Historisk prisfall. Torsken på bunn!

Transcription

Historisk prisfall.
Torsken på bunn!
Side 11
Kortere vei
fra fiskebank til minibank
Oppgjøret disponibelt
på konto enda raskere!
Bestill Råfisklagkortet!
rafisklaget.no | 77 66 01 00
HAVNEVIK
BILDE: SCANPIX
Stolt
forvalter
AKER SEAFOODS ENDRER
NAVN TIL HAVFISK
Som et av de eldste rederiene i Aker Seafoods,
har Havfisk tradisjonsrike røtter tilbake til 1953.
Nå endrer Aker Seafoods navn til nettopp Havfisk
og med dette videreføres en arv fra et av våre
mange foregangsrederier innen norsk trålfiske.
Havfisk skal kjennetegnes ved å være en stolt
forvalter, både av fisken i havet, vårt mannskap
og våre fartøy.
Bli kjent med oss på www.havfisk.no
"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013
3
Velkommen til
LOFOTEN
4
5
Store feilmarginer
Vi snakker ikke om 8-ere og 9-ere. Ofte
treffer ikke engang havforskerne skiva.
Å måle fiskebestander er ingen eksakt
vitenskap, særlig ikke kolmule. Side 52
Tørrfiskkongen på Røst
Han liker sikkert ikke overskriften, men den er rett for det. Geir Børre Johansen er
stor aksjonær i bedrifter som står for over 40 prosent av tørrfiskproduksjonen på øya.
Og han leder selskaper som tjener penger. De siste 10 årene har Røst Sjømat AS en
resultatgrad på nesten 12 prosent. Side 34
AV INNHOLD ELLERS
Torskeprisene stuper
Siden juni i fjor har førstehåndsprisen på
torsk falt med 35 prosent. Det er mer enn
eksportprisene på alle viktige torskepro
dukter.
Side 11
Språkelig ugress
Litt mye ønsketenkning
FHL har lagt frem en rapport om
villfisknæringen i 2025. Den bærer litt
for mye preg av ønsketenkning. Men
måtte det gå slik FHL spår? Side 69
Skipsteknisk i medvind
Ekstremfisk
Vei i vellinga
Sjømatnæringen har opplevd ekstremt
prisfall på sine viktigste fiskearter — laks
og torsk. Kolbjørn Giskeødegård er mest
overrasket over prisfallet på laks. Side 27
Speditører har «utvidet tilbakeholdsrett».
Derfor lønner det seg alltid å ha betalt
gamle regninger før du overlater et nytt
fiskeparti til din faste speditør.
Side 31
NASF en stor suksess
Erik Hempel oppsummerer North Atlantic
Seafood Forum. Enkelte feilskjær til tross
var det en meget vellykket konferanse.
Kompakte Bergen egner seg utmerket
som konferanseby.
Side 59
Findus er størst på kjøl og frys i Norden. I Norge er markedsandelen 40
prosent. Og fisken betyr fortsatt mye.
Side 77
6
Ingen har strukturert mer enn de pelagiske trålerne. Likevel er lønnsomheten
for dårlig. Derfor ønsker rederne høyere
kvotetak, konstaterer Harald Østensjø.
Side 83
Øystein Sandøy er en sann mester med
pennen. Men så er han også mer enn
normalt opptatt av det norske språket.
Øystein har Per Egil Hegge som sin store
helt.
Side 23
Betal speditøren
Fortsatt fisk for Findus
Mer struktur
Mer penger til markedsføring
Petur Bjarnason er ikke i tvil. Både
Norge og Island må bruke mer penger på
markedsføring av torsk. Det hjelper ikke
at torsken er den beste matfisken som
finnes, om kundene ikke vet det. Side 65
Det bygges i utlandet, men designen
er norsk. Skipsteknisk AS i Ålesund går
så det griner. Nå skal selskapet også
designe «Dr. Fridtjof Nansen». Side 86
Ferjefri E39 og skipstunnel ved Stad. Hva
mer kan vi egentlig forlange? spør en
imponert Hans Morten Sundnes. Side 91
Rømming og FoU
«Fisk og Forskning» er i sin helhet viet
tiltak og utfordringer knyttet til rømming
av laks. Det er mange som gjerne vil ha
et ord med i laget.
Side 100
Torvanger vrs. Dahl
Bodø mot Tromsø — Nergård mot Hansen Dahl. Hvordan det gikk kan du som
vanlig lese helt bakerst i bladet. Birger
H. Dahl var ikke vond å be da han ble
utfordret av Tommy Torvanger. Side 115
Les også
månedens gullfisk, lederartikkelen, nf’s
blå og Smånytt fra fiskerinæringen, som
du finner fra side 95. Vi har som vanlig
Kåre Høylands spalte om nye fiskebåter
og «På Tampen fra Provence». Sjekk
også annonseregisteret på side 114.
”MÅNEDENS GULLFISK”
Månedens gullfisk går til noe
så sjelden som en ny statssekretær som er tørr bak øra.
Hugo Bjørnstad brukte ikke lang tid på
å komme i sving som statssekretær
i Fiskeri- og kystdepartementet.
Forgjengeren, den betydelig yngre
Sandnes-kvinnen Kristine Gramstad, brukte på sin side ikke lang tid
på legge posten bak seg, avslutte
læretiden og jumpe videre til Marine
Harvest. Hun skal ha lykke til, men det
er i grunnen triveligere å gi gullfisk til
en som faktisk har tatt
i en fisk før han blir talerør for regjeringens
fiskeripolitikk.
Femtini år gamle
Bjørnstad kommer fra
stillingen som rektor
ved Aust-Lofoten
videregående skole
i Svolvær. Men han
har også vært fisker,
han har i mange år
vært Ap-politiker og
i tolv av dem endog
ordfører i Vågan.
Det betyr at han ikke
bare har tatt i en
fisk, men også ment noe om den. Han
var sterk motstander av Henningsværboksen og kjempet mot — og kanskje
ned — forslaget om å verne Austnesfjorden. Under forrige valgkamp tok han
til ordet for at båter under 12 meter får
fiske fritt etter torsk. Mer kontroversielt
er at han har frontet kravet om å kreve
konsekvensutredning av oljevirksomhet
utenfor Lofoten og Vesterålen. «Oljemann
uten sans for fiskeri», var en av ventileringene vi sporet opp i kommentarfeltene
på nettet, før en annen nett-kommentator
opplyste at mannen har «pessa på saillt
hav».
Bjørnstad tiltrådte
fredag 1. mars. Allerede mandagen etter åpnet
han sjømatkonferansen
North
Atlantic
Seafood
Forum. I
samme
slengen
benyttet
han anledningen til å
besøke Ewos sitt
fôrskip, «Arctic Fjord», som lå ved kai i
Bergen. Den tidligere skreifiskeren skal jo
jobbe for hele næringen. Budskapet på
NASF-talerstolen var for så vidt gjenkjennelig og med lite kant:
«Verdens befolkning vokser, og behovet for mat øker. Produksjonen av sjømat
vil spille en viktig rolle i å løse utfordringene knyttet til global matsikkerhet», var
essensen. Vi tror Bjørnstad har mer å si.
Det meste han sier og gjør de kommende
månedene vil uansett gå inn som en del
av Arbeiderpartiets valgkamp. Dersom
denne ikke lykkes, vil han sitte adskillig
kortere enn Gramstad.
REDAKTØR
Cand. oecon.
Thorvald
Tande jr.
ANNONSER
Elisabeth
Sjøberg Yri
LAYOUT
Torbjørn
Rasmussen
ANNONSER
Cand. oecon.
Thorvald
Tande Sr.
ABONNEMENT
/JOURNALIST
Therese Marie
Tande
JOURNALIST
Hans Morten
Sundnes
Tlf. 70 05 20 32
E-mail:
hans.morten.sundnes@tussa.com
ANNONSER
Kristin
A. Tande
SEKRETÆR
Helene
Tande Håland
ANNONSER og
BÅTOMTALER
Kåre Høyland
Tlf. 92 22 54 58
E-mail:
hoyland5@hotmail.com
orsk fiskerinæri
Utgitt av: Norsk Fiskerinæring AS
Boks 244, 2071 Råholt, Telf: 63959090, Faks: 63954166
E-mail: post@norskfisk.no Web-adresse: www.norskfisk.no
Utkommer med 12 nummer pr. år.
Årsabonnement kr. 1.985,-
Trykk:
Merkur Trykk AS
Prisen på torsk
har nådd historisk lave nivåer.
Les omtalen på
nf-blå side 11
7
• leder •
MAKE PEOPLE
BELIEVE!
JUSTIN BIEBER HAR BESØKT Norge. 66.000 elleville jenter
fylte Telenor Arena tre kvelder på rad. På tusenvis av ungpikebryst kunne vi lese «I’m a Belieber». Knapt noen av dem har
sannsynlig¬vis hørt «I’m a believer» med The Monkees, den
store hiten i 1966 som gjorde David Jones minst like populær
som Paul McCartney og John Lennon — og som skapte et
tenårings-hysteri helt på høyde med det vi nylig opplevde i
Telenor Arena.
Beliebers er sterke i troen. De står til Dovre faller og viker
ikke en tomme. De tror ikke — de vet! Og det er denne grenseløse overbevisningen sjømatnæringens talsmenn må ta lærdom
av, og overføre til politikere og opinion. Under North Atlantic
Seafood Forum i Bergen i begynnelsen av mars spurte Jostein
Refsnes forsamlingen hva som er det aller viktigste sjømatnæringen kan gjøre i dag dersom man skal klare å utløse det
enorme vekstpoten¬sialet. Ingen hadde gode svar på direkten.
Mange begynte å snakke om hvor viktig det er å sette forbrukerne i sentrum. Og det er selvfølgelig et poeng. Næringer med
vekstambisjoner må lytte nøye til kundene. Å neglisjere markedskreftene er aldri lurt. Enkelte nevnte økt satsing på forskning,
produktutvikling og markedsføring. Også det naturligvis viktig.
Vi har grunnet endel på spørsmålet til Refsnes, og har etter hvert kommet til at svaret må være «make people belive».
Klarer vi ikke å få næringen selv, myndighetene og ikke minst
politi¬kerne til virkelig å tro at det er mulig å mangedoble omsetningen i marin sektor i løpet av de neste tiårene, kommer det i
alle fall ikke til å skje.
Jostein Refsnes er av samme oppfatning. Vekst må tuftes på
vilje, og uten tro ingen vilje. Norsk sjømatnæring trenger sine
«believ¬ers» — politikere og næringsutøvere med den overbevisningen, innsikten og handlekraften som må til for å ta av.
SÅ KAN MAN SPØRRE OM de ikke er her for lengst.
Svaret på det spørsmålet er dessverre nei. Spør samtlige
politi¬kere på Løvebakken om norsk sjømatnærings fremtid, og
alle vil si at den har et stort vekstpotensiale. Men ingen vil se
deg rett i øynene og hevde med overbevisning at sjømatnæringen om noen tiår vil overta den verdiskapende rollen oljeindustrien har i dag.
Joda. Vi har også lest de mange flotte rapportene som viser
at marin sektor kan omsette for både 400 og 500 milliarder
kroner pr. år innen 2050. Men vi har ikke sett nok av den entusiasmen og pågangsviljen som må til på Løvebakken og i de
politiske partiene dersom dette ikke bare skal bli fine ord på et
papir.
I slutten av mars var Jens Stoltenberg på årsmøtet til FHL i
Ålesund for å promotere den nye stortingsmeldingen om Norge
som verdens fremste sjømatnasjon. Han gjorde en strålende
figur og snakket varmt og med innlevelse om sjømatnæringens
Redaktør Thorvald Tande jr.
lyse fremtidsutsikter. Men tror Jens egentlig på det han sier,
og — hvilket er minst like viktig — er han villig til å ta de grepene som må til for å løfte sjømatnæringen frem som vårt neste
«oljeeventyr»?
Vi er i beste fall i tvil. Det er ikke mer enn et drøyt år siden
Stoltenberg var på NTNU i Trondheim for å åpne Norwegian
Brain Centre. Der ble han spurt om hva Norge skal leve av
den dagen oljen og gassen tar slutt. Da svarte han slik, ifølge
avisreferatene:
«Det har jeg overhode ingen peiling på. Og de menneskene
som sier noe om dette i dag, bør man egentlig ikke stole på. De
får godt betalt for mye sludder.»
Nå skal man alltid være forsiktig med å stole på aviser. Men
om dette fortsatt er holdningen til landets fremste folkevalgte,
har sjømatnæringens folk en stor jobb foran seg. Den som ikke
tror det er mulig, vil også nøle med å ta de grepene som må til.
STORTINGSMELDINGEN «VERDENS fremste sjømatnasjon»
er alt nevnt. Det er et optimistisk dokument som også signaliserer vilje til å sette handling bak ord. Det er nesten ikke grenser
for alt det positive regjeringen nå skal jobbe for. Men i et valgår
sitter alltid honnørordene løst. Pengene også. Gjennom Nasjonal Trans¬portplan har f.eks. de rød-grønne lovet å bruke over
500 mil¬liarder kroner de neste 10 årene, blant annet på ferjefri
E39 og skipstunnel ved Stad — to tiltak som vil bety mye for
sjømatnær¬ingen.
Kanskje er vi for negative. Lisbeth Berg-Hansen vil klaske
den nye stortingsmeldingen i bordet og påstå at det aldeles ikke
skorter på de som tror. Vi vil si som Jostein Refsnes at det aller
viktigste i dag er å få samtlige representanter på Stortin¬get
hellig overbevist om at sjømatnæringen kan overta den dagen
oljen og gassen tar slutt. Vi vil ha 169 «sjømat-believers». Først
når den jobben er gjort, kan vi håpe på de rammebetingel¬sene
som trengs og den offentlige drahjelpen som også må til for å
skape et virkelig «sjømateventyr» de neste 40 årene.
Make people believe!
9
Perkins
Perkins
Driftssikkerhet samt rimelig pris
på motor og reservedeler gjør
Perkins til en god investering.
Aggregatmotorer:
- 415GM ............................ 10,5 kWe
- 422GM ............................ 16,0 kWe
- 422TGM .......................... 22,0 kWe
- 44GM .............................. 38,0 kWe
- 44TGM ............................ 51,0 kWe
- 44TWGM ......................... 65,0 kWe
- 6TG2AM .......................... 85,0 kWe
Spør oss om Perkins
- du vil ikke angre
SANDNES
Beta Marine AS
tlf: 92 86 65 01
RØYKSUND
Røksund
Mek. Verksted
tlf. 52 83 66 43
BERGEN
Marine &
Industrisalg AS
tlf. 55 33 66 88
MÅLØY
Johansen Slip &
Mek Verksted AS
tlf. 57 85 29 20
KRISTIANSUND
Jemar Norpower AS
tlf. 71 56 64 30
TRONDHEIM
A/S Industri og
Marine Diesel
tlf. 73 51 10 05
RØRVIK
Namdal Maritime AS
tlf. 74 39 17 80
SANDNESSJØEN
Jarle Jacobsen Slip
og Mek Verksted A/S
tlf. 75 04 72 23
mob.91316378
Fremtidsmotorer for yrkesbruk:
M92 ........................................ 82 ahk
M130C ................................ 127 ahk
M185C .................................... 182 ahk
M215C .................................... 202 ahk
®
2400 o/min
2600 o/min
2100 o/min
2500 o/min
BODØ
Kr. Eilertsen AS
tlf. 75 50 40 00
LØDINGEN
Lødingen
Mekaniske AS
tlf. 76 93 30 40
SVOLVÆR
E Steffensen
v/1500 o/min
v/1500 o/min
v/1500 o/min
v/1500 o/min
v/1500 o/min
v/1500 o/min
v/1500 o/min
Dieselservice AS
tlf. 76 07 09 52
MYRE
Finn Åge Klo
tlf. 76 13 23 00
TROMSØ
JH Motor Nord AS
tlf. 77 61 05 10
HAMMERFEST
Båt og Motor AS
tlf. 78 40 77 50
• nf's blå •
Torskeprisene
stuper
At torskeprisene hopper opp
og ned er ikke nytt. Noen
ganger går det bare oppover,
som fra 2003 til 2007. Da steg
førstehåndsprisen med smått
fantastiske 50 prosent. Så slo
finanskrisen inn, og i løpet
av et par år var hele gevinsten forsvunnet. I 2010 fikk
endog fiskerne mindre betalt
for torsken enn i 2003. I 2011
gikk det litt oppover igjen, før
det på nytt begynte å bikke
gal vei. Nedturen startet i fjor
sommer. Som det fremgår
av Figur 1 på neste side har
førstehåndsprisen på torsk
falt sammenhengende hver
måned siden juli 2012 — dvs.
fra en snittpris på 10,80 kroner
pr. kilo rund vekt til en snittpris
på 7,29 kroner i mars 2013. Vi
Eksportprisen på alle torskeprodukter har falt jevnt og trutt de siste
månedene. Litt merkelig er det dog, at mens prisen på fersk torskefilet
har falt med over 24 prosent, har prisen på den fryste fileten av torsk
bare falt med 3,3 prosent.
snakker om et prisfall på over
30 prosent i løpet av trekvart
år.
Ikke rart fiskerne er frustrerte — og forbannet!
To åpenbare forklaringer
skiller seg ut. For det første
den voldsomme økningen
i tilbudet av torsk, for det
andre den økonomiske krisen
som herjer i mange av våre
beste torskemarkeder. Loven
om tilbud og etterspørsel er
enkel, og minst like sterk som
kjønnsdriften. Når kundene på
toppen sliter med betalingsevnen, og bankene struper kreditten, behøver man ikke være
rakettforsker for å skjønne at
prisene må ned.
Mye har vært sagt og skrevet etter prisforhandlingene i
desember i fjor, der Råfisklaget gikk med på et kraftig kutt
i minsteprisene. Figur 1 viser
at det var nødvendig å gjøre
noe drastisk. Markedsprisene
på alle viktige torskeprodukter har nemlig også falt det
siste halve året. Figur 1 kan
muligens se noe rotete ut ved
første øyekast. Men det den
viser er prisutviklingen måned
for måned for rund torsk på
førstehånd, samt for de 8
viktigste eksportproduktene av
torsk. I 2012 sto disse for 96,1
prosent av den totale eksportverdien av torsk. Pr. mars i år
står de for 96,0 prosent.
For å kunne sammenligne
prisutviklingen og se hvilke
produkter som har falt mest i
pris, har vi i figuren satt alle
priser i juni 2012 lik 100. I
forhold til dette var prisene i
mars 2013 og det prosentvise
prisfallet som følger:
PRODUKTER OG LØSNINGER
�o� �a�� o�� o� ��an��o�� a� �� o� ��o��
www.accon.no
11
• nf's blå •
produktene. Litt grovt snakker
vi om 8-10 prosent mer. Et naturlig spørsmål tvinger seg da
frem: Ble minsteprisene satt
for lavt i desember? Svaret
Mars
Prisfall
på dette spørsmålet er svært
Førstehåndsprisen på torsk......:68,2 31,8%
komplisert, og kan ikke leses
Fersk torsk................................:67,4 32,6%
ut av vår figur. Og det kan i
Fryst torsk.................................:74,0 26,0%
alle fall ikke leses ut fra artikFersk filet..................................:
75,8
24,2%
kelen «FiskeribladetFiskaren»
Fryst filet...................................:
96,7
3,3%
hadde for noen uker siden, der
Klippfisk torsk...........................:
74,2
25,8%
man bare så på førstehåndsLofotrundfisk.............................:87,2 12,8%
prisene i Råfisklagets distrikTorsk rotskjær...........................:
78,5
21,5%
ter, og heller ikke hadde med
Saltet torsk...............................:79,8 20,2%
store produktgrupper som
saltfisk, klippfisk og tørrfisk.
For det første sier ikke
Så vil noen sikkert spørre:
fersk torsk fortsatt på samme
eksporttallene noe om proHvorfor starte akkurat i juni
nivå som i juni. Dessuten
duktmiks. Ser vi f.eks. på
2012? Forklaringen er enkel.
vil det alltid være etterslep i
tallene for fryst filet, har det
Fredag 8. juni i fjor offentligprisene på bearbeidede progjorde ICES sin anbefaling
dukter. Som figuren viser holdt tilsynelatende ikke vært noe
særlig prisfall i det hele tatt
om den sterke kvoteøkningen
eksportprisene på klippfisk,
fra juni i fjor til mars i år. Men
på torsk i 2013, og spekulalofotrundfisk, fryst filet og
sjonene begynte umiddelbart
saltfisk av torsk seg godt oppe noe av dette skyldes åpenbart
endringer i produktsammenå gå om hvordan dette ville
gjennom hele 2012. Her har
påvirke prisene. I ettertid ble
nesten hele prisfallet kommet i setningen. Prisutviklingen for
blokkfilet av torsk viser et prisdet hevdet at markedet reaførste kvartal i år.
fall fra juni 2012 til mars i år på
gerte nesten spontant med å
Mange fiskere vil naturlig15 prosent. For fryste fileter
sende prisene nedover. Som
vis reagere over figur 1. Den
ellers er prisfallet 10 prosent.
vi ser av figur 1 er ikke det helt viser jo at førstehåndsprisen
Hvorvidt minsteprisene
korrekt. Så sent som i oktober
på torsk har falt mer enn
burde vært høyere henger
2012 var eksportprisen for
eksportprisene på de ferdige
selvfølgelig også sammen
med kostnadsutviklingen på
sjø og land. Den har vi ingen
tall for. Vi vet heller ikke i
hvilken grad produsentene
har bygget opp lager for ikke å
måtte selge til skampriser.
nf’s blå nøyer seg derfor
med å konstatere at markedsprisene for de ferdige
produktene ikke har falt like
mye som førstehåndsprisen
fra i fjor sommer til mars i år.
Så overlater vi til salgslagene
og kjøperne å finne ut av om
dette bør tilsi endringer i minsteprisene.
Under prisdrøftelsene tirsdag 16. april var det foreløpige
svaret nei. Torskeprisen ble
videreført.
Hektisk dag
Fredag 22. mars var en hektisk dag for alle som er opptatt
av sjømatnæringen. Da slapp
Fiskeri- og kystdepartementet
både den nye stortingsmeldingen «Verdens fremste
Figuren viser prisutviklingen for de viktigste eksportproduktene av torsk måned for måned siden juni 2012, og den tilsvarende utviklingen for
førstehåndsprisen av torsk i Norge, regnet rund vekt. Alle priser i juni 2012 er satt lik 100.
12
Ann MOSCA For fiske 90x264mm_Layout 1 14.12.11 13.51 Side 1
Leveres med
ultralyd sveiser
Ifølge formålsparagrafen til den nye fiskesalgslagsloven skal loven
bidra til en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av
fiskeressursene. Vi vil tro at meningene kan sprike ganske mye langs
kysten om hva som er «samfunnsøkonomisk lønnsomt». Her et flott
motiv fra Ingøy i Finnmark.
sjømatnasjon», odelstingsproposisjonen om ny Råfisklov og
proposisjonen om endringer
i akvakulturloven. Det var all
ketchupen som kom samtidig.
Stortingsmeldingen skal
vi komme grundig tilbake til i
neste utgave av «Norsk Fiskerinæring». Den har vi også
vært innom på lederplass i
dette nummeret. Hovedkonklusjonen synes å være at
meldingen blir positivt mottatt.
Endringene i akvakulturloven
går primært ut på å bidra til
et mer miljøvennlig oppdrett.
Sikkert vel og bra, men ikke
akkurat billig for næringens
utøvere.
Forslaget til ny Fiskesalgslagslov druknet nok mye i den
store oppmerksomheten rundt
stortingsmeldingen. At de
rød-grønne valgte å «avlive»
det symboltunge navnet
«Råfiskloven», kan vi forstå.
Alt som bidrar til å forenkle
stammespråket i næringen er
bra. Navnet «Råfiskloven» sier
jo ikke folk flest noe som helst.
Hvorvidt Ola og Kari blir så
mye klokere av «Fiskesalgslagsloven» er en annen sak.
Men nå er vi i alle fall kvitt et
navn som helt alene får næringens utøvere til å begynne
å spa skyttergraver. Å kalle en
«Fiskesalgslagslov» fiskernes
grunnlov høres ikke helt godt
ut i våre ører.
Ikke uventet valgte de
rød-grønne å følge fiskerrepresentantene i Midtun-utvalget, som for et par år siden
utredet behovet for endringer
i Råfiskloven. Det betyr at
salgslagene fortsatt har siste
ord i prisforhandlingene, selv
om den nye loven pålegger
partene å gjennomføre mekling dersom de ikke kommer
til enighet. Vi skjønner godt at
FHL er skuffet. I forholdet mellom kjøpere og selgere skal i
prinsippet alt foregå som før.
Dog vil vi nevne to viktige
endringer. For det første har
Fiskesalgslagsloven fått en
formålsparagraf. Her heter det
i paragraf 1:
«Formålet med lova er å
medverke til ei berekraftig og
samfunnsøkonomisk lønsam
forvaltning av viltlevande
marine ressursar ved å leggje
til rette for gode rammer for
førstehandsomsetning og ved
å sikre dokumentasjon av ressursuttaket».
Vi merker oss spesielt den
siste delen av paragrafen.
Her fastslår myndighetene
salgslagenes viktige rolle
som kontrollorganer. Det er
også grunn til å merke seg at
Fiskesalgslagsloven skal bidra
®
- Sveiser uten varme
- Kun 0,8 sek. pr. stropp
- Godkjent for IP 56 krav
Våre kunder er våre beste referanser:
‐ Grieg Seafood i Alta (2 maskiner)
‐ Norway Pelagic AS i Liavaag (1 maskin)
‐ Myre Fiskemottak i Lofoten (2 maskiner)
‐ Sunnmøre Seafood AS (1 maskin)
TA KONTAKT I DAG
Ring: 23 30 26 00 | www.pallpack.no
13
• nf's blå •
til en «samfunnsøkonomisk
lønsam forvaltning» av fisken
i havet. Hva som ligger i begrepet «samfunnsøkonomisk
lønsam» gir i høyeste grad
grobunn for diskusjon. Fra
kjøpersiden kan man f.eks.
argumentere med at dette
forutsetter en prispolitikk som
gir lønnsomme og konkurransedyktige bedrifter på land
med økonomisk evne til både
å drive produktutvikling og
markedsføring.
For det andre er det kommet inn en ny paragraf som
beskriver nærmere formålet
med minsteprisene. I paragraf
11 heter det:
«Formålet med minstepris
er å få til en rimeleg fordeling
mellom fiskar og industri av
inntekt frå marknaden».
En meget interessant formulering. I proposisjonen erkjenner departementet at det
kan tenkes at fiskersiden og
industrien er uenige om hva
som er en «rimelig fordeling».
Vår påstand er at dette vil
være situasjonen hver eneste
gang partene er uenige. I så
fall må man ta utgangspunkt i
en «objektiv vurdering av forholdene», konstaterer departementet. Det er altså ikke opp
til salgslagene alene å avgjøre
hva som er rimelig. Et naturlig spørsmål trenger seg da
frem: Hva om meklingsmannen, som jo forutsetningsvis
skal være den objektive part,
mener at den minsteprisen
salgslaget ønsker å sette ikke
gir en «rimeleg fordeling mellom fiskar og industri»? Må
laget da bøye unna?
Kanskje ekspedisjonssjef
Magnor Nerheim kan ta seg
tid til å utdype denne problemstillingen for våre lesere?
Strålende Jens
Målsettingen med minstepriser er å få til en rimelig fordeling mellom
industri og fiskere av inntektene fra markedene. Hva dette innebærer
i praksis er det garantert ulike meninger om mellom partene. Her fra
Brødrene Sperre AS på Ellingsøy. (Foto: Therese Tande)
14
Først skulle han ikke komme
— så kom han likevel. Vi
snakker om Jens Stoltenberg
og årsmøtet til FHL i Ålesund.
I all hast ble det ryddet plass
i programmet, og torsdag 21.
mars presis kl. 09.10 entret
Statsministeren talerstolen i
storsalen på Parken.
Bakgrunnen for besøket var
sannsynligvis tredelt. For det
første skulle Jens promotere
den nye stortingsmeldingen om
Norge som verdens fremste
sjømatnasjon, for det andre
skulle han støtte opp om Lisbeth Berg-Hansen som fiskeriminister også etter valget i høst
Uten mat og drikke duger helten
ikke! Det gjelder også for en
statsminister. Mellom slagene
under en hektisk Ålesund-tur er
det viktig å få i seg føde. Og så
må selvfølgelig alle inngående
meldinger på mobilen sjekkes.
(Foto: Therese Tande)
og for det tredje passet det
bra å være på Nordvestlandet
samtidig med at nyheten om 1
milliard kroner til skipstunnelen
ved Stad ble sluppet. Besøket
kunne også kombineres med
en svipptur innom Brødrene
Sperre AS på Ellingsøya.
nf’s blå skal stemme blått
i høst. Men hadde vi vært det
minste i tvil er det godt mulig
Jens hadde fått oss til å skifte
mening. For å si det rett ut;
Statsministeren gjorde en
overbevisende innsats. Den
skal han ha! Vi satt i alle fall
igjen med en klar følelse av at
Jens både er opptatt av norsk
sjømatnæring og at han kan
mye om den. Ikke rart Lisbeth
strålte som en sol!
Den beste
Strand-dagen
Først i Ålesund.
«Dagen i dag skal bli vår
beste dag», synger Erik Bye i
sin nyfolkekjære sang. Og det
var det sikkert mange i Strand
15
• nf's blå •
Mange ville gjerne se nye «Havbryn» da den lå
ved kai i Ålesund. Champagne-flasken knuste
på første forsøket. (Foto: HMS)
Fiskeriselskap og Strandfamilien som tenkte da gudmor
Astrid Strand sto klar under
mars-sola og foran flunkende
«Havbryn» med champagneflasken i hånden. Her blir det heller
ikke noe halvhjertet jentekast så
trykkflasken spretter tilbake og
blir hengende. Gudmor Astrid
kaster resolutt nedover, slik at
seremoniflasken får en stram
bue og klasker hardt og skummende mot det svarte skroget.
Alt er perfekt — fra trålvinsjer,
platefrys og sonar til snøkrabben, hjortefileten og artisten
under middagen.
Selve arrangementet er så
finstilt at man kan ane at det er
en kvinnehånd på roret øverst
på broa. Ved siden av gudmor
Astrid var dette selvfølgelig
Solveig Strands dag. Den daglige lederen i Strand Fiskerisel-
skap har hentet hjem den
første i rekken av avanserte
frysetrålere fra det tyrkiske
Tersan-verftet, og står bak
den første dåpen av nytt
havfiskefartøy i Ålesund på
lenge, lenge. Vi snakker også
om den første frysetråleren
med fabrikk for både fiskemel
og fiskeolje. Uten at vi kan
glemme en smilende Olav
Strand på alle dekk og helt
spesielle aluminiumsbilder i
lugarer og bysse som også
forteller om fartøyene, folkene
og fisket som har vært før.
Sola holdt også ut, helt til den
sank rød og trett bak tuppen
Optimar har designet og levert den komplette fabrikken på
Prestfjord, vi takker Rederi og verft for tilliten.
Optimar ønsker rederi og mannskap
lykke til med den nye båten.
Optimar Giske as, 6050 Valderøy
16
optimar.no
på Godøya. Etter at det også
ble champagne til å drikke, var
det egentlig bare en ting som
opprettholdt en viss uro blant
festlyden på Rica Parken.
Molde skulle sesongdebutere
mot Viking i Stavanger. Midt
i aspargesen og snøkrabben
summet det svakt mellom
noen av bordene, og til slutt
meldte toastmaster Oddbjørn
Skarbøvik det også offentlig.
Molde hadde tapt.
Og derpå?
Stikkordene for nye
«Havbryn» er bygging i Tyrkia
og dåp i Ålesund, men også
at det ikke er filetmaskiner i
fabrikken. Dette er et valg rederiet har tatt. Er det så ugjenkallelig? Kan tidene skifte slik
at det i løpet av «Havbryn»s
forventet lange levetid kan
bli formålstjenlig å installere
filetlinjer likevel? Og vil de i så
fall få lov til det?
Spørsmålene gjør det
naturlig å skue litt bakover i
tid. Fjerde juli 1962 var det
også sjøsetting i Ålesund.
Norges første fabrikktråler
— F/Tr «Longva» — gikk av
stabelen. Den hadde rett til
å produsere, filetere og fryse
fisken ombord. Bruker vi grove
tall og tenker i tiårsperioder,
kan vi skissere perioden etter
«Longva» slik: Fra 1965 til
1985 bygde vi opp en fabrikktrålerflåte til noe over tyve
fartøy. Fra 1985 til 1995 var
de fleste av disse fartøyene i
aktivt fiske. Mellom 1995 og
2005 ble flåten strukturert, og
følgelig kraftig redusert i antall.
Og etter 2005 begynte man å
tenke i litt andre baner enn det
John Longva hadde gjort tidlig
på 1960-tallet. Konkurransen
og etterspørselen fra Kina ga
rundfrysing bedre økonomi
enn filetering. Volstad-rederiet
var det første til å røske filetmaskinene ut av fabrikken. Av
de stolte nybyggene som er i
ferd med å fornye trålerflåten
i dag, er det bare «Andenes»
som får beholde dem.
Dette har altså vært bildet
de siste årene. Men bare
fremtiden kan fortelle om rundfryst gir best økonomi rundt
svingene vi ennå ikke ser. Vil
I januar falt forholdet mellom Reidar Nilsen og Robert Hansen
under frysepunktet da Fiskarlagets leder begynte å blande seg opp
i prisfastsettelsen av torsk. Her fra årsmøtet i Råfisklaget i 2012, da
de to organisasjonslederne fortsatt var på talefot. Skjønt så veldig
hjertevarmt var det åpenbart ikke da heller. (Foto: Therese Tande)
det så være fritt frem for «Havstrand» og de andre rederiene
å ombestemme seg, og dytte
filetanleggene på plass igjen
dersom tidene endres?
«Den problemstillingen
har vi ikke satt på dagsorden,
melder ekspedisjonssjef Vidar
Landmark. Slik verden ser ut
i dag kan altså filetmaskinene
komme på plass igjen. Men
kan fabrikkskiprederne ta det
for gitt? Det er mer tvilsomt. I
utkastet til nytt partiprogram
for Arbeiderpartiet kan vi nemlig lese at partiet vil «stå fast
ved at det ikke tillates å installere fabrikkanlegg i fartøy som
ikke allerede har slikt anlegg».
nf’s blå tror de som satser
på filetfri ferd bør ta høyde for
at det kan bli vanskelig å snu.
Skjønt ikke i neste Stortingsperiode, selvfølgelig. Da skal
jo Høyre og Erna Solberg sitte
ved roret. Uansett hvor overbevisende Jens Stoltenberg
kan være.
og representerer Fiskebåt i
Råfisklags-styret. Det skal i
alle fall ikke være noen fra
Nordland som overtar. Robert
Hansen har kort sagt dårlige
erfaringer med folk fra den
kanten av landet. Rolf Gunnar
Kristoffersen er leder av valgkomiteen, sier at komiteen har
truffet sitt valg og at «det gikk i
grunnen veldig greit». Vi tipper
man landet på nevnte Caspersen. Så vil tiden vise om det
kommer benkeforslag.
Fredag 15. november
takker Reidar Nilsen av som
formann i Norges Fiskarlag. Vi
har tidligere satt våre penger
på Kjell Ingebrigtsen som arvtaker, og holder fast ved det.
Fra Sør-Norge er 2. nestleder
August Fjeldskår visstnok
fortsatt en aktuell kandidat,
dog ikke for Fiskebåt. Og
da blir det for vanskelig for
Fjeldskår å vinne frem. 1.
nestleder Jonny Berfjord ville
i våre øyne være en strålende
kandidat, men han er innstilt
på å fortsette som nestleder.
Dessuten går det en grense
for hvor tunge posisjoner Fiskebåt kan få. Om Caspersen
blir styreleder i Råfisklaget, blir
det neppe fiskebåtreder Jonny
Berfjord som overtar som
fiskarlagsleder. Hordalendingen Kåre Heggebø, styreleder
i Vest-Norges Fiskarlag, blir
nevnt av enkelte som en
aktuell kandidat. nf’s blå tror
ikke det blir han — av ulike
grunner.
Månedens
morsomme
Caspersen og
Ingebrigtsen
To tunge poster skal snart besettes. Fredag 31. mai takker
Robert Hansen av som Råfisklagsformann. Ryktene forteller
at han har jobbet knallhardt for
å få Johnny Caspersen som
sin arvtaker, selv om han har
bakgrunn fra havfiskeflåten
17
• nf's blå •
Komplisert
verden
Skipperen ombord i tråleren
«Skaidi» fikk trålsekken full og
valgte å slippe ut litt fisk før
han trakk trålposen ombord.
Dermed reddet han det meste
av fangsten. Han ble likevel politianmeldt. Skipperen
ombord i tråleren «Langenes»
havnet i samme situasjon, og
hadde lært. Han bestemte
seg for å trekke trålen ombord uten å slippe ut fisk. Det
endte med at den revnet, og
at all fisken forsvant. Nå blir
sannsynligvis også han politianmeldt.
Hva skal en stakkars trålskipper nå gjøre om ulykken
først er ute?
Da mobilen røk
For litt siden dumpet en artig
og svært leseverdig bok inn på
pulten. «Jakten på det sølvblanke gullet» er historien om
Osland Havbruk AS, og utkom
i forbindelse med selskapets
50-års jubileum. Da skjønner
alle at vi snakker om en av
de virkelige pionerbedriftene
i norsk oppdrettsnæring, som
i dag ledes av tredjegenerasjon Erik Osland. Det var
bestefaren Erling som startet
det hele tidlig på 60-tallet i den
lille bygda Bjordal i Høyanger
kommune på sørsiden av
Sognefjorden. Gjennom vel
160 godt illustrerte sider følger
vi oppturer og nedturer for
bedriften. Alt i alt dominerer
oppturene, noe som også
forklarer at Osland Havbruk i
dag fremstår som en særdeles
levedyktig, lønnsom og fremfor alt fremtidsrettet bedrift. Vi
anbefaler alle som er intressert i norsk havbruk og i særdeleshet hva som kreves for å
klare seg i en svært syklisk og
risikofylt næring, å skaffe seg
et eksemplar av boken. Det
Vi anbefaler alle som er opptatt av norsk fiskeoppdrett å ringe
57710102 og bestille jubileumsboken om Osland Havbruk AS. Det er
en uhyre interessant og artig bok om Osland Havbruk og 50 år med
fiskeoppdrett i Høyland kommune. Under Aqua Nor i 2007 kunne
daglig leder Erik Osland motta prisen for «Årets kvalitetsbedrift».
(Foto: Thv jr.)
18
smarteste er sikkert å ringe
selskapet direkte på telefon 57
71 01 02.
Her skal vi hente en liten
historie fra boken:
2. desember 2002 fikk Erik
Osland beskjed om at selskapet hadde fått en ny konsesjon.
Problemet var bare at den kostet 5 millioner kroner, penger
Osland Havbruk ikke hadde.
Det var tøffe tider i norsk oppdrett på den tiden. Erik Osland
fikk bare 12 dager å betale
på, og banken ville ikke bidrar
med hele summen. Jakten på
finansiering førte til HAVdyrkerne — et nettverksamarbeid
bedriften var tilknyttet. Her fikk
Erik løfte om et lån på to millioner. Fristen for konsesjonskjøpet var i ferd med å løpe ut,
og noen timer før deadline sto
han på kaia hjemme på Osland
og ringte daglig leder Odd Johannesen i HAVdyrkerne for å
få bekreftet at lånet var i orden
og pengene overført: «Nei, det
gikk ikke.....» innledet Johannesen på lakonisk nynorsk.
Mer rakk han ikke å si. Erik
reagerte instinktivt på budskapet, og slenge den nye mobilen
i veggen på driftsbygningen
så tusen biter for i alle retninger. Mange av dem forsvant
mellom bryggeplankene og
ned i Sognefjordens mørke
dyp. Da Johannesen til slutt
fikk kontakt med Erik igjen,
kunne han avsløre at han bare
hadde forsøkt å spøke. Alt var
i sin skjønneste orden. Den
nye konsesjonen i 2002 kostet
altså både 5 millioner og en ny
mobiltelefon!
«Havskjer» ble bygget i 2000 og
måler tett på 68 meter. I 2012 fisket
båten for 60 millioner kroner. Til
sammen fisket rederiet Veibust
Fiskeriselskap AS for tett på 100
millioner. (Foto: Rune Kvamme)
Tett på 100 for
Veibust
Og helt til slutt.
Rett skal alltid være rett. I
forrige nummer av bladet hadde vi en liste over de 30 største
fiskebåtrederiene i Norge,
rangert etter brutto fangstverdi.
Her hadde vi dessverre glemt
Veibust Fiskeriselskap AS i
Ålesund. Det samme skjedde
i 2010 og 2011, og nå har
redaktøren lovet reder Henning
Veibust en kasse god rødvin
om vi glemmer det igjen.
Den kassen kan han se
langt etter!
Veibust Fiskeriselskap AS
eier Havskjer AS med ringnotsnurperen «Havskjer», som
i 2012 fisket for 60 millioner
kroner, samt Havstål AS med
ringnotsnurperen «Havstål»,
som fisket for 38 millioner. Til
sammen hadde altså selskapet
en brutto fangstverdi på 98
millioner kroner i 2012, hvilket
gir en 20. plass på listen over
Norges største fiskebåtrederier. Omsetningen i 2011 var
vesentlig større, men da lå
det også inne salgsgevinsten
av en båt. Veibust Fiskeriselskap AS er heleid av Henning
Tangen Veibust. I tillegg eier
selskapet eiendom og andeler i
eiendommer og offshore-båter.
Fisk- og Havbrukskalender
Man 29.-30. april
APRIL
Årsmøte i Fiskarlaget Vest
Se: fiskarlaget.no
MAI
Tors 2.-3. mai
Årsmøte i Pelagisk Forening, Radisson Blu Hotel Norge, Bergen
Se: pelagisk.net
Tors 2.-3. mai
Årsmøte i SUROFI, Rica Parken Hotel, Ålesund
Se: surofi.no
Fre 3.-4. mai
Tirs 7. mai
Hardangerfjord seminaret, Øystese i Hardanger
Se: njff.no
Cermaqs bærekraftseminar, Litteraturhuset i Oslo
Se: cermaq.no
Fre 10.-11. mai
Skipper Expo International Aberdeen, Skottland
Se: skipperexpo.net
Tirs Industrikonferansen 2013, Radisson Blu Plaza, Oslo
se: norskindustri.no
14. mai
Ons 15.-16. mai
Årsmøte i Norges Sildesalgslag, Solstrand Hotel, Os
Se: sildelaget.no
Ons 22.-23. mai
Årsmøte i Sogn og Fjordane Fiskarlag
Se: fiskarlaget.no
Man 27.-28. mai
Landsstyremøte i Norges Fiskarlag
Se: fiskarlaget.no
Ons 29.-30. mai
Årsmøte i Norges Råfisklag, 75-års jubileum, Tromsø
Se: rafisklaget.no
JUNI
Man 3.-4. juni
Midt-Norsk Fiskerikonferanse, Kristiansund
Se: rafisklaget.no
Tirs 4.-6. juni
Trondheim CCS Conference (TCCS-7), Trondheim Se: sintef.no/arrangementer
Tirs 4.-7. juni
Nor-Shipping, Oslo
Se: nor-shipping.no
Man 14.-15. juni
Årsmøte i Fiskarlaget Nord
Se: fiskarlaget.no
Ons 19.-20. juni
Årsmøte i Fiskarlaget Midt-Norge
Se: fiskarlaget.no
AUGUST
Tirs 13.-16. aug Aqua Nor 2013, Trondheim
Tors Solstrandseminaret v/ VestNorges Rederiforening, Solstrand Hotel, Os Se: fiskebat.no
15. aug Se: nor-fishing.no
SEPTEMBER
Tirs 10.-12. sept
Norsk-russisk Havforskersymposium i Sotsji, Russland
Søn 22.-24. sept
Marine Ingredients Conference, MIC2013, Holmenkollen Park Hotel Rica, Oslo Se: fhf.no
Man 23.-27. sept
ICES Anuual Science Conference, ASC 2013, Reykjavik, Island
Se: ices.dk
Tors 26.-27. sept
Årsmøte i Nordland Fylkes Fiskarlag
Se: fiskarlaget.no
Se: imr.no
OKTOBER
Tirs 1.-3. okt
Conxemar, Vigo, Spain
Se: conxemar.com
Tirs 8.-9. okt
Landsstyremøte i Norges Fiskarlag
Se: fiskarlaget.no
Ons 9.-11. okt
DanFish International, Aalborg, Danmark
Se: danfish.com
