Turné håndboken
Transcription
Turné håndboken
1 turnéhåndboken før turneen turné håndboken For artister som skal legge ut på turné og trenger litt veiledning Ketil Mosnes Bidragsytere Ivar, Tonje og Peersen Production as, Stig Sandbakk, Jens Martin Lassen, Frøydis Moberg, Brak En spesiell takk til Eirik Lande, Kamikaze Media, Molvik trykk Turnéhåndboken 1. utgave 2009 Opplag: 500 Grafisk utforming: Kamikaze Media as og Olof Bruce Trykk: Molvik Trykk Foto: Eirik Lande All kopiering og bruk uten skriftlig samtykke er ulovlig. 2 På forsiden: Megaphonic Thrift på Hulen 3 Booking 22 22 23 25 25 27 Transport/ overnatting under turneen 21 Promo 21 Hva kan du forvente av arrangørene? 22 Hva kan du gjøre selv? 31 Kjøreplan / itinerary 31 Pakking 32 32 33 34 35 Lydtekniker Roadie Merchandise / salgsperson Turnémanager Hvem skal være med? 40 Geografi 40 Hvordan finne fram? 40 Hva kjennetegner de forskjellige territoriene? Turnéhåndboken 43 Lydprøver 46 Økonomi underveis Turnéhåndboken er ment å være et praktisk oppslagsverk for band og artister som skal reise ut på tur. Boken er primært ment for de unge og håpefulle med liten eller ingen turnéerfaring, men også de litt mer rutinerte vil kunne plukke opp noen nyttige tips og triks. 49 Kosthold boken er delt opp i tre hoveddeler: 50 Oppførsel 50 Hvordan forholde seg til arrangører 51 Festing og rusmidler Bestilling av billetter Fly Bil Buss Hotell/annen overnatting 28 Rider/utstyr 28 Den tekniske rideren 30 Backstagerider innledning 36 Merchandise 36 Hvor mye bør man ta med? 37 Toll 37 Tre-parts avtaler 13 Budsjett 14 Forsikring 15 Søknader 15 Støtte 16 Visum 19 Carnet 4 35 Lystekniker 36 Produksjonssjef 36 Fordeling av oppgaver Booke selv Bookingbyrå Kontakter Honorar Skatt 52 Konsertene 52 Hvordan overvinne et nytt publikum 52 Hvordan takle motgang etter turneen før turneen 8 8 8 11 11 12 58 Evaluering 59 Rapport 61 Oppfølging av kontakter Før turneen Underveis Etter turneen Turnéhåndboken er skrevet av en person som har drevet med utstrakt turnévirksomhet i mange år, og vil til en viss grad være farget av forfatterens egne erfaringer med turné livets fordeler og bakdeler. Alle som har vært »på veien« vet at turnering kan defineres som en egen tilstand; Hver dag byr på positive og negative overraskelser, og turnering er et fag det er fysisk umulig å bli utlært i. Likevel vil denne boken kunne gi en indikasjon på hva som er i vente, og etter endt gjennomlesning vil man forhåpentligvis være mye bedre forberedt, og dermed unngå de vanligste fellene. For feller er det nok av. Ketil Mosnes, bergen 10.12.2008 5 før turneen før turneen 6 7 7 Med mindre du har et brennende ønske om å være gatemusikant eller spille på »åpen mikrofon«arrangementer, er det helt nødvendig å booke turneen på forhånd. Primært finnes det to metoder å gjøre dette på. Du kan knytte deg til et bookingbyrå, eller du kan gjøre hele jobben selv, eventuelt med hjelp fra venner og / eller manager. Booke selv 8 Den største fordelen med å booke selv, er at du bare har deg selv å skylde på dersom noe går galt. Andre nevneverdige fordeler er blant annet at 100 prosent av honoraret går i din egen lomme, samt at du har full kontroll over alle leddene i bookingprosessen. I alle fall hvis du vet hva du driver med. Naturligvis finnes det også noen bakdeler ved å booke selv. Hvor store de er, kommer an på hvor erfaren du er i bookingfaget. Har du booket haugevis av turneer over en lang periode, vil du kunne triksene, og sjansen for å tabbe seg ut er betraktelig mindre. Er du derimot en nybegynner i bookingfaget, er risikoen for å tabbe seg ut forholdsvis høy. Det første leddet i en bookingprosess vil være å finne ut hvilke klubber som passer til prosjektet ditt. Her lønner det seg å tenke sjanger. Spiller du for eksempel punk, henvender du deg selvsagt til punk / rockeklubber osv. Prøv også en litt original vinkling når du presenterer prosjektet ditt, slik at Sjekk at klubben stiller med det utstyret som er lovet. Sjekk at klubben tidligere har booket artister innenfor noenlunde samme sjanger, og at dere ikke fungerer som prøvekanin for en nyansatt bookingsjef som har lyst til å frike ut litt. Sjekk at klubben ikke har booket en haug med andre band samme kveld, uten å si ifra på forhånd. Dersom klubben har lovet å fikse overnatting, sjekk nøye hva slags overnatting de tilbyr. Forfatteren av denne boken har ved et par anledninger sovet på en sofa på backstage-rommet, mens klubbeierne har hatt full fest cirka 2 meter bortenfor. Det var ikke så moro. Sjekk geografien. Ikke bli for ivrig hvis du får napp hos mange klubber. Dersom det bookes inn konserter mange dager på rad, pass på at avstandene er overkommelige. Utover dette er det egentlig bare å booke i vei med friskt mot, men det er aldri dumt å forhøre seg med folk som har erfaring med gjør-det-selv-booking fra tidligere. Bookingbyrå Det vanskeligste med bookingbyråer er sann synligvis å bli tilknyttet et. I alle fall hvis du vil på før turneen Booking du / dere ikke framstår som identisk med de 10 andre artistene som antakelig prøver å skaffe seg spillejobb på den samme klubben samme uke. Får du napp hos den aktuelle klubben, er det en del feller du bør prøve å ikke falle i. Mange av disse kommer vi tilbake til seinere i boken, men en grei sjekkliste kan se slik ut: Annie på Slottsfjell et litt stort og anerkjent byrå. Det er sjelden at de store og mest anerkjente norske bookingbyråene inngår samarbeid med ukjente artister, så du bør i utgangspunktet ha litt på cv’en, i form av radiospilling, gode anmeldelser eller annen presse dekning. Uten dette vil disse byråene sannsynligvis ikke engang vurdere å inngå samarbeid. Det finnes så klart mindre og mer ukjente byråer også, men du bør være nøye med å sjekke ut hva disse byråene kan tilføre ditt band / prosjekt før du inngår et samarbeid. Kanskje det viser seg at du like godt kan gjøre jobben selv? »Forfatteren av denne boken har ved Hvem du vil og bør jobbe med i bookingsammenheng, avhenger veldig av hvilken sjanger du befinner deg i. Tradisjonelt har for eksempel etablerte hardcore / metal / punkband et relativt godt og velfungerende bookingnettverk, spesielt i utlandet. En del »harde« band gjør all booking i Norge selv, men klarer å knytte seg til små et par anledninger sovet på en sofa på backstage-rommet« 9 Kontakter Kontakter er essensielt i forhold til booking, enten du booker selv eller er på et byrå. Vær nøye med å få navn og kontaktinfo på alle du møter når du reiser rundt, det kan du bare vinne på. Bookingkontakter kan fort utløse en trivelig snøballeffekt; jo flere klubber du spiller på, jo flere kontakter får du, noe som igjen kan skaffe enda flere jobber osv. Men pass på å finne balansen mellom å være for blyg og for frampå. Er du for blyg kommer du ingen vei. Er du derimot så frampå at det bikker over til å bli masete, vil det sannsynligvis gi motsatt effekt. Ingen i konsertbransjen liker masekopper. Det er greit å være litt pågående, men pass på å ikke bli slitsom. »Ingen i før turneen å være på et slikt byrå er at det kan få deg inn på klubber og festivaler som det ellers ville vært vanskelig å få spille på, og det vil kunne få presset opp honoraret i større grad enn du kan klare selv. De store bookingbyråene tar som regel mellom 15 og 20 prosent av honoraret ditt i kommisjon. Den største faren med å være på et stort bookingbyrå oppstår gjerne dersom du puster lettet ut og tenker at »fra nå av vil alt gå av seg selv«. Det gjør det sjelden. Du må bruke byrået for alt det er verdt; som et redskap til å pushe prosjektet ditt framover. Det beste er imidlertid å inngå en samarbeids avtale der du står fritt til å booke konserter på egenhånd også, helt uavhengig av bookingbyrået. Utnytter du den situasjonen til det maksimale, vil du til slutt kunne få i pose og sekk. En annen grunn til å ha en fri avtale, er muligheten for å ta styringen selv dersom du kommer i den uheldige, men dessverre velkjente situasjonen der prosjektet ditt »drukner« i konkurransen med andre og større band som er tilknyttet samme bookingbyrå. Hvis du for eksempel havner hos et byrå som har to av landets største artister i stallen, vil det være en reell fare for at de ansatte bruker mesteparten av tiden sin på å booke disse artistene til de store festivalene og klubbene, og »glemmer« deg oppi alt. Den kommersielle bookingbransjen er som de fleste andre kommersielle bransjer; det er pengene som styrer. De artistene som genererer mest penger vil gjerne få mest oppmerksomhet, og du kan i verste fall havne i en ond sirkel der du ikke genererer penger fordi du ikke får spille jobber, og ikke får spillejobber fordi du ikke gene rerer penger. Derfor er det lurt å ha muligheten til å kunne booke konserter selv også, eventuelt stille strenge krav til byrået før du inngår et samarbeid. konsertbransjen liker masekopper« Ida Maria på Øya 10 bookingbyråer som er spesialiserte i sjangeren rundt om i verden. Spiller du derimot i et eksperimentelt ambient-banjo-progrock-orkester, er gjerne nettverket noe begrenset, og du vil slite mer med å finne likesinnede som driver med profe sjonell booking. Trøsten får være at dersom det du / dere gjør er bra nok, og det finnes en utgivelse og / eller et live-renommé som i større eller mindre grad har fått god presse dekning, vil forhåpentligvis både små og store bookingbyråer etter hvert melde sin interesse. I Norge finnes det i dag et sted mellom 10 og 20 større bookingbyråer. Med »større booking byråer« menes byråer som har etablerte og allment kjente artister på listen sin, samt ansatte som personlig kjenner de viktigste festival arrangørene og bookingpersonene. Fordelen med Honorar Fenomenet »bookinghonorar« har gitt hodebry til mang en artist. Her finnes én enkel og ekstremt innlysende regel: Jo mer medieekspo nering du har fått, jo mer penger får du. De mest kjente bandene i Norge får gjerne rundt hundre tusen for en klubbkonsert, og mellom hundre og fem hundretusen for en festivalkonsert. Et nytt og ukjent band derimot, kan strengt tatt ikke regne med å få noe særlig. Her må man rett og slett jobbe seg opp fra gulvet. I noen tilfeller kan en god bookingagent klare å presse prisen litt opp også for et relativt ukjent band, men det er da gjerne i spesielle tilfeller der bandet for eksempel enten er tilknyttet et lite, men kredibelt utenlandsk label som bookingansvarlig på klubben / festivalen er fan av, eller dersom 11 »Straffen har materialisert seg i form av restskatt-giroer på flerfoldige titusener av kroner uti oktober« 12 fra av klubben. Noen spillesteder regner absolutt alt inn i break even-summen, til og med hver eneste flaske vann du drikker. Selvsagt finnes det tilfeller der alt går i dass, for eksempel hvis du spiller på en festival som går konkurs. Ved slike tilfeller kan du ikke gjøre så mye annet enn å bite tennene sammen, og håpe på bedre lykke neste gang. Utover dette må du bare bruke fornuften i forhold til hva du vil og ikke vil gå med på. Noen ganger kan det lønne seg å spille gratis på en klubb dersom du skjønner at eksponeringen vil være innbringende på sikt. Er du helt i startfasen bør du egentlig bare spille mest mulig uansett. Live-erfaring er tross alt nøkkelen til det meste som har med suksessrik booking å gjøre! Spiller du dårlig, kommer du sjelden noen vei. Spiller du derimot godt og energisk, og låtmaterialet som framføres er interessant for litt flere enn deg selv og vennene dine, skal det mye til for at det ikke går oppover på sikt. Såfremt du gidder å jobbe hardt for det! Skatt Tradisjonelt sett har uetablerte – og en del etablerte - musikere ikke alltid hatt så god kontroll på skatt (og økonomi generelt), noe som igjen har ført til hodebry og kjipe brev fra kemneren. Når du mottar en bunke sedler i neven etter en konsert, kan det være nærliggende å putte pengene i lomma, for så å aldri tenke mer på det. Da er det greit å huske på at man faktisk må skatte for det man tjener som musiker, både i Norge og i utlandet. Det er vanlig at aktive musikere relativt fort registrerer seg som selv stendig næringsdrivende, og dermed mottar et organisasjonsnummer. Dette gjør ting enklere, da du bare trenger å oppgi dette nummeret når du får utbetalt honoraret. Ta kontakt med ditt lokale likningskontor for informasjon om næringsvirksomhet. Dersom du er selvstendig næringsdrivende, blir det store trikset i alle tilfeller å huske å legge av penger til skatt, og eventuelt oppgi en estimert årsinntekt til skatte myndighetene og betale forskuddskatt på grunnlag av dette. Hvis du er usikker på hvor mye du kommer til å tjene, oppgi gjerne en litt større sum en det du egentlig antar. Det er hyggeligere å få igjen penger på skatten enn å måtte betale restskatt. Undertegnede innrømmer at han har vært et skrekkeksempel på dette med forskudd skatt. Straffen har materialisert seg i form av restskatt-giroer på flerfoldige titusener av kroner uti oktober en gang. Det ble ikke så mange julegaver de årene. Det er hva man får