Turné håndboken

Transcription

Turné håndboken
1
turnéhåndboken
før turneen
turné
håndboken
For artister som skal
legge ut på turné og
trenger litt veiledning
Ketil Mosnes
Bidragsytere
Ivar, Tonje og Peersen Production as, Stig Sandbakk,
Jens Martin Lassen, Frøydis Moberg, Brak
En spesiell takk til
Eirik Lande, Kamikaze Media, Molvik trykk
Turnéhåndboken
1. utgave 2009
Opplag: 500
Grafisk utforming: Kamikaze Media as og Olof Bruce
Trykk: Molvik Trykk
Foto: Eirik Lande
All kopiering og bruk uten skriftlig samtykke er ulovlig.
2
På forsiden: Megaphonic Thrift på Hulen
3
Booking
22
22
23
25
25
27
Transport/ overnatting
under turneen
21 Promo
21 Hva kan du forvente av arrangørene?
22 Hva kan du gjøre selv?
31
Kjøreplan / itinerary
31
Pakking
32
32
33
34
35
Lydtekniker
Roadie
Merchandise / salgsperson
Turnémanager
Hvem skal være med?
40 Geografi
40 Hvordan finne fram?
40 Hva kjennetegner de
forskjellige territoriene?
Turnéhåndboken
43
Lydprøver
46
Økonomi underveis
Turnéhåndboken er ment å være et praktisk oppslagsverk
for band og artister som skal reise ut på tur. Boken er
primært ment for de unge og håpefulle med liten eller ingen
turnéerfaring, men også de litt mer rutinerte vil kunne
plukke opp noen nyttige tips og triks.
49
Kosthold
boken er delt opp i tre hoveddeler:
50 Oppførsel
50 Hvordan forholde seg til arrangører
51 Festing og rusmidler
Bestilling av billetter
Fly
Bil
Buss Hotell/annen overnatting 28 Rider/utstyr
28 Den tekniske rideren
30 Backstagerider
innledning
36 Merchandise
36 Hvor mye bør man ta med?
37 Toll
37 Tre-parts avtaler
13 Budsjett
14 Forsikring
15 Søknader
15 Støtte
16 Visum
19 Carnet
4
35 Lystekniker
36 Produksjonssjef
36 Fordeling av oppgaver
Booke selv
Bookingbyrå
Kontakter
Honorar
Skatt
52 Konsertene
52 Hvordan overvinne et nytt publikum
52 Hvordan takle motgang
etter turneen
før turneen
8
8
8
11
11
12
58
Evaluering
59
Rapport
61
Oppfølging av kontakter
Før turneen
Underveis
Etter turneen
Turnéhåndboken er skrevet av en person som har drevet med
utstrakt turnévirksomhet i mange år, og vil til en viss grad
være farget av forfatterens egne erfaringer med turné livets
fordeler og bakdeler. Alle som har vært »på veien« vet at
turnering kan defineres som en egen tilstand; Hver dag byr
på positive og negative overraskelser, og turnering er et fag
det er fysisk umulig å bli utlært i. Likevel vil denne boken
kunne gi en indikasjon på hva som er i vente, og etter endt
gjennomlesning vil man forhåpentligvis være mye bedre
forberedt, og dermed unngå de vanligste fellene. For feller
er det nok av.
Ketil Mosnes,
bergen 10.12.2008
5
før turneen
før
turneen
6
7
7
Med mindre du har et brennende ønske om å
være gatemusikant eller spille på »åpen mikrofon«arrangementer, er det helt nødvendig å booke
turneen på forhånd. Primært finnes det to
metoder å gjøre dette på. Du kan knytte deg til et
bookingbyrå, eller du kan gjøre hele jobben selv,
eventuelt med hjelp fra venner og / eller manager.
Booke selv
8
Den største fordelen med å booke selv, er at du
bare har deg selv å skylde på dersom noe går galt.
Andre nevneverdige fordeler er blant annet at 100
prosent av honoraret går i din egen lomme, samt
at du har full kontroll over alle leddene i bookingprosessen. I alle fall hvis du vet hva du driver med.
Naturligvis finnes det også noen bakdeler ved
å booke selv. Hvor store de er, kommer an på
hvor erfaren du er i bookingfaget. Har du booket
haugevis av turneer over en lang periode, vil du
kunne triksene, og sjansen for å tabbe seg ut er
betraktelig mindre. Er du derimot en nybegynner
i bookingfaget, er risikoen for å tabbe seg ut
forholdsvis høy.
Det første leddet i en bookingprosess vil være å
finne ut hvilke klubber som passer til prosjektet
ditt. Her lønner det seg å tenke sjanger. Spiller du
for eksempel punk, henvender du deg selvsagt til
punk / rockeklubber osv. Prøv også en litt original
vinkling når du presenterer prosjektet ditt, slik at
Sjekk at klubben stiller med det utstyret
som er lovet.
Sjekk at klubben tidligere har booket
artister innenfor noenlunde samme sjanger,
og at dere ikke fungerer som prøvekanin for
en nyansatt bookingsjef som har lyst til å
frike ut litt.
Sjekk at klubben ikke har booket en haug
med andre band samme kveld, uten å si ifra
på forhånd.
Dersom klubben har lovet å fikse overnatting, sjekk nøye hva slags overnatting
de tilbyr. Forfatteren av denne boken har
ved et par anledninger sovet på en sofa på
backstage-rommet, mens klubbeierne har
hatt full fest cirka 2 meter bortenfor. Det
var ikke så moro.
Sjekk geografien. Ikke bli for ivrig hvis du får
napp hos mange klubber. Dersom det bookes
inn konserter mange dager på rad, pass på at
avstandene er overkommelige.
Utover dette er det egentlig bare å booke i
vei med friskt mot, men det er aldri dumt å
forhøre seg med folk som har erfaring med
gjør-det-selv-booking fra tidligere.
Bookingbyrå
Det vanskeligste med bookingbyråer er sann­
synligvis å bli tilknyttet et. I alle fall hvis du vil på
før turneen
Booking
du / dere ikke framstår som identisk med de 10
andre artistene som antakelig prøver å skaffe seg
spillejobb på den samme klubben samme uke.
Får du napp hos den aktuelle klubben, er det
en del feller du bør prøve å ikke falle i. Mange av
disse kommer vi tilbake til seinere i boken, men
en grei sjekkliste kan se slik ut:
Annie på Slottsfjell
et litt stort og anerkjent byrå. Det er sjelden at de
store og mest anerkjente norske bookingbyråene
inngår samarbeid med ukjente artister, så du bør i
utgangspunktet ha litt på cv’en, i form av radiospilling, gode anmeldelser eller annen presse­
dekning. Uten dette vil disse byråene sannsynligvis ikke engang vurdere å inngå samarbeid. Det
finnes så klart mindre og mer ukjente byråer
også, men du bør være nøye med å sjekke ut hva
disse byråene kan tilføre ditt band / prosjekt før
du inngår et samarbeid. Kanskje det viser seg at
du like godt kan gjøre jobben selv?
»Forfatteren av
denne boken har ved
Hvem du vil og bør
jobbe med i bookingsammenheng,
av­henger veldig av
hvil­ken sjanger du
befinner deg i.
Tradisjonelt har for
eksempel etablerte
hardcore / metal / punkband et relativt godt
og velfungerende bookingnettverk, spesielt i
utlandet. En del »harde« band gjør all booking
i Norge selv, men klarer å knytte seg til små
et par anledninger
sovet på en sofa på
backstage-rommet«
9
Kontakter
Kontakter er essensielt i forhold til booking,
enten du booker selv eller er på et byrå. Vær
nøye med å få navn og kontaktinfo på alle du
møter når du reiser rundt, det kan du bare vinne
på. Bookingkontakter kan fort utløse en trivelig
snøballeffekt; jo flere klubber du spiller på, jo
flere kontakter får du,
noe som igjen kan
skaffe enda flere
jobber osv. Men pass
på å finne balansen
mellom å være for blyg
og for frampå. Er du for
blyg kommer du ingen vei. Er du derimot så
frampå at det bikker over til å bli masete, vil det
sannsynligvis gi motsatt effekt. Ingen i konsertbransjen liker masekopper. Det er greit å være
litt pågående, men pass på å ikke bli slitsom.
»Ingen i
før turneen
å være på et slikt byrå er at det kan få deg inn på
klubber og festivaler som det ellers ville vært
vanskelig å få spille på, og det vil kunne få presset
opp honoraret i større grad enn du kan klare selv.
De store bookingbyråene tar som regel mellom
15 og 20 prosent av honoraret ditt i kommisjon.
Den største faren med å være på et stort
bookingbyrå oppstår gjerne dersom du puster
lettet ut og tenker at »fra nå av vil alt
gå av seg selv«. Det gjør det sjelden.
Du må bruke byrået for alt det er
verdt; som et redskap til å pushe
prosjektet ditt framover. Det beste
er imidlertid å inngå en samarbeids­
avtale der du står fritt til å booke
konserter på egenhånd også, helt uavhengig av
bookingbyrået. Utnytter du den situasjonen til
det maksimale, vil du til slutt kunne få i pose og
sekk. En annen grunn til å ha en fri avtale, er
muligheten for å ta styringen selv dersom du
kommer i den uheldige, men dessverre velkjente
situasjonen der prosjektet ditt »drukner« i
konkurransen med andre og større band som er
tilknyttet samme bookingbyrå. Hvis du for
eksempel havner hos et byrå som har to av
landets største artister i stallen, vil det være en
reell fare for at de ansatte bruker mesteparten av
tiden sin på å booke disse artistene til de store
festivalene og klubbene, og »glemmer« deg oppi
alt. Den kommersielle bookingbransjen er som de
fleste andre kommersielle bransjer; det er
pengene som styrer. De artistene som genererer
mest penger vil gjerne få mest oppmerksomhet,
og du kan i verste fall havne i en ond sirkel der du
ikke gene­rerer penger fordi du ikke får spille­
jobber, og ikke får spillejobber fordi du ikke gene­
rerer penger. Derfor er det lurt å ha muligheten til
å kunne booke konserter selv også, eventuelt stille
strenge krav til byrået før du inngår et samarbeid.
konsertbransjen liker
masekopper«
Ida Maria på Øya
10
bookingbyråer som er spesialiserte i sjangeren
rundt om i verden.
Spiller du derimot i et eksperimentelt
ambient-banjo-progrock-orkester, er gjerne
nettverket noe begrenset, og du vil slite mer
med å finne likesinnede som driver med profe­
sjonell booking. Trøsten får være at dersom
det du / dere gjør er bra nok, og det finnes en
utgivelse og / eller et live-renommé som i
større eller mindre grad har fått god presse­
dekning, vil forhåpentligvis både små og store
booking­byråer etter hvert melde sin interesse.
I Norge finnes det i dag et sted mellom 10 og 20
større bookingbyråer. Med »større booking­
byråer« menes byråer som har etablerte og
allment kjente artister på listen sin, samt ansatte
som personlig kjenner de viktigste festival­
arrangørene og bookingpersonene. Fordelen med
Honorar
Fenomenet »bookinghonorar« har gitt hodebry
til mang en artist. Her finnes én enkel og
ekstremt innlysende regel: Jo mer medieekspo­
nering du har fått, jo mer penger får du. De mest
kjente bandene i Norge får gjerne rundt hundre
tusen for en klubbkonsert, og mellom hundre og
fem hundretusen for en festivalkonsert. Et nytt
og ukjent band derimot, kan strengt tatt ikke
regne med å få noe særlig. Her må man rett og
slett jobbe seg opp fra gulvet. I noen tilfeller kan
en god bookingagent klare å presse prisen litt
opp også for et relativt ukjent band, men det er
da gjerne i spesielle tilfeller der bandet for
eksempel enten er tilknyttet et lite, men
kredibelt utenlandsk label som bookingansvarlig
på klubben / festivalen er fan av, eller dersom
11
»Straffen har materialisert
seg i form av restskatt-giroer
på flerfoldige titusener av
kroner uti oktober«
12
fra av klubben. Noen spillesteder regner absolutt
alt inn i break even-summen, til og med hver
eneste flaske vann du drikker.
Selvsagt finnes det tilfeller der alt går i dass,
for eksempel hvis du spiller på en festival som
går konkurs. Ved slike tilfeller kan du ikke gjøre så
mye annet enn å bite tennene sammen, og håpe
på bedre lykke neste gang.
Utover dette må du bare bruke fornuften i
forhold til hva du vil og ikke vil gå med på. Noen
ganger kan det lønne seg å spille gratis på en
klubb dersom du skjønner at eksponeringen vil
være innbringende på sikt. Er du helt i startfasen
bør du egentlig bare spille mest mulig uansett.
Live-erfaring er tross alt nøkkelen til det meste
som har med suksessrik booking å gjøre! Spiller
du dårlig, kommer du sjelden noen vei. Spiller du
derimot godt og energisk, og låtmaterialet som
framføres er interessant for litt flere enn deg selv
og vennene dine, skal det mye til for at det ikke
går oppover på sikt. Såfremt du gidder å jobbe
hardt for det!
Skatt
Tradisjonelt sett har uetablerte – og en del
etablerte - musikere ikke alltid hatt så god
kontroll på skatt (og økonomi generelt), noe som
igjen har ført til hodebry og kjipe brev fra
kemneren. Når du mottar en bunke sedler i neven
etter en konsert, kan det være nærliggende å
putte pengene i lomma, for så å aldri tenke mer
på det. Da er det greit å huske på at man faktisk
må skatte for det man tjener som musiker, både i
Norge og i utlandet. Det er vanlig at aktive
musikere relativt fort registrerer seg som selv­
stendig næringsdrivende, og dermed mottar et
organisasjonsnummer. Dette gjør ting enklere,
da du bare trenger å oppgi dette nummeret når
du får utbetalt honoraret. Ta kontakt med ditt
lokale likningskontor for informasjon om
næringsvirksomhet. Dersom du er selvstendig
næringsdrivende, blir det store trikset i alle tilfeller å huske å legge av penger til skatt, og
eventuelt oppgi en estimert årsinntekt til skatte­
myndighetene og betale forskuddskatt på
grunnlag av dette. Hvis du er usikker på hvor mye
du kommer til å tjene, oppgi gjerne en litt større
sum en det du egentlig antar. Det er hyggeligere
å få igjen penger på skatten enn å måtte betale
restskatt. Undertegnede innrømmer at han har
vært et skrekkeksempel på dette med forskudd­
skatt. Straffen har materialisert seg i form av
restskatt-giroer på flerfoldige titusener av
kroner uti oktober en gang. Det ble ikke så
mange julegaver de årene. Det er hva man får
for å ikke legge av penger til skatten. En tommel­
fingerregel er å legge av ca en tredjedel av det du
mottar som næringsinntekt.