Ons 23.-24.okt
Transport og Logistikk Konferansen 2013, Clarion Hotel, Gardermoen
Se: norskindustri.no
Fre 25.-26. okt
Skipper Expo International Bristol, England
Se: skipperexpo.net
NOVEMBER
Man 25.-29 nov Årsmøte i Møre og Romsdal Fiskarlag i løpet av uke 48
Se: fiskarlaget.no
Tirs Produktivitetskonferansen 2013, Kristiansund
Se: kontali.no
5.-6. nov
Ønsker du å tipse oss om et arrangement? Send mail til post@norskfisk.no
19
• Brev fra leserne •
Kritikk som skyter
over mål
I en artikkel om makrellsaken med tittelen «Norsk selvmål» i for
rige nummer av «Norsk Fiskerinæring», kommer Oli Samro med
påstander som ikke treffer, og som ikke bør stå uimotsagt. Påstandene gjelder makrellavtalen mellom EU og Norge, kyststats
forhandlingene og makrellens sonetilhørighet.
Samro påstår at makrellavtalen med EU var et gedigent selvmål. Senere i artikkelen sier han at makrellens sonetilhørighet til
Norge er begrenset. Begge deler kan ikke være riktig. Dersom
hans hypotese om at det er lite makrell i norsk økonomisk sone
skulle være riktig, er vel avtalen fra 2010 heller et blinkskudd.
Innholdet i Norge-EU-avtalen
Heldigvis er det mye makrell i norsk sone. Men det betyr
nødvendigvis ikke at den nåværende avtalen med EU er dårlig.
Den gir stabilitet og forutsigbarhet for begge parter. La oss imidlertid først se nærmere på hva avtalen fra 2010 om forvaltningen
av makrellen mellom Norge og EU, faktisk innebærer.
Avtalen, som strekker seg frem til 2020, bestemmer forholdet
mellom Norge og EUs eierandeler av makrellen. I avtalen gis
Norge 31,35 prosent og EU 68,65 prosent — altså et forhold på
1 til 2,19. Avtalen fastsetter dermed «kostnadsdelingen» mellom Norge og EU når nye parter skal inkluderes i en ny, utvidet
kyststatsavtale. Med det menes at eierforholdet mellom Norge
og EU skal tilsvare 1 til 2,19 — uavhengig av hvor store andeler
av totalkvoten Norge og EU til slutt ender opp med.
Det er ikke riktig at det i avtalen blir sagt hvor mye makrell
som skal settes av til de andre partene, Færøyene og Island,
når en ny kyststatsavtale skal sluttes. Avtalen sier heller ingenting om at Norge og EU har avtalt å beholde 90 prosent
av bestanden frem til 2020, slik Oli Samro påstår. Avtalen har
ingen brodd mot verken Færøyene eller Island, og regulerer
utelukkende forholdet mellom Norge og EU. Tanken da avtalen
ble undertegnet, var å finne en snarlig løsning med de andre
kyststatene — ikke å skyve Færøyene og Island ut i kulden.
Ann-Kristin Westberg har ledet den norske forhandlingsdelegasjonen
i makrellforhandlingene, og var sentral da Norge og EU inngikk den
bilaterale makrellavtalen i 2010. Hun avviser kritikken fra Oli Samro.
(Foto: Thv jr.)
20
Norge og EU har kranglet med Island og Færøyene siden 2009 om
fordelingen av makrellen i Nordøst-Atlanteren. I forrige nummer av
«Norsk Fiskerinæring» hevdet Oli Samro at Norge og EU har skjøvet
de to øystatene ut i kulden. Det er selvfølgelig norske myndigheter dypt
uenige i.
Sammenlignet med tidligere fordeling mellom Norge og EU
representerte forøvrig den nye avtalen en forbedring for Norge,
fordi vi fikk fjernet den såkalte «sørlige komponenten» som ga
EU 5 prosent ekstra makrell i tillegg til den formelle fordelingen.
Samro spekulerer i at Norge har sikret EU rettigheter til NVGsild i bytte mot en god makrellavtale. Det er heller ikke riktig. Det
ble ikke gjort noen slik kobling mellom makrell og NVG-sild. EUs
andel av totalt anbefalt kvote (TAC) for NVG-sild, er et resultat
av forhandlinger mellom de fem kyststatene, inkludert Færøyene. Forøvrig har Færøyene nå sagt opp fempartsavtalen om
sild uten å legge frem noe konkret krav om ny andel eller doku
mentasjon som kan begrunne et slikt krav.
Sonetilhørighet
Sonetilhørighet beskriver en fiskebestands utbredelse i et lands
farvann gjennom hele året. Samro sier i sin artikkel at den
nåværende sonetilhørigheten til makrell plasserer Færøyene og
Island midt i smørøyet. Dette er neppe tilfellet. De nye vitens
kapelige undersøkelsene viser at begge land fremdeles befinner
seg et sted i utkanten. En del av makrellbestanden svømmer
utvilsomt innom Færøyene og Islands soner i noen sommermåneder, men besøket gir likevel bare en begrenset sonetilhørighet. Sommertoktet for 2012 indikerer at 14,7 prosent av makrellen (biomassen) oppholdt seg i færøysk sone i perioden mellom
juli og august. Dersom vi lar tvilen komme Færøyene til gode,
og antar at makrellen befinner seg i Færøyenes farvann i et slikt
omfang i hele 4 måneder, gir dette Færøyene en sonetilhørighet
på årsbasis på rundt 5 prosent.
Til sammenligning anslo det samme toktet at rundt 40
prosent av makrellen (biomasse) var i norske farvann i samme
periode. I tillegg har Norge gjennomført vitenskapelige undersøkelser for de andre kvartalene som også viser betydelig utbredelse av makrell i norske farvann. Det er derfor på ingen måte
grunnlag for å hevde at den norske sonetilhørigheten til makrell
er begrenset, slik det gjøres i artikkelen.
Disse talleksemplene gir ikke et nøyaktig og entydig svar på
hvor forhandlingsløsningen skal ligge. De indikerer likevel den
reelle utbredelsen av makrell, og dermed hvilke nivåer som er
rimelige å ta utgangspunkt i. Tallene illustrerer også at Færøyene og Island i flere år har gitt seg selv kvoter som ligger langt
over det nivået sonetilhørigheten gir rom for. Færøyene har
nesten like stor makrellkvote som Norge — og det er vanskelig
å se noen biologisk begrunnelse for dette uttaket.
Forhandlingssituasjon
Jeg mener at Norge og EUs tilbud til Færøyene og Island har
vært gode sett i forhold til deres sonetilhørighet til makrellen. Forøvrig er det ikke bare uenighet om eierandeler som er
årsaken til at vi ikke har nådd frem til en avtale. Både Færøyene
og Island krever begge utstrakt adgang til å fiske sine kvoter i
Norge og EUs farvann. Det har bidratt til å forvanske situasjo
nen. Dersom Samro skulle ha rett i at det er lite makrell i norske
farvann, er det merkelig at færøysk side legger så stor vekt på
behovet for å kunne fiske i NØS.
Det er utvilsomt en krevende øvelse å komme frem til en
ny fordeling når en bestand endrer vandringsmønster. Samro
antyder at Færøyene har blitt herset med av Norge og EU. På
en måte sitter Færøyene og Island med gode forhandlingskort
på hånden. De kan ved å tillate et nærmest fritt fiske i den relativt korte perioden makrellen befinner seg i deres soner, være i
stand til å fange vesentlig mer makrell enn deres sonetilhørighet
— og dermed rettmessige andel — tilsier. Norge og EU kunne
selvfølgelig ha benyttet seg av samme strategi, og fisket langt
mer makrell enn Island og Færøyene. Men det ville ha vært helt
ødeleggende for bestanden, og ikke minst vært i strid med god
forvaltningsskikk.
Parter som ikke tar slike hensyn, kan imidlertid forsyne seg
med en uforholdsmessig stor del av kaken. På kort sikt gir kanskje en slik strategi mye fisk, men på lenger sikt er det også nyttig å opprettholde gode forhold til naboland og bidra til ryddige
forhold i internasjonalt samarbeid om fiskeriforvaltning.
Det er for tidlig å bedømme hvorvidt makrellavtalen fra 2010
er en god avtale for Norge eller et rent «selvmål», slik Oli Samro
mener. Foreløpig ser det i alle fall ut som om den har vært nyttig
for begge parter. Avtalen skal revideres i 2015. Forhåpentligvis
har vi da en full kyststatsavtale på plass.
mvh Ann-Kristin Westberg
Norsk forhandlingsleder
for makrellforhandlingene
Tror ikke på ICES
Makrellstriden handler kort og godt om at det er for lite makrell til
alle. Striden dreier seg selvfølelig om penger — mange penger.
Og alle vil ha mer enn de kan få. Norge har alliert seg med EU
for å sikre seg så stor andel av totalkaka som mulig. Historien
vil vise om dette samarbeidet er et norsk selvmål. På kort sikt
var det kanskje smart, men ikke om vi ser over de nærmeste
bakketoppene.
Island og Færøyene aksepterer ikke den historiske forde
lingsnøkkelen for makrell, og kan heller ikke godta skamtilbudet
fra Norge og EU. Rett nok har verken Island eller Færøyene
vitenskapelige motargumenter til de ICES-beregningene som
EU og Norge hele tiden viser til. Men både Island og Færøyene
er sterkt kritiske til ICES’s vurderinger. Landene kan heller ikke
akseptere provokasjonen fra EU og Norge om å bygge opp et
eget vitenskapelige datagrunnlag, blant annet om hvor makre
llen har sitt viktigste spiskammer. Vitenskapelige beviser og
historiske dataserier tar som kjent mange år å etablere. Makre
llen har for lengst endret sitt vandringsmønster.
I dag er det ICES som bestemmer kakens størrelse. ICES
mener at det kan fiskes 542.000 tonn makrell i 2013 av en
Makrellen er en viktig økonomisk ressurs for den pelagiske flåten. Det gjelder ikke minst for båter som danske «Gitte Henning».
Ressurssituasjonen for den pelagiske flåten i Danmark er ikke spesielt oppløftende for tiden, og gjør det ekstra nødvendig å fiske makrell. (Foto:
Rune Kvamme)
21
• Brev fra leserne •
Oli Samro mener
makrelllavtalen mellom
Norge og EU er problema
tisk på mange måter.
Problemets kjerne er
at verken Norge eller
EU ønsker å endre
fordelingsnøkkelen fra
70-tallet, hevder han.
(Foto: T. Rasmussen)
nordatlantisk bestand som
ferdes fra ekvator i sør til
Barentshavet i nord, og fra
det europeiske kontinentet
i øst hele den lange veien
til Grønland i vest. EU
og Norge forholder seg
ukritisk til ICES’s metoder og estimater. Med EU som partner er
det utenkelig at Norge vil stille kritiske spørsmål til rådgivningen.
Det gjelder både beregningsmetodene og datagrunnlaget. I en
kommende artikkel vil jeg derfor behandle ICES og instituttets
manglende troverdighet.
Avtalen mellom EU og Norge
Makrellavtalen mellom EU og Norge skaper tre problemer i
forbindelse med å finne frem til en løsning på makrellstriden.
For det første gjelder det fordelingsnøkkelen mellom Norge
og EU på 1 til 2,19. Denne ble i 2010 fastlåst i ti år. Ikke bare
har de to partene avtalt hvordan de skal dele makrellkvoten
seg i mellom, men også hvordan de i balanse skal gi fra seg
kvoteandeler til andre. Alt som kan låses ble låst! Dermed er EU
og Norge reelt sett ikke selvstendige deltakere i forhandlingene.
De opptrer som en blokk. Til Ann-Kristin Westberg vil jeg kort si
at jeg aldri har påstått at EU og Norge skal beholde 90 prosent
av TAC-en.
For det andre eksisterer det i EU’s fiskeriforvaltning ingen
nødvendig frihetsgrad og smidighet til å forhandle. Det skyldes den tungrodde interne beslutningsprosessen med mange
stakeholders og medlemsland. Interessemotsetningene mellom
landene, mellom fiskerne og industrien og mellom miljøorgani-
Færøyene og Island stoler ikke lenger på ICES, og har heller ingen
stor tiltro til det som kommer fra Havforskningsinstituttet i Bergen,
konstaterer Oli Samro. Bak disse vinduene er man alt for servile til det
som skjer i ICES. (Foto: Thv jr.)
22
Makrellavtalen mellom Norge og EU ble svært ille mottatt i det
politiske miljøet på Island og Færøyene, skriver Oli Samro. I
Landsstyrebygningen i Torshavn oppfatter man avtalen som en stor
provokasjon.
sasjonene er nesten uten grenser. Alle skal høres og tas med
i beslutningsprosessen. Miljøorganisasjonene er de sterkeste
partene. Det er urealistisk å tro de vil endre holdning.
For det tredje er det som alt nevnt utenkelig at EU og Norge
sammen tør eller ønsker å gå i mot ICES beregning av makrellbestandens størrelse og utbredelse.
Uten andre muligheter, vil EU og Norge derfor gjøre alt som
står i deres makt for å fastholde ICES’s historiske vurdering
av makrellens utbredelse og vandringsmønster. Norge og EU
ønsker ikke å endre fordelingsnøkkelen fra 70-tallet. Det er
problemets kjerne!
Norge-EU blokken
Westberg skriver: «Tanken da avtalen ble undertegnet, var å
finne en snarlig løsning med de andre kyststatene — ikke å
skyve Færøyene og Island ut i kulden.»
Kan det sies tydeligere. Dette er jo nettopp problemet. At
EU og Norge, som er de store og sterke, først går sammen i en
blokk, for deretter å forhandle med de andre. Kanskje et smart
trekk av Norge, men en diplomatisk tabbe. Signalet er jo ikke til
å misforstå: I denne saken står Norge sammen med EU — mot
Island og Færøyene.
Om ingen allerede har fortalt det til Westberg, kan jeg forsikre
at hele det politiske miljøet på Færøyene og Island oppfatter
avtalen mellom EU og Norge som en stor provokasjon. Den
utløste både vrede og mottrykk! Det er naivt — eller arrogant
— å tro at Færøyene og Island ville reagere annerledes enn de
har gjort.
Norske forhandlere er kjent for å være smarte, sterke,
dominerende og ikke minst kloke. Makrellavtalen med EU fra
2010 må nok derfor mest sannsynlig være en taktisk manøvre
fra Westberg og hennes team. Men den har jeg foreløpig ikke
klart å gjennomskue, og følgelig heller ikke forstått.
De politiske lederne i alle land ønsker en rask avtale om
makrellen. Men så lenge EU og Norge opptrer som en ukritisk
blokk til ICES metoder og vurderinger, er det vanskelig å se
noen snarlig løsning på konflikten. Makrellavtalen mellom EU
og Norge skal revideres i 2015. Etter min mening er det ytterst
tvilsomt om det er en full kyststatsavtale på plass innen den tid.
mvh Oli Samro
Øystein Sandøy
Det språklige ugresset
MIN STORE HELT I norsk presse
er «Aftenposten»s grand old man,
Per Egil Hegge. Det er en fryd å
lese det han skriver, enten det er
bøker eller artikler. Hans enorme
kunnskaper om alt og allting, hans
stringente, levende og korrekte
språk, samt tidvis litt underfundige
uttrykksform, gjør hver eneste
setning til en leseropplevelse. Der
i gården tillates ikke slurv med noe
av det mest essensielle vi mennesker er utrustet med; språket,
og evnen til å kommunisere med
hverandre i skrift og tale. I sin faste
spalte «Språket vårt» i «Aftenposten» øser han av sine kunnskaper,
og presterer det mesterstykket å
gjøre selv norsk grammatikk inter
essant.
Med sitt omfattende forfatterskap, og lange fartstid innen
journalistikken har Hegge meget
bestemte meninger om hvordan
språket skal brukes og kommunikasjonen foregå. Hans kjepphest er
at personer hvis levebrød henger
på utstrakt bruk av det skrevne og
uttalte ord, ikke kan tillate seg å
fuske med selve verktøyet. Motargumenter som «ærre så nøye a»
blir behørig slått til jorden, dissekert
og fortjenestefullt latterliggjort.
Han fortalte en gang i et intervju
at da han kom til Oslo som student, måtte hans inntrønderdialekt
legges i møllpose inntil videre.
Grunnen var ganske enkelt at folk
hadde vanskeligheter med å forstå
ham, og da var jo hele vitsen borte.
Poenget med muntlig og skriftlig
kommunikasjon mellom mennesker er faktisk noe så banalt som
gjensidig utveksling og forståelse
av informasjon.
En annen favoritt blant norske
pressefolk er kommentatoren Sjur
Holsen i «Bergens Tidende». I den
senere tid har han i flere kom
mentarer og artikler gått til frontalangrep på det viruset som mer og
Per Egil Hegge begynte som journalist i «Trønder-Avisa» i 1959. Fra 1962
til han ble pensjonist i 2005 jobbet han i «Aftenposten». En periode var han
redaktør for A-magasinet. Han var også utenrikskorrespondent flere perioder,
både i Moskva, London og Washington. Hegge er en språkets mester og den store
helten til Øystein Sandøy.
mer infiserer det norske språket.
Det springer ut fra det som kalles
«new public management», og er
kort sagt et meningsløst virvar av
hjelpeløst sammensatte ord. Det
kalles også Grete Faremo’sk; oppkalt etter selve yppersteprestinnen
av intetsigende svada. I etterdønningene av 22. juli 2011 har hun
som justisminister fått rik anledning
til å demonstrere sitt nyervervede
vokabular. Hadde ikke bakgrunnen
vært så himmelropende tragisk,
ville det ha kalt på et litt oppgitt
flir. Ord som «sektorovergripende
utfordringer», «styringsdialog»,
«optimal strukturfunksjon» og «reformimplementering» har florert, og
etterlatt et utrivelig inntrykk av ulne
bortforklaringer og manglende vilje
og evne til å sette de reelle problemene under lupen, og faktisk gjøre
noe håndgripelig med dem.
Sjur Holsen uttrykker det slik:
«Et samfunnsstyre som gjør
elever til enheter, skolebøker til
analoge læringsplattformer og pa-
sienter på venteliste til biomasse,
setter samfunnet på kollisjonskurs
med seg selv, og fratar oss muligheten til å konfrontere — og løse
— selv de mest åpenbare problemer.»
DENNE SPRÅKSMITTEN GRIPER
om seg med urovekkende fart,
anført av personer innen politikk,
forvaltning, tilsynsvirksomhet og
næringslivet, både offentlig og
privat. En stillingsannonse kan arte
seg som et ubegripelig kaudervelsk skrevet i fylla når det gjelder
kvalifikasjoner vedkommende bør
ha, og hva jobben går ut på. Et
tilfeldig eksempel: «Avhengig av
en kostnadseffektiv innovasjon
maksimeres resultatene i relasjon
til implementeringen».
Tenk om Abraham Lincoln hadde uttrykt seg slik under den ameri
kanske borgerkrigen, eller Winston
Churchill på samme tåpelige vis
23
under The Battle of Britain. Da tar
jeg et rimelig stort veddemål på at
verden i dag hadde sett annerledes ut, med negativt fortegn, og
at disse to gigantene hadde vært
plassert i den gjengse, gemene
hop i verdenspolitikken. Deres presise språk, ordforråd og talegaver
identifiserte dem rett og slett som
de fremragende statsmenn de var.
Hva om Franklin D. Roosevelt i sin
første innsettelsestale ikke hadde
sagt «det eneste vi har å frykte,
er frykten selv», men noe i retning
Plasserer man Grete Faremo foran
noen mikrofoner kan det gå riktig ille.
Hun er ikke akkurat noen språkets
mester, for å utrykke oss forsiktig.
Øystein Sandøy er rystet over hvordan
Faremo kan formulere seg.
24
av «den emosjonelt betingede
suksessfaktor i forhold til dagens
utfordringsbilde, er fraværet av et
utstrakt situasjonsbeskrivende,
holdningsdestruerende urovekkelsesmønster». Denne høvdingen
blant høvdinger hadde ikke engang
blitt gjenvalgt.
JEG ER FØDT OG OPPVOKST i
et kyst- og fiskerisamfunn, og blant
heltene våre var de som kunne
kombinere vilje og handlekraft
med evnen til å uttrykke seg klart,
konsist og humoristisk. De trengte
ikke nødvendigvis å være ekvilibristiske skribenter, noe mange av
dem heller ikke var. Det som hevet
dem over mengden var evnen til å
bruke språket i fulle farger på en
slik måte at man aldri var i tvil om
hva de mente, og hva de sa.
Klassisk i så måte var fiskerhøvdingen Nikolai Myklebust. Man
skulle være rimelig tungnem for
ikke å forstå hva Nikolai hadde
på hjertet, selv om det skriftlige
nok ville gitt Per Egil Hegge en
del å rette på. Nikolai skrev som
han snakket; rett fra lever, nyrer
og hjerte og ferdig med det! Hvis
mottakerne ikke skjønte meningen,
var det deres problem. Foreldrene
mine beæret ham med en gave til
60-årsdagen, og fikk et flott takkekort tilbake med bilde av Nikolai
iført sitt varemerke kasjettluen, og
følgende tekst: «Hjartans tak fyrr
hellsingi eg fek till fødselsdagen
minn!» Det må sies å være langt
unna både Grete Faremo og Per
Egil Hegge, men sistnevnte hadde
i Nikolais tilfelle humrende sett stort
på ortografien, og berømmet ham
for hans bramfrie taleførhet.
Nikolai hadde også sin egen
måte å adressere øvrighetspersoner på. Tidlig på 80-tallet var han i
møte med daværende fiskerimin
ister Thor Listau angående statlig
oppkjøp av et større tørrfisklager.
Det begynte fint med «Ærede herr
fiskeriminister Listau», og sluttet
med «jamen høyr no her, du guten
min». Det er neppe etter boken
hva angår korrekte tiltaleformer,
men Listau var ingen selvhøytidelig svadaleverandør, og han og
Nikolai fant hverandre i fullkommen
forståelse.
jeg fatter ikke at de ikke skjønner det. Tror de virkelig at vi lar
oss dupere av uttrykksmåter som
hører hjemme i en årsmøtetale i
Dyslektikerforbundet, for ikke å
si Dusteforbundet? Spar oss! Det
skulle tatt seg ut om skipperen
på en hvilken som helst fiskebåt
hadde instruert mannskapet sitt
ved hjelp av uttrykk som «styringsdialog», «handlingskompetanse»
og «praksisnettverk». Det hadde
Øystein Sandøy
er skipper og
medeier
i linebåten
M/S "Sjøvær".
Han er bosatt
ved Måløy.
Abraham Lincoln og Winston Churchill (bildet) er eksempler på statsmenn som
kunne snakke slik at alle umiddelbart forsto. Det var enkelt, rett på sak og uhyre
slagkraftig. Symbolikk-bruken var også slik at alle forsto den.
Forståelse er ikke ordet når dette
verbale og skriftlige ugresset skal
beskrives. En ting er at folk lager
det ubegripeligste sammensurium
av selv de enkleste setninger.
Det er ille nok, men nesten enda
verre er det at betrodde, antatte
ressurspersoner står for åpen
mikrofon og regelrett dummer
seg ut. Språkføringen deres er
keiserens manglende klær, og
antagelig resultert i en runddans
som begynte med hånlatter, og
endte med mytteri. Direkte, forståelig tale er en ufravikelig del av den
autoritet en skipper, en formann, en
direktør eller en statsråd trenger,
like mye som en fisk trenger vann. I
ethvert samfunn og virksomhet må
det finnes et minimum av tillit og
respekt mellom de styrende, og de
som blir styrt.
Vi styrker vår operasjon
i Nord Atlanteren!
Mer info på www.eimskip.no
25
26
Fallskjermhopperne raser opp og ned i lufta under Ekstremsportveko på Voss. Omtrent på samme ekstreme måte har prisene på torsk og
laks hoppet opp og ned de siste 10-15 årene. At torsken varierer i pris er naturlig. At laksen gjør det er et lite paradoks, skriver Kolbjørn
Giskeødegård.
Ekstremfisk
Høsten 2008 satt noen kreative kolleger fra Nordeas fiskeriavdeling i Bergen
sammen med FishPool og klekte ut et
seminar med tema «ekstrem». Bakgrunnen var naturlig nok hendelsene høsten
2008, der verden var på randen av
finansielt kollaps og tilsynelatende store
og solide amerikanske investeringsbanker gikk konkurs eller måtte reddes av
myndighetene. Også innen sjømatsektoren hadde man en ekstremfølelse.
Torskeprisene sviktet etter 11 år med
mer eller mindre sammenhengende
stigning. Kombinasjon av kvoteøkning
og sammenbruddet i etterspørselen etter kostbar sjømat var stikkord for dette.
I Chile kollapset hele laksenæringen
etter store og altomfattende sykdomsutbrudd, noe som medførte at slaktekvan
tumet falt med 65 prosent de to påfølgende årene.
På denne bakgrunn var det naturlig å sette opp et seminar med nettopp
det ekstreme som tittel, og inspirert av
Ekstremsportveko på Voss kalte vi arrangementet Ekstremfiskveko. Til og med
uka var ekstrem i det den kun strakte
seg over to dager. Men hvorfor dvele ved
et fire år gammelt arrangement? Hva er
relevansen for dagens sjømatnæring?
Jo, mer enn man tilsynelatende skulle
tro, antakelig.
Ekstreme svingninger I
Torskesektoren har de siste årene hatt
betydelige svingninger både i priser og
tilgjengelighet. Går vi tilbake til perioden
1992-1997 var næringen preget av en
overskuddssituasjon med større tilbudsvekst enn markedsvekst. Resultatet ble et
betydelig prisfall og fem år med depresjon. «Torsken er blitt devaluert» var
uttrykket mange brukte. Situasjonen ble
drevet frem av økte torskekvoter og store
mengder russisk pollack som gikk fra
innenlandsk konsum i Sovjet-tiden til det
internasjonale markedet, med katastrofal
priseffekt på hvitfisk generelt.
Fra 1997 til 2008 beveget hvitfisknæringen seg fra en overskuddssituasjon
til ny knapphet på torsk. I 1998-99 ble
kvotene i Barentshavet kuttet betydelig,
og prisene i markedet begynte å stige
27
markant. Selv om man opplevde tilbakeslag underveis — særlig i 2002-03
med sterk norsk krone og lavkonjunktur
i Europa, viste perioden en nærmest
kontinuerlig vekst i torskeprisene. Markedet kunne tilsynelatende ikke få nok torsk.
Fra 1997 til 2008 steg eksportprisen på
rundfryst torsk med hele 155 prosent.
Baksiden av medaljen var imidlertid nettopp følelsen av at markedet aldri kunne
få nok torsk, og at fisken nærmest solgte
seg selv. Kjernemarkeder i Nord-Europa
og rundt Middelhavet ble forsynt, mens
mer perifere markeder ble nedprioritert,
simpelthen fordi man hadde mer enn nok
med å forsyne hovedmarkedene.
I 2008 snudde markedet brutalt ved
en kombinasjon av økte kvoter, økt tilbud
av oppdrettstorsk og at markedet for
høyt betalende sjømatprodukter knakk
sammen i kjølvannet av finanskrisen.
Siden toppen i 2007 har prisen på rundfryst torsk falt med nesten 50 prosent.
Eksportprisen på rundfryst torsk har hittil
i år ligget i overkant av 14 kroner pr. kilo.
Dette er lavt sammenlignet med toppnivået i 2007 på rundt 26 kroner. Det er likevel
betydelig høyere enn de 10 kronene som
ble betalt i 1995/96, selv om dette er målt
i nominelle kroner.
Jeg vil ikke spekulere på om bunnen
er nådd, men i så fall er det rimelig sannsynlig at det kommer en prisoppgang i de
28
Fra 2008 til 2010 falt snittprisen på
Lofotrundfisk fra 155 til 115 kroner pr. kilo,
eller med 25 prosent. I 2011 og 2012 tok
tørrfiskprisen seg litt opp igjen, for så å falle
med 13,6 prosent de tre første månedene i
2013.
kommende årene. Torskekvotene er etter
all sannsynlighet på sitt høyeste i 2013,
og erfaringsmessig er en perioden med
lave priser ut mot konsumentene en viktig
bidragsyter til økt forbruk av torsk. Får vi
en kombinasjon av økt etterspørsel og
lavere kvoter, vil dette også bidra til å dra
prisene oppover.
«It’s hope in a hanging snore» skal
visstnok en av våre kjente rallykjørere
ha uttalt, og dette gjelder i høyeste grad
også for torsken. Det er ikke produktet
det er noe galt med, tvert imot. Personlig
mener jeg at vi har noe av verdens beste
sjømat i en god torsk, og dette reflekteres
også i prisen når man har stabile kvoter
over tid. Bare som en lek med tall: Dersom dagens prisnivå markerer bunnen,
og vi får en like sterk prisoppgang som i
perioden 1997-98, ville neste topp være
en pris på 33 kroner. Så er selvfølgelig
spørsmålet om dette er ønskelig, eller om
både fiskere, produsenter og ikke minst
markedet er mer tjent med mer stabile
priser over tid.
Ekstreme svingninger II
I løpet av 18 måneder, fra høsten 2011 og
ut 2012, økte det globale utbudet av laks
med 500.000 tonn, dvs. med ca. 35 prosent. Denne perioden ble innledet med
et brutalt prisfall. Fra påske til september
2011 falt lakseprisene fra 45 til 18 kroner
pr. kilo. Leveringssikkerhet og stabil
slakting året rundt kunne altså ikke hindre
ekstreme svingninger.
Den stramme tilbudssituasjonen i
perioden 2009 til 2011 ga et prisnivå stort
sett gjennom hele perioden på 35 kroner
eller høyere. Som for torsken snek det seg
nok inn en følelse av at laksen «solgte seg
selv». Problemet med dårlig tilgjengelighet
og høye priser var imidlertid at massemarkeder som billigbutikker og 1-2 stjerners
hoteller etter hvert byttet ut laksen med
hvitfisk og annen sjømat. Laksen var i ferd
med å havne i samme fella som torsken.
Da tilførselen sommeren 2011 igjen
begynte å øke betydelig både fra Norge og
Storbritannia, var dette mer enn nok til at
bunnen falt ut av laksemarkedet. Prisfallet var et faktum. Tilførselen av torsk er
sesongmessig, og kan i tillegg svinge
betydelig ved at kvotene dobler eller
halverer seg i løpet av en femårsperiode.
At torskeprisene varierer sterkt er derfor
naturlig. Derimot er det et lite paradoks
at lakseprisene, med en mer husdyraktig
struktur og stabilitet, faktisk kan ha større
volatilitet i prisdannelsen enn torsk. Ambisjonen til Marine Harvest, Lerøy, SalMar
og de andre store lakseprodusentene er å
ha en stabil og lønnsom næring over tid.
Lønnsomheten har de siste ti årene vært
tilfredsstillende — og i mange år endog
særdeles god. Men stabiliteten lar vente
på seg. Selv om prisene for øyeblikket er
høye og antakelig vil forbli det i et år eller
to fremover, har vi nesten garantert ikke
sett den siste priskollapsen eller den siste
raske og sterke prisøkningen på laks.
Fremdeles går ca. 80 prosent av volumet
i spotmarkedet, og det er sterk vilje til å
bruke enhver mulighet til vekst. Basert på
dette får jeg neppe noen Nobelpris for å
påstå at vi vil ha sterkt svingende lakse
priser også de neste ti årene.
Vi selger oppdrettslaks til 150 ulike
markeder, til alle kundegrupper og i stadig
større mengder. Laksen har funnet de mest
fantasifulle anvendelser. Likevel forventer
ikke Kolbjørn Giskeødegård å motta noen
Nobelpris for spådommen om at de store
svingningene i lakseprisene vil fortsette.
29
Vi tilbyr et stort utvalg av kar,
kasser, paller og beholdere
30
Kontakt oss på tlf. 64 80 29 00
www.strombergs-plast.no
Lov og rett
Betal speditøren!
Av advokat Trond Svinø
Fiskeri- og oppdrettsnæringen
er en av landets største eksport
næringer både målt i verdi og
antall containere som sendes ut
av landet. En betydelig andel av
eksporten skjer ved bruk av speditører. Speditørene skiller seg ut fra
transportørene ved at de ikke bare
sørger for selve transporten, men
også forestår tilknyttede tjenester
som oppbevaring, pakking, kontakt mot offentlige myndigheter og
bistand med eksportdokumentasjon.
Spedisjonsoppdragenes innhold
kan variere fra last til last og kunde
til kunde, men som utgangspunkt
besørger man at varene blir klargjort for forsendelse, herunder at
fisken losses, lagres og lastes opp i
containere. Videre slutter speditøren
avtale og står for kontakten med
transportøren, som tar på seg selve
transportoppdraget. Speditøren vil
også kunne håndtere kontakt med
myndigheter, herunder havnevesen,
tollmyndigheter og helsemyndighet
er lokalt og internasjonalt, og legger
på vegne av oppdragsgiver ofte ut
for slike kostnader. Blant de største
speditørene innenfor fisk er Eimskip
CTG, Kuehne Nagel og Tyrholm &
Farstad.
Det de færreste av kundene til
speditørene er oppmerksomme på,
er at speditørenes standardvilkår
inneholder en særegen bestemmelse som gir speditørene en «utvidet
tilbakeholdsrett». Dette innebærer
at speditøren kan ta beslag i gods
under transport dersom kunden ikke
har gjort opp for tidligere spedisjonsoppdrag.
Speditørens utvidede tilbakeholdsrett ble slått fast av Høyester
ett i Speditørdommen i 1973. Retten
har likevel vært omstridt i juridisk
teori. Advokat Odd Magne Gjerde
og undertegnede har nylig bistått en
Et spedisjonsfirma kan også benevnes som en transportkoordinator, eller mer
moderne — som en logistikk-koordinator. Speditøren avtaler med kunden og står
for kontakten med transportøren, som tar på seg selve transportoppdraget. Det
er viktig å være klar over at den utvidede tilbakeholdsretten ikke gjelder de rene
transportørene, som f.eks. rederier, flyselskaper og biltransportører.
speditør hvor speditørens oppdragsgiver, en fiskeeksportør og senere fiskeeksportørens konkursbo,
bestred tilbakeholdsretten. Høyesterett behandlet saken tidligere i år,
og i motsetning til lagmannsretten
slo landets øverste domstol igjen
fast at speditørene har en utvidet
tilbakeholdsrett.
Vi vil i denne artikkelen belyse
hva man må være oppmerksom på
og hvordan problemer kan unngås.
Speditørenes
alminnelige
bestemmelser
Nordisk Speditørforbunds alminnelige bestemmelser (NSAB) har
i snart hundre år vært brukt som
standardvilkår mellom speditør og
ordregiverne. Siste utgave kom i år
2000, og standardvilkårene er kjent
som NSAB 2000.
Standardvilkårene et utviklet i
samarbeid mellom bransjeorgani
Trond Svinø er advokat ved
Advokatfirmaet Steenstrup
Stordrange DAs kontor i Ålesund.
Han arbeider hovedsakelig
med arbeidsrett og prosedyre,
samt generell rådgivning
overfor næringslivet. Steenstrup
Stordrange har et dedikert team
av advokater med lang erfaring fra
fiskeri og havbruk. Med kontorer i
Tromsø, Trondheim, Ålesund, Bergen,
Tønsberg og Oslo er Steenstrup Stordrange beredt til
å bistå sjømatnæringen langs hele kysten. Steenstrup
Stordrange er fast advokat for Norske Sjømatbedrifters
Landsforening. Firmaet har bloggen Fiskejuss.no.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2
3 - 2013
31
Frakt av smolt og slaktefisk skjer med brønnbåter og involverer i svært liten grad speditører. Et brønnbåtselskap har
følgelig ingen tilbakeholdsrett overfor ubetalte regninger fra tidligere oppdrag for kunden. Det er en særegen rett som kun
gjelder for speditørene.
sasjonene til speditører og ordregivere i de nordiske land — bortsett fra Island. NSAB er dermed
likelydende på tvers av landegrensene i Norge, Sverige, Danmark og
Finland. De fleste speditører viser
til NSAB 2000 i forbindelse med
inngåelse av spedisjonsavtaler. Det
kreves derimot ikke at kunden har
32
akseptert avtalen. Ei heller kreves
det at speditøren uttrykkelig har
vist til standardavtalen. Høyesterett
har i «Spedisjonsdommen» lagt til
grunn at en fraktkontrakt «i mangel
av annen avtale anses inngått på
bransjens vanlige vilkår», noe som
også stadfestes av Høyesterett i
2013-dommen.
Speditørens
tilbakeholdsrett
Det følger av ulovfestede regler at
en kreditor vil kunne holde tilbake
en formuesgjenstand som tilhører
en annen som sikkerhet for et
pengekrav.
NSAB 2000, paragraf 14 oppstil-
ler derimot en særegen rett som
gjelder mellom speditører og deres
oppdragsgivere. Etter sitt innhold
kreves det ikke at det er sammenheng mellom besittelsen og kravet
for at tilbakeholdsretten kan gjøres
gjeldende.
Dette innebærer at speditøren
vil kunne nekte å utlevere gods
som er omfattet av spedisjonsoppdraget, før utestående gjeld tilknyt
tet alle tidligere oppdrag er betalt.
selges — produsenten eller mellommannen.
Undertegnede har nylig vært
borti et slikt forhold. Situasjonen var
her at en fiskemegler/fiskeselger
plasserte en ordre hos en speditør. Fisken ble levert direkte hos
speditøren fra to ulike leverandører. Før utsendelse ble speditøren
oppmerksom på at oppdragsgiveren
hadde flere ubetalte regninger, og
gjorde gjeldende sin tilbakeholdsrett
må det være tale om et «varig og
sammenhengende» kontraktsforhold. I dette ligger et krav om at
det må være et slikt samarbeid
mellom partene at speditøren har
en berettiget forventning om å få
nye oppdrag i fremtiden. Høyesterett var enig i at dette ikke krever
at det foreligger rammeavtaler eller
eksklusive avtaler mellom partene.
For det andre vil tilbakeholdsretten ikke kunne gjøres gjeldende
etter NSAB paragraf 14. Samtidig
hevdet leverandørene at det var de
som var reelle eiere av fiskepartiet,
og at tilbakeholdsretten dermed
var urettmessig. Speditøren avviste
dette, solgte etter hvert fisken og
fikk dekning for sitt utestående.
Så lenge speditøren ikke har
grunn til å tro at det ikke er oppdragsgiver som er eier av oppdragspartiet, vil en speditør som er
i god tro etter vår oppfatning kunne
ta dekning i partiet etter NSAB
paragraf 14. Dette innebærer at
reell eier av fisken gjennom en slik
ordning tar risikoen for at oppdragsgiver ikke har utestående hos
speditøren. Det kan bli kostbart.
dersom speditøren gjennom sin
handlemåte bevisst har posisjonert
seg for et tilbakehold. Dette kan
f.eks. tenkes ved at speditøren vet
at kunden har dårlig økonomi, og
derfor gir tilbud på frakter under
markedspris for å sikre seg gods
for å gjøre tilbakeholdsretten gjeldende i.
Det meste av transporten av fisk
ut av Norge går med båt og bil.
Noe går med jernbane og en liten
andel med fly. En betydelig del av
denne transporten blir tilrettelagt
av speditørene.
Bestemmelsen fungerer som et
effektivt inkassomiddel for speditørene for å fremtvinge betaling fra
oppdragsgivere, som ellers risikerer å få problemer med sine kunder
om leveranser uteblir. Fakturaene
fra speditørene er dermed ikke de
man bør legge nederst i bunken
ved likviditetsutfordringer.
Kostbart
eksportsamarbeid
Et større, om enn noe mindre praktisk problem oppstår i de tilfeller
hvor den som eier fisken ikke er
speditørens oppdragsgiver. Dette
vil kunne være tilfellet dersom det
samarbeides på selgersiden slik
at produktene som sendes eies av
flere ulike aktører, men hvor kun
en av selgerne står som oppdragsgiver overfor speditøren. I visse
tilfeller er det også uklart hvem
som juridisk sett eier produktet som
Tilbakeholdsrettens
begrensninger
Speditørenes utvidede tilbakeholdsrett vil ikke kunne gjøres gjeldende i alle tilfeller. For det første
Oppsummert
Vær oppmerksom på at speditører,
uten at det må foreligge særlig
avtale eller vedtakelse, har en tilbakeholdsrett i gods som er under
deres kontroll. Denne retten gjelder
for kundens totale utestående,
ikke bare for det aktuelle partiet.
Forutsetningen er at det foreligger
et fast kontraktsforhold. Unntak fra
tilbakeholdsretten må eventuelt
avtales særskilt, og bør nedfelles skriftlig. Er ikke dette avtalt,
har man sjelden annet valg enn å
betale speditøren.
33
Geir Børre Johansen er gift og har tvillinger på 23 år. Han er utdannet fiskeriøkonom og har jobbet
i fiskeindustrien på Røst siden 1990. Sammen med moren og broren driver han en omfattende
forretningsvirksomhet. Tørrfisken er ryggraden. (Foto: Jan Erik Wessel)
34
Geir Børre
månedens intervju
Johansen
De siste hundre årene
har havnivået økt med 17 cm.
FNs klimapanel forventer at
det vil stige med ytterligere en
halvmeter innen 2100. Og det
kan gå enda verre. Enkelte
snakker om en økning på nær
mere en meter, om det meste
av isen på Grønland skulle
smelte. I så fall vil så mye som
80 prosent av Marshalløyene
forsvinne, og nærmere 18
prosent av Bangladesh havner
også under vann. Millioner av
mennesker vil tvinges på flukt.
For «fjellandet» Norge betyr
en meter i økt havnivå relativt
lite. Selv på Røstlandet — den
største av øyene på Røst,
der det høyeste punktet bare
ligger 11 meter over havet,
vil man forhåpentligvis klare
seg bra. Skjønt nå vil ikke det
spille noen stor rolle verken for
månedens intervjuobjekt eller