for å ikke legge av penger til skatten. En tommel fingerregel er å legge av ca en tredjedel av det du mottar som næringsinntekt. Hva så med utlandet? Honorarer i utlandet må i utgangspunktet også skattes for, selv om man av og til kan snuble over arran gører som har en eller annen »ordning«. »Ordninger« er uansett ikke noe å belage seg på. Heldigvis slipper du å skatte dobbelt for utenlandsinntekter, altså både i det gjeldende landet pluss i Norge. Trekkes det skatt fra honoraret ditt i utlandet, blir denne summen trukket fra skatten du skal betale i Norge. Dette kalles kredittfradrag for skatt betalt i utlandet. Sørg bare for å få med deg et såkalt skatte sertifikat fra arrangøren; dette viser hvor mye skatt som er blitt trukket, og i hvilket land det er blitt trukket. Satser for artistskatt varierer fra land til land. Noen land krever også at du fyller ut spesifikke skjemaer før du mottar honoraret. Forhør deg med likningskontoret ditt dersom du skal på tur til utlandet og motta honorarer underveis. De vil gi deg opplysninger om hvilke skjemaer som skal fylles ut på for hånd, og hva som skal fylles ut i selvangivelsen samt i andre skjemaer etter turen. Ja det er litt knotete, men igjen, det er mye bedre enn å sitte med en uheldig restskatt du ikke vet hvordan du skal forholde deg til! »Det dukker alltid opp uforutsette ugifter på en turné. Haugevis av dem« Budsjett før turneen bandets demo er produsert av en eller annen kjendis eller liknende. Dette hører likevel med til sjeldenhetene. Uansett hvor mye du får i hono rar, lønner det seg alltid å ha en kontrakt med spillestedet. Det finnes en del luringer i konsertbransjen, og med en kontrakt som er under skrevet på forhånd stiller man i alle fall litt sterkere dersom konflikter dukker opp underveis. For en del artister, særlig de som er i startfasen, kan det lønne seg med en break even-avtale. Det vil si at artisten får en viss prosentandel av overskuddet i døra, etter at spillestedets utgifter er dekket inn. Dette er imidlertid bare lønnsomt dersom konserten blir skikkelig promotert slik at det dukker opp en del folk. Klarer du å selge for eksempel 150 billetter, og break even-summen ligger på 50 solgte billetter, vil det være penger å tjene. Men sjekk nøye hva som egentlig trekkes Noen mennesker liker nesten alt bedre enn å følge med i bedriftsøkonomitimene på skolen. Ikke overraskende finnes mange av disse i musikkbransjen. Derfor er ikke ordet »budsjett« alltid like velklingende i en aspirerende ung musikers hode. Når dét er sagt, er det slett ikke så dumt å operere med et budsjett nå og da. Som i alle andre sammenhenger, er et budsjett i en turnésammenheng helt avhengig av to ting: 1. Det må være realistisk. 2. Det må overholdes. Dersom du ikke klarer å innfri disse to kravene, kan du like godt spare deg bryet med å lage et budsjett. Det er ofte ikke så lett å ha tilgang på nøyaktige tall i forkant av turneen. Dersom du må operere med cirka-tall, er det veldig lurt å sette utgift summene litt høyere enn det du tror. Det er også smart å sette opp en post for »uforutsette utgifter«. Det dukker alltid opp uforutsette ugifter på en turné. Haugevis av dem. »Et budsjett i en turnésammenheng er helt avhengig av to ting: 1. Det må være realistisk 2. Det må overholdes« 13 Transport (kollektivtransport / leiebil / bensin osv.) Overnatting Kost Leie av backline (forsterkere osv) Honorar til eventuelt crew (lydmann, lysmann osv.) Honorar til musikere (hvis man er soloartist med innleid band) Dagpenger Uforutsette utgifter (reparasjon av leiebil, innkjøp av nytt utstyr fordi det gamle gikk i stykker osv.) Eventuell forsikring Hovedpostene på inntektssiden er vanligvis: Honorarer Merchandisesalg Turnéstøtte / annen støtte Dugnadsarbeid (konsert i hjembyen der alle inntektene går i turnékassa osv.) 14 Det er ikke uvanlig at band gambler en del i forhold til støtteinntekter. De reiser ut på en dyr turné, og satser på å få støtte fra for eksempel Kulturrådet i etterkant. Noen ganger må du kanskje gamble litt for å i det hele tatt komme deg noen vei, men du skal være klar over at du bør ha råd til å gamble. I likhet med all annen gambling, er det lett å drite seg ut. Det er trist når et band må gi seg fordi medlemmene rett og slett er blakke og står med gjeld opp til knærne. Ved tilfeller der man spiller for døra, er det lurt å estimere et ganske lite besøkstall i budsjettet. Ikke regn med at det kommer 100 mennesker for å se dere i Sheffield på en tirsdag. Hvis det slags beløp som tidligere er tildelt, samt hvem som sitter i tildelingsutvalget. Noen tips til utformingen av en søknad: faktisk skulle komme 100 mennesker, får det heller være en positiv overraskelse, både for budsjettet og for konserten. Forsikring Når du reiser rundt i verden som artist, vil et uhell eller to fort kunne skje. Reiseforsikring bør du sikkert ha, uansett om du er revisor, førskole lærer eller rockestjerne. Men så var det dette med utstyret da. Blir du frastjålet utstyr må du politianmelde det med én gang, og satse på at reiseforsikringen dekker tapet. Imidlertid dekker reise-forsikringer vanligvis ikke mer enn et tap opp til 15 – 20 000 kroner, som jo ikke alltid er tilstrekkelig. Skulle utstyr bli ødelagt på et fly, må du rapportere på flyplassen, ellers dekker verken forsikringen eller flyselskapet en drit. Ergo bør du egentlig alltid sjekke bagasjen når du mottar den på flyplassen. Oppdager du først at gitaren er knekt i det du ankommer lydprøven, kan det allerede være for seint. Det er en hard verden... Det kan også nevnes at både mfo og Gramart tilbyr gode forsikringsavtaler til sine medlemmer. Se de respektive hjemmesider for mer informasjon. »Noen ganger må du kanskje gamble litt for å i det hele tatt komme deg noen vei, men […] i likhet med all annen gambling, er det lett å drite seg ut« Søknader Støtte Man kan sikkert mene mye rart om Norge, men som artist skal man ikke slenge for mye med leppa over å bo her. Det er nemlig få land som er så rause med bevilgninger og støtteordninger. Det finnes en haug med steder der man kan søke. Tradisjonelt sett kan jungelen av støtteordninger deles opp i tre deler: Lokale / regionale ordninger (sjekk nettsidene til kommunen / fylket / kulturkontorer osv) Nasjonale ordninger (Norsk Kulturråd, Frifond, Musikkverkstedsordningen (mvo), Fond For Utøvende Kunstnere, Fond For Lyd & Bilde osv.) Internasjonale ordninger for virksomhet i utlandet (de norske ambassadene, mic, Nordisk Kulturfond, Music Export Norway osv.) I tillegg finnes det diverse private fond. Alle disse instansene har mer eller mindre brukervennlige nettsider der du finner det du trenger av info + nedlastbare søknadsskjemaer osv. Se www.legat.no Når du begynner å formulere søknaden bør du dobbeltsjekke støtteordningens formål, samt passe på at du vinkler søknaden slik instansen ønsker. Det er heller ikke så dumt å se på hvilke type aktører som tidligere har fått penger, hva Bruk tid på layout. Ingen gidder å lese en tettpakket søknad uten mellomrom og punktum. Vær tydelig på hvem du / dere er, hva dere søker penger til og hvor mye. Send inn til riktig mottaker innen fristen! Husk dato, signatur, fyll ut alle felt i søknadsskjemaet. før turneen Hovedpostene på utgiftssiden er vanligvis: Alle søknader må innholde en prosjekt beskrivelse. Ideelt sett bør en slik beskrivelse bestå av minst to sider med relevant og konkret informasjon. Ikke utgi prosjektet for å være noe annet enn det egentlig er. Dette blir gjennomskuet. En eventuell musikalsk cv bør så klart også vedlegges. I tillegg må du vanligvis legge ved et budsjett. Dette med budsjett har vi vært innom tidligere i boka, og det er egentlig bare å forholde seg til søknadsbudsjettet på samme måte, så lenge det er realistisk vel å merke. En huskeregel er at inntekts- og kostnadssiden ved budsjettet skal samsvare. Søknadssum bør ligge rundt 15–30 % av totalt budsjett. »Dersom du da står og kaldsvetter med gitarkassa i hånden, kan det rett og slett være at immigrasjons kontrolløren ikke tror på ›jeg er jo bare turist‹-løgnen din« 15 lyd på Hulen 16 Det finnes forskjellige typer amerikanske arbeidsvisum: p-1b for grupper, o-1b for soloartister, og p for Support Personell (crew, teknikere). Alle som reiser bør søkes for i samme søknad. »Forvirra? Fortvila? Forbanna? før turneen Når du ankommer immigrasjonskontrollen på flyplassen vil du bli spurt om hva som er hensikten med oppholdet ditt i usa. Dersom du da står og kaldsvetter med gitarkassa i hånden, kan det rett og slett være at immigrasjons kontrolløren ikke tror på »jeg er jo bare turist«løgnen din. Derifra er veien kort til tvangs sending hjem på første fly. Det finnes ingen grenser for hvor strenge immigrasjonskontrollørene kan være hvis de først bestemmer seg for det. I verste fall blir du nektet innreise til usa for all fremtid. Derfor: kontakt den amerikanske ambassaden i god tid, helst seks måneder (!) i forveien for å være sikker på å slippe stress. gjeldende landets ambassade så fort du vet at du skal spille der. De vil gi deg den infoen du Artister som har ambisjoner om å spille utenfor trenger. usa er åpenbart det vanligste ikkeeuropeiske landet å turnere i for norske artister. Europa, slipper sjelden unna det ekstremt kjedelige men akk så viktige fenomenet visum. Dersom du reiser til usa utelukkende som Som i så mange sammenhenger med turnering, turist, holder det å fylle ut et turistvisum på flyet. En del artister prøver seg med å reise inn i lønner det seg her å planlegge i ekstremt god landet på turistvisum. Av og til går det bra, men tid. Det finnes mange typer visum, men i en konsertsammenheng vil det nødvendigvis være det er risikabelt å ta sjansen. Strengt tatt har du lov til å reise inn på turistvisum som artist arbeidsvisum som er tingen. Av ikke-europe dersom du ikke mottar noen form for honorar. iske land er tradisjonelt sett usa, Canada, Australia, Russland og til en viss grad Kina blant Skulle du derimot motta penger i en eller annen form, om det så kun dreier seg om 10 dollar, kan de mest »vanlige« landene en norsk artist kan du komme til å slite dersom immigrasjons risikere å havne i. Alle disse krever visum, og myndighetene har mulighet til å finne ut dette. det smarteste du kan gjøre er å kontakte det Visum Vel, det er like vanskelig å komme inn i Russland« litt om saksgangen når du søker om amerikansk arbeidsvisum Selve søknaden (skjemaet heter for tiden i-129) må komme fra den amerikanske arbeidsgiveren, det vil si management eller bookingbyrå / promotør. Er du ikke tilknyttet et amerikansk management / bookingbyrå / promotør sier du? Da bør du muligens tenke deg godt om før du kaster bort alle pengene dine på å reise til usa i det hele tatt. Uansett, arbeidsgiver plikter å sende med alt av relevant informasjon om artisten i søknaden (biografi, turnéplan, for klaring på hvorfor det er relevant at artisten opptrer i usa osv). Skanning av gyldig pass må også vedlegges. Denne søknaden klargjøres enten av den amerikanske arbeidsgiveren, eller du gjør det selv, for så å sende den til arbeids giveren som videre må signere og sende inn til ambassaden. Det finnes selvsagt en haug med detaljer rundt denne søknadsprosessen, men din amerikanske arbeidsgiver vet forhåpentligvis hvordan ting skal gjøres korrekt. Hvis det ikke er tilfelle, gjelder det bare å forhøre seg med 17 med ambassaden angående intervju så lenge som to måneder før avreise. Når du til slutt har fått laget en visum-avtale, må alle i reisefølget fylle ut et skjema som for tiden heter ds-156. Det kan lastes ned fra ambassadens hjemmeside (www.usa.no). Videre må alle i reisefølget ta med gyldig pass, godkjent visumsøknad (som du på dette tidspunktet skal ha fått tilsendt fra den amerikanske arbeidsgiveren) samt kr 750 + kr 68 (porto) per person i nøyaktige kontanter. Forvirra? Fortvila? Forbanna? Vel, det er like vanskelig å komme inn i Russland. Land som Canada og Australia er også strenge med visum, men i skrivende stund trenger du i det minste ikke å møte opp på ambassaden personlig. Det er da alltids noe. Av hensyn til regnskogen skal vi ikke bruke opp de mengdene med papir det ville kostet å gjennomgå prosedyrene til alle land som krever visum, men som sagt, hvis du starter forberedelsene i god nok tid er det mulig å få gjennomført konserter både her og der. Og til slutt, hvis du har en rik fetter i Amerika som har invitert deg og kompisene dine over for å spille i bryllupet hans mot en kasse øl, trenger du strengt tatt ikke å gå igjennom denne prosessen. Men i så fall bør du vurdere å få lånt instrumenter der borte, slik at du slipper ubehagelige spørsmål i immigrasjonskontrollen. før turneen ambassaden i god tid. Det som uansett er sikkert, er at alle i reisefølget må stille opp til personlig intervju hos den amerikanske ambassaden i Oslo når søknaden er ferdigbehandlet. Ja, det er både bittert og dyrt (spesielt hvis du bor i Kirkenes) men sånn er livet. Du bør ta kontakt Carnet Carnet, eller ata (»Admission