From Russia with love

Transcription

From Russia with love
From Russia
with love
Side 7, 42 og 111
Størst langs kysten
Vi leverer der du er
MT «Kystbunker» holder distriktet med oljeprodukter
www.bunkeroil.no – mail@bunkeroil.no
Ålesund: tlf. 70 10 47 47 – fax. 70 10 47 48
Bergen: tlf. 55 11 95 30 – fax. 55 11 95 33
Tromsø: tlf. 77 66 41 20 – fax. 77 66 41 30
• innhold •
11
Hvor er journalistene?
Før var det trangt rundt pressebordet når fiskeriorganisasjonene
hadde årsmøter. Nå er det snart ikke pressefolk til stede. Under
pressemiddagen på Nor-Fishing var fremmøtet nesten pinlig
dårlig.
20
Hva med Thor Mowinckel?
Sist kåret «Norsk Fiskerinæring» de 50 mest betydningsfulle
personene for utviklingen av norsk sjømatnæring siden krigen.
Jostein Misje lurer på hvor det ble av Thor Mowinckel.
25
32
Ny toppsjef i Sildelaget
I juni ble Jonny Garvik valgt som ny styreleder i Norges Silde­
salgslag. Vi har møtt ringnotrederen fra Lepsøy like sør for
Bergen, som ser strukturprosessen på land som den største
utfor­dringen Sildelaget står overfor.
Even bigger fools!
Kanskje er det i fiskerinæringen som i USA, undrer Øystein
Sandøy. Det er de som satser når andre sier det er galskap,
som bringer verden fremover.
42
Strider mot WTO
De russiske importrestriksjonene kan stride mot WTO, mener
NUPI-forsker Arne Melchior. Men han tror ikke Norge kommer
noen vei med søksmål.
47
Vellykket hvalsommer
2014 ga en drømmesesong for hvalnæringen. Forhåpentligvis
begyn­ner også effektene å komme av arbeidet til Merkevareforeningen for norsk hval.
52
62
Fiskeribyen Ålesund
Lenge var Ålesund Norges fremste fiskeriby. Slik er det ikke
lenger. Ingen av Norges 20 største sjømatselskaper har i dag
hovedkontor i byen.
Mens vi venter på Godot!
Sjømatindustri-utvalgets rapport kommer i desember. Den blir
helt sikkert ikke enstemmig. Flertallet i utvalget har nok mye
fornu­ftig å foreslå, men flertallet på Stortinget er neppe enig.
Kanskje venter vi forgjeves.
75
En hellig ku
Oli Samro kan ikke med sin beste vilje forstå at fiskerne vil
betale for noe de ikke trenger. Men de norske fiskesalgslagene
er som hellige kuer!
84
Etter Nor-Fishing 2014
Hovedkonklusjonen er enkel. Årets Nor-Fishing var meget
vellyk­ket. Men besøkstallet kunne gjerne vært høyere. Messen
er litt for mye et bransjetreff for leverandørene.
125
79
1,6 milliarder i omsetning
Brønnbåtnæringen har mer enn doblet sin omsetning de siste
seks årene. De økonomiske resultatene har også bedret seg
kraftig. Nå bygges det nye båter for harde livet.
4
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
Lokøy vrs. Næs
Sist tok Jonny Lokøy knekken på Amund Drønen Ringdal. I månedens utgave av Duellen møter han FHF’s Hans Petter Næs.
Hvordan det gikk kan du lese bakerst i bladet.
Les også
månedens gullfisk, lederartikkelen, nf’s blå og smånytt fra sjømatnæringen, som du finner fra side 127. Vi har også startet ny
spalte om investeringer i næringen. Den finner du fra side 98.
Sjekk dessuten annonseregisteret på side 124.
”MÅNEDENS GULLFISK”
Månedens gullfisk går til
en miljøbesting. Vi snakker
selvfølgelig om Øistein Aleksandersen og Nofir AS, som
samler der andre skroter og
renser der andre griser.
Den som ikke tenker miljøvern, er
en dinosaur, siterte Nofir-lederen en
samarbeidspartner. Det skjedde under
Nor-Fishing på standen til Fiskeridirektoratet. Der hadde Nofir fått
Fiskeridir­ektoratets
miljøpris, utdelt
av fiskeriminister
Elisabeth Aspak­er.
Når man sender en
trailer om dagen til
gjenvinning, er slikt
fortjent.
Nofir holder til
i Bodø, men har
etablert et landsdekkende system
for innsamling av
kassert utstyr. Nesten alle typer materiale byr på spesielle utfordringer.
For å resirkulere
tau, må man finne
ut hva slags stoff de er laget av. Ofte er
det blandingstau, der enkeltstoffene har
ulikt smeltepunkt. Likevel har innsatsen til
Aleksandersen og Nofir gjort det mulig å
lage nye produkter. Virksomheten baserer
seg faktisk på verdien de henter ut av det
de henter inn.
Det er ikke noe lite problem herr
Aleksandersen har gitt seg i kast med.
Plastavfall på sjøen regnes blant de store
miljøprob­lemene i verden, og Nofir-folket
nøyer seg heller ikke med å gjøre Norge
renere. Gjennom EU-prosjektet Eco-Inn-
ovation skal Nofirmetoden spres
til resten av
Europa. Prosjektet støtter
Nofir og
partnerne
med 1,4
millioner
euro
over
tre år.
Partnerne er
UAB Nofir,
UAB Egersund
Net i Litauen og
Qualchem Zrt i Un­garn. I Norge må man
si at det prisutdelende Fiskeridirektoratet
også har vært en partner under utviklingen av Nofir.
— Prisen er svært kjærkommen. Den
legitimerer det vi gjør, viser kvaliteten
og skal omsettes i markedsføring, sa
en alltid offen­siv Aleksandersen etter
utdelingen. Først tok han Lofoten. Nå tar
han Island, Litauen, Nederland, Danmark,
Skottland og Irland. Utfordringene der er
ikke minst at man har mer samfengt avfall
enn i Norge. Det er en utfordring Nofir og
Aleksandersen tar. En grønn gullfisk til
Bodø!
REDAKTØR
Cand. oecon.
Thorvald Tande jr.
Mobil: 48100966
JOURNALIST
Kommunikasjon/marked
Therese M. Tande
Mobil: 958 25 609
ANNONSER
Kristin A. Tande
Mobil: 91512506
Tlf. direkte:
63959097
SEKRETÆR
Helene Tande Håland
ANNONSER
Elisabeth
Sjøberg Yri
Tlf. direkte
63959096
JOURNALIST
Hans Morten Sundnes
Tlf. 70 05 20 32
E-mail:
hans.morten.sundnes@tussa.com
LAYOUTER
Torbjørn
Rasmussen
Tlf. direkte
63959095
orsk fiskerinæri
Utgitt av: Norsk Fiskerinæring AS
Boks 244, 2071 Råholt, Telf: 63959090, Faks: 63954166
E-mail: post@norskfisk.no Web-adresse: www.norskfisk.no
Utkommer med 12 nummer pr. år.
Årsabonnement kr. 1.985,-
Vladimir Putin er
ingen populær
mann i vesten –
heller ikke i norsk
sjømatnæring.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7- 2014
5
HAVYARD GROUP
- av fiskere for fiskere
NYE SMARAGD, HAVYARD 535
HAVYARD 515
HAVYARD 526
HAVYARD 535
HAVYARD 555
HAVYARD 587
Vi leverer fiskehåndtering og kjøling, alarm og automasjon, skipsdesign eller
komplette nybygg
Cool technology for superior seafood
www.havyard.com
6
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
• leder •
Fornuftig
justering
VÅR UMIDDELBARE TANKE var at det stinket lakseberg.
Når verden går deg imot, og det tredje største markedet for
oppdrettslaks kollapser over natta, er ikke det første du bør
gjøre å legge til rette for produksjonsvekst. Men det var faktisk
fisker­iminister Elisabeth Aspakers svar på importstoppen til
Russland. Med umiddelbar virkning fra 21. august og frem til
1. april i 2015 kan oppdretterne øke MTB-en med 6 prosent for
laks og hele 20 prosent for ørret. Rent teoretisk kan dette gi en
produksjons­vekst på 70-80.000 tonn laks og over 5.000 tonn
ørret. Det skal vi komme tilbake til. I 2013 var Russland vårt
desidert største marked for oppdrettsørret. 44 prosent av ørretteksporten gikk til vår store — og sinte — nabo i øst.
«Hva jeg har lært? Jo, at markedet ikke lar seg lure», sukket adm. direktør Odd Steinsbø i Fiskeoppdretternes Salgslag
(FOS) i november 1991, og fortsatte: «Alle visste at vi la fisken
på lager, og at den før eller senere måtte selges. Prisstigningen
kom aldri. Og så lærte jeg at også oppdretterne er seg selv nærmest. Mange produserte som gale for å utnytte innfrysningsord­
ningen maksimalt».
De fleste med litt kjennskap til oppdrettshistorien vet hvordan
det gikk. 17. november 1991 måtte ledelsen i FOS gå den tunge
veien til skifteretten. Innfrysningsordningen, som ble etablert
våren 1990 for å løfte prisene i laksemarkedet, utviklet seg til et
mareritt. Den økonomiske byrden av å legge 40.000 tonn laks
på fryselager ble tyngre og tyngre å bære, og til slutt var det
ingen vei utenom konkurs. Odd Steinsbø hadde lært. Markedet
lar seg aldri lure!
OGSÅ OPPDRETTERNE BURDE ha lært. Men det er det god
grunn til å spørre om de gjorde. Langt på vei er jo det å øke
MTB-en nøyaktig det samme som man gjorde i 1990 for å dempe effektene av markedskrisen. I stedet for å ta fisken opp av
vannet og legge den på et fryselager, lar man den nå stå i sjøen
og spise seg enda tyngre. Forslaget om å øke MTB-en kom fra
FHL, som endog ville ha 10 prosent vekst frem til 1. april 2015.
Og det var ingen aprilspøk!
Når det er sagt, har vi ingen problemer med å forstå hvorfor
Elisabeth Aspaker gjorde som hun gjorde. Bortfallet av det rus­
Redaktør Thorvald Tande jr.
siske markedet kom så brått på at næringen trenger litt tid på å
områ seg. Fra 21. august til 31. desember i fjor eksporterte vi
nesten 470.000 tonn laks. Gode 50.000 tonn gikk til Russland.
Denne fisken må nå finne nye markeder, og det kan ta litt tid.
Ved å tillate en mer fleksibel MTB de neste 7 månedene, tvinges
ikke næringen til å slakte alle disse 50.000 tonnene i løpet av
høsten. Det har for det første en veldig positiv psykologisk effekt
i markedene. Dernest får man tid til å intensivere markedsføringen i etablerte og nye markeder, og til å utvikle nye handelsmønstre. Chile kan selge laks og ørret til Russland for å fylle
«hullet» etter den norske fisken der, mens vi kan komme tyngre
inn i mer tradisjonelle chilenske markeder. Over tid vil dette
sannsynligvis gå seg veldig fint til.
ER DET EN SAK VI ER temmelig sikre på — og her har vi
historien trygt på vår side, er det at norske oppdrettere vil gjøre
hva de kan for å utnytte den muligheten de nå har fått til å øke
pro­duksjonen. Nesten uansett hvordan lakseprisen vil reagere
på importstoppen i Russland, vil det fortsatt være gode penger
å tjene. Grunnholdningen i næringen synes dessuten å være
at dette ordner seg aldeles utmerket. Alle kommer derfor til å
produsere mer enn de ellers ville ha gjort.
Men heldigvis er det så mange forhold som begrenser
handlingsrom­met, at den teoretiske veksten på 70-80.000 tonn
laks aldri vil la seg realisere. Her har vi solid støtte fra Ragnar
Nystøyl og Kontali AS, som kan dette bedre enn noen andre.
Fastsatte pro­duksjonsplaner og eksisterende regelverk, blant
annet brakkleg­ging og øvre grenser for maksimalt antall fisk
i merdene, vil hemme vekstpotensialet på kort sikt. Likeledes
praktiske forhold som pålagt utslakting på grunn av lus og økte
kostnader som følge av flere lusebehandlinger enn planlagt. Å
sette ut mer smolt vil selvfølgelig ikke nytte. Denne fisken kan jo
ikke slaktes før lenge etter at MTB-en er justert ned. Nystøyl vil
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
7
følgelig bli forundret om produksjonsveksten blir noe særlig mer
enn 20.000 tonn som følge av den økte MTB-en. I så fall snakker vi om en økning på maks 2 prosent.
Innfrysningordningen i 1990 ble en katastrofe. Men den
gangen frøs man inn ca. 40 prosent av årsproduksjonen. I år
holder man i verste fall bare 6-7 prosent tilbake, om vi forutsetter 2 prosent produksjonsvekst og at all den fisken som normalt
8
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
skulle ha gått til Russland i høst, blir stående i merdene. Det
siste vil selvfølgelig ikke skje.
Selv om det stinket lakseberg fra start, er vår konklusjon at
det er fornuftig med en tidsbegrenset økning av MTB-en de
neste 7 månedene. Vårt hovedargument er at det roer laksmarkedet. For ørretprodusentene gir det dessuten sårt tiltrengt tid til
å finne nye markeder.
• nf's blå •
fra Norge økt med utrolige 6
milliarder kroner fra i fjor, eller
med over 16 prosent.
Likevel er det de som snakker om hvor dårlig standing
norsk sjømat har i utlandet!
Imponerende ro
Med tanke på at norsk sjømatnærings viktigste marked
falt bort, er det utrolig imponerende, ja faktisk fasinerende
å registrere med hvilken ro
næringen taklet importstoppen av laks, ørret og sild i
Russland. nf’s blå skulle likt å
vite hvordan andre nær­inger
hadde reagert om 10 prosent
av markedet klappet sammen
over natta.
Dette forteller bare hvor
vant sjømatnæringens aktører
etter hvert er blitt til dramatiske og brå endringer av
rammebetingel­sene. En sak er
naturens luner. De kan ingen
styre. Noe ganske annet er
politikerskapt usikkerhet, som
gjør det nesten umulig å planlegge langsiktig. I forhold til de
problemene politikerne skaper,
er stengte grenser til Russland
Bukken og
havresekken
Norge er ikke det eneste landet som eksporterer mat til Russland. Dette
bildet fant vi på internett. Det illustrerer på en ypperlig måte hvor
upopulær Putin er blant griseprodusentene i Danmark.
aldeles ikke noe som stjeler
nattesøvnen.
I juli i år var Russland vårt
nest største eksportmarked. I
august var ikke landet en gang
på listen over de 15 viktigste.
I august 2013 eksporterte vi
sjømat til Russland for 546
millioner kroner. I august i
år var eksportverdien under
100 millioner. Selv om vi altså
«mistet» nesten 450 millioner
i eksportverdi til Russland
i august, økte den totale
eksportverdien fra Norge
denne måneden med ca. 50
millioner — fra 4.733 millioner
i 2013 til 4.782 millioner i år.
Ved utgangen av august 2014
har den totale eksportverdien
Man kan være for eller imot
organisert førstehåndsomsetning. Kanskje er det greit
med et organ som setter noen
fornuftige rammer for hvordan handelen med fisk skal
foregå. Å la den ene parten
bestemme minstepriser er
derimot ikke fornuftig. Prisdan­
nelsen mellom kjøpere og
selgere av fisk bør foregå
fritt, på samme måte som ved
kjøp og salg av andre varer
og tjenester. Det vil alltid være
slik at selgeren av en vare
bestemmer hvilken pris han
vil ha. Men i motsetning til i
andre bransjer, risikerer ikke
Forskning gir bedre torsk
Torskekvaliteten skal bli enda bedre. Det skjer
når Nofimas beste forskere sammen med
næringen starter et nytt prosjekt kalt Catch.
Resultatene kommer de fire neste årene.
Gled deg!
Samarbeidspartnere i næringslivet:
Kransvik AS, Myre Havbruk AS, Nic Haug AS,
Halvors Tradisjonsfisk AS, Nergård AS, Tommen Gram AS,
Multivac AS, Coop Norge AS
Samarbeidspartnere i forskningsmiljøene:
Universitetet i Tromsø, Zurich University of Applied
Sciences, Universitetet i Stavanger, Duke University,
Aarhus School of Business
Finansiert av:
www.nofima.no
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
frantz.no - Foto: Bjørn Joachimsen, Lundblad
En rekke aktører bidrar og sikrer ny kunnskap til
næringen, og enda bedre kvalitet til forbrukerne.
9
• nf's blå •
fiskeren at andre vil selge
varen billigere. Fiskesalslags­
lova skaper en helt urimelig
maktbalanse mellom kjøper
og selger. Selgerne må aldri
konkurrere om å selge billigst
mulig, kjøperne alltid om å
betale mest. De siste 20 årene
har vist oss konsek­vensene
av denne skjevheten. Fiskerne tjener greit med penger,
fiskeindustrien balanserer på
konkursens rand.
I dag organiserer ikke bare
salgslagene selve omsetningen. De er også pålagt å
utøve en omfattende kvote- og
kvalitetskontroll av fiskeriene.
Bukken er med andre ord
satt til å passe havresekken.
Salgslagene eies av fiskerne.
De som fisker skal altså både
kontrollere at de overholder
egne kvoter og påse at den
kvalite­ten de leverer er av
rett slag. På en måte er det
rørende at politikerne har
denne tilliten til salgslagene.
Samtidig er det spinn hakke
galt. Løsningen er enkel.
Salgslagene bør snarest omgjøres til offentlige organer. Så
kan lagenes formuer betales
tilbake til fiskerne. Sildelaget
Juryen som kåret de 50 viktigste personene for utviklingen av norsk sjømatnæring siden krigen, fant bare
plass til tre damer. Noen vi sikkert mene at det burde vært mange flere enn Lisbeth Berg-Hansen, Oddrunn
Pettersen og Inger Koppernæs (fra venstre).
og Råfisklaget alene er god
for minst 900 millioner kroner.
Bare det blir nesten 100.000
kroner til hver fisker!
Eldre menn med
store ego
Som oppvakte lesere forhåpentligvis har fått med seg,
har en jury nedsatt av «Norsk
Fiskerinæring» kåret de 50
viktigste personene for utviklingen av norsk sjømatnæring
siden krigen. I den anled­
ningen hadde «FiskeribladetFiskaren» følgende syrlige
kommentar på lederplass:
«I den siste utgaven av
«Norsk Fiskerinæring» har
fem eldre menn på godt over
50 år valgt ut de viktigste personene i norsk sjømatnæring
etter krigen. Ikke overraskende har de samme eldre menn
pekt mot egne rekker, og fant
bare plass til to (!!) kvinner på
listen. Sånn går det når menn
på 55 pluss masserer hverandres ego.»
Rent bortsett fra at vedkommende i «FiskeribladetFiskaren» som skrev disse
linjene ikke kan telle — på
listen var det vitterlig tre kvinner, bøyer nf’s blå ydmykt
hodet. Kanskje er de kritiske
linjene også velberettigede.
Faktum er at snittalderen på
de fem jurymedlemmene —
alle ganske riktig menn, var
nesten 65 år. Vi snakker altså
ikke bare om eldre menn, men
om ganske gamle.
Redaktøren var selv med
i juryen. I hvilken grad vi
masserte egne egoer, er det
selvsagt tillatt for andre å ha
meninger om. Men det bør i
rettferdighetens navn nevnes
at ingen av jurymedlemmene
var i nærheten av å foreslå
seg selv som kandidater.
Det «Fisker­ibladetFiskaren»
følgelig må tro, er at juryen var
opptatt av å fremheve menn,
ikke kvinner.
Det stemmer ikke. Heller
tvert om! Juryen var svært
godt klar over mannsdominansen på listen, og diskuterte
grundig muligheten for å få
med flere kvinner. At så ikke
skjedde, hadde definitivt ikke
med egeninteresser å gjøre,
men kort og godt at vi ikke
mente at flere kvinner fortjente
å komme med.
Noen vil sikkert hevde at
det er feil. «FiskeribladetFiskaren» gjør det åpenbart. nf’s
blå tillater seg derfor å utfordre
Sildelaget er god for over
300 millioner kroner, Norges
Råfisklag for minst 600 millioner.
Begge lag har store skjulte
verdier i næringseiendommer.
Her fra hovedkontoret til
Råfisklaget i sen­trum av Tromsø.
10
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
Intrafish har tapt og tapt penger. Men nå kan det se ut som om det har
snudd. Regnskapet for 2013 viste et lite pluss, og i 2014 kan det bli
enda bedre. Men så har det også vært foretatt en ganske dramatisk
kostnadskutt.
ved­kommende som skrev
kommentaren: Hvilke kvinner
burde vært med på listen, hva
er begrunnelsen og hvem skal
de erstatte. Det blir nemlig litt
for enkelt å nevne opp nye
navn, uten samtidig å fortelle
hvem som må ut.
nf’s blå tar det for gitt at
«FiskeribladetFiskaren» tar
utfor­dringen, og gleder seg til
å lese.
Omsider i pluss
Vi forlater ikke «FiskeribladetFiskaren» med en gang. Avisen eies som kjent av Intrafish
Media AS, som opp gjennom
årene har fått mange kritiske
kommentarer i våre spalter for
dårlige økonomiske resultater.
Fra 2004 til 2012 hadde selskapet et negativt drifts­resultat
på hele 45,4 millioner kroner.
Det er derfor med glede vi kan
fortelle at Intrafish Media for
første gang siden starten gikk
med overskudd i 2013. Rett
nok ikke så mye, men pluss
er pluss. Her er de viktigste
nøkkeltallene i tusen kroner
for året som gikk:
Omsetning................: 47.542
Driftsresultat.............:
534
Res.før skatt.............: 1.466
Så vidt vi skjønner har
lønnsomheten styrket seg
ytterligere hittil i 2014. Det er
flott. I parentes kan vi nevne at
Fiskeri­bladet Fiskaren AS omsatte for 37,8 millioner kroner i
2013 og hadde et driftsresultat
på 1,3 millioner kroner. Det er
altså ingen tvil om hvor fjorårets resultat ble skapt i Intrafish
Media.
Tomme
pressebenker
I 1990 innførte fiskeridirektøren prisen «Den gyldne
breiflabb». Den skulle gå til
journalister som fremhevet
seg med å skrive spesielt innsiktsfullt om norsk fiskeri- og
havbruksnæring. Om fiskeridirektøren hyppig ble omtalt, og
gjerne i rosende ordelag, var
ingen ulempe. Prisen ble utdelt hvert år under den tradis­
jonsrike «pressemiddagen»
som Stiftelsen Nor-Fishing
arrangerte i Harmonien under
Nor-Fishing og Aqua Nor. Det
var stor rift om plassene rundt
bordet, og alltid breiflabb til
hovedrett.
«Den gyldne breiflabb»
hang høyt. Mange journalister
gikk slukøret hjem etter pressemiddagene, mens de lykkelige prisvin­nerne tok på seg
slipset som fulgte med prisen,
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
11
• nf's blå •
og måtte holde drikkevarene
i baren.
Da redaktøren i «Norsk
Fiskerinæring» første gang
deltok på årsmøter i Norges
Fiskarlag, Fiskeindustriens
Landsforening og Norske
Fiskeoppdretteres Forening
— det var tidlig på 1980-tallet,
satt det journalister tett i tett
ved pressebenkene. Foruten
journalistene fra «Fiskaren»
og «Fiskeribladet», samt
Mea’s mektige Martin Dahle,
som selvsagt var programforpliktet til å delta, hadde de
fleste store regionsavisene
sine faste «fiskerijournalister»
på plass. Gjennom 1980- og
1990-tallet stilte «Aftenposten» som regel med Arve
Bakken eller Ragnhild Moy,
«Nationen» med Jon Lauritzen, «Stavanger Aftenblad»
med Alf Fagerheim og senere
Bjørn-Aage Krane, «Bergens Tidende» med Bjarne
Myrstad, Anne Reigstad og
etter hvert Ogne Øyehaug,
«Fjordenes Tidende» med
Helge Gloppen, «Sunnmørsposten» med Borge Otterlei,
Kåre Furnes og Svein Aam,
«Tidens Krav» i Kristiansund
med Per Helge Pedersen
og senere Roald Sevaldsen,
«Adresseavisa» med Kai Otto
Ødegård, «Lofotposten» med
John-Arne Storhaug, «Bladet
Vesterålen» med Birger Viberg
og deretter Dag Erlandsen,
«Nordlys» med Gunnar Grytås
og fra Oslo-kontoret Trond
Wold, og «Finnmark Dagblad»
med Svein Jørstad. NRK
Dagsnytt stilte jevnt og trutt
med Sigmund Hebnes, NRK
TV med Einar Slyngstad, NTB
med Wiggo Jentoft og endog
A-pressen var stundom til
stede. På slut­ten av 1980-tallet deltok f.eks. Nina Owing på
et helt landsmøte i Fiskarlaget
til ende. Til og med «Haugesunds Avis» hadde i sin tid en
fast fiskerijournalist. Og fra
«Dagens Næringsliv» stakk
ofte Torgeir Anda innom.
Men det var før. I dag er
det god plass ved pressebenkene. «FiskeribladetFiskaren»,
Intrafish, «Norsk Fiskerinæring» og «Kyst og Fjord» er
vanligvis til stede. Ilaks og
«Norsk Fiskeop­pdrett» mer
sporadisk. Men avisene og
etermedia glimrer nesten alltid
med sitt fravær. Et hederlig
unntak er «Sunnmørsposten»,
som regel representert ved
Svein Aam. På pressemiddagen under Nor-Fishing var det
såvidt vi kunne registrere bare
tre presseor­ganer til stede
— «Norsk Fiskerinæring»,
Dette bildet ble tatt på
Landsmøtet i Norges Fiskarlag
så sent som i 2007, med en
relativt godt besatt pressebenk.
Senere har det blitt mer og
mer glissent med journalister i
Landsmøtesalen. (Foto: Thv jr.)
12
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
T
E
H
Y
N
E
K
FIS
MOSCA MED NY STROPPEMASKIN
TIL FISKEINDUSTRIEN
|SONIXS ULTRALYD SVEISER |SIDESTILT STROPPEHODE | IDENTISKE MASKINMÅL|
• Ekstrem kapasitet med 66 stropper
pr. min (33 bokser)
• SoniXs ultralyd sveiser er standard
• Sidestilt stroppehode
• Leveres med eller uten bane tilpasset
ditt behov
• Lagerføres i Norge for umiddelbar levering
• Leveres med eller uten produktpresse
• Integreres enkelt inn i eksisterende linjer
Våre kunder er våre beste referanser:
Olav E. Fiskerstrand med
Grieg Seafood AS med
Norway Pelagic Måløy med
Norway Pelagic Liavaag med
Myre Fiskemottak med
Pure Norwegian med
Egil Kristoffersen& Sønner med
Sunnmøre Seafood AS med
TA KONTAKT MED OSS I DAG!
7 stk. Mosca maskiner
3 stk. Mosca maskiner
1 stk. Mosca maskin
2 stk. Mosca maskiner
2 stk. Mosca maskiner
1 stk. Mosca maskin
1 stk. Mosca maskin
1 stk. Mosca maskin
Ring 23 30 26 00 | www.pallpack.no | Mail: pallpack@pallpack.no
®
• nf's blå •
«Norsk Fiskeoppdrett» ved
Erik Slinde og «Kyst og Fjord»
ved Dag Erlandsen. Resten
var kommunikasjonsfolk fra
FHL, Fiskeridirektoratet, Nærings- og fiskeridepartementet
og Havforskningsinstituttet.
Som arrangør hadde vi nå
faktisk spurt oss om poenget
med denne middagen.
Det er mange grunner til
at det har blitt sånn. For det
første har de fleste papiravisene strammet kraftig inn på
livreima. Reisebudsjettene er
ikke hva de var. Dessuten må
man ikke lenger delta fysisk
på årsmøter og konferanser
for å få med seg det som
skjer. Alle taler og innlegg
ligger på nettet nesten før de
er holdt. Norges Fiskarlag
har endog begynt å streame
sine landsmøter. Nå kan man
Ingen ting å si på stemningen under pressemiddagen på Nor-Fishing. Den ble for første gang arrangert på
Rockheim. Her to av de tre presseorganene som var representert, til venstre Dag Erlandsen fra «Kyst og
Fjord» og ved hans side Hans Morten Sun­dnes fra «Norsk Fiskerinæring». (Foto: Therese Tande)
OPPDAG HVA DU TIDLIGERE
HAR GÅTT GLIPP AV
ANRITSU SIN HD-TEKNOLOGI ER LEDENDE PÅ DETEKSJONSEVNER,
FEILANVISNING, PÅLITELIGHET OG BRUKERVENNLIGHET OPP MOT
KONKURRERENDE SYSTEMER.
Det resulterer i bedre drift, lavere eierkostnader og forbedret kvalitet på våre
kunders produkter. I tillegg har Dual X teknologi dokumentert en enda høyere
deteksjonsgrad av lavtetthets forurensninger som kyllingbein, fiskebein,
glasskår m.m. Anritsu føres av DYNATEC, en totalleverandør for næringsmiddelindustrien. Vi leverer produksjonsløsninger for hele verdikjeden, fra
prosjektering og enkelt maskiner til komplette linjer. Kontakt oss gjerne for
en kostnadseffektiv prat om din bedrifts investeringer for fremtiden.
God påvisning av kyllingbein
DYNATEC AS, tlf +47 69 83 80 10, e-mail: DYNATEC@DYNATEC.no, www.DYNATEC.no
14
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
Dual X komplett påvisning av kyllingbein
like godt sitte hjemme foran
skjermen.
Hvorvidt denne utviklingen
også betyr at sjømatnæringen
ikke er like interessant for
pressen som før, er vanskelig
å si. Vi tror dessverre at svaret
er ja. Rett nok øker eksportverdien for hvert år. Men for
kyst-Norge og regionavisene
betyr nok den kraftige reduksjonen i antall sysselsatte i
næringen mye mer enn at
eks­portverdien øker fra 20
til 60 milliarder kroner. I
oppdrettsnær­ingen jobber det
jo nesten ikke folk, og de største selskapene ligger i Bergen
og Oslo.
200-mila på topp
Apropos Nor-Fishing.
Åpningsdagen tirsdag 19.
august var en stor dag for
alle som er opptatt av fiskerihistorie, og i særdeleshet for
prosjektleder Leiv Grønnevet
og sjefsredaktør Knut Kolle.
Med selveste H.M. Dronning
Sonja til stede kunne de to
lansere det nye bokverket
«Norges Fiskeri- og kysthistorie». Arbeidet med å samle
næringens historie fra tidenes
morgen til i dag har tatt fire år
og kostet flere titalls millioner
kroner. Ikke rart de to hoved-
personene gliste fra øre til øre.
På et seminar under messa
fikk Leiv Grønnevet 15 minutter på seg til å oppsummere
det hele. «Norsk fiskerihistorie
på et kvarter» er en relativt
ambisiøs oppgave. Han valgte
derfor, sikkert klokelig nok, å
holde seg til de par siste 100
årene, og listet stikkordsmessig opp 15 sentrale hendelser
eller utviklingstrekk for næringen i denne perioden. Etterpå
fikk de ca. 200 deltakerne på
seminaret i oppgave av ordstyrer Jan Trollvik å rangere
disse 15 hendelsene etter
viktighet.
Prosentvis fordelte stemmene
seg slik:
nf’s blå var blant dem som
rangerte innføringen av 200mils soner øverst. Vi var altså
på det store «vinnerlaget».
Ellers merker vi oss at stemmene fordelte seg relativt
jevnt på de ulike alterna­tivene,
dog med avreguleringen av
næringen de siste 25 årene på
en klar andreplass.
Fra Angola ad hoc
Apropos Nor-Fishing.
Denne rapporten fra
messe-jungelen må for all
del ikke forstås som noe
annet enn en oppfordring om
%-andel
1. 200-mils sone.................................................. : 31,6%
2. Avregulering..................................................... : 11,1%
3. Havforskning/forvaltning.................................. : 7,4%
Ny næring........................................................ : 7,4%
5. Forvaltning av oppdrett.................................... : 5,9%
Mekanikk og elektronikk.................................. : 5,9%
7. Klippfisken kommer......................................... : 4,7%
Ny teknologi..................................................... : 4,7%
9. Kommersiell revolusjon.................................... : 4,2%
10. Vugga til norsk havfiske................................... : 3,7%
Deltakerloven 1972.......................................... : 3,7%
12. Sild og ringnot.................................................. : 2,6%
Organisering av næring................................... : 2,6%
Næring for fremtiden........................................ : 2,6%
15. Trollfjordslaget................................................. : 1,1%
å ta turen til Angolas første
fiskerimesse, som foregår i
november. Samtidig kan vi
ikke si annet enn at de som
var i kontakt med de angolanske utsendingene i Trondheim var mildt forbauset over
starten på Angola-messens
internasjonale roadshow.
Forbløffelsen skyldes ikke
at det var en ganske topptung delegas­jon som hadde
funnet veien til den ikke helt
mondene A-hallen på Nidarø. Også Angolas kvinnelige fiskeriminister, hvis det
ikke var departementsråd
i fiskerisaker, var på plass.
Som kjent er Angola et land i
det sørlige Afrika. I tillegg til
at det er langt fra Luanda til
Trondheim, krever innreise til
Norge visum. Det var derfor
til å forstå at Nor-Fishings
pressesjef Erik Hempel hoppet lett i stolen da han ble
klar over at Angola-gruppen
så å si var på vei, men uten
klarert visum. Dette var ikke
lenge før det ble klart at de
heller ikke hadde ordnet noe
sted å bo under oppholdet
i Norge. De som har vært
ute i trønderhovedstaden
en augustnatt før, vet at
hotelldirektørene ikke står
ute i gata med fristende
tilbud i de tider. Nor-Fish­
ing-administrasjonen klarte
likevel kunststykket å fordele
fis­kerimesseutsendingene på
to hotell i byen.
Å splitte gruppen var imidlertid ikke spesielt populært.
Hotellk­ravene ble imidlertid
toppet av ønsket om å ha en
limousin med sjåfør stående
klar til å kjøre fiskerimessemisjonærene rundt. Den
kostet visstnok 2.400 kroner
Arbeidet med å utvide den norske
fiskerigrensen har skjedd i flere
etapper. «Fiskerigrensesaken»
mot Storbritannia ble brakt
inn for Domstolen i Haag i
1951. Norge stilte med en diger
modell i rettssalen for å kunne
dokumentere hvor viktig det var
for Norge at grensen ikke skulle
følge kystlinjen.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
15
• nf's blå •
pr. time! Prosjektlederen
var ikke overbevist om at
det faktisk var de som skulle
betale dette. Når det er sagt,
var delegasjonen fra Angola
på ingen måte pen­geløse.
Den kvinnelige prosjektlederen gikk rundt med en veske
stappfull av dollar — muligens den beste løsningen
både i Huambo og Uige, men
kanskje ikke i Sør-Trøndelag.
Skjønt «cash» er jo «king»
stort sett over alt.
Delegasjonen til den første internasjonale fiskerimessen i Luanda viste en imponerende improvisasjonsevne.
Dette fikk også Åsmund
Bjordal gleden av å oppleve
da han ble oppringt natten
før «the show» og spurt om
han kunne lede det hele.
Til Norge og Trondheim for å lære fiskerimesse og presentere Angolas første. Fra venstre direktør ved
statsadministrasjonen M. Pimentel, direktør for den internasjonale messen i Luanda, J. Cardoso, fiskeriråd
M. Nelumba og direktør for handelsmesser i Luanda, Celia Denise Fransisco. Sistnevnte hadde ansvaret for
besøket til Norge. (Foto: HMS)
Utvilsomt et klokt valg siden
Bjordal kombinerer evnene til
å snakke flytende portu­gisisk
med en sporty innstilling.
nf’s blå var der. Det ble
Det var ikke spesielt mange på
Nor-Fishing som faktisk signa­
liserte interesse for å ta turen
til Angola senere i høst. Gjorde
man det, ble man intervjuet av
angolansk TV med det samme.
(Foto: HMS)
både snakket og klappet. Vi
skal ikke utelukke at vi tar
turen. Vi har uansett planer
om å skrive mer utførlig om
arrangementet i Luanda. Men
akkurat nå er vi mest fascinert over at det går an å lage
internasjonale arrangementer uten møysommelig og
årelang planlegging, trivielle
drosjer og kjedelige visakort.
Det hele var «fra Angola ad
hoc».
First they took Nidarø.
Now they take the world!
NetKem Notimpregnering
Notimpregneringer fra NetKem reduserer begroing, med blant annet riktig og kontrollert utlekking
av de aktive bestanddelene. Netwax produktene er godt dokumenterte, og bidrar også til å lette
rengjøring, hindre uttørring og beskytte mot UV-stråling på oppdrettsnøter.
Netwax NI 3
Fortsatt på topp etter mer
enn 25 år. Norges mest
solgte notimpregnering.
Netrex E4 Greenline
Utviklet for “grønne” konsesjoner.
Kan med fordel brukes til
alle typer notposer.
Netwax NI Gold
Gir optimal beskyttelse
mot groe
Kontakt din nærmeste forhandler for mer informasjon.
Foto: Per Eide Studio
16
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
Produsent: NetKem AS - Telefon 66 80 82 15 - www.netkem.no
Fisk- og havbrukskalender
SEPTEMBER 2014
22.-24. sept
Seafood Expo Southern Europe, Barcelona, Spania
Se: seafoodexpo.com
Seminar om framtidens konsumtrender for sjømat, Barcelona, Spania
Se: seafood.no
23.-24. sept
FHFs Havbrukssamling, Rica Hell Hotell Værnes
Se: fhf.no
25.- 27. sept Icelandic Fisheries Exhibition & Awards 2014, Kópavogur, Island
Se: icefish.is
Pelagisk kvoteråd (makrell, NVG-sild, kolmule), London
23. sept
30. sept
OKTOBER 2014
02. okt
Sushiseminar i Portugal, Lisboa
Se: Seafood.no
Se: fiskarlaget.no
02.- 03. okt
Årsmøte i Nordland Fylkes Fiskarlag, Rica Hotel i Bodø
03. okt
Kvoteråd lodde i Barentshavet, London 07. okt
Fagdag om Listeria, Radisson Blue Airport Hotel, Gardermoen
Se: fhf.no
Johan Hjort Symposium, Hotel Scandic i Bergen
Se: imr.no
07.- 09. okt
08. okt
Statsbudsjettet for 2015 legges frem kl. 10:00, Oslo
Se: regjeringen.no
08. okt
Sjømatseminar Seafood Study 2014, Hamburg, Tyskland
Se: Seafood.no
08.-10. okt
Arctic Business, Scanic Havet Hotel, Bodø
Se: arctic-business.com
14.- 17. okt
Aquaculture Europe i Donostia, San Sebastian i Spania
Se: easonline.org
16. okt
Kvartalsseminar laks, Thon Hotel Opera, Prøvesalen, Oslo
Se: Seafood.no
16. okt
Årsmøte Møre og Romsdal Fiskarlag, Quality Hotel Alexandra, Molde
Se: fiskarlaget.no
20. okt
Klippfiskseminar, Sao Paulo, Brasil
Se: Seafood.no
Transport og Logistikk 2014 , Clarion Hotel Oslo Airport
Se: konferanse.info
20.-21. okt
21. okt
Klippfiskseminar, Rio de Janeiro, Brasil
Se: Seafood.no
22. okt
Styremøte i Fiskebåt, Tromsø
Se: fiskebat.no
22.- 23. okt
Fremtidens smoltproduksjon, Sunndalsøra kulturhus
Se: nofima.no
22.- 25. okt
Aqua Sur 2014, Puerto Montt i Chile
Se: aqua-sur.cl
23. okt
Torskefiskkonferansen 2014, Hotel Radisson BLU, Tromsø
Se: fhl.no
24. okt
Medlemsmøte Hvitfisk, Radisson Blu Hotel i Tromsø
Se: fhl.no
24.- 25. okt
Årsmøte i Fiskarlaget Sør
Se: fiskarlaget.no
24.-31. okt
Sjømatrådet satser i INDIA i New Dehli og Mumbai
Se: seafood.no
27.- 28. okt
Landsstyremøte i Norges Fiskarlag, Pirsenteret, Trondheim
Se: fiskarlaget.no
Klippfiskseminar, hotell Barcelo, Den dominikanske republikk
Se: seafood.no
28. okt
NOVEMBER 2014
04. nov
Produktivitetskonferansen i Kristiansund
Se: kontali.no
04. nov
Seminar og Workshop om markedsmuligheter i Kina, Qingdao, Kina
Se: Seafood.no
04.- 07. nov
LACQUA 14 Exhibition i Guadalajara, Mexico
Se: marevent.com
05.- 06. nov
Fiskeridirektorats reguleringsmøte, Bergen
Se: fiskebat.no
05.-07. nov
China Fisheries & Seafood Expo 2014, Qingdao, Kina
Se: chinaseafoodexpo.com
Styremøte i FHL
Se: fhl.no
20.- 21. nov
Hardangerfjordseminaret, Øystese, Hardanger
Se: intrafish.no
25. nov
Styremøte i Fiskebåt, Oslo
Se: fiskebat.no
26. nov
Havbrukskonferansen 2014, Oslo
Se: Seafood.no
27.-28. nov
Årsmøte i Fiskebåt Nord, Tromsø
Se: fiskebat.no
20. nov
Ønsker
du å tipse oss om et arrangement? Send mail til post@norskfisk.no
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
17
• Brev fra leserne •
Kjære redaktør:
Glem HOG, kjør pre-rigor filet!
«Norsk Fiskerinæring»s analyse av inntjening på produksjon av
laksefilet i Norge viser at den har vært ulønnsom i 7 av de siste
10 årene. Det er lett å konkludere med at filetproduksjon i Norge
ikke er fornuftig. Dette synspunktet fremmes også av en del
markante personer i næringen. Likevel er konklusjonen at vi må
filetere mye mer! Filet er ikke filet, alltid!
Tradisjonell filet
Dette er produksjon av tilnærmet ferdige konsumprodukter, og
en aktivitet som konkurrerer med alle filetprodusenter innenfor
de ulike markedsregionene. Dette er også et produkt som i stor
grad er preget av kontraktsprising. Med en overraskende kraftig
pris­stigning på laksen de senere årene, har det vært vanskelig
å tjene penger på filetproduksjon både her hjemme og i Europa. Det er heller ikke noe åpenbart komparativt fortrinn ved å
produsere modnet, beinfri filet i Norge. Hvis vi derimot klarer å
produsere en beinfri pre-rigor laks på en «billig» måte, vil Norge
ha et klart komparativt fortrinn. Da vil vi nemlig kunne levere en
unik kvalitet.
Filet som bulkprodukt
Norsk eksport av filet utgjør grovt regnet ikke mer enn 20 pros­
ent av det total volumet av laks, langt under det jeg hadde håpet
for 10 år siden. Det er grunn til å tro at volumet deler seg jevnt
mellom konsumprodukter, dvs. tradisjonelle filetporsjoner, og
Økt filetproduksjon i Norge vil være et viktig bidrag i arbeidet med
å redusere utslippene av CO2, og dermed oppfylle de miljøkravene
Norge er pålagt frem mot 2020.
«halvfabrikata», eller det jeg kaller «bulk». Et halvfabrikat erstatter HOG-laksen som innsatsfaktor i videreforedlingsindus­trien.
Årsaken er at det er mer rasjonelt å eksportere pre-rigor filet
fremfor HOG til våre industrielle kunder.
Så hvorfor skjer ikke dette, hvis det er så smart? Det er
egen­tlig kun en forklaring, nemlig trading! Prissetting av råstoffet er svært viktig for økonomisk suksess. Man skal treffe
både «markedstrendene»
og «slå naboen på bedre
kjøpspris». Antallet HOGeksportører er stort (80
prosent av markedet), noe
som sikrer fleksibilitet for
kjøper og derved mulighet
til å forhandle pris og oppnå
trygghet for leveranse.
Kjøper man derimot filet, er
det vanskeligere å være like
fleksibel. I tillegg kommer
I Baader Norge AS har de
naturlig nok stor tro på
filetproduksjon av laks. Her
fra venstre daglig leder Andre
Akse, salgsingeniør Modulf
Barstad og salgssjef Kjell
Arthur Lind-Olsen. (Foto:
Kristin Tande)
18
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
en rekke argumenter som matsikkerhet, «jeg er bedre til å fileter
med Baader enn deg» osv., osv..
Det foregår en betydelig konsolidering blant kjøperne av laks.
Det gjør det vanskelig å forbli 100 prosent i spotmarkedet. Jeg
tror at mer enn 60 prosent av lakseeksporten allerede er regulert i henhold til ulike prismekanismer. Markedet er derfor «klart
for» å konvertere fra HOG til filet. Bransjen trenger bare et lite
«dytt» for å rasjonalisere laksenæringen og bedre konkurran­
sekraften.
1 milliard i økt konkurransekraft
Nesten all laks fileteres før salg. Filetprodusentenes linjer er
ganske identiske i alle store filetanlegg i markedet. For å produsere en bil med A-trim, trengs det ca. 4,5 mennesker. I Norge
tilsvarer det 60 øre i lønnskostnader per kilo filet. Det vil være
billigere å produsere fileten i utlandet; kanskje 30 øre å spare
per kilo. Derimot utgjør innsparingen på emballasje og transport
ved å eksportere filet mye mer, kanskje opp mot kroner 1,50 per
kilo! Vi snakker om minst 1 milliard kroner i økt kon­kurransekraft
for norsk laks.
I tillegg til bedre filetkvalitet, er rekken av argumenter FOR
pre-rigor filet veldig lang. For eksempel reduseres behovet for
kjølelager og grader med 30 prosent! Jeg vet av egen erfaring
at gevinsten ved å utnytte biproduktene i markedet i realiteten er
sterkt overvurdert. Spør deg selv hvor mye skrapekjøtt, hvithinne eller brunkjøtt du selv har spist i det siste? I noen markeder
spises laksehoder, men ikke millioner av dem.