Hva så med utlandet? Honorarer i utlandet
må i utgangs­punktet også skattes for, selv
om man av og til kan
snuble over arran­
gører som har en eller
annen »ordning«.
»Ordninger« er
uansett ikke noe å
belage seg på.
Heldigvis slipper du
å skatte dobbelt for
utenlandsinn­tekter, altså både i det gjeldende
landet pluss i Norge. Trekkes det skatt fra
honoraret ditt i utlandet, blir denne summen
trukket fra skatten du skal betale i Norge. Dette
kalles kreditt­fradrag for skatt betalt i utlandet.
Sørg bare for å få med deg et såkalt skatte­
sertifikat fra arran­gøren; dette viser hvor mye
skatt som er blitt trukket, og i hvilket land det
er blitt trukket. Satser for artistskatt varierer
fra land til land. Noen land krever også at du
fyller ut spesifikke skjemaer før du mottar
honoraret. Forhør deg med likningskontoret
ditt dersom du skal på tur til utlandet og motta
honorarer underveis. De vil gi deg opplys­ninger
om hvilke skjemaer som skal fylles ut på for­
hånd, og hva som skal fylles ut i selvangivelsen
samt i andre skjemaer etter turen. Ja det er litt
knotete, men igjen, det er mye bedre enn å sitte
med en uheldig restskatt du ikke vet hvordan
du skal forholde deg til!
»Det dukker alltid
opp uforutsette
ugifter på en turné.
Haugevis av dem«
Budsjett
før turneen
bandets demo er produsert av en eller annen
kjendis eller liknende. Dette hører likevel med til
sjeldenhetene. Uansett hvor mye du får i hono­
rar, lønner det seg alltid å ha en kontrakt med
spillestedet. Det finnes en del luringer i konsertbransjen, og med en kontrakt som er under­
skrevet på forhånd stiller man i alle fall litt sterkere dersom konflikter dukker opp underveis. For
en del artister, særlig de som er i startfasen, kan
det lønne seg med en break even-avtale. Det vil
si at artisten får en viss prosentandel av overskuddet i døra, etter at spillestedets utgifter er
dekket inn. Dette er imidlertid bare lønnsomt
dersom konserten blir skikkelig promotert slik at
det dukker opp en del folk. Klarer du å selge for
eksempel 150 billetter, og break even-summen
ligger på 50 solgte billetter, vil det være penger å
tjene. Men sjekk nøye hva som egentlig trekkes
Noen mennesker liker nesten alt bedre enn å
følge med i bedriftsøkonomitimene på skolen.
Ikke overraskende finnes mange av disse i
musikk­­­bransjen. Derfor er ikke ordet »budsjett«
alltid like velklingende i en aspirerende ung
musikers hode. Når dét er sagt, er det slett ikke så
dumt å operere med et budsjett nå og da. Som i
alle andre sammenhenger, er et budsjett i en
turnésammenheng helt avhengig av to ting: 1. Det
må være realistisk. 2. Det må overholdes. Dersom
du ikke klarer å innfri disse to kravene, kan du like
godt spare deg bryet med å lage et budsjett.
Det er ofte ikke så lett å ha tilgang på nøyaktige
tall i forkant av turneen. Dersom du må operere
med cirka-tall, er det veldig lurt å sette utgift
summene litt høyere enn det du tror. Det er
også smart å sette opp en post for »uforutsette
utgifter«. Det dukker alltid opp uforutsette
ugifter på en turné. Haugevis av dem.
»Et budsjett i en
turnésammenheng er helt
avhengig av to ting:
1. Det må være realistisk
2. Det må overholdes«
13
Transport (kollektivtransport / leiebil / bensin osv.)
Overnatting
Kost
Leie av backline (forsterkere osv)
Honorar til eventuelt crew
(lydmann, lysmann osv.)
Honorar til musikere (hvis man
er soloartist med innleid band)
Dagpenger
Uforutsette utgifter (reparasjon av
leiebil, innkjøp av nytt utstyr fordi det
gamle gikk i stykker osv.)
Eventuell forsikring
Hovedpostene på inntektssiden er vanligvis:
Honorarer
Merchandisesalg
Turnéstøtte / annen støtte
Dugnadsarbeid (konsert i hjembyen
der alle inntektene går i turnékassa osv.)
14
Det er ikke uvanlig at band gambler en del i
forhold til støtteinntekter. De reiser ut på en dyr
turné, og satser på å få støtte fra for eksempel
Kulturrådet i etterkant. Noen ganger må du
kanskje gamble litt for å i det hele tatt komme
deg noen vei, men du skal være klar over at du
bør ha råd til å gamble. I likhet med all annen
gambling, er det lett å drite seg ut. Det er trist
når et band må gi seg fordi medlemmene rett og
slett er blakke og står med gjeld opp til knærne.
Ved tilfeller der man spiller for døra, er det lurt å
estimere et ganske lite besøkstall i budsjettet.
Ikke regn med at det kommer 100 mennesker
for å se dere i Sheffield på en tirsdag. Hvis det
slags beløp som tidligere er tildelt, samt hvem
som sitter i tildelingsutvalget. Noen tips til
utformingen av en søknad:
faktisk skulle komme 100 mennesker, får det
heller være en positiv overraskelse, både for
budsjettet og for konserten.
Forsikring
Når du reiser rundt i verden som artist, vil et
uhell eller to fort kunne skje. Reiseforsikring bør
du sikkert ha, uansett om du er revisor, førskole­
lærer eller rockestjerne. Men så var det dette
med utstyret da. Blir du frastjålet utstyr må du
politi­anmelde det med én gang, og satse på at
reiseforsikringen dekker tapet. Imidlertid dekker
reise­-forsikringer vanligvis ikke mer enn et tap
opp til 15 – 20 000 kroner, som jo ikke alltid er
tilstrekkelig. Skulle utstyr bli ødelagt på et fly,
må du rapportere på flyplassen, ellers dekker
verken forsikringen eller flyselskapet en drit.
Ergo bør du egentlig alltid sjekke bagasjen når du
mottar den på flyplassen. Oppdager du først at
gitaren er knekt i det du ankommer lydprøven,
kan det allerede være for seint. Det er en hard
verden... Det kan også nevnes at både mfo og
Gramart tilbyr gode forsikringsavtaler til sine
medlemmer. Se de respektive hjemmesider for
mer informasjon.
»Noen ganger må du
kanskje gamble litt for å
i det hele tatt komme deg
noen vei, men […] i likhet
med all annen gambling,
er det lett å drite seg ut«
Søknader
Støtte
Man kan sikkert mene mye rart om Norge, men
som artist skal man ikke slenge for mye med
leppa over å bo her. Det er nemlig få land som er
så rause med bevilgninger og støtteordninger.
Det finnes en haug med steder der man kan søke.
Tradisjonelt sett kan jungelen av støtteordninger
deles opp i tre deler:
Lokale / regionale ordninger
(sjekk nettsidene til kommunen /
fylket / kultur­kontorer osv)
Nasjonale ordninger (Norsk Kulturråd,
Frifond, Musikkverkstedsordningen
(mvo), Fond For Utøvende Kunstnere,
Fond For Lyd & Bilde osv.)
Internasjonale ordninger for virksomhet
i utlandet (de norske ambassadene,
mic, Nordisk Kulturfond, Music Export
Norway osv.)
I tillegg finnes det diverse private fond. Alle
disse instansene har mer eller mindre brukervennlige nettsider der du finner det du trenger
av info + nedlastbare søknadsskjemaer osv.
Se www.legat.no
Når du begynner å formulere søknaden bør du
dobbeltsjekke støtteordningens formål, samt
passe på at du vinkler søknaden slik instansen
ønsker. Det er heller ikke så dumt å se på hvilke
type aktører som tidligere har fått penger, hva
Bruk tid på layout. Ingen gidder å
lese en tettpakket søknad uten mellomrom
og punktum.
Vær tydelig på hvem du / dere er, hva
dere søker penger til og hvor mye.
Send inn til riktig mottaker innen fristen!
Husk dato, signatur, fyll ut alle felt i
søknadsskjemaet.
før turneen
Hovedpostene på utgiftssiden er vanligvis:
Alle søknader må innholde en prosjekt­
beskrivelse. Ideelt sett bør en slik beskrivelse
bestå av minst to sider med relevant og konkret
informasjon. Ikke utgi prosjektet for å være noe
annet enn det egentlig er. Dette blir gjennomskuet. En eventuell musikalsk cv bør så klart også
ved­legges. I tillegg må du vanligvis legge ved et
budsjett. Dette med budsjett har vi vært innom
tidligere i boka, og det er egentlig bare å forholde
seg til søknadsbudsjettet på samme måte, så
lenge det er realistisk vel å merke. En huskeregel
er at inntekts- og kostnadssiden ved budsjettet
skal samsvare. Søknadssum bør ligge rundt
15–30 % av totalt budsjett.
»Dersom du da står og
kaldsvetter med gitarkassa i
hånden, kan det rett og slett
være at immigrasjons­
kontrolløren ikke tror på ›jeg
er jo bare turist‹-løgnen din«
15
lyd på Hulen
16
Det finnes forskjellige typer amerikanske
arbeidsvisum: p-1b for grupper, o-1b for
solo­artister, og p for Support Personell (crew,
teknikere). Alle som reiser bør søkes for i
samme søknad.
»Forvirra?
Fortvila? Forbanna?
før turneen
Når du ankommer immigra­sjonskontrollen på
flyplassen vil du bli spurt om hva som er
hensikten med oppholdet ditt i usa. Dersom du
da står og kaldsvetter med gitarkassa i hånden,
kan det rett og slett være at immigra­sjons­­
kontrolløren ikke tror på »jeg er jo bare turist«løgnen din. Derifra er veien kort til tvangs­
sending hjem på første fly. Det finnes ingen
grenser for hvor strenge immigrasjons­­kon­­trol­lørene kan være hvis de først
bestemmer seg for det. I verste fall blir du
nektet innreise til usa for all fremtid. Derfor:
kontakt den amerikanske ambassaden i god
tid, helst seks måneder (!) i forveien for å være
sikker på å slippe stress.
gjeldende landets ambassade så fort du vet at
du skal spille der. De vil gi deg den infoen du
Artister som har ambisjoner om å spille utenfor trenger. usa er åpenbart det vanligste ikkeeuropeiske landet å turnere i for norske artister.
Europa, slipper sjelden unna det ekstremt
kjedelige men akk så viktige fenomenet visum. Dersom du reiser til usa utelukkende som
Som i så mange sammenhenger med turnering, turist, holder det å fylle ut et turistvisum på
flyet. En del artister prøver seg med å reise inn i
lønner det seg her å planlegge i ekstremt god
landet på turistvisum. Av og til går det bra, men
tid. Det finnes mange typer visum, men i en
konsertsammenheng vil det nødvendigvis være det er risi­kabelt å ta sjansen. Strengt tatt har du
lov til å reise inn på turistvisum som artist
arbeidsvisum som er tingen. Av ikke-europe­
dersom du ikke mottar noen form for honorar.
iske land er tradisjonelt sett usa, Canada,
Australia, Russland og til en viss grad Kina blant Skulle du derimot motta penger i en eller annen
form, om det så kun dreier seg om 10 dollar, kan
de mest »vanlige« landene en norsk artist kan
du komme til å slite dersom immigrasjons­
risikere å havne i. Alle disse krever visum, og
myndig­hetene har mulighet til å finne ut dette.
det smarteste du kan gjøre er å kontakte det
Visum
Vel, det er like
vanskelig å komme
inn i Russland«
litt om saksgangen når du
søker om amerikansk arbeidsvisum
Selve søknaden (skjemaet heter for tiden i-129)
må komme fra den amerikanske arbeidsgiveren,
det vil si management eller bookingbyrå / promotør. Er du ikke tilknyttet et amerikansk
management / bookingbyrå / promotør sier du?
Da bør du muligens tenke deg godt om før du
kaster bort alle pengene dine på å reise til usa i
det hele tatt. Uansett, arbeidsgiver plikter å
sende med alt av relevant informasjon om
artisten i søknaden (biografi, turnéplan, for­
klaring på hvorfor det er relevant at artisten
opptrer i usa osv). Skanning av gyldig pass må
også vedlegges. Denne søknaden klargjøres
enten av den amerikanske arbeidsgiveren, eller
du gjør det selv, for så å sende den til arbeids­
giveren som videre må signere og sende inn til
ambassaden. Det finnes selvsagt en haug med
detaljer rundt denne søk­nadsprosessen, men din
amerikanske arbeids­­­giver vet forhåpentligvis
hvordan ting skal gjøres korrekt. Hvis det ikke er
tilfelle, gjelder det bare å forhøre seg med
17
med ambassaden angående intervju så lenge
som to måneder før avreise. Når du til slutt har
fått laget en visum-avtale, må alle i reisefølget
fylle ut et skjema som for tiden heter ds-156.
Det kan lastes ned fra ambassadens hjemmeside
(www.usa.no). Videre må alle i reisefølget ta med
gyldig pass, godkjent visumsøknad (som du på
dette tidspunktet skal ha fått tilsendt fra den
amerikanske arbeidsgiveren) samt kr 750 + kr 68
(porto) per person i nøy­aktige kontanter.
Forvirra? Fortvila? Forbanna? Vel, det er like
vanskelig å komme inn i Russland. Land som
Canada og Australia er også strenge med visum,
men i skrivende stund trenger du i det minste
ikke å møte opp på ambassaden personlig. Det er
da alltids noe.
Av hensyn til regnskogen skal vi ikke bruke
opp de mengdene med papir det ville kostet
å gjennomgå prosedyrene til alle land som
krever visum, men som sagt, hvis du starter
forberedelsene i god nok tid er det mulig å få
gjennomført konserter både her og der.