Temporaire« + »Temporary Admission«) Carnet som det offisielt heter, er et tollskjema det kan lønne seg å fylle ut dersom du skal ha med deg mye utstyr over diverse landegrenser. Den korrekte definisjonen på ata Carnet er » internasjonalt ensartet toll dokument for midlertidig tollfri innførsel av varer«. Den definisjonen forklarer vel i alle fall en del av hva dette går ut på. Carnet er ikke noe du må fylle ut, men det kan i mange sammenhenger være veldig lurt. Poenget er at du potensielt kan bli stoppet i enhver toll når du ankommer et nytt land. Hvis tollerne er kjipe (noe de ofte er) vil de kreve fortolling på det dyre, fine utstyret ditt. Og de skal ha pengene med én gang. Hvis ikke sender de deg tilbake. Carnet er altså et skjema 18 The Whitest Boy Alive på Ekko på usf Verftet 19 Slippe å fylle ut tolldeklarasjon på lokale språk ved hver innførsel / utførsel i hvert land. Slippe å deponere for / søke om refusjon av toll og avgifter i importlandets valuta. Slippe å bruke mye tid på tollformaliteter, Carnetet behandles raskt i tollens røde sone. 20 Som du ser, dette kan spare deg for mye pes. Ikke hvis du skal spille i Sverige kanskje, men hvis du skal lenger av gårde. Skal du reise til »vanske lige« land som Kina og Russland, bør du absolutt få fylt ut et skjema. Carnet-skjema får du tak i hos ditt lokale handelskammer. Holder du til i Bergen, går du inn på Bergen Handelskammers sider (www.bergenchamber.no) under linken Handelskammer. Når du har fylt ut skjemaet vil Handelskammeret foreta en kredittvurdering på deg / firmaet ditt før de utsteder carnetet. Videre må Carnetet godkjen nes og stemples av norske tollmyndigheter før avreise. Det finnes mange detaljer rundt utfylling av et slikt skjema, men Handelskammeret vil være behjelpelige med den informasjonen du trenger. Vær oppmerksom på at Carnet i utgangspunktet kun utstedes til norske firmaer. Hvis bandet ditt ikke er registrert som firma, vil også privat personer unntaksvis få carnet, mot at de stiller garanti (30 % av total vareverdi). Brak har inngått en avtale med Bergens Handelskammer v/ Bergen Næringsråd om utstedelse av ata Carnet for deres medlemmer. Brak kan stille med garantien for ata Carnet for opptil 10 band i gangen, i tillegg til at alle medlemmene får medlemspriser på dokumentet. 3. Dette er kun en garantistillelse og Brak skal aldri måtte betale noe til Handelskammeret. Men! Dersom artisten ikke følger betingelsene knyttet til Carnetet som gjør at Brak må betale inn garantien til Handelskammeret så vil Brak kreve artisten for disse pengene. Organisasjonen skal aldri stå endelig ansvarlig på artistens vegne. Dette kommer også fram i kontrakten. Skatebård på Edvard I praksis gjøres dette på følgende måte: Artisten / bandet inngår en skriftlig avtale med Brak. Dette er en kontrakt som sier at: 1. Brak garanterer for artisten / bandet og stiller garanti for carnetet på opptil 100 000, 2. Artisten må selv sette seg inn i betingelsene for utstedelse og bruk av For å få inngå en slik kontrakt kreves det at denne er signert av alle i bandet som skal reise. Når kontrakten er signert av alle, sender Brak en bekreftelse til Bergen Næringsråd som forvalter carnetene om at organisasjonen stiller garanti for det aktuelle bandet / artisten. Artisten / bandet må selv foreta videre kommunikasjon med Bergen Næringsråd. Ja det er litt mye styr, men som sagt, ved innreise til enkelte land som for eksempel Kina, vil dette likevel lønne seg. Undertegnede har aldri fylt ut Carnet ved innreise til vestlige land som usa og England, og så langt har det gått bra. Likevel medfører det en viss risiko. Behovet for Carnet varierer også ut i fra mengden utstyr du har med. Noen gitarkasser går vanligvis bra, men har du med haugevis av dyre forsterkere og instrumenter, øker sjansen for at tollerne blir nysgjerrige. Og det er i de tilfellene du vil være takknemlig for å ha med Carnet-skjemaet. Hvis du er usikker, forhør deg med arrangører eller andre samarbeidspartnere i det landet du skal reise til. Promo Hva kan du forvente av arrangørene? før turneen carnetet, og dersom artisten overtrer disse betingelsene kan Brak kreve at Carnetet blir levert tilbake og at garanti stillelsen opphører. som beskriver i detalj hva du har med deg av utstyr, og som gir deg lov til innføre dette utstyret i det gjeldende landet på midlertidig basis. Med et utfylt Carnet vil du: Ikke forvent for mye av arrangørene. Hva slags innsats som blir lagt ned i å promotere konserten, varierer veldig fra klubb til klubb. En grunnregel kan være at større klubber som har stor trafikk av band, ikke gidder å gjøre altfor mye promoarbeid, med mindre noen som jobber på klubben er fan av prosjektet ditt fra før. Dette gjelder spesielt mange steder i utlandet. Mindre og mer idealistiske klubber legger som regel ned mer arbeid i promoteringen, både fordi de konkurrerer med større klubber i samme by, og fordi de vil vise overfor artisten at de brenner for det de gjør. Uansett, ring klubben på forhånd og sjekk i hvor stor grad de som jobber der er interessert i å promotere. Dersom du er tilknyttet et bookingbyrå, så dobbeltsjekk at byrået gjør det samme. Dersom klubben sier at de vil gjøre promoarbeidet, så spør hvor mange plakater de vil ha. Dumt å sende 50 plakater til en klubb som bare gidder å henge opp to av dem... på dassen. »Dumt å sende 50 plakater til en klubb som bare gidder å henge opp to av dem... på dassen« 21 Hva kan du gjøre selv? Bestilling av billetter Det er mye som kan gjøres på egenhånd. Ta alltid med plakater, flyere og klistremerker. Hvis du har venner i byen der du skal spille, bør det sendes en bunke plakater på forhånd. Få vennene dine til å henge opp en god del i bytte mot noen gjeste listeplasser. Dersom du ankommer klubben og ser at det ikke henger plakater noe sted, ta en runde og heng opp etter lydprøven. Husk å legge igjen flyere og klistremerker overalt hvor du går. Alt hjelper. Skjønner du at klubben ikke tar kontakt med lokalpressen, så sørg for å gjøre dette selv. Helst i god tid. Her gjelder for øvrig samme regel som på side 8: Kjør en original vinkling. Få pressen til å bli interessert, slik at dere ikke bare blir omtalt som nok et rockeband som spiller på den lokale klubben. Spilles det i utlandet, bør det nevnes at man er i fra Norge. Norge er fortsatt nokså eksotisk der ute. Tro det eller ei. Den vanligste feilen artister begår når de bestiller billetter, er at de venter altfor lenge. Regelen er enkel: Jo seinere man bestiller, jo dyrere blir billettene. Dersom turen du skal ut på er omfattende, er det ikke dumt å ta kontakt med et reisebyrå. Du skal ha tungen rimelig godt plassert i munnen, skal du legge opp og bestille en omfattende reise for en gruppe mennesker på egen hånd. Det er ekstremt mange feller å gå i. Et reisebyrå hjelper deg med å unngå de fleste, enten det gjelder visum, vaksiner, for korte transfertider på flyplasser, hvilket flyselskap man ikke bør reise med osv. Dersom du likevel insisterer på å bestille billettene selv, bør du i alle fall huske følgende regler: Vær ekstremt nøye med å oppgi riktig navn på alle som skal reise. Navnet må være 100 prosent identisk med navnet som står i personens pass. En del flyselskaper, særlig utenlandske, er utrolig strenge i forhold til dette, og de kan i verste fall erklære billetten ugyldig hvis for eksempel et mellomnavn mangler i bestillingen. »Brannalarm på jernbane stasjonen, punktert dekk på taxien, plutselig snøstorm på motorveien« 22 Transport / Overnatting Unngå å benytte forskjellige flyselskaper som ikke samarbeider med hverandre på samme distanse. For eksempel: Ikke bestill en Norwegian-billett fra Trondheim til Oslo, for så å bestille sas videre fra Oslo til London et par timer seinere. Norwegian og sas samarbeider ikke. Dersom Norwegianflyet blir forsinket slik at du ikke rekker sas-flyet videre til London, har du ingen rettigheter. Slike kombi-bookinger kan også lett skape problemer for bagasjen. Bestill med andre ord hele reisen gjennom ett og samme flyselskap og deres partnere. på flyplasser, og han unner ingen andre å lide av de samme symptomene. Skal du reise fra Førde er det selvfølgelig noe enklere, men skal du via en stor flyplass som for eksempel Heathrow i London, er det nesten ingen grenser for hvor god tid du kan beregne. Det finnes mange måter å drite seg ut på, og vi skal her gå igjennom disse i en slags kronologisk rekkefølge: Hvis du skal reise langt av gårde og billetten er dyr, er det ikke dumt å bestille en avbestillingsforsikring. Det koster vanligvis ikke mer enn noen hundringser til sammen, og det er det definitivt verd hvis gitaristen får diaré og turen må avlyses. å komme seg til flyplassen Det tar nesten alltid lengre tid å komme seg til en flyplass enn man tror, og mange uforutsette ting kan skje. Undertegnede har blant annet opplevd brannalarm på jernbanestasjonen, punktert dekk på taxien, plutselig snøstorm på motorveien, samt en taxisjåfør som rett og slett ikke kunne veien! Finn ut hva som er den enkleste måten å komme seg til flyplassen på, minst én dag i forveien. Noen byer har flytog, noen har flybuss, noen har metro osv. Noen ganger er det enkleste å ta en taxi eller to, men da er det nok en gang viktig å beregne tid i forhold til køer på motorveien osv. En annen praktisk ting er å på forhånd finne ut hvilken terminal flyet går fra. Ikke så mange internasjonale flyplasser er som Gardermoen; de fleste har to eller flere terminaler. Vær generelt nøye med ankomst og avreisetidspunkter. Ikke ta sjanser av typen »hvis vi lander klokken 17 rekker vi sikkert lydprøven klokken 18«. Reising tar alltid lengre tid enn man tror. Hvis dere skal ta bilferge av typen danskebåt eller lignende, og har en stor van eller buss, husk for all del å reservere nok plass på bildekket. Dette er lett å glemme, og det finnes en del uheldige eksempler på band som har måttet la kjøretøyet stå igjen på kaien. Fly Dette kapitlet kunne like godt blitt kalt »fly plasser«. Når du først har satt deg i flysetet er som regel ting i orden. Det er prosessen før du kan sette deg i setet som er omfattende. Regel nummer én: Du kan ikke ha for god tid på en flyplass. Ja, det er kjedelig å vente, men det er mye verre å ha dårlig tid! Selv har forfatteren av denne boken utviklet en slags allergi mot stress når du ankommer flyplassen Det er høyst varierende i hvilken grad de ansatte hos flyselskapene er serviceinnstilte, spesielt i forhold til en gjeng med slasker nedlesset med musikkutstyr. Reiser du i rushtiden er det ofte lange køer for innsjekking, til og med hvis flyselskapet har innsjekkingsautomater. Artister har som regel instrumenter, og disse må sendes fra et spesialbagasjebånd etter at man har gjort den vanlige innsjekken. Dette tar en del tid ekstra. Det er ikke alltid man kan dele seg opp i grupper ved at noen i før turneen Spør gjerne om klubben tar kontakt med lokal presse i området, eller om dette er noe du bør gjøre selv. Vurder også personen du snakker med. Dersom han / hun kun svarer i enstavelses ord, og virker generelt uinteressert, kan det være lurt å ta noen grep på egenhånd uansett. 