Norsk Sjømat 1/2010

Transcription

Norsk Sjømat 1/2010
NUMMER 1 – 2010
Vaksine mot lakselus [ side 4 ]
Resirkulert energi [ side 8 ]
Hva skjer i Chile? [ side 20 ]
Grorud fisk og vilt AS [ side 36 ]
[ LEDER ]
NSL
Faglig innavl
Direktoratet for Naturforvaltning (DN) er redde for innavl og tap av
biologisk mangfold i våre villaksstammer. Jeg lurer på om innavl først og
fremst er gjeldende i DN.
Norsk Sjømat gis ut av Norske
Sjømatbedrifters Landsforening.
Redaktør:
Håvard Y. Jørgensen
Trondheim:
Telefon 73 84 14 00
Telefax 73 84 14 01
Mobil 913 71 444
Adresse: Pb. 639 Sentrum,
7406 Trondheim
norsk.sjomat@nsl.no
Redaksjonsråd:
Jurgen Meinert
Frode Kvamstad
Kari Merete Griegel
Kristin Lauritzsen
Kristin Sæther
Svein Reppe
DN er stadig på krigsstien mot norsk oppdrettsnæring. Nok en gang varsler
de utslakting av laks som følge av lusesituasjonen, nok en gang bommer de
på målet.
Sett fra DN sin side må det være befriende og med jevne mellomrom
tømme seg for eder og galle i media. De mener det sikkert godt, men sett
fra et overordnet politisk perspektiv bør dette behandles som miljøkriminalitet på øverste hylle.
Tenk om DN får det som de vil! I ytterste konsekvens vil vi da brakklegge all oppdrettsnæring og sende
13 000 mennesker ut i arbeidsledighet. Det er mange flinke folk i næringen, så de får seg sikkert jobb
i en nyopprettet stilling i staten, og kanskje til og med i DN (det tror jeg egentlig ikke). Men med nye
hoder i staten følger også nye utgifter for den nevnte stat, og som du vet kommer lønna til de som
jobber i staten først og fremst fra olje og gassproduksjon. Dette er selvfølgelig ikke god miljøpolitikk!
Effekten av den smale innfallvinkelen som DN har mot norsk oppdrettsnæring kan derfor bli at
inntektene fra ei bærekraftig næring, skal erstattes av inntekter fra ei oljenæring som på ingen måter
er det.
Etter en kløe som kan være helt fantastisk, kommer som kjent en mindre god svie. Ikke alle kan leve
av oljeeksport slik de ansatte i DN gjør, det er rett og slett ikke fremtidsrettet eller miljøvennlig på
noen måte. Jeg tror det er på tide å reformere Direktoratet for Naturforvaltning, de trenger hjelp
til å se helheten, faglig innavl er aldri et gode.
Annonsesalg:
Kathrine Schjetne
Telefon 72 87 27 77
Mobil 414 32 400
Web:
www.nsl.no
Abonnementspris:
kr. 390,- pr. år
Abonnementet løper til det sies opp
Forsidefoto:
Nyttårsbad, Solastranden.
© Kristin Lauritzsen, NSL
Grafisk design:
Britt-Inger Håpnes
Trykk:
Trykkpartner Grytting AS
ISSN 0807-1551
Bladet er trykket på miljøpapir.
[ innhold ]
Fra kjeledress til blådress
Fiskeoppdrett i Øst-Europa Fellestur til ESE Brussel 2010 Hurtigmetode for mål av fersk-fisk kvalitet
Fisk – mer enn bare middagsmat!
Studietur til Kina
Laks- & Vildtcentralen AS i Oslo
Kan du påvirke holdbarheten på kokt krabbe gjennom håndtering
Fangst- og slaktedato på fersk fisk
Sjømatdagene 2010
Små CO2 volum i kombinasjon med organiske syrer øker holdbarheten
Norsk laks på frierferd i USA
Rett fra rogna Fangstsertifikat Effektiv håndtering av EUs UUU-regulering
Mathjørnet
Strekkoden ødelegges hvis varen utsettes for varme
FIAS-NYTT
6
10
13
14
16
19
22
24
28
30
32
34
39
40
42
45
46
49
norsk sjømat 1-2010
3
Foto: © Sussie Dalwin
Vaksine mot lakselus
– kva vil det koste, og kor lang tid vil det ta?
Bakgrunn
Kontroll med lakselus er avgjerande for ei
lønnsom og bærekraftig oppdrettsnæring.
Det store talet med oppdrettslaks i sjøen
året rundt har ført til eit høgt smittepress
med lakselus mot ville laksefisk i Noreg,
noko som har ført til restriksjonar på kor
mykje lus oppdrettsfisken kan ha. Gjeldande lakselusforskrift seier at oppdrettsanlegg
skal avlusast dersom dei har meir enn 0,5
kjønnsmodne holus/fisk eller meir enn 3
bevegelege lus/fisk i perioden frå 1. januar
til 31. august, medan tilsvarande grense frå
1. september til 31. desember er 1 kjønnsmoden holus/fisk eller 5 bevegelege lus/fisk.
Oppdrettsnæringa er heilt avhengig av gode
medikament for å greie å halde seg innanfor
desse grensene. I tillegg til lakselusmedisiner nyttar ein leppefisk til biologisk lusekontroll.
Den store ulempa ved bruk av medisin
til kontroll av parasittar som lakselus er faren
for resistensutvikling. All medikamentell
behandling som ikkje er 100% effektiv fører
med seg ein risiko for seleksjon av resistente
individ. Når same medisin vert nytta fleire
gonger vil ein få stadig fleire resistente individ, og over tid kan ein risikere at alle individ vert resistente og det aktuelle medikamentet vil då vera heilt utan effekt. Kor lang
tid det tar før resistens mot eit medikament
vert eit problem er umulig å estimere, men
behandlingsfrekvens er ein viktig risikofaktor der aukande tal med behandlingar
vil verke resistensdrivande. Vekselbruk av
4 norsk sjømat 1-2010
fleire ulike medisin med ulike verkemekanisme vil auke levetida til medikamenta.
Dei siste 2 åra har ein sett ei auke i talet på
tilfeller med resistens mot dei mest nytta
lakselusmedisinane, og den siste tida har
ein og funne lus som er resistent mot både 2
og 3 ulike typar lakselusmedikament. Resistensutviklinga gjer det vanskelegare å halde
låge lusetal på oppdrettsfisken, noko som
vil føre til større smittespreiing til villfisk og
etter kvart fleire lus på oppdrettsfisken. Skadane lakselus påfører verten er avhengig av
talet på lus og storleiken til fisken (stor fisk
tåler fleire lus). Dette kan føre til redusert
verdi av fisken (nedklassifisering grunna
sårskadar), redusert vekst og auka fare for
andre sjukdomar.
Situasjonen med aukande spreiing av
resistent lakselus gjer at ein må utvikle nye
medikament eller andre kontrolltiltak mot
denne viktige parasitten. Ideelt sett burde
ein ha ei effektiv vaksine og i tillegg fleire
gode medikament med ulik verkemåte som
vart nytta etter eit bestemt mønster for å
sikre lav risiko for resistensutvikling. Utvikling av nye medikament og ikkje minst ei
vaksine tar lang tid og er kostbart. Slik ein
kjenner oppdrettsnæringa i dag vil ein ikkje
ha ei berekraftig næring utan gode førebyggjande tiltak og effektive medikament.
Vaksine mot parasittar
Parasittar som lakselus som lever på ytre
overflater (ektoparasitt) har utvikla effektive
måtar å lure seg unna verten sitt immun-
system på. Dei delane av lakselusa som er
i direkte kontakt med verten er spesiallaga
for å unngå immunreaksjon og i tillegg kan
lakselus og andre liknande parasittar produserer molekyl som vert frigitt og verkar
dempande på verten sitt immunsystem.
Med andre ord, lakselusa er på mange
måtar usynleg for laksen sitt forsvarssystem.
Dette gjer at ei rad med komponentar som
er i direkte kontakt med verten ikkje vil
kunne fungere i ei vaksine og ein må nytte
komponentar frå lusa som vanlegvis ikkje
er i direkte kontakt med verten sitt immunforsvar. Desse vert kalla skjulte antigen
(”concealed antigenes”) og vaksineutvikling
mot ektoparasittar vil i stor grad gå ut på å
finne skjulte antigen som gir beskyttelse ved
vaksinering.
Fleircella parasittar som lakselus har
store genom (arvestoff) og mange gen, nesten like mange som verten. Lakselus har
truleg om lag 15.000 gen og berre ein liten
del av desse vil vera brukbar i ei eventuell
vaksine. I tillegg ser det ut til at om lag 40%
av gena i lakselus kodar for protein som
ikkje er funnen i andre dyr. Eit tilfeldig val
av vaksinekandidatar vil ha liten sjanse for
å gi ei kommersiell lakselusvaksine. Ein må
difor ha metodar som kan få ned talet på
mulige vaksinekandidatar samstundes med
at sjansen for at kandidatane som blir valt ut
kan nyttast i ei eventuell kommersiell vaksine. Ei viktig føresetnad for dette er mellom
anna at antigen som skal nyttast kan produserast i industriell skala til låg kostnad.
[©] Tekst: professor Frank Nilsen, Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen
Ressursar og teknologi
Ein viktig del av forsking retta mot lakselusvaksine i Noreg fram til no har vore
å etablere metodar og ressursar som aukar
sjansen for å lykkast. Eit særs viktig framsteg har vore å kunne dyrke lakselus under
laboratoriumstilhøve og dette har gjort at
ein har etablert ulike stammer med lakselus
med ulike eigenskapar. Det gir stabil tilgang
på lus av ulike stadium og er med på å auke
presisjonen i forsøk med lakselus. Ein god
smittemodell med lakselus er avgjerande i
forsøk der ulike grupper skal samanliknast,
noko som er særs viktig i vaksineforsøk. For
å auke presisjonen i slike forsøk har ein testa
ut eit system der ein har små kar med ein
laks. Dette gjer det mulig å ha kontroll med
lusetapet ved at lus som fell av fisken vert
fanga opp i utløpsvatnet og ein kan evaluere
status på lus som fell av (t.d. om dei er døde
eller levande).
Tilgang til alle gen i lakselus er viktig
når ein skal starte arbeidet med å velje ut
vaksinekandidatar. Det er stor sjanse for at
effektive vaksineantigen i lakselus ikkje vil
finnast i dei vanlege modelldyr (t.d. bananfluge), noko som gjer komparative tilnærmingar vanskeleg. Genomsekvensering vil
gi tilgang til alle gen i lakselus. Sekvensering
av lakselusgenomet er i gang og iløpet av
2010 vil truleg dei aller fleste gen i lakselus
vera identifisert. Tilgang til alle lakselusgen
betyr tilgang til alle vaksine og legemiddelmål, noko som er ein stor fordel for arbeidet
med å utvikle ei vaksine, men og for å utvikle nye legemiddel mot lakselus.
Mikromatriseteknologi gjer ein i stand
til å arbeide med 1000-vis av gen samstundes og ein kan lage ei slik mikromatrise der
alle gen hos lakselus er på. Dette gjer at ein
t.d. kan bestemme kva for gen som er aktive
i tarmen eller andre stader i lusa. Denne
teknologien har me alt etablert i lakselus,
men sidan genomet ikkje er sekvensert har
me ikkje med alle gen. Med alle gen tilgjengeleg kan ein nytte mikromatrise til å gjere
den første reduksjonen i talet på aktuelle
vaksinekandidatar ved at ein t.d. fokuserar
på gen som er aktive i tarmen eller aktive i
tilknyting til reproduksjon.
RNA interferens (RNAi) er ein relativt ny
teknologi som gjer at ein i mange organismar
kan spesifikt skru av funksjonen til eit gen
ved å tilføre litt RNA (enten små RNA bitar
(siRNA) eller dobbeltråda RNA (dsRNA)). I
lakselus har me etablert denne metodikken
som gjer oss i stand til å skru av (skru ned)
funksjonen til ulike gen. Metoden er viktig
til å forstå funksjonen til eit gen ved at ein
eventuelt får skader/feil hos lus som kan
knyttast til den manglande genaktiviteten. I
tillegg kan ein og nytte metoden til å evaluere eit gen som vaksinekandidat. Dersom
effekten ved å skru av eit spesifikt gen er
redusert overleving eller redusert reproduksjon kan dette indikere at ein har ein interessant vaksinekandidat. Det er langt raskare å
nytte RNAi til å evaluere vaksinekandidatar
på eit tidlegare tidspunkt enn ei testvaksine,
sidan ein slepp å gå steget via protein og
antigen produksjon. I tillegg kan ein lage
eit testsystem som kan gjennomførast i stor
skala og ein kan lage eit system som realistisk kan teste 500 kandidatar på om lag 3 år
(sjå Tabell 1).
Vegen fram mot ei
lakselusvaksine
Me har gjennomført vaksineforsøk som
syner at det er mulig å redusere talet på
lakselus ved vaksinering. Dette var forsøk
som vart gjort med protein reinsa direkte
frå lusa og nytta som antigen. Så langt
har det ikkje vore mulig å reprodusere
desse resultata ved å nytte rekombinante
antigen, eit problem som er godt kjent frå
vaksineutvikling mot andre ektoparasittar.
Prinsippet med å redusere talet på lakselus
via vaksinering er vist og det vil ta lang tid
før ein får ei vaksine dersom ein ikkje satsar
tungt og langsiktig på dette forskingsarbeidet. Ny metodikk tilpassa lakselus gjer
at ein no har eit godt utgangspunkt for
dette arbeidet, men for at arbeidet skal skje
rimeleg raskt er det heilt nødvendig med
tilstrekkeleg med ressursar, mange nok
Ei vaksen holus med blod i tarmen.
hender og hovud, og å byggje dette kring
noverande kompetanse og infrastruktur.
Ei vaksinesatsing på omlag 20 millionar
kroner/år vil kunne gje over 20 årsverk,
og ei satsing på dette nivået er truleg det
som skal til for å ende opp med 1-5 gode
vaksinekandidatar som skissert i tabell 1.
Forskinga bør skje i samarbeid med vaksineindustrien for å nytte godt av denne
kompetansen og sikre ei effektiv utprøving
av testvaksiner i moderne formulering.
Samarbeid med vaksineindustrien vil og
vera til stor hjelp når ei vaksine skal klargjerast for det kommersielle marknaden
iform av godkjenningar og liknande. Eit
viktig spørsmål er kven skal betale for
dette? Kanskje må det eit spleiselag til
mellom det offentlege (forskningsrådet og
forskingsinstitusjonar) og private aktørar
(oppdrettsnæringa og vaksineindustrien)
for å få dette til. Det er ikkje mulig å forskotere ei eventuell lakselusvaksine (eller
andre vaksinar), men utan ei skikkeleg
satsing vil det ta lang tid før ein kan rekne
med ei kommersiell vaksine mot lakselus.
Tabell 1. Oversikt over systematisk søk etter vaksinekandidatar og estimert tidsbruk. For å
gjennomføre løpet med 500 kandidatar som testast i RNAi på 3 år er det nødvendig med nok
ressursar med nok involvert personell. Med ein forskingsaktivitet på om lag 20 mill kr/år vil det
vera mulig å gjennomføre punkta 1-4 som skissert nedanfor. Punkt 5 må truleg foregå i tett
samarbeid med vaksineindustrien sidan dette mellom anna vil omfatte registrering og
godkjenning av ei kommersiell vaksine.
Aktivitet
Tidsbruk
1
2
3
4
5
Teste >500 kandidatar i RNAi (~3%)
Evaluering av effekt/lokalisering i lusa/antigenisitet mm
Kandidatar for vaksine antigen
30 – 50 test vaksiner 1-5 gode vaksinekandidatar Ca. 3 år
Kontinuerleg
Kontinuerleg
3-5 år
Ca. 3 år
norsk sjømat 1-2010
5
[©] tekst: Jim Roger Nordly, Nordly Holding AS. Tegning: Dagfinn Bakke.
Fra kjeledress til blådress
Hva har vi mistet på veien, og hvordan vinner vi det tilbake?
(Artikkelen er løselig basert på Jim Roger
Nordlys foredrag med samme tittel under Sjømatdagene i Trondheim 19. – 20. januar)
Som leverandør til oppdrettsbransjen i mer
enn 20 år har jeg hatt gleden av å følge
utviklingen av et moderne næringslivseventyr. Bransjen omsetter i dag for 25 milliarder
kroner og er en bærebjelke i norsk næringsliv. Visjonene til selv de mest optimistiske
oppdrettspionerene på 80-tallet har faktisk
vist seg å være i overkant pessimistiske.
Likevel kan det generelle bildet knapt
kalles rosenrødt. På mange måter står
næringen faktisk på stedet hvil. Hvordan
kan det eksempelvis ha seg at avlsmessig
framgang ikke har blitt utnyttet til raskere
vekst og kortere produksjonstid?
Røkting og rapportskriving
Å skifte kjeledressen ut med blådress har
sine omkostninger. Da jeg for 10 år siden
var på besøk hos norske oppdrettere diskuterte vi fiskehelse så fillene føyk. Jeg
møtte en genuin interesse for faget, for
biologien og for matproduksjonen - som jo
er det fiskeoppdrett tross alt handler om.
Det er synd å si det, men jeg møter sjelden den interessen lenger. Det synes jeg er
bekymringsfullt. Hvis en fiskeoppdretter
ikke er opptatt av fiskehelse, hva er han da
opptatt av?
Jeg tror våre interesser i stor grad styres
av hva vi arbeider med hver dag. Sitter vi
på kontor og skriver rapporter, så er det
dette vi blir gode til og interessert i. Men
rapportene kan være så fjonge de bare
vil om man ikke samtidig får resultater i
mærene. Viktigheten av tilstedeværelse
på mærkanten er ingen floskel. Det er der
det skjer. Det er der de virkelige verdiene
skapes. Det er viktigere enn alt annet i fiskeoppdrett. Men på akkurat dette området
går ikke norsk fiskeoppdrett framover. Vi
går bakover. Jeg snakket nylig med en oppdretter som sa han var så sjelden på havet
at han fikk sjøverk av å se fôrbåten. Det
6 norsk sjømat 1-2010
var selvfølgelig sagt med en spøkefull tone,
men tendensen er likevel bekymringsfull.
Forvaltning eller forvanskning?
At fokuset har forflyttet seg er ikke bare
oppdretterens egen feil. Langt på vei tvinges oppdretteren inn i rollen som byråkrat
og hobbyjurist, og hensettes til endeløse
studier av stadig endrede forskrifter og
regelverk som ofte bærer preg av å være
ført i pennen av folk med minimal innsikt
i praktisk arbeid.