redaktøren i «Norsk Fiskeri
næring». Om hundre år er vi
begge historie.
Røst er som alle vet den yt
terste og sørligste kommunen
i Lofoten, og består av 365
øyer. Røstlandet er den stør
ste. Her bor også flesteparten
av de knapt 600 innbyggerne.
Aller leve i realiteten ved og av
havet, og det er tørrfisken som
teller mest.
Det gjør den også for
Geir Børre Johansen, som
sammen med sin mor Irene
og broren Tore Ivar, driver en
omfattende forretningsvirk
somhet som både omfatter
mottak og produksjon av fisk,
hotelldrift, dagligvarehandel
og eiendomsutvikling. I løpet
av de siste 10-15 årene har
Johansen-familien etablert
seg som en av de aller største
aktørene i norsk tørrfisknæ
ring. I fjor sto familiens hel- og
deleide selskaper for ca. 40
prosent av tørrfiskproduks
jonen på Røst. Summerer vi
omsetningen i de selskapene
familien har store eierinteres
ser i, passerte vi i fjor ca. 160
millioner kroner. Mye eies
gjennom holdingselskapet
Johansens Næringspark AS,
der mor og to sønner eier en
tredjedel hver. Noe eier de
direkte.
GEIR BØRRE JOHANSEN
BLE født på Røst 5. januar
1965, forøvrig samme dag
som Norsk Designsentrum
ble åpnet i Oslo. Etter un
gdomsskolen jobbet han et års
tid som fisker ombord i kystbå
ten «Geir Tore», som var eid
av faren. Tor Johansen hadde
flyttet fra Lødingen til Røst
først på 1960-tallet, og drevet
egen fiskebåt siden 1972.
I 1982 reiste månedens
intervjuobjekt til Bodø for å
ta videregående. Deretter
studerte han først fiskeriø
konomi i tre år ved Nordland
distriktshøgskole, og deretter
halvannet år revisjon.
— Jeg har alltid vært glad
i tall og regnskaper. Egentlig
hadde jeg ingen planer om å
jobbe i fiskerinæringen, men
da kona ble gravid i 1990
bestemte vi oss for å flytte
hjem til Røst. Hun kom også
derfra. Far hadde startet med
lakseoppdrett i 1984, og jeg
begynte sammen med han. En
periode jobbet jeg også hos
Hjalmar Ekrem AS med regn
skap. De siste 20 årene har
jeg jobbet i familieselskapene.
Jeg er styreleder og daglig le
der i Johansens Næringspark
AS, og styreleder i flestepar
ten av de selskapene vi er
involvert i, blant annet Røst
Sjømat AS, Arctic Taste AS,
35
Familien Johansen på Røst. Foran mor og hotelldirektør Irene, bak
sønnene Geir Børre til venstre og Tore Ivar. Sammen eier og driver de
både fiskemottak og hotell på den lille øya lengst vest i Lofoten. (Foto:
Jan Erik Wessel)
AS Glea, Røst Bryggehotell
AS, Bodø Næringsinvest AS
og Helnessund Holding AS,
forteller Geir Børre.
På fritiden — i den grad en
travel fiskeindustrileder har
fritid — liker han å synge i kor,
nærmere bestem Røst Blan
dakor. Han er også generelt
sportsinteressert, og spilte
aktivt fotball i mange år. Han
er styremedlem i markeds
gruppen for konvensjonelle
produkter i Norges sjømatråd
og i faggruppen for det samme
i Fiskeri- og havbruksnærin
gens forskningsfond (FHF).
Månedens intervjuobjekt har,
som leserne skjønner, ikke
vanskelig med å få tiden til å
gå.
Innledningsvis lurte vi på
hva han anser som sine ster
keste sider som bedriftsleder i
sjømatnæringen.
— Si det? Det må vel
være at jeg er arbeidsom, har
en relevant utdanning og er
reflektert og tilpasningsdyktig.
Særlig det siste er viktig i vår
bransje.
— Hva liker du best å
drive med, og hva er ikke
like moro?
— Jeg tror de fleste som
produserer fisk liker aller best
å gjøre lønnsomme salg. Å ha
gode samtaler med medarbei
36
dere og kolleger er også artig.
Jeg jobber dessuten mye for å
fange opp alle viktige detaljer
i driften. Det er en forutsetning
for å kunne ta riktige beslut
ninger. Fysisk hardt arbeid
i den mest hektiske vinter
sesongen er vel det jeg liker
minst.
Geir Børre Johansen har
jobbet tett sammen med sin
fire år yngre bror Tore Ivar
siden 1990. De er også likestilt
på eiersiden i alt de har.
Brødrene utgjør en åpenbart
suksessfull duo.
— Vi utfyller hverandre
bra. Tore er den optimistiske
pådriveren som «pusher»
produksjonen. Samtidig er
han litt roligere enn meg i de
mest hektiske situasjonene.
I sesongen er han ikke på
kontoret i det hele tatt. Jeg
er mer pessimist, og stresser
i mange tilfeller uten at det
strengt tatt er nødvendig. Jeg
har hovedansvaret for budsjet
ter, regnskaper og økonomisk
rammeverk, og for eksporten.
Tore selger ferskfisken på
innlandet, og har den daglige
kontakten med disse kundene.
— Din mor er også med
på eiersiden. Hvilken rolle
har hun?
— Mor deltar ikke i den
daglige driften av Røst Sjømat
AS, men er en viktig støttespil
ler og rådgiver. Hun lager i
tillegg to varme måltider til alle
ansatte under vintersesongen.
Maten blir servert i Røst Bryg
gehotell AS, som hun eier og
driver. Hun startet serverings
stedet Stefanie i et gammelt
forsamlingshus på Røst alt i
1987, og var faktisk den første
som fikk sjenkeløyve på øya.
Da far døde i en tragisk ulykke
i 1998 — han fikk et kar med
oppdrettslaks over seg da han
var ute med en arbeidsbåt og
falt på sjøen — bestemte vi
oss for å trappe ned. Ambisjo
nene var relativt begrenset, for
å si det slik. Vi solgte Stefanie
og trakk oss ut av oppdrett.
Det skal jeg komme tilbake til.
Salget av de to matfiskkonse
sjonene på Røst ga imidlertid
en pen gevinst, og noen av
pengene brukte vi til å bygge
et helt nytt hotell. Det sto
ferdig 8. mai i 2000, og ble en
flott arbeidsplass både for mor
og hennes to svigerdøtre. Mor
blir snart 69 år og har planer
om å trappe ned. Skjønt det er
jo ikke så enkelt i familiebedrif
ter, sier Geir Børre Johansen,
som også har en politisk karri
ere bak seg.
— Fra 1996 til 2000 var jeg
medlem av styret i Nordland
Arbeiderparti. Jeg har også
tre perioder bak meg i kom
munestyret på Røst, hvorav
to som medlem av formanns
skapet. Arbeiderpartiet har
alltid vært aktiv i kommunen,
og arrangert mange fine
julebord og arrangementer for
ungdommen. Det var nok mye
av årsaken til at jeg kom med
i partiet. Samtidig vokste jeg
opp i en fiskerfamilie med til
dels «trange» kår. Vi ble tidlig
gjort oppmerksom på at Arbei
derpartiet var garantisten for
et godt liv basert på offentlig
tilrettelegging av alle primær
behov. Etter hvert er nok dette
blitt litt mer nyansert, men
fremdeles står Arbeiderpartiet
meg nærmest, ikke minst i
synet på å utvikle et rettferdig
samfunn.
— Hva med partiets fiskeripolitikk?
— Den er svært lite forut
sigbar. Men på dette området
er jo ingen av de andre parti
ene et hakk bedre. Langtids
planleggingen er uhyre svak.
Det verste som har skjedd
Røst og kysten forøvrig er
Svein Ludvigsens strukturpo
litikk i fiskeflåten. Vi er likevel
gode venner, og jeg har sagt
det til han mange ganger.
I 2012 BLE DET TATT PÅ land
tett på 16.700 tonn fisk på
Røst til en førstehåndsverdi
av 178 millioner kroner. Det
var det tredje høyeste kvan
tumet siden årtusenskiftet. Av
dette var 14.300 tonn torsk,
1.300 tonn sei og bare 331
tonn hyse. Øya har 62 hove
dyrkefiskere og nesten like
mange fartøyer i merkeregis
teret, dvs. 59. Da skjønner
alle at vi snakker om mange
sjarker. 39 av båtene er under
11 meter, bare 3 over 15.
Dette flyfotoet av Røst ble tatt for 5-6 år siden. Som vi ser er det nesten helt flatt. De mange fiskebrukene klorer seg fast på hver sine små holmer.
I kommunen er det 365 øyer. I fjor ble det landet ca. 16.600 tonn fisk på Røst til en førstehåndsverdi på 178 millioner kroner. Av dette sto torsken
for over 85 prosent av kvantumet og tett på 90 prosent av verdien. (Foto: Jan Erik Wessel)
37
Integrert forvask
og børste!
flekking og fjerning av nakkeblod
38
BAADER 541
l
Hver fisk blir målt
l
Forhånds-definerte
program
l
System for
nakkerensing
l
Skånsom
behandling
l
Enkle og fleksible
justeringsmuligheter
l
God kapasitet
l
Stabil drift
l
Fullt ut elektronisk styrt
l
Delt prosessone
og styringssone
l
Hygienisk design
l
Storfiskmaskin eller
standardmaskin
Hovedkontor i Ålesund
BAADER NORGE AS
Vasstrandv. 71
Boks 8019
6022 Ålesund
Tlf.: 70 16 98 20
Fax: 70 16 98 21
E-post:
baader@baader.no
www.baader.com
Ferskfisk, saltfisk og tørrfisk er
de viktigste produktene. Sett
i forhold til størrelsen er fiske
industrien omfattende. Røst
har følgende fiskeribedrifter
i alfabetisk rekkefølge: Arctic
Taste AS, AS Glea, John
Greger AS, Jangaard Røst
AS, A Johansen AS, Prest
holmen Biprodukter AS, Røst
Fiskeindustri AS, Røst Sjømat
AS, Røst Trandamperi AS og
Ultima Thule AS.
— I tillegg har vi tre hotel
ler, fire kafeer, en stor Jokerbutikk med et bredt vareut
valg og endel servicebedrifter
knyttet opp mot flåten, fortel
ler månedens intervjuobjekt.
— Dessverre har vi ingen
oppdrettsrelaterte bedrifter.
Den historien tok slutt rundt
årtusenskiftet. I 1983 søkte
far laksekonsesjon sammen
med endel andre familiemed
lemmer. Den fikk de året etter,
og Røst Laksefarm AS så
dagens lys. Med den tidens
teknologi var det gode forut
setninger for å drive oppdrett
på Røst. Gunstige lokaliteter,
perfekt vanntemperatur, null
lakselus og optimale vekst
forhold. Far drev anlegget
helt frem til sin død i 1998,
tidvis med god lønnsomhet.
Da det andre oppdrettsanleg
get på Røst gikk konkurs i
1991, kjøpte han konsesjonen
for den bokførte verdien av
fôrlageret — 250.000 kroner!
I april 2000 solgte vi Røst
Laksefarm til Sisomar AS i
Sørfold med en klausul om at
anlegget skulle ligge på Røst.
Mor var ikke så interessert i at
vi skulle ut med båt i all slags
vær. Salget ga en fin startka
pital for å utvikle alt det andre
vi drev med. Fire uker senere
solgte Sisomar selskapet
videre til Fjord Seafood, som
ganske raskt flyttet konsesjo
nen fra Røst. Det kan jeg i og
Geir Børre
Johansen:
Oppriktig talt
for seg forstå. Med dagens
måte å drive på, egner ikke
Røst seg for oppdrett. Det er
alt for grunt rundt øyene —
ingen steder dypere enn 14
meter.
I 1999 begynte vi også opp
drett av kveite og etter hvert
litt torsk i Tysfjord sammen
med Sigurd Rydland. Da det
ble utlyst to laksekonsesjo
ner i Musken med spesielle
samevilkår, allierte vi oss med
Kjell Lorentsen og søkte.
Vi fikk de to konsesjonene,
men ble ganske raskt uenige
med de øvrige aksjonærene
om hvordan selskapet skulle
drives. I 2007 ble det beslut
tet å selge konsesjonene
til Ellingsen-konsernet på
Skrova. Det markerte slutten
på vårt engasjement i opp
drett, forteller månedens inter
vjuobjekt — et engasjement
som alt i alt skapte mye av det
økonomiske fundamentet for
Røst Sjømat AS produserte i fjor
vel 200 tonn tørrfisk. I alt omsatte
bedriften for 61,5 millioner
kroner og leverte et resultat før
skatt på ca. 6,6 millioner. Se
forøvrig tabellen nederst på side
43. (Foto: Jan Erik Wessel)
den virksomheten Johansenfamilien driver i dag.
— Oppdrettsvirksomhe
ten har også vært viktig for
vår måte å tenke på, ikke
minst når det gjelder å drive
kostnadseffektivt. På dette
området er det ikke mange
som slår oss i Lofoten i dag.
I lakseperioden ble vi også
kjent med mange eksportører,
som vi har hatt glede av siden.
I dag selger vi mye ferskfisk
gjennom Nordic Group. Tørr
fisken selger vi selv. Vi prøver
å holde oss til faste kunder, og
tror det lønner seg over tid.
— Dine beste venner får beskrive deg. Hva ville de si?
— At jeg er arbeidssom, ambisiøs og alvorlig, men også leken.
— Hva er din dårligste egenskap?
— Kanskje at jeg er veldig utålmodig.
— Og din beste?
— At jeg er løsningsorientert.
— Hva gjør deg skikkelig sint?
— Urettferdighet, svak moral og ansvarsfraskrivelse.
— Hva gjør deg glad?
— Gode samtaler og at ungene skikker seg.
— Hva liker du å gjøre i fritiden?
— Reise, lese gode bøker, synge i kor og spille old-boys
fotball.
— Favorittrett?
— Boknafisk.
— Hvilken bok leste du sist?
— Historien om Oslo fra 1021 frem til i dag.
— Favorittmusikk?
— Dire Straits, Hellbillies og De Derre.
— Hva ser du helst på TV?
— Fotball fra Premier League og fredagskvelden på NRK.
— Velg deg et annet yrke?
— Turistguide.
— Hva mener du om fiskeripressen?
— Den er stort sett meget bra.
— Hvem var ditt ungdoms ideal?
— Fotballspilleren Gordon Hill på Manchester United.
— Har du et livsmotto?
— Nei.
— Hvem har inspirert deg mest i ditt yrke?
— Min far og John Pedersen, tidligere disponent på AS Glea.
— Har du vaner du ikke kan klare deg foruten?
— God tid om morgenen og potetgull med paprika hver
fredag kveld.
— Hva liker du minst å gjøre?
— Rutinearbeid og kontering av fakturaer.
— Hva får du mest kjeft for på hjemmebane?
— Jeg får ikke så mye kjeft, selv om jeg deltar lite i huslige sysler. Jeg har to offisielle oppgaver: sette på juletrefoten og steke kromkaker.
— Hva gjør du om 5 år?
— Det samme som i dag, men forhåpentligvis med mindre ansvar.
— Hva kunne du tenke deg å gå i demonstrasjonstog for?
— Ikke min greie. Det måtte være for barns rettigheter.
— Hvis vi ga deg en dag som fiskeriminister med
uinnskrenket makt, hva hadde du først gjort?
— Hatt fokus på gode og stabile rammevilkår for næringen.
— Om du fikk 100 millioner kroner som du kunne
investere i norsk sjømatnæring, hva hadde du gjort?
— Bygget et klippfisktørkeri på Røst.
39
Tore Ivar
Johansen
Irene
Johansen
Johansens Næringspark AS
100%
6,6%
50%
Arctic Taste AS
Helnessund Holding AS
67%
100%
14,3%
AS Glea
50%
6,6%
Roll Com AS
Ultima Thule AS
65%
14,3%
33,3%
7,1%
49%
50%
Røst Sjømat AS
Querini AS
33,3%
33,3%
33,3%
R. Trandamperi AS
Geir Børre
Johansen
10%
Prestholmen
Biprodukter AS
Steigen Sjømat AS
Lilleglea AS
R. Trandamperi AS
Querini AS
Tørrfisk fra
Lofoten AS
Lofoten Stockfish
Comp AS
Tore Ivar
Johansen
Geir Børre
Johansen
Steinar
Pedersen
33,3%
33,3%
33,3%
Bodø Boliginvest AS
Tore Ivar
Johansen
8%
Irene
Johansen
84%
Geir Børre
Johansen
8%
Røst Bryggehotell AS
I 15 ÅR VAR DET ALTSÅ opp
drettslaksen som dominerte.
De siste 15 årene har hvitfis
ken tatt all oppmerksomhet.
— Røst Sjømat AS ble
etablert i 1998, like før min
far omkom, forteller Geir
Børre Johansen. — Uken
før han døde var vi på Ball
stad og forhandlet om kjøp
av Jentofts anlegg på Røst.
Det ble naturlig nok stopp
i denne prosessen en kort
periode, men forhandlingene
ble gjenopptatt i begynnelsen
av desember 1998. Vi kjøpte
anlegget for 5,8 millioner
kroner, og startet umiddel
bart med å rive og utbedre.
40
Bygningsmassen var knapt
verdt noe som helst. Verdien
lå i tomten og den gunstige
lokaliseringen på Røst. Vi
holdt på i hele jula, delvis
som en form for sorgterapi.
Den første driftsdagen til Røst
Sjømat AS var 1. mars 1999.
Siden har vi investert ca. 70
millioner kroner i anlegget. Det
er bygd et produksjonsanlegg
på ca. 3.000 kvadratmeter, vi
har klimaanlegg for tørrfisk og
flere sløyelinjer og flekkelinjer.
Det er også bygd en god del
kaier for den vanligvis store
fremmedflåten.
I 2006 gikk vi inn i Steigen
Sjømat AS etter konkursen i
100%
Myre Havneutvikling AS
50%
Brødrene Aasjord. Vi hadde
kjent familien i mange år, og
ville gjerne hjelpe til. Det har
dessuten vist seg å være en
god investering. I dag eier vi
halparten av Steigen Sjømat.
Selskapet driver primært pro
duksjon og salg av ferskfisk
og saltfisk. Vi har videre eta
blert selskapet Arctic Taste
AS, som importerer og selger
poser med tørrfisk-snacks
fra Island. Også det skjedde
i 2006.
Eierskapet i AS Glea på
Røst kom til litt på samme
måten som i Steigen Sjømat.
Selskapet fikk økonomiske
problemer, og de gamle eier
Norlit AS
ne ville selge seg ut. Dette ble
et voldsomt omstillingspros
jekt, men også denne inves
teringen kaster nå av seg,
sier Geir Børre Johansen. De
senere årene har AS Glea
omsatt for 60-70 millioner
kroner, og gitt et pent pluss.
Johansens Næringspark AS
eier en tredjedel av selskapet.
I regi av Lilleglea AS driver
også familien Johansen den
eneste butikken på Røst. De
senere årene har omsetningen
i Joker-forretningen ligget på
rundt 30 millioner kroner, og
virksomheten har gitt et pent
overskudd.
I dag har Røst Sjømat
I vinter har det veltet på land torsk på Røst. Den rekordstore torskekvoten har virkelig satt mottaksanleggene på prøve. Månedens intervjuobjekt
regner likevel ikke med at det blir produsert så mye mer tørrfisk enn i fjor. Han håper i alle fall ikke det. Her en hektisk marsdag hos Røst Sjømat.
(Foto: Jan Erik Wessel)
AS 27 ansatte i sesongen,
likt fordelt på nordmenn og
litauere, samt et par tyskere
som har jobbet på Røst i 8
år. Resten av året er det 10
ansatte. Den gamle delen av
mottaket har to sløyelinjer og
kontorer i 2. etasje. Den nye
delen med to kjølerom, ble
bygget i 2001. Her foregår
produksjon av saltfisk og filet,
sperring av tørrfisk og rogn
salting. Ferskpakkeavdelingen
og klimaanlegget for tørrfisk
sto ferdig i 2011. Et normalt
driftsår starter tidlig i januar
med kjøp av sei til salting.
Fra første uke i februar frem
til midten av april handler alt
om torsken. Halvparten går
til henging, resten til fersk
anvendelse eller salting. Fra
midten av april til slutten av
mai dreier det meste seg om
Røst Bryggehotell ble åpnet
i 2000. I sesongen er det
selvfølgelig fullt belegg. På
årsbasis omsetter hotellet for
knapt 4 millioner kroner. (Foto:
Jan Erik Wessel)
hvitlange og hyse. Fra slutten
av mai til langt ut på høsten
er mottaket stengt. Da tas
tørrfisken inn, sorteres og pak
kes. I fjor startet man for første
gang med mottak av krabbe
som et prøveprosjekt. Det var
vellykket, og vil bli gjentatt i år,
forteller vårt intervjuobjekt.
Som det fremgår av tabell 1
på side 43 var omsetningen i
Røst Sjømat i 2012 noe lavere
enn tidligere år. Resultatet var
tilfredstillende, men også det
gikk litt ned fra 2010 og 2011.
Sterk krone, svakere saltfisk
marked og en viss nedgang
i tørrfiskprisen på senhøsten
må ta skylden, mener må
nedens intervjuobjekt. Men
Røst Sjømat AS er uansett en
særdeles veldrevet butikk. Ser
41
42
Det er tørrfisken som teller. Ikke bare har Røst svært gode naturlige betingelser for tørking av fisk — best i Lofoten, men de siste 10-15 årene
har øya også ligget helt perfekt lokalisert i forhold til torskeinnsiget. Det kommer mer fisk på land enn de lokale brukene er i stand til å ta unna.
(Foto: Jan Erik Wessel)
vi de siste 10 årene under ett,
har selskapet levert et over
skudd før skatt på 72 millioner
kroner, hvilket gir en resultat
grad på hele 11,9 prosent. Vi
tror ikke mange tradisjonelle
fiskeindustribedrifter har gjort
det bedre. Holder vi oss til de
siste fire årene, altså fra 2009
til 2013, var resultatgraden
14,5 prosent. Slå den! Av
overskuddet siden 2003 har
bare 7 millioner gått til utbytte
og konserntilskudd. Vi snak
ker altså om eiere som pløyer
det aller meste av gevinsten
tilbake i selskapet. Det vitner
om en langsiktig tankegang.
DET ER SOM SAGT TOR
SKEN det meste dreier seg
om. I fjor kjøpte Røst Sjømat
ca. 2.550 tonn torsk, 450 tonn
sei, 135 tonn hyse og 100
tonn hvitlange.
— Egenproduksjonen av
tørrfisk var 205 tonn. I tillegg
kjøpte vi ca. 50 tonn fra andre
produsenter. Hovedmarkedet
er Italia. Vi selger også saltfisk
til Portugal og all lange til
Canada. Saltfiskproduksjonen
endte på ca. 475 tonn. I 2012
solgte vi 420 tonn isoporpak
ket ferskfisk på innlandet, pri
mært skrei, lever, rogn, tunger
og filet. Prognosene for 2013
Tabell 1: Økonomiske nøkkeltall for Røst Sjømat AS i tusen kroner, 2003-2012
2003200420052006200720082009201020112012
Omsetning
:
30.88950.75651.21768.27865.28878.14057.86670.20372.11061.574
Driftsresultat
:
2.7027.4756.295
10.9806.3098.1343.8338.9509.1155.856
Resultat før skatt
:
1.8057.6476.021
10.5907.939
– 1.448
10.373
12.0748.9396.556
Sum aktiva
:
19.06422.14223.91137.97232.96735.54231.64841.87550.67653.112
Egenkapital
:4.448 8.42512.58120.14522.702 9.70219.96826.53832.08139.026
Utbytte/konsernbidrag
:
500
1.500 0 0617
3.367 0977280 *
43
Det aller meste av tørrfisken blir selvsagt eksportert til Italia, der mye av fisken bløtes opp i egne bløterier
som dette. Tørrfisken fra Røst er spesielt ettertraktet, sier Geir Børre Johansen. (Foto: Jan Erik Wessel)
ser dystre ut. Det er prispress
i alle markeder. Den rekord
store torskekvoten gjør at kun
dene ikke trenger å stresse
for å skaffe fisk. Den vil være
tilgjengelig store deler av året.
Den fortsatt svake økonomien
i Sør-Europa, lavere kredit
forsikringer på kunder og ikke
minst rekordsterk kronekurs,
gjør det svært utfordrende å
være fiskehandler akkurat i
øyeblikket.
— Hva kan du si om
2013?
— Råstoffkjøpet vil bli om
trent som i fjor, med unntak av
seien. Der har vi allerede pas
sert 450 tonn. Å lage budsjetter
i vår bransje er umulig. Ikke tør
jeg spå om resultatet heller.
Det eneste vi kan konkurrere
på er kostnadsdisiplin. Hel
digvis har vi et viktig fortrinn
på Røst ved at vi kan henge
fisken tidlig på vinteren. Dette
gir vanligvis et bedre utbytte,
og fisk som spesielt Napoli og
Sicilia foretrekker.
— Hva er det smarteste
dere har gjort?
— Å starte med oppdrett i
1983. Salget av oppdrettsvirk
somheten på Røst i 2000 ga
44
oss som nevnt en solid økono
misk plattform for å investere i
den konvensjonelle driften.
— Og det dummeste?
— Mye det samme. At vi
solgte de to laksekonsesjo
nene i Tysfjord i 2007. Jeg må
vel bare innrømme at jeg ikke
forutså det enorme potensialet
til norsk laks.
— Hva er de sterkeste
sidene til Røst Sjømat?
— Utvilsomt den store
fleksibiliteten. I sesongen
«dreier» vi produksjonen opptil
flere ganger pr. dag fra saltfisk
til tørrfisk, ferskfisk eller filet alt
etter «dagsetterspørselen». I
tillegg har vi stabile og sterke
kunder i Italia som kjøper
store deler av produksjonen
forholdsvis tidlig på året når
tørrfisken er «tung». Jo lenger
den ligger på lager, jo mer vekt
mister den.
— På hvilke områder må
dere bli bedre?
— Vi kan bli bedre på alt.
Men kanskje først og fremst på
markedsarbeid og langsiktig
tekning.
— Dere har tjent penger
alle år, unntatt i 2008. Hva
skjedde?
— Driftsresultatet var omtrent
som normalt. Men som mange
andre hadde vi et stygt tap på
valuta. Høsten 2008 spekulerte
vi hardt i sveitserfranc og euro.
Det slo helt feil. Kronekursen
ble svekket med 20 prosent
fra september til årsskiftet, og
ga oss et bokført tap på over
10 millioner kroner. Heldigvis
hadde vi økonomi til å holde
på våre posisjoner, og mes
teparten av tapet ble utlignet
i 2009. Etter å ha drevet med
valuta siden 1994, og bare
med oppturer, trodde vi at vi
var verdensmestere. Så feil går
det altså an å ta! I realiteten
kunne vi jo ingen ting om hvor
dan valutamarkedet fungerer
og om hvilke sterke krefter som
styrer. Forhåpentligvis er det
lenge til neste gang vi går på
en tilsvarende smell, sier Geir
Børre Joahnsen.
VI PLEIER Å SPØRRE
bedriftsledere hva som er
kunsten å tjene penger på det
de gjør. Resultatene til Røst
Sjømat forteller at Johansen-
familien behersker denne
kunsten ganske bra.
— Først og fremst er vi
avhengige av en god og stabil
arbeidsstokk. Dernest må vi
ha mange arbeidere i seson
gen, slik at hvert eneste kilo
fisk kan bli utnyttet til det som
gir best bidrag. Det er ikke så
nøye med hvor mange ansatte
man har i de 6 ukene produk
sjonen pågår for fullt. Derimot
er det svært avgjørende at
man ikke har for mange folk
på jobb i de resterende 46
ukene.
Lave finanskostnader er all
tid en fordel. Likeså raskt salg.
Vi anser all fisk som ferskvare,
også saltfisken og tørrfisken.
Jo fortere den kommer seg fra
Røst, jo bedre, sier månedens
intervjuobjekt.
I 2007 ble det innledet et
samarbeid mellom Jangaardkonsernet i Ålesund og
fiskekjøperne på Røst. Det fikk
navnet Røst Saltfisk Compag
nie AS, og alle var med på
eiersiden. I dag har selskapet
skiftet navn til Jangaard Røst
AS, og samarbeidet er avslut
tet.
— Hvorfor ble Røst Saltfisk Compagnie etablert, og
hva skjedde?
— Selskapet ble stiftet for
å ta hånd om all den fisken
som tradisjonelt ble sendt
fra Røst til andre produsen
ter. Tanken var å produsere
alt selv. Fordelene var jo
åpenbare, med kort trans
portavstand, enkel logistikk
og dyktig lokal arbeidskraft.
Men samarbeidet gikk ikke
som forventet. Kanskje var
vi for naive. Høye råstoff
kostnader de første årene
og finanskrisen i 2008 og
2009 påførte selskapet store
tap. Det ble nødvendig med
en emisjon, og ingen av de
lokale eierne ville være med.
Men vi fikk absolutt tilbudet
og muligheten.
— Hvilke tanker og
forventninger har du om fiskeriåret 2013 for bedriftene
på Røst?
— Som alt nevnt har jeg
begrenset tro på inneværen
de år. Høye kvoter kombinert
med svak soliditet i SørEuropa og et dårlig 2012 for
mange klippfiskprodusenter,
gjør at kjøpevegringen nær
mest er total. Importørene er
så nervøse at de snart pisser
i buksene. Årets kvoteøkning
på torsk var etter min me
ning ren galskap. Forskerne
foreslo 940.000 tonn, og det
var mer enn nok. Likevel ble
den satt til over 1 million tonn.
Utrolig! 1.000 tonn mer torsk
tilsvarer 20 ekstra vogntog
med klippfisk. 250.000 tonn
utgjør med andre ord 5.000
billaster! De fleste burde
skjønt at tiden ikke var inne
for en slik økning.
Tørrfiskmarkedet er be
grenset. Eksporten til Italia er
stabil og til dels nedadgående.
Dette er et nisjemarked man
ikke kan «teppebombe» med
fisk. Omsetningssystemet er
også konservativt. Konsu
mentene merker liten eller
ingen nedgang i pris selv om
førstehåndsprisen i Norge
faller. Importørene og bløterne
stikker av med hele prisgevin
sten. Andre negative faktorer
er generelt økte kostnader —
med unntak av råstoffet, sterk
kronekurs og store lagre av
tørrfisk fra 2012 i Italia. Ikke
mye å glede seg over, med
andre ord.
Det som kan redde 2013
for fiskeindustrien på Røst er
god tørrfiskkvalitet. Positive
faktorer er tidlig henging. Her
ute har vi jo mindre risiko for
frost enn i resten av Lofoten.
— Hvor mye tørrfisk ble
det produsert på Røst i
2012?
— Ca. 1.150 tonn, dvs.
7.000 tonn rund torsk. Vår an
del var ca. 485 tonn, gjennom
Røst Sjømat AS og AS Glea.
Jeg regner med at årets kvan
tum vil bli omtrent det samme.
Ingen på Røst produserer mer
Det er om å gjøre og utnytte plassen best mulig. Fra luften er
tørrfiskhjellene på Røst et imponerende skue. Og svært spesielt for
besøkende som ikke vet hvordan tørrfisken produseres. (Foto: Jan Erik
Wessel)
enn vi forventer at kundene
kan ta i mot.
— Hvilken prisutvikling
forventer du på tørrfisken i
2013?
— Råfisken har falt vel
4 kroner pr. kilo. Det alene
tilsvarer et prisfall for tørr
fisken på 17-18 kroner. Jeg
forventer et sterkt prispress
i Italia dersom totalkvantu
met blir for høyt. Vi bør ikke
I vintersesongen syder og koker det på Røst. Fremmedflåten er stor og har ingen tid å kaste bort. Allerede kl. fem om morgenen er båtene på vei
ut. Det er kort vei til feltet og mange som gjerne vil tidlig inn for å levere. (Foto: Jan Erik Wessel)
45
Ny generasjon
elektrobedøver
• Digital justering av spenning.
• Motorstyrt kompensasjon.
• Høg spenning.
• Kort eksponeringstid.
• Egen modell for bruk
ombord i båt.
SeaSide AS, 6201 Stranda
www.stansas.no
46
produsere mer enn 2.7002.800 tonn for dette markedet.
I realiteten kan vi styre dette
selv dersom vi har disiplin.
Men dessverre er vi våre
egne verste konkurrenter. Vi
har ulike kostnadsstrukturer,
og det er en illusjon å tro at vi
klarer å styre produksjonen.
Dersom det blir frost og mye
dårlig kvalitet trenger ikke
tørrfiskprisen å falle så mye.
Det eneste som synes rimelig
sikkert er at industrien ikke
tjener penger på ferskfisk,
saltfisk og filet i 2013. Da bør
vi i alle fall sørge for å gjøre
det på tørrfisken.
— Sover du dårlig om
nettene?
— Nei, vi avgrenser motta
ket til de båtene som er lojale
mot oss. Vi skal ikke produ
sere for mye. Realøkonomien
i Italia er dessuten ganske
bra. Folk kjøper tørrfisk. Det er
staten som sliter. Bankvesenet
er heller ikke så solid som det
bør være, og har svært høye
utlånsrenter. Det rammer våre
kunder. Et annet moment
er faktisk at importørene og
produksjonsindustrien i Italia
ikke ønsker økt konsum av
tørrfisk. Da må de investere
i større anlegg, og det vil de
ikke. Det er selvfølgelig ekstra
ille i år med høye kvoter og
Det er vakkert på Røst når
sola synker ned i havet lengst
i vest.
lave priser. Vi evner ikke å
utnytte situasjonen til å utvide
markedet.
— Hva ser du som hovedutfordringene for Røst
Sjømat på 2-5 års sikt?
— Å produsere over
skuddsråstoffet selv, slik
at sesongen kan bli mer
forutsigbar. I dag sender vi
mye rund fisk sørover for
klippfiskproduksjon. Mitt
største ønske er en langsiktig
leveringsavtale for klippfisk,
slik at vi kan leietørke fisken
selv. Det har vi forsøkt noen år
med blandet hell.
— Hvilken strategi har
dere for virksomheten i
dette tidsperspektivet?
— Å være en ledende aktør
i tørrfisknæringen. Vi har et
årlig avkastningskrav på 10
prosent. Målsettingen er å
være en stabil arbeidsgiver, og
ikke minst en sikker kjøper fra
lojale kystbåter. Det skal også
være moro! Det er det ikke i
2013.
— Er Røst Sjømat AS
medlem av FHL?
— Nei, vi er tilknyttet Nor
ske Sjømatbedrifters Lands
forening (NSL). FHL gjør stort
sett en god jobb. Likevel føler
jeg at vi passer best som med
lem i NSL. Vi blir hørt og våre
innspill tas alvorlig.
Fra slutten av mai stenger
fiskemottaket til Røst Sjømat.
Da går det meste av tiden med
til å hente inn, sortere og pakke
tørrfisken. Ikke minst sorteringen
er en uhyre viktig jobb. (Foto:
Jan Erik Wessel)
SOM AKTIV KOMMUNE- og
tidligere fylkespolitiker for
Arbeiderpartiet er Geir Børre
Johansen selvsagt opptatt av
næringens rammebetingelser.
Formueskatten står høyt oppe
på listen over det han misliker.
— Den er en belastning for
all småindustri. Aktive eiere
må ta utbytte for å betale
formueskatt, og alle år gir ikke
økonomisk rom for dette. Etter
min mening bør det snarest
innføres et skatteamnesti for
planlagte investeringer, innle
der han, og fortsetter:
— Den største usikkerheten
for fiskeindustrien er de store
kvoteendringene fra år til år.
Industrien har en lei tendens til
å overinvestere når kvoteutsik
tene er gode. Ved dramatisk
nedgang blir man så avhengig
av strukturering og oppkjøp for
å redusere produksjonskapa
siteten. Jeg godtar at det må
være slik, men i dag burde det
være mulig å gi gode kvoteråd
på f.eks. 5 års sikt. Det hadde
hjulpet mye.
Markedsmessig hadde det
vært en fordel med norsk
EU-medlemsskap. Selv om
handelsbarrierene er lave for
fisk, merker vi tollsatsene,
spesielt på klippfisk.
— Bør Norge bli medlem
av EU?
— Jeg tilhørte den lille mi
noriteten på Røst som stemte
ja i 1994. I dag er jeg mer
skeptisk.
— Om du hadde diktatorisk makt; hvilke rammevil-
kår hadde du først og fremst
endret på?
— Det vi sliter aller mest
med i mange små kystsam
funn er mangel på rekruttering
til fiskeryrket. Etter at struktur
ordningene kom på plass, har
mange solgt seg ut og det blir
stadig færre små kystfartøy.
For hver båt som struktureres
inn i et annet fartøy, forsvinner
det fiskere og innbyggere. Om
jeg var diktator ville jeg økt an
tall rekrutteringskvoter drama
tisk, spesielt i næringssvake
kommuner. Bindingstiden for
videresalg skulle være minst
15 år.
— Mange ledende talsmenn for sjømatnæringen
er svært kritiske til fiskeriforvaltningen. En av hovedankepunktene er at forvalt
ningen svært ofte bidrar til å
mistenkeliggjøre næringens
utøvere. Er du enig i denne
kritikken?
— Dessverre ja. Fiskeri
47
forvaltningen er rigid og ofte
kompromissløs. Det er ikke tvil
om at mange utenforstående
tror vi tar raske snarveier.
Min oppfatning er at de aller
fleste næringsaktører opptrer
korrekt og innenfor regelver
ket. Når det avdekkes juks
blir likevel ofte hele næringen
stigmatisert. Det er ikke bra
for omdømmet. Med de nye
og strenge forslagene til straff,
mener jeg også at overtredel
sene sjelden står i forhold til
straffen.
— Bør strukturordningene i kystflåten utvides til
også å gjelde fartøygruppen
under 11 meter?
— Det burde fremgå av det
jeg alt har sagt. Jeg er sterkt i
mot strukturering av fartøy un
der 11 meter. Dette vil føre til
ytterligere fraflytting. De flotte
kvoteutsiktene gjør det dessu
ten meningsløst å strukturere
sjarkflåten i dag.
— Bør det etableres en
ordning med tvungen megling dersom partene ikke
blir enige i prisforhandlingene på førstehånd?
— Nei. I de fleste tilfel
ler blir vi jo enige basert på
markedsforhold og sunn
fornuft. Jeg kan ikke se at
tvungen megling er veien å
gå. Da vil begge forhandlings
parter gi fra seg ansvaret til en
meglingsinstans, som jeg vil
tro har liten erfaring basert på
de faktiske forholdene.
— Trenger vi en Råfisklov?
— Ja, mer enn noen gang.
Fiskerne er stolte av loven, og
det må vi ta på alvor. Enkelte
nyanser kan muligens juste
res, men hovedprinsippene
må stå fast.
SIDEN VINTERENS TOR
SKEPRISER ble fastsatt av
Råfisklaget i desember 2012,
har det vært voldsomt mye
kritikk fra fiskerhold. Fra kjø
persiden har det vært nesten
helt stille. Vi spurte månedens
intervjuobjekt om kjøperne
hadde større grunn til å være
fornøyd enn fiskerne.
48
Snittalderen på norske fiskere er dessverre høy. Månedens intervjuobjekt er bekymret for rekrutteringen til
yrket, og mener myndighetene må tildele langt flere rekrutteringskvoter. De bør ha en bindingstid på minst
15 år. (Foto: Jan Erik Wessel)
— Overhode ikke. I dag tjener
ingen penger. Jeg forstår
godt at fiskerne er forbannet.
Personlig mener jeg at tor
skekvoten burde vært lavere,
og dermed minsteprisen litt
høyere. Det er mye psykologi i
markedet. Kjøperne ute vet ut
merket godt at det er nok fisk
tilgjengelig i hele 2013 både
fra Norge og Russland. De
fiskekjøperne som lever side
om side med fiskerne forstår
at ingen er tjent med dagens
priser. Dog må det sies at
fiskerne uansett er garan
tert oppgjør innen 14 dager.
Industrien ligger ennå med
forholdsvis store lagre fra i fjor
vinter, og kjøper i dag med
stor usikkerhet om avsetning
og betaling i andre halvår. Det
er mulig at dette ikke er noen
trøst for fiskerne, men forteller
i alle fall at de ikke er alene
om å lide. Selv om fisken
nesten er gratis, diskuterer vi
priser på tiøringen så bustene
fyker med våre kunder.
— I hvilken grad har det
vært betalt overpris så langt
i sesongen?
— Meg bekjent svært lite.
Produsenter som kun har
råstoffbehov noen få uker
til henging, betaler gjerne
overpris. Men disse har intet
ansvar for flåten resten av
året.
— Det har vært uenighet
om innføringen av en utvidet garantiordning i 2013.
Noen mener denne virker
konkurransevridende. Hva
mener du?
— Helt enig. Garantiord
ningen er jeg kraftig imot.
Den er til de grader konkur
ransevridende. Berdifter med
god soliditet trenger ikke
denne ordningen. De kan låne
penger i banken. Ordningen
favoriserer med andre ord
bedrifter som ikke har vært så
heldige med sine resultater.
Det er en sniksubsidiering. I
tillegg mener jeg ordningen
er negativ for markedet. Den
fører bare til at det blir kjøpt
mer fisk som det ikke er avtalt
salg for.
— Mange fiskere hevder
at kvalitet ikke lønner seg;
at de som kommer på land
med den beste fisken ikke
får betalt for den jobben de
har gjort. Stemmer det?
— Kvalitet lønner seg for
omdømmet og yrkesstoltheten
til fiskerne. Jeg kan garantere
at fiskere som er kjent for god
kvalitet lettere får leveranse
i vanskelige år enn de som
ikke er like flinke. Men dette er
I vintersesongen blir det ofte lange dager på kontoret. Da holder Geir
Børre Johansen seg på Røst. Han deltar selvsagt også i produksjonen
når det er som mest å gjøre. (Foto: Jan Erik Wessel)
et komplisert spørsmål. Ofte
er snørefisk best utblødd, og
foretrekkes følgelig til filet og
ferskvareproduksjon. Når det
gjelder henging, er det slik at
stor sekunda betales bedre
enn små prima tørrfisk. Som
kjent er garnfisk som regel
større enn snørefisk, og kan gi
bedre lønnsomhet. Men svaret
på ditt spørsmål er likevel
enkelt: Ja, vi er for dårlige til å
differensiere pris etter kvalitet.
Og dette er fiskekjøpernes
ansvar.
— Har kvaliteten på de
fiskeproduktene vi eksporterer gått ned de siste 10-15
årene?
— Tørrfiskkvaliteten har i
alle fall gjort det. Det har med
flere forhold å gjøre. Fisk full
av sild og lodde blir ofte dårlig.
Naturen har også vært lunefull
med tidlig vår og milde vintre.
Videre har økende kvoter
påvirket kvaliteten negativt.
Stort sett synes jeg likevel at
råstoffet holder bra kvalitet.
— Hva vil du si om den
jobben Mattilsynet gjør
overfor fiskeindustrien på
Røst? Er du blant dem som
lengter tilbake til system
et med Fiskeridirektoratets
Kontrollverk?
— For å svare på det siste
først. Ja! Mattilsynet gjør den
Geir Børre Johansen er ingen
stor struktur-tilhenger. Struktur
under 11 meter er han veldig
sterkt imot. At båter som f.eks.
«Sommarøyværing» nå kan
strukturere 4+2 er derimot greit.
(Foto: Rune Kvamme)
49
Økonomi-deler AS har et stort
utvalg av hydraulikk
Bestilling: 69 10 23 00
Netthandel: www.okonomi-deler.no
Økonomi-deler AS, PB 70, 1713 Grålum
— Vi må snu alle steiner for å
finne alternativ næringsvirksom
het i Nord-Norge. Derfor er
jeg tilhenger av at man gjør en
konsekvensutredning for olje- og
gassutvinning utenfor Lofoten
og Vesterålen, sier Geir Børre
Johansen. (Foto: Rune Kvamme)
jobben de har mandat til. Men
mandatet er feil. Kontrollen av
fisken på kaikanten er overlatt
til kjøperne, noe som i mange
tilfeller ikke fungerer. Vi må få
tilbake en upartisk kvalitets
kontroll. Jeg vil gjerne at Fis
keridirektoratet kommer mer
på banen. Her er mange av
de ansatte fiskeriutdannet, og
har en fin og ikke-belærende
fremtoning.
— Bør Deltakerloven
endres slik at også fiskeindustribedrifter kan eie
fiskebåter?
— Nei. Fiskeindustrien bør
verken få eie fiskefartøyer
eller kvoter. Det vil ta bort sjar
men ved fiskeryrket og stolt
heten over å disponere egne
I fjor høst gjorde Røst Sjømat et prøveprosjekt med mottak av krabber.
Det var såpass vellykket at bedriften gjør et nytt forsøk i høst. Kanskje