Norsk laks sliter med omdømmet og nasjonen Norge sliter
med å kutte i CO2-utslippene. Mange politikere vil bruke 20
milliarder kroner på å redusere utslippene på Heidrun-feltet
med 600.000
tonn årlig. En
rask kalkulasjon viser at å
eksportere filet
fremfor HOG kutter utslippene av CO2 fra norsk lakseproduksjon med 130.000 tonn årlig. Og det helt gratis! Det er nemlig uten betydning for samfunnet om filetanleggene bygges i
Lofoten eller i Bretagne. I tillegg reduserer vi antallet biler og fly
med 30 prosent.
Snakk om omdømme-booster!
«Der ingen kunne bu»
Hva så med drømmen om «lys i husan»? Hvis du tviler på om
det nytter, anbefaler jeg en tur til Lovund. Der bygger Nova Sea
et samfunn med unge familier med flerbrukshall og badestrender der «ingen kunne tru at nokon kunne bu». Nova Sea satser
på filet, fordi det bygger bedriften videre. Det gir fokus, utvikling
og fremtidstro både for bedriften og samfunnet.
Det er greit om man velger å satse på trading i spot. Men
ikke flir av de som velger å bygge en bedre fremtid. For å kunne
utvikle laksenæringen videre må vi skape et spotmarked for filet.
Det er nødvendig for å marginalisere HOG som produkt. Jeg er
sikker på at næringen klarer å finne en løsning på det like lett
som da sløyepåbudet ble innført.
Med vennlig hilsen
Andre Akse
Daglig leder i Baader Norge AS
Filetproduksjon dreier seg ikke minst om å sørge for «lys i husan». Det har de forstått på Nova Sea AS, som de senere årene har satset mye
penger på å sikre lokalsamfunnet på Lovund trygge og helårige arbeidsplasser, skriver Andre Akse.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
19
50 på topp!
I forrige utgave av «Norsk Fiskerinæring»
kåret vi de 50 person­ene som har betydd
mest for utviklingen av norsk sjømatnæring siden krigen. Listen ble toppet av
tidligere havrettsminister Jens Evensen.
Det var et risikoprosjekt, noe også juryen,
best­ående av redaktør Nils Torsvik i
«FiskeribladetFiskaren», histor­iker Pål
Christensen, Fiskarlagets Torleif Passche, tidligere EWOS-direktør Carl Seip
Hanevold og vår redaktør Thorvald
Tande jr., var vel klar over.
Tilbakemeldingene har stort sett
vært positive, med enkelte sikkert
velmente unntak. I et forsøk på å
skape litt debatt rundt kåringen, har
vi invitert en del presumptivt fornuftige folk til å
komme med sine synspunkter. Først ute er tidligere FHL-leder
Pål Krüger, Knut Arne Høyvik, som for tiden skriver på historien
til Møre og Romsdal Fiskarlag, Anne Breiby, styremedlem i en
rekke bedrifter og Jostein Misje, en sentral oppdretts- og industriaktør på 1980- og 1990-tallet.
Herr redaktør:
Ikke Jens Evensen alene
«Norsk Fiskerinæring» har kåret de 50 viktigste personene for
utviklingen av norsk sjømatnæring siden andre verdenskrig. I
ut­gangspunktet kan man spørre: Er det egentlig noen som bryr
seg om hvem som blir kåret til nummer 1 eller nummer 50?
August-utgaven av «Norsk Fiskerinæring» leses og glemmes, og nytt nummer kommer hver måned av et av Norges
viktigste nyhetsformi­dler -og debattblad innen fiskerinæringen.
Men kanskje vil akkur­at denne artikkelen, med et slags terningkast-spill over viktige personer for næringen, stå seg litt lenger.
Et lite bidrag i så måte er debatten som kommer i etterkant, som
jeg nå engasjerer meg i.
De aller fleste på listen har gjort en jobb som forventet i
henhold til oppgavene de tross alt var satt til. Det gjelder både
de aktive næringsutøverne, politikerne og byråkratene i næring­
sorganisasjonene og det offentlige. Spørsmålet må følgelig
være hvem som gjorde eller sto for noe ekstraordinært og ut
over det som var forventet — og dertil til gangs for hele næringen?
I dette bildet, subjektivt vurdert uten klare kriterier, har juryen
til «Norsk Fiskerinæring» kåret Jens Evensen, havrettsmin­
isteren og statsråden uten eget departement, til den viktigste
personen for utviklingen av norsk sjømatnæring siden 1945.
Saken som knyttes opp mot Evensen, er innføringen av 200
mils økonomis­ke soner, noe som selvsagt fikk enorm betydning
for Norge og alle andre kyststater. I så måte er valget av sak,
personifisert ved Jens Evensen, klart viktigst. Men hvem fortjener egentlig rosen?
Det var statsminister Trygve Bratteli som var klok nok til å
etablere dette viktige statsrådembetet, og be Jens Evensen om
å lede arbeidet. Det var trekløveret Jens Evensen, fiskeriminister Eivind Bolle og ikke minst utenriksminister Knut Frydenlund,
som på Norges vegne skulle bære frem og realisere FN-trakta-
20
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
Pål Krüger har også vært ung. Men det er enda lenger siden enn
da redaktøren var det. Midt på 70-tallet var Pål studenttingordfører
ved NTH og lærerskolen i Trondheim. Det ga anledning til et spen­
nende møte med daværende utenriksminister Knut Frydenlund. (Foto:
Therese Tande)
ten om 200 mils økonomisk sone. Fiskeriministeren og Utenriksministeren skulle i tillegg arbeide med departementenes mer
trivielle saker, som neppe bidro til særlig offentlig engasjement
eller ubetinget støtte. Politikernes traurige hverdager var neppe
annerledes på 70-tallet enn i dag.
Jens Evensen hadde bare en stor og utelukkende positiv sak
å arbeide for. Han hadde dessuten betydelig faglig og politisk
støtte både fra Fiskeri- og Utenriksdepartementet, og selvfølgelig også fra Statsministeren. Evensen utnyttet til fulle denne
saken til å profilere seg blant kystens befolkning, og fikk nærmest en stjernestatus. Han var havrettsminister, utenriksmin­ister
og fiskeriminister i en og samme person.
I 1975-76 var jeg studenttingsordfører ved NTH og lærer-
Stemningen i Studentersamfundet var sikkert god da Knut Fryden­lund
var på besøk i 1976, men neppe like ekstatisk — og sjelset­tende — som
da Sex Pistol året etter besøkte Trondheim og spilte i Samfundet. Eia
var vi der!
høyskolen i Trondheim, og hadde god kontakt med ledelsen i
Studentersamfun­det, som da var kontrollert av konservative og
politisk uavhen­gige studenter. Til et lenge planlagt debattmøte
en fredag skulle daværende utenriksminister Knut Frydenlund
og hans spe­sialrådgiver Johansson i Nordområde-spørsmål,
holde innlegg. Jeg fikk oppdraget med å hente begge på Værnes i en lånt 2-CV. Praten innover til byen kom fort i gang. Knut
Frydenlund lurte på hva studentene var opptatt av i politikken.
Jeg forklarte om debat­tene som gikk mellom høyre og venstresiden. Siden jeg hadde Utenriksministeren fastklemt i en trang
2-CV, flettet jeg inn en kommentar om at vi ante konturene av
en konflikt mellom Knut Fry­denlund og Eivind Bolle på den ene
siden, og Jens Evensen på den andre, hva gjaldt å profilere seg
og ta æren for «den gode saken» om å utvide fiskerigrensen
til 200 mil. Reaksjon var spontan: Dere har helt rett. Dette er et
stort slitasjeproblem i regjerin­gen, sa Frydenlund om sin mer
mediefokuserte statsrådskollega.
Like før vi var fremme spurte han om mine fremtidsplaner.
Jeg var fortsatt litt usikker, men sa at utenrikstjenesten kunne
Knut Frydenlund
var utenriksminister
i Norge fra
oktober 1973 til
oktober 1981, og
fra mai 1986 til
han døde bare 60
år gammel 26.
februar 1987. Både
Knut Frydenlund
og Eivind Bolle
burde ifølge Pål
Krüger vært med
på å dele æren med
Jens Evensen for
innføringen av 200
mils økonomiske
soner.
være interessant. Lakonisk svarte han: «Om du blir
lenge nok i uten­rikstjenesten, blir du enten alkoholiker
eller spion». Turen var slutt, og jeg var oppglødd. Noen
år senere ble en storspion avslørt!
Så hvem fortjener førsteplassen på «Norsk
Fiskerinæring»s liste? Neppe Jens Evensen alene.
Kanskje Trygve Bratteli, som så behovet for å etablere
et eget statsrådembete for havretts- og fiskerir­ettigheter.
Eller kanskje firkløveret Bratteli, Evensen, Fryden­lund
og Bolle. Det vanskelige blir om bare en av dem skal
velges.
Den andre personen som etter mitt syn fortjener
plass blant topp 6, er tidligere fiskeriminister Oddrunn
Pettersen. Hun sto for nedleggelsen av de vestlandske eksportorganisasjonene, som nærm­est opererte
med omsetningsmonopol på de forskjellige markedene og ga priviligerte medlemmer på innsiden både
økonomisk, strate­gisk og ikke minst markedsmessige
store fordeler på bekostning av resten av næringen. I
1993 fikk Oddrunn avviklet Fiskeprodusen­tenes
Fellessalg AS, som utrolig nok
hadde monopol på omsetning
av all tørrfisk og saltfisk nord for
Kristiansund. Et økonomisk åk
for utviklingen av den nordnorske fiskerinæringen.
Oddrunn Pettersen ga
ikke etter for kravene om å
videreføre Fiskeoppdretternes
Salgslag, som frem til 1991
hadde enerett til førstehåndsomsetning av laks. Oppdrettsnæringen ble en fri næring med like vilkår for alle.
Denne frie konkurransen fra
merdekant til marked har
blant annet medvirket til at
oppdrettsnæringen i dag er
mange ganger større enn
tradisjonelle fiskeriaktiviteter. Og enda viktigere;
utrolig mer lønnsom.
Oddrunn Pettersen
hadde ikke sjarmen til
Jens Evensen. Men du
verden hva hun leverte,
og det på tross av en
storm av protester
fra fiskesalgslagene,
Norges Fiskarlag og
ikke minst de næring­
saktørene som disponerte oppbygde fond
i eksportmonopolene
og særrettigheter
knyttet til disse.
Jeg er også litt
forundret over at
formenn i Norges
Fiskarlag i det hele
tatt står på listen.
Samtlige har sterkt
bidratt til å konservere næringen, og
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
21
opprettholde konfliktene i egne rekker, blant annet knyttet til redskapsbruk. Av fiskeridirektørene, foruten dagens, som naturlig
nok ennå ikke har et klart etter­mæle, er det min mening at bare
Knut Vartdal og Peter Gullestad fortjener å bli nevnt.
Havforskningen har hatt mange fremtredende personligheter.
Den som etter mitt syn spesielt har kombinert folkelighet med
stor faglig tyngde er Odd Nakken, havforskningsdirektør fra
1986 til 1992, og en sentral aktør i mange år både før og etter.
Han gjorde en ekstraordinær innsats, og burde kanskje hatt
plass blant de 5 første på listen.
Å plukke frem og hedre fremtredende personer er vanskelig,
selv når kriteriene er relativt klare. Det viser ikke minst arbeidet
til Nobel-komiteen. På tross av et omfattende sekretariat og store beløp satt i bevegelse for å finne gode kandidater, er resultatet nedslående, ja nærmest deprimerende. Om vi går gjennom
listen med fredsprisvinnere de siste 20-30 årene, er det kanskje
bare to-tre personer som virkelig har fortjent utmerkelsen. Den
aller fremste er nok Nelson Mandela, som til alt overmål måtte
dele prisen med en representant for sine argeste motstandere.
Sett i lys av hvor vanskelig det er å velge, selv for «profesjo­
nelle» med nesten ubegrensede ressurser til å lete frem og
gjen­nomføre «research» på gode kandidater, er det min konklusjon at listen over de 50 mest fremtredende representantene i
fiskerinær­ingen står seg godt, ja endog bedre enn godt!
Med vennlig hilsen
Pål Krüger
Herr redaktør:
Ei vanskeleg kåring
Redaktøren har utfordra meg til å kome med synspunkt på bladets rangering av dei 50 personane som har hatt størst betydning for sjømatnæringa dei siste 70 åra. Det er ikkje enkelt. Sån-
Etter å ha fjernet Carlsen og Brofoss har Knut Arne Høyvik plass til
to nye navn på listen. Det bør være navnene til Finn Bergesen jr. og
Audun Maråk (t.h.), mener den tidligere informasjonssjefen i Norges
Fiskarlag. (Foto: Thv jr. og T. Rasmussen)
ne kårin­gar er sjølvsagt resultatet av subjektive vurderingar. Slik
må det bli. Det har kome litt kritikk blant anna frå «Fiskeribladet­
Fiskaren» fordi juryen ikkje har funne plass til fleire kvinner. I ei
svært mannsdominert næring er det vanskeleg å finne kvinner
som kan plasserast på ei slik liste. Det er ein realitet som det
er vanskeleg å kritisere juryen for. Eg har tenkt lenge men kjem
dessverre ikkje på fleire kvinner. Helga Pedersen hadde nok
kunna stått der, men ho surra det til med å gjere endringar som
ikkje blei applaudert i næringa.
No skjønar dei fleste at det å endre på ei slik liste kan vere
håplaust. Men sidan eg er utfordra, gjer eg det. Reidar Carlsen
var Norges første fiskeriminister og kan berre av den grunn
plasserast på ein 14.plass. Men eg er svært usikker på om han
bør stå på lista i det heile. Det same gjeld tidlegare finansminister Eirik Brofoss, som står på 31. plass. Mitt argument for det er
sjølvsagt ikkje at dei to ikkje har hatt betydning for næringa, men
at dei begge gjorde grove feilvurderingar som tyder på at dei
var lite framsynte. Dette er sjølvsagt sett i etterpåklokskapens
lys, men i det lyset er også andre som står på lista sett. So­
sialøkonomen Brofoss var ein av teknokratane i Arbeiderpartiet
som la grunnen for ei einsretting av næringa, spesielt i nord.
Knut Arne Høyvik mener at både Reidar Carlsen og Erik Brofoss har
kommet alt for høyt opp i rangeringen av de viktigste personene for
utviklingen av norsk sjømatnæring etter krigen. Begge hevdet f.eks. at
konvensjonelle produkter hørte fortiden til. (Foto: Thv jr.)
weighing
grading
portioning
SCALA INDUSTRIVEKTER AS
MARELEC Food Technologies
www.marelec.com
22
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
VESTRE OLSVIKV 26 N6019 AALESUND
T: +47 411 22 999 Epost: hsb@scalavekter.no
www.scalavekter.no
Industritanken og stordriftstanken var kanskje nødvendig. Prob­
lemet var at desse tankane overstyrte all anna fornuft. Forståel­
sen for at ein måtte ha ein variert flåte var heller ikkje stor. Både
Brofoss og Carlsen var også brennsikre på at framtida var frosen filet, og dei gjekk langt i å hevde at konvensjonelle produkt
som klippfisk, saltfisk og tørrfisk var på vei ut. Dette er etter mitt
syn eit av dei største feilgrepa i næringa etter krigen. Når desse
tankane blei plassert inn i ein reindyrka planøkonomi, greidde
ikkje blant anna Finnmark å utvikle sine komparative fortrinn,
dvs. eit kystnært fiske kombinert med konvensjonell produksjon
i små og mellomstore bedrifter. Alt dreia seg om storindustri og
trålarar. Dette måtte ein også ha sjølvsagt, men dei gløymde
resten og bomma på målet.
Min påstand er sjølvsagt etterpåklok, men arven etter desse
to slit me med enda. Det minner oss om at politikarane bør
halde seg langt unna å bestemme kva slags produkt som skal
lagast, og ikkje minst kva slags båtar ein skal fiske med. Det
er det nær­ingsaktørane som er best skikka til å vurdere. Mitt
forslag er å stryke desse to frå lista. Eg vil ikkje sette inn nye på
deira plassar, berre flytte dei som er bak to plassar fram.
Eg har no to ledige plassar. På plass nummer 49 meiner eg
at Finn Bergesen jr. bør stå. Han var generalsekretær i Norges
Fiskarlag i ei viktig brytningstid der både sterkare reguleringar
og ikkje minst vegen fram til ei subsidiefri næring blei staka ut.
Han var ein god strateg, som også frå sin plass som direktør i
NHO hadde ein finger med i spelet for utviklinga av næringa.
Mannen eg vil plassere på plass nummer 50 er kontroversiell
i kystfiskemiljø, og han blir nok ikkje klappa inn på teppet alle
stadar i Nord-Norge. Eg tenker på Audun Maråk, adm. direktør
i Fiskebåt. Maråk har stått for ein kontinuitet i havfiskeorgani­
sasjonen av det sjeldne slaget. Utviklinga av havfiskeflåten er
viktig for totalen i sjømatnæringa. Audun Maråk har hatt ein
finger med i det meste som har skjedd i den største flåten i
nesten 25 år. Han har også vore sentral i internasjonale kvote­
forhandlingar og vore eit viktig korrektiv til tidvis rause styresmakter. Han har vore 100 prosent lojal til dei flåtegrup­pene han
er sett til å tene. Havfiskarane har hatt ein svært god krigar i
Maråk. For det fortener han altså ein plass på lista.
Mvh Knut Arne Høyvik
Anne Breiby har i mange år livnæret seg mer eller mindre som
profesjonell styremedlem. For tiden er hun blant annet styreleder
i Domstein AS og styremedlem i Akva Group ASA og Fiskeribladet
Fiskaren AS. (Foto: Torbjørn Rasmussen)
Herr redaktør:
Lærerik kåring
Jeg har lest «Norsk Fiskerinæring»s kåring av de 50 viktigste
personene med stor interesse. Lesingen har for det første vært
en interessant gjennomgang av de siste 50 årenes fiskerihistorie, men også minnet på at det er enkeltmennesker og deres
innsats som gjør en forskjell og driver utviklingen. At disse menneskene blir hedret på denne måten er flott!
Hvem av disse som har bidratt mest eller gjort den største
for­skjellen har jeg nok ikke forutsetninger for å mene noe om.
Jeg synes juryen har gjort en flott jobb i å finne kandidater fra
mange deler av næringen; politikere, aktive fiskere, oppdrettere,
utstyrsleverandører, forskere og byråkrater.
At Jens Evensen — som kommer aller øverst på listen —
egentlig ikke har sin hovedtilknytning til fiskerinæringen, er
interess­ant. Og kanskje finnes andre kandidater utenfor næringens rela­tivt begrensede krets som burde vært med? Norsk
fiskerinæring er svært avhengig av mange andre politikk- og
samfunnsområder enn fiskeripolitikken: Miljø, handel, distriktsutvikling, samferdsel og utdanning er noen slike områder.
Beste hilsener
Anne Breiby
Herr redaktør:
Hva med Thor Mowinckel?
Thor Mowinckel (bildet) etablerte Mowi AS i 1969, og var en sentral
person for utviklingen av norsk oppdrettsnæring frem til midten
av 1980-tallet, da Norsk Hydro overtok Mowi. Hans navn bør ikke
glemmes, mener Jostein Misje.
Jeg har ingen sterke synspunkter rundt den kåringen «Norsk
Fis­kerinæring» har gjort om de viktigste personene for norsk
sjømatnæring siden krigen. Men det er særlig et navn jeg savner — en person som er alt for tidlig glemt.
Hvem andre sto i bresjen for å få norsk oppdrettsfisk kjent
ute i verden enn Thor Mowinckel? Han var en av pionerene i
oppdret­tssammenheng, gründeren bak Mowi AS og en mann
som forsto bedre enn noen andre at fisken ikke bare skulle
produseres, men også markedsføres og selges. All respekt for
andre pionerer, men Thor er en dem det står mest respekt av i
norsk fiskeoppdrett. Glem ham ikke!
Med hilsen
Jostein Misje
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
23
O K TAN B ER G EN
QUALITY FOR THE WORLD
As a globally integrated pelagic fishery and seafood specialist,
Austevoll Seafood ASA (AUSS) operates through subsidiaries
and associated companies, fishing vessels with licensed quotas in
three of the world’s most important fishery countries - Norway,
Chile and Peru. Committed to providing quality products to
our customers, AUSS employs sophisticated fishing technology
and responsible fishing strategies that harvest ocean resources
without compromising the sustainability of such.
Through our activities in fishing fleet, fishmeal and oil plants,
canning plants, frozen fish plants, salmon farming and sales,
AUSS’s integrated operation ensures a high level of freshness
is maintained in our products - from fishing waters to finished
products.
Over the last decade, AUSS has acquired a significant number
of companies of a complementary nature to its existing business
areas. Our success lies in the integration of these businesses
and creating synergies and value-added businesses through cooperations across all our business areas.
www.auss.no
AUSTEVOLL SEAFOOD ASA - Alfabygget N-5392 Storebø Norway - Tel: +47 56 18 10 00 Fax: +47 56 18 10 03 www.auss.no
Øystein Sandøy
Even bigger fools!
Stolte og glade redere fra Bulandet. Fra venstre Norvald Fedøy, Roar Norheim, Øystein Fedøy, Atle Fedøy, Helge Norheim
og Erlend Norheim. «Vesterhav» vil gi mange lønnsomme arbeidsplasser for det lille lokalsamfunnet lengst i vest. (Foto:
Kurt Rutledal)
FOR ØYEBLIKKET BEFINNER
jeg meg vest av Frøyabanken, på
seiling opp mot Trænabanken.
Humøret er bare sånn passe. Ikke
bare har Manchester United akkurat tapt 1-2 hjemme for Swansea i
Louis van Gaals debut som manager, men det mest irriterende er at
jeg ikke akkurat nå er et helt annet
sted. Nærmere bestemt i Bulandet, der en champagneflaske har
funnet veien inn mot en skuteside
ledsaget av gode ønsker om hell
og lykke på alle hav. Med bravur
utført av gudmor Randi Fedøy
Norheim.
M/S «Vesterhav» er akkurat
døpt og overlevert rederiet Vestøy
A/S, bestående av brødrene Roar,
Helge og Erlend Norheim, Øystein Fedøy og seniorene Atle og
Norvald Fedøy. Dermed er dette
intet mindre enn en merkedag
for en liten bygd med rundt 260
sjeler. «Vesterhav» representerer
fremtidstro, aktivitet, verdifulle og
lønnsomme arbeidsplasser, råstofftilgang til bygdas fiskeindustri
og en rekke spinoff-effekter ellers.
Den er en formidabel vitami­
ninnsprøyting i et lite samfunn
som så inderlig godt vet at en
oppegående fiskeflåte er en uunnværlig bærebjelke i dets eksis­tens.
Ikke rart «Norsk Fiskerinæring»
har funnet plass til en omtale av
nybåten.
«VESTERHAV» ER 38,55 METER lang, 9,5 meter bred og har
en brutto­tonnasje på knappe
500 BRT. Fremdriften besørges
av en kraftig ABC-diesel. Den er
rigget for not og snurrevad, og
kvotegrunnla­get er alminnelig
godt, faktisk såpass at rederiet tar
mål av seg til tilnærmet helårsdrift.
Aktørene er særdeles dyktige og
drif­tige, skiftordninger er innført
og de som står for finansieringen
kan sove i trygg forvissing om at
«Vesterhav» ikke blir liggende ved
kai mer enn høyst nødvendig.
Norheim- og Fedøy-karene fører stolte tradisjoner videre. Roar,
Helge og Erlend har for lengst tatt
over etter onklene Erling, Bjørn og
Trygve, som siden 1969 var selve
racerne hjemme i not­fisket etter
småsei med gavlbåten «Norlys».
Denne ble så skiftet ut med den
mer hensiktsmessige «Vestøy»,
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
25
Randi Fedøy Norheim kunne puste
lettet ut. Alt gikk som det skulle. Flott
båt og staselig gudmor, som pynter
skikkelig opp i en kameralinse. (Foto:
Kurt Rutledal)
som ble innfallsporten for neste
generasjon. Ombygginger og
utskiftinger ble systematisk gjennomført, og for noen år siden
fant de tiden inne til å fusjo­nere
med Fedøy-rederiet, som eide og
drev kystnotbåten «Vester­von».
Fedøy-karene var en institusjon i
Bulandet, da de i sin tid drev ikke
mindre enn 3 båter — «Havblink»,
«Fedøy» og skøyta «Campella».
Driften var notfiske etter sild,
størje og småsei, og ellers line- og
garnfiske. Den 90 fot lange «Hav-
Her er hele
gjengen i den
amerikanske
TV-serien «The
Newsroom», som
Øystein Sandøy
anbefaler på
det varmeste.
Tittelen på denne
artikkelen har
han lånt fra en
episode av «The
Newsroom».
26
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
blink» var lenge selve flaggskipet
i bygda, og «Fedøy» var faktisk
ikke så lite av en pioner i fisket
etter håbrann med fløytline.
I 1969 fikk dessuten Atle Fedøy
og hans far, Ingolf, overlevert en
ny linebåt som også bar navnet
«Vestervon», som de drev en 10
års tid sammen med folk i Måløy.
Alt i alt kan vi nesten si at ringen
nå er sluttet, men dessverre ikke
uten et visst vemod: Selve nestoren i Norheim-familien, Erling,
døde for bare en måneds tid
siden, og fikk ikke oppleve selve
kronen på sitt livsverk.
Leserne vil kanskje synes
at dette blir lovlig familiært og
navlebeskuende, all den tid Helge
Norheim er svoger til underteg­
nede. Det kan de ha rett i, men jeg
satser på at leserne i de mindre
kyst- og fiskerisamfunnene vil
skjønne gleden og stolthe­ten ved
å få et nybygget fiskefartøy. Det
kan sammenlignes med at en
hjørnesteinsbedrift i et ensidig
industrisamfunn haler i land en
gullkantet kontrakt som sikrer full
sysselsetting på ubestemt tid.
Optimisme og fremtidstro er
selve livsblodet i utsatte kystsam­
funn, og målestokken er at det
som måtte finnes av næringsliv
og aktivitet fortløpende utvikles og
fornyes. Vi må tilbake til 1998 sist
Bulandet fikk et nybygget fiskefartøy, da Kjempenes-familien fikk
overlevert «Buefjord». Denne er
nå solgt, og erstattet av tidligere
«Einar Erlend». En del utskiftinger
og salg ellers har det vært, men
rettighetene har stort sett blitt værende i lokal­miljøet. Eldstemann
i laget er M/S «Hillersøy», men
denne er ombygget og fornyet
jevnt og trutt, og er i disse dager
ute i det særdeles interessante
oppdraget med å prøve å blåse liv
i det sagnomsuste størjefisket.
DE SISTE UKENE HAR jeg fulgt
noenlunde med på en amerikansk
TV-serie som heter «The Newsroom». Scenen er en fjernsynssta-
gikk personene og prosjek­tene
imot. Det kunne ende med knall
og fall, men like ofte endte man
opp som Askeladden, som med
seierens palmer i hendene pekte
nese av Per og Pål. Konklusjonen
i «The Newsroom» var ganske enkelt at det USA hadde av storhet
simpelthen skyldtes «even bigger
fools».
pekefingre og spådommer om
Svarte­dauen. Deres utgangspunkt
er et helt annet: De vet bedre
enn noen at fiskerinæringen er
syklisk, og at de som berger seg i
det lange løp er de som til enhver
tid har oppdaterte driftsmidler,
og ligger det lille hakket foran
de øvrige. Tiden går, de blir ikke
yngre med årene og skulle de i
Øystein Sandøy
er skipper og
medeier
i linebåten
M/S "Sjøvær".
Han er bosatt
ved Måløy.
Bulandet er en øygruppe vest i havet i Askvoll kommune. Den består av rundt 300 øyer, holmer og skjær. De rundt 260
personene i Bulandet holder til på rundt 15 av øyene. Navnet «Bulandet» kommer av «bu», som i «rorbu» eller «sjøbu».
Området er også blitt omtalt som Norges eller Vestlandets svar på Venezia, og er i dag det vestligste levende fiskeværet i
Norge.
sjon som prøver å gå litt nye veier, i
den forstand at man tar mål av seg
til å styre unna alskens plattheter,
og heller gå i dybden i amerikansk politikk og samfunnsliv. Det
innebærer å bringe til torgs ubehagelige sannheter, og ikke minst
gå i strupen på det som kalles det
amerikanske Taliban; Tea Partybevegelsen.
Serien er meget interessant.
Men det viktige i denne sammenheng er at en av episodene hadde
tittelen «An even bigger fool». En
enda større tosk! Her fremkaster
en av medarbeiderne påstanden
om at det i USA opp gjennom
årene alltid har vært noen som tok
mål av seg til å lykkes der andre
feilet. Pågangsmotet var rett og
slett større enn vettet og forstanden, og man blåste i at alt som het
realiteter og vedtatte sannheter
Den siste betegnelsen på denne
jord jeg kommer til å henge på
svoger Helge og kompanjongene
hans er tosker, verken små eller
store. Men Per og Pål kunne i dag
med en viss rett hevde at tidspunktet ikke var det beste til å investere nesten 90 million­er kroner
i ny båt. Det snakkes om lavere
sildekvoter, minstemålet på småsei er under press og den fordømte Putin er ute med revestrekene
sine igjen i form av importforbud
av norsk fisk inn på det russiske
markedet. Et større prisfall synes
uunngåelig da kjøperne sitter på
masse usolgt sild. Dermed setter
de som vet bedre i sin råeste latter over disse toskene som flotter
seg med ny båt.
Helge og kompanjongene hans
har sikkert registrert dette. Men
de gir galant blaffen i løftede
løpet av karrieren få nevene på
en båt som var deres fra ytterst
til innerst, så var tiden inne nå.
«Vesterhav» er skreddersydd til
deres behov, og kanskje det aller
viktigste: Det er dette de kan!
Kystnot har vært lev­ebrødet deres
fra tidlig ungdom av, og jeg skal
ta mye feil hvis de ikke gjennom
hele sin karriere har sett lengselsfullt mot en horisont der den
splitter nye båten har blinket som
et Soria Moria. De har simpelthen
realisert drømmene sine, og da
tåler de med den største letthet
en og annen hånlatter. Dessuten;
de har et samlet bygdesamfunn i
ryggen, og kan lene seg mot en
vegg av gode ønsker.
Suksessene i norsk fiskerinæring kan i høy grad tilskrives enda
større tosker.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
27
Purpose designed ships
Skipsteknisk AS has over thirty-five years of experience in
design of sophisticated vessels. Our skilled designers are
ready to work with you and develop your next ST-design.
www.skipsteknisk.no
28
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
Lov og rett
Deltakerloven og
fiskesalslagsloven til vurdering
Det brygger opp til en ny grunnleggende diskusjon om reguleringen
av fiskerinæringen. Sjømatindustriutvalget skal legge fram sin
innstilling i desember, og som for å
gi en forsmak på debatten denne
innstillingen forventes å åpne for,
presenterte Nærings- og Fiskeridepartementet i august to uavhengige
rapporter som blant annet setter et kritisk lys på lovgivningen.
Ytterligere to rapporter er ventet i
september.
Av de to rapportene som ble
fremlagt i august er det særlig rapporten «Mot en ny samfunnskontrakt», utarbeidet av forskere ved
Nofima og Norges fiskerihøgskole,
som har skapt debatt. Rapporten
er interessant lesning blant annet
fordi den gir en god oversikt over
de interessekonfliktene man står
overfor ved regu­leringen av fiskerinæringen. Som jurist skal jeg ikke
forsøke å konkludere med hva som
er den ideelle reguleringen. Jeg
vil begrense meg til å knytte noen
kommentarer til et par mer prinsi­
pielle juridiske sider ved deltakerloven og fiskesalslagslova.
Fiskesalgslag
og habilitet
Fiskesalslagslova ble vedtatt i
2013. Loven er resultatet av et arbeid for å revidere råfiskloven, som
endte med at det mest radikale
som ble gjort var å endre lovens
navn. Loven er i hoved­sak en videreføring av råfiskloven.
Det helt spesielle med fiskesalslagslova er den offentlige
for­valtningsmyndigheten loven
gir salgslagene. Salgslagene er
pri­vate organisasjoner som etter
loven kun kan ha fiskere som
me­dlemmer. Når salgslagene har
myndighet i spørsmål der fiskernes
I fjor foretok Stortinget en grundig gjennomgang og revisjon av råfiskloven.
Men da var det de rødgrønne som styrte. Nå ligger det i kortene at den nye
fiskesalslagslova må opp til ny behan­dling på Løvebakken i 2015, mener advokat
Halfdan Mellbye. Og da styrer de blåblå! (Foto: Thv jr.)
interesser står mot andre aktørers
interesser, er det åpenbart at dette skaper en habilitetsutfordring.
Ut fra det generelle syn vi i Norge
har på habilitetsproblematikk,
synes jeg det er overras­kende at
det fra de politiske myndighetenes side ikke var mer fokus på
dette spørsmålet da loven ble
behandlet.
Halfdan Mellbye er advokater ved
Steenstrup Stordranges kontor i
Bergen, og jobber mye med sjømatjuss.
Med kontorer i Tromsø, Trondheim,
Ålesund, Bergen, Tønsberg og Oslo
kan Steenstrup Stordrange bistå
sjømatnæringen langs hele kysten.
Selskapet er fast advokat for Norske
sjømatbedrifters landsforen­ing, og
publiserer bloggen Fiske-juss.no.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
29
Det er merkelig at politikerne ikke har vært mer opptatt av å diskutere de seriøse
habilitetsspørsmålene fiskesalslagslova reiser. Det kan ikke være rett at den ene
parten i en handel har lovhjemlet rett til å bestemme alle salgsvilkår, og endog
dømme i tvistesaker.
Poenget med
eierregulering
som metode, er
at politikerne
bør være rimelig
trygge på at
eierne tar de
beslutningene
man har forut­
satt at de vil
gjøre. Det trenger
slett ikke å være
tilfellet. Det er
mange som liker
å gå sine egne
veier i fiskeflåten.
30
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
Det største problemet oppstår
etter min oppfatning ikke ved
den generelle prisfastsettelsen i
førstehåndsomsetningen. Her har
fiskesalslagslova lagt opp til en
meglingsordning der salgslagene
har den avgjørende myndigheten
ved uenighet. Når man har en prisfastsettelse i en situasjon der fiskerne er selgere og fis­keindustrien
kjøpere, kan det selvsagt reises et
stort spørsmål ved om det er rimelig maktbalanse mellom partene
når en organi­sasjon eid av fiskerne
har siste ord. Men ved prisfastsettelsen er dette i hvert fall et bevisst
politisk valg.
Derimot er det etter min oppfatning et større problem at fiske­
salgslagene har rett til ensidig å
fastsette salgsvilkår ved salg av
fisk, og å avgjøre uenighet om tolkning av salgsvilkårene. Når man i
spørsmål om utforming av salgsvilkår og tolkningen av disse får
spørsmål der fiskernes interesser
er best tjent med en bestemt tolkning eller konkret regelutforming
fremfor en annen, har man etter
min oppfatning en situasjon der
inhabilitetsproble­matikken blir mer
påfallende. Det rimer dårlig med
generell norsk forvaltningsrett og
forståelse av habilitetsproblemer,
at fiske­salgslagene i slike saker har
enerett på både å utforme salgsvil­
kårene og tolke dem i tvilstilfeller.
Og problemet er langt mer
omfattende enn at salgslagene kan
mistenkes for å ta parti med sine
eiere; fiskerne. Tanken bak inhabilitetsreglene er at de som utøver
makt på vegne av det offentlige
ikke skal stilles i situasjoner der
usaklige forhold, f.eks. forholdet til
egne eiere, kan påvirke kvaliteten
i deres beslutninger. Det å unngå
inhabilitet er også viktig for å op­
prettholde tilliten til de som utøver
myndighet. Derfor skal den inhabile
fratre, og ikke delta i beslutninger
der det kan være grunn til å stille
spørsmålstegn ved habiliteten.
Inhabilitets-utfordringen ved
salgslagenes forvaltning av fiske­
salslagslova er etter min oppfatning en reell utfordring. Den blir
ikke mindre ved at det i de fleste
tilfeller ikke vil være adgang til å
påklage salgslagenes avgjørelser
til fiskerimyn­dighetene. Inhabilitetsspørsmålet er i seg selv tilstrekkelig grunn til å foreta en kritisk
gjennomgang av fiskesalslagslova.
Eierregulering og
deltakerloven
Når det gjelder deltakerloven, skal
jeg knytte noen kommentarer til
det å benytte eierregulering som
metode. Eierregulering er en usikker og lite presis reguleringsmåte,
og det er som kjent mye symbolikk
knyttet til den. Det er to grunner til
at det etter min oppfatning er grunn
det faktiske eierskapet er svært
vanskelig.
Dette innebærer at eierkontrollsystemer som settes under
press ofte bukker under. Med det
mener jeg at den som vil selge sin
eierposisjon og den som vil kjøpe
denne, har en rekke muligheter
for å organisere overdragelsen
slik at de får det som de vil, selv
om overdragelsen er uønsket av
Deltakerloven står som en påle i toppledelsen i Norges Fiskarlag. Om
Stortinget gir seg til å lefle med prinsippet om at vi skal ha en fiskereid flåte, vil
fiskarlagsformann Kjell Ingebrigtsen, her flankert av sine to nestledere Jonny
Berfjord (t.v.) og Kåre Heggebø, protestere vilt. (Foto: Jan Erik Indrestrand)
til å betegne reguleringsmåten som
lite presis.
Den ene er at eierkontrollen, når den fungerer, i seg selv
er begrenset til å sikre at eierne
tilhører en ønsket persongruppe.
Det kan selvsagt være et poeng
i seg selv, men reguleringen gir
ingen styring med de beslutningene eierne tar. Ved eierregulering
vil målet ofte være å sikre eiere fra
en persongruppe, som det forventes tar samfunnsmessige ønskede
valg i sine eierposisjoner. Det kan
imidlertid være relativt tilfeldig om
eierne faktisk gjør slik lovgiver har
tenkt seg.
Det andre poenget er at eierskap er et upresist begrep. Det
innebærer blant annet at den eier
som ønsker det, kan gi fra seg
sine eierrettigheter uten å oppgi
sitt formelle eierskap. Eiers­kapet
kan også være fordelt mellom flere
og gjennom ulike under­liggende
selskaper. Begge disse forholdene
gjør at en effektiv kontroll med
lovgiver. Det er derfor vanskelig å
opprettholde et slikt system dersom
det er mange selgere som vil ut av
sin eierposisjon og mange kjøpere
som vil overta.
Da jeg på midten av 1980-tallet studerte eierkontrollsystemet i
oppdrettsnæringen, var konklusjonen raskt at dette var et system
der det å unngå kontrollen var lett.
Det skjedde derfor i stort omfang,
ganske enkelt fordi det var mange
interesserte kjøpere. Etter min
oppfatning er det ikke riktig at man
hadde en reell eierkontroll i oppdrettsnæringen frem til 1990.
For vurderingen av deltakerlovens fremtid er det viktig at myn­
dighetene har en reflektert oppfatning av hva man oppnår — og kan
oppnå — gjennom deltakerlovens
regler om eierkontroll. Det må i det
minste være et krav at den eierkontrollen som prak­tiseres har et klart
og realistisk formål.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
31
Jonny Garvik fylte nylig 60 år, bare noen uker etter at han ble valgt som ny styreleder i Norges
Sildesalgslag. Han er daglig leder og medeier i rederiet Hargun Havfiske AS, som driver ring­notsnurperen
«Hargun». (Foto: Therese Tande)
32
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
Jonny
GARVIK
månedens intervju
«SIVIL STATUS», SPURTE
vi. «Gift en gang», lød det
kontante svar­et. Månedens
intervjuobjekt har som leserne
skjønner evnen til å se humoristisk på det. Han liker å
snakke med folk, og ler ofte.
Jonny Garvik er kort sagt en
svært trivelig kar, med det
rette glimtet i øynene. Så får
tiden vise om han også har
den kraften som skal til for å
lede Norges Sildesalgslag på
rett vei. I juni ble han valgt
som ny styreleder etter Heine
Møgster, og utfor­dringene
står i kø. Den største blir å
videreutvikle auksjonssys­
temet på en fornuftig måte og
i en verden med stadig færre
og større kjøperbedrifter. Med
etableringen av Pelagia AS
er kjøperkonsentrasjonen i
konsumsektoren snart like
sterk som i mel- og oljesektoren. Det setter auksjonssystemet under press, og
innebærer store utfordringer
for Sildelaget. Mye tyder på at
laget må intensivere arbeidet
med å formidle omsetning av
pela­gisk råstoff ut av Norge.
Det vil også være i tråd med
den lang­siktige strategien om
å bli den foretrukne markedsplassen for all pelagisk fisk i
Nordøst-Atlanteren. At dette
kan skape gnisninger mellom flåte og industri i Norge,
burde være unødvendig å
tilføye.
Jonny Garvik er den 14.
styrelederen i Norges Sildesalgslag, om vi trekker historien helt tilbake til 9. desember 1927, da Stor­sildlaget ble
etablert i Ålesund. I snitt sitter
altså lagets ledere i nesten
7 år. Tor Østervold har sittet
lengst — fra 1982 til 2000.
Garvik kan i beste fall holde
i formannsklubba til 2026.
Ifølge dagens vedtekter kan
nemlig ingen tillitsvalgte ha
samme verv sammenhengende i mer enn 12 år. Det er
vi ganske sikre på at Jonny
Garvik er enig i.
Den 60 år gamle ringnotrederen fra Lepsøy i Os kommune er forøvrig ingen novise
i Sildelaget. Han har lang
fartstid fra representantskapet
på 1980- og 1990-tallet og
var i en årrekke varamedlem
i styret. Men dette begynner
å bli noen år siden, og derfor
måtte han tenke seg om både
en og to ganger før han sa ja
til det ærefulle og krevende
vervet som styreleder. De første månedene har han brukt
på å oppdatere seg, og sette
seg bedre inn i hva jobben
krever av tid og kompetanse.
— Jag har heldigvis gode
erfaringer fra tidligere styreverv, og et godt nettverk
i næringen som jeg kan
rådføre og støtte meg til. Jeg
har blant annet 12 år bak
meg som leder i Vest-Norges
Rederiforening (1995-2006)
og i representantskapet i Fiskebåt. Nå ser jeg frem til å ta
fatt på oppgaven i Sildelaget
for alvor.
— Hvilke hovedmålset­
tinger har du som styrele­
der?
— Kort sagt å styre laget
til det beste for eierne og hele
næringen. Jeg skal lære av
erfaringene fra tidligere styreledere og se fremover. Mye
av min jobb blir å synliggjøre
lagets funks­jon og rolle for
eierne, altså fiskerne. Mange
tar den jobben vi gjør litt for
gitt, og glemmer hvor aktive vi
er på mange områd­er.
— På hvilke måter kom­
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
33
ISMASKINER
ZIEGRA ISMASKINER FRA 30 til 12 500 kg
FERSKVANNS-IS, SJØVANNS-IS, SØRPE-IS
ISEN SOM IKKE FRYSER SAMMEN
Nordic Supply System AS
6260 SKODJE
Tel: + 47 70 24 45 00
Mail: adm@nordicsupply.no
www.nordicsupply.no
Strand Rederi
Dyktige fiskere - bærekraftig forvaltning
Strand Rederi er et familieid fiskebåtrederi som i hovedsak driver
fiskeri innenfor hvitfisk og pelagisk. Rederiet har i dag 2 frysetrålere og 2 ringnotbåter. Produktene som produseres og leveres
er av høy kvalitet og selges på markeder over hele verden.
www.strand-rederi.no
34
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
mer vi til å oppleve at Silde­
laget har fått ny styreleder?
— Det er neppe jeg den rette
til å svare på. Men jeg er en
mann av få ord og med klar
tale.
JONNY GARVIK BLE FØDT
9. juli 1954 — forøvrig en
ganske begiven­hetsløs dag i
verdenshistorien. Fem dager
tidligere ble Ungarn, med
Ference Puskas i spissen,
noe overraskende slått 3-2
av Vest-Tyskland i finalen i
fotball-VM i Bern. Unge Jonny
vokste opp på Lepsøy i Os
kommune en liten time med
bil sør for Bergen, der både
bestefaren og faren drev som
fiskere. Etter ungdomsskolen
i Os begynte han som fisker
ombord i familiens snurper
«Hargun». I 1976 tok han Fiskarfagskolen i Bergen, og siden har han jobbet som fisker,
skipper, daglig leder og styreleder i familierederiet Hargun
Havfiske AS. Etter et hjerteinfarkt for noen år siden har han
holdt seg mest på land. Ved
siden av rederiet eier og driver
han også selskapet J. Garvik
AS, som har en arbeidsbåt for
op­pdrettssektoren og andre
som trenger assistanse på
sjøen. Det hører videre med
til historien at han er inne i sin
tredje peri­ode som medlem av
kommunestyret i Os for Høyre.
Han har ennå ikke bestemt
seg for om det skal bli en
fjerde.
— Du har jobbet i mange
år som skipper. Kan du si
noe om hva som skal til for
å lykkes?
— Kortversjonen er god
teft, altså vurderingsevne, og
faglig dyktighet. Som skipper må man være trygg på
egne beslutninger, uredd, ha
ståpå-vilje og utholdenhet.
Respekt og god dialog med
mannskapet hører også med.
Det er viktig å kunne løfte
humøret når det ser som verst
ut. I sum vil jeg tro at dette er
egenskap­er som også kommer godt med for en styreleder i Sildelaget.
NORGES SILDESALGSLAG
HAR hovedkontor i Bergen og
40 personer på lønningslisten. I fjor hadde laget en total
omsetning på vel 5,8 milliarder
kroner. Resultatet før skatt
var 4,5 millioner. I år forventer
laget å omsette for ca. 6,1
milliarder, men usikkerhe­ten er
stor etter at Russland stoppet
all import av fisk fra Norge.
