docFrom Russia with love
download 
Report Transcription
From Russia with love
From Russia with love Side 7, 42 og 111 Størst langs kysten Vi leverer der du er MT «Kystbunker» holder distriktet med oljeprodukter www.bunkeroil.no – mail@bunkeroil.no Ålesund: tlf. 70 10 47 47 – fax. 70 10 47 48 Bergen: tlf. 55 11 95 30 – fax. 55 11 95 33 Tromsø: tlf. 77 66 41 20 – fax. 77 66 41 30 • innhold • 11 Hvor er journalistene? Før var det trangt rundt pressebordet når fiskeriorganisasjonene hadde årsmøter. Nå er det snart ikke pressefolk til stede. Under pressemiddagen på Nor-Fishing var fremmøtet nesten pinlig dårlig. 20 Hva med Thor Mowinckel? Sist kåret «Norsk Fiskerinæring» de 50 mest betydningsfulle personene for utviklingen av norsk sjømatnæring siden krigen. Jostein Misje lurer på hvor det ble av Thor Mowinckel. 25 32 Ny toppsjef i Sildelaget I juni ble Jonny Garvik valgt som ny styreleder i Norges Silde salgslag. Vi har møtt ringnotrederen fra Lepsøy like sør for Bergen, som ser strukturprosessen på land som den største utfordringen Sildelaget står overfor. Even bigger fools! Kanskje er det i fiskerinæringen som i USA, undrer Øystein Sandøy. Det er de som satser når andre sier det er galskap, som bringer verden fremover. 42 Strider mot WTO De russiske importrestriksjonene kan stride mot WTO, mener NUPI-forsker Arne Melchior. Men han tror ikke Norge kommer noen vei med søksmål. 47 Vellykket hvalsommer 2014 ga en drømmesesong for hvalnæringen. Forhåpentligvis begynner også effektene å komme av arbeidet til Merkevareforeningen for norsk hval. 52 62 Fiskeribyen Ålesund Lenge var Ålesund Norges fremste fiskeriby. Slik er det ikke lenger. Ingen av Norges 20 største sjømatselskaper har i dag hovedkontor i byen. Mens vi venter på Godot! Sjømatindustri-utvalgets rapport kommer i desember. Den blir helt sikkert ikke enstemmig. Flertallet i utvalget har nok mye fornuftig å foreslå, men flertallet på Stortinget er neppe enig. Kanskje venter vi forgjeves. 75 En hellig ku Oli Samro kan ikke med sin beste vilje forstå at fiskerne vil betale for noe de ikke trenger. Men de norske fiskesalgslagene er som hellige kuer! 84 Etter Nor-Fishing 2014 Hovedkonklusjonen er enkel. Årets Nor-Fishing var meget vellykket. Men besøkstallet kunne gjerne vært høyere. Messen er litt for mye et bransjetreff for leverandørene. 125 79 1,6 milliarder i omsetning Brønnbåtnæringen har mer enn doblet sin omsetning de siste seks årene. De økonomiske resultatene har også bedret seg kraftig. Nå bygges det nye båter for harde livet. 4 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 Lokøy vrs. Næs Sist tok Jonny Lokøy knekken på Amund Drønen Ringdal. I månedens utgave av Duellen møter han FHF’s Hans Petter Næs. Hvordan det gikk kan du lese bakerst i bladet. Les også månedens gullfisk, lederartikkelen, nf’s blå og smånytt fra sjømatnæringen, som du finner fra side 127. Vi har også startet ny spalte om investeringer i næringen. Den finner du fra side 98. Sjekk dessuten annonseregisteret på side 124. ”MÅNEDENS GULLFISK” Månedens gullfisk går til en miljøbesting. Vi snakker selvfølgelig om Øistein Aleksandersen og Nofir AS, som samler der andre skroter og renser der andre griser. Den som ikke tenker miljøvern, er en dinosaur, siterte Nofir-lederen en samarbeidspartner. Det skjedde under Nor-Fishing på standen til Fiskeridirektoratet. Der hadde Nofir fått Fiskeridirektoratets miljøpris, utdelt av fiskeriminister Elisabeth Aspaker. Når man sender en trailer om dagen til gjenvinning, er slikt fortjent. Nofir holder til i Bodø, men har etablert et landsdekkende system for innsamling av kassert utstyr. Nesten alle typer materiale byr på spesielle utfordringer. For å resirkulere tau, må man finne ut hva slags stoff de er laget av. Ofte er det blandingstau, der enkeltstoffene har ulikt smeltepunkt. Likevel har innsatsen til Aleksandersen og Nofir gjort det mulig å lage nye produkter. Virksomheten baserer seg faktisk på verdien de henter ut av det de henter inn. Det er ikke noe lite problem herr Aleksandersen har gitt seg i kast med. Plastavfall på sjøen regnes blant de store miljøproblemene i verden, og Nofir-folket nøyer seg heller ikke med å gjøre Norge renere. Gjennom EU-prosjektet Eco-Inn- ovation skal Nofirmetoden spres til resten av Europa. Prosjektet støtter Nofir og partnerne med 1,4 millioner euro over tre år. Partnerne er UAB Nofir, UAB Egersund Net i Litauen og Qualchem Zrt i Ungarn. I Norge må man si at det prisutdelende Fiskeridirektoratet også har vært en partner under utviklingen av Nofir. — Prisen er svært kjærkommen. Den legitimerer det vi gjør, viser kvaliteten og skal omsettes i markedsføring, sa en alltid offensiv Aleksandersen etter utdelingen. Først tok han Lofoten. Nå tar han Island, Litauen, Nederland, Danmark, Skottland og Irland. Utfordringene der er ikke minst at man har mer samfengt avfall enn i Norge. Det er en utfordring Nofir og Aleksandersen tar. En grønn gullfisk til Bodø! REDAKTØR Cand. oecon. Thorvald Tande jr. Mobil: 48100966 JOURNALIST Kommunikasjon/marked Therese M. Tande Mobil: 958 25 609 ANNONSER Kristin A. Tande Mobil: 91512506 Tlf. direkte: 63959097 SEKRETÆR Helene Tande Håland ANNONSER Elisabeth Sjøberg Yri Tlf. direkte 63959096 JOURNALIST Hans Morten Sundnes Tlf. 70 05 20 32 E-mail: hans.morten.sundnes@tussa.com LAYOUTER Torbjørn Rasmussen Tlf. direkte 63959095 orsk fiskerinæri Utgitt av: Norsk Fiskerinæring AS Boks 244, 2071 Råholt, Telf: 63959090, Faks: 63954166 E-mail: post@norskfisk.no Web-adresse: www.norskfisk.no Utkommer med 12 nummer pr. år. Årsabonnement kr. 1.985,- Vladimir Putin er ingen populær mann i vesten – heller ikke i norsk sjømatnæring. "Norsk Fiskerinæring" nr. 7- 2014 5 HAVYARD GROUP - av fiskere for fiskere NYE SMARAGD, HAVYARD 535 HAVYARD 515 HAVYARD 526 HAVYARD 535 HAVYARD 555 HAVYARD 587 Vi leverer fiskehåndtering og kjøling, alarm og automasjon, skipsdesign eller komplette nybygg Cool technology for superior seafood www.havyard.com 6 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 • leder • Fornuftig justering VÅR UMIDDELBARE TANKE var at det stinket lakseberg. Når verden går deg imot, og det tredje største markedet for oppdrettslaks kollapser over natta, er ikke det første du bør gjøre å legge til rette for produksjonsvekst. Men det var faktisk fiskeriminister Elisabeth Aspakers svar på importstoppen til Russland. Med umiddelbar virkning fra 21. august og frem til 1. april i 2015 kan oppdretterne øke MTB-en med 6 prosent for laks og hele 20 prosent for ørret. Rent teoretisk kan dette gi en produksjonsvekst på 70-80.000 tonn laks og over 5.000 tonn ørret. Det skal vi komme tilbake til. I 2013 var Russland vårt desidert største marked for oppdrettsørret. 44 prosent av ørretteksporten gikk til vår store — og sinte — nabo i øst. «Hva jeg har lært? Jo, at markedet ikke lar seg lure», sukket adm. direktør Odd Steinsbø i Fiskeoppdretternes Salgslag (FOS) i november 1991, og fortsatte: «Alle visste at vi la fisken på lager, og at den før eller senere måtte selges. Prisstigningen kom aldri. Og så lærte jeg at også oppdretterne er seg selv nærmest. Mange produserte som gale for å utnytte innfrysningsord ningen maksimalt». De fleste med litt kjennskap til oppdrettshistorien vet hvordan det gikk. 17. november 1991 måtte ledelsen i FOS gå den tunge veien til skifteretten. Innfrysningsordningen, som ble etablert våren 1990 for å løfte prisene i laksemarkedet, utviklet seg til et mareritt. Den økonomiske byrden av å legge 40.000 tonn laks på fryselager ble tyngre og tyngre å bære, og til slutt var det ingen vei utenom konkurs. Odd Steinsbø hadde lært. Markedet lar seg aldri lure! OGSÅ OPPDRETTERNE BURDE ha lært. Men det er det god grunn til å spørre om de gjorde. Langt på vei er jo det å øke MTB-en nøyaktig det samme som man gjorde i 1990 for å dempe effektene av markedskrisen. I stedet for å ta fisken opp av vannet og legge den på et fryselager, lar man den nå stå i sjøen og spise seg enda tyngre. Forslaget om å øke MTB-en kom fra FHL, som endog ville ha 10 prosent vekst frem til 1. april 2015. Og det var ingen aprilspøk! Når det er sagt, har vi ingen problemer med å forstå hvorfor Elisabeth Aspaker gjorde som hun gjorde. Bortfallet av det rus Redaktør Thorvald Tande jr. siske markedet kom så brått på at næringen trenger litt tid på å områ seg. Fra 21. august til 31. desember i fjor eksporterte vi nesten 470.000 tonn laks. Gode 50.000 tonn gikk til Russland. Denne fisken må nå finne nye markeder, og det kan ta litt tid. Ved å tillate en mer fleksibel MTB de neste 7 månedene, tvinges ikke næringen til å slakte alle disse 50.000 tonnene i løpet av høsten. Det har for det første en veldig positiv psykologisk effekt i markedene. Dernest får man tid til å intensivere markedsføringen i etablerte og nye markeder, og til å utvikle nye handelsmønstre. Chile kan selge laks og ørret til Russland for å fylle «hullet» etter den norske fisken der, mens vi kan komme tyngre inn i mer tradisjonelle chilenske markeder. Over tid vil dette sannsynligvis gå seg veldig fint til. ER DET EN SAK VI ER temmelig sikre på — og her har vi historien trygt på vår side, er det at norske oppdrettere vil gjøre hva de kan for å utnytte den muligheten de nå har fått til å øke produksjonen. Nesten uansett hvordan lakseprisen vil reagere på importstoppen i Russland, vil det fortsatt være gode penger å tjene. Grunnholdningen i næringen synes dessuten å være at dette ordner seg aldeles utmerket. Alle kommer derfor til å produsere mer enn de ellers ville ha gjort. Men heldigvis er det så mange forhold som begrenser handlingsrommet, at den teoretiske veksten på 70-80.000 tonn laks aldri vil la seg realisere. Her har vi solid støtte fra Ragnar Nystøyl og Kontali AS, som kan dette bedre enn noen andre. Fastsatte produksjonsplaner og eksisterende regelverk, blant annet brakklegging og øvre grenser for maksimalt antall fisk i merdene, vil hemme vekstpotensialet på kort sikt. Likeledes praktiske forhold som pålagt utslakting på grunn av lus og økte kostnader som følge av flere lusebehandlinger enn planlagt. Å sette ut mer smolt vil selvfølgelig ikke nytte. Denne fisken kan jo ikke slaktes før lenge etter at MTB-en er justert ned. Nystøyl vil "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 7 følgelig bli forundret om produksjonsveksten blir noe særlig mer enn 20.000 tonn som følge av den økte MTB-en. I så fall snakker vi om en økning på maks 2 prosent. Innfrysningordningen i 1990 ble en katastrofe. Men den gangen frøs man inn ca. 40 prosent av årsproduksjonen. I år holder man i verste fall bare 6-7 prosent tilbake, om vi forutsetter 2 prosent produksjonsvekst og at all den fisken som normalt 8 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 skulle ha gått til Russland i høst, blir stående i merdene. Det siste vil selvfølgelig ikke skje. Selv om det stinket lakseberg fra start, er vår konklusjon at det er fornuftig med en tidsbegrenset økning av MTB-en de neste 7 månedene. Vårt hovedargument er at det roer laksmarkedet. For ørretprodusentene gir det dessuten sårt tiltrengt tid til å finne nye markeder. • nf's blå • fra Norge økt med utrolige 6 milliarder kroner fra i fjor, eller med over 16 prosent. Likevel er det de som snakker om hvor dårlig standing norsk sjømat har i utlandet! Imponerende ro Med tanke på at norsk sjømatnærings viktigste marked falt bort, er det utrolig imponerende, ja faktisk fasinerende å registrere med hvilken ro næringen taklet importstoppen av laks, ørret og sild i Russland. nf’s blå skulle likt å vite hvordan andre næringer hadde reagert om 10 prosent av markedet klappet sammen over natta. Dette forteller bare hvor vant sjømatnæringens aktører etter hvert er blitt til dramatiske og brå endringer av rammebetingelsene. En sak er naturens luner. De kan ingen styre. Noe ganske annet er politikerskapt usikkerhet, som gjør det nesten umulig å planlegge langsiktig. I forhold til de problemene politikerne skaper, er stengte grenser til Russland Bukken og havresekken Norge er ikke det eneste landet som eksporterer mat til Russland. Dette bildet fant vi på internett. Det illustrerer på en ypperlig måte hvor upopulær Putin er blant griseprodusentene i Danmark. aldeles ikke noe som stjeler nattesøvnen. I juli i år var Russland vårt nest største eksportmarked. I august var ikke landet en gang på listen over de 15 viktigste. I august 2013 eksporterte vi sjømat til Russland for 546 millioner kroner. I august i år var eksportverdien under 100 millioner. Selv om vi altså «mistet» nesten 450 millioner i eksportverdi til Russland i august, økte den totale eksportverdien fra Norge denne måneden med ca. 50 millioner — fra 4.733 millioner i 2013 til 4.782 millioner i år. Ved utgangen av august 2014 har den totale eksportverdien Man kan være for eller imot organisert førstehåndsomsetning. Kanskje er det greit med et organ som setter noen fornuftige rammer for hvordan handelen med fisk skal foregå. Å la den ene parten bestemme minstepriser er derimot ikke fornuftig. Prisdan nelsen mellom kjøpere og selgere av fisk bør foregå fritt, på samme måte som ved kjøp og salg av andre varer og tjenester. Det vil alltid være slik at selgeren av en vare bestemmer hvilken pris han vil ha. Men i motsetning til i andre bransjer, risikerer ikke Forskning gir bedre torsk Torskekvaliteten skal bli enda bedre. Det skjer når Nofimas beste forskere sammen med næringen starter et nytt prosjekt kalt Catch. Resultatene kommer de fire neste årene. Gled deg! Samarbeidspartnere i næringslivet: Kransvik AS, Myre Havbruk AS, Nic Haug AS, Halvors Tradisjonsfisk AS, Nergård AS, Tommen Gram AS, Multivac AS, Coop Norge AS Samarbeidspartnere i forskningsmiljøene: Universitetet i Tromsø, Zurich University of Applied Sciences, Universitetet i Stavanger, Duke University, Aarhus School of Business Finansiert av: www.nofima.no "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 frantz.no - Foto: Bjørn Joachimsen, Lundblad En rekke aktører bidrar og sikrer ny kunnskap til næringen, og enda bedre kvalitet til forbrukerne. 9 • nf's blå • fiskeren at andre vil selge varen billigere. Fiskesalslags lova skaper en helt urimelig maktbalanse mellom kjøper og selger. Selgerne må aldri konkurrere om å selge billigst mulig, kjøperne alltid om å betale mest. De siste 20 årene har vist oss konsekvensene av denne skjevheten. Fiskerne tjener greit med penger, fiskeindustrien balanserer på konkursens rand. I dag organiserer ikke bare salgslagene selve omsetningen. De er også pålagt å utøve en omfattende kvote- og kvalitetskontroll av fiskeriene. Bukken er med andre ord satt til å passe havresekken. Salgslagene eies av fiskerne. De som fisker skal altså både kontrollere at de overholder egne kvoter og påse at den kvaliteten de leverer er av rett slag. På en måte er det rørende at politikerne har denne tilliten til salgslagene. Samtidig er det spinn hakke galt. Løsningen er enkel. Salgslagene bør snarest omgjøres til offentlige organer. Så kan lagenes formuer betales tilbake til fiskerne. Sildelaget Juryen som kåret de 50 viktigste personene for utviklingen av norsk sjømatnæring siden krigen, fant bare plass til tre damer. Noen vi sikkert mene at det burde vært mange flere enn Lisbeth Berg-Hansen, Oddrunn Pettersen og Inger Koppernæs (fra venstre). og Råfisklaget alene er god for minst 900 millioner kroner. Bare det blir nesten 100.000 kroner til hver fisker! Eldre menn med store ego Som oppvakte lesere forhåpentligvis har fått med seg, har en jury nedsatt av «Norsk Fiskerinæring» kåret de 50 viktigste personene for utviklingen av norsk sjømatnæring siden krigen. I den anled ningen hadde «FiskeribladetFiskaren» følgende syrlige kommentar på lederplass: «I den siste utgaven av «Norsk Fiskerinæring» har fem eldre menn på godt over 50 år valgt ut de viktigste personene i norsk sjømatnæring etter krigen. Ikke overraskende har de samme eldre menn pekt mot egne rekker, og fant bare plass til to (!!) kvinner på listen. Sånn går det når menn på 55 pluss masserer hverandres ego.» Rent bortsett fra at vedkommende i «FiskeribladetFiskaren» som skrev disse linjene ikke kan telle — på listen var det vitterlig tre kvinner, bøyer nf’s blå ydmykt hodet. Kanskje er de kritiske linjene også velberettigede. Faktum er at snittalderen på de fem jurymedlemmene — alle ganske riktig menn, var nesten 65 år. Vi snakker altså ikke bare om eldre menn, men om ganske gamle. Redaktøren var selv med i juryen. I hvilken grad vi masserte egne egoer, er det selvsagt tillatt for andre å ha meninger om. Men det bør i rettferdighetens navn nevnes at ingen av jurymedlemmene var i nærheten av å foreslå seg selv som kandidater. Det «FiskeribladetFiskaren» følgelig må tro, er at juryen var opptatt av å fremheve menn, ikke kvinner. Det stemmer ikke. Heller tvert om! Juryen var svært godt klar over mannsdominansen på listen, og diskuterte grundig muligheten for å få med flere kvinner. At så ikke skjedde, hadde definitivt ikke med egeninteresser å gjøre, men kort og godt at vi ikke mente at flere kvinner fortjente å komme med. Noen vil sikkert hevde at det er feil. «FiskeribladetFiskaren» gjør det åpenbart. nf’s blå tillater seg derfor å utfordre Sildelaget er god for over 300 millioner kroner, Norges Råfisklag for minst 600 millioner. Begge lag har store skjulte verdier i næringseiendommer. Her fra hovedkontoret til Råfisklaget i sentrum av Tromsø. 10 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 Intrafish har tapt og tapt penger. Men nå kan det se ut som om det har snudd. Regnskapet for 2013 viste et lite pluss, og i 2014 kan det bli enda bedre. Men så har det også vært foretatt en ganske dramatisk kostnadskutt. vedkommende som skrev kommentaren: Hvilke kvinner burde vært med på listen, hva er begrunnelsen og hvem skal de erstatte. Det blir nemlig litt for enkelt å nevne opp nye navn, uten samtidig å fortelle hvem som må ut. nf’s blå tar det for gitt at «FiskeribladetFiskaren» tar utfordringen, og gleder seg til å lese. Omsider i pluss Vi forlater ikke «FiskeribladetFiskaren» med en gang. Avisen eies som kjent av Intrafish Media AS, som opp gjennom årene har fått mange kritiske kommentarer i våre spalter for dårlige økonomiske resultater. Fra 2004 til 2012 hadde selskapet et negativt driftsresultat på hele 45,4 millioner kroner. Det er derfor med glede vi kan fortelle at Intrafish Media for første gang siden starten gikk med overskudd i 2013. Rett nok ikke så mye, men pluss er pluss. Her er de viktigste nøkkeltallene i tusen kroner for året som gikk: Omsetning................: 47.542 Driftsresultat.............: 534 Res.før skatt.............: 1.466 Så vidt vi skjønner har lønnsomheten styrket seg ytterligere hittil i 2014. Det er flott. I parentes kan vi nevne at Fiskeribladet Fiskaren AS omsatte for 37,8 millioner kroner i 2013 og hadde et driftsresultat på 1,3 millioner kroner. Det er altså ingen tvil om hvor fjorårets resultat ble skapt i Intrafish Media. Tomme pressebenker I 1990 innførte fiskeridirektøren prisen «Den gyldne breiflabb». Den skulle gå til journalister som fremhevet seg med å skrive spesielt innsiktsfullt om norsk fiskeri- og havbruksnæring. Om fiskeridirektøren hyppig ble omtalt, og gjerne i rosende ordelag, var ingen ulempe. Prisen ble utdelt hvert år under den tradis jonsrike «pressemiddagen» som Stiftelsen Nor-Fishing arrangerte i Harmonien under Nor-Fishing og Aqua Nor. Det var stor rift om plassene rundt bordet, og alltid breiflabb til hovedrett. «Den gyldne breiflabb» hang høyt. Mange journalister gikk slukøret hjem etter pressemiddagene, mens de lykkelige prisvinnerne tok på seg slipset som fulgte med prisen, "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 11 • nf's blå • og måtte holde drikkevarene i baren. Da redaktøren i «Norsk Fiskerinæring» første gang deltok på årsmøter i Norges Fiskarlag, Fiskeindustriens Landsforening og Norske Fiskeoppdretteres Forening — det var tidlig på 1980-tallet, satt det journalister tett i tett ved pressebenkene. Foruten journalistene fra «Fiskaren» og «Fiskeribladet», samt Mea’s mektige Martin Dahle, som selvsagt var programforpliktet til å delta, hadde de fleste store regionsavisene sine faste «fiskerijournalister» på plass. Gjennom 1980- og 1990-tallet stilte «Aftenposten» som regel med Arve Bakken eller Ragnhild Moy, «Nationen» med Jon Lauritzen, «Stavanger Aftenblad» med Alf Fagerheim og senere Bjørn-Aage Krane, «Bergens Tidende» med Bjarne Myrstad, Anne Reigstad og etter hvert Ogne Øyehaug, «Fjordenes Tidende» med Helge Gloppen, «Sunnmørsposten» med Borge Otterlei, Kåre Furnes og Svein Aam, «Tidens Krav» i Kristiansund med Per Helge Pedersen og senere Roald Sevaldsen, «Adresseavisa» med Kai Otto Ødegård, «Lofotposten» med John-Arne Storhaug, «Bladet Vesterålen» med Birger Viberg og deretter Dag Erlandsen, «Nordlys» med Gunnar Grytås og fra Oslo-kontoret Trond Wold, og «Finnmark Dagblad» med Svein Jørstad. NRK Dagsnytt stilte jevnt og trutt med Sigmund Hebnes, NRK TV med Einar Slyngstad, NTB med Wiggo Jentoft og endog A-pressen var stundom til stede. På slutten av 1980-tallet deltok f.eks. Nina Owing på et helt landsmøte i Fiskarlaget til ende. Til og med «Haugesunds Avis» hadde i sin tid en fast fiskerijournalist. Og fra «Dagens Næringsliv» stakk ofte Torgeir Anda innom. Men det var før. I dag er det god plass ved pressebenkene. «FiskeribladetFiskaren», Intrafish, «Norsk Fiskerinæring» og «Kyst og Fjord» er vanligvis til stede. Ilaks og «Norsk Fiskeoppdrett» mer sporadisk. Men avisene og etermedia glimrer nesten alltid med sitt fravær. Et hederlig unntak er «Sunnmørsposten», som regel representert ved Svein Aam. På pressemiddagen under Nor-Fishing var det såvidt vi kunne registrere bare tre presseorganer til stede — «Norsk Fiskerinæring», Dette bildet ble tatt på Landsmøtet i Norges Fiskarlag så sent som i 2007, med en relativt godt besatt pressebenk. Senere har det blitt mer og mer glissent med journalister i Landsmøtesalen. (Foto: Thv jr.) 12 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 T E H Y N E K FIS MOSCA MED NY STROPPEMASKIN TIL FISKEINDUSTRIEN |SONIXS ULTRALYD SVEISER |SIDESTILT STROPPEHODE | IDENTISKE MASKINMÅL| • Ekstrem kapasitet med 66 stropper pr. min (33 bokser) • SoniXs ultralyd sveiser er standard • Sidestilt stroppehode • Leveres med eller uten bane tilpasset ditt behov • Lagerføres i Norge for umiddelbar levering • Leveres med eller uten produktpresse • Integreres enkelt inn i eksisterende linjer Våre kunder er våre beste referanser: Olav E. Fiskerstrand med Grieg Seafood AS med Norway Pelagic Måløy med Norway Pelagic Liavaag med Myre Fiskemottak med Pure Norwegian med Egil Kristoffersen& Sønner med Sunnmøre Seafood AS med TA KONTAKT MED OSS I DAG! 7 stk. Mosca maskiner 3 stk. Mosca maskiner 1 stk. Mosca maskin 2 stk. Mosca maskiner 2 stk. Mosca maskiner 1 stk. Mosca maskin 1 stk. Mosca maskin 1 stk. Mosca maskin Ring 23 30 26 00 | www.pallpack.no | Mail: pallpack@pallpack.no ® • nf's blå • «Norsk Fiskeoppdrett» ved Erik Slinde og «Kyst og Fjord» ved Dag Erlandsen. Resten var kommunikasjonsfolk fra FHL, Fiskeridirektoratet, Nærings- og fiskeridepartementet og Havforskningsinstituttet. Som arrangør hadde vi nå faktisk spurt oss om poenget med denne middagen. Det er mange grunner til at det har blitt sånn. For det første har de fleste papiravisene strammet kraftig inn på livreima. Reisebudsjettene er ikke hva de var. Dessuten må man ikke lenger delta fysisk på årsmøter og konferanser for å få med seg det som skjer. Alle taler og innlegg ligger på nettet nesten før de er holdt. Norges Fiskarlag har endog begynt å streame sine landsmøter. Nå kan man Ingen ting å si på stemningen under pressemiddagen på Nor-Fishing. Den ble for første gang arrangert på Rockheim. Her to av de tre presseorganene som var representert, til venstre Dag Erlandsen fra «Kyst og Fjord» og ved hans side Hans Morten Sundnes fra «Norsk Fiskerinæring». (Foto: Therese Tande) OPPDAG HVA DU TIDLIGERE HAR GÅTT GLIPP AV ANRITSU SIN HD-TEKNOLOGI ER LEDENDE PÅ DETEKSJONSEVNER, FEILANVISNING, PÅLITELIGHET OG BRUKERVENNLIGHET OPP MOT KONKURRERENDE SYSTEMER. Det resulterer i bedre drift, lavere eierkostnader og forbedret kvalitet på våre kunders produkter. I tillegg har Dual X teknologi dokumentert en enda høyere deteksjonsgrad av lavtetthets forurensninger som kyllingbein, fiskebein, glasskår m.m. Anritsu føres av DYNATEC, en totalleverandør for næringsmiddelindustrien. Vi leverer produksjonsløsninger for hele verdikjeden, fra prosjektering og enkelt maskiner til komplette linjer. Kontakt oss gjerne for en kostnadseffektiv prat om din bedrifts investeringer for fremtiden. God påvisning av kyllingbein DYNATEC AS, tlf +47 69 83 80 10, e-mail: DYNATEC@DYNATEC.no, www.DYNATEC.no 14 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 Dual X komplett påvisning av kyllingbein like godt sitte hjemme foran skjermen. Hvorvidt denne utviklingen også betyr at sjømatnæringen ikke er like interessant for pressen som før, er vanskelig å si. Vi tror dessverre at svaret er ja. Rett nok øker eksportverdien for hvert år. Men for kyst-Norge og regionavisene betyr nok den kraftige reduksjonen i antall sysselsatte i næringen mye mer enn at eksportverdien øker fra 20 til 60 milliarder kroner. I oppdrettsnæringen jobber det jo nesten ikke folk, og de største selskapene ligger i Bergen og Oslo. 200-mila på topp Apropos Nor-Fishing. Åpningsdagen tirsdag 19. august var en stor dag for alle som er opptatt av fiskerihistorie, og i særdeleshet for prosjektleder Leiv Grønnevet og sjefsredaktør Knut Kolle. Med selveste H.M. Dronning Sonja til stede kunne de to lansere det nye bokverket «Norges Fiskeri- og kysthistorie». Arbeidet med å samle næringens historie fra tidenes morgen til i dag har tatt fire år og kostet flere titalls millioner kroner. Ikke rart de to hoved- personene gliste fra øre til øre. På et seminar under messa fikk Leiv Grønnevet 15 minutter på seg til å oppsummere det hele. «Norsk fiskerihistorie på et kvarter» er en relativt ambisiøs oppgave. Han valgte derfor, sikkert klokelig nok, å holde seg til de par siste 100 årene, og listet stikkordsmessig opp 15 sentrale hendelser eller utviklingstrekk for næringen i denne perioden. Etterpå fikk de ca. 200 deltakerne på seminaret i oppgave av ordstyrer Jan Trollvik å rangere disse 15 hendelsene etter viktighet. Prosentvis fordelte stemmene seg slik: nf’s blå var blant dem som rangerte innføringen av 200mils soner øverst. Vi var altså på det store «vinnerlaget». Ellers merker vi oss at stemmene fordelte seg relativt jevnt på de ulike alternativene, dog med avreguleringen av næringen de siste 25 årene på en klar andreplass. Fra Angola ad hoc Apropos Nor-Fishing. Denne rapporten fra messe-jungelen må for all del ikke forstås som noe annet enn en oppfordring om %-andel 1. 200-mils sone.................................................. : 31,6% 2. Avregulering..................................................... : 11,1% 3. Havforskning/forvaltning.................................. : 7,4% Ny næring........................................................ : 7,4% 5. Forvaltning av oppdrett.................................... : 5,9% Mekanikk og elektronikk.................................. : 5,9% 7. Klippfisken kommer......................................... : 4,7% Ny teknologi..................................................... : 4,7% 9. Kommersiell revolusjon.................................... : 4,2% 10. Vugga til norsk havfiske................................... : 3,7% Deltakerloven 1972.......................................... : 3,7% 12. Sild og ringnot.................................................. : 2,6% Organisering av næring................................... : 2,6% Næring for fremtiden........................................ : 2,6% 15. Trollfjordslaget................................................. : 1,1% å ta turen til Angolas første fiskerimesse, som foregår i november. Samtidig kan vi ikke si annet enn at de som var i kontakt med de angolanske utsendingene i Trondheim var mildt forbauset over starten på Angola-messens internasjonale roadshow. Forbløffelsen skyldes ikke at det var en ganske topptung delegasjon som hadde funnet veien til den ikke helt mondene A-hallen på Nidarø. Også Angolas kvinnelige fiskeriminister, hvis det ikke var departementsråd i fiskerisaker, var på plass. Som kjent er Angola et land i det sørlige Afrika. I tillegg til at det er langt fra Luanda til Trondheim, krever innreise til Norge visum. Det var derfor til å forstå at Nor-Fishings pressesjef Erik Hempel hoppet lett i stolen da han ble klar over at Angola-gruppen så å si var på vei, men uten klarert visum. Dette var ikke lenge før det ble klart at de heller ikke hadde ordnet noe sted å bo under oppholdet i Norge. De som har vært ute i trønderhovedstaden en augustnatt før, vet at hotelldirektørene ikke står ute i gata med fristende tilbud i de tider. Nor-Fish ing-administrasjonen klarte likevel kunststykket å fordele fiskerimesseutsendingene på to hotell i byen. Å splitte gruppen var imidlertid ikke spesielt populært. Hotellkravene ble imidlertid toppet av ønsket om å ha en limousin med sjåfør stående klar til å kjøre fiskerimessemisjonærene rundt. Den kostet visstnok 2.400 kroner Arbeidet med å utvide den norske fiskerigrensen har skjedd i flere etapper. «Fiskerigrensesaken» mot Storbritannia ble brakt inn for Domstolen i Haag i 1951. Norge stilte med en diger modell i rettssalen for å kunne dokumentere hvor viktig det var for Norge at grensen ikke skulle følge kystlinjen. "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 15 • nf's blå • pr. time! Prosjektlederen var ikke overbevist om at det faktisk var de som skulle betale dette. Når det er sagt, var delegasjonen fra Angola på ingen måte pengeløse. Den kvinnelige prosjektlederen gikk rundt med en veske stappfull av dollar — muligens den beste løsningen både i Huambo og Uige, men kanskje ikke i Sør-Trøndelag. Skjønt «cash» er jo «king» stort sett over alt. Delegasjonen til den første internasjonale fiskerimessen i Luanda viste en imponerende improvisasjonsevne. Dette fikk også Åsmund Bjordal gleden av å oppleve da han ble oppringt natten før «the show» og spurt om han kunne lede det hele. Til Norge og Trondheim for å lære fiskerimesse og presentere Angolas første. Fra venstre direktør ved statsadministrasjonen M. Pimentel, direktør for den internasjonale messen i Luanda, J. Cardoso, fiskeriråd M. Nelumba og direktør for handelsmesser i Luanda, Celia Denise Fransisco. Sistnevnte hadde ansvaret for besøket til Norge. (Foto: HMS) Utvilsomt et klokt valg siden Bjordal kombinerer evnene til å snakke flytende portugisisk med en sporty innstilling. nf’s blå var der. Det ble Det var ikke spesielt mange på Nor-Fishing som faktisk signa liserte interesse for å ta turen til Angola senere i høst. Gjorde man det, ble man intervjuet av angolansk TV med det samme. (Foto: HMS) både snakket og klappet. Vi skal ikke utelukke at vi tar turen. Vi har uansett planer om å skrive mer utførlig om arrangementet i Luanda. Men akkurat nå er vi mest fascinert over at det går an å lage internasjonale arrangementer uten møysommelig og årelang planlegging, trivielle drosjer og kjedelige visakort. Det hele var «fra Angola ad hoc». First they took Nidarø. Now they take the world! NetKem Notimpregnering Notimpregneringer fra NetKem reduserer begroing, med blant annet riktig og kontrollert utlekking av de aktive bestanddelene. Netwax produktene er godt dokumenterte, og bidrar også til å lette rengjøring, hindre uttørring og beskytte mot UV-stråling på oppdrettsnøter. Netwax NI 3 Fortsatt på topp etter mer enn 25 år. Norges mest solgte notimpregnering. Netrex E4 Greenline Utviklet for “grønne” konsesjoner. Kan med fordel brukes til alle typer notposer. Netwax NI Gold Gir optimal beskyttelse mot groe Kontakt din nærmeste forhandler for mer informasjon. Foto: Per Eide Studio 16 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 Produsent: NetKem AS - Telefon 66 80 82 15 - www.netkem.no Fisk- og havbrukskalender SEPTEMBER 2014 22.-24. sept Seafood Expo Southern Europe, Barcelona, Spania Se: seafoodexpo.com Seminar om framtidens konsumtrender for sjømat, Barcelona, Spania Se: seafood.no 23.-24. sept FHFs Havbrukssamling, Rica Hell Hotell Værnes Se: fhf.no 25.- 27. sept Icelandic Fisheries Exhibition & Awards 2014, Kópavogur, Island Se: icefish.is Pelagisk kvoteråd (makrell, NVG-sild, kolmule), London 23. sept 30. sept OKTOBER 2014 02. okt Sushiseminar i Portugal, Lisboa Se: Seafood.no Se: fiskarlaget.no 02.- 03. okt Årsmøte i Nordland Fylkes Fiskarlag, Rica Hotel i Bodø 03. okt Kvoteråd lodde i Barentshavet, London 07. okt Fagdag om Listeria, Radisson Blue Airport Hotel, Gardermoen Se: fhf.no Johan Hjort Symposium, Hotel Scandic i Bergen Se: imr.no 07.- 09. okt 08. okt Statsbudsjettet for 2015 legges frem kl. 10:00, Oslo Se: regjeringen.no 08. okt Sjømatseminar Seafood Study 2014, Hamburg, Tyskland Se: Seafood.no 08.-10. okt Arctic Business, Scanic Havet Hotel, Bodø Se: arctic-business.com 14.- 17. okt Aquaculture Europe i Donostia, San Sebastian i Spania Se: easonline.org 16. okt Kvartalsseminar laks, Thon Hotel Opera, Prøvesalen, Oslo Se: Seafood.no 16. okt Årsmøte Møre og Romsdal Fiskarlag, Quality Hotel Alexandra, Molde Se: fiskarlaget.no 20. okt Klippfiskseminar, Sao Paulo, Brasil Se: Seafood.no Transport og Logistikk 2014 , Clarion Hotel Oslo Airport Se: konferanse.info 20.-21. okt 21. okt Klippfiskseminar, Rio de Janeiro, Brasil Se: Seafood.no 22. okt Styremøte i Fiskebåt, Tromsø Se: fiskebat.no 22.- 23. okt Fremtidens smoltproduksjon, Sunndalsøra kulturhus Se: nofima.no 22.- 25. okt Aqua Sur 2014, Puerto Montt i Chile Se: aqua-sur.cl 23. okt Torskefiskkonferansen 2014, Hotel Radisson BLU, Tromsø Se: fhl.no 24. okt Medlemsmøte Hvitfisk, Radisson Blu Hotel i Tromsø Se: fhl.no 24.- 25. okt Årsmøte i Fiskarlaget Sør Se: fiskarlaget.no 24.-31. okt Sjømatrådet satser i INDIA i New Dehli og Mumbai Se: seafood.no 27.- 28. okt Landsstyremøte i Norges Fiskarlag, Pirsenteret, Trondheim Se: fiskarlaget.no Klippfiskseminar, hotell Barcelo, Den dominikanske republikk Se: seafood.no 28. okt NOVEMBER 2014 04. nov Produktivitetskonferansen i Kristiansund Se: kontali.no 04. nov Seminar og Workshop om markedsmuligheter i Kina, Qingdao, Kina Se: Seafood.no 04.- 07. nov LACQUA 14 Exhibition i Guadalajara, Mexico Se: marevent.com 05.- 06. nov Fiskeridirektorats reguleringsmøte, Bergen Se: fiskebat.no 05.-07. nov China Fisheries & Seafood Expo 2014, Qingdao, Kina Se: chinaseafoodexpo.com Styremøte i FHL Se: fhl.no 20.- 21. nov Hardangerfjordseminaret, Øystese, Hardanger Se: intrafish.no 25. nov Styremøte i Fiskebåt, Oslo Se: fiskebat.no 26. nov Havbrukskonferansen 2014, Oslo Se: Seafood.no 27.-28. nov Årsmøte i Fiskebåt Nord, Tromsø Se: fiskebat.no 20. nov Ønsker du å tipse oss om et arrangement? Send mail til post@norskfisk.no "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 17 • Brev fra leserne • Kjære redaktør: Glem HOG, kjør pre-rigor filet! «Norsk Fiskerinæring»s analyse av inntjening på produksjon av laksefilet i Norge viser at den har vært ulønnsom i 7 av de siste 10 årene. Det er lett å konkludere med at filetproduksjon i Norge ikke er fornuftig. Dette synspunktet fremmes også av en del markante personer i næringen. Likevel er konklusjonen at vi må filetere mye mer! Filet er ikke filet, alltid! Tradisjonell filet Dette er produksjon av tilnærmet ferdige konsumprodukter, og en aktivitet som konkurrerer med alle filetprodusenter innenfor de ulike markedsregionene. Dette er også et produkt som i stor grad er preget av kontraktsprising. Med en overraskende kraftig prisstigning på laksen de senere årene, har det vært vanskelig å tjene penger på filetproduksjon både her hjemme og i Europa. Det er heller ikke noe åpenbart komparativt fortrinn ved å produsere modnet, beinfri filet i Norge. Hvis vi derimot klarer å produsere en beinfri pre-rigor laks på en «billig» måte, vil Norge ha et klart komparativt fortrinn. Da vil vi nemlig kunne levere en unik kvalitet. Filet som bulkprodukt Norsk eksport av filet utgjør grovt regnet ikke mer enn 20 pros ent av det total volumet av laks, langt under det jeg hadde håpet for 10 år siden. Det er grunn til å tro at volumet deler seg jevnt mellom konsumprodukter, dvs. tradisjonelle filetporsjoner, og Økt filetproduksjon i Norge vil være et viktig bidrag i arbeidet med å redusere utslippene av CO2, og dermed oppfylle de miljøkravene Norge er pålagt frem mot 2020. «halvfabrikata», eller det jeg kaller «bulk». Et halvfabrikat erstatter HOG-laksen som innsatsfaktor i videreforedlingsindustrien. Årsaken er at det er mer rasjonelt å eksportere pre-rigor filet fremfor HOG til våre industrielle kunder. Så hvorfor skjer ikke dette, hvis det er så smart? Det er egentlig kun en forklaring, nemlig trading! Prissetting av råstoffet er svært viktig for økonomisk suksess. Man skal treffe både «markedstrendene» og «slå naboen på bedre kjøpspris». Antallet HOGeksportører er stort (80 prosent av markedet), noe som sikrer fleksibilitet for kjøper og derved mulighet til å forhandle pris og oppnå trygghet for leveranse. Kjøper man derimot filet, er det vanskeligere å være like fleksibel. I tillegg kommer I Baader Norge AS har de naturlig nok stor tro på filetproduksjon av laks. Her fra venstre daglig leder Andre Akse, salgsingeniør Modulf Barstad og salgssjef Kjell Arthur Lind-Olsen. (Foto: Kristin Tande) 18 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 en rekke argumenter som matsikkerhet, «jeg er bedre til å fileter med Baader enn deg» osv., osv.. Det foregår en betydelig konsolidering blant kjøperne av laks. Det gjør det vanskelig å forbli 100 prosent i spotmarkedet. Jeg tror at mer enn 60 prosent av lakseeksporten allerede er regulert i henhold til ulike prismekanismer. Markedet er derfor «klart for» å konvertere fra HOG til filet. Bransjen trenger bare et lite «dytt» for å rasjonalisere laksenæringen og bedre konkurran sekraften. 