Og til slutt, hvis du har en rik fetter i Amerika
som har invitert deg og kompisene dine over for
å spille i bryllupet hans mot en kasse øl, trenger
du strengt tatt ikke å gå igjennom denne
pro­sessen. Men i så fall bør du vurdere å få lånt
instrumenter der borte, slik at du slipper
ubeha­gelige spørsmål i immigrasjonskontrollen.
før turneen
ambassaden i god tid. Det som uansett er
sikkert, er at alle i reisefølget må stille opp til
personlig intervju hos den amerikanske ambassaden i Oslo når søknaden er ferdigbe­handlet. Ja,
det er både bittert og dyrt (spesielt hvis du bor i
Kirkenes) men sånn er livet. Du bør ta kontakt
Carnet
Carnet, eller ata (»Admission Temporaire« +
»Temporary Admission«) Carnet som det offisielt
heter, er et tollskjema det kan lønne seg å fylle ut
dersom du skal ha med deg mye utstyr over
diverse landegrenser. Den korrekte definisjonen
på ata Carnet er » internasjonalt ensartet toll­
dokument for midlertidig tollfri innførsel av
varer«. Den definisjonen forklarer vel i alle fall en
del av hva dette går ut på. Carnet er ikke noe du
må fylle ut, men det kan i mange sammenhenger
være veldig lurt. Poenget er at du potensielt kan
bli stoppet i enhver toll når du ankommer et nytt
land. Hvis tollerne er kjipe (noe de ofte er) vil de
kreve fortolling på det dyre, fine utstyret ditt.
Og de skal ha pengene med én gang. Hvis ikke
sender de deg tilbake. Carnet er altså et skjema
18
The Whitest Boy Alive på Ekko på usf Verftet
19
Slippe å fylle ut tolldeklarasjon på lokale
språk ved hver innførsel / utførsel i hvert land.
Slippe å deponere for / søke om refusjon
av toll og avgifter i importlandets valuta.
Slippe å bruke mye tid på tollformaliteter,
Carnetet behandles raskt i tollens røde sone.
20
Som du ser, dette kan spare deg for mye pes.
Ikke hvis du skal spille i Sverige kanskje, men hvis
du skal lenger av gårde. Skal du reise til »vanske­
lige« land som Kina og Russland, bør du absolutt
få fylt ut et skjema.
Carnet-skjema får du tak i hos ditt lokale
handels­kammer. Holder du til i Bergen, går du inn
på Bergen Handelskammers sider (www.bergenchamber.no) under linken Handelskammer. Når du
har fylt ut skjemaet vil Handelskammeret foreta
en kredittvurdering på deg / firmaet ditt før de
utsteder carnetet. Videre må Carnetet godkjen­
nes og stemples av norske tollmyndigheter før
avreise. Det finnes mange detaljer rundt utfylling
av et slikt skjema, men Handelskammeret vil være
behjelpelige med den informasjonen du trenger.
Vær oppmerksom på at Carnet i utgangspunktet
kun utstedes til norske firmaer. Hvis bandet ditt
ikke er registrert som firma, vil også privat­
personer unntaksvis få carnet, mot at de stiller
garanti (30 % av total vareverdi).
Brak har inngått en avtale med Bergens
Handelskammer v/ Bergen Næringsråd om
utste­delse av ata Carnet for deres medlemmer.
Brak kan stille med garantien for ata Carnet for
opptil 10 band i gangen, i tillegg til at alle
medlemmene får medlemspriser på dokumentet.
3. Dette er kun en garantistillelse og
Brak skal aldri måtte betale noe til
Handelskammeret. Men! Dersom artisten
ikke følger betingelsene knyttet til
Carnetet som gjør at Brak må betale inn
garantien til Handelskammeret så vil
Brak kreve artisten for disse pengene.
Organi­sa­­sjonen skal aldri stå endelig
ansvarlig på artistens vegne. Dette
kommer også fram i kontrakten.
Skatebård på Edvard
I praksis gjøres dette på følgende måte:
Artisten / bandet inngår en skriftlig avtale med
Brak. Dette er en kontrakt som sier at:
1. Brak garanterer for artisten / bandet og
stiller garanti for carnetet på opptil 100 000, 2. Artisten må selv sette seg inn i
betingelsene for utstedelse og bruk av
For å få inngå en slik kontrakt kreves det at
denne er signert av alle i bandet som skal reise.
Når kontrakten er signert av alle, sender Brak en
bekreftelse til Bergen Næringsråd som forvalter
carnetene om at organisasjonen stiller garanti
for det aktuelle bandet / artisten. Artisten / bandet må selv foreta videre kommunikasjon
med Bergen Næringsråd.
Ja det er litt mye styr, men som sagt, ved
innreise til enkelte land som for eksempel Kina,
vil dette likevel lønne seg. Undertegnede har
aldri fylt ut Carnet ved innreise til vestlige land
som usa og England, og så langt har det gått
bra. Likevel medfører det en viss risiko. Behovet
for Carnet varierer også ut i fra mengden utstyr
du har med. Noen gitarkasser går vanligvis bra,
men har du med haugevis av dyre forsterkere
og instrumenter, øker sjansen for at tollerne
blir nysgjerrige. Og det er i de tilfellene du vil
være takknemlig for å ha med Carnet-skjemaet.
Hvis du er usikker, forhør deg med arrangører
eller andre samarbeidspartnere i det landet du
skal reise til.
Promo
Hva kan du forvente av arrangørene?
før turneen
carnetet, og dersom artisten overtrer
disse betingelsene kan Brak kreve at
Carnetet blir levert tilbake og at garanti­
stillelsen opphører.
som beskriver i detalj hva du har med deg av
utstyr, og som gir deg lov til innføre dette
utstyret i det gjeldende landet på midlertidig
basis. Med et utfylt Carnet vil du:
Ikke forvent for mye av arrangørene. Hva
slags innsats som blir lagt ned i å promotere
konser­ten, varierer veldig fra klubb til klubb. En
grunn­regel kan være at større klubber som har
stor trafikk av band, ikke gidder å gjøre altfor
mye promoarbeid, med mindre noen som jobber
på klubben er fan av prosjektet ditt fra før. Dette
gjelder spesielt mange steder i utlandet. Mindre
og mer idealistiske klubber legger som regel
ned mer arbeid i promoteringen, både fordi de
konkurrerer med større klubber i samme by,
og fordi de vil vise overfor artisten at de brenner
for det de gjør. Uansett, ring klubben på forhånd
og sjekk i hvor stor grad de som jobber der er
interessert i å promotere. Dersom du er til­­­knyt­tet et bookingbyrå, så dobbeltsjekk at
byrået gjør det samme. Dersom klubben sier at
de vil gjøre promoarbeidet, så spør hvor mange
plakater de vil ha. Dumt å sende 50 plakater til
en klubb som bare gidder å henge opp to av
dem... på dassen.
»Dumt å sende 50
plakater til en klubb som
bare gidder å henge opp
to av dem... på dassen«
21
Hva kan du gjøre selv?
Bestilling av billetter
Det er mye som kan gjøres på egenhånd. Ta alltid
med plakater, flyere og klistremerker. Hvis du har
venner i byen der du skal spille, bør det sendes en
bunke plakater på forhånd. Få vennene dine til å
henge opp en god del i bytte mot noen gjeste­
listeplasser. Dersom du ankommer klubben og ser
at det ikke henger plakater noe sted, ta en runde
og heng opp etter lydprøven. Husk å legge igjen
flyere og klistremerker overalt hvor du går. Alt
hjelper. Skjønner du at klubben ikke tar kontakt
med lokalpressen, så sørg for å gjøre dette selv.
Helst i god tid. Her gjelder for øvrig samme regel
som på side 8: Kjør en original vinkling. Få pressen
til å bli interessert, slik at dere ikke bare blir omtalt
som nok et rockeband som spiller på den lokale
klubben. Spilles det i utlandet, bør det nevnes
at man er i fra Norge. Norge er fortsatt nokså
eksotisk der ute. Tro det eller ei.
Den vanligste feilen artister begår når de
bestil­­ler billetter, er at de venter altfor lenge.
Regelen er enkel: Jo seinere man bestiller, jo
dyrere blir billettene. Dersom turen du skal ut på
er omfattende, er det ikke dumt å ta kontakt
med et reisebyrå. Du skal ha tungen rimelig godt
plassert i munnen, skal du legge opp og bestille
en omfattende reise for en gruppe mennesker på
egen hånd. Det er ekstremt mange feller å gå i.
Et reisebyrå hjelper deg med å unngå de fleste,
enten det gjelder visum, vaksiner, for korte
transfertider på flyplasser, hvilket flyselskap
man ikke bør reise med osv. Dersom du likevel
insisterer på å bestille billettene selv, bør du i alle
fall huske følgende regler:
Vær ekstremt nøye med å oppgi riktig
navn på alle som skal reise. Navnet må
være 100 prosent identisk med navnet som
står i personens pass. En del flyselskaper,
særlig utenlandske, er utrolig strenge i
forhold til dette, og de kan i verste fall
erklære billetten ugyldig hvis for eksempel
et mellomnavn mangler i bestillingen.
»Brannalarm på jernbane­
stasjonen, punktert dekk
på taxien, plutselig snøstorm
på motorveien«
22
Transport /
Over­natting
Unngå å benytte forskjellige flyselskaper
som ikke samarbeider med hverandre på
samme distanse. For eksempel: Ikke bestill
en Norwegian-billett fra Trondheim til Oslo,
for så å bestille sas videre fra Oslo til
London et par timer seinere. Norwegian og
sas samarbeider ikke. Dersom Norwegianflyet blir forsinket slik at du ikke rekker
sas-flyet videre til London, har du ingen
rettig­heter. Slike kombi-bookinger kan også
lett skape problemer for bagasjen. Bestill
med andre ord hele reisen gjennom ett og
samme flyselskap og deres partnere.
på flyplasser, og han unner ingen andre å lide av
de samme symptomene. Skal du reise fra Førde
er det selvfølgelig noe enklere, men skal du via
en stor flyplass som for eksempel Heathrow i
London, er det nesten ingen grenser for hvor god
tid du kan beregne. Det finnes mange måter å
drite seg ut på, og vi skal her gå igjennom disse i
en slags kronologisk rekkefølge:
Hvis du skal reise langt av gårde og
billetten er dyr, er det ikke dumt å bestille en
avbestillingsforsikring. Det koster vanligvis
ikke mer enn noen hundringser til sammen,
og det er det definitivt verd hvis gitaristen
får diaré og turen må avlyses.
å komme seg til flyplassen
Det tar nesten alltid lengre tid å komme seg til en
flyplass enn man tror, og mange uforutsette ting
kan skje. Undertegnede har blant annet opplevd
brannalarm på jernbanestasjonen, punktert dekk
på taxien, plutselig snøstorm på motorveien,
samt en taxisjåfør som rett og slett ikke kunne
veien! Finn ut hva som er den enkleste måten å
komme seg til flyplassen på, minst én dag i
forveien. Noen byer har flytog, noen har flybuss,
noen har metro osv. Noen ganger er det enkleste
å ta en taxi eller to, men da er det nok en gang
viktig å beregne tid i forhold til køer på motorveien osv. En annen praktisk ting er å på forhånd
finne ut hvilken terminal flyet går fra. Ikke så
mange internasjonale flyplasser er som Gardermoen; de fleste har to eller flere terminaler.
Vær generelt nøye med ankomst og
avreisetidspunkter. Ikke ta sjanser av typen
»hvis vi lander klokken 17 rekker vi sikkert
lydprøven klokken 18«. Reising tar alltid
lengre tid enn man tror.
Hvis dere skal ta bilferge av typen danskebåt eller lignende, og har en stor van eller
buss, husk for all del å reservere nok plass på
bildekket. Dette er lett å glemme, og det
finnes en del uheldige eksempler på band som
har måttet la kjøretøyet stå igjen på kaien.
Fly
Dette kapitlet kunne like godt blitt kalt »fly­
plasser«. Når du først har satt deg i flysetet er
som regel ting i orden. Det er prosessen før du
kan sette deg i setet som er omfattende. Regel
nummer én: Du kan ikke ha for god tid på en
flyplass. Ja, det er kjedelig å vente, men det er
mye verre å ha dårlig tid! Selv har forfatteren av
denne boken utviklet en slags allergi mot stress
når du ankommer flyplassen
Det er høyst varierende i hvilken grad de
ansatte hos flyselskapene er serviceinnstilte,
spesielt i forhold til en gjeng med slasker
nedlesset med musikkutstyr.
Reiser du i rushtiden er det ofte lange køer for
innsjekking, til og med hvis flyselskapet har
inn­sjek­kingsautomater. Artister har som regel
instrumenter, og disse må sendes fra et spesialbagasjebånd etter at man har gjort den vanlige
innsjekken. Dette tar en del tid ekstra. Det er ikke
alltid man kan dele seg opp i grupper ved at noen i
før turneen
Spør gjerne om klubben tar kontakt med lokal
presse i området, eller om dette er noe du bør
gjøre selv. Vurder også personen du snakker
med. Dersom han / hun kun svarer i enstavelses­
ord, og virker generelt uinteressert, kan det
være lurt å ta noen grep på egenhånd uansett.
23
»Uansett hvor full du
er, ikke prøv å dra en
spøk på sikker­hets­
kontrolløren«
24
sikkerhetskontrollen
Etter 11. september er det blitt mer eller mindre
hysteriske tilstander rundt sikkerhetskontrollen
på flyplasser. Dette gjelder overalt i verden.
Musikere får av og til problemer i forhold til
utstyret de har med seg, enten det gjelder
spesielle instrumenter, scenerekvisitter,
kostymer e.l. Så lenge du ikke har med deg en
bombe går det som regel bra, men det kan ta
tid. Unngå spisse gjenstander og flytende væske.
Og husk nok en gang at rushtid = kø-tid!
Og: Det er ikke helt unormalt at artister, særlig
innen sjangeren »rock«, har en eller annen form
for promille i blodet på en flyplass. Men uansett
hvor full du er, ikke prøv å dra en spøk på sikkerhetskontrolløren. Sikkerhetskontrollører har ikke
humor! De får betalt for ikke å ha humor. Hvis de
viser tegn til humoristisk sans mister de jobben!