— Laget har en bokført
egenkapital på ca. 200 millioner kroner, noe styret føler seg
bekvem med. Vi har derfor
ingen planer om å øke lagsavgiften. Under makrellsesongen
Nor-Fishing i Trondheim ble hektiske dager for månedens inter­vjuobjekt,
med både styremøte i laget og prisforhandlinger med kjøperne. Her er
styret samlet. Jan Erik Johnsen, nummer fire fra venstre, er nestleder.
(Foto: Sildelaget)
Dagens «Hargun» ble bygget i 1999. Båten måler 68,1 meter og har en brutto-tonnasje på 1.772 tonn. Den har en basiskvote på 580 tonn og
kolmuletrålkonsesjon. I år kan «Hargun» fiske 700 tonn havbrisling, 12.700 tonn kolmule, vel 2.500 tonn lodde, 2.650 tonn makrell og litt over
4.000 tonn sild. Det bør gi en fang­stverdi på 45-50 millioner kroner. Dette bildet ble tatt i 2008. (Foto: fiskerimedia)
kan vi på det meste ha over
1,6 milliarder kroner i utestående fordringer. Da er det greit
med solid økonomi.
— Taper dere mye på
fordringer?
— Ikke meg bekjent. Vi er
godt sikret. Det er nettopp en
av lagets styrker.
— Hva ser du som de
største utfordringene for
Sildelaget på kort og mel­
lomlang sikt?
— Det har du allerede
vært litt inne på. I pelagisk
sektor har vi fått en del store
og dominerende aktører som
gjør at auksjonsom­setningen
ikke alltid fungerer optimalt.
Pelagia AS nærmer seg en
markedsandel på 60 prosent
av all fisk til konsum, og har
enda mer av det som går til
produksjon av mel og olje.
Dette må vi klare å tilpasse
oss på en fornuftig måte, sier
Garvik, og fort­setter:
— Selvskryt kommer som
kjent fra hjertet. Jeg vil hevde
at Sildelaget gjør en strålende
jobb. Vi administrerer en uhyre
effektiv og rasjonell markedsplass, og kan tilby fiskerne
raskt og garantert oppgjør.
Men vi må hele tiden ta ett år
av gangen og justere kursen
underveis. Min hovedoppgave
er å ruste Sildelaget til å ta
de utfordringene som måtte
komme både fra kjøperne
og myndighetene. Vi får jo
stadig nye oppgaver knyttet
til ressurs­forvaltningen av
pelagisk fisk.
MANGE KJØPERE MENER
AT SILDELAGETS omsetningspolitikk gir flåte­leddet en
uforholdsmessig stor andel
av den totale verdiskapingen i
pelagisk sektor. Det forundrer
neppe noen at Sildelagets
styre­leder rister oppgitt på
hodet over en slik påstand.
— Jeg er helt uenig. Tvert
om vil jeg påstå at prisene til
tider er så lave at kjøperne
snart må fange fisken selv.
Vi opplever stadig vekk at
industrien i Norge betaler
dårligere enn konkur­rentene
ute. Jeg er selvfølgelig klar
over at den pelagiske konsumindustrien sliter med
svak inntjening. Men jeg tror
bedrif­tene må gå mer i seg
selv. De har alt for sterkt fokus
på omset­ningssystemet og
førstehåndsprisene, i stedet
for å konsentrere seg om
produktutvikling og markedsføring. Alt dreier seg om lavest
mulig innkjøpspris på råstoffet,
ikke om å oppnå høyest mulige priser i markedet. Pelagiasjef Egil Magne Haugstad må
gjerne protestere heftig, men
det er slik mange fiskere og
Silde­laget ser det.
— Som styreleder i Silde­
laget er det din oppgave å
skaffe fis­kerne gode og sta­
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
35
Pelagia-sjef Egil Magne Haugstad kan protestere så mye han vil. I
Sildelaget mener vi at de store industriaktørene i pelagisk sektor har
alt for mye fokus på førstehåndsomsetningen, og er mest opptatt av å
presse prisene på råstoffet ned. De bør heller gjøre mer for å øke den
totale verdiskapingen i næringen, mener Jonny Garvik. (Foto: Therese
Tande)
bile priser. Men også du må
da være opptatt av å ha en
lønnsom og betalingsdyktig
industri?
— Selvsagt. Hvis ikke
kapper vi jo av den greina vi
selv sitter på. Men vi mener
at nettopp auksjonssystemet
bidrar til en riktig prising av
det pelagiske råstoffet. I et
internasjonalt råvare­marked
kan det ikke være fiskernes
oppgave å holde liv i indus­
trien langs norskekysten om
denne ikke er konkurransedyktig. Auksjonssystemet
skal i utgangspunktet bidra til
at fisken går til de bedriftene
som har livets rett og som kan
betale konkur­ransedyktige
priser. Dessuten kjøper jeg
ikke uten videre påstandene
om at industrien går så dårlig.
36
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
I så fall hadde neppe Møgster
og Witzøe vært så ivrige på å
kjøpe seg opp i bransjen.
— Hvor mange prosent
av den fisken som omsettes
gjennom Sildela­get går på
auksjon?
— Minst 90 prosent. Det
gjelder også fisken til produksjon av mel og olje. Minsteprisene fungerer primært som
et sikkerhetsnett eller gulv i
markedet, akkurat slik FHL og
NSL vil at det skal være.
DET HAR VÆRT EN STERK
strukturering både i konsumindustrien og fiskemelindustrien
de siste 20 årene. Vi spurte
den nye Silde­lags-sjefen om
denne utviklingen på noen
måte har svekket Silde­lagets
og flåteleddets posisjon?
— Nei, ikke til nå. Men
det blir selvfølgelig en stadig større utfordring å holde
de tunge industri-aktørene i
ørene. De jobber målrettet for
å fjerne både Råfiskloven og
Deltakerloven, noe vi er sterkt
imot. De ønsker også å inngå
langsiktige avtaler helt løsrevet fra Sildelagets kontroll. Det
er også uaktuelt for oss.
— Skulle du helst vært
foruten etableringen av
Pelagia AS?
— Nei, den konklusjonen
vil jeg foreløpig ikke trekke.
Jeg håper fortsatt at strukturprosessen på land vil gi større
og mer slagk­raftige norske
aktører ute i markedet, slik at
vi kan øke den totale verdiskapingen i pelagisk sektor.
Men til nå synes det altså som
om de store er mest opptatt
av å presse råstoffprisene så
langt ned som mulig. Heldigvis
har jeg ikke mistet troen på at
dette vil endre seg.
— Er det behov for å
gjøre noe med den måten
Sildelaget organi­serer før­
stehåndsomsetningen?
— Nei. Det er det ingenting
som tyder på. Men vi foretar
jo fortløpende små justeringer, som f.eks. at selgere og
kjøpere av kystmakrell nå kan
inngå direkteavtaler for låssatt
fangst.
— Hva oppfatter du selv
som de mest kontroversi­
elle sidene ved den måten
førstehåndsomsetningen av
pelagisk fisk gjennomføres
på?
— Du har allerede påpekt
kjøpernes innvendinger. De
mener at systemet er for
rigid og at den måten auksjonene gjennomføres på
«skviser» industrien. De aller
fleste fiskerne vil si at omset­
ningssystemet har fungert
godt over lang tid, og vil spesielt fremheve betydningen av
garanterte oppgjør for fangstene. Så vil fiskerne være
svært opptatt av at Sildelaget
formidler salg til fabrikker
utenom Norge. Jo færre og
større industriaktørene blir her
Jonny Garvik
oppriktig talt
— Dine beste venner får beskrive deg. Hva ville de si?
— Forhåpentligvis at jeg er en person utenom det vanlige.
— Hva er din beste egenskap?
— Mitt gode humør; selv i motgang.
— Og din dårligste?
— Formen og vekten er ikke noe å rope hurra for!
— Hva gjør deg skikkelig sint?
— Når folk er uærlige og forsøker å lure meg.
— Hva gjør deg glad?
— Det er mye; og det skal ikke så mye til
heller!
— Hva liker du å gjøre i fritiden?
— Jeg jobber litt seint, så fritid blir det lite av. Men jeg liker godt å gå på tur — helst
oppover! Det er best for helsa. Og så er jeg glad i å prate med folk.
— Favorittrett?
— Skalldyr. Krabbe er på topp.
— Hvilken bok leste du sist?
— Det kommer jeg ikke på i farten.
— Favorittmusikk?
— På det området er jeg mest altetende. Dog kan jeg dy meg for blues og jazz.
— Hva ser du helst på TV?
— Nyheter generelt, og gjerne distriktsnyhetene.
— Velg deg et annet yrke?
— Da velger jeg det samme en gang til! Skipperyrket passer meg perfekt.
— Hva mener du om fiskeripressen?
— Den har et stort forbedringspotensiale. Det er alt for mye negativ fokus.
— Hvem var ditt ungdoms ideal?
— Ingen bestemt.
— Har du et livsmotto?
— En dag uten noe ekstra er en mislykket dag.
— Hvem har inspirert deg mest i ditt yrke?
— Hans Nygård, «Hargun»-maskinist i en hel generasjon.
— Har du vaner du ikke kan klare deg foruten?
— Jeg får si det som det er; snop!
— Hva liker du minst å gjøre?
— Støvsuging og stryking av klær.
— Hva får du mest kjeft for på
hjemmebane?
— Kona er alt for snill til det.
— Hva gjør du om 5 år?
— Samme som i dag, håper jeg. Men noe
langsommere. Kanskje får jeg også litt mer tid sammen med konemor.
— Og om 10?
— Da tar jeg en dag om gangen; om det er flere igjen.
— Hva kunne du gå i demonstrasjonstog
i mot?
— Jeg går ikke i demonstrasjonstog.
Man oppnår alltid mer med forhandlinger og møter.
— Hvis du fikk en dag som fiskeriminister med uinnskrenket makt, hva hadde du først gjort?
— Det er et vanskelig spørsmål. Jeg ville
nok forsøkt å gjøre noe med det
omfattende regelverket for fangstrap portering. Fis­kerne fortjener en mer
brukervennlig og enklere hverdag.
— Hvis vi ga deg 100 millioner kroner
som du kunne investere i norsk
fiskeri- og havbruksnæring, hva hadde du gjort?
— Gitt pengene til Havforskningsinstituttet.
Vi er helt avhen­gige av bedre data og
bestandsanslag for de fiskeartene vi
skal høste av.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
37
© Fulvio Bonavia
121519-11 Fiskebelte 140x100.indd 1
38
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
20.11.12 10.33
inntil 20 prosent av sildekvoten
fra 2014 til 2015. Det vil hjelpe
på. At TAC-en på sild skal ned
til neste år, er i denne sammenheng også positivt. Alt i alt
tror jeg at vi skal klare oss bra,
men jeg erkjenner at enkelte
aktører kan få det tøft.
— Om norske fiskere kan
lande sild og makrell på
Island og Færøyene, og ek­
sportere fisken til Russland
via kjøpere der borte, er det
en grei løsning?
— Det er et hypotetisk
spørsmål. Jeg tror heller ikke
dette vil bli tillatt. Uansett regner jeg med at norske kjøpere
vil sikre seg det meste av de
norske landingene også i 2015.
— Hvorfor Sildelaget? Jo, det skal jeg si deg. Uten oss hadde det blitt kaos i førstehåndsomsetningen,
særlig for kystflåten, sier Jonny Garvik. — Prisene hadde også svingt mye mer enn i dag. Her er
«Neverfjord» i ferd med å pumpe et sildekast for noen år siden. I 2011 ble båten solgt fra Rypefjord i
Finnmark til Bleik på Andøya og omdøpt til «Årøyfisk».
hjemme, jo viktigere er det
å få priskorrektiver fra uten­
landske aktører. I perioder er
prisforskjellene for store.
— Salgslagene blir pålagt
stadig flere oppgaver av
kontrollmes­sig art. Begyn­
ner ikke dette å ligne på
hesten som passer havre­
sekken?
— Nei, ikke slik som jeg ser
det. For fiskerne er det god
dialog mellom kontrollørene
fra Sildelaget og de enkelte
fartøyene. Tilbakemeldingene er at man blir behandlet
rettferdig.
— Sildelaget ønsker å
være en markedsplass for
alle som fisker pelagisk
fisk i Nordøst-Atlanteren.
Hva gjør dere konkret for å
omsette fisk fra utenlandske
båter?
— Ikke mer enn det vi gjør
for norske fartøyer. Vi har en
god dialog med utenlandske
fiskere som ønsker å levere til
norske anlegg. I fjor utgjorde
denne handelen 132.000 tonn
til en verdi av 904 millioner
kroner. Det utgjorde 10,5
prosent av vårt totale omset-
ningskvantum og 15,5 prosent
av totalverdien. Det var altså
mye makrell. Fortsatt omsetter
vi svært lite fisk fra utenlandske fartøyer til utenlandske
fabrikker — i 2013 bare 1.200
tonn.
— Hva kan du generelt si
om prisnivået på pelagisk
fisk omsatt i Norge sammen­
lignet med det man oppnår i
andre land?
— Prisene til konsum har
tidvis vært noe høyere i Norge,
men denne forskjellen ser nå
ut til å krympe. For prisene til
mel og olje har det også gått
feil vei. I dag er vi «dårligst
i klassen» på fisk til denne
anvendelsen. Generelt har
prisene utviklet seg feil vei i
2014, noe som ikke ble bedre
etter at Russland stengte sine
grenser. Det skapte mye uro i
markedet.
— Kan du utdype konse­
kvensene av denne boikot­
ten?
— Aller først er det viktig
at Sildelaget bidrar på lik linje
med resten av næringen til å
finne nye markeder og åpne
stengte grenser. For makrellen tror jeg det skal gå bra. For
silda kan det bli mer problematisk. Heldigvis har myndighetene åpnet for at vi kan flytte
TIDLIGERE I ÅR GIKK Fiskebåt inn for å øke kvotetaket
i ringnot­flåten fra 650 til 850
basistonn. Jonny Garvik var
enig i dette vedtaket. Han tar
ingen ting for gitt, men håper
Fiskeriminister­en vil følge
rådet fra Fiskebåt.
— For egen del var jeg
med på et vedtak i Vestnorges
Rederifor­ening om å øke til
900 basistonn. Etter min mening har vi ikke noe valg om vi
skal holde tritt med kostnadsutviklingen. Sildek­voten er på
vei ned, og da må vi gjøre noe
for å styrke fang­stgrunnlaget
pr. båt.
— Du er Høyre-mann.
Trenger vi tak i det hele tatt?
— Ja. Jeg ønsker ikke
I fjor ble 14,4 prosent av de
pelagiske fangstene i Norge
landet i utlandet, regnet i
kvantum. I verdi utgjorde disse
landingene 9,1 prosent av totalen.
Her Sildelagets bygg i Bergen
havn, som representerer en viktig
del av lagets egenkapital. (Foto:
Thv jr.)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
39
islandske tilstander. 850 tonn
er selvsagt ikke hogd i stein.
Men jeg tror det er bra både
for ringnotflåten og næringen
at vi har fiskeriaktiviteter langs
det meste av norskekysten, og
at vi ikke ender opp med en
liten håndfull store havgående
fartøyer.
— Hvilke tanker gjør du
deg om etableringen av
Pelagisk Foren­ing?
— La meg først si at det
aldri var aktuelt for Hargunrederiet å melde seg inn i
denne foreningen. Ikke noe
kritikk av dem som gjorde det,
men det er synd at vi ikke kan
stå sammen. Intern splittelse
Når den russiske bjørnen rører på
seg, skal man være på vakt. Jonny
Garvik liker dårlig at russerne
stanset all import av pelagisk
fisk, men er på ingen måte grepet
av panikk. Han regner med at
handelen vil gå seg til i løpet av
ikke alt for lenge.
svekker selvfølgelig havflåtens
politiske gjennoms­lagskraft.
— Bør Pelagisk Forening
tas opp som gruppeorgani­
sasjon i Norges Fiskarlag?
— Nei. Den eneste farbare
veien er å finne sammen igjen.
— For en del år siden
vurderte Fiskebåt å knytte
Dette er Hargun Havfiske AS
I 1956 kjøpte brødrene
Jonn og Rolf Garvik fra
Lepsøy i Hordaland den
gamle hvalbåten «Terje
9» og bygde den om til
fiske med not. De ga båten
navnet «Hargun» etter
sine to brødre Harald og
Gun­nvald, som døde av tuberkulose. Båten målte 136
fot og kostet ca. 200.000
kroner.
I 1965 fikk Jonn hjerteinfarkt og døde. Rolf
gikk bort to år senere etter
hjerneblødning. De neste
årene ble «Hargun» drevet
av Torbjørg Garvik, kona til
Jonn og mor til månedens
intervjuobjekt. I 1975 døde
også hun, og siden har
rederiet vært eid og drevet
av nevøene Jonny og
Rune Garvik. Rune er sønn
av Rolf, og ble født i 1964.
Jonny har vært daglig leder
og skipper, Rune skipper. Søsteren til Jonny, Gunnveig Seim
er også med på eiersiden. I
dag har Rune 40 prosent av
aksjene, Jonny 35 prosent og
Gunnveig 15 prosent. De siste
10 prosentene er eid likt av
Jonn, sønn til Jonny, og Torgeir, sønn til Gunnveig. Begge
jobber ombord.
«Hargun» ble forlenget og
ombygd en rekke ganger. I
1989 ble den byttet ut med
Hargun Havfiske AS har
hovedkontor på Lepsøyneset
på Lepsøya i Os kommune
like sør for Bergen. Det er
med andre ord kort vei til
Sildelaget i Bergen for den
nye styrelederen. (Foto:
Hargun Havfiske)
40
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
«Solvår», eks. «Trønderbas».
«Solvår» målte 60 meter,
kostet 21,5 millioner kroner
og hadde 450 basistonn og
kolmulerettighet. I dag hadde
den kostet minst 15 ganger
så mye. Kjøpet av «Solvår» er
nok den beste investeringen
månedens inter­vjuobjekt noen
gang har gjort.
I 1999 var tiden kommet for
det første nybygget til Hargun
Hav­fiske AS. Skroget ble bygd
på Malta og båten ble utrustet
ved Eidsvik Skipsbyggeri. I alt
lød prislappen på ca. 100 millioner kroner.
— Men så fikk vi også
en flott båt. Den har fungert
aldeles utmerket, og har vært
kontinuerlig vedlikeholdt og
oppgradert. I alt har vi nok
lagt ned nærmere 50 millioner
i båten. I tillegg kjøpte vi ca.
150 basistonn i 2011, slik at
«Hargun» i dag har 580 basis-
seg til NHO. Er den ballen
lagt død nå?
— Det vet jeg ikke. Men jeg
har ikke oppfattet noen nylig
ak­tivitet i den retningen.
— I fjor fikk vi en ny fis­
kesalslagslov. Hvilke av de
endringene som ble foretatt
i Råfiskloven mener du er
uheldige?
— Det er lett å svare på;
ingen! Jeg ser heller ikke
noe stort problem med at
meklingsinstansen får siste
Tabell 1: Økonomiske nøkkeltall for Hargun Havfiske AS i tusen kroner.
20062007 2008 2009 2010 201120122013
Driftsinntekter:35.12544.756 49.695 45.542 55.507 71.32750.46645.959
Driftsresultat:8.2548.27213.187 7.61216.00422.39311.2662.170
Res. før skatt :
7.389
7.334
3.393
7.801
10.543
9.283 – 1.192
Resultatgrad:21,0%16,4% 6,8% 17,1% 19,0% 24,8%18,4%– 2,6%
Sum eiendeler: 87.873 85.036 163.626 160.018 162.171 164.871145.468124.333
Egenkapital :25.87531.079 32.952 38.036 45.047 57.14263.21462.155
EK-andel
:29,4%36,5% 20,1% 23,8% 27,8% 34,7%43,5%50,0%
«Hargun» begynner å dra på årene. Siden båten var ny har rederiet brukt nærmere 50 millioner kroner på
vedlikehold og moderniser­ing, og den fungerer minst like godt i dag som da den ble overle­vert fra Eidsvik
Skipsbyggeri AS i 1999. Her fra et verftsbesøk i 2007.
tonn. Det kostet oss den nette
sum av 76 millioner kroner.
Etter 15 år leverer «Hargun»
fisk av beste kvalitet, og vi har
ingen konkrete planer om nybygg. «Hargun» er godt tilpas­
set dagens behov. I forhold
til inntjeningsmulighetene ser
vi heller ikke et nybygg som
interessant, forteller Jonny
Garvik.
— Hvordan ville et even­
tuelt nybygg skille seg fra
dagens «Hargun»?
— Et godt spørsmål. Ikke
så mye, tror jeg — verken av
17.709
utseende eller størrelse. Men
prislappen hadde nok vært
nesten dobbelt så stor. Nye
ringnotsnurpere koster fort
200 millioner kroner.
— Hva med kvotekjøp?
— Det er alltid aktuelt, og vi
følger nøye med i markedet.
Men dagens priser er alt for
høye i forhold til fangstmuligheter og råstoffpriser. Det
er vanskelig å spå hvordan
prisutviklingen vil bli, særlig
om kvotetaket heves til 850
basistonn, slik Fiskebåt har
bedt om. Prisene er dessuten
avhengige av hvor slepphendte bankene er med kreditten. Det er bankene som har
satt standarden for det høye
nivået, og presset prisen opp
mot 70 millioner kroner pr. 100
basistonn. Det er nesten 2,5
ganger det man kan forsvare
over driften. Men vi tar sikte
på å følge med i utvik­lingen,
og vil nok kjøpe mer kvoter i
løpet av de neste 2-3 årene,
sier Garvik.
I tabell 1 har vi samlet
en del nøkkeltall for Hargun
Havfiske AS siden 2006. Re-
sultatet i 2013 inkluderer
10 millioner til kjøleanlegg
og klassing, og forklarer
underskuddet. I år regner
Jonny Garvik med å klare
en omsetning på 45-50 millioner kroner og et resultat
omtrent på høyde med
2012. Men han understreker at usikkerheten er stor,
ikke minst etter importstoppen i Russland.
På papiret har Hargun
Havfiske AS en egenkapital på vel 62 mil­lioner
kroner. Da er verdien av
kvoter og fartøy bokført til
ca. 100 millioner kroner.
Reelt har rederiet kvoter
for rundt 400 millioner. I
tillegg er «Hargun» verdt
minst 20 millioner mer enn
den bokførte verdien på 40
millioner. Den reelle egenkapitalen er med andre
ord godt over 400 millioner
kroner. Det er slett ikke så
verst for et lite familierederi
på Lepsøy.
— Det kan du si. Men
vi har ingen planer om
å selge. «Hargun» er
levebrødet vårt, sier Jonny
Garvik.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
41
Gjennom selskapet J. Garvik AS driver månedens intervjuobjekt
arbeidsbåten «Tørres», oppkalt etter morfaren. «Tørres» ble bygget
i 2014 og kostet alt i alt ca. 17 millioner kroner. De to sønnene Jonn
(26) og Hans Gustav (18), som begge er ombord i «Hargun», er også
med på «Tørres». Som mannskap på ringnotsnur­pere har man jo god
tid.
ADVOKATFIRMAET
STEENSTRUP STORDRANGE
SJØMATNÆRINGENS
KOMPETANSEPARTNER
Sjekk vår blogg:
ord om minsteprisen, slik FHL
ønsker. Vi selger jo nesten alt
på auksjon.
— Regner du med at Tvet­
erås-utvalget vil foreslå å la
meklings­nemnda fastsette
minsteprisene om partene
ikke blir enige?
— Det er det for tidlig å
si noe om. Men det vil ikke
forundre meg om flertallet i
utvalget går for en slik løsning.
— Hvorfor er det så viktig
at Sildelaget har enerett til å
omsette på førstehånd?
— Kort og godt fordi alt annet vil skape full kaos, særlig
for de minste båtene. Det vil gi
urimelig store prisvariasjoner
og heller ingen garanti for oppgjøret. Jeg fatter ikke hvorfor
vi skal endre på noe som har
fungert så godt i så mange år.
www.fiskejuss.no
WWW.STEENSTRUP.NO
OSLO
42
TØNSBERG
BERGEN
Norsk Fiskerinæring_90x130_mars2013_v2.indd
"Norsk Fiskerinæring" 1 nr.
ÅLESUND
7 - 2014
TRONDHEIM
TROMSØ
13.03.2013 15:14:32
I DAG KAN NORSKE fiskere fritt eie industrianlegg,
mens industri­en ikke kan eie
fiskebåter. Mange i Høyre vil
si at dette er urettferdig. Men i
kommunestyret i Os sitter det
i alle fall en Høyre-mann som
forsvarer denne skjevheten.
— Deltakerloven har sine
mangler. Men hovedprinsippet i loven er jeg enig i; flåten
bør være eid av aktive fiskere.
Dessuten kan industrien eie
inntil 49 prosent av en fiskebåt, og det er en fornuftig
grense. Jeg tror det ligger mye
visdom i ordtaket «skomaker
bli ved din lest». Fiskere har
ved flere anledninger gått inn
med penger i fiskeindustrien.
Det har vist seg å være en
svært dårlig butikk for de aller
fleste. Så vidt jeg vet har det
heller ikke vært all verdens
butikk for industrianlegg som
har investert i flåteleddet.
— Deltakerloven gjør det
i en del tilfeller vanskelig
å få til generasjonsskifter
i fiskebåtrederier. Hva bør
endres i loven for å gjøre
dette lettere?
— Sannheten er den, at om
fiskebåter skal drives effektivt
må de som står ombord minst
ha 50 prosent eierandel. Passive eiere vil som regel være
mest opptatt av avkastningen
på egenkapitalen. Når det er
sagt bør vi se nærmere på
kriteriene for å være aktiv fisker. Alle som jobber i et rederi,
enten det er på sjøen eller på
land, bør regnes som aktive i
forhold til Deltakerloven.
— Hva er utbyttepolitik­
ken i Hargun Havfiske AS
— Å pløye mest mulig av
overskuddet tilbake i båten. Vi
spiser oss mette hver dag og
er opptatt av å videreutvikle
bedriften.
— Du må vel nesten klype
deg i armen. For 25 år siden
var det såvidt det gikk rundt
å fiske med ringnot. I dag er
rederiet verdt over 400 mil­
lioner kroner.
— På papiret, ja. Men vi
har ingen planer om å selge,
og bruker alt vi tjener på å
modernisere båten og sikre
fangstgrunnlaget.
— Helt til slutt Garvik; har
den blå-blå regjeringen levd
opp til dine forventninger?
— Det går rett vei. Men jeg
er enig med alle dem som mener det går litt for sakte. Høyre
og FrP har hatt åtte år på å forberede seg. Da burde det være
unødvendig med nye stortingsmeldinger og ekspertgrupper.
Jeg savner politikere med
evne til å skjære igjennom. Når
det er sagt har fiskeriminister
Elisabeth Aspaker stort sett
klart seg uten riper i lakken.
Den eneste var å av­sette 5.000
tonn makrell til Nord-Norge.
Det var en tabbe.
Sildelaget har som målsetting å bli den foretrukne samarbeids­partneren for alle som fisker pelagisk fisk
i Nordøst-Atlanteren. En viktig del av jobben, og kanskje stadig viktigere, blir å formidle salg fra norske
båter til utenlandske fabrikker, f.eks. FF Skagen i Danmark.
Flåte og industri er gjensidig avhengige av hverandre. Det betyr at norske fiskere vil prioritere å lande i Norge så lenge de får
konkurransedyktige priser. Men det kan ikke være slik at fiskerne skal holde liv i industrien for enhver pris, og spesielt ikke om kjøperne
samarbeider aktivt for å holde prisene nede, mener Jonny Garvik. Her et fint bilde av «Hardhaus» på feltet (nærmest). (Foto: fiskerimedia)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
43
Noen bilder sier mer enn tusen ord. Dette sier alt om forholdet mellom USA og Russland i øyeblikket. Hendelsene i Ukraina er i ferd med å
rasere flere tiårs møysommelig arbeid med å normali­sere forholdet mellom de to landene. At den også skaper problemer for norsk sjømatnæring,
kommer ikke engang med i fotnotene når historien skal skrives om Ukraina-konflikten.
Russiske sanksjoner kan stride mot WTO
De russiske sanksjonene mot EU og Norge kan
stride mot WTO-regel­verket. Det mener seniorforsker Arne Melchior ved Norsk Utenriks­politisk
Institutt (NUPI). Trolig kommer refs fra WTO et
stykke ned på listen over det Putins Russland har
å stri med og bekymre seg over i disse tider. Ut fra
konfliktnivået i begynnelsen av september, kan
de russiske sanksjonene like gjerne utvides som
oppheves. Stenger de luftrommet, vil dette hemme
den norske handelen og kontakten med land i
Østen.
Å spå om utviklingen i Ukraina
blir omtrent like umulig som
å fastslå sildeprisen til våren.
Dessverre har sensommerens
hen­delser gjort de to prediksjonsøvelsene mer like enn
mange liker. At det er spenning og konflikt øst i Ukraina
har vært noe av det mest
stabile i nyhetsbildet. Men den
som venter på en positiv utvikling venter ennå, og i begyn-
44
nelsen av august ble altså den
norske sjømateksporten også
rammet. Norsk Utenrikspolitisk Institutts fremste ekspert
på handel, Arne Melchior,
øyner ingen «quick fix».
— Er det mulig at sank­
sjonene blir opphevet før
ett år?
— Om man får til en løsning som stabiliserer Ukraina,
er det mulig. Statsminister
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
Medvedev har også sagt det.
Teknisk er det ikke noe i veien
for at det hele raskt kan bli
avviklet.
— Hva er i så fall forutset­
ningene?
— De er selvfølgelig knyttet
til konflikten i Ukraina, og at
forholdet mellom Russland
og nabostaten stabiliserer
seg. For ikke lenge siden var
i det minste president Putin
og Ukrainas president Petro
Porosjenko i samtaler om
våpenhvile. Men det finnes jo
ikke forskning som kan forutsi
hvordan dette vil gå, svarer
NUPI-forskeren.
På kant med WTO
Dersom samfunnsviter Melchior hadde vært i stand til å
forutse partenes trekk og sammenstøt, hadde han neppe
hatt anledning til å snakke
med «Norsk Fiskerinæring».
Samme dagen vi snakker,
avløses en sped optimisme i
tilknytning til det nevnte presi­
dentmøtet av meldinger om at
russerne invaderer Ukraina.
— Selve den russiske
importstansen er vel et rent
svar på EU-sanksjoner mot
Russland, som Norge har
sluttet seg til.
— Ja. Men det man kan
stille spørsmål om, er hvorfor
de valgte ut mat og ikke andre
varer. Det har vi ikke fått noe
klart svar på. Men da Medvedev annonserte sanksjonene, ble selvberging på mat
omtalt som en begrunnelse.
Nå har jo Russland nylig blitt
med i WTO, og man kan stille
spørsmål ved hvordan Russlands restriks­joner kan forenes
med WTOs regler. WTO har
unntak som innebærer at man
kan fravike WTO-reglene i
sikkerhetskonflikter. Denne
paragrafen er riktignok noe
uklar, men nevner blant annet
varer som er direkte knyttet
til sikkerhetsproblematikk,
som våpen og ammunisjon.
Mat er mye fjernere i så måte.
Dersom man ønsker økt selvberging, kan det også være
næringsinteresser inne i bildet.
Russland har de siste årene
vedtatt planer om økt egenproduksjon av mat.
— Kan det få følger
dersom man faktisk slår fast
at de russiske sanksjonene
bryter med WTO-regelver­
ket?
— I prinsippet er det mulig
å klage på Russlands sanksjoner i WTO, men det er
høyst usikkert hvor langt man
kommer med dette. Denne
sikkerhetsklausulen i WTO er
tidligere overlatt til de enkelte
land å tolke, og det finnes ikke
tidligere tvistesaker man kan
bygge på. Russland er jo et
ganske nytt WTO-medlem. Nå
er ikke de vestlige sanksjonene mot Russland av lettere
karakter enn dem som Putinriket selv har iverksatt. Men de
er av en annen karakter.
— Uansett ligger det vel i
kortene at de vestlige sank­
sjonene mot Russland eller
den norske tilslutningen til
dem også må reduseres el­
ler fjernes?
— Ja, det ligger i kortene at
nedtrappingen må være gjensidig. Samtidig er det også
mulig med en forlengelse og
med økte sanks­joner på andre
felter, som andre varer og av
flytrafikken.
— Hva blir konsekven­
sene om Russland stenger
luftrommet? I hvilken grad
rammes Norge?
— Det vil ramme alle
selskaper som har transport
over Russland, og det er en
naturlig rute for svært mange
destinasjoner i Asia. Jeg har
ikke studert dette i detalj, men
det er opplagt at et selskap
som Finnair rammes. Hva det
ellers krever å omdirigere fly til
andre ruter, har ikke jeg kunnskap om, svarer Melchior, og
fortsetter:
— Når det gjelder sank-
Arne Melchior er NUPIs fremste
ekspert på handelspolitikk. Han
ser ingen umiddelbare tegn på
en snarlig normalisering av
sjømathandelen med Russland.
sjonene og deres virkning på
norske eks­portører, vil det
være svært stor variasjon.
Selvfølgelig bestem­mes dette
av hvor stor del av eksporten
som går til Russland. Så vil
jo store selskap normalt takle
slik turbulens bedre. Har du
etablert salgskanaler i andre
markeder, vil du lettere kunne
omfordele handelen.
— Virksomheter i NordNorge mister vel et kon­
kurransefortrinn i form
av nærhet til det russiske
markedet.
— Jeg har ikke tall på dette,
men ser at det har kommet
utta­lelser fra slike bedrifter i
media, svarer NUPI-forskeren.
Vi hører til her
En bank som vil bety noe for næringslivet i Møre og Romsdal må by på mer
enn bare penger.
Engasjerte og kompetente medarbeidere som kjenner de lokale forholdene,
gir de beste rådene.
Få bakveier
Omveier til den russiske
fiskespiser har blitt ett av
sensommer­ens og tidlighøstens mange diskusjonsemner.
Melchior ser ikke mange muligheter til å komme seg rundt
sanksjonene:
— En rekke norske fiskeribedrifter har selskaper i andre
land som ikke er rammet
av sanksjonene. Har man
investert på Færøyene eller i
Asia, er det legalt å eksportere
til Russland derfra, svarer
Melchior. Han viser også til
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
45
at Russland skal ha åpnet for
import av produkter som er
basert på råvarer fra Norge,
men videreforedlet i land som
ikke er rammet av sanksjonene.
— Hva om norske aktører
leter opp nye veier og får
innført norsk sjømat gjen­
nom andre land?
— Russland har hatt et
strengt regime for veterinærkontroll. På oppdrettsfisk har
det jo vært en nesten sammenhengende konflikt siden
2005, med mye krangel om
godkjenning av eksportører.
Noe av hensikten med dette
var nettopp å unngå handel
via mellommenn og indirekte handel. Så Russland
har skjerpet sitt system for å
kontrollere «omveishandel»,
og det er grunn til å tro at
dette fortsetter. En annen sak
er at det skjer en omfordeling
av hande­len til land som ikke
er omfattet av det russiske
grepet. Det kan være kjøtt fra
Sør-Amerika eller grønnsaker
fra Asia. Alle land som ikke er
omfattet av boikotten vil tjene
på den. Den vil også stimulere
handelen i tollunionen mellom
Russland, Hviterussland og
Kasakhstan. Sanksjonene mot
Vesten omfatter bare halvparten av Russlands matimport, selv om handelen med
Ukraina kommer på toppen av
dette.
— Norge har bilateralt
samarbeid på ulike områder,
ikke minst om norsk-arktisk
torsk. Vi har også Svalbardsonen, der Norge prøver
å holde posisjonen. Kan
den økte spenningen etter
Ukraina-krisen virke inn på
noe av dette?
— Det er vanskelig å si
med sikkerhet. Men en god
del av samar­beidet med Russland fortsetter jo som før. Vi
har f.eks. for­skningssamarbeid
med Russland som vi synes
det er viktig å vider­eføre. Vi
håper at konflikten reduseres,
og at dette og andre former for
samarbeid fortsetter.
— Hvordan vil du sam­
menligne den nye situasjo­
nen for Norge og Russland
med forholdet mellom Norge
og Kina?
— Det dårlige forholdet
Foreløpig er det ingen tegn på at russiske forbrukere plages så mye
av importrestriksjonene på matvarer. Etter hvert som tiden går vil nok
likevel utvalget bli dårligere og dårligere. Men den hjemlige støtten
til Putin er overveldende. Den som tror at indre motstand vil føre til at
restriksjonene blir opphevet, må tro om igjen.
mellom Norge og Kina etter
Nobelprisen i 2010 har ikke
dreid seg om eksplisitte sanksjoner. Grepene som har vært
gjort i forbindelse med Ukraina
er jo offentlig kun­ngjort. Nedkjølingen av forholdet mellom
Norge og Kina har gitt seg
utslag i redusert offisiell kon-
takt og strengere kontroll med
importen av fisk. Tiltakene
mellom Russland og vesten
er konkrete og veldefinerte,
kunngjorte og satt i verk med
klare begrunnelser i konflikten.
Det er med andre ord stor forskjell, avslutter seniorforsker
Arne Melchior ved NUPI.
Importrestriksjonene rammer norske sjømatselskaper ulikt. Cermaq har f.eks. betydelig produksjon i Chile, og denne virksomheten kan profittere
på at Russland ikke lenger vil kjøpe norsk oppdret­tsfisk.
46
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
Kvoten på vågehval i 2014 var 1.286 dyr, det samme som hvert år siden 2010. Ved slutten av sesongen, som varer fra 1. april til 31. august,
var det tatt 729 dyr — 140 flere enn i 2013. 21 fartøy deltok i fangsten. Fangstforholdene var glimrende. Dette bildet ble tatt for noen år siden.
«Fiskebank 1» tilhører Par­trederiet Hopmark ANS på Smøla.
Hvalsommer gir jobb og håp
Høytrykk, merkevareordning
og dugende hvalfangere. Alt
har bi­dratt til et solid oppsving
for hvalnæringen i sommer.
Fremdeles omsettes det meste
i landsdelen der brorparten av
vågehvalen landes. Men kjøttet
siger sørover og inn i butikkhyllene også. Litt hval blir pølse.
Hva blir det neste?
klebust, mannskapet på «Kato» og resten
av gjengen på Myklebust Hvalprodukter.
— I år har vi tatt 112 hval med «Kato».
Jeg har aldri vært med på noe lignende,
og jeg vet ikke om det er andre fartøy
som kan oppvise noe tilsvarende i år
heller, sier sunnmøringen Myklebust. Han
tilføyer at det gir en bruttovekt på 170180 tonn. Hele fangsten leveres til eget
mottak på Sandøy, der man i det store og
hele er selvforsynt.
— Vi kjøpte litt av andre helt i starten
«Selsommer» var tittelen på en kommentar i «Norsk Fiskerinæring» ved inngangen til sommeren. «Hvalsommer» skulle
vise seg å bli vel så treffende: God sikt,
rolig sjø, hval i sikte og like viktig: utsikter
til å få omsatt hvalkjøttet har gitt en drømmesesong for hvalnæringen. Aller løsest
sitter kanskje smilet hos Ole Mindor My-
Ole Mindor Myklebust er skipper ombord i
«Kato», som i år har tatt hele 110 vågehval.
Han er også daglig leder og medeier i
Myklebust Hvalprodukter AS på Sandøy
i Møre og Romsdal. I fjor omsatte dette
selskapet for litt over 13 millioner kroner.
(Foto: Thv jr).
av sesongen, sier Myklebust. Sesongen
for deres del besto av 43-44 fangstdøgn,
noe som tilsvarer to og en halv hval pr.
døgn.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
47
Olavsen AS på Steine i Stamsund har
lang erfaring med vågehval. Denne sikrer
sysselsettingen i bedriften fra tidlig i april
til slutten av juli. I 2013 omsatte Olavsen AS
for ca. 14,2 millioner kroner. Det meste var
tørrfisk og hvalkjøtt.
— Det var gode fangstforhold i hele sesongen. I 2012 fikk vi til sammenligning
3-4 hval i mai, tilføyer han.
Holder oss i arbeid
Som andre hvalfangere leter mannskapet
på «Kato» opp hvalen langs kysten av
våre nordligste fylker, øst for Bjørnøya
og vest av Svalbard. De siste fangstene
som ble innmeldt til Råfisklaget, ble gjort
utenfor Sørøya i Finnmark.
— Ellers fordeles fangstinnsatsen
ganske likt mellom kysten av Nordland,
Troms og Finnmark og områdene nærmere Spitsbergen, sier Brita Rasmussen
i Norges Råfisklag. Brorparten landes
også nord­på, fortrinnsvis i Lofoten, men
Myklebust Hvalprodukter på sunnmørskysten er altså et av unntakene. «Fiskebank» kan ta fangsten hjem til Smøla,
«Olavson» til Fedje. De vestnorske hvalfangerne tar noe med ned og lander noe
48
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
over igjen. — Nå har vi sagt stopp og
gjør klar for tørrfisken, sier han.
Verdt å merke seg
nordpå. I nord er det flest mottak i Lofoten: I Henningsvær, på Steine, Hopen og
Skro­va. Og to i Vesterålen, på Nordmela
og Myre. Særlig Lofotkval i Henningsvær
har hatt mye å gjøre i år, men det er
landet brukbart på andre anlegg også. I
år deltok 21 fartøy i fangsten. Går vi ti år
tilbake, var det 34.
Olavsen AS på Steine i Stamsund
er ren kjøper og byr på fangstene som
meldes inn for Råfisklaget, men kan
også ha inngått avtale med enkeltfartøy.
Jan Odin Olavsen melder om bra med
landinger i år, selv om de ligger et stykke
under volumet hos Myklebust. At denne
aktiviteten betyr mye for bedriften på
Steine, er det likevel ikke tvil om.
— Hvalen gjør at vi har arbeid fra
slutten av april til slutten av juli. Vi har i
utgangspunktet 15 ansatte, og disse er i
sving i perioden med hval, sier Olavsen.
For Steine-bedriften overtar hvalen etter
lofotfisket, og i august tar torskefisken
Det er imidlertid en forskjell til på Olavsen
og Myklebust. Sistnevnte er med i Merkevareforeningen for norsk hval. Dette er et
treårig markedsprosjekt som finansieres
av Innovasjon Norge og Norges Råfisklag, samt hvalfangere og produsenter
gjennom en serviceavgift på 50 øre pr.
kilo. Så langt er i tillegg til Myklebust og
«Kato» følgende mottak med: Gunnar
Klo AS, Hopen Fisk AS, Ellingsen AS,
Astrup Lofoten AS og Rowenta AS. 16
fartøy er med, mens Fiskeriparken på
Myre, ledet av Keven Vottestad, er engasjert til å drive prosjektet.
— Formålet er å bygge en kvalitetsstandard og etablere en merke­
vareordning — samt å få opp etterspørselen etter hvalkjøtt ved å jobbe
med kvalitet, distribusjon, logistikk og
produktutvikling. Hvalen ble jo tatt ut av
butikkhyllene på 1900-tallet. Det er en
utfordring å få den inn igjen. Samtidig
går det opp og ned med fangstene, sier
Vottestad. De siste årene har man jevnt
over bare tatt en tredel av de fastsatte
kvotene.
— Men alt i 2013, det året vi startet,
opplevde vi en økning i antall fangede
dyr. Da ble det tatt 590 av 1250 dyr,
noe som innebar en økning på hundre
dyr. Ved slutten av årets sesong, midt i
august, var vi oppe i 729 dyr. Vi er selvfølgelig ikke alene om å ha skapt denne
gevinsten, men har iallfall medvirket
gjennom å skape større interesse og etterspørsel, mener Vottes­tad. Standarden
ble ferdig 1. april i år.
— Nå er målet å få hele hvalnæringen til å samle seg om stan­darden, og
skjønne at det er i alles interesse å bruke
merket og produsere etter standarden.
Dette bidrar til at de som kjøper hval får
et produkt som er godt og til å kjenne
igjen.
— Blir de som står utenfor å regne
som konkurrenter?
— Jeg ser det i hvert fall som en utfordring at alle ikke er med, og man kan
fort ende som konkurrenter. Standarden
stiller krav til større nedskjæring, noe
som gir lavere utbytte og høyere kostnader. Dette betyr at de som ikke følger
regelverket, kan tilby billigere hval. Men
vi ønsker ikke å konkurrere slik, og det
blir ikke noe krav om å være med. Standarden er der for å sikre kvaliteten, sier
Vottestad. Kravene omfatter forhold rundt
fangst, lagring, kvalitet, merking, kjøling,
behandling etter levering hos produsent,
opplæring, emballasje, mikrobielle for­
hold, distribusjon og sporing. Også spekket stilles det krav til, først og fremst med
tanke på fremtidig eksport.
Ole Mindor Myklebust er selvsagt med
på standarden.
— Den kom litt sent på plass i forhold
til årets sesong. Ellers har ikke vi hatt
problemer med å etterleve standarden.
De fleste av dagens aktører burde også
være i stand til å imøtekomme disse
kravene, sier Myklebust.
På kai og i ferskdisk
Etter partering, eventuell videreforedling
og pakking har de fleste landbedriftene
direkteutsalg, og store andeler omsettes
lokalt og regionalt.