1 milliard i økt konkurransekraft Nesten all laks fileteres før salg. Filetprodusentenes linjer er ganske identiske i alle store filetanlegg i markedet. For å produsere en bil med A-trim, trengs det ca. 4,5 mennesker. I Norge tilsvarer det 60 øre i lønnskostnader per kilo filet. Det vil være billigere å produsere fileten i utlandet; kanskje 30 øre å spare per kilo. Derimot utgjør innsparingen på emballasje og transport ved å eksportere filet mye mer, kanskje opp mot kroner 1,50 per kilo! Vi snakker om minst 1 milliard kroner i økt konkurransekraft for norsk laks. I tillegg til bedre filetkvalitet, er rekken av argumenter FOR pre-rigor filet veldig lang. For eksempel reduseres behovet for kjølelager og grader med 30 prosent! Jeg vet av egen erfaring at gevinsten ved å utnytte biproduktene i markedet i realiteten er sterkt overvurdert. Spør deg selv hvor mye skrapekjøtt, hvithinne eller brunkjøtt du selv har spist i det siste? I noen markeder spises laksehoder, men ikke millioner av dem. Norsk laks sliter med omdømmet og nasjonen Norge sliter med å kutte i CO2-utslippene. Mange politikere vil bruke 20 milliarder kroner på å redusere utslippene på Heidrun-feltet med 600.000 tonn årlig. En rask kalkulasjon viser at å eksportere filet fremfor HOG kutter utslippene av CO2 fra norsk lakseproduksjon med 130.000 tonn årlig. Og det helt gratis! Det er nemlig uten betydning for samfunnet om filetanleggene bygges i Lofoten eller i Bretagne. I tillegg reduserer vi antallet biler og fly med 30 prosent. Snakk om omdømme-booster! «Der ingen kunne bu» Hva så med drømmen om «lys i husan»? Hvis du tviler på om det nytter, anbefaler jeg en tur til Lovund. Der bygger Nova Sea et samfunn med unge familier med flerbrukshall og badestrender der «ingen kunne tru at nokon kunne bu». Nova Sea satser på filet, fordi det bygger bedriften videre. Det gir fokus, utvikling og fremtidstro både for bedriften og samfunnet. Det er greit om man velger å satse på trading i spot. Men ikke flir av de som velger å bygge en bedre fremtid. For å kunne utvikle laksenæringen videre må vi skape et spotmarked for filet. Det er nødvendig for å marginalisere HOG som produkt. Jeg er sikker på at næringen klarer å finne en løsning på det like lett som da sløyepåbudet ble innført. Med vennlig hilsen Andre Akse Daglig leder i Baader Norge AS Filetproduksjon dreier seg ikke minst om å sørge for «lys i husan». Det har de forstått på Nova Sea AS, som de senere årene har satset mye penger på å sikre lokalsamfunnet på Lovund trygge og helårige arbeidsplasser, skriver Andre Akse. "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 19 50 på topp! I forrige utgave av «Norsk Fiskerinæring» kåret vi de 50 personene som har betydd mest for utviklingen av norsk sjømatnæring siden krigen. Listen ble toppet av tidligere havrettsminister Jens Evensen. Det var et risikoprosjekt, noe også juryen, bestående av redaktør Nils Torsvik i «FiskeribladetFiskaren», historiker Pål Christensen, Fiskarlagets Torleif Passche, tidligere EWOS-direktør Carl Seip Hanevold og vår redaktør Thorvald Tande jr., var vel klar over. Tilbakemeldingene har stort sett vært positive, med enkelte sikkert velmente unntak. I et forsøk på å skape litt debatt rundt kåringen, har vi invitert en del presumptivt fornuftige folk til å komme med sine synspunkter. Først ute er tidligere FHL-leder Pål Krüger, Knut Arne Høyvik, som for tiden skriver på historien til Møre og Romsdal Fiskarlag, Anne Breiby, styremedlem i en rekke bedrifter og Jostein Misje, en sentral oppdretts- og industriaktør på 1980- og 1990-tallet. Herr redaktør: Ikke Jens Evensen alene «Norsk Fiskerinæring» har kåret de 50 viktigste personene for utviklingen av norsk sjømatnæring siden andre verdenskrig. I utgangspunktet kan man spørre: Er det egentlig noen som bryr seg om hvem som blir kåret til nummer 1 eller nummer 50? August-utgaven av «Norsk Fiskerinæring» leses og glemmes, og nytt nummer kommer hver måned av et av Norges viktigste nyhetsformidler -og debattblad innen fiskerinæringen. Men kanskje vil akkurat denne artikkelen, med et slags terningkast-spill over viktige personer for næringen, stå seg litt lenger. Et lite bidrag i så måte er debatten som kommer i etterkant, som jeg nå engasjerer meg i. De aller fleste på listen har gjort en jobb som forventet i henhold til oppgavene de tross alt var satt til. Det gjelder både de aktive næringsutøverne, politikerne og byråkratene i næring sorganisasjonene og det offentlige. Spørsmålet må følgelig være hvem som gjorde eller sto for noe ekstraordinært og ut over det som var forventet — og dertil til gangs for hele næringen? I dette bildet, subjektivt vurdert uten klare kriterier, har juryen til «Norsk Fiskerinæring» kåret Jens Evensen, havrettsmin isteren og statsråden uten eget departement, til den viktigste personen for utviklingen av norsk sjømatnæring siden 1945. Saken som knyttes opp mot Evensen, er innføringen av 200 mils økonomiske soner, noe som selvsagt fikk enorm betydning for Norge og alle andre kyststater. I så måte er valget av sak, personifisert ved Jens Evensen, klart viktigst. Men hvem fortjener egentlig rosen? Det var statsminister Trygve Bratteli som var klok nok til å etablere dette viktige statsrådembetet, og be Jens Evensen om å lede arbeidet. Det var trekløveret Jens Evensen, fiskeriminister Eivind Bolle og ikke minst utenriksminister Knut Frydenlund, som på Norges vegne skulle bære frem og realisere FN-trakta- 20 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 Pål Krüger har også vært ung. Men det er enda lenger siden enn da redaktøren var det. Midt på 70-tallet var Pål studenttingordfører ved NTH og lærerskolen i Trondheim. Det ga anledning til et spen nende møte med daværende utenriksminister Knut Frydenlund. (Foto: Therese Tande) ten om 200 mils økonomisk sone. Fiskeriministeren og Utenriksministeren skulle i tillegg arbeide med departementenes mer trivielle saker, som neppe bidro til særlig offentlig engasjement eller ubetinget støtte. Politikernes traurige hverdager var neppe annerledes på 70-tallet enn i dag. Jens Evensen hadde bare en stor og utelukkende positiv sak å arbeide for. Han hadde dessuten betydelig faglig og politisk støtte både fra Fiskeri- og Utenriksdepartementet, og selvfølgelig også fra Statsministeren. Evensen utnyttet til fulle denne saken til å profilere seg blant kystens befolkning, og fikk nærmest en stjernestatus. Han var havrettsminister, utenriksminister og fiskeriminister i en og samme person. I 1975-76 var jeg studenttingsordfører ved NTH og lærer- Stemningen i Studentersamfundet var sikkert god da Knut Frydenlund var på besøk i 1976, men neppe like ekstatisk — og sjelsettende — som da Sex Pistol året etter besøkte Trondheim og spilte i Samfundet. Eia var vi der! høyskolen i Trondheim, og hadde god kontakt med ledelsen i Studentersamfundet, som da var kontrollert av konservative og politisk uavhengige studenter. Til et lenge planlagt debattmøte en fredag skulle daværende utenriksminister Knut Frydenlund og hans spesialrådgiver Johansson i Nordområde-spørsmål, holde innlegg. Jeg fikk oppdraget med å hente begge på Værnes i en lånt 2-CV. Praten innover til byen kom fort i gang. Knut Frydenlund lurte på hva studentene var opptatt av i politikken. Jeg forklarte om debattene som gikk mellom høyre og venstresiden. Siden jeg hadde Utenriksministeren fastklemt i en trang 2-CV, flettet jeg inn en kommentar om at vi ante konturene av en konflikt mellom Knut Frydenlund og Eivind Bolle på den ene siden, og Jens Evensen på den andre, hva gjaldt å profilere seg og ta æren for «den gode saken» om å utvide fiskerigrensen til 200 mil. Reaksjon var spontan: Dere har helt rett. Dette er et stort slitasjeproblem i regjeringen, sa Frydenlund om sin mer mediefokuserte statsrådskollega. Like før vi var fremme spurte han om mine fremtidsplaner. Jeg var fortsatt litt usikker, men sa at utenrikstjenesten kunne Knut Frydenlund var utenriksminister i Norge fra oktober 1973 til oktober 1981, og fra mai 1986 til han døde bare 60 år gammel 26. februar 1987. Både Knut Frydenlund og Eivind Bolle burde ifølge Pål Krüger vært med på å dele æren med Jens Evensen for innføringen av 200 mils økonomiske soner. være interessant. Lakonisk svarte han: «Om du blir lenge nok i utenrikstjenesten, blir du enten alkoholiker eller spion». Turen var slutt, og jeg var oppglødd. Noen år senere ble en storspion avslørt! Så hvem fortjener førsteplassen på «Norsk Fiskerinæring»s liste? Neppe Jens Evensen alene. Kanskje Trygve Bratteli, som så behovet for å etablere et eget statsrådembete for havretts- og fiskerirettigheter. Eller kanskje firkløveret Bratteli, Evensen, Frydenlund og Bolle. Det vanskelige blir om bare en av dem skal velges. Den andre personen som etter mitt syn fortjener plass blant topp 6, er tidligere fiskeriminister Oddrunn Pettersen. Hun sto for nedleggelsen av de vestlandske eksportorganisasjonene, som nærmest opererte med omsetningsmonopol på de forskjellige markedene og ga priviligerte medlemmer på innsiden både økonomisk, strategisk og ikke minst markedsmessige store fordeler på bekostning av resten av næringen. I 1993 fikk Oddrunn avviklet Fiskeprodusentenes Fellessalg AS, som utrolig nok hadde monopol på omsetning av all tørrfisk og saltfisk nord for Kristiansund. Et økonomisk åk for utviklingen av den nordnorske fiskerinæringen. Oddrunn Pettersen ga ikke etter for kravene om å videreføre Fiskeoppdretternes Salgslag, som frem til 1991 hadde enerett til førstehåndsomsetning av laks. Oppdrettsnæringen ble en fri næring med like vilkår for alle. Denne frie konkurransen fra merdekant til marked har blant annet medvirket til at oppdrettsnæringen i dag er mange ganger større enn tradisjonelle fiskeriaktiviteter. Og enda viktigere; utrolig mer lønnsom. Oddrunn Pettersen hadde ikke sjarmen til Jens Evensen. Men du verden hva hun leverte, og det på tross av en storm av protester fra fiskesalgslagene, Norges Fiskarlag og ikke minst de næring saktørene som disponerte oppbygde fond i eksportmonopolene og særrettigheter knyttet til disse. Jeg er også litt forundret over at formenn i Norges Fiskarlag i det hele tatt står på listen. Samtlige har sterkt bidratt til å konservere næringen, og "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 21 opprettholde konfliktene i egne rekker, blant annet knyttet til redskapsbruk. Av fiskeridirektørene, foruten dagens, som naturlig nok ennå ikke har et klart ettermæle, er det min mening at bare Knut Vartdal og Peter Gullestad fortjener å bli nevnt. Havforskningen har hatt mange fremtredende personligheter. Den som etter mitt syn spesielt har kombinert folkelighet med stor faglig tyngde er Odd Nakken, havforskningsdirektør fra 1986 til 1992, og en sentral aktør i mange år både før og etter. Han gjorde en ekstraordinær innsats, og burde kanskje hatt plass blant de 5 første på listen. Å plukke frem og hedre fremtredende personer er vanskelig, selv når kriteriene er relativt klare. Det viser ikke minst arbeidet til Nobel-komiteen. På tross av et omfattende sekretariat og store beløp satt i bevegelse for å finne gode kandidater, er resultatet nedslående, ja nærmest deprimerende. Om vi går gjennom listen med fredsprisvinnere de siste 20-30 årene, er det kanskje bare to-tre personer som virkelig har fortjent utmerkelsen. Den aller fremste er nok Nelson Mandela, som til alt overmål måtte dele prisen med en representant for sine argeste motstandere. Sett i lys av hvor vanskelig det er å velge, selv for «profesjo nelle» med nesten ubegrensede ressurser til å lete frem og gjennomføre «research» på gode kandidater, er det min konklusjon at listen over de 50 mest fremtredende representantene i fiskerinæringen står seg godt, ja endog bedre enn godt! Med vennlig hilsen Pål Krüger Herr redaktør: Ei vanskeleg kåring Redaktøren har utfordra meg til å kome med synspunkt på bladets rangering av dei 50 personane som har hatt størst betydning for sjømatnæringa dei siste 70 åra. Det er ikkje enkelt. Sån- Etter å ha fjernet Carlsen og Brofoss har Knut Arne Høyvik plass til to nye navn på listen. Det bør være navnene til Finn Bergesen jr. og Audun Maråk (t.h.), mener den tidligere informasjonssjefen i Norges Fiskarlag. (Foto: Thv jr. og T. Rasmussen) ne kåringar er sjølvsagt resultatet av subjektive vurderingar. Slik må det bli. Det har kome litt kritikk blant anna frå «Fiskeribladet Fiskaren» fordi juryen ikkje har funne plass til fleire kvinner. I ei svært mannsdominert næring er det vanskeleg å finne kvinner som kan plasserast på ei slik liste. Det er ein realitet som det er vanskeleg å kritisere juryen for. Eg har tenkt lenge men kjem dessverre ikkje på fleire kvinner. Helga Pedersen hadde nok kunna stått der, men ho surra det til med å gjere endringar som ikkje blei applaudert i næringa. No skjønar dei fleste at det å endre på ei slik liste kan vere håplaust. Men sidan eg er utfordra, gjer eg det. Reidar Carlsen var Norges første fiskeriminister og kan berre av den grunn plasserast på ein 14.plass. Men eg er svært usikker på om han bør stå på lista i det heile. Det same gjeld tidlegare finansminister Eirik Brofoss, som står på 31. plass. Mitt argument for det er sjølvsagt ikkje at dei to ikkje har hatt betydning for næringa, men at dei begge gjorde grove feilvurderingar som tyder på at dei var lite framsynte. Dette er sjølvsagt sett i etterpåklokskapens lys, men i det lyset er også andre som står på lista sett. So sialøkonomen Brofoss var ein av teknokratane i Arbeiderpartiet som la grunnen for ei einsretting av næringa, spesielt i nord. Knut Arne Høyvik mener at både Reidar Carlsen og Erik Brofoss har kommet alt for høyt opp i rangeringen av de viktigste personene for utviklingen av norsk sjømatnæring etter krigen. Begge hevdet f.eks. at konvensjonelle produkter hørte fortiden til. (Foto: Thv jr.) weighing grading portioning SCALA INDUSTRIVEKTER AS MARELEC Food Technologies www.marelec.com 22 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 VESTRE OLSVIKV 26 N6019 AALESUND T: +47 411 22 999 Epost: hsb@scalavekter.no www.scalavekter.no Industritanken og stordriftstanken var kanskje nødvendig. Prob lemet var at desse tankane overstyrte all anna fornuft. Forståel sen for at ein måtte ha ein variert flåte var heller ikkje stor. Både Brofoss og Carlsen var også brennsikre på at framtida var frosen filet, og dei gjekk langt i å hevde at konvensjonelle produkt som klippfisk, saltfisk og tørrfisk var på vei ut. Dette er etter mitt syn eit av dei største feilgrepa i næringa etter krigen. Når desse tankane blei plassert inn i ein reindyrka planøkonomi, greidde ikkje blant anna Finnmark å utvikle sine komparative fortrinn, dvs. eit kystnært fiske kombinert med konvensjonell produksjon i små og mellomstore bedrifter. Alt dreia seg om storindustri og trålarar. Dette måtte ein også ha sjølvsagt, men dei gløymde resten og bomma på målet. Min påstand er sjølvsagt etterpåklok, men arven etter desse to slit me med enda. Det minner oss om at politikarane bør halde seg langt unna å bestemme kva slags produkt som skal lagast, og ikkje minst kva slags båtar ein skal fiske med. Det er det næringsaktørane som er best skikka til å vurdere. Mitt forslag er å stryke desse to frå lista. Eg vil ikkje sette inn nye på deira plassar, berre flytte dei som er bak to plassar fram. Eg har no to ledige plassar. På plass nummer 49 meiner eg at Finn Bergesen jr. bør stå. Han var generalsekretær i Norges Fiskarlag i ei viktig brytningstid der både sterkare reguleringar og ikkje minst vegen fram til ei subsidiefri næring blei staka ut. Han var ein god strateg, som også frå sin plass som direktør i NHO hadde ein finger med i spelet for utviklinga av næringa. Mannen eg vil plassere på plass nummer 50 er kontroversiell i kystfiskemiljø, og han blir nok ikkje klappa inn på teppet alle stadar i Nord-Norge. Eg tenker på Audun Maråk, adm. direktør i Fiskebåt. Maråk har stått for ein kontinuitet i havfiskeorgani sasjonen av det sjeldne slaget. Utviklinga av havfiskeflåten er viktig for totalen i sjømatnæringa. Audun Maråk har hatt ein finger med i det meste som har skjedd i den største flåten i nesten 25 år. Han har også vore sentral i internasjonale kvote forhandlingar og vore eit viktig korrektiv til tidvis rause styresmakter. Han har vore 100 prosent lojal til dei flåtegruppene han er sett til å tene. Havfiskarane har hatt ein svært god krigar i Maråk. For det fortener han altså ein plass på lista. Mvh Knut Arne Høyvik Anne Breiby har i mange år livnæret seg mer eller mindre som profesjonell styremedlem. For tiden er hun blant annet styreleder i Domstein AS og styremedlem i Akva Group ASA og Fiskeribladet Fiskaren AS. (Foto: Torbjørn Rasmussen) Herr redaktør: Lærerik kåring Jeg har lest «Norsk Fiskerinæring»s kåring av de 50 viktigste personene med stor interesse. Lesingen har for det første vært en interessant gjennomgang av de siste 50 årenes fiskerihistorie, men også minnet på at det er enkeltmennesker og deres innsats som gjør en forskjell og driver utviklingen. At disse menneskene blir hedret på denne måten er flott! Hvem av disse som har bidratt mest eller gjort den største forskjellen har jeg nok ikke forutsetninger for å mene noe om. Jeg synes juryen har gjort en flott jobb i å finne kandidater fra mange deler av næringen; politikere, aktive fiskere, oppdrettere, utstyrsleverandører, forskere og byråkrater. At Jens Evensen — som kommer aller øverst på listen — egentlig ikke har sin hovedtilknytning til fiskerinæringen, er interessant. Og kanskje finnes andre kandidater utenfor næringens relativt begrensede krets som burde vært med? Norsk fiskerinæring er svært avhengig av mange andre politikk- og samfunnsområder enn fiskeripolitikken: Miljø, handel, distriktsutvikling, samferdsel og utdanning er noen slike områder. Beste hilsener Anne Breiby Herr redaktør: Hva med Thor Mowinckel? Thor Mowinckel (bildet) etablerte Mowi AS i 1969, og var en sentral person for utviklingen av norsk oppdrettsnæring frem til midten av 1980-tallet, da Norsk Hydro overtok Mowi. Hans navn bør ikke glemmes, mener Jostein Misje. Jeg har ingen sterke synspunkter rundt den kåringen «Norsk Fiskerinæring» har gjort om de viktigste personene for norsk sjømatnæring siden krigen. Men det er særlig et navn jeg savner — en person som er alt for tidlig glemt. Hvem andre sto i bresjen for å få norsk oppdrettsfisk kjent ute i verden enn Thor Mowinckel? Han var en av pionerene i oppdrettssammenheng, gründeren bak Mowi AS og en mann som forsto bedre enn noen andre at fisken ikke bare skulle produseres, men også markedsføres og selges. All respekt for andre pionerer, men Thor er en dem det står mest respekt av i norsk fiskeoppdrett. Glem ham ikke! Med hilsen Jostein Misje "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 23 O K TAN B ER G EN QUALITY FOR THE WORLD As a globally integrated pelagic fishery and seafood specialist, Austevoll Seafood ASA (AUSS) operates through subsidiaries and associated companies, fishing vessels with licensed quotas in three of the world’s most important fishery countries - Norway, Chile and Peru. Committed to providing quality products to our customers, AUSS employs sophisticated fishing technology and responsible fishing strategies that harvest ocean resources without compromising the sustainability of such. Through our activities in fishing fleet, fishmeal and oil plants, canning plants, frozen fish plants, salmon farming and sales, AUSS’s integrated operation ensures a high level of freshness is maintained in our products - from fishing waters to finished products. Over the last decade, AUSS has acquired a significant number of companies of a complementary nature to its existing business areas. Our success lies in the integration of these businesses and creating synergies and value-added businesses through cooperations across all our business areas. www.auss.no AUSTEVOLL SEAFOOD ASA - Alfabygget N-5392 Storebø Norway - Tel: +47 56 18 10 00 Fax: +47 56 18 10 03 www.auss.no Øystein Sandøy Even bigger fools! Stolte og glade redere fra Bulandet. Fra venstre Norvald Fedøy, Roar Norheim, Øystein Fedøy, Atle Fedøy, Helge Norheim og Erlend Norheim. «Vesterhav» vil gi mange lønnsomme arbeidsplasser for det lille lokalsamfunnet lengst i vest. (Foto: Kurt Rutledal) FOR ØYEBLIKKET BEFINNER jeg meg vest av Frøyabanken, på seiling opp mot Trænabanken. Humøret er bare sånn passe. Ikke bare har Manchester United akkurat tapt 1-2 hjemme for Swansea i Louis van Gaals debut som manager, men det mest irriterende er at jeg ikke akkurat nå er et helt annet sted. Nærmere bestemt i Bulandet, der en champagneflaske har funnet veien inn mot en skuteside ledsaget av gode ønsker om hell og lykke på alle hav. Med bravur utført av gudmor Randi Fedøy Norheim. M/S «Vesterhav» er akkurat døpt og overlevert rederiet Vestøy A/S, bestående av brødrene Roar, Helge og Erlend Norheim, Øystein Fedøy og seniorene Atle og Norvald Fedøy. Dermed er dette intet mindre enn en merkedag for en liten bygd med rundt 260 sjeler. «Vesterhav» representerer fremtidstro, aktivitet, verdifulle og lønnsomme arbeidsplasser, råstofftilgang til bygdas fiskeindustri og en rekke spinoff-effekter ellers. Den er en formidabel vitami ninnsprøyting i et lite samfunn som så inderlig godt vet at en oppegående fiskeflåte er en uunnværlig bærebjelke i dets eksistens. Ikke rart «Norsk Fiskerinæring» har funnet plass til en omtale av nybåten. «VESTERHAV» ER 38,55 METER lang, 9,5 meter bred og har en bruttotonnasje på knappe 500 BRT. Fremdriften besørges av en kraftig ABC-diesel. Den er rigget for not og snurrevad, og kvotegrunnlaget er alminnelig godt, faktisk såpass at rederiet tar mål av seg til tilnærmet helårsdrift. Aktørene er særdeles dyktige og driftige, skiftordninger er innført og de som står for finansieringen kan sove i trygg forvissing om at «Vesterhav» ikke blir liggende ved kai mer enn høyst nødvendig. Norheim- og Fedøy-karene fører stolte tradisjoner videre. Roar, Helge og Erlend har for lengst tatt over etter onklene Erling, Bjørn og Trygve, som siden 1969 var selve racerne hjemme i notfisket etter småsei med gavlbåten «Norlys». Denne ble så skiftet ut med den mer hensiktsmessige «Vestøy», "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 25 Randi Fedøy Norheim kunne puste lettet ut. Alt gikk som det skulle. Flott båt og staselig gudmor, som pynter skikkelig opp i en kameralinse. (Foto: Kurt Rutledal) som ble innfallsporten for neste generasjon. Ombygginger og utskiftinger ble systematisk gjennomført, og for noen år siden fant de tiden inne til å fusjonere med Fedøy-rederiet, som eide og drev kystnotbåten «Vestervon». Fedøy-karene var en institusjon i Bulandet, da de i sin tid drev ikke mindre enn 3 båter — «Havblink», «Fedøy» og skøyta «Campella». Driften var notfiske etter sild, størje og småsei, og ellers line- og garnfiske. Den 90 fot lange «Hav- Her er hele gjengen i den amerikanske TV-serien «The Newsroom», som Øystein Sandøy anbefaler på det varmeste. Tittelen på denne artikkelen har han lånt fra en episode av «The Newsroom». 26 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 blink» var lenge selve flaggskipet i bygda, og «Fedøy» var faktisk ikke så lite av en pioner i fisket etter håbrann med fløytline. I 1969 fikk dessuten Atle Fedøy og hans far, Ingolf, overlevert en ny linebåt som også bar navnet «Vestervon», som de drev en 10 års tid sammen med folk i Måløy. Alt i alt kan vi nesten si at ringen nå er sluttet, men dessverre ikke uten et visst vemod: Selve nestoren i Norheim-familien, Erling, døde for bare en måneds tid siden, og fikk ikke oppleve selve kronen på sitt livsverk. Leserne vil kanskje synes at dette blir lovlig familiært og navlebeskuende, all den tid Helge Norheim er svoger til underteg nede. Det kan de ha rett i, men jeg satser på at leserne i de mindre kyst- og fiskerisamfunnene vil skjønne gleden og stoltheten ved å få et nybygget fiskefartøy. Det kan sammenlignes med at en hjørnesteinsbedrift i et ensidig industrisamfunn haler i land en gullkantet kontrakt som sikrer full sysselsetting på ubestemt tid. Optimisme og fremtidstro er selve livsblodet i utsatte kystsam funn, og målestokken er at det som måtte finnes av næringsliv og aktivitet fortløpende utvikles og fornyes. Vi må tilbake til 1998 sist Bulandet fikk et nybygget fiskefartøy, da Kjempenes-familien fikk overlevert «Buefjord». Denne er nå solgt, og erstattet av tidligere «Einar Erlend». En del utskiftinger og salg ellers har det vært, men rettighetene har stort sett blitt værende i lokalmiljøet. Eldstemann i laget er M/S «Hillersøy», men denne er ombygget og fornyet jevnt og trutt, og er i disse dager ute i det særdeles interessante oppdraget med å prøve å blåse liv i det sagnomsuste størjefisket. DE SISTE UKENE HAR jeg fulgt noenlunde med på en amerikansk TV-serie som heter «The Newsroom». Scenen er en fjernsynssta- gikk personene og prosjektene imot. Det kunne ende med knall og fall, men like ofte endte man opp som Askeladden, som med seierens palmer i hendene pekte nese av Per og Pål. Konklusjonen i «The Newsroom» var ganske enkelt at det USA hadde av storhet simpelthen skyldtes «even bigger fools». pekefingre og spådommer om Svartedauen. Deres utgangspunkt er et helt annet: De vet bedre enn noen at fiskerinæringen er syklisk, og at de som berger seg i det lange løp er de som til enhver tid har oppdaterte driftsmidler, og ligger det lille hakket foran de øvrige. Tiden går, de blir ikke yngre med årene og skulle de i Øystein Sandøy er skipper og medeier i linebåten M/S "Sjøvær". Han er bosatt ved Måløy. Bulandet er en øygruppe vest i havet i Askvoll kommune. Den består av rundt 300 øyer, holmer og skjær. De rundt 260 personene i Bulandet holder til på rundt 15 av øyene. Navnet «Bulandet» kommer av «bu», som i «rorbu» eller «sjøbu». Området er også blitt omtalt som Norges eller Vestlandets svar på Venezia, og er i dag det vestligste levende fiskeværet i Norge. sjon som prøver å gå litt nye veier, i den forstand at man tar mål av seg til å styre unna alskens plattheter, og heller gå i dybden i amerikansk politikk og samfunnsliv. Det innebærer å bringe til torgs ubehagelige sannheter, og ikke minst gå i strupen på det som kalles det amerikanske Taliban; Tea Partybevegelsen. Serien er meget interessant. Men det viktige i denne sammenheng er at en av episodene hadde tittelen «An even bigger fool». En enda større tosk! Her fremkaster en av medarbeiderne påstanden om at det i USA opp gjennom årene alltid har vært noen som tok mål av seg til å lykkes der andre feilet. Pågangsmotet var rett og slett større enn vettet og forstanden, og man blåste i at alt som het realiteter og vedtatte sannheter Den siste betegnelsen på denne jord jeg kommer til å henge på svoger Helge og kompanjongene hans er tosker, verken små eller store. Men Per og Pål kunne i dag med en viss rett hevde at tidspunktet ikke var det beste til å investere nesten 90 millioner kroner i ny båt. Det snakkes om lavere sildekvoter, minstemålet på småsei er under press og den fordømte Putin er ute med revestrekene sine igjen i form av importforbud av norsk fisk inn på det russiske markedet. Et større prisfall synes uunngåelig da kjøperne sitter på masse usolgt sild. Dermed setter de som vet bedre i sin råeste latter over disse toskene som flotter seg med ny båt. Helge og kompanjongene hans har sikkert registrert dette. Men de gir galant blaffen i løftede løpet av karrieren få nevene på en båt som var deres fra ytterst til innerst, så var tiden inne nå. «Vesterhav» er skreddersydd til deres behov, og kanskje det aller viktigste: Det er dette de kan! Kystnot har vært levebrødet deres fra tidlig ungdom av, og jeg skal ta mye feil hvis de ikke gjennom hele sin karriere har sett lengselsfullt mot en horisont der den splitter nye båten har blinket som et Soria Moria. De har simpelthen realisert drømmene sine, og da tåler de med den største letthet en og annen hånlatter. Dessuten; de har et samlet bygdesamfunn i ryggen, og kan lene seg mot en vegg av gode ønsker. Suksessene i norsk fiskerinæring kan i høy grad tilskrives enda større tosker. "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 27 Purpose designed ships Skipsteknisk AS has over thirty-five years of experience in design of sophisticated vessels. Our skilled designers are ready to work with you and develop your next ST-design. www.skipsteknisk.no 28 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 Lov og rett Deltakerloven og fiskesalslagsloven til vurdering Det brygger opp til en ny grunnleggende diskusjon om reguleringen av fiskerinæringen. Sjømatindustriutvalget skal legge fram sin innstilling i desember, og som for å gi en forsmak på debatten denne innstillingen forventes å åpne for, presenterte Nærings- og Fiskeridepartementet i august to uavhengige rapporter som blant annet setter et kritisk lys på lovgivningen. Ytterligere to rapporter er ventet i september. Av de to rapportene som ble fremlagt i august er det særlig rapporten «Mot en ny samfunnskontrakt», utarbeidet av forskere ved Nofima og Norges fiskerihøgskole, som har skapt debatt. Rapporten er interessant lesning blant annet fordi den gir en god oversikt over de interessekonfliktene man står overfor ved reguleringen av fiskerinæringen. Som jurist skal jeg ikke forsøke å konkludere med hva som er den ideelle reguleringen. Jeg vil begrense meg til å knytte noen kommentarer til et par mer prinsi pielle juridiske sider ved deltakerloven og fiskesalslagslova. Fiskesalgslag og habilitet Fiskesalslagslova ble vedtatt i 2013. Loven er resultatet av et arbeid for å revidere råfiskloven, som endte med at det mest radikale som ble gjort var å endre lovens navn. Loven er i hovedsak en videreføring av råfiskloven. Det helt spesielle med fiskesalslagslova er den offentlige forvaltningsmyndigheten loven gir salgslagene. Salgslagene er private organisasjoner som etter loven kun kan ha fiskere som medlemmer. Når salgslagene har myndighet i spørsmål der fiskernes I fjor foretok Stortinget en grundig gjennomgang og revisjon av råfiskloven. Men da var det de rødgrønne som styrte. Nå ligger det i kortene at den nye fiskesalslagslova må opp til ny behandling på Løvebakken i 2015, mener advokat Halfdan Mellbye. Og da styrer de blåblå! (Foto: Thv jr.) interesser står mot andre aktørers interesser, er det åpenbart at dette skaper en habilitetsutfordring. Ut fra det generelle syn vi i Norge har på habilitetsproblematikk, synes jeg det er overraskende at det fra de politiske myndighetenes side ikke var mer fokus på dette spørsmålet da loven ble behandlet. Halfdan Mellbye er advokater ved Steenstrup Stordranges kontor i Bergen, og jobber mye med sjømatjuss. Med kontorer i Tromsø, Trondheim, Ålesund, Bergen, Tønsberg og Oslo kan Steenstrup Stordrange bistå sjømatnæringen langs hele kysten. Selskapet er fast advokat for Norske sjømatbedrifters landsforening, og publiserer bloggen Fiske-juss.no. "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 29 Det er merkelig at politikerne ikke har vært mer opptatt av å diskutere de seriøse habilitetsspørsmålene fiskesalslagslova reiser. Det kan ikke være rett at den ene parten i en handel har lovhjemlet rett til å bestemme alle salgsvilkår, og endog dømme i tvistesaker. Poenget med eierregulering som metode, er at politikerne bør være rimelig trygge på at eierne tar de beslutningene man har forut satt at de vil gjøre. Det trenger slett ikke å være tilfellet. Det er mange som liker å gå sine egne veier i fiskeflåten. 30 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 Det største problemet oppstår etter min oppfatning ikke ved den generelle prisfastsettelsen i førstehåndsomsetningen. Her har fiskesalslagslova lagt opp til en meglingsordning der salgslagene har den avgjørende myndigheten ved uenighet. Når man har en prisfastsettelse i en situasjon der fiskerne er selgere og fiskeindustrien kjøpere, kan det selvsagt reises et stort spørsmål ved om det er rimelig maktbalanse mellom partene når en organisasjon eid av fiskerne har siste ord. Men ved prisfastsettelsen er dette i hvert fall et bevisst politisk valg. Derimot er det etter min oppfatning et større problem at fiske salgslagene har rett til ensidig å fastsette salgsvilkår ved salg av fisk, og å avgjøre uenighet om tolkning av salgsvilkårene. Når man i spørsmål om utforming av salgsvilkår og tolkningen av disse får spørsmål der fiskernes interesser er best tjent med en bestemt tolkning eller konkret regelutforming fremfor en annen, har man etter min oppfatning en situasjon der inhabilitetsproblematikken blir mer påfallende. Det rimer dårlig med generell norsk forvaltningsrett og forståelse av habilitetsproblemer, at fiskesalgslagene i slike saker har enerett på både å utforme salgsvil kårene og tolke dem i tvilstilfeller. Og problemet er langt mer omfattende enn at salgslagene kan mistenkes for å ta parti med sine eiere; fiskerne. Tanken bak inhabilitetsreglene er at de som utøver makt på vegne av det offentlige ikke skal stilles i situasjoner der usaklige forhold, f.eks. forholdet til egne eiere, kan påvirke kvaliteten i deres beslutninger. Det å unngå inhabilitet er også viktig for å op prettholde tilliten til de som utøver myndighet. Derfor skal den inhabile fratre, og ikke delta i beslutninger der det kan være grunn til å stille spørsmålstegn ved habiliteten. Inhabilitets-utfordringen ved salgslagenes forvaltning av fiske salslagslova er etter min oppfatning en reell utfordring. Den blir ikke mindre ved at det i de fleste tilfeller ikke vil være adgang til å påklage salgslagenes avgjørelser til fiskerimyndighetene. Inhabilitetsspørsmålet er i seg selv tilstrekkelig grunn til å foreta en kritisk gjennomgang av fiskesalslagslova. Eierregulering og deltakerloven Når det gjelder deltakerloven, skal jeg knytte noen kommentarer til det å benytte eierregulering som metode. Eierregulering er en usikker og lite presis reguleringsmåte, og det er som kjent mye symbolikk knyttet til den. Det er to grunner til at det etter min oppfatning er grunn det faktiske eierskapet er svært vanskelig. Dette innebærer at eierkontrollsystemer som settes under press ofte bukker under. Med det mener jeg at den som vil selge sin eierposisjon og den som vil kjøpe denne, har en rekke muligheter for å organisere overdragelsen slik at de får det som de vil, selv om overdragelsen er uønsket av Deltakerloven står som en påle i toppledelsen i Norges Fiskarlag. Om Stortinget gir seg til å lefle med prinsippet om at vi skal ha en fiskereid flåte, vil fiskarlagsformann Kjell Ingebrigtsen, her flankert av sine to nestledere Jonny Berfjord (t.v.) og Kåre Heggebø, protestere vilt. (Foto: Jan Erik Indrestrand) til å betegne reguleringsmåten som lite presis. Den ene er at eierkontrollen, når den fungerer, i seg selv er begrenset til å sikre at eierne tilhører en ønsket persongruppe. Det kan selvsagt være et poeng i seg selv, men reguleringen gir ingen styring med de beslutningene eierne tar. Ved eierregulering vil målet ofte være å sikre eiere fra en persongruppe, som det forventes tar samfunnsmessige ønskede valg i sine eierposisjoner. Det kan imidlertid være relativt tilfeldig om eierne faktisk gjør slik lovgiver har tenkt seg. Det andre poenget er at eierskap er et upresist begrep. Det innebærer blant annet at den eier som ønsker det, kan gi fra seg sine eierrettigheter uten å oppgi sitt formelle eierskap. Eierskapet kan også være fordelt mellom flere og gjennom ulike underliggende selskaper. Begge disse forholdene gjør at en effektiv kontroll med lovgiver. Det er derfor vanskelig å opprettholde et slikt system dersom det er mange selgere som vil ut av sin eierposisjon og mange kjøpere som vil overta. Da jeg på midten av 1980-tallet studerte eierkontrollsystemet i oppdrettsnæringen, var konklusjonen raskt at dette var et system der det å unngå kontrollen var lett. Det skjedde derfor i stort omfang, ganske enkelt fordi det var mange interesserte kjøpere. Etter min oppfatning er det ikke riktig at man hadde en reell eierkontroll i oppdrettsnæringen frem til 1990. For vurderingen av deltakerlovens fremtid er det viktig at myn dighetene har en reflektert oppfatning av hva man oppnår — og kan oppnå — gjennom deltakerlovens regler om eierkontroll. Det må i det minste være et krav at den eierkontrollen som praktiseres har et klart og realistisk formål. "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 31 Jonny Garvik fylte nylig 60 år, bare noen uker etter at han ble valgt som ny styreleder i Norges Sildesalgslag. Han er daglig leder og medeier i rederiet Hargun Havfiske AS, som driver ringnotsnurperen «Hargun». (Foto: Therese Tande) 32 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 Jonny GARVIK månedens intervju «SIVIL STATUS», SPURTE vi. «Gift en gang», lød det kontante svaret. Månedens intervjuobjekt har som leserne skjønner evnen til å se humoristisk på det. Han liker å snakke med folk, og ler ofte. Jonny Garvik er kort sagt en svært trivelig kar, med det rette glimtet i øynene. Så får tiden vise om han også har den kraften som skal til for å lede Norges Sildesalgslag på rett vei. I juni ble han valgt som ny styreleder etter Heine Møgster, og utfordringene står i kø. Den største blir å videreutvikle auksjonssys temet på en fornuftig måte og i en verden med stadig færre og større kjøperbedrifter. Med etableringen av Pelagia AS er kjøperkonsentrasjonen i konsumsektoren snart like sterk som i mel- og oljesektoren. Det setter auksjonssystemet under press, og innebærer store utfordringer for Sildelaget. Mye tyder på at laget må intensivere arbeidet med å formidle omsetning av pelagisk råstoff ut av Norge. Det vil også være i tråd med den langsiktige strategien om å bli den foretrukne markedsplassen for all pelagisk fisk i Nordøst-Atlanteren. At dette kan skape gnisninger mellom flåte og industri i Norge, burde være unødvendig å tilføye. Jonny Garvik er den 14. styrelederen i Norges Sildesalgslag, om vi trekker historien helt tilbake til 9. desember 1927, da Storsildlaget ble etablert i Ålesund. I snitt sitter altså lagets ledere i nesten 7 år. Tor Østervold har sittet lengst — fra 1982 til 2000. Garvik kan i beste fall holde i formannsklubba til 2026. Ifølge dagens vedtekter kan nemlig ingen tillitsvalgte ha samme verv sammenhengende i mer enn 12 år. Det er vi ganske sikre på at Jonny Garvik er enig i. Den 60 år gamle ringnotrederen fra Lepsøy i Os kommune er forøvrig ingen novise i Sildelaget. Han har lang fartstid fra representantskapet på 1980- og 1990-tallet og var i en årrekke varamedlem i styret. Men dette begynner å bli noen år siden, og derfor måtte han tenke seg om både en og to ganger før han sa ja til det ærefulle og krevende vervet som styreleder. De første månedene har han brukt på å oppdatere seg, og sette seg bedre inn i hva jobben krever av tid og kompetanse. — Jag har heldigvis gode erfaringer fra tidligere styreverv, og et godt nettverk i næringen som jeg kan rådføre og støtte meg til. Jeg har blant annet 12 år bak meg som leder i Vest-Norges Rederiforening (1995-2006) og i representantskapet i Fiskebåt. Nå ser jeg frem til å ta fatt på oppgaven i Sildelaget for alvor. — Hvilke hovedmålset tinger har du som styrele der? — Kort sagt å styre laget til det beste for eierne og hele næringen. Jeg skal lære av erfaringene fra tidligere styreledere og se fremover. Mye av min jobb blir å synliggjøre lagets funksjon og rolle for eierne, altså fiskerne. Mange tar den jobben vi gjør litt for gitt, og glemmer hvor aktive vi er på mange områder. — På hvilke måter kom "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 33 ISMASKINER ZIEGRA ISMASKINER FRA 30 til 12 500 kg FERSKVANNS-IS, SJØVANNS-IS, SØRPE-IS ISEN SOM IKKE FRYSER SAMMEN Nordic Supply System AS 6260 SKODJE Tel: + 47 70 24 45 00 Mail: adm@nordicsupply.no www.nordicsupply.no Strand Rederi Dyktige fiskere - bærekraftig forvaltning Strand Rederi er et familieid fiskebåtrederi som i hovedsak driver fiskeri innenfor hvitfisk og pelagisk. Rederiet har i dag 2 frysetrålere og 2 ringnotbåter. Produktene som produseres og leveres er av høy kvalitet og selges på markeder over hele verden. www.strand-rederi.no 34 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 mer vi til å oppleve at Silde laget har fått ny styreleder? — Det er neppe jeg den rette til å svare på. Men jeg er en mann av få ord og med klar tale. JONNY GARVIK BLE FØDT 9. juli 1954 — forøvrig en ganske begivenhetsløs dag i verdenshistorien. Fem dager tidligere ble Ungarn, med Ference Puskas i spissen, noe overraskende slått 3-2 av Vest-Tyskland i finalen i fotball-VM i Bern. Unge Jonny vokste opp på Lepsøy i Os kommune en liten time med bil sør for Bergen, der både bestefaren og faren drev som fiskere. Etter ungdomsskolen i Os begynte han som fisker ombord i familiens snurper «Hargun». I 1976 tok han Fiskarfagskolen i Bergen, og siden har han jobbet som fisker, skipper, daglig leder og styreleder i familierederiet Hargun Havfiske AS. Etter et hjerteinfarkt for noen år siden har han holdt seg mest på land. Ved siden av rederiet eier og driver han også selskapet J. Garvik AS, som har en arbeidsbåt for oppdrettssektoren og andre som trenger assistanse på sjøen. Det hører videre med til historien at han er inne i sin tredje periode som medlem av kommunestyret i Os for Høyre. Han har ennå ikke bestemt seg for om det skal bli en fjerde. — Du har jobbet i mange år som skipper. Kan du si noe om hva som skal til for å lykkes? — Kortversjonen er god teft, altså vurderingsevne, og faglig dyktighet. Som skipper må man være trygg på egne beslutninger, uredd, ha ståpå-vilje og utholdenhet. Respekt og god dialog med mannskapet hører også med. Det er viktig å kunne løfte humøret når det ser som verst ut. I sum vil jeg tro at dette er egenskaper som også kommer godt med for en styreleder i Sildelaget. NORGES SILDESALGSLAG HAR hovedkontor i Bergen og 40 personer på lønningslisten. I fjor hadde laget en total omsetning på vel 5,8 milliarder kroner. Resultatet før skatt var 4,5 millioner. I år forventer laget å omsette for ca. 6,1 milliarder, men usikkerheten er stor etter at Russland stoppet all import av fisk fra Norge. — Laget har en bokført egenkapital på ca. 200 millioner kroner, noe styret føler seg bekvem med. Vi har derfor ingen planer om å øke lagsavgiften. Under makrellsesongen Nor-Fishing i Trondheim ble hektiske dager for månedens intervjuobjekt, med både styremøte i laget og prisforhandlinger med kjøperne. Her er styret samlet. Jan Erik Johnsen, nummer fire fra venstre, er nestleder. (Foto: Sildelaget) Dagens «Hargun» ble bygget i 1999. Båten måler 68,1 meter og har en brutto-tonnasje på 1.772 tonn. Den har en basiskvote på 580 tonn og kolmuletrålkonsesjon. I år kan «Hargun» fiske 700 tonn havbrisling, 12.700 tonn kolmule, vel 2.500 tonn lodde, 2.650 tonn makrell og litt over 4.000 tonn sild. Det bør gi en fangstverdi på 45-50 millioner kroner. Dette bildet ble tatt i 2008. (Foto: fiskerimedia) kan vi på det meste ha over 1,6 milliarder kroner i utestående fordringer. Da er det greit med solid økonomi. — Taper dere mye på fordringer? — Ikke meg bekjent. Vi er godt sikret. Det er nettopp en av lagets styrker. — Hva ser du som de største utfordringene for Sildelaget på kort og mel lomlang sikt? — Det har du allerede vært litt inne på. I pelagisk sektor har vi fått en del store og dominerende aktører som gjør at auksjonsomsetningen ikke alltid fungerer optimalt. Pelagia AS nærmer seg en markedsandel på 60 prosent av all fisk til konsum, og har enda mer av det som går til produksjon av mel og olje. Dette må vi klare å tilpasse oss på en fornuftig måte, sier Garvik, og fortsetter: — Selvskryt kommer som kjent fra hjertet. Jeg vil hevde at Sildelaget gjør en strålende jobb. Vi administrerer en uhyre effektiv og rasjonell markedsplass, og kan tilby fiskerne raskt og garantert oppgjør. Men vi må hele tiden ta ett år av gangen og justere kursen underveis. Min hovedoppgave er å ruste Sildelaget til å ta de utfordringene som måtte komme både fra kjøperne og myndighetene. Vi får jo stadig nye oppgaver knyttet til ressursforvaltningen av pelagisk fisk. MANGE KJØPERE MENER AT SILDELAGETS omsetningspolitikk gir flåteleddet en uforholdsmessig stor andel av den totale verdiskapingen i pelagisk sektor. Det forundrer neppe noen at Sildelagets styreleder rister oppgitt på hodet over en slik påstand. — Jeg er helt uenig. Tvert om vil jeg påstå at prisene til tider er så lave at kjøperne snart må fange fisken selv. Vi opplever stadig vekk at industrien i Norge betaler dårligere enn konkurrentene ute. Jeg er selvfølgelig klar over at den pelagiske konsumindustrien sliter med svak inntjening. Men jeg tror bedriftene må gå mer i seg selv. De har alt for sterkt fokus på omsetningssystemet og førstehåndsprisene, i stedet for å konsentrere seg om produktutvikling og markedsføring. Alt dreier seg om lavest mulig innkjøpspris på råstoffet, ikke om å oppnå høyest mulige priser i markedet. Pelagiasjef Egil Magne Haugstad må gjerne protestere heftig, men det er slik mange fiskere og Sildelaget ser det. — Som styreleder i Silde laget er det din oppgave å skaffe fiskerne gode og sta "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 35 Pelagia-sjef Egil Magne Haugstad kan protestere så mye han vil. I Sildelaget mener vi at de store industriaktørene i pelagisk sektor har alt for mye fokus på førstehåndsomsetningen, og er mest opptatt av å presse prisene på råstoffet ned. De bør heller gjøre mer for å øke den totale verdiskapingen i næringen, mener Jonny Garvik. (Foto: Therese Tande) bile priser. Men også du må da være opptatt av å ha en lønnsom og betalingsdyktig industri? — Selvsagt. Hvis ikke kapper vi jo av den greina vi selv sitter på. Men vi mener at nettopp auksjonssystemet bidrar til en riktig prising av det pelagiske råstoffet. I et internasjonalt råvaremarked kan det ikke være fiskernes oppgave å holde liv i indus trien langs norskekysten om denne ikke er konkurransedyktig. Auksjonssystemet skal i utgangspunktet bidra til at fisken går til de bedriftene som har livets rett og som kan betale konkurransedyktige priser. Dessuten kjøper jeg ikke uten videre påstandene om at industrien går så dårlig. 