23 »Uansett hvor full du er, ikke prøv å dra en spøk på sikkerhets kontrolløren« 24 sikkerhetskontrollen Etter 11. september er det blitt mer eller mindre hysteriske tilstander rundt sikkerhetskontrollen på flyplasser. Dette gjelder overalt i verden. Musikere får av og til problemer i forhold til utstyret de har med seg, enten det gjelder spesielle instrumenter, scenerekvisitter, kostymer e.l. Så lenge du ikke har med deg en bombe går det som regel bra, men det kan ta tid. Unngå spisse gjenstander og flytende væske. Og husk nok en gang at rushtid = kø-tid! Og: Det er ikke helt unormalt at artister, særlig innen sjangeren »rock«, har en eller annen form for promille i blodet på en flyplass. Men uansett hvor full du er, ikke prøv å dra en spøk på sikkerhetskontrolløren. Sikkerhetskontrollører har ikke humor! De får betalt for ikke å ha humor. Hvis de viser tegn til humoristisk sans mister de jobben! Du har sikkert sett det på tv eller lest om det i avisa, men å dra en spøk av typen »nei det er ikke en gitar, det er et gevær« fører bare til én ting: du havner i en celle. Og folk som havner i en celle rekker ikke flyet sitt. avreise Et velkjent »triks« er å henge på tax free’en eller burgersjappa altfor lenge, og satse på å gå til utgangen 5 minutter før flyet skal gå. Da er det greit å vite at mange store flyplasser stenger utgangen 10 minutter før flyavgang. Du slipper ikke om bord etter det, selv om flyet fortsatt står parkert og du griner dine bitreste tårer foran damen fra flyselskapet. ankomst Ankomsten er normalt sett mindre farefylt enn avreisen. Det største problemet oppstår hvis bagasjen din ikke kommer. Da er det essensielt å ha tatt vare på bagasjekvitteringene. Uten dem går alt mye treigere. De beste flyselskapene sørger som regel for at bagasjen ankommer seinere på dagen, og blir kjørt til hotellet / klubben der du er. Men det finnes selvsagt unntak. Noen ganger blir bagasjen sendt til Kuala Lumpur, og da er det ikke så mye annet å gjøre enn å kjøpe seg noen nye sokker og sende regningen til fly selskapet. I de mest ekstreme tilfellene må artister avlyse konserten på grunn av bort kommet bagasje, men som regel klarer man å ro det i land ved å låne utstyr fra andre band eller arrangøren. Hvis bagasjen er i Istanbul og du er i Paris, er det uansett ikke så mye du kan gjøre. Driver du med elektronisk musikk, så sørg for all del for å ha laptopen / harddiscen osv i hånd bagasjen. Viktige scenekostymer og rekvisitter bør selvsagt også være med inn i flykabinen. Og husk reiseforsikring! tips Hvis det er mulig, ta toget! Tog er selvfølgelig vanskelig hvis du har mye utstyr, men dersom du ikke har altfor mye å dra på, er tog et ekstremt godt alternativ til fly. Man kommer fra sentrum til sentrum uten stress, man slipper å sjekke inn, og det finnes ikke kjedelige sikkerhetskontroller. Til tider er det også billigere enn å fly. Heia toget! Men husk å reservere sitteplasser. Bil Det beste med bil er så klart fleksibiliteten. Det er en grunn til at artister flest velger et motor kjøretøy. Dessuten er det billigere. Det viktigste med bilkjøring, foruten at bilen er i noenlunde god stand, er å avtale hvem som skal kjøre. Det er ikke noe moro å sitte i Mosjøen en søndag morgen og oppdage at alle i reisefølget har promille på over 2. Det er ofte best å ha med en egen sjåfør, såfremt man har råd til det. Som regel er det ikke vanskelig å overtale en kompis til å bli med som sjåfør, men man vinner på å velge en person som holder seg edru, har peiling på bilkjøring, og som kan lese kartbøker uten store problemer. Hvis den potensielle kandidaten ikke oppfyller disse kravene, kan man likegodt droppe vedkommende og kjøre selv. En del band velger en løsning med kombinert lydmann, sjåfør og turnémanager i ett. Skal det brukes leiebil, kan det være smart å spandere noen kroner ekstra på et lite snev av komfort, i alle fall hvis man skal ut på en lang tur. Å sitte i tre uker på vonde seter / benker er som regel skadelig både for ryggen og moralen. Det blir stadig vanligere at leiebiler har internett mottakere, spesielt i usa. Det kan være en god idé å investere noen ekstra kroner i dette, slik at du faktisk har muligheten til å gjøre noe fornuftig i løpet av alle timene du sitter i bilen. Pass også på at bilen har stor nok bagasjeplass. Man trenger ikke en situasjon der man står på fergekaien og oppdager at bilen bare rommer halvparten av utstyret man har med seg. Og til slutt: Sjekk hvilken type drivstoff leiebilen går på før du tanker opp. Diesel i en bensinmotor (eller omvendt) skaper relativt dårlig stemning. Buss før turneen bandet går og sender spesialbagasjen mens andre tar seg av den vanlige bagasjen. En del flyplasser krever å få se legitimasjon av alle i reisefølget både ved vanlig innsjekk og spesial bagasje-innsjekk. Men nok en gang, dette er ikke stress så lenge du har god tid. Og en del tålmodighet. Finn ut på forhånd hvorvidt dere har overvekt, da dette også kan ta tid. Husk også å alltid sjekke inn samlet, slik at dere får fordelt totalvekten av utstyret på alle i gjengen. Slik kan dere spare noen overvektskroner. Pakk alt utstyret godt. Det er som kjent begrenset hva du får lov til å ha med deg av håndbagasje. Som regel kan du ha med en bag pluss ett instrument (i gigbag, ikke flightcase!), men plutselig dukker det opp et avvik fra regelen! Noen flyselskaper er kule i forhold til instrumenter, mens andre prøver å gjøre livet mest mulig surt for deg. Det finnes ingen spesiell fasit for dette da det også kommer an på hvor fullt flyet er, hva slags terrortrussel som er aktuell i reiseøyeblikket, hva slags humør inn sjekkingspersonen er i osv. Det sikreste er derfor å ha alle instrumenter i flightcaser som tåler å bli sendt. Å satse på å ta med et instrument inn i flyet medfører nødvendigvis et lite snev av gambling, selv om det som regel går bra. En siste ting: Husk bagasjekvitteringen! Dette kommer vi tilbake til. »Vi har skidag Det finnes to typer busser for turnébruk: De billige med vanlige seter og et bagasjerom, og de dyre med senger, salong og kjøkken; såkalte nightlinere. Det er ikke så mye poeng i å bruke den billige varianten med mindre dere er så mange personer i reisefølget at dere ikke får plass i en vanlig van. Da vil det vanligvis være billigere med en billig buss enn to stk vans. Det er imidlertid få ting som er sjarmerende med en slik buss. De har som regel vonde seter og er vanskelige å parkere. Det skal nevnes at man relativt lett kan oppnå en slags »vi har skidag i 5. klasse og skal ut på tur«-kollektiv i 5. klasse og skal ut på tur« 25 Datarock på Dugnad på usf Verftet 26 følelse i en sånn buss. Enkelte vil kanskje oppleve dette som positivt, eventuelt hevde at det er veldig indie. Dem om det... Nightlinere koster flesk, men kan lønne seg hvis det er mange i reisefølget og man skal ut på en turné med lange avstander mellom konsertstedene. Nightlinere er imidlertid forbeholdt band som er kommet seg opp på et nivå der konserthonorarene tillater den slags utskeielser. »I 99 prosent av alle band finnes det De fleste, om enn ikke alle, nightliner selskapene i Europa er seriøse. Blant de største og mest respekterte kan nevnes Beat The Street, Phoenix, Jumbo Cruiser, Silvergray og Redcar. Det er nokså stor pris forskjell mellom firmaene, men det er ikke alltid minst én person med dårlig hygiene« tredje dag for eksempel. Nightlinere har som regel ikke dusj. En del klubber har garderobe med dusj, men ikke alle. Sjekk dette på forhånd. Og selv om klubben skulle ha dusj, er det ikke sikkert du har lyst til å bruke den, grunnet »interessante« hygieniske forhold. Et annet tips kan være å sjekke med klubbene om det finnes badeland eller lignende i nærheten. før turneen prisen definerer kvaliteten på bussen. Vær nøye før dere bestiller, og forhør dere med andre som har brukt nightliner tidligere. Hvis du vil ha de beste bussene og de beste prisene, bør du bestille god tid i forkant. Dette gjelder spesielt hvis turneen foregår i den travle festivalsesongen om sommeren. Dersom man ikke har med seg turnémanager, lønner det seg å peke ut én person som er kontaktperson for sjåføren. Denne personen kan dermed holde sjåføren oppdatert om turnéplan, forandringer osv. Nighlinersjåfører blir ofte sure hvis de føler at de sliter med kommunikasjonen i forhold til bandet. Nightlinersjåfører har som regel også et betraktelig større kroppsvolum enn deg, du vil derfor ikke at de skal bli sure. Når det er sagt, er sjåførene som er tilknyttet de etablerte selskapene vanligvis svært proffe, og hvis du blir venn med dem drar de gjerne en god historie fra den gangen de kjørte Metallica eller Duran Duran på åttitallet. Skal du ut på en bussturné, er det essensielt å dobbeltsjekke at alle klubbene du skal spille på har parkeringsmuligheter (med strømuttak!) for buss. Faktisk bør dette trippelsjekkes! Det er ikke alle arrangører der ute som har forstått konseptet med en nightliner. Dersom klubben ikke har bussparkering, er det viktig at det avklares på forhånd hvor bussen skal parkere, samt at trans port fra bussparkeringen til klubben blir avtalt. Når et visst antall mennesker bor sammen i en trang buss i ukevis, blir hygiene ofte et tema. I 99 prosent av alle band finnes det minst én person med dårlig hygiene. Disse potensielle problemene er det lurt å ta tak i på forhånd, slik at man unngår dårlig stemning. Man lærer mye om hverandre på en buss. Ofte mer enn det man egentlig har lyst til. Hvis dere har råd til det, er det ikke så dumt å leie et dagrom på et hotell en gang i blant. Hver Hotell / annen overnatting Som nevnt tidligere i boka, bør du dobbeltsjekke hva slags overnatting arrangørene har fikset, hvis dette er noe som er blitt lovet. Noen artister er fornøyde med å sove på et liggeunderlag i en kald kjeller, og strengt tatt bør du ikke ha altfor høye krav i startfasen av en karriere. Når dét er sagt, er en trøtt artist ofte ensbetydende med en dårlig artist, så det er ikke så dumt å få hvilt ut litt av og til. Et minimumskrav bør være at det ikke avholdes fest i rommet du skal sove i. Hvis du skal booke hotell eller tilsvarende overnatting på egen hånd, er det egentlig bare å finne en balansegang mellom pris og komfort. Det kan lønne seg å sjekke med klubben du skal spille på. Noen ganger har de et prissamarbeid med et hotell i nærheten. Om ikke annet kan de kanskje anbefale et rimelig og sentralt hotell. For øvrig er det greit å unngå at hotellet ligger milevis fra klubben, med mindre du har egen bil og dermed kan kjøre dit etter konserten. Det er liten vits i å spare penger på å bestille et hotell langt uti gokk, hvis dere må bruke en formue på taxi for å komme dit midt på natta. Hvis dere har en reiseplan som tillater dere å sove lenge dagen etter konserten, så husk å be om sein utsjekk kvelden i forveien. På den måten slipper du å bli vekket av en sur vaskehjelp lenge før du egentlig ønsker det. 27 Hva du må ha med selv, er selvfølgelig avhengig av hva slags avtale du har med klubbene du skal spille på. Vanligvis sender du en rider på forhånd, og krysser fingrene for at klubbene klarer å overholde den. En rider består som regel av to deler. Den tekniske rideren er en detaljert liste over hva slags teknisk utstyr man trenger for å kunne avholde konserten. Backstagerideren (også kalt hospitality rider) er en liste over hva artistene forventer å få av mat, drikke osv. Den tekniske rideren Som i så mange andre bandsammenhenger, er populariteten til bandet avgjørende for hva du kan kreve. Spiller du i Metallica er det ikke noe problem å forlange 100 Marshallforsterkere bygget som en kjempepenis på hvert konsertsted. Spiller du derimot i et ferskt band som »Jeg har ved en anledning også sett meg nødt til å benytte en stålampe som 28 mikrofonstativ« Overraskelsen ble derfor stor da han innså at klubben verken hadde nok mikrofoner, dibokser, eller en oppegående lydtekniker. Jeg har ved en anledning også sett meg nødt til å benytte en stålampe som mikrofonstativ. Det var i Sveits... Fjorden Baby! på Dugnad, usf Verftet Det er spesielt viktig å dobbeltsjekke at miksebordet på klubben har nok kanaler, mange klubber stiller nemlig med sjokkerende dårlige miksere. Hvorvidt et band har med seg det som på godt norsk heter backline (egne forsterkere osv) er høyst variabelt. Så lenge det er fysisk mulig i før turneen Rider / utstyr turnerer for første gang, er det gjerne en smule begrenset hva klubben fikser for deg. Skriv uansett ned en rider og send den av gårde i god tid til alle klubbene du skal spille på. Ta så kontakt med hver klubb og få bekreftet at klubben faktisk kan stille med det du ber om. Dette er viktig. Du vil bli overrasket over hvor mange klubber, også relativt etablerte, som driter i hva du har på rideren. Da en rider normalt sett er samkjørt med kontrakten, kan du selvsagt vifte med papiret og skrike »kontraktsbrudd!« dersom klubben mangler det utstyret du trenger. Det garanterer likevel ikke at problemet blir løst. Du kan dessverre aldri forsikre seg 100 prosent mot slike problemer, men ring i hvert fall klubben et par dager i forveien og dobbeltsjekk at alt er i orden. Det finnes ingen standardformel for hva du kan forvente av en klubb, men hvis du skal spille et sted som holder en noenlunde grei standard bør et minstekrav være: Et pa-anlegg. En mer eller mindre oppegående miksepult. En mer eller mindre oppegående lydtekniker. Noen funksjonelle mikrofoner og mikrofonstativer. Et realistisk antall strømuttak, mikrofonkabler og di-Bokser. Stiller klubben med dette, er du i det minste et stykke på vei. Ha likevel i bakhodet at selv ikke denne lista er en selvfølge hos alle konsert arrangører. Spesielt ikke i usa. For en del år siden skulle en ung og håpefull versjon av undertegnede spille på det han trodde var en av New Yorks mest anerkjente klubber. 