kan taskekrabbene bli et nytt bein å stå på for bedriften? (Foto: Thv jr)
50
rettigheter som fisker. Det er
som regel lurt at skomakeren
blir ved sin lest.
— Hvor fornøyd er du
med den jobben Norges sjømatråd gjør? Bør eksportavgiften økes?
— Sjømatrådet er en unik
oppfinnelse. Ingen andre
fiskerinasjoner har et tilsva
rende organ. Kompetansen i
rådet er høy, og dialogen med
industrien har blitt vesent
lig forbedret de siste årene.
Jeg tillater meg dog å spørre
hvorfor Opplysningskontorene
for andre produkter er offentlig
finansiert, mens fiskerinærin
gen må bære alle kostnader
ved Sjømatrådet selv. Inntil
videre bør eksportavgiften
være på dagens nivå.
— Det kan virke som
om tørrfiskeksportørene
i Lofoten har vondt for å
samarbeide i markedet. Hva
kommer dette av?
— Bransjen består av
idealister og gründere. Vi er
vant til å bestemme i eget hus,
og har ikke klart å samarbeide
om salget. Lofoten Stock
fish Company AS gjorde et
hederlig forsøk, men Røst
Sjømat ønsket å stå utenfor
av ulike grunner.
— Hva mener du om
den jobben Fiskeri- og
havbruksnæringens for
skningsfond gjør?
— Den er aldeles utmerket.
Utallige prosjekter er finansi
ert av FHF, noe som også har
vært samlende for næringen.
Mange har samarbeidet om
prosjekter. Det har også resul
tert i annet samarbeid.
— Bør avgiften til fondet
økes?
Norges sjømatråd gjør en strålende jobb, mener månedens inter
vjuobjekt. Han ønsker likevel ikke en økning av eksportavgiften. Her
demonstrerer «sjømatambassadør» Marit Bjørgen sine kokkefer
digheter foran et kobbel av linser og TV-kamera. (Foto: Norges
sjømatråd)
— Nei, ikke foreløpig.
— Bør det gjennomføres en konsekvensanalyse
av olje- og gass-utvinning
utenfor Lofoten og Vesterålen?
— Ja. Jeg er av den oppfat
ning at alle steiner bør snus
for å finne alternativ til eksiste
rende næringer i Nord-Norge.
— Tror du det blir oljeboring i disse områdene i løpet
av de neste 15 årene?
— Det er jeg rimelig sikker
på. Det er allerede åpnet for
boring på Helgeland, og en
oljekatastrofe der vil bli like
alvorlig i sørvestkuling som
boring lenger nord. I 20 år har
vi levd med russiske oljetan
kere som passerer Røst. Hvis
en av disse skulle havarere
like utenfor øya, vil det utgjøre
en større trussel mot natur og
fiskebestander enn å åpne for
oljeboring. Jeg sier ikke at jeg
er for eller imot olje- og gass
utvinning, men påpeker bare
farene med dagens aktiviteter,
avslutter Geir Børre Johansen.
51
Å beregne hvor mye fisk som
svømmer i havet er ingen eksakt
vitenskap, og kommer heller aldri
til å bli det. Vi må forvente en
viss usikkerhet. Spørsmålet er
imidlertid om feilmarginene er
større enn vi bør være villige til å
akseptere? Og i så fall; hva gjør
vi da?
52
I MANGE ÅR VAR «NORSK
Fiskerinæring» blant de
skarpeste kritikerne av
havforskningen. Vi mente at
bestandsestimater og årsk
lasseberegninger var alt
for usikre, og at de rådene
forskerne kom med i beste fall
fortjente karakteristikken kva
lifisert gjetning. Metodene var
rett og slett ikke gode nok, og
sannsynligvis heller ikke den
fangststatistikken forskerne
var avhengige av.
Det var ikke vanskelig å
skaffe ammunisjon til denne
kritikken. Det var bare å legge
de årlige ressursrapportene
ved siden av hverandre, og
konstatere de store endrin
gene fra den ene året til det
neste. I rettferdighetens navn
skal sies at også Havforsk
ningsinstituttet innrømmet
at rådene var beheftet med
usikkerhet, og i ettertid er det
grunn til å berømme forskere
som Odd Nakken, Tore Ja
kobsen og Arvid Hylen for den
måten de taklet kritikken på.
Så kom «føre-var»-prinsip
pet. Kort sagt; all usikkerhet
og tvil skulle komme fisken til
gode. Fra tidlig på 1990-tallet
ble det å påpeke feilmarginer
og usikkerhet det samme som
å gi miljøvernere enda mer
skyts, og forvaltningsapparatet
ekstra grunn til å vise måte
hold i kvotefastsettelsene. På
første halvdel av 1990-tallet
hadde vi også en relativt gun
stig kvoteutvikling for mange
viktige bestander, og mye av
fokuset på havforskningen
forsvant.
Mens «Norsk Fiskerinæ
ring» fra midten av 1970-tallet
til godt ut på 1990-tallet hadde
artikler om havforskning og
bestandsberegninger i omtrent
Havforskningen ikke god nok:
ALT FOR STORE
FEILMARGINER
Tabell 1: Bestandsanslag for torsk, hyse og sei nord for 62. i tusen
tonn. 1994-2012. Dagens estimater og estimatene som ble
gitt i hvert enkelt år. Differanse i prosent.
TorskHyse Sei
I dag
Året
Diff.
I dag
Året
Diff.
I dag
Året
Diff.
2012:
3.658
733734
2011:
3.6352.50745,0% 1.0511.0222,8%
745 7114,8%
2010:
3.5382.61335,4% 1.2101.2640,4%
830 7954,4%
2009:3.314 2.619 26,5%
1.209 1.085 11,4%
789 798 1,1%
2008:2.701 2.235 20,9%
920 903 1,9%
830 1.135 26,9%
2007:1.986 1.701 16,8%
631 686 8,0%
889 1.185 25,0%
2006:1.586 1.462 8,5%
458 483 5,2%
935 1.309 28,6%
2005:
1.6071.44311,4%
516 5719,6% 1.0611.0055,6%
2004:
1.603
1.5831,3% 481355
35,5% 958929
3,1%
2003:1.631 1.758 7,2%
498 357 39,5%
957 1.021 6,3%
2002:1.552 1.593 2,6%
455 30847,7%
1.026 90912,9%
2001:1.380 1.260 9,5%
368 24252,1%
911 79814,2%
2000:1.104 1.043 5,8%
260 16359,5%
835 69520,1%
1999:1.102 1.119 1,5%
269 20928,7%
796 64623,2%
1998:
1.231
1.2975,1% 264250
5,6% 754544
38,6%
1997:1.533 1.845 16,9%
362 43316,4%
714 49245,1%
1996:1.690 2.041 17,2%
493 54810,0%
724 57326,4%
1995:1.809 2.431 25,6%
552 91439,6%
714 55628,4%
1994:
2.149
2.406
10,7% 563461
22,1% 593596
0,5%
Tabell 2: Bestandsanslag for makrell, nvg-sild og kolmule i tusen
tonn. 1994-2012. Dagens estimater og estimatene som ble
gitt i hvert enkelt år. Differanse i prosent.
hvert eneste nummer, har vi
de siste 15-20 årene skrevet
relativt lite om den usik
Tabellene leses slik: I dag mener
ICES at torskebestanden i 2011
målte 3.635 tusen tonn. Se nest
øverst i kolonnen helt til ven
stre i tabell 1. I 2011 mente de
at den var 2.507 tusen tonn.
Se tallet ved siden av. I 2011
undervurderte dermed forskerne
torskebestanden med 45 prosent.
Tilsvarende sammenligninger
er gjort for alle år og for de seks
bestandene torsk, hyse, sei,
makrell, sild og kolmule.
Makrell
Sild Kolmule
I dag
Året
Diff.
I dag
Året
Diff.
I dag
Året
Diff.
2012:
3.742
6.825
6.132
2011:4.131 3.938 4,9% 7.788 8.68810,4%
4.833 2.94164,3%
2010:3.937 3.971 0,1%
9.55110.286 7,1%
3.929 2.650 48,3%
2009:4.238 3.989 6,2% 11.30214.40221,5%
3.559 2.34152,0%
2008:3.915 3.324 17,8% 12.20814.52816,0%
4.511 5.68720,7%
2007:3.749 3.482 7,7% 12.42914.89916,6%
6.004 4.91822,1%
2006:3.378 2.916 15,8% 13.07615.60116,2%
7.945 7.01513,3%
2005:3.011 3.088 2,5% 12.11515.306 20,8%
8.606 8.049 6,9%
2004:2.582 2.771 6,8% 11.591 10.411 11,3% 10.692 8.145 31,3%
2003:
2.738 3.69225,8% 9.5548.794 8,6% 12.0798.97934,5%
2002:
2.534 4.50843,8% 7.8627.595 3,5% 10.0498.45418,9%
2001:
2.825 4.40035,8% 7.3695.88525,2% 9.0669.324 2,8%
2000:
2.901 5.26644,9% 8.7417.986 9,5% 7.3784.39367,9%
1999:
3.117 5.19540,0% 9.3389.092 2,7% 7.4155.35438,5%
1998:3.066 4.732 35,2% 8.18611.85831,0%
6.990 5.17535,1%
1997:3.233 3.143 2,9% 9.31914.68436,5%
5.510 4.52121,9%
1996:3.127 3.324 5,9%
9.425 11.151 15,5%
3.749 3.748 0,0%
1995:3.339 3.392 0,2%
9.335 9.663 3,4%
3.338 4.03517,3%
1994:3.190 3.520 9,4%
8.530 7.74610,1%3.352
3.73610.3%
53
Tore Nepstad overtok som
havforskningsdirektør i 2004,
og har altså ledet instituttet i
snart 10 år. Dette bildet ble tatt i
2008. Vi forventer at Fiskeri- og
kystdepartementet kommer med
en grundig kommentar til denne
artikkelen i neste nummer av
bladet. (Foto: Thv jr.)
man foretatt en kraftig oppjus
tering av kolmulebestanden,
og hvor mye makrell som
svømmer i våre havområder
i dag hersker det enorm usik
kerhet og uenighet om blant
forskerne.
kerheten som knytter seg til
kvoterådene, og de feilmargi
nene som fortsatt eksisterer.
Bestandsberegninger har aldri
vært, er ikke og kommer heller
aldri til å bli eksakt vitenskap.
Litt spøkefullt har vi sagt, at så
lenge man ikke klarer å telle
54
hvor mange sjøpattedyr som
svømmer rundt i havet — dyr
på flere tonn som attpåtil må
opp for å puste med jevne
mellomrom, kan vi ikke for
vente at vi klarer å telle antall
fisk. Det har vi til de grader fått
bekreftet i de aller seneste år
når det gjelder norsk-arktisk
torsk, eller det forskerne i dag
kaller nordøstatlantisk torsk.
I løpet av et par år har ICES
nesten fordoblet sitt anslag for
totalbestanden, noe som har
ført til en rekordstor økning i
torskekvotene. Tilsvarende har
I DENNE ARTIKKELEN har vi
tatt opp en tradisjon fra 1970og 1980-tallet, nemlig å sjekke
hvordan bestandsestimatene
har endret seg over tid. Hva
mente forskerne før, hva sier
de i dag? Vi har tatt for oss de
seks bestandene som betyr
mest økonomisk for Norge,
nemlig torsk, hyse og sei nord
for 62, samt nvg-sild, makrell
og kolmule. Til sammen sto
disse artene for nærmere 80
Figurene leses slik:
I hver figur er det to kurver. Den ene kurven viser bestandsutviklingen slik ICES vurderer den i dag, den andre hvordan de aktuelt
mente bestanden var hvert enkelt år. Når differansen mellom kurvene er farget blått betyr det at forskerne overvurderte bestanden
det aktuelle året, når den er farget rødt betyr det at de undervurderte bestanden i forhold til det de mener i dag.
Tabell 1: Totalbestanden av norsk arktisk torsk i tusen tonn. 1994-2011
Tabell 3: Totalbestanden av norsk arktisk sei i tusen tonn. 1994-2011
Tabell 2: Totalbestanden av norsk arktisk hyse i tusen tonn. 1994-2011
Tabell 4: Totalbestanden av norsk arktisk makrell i tusen tonn. 1994-2011
prosent av førstehåndsverdien
i 2012.
Fremgangsmåten er
enkel. I tabellene 1 og 2 har
vi for hvert fiskeslag satt opp
utviklingen i totalbestanden i
tonn siden 1994, slik havfor
skerne i dag mener at den har
vært. Så har vi gått tilbake til
forskningsrapportene for hvert
enkelt år og sjekket hva de
faktisk sa den gangen. Til slutt
har vi regnet ut differansen i
prosent mellom de to estima
tene.
For å ta et eksempel. Som
det fremgår av tabell 1 mener
havforskerne i dag at totalbe
standen av torsk i 1994 var
2.149 tusen tonn — se helt
nederst i kolonnen til venstre,
med andre ord litt over 2,1
millioner tonn. Den gangen,
altså i 1994, mente de at det
svømte såvidt over 2,4 millio
ner tonn nordøstatlantisk torsk
i havet. I og med at «fasiten»
til enhver tid må være det for
skerne mener i øyeblikket, kan
vi altså konstatere at torske
bestanden i 1994 ble over
estimert med 9,4 prosent. Det
svømte mindre fisk i havet enn
forskerne trodde. Tilsvarende
har vi gjort for hvert eneste år
siden 1994, og for alle de seks
bestandene.
Tro oss; det har vært mye
jobb. Tallene for hvert år har vi
hentet fra ICESs arbeidsgrup
per. For torsk, hyse og sei er
det relativt greit, der alle tall
finnes i de årlige rapportene
fra «Arctic Fisheries Working
Group» (AFWG). Rett nok va
rierer tabell-nummereringen,
men blar man bare lenge nok
kommer man til slutt frem.
For makrell, sild, og kolmule
er det verre. Siden 2008 har
bestandsberegningene for
disse artene vært presentert
i årsrapportene fra «Working
Group on Widely Distributed
Stocks» (WGWIDE). Før det
fant vi makrelltallene i rap
portene fra «Working Group
on the Assessment of Macke
Tabell 5: Totalbestanden av norsk arktisk sild i tusen tonn. 1994-2011
Tabell 6: Totalbestanden av norsk arktisk kolmule i tusen tonn. 1994-2011
55
La oss inderlig håpe at ikke
ICES om noen år kommer til
at torskebestanden var kraftig
overvurdert i 2012 og 2013. En
slik feilvurdering ville nemlig ha
kostet norske fiskere usedvanlig
dyrt.
rel, Horse Mackerel, Sardine
and Anchovy» (WGMHSA),
og tallene for sild og kolmule
i rapportene fra «Working
Group on Northern Pelagic
and Blue Whiting Fiskeries»
(WGNPBW). Går vi tilbake til
1990-tallet var det andre navn
på gruppene. For å gjøre det
enda verre skifter tabellene
stadig navn og nummer. For
håpentligvis har vi klart å bla
oss frem til de rette og sam
menlignbare tabellene hvert
år, men vi utelukker ikke at vi
enkelte år kan ha gjort feil.
Noen år har forskerne over
vurdert bestandene, andre år
undervurdert. For å få frem
forskjellene har vi også laget
en grafisk fremstilling for hver
bestand. Se figurene 1 til 6. I
hver figur har vi lagt inn to kur
ver. Den ene viser bestands
utviklingen slik forskerne i dag
mener at den har vært. Den
andre kurven viser bestands
størrelsene slik de ble vurdert
hvert enkelt år. Kurvene byg
ger altså på de samme tallene
som i tabellene 1 og 2.
Vi vet ikke hva som er
verst — at man overvurderer
eller undervurderer bestander.
Miljøvernere og forskere vil
sikkert hevde at det er verre
å overvurdere bestander,
og dermed risikere å sette
kvotene for høyt. Det man ikke
fisker ett år, kan man jo teore
tisk fiske de påfølgende årene.
Alt i alt tror vi likevel at næ
56
ringens aktører vil si at det er
verst å undervurdere bestan
der. En fugl i hånden er bedre
enn ti på taket. Derfor har vi i
de seks figurene markert med
rødt de årene forskerne under
vurderte bestandene, og med
blått de årene bestandene ble
overvurdert. For ordens skyld;
begge deler er selvfølgelig like
beklagelig.
VED Å STUDERE DE TO
tabellene og de seks figurene
får man et godt bilde av hvilke
feilmarginer havforskningen
opererer med. Det første vi
legger merke til er at det er
store feilmarginer for alle be
stander. I 2011 undervurderte
forskerne torskebestanden
med 45 prosent. I 2000 ble
hysebestanden undervurdert
med nesten 60 prosent, mens
seibestanden tre år tidligere
ble undervurdert med 45 pro
sent. Disse årene ble åpenbart
kvotene satt alt for lavt. Det
har også gått andre veien. I
1995 overvurderte forskerne
torskebestanden med 26
prosent, i 1995 hysebestan
den med 40 prosent og i 2007
seibestanden med tett på 30
prosent. Store avvik, med an
dre ord. Det samme gjelder de
pelagiske bestandene. På det
meste snakker vi om feilmargi
ner på nesten 70 prosent.
Om vi tar for oss tidsepo
ker, ser vi at forskerne har slitt
mye med torsken de siste 3-4
årene. Bestanden har vært
kraftig undervurdert. Like etter
midten av 1990-tallet hadde
man motsatt problem. Da
ble bestanden overvurdert i
flere år. Se figur 1. De største
avvikene for hysebestanden
hadde vi rundt og like etter
årtusenskiftet. De senere
årene virker det som om man
har hatt rimelig god kontroll
på hysa (figur 2). De største
avvikene for seibestanden var
på tampen av 90-tallet og fra
2006 til 2008. Det fremgår av
figur 3.
Fra 2000 til 2003 ble ma
krellbestanden kraftig over
vurdert. Siden har det vært
relativt små avvik, men skal vi
tro forskere som Jens Chris
tian Holst har ICES nå i flere
år undervurdert bestanden
kraftig. Om dette stemmer får
vi forhåpentligvis vite i løpet
av et par år. Sildebestanden
ble overvurdert i hele perioden
2005 til 2010. Det samme var
tilfellet på tampen av 1990-tal
let. Se figur 5. Kolmula er kan
skje den bestanden forskerne
har slitt mest med. Den ble til
dels kraftig undervurdert i hele
perioden fra 1997 til 2007,
altså over en 10-års periode.
Dessverre synes det som om
forskerne har hatt minst like
store problemer med å be
regne denne bestanden siden
2009. Se figur 6.
SÅ TIL TO INTERESSANTE
spørsmål: Kan vi stole på
forskerne og skal vi følge de
Som det fremgår med all tydelighet av figur 6, har ICES stort sett
undervurdert kolmulebestanden sammenhengende siden 1994. Vi vet
ikke årsaken. I 2000 «bommet» forskerne med nesten 70 prosent, i
2011 med nesten 65 prosent. Her fra et sild- og kolmuletokt med «G.
O. Sars» i Norskehavet i 2004. Det året ble bestanden beregnet til vel
8,1 millioner tonn. I dag mener ICES at det svømte over 10,6 millioner
tonn kolmule i havet i 2004. (Foto: HI)
Havforskerne bruker penger
på mange marginale arter, som
f.eks. kråkeboller. Kanskje bør de
konsentrere seg mer om å forske
på de bestandene som virkelig
betyr noe økonomisk. — Jeg vet
ikke, men tillater meg å spørre,
sier Reidar Nilsen.
rådene som kommer? Svaret
på det første er nei, på det
andre «Har vi noe valg?».
Det var store avvik på 70- og
80-tallet, der er store avvik i
dag. Når forskerne så sent
som i 2011 kunne bomme
med nesten 50 prosent på den
bestanden de har fulgt aller
tettest og brukt mest penger
på gjennom årtier, sier det seg
selv at vi ikke kan ta det de
kommer med som god torsk.
Samme år bommet de med 65
prosent på kolmula!
Teller vi for alle seks be
stander og for hele perioden
1994 til 2011 har forskerne
undervurdert bestandsstør
relsene 60 ganger, overvurdert
dem 48. Dette fordeler seg
slik:
UnderOver
Torsk.................. : 10
8
Hyse.................. : 11
7
Sei..................... : 12
6
Makrell............... :
6
12
Sild.................... :
7
11
Kolmule............. : 14
4
Sum................... :60 48
Sjansen er altså 55 prosent
for at havforskerne undervur
derer en bestand, 45 prosent
for at de overvurderer den. Av
viket er dessuten større når de
undervurderer enn overvurde
rer bestander. Gjennomsnittlig
avvik når de undervurderer
bestander har vært 22 prosent
i perioden 1994 til 2011. Gjen
nomsnittlig avvik når de over
vurderer er bare 16 prosent.
Om vi aksepterer en feilmargin
på pluss/minus 15 prosent
i et bestandsestimat, har
forskerne en «aksept-score»
på 48 prosent. I 52 prosent
av beregningene siden 1994
har feilmarginen vært over 15
prosent.
Og for å leke enda litt mer
med tall: Om vi summerer
feilmarginene for de seks
bestandene i hvert enkelt
år, skiller 2000 seg ut som
det klart verste. Da bommet
forskerne med hele 35 prosent
i gjennomsnitt for de seks
bestandene. I 2008 var avviket
25 prosent i snitt, og så sent
som i 2011 22 prosent.
Selv om vi ikke kan stole på
havforskerne, har i realiteten
forvaltere og politikere intet
valg. Hvem andre kan levere
bedre og mer troverdige tall?
Dessverre ingen. Det denne
lille og langt fra vitenskape
lige gjennomgangen derfor
har vist, er at det må bevilges
mer penger til å forske på våre
kommersielt viktigste bestan
der. Vi kan kort og godt ikke
leve med en havforskning som
opererer med så store feilmar
giner.
EN AV DEM SOM ER MEST
opptatt av norsk havforskning,
og av at de rådene som kom
mer fra ICES og HI i Bergen er
til å stole på, er fiskarlagsfor
mann Reidar Nilsen. Han har
lest denne artikkelen og svarer
følgende når vi spør om han
er overrasket over de store
avvikene:
— Både og. Vi vet jo at
forskerne ofte tar feil, og at
usikkerheten er stor. Men at
man enkelte år kan bomme
nesten 70 prosent er i over
kant av det jeg trodde.
— Informerer havforskerne
godt nok om feilmarginene?
— Nei, det synes jeg ikke.
Under årsmøtet i Fiskebåt i
Oslo i februar i år spurte jeg
ledelsen ved Havforskningsin
stituttet om det er pengeman
gel som gjør at de tar så mye
feil. Svaret var litt tvetydig.
Reidar Nilsen har vært en kritiker av norsk havforskning gjennom
mange år. Som oss har han ment at feilmarginene er for store. Men
selv Reidar ble overrasket da han fikk se de tabellene vi oversendte for
en kommentar. (Foto: Norges Fiskarlag)
57
Forskningsdirektør Reidar
Torsen innrømmer at det er store
feilmarginer, eller endringer i
kvoteberegningene fra år til år.
Men dette er ikke noe vi forsøker
å holde skjult, verken i ICES eller
HI, skriver han. Og det har vi da
heller aldri påstått. Vi mener bare
at forskerne burde ha informert
bedre om hvor store avvikene
faktisk er. (Foto: Thv jr.)
Om det står på penger, må
de være mye klarere i tale. Er
det andre forhold, må de også
fortelle om det. Vi kan ikke
leve med slike feilmarginer.
Investeringsbeslutningene
i flåten blir jo helt feil, og da
blir vi aldri verdens fremste
sjømatnasjon.
— Næringen har klart seg
rimelig bra de siste 15-20
årene selv med mange skive
bom.
— Ja, og det forteller meg
at vi sannsynligvis hadde klart
oss uten havforskere i det hele
tatt. Fisket stopper jo av seg
selv på grunn av dårlig lønn
somhet lenge før bestander
blir utryddet, slik miljøvernor
ganisasjonene frykter. Kan
skje trenger havforskningen
impulser fra andre miljøer for
å klare og tenke i nye og mer
riktige baner.
— Hvilke konsekvenser
bør de store feilmarginene få?
Er det noen andre måter å
fastsette kvoter på?
— Egentlig ikke. Politikerne
og forvalterne har ikke så mye
annet å forholde seg til enn
det ICES og HI kommer med.
Nettopp derfor er dette så
alvorlig.
— FrP har i flere år fore
slått å opprette et teknisk
beregningsutvalg for å
fastsette kvoter. Er det en vei
å gå?
— Det tror jeg ikke. Også
et slikt utvalg vil jo bli helt
avhengig av innspill fra havfor
skerne.
— Er løsningen mer penger
til ICES og HI?
— Jeg håper virkelig det. I
så fall er det jo mulig å gjøre
noe med problemet, sier Rei
dar Nilsen.
HVA SIER SÅ Havforsknings
instituttet?
Jo, fra forskningsdirektør
Reidar Toresen har vi fått
følgende relativt nøkterne
skriftlige kommentar. Vi gjengir
den i sin helhet:
«Havforskningsinstituttet
bygger sine estimater over
bestandsstørrelsene på de
vitenskapelige prosessene i
ICES. Det er rett at det er for
holdsvis store avvik i beregnet
størrelse av bestandene over
tid. Arbeidsgruppene i ICES
beregner selv lignende over
sikter over slike avvik på hvert
møte, og avvikene — som vi
kaller retrospektivt mønster
— publiseres i rapportene fra
ICES. Dette er altså ikke noe
Havforskningsinstituttet eller
ICES prøver å skjule. Avvike
ne viser hvor komplisert det er
å få full oversikt over meng
den fisk i havet. Avvikene er
jevnt fordelt mellom over- og
underestimater, men trendene
i beregningene våre er stort
sett riktige.
Årsaken til avvikene varierer
fra bestand til bestand, og er
avhengig av kvaliteten på data
som inngår i beregningsmodel
lene. Årsakene til at datagrunn
laget ikke alltid er fullgodt kan
være mangelfull fiskeristatis
tikk, mangelfull prøvetaking
fra fiskeriene eller mangelfull
dekning av en bestand under
mengdemåling. For noen
bestander er noen årsaker mer
fremtredende enn andre. Det
er slik at jo lengre tid som går,
jo sikrere blir beregningene
av hver enkelt årsklasse. Det
er fordi årsklassene da har
opptrådt lenge i fiskeriene, og
vi får en bedre og bedre ide
om hvor mye fisk som faktisk
har vært i havet — alt det som
er fisket + det som har dødd
en naturlig død. Den nyeste
bestandsberegningen vi har
av de årsklassene som det for
tiden fiskes på er faktisk mest
usikker, særlig for årsklassene
som er unge eller som det ikke
har vært høstet så lenge på.
Havforskningsinstituttet
jobber med å forbedre disse
forholdene, og for å få avvi
kene ned på lavere nivå. Når
det gjelder fangststatistikken
er det lite vi kan gjøre. Når
det gjelder de andre fakto
rene arbeides det kontinuerlig
med forbedring. Instituttet
er for tiden i ferd med å få
på plass overvåkingsstrate
gier for de ulike bestandene.
Disse strategiene vil hjelpe
oss til å få mengdemål med
bedre kvalitet, og dermed gi
bestandsberegninger som er
mer konsistente. Men det hele
henger på at det avsettes nok
ressurser til at den planlagte
overvåkingen kan etableres og
gjennomføres.»
Vi hadde oppriktig talt for
ventet en noe mer dyptpløyen
de analyse fra HI. Vår artikkel
går tross alt rett til kjernen på
hva kvoteråd er avhengig av.
På den annen side; hva annet
kan egentlig forskningsdirektør
Reidar Toresen si?
NetKem Notimpregnering
I 1985 ble Netwax NI 3 lansert som Norges første vannbaserte notimpregnering,
dengang under navnet Netrex AF. Netwax NI 3 har etterhvert fått følge av
flere produkter som Netwax T4 Anti-bite og Netwax NI Gold
Netwax NI 3
Fortsatt på topp etter mer enn 25 år
på markedet. Norges mest solgte
notimpregnering i flere år.
Netwax T4 Anti-bite
Patentert spesialimpregnering for
torskeoppdrett. Patent nr. 320869
Netwax NI Gold
Seneste generasjon notimpregnering
og vår beste impregnering noensinne.
Gir optimal beskyttelse.
Forhandlere: Frøya Havbruksservice AS - Hestnes Offshore & Aquaservice AS - Mørenot Vevang AS
Helnessund Bøteri AS - Hepsø Notservice AS - Mørenot Aquaculture AS - Mørenot Hammerfest AS - Mørenot Karmsund AS
Mørenot Øksningan AS - NOFI Oppdrettservice AS - Selstad AS, Måløy - Selstad, avd. LNT (Svolvær) - Selstad, avd. Solund
Produsent: NetKem AS - Telefon 66 80 82 15 - www.netkem.no
Foto: Per Eide Studio
58 "Norsk Fiskerinæring"
18.06.2012
nr. 3 - 2013
Om noen lurte på effekten av å flytte North Atlantic Seafood Forum fra Oslo til Bergen, kan Erik Hempel forsikre at den var nesten bare positiv.
Årets NASF trakk over 600 deltakere, og bare godord om Bergen som konferanseby. For egen del har vi nå kåret byen mellom de syv fjell til
Norges fiskerihovedstad. En av årsakene, dog langt fra den viktigste, er at byen nå også er sete for Norges største fiskerikonferanse. (Foto:
NASF)
North Atlantic Seafood Forum
North Atlantic Seafood Forum,
som ble avholdt i Bergen fra 5. til 7. mars,
ble som forventet en stor suksess. Over
650 deltagere fra 43 land hadde møtt
frem, og ble godt tatt vare på av Bergens
myndigheter og forretningsstand i løpet
av de tre dagene arrangementet varte.
Programmet var i år mer omfattende enn
tidligere, blant annet med god hjelp fra
Verdens matvareorganisasjon, FAO.
Ifølge arrangøren fant hele 650 perso
ner veien til Radisson Blu Royal Hotel i
løpet av konferansen, og det må beteg
nes som meget bra. Den internasjonale
deltagelsen var spesielt imponerende.
Men vi savnet en del norske deltagere.
Blant annet fant vi ingen fra Norges Fis
karlag, og flere av de andre organisasjo
nene glimret også med sitt fravær.
To aspekter ved deltagerne imponerte:
for det første, og som alt nevnt, at de var
meget bredt sammensatt internasjonalt,
for det andre at de var representanter for
et meget høyt nivå innen sine organisa
sjoner. I den offisielle deltakerlisten var
ikke mindre enn 18 prosent toppsjefer,
adm. direktører eller styreformenn. Mel
lomledelse var også godt representert.
NASF var denne gangen flyttet «hjem
til Bergen». Tatt i betraktning at arran
gementet aldri tidligere har funnet sted
i Bergen, fant vi denne påstanden noe
underlig. Det må ha sin årsak i at primus
motor, Jørgen Lund, opprinnelig kommer
fra byen. Men det var uansett et godt
valg. Lillestrøm som konferansested har
vi aldri forstått, og Oslo kan til tider bli litt
for stor for slike arrangementer. Bergen er
en mer kompakt by, og så vel kommunale
myndigheter som forretningsstanden i
byen satte tydelig pris på at arrangemen
tet ble lagt dit.
Konferansehotellet, Radisson Blu
Royal, fungerte rimelig bra, men ord
ningen med to vestibyler — en på hver
side av hovedsalen, fungerte dårlig for
de utstillerne som hadde betalt for å
vise seg frem. Flere ga uttrykk for at de
følte seg oversett av deltagerne, som i
hovedsak valgte inngangen direkte fra
resepsjonsområdet, mens de fleste utstil
lerne var plassert på den andre siden av
hovedsalen.
Som hotell har Radisson Blu Royal
mye å rette på, spesielt på restaurantsi
den. Menyen er meget begrenset, maten
av dårlig kvalitet og prisene høye, og for
de deltagerne som bodde på hotellet vir
ker det nesten utrolig at et internasjonalt
hotell som dette ikke tilbyr room service i
det hele tatt. Men frokosten var bra.
Rotete program
Når man tar for seg NASFs trykte pro
gram — og for den saks skyld også
hjemmesiden deres, kreves det en meget
stor porsjon oppfinnsomhet for å finne
ut hva som foregår når. Programmet er
rotete og forvirrende presentert, og man
lurer på hva slags logikk som ligger bak.
59
Nederlenderen Guus Pastoor har de siste 5-6
årene være chairman for NASF. Pastoor er
styreleder for European Federation of Pro
cessors, Importers and Exporters i Brüssel,
og styreleder for Dutch Fish Federation.
(Foto: Thv jr.)
holde foredrag. Lisbeth uteble og sendte
sin nye statssekretær Hugo Bjørnstad.
Han gjorde et meget godt inntrykk på den
internasjonale forsamlingen.
Et stort problem er imidlertid at det
kjøres parallelle sesjoner, slik at man
nødvendigvis må gå glipp av viktige pre
sentasjoner. Selv ble vi offer for dette alle
dager, og det er ergerlig. Det hjelper lite
at presentasjonene ble gjort tilgjengelig
på nett for deltagerne ganske raskt etter
konferansen.
Marine Innovation Day
Men etter hvert finner man jo ut av det.
Vår mening er at en enkel, kronologisk
presentasjon av programmet ville vært en
styrke og til stor hjelp for deltagerne.
Når det gjelder programmets innhold,
var dette rikholdig, meget interessant og
preget av kjente foredragsholdere fra hele
verden.
Til selve åpningen var det annonsert
at fiskeri- og kystminister Lisbeth BergHansen og sjefen for FAOs fiskeri- og
oppdrettsavdeling Arni Mathiesen skulle
Det enkeltseminaret som ble gjenstand
for størst oppmerksomhet, var nok
MareLifes seminar «Marine Innovation
Day», som i år var viet innovasjon innen
oppdrett. Pådriver og MareLife-gründer
Øystein Lie var godt fornøyd med interes
sen rundt seminaret. Ca. 220 personer
hadde meldt seg på. MareLife sto også
bak utdelingen av tre priser: Best Inventi
on (vinner: Oxysolutions), Best Innovation
FAO sentral i NASF 2013
Verdens matvareorganisasjon
FAO satte sitt preg på årets North Atlantic
Seafood Forum (NASF). Ikke mindre
enn tre sesjoner var styrt av eller hadde
betydelige bidrag fra FAO. Toppledelsen i
FAO avdeling for fiskeri og oppdrett var til
stede under hele konferansen.
«Norsk Fiskerinæring» tok en prat med
sjefen for fiskeri- og oppdrettsavdelingen,
islendingen Arni M. Mathiesen. Det første
vi gjerne ville ha svar på er hvorfor FAO
har engasjert seg så sterkt i NASF.
— For det første fordi FAO har et be
hov for å være i dialog med privat sektor
innen fiskeri og oppdrett. NASF bringer
sammen en rekke personer fra høyt nivå
innen bransjen, og for oss er derfor denne
konferansen et utmerket forum for å treffe
mange interessante mennesker, enga
sjere oss i uformelle samtaler og lytte til
hva næringen har å si.
For det andre gir konferansen oss en
mulighet til å hente inn industriledere og
60
toppbyråkrater fra en rekke utviklingsland,
slik at de kan delta sammen med kolleger
fra vestlige industriland. Spesielt er det
viktig at aktører fra Afrika er med. Delta
gelsen i NASF gir dem muligheten til å
utvide sitt nettverk, lære om markeder og
hvordan man gjør forretninger i Europa
og andre industrialiserte land, Kanskje
kan de også knytte viktige forbindelser
for senere forretninger.
For det tredje vil FAO ved enhver
anledning fremføre sitt budskap om
nødvendigheten av at fiskeri og oppdrett
drives ansvarlig. Vi etablerte vår «Code
of Conduct for Responsible Fisheries» i
1995, og har nå fulgt opp med tilsvarende
retningslinjer for ansvarlig oppdrett. Vi har
et ansvar for å sørge for at fiskeriene blir
drevet bærekraftig, og vi mener at NASF
er et godt forum å fremføre dette budska
pet i.
Et meget godt eksempel på ansvarlig
fiskeriforvaltning er det samarbeidet som
har eksistert mellom Norge og Russland
i mange år, og som nå viser fremragende
resultater, f.eks. ved gjenoppbyggingen
av torskestammen i Barentshavet. Et
annet eksempel er den meget ansvarlige
forvaltningen som Namibia har drevet helt
siden uavhengigheten i 1990.
— Hva synes du om årets konferanse?
— Vi er meget godt fornøyde. Delta
kelsen var jo rekordstor. Dessuten synes
jeg Bergen fungerer meget bra som
konferanseby. Den er kompakt nok til at
arrangementet synes, og det har vært
lett å komme i personlig kontakt med
en rekke representanter for næringen
og myndighetene. Dessuten ser det ut
til at det er flere deltagere på høyt nivå
fra bedriftene, myndighetene og de ulike
organisasjonene.
Hva gjelder programmet, synes jeg vi
fikk svært gode presentasjoner i semi
naret om Global Fisheries Management
(vinner: Novartis) og Best Solution (vin
ner: Hortimare Holland). Presentasjonene
fra seminaret ble lagt ut på MareLife’s
hjemmeside www.marelife.org bare noen
dager etter seminaret, og er tilgjengelige
for alle, ikke bare deltagerne på konfe
ransen.
FAOs rolle
Det som i spesiell grad har bidratt til en
bredere internasjonal deltagelse på NASF
de siste to årene, er uten tvil at Verdens
matvareorganisasjon (FAO) har vært
med-arrangør og kommet med betyde
lige innspill til programmet. I år var FAO
delaktig i tre vesentlig programposter:
Seminaret «Global fisheries management
and policy», et Afrika-seminar og presen
tasjonen av det nye Nansen-programmet
sammen med Havforskningsinstituttet. I
tillegg ga foredragsholdere fra FAO ver
difulle og interessante presentasjoner på
de ulike markedsseminarene for pelagisk
fisk og hvitfisk. FAO’s Assistant Director
for Fisheries and Aquaculture, islen
dingen Arni Mathiesen, holdt dessuten
åpningsforedraget i plenum.
FAOs fiskeriforvaltningsseminar trakk
mange tilhørere, men som Johan Wil
liams i Fiskeri- og kystdepartementet
kommenterte: «Det er betenkelig at flere
har tatt plass i salen ved siden av for å
høre om lakseprisene i neste uke, enn de
som er på fiskeriforvaltningsseminaret for
å høre om en hel verdens fremtid.»
FAO-seminaret ga de lange linjer og
store perspektiver på fremtiden, og førte
dessuten til en interessant debatt blant
de fremmøtte. Uten tvil et meget positivt
tillegg til NASF!
Seminaret om bærekraftig fiskerifor
valtning hadde en rekke gode foredrags
holdere. Ikke minst engasjerende var
Johan Williams. Bærekraftig fiske er en
av de aller mest sentrale problemstillin
gene for FAO, og FAOs fiskerikomite
(COFI) vil nå for første gang fokusere på
betydningen av bærekraftig fiskeriforvalt
ning i lys av matvaresikkerhet i sitt neste
møte i 2014.
Markedsseminarene
Sesjonene om markedet for laks,
hvitfisk og pelagisk fisk var som
vanlig populære. Dessverre gikk
Arni M. Mathiesen er født i Reykjavik i 1958.
Han er utdannet veterinær, og var adm.
direktør for oppdrettsselskapet Faxalax på
Island på tampen av 80-tallet. Fra 1999 til
2005 var Mathiesen fiskeriminister på Island,
og i den vanskelige perioden 2005-2009
finansminister. Han tiltrådte stillingen som
Assistant Director General for Fisheries and
Aquaculture i FAO i 2010, og var en meget
aktiv deltaker på årets NASF.
and Policy. Der fikk vi også en interes
sant diskusjon om de lange utviklingslin
jene, og ikke minst om betydningen av
fiskeriene i forhold til matvaresikkerhet.
Ett aspekt ved dette, som FAO og Norge
har samarbeidet om i flere år, er hvordan
internasjonal handel kan bidra til matva
Johan Williams er en svært engasjerende
og til byråkrat å være, svært direkte
foredragsholder. Johan er styreleder for
COFI, FAOs fiskerikomite. (Foto: Therese
Tande)
flere av dem parallelt, slik at man ikke
hadde mulighet for å få med seg alt.
Det såkalte Retail-seminaret åpnet
sterkt med en meget god presentasjon
ved Jonathan Banks, tidligere ansatt i
A.C. Nielsen, nå frittstående konsulent.
Vi fikk også innsikt i tenkningen hos noen
av de ledende matvarekjedene i Europa,
Det som kommer fra de mange talerstolene under NASF er selvfølgelig interessant. Men vel så
nyttig er anledningen til sosial kontakt og til å bli kjent med kolleger, kunder og nøkkelpersoner
innen forvaltning og næringsliv, understreker Arni M. Mathiesen. (Foto: NASF)
resikkerhet. Disse temaene står sentralt i
FAOs arbeid, og FAOs fiskerikomite COFI
tar dette opp til diskusjon ved sine møter
hvert annet år.
Jeg tror det er viktig for matvaresik
kerheten at man øker tilgjengeligheten
av fisk, både gjennom økt lokal produk
sjon og økt handel. Når produksjonen
øker, øker også behovet for transport og
logistikk, og forholdene for internasjonal
handel bedres.
61
EN av de mest interessante delene av NASF —
retail-seminaret— ble ledet av Leendert den
Hollander, daglig leder for Young’s Seafood
Limited siden mars 2011. Det er alltid nyttig
å høre hvordan de store dagligvarekjedene i
Europa tenker om sjømat. (Foto: Thv jr.)
som Marks & Spencer, COOP, og Nor
gesGruppen.
Som vanlig var lakseseminaret godt
besøkt. I laksebransjen forventer man
en fortsatt, om enn lavere vekst i et
terspørsel og produksjon i 2013 enn
tidligere år. Produksjonen forventes å
vokse med 2 prosent globalt, men av de
viktigste produksjonslandene er det bare
Chile som regner med økt produksjon i
2013. Man venter imidlertid at tilførselen
vil overgå etterspørselen fra 2013 av.
Prisene vil bli lave, og konsumet vil derfor
fortsette å stige.
I hvitfiskseminaret snakket mange om
den voldsomme økningen i torskekvoten
i Barentshavet. Den blir noe mindre viktig
hvis man ser på de globale kvotene for
torsk. Likevel vil markedet preges av økt
tilførsel og fallende priser. Tilførselen av
Alaska pollock vil også øke noe, men i
den delen av bransjen var man mer opp
tatt av hva som vil skje hvis det russiske
pollock-fisket blir MSC-sertifisert. De
store lagrene av surimi i Japan var også
en grunn til bekymring i pollock-indus
trien. Man så dessuten på tilførselen av
oppdretts-hvitfisk som tilapia, pangasius,
catfish, seabass og seabream. Det for
ventes at produksjonen av pangasius vil
gå ned i 2013, likeså at tilapia-industrien
vil slite. Dermed blir villfanget hvitfisk den
viktigste kilden til hvitfisk i 2013.
Stadig mer til konsum
Markedet for pelagisk fisk er mer sam
mensatt, og her kommer vurderinger av
behovet for fiskemel og fiskeolje sterkt
AKVA group er ledende leverandør av teknologi
og service til den globale akvakulturindustrien
Wavemaster förflåter med ekstra
høy standard.
Polarcirkel plast merder- designet
for ekstreme værforhold.
Wavemaster stål merder - en ideell
plattform for fiskeoppdrett.
Akvasmart CCS - et gjennomprøvd
og ekstra stabilt fôringssystem.
AKVA group tilbyr et bredt produktspekter til landbasert oppdrett.
Polarcirkel arbeidsbåter - fleksible,
tøffe og nesten vedlikeholdsfrie.
Avanserte video- og sensorikk
systemer gir deg full oversikt.