Du har sikkert sett det på tv eller lest om det i
avisa, men å dra en spøk av typen »nei det er ikke
en gitar, det er et gevær« fører bare til én ting: du
havner i en celle. Og folk som havner i en celle
rekker ikke flyet sitt.
avreise
Et velkjent »triks« er å henge på tax free’en eller
burgersjappa altfor lenge, og satse på å gå til
utgangen 5 minutter før flyet skal gå. Da er det
greit å vite at mange store flyplasser stenger
utgangen 10 minutter før flyavgang. Du slipper
ikke om bord etter det, selv om flyet fortsatt står
parkert og du griner dine bitreste tårer foran
damen fra flyselskapet.
ankomst
Ankomsten er normalt sett mindre farefylt enn
avreisen. Det største problemet oppstår hvis
bagasjen din ikke kommer. Da er det essensielt å
ha tatt vare på bagasjekvitteringene. Uten dem
går alt mye treigere. De beste flyselskapene
sørger som regel for at bagasjen ankommer
seinere på dagen, og blir kjørt til hotellet / klubben
der du er. Men det finnes selvsagt unntak. Noen
ganger blir bagasjen sendt til Kuala Lumpur, og
da er det ikke så mye annet å gjøre enn å kjøpe
seg noen nye sokker og sende regningen til fly­
selskapet. I de mest ekstreme tilfellene må
artister avlyse konserten på grunn av bort­
kommet bagasje, men som regel klarer man å ro
det i land ved å låne utstyr fra andre band eller
arrangøren. Hvis bagasjen er i Istanbul og du er i
Paris, er det uansett ikke så mye du kan gjøre.
Driver du med elektronisk musikk, så sørg for all
del for å ha laptopen / harddiscen osv i hånd­
bagasjen. Viktige scene­kostymer og rekvisitter
bør selvsagt også være med inn i flykabinen.
Og husk reiseforsikring!
tips
Hvis det er mulig, ta toget! Tog er selvfølgelig
vanskelig hvis du har mye utstyr, men dersom du
ikke har altfor mye å dra på, er tog et ekstremt
godt alternativ til fly. Man kommer fra sentrum
til sentrum uten stress, man slipper å sjekke inn,
og det finnes ikke kjedelige sikkerhetskontroller.
Til tider er det også billigere enn å fly. Heia toget!
Men husk å reservere sitteplasser.
Bil
Det beste med bil er så klart fleksibiliteten. Det
er en grunn til at artister flest velger et motor­
kjøretøy. Dessuten er det billigere. Det viktigste
med bilkjøring, foruten at bilen er i noenlunde god
stand, er å avtale hvem som skal kjøre. Det er ikke
noe moro å sitte i Mosjøen en søndag morgen og
oppdage at alle i reisefølget har promille på over 2.
Det er ofte best å ha med en egen sjåfør, såfremt
man har råd til det. Som regel er det ikke vanskelig
å overtale en kompis til å bli med som sjåfør, men
man vinner på å velge en person som holder seg
edru, har peiling på bilkjøring, og som kan lese
kartbøker uten store problemer. Hvis den potensielle kandidaten ikke oppfyller disse kravene,
kan man likegodt droppe vedkommende og kjøre
selv. En del band velger en løsning med kombinert
lydmann, sjåfør og turnémanager i ett.
Skal det brukes leiebil, kan det være smart å
spandere noen kroner ekstra på et lite snev av
komfort, i alle fall hvis man skal ut på en lang tur.
Å sitte i tre uker på vonde seter / benker er som
regel skadelig både for ryggen og moralen.
Det blir stadig vanligere at leiebiler har internett mottakere, spesielt i usa. Det kan være en
god idé å investere noen ekstra kroner i dette,
slik at du faktisk har muligheten til å gjøre noe
fornuftig i løpet av alle timene du sitter i bilen.
Pass også på at bilen har stor nok bagasjeplass.
Man trenger ikke en situasjon der man står på
fergekaien og oppdager at bilen bare rommer
halvparten av utstyret man har med seg. Og til
slutt: Sjekk hvilken type drivstoff leiebilen går på
før du tanker opp. Diesel i en bensinmotor (eller
omvendt) skaper relativt dårlig stemning.
Buss før turneen
bandet går og sender spesialbagasjen mens andre
tar seg av den vanlige bagasjen. En del flyplasser
krever å få se legitimasjon av alle i reisefølget
både ved vanlig
inn­sjekk og spesial
bagasje-innsjekk.
Men nok en gang,
dette er ikke stress så
lenge du har god tid.
Og en del tålmodighet.
Finn ut på forhånd
hvorvidt dere har
overvekt, da dette også kan ta tid. Husk også å
alltid sjekke inn samlet, slik at dere får fordelt
totalvekten av utstyret på alle i gjengen. Slik kan
dere spare noen overvektskroner.
Pakk alt utstyret godt. Det er som kjent
begrenset hva du får lov til å ha med deg av
håndbagasje. Som regel kan du ha med en bag
pluss ett instrument (i gigbag, ikke flightcase!),
men plut­selig dukker det opp et avvik fra
regelen! Noen flyselskaper er kule i forhold til
instrumenter, mens andre prøver å gjøre livet
mest mulig surt for deg. Det finnes ingen spesiell
fasit for dette da det også kommer an på hvor
fullt flyet er, hva slags terrortrussel som er
aktuell i reiseøyeblikket, hva slags humør inn­
sjekkingspersonen er i osv. Det sikreste er derfor
å ha alle instrumenter i flightcaser som tåler å
bli sendt. Å satse på å ta med et instrument inn
i flyet medfører nødvendigvis et lite snev av
gambling, selv om det som regel går bra.
En siste ting: Husk bagasjekvitteringen! Dette
kommer vi tilbake til.
»Vi har skidag
Det finnes to typer busser for
turné­­bruk: De billige med vanlige
seter og et bagasjerom, og de dyre
med senger, salong og kjøkken;
såkalte nightlinere.
Det er ikke så mye poeng i å bruke den billige
varianten med mindre dere er så mange personer
i reise­følget at dere ikke får plass i en vanlig van.
Da vil det vanligvis være billigere med en billig
buss enn to stk vans. Det er imidlertid få ting som
er sjarmerende med en slik buss. De har som regel
vonde seter og er vanske­lige å parkere. Det skal
nevnes at man relativt lett kan oppnå en slags »vi
har skidag i 5. klasse og skal ut på tur«-kollektiv­
i 5. klasse og
skal ut på tur«
25
Datarock på Dugnad på usf Verftet
26
følelse i en sånn buss. Enkelte vil kanskje oppleve
dette som positivt, eventuelt hevde at det er
veldig indie. Dem om det...
Nightlinere koster flesk, men kan lønne seg
hvis det er mange i reisefølget og man skal ut på
en turné med lange avstander mellom konsertstedene. Nightlinere er imidlertid forbeholdt
band som er kommet seg opp på et nivå der
konserthonorarene tillater den slags utskeielser.
»I 99 prosent av alle
band finnes det
De fleste, om enn
ikke alle, nightliner­
selskapene i Europa
er seriøse. Blant de
største og mest
respekterte kan
nevnes Beat The Street, Phoenix, Jumbo Cruiser,
Silvergray og Redcar. Det er nokså stor pris­
forskjell mellom firmaene, men det er ikke alltid
minst én person med
dårlig hygiene«
tredje dag for eksempel. Nightlinere har som
regel ikke dusj. En del klubber har garderobe
med dusj, men ikke alle. Sjekk dette på forhånd.
Og selv om klubben skulle ha dusj, er det ikke
sikkert du har lyst til å bruke den, grunnet
»interessante« hygieniske forhold. Et annet tips
kan være å sjekke med klubbene om det finnes
badeland eller lignende i nærheten.
før turneen
prisen definerer kvaliteten på bussen. Vær
nøye før dere bestiller, og forhør dere med
andre som har brukt nightliner tidligere.
Hvis du vil ha de beste bussene og de beste
prisene, bør du ­bestille god tid i forkant. Dette
gjelder spesielt hvis turneen foregår i den travle
festival­sesongen om sommeren.
Dersom man ikke har med seg turnémanager,
lønner det seg å peke ut én person som er
kontaktperson for sjåføren. Denne personen kan
dermed holde sjåføren oppdatert om turnéplan,
forandringer osv. Nighlinersjåfører blir ofte sure
hvis de føler at de sliter med kommunikasjonen i
forhold til bandet. Nightlinersjåfører har som
regel også et betraktelig større kroppsvolum enn
deg, du vil derfor ikke at de skal bli sure.
Når det er sagt, er sjåførene som er tilknyttet
de etablerte selskapene vanligvis svært proffe,
og hvis du blir venn med dem drar de gjerne en
god historie fra den gangen de kjørte Metallica
eller Duran Duran på åttitallet.
Skal du ut på en bussturné, er det essensielt
å dobbeltsjekke at alle klubbene du skal spille
på har parkeringsmuligheter (med strømuttak!)
for buss. Faktisk bør dette trippelsjekkes! Det er
ikke alle arrangører der ute som har forstått konseptet med en nightliner. Dersom klubben ikke har
bussparkering, er det viktig at det avklares på
forhånd hvor bussen skal parkere, samt at tran­s­
port fra bussparkeringen til klubben blir avtalt.
Når et visst antall mennesker bor sammen i en
trang buss i ukevis, blir hygiene ofte et tema. I
99 prosent av alle band finnes det minst én person
med dårlig hygiene. Disse potensielle pro­blemene
er det lurt å ta tak i på forhånd, slik at man unngår
dårlig stemning. Man lærer mye om hverandre på
en buss. Ofte mer enn det man egentlig har lyst til.
Hvis dere har råd til det, er det ikke så dumt å
leie et dagrom på et hotell en gang i blant. Hver
Hotell / annen overnatting Som nevnt tidligere i boka, bør du dobbeltsjekke
hva slags overnatting arrangørene har fikset, hvis
dette er noe som er blitt lovet. Noen artister er
fornøyde med å sove på et liggeunderlag i en kald
kjeller, og strengt tatt bør du ikke ha altfor høye
krav i startfasen av en karriere. Når dét er sagt,
er en trøtt artist ofte ensbetydende med en
dårlig artist, så det er ikke så dumt å få hvilt ut litt
av og til. Et minimumskrav bør være at det ikke
avholdes fest i rommet du skal sove i.
Hvis du skal booke hotell eller tilsvarende
overnatting på egen hånd, er det egentlig bare
å finne en balansegang mellom pris og komfort.
Det kan lønne seg å sjekke med klubben du skal
spille på. Noen ganger har de et prissamarbeid
med et hotell i nærheten. Om ikke annet kan de
kanskje anbefale et rimelig og sentralt hotell.
For øvrig er det greit å unngå at hotellet ligger
milevis fra klubben, med mindre du har egen bil
og dermed kan kjøre dit etter konserten. Det er
liten vits i å spare penger på å bestille et hotell
langt uti gokk, hvis dere må bruke en formue på
taxi for å komme dit midt på natta.
Hvis dere har en reiseplan som tillater dere å
sove lenge dagen etter konserten, så husk å be
om sein utsjekk kvelden i forveien. På den måten
slipper du å bli vekket av en sur vaskehjelp lenge
før du egentlig ønsker det.
27
Hva du må ha med selv, er selvfølgelig avhengig
av hva slags avtale du har med klubbene du
skal spille på. Vanligvis sender du en rider på
forhånd, og krysser fingrene for at klubbene
klarer å overholde den. En rider består som
regel av to deler. Den tekniske rideren er en
detaljert liste over hva slags teknisk utstyr
man trenger for å kunne avholde konserten.
Backstagerideren (også kalt hospitality rider)
er en liste over hva artistene forventer å få av
mat, drikke osv.
Den tekniske rideren
Som i så mange andre bandsammenhenger, er
populariteten til bandet avgjørende for hva du
kan kreve. Spiller du i Metallica er det ikke noe
problem å forlange 100 Marshallforsterkere
bygget som en kjempepenis på hvert konsertsted. Spiller du derimot i et ferskt band som
»Jeg har ved en anledning
også sett meg nødt til å
benytte en stålampe som
28
mikrofonstativ«
Overraskelsen ble derfor stor da han innså at
klubben verken hadde nok mikrofoner, dibokser, eller en oppe­gående lydtekniker. Jeg
har ved en anledning også sett meg nødt til å
benytte en stålampe som mikrofonstativ. Det
var i Sveits...
Fjorden Baby! på Dugnad, usf Verftet
Det er spesielt viktig å dobbeltsjekke at miksebordet på klubben har nok kanaler, mange klubber
stiller nemlig med sjokkerende dårlige miksere.
Hvorvidt et band har med seg det som på godt
norsk heter backline (egne forsterkere osv) er
høyst variabelt. Så lenge det er fysisk mulig i
før turneen
Rider / utstyr
turnerer for første gang, er det gjerne en smule
begrenset hva klubben fikser for deg. Skriv
uansett ned en rider og send den av gårde i
god tid til alle klubbene du skal spille på. Ta så
kontakt med hver klubb og få bekreftet at
klubben faktisk kan stille med det du ber om.
Dette er viktig. Du vil bli overrasket over hvor
mange klubber, også relativt etablerte, som
driter i hva du har på rideren. Da en rider
normalt sett er samkjørt med kontrakten,
kan du selvsagt vifte med papiret og skrike
»kontraktsbrudd!« dersom klubben mangler det
utstyret du trenger. Det garanterer likevel ikke
at problemet blir løst. Du kan dessverre aldri
forsikre seg 100 prosent mot slike problemer,
men ring i hvert fall klubben et par dager i
forveien og dobbelt­sjekk at alt er i orden.
Det finnes ingen standardformel for hva du
kan forvente av en klubb, men hvis du skal spille
et sted som holder en noenlunde grei standard
bør et minstekrav være:
Et pa-anlegg.
En mer eller mindre
oppegående miksepult.
En mer eller mindre
oppegående lydtekniker.
Noen funksjonelle mikrofoner
og mikrofonstativer.
Et realistisk antall strømuttak,
mikrofonkabler og di-Bokser.
Stiller klubben med dette, er du i det minste
et stykke på vei. Ha likevel i bakhodet at selv
ikke denne lista er en selvfølge hos alle konsert­
arrangører. Spesielt ikke i usa. For en del år
siden skulle en ung og håpefull versjon av
under­tegnede spille på det han trodde var
en av New Yorks mest anerkjente klubber.
29
30
Rikelig med jack-kabler, og andre
kabler som du eventuelt måtte trenge
for å få utstyret til å fungere. obs!
Hvis du skal turnere i usa, husk at
jack-kabler som regel blir kalt
»quarter-inch cables« der borte.
Dette kan av og til føre til forvirring.
Sikringer / rør til forsterkerne.
Tang, saks og umbraconøkkel.
Batterier til effektpedaler og lignende
Strenger
Lommelykt
Hvis du skal spille i et land med andre
typer stikkontakter eller strømstyrke:
Ta med adaptorer og omformere. Sjekk
hva som trengs på internett, og kjøp på
Clas Ohlson eller tilsvarende butikker.