Forstå meg riktig: Vi trenger regler og
restriksjoner. Det har oppdrettsnæringen
både i Norge og andre land bevist. Men
potensialet til forenkling og målretting
av oppdrettsbyråkratiet er så absolutt til
stede. Er det egentlig noen grunn til at en
oppdretter skal måtte forholde seg til alt fra
Fiskeridirektoratet, Fylkesmannen, Mattilsynet og Direktoratet for naturforvaltning
for å drive virksomheten sin? Hvor fornuftig er dette? Kanskje vi med våre 25 milliarder i omsetning burde kunne forlange
et eget Havbruksdirektorat?
Jeg tror man kunne vunnet mye på å
samle forvaltningskompetansen under
én felles paraply; i et eget direktorat med
sterk faglig ryggrad. I dag fortoner det hele
seg som passe uoversiktlig, og tidvis som
en slags byråkratisk drakamp mellom ulike
fagmiljøer hvor alle er opptatt av sitt eget
og ingen er interessert i å se det store bildet. Kravet til faglighet og etterrettelighet
er dessverre heller ikke alltid like framtredende hos de ulike instansene oppdretterne må forholde seg til. Direktoratet for
Naturforvaltning (DN) er kroneksempelet,
med sine følelsesladde angrep på opprettsnæringen og medfølgende beskyldninger
om rasering av villaksstammer. Gang på
gang presenterer DN en virkelighetsbes-
krivelse som ikke på noe vis står i forhold
til virkeligheten slik den kan leses ut av
den dokumentasjonen som faktisk finnes
på forekomst av villaks i norske elver. Det
er ille at et statlig direktorat tillates å drive
regelrett desinformasjon, men de ser faktisk ut til å slippe unna med det.
Det å skulle manøvrere trygt gjennom
de byråkratiske labyrintene stjeler enormt
mye fokus. Dette er fokus som i stedet burde
vært benyttet til å drive godt fiskeoppdrett.
Problemstillingen er kanskje spesielt merkbar for de små oppdrettsselskapene.
Fôr er fiskehelse
En tydelig konsekvens av oppdretternes
forflytning bort fra mærkanten og inn på
kontorene er en lettvint holdning til hva vi
gir fisken å spise. 60 prosent av oppdretternes kostnader ligger i fôret, men hva fôret
faktisk inneholder vet dagens oppdrettere
lite om. Det visste de før.
Bevisstheten om hva fôrets råvarer
betyr for fiskehelsen og for kvaliteten på
det produktet man lager, synes i liten grad
å være til stede. For de som skriver rapporter og ser på aksjekurser virker disse
sammenhengene muligvis uvedkommende
og lite interessante. Konsekvensene av å
produsere dårlig fisk kan imidlertid raskt
manifestere seg også i slike parametre.
Nå har man langt på vei gjort laksen
til vegetarianer, og så snakker man om det
som om det utelukkende er en god ting. Jeg
er ikke så sikker på at det er greit for laksen
å svømme rundt med konstant tarmbetennelse. Tvert imot så er det all grunn til å
tro at det svekker motstandskraften mot
sykdom. Kvaliteten på sluttproduktet er
dessverre heller ikke upåvirket av hva fisken spiser. Min påstand er at dårlig fiskefôr
i dag langt på vei utligner den avlsmessige
framgangen som er gjort i bransjen.
Knappheten på marine råvarer er en
reell problemstilling i forhold til fiskefôr,
men langt fra så ensidig som den er fremstilt. Av verdens fiskeoljeressurser går i dag
cirka 85 prosent til oppdrettsfisk. På fiskemelsiden forbruker vi langt mindre. Her
går de store volumene til landbrukssektoren. I dag spiser kinesiske griser, samt vår
egne hunder og katter, mer fiskemel enn
oppdrettsfisken. Utfordringen blir å gjøre
noe med denne ufornuftige ressursbruken.
Samtidig er jeg ikke mer bakstreversk enn
at jeg medgir at vegetabilia vil være viktig
for videre vekst i oppdrettsnæringen. Det
viktige er at disse ingrediensene brukes
med fornuft og etter grundig testing.
Et godt og på alle måter bærekraftig
framskritt vil være å ta i bruk lakseolje i
fiskefôr. I motsetning til hva mange tror,
er dette i dag fullt mulig, og ressursen er
altfor god til å kastes bort som kattemat.
Kanskje vil mine meninger om fôr bli
avvist som strategiske utspill ettersom jeg
selv er engasjert i produksjon av fiskefôr.
Det er i og for seg en sunn skepsis. Mitt
hovedanliggende er uansett at oppdretterne
begynner å stille krav til fôrprodusentene,
og at disse kravene ikke bare handler om
kroner og øre, men om kvalitet og fiskehelse.
På tide å gjøre seg lekker
Det er et stort paradoks i norsk fiskeoppdrett at mangelen på fagfolk er såpass stor
som den faktisk er. Oppdrettsnæringen er
bærebjelken i Kyst-Norge, og en bransje
som har all mulig grunn til optimisme og
framtidstro. Vi skulle i utgangspunktet
vært en av de mest interessante bransjene
å satse på for den oppvoksende slekt. Likevel utdanner vi ikke røktere og driftsledere
lenger. Det som var av videregående opplæring er så godt som borte, mens behovet
for utdannet personell bare øker. Av de
som tar relevant universitetsutdanning
er det bemerkelsesverdig få som havner i
oppdrettsnæringen. De fleste tar seg jobb i
staten. Forstå det den som kan.
I årene som kommer er vi nødt til
å fange opp ungdommene og gi dem
troen på at fiskeoppdrett er verdt å satse
på. Dette må næringen selv ta tak i, med
aktivt informasjonsarbeid, rekruttering og
eventuelt stipendordninger. Det er ingen
grunn til å håpe på altfor mye drahjelp fra
myndighetene.
Bruk veterinæren din!
Når kompetansesituasjonen er som den er,
så skulle jeg ønsket at oppdrettsnæringen
gjorde seg bedre bruk av den kompetansen
de faktisk har til rådighet i form av veterinærer og fiskehelsebiologer. Reseptsystemet vårt er lite verdt om veterinæren bare
tar imot informasjon på telefon, skriver
resept og lar det være med det. Da kunne
oppdretterne like godt ringt oss direkte.
Jim Roger Nordly mener oppdrettsnæringen
på mange måter står på stedet hvil, og oppfordrer til fornyet fokus på fiskehelse.
Det er mulig enkelte oppdrettere er uenig
med meg, men veterinærens funksjon som
faglig ansvarlig for legemiddelbruken i
oppdrett er svært viktig. Veterinæren må
være til stede på mærkanten og få muligheten til å følge behandlingene opp på en
god måte. Når man får høre historier om
oppdrettere som venter til det er lite strøm
og så gjennomfører badebehandling uten
skjørt, da er det et tydelig tegn på mangelfull faglig oppfølging. Det er direkte
uansvarlig og ufornuftig praksis. Det burde
ikke være nødvendig å gå aktivt inn for å
skape resistent lus.
Norske havbruksveterinærer er dyktige, og de kan noe om mye mer enn virus,
bakterier og parasitter. Mange sitter inne
med stor kunnskap om ernæring og fiskehelse generelt, og det vil være dumt å ikke
gjøre seg nytte av kompetansen. Å styrke
fiskehelsen er nesten alltid den beste investeringen en oppdretter kan gjøre.
Er det én ting oppdrettsnæringen har
bevist, så er det en stor evne til endring,
forbedring og utvikling. Det kommer
godt med i en næring som møter stadig
nye utfordringer. Men noen ganger er det
enkleste ofte det beste. Hva med å rett og
slett tilbringe litt mer tid sammen med
fisken?
Kjeledress er et fornuftig plagg.
norsk sjømat 1-2010
7
B i pr o d ukthjul e t
FÔR
DØD FISK
KATEGORI 2
BIOMASSE
R
ANNEN
BIOMASSE
SLAKTERI
VARMTVANN
BIOGASS
KASSEFABRIKK
BIOGASSANLEGG
Foto i figuren: © EFF, BEWI og Dreamstime.com
IN
KA NVO
T.
2 LLE
ISOPORKASSER
MINERALGJØDSEL / EV. OLJE
Biproduktforordningen deler
biproduktene fra oppdrettsfisk inn
i 3 kategorier:
Kategori 1:
Materiale med innhold av tungmetaller, eller medisin; skal brennes/
destrueres.
Kategori 2:
Materiale fra selvdød fisk og
klinisk syk fisk; kun til teknisk
anvendelse.
Kategori 3:
Øvrig materiale; kan
brukes til alle anvendelser, inkl
menneskemat.
8 norsk sjømat 1-2010
Resirkulert energi
EUs’ Biproduktforordning ble implementert i
Norge i 2009 og setter en stopper for bruk av død fisk og
biprodukter av klinisk syk fisk til dyrefór. Dette har medført
store utfordringer i oppdrett- og biproduktindustrien.
Jacob Kreutzfeld og kugalskap
Utover på 90-tallet så EU seg grundig lei
av manglende kontroll med smittefarlig
fórmateriale fra husdyrbesetninger. Flere
utbrudd av alvorlige sykdommer på besetninger bla. i England viste seg kom fra
infisert fór. I beste mening innførtes derfor
Biproduktforordningen, men EU glemte
i farten at vi også produserer kaldblodige
akvatiske dyr som ikke representerer det
samme trusselbilde verken for mennesker,
eller andre varmblodige dyr. Da vi i Norge
ble oppmerksomme på at forordingen også
omfattet oppdrettsfisk var imidlertid toget
gått.
Manglende kapasitet
Biproduktforordningen krever at dette
materiale holdes adskilt fra materiale i kat3
og at det skal prosesseres i egne produksjonsanlegg. Beregnet årsvolum i kat2 er ca
40.000 tonn.
[©] Tekst: Svein Reppe. Figur: Svein reppe og Britt Inger håpnes
Ved inngangen av 2009 sto Norge uten
kapasitet til håndtering av den såkalte kategori 2 biomasse fra fisk. Biproduktindustrien
baserte sin håndtering av biomassen for en
stor del på dispensasjoner fra Mattilsynet,
og mye av problemavfallet ble fraktet til
Danmark for behandling der.
Strammer grepet
Mattilsynet signaliserte allerede i 2008 at de
ville starte tilsyn med kategoriseringen av
biomassen og at de ikke lengre, annet enn
hvis det oppstår en nasjonal krisesituasjon,
ville gi tillatelser til prosessering av kat2
materiale i anlegg godkjent for kat3. Med
dette hadde de satt både oppdrettere og
biproduktindustrien til veggs. Det begynte
å haste med å finne gode og varige løsninger
for 40.000 tonn biomasse.
Henvender seg til organisasjonene
Våren 2009 henvender Mattilsynet seg til
NSL og FHL hvor de i et brev nærmest pålegger oss å finne løsninger på problemet:
Biprodukter av kategori 3 materiale som
for det meste går til fôr til matproduserende
dyr og kategori 2 materiale kan normalt ikke
bearbeides på en og samme produksjonslinje. I dag finnes ikke godkjente separate
produksjonslinjer for kategori 2 materiale
av fisk i Norge.
Vi oppfordrer bransjeforeningene FHL og
NSL til snarest å utarbeide forpliktende planer
for etablering og drift av slik bearbeidingskapasitet på vegne av medlemmene og som en
del av lovpålagte systemer for internkontroll og
beredskap.
Forargelse og indignasjon
Som en ekstra bonus produserer Bewi svært
mye varmt kondensvann som med fordel
kan brukes i metangassproduksjonen.
Lokaliseringsmessig er Frøya optimalt
både regionalt og nasjonalt. I tillegg har
bedriften en plassering som muliggjør frakting
av biomasse sjøveis. Dette er en god løsning
logistikkmessig og er kostnadsmessig en fordel. Det eneste problemet er at industritomta
ved siden av Bewi er opptatt, og en samlokalisering er derfor avhengig av at noen vil flytte.
Et prosjekt tar form
Biokraftanlegget dimensjoneres for å kunne
håndtere alt kat2 biomasse fra oppdrettsnæringen i Norge. I tillegg kommer kapasitet
til å håndtere biomasse fra annen regional
virksomhet. Lagrings- og produksjonskapasiteten til anlegget vil bli av en slik størrelsesorden at det vil tilfredsstille Mattilsynets
krav til beredskap.
Etter å ha rørt i vannet en stund vekker vi
interessen for bruk av kat2 biomasse hos
noen mennesker i selskapet Biokraft AS.
Opprinnelig hadde de sett for seg anlegg
som skulle anvende biologisk materiale fra
landbruket til produksjon av metangass,
men snudde i døra da de fikk øynene opp
for materiale fra oppdrettsnæringen.
I løpet av høsten 2009 tok prosjektet Biokraft Marin form. En av hovedutfordringene til
prosjektet er den lave prisen på energi i Norge.
Pga av svært lav virkningsgrad ved konvertering av gassen til elektrisk strøm, og tilhørende
lav pris på strøm måtte en finne andre løsninger å anvende kraften på. Vi måtte finne en
energikrevende industripartner som kunne
anvende metangassen og eventuelt oljen fra
kat 2 materiale ved å brenne de direkte.
BeWi AS
Det skulle vise seg vi ikke trengte å lete så
veldig lenge før vi fant nærmest en perfekt
samarbeidspartner. Isoporprodusenten Bewi
på Frøya bruker betydelige mengder naturgass i sin svært energikrevende produksjon
av bla. fiskekasser til oppdrettsnæringen.
Nasjonalt anlegg med
beredskapskapasitet
Bedre, billigere og
omdømmebyggende
Klarer vi å snu et problem for næringen til
å bli et nasjonalt utstillingsvindu? Ja, mener
vi; store mengder biomasse med strenge
restriksjoner blir til energi som vi utnytter til
produksjon av fiskekasser som går tilbake
til næringen. Ringen er sluttet.
For at en slik optimal løsning skal
kunne realiseres og gi maksimal beredskap
hele veien – fra oppsamling fra oppdrettslokaliteter via båttransport via energiproduksjon via industriproduksjon og tilbake til
oppdretterne – så må oppdrettsnæringen
slutte opp om løsningen!
Vi skal eksportere fisken, men ikke ubehandlet biomasse, den må vi kunne ta hånd
om selv på en trygg og økonomisk måte.
Stort biogassanlegg.
Foto: © Guttorm Raknes
Foto: © Lianem|Dreamstime.com
Det var vår første reaksjon. Den andre var
å informere næringen om forordningen og
den tredje var å søke å finne løsninger på
problemet. Det skulle vise seg ikke å være
bare enkelt.
Det første store hinder vi sto ovenfor var
at aktørene i biproduktindustrien følte usikkerhet rundt å investere betydelige beløp i
håndteringen av kat2 uten å være sikker på
at de fikk hånd om biomassen. Det ble til at
man valgte å fylle opp i ”kopper og kar” til
det var i ferd med å renne over for så å søke
ad hoc løsninger. Dette følte vi i NSL vi ikke
verken beredskaps-, eller omdømmemessig
kunne leve med særlig lenge.
Lite biogassanlegg.
norsk sjømat 1-2010
9
Fiskeoppdrett i Øst-Europa
Høsting av karpe fra en ekstensiv produksjon i dam i Tsjekkia. Foto: Oliver Schneider.
Oppdrett av fisk får stadig større betydning
i matvareproduksjon, og andelen sjømat
som kommer fra oppdrett forventes å øke
videre i årene fremover. EU ønsker å øke
egen oppdrettsproduksjon, som til tross for,
eller kanskje på grunn av, århundrelange
tradisjoner har hatt en langt mer beskjeden
produksjonsutvikling enn potensialet burde
tilsi. I et nylig avsluttet EU-prosjekt (”Sustainable Aquaculture Production through the
use of Recirculation Systems – Sustainaq”)
så vi nærmere på østeuropeisk fiskeoppdrett
og hvilke utfordringer og flaskehalser som
begrenser produksjonsutviklingen. Prosjektet hadde deltakere fra Norge, Frankrike,
Nederland, Polen, Ungarn, Tsjekkia, Kroatia, Romania og Tyrkia. Data fra undersøkelsen er fra disse landene, men de ulike
produksjonsformene, arter og teknologi er
dekkende også for det som skjer i andre
østeuropeiske land.
Oppdrett med historie
Øst-Europa har lange tradisjoner på oppdrett av fisk. Produksjonen dreier seg
hovedsakelig om karpe og ørret i ferskvann,
og seabass/seabream i sjø. Ferskvannspro-
10 norsk sjømat 1-2010
duksjonen domineres av ulike varianter av
karpe i tradisjonelle jordammer. Disse kan
driftes ekstensivt eller semi-intensivt. Teknologien er enkel, mye fordi hovedtrekkene i den er utviklet for mange hundre
år siden. Oppdrettsformen regnes da også
som en kulturarv. I Tsjekkia og Ungarn
drev man oppdrett av karpe allerede i det
11. århundre, mens land som Polen og
Romania var i gang i løpet av hundreåret
etter. I Ungarn finnes det dammer bygget
i år 1430 som fortsatt er i drift, og det ble
sagt at det i Polen finnes dammer med nær
800 år sammenhengende drift. Historien
er i så måte den beste indikasjonen på at
det her er snakk om bærekraftig oppdrett,
i alle fall under de økonomiske omgivelser
de har bestått under.
Ekstensiv produksjon i jordammer
Ekstensiv produksjon foregår i store vannmagasiner, 100-300 hektar overflate er
typisk eks. for Polen, mens man i Ungarn
begynte å bygge større dammer (ca. 1000
Ha) første halvdel av 1900-tallet. I en
typisk produksjonssyklus fylles dammene
med vann tidlig om våren, fisken settes
ut i april og høstes i oktober-november.
Produksjonen er basert på naturlig tilstedeværende næringsdyr, kun med en andel
tilleggsfôring (30-50% av næringstilgang)
med hvete, bygg og mais for å øke primærproduksjonen. Dette gjør at fiskeproduksjonen i dammene økes ut over naturlig
produksjon fra rundt 200 kg/Ha til opp
mot 1000 kg/Ha (tall fra polsk produsent).
Det går gjerne 2-3 sesonger før fisken når
slaktestørrelse, og ofte må den overvintres i
egne dammer om temperaturen blir for lav.
Dette er arbeidskrevende, men det finnes
få kostnadseffektive alternativer.
Dammene tømmes når fisken tas ut, og
med jevne mellomrom, gjerne hvert 2-3 år,
fjernes også restene av fiskeproduksjonen
som ligger igjen som bunnslam. Slammet
blir vanligvis bare lagt opp rundt kantene,
og bidrar i så måte til å bygge på dammen.