Smarte programvare-løsninger gir
optimal kontroll over produksjonen.
AKVA group er aktiv i alle markeder med kontorer i Norge,
Chile, Danmark, Skottland, Island, Canada, Vietnam, Australia
og Tyrkia. AKVA group er en unik partner som kan tilby alt
fra enkle komponenter til komplette installasjoner og service
til både landbaserte og merdbaserte akvakultur prosjekter.
Selskapet har sterke og velkjente merkenavn innen oppdrett
og produktlinjen spenner fra forflåter, stål- og plast merder,
foringssystem, nøter, nett vaskerer, undervannslys, sensorikk,
www.akvagroup.com
62
miljøsensorer, produksjons- og prosesskontroll systemer, arbeidsbåter,
resirkulerings systemer til PE rør etc.
Å være en samarbeidspartner til AKVA group gjør kunden i stand til
å prioritere den daglige driften og øke fortjenesten, mens en pålitelig
partner tar seg av de teknologiske løsningene. AKVA group kan tilby
dyktige fagfolk, riktig teknologi og den rette
kompetansen som skal til for å for å
oppnå optimale resultater.
Lars Liabø ble presentert som
havbruksnæringens profet, og
den karakteristikken synes vi er
svært treffende. Som vanlig var
lakseseminaret på NASF svært godt
besøkt, skriver Erik Hempel. (Foto:
Therese Tande)
oppdrett.
inn i bildet. Samtidig har man et mer
sammensatt konsumentmarked, med
stor etterspørsel i Øst-Europa og vok
sende etterspørsel i Sør-Amerika. Mens
hvitfiskindustrien sliter med økt tilførsel,
sliter pelagisk sektor med overkapasi
tet. Dessuten har bestandene av sild
og makrell utviklet seg ganske forskjel
lig de siste årene. I 2013 er kvotene for
NVG-sild kraftig redusert, mens kvoten
for Nordsjøsild er økt marginalt. For
makrell og lodde er det reduserte kvoter i
2013. Sildeprisene er relativt høye, mens
makrellprisene er for nedadgående.
Ett aspekt ved pelagisk sektor, er
at pelagisk fisk over de siste tiårene i
stadig økende grad har gått til mennes
kekonsum, mens mye av denne fisken
tidligere gikk til oppmaling. Pelagisk fisk
har derfor fått en mer betydelig rolle i
matvaresikkerhets-sammenheng.
Bærekraft-seminaret hadde også en
rekke gode foredrag, inkludert åpningsfo
redraget ved FAOs Dr. Lahsen Ababouch.
Fokus denne gangen var hvordan man
kan øke verdiskapningen i bærekraftige
fiskerier, og FAO var spesielt opptatt av
matvaresikkerhet. I tillegg fikk vi inn
sikt i hvordan ulike aktører i bransjen,
som f.eks. McDonalds, Metro Group og
Birds Eye Iglo Group, sikrer at de benyt
ter råvarer fra bærekraftige fiskerier og
Fortsatt lav kvinneandel
De som var til stede på NASF 2012 i Oslo
vil huske at det var tilløp til «kvinneopp
rør». To kvinnelige deltagere protesterte
mot den svært lave kvinneandelen blant
foredragsholderne. Til tross for dette opp
røret var ikke situasjonen særlig bedre i år.
Riktignok var det invitert noen flere kvin
nelige foredragsholdere til Bergen, men
kvinneandelen var fremdeles uhyre lav.
Fra et pressesynspunkt vakte det
atskillig oppmerksomhet at NASF hadde
inngått en eksklusivitetsavtale med Intra
Fish. Andre engelskspråklige nett-medier
var stengt ute fra årets konferanse. Dette
synes vi er meget betenkelig. Det ble gitt
forskjellige forklaringer, men i hovedsak
syntes det å koke ned til at man ikke likte
IntraFish’ sin konkurrent Undercurrent
News, og deres redaktør Tom Seaman
— forøvrig en tidligere ansatt i IntraFish.
Eller kanskje rettere: at IntraFish ikke likte
Seaman?
Uansett var dette en uklok beslutning
av NASF. Andre medier kan lett føle at
hvis man ikke skriver udelt fordelaktig om
NASF eller er i konkurranse med Intar
Fish, så risikerer man å bli utestengt. Det
ble også fra arrangørens hold hevdet at
NASF var et «privat arrangement». Det
er bare sludder, ettersom enhver som var
villig til å betale den svært høye deltager
avgiften hadde adgang til konferansen.
Svak økonomi
Med over 600 deltagere i et relativt enkelt
arrangement og med utallige sponsorer,
kunne man kanskje regne med at NASF
er en lukrativ forretning. Mye tyder dess
verre på at det slett ikke er det. NASFs
regnskap for 2012 viste underskudd, og
skal vi tolke utsagn fra arrangøren rett,
tyder mye på at heller ikke NASF 2013
går med overskudd. Derfor sender vi en
spesiell takk til Pareto Securities, som
dekker underskuddet.
Pareto Securities AS har gått tungt inn på eiersiden i NASF, og Pareto-seminaret med
presentasjoner av de store fiskeriselskapene er et must for alle som ønsker å følge med. Marine
Harvest-boss Alf-Helge Aarskog var selvfølgelig til stede for å presentere verdens største
havbruksselskap. (Foto: Thv jr.)
63
Feilmarginene er alt for store.
Det kan ikke verdens beste sjømat
nasjon leve med. Noe må gjøres!
Se artikkelen på side 52
TEIGENES AS
M/Tr. «Teigenes»
TEIGEBRIS AS
M/Tr. «Sjøbris»
6092 Eggesbønes - Telf.: 70 08 12 50
SÆVIKSON AS
M/Tr. «Sævikson»
Postboks 280
6099 Fosnåvåg
HERØYFJORD AS
M/Tr. «Herøyfjord»
6090 Fosnavåg
Telefon: 91 86 13 50
HAVSNURP AS
M/Tr. «Havsnurp»
6475 MIDSUND
Telefon: 41 51 58 07
Telefon: 21 03 82 55/71 27 99 39
PR HOPMARK ANS
Veibust
Fiskeriselskap AS
«Fiskebank»
«Fiskebank 1»
«Havstål» «Havskjær»
TRAAL AS
TROLAND
HAVFISKE AS
4280 Skudeneshavn
64
5384 Torangsvåg
Hva gjør vi med torsken?
Torskekrigene mot Tyskland og Storbritannia på 1950- og 1960-tallet tvang Island til å søke andre markeder for torsken sin enn det europeiske.
Svaret ble selvfølgelig USA.
Hvorfor Amerika?
Da jeg kom til Norge for å studere fiskeri
fag ved Norges fiskerihøgskole på midten
av 1970-tallet, var noe av det første jeg la
merke til at eksport av fiskeprodukter fra
Norge til USA var langt mindre enn fra Is
land til USA. Norske produsenter og eks
portører la i det hele tatt mye mindre vekt
på USA-markedet enn på markedene i
Europa. Det overrasket meg mye. Jeg
var nemlig oppvokst med at USA var det
desidert mest attraktive sjømatmarkedet
i verden. Der betalte man mer for fisken
enn noen andre steder. Samtidig krevde
også amerikanerne den aller beste
kvaliteten — noe vi på Island mente vi
var de beste til å imøtekomme. Vår store
eksport til USA ble tatt som et bevis på
nettopp dette. Men realiteten var selvføl
gelig litt mere komplisert enn som så.
La meg innledningsvis forklare hvorfor
fiskerinæringen på Island alltid har hatt
sterk fokus på USA. Hovedårsaken er
rett og slett at vi ble tvunget til det. Da
vi kjempet som mest innbitt for å utvide
den islandske fiskerigrensen — en «krig»
som i realiteten varte helt fra 1948 til eta
bleringen av 200 mils økonomiske soner
1. januar 1977 — var Tyskland og særlig
Storbritannia våre hovedmotstandere. I
1952 innførte regjeringen i Storbritannia
embargo på islandske fiskeprodukter,
altså importforbud. Den gangen var dette
vårt viktigste marked, noe som til de gra
der markerte alvoret i situasjonen. Men
som så ofte før, ble problemet løst på en
tilfredsstillende måte. Islandsk fiskein
dustri etablerte to store fabrikker i USA
for å tilvirke islandske råvarer, og disse
ble etterhvert mektige selskaper med stor
betydning for fiskerinæringen på Island.
Samtidig åpnet det seg et godt marked
for islandske fiskeprodukter i Sovjetunio
nen. Dette hadde selvfølgelig en stor
politisk forklaring. Russerne ønsket ikke
at Island skulle bli for avhengig av det
amerikanske markedet.
Summa summarum åpnet altså
torskekrigen med Storbritannia et stort
marked for islandske sjømatprodukter av
høy kvalitet i USA, og et annet marked
for fiskeprodukter av litt dårligere kvalitet
i USSR. For alle oss som vokste opp i
fiskerinæringen på 50- og 60-tallet var
det ingen tvil om at det mest ettertrak
tede marked var USA. Derfor syntes vi
litt synd på Norge, som ikke klarte seg så
godt «over dammen»!
Strategisk tabbe
La meg gjøre en lang historie kort. USA
har i mange tiår vært det desidert viktig
ste markedet for hvitfisk fra Island. Og
torsken har selvsagt vært det domine
rende fiskeslaget. Slik er det også i dag.
Torsk er fortsatt den fisken som betyr
mest for Island, og er best. Problemet
er bare at det ikke lenger er så mange
65
populært substitutt. Da produsentene og
eksportørene på Island noen år senere
igjen ønsket å satse på eksport av torsk
til USA, var det ikke lenger vilje til å
betale for den. Senere har også andre
billige fiskearter entret markedet, som
f.eks. tilapia og pangasius.
I ettertid er det fristende å si at det var
den kortsiktige tankegangen i markeds
føringen av torsk som ble avgjørende.
Kanskje var det også noe som ville ha
skjedd uansett. I alle fall er situasjonen
forandret. I dag står de islandske produ
sentene overfor helt nye utfordringer i
markedsføringen av torsk.
På 80-tallet gikk mye av denne fisken til godt betalende kundegrupper i USA. I 1989 importerte
USA 155.000 tonn torskeprodukter fra Island. Siden har det gått feil vei. I 2012 var importen
av torsk fra Island bare 29.000 tonn.
amerikanere som vet det. De siste årene
har utrolig nok eksportverdien av fisk fra
Island vært høyere til Nigeria enn til USA.
Hvilken posisjon har så torsken i USA
i dag?
I 1989 kjøpte USA 155.000 tonn av
ulike torskeprodukter fra Island. I fjor var
dette kvantumet redusert til 29.000 tonn.
Av dette var i tillegg halvparten dob
belfryst torsk fra Kina, med opprinnelse
Island. Disse opplysingene kommer fra
Magnus Gustafsson, som i mange år
ledet Coldwater Seafood Inc., en av de
to islandske fiskeribedriftene som ble
etablert i USA.
66
Ifølge Gustafsson er mye av forklaringen
på denne utviklingen strategiske valg.
Frem til slutten av 80-tallet ble Frank
rike, Tyskland og flere andre markeder i
Europa forsynt med torsk fra Norge. På
grunn av kraftige kutt i torskekvotene i
Barentshavet på tampen av 80-tallet, gikk
prisen på torskeblokk kraftig opp. Island
ske produsenter lot seg friste av denne
utviklingen, og la om produksjonen til
torskeblokker for Europa i stedet for å
satse på vanlige kartonger med 5 punds
torskefilet til USA. Store kjøpere av torsk
i USA måtte dermed skaffe seg råstoff på
en annen måte. Alaska Pollok ble raskt et
Mer penger til
markedsføring
Hvilken lærdom kan vi så trekke av
denne historien?
Gjorde vi noe galt; noe vi burde ha
gjort annerledes? Jeg vet ikke. Sannsyn
ligvis er svaret ja. Men det jeg vet er, at
selv om mange i Norge tror at de jobber
langt mer seriøst i markedene enn de
fleste andre, er ikke det riktig. Jeg tør
påstå at både norske og islandske fiske
eksportører oppfører seg relativt primitivt
i sitt salgsarbeid, og ofte mindre seriøst
enn selgere i andre bransjer.
Under vinter-OL i 1994 var jeg på
Lillehammer. Da mente mange av mine
norske kolleger at bøndene i Norge var
langt flinkere enn fiskerinæringens folk til
å utnytte denne verdensbegivenheten til
å reklamere for sin virksomhet. Jeg hus
ker ingen tall. Men at landbruket inves
terte vesentlig mer penger i tilknytning til
OL for å markedsføre sine produkter enn
fiskerinæringen, er i alle fall sikkert. Også
dette er i mine øyne et eksempel på at
man kan bli mye bedre.
Norsk sjømatråd gjør en flott innsats.
Men fortsatt kan og bør man gjøre mye
mer. En gang ble markedssjefen i Coca
Cola spurt om hvorfor selskapet bruker
så mye penger for å reklamere for et
produkt som alle i verden kjenner. Han
svarte: «Det er et like dumt spørsmål
som å spørre en flyver på et jetfly hvorfor
han bruker så mye brennstoff, når flyet
likevel går så fort».
Av alle de produktgrupper som selges
i verden er det matvarer som bruker
minst ressurser på markedsføring og PR.
Og av alle matvarer er det fiskeprodukter
som bruker minst på reklame. Det kan
være naturlige og fornuftige årsaker til
dette. Men mest sannsynlig er det en stor
tabbe.
Lenge var fiskeindustrien på Island
Petur Bjarnason er ikke spesielt
imponert over markedsinnsatsen til norsk
sjømatnæring — verken i dag eller før.
Utrolig nok var det norske bønder som fikk
mest ut av et såpass internasjonalt preget
arrangement som Lillehammer-OL. Det sier
ganske mye.
styrt sentralt. De mange små foredlings
bedriftene hadde samlet seg i tre store
salgslag, som stort sett tok hånd både
om produktutvikling og markedsføring.
De siste 10-15 årene har dette endret
seg. Bedriftene er blitt større og salgsla
gene mindre viktige, selv om de fortsatt
spiller en rolle i den internasjonale mar
kedsføringen. Store bedrifter kan jobbe
på egenhånd i markedet, og på den
måten også skaffe seg mer førstehånds
informasjon om trender og etterspørsel.
Jeg er temmelig sikker på at utviklingen
vil gå enda mer i retning av stordrift og
mer individuell tynge i markedet. Bedrif
tene vil kort sagt bli mer profesjonelle
Tilbake til torsken.
Jeg er som alt nevnt ikke i tvil om at
vi kan tilby den beste matfisken. Om den
er fryst, saltet eller tørket spiller ingen
rolle. Men dette er til liten nytte om de
som skal kjøpe torsken ikke vet det. Og
her snakker jeg både om konsumentene
og innkjøpssjefene i de store dagligvare
kjedene. Det er ingen tvil om at torsken
sliter med å bli anerkjent, en situasjon
ingen ønsker å være i. Det betyr bare at
kundene velger billigere alternativer.
De landene som i årene fremover må
selge og markedsføre større kvanta torsk
enn normalt, står overfor store utfordrin
ger. Det gjelder ikke minst Norge. Kan
skje må vi nå erkjenne at det er behov for
langt større ressurser til markedsføring.
Vi må overbevise konsumentene om at
atlantisk torsk er et bedre valg enn noe
annet. Den er en ren fornøyelse å spise,
ja nærmest en opplevelse! Fremfor alt
må vi huske på at folk ikke spiser vår
torsk bare fordi de er sultne.
Hele tiden å løpe etter den siste krona er ikke nødvendigvis den beste strategien. Det fikk torskenæringen på Island smertelig erfare da man
prøvde å vinne tilbake tidligere markedsandeler i USA.
67
68
Sjømat 2025 — Villfisk
Paneldeltakerne måtte svare på om de er enige eller uenige med de antagelsene arbeidsgruppen bak «Sjømat 2025 — Villfisk» har lagt til grunn
for utviklingen i villfisknæringen de neste 12-13 årene. Det gjorde de ved å vise frem plakater med «Ja» eller «Nei». (Foto: Kristin Tande)
Mye kan gjøres bedre i norsk villfisknæring. Det jobber næring og
myndigheter med hver eneste dag. At næringens aktører er utålmo
dige og vil ha raske endringer på det som ikke fungerer godt nok,
er forståelig. Men om vi skal oppsummere den nye FHL-rapporten
om villfisknæringen i 2025, må nok konklusjonen bli at den er litt
for mye preget av ønsketenkning. Vi håper utviklingen vil gå så
raskt som rapporten legger opp til — og i samme retning. Men vi
tror det dessverre ikke!
Det er vanskelig å spå, særlig om fremti
den. Likevel står folk nærmest i kø for å
fortelle hvordan sjømatnæringen vil utvi
kle seg de neste ti-årene. Optimismen er
grenseløs. Den ene rapporten etter den
andre beskriver hvilken strålende fremtid
vi går i møte. Enkelte mener marin sektor
innen midten av inneværende århundre
vil omsette for over 500 milliarder kroner
pr. år. Det tilsvarer omtrent eksportver
dien av olje og gass i 2012.
«Befatt deg aldri med spådommer», sa
seniorredaktøren en gang. «Spår du galt
er det ingen som glemmer det. Spår du
riktig, er det ingen som husker det.» Han
burde vite hva han snakker om. Allerede
tidlig på 1980-tallet hevdet han at den
dagen produksjonen av oppdrettslaks
passerte landingene av torsk, ville lakse
prisen være lavere enn torskeprisen. I
15-20 år ble han stadig minnet om denne
påstanden. Da han omsider fikk rett —
det gjør man jo som regel før eller senere
— var det ingen som husket den.
I Fiskeri- og havbruksnæringens lands
forening (FHL) er man svært opptatt av å
fortelle om det enorme vekstpotensialet i
sjømatnæringen. Noe annet skulle bare
mangle. Både på sjø og land ønsker jo
FHL-medlemmene å utvikle sine bedrifter.
I fjor manifisterte dette seg i en rapport
om norsk havbruk frem mot 2025. Her
var hovedkonklusjonen at produksjonen
av oppdrettslaks kan økes til 2,7 millio
ner tonn på årsbasis i løpet av de neste
12-13 årene. Vel og merke om politikerne
legger til rette for det.
I begynnelsen av mars i år kom en ny
fremtidsrapport fra FHL, denne gan
gen om vekstpotensialet i den tradi
sjonelle delen av næringen frem mot
2025. Arbeidsgruppen bak rapporten,
som besto av Gunnar Domstein, Inger
Marie Sperre, Thomas Farstad, Jostein
Refsnes, Arnt Ove Hoddevik, Magnar
Pedersen og Bjørn Ronald Olsen — alle
erfarne industrifolk — konkluderte med
69
Arbeidsgruppen bak «Sjømat 2025 — Villfisk» har bestått av Gunnar Domstein fra Norway Pelagic ASA, Bjørn Ronald Olsen fra Storbukt
Fiskeindustri AS, Arnt Ove Hoddevik fra Welcon AS, Inger Marie Sperre fra Brødrene Sperre AS, Thomas Farstad fra Norway Seafoods Group
AS, Magnar Pedersen fra Nergård AS (i dag Nofima) og Jostein Refsnes fra Nordlaks Produkter AS, her regnet fra venstre.
at omsetningsverdien i «villfisknæringen»
minst vil øke med 20 prosent. Gruppen
avholdt seg — sannsynligvis kloke
lig — fra å gi et konkret tall for hvor stor
omsetningen vil bli i 2025. Men studerer
vi de antagelsene gruppen har gjort om
hvordan næringen vil utvikle seg, er det
ingen ting å utsette på optimismen.
Rapporten «Sjømat 2025 — Villfisk»
er naturlig nok preget av dem som har
skrevet den. Hvor mye som er ønsketenk
ning og hvor mye arbeidsgruppen faktisk
tror vil skje, er vanskelig å si. For egen
del vil vi hevde at gruppen har litt for store
forventninger, både til de fiskeripolitiske,
markedsmessige og strukturelle endrin
gene innen 2025. Vi snakker tross alt ikke
om hundre år inn i fremtiden, men om
12. I dag er det kortere frem til 2025 enn
tilbake til 2000. Tiden løper i ekspressfart.
UNDER ÅRSMØTET I FHL i Ålesund rett
før påske var det satt av en liten formiddag
til å diskutere «villfiskrapporten». Redaktø
ren i «Norsk Fiskerinæring» var hentet inn
som ordstyrer, og i panelet deltok fiske
båtreder Per Magne Eggesbø, skipper og
reder Rolf Gunnar Kristoffersen, Nergårdsjef Tommy Torvanger og Terje Kjølsøy,
adm. direktør i Aalesundfisk.
I og med at trykksverten i rapporten
knapt var tørr, hadde ordstyrer plukket ut
og systematisert de viktigste forutsetnin
gene arbeidsgruppen har lagt til grunn
for den utviklingen de forventer frem mot
2025. Disse forutsetningene — eller an
tagelsene — ble organisert i fem bolker,
som dannet utgangspunktet for debatten.
Paneldeltakerne ble bedt om å si seg
enige eller uenige i de 33 punktene. Også
tilhørerne i salen fikk delta. I motsetning
til panelet, som måtte svare enig eller
uenig, fikk salen litt større spillerom. Her
måtte man krysse av på en skala fra 1
til 6, der 1 markerte «helt enig» og seks
«helt uenig» i de antagelsen arbeidsgrup
pen la til grunn. På de neste sidene har
vi gjengitt arbeidsgruppens antagelser og
de svarene som kom fra panelet, samt
70
gjennomsnittet av svarene fra salen. Jo
lavere gjennomsnittsscore, jo mer enig er
salen med arbeidsgruppen.
VI OVERLATER TIL LESERNE å studere
svarene. Her skal vi kort gi noen egne
synspunkter til hver bolk.
Bolk 1: Generelle trender
De fem antagelsene i Bolk 1 må sies å
være relativt ukontroversielle. Det frem
kommer også av svarene fra panel og
sal. De fleste sier seg enige i at verdens
befolkningen vil øke, at urbaniseringen
i Norge fortsetter og at vi også i 2025 vil
ha en oljebasert økonomi. At helse og
sunnhet vil være en megatrend i etter
spørselen etter matvarer mener samtlige
i panelet. Enkelte av de som var til stedet
i salen er ikke like overbeviste. I 2025 vil
forbrukerne ta helse og sunnhet som en
selvfølge.
Statistisk Sentralbyrå spår en real
lønnsvekst på mellom halvannen og to
prosent hvert år frem til 2025. Det betyr
en samlet reallønnsvekst på mellom 20
og 30 prosent. Mange bedriftsledere vil si
at det er skremmende mye.
Bolk 2: Fiskeriforvaltning
Etter vår mening legger arbeidsgruppen
til grunn en veldig positiv utvikling på for
valtningssiden. Kanskje for positiv? EUs
fiskeripolitikk kan ikke akkurat sies å ha
vært en suksess til nå, men mye tyder på
at man er i ferd med å få orden på sysa
kene. Forhåpentligvis vil det gi grunnlag
for økt uttak av fisk fra Nordsjøen, noe
som også vil komme norsk sjømatnæring
til gode.
For egen del er vi usikre på om norske
myndigheter vil åpne for et fiske på tro
fisknivå, i første rekke etter krill og raudtå
Mange ville gjerne høre hva paneldeltakerne
hadde å si. Som vi ser av salens svar på de
neste sidene var tilhørere og paneldeltakere
stort sett av samme oppfatning om det meste.
(Foto: Therese Tande)
te. Det er en skepsis vi deler med mange.
Vi er også usikre på om redskapsvalget i
flåten blir så mye friere i 2025 enn i dag.
I den nye Stortingsmeldingen om Norge
som verdens fremste sjømatnasjon tar
jo regjeringen tvert om til ordet for mer
spesialisering i flåteleddet.
Arbeidsgruppen legger videre til grunn
at det er etablert et eget Fiskeritilsyn i
2025 med alt ansvar for tilsyn og kon
troll, og at FHL og Norges Fiskarlag har
fusjonert. Vi tror ikke på noen av delene.
Det gjør heller ikke majoriteten av de som
var til stede i Ålesund. Antagelsen om en
organisatorisk samling mellom flåte og
industri er faktisk den av arbeidsgruppens
spådommer folk har minst tro på.
Bolk 3: Fiskeripolitikk
Et hovedstikkord for den utviklingen
arbeidsgruppen legger til grunn på dette
området frem mot 2025 er en generell
liberalisering av fiskeripolitikken. Ord
ninger som virker konkurransevridende
Fiskeridirektør Liv Holmefjord fulgte nøye
med fra første benk. Arbeidsgruppen legger
til grunn at det er etablert et eget Fiskeritilsyn
i 2025, og at Fiskeridirektoratet kun har
forvaltningsoppgaver. Hun noterte seg sikkert
med interesse at både paneldeltakerne og salen
var svært i tvil om dette. (Foto: Therese Tande)
mellom næringer vil bli avviklet. Særregu
leringer og fiskeripolitiske rammebetingel
ser vil ta sikte på å fremme lønnsomhet
og konkurransekraft, ikke distriktspolitiske
målsettinger.
Som en konsekvens av dette antar ar
beidsgruppen at førstehåndsprisene vil bli
fastsatt som i et normalt marked, at Råfisk
lovens primære oppgave vil være å sikre
god ressursrapportering til myndighetene
og at eierskapet til salgslagene vil bli delt
mellom industri og flåte. Gruppen antar
også at dagens seks salgslag vil fusjonere
til ett. Deltakerloven blir opphevet, fiske
kvotene fristilt fra fartøyene og det vil være
helt fri strukturtilpasning i flåteleddet.
Mye av dette er i våre øyne ønske
drømmer, og dessverre lite realistisk.
Hadde tidshorisonten vært 2050 kunne vi
muligens nikket samtykkende. Vår skep
sis deles i stor grad av dem som satt i sa
len. Fri strukturtilpasning og fristilte kvoter
blir ansett som lite aktuelt om 12-13 år.
For egen del tror vi likevel at det er
innført en skatt på ressursrenten i 2025.
Det tror også Per Magne Eggesbø og
Tommy Torvanger.
Bolk 4: Markedsutvikling
Som nevnt har arbeidsgruppen en svært
positiv holdning til markedsutviklingen.
Norsk villfisk vil befeste sin posisjon i EU,
og kommer også til å få en stor utvikling
i sterkt voksende økonomier som Brasil,
Russland, India og Kina. Hvor all denne
fisken skal komme fra, sier arbeidsgrup
pen lite om. Landingene av villfisk i Norge
antas jo ikke å øke i nevneverdig grad
frem mot 2025.
Hvordan noen kan tro at norsk villfisk
i løpet av drøyt 10 år vil opparbeide seg
samme internasjonale merkevarestatus
som «Norwegian Salmon», er over vår
fatteevne. Det er en av de antagelsene vi
tror aller minst på.
Bolk 5: Industriutvikling
Denne bolken skal på mange måter
oppsummere effektene av de andre fire.
Dersom det går slik arbeidsgruppen leg
ger til grunn med generelle trender, for
valtning, fiskeripolitikk og markeder, vil vi
få en lønnsom, konkurransedyktig og ikke
minst attraktiv norsk fiskeindustri å jobbe i
om 10-12 år, med store og handlekraftige
aktører som både har muskler til å drive
omfattende produktutvikling og satse
skikkelig på markedsføring.
Det høres nesten for godt ut til å være
sant.
For egen del må vi bare innrømme at
også flere av punktene fra 28 til 33 frem
står mer som ønsketenkning enn realite
ter. Er det virkelig mulig at Norge i løpet
av noen få år vil bli et foretrukket land å
lokalisere foredlingsbedrifter i? Vi tror det
ikke. Men nå er vi sikkert irriterende pes
simistiske.
Av arbeidsgruppens 33 antagelser
er «Norsk Fiskerinæring» bare enig i
53 prosent. Terje Kjølsøy er enig i 58
prosent, Tommy Torvanger i 60 prosent,
Per Magne Eggesbø i 66 prosent og
Rolf G. Kristoffersen i 70 prosent. Salen
er mer enig enn uenig i 67 prosent av
antagelsene. Alle er ganske sikkert enige
i hovedkonklusjonen, nemlig at omsetnin
gen i denne delen av sjømatnæringen vil
øke betydelig frem mot 2025.
På de neste sidene følger antagelser
og svar.
71
Gjennom
snitt
i salen på
skala fra
1 til 6
Abeidsgruppens
antagelser:
Del 1: Generelle trender
1=helt enig
6=helt uenig
Per Magne
Eggesbø
Tommy
Torvanger
Rolf G.
Kristoffersen
Terje
Kjølsøy
Thorvald
Tande jr.
Salen
1) Befolkningsveksten i verden vil fort
sette frem mot 2025.
ENIGENIGENIGENIGENIG1,27
2) En stadig større andel av befolkningen
i Norge vil bo i byer og tettbygde strøk, og
en stadig større andel av innbyggerne har
høyere utdanning.
3) I 2025 vil Norge fortsatt ha en olje
basert økonomi. Dette gjør at bare lite
arbeidsintensive næringer med svært høy
avkastning overlever.
4) Lønnsveksten i Norge frem til 2025 vil
være mellom 4,0 og 4,7 prosent pr. år.
Med en konsumprisvekst på rundt 2,5
prosent tilsvarer dette en årlig reallønns
vekst på mellom 1½ og 2 prosent. Dette
bygger på anslag fra Statistisk Sentral
byrå.
5) Helse og sunnhet er megatrender i
2025.
Del 2: Forvaltning
6) Fiskeriforvaltningen globalt er bedret i
2025, spesielt rundt Nordsjøbassenget.
Dette gir grunnlag for et større uttak av
villfisk i 2025.
7) Innen 2025 lykkes EU i arbeidet med
å gjenoppbygge sentrale fiskebestander.
Det er innført forbud mot utkast av fisk i
EU. Rundt Nordsjøbassenget bringes det
til land mer råstoff, også til glede for norsk
fiskeindustri.
8) I 2025 vil Norge fortsatt ha en verdens
ledende fiskeriforvaltning.
9) De norske havområdene er rene i
2025, og sikrer god tilgang på marine
ressurser.
10) Frem mot 2025 etableres det fler
bestands- og økosystembaserte forvalt
ningsmodeller som gir et større uttak av
marine ressurser nedover i verdikjeden.
Det åpnes for fiske på trofisknivå. For
valtningsmodellene gjør at det blir mindre
endringer i totalkvotene fra år til år.
11) I 2025 har Norge bygd opp en sterk
kompetanse på veterinære spørsmål og
Norge har opparbeidet en udiskutabel
anerkjennelse som global autoritet innen
villfiskforvaltning.
72
ENIG/ ENIG ENIGENIG ENIG 2,23
UENIG
ENIG
UENIG
ENIG
ENIG
ENIG
2,50
UENIGENIG ENIGUENIGENIG 2,68
UENIG UENIG UENIGUENIG ENIG
3,09
ENIG
UENIG
ENIG
UENIG
UENIG
3,00
UENIG
ENIG
ENIG
ENIG
2,59
ENIG
Gjennom
snitt
i salen på
skala fra
1 til 6
Abeidsgruppens
antagelser:
12) I 2025 utnytter norsk sjømatindustri
alle marine ressurser som tas ut av havet
på en mer optimal måte enn i dag.
13) Reguleringene av fisket vil være mer
dynamiske i 2025, og styrt etter bedrifte
nes etterspørsel etter råvarer. Vi vil ha et
friere redskapsvalg i fisket og et langt tet
tere samarbeid mellom flåte og industri.
1=helt enig
6=helt uenig
Per Magne
Eggesbø
Tommy
Torvanger
Rolf G.
Kristoffersen
Terje
Kjølsøy
Thorvald
Tande jr.
Salen
ENIG
ENIG
ENIG
UENIG
UENIG
3,05
14) I 2025 er det etablert et Fiskeritilsyn
som har alt ansvar for tilsyn og kontroll
av sjømatnæringen. Fiskeridirektoratet er
kun tillagt forvaltningsoppgaver.
ENIG
UENIG
ENIG
UENIG
UENIG
3,00
15) Innen 2025 er FHL og Norges Fis
karlag slått sammen i en organisasjon,
tilsluttet NHO.
UENIGUENIGUENIGUENIGUENIG 5,00
Del 3: Fiskeripolitikk
16) Ordninger som virker konkurransevri
dende mellom sjømatnæringen og andre
norske næringer harmoniseres eller av
vikles frem mot 2025. Dette gjelder blant
annet nettolønnsordningen.
17) I 2025 er det politiske fokuset på fis
kerinæringen endret slik at rammevilkåre
ne i større grad søker å fremme konkur
ransekraft og ikke distriktspolitiske mål.
Særreguleringer og særlover vurderes
ut fra om de bidrar til å øke konkurran
sekraften og lønnsomheten i næringen,
ikke ut fra distriktspolitiske effekter.
18) Det består en Råfisklov i 2025, men
primært for å sikre god ressursrapporte
ring til myndighetene.
UENIG
UENIG
ENIG
ENIG
ENIG
ENIG
ENIG
ENIG
UENIG
3,82
ENIG/
UENIG
3,09
ENIG ENIGUENIG –– UENIG 3,00
19) Det vil bare være ett salgslag for hele
kysten og for alle arter i 2025. Dette vil
fremstå som en ryddig og god markeds
plass.
UENIG
ENIG
UENIG
20) Eierskapet til salgslaget er nøytralt.
Både fiskersiden og landsiden er inne på
eiersiden. Prisene på fisk i førstehånd
fastsettes som i et normalt marked gjen
nom tilbud og etterspørsel, og minstepri
ser fastsettes bare unntaksvis.
ENIG
ENIG
UENIG UENIG
21) Deltakerloven er fjernet i 2025. Hvem
som helst kan eie fiskefartøy.
ENIGUENIG
UENIG
UENIGENIG 3,77
22) Fiskekvotene er fristilt fra fartøyene.
Eierne velger selv hvordan høstingen skal
foregå.
UENIG
UENIG
3,77
UENIG
4,31
73
Gjennom
snitt
i salen på
skala fra
1 til 6
Abeidsgruppens
antagelser:
23) Det er innført helt fri strukturtilpas
ning i fiskeflåten.
24) Lønnsomheten i flåteleddet er så god
at myndighetene har innført skatt på res
sursrenten.
Del 4: Markedsutvikling
25) Norge har befestet sin posisjon som
hovedleverandør av villfisk til EU, og det
er friere handel av sjømat til unionen.
26) Norske villfiskprodukter får en stor
utvikling i de nye økonomiene Brasil,
Russland, India og Kina.
27) I 2025 vil norsk villfisk ha opparbei
det en internasjonal merkevarestatus på
samme måte som «Norwegian Salmon»
har i dag.
1=helt enig
6=helt uenig
Per Magne
Eggesbø
Tommy
Torvanger
Rolf G.
Kristoffersen
Terje
Kjølsøy
Thorvald
Tande jr.
Salen
ENIG
ENIG
UENIG UENIG
ENIG
3,36
UENIG
ENIG
ENIG
ENIG
ENIG
2,55
ENIG
ENIG
UENIG
UENIG
3,00
UENIG
Del 5: Industriutvikling
28) I 2025 har man lyktes med å utvikle
lønnsomme fiskeindustribedrifter, og man
har bevart en betydelig sjømatindustri i
Norge. Bare unntaksvis legges produk
sjon av halvfabrikata av sjømat til andre
land. Sluttilvirkning vil i stor grad skje i de
ulike markedene.
29) I 2025 vil Norge være et foretrukket
land å lokalisere foredlingsbedrifter i,
ettersom vi har kommet langt i strukture
ring, automatisering, rasjonalisering og
internasjonal arbeidsdeling, og ved at vi
ligger nær ressursene.
30) Frem mot 2025 etableres det sterke
norske selskaper som med integrasjon
og solid økonomi er i stand til å utvikle
markeder, bygge nye markeder og utvikle
norske merkevarer.
UENIGENIG ENIGENIGUENIG3,38
UENIGUENIG ENIG ENIG UENIG 3,57
ENIG
ENIG
ENIG
UENIG
UENIG
2,67
31) I 2025 er det på plass en betydelig
og lønnsom marin ingrediensindustri i
Norge. Alt restråstoff blir brakt til land og
utnyttet.
32) I 2025 er flere av sjømatbedriftene i
Norge samlokaliserte i næringsklynger i
regionale sentra.
ENIG
33) I 2025 vil Norge være et foretrukket
land å lokalisere bedrifter i, som produse
rer varer og tjenester til sjømatnæringen.
74
UENIG
UENIG
ENIG
ENIG
2,57
ENIGUENIGENIGENIGUENIG3,48
FiskeribladetFiskaren
Specialists in containerized reefer
transport to/from overseas destinations.
Agent in Norway for
GISKE AS, Karenslyst Allé 16, P.O.Box 161, Skøyen, N-0212 Oslo
Tel: +47 23 08 49 90, Fax: +47 23 08 49 99, E-mail: giske@giske.com
Back office: GISKE AS, Kongensgate 12, P.O.Box 260, N-6001 Aalesund
Tel: +47 70 12 25 55, Fax: +47 70 12 08 55, E-mail: giske@giske.com
75
76
Fortsatt fisk for
4 minutter i mikroen eller en halvtime i stekeovnen. Klipp opp, og middagen er klar! «Fisk i en fei» er den nye produktserien til Findus i Norge,
og tar utgangspunkt i følgende enkle realitet: Mange synes det er vanskelig å tilberede fisken. Det tar for mye tid også. (Foto: Findus Norge)
Et kjent navn er gull verdt når
kundene skal plukke i frysedis
ken. Det er mindre fordelaktig
når media har funnet noe å
plukke på. Den internasjonale
matkjempen Findus opplevde
uro i høst, og hest i vinter. Noe
av dette virket også inn på
Findus Norge. Vi syntes tiden
var inne til å snakke fisk med
matvaregiganten, men også om
hvordan man tar seg videre
etter slike skjelv. Det norske
Findus-folket er alt ute med
nye fiskeproduktserier, og star
tet produksjon hos Nordlaks i
mars.
Findus i Norge og Europa har fått mer
oppmerksomhet enn ønsket til nå i 2013.
Vi lar trøblete lasagne og hestevitser hvile
til fordel for å se nærmere på hva sjø
matleverandøren Findus har i ermet. Litt
tilbakeskuing hører også med.
Fisk i en fei
Viraken i vår har dokumentert at det å ha
et navn i folks bevissthet også kan være
en belastning når skandaleoppslagene og
nyhetsinnslagene først begynner å rulle.
De færreste aktørene i norsk sjømatnæ
ringen er i en slik posisjon, men Findus
tar ansvaret for å bringe maten helt frem
til forbruker, og har et navn på godt og
vond. Mest på godt.
De færreste av dagens Findus-kunder
vet at navnet er en gammel forkortelse
for FruktINDUStri, et svensk selskap
som ble kjøpt opp av Freia/Marabou
etter krigen, og samtidig gikk over til
å produsere dypfryste varer. Da man
overtok Hammerfest Fiskeindustri og
Filetfabrikk, kom Findus også i gang
med produksjon av frosne fiskefileter. Alt
dette begynner å bli fortid, men fiske
produktene sammen med grønnsaker
skaper fremdeles den viktigste delen
av omsetningen. Omtrent samtidig med
at uønsket hest preget nyhetsbildet,
var Findus Norge ute med en helt ny
produktserie, «Fisk i en fei». Her fore
nes mikrobølgeovnens kjapphet med
ryggfiletenes status og store biter. En
god del mer raffinert enn de klassiske
fiskepinnene, men ifølge adm. direktør
Atle Farmen omtrent like enkel å lage.
— Hvordan har dere jobbet med
«Fisk i en fei»?
77
Findus Norge AS har hovedkontor i Asker og
fabrikker på Hedrum ved Larvik, i Tønsberg,
Lier og Hardanger. Her produseres en stor del
av de Findus-produktene som selges i Norge.
Findus Norge har i dag ca. 400 ansatte, og
omsetter for ca. 1,3 milliarder kroner på
årsbasis. Her fabrikken i Larvik, fødebyen til
adm. direktør i Findus Norge, Atle Farmen.
å spise fisk minst tre ganger i uken. I dag
er gjennomsnittet under to ganger i uken,
og det vil vi gjerne påvirke i riktig retning,
svarer Farmen.
Eierne der ute
— Findus tar utgangspunkt i forbruker
nes behov når vi jobber med innovasjo
ner. Innsikten bak «Fisk i en fei» er enkel.
Mange synes det er vanskelig å tilberede
torsk med godt resultat. De fleste lager
også det samme tilbehøret hver gang,
og etterlyser inspirasjon. I innovasjons
arbeidet jobber vi tverrfaglig for å ta frem
et best mulig produkt. Det betyr at vi har
kokker, matteknologer, emballasjespesia
lister og markedseksperter, som sammen
jobber for et optimalt resultat.
— Er det mer spennende på gang?
— Absolutt. Vi jobber kontinuerlig for å
skape vekst i markedet gjennom nylanse
ringer. Vi ønsker å inspirere forbrukere til
De som sitter på toppen i merkevarebe
drifter som Findus har gjerne et litt annet
karriereløp enn de som har posisjon tidli
gere i verdikjeden. Så også Atle Farmen.
42-åringen hadde ti år i den internasjo
nale matvare- og sjokoladegiganten Mars
før han kom til Findus for ett og et halvt år
siden. Tobarnsfaren i Asker har også seks
år i Coca Cola bak seg, og synes neppe
det er uvant å jobbe i et internasjonalt
merkevareselskap. Uansett vurderer han
det å være del av internasjonale Findus
som bra.
— Det er utelukkende positivt å være
en del av et større internasjonalt kom
petanse- og fagmiljø. Produkter som
utvikles i Norge blir gjort tilgjengelige for
et internasjonalt marked, og vi får tilgang
til gode produkter fra våre søsterselskap,
sier sjefen for Findus Norge. Finduskunder flest følger neppe med på hvor
Findus har søsterselskaper og hvem som
er hovedaksjonær. Svært lenge var det
Nestle, men etter 2000 har eierforholdene
vært noe mer i drift. Mot slutten av et
krevende fjorår for Findus Group kom en
investeringsgruppe ledet av investerings
selskapet Tripointe inn.
— Hva særpreger dagens eierskap i
Findus Gruppen?
— Tripointe har kontakten inn mot
Findus Gruppen på vegne av eierne, og
har lang erfaring med industribygging
Findus-direktør Farmen liker det sikkert ikke,
men vi falt for denne artige illustrasjonen på
Twitter. Hesteskandalen var ingen hyggelig
opplevelse for Findus. Men litt humor skader
aldri.
78
innen næringsmiddelindustrien. Styrele
deren har også solid erfaring innen fryst
mat som CEO for McCain Foods, svarer
Farmen. I noen land er det Findus-sel
skaper utenom denne eierkonstellasjo
nen, men Findus Group er på banen i de
nordiske landene, Storbritannia, Spania
og Frankrike.
— Er det forskjeller på sjømatmarkedene i de landene Findus er aktiv?
— Ser man på bestselger-listen over
fiskeprodukter i f.eks Norden er det få like
produkter. I Norge selger man fiskegra
teng med torsk og makaroni, i Sverige er
det fiskegrateng med Alaska pollock og
potetmos. Likhetene finner man først og
fremst innen ren fisk og panerte produk
ter, svarer Farmen. Selv er han fra Larvik,
der Findus har fabrikk, men bor i Asker,
der Findus har hovedkontor.
Gratinert suksess
Innsatsen i Larvik blir også synliggjort når
vi spør Farmen om hvilket fiskeprodukt
som topper salgsstatistikken til Findus
Norge.
— «God Gammeldags Fiskegrateng»
er vårt mest suksessfulle fiskeproduktet.
Det har vært på markedet i over 30 år,
og er totalt sett det største produktet
innen fryst fisk med et salg på nesten
90 millioner kroner i butikk pr. år og ca.
Findus Group har organisert sin virksomhet i regionale enheter. I Norden er Findus et