Gitar / synthstativer
Trommeslagere har som regel med seg
egne cymbaler og skarptromme. Hvis
resten av settet skal ordnes av klubbene,
sjekk nøye hva slags trommer de kan
stille med, og at de har alt som trengs av
stativer, trommestol osv. Reiser du med
eget trommesett, husk trommeteppe.
Noe så banalt kan være forbausende
vanskelig å finne enkelte steder.
Backstagerider
Her gjelder samme regel som for den tekniske
rideren; populariteten til bandet er avgjørende
for hva du kan kreve. Du har sikkert lest ville
historier om hvordan superstjerner krever
backstagerom som skal lukte som det karibiske
hav, med et inventar som består av elfenbensmøbler og dverger som serverer russisk kaviar
blandet med kokain. Mulig det er et snev av
sannhet i noen av disse historiene, men det er
viktig å huske at et mindre kjent band bør være
fornøyd med en kasse øl. Det er selvsagt lov å
prøve seg, men standard i Norge for et
gjennom­snittlig ukjent band er litt snacks og
frukt, litt brus og vann, noen påsmurte brødskiver hvis du er heldig, og som nevnt den
sagn­omsuste ølkassa som går tom altfor fort. I
utlandet kan det bli verre, alt ettersom hvor du
reiser og hva slags klubber du spiller på. På
mange steder må du ta til takke med tre drikke­
bonger, selv om du har en ølkasse på rideren.
Dette gjelder spesielt i England og usa. I slike
tilfeller må hvert enkelt bandmedlem vurdere
om det er vits i å hytte med neven og stå på
krava. Det kan slå begge veier, men gidder man,
så gidder man.
Er bandet blitt hakket mer kjent, vil det være
naturlig å legge til et par ting på rideren. Det
vanligste er et middagsmåltid eller even­tuelt
en pengesum som tilsvarer et middags­måltid
på en normal restaurant; en såkalt buy-out.
Husk å gi beskjed på forhånd hvis noen i bandet
er vegetarianere / veganere eller allergiske.
Andre nyttige ting kan for eksempel være
reine sokker og håndklær. Champagne, sprit og
sigaretter er heller ikke uvanlig, men det vil
variere hvorvidt klubben gidder å imøtekomme
kravene dine.
Kjøreplan / itinerary
Uansett hvor lang tur du skal ut på, vil du vinne
på å lage en kjøreplan (itinerary) på forhånd. Sett
av en time eller to til å lage en liste som dato for
dato oppsummerer alle avgangstider, ankomsttider, adresser, tidspunkter for lydprøve og
konsertstart, avstander, honorarer osv. En proff
turnémanager vil uansett ha en slik liste, men
dersom man reiser uten turnémanager er det like
greit å printe ut et eksemplar av itineraryen til
alle i bandet, og gjennomgå den på forhånd.
Dette høres kanskje litt nerdete ut, men det
er garantert den beste metoden for å unngå
situasjoner av typen »hæ, vi trodde lydprøven
skulle begynne nå?« eller »hæ, var det ikke
klokken syv flyet skulle gå?« Jo mer detaljert
itineraryen er, jo bedre. Hvis du vil være ekstra
proff, så print ut et kart med kjøreruter osv for
hver enkelt by som skal besøkes.
»Du har sikkert lest ville historier
om hvordan superstjerner
krever [...]elfenbensmøbler og
dverger som serverer russisk
kaviar blandet med kokain«
Pakking
før turneen
forhold til transportmetoden, er det relativt
vanlig at artister har med egen backline. Det er
to grunner til dette: 1. Artistene vil helst bruke
sitt eget utstyr, som de (forhåpentligvis) kan
stole på. 2. Klubbene stiller ikke nødvendigvis
med backline, som dermed må leies inn på hvert
enkelt sted. Det er dyrt.
Uansett hva man har på den tekniske rideren
og hva klubben lover å stille med, så er dette en
grei sjekkliste for hva man bør ha med seg i
tillegg til eventuell backline:
Her er det fristende å skrive »pakk så lite som
mulig«, for så å avslutte kapitlet. Den tekniske
biten av pakkinga er allerede kommentert på
side 28. Det er et poeng å slippe å dra på tunge
kofferter og sekker i tillegg til instru­menter
og teknisk utstyr. Sats i utgangspunktet på et
minimum av klær, men husk at du mest sann­
synlig svetter mye på hver konsert. Ergo
er det lurt å ta med en god del t-skjorter og
undertøy, for ikke å skape krisestemning i
garderoben / bussen. Hvis turneen er lang må
du uansett finne vaskerier innimellom.
andre smarte ting
som ikke veier spesielt mye:
Plaster. Praktisk hvis du »gir alt« på
scenen og får deg en skramme eller to.
Håndkle og badetøy. Veldig greit
hvis du dumper borti et badeland. Dette
er spesielt viktig hvis du reiser med buss
eller på en annen måte der du ikke har
hotellovernatting.
Våtservietter. Dette er først og fremst
nyttig i England. Selv om England sto bak
den industrielle revolusjonen og oppfant
diverse nyttige ting som for eksempel
toget, vil du fort oppdage at de ennå ikke
31
Ha alltid med passet ditt, selv om du bare
skal til Danmark.
»En roadie er ofte en
musiker som innser at han
eller hun aldri kommer til
å få noen kometkarriere«
»Den neste kvelden kan
du få verdens verste
rasshøl, som bare er
inte­ressert i å komme seg
fortest mulig hjem, og som
32
skrur ubrukelig lyd«
Hvem skal
være med?
være aktuelt å avtale en pakkepris. For mindre
etablerte band kan det være en mulighet å
knytte til seg en mindre etablert lydtekniker,
som kan gjøre jobbene noe billigere mot å skaffe
seg erfaring og bedre cv.
»Dernest må vedkommende
lage en feiende flott liten
salgsbod på hver klubb«
Roadie
Lydtekniker
Alle band som har kommet seg opp på et visst
nivå har egen lydtekniker.
En lydtekniker er som regel det første et
band eller en artist investerer i når man har
kommet seg opp på et nivå der ting går i overskudd. En egen lydtekniker er ikke nødvendigvis
avgjørende, men likevel svært viktig for at
publikum skal kunne oppleve bandet på den
måten bandet selv ønsker. Mindre og mer
uetablerte band som ikke har råd til egen
lydtekniker vil nødvendigvis være prisgitt
klubbenes egne lyd­teknikere, og det er utvilsomt
en kilde til blandede følelser. Den ene kvelden
kan du være heldig og få verdens beste lyd­
tekniker; en person som er hjelpsom og effektiv,
og som forstår musikken og dermed skrur super
lyd. Den neste kvelden kan du få verdens verste
rasshøl, som bare er interessert i å komme seg
fortest mulig hjem, og som skrur ubrukelig lyd.
Det finnes ingen tvil om at en egen lydtekniker
gjør livet til de fleste artister enklere, også fordi
lydprøvene blir mindre kompliserte og tid­
krevende. Ved ansettelse av en lydtekniker som
ikke kjenner til bandet / artisten fra før, lønner
det seg å gjøre en test-konsert på en klubb i
hjembyen. På den måten kan man gå gjennom
hele repertoaret med lydteknikeren, og forklare
hva slags lyd­bilde man er ute etter. I Norge er det
vanlig at en lydtekniker tar mellom kr 1700 og kr
2500 per konsert. Ved lengre turneer kan det
Begrepet »roadie« har alltid vært myte­­omspunnet
og synonymt med rock n’ roll-livs­stilen. Mange
kjente musikere startet karrieren som roadie for
andre band. Noel Gallagher fra Oasis jobbet for
eksempel for det ikke altfor kjente Manchesterbandet Inspiral Carpets. Lemmy fra Mötorhead
jobbet for Jimi Hendrix. Lemmy er vel forøvrig den
eneste rockestjernen som faktisk har skrevet en
hyllest til sine egne roadies, i sangen »We Are The
Road Crew«. En roadie er ofte en musiker som
innser at han eller hun aldri kommer til å få noen
kometkarriere med sitt eget prosjekt. Den eneste
måten å oppleve det sagn­omsuste »livet på veien«
på, blir da å jobbe for andre band. Ordet roadie
brukes for øvrig her som en fellesbetegnelse for
personer som utfører diverse tekniske og
forefallende oppgaver for artistene før, under
og etter konserter.
I hovedsak finnes det tre typer roadier:
drikkekompis-roadien er en god venn
av bandet, som blir med på turen først og
fremst for opplevelsene og festene. Underveis gjør han / hun forefallende småarbeid
som å bære kofferter, surre sammen kabler,
og skaffe mer øl. Det er hyggelig å ha med
en drikkekompis-roadie, men man bør passe
litt på at vedkommende ikke blir mer i veien
enn til hjelp, og at det er økonomisk
forsvarlig i forhold til hva man får tilbake.
hobby-roadien kan for så vidt også
være en venn eller bekjent av artistene.
Det som skiller hobby-roadien fra
drikkekompis-roadien, er at vedkommende
har en del erfaring med å jobbe med band
fra tidligere turneer. Hobby-roadien er
semi-proff i den forstand at han / hun har
med seg en del teknisk utstyr, og spiller en
relevant rolle i forhold til å hjelpe bandet
med diverse gjøremål, som å stemme
instrumentene, skifte strenger, montere
trommesett osv.
den proffe roadien, eller backline­
teknikeren (gitartekniker, basstekniker osv),
har turnering som levebrød. Vedkommende
jobber enten selv­stendig, eller er tilknyttet
et firma som leier ut backlinetjenester. Det
er først og fremst artister som har kommet
seg opp på et semi høyt nivå som har råd
til å leie profesjonelle backlineteknikere,
da disse gjerne tar samme pris som en lyd­
tekniker per konsert. Det er vanlig at
artister prioriterer å leie inn en egen lyd­
tekniker før de leier inn en backlinetekniker.
Virkelig store artister bruker flere backline­
teknikere som er spesialiserte på hvert
sitt felt. I til­legg finnes det egne tromme­
teknikere. Det er enormt komfortabelt å
reise med backlineteknikere, men det krever
som sagt at du har råd til det.
før turneen
har oppfunnet såpe. Det er i hvert fall
inntrykket du får når du besøker landets
mange rockeklubber. Dorull kan forresten
også være greit å ha med seg, i alle fall hvis
du reiser med nightliner og ikke har hotell.
Toalettene på nightlinerne kan bare brukes
til urinrelaterte aktiviteter, og det er stort
sett bare i Skandinavia at du kan regne med
å finne doruller på klubbenes toaletter.
33
det mest avgjørende tidspunktet: Umiddelbart
etter konserten, mens artistene går av scenen.
Merchandisepersonen er som regel også en venn
av bandet. Når du skal plukke ut kandidaten
lønner det seg imidlertid å velge en person som er
utadvent og karismatisk, og som ikke er rotete
med penger. Merchandisepersonen skal tross alt
håndtere økonomien som har med salget å gjøre,
og det er ikke dumt at vedkommende har litt
erfaring med å føre regnskap. Pass også på at
merchandise­personen ikke plasserer rødvinsflasken sin helt på kanten av bordet, rett over
kassa med de hvite t-skjor­tene. Det høres ut som
en vandrehistorie, men det er det dessverre ikke.
Det finnes også proffe merchandisebyråer.
Det kommer vi tilbake til.
før turneen
ikke dumt at bandmedlemmene tar seg bryet
med å selge merchandise selv innimellom. For
det første kan det være greit for merchan­dise­
Merchandisepersonen har som hovedoppgave
personen å få seg en pause, for det andre sel­ger
å administrere alle salgsprodukter man måtte
man gjerne mer dersom publikum kan kjøpe av
finne på å ha med seg på turné. Dernest må
vedkommende lage en feiende flott liten salgsbod artistene selv. Men til tross for økt omsetning
på hver klubb, og gjøre sitt beste for at så mange ved å selge selv, er det smart å ha med en
merchandiseperson. Vedkommende kan selge
som mulig av publikum kjøper t-skjor­tene,
varene under selve konserten, og ikke minst på
cd-ene, plakatene osv. Når dét er sagt, er det
Merchandise / salgsperson
Turnémanager
Som nevnt tidligere i boken, velger mange band
å ta med en person som er kombinert turné­­
manager, lydtekniker og eventuelt sjåfør. Det
finnes så klart andre kombinasjoner også, som
for eksempel turnémanager / roadie eller turné­­ma­nager / merchandiseperson. Uansett, det er
behagelig å ha en person i reisefølget som tar seg
av all logistikk, enten det gjelder transport til fly­­
plassen, konserthonorarer eller innkjøp av plaster.
Proffe turnémanagere er i likhet med proffe
backlineteknikere relativt dyre, og er vanligvis
forbeholdt artister som omsetter for en del
penger. Mindre band satser av og til på å ha med
seg venner eller bekjente som turnémanagere.
Dette er ikke nødvendigvis dumt, men det forutsetter at personen har tunga rett i munnen samt
en del erfaring med turnering og bandvirksomhet
fra før. Personen bør også ha evnen til å være
relativt autoritær, enten det gjelder å kjefte på en
arrangør som ikke har gjort jobben sin, eller vekke
bassisten som har for­sovet seg til flybussen.
Lystekniker
Har man kommet seg enda et nivå opp, vil det
være logisk at en lystekniker er det neste
34
Sissy Wish på Ausland, Berlin.
35
Produksjonssjef
På mellomstore og større turneer, vil det være
naturlig å ha med en produksjonssjef. Hans
opp­gave er å være det bindende leddet mellom
det tekniske crewet og turnémanager / band,
samt være i kontakt med tekniske leverandører
på de ulike spillestedene.
Fordeling av oppgaver
Uansett om man har med seg diverse hjelpere
eller ikke, er det smart å holde et møte før
turneen starter. Der kan dere gå igjennom hele
turen, og avtale hvem som tar seg av hva. Dette
gjelder spesielt hvis dere ikke har med turnémanager. Det finnes nok av historier om band der
alle medlemmene har trodd at det er en av de
andre som tar imot honoraret.
Sørg for at én person tar seg av all økonomi,
én person tar seg av alle transportspørsmål osv.
Forvirring og misforståelser er det siste man
trenger når man våkner opp med eller uten
hodepine i en fremmed by, og skal videre til
neste by som ligger 8 timers reising unna.
»Det finnes en del nye band
som begynner å planlegge
t-skjorter, logoer og klistremerker
36
før de begynner å lage musikk«
Merchandise
selger noe mindre, avhengig av populariteten til
artisten. Ta også hensyn til hvem som kommer
på konsertene. Består publikummet primært av
hylende 19 år gamle jusstudiner, tar du selv­
følgelig med mest t-skjorter i jentestørrelse osv.