— Vi tilbyr både fersk og fryst kjøtt, og
selger hele året. Det kan være direktesalg til forbruker eller til grossist, og vi
selger over hele landet, sier Jan Odin
Olavsen. Hopen Fisk har egen butikk
«Unstad Junior» fra Sennesvik i Nordland
er 5,6 meter bred. Vågehvalen kan lett bli
9-10 meter lang og veie opp mot 10 tonn. Da
blir det fort trangt om plassen når en nyskutt
vågehval skal hales ombord og parteres.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
49
Fersk hvalkjøtt er en delikatesse, og etter hvert å få kjøpt i en god del norske butikker. Den nye
merkevareforeningen for norsk hval vil forhåpentligvis sørge for at hvalkjøttet blir enda mer
ettertraktet og tilgjengelig i årene som kommer.
som har stort omløp av kortreist hval.
Noen få produ­senter har også gjort
avtale med dagligvarekjeder. Rema har
i år fått fersk hvalkjøtt over disken for
første gang, men fra lever­andør utenfor
merkevareforeningen. Erfarne Myklebust
på Møre er kanskje produsenten som har
størst bredde, og her er daglig leder godt
fornøyd med produktkonseptet de har
kommet frem til.
— Vi har skinpack for ferskvare og
vakuumpakket frysevare, sier Myklebust, som både har NorgesGruppen og
Sjømatgruppen som kunde. Dermed
er hvalproduktene deres inne i et stort
knippe dagligvar­ekjeder og kan også
dukke opp på en restaurant nær deg.
Spises­tednettverket «Smak av kysten»
50
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
ønsker også å inkludere hval blant artene
de vil fremme, men vi klarte ikke finne
noen restauranter med hval på menyen
når vi forhørte oss.
Ikke bare biff
Produktutvikling står også på listen til
Vottestad og merkevare­foreningen. Differensieringen av selve kjøttstykkene er
på plass. Hvalbiff er renskåret kjøtt over
500 gram, porsjonsbiff må være over 150
gram, småbiff fra 100 til 150 gram, mens
grytekjøttstyk­ker kan være under 100.
— Når vi skal jobbe med produktutvikling, må vi ha i mente at også hvalen har
ulike kundegrupper. Godt voksne ønsker
gjerne biff med potet. Yngre vil heller ha
wraps eller laksekebab, sier hvalentusiasten som anbefaler hval til sashimi og
sushi.
— Hvalen er vel ennå ikke fritatt for
kontrovers. Opplever dere mye bråk?
— Kun enkeltepisoder. Den tiden er
heldigvis over. Det er jo vi­tenskapelig dokumentert at bestanden er i godt hold slik
at man kan ta ut og balansere fisken i havet. Samtidig er det uheldig at produsentene åpner dørene og lar folk ta bilder av
blod og par­tering. Slikt skjer aldri i annen
kjøttindustri, svarer Vottestad på Myre.
Stort sett er sluttproduktet rent kjøtt, selv
om det også omsettes saltet og røkt. Et
interessant unntak finner vi langt fra alle
hvalmottak, i Flekkefjord.
— Vi lager spekepølse av hval. Denne
pølsen har vi solgt i fire-fem år, men før
gikk det jo mye mer hval over disken, sier
Rune Svindland i AS Svindland. Pølsespesialisten i sør har håndtert kjøtt siden
1892 og har ikke minst godt ry for å lage
gode vilts­pekepølser. I så måte føyer
hvalpølsa seg godt inn.
— Vi får kjøttet fra Olavsen på Steine.
De vet hva som må til. Vi må ha kjøttet
før utgangen av juni, forteller Svindland,
som bruker fire uker på å lage spekepølse av vågehvalen. Han kan også fortelle
at spesialproduktet er populært.
— Det går unna på torget i Bergen, og
vi selger også godt i forretninger i NordNorge, slår Svindland fast. Vi kan for vår
del slå fast at det meste av hvalen spises
i landsdelen der det meste av hvalen
landes. Mens vi venter på å slippe til i
verden, er det sikkert ingen dum ide å få
Sør-Norge til å våkne og slåss om disse
enestående godbitene.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
51
Sjømatindustriutvalget ble oppnevnt av Lisbeth Berg-Hansen 23. mars 2013. Elisabeth Aspaker valgte å la utvalget fortsette sitt arbeide da
hun overtok som fiskeriminister høsten 2013. I desem­ber i år kommer sluttrapporten. Her medlemmene; fra venstre Arne Karlsen, som i mars
2013 var adm. direktør i Fiskeri- og hav­bruksnæringens forskningsfond og nå er økonomidirektør i Nergård AS, professor Edel Elvevoll ved
Universitetet i Tromsø, professor Frode Steen ved Norges Handelshøyskole i Bergen, avdelingsleder Grethe Fossli i LO, forskningssjef Marit
Aursand ved Sintef Fiskeri og havbruk AS, utvalgsleder professor Ragnar Tveterås ved Universitetet i Stavanger, 1. nestleder i Norges Fiskarlag
og daglig leder i Dønna Havfiske AS, Jonny Berfjord, fiskeriminister Elisabeth Aspaker og helt til høyre adm. direktør i Norges Råfisklag, Trygve
Myrvang. Adm. direktør i Austevoll Seafood ASA, Arne Møgster og varaordfører for Arbeiderpartiet i Lurøy kommune, Aino Olaisen, er også
med i utvalget. (Foto: NFD)
NOU-en kommer i desember. Flertallet av utvalget vil
forhåpen­tligvis ta ondet ved roten. Men i øyeblikket er
det ikke politisk vilje på Stortinget til å følge de forslagene som kommer fra sjømatindustriutvalget. Og da rykker
vi på mange måter tilbake til start.
Teaterstykket «Mens vi venter på Godot»
ble skrevet av Samuel Becker i 1948.
Innholdet i stykket fortjener knapt betegnelsen handling. To landstrykere holder
det gående på scenen gjennom to lange
økter med småkjekling og banale saker,
mens de venter på Herr Godot. Hvem
denne Godot egentlig er, kommer ikke
klart frem. Han dukker aldri opp. Stykket
blir regnet som det absurde teaters gjennombrudd.
Formuleringen «Mens vi venter på
Godot», har med årene blitt en måte å
karakterisere ørkesløse handlinger på.
Og da begynner det muligens å demre
litt for leserne. La oss først innrømme
at vi setter saken kraftig på spissen. Å
legge kloke hoder i bløt for å finne ut
hvordan norsk fiskeindustri kan gjøres
mer lønnsom, slik Tveterås-utvalget har
fått i oppdrag, er i utgangspunktet slett
ikke ørkesløst. Vårt ankepunkt er bare
at svarene er kjent for lengst, og at det
fortsatt ikke er politisk vilje til å ta kon­
sekvensene av dem. Da blir Tveterås-
52
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
utvalgets innstilling i desember fort som å
vente på Godot.
Fiskeriminister Elisabeth Aspaker har
bedt utvalget om å snu alle steiner. Men
de har vært snudd mange ganger før,
og det vil forundre oss mye om utvalget
finner noe annet under dem enn det
forgjengerne har gjort. Skjønt kanskje er
vi for negative. En sannhet kan jo aldri
gjentas for ofte. Før eller senere må vel
også Stortinget innse behovet for nye
rammebetingelser dersom fiskeindustrien
skal bli det verdiskapende lokomotivet
Norge trenger for å utvikle verdens beste
sjømatnæring.
Selvsagt er det lov å drømme. Innerst inne å ha et ørlite håp også. Men
norske fiskeindustriledere ble ikke født i
går. Bredt nedsatte ekspertutvalg har en
lei tendens til enten å ende opp i intetsigende kompromisser med mange fagre
ord og løfter, eller i tradisjonell interessekamp. Mye tyder på at Tveterås-utvalget
ender i det siste, noe vi skal komme
tilbake til. Industriens aktører sier det
ikke høyt, men forventningene til utvalget
hadde ikke vunnet høydegull i kretsmesterskapet i Hurdal, for å si det slik. Det
hadde heller ikke troen på at Stortinget
følger opp de forslagene flertallet i utvalget kommer med.
«Lys i husan»
Gjennom hele etterkrigstiden har Stortinget hatt to hovedmålset­tinger for norsk
sjømatnæring; for det første at næringen
skal tenne flest mulig «lys i husan», for
det andre at den skal tjene penger. Det
ene følger ikke nødvendigvis av det andre. På spissen satt har Arbeiderpartiet,
SV og Senterpartiet vært mest opptatt av
«lysene i husan», mens Høyre og FrP har
tenkt mest på pengene.
I de første 50 årene etter krigen bevilget staten enorme summer i offentlig
støtte for å opprettholde flere fiskebåter
og mottak­sanlegg enn det var behov
for. Målsettingen var primært å bevare
bosettingsstrukturen, ikke så mye å effektivisere produksjonen og skape reell
lønnsomhet. Fiskerinæringen ble et viktig
element i distriktspolitikken, og samtidig
et enormt subsidiesluk. I peri­oder hadde
det faktisk lønt seg for staten å betale
de fleste fiskerne arbeidsledighetstrygd
fremfor å sende dem på havet.
Gradvis innså også politikerne gal-
Mens vi venter på Godot!
I teaterstykket «Mens vi venter på Godot»
venter to landstrykere forgjeves på Herr
Godot. Han kommer aldri. Litt sånn er vi
redd det kan bli med Sjømatindustriutvalgets
innstilling også. Det vi venter på,
kommer ikke. Her fra en oppsetning på
Nationaltheatret i 2005 med Toralv Maurstad
og Espen Skjønberg i de to hovedrol­lene.
(Foto: Nationaltheatret)
skapen i denne politikken, og tidlig på
1990-tallet ble statsstøtten avviklet. Men
Stortinget tviholdt på mange av de lovene
og reguleringene som fortsatt gjorde det
mulig å opprettholde langt flere fiskebåter
og mottak­sanlegg enn nødvendig. Staten
betalte ikke lenger ut milliarder av kroner
i offentlig støtte, men krevde heller ikke
inn den økonomiske verdien av å kunne
høste felles naturressurser. Denne verdien, som økonomene gjerne kaller «ressursrenten», og som kan beløpe seg til
flere milliarder kroner pr. år, har de siste
20 årene finansiert overkapasiteten både
i flåteleddet og på land.
Lav lønnsomhet
Da fiskeristøtten forsvant, ble det også
gjennomført en del viktige endringer i
rammebetingelsen til fiskeindustrien.
Salgs­lagene mistet retten til å bestemme
hvem som skulle få lov til å kjøpe fisk,
de mange eksportlaugene ble avviklet
slik at hvem som helst i prinsippet kunne
eksportere sjømat og industrien kunne
også fritt kjøpe råstoff fra utenlandske båter. Alt dette bidro til at de fiskeripolitiske
rammevilkårene for sjømatindustrien kom
mer i samsvar med det andre næringer
hadde å forholde seg til. Men Stortinget
tviholdt på noen lover og ordninger som
likevel gjorde situasjonen vanskelig for
industrien. Både Råfisk­loven og Deltakerloven ble opprettholdt, og distriktspolitiske
motiver fortsatte å prege strukturordningene og prinsippene for kvotefordelingen
i flåten. Om vi helt kort skal oppsummere
utvik­lingen i sjømatindustrien de siste 20
årene, er to hovedtrekk dominerende;
antall bedrifter har gått kraftig ned og de
økono­miske resultatene er alt for dårlige.
Det siste kommer tydelig frem av figur 1
på neste side.
Mens flåteleddet har hatt en relativt
god økonomi siden fisker­istøtten forsvant,
ikke minst takket være strukturering, sliter
altså de fleste sektorene av industrien
med alt for lav lønnsom­het. Industrien
selv vil trekke frem fire hovedforklaringer.
For det første det skyhøye lønns- og
kostnadsnivået i Norge, dernest en lovRagnar Tveterås (47) er professor i industriell
økonomi, og sen­terleder ved Senter for
innovasjonsforskning ved Universitetet i
Stavanger. (Foto: Thv jr.)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
53
Figur 1 og 2:
Disse figurene tar på mange måter ondet ved roten. Den øverste viser de voldsomme
svingningene i de norske torskekvotene, den nederste de elendige økonomiske resultatene i fiskeindustrien, og særlig filetindustrien.
beskyttet førstehåndsomsetning som gir
den ene parten — altså fiskerne — retten til å fastsette minstepriser og øvrige
betalingsbetingelser for råstoffet. Dernest et omsetningssystem som gjør det
vanskelig å inngå langsiktige og bindende
avtaler mellom fartøyer og industri, både
på grunn av salgslagenes styr­ingsrett
og Deltakerlovens forbud mot at andre
enn aktive fiskere kan ha eiermajoriteten
i fiskebåter. Og til slutt en flåtestruk­tur
og et fangstmønster som er svært lite
markedstilpasset.
FHL og NSL
De fleste innser at man kan gjøre lite med
lønnsnivået i Norge så lenge økonomien
er oljedrevet. Det innser også de to
hovedorgani­sasjonene for sjømatindustrien i Norge — FHL og NSL. Men de har
naturlig nok en rekke ønsker til Tveteråsutvalget. Vi starter med FHL:
1. Utvalget må be Stortinget om å
gjennomgå Fiskesalgslags­lova på nytt.
Den forrige gjennomgangen var basert på
et svært snevert mandat, og bidro til at vi
fikk en diskusjon om meklingsnemnder.
Vi bør få en mye bredere gjennomgang
av loven, og med fokus på lønnsomhet
i hele verdikjeden. Meklingsnemnder
og voldgiftsnemnder hører egentlig ikke
hjemme i moderne forret­ningsliv, og vi
bør ha en organisering av handelen som
gjør slike overflødige. FHL foreslo sist at
salgslagene burde ha et nøytralt eierskap slik Norges Sjømatråd har i dag.
Det kan være en in­nfallsvinkel, men
Tveteråsutvalget bør på faglig grunnlag
vurdere både om næringen trenger loven,
og hvilke endringer som må til. Målet må
være lønnsomhet i hele verdikjeden.
2. Deltakerloven må liberaliseres. En
mulighet er at det blir fri eiendomsrett
54
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
Store sesongsvingninger stiller store krav
til omstillingsevne i sjømatindustrien. Både
FHL og NSL håper at Tveterås-utvalget
vil foreslå mer fleksible permitterings- og
arbeidstidsbestemmelser for denne industrien.
til havfiskefartøy, mens det fortsatt kan
være begrensninger for industrien til å eie
kystbåter.
3. Myndighetene må bidra med mer
penger til forskning for å redusere industriens kostnader, dvs. mer penger til mer
automati­sering av produksjonen.
4. Tveterås-utvalget må foreslå en
ytterligere liberalisering av arbeidstidsbestemmelsene i sjømatindustrien. Disse
er fortsatt for rigide i forhold til bransjens
behov.
5. Myndighetene må jobbe enda mer
for å bedre markedsadgangen for norsk
sjømat. I dag er det svært viktig at Norge
ikke havner på sidelinjen i forhold til de
handelsavtalene som er i ferd med å
komme på plass mellom EU, USA og
Canada.
6. Tveterås-utvalget må vurdere strukturering, men det er viktig at strukturering
og investeringsadgang ses i en sammenheng. I øyeblikket er det ikke aktuelt
med strukturordninger for flåten under 11
meter.
7. Utvalget må ikke foreslå avgift på
eksport av fryst, ubearbei­det fisk, men
heller anbefale kvotebonuser til fartøyer
som lander fersk fisk i Norge.
8. Det må ikke foreslås noen form
for lovbestemt avgift til strukturering av
industrien.
9. Tveterås-utvalget må verken foreslå
å øke eksportavgiften eller avgiften til
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.
10. Det må ikke foreslås å gi egne
oppdrettskonsesjoner til bedrifter som
driver foredling av oppdrettsfisk.
Så langt FHL. NSL vil formulere sine
ønsker omtrent slik:
1. Tveterås-utvalget må gjerne foreslå å
beholde Fiskesalslagslo­va. Men minsteprisene må fastsettes som et nedre gulv i
markedet. Meklingsnemnda bør dessuten
ha siste ord, også om betalingsbetin­
gelser og forretningsregler. Organisert
omsetning er i prinsippet bra, og nødvendig av kontrollmessige hensyn.
2. Deltakerloven må bestå som i dag.
3. Det må ikke innføres en ordning
med industrieide fiskekvoter.
4. Tveterås-utvalget må definitivt ikke
foreslå strukturering i flåten under 11
meter.
5. Utvalget må foreslå at trålere som
ikke overholder leverings­betingelsene må
avgi kvoter til kystflåten.
6. Tveterås-utvalget bør vurdere å
foreslå ressursskatt på eks­port av ubearbeidet, fryst råstoff.
7. Utvalget må foreslå å innføre «toppforedlingskonsesjoner» i oppdrettsnæringen. Disse skal leies ut uten tidsbegrensning til bedrifter som driver avansert
foredling, og kan ikke selges.
8. Utvalget må foreslå å innføre rullerende MTB for å styrke foredlingsbedriftene i oppdrettsnæringen.
Det synes å være en klar holdning i næringen om at tiden ennå ikke er inne for
strukturordninger for flåten under 11 meter. Det vil derfor forbause oss mye om Tveteråsutvalget kommer med et slikt konkret forslag. Men at deler av utvalget vil påpeke beho­vet for
videre strukturering også i flåten, er vi ganske sikre på.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
55
Vi antar at Sjømatindustriutvalget vil foreslå
tiltak for leven­delagring av hvitfisk. Men
neppe så omfattende som på dette bildet,
der fiskeriminister Elisabeth Aspaker nesten
er på vei ut i en lagringsmerd til Nergård.
Levendelagring av fiskeriministre vil jo neppe
styrke lønnsomheten i sjømatindustrien.
(Foto: NFD)
9. Sjømatindustrien må få større fleksibilitet med hensyn til arbeidstid, bruk av
midlertidig ansatte og vikarer.
10. Tveterås-utvalget må foreslå at
industrien kan supplere en grunnstamme
av norske arbeidstakere med utenlandske arbeidere som lønnes etter lavere
tariff. Disse gjestearbeiderne må dog
sikres lønns- og arbeidsbetingelser i tråd
56
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
med internasjonale regler og gjeldende
EU-direktiv. Dette er ikke minst naturlig når både de blåblå og de rødgrønne
har tilkjennegitt en ønske om å redusere
ulike sosiale ytelser til arbeidstakere og
familier som ikke har bosted i Norge.
11. Utvalget må ikke foreslå å øke
eksportavgiften og forskning­savgiften.
Vi har også vært i kontakt med Fiske-
kjøpernes Forening, som har følgende
ønsker til Tveterås-utvalget:
1. Utvalget må foreslå at de kvotene
trålerne i sin tid fikk for å sikre filetindustrien råstoff, tilbakeføres til kystflåten.
2. Utvalget må foreslå å gi kvotebonus
til linefartøy som leverer fersk fisk over
mesteparten av året.
3. Utvalget må forslå å redusere
kvotene til kystfartøy som fryser fisken
ombord.
4. Utvalget må oppfordre myndighetene til fortsatt å stimulere til levendelagring av hvitfisk.
5. Utvalget må komme med forslag
til effektive måter å hindre landinger av
dårlig råstoff.
6. Det må også foreslå å overføre
ansvaret for å dokumentere at det ikke
skjer uregelmessigheter i næringen til
aktørene selv — og deres revisorer.
7. Utvalget må foreslå at myndighetene tar et større økonomisk ansvar for
Edgar Henriksen fra Nofima (t.v.) og Petter Holm ved Norges fiskerihøgskole har friske forslag
om den videre utviklingen av norsk sjømatnæring. Hvor realistiske forslagene er, kan nok
diskuteres. (Foto: Thv jr.)
infrastruktur, kaier og buer langs kysten.
8. Utvalget må oppfordre myndighetene til å innføre mer stabile og forutsigbare
rammebetingelser.
9. Utvalget må avvise alle tanker om
strukturering i flåten under 11 meter.
Liberal fritenker
Hva kan vi så forvente av Tveteråsutvalget?
Et vanskelig spørsmål. Utvalget er
organisert som en offentlig utredning
(NOU), og kommer med sin innstilling i
desember. Sam­mensetningen av utvalget forteller at resultatet garantert ikke
blir enstemmig. Selv om medlemmene i
utgangspunktet kun represen­terer egen
faglig kompetanse, er de selvfølgelig
hentet fra alle de «tunge» organisasjonene. Både Norges Fiskarlag, FHL, LO
og Norges Råfisklag har folk med.
Utvalgsleder Ragnar Tveterås oppfatter vi som en svært liberal fritenker. Han
var «månedens intervjuobjekt» i vårt blad
nr. 2/2013, altså umiddelbart før han ble
spurt om å lede Sjømatin­dustri-utvalget.
Her kom han med mange interessante
betraktning­er, som sannsynligvis sier
noe om hva han vil sloss for i Sjømatindustriutvalget. Vi plukker noen sitater fra
intervjuet:
«Myndighetene kan med fordel se
nærmere på en del av de nærings­
politiske reguleringene sjømatnæringen
er underlagt. Det er et voldsomt omfattende og komplekst system av rammebetingelser som nesten er blitt en selvfølge
for sjømatnæringen, men som alle andre
næringer ville protestert vilt imot. Tenk
f.eks. om myn­dighetene skulle gi seg
til å bestemme i detalj hvordan daglig­
varehandelen i Norge skulle foregå —
både geografisk og i størrelse? Så og så
mange butikker skal være i hvert fylke, så
og så mange skal være små, mellomstore
og store! Det høres aldeles absurd ut for
de fleste, og er det jo også.»
Og videre:
«Jeg har lekt med tanken om å regionalisere fiskeressursene, og overlate
til hver enkelt region å styre næringen,
f.eks. ved å la private bedrifter strukturere
mest mulig effektivt. Da tar vi både vare
på den lokale verdiskapingen og gjør
totalkaka størst mulig. Forutsetningen må
være at bedriftene selv får eierskapet til
kvotene, ikke kommunene eller fylkene.
Men da må ikke staten blande seg opp i
flåtestruktur og eierskap. Det må aktørene selv styre.»
Om Råfiskloven og Deltakerloven:
«Min holdning er at fartøy og kvoter
skal kunne omsettes fritt, eventuelt innenfor regionale grenser. La de mest effektive få kjøpe kvoter, enten de befinner seg
på sjøen eller på land. Deltakerloven er
alt for rigid. Råfiskloven har fått en nærmest hellig posisjon, og det er sjelden bra
i en verden i stadig forandring. Jeg er ikke
den rette til å svare på om loven bidrar til
økt effektivitet og lønnsom strukturering,
men tviler på det.»
«Ja takk, begge deler!»
Man skal ikke være rakettforsker for å
skjønne at folk som Trygve Myrvang i
Råfisklaget, avdelingsleder Grethe Fossli
Det er vanskelig å gjøre noe med det høye
kostnadsnivået i Norge, som selvsagt påvirker
lønnsomheten i industrien. En mulighet kan
selvfølgelig være å betale lavere lønn til
utenlandske gjestear­beidere, dvs. lønn etter
lønnsnivået i det landet de kommer fra og bor
i. Men dette er alt for politisk kontroversielt
til at noen i Sjømatindustriutvalget vil foreslå
det.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
57
i LO og nestleder Jonny Berfjord i Norges
Fiskarlag, vil få trøbbel med blodtrykket
om Tveterås vil lansere slike tanker og
ideer i den kommende NOU-en.
Men det vil altså ikke forundre oss
det minste om flertallet i utvalget kommer med ganske liberale forslag. En
liten pekepinn fikk vi nylig da forskerne
Edgar Henriksen fra Nofima og Petter
Holm fra Norges Fiskerihøgskole la frem
sine tanker i en Nofima-rapport bestilt av
Nærings- og fiskeridepartementet som
et in­nspill til Tveterås-utvalget. De to
forskerne lanserer tre mulige modeller.
Den første er å beholde alt som det er,
hvilket fiskeriminister Elisabeth Aspaker
umiddelbart avfeide som uak­tuelt. Det
andre alternativet, døpt «Markedsbasert
industri», innebærer at både Deltakerloven og Råfiskloven fjernes, og at sjømatindustrien utstyres med rammevilkår
der hensynet til økonomisk lønnsomhet
står sentralt. Sjømatnæringen skal ikke
lenger ha ansvaret for å opprettholde
bosettingsstrukturen langs kysten, men
utvikles under «normale» næringspolitiske betingels­er.
Det tredje alternativet — «Ja takk, begge deler» — er en mel­lomting av de to
første, og av Henriksen og Holm sikkert
ment som et kompromiss. Her foreslår
58
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
Tveterås-utvalget kommer til å bruke ca. 20 måneder på sitt arbeid. I løpet av denne tiden har
det vært avholdt mange møter. Her er også Fiskeriministeren på besøk.
de at Fiskesalslagslova og Deltaker­loven
fjernes for det de kaller den industrielt organiserte delen av fiskerinæringen, altså
pelagisk sektor, havfiskeflåten og større
kystfiskefartøy. Den lokalt forankrede delen av næringen, basert på en småskala
og fiskereid kystflåte og konvensjonell
produksjon ved mindre anlegg spredt
langs kysten, skal derimot opprettholde
dagens rammeverk. «Ja takk, begge
deler» innebærer altså en todeling av
næringen.
Vi er helt sikre på at deler av Tveteråsutvalget vil finne de to siste alternativene
interessante, og vel verdt å utrede videre.
Vi utelukker heller ikke at enkelte med-
lemmer vil gå for en total liberalisering
av lovverket. Uansett vil utvalget dele
seg i minst to fraksjoner — en del som
vil beholde både Fiskesalslags­lova og
Deltakerloven som de er, og en del som
vil kreve endring­er.
«Mens vi venter på
Pål Farstad!»
Noe er likevel enkelt.
Tveterås-utvalget vil selvfølgelig
anbefale økte ressurser til forskning og
utvikling, en mer offensiv norsk innsats
for å sikre sjømatnæringen bedre markedsadgang og mer fleksible arbeidstids­
bestemmelser. Videre vil utvalget foreslå
mer penger til utdanning og kompetansehevende tiltak, og forhåpentligvis komme
med en rekke gode forslag til hvordan
landingsmønsteret kan jevnes ut. En mulighet kan f.eks. være å flytte starten av
fiskeåret fra 1. januar til 1. september. Vi
går også ut fra at utvalget vil foreslå tiltak
som kan stimulere til levendelagring. Så
vil utvalget selvfølgelig påpeke hvor viktig
det er med forutsigbare og langsiktige
rammebetingelser, for deretter å understreke at også industrien selv må ta grep
for å styrke sin lønnsomhet, ikke minst
gjennom økt fokus på kvalitet og produktutvikling i tett samarbeid med flåteleddet.
Det nytter ikke å velte alt ansvar over på
myndighetene. Alt dette er ukontroversielt
— og velkj­ent.
Når det så gjelder Fiskesalslagsloven,
Deltakerloven og even­tuelle forslag om
nye strukturordninger i flåteleddet, er det
ikke godt å si hva utvalget vil ende på. I
dagens politiske situasjon er det heller
ikke så interessant. Det er ikke flertall på
Stortinget for å gjennomføre de endringene av Fiskesalslagslo­va som FHL og NSL
ber om, og heller ikke for å liberalisere
adgangen til å eie fiskebåter. Først må
Venstres Pål Farstad komme på bedre
tanker. Kanskje skulle vi heller kalt artikkelen «Mens vi venter på Pål Farstad»!
Når det er sagt vil nok store fiskeripolitiske endringer bli løftet opp på partiledernivå, og kanskje inngå i partipolitisk
hestehandel. Da er det ikke sikkert at
resultatet blir akkurat slik Pål Farstad vil
ha det i dag.
Noen vil kanskje mene at Henriksen
og Holm har funnet et godt kompromiss
gjennom «Ja takk, begge deler!» Vi er
ikke blant dem. En todeling av næringen
vil så vidt vi kan skjønne skape mange
problemer. Dersom modellen skal fungere
må den industrialiserte delen av næringen betale en ressursrente som akkurat
oppveier den økte lønnsomheten som
følger av fri strukturtilpasning. Hvis ikke
vil «småskala-flåten» slite med å skaffe
mannskap, og de konvens­jonelle bedriftene med å skaffe råstoff. I en omskiftelig
næring med store natur- og markedssvingninger har vi svært vondt for å se
hvordan myndighetene til enhver tid skal
klare å fastsette ressursrenten slik at den
ikke skaper konkurransevridninger mellom de to sektorene.
Ragnar Tveterås tanker om en regionalisering av ressursene er i våre øyne
helt urealistiske. Bare ordet «regionalisering» skaper storm i Norges Fiskarlag.
Vi har kalt denne artikkelen «Mens vi
venter på Godot». I teater­stykket dukket han aldri opp. I vår versjon av stykket kommer Godot i desember. Men vi
er altså redd for at ventetiden har vært
forgjeves. De fleste av de nye rammebetingelsene sjømatindustrien etterspør,
og som sikkert vil komme til uttrykk også
i Sjømatin­dustriutvalgets NOU, vil det
verken være enighet om i utvalget eller
politisk flertall for å gjennomføre.
Måtte vi ta feil!
Venstre og Pål Farstad, partiets fiskeripolitiske talsmann på Stortinget, bestemmer langt på vei regjeringens handlingsrom i fiskeripolitikken.
Farstad vil verken endre Fiskesalslagslova eller oppheve Deltakerloven. (Foto: Venstre)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
59
HAVNEVIK FOTO: HARALD M. VALDERHAUG
Stolt
forvalter
60
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
HAVFISK er Norges største fiskeriselskap. Vi har 10 trålere
som fisker torsk, hyse, sei og reker. Gjennom de siste årene
har vi fornyet flåten vår. Det skal bidra til at vi når målet
om å bli Norges beste trålrederi, bygget på våre verdier
trygghet, bærekraft, lønnsomhet og stolthet.
www.havfisk.no
Ålesund
Fiskeribyen
Ålesund er klippfiskens Mekka. Svært mye av
fiskeriaktivitetene i byen er knyttet til produksjon og salg av dette tradisjonsrike produktet.
Så er Sunnmøres hovedstad også hovedbase for
et solid knippe med store, havgående fiskefartøyer. Sunnmøringene har alltid vært dyktige
kremmere. Også det karakteriserer sjømatnær­
ingen i Ålesund. Mange bedrifter lever av å
trade fisk. Om vi summerer alt av ansatte i
Ålesund by knyttet til fiske, fiskein­dustri og havbruk, samt sjømatrelatert undervisning, forskning, offentlig byråkrati og organisasjonsliv,
havner vi et sted mellom 1.100 og 1.200 arbeidsplasser. Det er egentlig ikke så mye å slå i bordet
med. Men da har vi holdt leverandørindustrien
til sjømatnæringen utenom.
Her følger den fjerde artikkelen i serien om
Norges fem viktigste fiskeribyer. For 20 år siden
hadde omtalen av Ålesund kommet i den femte.
Noen vi si at sunnmøringene sov i timen. Faktum er uansett at den eventyrlige utviklingen
av norsk fiskeoppdrett gikk Ålesund forbi. Og
da kan man ikke påberope seg å være Norges
viktigste fiskeriby i 2014.
Ålesund kommune er 98 kvadratkilometer
og har vel 45.000 innbyg­gere. Byen har uten
tvil verdens største eksporthavn for klip­pfisk. Den særegne arkitekturen i jugendstil
med tårn, spir og fantasifulle ornamenter på
husfasadene, er et resultat av den katastrofale
bybrannen i 1904, da hele sentrum ble lagt
øde. Ålesund var i mange år Norges viktigste
fiskeriby. Det er den ikke lenger.
Klippfisken «ruler». To av Norges største
klippfiskprodusenter har hovedkontor
i Ålesund, og tar vi med byens
klippfisktradere og produksjonsbedriftene
i kommunene rundt, vil vi tippe at Ålesund
med omegn står for nærmere 90 prosent av
all klippfisk som produseres og eksporteres
fra Norge. Her et fint motiv fra Fjordlaks
AS, som har sitt enorme klippfiskanlegg
midt i Ålesund og er byens største
sjømatselskap. (Foto: Fjordlaks)
Sjøforsikring
– med lokal forankring
Komplette forsikringsløsninger
på sjø og land
ÅLESUND
Kongens gate 23
Postboks 98 Sentrum
6001 Ålesund
Telefon 70 10 12 50
Telefax 70 10 12 51
firmapost@moretrygd.no
www.moretrygd.no
FOSNAVÅG
Holmsildgata
Postboks 250
6099 Fosnavåg
Telefon 70 08 12 80
Telefax 70 08 12 81
firmapost@moretrygd.no
www.moretrygd.no
Holmen 7
Postboks 332
6101 Volda
Telefon 70 05 97 50
Telefax 70 05 97 59
firmapost@moretrygd.no
www.moretrygd.no
Norges klart ledende leverandør
av lager- & oppbevaringssystem
Pallereol P90
Mobile pallereoler MOVO
Varmgalvaniserte dypstablingsreoler
Småvarereol HI280
Skipsreoler HI280
Grenreoler
Lagerautomater
Arbeidsplassinnredning
Reolkontroll & sikkerhetskurs
Telefon +47 67 11 26 00
www.constructor.no
Gode priser, lave laGsavGifter oG sikkert oppGjør!
KjØLAUKSjON
LAGERAUKSjON
FORHÅNDSKONTRAKTER
SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG
FISKERNES EGEN SALGSORGANISASjON
www.surofi.no
Foto: EksportutvalgEt For Fisk og hugo opdal
Lerøy Aurora AS har fire matfisktillatelser
for laks og ørret i Tromsø kommune. Her fra
en av lokalitetene i Ersfjorden på Kvaløya.
(Foto: Norges sjømatråd)
VOLDA
Vi nærmer oss slutten på serien
om Norges fem viktigste fisker­ibyer. Oslo
er nummer fem. Trondheim nummer fire
og Tromsø nummer tre. På andreplass
har vi Ålesund, sikkert til irritasjon for alle
som driver med fisk og sjømat på Sunnmøre. Der liker de jo å være best! Men
vi vender det døve øret til alle protester.
I Ålesund har nemlig tiden stått stille.
Faktisk har den gått litt tilbake. For 20 år
siden var Sunnmøres hovedstad Norges
ubestridt fremste fiskeriby. I dag er vi i tvil
om den fortjener å være nr. to. I mange
år førte alle sjømatveier til byen. Midt på
80-tallet hadde de tre største fiskeriselskapene i Norge hovedkontorer der. I
dag har ingen av de 20 største adresse
i Ålesund. Så sent som i 1997 utgjorde
eksportverdien fra byen nesten 1/3-del
av den totale sjømateksporten fra Norge.
I år blir andelen neppe mer enn 10-15
prosent.
Hva har skjedd?
Det enkleste svaret er oppdrettslaksen.
Med ett unntak er i dag alle de virkelig
store fiskeriselskapene i Norge tungt inne
i fiskeoppdrett. Ingen av dem har aktiviteter i Ålesund. Noen mener at fiskerinæringen i byen ikke var avhengig av laksen,
og holdt seg unna da lakseeventyret
virkelig tok av. Andre sier at fis­keoppdrett
ble oppfattet å være for risikabelt, og
mumlet «hva sa vi» da Pan Fish-eventyret tok slutt. En tredje forklaring kan være
at oppdrettskrisen kom såpass sent til
Sunnmøre at distrik­tet ble «hektet av»
den kraftige struktureringen som skjedde
tidlig på 1990-tallet, og som skapte sterke
oppdrettsselskaper både lenger nord og
lenger sør. Uansett er det et faktum at
Ålesund er nesten helt blank for oppdrett.
I rettferdighetens navn skal vi ikke hoppe
bukk over Anders Pedersen og Fjordlaks
Aqua AS. Dette selskapet holder til midt
i Ålesund, og produserte i fjor ca. 10.000
tonn oppdrettsfisk. Men Fjordlaks er
unntaket som bekrefter regelen. Dessuten ligger jo alle oppdrettslokalite­tene til
selskapet langt utenfor byen.
En annen viktig forklaring på at Ålesund har mistet posisjonen som Norges
fremste fiskeriby, er dyrkingen av aktivt
eierskap. Børsnotering ligger ikke helt for
folk på Sunnmøre. For all del; det finnes
unntak. Men helst vil næringslivets aktører beholde kontrollen selv, og viderebringe sine livsverk til etterkommerne. Å
gå på Børs gir tilgang på kapital og åpner
normalt for vesen­tlig større vekst enn
egen inntjening gir grunnlag for. Men det
er altså en løsning sjømatnæringens folk
i Ålesund misliker. Og da gir svaret seg
selv. Syv av de åtte største fiskeriselskapene i Norge er i dag børsnoterte. Ingen
av dem ligger som nevnt i Ålesund!
Men for all del; la oss ikke svartmale.
Ålesund er fortsatt en stor fiskeriby. Og
om denne serien hadde omfattet kommuner og distriktene rundt, er det ingen
tvil om at Ålesund som hovedstad for
sjømatnæringen på Sunnmøre, hadde
tronet helt øverst. Men som fiskeriby
må den altså nøye seg med andreplassen. Oppvakte lesere vet selvfølgelig nå
hvilken by som ligger først. De som ikke
er fullt så skarpe må vente på svaret til
neste nummer av vårt blad.
For her skal det altså dreie seg om
Ålesund.
I leksikon kan vi lese at Ålesund er
tuftet på fiske og fangst. Og det er sikkert
riktig. Byen ble kjøpestad i 1848, og de
neste 50 årene vokste folketallet kraftig
i takt med fiskerinæringens ekspansjon
på Sunnmøre. I Wikipedia finner vi en
liste over kjente ålesundere de siste 150
årene. Den inneholder 50 navn, mest
kunstnere og idrettsutøvere. Kun ett av
dem kan knyttes til fiskerinæringen, nemlig Bjarne Haagensen. Han står oppført
som «finansmann». For egen del kunne
vi kanskje tilføye Leiv Grønnevet, som
sammen med Haagensen er den eneste
av de femti personene som har betydd
mest for utviklingen av norsk sjømatnær­
ing siden andre verdenskrig, som er født
og oppvokst i Ålesund. Det er litt betegnende at ikke en eneste fiskeriminister,
fisker­idirektør eller formann i Norges
Fiskarlag har kommet fra byen. Det kan
skyldes at ålesundere og sunnmøringer
ikke har så lett for å skaffe seg venner og
støttespillere andre steder i landet, men
også at de helst vil bruke tiden på egen
næringsvirksomhet. Byråkrati og organisasjonsarbeid kan andre ta seg av.
Av kuriositeter kan vi nevne at Ålesund
var først ute i Norge med telefon etter at
to ålesundere kjøpte hvert sitt apparat
av Alexander Graham Bell personlig på
verdensutstillingen i Phila­delphia i 1876.
Og bydelen Aspøya i Ålesund sentrum er
Norges tettest befolkede øy. Med et areal
på 0,6 kvadratkilometer og en befolkning
på 3.100 gir det 5.166 personer pr. kvadratkilometer. Det er samme befolkningstetthet som i Singapore!
90-100 årsverk innen
oppdrett
Som vi alt har vært inne på er byen svært
dårlig forspent med oppdrettsvirksomhet. Fjordlaks Aqua AS er alt nevnt. Dette
sels­kapet har syv matfiskkonsesjoner
for laks og ørret, hvorav to er de eneste
som tilhører Ålesund kommune. I tillegg
Vegsundet går tvers gjennom Ålesund. Langs dette sundet ligger fiskeribedriftene tett i tett. Til høyre for sundet, sett fra denne vinkelen, ligger
Aspøya, Norges tettest befolkede øy med over 5.000 innbyggere pr. kvadratkilometer.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
67
Wikipedia ramser opp kjendiser fra Ålesund.
John Arne Riise er selvskreven. Den eneste
med fiskeritilknytning av de 50 på listen
er Bjarne Haagensen. Med andre ord; de
stikker ikke hodene frem i utide, sjømatfolket
i Ålesund.
har Dalen Fiskemat AS en konsesjon på
5.000 kilo for oppfôring av hummer. Dertil
kommer et par forskningskonsesjoner til
Møreforsking AS og en fiskepark-konsesjon på inntil 150 tonn laks til Stiftelsen
Atlanterhavsparken. Om produksjon og
slakting av oppdrettsfisk gir arbeid til 55
personer i Ålesund er det toppen.
68
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
Da har vi ikke tatt med de to brønnbåtselskapene i byen. Sølvtrans AS er
Norges tredje største i sin bransje etter
omsetn­ing, og klart størst i antall båter
og bruttotonn. I 2013 omsatte selskapets
13 brønnbåter for nesten 286 millioner
kroner, og hadde en samlet bruttotonnasje på hele 16.277 tonn. 8 av de 13
båtene opererer fast i utlandet. Aspøy AS
driver brønnbåten «Havørn», som har en
lastekapasitet på 480 kubikkmeter. I 2013
omsatte dette selskapet for litt over 15
millioner kroner. Tar vi med brønnbåtene
skaper havbruksnæringen mellom 90 og
100 årsverk i Ålesund og vel 700 millioner
kroner i omsetning. Da har vi både med
de arbeidsplassene som fysisk ligger i
byen, og de utenfor som er besatt av folk
bosatt i Ålesund. Men vi har ikke med
leverandørindustrien.
350-400 i fiskeflåten
Ved utgangen av 2013 var det 327 fiskere
på blad B og 15 fiskere på blad A bosatt
i Ålesund. De fleste av dem jobber på
havgående fartøyer. De siste 20 årene
har antall fiskere i byen blitt redusert med
nesten 40 prosent. I 2013 var 3,4 prosent
av landets hovedyrkesfiskere bosatt i
Sølvtrans AS var Norges tredje største
brønnbåtselskap etter omsetning i 2013.
Flaggskipet i Sølvtransflåten — BB «Ronja
Polaris» — går i fast oppdrag for Marine
Harvest ASA.
Tabell 1: Sjømatvirksomheter i Ålesund, omsetning i tusen
kroner og antall ansatte i Ålesund.
Havbruk
OmsetningAnsatteVirksomhet
Fjordlaks Aqua AS
Sølvtrans AS
Aspøy AS
435.523
285.965
15.223
46
31
8
Fiskeoppdrett
Brønnbåter
Brønnbåter
779.000
188.910
144.256
132.900
93.758
48.886
20.604
15.681
14.790
13.550
5.900
5.096
46
11
15
15
2
9
-
1
9
–
1
5
Torsketrålere
Ringnot og fabrikktrål
Fabrikktrål
Ringnot og fabrikktrål
Ringnot
Ringnot
Kystfartøy
Kystfartøy
Driftsselskap
Kystfartøy
Kystfartøy
Driftsselskap
1.017.467
828.114
661.916
626.206
580.389
545.044
450.952
430.623
372.051
318.022
301.645
231.000
227.119
155.281
155.000
144.493
116.886
113.870
99.317
91.874
87.109
86.519
73.745
67.585
60.053
55.000
47.000
46.078
45.000
33.350
29.000
27.117
24.495
20.000
18.000
14.320
12.701
6.923
60
9
27
11
11
12
91
6
3
5
2
5
6
6
4
3
4
3
6
4
2
5
42
1
1
2
7
2
1
15
1
25
5
2
1
2
3
1
Klippfisk og oppdrett
Produksjon og eksport
Produksjon og eksport
Eksport
Eksport
Produksjon og eksport
Marin ingrediensprod.
Eksport
Eksport
Reker
Eksport
Engroshandel m/fisk
Eksport
Klippfiskproduksjon
Pelagisk konsum
Eksport
Engroshandel m/fisk
Eksport
Eksport
Eksport
Eksport
Eksport
Frysehotell
Eksport
Eksport
Eksport
Eksport
Eksport
Eksport
Frysehotell
Eksport
Produksjon og eksport
Frysing av fisk
Surimi
Klippfiskproduksjon
Eksport
Fiskehandel
Eksport
Fiskebåtrederier og driftsselskap
Havfisk ASA
Strand Havfiske AS Volstad AS
Strand Fiskeriselskap AS Veibust Fiskeriselskap AS
Gunnar Langva AS
Hauge Kystfiske AS
Brønnøy Havfiske AS Strand Sea Service AS
Brochmann Kystfiske AS *
T. Hansen Kystfiske AS Fiskerikompetanse AS
Industri, eksport og grossister
Ålesund, og bare 0,7 prosent av dem som
hadde fiske som biyrke.
Ifølge Fiskeridirektoratets merkeregister er det i dag 26 fiske­fartøyer registrert
i Ålesund by. Da har vi ikke medregnet
Ell­ingsøya, som er en del av kommunen.
De ti største er som følger:
1. «Volstad»
74,7 meter
2. «Gunnar Langva»
71,1 meter
3. «Havskjer»
67,4 meter
4. «Havstål»
59,3 meter
5. «Delfin»
34,9 meter
6. «Sklinnabanken»
28,1 meter
7. «Hauge Junior»
27,5 meter
8. «Myrefisk»
21,0 meter
9. «Nipen»
13,0 meter
10. «Sjøgutt»
13,0 meter
I Ålesund kommune ble det i 2013 landet 245.000 tonn fisk og skalldyr til en førstehåndsverdi av vel 1,8 milliarder kroner.
Her har vi ikke tall som gjør det mulig å
holde Ellingsøya ute­nom. Dette utgjorde
11,8 prosent av de totale landingene fra
norske fiskere regnet i kvantum, og 14,2
prosent regnet i verdi. Siden 2005 har
kommunens andel av totalt kvantum og
førstehånds­verdi utviklet seg som følger:
Kvantum Verdi
2005.............................. :12,3% 17,4%
2006.............................. :12,1% 17,7%
2007.............................. :11,7% 15,6%
2008.............................. :12,0% 15,3%
2009.............................. :11,1% 15,7%
2010.............................. :11,1% 17,2%
2011............................... :12,7% 16,1%
2012.............................. :10,9% 14,0%
2013.............................. :11,8% 14,6%
Fjordlaks AS
West-Norway AS
Jangaard Export AS
Normarine AS
Ocean Supreme AS
AS Aalesundfisk
Epax Norway AS *
Villa Sales AS
Cod-export AS
Coldwater Prawns of Norw. AS
Orion Seafood AS
Nor Seafoods AS
Norwegian Seafood Company AS
Scan-Mar AS
Global Fish AS
Solbac Export AS
Aalesund Seafood AS
Drevik International AS
Vartdal Seafood AS Saga Seafood AS
Polar Aalesund AS
Nordic Seaco AS
Tyrholm & Farstad AS
Maredeus Norway AS
Premier Seafood AS
Andreas Bjørge Seafood AS
Marine Sales AS
Carl Johan AS
A. Fishcon Export AS
Frigocare Aalesund AS
Nor Pesca AS
Scanprod AS
Sunnmøre Fiskeindustri AS
Sibelia AS
Proocean AS
A&O Seafood Export AS
Longvafisk AS
Sunco AS *
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
69
Molja AS
Omsetning Ansatte Virksomhet
5.614
Dalen Fiskemat Eftf. AS
4.292
Selena AS
631
Axellus AS avd. Ålesund
3Fiskemegling
5
Fiskematproduksjon
1
Eksport
8
Marin ingrediensprod.