etablert varemerke for fryst kvalitetsmat av grønnsaker og fisk. I Norge er «God Gammeldags
Fiskegrateng» Findus’ hovedprodukt. Siden februar i år omfatter denne serien også supper.
(Foto: Findus Norge)
1.400 tonn. I februar relanserte vi «God
Gammeldags» til å omfatte en hel serie
med fiskeprodukter — både gratenger og
supper. Serien skal bestå av produkter
som er laget på gode, gammeldagse nor
ske oppskrifter med smakfulle kvalitetsrå
varer. Dette er kjerneproduktene for vår
fabrikk i Larvik.
Vi har også mange andre suksesspro
dukter i porteføljen, som f.eks. Gourmet
torskefilet, Fish & Crisp og våre klassiske
fiskepinner.
Med ca. 9 milliarder kroner i omsetning i Norden, er Findus Nordic den ledende aktøren innen frysemarkedet. Findus har en markedsandel i
Norge på 40 prosent og i Sverige på 30 prosent. Findus Group konsernet er også ledende i Storbritannia med 40 prosent av markedet for fryst
og kjølt fisk og skalldyr, samt det raskest voksende varemerket i Frankrike. Her fra en reklamekampanje i Sverige for fryste fiskepinner. (Foto:
Findus)
79
KYSTENS LEVERANDØR AV MALING OG
KJEMIKALIER TIL FISKERINÆRINGEN
Over 30 års erfaring i markedet gjør at vi kjenner utfordringene i fiskerinæringen.
Derfor er vi opptatt av å bygge tette kunderelasjoner. Derfor leverer våre sertifiserte
inspektører solid fagkompetanse. Derfor sørger vi for effektiv logistikk med lokale
lager i Fosnavåg og Trondheim. For kjemikalier har vi også lager i Tromsø.
Trenger du informasjon eller rådgivning innen maling eller systemer for vask
og desinfeksjon? Kontakt oss på tlf 700 81250 eller WWW.WESTING.NO
80
Findus Norge AS har inngått avtale med
Nordlaks-konsernet, som heretter skal
produsere all Findus-laks og -ørret til det
norske markedet. Her fra fabrikken til
Nordlaks i Stokmarknes. (Foto: Nordlaks)
— Har arbeidet til Sjømatrådet noen
betydning for dere?
— For Findus er Sjømatrådet en
kilde til informasjon, særlig om det som
foregår innenfor laksenæringen. Sjøma
trådets funksjon er primært å promotere
norsk fisk i utlandet og vi har inntrykk av
at de gjør en god jobb, svarer Findussjefen i Norge.
Nordlaks og sei
Findus Norden har en bred innkjøpsstra
tegi for sjømat, og produserer der kvalitet,
leveringssikkerhet og kapasitet samsva
rer med kravene de stiller. I dag produ
seres ferdigvarer og kjøpes råstoff til
foredling i følgende land: Norge, Sverige,
Danmark, Færøyene, Island, UK, Hol
land, Frankrike, Russland og Kina.
— Kan du nevne noen av råvareavtalene?
— Vi har etablert et nytt spennende
samarbeid med Nordlaks i Stokmarknes
for produksjon av våre merkevarer. Det
topp moderne produksjonsanlegget til
Nordlaks vil fremover levere all Findus
laks og Findus ørret til det norske marke
det. Produksjonen startet opp i mars, og
vi har tro på fortsatt suksess og økning i
salget av disse produktene.
— Hva mener du om kvaliteten på
norsk fisk?
— Den er bra. Det går stadig lenger
mellom reklamasjonene, noe vi tar som et
tegn på en bedre forståelse om hvordan
fisken skal håndteres. Fortsatt er det et
potensial til forbedring, men sett over tid
har ting endret seg positivt.
— Har dere registrert endringer i
etterspørsel etter sei?
— Seien er elsket av mange nord
menn. Men omsetningen av sei i frysedis
kene er likevel liten sammenlignet med
laks og torsk. Sei har hatt en svak positiv
utvikling i volum de siste tre årene, mens
torsk har vokst med hele 11 prosent det
siste året. Torsk er dobbelt så stor i volum
som sei innenfor filetmarkedet. I tillegg
er torsk også en populær sort innenfor
panert fisk.
Nordmenn er generelt tradisjonelle når
det gjelder valg av fisk. Laks, torsk, sei og
ørret står for størstedelen av markedet.
Findus arbeider hele tiden for å skape
mangfold og utvalg innen fryst fisk. Sist ut
var lanseringen av kolje og Alaska pollock
i februar 2013, forteller direktøren i Asker.
Hva lærte man i vår?
En toppsjef i Findus Norge bør følge med
på fisk, men enda mer på hvordan han
skal nå frem til og vinne sluttbrukerne.
— Betyr det noe for dere at Norges-
gruppen ønsker samarbeidsavtale med
ICA?
— Som leverandør av fisk ønsker man
alltid flest mulig aktører i dagligvaremar
kedet. Findus ønsker et tett samarbeid
med alle, uavhengig av struktur.
— Det snakkes ofte om maktfordelingen mellom grossist- og butikkkjedene og de store merkevareleverandørene. Hva er din oppfatning av
denne?
— At det generelt er en god og sunn
konkurranse i Norge, svarer Farmen.
Blesten rundt hestekjøtt, sporing og man
gelfulle deklarasjoner kunne han sikkert
klart seg uten. Det er likevel naturlig å
spørre om hans versjon. Farmen forhol
der seg til Findus Norge:
— I Norge sto lasagne for 0,2 pro
sent av vår omsetning, og er nå fjernet
fra det norske markedet. Dette var det
eneste produktet med storfekjøtt Findus
Norge hadde i sortimentet som ikke var
produsert enten i Norge eller Sverige.
At enkelte jukser med hestekjøtt er en
meget alvorlig bransjesak, og det ble
dokumentforfalskning og avtalebrudd fra
en underleverandør. Det pågår derfor nå
søksmål mot denne leverandøren.
— Slike hendelser får gjerne følger
— og gir læring. Hvilke andre grep gjør
dere i etterkant?
— I disse dager DNA-tester Findus alt
kjøtt som ikke er fra Norge. Vi har selvføl
gelig hatt en gjennomgang for ytterligere
å forsterke våre sikkerhetsrutiner. Vi
aksepterer kun ett ledd mellom slakteri og
produksjon. Kun Irland og Brasil er god
kjent utenom Norge/Sverige som leveran
dører av storfekjøtt. I disse landene får vi
levert fra helintegrerte leverandører med
— Det er sunt med konkurranse,
mener Findus-sjefen i Norge. — Vi
ønsker å samarbeide med alle de store
dagligvarekjedene, uavhengig av hvilken
struktur de har, sier han. Det gjelder
selvfølgelig også REMA 1000, der dette bildet
er hentet fra.
81
kontroll direkte til gårdene. Alle våre leve
randører må være reviderte og godkjente
i henhold til BRC standarden. I tillegg gjør
Findus kvartalsvis sporingsoppfølging
av samtlige leverandører, svarer Atle
Farmen og legger til:
— Innen fisk har vi svært gode spo
ringssystemer, som f.eks. fangstsertifikat.
For vår fisk godtar vi også kun et ledd
mellom fisker og produsent. Saken har
vært en belastning for alle 430 ansatte
i Findus Norge, og for våre fabrikker i
Larvik, Tønsberg, Lier og Hardanger, som
arbeider kontinuerlig for å levere kvali
tetsprodukter til det norske markedet, sier
Atle Farmen. Enda godt Findus også har
hatt fisk å by på.
Det har sine åpenbare fordeler å være del
av en stor internasjonal matvareprodusent.
Findus har aktiviteter i de fleste ver
denshjørner. Her et fint bilde fra Cape Town i
fjor, tatt i forbindelse med introduksjonen av
Findus’ dypfryste produkter i Sør-Afrika.
82
Trålfisket i Nordsjøen
«Håflu» er en av de gamle Nordsjøtrålerne. Den er eid av Magne og Finn Magnus Alvestad og hører hjemme i Bokn i Rogaland. Båten måler
vel 30 meter, og ble bygget i 1978. Den har rekekonsesjon, pelagisk tråltillatelse, loddetrålkonsesjon, nvg-trålkonsesjon og makrelltrål-tillatelse.
(Foto: Rune Kvamme)
reker i fjorden. Reketrålfisket bredde seg
— alt tatt med bunntrål. Til tross for en
til Rogaland, og i 1908 ble det til sammen
del forsøk fikk man ikke til å fiske med
fisket 400 tonn reker på strekningen
pelagisk trål den gang. Den kom på et
fra Oslo til Haugeund. Etter 1918 økte
senere tidspunkt.
reketrålaktiviteten, og i 1935 fisket man
hele 3.387 tonn reker. Nærmere 500 nor
ske fiskere drev med reketrål.
Tråling etter sild og makrell var det
Selv om de pelagiske fiskeriene dominer
andre som først begynte med. I 1901
te, mente mange at det også måtte være
forsøkte franskmennene å fiske makrell
mulig å fiske torsk og andre hvitfiskarter
med trål i den engelske kanal. Det gikk
med trål. Men utviklingen ble hindret
visstnok riktig bra, og i 1906 var britene i
av små fartøy med motorer som ikke
gang med trålfiske både i Irskesjøen og
var kraftige nok til å dra trålen gjennom
Nordsjøen. Det var etter sild. De franske
vannet. Vestlen
fiskerne fulgte
dingene forsøkte
opp, og snart var «Ingen flåtegruppe har strukturert
mer de siste 10 årene. Dette har
seg likevel, og noe
også svenskene
vært helt nødvendig for å redde
fisk fikk de jo. Men
i gang i Skager
lønnsomheten. Men ennå er ikke
den økonomiske
rak. I 1909 ble
inntjeningen god nok. Derfor ønsker suksessen uteble.
britene de første
I flere tiår var det
med sildetråling
de aller fleste pelagiske trålrederiderfor trålfisket et
i Nordsjøen,
ene å øke basiskvote-taket for å
ter sild, makrell og
og snart fulgte
kunne strukturere mer. Det er deres
etter hvert brisling
fiskere fra andre
tur nå!»
som dominerte, og
nasjoner etter,
som skjøt fart i Skagerrak og Kattegat da
blant annet fra Tyskland. På fiskeres vis
andre verdenskrig tok slutt.
ble trålfisket mer og mer effektivt. Red
Norske fiskere begynte ikke med silde
skap, båter og metoder ble kontinuer
tråling i Nordsjøen før i 1946. De baserte
lig utviklet. I 1934 ble det faktisk fisket
seg på det svenske og danske kolleger
102.452 tonn sild med trål i Nordsjøen
Industritrålerne kommer
Å fiske med trål er uomtvistelig
meget effektivt. Det innebærer imidlertid
en del utfordringer, blant annet fangst av
andre arter enn man egentlig er ute etter
— såkalt bifangst, ønsket eller uønsket
og sogar ulovlig. Dette har alle som fisker
opplevd. Slipper man ut et snøre for å få
torsk på kroken, kan det like gjerne bite
på en sei eller lyr. Til tross for all verdens
måleinstrumenter er det nesten umulig å
få bare den arten man fisker etter. Også
med trål vil det alltid bli bifangst. Men
alt skal bringes til lands og registreres i
fangstdagboka. Slik er det bare.
Slik har det også vært for trålfiskerne
helt siden man startet de første forsø
kene med dette redskapet rundt forrige
århundreskiftet. Allerede i 1898 prøvde
norske fiskere seg med reketråling. Det
tok til i Oslofjorden, etter at professor
Johan Hjort hadde påvist store mengder
83
fabrikkene nøt godt av. Råstoffet fra dette
fisket ble etterhvert også svært viktig for
fiskefôr-industrien som begynte å bli stor i
Norge på 1980-tallet.
Å bruke sild og makrell til fiskefôr falt
gradvis bort. Konsumanvendelse ga langt
bedre priser. Sildemelfabrikkene måtte
derfor basere sin produksjon på tobis, øy
epål og kolmule, samt avskjær fra øvrige
fiskerier.
Det blir kamp!
«Havstål» er en av de 11 kombibåtene i fiskeflåten, dvs. i fartøygruppen med både
ringnotkonsesjon og pelagisk tråltillatelse. Båten måler tett på 60 meter og er hjemmehørende i
Ålesund. I år kan «Havstål» fiske 1.400 tonn brisling i EU-sonen, 2.770 tonn kolmule, 860 tonn
lodde, 632 tonn makrell, 1.837 tonn nvg-sild, 400 tonn sei og 1.402 tonn sild i Nordsjøen og
Skagerak. (Foto: Rune Kvamme)
hadde utviklet av redskap og metoder.
Spesielt partråling, som jo er en form for
flytetrål eller pelagisk trål om man vil, var
populært og effektivt.
Dermed var sildeeventyret i Nordsjøen
i gang. Det varte helt til sildebestanden
kollapset mot slutten av 1960-tallet. Også
makrellbestanden fikk seg en knekk.
Naturlige biologiske svingninger i rekrut
teringen kombinert med et svært effektivt
not- og trålfiske fra veldig mange fartøy,
bidro til å redusere bestandene. Innfø
84
ringen av kraftblokka må selvfølgelig ta
noe av skylden for kollapsen, men også
naturen var i stor grad med på å bevirke
det som skjedde.
Da silden og til dels også makrellen
forsvant, ble sildefisket stoppet. Mange
på Vestlandet la derfor om til tråling i
Nordsjøen etter tobis, øyepål og kolmule,
med bifangster av hvitfisk, spesielt sei.
Særlig gjaldt dette båter fra Sør-Vestlan
det. Det såkalte industritrålfisket fikk sitt
store oppsving, noe sildemel- og sildolje
Ingen trær vokser inn i himmelen. Fra
1970 gjorde oljeindustrien mye for å stik
ke kjepper i hjulene for trålfisket i Nord
sjøen. Oljeselskapene annekterte store
havområder med rike fiskefelt, og satte
i gang med seismiske undersøkelser,
oljeboring og oljeutvinning, samt legging
av svære transportrør. Alt til hinder for
gjennomføringen av fisket. Sammen med
utrolige mengder av dumpet søppel og
skrot, gjorde oljeindustrien hva den kunne
for å vanskeliggjøre trålfisket.
Fiskerne, med Sør-Norges Trålerlag og
dets mangeårige styreleder Lars B. Lars
sen i spissen, kjempet en innbitt kamp for
å få oljeindustrien og myndighetene til å
forstå at hensynet til fisken og fiskerne
måtte komme foran alt. De hadde tross
Harald Østensjø blir rett og slett forbannet
når Jens Stoltenberg og Helga Pedersen
snakker om den problemfrie sameksistensen
mellom olje og fisk i Nordsjøen. Det er i beste
fall historieforfalskning. (Foto: AP)
alt vært der i uminnelige tider. Samtidig
tvang utviklingen fiskerne til å tenke nytt.
De lette seg frem til nye fiskefelter. Hel
digvis kom silden og makrellen tilbake og
berget flåtens inntekter.
Smått om senn bedret forholdene
seg noe mellom petroleumsnæringen og
fiskerne. Men vi opplever fremdeles at
oljeindustrien ikke helt ut forstår at de må
ta hensyn til fisken og fiskerne i sin iver
etter å hente opp mest mulig gass og olje
på kortest mulig tid. Jens Stoltenbergs og
Helga Pedersens uttalelser om en prob
lemfri «sameksistens» i Nordsjøen i over
40 år mellom petroleumsnæringen og
fiskerne er derfor nesten utrolig å høre for
alle som kjenner historien og historiene.
Det er nesten så man blir forbannet. Og i
dag bruker politikerne samme argument
for å åpne opp for petroleumsnæringen
i Lofoten og Vesterålen. Profittjaget i
oljeindustrien er ekstremt høyt, solid
oppmuntret av regjeringen Stoltenberg.
Fiskerne er på vikende front. De har trolig
tapt kampen på forhånd. Men la det ikke
herske noen tvil om at det blir kamp!
Kvotetaket må økes
Som om ikke oljeindustriens fremmarsj er
nok, har naturverninteressene — forøvrig
godt støttet av norske myndigheter — fun
net ut at tråling er fysjom, fysjom. Spesielt
industritråling med småmasket trål. Tobis
og øyepål skal først og fremst være mat
for annen fisk. Videre hevdes det med
tyngde at industritråling dreper yngel. Som
et resultat av dette har disse tidligere rike
fiskeriene vært til dels stengt i flere år. De
er strengt regulert både i tid og omfang.
Det gjelder spesielt tobisfisket. Videre er
store havområder i Nordsjøen avsperret
for bruk av trål, og det er innført strenge
begrensninger med hensyn til bifangst.
Fiskerne har innsett at de ikke kan
holde på som før. De har fått utviklet nye
typer redskap, og samarbeider tett med
utstyrsleverandørene og myndighetene.
Sør-Norges Trålerlag fikk faktisk en miljø
pris av Fiskeridirektoratet for utviklingen
av en skillerist til bruk i industritrålfisket når
fartøyene ikke er utstyrt for å ta vare på
bifangst av hvitfisk. Resultatet av de se
nere års innstramminger i industritrålfisket
er til å leve med, selv om skepsisen blant
mange fiskere er der fremdeles. Til det
er å si at alternativet nok hadde vært null
fiske, om ikke fiskerne hadde samarbeidet
med myndighetene.
I dag består den norske pelagiske
trålflåten av 34 relativt moderne fartøy,
hvorav 20 er rene pelagiske trålere, 3
nordsjøtrålere og 11 kombinerte ringnot
båter/trålere. Antallet pelagiske trålere før
enhetskvoteordningen kom i 2002, var ca.
175. Gjennom bruk av aktivitetskravet ble
dette redusert til ca. 80 ved innføringen av
enhetskvoteordningen. De siste 11 årene
har med andre ord struktureringen vært på
ca. 50 fartøy, eller over 60 prosent. Ingen
annen flåtegruppe har hatt en tilsvarende
struktureringsgrad. Den har likevel vært
helt nødvendig for å få redde lønnsomhe
ten i flåtegruppen.
Ennå er ikke inntjeningen god nok til at
flåtegruppen kan skifte ut til mer mo
derne, effektive og miljøvennlige fartøy.
Flåtegruppen har mange fiskeslag å fiske
på, men de enkelte gruppekvotene er ikke
store nok og det høye antallet fiskeslag
medfører også økte driftskostnader. Derfor
er de aller fleste av de pelagiske trålrederi
ene interesserte i å øke basiskvote-taket
for å kunne strukturere enda mer. Dette er
spesielt viktig å få til før man eventuelt slår
seg sammen med ringnotgruppen, som
har omtrent samme driftsmønsteret med
unntak av tobis og øyepål. Den pelagis
ke trålflåten føler i dag turen er kommet
til å få bedre strukturordninger etter at
linefiskerne i fjor fikk sin ordning forbedret.
Arbeidet med å fremme en velbegrun
net sak overfor myndighetene må derfor
igangsettes umiddelbart.
Ingen flåtegruppe har strukturert mer enn den
pelagiske trålflåten. Bømlo-båten «Shannon»
er et av mange fartøyer som er «strukturert»
bort. Det skjedde i 2010, da båten ble solgt
til Karmøy og kvotene fordelt på «Leik» og
«Cetus» (Foto: Rune Kvamme)
85
Fiskefartøy flytter
teknologifronten
Dersom du ser en moderne, smekker og velutstyrt
fiskebåt gli forbi, må du være en kjenner for å se
at Skipsteknisk AS står bak linjer og løsninger.
Men du kan regne med at designen er norsk. Selv
om båten bygges i Baltikum eller Tyrkia, følger
norske tegninger og ingeniører med. Og ifølge
Inge Bertil Straume i Skipsteknisk gir kombinasjonen norske fiskebåtredere og norsk design
fartøy som ligger helt i teknologifronten på havet.
Champagnen smeller mot
«Havbryn». Vi er på Strandrederienes kai i Ålesund, der
det tyrkiske flagget på kaia er
heist like høyt som det norske.
Den svartmalte Strand-skuta
er den første i en lang rekke
av fryse- og fabrikktrålere som
kjører for egen maskin fra Tyr-
kia. Når vi passerer utstyrsparken ombord ser vi fremdeles
skilt og utstansing med kjente,
norske navn, men ikke bare.
Kun en ting kan vi ta for gitt:
Designet er norsk.
I tilfellet «Havbryn» og de
fleste av fiskebåtene som
leveres fra tyrkiske Tersan, er
tegninger og beregninger gjort
noen hundre kaimeter innenfor
hekken på «Havbryn». Skipsteknisk AS holder hus på meierikaia, rett under Ålesunds
fjellstue og er norsk så det
holder. Ålesund-selskapet er
heller ikke del av noen gruppe,
slik mange av konkurrentene.
— Skipteknisk AS er et
uavhengig firma. Tradisjonelt er det også frittstående
skipskonsulenter som har vært
styrende. Men de siste årene
har ulike konstellasjoner kjøpt
aksjer i konsulentfirmaet, sier
Inge Bertil Straume, som er
salgssjef for fiskerifartøy i
Skipsteknisk. Konkurrentene
hans er i dag deler av grupperinger som Rolls-Royce Marin,
Wärtsilä, STX og Ulstein,
mens man må lete svært
lenge etter uavhengige konkurrenter i samme størrelse.
Den posisjonen lever Straume
og kollegene utmerket med.
— Å finansiere nybygg i
dag er svært krevende, med
strenge kapitalkrav. De som
er i stand til å løfte et prosjekt
gjennom en kredittkomite og
frem til bygging, vil ha alle
muligheter åpne. I et slikt opplegg er vi veldig komfortable
med situasjonen. Vi skal ikke
selge motorer eller skipsverftskapasitet, bare en best mulig
teknisk og økonomisk løsning.
— Men det gir vel også
fordeler å være på et lag?
— I tider med selgers
marked, kan det være et pluss
å tilby en totalpakke. Dersom
det er mangelfull kapasitet i
ulike ledd, kan man sikre slik
Inge Bertil Straume er salgssjef
for fiskefartøy hos Skipsteknisk
AS. (Foto: Hans Morten Sundnes)
86
kapasitet. Men vi har klart oss
bra i slike markeder også, og
er lykkelig som selvstendig,
sier Straume.
Fisk, forskning
og olje
Som de fleste av konkurrentene begynte også Skipsteknisk
med fisk. Det var i 1976, og de
to første var de stolte snurperne «Leinebjørn» og «Kings
Cross», etterfulgt av den første «Altair» til Shetland. Siden
har teamet i Ålesund utviklet
to nye markedsområder: Offshore og forskning. Omtrent
samtidig med at dette leses,
overleveres det avanserte og
allsidige havforskningsfartøyet
«Cabo de Hornos» i Chile. Og
aller siste jobb for Skipsteknisk er Havforskningsinstituttets «Dr. Fritjof Nansen» — et
Å designe skip kan være en meget lukrativ virksomhet. De senere årene
har Skipsteknisk AS i Ålesund hatt en resultatgrad på over 40 prosent.
Omsetningen har rett nok variert mye — fra litt over 50 millioner til
over 150 millioner kroner. Men det kan man leve med når bunnlinjen
lyser sterk og mørkeblå. Her gjøres nye «Havbryn» klar for den
lange turen hjem til Norge fra byggeverftet i Tyrkia. Til venstre nye
«Volstad», som kommer til Norge senere i år.
forskningsfartøy til 450 millioner kroner. Designet koster
30 millioner.
Skipsteknisk fikk oppdraget
i mars, og selv om man kan
vise frem fine tegninger av hvit
båt i bølger, er man absolutt
i startgropen, også bemanningsmessig.
— Vi begynner gjerne med
noen få ingeniører. Så baller det på seg opp mot 10-15
stykker, før det sitter igjen
noen få til slutt. Underveis skal
stål, maskin, elektro og stabilitet på plass, forklarer Straume. Vi har møte i fjerde etasje,
men aktiviteten i Skipsteknisk
foregår også i etasjen under.
Der jobber blant annet staben
som har ansvar for stabilitet.
I dag har i tillegg Ytterstad
Fiskeriselskap sin mann på
egen kontorplass i forbindelse
med byggingen av nye «M.
Ytterstad».
— Finnes det programva-
rer som tar vare på helheten?
— Å ja. I disse dager
innfører vi et helt nytt system
fra Siemens. Det heter NX
og er et 3D-utviklingsverktøy
der man også kan tillegge
mekaniske egenskaper på det
man tegner. Man kan se ulike
typer belastninger i modellen,
og det er ganske nytt innen
Cad-design. Før har man
måttet dele opp i flere systemer, forklarer Skipsteknisks
salgssjef for fiskeri. Ansvaret
for forskningsfartøyene har
Hans Ove Holmøy, som også
er adm. direktør. Uansett er
det for tidlig å si noe mer om
det siste store nappet hos
Havforskningsinstituttet.
— Det som er spesielt med
disse forskningsfartøyene,
og som få får til, er at de skal
imøtekomme den særlige
støystandarden som ICES har
fastsatt. Hele frekvensområdet
må ligge under et gitt nivå,
noe som er umulig å klare for
vanlige fiskebåter. Alt som
kan avgi vibrasjoner må ut.
Girboks går ikke. I stedet får
man et dieselelektrisk anlegg
fremme i båten, omgitt av
gummiputer som tar i mot
vibrasjoner i alle retninger.
Strømmen fra dette anlegget
likerettes over i to store, stille
og saktegående motorer som
går rett på propellen. Støyprofilen blir som på en atomubåt,
og både kostnadene og plassbruken gjør dette utelukket på
en fiskebåt, sier 55-åringen.
Fiskebåter
fører an
Forskningsfartøyet «Dr. Fritjof
Nansen» blir noe helt annet
enn «Havbryn», «Andenesfisk» og «Volstad». Samtidig
er det mer som er felles
for disse fire enn for de tre
fiskebåtene og fartøyene som
Skipsteknisk ga form til i 1979.
Mye av utviklingen siden har
alle brukergrupper hatt glede
av.
— Hvem driver maritim
teknologi og løsninger
fremover? Er det offshore,
militære, forskningsfartøy
eller andre?
— Stikkordet er utviklingen
av spesialiserte fartøytyper,
som er det vi jobber med.
Havgående fiskefartøy, forskningsfartøy og en del offshorefartøy er blant de meste
spesialiserte som finnes i
verden. Vi henter inspirasjon
fra hverandre, og fiskebåten
er ingen sinke i så måte. Det
er veldig mye som utvikles
først på et fiskefartøy. Den
første baugpropellen var lagd
for å dytte en fiskebåt rundt
under notfisket. Den finnes i
87
Den første «Altaire» ble levert
til Shetland alt på slutten av
70-tallet. Siden har Skipsteknisk
stått for designen av Altairebåtene, også den som ble bygget i
2004 (bildet).
Nye «Dr. Fridtjof Nansen» har en prislapp på ca. 450 millioner kroner
og befinner seg foreløpig bare på tegnebrettet. Men designen skal
Skipsteknisk ta seg av. (Ill. Skipsteknisk)
ADVOKATFIRMAET
STEENSTRUP STORDRANGE
SJØMATNÆRINGENS
KOMPETANSEPARTNER
Sjekk vår blogg:
www.fiskejuss.no
88
dag på alt fra marinefartøyer til
cabincruisere, svarer Straume.
Han mener slik nytenking på
mange måter er naturlig for
fiskere og fiskebåtredere.
— Det ligger litt i fiskets
natur. Man skal ut å finne nye
muligheter. Innen shipping
blir det mer «according to
class and standard», med en
mer pragmatisk tilnærming til
teknologi. Det er alltid noe nytt
på en fiskebåt, sier Straume i
Skipsteknisk.
— Blir modelltankene
overflødige med så avansert
programvare?
— Nei. Vi har alltid basert
våre prognoser på linjemodeller. Modellkjøringen forteller
oss om vi er på rett vei eller
ikke. Det blir det ikke noen forandring på om vi får en «bedre
kalkulator». Vi bruker mye modelltanker. I tillegg til Marintek
i Trondheim har vi i hvert fall
tre tanker vi bruker rundt om i
Europa. Dette bidrar også til å
gi oss ulike perspektiver.
— Dere tar i bruk ny
programvare. Innen leteteknologi er også utstyr og
programvare blitt stadig mer
avansert. Har dere nytte av
denne utviklingen?
— Ikke direkte. Men det
er interessant at man nå har
kommersialisert de nye multibeam-ekkoloddene, som først
ble tatt i bruk i havforskningen.
Disse kan gi tre tredimensjonale bilder eller «video», som
viser hva som skjer når det
fanges en stim. Lettere identifisering av biomassen og av
hvilken belastning man får på
systemet. Jo mer samspill det
er mellom oss og havforskningen, jo bedre, er konklusjonen
på meierikaia.
WWW.STEENSTRUP.NO
Losplikt og
tanklimits
OSLO
Ulike krav fra myndighetene
har vært med på å påvirke ut-
TØNSBERG
BERGEN
ÅLESUND
Norsk Fiskerinæring_90x130_mars2013_v2.indd 1
TRONDHEIM
TROMSØ
13.03.2013 15:14:32
formingen av norske fiskebåter.
Disse spiller ikke like stor rolle
som før, men Straume mener
likevel ikke at myndighetskravene har sluppet taket enda.
— Både og. Det er to
forskjellige verdener i dag. På
ringnot har vi i praksis et frislepp på størrelse, med 4.000
kubikk RSW-kapasitet som
grense. Dette er rikelig ut fra
kvotegrunnlaget i overskuelig
fremtid. Når det gjelder frysetrål, er bildet litt annerledes.
Nå arbeider Fiskebåt og andre
aktivt med å få Stortinget til å
øke lasteromsbegrensningen,
som i dag er på 1.500 kubikkmeter, svarer Straume og
utdyper:
— I den nye frysetrålerserien vi bygger, ønsker alle
palleteringssystem. Dette ikke
minst for å sikre arbeidet i
lasterommene. Det har jo vært
flere dødsulykker. Men slike
systemer tar plass, og stuingsfaktoren faller med 17-18
prosent. For å få med like mye
fisk til land, må man altså opp
i volum. Vi ønsker en økning til
2.500 kubikk, noe som kan gi
rom for videre automatisering.
— Hva med losplikten?
Nye «Havbryn» endte like
under 70-metersgrensen
for å slippe los. Påvirker
losplikten form og lengde på
nye, norske fiskebåter?
— Forleden måned ble det
bestemt at losplikten blir utsatt
inntil videre, og det er mange
grunner til det. Losene sliter jo
med å få lost det de bør lose,
mens det er de samme lokale
skipperne som skal seile båtene hver gang. De fleste av
frysetrålerne blir også over 70
meter, mens «Havbryn» og
«Havstrand» blir like under.
— Du nevner serien med
frysetrålere og de to nybyggene til Strand-rederiene.
Hvor like er disse båtene
egentlig?
— Strand-fartøyene
«Havbryn» og «Havstrand» er
ganske like, og det nærmeste
du kommer søsterskip. Men
også de er forskjellige. Av de
fem båtene fra Tersan-verftet
i Tyrkia har Strand-båtene design ST 116, de tre andre ST
116L. Alle blir uansett veldig
forskjellige i forhold til hver-
Nye «Havbryn» måler tett på 70 meter. Plassen er utnyttet til siste kvadratcentimeter, selv om det kanskje ikke ser slik ut på dette bildet. I
øyeblikket jobbes det aktivt i næringen for å øke lasteromskapasiteten til torsketrålerne fra 1.500 til 2.500 kubikk. (Foto: HMS)
andre. «Atlantic Viking» og
«Volstad» er i utgangspunktet
like, men velger ulikt utstyr.
Den ene har hydrauliske
vinsjer, den andre elektriske.
Dette gir også andre romløsninger, stålet blir brukt annerledes og dimensjoneringen blir
annerledes. «Andenesfisk»
er den eneste filettråleren og
skiller seg klart ut med tanke
på innredning og utstyr, svarer
Straume. Han og resten av
Skipsteknisk-staben står også
bak frysetråleren «Hopen»,
der skroget er under bygging i
Romania og utrustningen skal
foregå hos STX på Langsten.
Dette blir en ST 117.
— «Hopen» får en mye
større bunkerskapasitet, med
en helt annen tanktilpasning
for å møte de strenge Marpolkravene, sier Straume. Han
forteller at det aller meste
av utstyret er bestemt når et
prosjekt blir bekjentgjort. Valg
av utstyr bestemmer hvordan
stålet formes og skjæres til.
Det er ikke snakk om å lete
etter ledig plass der man kan
bolte fast en sak man valgte
på tampen.
— Det virker som om
rederens valg og ønsker
bestemmer svært mye. Har
de ulike skipsdesignselskapene likevel sin egen
signatur?
— Absolutt. Vi ser om det
er en Skipsteknisk-båt som glir
forbi. Selv om man spesialtilpasser hvert enkelt skip, får
man en signatur — noen egne
linjer. Men man må nok være
kjenner for å se det.
Kvalitet i
kommunikasjonen
Inge Bertil Straume har
utvilsomt ervervet seg det
meste av denne «kjenner-
Skipsteknisk AS sto for designen
til dagens «Volstad» og fikk
også oppdraget å designe den
nye «Volstad», som bygges ved
Tersan-verftet i Tyrkia. Inge
Bertil Straume viser gjerne frem
modellen av den nye båten, som
kommer til Norge i 2014.
(Foto: HMS)
89
"Andenesfisk" bygges for AS
Andenes Havfiskeselskap ved
Tersan-verftet i Tyrkia. Den skal
leveres i august 2013.
kunnskapen» etter at han gikk
ut av teknisk skole i Ålesund
på slutten av 1970-tallet. De
fleste av årene siden har
han jobbet med prosjektledelse, prosjektering og salg,
utstyrsleveranser og design av
ulike fiskefartøy. Jobben har
også brakt ham ut på sjøen
flere ganger.
— Å komme ut på havet
kan være viktig for å forstå
praktiske utfordringer og
problemer, og for å skjønne
hvordan man skal utvikle nye
konsepter, sier ingeniøren,
som har hatt opp til tre ukers
tørner inklusive fiske og lossing.
— Hva ville du lagt vekt
på om du skulle valgt verft
til eget fartøy?
— Man må i hvert fall aldri
legge følelser i stålet. Dette
dreier seg om kvalitet og pris.
Gå aldri til et verft du ikke føler
kan gi deg den kvaliteten du er
ute etter. Prisen er også viktig.
Den danner grunnlaget for om
prosjektet er levedyktig eller
ikke. Man må ha blå tall under
streken for i det hele tatt å
komme i gang.
90
— Påvirker det måten du
jobber på når et tyrkisk
verft som Tersan skal bygge
båten?
— Vi er vant til verft i Norge, men har erfaring med verft
både i Nord- og Sør-Amerika,
Asia, Kina og Tyrkia. Uansett
er vi rimelig selektive på hvilke
verft vi jobber med. Det må
være kvalitet i kommunikasjonen, for å si det slik. Og den
trenger man tid til å utvikle.
Vi blir på en måte teknisk avdeling til verftet under byggeprosessen. Det er samarbeid
og samspill hele veien, svarer
Straume i Ålesunds-bedriften
som nå har opprettet eget
kontor i Istanbul.
— Vi har 16-17 ingeniører
der nede. Det er veldig nyttig.
Disse brukes nå både på det
nye Ytterstad-prosjektet og
på en serie seismikk support-
Skipsteknisk AS holder hus i
Meierigården i Ålesund, rett
under Aksla og fjellstua.
(Foto: HMS)
båter som også bygges der
nede, sier Straume. Han
synes likevel ikke bare om at
så mye av denne aktiviteten
skjer utaskjærs.
— Det er litt sårt. Vi ønsker
jo at det blir bygd flere fiske
båter i Norge. Nærheten til
lokale verft er viktig. Vi har
mange nybygg ved norske
verft, men ingen fiskebåter akkurat i øyeblikket. Kvaliteten er
veldig god i Norge og nærhet
til kunden en kjempefordel.
Prisen er det man sliter med,
sier Straume. Han ser likevel
et håp.
— En interessant løsning for norske verft er de
finansieringsmulighetene
GIEK gir. Vi har stor pågang
fra utenlandske redere som
helst ønsker å bygge i Norge.
GIEK-systemet har gjort norsk
verftsnæring veldig konkurransedyktig.
— Vi hører hele tiden om
forbedringer og ikke minst
nye og bedre skrogformer
som sparer energi. Er vi ikke
snart i mål på dette området?
—Da skulle også den
perfekte PC-en være laget for
lengst! Nei, dette er en kontinuerlig utvikling. Kunnskapen
om skrog er veldig stor i dag.
Men uansett er spørsmålet for
alle arkitekter som prosjekterer ting, enten det er båter
eller hus: Hva er behovet?
Hva blir driftsprofilen, og hvilke
krav og ønsker må imøtekommes? Derfor blir et skrog et
kompromiss mellom de ulike
sakene som vektes inn i et
prosjekt. Men kunnskapene
om motstand i sjø og hvordan
man skal trygge arbeidsplassene er helt klart bedre i dag
enn for noen år siden, avslutter Inge Bertil Straume i
Ålesund.
Hans Morten Sundnes
Vei i vellinga
VI ER JO I SAMME BÅT, laksen,
klippfisken, fôret, filetmaskinre
paratørene, fiskekassene, saltet og
jeg. Alt går bra så lenge vi holder
oss i ro. Men hvis vi bare holder oss
i ro går det til slutt dårlig. Så vi må
ut på veien eller kaste loss eller ta
av, og det går aldri bra. For egen del
ble det til slutt haiking mellom Buavåg og Haugesund, da jeg med mitt
sørsunnmørske utgangspunkt skulle
prøve kunststykket å kombinere et
besøk hos Bømlo-bedriften Eidesvik Havfiske og sildeby-selskapet
Caiano. Kjører man egen bil langs
vestlandskysten, vil kombinasjonen
ukurante ferjetider og mindre ru
veibane innebære livsfare på 40-50
prosent av turene. For langveisfarende fisk er vel den eneste trøsten
at den allerede er død.
Vest for Besseggen, Folgefonn,
tjukk l og Lesjaskogsvatn er Norge
vått, vertikalt og vindfullt. Det gjelder
i minst like stor grad på sjøen. Skal
man frem blir det tungt uansett, ikke
minst om man har et Stadland å
runde. Likevel har altså et sterkt og
konkurransedyktig næringsliv klynget seg sammen i denne regionen.
Litt på trass får man fôr, merder,
vaksiner, sløyelinjer og saltsekker
på plass, fisken ombord, på land
og spredt til hele verden. Natur,
tradisjon og tiltak gir konkurransefortrinn. Avstand og uveisomhet gir
ulempe. Man har ingen garanti for
at det holder i lengden, og slett ikke
transportløsninger dimensjonert for
nevneverdig vekst. En broåpning
og et tunnelgjennomslag i ny og ne
har ikke riktig monnet, selv om hyttebilistene langs E 18 synes disse
utbedringene blir for hyppige og
spandable.
Skipstunnel gjennom Stad
har vært en annen type prosjekt.
Transportmåten, dimensjonene
og motivasjonen har vært annerledes. De brutale vær-, sjø- og
seilingsforholdene utenfor Stad er
Terningen er kastet. Myndighetene har gitt tilsagn om 1 milliard kroner til
skipstunnelen ved Stad, og selv om pengene ennå ikke står på bok er det få som
tror at prosjektet blir skrinlagt. Kostnadsmessig er Stad-tunnelen uansett som en
peanøtt å regne i forhold til en ferjefri E39.
utgangspunktet, og tryggheten for
sjøfarende begrunnelse nummer
en. Fiskarlaget og LO med sine
sjømenn har vært viktige pådrivere.
I tillegg til at tunnelen blir en attraksjon i seg selv, kommer selvfølgelig
tidsbesparelsen for både fiskebåt-,
gods- og passasjertrafikk, noe som
vil bidra til å styrke næringslivet i
regionen og samfunnsøkonomien.
Et viktig argument for stortunnelen er at den kan bidra til å flytte
transport fra land til sjø, og dermed
redusere utslipp til miljøet.
SLIK SETT ER DET MULIG å skape en motsetning mellom satsing
på vestlandskystveiene og satsing
på hull gjennom Stad. Dette kom
også for dagen etter at Stoltenberg
& co. hadde slått det første slaget
på samferdselstortromma. 7. mars
gjorde man kjent at regjeringen gikk
inn for å bruke 150 milliarder kroner
på å gjøre E39 mellom Trondheim
og Kristiansand ferjefri i løpet av
de neste 20 årene. Dette var mer
enn nok til et høylydt «tjo!» fra ves
tlands-ordførerne og til like ektefølte stønn fra Naturvernforbundet.
Lederen for Transportøkonomisk
institutt, Lasse Fridstrøm, benyttet anledningen til å si at et slikt
«skipsfritt» veistrekk samtidig gjorde
skipstunnelen overflødig.
«I første omgang vil den vegen
bety at store deler av kystfarten blir
utkonkurrert. Det aller meste vil gå
på veg, med unntak av dei tunge
bulkvarene som stein og grus», sa
instituttsjefen til NRK Sogn og Fjordane etter den rød-grønne lekkasjen. I samme åndedrag kunne han
tilføye at det å bygge både ferjefri
vei og Stad-fri kystvei ville være
dårlig politisk samordning. Han fikk
svar på tiltale, først fra ordføreren
i Selje og deretter på årsmøtet
til Fiskeri- og havbruksnæringens
landsforening i Ålesund et par uker
etterpå. Det var nok noen i salen
som lurte på om Statsministeren
91
Det var neppe tilfeldig at Jens Stoltenberg tok turen til Ålesund akkurat da nyheten sprakk om 1
milliard kroner til Stad-tunnelen. Lisbeth Berg-Hansen var uansett storfornøyd! (Foto: Therese Tande)
virkelig hadde tatt veien til Ålesund
for å hjelpe Lisbeth Berg-Hansen
med å presentere Sjømatmeldingen. Så kom det neste slaget på
stortromma: Regjeringen lover en
milliard kroner til skipstunnel.
Værgudene skal vite hva slags
politisk dragkamp, diskusjoner,
hestehandel og valgkampstrategi
som lå bak. Vogntoget med lekkede gladsaker som rullet gjennom
våren ga en sterk påminning om
at det er valg til høsten, samt en
liten følelse av uvirkelighet. Den
kortsiktige stemmegevinsten ved å
lansere sjøtunnel-planene på den
helblå sunnmørskysten vil uansett
bli begrenset. Det ble likevel en
markeringssak, noe Måløy-avisen
«Fjordenes Tidende» tok på kornet
da de lanserte årets aprilspøk:
Nasjonal Transportplan foreslår å
døpe om Stad Skipstunnel til Stoltenbergportalen!
ETTER AT STØVET HAR LAGT
seg, sitter man igjen med mange
spørsmål. Det mest opplagte er
om man klarer å holde det man har
lovet gjennom skiftende regjeringer.
Uansett er det interessant å tenke
gjennom den samlede virkningen
av skipstunnel og ny kystvei. Og
selvfølgelig hvilken betydningen
disse satsingene får for næringen.
92
Klarer man også å vri den østovergående sjømattransporten mot sør,
langs kysten? Flyttes tyngde fra øst
mot vest?
Samtalene jeg har hatt med folk
bekrefter forskjellige forutanelser:
Så store grep får følger for sjømatnæringen. Folk på fast grunn et