36 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 I så fall hadde neppe Møgster og Witzøe vært så ivrige på å kjøpe seg opp i bransjen. — Hvor mange prosent av den fisken som omsettes gjennom Sildelaget går på auksjon? — Minst 90 prosent. Det gjelder også fisken til produksjon av mel og olje. Minsteprisene fungerer primært som et sikkerhetsnett eller gulv i markedet, akkurat slik FHL og NSL vil at det skal være. DET HAR VÆRT EN STERK strukturering både i konsumindustrien og fiskemelindustrien de siste 20 årene. Vi spurte den nye Sildelags-sjefen om denne utviklingen på noen måte har svekket Sildelagets og flåteleddets posisjon? — Nei, ikke til nå. Men det blir selvfølgelig en stadig større utfordring å holde de tunge industri-aktørene i ørene. De jobber målrettet for å fjerne både Råfiskloven og Deltakerloven, noe vi er sterkt imot. De ønsker også å inngå langsiktige avtaler helt løsrevet fra Sildelagets kontroll. Det er også uaktuelt for oss. — Skulle du helst vært foruten etableringen av Pelagia AS? — Nei, den konklusjonen vil jeg foreløpig ikke trekke. Jeg håper fortsatt at strukturprosessen på land vil gi større og mer slagkraftige norske aktører ute i markedet, slik at vi kan øke den totale verdiskapingen i pelagisk sektor. Men til nå synes det altså som om de store er mest opptatt av å presse råstoffprisene så langt ned som mulig. Heldigvis har jeg ikke mistet troen på at dette vil endre seg. — Er det behov for å gjøre noe med den måten Sildelaget organiserer før stehåndsomsetningen? — Nei. Det er det ingenting som tyder på. Men vi foretar jo fortløpende små justeringer, som f.eks. at selgere og kjøpere av kystmakrell nå kan inngå direkteavtaler for låssatt fangst. — Hva oppfatter du selv som de mest kontroversi elle sidene ved den måten førstehåndsomsetningen av pelagisk fisk gjennomføres på? — Du har allerede påpekt kjøpernes innvendinger. De mener at systemet er for rigid og at den måten auksjonene gjennomføres på «skviser» industrien. De aller fleste fiskerne vil si at omset ningssystemet har fungert godt over lang tid, og vil spesielt fremheve betydningen av garanterte oppgjør for fangstene. Så vil fiskerne være svært opptatt av at Sildelaget formidler salg til fabrikker utenom Norge. Jo færre og større industriaktørene blir her Jonny Garvik oppriktig talt — Dine beste venner får beskrive deg. Hva ville de si? — Forhåpentligvis at jeg er en person utenom det vanlige. — Hva er din beste egenskap? — Mitt gode humør; selv i motgang. — Og din dårligste? — Formen og vekten er ikke noe å rope hurra for! — Hva gjør deg skikkelig sint? — Når folk er uærlige og forsøker å lure meg. — Hva gjør deg glad? — Det er mye; og det skal ikke så mye til heller! — Hva liker du å gjøre i fritiden? — Jeg jobber litt seint, så fritid blir det lite av. Men jeg liker godt å gå på tur — helst oppover! Det er best for helsa. Og så er jeg glad i å prate med folk. — Favorittrett? — Skalldyr. Krabbe er på topp. — Hvilken bok leste du sist? — Det kommer jeg ikke på i farten. — Favorittmusikk? — På det området er jeg mest altetende. Dog kan jeg dy meg for blues og jazz. — Hva ser du helst på TV? — Nyheter generelt, og gjerne distriktsnyhetene. — Velg deg et annet yrke? — Da velger jeg det samme en gang til! Skipperyrket passer meg perfekt. — Hva mener du om fiskeripressen? — Den har et stort forbedringspotensiale. Det er alt for mye negativ fokus. — Hvem var ditt ungdoms ideal? — Ingen bestemt. — Har du et livsmotto? — En dag uten noe ekstra er en mislykket dag. — Hvem har inspirert deg mest i ditt yrke? — Hans Nygård, «Hargun»-maskinist i en hel generasjon. — Har du vaner du ikke kan klare deg foruten? — Jeg får si det som det er; snop! — Hva liker du minst å gjøre? — Støvsuging og stryking av klær. — Hva får du mest kjeft for på hjemmebane? — Kona er alt for snill til det. — Hva gjør du om 5 år? — Samme som i dag, håper jeg. Men noe langsommere. Kanskje får jeg også litt mer tid sammen med konemor. — Og om 10? — Da tar jeg en dag om gangen; om det er flere igjen. — Hva kunne du gå i demonstrasjonstog i mot? — Jeg går ikke i demonstrasjonstog. Man oppnår alltid mer med forhandlinger og møter. — Hvis du fikk en dag som fiskeriminister med uinnskrenket makt, hva hadde du først gjort? — Det er et vanskelig spørsmål. Jeg ville nok forsøkt å gjøre noe med det omfattende regelverket for fangstrap portering. Fiskerne fortjener en mer brukervennlig og enklere hverdag. — Hvis vi ga deg 100 millioner kroner som du kunne investere i norsk fiskeri- og havbruksnæring, hva hadde du gjort? — Gitt pengene til Havforskningsinstituttet. Vi er helt avhengige av bedre data og bestandsanslag for de fiskeartene vi skal høste av. "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 37 © Fulvio Bonavia 121519-11 Fiskebelte 140x100.indd 1 38 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 20.11.12 10.33 inntil 20 prosent av sildekvoten fra 2014 til 2015. Det vil hjelpe på. At TAC-en på sild skal ned til neste år, er i denne sammenheng også positivt. Alt i alt tror jeg at vi skal klare oss bra, men jeg erkjenner at enkelte aktører kan få det tøft. — Om norske fiskere kan lande sild og makrell på Island og Færøyene, og ek sportere fisken til Russland via kjøpere der borte, er det en grei løsning? — Det er et hypotetisk spørsmål. Jeg tror heller ikke dette vil bli tillatt. Uansett regner jeg med at norske kjøpere vil sikre seg det meste av de norske landingene også i 2015. — Hvorfor Sildelaget? Jo, det skal jeg si deg. Uten oss hadde det blitt kaos i førstehåndsomsetningen, særlig for kystflåten, sier Jonny Garvik. — Prisene hadde også svingt mye mer enn i dag. Her er «Neverfjord» i ferd med å pumpe et sildekast for noen år siden. I 2011 ble båten solgt fra Rypefjord i Finnmark til Bleik på Andøya og omdøpt til «Årøyfisk». hjemme, jo viktigere er det å få priskorrektiver fra uten landske aktører. I perioder er prisforskjellene for store. — Salgslagene blir pålagt stadig flere oppgaver av kontrollmessig art. Begyn ner ikke dette å ligne på hesten som passer havre sekken? — Nei, ikke slik som jeg ser det. For fiskerne er det god dialog mellom kontrollørene fra Sildelaget og de enkelte fartøyene. Tilbakemeldingene er at man blir behandlet rettferdig. — Sildelaget ønsker å være en markedsplass for alle som fisker pelagisk fisk i Nordøst-Atlanteren. Hva gjør dere konkret for å omsette fisk fra utenlandske båter? — Ikke mer enn det vi gjør for norske fartøyer. Vi har en god dialog med utenlandske fiskere som ønsker å levere til norske anlegg. I fjor utgjorde denne handelen 132.000 tonn til en verdi av 904 millioner kroner. Det utgjorde 10,5 prosent av vårt totale omset- ningskvantum og 15,5 prosent av totalverdien. Det var altså mye makrell. Fortsatt omsetter vi svært lite fisk fra utenlandske fartøyer til utenlandske fabrikker — i 2013 bare 1.200 tonn. — Hva kan du generelt si om prisnivået på pelagisk fisk omsatt i Norge sammen lignet med det man oppnår i andre land? — Prisene til konsum har tidvis vært noe høyere i Norge, men denne forskjellen ser nå ut til å krympe. For prisene til mel og olje har det også gått feil vei. I dag er vi «dårligst i klassen» på fisk til denne anvendelsen. Generelt har prisene utviklet seg feil vei i 2014, noe som ikke ble bedre etter at Russland stengte sine grenser. Det skapte mye uro i markedet. — Kan du utdype konse kvensene av denne boikot ten? — Aller først er det viktig at Sildelaget bidrar på lik linje med resten av næringen til å finne nye markeder og åpne stengte grenser. For makrellen tror jeg det skal gå bra. For silda kan det bli mer problematisk. Heldigvis har myndighetene åpnet for at vi kan flytte TIDLIGERE I ÅR GIKK Fiskebåt inn for å øke kvotetaket i ringnotflåten fra 650 til 850 basistonn. Jonny Garvik var enig i dette vedtaket. Han tar ingen ting for gitt, men håper Fiskeriministeren vil følge rådet fra Fiskebåt. — For egen del var jeg med på et vedtak i Vestnorges Rederiforening om å øke til 900 basistonn. Etter min mening har vi ikke noe valg om vi skal holde tritt med kostnadsutviklingen. Sildekvoten er på vei ned, og da må vi gjøre noe for å styrke fangstgrunnlaget pr. båt. — Du er Høyre-mann. Trenger vi tak i det hele tatt? — Ja. Jeg ønsker ikke I fjor ble 14,4 prosent av de pelagiske fangstene i Norge landet i utlandet, regnet i kvantum. I verdi utgjorde disse landingene 9,1 prosent av totalen. Her Sildelagets bygg i Bergen havn, som representerer en viktig del av lagets egenkapital. (Foto: Thv jr.) "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 39 islandske tilstander. 850 tonn er selvsagt ikke hogd i stein. Men jeg tror det er bra både for ringnotflåten og næringen at vi har fiskeriaktiviteter langs det meste av norskekysten, og at vi ikke ender opp med en liten håndfull store havgående fartøyer. — Hvilke tanker gjør du deg om etableringen av Pelagisk Forening? — La meg først si at det aldri var aktuelt for Hargunrederiet å melde seg inn i denne foreningen. Ikke noe kritikk av dem som gjorde det, men det er synd at vi ikke kan stå sammen. Intern splittelse Når den russiske bjørnen rører på seg, skal man være på vakt. Jonny Garvik liker dårlig at russerne stanset all import av pelagisk fisk, men er på ingen måte grepet av panikk. Han regner med at handelen vil gå seg til i løpet av ikke alt for lenge. svekker selvfølgelig havflåtens politiske gjennomslagskraft. — Bør Pelagisk Forening tas opp som gruppeorgani sasjon i Norges Fiskarlag? — Nei. Den eneste farbare veien er å finne sammen igjen. — For en del år siden vurderte Fiskebåt å knytte Dette er Hargun Havfiske AS I 1956 kjøpte brødrene Jonn og Rolf Garvik fra Lepsøy i Hordaland den gamle hvalbåten «Terje 9» og bygde den om til fiske med not. De ga båten navnet «Hargun» etter sine to brødre Harald og Gunnvald, som døde av tuberkulose. Båten målte 136 fot og kostet ca. 200.000 kroner. I 1965 fikk Jonn hjerteinfarkt og døde. Rolf gikk bort to år senere etter hjerneblødning. De neste årene ble «Hargun» drevet av Torbjørg Garvik, kona til Jonn og mor til månedens intervjuobjekt. I 1975 døde også hun, og siden har rederiet vært eid og drevet av nevøene Jonny og Rune Garvik. Rune er sønn av Rolf, og ble født i 1964. Jonny har vært daglig leder og skipper, Rune skipper. Søsteren til Jonny, Gunnveig Seim er også med på eiersiden. I dag har Rune 40 prosent av aksjene, Jonny 35 prosent og Gunnveig 15 prosent. De siste 10 prosentene er eid likt av Jonn, sønn til Jonny, og Torgeir, sønn til Gunnveig. Begge jobber ombord. «Hargun» ble forlenget og ombygd en rekke ganger. I 1989 ble den byttet ut med Hargun Havfiske AS har hovedkontor på Lepsøyneset på Lepsøya i Os kommune like sør for Bergen. Det er med andre ord kort vei til Sildelaget i Bergen for den nye styrelederen. (Foto: Hargun Havfiske) 40 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 «Solvår», eks. «Trønderbas». «Solvår» målte 60 meter, kostet 21,5 millioner kroner og hadde 450 basistonn og kolmulerettighet. I dag hadde den kostet minst 15 ganger så mye. Kjøpet av «Solvår» er nok den beste investeringen månedens intervjuobjekt noen gang har gjort. I 1999 var tiden kommet for det første nybygget til Hargun Havfiske AS. Skroget ble bygd på Malta og båten ble utrustet ved Eidsvik Skipsbyggeri. I alt lød prislappen på ca. 100 millioner kroner. — Men så fikk vi også en flott båt. Den har fungert aldeles utmerket, og har vært kontinuerlig vedlikeholdt og oppgradert. I alt har vi nok lagt ned nærmere 50 millioner i båten. I tillegg kjøpte vi ca. 150 basistonn i 2011, slik at «Hargun» i dag har 580 basis- seg til NHO. Er den ballen lagt død nå? — Det vet jeg ikke. Men jeg har ikke oppfattet noen nylig aktivitet i den retningen. — I fjor fikk vi en ny fis kesalslagslov. Hvilke av de endringene som ble foretatt i Råfiskloven mener du er uheldige? — Det er lett å svare på; ingen! Jeg ser heller ikke noe stort problem med at meklingsinstansen får siste Tabell 1: Økonomiske nøkkeltall for Hargun Havfiske AS i tusen kroner. 20062007 2008 2009 2010 201120122013 Driftsinntekter:35.12544.756 49.695 45.542 55.507 71.32750.46645.959 Driftsresultat:8.2548.27213.187 7.61216.00422.39311.2662.170 Res. før skatt : 7.389 7.334 3.393 7.801 10.543 9.283 – 1.192 Resultatgrad:21,0%16,4% 6,8% 17,1% 19,0% 24,8%18,4%– 2,6% Sum eiendeler: 87.873 85.036 163.626 160.018 162.171 164.871145.468124.333 Egenkapital :25.87531.079 32.952 38.036 45.047 57.14263.21462.155 EK-andel :29,4%36,5% 20,1% 23,8% 27,8% 34,7%43,5%50,0% «Hargun» begynner å dra på årene. Siden båten var ny har rederiet brukt nærmere 50 millioner kroner på vedlikehold og modernisering, og den fungerer minst like godt i dag som da den ble overlevert fra Eidsvik Skipsbyggeri AS i 1999. Her fra et verftsbesøk i 2007. tonn. Det kostet oss den nette sum av 76 millioner kroner. Etter 15 år leverer «Hargun» fisk av beste kvalitet, og vi har ingen konkrete planer om nybygg. «Hargun» er godt tilpas set dagens behov. I forhold til inntjeningsmulighetene ser vi heller ikke et nybygg som interessant, forteller Jonny Garvik. — Hvordan ville et even tuelt nybygg skille seg fra dagens «Hargun»? — Et godt spørsmål. Ikke så mye, tror jeg — verken av 17.709 utseende eller størrelse. Men prislappen hadde nok vært nesten dobbelt så stor. Nye ringnotsnurpere koster fort 200 millioner kroner. — Hva med kvotekjøp? — Det er alltid aktuelt, og vi følger nøye med i markedet. Men dagens priser er alt for høye i forhold til fangstmuligheter og råstoffpriser. Det er vanskelig å spå hvordan prisutviklingen vil bli, særlig om kvotetaket heves til 850 basistonn, slik Fiskebåt har bedt om. Prisene er dessuten avhengige av hvor slepphendte bankene er med kreditten. Det er bankene som har satt standarden for det høye nivået, og presset prisen opp mot 70 millioner kroner pr. 100 basistonn. Det er nesten 2,5 ganger det man kan forsvare over driften. Men vi tar sikte på å følge med i utviklingen, og vil nok kjøpe mer kvoter i løpet av de neste 2-3 årene, sier Garvik. I tabell 1 har vi samlet en del nøkkeltall for Hargun Havfiske AS siden 2006. Re- sultatet i 2013 inkluderer 10 millioner til kjøleanlegg og klassing, og forklarer underskuddet. I år regner Jonny Garvik med å klare en omsetning på 45-50 millioner kroner og et resultat omtrent på høyde med 2012. Men han understreker at usikkerheten er stor, ikke minst etter importstoppen i Russland. På papiret har Hargun Havfiske AS en egenkapital på vel 62 millioner kroner. Da er verdien av kvoter og fartøy bokført til ca. 100 millioner kroner. Reelt har rederiet kvoter for rundt 400 millioner. I tillegg er «Hargun» verdt minst 20 millioner mer enn den bokførte verdien på 40 millioner. Den reelle egenkapitalen er med andre ord godt over 400 millioner kroner. Det er slett ikke så verst for et lite familierederi på Lepsøy. — Det kan du si. Men vi har ingen planer om å selge. «Hargun» er levebrødet vårt, sier Jonny Garvik. "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 41 Gjennom selskapet J. Garvik AS driver månedens intervjuobjekt arbeidsbåten «Tørres», oppkalt etter morfaren. «Tørres» ble bygget i 2014 og kostet alt i alt ca. 17 millioner kroner. De to sønnene Jonn (26) og Hans Gustav (18), som begge er ombord i «Hargun», er også med på «Tørres». Som mannskap på ringnotsnurpere har man jo god tid. ADVOKATFIRMAET STEENSTRUP STORDRANGE SJØMATNÆRINGENS KOMPETANSEPARTNER Sjekk vår blogg: ord om minsteprisen, slik FHL ønsker. Vi selger jo nesten alt på auksjon. — Regner du med at Tvet erås-utvalget vil foreslå å la meklingsnemnda fastsette minsteprisene om partene ikke blir enige? — Det er det for tidlig å si noe om. Men det vil ikke forundre meg om flertallet i utvalget går for en slik løsning. — Hvorfor er det så viktig at Sildelaget har enerett til å omsette på førstehånd? — Kort og godt fordi alt annet vil skape full kaos, særlig for de minste båtene. Det vil gi urimelig store prisvariasjoner og heller ingen garanti for oppgjøret. Jeg fatter ikke hvorfor vi skal endre på noe som har fungert så godt i så mange år. www.fiskejuss.no WWW.STEENSTRUP.NO OSLO 42 TØNSBERG BERGEN Norsk Fiskerinæring_90x130_mars2013_v2.indd "Norsk Fiskerinæring" 1 nr. ÅLESUND 7 - 2014 TRONDHEIM TROMSØ 13.03.2013 15:14:32 I DAG KAN NORSKE fiskere fritt eie industrianlegg, mens industrien ikke kan eie fiskebåter. Mange i Høyre vil si at dette er urettferdig. Men i kommunestyret i Os sitter det i alle fall en Høyre-mann som forsvarer denne skjevheten. — Deltakerloven har sine mangler. Men hovedprinsippet i loven er jeg enig i; flåten bør være eid av aktive fiskere. Dessuten kan industrien eie inntil 49 prosent av en fiskebåt, og det er en fornuftig grense. Jeg tror det ligger mye visdom i ordtaket «skomaker bli ved din lest». Fiskere har ved flere anledninger gått inn med penger i fiskeindustrien. Det har vist seg å være en svært dårlig butikk for de aller fleste. Så vidt jeg vet har det heller ikke vært all verdens butikk for industrianlegg som har investert i flåteleddet. — Deltakerloven gjør det i en del tilfeller vanskelig å få til generasjonsskifter i fiskebåtrederier. Hva bør endres i loven for å gjøre dette lettere? — Sannheten er den, at om fiskebåter skal drives effektivt må de som står ombord minst ha 50 prosent eierandel. Passive eiere vil som regel være mest opptatt av avkastningen på egenkapitalen. Når det er sagt bør vi se nærmere på kriteriene for å være aktiv fisker. Alle som jobber i et rederi, enten det er på sjøen eller på land, bør regnes som aktive i forhold til Deltakerloven. — Hva er utbyttepolitik ken i Hargun Havfiske AS — Å pløye mest mulig av overskuddet tilbake i båten. Vi spiser oss mette hver dag og er opptatt av å videreutvikle bedriften. — Du må vel nesten klype deg i armen. For 25 år siden var det såvidt det gikk rundt å fiske med ringnot. I dag er rederiet verdt over 400 mil lioner kroner. — På papiret, ja. Men vi har ingen planer om å selge, og bruker alt vi tjener på å modernisere båten og sikre fangstgrunnlaget. — Helt til slutt Garvik; har den blå-blå regjeringen levd opp til dine forventninger? — Det går rett vei. Men jeg er enig med alle dem som mener det går litt for sakte. Høyre og FrP har hatt åtte år på å forberede seg. Da burde det være unødvendig med nye stortingsmeldinger og ekspertgrupper. Jeg savner politikere med evne til å skjære igjennom. Når det er sagt har fiskeriminister Elisabeth Aspaker stort sett klart seg uten riper i lakken. Den eneste var å avsette 5.000 tonn makrell til Nord-Norge. Det var en tabbe. Sildelaget har som målsetting å bli den foretrukne samarbeidspartneren for alle som fisker pelagisk fisk i Nordøst-Atlanteren. En viktig del av jobben, og kanskje stadig viktigere, blir å formidle salg fra norske båter til utenlandske fabrikker, f.eks. FF Skagen i Danmark. Flåte og industri er gjensidig avhengige av hverandre. Det betyr at norske fiskere vil prioritere å lande i Norge så lenge de får konkurransedyktige priser. Men det kan ikke være slik at fiskerne skal holde liv i industrien for enhver pris, og spesielt ikke om kjøperne samarbeider aktivt for å holde prisene nede, mener Jonny Garvik. Her et fint bilde av «Hardhaus» på feltet (nærmest). (Foto: fiskerimedia) "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 43 Noen bilder sier mer enn tusen ord. Dette sier alt om forholdet mellom USA og Russland i øyeblikket. Hendelsene i Ukraina er i ferd med å rasere flere tiårs møysommelig arbeid med å normalisere forholdet mellom de to landene. At den også skaper problemer for norsk sjømatnæring, kommer ikke engang med i fotnotene når historien skal skrives om Ukraina-konflikten. Russiske sanksjoner kan stride mot WTO De russiske sanksjonene mot EU og Norge kan stride mot WTO-regelverket. Det mener seniorforsker Arne Melchior ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Trolig kommer refs fra WTO et stykke ned på listen over det Putins Russland har å stri med og bekymre seg over i disse tider. Ut fra konfliktnivået i begynnelsen av september, kan de russiske sanksjonene like gjerne utvides som oppheves. Stenger de luftrommet, vil dette hemme den norske handelen og kontakten med land i Østen. Å spå om utviklingen i Ukraina blir omtrent like umulig som å fastslå sildeprisen til våren. Dessverre har sensommerens hendelser gjort de to prediksjonsøvelsene mer like enn mange liker. At det er spenning og konflikt øst i Ukraina har vært noe av det mest stabile i nyhetsbildet. Men den som venter på en positiv utvikling venter ennå, og i begyn- 44 nelsen av august ble altså den norske sjømateksporten også rammet. Norsk Utenrikspolitisk Institutts fremste ekspert på handel, Arne Melchior, øyner ingen «quick fix». — Er det mulig at sank sjonene blir opphevet før ett år? — Om man får til en løsning som stabiliserer Ukraina, er det mulig. Statsminister "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 Medvedev har også sagt det. Teknisk er det ikke noe i veien for at det hele raskt kan bli avviklet. — Hva er i så fall forutset ningene? — De er selvfølgelig knyttet til konflikten i Ukraina, og at forholdet mellom Russland og nabostaten stabiliserer seg. For ikke lenge siden var i det minste president Putin og Ukrainas president Petro Porosjenko i samtaler om våpenhvile. Men det finnes jo ikke forskning som kan forutsi hvordan dette vil gå, svarer NUPI-forskeren. På kant med WTO Dersom samfunnsviter Melchior hadde vært i stand til å forutse partenes trekk og sammenstøt, hadde han neppe hatt anledning til å snakke med «Norsk Fiskerinæring». Samme dagen vi snakker, avløses en sped optimisme i tilknytning til det nevnte presi dentmøtet av meldinger om at russerne invaderer Ukraina. — Selve den russiske importstansen er vel et rent svar på EU-sanksjoner mot Russland, som Norge har sluttet seg til. — Ja. Men det man kan stille spørsmål om, er hvorfor de valgte ut mat og ikke andre varer. Det har vi ikke fått noe klart svar på. Men da Medvedev annonserte sanksjonene, ble selvberging på mat omtalt som en begrunnelse. Nå har jo Russland nylig blitt med i WTO, og man kan stille spørsmål ved hvordan Russlands restriksjoner kan forenes med WTOs regler. WTO har unntak som innebærer at man kan fravike WTO-reglene i sikkerhetskonflikter. Denne paragrafen er riktignok noe uklar, men nevner blant annet varer som er direkte knyttet til sikkerhetsproblematikk, som våpen og ammunisjon. Mat er mye fjernere i så måte. Dersom man ønsker økt selvberging, kan det også være næringsinteresser inne i bildet. Russland har de siste årene vedtatt planer om økt egenproduksjon av mat. — Kan det få følger dersom man faktisk slår fast at de russiske sanksjonene bryter med WTO-regelver ket? — I prinsippet er det mulig å klage på Russlands sanksjoner i WTO, men det er høyst usikkert hvor langt man kommer med dette. Denne sikkerhetsklausulen i WTO er tidligere overlatt til de enkelte land å tolke, og det finnes ikke tidligere tvistesaker man kan bygge på. Russland er jo et ganske nytt WTO-medlem. Nå er ikke de vestlige sanksjonene mot Russland av lettere karakter enn dem som Putinriket selv har iverksatt. Men de er av en annen karakter. — Uansett ligger det vel i kortene at de vestlige sank sjonene mot Russland eller den norske tilslutningen til dem også må reduseres el ler fjernes? — Ja, det ligger i kortene at nedtrappingen må være gjensidig. Samtidig er det også mulig med en forlengelse og med økte sanksjoner på andre felter, som andre varer og av flytrafikken. — Hva blir konsekven sene om Russland stenger luftrommet? I hvilken grad rammes Norge? — Det vil ramme alle selskaper som har transport over Russland, og det er en naturlig rute for svært mange destinasjoner i Asia. Jeg har ikke studert dette i detalj, men det er opplagt at et selskap som Finnair rammes. Hva det ellers krever å omdirigere fly til andre ruter, har ikke jeg kunnskap om, svarer Melchior, og fortsetter: — Når det gjelder sank- Arne Melchior er NUPIs fremste ekspert på handelspolitikk. Han ser ingen umiddelbare tegn på en snarlig normalisering av sjømathandelen med Russland. sjonene og deres virkning på norske eksportører, vil det være svært stor variasjon. Selvfølgelig bestemmes dette av hvor stor del av eksporten som går til Russland. Så vil jo store selskap normalt takle slik turbulens bedre. Har du etablert salgskanaler i andre markeder, vil du lettere kunne omfordele handelen. — Virksomheter i NordNorge mister vel et kon kurransefortrinn i form av nærhet til det russiske markedet. — Jeg har ikke tall på dette, men ser at det har kommet uttalelser fra slike bedrifter i media, svarer NUPI-forskeren. Vi hører til her En bank som vil bety noe for næringslivet i Møre og Romsdal må by på mer enn bare penger. Engasjerte og kompetente medarbeidere som kjenner de lokale forholdene, gir de beste rådene. Få bakveier Omveier til den russiske fiskespiser har blitt ett av sensommerens og tidlighøstens mange diskusjonsemner. Melchior ser ikke mange muligheter til å komme seg rundt sanksjonene: — En rekke norske fiskeribedrifter har selskaper i andre land som ikke er rammet av sanksjonene. Har man investert på Færøyene eller i Asia, er det legalt å eksportere til Russland derfra, svarer Melchior. Han viser også til "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 45 at Russland skal ha åpnet for import av produkter som er basert på råvarer fra Norge, men videreforedlet i land som ikke er rammet av sanksjonene. — Hva om norske aktører leter opp nye veier og får innført norsk sjømat gjen nom andre land? — Russland har hatt et strengt regime for veterinærkontroll. På oppdrettsfisk har det jo vært en nesten sammenhengende konflikt siden 2005, med mye krangel om godkjenning av eksportører. Noe av hensikten med dette var nettopp å unngå handel via mellommenn og indirekte handel. Så Russland har skjerpet sitt system for å kontrollere «omveishandel», og det er grunn til å tro at dette fortsetter. En annen sak er at det skjer en omfordeling av handelen til land som ikke er omfattet av det russiske grepet. Det kan være kjøtt fra Sør-Amerika eller grønnsaker fra Asia. Alle land som ikke er omfattet av boikotten vil tjene på den. Den vil også stimulere handelen i tollunionen mellom Russland, Hviterussland og Kasakhstan. Sanksjonene mot Vesten omfatter bare halvparten av Russlands matimport, selv om handelen med Ukraina kommer på toppen av dette. — Norge har bilateralt samarbeid på ulike områder, ikke minst om norsk-arktisk torsk. Vi har også Svalbardsonen, der Norge prøver å holde posisjonen. Kan den økte spenningen etter Ukraina-krisen virke inn på noe av dette? — Det er vanskelig å si med sikkerhet. Men en god del av samarbeidet med Russland fortsetter jo som før. Vi har f.eks. forskningssamarbeid med Russland som vi synes det er viktig å videreføre. Vi håper at konflikten reduseres, og at dette og andre former for samarbeid fortsetter. — Hvordan vil du sam menligne den nye situasjo nen for Norge og Russland med forholdet mellom Norge og Kina? — Det dårlige forholdet Foreløpig er det ingen tegn på at russiske forbrukere plages så mye av importrestriksjonene på matvarer. Etter hvert som tiden går vil nok likevel utvalget bli dårligere og dårligere. Men den hjemlige støtten til Putin er overveldende. Den som tror at indre motstand vil føre til at restriksjonene blir opphevet, må tro om igjen. mellom Norge og Kina etter Nobelprisen i 2010 har ikke dreid seg om eksplisitte sanksjoner. Grepene som har vært gjort i forbindelse med Ukraina er jo offentlig kunngjort. Nedkjølingen av forholdet mellom Norge og Kina har gitt seg utslag i redusert offisiell kon- takt og strengere kontroll med importen av fisk. Tiltakene mellom Russland og vesten er konkrete og veldefinerte, kunngjorte og satt i verk med klare begrunnelser i konflikten. Det er med andre ord stor forskjell, avslutter seniorforsker Arne Melchior ved NUPI. Importrestriksjonene rammer norske sjømatselskaper ulikt. Cermaq har f.eks. betydelig produksjon i Chile, og denne virksomheten kan profittere på at Russland ikke lenger vil kjøpe norsk oppdrettsfisk. 46 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 Kvoten på vågehval i 2014 var 1.286 dyr, det samme som hvert år siden 2010. Ved slutten av sesongen, som varer fra 1. april til 31. august, var det tatt 729 dyr — 140 flere enn i 2013. 