Moa Fisk AS (Fiskerberg)
Neptun Fisk AS
9
2
Fiskebutikker
8.143
–
Fiskebutikk
Fiskebutikk
Organisasjoner og etater
Sunnm. og Romsdal Fiskesalsl.
1.720.655
13
Fiskesalgslag
Ålesundregionens Havnevesen
47.082
13
Drift av havn
Fiskeridirektoratet region M & R
–
25
Regionkontor
Sjøfartsdirektoratets stasjon Ålesund
–
12
Avdelingskontor
Fiskebåt
14.000 8Fiskeriorganisasjon
Møre og Romsdal Fiskarlag
–
3
Fiskarlag
FHL Ålesund
–
2
Fiskeriorganisasjon
Norsk Sjøoffisersforbund, avd. Ålesund
–
2
Norsk Sjømannsforbund, avd. Ålesund
2
Forskning, undervisning og rådgivning
Møreforsking AS
ÅKP AS (Ålesund Kunnskapspark)
MRB AS
Segel AS Høgskolen i Ålesund
SINTEF Fiskeri og havbruk AS
Ålesund videregående skole
Fiskerifaglig Opplysningskontor M & R
Stiftelsen Atlanterhavsparken
Fiskerimuseet i Ålesund
51.826
22.000
5.499
–
–
–
–
–
–
–
22
15
5
4
20
1
7
3
10
0
FoU-selskap
Kunnskapspark
Rådgivning
Rådgivning
Undervisning
Rådgivning
Undervisning
Opplysningskontor
130.000 besøkende
Museum
Holder vi oss til fangster landet av fiskefartøy registrert i Ålesund kommune, blir
tallene vesentlig mer beskjedne. I 2013
landet Ålesund-flåten 59.000 tonn til en
førstehåndsverdi av 363 millioner kroner.
Det utgjorde bare 2,8 prosent av det totale fangstkvantumet i Norge og 2,9 prosent av den totale fangstver­dien. Disse
andelene har holdt seg svært stabile de
siste ti årene. Det aller meste blir levert
andre steder enn i Ålesund. I 2013 landet
Ålesund-flåten bare 25 prosent av sine
fangster innenfor kommunens grenser.
I tabell 1 har vi listet opp de største
fiskebåtrederiene. Suver­ent øverst ligger
børsnoterte Havfisk ASA, med en omsetning på hele 779 millioner kroner i 2013.
Men ingen av selskapets fartøyer er
registrert i Ålesund. De opererer fra ulike
baser i Nord-Norge. I alt har Havfiske
ASA, som tidligere var en del av Aker
Seafoods, 11 torsketrålere med i alt 29,6
konsesjoner. Selskapet har ca. 380 ansatte, hvorav bare 46 jobber ved hoved­
kontoret i Løvenvoldgata 11 i Ålesund
eller er bosatt i Ålesund.
Til sammen omsatte de 12 rederiene
og driftsselskapene i tabell 1 for nesten
1,5 milliarder kroner i 2013 og skapte
110-120 ar­beidsplasser i Ålesund eller for
folk bosatt i byen.
* Omsetningstall for 2012
Kolonnen for antall ansatte viser fysiske arbeidsplasser i Ålesund
by, samt arbeidsplasser utenfor byen besatt av personer bosatt i
Ålesund.
www.norskfisk.no
70
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
I 2013 ble det landet litt over 250.000 tonn
fisk i Ålesund. Det meste av denne fisken kom
på land på Ellingsøya hos Brødrene Sperre
AS (bildet), Nils Sperre AS og Gustav Stokke
AS. (Foto: Brødrene Sperre)
«Gunnar Langva» er den nest største fiskebåten registrert i Ålesund kommune, med en lengde på 71,1 meter. I 2013 fisket båten for tett på 50
millioner kroner. Den eies av Gunnar og Bjarne Longva med 50 prosent hver.
Om noen lurer på den store forskjellen i
omsetning mellom Strand Havfiske AS og
Strand Fiskeriselskap AS, som jo begge
eier to ganske like havfiskefartøy, kan vi
opplyse at ca. 68 millioner av omsetningen til det førstnevnte selskapet i 2013
var fra salg av fartøy.
Om vi inkluderer ansatte på rederikontorene og i de to drifts­selskapene Strand
Sea Service AS og Fiskerikompetanse
AS, er det i dag et sted mellom 350 og
400 personer i Ålesund som har fiske­
flåten som arbeidsplass.
8,2 milliarder — 415
arbeidsplasser
Vi har gjentatte ganger vært inne på at
Ålesund er dårlig for­spent med oppdrett.
Likevel er det et selskap med rundt
halvpar­ten av sine inntekter fra produksjon og slakting av oppdrettsfisk som
topper listen over industri-, grossist og ek-
sportbedriftene i byen. I fjor var Fjordlaks
AS det eneste fiskeriselskapet i Åle­sund
med over 1 milliard kroner i omsetning. Det holdt til 21. plassen på «Norsk
Fiskerinæring»s liste over Norges største
sjømatselskaper.
Omtrent halvparten av salget til Fjordlaks
kom fra oppdrettsak­tivitetene i datterselskapet Fjordlaks Aqua AS. Resten var
— ikke overraskende — produksjon og
salg av saltfisk og klippfisk, en virksomhet
som skaper ca. 60 arbeidsplasser i byen.
For det som først og fremst kjennetegner
fiskeribyen Ålesund, er klip­pfisken. De tre
største fiskeriselskapene i byen har klippfisk som hovedprodukt, og nedover på
listen over industribedrifter og eksportører
i tabell 1 er det klippfisken som skaper
mye, om ikke det meste av verdiene. For
de som måtte lure på hva som skjuler seg
bak selskapet Axellus AS avd. Ålesund,
kan vi fortelle at dette er tidligere Denomega. I forbindelse med en reorganisering av Borregaard-konsernet, ble dette
selskapet overført til Axel­lus-gruppen,
Nord-Europas største kosttilskudds-produsent. Axel­lus er eid av Orkla. Avdelingen i Ålesund produserer rå fiskeolje og
fett, og vil ikke oppgi sin omsetning.
Summerer vi omsetning og antall
ansatte for industri- og trading­bedriftene
i 2013 kommer vi til vel 8,2 milliarder
kroner og rundt 570 arbeidsplasser. Da
understreker vi igjen at antallet arbeidsplasser ikke gjelder totalt for bedriftene,
men kun omfat­ter de som fysisk ligger i
Ålesund by eller er besatt av folk som bor
i byen. Tilsvarende tall for Tromsø i 2013
var ca. 4 mil­liarder kroner og 260 arbeidsplasser, og forklarer hvorfor vi fortsatt
rangerer Ålesund først av de to byene.
I Ålesund vil nok mange også mene at
de omfattende fiskeriaktivi­tetene på Ellingsøy bør medregnes når vi summerer
omsetning og ansatte. Fremst av Ellingsøy-bedriftene i 2013 var Brødrene Sperre
AS med 1,2 milliarder kroner i omsetning, Nils Sperre AS med 865 millioner,
konsernet Gustav Stokke AS med 468
millioner og Firmenich Bjørge AS med 92
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
71
millioner. Men i denne artikkel­serien har
vi som nevnt flere ganger fokus på byer,
ikke kommun­er. I våre øyne er Ellingsøy
ikke en naturlig del av Ålesund by, selv
om den lokalt regnes som en bydel. Så
får vi bare avfinne oss med at mange på
Sunnmøre ser annerledes på det.
Bra med undervisning,
smått med forskning
Ålesund har en befolkning på rundt
45.000. Med bare to fiskebu­tikker og
fire manuelt betjente fiskedisker i byens
supermarked­er, burde kundegrunnlaget
Jangaard Export AS omsatte for litt over 660 millioner kroner i 2013. Finanskostnader på over
80 millioner resulterte i et under­skudd før skatt på vel 41 millioner. Her er Leif (til venstre)
og Knut Haagensen på sjømatmessen i Brüssel i 2012. Sammen med broren Gunnar er de
hovedaksjonærer i selskapet. (Foto: Torbjørn Rasmussen)
72
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
være til å leve av. Men i Ålesund, som
mange andre steder langs kysten, finner
det meste av ferskfisken til lokale spisebord veier utenom de 15-20 ansatte i
fiskebutik­ker og betjente ferskfiskdisker.
Det hører også med at byen har flere
svært populære sjømatrestauranter. Men
verken omsetning eller ansatte i disse er
tatt med i denne artikkelen.
Som regionsenter for Sunnmøre og
største byregion mellom Bergen og
Trondheim, er Ålesund et naturlig stedsvalg for sjømatrelat­erte organisasjoner
og etater. Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag (SUROFI) har hatt hovedkontor
i Ålesund siden laget ble etablert i 1945,
og hadde i fjor en omsetning på vel 1,7
I 2013 var det nesten 13.600 skipsanløp i Ålesund havn. Med ferg­er, hurtigbåter og cruiseskip
kom det over 5,1 millioner passas­jerer til byen, hvorav 183.000 på de 121 cruiseanløpene. I alt
ble det lastet og losset nesten 2,1 millioner tonn gods og over 60.000 containerenheter i havna.
(Foto: Ålesundregionens Havneve­sen)
Epax Norway AS holder til i Skarbøvika i Ålesund i bygningene midt
på dette bildet. Selskapet produserer ulike omega 3 fis­keoljer. Vi har
dessverre ikke klart å få omsetningen i 2013, men i 2012 solgte selskapet
for 451 millioner kroner. Epax Norway er eid av FMC Corporation, med
hovedkontor i Philadelphia i USA. På verdensbasis omsatte FMC for nesten
25 milliarder kroner i 2013. Konsernet har 5.600 ansatte.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
73
Høgskolen i Ålesund har nesten 2.300 studenter. 90 av dem går på fiskerirelaterte linjer. Disse
studentene går på linjen for marin bioteknologi.
milliarder kron­er. Fiskebåt har også hatt
sin hovedadministrasjon i byen siden
starten i 1946. Sunnmøre og Romsdal
Fiskeriforening ble etablert i Ålesund alt
i 1915. I 1932 ble foreningen splittet i
to — Sunnmøre Fiskarlag og Romsdal
Fiskarlag. Vel 60 år senere, i 1993, slo
de to lagene seg igjen sammen under
navnet Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag.
Da dette fusjonerte med Nordmøre Fiskarlag i 2005 og ble til Møre og Romsdal Fiskarlag, var Ålesund det natur­
lige stedsvalget for administrasjonen.
Norsk Sjømannsforbund har selvfølgelig
regionkontor i Ålesund. Det samme har
Norsk Sjøoffisersforbund. Her finner vi
også Fiskeridirektoratets regionkontor for
Møre og Romsdal og Ålesundregionens
Havnevesen, begge svært viktige etater
for alle som jobber med fisk og sjømat.
Sjøfartsdirektoratet har også stasjon i
Ålesund. I alt har de nevnte institusjonene
vel 80 ansatte i byen.
Ålesund har lange tradisjoner for
utdanning innen fiskeri- og maritime fag.
Sjømannsskolen ble etablert alt i 1877,
byen fikk navigasjonsskole for fiskere i
1907 og maskinistskole i 1916. Siden
1983 har byen hatt fiskeriteknisk høgskoleutdanning med studier innen fiskeindustri, havbruk og eksportmarkedsføring.
I dag er alt samlet under Høgskolen i
ÅKP AS i Borgundveien 340, eller det
som tidligere het Ålesund Kunnskapspark,
holder til i flotte lokaler like ved Høgskolen
i Ålesund. Her ser vi kunnskapsparken litt til
venstre midt på bildet. Den ble etablert i 1999
som et regionalt senter for næringsutvikling,
innovasjon og samfunnsbygging.
74
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
Ålesund, som med sine knapt 2.300
studenter og ca. 240 ansatte er Sunnmøres største under­visnings-institusjon. Av
studentene går vel 90 på fiskerirelat­erte
linjer — 73 på biomarin innovasjon og 19
på marin biotek­nologi. 20 av de ansatte
er involvert i fiskerirelatert under­visning.
Ålesund videregående skole har også et
bredt maritimt undervisningstilbud. I dag
har skolen 816 elever, hvorav 42 ved
sjømatrelaterte linjer. Av 101 ansatte ved
skolen er 6 faglærere og 1 fagarbeider
tilknyttet denne undervisningen.
Om det er noe Ålesund mangler må
det være fiskeriforskning. Møreforsking
AS har riktignok hovedkontor i Ålesund,
og er med sine 55 ansatte og vel 50
millioner i årlig omsetning et viktig FoUselskap. Møreforsking har avdelingskontor i Volda og datter­selskap i Molde. I
Ålesund har Møreforsking tre laboratorier
— i Atlanterhavsparken, ved Høgskolen
i Ålesund og i Gangstøvika. Totalt har
selskapet 22 ansatte i byen.
Innovasjonsselskapet ÅKP AS (Ålesund Kunnskapspark) ble etablert i 1999
og er et regionalt senter for næringsutvikling, innovasjon og samfunnsbygging.
Målet er å bidra til å skape fremtidens
arbeidsplasser og en attraktiv bo- og
arbeidsregion. ÅKP spiller en sentral rolle
i utviklingen av næringslivet på Sunnmøre. ÅKP eies i fellesskap av private
bedrifter og kommuner i regionen, Møre
og Romsdal Fylkeskommune, samt SIVA
(Selskapet for industri­vekst). ÅKP holder
til i Norsk Maritimt Kompetansesenter
som ligger like ved Høgskolen i Ålesund.
Selskapet har 15 ansatte, og omsatte i
2013 for ca. 22 millioner kroner. I dag er
virksomheten fordelt på følgende hovedområder:
1. ÅKP Nyskaping
2. Norwegian Centre of Expertise
Maritime
3. Det biomarine klyngeprosjektet
LEGASEA
4. Havvindprosjektet ECOWindS
5. Hoppid.no
6. ÅKP Invest
Forskningsmiljøet i Ålesund kan
ikke på noen måte sammenlignes med
det vi finner i Trondheim, Tromsø og
Bergen. SINTEF Fiskeri og havbruk
har f.eks. bare en person i Ålesund.
Snart dobles staben til to! Om vi summerer antall ansatte i sjømatrelaterte
organisasjoner, offentlige etater, skoler,
forskningsinstitusjon­er og rådgivningsselskaper, når vi neppe 200.
I denne artikkelen har vi ikke tatt med
leverandørindustrien til sjømatnæringen.
Som i Tromsø er den så omfattende og
mangfoldig at vi bare risikerer å uteglemme viktige aktører. Som regionsent­er
for Sunnmøre, Norges desidert ledende
sjømatregion, har svært mye av næringslivet i Ålesund på en eller annen måte
tilknytning til sjømat.
En hellig ku!
India har millioner av hellige kyr. De finnes over alt, også i storbyene. «Hellige kyr» i andre land, f.eks. i Norge, dreier seg mest om å tviholde på
irrasjonelle strukturer og systemer. Fiske­salslagslova er en slik hellig ku, mener Oli Samro.
Den unge forretningsmannen
sitter utenfor en ny kontorbygning i Delhi
i moderne blåstripet dress, hvit skjorte og
blankpolerte sko. Han sitter på en benk
med laptoppen i fanget og snakker ivrig
i mobiltelefonene. Han er i høyeste grad
«connected» med omverdenen.
Mannen befinner seg i en av de nye,
fancy bydelene i Indias hovedstad, selve
hjertet av det fremadstormende internasjonale forretningsmiljøet i Patel Nagar.
Her ligger Adidas-butikker med siste nytt
innen fitness og løpeutstyr, her finner vi
eksklusive parfymeforretninger og alt det
som tilhører vestens moderne stil. Det er
hit de søker, alle som vil vise at de tilhører dagens oppegående
India. Men bortsett
fra butikkene
og kontorbyg-
ningene er det ikke så mye vestlig over
området. Kun et steinkast unna ligger
en av de utallige gettoene i Delhi, hvor
tusenvis av mennesker er trengt sammen
på noen få kvadratmeter. Svært få av
dem har adgang til toalett, og vann er det
nesten umulig å få tak i. Ingen steder i
verden finner vi så mange millioner fattige
som i India.
Rett bak den unge mannen går to hvite
kuer og gresser. Den ene er gammel, den
andre en halvvoksen kalv. Det grønne
området er et av de få stedene kuer kan
finne gress i det sydlige området av Delhi.
Kuer er som kjent hellige i India. De
symboliserer det gode og det livgivende.
Kua er en slags modergud for hinduene, og tett knyttet sammen med gudene
Krishna og Shiva. Både melk og urin fra
kuer betraktes som hellig, og tillegges en
særlig religiøs og rensende kraft. Begge
væsker anvendes i forbindelse med hellige hinduistiske ritualer. Kua er en fast del
av det indiske gatebil­det, sammen med
tusenvis av sultne og døende mennesker.
Det finnes neppe noen rasjonell forklaring
på hvorfor India ikke slakter kuer for å
føde de mange hungerslidende.
Mitt budskap er enkelt. Selv om den
unge mannen er velutdannet og tilpasset vestlig livsstil og tankesett, bor og
arbeider han i et samfunn som ikke er
oppdatert. Et samfunn hvor et stort flertall
av befolkningen er lutfattig, og i det store
og hele isolert fra import og konkurranse
fra andre land. Et samfunn som ikke vil
tilpasse seg internasjonale spilleregler,
men som velger å holde fast på sin egen
identitet.
I de fleste vestlige land forbindes «hellige kuer» med irrasjo­nelle systemer og
strukturer som ikke kan forklares ut fra
sunn fornuft. De eksisterer takket være
religion, nasjonalisme og politiske maktrelasjoner. Slik er det altså ikke i India.
Hvite Ambassadorer
I India er toppolitikernes og statsrådenes biler blankpolerte og hvite. De
står på rekke og rad, akkurat som i
regjeringskvarta­lene i London, Paris og
Berlin. Men modellene er ikke Mercedes
og BMW. På panser og bagasjelokk leser
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
75
nale handelsregimer. Sagt mer presist; de
tror ikke at de vil få det bedre ved å åpne
grensene.
Den nye indiske statsministeren,
Narendra Modi, vil modernisere India.
Men det er et paradoks. Modi vil ikke
slippe markedskref­tene løs. For hva skal
hundrevis av millioner indere gjøre når
utenlandske varer strømmer inn i landet.
De vil bare bli enda fattigere!
Unødvendig mellomledd
Han kunne sittet i hvilken som helst storby i Vesten. Unge, fremadstormende forretningsmenn
ser stort sett like ut uansett hvor i verden vi befinner oss. Men samfunnene rundt kan være svært
forskjellige.
vi «Ambassador». Bilene er bygget i India
og etter tegninger av Austin og Morris fra
1950- og 60-tallet. I Norge var dette populære taxier.
Det er ingen tyske, japanske eller
andre tradisjonelle minister­biler å se.
Mercedes feiret nylig at det er tre år siden
selska­pet fikk lisens til å selge biler i
India. Toyota og Hyundai var noe tidligere
ute. Men fortsatt er det meget langt mellom impor­terte biler.
Begrunnelsen er enkel. Politikerne
ønsker selvfølgelig det beste for landet.
Hvis alle de internasjonale bilfabrikantene
får lov til å selge biler i India, vil det ikke
ta lang tid før landets egne bilprodusenter
får problemer. Da vil hundretusenvis, om
ikke millioner av indere bli arbeidsløse.
Derfor har representanter for den indiske
bilindustrien — både arbeidsgiverne og
arbeid­stakerne — stor interesse av å
regulere importen.
Motargumentet om at alle vil få det
bedre senere, selger ikke. Det er få
stemmer å hente på et så lite konkret og
ullendt buds­kap. Og det finnes heller
ingen enkle løsninger. Konsekvensene
av en mer liberal handelspolitikk vil være
uoverskuelige. De fleste vil derfor bevare
verden som den er. De makter ikke å
overskue de samfunnsmessige konsekvensene ved å tilpasse seg internasjo-
I Saudi Arabia er alt forbudt som ikke er
lov. Hellige kuer står i kø. Norge er også
et av de få landene i verden som har råd
til å holde seg med slike. Oljeinntektene
er så store at man ikke behøver å tenke
rasjonelt om hvordan samfunnet skal
fungere og utvikle seg.
En hellig norsk ku er organiseringen av
førstehåndsomsetningen av fisk. Fiskesalgslagene og Fiskesalslagslova skal
stå til Dovre faller. I det følgende skal jeg
holde meg til Norges Sildesalgs­lag. Men
mange av betraktningene gjelder også
salgslagene i hvitfisksektoren. At pelagiske fartøyer til flere hundre million­er kroner
pr. stykk, med flere titalls millioner kroner
i årlig omsetning og mannskap som tjener
et tosifret antall tusenlapper pr. døgn på
havet, skal tvinges til å bruke et salgslag
i Bergen til å omsette fisken, er i mine
øyne uforståelig.
For det første er det slett ikke sikkert at selgere og kjøpere har bruk for
et mellomledd. I de fleste tilfellene klarer
de seg aldeles utmerket uten. Skippere
og redere kan i dag med enkle tastetrykk
skaffe seg direkte kontakt med hver
eneste potensielle kjøper i verden. De
Norges største produsent av “Norsk” kvalitetsnotlin!
•
•
•
•
Notlinproduksjon
Montering av nøter
Reparasjon av nøter
Lagring av nøter
• Flær, tauverk,
wire etc.
• 24 timers service
bøteri
www.fiskenett.no
Gps posisjon : N 0 60 38, 403 E 0 05 00, 406
76
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
MANGER
BERGEN
AS Fiskenett , 5936 Manger
Telefon
: 56 34 98 60
Fax
: 56 34 98 70
Døgnvakt : 952 17 660
På Nor-Fishing i august hadde Sildelaget
denne forklaringen på hvorfor næringen
trenger salgslag. Men alvorlig talt; kontroll
og ressursforvaltning er et statlig ansvar. Å
sette fiskernes egne organer til å kontrollere
fisket, er som å sette bukken til å passe
havresekken, mener Oli Samro. (Foto:
Therese Tande)
vet hva innkjøperne heter, og kan både
mobi­lnummer og e-mailadresser. Om det
er i Norge, Danmark, Skottland, Irland,
Færøyene eller Island spiller ingen rolle.
Kjøpere og selgere er knyttet sammen
gjennom internet, smartphones, Linked
In eller Facebook. Skipperne kan på et
blunk formidle størrelser, fangsttidspunkt,
temperatur osv. til kjøpere og fabrikker på
land.
Mitt spørsmål er enkelt: Hvilken nytte
har fiskebåter og mannskap i 2014 av å
selge fangstene på tvungen auksjon? Jeg
sliter ærlig talt med å finne gode svar. De
opprinnelige ideene bak etablerin­gen av
Storsildlaget i 1927, gjelder jo ikke lenger
i dagens Norge.
Norges Sildesalgslag hadde sin storhetstid på 1950- og 1960-tallet. Da var
tusenvis av båter og hundrevis av fiskemottak og sildemelfabrikker spredt langs
hele norskekysten. Fiskerinærin­gen var
eksistensgrunnlaget for små samfunn og
byer langs kysten fra Grense Jakobs elv i
nord til Svinesund i sør. Og sildelaget ivaretok flere viktige funksjoner, alt fra kommunikasjon til fysisk håndtering. For det
første etablerte laget en fysisk markedsplass som tok imot og veide fangsten.
For det andre kunne laget tilby et sted
hvor selgere og kjøpere kunne møtes og
avtale pris. At det var flere som kunne by
på fangstene sikret at sel­gere og kjøpere
ble enige om «riktig» pris. Konkurransen
var knallhard. Sildelagets tredje funksjon var finansieringen. Og som en fjerde
service kunne laget tilby mye informasjon
og markeds­rådgivning. Laget utarbeidet
statistikk med oversikter over landinger,
fangster, priser og kvotestatus. Til slutt
kunne Sildelaget sikre en minstepris for
fisken, slik at fiskerne ikke ble lurt av
kjøperne.
En hellig ku
Men det var før!
I dag ser verden helt annerledes ut.
Antall fartøy er dramatisk redusert. Til
gjengjeld kan mange av dem — og uten
problemer — lande 1.000 tonn fisk til konsum pr. tur. På kjøpersiden er det i Norge
kun en meget stor og tre-fire mellomstore
aktører igjen, dog hver for seg internasjonalt, veldrevne virksomheter.
I dagens språkdrakt har Sildesalgslaget følgende funksjoner: Skape en
markedsplass, koble kjøpere og selgere
sammen, utføre logistikkfunksjoner, finansiere transaksjoner, fremskaffe marked­
sinformasjon og statistikk og fastsette
minstepriser.
Så kan man spørre om næringens
aktører trenger en tredjepart til å utføre
disse funksjonene i dag? Svaret er selvfølgelig nei. Dette er tjenester som kan
utføres av andre — og etter behov. Og
fastsetting av minstepriser er rester av
en planøkonomisk tanke­gang som for de
fleste oppfattes som ren fantasi i dagens
verden.
Når fiskere og redere fortsatt er villige
til å bruke en del av fangstverdien på
tjenester de ikke behøver og som det ikke
finnes rasjonelle argumenter for, snakker
vi etter min mening om en «hellig ku». Og
«hellige kuer» er ikke noe man slakter.
Det er heller ikke noe man stiller spørsmålstegn ved!
Derfor skal det forundre meg mye om
Tveterås-utvalget tør å foreslå å oppheve
Fiskesalslagslova!
En gang hadde kanskje Norges Sildesalgslag
en funksjon. Men det er lenge siden, mener
Oli Samro. I dag synes han det er utrolig at
fiskerne velger å bruke penger på noe de ikke
trenger.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
77
De blir større og dyrere. «Ro Fjell» (bildet) ble levert til Rostein AS i 2013 og måler 3.893 bruttotonn (BT). Med en lastekapasitet på 4.500
kubikkmeter kan båten ta nesten 700 tonn fisk pr. tur. Men ingen av de seks nye brønnbåtene som nå er under bygging for norske rederier vil bli
like store som «Ro Fjell». Kan det bety at «Ro Fjell» representerer en øvre grense for hvor store brønnbåter det er fornuftig å bygge?
Bransje i fortsatt vekst
I 2013 var omsetningen tett oppunder 1,6 milliarder kroner og
pr. august i år er det kontrahert nye båter for rundt 1,5 milliarder. Brønnbåtnæringen har ekspandert jevnt og trutt de siste seks
årene, primært basert på økt produksjon av oppdrettsfisk og tjenester som avlusing og sortering av fisk. Omsetningen er mer enn
doblet siden 2008. De økonomiske resultatene har også utvik­let seg
i riktig retning. Kan det være at Marine Harvest ASA snuser på
brønnbåter?
Brønnbåtnæringen i Norge består av
nesten 70 fartøyer med en samlet bruttotonnasje på ca. 65.000 tonn. Det er 5.000
tonn mer enn i 2011. I 2013 omsatte bransjen for 1.582 millioner kroner. Resultatet
før skatt var 295 millioner. Ser vi årene
2008-2011 under ett var resultatgraden
før skatt 8,9 prosent. I 2012 og 2013
var den i snitt over 18,5 prosent. Det må
karakteriseres som tilfredsstillende. Men
sett i lys av økonomien i norsk oppdret­
tsnæring, må vi vel kunne si at det ikke
drypper mer enn fortjent på klokkerne.
Brønnbåtnæringen er som nevnt en
bransje i vekst. Fra 2008 til 2013 økte
omsetningen med over 880 millioner
kroner, eller med 122 prosent. Se tabell 3.
Det er tre hovedforklaringer. For det første at produksjonen av oppdrettsfisk og
smolt har økt, og dermed behovet for å
transportere fisk. Fra 2008 til 2013 snakker vi om nesten 50 prosent produksjonsvekst i Norge. For det andre har man
begynt å bruke brønnbåtene til andre ting
enn å frakte fisk, f.eks. sortering og avlusing. Og for det tredje har prisen på frakt
av fisk økt noe mer enn den generelle
prisstigningen.
I 2013 kostet ulike brønnbåttjenester
oppdretterne i Norge et sted mellom 1,30
og 1,40 kroner i gjennomsnitt pr. kilo fisk.
65 prosent var knyttet til transport av matfisk, 15 prosent til intern frakt og andre
tjenester som f.eks. sortering, 10 prosent
til frakt av smolt og 10 prosent til avlusing.
At brønnbåtene stadig blir større har effektivisert denne delen av verdikjeden, og
bidratt til å dempe prisveksten. Årsleien
for en brønnbåt med 600 kubikkmeter i
lastekapasitet er 17-18 millioner kroner,
dvs. ca. 30.000 kroner pr. kubikkmeter. Tilsvarende leie for en brønnbåt på
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
79
2.000 kubikkmeter er 20-25.000 kroner
pr. kubikkmet­er. Men dette betyr ikke at
brønnbåtene bare vil bli større og større.
Med dagens lokalisering av matfiskanleggene er det en praktisk grense for hvor
store båtene kan være. Rene logistikkhensyn tilsier også at «Ro Fjell» med
en lastekapasitet på 4.500 kubikkmeter,
sannsynligvis er i nærheten av denne
øvre grensen.
Av de norske brønnbåtene går 12
i faste oppdrag i utlandet. Det gjelder
særlig båtene til Sølvtrans AS, som har
fem fartøyer i Skottland, to i Chile og ett
i Canada. «Gerda Sæle» frakter fisk for
oppdrettere på Shetland og «Viktoria
Viking» til Fosnavaag Wellboat AS har
oppdrag i Skottland. «Grip Transporter»
til Gripfisk Service AS opererer i Skottland
og Irland. Dette selska­pet eier og driver
også «Grip Superior», men denne båten
er registrert i Chile. «Roy Kristian», som
eies av Laponia Lucia AS, er i disse dager på vei til Marine Harvest i Canada.
Av den norske brønnbåtflåten på nesten 70
skip, går 12 i faste oppdrag i utlandet. En
av dem er «Ronja Pioneer», som ble bygget
for Sølvtrans AS i 2005 og nå opererer fast i
Skottland.
80
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
Nye båter for 1,5 milliarder
Brønnbåtflåten i Norge er meget moderne. Som vi ser av tabell 1 er de aller
fleste båtene bygget eller vesentlig ombygget etter årtusenskiftet. 12 av de 20
største er bygget siden 2010. År­stallene
i tabellen viser til byggeår eller årstall for
siste ombygging. Det har også vært en
betydelig utvikling av båtene. Går vi 15
år tilbake var de største båtene knapt
500 bruttotonn. I dag har vi brønnbåter
på nesten 4.000 bruttotonn. Vi snakker
om teknologiske vidundere til nærmere
300 millioner kroner pr. stykk. I fjor høst
ble verdens største brønnbåt satt i drift.
Den fikk navnet «Ro Fjell», og måler hele
3.893 bruttotonn. «Ro Fjell» har en lastekapasitet på 4.500 kubikkmeter, og kan ta
650-700 tonn fisk i en last.
Etter en rask ringerunde til brønnbåtrederiene, er vi kommet til at seks nye båter
er på vei. Innen dette kommer på trykk
skal det nye flaggskipet til Sølvtrans AS
være døpt i St. Sebastian. «Ronja Huon»
er på 3.583 bruttotonn, koster ca. 260
millioner kroner og skal rett inn i en 8-års
kontrakt i Tasmania. Det blir altså lenge til
den blir å se i Norge — om noen gang.
Noe senere i høst kommer den 11.
brønnbåten til Rostein-rederiet på Harøy.
Den skal døpes «Ro Arctic», og leveres
fra Larsnes Mek. Verksted. Bruttotonnasjen er ca. 2.990 tonn og lastekapasiteten
3.150 kubikkmeter. I høst kommer også
«Gåsø Viking» med en brut­totonnasje på
ca. 3.300 tonn. Denne bygges i Tyrkia for
Frøy Rederi AS på Sistranda. I august
til neste år kommer det som blir en av
de aller største brønnbåtene i Norge,
BB «Namsos». Den bygges for Norsk
Fisketransport AS i Kolvereid, og har en
pris­lapp på 280 millioner. Båten vil ha en
«FS Stormy» ble overlevert Fosnavaag
Wellboat AS tidligere i år. Denne modellen
sto på standen til Havyard under Nor-Fishing
i Trondheim. Tidlig i 2015 går Havyard
i Leirvik i gang med fer­diggjøringen av
søsterskipet til «FS Stormy», «Namsos».
Den skal etter planen overleveres Norsk
Fisketransport Holding AS i august 2015.
(Foto: Thv jr.)
Tabell 1: Norsk brønnbåtnæring i 2014 i bruttotonn (BT). Fartøyer og rederier.
Nr Fartøynavn
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
22.
23.
24.
25.
26.
27.
28.
29.
30.
31.
32.
33.
34.
35.
36.
37.
38.
39.
40.
41.
42.
43.
44.
45.
46.
47.
48.
49.
50.
51.
52.
53.
54.
55.
«Ro Fjell»
«FS Stormy»
«Ronja Polaris»
«Ro Fjord»
«Ro Master»
«Bjørg Pauline»
«Ronja Atlantic»
«Ronja Harvester»
«Øyfjord»
«Øysund»
«Dønnland»
«Øylaks»
«Novatrans»
«Viknatrans»
«Ronja Nordic»
«Ronja Superior»
«Ronja Viking»
«Ronja Pioner»
«Øydrott»
«Viktoria Viking»
«Lilly Johanne»
«Viktoria Lady»
«Grip Transporter»
«Ro Chief»
«Ronja Commander»
«Seivåg»
«Seigrunn»
«Tauranga»
«Rohav»
«Rostein»
«Veidnes»
«Robris»
«Frøytind»
«Steigen»
«Robas»
«Sørdyrøy»
«Brudanes»
«Frøystrand»
«Grotanger»
«Langsund»
«Ronja Pacific»
«Ronja Settler»
«Roy Kristian»
«Bluetrans»
«Christine»
«Havtrans»
«Nordkoral»
«Ronja Austral»
«Ronja Carrier»
«Ronja Skye»
«Rofisk»
«Rune Viking»
«Gerda Sæle»
«Mowi Star»
«Hedda»
BT
3.893
3.654
3.582
2.310
2.241
2.189
2.062
2.043
1.718
1.718
1.536
1.468
1.318
1.318
1.276
1.276
1.276
1.250
1.226
1.214
1.200
1.186
1.105
1.066
1.021
996
993
886
805
805
695
687
684
670
668
611
499
499
499
499
499
499
499
498
498
498
498
498
498
497
482
476
463
452
392
År Rederi
2013
2014
2013
2009
2007
2010
2009
2007
2014
2014
2012
2012
2011
2011
2008
2007
2006
2005
2010
2009
2014
2006
2008
2002
2003
2008
2002
2001
2002
2001
2002
1999
2007
2002
1998
2008
2012
2001
2001
2001
2003
1997
2001
2005
2001
1999
1995
2001
2003
2001
2000
1997
2000
1996
2000
Adresse
Rostein AS
Harøy
Fosnavaag Wellboat AS Fosnavåg
Sølvtrans AS
Ålesund
Rostein AS
Harøy
Rostein AS
Harøy
Nordlaks Transport AS
Stokmarknes
Sølvtrans AS
Ålesund
Sølvtrans AS
Ålesund
Bømlo Brønnbåtserv. AS Stord
Bømlo Brønnbåtserv. AS Stord
Norsk Fisketransport AS Kolvereid
Bømlo Brønnbåtserv. AS Stord
Norsk Fisketransport AS Kolvereid
Norsk Fisketransport AS Kolvereid
Sølvtrans AS
Ålesund
Sølvtrans AS
Ålesund
Sølvtrans AS
Ålesund
Sølvtrans AS
Ålesund
Bømlo Brønnbåtserv. AS Stord
Fosnavaag Wellboat AS Fosnavåg
Aqua Star AS
Torangsvåg
Fosnavaag Wellboat AS Fosnavåg
Gripfisk Service AS
Kristiansund
Rostein AS
Harøy
Sølvtrans AS
Ålesund
Seistar Holding AS
Torangsvåg
Seistar Holding AS
Torangsvåg
Napier AS
Bømlo
Rostein AS
Harøy
Rostein AS
Harøy
Norsk Fisketransport AS Kolvereid
Rostein AS
Harøy
Frøy Rederi AS
Sistranda
Norsk Fisketransport AS Kolvereid
Rostein AS
Harøy
Fisketransport AS
Sistranda
Brudanes AS
Sandshamn
Frøy Rederi AS
Sistranda
Håløy Havservice
Engenes
Rostein AS
Harøy
Sølvtrans AS
Ålesund
Sølvtrans AS
Ålesund
Laponie Lucia AS
Alta
Finnmark Brønnbåtred. ASAlta
Laponie Lucia AS
Sistranda
Norsk Fisketransport AS Kolvereid
Salaks AS
Sjøvegan
Sølvtrans AS
Ålesund
Sølvtrans AS
Ålesund
Sølvtrans AS
Ålesund
Rostein AS
Harøy
Norsk Fisketransport AS Kolvereid
Mowi Star Holding AS
Torangsvåg
Seistar Holding AS
Torangsvåg
Frøy Rederi AS
Sistranda
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
81
Nr
56.
57.
58.
59.
60.
61.
62.
63.
64.
65.
66.
67.
Fartøynavn
«Havørn»
«Triton»
«Scan Viking»
«Tindsøy»
«Akvatrans»
«Havgull»
«Akvaprins»
«Frøytrans»
«Laksfrakt»
«Scan Tank»
«Aquafisk Senior»
«Lydia»
BT År
391
339
317
312
310
255
255
231
224
228
189
110
1994
1983
2001
2011
1992
1967
1995
1997
1994
1997
1997
1997
Rederi
Aspøy AS
Eli Star AS
Grøntvedt Shipping AS
Øytrans AS
Seaworks AS
Vestfjord Brønnbåtservice
Akvaprins AS
Lydia Mausund AS
Eli Star AS
Grøntvedt Shipping AS
Røssøy AS
Lydia Mausund AS
Adresse
Ålesund
Averøy
Brekstad
Myre
Harstad
Leines
Husøy
Mausund
Averøy
Brekstad
Averøy
Mausund
Tabell 2: Norske brønnbåtrederier rangert etter omsetning i 2013. Om­
setning i 1.000 kroner. Totalt bruttotonn (BT) og antall båter.
Rederi
Adresse
Omsetn.
BT Båter
1. Rostein ASA
2. Norsk Fisketransport Holding
3. Sølvtrans AS
4. Bømlo Brønnbåtservice AS
5. Seistar Holding AS 1)
6. Frøy RederiAS
7. Fosnavaag Wellboat AS
8. Nordlaks Transport AS
9. Grøntvedt Shipping AS
10. Napier AS
11. Gripfisk Service AS
12. Brudanes AS
13. Håløy Havservice AS
14. Finnmark Brønnbåtrederi AS
15. Aspøy AS
16. Fisketransport AS
17. Laponie Lucia AS
18. Mowi Star Holding AS
19. Vestfjord Brønnbåtservice AS
20. Eli Star AS
21. Salaks AS
22. Lydia Mausund AS
23. Øytrans AS
24. Akvaprins AS
25. Røssøy AS
Harøy
Kolvereid
Ålesund
Stord
Torangsvåg
Sistranda
Fosnavåg
Stokmarknes
Brekstad
Bømlo
Kristiansund
Sandshamn
Engenes
Alta
Ålesund
Sistranda
Alta
Torangsvåg
Leines
Averøy
Sjøvegan
Mausund
Myre
Husøy
Averøy
327.688
299.000
285.965
161.391
76.752
73.928
67.889
50.003
38.675
25.058
22.441
21.125
19.559
15.887
15.223
15.201
15.000
13.900
10.500
9.776
9.200
8.405
7.591
6.270
4.112
13.456
6.511
16.277
6.112
2.441
2.186
4.868
2.189
545
886
1.105
499
499
498
391
611
997
463
255
563
296
341
312
255
189
10
7
13
4
3
4
2
1
2
1
2
1
1
1
1
1
2
1
1
2
1
2
1
1
1
Tabell 3: Økonomiske nøkkeltall for brønnbåtnæringen i tusen kroner,
2008-2013. 2008
20092010201120122013
Omsetning
: 712.807 982.858 1.222.1631.321.943 1.509.372 1.582.489
Driftsresultat : 112.018203.090 171.366 255.438 378.108 387.907
Resultat før skatt: – 12.827208.092 70.643 110.610 279.676 294.539
Resultatgrad:
– 1,8%21,2% 4,1% 8,5% 18,5% 18,6%
Utbytte
: 6.30016.036 11.374 11.761 39.137 46.940
Sum aktiva
: 2.063.8202.964.840 3.485.813 3.654.314 4.027.660 4.641.345
Egenkapital
: 386.134 539.059 836.677 928.0941.287.264 1.344.662
EK-prosent : 18,7%18,2% 24,0% 25,4% 32,0% 29,0%
82
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
lastekapasitet på ca. 3.200 kubikkmeter
og måler 3.650 bruttotonn. Det er et søsterskip til «FS Stormy». Skroget bygges
ved Cemre i Tyrkia og båten skal ferdigstilles ved Havyard. Ved lukket transport
kan «Namsos» under optimale forhold
laste 180 kg fisk pr. kubikkmeter, dvs.
nærmere 600 tonn.
I september 2015 kommer den nye
båten til Bømlo Brønnbåtservice AS. Den
er som vanlig bygget ved Aas Mek. Verksted, og får navnet «Øytind». Båten er på
1.718 bruttotonn og har en lastekapasitet
på 1.800 kubikkmeter. Omtrent samtidig
kommer det ett nybygg for selskapet Intership AS i Fosnavåg i Herøy kommune
på Sunnmøre. «Inter Caledonia» får en
lastekapasitet på 2.000 kubikkmeter og
bygges ved Besiktas Shipyard i Tyrkia.
Båten koster ca. 225 millioner kroner og
skal gå for Marine Harvest i Skottland.
Det betyr at seks nye store brønnbåter snart vil være klare for innsats, til en
samlet byggekostnad på nærmere 1,5
milliarder kroner. Da har vi ikke tatt med
«Lilly Johanne», som skulle vært overlevert til Aqua Star AS i Torangsvåg, men
som fortsatt befin­ner seg ved verftet i
Tyrkia etter at den kantret. Hva som skjer
med denne båten er fortsatt uklart.
Fire store dominerer
I tabell 2 har vi listet opp de største
brønnbåtrederiene rangert etter omsetning i 2013. Som vi ser er bransjen
relativt topptung. De fire største rederiene
har 37 båter og står for 67,9 prosent av
omsetningen i bransjen.
«Øylaks» er en av de fire brønnbåtene til Bømlo Brønnbåtservice AS. Den ble bygget i 2012. Den femte kommer i august til neste år. I fjor
omsatte dette selskapet for 161 millioner kroner, og leverte et overskudd før skatt på strålende 59,5 millioner kron­er.
Rostein AS på Harøy ble etablert av Odd
Einar Sandøy i 1988, og har siden bygget
hele 16 brønnbåter. I dag har rederiet 10
aktive båter og ca. 120 ansatte. Norsk
Fisketransport Holding AS ble stiftet i
mars 2007 i Kolvereid i Nord-Trøndelag,
som et delvis utspring av Dønna Brønnbåtservice AS. I mai 2013 ble selskapet
en del av Namsos Trafikkselskap ASA,
etter at dette børsnoterte selskapet økte
sin eierandel fra vel 28 til nesten 69
prosent. Norsk Fisketransport Holding AS
har 96 ansatte, og 7 aktive brønnbåter.
Selskapets båter opererer på strekningen
fra Trøndelag til Finnmark.
Sølvtrans Holding AS i Ålesund ble
børsnotert i slutten av mars 2010, og har
13 båter. Den økonomiske utviklingen i
2011 var ikke som selskapet håpet og aksjekursen falt kraftig. 3. juli i år ble Sølvtrans strøket av børsen, etter at det ble
oppkjøpt av Silver Holdings AS. Bak dette
selskapet står det amerikanske fondet
Oaktree Capital Management, Sølvtransgründer Roger Halsebakk og styreleder i
Sølvtrans, Anders Hvide. Sølvtrans driver
transport av laks og ørret i Norge, UK,
Canada og Chile og har ca. 150 ansatte.
Bømlo Brønnbåtservice AS i Bømlo
er det fjerde av de norske brønnbåtselskapene etter omsetning. Selskapet
ble etablert i 1986 og har i dag ca. 55
ansatte. Det eies av familien Agasøster,
med styreleder Roy og daglig leder Geir
Agasøster i spissen.
I snitt betalte norske oppdrettere i 2013
mellom 1,30-1,40 kroner pr. kilo laks for ulike
brønnbåttjenester. Denne utgiften har økt fra
rundt 1 krone i 2008. En av årsakene er at
brønnbåtene nå også brukes til avlusing av
fisken. (Foto: SinkabergHansen)
Hva gjør Marine Harvest?