stykke unna Stad og Kråkenes fyr
har størst forventninger til ny vei. I
kommuner som Vågsøy, Selje, Vanylven og Bremanger ser man helt
klart annerledes på det. «Her snakker vi lite om E39, mye om skipstunnel», konstaterer Rune Olav Stave
i den tradisjonsrike foredlingsbedriften Per Stave AS på Stadlandet.
Det er til å forstå. I tillegg til å åpne
en ny dør mot verden og skaffe seg
en enestående turistattraksjon, gir
selve byggingen noe av samme
boomen som f.eks. etableringen av
en oljebase eller et ilandføringsanlegg for gass. Det er vel i alle tilfeller
oljen som gjør dette mulig, selv om
man har regnestykker som viser at
begge satsingene går i pluss på sikt.
Å vri flyten av fersk laks mot sør
er likevel noe annet, noe direktør
for industri i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, Geir Ove
Ystmark, bekrefter.
— NHO og våre medlemsbedrifter på Vestlandet har vært opptatt
av å få til Kystriksveien og løsninger
som kan gi alternative eksportveier.
Men dette forutsetter at vi får gode
utskipingsløsninger. Hvis ikke vil
effekten av et nytt veisamband
reduseres betydelig, sier Ystmark,
og påpeker at båt så langt ikke har
vært den store suksessen for å få
fersk sjømat frem i tide. Når det gjelder frosne, salte og andre lagringsdyktige sjømatprodukter ser han definitivt et alternativ i sjøtransporten.
For ferske varer er man avhengig
av at flyten ikke stopper opp og at
samlet tid ikke forlenges.
— For det første trenger man å
komme seg fort inn til et godskn
utepunkt. Dernest må godsknutepunktene være effektive på omlast
ing. Og så må man ha rask sjøtransport videre, som ikke blir påvirket
særlig av bølger, mener Ystmark
og legger til: — Det vi har sett så
langt, er at flere varer kobles mot
jernbane. Da er vel Sørvestlandet
mindre i blinken. Men kortere tur fra
Sogn og Fjordane til Bergen kan jo
også være en mulighet.
KOMMUNIKASJONSSJEF EINAR
Spurkeland i DB Schenker utfyller
bildet og supplerer med sitt syn.
Transport- og logistikkselskapet er
ett av dem som frakter mest sjømat
ut av Norge i dag. Og en svært
trofast ferjekunde:
— Generelt er ferje et hinder for
godstrafikken. En av grunnene er
begrensningene på transport av
Geir Ove Ystmark er direktør for
industri i Fiskeri- og havbruks
næringens landsforening. Han
konstaterer at effekten av gode
veiforbindelser reduseres betydelig
dersom man ikke får til gode
utskipingsløsninger fra Norge. (Foto:
FHL)
farlig gods som gjør at lastebiler
ofte må stå igjen og vente siden
det er grenser for hvor mange biler
man kan ha ombord. Undersjøiske
tunneler er heller ikke uproblematisk. Drøbaktunnelen ble bygget for
at lastebiler skulle slippe å kjøre
gjennom Oslo, men ble så bratt at
den i dag er stengt for lastebiler. Det
beste er en sikker og god fjordk
ryssing uten stopp, sier Spurkeland
og fortsetter:
— Ferje med tilhørende ventetid
blir særlig problematisk når man
må tilpasse seg strammere transporttider. «Just in time» blir stadig
vanligere. Mister man en ferje,
kommer man lett skjevt ut, og det er
ingenting som haster så mye som
en død fisk. Flatt, rett og ferjefritt
er det optimale, sier Schenkers
kommunikasjonssjef, og legger til
at det er får steder i Norge dette er
mulig.
— E6 mot Sverige og nye E18
mot Sørlandet begynner å nærme
seg, men de som driver i fiskeindustrien og kystindustrien har et elendig
veinett inn mot hovedveinettet. I
dag er heller ikke hovedveinettet
noe å skryte av, sier Spurkeland
som lurer på om veiforhold og
jernbaner med enkeltspor skyldes
at samferdselspolitikerne har sovet
i timen. Han har i hvert fall et poeng
når han spør hvordan den formidable veksten det legges opp til i Sjømatmeldingen skal transporteres.
I denne sammenhengen var vi
mest interessert i å høre hvordan
Spurkeland og Schenker ser på muligheten for å bruke båt til hele eller
deler av transporten fra vestlandsprodusentene.
— Det er mulig, men utfordringen
er å skape et rutetilbud tilpasset
markedsbehovet. Hittil har det vært
vanskelig å få frekvens, pålitelighet
og volum som gjør at det blir me-
ning i å kjøre til en havn for omlasting. Så må man ha et tilsvarende
system nede i Europa. Slakteriene
er i denne sammenhengen for små
til at det gir mening med en båt som
går langs kysten og laster opp. Det
må fylles et enormt volum for at
det skal lønne seg. Da trenger vi
et velfungerende knutepunkt, som
vi har med jernbanen i Narvik, sier
Spurkeland. Han nevner også hviletidsbestemmelsene som kan være
ER SÅ SKIPSTUNNELEN UTE av
bildet?
For sjømatnæringen definitivt
ikke. For eksempel skal laksen
ha fôr, og fôrfraktebåtene vil helt
sikkert være blant dem som har
nytte av en slik gjennomskjæring.
Når jeg spør Roger Halsebakk i
Sølvtrans, levner han ingen tvil om
at det også vil seile levende fisk
gjennom tunnelen, og at hull i Stad
helt klart sees på som et gode for
Hans
Morten
Sundnes
har jobbet
i "Norsk
Fiskerinæ
ring" som
journalist
siden
1997.
En ferjefri E 39 er kostnadsberegnet til ca. 150 milliarder kroner. Da blir også
dette ferjeleiet historie, nemlig Festøya like sør for Ålesund.
interessante å ha i bakhodet når
man tenker samferdsel og logistikk.
Dagens krav er 45 minutters hviletid
etter 4 timer bak rattet. Slik sett
kunne man fabulere om en strategisk plassering av knutepunkter for
omlasting som ligger under 4 timer
ferjefri kjøring fra de største slakteriene. Og i hvert fall ikke mer en 9
timer. Men dersom man får en glatt
og fin vei fra Trondheim til Kristiansand, er det vel like spennende å få
en stor og velfungerende utskipingsterminal lenger sør som også kan ta
seg av gods til og fra Østlandet.
brønnbåtaktørene i regionen. En
skikkelig rask ekspressbåt mellom
Trondheim og Stavanger vil gi nye,
store muligheter for mange grupper,
selv om den bare skulle få med folk
og stykkgods. Historien har vist at
det er vanskelig å sjalte ut bilene,
men historien har også vist at det
er de smarte løsningene og ikke
brukernes preferanser som blir utslagsgivende. Visjonene peker mot
en fremtid der Norge skal produsere
og eksportere så mye sjømat at vi
kan få bruk for alle hull og brospenn
vi greier å vedta, finansiere og gjennomføre - vest mot øst, nord mot
sør, sjø og land.
Slike valgmuligheter hadde virkelig passet meg også.
— Også for brønnbåtselskapene
vil en skipstunnel ved Stad være et
stort gode, mener Roger Halsebakk i
Sølvtrans. Her «Ronja Pioneer» på vei
inn til Måløy i ruskevær i august 2010.
93
Det kan ikke verdens beste sjømatnasjon leve med. Noe må gjøres!
94
smånytt
fra sjømatnæringen
Finnmark
Lervik Seafood AS
Hvalrossveien 12, 9600 Hammerfest i
Hammerfest kommune, er meldt oppløst
til Foretaksregisteret. Tommy Bergeton
Nilsen, er leder for avviklingsstyret.
Brønnøysund 20/3-2013
Kystfiskern AS
9620 Kvalsund i Kvalsund kommune, er
slettet i Foretaksregisteret.
Brønnøysund februar 2013
Kristoffersen Fiskebåt AS
Øvre Dalv. 11, 8430 Myre i Øksnes kommune, har besluttet å innfusjonere Sandvikdalen AS, med samme adresse.
Polarfisk
v/ Oddvar Pettersen, 8187 Jektvik i
Rødøy kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Det samme er Sverre Larsen
Fisketilvirkning 8312 Henningsvær i
Vågan kommune og Gullfisk AS, Sigerfjordveien 401, 8406 Sortland i Sortland
kommune.
Brønnøysund februar og mars 2013
Troms
Reiervikfisk SA
er etablert som samvirkeforetak i Tromsø
kommune, med adresse Sjursnesvegen
1508, 9030 Sjursnes i Tromsø kommune.
Selskapet skal drive Reiervik kai, herunder mottak av fisk. John Arvin Jensen,
Styrmannsvegen 6 B, 9014 Tromsø, er
styreleder og Hartvik Ove Åsli er tilsatt
som daglig leder.
Skaland Fiskeprodukter DA
c/o Verner Pettersen, 9385 Skaland i
Berg kommune, er slettet i Foretaksregisteret.
Brønnøysund mars 2013
Nord-Trøndelag
Folla Seafood AS
7818 Lund i Nærøy kommune, er meldt
oppløst til Foretaksregisteret. Per Nervik,
Molovegen 13, 7714 Steinkjer, er leder for
avviklingsstyret.
Brønnøysund 16/3-2013,
Fish Invest AS
7740 Steinsdalen i Osen kommune,
er meldt oppløst til Foretaksregisteret.
Helge Aksel Svee, Kolbeingjerdet, 6475
Midsund, er leder for avviklingsstyret.
Møre og Romsdal
Fiskeekspressen
er stiftet i Ålesund kommune, med
adresse Sorenskriver Bulls gate 13, 6002
Ålesund. Selskapet skal drive kjøp og
salg av fisk og skalldyr. Tron Einar Enoksen, Repslagergata 8, 6003 Ålesund,
er styreleder og Fredrik Olav Friberg er
tilsatt som daglig leder.
Global Egersund AS
skal drive mottak, produksjon og salg av
pelagiske fiskeslag. Forretningsadressen
er Keiser Wilhelms gate 26, 6003 Ålesund i Ålesund kommune. Aksjekapitalen
er 50.000 kroner. Geir Robin Hoddevik,
Skåtalia 19, 6010 Ålesund, er enestyre
og daglig leder.
Nordland
Kvarøy Fiskeoppdrett AS
8743 Indre Kvarøy i Lurøy kommune, har
besluttet å innfusjonere Larssen Seafood AS, med samme adresse.
Styreleder Rolf G. Kristoffersen i
Kristoffersen Fiskebåt AS på Myre i Øksnes
kommune har besluttet å innfusjonere
Sandvikdalen AS i selskapet. (Foto: Kristin
Tande)
95
Arctic Oysters AS, 6387 Vågstranda i
Rauma kommune og Moltufisk DA, 6076
Moltustranda i Herøy kommune.
Sogn og Fjordane
Geir Robin Hoddevik har sluttet i Norway
Pelagic ASA. Sammen med broren Jan Otto
har han nettopp startet selskapet Global
Egersund AS i Ålesund, som skal drive
produksjon og salg av pelagisk fisk. (Foto:
Norway Pelagic)
Møre Settefisk AS
er etablert i Sandøy kommune, med
adresse 6487 Harøy. Selskapet skal drive
oppdrett av yngel og smolt, og aksjekapitalen er 30.000 kroner. Bård Sindre
Skarshaug, 6487 Harøy, er enestyre og
daglig leder.
Pandalus Invest AS
er stiftet i Ørskog kommune, med adresse
c/o Knut Helge Vestre, Skarbøfeltet, 6240
Ørskog. Selskapet skal investere i aksjer.
Knut Helge Vestre er enestyre og daglig
leder.
Oskar Hoff AS
6057 Ellingsøy i Ålesund kommune, er
slettet i Foretaksregisteret etter fusjon
med Brødrene Sperre AS, med adresse
Sperre, 6057 Ellingsøy.
Kråkebollen AS
6060 Hareid i Hareid kommune, er slettet
i Foretaksregisteret. Det samme gjelder
Frost Seafood AS
er etablert i Gaular kommune, med
adresse 6973 Sande i Sunnfjord. Selskapet skal drive kjøp og salg av fisk og sjømat, og aksjekapitalen er 45.000 kroner.
Vidar Varlid, Otervegen 6, 6973 Sande i
Sunnfjord, er styreleder.
K Strømmen Lakseoppdrett AS
er stiftet i Bremanger kommune, med
adresse 6734 Rugsund. Selskapet skal
drive utklekking, oppdrett, videreforedling
og omsetning av fisk, og aksjekapitalen
er 30.000 kroner. Kurt Andre Strømmen,
Ivahavet, 6718 Deknepollen, er enestyre.
Sven-Jørgen Strømmen er tilsatt som
daglig leder.
Sulefisk AS
er etablert i Solund kommune, med
adresse 6924 Hardbakke. Selskapet skal
drive matproduksjon med oppdrett av
akvatiske arter. Aksjekapitalen er 30.000
kroner, og Sveinung Andreas Johannes
Kråkås, 6924 Hardbakke, er styreleder.
Jostein Bjarte Kråkås er tilsatt som daglig
leder.
Selje Marin Farm AS
6740 Selje i Selje kommune, er slettet i
Foretaksregisteret. Det samme gjelder
Nekkøy Fisk AS, med adresse Hestenesgate 4, 6900 Florø i Flora kommune
og Vadheim Skjell AS, med adresse
Vadheim Næringspark, 6996 Vadheim i
Høyanger kommune.
Hordaland
Sunnhordland Havbruksring SA
er stiftet som et samvirkeforetak i Bømlo
kommune, med adresse c/o Erik Fylkes-
K. Strømmen Lakseoppdrett AS ligger i Rugsund i Sogn og Fjordane. Selskapet driver oppdrett,
foredling og omsetning av fisk. Her fra en av lokalitetene i Rugsund. (Foto: Thv jr.)
Tobias 28 Admiral
Allsidig arbeidsbåt for mange oppgaver!
Båten kan leveres i mange versjoner tilpasset kundens behov.
Båten har dyp kjøl og gode sjøegenskaper, men mulighet for
god fart.
Lengde:
Bredde:
Dypgående:
850 cm
320 cm
110 cm
Motor: 220-400 hk
Fart: 27 knop m/340hk
Tobias Plastindustri AS 5943 Austrheim
tlf 56169079 fax 56169303
www.tobias.no
96
smånytt
fra sjømatnæringen
nes, Fylkesnes 305, 5430 Bremnes. Selskapet skal bidra til å profilere havbruksnæringen i Sunhordland. Erik Fylkesnes
er styreleder og daglig leder.
Marine Harvest Fish Feed AS
er etablert i Bergen kommune, med
adresse Sandviksbodene 78 A, 5035 Bergen. Selskapet skal drive produksjon og
salg av fiskefôr. Aksjekapitalen er 100.000
kroner. Alf-Helge Aarskog, Dalemarka 79,
5918 Frekhaug, er styreleder og Michael
John Watts er tilsatt som daglig leder.
Med dette tar Marine Harvest ASA opp
kampen mot de tre store fôrgigantene i
Norge.
Vestskjell
v/ Bård Olav Hareide, Nordgardsvegen
99, 5236 Rådal i Bergen kommune, er
slettet i Foretaksregisteret.
Ask Dambruk AS
Nordre Lid, 5307 Ask i Askøy kommune,
har nedsatt aksjekapitalen fra 12 millioner
til 1 million kroner. Nedsettelsesbeløpet
skal betales tilbake til aksjonærene, det
vil primært si Inga og Marta Havnelid,
med tett på 5 millioner kroner hver.
Fløyfisk AS
Sagstadvika 9 B, 5243 Fana i Bergen
kommune, har nedsatt aksjekapitalen fra
100.000 til 30.000 kroner. Nedsettelsesbeløpet skal betales tilbake til aksjonærene.
Rode Vis International AS
5640 Eikelandsosen i Fusa kommune,
har besluttet å innfusjonere Holmefjord Lakseprodukter AS, med samme
adresse.
Hvasser Fisk og Delikatesse AS tok i mot fisk på Hvasser i Tjøme kommune. Nå er selskapet
slettet i Foretaksregisteret etter konkurs.
Vest-Agder
Nybrygga AS
Bryggegata 1, 4514 Mandal i Mandal
kommune, har besluttet å innfusjonere
Lista Fiskemottak AS, med adresse
Havneveien 31, 4563 Borhaug i Farsund
kommune.
Vestfold
Hvasser Fisk og Delikatesse AS
Fynveien 1, 3148 Hvasser i Tjøme kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter
konkurs.
Oslo
Arctic Seafood Industries AS
er stiftet i Oslo kommune, med adresse
c/o Oslo Mynthandel, Inkognitogata
33, 0256 Oslo. Selskapet skal utvikle
forretningskonsepter, tilby konsulenttjenester og drive eksport og salg av varer.
Aksjekapitalen er 108.000 kroner og
Gunnar Foss, Hamresanden Terasse 29,
4656 Hamresanden, er enestyre.
Alf-Helge Aarskog og Marine Harvest
ASA har tatt opp kampen mot sine egne
fôrleverandører. Hvordan det går vil bare
fremtiden vise. (Foto: Thv jr.)
Aker Bioassist AS
er etablert i Oslo kommune, med adresse
Fjordalleen 16, 0250 Oslo. Selskapet
skal utvikle marine råstoffer til høyverdige produkter for mennesker, herunder
drive videreforedling av krill og annen
fangst, deltagelse i internasjonal handel
og industri innen områdene farmasi,
funksjonell mat, naturlige ingredienser og
kosttilskudd. Selskapet skal også drive
forskning og utvikling av farmasøytiske
produkter basert på krill. Aksjekapitalen
er 30.000 kroner og Håvard Thøgersen,
Haralds Vei 4, 0576 Oslo, er enestyre.
Bencofish Marketing
er opprettet i Oslo kommune, med
adresse Åslandhellinga 293 B, 1274
Oslo. Selskapet skal drive marketing av
fiskeprodukter. Bernard Ifeanyi Echem,
Åslandhellinga 293 B, 1274 Oslo, er inne
haver.
Lieds Fisk
Københavngt. 19 B, 0566 Oslo i Oslo
kommune, er slettet i Foretaksregisteret.
Østfold
Breiflabben Fisk og Skalldyr
Klokkegårdveien 31, 1711 Sarpsborg i
Sarpsborg kommune, er slettet i Foretaksregisteret.
Brønnøysund mars 2013
97
Nybygg til Fredvang
Søndag 3. mars ble 50-fotingen «Vibeke Cathrin» døpt på
Fredvang i Lofoten. Det var reder Martin Solhaug som fikk
levert den nye aluminiumsbåten fra Moen Marin i Kolvereid.
Båten er bygget for å drive fiske med line og garn, og da
«Norsk Fiskerinæring» fikk kontakt med rederen var han i
Lofoten på sin tredje tur.
— Nå bærer det ut på feltet for å ta kvotene på 250 tonn
torsk, 300 tonn hyse, 100 tonn sei, 15 tonn blåkveite og 3-4
tonn kongekrabbe. I tillegg kan vi ro på Øst-Finnmark 4-5
uker i et fritt fiske, hvis vi ikke fyller ordinære kvoter, forteller
en engasjert reder.
Alt har fungert bra, og Solhaug er storveis fornøyd med
nybygget. Men det er han ikke med dagens fiskepriser, som
skal forsvare den store investeringen. Heldigvis var det ikke
vanskelig å få solgt gamlebåten, som ble bygget av Holte og
Sønner i 1987. Det kom godt med for å betale regningen på
13 millioner kroner for nybåten.
I samarbeid med Marin Design har Martin Solhaug stått
for utviklingen av «Vibeke Cathrin». Han har lagt stor vekt på
komforten for mannskapet. Lugarene er plassert så langt bak
i skroget som mulig for at mannskapet skal få mest mulig ro
i stampesjø. — Etter 25 år på sjøen vet jeg hvor i båten det
er minst bevegelse når det blåser. Mitt ønske med nybåten
var derfor å legge rorhus og mannskapsfunksjoner der båten
har minst utslag i dårlig vær, sier Solhaug. Den nye designen
med endret arrangement og rorhuset trukket akter har da
også vakt en del oppmerksomhet i fiskerkretser.
«Vibeke Cathrin» er blitt en rommelig og komfortabel båt.
Det er lagt inn varme i dørken både i bysse, messe og rorhus. Båten er utstyrt med fire lugarer, med til sammen seks
98
M/S «Vibeke Cathrin»
Verft.........................................................: Moen Marin
Lengde....................................................: 14,99 meter
Bredde.....................................................: 6,30 meter
Materiale..................................................:Aluminium
Hovedmotor.............................................:Deutz
Gir/Propell...............................................:Finnøy
Dekksutstyr..............................................:Lorentzen
Sløyemaskin............................................:Kronborg
Kran.........................................................:Meydam
«Vibeke Cathrin» måler tett på 15 meter og kostet ca. 13
millioner kroner. I bakgrunnen byggeverftet Moen Marin.
nye fartøyer
fra norske verft
av Kåre Høyland
køyeplasser. Det er flatskjerm på lugarene, to messer og en
velutstyrt bysse, samt to toaletter og dusj. Alt tenkelig moderne utstyr er montert både på dekk og i rorhuset. — Samtidig har vi fått stor og god dekksplass med den nye designen,
understreker rederen.
Martin Solhaug var lenge i tvil om han skulle bygge båten i
Polen, men kom frem til at det var ikke så mye å hente. Viktig
var også sikkerheten og nærkontakten med verftet. Valget falt
på Moen Marin, og det angrer han ikke på.
Hos Moen Marin har de tre ordrer på båter i samme størrelse som skal ferdigstilles innen sommeren 2014. Ifølge
salgsjef Ole Arnt Angelsen hersket det i fjor høst en svak
optimisme i næringen, men denne er blitt mer avdempet etter
at fiskeprisene falt. De lave prisene medfører et inntektstap
for fiskerne, som igjen påvirker etterspørselen etter nye båter.
Heldigvis har Moen Marin flere bein å stå på. Verftet bygger også arbeidsbåter til oppdrettsnæringen, og driver med
vedlikehold og service.
M/Tr «Havbryn»
Verft....................................................: Tersan Shipyard
Lengde...............................................: 69,9 meter
Bredde................................................: 15,4 meter
Pris.....................................................: Ca. 215 millioner
Design................................................:Skipsteknisk
Hovedmotor........................................:Wärtsilä
Vinsjer.................................................: Rolls Royce
Fabrikk................................................:Optimar
Fiskemel.............................................: Fjell Technology
Fryseri.................................................: Teknotherm
Elektronikk..........................................:Furuno
Kraner.................................................:Cargotech
Forsikring............................................:Møretrygd
M/Tr. «Havbryn» ferdigstilt i Tyrkia
Fredag 15. mars kunne Strand Fiskeriselskap AS i Ålesund
døpe M/Tr. «Havbryn», bygget og utrustet ved det tyrkiske
verftet Tersan. Under en knallblå, skyfri himmel smalt champagnen mot skutesiden, og gudmor Astrid Strand ønsket båt
og mannskap hell og lykke på alle hav. Etter den høytidelige
dåpsseremonien, ble gjestene tatt med ombord for omvisning. Det er lagt stor vekt på komfort og trivsel blant mannskap, fra lugarer og fellesareal til fabrikk og tråldekk.
«Norsk Fiskerinæring» var i fjor høst på omvisning hos
Tersan-verftet utenfor Istanbul, som har påtatt seg å bygge
fem frysetrålere for norske fiskebåtrederi. Alt startet med
linebåten «Frøyanes» til Ervik Havfiske, den første fiskebåten
bygget ved Tersan. Det har vært en lang prosess for rederiet. Nybygget beskrives som en ny generasjon miljøvennlig
og driftssikker hekktråler, der miljø og optimale skroglinjer
har stått i fokus. Fartøyet er blitt svært effektivt både som
bunn- og flytetråler, og får en miljøvennlig hybrid maskinløsning gjennom en kombinasjon av ordinær dieselmekanisk og dieselelektrisk fremdrift. Dette sørger for lavere
drivstofforbruk og mindre støy ombord.
«Havbryn» blir den første frysetråleren med fabrikk
både for fiskemel og fiskeolje. Det betyr at all fangst blir utnyttet, enten som hodekappet rundfryst eller som biprodukt
til produksjon av fiskemel og fiskeolje.
Gode priser på fiskemel over lengre tid, samt ønsket om
å ta vare på hele fisken, har gjort kompakte fiskemelanlegg
meget aktuelle på større fiskebåter. Fiskemelanlegget på
«Havbryn» og «Havstrand» er designet og levert av Fjell
Technology AS på Straume på Sotra. Fjell Technology
er på mange måter fortsettelsen av Stord Bartz, som var
verdensledende på slike anlegg helt tilbake på 1960-tallet. Fjell Technology har overtatt tradisjonen og ikke minst
videreutviklet konseptet.
Fabrikken og det hydrauliske systemet ombord er konstruert, levert og montert av Optimar. Når fisken er frosset,
går den i et automatisk system for transport av ferdig pakkede kartonger og blokker fra fabrikkdekket til fryseriet. Fabrikken er svært enkel å betjene.
Nye «Havbryn» måler 69,9 meter og går akkurat klar av
losplikten. Prislappen lyder på ca. 215 millioner kroner. Det
koster flesk å bygge havgående fiskebåter. (Foto: HMS)
Fra dåpen i Ålesund fredag 15. mars. Foran fra venstre reder
Solveig Strand, Sakir Erdogan, direktør ved Tersan-verftet,
gudmor Astrid Strand og styreformann ved Tersan, Nurettin
Paksu. (Foto: HMS)
99
Du bør ikke bruke lang
tid på å skjønne at denne
utgaven av «Fisk og Forskning» handler om rømming
av oppdrettslaks. Her skal
det dreie seg om konsekvenser og tiltak. Ambisjonen var å gå inn på alle
aspekter ved rømming, og
kontakte folk med posisjon
og kunnskap om dette. Vi
snakker både om forskning,
utvikling og politikk.
Etterpå lurer vi mest på
hvem som ikke har meninger, kunnskap og mandat
på dette feltet. Å snakke
med alle, er i hvert fall umu
lig. Dersom oppdrettslaks
stikker av, ser det ut til at
de fleste mellom Lindesnes
og Nordkapp er berørt. Aller
først oppdretterne selvfølgelig. På den andre siden
av stryket har vi elveeierne,
laksefiskerne og miljøorganisasjonene — alle med
taleføre, engasjerte folk.
Direktoratet for naturforvaltning (DN) forvalter
villaksen, har nedsatt Vitenskaplig råd for lakseforvaltning (VRL) og går oftest til
forskere fra Norsk institutt
for naturforskning og Norsk
institutt for vannforskning
for å bli klok. Før årsskiftet kom VRL ut med en
statusrapport for villaksen,
mens direktoratet nylig har
lagt frem «Kvalitetsnorm for
Villaks».
Fiskeridirektoratet har
100
ansvaret for norsk lakseoppdrett, og bruker aller
helst forskning fra Havforskningsinstituttet (HI) og Veterinærinstituttet som basis.
HI har sammen med Veterinærinstituttet fått i oppdrag
å foreslå grenseverdier for
innslag av oppdrettsfisk
i elvene og tamgener i
villaksbestandene. Nofima driver også betydelig
forskning på feltet, og både
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og
Forskningsrådet prioriterer
forskning som kan belyse
rømmingsproblemet. Det
hele er koblet på stormløpene som gjøres innen
genetisk forskning.
Vi er ikke ferdige, men
setter foreløpig strek mens
vi minner om alle forkningsrapportene, oversiktene og
diverse utvalg. Vi er nesten
glade for at det ikke er nevneverdig mange oppdaterte
politikere å spørre.
Det virker like krevende
å ha kontroll på aktører,
meninger, fakta, rapporter
og utvalg på dette feltet
som å ha kustus på denne
hoppende fisken. Det er
fristende å rope opp om
forenkling og færre stemmeberettigede. Men denne
virkeligheten er kompleks.
Det er ingen annen vei enn
å holde sin plass i båten,
bringe flere fakta om bord
og fremme sitt syn.
Rømming og
virkelighet
Rømming av oppdrettslaks er en større sak i
Norge enn rømming av forbrytere. Vi har stilt en
rekke spørsmål: Hvilke konsekvenser får rømming? Hvor går grensen for hvor mye fisk vi kan
ha på flukt i elvene, og på innslaget av tamme
gener hos laks som skal være vill? Hvordan kan
man hindre at laksen stikker av og forhindre
uheldige følger hvis den likevel har fløyet? Vi fikk
svar på alle — unntatt ett.
Rømming betyr inntektstap for
det aktuelle oppdrettselskapet,
høyere forsikring og svekket
omdømme for hele næringen.
Hovedfokuset i det følgende er
imidlertid følgene for miljøet.
For noen naturglade er det
nok at tamfisken faktisk er
Fisk og
Forskning
å finne i den ville naturen.
Andre vil hevde at laks er
laks. De fleste vil være enige
om at rømt fisk gir økt risiko
for spredning av sykdom og
kamp om føde, samt kamp
om gytegroper og videreføring
av arvestoff. Det siste kan
føre til varige endringer av
de genetiske egenskapene
til villaksen. De fleste ser på
slik innkrysning som den mest
alvorlige trusselen, samtidig
som det er et av de mest
kompliserte og kontroversielle
problemområdene.
Forutsetningen for genetiske trussel er at den rømte
laksen tar seg opp i elvene.
I «Norsk Fiskerinæring» nr.
8/2011 skrev vi om rømlingslaksens mange sprell i det fri.
Konklusjonen var at alder og
livsstadium ved rømmingstidspunktet var avgjørende
både for overlevelse og såkalt
hjemvandring til elv. Vi konstaterte også at de aller fleste
går dukken før de rekker å
gjøre stor ugagn. Likevel er de
mange nok til at de fleste, om
ikke alle, lakseelvene våre har
fått besøk av «huslaks».
— På slutten av 1980-tallet
fant vi mye rømt oppdrettslaks
i stamfisket vårt, sier seniorrådgiver Heidi Hansen i Direktoratet for naturforvaltning.
Resultatet ble en overvåkning
av laksen i sjø og elver som
ble startet opp rundt 1989, og
som nå gjøres i samarbeid
med Fiskeridirektoratet. I den
siste rapporten fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning
går det frem at innslaget av
rømt oppdrettslaks jevnt over
har ligget på 6-9 prosent.
Heidi Hansen er seniorrådgiver
i Direktoratet for naturforvaltning (DN). Selv om hun ser
veldig alvorlig ut på dette bildet,
mener hun næringen har gjort en
kjempeinnsats mot rømming de
senere årene. (Foto: DN)
Kort sagt; det er dette det dreier
seg om. Rømt oppdrettslaks
er en trussel mot de ville
laksebestandene, noe ingen
ansvarlige norske politikere kan
overse eller ignorere. Elvelaksen
har sterke medspillere,
og åpen konfrontasjon vil
oppdrettsnæringen bare tape på i
det lange løp. Følgelig; enten må
man begrense antall rømte laks
til et minimum eller finne metoder
som gjør at laks på rømmen ikke
utgjør noen miljøtrussel.
Høstfisket like før gyting har
vist nivåer mellom 11 og 18
prosent.
Forskerne ved Norsk institutt for naturforskning (NINA),
som koordinerer dette arbeidet, forklarer forskjellen med
at oppdrettsfisken helst går
senere opp i elvene enn villfisken. Høstfiskeprosenten har
ellers gått tydelig ned siden
101
Ingen har glede av laks som
rømmer, aller minst oppdretterne,
som taper mye penger. I 2012 ble
det bare rapportert 38.000 rømte
laks, det laveste antallet siden
Fiskeridirektoratet begynte å føre
rømmings-statistikk.
1998. Etter resultatene i 2011
kunne man imidlertid stusse
over tydelig nedgang sør for
Stad, og en omtrent like tydelig oppgang prosentandel rømt
laks nord for Stad.
NINAs modell
At oppdrettslaksen tar seg
opp i elvene, betyr imidlertid
ikke at den klarer å formere
seg og får avkom som kan
føre tamme gener videre. Å
beregne status etter gyting
basert på rømmingstall, er en
øvelse for svært viderekomne.
I Norge har NINA-forskerne
Kjetil Hindar og Ola Diserud
arbeidet mest med dette. De
har blant annet basert seg på
NINAs forsøk med egne utsett
og nitid overvåking i egen
gytearena i Rogaland — og
på tilsvarende forsøk over to
laksegenerasjoner i Irland.
— Vi tar med alle rømmingstallene for en bestand
gjennom årenes løp. Så
baserer vi oss på at den rømte
laksen har samme overle
velses- og gytesuksess som i
disse eksperimentene. Ut fra
dette har vi lagd en gjennomsnitts-suksess for en rømt
oppdrettslaks og avkommet
deres i naturen — og avkommet dens igjen. Dette har vært
ansett som nok informasjon
til å modellere skjebnen til en
bestand som mottar oppdrettslaks. Det er en naiv øvelse,
men bedre enn ikke å ha noe,
sier forsker Hindar. Modellberegningene lå til grunn for
en kartlegging av tilstanden i
99 norske lakseelver. Kartet
hadde åtte punkter for elver
med kritisk andel rømt fisk, og
betydelig flere i risikosonen.
Særlig Hordaland og Troms
var utsatt.
HIs prøver
Disse sårbarhetsberegningene
har de siste årene også vært
en rettesnor for forvaltningen.
I fjor fikk vi et slags korrektiv
basert på prøver av 3.049 fisk
fra 21 bestander i perioden
1970-2010. Her fant man
102
faktisk genetisk endring, men
påvirkningen var mindre enn
forskerne forventet, og svært
ulik i ulike bestander. Prosjektet
ble ledet av Kevin Glover ved
Havforskningsinstituttet. Hans
første melding er at denne forskningen er vanvittig komplisert.
— I og med at oppdrettslaks og villaks er så nært
beslektet, kan det være utrolig
vanskelig å påvise innslag fra
oppdrettsfisk i genene. At vi
ikke har funnet forandringer,
trenger ikke bety at det ikke
har skjedd. Samtidig er det
grunnlag for å si at det har
skjedd mindre innkrysning enn
det modellene til Hindar og
Diserud tilsier. Tamlaksen har
hatt dårlig suksess i elvene,
og første skanse ser ut til å
være gyting. Dersom det er
en elv med robust bestand og
mye vill gytefisk, blir det stor
konkurranse, og da får antageligvis både oppdrettslaksen
og dens yngel en tøff jobb,
sier Glover. På samme måte
tror man at det blir lettere å
gjøre suksess i elver med lite
annen fisk. Hindar på NINA
synes på sin side det var lite
overraskende at det var betydelig forskjell mellom elvene.
— Så synes jeg noen har
vært litt raske til å konkludere
med at dette skiller seg så
mye fra våre modelleringer,
som neppe kan forventes å
Fisk og
Forskning
Kevin Glover jobber ved
Havforskningsinstituttet og har
ledet et prosjekt for å avdekke
eventuell genetisk påvirkning
fra oppdrettslaks på villaks. Det
er en svært vanskelig oppgave.
(Foto: HI)
være perfekte for alle elver.
Vi har fremdeles en felles
utfordring i å forstå hvorfor 20
prosent rømt fisk etterlater seg
genetiske spor noen steder og
andre steder ikke. Så langt har
vi en ide om at en tett bestand
står sterkere, men ikke alle
forsøkene underbygger dette,
sier Hindar.
Gener på rømmen
Hva innebærer så et slikt
genetisk tamlaks-spor?
I regjeringens strategiplan
for miljø og havbruk fra 2009
oppgir man som et hovedmål
at havbruk ikke skal bidra til
«varige endringer i de genetiske egenskapene til villfiskbestandene.»
Hva ligger det så i en slik
endring?
Rutinerte sportsfiskere og
eksperter må ty til skjellprøver
for å være sikre på hva de
har å gjøre med. Den norske
oppdrettslaksen er jo både
laks og norsk, har det samme
stoffskiftet, det samme utseende og stort sett også den
samme smaken. Dessuten er
ikke naturen statisk, med såkalt feilvandring som en del av
totalbildet. I sjømatnæringen
møter man noe av kritikken
og skandaleoppslagene med
å påpeke at oppdrettslaksen
har de samme forfedrene
som villaksen, og at det ennå
bare har gått 10 generasjoner
siden man begynte med styrt
utvelgelse for å få en laks som
var bedre tilpasset oppdrett og
salg. Forskningsinstitusjonen
Nofima ga for to år siden ut
en rapport som gikk gjennom
det man visste om samrøre
mellom vill og tam laks. Gjennomgangen var omfattende.
Budskapet som nådde frem til
offentligheten var at fokuset
på rømt laks var overdrevet
i forhold til andre trusler mot
villaksen, og at vi ikke kjenner til at rømt fisk har påvirket
villfiskens egenskaper og
variasjon.
Den siste rapporten til
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har en litt annen
tilnærming. Her er NINA i
førersetet. «Oppdrettslaksen
blir gjennom kunstig og
naturlig seleksjon i oppdret
ts-anleggene mer og mer
genetisk forskjellig fra laks i
naturen, og er dessuten basert
på laks fra ikke-stedegne
stammer. Erfaringer med
utsettinger av ikke-stedegne
og kultiverte bestander av laksefisk viser at konsekvensene
for den lokale bestanden alltid
er negative i de tilfellene en effekt kan påvises», ifølge Hindar med flere så langt tilbake
som i 1991. «Dette tyder på at
villfisken er lokalt tilpasset, og
at vi reduserer disse
tilpasningene og bestandenes produktivitet når vi introduserer ikke-stedegen fisk.»
heter det i 2012-rapporten.
Miljøet på Havforskningsinstituttet kan kanskje sies
å representere et mellomståsted.
— Her er vi vel litt mer
pragmatiske: Naturen kan
rydde opp noe selv. Men til
slutt kan vi nå et punkt der
naturen ikke klarer det, sier
Kevin Glover ved HI.
— Forsøk viser at rømt
laks blant annet har lavere
Selv om rømt oppdrettslaks ofte
går på kroken, er det selvfølgelig
den ville utgaven elvefiskerne
helst vil ha. Til nå har man
ingen vitenskapelige bevis
på biologiske forandringer i
villaksbestander som følge av
innkrysning av oppdrettslaks,
ifølge Havforskningsinstituttet.
103
lite på, mener Maroni. Tanken
på at innkrysning kan være
positivt, synes likevel Glover
man skal glemme.
— I beste fall klarer naturen
å rydde opp. I verste fall blir
det katastrofale biologiske
konsekvenser for bestandene
som rammes, noe vi ikke vil se
før om flere generasjoner. Har
vi fått disse genene inn, får vi
de ikke ut igjen.
Det siste punktet tillegges
ikke uventet avgjørende vekt
av fagsjef Erik Sterud i Norske
Lakseelver.
— Hovedpoenget er at
innkrysning har skjedd og at
dette er irreversible endringer.
Det er vanskelig å lage en ulv
hvis du bare har schæfere,
sier Sterud.
Er grensen
funnet?
Erik Sterud er fagsjef i Norske Lakseelver, og følgelig en av de ivrigste
forkjemperne for villaksen. (Foto: Norske Lakseelver)
biologisk produktivitet, lavere
tilbakevandring fra havet og
at hybrider presterer noe
midt i mellom. Derimot har vi
ingen vitenskapelige bevis på
biologiske forandringer i en
villaksbestand som følge av
innkrysning av oppdrettslaks.
Men dette er absolutt ikke det
samme som at det ikke har
funnet sted. Saken er fryktelig
komplisert, og det er først nå
vi begynner å forstå omfanget
av innkrysning. I løpet av de
neste fem-seks årene vet vi
mer, sier HI-forskeren.
Resultatet av denne forskningen er Kjell Maroni i FHF
spent på.
— Vi vet ennå lite om de
biologiske endringene over
tid. Betyr det noe ute i elva?
Er det negativt eller positivt for
villaksen at det blir noen krysninger? Dette har vi sett for
104
Ut fra hele denne sammensatte virkeligheten prøver man
i dag å fastsette grenseverdier
for hva man kan akseptere av
fremmede innslag i elvene og
havet. Dette blir selvfølgelig
også diskusjonstema, men
Forskere ved Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet
vil innføre grønt, gult og rødt lys
for genetisk påvirking. Dersom
over 10 prosent av den unge
villfisken er påvirket genetisk,
skal det lyse gult og innføres
tiltak. Dersom mer enn 25 prosent
er genetisk påvirket skal det lyse
rødt.
til en viss grad har man klart
å samordne ressursene og
synspunktene i NINA og HI,
noe som også fremgår av
HI-rapporten «Risikovurdering
norsk fiskeoppdrett 2012».
Det ene settet med grenseverdier går på såkalt «årsprosent rømt oppdrettslaks».
Er innblandingen under 1
prosent, vurderer man risikoen
til null. Er den mellom en og
fire prosent, snakker man om
liten effekt eller risiko. Fire
til ti prosent betyr moderat
risiko, mens det blinker rødt
når prosenten går over ti. De
samme grensene finner vi i Direktoratet for naturforvaltnings
fremlegg til kvalitetsnorm
for villaksen. I forslagene til
Kjetil Hindar er forsker ved
Norsk institutt for naturforskning
(NINA), og har jobbet mye med
å måle hvor mye oppdrettslaks
som faktisk tar seg opp i norske
lakseelver, og hvilke konsekvenser
dette får. (Foto: NINA)
Fisk og
Forskning
målemetode som Havforskningsinstituttet har utarbeidet
sammen med Veterinærin
stituttet, omtales disse verdiene som en «varslingsindikator» med tanke på at innkrysning kan skje. I tillegg kommer
en «verifiseringsindikator»
som skal prøve å anslå den
genetiske påvirkningen fra
oppdrettslaksen. Her har man
ikke kommet like langt, og
her er kanskje enigheten ikke
riktig så stor.
— Dersom rømt oppdrettslaks ikke skal føre til genetiske
endringer i villaksen, bør ikke
en eneste av gytefiskene i
naturen ha oppdrettsgener.
Null fisk skal være avkom av
rømt oppdrettslaks. Så satte
vi en grense på tre prosent
for ungfisk i elv, i forventning
om at disse vil bli luket ut, sier
Hindar. Han synes det er en
skummel øvelse å sette en slik
prosentgrense.
— Du inviterer på en måte
forvaltningen til å styre mot
noe ingen vil ha. Jeg synes
det er flott at oppdretterne sier
de har nullvisjon for rømming. Når det gjelder genetisk
påvirkning på bestandene,
er den eneste grensen vi er
sikre på at vi kan forsvare, null
påvirkning, sier Hindar, som
heller ikke mener andelen feilvandring mellom elvene tilsier
en annen grense.
— Feilvandringen går
begge veier. Innkrysning fra
oppdrettslaks går bare en vei,
sier NINA-forskeren.
HI-kollegene mener Hindar
og NINA-folkets nullmål blir
strengt, ja nærmest dogmatisk. I en egen rapport om