29 30 Rikelig med jack-kabler, og andre kabler som du eventuelt måtte trenge for å få utstyret til å fungere. obs! Hvis du skal turnere i usa, husk at jack-kabler som regel blir kalt »quarter-inch cables« der borte. Dette kan av og til føre til forvirring. Sikringer / rør til forsterkerne. Tang, saks og umbraconøkkel. Batterier til effektpedaler og lignende Strenger Lommelykt Hvis du skal spille i et land med andre typer stikkontakter eller strømstyrke: Ta med adaptorer og omformere. Sjekk hva som trengs på internett, og kjøp på Clas Ohlson eller tilsvarende butikker. Gitar / synthstativer Trommeslagere har som regel med seg egne cymbaler og skarptromme. Hvis resten av settet skal ordnes av klubbene, sjekk nøye hva slags trommer de kan stille med, og at de har alt som trengs av stativer, trommestol osv. Reiser du med eget trommesett, husk trommeteppe. Noe så banalt kan være forbausende vanskelig å finne enkelte steder. Backstagerider Her gjelder samme regel som for den tekniske rideren; populariteten til bandet er avgjørende for hva du kan kreve. Du har sikkert lest ville historier om hvordan superstjerner krever backstagerom som skal lukte som det karibiske hav, med et inventar som består av elfenbensmøbler og dverger som serverer russisk kaviar blandet med kokain. Mulig det er et snev av sannhet i noen av disse historiene, men det er viktig å huske at et mindre kjent band bør være fornøyd med en kasse øl. Det er selvsagt lov å prøve seg, men standard i Norge for et gjennomsnittlig ukjent band er litt snacks og frukt, litt brus og vann, noen påsmurte brødskiver hvis du er heldig, og som nevnt den sagnomsuste ølkassa som går tom altfor fort. I utlandet kan det bli verre, alt ettersom hvor du reiser og hva slags klubber du spiller på. På mange steder må du ta til takke med tre drikke bonger, selv om du har en ølkasse på rideren. Dette gjelder spesielt i England og usa. I slike tilfeller må hvert enkelt bandmedlem vurdere om det er vits i å hytte med neven og stå på krava. Det kan slå begge veier, men gidder man, så gidder man. Er bandet blitt hakket mer kjent, vil det være naturlig å legge til et par ting på rideren. Det vanligste er et middagsmåltid eller eventuelt en pengesum som tilsvarer et middagsmåltid på en normal restaurant; en såkalt buy-out. Husk å gi beskjed på forhånd hvis noen i bandet er vegetarianere / veganere eller allergiske. Andre nyttige ting kan for eksempel være reine sokker og håndklær. Champagne, sprit og sigaretter er heller ikke uvanlig, men det vil variere hvorvidt klubben gidder å imøtekomme kravene dine. Kjøreplan / itinerary Uansett hvor lang tur du skal ut på, vil du vinne på å lage en kjøreplan (itinerary) på forhånd. Sett av en time eller to til å lage en liste som dato for dato oppsummerer alle avgangstider, ankomsttider, adresser, tidspunkter for lydprøve og konsertstart, avstander, honorarer osv. En proff turnémanager vil uansett ha en slik liste, men dersom man reiser uten turnémanager er det like greit å printe ut et eksemplar av itineraryen til alle i bandet, og gjennomgå den på forhånd. Dette høres kanskje litt nerdete ut, men det er garantert den beste metoden for å unngå situasjoner av typen »hæ, vi trodde lydprøven skulle begynne nå?« eller »hæ, var det ikke klokken syv flyet skulle gå?« Jo mer detaljert itineraryen er, jo bedre. Hvis du vil være ekstra proff, så print ut et kart med kjøreruter osv for hver enkelt by som skal besøkes. »Du har sikkert lest ville historier om hvordan superstjerner krever [...]elfenbensmøbler og dverger som serverer russisk kaviar blandet med kokain« Pakking før turneen forhold til transportmetoden, er det relativt vanlig at artister har med egen backline. Det er to grunner til dette: 1. Artistene vil helst bruke sitt eget utstyr, som de (forhåpentligvis) kan stole på. 2. Klubbene stiller ikke nødvendigvis med backline, som dermed må leies inn på hvert enkelt sted. Det er dyrt. Uansett hva man har på den tekniske rideren og hva klubben lover å stille med, så er dette en grei sjekkliste for hva man bør ha med seg i tillegg til eventuell backline: Her er det fristende å skrive »pakk så lite som mulig«, for så å avslutte kapitlet. Den tekniske biten av pakkinga er allerede kommentert på side 28. Det er et poeng å slippe å dra på tunge kofferter og sekker i tillegg til instrumenter og teknisk utstyr. Sats i utgangspunktet på et minimum av klær, men husk at du mest sann synlig svetter mye på hver konsert. Ergo er det lurt å ta med en god del t-skjorter og undertøy, for ikke å skape krisestemning i garderoben / bussen. Hvis turneen er lang må du uansett finne vaskerier innimellom. andre smarte ting som ikke veier spesielt mye: Plaster. Praktisk hvis du »gir alt« på scenen og får deg en skramme eller to. Håndkle og badetøy. Veldig greit hvis du dumper borti et badeland. Dette er spesielt viktig hvis du reiser med buss eller på en annen måte der du ikke har hotellovernatting. Våtservietter. Dette er først og fremst nyttig i England. Selv om England sto bak den industrielle revolusjonen og oppfant diverse nyttige ting som for eksempel toget, vil du fort oppdage at de ennå ikke 31 Ha alltid med passet ditt, selv om du bare skal til Danmark. »En roadie er ofte en musiker som innser at han eller hun aldri kommer til å få noen kometkarriere« »Den neste kvelden kan du få verdens verste rasshøl, som bare er interessert i å komme seg fortest mulig hjem, og som 32 skrur ubrukelig lyd« Hvem skal være med? være aktuelt å avtale en pakkepris. For mindre etablerte band kan det være en mulighet å knytte til seg en mindre etablert lydtekniker, som kan gjøre jobbene noe billigere mot å skaffe seg erfaring og bedre cv. »Dernest må vedkommende lage en feiende flott liten salgsbod på hver klubb« Roadie Lydtekniker Alle band som har kommet seg opp på et visst nivå har egen lydtekniker. En lydtekniker er som regel det første et band eller en artist investerer i når man har kommet seg opp på et nivå der ting går i overskudd. En egen lydtekniker er ikke nødvendigvis avgjørende, men likevel svært viktig for at publikum skal kunne oppleve bandet på den måten bandet selv ønsker. Mindre og mer uetablerte band som ikke har råd til egen lydtekniker vil nødvendigvis være prisgitt klubbenes egne lydteknikere, og det er utvilsomt en kilde til blandede følelser. Den ene kvelden kan du være heldig og få verdens beste lyd tekniker; en person som er hjelpsom og effektiv, og som forstår musikken og dermed skrur super lyd. Den neste kvelden kan du få verdens verste rasshøl, som bare er interessert i å komme seg fortest mulig hjem, og som skrur ubrukelig lyd. Det finnes ingen tvil om at en egen lydtekniker gjør livet til de fleste artister enklere, også fordi lydprøvene blir mindre kompliserte og tid krevende. Ved ansettelse av en lydtekniker som ikke kjenner til bandet / artisten fra før, lønner det seg å gjøre en test-konsert på en klubb i hjembyen. På den måten kan man gå gjennom hele repertoaret med lydteknikeren, og forklare hva slags lydbilde man er ute etter. I Norge er det vanlig at en lydtekniker tar mellom kr 1700 og kr 2500 per konsert. Ved lengre turneer kan det Begrepet »roadie« har alltid vært myteomspunnet og synonymt med rock n’ roll-livsstilen. Mange kjente musikere startet karrieren som roadie for andre band. Noel Gallagher fra Oasis jobbet for eksempel for det ikke altfor kjente Manchesterbandet Inspiral Carpets. Lemmy fra Mötorhead jobbet for Jimi Hendrix. Lemmy er vel forøvrig den eneste rockestjernen som faktisk har skrevet en hyllest til sine egne roadies, i sangen »We Are The Road Crew«. En roadie er ofte en musiker som innser at han eller hun aldri kommer til å få noen kometkarriere med sitt eget prosjekt. Den eneste måten å oppleve det sagnomsuste »livet på veien« på, blir da å jobbe for andre band. Ordet roadie brukes for øvrig her som en fellesbetegnelse for personer som utfører diverse tekniske og forefallende oppgaver for artistene før, under og etter konserter. I hovedsak finnes det tre typer roadier: drikkekompis-roadien er en god venn av bandet, som blir med på turen først og fremst for opplevelsene og festene. Underveis gjør han / hun forefallende småarbeid som å bære kofferter, surre sammen kabler, og skaffe mer øl. Det er hyggelig å ha med en drikkekompis-roadie, men man bør passe litt på at vedkommende ikke blir mer i veien enn til hjelp, og at det er økonomisk forsvarlig i forhold til hva man får tilbake. hobby-roadien kan for så vidt også være en venn eller bekjent av artistene. Det som skiller hobby-roadien fra drikkekompis-roadien, er at vedkommende har en del erfaring med å jobbe med band fra tidligere turneer. Hobby-roadien er semi-proff i den forstand at han / hun har med seg en del teknisk utstyr, og spiller en relevant rolle i forhold til å hjelpe bandet med diverse gjøremål, som å stemme instrumentene, skifte strenger, montere trommesett osv. den proffe roadien, eller backline teknikeren (gitartekniker, basstekniker osv), har turnering som levebrød. Vedkommende jobber enten selvstendig, eller er tilknyttet et firma som leier ut backlinetjenester. Det er først og fremst artister som har kommet seg opp på et semi høyt nivå som har råd til å leie profesjonelle backlineteknikere, da disse gjerne tar samme pris som en lyd tekniker per konsert. Det er vanlig at artister prioriterer å leie inn en egen lyd tekniker før de leier inn en backlinetekniker. Virkelig store artister bruker flere backline teknikere som er spesialiserte på hvert sitt felt. I tillegg finnes det egne tromme teknikere. Det er enormt komfortabelt å reise med backlineteknikere, men det krever som sagt at du har råd til det. før turneen har oppfunnet såpe. Det er i hvert fall inntrykket du får når du besøker landets mange rockeklubber. Dorull kan forresten også være greit å ha med seg, i alle fall hvis du reiser med nightliner og ikke har hotell. Toalettene på nightlinerne kan bare brukes til urinrelaterte aktiviteter, og det er stort sett bare i Skandinavia at du kan regne med å finne doruller på klubbenes toaletter. 33 det mest avgjørende tidspunktet: Umiddelbart etter konserten, mens artistene går av scenen. Merchandisepersonen er som regel også en venn av bandet. Når du skal plukke ut kandidaten lønner det seg imidlertid å velge en person som er utadvent og karismatisk, og som ikke er rotete med penger. Merchandisepersonen skal tross alt håndtere økonomien som har med salget å gjøre, og det er ikke dumt at vedkommende har litt erfaring med å føre regnskap. Pass også på at merchandisepersonen ikke plasserer rødvinsflasken sin helt på kanten av bordet, rett over kassa med de hvite t-skjortene. Det høres ut som en vandrehistorie, men det er det dessverre ikke. Det finnes også proffe merchandisebyråer. Det kommer vi tilbake til. før turneen ikke dumt at bandmedlemmene tar seg bryet med å selge merchandise selv innimellom. For det første kan det være greit for merchandise Merchandisepersonen har som hovedoppgave personen å få seg en pause, for det andre selger å administrere alle salgsprodukter man måtte man gjerne mer dersom publikum kan kjøpe av finne på å ha med seg på turné. Dernest må vedkommende lage en feiende flott liten salgsbod artistene selv. Men til tross for økt omsetning på hver klubb, og gjøre sitt beste for at så mange ved å selge selv, er det smart å ha med en merchandiseperson. Vedkommende kan selge som mulig av publikum kjøper t-skjortene, varene under selve konserten, og ikke minst på cd-ene, plakatene osv. Når dét er sagt, er det Merchandise / salgsperson Turnémanager Som nevnt tidligere i boken, velger mange band å ta med en person som er kombinert turné manager, lydtekniker og eventuelt sjåfør. Det finnes så klart andre kombinasjoner også, som for eksempel turnémanager / roadie eller turnémanager / merchandiseperson. Uansett, det er behagelig å ha en person i reisefølget som tar seg av all logistikk, enten det gjelder transport til fly plassen, konserthonorarer eller innkjøp av plaster. Proffe turnémanagere er i likhet med proffe backlineteknikere relativt dyre, og er vanligvis forbeholdt artister som omsetter for en del penger. Mindre band satser av og til på å ha med seg venner eller bekjente som turnémanagere. Dette er ikke nødvendigvis dumt, men det forutsetter at personen har tunga rett i munnen samt en del erfaring med turnering og bandvirksomhet fra før. Personen bør også ha evnen til å være relativt autoritær, enten det gjelder å kjefte på en arrangør som ikke har gjort jobben sin, eller vekke bassisten som har forsovet seg til flybussen. Lystekniker Har man kommet seg enda et nivå opp, vil det være logisk at en lystekniker er det neste 34 Sissy Wish på Ausland, Berlin. 