I disse dager skjer den offisielle
åpningen av den nye fôrfabrik­ken til Marine Harvest ASA i Bjugn. Etter sigende
koster fabrik­ken rundt 800 millioner
kroner. Tidligere i år mer enn antydet
adm. direktør Alf-Helge Aarskog at det
også kan bli aktuelt for verdens største
oppdrettsselskap å satse mer på egne
brønnbåter. Om dette utspillet var ment
som et lite signal til bransjen om at
prisene på transport av fisk nå er høye
nok, eller om han faktisk mente alvor, er
vanskelig å si. Om det er også oppfatningene i næringen delte. Om Marine
Harvest skulle skaffe seg nye brønnbåt­
er, kan det enten skje ved nybygg eller
ved at man kjøper opp et av de eksisterende selskapene. Da er selvfølgelig
både Rostein og Sølvtrans aktuelle mål.
Kanskje helst det siste, som i dag har et
amerikansk pengefond som hovedeier.
Ingen vet hvor haren hopper. Men på
kort og mellomlang sikt har sannsynligvis Marine Harvest mer enn nok med å
etablere seg som tung aktør i fiskefôrbransjen. Fabrikken på Bjugn blir ikke
den siste. I mellomtiden gjør sannsynligvis brønnbåtrederiene klokt i å effektivere
og rasjonalisere sine virksomheter enda
mer, slik at de store kundene ikke ser
noen grunn til å engasjere seg i frakten
av egen fisk.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
83
Vi sier vel blåst til gjengen bak Nor-Fishing 2014.
Det ble en meget vellykket messe.
(Foto: Snølys)
Etter
NOR-FISHING
2014
84
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
Strømbergs Plast AS
Per Strømberg (t.h.) ble gjort spesiell ære på under
årets Nor-Fishing. Styrelederen i Strømbergs var første
gang på stand for nesten femti år siden. Som modellene
til Strømbergs holder han stand. Ove Straume er den i
selskapet som jobber mest mot fisk og fiskeoppdrett. (Foto:
HMS)
Hos Strømbergs Plast på stand
677 i F-hallen var blå og hvite kasser
og paller stablet ulike steder under
det store, grønne Strømbergs-skiltet.
De solide kassene og pallene i plast
kan brukes igjen og igjen og igjen, og
erfarne Strømbergs har for så vidt også
valgt å presentere det samme grunnsortimentet i år som i fjor.
— Svært mye av utviklingen innen
vårt område skjedde på 1960, 1970 og
1980-tallet. Det betyr at man i dag kan
bruke det som finnes og som er bra,
samtidig som man holder øynene åpne
for nye ting, sier styreleder og NorFishing-veteran Per Strømberg.
— Nyhetene får vente til neste år,
sier Ove Straume, som er markedssjef
for materialhåndtering, fisk og fiskeoppdrett. Det meste av utvalget er import,
men Strømbergs Plast har egne plas­
tformer som utgangspunkt for produksjon hos partneren Partner Plast AS
på Åndalsnes. Også Straume holder til
på Åndalsnes, mens selskapet Strømbergs Plast har adresse Rælingen, sør
i Akershus. Omsetningen økte til 51
millioner kroner i 2013.
Strømbergs har paller og kasser for
de fleste formål. Dersom de skulle vist
hele utvalget, ville det ha blitt den største standen på messa. Også innen paller som er aktuelle for fiskerinæringen,
er det et spekter av typer og kvaliteter,
og Strømbergs-folket snakker både om
hygienepaller, eksportpaller, engangspaller og internpaller. Dette er også
et uttrykk for at plast vinner ter­reng i
forhold til paller av tre.
Selv om Strømbergs ikke hadde
noen spesielle nyheter de ville promotere på Nor-Fishing 2014, mener de
å ha løsninger som møter dagens krav.
Dette gjelder hygiene, matvaregodkjenning, styrke og ikke minst stablbarhet.
Det gjelder også sporbarhet.
— Kassene kan leveres med
innebygd RFID-brikke, sier Straume. I
tillegg til de to, har daglig leder Svein
Strømberg tatt turen til Trondheim.
De anslår at de bruker et sted mellom
75.000 og 90.000 kroner på Nor-Fishing i år.
— Første dag var stille, onsdag og
torsdag ok, var konklusjonen på slutten
av torsdagen. For 49 år siden, på tidenes andre Nor-Fishing, var Strømbergs
også på plass, med Per Strømberg
alene på stand. I Trondheim har de
vært på plass siden 1986.
— Da var det jo stas å komme til
Trondheim. Nå reiser folk over alt hele
tiden. Det er alt for mange messer, sier
Straume. Konkr­ete tips eller klagemål
til årets arrangør har de lite av.
— Det har blitt bedre de to-tre siste
årene. Ser vi bort fra lokalene, er det
vanskelig å se hva som kan gjøres
bedre. Men de må få inn flere besøkende. Vi er ikke her for å snakke med
hver­andre, sier Ove Straume i Strømbergs.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
85
Westcon AS
Det veldige gruppebildet Westcon AS har
fått på plass bak standen i
F-hallen kan gi inntrykk av
at selskapet er representert
med betydelig flere enn
de åtte som faktisk har tatt
turen fra Ves­tlandet til trønderhovedstaden. Det har
de gjort for å treffe både
nye og gamle kunder.
— Og det er veldig kjekt
å treffe de gamle. Her får
vi vedlike­holdt relasjoner
— møtt masse folk på kort
tid. Gamlekundene skryter
og sier båtene fra oss er så
bra at de slett ikke trenger
å kjøpe nye. Det blir jo ikke
nybygg av slikt, men er
veldig hyggelig å høre, sier
leder for skipsreparasjon,
Georg Matre.
— Westcon, som har
hovedbase i Ølen sør i
Hordaland, tar seg nettopp
av nybygg og skipsrepara-
86
Westcon stilte mannsterkt på Nor-Fishing 2014 — særlig om vi regner med gjengen bakerst på bildet. En
fiskerimesse er ikke stedet der man bestemmer seg for årlig service, nytt elektrisk system ombord eller der
man kontraherer nybygg. Derimot klarer den blide Westcon-staben utmerket godt å pleie gamle og etablere
nye kontakter. Fra venstre: Georg Matre, Gunnvor Nervik og Kol­bein Lunde. (Foto: HMS)
sjon, i tillegg til elektro- og
automasjonssystemer. Det
siste foregår gjennom et eget
selskap. Westcon omfatter
flere verft og andre selskaper
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
på Haugalandet, i Stavangerregionen og Florø, og med
avdelinger på Helgeland og
i Polen. Omsetningen i fjor
var 2,5 milliarder kroner, og
selskapet har ca. 1000
ansatte.
— Nyheten på årets
messe var faktisk verftet
i Florø, som ble en del av
Westcon-gruppen for et og
et halvt år siden, sier Matre.
Nyervervelsen betyr ikke
minst tilgang til den store,
overbygde tørrdokken på
verftet i kystbyen i Sogn og
Fjordane. Dokken gjør det
mulig å jobbe under tak over
en flate på 200 ganger 40
meter.
— Vi har hatt noen fiskefartøy inne der også, forteller
Matre. Han og de andre i
Westcon konstaterer at det
har vært bra besøk. Westcon har stort sett vært på
Nor-Fishing hver gang siden
årtu­senskiftet, men ikke på
Aqua Nor.
— Tips til arrangøren? De
vet jo hvordan dette fungerer og trenger ikke finne ut
av ting hver gang. Vi synes
det funker, og det er kjekt
messen ligger midt i byen.
Da trenger vi ikke bruke på
så mye tid og penger på
transporten, svarer en godt
fornøyd Georg Matre.
Selfa Arctic AS på
uteområdet fikk 110 prosent
klaff på årets fiskerimesse.
De fikk både dronningens
oppmerksomhet, mye me­
dieomtale og bedre vær enn
ventet. Endatil skjedde det
faktisk salg. Alt dette skyldes
selvfølgelig at man hadde
en fin og flytende nyhet å
vise frem. «Maja-1» sto for
noe nytt i dobbel forstand
da 10,99-metringen både
er Selfas siste modell og
samti­dig båten Pål Krüger
fikk bygd med tanke på et
helt nytt økono­misk samarbeid med en ung fisker. Etter
at både dronning, min­ister,
fiskerdirektør og ordfører var
godt orientert, kunne Christina Ianssen og resten av
Selfa-gjengen ta imot andre
skue- og kjøpelystne.
— Selfa Max er mye bredere og høyere enn de forrige båtene. Det skjer primært
for å få større lasterom; nå
har den 20 kubikkmet­er. Så
Selfa Arctic AS
Helt dronning! Bedre start på en fiskerimesse får du ikke! Dron­ning Sonja tok seg god tid til å høre
om hvordan Pål Krüger går sammen med yngre krefter om å anskaffe og fiske med en splitter ny og
nyutviklet Selfa Max fra Selfa Arctic. Fra venstre: Pål Krüger, Erik Ianssen i Selfa, fiskeridirektør Liv
Holmefjord og H.M. Dronning Sonja. (Foto: Dag Erlandsen)
har vi brukt vakuuminjisering av polyester, som gir
et sterkere og lettere skrog,
forklarer Christina Ianssen
like før daglig leder Erik
Ianssen kommer tilbake på
standen og supplerer.
— Det siste nye er elektrisk fremdrift. I november
skal vi levere en båt som
går på batteri, sier Ianssen,
faren til Chris­tina. Med tiden
skal vi også levere fremdrift
separat.
— Selv om vi ser vekk
fra det grønne, gir elektrisk
fremdrift en mye bedre, og
eksosfri arbeidsdag for fiskeren. Men det går ikke hvis
ikke staten bidrar i starten.
Foreløpig er det et prøvepros­
jekt, sier Ianssen.
Selfa Arctic har vært størst
på kystfiskefartøy i Norge
siden 1987. Rett før «Norsk
Fiskerinæring» var innom
standen, hadde de solgt båt
nummer ti av nymodellen,
uten at de har hatt en eneste
av dem på sjøen. Dette er
selvfølgelig ikke snakk om
spontan sjarkshopping, men
lengre prosesser. Båten vi
sto i skulle sjøsettes samme
kveld. Selfa Arctics fire messerepresentanter er blant
dem med kortest reisetid.
Fabrikken ligger «oppi gata»,
mens reparasjonsavdelingen i Trondheim ligger på
Nyhavna. I tillegg har man
en reparasjonsavdeling
ved Harstad. Den korte
reiseavstanden gjør sitt til
å holde messeutgiftene
nede. Ianssen anslår et sted
mellom 100.000 og 150.000
kroner. Han er av for­ståelige
grunner godt fornøyd med
årets messe, men synes for­
skjellen på messen i Trondheim og f.eks. den i Amsterdam, er interessant.
— Der er messearrangøren mye mer aggressiv.
Blant annet deles det stadig
ut fribilletter på standen. Her
lever vi et mer be­skyttet liv,
avslutter Erik Ianssen.
«Maja 1» representerte siste
modell fra Selfa Arctic og
utgjorde også selve standen
til båtprodusenten. Været på
uteområdet ble bedre enn
ventet og alle var enige om at
det hadde vært en fin messe.
Også Roger Christian Hay (36)
fra Sortland, som nå har tatt
sjarken i bruk etter å ha inngått
eiersamarbeid med Pål Krüger.
(Foto: Thv jr.)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
87
Glomma Papp
Glomma Papp AS produserer
emballasje i massivpapp og
bølgepapp samt ulike typer
display som reklameutstyr,
plakater, diskesker mm. Alle
som har behov for emballasje er potensielle kunder, og
markedet strekker seg over de
skandinaviske landene med
hoved­tyngde i Norge. Ettersom
pappemballasje og fuktighet ikke spiller på lag leverer
Glomma Papp hovedsakelig
til sjømataktører som pakker
frossen fisk, vakuumpakket fisk
med tørris eller bearbei­det tørrog saltfisk. Det er de til gjengjeld dyktige til, og har mottatt
flere «World Star» for emballasjen. Senest for embal­lasjen
med vakuumpakket tørris som
Frøya Laks AS benytter.
Glomma Papp ble etablert
i 1931 og har siden 1950-tallet holdt til i Sarpsborg med
hovedkontor og fabrikk. Rundt
180 ansatte sørger for driften.
Glomma Papp har i tillegg
engasjert selgere i Norge og
Sverige som sitter på hjemmekontor.
Glomma Papp har deltatt
med egen stand på NorFishing i en årrek­ke. For noen
år tilbake var de også med
egen stand på Aqua Nor, men
nå nøyer de seg med å være
tilstede som besøkende der.
Markedssjef Ruth Nilsen tok
nylig over for mangeårige
emballasje-sjef og nå pensjonist Bjørn Terje Mathiesen.
— Bjørn Terje pleide å være
med på alle sjømatmesser og
kjente bransjen svært godt. Nå
er vi fire personer i fiskeri- og
sjømatsegmentet. Vi var selvfølgelig på plass på standen
i år. I tillegg fikk vi noe ekstra
besøk fra hovedkontoret, som
kom for å oppleve messen,
forteller Nilsen. På årets stand
viste selskapet frem en del av
den emballasjen de leverer,
fikk besøk av kunder som de
Markedssjef Ruth Nilsen og salgssjef i Trøndelag, Frank Henriksen,
viste frem et vidt spekter av Glomma Papps ulike emballasje- og
displayløsninger på stand F-521. Selskapet kan skilte med over 80 års
erfaring og tilstedeværelse på det norske markedet. Da er det kanskje
ikke så rart at fiskeri og industri langs hele kysten benytter Glomma
Papp-emballasje, og at norsk frossen fisk og andre produkter reiser til
alle verdensdeler i papp fra Østfold. (Foto: Therese Tande)
har pågående prosjekter med
samt besøk av potensielle nye
kunder.
— Vi har fokus på produktutvikling, både med tanke på
utvikling av maskiner som
FØRSTEKLASSES
HITRAKRABBE
... NÅ ER KRABBESESONGEN I GANG!
HitraMat leverer førsteklasses krabbe fra rene farvann langs norskekysten.Våre produkter er klare til servering
og er 100% naturlige uten konserveringsmidler. Alt foredlet ved vår moderne fabrikk på Hitra.
Eksempler på produkter til dagligvare og storhusholdning:
Krabbe i skjell
Helkrabbe
Krabbeklør
Krabbeklør i nett.
Klar til servering - enkelt!
)JUSB.BU "4
13&.*6./038&(*"/$3"#
Hvitkrabbemat
88
Buffetskjell
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
Nyhet! Gourmetpakke.
Hitra Fiskerihavn • NO-7240 Hitra, Norway
Tel: +47 72 44 40 00 • Fax: +47 72 44 40 01
E-mail: post@hitramat.no - ww.hitramat.no
håndterer emballasje og
på emballasjekonstruks­jon.
Prosjektene foregår i tett
dialog med kundene og vi
benyttet Nor-Fishing til en
del møter rundt disse. Innovasjon og utvikling er noe vi
lykkes med, forteller Nilsen,
og fortsetter:
— Vi kjenner markedet
godt fra før og er godt kjent.
Det bidrar til at mange stikker innom. Men vi ønsket
oss flere besøkende og
generelt mer trøkk. Messen går over mange dager,
og med åpning­stid fra 10
til 17 blir det lange dager.
Vi opplevde at det var full
aktivitet fra 10 til 13 tirsdag,
onsdag og torsdag. Utover
disse timene var det dødt.
Hele fredag var rolig. Om vi
skal komme med noen tips
til arrangørene må det være
å vurdere litt andre åpningstider, f. eks. fra 10 til 16, og
kanskje færre dager.
Stadyard AS
I januar 2012 gikk investeringsselskapene Lyng AS
og Verlo AS sammen om
å kjøpe konkursboet etter
tradisjonsrike Blaalid Slip og
Mek. Verksted på Raudeberg. Det nye selskapet fikk
navnet Stad Group AS, og
det heleide drifts- og datterselskapet Stadyard AS
ble etablert. Første driftsår
omsatte selskapet for 40
millioner. Året etter var
omsetningen nærmere 100
millioner. 2014 ser også bra
ut og selskapet har sikret
kontrakter ut 2015. Resultatet har hele veien vært
positivt.
Med over 90 år i veggene
fremstår Stadyard AS som
et oppgradert og moderne
verft med slogan «Stolte
tradisjoner — nye tanker».
Ideen er å bygge videre på
alt det som var positivt med
Blaalid, samt tilført nye og
bedre løsninger. Stadyard
har betydelig vekt på effektivitet, strenge interne regler for
å holde skadestatis­tikken så lav
som mulig og er til enhver tid oppdatert i HMS-sammenheng.
Stadyard er også involvert i nye, innovative pros­jekter. Blant
annet bygger selskapet Havkrafts bølgekraftkonvert­er.
Hovedfokuset ligger likevel på reparasjon og vedlikehold
kombi­nert med nybygg. Fiskebåter, ferjer, offshorefartøy,
fiskefrakt­båter, ensilasje- og servicefartøy er alle velkomne
til Stadyard, som utfører 25 årsverk. Slippen har kapasitet
på 1000-1200 tonn og kan ta imot fartøy opp mot 55 meter.
Ved kai er kapasiteten enda noe større. I tillegg samarbeider
verftet med tre lokale verksted med tilgang på større slipp
ved behov.
I disse dager ferdigstilles ringnotfartøyet «Torbas» med
overle­vering på nyåret, og i slutten av juni til neste år ankommer garnbåten «Fanøyvåg» fra det polske skrogverftet, som
skal ut­styres med fabrikk for prosessering og frys. Den skal
etter planen overleveres i november 2015. Under Nor-Fishing
ble modell­er av båtene vist frem på standen.
— Det var stor interesse for begge. Særlig «Fanøyvåg».
Jeg tror mange drømmer om en båt opp mot 30 meter. I
tillegg har nybyggene en litt annerledes design, som rederiene og designbyrået Seacon AS har utviklet i fellesskap,
forteller medeier og daglig leder i Stadyard AS, Agnar Lyng.
Han er forøvrig involvert i en rekke virksomheter, deriblant
foredlingsfabrikken Premium Seafood i Polen, salgsbedriften
Carisma Seafood AS og ringnotrederiet Torbas AS, som står
bak «Torbas».
— Jeg har deltatt på messen i Trondheim både som
publikum og ut­stiller tidligere. Stadyard AS deltok på NorFishing for første gang i oppstartsåret 2012, og på Aqua Nor
året etter. Blaalid hadde selvsagt hatt stand i mange år før
den tid, men da med et annet management. I år presenterte
vi de båtene vi har under bygging. Responsen var god og
vi har fått en del tilbakemeldinger også etter messen. Men
kunderelasjoner er en kontinuerlig pros­ess. Vi må hele tiden
sikre kontrakter og levere anbud på ombyg­ginger og nybygg.
Det er hard konkurranse, særlig med utenlandske verft,
understreker Lyng, og legger til at årets messe svarte til forventningene. Det var hektiske dager som fulgte tradisjonelle
mønstre.
— I år fikk jeg alt for liten tid til å vurdere arrangøren. Men
et godt tips er å se til oljemessa i Stavanger. På ONS var
det over 91.000 besøkende! Det var mye positivt, særlig at
de hadde klart å legge en del aktiviteter også til Vågen, som
er utenfor messeområdet. Flere hadde stand begge steder.
I Trondheim er det svindyre hotellpriser. Rett og slett uhørt
dyrt! Det til tross for økt kapasitet på hotellene de siste årene.
Vi aksepterer at markedskreftene får råde, men de bør passe
seg. For vår del koster det noen kroner å stille ut i Trondheim,
men det er jo heller ikke gratis om vi skulle reist rundt for å
møte folk. Når det er sagt, bør man ikke utelukke alternative
steder å avholde Nor-Fishing og Aqua Nor. Lillestrøm tror jeg
hadde fungert like godt, avslutter Agnar Lyng.
Stadyard AS stilte med
7 personer på standen i
D-hallen. I år sto de sammen
med andre selskap fra Sogn
og Fjordane. Driftsleder
Trond Kongshaug, Joakim
Silden og daglig leder Agnar
Lyng (f.v.) viser stolt frem
nybygget og ringnotfartøyet
«Torbas», som i disse dager
ferdigstilles ved verftet med
overlevering på nyåret.
Skipsverftet kan skilte med
over 90 år i veggene etter
tradis­jonsrike Blaalid
Slip og Mek. Verksted, og
driver etter parolen «Stolte
tradisjoner — nye tanker».
(Foto: Therese Tande)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
89
Breivik Mek. Verksted AS
Breivik Mek. Verksted AS ble
etablert i januar 1994, og kan
følgelig feire 20 år i år! Selskapet holder til på Godøya
utenfor Ålesund, og har 10
ansatte og 2 private næringsdrivende på kon­trakt. Bedriften
produserer ulike typer maskiner for fiskeindus­tri på sjø
og land, og tilbyr renovasjon
av brukte maskiner, service,
reservedeler og vedlikehold av
prosesseringsanlegg.
Breivik Mek. Verksted har
deltatt på alle Nor-Fishing
messene siden 2002, og er
en gang i blant også å se på
andre messer, som f.eks. Lofotfishing utenfor Svolvær.
— I år var vi 4 personer på
standen til enhver tid. Men vi
skiftet litt folk midtveis slik at
flere kunne være med. Med
smått og stort kostet årets
messe oss ca. 120.000 kroner,
og da bodde vi rimelig på
90
På stand A-024 traff vi fra venstre Harald Breivik, Sigvald Sæther, Kristian Ostnes og daglig leder Ken
Breivik i sunnmørsbedriften Breivik Mek. Verksted. Kappemaskinen Breivik 415 (avbildet) er egenprodusert
og videreutviklet, tar alle typer hvitfisk og fungerer like godt ombord i et fartøy som på land i et
industribygg. (Foto: Therese Tande)
Heimdal ca. 15 minutter med
bil fra sentrum. Hver seng kostet ca. 1.000 kroner pr. natt.
Der har vi holdt til siden 2004,
og trives svært godt, forteller
salgsingeniør Sigvald Sæther.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
Han har jobbet i Breivik Mek.
Verksted like lenge.
— Vi har følt en positiv
trend innen hvitfiskindustrien
de siste årene, med flere
spennende utviklingsprosjek-
ter. På årets stand hadde vi
med oss 3 maskiner for hvitfisk; en kappemaskin, en sløyemaskin og en splittemaskin.
Den største kundegruppen er
fiskebåtredere, som trenger
utstyr som kan behandle de ulike
hvitfiskartene. Vi trader også brukt
utstyr som sløye- og filet­maskiner
for laksefisk, understreker Sæther.
Han forteller om positiv respons,
og at de som var innom standen
faktisk hadde noe der å gjøre.
— Vi får vanligvis ikke så
mange bestillinger på messer, men
i år fikk vi faktisk mange konkrete
forespørsler på maskiner. I tillegg
fikk vi tid til å skape og vedlikeholde relasjoner, og en god prat med
mange kunder. Alt i alt opplevde
vi årets messe på en god måte!
Stiftelsen Nor-Fishing gjør en
god jobb, men burde absolutt slå
sammen Aqua Nor og Nor-Fishing
og avholde en stor felles messe
annet hvert år. I Brüssel er det
rett nok messe hvert år, men der
møtes til gjengjeld hele verden.
Videre kan man jo spørre hvorfor
ikke Baader deltar med egen stand
på Nor-Fishing lenger? Kanskje
burde man også flytte messen til
Lil­lestrøm. Prisene i Trondheim har
blitt litt vel stive under fiskerimessene, avslutter Sigvald Sæther.
I september 2013 ble
Det Norske Veritas (DNV)
og Germanischer Lloyd (GL)
fusjonert. I pressemeldingen
het det at det nye sels­kapet
skulle bli «et verdensledende klassifiseringsselskap for
skip og offshore, en ledende
tjenesteleverandør innen
olje og gass, et kraftsenter innen energi og en av
verdens tre fremste sertifiseringsorganer».
DNV-GL: Safer, smarter, greener
DNV-GL har hovedkontor på Høvik. Totalt er det nærmere 16.000 ansatte i DNV-GLs
selskaper. I Norge jobber alle DNV-GLs stasjon­er langs kysten mot fiskeflåten. På NorFishing møtte vi noen av selskapets representanter. Fra venstre Morten Jacobsen, Steinar
Dahl, Jan Oddvar Olsen og Kent-Åge Solem. (Foto: Therese Tande)
— La meg understreke at
fiskeflåten fremdeles er
svært viktig for DNV-GL, innleder Morten Jacobsen. Han
kommer fra DNV, og er key
account manager i Norge,
Finland, Russland og de
baltiske landene. DNV ble
stiftet i 1864, og har deltatt
på samtlige fis­kerimesser i
Trondheim. I år stilte selskapet for første gang med det
nye navnet DNV-GL.
— Vi var litt spente på om vi
skulle klare å formidle vårt
engasjement mot fiskeflåten,
men det tror jeg vi lyktes
med. På årets stand presenterte vi «Klasse for fiskefartøy» pluss ISM for fiskefartøy, og en klassenotasjon
(tillegg) som heter «Silent F»
for å få stillegående fartøy
som ikke skremmer vekk
fisken. Vi hadde også med
en konseptløsning på fremti-
dens fartøy, «Catchy». Hver
dag var vi tre personer på
standen, og totalt 8. Videre
hadde vi 2 personer som
holdt 1,5-timers miniseminar
onsdag og torsdag. Disse
seminarene ble veldig godt
motatt. Nor-Fishing koster,
med det er den verdt, understreker Morten Jacobsen,
som alt i alt opplevde årets
arrangement som veldig bra!
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
91
Trallefabrikken AS
Logitrans Norge AS ble
etablert 1. mai i år, og tok fra
samme dato over som eneimportør av Logitrans produkter
i Norge. Tralle­fabrikken AS
i Oslo og Bil & Truckservice
AS i Tromsø er forhan­dlere.
Denne omtalen fokuserer
spesielt på førstnevnte.
Trallefabrikken AS går
tilbake til 1948, og har i dag
8 ansatte. Bedriften leverer
alt av traller, sekketraller og
trillebrett; kort sagt hjul og alt
som kan flyttes på hjul. Mange
av produk­tene er importert
fra kvalitetsleverandører, men
selskapet har også en ikke
ubetydelig egenproduksjon av
trillebrett, spesielt til næringsmiddelindustrien. Trallefabrikken leverer til alle former for
produksjons-, distribusjons-,
service- og handelsbe­drifter.
I 2014 var første gang
På stand 812 på uteområdet fikk vi demonstrert ulike typer trall­er. Særlig fokus fikk NorLøfts rustfrie
jekketralle med skjerm (ned til høyre). Ingar Haukelidsæter i Trallefabrikken AS, Ørjan Jenssen i Bil &
Truckservice AS og Tore Kay Landbø i Logitrans (fra venstre) var fornøyde med messen, men savnet flere
besøkende. (Foto: Therese Tande)
Trallefabrikken deltok på NorFishing.
— Men Logitrans har selvfølgelig vært med flere ganger,
er produkt- og salgssjef Tore
Kay Landbø i Logitrans rask
med å tilføye. Sammen med
Ingar Haukelidsæter fra Tralle-
fabrikken AS og Ørjan Jenssen
i Bil & Truckservice AS, som er
selskapets forhan­dler i Troms
og Finnmark, presenterte
de rustfrie produkter i form
av jekketraller, høytløftere,
trillebord og sekketraller på
Stand U-812. Særlig fokus
fikk NorLøft, selskapets nye
merke fra Bornholm i Danmark,
som er spesialist på jekketraller og tilbyr spesialtilpasning
til kunder. På Nor-Fishing ble
NorLøfts rus­tfrie jekketralle
med vekt vist frem.
— Responsen var god, men
One-Stop
Ship Services
– En dEl av LOS-GruppeN
BERGEN
Strategisk
plassert på
vestkysten
av Norge
OSLO
RUBBESTADNESET
NORTH SEA
STAVANGER
LOS-Gruppen består av LOS Marine
og LOS Elektro. Vi har vår hovedvirksomhet innen skipsservice, samt
fagområdene elektro, automasjon og
telekommunikasjon til kunder i den
maritime næringen, olje- og gassindustrien og bygg- og anleggsbransjen.
LOS-Gruppen har omlag 210 ansatte
og en årlig omsetning på ca 330 millioner
kroner. Hovedkontoret ligger på Bømlo.
Med dypvannskaier, dokk og slipp, utfører vi alle typer
service-arbeid på fartøy innen de fleste kategorier:
Offshore
Fiskeri
Oppdrett
Olje- og gasstankere
Stykkgodsfrakt
Ferger
Telefon: + 47 97 47 00 10 | firmapost@los-marine.no | www.los-marine.no
92
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
Besøk oss på stand
G-722
Trondheim
19.–22. august 2014
det var for få besøkende.
Nor-Fishing fremstår mer og
mer som en teknologimesse
med lite fokus på foredling.
Vi kommer til å vurdere
veldig nøye om vi skal være
med neste gang, forteller
Landbø, og avslutter med
følgende tips til arrangøren:
— Uteområdene bør
flyttes fra nåværende U og
opp til parkerings­plassen sør
for hallene F og G, eventuelt
utvides med å bruke plenen
mellom F- og G-hallene. I
år var det alt for mye trafikk
gjennom utestandene. En
omlegging vil gjøre at uteområdet blir mer markert og
uten gjennomgangstrafikk.
Vi føler også at Trond­heim
er veldig dårlig på rimelige
overnattingstilbud. Mange
bruker faktisk bobil på grunn
av manglende overnattingskapa­sitet. Arrangøren bør
legge til rette for bobiler bak
messehal­lene. Da vil mange
utstillere slippe mye kjøring
frem og tilbake, avslutter
Landbø.
Jotun-gruppen har
hovedkontor i Sandefjord,
og totalt 69 selskap og 36
produksjonsfasiliteter rundt
om i verden. Produktene
er tilgjengelige i mer enn
90 land. I 2013 omsatte
Jotun-gruppen for vel 16 milliarder kroner, og ga arbeid
til nærmere 10.000 an­satte.
Virksomhetene er organisert
i 4 segmenter; dekorative
malinger, marine malinger,
protektive malinger og pulver. Disse er igjen fordelt på
7 geografiske regioner.
— Vi som jobber i Jotun
kaller oss pingviner. Som
mange vet er jo pingvinen
en del av logoen. Vi er en
familie som opererer etter
de samme fundamentale
verdiene; lojalitet, omsorg,
respekt og mot. Det lever vi
for, både internt og eksternt
mot kundene, forteller
Jotun
På stand D-326 stilte JOTUN med forhandlere og egne selgere fra hele kysten. Selskapet var
kanskje den utstilleren med flest folk på stand! Fra venstre ser vi Bjørn Tveitan, Vidar Oldervik,
Siri Moldestad Sanna, Christian Karlsen, Frode Domaas, Gundar Ander­sen, Robert Osborg, Tom
Abrahamsen, Richard Nielsen, Safak Kara­han, Lars Erik Hoem Hoier og Arne Kartfjord. Geir
Antonsen, Jens Christoffer Markmannrud, Trond Schei Hansen, Trond Eidissen og Rune Henriksen
var dessverre ikke tilstede da bildet ble tatt. (Foto: Therese Tande)
markting-sjef Siri Moldestad
Sanna, og fortsetter:
— Vi har solgt marine
malinger i årtier. Det hele
begynte fak­tisk i 1926 med
maling til hvalfangstbåter
i Sandefjord. Siden har vi
ekspandert, og leverer nå
bunnstoff-malinger, rusthin­
drende malinger og toppstrøk til alle typer fartøyer,
broer og industrianlegg. Til
og med Holmenkollbakken
er malt av Jotun, ler Sanna.
På Nor-Fishing hadde
Jotun kystfiskeflåten som
fremste målgruppe. Fokuset var på et nytt smartpacksystem, basert på enkle
vedlike­holdssystemer.
— Systemet er så enkelt
at mannskapet kan flekkmale mens de er ombord,
og etter behov. Systemet
består av et førstestrøk med
navn «Jota Mastic» og et
toppstrøk som heter «Hardtop». Denne kombinasjonen
gir en veldig effektiv og god
rustbeskyttelse, i tillegg til
flott finish. Med systemet
kan man i løpet av kort tid
forvente en nedgang på
hele 50 prosent i malingsforbruket, noe som igjen gir
reduserte vedlikeholdskostnader, forteller Siri Moldestad Sanna. Hun tilføyer at
malingen kan påføres med
pensel og ruller, og er mest
beregnet for vedlikehold.
— Responsen på messen var veldig bra. Vi hadde
masse besøk, og fikk muligheten både til å diskutere
fag og bli bedre kjent. Men
så stilte vi også mannsterkt,
med nesten 20 personer
fra hele kysten. Våre folk er
selvfølgelig godt oppdaterte
på nye systemer og produkter, som vi hele tiden stre-
ber etter å ha tilgjengelig på
markedet. Jotun har et flott
team av medarbeidere med
fokus på samarbeid. Og så
må jeg jo legge til at Jotun
kontinuerlig jobber med
innovasjon og ny teknologi,
sier Sanna.
Jotun la igjen ca. en halv
million kroner i Trondheim i
forbin­delse med Nor-Fishing
2014, og har følgende råd
til arrangøren; — Det må
gjøres noe med hotellproblematikken. Bestiller man
hotell i god tid får man ikke
avbestille. Følgelig står en
rekke hotellrom tomme,
mens folk sliter med å få
husrom. Bortsett fra hotellsituasjonen synes jeg NorFishing er bra organisert.
Trondheim er dessuten en
fantastisk by å arrangere en
flott fiskerimesse i, avslutter
Siri Moldestad Sanna.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
93
Multinavigator AS
Familieforetaket Multinavigator AS, med Kjetil Bjørnhaug i spis­
sen, spesialiserer seg på import og salg av ulike typer kameraog navigasjonsutstyr, samt belysning som led- og søkelys. I
utgangspunktet kan bedriften fremskaffe alt av elektronikk.
Selskapet har ikke utsalg i butikk eller en stor administrasjon
å holde liv i. Hele konseptet er bygget rundt ideen om å kutte
flest mulige mellomledd, og dermed tilby elektroniske varer til en
billigere pris for kundene. Salget foregår over telefon og nett, og
alle varer kommer direkte fra fabrikk i Kina eller Taiwan.
Hovedaksjonær Kjetil Bjørnhaug sitter i Molde, med kontroll
over den daglige driften og utsendelser av varer fra lageret. Han
får god hjelp av sine foreldre, Jorunn og Frits Bjørnhaug, som
eier 49 prosent. Ved avdelingskontoret i Hong Kong har selskapet ansatt ingeniøren Kenny Man, som følger opp fabrikkene
direkte. — For moro skyld begynte jeg å importere elektronikk
fra Kina. Etter innspill fra en god venn, Håkon Bryni, ble Multinavigator AS en realitet i 2012. Nå har selskapet en egen produktserie på kamera, og kontor i Hong Kong som gjør det mulig å
sende direkte fra fabrikk til mottakere. Vi har kunder over hele
verden. I tillegg til egen linje, importerer vi også en rekke andre
merker som ONWA Marine og Spaceon. Våre kameraer er
spesielt tilpasset fiskeflåten, maritim industri, oppdrettsnæringen
og tilknyttede bransjegrupper. Flatsetsund Engineering AS sin
nye, mekaniske avlusningsmaskin, som ikke benytter noen form
for kjemikaler, er rigget med våre kameraer. Systemet gjør det
mulig å overvåke fisken under hele prosessen. Storvik Aqua AS
kontrollerer fisken i slaktemerdene med våre små 360 graders
undervannskameraer i rustfritt stål. I disse dager utvikler vi ulike
monteringsord­ninger på fartøy som gjør kameraene vanntette
og vedlikeholds­frie, forteller Bjørnhaug, som snakker engasjert
om alt det selskapet har å tilby.
— Alt av kameraer fungerer like godt over som under vann.
Det vi ikke har, kan vi tilpasse og få spesiallaget. Blant annet er
vi nå inne i et stort statlig prosjekt i Nederland, der våre kamera
blir installert i en type utrykningsfartøy. Vi har også et godt samarbeid med Bud og Hustad Forsikring AS, som gir tilskudd til
forsikringstakere som installerer utstyr for overvåking av motor­
rom, fortsetter Bjørnhaug over telefon en søndag formiddag,
uken etter Nor-Fishing.
— Jeg legger hele min prestisje i god kundebehandling. Vi
er alltid tilgjengelig, og tar service svært alvorlig. Er det noe galt
med produktene, noe det sjelden er, er kunden den siste som
skal lide. Om utstyret koster 50.000 eller 250.000 kroner, sender
vi nytt med det samme. Det gir trygghet, spesielt for fiskeflåten.
Vi har ikke lagt mye penger i markedsføring, men erfart at ryktet
fort sprer seg når vi gjøre en god jobb. Vi har fått de fleste av
kundene via ryktebørsen og anbefalinger. Nå har vi kunder
langs hele kysten, sier Bjørnhaug. Han understreker at deltakelse på messer er viktig. Siden oppstarten i 2012 har Multinavigator deltatt på Nor-Fishing og Aqua Nor i Trondheim, samt
Europort og METS i Nederland. Nå vurderes Brüsselmessen,
men først må selskapet få flere med kompetanse på laget.
— Under Nor-Fishing presenterte vi et nytt kamera med gyrostabilisering, targetlås og automatisk trackingfunksjon slik at
kameraet kan følge et objekt og justere skarpheten automatisk. I
tillegg lanserte vi enda et varmesøkende kamera, som er veldig
aktuelt for navigasjon, søk og redning. For å demonstrere hvor
tungt vi satser på kvalitet og vanninntregning, hadde vi et kamera beregnet til å stå utendørs på land nedsenket i et akvari­um
94
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
under hele messeuken. Våre
produkter har IP68, og tåler å
stå under vann i 6 dager eller
144 timer uten å svikte. For
å si det sånn; vi kan levere
kameraer av alle typer og til
alle behov, og til et helt annet
For å demonstrere hvor stor
prisnivå enn våre konkurrenvekt Multinavigator AS legger
ter, påstår Kjetil Bjørnhaug.
på kvalitet, hadde selskapet et
Standen i Trondheim var et
kamera beregnet til å stå ute på
land nedsenket i et akvarium
virvar av kameraer, duppeditunder hele messeuken. — 144
ter og ledninger, og responsen
timer under vann og fortsatt like
var svært god.
bra, smilte Kjetil Bjørnhaug da
— Vi hadde bra besøk på
Nor-Fishing var historie. Ideen
messen og sender fortsatt
til stuntet fikk han på Facebook,
ut varer. Vi fikk også en del
da en venn spurte om noen
henvendelser fra utenlandville overta akvariet sitt. (Foto:
Therese Tande)
ske aktører som ønsker å bli
distributører og forhandlere av
våre produkter, forteller Kjetil
Bjørnhaug, og avslutter med et aldri så lite hjertesukk:
— Nor-Fishing har blitt ekstremt dyr! Vi tåler kostnadene,
men er bekymret for at arrangøren priser seg ut i forhold til
antall besøkende. Både i fjor og i 2012 var det mange andre
utstiller som besøkte vår stand. I år var det enda flere! Et eller
annet sted har noen glemt hvem messen er for. Nå fremstår
Nor-Fishing mer og mer som et bransjetreff for leverandørindustrien. Hvor er fiskerne og de som jobber i industrien? avslutter
Kjetil Bjørnhaug.
Til Trondheim Spektrum hadde daglig leder Kjetil Bjørnhaug i
Multinavigator AS med seg far og medeier Frits Bjørnhaug (t.v) og
Kenny Man (t.h.). Sistnevnte styrer selskapets avdelingskontor i Hong
Kong. Multinavigator tilbyr elektroniske varer direkte fra fabrikk,
uten mellomledd og til meget gunstige priser for kun­dene. På standen
viste selskapet frem ulike typer kamera- og navigasjonsutstyr, samt
belysning som led- og søkelys. (Foto: Therese Tande)
Musserende!
I sommer er det sikkert
flere som har åpnet en flaske
musserende vin på terrassen
sammen med gode venner.
Champagne er og blir en stilfull og hyggelig måte å ta imot
gjester på, og vi innrømmer
gjerne at Champagne som
regel smaker best. Men i sommervarmen kan ofte lettere
viner være å foretrekke. Pris
er også et tema natur­ligvis,
med en sterk internasjonal etterspørsel som presser prisen
spesielt på Champagne oppover. Når da kvaliteten på mus­
serende vin fra andre land har
blitt bedre de senere årene,
er det ikke overraskende at
den lette, friske og blomsteraktige italienske Prosecco har
slått meget godt an i Norge.
Vinklubben Vitis Bergensis
hadde nettopp en smaking
av musserende viner utenfor
Champagne. Her er de beste
vinene fra denne testen:
Masottina Prosecco
Superiore Millesinato 2010,
Veneto Italia. Drue: 100
prosent Glera. Produsent Masottina.
Importør: Vinetum
AS (#9717301BU).
Pris: Kr. 185,- (87
poeng).
En god Prosecco. Fin frukt
og god friskhet,
men med en
kledelig underliggende
bitterhet.
Fin lengde
og en god
vin. En del
sødme
er det
likevel i
denne;
passer nok bra
til frukt og lignende.
Cremant d’Alsace Extra
Brut 2011. Drue: 80 prosent
Pinot Blanc. Alsace Frankrike.
Produsent: Rieffel. Importør:
Vininor AS (#924301BU) Pris:
Kr. 199,- (89 poeng).
En frisk og fruktdrevet vin med innslag av
epler og noe tropisk
frukt. Smaken er lineær med rensende finish. Dette
er gode grei­er!
Litt autolyse
(gjærpreg),
som man ofte
finner i en god
champagne.
Fin lengde.
Baronne
Pizzini Franciacorta Brut. Drue: 100 prosent
Chardonnay. Lombardia Italia.
Produsent: Pizzini. Importør:
Vine AS (#9213401). Pris: Kr.
200,- (89 poeng).
Nydelig mousse, fruktdrevet finish med flotte syrer. Fin
bitter­het med litt dropspreget
frukt, delikat og frisk, grapefrukt.
Franciacorta Grand
Cuvee Brut 2008. Lombardia
Italia. Drue: Chardonnay,
P.Bianco ++. Produsent: Bellavista. Importør: Gaia Wine &
Spirit AS (#4073901BU). Pris:
Kr. 275,- (91 poeng).
Fint grep i munnen
og flott lengde. Ørlite
jordbær i frukten, og
nydelig duft. Snev
av eik på nesen.
Flott vin. Denne går
godt til spekemat
og salte antipasti.
III Lustros
Imperial
Gran Reserva Brut
2007
Cava.
Drue: 50
pros­ent
Xarel-Lo.
Penedes
Spania.
Produsent: Gramona. Importør: Vinarius AS (#197401BU).
Pris: Kr. 281,- (91 poeng).
Dette er i særklasse den beste
caven jeg har smakt. Flott
fylde og bra kompleksitet i
munnen. Fin mousse, snev
av pærer. Fin frukt og lengde.
Frisk og tørr og god lengde.
Bloomsbury 2011. Drue:
62 prosent Chardonnay. Ridgeview, Kent i England. Importør: Terroir AS (#1423601BU).
Pris: Kr. 288,- (90 poeng)
Fin munnfølelse, gode
syrer, litt sødme fra dosage og
fin struk­tur. Litt voldsom i stilen
med mye syre og sødme. Litt
rabarbra med lufting. Det er
vel liten grunn til å kjøpe dette
fremfor mange champagner i
samme prisklasse, men vinen
er bra. Om man ønsker å
prøve en engelsk vin er dette
et godt alternativ.
Månedens
vin
Cuvee Prieur 2012,
Cote provence i Frankrike. Drue: 100 prosent
Rolle. Produsent: Ch
Saint Roselin. Importør: Cuveco AS
(#5028101). Pris: Kr.
220,- (91 poeng).
Dette er en meget god vin til prisen! Ganske fyldig
nese som dufter av middelhavskrydder, hvite blomster
og litt safran. Munn helt lik, hvit krydder og litt oljet i ettersmaken. Rik, rund og kraftig, men frisk og balansert.
Gir assosiasjoner mot ingefær og lemmon gras i ettersmaken. Dette er en perfekt vin til grillet sjømat eller
retter fra Provence som ratatouille eller tomat-baserte
salater, gjerne med karpers.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
95
ontrolled
ontinuous
areful
hilled
lean
Vi har hatt gleden av å levere komplett
fiskehåndteringsutstyr. Vi takker for oppdraget!
CFLOW FISH HANDLING AS, N-6030 Langevåg,
Tel: 70 19 59 00 - Fax: 70 19 59 01 - Web: www.cflow.no
Vi har levert Aquaterm RSW
til nybygget , og ønsker båt
og mannskap lykke til
Grandfjæra
28,6445
6415Malmefjorden
Molde
Holamyra 24,
Tlf.
71 20
20 68
68 01
01
Tlf. 71
71 20
20 68
68 00
00 Fax
Fax 71
www.frionordica.com
www.frionordica.com
naval constructions
m/s Vesterhav
Seacon as
Sjøgata
6700 Måløy
Seacon takker Vesterhav AS og
Solund Verft AS for godt samarbeid
og ønsker rederi og mannskap lykke
til med m/s “Vesterhav”.
Vi takker også Fiskeriselskapet
Norli AS og Tersan Shipyard for godt
samarbeid og ønsker mannskap og
rederi lykke til med m/s “Quo Vadis”.
Tlf:
+47 57 84 84 00
Fax: +47 57 84 84 01
E-mail: post@seacon.no
m/s Quo Vadis
www.seacon.no
Fisk Vesterhav og Quo Vadis 185x60.indd 1
96Norsk"Norsk
Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
09.09.2014 14:04:50
VI GRATULERER REDER OG MANNSKAP
fISkefArtøy
Vi i Peter Stette AS vil takke for den tilliten vi har fått gjennom å levere komplett
fabrikk ombord i Quo Vadis. Vi ønsker båt og mannskap hell og lykke, og
håper båten blir en trygg og god arbeidsplass gjennom mange år.