Toll
For mange artister er det å ha merchandise nesten
like viktig som å ha en utgivelse. Det finnes en
del nye band som begynner å planlegge t-skjorter,
logoer og klistremerker før de begynner å lage
musikk. Hvorvidt dét er en god idé kan vel
diskuteres, men likevel er det reelt at en del
artister har merchandisesalg som hovedinntekt.
Dette gjelder særlig innenfor hardrock, punk og
hardcoresjangeren. Det er med andre ord
ekstremt fornuftig for et turnerende band å få
laget merchandise produkter som t-skjorter,
plakater, hettegensere osv. Sørg for at all
merchandise blir laget og levert i god tid før
turneen starter. At de nye, superfancy t-skjortene
ankommer hjembyen dagen etter at bandet har
reist av gårde, er dessverre mer enn en vandre­
historie. Sjekk med andre band hvor dere kan
få laget billige klær, plakater, flyere, buttons og
klistremerker.
Hvor mye bør man ta med?
Ta alltid med litt mer enn det du tror du kan selge.
Kjedelig å spille en knallkonsert på den siste
datoen, men være tom for cd-er og t-skjorter
dersom 90 prosent av publikum maser om
nettopp dette. Hvor mye du selger varierer
voldsomt ut i fra hvilken sjanger du tilhører.
Tradisjonelt sett selger harde musikksjangre
mye, mens pop og elektronisk musikk gjerne
Toll i forbindelse med å ta med merchandise inn og
ut av forskjellige land, vil normalt sett ikke være
noe problem så lenge det ikke er snakk om altfor
store kvanta. De fleste band reiser rundt i verden
med en viss mengde t-skjorter og cd-er osv, og
det ville vært mer eller mindre umulig hvis man
skulle begynne å tolldeklarere for hver eneste
grenseovergang. Skulle du bli trukket til side i
tollen, og bli spurt om disse varene, er det ikke
så mye annet å gjøre enn å forklare at det dreier
seg om ikke-kommersielle gaver til samarbeids­
partnere osv. Noe som jo i mange tilfeller også
kan være sannheten. De fleste artister ender
uansett opp med å gi bort ganske mye av det de
har med. Skulle prosjektet ditt øke i popularitet,
og mengden merchandise og inntekt derav stige
til taket, er sjansen større for å få et problem med
tollen. Mange artister som havner på dette nivået
inngår da en såkalt tre-parts avtale (se neste del i
dette kapitlet), og slipper dermed unna eventuelle
toll-hindre. Hvis du likevel foretrekker å gjennomføre hele merchandise businessen selv, bør du
kontakte Bergen Næringsråd. De vil kunne gi deg
nyttig informasjon om import- / eksportrutiner.
Tre-parts avtaler
Tre-parts avtaler i merchandise-sammenheng
har etter hvert begynt å bli mer og mer vanlig. De
tre partene det da er snakk om består av band,
plateselskap og et eget merchandisebyrå. Et
merchandisebyrå er et firma som tar seg av alle
deler av merchandise-biten: De produserer
varene, tar økonomien, og har til og med egne
folk som blir med rundt på turneene og selger.
Fordelen med dette er at artistene selv slipper å
stresse med alle de forskjellige tingene (nevnt
tidligere i dette kapitlet) som en merchandise­
prosess innebærer. Du overlater rett og slett hele
ansvaret til noen profesjonelle, og mottar en slant
penger når tur­neen / avtalen er over. En annen
fordel med dette er at pengene du tjener på
merchandise i et slikt tilfelle ikke vil være moms­
pliktige, noe som derimot vil skje dersom du
tjener over en viss sum på egenhånd, og fører
merchandiseinntektene på lovlig måte. Bakdelen
er selvsagt at du sitter igjen med litt mindre av
brutto-kaken, i og med at byrået tar en viss sum
for å gjøre alt dette. Du vil imidlertid kunne tjene
på å bruke et slikt firma på sikt.
Det er vanligvis litt mer etablerte artister
som tar i bruk en slikt byrå, gjerne i samarbeid
med plateselskapet de er tilknyttet. I en slik
tre-partssammenheng sitter da plateselskapet
igjen med en viss sum, bandet sitter igjen
med en viss sum, og byrået sitter igjen med en
viss sum. For mer uetablerte artister er det
vanligere å ta hele merchandise-biten selv,
med varierende grad av fortjeneste. Hvis du
vurde­rer å oppsøke et proft byrå, må du ut og
lete i Europa. Backstage, Plastichead og
Razmatazz er anerkjente merchandisebyråer.
før turneen
steget. Et velgjort lysshow kan ha mye å si for
konsertopplevelsen.
Etter hvert vil også monitorteknikere og eventuelt pyroteknikere være en del av mannskapet.
»Alle medlemmene har
trodd at det er en av de andre
som tar imot honoraret«
37
under turneen
under
turneen
38
39
39
under turneen
norge og skandinavia:
Skandinavia er greit i forhold til at det ikke finnes
særlig med språkbarrierer. Danskene hører ofte
ikke forskjell på norsk og svensk, men det er
tross alt et overkommelig problem.
I Norge er honorarene generelt ganske høye.
Hvis du har gitt ut en plate og fått litt medie­
oppmerksomhet, vil et gjennomsnittlig norsk
Hvordan finne fram?
festivalhonorar vanligvis kunne finansiere en god
Å kjøre omkring i en fremmed by i en innleid van, bit av en turné i for eksempel Sør-Europa.
Standarden på spillestedene i Skandinavia er
uten formening om hvor klubben ligger, er noe
jevnt over ganske høy, både i forhold til teknisk
de aller fleste artister har opplevd. Det er ingen
utstyr, backstagefasiliteter og holdningen til
spesielt god følelse å vite at lydprøven ryker,
de ansatte.
mens du kjører gjennom samme rundkjøring for
En bakdel ved å turnere i Norge er åpenbart
femte gang på en time.
geografien. Prøvd å kjøre fra Bergen til TrondTakket være denne nye oppfinnelsen
heim noen gang? Avstandene er lange, veiene
kalt Inter­net, har prosentandelen av artister
er kronglete og vinterstengte, og det er en bomsom faktisk har rukket lydprøven nå økt
stasjon eller fergekai rundt annenhver sving.
dramatisk. Gå inn på www.mapquest.com eller
www.viamichelin.com, skriv inn adresse på av
Det kan muligens settes spørsmålstegn ved
reisested og ankomststed, og vips så får du hele effekten av å turnere intensivt i Danmark eller
kjøreruten i detalj. Print ut alle rutene på forhånd, Sverige over lange perioder. Så klart, hardt arbeid
og fest dem på itineraryen. Det er selvsagt
vil i beste fall kunne sikre en ålreit karriere i disse
fortsatt mulig å kjøre seg vill, men du er i alle fall
landene, men husk at det bor omtrent like mange
kom­­met et godt stykke på vei i forhold til å
mennesker i en bydel i London som i hele Danmark.
unngå de verste krisene. Det er heller ikke dumt
å forhøre seg med klubben dagen i forveien. De
kontinentet:
vil som regel kunne gi en god retningsanvisning.
Litt avhengig av hva slags type musikk du driver
med, vil du finne ut at klubbene i eksempelvis
Tyskland og Nederland jevnt over holder en
Hva kjennetegner de
nokså grei standard. De ansatte er som regel
forskjellige territoriene?
proffe, om enn noe blaserte på de største
Det er åpenbart en stor forskjell på å spille i
klubbene. Maten du får servert er som regel
Volda og i Mexico City. Å skulle gi en detaljert
ok. I tillegg er de fleste sentraleuropeiske land
gjennomgang av alle territoriene du kan risikere
bil­ligere enn Norge. En annen positiv overå spille i, vil medføre at denne boka blir tykkere
raskelse kan være erkjennelsen av at folk i
enn det bokhylla di kan takle. Her følger
Sentral-Europa som regel er høfligere enn det
imidlertid noen hovedtrekk ved de vanligste
du er vant med fra Norge. Dette gjelder egentlig
territoriene for norske artister:
samtlige land sør for Lindesnes.
Geografi
40
Sondre Lerche på Canal Street
I en del europeiske land snakker innbyggerne
relativt dårlig engelsk. Dette gjelder særlig
de eldre, men også en del yngre folk sliter. På
klubber som er vant til utenlandske band går
det som regel bra, men i butikker, kafeer o.l. kan
det av og til bli forvirrende. Problemet løses
»Du kan komme til å oppleve at
politiet i Tyskland ikke bare mangler
ironi, de mangler humor generelt.
For ikke å snakke om empati«
41
42
england / skottland:
Mange norske band spiller sin første utenlands­
jobb i England. Grunnen er selvsagt at det er
her den viktige musikkpressen, de store / rike
og små / kule plateselskapene, og alle de fete
bandene (som ikke er amerikanske) har basen
sin. Det er gøy å kunne si »jeg skal spille i
London på lørdag«, men det er viktig å være
oppmerksom på at det finnes mange aspekter,
både positive og negative, ved å prøve lykken
på denne øya.
Den viktigste grunnen til at norske artister
reiser over Nordsjøen, er nok at sjansen for å bli
plukket opp av et fett label eller få omtale i et
gøyalt magasin, er noe større i London enn i for
eksempel Gjøvik. Jeg sier ikke at sjansen er stor,
men den er i alle fall større.
En annen fordel med England er at det er korte
avstander mellom hver by, og mange av byene
har et stort og musikkinteressert studentmiljø.
Gjør du det bra i England, er sjansen for å få
oppmerksomhet i andre land betraktelig større.
Dette gjelder ikke minst i Norge: Får du litt oppmerksomhet i britisk musikkpresse, vil sjansen
for å bli omtalt i norsk musikkpresse øke med ca
femten tusen prosent. Rart det der.
Det er med andre ord ikke så rart at dette
øyriket frister håpefulle, unge artister. Men
dessverre, det finnes bakdeler her også. For å
nevne noen:
Hvis du spiller i London, konkurrerer du
med minst 50 andre band som spiller
samme kveld. Publikum kan også finne på
å opptre en smule blasert. Dette har
selvsagt sammenheng med at de har en
teoretisk mulighet til å se 50 band samme
kveld. Du konkurrerer også med tusenvis
av andre band om spalteplassen til den
sagnomsuste britiske musikkpressen.
Som nevnt på side 31: Hygienen på rocke­
klubbene er ikke all verden. Den tek­niske
standarden kan også være litt varie­rende,
men den er som regel grei på de mest
etablerte klubbene / studentplassene.
Maten er ofte vond.
De kjører på feil side av veien. Alltid en
kilde til forvirring.
usa:
Å skjære hele usa over én kam er strengt tatt
umulig, da landet er mange ganger større enn
Europa, og besitter minst like mange ytter­
punkter. Likevel, her følger en noe generell
innføring i hamburgerlandet:
Mange innbyggere = større prosentandel
gode band. Sjansen for å treffe på likesinnede
som spiller i band som faktisk er gode, er
på­fallende mye større her enn i for eksempel
Østerrike. usa er med andre ord et bra land
for å knytte kontakter.
Amerikanerne har gode tradisjoner for musikk,
enten det gjelder indierock, heavy, hip hop,
techno eller hva det nå skulle være. Dette betyr
at de fleste store byene i usa har gode scener.
I likhet med England, vil suksess i statene
automatisk generere en del medieoppmerksomhet i andre land.
Dersom du kjører bil eller buss: Bensinen er
billig. Ikke så heldig for ozonlaget kanskje, men
definitivt heldig for turnébudsjettet.
Bakdeler: Klubbene er ofte så som så. Den
tekniske standarden ligger jevnt under den
europeiske, de ansatte kan i en del tilfeller ha
litt »attitude« (i alle fall
i de største byene) og
honorarene er som
regel elendige. Du skal
spille ekstremt mange
konserter i usa for å
tjene inn flybilletten,
og de fleste norske
artister er avhengige
av støtte ordninger for
å ha råd til å reise over.
I de to store
musikk­­metropolene
New York og Los Angeles er pub­likum gjerne
blasert på samme måte som i London. Dette
skjer mer eller mindre automatisk i viktige
musikkbyer. Om du konkurrerer med 50
band i London, konkurrerer du antakelig med
hundrevis i New York og la.
Amerikanere liker å spise usunn mat. Det
bør du også gjøre, ellers vil du slite. Spesielt på
landsbygda.
Det kan være stress å slippe inn i landet.
Se side 15 og fremover.
»Standarden ligger
Lydprøver
I likhet med tannlegetimer og skifting til vinterdekk, anses lydprøver gjerne for å være et
nødvendig onde. Men nødvendig er det, med
mindre du spiller i et superproft band med
tilhørende superproft crew, hvilket betyr at du
neppe kommer til å lese denne boken. Ingen
klubber, lydanlegg eller utstyrs­
parker er identiske, og for å gjøre
kvaliteten på konserten optimal
trenger de fleste artister et visst
antall minutter for å justere lydnivået samt sjekke kvali­teten på
eventuelt innleid utstyr. I tillegg
til at det skal låte bra ut av paanlegget, er det minst like viktig at
monitornivået funker godt hos hver
enkelt musiker, slik at konser­ten
ikke blir ødelagt på grunn av artister
som sliter med å høre hva de selv
spiller. Hvorfor lydprøver er et nødvendig onde,
spør du? Fordi de er ekst­remt kjedelige.
Som nevnt på side 32 vil det å ha med en egen
lydtekniker gjøre jobben mye enklere. Da slipper
du å hver kveld måtte forklare en ny lokal
lydtekniker hvor mye skarptromme du vil ha i
monitoren, og hvorfor akkurat den synthen skal
ligge ganske lavt i lydbildet på akkurat den låten.
Uansett, en god lydprøve bør være effektiv,
men den ender dessverre ofte opp med ikke å
være det.
under turneen
enten ved å lære seg et minimum av det lokale
språket, eventuelt gestikulere kraftig. Husk
også at ironi ikke er spesielt utbredt i MellomEuropa. Forsøk på ironi fører som regel bare til
misforståelser. Til slutt: Du kan komme til å
oppleve at politiet i Tyskland ikke bare mangler
ironi, de mangler humor generelt. For ikke å
snakke om empati.