21 fartøy deltok i fangsten. Fangstforholdene var glimrende. Dette bildet ble tatt for noen år siden. «Fiskebank 1» tilhører Partrederiet Hopmark ANS på Smøla. Hvalsommer gir jobb og håp Høytrykk, merkevareordning og dugende hvalfangere. Alt har bidratt til et solid oppsving for hvalnæringen i sommer. Fremdeles omsettes det meste i landsdelen der brorparten av vågehvalen landes. Men kjøttet siger sørover og inn i butikkhyllene også. Litt hval blir pølse. Hva blir det neste? klebust, mannskapet på «Kato» og resten av gjengen på Myklebust Hvalprodukter. — I år har vi tatt 112 hval med «Kato». Jeg har aldri vært med på noe lignende, og jeg vet ikke om det er andre fartøy som kan oppvise noe tilsvarende i år heller, sier sunnmøringen Myklebust. Han tilføyer at det gir en bruttovekt på 170180 tonn. Hele fangsten leveres til eget mottak på Sandøy, der man i det store og hele er selvforsynt. — Vi kjøpte litt av andre helt i starten «Selsommer» var tittelen på en kommentar i «Norsk Fiskerinæring» ved inngangen til sommeren. «Hvalsommer» skulle vise seg å bli vel så treffende: God sikt, rolig sjø, hval i sikte og like viktig: utsikter til å få omsatt hvalkjøttet har gitt en drømmesesong for hvalnæringen. Aller løsest sitter kanskje smilet hos Ole Mindor My- Ole Mindor Myklebust er skipper ombord i «Kato», som i år har tatt hele 110 vågehval. Han er også daglig leder og medeier i Myklebust Hvalprodukter AS på Sandøy i Møre og Romsdal. I fjor omsatte dette selskapet for litt over 13 millioner kroner. (Foto: Thv jr). av sesongen, sier Myklebust. Sesongen for deres del besto av 43-44 fangstdøgn, noe som tilsvarer to og en halv hval pr. døgn. "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 47 Olavsen AS på Steine i Stamsund har lang erfaring med vågehval. Denne sikrer sysselsettingen i bedriften fra tidlig i april til slutten av juli. I 2013 omsatte Olavsen AS for ca. 14,2 millioner kroner. Det meste var tørrfisk og hvalkjøtt. — Det var gode fangstforhold i hele sesongen. I 2012 fikk vi til sammenligning 3-4 hval i mai, tilføyer han. Holder oss i arbeid Som andre hvalfangere leter mannskapet på «Kato» opp hvalen langs kysten av våre nordligste fylker, øst for Bjørnøya og vest av Svalbard. De siste fangstene som ble innmeldt til Råfisklaget, ble gjort utenfor Sørøya i Finnmark. — Ellers fordeles fangstinnsatsen ganske likt mellom kysten av Nordland, Troms og Finnmark og områdene nærmere Spitsbergen, sier Brita Rasmussen i Norges Råfisklag. Brorparten landes også nordpå, fortrinnsvis i Lofoten, men Myklebust Hvalprodukter på sunnmørskysten er altså et av unntakene. «Fiskebank» kan ta fangsten hjem til Smøla, «Olavson» til Fedje. De vestnorske hvalfangerne tar noe med ned og lander noe 48 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 over igjen. — Nå har vi sagt stopp og gjør klar for tørrfisken, sier han. Verdt å merke seg nordpå. I nord er det flest mottak i Lofoten: I Henningsvær, på Steine, Hopen og Skrova. Og to i Vesterålen, på Nordmela og Myre. Særlig Lofotkval i Henningsvær har hatt mye å gjøre i år, men det er landet brukbart på andre anlegg også. I år deltok 21 fartøy i fangsten. Går vi ti år tilbake, var det 34. Olavsen AS på Steine i Stamsund er ren kjøper og byr på fangstene som meldes inn for Råfisklaget, men kan også ha inngått avtale med enkeltfartøy. Jan Odin Olavsen melder om bra med landinger i år, selv om de ligger et stykke under volumet hos Myklebust. At denne aktiviteten betyr mye for bedriften på Steine, er det likevel ikke tvil om. — Hvalen gjør at vi har arbeid fra slutten av april til slutten av juli. Vi har i utgangspunktet 15 ansatte, og disse er i sving i perioden med hval, sier Olavsen. For Steine-bedriften overtar hvalen etter lofotfisket, og i august tar torskefisken Det er imidlertid en forskjell til på Olavsen og Myklebust. Sistnevnte er med i Merkevareforeningen for norsk hval. Dette er et treårig markedsprosjekt som finansieres av Innovasjon Norge og Norges Råfisklag, samt hvalfangere og produsenter gjennom en serviceavgift på 50 øre pr. kilo. Så langt er i tillegg til Myklebust og «Kato» følgende mottak med: Gunnar Klo AS, Hopen Fisk AS, Ellingsen AS, Astrup Lofoten AS og Rowenta AS. 16 fartøy er med, mens Fiskeriparken på Myre, ledet av Keven Vottestad, er engasjert til å drive prosjektet. — Formålet er å bygge en kvalitetsstandard og etablere en merke vareordning — samt å få opp etterspørselen etter hvalkjøtt ved å jobbe med kvalitet, distribusjon, logistikk og produktutvikling. Hvalen ble jo tatt ut av butikkhyllene på 1900-tallet. Det er en utfordring å få den inn igjen. Samtidig går det opp og ned med fangstene, sier Vottestad. De siste årene har man jevnt over bare tatt en tredel av de fastsatte kvotene. — Men alt i 2013, det året vi startet, opplevde vi en økning i antall fangede dyr. Da ble det tatt 590 av 1250 dyr, noe som innebar en økning på hundre dyr. Ved slutten av årets sesong, midt i august, var vi oppe i 729 dyr. Vi er selvfølgelig ikke alene om å ha skapt denne gevinsten, men har iallfall medvirket gjennom å skape større interesse og etterspørsel, mener Vottestad. Standarden ble ferdig 1. april i år. — Nå er målet å få hele hvalnæringen til å samle seg om standarden, og skjønne at det er i alles interesse å bruke merket og produsere etter standarden. Dette bidrar til at de som kjøper hval får et produkt som er godt og til å kjenne igjen. — Blir de som står utenfor å regne som konkurrenter? — Jeg ser det i hvert fall som en utfordring at alle ikke er med, og man kan fort ende som konkurrenter. Standarden stiller krav til større nedskjæring, noe som gir lavere utbytte og høyere kostnader. Dette betyr at de som ikke følger regelverket, kan tilby billigere hval. Men vi ønsker ikke å konkurrere slik, og det blir ikke noe krav om å være med. Standarden er der for å sikre kvaliteten, sier Vottestad. Kravene omfatter forhold rundt fangst, lagring, kvalitet, merking, kjøling, behandling etter levering hos produsent, opplæring, emballasje, mikrobielle for hold, distribusjon og sporing. Også spekket stilles det krav til, først og fremst med tanke på fremtidig eksport. Ole Mindor Myklebust er selvsagt med på standarden. — Den kom litt sent på plass i forhold til årets sesong. Ellers har ikke vi hatt problemer med å etterleve standarden. De fleste av dagens aktører burde også være i stand til å imøtekomme disse kravene, sier Myklebust. På kai og i ferskdisk Etter partering, eventuell videreforedling og pakking har de fleste landbedriftene direkteutsalg, og store andeler omsettes lokalt og regionalt. — Vi tilbyr både fersk og fryst kjøtt, og selger hele året. Det kan være direktesalg til forbruker eller til grossist, og vi selger over hele landet, sier Jan Odin Olavsen. Hopen Fisk har egen butikk «Unstad Junior» fra Sennesvik i Nordland er 5,6 meter bred. Vågehvalen kan lett bli 9-10 meter lang og veie opp mot 10 tonn. Da blir det fort trangt om plassen når en nyskutt vågehval skal hales ombord og parteres. "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 49 Fersk hvalkjøtt er en delikatesse, og etter hvert å få kjøpt i en god del norske butikker. Den nye merkevareforeningen for norsk hval vil forhåpentligvis sørge for at hvalkjøttet blir enda mer ettertraktet og tilgjengelig i årene som kommer. som har stort omløp av kortreist hval. Noen få produsenter har også gjort avtale med dagligvarekjeder. Rema har i år fått fersk hvalkjøtt over disken for første gang, men fra leverandør utenfor merkevareforeningen. Erfarne Myklebust på Møre er kanskje produsenten som har størst bredde, og her er daglig leder godt fornøyd med produktkonseptet de har kommet frem til. — Vi har skinpack for ferskvare og vakuumpakket frysevare, sier Myklebust, som både har NorgesGruppen og Sjømatgruppen som kunde. Dermed er hvalproduktene deres inne i et stort knippe dagligvarekjeder og kan også dukke opp på en restaurant nær deg. Spisestednettverket «Smak av kysten» 50 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 ønsker også å inkludere hval blant artene de vil fremme, men vi klarte ikke finne noen restauranter med hval på menyen når vi forhørte oss. Ikke bare biff Produktutvikling står også på listen til Vottestad og merkevareforeningen. Differensieringen av selve kjøttstykkene er på plass. Hvalbiff er renskåret kjøtt over 500 gram, porsjonsbiff må være over 150 gram, småbiff fra 100 til 150 gram, mens grytekjøttstykker kan være under 100. — Når vi skal jobbe med produktutvikling, må vi ha i mente at også hvalen har ulike kundegrupper. Godt voksne ønsker gjerne biff med potet. Yngre vil heller ha wraps eller laksekebab, sier hvalentusiasten som anbefaler hval til sashimi og sushi. — Hvalen er vel ennå ikke fritatt for kontrovers. Opplever dere mye bråk? — Kun enkeltepisoder. Den tiden er heldigvis over. Det er jo vitenskapelig dokumentert at bestanden er i godt hold slik at man kan ta ut og balansere fisken i havet. Samtidig er det uheldig at produsentene åpner dørene og lar folk ta bilder av blod og partering. Slikt skjer aldri i annen kjøttindustri, svarer Vottestad på Myre. Stort sett er sluttproduktet rent kjøtt, selv om det også omsettes saltet og røkt. Et interessant unntak finner vi langt fra alle hvalmottak, i Flekkefjord. — Vi lager spekepølse av hval. Denne pølsen har vi solgt i fire-fem år, men før gikk det jo mye mer hval over disken, sier Rune Svindland i AS Svindland. Pølsespesialisten i sør har håndtert kjøtt siden 1892 og har ikke minst godt ry for å lage gode viltspekepølser. I så måte føyer hvalpølsa seg godt inn. — Vi får kjøttet fra Olavsen på Steine. De vet hva som må til. Vi må ha kjøttet før utgangen av juni, forteller Svindland, som bruker fire uker på å lage spekepølse av vågehvalen. Han kan også fortelle at spesialproduktet er populært. — Det går unna på torget i Bergen, og vi selger også godt i forretninger i NordNorge, slår Svindland fast. Vi kan for vår del slå fast at det meste av hvalen spises i landsdelen der det meste av hvalen landes. Mens vi venter på å slippe til i verden, er det sikkert ingen dum ide å få Sør-Norge til å våkne og slåss om disse enestående godbitene. "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 51 Sjømatindustriutvalget ble oppnevnt av Lisbeth Berg-Hansen 23. mars 2013. Elisabeth Aspaker valgte å la utvalget fortsette sitt arbeide da hun overtok som fiskeriminister høsten 2013. I desember i år kommer sluttrapporten. Her medlemmene; fra venstre Arne Karlsen, som i mars 2013 var adm. direktør i Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og nå er økonomidirektør i Nergård AS, professor Edel Elvevoll ved Universitetet i Tromsø, professor Frode Steen ved Norges Handelshøyskole i Bergen, avdelingsleder Grethe Fossli i LO, forskningssjef Marit Aursand ved Sintef Fiskeri og havbruk AS, utvalgsleder professor Ragnar Tveterås ved Universitetet i Stavanger, 1. nestleder i Norges Fiskarlag og daglig leder i Dønna Havfiske AS, Jonny Berfjord, fiskeriminister Elisabeth Aspaker og helt til høyre adm. direktør i Norges Råfisklag, Trygve Myrvang. Adm. direktør i Austevoll Seafood ASA, Arne Møgster og varaordfører for Arbeiderpartiet i Lurøy kommune, Aino Olaisen, er også med i utvalget. (Foto: NFD) NOU-en kommer i desember. Flertallet av utvalget vil forhåpentligvis ta ondet ved roten. Men i øyeblikket er det ikke politisk vilje på Stortinget til å følge de forslagene som kommer fra sjømatindustriutvalget. Og da rykker vi på mange måter tilbake til start. Teaterstykket «Mens vi venter på Godot» ble skrevet av Samuel Becker i 1948. Innholdet i stykket fortjener knapt betegnelsen handling. To landstrykere holder det gående på scenen gjennom to lange økter med småkjekling og banale saker, mens de venter på Herr Godot. Hvem denne Godot egentlig er, kommer ikke klart frem. Han dukker aldri opp. Stykket blir regnet som det absurde teaters gjennombrudd. Formuleringen «Mens vi venter på Godot», har med årene blitt en måte å karakterisere ørkesløse handlinger på. Og da begynner det muligens å demre litt for leserne. La oss først innrømme at vi setter saken kraftig på spissen. Å legge kloke hoder i bløt for å finne ut hvordan norsk fiskeindustri kan gjøres mer lønnsom, slik Tveterås-utvalget har fått i oppdrag, er i utgangspunktet slett ikke ørkesløst. Vårt ankepunkt er bare at svarene er kjent for lengst, og at det fortsatt ikke er politisk vilje til å ta kon sekvensene av dem. Da blir Tveterås- 52 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 utvalgets innstilling i desember fort som å vente på Godot. Fiskeriminister Elisabeth Aspaker har bedt utvalget om å snu alle steiner. Men de har vært snudd mange ganger før, og det vil forundre oss mye om utvalget finner noe annet under dem enn det forgjengerne har gjort. Skjønt kanskje er vi for negative. En sannhet kan jo aldri gjentas for ofte. Før eller senere må vel også Stortinget innse behovet for nye rammebetingelser dersom fiskeindustrien skal bli det verdiskapende lokomotivet Norge trenger for å utvikle verdens beste sjømatnæring. Selvsagt er det lov å drømme. Innerst inne å ha et ørlite håp også. Men norske fiskeindustriledere ble ikke født i går. Bredt nedsatte ekspertutvalg har en lei tendens til enten å ende opp i intetsigende kompromisser med mange fagre ord og løfter, eller i tradisjonell interessekamp. Mye tyder på at Tveterås-utvalget ender i det siste, noe vi skal komme tilbake til. Industriens aktører sier det ikke høyt, men forventningene til utvalget hadde ikke vunnet høydegull i kretsmesterskapet i Hurdal, for å si det slik. Det hadde heller ikke troen på at Stortinget følger opp de forslagene flertallet i utvalget kommer med. «Lys i husan» Gjennom hele etterkrigstiden har Stortinget hatt to hovedmålsettinger for norsk sjømatnæring; for det første at næringen skal tenne flest mulig «lys i husan», for det andre at den skal tjene penger. Det ene følger ikke nødvendigvis av det andre. På spissen satt har Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet vært mest opptatt av «lysene i husan», mens Høyre og FrP har tenkt mest på pengene. I de første 50 årene etter krigen bevilget staten enorme summer i offentlig støtte for å opprettholde flere fiskebåter og mottaksanlegg enn det var behov for. Målsettingen var primært å bevare bosettingsstrukturen, ikke så mye å effektivisere produksjonen og skape reell lønnsomhet. Fiskerinæringen ble et viktig element i distriktspolitikken, og samtidig et enormt subsidiesluk. I perioder hadde det faktisk lønt seg for staten å betale de fleste fiskerne arbeidsledighetstrygd fremfor å sende dem på havet. Gradvis innså også politikerne gal- Mens vi venter på Godot! I teaterstykket «Mens vi venter på Godot» venter to landstrykere forgjeves på Herr Godot. Han kommer aldri. Litt sånn er vi redd det kan bli med Sjømatindustriutvalgets innstilling også. Det vi venter på, kommer ikke. Her fra en oppsetning på Nationaltheatret i 2005 med Toralv Maurstad og Espen Skjønberg i de to hovedrollene. (Foto: Nationaltheatret) skapen i denne politikken, og tidlig på 1990-tallet ble statsstøtten avviklet. Men Stortinget tviholdt på mange av de lovene og reguleringene som fortsatt gjorde det mulig å opprettholde langt flere fiskebåter og mottaksanlegg enn nødvendig. Staten betalte ikke lenger ut milliarder av kroner i offentlig støtte, men krevde heller ikke inn den økonomiske verdien av å kunne høste felles naturressurser. Denne verdien, som økonomene gjerne kaller «ressursrenten», og som kan beløpe seg til flere milliarder kroner pr. år, har de siste 20 årene finansiert overkapasiteten både i flåteleddet og på land. Lav lønnsomhet Da fiskeristøtten forsvant, ble det også gjennomført en del viktige endringer i rammebetingelsen til fiskeindustrien. Salgslagene mistet retten til å bestemme hvem som skulle få lov til å kjøpe fisk, de mange eksportlaugene ble avviklet slik at hvem som helst i prinsippet kunne eksportere sjømat og industrien kunne også fritt kjøpe råstoff fra utenlandske båter. Alt dette bidro til at de fiskeripolitiske rammevilkårene for sjømatindustrien kom mer i samsvar med det andre næringer hadde å forholde seg til. Men Stortinget tviholdt på noen lover og ordninger som likevel gjorde situasjonen vanskelig for industrien. Både Råfiskloven og Deltakerloven ble opprettholdt, og distriktspolitiske motiver fortsatte å prege strukturordningene og prinsippene for kvotefordelingen i flåten. Om vi helt kort skal oppsummere utviklingen i sjømatindustrien de siste 20 årene, er to hovedtrekk dominerende; antall bedrifter har gått kraftig ned og de økonomiske resultatene er alt for dårlige. Det siste kommer tydelig frem av figur 1 på neste side. Mens flåteleddet har hatt en relativt god økonomi siden fiskeristøtten forsvant, ikke minst takket være strukturering, sliter altså de fleste sektorene av industrien med alt for lav lønnsomhet. Industrien selv vil trekke frem fire hovedforklaringer. For det første det skyhøye lønns- og kostnadsnivået i Norge, dernest en lovRagnar Tveterås (47) er professor i industriell økonomi, og senterleder ved Senter for innovasjonsforskning ved Universitetet i Stavanger. (Foto: Thv jr.) "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 53 Figur 1 og 2: Disse figurene tar på mange måter ondet ved roten. Den øverste viser de voldsomme svingningene i de norske torskekvotene, den nederste de elendige økonomiske resultatene i fiskeindustrien, og særlig filetindustrien. beskyttet førstehåndsomsetning som gir den ene parten — altså fiskerne — retten til å fastsette minstepriser og øvrige betalingsbetingelser for råstoffet. Dernest et omsetningssystem som gjør det vanskelig å inngå langsiktige og bindende avtaler mellom fartøyer og industri, både på grunn av salgslagenes styringsrett og Deltakerlovens forbud mot at andre enn aktive fiskere kan ha eiermajoriteten i fiskebåter. Og til slutt en flåtestruktur og et fangstmønster som er svært lite markedstilpasset. FHL og NSL De fleste innser at man kan gjøre lite med lønnsnivået i Norge så lenge økonomien er oljedrevet. Det innser også de to hovedorganisasjonene for sjømatindustrien i Norge — FHL og NSL. Men de har naturlig nok en rekke ønsker til Tveteråsutvalget. Vi starter med FHL: 1. Utvalget må be Stortinget om å gjennomgå Fiskesalgslagslova på nytt. Den forrige gjennomgangen var basert på et svært snevert mandat, og bidro til at vi fikk en diskusjon om meklingsnemnder. Vi bør få en mye bredere gjennomgang av loven, og med fokus på lønnsomhet i hele verdikjeden. Meklingsnemnder og voldgiftsnemnder hører egentlig ikke hjemme i moderne forretningsliv, og vi bør ha en organisering av handelen som gjør slike overflødige. FHL foreslo sist at salgslagene burde ha et nøytralt eierskap slik Norges Sjømatråd har i dag. Det kan være en innfallsvinkel, men Tveteråsutvalget bør på faglig grunnlag vurdere både om næringen trenger loven, og hvilke endringer som må til. Målet må være lønnsomhet i hele verdikjeden. 2. Deltakerloven må liberaliseres. En mulighet er at det blir fri eiendomsrett 54 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 Store sesongsvingninger stiller store krav til omstillingsevne i sjømatindustrien. Både FHL og NSL håper at Tveterås-utvalget vil foreslå mer fleksible permitterings- og arbeidstidsbestemmelser for denne industrien. til havfiskefartøy, mens det fortsatt kan være begrensninger for industrien til å eie kystbåter. 3. Myndighetene må bidra med mer penger til forskning for å redusere industriens kostnader, dvs. mer penger til mer automatisering av produksjonen. 4. Tveterås-utvalget må foreslå en ytterligere liberalisering av arbeidstidsbestemmelsene i sjømatindustrien. Disse er fortsatt for rigide i forhold til bransjens behov. 5. Myndighetene må jobbe enda mer for å bedre markedsadgangen for norsk sjømat. I dag er det svært viktig at Norge ikke havner på sidelinjen i forhold til de handelsavtalene som er i ferd med å komme på plass mellom EU, USA og Canada. 6. Tveterås-utvalget må vurdere strukturering, men det er viktig at strukturering og investeringsadgang ses i en sammenheng. I øyeblikket er det ikke aktuelt med strukturordninger for flåten under 11 meter. 7. Utvalget må ikke foreslå avgift på eksport av fryst, ubearbeidet fisk, men heller anbefale kvotebonuser til fartøyer som lander fersk fisk i Norge. 8. Det må ikke foreslås noen form for lovbestemt avgift til strukturering av industrien. 9. Tveterås-utvalget må verken foreslå å øke eksportavgiften eller avgiften til Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. 10. Det må ikke foreslås å gi egne oppdrettskonsesjoner til bedrifter som driver foredling av oppdrettsfisk. Så langt FHL. NSL vil formulere sine ønsker omtrent slik: 1. Tveterås-utvalget må gjerne foreslå å beholde Fiskesalslagslova. Men minsteprisene må fastsettes som et nedre gulv i markedet. Meklingsnemnda bør dessuten ha siste ord, også om betalingsbetin gelser og forretningsregler. Organisert omsetning er i prinsippet bra, og nødvendig av kontrollmessige hensyn. 2. Deltakerloven må bestå som i dag. 3. Det må ikke innføres en ordning med industrieide fiskekvoter. 4. Tveterås-utvalget må definitivt ikke foreslå strukturering i flåten under 11 meter. 5. Utvalget må foreslå at trålere som ikke overholder leveringsbetingelsene må avgi kvoter til kystflåten. 6. Tveterås-utvalget bør vurdere å foreslå ressursskatt på eksport av ubearbeidet, fryst råstoff. 7. Utvalget må foreslå å innføre «toppforedlingskonsesjoner» i oppdrettsnæringen. Disse skal leies ut uten tidsbegrensning til bedrifter som driver avansert foredling, og kan ikke selges. 8. Utvalget må foreslå å innføre rullerende MTB for å styrke foredlingsbedriftene i oppdrettsnæringen. Det synes å være en klar holdning i næringen om at tiden ennå ikke er inne for strukturordninger for flåten under 11 meter. Det vil derfor forbause oss mye om Tveteråsutvalget kommer med et slikt konkret forslag. Men at deler av utvalget vil påpeke behovet for videre strukturering også i flåten, er vi ganske sikre på. "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 55 Vi antar at Sjømatindustriutvalget vil foreslå tiltak for levendelagring av hvitfisk. Men neppe så omfattende som på dette bildet, der fiskeriminister Elisabeth Aspaker nesten er på vei ut i en lagringsmerd til Nergård. Levendelagring av fiskeriministre vil jo neppe styrke lønnsomheten i sjømatindustrien. (Foto: NFD) 9. Sjømatindustrien må få større fleksibilitet med hensyn til arbeidstid, bruk av midlertidig ansatte og vikarer. 10. Tveterås-utvalget må foreslå at industrien kan supplere en grunnstamme av norske arbeidstakere med utenlandske arbeidere som lønnes etter lavere tariff. Disse gjestearbeiderne må dog sikres lønns- og arbeidsbetingelser i tråd 56 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 med internasjonale regler og gjeldende EU-direktiv. Dette er ikke minst naturlig når både de blåblå og de rødgrønne har tilkjennegitt en ønske om å redusere ulike sosiale ytelser til arbeidstakere og familier som ikke har bosted i Norge. 11. Utvalget må ikke foreslå å øke eksportavgiften og forskningsavgiften. Vi har også vært i kontakt med Fiske- kjøpernes Forening, som har følgende ønsker til Tveterås-utvalget: 1. Utvalget må foreslå at de kvotene trålerne i sin tid fikk for å sikre filetindustrien råstoff, tilbakeføres til kystflåten. 2. Utvalget må foreslå å gi kvotebonus til linefartøy som leverer fersk fisk over mesteparten av året. 3. Utvalget må forslå å redusere kvotene til kystfartøy som fryser fisken ombord. 4. Utvalget må oppfordre myndighetene til fortsatt å stimulere til levendelagring av hvitfisk. 5. Utvalget må komme med forslag til effektive måter å hindre landinger av dårlig råstoff. 6. Det må også foreslå å overføre ansvaret for å dokumentere at det ikke skjer uregelmessigheter i næringen til aktørene selv — og deres revisorer. 7. Utvalget må foreslå at myndighetene tar et større økonomisk ansvar for Edgar Henriksen fra Nofima (t.v.) og Petter Holm ved Norges fiskerihøgskole har friske forslag om den videre utviklingen av norsk sjømatnæring. Hvor realistiske forslagene er, kan nok diskuteres. (Foto: Thv jr.) infrastruktur, kaier og buer langs kysten. 8. Utvalget må oppfordre myndighetene til å innføre mer stabile og forutsigbare rammebetingelser. 9. Utvalget må avvise alle tanker om strukturering i flåten under 11 meter. Liberal fritenker Hva kan vi så forvente av Tveteråsutvalget? Et vanskelig spørsmål. Utvalget er organisert som en offentlig utredning (NOU), og kommer med sin innstilling i desember. Sammensetningen av utvalget forteller at resultatet garantert ikke blir enstemmig. Selv om medlemmene i utgangspunktet kun representerer egen faglig kompetanse, er de selvfølgelig hentet fra alle de «tunge» organisasjonene. Både Norges Fiskarlag, FHL, LO og Norges Råfisklag har folk med. Utvalgsleder Ragnar Tveterås oppfatter vi som en svært liberal fritenker. Han var «månedens intervjuobjekt» i vårt blad nr. 2/2013, altså umiddelbart før han ble spurt om å lede Sjømatindustri-utvalget. Her kom han med mange interessante betraktninger, som sannsynligvis sier noe om hva han vil sloss for i Sjømatindustriutvalget. Vi plukker noen sitater fra intervjuet: «Myndighetene kan med fordel se nærmere på en del av de nærings politiske reguleringene sjømatnæringen er underlagt. Det er et voldsomt omfattende og komplekst system av rammebetingelser som nesten er blitt en selvfølge for sjømatnæringen, men som alle andre næringer ville protestert vilt imot. Tenk f.eks. om myndighetene skulle gi seg til å bestemme i detalj hvordan daglig varehandelen i Norge skulle foregå — både geografisk og i størrelse? Så og så mange butikker skal være i hvert fylke, så og så mange skal være små, mellomstore og store! Det høres aldeles absurd ut for de fleste, og er det jo også.» Og videre: «Jeg har lekt med tanken om å regionalisere fiskeressursene, og overlate til hver enkelt region å styre næringen, f.eks. ved å la private bedrifter strukturere mest mulig effektivt. Da tar vi både vare på den lokale verdiskapingen og gjør totalkaka størst mulig. Forutsetningen må være at bedriftene selv får eierskapet til kvotene, ikke kommunene eller fylkene. Men da må ikke staten blande seg opp i flåtestruktur og eierskap. Det må aktørene selv styre.» Om Råfiskloven og Deltakerloven: «Min holdning er at fartøy og kvoter skal kunne omsettes fritt, eventuelt innenfor regionale grenser. La de mest effektive få kjøpe kvoter, enten de befinner seg på sjøen eller på land. Deltakerloven er alt for rigid. Råfiskloven har fått en nærmest hellig posisjon, og det er sjelden bra i en verden i stadig forandring. Jeg er ikke den rette til å svare på om loven bidrar til økt effektivitet og lønnsom strukturering, men tviler på det.» «Ja takk, begge deler!» Man skal ikke være rakettforsker for å skjønne at folk som Trygve Myrvang i Råfisklaget, avdelingsleder Grethe Fossli Det er vanskelig å gjøre noe med det høye kostnadsnivået i Norge, som selvsagt påvirker lønnsomheten i industrien. En mulighet kan selvfølgelig være å betale lavere lønn til utenlandske gjestearbeidere, dvs. lønn etter lønnsnivået i det landet de kommer fra og bor i. Men dette er alt for politisk kontroversielt til at noen i Sjømatindustriutvalget vil foreslå det. "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 57 i LO og nestleder Jonny Berfjord i Norges Fiskarlag, vil få trøbbel med blodtrykket om Tveterås vil lansere slike tanker og ideer i den kommende NOU-en. Men det vil altså ikke forundre oss det minste om flertallet i utvalget kommer med ganske liberale forslag. En liten pekepinn fikk vi nylig da forskerne Edgar Henriksen fra Nofima og Petter Holm fra Norges Fiskerihøgskole la frem sine tanker i en Nofima-rapport bestilt av Nærings- og fiskeridepartementet som et innspill til Tveterås-utvalget. De to forskerne lanserer tre mulige modeller. Den første er å beholde alt som det er, hvilket fiskeriminister Elisabeth Aspaker umiddelbart avfeide som uaktuelt. Det andre alternativet, døpt «Markedsbasert industri», innebærer at både Deltakerloven og Råfiskloven fjernes, og at sjømatindustrien utstyres med rammevilkår der hensynet til økonomisk lønnsomhet står sentralt. Sjømatnæringen skal ikke lenger ha ansvaret for å opprettholde bosettingsstrukturen langs kysten, men utvikles under «normale» næringspolitiske betingelser. Det tredje alternativet — «Ja takk, begge deler» — er en mellomting av de to første, og av Henriksen og Holm sikkert ment som et kompromiss. Her foreslår 58 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 Tveterås-utvalget kommer til å bruke ca. 20 måneder på sitt arbeid. I løpet av denne tiden har det vært avholdt mange møter. Her er også Fiskeriministeren på besøk. de at Fiskesalslagslova og Deltakerloven fjernes for det de kaller den industrielt organiserte delen av fiskerinæringen, altså pelagisk sektor, havfiskeflåten og større kystfiskefartøy. Den lokalt forankrede delen av næringen, basert på en småskala og fiskereid kystflåte og konvensjonell produksjon ved mindre anlegg spredt langs kysten, skal derimot opprettholde dagens rammeverk. «Ja takk, begge deler» innebærer altså en todeling av næringen. Vi er helt sikre på at deler av Tveteråsutvalget vil finne de to siste alternativene interessante, og vel verdt å utrede videre. Vi utelukker heller ikke at enkelte med- lemmer vil gå for en total liberalisering av lovverket. Uansett vil utvalget dele seg i minst to fraksjoner — en del som vil beholde både Fiskesalslagslova og Deltakerloven som de er, og en del som vil kreve endringer. «Mens vi venter på Pål Farstad!» Noe er likevel enkelt. Tveterås-utvalget vil selvfølgelig anbefale økte ressurser til forskning og utvikling, en mer offensiv norsk innsats for å sikre sjømatnæringen bedre markedsadgang og mer fleksible arbeidstids bestemmelser. Videre vil utvalget foreslå mer penger til utdanning og kompetansehevende tiltak, og forhåpentligvis komme med en rekke gode forslag til hvordan landingsmønsteret kan jevnes ut. En mulighet kan f.eks. være å flytte starten av fiskeåret fra 1. januar til 1. september. Vi går også ut fra at utvalget vil foreslå tiltak som kan stimulere til levendelagring. Så vil utvalget selvfølgelig påpeke hvor viktig det er med forutsigbare og langsiktige rammebetingelser, for deretter å understreke at også industrien selv må ta grep for å styrke sin lønnsomhet, ikke minst gjennom økt fokus på kvalitet og produktutvikling i tett samarbeid med flåteleddet. Det nytter ikke å velte alt ansvar over på myndighetene. Alt dette er ukontroversielt — og velkjent. Når det så gjelder Fiskesalslagsloven, Deltakerloven og eventuelle forslag om nye strukturordninger i flåteleddet, er det ikke godt å si hva utvalget vil ende på. I dagens politiske situasjon er det heller ikke så interessant. Det er ikke flertall på Stortinget for å gjennomføre de endringene av Fiskesalslagslova som FHL og NSL ber om, og heller ikke for å liberalisere adgangen til å eie fiskebåter. Først må Venstres Pål Farstad komme på bedre tanker. Kanskje skulle vi heller kalt artikkelen «Mens vi venter på Pål Farstad»! Når det er sagt vil nok store fiskeripolitiske endringer bli løftet opp på partiledernivå, og kanskje inngå i partipolitisk hestehandel. Da er det ikke sikkert at resultatet blir akkurat slik Pål Farstad vil ha det i dag. Noen vil kanskje mene at Henriksen og Holm har funnet et godt kompromiss gjennom «Ja takk, begge deler!» Vi er ikke blant dem. En todeling av næringen vil så vidt vi kan skjønne skape mange problemer. Dersom modellen skal fungere må den industrialiserte delen av næringen betale en ressursrente som akkurat oppveier den økte lønnsomheten som følger av fri strukturtilpasning. Hvis ikke vil «småskala-flåten» slite med å skaffe mannskap, og de konvensjonelle bedriftene med å skaffe råstoff. I en omskiftelig næring med store natur- og markedssvingninger har vi svært vondt for å se hvordan myndighetene til enhver tid skal klare å fastsette ressursrenten slik at den ikke skaper konkurransevridninger mellom de to sektorene. Ragnar Tveterås tanker om en regionalisering av ressursene er i våre øyne helt urealistiske. Bare ordet «regionalisering» skaper storm i Norges Fiskarlag. Vi har kalt denne artikkelen «Mens vi venter på Godot». I teaterstykket dukket han aldri opp. I vår versjon av stykket kommer Godot i desember. Men vi er altså redd for at ventetiden har vært forgjeves. De fleste av de nye rammebetingelsene sjømatindustrien etterspør, og som sikkert vil komme til uttrykk også i Sjømatindustriutvalgets NOU, vil det verken være enighet om i utvalget eller politisk flertall for å gjennomføre. Måtte vi ta feil! Venstre og Pål Farstad, partiets fiskeripolitiske talsmann på Stortinget, bestemmer langt på vei regjeringens handlingsrom i fiskeripolitikken. Farstad vil verken endre Fiskesalslagslova eller oppheve Deltakerloven. (Foto: Venstre) "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 59 HAVNEVIK FOTO: HARALD M. VALDERHAUG Stolt forvalter 60 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 HAVFISK er Norges største fiskeriselskap. Vi har 10 trålere som fisker torsk, hyse, sei og reker. Gjennom de siste årene har vi fornyet flåten vår. Det skal bidra til at vi når målet om å bli Norges beste trålrederi, bygget på våre verdier trygghet, bærekraft, lønnsomhet og stolthet. www.havfisk.no Ålesund Fiskeribyen Ålesund er klippfiskens Mekka. Svært mye av fiskeriaktivitetene i byen er knyttet til produksjon og salg av dette tradisjonsrike produktet. Så er Sunnmøres hovedstad også hovedbase for et solid knippe med store, havgående fiskefartøyer. Sunnmøringene har alltid vært dyktige kremmere. Også det karakteriserer sjømatnær ingen i Ålesund. Mange bedrifter lever av å trade fisk. Om vi summerer alt av ansatte i Ålesund by knyttet til fiske, fiskeindustri og havbruk, samt sjømatrelatert undervisning, forskning, offentlig byråkrati og organisasjonsliv, havner vi et sted mellom 1.100 og 1.200 arbeidsplasser. Det er egentlig ikke så mye å slå i bordet med. Men da har vi holdt leverandørindustrien til sjømatnæringen utenom. Her følger den fjerde artikkelen i serien om Norges fem viktigste fiskeribyer. For 20 år siden hadde omtalen av Ålesund kommet i den femte. Noen vi si at sunnmøringene sov i timen. Faktum er uansett at den eventyrlige utviklingen av norsk fiskeoppdrett gikk Ålesund forbi. Og da kan man ikke påberope seg å være Norges viktigste fiskeriby i 2014. Ålesund kommune er 98 kvadratkilometer og har vel 45.000 innbyggere. Byen har uten tvil verdens største eksporthavn for klippfisk. Den særegne arkitekturen i jugendstil med tårn, spir og fantasifulle ornamenter på husfasadene, er et resultat av den katastrofale bybrannen i 1904, da hele sentrum ble lagt øde. Ålesund var i mange år Norges viktigste fiskeriby. Det er den ikke lenger. Klippfisken «ruler». To av Norges største klippfiskprodusenter har hovedkontor i Ålesund, og tar vi med byens klippfisktradere og produksjonsbedriftene i kommunene rundt, vil vi tippe at Ålesund med omegn står for nærmere 90 prosent av all klippfisk som produseres og eksporteres fra Norge. Her et fint motiv fra Fjordlaks AS, som har sitt enorme klippfiskanlegg midt i Ålesund og er byens største sjømatselskap. (Foto: Fjordlaks) Sjøforsikring – med lokal forankring Komplette forsikringsløsninger på sjø og land ÅLESUND Kongens gate 23 Postboks 98 Sentrum 6001 Ålesund Telefon 70 10 12 50 Telefax 70 10 12 51 firmapost@moretrygd.no www.moretrygd.no FOSNAVÅG Holmsildgata Postboks 250 6099 Fosnavåg Telefon 70 08 12 80 Telefax 70 08 12 81 firmapost@moretrygd.no www.moretrygd.no Holmen 7 Postboks 332 6101 Volda Telefon 70 05 97 50 Telefax 70 05 97 59 firmapost@moretrygd.no www.moretrygd.no Norges klart ledende leverandør av lager- & oppbevaringssystem Pallereol P90 Mobile pallereoler MOVO Varmgalvaniserte dypstablingsreoler Småvarereol HI280 Skipsreoler HI280 Grenreoler Lagerautomater Arbeidsplassinnredning Reolkontroll & sikkerhetskurs Telefon +47 67 11 26 00 www.constructor.no Gode priser, lave laGsavGifter oG sikkert oppGjør! KjØLAUKSjON LAGERAUKSjON FORHÅNDSKONTRAKTER SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG FISKERNES EGEN SALGSORGANISASjON www.surofi.no Foto: EksportutvalgEt For Fisk og hugo opdal Lerøy Aurora AS har fire matfisktillatelser for laks og ørret i Tromsø kommune. Her fra en av lokalitetene i Ersfjorden på Kvaløya. (Foto: Norges sjømatråd) VOLDA Vi nærmer oss slutten på serien om Norges fem viktigste fiskeribyer. Oslo er nummer fem. Trondheim nummer fire og Tromsø nummer tre. På andreplass har vi Ålesund, sikkert til irritasjon for alle som driver med fisk og sjømat på Sunnmøre. Der liker de jo å være best! Men vi vender det døve øret til alle protester. I Ålesund har nemlig tiden stått stille. Faktisk har den gått litt tilbake. For 20 år siden var Sunnmøres hovedstad Norges ubestridt fremste fiskeriby. I dag er vi i tvil om den fortjener å være nr. to. I mange år førte alle sjømatveier til byen. Midt på 80-tallet hadde de tre største fiskeriselskapene i Norge hovedkontorer der. I dag har ingen av de 20 største adresse i Ålesund. Så sent som i 1997 utgjorde eksportverdien fra byen nesten 1/3-del av den totale sjømateksporten fra Norge. I år blir andelen neppe mer enn 10-15 prosent. Hva har skjedd? Det enkleste svaret er oppdrettslaksen. Med ett unntak er i dag alle de virkelig store fiskeriselskapene i Norge tungt inne i fiskeoppdrett. Ingen av dem har aktiviteter i Ålesund. Noen mener at fiskerinæringen i byen ikke var avhengig av laksen, og holdt seg unna da lakseeventyret virkelig tok av. Andre sier at fiskeoppdrett ble oppfattet å være for risikabelt, og mumlet «hva sa vi» da Pan Fish-eventyret tok slutt. En tredje forklaring kan være at oppdrettskrisen kom såpass sent til Sunnmøre at distriktet ble «hektet av» den kraftige struktureringen som skjedde tidlig på 1990-tallet, og som skapte sterke oppdrettsselskaper både lenger nord og lenger sør. Uansett er det et faktum at Ålesund er nesten helt blank for oppdrett. I rettferdighetens navn skal vi ikke hoppe bukk over Anders Pedersen og Fjordlaks Aqua AS. Dette selskapet holder til midt i Ålesund, og produserte i fjor ca. 10.000 tonn oppdrettsfisk. Men Fjordlaks er unntaket som bekrefter regelen. Dessuten ligger jo alle oppdrettslokalitetene til selskapet langt utenfor byen. En annen viktig forklaring på at Ålesund har mistet posisjonen som Norges fremste fiskeriby, er dyrkingen av aktivt eierskap. Børsnotering ligger ikke helt for folk på Sunnmøre. For all del; det finnes unntak. Men helst vil næringslivets aktører beholde kontrollen selv, og viderebringe sine livsverk til etterkommerne. Å gå på Børs gir tilgang på kapital og åpner normalt for vesentlig større vekst enn egen inntjening gir grunnlag for. Men det er altså en løsning sjømatnæringens folk i Ålesund misliker. Og da gir svaret seg selv. Syv av de åtte største fiskeriselskapene i Norge er i dag børsnoterte. Ingen av dem ligger som nevnt i Ålesund! Men for all del; la oss ikke svartmale. Ålesund er fortsatt en stor fiskeriby. Og om denne serien hadde omfattet kommuner og distriktene rundt, er det ingen tvil om at Ålesund som hovedstad for sjømatnæringen på Sunnmøre, hadde tronet helt øverst. Men som fiskeriby må den altså nøye seg med andreplassen. Oppvakte lesere vet selvfølgelig nå hvilken by som ligger først. De som ikke er fullt så skarpe må vente på svaret til neste nummer av vårt blad. For her skal det altså dreie seg om Ålesund. I leksikon kan vi lese at Ålesund er tuftet på fiske og fangst. Og det er sikkert riktig. Byen ble kjøpestad i 1848, og de neste 50 årene vokste folketallet kraftig i takt med fiskerinæringens ekspansjon på Sunnmøre. I Wikipedia finner vi en liste over kjente ålesundere de siste 150 årene. Den inneholder 50 navn, mest kunstnere og idrettsutøvere. Kun ett av dem kan knyttes til fiskerinæringen, nemlig Bjarne Haagensen. Han står oppført som «finansmann». For egen del kunne vi kanskje tilføye Leiv Grønnevet, som sammen med Haagensen er den eneste av de femti personene som har betydd mest for utviklingen av norsk sjømatnær ing siden andre verdenskrig, som er født og oppvokst i Ålesund. Det er litt betegnende at ikke en eneste fiskeriminister, fiskeridirektør eller formann i Norges Fiskarlag har kommet fra byen. Det kan skyldes at ålesundere og sunnmøringer ikke har så lett for å skaffe seg venner og støttespillere andre steder i landet, men også at de helst vil bruke tiden på egen næringsvirksomhet. Byråkrati og organisasjonsarbeid kan andre ta seg av. Av kuriositeter kan vi nevne at Ålesund var først ute i Norge med telefon etter at to ålesundere kjøpte hvert sitt apparat av Alexander Graham Bell personlig på verdensutstillingen i Philadelphia i 1876. Og bydelen Aspøya i Ålesund sentrum er Norges tettest befolkede øy. Med et areal på 0,6 kvadratkilometer og en befolkning på 3.100 gir det 5.166 personer pr. kvadratkilometer. Det er samme befolkningstetthet som i Singapore! 90-100 årsverk innen oppdrett Som vi alt har vært inne på er byen svært dårlig forspent med oppdrettsvirksomhet. Fjordlaks Aqua AS er alt nevnt. Dette selskapet har syv matfiskkonsesjoner for laks og ørret, hvorav to er de eneste som tilhører Ålesund kommune. I tillegg Vegsundet går tvers gjennom Ålesund. Langs dette sundet ligger fiskeribedriftene tett i tett. Til høyre for sundet, sett fra denne vinkelen, ligger Aspøya, Norges tettest befolkede øy med over 5.000 innbyggere pr. kvadratkilometer. "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 67 Wikipedia ramser opp kjendiser fra Ålesund. John Arne Riise er selvskreven. Den eneste med fiskeritilknytning av de 50 på listen er Bjarne Haagensen. Med andre ord; de stikker ikke hodene frem i utide, sjømatfolket i Ålesund. har Dalen Fiskemat AS en konsesjon på 5.000 kilo for oppfôring av hummer. Dertil kommer et par forskningskonsesjoner til Møreforsking AS og en fiskepark-konsesjon på inntil 150 tonn laks til Stiftelsen Atlanterhavsparken. Om produksjon og slakting av oppdrettsfisk gir arbeid til 55 personer i Ålesund er det toppen. 68 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 Da har vi ikke tatt med de to brønnbåtselskapene i byen. Sølvtrans AS er Norges tredje største i sin bransje etter omsetning, og klart størst i antall båter og bruttotonn. I 2013 omsatte selskapets 13 brønnbåter for nesten 286 millioner kroner, og hadde en samlet bruttotonnasje på hele 16.277 tonn. 8 av de 13 båtene opererer fast i utlandet. Aspøy AS driver brønnbåten «Havørn», som har en lastekapasitet på 480 kubikkmeter. I 2013 omsatte dette selskapet for litt over 15 millioner kroner. Tar vi med brønnbåtene skaper havbruksnæringen mellom 90 og 100 årsverk i Ålesund og vel 700 millioner kroner i omsetning. Da har vi både med de arbeidsplassene som fysisk ligger i byen, og de utenfor som er besatt av folk bosatt i Ålesund. Men vi har ikke med leverandørindustrien. 