Dette slammet inneholder bare rundt 3%
organisk materiale, hvilket betyr at fisken
og øvrige organismer som produseres
i dammen utnytter tilgjengelig næring
meget godt. Årsaken til dette er kombinasjonen av arter som produseres i dammen
til samme tid, hvor kunsten ligger i å kom-
[©] Av Bjørn-Steinar Sæther, seniorforsker Nofima Marin
binere fisk med ulik spiseatferd og meny.
Noen spiser fritt i vannmassene, noen roter
rundt i mudderet på bunnen (og sørger
dermed for at næringssalter resuspenderes
i vannet), og noen er sågar fiskespisende
predatorer. Rundt 3% av fiskebiomassen
utgjøres av predatorer, ofte gjørs. Å kombinere fiskespisende arter med annen fisk
i samme dam virker i utgangspunktet noe
dristig, men disse sørger for å ta bort svake
og døende individer og bidrar dermed til å
opprettholde næringsbalansen i dammene.
Uten en slik artssammensetning ville dammene ikke kunne fungere slik de gjør.
Sesongavhengighet
Et problem med denne produksjonsformen
er sesongavhengigheten, men næringen
bidrar også til å redusere betydningen av
den for andre. Sør i Polen, hvor oppdrett
i dam er utbredt, er det også relativt flatt
med få vannmagasiner, og fra naturens side
varierer vanntilgangen veldig med sesong.
Jordammer med oppdrettsfisk endrer noe
på dette. Ved at dammene tømmes i perioden det ellers er som tørrest, bidrar dette
til å jevne ut vanntilsiget i elvene over året
og også tilgjengeligheten av ferskvann til
jordbruksproduksjon. Jordbruks- og oppdrettsnæringen har dermed utviklet seg
sammen i de samme områdene over tid,
og har følgelig også en forståelse for hverandres behov og verdi. Sett fra jordbrukets
side vil en endring i produksjonskonsept
fra jordammer til eksempelvis intensive
lukkede resirkuleringssystemer føre til at
de også må legge om egen drift. Endringer
i slike områder er dermed vanskeligere å få
til, og tilsynelatende heller ikke ønsket.
Et annet eksempel på sesongavhengighet
er den tsjekkiske produksjonen. I Tsjekkia
er karpe julemat, og tradisjonelt omsettes en
andel av fisken levende. For næringen betyr
det at hele årets produksjon går ut i løpet av
noen ganske få dager, og rundt 80 % av den
settes til livs i løpet av 2 timer på julaften,
eller omtrent den tiden det tar å få med seg
”tre nøtter til askepott”.
eller ut, og begrenset kontroll på fisken
som produseres. Dammene er noen få
meter i diameter, og fisken fôres kommersielle tørrfôrdietter. Dette tillater en mer
effektiv produksjon, fortsatt med begrensede investeringer. Fisken må imidlertid
fôres og driftsformen krever at dammene
tømmes og renses med jevne mellomrom.
Slike dammer finnes i drift i flere land, vi så
dem spesielt i Polen og Ungarn.
Bruk av dammer til oppdrett av fisk
har sine fordeler, med lave investerings- og
driftskostnader. De er imidlertid ikke særskilt effektive fordi det kreves store arealer
og lang produksjonstid. I tillegg er dette
anlegg som vanskelig lar seg kontrollere.
Vannutskiftningen og kvalitet varierer med
til enhver tid tilgjengelig vann, og anleggene er åpne for predatorer og tjuvfiskere.
Videre er det vanskelig å opprettholde gode
barrierer mellom enhetene med tanke på
smitte av sykdom eller parasitter, det være
seg mellom dammer, eller mellom dammer
og naturen. Man ser også at utbredelsen av
sykdom (KHV) utgjør en stor, og økende,
trussel mot europeisk karpeproduksjon. I
Sustainaq-prosjektet så vi på muligheten
til å introdusere resirkuleringsteknologi i
deler av produksjonssyklusen som mulig
løsning på flaskehalser tilknyttet vinterbrakklegging og lang produksjonstid, samt
som et smittehygieniske tiltak. Dette kunne
potensielt redusere eller fjerne problemene
helt, men implementering av foreslåtte tiltak er utfordrende, dels på grunn av manglende kapital til investeringer og dels av
tradisjoner som eksempelvis avhengigheten mellom landbruk og oppdrett. Videre
er det usikkerhet knyttet til markedets
reaksjon på fisk som ikke er produsert på
tradisjonelt vis i jordammer, spesielt blant
tsjekkiske produsenter.
Oppdrett av ferskvannsarter inn i
fremtiden?
Det arbeides mye med utvikling av semiintensivt oppdrett i dammer. Mye av denne
utviklingen går i retning av integrerte anlegg,
hvor utslipp fra en produksjon er næringsstoffer for en annen. Grunntanken er å
benytte vannet i flere omganger til produksjon av fisk, kreps, skalldyr, grønnsaker og
alger. Deler av produksjonen går direkte til
konsum, mens andre deler ender som mat
for dyr i landbruket, råvare for produksjon av biodiesel, eller jordforbedring. Med
slike kretsløpsanlegg slippes det ut mindre
næringssalter med avløpsvannet enn hva
som naturlig finnes i vannet når det tas inn
i anlegget. Konseptet kan i tillegg inkludere
fiskedammer for ”put-and-take” som er bra
for turismen. Det bidrar videre til landskapsutformingen, og til opprettholdelse av
artsmangfoldet i naturen omkring, spesielt
fuglelivet. Vi ser dermed her en bærekraftig
videreutvikling av en gammel produksjonsform. Ekstensiv produksjon gir flere arbeidsplasser per kilo fisk produsert sammenlignet
med intensive anlegg. Interessant nok trekkes dette frem som en styrke ved denne
produksjonsformen, og brukes da også som
et viktig argument i forhold til overgang til
mer arbeidseffektiv intensiv drift.
Damoppdrett synes dermed fortsatt å ha
sin plass i europeisk oppdrettsproduksjon.
Tall fra Ungarn (2008) viser at 88% av en
total oppdrettsproduksjon på vel 16.000
tonn kom fra jordammer. Det skjer likevel
en utvikling mot mer intensivt oppdrett
også. Produksjon av ørret i Polen (ca. 17.000
Semi-intesiv drift
Jordammer benyttes også til semi-intensiv
drift. Da fungerer jordammen mer som
vanlige kar, vanligvis med at vann renner
inn og ut av dammen som følge av gravitasjon, ingen pumping, vannbehandling inn
Eksempel på ekstensivt drevet dam i Polen. Dammen er i ferd med å høstes, derfor redusert
vannstand. Foto: Bjørn-Steinar Sæther
norsk sjømat 1-2010
11
Vanlig karpe fra oppdrettsanlegg i Ungarn. Foto: Oliver Schneider.
tonn årlig) foregår hovedsakelig i betong-kar
med vanngjennomstrømming i prinsippet
likt det vi kjenner fra norsk landbasert oppdrettsproduksjon. Produksjonen er mindre
intensiv, spesielt på vannbehandling (oppvarming, oksygenering, CO2 fjerning), men
man har likevel bedre kontroll med tanke
på vannkvalitet, vannstrømhastighet og ikke
minst fôring sammenlignet med jordammer. I Tyrkia produseres nær 50.000 tonn
ørret i karbasert gjennomstrømningsanlegg.
Denne produksjonen foregår som i Norge,
med glassfiberkar, lufting/oksygenering og
intensiv produksjon. I påvekstfasen er det
igjen vanligere med utendørs betong-kar.
Produktene og preferanser
I tillegg til ørret produseres eksempelvis
Afrikansk malle, niltilapia og stør i kar. I
Kroatia fikk jeg servert malle hos en oppdretter i et område kjent for sin gode kvalitet
nettopp på malle. Etter sigende kjørte Kroatene gjerne både en og to timer for å kjøpe
malle her. Det viste seg raskt at den Kroatiske toleransen for jordsmak (off-flavour)
er ganske annerledes enn min. De fleste vil
vel anse jordsmak som et kvalitetsproblem,
men her syntes det å være en forventet del
av smaksopplevelsen. Oppdrettskarpe som
vi fikk i Romania hadde smak som var noe i
nærheten, men langt mildere.
Stør er spesielt interessant for sin (russiske) kaviar, men det finnes også et marked for kjøttet. For øvrig ble vi svært godt
traktert i matveien overalt hvor vi kom,
heldigvis som regel med egenprodusert
fisk; vi spiste karpe i Polen, Gjørs i Ungarn
og seabass i Kroatia som tåler sammenlig-
12 norsk sjømat 1-2010
ning med det beste. Alt tilberedt og servert
av entusiastiske oppdrettere.
Marint oppdrett
Oppdrett av marine arter har på langt nær
samme historiske forankring som oppdrett
i ferskvann. Av landene vi besøkte drives
det marint oppdrett i Tyrkia og Kroatia.
Den største marinfiskprodusenten i området er Hellas.
Produksjonen av marin yngel i Tyrkia
likner på den vi kjenner for marine arter
som torsk og kveite i Norge, spesielt på
startfôring og tidlige stadier. Kanskje ikke
så rart siden vi, som tyrkerne lærte kunsten
i Israel. Ved besøk på et yngelanlegg tilhørende Kilic, den desidert største produsenten i Tyrkia, så vi intensivt oppdrett slik vi
kjenner det, bare større. Dette var ett av 3
yngelanlegg, og alene kunne det produsere
90 mill. settefisk klar til utsett i merd av
seabream/bass. Dimensjonene på anlegget
var imponerende, med en nitidig planlegging av de ulike fasene i produksjonen - en
absolutt nødvendighet for at logistikken i
anlegget skulle fungere.
I Tyrkia produserte akvakulturnæringen
drøyt 118.000 tonn i 2006, hvorav 41%
ferskvannsfisk (ørret) og resten marine
arter. Totalt dominerende i så måte er seabass og seabream, men de produserer også
rundt 1000 tonn tunfisk årlig. Kroatene
produserte samlet rundt 7500 tonn i marine
merdanlegg med omtrent lik fordeling mellom tunfisk og seabass/bream.
Kroatene har lagt ned betydelig arbeide
i kartlegging av kystsone og har satt av
områder til merdbasert oppdrett. Til tross
for at dette legges til grunn for deres bruk av
kystsonen vokser turistnæringen seg stadig
innover i disse områdene. Oppdrettsnæringen presses dermed stadig utover i mer
eksponerte områder, og off-shore løsninger (3-12 nautiske mil fra kysten) nevnes
stadig oftere som løsningen for fremtidig
oppdrett i merd.
I Tyrkia har de en liknende situasjon.
Produksjonen i sjø er mye basert på lakseteknologi som vi kjenner den fra Norge. De
har imidlertid helt andre rammebetingelser
å forholde seg til, blant annet stilles det ikke
samme krav ved lokalisering av anlegg og
til avstanden mellom dem. Som i Kroatia
vokser turismen og overtar stadig mer av
områdene som den marine oppdrettsnæringen benytter. Løsningen er igjen å flytte
oppdrettsnæringen off-shore eller på land.
Kostnaden ved flytting av anlegg, det være
seg off-shore eller på land, kan bare de største oppdrettsselskapene klare. Dette bidrar
dermed effektivt til å overføre eierskapet i
tyrkisk næring til noen få store aktører. Ved
siden av mangler ved teknologien i så eksponerte områder, vil ventelig driftskostnadene
ved slik lokalisering begrense utbredelsen av
anlegg off-shore. Som et alternativ til dette
arbeides det nå med et nytt konsept: fiskeoppdrett i store tankbåter. Det første skipet
er allerede godkjent av Veritas, og sertifisert
som ”Special fish farming vessel”. Denne
har 12 separate tanker om bord, med full
kontroll på vannkvalitet og utskifting, og en
årlig produksjonskapasitet på 4800 tonn.
Gamle tanker holder stikk
Oppdrettsnæringen i Øst-Europa har utfordringer som likner på våre; kystsonekonflikter for merdbasert produksjon, og
produksjonskostnader og utstyrsinvesteringer i landbasert produksjon. Innfasing av
resirkuleringsteknologi er en utfordring der
som her. En viktig forskjell finns det dog;
de har en kulturhistorie knyttet til næringen
som plasserer dem i landskapet, fysisk så vel
som sosialt. Så mens Copernicus satt på et
av Europas eldste Universiteter i sentrum av
gamle Krakow, kanskje syslende med heliosentriske tanker, så kan det godt hende han
spiste oppdrettsfisk til lunsj. Et tankekors da
at på samme måte som hans teorier om sola
som sentrum i universet holder stikk i dag,
drives oppdrettsanleggene i områdene rundt
byen hovedsakelig etter samme prinsipper.
[©] Tekst: Kari Merete Griegel. foto: NSL
Fellestur til ESE Brussel 2010
Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) arrangerer fellestur til European Seafood Exposition
(ESE) 26.-29. april 2010 i Brussel. ESE er fremdeles Europas største sjømatmesse som ”alle” besøker,
og parallelt arrangeres utstyrs- og emballasjemessen Seafood Processing Europe. Informasjon om
messene finner du her: www.euroseafood.com og www.europrocessing.com
Hotell:
Priser:
Tilslutningsfly:
Vi har 30 rom på Hotell Bedford som ligger
5 minutter fra Grand Place. Informasjon
om hotellet finnes her:
http://www.hotelbedford.be/ns/home.php
Pakkepris som inkluderer:
• Flyreise t/r Oslo-Brussel
• Hotellopphold i 3 døgn
• Frokost
• Flyskatter
Tilknytningsfly fra/til Oslo ordnes av den
enkelte. Vi gjør oppmerksom på at Brussel
Air ikke har tilslutningsavtaler. Beregn to
timer mellom flyavgangene.
Fly:
Vi flyr med Brussel Air mandag 26. april
fra Oslo kl. 16.55. Retur er med Brussel Air
torsdag 29. april kl. 14.20. Transport til/fra
flyplass ordnes av den enkelte.
Pris pr. pers. enkeltrom
Pris pr. pers. i dobbeltrom
Påmelding:
kr. 12 900,-
kr. 10 900,-
For ytterligere informasjon og påmelding, se NSL sin hjemmeside:www.nsl.no
eller ring 73841400. Påmelding innen 1. april 2010.
Påmeldingen er bindende og gjelder både
fly og hotell. NSL tar ikke ansvar for eventuelle forsinkelser med tilslutningsfly.
Påmelding innen 1. april 2010.
www.nsl.no
norsk sjømat 1-2010
13
Hurtigmetode for mål
av fersk-fisk kvalitet
I prosjektet ”Forbrukeroppfatninger av kvaliteten til fersk fisk” har en hurtigmetode fra
Colifast (Colifast FAST) blitt testet på ferske torskefileter. I denne artikkelen presenterer vi hvordan
denne hurtigmetoden samstemmer med en standardisert metode (NMKL-metode nr. 96) for
sulfidproduserende bakterier (SPB), basert på analyser av filet fra villfanget torsk.
Bakgrunn og hensikt
Resultater
Colifastmetoden markedsføres brukt som
mål på sulfidproduserende bakterier (SPB)
og gir et analysesvar innen vel 12 timer. Det
er kjent at SPB kan ha betydning for fiskens
spisekvalitet og at denne bakteriegruppen
derfor kan brukes som kvalitetsmål.
1.
Torskefiletene, optimalt håndtert (25 stk),
5 dager etter fangst og filetering:
Colifast viste et bakterietall på mindre enn
1000 SPB/gram. Dette samsvarte godt med
NMKL-metoden, som viste fra 100 – 1200
SPB/gram.
Forsøksoppsett
Resultatene er fra tre grupper av torskefilet
(linefangst):
1.Torskefilet optimal håndtert mht fangst,
sløying, temperatur og hygiene
2.Torskefilet kjøpt fra fem ulike butikker i
Østlandsområdet
3.Torskefilet kjøpt direkte fra fiskeindustri
(Båtsfjord), pakket i flykasser med is og
sendt med fly til Nofima Mat (Ås) for analyse
Prøveuttak for Colifast ble utført som
anbefalt av leverandøren. En fiskebit på
1x1x1 cm ble skåret ut og lagt sterilt i Colifast-rør. Prøveuttak for NMKL-metoden
ble skåret ut fra samme område på fileten
(3x3 cm, 10 gram), knust i peptonvann
for å løsne bakteriene og bakterietall ble
talt på selektiv agar. Akseptabel grense for
spisekvalitet av SPB ved bruk av NMKLmetoden er 1-10 millioner SPB/gram.
14 norsk sjømat 1-2010
Torskefilet, optimalt håndtert (25 stk),
13 dager etter fangst og filetering:
Colifast viste under 1000 SPB/gram for alle filetene unntatt èn som viste 1000 – 500 000 SPB/
gram. NMKL-metoden viste fra 7000 – 350
000 SPB/gram. Hurtigmetoden var her altså
betydelig ”snillere” enn standard-metoden.
2.
Torskefileter kjøpt i butikk (tabell 2):
Colifast viste at 40 % av filetene hadde
mindre enn 1000 SPB/gram, mens NMKLmetoden viste at disse filetene hadde høyere
nivåer (15 000 SPB/gram). Colifast sitt mål
på 1000 – 500 000 viste lavere bakterienivåer
enn de samme filetene fikk påvist ved hjelp
av standard NMKL metode, som viste 1 000
000 SPB/gram. Tilsammen 28% av filetene
ble vurdert som tvilsom eller uakseptabel
kvalitet ut fra Colifast sin inndeling (tabell
1). Dette stemte med NMKL-metoden (over
1 000 000 SPB/gram).
3.
Torskefilet kjøpt fra fileteringsanlegg og
transportert direkte til analyse:
God sammenheng mellom Colifast og
NMKL-metoden. Her var filetene også lagret
under ulike temperatur-betingelser og tid,
totalt 9 varianter (variasjoner av 0ºC og 4ºC,
fra 5 - 15 dagers lagring).
Der Colifast viste under 1000 SPB/gram
prøve, viste NMKL-metoden noe høyere
nivå (3000 – 100 000 SPB/gram). Men begge
metodene viste filet med god spisekvalitet.
Utover dette viste NMKL-metoden tilsvarende nivåer av SPB som Colifast både innen
de ulike lagringsforholdene og dermed også
innen de ulike kvalitetskategoriene som god,
tvilsom og uakseptabel kvalitet.
Konklusjon:
Colifast kan brukes som hurtigmetode for
å definere hvordan nivået av sulfidproduserende bakterer (SPB) er og dermed også
hvilken spisekvalitet produktet har. Ved
praktisk bruk av metoden er det viktig at
fiskens spisekvalitet ikke vurderes som bedre
enn den faktisk er, dvs. at analyseresultatene
bør tolkes på en konservativ måte. ”Tvilsom”
kvalitet kan i realiteten tilsvare ”uakseptabel”
kvalitet.