Reiser du lenger sørover i Europa vil du av og
til kunne oppleve at den tekniske standarden på
klubbene er noe dårligere enn det du er vant
til nordfra. Hvis du skal kjøre bil, så vær også
oppmerksom på at trafikken i Sør-Europa gjerne
er litt mer aggressiv enn du er vant med.
Og, om politifolka i Tyskland er kjipe, så kan de
være direkte brutale i Sør-Europa. Greit å vite
hvis de stopper bilen din eller henvender seg til
deg når du pisser på gata.
jevnt under den europeiske,
de ansatte kan i en del
tilfeller ha litt ›attitude‹
og honorarene er som
regel elendige«
43
Husk å sende en detaljert teknisk rider
på forhånd, samt forsikre deg om at klubben
faktisk har lest den.
Sørg for å ha med nok kabler, samt nye
batterier til eventuelle effektpedaler.
Husk at lyden i rommet forandrer seg
når det fylles opp med publikum. Det er
med andre ord ingen vits i å hale ut tiden i
det uendelige ved å forsøksvis justere små
detaljer i lydbildet. Det vil uansett låte
annerledes når konserten begynner.
Ikke be om flere ting i monitoren enn det
du strengt tatt trenger. Er det egentlig
noe poeng i å høre den falske koringen til
keyboardisten?
Fokuser på lyden, ikke innholdet i
musikken. Diskusjoner om arrangement av
låter bør tas før eller etter lydprøven. Og
ikke sats på å bruke lydprøvene til øving,
med mindre dere har med en egen lyd­
tekniker som er innforstått med dette. En
lydteknikers verste mareritt er når bandet
utbryter »Hæ? Vi må i hvert fall få spille
gjennom hele settet én gang!«. En lyd­
tekniker har absolutt ingen interesse av
å høre på at bandet ditt øver, og det vil
garantert bli dårlig stemning. Husk at mye
av det som har med lyd å gjøre, er direkte
opp til bandet å bestemme. Ingen lydmann
i verden kan lage gull av gråstein, så vær
bevisst på egen scenelyd. Tenk igjennom
arrangementer, og øv øv øv.
44
Og: Det er ikke alltid det blir noen lydprøve i det
hele tatt. Dette skyldes gjerne enten at du blir
forsinket og ikke rekker noen lydprøve før
»En lydtekniker har
absolutt ingen interesse av
å høre på at bandet ditt
øver, og det vil garantert
bli dårlig stemning«
under turneen
noen tips for å unngå at lydprøvene blir
bandets hovedfiende nr 1:
lokalene åpner, eller at et annet band som spiller
samme kveld ikke har fulgt tipsene som er nevnt
overfor, og dermed haler ut tida så mye at det
ikke blir igjen tid til lydprøve for deg. Det finnes
en tredje grunn også: Du spiller på en festival.
De fleste festivaler nøyer seg med linjesjekk, det
vil si at artistene får et visst antall minutter rett
før konsertstart (vanligvis et sted mellom 15 og
45 minutter) på å sjekke at det er lyd i alle instrumentene og at monitorene fungerer sånn noenlunde. For urutinerte band kan dette være en litt
uggen opplevelse, men fortvil ikke: Det går som
regel bedre enn man frykter. De fleste festivaler
har også en egen monitor­tekniker som sitter på
siden av scenen, så skulle du slite med å høre deg
selv eller andre i bandet, er det som regel bare å
få øyekontakt med vedkommende og vifte litt
med hendene, så ordner det seg forhåpentligvis.
Skulle det dukke opp teknisk trøbbel som ikke
er blitt løst i løpet av linjesjekken, får du trøste
deg med at de fleste festivalpublikummere har
ganske stor toleranse i forhold til litt kluss på
de første låtene. Enten fordi de er påvirket av
ymse rusmidler, eller fordi de har vært på mange
festivaler og vet at det bare er sånn det er.
Soundcheck med Silje Nes på Ausland, Berlin
45
Som nevnt på side 13, er det lurt å operere med
et turnébudsjett slik at man unngår økonomisk
skandale i etterkant av turneen. Her følger noen
tips for å holde budsjettet underveis.
under turneen
Økonomi
underveis
det finnes vanligvis tre
måter å motta et honorar på:
Artisten mottar pengene i kontanter.
Arrangøren overfører pengene til en
bandkonto / privatkonto
Arrangøren overfører pengene til
bookingbyråets konto, som deretter
overfører dem videre til artistene etter
å ha trukket fra kommisjonen.
Det er vanskelig å gi noe fasitsvar på hva som
er den beste metoden. Det ryddigste vil normalt
være å få pengene overført, men samtidig
trenger du kontanter underveis, og da vil det
gjerne være en fordel å få pengene rett i hånda i
stedet for å vente på en haug med banktransaksjoner. Det kan også være en fordel å få pengene
kontant, da denne metoden i det minste sikrer
deg å faktisk få pengene. Banktransaksjoner
kan av og til dra ut i det uendelige, enten fordi
arrangørene er sløve, eller fordi de plutselig er
46
Syntax TerrOrkester på Ekko, usf Verftet
47
»Trommisen legger ut for tre
netter på hotell, bassisten
legger ut for bensin pluss
to netter på hotell, mens
vokalisten legger ut for øl«
Satser du på å motta honorarene i kontanter, er
det et par ting det er lurt å huske på:
Unngå i det lengste å motta honorarene
i haugevis med forskjellige valutaer,
even­tuelt valutaer som det er vanskelig å få
vekslet inn. Skal du spille i et europeisk land
som ikke bruker euro, prøv å avtale med
arran­gøren at du likevel kan motta hele
honoraret i euro. Skal du spille i et land i
Amerika som ikke er usa, prøv likevel å få
ut honoraret i dollar. Unntaket fra disse
reglene er hvis du skal oppholde deg lenge
i det gjeldende landet, og dermed trenger
en del lokal valuta til dagpenger.
48
Ha et skjema der du fører opp alle mottak
av penger (honorarer og merchandise-salg),
samt alle uttak, enten det er uttak fra
konto eller uttak fra kontantkassa. Det gjør
opp­r yddinga etter turneen mye enklere.
Operer med én felles turnékasse. Hvis
ikke ender man bare opp med at trommisen
legger ut for tre netter på hotell, bassisten
legger ut for bensin pluss to netter på
hotell, mens vokalisten legger ut for øl og
hamburger. Til slutt blir det helt umulig å
finne ut hvem som skylder hvem hvor mye,
og alt blir bare rot.
Finn et trygt sted å oppbevare
kontantene. Prøv å sette inn en del penger
på konto underveis, i alle fall hvis det dreier
seg om store summer. Undertegnede spilte
i et band der et av medlemmene oppbevarte
tjue tusen kroner i sin egen sko i løpet av
fem døgn på Roskildefestivalen. Det gikk
helt fint, men det finnes andre og mer
tradisjonelle metoder som kanskje er sikrere.
Hvis du føler deg utrygg på seriøsiteten
til arrangøren, så be om å motta honoraret
før konserten avholdes.
Hvis arrangøren insisterer på å skrive
ut en sjekk, så sørg i alle fall for at det
framkommer riktige opplysninger på
sjekken. Arrangørens navn på sjekken må
samsvare med navnet som arrangørens
konto står i, og mottakerens navn på
sjekken må sam­svare med navnet på
personen som er konto­innehaver for
kontoen som pengene skal overføres til.
Ved større summer er det ikke uvanlig
at man ber om å få utbetalt halve honoraret
en stund i forveien, for eksempel et par
måneder. Dette gjelder særlig hvis man skal
spille på en av de store festivalene.
Kosthold
Det kunne sikkert vært skrevet en hel bok
om artisters kosthold på turneer: enten den
om­handlet bivirkningene av ekstremt junkfoodinntak i tolv uker, eller tips om bra og dårlige
spisesteder i de forskjellige byene. Hva du vil
spise under en turné, må du nesten finne ut
av selv, og det er så klart individuelt hva en
person foretrekker å stappe inn i kroppen sin.
Min erfaring er at terskelen for hva du er villig til
å innta av den gastronomiske kategorien »drit«
gjerne senkes betraktelig under en turné. Dette
skyldes enten at du rett og slett er i en annen og
mindre kritisk modus enn når du plukker ut mål­
tidene dine hjemme, eller at du ikke har noe
særlig valg. Du kan så klart finne god mat i alle
land, men som turnerende musiker er du gjerne
prisgitt arran­gørens idé om hva han / hun vil fôre
kveldens gjester med (les: vond pizza). Dessuten
har turnerende musikere gjerne en litt slunken
lommebok, noe som medfører kontinuerlige valg
av billige løsninger i matveien.
»Et av medlemmene
oppbevarte tjue tusen
kroner i sin egen sko
i løpet av fem døgn«
Det er fullt mulig å leve av Burger King i åtte
uker, men vær klar over at du vil føle deg som en
levende søppelkasse når du kommer hjem. Husk
også at de fleste land er billigere enn Norge når
det gjelder mat, og hvis du gidder å lete litt vil du
lett kunne få deg et supergodt måltid på for
eksempel en indisk
restaurant til en pris
som ikke ligger altfor
langt unna en
Whopper Cheesemeny. Som nevnt på
side 28, bør rideren
inneholde et skikkelig
måltid. Skriv gjerne
»nutritious meal«. Det
øker sjansen for at du
får noe annet enn
møkka-pizza. Hvis du
mottar en buy-out, spør arrangøren om tips til
gode spisesteder i nærheten. Unntaket er hvis
arrangøren ser ut til å ha levd på Burger King i
åtte uker selv. Da kan du heller spørre noen
andre. Som nevnt tidligere, gi tydelig beskjed
på forhånd hvis noen i reisefølget er vege­­ta­rianere / veganere, eller har noen form for
allergi. Det er relativt enkelt å finne god
vegetarmat i de fleste storbyer. På landsbygda
kan det være noe vanskeligere, spesielt i usa.
I slike tilfeller vil arrangøren forhåpentligvis ta
behovene dine seriøst og hjelpe deg med å finne
et ok sted. Eventuelt kan du gjøre litt research
selv. Sjekk ut nettsidene www.vegdining.com
og www.happycow.net for tips, de dekker de
fleste større byer i verden.
Hvis du har et ønske om å ikke la kostholdet
skli helt ut, så ta noen valg på forhånd. Når det
gjelder alkohol og andre rusmidler, kommer vi
tilbake til det i neste kapittel.
»Skriv gjerne
›nutritious meal‹.
Det øker sjansen
under turneen
blakke. Dessuten er det ikke alltid arrangørene
gir deg noe annet alternativ enn kontanter.
Hvordan honorarene skal utbetales vil i noen
tilfeller kunne justeres gjennom kontraktene,
men erfaringsmessig pleier det å være rimelig
vilkårlig hva slags metode arrangørene velger.
for at du får
noe annet enn
møkka-pizza«
49
Oppførsel
»Det kan være en 55 år gammel
bitter mann i lærjakke, som
hater jobben sin, hater alle band
som ikke høres ut som
Deep Purple og som hater deg«
50
uprovosert lage dårlig stemning, enten det
hand­ler om å forholde seg til arrangør, andre
band på backstagen, lydtekniker, eller andre
du møter i lokalet. Disse reglene gjelder for så
vidt over hele verden, men vær spesielt oppmerksom på hva som kommer ut av kjeften din
hvis du tur­nerer i Norge. Det handler rett og
slett om ikke å pisse i sin egen bakgård.
Du kommer uansett lengst med litt ydmykhet
og en vennlig tone.
Festing og rusmidler
Det er ingen hemmelighet at mange band og
artister er relativt glade i en fest eller to.
Turnéhåndboken tar det for gitt at alle som leser
den har rimelig grei oversikt over hva som
er sunt / usunt og lovlig / ulovlig, og tar i så måte
ikke på seg noe ansvar for moralsk oppbygning.
Her følger imidlertid et par tips:
Hvis du har planer om røyking av
eksotiske planter eller andre illegale
festlig­heter, husk følgende: Det er
ekstremt varierende i hvil­ken grad politiet
håndhever narkolover i forskjellige land.
Det er greit å være oppmerksom på disse
variasjonene, så du slipper å få politi­
konstabel Günthers hanskebekledte hånd
opp i rumpa. Fengsels­soning i for eksempel
Russland eller Tyrkia er også en dårlig idé,
og vil lett kunne medføre lei stem­ning og
negative emosjonelle reaksjoner.
I en del land er dopkulturen mer utbredt
enn andre. Når du reiser rundt på klubber
i utlandet vil du fort erfare at Norge er
ganske »snilt« når det gjelder dop. I
England er for eksempel pillekulturen
norma­l­isert på en helt annen måte enn i
Norge, og det kan være greit å gjøre seg
opp noen standpunkter omkring dette før
du setter deg på flyet.
Dobbeltsjekk lommene og bagasjen din
før du går gjennom tollen. Dette gjelder
ikke bare hvis du med overlegg har vært
slem gutt / pike, men uansett. Plutselig har
en eller annen person gitt deg noe på et
nachspiel som du ikke husker noe fra.
under turneen
Sex Pistols-jakkemerke på ryggen, lyg på deg
en eller annen historie om at onkelen din pleide å
selge hasj til Johnny Rotten, eller noe i den dur.
Plutselig blir det topp stemning skal du se.
Hvis ingenting hjelper, og du skjønner at denne
arrangøren rett og slett har bestemt seg for at
i kveld skal det være dårlig stemning til sistemann
har forlatt lokalet, er det ikke så mye annet å
Hvordan forholde seg til arrangører
gjøre enn å sette hardt mot hardt. Se selvsagt an
Arrangører kan være så mangt. Det kan være en situa­sjonen litt. Hvis du vet at kveldens konsert
20 år gammel ex-phil-student som elsker indie­ er ekstremt viktig for karrieren, må du kanskje
svelge et par kameler og finne deg i litt tull så lenge
rock og leser nme hver uke, eller det kan være
det er fysisk og psykisk mulig å avholde konserten.
en 55 år gammel bitter mann i lærjakke, som
hater jobben sin, hater alle band som ikke høres Er kveldens show derimot av den mindre viktige
sorten, kan litt gjensidig sinne og attitude muligens
ut som Deep Purple og som hater deg. Mest
rette opp situasjonen. Eller muligens ikke. Det er
sannsynlig vil du treffe på en mellomting, men
heldigvis svært sjelden du må ty til harde virke­
ikke føl deg for trygg.
midler ovenfor en arrangør, men det er greit å ha
muligheten. Gå aldri hardere til verks enn å bruke
verbale virkemidler. Unngå for eksempel å knuse
backstagerommet eller noe i den dur.