Peter Stette AS
Stette Industriområde | 6260 Skodje | Norge
t:+47 70 24 47 10 | e: office@stette.no
OPPDrett
Design: www.osberget.no
PrOSeSSINDUStrI
www.stette.no
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
97
Investaetrninægreirngien
sjøm
ved Therese Tande
Sjømatnæringen er
full av investeringsvilje og
spennende pros­jekter. På
forsommeren bestemte
redaktøren seg for å samle
de mest interessante i en
fast spalte i «Norsk Fiskerinæring». Her kan vi ønske
hjertelig velkommen til den
første av forhåpentlig­vis
mange leseverdige artikler.
Som barn lærer å gå, vil
nok også denne spalten
trenge litt øvelse før den
kan kalles mester. Men nå
er vi i alle fall i gang, og forhåpentligvis med enda mer
aktuelle prosjekter i neste
nummer.
I spalten skal vi presentere det meste som
skjer av store invest­eringer
i sjømatnæringen. Nye
fartøyer, nye merdsystemer
og prosessanlegg, nye
IKT-systemer, brand og
merkevarer, maskiner og
andre spennende prosjekter. Hele sjømatnæringen er
nedslagsfelt. Jeg satser på
informative, motiverende og
leseverdige tekster, krydret
med meninger og intervjuer.
Målsettingen er å få frem
mest mulig av det positive
som skjer langs kysten fra
nord til sør, men som vi
ofte får høre alt for lite om.
Forhåpentligvis kan spalten
også bidra til å motivere alle
dere som går med planer
om nye prosjekter og investeringer. Ned i startblokka!
Som tredje generasjon
Tande i «Norsk Fiskerinæring» er jeg op­pfostret på
fiskeristoff. Interessen for
næringen har økt for hvert
år. Jeg har mastergrad i
historie fra NTNU, hvor
jeg stu­derte «Bærekraftig
utnyttelse av marine ressurser». Der skrev jeg også
en hovedoppgave om norsk
fiskeoppdrett, med fokus
på opphe­vingen av eierbegrensningen i 1991. Senere
har jeg tatt fagpres­sens
lederakademi og masterstudier i management på BI.
Siden 2009 har jeg jobbet
i «Norsk Fiskerinæring».
Det er fortsatt mye jeg ikke
kan, mange jeg ikke kjenner
og svært mye jeg ønsker å
vite mer om. Slik sett gleder
jeg meg veldig til å skrive
denne spal­ten. Om du kan
hjelpe med informasjon om
nye investeringspros­jekter,
er min mailadresse post@
norskfisk.no. Jeg treffes
også på mobil 95825609
eller telefon 63959090.
Jeg håper du vil ha glede
og nytte av en spalte som
kan fortelle om innovative
og spennende investeringer
i norsk sjømatnæring. Jeg
kommer helt sikkert til å ha
det.
God fornøyelse!
Therese Tande skal lede vår nye
investeringsspalte. Hun vil gjerne
ha tips om alt som foregår av
spennende, nye investeringer i
sjømatnæringen.
98
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
Bioprosessering i
fullskala
Det kan muligens virke litt rart
å innlede en spalte om nye
investeringer med å skrive om
et anlegg som ble åpnet for
over ett år siden. Men siden
eieren ikke har ønsket noe
blest om anlegget før nå, gjør
vi det likevel.
Noe av det siste Lisbeth
Berg-Hansen gjorde som
fiskeriminister var å klippe
snora til nytt Nasjonalt Anlegg
for Marin Bioproses­sering,
også kalt NAMAB. Senere har
både næringsminister Monica
Mæland og AP-leder Jonas
Gahr-Støre tatt turen innom
for å bev­itne nyvinningen i
Kaldfjorden, 14 kilometer sør
for Tromsø. NAMAB er et fullskala bioprosesseringsanlegg
som næringen kan bruke når
de tar en ferdig utviklet forskningside fra laborator­iet over
til industrielt skala. Alle som
har marint restråstoff kan søke
om å benytte anlegget, men
man må ha kommet såpass
langt i et labforsøk at man vet
hvor man vil og hvilke stoffer
man ønsker å ta ut. Anlegget
skal driftes av matforskningsinstituttet Nofima AS.
— Vi putter inn et råstoff i
den ene enden. Ut i den andre
kommer olje og mel. Nøyaktig
hva som kommer avhenger av
hvilke enzymer man tilsetter
råstoffet, innleder Magnar
Pedersen. Han var mangeårig
Nergård-sjef før han overtok som direktør for divisjon
Fiskeri, industri og marked i
Nofima i 2013.
— Det som gjør anlegget
unikt er at vi, i motsetning til
andre tilsvarende anlegg, kan
ta imot alle typer råstoff —
blokkfros­set krill, avskjær av
torskerygg og alger. Senteret
er ment å være et mellomtrinn
og hjelpemiddel for industrien
for å se om nye produkter har
livets rett. Så snart produksjonen er oppe å går, må den ut
på egne fasiliteter. Fabrikken
er ikke stor, men klarer et
10-talls tonn pr. uke. Vi kan
bare ha en bruker ad gangen,
legger han til.
Anlegget har kostet nesten
30 millioner kroner, og har et
drifts­budsjett på 5 millioner
kroner i året. Nofima står
for driften. Næringsaktører
Investeringer
i sjømatnæringen
Nasjonalt Anlegg for Marin
Bioprosessering, NAMAB, ligger
i Kaldfjorden, 14 kilometer sør
for Tromsø, og i lokalene til
det som tidligere var Tromsø
Reker AS. Fullskalaanlegget
kostet ca. 30 millioner
kroner og skal driftes av
matforskningsinstituttet Nofima
AS. Det årlige driftsbudsjettet
er på ca. 5 millioner kron­er.
Til å lede NAMAB har Nofima
ansatt to prosessoperatører og
en administrativ leder, Even
Stenberg. Sistnevnte designet
forøvrig hele anlegget. (Foto:
Jon-Arne Berg-Jacobsen, Nofima)
som ønsker å benytte seg av
anlegget må belage seg på
leiekostnader.
— Næringen skal vite at
dette er et nulldriftsanlegg
som Nofima ikke skal tjene
penger på. Men vi kan heller
ikke operere med underskudd. I oppstarten har vi fått
driftsstøtte fra ulike aktører,
men på sikt må anlegget leve
av leieinntektene. Til nå har
tre aktører kommet godt i
gang, og vi har ytterligere fem
i startgropen. Vi har også fått
en rekke henvendelser fra
Det som gjør
anlegget unikt er at
vi, i motsetning til
andre tilsvarende
anlegg, kan ta imot
alle typer råstoff
norske og internasjonale aktører. Det lover godt, sier en
fornøyd Magnar Pedersen.
Fabrikken ble som nevnt
åpnet for ett år siden. Nå er
testfasen over og Nofima
etterlyser leietakere. Men
arbeidet med å reali­serer et
senter for marin bioprosessering startet allerede i 2003.
— Tromsø hadde et bredt
forskningsmiljø og gründere
med råstoff og labfasiliteter.
Men de manglet et sted å
teste ut produksjon i full skala.
I 2003/2004 gikk derfor flere
aktører sammen for å realisere
drømmen om en fabrikk for
utvinning av olje og mel; kort
sagt for å realisere og kommersialisere sine ideer, fortell­
er Pedersen.
— På tampen av 1990-tallet bygde Nergård kanskje
verdens fremste rekefabrikk,
Tromsø Reker AS i Kaldfjord.
Så kom krisen i reke­næringen
i 2001, og noen år senere
besluttet Nergård en styrt
konkurs av Tromsø Reker. Det
var i 2008. Innovasjon Norge,
som var største panteeier,
overtok anlegget, og i 2010
ble det be­sluttet at SIVA skulle
etablere et anlegg for marin
Bioprosessering er bruken av biologiske komponenter (levende celler som gjær, enzymer etc.) i behandlinger av ulike råvarer til produksjon av
andre produkter, som proteiner og oljer. I marin bioprosessering tar man utgangspunkt i råvarer hentet fra sjøen. NAMAB kan ta imot alt av
råstoffer havet har å by på. Minifabrikken måler 1.000 kvadratmeter og huser en komplett pro­sesslinje. (Foto: Jon-Arne Berg-Jacobsen, Nofima)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
99
bioprosesser­ing. Ved hjelp fra
Troms fylkeskommune og statlige midler ble anlegget bygget
med utstyr fra ledende aktører
som Alfa Laval og Hoso Cawa.
Det sto ferdig høsten 2013, og
siden har vi drevet innkjøring.
Nå er vi endelig i gang med
bedrifter som driver produksjon, avslutter Magnar Pedersen.
Forøvrig kan vi nevne at
Nofima etter flere vanskelige
år og to omorganiseringer,
endelig har positive tall på
bunnlinjen.
Effektivt
bløggesystem
Så til SinkabergHansen AS på
Marøya ved Rørvik, som har
nærmere 170 ansatte. Omsetningen i dette oppdrettsselsakpet i 2014 ligger an til å
passere milliarden, og solide
overskudd de siste årene skal
investeres i den videre driften.
Det er viktig med utstyr av
topp kvalitet.
— I desember i fjor ble
vi kontaktet av Kjell Arthur
Lind-Olsen i Baader Norge.
Han lurte på om vi ville være
med på å utvikle en ny bløg-
Den teknologiske
utviklingen går ekstremt fort; det som
var moderne for bare
et par år siden holder
ikke i dag.
gelinje. Da hadde vi lenge
snakket om å skifte ut den
gamle SI-7-riggen fra 2010, og
timingen kunne ikke vært mer
perfekt. Allerede i januar var vi
i gang med ombyggingen av
fabrikken, og den kombinerte
«slag-og-stikk»-maskinen
«SI7-kombo» ble installert på
100
en uke, forteller fabrikksjef
Eskil Laukvik når vi ringer, og
fortsetter:
— Etter planen skulle
prosjektet vært ferdig i uke
29, altså midt i juli. Men vi
så tidlig at det ble vanskelig.
Flere ganger har Baader gått
tilbake til tegnebrettet og gjort
endringer på riggen etter våre
innspill og egne observasjoner. Vi har i hele perioden hatt
et tett samarbeid med FoUavdelingen til Baader. Det ser
vi resultatene av nå. Riggen
fungerer bedre og bedre. Men
fortsatt gjenstår jobben med
å få jevn flow inn til bløggeriggen, og vi kommer til å
fortsette med testing helt frem
til februar i 2015. Da skal vi ta
den endelige beslutningen om
å innstallere bløggelinjen.
Laukvik forklarer at den
teknologiske utviklingen går
ekstremt fort; det som var
moderne for bare et par år
siden holder ikke i dag. I 2011
hadde SinkabergHansen en
slaktekapasitet på 120 tonn
pr. skift. Nå er kapasiteten
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
150 tonn, og målet er ytterligere økning.
Baaders nye system sies å
være revolusjonerende. Fisken, som tidligere ble pumpet
rett inn i slakteprosessen, blir
nå først ført inn i et ventekammer. Her roer den seg
ned, før den svømmer frem
til bløggemaskinen. Mindre
stress er positivt for fiskevel­
ferden og kvaliteten på kjøttet. Ved stans i produksjonen
unngår man også at fisk blir
stående i rørpumpene og går
tapt på grunn av oksygenmangel. I bløggeprosessen
sørger den kombinerte «stunog bleed»-funksjonen for rask
SinkabergHansen AS driver en
omfattende oppdrettsvirksomhet i
kommunene Nærøy og Vikna. Her
fra hovedanlegget på Marøya rett
utenfor Rørvik. I 2013 produserte
selskapet tett på 25.000 tonn
laks og omsatte for 976 millioner
kroner. (Foto: SinkabergHansen)
og grundig avlivning, og langt
færre individer unnslipper nå
Baader-ljåen. Det er heller
ikke noe å si på effektiviteten.
Investeringer
i sjømatnæringen
Baader har designet et nytt
bløggesystem som i disse dager
prøves ut ved SinkabergHansen
AS. Det nye systemet tar bedre
vare på fiskevelferden, og er mer
effektivt enn sine forgjengere. Fra
venstre fabrikksjef Eskil Laukvik
med ansatt Bemnet Semere
Asfaha i SinkabergHansen.
(Foto: Morten Wengstad,
Ytringen)
Linjen tar unna 100 laks i
minuttet.
— For oss er det interessante
hvordan bløggingen påvirker
hele prosessen i fabrikken; fra
fisken pumpes levende inn på
slakter­iet, blir avlivet, sløyd,
pakket og nedkjølt. Vi ønsker
et jevnt tempo gjennom fabrikken uten noen død-punkter.
Først da blir utstyret utnyttet
optimalt, og vi ser effektene
av utviklings­prosjekter, sier
Laukvik.
— Den neste prototypen
Baader kommer med vil
sortere automatisk de ulike
størrelsene ved bruk av en
Auto-trigger. Det er et problemområde som vi veldig
gjerne vil bli kvitt, og som
Baader tror de kan løse. Målet videre er at all fisken får
like lang utblødningstid etter
avlivning, og at vi oppnår en
jevn flyt i fabrikken fra ventemerd til kjølerom, avslutter
Eskil Laukvik.
Strategisk nybygg, Quo Vadis!
«Quo Vadis» er latin og betyr
«Hvor går du?». Det mest
kjente sitatet finner vi i Johannesevangeliet kap. 13, vers 36,
hvor Simon Peter spør: «Herre,
Quo Vadis?».
— Navnet «Quo Vadis»
fulgte med en båt vi kjøpte
fra Skottland i 1992. Vi likte
navnet, og bestemte oss for å
beholde det. Visste du forresten at en roman fra slutten av
1800-tallet har denne tittelen?
Den har jeg selvfølgelig lest,
forteller reder Valter Rasmussen. Jeg kan legge til at boken
er skrevet av den polske forfatteren og nobelprisvinneren i
litteratur, Henryk Sienkie­wicz.
Valter Rasmussen eier Fiskeriselskapet Norli AS sammen
med sine to brødre, Karl og
Magne, samt Vermund Lunde,
sønnen til søster­en. Selskapet
står bak det nye kombinerte
trål- og snurrevadfartøyet «Quo
«Quo Vadis» er et kombinert trål- og snurrevadfartøy. Nybygget
er en direkte følge av dårlige utsikter for NVG-silda og få mu­
ligheter for å strukturere med den gamle båten. Fiskeriselskapet
Norli AS fra Raudeberg har investert mellom 75-80 millioner
kroner i nybåten på 34 meter, som både har rekefabrikk og
sløyeanlegg ombord.
«Quo Vadis»
Rederi........................................ : Fiskeriselskapet Norli AS i Vedavågen
Design....................................... : Seacon AS, Måløy
Byggeverft................................. : Tersan Shipyard, Tyrkia
Lengde...................................... : 34,07 meter
Bredde....................................... : 9,50 meter
Hovedmotor............................... : Nogva Motorfabrikk AS
Gir og propeller.......................... : Rolls-Royce Marine
Sidepropell................................ : Brunvoll AS
Fabrikk....................................... : Peter Stette AS
RSW-anlegg.............................. : MMC Kulde
Vacuum/losseanlegg................. : MMC Tendos
Kraner og notvinsj..................... : Triplex AS
Hydraulikk/vinsjpark.................. : Thyborøn Skips & Motor AS
Innredning................................. : Maritime Montering AS
Klasse........................................ : DNV-GL
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
101
Valter Rasmussen eier
Fiskeriselskapet Norli AS
sammen med sine to brødre, Karl
og Magne, samt Vermund Lunde,
sønnen til søster­en. Mens de
andre er på sjøen holder Valter
styr på rederiet fra land. Han
har vært styreleder i Sør Norges
Trålerlag siden 2003 og medlem
av styret i Fiskebåt siden 2010.
(Foto: Therese Tande).
Vadis», som alt i alt vil koste
75-80 millioner kroner. «Quo
Vadis» er ikke fullstrukturert,
men har kvoter til å drive hele
året. Båten har rettigheter på
vassild, torsk sør og nord for
62 graden, tre rekekonsesjoner
i Nordsjøen og makrellkvote.
Familien Rasmussen har
drevet fiske i generasjoner.
I 1978 ble familierederiet
splittet. Brødrene Valter, Karl
og Magne gikk sammen med
faren om en båt. Siden har de
hatt flere.
— For noen år siden måtte
vi erkjenne at gamle «Quo
Vadis» hadde få utviklingsmuligheter med tanke på strukturering. I tillegg ville kvotenedgangen for NVG-sild frata oss
store deler av driftsgrunnlaget.
Vi måtte med andre ord foreta
drastiske en­dringer. Nye «Quo
Vadis» er et rent strategisk
valg. Etter å ha fisket i Nordsjøen i mange år, vet vi at hvitfiskartene ikke blir utnyttet godt
nok. Det ønsket vi å gjøre noe
med. I tillegg fikk vi muligheten
til å realisere drømmen om et
nybygg, forteller Rasmussen.
Gamle «Quo Vadis» ble
solgt, og «Veagutt» — rigget
for snurrevad og med rettigheter på makrell og torsk — ble
kjøpt inn. I to år drev rederiet
snurrevadfiske i Nordsjøen
med «Veagutt» for å finne
ut om det var grunnlag for å
bygge ny båt. Det var det, og
nå foregår den siste riggingen i
Danmark.
— Å bygge den nye «Quo
Vadis» betyr mye for rederiet og den videre driften.
Prosessen har vært lærerik,
og samarbeidet med Tersan
Shipyard i Tyrkia har gått rimelig bra, særlig med tanke på at
båten er svært avansert. «Quo
Vadis» måler litt over 34 meter
og er rigget med mye utstyr.
Med tanke på senere service
og oppfølging er det helt
sentralt at alt utstyr ombord
kommer fra skandinaviske
leverandører, sier Rasmussen.
Fartøyet er utstyrt med Cummins-hovedmotor på 1.820
hk, hjelpemotorer fra Scania
og John Deere og en akselgenerator på 650 kW som
reduserer drifts­kostnadene
betraktelig.
Her har "Quo Vadis" akkurat lagt
ut på veien hjem fra det tyrkiske
verftet Tersan.
102
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
— Vi besluttet tidlig at den
siste riggingen skulle foregå
ved Thyborøn Skips og Motor
i Danmark. Da kunne også
mannskapet involveres.
Med tanke på senere service og oppfølging er det helt
sentralt at alt utstyr
ombord kommer fra
skandinaviske leverandører
Thyborøn står forøvrig for hele
hydraulikkparken i fartøyet,
som skal drive to tromler med
kapasitet på 3.800 meter line
på 50 mm og den kombinerte
snurrevad- og trålvinsjen, sier
Ramsussen.
«Quo Vadis» får et hektisk
driftsår. I januar og februar
vil den gå i Barentshavet for
å fiske torsk. Dernest tråler
den etter vassild fra Træna og
sørover langs Helgeland.
— Vi har også loddetrålrettighet og god erfaring med
dette fisket. Men lodda er
usikker og varierer fra år til
år. Om som­meren og høsten skal «Quo Vadis» drive
konsumfiske i Nordsjøen etter
sei, torsk, hyse og andre arter,
f.eks. breiflabb, lysing og reker.
Om høsten står makrellen for
tur, forteller Rasmussen, men
legger raskt til at det ikke er
sikkert at rederiet beholder
makrellrettighetene.
Men aller først skal «Quo
Vadis» ferdigstilles. Det er lagt
mye tid og krefter ned i det nye
fabrikkanlegget ombord.
— Når vi driver et såpass
arbeidskrevende fiskeri må
utstyret være på topp. «Quo
Vadis» har egen rekefabrikk
ombord, utviklet av INTEC.
Den er installert i samarbeid
med Peter Stette AS. Vi har
også et flott sløyeanlegg fra
Peter Stette bestående av tre
sløyemaskiner, transportbånd
og kar; alt automatisert slik at
det krever lite folk. Vi har også
produksjon av slush-is ombord.
Kvalitet er viktig og noe vi tar
ekstremt nøye, understreker
Rasmussen.
Mannskapet på 10 skal gå
på 1-1 skiftsordning. For de 5
som er ombord er det investert
betraktelig i ulike trivsels- og
sikker­hetstiltak. I tillegg har
selskapet med seg en lærling.
Med fullt fokus på fartøyet har
planleggingen av dåpen havnet
litt i bak­leksa:
— Dåpen? Nei, den har vi
faktisk ikke rukket å tenke på
enda. Men den skal vi nok få
til, avslutter Valter Rasmussen.
Investeringer
i sjømatnæringen
Sølvtrans Holding AS har brønnbåter i Norge, Skottland og Chile. Med «Ronja Huon» utvider selskapet markedet. Det nye flaggskipet
går rett inn på 8-års kontrakt med det familieeide oppdrettssels­kapet Huon Aquaculture i Tasmania sør for det australske fastlan­det.
«Ronja Huon» er skreddersydd for kunden med ferskvannsbrønn til behandling av gjellesykdommen AGD. (Foto: Sølvtrans AS)
«Ronja Huon»
Ferskvannsbrønnen
«Ronja Huon»
I 1986 tok Sølvtrans-gründer
Roger Halsebakk i mot sitt
første nybygg. Brønnbåten
«Ronja Fisk» hadde en lastekapasitet på 337 kubikkmeter,
noe alle mente var alt for mye.
— I desember året etter
kom vårt andre nybygg. Det
hadde en kapasitet på 650
kubikkmeter. Da mente folk
jeg var gal, ler Roger Halsebakk. Han er adm. direktør i
Sølvtrans-konsernet, og har
det siste året tatt imot to søsterfartøy på 3.000 kubikkmeter
hver. Nå er det ingen som sier
at han er gal!
— I Sølvtrans har vi mye
erfaring, og med nye medeiere er vi igjen blitt i stand til
å fornye oss. Jeg eier vel 30
prosent av rederiet, styreleder
Anders Hyde 7 prosent og
det amerikanske eierfondet
Oaktree resten. På Oslo Børs
var vi et lite selskap som slet
med å få oppmerksomhet.
Det tok mye tid og energi, og
betalte seg dårlig i forhold
til de ressursene og kostna-
Vi bygger stein for
stein, og jobber globalt. Nå er Sølvtrans
på rett kurs, og eier i
alt 14 brønnbåter
dene børsnoteringen krevde,
forteller Halsebakk. Sølvtrans
skapte historie da det som første brønnbåtselskap ble notert
på Oslo Børs i mars 2010.
I oktober 2013 ble «Ronja
Polaris» levert fra verftet Astil-
Rederi........................................ : Sølvtrans AS, Ålesund
Design....................................... : Rolls-Royce Marine
Byggeverft................................. : Astilleros Zamakona SA, Spania
Lengde...................................... : 75,8 meter
Bredde....................................... : 16 meter
Lastekapasitet........................... : 3.200 m3
Hovedmotor............................... : Rolls-Royce Marine
Gir og propeller.......................... : Rolls-Royce Marine
Vacuum/fiskeritekn.................... : MMC Tendos
Bank
: Nordea/ Sparebanken
Møre/ Eksportfinans
leros Zamakona SA i Spania. Denne båten går nå på
kontrakt for Marine Harvest i
Norge. I juli i år gikk Sølvtrans
Holding ASA av børsen, og
12. september ble søsterfartøyet «Ronja Huon» døpt i St.
Sebastian i Spania. Derfra
gikk båten direkte til oppdret­
tsselskapet Huon Aquaculture på Tasmania, sør for det
australske fastlandet på en
8-års kontrakt. Etter ønske fra
kunden fikk også brønnbåten
navnet «Huon», oppkalt etter
en lokal landsby.
— Vi bygger stein for stein,
og jobber globalt. Nå er Sølvtrans på rett kurs, og eier i alt
14 brønnbåter, alle med lukkede systemer. Ni går i utlandet
på kontrakt og fem i Norge,
forteller Halsebakk. Alle fartøyene har navn som begynner
med «Ronja» etter barna Robin og Anja. Finansiering for å
bygge enda en ny brønnbåt er
på plass, og nå vurderes teg-
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
103
Roger Halsebakk startet Sølvtrans i 1986 og har siden bygget rederiet
sten for sten. Bare det siste året har han tatt imot 2 nye brønnbåter
med en prislapp på ca. 250 millioner kroner pr. stykk. Nå planlegges
ytterligere et fartøy. Med over 200 ansatte og 14 brønnbåter er
Sølvtrans AS verdens største brønnbåtselskap. (Foto: Therese Tande)
ninger fra Aas Mek. Verksted
og Rolls-Royce. Etter planen
skal Sølvtrans-flåten utvides
ytterli­gere i løpet av 2016.
«Ronja Polaris» og «Ronja
Huon» er teknologisk avanserte fartøy, som måler
76x16 meter. Båtene har en
fraktekapasitet på 100.000
fisk med en snittvekt på ca.
5 kilo, som fortjener å reise
på første klasse til slakting.
Båtene representerer en ny
generasjon brønnbåter med
skreddersydd teknologi for
å ta vare på dyrevel­ferd og
miljø. MMC er hovedleverandør av fiskehåndteringsutstyret ombord, og Rolls-Royce
står for design, motor og annet
teknisk utstyr. Til sammen kostet fartøyene vel 500 millioner
kroner. Det er langt fra gratis
å henge med i brønnbåtnæringen.
— Helt like er de ikke.
«Ronja Huon» har installert
et nyutvik­let system basert på
ferskvann. Vi fyller båten med
tre millioner liter ferskvann,
og kan benytte vannet flere
ganger takket være rensesystemet ombord. Ferskvannssystemet brukes ved behandling av gjellesykdommen
AGD, men kan også benyttes
ved lusehåndtering. Erfaringen kommer til å være viktig
for den videre utviklingen
av brønnbåtnæringen, slår
Halsebakk fast. Kompetansen
selskapet skaffer seg i Tasmania håper han å få glede
av også i Norge, Skottland og
Chile. Målsettingen er å utvikle
brønnbåtteknologi som ikke
bare imøtekommer kravene
fra myndighetene, men som
også bidrar til innovasjon og
nyskapning i oppdrettsnæringen. Med over 30 år i bransjen
og et selskap på rett kurs, blir
det spennende å følge Sølvtrans videre. Det har vi tenkt
å gjøre.
«Vesterhav» til
88 millioner
I sommer ble nybygget «Vesterhav» overlevert fra Solund
Verft AS i Solund. Båten er
resultatet av en fusjon i 2010
mellom Vester­von AS og
Vestøy AS. Det nye selskapet
Vesterhav AS har 6 aksjo­
nærer; søskenbarna Atle og
Norvald Fedøy og sønnen
til Norvald, Øystein Fedøy,
samt brødrene Erlend, Roar
og Helge Norheim. Øystein
Fedøy er maskinist ombord,
Helge Norheim skipper.
Forhåpentligvis greier vi kvoten på færre
turer. Det betyr at
vi kan levere bedre
kvalitet.
Nybåten skulle selvsagt ha et
navn som startet med «Vest».
Resultatet «Vesterhav» er alle
godt fornøyd med.
— Ved å flytte kvotene til
«Vestøy» over på «Vestervon», fikk vi etablert en forsvarlig skiftordning basert på
3 torskekvoter og 1 sildekvote, forteller Helge Norheim.
— I 2010 solgte vi «Vestøy»
og bygde om «Vestervon».
Driften gikk veldig bra og allerede høsten 2011 begynte
vi å tenke nybygg. I juni 2012
ble kontrakten med Solund
Verft skrevet, og jeg har bare
godt å si om verftet. Skroget
var 4,5 måneder forsinket fra
Riga, og Solund tok igjen 3 av
«Vesterhav» er designet av
Seacon AS på Måløy og måler
tett på 39 meter. Den er rigget for
snurrevad og ringnot. Her ved
kai i Nikøy i Bulandet.(Foto:
Kurt Rutledal)
104
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
Investeringer
i sjømatnæringen
dem. Det var bra gjort! skryter
reder Helge Norheim.
«Vesterhav» er designet av
Seacon AS på Måløy og er
tett på 39 meter lang. Den
er rigget for snurrevad og
ringnot.
— Vi er godt fornøyd med
båten, som har mye kraft.
Den har 6 RSW-tanker fra
Cflow og FrioNordica. Det
gjør at vi kan levere fisk med
topp kvalitet. Maritime Montering AS har bidratt til mer
komfort for mannskapet. Det
gjør forhåpentligvis at vi får
lyst til å være mer på havet,
sier Helge Norheim. Båten
har plass til åtte, men på
det meste vil det være seks
ombord.
I midten av september har
«Vesterhav» nettopp kommet
i gang med fisket.
— Til nå har vi bare tatt litt
sei. Frem til nyttår skal vi ta
nærmere 700 tonn nordsjøsild, 1.000 tonn makrell og
nesten 1.000 tonn NVG-sild.
«Vesterhav»
«Vesterhav» til 88,5
millioner kroner er bygget
ved Solund Verft i Solund,
og ble døpt i hjemhavnen
Nikøy i Bulandet av gudmor
Randi Fedøy Norheim 16.
august i år. Nybygget er et
resultat av fusjonen mellom
to rederfamilier, Fedøys
«Vestøy» og Norheims
«Vestervon». (Foto: Kurt
Rutledal)
Rederi.............................: Vesterhav AS, Bulandet
Design............................: Seacon AS, Måløy
Byggeverft......................: Solund Verft AS, Hardbakke
Lengde...........................: 38 meter
Bredde............................: 9,50 meter
Hovedmotor....................: Frydenbø Power AS
Gir og propeller...............: Finnøy Gir & Propeller AS
Sidepropell.....................: Brunvoll AS
Fabrikk............................: Steeltech AS
RSW-anlegg...................: Cflow/FrioNordica/Stadpipe AS
Vacuum/losseanlegg......: Cflow Fish Handling AS
Kraner og notvinsj..........: Triplex AS
Hydraulikkpark................: Thyborøn Skips & Motor AS
Innredning......................: Maritime Montering AS
Bank...............................: Sparebanken Sogn og Fjordane
Klasse.............................: DNV-GL
Så kommer torsken og mer
NVG-sild på nyåret. Vi kan
laste ca. 350 tonn makrell
og 400 tonn sild pr. tur, dvs.
50 tonn mer sild og 110 tonn
mer makrell enn på «Vestervon». Forhåpentligvis greier
vi kvoten på færre turer. Det
betyr at vi kan levere bedre
kvalitet. Båten kostet ca. 88,5
millioner kroner, som vi klarer
å betjene med god hjelp fra
Sparebanken Sogn og Fjordane og Innovasjon Norge,
avslutter Helge Norheim.
«Vesterhav» ble døpt i
august. Gudmor var Randi
Fedøy Norheim, datter til Norvald Fedøy og kona til Erlend
Norheim. Jeg vil tro at det
var en stor dag for familiene
Fedøy og Norheim, og gratu­
lerer så mye med nybåten.
Vi tar gjerne imot tips om alt som foregår av spennende, nye
investeringer i sjømatnæringen. Send til: post@norskfisk.no
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
105
www.fiskebat.no
Fiskebåtredernes Forbund
Røysegata 15 • Postboks 67 • 6001 Ålesund
e-post: fiskebat@fiskebat.no • telefon 70 10 14 60
An extensive
transport system
in the North Atlantic
Connecting Europe, Norway, NW Russia
USA, Canada and Newfoundland
www.eimskip.no
106
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
smånytt
fra sjømatnæringen
Finnmark
Rana Fisk AS
Bergheim, 9773 Nervei i Gamvik kommune, skal drive fiske og salg av fisk og
selvprodusert tørrfisk. Aksjekapitalen
er 30.000 kroner. Tone Joakime Nilsen,
Bergheim, 9773 Nervei, er styreleder og
daglig leder.
Brønnøysund 22/8-2014
Dynord Seafood AS
er etablert i Lebesby kommune, med
adresse Strandveien 138, 9790 Kjøllefjord. Selskapet skal drive produksjon,
prosessering, levering og salg av krabbe,
fisk og annen sjømat. Aksjekapitalen er
100.000 kroner. Sergei Samaga, Gagarina street 4. apt. 21, Ob­ninsk i Russland,
er styreleder. Nils-Christian Kalle er tilsatt
som daglig leder.
Brønnøysund 19/8-2014
Troms
Fresh Arctic Seafood 24/7 AS
er stiftet i Tromsø kommune, med adresse Egil Lindbergs veg 9, 9007 Tromsø.
Selskapet skal drive kjøp, videreforedling
og salg av fiskeprodukter. Aksjekapitalen
er 30.000 kroner. Andre Rein­holdtsen,
Ringveien 59 A, 8430 Myre, er styreleder.
Laila Bye er tilsatt som daglig leder.
Brønnøysund 26/8-2014
Segla Fiskebåtrederi AS
9388 Fjordgard i Lenvik kommune, har
besluttet å innfusjonere Fisk Invest AS,
med samme adresse.
Brønnøysund 23/7-2014
Akkarvik Fiskeserviceanlegg AS
9190 Akkarvik i Skjervøy kommune,
er meldt oppløst til Foretaks­registeret.
Arnfinn Ole Pedersen, Langfjord, 9192
Arnøyhamn, er leder for avviklingsstyret.
Brønnøysund 12/8-2014
Akkarvik Fiskeserviceanlegg AS er meldt oppløst til Brønnøysun­dregisteret. De siste årene har
omsetningen falt jevnt og trutt, og var bare 44.000 kroner i 2013. Nå er det altså slutt.
Arnfinn Harry Wennberg er tilsatt som
daglig leder.
Brønnøysund 31/7-2014
Northern Light Seafood AS
er stiftet i Lurøy kommune, med adresse
8752 Konsvikosen. Selska­pet skal etablere en plattform der mindre enkeltbedrifter
i fel­lesskap med andre kan få tilgang til
nye interessante høypris­markeder for
sine havrelaterte næringsmiddelprodukter
gjennom samarbeid om kvalitet, logistikk
og salg. Aksjekapitalen er 30.000 kroner.
Tore Karlsen, Framverranvegen 471,
7690 Mosvik, er styreleder.
Brønnøysund 30/7-2014
Bofisk Butikkdrift AS
skal drive kjøp og salg av fisk, herunder
butikkdrift med hoved­vekt på salg av
fisk og fiskeprodukter i Bodø kommune.
Forret­ningsadressen er Storgata 16, 8006
Bodø. Aksjekapitalen er 100.000 kroner.
Elin Perly Pettersen er daglig leder og
Harald Lorentzen, Prinsens Gate 148 A,
8005 Bodø, er styreleder.
Brønnøysund 31/7-2014
Aker Biomarine Antarctic AS
J.M. Johansens vei 99, 8340 Stamsund
i Vestvågøy kommune, har besluttet å
innfusjonere Aker Biopharma AS, med
adresse Fjordal­leen 16, 0250 Oslo.
Brønnøysund 29/8-2014
Nordland
Atlantic Trans AS
er stiftet i Lurøy kommune, med adresse
8740 Nord-Solvær. Selska­pet skal føre
yngel og settefisk. Aksjekapitalen er
30.000 kron­er. Dan Kristian Larssen,
8762 Sleneset, er styreleder og Hall­stein
Nikolai Larssen er tilsatt som daglig leder.
Brønnøysund 14/8-2014
Vestfjord Havbruk AS
er etablert i Bodø kommune, med adresse Brønnøya, 8095 Helligvær. Selskapet
skal drive produksjon av rensefisk og
aksjekapitalen er 40.000 kroner. Espen
Søreng, 8095 Helligvær, er styreleder og
Northern Light Salmon AS er stiftet i Konsvikosen i Lurøy kommune (bildet). Konsvikosen er en
del av Konsvik krets med ca. 360 innbyggere.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
107
Prima Laks AS
8762 Sleneset i Lurøy kommune, er slettet i Foretaksregisteret.
Brønnøysund 26/8-2014
Nord-Trøndelag
Marbo AS
Hansvika, 7900 Rørvik i Vikna kommune,
har besluttet å innfusjo­nere Hansvikfisk
AS, med samme adresse.
Brønnøysund 6/8-2014
Nordsjø Skalldyr AS
Vestgård, 7817 Salsnes i Fosnes kommune, er slettet i Foretaksre­gisteret.
Brønnøysund 11/8-2014
Sør-Trøndelag
Salmar Sales AS
7266 Kverva i Frøya kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med
Salmar AS, med samme adresse.
Brønnøysund 14/7-2014
Møre og Romsdal
Fisketorget Ålesund Hestad
er etablert i Sula kommune, med adresse
Nylendet 26, 6036 Mau­seidvåg. Enkelpersonforetaket skal drive kjøp og salg av
fisk og fiskeprodukter. Elisabeth Hestad,
Aureneset 10, 6035 Fiskar­strand, er innehaver og daglig leder.
Brønnøysund 22/7-2014
Morefish AS
skal drive prosjektledelse innenfor forskning, utvikling og innovasjon i akvakulturnæringen nasjonalt og internasjonalt.
Selskapet skal utvikle immaterielle og pa-
tentbare verdier. Aksje­kapitalen er 30.000
kroner. Svein Martinsen, Uglavegen 62 C,
7025 Trondheim, er styreleder, og Halvor
Kittelsen er tilsatt som daglig leder.
Brønnøysund 11/8-2014
Pure Farming AS
er stiftet i Averøy kommune, med adresse
Henda, 6530 Averøy. Selskapet skal drive
oppdrett av matfisk, og aksjekapitalen er
100.000 kroner. Reidar Nygård, Hendvarden 9, 6530 Averøy, er styreleder og
Eldar Arne Henden er tilsatt som daglig
leder.
Brønnøysund 7/8-2014
Olav E. Fiskerstrand AS
6035 Fiskarstrand i Sula kommune, har
nedsatt aksjekapitalen fra 21 millioner til 1
million kroner. Nedsettelsesbeløpet på 20
millioner skal betales tilbake til aksjeeierne, det vil i all hovedsak si Oddbjørn,
Ola, Geir, Olav Arne og Per Ståle Fisker­
strand.
Brønnøysund 11/7-2014
Onifisk AS
Kirkegata 34, 6005 Ålesund i Ålesund
kommune, har besluttet å innfusjonere
Arctic Sea Management, med adresse
Nybakken 19, 9600 Hammerfest.
Brønnøysund 26/8-2014
Strømsholm Fiskeindustri Eiendom
ANS
Tømmervåg, 6590 Tystna i Aure kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret.
Det samme gjelder Sunnmøre Seafood
AS, med adresse Ryssevika, 6076 Moltustranda i Herøy kommune.
Brønnøysund august 2014
Vikingfish AS
Volsdalsbakken 16, 6007 Ålesund i
Ålesund kommune, er slettet i Foretaksre-
gisteret. Det samme gjelder Sula Havprodukter/Den lille fiskebåten v/Marius
Mek, Høleveien 3, 6030 Langevåg i Sula
kom­mune.
Brønnøysund juli og august 2014
Sogn og Fjordane
Fiskehuset & Co AS
er etablert i Vågsøy kommune, med
adresse Gate 1 1B, 6700 Måløy. Selskapet skal drive restaurant, produksjon og
salg av japansk mat, samt bearbeiding,
produksjon og salg av fiskeprodukter.
Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Junna
Radunceva, Gate 1 1B, 6700 Måløy, er
styreleder og daglig leder.
Brønnøysund 28/7-2014
Sunnfjord Rensefisk AS
er stiftet i Flora kommune, med adresse
Strandgata 15, 6900 Florø. Selskapet
skal drive produksjon av rensefisk til bruk
ved bekjemping av lus i oppdrettsanlegg.
Aksjekapitalen er 2 million­er kroner. Terje
Standal, Brendøyvegen 6, 6900 Florø,
er styre­leder og Nils Tore Karstensen er
tilsatt som daglig leder.
Brønnøysund 30/7-2014
Vestfisk AS
Otneimneset, 6750 Stadlandet i Selje
kommune, og Nye Erliner AS, c/o
Økonomisenteret AS, 6727 Bremanger i
Bremanger kommune, er begge fusjonert
med Ervik Havfiske AS, med adresse
Otneimneset, 6750 Stadlandet.
Brønnøysund 12/7-2014
West Trading Norway Limited
Brendeholten 42, 6814 Førde i Førde
kommune, er slettet i Fore­taksregisteret.
Brønnøysund 20/8-2014
Olav E. Fiskerstrand AS på Fiskarstrand utenfor Ålesund omsatte i fjor for 239 millioner kroner og hadde et resultat før skatt på knapt 6,2
millioner kroner. Selskapet har nylig nedsatt aksjeka­pitalen fra 21 til 1 million kroner. (Foto: Thv jr.)
108
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
smånytt
fra sjømatnæringen
Aust-Agder
Lyngdalskjell AS
Rudjord, 4580 Lyngdal i Lyngdal kommune, er slettet i Foretaksre­gisteret. Det
samme gjelder Jakobsens Frossen Fisk
og Skalldyr, med adresse Kjelkeveien 5,
4848 Arendal i Arendal kommune.
Brønnøysund august 2014
Akershus
Hordaland
Rognproduksjon AS
er etablert i Bergen kommune, med
adresse Strandgaten 59, 5004 Bergen. Selskapet skal produsere rogn og
aksjekapitalen er 300.000 kroner. Rune
Valaker, Wolff’s Gate 20, 5006 Bergen, er
styreleder og daglig leder.
Brønnøysund 12/8-2014
Økland Fiskebåtrederi AS
Slottsgaten 3, 5003 Bergen i Bergen
kommune, har besluttet å innfusjonere Ordinat Holding AS, med samme
adresse.
Brønnøysund 13/8-2014
Real Salmon AS
Hagen 42, 5640 Eikelandsosen i Fusa
kommune, er slettet i Fore­taksregisteret.
Det samme gjelder Norwegian Superior
Salmon AS, Marøy, 5937 Bøvågen i
Radøy kommune.
Brønnøysund juli 2014
Pelagia AS i Kopervik i Karmøy kommune
har nedsatt aksjekapitalen fra 92 millioner
kroner til 902.000 kroner. Største aksjonær
i Pelagia AS er Cetus AS, som eier den
pelagiske tråleren på dette bildet — M/S
«Cetus».
Steinbra Skalldyr AS
er etablert i Nittedal kommune, med
adresse Nyveien 42, 1482 Nittedal. Selskapet skal drive engrossalg av skalldyr.
Aksjekapi­talen er 30.000 kroner. Stein
Henrik Johnsen, Nyveien 42, 1482 Nittedal, er enestyre og daglig leder.
Brønnøysund 18/8-2014
Codhead AS
Seljeholtet 5B, 1344 Haslum i Bærum
kommune, er slettet i Fore­taksregisteret.
Brønnøysund 20/8-2014
Rogaland
Pelagic AS
Kaien 11, 4250 Kopervik i Karmøy kommune, har nedsatt aksjekapi­talen fra
92 millioner kroner til 920.000 kroner.
Nedsettelses­beløpet på 91.080.000
kroner skal avsettes til fond. Samtidig
medles at selskapet har besluttet å innfusjonere Leik AS, med samme adresse.
Brønnøysund 19/7-2014
Norwegian Lobster Farm Holding AS
Kjelsbergtunet 29, 4050 Sola i Sola kommune, er slettet etter fusjon med Future
Solution AS, med samme adresse.
Brønnøysund 15/7-2014
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
109
110
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
Hans Morten Sundnes
Nabobråk
Da jeg var tolv år, fant jeg en
flaskepost utenfor Stavern. Den
kom faktisk fra DDR — landet man
den gang forbandt med overdi­
mensjonerte kvinnelige kulestøtere
og piggtråd. Men den kom også
fra en kvinne; jeg tror det var Else,
med adresse i en by og et område
som rett og slett var umulig å reise
til. Vi sendte aldri noe svarbrev heller; i ettertid synes jeg foreldrene
mine skulle pushet mer på.
Nå er det sikkert de som stiller
seg tvilende til om dette flas­
kebrevet kunne være autentisk,
men uansett var det en unik mu­
lighet til kontakt med en verden
som på mange måter var siste
stopp før Mars. Vi var fremdeles
i den kalde krigens tid — alt som
skjedde på den andre siden av
Jernteppet var grått, uvennlig og
kunne i verste fall føre til jordas
undergang.
Flere tiår senere, men også over
ti år siden nå, sto jeg ved kjøkkenbenken til Alexandra Livanova
i St. Petersburg og fulgte med på
hvordan hun tilberedte norsk sild.
Det var altså ikke Else og det var
ikke Øst-Tyskland, men det var
Russland. Muren var falt, fienden
serverte sild og de grå kommunistene var blitt handelspartnere. I
fjor var Russland vårt klart viktigste
sjømatmarked — først og fremst
for laks, men også for ørret så det
holdt, store sildevolumer, lodde,
makrell og litt av hvert annet.
Sammenligner vi med 1990, kan vi
si at dette nesten har oppstått av
ingenting.
Men det blir likevel ikke helt
riktig.
Stikkordet er pomor
Ordet pomor betyr opprinnelig «en
som bor ved havet», eller «havkar»
(po more: ved havet). Det er knyttet
Da Berlinmuren ble reist i 1961, ble Den kalde muren enda kal­dere. Ingen
øst-tyskere kunne flykte til Vesten. Det som skjedde øst for Jernteppet ble
enda fjernere og mer utilgjenge­lig, og fortonet seg enda gråere for oss i vest.
Samtidig gikk det liv i forsøkene på å forsere muren, som ble kalt «antifascis­tisk
beskyttelsesmur» i øst og «skammens mur» i vest. Nå er en ny ordkrig i gang om
det som skjer i Ukraina. Heldigvis er det ikke snakk om noe nytt jernteppe, men
handelen går ikke like fritt over grensene lenger.
til den maritime, russiske kulturen
ved Kvitsjøen, mens pomorhandelen dreier seg om handelen mellom
Kvitsjø-området og det nordligste
Norge. Handels­forbindelsene mellom Nord-Russland og Norge kan
trekkes tilbake til den gang håløyger og representanter for sagakongene dro på handelsferd østover
helt til Dvina. Denne sjøveien gikk
for en tid i glemmeboken, men
kontakten mellom Kvitsjø-området
og de nordligste strøkene i Skandinavia ble aldri helt brutt, selv
om varene i middelalderen vel så
gjerne ble ført over land.