Verken Colifast eller NMKL-metoden for
SPB detekterer andre bakterier som forringer
[©] av Anlaug Ådland Hansen og Solveig Langsrud, Nofima
produktet enn de svovelproduserende. Det
er et visst samsvar mellom SPB og sensorisk
kvalitet, men andre bakteriegrupper kan også
være viktige, som for eksempel Pseudomonas
(publisert i Norsk Sjømat nr. 6, 2009).
Det kan være vanskelig å vurdere riktig
omslagspunkt ved bruk av Colifast. Derfor
bør dette vurderes av samme person hver
gang. Ulempen kan derfor være at man må
være tilstede under alle avlesningstidspunktene (opp mot 12 timer). NMKL-metoden
er mer tungvint, man får svar senere og det
Tabell 1. Kvalitetskategorier for Colifast.
Colifast har enn inndeling av antallet bakterier etter følgende
(basert på fargeforandring gul til svart):
kreves spesialutstyr. Prøveuttaket for analysen er ikke standardisert.
Sulfidproduserende bakterer (SPB) blir
hemmet ved MAP (modifisert atmosfærepakking), pga CO2-gass tilsatt i pakningen,
noe som øker produktets kvalitet og holdbarhet. Colifast er dermed sannsynligvis
ikke et godt mål på kvalitet av MAP fisk pga
andre dominerende bakteriegrupper.
< 1000 SPB/gram: Meget god kvalitet
1000 – 500 000 SPB/gram: God kvalitet
500 000 – 5 000 000 SPB/gram: Tvilsom
> 5 000 000 SPB/gram: Uakseptabel
Tabell 2. Torskefileter kjøpt i butikk analysert vha Colifast og NMKL metoder
(gjennomsnittsverdier for NMKL-metoden).
Colifast
NMKL
40% av filetene
< 1000
15 000
32% av filetene
1000 – 500 000
1 000 000
20% av filetene
500 000 – 5 000 000
1 500 000
> 5 000 000
14 000 000
8% av filetene
Prosjektet ”Forbrukeroppfatninger av kvaliteten til fersk fisk” ble
initiert av NSL i 2008 og finansiert av FHF. Nofima Mat og Nofima
Marked utfører FoU arbeidet med
Jens Østli Nofima Marked som
prosjektleder. Aktivitetene er delt
inn i flere delprosjekter som vil
pågå fram til sommeren 2010.
Resultatene blir fortløpende publisert i Norsk Sjømat.
Helpresenning til avlusing
Jfr. ny luseforskrift med påbud om lukket avlusing
(fra 1. januar 2011)
Presenning for avlusing av fisk ved badebehandling.
Duk/presenning også til andre formål, f. eks. desinfisering
av flyteringer, servicebåter og oppdrettsflåter.
Robust,forsterket modell. Kraftige hemper for håndtering
og feste av tau – evt. ekstra lodd.
Produseres etter mål, syes med spesielt kraftig tråd.
Teksdal, 7168 Lysøysundet
Tlf: 73 01 56 88/986 41 301
E-post: knut@botngaard.no
Org.nr.: 994 668 420 MVA
norsk sjømat 1-2010
15
[©] Tekst og foto: professor Ragnar L. Olsen, Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø
Ragnar L. Olsen.
Masterstudenter ved Norges fiskerihøgskole
har påvist at typiske lunsj og påleggsprodukter
av sjømat er god kilde for langkjedede omega-3
fettsyrer. Fra venstre: Ida Kristine Hansen,
Heming Rustad Hansen, Morten Bay Styrvold,
Stig Hunstad Olsen, Charlotte Wedø, Linda
Agathe Oldeide og Runar Gjerp Solstad.
Fisk – mer enn bare middagsmat!
Ernæringsrelaterte helseproblemer har stort fokus i den vestlige verden. Ved siden av det å ha et
kaloriinntak tilpasset behovet, er det først og fremst sammensetningen av karbohydratene og av fettet,
dvs. innholdet av fettsyrer, i det vi spiser som får oppmerksomhet.
Sjømat inneholder mange viktige næringsstoffer, men hovedårsaken til at ansvarlige kostholdsorganisasjoner anbefaler oss
å spise mer fisk, er innholdet av de sunne
langkjedede omega-3 fettsyrene. Disse fettsyrene forkortes gjerne EPA og DHA og fins
i betydelige mengder bare i sjømat.
Litt om fettsyrer i mat
Fettet i mat inneholder tre hovedtyper fettsyrer; nemlig mettede, enumettede og flerumettede fettsyrer. Fettsyrene er bygd opp
av en hydrokarbonkjede med vanligvis fra
12 til 22 karbonatomer. Hydrokarbonkjeden har en syregruppe i den ene enden og
en metylgruppe (n-gruppen) i den andre.
Mettede fettsyrer, f.eks. stearinsyre (18:0)
med 18 karbonatomer, har ingen dobbelbindinger. Enumettede fettsyrer, f.eks.
oljesyre (18:1n-9) også med 18 karbonatomer, har en dobbelbinding på karbon
nr 9 fra metylgruppen. Flerumettede fettsyrer har fra 2 til 6 dobbelbindinger og er
enten av omega-6 (n-6) eller av omega-3
(n-3) typen avhengig av på hvilket karbonnummer fra metylgruppa den første dobbelbindingen sitter.
De flerumettede fettsyrene kan være
16 norsk sjømat 1-2010
kortkjedede med 18 eller langkjedede med
20 og 22 karbonatomer. I mat fins det bare
en kortkjedet omega-6 fettsyre (linolsyre;
18:2n-6) og en kortkjedet omega-3 fettsyre
(alfa-linolensyre; 18:3n-3) i større mengder. Disse kortkjedede fettsyrene kalles
essensielle fordi de ikke kan syntetiseres
av mennesker, dyr eller fisk, men er helt
nødvendig for normal vekst og utvikling.
Det er imidlertid ikke disse fettsyrene i seg
selv, men de langekjedede fettsyrene som
syntetiseres fra dem som er viktige. Fra
linolsyre dannes arakidonsyre (20:4n-6) og
fra alfa-linolensyre dannes eikosapentaensyre (EPA; 20:5n-3) og dokosaheksaensyre
(DHA; 22:6n-3). Denne omdannelsen er
imidlertid lite effektiv i kroppen og siden
vi vanligvis spiser mye mer av linolsyre enn
alfa-linolensyre så vil det dannes relativt
mer av arakidonsyre enn av EPA og DHA.
Den eneste måten å få ønskelige mengder
av de langkjedede omega-3 fettsyrene EPA
og DHA er derfor å spise sjømat.
Helserådene er at vi bør spise mindre
mettede fettsyrer og mer av langkjedede
omega-3 fettsyrer. Oversatt til mat betyr
det å redusere inntaket av fettrike kjøtt- og
meieriprodukter og øke inntaket av sjømat.
Omega-3 fettsyrer og merking av
matvarer
Det er vel kjent blant vanlige konsumenter
at man bør få i seg større mengder omega-3
fettsyrer. De færrest er antakelig klar over at
dette gjelder for de langkjedede omega-3
fettsyrene EPA og DHA, ikke den kortkjedede omega-3 fettsyren; alfa-linolensyre som
det fins ganske mye av i f. eks. raps og soyaolje. For kundene kan det derfor ofte være
villedende å merke produkter tilsatt slike
planteoljer, med ”Høyt innhold av omega-3
fettsyrer”.
Betegnelsen ”Høyt innhold av omega-3”
bør etter min mening gjelde for produkter
som ved et normalt inntak kan bidra til
minst dagsbehovet av EPA og DHA. Ulike
land har litt forskjellige anbefalinger, men
ofte sies det at gjennomsnittlig dagsbehov
er 0,25 – 0,5 gram EPA og DHA (se KrisEtherton et al. 2009). I forbindelse med at
EU nå utvikler et regelverk på dette området,
har Mattilsynet påpekt overfor EU at grensen
for ”High in omega-3” bør settes ved et høyt
innhold av EPA + DHA/100 gram vare.
Fisk – mer enn bare middagsmat
Ansvarlige kostholdsorganisasjoner i mange
vestlige land anbefaler at vi bør spise fisk
minst 2 ganger i uka. Tradisjonelt har dette
gjerne blitt oppfattet som fisk til middag.
Dette er vel og bra, men fisk og fiskeprodukter kan minst like gjerne være en viktig del av
det andre hovedmåltidet om dagen, nemlig
lunsjen. Det fins en rekke sjømatprodukter
som er velegnet til dette måltidet enten som
pålegg på (grovt) brød eller som en del av
en lunsjtallerken. Det er nok å nevne røkt
laks og hermetiske produkter som Makrell
i tomat og Sardiner (brisling) i olje. Disse
typene fiskeprodukter inneholder imidlertid
ulike mengder planteoljer. Oppdrettslaks blir
gitt fôr med planteoljer mens de hermetiske
fiskeproduktene gjerne er tilsatt en lake av
vegetabilske oljer. Med bakgrunn i de innledende avsnittene blir spørsmålet om slike
produkter vil være en ernæringsmessig god
kilde for de ønskede langkjedede omega-3
fettsyrene, selv om de inneholder plantefettsyrer.
Som en del av mastergradstudier ved
Norges fiskerihøgskole, Universitetet i
Tromsø, kan studenter gjennomføre et kurs
i næringsmiddelkjemi (FSK-3004, 10 studiepoeng) med vekt på fisk og sjømat. En del
av kurset er en semesteroppgave som gjennomføres under veiledning i forskningslaboratoriet og som resulterer i en rapport lik en
mini-masteroppgave. I kurset høsten 2009
var problemstillingen i semesteroppgaven
om typiske lunsj- og påleggsprodukter av
sjømat, er gode kilder for de ønskede langkjedede omega-3 fettsyrene.
Tabell 1 gir en oversikt over 10 produkter som ble undersøkt og nettovekta som
opplyses i varedeklarasjonen. Alle er vanlige
produkter i norske butikker.
Resultatene av studentenes undersøkelser er oppsummert i tabell 2. Her kommer
det fram at mange av produktene har et svært
høyt innhold av de sunne langkjedede omega-3 fettsyrene (EPA+DHA) per 100 gram
vare. Produktene er listet fra 1 til 10 ut fra
synkende innhold av EPA + DHA. Dersom
man antar et gjennomsnittlig daglig behov
for 0,5 gram EPA + DHA, så vil en boks Svolværpostei nesten dekke en ukes behov. Andre
typiske påleggsprodukter slike som Sardiner
i olje, Makrell i tomat, Stabbur-laks og vanlig
røykt laks, er også gode kilder for langkjedede omega-3 fettsyrer. Dette gjelder selv om
hermetikkproduktene er tilsatt planteoljer og
laksen har blitt gitt fôr hvor noe av fiskeoljen
er erstattet med planteoljer. En boks sardiner
i olje eller en liten boks Makrell i tomat som
pålegg på brødskiver, vil for eksempel dekke
behovet for EPA og DHA i 4-5 dager.
Kaviarproduktene innholder mindre av
de langkjedede omega-3 fettsyrene først og
fremst fordi torskerogn bare inneholder 2-3
% fett. Mesteparten av fettet i disse produktene er tilsatte planteoljer. Tunfisk er en mager
art og innholdet av EPA og DHA er derfor
lavt sammenlignet med de andre fiskeslagene. Flere av produktene slike som røykt laks,
Sardiner i olje og hermetisk tunfisk, er også
velegnede på en lunsjtallerken for eksempel
sammen med pasta.
Mange ernæringseksperter mener at forholdet mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer
i vestlig kosthold, er for høyt. Det er ofte
påpekt at det gjerne er 10 til 20 ganger mer
omega-6 enn omega-3 fettsyrer i vår diett.
Ideelt sett bør forholdet n-6/n-3 være 5 eller
mindre og den beste måten å oppnå dette
på, er å spise mer fisk. I tabell 2 kommer
det fram at alle produktene med unntak av
Tunfisk i olje, har et til dels svært lavt forhold
mellom n-6 og n-3 fettsyrene. Dette vil også
bidra positivt til at disse produktene er helsemessig sunne. Små pelagiske fiskeslag som
sardiner og ansjos er oftest bare hodekappet
før de hermetiseres. Dette fører til at slike
produkter dessuten er gode kalsiumkilder.
Resultatene fra studentenes semesteroppgave bekrefter klart at mange påleggs- og
lunsjprodukter av fisk, er svært gode kilder
for de langkjedede omega-3 fettsyrene. Dette
er greit å merke seg kanskje spesielt for unge
mennesker (studenter), som ikke alltid tenker på å spise fisk til middag minst 2 ganger
i uka. Med fiskeprodukter på brødskiva
unngår man dessuten ofte fettrikt pålegg som
gjerne bare inneholder mettede fettsyrer.
Tabell 1. Oversikt over produkter analysert av studentene. Alle er vanlig brukt som pålegg på brødskiver eller som del av en lunsjtallerken. Nettovekt
av produktene er oppgitt.
Produkt
1. Svolværpostei
Produsent/Leverandør Stabburet AS
Nettovekt (g)
100
Produkt
6. Røykelaks
Produsent/Leverandør Coop Norge AS
Nettovekt (g)
-
2. Sardiner i olje
3. Makrell i tomat
King Oscar
Stabburet AS
/Rieber & Søn ASA
106
110
7. Stabbur-kaviar
8. Kaviar
Stabburet AS
Mills DA
190
190
4. Kippers
King Oscar
/Rieber & Søn ASA
106
9. Tunfisk i olje
Coop Norge AS
185
5. Stabbur-laks
Stabburet AS
110
10. Tunfisk i vann
Coop Norge AS
185
Tabell 2. Fettinnhold (g/100g) og mengde langkjedede omega-3 fettsyre; EPA + DHA (g/100g). I tillegg er forholdet mellom omega-6 og omega-3
fettsyrer (n-6/n-3) i produktene også beregnet.
Produkt
Fettinnhold EPA+DHA
n-6/n-3
Produkt
Fettinnhold EPA+DHA
n-6/n-3
1. Svolværpostei
28,40
3,40
0,70
6. Røykelaks
8,90
0,91
0,60
2. Sardiner i olje
25,20
2,49
0,60
7. Stabbur-kaviar
27,00
0,57
1,70
3. Makrell i tomat
15,20
2,06
0,30
8. Kaviar
34,10
0,34
1,90
4. Kippers
11,20
1,85
0,10
9. Tunfisk i olje
14,90
0,26
21,40
5. Stabbur-laks
14,70
1,04
1,00
10. Tunfisk i vann
0,60
0,16
0,20
norsk sjømat 1-2010
17
18 norsk sjømat 1-2010
[©] Tekst: frode kvamstad. Foto: dreamstime.com
Studietur til Kina
Med Norske Sjømatbedrifters Landsforening, 28. oktober – 6. november 2010
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
planlegger en ny studietur til Kina. Vi skal
besøke China Fisheries and Seafood Expo
2010 i Dalian og verdensutstilling EXPO
2010 i Shanghai på samme reisen. Vi planlegger også bedriftsbesøk hos sjømatproduserende selskaper i Dalian og Beijing.
Reisen starter fra Gardermoen torsdag
ettermiddag den 28.oktober og vi er tilbake lørdag 6. november.
Vi reiser med Finnair med flybytte i
Helsinki og videre til Shanghai. I Shanghai
skal vi besøke verdensutstillingen EXPO
2010 – www.expo2010.no der Norge er
representert med mange firma. Neste dag vil
vi besøke Shanghai`s fiskemarked og noen
severdigheter.
1. november flyr vi til Dalian og på vei
til hotellet tar et bedriftsbesøk. De to neste
dagene blir brukt på China Fisheries and
Seafood Show www.chinaseafoodexpo.com
som arrangeres i Dalian. Denne messen
består av 3 messer i en - Sjømat, akvakultur
og teknologi.
Etter messebesøket reiser vi til Beijing.
Her vil vi få til bedriftsbesøk og et besøk på
byens fiskemarked. I tillegg vil vi avlegge
et besøk på den kinesiske mur, himmelske
freds plass og Olympic Green.
Bedriftsbesøkene vil bli hos sjømatproduserende bedrifter.
KOSTNADER
Prisen garanteres for de 10 første påmeldte.
Deretter vil denne prisen kunne bli noe
høyere.
Pris pr. person
kr. 22.300,- Enkeltromstillegg
kr. 3000,-
PROGRAM
Dag
Formiddag
Ettermiddag
Prisen innkluderer følgende:
•Fly tur/retur Gardermoen inkl. flyskatter
og all transport i Kina iflg. program
•Dobbeltrom på førsteklasses hotell med
frokost (4 eller 5-stjerners hotel)
•Måltider iflg program ekskl. drikkevarer
(5 lunsj og 6 middager)
•Sightseeing inkl. inngangsbilletter
og avgifter
•Egen buss og lokale guider hver dag
PÅMELDING
Påmeldingsskjema vil bli lagt ut på:
www.nsl.no og www.fhias.no
eller send en mail til fias@nsl.no og du får
tilsendt et påmeldingsskjema. For spørsmål om denne studieturen - ta kontakt på
tlf. 73841400
Tilslutning kommer i tillegg.
Prisen inkluderer ikke inngangsbilletter til
EXPO 2010 og fiskerimessen.
Dag 1
Avreise Gardermoen.
Dag 2
Ankomst Shanghai. Pudong og SWFC. Bli kjent med byen/ EXPO 2010.
Båttur på Huangpu.
Visum til Kina (kr.700) kommer i tillegg.
Man bør også regne med 300 kr i tips til
guider og sjåfører.
Dag 3
EXPO 2010 Verdensutstillingen.
EXPO 2010 Verdensutstillingen.
overnatting
Dag 4
Fiskemarked. Sightseeing.
Egendisposisjon.
Shanghai: Holiday Inn Vista
www.holiday-inn.com
Dag 5
Formiddagsfly til Dalian. Bedriftsbesøk.
Dag 6
Fiskerimesse.
Fiskerimesse.
Dalian: Ramada Dalian
www.ramadainternational.com
Dag 7
Fiskerimesse.
Fiskerimesse.
Dag 8
Fly til Beijing. Sightseeing/shopping.
Dag 9
Bedriftsbesøk. Den kinesiskemur. Olympic Green.
Avslutningsmiddag.
Dag 10
Hjemreise fra Beijing. Ankomst Gardermoen.
Beijing: Holiday Inn Deshengmen
www.holiday-inn.com
Et mer beskrivende program legges ut
på våre hjemmesider:
www.nsl.no eller www.fhias.no
norsk sjømat 1-2010
19
Hva skjer i Chile?
En liberal økonomi medfører ikke en liberal økologi.