350-400 i fiskeflåten Ved utgangen av 2013 var det 327 fiskere på blad B og 15 fiskere på blad A bosatt i Ålesund. De fleste av dem jobber på havgående fartøyer. De siste 20 årene har antall fiskere i byen blitt redusert med nesten 40 prosent. I 2013 var 3,4 prosent av landets hovedyrkesfiskere bosatt i Sølvtrans AS var Norges tredje største brønnbåtselskap etter omsetning i 2013. Flaggskipet i Sølvtransflåten — BB «Ronja Polaris» — går i fast oppdrag for Marine Harvest ASA. Tabell 1: Sjømatvirksomheter i Ålesund, omsetning i tusen kroner og antall ansatte i Ålesund. Havbruk OmsetningAnsatteVirksomhet Fjordlaks Aqua AS Sølvtrans AS Aspøy AS 435.523 285.965 15.223 46 31 8 Fiskeoppdrett Brønnbåter Brønnbåter 779.000 188.910 144.256 132.900 93.758 48.886 20.604 15.681 14.790 13.550 5.900 5.096 46 11 15 15 2 9 - 1 9 – 1 5 Torsketrålere Ringnot og fabrikktrål Fabrikktrål Ringnot og fabrikktrål Ringnot Ringnot Kystfartøy Kystfartøy Driftsselskap Kystfartøy Kystfartøy Driftsselskap 1.017.467 828.114 661.916 626.206 580.389 545.044 450.952 430.623 372.051 318.022 301.645 231.000 227.119 155.281 155.000 144.493 116.886 113.870 99.317 91.874 87.109 86.519 73.745 67.585 60.053 55.000 47.000 46.078 45.000 33.350 29.000 27.117 24.495 20.000 18.000 14.320 12.701 6.923 60 9 27 11 11 12 91 6 3 5 2 5 6 6 4 3 4 3 6 4 2 5 42 1 1 2 7 2 1 15 1 25 5 2 1 2 3 1 Klippfisk og oppdrett Produksjon og eksport Produksjon og eksport Eksport Eksport Produksjon og eksport Marin ingrediensprod. Eksport Eksport Reker Eksport Engroshandel m/fisk Eksport Klippfiskproduksjon Pelagisk konsum Eksport Engroshandel m/fisk Eksport Eksport Eksport Eksport Eksport Frysehotell Eksport Eksport Eksport Eksport Eksport Eksport Frysehotell Eksport Produksjon og eksport Frysing av fisk Surimi Klippfiskproduksjon Eksport Fiskehandel Eksport Fiskebåtrederier og driftsselskap Havfisk ASA Strand Havfiske AS Volstad AS Strand Fiskeriselskap AS Veibust Fiskeriselskap AS Gunnar Langva AS Hauge Kystfiske AS Brønnøy Havfiske AS Strand Sea Service AS Brochmann Kystfiske AS * T. Hansen Kystfiske AS Fiskerikompetanse AS Industri, eksport og grossister Ålesund, og bare 0,7 prosent av dem som hadde fiske som biyrke. Ifølge Fiskeridirektoratets merkeregister er det i dag 26 fiskefartøyer registrert i Ålesund by. Da har vi ikke medregnet Ellingsøya, som er en del av kommunen. De ti største er som følger: 1. «Volstad» 74,7 meter 2. «Gunnar Langva» 71,1 meter 3. «Havskjer» 67,4 meter 4. «Havstål» 59,3 meter 5. «Delfin» 34,9 meter 6. «Sklinnabanken» 28,1 meter 7. «Hauge Junior» 27,5 meter 8. «Myrefisk» 21,0 meter 9. «Nipen» 13,0 meter 10. «Sjøgutt» 13,0 meter I Ålesund kommune ble det i 2013 landet 245.000 tonn fisk og skalldyr til en førstehåndsverdi av vel 1,8 milliarder kroner. Her har vi ikke tall som gjør det mulig å holde Ellingsøya utenom. Dette utgjorde 11,8 prosent av de totale landingene fra norske fiskere regnet i kvantum, og 14,2 prosent regnet i verdi. Siden 2005 har kommunens andel av totalt kvantum og førstehåndsverdi utviklet seg som følger: Kvantum Verdi 2005.............................. :12,3% 17,4% 2006.............................. :12,1% 17,7% 2007.............................. :11,7% 15,6% 2008.............................. :12,0% 15,3% 2009.............................. :11,1% 15,7% 2010.............................. :11,1% 17,2% 2011............................... :12,7% 16,1% 2012.............................. :10,9% 14,0% 2013.............................. :11,8% 14,6% Fjordlaks AS West-Norway AS Jangaard Export AS Normarine AS Ocean Supreme AS AS Aalesundfisk Epax Norway AS * Villa Sales AS Cod-export AS Coldwater Prawns of Norw. AS Orion Seafood AS Nor Seafoods AS Norwegian Seafood Company AS Scan-Mar AS Global Fish AS Solbac Export AS Aalesund Seafood AS Drevik International AS Vartdal Seafood AS Saga Seafood AS Polar Aalesund AS Nordic Seaco AS Tyrholm & Farstad AS Maredeus Norway AS Premier Seafood AS Andreas Bjørge Seafood AS Marine Sales AS Carl Johan AS A. Fishcon Export AS Frigocare Aalesund AS Nor Pesca AS Scanprod AS Sunnmøre Fiskeindustri AS Sibelia AS Proocean AS A&O Seafood Export AS Longvafisk AS Sunco AS * "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 69 Molja AS Omsetning Ansatte Virksomhet 5.614 Dalen Fiskemat Eftf. AS 4.292 Selena AS 631 Axellus AS avd. Ålesund 3Fiskemegling 5 Fiskematproduksjon 1 Eksport 8 Marin ingrediensprod. Moa Fisk AS (Fiskerberg) Neptun Fisk AS 9 2 Fiskebutikker 8.143 – Fiskebutikk Fiskebutikk Organisasjoner og etater Sunnm. og Romsdal Fiskesalsl. 1.720.655 13 Fiskesalgslag Ålesundregionens Havnevesen 47.082 13 Drift av havn Fiskeridirektoratet region M & R – 25 Regionkontor Sjøfartsdirektoratets stasjon Ålesund – 12 Avdelingskontor Fiskebåt 14.000 8Fiskeriorganisasjon Møre og Romsdal Fiskarlag – 3 Fiskarlag FHL Ålesund – 2 Fiskeriorganisasjon Norsk Sjøoffisersforbund, avd. Ålesund – 2 Norsk Sjømannsforbund, avd. Ålesund 2 Forskning, undervisning og rådgivning Møreforsking AS ÅKP AS (Ålesund Kunnskapspark) MRB AS Segel AS Høgskolen i Ålesund SINTEF Fiskeri og havbruk AS Ålesund videregående skole Fiskerifaglig Opplysningskontor M & R Stiftelsen Atlanterhavsparken Fiskerimuseet i Ålesund 51.826 22.000 5.499 – – – – – – – 22 15 5 4 20 1 7 3 10 0 FoU-selskap Kunnskapspark Rådgivning Rådgivning Undervisning Rådgivning Undervisning Opplysningskontor 130.000 besøkende Museum Holder vi oss til fangster landet av fiskefartøy registrert i Ålesund kommune, blir tallene vesentlig mer beskjedne. I 2013 landet Ålesund-flåten 59.000 tonn til en førstehåndsverdi av 363 millioner kroner. Det utgjorde bare 2,8 prosent av det totale fangstkvantumet i Norge og 2,9 prosent av den totale fangstverdien. Disse andelene har holdt seg svært stabile de siste ti årene. Det aller meste blir levert andre steder enn i Ålesund. I 2013 landet Ålesund-flåten bare 25 prosent av sine fangster innenfor kommunens grenser. I tabell 1 har vi listet opp de største fiskebåtrederiene. Suverent øverst ligger børsnoterte Havfisk ASA, med en omsetning på hele 779 millioner kroner i 2013. Men ingen av selskapets fartøyer er registrert i Ålesund. De opererer fra ulike baser i Nord-Norge. I alt har Havfiske ASA, som tidligere var en del av Aker Seafoods, 11 torsketrålere med i alt 29,6 konsesjoner. Selskapet har ca. 380 ansatte, hvorav bare 46 jobber ved hoved kontoret i Løvenvoldgata 11 i Ålesund eller er bosatt i Ålesund. Til sammen omsatte de 12 rederiene og driftsselskapene i tabell 1 for nesten 1,5 milliarder kroner i 2013 og skapte 110-120 arbeidsplasser i Ålesund eller for folk bosatt i byen. * Omsetningstall for 2012 Kolonnen for antall ansatte viser fysiske arbeidsplasser i Ålesund by, samt arbeidsplasser utenfor byen besatt av personer bosatt i Ålesund. www.norskfisk.no 70 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 I 2013 ble det landet litt over 250.000 tonn fisk i Ålesund. Det meste av denne fisken kom på land på Ellingsøya hos Brødrene Sperre AS (bildet), Nils Sperre AS og Gustav Stokke AS. (Foto: Brødrene Sperre) «Gunnar Langva» er den nest største fiskebåten registrert i Ålesund kommune, med en lengde på 71,1 meter. I 2013 fisket båten for tett på 50 millioner kroner. Den eies av Gunnar og Bjarne Longva med 50 prosent hver. Om noen lurer på den store forskjellen i omsetning mellom Strand Havfiske AS og Strand Fiskeriselskap AS, som jo begge eier to ganske like havfiskefartøy, kan vi opplyse at ca. 68 millioner av omsetningen til det førstnevnte selskapet i 2013 var fra salg av fartøy. Om vi inkluderer ansatte på rederikontorene og i de to driftsselskapene Strand Sea Service AS og Fiskerikompetanse AS, er det i dag et sted mellom 350 og 400 personer i Ålesund som har fiske flåten som arbeidsplass. 8,2 milliarder — 415 arbeidsplasser Vi har gjentatte ganger vært inne på at Ålesund er dårlig forspent med oppdrett. Likevel er det et selskap med rundt halvparten av sine inntekter fra produksjon og slakting av oppdrettsfisk som topper listen over industri-, grossist og ek- sportbedriftene i byen. I fjor var Fjordlaks AS det eneste fiskeriselskapet i Ålesund med over 1 milliard kroner i omsetning. Det holdt til 21. plassen på «Norsk Fiskerinæring»s liste over Norges største sjømatselskaper. Omtrent halvparten av salget til Fjordlaks kom fra oppdrettsaktivitetene i datterselskapet Fjordlaks Aqua AS. Resten var — ikke overraskende — produksjon og salg av saltfisk og klippfisk, en virksomhet som skaper ca. 60 arbeidsplasser i byen. For det som først og fremst kjennetegner fiskeribyen Ålesund, er klippfisken. De tre største fiskeriselskapene i byen har klippfisk som hovedprodukt, og nedover på listen over industribedrifter og eksportører i tabell 1 er det klippfisken som skaper mye, om ikke det meste av verdiene. For de som måtte lure på hva som skjuler seg bak selskapet Axellus AS avd. Ålesund, kan vi fortelle at dette er tidligere Denomega. I forbindelse med en reorganisering av Borregaard-konsernet, ble dette selskapet overført til Axellus-gruppen, Nord-Europas største kosttilskudds-produsent. Axellus er eid av Orkla. Avdelingen i Ålesund produserer rå fiskeolje og fett, og vil ikke oppgi sin omsetning. Summerer vi omsetning og antall ansatte for industri- og tradingbedriftene i 2013 kommer vi til vel 8,2 milliarder kroner og rundt 570 arbeidsplasser. Da understreker vi igjen at antallet arbeidsplasser ikke gjelder totalt for bedriftene, men kun omfatter de som fysisk ligger i Ålesund by eller er besatt av folk som bor i byen. Tilsvarende tall for Tromsø i 2013 var ca. 4 milliarder kroner og 260 arbeidsplasser, og forklarer hvorfor vi fortsatt rangerer Ålesund først av de to byene. I Ålesund vil nok mange også mene at de omfattende fiskeriaktivitetene på Ellingsøy bør medregnes når vi summerer omsetning og ansatte. Fremst av Ellingsøy-bedriftene i 2013 var Brødrene Sperre AS med 1,2 milliarder kroner i omsetning, Nils Sperre AS med 865 millioner, konsernet Gustav Stokke AS med 468 millioner og Firmenich Bjørge AS med 92 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 71 millioner. Men i denne artikkelserien har vi som nevnt flere ganger fokus på byer, ikke kommuner. I våre øyne er Ellingsøy ikke en naturlig del av Ålesund by, selv om den lokalt regnes som en bydel. Så får vi bare avfinne oss med at mange på Sunnmøre ser annerledes på det. Bra med undervisning, smått med forskning Ålesund har en befolkning på rundt 45.000. Med bare to fiskebutikker og fire manuelt betjente fiskedisker i byens supermarkeder, burde kundegrunnlaget Jangaard Export AS omsatte for litt over 660 millioner kroner i 2013. Finanskostnader på over 80 millioner resulterte i et underskudd før skatt på vel 41 millioner. Her er Leif (til venstre) og Knut Haagensen på sjømatmessen i Brüssel i 2012. Sammen med broren Gunnar er de hovedaksjonærer i selskapet. (Foto: Torbjørn Rasmussen) 72 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 være til å leve av. Men i Ålesund, som mange andre steder langs kysten, finner det meste av ferskfisken til lokale spisebord veier utenom de 15-20 ansatte i fiskebutikker og betjente ferskfiskdisker. Det hører også med at byen har flere svært populære sjømatrestauranter. Men verken omsetning eller ansatte i disse er tatt med i denne artikkelen. Som regionsenter for Sunnmøre og største byregion mellom Bergen og Trondheim, er Ålesund et naturlig stedsvalg for sjømatrelaterte organisasjoner og etater. Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag (SUROFI) har hatt hovedkontor i Ålesund siden laget ble etablert i 1945, og hadde i fjor en omsetning på vel 1,7 I 2013 var det nesten 13.600 skipsanløp i Ålesund havn. Med ferger, hurtigbåter og cruiseskip kom det over 5,1 millioner passasjerer til byen, hvorav 183.000 på de 121 cruiseanløpene. I alt ble det lastet og losset nesten 2,1 millioner tonn gods og over 60.000 containerenheter i havna. (Foto: Ålesundregionens Havnevesen) Epax Norway AS holder til i Skarbøvika i Ålesund i bygningene midt på dette bildet. Selskapet produserer ulike omega 3 fiskeoljer. Vi har dessverre ikke klart å få omsetningen i 2013, men i 2012 solgte selskapet for 451 millioner kroner. Epax Norway er eid av FMC Corporation, med hovedkontor i Philadelphia i USA. På verdensbasis omsatte FMC for nesten 25 milliarder kroner i 2013. Konsernet har 5.600 ansatte. "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 73 Høgskolen i Ålesund har nesten 2.300 studenter. 90 av dem går på fiskerirelaterte linjer. Disse studentene går på linjen for marin bioteknologi. milliarder kroner. Fiskebåt har også hatt sin hovedadministrasjon i byen siden starten i 1946. Sunnmøre og Romsdal Fiskeriforening ble etablert i Ålesund alt i 1915. I 1932 ble foreningen splittet i to — Sunnmøre Fiskarlag og Romsdal Fiskarlag. Vel 60 år senere, i 1993, slo de to lagene seg igjen sammen under navnet Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag. Da dette fusjonerte med Nordmøre Fiskarlag i 2005 og ble til Møre og Romsdal Fiskarlag, var Ålesund det natur lige stedsvalget for administrasjonen. Norsk Sjømannsforbund har selvfølgelig regionkontor i Ålesund. Det samme har Norsk Sjøoffisersforbund. Her finner vi også Fiskeridirektoratets regionkontor for Møre og Romsdal og Ålesundregionens Havnevesen, begge svært viktige etater for alle som jobber med fisk og sjømat. Sjøfartsdirektoratet har også stasjon i Ålesund. I alt har de nevnte institusjonene vel 80 ansatte i byen. Ålesund har lange tradisjoner for utdanning innen fiskeri- og maritime fag. Sjømannsskolen ble etablert alt i 1877, byen fikk navigasjonsskole for fiskere i 1907 og maskinistskole i 1916. Siden 1983 har byen hatt fiskeriteknisk høgskoleutdanning med studier innen fiskeindustri, havbruk og eksportmarkedsføring. I dag er alt samlet under Høgskolen i ÅKP AS i Borgundveien 340, eller det som tidligere het Ålesund Kunnskapspark, holder til i flotte lokaler like ved Høgskolen i Ålesund. Her ser vi kunnskapsparken litt til venstre midt på bildet. Den ble etablert i 1999 som et regionalt senter for næringsutvikling, innovasjon og samfunnsbygging. 74 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 Ålesund, som med sine knapt 2.300 studenter og ca. 240 ansatte er Sunnmøres største undervisnings-institusjon. Av studentene går vel 90 på fiskerirelaterte linjer — 73 på biomarin innovasjon og 19 på marin bioteknologi. 20 av de ansatte er involvert i fiskerirelatert undervisning. Ålesund videregående skole har også et bredt maritimt undervisningstilbud. I dag har skolen 816 elever, hvorav 42 ved sjømatrelaterte linjer. Av 101 ansatte ved skolen er 6 faglærere og 1 fagarbeider tilknyttet denne undervisningen. Om det er noe Ålesund mangler må det være fiskeriforskning. Møreforsking AS har riktignok hovedkontor i Ålesund, og er med sine 55 ansatte og vel 50 millioner i årlig omsetning et viktig FoUselskap. Møreforsking har avdelingskontor i Volda og datterselskap i Molde. I Ålesund har Møreforsking tre laboratorier — i Atlanterhavsparken, ved Høgskolen i Ålesund og i Gangstøvika. Totalt har selskapet 22 ansatte i byen. Innovasjonsselskapet ÅKP AS (Ålesund Kunnskapspark) ble etablert i 1999 og er et regionalt senter for næringsutvikling, innovasjon og samfunnsbygging. Målet er å bidra til å skape fremtidens arbeidsplasser og en attraktiv bo- og arbeidsregion. ÅKP spiller en sentral rolle i utviklingen av næringslivet på Sunnmøre. ÅKP eies i fellesskap av private bedrifter og kommuner i regionen, Møre og Romsdal Fylkeskommune, samt SIVA (Selskapet for industrivekst). ÅKP holder til i Norsk Maritimt Kompetansesenter som ligger like ved Høgskolen i Ålesund. Selskapet har 15 ansatte, og omsatte i 2013 for ca. 22 millioner kroner. I dag er virksomheten fordelt på følgende hovedområder: 1. ÅKP Nyskaping 2. Norwegian Centre of Expertise Maritime 3. Det biomarine klyngeprosjektet LEGASEA 4. Havvindprosjektet ECOWindS 5. Hoppid.no 6. ÅKP Invest Forskningsmiljøet i Ålesund kan ikke på noen måte sammenlignes med det vi finner i Trondheim, Tromsø og Bergen. SINTEF Fiskeri og havbruk har f.eks. bare en person i Ålesund. Snart dobles staben til to! Om vi summerer antall ansatte i sjømatrelaterte organisasjoner, offentlige etater, skoler, forskningsinstitusjoner og rådgivningsselskaper, når vi neppe 200. I denne artikkelen har vi ikke tatt med leverandørindustrien til sjømatnæringen. Som i Tromsø er den så omfattende og mangfoldig at vi bare risikerer å uteglemme viktige aktører. Som regionsenter for Sunnmøre, Norges desidert ledende sjømatregion, har svært mye av næringslivet i Ålesund på en eller annen måte tilknytning til sjømat. En hellig ku! India har millioner av hellige kyr. De finnes over alt, også i storbyene. «Hellige kyr» i andre land, f.eks. i Norge, dreier seg mest om å tviholde på irrasjonelle strukturer og systemer. Fiskesalslagslova er en slik hellig ku, mener Oli Samro. Den unge forretningsmannen sitter utenfor en ny kontorbygning i Delhi i moderne blåstripet dress, hvit skjorte og blankpolerte sko. Han sitter på en benk med laptoppen i fanget og snakker ivrig i mobiltelefonene. Han er i høyeste grad «connected» med omverdenen. Mannen befinner seg i en av de nye, fancy bydelene i Indias hovedstad, selve hjertet av det fremadstormende internasjonale forretningsmiljøet i Patel Nagar. Her ligger Adidas-butikker med siste nytt innen fitness og løpeutstyr, her finner vi eksklusive parfymeforretninger og alt det som tilhører vestens moderne stil. Det er hit de søker, alle som vil vise at de tilhører dagens oppegående India. Men bortsett fra butikkene og kontorbyg- ningene er det ikke så mye vestlig over området. Kun et steinkast unna ligger en av de utallige gettoene i Delhi, hvor tusenvis av mennesker er trengt sammen på noen få kvadratmeter. Svært få av dem har adgang til toalett, og vann er det nesten umulig å få tak i. Ingen steder i verden finner vi så mange millioner fattige som i India. Rett bak den unge mannen går to hvite kuer og gresser. Den ene er gammel, den andre en halvvoksen kalv. Det grønne området er et av de få stedene kuer kan finne gress i det sydlige området av Delhi. Kuer er som kjent hellige i India. De symboliserer det gode og det livgivende. Kua er en slags modergud for hinduene, og tett knyttet sammen med gudene Krishna og Shiva. Både melk og urin fra kuer betraktes som hellig, og tillegges en særlig religiøs og rensende kraft. Begge væsker anvendes i forbindelse med hellige hinduistiske ritualer. Kua er en fast del av det indiske gatebildet, sammen med tusenvis av sultne og døende mennesker. Det finnes neppe noen rasjonell forklaring på hvorfor India ikke slakter kuer for å føde de mange hungerslidende. Mitt budskap er enkelt. Selv om den unge mannen er velutdannet og tilpasset vestlig livsstil og tankesett, bor og arbeider han i et samfunn som ikke er oppdatert. Et samfunn hvor et stort flertall av befolkningen er lutfattig, og i det store og hele isolert fra import og konkurranse fra andre land. Et samfunn som ikke vil tilpasse seg internasjonale spilleregler, men som velger å holde fast på sin egen identitet. I de fleste vestlige land forbindes «hellige kuer» med irrasjonelle systemer og strukturer som ikke kan forklares ut fra sunn fornuft. De eksisterer takket være religion, nasjonalisme og politiske maktrelasjoner. Slik er det altså ikke i India. Hvite Ambassadorer I India er toppolitikernes og statsrådenes biler blankpolerte og hvite. De står på rekke og rad, akkurat som i regjeringskvartalene i London, Paris og Berlin. Men modellene er ikke Mercedes og BMW. På panser og bagasjelokk leser "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 75 nale handelsregimer. Sagt mer presist; de tror ikke at de vil få det bedre ved å åpne grensene. Den nye indiske statsministeren, Narendra Modi, vil modernisere India. Men det er et paradoks. Modi vil ikke slippe markedskreftene løs. For hva skal hundrevis av millioner indere gjøre når utenlandske varer strømmer inn i landet. De vil bare bli enda fattigere! Unødvendig mellomledd Han kunne sittet i hvilken som helst storby i Vesten. Unge, fremadstormende forretningsmenn ser stort sett like ut uansett hvor i verden vi befinner oss. Men samfunnene rundt kan være svært forskjellige. vi «Ambassador». Bilene er bygget i India og etter tegninger av Austin og Morris fra 1950- og 60-tallet. I Norge var dette populære taxier. Det er ingen tyske, japanske eller andre tradisjonelle ministerbiler å se. Mercedes feiret nylig at det er tre år siden selskapet fikk lisens til å selge biler i India. Toyota og Hyundai var noe tidligere ute. Men fortsatt er det meget langt mellom importerte biler. Begrunnelsen er enkel. Politikerne ønsker selvfølgelig det beste for landet. Hvis alle de internasjonale bilfabrikantene får lov til å selge biler i India, vil det ikke ta lang tid før landets egne bilprodusenter får problemer. Da vil hundretusenvis, om ikke millioner av indere bli arbeidsløse. Derfor har representanter for den indiske bilindustrien — både arbeidsgiverne og arbeidstakerne — stor interesse av å regulere importen. Motargumentet om at alle vil få det bedre senere, selger ikke. Det er få stemmer å hente på et så lite konkret og ullendt budskap. Og det finnes heller ingen enkle løsninger. Konsekvensene av en mer liberal handelspolitikk vil være uoverskuelige. De fleste vil derfor bevare verden som den er. De makter ikke å overskue de samfunnsmessige konsekvensene ved å tilpasse seg internasjo- I Saudi Arabia er alt forbudt som ikke er lov. Hellige kuer står i kø. Norge er også et av de få landene i verden som har råd til å holde seg med slike. Oljeinntektene er så store at man ikke behøver å tenke rasjonelt om hvordan samfunnet skal fungere og utvikle seg. En hellig norsk ku er organiseringen av førstehåndsomsetningen av fisk. Fiskesalgslagene og Fiskesalslagslova skal stå til Dovre faller. I det følgende skal jeg holde meg til Norges Sildesalgslag. Men mange av betraktningene gjelder også salgslagene i hvitfisksektoren. At pelagiske fartøyer til flere hundre millioner kroner pr. stykk, med flere titalls millioner kroner i årlig omsetning og mannskap som tjener et tosifret antall tusenlapper pr. døgn på havet, skal tvinges til å bruke et salgslag i Bergen til å omsette fisken, er i mine øyne uforståelig. For det første er det slett ikke sikkert at selgere og kjøpere har bruk for et mellomledd. I de fleste tilfellene klarer de seg aldeles utmerket uten. Skippere og redere kan i dag med enkle tastetrykk skaffe seg direkte kontakt med hver eneste potensielle kjøper i verden. De Norges største produsent av “Norsk” kvalitetsnotlin! • • • • Notlinproduksjon Montering av nøter Reparasjon av nøter Lagring av nøter • Flær, tauverk, wire etc. • 24 timers service bøteri www.fiskenett.no Gps posisjon : N 0 60 38, 403 E 0 05 00, 406 76 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 MANGER BERGEN AS Fiskenett , 5936 Manger Telefon : 56 34 98 60 Fax : 56 34 98 70 Døgnvakt : 952 17 660 På Nor-Fishing i august hadde Sildelaget denne forklaringen på hvorfor næringen trenger salgslag. Men alvorlig talt; kontroll og ressursforvaltning er et statlig ansvar. Å sette fiskernes egne organer til å kontrollere fisket, er som å sette bukken til å passe havresekken, mener Oli Samro. (Foto: Therese Tande) vet hva innkjøperne heter, og kan både mobilnummer og e-mailadresser. Om det er i Norge, Danmark, Skottland, Irland, Færøyene eller Island spiller ingen rolle. Kjøpere og selgere er knyttet sammen gjennom internet, smartphones, Linked In eller Facebook. Skipperne kan på et blunk formidle størrelser, fangsttidspunkt, temperatur osv. til kjøpere og fabrikker på land. Mitt spørsmål er enkelt: Hvilken nytte har fiskebåter og mannskap i 2014 av å selge fangstene på tvungen auksjon? Jeg sliter ærlig talt med å finne gode svar. De opprinnelige ideene bak etableringen av Storsildlaget i 1927, gjelder jo ikke lenger i dagens Norge. Norges Sildesalgslag hadde sin storhetstid på 1950- og 1960-tallet. Da var tusenvis av båter og hundrevis av fiskemottak og sildemelfabrikker spredt langs hele norskekysten. Fiskerinæringen var eksistensgrunnlaget for små samfunn og byer langs kysten fra Grense Jakobs elv i nord til Svinesund i sør. Og sildelaget ivaretok flere viktige funksjoner, alt fra kommunikasjon til fysisk håndtering. For det første etablerte laget en fysisk markedsplass som tok imot og veide fangsten. For det andre kunne laget tilby et sted hvor selgere og kjøpere kunne møtes og avtale pris. At det var flere som kunne by på fangstene sikret at selgere og kjøpere ble enige om «riktig» pris. Konkurransen var knallhard. Sildelagets tredje funksjon var finansieringen. Og som en fjerde service kunne laget tilby mye informasjon og markedsrådgivning. Laget utarbeidet statistikk med oversikter over landinger, fangster, priser og kvotestatus. Til slutt kunne Sildelaget sikre en minstepris for fisken, slik at fiskerne ikke ble lurt av kjøperne. En hellig ku Men det var før! I dag ser verden helt annerledes ut. Antall fartøy er dramatisk redusert. Til gjengjeld kan mange av dem — og uten problemer — lande 1.000 tonn fisk til konsum pr. tur. På kjøpersiden er det i Norge kun en meget stor og tre-fire mellomstore aktører igjen, dog hver for seg internasjonalt, veldrevne virksomheter. I dagens språkdrakt har Sildesalgslaget følgende funksjoner: Skape en markedsplass, koble kjøpere og selgere sammen, utføre logistikkfunksjoner, finansiere transaksjoner, fremskaffe marked sinformasjon og statistikk og fastsette minstepriser. Så kan man spørre om næringens aktører trenger en tredjepart til å utføre disse funksjonene i dag? Svaret er selvfølgelig nei. Dette er tjenester som kan utføres av andre — og etter behov. Og fastsetting av minstepriser er rester av en planøkonomisk tankegang som for de fleste oppfattes som ren fantasi i dagens verden. Når fiskere og redere fortsatt er villige til å bruke en del av fangstverdien på tjenester de ikke behøver og som det ikke finnes rasjonelle argumenter for, snakker vi etter min mening om en «hellig ku». Og «hellige kuer» er ikke noe man slakter. Det er heller ikke noe man stiller spørsmålstegn ved! Derfor skal det forundre meg mye om Tveterås-utvalget tør å foreslå å oppheve Fiskesalslagslova! En gang hadde kanskje Norges Sildesalgslag en funksjon. Men det er lenge siden, mener Oli Samro. I dag synes han det er utrolig at fiskerne velger å bruke penger på noe de ikke trenger. "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 77 De blir større og dyrere. «Ro Fjell» (bildet) ble levert til Rostein AS i 2013 og måler 3.893 bruttotonn (BT). Med en lastekapasitet på 4.500 kubikkmeter kan båten ta nesten 700 tonn fisk pr. tur. Men ingen av de seks nye brønnbåtene som nå er under bygging for norske rederier vil bli like store som «Ro Fjell». Kan det bety at «Ro Fjell» representerer en øvre grense for hvor store brønnbåter det er fornuftig å bygge? Bransje i fortsatt vekst I 2013 var omsetningen tett oppunder 1,6 milliarder kroner og pr. august i år er det kontrahert nye båter for rundt 1,5 milliarder. Brønnbåtnæringen har ekspandert jevnt og trutt de siste seks årene, primært basert på økt produksjon av oppdrettsfisk og tjenester som avlusing og sortering av fisk. Omsetningen er mer enn doblet siden 2008. De økonomiske resultatene har også utviklet seg i riktig retning. Kan det være at Marine Harvest ASA snuser på brønnbåter? Brønnbåtnæringen i Norge består av nesten 70 fartøyer med en samlet bruttotonnasje på ca. 65.000 tonn. Det er 5.000 tonn mer enn i 2011. I 2013 omsatte bransjen for 1.582 millioner kroner. Resultatet før skatt var 295 millioner. Ser vi årene 2008-2011 under ett var resultatgraden før skatt 8,9 prosent. I 2012 og 2013 var den i snitt over 18,5 prosent. Det må karakteriseres som tilfredsstillende. Men sett i lys av økonomien i norsk oppdret tsnæring, må vi vel kunne si at det ikke drypper mer enn fortjent på klokkerne. Brønnbåtnæringen er som nevnt en bransje i vekst. Fra 2008 til 2013 økte omsetningen med over 880 millioner kroner, eller med 122 prosent. Se tabell 3. Det er tre hovedforklaringer. For det første at produksjonen av oppdrettsfisk og smolt har økt, og dermed behovet for å transportere fisk. Fra 2008 til 2013 snakker vi om nesten 50 prosent produksjonsvekst i Norge. For det andre har man begynt å bruke brønnbåtene til andre ting enn å frakte fisk, f.eks. sortering og avlusing. Og for det tredje har prisen på frakt av fisk økt noe mer enn den generelle prisstigningen. I 2013 kostet ulike brønnbåttjenester oppdretterne i Norge et sted mellom 1,30 og 1,40 kroner i gjennomsnitt pr. kilo fisk. 65 prosent var knyttet til transport av matfisk, 15 prosent til intern frakt og andre tjenester som f.eks. sortering, 10 prosent til frakt av smolt og 10 prosent til avlusing. At brønnbåtene stadig blir større har effektivisert denne delen av verdikjeden, og bidratt til å dempe prisveksten. Årsleien for en brønnbåt med 600 kubikkmeter i lastekapasitet er 17-18 millioner kroner, dvs. ca. 30.000 kroner pr. kubikkmeter. Tilsvarende leie for en brønnbåt på "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 79 2.000 kubikkmeter er 20-25.000 kroner pr. kubikkmeter. Men dette betyr ikke at brønnbåtene bare vil bli større og større. Med dagens lokalisering av matfiskanleggene er det en praktisk grense for hvor store båtene kan være. Rene logistikkhensyn tilsier også at «Ro Fjell» med en lastekapasitet på 4.500 kubikkmeter, sannsynligvis er i nærheten av denne øvre grensen. Av de norske brønnbåtene går 12 i faste oppdrag i utlandet. Det gjelder særlig båtene til Sølvtrans AS, som har fem fartøyer i Skottland, to i Chile og ett i Canada. «Gerda Sæle» frakter fisk for oppdrettere på Shetland og «Viktoria Viking» til Fosnavaag Wellboat AS har oppdrag i Skottland. «Grip Transporter» til Gripfisk Service AS opererer i Skottland og Irland. Dette selskapet eier og driver også «Grip Superior», men denne båten er registrert i Chile. «Roy Kristian», som eies av Laponia Lucia AS, er i disse dager på vei til Marine Harvest i Canada. Av den norske brønnbåtflåten på nesten 70 skip, går 12 i faste oppdrag i utlandet. En av dem er «Ronja Pioneer», som ble bygget for Sølvtrans AS i 2005 og nå opererer fast i Skottland. 80 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 Nye båter for 1,5 milliarder Brønnbåtflåten i Norge er meget moderne. Som vi ser av tabell 1 er de aller fleste båtene bygget eller vesentlig ombygget etter årtusenskiftet. 12 av de 20 største er bygget siden 2010. Årstallene i tabellen viser til byggeår eller årstall for siste ombygging. Det har også vært en betydelig utvikling av båtene. Går vi 15 år tilbake var de største båtene knapt 500 bruttotonn. I dag har vi brønnbåter på nesten 4.000 bruttotonn. Vi snakker om teknologiske vidundere til nærmere 300 millioner kroner pr. stykk. I fjor høst ble verdens største brønnbåt satt i drift. Den fikk navnet «Ro Fjell», og måler hele 3.893 bruttotonn. «Ro Fjell» har en lastekapasitet på 4.500 kubikkmeter, og kan ta 650-700 tonn fisk i en last. Etter en rask ringerunde til brønnbåtrederiene, er vi kommet til at seks nye båter er på vei. Innen dette kommer på trykk skal det nye flaggskipet til Sølvtrans AS være døpt i St. Sebastian. «Ronja Huon» er på 3.583 bruttotonn, koster ca. 260 millioner kroner og skal rett inn i en 8-års kontrakt i Tasmania. Det blir altså lenge til den blir å se i Norge — om noen gang. Noe senere i høst kommer den 11. brønnbåten til Rostein-rederiet på Harøy. Den skal døpes «Ro Arctic», og leveres fra Larsnes Mek. Verksted. Bruttotonnasjen er ca. 2.990 tonn og lastekapasiteten 3.150 kubikkmeter. I høst kommer også «Gåsø Viking» med en bruttotonnasje på ca. 3.300 tonn. Denne bygges i Tyrkia for Frøy Rederi AS på Sistranda. I august til neste år kommer det som blir en av de aller største brønnbåtene i Norge, BB «Namsos». Den bygges for Norsk Fisketransport AS i Kolvereid, og har en prislapp på 280 millioner. Båten vil ha en «FS Stormy» ble overlevert Fosnavaag Wellboat AS tidligere i år. Denne modellen sto på standen til Havyard under Nor-Fishing i Trondheim. Tidlig i 2015 går Havyard i Leirvik i gang med ferdiggjøringen av søsterskipet til «FS Stormy», «Namsos». Den skal etter planen overleveres Norsk Fisketransport Holding AS i august 2015. (Foto: Thv jr.) Tabell 1: Norsk brønnbåtnæring i 2014 i bruttotonn (BT). Fartøyer og rederier. Nr Fartøynavn 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. 27. 28. 29. 30. 31. 32. 33. 34. 35. 36. 37. 38. 39. 40. 41. 42. 43. 44. 45. 46. 47. 48. 49. 50. 51. 52. 53. 54. 55. «Ro Fjell» «FS Stormy» «Ronja Polaris» «Ro Fjord» «Ro Master» «Bjørg Pauline» «Ronja Atlantic» «Ronja Harvester» «Øyfjord» «Øysund» «Dønnland» «Øylaks» «Novatrans» «Viknatrans» «Ronja Nordic» «Ronja Superior» «Ronja Viking» «Ronja Pioner» «Øydrott» «Viktoria Viking» «Lilly Johanne» «Viktoria Lady» «Grip Transporter» «Ro Chief» «Ronja Commander» «Seivåg» «Seigrunn» «Tauranga» «Rohav» «Rostein» «Veidnes» «Robris» «Frøytind» «Steigen» «Robas» «Sørdyrøy» «Brudanes» «Frøystrand» «Grotanger» «Langsund» «Ronja Pacific» «Ronja Settler» «Roy Kristian» «Bluetrans» «Christine» «Havtrans» «Nordkoral» «Ronja Austral» «Ronja Carrier» «Ronja Skye» «Rofisk» «Rune Viking» «Gerda Sæle» «Mowi Star» «Hedda» BT 3.893 3.654 3.582 2.310 2.241 2.189 2.062 2.043 1.718 1.718 1.536 1.468 1.318 1.318 1.276 1.276 1.276 1.250 1.226 1.214 1.200 1.186 1.105 1.066 1.021 996 993 886 805 805 695 687 684 670 668 611 499 499 499 499 499 499 499 498 498 498 498 498 498 497 482 476 463 452 392 År Rederi 2013 2014 2013 2009 2007 2010 2009 2007 2014 2014 2012 2012 2011 2011 2008 2007 2006 2005 2010 2009 2014 2006 2008 2002 2003 2008 2002 2001 2002 2001 2002 1999 2007 2002 1998 2008 2012 2001 2001 2001 2003 1997 2001 2005 2001 1999 1995 2001 2003 2001 2000 1997 2000 1996 2000 Adresse Rostein AS Harøy Fosnavaag Wellboat AS Fosnavåg Sølvtrans AS Ålesund Rostein AS Harøy Rostein AS Harøy Nordlaks Transport AS Stokmarknes Sølvtrans AS Ålesund Sølvtrans AS Ålesund Bømlo Brønnbåtserv. AS Stord Bømlo Brønnbåtserv. AS Stord Norsk Fisketransport AS Kolvereid Bømlo Brønnbåtserv. AS Stord Norsk Fisketransport AS Kolvereid Norsk Fisketransport AS Kolvereid Sølvtrans AS Ålesund Sølvtrans AS Ålesund Sølvtrans AS Ålesund Sølvtrans AS Ålesund Bømlo Brønnbåtserv. AS Stord Fosnavaag Wellboat AS Fosnavåg Aqua Star AS Torangsvåg Fosnavaag Wellboat AS Fosnavåg Gripfisk Service AS Kristiansund Rostein AS Harøy Sølvtrans AS Ålesund Seistar Holding AS Torangsvåg Seistar Holding AS Torangsvåg Napier AS Bømlo Rostein AS Harøy Rostein AS Harøy Norsk Fisketransport AS Kolvereid Rostein AS Harøy Frøy Rederi AS Sistranda Norsk Fisketransport AS Kolvereid Rostein AS Harøy Fisketransport AS Sistranda Brudanes AS Sandshamn Frøy Rederi AS Sistranda Håløy Havservice Engenes Rostein AS Harøy Sølvtrans AS Ålesund Sølvtrans AS Ålesund Laponie Lucia AS Alta Finnmark Brønnbåtred. ASAlta Laponie Lucia AS Sistranda Norsk Fisketransport AS Kolvereid Salaks AS Sjøvegan Sølvtrans AS Ålesund Sølvtrans AS Ålesund Sølvtrans AS Ålesund Rostein AS Harøy Norsk Fisketransport AS Kolvereid Mowi Star Holding AS Torangsvåg Seistar Holding AS Torangsvåg Frøy Rederi AS Sistranda "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 81 Nr 56. 57. 58. 59. 60. 61. 62. 63. 64. 65. 66. 67. Fartøynavn «Havørn» «Triton» «Scan Viking» «Tindsøy» «Akvatrans» «Havgull» «Akvaprins» «Frøytrans» «Laksfrakt» «Scan Tank» «Aquafisk Senior» «Lydia» BT År 391 339 317 312 310 255 255 231 224 228 189 110 1994 1983 2001 2011 1992 1967 1995 1997 1994 1997 1997 1997 Rederi Aspøy AS Eli Star AS Grøntvedt Shipping AS Øytrans AS Seaworks AS Vestfjord Brønnbåtservice Akvaprins AS Lydia Mausund AS Eli Star AS Grøntvedt Shipping AS Røssøy AS Lydia Mausund AS Adresse Ålesund Averøy Brekstad Myre Harstad Leines Husøy Mausund Averøy Brekstad Averøy Mausund Tabell 2: Norske brønnbåtrederier rangert etter omsetning i 2013. Om setning i 1.000 kroner. Totalt bruttotonn (BT) og antall båter. Rederi Adresse Omsetn. BT Båter 1. Rostein ASA 2. Norsk Fisketransport Holding 3. Sølvtrans AS 4. Bømlo Brønnbåtservice AS 5. Seistar Holding AS 1) 6. Frøy RederiAS 7. Fosnavaag Wellboat AS 8. Nordlaks Transport AS 9. Grøntvedt Shipping AS 10. Napier AS 11. Gripfisk Service AS 12. Brudanes AS 13. Håløy Havservice AS 14. Finnmark Brønnbåtrederi AS 15. Aspøy AS 16. Fisketransport AS 17. Laponie Lucia AS 18. Mowi Star Holding AS 19. Vestfjord Brønnbåtservice AS 20. Eli Star AS 21. Salaks AS 22. Lydia Mausund AS 23. Øytrans AS 24. Akvaprins AS 25. Røssøy AS Harøy Kolvereid Ålesund Stord Torangsvåg Sistranda Fosnavåg Stokmarknes Brekstad Bømlo Kristiansund Sandshamn Engenes Alta Ålesund Sistranda Alta Torangsvåg Leines Averøy Sjøvegan Mausund Myre Husøy Averøy 327.688 299.000 285.965 161.391 76.752 73.928 67.889 50.003 38.675 25.058 22.441 21.125 19.559 15.887 15.223 15.201 15.000 13.900 10.500 9.776 9.200 8.405 7.591 6.270 4.112 13.456 6.511 16.277 6.112 2.441 2.186 4.868 2.189 545 886 1.105 499 499 498 391 611 997 463 255 563 296 341 312 255 189 10 7 13 4 3 4 2 1 2 1 2 1 1 1 1 1 2 1 1 2 1 2 1 1 1 Tabell 3: Økonomiske nøkkeltall for brønnbåtnæringen i tusen kroner, 2008-2013. 2008 20092010201120122013 Omsetning : 712.807 982.858 1.222.1631.321.943 1.509.372 1.582.489 Driftsresultat : 112.018203.090 171.366 255.438 378.108 387.907 Resultat før skatt: – 12.827208.092 70.643 110.610 279.676 294.539 Resultatgrad: – 1,8%21,2% 4,1% 8,5% 18,5% 18,6% Utbytte : 6.30016.036 11.374 11.761 39.137 46.940 Sum aktiva : 2.063.8202.964.840 3.485.813 3.654.314 4.027.660 4.641.345 Egenkapital : 386.134 539.059 836.677 928.0941.287.264 1.344.662 EK-prosent : 18,7%18,2% 24,0% 25,4% 32,0% 29,0% 82 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 lastekapasitet på ca. 3.200 kubikkmeter og måler 3.650 bruttotonn. Det er et søsterskip til «FS Stormy». Skroget bygges ved Cemre i Tyrkia og båten skal ferdigstilles ved Havyard. Ved lukket transport kan «Namsos» under optimale forhold laste 180 kg fisk pr. kubikkmeter, dvs. nærmere 600 tonn. I september 2015 kommer den nye båten til Bømlo Brønnbåtservice AS. Den er som vanlig bygget ved Aas Mek. Verksted, og får navnet «Øytind». Båten er på 1.718 bruttotonn og har en lastekapasitet på 1.800 kubikkmeter. Omtrent samtidig kommer det ett nybygg for selskapet Intership AS i Fosnavåg i Herøy kommune på Sunnmøre. «Inter Caledonia» får en lastekapasitet på 2.000 kubikkmeter og bygges ved Besiktas Shipyard i Tyrkia. Båten koster ca. 225 millioner kroner og skal gå for Marine Harvest i Skottland. Det betyr at seks nye store brønnbåter snart vil være klare for innsats, til en samlet byggekostnad på nærmere 1,5 milliarder kroner. Da har vi ikke tatt med «Lilly Johanne», som skulle vært overlevert til Aqua Star AS i Torangsvåg, men som fortsatt befinner seg ved verftet i Tyrkia etter at den kantret. Hva som skjer med denne båten er fortsatt uklart. Fire store dominerer I tabell 2 har vi listet opp de største brønnbåtrederiene rangert etter omsetning i 2013. Som vi ser er bransjen relativt topptung. De fire største rederiene har 37 båter og står for 67,9 prosent av omsetningen i bransjen. «Øylaks» er en av de fire brønnbåtene til Bømlo Brønnbåtservice AS. Den ble bygget i 2012. Den femte kommer i august til neste år. I fjor omsatte dette selskapet for 161 millioner kroner, og leverte et overskudd før skatt på strålende 59,5 millioner kroner. Rostein AS på Harøy ble etablert av Odd Einar Sandøy i 1988, og har siden bygget hele 16 brønnbåter. I dag har rederiet 10 aktive båter og ca. 120 ansatte. Norsk Fisketransport Holding AS ble stiftet i mars 2007 i Kolvereid i Nord-Trøndelag, som et delvis utspring av Dønna Brønnbåtservice AS. I mai 2013 ble selskapet en del av Namsos Trafikkselskap ASA, etter at dette børsnoterte selskapet økte sin eierandel fra vel 28 til nesten 69 prosent. Norsk Fisketransport Holding AS har 96 ansatte, og 7 aktive brønnbåter. Selskapets båter opererer på strekningen fra Trøndelag til Finnmark. Sølvtrans Holding AS i Ålesund ble børsnotert i slutten av mars 2010, og har 13 båter. Den økonomiske utviklingen i 2011 var ikke som selskapet håpet og aksjekursen falt kraftig. 