35 Produksjonssjef På mellomstore og større turneer, vil det være naturlig å ha med en produksjonssjef. Hans oppgave er å være det bindende leddet mellom det tekniske crewet og turnémanager / band, samt være i kontakt med tekniske leverandører på de ulike spillestedene. Fordeling av oppgaver Uansett om man har med seg diverse hjelpere eller ikke, er det smart å holde et møte før turneen starter. Der kan dere gå igjennom hele turen, og avtale hvem som tar seg av hva. Dette gjelder spesielt hvis dere ikke har med turnémanager. Det finnes nok av historier om band der alle medlemmene har trodd at det er en av de andre som tar imot honoraret. Sørg for at én person tar seg av all økonomi, én person tar seg av alle transportspørsmål osv. Forvirring og misforståelser er det siste man trenger når man våkner opp med eller uten hodepine i en fremmed by, og skal videre til neste by som ligger 8 timers reising unna. »Det finnes en del nye band som begynner å planlegge t-skjorter, logoer og klistremerker 36 før de begynner å lage musikk« Merchandise selger noe mindre, avhengig av populariteten til artisten. Ta også hensyn til hvem som kommer på konsertene. Består publikummet primært av hylende 19 år gamle jusstudiner, tar du selv følgelig med mest t-skjorter i jentestørrelse osv. Toll For mange artister er det å ha merchandise nesten like viktig som å ha en utgivelse. Det finnes en del nye band som begynner å planlegge t-skjorter, logoer og klistremerker før de begynner å lage musikk. Hvorvidt dét er en god idé kan vel diskuteres, men likevel er det reelt at en del artister har merchandisesalg som hovedinntekt. Dette gjelder særlig innenfor hardrock, punk og hardcoresjangeren. Det er med andre ord ekstremt fornuftig for et turnerende band å få laget merchandise produkter som t-skjorter, plakater, hettegensere osv. Sørg for at all merchandise blir laget og levert i god tid før turneen starter. At de nye, superfancy t-skjortene ankommer hjembyen dagen etter at bandet har reist av gårde, er dessverre mer enn en vandre historie. Sjekk med andre band hvor dere kan få laget billige klær, plakater, flyere, buttons og klistremerker. Hvor mye bør man ta med? Ta alltid med litt mer enn det du tror du kan selge. Kjedelig å spille en knallkonsert på den siste datoen, men være tom for cd-er og t-skjorter dersom 90 prosent av publikum maser om nettopp dette. Hvor mye du selger varierer voldsomt ut i fra hvilken sjanger du tilhører. Tradisjonelt sett selger harde musikksjangre mye, mens pop og elektronisk musikk gjerne Toll i forbindelse med å ta med merchandise inn og ut av forskjellige land, vil normalt sett ikke være noe problem så lenge det ikke er snakk om altfor store kvanta. De fleste band reiser rundt i verden med en viss mengde t-skjorter og cd-er osv, og det ville vært mer eller mindre umulig hvis man skulle begynne å tolldeklarere for hver eneste grenseovergang. Skulle du bli trukket til side i tollen, og bli spurt om disse varene, er det ikke så mye annet å gjøre enn å forklare at det dreier seg om ikke-kommersielle gaver til samarbeids partnere osv. Noe som jo i mange tilfeller også kan være sannheten. De fleste artister ender uansett opp med å gi bort ganske mye av det de har med. Skulle prosjektet ditt øke i popularitet, og mengden merchandise og inntekt derav stige til taket, er sjansen større for å få et problem med tollen. Mange artister som havner på dette nivået inngår da en såkalt tre-parts avtale (se neste del i dette kapitlet), og slipper dermed unna eventuelle toll-hindre. Hvis du likevel foretrekker å gjennomføre hele merchandise businessen selv, bør du kontakte Bergen Næringsråd. De vil kunne gi deg nyttig informasjon om import- / eksportrutiner. Tre-parts avtaler Tre-parts avtaler i merchandise-sammenheng har etter hvert begynt å bli mer og mer vanlig. De tre partene det da er snakk om består av band, plateselskap og et eget merchandisebyrå. Et merchandisebyrå er et firma som tar seg av alle deler av merchandise-biten: De produserer varene, tar økonomien, og har til og med egne folk som blir med rundt på turneene og selger. Fordelen med dette er at artistene selv slipper å stresse med alle de forskjellige tingene (nevnt tidligere i dette kapitlet) som en merchandise prosess innebærer. Du overlater rett og slett hele ansvaret til noen profesjonelle, og mottar en slant penger når turneen / avtalen er over. En annen fordel med dette er at pengene du tjener på merchandise i et slikt tilfelle ikke vil være moms pliktige, noe som derimot vil skje dersom du tjener over en viss sum på egenhånd, og fører merchandiseinntektene på lovlig måte. Bakdelen er selvsagt at du sitter igjen med litt mindre av brutto-kaken, i og med at byrået tar en viss sum for å gjøre alt dette. Du vil imidlertid kunne tjene på å bruke et slikt firma på sikt. Det er vanligvis litt mer etablerte artister som tar i bruk en slikt byrå, gjerne i samarbeid med plateselskapet de er tilknyttet. I en slik tre-partssammenheng sitter da plateselskapet igjen med en viss sum, bandet sitter igjen med en viss sum, og byrået sitter igjen med en viss sum. For mer uetablerte artister er det vanligere å ta hele merchandise-biten selv, med varierende grad av fortjeneste. Hvis du vurderer å oppsøke et proft byrå, må du ut og lete i Europa. Backstage, Plastichead og Razmatazz er anerkjente merchandisebyråer. før turneen steget. Et velgjort lysshow kan ha mye å si for konsertopplevelsen. Etter hvert vil også monitorteknikere og eventuelt pyroteknikere være en del av mannskapet. »Alle medlemmene har trodd at det er en av de andre som tar imot honoraret« 37 under turneen under turneen 38 39 39 under turneen norge og skandinavia: Skandinavia er greit i forhold til at det ikke finnes særlig med språkbarrierer. Danskene hører ofte ikke forskjell på norsk og svensk, men det er tross alt et overkommelig problem. I Norge er honorarene generelt ganske høye. Hvis du har gitt ut en plate og fått litt medie oppmerksomhet, vil et gjennomsnittlig norsk Hvordan finne fram? festivalhonorar vanligvis kunne finansiere en god Å kjøre omkring i en fremmed by i en innleid van, bit av en turné i for eksempel Sør-Europa. Standarden på spillestedene i Skandinavia er uten formening om hvor klubben ligger, er noe jevnt over ganske høy, både i forhold til teknisk de aller fleste artister har opplevd. Det er ingen utstyr, backstagefasiliteter og holdningen til spesielt god følelse å vite at lydprøven ryker, de ansatte. mens du kjører gjennom samme rundkjøring for En bakdel ved å turnere i Norge er åpenbart femte gang på en time. geografien. Prøvd å kjøre fra Bergen til TrondTakket være denne nye oppfinnelsen heim noen gang? Avstandene er lange, veiene kalt Internet, har prosentandelen av artister er kronglete og vinterstengte, og det er en bomsom faktisk har rukket lydprøven nå økt stasjon eller fergekai rundt annenhver sving. dramatisk. Gå inn på www.mapquest.com eller www.viamichelin.com, skriv inn adresse på av Det kan muligens settes spørsmålstegn ved reisested og ankomststed, og vips så får du hele effekten av å turnere intensivt i Danmark eller kjøreruten i detalj. Print ut alle rutene på forhånd, Sverige over lange perioder. Så klart, hardt arbeid og fest dem på itineraryen. Det er selvsagt vil i beste fall kunne sikre en ålreit karriere i disse fortsatt mulig å kjøre seg vill, men du er i alle fall landene, men husk at det bor omtrent like mange kommet et godt stykke på vei i forhold til å mennesker i en bydel i London som i hele Danmark. unngå de verste krisene. Det er heller ikke dumt å forhøre seg med klubben dagen i forveien. De kontinentet: vil som regel kunne gi en god retningsanvisning. Litt avhengig av hva slags type musikk du driver med, vil du finne ut at klubbene i eksempelvis Tyskland og Nederland jevnt over holder en Hva kjennetegner de nokså grei standard. De ansatte er som regel forskjellige territoriene? proffe, om enn noe blaserte på de største Det er åpenbart en stor forskjell på å spille i klubbene. Maten du får servert er som regel Volda og i Mexico City. Å skulle gi en detaljert ok. I tillegg er de fleste sentraleuropeiske land gjennomgang av alle territoriene du kan risikere billigere enn Norge. En annen positiv overå spille i, vil medføre at denne boka blir tykkere raskelse kan være erkjennelsen av at folk i enn det bokhylla di kan takle. Her følger Sentral-Europa som regel er høfligere enn det imidlertid noen hovedtrekk ved de vanligste du er vant med fra Norge. Dette gjelder egentlig territoriene for norske artister: samtlige land sør for Lindesnes. Geografi 40 Sondre Lerche på Canal Street I en del europeiske land snakker innbyggerne relativt dårlig engelsk. Dette gjelder særlig de eldre, men også en del yngre folk sliter. På klubber som er vant til utenlandske band går det som regel bra, men i butikker, kafeer o.l. kan det av og til bli forvirrende. Problemet løses »Du kan komme til å oppleve at politiet i Tyskland ikke bare mangler ironi, de mangler humor generelt. For ikke å snakke om empati« 41 42 england / skottland: Mange norske band spiller sin første utenlands jobb i England. Grunnen er selvsagt at det er her den viktige musikkpressen, de store / rike og små / kule plateselskapene, og alle de fete bandene (som ikke er amerikanske) har basen sin. Det er gøy å kunne si »jeg skal spille i London på lørdag«, men det er viktig å være oppmerksom på at det finnes mange aspekter, både positive og negative, ved å prøve lykken på denne øya. Den viktigste grunnen til at norske artister reiser over Nordsjøen, er nok at sjansen for å bli plukket opp av et fett label eller få omtale i et gøyalt magasin, er noe større i London enn i for eksempel Gjøvik. Jeg sier ikke at sjansen er stor, men den er i alle fall større. En annen fordel med England er at det er korte avstander mellom hver by, og mange av byene har et stort og musikkinteressert studentmiljø. Gjør du det bra i England, er sjansen for å få oppmerksomhet i andre land betraktelig større. Dette gjelder ikke minst i Norge: Får du litt oppmerksomhet i britisk musikkpresse, vil sjansen for å bli omtalt i norsk musikkpresse øke med ca femten tusen prosent. Rart det der. Det er med andre ord ikke så rart at dette øyriket frister håpefulle, unge artister. Men dessverre, det finnes bakdeler her også. For å nevne noen: Hvis du spiller i London, konkurrerer du med minst 50 andre band som spiller samme kveld. Publikum kan også finne på å opptre en smule blasert. Dette har selvsagt sammenheng med at de har en teoretisk mulighet til å se 50 band samme kveld. Du konkurrerer også med tusenvis av andre band om spalteplassen til den sagnomsuste britiske musikkpressen. Som nevnt på side 31: Hygienen på rocke klubbene er ikke all verden. Den tekniske standarden kan også være litt varierende, men den er som regel grei på de mest etablerte klubbene / studentplassene. Maten er ofte vond. De kjører på feil side av veien. Alltid en kilde til forvirring. usa: Å skjære hele usa over én kam er strengt tatt umulig, da landet er mange ganger større enn Europa, og besitter minst like mange ytter punkter. Likevel, her følger en noe generell innføring i hamburgerlandet: Mange innbyggere = større prosentandel gode band. Sjansen for å treffe på likesinnede som spiller i band som faktisk er gode, er påfallende mye større her enn i for eksempel Østerrike. usa er med andre ord et bra land for å knytte kontakter. Amerikanerne har gode tradisjoner for musikk, enten det gjelder indierock, heavy, hip hop, techno eller hva det nå skulle være. Dette betyr at de fleste store byene i usa har gode scener. I likhet med England, vil suksess i statene automatisk generere en del medieoppmerksomhet i andre land. Dersom du kjører bil eller buss: Bensinen er billig. Ikke så heldig for ozonlaget kanskje, men definitivt heldig for turnébudsjettet. Bakdeler: Klubbene er ofte så som så. Den tekniske standarden ligger jevnt under den europeiske, de ansatte kan i en del tilfeller ha litt »attitude« (i alle fall i de største byene) og honorarene er som regel elendige. Du skal spille ekstremt mange konserter i usa for å tjene inn flybilletten, og de fleste norske artister er avhengige av støtte ordninger for å ha råd til å reise over. I de to store musikkmetropolene New York og Los Angeles er publikum gjerne blasert på samme måte som i London. Dette skjer mer eller mindre automatisk i viktige musikkbyer. Om du konkurrerer med 50 band i London, konkurrerer du antakelig med hundrevis i New York og la. Amerikanere liker å spise usunn mat. Det bør du også gjøre, ellers vil du slite. Spesielt på landsbygda. Det kan være stress å slippe inn i landet. Se side 15 og fremover. »Standarden ligger Lydprøver I likhet med tannlegetimer og skifting til vinterdekk, anses lydprøver gjerne for å være et nødvendig onde. Men nødvendig er det, med mindre du spiller i et superproft band med tilhørende superproft crew, hvilket betyr at du neppe kommer til å lese denne boken. Ingen klubber, lydanlegg eller utstyrs parker er identiske, og for å gjøre kvaliteten på konserten optimal trenger de fleste artister et visst antall minutter for å justere lydnivået samt sjekke kvaliteten på eventuelt innleid utstyr. I tillegg til at det skal låte bra ut av paanlegget, er det minst like viktig at monitornivået funker godt hos hver enkelt musiker, slik at konserten ikke blir ødelagt på grunn av artister som sliter med å høre hva de selv spiller. Hvorfor lydprøver er et nødvendig onde, spør du? Fordi de er ekstremt kjedelige. Som nevnt på side 32 vil det å ha med en egen lydtekniker gjøre jobben mye enklere. Da slipper du å hver kveld måtte forklare en ny lokal lydtekniker hvor mye skarptromme du vil ha i monitoren, og hvorfor akkurat den synthen skal ligge ganske lavt i lydbildet på akkurat den låten. Uansett, en god lydprøve bør være effektiv, men den ender dessverre ofte opp med ikke å være det. under turneen enten ved å lære seg et minimum av det lokale språket, eventuelt gestikulere kraftig. Husk også at ironi ikke er spesielt utbredt i MellomEuropa. Forsøk på ironi fører som regel bare til misforståelser. Til slutt: Du kan komme til å oppleve at politiet i Tyskland ikke bare mangler ironi, de mangler humor generelt. For ikke å snakke om empati. Reiser du lenger sørover i Europa vil du av og til kunne oppleve at den tekniske standarden på klubbene er noe dårligere enn det du er vant til nordfra. Hvis du skal kjøre bil, så vær også oppmerksom på at trafikken i Sør-Europa gjerne er litt mer aggressiv enn du er vant med. Og, om politifolka i Tyskland er kjipe, så kan de være direkte brutale i Sør-Europa. Greit å vite hvis de stopper bilen din eller henvender seg til deg når du pisser på gata. jevnt under den europeiske, de ansatte kan i en del tilfeller ha litt ›attitude‹ og honorarene er som regel elendige« 43 Husk å sende en detaljert teknisk rider på forhånd, samt forsikre deg om at klubben faktisk har lest den. Sørg for å ha med nok kabler, samt nye batterier til eventuelle effektpedaler. Husk at lyden i rommet forandrer seg når det fylles opp med publikum. Det er med andre ord ingen vits i å hale ut tiden i det uendelige ved å forsøksvis justere små detaljer i lydbildet. Det vil uansett låte annerledes når konserten begynner. Ikke be om flere ting i monitoren enn det du strengt tatt trenger. Er det egentlig noe poeng i å høre den falske koringen til keyboardisten? Fokuser på lyden, ikke innholdet i musikken. Diskusjoner om arrangement av låter bør tas før eller etter lydprøven. Og ikke sats på å bruke lydprøvene til øving, med mindre dere har med en egen lyd tekniker som er innforstått med dette. En lydteknikers verste mareritt er når bandet utbryter »Hæ? Vi må i hvert fall få spille gjennom hele settet én gang!