I de siste ukene har oppdrettsdebatten rast i Norge, spesielt tilknyttet problemene med
lakselus, og stadig oftere stilles spørsmålet: er vi i ferd med å få chilenske tilstander? Dit er det
heldigvis et stykke, men Chile er interessant i den norske debatten, ettersom det også her i landet
(helt til i fjor) var mange som tok til orde for at vi burde regulere som i Chile, dvs. la de ulike
selskapene få operere friest mulig, med minst mulig innblanding fra offentlige myndigheter.
Men la oss starte med miraklet, utviklingen av den chilenske oppdrettsnæringa.
Mirakelindustri startet under
Pinochet
Da militærdiktaturet styrtet Allenderegjeringen i 1973 ble ikke bare politikken
endret, men også hele det økonomiske
systemet. Det som tidligere hadde vært
statsindustri ble privatisert, staten skulle
være liten og effektiv og individuelle aktører
skulle få størst mulig frihet. Modellen var
foreskrevet av den amerikanske økonomen
Milton Friedman. Hans tilhengere i Chile,
”the Chicago boys” fikk raskt framtredende
stillinger i militæradministrasjonen. En
hovedutfordring var å bli mer uavhengig av
koppereksporten, som totalt dominerte chilensk økonomi. Nye eksportnæringer skulle
frambringes på rekordtid, og det ble satset
på frukt, vin, tremasse, fiske og oppdrett. Til
å begynne med ga oppskriften katastrofale
resultater men etter 1982 tok veksten seg
opp, og Friedman erklærte Chile som et
20 norsk sjømat 1-2010
økonomisk mirakel, et system som produserte
høy og vedvarende økonomiske vekst. Og
raskest av alle vokste oppdrettsnæringa, fra
1000 tonn i 1985 til 655 000 tonn i 2007,
dvs. laks og ørret men eksklusive skjell og
alger. Overgangen til et demokratisk styresett i 1990, med fire påfølgende sosialdemokratiske regjeringer, førte heller ikke til
noen vesentlige endringer i det økonomiske
systemet, basert på frihandel og stor grad av
selvstyre for bedriftene.
Laksecluster i sør
Ansporet av en annen amerikansk økonom,
Michael Porter, ble lakseindustrien bygget
opp i rekordfart, hovedsakelig i det som
betegnes som Region X, med Puerto Montt
som hovedstad. Her ble det i løpet av få år
bygget opp en industri med over 40 lakseog ørretprodusenter, 100 leverandører av
innsatsvarer og 400 ulike tjenesteleverandø-
rer. Ifølge chilenerne selv var dette verdens
største oppdrettscluster, alt lokalisert på
en kyststrekning mindre enn 300 km, på
innsiden av Isla de Chiloé. Over 50 000 var
sysselsatt i produksjon, foredling og service,
i en region som tidligere var av de fattigste
i Chile. Produksjonen var i stor grad basert
på norsk teknologi, og flere av de norske
utstyrs- og fórprodusentene var (og er)
representert i Chile. Det var også norske
oppdretts¬¬selskap, ledet an av det som
seinere ble Marine Harvest (dominert av
Fredriksen) og Mainstream (eid av Cermaq,
hvor den norske staten er største eier). Alle
visere pekte oppover og i langtidsplanen var
målet 1,2 mill. tonn laks og ørret i 2030!
Krise i alle ledd
Sommeren 2007 ble det påvist infektuøs
lakseanemi (ILA), en sykdom som spredte
seg raskt og som i løpet av to år rammet
[©] Tekst: professor Bjørn Hersoug, Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø
mer enn 225 anlegg. Alle selskap var rammet og produksjonen av atlantisk laks gikk
dramatisk ned, fra 400 000 tonn i 2007 til
60 000 tonn som er anslag for 2010. (Fundacion Chile, som har bistått næringa siden
starten, er enda mer pessimistisk og anslår
årets produksjon av atlantisk laks til å bli ca
30 000 tonn). De chilenske selskapene gikk
på store tap og er i dag pantsatt i bankene,
med en gjeld de ikke kan betjene. Også
de norsk-eide tapte store summer, men de
hadde til gjengjeld god inntjening i andre
land. Per utgangen av 2009 har mer enn 20
000 mistet jobben (flest i videreforedling)
og utsiktene for 2010 er enda dystrere enn
i 2009. Det som tidligere var det største fortrinnet, samlingen i et cluster, har i dag vist
seg å være den største ulempen.
Utveier?
Alle er nå tilsynelatende enige om at selvstyre for selskapene ikke er veien videre.
Sernapesca (som tilsvarer vårt Fiskeridirektorat) har fått nye fullmakter og mange
kontrolltiltak har blitt gjennomført det
siste året. Men foreløpig sitter mange av
aktørene på gjerdet og venter på at en ny
og strengere lov skal bli vedtatt av senatet.
Her foreslås det bl.a. at konsesjoner skal bli
omsettelige og at de skal gis for 25 år med
adgang til fornyelse. Det vil gi bankene
bedre pantsikkerhet og deretter vil trolig
store deler av næringa bli restrukturert.
Mange vil også hevde at dette innebærer en
privatisering av den chilenske kystallmenningen, med få motytelser fra oppdrettsselskapene.
Foreløpig har loven stoppet opp i
påvente av presidentvalget. Etter at den
konservative kandidaten (Pinera) vant
valget den 17. januar med knapp margin,
har lovforslaget blitt ytterligere forsinket
og ventes nå behandlet i mars (2010).
Inntil da skjer det ingen restrukturering av
næringa, ei heller vesentlige investeringer,
ettersom chilenske banker nå har satt stopp
for videre utbygging (eller gjenoppbygging) av lakseoppdrett. Kun de utenlandsk
eide selskapene (norske, canadisk, japansk
og spansk) har tilgang på andre midler,
dels som resultat av god inntjening i andre
land.
Er det så noen lærdommer for Norge av
denne heller triste historien? Det viktigste
er trolig at en liberal økonomi medfører ikke
en liberal økologi. Det er grenser for hva det
økologiske systemet tåler, og disse grensene
har gjentatte ganger blitt overtrådt i Chile,
av norske så vel som chilenske selskaper.
Det andre er at næringa i liten grad har
evnet å styre seg selv. Effektive offentlige
reguleringer er nødvendige. Det siste er at
norsk kompetanse ikke nødvendigvis er en
garanti for bærekraftig bruk.
For øyeblikket produserer norske
oppdrettere det de kan for å fylle de markedene som Chile taper, samtidig som
lakselus er i ferd med å bli et hovedproblem også her hjemme. Men luseplagen er
foreløpig et privat ansvar, hvor selskapene
selv rapporterer. Kanskje er det på høy tid
at erfaringene fra Chile drøftes også her
hjemme, selv om det er opplest og vedtatt
at det norske systemet er langt bedre enn
det chilenske?
norsk sjømat 1-2010
21
Til venstre Jan Katralen og
til høyre Tom Nordby.
Laks- & Vildtcentralen AS i Oslo
Etter tre år siden forrige besøk hos medlemsbedriften Laks- & Vildtcentralen AS i Oslo,
lurte NSL på hvordan overgangen til nye produksjonslokaler på Kaldbakken var gått.
Her kommer noen av inntrykkene fra besøket i oktober 2009.
Laks- & Vildtcentralen AS er en grossist for
varer til hotell-, restaurant- og cateringmarkedet (HORECA) som omsetter matvarer
for ca. 120 millioner i året. Bedriften har 25
ansatte. NSL møtte en smilende og opplagt
Jan Katralen, en av tre brødre Katralen som
eier firmaet og dessuten administrativ leder
Tom Nordby.
Overgang til nye lokaler
Bedriften mener å ha lyktes godt med planleggingen som lå til grunn for innflyttingen i
nye lokaler i 2006, med unntak av litt knapt
med garderobeplass, som nå er utbedret. De
var svært spente på hvordan overgangen til
de nye lokalene ville gå. Dette har gått over
all forventning, og de har opplevd en kraftig
økning av omsetningen til bedriften.
Lagerkapasiteten er økt både på kjøleog frysesiden og nye kundegrupper har
derfor fått innpass ved at det er blitt mulig
å kjøpe inn større varepartier. Bedriften
utgjør i dag en del av en landsdekkende
leverandørkjede for sjømat som heter Lerøy
Sjømatgruppen. I dag utgjør denne totalt 10
sjømatgrossister i Norge. Grossistene leve-
22 norsk sjømat 1-2010
rer sjømat til både dagligvare- og HORECA
markedet. Laks- & Vildtcentralen AS er
først og fremst en leverandør til HORECA,
men de leverte mye varer til dagligvarekjedene i 2007, som var et ekstraordinært
år for firmaet i omstillingsfasen. Bedriften
har etablert nye kundegrupper gjennom
Lerøy Sjømatgruppen. De har blant annet
inngått avtale med Thon kjeden. Laks- &
Vildtcentralen AS ble i stand til å doble
omsetningen sin ved at de flyttet inn i nye
produksjonslokaler.
Firmaet fokuserer på IK-mat og de
interne kontrollsystemene sine. Systemene
er forankret hos sjåførene, pakkeoperatørene, fryserisjef, lagersjef, ordrekontor, mottakskontroll, selgerne, rengjøringspersonalet og ikke minst hos administrasjonen til
bedriften. Firmaet arrangerer interne kurs
for sine ansatte. Det blir utført enkle laboratorietester av renholdet i bedriften, og i
tillegg blir det sendt inn avanserte prøver
av renholdet til analyselaboratorium.
Det gamle røykeriet som Laks- & Vildtcentralen AS hadde i sentrum av Oslo, er
nå lagt ned og solgt. Virksomheten her, er
ikke ført videre. Merkevaren stjernelaks var
selve grunnmuren til firmaet fra gammelt av.
Produksjonen var basert på villfanget laks
som ble videreforedlet til røkt laks. I dag
blir denne merkevaren ført videre og produsert ved Sognefjord Gourmet AS i Lærdal
på bestilling fra Laks- & Vildtcentralen AS,
som er inne på eiersiden hos Sognefjord
Gourmet AS. Produksjonen er justert inn
mot den opprinnelige resepten fra den tidligere produksjonen ved røykeriet i Oslo.
Hverdagens utfordringer
Logistikken og trafikksituasjonen i Oslogryta kan være en utfordring for bedriften for å kunne tilfredsstille
kundenes ønsker og behov på en optimal
måte. Lastebilene som transporterer varer
fra Laks- & Vildtcentralen AS starter vanligvis arbeidet klokka fire-fem om morgenen, og er klare for utkjøring til markedet
omkring klokka sju. Her kan det oppstå
uforutsette utfordringer som må løses på
grunn av for eksempel endringer i værsituasjonen ulike steder rundt om i Norges
land. Dette gjelder først og fremst forsen-
[©]
Tekst og foto: Kristin Lauritzsen
delse av fersk villfanget fisk som skal ha
korteste mulige tid underveis til kunden.
De nye merkeforskriftene med
krav til merking med fangst- og slaktedato
for fersk fisk som trer i kraft pr. 01.01.2010
i Norge, vil medføre store praktiske utfordringer for Laks- & Vildtcentralen AS. Firmaet er skeptiske til at forskriften er godt
nok faglig fundamentert. De er i tvil om
tiltaket vil føre til økt omsetning av fersk
fisk, som var noe av formålet med forskriften. Merkeforskriften vil mest sannsynlig
føre til økt pris på produktet. Er det egentlig
interessant for forbrukerne å vite hva som
er fangstdatoen? Det vil helt klart være en
utfordring å forklare forbrukerne at fisken
med den korteste alderen ikke nødvendigvis
er av den beste kvaliteten. Laks- & Vildtcentralen AS importerer innimellom små volum
av villfangede fiskearter fra EU, og de lurer
i den forbindelse på om de nye merkekravene også vil bli gjeldende for denne fisken,
hvis den blir omsatt som fersk fisk?
Sporbarhet er et viktig tema for dagens
Laks- & Vildtcentralen AS. De har etablert et eget sporbarhetssystem som gjør
varene 100% sporbare. – Sporingen av et
vareparti kan skje svært raskt, såfremt alle
i handelskjeden gjør det de skal gjøre ved
en eventuell tilbaketrekking av vareparti fra
markedet. Firmaet har erfart at deres sporbarhetssystem har spart dem for kostnader
i forbindelse med reklamasjoner. Dette fordi
Kundemottak – laks og vilt.
sporbarhetssystemet har framskaffet dokumentasjon som tilsier at reklamasjonen var
uberettiget. – I stedet for å skyte med hagl
etter problemet, kan man i stedet raskt treffe
blinken eller årsaken til feilen. I følge Laks& vildtcentralen AS, er det å operere med
Trygg Mat helt avgjørende for å kunne lykkes
i bransjen. For eksempel når man leverer til
en bedriftskantine som blir brukt av opptil
flere hundre ansatte hver dag, kan man ikke
”gamble” med matvaretryggheten.
Miljøbevisstheten hos HORECA
kundene til Laks- & Vildtcentralen AS har
økt de siste årene. Dette med å optimalisere
leveransene er trenden. I tillegg til at dette
sparer miljøet, sparer også kundene kostnader. I dag er miljøfokuset nedfelt i leveringsavtalene Laks- & Vildtcentralen AS har
med mange av sine HORECA kunder, som
tidligere ikke var opptatt av dette.
Kursvirksomheten som det ble
lagt godt til rette for ved de nye lokalene
til Laks- & viltcentralen AS, er foreløpig
ikke kommet helt til sin rett. Her kan man
skape matopplevelse og et miljø for god
kunnskapsformidling til kundegrupper
med fokus på matlaging. Disse kan også få
servert en middag i etterkant. Produsenter
kan møte kjøkkensjefer, og man kan i fellesskap planlegge menyer. Tanken er å utvikle
et Mat kompetansesenter hvor man kan
utveksle erfaringer.
Produkttrenden ved Laks- & vildtcentralen AS, er at det i dag er økende
etterspørsel etter hvitt kjøtt både ferskt
og frosset og etter sjømat. Matvarer blir i
større grad omsatt i porsjonsstørrelser enn
tidligere. Dette gjelder spesielt produkter
rettet mot kantinemarkedet. Trenden er mer
forbrukervennlige pakninger. Dette medfører at det blir mindre behov for ompakking
og håndteringen av varene, noe som gir
økt mikrobiologisk kvalitet på produktene
som kunden mottar. Hele kasser i original
emballasje blir pakket og distribuert. Dette
gir også sikrere sporbarhet av varene.
Av produkter som Laks- & vildtcentralen AS er spesielt stolte av å ha i sin vare
portefølje er, Sterlingkveita fra Hjelmeland
og Filet finest av laks fra Sinkaberg Hansen i
Nord Trøndelag gjennom Lerøy-systemet.
Laks- & vildtcentralen AS går om kort
tid inn i årets lutefisk- og rakørretsesong og
omsetter i den forbindelse om lag 40-50 tonn
lutefisk i løpet av få uker. NSL ønsker Laks- &
vildtcentralen AS lykke til med lutefisk- og
rakørretsesongen, og den påfølgende skreisesongen. Vi takker bedriften så mye for nok et
hyggelig besøk.
Pakkelokale – laks og vilt.
norsk sjømat 1-2010
23
[©] AV Astrid K. Woll, Wenche E. Larssen, Grete H. Aas, Trygg Barnung, Møreforsking Marin, Ålesund
Kan du påvirke
holdbarheten på
kokt krabbe
gjennom
håndtering
før koking?
Det er fokus på kvalitet i fiskerinæringa, men kan håndtering av krabbe før koking påvirke holdbarhet
og kvalitet til det kokte produktet? Møreforsking Marin har i samarbeid med bedriften Søviknes AS
vurdert ulik forbehandling av levende krabbe ved undersøkelse av kokt produkt. Sensoriske parametere
var bedre mål for kvaliteten enn bakterievekst. Våre funn tyder ikke på at forbehandlinga hadde effekt
på holdbarheten, men i et dyrevelferdsperspektiv bør håndteringen gi dyra så lite stress som mulig.
I henhold til ”Kvalitetsforskriftene for fisk og
fiskevarer, 1996” (Fiskekvalitetsforskriften),
skal hummer, krabbe og sjøkreps kokes
levende eller umiddelbart etter avliving (§
10-4). Det betyr at de skal fraktes levende fra
fangst til prosessering, noe som kan vare fra
få timer og opptil en uke. Krabbene holdes
under denne prosessen levende i vann, luft
(”tørt”) eller i en kombinasjon av disse.
Levende lagring og transport
Hovedsesongen for krabbefisket i Norge
er fra august til november. Krabben fraktes
”tørt” fra fangstleddet til prosessering. Temperaturen kan variere fra rundt 20 °C til 4-5
°C på kjølerom eller under transport med
kjølebil. Kjøling kan også foregå ved ising
av krabben. Nedkjøling reduserer dyrenes
aktivitet og stressnivå.
24 norsk sjømat 1-2010
Lagret i luft, vil krabbene likevel svekkes. Gjellene kollapser og hindre effektivt
opptak av oksygen, melkesyre hoper seg
opp, blodet blir surere og dyrene vil i verste fall kveles. Avfallstoffer som ammoniakk akkumuleres og har en toksisk effekt
dersom konsentrasjonen blir for høy.
direkte etter avliving og lagres så videre
med innmaten intakt. Man kan derfor ikke
uten videre anta at stress i forkant av avliving/prosessering også påvirker kvaliteten
for krabber, men muligheten for at dette
kan være tilfelle, er diskutert av flere.
Stress i forhold til kvalitet
Forbehandling av de levende
krabbene
Fordervelse av sjømat skyldes i hovedsak
bakterievekst og stoffskifteaktivitet som fører
til ubehagelige og ikke akseptable lukter.
Bakterievekst kan også sees som misfarging
eller slim på produktet.
Stress i forkant av slakting påvirker
kvalitet og holdbarhet hos rå laks ved at
glykogenlagrene i cellene blir brukt opp
og rigor inntrer raskere og varer kortere.
Produktet hel krabbe blir prosessert (kokt)
Bedriften ønsket spesielt å vurdere effekten
av ising i forhold til lagring på kjølerom.
Tre forbehandlinger ble foretatt for krabber
lagret ”tørt” i kasser dekt med fuktig papir:
1) krabbene dekt med is 24 timer (Is); 2)
krabbene lagret på kjølerom ved 4 °C i 72
timer (Kjøl); 3) krabbene lagret ved 20 °C i
10 timer så 38 timer ved 4 °C (Varm-kjøl).
En kontrollgruppe ble prosessert direkte fra
lagring i vann.