Rundt 1740 kom russiske skuter
fra Arkhangelsk til Vardø for å drive
handel, og man sier gjerne at den
rettelige pomorhandelen — eller
pomortiden — tok til da. Betydningen av denne handelen gjennom
siste halvdel av 1700-tallet og hele
1800-tallet bør ikke undervurderes.
Russerne brakte nødvendighetsvarer som mel og korn i bytte mot
skinnvarer og husflidprodukter og
etter hvert stadig mer fisk. Ikke
minst under den engelske blokaden under Napo­leonskrigene var
melet østfra viktig, og handelen
stimulerte også fisket nordpå.
Siden skjedde oppgjøret i veksler
og kontanter, og i 1890-årene var
den norske eksporten til Russland
dobbelt så stor som den russiske
til Norge.
I følge Einar Niemi var den samlede pomorflåten ved århundreskif­
tet 400-500 fartøy, og årlig stilte
rundt 2.000 pomorer som man­
nskap på ferdene til Norge. På
norsk side var det ikke uvanlig at
norske handelsmenn dro til Russ-
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
111
Fra Arkhangelsk havn i 1896, mens pomorhandelen ennå var i full sving. Arkhangelsk, innerst i
Kvitsjøen og ved utløpet av Dvina, var den viktigste byen i denne handelen.
land på studieopphold, ikke minst
til Arkhangelsk, handelsmetropolen
øst i Kvitsjøen og andre eta­blerte
kolonier langs Murmanskkysten.
Samtidig med at pomorhande­len
langs kysten av Finnmark for alvor
svingte seg opp på 1700-tallet,
begynte russerne å fiske langs
Finnmarkskysten. Dette opphørte i
1913, og etter oktoberrevolusjonen
og første verdensk­rig opphørte
også pomorhandelen. En litt skummel kjensgjerning med tanke på
utviklingen av forholdet mellom
Russland og Vesten i dag, med
tilhørende sanksjoner.
Vi har klart å være naboer, i noen
perioder kan vi endog strekke oss
til å si gode naboer, og under forrige verdenskrig var vi allierte.
Den blandede norsk-russiske
fiskerikommisjon er kanskje det
beste eksempelet på at Norge
og Russland/Sovjetunionen kan
utøve godt og gagnlig naboskap i
perioder med varierende spenning
og kontakt ellers. Også i sovjettiden handlet vi med vår østligste
nabo, selv om vi da helst fikk varer
i bytte for sild og fisk og andre norske varer.
Så skjedde veldig mye. I stedet
for å sende flaskepost fra ØstTyskland, kunne man gå gjennom
hullene i muren, som snart ble
fjernet helt. Også grensen mellom
Norge og Russland lengst nord
myknet. Russland kom nærmere
og ble likere. En av sambygdingene mine er fabrikksjef på et
russisk fabrikkskip. Den norske sil­deeksporten tok seg opp
igjen. Siden skulle Russland vise
seg å ha større appetitt på laks
enn Frankrike. Større tillit, flere
kontaktpunkter og økt samarbeid
var også en forutsetning for den
norske nordområdesatsingen.
Det samme var bakgrunnen for at
norske Tschudi Shipping Company
i 2010 klarte å åpne Nordøstpas­
sasjen for internasjonal transport.
Og at jeg får servert linjea­kevitt
til silda hjemme hos Alexandra i
St. Petersburg. De siste 20 årene
hadde i mer enn en forstand vært
fattigere uten Russ­land.
Så hadde de samme årene også
vært litt roligere uten Russland.
Kongekrabbe, rubelfall og litt uforståelige veterinærkontroller er noen
eksempler. Slikt må vi regne å leve
med når vi tross alt har en bjørn til
nabo. Med annektering av Krim,
En bjørn som nabo
Voksne nordmenn kjenner uttrykk som «den russiske fare» og
«den russiske bjørnen». I boken
«Nord-Norge og Nord-Russland
gjennom tusen år» skriver Knut
Einar Eriksen om hvordan russerne fryktet Norge på 1800-tallet. Russerfrykten arvet vi fra
svenskene etter at vi kom i union,
men både i unionstiden og i årene
etter okto­berrevolusjonen er det
lettere å påvise norsk aggresjon
i nord enn det motsatte. Samtidig
er det en kjensgjerning at Norge
og Russland aldri har vært i krig.
112
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
Norske utsendinger til Den blandede norsk-russiske fiskerikommis­jon i 2012,
kroneksempelet på kontinuerlig og velfungerende samarbeid mellom Norge og
vår store nabo i øst gjennom vekslende tider. Fra venstre Sverre Johansen, Arne
Røksund (departements­råd), Knut Hauge, Rolf Einar Fife og Anders L. Grønlien.
(Foto: Atle Vartdal)
delaktighet i krig i Øst-Ukraina og
sanksjoner i øst og i vest drar det
seg unektelig litt til.
Sjømateksport i
fredens tjeneste
Sett med sjømatbriller var det jo
ikke dette vi trengte. Ullen Kina-
av OL varte i fem år. Steinfeldt
mener likevel sanksjoner er et
riktig grep — og at Putin er en
drittunge.
Det er liten tvil om at Putin
spiller et rått maktspill, at mange
sannheter holdes tilbake og at
propagandaen i Russland har en
karakter som kunne egnet seg i
Mussolinis Italia. Samtidig er det
like klart at Vesten brydde seg
dersom han og vi — og Putin —
bare har denne tanken i hodet,
kan det gå riktig galt.
I et slikt perspektiv er ikke
omdirigeringen av nordnorske
lakse­trailere og letingen etter nye
sildemarkeder bare tapte fortrinn,
fortjeneste og arbeidsplasser. Det
betyr at Norge og Russland mister
et av de viktigste kontaktpunktene.
Det er ikke bare slik at fred mellom
Hans
Morten
Sundnes
har jobbet
i "Norsk
Fiskerinæring" som
journalist
siden
1997.
Norsk sild på vei til Russland, kanskje for å inngå i en tradis­jonell Seliodka pod sjuboj med majones, egg, poteter, epler, løk
og rødbeter. Etter at Russland innførte sanksjoner, får silda fra Norge en annen skjebne. Hva betyr det for norsk pelagisk
indus­tri?
uvennlighet burde holde rikelig
når det gjelder den slags. For
enkeltselskaper i nord rammer
de russiske sanksjonene hardt.
For noen har nærheten til det
russiske markedet vært eneste
styrke. Likevel ser det ut til at
slikt må vike når tanks ruller, fly
skytes ned, Russland mobiliserer
og Nato og EU slutter re­kkene.
«Russland, vi står han av!», skrev
fiskeriminister Elisa­beth Aspaker
i Sunnmørsposten 4. september.
Her signaliserer Høyre-statsråden
solidaritet med Ukraina, og at
hun tar avstand fra både maktbruk og importforbud fra russisk
side. Hennes foreløpige grep for
å bøte på problemet, har vært å
la oppdret­tsfisken stå noe lenger
i sjøen og flytte deler av sildekvotene til 2015. Samme kveld
spådde Hans Wilhelm Steinfeldt
langvarig importstopp, og viste
til at sanksjonene etter boikotten
fint lite om Øst-Ukraina før etter
at den forrige presidenten var
styrtet, at den russiske okkupasjonen av Krim var historiens minst
voldelige og at Russ­land har blitt
ydmyket i store deler av perioden
etter Russlands fall. Å gi avkall på
laks til lunsj, veier lite sammenlignet med å bli omringet av gamle
Warzawapakt-land som er blitt
NATO-medlemmer. Nå er vi i en
situasjon der eskalering nesten er
umulig å stanse. Mens jeg skriver
dette, tikker det inn en nyhet om
at EU varsler nye sanksjoner.
Russland følger garantert opp.
Russland virker i dag like langt
vekk — og like skremmende —
som den gang jeg fant flaskepost
i tangen. Nesten. I Russland har
man alt gått over til krigsretorikk.
I Norge og resten av Vesten er
vi ikke langt unna. Også for Jens
Stoltenberg blir jobb nummer en å
signalisere fasthet og styrke. Men
to land er en forutsetning for gode
handelsrelas­joner. Handelen er like
mye en forutsetning for freden, og
den utgjør en svært vesentlig del
av dette fredelige forholdet.
På samme måte er det med
forskningssamarbeid og fiskeriavtaler. Samarbeid, forhandlinger og
kontinuitet har en egenverdi.
Nå har samme Elisabeth Aspaker bedyret at samarbeidet med
Russ­land i nord også står han av,
selv om det spisser seg til på andre
fronter. Det har vi ingen garanti
for, men vi får håpe hun har rett. Å
få sjømateksporten til Russland i
gang igjen, er ikke bare i den norske fiskerinæringens interesse. Det
er i fredens interesse. Det er det
også at relasjonene holdes ved like
i den grad det er mulig. Selv har
jeg nettopp sendt en e-post til min
sildekokk i St. Petersburg. Verden
har tross alt gått fremover siden det
var flaskepost som gjaldt.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
113
Strålende innovatører
i Trondheim
«Feilslått forskning» lød
hovedoppslaget i «Sunnmørsposten» 26. august
i år. Den siterte var Knut
Haagensen, som sto bak
en klippfiskpall og langet ut
mot dårlig fiskeriforskning.
To dager etter Aalesunds
famøse 5-0-tap for Molde,
var det lite å rope hurra for i
bacalao-, jugend- og Riisebyen. To måneder etter
oppslag om tapte markedsandeler i Brasil, postulerte
Haagensen følgende:
— Vi trenger ikke forskere som reiser til Brasil for å
fortelle oss det vi allerede
vet. Vi trenger forskning
som tar tak der det virkelig
er behov. Lag to forskningsstasjoner, en i Sør-Norge
og en i Nord-Norge.
Det Haagensen sier han
trenger minst, er å lese
forskningsrap­porter om
at gryteklare klippfiskretter er tingen i Brasil. Men
kritikken favner videre. Han
mener forskningsmidlene
spres for mye, og 90 prosent ender i rapporter som
ikke blir realisert. Heller da
forskning som kan hjelpe
næringen selv å produsere
i Norge, mener Haagensen.
Det var et velfundert
hjertesukk. Nå kan det ta
lang tid før ny kunnskap
faktisk blir omsatt i handling
og kroner. Og det blir for
kategorisk å si at vi ikke
skal forske i markedene.
114
Det kan ligge en verdi i å
dokumentere det næringen
allerede vet, og markedsforskning som supplerer
næringens kunnskap og erfaringer bør også være mulig. Når det gjelder bruken
av FHF-midlene, har ellers
næringen selv i det minste
en hånd på rattet. Dette har
Haagensen førstehånds
kjennskap til.
Selv har vi etter hvert rimelig god kjennskap til den
stadig høyere bunken av
rapporter. Det er jo vanligvis
det forskeren kan; rapporten er hans eller hennes
produkt. Derfor var det også
forfriskende å gjøre seg
kjent med resultatene og
metodikken til innovasjonspris-nominerte Inventas.
De forsker ikke, men ordet
utforskning kan vel passe.
Og de fikk faktisk FHF-midler de også, med en svært
så håndfast pappeske som
resultat. Innfallsvinkelen,
metodikken og ressursene
i selskap som Inventas kan
være til hjelp dersom det
er noe mer konkret enn
en konklusjon man søker.
Omprioritering av midler
til forskningsstasjoner og
testsenter i sør og nord, er
samtidig et seriøst innspill
som bør vurderes.
«Fisk og Forskning» er
denne gang viet Innovasjonsprisen under NorFishing.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
Selvfølgelig strålte Marels Stella Bjørg Kristinsdottir etter å ha mottatt Innovasjonsprisen på
Nor-Fishing. Og de to andre nominerte virket
strålende fornøyde over nettopp det. Samtidig
var faktisk to av de tre nyskapingene basert på
stråling. For Marels del er det snakk om en tynn,
kraftig og presis vannstråle som former fileten
på et blunk. Mustad Autoline hadde søkt med
ut­gangspunkt i en lysstråle — altså en laser som
holder sjøfugl unna redskapen. Inventas var unntaket, men baserer jo virksomhe­ten på strålende
ideer!
Hva gjør Stella Kristinsdottir fra innovasjonsprisvinner
Marel på presentasjonsrommet til innovasjonsnominerte
Inventas? Selv hadde vi gjort
avtale om å møte opp på
Inventas-rommet for en bedre
forståelse av selskapet og
grunnlaget for nominasjonen.
Men Stella kom altså først.
Det kan umulig være for å bli
belært i produksjonslinjer for
fiskeindustrien.
— Det tekniske har vi kontroll på, med mange dyktige
ingeniører og tekniske desig-
nere. Men jeg ser muligheter
for å utvikle oss i det visuelle
og på spesielle detaljer. Vi
kan også ha nytte av hjelp til
å kartlegge svake punkter og
prikke ut det vi vil fokusere
på i markedsføringen, sier
Marels markedssjef Stella
Kristinsdottir. Gruppeleder
Fredrik Lund i Inventas er i
hvert fall ikke i tvil om at hun
har gått riktig.
— Det visuelle uttrykket er
ikke minst viktig på en messe
som Nor-Fishing. Så mener
jeg alle som har vært i en
Alle de nominerte, Marel, Inventas og Mustad Autoline tok plass på
podiet for å motta sin del av æren og viraken etter at vinneren av
Innovasjonsprisen var bekjentgjort i Trondheim. Siden skulle det vise
seg at de nominerte også benyttet anledningen til å snakke sammen.
(Foto: Snølys)
Fisk og
Forskning
Strålende fornøyd! Etter en forhistorie som strekker seg over ti år, mange års målrettet utviklingsarbeid og et samarbeid som omfatter selskap
og FoU-institusjoner i tre nordiske land, kunne Marel ta imot hundre tusen kroner, ære og dannet jubel under mottagelsen på Rica Nidelven
etter Nor-Fishing-åpningen. Fra venstre fiskeridirektør Liv Holmefjord, Marels markedssjef Stella Bjørg Kristinsdottir, fiskeriminister Elisabeth
Aspaker og salgssjef for Marel i Norge, Åsmund Haga. (Foto: Snølys)
bransje en stund har godt av
å utfordres av eksterne for
å røske litt opp i ting. Inventas har en fordel av å være
outsider, slik at vi unngår den
sedvanlige forhandlingsposisjonen. Dessuten har vi alle
egenska­pene til å være baksetesjåfør — å se hvordan
andre kjører og gjøre seg tanker om hva som kunne vært
gjort annerledes, sier Lund.
Stella Kristinsdottir skal
høre med de andre i Marel
og komme tilbake. Det er
kanskje ikke så overraskende
at en virksomhet som klarer
å vinne innovasjonspriser,
har denne driven til å bli enda
bedre og søker gode hjelpere.
Og i og med at de nominerte
ble plassert på samme bord
under innovasjonspris-utdelingen, ble kontakten unektelig
etablert under selve priskvelden 19. august.
Fra tøfler til
verdensrom
Det er i hvert fall svært naturlig
at Inventas-staben i Trondheim tar imot en representant
fra Marel. Rådgivningsselskapet jobber for svært mange,
selv om det selvfølgelig var en
løsning innen fiskerisektoren
som lå til grunn for heder og
diplom kvelden før.
— Vi har ingen egne produkter, men hjelper kundene til å
bli bedre, enten det dreier seg
om produkter eller tjenester.
Etter 17 år kan vi også vise til
et svært solid erfaringsgrunnlag, sier gruppeleder Fredrik
Lund. Erfaringene omfatter
2.000 gjennomførte produktutviklingsprosjekter. Jobben gjøres av 65 ansatte som finnes
i de store byene i Norge, men
som har hovedsete i Trond­
heim. Plakaten bak Lund viser
litt av spennet: Fra tøfler for
Husfliden til Subsea-utstyr for
Roxar, og endatil ting som skal
ut i verdensrommet i samarbeid med Kongsberg Seatex.
Den design- og miljøprisede
polystyrenkassen Inventas utviklet sammen med BEWI og
Vartdal Plastindustri, har egen
plakat i møterommet.
— Klarer Inventas også
å formidle ideer og tankebaner mellom disse ulike
verdenene?
— Det er alltid noen paralleller, men i hovedsak bruker
vi moderne produktutviklingsmetodikk. Det er fagfeltet
vårt, og ofte noe andre ikke
er spesialister på. Hvis man
bruker denne metodik­ken på
rett fase i prosjektet, kan jeg
nesten garantere at du får den
beste løsningen på bordet,
svarer Lund.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
115
Oppgaven Inventas fikk av
den norske sjømatnæringen er
for lengst i boks. En fornøyd
gruppeleder Fredrik Lund
(t.v.) og produktde­signer Johan
Eilertsen viser frem resultatet,
som også ble nomi­nert til
innovasjonspris. (Foto: HMS)
Inventas eske
I så fall er det nettopp den
beste løsningen som faktisk
er på bordet mellom oss.
Utgangspunktet for oppmerksomheten på Nor-Fishing og
for omtalen her er rett og slett
en pappkartong. Men på siden
av det blekbrune lokket står
det i sjøgrønt: «Waste reduction concept». At den får plass
på bordet, betyr at man har
lykkes.
— Tretti prosent mindre
materialbruk i lokket og ti
prosent mindre kostnad for
kassen, konstaterer Lund.
Med tanke på hvor mye frossenfisk det kan være aktuelt
å fylle i slike kasser, er dette
sterke tall. Det var også juryen
for Innovasjonsprisen enig
om: «Bare i Norge vil den
nye kassen med lavere lokk
og trykk på brun papp kunne
spare næringen for 15 millioner kroner pr. år og miljøet
for 3.000 tonn pappavfall», lød
det i nominasjonen. En god
stund før dette hadde Inventas
fått et oppdrag med utvilsomt
tøffe krav: Å kutte kostnader
med ti prosent uten å endre på
systemet man leverer til, var to
av dem. Inventas og designer
Johan G. Eilertsen la selv
inn et tredje om at løsningen
skulle gjøre det bedre for
sluttbruker. Skriften i kassehjørnet viser også tydelig at
dette ikke er et soloprosjekt for
konsulentsels­kapet: I tillegg til
Inventas kan vi lese Peterson
Packaging og FHF.
— Som i andre prosjekter
er dette kundens produkt. De
har også vært med hele veien,
og vi har bare hjulpet dem
med å bli litt bedre, sier Lund,
som både trekker frem innsatsen til emballasje­produsent
Peterson Packaging og betydningen av å ha aktører som
Pelagia, Nergård og Brødrene
Sperre i styringsgruppen.
— At Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond
står som oppdragsgiver, er jo
særlig interessant. De skal i
utgangspunktet støtte forskning. Samtidig har det vært et
ønske om å komme i mål med
realiserbare løsninger og ikke
Din partner innen oppdrettsteknologi
AKVA group tilbyr et vidt spekter av teknologi for landbasert
og merdbasert oppdrett; fra enkle komponenter til komplette
løsninger. Vi leverer merder, fôrflåter, arbeidsbåter, notvaskere,
fôrslanger, fôringssystemer, sensorer, kameraer, undervannslys,
programvare og avanserte resirkuleringssystemer til en rekke
ulike anlegg verden over. Et bredt utvalg av kvalitetsprodukter,
ny programvare og gode serviceløsninger gir større trygghet
og forbedret inntjening.
116
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
Fisk og
Forskning
Knapt noen oppgave innen produktutvikling og design er for kre­vende eller pussig for gruppeleder Fredrik
Lund og hans kolleger i Inventas. På merittlisten står husflidstøfler, høyteknologisk offshoreutstyr, men også
en rekke oppdrag for sjømatnæringen. (Foto: HMS)
bare en rapport. Derfor gikk de
denne gangen til oss og vi fikk
en anledning til å vise hva vi
kunne få til med slike midler,
sier Lund i Inventas.
Inventas metode
Å vende seg til Inventas dreier
seg i første omgang om å avtale forprosjekt. Dette tar bare
noen få dager, men ved at
Inventas kommer inn utenfra
og har sin spesielle erfaring og
metodikk, kan prosjektet tas
viktige steg videre.
— Før vi får for mye
kunnskap innen de enkelte
prosjektene vil vi gjerne bruke
den fasen til å stille de rare
spørsmålene, sier Lund.
I noen tilfeller har oppdragsgiveren bare en ide om
hva man ønsker å få til. Neste
fase er prototyping, der det
bygges enkle og billige «lekemodeller» som testes ut. Ofte
tar man i bruk Inventas egne
3D-printere i denne fasen.
Siden er Inventas gjerne med
prosjektet helt i mål, og det
er normalt sluttføringen som
virkelig tar tid.
— Dere har gjennomført
flere prosjekter for fiskerinæringen. Hvordan er det
med nytenkning og behov
for nye løsninger i denne
næringen?
— Fiskeri- og havbruksnæringen har lenge vært en
råvarelever­andør, men dette
er i ferd med å endres. Det er
ønske om og behov for nye
løsninger innen automasjon
i industrien, og det er mulig
å få mer av verdiskapingen
til å skje i Norge. Coldwater
Prawns of Norway hadde en
presentasjon i dag, de tenkte
nytt og klarte å øke salgsprisen fra 70 kroner til 700 kroner
kiloen, sier Inven­tas-designer
Johan G. Eilertsen. Det er
ingen tvil om at innova­tive
Inventas søker flere oppdrag
som smaker fisk — og gjerne
flere FoU-midler.
— Vi representerer helt
klart U-en i FoU. Det mangler
et ledd mellom kundens behov
og forskningsresultat. Der kan
vi bidra, slår Lund og Eilertsen
fast.
Grønt lys for
Mustad
Den store kvelden var selvfølgelig tirsdag 19. august, kun
timer etter at H. M. Dronning
Sonja hadde åpnet årets
Nor-Fishing. På Rica Nidelven slipte kokkene knivene,
Arne Hjeltnes trimmet vitsene,
mens Gro Tollefsrud Fjeld i
Mustad Autoline ventet spent
på at innovasjonspris-vinneren
skulle kåres.
Også Mustad Autoline var
blant de nominerte, og i Dhallen på messeområdet viste
en grønn prikk i taket hvorfor:
Mustad Auto­line hadde lagd
laser.
Og den grønne, skråstilte
strålen fra Mustad-standen
skulle selvfølgelig lokke
linefartøyredere og andre mulige kjøpere. I virkelighetens
verden, på adskillig mindre
fast grunn, er oppga­ven å få
sjøfugl til å fjerne seg. Under
linefiske kan sjøfuglen ta
agnet som er på vei ut, selv
lenge etter at det er gått i
sjøen. Globalt er det anslått at
300.000 sjøfugl ender livet på
denne måten pr. år.
— Det er en lite hyggelig
opplevelse å dra en sjøfugl
ombord, slår internasjonal
markedsføringssjef i Mustad
Autoline, Gro Tollefsrud Fjeld
fast. Og ikke nok med det:
Fuglene som går på agnet
under setting eller haling får
en smertefull død, og kan i
mange tilfeller representere
sårbare arter og endatil være
fred­et. I USA er uønsket
Mustad Autoline allierte seg med svært kompetente partnere i
nederlandske SaveWave for å løse utfordringen med uønsket fugle­
fangst i fiskeriene. Kanskje det samme utstyret også kan få fuglene vekk
fra flyplassene. (Foto: Mustad)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
117
Grønt lys! Styreformann Hans Mustad i Mustad Autoline og inter­nasjonal markedsføringssjef Gro
Tollefsrud Fjeld hadde en salgsk­lar «fuglebeskytter» med seg på årets Nor-Fishing. Laseren vekker enda
større oppmerksomhet internasjonalt enn i Norge. (Foto: HMS)
fangst av fredet albatross et
stort problem som tvinger
fartøy til å ha egne inspektører
ombord. Passer du ikke på,
risikerer du å bli stengt ute av
fiskefeltet, forteller Fjeld.
I Norge er nok agnet som
forsvinner et vel så stort
problem. Setter du 40.000
kroker, forsvinner lett agnet
på 800 av dem. Sjøfugl som
går etter lina eller roter seg
inn i annen redskap, er kort og
godt et omfattende og velkjent
problem. Mustad har prøvd å
løse det før, men setterøret
man kom med på slutten av
1990-tallet hadde en tendens
til å slå av agnet på vei ut. I
dag er det mer vanlig å henge
ut 2-3 egne linestubber med
fargede strimler og blåser,
oljeklær og annet som kan
skremme vekk fu­glene. Det
blir unektelig ekstra styr, og
virkningen er både og. Skudd
med smellkanon venner fuglene seg til. Tiden var inne for
Førsteklasses norske sjøfrosne fiskeprodukter
Vi leverer filet og H&G på eksport- og innenlandsmarkedet fra fabrikktråleren Andenesfisk I.
www.nor-seafoods.com / www.andenesfisk.no
118
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
Fisk og
Forskning
Fishing er slett ingen dårlig
måte å bygge opp rundt det
nye navnet på.
— Det var både positivt og
morsomt å bli nominert. Og
her på standen opplever vi i
hvert fall stor nysgjerrighet på
hva dette er for noe, avslutter
internasjonal markedsføringssjef Gro Tol­lefsrud Fjeld i
Mustad Autoline.
Samarbeidende
søkere
En majestetisk albatross i flukt over vannet. Noen av albatros­sartene
er fredet. Dersom slike går på lina, betyr det både store lidelser for
fuglene, enda mer utsatte bestander og både ubehag, trøbbel og dårlig
omdømme for fiskerne.
å tenke helt nytt, og for tre år
siden tok Mustad kontakt med
en gammel samarbeidspartner; nederlandske SaveWave.
Etter at Mustad-folket hadde
presentert problemstillingen,
hadde nederlenderne hovedjobben med å utvikle teknologien: En grønn laserstråle.
— Laseren er spesialutviklet for dette formålet. Den
skal skrem­me, men ikke
skade — rettere sagt den
skal beskytte, sier salgs- og
markedssjef Arne Tennøy i
Mustad Autoline. Demonstras­
jonsvideoen viser hvordan den
harmløse strålen på forbløffende kort tid får fugleflokkene
til å rømme.
— Fuglene opplever strålen
som et fremmedelement eller
en hin­dring de vil holde seg
unna. Og de oppdager laseren
mye raskere enn mennesker
ville ha gjort. Den virker i sol
og klarvær, men fungerer aller
best i tåke og gråvær, forteller
Fjeld. Noen fartøy kombinerer laser med å henge ut en
skremmeline dersom det er
klarvær.
— Hvorfor er strålen
grønn?
— Fargen og frekvensen er
valgt fordi det er dette fuglene
responderer aller best på,
svarer hun.
SeaBird Saver er nå testet
ut på de norske banklinefartøyene «Frøyanes» og «Atlantic» og på islandske «Tjaldur»,
som har hatt utstyret lengst.
Bruksområdene i Norge kan
også være mindre linebåter og
fartøy med andre redskapstyper som trål og garn. Samtidig
er SeaBird Saver en løsning
på et internasjonalt prob­lem,
og i Mustad Autoline ser man
også det største markedet ute.
— Vi skal begynne å teste
i USA nå. Det blir veldig spennende, sier Gro Tollefsrud
Fjeld, som kan fortelle at en
tredjedel av omsetningen til
det Gjøvik-baserte selskapet
skjer i hjemmemarke­det. Det
nye «fugleskremselet» kan
ellers vise seg å være nyttig også andre steder enn på
fiskebankene.
— Under Nor-Fishing har vi
fått henvendelser fra folk som
er interessert i å få fuglene
vekk fra flyplasser, sier Hans
Mustad. Han er styreformann
og eier i Mustad Autoline. I
2004 ble Mustad-konsernet
delt i tre selskap: fiskekrokprodusenten O. Mustad & Søn,
lineutstyrsprodusenten Mustad
Longline og Mustad Eiendom.
Mustad Longline, som også
selger kroker i Norge, skiftet
ved årsskiftet navn til Mustad Autoline. Nominasjon til
Innovasjons­prisen på Nor-
Før messen var Mustad Autoline en av 14 som hadde søkt
årets Innovasjonspris. Og i år
klages det ikke på at nivået eller søkertallet var for lavt.
— Søkertallet var nøyaktig
det samme som til forrige NorFishing i 2012, sier Odd Berg,
som også i år har hatt ansvar
for denne prosessen. Går vi
tilbake til 2008, var det første
gang en søker fra Island vant.
Den gangen gikk penger og
diplom til islandske Seigla fra
Akareyri. De hadde utviklet en
ny senkekjøl for hur­tiggående
fiskesjarker. I år var vinneren
på fast islandsk grunn, med
avansert hvitfiskprosessering
fra Marel. Ellers mener Berg
omfattende og i stor grad
internasjonalt samarbeid er et
kjenne­tegn på mange av de
beste kandidatene i år.
— Vinneren kom fra islandske Marel, men basert på
nært samarbeid med norske
forskningsmiljø. Mustad samarbeidet med et nederlandsk selskap, og Inventas samarbeidet
med både forskningsmiljøer
og selskaper i næringen, sier
Berg. Av søkerne var 9 norske,
1 norsk med utenlandsk (nederlandsk) samarbeidspartner
og 3 utenlandske (UK, Sveits
og Portugal). I tillegg kommer
den islandske vinneren som
også hadde nordmenn og
færøyværinger å spille på lag
med. Tema for søknadene var
transportløsninger, temperatursikring av råstoff og ferskvarer i butikk, råstoffutnyttelse,
emballasje, dieselelektrisk og
elektrisk fremdrift av fiskefartøy, sikring av sjøfugl ved
linesetting samt bekledning.
Det var en enstemmig jury bak
vinneren som kunne høste applausen fra de festkledde rundt
rundbordene ved Nidelven.
Rett, skrått og vått
Dagen etter geleider Stella
Bjørg Kristinsdottir meg til en
av skjermene på den store
Odd Berg trekker frem samarbeidet, også over landegrensene, som
et stikkord for søkerne til årets Innovasjonspris. Den tidligere NorFishing-generalen har fremdeles et ansvar for denne proses­sen. (Foto:
Thv. jr.)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
119
Den røde og den grønne linjen viser hvor kuttene vil gå. En engasjert Stella Bjørg Kristinsdottir i Marel
peker og forklarer mens innovasjonsprisvinneren på skjermen skjærer til filetene. (Foto: HMS)
120
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
Marel-standen. Fleksikutteren
på videoen kan, i likhet med
de virkelige Marel-maskinene,
holde det gående uopphørlig.
Nå er en ny rekke med nytrimmede torskefileter på vei mot
den endelige skjebnen.
— Der er røngtenen, peker
Stella. Vi rekker også å få et
glimt av røngtenbildet, der
tykkfiskbeina er påvist og der
en grønn og en rød linje viser
kuttene som svært så snart er
i vente.
— Den røde viser det rette
snittet, den grønne vinkelsnittet, skyter markedssjefen inn
før vannlaserne tar over showet. De er installert i overgangen mellom båndene slik at
vannet går rett igjennom etter
å ha jobbet med fisken: Først
et lynkjapt loddrett strålekutt,
siden et like kjapt skråstilt.
Dermed er beina ute og fileten
delt etter kundens ønske.
Stella Bjørg Kristinsdottir er
fremdeles fascinert.
Fisk og
Forskning
— Det er jo fantastisk. Den
skrå laseren muliggjør kutt
som rett og slett hadde vært
umulig for hånd. Dette kan
alene øke utbyttet med 1-1,5
prosent, konstaterer hun. Ett
av de store plussene med Marels Flexicut-maskin er nettopp
at loinsen kan forlenges og
dermed i svært mange tilfeller
fortjenesten øke per fisk.
— Den nye maskinen
muliggjør opptil 50-55 prosent
loins av fileten. Like viktig er at
vannstrålen skjærer gjennom
skinn. Det åpner for et helt
nytt spekter av produkter og
markeder, sier Kristinsdottir.
— Også en annen islandsk produsent har klart å
utvikle utstyr som kombinerer røntgen og vannkutt og
skjærer ut sidebeina. Hva er
det som gjør Marels Flexicut
nyskapende?
— Vi har bygd røntgenapparatet og laserne inn i
samme maskin. Disse apparatene kommuniserer svært godt
og fisken kuttes på samme
bånd som den fotograferes.
Dette gir en veldig presisjon.
Vanndysene er plassert mellom båndene slik at vannet
forsvinner uten å slite løs fragmenter fra underlaget. Dessuten kan vi i tillegg integrere en
stålkniv for å skjære gjennom
halen dersom kunden ønsker
det. Samtidig er maskinen ikke
stor, og kan godt bli plassert
i eksisterende produksjonslinjer. Og skjæringen av skinn
Marel Flexicut integrerer røntgensyn og to vannkuttere. Samtidig har den islandske produsenten bestrebet
seg på å gjøre maskinen så kompakt som mulig. (Foto: Marel)
har jeg alt nevnt, svarer Marelkvinnen. Juryen bak Innovas­
jonsprisen er tydeligvis enig.
Til tross for tøff konkurranse
hadde alle Flexicut på topp.
Selv om Marels nye superkutter er nyhet i år, har den
en ganske lang forhistorie.
Vannlaserne har man fått til
lenge, og det er faktisk 10-15
år siden Marel begynte med
innebygd røntgenkamera.
— Men den gangen var
ikke fiskeindustrien interes-
sert, og vi vendte oss til
kyllingindustrien der vi har hatt
stor suksess, sier Kristinsdottir. Følgelig har Marel egen
røntgenavdeling, og de har
utviklet og samkjørt teknologien selv. Men denne gangen
hadde altså fiskeindustrien vist
interesse og involvert seg. I
Norge har automatisk fjerning
av tykkfiskbein vært definert
som et viktig mål, og Marelkutteren er samtidig barn av et
omfat­tende forskningsprosjekt
En kritthvit torskefilet får lynrask vannstrålebehandling på den nye Marel Flexicut. Legg merke til at
operasjonen gjøres mellom to bånd, slik at vannet bare fortsetter nedover. (Foto: Marel)
som Marel har gjennomført
sammen med SINTEF Fiskeri
og havbruk, Norway Seafoods
og Faroe Origin. Støtte er ytt
av FHF, Nordic Innovasion, islandske AVS og Rannis-fondene. Og nå har de nyskapende
islenderne også fått 100.000
kroner, heder og diplom fra
Stiftelsen Nor-Fishing.
— Å vinne Innovasjonsprisen betyr selvfølgelig mye for
oss. En kompetent jury har jo
gått gjennom våre opplysninger om maskinen og prosessen som har vært. De må ha
sett at Flexicut kan være et
bidrag til å løse de viktigste
utfordringene i hvitfiskindustrien i Norge; å spare personalkostnader gjennom automatisering, å øke utbytte, verdi
og kvalitet og å fjerne beina.
Særlig det å spare lønnsutgifter er viktig i Norge, mens
Island har mer tradisjon for å
selge fersk og legger større
vekt på kvaliteten. Maskinen
møter begge kravene, avslutter markedssjefen hos årets
stolte innovasjonsprisvinner.
Vi slutter oss til rekken av
gratulanter.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
121
FiskeribladetFiskaren
Specialists in containerized reefer
transport to/from overseas destinations.
Agent in Norway for
GISKE AS, Karenslyst Allé 16, P.O.Box 161, Skøyen, N-0212 Oslo
Tel: +47 23 08 49 90, Fax: +47 23 08 49 99, E-mail: giske@giske.com
Back office: GISKE AS, Kongensgate 12, P.O.Box 260, N-6001 Aalesund
Tel: +47 70 12 25 55, Fax: +47 70 12 08 55, E-mail: giske@giske.com
på tampen
fra Provence
Når bjørnen snur seg
Som tidligere næringslivsmann
er naturlig nok mine øyne rettet
mot det iskalde forholdet som
har oppstått mellom Russland
og Vesten. Ikke minst den dramatiske situasjonen dette kan
føre til for eksporten av sjømat
fra Norge til det store landet i
øst. Eller blir det kanskje ikke så
dramatisk likevel?
Den politiske ulikevekten
mellom lille Norge og giganten Russland er stor. Utenriksminister Knut Frydenlund
illustrerte dette problemet med
følgende bilde i en samtale
med viseutenriksmin­ister Igor
Zemskov i 1977: «Dersom du
går til sengs med en bjørn, så
kan bjørnen være så snill som
bare det, men snur den seg i
søvne, kan den knuse deg».
Nå var det nok utenriks- og
sikker­hetspolitikken som var
i Frydenlunds tanker, og ikke
handelspoli­tikk. Den kalde
krigen i ordets rette forstand er
over, men den tidligere KGBagenten Putin er i ferd med å
rykke tilbake til start.
Når det russiske markedet
som handler fisk med Norge for
over 6 milliarder kroner faller
bort nærmest over natten, lukter
det krise på kort sikt. Ekspertene
på området er mindre bekymret
for laksen, men mer bekymret
for eksporten av sild, som også
har problemer på grunn av
uroen i Ukraina. Det ligger visst
tusenvis av tonn med frossen
sild på lager i Norge.
Paradoksalt nok er de to
mininasjonene i vest, Færøyene
og Is­land, ikke omfattet av importforbudet. De kan fortsette å
selge sild og makrell til det russiske markedet. Det kan være
godt nytt for norske fiskere. Om
Island og Færøyene tar sikte
på å hente en kortsiktig gevinst
ved å fylle opp vakuumet i det
russiske marke­det, må de nødvendigvis vri store deler av sin
eksport bort fra andre markeder.
Da oppstår et nytt vakuum som
norske eksportører raskt kan
fylle. Mye tyder også på at importforbudet vil slå svært hardt
ut for russiske sjømatimportører,
arbeidsplasser og kunder. Putin
kan meget vel oppleve at hans
egne næringsdrivende snur
han ryggen. Spesielt sild er en
attraktiv og næringsrik matvare
med sterke tradisjoner i Russland. Importforbudet mot norsk
fisk kan lett bli verre for Russland enn for Norge.
Det eneste man kan være
sikker på i Norge, er at om man
skal lande med føttene først, må
store mengder fisk finne veien til
andre markeder. Det kan bli tøft,
men er ikke umulig. Noen tror
det er smart å føre store deler
av sildekvotene over til neste år.
Men det er en like dårlig ide som
å tro at man kan løse krisen ved
å fylle opp fryselagre med laks
og sild i påvente av endringer.
Felles for begge disse løsningene er at både den ekstra fisken
som svømmer i havet og den
som ligger på fryselager vil sette
prisene under kraftig press. Å
skyve problemer foran seg med
å fryse inn fisk for lager, bør
dessuten få norske op­pdrettere
til å bla heftig i minneboken til
året 1991 da FOS gikk over
ende.
I skrivende stund ser det
ut for at norske myndigheter
handler forbilledlig bra. Resten
handler om offensiv markedsføring og salg. Dersom næringen
skulle ha noen ledige kontorpulter rundt omkring, bør de snarest
bemannes eller bekvinnes med
flere dyk­tige fiskeselgere. Putin
kan fort våkne til en blåmandag.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
123
Annonseregister
Side Firma
116AKVA group ASA
SideFirma
60 Havfisk ASA
48Astrup Lofoten AS
24Austevoll Seafood ASA
126 Hermes AS
28Skipsteknisk AS
109Brudanes AS
88 HitraMat AS
45Sparebanken Møre
124 Karl's Fisk & Skalldyr AS
51Sperre AS, Brødrene
11Baader Norge AS
92Los Marine AS
42Steenstrup Stordrange
96 Cflow Fish Handling AS
54Marinelektronikk AS
97Stette AS, Peder
61Constructor Norge AS
96MB Hydraulikk AS
34Strand Rederi AS
110 Domstein ASA
42Myre Fiskemottak AS
106Strømsholm Fiskeindustri AS
106 Drevik International AS
50 Møre Codfish AS
61SUROFI
14 Dynatec AS
61Møreforskning AS
80Sølvtrans AS
106Eimship Norway AS
61Møretrygd Gjens. Forsikring
97Thyborøn Skibs & Motor AS
51Eros AS
90 Napier AS
70Ervik & Sævik AS
16 Net Kem AS
36Tranvåg AS, Sevrin
72 Eurofins AS
28 Vedde AS
38 Firmenich Bjørge Biomarin AS
96 Nogva Motorfabrikk AS
120 Vegsund Slip AS
106 Fiskebåt
38 Nordea Bank Norge ASA
60 Volstad AS
76 Fiskenett, AS
34 Nordic Supply Systems AS
56 Weiberg Gulliksen AS, J.
96 FrioNordica AS
118 Nor-Seafoods AS
36 Westpack Emballasje AS
91 Nor Stamp AS
58Ølve Industrier AS
122Giske AS
48Olavsen AS
42 Aalesundfisk AS
60 Giske Havfiske AS
13 Pall Pack AS
109 Ålesundregionens Havnevesen
68Gundersen AS
97 Åkrehamn Trålbøteri AS
96 Harding Safety AS
48Rowenta AS
96 Harding Safety AS
22Scala Industrivekter AS
2Bunker Oil AS
8 Furuno Norge AS
Side Firma
96Seacon AS
6 Havyard Group AS
9 Nofima
8 Promens Ålesund AS
86Seistar Holding AS
3Tommen Gram AS
78Aas Mek. Verksted AS
Fisk fra nært og fjernt
Få råvarer kan måle seg med fisk som kommer rett fra sjøen.
Vi har havet som nærmeste nabo, og vi kan tilby fersk fisk
i ypperste klasse fra lokale fiskere.
Vi samarbeider utelukkende med oppdrettere og leverandører
i Troms og resten av landet som vi vet leverer fersk fisk av beste kvalitet.
www.karlsfiskogskalldyr.no • post@karlsfiskogskalldyr.no
124
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
Lokøy vrs. Næs
Sist tok Jonny Lokøy knekken på Sjømatindustriutvalgets leder, professor
Ragnar Tveterås. Det var lett match. Denne gangen møtte ringnotrederen
fra Sotra en kar med lang fartstid i sjømatnærin­gen. Hans Petter Næs ble
ansatt som markedsdirektør i Eksportut­valget for fisk så tidlig som i 1994.
Senere var han noen år i reklamebransjen, før han var fiskeriutsending i
Japan. De tre siste årene har han vært kommunikasjonssjef i Fiskeri- og
hav­bruksnæringens forskningsfond, med kontor i Oslo.
Hans Petter tok ledelsen fra start. Men etter å ha bommet litt for mye på
antall matfiskkonsesjoner for laks og ørret, og helt glemt hvem som fikk
Fiskeridirektoratets Miljøpris for 2014, var løpet kjørt. Jonny Lokøy gir
nemlig ikke ved dørene. Da røyken la seg, sto Næs med den ene kneet
i bakken. 6 1/2 poeng var slett ikke så ill, men også i «Duellen» kan en
millimeter være nok. Enda en gang kunne altså Lokøy heve armene. Han
fikk 7 av 10 oppnåelige, i en runde vi vil karakterisere som vanskelig.
Dermed takker vi Hans Petter Næs for mer dristig innsats enn en vi ikke
skal nevne navnet på. Til Jonny Lokøy sier vi vel møtt i neste nummer.
Spørsmål 1:
Hvem kan i år feire 15-årsjubileum som adm. direktør i Norges
Råfisklag?
Spørsmål 2:
Hvilken organisasjon har Lars
Heine Kåsa som styre­leder?
Spørsmål 3:
Hvor mange matfiskkonsesjoner for
oppdrett av laks og ørret var det totalt tildelt i Norge pr. 1. januar i år?
Spørsmål 4:
Hvem ble tildelt Fiskeridirektoratets
Miljøpris for 2014?
Spørsmål 5:
Hvor mange besøkende hadde
Nor-Fishing 2014?
Spørsmål 6:
Med hvor mange prosent kan ørretprodusentene øke MTB-en frem
til 31. mars 2015?
Spørsmål 7:
Hva slags båt er «FS Stormy»?
Spørsmål 8:
«Norsk Fiskerinæring» har kåret
den personen som har betydd mest
for utviklingen av norsk sjømatnæring siden krigen. Hvem?
Spørsmål 9:
I hvilken avis er Øystein Ingilæ
ansvarlig redaktør?
Spørsmål 10:
FHL’s Øyvind Andre Haram har
overtatt som styreleder i en merkevareforening. For hvilket produkt
Duellen
Jonny Lokøy Hans Petter Næs
1.Trygve Myrvang. 1
– 1
1. Det er Trygve Myrvang.
2. Det vet jeg ikke.
0 – 1
2. Norske sjømatbedrifters landsforening (NSL).
3.960.
1 – 0
3.Sier 850.
4. Det var NOFIR AS.
1 – 0
5. Det husker jeg ikke.
5.Ca. 14.500 personer.1 – 1/2 4.13.870?
6.Tipper 15 prosent.
0 – 1
6. Det er 20 prosent.
7. Det er en brønnbåt.
1 – 1
7.En brønnbåt.
8. Jens Evensen.
1 – 1
8. Jens Evensen.
9.Avisen "Kyst og Fjord".
1 – 1
9. "Kyst og Fjord".
10.Aner ikke. Laks og ørret? 0
– 0
10.Tipper skjell.
Sum
7 – 6 1/2
Svar: 1. Trygve Myrvang. 2. Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL). 3. 959. 4. Nofir AS. 5. 14.547 personer. 6: Inntil 20 prosent. 7. En brønnbåt for frakting av oppdrettsfisk. 8. Jens Evensen. 9. I avisen «Kyst og
Fjord». 10. Norsk hvalkjøtt.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014
125
Returadresse:
Norsk Fiskerinæring AS
Boks 244 - 2071 Råholt
Foto: Jan Arne Breivik
Tradisjonsrikt rederi
- fremtidsrettet fiske
Leverandør av toppkvalitet sjømat til forbrukere over hele
verden, med full sporbarhet i et gjennomsiktig selskap.
Sertifikatnummer:
DNV-NOR-MSC-F-60001-2009
DNV-NOR-MSC-F-60008-2009
DNV-NOR-MSC-F-92582-2011
DNV-NOR-MSC-F-92587-2011
DNV-NOR-MSC-F-112588-2012
www.hermesas.no
140224_nfisk.indd 1
10.02.2014 10:20:41