«. En lyd tekniker har absolutt ingen interesse av å høre på at bandet ditt øver, og det vil garantert bli dårlig stemning. Husk at mye av det som har med lyd å gjøre, er direkte opp til bandet å bestemme. Ingen lydmann i verden kan lage gull av gråstein, så vær bevisst på egen scenelyd. Tenk igjennom arrangementer, og øv øv øv. 44 Og: Det er ikke alltid det blir noen lydprøve i det hele tatt. Dette skyldes gjerne enten at du blir forsinket og ikke rekker noen lydprøve før »En lydtekniker har absolutt ingen interesse av å høre på at bandet ditt øver, og det vil garantert bli dårlig stemning« under turneen noen tips for å unngå at lydprøvene blir bandets hovedfiende nr 1: lokalene åpner, eller at et annet band som spiller samme kveld ikke har fulgt tipsene som er nevnt overfor, og dermed haler ut tida så mye at det ikke blir igjen tid til lydprøve for deg. Det finnes en tredje grunn også: Du spiller på en festival. De fleste festivaler nøyer seg med linjesjekk, det vil si at artistene får et visst antall minutter rett før konsertstart (vanligvis et sted mellom 15 og 45 minutter) på å sjekke at det er lyd i alle instrumentene og at monitorene fungerer sånn noenlunde. For urutinerte band kan dette være en litt uggen opplevelse, men fortvil ikke: Det går som regel bedre enn man frykter. De fleste festivaler har også en egen monitortekniker som sitter på siden av scenen, så skulle du slite med å høre deg selv eller andre i bandet, er det som regel bare å få øyekontakt med vedkommende og vifte litt med hendene, så ordner det seg forhåpentligvis. Skulle det dukke opp teknisk trøbbel som ikke er blitt løst i løpet av linjesjekken, får du trøste deg med at de fleste festivalpublikummere har ganske stor toleranse i forhold til litt kluss på de første låtene. Enten fordi de er påvirket av ymse rusmidler, eller fordi de har vært på mange festivaler og vet at det bare er sånn det er. Soundcheck med Silje Nes på Ausland, Berlin 45 Som nevnt på side 13, er det lurt å operere med et turnébudsjett slik at man unngår økonomisk skandale i etterkant av turneen. Her følger noen tips for å holde budsjettet underveis. under turneen Økonomi underveis det finnes vanligvis tre måter å motta et honorar på: Artisten mottar pengene i kontanter. Arrangøren overfører pengene til en bandkonto / privatkonto Arrangøren overfører pengene til bookingbyråets konto, som deretter overfører dem videre til artistene etter å ha trukket fra kommisjonen. Det er vanskelig å gi noe fasitsvar på hva som er den beste metoden. Det ryddigste vil normalt være å få pengene overført, men samtidig trenger du kontanter underveis, og da vil det gjerne være en fordel å få pengene rett i hånda i stedet for å vente på en haug med banktransaksjoner. Det kan også være en fordel å få pengene kontant, da denne metoden i det minste sikrer deg å faktisk få pengene. Banktransaksjoner kan av og til dra ut i det uendelige, enten fordi arrangørene er sløve, eller fordi de plutselig er 46 Syntax TerrOrkester på Ekko, usf Verftet 47 »Trommisen legger ut for tre netter på hotell, bassisten legger ut for bensin pluss to netter på hotell, mens vokalisten legger ut for øl« Satser du på å motta honorarene i kontanter, er det et par ting det er lurt å huske på: Unngå i det lengste å motta honorarene i haugevis med forskjellige valutaer, eventuelt valutaer som det er vanskelig å få vekslet inn. Skal du spille i et europeisk land som ikke bruker euro, prøv å avtale med arrangøren at du likevel kan motta hele honoraret i euro. Skal du spille i et land i Amerika som ikke er usa, prøv likevel å få ut honoraret i dollar. Unntaket fra disse reglene er hvis du skal oppholde deg lenge i det gjeldende landet, og dermed trenger en del lokal valuta til dagpenger. 48 Ha et skjema der du fører opp alle mottak av penger (honorarer og merchandise-salg), samt alle uttak, enten det er uttak fra konto eller uttak fra kontantkassa. Det gjør oppr yddinga etter turneen mye enklere. Operer med én felles turnékasse. Hvis ikke ender man bare opp med at trommisen legger ut for tre netter på hotell, bassisten legger ut for bensin pluss to netter på hotell, mens vokalisten legger ut for øl og hamburger. Til slutt blir det helt umulig å finne ut hvem som skylder hvem hvor mye, og alt blir bare rot. Finn et trygt sted å oppbevare kontantene. Prøv å sette inn en del penger på konto underveis, i alle fall hvis det dreier seg om store summer. Undertegnede spilte i et band der et av medlemmene oppbevarte tjue tusen kroner i sin egen sko i løpet av fem døgn på Roskildefestivalen. Det gikk helt fint, men det finnes andre og mer tradisjonelle metoder som kanskje er sikrere. Hvis du føler deg utrygg på seriøsiteten til arrangøren, så be om å motta honoraret før konserten avholdes. Hvis arrangøren insisterer på å skrive ut en sjekk, så sørg i alle fall for at det framkommer riktige opplysninger på sjekken. Arrangørens navn på sjekken må samsvare med navnet som arrangørens konto står i, og mottakerens navn på sjekken må samsvare med navnet på personen som er kontoinnehaver for kontoen som pengene skal overføres til. Ved større summer er det ikke uvanlig at man ber om å få utbetalt halve honoraret en stund i forveien, for eksempel et par måneder. Dette gjelder særlig hvis man skal spille på en av de store festivalene. Kosthold Det kunne sikkert vært skrevet en hel bok om artisters kosthold på turneer: enten den omhandlet bivirkningene av ekstremt junkfoodinntak i tolv uker, eller tips om bra og dårlige spisesteder i de forskjellige byene. Hva du vil spise under en turné, må du nesten finne ut av selv, og det er så klart individuelt hva en person foretrekker å stappe inn i kroppen sin. Min erfaring er at terskelen for hva du er villig til å innta av den gastronomiske kategorien »drit« gjerne senkes betraktelig under en turné. Dette skyldes enten at du rett og slett er i en annen og mindre kritisk modus enn når du plukker ut mål tidene dine hjemme, eller at du ikke har noe særlig valg. Du kan så klart finne god mat i alle land, men som turnerende musiker er du gjerne prisgitt arrangørens idé om hva han / hun vil fôre kveldens gjester med (les: vond pizza). Dessuten har turnerende musikere gjerne en litt slunken lommebok, noe som medfører kontinuerlige valg av billige løsninger i matveien. »Et av medlemmene oppbevarte tjue tusen kroner i sin egen sko i løpet av fem døgn« Det er fullt mulig å leve av Burger King i åtte uker, men vær klar over at du vil føle deg som en levende søppelkasse når du kommer hjem. Husk også at de fleste land er billigere enn Norge når det gjelder mat, og hvis du gidder å lete litt vil du lett kunne få deg et supergodt måltid på for eksempel en indisk restaurant til en pris som ikke ligger altfor langt unna en Whopper Cheesemeny. Som nevnt på side 28, bør rideren inneholde et skikkelig måltid. Skriv gjerne »nutritious meal«. Det øker sjansen for at du får noe annet enn møkka-pizza. Hvis du mottar en buy-out, spør arrangøren om tips til gode spisesteder i nærheten. Unntaket er hvis arrangøren ser ut til å ha levd på Burger King i åtte uker selv. Da kan du heller spørre noen andre. Som nevnt tidligere, gi tydelig beskjed på forhånd hvis noen i reisefølget er vegetarianere / veganere, eller har noen form for allergi. Det er relativt enkelt å finne god vegetarmat i de fleste storbyer. På landsbygda kan det være noe vanskeligere, spesielt i usa. I slike tilfeller vil arrangøren forhåpentligvis ta behovene dine seriøst og hjelpe deg med å finne et ok sted. Eventuelt kan du gjøre litt research selv. Sjekk ut nettsidene www.vegdining.com og www.happycow.net for tips, de dekker de fleste større byer i verden. Hvis du har et ønske om å ikke la kostholdet skli helt ut, så ta noen valg på forhånd. Når det gjelder alkohol og andre rusmidler, kommer vi tilbake til det i neste kapittel. »Skriv gjerne ›nutritious meal‹. Det øker sjansen under turneen blakke. Dessuten er det ikke alltid arrangørene gir deg noe annet alternativ enn kontanter. Hvordan honorarene skal utbetales vil i noen tilfeller kunne justeres gjennom kontraktene, men erfaringsmessig pleier det å være rimelig vilkårlig hva slags metode arrangørene velger. for at du får noe annet enn møkka-pizza« 49 Oppførsel »Det kan være en 55 år gammel bitter mann i lærjakke, som hater jobben sin, hater alle band som ikke høres ut som Deep Purple og som hater deg« 50 uprovosert lage dårlig stemning, enten det handler om å forholde seg til arrangør, andre band på backstagen, lydtekniker, eller andre du møter i lokalet. Disse reglene gjelder for så vidt over hele verden, men vær spesielt oppmerksom på hva som kommer ut av kjeften din hvis du turnerer i Norge. Det handler rett og slett om ikke å pisse i sin egen bakgård. Du kommer uansett lengst med litt ydmykhet og en vennlig tone. Festing og rusmidler Det er ingen hemmelighet at mange band og artister er relativt glade i en fest eller to. Turnéhåndboken tar det for gitt at alle som leser den har rimelig grei oversikt over hva som er sunt / usunt og lovlig / ulovlig, og tar i så måte ikke på seg noe ansvar for moralsk oppbygning. Her følger imidlertid et par tips: Hvis du har planer om røyking av eksotiske planter eller andre illegale festligheter, husk følgende: Det er ekstremt varierende i hvilken grad politiet håndhever narkolover i forskjellige land. Det er greit å være oppmerksom på disse variasjonene, så du slipper å få politi konstabel Günthers hanskebekledte hånd opp i rumpa. Fengselssoning i for eksempel Russland eller Tyrkia er også en dårlig idé, og vil lett kunne medføre lei stemning og negative emosjonelle reaksjoner. I en del land er dopkulturen mer utbredt enn andre. Når du reiser rundt på klubber i utlandet vil du fort erfare at Norge er ganske »snilt« når det gjelder dop. I England er for eksempel pillekulturen normalisert på en helt annen måte enn i Norge, og det kan være greit å gjøre seg opp noen standpunkter omkring dette før du setter deg på flyet. Dobbeltsjekk lommene og bagasjen din før du går gjennom tollen. Dette gjelder ikke bare hvis du med overlegg har vært slem gutt / pike, men uansett. Plutselig har en eller annen person gitt deg noe på et nachspiel som du ikke husker noe fra. under turneen Sex Pistols-jakkemerke på ryggen, lyg på deg en eller annen historie om at onkelen din pleide å selge hasj til Johnny Rotten, eller noe i den dur. Plutselig blir det topp stemning skal du se. Hvis ingenting hjelper, og du skjønner at denne arrangøren rett og slett har bestemt seg for at i kveld skal det være dårlig stemning til sistemann har forlatt lokalet, er det ikke så mye annet å Hvordan forholde seg til arrangører gjøre enn å sette hardt mot hardt. Se selvsagt an Arrangører kan være så mangt. Det kan være en situasjonen litt. Hvis du vet at kveldens konsert 20 år gammel ex-phil-student som elsker indie er ekstremt viktig for karrieren, må du kanskje svelge et par kameler og finne deg i litt tull så lenge rock og leser nme hver uke, eller det kan være det er fysisk og psykisk mulig å avholde konserten. en 55 år gammel bitter mann i lærjakke, som hater jobben sin, hater alle band som ikke høres Er kveldens show derimot av den mindre viktige sorten, kan litt gjensidig sinne og attitude muligens ut som Deep Purple og som hater deg. Mest rette opp situasjonen. Eller muligens ikke. Det er sannsynlig vil du treffe på en mellomting, men heldigvis svært sjelden du må ty til harde virke ikke føl deg for trygg. midler ovenfor en arrangør, men det er greit å ha muligheten. Gå aldri hardere til