Det ble foretatt 6 uttak, hver med 5
krabber fra hver forbehandling. Vitalitet
ble vurdert ved bruk av indekser som vist
106
Kim (log cfu g-1)
105
104
103
102
101
0
0
5
8
12
20
Lagringstid (dager)
Kim (30° C)
Kim (20° C)
Figur 1. Totalt antall bakterier i kokte klør
under lagring ved 4 °C. I henhold til Mikrobiologiske retningslinjer kan 3 av 5 kokte skalldyr
ha et bakterietall i området mellom stiplet
(104) og hel linje (105). Alt over hel linje skal
forkastes.
i tabell 1. Alle i kontrollgruppen var sterke
(indeks 5), mens de fleste krabbene i de
andre gruppene var svake, i snitt henholdsvis indeks 3.6, 3.2 og 3.2 for gruppe Kjøl,
Is og Varm-Kjøl. Før prosessering ble det
tatt blodprøver for bestemmelse av blodets
pH. Denne varierte mellom 7.65 og 7.82
som er normale verdier for krabbens surhetsgrad. Det ble ikke funnet forskjell i pH
mellom behandlingsgruppene.
Råvarekvalitet
Prosessering og prøveuttak
Bakterievekst ble målt ved totalt antall aerobe
bakterier (totalkim) dyrket ved 20 og 30 °C
og H2S-produserende bakterier. H2S bakterier var lavt for rå krabber, men ikke påvist i
kokt. Det ble ikke funnet forskjeller mellom
forbehandlingene og bakterieveksten verken
ved korrelasjonsanalyser, ANOVA enveis
analyser eller KW tester. Gruppene ble derfor
i det følgende behandlet under ett.
Bakterienivået var lavest etter 5 dagers
lagring for deretter å øke for hvert uttak.
Ingen klør var over grensen for bedervelse
Umiddelbart før prosessering ble krabbene
avlivet. Kokingen ble foretatt i ferskvann
tilført salt. Hver gruppe ble kokt 30 minutter og krabbene avkjølt enkeltvis i kjølerom.
Første uttak ble foretatt rett etter avkjøling
(dag 0). Krabbene ble videre lagret ved 4 °C
med uttak på dag 5, 8, 12 og 20. Ved hvert
uttak undersøkte man råvarekvalitet for klør
og skall (lever/rogn) (Tabell 2), bakterievekst
i klokjøtt, samt sensorisk vurdering av klør,
skall og gjeller (Tabell 3).
Tabell 1. Vitalitetsindeks for taskekrabbe vurdert ut fra responser.
Forsvarsrespons = gangbein hindrer adgang til bukregionen.
Vitalitetsindeks
Sterk (5-4)
-Sterk aggressiv klorespons
-Sterk forsvarsrespons
-Øyne/antenne respons
-Munnrespons
Svak (3)
-Svak klorespons
-Svak forsvarsrespons
-Øyne/antenne respons
-Munnrespons
Døende (2)
-Ingen klorespons
-Svak forsvarsrespons
-Øyne/antenne respons
-Munnrespons
Død (1)
-Ingen responser
Forsvarsrespons
Matfylden fordelte seg likt mellom de ulike
gruppene. Alle krabbene sett under ett; de
fleste var av middels kvalitet (43 %), vel 20
% henholdsvis gode og dårlige, og ca 5 %
svært gode og vrak. Ingen korrelasjoner ble
funnet mellom råvarekvalitet, bakterievekst
og sensorisk vurderinger.
Bakterievekst og sensorisk
vurdering under lagring
Tabell 2. Fordeling av krabbene (n = 100) i forhold til matfylde (M)
og konsistens (K) på levermassen.
Råstoffkvalitet
Svært god (5)
M: Svært god
K: Fast
4%
God (4)
M: God
K: Fast
25 %
Middels (3)
M: Middels
K: Ofte bløt/tørr
43 %
Dårlig (2)
M: Dårlig
K: Ofte bløt/tørr
22 %
Vrak (1)
M: Kun rester
K: Flytende/tørr
6%
norsk sjømat 1-2010
25
Lukt
(105 cfu g-1, Mikrobiologiske retningslinjer,
2002).
Sensoriske vurderinger blir stadig mer
vektlagt i forhold til kvalitet på skalldyr,
fisk og fiskevarer. Våre funn viste at lukten ble gradvis dårligere ved lagring. Ved
uttak etter 8, 12 og 20 dager var den ikke
akseptabel for konsum (Fig. 2). Ved uttak
etter 12 og 20 dager var lukten signifikant
verre for innmaten i skallet sammenlignet
med klørne.
Ingen effekt ble funnet av forbehandlingen på produktets holdbarhet (mikrobiologisk vurdert). Undersøkelsen viser
imidlertid at sensorisk vurdering er en
svært viktig faktor, og at det at en har gode
retningslinjer for slike vurderinger.
9
8
7
6
5
4
3
2
1
0
2
4
6
8
10 12 14 16 18 20
Lagringstid ved 4°C (dager)
Klør
Innmat
Figur 2. Luktutviklingen av innmat i skall og
av klomat for hel kokt krabbe under lagring
ved 4 °C. n = 20 for hvert uttak ettter 5, 8, 12
og 20 dager. Stiplet linje er sensorisk vurdert
grense for konsum.
26 norsk sjømat 1-2010
Tabell 3. Sensorisk vurdering av holdbarhet for hel kokt krabbe: Lukt for klomat og levermasse
og vurdering av konsistens av gjeller. 9 - 7 = akseptabel for menneskelig konsum, 6 - 4 = ikke
brukbar for menneskelig konsum, og 3 - 1 = kast eller destruer.
Skala Lukt
(klomat og levermasse)
Gjeller
(avvikende utseende og/eller konsistens)
9
• Sjøfrisk og appetittvekkende
• Friske og lyse
• Rent vann smitter på fingrene
ved berøring
8
• Sjøfrisk til nøytral
• Noe bi-lukt kan forekomme
(eks: metall)
7
• Nøytral
• Noe misfarget, ofte i rot
• Noe bi-lukt kan forekomme
• Gjellene har begynt å tørke opp, (eks: metall)
noe seigere fuktighet ved berøring
6
• Nøytral til emmen
• Så vidt merkbar lukt av krabbe
• Noe bi-lukt kan forekomme
(eks: harsk, høy)
5
• Emmen til svakt syrlig • Mørk farge fra gul-brun
• Sterk lukt som kan stikke i nesen • Fra seig til såpeaktig
• Avvikende lukt • fuktighet ved berøring
(eks: ammoniakk, harsk)
4
• Syrlig til sur
• Meget sterk og avvikende
krabbelukt, syrlig til sur (eks:
ammoniakk, harsk, linoleum)
3
• Sur til råtten
• Rød-brun farge med glatt,
• Frastøtende, stikkende lukt såpeaktig slim, eller
(eks: linoleum, ammoniakk, • Sort farge og tørre gjeller
hydrogensulfid)
2
• Sterk råtten lukt
• Fordervet lukt (eks: trimetylamin,
ammoniakk, hydrogensulfid,
indol, skatol)
1
• Frastøtende råtten
• Fordervet og nedbrutt gjellevev, eller
• Sterkt fordervet lukt (eks: • Inntørka gjellevev
hydrogensulfid, indol, skatol)
norsk sjømat 1-2010
27
informasjon
Fangst- og slaktedato
på fersk fisk
Nå skal all fersk fisk som selges til norske forbrukere merkes med
fangst- eller slaktedato, i tillegg skal de fleste fiskeprodukter merkes
med fiskeart, produksjonsmetode (villfanget/oppdrettet) og fangstområde/opprinnelsesland.
”Sats fersk”
Regjeringens ferskfiskstrategi- Sats ferskt! Ble
lansert i august 2007. Nye merkekrav for fisk
var et av tiltakene for å bedre kvaliteten til
fersk fisk.
Kravene er gitt i en ny forskrift, Forskriften om
merkekrav for fiskeprodukter av 1. juli 2009
(fiskemerkeforskriften). Krav om merking av
fiskeart, produksjonsmetode (oppdrettet/
villfanget) og fangstområde/opprinnelses
har allerede vært et krav i EU siden 2001. Krav
om fangst- eller slaktedato er ikke et EU krav,
kun et nasjonalt krav i Norge. Formålet med
kravene er å fremme høy kvalitet på fisk og
gi forbrukere mer faktainformasjon om den
fisken de kjøper.
Her følger en oversikt over hva fiskemerkeforskriften omfatter, hvilke opplysninger som
skal gis på hvilke fiskeprodukter og hvordan
merkingen skal gjøres.
Unntak fra regelen
Skjell, pigghuder og snegler som
omsettes levende er unntatt fra kravet,
ettersom disse allerede er underlagt
krav om merking med pakkedato og
angivelse av ”skal omsettes levende”.
Ferske fiskeprodukter
Ferske varer er definert i fiskekvalitetsforskriften som alle fiskevarer, hele eller
bearbeidede, inkludert varer pakket
under vakuum eller endret atmosfære
(map) og som ikke har gjennomgått
noen annen behandling med sikte på
konservering enn kjøling.
Med bearbeidede produkter menes
f.eks sløyd, hodekappet, oppskjært i
stykker, filetert, kvernet osv.
Fangst- eller slaktedato
Ferske fiskeprodukter skal ved omsetning til
forbruker være merket med fangstdato hvis
fisken er fisket i havet eller i ferskvann, og
med slaktedato på oppdrettsfisk.
Produkter som er saltet, røkt, gravet, marinert,
fryst, tørket eller varmebehandlet skal ikke
merkes med fangst- og slaktedato.
Fiskeproduktet skal være merket med det
navnet på fiskearten som er den aksepterte
betegnelsen på arten. I tidligere omsetningsledd enn forbruker skal det vitenskapelige/
latinske navnet være oppgitt i tillegg.
Det er utarbeidet en liste som oppdateres
jevnlig over aksepterte betegnelser for arter
som blir omsatt i Norge. Listen ligger som
vedlegg II i fiskemerkeforskriften.
Kravet om merking med fangst- og slaktedato
kommer i tillegg til merkekravet om holdbarhetsdato.
Produksjonsmetode
(oppdrettet/villfanget)
Informasjonen om fangst- og slaktedato skal
følge fisken gjennom hvert ledd i kjeden fra
den fanges/slaktes til den ligger i fiskedisken.
NSL
28 norsk sjømat 1-2010
Fiskeart
Dersom fiskeprodukter av en fiskeart med
ulike fangst- eller slaktedato blandes og det
er vanskelig å angi de ulike datoene, skal alt
i blandingen angis den første/eldste fangsteller slaktedatoen.
Fiskeproduktet skal merkes med produksjonsmetode. Dette skal opplyses med; fisket
i havet, fisket i ferskvann eller oppdrettet.
Angivelse av produksjonsmetode kan angis
på annen måte som gir samme betydning, så
fremt den ikke er villedende for forbruker.
Havfanget fisk skal merkes med fangstområdet som f.eks
Østersjøen, Nordøstlige Atlanterhavet osv. Fangstområdet
skal stå med norske navn. Listen over navn som skal benyttes finnes ivedlegg IB i fiskemerkeforskriften.
Fiskeprodukter fanget i ferskvann skal merkes med det
landet som produktet har sin opprinnelse.
Oppdrettet fisk skal opplyses med hvilket land fiskeproduktet gjennomgikk det siste utviklingsstadiet.
Hva skal merkes – hva skal ikke merkes
Hvilke varer som omfattes av merkekrav er beskrevet i vedlegg 1 i fiskemerkeforskriften. Produktene listet opp her skal
oppfylle krav om merking med fiskeart, produksjonsmetode
og opprinnelsesland/fangstområde, ikke fangst - og slaktedato som kun skal merkes på ferske fiskeprodukter.
•
•
•
•
•
•
•
•
Levende fisk
Fisk, filet, skiver etc. som er fersk, kjølt eller frosset
Fisk som er tørket, saltet eller i saltlake
Røykt fisk, også varmrøykt
Krepsdyr med eller uten skal, som er levende,
ferske, kjølte, fryste, tørkede, saltede eller i saltlake
Krepsdyr med skall som er kokt og også kjølt,
fryst, tørket, saltet eller i saltlake
Bløtdyr med og uten skall som er levende,
ferske, kjølte, fryste, tørkede eller i saltlake
Mel og pelleter av fisk, krepsdyr og bløtdyr
egnet til menneskeføde
Dette betyr at følgende produkter
ikke skal merkes:
• De fleste produkter som er tilberedt eller
konservert, som gravet fisk, rakfisk, lutefisk,
panert fisk, fiskemat eller hermetisert fisk.
• Produkter hvor fisk inngår som en ingrediens
(f.eks salater)
• Kaviar og kaviarerstatninger
• Kreps og bløtdyr som er tilberedt eller konservert,
herunder kokte og pillede reker.
Eksport av fiskevarer
Fiskemerkeforskriften gjelder omsetning av fiskevarer i Norge og fiskeprodukter til eksport er derfor
ikke omfattet av merkekravene. Krav om merking
av fiskeart, produksjonsmetode og fangstområde/
land er likevel et krav i EU og fiskeprodukter til EU
må merkes i henhold til disse kravene.
Hvordan merke
Informasjonen må følge produktene gjennom alle ledd for
å kunne merke sluttproduktet riktig. I tidligere ledd enn til
sluttforbruker kan informasjonen for eksempel angis i et
handelsdokument.
Ferdigpakkede produkter for salg til forbruker skal være
merket ifølge merkekravet.
Informasjon om uemballerte produkter ved salg over disk
må gis skriftlig. Det er gitt en fleksibilitet i forhold til hvordan
merkingen gjøres og kan gis på skilt, oppslag, data/tv skjerm
eller lignende. Det er opp til den som selger varen å finne
frem til løsninger som passer for seg. Kravet er at merkingen
skal være slik at det ikke oppstår tvil hos forbrukeren om
hvilke varer som er knyttet til den enkelte informasjon.
Riv ut!
Informasjonen må være lett leselig og synlig slik at forbruker ikke må lete. Eksempler på måter å merke på som er
tatt i bruk er krittavle, flippover og skilt i disk.
Krittavlen har en fast mal/rutenett
med artsnavn. Daglig
fylles inn informasjon om
fangstdato, opprinnelse og
produksjonsmetode etc.
Den samme informasjonen
kan lages og skrives ut på
ark for plassering i flippover
eller lignende. Et tredje
alternativ er å merke
hvert produkt i disken
med egne skilt/
merkelapper med
den krevde
informasjonen.
Foto: © Artefy|Dreamstime.com
Fangstområde eller opprinnelsesland
Spesiallaget krittavle for
innfylling av informasjon.
Ved omsetning i storhusholdning, kantine, serveringssted
eller lignende er det imidlertid tilstrekkelig om opplysningene gis i menyen eller på muntlig forespørsel.
En kald fisk er en god fisk
Fersk fisk som får kjølig og riktig håndtering fra hav til bord,
holder den ferske kvaliteten i gjennomsnitt 10 dager etter
den er fanget eller slaktet.
Det er temperaturen som avgjør hvor godt fisken holder seg.
Når fisken får kjølig behandling på 0 grader sikrer dette at
kvaliteten bevares gjennom hele distribusjonskjeden.
Derfor pakkes, transporteres, og oppbevares fersk
fisk på is slik at fisken holder den riktige
temperaturen hele veien til fiskedisken.
Sjømatnæringen har i samarbeid med
Fiskeri- og kystdepartementet, Mattilsynet
og Forbrukerrådet utarbeidet en
informasjonsbrosjyre om den nye
merkeordningen. Brosjyren vil være
tilgjengelig for utgivelse til forbrukere
i fiskedisker over hele landet.
Informasjonsbrosjyre
”En kald fisk er en god fisk”.
Har du spørsmål?
Ta kontakt med Mattilsynet på telefon nr. 06040
Eksportutvalget for fisk på telefon nr. 77 60 33 33
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
på telefon nr. 73 84 14 00
norsk sjømat 1-2010
29
30 norsk sjømat 1-2010
Gode foredrag, ivrige deltakere
og ikke minst god sjømat ...
... la rammen rundt Sjømatdagene i 2010. Med 330 oppmøtte ble dagene en kjempesuksess,
og befestet sin posisjon som den viktigste konferansen og møteplassen for fiskeri- og
havbruksnæringen i Norge.
norsk sjømat 1-2010
31
[©] Av Bjørn Christian Schirmer, Nofima Mat AS/Universitetet for Miljø- og Biovitenskaper og Solveig Langsrud, Nofima Mat AS
Bruk av små CO2 volum i
kombinasjon med organiske syrer
øker holdbarheten på fersk laks
I denne studien ble det sett på en ny pakkemetode for å øke holdbarheten på fersk laks.
Tilsetning av små mengder 100 % CO2 gass, løste seg fullstendig i produktet og ga et produkt som
forente fordelene ved modifisert atmosfære pakking og vakuumpakking. I kombinasjon med eddik- og
sitronsyre forlenget denne metoden holdbarheten til fersk laks med opp til to uker.
Strategier for å bevare kvaliteten
til rå fisk
Bevaring av fisk er fortsatt et meget viktig
tema, spesielt i Norge der eksport og foredling av fisk er blant de viktigste næringene.
Fisk forringes fort, og uten egnet beskyttelse
taper den fort kvalitet og salgsverdi.
Hovedgrunnen for forringelsen av rå
fisk er bakterievekst. Når bakterier vokser
på fisk produserer de avfallsstoffer som
fører til uønsket lukt, smak, slimdannelse
og endringer i tekstur. Tradisjonelt sett har
bl.a. kjøling, tørking, røyking og salting
blitt brukt for å forlenge holdbarheten til
fiskeprodukter. I dag er det ønskelig med
tiltak som gjør at fisken fremstår som
fersk og ikke endrer kvalitetsegenskaper
som smak, utseende og tekstur negativt.
Eksempler på slike metoder er bruk av
beskyttende forpakninger og tilsetning av
antimikrobielle stoffer i tillegg til kjøling.
Tilsetning av tradisjonelle konserveringsmidler er ofte ikke forenelig med
forbrukernes ønsker om ”naturlig mat”.
En rekke antimikrobielle komponenter fra
urter (som timian, hvitløk, sennep, nellik) kan i prinsippet ha en antimikrobiell
effekt, men denne effekten nøytraliseres i
matprodukter og de må derfor tilsettes i
mengder som gir en utpreget smak. Sitron
og eddik har lange tradisjoner i fiskeretter.
De gir en positiv smaksopplevelse og kan
samtidig ha en antimikrobiell effekt. Organiske syrer (f eks sitronsyre og eddiksyre)
er naturlige komponenter som er sikre
i bruk og vil kunne bidra både med god
smak samtidig som de bevarer kvaliteten.
32 norsk sjømat 1-2010
Beskyttende forpakning blir brukt for
å hemme veksten av forringende bakterier.