Men for all del, de fleste arrangører er mer
eller mindre hyggelige, og det er ikke så ofte du
trenger å heve stemmen.
Noen band faller for fristelsen til å ha i overkant mye »attitude« når de ankommer en ny by.
»Vi er bandet. Vi er de feteste. Og du er ikke
verdt en dritt«. Den typen. Det kan være gøy
med gjengmentalitet, men vær klar over at du
ekstremt fort kan få dårlig oppførsel tilbake i
trynet. Arrangører snakker med hverandre.
Uansett hva som møter deg i backstage­døra:
Hele tiden. Selv i store land som usa sprer
Start med å være hyggelig. Hvis din hyggelige
ryktet om kjipe artister seg fortere enn du aner.
framtoning ikke hjelper nevneverdig, og
arrangøren lager intet annet enn dårlig stemning; Litt avhengig av hva slags klubb du spiller på, så
tåler arrangørene litt potetgullkasting og annen
prøv å være hyggelig litt til. Det hender at
arrangører av den noe mannevonde sorten bare barnslig moro. Se likevel an klubben litt før du
tegner en kjempekuk på dodøren. Mange
trenger å godsnakkes litt med før de snur 180
rockeklubber er vant med å ha kuktegninger på
grader, og plutselig blir vennligheten selv. Bruk
dodøren, men ikke alle. Uansett, bare unngå å
gjerne list. Hvis arrangøren for eksempel har et
»Det er greit å være
oppmerksom på disse
variasjonene, så du slipper
å få politikonstabel
Günthers hanskebekledte
hånd opp i rumpa«
Hvis du oppholder deg i en totalt
frem­med by i et fremmed land, uten
oversikt over gater og folk, er det ikke
så dumt å ha et minimum av kontroll.
Mange artister har brent seg på å rave
rundt i en fremmed bakgate, fulle i alkohol
og / eller dop. Husk at du ikke er verdensmester i karate bare fordi du har spilt foran
40 mennesker i Newcastle. I verste fall
ender det med at Stratocasteren din får
seg en ny eier, eller at du våkner opp med
en litt udefinerbar smerte i hodet og et par
sykepleiere stående rundt deg.
51
Hvordan overvinne et nytt publikum
De fleste som drar på turné gjør det av tre
grunner: 1. De ønsker å oppleve nye steder.
2. De ønsker å møte nye mennesker og skaffe
seg nye kontakter. 3. De vil spre musikken sin
til et større publikum.
Når du tar med deg prosjektet ditt ut av
hjem­­byen for første gang, vil du mest sann­
synlig oppleve at et stort flertall av publikum
som stiller opp på konsertene ikke har kjenn­
skap til det du / dere driver med. Hvor mange
ganger har du ikke selv opplevd å gå på konsert
med et ukjent band i din egen hjemby, stå helt
»Du kan bare vinne på å
framstå som selvsikker,
og ikke minst vise at du
mener det du driver med«
52
bakerst og småprate litt med noen venner,
for så å gå hjem mens du sier »det der var jo
helt greit« til vennene dine? Dagen etter har
du glemt hele konserten. Når du planlegger
turneen er det lurt å sette seg inn i situasjonen
til en ukjent konsertgjenger som kommer for
å se nettopp ditt prosjekt, og sammenligne
Hvordan takle motgang
En artists verste mareritt er å få publikum mot
seg. Buing, drittslenging eller rett og slett total
ignorering fra de frammøtte har tatt motet fra
mang en aspirerende artist. Hvis du opplever
denne typen reaksjon fra publikum under hver
eneste opptreden, bør du muligens revurdere
det du driver med. Når dét er sagt, vil de fleste
artister, gode eller mindre gode, oppleve mot-
under turneen
Konsertene
vedkommendes situa­sjon med din egen når du
selv går på konsert med et ukjent band. Hva kan
du gjøre for at publikum skal huske konserten,
fortelle om den til vennene sine dagen etterpå,
og kanskje til og med kjøpe cd-en din? Mange
band og artister har prøvd seg med ymse
desperate forsøk på å fange publikums
oppmerksomhet. Mange av dem har feilet.
Turnéhåndboken kan ikke gi deg noen
standard­formel for hva som funker og ikke
funker, da det selvsagt kommer an på hvilket
publikum du henvender deg til, hva slags
musikalsk uttrykk du driver med osv. En dde-fan
vil gjerne stille andre krav til scenefremtoning
enn en Sonic Youth-fan. Det finnes likevel én
fellesregel: Hva du enn gjør, ikke framstå som
usikker på scenen. Publikum vil umiddelbart
notere seg alle tegn til usikkerhet, og det vil
garantert svekke effekten av konserten. Du kan
bare vinne på å framstå som selvsikker, og ikke
minst vise at du mener det du driver med. Det
hjelper selvsagt ikke å lesse på med all verdens
selvsikkerhet og »attitude« dersom musikken
du framfører faktisk høres elendig ut, men det
er ingen tvil i verden om at scenefremtoning
utgjør en veldig viktig del av helhetsinntrykket.
Blikkontakt med publikum er som regel en fordel,
det samme er kommunika­sjon mellom låtene.
Ungdomskulen på Hulen
gang fra tid til annen. Dette gjelder spesielt
hvis du spiller et sted der du er totalt ukjent.
Det er ikke alltid så lett å kjempe mot et brutalt
publikum, men det er definitivt verdt forsøket.
Om ikke annet er det en nyttig erfaring du kan
ta med deg til framtidige konserter. Trikset er å
»Si aldri ting som:
›Nå kommer neste sang.
Den er ikke spesielt morsom
å spille foran 20 stykker‹«
53
54
Publikum på Dugnad, usf Verftet
under turneen
prøve å snu den negative stemningen til noe
positivt i form av energi på scenen. Type: »Nå
skal vi vise disse idiotene!« Det kan faktisk
funke. Om du ikke vinner så mange nye fans, er
det i alle fall en god følelse å vite at du har gjort
et knallshow. Det gir verdifull selvtillit å kunne
se tilbake på en god opptreden, til tross for et
kjipt publikum. Dessuten vil det alltid finnes
noen publikummere i salen som synes synd
på et band i motgang, og som blir tilsvarende
imponerte når de ser at bandet driter i
mot­gangen og gir alt uansett.
Unngå for all del å bli bitter. Å slenge drit
tilbake til publikum er det dummeste en artist
kan gjøre. Det er helt umulig å vinne noe på det.
Å framstå som bitter fordi det er kommet få
mennesker på konserten, er også en general­
tabbe. Si aldri ting som: »Nå kommer neste sang.
Den er ikke spesielt morsom å spille foran 20
stykker«. Det er en fornærmelse mot de 20 som
faktisk har brukt penger på å sjekke ut prosjektet
ditt. Hvis du opplever hele situasjonen som håp­løs,
og publikum generelt oppfører seg kjipt, så kutt
heller ned settet med en fire, fem låter, og sørg for
maksimal energi under de få låtene du faktisk
spiller. Skulle publikum oppføre seg direkte
brutalt, og du skjønner at det er en reell fare for å
få et ølglass i trynet, må du så klart vurdere om
det er verdt det. Dette kommer også an på hva
slags sjanger du er i. Spiller du i et aggressivt
oi-punkband må du gjerne være innstilt på å tåle
en del. Spiller du derimot lavmælte viser som
om­handler høstfargene på fjellet, og publikum
likevel velger å kaste ølglassene sine mot deg med
stor iver, bør du kanskje vurdere å gå av scenen.
Heldigvis er det sjelden dette blir et problem.
55
etter turneen
etter
turneen
56
57
57
Du lærer garantert mye av hver eneste turné.
Det å reise rundt i verden som artist setter deg
i en helt annen modus enn du er vant med
hjemmefra, og det kan av og til være vanskelig
å omstille seg når du kommer hjem. Når du
omsider har omstilt deg, vil gjerne alle minnene
fra turneen fortone seg som en stor grøt, og
det er vanskelig å skille dag fra dag. For å kunne
bruke lærdommen fra hver turné til noe
fornuftig, er det en god idé at alle i reisefølget
samles så fort som mulig etter hjemkomst, og
går igjennom alt som har skjedd. Dette gjelder
både de positive og de negative erfaringene.
Noen punkter som det er spesielt lurt å
fokusere på:
»Når du omsider har
omstilt deg, vil gjerne alle
minnene fra turneen
fortone seg som en stor
grøt, og det er vanskelig
58
å skille dag fra dag«
budsjettet Dersom du innser at det er
en stor sprekk i budsjettet, er det liten vits
i å sette seg ned for å grine, men du bør
derimot evaluere og
funne ut hvordan
denne økonomiske
katastrofen kan
unngås ved neste
anledning. Hva kan
det spares inn på?
Hvordan kan man
øke inntektene?
Hvorfor ble ingen av de gule t-skjortene
solgt? Hvorfor gikk halvparten av turné­­­kassa til vodka?
»Bassisten bør
kanskje vurdere
å skifte sokker
oftere?«
det tekniske Fungerte alt som ønsket?
Noe nytt utstyr som bør kjøpes inn til neste
gang? Noe som kan droppes? Hvorfor har
alle i bandet tinnitus?
konsertene Var responsen jevnt over
bra? Hva kan gjøres for å forbedre showet?
Hva kan gjøres for å forbedre kommuni­ka­
sjonen med publikum? Kan settet kuttes
ned fra 55 til 45 minutter?
småting Som fort kan bli til store ting.
Bassisten bør kanskje vurdere å skifte
sokker oftere? Vokalisten bør kanskje slutte
å fise inne i bilen? Trommisen bør kanskje
slutte å knuse ting i fylla? Osv osv.
etter turneen
Evaluering
kommunikasjon Hva fungerte / fungerte ikke i forhold til å komme seg til
rett sted på rett tid? Fungerte leiebilen
greit? Fornøyd med turnémanageren?
Litt dumt at trommisen forsov seg til
halvparten av alle flyavgangene?
Rapport
Dersom du har mottatt støtte til turneen,
må du være klar over at de fleste tilskudds­
ordninger krever en rapport etter gjennomført
prosjekt, gjerne med kopi av bilag. Husk å ta
vare på tildelingsbrevet når du mottar støtten,
ettersom den som regel sier noe om hva som
kreves av rapportering.
En god rapport betyr ikke nødvendigvis en lang
rapport. Stort sett holder det med en a4-side.
Rapporten skal gi en oversikt over prosjektet,
og om dette ble gjennomført slik det var fore­
speilet da tilskuddet ble innvilget. Det er derfor
viktig at regnskapet stemmer noenlunde med
budsjettet. Dersom det er store avvik er det
viktig at det kommer tydelig fram hvorfor situa­
sjonen har endret seg siden søknaden ble sendt.
Dersom dere ser underveis at turneen
kommer til å bli veldig forskjellig fra slik det så
ut da søknaden ble skrevet, kan det være lurt å
kontakte fondet og informere om endringene
underveis i prosjektet. Ved store avvik kan de i
verste fall kreve tilskuddet tilbakebetalt.
Ting som bør være med i rapporten:
Hvor og når prosjektet ble gjennomført,
med hvem
Kort egenevaluering av prosjektet
Regnskap
Eventuell medieomtale.
Eventuelle signerte spillestedskontrakter
Megaphonic Thrift på Hulen
En del tilskuddsordninger opererer med en regel
om at aktører som ikke leverer rapport nektes
støtte fra ordningen i fremtiden. Tilskudd kan i
tillegg kreves tilbakebetalt.
Husk også at rapporten ikke bare er en
kontrollmulighet for tilskuddsordningene, men
også en mulighet for deg til å komme med
tilbakemeldinger på tildelte midler. Tilskudds­
ordningene setter stor pris på de gode
rapportene, så det kan være lurt å gjøre seg
flid med tanke på neste søknadsrunde.
»Aktører som ikke leverer
rapport nektes støtte
fra ordningen i fremtiden«
59
En viktig del av turnévirksomheten består i å
knytte flest mulig kontakter. Dette gjelder alt
fra potensielle fans, presse og bookingpersoner
til andre som kan være relevante for karrieren.
Sørg for å få kontaktinfoen til alle som du
skjønner det vil være positivt å holde kontakten
med. Send gjerne en liten hilsen til
disse via e-post eller myspace når
du er kommet hjem, slik at ved­
kommende skjønner at du faktisk
husker dem, og at du satte pris på å
bli kjent med dem. Det trenger ikke
å dreie seg om en avhandling, bare
en liten »Hi, nice meeting you in
Hamburg the other day. See you
again soon. Greetings from
Norway«. Noe i den duren… Spiller
du 20 datoer rundt om i Europa, og er flink til å
ta vare på de kontaktene du måtte få underveis,
skal det ikke mye til før du har mangedoblet
kontakt­nettverket ditt. På den måten vil planlegging av neste turné gå enormt mye lettere.
Dette er faktisk en av fordelene med å spille i
et band som ikke er altfor kjent: Du får bedre
anledning til å komme i kontakt med interessante mennesker. Spiller du i et kjent band der
all booking og organisering blir gjort av proffe
bookingbyråer og management, ender du lett
opp med å ankomme spillestedet, hilse som
snarest på arrangører og oppvarmingsband,
etter turneen
Oppfølging
av kontakter
John Olav Nilsen og Gjengen på Dugnad, usf Verftet
»Hi, nice meeting
you in Hamburg the
other day. See you
again soon.Greetings
from Norway«
60
61
etter turneen
gjøre konserten, for så å kjøre av gårde i night­
lineren uten egentlig å ha blitt kjent med noen.
Turnering på denne måten er gjerne et tegn på
at prosjektet ditt har hatt en eller annen form
for suksess, men samtidig forsvinner litt av
sjarmen med turneringen. Reiser du rundt i
en liten van, bor hos privatpersoner, gjør all
kontakt med lokale arrangører og student­
radioer / promotører / idealister selv, vil du i
mye større grad bli kjent med nye mennesker
og knytte nye kontakter. Om ikke alle disse
menneskene nødvendigvis vil bidra til en
voldsom suksess for prosjektet ditt, er det
uansett hyggelig å få noen nye venner rundt
om i verden.
»Om ikke alle
disse menneskene
nødvendigvis
vil bidra til en
voldsom suksess
for prosjektet ditt,
er det uansett
hyggelig å få noen
nye venner rundt
om i verden«
62
Ungdomskulen på Hove camping
63
Kilder:
64
www.bergen-chamber.no
www.gramart.no
www.mvo.no