verks enn å bruke verbale virkemidler. Unngå for eksempel å knuse backstagerommet eller noe i den dur. Men for all del, de fleste arrangører er mer eller mindre hyggelige, og det er ikke så ofte du trenger å heve stemmen. Noen band faller for fristelsen til å ha i overkant mye »attitude« når de ankommer en ny by. »Vi er bandet. Vi er de feteste. Og du er ikke verdt en dritt«. Den typen. Det kan være gøy med gjengmentalitet, men vær klar over at du ekstremt fort kan få dårlig oppførsel tilbake i trynet. Arrangører snakker med hverandre. Uansett hva som møter deg i backstagedøra: Hele tiden. Selv i store land som usa sprer Start med å være hyggelig. Hvis din hyggelige ryktet om kjipe artister seg fortere enn du aner. framtoning ikke hjelper nevneverdig, og arrangøren lager intet annet enn dårlig stemning; Litt avhengig av hva slags klubb du spiller på, så tåler arrangørene litt potetgullkasting og annen prøv å være hyggelig litt til. Det hender at arrangører av den noe mannevonde sorten bare barnslig moro. Se likevel an klubben litt før du tegner en kjempekuk på dodøren. Mange trenger å godsnakkes litt med før de snur 180 rockeklubber er vant med å ha kuktegninger på grader, og plutselig blir vennligheten selv. Bruk dodøren, men ikke alle. Uansett, bare unngå å gjerne list. Hvis arrangøren for eksempel har et »Det er greit å være oppmerksom på disse variasjonene, så du slipper å få politikonstabel Günthers hanskebekledte hånd opp i rumpa« Hvis du oppholder deg i en totalt fremmed by i et fremmed land, uten oversikt over gater og folk, er det ikke så dumt å ha et minimum av kontroll. Mange artister har brent seg på å rave rundt i en fremmed bakgate, fulle i alkohol og / eller dop. Husk at du ikke er verdensmester i karate bare fordi du har spilt foran 40 mennesker i Newcastle. I verste fall ender det med at Stratocasteren din får seg en ny eier, eller at du våkner opp med en litt udefinerbar smerte i hodet og et par sykepleiere stående rundt deg. 51 Hvordan overvinne et nytt publikum De fleste som drar på turné gjør det av tre grunner: 1. De ønsker å oppleve nye steder. 2. De ønsker å møte nye mennesker og skaffe seg nye kontakter. 3. De vil spre musikken sin til et større publikum. Når du tar med deg prosjektet ditt ut av hjembyen for første gang, vil du mest sann synlig oppleve at et stort flertall av publikum som stiller opp på konsertene ikke har kjenn skap til det du / dere driver med. Hvor mange ganger har du ikke selv opplevd å gå på konsert med et ukjent band i din egen hjemby, stå helt »Du kan bare vinne på å framstå som selvsikker, og ikke minst vise at du mener det du driver med« 52 bakerst og småprate litt med noen venner, for så å gå hjem mens du sier »det der var jo helt greit« til vennene dine? Dagen etter har du glemt hele konserten. Når du planlegger turneen er det lurt å sette seg inn i situasjonen til en ukjent konsertgjenger som kommer for å se nettopp ditt prosjekt, og sammenligne Hvordan takle motgang En artists verste mareritt er å få publikum mot seg. Buing, drittslenging eller rett og slett total ignorering fra de frammøtte har tatt motet fra mang en aspirerende artist. Hvis du opplever denne typen reaksjon fra publikum under hver eneste opptreden, bør du muligens revurdere det du driver med. Når dét er sagt, vil de fleste artister, gode eller mindre gode, oppleve mot- under turneen Konsertene vedkommendes situasjon med din egen når du selv går på konsert med et ukjent band. Hva kan du gjøre for at publikum skal huske konserten, fortelle om den til vennene sine dagen etterpå, og kanskje til og med kjøpe cd-en din? Mange band og artister har prøvd seg med ymse desperate forsøk på å fange publikums oppmerksomhet. Mange av dem har feilet. Turnéhåndboken kan ikke gi deg noen standardformel for hva som funker og ikke funker, da det selvsagt kommer an på hvilket publikum du henvender deg til, hva slags musikalsk uttrykk du driver med osv. En dde-fan vil gjerne stille andre krav til scenefremtoning enn en Sonic Youth-fan. Det finnes likevel én fellesregel: Hva du enn gjør, ikke framstå som usikker på scenen. Publikum vil umiddelbart notere seg alle tegn til usikkerhet, og det vil garantert svekke effekten av konserten. Du kan bare vinne på å framstå som selvsikker, og ikke minst vise at du mener det du driver med. Det hjelper selvsagt ikke å lesse på med all verdens selvsikkerhet og »attitude« dersom musikken du framfører faktisk høres elendig ut, men det er ingen tvil i verden om at scenefremtoning utgjør en veldig viktig del av helhetsinntrykket. Blikkontakt med publikum er som regel en fordel, det samme er kommunikasjon mellom låtene. Ungdomskulen på Hulen gang fra tid til annen. Dette gjelder spesielt hvis du spiller et sted der du er totalt ukjent. Det er ikke alltid så lett å kjempe mot et brutalt publikum, men det er definitivt verdt forsøket. Om ikke annet er det en nyttig erfaring du kan ta med deg til framtidige konserter. Trikset er å »Si aldri ting som: ›Nå kommer neste sang. Den er ikke spesielt morsom å spille foran 20 stykker‹« 53 54 Publikum på Dugnad, usf Verftet under turneen prøve å snu den negative stemningen til noe positivt i form av energi på scenen. Type: »Nå skal vi vise disse idiotene!« Det kan faktisk funke. Om du ikke vinner så mange nye fans, er det i alle fall en god følelse å vite at du har gjort et knallshow. Det gir verdifull selvtillit å kunne se tilbake på en god opptreden, til tross for et kjipt publikum. Dessuten vil det alltid finnes noen publikummere i salen som synes synd på et band i motgang, og som blir tilsvarende imponerte når de ser at bandet driter i motgangen og gir alt uansett. Unngå for all del å bli bitter. Å slenge drit tilbake til publikum er det dummeste en artist kan gjøre. Det er helt umulig å vinne noe på det. Å framstå som bitter fordi det er kommet få mennesker på konserten, er også en general tabbe. Si aldri ting som: »Nå kommer neste sang. Den er ikke spesielt morsom å spille foran 20 stykker«. Det er en fornærmelse mot de 20 som faktisk har brukt penger på å sjekke ut prosjektet ditt. Hvis du opplever hele situasjonen som håpløs, og publikum generelt oppfører seg kjipt, så kutt heller ned settet med en fire, fem låter, og sørg for maksimal energi under de få låtene du faktisk spiller. Skulle publikum oppføre seg direkte brutalt, og du skjønner at det er en reell fare for å få et ølglass i trynet, må du så klart vurdere om det er verdt det. Dette kommer også an på hva slags sjanger du er i. Spiller du i et aggressivt oi-punkband må du gjerne være innstilt på å tåle en del. Spiller du derimot lavmælte viser som omhandler høstfargene på fjellet, og publikum likevel velger å kaste ølglassene sine mot deg med stor iver, bør du kanskje vurdere å gå av scenen. Heldigvis er det sjelden dette blir et problem. 55 etter turneen etter turneen 56 57 57 Du lærer garantert mye av hver eneste turné. Det å reise rundt i verden som artist setter deg i en helt annen modus enn du er vant med hjemmefra, og det kan av og til være vanskelig å omstille seg når du kommer hjem. Når du omsider har omstilt deg, vil gjerne alle minnene fra turneen fortone seg som en stor grøt, og det er vanskelig å skille dag fra dag. For å kunne bruke lærdommen fra hver turné til noe fornuftig, er det en god idé at alle i reisefølget samles så fort som mulig etter hjemkomst, og går igjennom alt som har skjedd. Dette gjelder både de positive og de negative erfaringene. Noen punkter som det er spesielt lurt å fokusere på: »Når du omsider har omstilt deg, vil gjerne alle minnene fra turneen fortone seg som en stor grøt, og det er vanskelig 58 å skille dag fra dag« budsjettet Dersom du innser at det er en stor sprekk i budsjettet, er det liten vits i å sette seg ned for å grine, men du bør derimot evaluere og funne ut hvordan denne økonomiske katastrofen kan unngås ved neste anledning. Hva kan det spares inn på? Hvordan kan man øke inntektene? Hvorfor ble ingen av de gule t-skjortene solgt? Hvorfor gikk halvparten av turnékassa til vodka? »Bassisten bør kanskje vurdere å skifte sokker oftere?« det tekniske Fungerte alt som ønsket? Noe nytt utstyr som bør kjøpes inn til neste gang? Noe som kan droppes? Hvorfor har alle i bandet tinnitus? konsertene Var responsen jevnt over bra? Hva kan gjøres for å forbedre showet? Hva kan gjøres for å forbedre kommunika sjonen med publikum? Kan settet kuttes ned fra 55 til 45 minutter? småting Som fort kan bli til store ting. Bassisten bør kanskje vurdere å skifte sokker oftere? Vokalisten bør kanskje slutte å fise inne i bilen? Trommisen bør kanskje slutte å knuse ting i fylla? Osv osv. etter turneen Evaluering kommunikasjon Hva fungerte / fungerte ikke i forhold til å komme seg til rett sted på rett tid? Fungerte leiebilen greit? Fornøyd med turnémanageren? Litt dumt at trommisen forsov seg til halvparten av alle flyavgangene? Rapport Dersom du har mottatt støtte til turneen, må du være klar over at de fleste tilskudds ordninger krever en rapport etter gjennomført prosjekt, gjerne med kopi av bilag. Husk å ta vare på tildelingsbrevet når du mottar støtten, ettersom den som regel sier noe om hva som kreves av rapportering. En god rapport betyr ikke nødvendigvis en lang rapport. Stort sett holder det med en a4-side. Rapporten skal gi en oversikt over prosjektet, og om dette ble gjennomført slik det var fore speilet da tilskuddet ble innvilget. Det er derfor viktig at regnskapet stemmer noenlunde med budsjettet. Dersom det er store avvik er det viktig at det kommer tydelig fram hvorfor situa sjonen har endret seg siden søknaden ble sendt. Dersom dere ser underveis at turneen kommer til å bli veldig forskjellig fra slik det så ut da søknaden ble skrevet, kan det være lurt å kontakte fondet og informere om endringene underveis i prosjektet. Ved store avvik kan de i verste fall kreve tilskuddet tilbakebetalt. Ting som bør være med i rapporten: Hvor og når prosjektet ble gjennomført, med hvem Kort egenevaluering av prosjektet Regnskap Eventuell medieomtale. Eventuelle signerte spillestedskontrakter Megaphonic Thrift på Hulen En del tilskuddsordninger opererer med en regel om at aktører som ikke leverer rapport nektes støtte fra ordningen i fremtiden. Tilskudd kan i tillegg kreves tilbakebetalt. Husk også at rapporten ikke bare er en kontrollmulighet for tilskuddsordningene, men også en mulighet for deg til å komme med tilbakemeldinger på tildelte midler. Tilskudds ordningene setter stor pris på de gode rapportene, så det kan være lurt å gjøre seg flid med tanke på neste søknadsrunde. »Aktører som ikke leverer rapport nektes støtte fra ordningen i fremtiden« 59 En viktig del av turnévirksomheten består i å knytte flest mulig kontakter. Dette gjelder alt fra potensielle fans, presse og bookingpersoner til andre som kan være relevante for karrieren. Sørg for å få kontaktinfoen til alle som du skjønner det vil være positivt å holde kontakten med. Send gjerne en liten hilsen til disse via e-post eller myspace når du er kommet hjem, slik at ved kommende skjønner at du faktisk husker dem, og at du satte pris på å bli kjent med dem. Det trenger ikke å dreie seg om en avhandling, bare en liten »Hi, nice meeting you in Hamburg the other day. See you again soon. Greetings from Norway«. Noe i den duren… Spiller du 20 datoer rundt om i Europa, og er flink til å ta vare på de kontaktene du måtte få underveis, skal det ikke mye til før du har mangedoblet kontaktnettverket ditt. På den måten vil planlegging av neste turné gå enormt mye lettere. Dette er faktisk en av fordelene med å spille i et band som ikke er altfor kjent: Du får bedre anledning til å komme i kontakt med interessante mennesker. Spiller du i et kjent band der all booking og organisering blir gjort av proffe bookingbyråer og management, ender du lett opp med å ankomme spillestedet, hilse som snarest på arrangører og oppvarmingsband, etter turneen Oppfølging av kontakter John Olav Nilsen og Gjengen på Dugnad, usf Verftet »Hi, nice meeting you in Hamburg the other day. See you again soon.Greetings from Norway« 60 61 etter turneen gjøre konserten, for så å kjøre av gårde i night lineren uten egentlig å ha blitt kjent med noen. Turnering på denne måten er gjerne et tegn på at prosjektet ditt har hatt en eller annen form for suksess, men samtidig forsvinner litt av sjarmen med turneringen. Reiser du rundt i en liten van, bor hos privatpersoner, gjør all kontakt med lokale arrangører og student radioer / promotører / idealister selv, vil du i mye større grad bli kjent med nye mennesker og knytte nye kontakter. Om ikke alle disse menneskene nødvendigvis vil bidra til en voldsom suksess for prosjektet ditt, er det uansett hyggelig å få noen nye venner rundt om i verden. »Om ikke alle disse menneskene nødvendigvis vil bidra til en voldsom suksess for prosjektet ditt, er det uansett hyggelig å få noen nye venner rundt om i verden« 62 Ungdomskulen på Hove camping 63 Kilder: 64 www.bergen-chamber.no www.gramart.no www.mvo.no