Bakterier som Pseudomonas er kjent for å
vokse raskt og ødelegge fisk, men de er
avhengige av oksygen for å vokse. Når fisken
er pakket uten oksygen vil andre bakterietyper dominere, deriblant melkesyrebakterier,
Shewanella og Photobacterium phosphoreum.
Selv om også disse kan ødelegge fisk (Tabell
1), er bakterieveksten som regel langsommere i produkter pakket under vakuum
eller modifisert atmosfære (MAP).
Under vakuumpakking blir nesten alt
oksygen fjernet under pakking. De små
restene som finnes igjen i pakken blir
fort brukt opp av aerobe bakterier, som
Pseudomonas. I MAP er produktet derimot
pakket i en skål under en gjennomsiktig,
gasstett plastfilm. Pakken inneholder et
fritt volum av gass som er satt sammen av
varierende konsentrasjoner av oksygen,
nitrogen og CO2 og under lagring skjer det
en utveksling av gasser mellom gassfasen
og produktet.
CO2 blir tilsatt fordi det virker anti-
mikrobielt og kan hindre veksten av flere
typer bakterier selv om oksygen er til stede. Siden CO2 er lett løselig i fisk og kjøtt
tilsettes det nitrogen for å opprettholde
gassvolumet i pakken. Oksygen blir tilsatt
fordi det kan redusere produksjonen av
noen illeluktende komponenter (trimetylamin), men også fordi det hindrer veksten
av strikt anaerobe, sykdomsfremkallende
bakterier som for eksempel Clostridium
botulinum. Avhengig av produkttype kan
disse gassblandingene bestå av for eksempel 30 % O2 + 40 % CO2 + 30 % N2 (for
hvit, uprosessert fisk) eller 40 % CO2 + 60
% N2 (for røkt og fettrik fisk).
Både vakuumpakking og MAP har fordeler og ulemper. I begge tilfellene hemmes
veksten av aerobe bakterier, men i MAP får
man i tillegg den antimikrobielle effekten
av CO2. På en annen side er vanlige MAP
produkter mer plasskrevende, fordi det
trengs gass i pakken for å opprettholde en
høy CO2 konsentrasjon i fisken. Ofte er
gass/produkt forholdet i pakkene mellom
1/1 og 3/1. Dermed øker utgiftene i forbin-
Tabell 1: Viktige kvalitetsforringere i kjølig lagret fisk i forskjellige atmosfærer
Viktige forringere
vakuum
MAP
Ja
Ja
Nei
Nei
Ja
Ja
Nei
Nei
Ja
Nei
Ja
Ja
i luft
Pseudomonas spp.
Shewanella spp.
Lactic acid bacteria
(Lactobacillus spp.,
Carnobacterium spp.)
Photobacterium phosphoreum
delse med pakkematerialer og transport.
En tilnærming til å redusere det nødvendige gassvolumet er å bruke CO2 emittere
som avgir CO2 under lagring og dermed
reduserer mengden CO2 man må tilsette
under pakking. Forsøk har vist at man kan
redusere det nødvendige gassvolumet med
mer enn halvparten (Hansen 2008).
Kombinasjon av CO2 og syrer kan
øke holdbarhet
En fersk studie (Schirmer et al. 2009) viser
en annen tilnærming til problemet. Ved å tilsette kun relativt små mengder 100 % CO2
(gass/produkt forhold 0,2/1) fikk man en
fullstendig oppløsning av gassen i produktet, og pakken så ut som om den var blitt
vakuumert (Figur 1). Samtidig kunne man
se den antimikrobielle effekten som man
vanligvis ser ved tilsetning av CO2 til MAP
produkter. Denne antimikrobielle effekten
av CO2 ble forsterket når fisken i tillegg ble
pakket i en saltlake som inneholdt sitronog/eller eddiksyre (Figur 2).
Eksperimenter ble gjennomført på fersk
laks der det ble tilsatt fem bakterietyper
som vanligvis vokser godt på fisk og som
er kjent for å kunne forårsake forringelse.
Veksten av Photobacterium phosphoreum,
Shewanella putrefaciens, Carnobacterium maltaromaticum, Yersinia aldovae og Aeromonas
salmonicida ble undersøkt. Resultatene viste
at tilsetning av CO2, 3 % sitronsyre eller 1 %
eddiksyre hver for seg reduserte veksten av
alle bakteriegrupper. Ved tilsetning av kombinasjoner var denne reduksjonen imidlertid mye større, og når CO2, sitronsyre og
eddiksyre ble tilsatt sammen, ble det ikke
observert bakterievekst de første tre ukene
etter pakking. En annen ting som fanget
vår interesse var at tilsetningen av eddiksyre også reduserte det relative antallet av
P. phosphoreum i forhold til andre bakterier.
P. phosphoreum er en problembakterie i MAP
fisk, fordi den vokser godt selv om CO2 er
til stede og fordi den forårsaker forringelse
allerede ved relativt lave bakterietall. Forsøkene viste at tilsetningen av eddiksyre
også økte sensitiviteten til denne bakterien
mot CO2, og derfor kan være en løsning
for å redusere veksten av P. phosphoreum i
fiskeprodukter.
Flexible film
CO2
Product
CO2
Figur 1: Skjematisk fremstilling av en ny pakkemetode med et volum av 100 % CO2 gass som
løser seg i produktet etter pakking.
Bjørn Christian Schirmer og Solveig Langsrud.
Noen praktiske problemer gjenstår
likevel med denne pakkemetoden. For
eksempel må man bestemme seg for egnede pakkematerialer som er såpass fleksible
at de tåler gassmengden som tilsettes i starten, men likevel trekker seg sammen rundt
produktet når gassen løses slik at man ikke
ser forskjeller til en vanlig vakuumpakke.
Også doseringen av gassen i disse posene
krever spesialutstyr. Hvor mye CO2 som
kan tilsettes slik at alt løses, er avhengig
av produkttypen og må beregnes spesifikt
for hvert produkt. Bruken av syrer har også
sine begrensninger – selv om forsøkene
viste at det var ingen synlige endringer
i fisken, kan tilsetning av syrer føre til
smaksforandringer. Det er derfor viktig å
teste ønskede konsentrasjoner i det ferdige
produktet, for å unngå at produktet endres
av tilsetningsstoffene.
Dersom man klarer å løse disse utfordringene, kan denne nye pakkemetoden
som kombinerer fordelene ved vakuumpakking og MAP, bli svært nyttig for industrien på veien til sikrere og mer holdbare
fiskeprodukter. Studien ble gjennomført
ved Nofima Mat i samarbeid med Nortura,
Tine og Fjordland og ble delvis finansiert av
Forskningsrådet.
Referanser:
Hansen A.A. 2008. Reduced Headspace Volume of Modified Atmosphere Packaged Fresh Salmon (Salmo salar L.)
and Cod (Gadus morhua L.) by Use of a Carbon Dioxide
Emitter [PhD]. Ås, Norway: Norwegian University of Life
Sciences.
Schirmer B.C. 2009 Prolonged shelf-life of marinated
meat and fish. PhD thesis. Norwegian University of Life
Sciences, Ås, Norway
Figur 2: Laks pakket med 100 % CO2 pt, åtte uker etter lagring ved 4°C i saltlake med (venstre)
og uten (høyre) 3 % sitronsyre og 1 % eddiksyre (Figur fra Schirmer 2009)
Schirmer B.C, Heiberg R, Eie T, Møretrø T, Maugesten
T, Carlehøg M, Langsrud S. 2009. A novel packaging
method with a dissolving CO2 headspace combined with
organic acids prolongs the shelf life of fresh salmon. International Journal of Food Microbiology 133(1-2):154-60.
norsk sjømat 1-2010
33
Norsk laks
på frierferd i USA
– Det handler om mye mer enn bare volum og pris
Som en følge av en negativ utvikling i sjømateksporten til USA, og kraftig vekst til andre markeder, ble
bransjen vår enig om å legge ned EFFs utekontor i Boston, USA i 2003. Seks år etter er EFF og næringen
på plass igjen i Boston, noe som i stor grad forklares med en sterk økning i etterspørselen etter Norsk
Laks forårsaket av en kraftig reduksjon i Chiles produksjon. Eksporten til USA doblet seg i fjor, og endte på
1,8 milliarder kroner. USA var vårt desidert største filetmarked for laks med 27 % av filet-eksporten.
Problemer i Chile
Chile har i mange år vært den dominerende leverandøren av oppdrettslaks til USA.
I perioden 2004-08 varierte deres markedsandel i oppdrettslaks-segmentet med
55-70 %. Canada har vært en god nummer
to med ca. én tredjedel av markedet, mens
Norge kan skilte med beskjedne 3-5 %.
I løpet av fjoråret endret situasjonen seg
radikalt da importen fra Chile startet på en
kraftig nedtur fra et månedlig snitt i 2008
på ca. 13 000 tonn til rundt 4 000 tonn
i november 2009. I samme periode har
Norge økt sin markedsandel til 15 %, med
34 norsk sjømat 1-2010
en eksport de siste månedene som matcher
Chiles volum, og vel så det.
Signalene fra Chile tilsier at det blir et
videre fall i eksporten fra Chile i år, noe
som gjør Norsk Laks til en joker i arbeidet
med å sikre ett av våre største laksemarkeder både på kort og lang sikt. I løpet av
2010 vil Norsk Laks med stor sannsynlighet stå for mer enn 30 % av importen av
oppdrettslaks.
Spørsmålene som er blitt stilt utallige
ganger det siste året er: Når vil Chile være
tilbake på gamle høyder, og hvor sannsynlig er det at Norsk Laks vil beholde en
vesentlig del av den posisjonen som vi
erverver i løpet av de neste to årene?
Noen hevder at Norsk Laks aldri vil
være i stand til å konkurrere med Chile på
pris, og dermed er svært utsatt for økende
konkurranse fra Chile de neste årene,
andre sier at dollarkursen vil være avgjørende samt at EUs etterspørsel, norske
produksjonsvolumer, logistikkløsninger
og norsk filetkapasitet er avgjørende for
om vi klarer å forsvare en større markedsandel i USA.
Vi er nok alle enige i at dette er viktige forklaringsvariabler, men det som er
[©] Tekst: Borge Grønbech, EFF. Illustrasjoner: EFF
vanskelig å forstå er at selve markedet ikke
har fått større plass når mulighetene og
begrensningene vurderes. Kanskje forklaringen ligger i begrenset kunnskap om et
stort, komplekst og fragmentert marked?
USA, verdens største
laksemarked
For vi snakker om verdens tredje største
sjømatmarked med mer enn 300 millioner
innbyggere som representerer et rikt mangfold av kulturer hvor sjømatkonsumet er
svært forskjellig. USA er blant verdens største laksemarkeder der det årlige laksekonsumet har stabilisert seg på i overkant av
600 000 tonn. Oppdrettslaks utgjør rundt
45 %, eller 260-270 000 tonn. Laks står
for 15 % av de 7,5 kiloene(produktvekt)
med sjømat som hver amerikaner konsumerer årlig. Det er kun en tredjedel av det
vi nordmenn konsumerer av sjømat i løpet
av et år.
Hele 88 % av amerikanernes sjømatkonsum, som forventes å stige med 10 %
de neste fem årene, er basert på import. For
å forstå sjømatens utfordrende posisjon i
USA kan det være greit å vite at kun 7 % av
protein-inntaket kommer fra sjømat.
Konkurransedyktig norsk laks
Det siste året har konsumprisen på oppdrettslaks beveget seg oppover og supermarkeds-segmentet kan melde om en prisvekst på 13 %, mens snittprisen for hele
sjømatkategorien har holdt seg stabil på
rundt 6 USD/pund. Til tross for prisveksten
er oppdrettslaks fortsatt godt posisjonert i
ferskvaredisken når vi sammenligner med
prisnivået på andre tilgjengelige arter, så et
viktig budskap å formidle til amerikanske
konsumenter er at Norsk Laks er et ”valuefor-money” produkt!
Norsk Laks er et produkt som også er
godt posisjonert i forhold til den kanskje
største barrieren for økt konsum, nemlig
manglende kunnskap om håndtering og
tilberedning av laks og sjømat generelt sett.
Med sine mange, enkle og raske tilberedningsmuligheter har Norsk Laks et godt
utgangspunkt for å bygge ned barrieren
ved blant annet å kommunisere at Norsk
Laks er løsningen på et raskt og enkelt måltid for familien, og det gjør vi blant annet
på www.salmoninseconds.com, som blir et
viktig verktøy i markedsarbeidet.
Omdømme og kommunikasjon
Et annet verktøy som er viktig for å sikre
en sterk posisjon og bygge et best mulig
omdømme for Norsk Laks, er en beredskapsplan som vi allerede har på plass. Den
vil gi bransjen et godt grunnlag for en god
håndtering av beredskapssaker i et marked
hvor det er forholdsvis mye negativ oppmerksomhet rundt oppdrettslaks.
Siste sak ut var et oppslag på onlineutgaven av CNN der en ernæringsekspert
anbefaler at man bør unngå oppdrettslaks
fra USA, man bør heller velge oppdrettslaks fra Canada, eller aller helst spise villlaks. Saken ble raskt og korrekt håndtert
av bransjeaktører i USA, noe som resulterte
i en nyansert og balansert artikkel som
leverte en positiv historie om oppdrettslaks noen dager etterpå. Saken er et godt
eksempel på hvor viktig beredskapsarbeid
er når en merkevare skal utvikles ved hjelp
av de gode og troverdige historiene som
Norsk Laks har mange av. Stikkord i denne
sammenheng er ferskhet, trygg sjømat,
bærekraft, tilgjengelighet, tradisjon og ikke
minst enkel og rask tilberedning.
Markedsstrategi
I detaljhandelen, som står for ca. 2/3 av
omsetningen av oppdrettslaks, er det i dag
lite eller ingen salgsfremmende aktiviteter
for laks. Det er en situasjon som representerer muligheter for Norsk Laks. Dersom
EFF, sammen med norske aktører, klarer å
overbevise handelen om at profilering av
norsk laks vil øke omsetning og inntjening, har vi kommet langt på vei med å
sikre norsk laks hylleplass og sikre at de
gode historiene når frem til konsument når
kjøpsbeslutningen skal tas.
Et eksempel på at det er mulig å få til er
EFFs nylige inngåtte samarbeid med Sam’s
Club, som er en del av Wal Mart-systemet.
Norsk Laks vil bli promotert gjennom flere
uker i over 600 utsalg over hele USA. Det
er en viktig milepæl som er nådd, og som
vi er stolte av!
For å bygge preferanse og lojalitet i det
amerikanske markedet er det avgjørende
med gode og synlige markedsaktiviteter
som forteller den amerikanske konsument
hvorfor han eller hun skal velge Norsk
Laks. I årets planer er ambisjonene at minst
50 % av budsjettet på 15 millioner skal gå
til å promotere norsk laks i vår største salgskanal, detaljhandelen. En ting er sikkert,
vi vinner ikke det amerikanske markedet
på lengre sikt med volum og pris alene.
norsk sjømat 1-2010
35
Fra venstre Linda Sumstad Johnsen, Petter Berg, Helge Selebø, Stein Johnsen og Brynjulf Brynjulfsen.
Grorud fisk og vilt AS
Grorud fisk og vilt AS er en innholdsrik fiskehandel som ligger på Grorud i Oslo. NSL dro av gårde den
29. oktober 2009 for å besøke medlemsbedriften. Her fant vi en stor porsjon yrkesstolthet og god samarbeidshånd i skjønn forening. Måtte denne fiskebutikkånden fortsette inn i framtiden.
Tunfisk sashimi.
36 norsk sjømat 1-2010
Daglig leder Stein Johnsen ønsker velkommen inn fra kjøpesentersiden av butikken.
[©] Tekst og foto: Kristin Lauritzsen
I det NSL svingte inn døra, ønsket ei blid
Linda Sumstad Johnsen meg velkommen
inn. Damen er opprinnelig fra Fosen i Trøndelag og har vært ansatt ved Grorud fisk og
vilt AS i mange år. Linda er utdannet kokk
og har tidligere arbeidet som kjøkkensjef i
et annet firma før hun begynte ved Grorud
fisk og vilt AS. Hun mener det er behov for
å få flere oppdaterte brosjyrer for hvordan
man skal tilberede sjømat som kan være
tilgjengelige i fiskebutikken. Brosjyrer som
viser hvordan Bacalao kan lages på norsk,
burde også bli utarbeidet. Hennes erfaring
er at folk flest er for lite kyndige i sjømatlagingen og at Eksportutvalget for Fisk
bør bli flinkere til å spre denne nødvendige informasjonen ut til fiskehandlerne i
Norge. – Dette er avgjørende for å kunne
fremme salget av sjømat og interessen for
fisk som råvare, sa hun.
Stein Johnsen er eier og daglig leder
av Grorud fisk og vilt AS. Siden 2000 har
butikken vært samlokalisert med Grorud
kjøpesenter. Butikken har en inngang
direkte fra gateplanet på utsiden av butikken og dessuten en inngang fra innsiden
av kjøpesenteret. Dette er svært gunstig for
tilstrømningen av kunder inn i butikken.
Stein Johnsen kunne fortelle at butikken
har mange trofaste kunder av godt voksne
mennesker som har lært å spise fisk fra
barnsben av. - Til helga vil folk gjerne ha
noe ekstra godt å kose seg med og da faller
valget ofte på sjømaten. Butikken har også
fått mange nye kunder fra innvandrerne
til Norge. Disse etterspør et bredere utvalg
av fisk og fiskeprodukter enn nordmenn
gjør. Her nevnte han spesielt skatevinger,
havabbor, dorade og smørflyndre som
populære produkter. Våre nye landsmenn
er glade i sjømat og har ofte store husstander, noe som gjør dem til store og viktig
kunder. Oslo Fiskehall importerer dorade
via Danmark. Tunfisk sashimi er en annen
populær vare i butikken, som er et høykvalitetsprodukt. Fisken kan også spises rå
med en saus til, eller annet tilbehør. Hele
staben ved Grorud fisk og vilt AS består
i dag av 6 ansatte (en på deltid), og alle
sammen har deltatt på sushikurs.
har overtatt godt kvalifiserte fagpersoner
fra andre fiskebutikker i Oslo. Dette fordi
disse butikkene hadde redusert bemanningen eller er blitt lagt ned. Petter Berg
ved Grorud fisk og vilt AS som til daglig
er leder av fiskedisken, har tidligere vært
ansatt i 20 år ved en fiskebutikk i Bogstadveien i Oslo. Han er en trollmann med
kniven og skjærer stort sett all fiskefileten
selv som ligger i fiskedisken til Grorud fisk
og vilt AS. NSL kunne med selvsyn beundre smørflyndrefiletene og tunfisk sashimi
filetene, og fikk vann i munnen av å se på
den lekre sjømaten.