3. juli i år ble Sølvtrans strøket av børsen, etter at det ble oppkjøpt av Silver Holdings AS. Bak dette selskapet står det amerikanske fondet Oaktree Capital Management, Sølvtransgründer Roger Halsebakk og styreleder i Sølvtrans, Anders Hvide. Sølvtrans driver transport av laks og ørret i Norge, UK, Canada og Chile og har ca. 150 ansatte. Bømlo Brønnbåtservice AS i Bømlo er det fjerde av de norske brønnbåtselskapene etter omsetning. Selskapet ble etablert i 1986 og har i dag ca. 55 ansatte. Det eies av familien Agasøster, med styreleder Roy og daglig leder Geir Agasøster i spissen. I snitt betalte norske oppdrettere i 2013 mellom 1,30-1,40 kroner pr. kilo laks for ulike brønnbåttjenester. Denne utgiften har økt fra rundt 1 krone i 2008. En av årsakene er at brønnbåtene nå også brukes til avlusing av fisken. (Foto: SinkabergHansen) Hva gjør Marine Harvest? I disse dager skjer den offisielle åpningen av den nye fôrfabrikken til Marine Harvest ASA i Bjugn. Etter sigende koster fabrikken rundt 800 millioner kroner. Tidligere i år mer enn antydet adm. direktør Alf-Helge Aarskog at det også kan bli aktuelt for verdens største oppdrettsselskap å satse mer på egne brønnbåter. Om dette utspillet var ment som et lite signal til bransjen om at prisene på transport av fisk nå er høye nok, eller om han faktisk mente alvor, er vanskelig å si. Om det er også oppfatningene i næringen delte. Om Marine Harvest skulle skaffe seg nye brønnbåt er, kan det enten skje ved nybygg eller ved at man kjøper opp et av de eksisterende selskapene. Da er selvfølgelig både Rostein og Sølvtrans aktuelle mål. Kanskje helst det siste, som i dag har et amerikansk pengefond som hovedeier. Ingen vet hvor haren hopper. Men på kort og mellomlang sikt har sannsynligvis Marine Harvest mer enn nok med å etablere seg som tung aktør i fiskefôrbransjen. Fabrikken på Bjugn blir ikke den siste. I mellomtiden gjør sannsynligvis brønnbåtrederiene klokt i å effektivere og rasjonalisere sine virksomheter enda mer, slik at de store kundene ikke ser noen grunn til å engasjere seg i frakten av egen fisk. "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 83 Vi sier vel blåst til gjengen bak Nor-Fishing 2014. Det ble en meget vellykket messe. (Foto: Snølys) Etter NOR-FISHING 2014 84 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 Strømbergs Plast AS Per Strømberg (t.h.) ble gjort spesiell ære på under årets Nor-Fishing. Styrelederen i Strømbergs var første gang på stand for nesten femti år siden. Som modellene til Strømbergs holder han stand. Ove Straume er den i selskapet som jobber mest mot fisk og fiskeoppdrett. (Foto: HMS) Hos Strømbergs Plast på stand 677 i F-hallen var blå og hvite kasser og paller stablet ulike steder under det store, grønne Strømbergs-skiltet. De solide kassene og pallene i plast kan brukes igjen og igjen og igjen, og erfarne Strømbergs har for så vidt også valgt å presentere det samme grunnsortimentet i år som i fjor. — Svært mye av utviklingen innen vårt område skjedde på 1960, 1970 og 1980-tallet. Det betyr at man i dag kan bruke det som finnes og som er bra, samtidig som man holder øynene åpne for nye ting, sier styreleder og NorFishing-veteran Per Strømberg. — Nyhetene får vente til neste år, sier Ove Straume, som er markedssjef for materialhåndtering, fisk og fiskeoppdrett. Det meste av utvalget er import, men Strømbergs Plast har egne plas tformer som utgangspunkt for produksjon hos partneren Partner Plast AS på Åndalsnes. Også Straume holder til på Åndalsnes, mens selskapet Strømbergs Plast har adresse Rælingen, sør i Akershus. Omsetningen økte til 51 millioner kroner i 2013. Strømbergs har paller og kasser for de fleste formål. Dersom de skulle vist hele utvalget, ville det ha blitt den største standen på messa. Også innen paller som er aktuelle for fiskerinæringen, er det et spekter av typer og kvaliteter, og Strømbergs-folket snakker både om hygienepaller, eksportpaller, engangspaller og internpaller. Dette er også et uttrykk for at plast vinner terreng i forhold til paller av tre. Selv om Strømbergs ikke hadde noen spesielle nyheter de ville promotere på Nor-Fishing 2014, mener de å ha løsninger som møter dagens krav. Dette gjelder hygiene, matvaregodkjenning, styrke og ikke minst stablbarhet. Det gjelder også sporbarhet. — Kassene kan leveres med innebygd RFID-brikke, sier Straume. I tillegg til de to, har daglig leder Svein Strømberg tatt turen til Trondheim. De anslår at de bruker et sted mellom 75.000 og 90.000 kroner på Nor-Fishing i år. — Første dag var stille, onsdag og torsdag ok, var konklusjonen på slutten av torsdagen. For 49 år siden, på tidenes andre Nor-Fishing, var Strømbergs også på plass, med Per Strømberg alene på stand. I Trondheim har de vært på plass siden 1986. — Da var det jo stas å komme til Trondheim. Nå reiser folk over alt hele tiden. Det er alt for mange messer, sier Straume. Konkrete tips eller klagemål til årets arrangør har de lite av. — Det har blitt bedre de to-tre siste årene. Ser vi bort fra lokalene, er det vanskelig å se hva som kan gjøres bedre. Men de må få inn flere besøkende. Vi er ikke her for å snakke med hverandre, sier Ove Straume i Strømbergs. "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 85 Westcon AS Det veldige gruppebildet Westcon AS har fått på plass bak standen i F-hallen kan gi inntrykk av at selskapet er representert med betydelig flere enn de åtte som faktisk har tatt turen fra Vestlandet til trønderhovedstaden. Det har de gjort for å treffe både nye og gamle kunder. — Og det er veldig kjekt å treffe de gamle. Her får vi vedlikeholdt relasjoner — møtt masse folk på kort tid. Gamlekundene skryter og sier båtene fra oss er så bra at de slett ikke trenger å kjøpe nye. Det blir jo ikke nybygg av slikt, men er veldig hyggelig å høre, sier leder for skipsreparasjon, Georg Matre. — Westcon, som har hovedbase i Ølen sør i Hordaland, tar seg nettopp av nybygg og skipsrepara- 86 Westcon stilte mannsterkt på Nor-Fishing 2014 — særlig om vi regner med gjengen bakerst på bildet. En fiskerimesse er ikke stedet der man bestemmer seg for årlig service, nytt elektrisk system ombord eller der man kontraherer nybygg. Derimot klarer den blide Westcon-staben utmerket godt å pleie gamle og etablere nye kontakter. Fra venstre: Georg Matre, Gunnvor Nervik og Kolbein Lunde. (Foto: HMS) sjon, i tillegg til elektro- og automasjonssystemer. Det siste foregår gjennom et eget selskap. Westcon omfatter flere verft og andre selskaper "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 på Haugalandet, i Stavangerregionen og Florø, og med avdelinger på Helgeland og i Polen. Omsetningen i fjor var 2,5 milliarder kroner, og selskapet har ca. 1000 ansatte. — Nyheten på årets messe var faktisk verftet i Florø, som ble en del av Westcon-gruppen for et og et halvt år siden, sier Matre. Nyervervelsen betyr ikke minst tilgang til den store, overbygde tørrdokken på verftet i kystbyen i Sogn og Fjordane. Dokken gjør det mulig å jobbe under tak over en flate på 200 ganger 40 meter. — Vi har hatt noen fiskefartøy inne der også, forteller Matre. Han og de andre i Westcon konstaterer at det har vært bra besøk. Westcon har stort sett vært på Nor-Fishing hver gang siden årtusenskiftet, men ikke på Aqua Nor. — Tips til arrangøren? De vet jo hvordan dette fungerer og trenger ikke finne ut av ting hver gang. Vi synes det funker, og det er kjekt messen ligger midt i byen. Da trenger vi ikke bruke på så mye tid og penger på transporten, svarer en godt fornøyd Georg Matre. Selfa Arctic AS på uteområdet fikk 110 prosent klaff på årets fiskerimesse. De fikk både dronningens oppmerksomhet, mye me dieomtale og bedre vær enn ventet. Endatil skjedde det faktisk salg. Alt dette skyldes selvfølgelig at man hadde en fin og flytende nyhet å vise frem. «Maja-1» sto for noe nytt i dobbel forstand da 10,99-metringen både er Selfas siste modell og samtidig båten Pål Krüger fikk bygd med tanke på et helt nytt økonomisk samarbeid med en ung fisker. Etter at både dronning, minister, fiskerdirektør og ordfører var godt orientert, kunne Christina Ianssen og resten av Selfa-gjengen ta imot andre skue- og kjøpelystne. — Selfa Max er mye bredere og høyere enn de forrige båtene. Det skjer primært for å få større lasterom; nå har den 20 kubikkmeter. Så Selfa Arctic AS Helt dronning! Bedre start på en fiskerimesse får du ikke! Dronning Sonja tok seg god tid til å høre om hvordan Pål Krüger går sammen med yngre krefter om å anskaffe og fiske med en splitter ny og nyutviklet Selfa Max fra Selfa Arctic. Fra venstre: Pål Krüger, Erik Ianssen i Selfa, fiskeridirektør Liv Holmefjord og H.M. Dronning Sonja. (Foto: Dag Erlandsen) har vi brukt vakuuminjisering av polyester, som gir et sterkere og lettere skrog, forklarer Christina Ianssen like før daglig leder Erik Ianssen kommer tilbake på standen og supplerer. — Det siste nye er elektrisk fremdrift. I november skal vi levere en båt som går på batteri, sier Ianssen, faren til Christina. Med tiden skal vi også levere fremdrift separat. — Selv om vi ser vekk fra det grønne, gir elektrisk fremdrift en mye bedre, og eksosfri arbeidsdag for fiskeren. Men det går ikke hvis ikke staten bidrar i starten. Foreløpig er det et prøvepros jekt, sier Ianssen. Selfa Arctic har vært størst på kystfiskefartøy i Norge siden 1987. Rett før «Norsk Fiskerinæring» var innom standen, hadde de solgt båt nummer ti av nymodellen, uten at de har hatt en eneste av dem på sjøen. Dette er selvfølgelig ikke snakk om spontan sjarkshopping, men lengre prosesser. Båten vi sto i skulle sjøsettes samme kveld. Selfa Arctics fire messerepresentanter er blant dem med kortest reisetid. Fabrikken ligger «oppi gata», mens reparasjonsavdelingen i Trondheim ligger på Nyhavna. I tillegg har man en reparasjonsavdeling ved Harstad. Den korte reiseavstanden gjør sitt til å holde messeutgiftene nede. Ianssen anslår et sted mellom 100.000 og 150.000 kroner. Han er av forståelige grunner godt fornøyd med årets messe, men synes for skjellen på messen i Trondheim og f.eks. den i Amsterdam, er interessant. — Der er messearrangøren mye mer aggressiv. Blant annet deles det stadig ut fribilletter på standen. Her lever vi et mer beskyttet liv, avslutter Erik Ianssen. «Maja 1» representerte siste modell fra Selfa Arctic og utgjorde også selve standen til båtprodusenten. Været på uteområdet ble bedre enn ventet og alle var enige om at det hadde vært en fin messe. Også Roger Christian Hay (36) fra Sortland, som nå har tatt sjarken i bruk etter å ha inngått eiersamarbeid med Pål Krüger. (Foto: Thv jr.) "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 87 Glomma Papp Glomma Papp AS produserer emballasje i massivpapp og bølgepapp samt ulike typer display som reklameutstyr, plakater, diskesker mm. Alle som har behov for emballasje er potensielle kunder, og markedet strekker seg over de skandinaviske landene med hovedtyngde i Norge. Ettersom pappemballasje og fuktighet ikke spiller på lag leverer Glomma Papp hovedsakelig til sjømataktører som pakker frossen fisk, vakuumpakket fisk med tørris eller bearbeidet tørrog saltfisk. Det er de til gjengjeld dyktige til, og har mottatt flere «World Star» for emballasjen. Senest for emballasjen med vakuumpakket tørris som Frøya Laks AS benytter. Glomma Papp ble etablert i 1931 og har siden 1950-tallet holdt til i Sarpsborg med hovedkontor og fabrikk. Rundt 180 ansatte sørger for driften. Glomma Papp har i tillegg engasjert selgere i Norge og Sverige som sitter på hjemmekontor. Glomma Papp har deltatt med egen stand på NorFishing i en årrekke. For noen år tilbake var de også med egen stand på Aqua Nor, men nå nøyer de seg med å være tilstede som besøkende der. Markedssjef Ruth Nilsen tok nylig over for mangeårige emballasje-sjef og nå pensjonist Bjørn Terje Mathiesen. — Bjørn Terje pleide å være med på alle sjømatmesser og kjente bransjen svært godt. Nå er vi fire personer i fiskeri- og sjømatsegmentet. Vi var selvfølgelig på plass på standen i år. I tillegg fikk vi noe ekstra besøk fra hovedkontoret, som kom for å oppleve messen, forteller Nilsen. På årets stand viste selskapet frem en del av den emballasjen de leverer, fikk besøk av kunder som de Markedssjef Ruth Nilsen og salgssjef i Trøndelag, Frank Henriksen, viste frem et vidt spekter av Glomma Papps ulike emballasje- og displayløsninger på stand F-521. Selskapet kan skilte med over 80 års erfaring og tilstedeværelse på det norske markedet. Da er det kanskje ikke så rart at fiskeri og industri langs hele kysten benytter Glomma Papp-emballasje, og at norsk frossen fisk og andre produkter reiser til alle verdensdeler i papp fra Østfold. (Foto: Therese Tande) har pågående prosjekter med samt besøk av potensielle nye kunder. — Vi har fokus på produktutvikling, både med tanke på utvikling av maskiner som FØRSTEKLASSES HITRAKRABBE ... NÅ ER KRABBESESONGEN I GANG! HitraMat leverer førsteklasses krabbe fra rene farvann langs norskekysten.Våre produkter er klare til servering og er 100% naturlige uten konserveringsmidler. Alt foredlet ved vår moderne fabrikk på Hitra. Eksempler på produkter til dagligvare og storhusholdning: Krabbe i skjell Helkrabbe Krabbeklør Krabbeklør i nett. Klar til servering - enkelt! )JUSB.BU "4 13&.*6./038&(*"/$3"# Hvitkrabbemat 88 Buffetskjell "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 Nyhet! Gourmetpakke. Hitra Fiskerihavn • NO-7240 Hitra, Norway Tel: +47 72 44 40 00 • Fax: +47 72 44 40 01 E-mail: post@hitramat.no - ww.hitramat.no håndterer emballasje og på emballasjekonstruksjon. Prosjektene foregår i tett dialog med kundene og vi benyttet Nor-Fishing til en del møter rundt disse. Innovasjon og utvikling er noe vi lykkes med, forteller Nilsen, og fortsetter: — Vi kjenner markedet godt fra før og er godt kjent. Det bidrar til at mange stikker innom. Men vi ønsket oss flere besøkende og generelt mer trøkk. Messen går over mange dager, og med åpningstid fra 10 til 17 blir det lange dager. Vi opplevde at det var full aktivitet fra 10 til 13 tirsdag, onsdag og torsdag. Utover disse timene var det dødt. Hele fredag var rolig. Om vi skal komme med noen tips til arrangørene må det være å vurdere litt andre åpningstider, f. eks. fra 10 til 16, og kanskje færre dager. Stadyard AS I januar 2012 gikk investeringsselskapene Lyng AS og Verlo AS sammen om å kjøpe konkursboet etter tradisjonsrike Blaalid Slip og Mek. Verksted på Raudeberg. Det nye selskapet fikk navnet Stad Group AS, og det heleide drifts- og datterselskapet Stadyard AS ble etablert. Første driftsår omsatte selskapet for 40 millioner. Året etter var omsetningen nærmere 100 millioner. 2014 ser også bra ut og selskapet har sikret kontrakter ut 2015. Resultatet har hele veien vært positivt. Med over 90 år i veggene fremstår Stadyard AS som et oppgradert og moderne verft med slogan «Stolte tradisjoner — nye tanker». Ideen er å bygge videre på alt det som var positivt med Blaalid, samt tilført nye og bedre løsninger. Stadyard har betydelig vekt på effektivitet, strenge interne regler for å holde skadestatistikken så lav som mulig og er til enhver tid oppdatert i HMS-sammenheng. Stadyard er også involvert i nye, innovative prosjekter. Blant annet bygger selskapet Havkrafts bølgekraftkonverter. Hovedfokuset ligger likevel på reparasjon og vedlikehold kombinert med nybygg. Fiskebåter, ferjer, offshorefartøy, fiskefraktbåter, ensilasje- og servicefartøy er alle velkomne til Stadyard, som utfører 25 årsverk. Slippen har kapasitet på 1000-1200 tonn og kan ta imot fartøy opp mot 55 meter. Ved kai er kapasiteten enda noe større. I tillegg samarbeider verftet med tre lokale verksted med tilgang på større slipp ved behov. I disse dager ferdigstilles ringnotfartøyet «Torbas» med overlevering på nyåret, og i slutten av juni til neste år ankommer garnbåten «Fanøyvåg» fra det polske skrogverftet, som skal utstyres med fabrikk for prosessering og frys. Den skal etter planen overleveres i november 2015. Under Nor-Fishing ble modeller av båtene vist frem på standen. — Det var stor interesse for begge. Særlig «Fanøyvåg». Jeg tror mange drømmer om en båt opp mot 30 meter. I tillegg har nybyggene en litt annerledes design, som rederiene og designbyrået Seacon AS har utviklet i fellesskap, forteller medeier og daglig leder i Stadyard AS, Agnar Lyng. Han er forøvrig involvert i en rekke virksomheter, deriblant foredlingsfabrikken Premium Seafood i Polen, salgsbedriften Carisma Seafood AS og ringnotrederiet Torbas AS, som står bak «Torbas». — Jeg har deltatt på messen i Trondheim både som publikum og utstiller tidligere. Stadyard AS deltok på NorFishing for første gang i oppstartsåret 2012, og på Aqua Nor året etter. Blaalid hadde selvsagt hatt stand i mange år før den tid, men da med et annet management. I år presenterte vi de båtene vi har under bygging. Responsen var god og vi har fått en del tilbakemeldinger også etter messen. Men kunderelasjoner er en kontinuerlig prosess. Vi må hele tiden sikre kontrakter og levere anbud på ombygginger og nybygg. Det er hard konkurranse, særlig med utenlandske verft, understreker Lyng, og legger til at årets messe svarte til forventningene. Det var hektiske dager som fulgte tradisjonelle mønstre. — I år fikk jeg alt for liten tid til å vurdere arrangøren. Men et godt tips er å se til oljemessa i Stavanger. På ONS var det over 91.000 besøkende! Det var mye positivt, særlig at de hadde klart å legge en del aktiviteter også til Vågen, som er utenfor messeområdet. Flere hadde stand begge steder. I Trondheim er det svindyre hotellpriser. Rett og slett uhørt dyrt! Det til tross for økt kapasitet på hotellene de siste årene. Vi aksepterer at markedskreftene får råde, men de bør passe seg. For vår del koster det noen kroner å stille ut i Trondheim, men det er jo heller ikke gratis om vi skulle reist rundt for å møte folk. Når det er sagt, bør man ikke utelukke alternative steder å avholde Nor-Fishing og Aqua Nor. Lillestrøm tror jeg hadde fungert like godt, avslutter Agnar Lyng. Stadyard AS stilte med 7 personer på standen i D-hallen. I år sto de sammen med andre selskap fra Sogn og Fjordane. Driftsleder Trond Kongshaug, Joakim Silden og daglig leder Agnar Lyng (f.v.) viser stolt frem nybygget og ringnotfartøyet «Torbas», som i disse dager ferdigstilles ved verftet med overlevering på nyåret. Skipsverftet kan skilte med over 90 år i veggene etter tradisjonsrike Blaalid Slip og Mek. Verksted, og driver etter parolen «Stolte tradisjoner — nye tanker». (Foto: Therese Tande) "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 89 Breivik Mek. Verksted AS Breivik Mek. Verksted AS ble etablert i januar 1994, og kan følgelig feire 20 år i år! Selskapet holder til på Godøya utenfor Ålesund, og har 10 ansatte og 2 private næringsdrivende på kontrakt. Bedriften produserer ulike typer maskiner for fiskeindustri på sjø og land, og tilbyr renovasjon av brukte maskiner, service, reservedeler og vedlikehold av prosesseringsanlegg. Breivik Mek. Verksted har deltatt på alle Nor-Fishing messene siden 2002, og er en gang i blant også å se på andre messer, som f.eks. Lofotfishing utenfor Svolvær. — I år var vi 4 personer på standen til enhver tid. Men vi skiftet litt folk midtveis slik at flere kunne være med. Med smått og stort kostet årets messe oss ca. 120.000 kroner, og da bodde vi rimelig på 90 På stand A-024 traff vi fra venstre Harald Breivik, Sigvald Sæther, Kristian Ostnes og daglig leder Ken Breivik i sunnmørsbedriften Breivik Mek. Verksted. Kappemaskinen Breivik 415 (avbildet) er egenprodusert og videreutviklet, tar alle typer hvitfisk og fungerer like godt ombord i et fartøy som på land i et industribygg. (Foto: Therese Tande) Heimdal ca. 15 minutter med bil fra sentrum. Hver seng kostet ca. 1.000 kroner pr. natt. Der har vi holdt til siden 2004, og trives svært godt, forteller salgsingeniør Sigvald Sæther. "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 Han har jobbet i Breivik Mek. Verksted like lenge. — Vi har følt en positiv trend innen hvitfiskindustrien de siste årene, med flere spennende utviklingsprosjek- ter. På årets stand hadde vi med oss 3 maskiner for hvitfisk; en kappemaskin, en sløyemaskin og en splittemaskin. Den største kundegruppen er fiskebåtredere, som trenger utstyr som kan behandle de ulike hvitfiskartene. Vi trader også brukt utstyr som sløye- og filetmaskiner for laksefisk, understreker Sæther. Han forteller om positiv respons, og at de som var innom standen faktisk hadde noe der å gjøre. — Vi får vanligvis ikke så mange bestillinger på messer, men i år fikk vi faktisk mange konkrete forespørsler på maskiner. I tillegg fikk vi tid til å skape og vedlikeholde relasjoner, og en god prat med mange kunder. Alt i alt opplevde vi årets messe på en god måte! Stiftelsen Nor-Fishing gjør en god jobb, men burde absolutt slå sammen Aqua Nor og Nor-Fishing og avholde en stor felles messe annet hvert år. I Brüssel er det rett nok messe hvert år, men der møtes til gjengjeld hele verden. Videre kan man jo spørre hvorfor ikke Baader deltar med egen stand på Nor-Fishing lenger? Kanskje burde man også flytte messen til Lillestrøm. Prisene i Trondheim har blitt litt vel stive under fiskerimessene, avslutter Sigvald Sæther. I september 2013 ble Det Norske Veritas (DNV) og Germanischer Lloyd (GL) fusjonert. I pressemeldingen het det at det nye selskapet skulle bli «et verdensledende klassifiseringsselskap for skip og offshore, en ledende tjenesteleverandør innen olje og gass, et kraftsenter innen energi og en av verdens tre fremste sertifiseringsorganer». DNV-GL: Safer, smarter, greener DNV-GL har hovedkontor på Høvik. Totalt er det nærmere 16.000 ansatte i DNV-GLs selskaper. I Norge jobber alle DNV-GLs stasjoner langs kysten mot fiskeflåten. På NorFishing møtte vi noen av selskapets representanter. Fra venstre Morten Jacobsen, Steinar Dahl, Jan Oddvar Olsen og Kent-Åge Solem. (Foto: Therese Tande) — La meg understreke at fiskeflåten fremdeles er svært viktig for DNV-GL, innleder Morten Jacobsen. Han kommer fra DNV, og er key account manager i Norge, Finland, Russland og de baltiske landene. DNV ble stiftet i 1864, og har deltatt på samtlige fiskerimesser i Trondheim. I år stilte selskapet for første gang med det nye navnet DNV-GL. — Vi var litt spente på om vi skulle klare å formidle vårt engasjement mot fiskeflåten, men det tror jeg vi lyktes med. På årets stand presenterte vi «Klasse for fiskefartøy» pluss ISM for fiskefartøy, og en klassenotasjon (tillegg) som heter «Silent F» for å få stillegående fartøy som ikke skremmer vekk fisken. Vi hadde også med en konseptløsning på fremti- dens fartøy, «Catchy». Hver dag var vi tre personer på standen, og totalt 8. Videre hadde vi 2 personer som holdt 1,5-timers miniseminar onsdag og torsdag. Disse seminarene ble veldig godt motatt. Nor-Fishing koster, med det er den verdt, understreker Morten Jacobsen, som alt i alt opplevde årets arrangement som veldig bra! "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 91 Trallefabrikken AS Logitrans Norge AS ble etablert 1. mai i år, og tok fra samme dato over som eneimportør av Logitrans produkter i Norge. Trallefabrikken AS i Oslo og Bil & Truckservice AS i Tromsø er forhandlere. Denne omtalen fokuserer spesielt på førstnevnte. Trallefabrikken AS går tilbake til 1948, og har i dag 8 ansatte. Bedriften leverer alt av traller, sekketraller og trillebrett; kort sagt hjul og alt som kan flyttes på hjul. Mange av produktene er importert fra kvalitetsleverandører, men selskapet har også en ikke ubetydelig egenproduksjon av trillebrett, spesielt til næringsmiddelindustrien. Trallefabrikken leverer til alle former for produksjons-, distribusjons-, service- og handelsbedrifter. I 2014 var første gang På stand 812 på uteområdet fikk vi demonstrert ulike typer traller. Særlig fokus fikk NorLøfts rustfrie jekketralle med skjerm (ned til høyre). Ingar Haukelidsæter i Trallefabrikken AS, Ørjan Jenssen i Bil & Truckservice AS og Tore Kay Landbø i Logitrans (fra venstre) var fornøyde med messen, men savnet flere besøkende. (Foto: Therese Tande) Trallefabrikken deltok på NorFishing. — Men Logitrans har selvfølgelig vært med flere ganger, er produkt- og salgssjef Tore Kay Landbø i Logitrans rask med å tilføye. Sammen med Ingar Haukelidsæter fra Tralle- fabrikken AS og Ørjan Jenssen i Bil & Truckservice AS, som er selskapets forhandler i Troms og Finnmark, presenterte de rustfrie produkter i form av jekketraller, høytløftere, trillebord og sekketraller på Stand U-812. Særlig fokus fikk NorLøft, selskapets nye merke fra Bornholm i Danmark, som er spesialist på jekketraller og tilbyr spesialtilpasning til kunder. På Nor-Fishing ble NorLøfts rustfrie jekketralle med vekt vist frem. — Responsen var god, men One-Stop Ship Services – En dEl av LOS-GruppeN BERGEN Strategisk plassert på vestkysten av Norge OSLO RUBBESTADNESET NORTH SEA STAVANGER LOS-Gruppen består av LOS Marine og LOS Elektro. Vi har vår hovedvirksomhet innen skipsservice, samt fagområdene elektro, automasjon og telekommunikasjon til kunder i den maritime næringen, olje- og gassindustrien og bygg- og anleggsbransjen. LOS-Gruppen har omlag 210 ansatte og en årlig omsetning på ca 330 millioner kroner. Hovedkontoret ligger på Bømlo. Med dypvannskaier, dokk og slipp, utfører vi alle typer service-arbeid på fartøy innen de fleste kategorier: Offshore Fiskeri Oppdrett Olje- og gasstankere Stykkgodsfrakt Ferger Telefon: + 47 97 47 00 10 | firmapost@los-marine.no | www.los-marine.no 92 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 Besøk oss på stand G-722 Trondheim 19.–22. august 2014 det var for få besøkende. Nor-Fishing fremstår mer og mer som en teknologimesse med lite fokus på foredling. Vi kommer til å vurdere veldig nøye om vi skal være med neste gang, forteller Landbø, og avslutter med følgende tips til arrangøren: — Uteområdene bør flyttes fra nåværende U og opp til parkeringsplassen sør for hallene F og G, eventuelt utvides med å bruke plenen mellom F- og G-hallene. I år var det alt for mye trafikk gjennom utestandene. En omlegging vil gjøre at uteområdet blir mer markert og uten gjennomgangstrafikk. Vi føler også at Trondheim er veldig dårlig på rimelige overnattingstilbud. Mange bruker faktisk bobil på grunn av manglende overnattingskapasitet. Arrangøren bør legge til rette for bobiler bak messehallene. Da vil mange utstillere slippe mye kjøring frem og tilbake, avslutter Landbø. Jotun-gruppen har hovedkontor i Sandefjord, og totalt 69 selskap og 36 produksjonsfasiliteter rundt om i verden. Produktene er tilgjengelige i mer enn 90 land. I 2013 omsatte Jotun-gruppen for vel 16 milliarder kroner, og ga arbeid til nærmere 10.000 ansatte. Virksomhetene er organisert i 4 segmenter; dekorative malinger, marine malinger, protektive malinger og pulver. Disse er igjen fordelt på 7 geografiske regioner. — Vi som jobber i Jotun kaller oss pingviner. Som mange vet er jo pingvinen en del av logoen. Vi er en familie som opererer etter de samme fundamentale verdiene; lojalitet, omsorg, respekt og mot. Det lever vi for, både internt og eksternt mot kundene, forteller Jotun På stand D-326 stilte JOTUN med forhandlere og egne selgere fra hele kysten. Selskapet var kanskje den utstilleren med flest folk på stand! Fra venstre ser vi Bjørn Tveitan, Vidar Oldervik, Siri Moldestad Sanna, Christian Karlsen, Frode Domaas, Gundar Andersen, Robert Osborg, Tom Abrahamsen, Richard Nielsen, Safak Karahan, Lars Erik Hoem Hoier og Arne Kartfjord. Geir Antonsen, Jens Christoffer Markmannrud, Trond Schei Hansen, Trond Eidissen og Rune Henriksen var dessverre ikke tilstede da bildet ble tatt. (Foto: Therese Tande) markting-sjef Siri Moldestad Sanna, og fortsetter: — Vi har solgt marine malinger i årtier. Det hele begynte faktisk i 1926 med maling til hvalfangstbåter i Sandefjord. Siden har vi ekspandert, og leverer nå bunnstoff-malinger, rusthin drende malinger og toppstrøk til alle typer fartøyer, broer og industrianlegg. Til og med Holmenkollbakken er malt av Jotun, ler Sanna. På Nor-Fishing hadde Jotun kystfiskeflåten som fremste målgruppe. Fokuset var på et nytt smartpacksystem, basert på enkle vedlikeholdssystemer. — Systemet er så enkelt at mannskapet kan flekkmale mens de er ombord, og etter behov. Systemet består av et førstestrøk med navn «Jota Mastic» og et toppstrøk som heter «Hardtop». Denne kombinasjonen gir en veldig effektiv og god rustbeskyttelse, i tillegg til flott finish. Med systemet kan man i løpet av kort tid forvente en nedgang på hele 50 prosent i malingsforbruket, noe som igjen gir reduserte vedlikeholdskostnader, forteller Siri Moldestad Sanna. Hun tilføyer at malingen kan påføres med pensel og ruller, og er mest beregnet for vedlikehold. — Responsen på messen var veldig bra. Vi hadde masse besøk, og fikk muligheten både til å diskutere fag og bli bedre kjent. Men så stilte vi også mannsterkt, med nesten 20 personer fra hele kysten. Våre folk er selvfølgelig godt oppdaterte på nye systemer og produkter, som vi hele tiden stre- ber etter å ha tilgjengelig på markedet. Jotun har et flott team av medarbeidere med fokus på samarbeid. Og så må jeg jo legge til at Jotun kontinuerlig jobber med innovasjon og ny teknologi, sier Sanna. Jotun la igjen ca. en halv million kroner i Trondheim i forbindelse med Nor-Fishing 2014, og har følgende råd til arrangøren; — Det må gjøres noe med hotellproblematikken. Bestiller man hotell i god tid får man ikke avbestille. Følgelig står en rekke hotellrom tomme, mens folk sliter med å få husrom. Bortsett fra hotellsituasjonen synes jeg NorFishing er bra organisert. Trondheim er dessuten en fantastisk by å arrangere en flott fiskerimesse i, avslutter Siri Moldestad Sanna. "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 93 Multinavigator AS Familieforetaket Multinavigator AS, med Kjetil Bjørnhaug i spis sen, spesialiserer seg på import og salg av ulike typer kameraog navigasjonsutstyr, samt belysning som led- og søkelys. I utgangspunktet kan bedriften fremskaffe alt av elektronikk. Selskapet har ikke utsalg i butikk eller en stor administrasjon å holde liv i. Hele konseptet er bygget rundt ideen om å kutte flest mulige mellomledd, og dermed tilby elektroniske varer til en billigere pris for kundene. Salget foregår over telefon og nett, og alle varer kommer direkte fra fabrikk i Kina eller Taiwan. Hovedaksjonær Kjetil Bjørnhaug sitter i Molde, med kontroll over den daglige driften og utsendelser av varer fra lageret. Han får god hjelp av sine foreldre, Jorunn og Frits Bjørnhaug, som eier 49 prosent. Ved avdelingskontoret i Hong Kong har selskapet ansatt ingeniøren Kenny Man, som følger opp fabrikkene direkte. — For moro skyld begynte jeg å importere elektronikk fra Kina. Etter innspill fra en god venn, Håkon Bryni, ble Multinavigator AS en realitet i 2012. Nå har selskapet en egen produktserie på kamera, og kontor i Hong Kong som gjør det mulig å sende direkte fra fabrikk til mottakere. Vi har kunder over hele verden. I tillegg til egen linje, importerer vi også en rekke andre merker som ONWA Marine og Spaceon. Våre kameraer er spesielt tilpasset fiskeflåten, maritim industri, oppdrettsnæringen og tilknyttede bransjegrupper. Flatsetsund Engineering AS sin nye, mekaniske avlusningsmaskin, som ikke benytter noen form for kjemikaler, er rigget med våre kameraer. Systemet gjør det mulig å overvåke fisken under hele prosessen. Storvik Aqua AS kontrollerer fisken i slaktemerdene med våre små 360 graders undervannskameraer i rustfritt stål. I disse dager utvikler vi ulike monteringsordninger på fartøy som gjør kameraene vanntette og vedlikeholdsfrie, forteller Bjørnhaug, som snakker engasjert om alt det selskapet har å tilby. — Alt av kameraer fungerer like godt over som under vann. Det vi ikke har, kan vi tilpasse og få spesiallaget. Blant annet er vi nå inne i et stort statlig prosjekt i Nederland, der våre kamera blir installert i en type utrykningsfartøy. Vi har også et godt samarbeid med Bud og Hustad Forsikring AS, som gir tilskudd til forsikringstakere som installerer utstyr for overvåking av motor rom, fortsetter Bjørnhaug over telefon en søndag formiddag, uken etter Nor-Fishing. — Jeg legger hele min prestisje i god kundebehandling. Vi er alltid tilgjengelig, og tar service svært alvorlig. Er det noe galt med produktene, noe det sjelden er, er kunden den siste som skal lide. Om utstyret koster 50.000 eller 250.000 kroner, sender vi nytt med det samme. Det gir trygghet, spesielt for fiskeflåten. Vi har ikke lagt mye penger i markedsføring, men erfart at ryktet fort sprer seg når vi gjøre en god jobb. Vi har fått de fleste av kundene via ryktebørsen og anbefalinger. Nå har vi kunder langs hele kysten, sier Bjørnhaug. Han understreker at deltakelse på messer er viktig. Siden oppstarten i 2012 har Multinavigator deltatt på Nor-Fishing og Aqua Nor i Trondheim, samt Europort og METS i Nederland. Nå vurderes Brüsselmessen, men først må selskapet få flere med kompetanse på laget. — Under Nor-Fishing presenterte vi et nytt kamera med gyrostabilisering, targetlås og automatisk trackingfunksjon slik at kameraet kan følge et objekt og justere skarpheten automatisk. I tillegg lanserte vi enda et varmesøkende kamera, som er veldig aktuelt for navigasjon, søk og redning. For å demonstrere hvor tungt vi satser på kvalitet og vanninntregning, hadde vi et kamera beregnet til å stå utendørs på land nedsenket i et akvarium 94 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 under hele messeuken. Våre produkter har IP68, og tåler å stå under vann i 6 dager eller 144 timer uten å svikte. For å si det sånn; vi kan levere kameraer av alle typer og til alle behov, og til et helt annet For å demonstrere hvor stor prisnivå enn våre konkurrenvekt Multinavigator AS legger ter, påstår Kjetil Bjørnhaug. på kvalitet, hadde selskapet et Standen i Trondheim var et kamera beregnet til å stå ute på land nedsenket i et akvarium virvar av kameraer, duppeditunder hele messeuken. — 144 ter og ledninger, og responsen timer under vann og fortsatt like var svært god. bra, smilte Kjetil Bjørnhaug da — Vi hadde bra besøk på Nor-Fishing var historie. Ideen messen og sender fortsatt til stuntet fikk han på Facebook, ut varer. Vi fikk også en del da en venn spurte om noen henvendelser fra utenlandville overta akvariet sitt. (Foto: Therese Tande) ske aktører som ønsker å bli distributører og forhandlere av våre produkter, forteller Kjetil Bjørnhaug, og avslutter med et aldri så lite hjertesukk: — Nor-Fishing har blitt ekstremt dyr! Vi tåler kostnadene, men er bekymret for at arrangøren priser seg ut i forhold til antall besøkende. Både i fjor og i 2012 var det mange andre utstiller som besøkte vår stand. I år var det enda flere! Et eller annet sted har noen glemt hvem messen er for. Nå fremstår Nor-Fishing mer og mer som et bransjetreff for leverandørindustrien. Hvor er fiskerne og de som jobber i industrien? avslutter Kjetil Bjørnhaug. Til Trondheim Spektrum hadde daglig leder Kjetil Bjørnhaug i Multinavigator AS med seg far og medeier Frits Bjørnhaug (t.v) og Kenny Man (t.h.). Sistnevnte styrer selskapets avdelingskontor i Hong Kong. Multinavigator tilbyr elektroniske varer direkte fra fabrikk, uten mellomledd og til meget gunstige priser for kundene. På standen viste selskapet frem ulike typer kamera- og navigasjonsutstyr, samt belysning som led- og søkelys. (Foto: Therese Tande) Musserende! I sommer er det sikkert flere som har åpnet en flaske musserende vin på terrassen sammen med gode venner. Champagne er og blir en stilfull og hyggelig måte å ta imot gjester på, og vi innrømmer gjerne at Champagne som regel smaker best. Men i sommervarmen kan ofte lettere viner være å foretrekke. Pris er også et tema naturligvis, med en sterk internasjonal etterspørsel som presser prisen spesielt på Champagne oppover. Når da kvaliteten på mus serende vin fra andre land har blitt bedre de senere årene, er det ikke overraskende at den lette, friske og blomsteraktige italienske Prosecco har slått meget godt an i Norge. Vinklubben Vitis Bergensis hadde nettopp en smaking av musserende viner utenfor Champagne. Her er de beste vinene fra denne testen: Masottina Prosecco Superiore Millesinato 2010, Veneto Italia. Drue: 100 prosent Glera. Produsent Masottina. Importør: Vinetum AS (#9717301BU). Pris: Kr. 185,- (87 poeng). En god Prosecco. Fin frukt og god friskhet, men med en kledelig underliggende bitterhet. Fin lengde og en god vin. En del sødme er det likevel i denne; passer nok bra til frukt og lignende. Cremant d’Alsace Extra Brut 2011. Drue: 80 prosent Pinot Blanc. Alsace Frankrike. Produsent: Rieffel. Importør: Vininor AS (#924301BU) Pris: Kr. 199,- (89 poeng). En frisk og fruktdrevet vin med innslag av epler og noe tropisk frukt. Smaken er lineær med rensende finish. Dette er gode greier! Litt autolyse (gjærpreg), som man ofte finner i en god champagne. Fin lengde. Baronne Pizzini Franciacorta Brut. Drue: 100 prosent Chardonnay. Lombardia Italia. Produsent: Pizzini. Importør: Vine AS (#9213401). Pris: Kr. 200,- (89 poeng). Nydelig mousse, fruktdrevet finish med flotte syrer. Fin bitterhet med litt dropspreget frukt, delikat og frisk, grapefrukt. Franciacorta Grand Cuvee Brut 2008. Lombardia Italia. Drue: Chardonnay, P.Bianco ++. Produsent: Bellavista. Importør: Gaia Wine & Spirit AS (#4073901BU). Pris: Kr. 275,- (91 poeng). Fint grep i munnen og flott lengde. Ørlite jordbær i frukten, og nydelig duft. Snev av eik på nesen. Flott vin. Denne går godt til spekemat og salte antipasti. III Lustros Imperial Gran Reserva Brut 2007 Cava. Drue: 50 prosent Xarel-Lo. Penedes Spania. Produsent: Gramona. Importør: Vinarius AS (#197401BU). Pris: Kr. 281,- (91 poeng). Dette er i særklasse den beste caven jeg har smakt. Flott fylde og bra kompleksitet i munnen. Fin mousse, snev av pærer. Fin frukt og lengde. Frisk og tørr og god lengde. Bloomsbury 2011. Drue: 62 prosent Chardonnay. Ridgeview, Kent i England. Importør: Terroir AS (#1423601BU). Pris: Kr. 288,- (90 poeng) Fin munnfølelse, gode syrer, litt sødme fra dosage og fin struktur. Litt voldsom i stilen med mye syre og sødme. Litt rabarbra med lufting. Det er vel liten grunn til å kjøpe dette fremfor mange champagner i samme prisklasse, men vinen er bra. Om man ønsker å prøve en engelsk vin er dette et godt alternativ. Månedens vin Cuvee Prieur 2012, Cote provence i Frankrike. Drue: 100 prosent Rolle. Produsent: Ch Saint Roselin. Importør: Cuveco AS (#5028101). Pris: Kr. 220,- (91 poeng). Dette er en meget god vin til prisen! Ganske fyldig nese som dufter av middelhavskrydder, hvite blomster og litt safran. Munn helt lik, hvit krydder og litt oljet i ettersmaken. Rik, rund og kraftig, men frisk og balansert. Gir assosiasjoner mot ingefær og lemmon gras i ettersmaken. Dette er en perfekt vin til grillet sjømat eller retter fra Provence som ratatouille eller tomat-baserte salater, gjerne med karpers. "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 95 ontrolled ontinuous areful hilled lean Vi har hatt gleden av å levere komplett fiskehåndteringsutstyr. Vi takker for oppdraget! CFLOW FISH HANDLING AS, N-6030 Langevåg, Tel: 70 19 59 00 - Fax: 70 19 59 01 - Web: www.cflow.no Vi har levert Aquaterm RSW til nybygget , og ønsker båt og mannskap lykke til Grandfjæra 28,6445 6415Malmefjorden Molde Holamyra 24, Tlf. 71 20 20 68 68 01 01 Tlf. 71 71 20 20 68 68 00 00 Fax Fax 71 www.frionordica.com www.frionordica.com naval constructions m/s Vesterhav Seacon as Sjøgata 6700 Måløy Seacon takker Vesterhav AS og Solund Verft AS for godt samarbeid og ønsker rederi og mannskap lykke til med m/s “Vesterhav”. Vi takker også Fiskeriselskapet Norli AS og Tersan Shipyard for godt samarbeid og ønsker mannskap og rederi lykke til med m/s “Quo Vadis”. Tlf: +47 57 84 84 00 Fax: +47 57 84 84 01 E-mail: post@seacon.no m/s Quo Vadis www.seacon.no Fisk Vesterhav og Quo Vadis 185x60.indd 1 96Norsk"Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 09.09.2014 14:04:50 VI GRATULERER REDER OG MANNSKAP fISkefArtøy Vi i Peter Stette AS vil takke for den tilliten vi har fått gjennom å levere komplett fabrikk ombord i Quo Vadis. Vi ønsker båt og mannskap hell og lykke, og håper båten blir en trygg og god arbeidsplass gjennom mange år. Peter Stette AS Stette Industriområde | 6260 Skodje | Norge t:+47 70 24 47 10 | e: office@stette.no OPPDrett Design: www.osberget.no PrOSeSSINDUStrI www.stette.no "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 97 Investaetrninægreirngien sjøm ved Therese Tande Sjømatnæringen er full av investeringsvilje og spennende prosjekter. På forsommeren bestemte redaktøren seg for å samle de mest interessante i en fast spalte i «Norsk Fiskerinæring». Her kan vi ønske hjertelig velkommen til den første av forhåpentligvis mange leseverdige artikler. Som barn lærer å gå, vil nok også denne spalten trenge litt øvelse før den kan kalles mester. Men nå er vi i alle fall i gang, og forhåpentligvis med enda mer aktuelle prosjekter i neste nummer. I spalten skal vi presentere det meste som skjer av store investeringer i sjømatnæringen. Nye fartøyer, nye merdsystemer og prosessanlegg, nye IKT-systemer, brand og merkevarer, maskiner og andre spennende prosjekter. Hele sjømatnæringen er nedslagsfelt. Jeg satser på informative, motiverende og leseverdige tekster, krydret med meninger og intervjuer. Målsettingen er å få frem mest mulig av det positive som skjer langs kysten fra nord til sør, men som vi ofte får høre alt for lite om. Forhåpentligvis kan spalten også bidra til å motivere alle dere som går med planer om nye prosjekter og investeringer. Ned i startblokka! Som tredje generasjon Tande i «Norsk Fiskerinæring» er jeg oppfostret på fiskeristoff. Interessen for næringen har økt for hvert år. Jeg har mastergrad i historie fra NTNU, hvor jeg studerte «Bærekraftig utnyttelse av marine ressurser». Der skrev jeg også en hovedoppgave om norsk fiskeoppdrett, med fokus på opphevingen av eierbegrensningen i 1991. Senere har jeg tatt fagpressens lederakademi og masterstudier i management på BI. Siden 2009 har jeg jobbet i «Norsk Fiskerinæring». Det er fortsatt mye jeg ikke kan, mange jeg ikke kjenner og svært mye jeg ønsker å vite mer om. Slik sett gleder jeg meg veldig til å skrive denne spalten. Om du kan hjelpe med informasjon om nye investeringsprosjekter, er min mailadresse post@ norskfisk.no. Jeg treffes også på mobil 95825609 eller telefon 63959090. Jeg håper du vil ha glede og nytte av en spalte som kan fortelle om innovative og spennende investeringer i norsk sjømatnæring. Jeg kommer helt sikkert til å ha det. God fornøyelse! Therese Tande skal lede vår nye investeringsspalte. Hun vil gjerne ha tips om alt som foregår av spennende, nye investeringer i sjømatnæringen. 