emnet gir forskere fra Havforsknings- og Veterinærinstituttet
uttrykk for at det er vanskelig
å estimere økologiske kostnader ned mot null prosent
innslag, at grenseverdien er
vanskelig å håndheve grunnet
usikkerhet i målemetoden og
at en grenseverdi ned mot null
prosent kan innebære at alle
laksevassdrag er påvirket slik
at den gir mindre verdi med
tanke på å iverksette tiltak.
Det ligger vel i kortene at
Aina Valland er direktør for miljø i FHL, og er kritisk til rapportene
fra HI og Veterinærinstituttet om genetisk påvirkning av villaksen. Hun
mener det er tilnærmet ukjent i hvilken grad oppdrettslaks faktisk har
krysset seg inn i de ville bestandene. (Foto: Therese Tande)
konklusjonen til HI og Veterinærinstituttet er noe mindre
håndgripelig. At man vil måle
på ulike sett genmarkører, er
man ikke i tvil om. Så vil man
prioritere måling på ungfisk
(parr) og foreslår gult lys og
behov for tiltak dersom mer
enn 10 prosent av fisken er
genetisk påvirket, og rødt lys
med utvidede tiltak ved mer
enn 25 prosent. Imidlertid ønsker denne forskningsgruppen
å videreutvikle og kvalitetssikre målingsmetodene før man
går videre.
Begge forslagene til grenseverdi er utvilsomt godt kjent
av direktør Jens Christian
Holm i Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet.
— I diskusjonen om grenseverdier har vi støttet oss
på Havforskningsinstituttets
vurderinger. Men det er viktig
å understreke at grenseverdier
ikke kan være hogd i stein.
Dette fordi ny kunnskap sikkert vil endre faggrunnlaget,
noe som igjen kan utløse en
plikt til å endre grenseverdiene. Og da forutsetter jeg at
grenseverdiene innebærer
reelle forpliktelser både for
næring og forvaltning til å
gjennomføre tiltak, svarer
Holm, som forventer at spørsmålet belyses i Sjømatmeldingen. Aina Valland i FHL mener
også rapporten fra HI/Veterinærinstituttet er mangelfull. I
et brev til Miljøverndepartementet kritiserer hun mange
av konklusjonene og premissene og sammenfatter:
«Dette betyr at rapporten
fastslår at rømming av laks i
dag utgjør en trussel mot den
genetiske integriteten til de
ville laksepopulasjonene, selv
om andel rømt laks i elv er
svært usikker og basert på en
overvåking som bare pågår
i et fåtall elver uten kvalitets
sikret og standardisert meto
dikk. Det er tilnærmet ukjent i
hvilken grad rømt oppdretts
laks faktisk har krysset seg inn
i de ville bestandene. Konse
kvensene på lokal tilpasning,
produksjonsevne og leve
dyktighet er uavklarte. Man
kjenner ikke sammenhengen
mellom antall/andel rømt laks
i ulike lakseelver og påvisbar
genetisk endring. Man kjenner
heller ikke til hvilke genetiske
endringer som eventuelt har
effekt på villaksens bestands
utvikling. Det er så langt
begrenset kunnskap om relativ
«fitness» for hybrider, og det
er begrenset kunnskap om
hvor store effekter en viss
andel hybrider har», skriver
FHL-direktøren.
— FHL er av den oppfatning at det er alt for tidlig
på nåværende tidspunkt
å fastsette indikatorer for
genetisk påvirkning, og derfor
heller ikke grunnlag for å
konkludere på hensiktsmessige grenseverdier som skal
utløse adekvate tiltak. Det er
også for tidlig å konkludere på
kvalitetsnormer for villaks på
dette punktet, sier Valland til
«Norsk Fiskerinæring». Sjømatmeldingen omtaler slike
grenseverdier, men viser til at
slike verdier er under høring i
forbindelse med kvalitetsnormen for villaks.
Tiltak mot
rømming
38.000 rømte laks i 2012 er
det laveste tallet som er målt i
Fiskeridirektoratets statistikk.
Det er over 300.000 færre enn
året før. Den kraftige nedgangen kan tyde på at medisinen
så langt har hjulpet.
— Vi er veldig på rett vei,
105
Nytek-forskriften og andre tiltak
har ført til en kraftig forbedring
av utstyr og driftsrutiner, og skal
ha mye av æren for den gledelige
utviklingen i antall rømt laks
det siste året. Her et flott motiv
fra Midt-Norsk Havbruk, en av
de største oppdrettsaktørene i
Trøndelag. (Foto: Midt-Norsk
Havbruk)
sier Aina Valland i FHL. Knut
Sterud i Norske Lakseelver
jubler ikke fullt så høyt.
— En svale gjør ingen sommer. Det kan jo være et tegn
på fremgang, men la oss ikke
glemme at det var oppgang
både i 2009, 2010 og 2011.
Dessuten rømte det en god
del regnbueørret i fjor, sier
Sterud, som likevel er med
på at man er bedre enn de
tidligere årene. Seniorrådgiver
i Direktoratet for naturforvaltning mener man er mye
bedre.
— Det er fremdeles for mye
rømt fisk i vassdragene, men
næringen har gjort en kjempeinnsats. Når du ser på den
enorme mengden fisk som
står i merdene langs sjøen, er
det jo veldig lite som rømmer
i dag sammenlignet med hva
som stakk av på 1980-tallet. Men samtidig er det årlig
bare ca. 500.000 villaks som
kommer inn til kysten. Det
er like mye som kan stå i en
stormerd. Da kan en rømming
få store konsekvenser.
Etter Nytek
Også de som jobbet med å
innføre Nytek-forskriften vil
nok imøtegå Sterud og mene
at det er en forskjell på 2012
og årene før 2006 da forskriften trådte i kraft. Den var i
106
vesentlig grad basert på Norsk
Standard 9415, som var utferdiget nettopp for å redusere
rømmingsrisiko.
— Standarden og Nytekforskriften gir nye og innskjerpede krav. Det har vært jobbet
mye med å møte disse, og
produsere utstyr som tåler
kreftene som er på lokalitetene, sier Aina Valland i FHL.
— Standarden og forskriften ga høyere og definerte
krav til utstyr som reduserer
risikoen ved anvendelse av
teknologi eller sammensetning av teknologier som ikke
holder mål. Resultatet har
vært en generell teknologisk
nivåhevning og mindre rom
for tilfeldigheter som kan ha
negative utfall, supplerer adm.
direktør Trond Williksen i Aqua
Group. Kjell Maroni i Fiskeri- og havbruksnæringens
forskningsfond legger seg på
samme linje.
— Da man begynte arbeidet med standard og forskrift,
oppdaget man at det var mye
man ikke visste om hvordan
krefter i sjøen og vinden
påvirket anleggene. Og at
myke, fleksible oppdrettskon
struksjoner var fundamentalt
annerledes enn oljeinstal-
Godt utstyr er viktig. Vel så viktig
er det å unngå menneskelig svikt.
Derfor har FHL satset mye på
kursing av næringens utøvere.
lasjoner. Det ble nødvendig
med beregningsmodeller,
modelltesting og måling i felt,
mye med SINTEF i førersetet.
Før kunne man ha betydelige
rømminger som følge av at
en ankerline røk eller et anker
løsnet. Slikt skjer ikke nå, sier
Maroni.
Mer enn stål
og not
Mye spalteplass tilfaller ny teknologi, nytt utstyr og spørsmål
om lukket anlegg eller ikke.
Valland mener arbeidet med
den menneskelige faktoren
veier svært tungt i forhold til
det rent utstyrsmessige. FHL
kjører kurs i rømmingssikring
der både kunnskapsmiljøer,
forvaltning og bedrifter med
erfaringer bidrar.
I år har vi allerede hatt kurs
i Tromsø og Alta med 150
deltagere til sammen. Neste
kurs blir i Stokmarknes, og
siden blir det Vestlandet. Dette
er etterspurt, sier Valland, og
fortsetter:
— Her får man ny kunnskap om hva som er farefulle
operasjoner, om det nyeste i
regelverket og det som er på
gang og om hvilke erfaringer
næringen har gjort seg. På
den måten kan man gå gjen
nom faktiske hendelser.
— Hvordan veier du den
menneskelige faktoren mot
utstyrsbiten?
— Dette henger nøye
sammen. Jo bedre og enklere
man klarer å lage utstyret, jo
mindre blir faren for menneskelige feil. Før var hovedfokuset på det tekniske. Nå har
man gjennom de nye tekniske
kravene kommet videre med
mange av utfordringene. Da
kommer andre faktorer enda
tydeligere frem, som menneskelig svikt, svarer Valland.
Fisk og
Forskning
Lukkede anlegg er definitivt ingen
lys ide, mener Aina Valland. Det
vil bli alt for kostbart og kreve
voldsomt mye areal. Slike anlegg
er heller ikke rømmingssikre, om
noen tror det.
sjø. Da fikk et knippe oppdrettere og utstyrsleverandører i
Midt-Norge hivd seg rundt og
lagd en modellmerd som ble
testet i havmiljøtanken. Det la
grunnlaget for modifiseringer,
sier Maroni, som kan legge til
at det er svært krevende å få
kilt inn modelltanktid innimellom forsøkene til oljeaktørene.
Lukket løsning?
— Begge deler teller. Kun i
et samspill oppnår man en
løsning. En eksakt vekting er
vanskelig, er det fyndige svaret fra Williksen. I Fiskeri- og
havbruksnæringens forskningsfond deler man dette
synet og bestemte seg i fjor
for å satse på det toårige prosjektet «Menneskelige faktorer
og rømming fra lakseoppdret
tsanlegg». Det startet opp før
årsskiftet. Prosjektkostnaden
er 3,6 millioner kroner. Kjell
Maroni tror satsingen er høyst
berettiget.
— Skal man f.eks. skifte
en not er dette en omfattende
operasjon som krever forberedende møter, enighet om
hvem som gjør hva og hvem
som kan sette foten ned om
noe skjer. Om noe skjer må
man også ha en plan B. Har
man jobbet lenge, begynner
batteriene å gå ut, og det er
lettere å fatte en feil beslutning
eller å misoppfatte en beskjed.
Det er svært mange forhold
inne i bildet, sier Maroni.
Settefiskprodusentene har
selvfølgelig andre typer utfordringer enn de som fôrer opp
matfisken. Der har blant annet
montering av sil i avløp gjort
stort utslag.
Både forskrifter og utstyr
så langt har vært knyttet til dagens grunnteknologi og merdløsninger i sjø. Problematikken rundt rømming har, som
problemene med lakselus,
også blitt koblet til omfattende,
om ikke helt nye måter å drive
oppdrett på.
— Dagens lakseoppdrett er
sårbart, med noen tynne trådmasker som det eneste skillet
mot miljøet rundt, sier Sterud,
uten å gå nærmere inn på hva
han vil ha i stedet. Valland vet
bestemt hva hun ikke vil ha.
— Å flytte havbruksnæringen på land, er utopi. Det har
vi verken arealer eller økonomi til. Mindre deler av produksjonen i lukkede anlegg,
kan være en mulighet. Hele
havbruksnæringen i lukkede
anlegg blir ikke økonomisk
lønnsomt. Som høykostland
må vi utnytte de fortrinnene vi
har. Lukkede anlegg er heller
ikke rømmingssikkert. Senker
du en plastpose med vann i
sjøen, er det store krefter som
virker på den. For en liten not,
der vannet strømmer gjennom, blir påvirkningen betydelig mindre, poengterer hun.
Tiltak etter
rømming
Når laksen først er ute, er
uhellet ute. Forskning på gjenfangst tilsier at dette bør skje
umiddelbart. Senere blir det
krevende, med mindre man
snakker om direkte utfisking
i bestemte elver. På det siste
Tanken som teller
Men utvikling av utstyr er
selvfølgelig ikke til å komme
utenom, selv om man har
Nytek-forskrift. Et av de beste
hjelpemidlene i dag er en tank
i Trondheim.
— Næringen har tatt initiativ
til testing av utstyr i Marinteks
havmiljøtank, der det er mulig
å simulere ekstreme værforhold, sier Valland.
— Testingen i den avanserte tanken har allerede vært
nyttig. Selv med alt vi vet i
dag, kan det skje overraskelser. For et år siden hadde
man et rømmingstilfelle etter
en spesiell kombinasjon av
unormal vindretning og flo
Alt i mai 2011 var representanter fra Etne elveeigarlag, Etne JFF
og Havforskningsinstituttet på befaring i Etneelva sammen med
seniorforsker Joseph Merz fra California. Hensikten med befaringen
var å finne den best egnede plasseringen for en fangstfelle. Fiskefellen
har som hensikt å stoppe fisk fra å vandre opp slik at oppdrettsfisk kan
sorteres ut og avlives, mens villfisken får passere.
107
Fjell Technology 19.03.2013
Fjell Technology
-innovatør innen kompakte fiskemelanlegg.
Verdensledende i mer enn 50 år.
- A PART OF FJELL TECHNOLOGY GROUP
Fjell Technology AS
Smålonane 5, Postboks 404
N-5343 Straume
Tlf.: +47 56 31 26 00
E-post: sales@fjelltg.com
www.fjelltechnology.com
punktet har næringen selv
imidlertid gjort formålstjenlige
grep. Som en del av Miljøløftet
i 2011 etablerte man det treårige Miljøfondet, som hittil har
bevilget 14,3 millioner kroner
til å fiske ut rømt laks i 60
vassdrag.
— De rapportene vi har fått
inn, viser betydelig redusert
innslag av rømt laks i elvene.
Det er veldig gledelig, og våre
undersøkelser er mye mer
omfattende og langvarig enn
de forvaltningen baserer sine
tall på. Sammen med de nye
rømmingstallene viser dette
at arbeidet næringen har satt
i gang mot rømming gir effekt,
sier Aina Valland i FHL. Organisasjonen har også et eget
rømmingsutvalg som ledes av
Tarald Sivertsen med velkjent
iver og iherdighet.
I Hordaland er man etter
en lang og seig forhistorie nå
klar for å bygge fangstfelle
i Etne-elva. Det nasjonale
laksevassdraget har lenge slitt
med store mengder oppdrettslaks som må fiskes ut
av det lokale elveeierlaget.
Nå kommer fangstfelle etter
amerikansk modell med et
gjerde som strekkes tvers
over elva og leder fisken inn i
kamre for «passkontroll». Havforskningsinstituttets forsker
Øystein Skaala er blant dem
som har hengt med i dette
prosjektet. Oppdrettsaktørene
i regionen betaler det meste
av etableringskostnaden på
1,2 millioner kroner. Regningen for den årlige driften deles
likt mellom Havbruksnæringens miljøfond og offentlige
etater. Det blir et spennende
år for Etne, men det er få som
tror dette kan bli gjengs i alle
norske lakseelver.
Det sterile håpet
Å utstyre all laks med en
trykkampull — eller selvmordsbombe — som avliver
den etter rømming, avvises
av de fleste som urealistisk.
Sterilisering er kanskje det
mest omdiskuterte grepet
for tiden. Kjetil Hindar i Nina
mener steril oppdrettslaks må
komme. Det kan eliminere risikoen for uønsket genblanding.
Det forhindrer likevel ikke at
lakserømlingene kan smitte
villaksen, forstyrre den og ta
plass og næring. Kjell Maroni
påpeker at både europeisk
GRATULERER
Wärtsilä gratulerer rederi og verft med M/Tr ”Havbryn”.
Vi takker for oppdraget med å levere motor, gir, propell og
kontrollsystem, og ønsker skip og mannskap lykke til!
Wärtsilä Norway
N-5420 Rubbestadneset,
Tlf. +47 53 42 25 00, Fax: +47 53 42 25 01
Wärtsilä Ship Design Norway
N-5419 Fitjar,
Tlf. +47 53 45 70 00,
Fax: +47 53 45 70 01
108
Kjell Maroni jobber som fagsjef for havbruk i FHL med ansvar for
FoU. Han mener at næringen ennå ikke er klar til å satse på steril
laks. Men det kan endre seg om ikke lenge. (Foto: Thv jr.)
Fisk og
Forskning
Alle som drar opp en oppdrettslaks fra elva skal raskt få sjekket fra hvilket anlegg den kommer. Det er i alle fall målet til FHL, som i dette ønsket
er helt på linje med Norske Lakseelver.
regnbueørret, østers og steinfrie druer er sterile med tre
kromosompar (triploide). Han
mener at man ennå ikke er
klar for sterilisering av laksen.
— Til nå har vi erfart
økte problemer med skjev
skjelettutvikling, katarakt på
øynene og noe dårligere
vekst. Et EU-prosjekt som ble
avsluttet for et års tid siden,
påviste at triploid laks tålte
kombinasjonen høy temperatur og lavt oksygennivå dårligere enn annen laks, forteller
FHF-fagsjefen. Han viser til et
prosjekt som pågår på Matre
og som tar tak i disse problemene gjennom fôrjustering og
andre tiltak.
— Det ser lovende ut, sier
Maroni.
På sporet
Sporing av rømt oppdrettslaks er neste mulige våpen.
Næringens egne ambisjoner
på dette feltet går tydelig frem
av Miljøløftet som FHL presen-
terte i slutten av mai 2011. Her
heter det:
«FHL ønsker en ordning
som skiller rømt oppdrettslaks
fra villaks i elv og som sporer
rømt fisk tilbake til ansvarlig
bedrift. Det igangsettes en
utredning om det er mulig å
identifisere all fisk som set
tes ut i sjøanlegg fra og med
2012. Målet med slik identi
fisering skal være å skille rømt
oppdrettslaks fra villaks på
en enkel måte. I tillegg krever
systemet at man kan spore
rømt fisk tilbake til ansvarlig
bedrift slik at bedriften kan ta
ansvar for utfisking av egen
rømt fisk på gyteplasser.»
Her er FHL og Norske Lakseelver helt på linje, selv om
Erik Sterud påpeker at man
ikke har klart fristen. Gjennom
en sammensatt forskningsinnsats, som ledes av Nofima og
betales av FHF, begynner man
likevel å få sirklet inn de aktuelle kandidatene. Første trinn
er å kunne skille rømt laks fra
vill slik at man umiddelbart ser
hva man har med å gjøre.
— Vi kom frem til tre
aktuelle metoder. Ytre fysiske
merker ønsket vi ikke. Selvlysende silikonmerker lagt
under skinnet var en god og
skånsom kandidat, men det
viste seg at for mange av
merkene detter av med tiden.
Denne prosessen er dessuten
vanskelig å automatisere. Tatovering i form av et frysemerke er ikke godt nok lesbart for
legfolk. Fettfinneklipping ser
ut til å være det beste. Såret
leges fort, og fettfinnen vokser
ikke ut igjen, sier Maroni, som
lover en snarlig rapport med
endelig svar på dette. Så langt
har departementet signalisert
at de ikke vil pålegge klipping av fettfinnen på grunn av
kostnadene.
Neste fase blir sporing,
som krever andre metoder.
Kodet stålmerke i snuten er en
tilgjengelig metode, men trolig
ikke en nasjonal vinner.
— Det er jo kul umulig å se
om en fisk i elva har et slikt
merke i snuten, sier Maroni,
som har mer tro på å prikke
ut bestemte genmarkører ved
analyse av fiskeskjellprøver.
Da tilføres ikke fisken noe som
helst.
— På dette området har
man i dag et helt annet verktøy for sporing enn for bare
kort tid siden. Nå kan man
med stor nøyaktighet spore
fisken tilbake, sier fagsjefen.
Det gjør det ikke bare mulig å
«avsløre synderen», men er
også et redskap som kan brukes til overvåking og sporing
i markedet. Resultatene vil
foreligge før eller etter årsskiftet. I tillegg arbeider man
med metoder som innebærer
at oppdretterne tilfører små
mengder sporbare stoffer i
rogna, fôret eller gjennom
vaksiner.
Rom for vekst?
Diskusjonene om grenseverdier — eller miljøindikatorer
— for rømt laks og innslag
av tamme gener dreier seg i
utgangspunktet om når det blir
nødvendig å sette inn ekstra
tiltak. Samtidig har næringen
109
Mange mener at oppdrettsnæringen må utvikle helt
nye driftsmetoder dersom
produksjonen skal mangedobles
frem mot midten av inneværende
århundre.
etterspurt slike verdier for å
ha noe konkret å forholde seg
til. Rømmingsproblemet er et
av argumentene mot videre
vekst og nye konsesjoner. Kan
man dokumentere at Norges
havbruk ligger på riktig side av
grensen, kan det også gi grun
nlag for å gå videre.
Denne tanken lever fremdeles, men må kanskje sies
110
å ligge på is i og med at FHL
mener grunnlaget for å fastsette slike indikatorer ikke er
der ennå. Men spørsmålet om
vekst er miljømessig forsvarlig
eller ikke, er fortsatt hyperaktuelt. Rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav
i 2050» har tro på en mangedobling av dagens lakseproduksjon, og har 5 millioner
tonn oppdrettslaks- og ørret
med i regnestykket for 2050.
Heidi Hansen i Direktoratet for
naturforvaltning er skeptisk.
— Sett fra «villaksståstedet» er påvirkningen
på mange av de ville laksestammene allerede i største
laget. Vi ser ikke bort i fra at
næringen kan vokse. Men
om det skal skje med dagens
teknologi, klarer man ikke å
ivareta villaksen godt nok. I så
fall må man finne driftsformer
som gir bedre kontroll, sier
Hansen. Aina Valland mener
rett og slett at fem millioner
tonn både kan være oppnåelig
og forsvarlig.
— Vi har økt produksjonen
betydelig de senere årene,
samtidig som vi kan legge
frem de laveste rømmingstallene noen gang. Historien
viser altså at det er mulig, sier
miljødirektøren. Jens Christian
Holm mener det blir galt å
vurdere enkeltfaktorer hver for
seg i forhold til spørsmålet om
volumvekst.
— For den enkelte laks
eller bestand er det den
samlede påvirkningen over
generasjoner som blir utslagsgivende. Når det er sagt, har
jeg ikke historisk grunnlag
for å hevde at det er positiv
sammenheng mellom hvor
mye laks vi produserer og
risikoen for genetisk påvirkning. Snarere viser denne
relasjonen at vi siden 1989 har
hatt en kraftig vekst i produksjonsvolumet samtidig som
innslaget av rømt fisk på gyteplassene har gått ned, sier
Holm. Han har også merket
seg at produksjonen ikke bare
vokser som et resultat av nye
tillatelser, men i høyeste grad
som følge av effektivisering
innenfor eksisterende kapasitet. Oppdretterne er blitt mer
profesjonelle.
— Dette, selvsagt med
utgangspunkt i alle myndighetspålagte krav, er nok
den viktigste årsaken til den
positive utviklingen. Samtidig
må perioden med genetisk
påvirkning på et uakseptabelt
nivå, gjøres så kort som mulig.
Det er gjerne i forhold til de
uakseptable nivåene fremtidig
volumvekst må diskuteres.
Jeg er en grunnleggende
optimist ut fra erfaringene med
oppdrettsnæringens innovasjonshastighet. Men det er
viktig at vi makter — spesielt
i gode tider — å fokusere
innovasjoner på det som også
er kollektivt fornuftig. Klarer
næringen og myndighetene å
gjøre dette, vil norsk fiskeoppdrett fortsette i et stadig bedre
spor.
Hva om skaden
alt har skjedd?
Dersom den systematiske kultiveringen av lakseelvene for
lengst har forstyrret arvematerialet i de ville bestandene,
er kanskje oppmerksomheten
rundt rømming av merdlaks
overdrevet? I det minste
kunne oppmerksomheten fordeles litt. Det mener Jan Arne
Brekke og Even Søfteland
som har prøvd å kartlegge
følgene av kultivering. Ikke
alle er enige.
«Kva laks er det som
eigentleg sym rundt i elvane
våre», heter en rapport fra det
vesle rådgivningsselskapet
CapMare i Bergen. Forfatterne
Jan Arne Brekke og Even
Søfteland har ønsket å se
nærmere på laksen som ble
flyttet mellom og til elver på
1960- og 1970-tallet.
«Kvar gong me har spurd
kjente elveeigarar om saka,
og bedt om å få litt meir
informasjon, har saka rent ut
i sanden. For mange er det
gamalt nytt at det har vore sett
ut fisk av framand avstam
ming i elvane. For oss var det
viktig å forsøke å kartleggje
omfanget, og om mogeleg sjå
Fisk og
Forskning
kva innverknad dette kan ha
hatt både lokalt og regionalt»,
skriver forfatterne i forordet.
De legger ikke skjul på at
det har vært vanskelig å skaffe
informasjon, men gjennom
søk i arkivene og samtaler
med grunneiere, fiskere og
eldre fiskeoppdrettere på Vestlandet fant de likevel grunnlag
for å konkludere slik:
«Denne rapporten doku
menterer at det har vore seld
ca. 1,8 millionar lakseindivid
av ukjent opphav til ulike elvar
i Hardanger og Sunnhordland.
Samstundes synleggjer den
eit betydeleg sal av ikkje sta
deigen rogn og ikkje stadeigne
lakseindivid til eit stort tal
sentrale lakseelvar i Sogn og
Fjordane.»
Brekke og Søfteland mener
de bare har vært borti toppen
av isfjellet og at «få om nokre
elvar i Hardanger, Sunnhordland og Sogn og Fjordane kan
hevda at dei berre har laks av
stadeige opphav.» Rapporten
avdekker at det har blitt flyttet
egg og fisk fra stamfiskanlegg
for villfisk til stamfiskanlegg
for kommersiell produksjon
(oppdrett), og fra det siste
til elver blant annet i Sogn
og Fjordane. Rapporten har
også avdekket at det har blitt
hentet egg fra Island, klekt i
Hardanger for utsett i Suldalslågen i Rogaland. I tillegg
gir CapMare-duoen uttrykk for
at andre ønsker å dysse dette
ned. «Staten Noreg har relativt
god kontroll på sine arkiv, men
ikkje alle ynskjer at me skal
få fatt i data», hevdes det i
rapporten. Søfteland gir ett
eksempel til «Norsk Fiskerinæring».
— Da vi i fjor tok kontakt med Direktoratet for
naturforvaltning, svarte de
skriftlig at vi måtte henvende
oss til Fylkesmannen vedrørende utsettdata fra Hardangerfjorden. Vi har ennå ikke
fått svar fra Fylkesmannen,
sier Søfteland. Han mener de
offentlige arkivene blir så gode
som de offentlige etatene gjør
dem.
Dersom kultiveringsarbeidet allerede har ødelagt arv,
variasjon og lokal tilpasning,
kan det sette dagens rømmingsproblematikk i et annet
lys. Men de som forsker på
eller engasjerer, mener det er
Even Søfteland (bildet) har vært med på å bygge opp SalmoBreed,
og har laget en rapport sammen med Jan Arne Brekke om hva slags
laks som egentlig svømmer rundt i norske elver. Ikke alle liker svaret.
(Foto: Thv jr.)
CapMares funn som må settes
i perspektiv — og at gamle
synder ikke unnskylder nye.
Jens Christian Holm
er direktør for Kyst- og
havbruksavdelingen i
Fiskeridirektoratet. Han
konstaterer at man hittil
ikke har klart å påvise en
positiv sammenheng mellom
hvor mye laks vi produserer
og risikoen for genetisk
påvirkning av villaksen.
(Foto: Thv jr.)
Gjør mye ut
av lite
Prosjektleder Atle Kambestad
ved avdeling for artsforvaltning hos DN stiller spørsmål
ved det faglige grunnlaget for
konklusjonene.
— Rapporten er interessant
ved at forfatterne har gravd
frem nye opplysninger. Det er
mye kuriøst i funnene, og jeg
ser ingen grunn til å tvile på
tallene. Men når de brukes til
å argumentere for at laksestammene allerede er ødelagt,
bærer det galt av sted, sier
Kambestad og utdyper:
— Omfanget som presenteres i rapporten som stort,
er egentlig lite. Det gjøres et
poeng av at det er satt ut mer
yngel i Hardangerfjorden enn
produksjonspotensialet for
smolt fra disse elvene. Det høres ille ut. Men i naturen er det
alltid slik at bare en liten del av
yngelen vokser opp. Sammenligner man med yngelmengden i elvene, blir dette tallet
uhyre lite; ned mot en prosent.
I noen elver er det snakk
111
om noen få prosent. Da blir
konklusjonen om at det er satt
ut mer fisk enn elvene produserer, helt feil. Et lite omfang
presenteres som stort, sier
Atle Kambestad. Kevin Glover
på Havforskningsinstituttet
synes heller ikke CapMarerapporten endrer noe.
— Jeg synes den var dårlig
vitenskapelig begrunnet. Og
man kan uansett ikke bruke
gamle synder til å bortforklare dagens trussel fra en
oppdrettslaks som vokser tre
ganger fortere enn villaks, sier
genetikeren i Bergen. Erik Sterud i Norske Lakseelver mener
heller ikke CapMare-rapporten
snur opp ned på ting.
— Det har sikkert vært gjort
masse tabber opp gjennom
historien. Man tok gjerne den
største og flotteste laksen, og
hadde ingen sperre for å låne
fra naboelvene. Men nå vet
I gamle dager ble det gjort mye
rart for å styrke elvebestandene
av laks. Den yngelen som
ble satt ut kunne like gjerne
komme fra et oppdrettsanlegg
som fra naboelva. At enkelte
villaksbestander kan ha genetiske
spor fra oppdrettslaks er
følgelig ikke det minste rart, og
nødvendigvis ikke et resultat av
rømming.
vi bedre, og alt dette er i ferd
med å endres. Også begrepet
«fiskeforsterkningstiltak» er på
vei ut. Nå snakker man bare
om nødhjelp.
Mer på lager
Even Søfteland er enig i at
gamle synder ikke er noen
unnskyldning for nye, men
synes likevel ikke kritikken
treffer.
— Gamle synder ser ut til å
være glemt, og tas ikke med
i dagens regnestykker. Det er
uheldig og gir et misvisende
inntrykk. Vi har gått gjennom
x antall forskningsrapporter,
I Hardangerfjorden er det satt ut mer yngel enn det totale produksjonspotensialet for smolt i elvene rundt
fjorden. Men det er ikke så ille som det høres ut, mener Atle Kambestad i Direktoratet for naturforvaltning
(DN).
112
og det er interessant å se
hvordan forskere tilsynelatende hopper bukk over de
gamle syndene, samtidig som
de bagatelliserer eller tilpasser
fakta. For øvrig gir ikke gamle
synder penger i kassen, og
det har forskerne skjønt for
lenge siden, sier Søfteland.
Selv må han regnes som en
del av næringen. Han har vært
med på å bygge opp SalmoBreed, og er styreformann i
Polarfeed Sales og styremedlem i Alsaker Fjordbruk. Han
mener det er feil å bagatellisere tallene de har lagt frem.
— Tallene vi har hentet fra
Bømlo er unike. Det er rett
og slett ingen som har tatt
seg bryet med å sette dem
sammen. Vi kunne passert 2
millioner yngel bare fra Bømlo,
men var usikker på ca. 233.000
smolt med tanke på hvilket år
de var levert ut. At de var solgt,
og hvor kom tydelig frem, men
ikke hvilket år, sier Søfteland.
Nå føler han seg slett ikke
trygg på at kultiveringssyndene
er et tilbakelagt stadium.
— Vi kommer med en
oppdatert rapport når vi får
fatt i resten av dataene. Om
vi får det. Samtidig kommer vi
med en rapport om fisketider,
stenging av elver og mangel på konsistens. Noe som
minner litt om konsekvens og
uansvarlighet. Vi har mer på
lager, avslutter Even Søfteland
i CapMare.
«Fisk og Forskning» avslutter her.
på tampen
fra Provence
Rotekoppene!!
Norske politikere og fiskeriforvaltere slår seg hele tiden på
brystet, og hevder at Norge
er verdens beste forvalter av
fiskebestander. Det er en sannhet med modifikasjoner, selv
om fiskebestandene i norske
farvann er i god forfatning.
Å forvalte bestandene godt,
handler ikke bare om å fastsette
fornuftige kvoter. Det handler
også om å gjøre bestandene
om til størst mulig økonomiske
verdier etter hvert som de blir
fisket, brakt på land og solgt i
markedet.
Forskningsstiftelsen Nofima i
Tromsø har slått alarm. Kvaliteten på den norske fisken er for
dårlig. Bare i saltfiskmarkedet
kan salgsverdien bli 100-150
millioner høyere dersom fiskerne
og bedriftene på land gjør en
bedre jobb, hevder forskerne.
Jeg tror de har rett. Mye tyder
nemlig på at mange fiskere er
rotekopper. De bryr seg ikke
særlig om hva slags produkter
de bringer på land. Uansett får
de jo samme prisen, takket være
et antikvarisk prissystem som
ikke gir noen ekstrafortjeneste
til dem som gjør en god jobb
med fisken. Det sosialistiske
prissystemet, kombinert med
fiskere som ikke orker den
viktigste delen av jobben, nemlig
å bevare kvaliteten — vil på sikt
sende Norge på hodet ut av flere
viktige markeder.
Bor man i et høykostland er
det to læresetninger fiskerne bør
notere seg bak øret:
1. Du kan godt være dyr, men
da må du være best.
2. Vil du selge billig, er det
bare å fortsette å være dårlig.
Man skulle tro at norske
fiskere, som er påkostet en viss
grunnutdanning, burde greie å
forstå dette. Min kunnskap om
hvordan fisket foregår er begrenset. Det innrømmer jeg uten å
blunke. Men en sak lærte jeg
av min fiskegale onkel. Fisken
skal bløgges og tappes for blod.
Glemte jeg det, vanket en saftig
dose kjeft. Men dette er visst
ikke like selvsagt for dagens
fiskere. Forleden kom jeg over
en debatt på nettet, der nettopp
behovet for bløgging var tema
blant en del fiskere. Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan en
slik diskusjon kan foregå i 2013.
Jeg er ubeskjeden nok til å
hevde at jeg har betydelig mer
kunnskap om den andre enden
av verdikjeden, altså sluttmarkedet. Det er der forbrukerne
bestemmer hva de skal kjøpe.
De fleste handler mest med
øynene. Det som ser fint ut, er
pent innpakket og godt merket,
havner oftest i handlevognen.
Hvitfisk som er misfarget, rød
eller mørk i kjøttet blir liggende
i disken. Så kjøper vi også litt
med nesen. Tar vi opp et produkt
som ikke lukter friskt og godt,
velger vi det bort. Sammenhengen er altså enkel. Når fiskerne
skriker om dårlige priser, er dette
sluttresultatet av latskap og eget
rot ombord i båtene.
Jeg er glad i sjømat. Som
oftest legger jeg oppdrettslaks i
handlekurven, og det er jeg langt
fra alene om i Frankrike. Den
norske laksen er og ser delikat
ut. Den relativt unge oppdret
tsnæringen har en helt annen
og mye, mye bedre kvalitetsstandard enn villfisknæringen,
som har holdt det gående i tusen
år. Nå er det selvsagt også
noen i den tradisjonelle delen
av sjømatnæringnen som gjør
en god jobb. Problemet er bare
at de ikke får et øre mer enn de
som gjør en dårlig jobb. I mine
øyne et helt meningsløst system
i handel med varer.
Uansett bør det være mulig
for norske fiskere å passe bedre
på den aller viktigste biten av
verdiskapingen, uten å måtte
bli minnet om det hele tiden.
Kunnskapen om hvordan man
skaper kvalitetsprodukter må da
være kjent for alle som har fått
den eksklusive retten til å fiske.
Oppskriften er enkel og tilgjengelig. Ingen kan gjemme seg
bort bak sjarken, og si at de ikke
vet eller ikke visste.
De som ikke forstår eller
vil forholde seg til noen enkle
læresetninger om kvalitet, bør
kanskje miste retten til å fiske.
Fiskerinasjonen Norge har nemlig ikke råd til å ha alt for mange
rotekopper med på laget.
113
Annonseregister
SideFirma
SideFirma
SideFirma
11 Accon AS
28 IMC Diving AS
11 Scanvacc AS
42 Addcon Nordic AS
4 Jensen AS, Benjamin
46 Sea Side AS
62 AKVA group ASA
4 Larsen, Johan B.
78 Sinkaberg Hansen AS
24 Lorentzen Hydraulikk AS
42 Slipen Mekaniske AS
26 Aqualine AS
4 Andreassen Værøy AS, Br.
98 Moen Marin AS
116 Sparebank 1. Nord-Norge
58 Net Kem AS
88 Stenstrup Stordrange
82 Nordea Bank Norge ASA
30 Strømberg Plast AS
110 Båtsfjord Sentralfryselager AS
50 Nordic Supply Systems AS
32 Domstein ASA
15 Tersan Skipsverft
24 Eimship - CTG AS
84 Norway Royal Salmon ASA
96 Tobias Plastindustri AS
16 Optimar AS
102 Tobøfisk AS
108 Fjell Technology AS.
114 Overhalla Cementvare AS
66 Ulsund AS, Ivan
84 Frydenbø Power AS
13 Pall Pack AS
90 Unik Filtersystem AS
76 Giske AS
54 Panelbygg AS
10 Universal Diesel AS
26 Gundersen AS
28 Vågen Seafood AS
36 Halstensen AS, K.
95 SalMar ASA
80 Westing AS
30 Saltimport AS
108 Wârtsilâ AS
4 Astrup Lofoten AS
38 Baader Norge AS
4 Ellingsen Seafood AS
3 Havfisk ASA
2 Norges Råfisklag
4 Røst Sjømat AS
8 Telemar AS
PRODUKSJONSBYGG TIL
FISKEINDUSTRIEN
Prefabrikkerte
elementbygg i betong
er økonomisk og
miljøvennlig
Å prefabrikkere betyr enkelt sagt å
flytte produksjon fra byggeplass til fast
industri; vi flytter din byggeplass til våre
fabrikklokaler, en industrialisering som
gir mange fordeler:
• Standardisering og modultenkning.
• Optimal produksjon uavhengig
av vær og vind.
• Vesentlig kortere byggetid og hurtigere
inntjeningsstart.
• Lavere kostnader mht finans, tradisjonelle
vintertillegg, rigg og drift.
• Betydelig mindre avfallshåndtering og
renere byggeplass.
• Økt sikkerhet og tryggere byggeprosess.
Betong er også et miljøvennlig byggemateriale med gode egenskaper mht
lagring av energi.
Les mer om termikk og miljø på
© TBB AS
www.ocem.no
7863 Overhalla
Tlf. 74 28 06 00
Fax 74 28 06 01
E-post: ocem@ocem.no
www.ocem.no
FREMTIDENS BYGGEPLASS
114
© TBB AS
50 Økonomi-deler AS
Dahl vrs. Torvanger
— Hva med Birger H. Dahl, svarte Tommy Torvanger da vi ba han foreslå
en utfordrer. — Jeg stiller, var den lynraske responsen fra ringnotrederen i
Bodø. — Før Tommy overtok som Nergård-sjef var det jo jeg som var sjefens hans! Dermed er det duket for et nord-norsk oppgjør mellom Tromsø
og Bodø, og mellom to duellanter som kjenner hverandre godt. Birger H.
Dahl (63) er disponent og korresponderende reder i Hansen Dahl Fiskeri
AS, som driver snurperne «Senior» og «Kvannøy» — i fjor på 15. plassen
på listen over Norges største fiskebåtrederier rangert etter fangstverdi.
Begge kom godt ut. Halvveis hadde bodøværingen en knapp ledelse,
men den røk på spørsmål 7. Da begge bommet på det siste spørsmålet,
kunne vi enda en gang notere uavgjort. En svært pirkete dommer hadde
muligens gitt seieren til Torvanger, men vi lot nåde gå for rett og ga også
Dahl et halvt poeng på spørsmålet om hvor mange aktører som eier de
vel 900 ordinære matfiskkonsesjonene for laks og ørret. Her var jo mye
av poenget å vite at antallet er nesten skremmende lavt.
Dermed blir det omkamp i neste nummer. I Duellen er ingen like gode.
En er best. Hvem det er av Torvanger og Dahl får vi forhåpentligvis vite i
midten av mai.
Spørsmål 1:
Hvem har overtatt som statssekretær i Fiskeri- og kystdepartementet?
Spørsmål 2:
I fiskerisammenheng; hva er NASF
forkortelsen for?
Spørsmål 3:
Rett før påske kom en lenge etterlengtet Stortingsmelding fra FKD.
Hva heter den?
Spørsmål 4:
Norges fastlandsareal er 324.000
kvadratkilometer. Hvor stor er Norges økonomiske sone?
Spørsmål 5:
Hvem ble nylig gjenvalgt som styreleder i FHL?
Spørsmål 6:
Det er i dag tildelt 932 ordinære tillatelser for matfiskoppdrett av laks
og ørret. Hvor mange ulike aktører
eier disse?
Spørsmål 7:
I 2011 ble det brukt ca. 3,2 milliarder kroner på marin FoU i Norge.
Hvor mye av dette var offentlig
finansiert?
Spørsmål 8:
Hvilket av de store oppdrettsselskapene starter i 2014 egen
fôrproduksjon?
Spørsmål 9:
Hvem eier Norges sjømatråd AS?
Spørsmål 10:
Fra januar til mars 2012 eksporterte
vi sjømat for 1.288 millioner kroner
til Hellas, Portugal, Spania og Italia.
Hva var eksportverdien fra januar til
mars 2013?
Duellen
Birger H. Dahl Tommy Torvanger
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
Hugo Bjørnstad. 1
– 1
1. Han heter Hugo Bjørnstad.
North Atlantic Seafood Forum.
1 – 1
2. North Atlantic Seafood Forum.
Verdens fremste sjømatnasjon.
1– 1 3.
Verdens fremste sjømatnasjon.
Tipper 925.000 kvadratkm..1 – 0
4. Aner ikke. 600.000 kvadratkilometer?
Det var Gunnar Domstein.
1 – 1
5. Gunnar Domstein.
Tipper 65 aktører.
1/2 – 1/2
6. Prøver meg med 100 aktører.
Tja. Prøver med 75 prosent?
0 – 1
7. Tror det er vel 60 prosent.
Marine Harvest ASA.
1 – 1
8. Marine Harvest ASA.
Staten, ved FKD.
1 – 1
9. Staten, ved Fiskeri- og kystdepartementet.
Verdien falt med 25 prosent.0
– 0
10. Omtrent den samme som i fjor.
Sum
7 1/2 – 7 1/2
Svar: 1. Hugo Bjørnstad. 2. North Atlantic Seafood Forum. 3. Verdens fremste sjømatnasjon. 4. Ca. 970.000
kvadratkilometer. 5. Gunnar Domstein. 6. 89 aktører. 7. Ca. 64 prosent. 8. Marine Harvest ASA. 9. Staten ved
Fiskeri- og kystdepartementet. 10. 1.462 milliarder kroner (+13,5%).
115
Returadresse:
Norsk Fiskerinæring AS
Boks 244 - 2071 Råholt

Historisk prisfall. Torsken på bunn!

Transcription

Similar documents

De største fiskebåtrederiene i 2013

From Russia with love

Sildeforskerne er skikkelig ute å kjøre!

Cermaq på hugget med sin nye AquaDome

Paragrafjungel til besvær – Del V

TIPS OSS! 1982 - Rasmussen Transport

Lærerundersøkelsen enkel

Et første besøk til et utvalg kunder i Kina ble gjennomført for å skaffe

lese utdrag fra boka her - Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen

Artikkelens side 2

Norsk Sjømat 1/2010

Er forvaltningen på ville veier? [ sidE 6 ] Laksen og det

Nasjonalt EK-symposium 2014

NR. 1 MARS 2012 56.ÅRg. - værøya.no

Vojta-tilnærmingen engasjerer!