98 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 Bioprosessering i fullskala Det kan muligens virke litt rart å innlede en spalte om nye investeringer med å skrive om et anlegg som ble åpnet for over ett år siden. Men siden eieren ikke har ønsket noe blest om anlegget før nå, gjør vi det likevel. Noe av det siste Lisbeth Berg-Hansen gjorde som fiskeriminister var å klippe snora til nytt Nasjonalt Anlegg for Marin Bioprosessering, også kalt NAMAB. Senere har både næringsminister Monica Mæland og AP-leder Jonas Gahr-Støre tatt turen innom for å bevitne nyvinningen i Kaldfjorden, 14 kilometer sør for Tromsø. NAMAB er et fullskala bioprosesseringsanlegg som næringen kan bruke når de tar en ferdig utviklet forskningside fra laboratoriet over til industrielt skala. Alle som har marint restråstoff kan søke om å benytte anlegget, men man må ha kommet såpass langt i et labforsøk at man vet hvor man vil og hvilke stoffer man ønsker å ta ut. Anlegget skal driftes av matforskningsinstituttet Nofima AS. — Vi putter inn et råstoff i den ene enden. Ut i den andre kommer olje og mel. Nøyaktig hva som kommer avhenger av hvilke enzymer man tilsetter råstoffet, innleder Magnar Pedersen. Han var mangeårig Nergård-sjef før han overtok som direktør for divisjon Fiskeri, industri og marked i Nofima i 2013. — Det som gjør anlegget unikt er at vi, i motsetning til andre tilsvarende anlegg, kan ta imot alle typer råstoff — blokkfrosset krill, avskjær av torskerygg og alger. Senteret er ment å være et mellomtrinn og hjelpemiddel for industrien for å se om nye produkter har livets rett. Så snart produksjonen er oppe å går, må den ut på egne fasiliteter. Fabrikken er ikke stor, men klarer et 10-talls tonn pr. uke. Vi kan bare ha en bruker ad gangen, legger han til. Anlegget har kostet nesten 30 millioner kroner, og har et driftsbudsjett på 5 millioner kroner i året. Nofima står for driften. Næringsaktører Investeringer i sjømatnæringen Nasjonalt Anlegg for Marin Bioprosessering, NAMAB, ligger i Kaldfjorden, 14 kilometer sør for Tromsø, og i lokalene til det som tidligere var Tromsø Reker AS. Fullskalaanlegget kostet ca. 30 millioner kroner og skal driftes av matforskningsinstituttet Nofima AS. Det årlige driftsbudsjettet er på ca. 5 millioner kroner. Til å lede NAMAB har Nofima ansatt to prosessoperatører og en administrativ leder, Even Stenberg. Sistnevnte designet forøvrig hele anlegget. (Foto: Jon-Arne Berg-Jacobsen, Nofima) som ønsker å benytte seg av anlegget må belage seg på leiekostnader. — Næringen skal vite at dette er et nulldriftsanlegg som Nofima ikke skal tjene penger på. Men vi kan heller ikke operere med underskudd. I oppstarten har vi fått driftsstøtte fra ulike aktører, men på sikt må anlegget leve av leieinntektene. Til nå har tre aktører kommet godt i gang, og vi har ytterligere fem i startgropen. Vi har også fått en rekke henvendelser fra Det som gjør anlegget unikt er at vi, i motsetning til andre tilsvarende anlegg, kan ta imot alle typer råstoff norske og internasjonale aktører. Det lover godt, sier en fornøyd Magnar Pedersen. Fabrikken ble som nevnt åpnet for ett år siden. Nå er testfasen over og Nofima etterlyser leietakere. Men arbeidet med å realiserer et senter for marin bioprosessering startet allerede i 2003. — Tromsø hadde et bredt forskningsmiljø og gründere med råstoff og labfasiliteter. Men de manglet et sted å teste ut produksjon i full skala. I 2003/2004 gikk derfor flere aktører sammen for å realisere drømmen om en fabrikk for utvinning av olje og mel; kort sagt for å realisere og kommersialisere sine ideer, fortell er Pedersen. — På tampen av 1990-tallet bygde Nergård kanskje verdens fremste rekefabrikk, Tromsø Reker AS i Kaldfjord. Så kom krisen i rekenæringen i 2001, og noen år senere besluttet Nergård en styrt konkurs av Tromsø Reker. Det var i 2008. Innovasjon Norge, som var største panteeier, overtok anlegget, og i 2010 ble det besluttet at SIVA skulle etablere et anlegg for marin Bioprosessering er bruken av biologiske komponenter (levende celler som gjær, enzymer etc.) i behandlinger av ulike råvarer til produksjon av andre produkter, som proteiner og oljer. I marin bioprosessering tar man utgangspunkt i råvarer hentet fra sjøen. NAMAB kan ta imot alt av råstoffer havet har å by på. Minifabrikken måler 1.000 kvadratmeter og huser en komplett prosesslinje. (Foto: Jon-Arne Berg-Jacobsen, Nofima) "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 99 bioprosessering. Ved hjelp fra Troms fylkeskommune og statlige midler ble anlegget bygget med utstyr fra ledende aktører som Alfa Laval og Hoso Cawa. Det sto ferdig høsten 2013, og siden har vi drevet innkjøring. Nå er vi endelig i gang med bedrifter som driver produksjon, avslutter Magnar Pedersen. Forøvrig kan vi nevne at Nofima etter flere vanskelige år og to omorganiseringer, endelig har positive tall på bunnlinjen. Effektivt bløggesystem Så til SinkabergHansen AS på Marøya ved Rørvik, som har nærmere 170 ansatte. Omsetningen i dette oppdrettsselsakpet i 2014 ligger an til å passere milliarden, og solide overskudd de siste årene skal investeres i den videre driften. Det er viktig med utstyr av topp kvalitet. — I desember i fjor ble vi kontaktet av Kjell Arthur Lind-Olsen i Baader Norge. Han lurte på om vi ville være med på å utvikle en ny bløg- Den teknologiske utviklingen går ekstremt fort; det som var moderne for bare et par år siden holder ikke i dag. gelinje. Da hadde vi lenge snakket om å skifte ut den gamle SI-7-riggen fra 2010, og timingen kunne ikke vært mer perfekt. Allerede i januar var vi i gang med ombyggingen av fabrikken, og den kombinerte «slag-og-stikk»-maskinen «SI7-kombo» ble installert på 100 en uke, forteller fabrikksjef Eskil Laukvik når vi ringer, og fortsetter: — Etter planen skulle prosjektet vært ferdig i uke 29, altså midt i juli. Men vi så tidlig at det ble vanskelig. Flere ganger har Baader gått tilbake til tegnebrettet og gjort endringer på riggen etter våre innspill og egne observasjoner. Vi har i hele perioden hatt et tett samarbeid med FoUavdelingen til Baader. Det ser vi resultatene av nå. Riggen fungerer bedre og bedre. Men fortsatt gjenstår jobben med å få jevn flow inn til bløggeriggen, og vi kommer til å fortsette med testing helt frem til februar i 2015. Da skal vi ta den endelige beslutningen om å innstallere bløggelinjen. Laukvik forklarer at den teknologiske utviklingen går ekstremt fort; det som var moderne for bare et par år siden holder ikke i dag. I 2011 hadde SinkabergHansen en slaktekapasitet på 120 tonn pr. skift. Nå er kapasiteten "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 150 tonn, og målet er ytterligere økning. Baaders nye system sies å være revolusjonerende. Fisken, som tidligere ble pumpet rett inn i slakteprosessen, blir nå først ført inn i et ventekammer. Her roer den seg ned, før den svømmer frem til bløggemaskinen. Mindre stress er positivt for fiskevel ferden og kvaliteten på kjøttet. Ved stans i produksjonen unngår man også at fisk blir stående i rørpumpene og går tapt på grunn av oksygenmangel. I bløggeprosessen sørger den kombinerte «stunog bleed»-funksjonen for rask SinkabergHansen AS driver en omfattende oppdrettsvirksomhet i kommunene Nærøy og Vikna. Her fra hovedanlegget på Marøya rett utenfor Rørvik. I 2013 produserte selskapet tett på 25.000 tonn laks og omsatte for 976 millioner kroner. (Foto: SinkabergHansen) og grundig avlivning, og langt færre individer unnslipper nå Baader-ljåen. Det er heller ikke noe å si på effektiviteten. Investeringer i sjømatnæringen Baader har designet et nytt bløggesystem som i disse dager prøves ut ved SinkabergHansen AS. Det nye systemet tar bedre vare på fiskevelferden, og er mer effektivt enn sine forgjengere. Fra venstre fabrikksjef Eskil Laukvik med ansatt Bemnet Semere Asfaha i SinkabergHansen. (Foto: Morten Wengstad, Ytringen) Linjen tar unna 100 laks i minuttet. — For oss er det interessante hvordan bløggingen påvirker hele prosessen i fabrikken; fra fisken pumpes levende inn på slakteriet, blir avlivet, sløyd, pakket og nedkjølt. Vi ønsker et jevnt tempo gjennom fabrikken uten noen død-punkter. Først da blir utstyret utnyttet optimalt, og vi ser effektene av utviklingsprosjekter, sier Laukvik. — Den neste prototypen Baader kommer med vil sortere automatisk de ulike størrelsene ved bruk av en Auto-trigger. Det er et problemområde som vi veldig gjerne vil bli kvitt, og som Baader tror de kan løse. Målet videre er at all fisken får like lang utblødningstid etter avlivning, og at vi oppnår en jevn flyt i fabrikken fra ventemerd til kjølerom, avslutter Eskil Laukvik. Strategisk nybygg, Quo Vadis! «Quo Vadis» er latin og betyr «Hvor går du?». Det mest kjente sitatet finner vi i Johannesevangeliet kap. 13, vers 36, hvor Simon Peter spør: «Herre, Quo Vadis?». — Navnet «Quo Vadis» fulgte med en båt vi kjøpte fra Skottland i 1992. Vi likte navnet, og bestemte oss for å beholde det. Visste du forresten at en roman fra slutten av 1800-tallet har denne tittelen? Den har jeg selvfølgelig lest, forteller reder Valter Rasmussen. Jeg kan legge til at boken er skrevet av den polske forfatteren og nobelprisvinneren i litteratur, Henryk Sienkiewicz. Valter Rasmussen eier Fiskeriselskapet Norli AS sammen med sine to brødre, Karl og Magne, samt Vermund Lunde, sønnen til søsteren. Selskapet står bak det nye kombinerte trål- og snurrevadfartøyet «Quo «Quo Vadis» er et kombinert trål- og snurrevadfartøy. Nybygget er en direkte følge av dårlige utsikter for NVG-silda og få mu ligheter for å strukturere med den gamle båten. Fiskeriselskapet Norli AS fra Raudeberg har investert mellom 75-80 millioner kroner i nybåten på 34 meter, som både har rekefabrikk og sløyeanlegg ombord. «Quo Vadis» Rederi........................................ : Fiskeriselskapet Norli AS i Vedavågen Design....................................... : Seacon AS, Måløy Byggeverft................................. : Tersan Shipyard, Tyrkia Lengde...................................... : 34,07 meter Bredde....................................... : 9,50 meter Hovedmotor............................... : Nogva Motorfabrikk AS Gir og propeller.......................... : Rolls-Royce Marine Sidepropell................................ : Brunvoll AS Fabrikk....................................... : Peter Stette AS RSW-anlegg.............................. : MMC Kulde Vacuum/losseanlegg................. : MMC Tendos Kraner og notvinsj..................... : Triplex AS Hydraulikk/vinsjpark.................. : Thyborøn Skips & Motor AS Innredning................................. : Maritime Montering AS Klasse........................................ : DNV-GL "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 101 Valter Rasmussen eier Fiskeriselskapet Norli AS sammen med sine to brødre, Karl og Magne, samt Vermund Lunde, sønnen til søsteren. Mens de andre er på sjøen holder Valter styr på rederiet fra land. Han har vært styreleder i Sør Norges Trålerlag siden 2003 og medlem av styret i Fiskebåt siden 2010. (Foto: Therese Tande). Vadis», som alt i alt vil koste 75-80 millioner kroner. «Quo Vadis» er ikke fullstrukturert, men har kvoter til å drive hele året. Båten har rettigheter på vassild, torsk sør og nord for 62 graden, tre rekekonsesjoner i Nordsjøen og makrellkvote. Familien Rasmussen har drevet fiske i generasjoner. I 1978 ble familierederiet splittet. Brødrene Valter, Karl og Magne gikk sammen med faren om en båt. Siden har de hatt flere. — For noen år siden måtte vi erkjenne at gamle «Quo Vadis» hadde få utviklingsmuligheter med tanke på strukturering. I tillegg ville kvotenedgangen for NVG-sild frata oss store deler av driftsgrunnlaget. Vi måtte med andre ord foreta drastiske endringer. Nye «Quo Vadis» er et rent strategisk valg. Etter å ha fisket i Nordsjøen i mange år, vet vi at hvitfiskartene ikke blir utnyttet godt nok. Det ønsket vi å gjøre noe med. I tillegg fikk vi muligheten til å realisere drømmen om et nybygg, forteller Rasmussen. Gamle «Quo Vadis» ble solgt, og «Veagutt» — rigget for snurrevad og med rettigheter på makrell og torsk — ble kjøpt inn. I to år drev rederiet snurrevadfiske i Nordsjøen med «Veagutt» for å finne ut om det var grunnlag for å bygge ny båt. Det var det, og nå foregår den siste riggingen i Danmark. — Å bygge den nye «Quo Vadis» betyr mye for rederiet og den videre driften. Prosessen har vært lærerik, og samarbeidet med Tersan Shipyard i Tyrkia har gått rimelig bra, særlig med tanke på at båten er svært avansert. «Quo Vadis» måler litt over 34 meter og er rigget med mye utstyr. Med tanke på senere service og oppfølging er det helt sentralt at alt utstyr ombord kommer fra skandinaviske leverandører, sier Rasmussen. Fartøyet er utstyrt med Cummins-hovedmotor på 1.820 hk, hjelpemotorer fra Scania og John Deere og en akselgenerator på 650 kW som reduserer driftskostnadene betraktelig. Her har "Quo Vadis" akkurat lagt ut på veien hjem fra det tyrkiske verftet Tersan. 102 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 — Vi besluttet tidlig at den siste riggingen skulle foregå ved Thyborøn Skips og Motor i Danmark. Da kunne også mannskapet involveres. Med tanke på senere service og oppfølging er det helt sentralt at alt utstyr ombord kommer fra skandinaviske leverandører Thyborøn står forøvrig for hele hydraulikkparken i fartøyet, som skal drive to tromler med kapasitet på 3.800 meter line på 50 mm og den kombinerte snurrevad- og trålvinsjen, sier Ramsussen. «Quo Vadis» får et hektisk driftsår. I januar og februar vil den gå i Barentshavet for å fiske torsk. Dernest tråler den etter vassild fra Træna og sørover langs Helgeland. — Vi har også loddetrålrettighet og god erfaring med dette fisket. Men lodda er usikker og varierer fra år til år. Om sommeren og høsten skal «Quo Vadis» drive konsumfiske i Nordsjøen etter sei, torsk, hyse og andre arter, f.eks. breiflabb, lysing og reker. Om høsten står makrellen for tur, forteller Rasmussen, men legger raskt til at det ikke er sikkert at rederiet beholder makrellrettighetene. Men aller først skal «Quo Vadis» ferdigstilles. Det er lagt mye tid og krefter ned i det nye fabrikkanlegget ombord. — Når vi driver et såpass arbeidskrevende fiskeri må utstyret være på topp. «Quo Vadis» har egen rekefabrikk ombord, utviklet av INTEC. Den er installert i samarbeid med Peter Stette AS. Vi har også et flott sløyeanlegg fra Peter Stette bestående av tre sløyemaskiner, transportbånd og kar; alt automatisert slik at det krever lite folk. Vi har også produksjon av slush-is ombord. Kvalitet er viktig og noe vi tar ekstremt nøye, understreker Rasmussen. Mannskapet på 10 skal gå på 1-1 skiftsordning. For de 5 som er ombord er det investert betraktelig i ulike trivsels- og sikkerhetstiltak. I tillegg har selskapet med seg en lærling. Med fullt fokus på fartøyet har planleggingen av dåpen havnet litt i bakleksa: — Dåpen? Nei, den har vi faktisk ikke rukket å tenke på enda. Men den skal vi nok få til, avslutter Valter Rasmussen. Investeringer i sjømatnæringen Sølvtrans Holding AS har brønnbåter i Norge, Skottland og Chile. Med «Ronja Huon» utvider selskapet markedet. Det nye flaggskipet går rett inn på 8-års kontrakt med det familieeide oppdrettsselskapet Huon Aquaculture i Tasmania sør for det australske fastlandet. «Ronja Huon» er skreddersydd for kunden med ferskvannsbrønn til behandling av gjellesykdommen AGD. (Foto: Sølvtrans AS) «Ronja Huon» Ferskvannsbrønnen «Ronja Huon» I 1986 tok Sølvtrans-gründer Roger Halsebakk i mot sitt første nybygg. Brønnbåten «Ronja Fisk» hadde en lastekapasitet på 337 kubikkmeter, noe alle mente var alt for mye. — I desember året etter kom vårt andre nybygg. Det hadde en kapasitet på 650 kubikkmeter. Da mente folk jeg var gal, ler Roger Halsebakk. Han er adm. direktør i Sølvtrans-konsernet, og har det siste året tatt imot to søsterfartøy på 3.000 kubikkmeter hver. Nå er det ingen som sier at han er gal! — I Sølvtrans har vi mye erfaring, og med nye medeiere er vi igjen blitt i stand til å fornye oss. Jeg eier vel 30 prosent av rederiet, styreleder Anders Hyde 7 prosent og det amerikanske eierfondet Oaktree resten. På Oslo Børs var vi et lite selskap som slet med å få oppmerksomhet. Det tok mye tid og energi, og betalte seg dårlig i forhold til de ressursene og kostna- Vi bygger stein for stein, og jobber globalt. Nå er Sølvtrans på rett kurs, og eier i alt 14 brønnbåter dene børsnoteringen krevde, forteller Halsebakk. Sølvtrans skapte historie da det som første brønnbåtselskap ble notert på Oslo Børs i mars 2010. I oktober 2013 ble «Ronja Polaris» levert fra verftet Astil- Rederi........................................ : Sølvtrans AS, Ålesund Design....................................... : Rolls-Royce Marine Byggeverft................................. : Astilleros Zamakona SA, Spania Lengde...................................... : 75,8 meter Bredde....................................... : 16 meter Lastekapasitet........................... : 3.200 m3 Hovedmotor............................... : Rolls-Royce Marine Gir og propeller.......................... : Rolls-Royce Marine Vacuum/fiskeritekn.................... : MMC Tendos Bank : Nordea/ Sparebanken Møre/ Eksportfinans leros Zamakona SA i Spania. Denne båten går nå på kontrakt for Marine Harvest i Norge. I juli i år gikk Sølvtrans Holding ASA av børsen, og 12. september ble søsterfartøyet «Ronja Huon» døpt i St. Sebastian i Spania. Derfra gikk båten direkte til oppdret tsselskapet Huon Aquaculture på Tasmania, sør for det australske fastlandet på en 8-års kontrakt. Etter ønske fra kunden fikk også brønnbåten navnet «Huon», oppkalt etter en lokal landsby. — Vi bygger stein for stein, og jobber globalt. Nå er Sølvtrans på rett kurs, og eier i alt 14 brønnbåter, alle med lukkede systemer. Ni går i utlandet på kontrakt og fem i Norge, forteller Halsebakk. Alle fartøyene har navn som begynner med «Ronja» etter barna Robin og Anja. Finansiering for å bygge enda en ny brønnbåt er på plass, og nå vurderes teg- "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 103 Roger Halsebakk startet Sølvtrans i 1986 og har siden bygget rederiet sten for sten. Bare det siste året har han tatt imot 2 nye brønnbåter med en prislapp på ca. 250 millioner kroner pr. stykk. Nå planlegges ytterligere et fartøy. Med over 200 ansatte og 14 brønnbåter er Sølvtrans AS verdens største brønnbåtselskap. (Foto: Therese Tande) ninger fra Aas Mek. Verksted og Rolls-Royce. Etter planen skal Sølvtrans-flåten utvides ytterligere i løpet av 2016. «Ronja Polaris» og «Ronja Huon» er teknologisk avanserte fartøy, som måler 76x16 meter. Båtene har en fraktekapasitet på 100.000 fisk med en snittvekt på ca. 5 kilo, som fortjener å reise på første klasse til slakting. Båtene representerer en ny generasjon brønnbåter med skreddersydd teknologi for å ta vare på dyrevelferd og miljø. MMC er hovedleverandør av fiskehåndteringsutstyret ombord, og Rolls-Royce står for design, motor og annet teknisk utstyr. Til sammen kostet fartøyene vel 500 millioner kroner. Det er langt fra gratis å henge med i brønnbåtnæringen. — Helt like er de ikke. «Ronja Huon» har installert et nyutviklet system basert på ferskvann. Vi fyller båten med tre millioner liter ferskvann, og kan benytte vannet flere ganger takket være rensesystemet ombord. Ferskvannssystemet brukes ved behandling av gjellesykdommen AGD, men kan også benyttes ved lusehåndtering. Erfaringen kommer til å være viktig for den videre utviklingen av brønnbåtnæringen, slår Halsebakk fast. Kompetansen selskapet skaffer seg i Tasmania håper han å få glede av også i Norge, Skottland og Chile. Målsettingen er å utvikle brønnbåtteknologi som ikke bare imøtekommer kravene fra myndighetene, men som også bidrar til innovasjon og nyskapning i oppdrettsnæringen. Med over 30 år i bransjen og et selskap på rett kurs, blir det spennende å følge Sølvtrans videre. Det har vi tenkt å gjøre. «Vesterhav» til 88 millioner I sommer ble nybygget «Vesterhav» overlevert fra Solund Verft AS i Solund. Båten er resultatet av en fusjon i 2010 mellom Vestervon AS og Vestøy AS. Det nye selskapet Vesterhav AS har 6 aksjo nærer; søskenbarna Atle og Norvald Fedøy og sønnen til Norvald, Øystein Fedøy, samt brødrene Erlend, Roar og Helge Norheim. Øystein Fedøy er maskinist ombord, Helge Norheim skipper. Forhåpentligvis greier vi kvoten på færre turer. Det betyr at vi kan levere bedre kvalitet. Nybåten skulle selvsagt ha et navn som startet med «Vest». Resultatet «Vesterhav» er alle godt fornøyd med. — Ved å flytte kvotene til «Vestøy» over på «Vestervon», fikk vi etablert en forsvarlig skiftordning basert på 3 torskekvoter og 1 sildekvote, forteller Helge Norheim. — I 2010 solgte vi «Vestøy» og bygde om «Vestervon». Driften gikk veldig bra og allerede høsten 2011 begynte vi å tenke nybygg. I juni 2012 ble kontrakten med Solund Verft skrevet, og jeg har bare godt å si om verftet. Skroget var 4,5 måneder forsinket fra Riga, og Solund tok igjen 3 av «Vesterhav» er designet av Seacon AS på Måløy og måler tett på 39 meter. Den er rigget for snurrevad og ringnot. Her ved kai i Nikøy i Bulandet.(Foto: Kurt Rutledal) 104 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 Investeringer i sjømatnæringen dem. Det var bra gjort! skryter reder Helge Norheim. «Vesterhav» er designet av Seacon AS på Måløy og er tett på 39 meter lang. Den er rigget for snurrevad og ringnot. — Vi er godt fornøyd med båten, som har mye kraft. Den har 6 RSW-tanker fra Cflow og FrioNordica. Det gjør at vi kan levere fisk med topp kvalitet. Maritime Montering AS har bidratt til mer komfort for mannskapet. Det gjør forhåpentligvis at vi får lyst til å være mer på havet, sier Helge Norheim. Båten har plass til åtte, men på det meste vil det være seks ombord. I midten av september har «Vesterhav» nettopp kommet i gang med fisket. — Til nå har vi bare tatt litt sei. Frem til nyttår skal vi ta nærmere 700 tonn nordsjøsild, 1.000 tonn makrell og nesten 1.000 tonn NVG-sild. «Vesterhav» «Vesterhav» til 88,5 millioner kroner er bygget ved Solund Verft i Solund, og ble døpt i hjemhavnen Nikøy i Bulandet av gudmor Randi Fedøy Norheim 16. august i år. Nybygget er et resultat av fusjonen mellom to rederfamilier, Fedøys «Vestøy» og Norheims «Vestervon». (Foto: Kurt Rutledal) Rederi.............................: Vesterhav AS, Bulandet Design............................: Seacon AS, Måløy Byggeverft......................: Solund Verft AS, Hardbakke Lengde...........................: 38 meter Bredde............................: 9,50 meter Hovedmotor....................: Frydenbø Power AS Gir og propeller...............: Finnøy Gir & Propeller AS Sidepropell.....................: Brunvoll AS Fabrikk............................: Steeltech AS RSW-anlegg...................: Cflow/FrioNordica/Stadpipe AS Vacuum/losseanlegg......: Cflow Fish Handling AS Kraner og notvinsj..........: Triplex AS Hydraulikkpark................: Thyborøn Skips & Motor AS Innredning......................: Maritime Montering AS Bank...............................: Sparebanken Sogn og Fjordane Klasse.............................: DNV-GL Så kommer torsken og mer NVG-sild på nyåret. Vi kan laste ca. 350 tonn makrell og 400 tonn sild pr. tur, dvs. 50 tonn mer sild og 110 tonn mer makrell enn på «Vestervon». Forhåpentligvis greier vi kvoten på færre turer. Det betyr at vi kan levere bedre kvalitet. Båten kostet ca. 88,5 millioner kroner, som vi klarer å betjene med god hjelp fra Sparebanken Sogn og Fjordane og Innovasjon Norge, avslutter Helge Norheim. «Vesterhav» ble døpt i august. Gudmor var Randi Fedøy Norheim, datter til Norvald Fedøy og kona til Erlend Norheim. Jeg vil tro at det var en stor dag for familiene Fedøy og Norheim, og gratu lerer så mye med nybåten. Vi tar gjerne imot tips om alt som foregår av spennende, nye investeringer i sjømatnæringen. Send til: post@norskfisk.no "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 105 www.fiskebat.no Fiskebåtredernes Forbund Røysegata 15 • Postboks 67 • 6001 Ålesund e-post: fiskebat@fiskebat.no • telefon 70 10 14 60 An extensive transport system in the North Atlantic Connecting Europe, Norway, NW Russia USA, Canada and Newfoundland www.eimskip.no 106 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 smånytt fra sjømatnæringen Finnmark Rana Fisk AS Bergheim, 9773 Nervei i Gamvik kommune, skal drive fiske og salg av fisk og selvprodusert tørrfisk. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Tone Joakime Nilsen, Bergheim, 9773 Nervei, er styreleder og daglig leder. Brønnøysund 22/8-2014 Dynord Seafood AS er etablert i Lebesby kommune, med adresse Strandveien 138, 9790 Kjøllefjord. Selskapet skal drive produksjon, prosessering, levering og salg av krabbe, fisk og annen sjømat. Aksjekapitalen er 100.000 kroner. Sergei Samaga, Gagarina street 4. apt. 21, Obninsk i Russland, er styreleder. Nils-Christian Kalle er tilsatt som daglig leder. Brønnøysund 19/8-2014 Troms Fresh Arctic Seafood 24/7 AS er stiftet i Tromsø kommune, med adresse Egil Lindbergs veg 9, 9007 Tromsø. Selskapet skal drive kjøp, videreforedling og salg av fiskeprodukter. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Andre Reinholdtsen, Ringveien 59 A, 8430 Myre, er styreleder. Laila Bye er tilsatt som daglig leder. Brønnøysund 26/8-2014 Segla Fiskebåtrederi AS 9388 Fjordgard i Lenvik kommune, har besluttet å innfusjonere Fisk Invest AS, med samme adresse. Brønnøysund 23/7-2014 Akkarvik Fiskeserviceanlegg AS 9190 Akkarvik i Skjervøy kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret. Arnfinn Ole Pedersen, Langfjord, 9192 Arnøyhamn, er leder for avviklingsstyret. Brønnøysund 12/8-2014 Akkarvik Fiskeserviceanlegg AS er meldt oppløst til Brønnøysundregisteret. De siste årene har omsetningen falt jevnt og trutt, og var bare 44.000 kroner i 2013. Nå er det altså slutt. Arnfinn Harry Wennberg er tilsatt som daglig leder. Brønnøysund 31/7-2014 Northern Light Seafood AS er stiftet i Lurøy kommune, med adresse 8752 Konsvikosen. Selskapet skal etablere en plattform der mindre enkeltbedrifter i fellesskap med andre kan få tilgang til nye interessante høyprismarkeder for sine havrelaterte næringsmiddelprodukter gjennom samarbeid om kvalitet, logistikk og salg. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Tore Karlsen, Framverranvegen 471, 7690 Mosvik, er styreleder. Brønnøysund 30/7-2014 Bofisk Butikkdrift AS skal drive kjøp og salg av fisk, herunder butikkdrift med hovedvekt på salg av fisk og fiskeprodukter i Bodø kommune. Forretningsadressen er Storgata 16, 8006 Bodø. Aksjekapitalen er 100.000 kroner. Elin Perly Pettersen er daglig leder og Harald Lorentzen, Prinsens Gate 148 A, 8005 Bodø, er styreleder. Brønnøysund 31/7-2014 Aker Biomarine Antarctic AS J.M. Johansens vei 99, 8340 Stamsund i Vestvågøy kommune, har besluttet å innfusjonere Aker Biopharma AS, med adresse Fjordalleen 16, 0250 Oslo. Brønnøysund 29/8-2014 Nordland Atlantic Trans AS er stiftet i Lurøy kommune, med adresse 8740 Nord-Solvær. Selskapet skal føre yngel og settefisk. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Dan Kristian Larssen, 8762 Sleneset, er styreleder og Hallstein Nikolai Larssen er tilsatt som daglig leder. Brønnøysund 14/8-2014 Vestfjord Havbruk AS er etablert i Bodø kommune, med adresse Brønnøya, 8095 Helligvær. Selskapet skal drive produksjon av rensefisk og aksjekapitalen er 40.000 kroner. Espen Søreng, 8095 Helligvær, er styreleder og Northern Light Salmon AS er stiftet i Konsvikosen i Lurøy kommune (bildet). Konsvikosen er en del av Konsvik krets med ca. 360 innbyggere. "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 107 Prima Laks AS 8762 Sleneset i Lurøy kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Brønnøysund 26/8-2014 Nord-Trøndelag Marbo AS Hansvika, 7900 Rørvik i Vikna kommune, har besluttet å innfusjonere Hansvikfisk AS, med samme adresse. Brønnøysund 6/8-2014 Nordsjø Skalldyr AS Vestgård, 7817 Salsnes i Fosnes kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Brønnøysund 11/8-2014 Sør-Trøndelag Salmar Sales AS 7266 Kverva i Frøya kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Salmar AS, med samme adresse. Brønnøysund 14/7-2014 Møre og Romsdal Fisketorget Ålesund Hestad er etablert i Sula kommune, med adresse Nylendet 26, 6036 Mauseidvåg. Enkelpersonforetaket skal drive kjøp og salg av fisk og fiskeprodukter. Elisabeth Hestad, Aureneset 10, 6035 Fiskarstrand, er innehaver og daglig leder. Brønnøysund 22/7-2014 Morefish AS skal drive prosjektledelse innenfor forskning, utvikling og innovasjon i akvakulturnæringen nasjonalt og internasjonalt. Selskapet skal utvikle immaterielle og pa- tentbare verdier. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Svein Martinsen, Uglavegen 62 C, 7025 Trondheim, er styreleder, og Halvor Kittelsen er tilsatt som daglig leder. Brønnøysund 11/8-2014 Pure Farming AS er stiftet i Averøy kommune, med adresse Henda, 6530 Averøy. Selskapet skal drive oppdrett av matfisk, og aksjekapitalen er 100.000 kroner. Reidar Nygård, Hendvarden 9, 6530 Averøy, er styreleder og Eldar Arne Henden er tilsatt som daglig leder. Brønnøysund 7/8-2014 Olav E. Fiskerstrand AS 6035 Fiskarstrand i Sula kommune, har nedsatt aksjekapitalen fra 21 millioner til 1 million kroner. Nedsettelsesbeløpet på 20 millioner skal betales tilbake til aksjeeierne, det vil i all hovedsak si Oddbjørn, Ola, Geir, Olav Arne og Per Ståle Fisker strand. Brønnøysund 11/7-2014 Onifisk AS Kirkegata 34, 6005 Ålesund i Ålesund kommune, har besluttet å innfusjonere Arctic Sea Management, med adresse Nybakken 19, 9600 Hammerfest. Brønnøysund 26/8-2014 Strømsholm Fiskeindustri Eiendom ANS Tømmervåg, 6590 Tystna i Aure kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret. Det samme gjelder Sunnmøre Seafood AS, med adresse Ryssevika, 6076 Moltustranda i Herøy kommune. Brønnøysund august 2014 Vikingfish AS Volsdalsbakken 16, 6007 Ålesund i Ålesund kommune, er slettet i Foretaksre- gisteret. Det samme gjelder Sula Havprodukter/Den lille fiskebåten v/Marius Mek, Høleveien 3, 6030 Langevåg i Sula kommune. Brønnøysund juli og august 2014 Sogn og Fjordane Fiskehuset & Co AS er etablert i Vågsøy kommune, med adresse Gate 1 1B, 6700 Måløy. Selskapet skal drive restaurant, produksjon og salg av japansk mat, samt bearbeiding, produksjon og salg av fiskeprodukter. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Junna Radunceva, Gate 1 1B, 6700 Måløy, er styreleder og daglig leder. Brønnøysund 28/7-2014 Sunnfjord Rensefisk AS er stiftet i Flora kommune, med adresse Strandgata 15, 6900 Florø. Selskapet skal drive produksjon av rensefisk til bruk ved bekjemping av lus i oppdrettsanlegg. Aksjekapitalen er 2 millioner kroner. Terje Standal, Brendøyvegen 6, 6900 Florø, er styreleder og Nils Tore Karstensen er tilsatt som daglig leder. Brønnøysund 30/7-2014 Vestfisk AS Otneimneset, 6750 Stadlandet i Selje kommune, og Nye Erliner AS, c/o Økonomisenteret AS, 6727 Bremanger i Bremanger kommune, er begge fusjonert med Ervik Havfiske AS, med adresse Otneimneset, 6750 Stadlandet. Brønnøysund 12/7-2014 West Trading Norway Limited Brendeholten 42, 6814 Førde i Førde kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Brønnøysund 20/8-2014 Olav E. Fiskerstrand AS på Fiskarstrand utenfor Ålesund omsatte i fjor for 239 millioner kroner og hadde et resultat før skatt på knapt 6,2 millioner kroner. Selskapet har nylig nedsatt aksjekapitalen fra 21 til 1 million kroner. (Foto: Thv jr.) 108 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 smånytt fra sjømatnæringen Aust-Agder Lyngdalskjell AS Rudjord, 4580 Lyngdal i Lyngdal kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Det samme gjelder Jakobsens Frossen Fisk og Skalldyr, med adresse Kjelkeveien 5, 4848 Arendal i Arendal kommune. Brønnøysund august 2014 Akershus Hordaland Rognproduksjon AS er etablert i Bergen kommune, med adresse Strandgaten 59, 5004 Bergen. Selskapet skal produsere rogn og aksjekapitalen er 300.000 kroner. Rune Valaker, Wolff’s Gate 20, 5006 Bergen, er styreleder og daglig leder. Brønnøysund 12/8-2014 Økland Fiskebåtrederi AS Slottsgaten 3, 5003 Bergen i Bergen kommune, har besluttet å innfusjonere Ordinat Holding AS, med samme adresse. Brønnøysund 13/8-2014 Real Salmon AS Hagen 42, 5640 Eikelandsosen i Fusa kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Det samme gjelder Norwegian Superior Salmon AS, Marøy, 5937 Bøvågen i Radøy kommune. Brønnøysund juli 2014 Pelagia AS i Kopervik i Karmøy kommune har nedsatt aksjekapitalen fra 92 millioner kroner til 902.000 kroner. Største aksjonær i Pelagia AS er Cetus AS, som eier den pelagiske tråleren på dette bildet — M/S «Cetus». Steinbra Skalldyr AS er etablert i Nittedal kommune, med adresse Nyveien 42, 1482 Nittedal. Selskapet skal drive engrossalg av skalldyr. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Stein Henrik Johnsen, Nyveien 42, 1482 Nittedal, er enestyre og daglig leder. Brønnøysund 18/8-2014 Codhead AS Seljeholtet 5B, 1344 Haslum i Bærum kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Brønnøysund 20/8-2014 Rogaland Pelagic AS Kaien 11, 4250 Kopervik i Karmøy kommune, har nedsatt aksjekapitalen fra 92 millioner kroner til 920.000 kroner. Nedsettelsesbeløpet på 91.080.000 kroner skal avsettes til fond. Samtidig medles at selskapet har besluttet å innfusjonere Leik AS, med samme adresse. Brønnøysund 19/7-2014 Norwegian Lobster Farm Holding AS Kjelsbergtunet 29, 4050 Sola i Sola kommune, er slettet etter fusjon med Future Solution AS, med samme adresse. Brønnøysund 15/7-2014 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 109 110 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 Hans Morten Sundnes Nabobråk Da jeg var tolv år, fant jeg en flaskepost utenfor Stavern. Den kom faktisk fra DDR — landet man den gang forbandt med overdi mensjonerte kvinnelige kulestøtere og piggtråd. Men den kom også fra en kvinne; jeg tror det var Else, med adresse i en by og et område som rett og slett var umulig å reise til. Vi sendte aldri noe svarbrev heller; i ettertid synes jeg foreldrene mine skulle pushet mer på. Nå er det sikkert de som stiller seg tvilende til om dette flas kebrevet kunne være autentisk, men uansett var det en unik mu lighet til kontakt med en verden som på mange måter var siste stopp før Mars. Vi var fremdeles i den kalde krigens tid — alt som skjedde på den andre siden av Jernteppet var grått, uvennlig og kunne i verste fall føre til jordas undergang. Flere tiår senere, men også over ti år siden nå, sto jeg ved kjøkkenbenken til Alexandra Livanova i St. Petersburg og fulgte med på hvordan hun tilberedte norsk sild. Det var altså ikke Else og det var ikke Øst-Tyskland, men det var Russland. Muren var falt, fienden serverte sild og de grå kommunistene var blitt handelspartnere. I fjor var Russland vårt klart viktigste sjømatmarked — først og fremst for laks, men også for ørret så det holdt, store sildevolumer, lodde, makrell og litt av hvert annet. Sammenligner vi med 1990, kan vi si at dette nesten har oppstått av ingenting. Men det blir likevel ikke helt riktig. Stikkordet er pomor Ordet pomor betyr opprinnelig «en som bor ved havet», eller «havkar» (po more: ved havet). Det er knyttet Da Berlinmuren ble reist i 1961, ble Den kalde muren enda kaldere. Ingen øst-tyskere kunne flykte til Vesten. Det som skjedde øst for Jernteppet ble enda fjernere og mer utilgjengelig, og fortonet seg enda gråere for oss i vest. Samtidig gikk det liv i forsøkene på å forsere muren, som ble kalt «antifascistisk beskyttelsesmur» i øst og «skammens mur» i vest. Nå er en ny ordkrig i gang om det som skjer i Ukraina. Heldigvis er det ikke snakk om noe nytt jernteppe, men handelen går ikke like fritt over grensene lenger. til den maritime, russiske kulturen ved Kvitsjøen, mens pomorhandelen dreier seg om handelen mellom Kvitsjø-området og det nordligste Norge. Handelsforbindelsene mellom Nord-Russland og Norge kan trekkes tilbake til den gang håløyger og representanter for sagakongene dro på handelsferd østover helt til Dvina. Denne sjøveien gikk for en tid i glemmeboken, men kontakten mellom Kvitsjø-området og de nordligste strøkene i Skandinavia ble aldri helt brutt, selv om varene i middelalderen vel så gjerne ble ført over land. Rundt 1740 kom russiske skuter fra Arkhangelsk til Vardø for å drive handel, og man sier gjerne at den rettelige pomorhandelen — eller pomortiden — tok til da. Betydningen av denne handelen gjennom siste halvdel av 1700-tallet og hele 1800-tallet bør ikke undervurderes. Russerne brakte nødvendighetsvarer som mel og korn i bytte mot skinnvarer og husflidprodukter og etter hvert stadig mer fisk. Ikke minst under den engelske blokaden under Napoleonskrigene var melet østfra viktig, og handelen stimulerte også fisket nordpå. Siden skjedde oppgjøret i veksler og kontanter, og i 1890-årene var den norske eksporten til Russland dobbelt så stor som den russiske til Norge. I følge Einar Niemi var den samlede pomorflåten ved århundreskif tet 400-500 fartøy, og årlig stilte rundt 2.000 pomorer som man nskap på ferdene til Norge. På norsk side var det ikke uvanlig at norske handelsmenn dro til Russ- "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 111 Fra Arkhangelsk havn i 1896, mens pomorhandelen ennå var i full sving. Arkhangelsk, innerst i Kvitsjøen og ved utløpet av Dvina, var den viktigste byen i denne handelen. land på studieopphold, ikke minst til Arkhangelsk, handelsmetropolen øst i Kvitsjøen og andre etablerte kolonier langs Murmanskkysten. Samtidig med at pomorhandelen langs kysten av Finnmark for alvor svingte seg opp på 1700-tallet, begynte russerne å fiske langs Finnmarkskysten. Dette opphørte i 1913, og etter oktoberrevolusjonen og første verdenskrig opphørte også pomorhandelen. En litt skummel kjensgjerning med tanke på utviklingen av forholdet mellom Russland og Vesten i dag, med tilhørende sanksjoner. Vi har klart å være naboer, i noen perioder kan vi endog strekke oss til å si gode naboer, og under forrige verdenskrig var vi allierte. Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon er kanskje det beste eksempelet på at Norge og Russland/Sovjetunionen kan utøve godt og gagnlig naboskap i perioder med varierende spenning og kontakt ellers. Også i sovjettiden handlet vi med vår østligste nabo, selv om vi da helst fikk varer i bytte for sild og fisk og andre norske varer. Så skjedde veldig mye. I stedet for å sende flaskepost fra ØstTyskland, kunne man gå gjennom hullene i muren, som snart ble fjernet helt. Også grensen mellom Norge og Russland lengst nord myknet. Russland kom nærmere og ble likere. En av sambygdingene mine er fabrikksjef på et russisk fabrikkskip. Den norske sildeeksporten tok seg opp igjen. Siden skulle Russland vise seg å ha større appetitt på laks enn Frankrike. Større tillit, flere kontaktpunkter og økt samarbeid var også en forutsetning for den norske nordområdesatsingen. Det samme var bakgrunnen for at norske Tschudi Shipping Company i 2010 klarte å åpne Nordøstpas sasjen for internasjonal transport. Og at jeg får servert linjeakevitt til silda hjemme hos Alexandra i St. Petersburg. De siste 20 årene hadde i mer enn en forstand vært fattigere uten Russland. Så hadde de samme årene også vært litt roligere uten Russland. Kongekrabbe, rubelfall og litt uforståelige veterinærkontroller er noen eksempler. Slikt må vi regne å leve med når vi tross alt har en bjørn til nabo. Med annektering av Krim, En bjørn som nabo Voksne nordmenn kjenner uttrykk som «den russiske fare» og «den russiske bjørnen». I boken «Nord-Norge og Nord-Russland gjennom tusen år» skriver Knut Einar Eriksen om hvordan russerne fryktet Norge på 1800-tallet. Russerfrykten arvet vi fra svenskene etter at vi kom i union, men både i unionstiden og i årene etter oktoberrevolusjonen er det lettere å påvise norsk aggresjon i nord enn det motsatte. Samtidig er det en kjensgjerning at Norge og Russland aldri har vært i krig. 112 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 Norske utsendinger til Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon i 2012, kroneksempelet på kontinuerlig og velfungerende samarbeid mellom Norge og vår store nabo i øst gjennom vekslende tider. Fra venstre Sverre Johansen, Arne Røksund (departementsråd), Knut Hauge, Rolf Einar Fife og Anders L. Grønlien. (Foto: Atle Vartdal) delaktighet i krig i Øst-Ukraina og sanksjoner i øst og i vest drar det seg unektelig litt til. Sjømateksport i fredens tjeneste Sett med sjømatbriller var det jo ikke dette vi trengte. Ullen Kina- av OL varte i fem år. Steinfeldt mener likevel sanksjoner er et riktig grep — og at Putin er en drittunge. Det er liten tvil om at Putin spiller et rått maktspill, at mange sannheter holdes tilbake og at propagandaen i Russland har en karakter som kunne egnet seg i Mussolinis Italia. Samtidig er det like klart at Vesten brydde seg dersom han og vi — og Putin — bare har denne tanken i hodet, kan det gå riktig galt. I et slikt perspektiv er ikke omdirigeringen av nordnorske laksetrailere og letingen etter nye sildemarkeder bare tapte fortrinn, fortjeneste og arbeidsplasser. Det betyr at Norge og Russland mister et av de viktigste kontaktpunktene. Det er ikke bare slik at fred mellom Hans Morten Sundnes har jobbet i "Norsk Fiskerinæring" som journalist siden 1997. Norsk sild på vei til Russland, kanskje for å inngå i en tradisjonell Seliodka pod sjuboj med majones, egg, poteter, epler, løk og rødbeter. Etter at Russland innførte sanksjoner, får silda fra Norge en annen skjebne. Hva betyr det for norsk pelagisk industri? uvennlighet burde holde rikelig når det gjelder den slags. For enkeltselskaper i nord rammer de russiske sanksjonene hardt. For noen har nærheten til det russiske markedet vært eneste styrke. Likevel ser det ut til at slikt må vike når tanks ruller, fly skytes ned, Russland mobiliserer og Nato og EU slutter rekkene. «Russland, vi står han av!», skrev fiskeriminister Elisabeth Aspaker i Sunnmørsposten 4. september. Her signaliserer Høyre-statsråden solidaritet med Ukraina, og at hun tar avstand fra både maktbruk og importforbud fra russisk side. Hennes foreløpige grep for å bøte på problemet, har vært å la oppdrettsfisken stå noe lenger i sjøen og flytte deler av sildekvotene til 2015. Samme kveld spådde Hans Wilhelm Steinfeldt langvarig importstopp, og viste til at sanksjonene etter boikotten fint lite om Øst-Ukraina før etter at den forrige presidenten var styrtet, at den russiske okkupasjonen av Krim var historiens minst voldelige og at Russland har blitt ydmyket i store deler av perioden etter Russlands fall. Å gi avkall på laks til lunsj, veier lite sammenlignet med å bli omringet av gamle Warzawapakt-land som er blitt NATO-medlemmer. Nå er vi i en situasjon der eskalering nesten er umulig å stanse. Mens jeg skriver dette, tikker det inn en nyhet om at EU varsler nye sanksjoner. Russland følger garantert opp. Russland virker i dag like langt vekk — og like skremmende — som den gang jeg fant flaskepost i tangen. Nesten. I Russland har man alt gått over til krigsretorikk. I Norge og resten av Vesten er vi ikke langt unna. Også for Jens Stoltenberg blir jobb nummer en å signalisere fasthet og styrke. Men to land er en forutsetning for gode handelsrelasjoner. Handelen er like mye en forutsetning for freden, og den utgjør en svært vesentlig del av dette fredelige forholdet. På samme måte er det med forskningssamarbeid og fiskeriavtaler. Samarbeid, forhandlinger og kontinuitet har en egenverdi. Nå har samme Elisabeth Aspaker bedyret at samarbeidet med Russland i nord også står han av, selv om det spisser seg til på andre fronter. Det har vi ingen garanti for, men vi får håpe hun har rett. Å få sjømateksporten til Russland i gang igjen, er ikke bare i den norske fiskerinæringens interesse. Det er i fredens interesse. Det er det også at relasjonene holdes ved like i den grad det er mulig. Selv har jeg nettopp sendt en e-post til min sildekokk i St. Petersburg. Verden har tross alt gått fremover siden det var flaskepost som gjaldt. "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 113 Strålende innovatører i Trondheim «Feilslått forskning» lød hovedoppslaget i «Sunnmørsposten» 26. august i år. Den siterte var Knut Haagensen, som sto bak en klippfiskpall og langet ut mot dårlig fiskeriforskning. To dager etter Aalesunds famøse 5-0-tap for Molde, var det lite å rope hurra for i bacalao-, jugend- og Riisebyen. To måneder etter oppslag om tapte markedsandeler i Brasil, postulerte Haagensen følgende: — Vi trenger ikke forskere som reiser til Brasil for å fortelle oss det vi allerede vet. Vi trenger forskning som tar tak der det virkelig er behov. Lag to forskningsstasjoner, en i Sør-Norge og en i Nord-Norge. Det Haagensen sier han trenger minst, er å lese forskningsrapporter om at gryteklare klippfiskretter er tingen i Brasil. Men kritikken favner videre. Han mener forskningsmidlene spres for mye, og 90 prosent ender i rapporter som ikke blir realisert. Heller da forskning som kan hjelpe næringen selv å produsere i Norge, mener Haagensen. Det var et velfundert hjertesukk. Nå kan det ta lang tid før ny kunnskap faktisk blir omsatt i handling og kroner. Og det blir for kategorisk å si at vi ikke skal forske i markedene. 114 Det kan ligge en verdi i å dokumentere det næringen allerede vet, og markedsforskning som supplerer næringens kunnskap og erfaringer bør også være mulig. Når det gjelder bruken av FHF-midlene, har ellers næringen selv i det minste en hånd på rattet. Dette har Haagensen førstehånds kjennskap til. Selv har vi etter hvert rimelig god kjennskap til den stadig høyere bunken av rapporter. Det er jo vanligvis det forskeren kan; rapporten er hans eller hennes produkt. Derfor var det også forfriskende å gjøre seg kjent med resultatene og metodikken til innovasjonspris-nominerte Inventas. De forsker ikke, men ordet utforskning kan vel passe. Og de fikk faktisk FHF-midler de også, med en svært så håndfast pappeske som resultat. Innfallsvinkelen, metodikken og ressursene i selskap som Inventas kan være til hjelp dersom det er noe mer konkret enn en konklusjon man søker. Omprioritering av midler til forskningsstasjoner og testsenter i sør og nord, er samtidig et seriøst innspill som bør vurderes. «Fisk og Forskning» er denne gang viet Innovasjonsprisen under NorFishing. "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 Selvfølgelig strålte Marels Stella Bjørg Kristinsdottir etter å ha mottatt Innovasjonsprisen på Nor-Fishing. Og de to andre nominerte virket strålende fornøyde over nettopp det. Samtidig var faktisk to av de tre nyskapingene basert på stråling. For Marels del er det snakk om en tynn, kraftig og presis vannstråle som former fileten på et blunk. Mustad Autoline hadde søkt med utgangspunkt i en lysstråle — altså en laser som holder sjøfugl unna redskapen. Inventas var unntaket, men baserer jo virksomheten på strålende ideer! Hva gjør Stella Kristinsdottir fra innovasjonsprisvinner Marel på presentasjonsrommet til innovasjonsnominerte Inventas? Selv hadde vi gjort avtale om å møte opp på Inventas-rommet for en bedre forståelse av selskapet og grunnlaget for nominasjonen. Men Stella kom altså først. Det kan umulig være for å bli belært i produksjonslinjer for fiskeindustrien. — Det tekniske har vi kontroll på, med mange dyktige ingeniører og tekniske desig- nere. Men jeg ser muligheter for å utvikle oss i det visuelle og på spesielle detaljer. Vi kan også ha nytte av hjelp til å kartlegge svake punkter og prikke ut det vi vil fokusere på i markedsføringen, sier Marels markedssjef Stella Kristinsdottir. Gruppeleder Fredrik Lund i Inventas er i hvert fall ikke i tvil om at hun har gått riktig. — Det visuelle uttrykket er ikke minst viktig på en messe som Nor-Fishing. Så mener jeg alle som har vært i en Alle de nominerte, Marel, Inventas og Mustad Autoline tok plass på podiet for å motta sin del av æren og viraken etter at vinneren av Innovasjonsprisen var bekjentgjort i Trondheim. Siden skulle det vise seg at de nominerte også benyttet anledningen til å snakke sammen. (Foto: Snølys) Fisk og Forskning Strålende fornøyd! Etter en forhistorie som strekker seg over ti år, mange års målrettet utviklingsarbeid og et samarbeid som omfatter selskap og FoU-institusjoner i tre nordiske land, kunne Marel ta imot hundre tusen kroner, ære og dannet jubel under mottagelsen på Rica Nidelven etter Nor-Fishing-åpningen. Fra venstre fiskeridirektør Liv Holmefjord, Marels markedssjef Stella Bjørg Kristinsdottir, fiskeriminister Elisabeth Aspaker og salgssjef for Marel i Norge, Åsmund Haga. (Foto: Snølys) bransje en stund har godt av å utfordres av eksterne for å røske litt opp i ting. Inventas har en fordel av å være outsider, slik at vi unngår den sedvanlige forhandlingsposisjonen. Dessuten har vi alle egenskapene til å være baksetesjåfør — å se hvordan andre kjører og gjøre seg tanker om hva som kunne vært gjort annerledes, sier Lund. Stella Kristinsdottir skal høre med de andre i Marel og komme tilbake. Det er kanskje ikke så overraskende at en virksomhet som klarer å vinne innovasjonspriser, har denne driven til å bli enda bedre og søker gode hjelpere. Og i og med at de nominerte ble plassert på samme bord under innovasjonspris-utdelingen, ble kontakten unektelig etablert under selve priskvelden 19. august. Fra tøfler til verdensrom Det er i hvert fall svært naturlig at Inventas-staben i Trondheim tar imot en representant fra Marel. Rådgivningsselskapet jobber for svært mange, selv om det selvfølgelig var en løsning innen fiskerisektoren som lå til grunn for heder og diplom kvelden før. — Vi har ingen egne produkter, men hjelper kundene til å bli bedre, enten det dreier seg om produkter eller tjenester. Etter 17 år kan vi også vise til et svært solid erfaringsgrunnlag, sier gruppeleder Fredrik Lund. Erfaringene omfatter 2.000 gjennomførte produktutviklingsprosjekter. Jobben gjøres av 65 ansatte som finnes i de store byene i Norge, men som har hovedsete i Trond heim. Plakaten bak Lund viser litt av spennet: Fra tøfler for Husfliden til Subsea-utstyr for Roxar, og endatil ting som skal ut i verdensrommet i samarbeid med Kongsberg Seatex. Den design- og miljøprisede polystyrenkassen Inventas utviklet sammen med BEWI og Vartdal Plastindustri, har egen plakat i møterommet. — Klarer Inventas også å formidle ideer og tankebaner mellom disse ulike verdenene? — Det er alltid noen paralleller, men i hovedsak bruker vi moderne produktutviklingsmetodikk. Det er fagfeltet vårt, og ofte noe andre ikke er spesialister på. Hvis man bruker denne metodikken på rett fase i prosjektet, kan jeg nesten garantere at du får den beste løsningen på bordet, svarer Lund. "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 115 Oppgaven Inventas fikk av den norske sjømatnæringen er for lengst i boks. En fornøyd gruppeleder Fredrik Lund (t.v.) og produktdesigner Johan Eilertsen viser frem resultatet, som også ble nominert til innovasjonspris. (Foto: HMS) Inventas eske I så fall er det nettopp den beste løsningen som faktisk er på bordet mellom oss. Utgangspunktet for oppmerksomheten på Nor-Fishing og for omtalen her er rett og slett en pappkartong. Men på siden av det blekbrune lokket står det i sjøgrønt: «Waste reduction concept». At den får plass på bordet, betyr at man har lykkes. — Tretti prosent mindre materialbruk i lokket og ti prosent mindre kostnad for kassen, konstaterer Lund. Med tanke på hvor mye frossenfisk det kan være aktuelt å fylle i slike kasser, er dette sterke tall. Det var også juryen for Innovasjonsprisen enig om: «Bare i Norge vil den nye kassen med lavere lokk og trykk på brun papp kunne spare næringen for 15 millioner kroner pr. år og miljøet for 3.000 tonn pappavfall», lød det i nominasjonen. En god stund før dette hadde Inventas fått et oppdrag med utvilsomt tøffe krav: Å kutte kostnader med ti prosent uten å endre på systemet man leverer til, var to av dem. Inventas og designer Johan G. Eilertsen la selv inn et tredje om at løsningen skulle gjøre det bedre for sluttbruker. Skriften i kassehjørnet viser også tydelig at dette ikke er et soloprosjekt for konsulentselskapet: I tillegg til Inventas kan vi lese Peterson Packaging og FHF. — Som i andre prosjekter er dette kundens produkt. De har også vært med hele veien, og vi har bare hjulpet dem med å bli litt bedre, sier Lund, som både trekker frem innsatsen til emballasjeprodusent Peterson Packaging og betydningen av å ha aktører som Pelagia, Nergård og Brødrene Sperre i styringsgruppen. — At Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond står som oppdragsgiver, er jo særlig interessant. De skal i utgangspunktet støtte forskning. Samtidig har det vært et ønske om å komme i mål med realiserbare løsninger og ikke Din partner innen oppdrettsteknologi AKVA group tilbyr et vidt spekter av teknologi for landbasert og merdbasert oppdrett; fra enkle komponenter til komplette løsninger. Vi leverer merder, fôrflåter, arbeidsbåter, notvaskere, fôrslanger, fôringssystemer, sensorer, kameraer, undervannslys, programvare og avanserte resirkuleringssystemer til en rekke ulike anlegg verden over. Et bredt utvalg av kvalitetsprodukter, ny programvare og gode serviceløsninger gir større trygghet og forbedret inntjening. 116 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 Fisk og Forskning Knapt noen oppgave innen produktutvikling og design er for krevende eller pussig for gruppeleder Fredrik Lund og hans kolleger i Inventas. På merittlisten står husflidstøfler, høyteknologisk offshoreutstyr, men også en rekke oppdrag for sjømatnæringen. (Foto: HMS) bare en rapport. Derfor gikk de denne gangen til oss og vi fikk en anledning til å vise hva vi kunne få til med slike midler, sier Lund i Inventas. Inventas metode Å vende seg til Inventas dreier seg i første omgang om å avtale forprosjekt. Dette tar bare noen få dager, men ved at Inventas kommer inn utenfra og har sin spesielle erfaring og metodikk, kan prosjektet tas viktige steg videre. — Før vi får for mye kunnskap innen de enkelte prosjektene vil vi gjerne bruke den fasen til å stille de rare spørsmålene, sier Lund. I noen tilfeller har oppdragsgiveren bare en ide om hva man ønsker å få til. Neste fase er prototyping, der det bygges enkle og billige «lekemodeller» som testes ut. Ofte tar man i bruk Inventas egne 3D-printere i denne fasen. Siden er Inventas gjerne med prosjektet helt i mål, og det er normalt sluttføringen som virkelig tar tid. — Dere har gjennomført flere prosjekter for fiskerinæringen. Hvordan er det med nytenkning og behov for nye løsninger i denne næringen? — Fiskeri- og havbruksnæringen har lenge vært en råvareleverandør, men dette er i ferd med å endres. Det er ønske om og behov for nye løsninger innen automasjon i industrien, og det er mulig å få mer av verdiskapingen til å skje i Norge. Coldwater Prawns of Norway hadde en presentasjon i dag, de tenkte nytt og klarte å øke salgsprisen fra 70 kroner til 700 kroner kiloen, sier Inventas-designer Johan G. Eilertsen. Det er ingen tvil om at innovative Inventas søker flere oppdrag som smaker fisk — og gjerne flere FoU-midler. — Vi representerer helt klart U-en i FoU. Det mangler et ledd mellom kundens behov og forskningsresultat. Der kan vi bidra, slår Lund og Eilertsen fast. Grønt lys for Mustad Den store kvelden var selvfølgelig tirsdag 19. august, kun timer etter at H. M. Dronning Sonja hadde åpnet årets Nor-Fishing. På Rica Nidelven slipte kokkene knivene, Arne Hjeltnes trimmet vitsene, mens Gro Tollefsrud Fjeld i Mustad Autoline ventet spent på at innovasjonspris-vinneren skulle kåres. Også Mustad Autoline var blant de nominerte, og i Dhallen på messeområdet viste en grønn prikk i taket hvorfor: Mustad Autoline hadde lagd laser. Og den grønne, skråstilte strålen fra Mustad-standen skulle selvfølgelig lokke linefartøyredere og andre mulige kjøpere. I virkelighetens verden, på adskillig mindre fast grunn, er oppgaven å få sjøfugl til å fjerne seg. Under linefiske kan sjøfuglen ta agnet som er på vei ut, selv lenge etter at det er gått i sjøen. Globalt er det anslått at 300.000 sjøfugl ender livet på denne måten pr. år. — Det er en lite hyggelig opplevelse å dra en sjøfugl ombord, slår internasjonal markedsføringssjef i Mustad Autoline, Gro Tollefsrud Fjeld fast. Og ikke nok med det: Fuglene som går på agnet under setting eller haling får en smertefull død, og kan i mange tilfeller representere sårbare arter og endatil være fredet. I USA er uønsket Mustad Autoline allierte seg med svært kompetente partnere i nederlandske SaveWave for å løse utfordringen med uønsket fugle fangst i fiskeriene. Kanskje det samme utstyret også kan få fuglene vekk fra flyplassene. (Foto: Mustad) "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 117 Grønt lys! Styreformann Hans Mustad i Mustad Autoline og internasjonal markedsføringssjef Gro Tollefsrud Fjeld hadde en salgsklar «fuglebeskytter» med seg på årets Nor-Fishing. Laseren vekker enda større oppmerksomhet internasjonalt enn i Norge. (Foto: HMS) fangst av fredet albatross et stort problem som tvinger fartøy til å ha egne inspektører ombord. Passer du ikke på, risikerer du å bli stengt ute av fiskefeltet, forteller Fjeld. I Norge er nok agnet som forsvinner et vel så stort problem. Setter du 40.000 kroker, forsvinner lett agnet på 800 av dem. Sjøfugl som går etter lina eller roter seg inn i annen redskap, er kort og godt et omfattende og velkjent problem. Mustad har prøvd å løse det før, men setterøret man kom med på slutten av 1990-tallet hadde en tendens til å slå av agnet på vei ut. I dag er det mer vanlig å henge ut 2-3 egne linestubber med fargede strimler og blåser, oljeklær og annet som kan skremme vekk fuglene. Det blir unektelig ekstra styr, og virkningen er både og. Skudd med smellkanon venner fuglene seg til. Tiden var inne for Førsteklasses norske sjøfrosne fiskeprodukter Vi leverer filet og H&G på eksport- og innenlandsmarkedet fra fabrikktråleren Andenesfisk I. www.nor-seafoods.com / www.andenesfisk.no 118 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 Fisk og Forskning Fishing er slett ingen dårlig måte å bygge opp rundt det nye navnet på. — Det var både positivt og morsomt å bli nominert. Og her på standen opplever vi i hvert fall stor nysgjerrighet på hva dette er for noe, avslutter internasjonal markedsføringssjef Gro Tollefsrud Fjeld i Mustad Autoline. Samarbeidende søkere En majestetisk albatross i flukt over vannet. Noen av albatrossartene er fredet. Dersom slike går på lina, betyr det både store lidelser for fuglene, enda mer utsatte bestander og både ubehag, trøbbel og dårlig omdømme for fiskerne. å tenke helt nytt, og for tre år siden tok Mustad kontakt med en gammel samarbeidspartner; nederlandske SaveWave. Etter at Mustad-folket hadde presentert problemstillingen, hadde nederlenderne hovedjobben med å utvikle teknologien: En grønn laserstråle. — Laseren er spesialutviklet for dette formålet. Den skal skremme, men ikke skade — rettere sagt den skal beskytte, sier salgs- og markedssjef Arne Tennøy i Mustad Autoline. Demonstras jonsvideoen viser hvordan den harmløse strålen på forbløffende kort tid får fugleflokkene til å rømme. — Fuglene opplever strålen som et fremmedelement eller en hindring de vil holde seg unna. Og de oppdager laseren mye raskere enn mennesker ville ha gjort. Den virker i sol og klarvær, men fungerer aller best i tåke og gråvær, forteller Fjeld. Noen fartøy kombinerer laser med å henge ut en skremmeline dersom det er klarvær. — Hvorfor er strålen grønn? — Fargen og frekvensen er valgt fordi det er dette fuglene responderer aller best på, svarer hun. SeaBird Saver er nå testet ut på de norske banklinefartøyene «Frøyanes» og «Atlantic» og på islandske «Tjaldur», som har hatt utstyret lengst. Bruksområdene i Norge kan også være mindre linebåter og fartøy med andre redskapstyper som trål og garn. Samtidig er SeaBird Saver en løsning på et internasjonalt problem, og i Mustad Autoline ser man også det største markedet ute. — Vi skal begynne å teste i USA nå. Det blir veldig spennende, sier Gro Tollefsrud Fjeld, som kan fortelle at en tredjedel av omsetningen til det Gjøvik-baserte selskapet skjer i hjemmemarkedet. Det nye «fugleskremselet» kan ellers vise seg å være nyttig også andre steder enn på fiskebankene. — Under Nor-Fishing har vi fått henvendelser fra folk som er interessert i å få fuglene vekk fra flyplasser, sier Hans Mustad. Han er styreformann og eier i Mustad Autoline. I 2004 ble Mustad-konsernet delt i tre selskap: fiskekrokprodusenten O. Mustad & Søn, lineutstyrsprodusenten Mustad Longline og Mustad Eiendom. Mustad Longline, som også selger kroker i Norge, skiftet ved årsskiftet navn til Mustad Autoline. Nominasjon til Innovasjonsprisen på Nor- Før messen var Mustad Autoline en av 14 som hadde søkt årets Innovasjonspris. Og i år klages det ikke på at nivået eller søkertallet var for lavt. — Søkertallet var nøyaktig det samme som til forrige NorFishing i 2012, sier Odd Berg, som også i år har hatt ansvar for denne prosessen. Går vi tilbake til 2008, var det første gang en søker fra Island vant. Den gangen gikk penger og diplom til islandske Seigla fra Akareyri. De hadde utviklet en ny senkekjøl for hurtiggående fiskesjarker. I år var vinneren på fast islandsk grunn, med avansert hvitfiskprosessering fra Marel. Ellers mener Berg omfattende og i stor grad internasjonalt samarbeid er et kjennetegn på mange av de beste kandidatene i år. — Vinneren kom fra islandske Marel, men basert på nært samarbeid med norske forskningsmiljø. Mustad samarbeidet med et nederlandsk selskap, og Inventas samarbeidet med både forskningsmiljøer og selskaper i næringen, sier Berg. Av søkerne var 9 norske, 1 norsk med utenlandsk (nederlandsk) samarbeidspartner og 3 utenlandske (UK, Sveits og Portugal). I tillegg kommer den islandske vinneren som også hadde nordmenn og færøyværinger å spille på lag med. Tema for søknadene var transportløsninger, temperatursikring av råstoff og ferskvarer i butikk, råstoffutnyttelse, emballasje, dieselelektrisk og elektrisk fremdrift av fiskefartøy, sikring av sjøfugl ved linesetting samt bekledning. Det var en enstemmig jury bak vinneren som kunne høste applausen fra de festkledde rundt rundbordene ved Nidelven. Rett, skrått og vått Dagen etter geleider Stella Bjørg Kristinsdottir meg til en av skjermene på den store Odd Berg trekker frem samarbeidet, også over landegrensene, som et stikkord for søkerne til årets Innovasjonspris. Den tidligere NorFishing-generalen har fremdeles et ansvar for denne prosessen. (Foto: Thv. jr.) "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 119 Den røde og den grønne linjen viser hvor kuttene vil gå. En engasjert Stella Bjørg Kristinsdottir i Marel peker og forklarer mens innovasjonsprisvinneren på skjermen skjærer til filetene. (Foto: HMS) 120 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 Marel-standen. Fleksikutteren på videoen kan, i likhet med de virkelige Marel-maskinene, holde det gående uopphørlig. Nå er en ny rekke med nytrimmede torskefileter på vei mot den endelige skjebnen. — Der er røngtenen, peker Stella. Vi rekker også å få et glimt av røngtenbildet, der tykkfiskbeina er påvist og der en grønn og en rød linje viser kuttene som svært så snart er i vente. — Den røde viser det rette snittet, den grønne vinkelsnittet, skyter markedssjefen inn før vannlaserne tar over showet. De er installert i overgangen mellom båndene slik at vannet går rett igjennom etter å ha jobbet med fisken: Først et lynkjapt loddrett strålekutt, siden et like kjapt skråstilt. Dermed er beina ute og fileten delt etter kundens ønske. Stella Bjørg Kristinsdottir er fremdeles fascinert. Fisk og Forskning — Det er jo fantastisk. Den skrå laseren muliggjør kutt som rett og slett hadde vært umulig for hånd. Dette kan alene øke utbyttet med 1-1,5 prosent, konstaterer hun. Ett av de store plussene med Marels Flexicut-maskin er nettopp at loinsen kan forlenges og dermed i svært mange tilfeller fortjenesten øke per fisk. — Den nye maskinen muliggjør opptil 50-55 prosent loins av fileten. Like viktig er at vannstrålen skjærer gjennom skinn. Det åpner for et helt nytt spekter av produkter og markeder, sier Kristinsdottir. — Også en annen islandsk produsent har klart å utvikle utstyr som kombinerer røntgen og vannkutt og skjærer ut sidebeina. Hva er det som gjør Marels Flexicut nyskapende? — Vi har bygd røntgenapparatet og laserne inn i samme maskin. Disse apparatene kommuniserer svært godt og fisken kuttes på samme bånd som den fotograferes. Dette gir en veldig presisjon. Vanndysene er plassert mellom båndene slik at vannet forsvinner uten å slite løs fragmenter fra underlaget. Dessuten kan vi i tillegg integrere en stålkniv for å skjære gjennom halen dersom kunden ønsker det. Samtidig er maskinen ikke stor, og kan godt bli plassert i eksisterende produksjonslinjer. Og skjæringen av skinn Marel Flexicut integrerer røntgensyn og to vannkuttere. Samtidig har den islandske produsenten bestrebet seg på å gjøre maskinen så kompakt som mulig. (Foto: Marel) har jeg alt nevnt, svarer Marelkvinnen. Juryen bak Innovas jonsprisen er tydeligvis enig. Til tross for tøff konkurranse hadde alle Flexicut på topp. Selv om Marels nye superkutter er nyhet i år, har den en ganske lang forhistorie. Vannlaserne har man fått til lenge, og det er faktisk 10-15 år siden Marel begynte med innebygd røntgenkamera. — Men den gangen var ikke fiskeindustrien interes- sert, og vi vendte oss til kyllingindustrien der vi har hatt stor suksess, sier Kristinsdottir. Følgelig har Marel egen røntgenavdeling, og de har utviklet og samkjørt teknologien selv. Men denne gangen hadde altså fiskeindustrien vist interesse og involvert seg. I Norge har automatisk fjerning av tykkfiskbein vært definert som et viktig mål, og Marelkutteren er samtidig barn av et omfattende forskningsprosjekt En kritthvit torskefilet får lynrask vannstrålebehandling på den nye Marel Flexicut. Legg merke til at operasjonen gjøres mellom to bånd, slik at vannet bare fortsetter nedover. (Foto: Marel) som Marel har gjennomført sammen med SINTEF Fiskeri og havbruk, Norway Seafoods og Faroe Origin. Støtte er ytt av FHF, Nordic Innovasion, islandske AVS og Rannis-fondene. Og nå har de nyskapende islenderne også fått 100.000 kroner, heder og diplom fra Stiftelsen Nor-Fishing. — Å vinne Innovasjonsprisen betyr selvfølgelig mye for oss. En kompetent jury har jo gått gjennom våre opplysninger om maskinen og prosessen som har vært. De må ha sett at Flexicut kan være et bidrag til å løse de viktigste utfordringene i hvitfiskindustrien i Norge; å spare personalkostnader gjennom automatisering, å øke utbytte, verdi og kvalitet og å fjerne beina. Særlig det å spare lønnsutgifter er viktig i Norge, mens Island har mer tradisjon for å selge fersk og legger større vekt på kvaliteten. Maskinen møter begge kravene, avslutter markedssjefen hos årets stolte innovasjonsprisvinner. Vi slutter oss til rekken av gratulanter. "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 121 FiskeribladetFiskaren Specialists in containerized reefer transport to/from overseas destinations. Agent in Norway for GISKE AS, Karenslyst Allé 16, P.O.Box 161, Skøyen, N-0212 Oslo Tel: +47 23 08 49 90, Fax: +47 23 08 49 99, E-mail: giske@giske.com Back office: GISKE AS, Kongensgate 12, P.O.Box 260, N-6001 Aalesund Tel: +47 70 12 25 55, Fax: +47 70 12 08 55, E-mail: giske@giske.com på tampen fra Provence Når bjørnen snur seg Som tidligere næringslivsmann er naturlig nok mine øyne rettet mot det iskalde forholdet som har oppstått mellom Russland og Vesten. Ikke minst den dramatiske situasjonen dette kan føre til for eksporten av sjømat fra Norge til det store landet i øst. Eller blir det kanskje ikke så dramatisk likevel? Den politiske ulikevekten mellom lille Norge og giganten Russland er stor. Utenriksminister Knut Frydenlund illustrerte dette problemet med følgende bilde i en samtale med viseutenriksminister Igor Zemskov i 1977: «Dersom du går til sengs med en bjørn, så kan bjørnen være så snill som bare det, men snur den seg i søvne, kan den knuse deg». Nå var det nok utenriks- og sikkerhetspolitikken som var i Frydenlunds tanker, og ikke handelspolitikk. Den kalde krigen i ordets rette forstand er over, men den tidligere KGBagenten Putin er i ferd med å rykke tilbake til start. Når det russiske markedet som handler fisk med Norge for over 6 milliarder kroner faller bort nærmest over natten, lukter det krise på kort sikt. Ekspertene på området er mindre bekymret for laksen, men mer bekymret for eksporten av sild, som også har problemer på grunn av uroen i Ukraina. Det ligger visst tusenvis av tonn med frossen sild på lager i Norge. Paradoksalt nok er de to mininasjonene i vest, Færøyene og Island, ikke omfattet av importforbudet. De kan fortsette å selge sild og makrell til det russiske markedet. Det kan være godt nytt for norske fiskere. Om Island og Færøyene tar sikte på å hente en kortsiktig gevinst ved å fylle opp vakuumet i det russiske markedet, må de nødvendigvis vri store deler av sin eksport bort fra andre markeder. Da oppstår et nytt vakuum som norske eksportører raskt kan fylle. Mye tyder også på at importforbudet vil slå svært hardt ut for russiske sjømatimportører, arbeidsplasser og kunder. Putin kan meget vel oppleve at hans egne næringsdrivende snur han ryggen. Spesielt sild er en attraktiv og næringsrik matvare med sterke tradisjoner i Russland. Importforbudet mot norsk fisk kan lett bli verre for Russland enn for Norge. Det eneste man kan være sikker på i Norge, er at om man skal lande med føttene først, må store mengder fisk finne veien til andre markeder. Det kan bli tøft, men er ikke umulig. Noen tror det er smart å føre store deler av sildekvotene over til neste år. Men det er en like dårlig ide som å tro at man kan løse krisen ved å fylle opp fryselagre med laks og sild i påvente av endringer. Felles for begge disse løsningene er at både den ekstra fisken som svømmer i havet og den som ligger på fryselager vil sette prisene under kraftig press. Å skyve problemer foran seg med å fryse inn fisk for lager, bør dessuten få norske oppdrettere til å bla heftig i minneboken til året 1991 da FOS gikk over ende. I skrivende stund ser det ut for at norske myndigheter handler forbilledlig bra. Resten handler om offensiv markedsføring og salg. Dersom næringen skulle ha noen ledige kontorpulter rundt omkring, bør de snarest bemannes eller bekvinnes med flere dyktige fiskeselgere. Putin kan fort våkne til en blåmandag. "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 123 Annonseregister Side Firma 116AKVA group ASA SideFirma 60 Havfisk ASA 48Astrup Lofoten AS 24Austevoll Seafood ASA 126 Hermes AS 28Skipsteknisk AS 109Brudanes AS 88 HitraMat AS 45Sparebanken Møre 124 Karl's Fisk & Skalldyr AS 51Sperre AS, Brødrene 11Baader Norge AS 92Los Marine AS 42Steenstrup Stordrange 96 Cflow Fish Handling AS 54Marinelektronikk AS 97Stette AS, Peder 61Constructor Norge AS 96MB Hydraulikk AS 34Strand Rederi AS 110 Domstein ASA 42Myre Fiskemottak AS 106Strømsholm Fiskeindustri AS 106 Drevik International AS 50 Møre Codfish AS 61SUROFI 14 Dynatec AS 61Møreforskning AS 80Sølvtrans AS 106Eimship Norway AS 61Møretrygd Gjens. Forsikring 97Thyborøn Skibs & Motor AS 51Eros AS 90 Napier AS 70Ervik & Sævik AS 16 Net Kem AS 36Tranvåg AS, Sevrin 72 Eurofins AS 28 Vedde AS 38 Firmenich Bjørge Biomarin AS 96 Nogva Motorfabrikk AS 120 Vegsund Slip AS 106 Fiskebåt 38 Nordea Bank Norge ASA 60 Volstad AS 76 Fiskenett, AS 34 Nordic Supply Systems AS 56 Weiberg Gulliksen AS, J. 96 FrioNordica AS 118 Nor-Seafoods AS 36 Westpack Emballasje AS 91 Nor Stamp AS 58Ølve Industrier AS 122Giske AS 48Olavsen AS 42 Aalesundfisk AS 60 Giske Havfiske AS 13 Pall Pack AS 109 Ålesundregionens Havnevesen 68Gundersen AS 97 Åkrehamn Trålbøteri AS 96 Harding Safety AS 48Rowenta AS 96 Harding Safety AS 22Scala Industrivekter AS 2Bunker Oil AS 8 Furuno Norge AS Side Firma 96Seacon AS 6 Havyard Group AS 9 Nofima 8 Promens Ålesund AS 86Seistar Holding AS 3Tommen Gram AS 78Aas Mek. Verksted AS Fisk fra nært og fjernt Få råvarer kan måle seg med fisk som kommer rett fra sjøen. Vi har havet som nærmeste nabo, og vi kan tilby fersk fisk i ypperste klasse fra lokale fiskere. Vi samarbeider utelukkende med oppdrettere og leverandører i Troms og resten av landet som vi vet leverer fersk fisk av beste kvalitet. www.karlsfiskogskalldyr.no • post@karlsfiskogskalldyr.no 124 "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 Lokøy vrs. Næs Sist tok Jonny Lokøy knekken på Sjømatindustriutvalgets leder, professor Ragnar Tveterås. Det var lett match. Denne gangen møtte ringnotrederen fra Sotra en kar med lang fartstid i sjømatnæringen. Hans Petter Næs ble ansatt som markedsdirektør i Eksportutvalget for fisk så tidlig som i 1994. Senere var han noen år i reklamebransjen, før han var fiskeriutsending i Japan. De tre siste årene har han vært kommunikasjonssjef i Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, med kontor i Oslo. Hans Petter tok ledelsen fra start. Men etter å ha bommet litt for mye på antall matfiskkonsesjoner for laks og ørret, og helt glemt hvem som fikk Fiskeridirektoratets Miljøpris for 2014, var løpet kjørt. Jonny Lokøy gir nemlig ikke ved dørene. Da røyken la seg, sto Næs med den ene kneet i bakken. 6 1/2 poeng var slett ikke så ill, men også i «Duellen» kan en millimeter være nok. Enda en gang kunne altså Lokøy heve armene. Han fikk 7 av 10 oppnåelige, i en runde vi vil karakterisere som vanskelig. Dermed takker vi Hans Petter Næs for mer dristig innsats enn en vi ikke skal nevne navnet på. Til Jonny Lokøy sier vi vel møtt i neste nummer. Spørsmål 1: Hvem kan i år feire 15-årsjubileum som adm. direktør i Norges Råfisklag? Spørsmål 2: Hvilken organisasjon har Lars Heine Kåsa som styreleder? Spørsmål 3: Hvor mange matfiskkonsesjoner for oppdrett av laks og ørret var det totalt tildelt i Norge pr. 1. januar i år? Spørsmål 4: Hvem ble tildelt Fiskeridirektoratets Miljøpris for 2014? Spørsmål 5: Hvor mange besøkende hadde Nor-Fishing 2014? Spørsmål 6: Med hvor mange prosent kan ørretprodusentene øke MTB-en frem til 31. mars 2015? Spørsmål 7: Hva slags båt er «FS Stormy»? Spørsmål 8: «Norsk Fiskerinæring» har kåret den personen som har betydd mest for utviklingen av norsk sjømatnæring siden krigen. Hvem? Spørsmål 9: I hvilken avis er Øystein Ingilæ ansvarlig redaktør? Spørsmål 10: FHL’s Øyvind Andre Haram har overtatt som styreleder i en merkevareforening. For hvilket produkt Duellen Jonny Lokøy Hans Petter Næs 1.Trygve Myrvang. 1 – 1 1. Det er Trygve Myrvang. 2. Det vet jeg ikke. 0 – 1 2. Norske sjømatbedrifters landsforening (NSL). 3.960. 1 – 0 3.Sier 850. 4. Det var NOFIR AS. 1 – 0 5. Det husker jeg ikke. 5.Ca. 14.500 personer.1 – 1/2 4.13.870? 6.Tipper 15 prosent. 0 – 1 6. Det er 20 prosent. 7. Det er en brønnbåt. 1 – 1 7.En brønnbåt. 8. Jens Evensen. 1 – 1 8. Jens Evensen. 9.Avisen "Kyst og Fjord". 1 – 1 9. "Kyst og Fjord". 10.Aner ikke. Laks og ørret? 0 – 0 10.Tipper skjell. Sum 7 – 6 1/2 Svar: 1. Trygve Myrvang. 2. Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL). 3. 959. 4. Nofir AS. 5. 14.547 personer. 6: Inntil 20 prosent. 7. En brønnbåt for frakting av oppdrettsfisk. 8. Jens Evensen. 9. I avisen «Kyst og Fjord». 10. Norsk hvalkjøtt. "Norsk Fiskerinæring" nr. 7 - 2014 125 Returadresse: Norsk Fiskerinæring AS Boks 244 - 2071 Råholt Foto: Jan Arne Breivik Tradisjonsrikt rederi - fremtidsrettet fiske Leverandør av toppkvalitet sjømat til forbrukere over hele verden, med full sporbarhet i et gjennomsiktig selskap. Sertifikatnummer: DNV-NOR-MSC-F-60001-2009 DNV-NOR-MSC-F-60008-2009 DNV-NOR-MSC-F-92582-2011 DNV-NOR-MSC-F-92587-2011 DNV-NOR-MSC-F-112588-2012 www.hermesas.no 140224_nfisk.indd 1 10.02.2014 10:20:41