Bak fiskedisken ved Grorud fisk og vilt
AS finner vi også Brynjulf Brynjulfsen, som
opprinnelig er fra Finnmark. Han er svært
erfaren i fiskebransjen og har mange års
fartstid bak fiskedisken ved Grorud fisk og
vilt AS.
Grunnlaget for god økonomi
I underetasjen til Grorud fisk og vilt AS
finner vi et lite men innholdsrikt produksjonslokale for fiskemat og fiskeprodukter.
Her starter arbeidsdagen allerede klokka
0515 om morgenen hver eneste dag. Alle
maskiner skal klargjøres og fiskegrateng og
fiskepudding skal lages for hånd uten bruk
av konserveringsmidler. Her lager man ikke
store partier, men ny og fersk fiskemat hver
dag. Dette er en svært viktig del av virksomheten ved Grorud fisk og vilt AS. Helge
Selebø er sjefen her, og det har han vært de
siste 16 årene. Han er også utdannet kokk.
Produksjonen av fiskemat til daglig, gjør
det mulig å utnytte fiskeråstoffene maksimalt. Det fører til at all fisken i disken er
superfersk til enhver tid. ”Turnoveren” og
omsetningen blir da tilstrekkelig stor.
Populære produkter ved butikken
Lutefisken som butikken leverer, er svært
populær før jul og noe av den er egenprodusert. Det er Brynjulf Brynjulfsen
som er ansvarlig for den. NSL kunne ved
selvsyn se flott lutefisk som lå på is i kar
i butikken. Den hadde en delikat farge og
var moderat lutet etter nordnorsk gane og
tradisjon.
Fersk og lettesaltet uer er også populære produkter ved Grorud fisk og vilt AS
og torsken selvsagt.
Butikken selger også håndrenset krabbe i skjell. Disse blir levert til spesialforretninger på høsten som engrosvare. Her har
man assortert innhold i krabbeskjellet og
produktet er et kvalitetsskjell, som Grorud
fisk og vilt AS mener er bedre enn mye av
det andre som finnes i markedet.
Helt til slutt avsluttet NSL besøket med
en fotorunde av personalet og produkter
fra fiskedisken. Ellen Barli, som er deltidsansatt ved Grorud fisk og vilt AS, var
dessverre ikke til stede når NSL besøkte
bedriften. Hun mangler derfor på fellesbildet. Ellen Barli har tidligere vært ansatt ved
Briskeby Fisk og Vilt og dessuten ved
Erling Moe Fiskebutikk i Oslo. Hun har
totalt 40 års erfaring bak fiskedisken. NSL
takker så mye for et hyggelig medlemsbedriftsbesøk og håper på snarlig gjensyn.
Rekruttering
NSL lurte på hvordan rekrutteringen av
personalet til fiskebutikken foregår? Stein
Johnsen fortalte at butikken i de siste årene
Linda Sumstad Johnsen bak fiskedisken.
norsk sjømat 1-2010
37
Din leverandør av fersk fisk
og skalldyr fra Ytre Oslofjord
og Skagerak
● Produserer håndskåren filet
av alle sorter fisk
● Røkeri
● Fiskematproduksjon
● Lutefiskbløteri
● Mottak for fersk fisk, kokte reker,
sjøkreps og hummer
Våre fiskemottak i Sandefjord og på
Hvasser sikrer jevn tilgang av råstoff.
Gjør deg kjent med pakkenr. VF-60 og VF-64.
Brygga – 3210 Sandefjord
Telefon: 33 48 30 40 – Telefax: 33 46 33 53
e-post: post@bergfisk.no
TM
Anticimex
Matsikkerhetsavtale
- et omfattende konsept som
gir konkurransefortrinn
Oppdretternes
eget salgs- og
innkjøpsselskap
Trondheim:
Kristiansand:
Olav Tryggvasonsgt. 40
Postboks 2608, Sentrum
7414 TRONDHEIM
Tel.: +47 73 92 43 00
Fax: +47 73 92 43 01
Gravane 8
Postboks 110
4662 KRISTIANSAND
Tel.: +47 38 12 26 66
Fax: +47 38 12 26 79
38 norsk sjømat 1-2010
Anticimex Matsikkerhetsavtale er et
omfattende totalkonsept der grunnlaget
for suksess er samarbeid. Sammen med deg
sørger vi for at forhold som negativt kan påvirke
næringsmidlenes hygieniske kvalitet avdekkes
og utbedres. Skulle det allikevel oppstå
problemer, vil vi bistå med all vår
fagkunnskap og metoder for at
ikke ditt varemerke skal svekkes.
Anticimex AS
Postboks 5314 Majorstua
0304 Oslo
Tlf: 815 48 250
www.anticimex.no
rett fra rogna
Rett fra rogna
[ rett fra rogna ]
Styrelederen i NSL har ordet
Kunnskap er viktigst
Vi har merket oss at det har stormet rund
vår nytilsatte fiskeri- og kystminister, Lisbeth Berg Hansen. Til dette vil jeg si at det
er mye bedre med en minister fra næringen
med kunnskap innen sitt fagområde, men
som til tider kan være innhabil, enn en
minister som alltid er habil, men med liten
eller ingen kunnskap om næringen!
Finanskrise og tiltakspakker uten
virkning
Markedssituasjonen er preget av den
finansielle situasjonen ute i verden. Vi
som operer på eksportmarkedet ser tydelige tegn på at finanskrisen ikke er over.
Regjeringen har skrytt av seg selv for å ha
gitt tiltakspakker. Tiltakspakkene har vært
til liten, og til dels ingen nytte, spesielt for
landsiden i næringen. Dette burde være et
tankekors for regjeringen, og det forunder
meg at media ikke har tatt tak i dette.
Markedet betaler regningen
Det er markedet som skal betale regningen,
dette må alle deler av næringen forstå og
akseptere. Dette har vært NSL sitt standpunkt hele det siste året. Glemmer vi dette
vil vi ikke klare å ta ut potensialet i næringen. Å sjonglere med balansen gjør ikke
næringen lønnsom, kun fokus på kvalitet
og marked vil gjøre det.
Unyansert på grunna
Medias interesse for næringen er alltid
størst når noe kan vinkles negativt. Det
skal selges aviser, og overskriftene og
dybden blir deretter. I media har det blitt
dannet et bilde av ei oppdrettsnæringen på
randen av sammenbrudd. Dette er et bilde
som overhode ikke har rot i virkeligheten!
Oppdrettsnæringen er ei robust næring
som lærer av feil og går ei lys fremtid i
møte.
Jeg savner en gravende journalist som
kan synliggjøre hvor viktig oppdrettsnæringen er for Norge. Hvor mange arbeidsplasser næringen tilfører landet vårt, og
hvor stort bidrag den har til driften av as
Norge forsvinner fullstendig i heksejakt og
tabloide fremstillinger. Enhver næring vil
påvirke sine omgivelser, det er mer eller
mindre en naturlov. Dette gjelder selvfølgelig også oppdrettsnæringen, men når vi
skal ”veie en næring” sin rett til liv, må vi
alltid gå ut fra det totale bilde. Min klare
oppfatning er at Norsk oppdrettsnæring
er en av verdens mest bærekraftige næringer. Sammenlign den med andre store
eksportvarer fra Norge, slik som olje/gass
og metall, og det er soleklart hvor skoen
trykker minst. Som styreleder i NSL er jeg
stolt av å representere norsk fiskeri- og
havbruksnæring!
Per Mjelva er styreleder i NSL
og leder til daglig Marine Sales as
med base i Ålesund.
Foto: © Per Eide/EFF
Resultatet av regjeringens tiltak er så langt
dette:
1.Mer fisk har kommet på land
2.Fisker har fått sin betaling
3.Renteførende gjeld hos fiskeindustrien
er på enorme 300 mill nok til Norges
Råfisklag.
– Svært mange landbaserte bedrifter
står på randen til konkurs
Det må jobbes på en annen måte for
å oppnå et bedre resultat for AS FiskeriNorge.
Har du sterke meninger?
I denne spalten kan også du få gi utløp for dine synspunkter på aktuelle saker for sjømatnæringa.
Ta kontakt med redaksjonen på norsk.sjomat@nsl.no
norsk sjømat 1-2010
39
[©] Tekst: jürgen meinert
Foto: © Bright|Dreamstime.com
Fangstsertifikat
– en ny utfordring for eksportører
av fisk og fiskeprodukter
EU vedtok
den 29.
september
2008 en forordning som skal forebygge, avverge og stanse
ulovlig, urapportert og uregulert fiske(UUU).
Forordningen innebærer at all import og landinger av fisk i EU fra tredjeland skal medfølges av et fangstsertifikat etter 1. januar 2010.
Norge har gjennom hele lovgivningsprosessen i EU støttet opp om forordningen. Etter
forhandlinger med EU vinteren og våren
2009, undertegnet Norge den 3. september
en avtale om norsk gjennomføring av forordningen. Avtalen innebærer at Norge skal
utstede et norsk fangstsertifikat og at dette
skal medfølge alle norske landinger/eksportforsendelser til EU etter 1. januar 2010.
De norske fiskesalgslagene skal etter deres
myndighetspålagte kontrollfunksjon utstede
og godkjenne norske fangstsertifikater. Fiskeridirektoratet fungerer som kontrollinstans
og får kopi av alle sertifikater som utstedes.
Utstedelse og godkjenning vil skje elektronisk gjennom www.catchcertificate.no.
EUs forordning
EUs forordning tar sikte på å etablere et system som skal forebygge, avverge og stanse
UUU-aktiviteter. Forordningen regulerer
en rekke forhold knyttet til tredjelands landinger i EU og importen av fisk og fiskeprodukter til EU-markedet. Forordningen
regulerer blant annet tredjelands fartøys
adgang til EU-havner, inspeksjonsrutiner og
regler for forhåndsmelding.
EUs innføring av fangstsertifikatordningen for import og eksport av fiskeprodukter angår Norge direkte som tredjeland
som Norges største sjømatmarked. I 2008
utgjorde eksporten til EU 60 pst. av den
totale eksportverdien. Med kravet om
fangstsertifikater innfører EU nye strenge
40 norsk sjømat 1-2010
vilkår for tredjelands landinger og eksport
til EU.
Det er importør i EU som står som
ansvarlig for å innhente gyldig fangstsertifikat. I praksis betyr det at norske eksportører
må ha dette tilgjengelig på et tidspunkt som
gjør det mulig for importøren i EU å overholde de tidsfrister som gjelder. Samtidig må
Norske myndigheter verifisere legaliteten til
produktet før det kan landes/importeres. Det
gjelder import til EU enten det er på kjøl, vei,
jernbane m.v. All import til EU av villfanget
fisk/fiskeprodukter skal fra og med 1. januar
2010, ledsages av godkjent fangstsertifikat.
Norsk gjennomføring av EUs
fangstsertifikatsystem
Fiskeri- og kystdepartementet og Europakommisjonen inngikk 3. september en
avtale om norsk tilslutning til EUs fangstsertifikatsystem. Avtalen innebærer enighet
om at Norge innfører et fangstsertifikat
basert på det norske sluttseddelsystemet,
som finnes i det norske fiskerikontrollsystemet. Spesielle regler vil gjelde for eksport av
konvensjonelle fiskerprodukter, dvs. tørrfisk, klippfisk og saltfisk. Avtalen bekrefter
at videre at eksisterende avtaler anvendes
når det gjelder forhåndsmelding for norske
landinger og eksport. Avtalen åpner også
for ytterligere samarbeid mellom Norge og
Kommisjonen om UUU-forordningen.
Detaljer om den norske
fangstsertifikatordningen
Utgangspunktet for den norske tilslutningen til EUs fangstsertifikatsystem er EUs
aksept av det norske sluttseddelsystemet
som et system som sikrer det samme nivå av
kontroll som EUs egne fangstsertifikat. Det
vil si at Norge innfører et eget fangstsertifikat som skal følge all eksport til EU etter 1.
januar 2010.
Det norske fangstsertifikatet
– ansvarlig myndighet
Det norske fangstsertifikatet henter data fra
landings- / sluttseddelen, fra innmelding til
fiskesalgslagene eller i noen tilfeller fra innmelding til Fiskeridirektoratet. Alle norske
fartøy må fylle ut sluttseddel (eller landingsseddel) ved landing av fisk i Norge. Det norske sertifikatet inneholder dermed opplysninger om råvaren på landingstidspunktet
og er dermed i praksis seddelen konvertert
til et sertifikat. All landing av fisk i Norge
registreres hos salgslagene hvor også førstehåndsomsetningen skjer. All informasjon
om landing og omsetning formidles direkte
til Fiskeridirektoratet. Informasjonen fra
sedlene samles i en ”fangstsertifikatmotor”,
www.catchcertificate.no, hvor fangstsertifikater utstedes og godkjennes.
Fangstsertifikatet i praksis
Eksportør må rekvirere og signere et fangstsertifikat fra ”fangstsertifikatmotoren” på
www.catchcertificate.no i forbindelse med
forsendelser til EU. Det må rekvireres et sertifikat for hver landing som råstoffet stammer
fra. Salgslaget som har mottatt landings-/
sluttseddelen kontrasignerer sertifikatet etter
å ha sjekket at fullstendige opplysninger er
gitt fra eksportør med henhold til produkttype, mengde og transportdetaljer. Dette skjer
automatisk i fangstsertifikatmotoren. Salgslagene validerer sertifikatene og gjør deretter de signerte sertifikatene tilgjengelig for
eksportør som kan laste dem ned. Eksportør
vil i praksis være ansvarlig for at EU importør
har sertifikatene i hende når en forsendelse/
landing ankommer EU-området.
Når det gjelder tradisjonell produksjon
av tørrfisk, saltfisk og klippfisk skal det
føres et eget samlesertifikat som omfatter
flere landinger. Dette fordi slik produksjon
skjer over tid og stammer fra svært mang,
[ marked ]
ofte små, landinger. Grunnprinsippet om
at man kan spore en forsendelse tilbake til
en forsendelse til en landing ivaretas uansett siden produsentene av slike produkter
må vite hvite landinger – sluttsedler som
inngår i en produksjon.
Det er utviklet et ”Consignment Certificate” for alle forsendelser. Dette fungerer
som et ”samlesertifikat” med henvisning
til og opplisting av hvert enkelt sertifikat
som inngår i en forsendelse. Forsendelsene vil i utgangspunktet ikke ha fysiske
kopier av hvert sertifikat vedlagt, men ut
fra et kontrollperspektiv i EU kan enhver
forsendelse spores tilbake til ett eller flere
fangstsertifikater. På norsk side har man
funnet det nødvendig å innføre et slikt
system for å kunne håndtere det potensielt
store volumet av fangstsertifikater. Dette vil
lette arbeidet både for norske eksportører,
importører og EUs kontrollmyndigheter.
Alle sertifikater er tilgjengelig på:
www.catchcertificate.no.
Kilde: Fiskeri og Kystdepartementet
Stage 1: Landing of fish in Norway
Landing note
Sales note
Stage 2: The Norwegian Sales Organisations
First-hand sales +
invoices/customers
Transmission of information
from landing-/sales note to:
Landing-/sales note to the
Directorate of Fisheries
Stage 3: WWW.CATCHCERTIFICATE.NO (The Catch Certificate Engine)
Storage Statement (14.1)
Catch Certificate
(Consignment Certificate)
Producer Statement (14.2)
Stage 4: Exporter in Norway - requisition of catch certificate and/or statesment (14)
Copy of certificate/
statement
to the
Directorate
of Fisheries
After validation and signature
Catch Certificate established - can be downloaded (pdf*, XML)
Stage 5: Importer in the EC
Transmission to responsible authority in the EC
Catch Certificate number = tracing back to original landing-/sales note
FLOW OF THE NORWEGIAN CATCH CERTIFICATE SYSTEM
norsk sjømat 1-2010
41
[©] Av Geir Myrold, Leder for Nordisk Region, TraceTracker AS
Effektiv håndtering
av EUs UUU-regulering
En ny EU-regulering skaper byråkrati for fiskeindustrien, men Internett-teknologi tilbyr en løsning.
Ulovlig, urapportert og uregulert [UUU]
fiske er et økende internasjonalt problem.
EU har fra 1. januar innført en ny regulering for å bekjempe dette, og det er en
utbredt oppfatning at dette vil skape mer
byråkrati og papirarbeid for fiskeindustrien. Elektroniske løsninger kan forenkle
prosessen for aktører innenfor og utenfor
EU og redusere kostnader og ekstraarbeid
som konsekvens av reguleringen.
UUU-fiske er et verdensomspennende
fenomen. Dets omfang, økonomiske og
samfunnsmessige konsekvenser har gjort
at mottiltak har kommet på den internasjonale dagsorden. UUU-fiske bidrar til
overbeskatning av fiskeressurser og en
viktig drivkraft i internasjonalt samarbeid
for å få ressursene tilbake til et bærekraftig
42 norsk sjømat 1-2010
nivå. På engelsk er UUU kjent som IUU,
som refererer til ”Illegal, unreported and
unregulated fishing”.
Den nye reguleringen (1005/2008) er
innført for å hindre at UUU-produkter får
adgang til EUs marked. Men, som en konsekvens må alle importører i EU sikre at
varene de importerer er lovlig fanget. Minimumskravet er at eksportøren utenfor EU
er istand til å utruste hver forsendelse med
såkalte fangstsertifikater. I Norge kommer
fangstsertifikatene fra fangstsertifikatmotoren www.catchcertificate.no, som på vegne
av norske myndigheter attesterer at produkter som kan føres tilbake til godkjent
landingsdokumentasjon, er lovlig fanget.
Systemet rundt www.catchcertificate.
no tar utgangspunkt i at eksportøren vet
hvilke landinger som ligger til grunn for
eksportforsendelsen, informasjon som
gjerne kan ha sitt opphav noen ledd unna
eksportøren selv. FishPASS er en portal
som kommuniserer med fangstsertifikatmotorer og andre systemer i bruk i forsyningskjedene. Portalen samler all relevant
informasjon for bruk videre i kjeden i elektronisk form. Dermed kan for eksempel en
eksportør finne landingsinformasjonen ut
ifra produktet, uten at vareflyten følges av
en tilsvarende fysisk flyt av dokumenter.
Tilsvarende kan en importør ha samlet
oversikt over sertifikater for all importert
fisk fra mange land. Aktører kan laste opp
data fra sine eksisterende systemer, eller
punche inn. Hele løsningen er Internettbasert, slik at det ikke er nødvendig med
installasjon av programvare på bedriftenes
interne systemer. Gjennom datagrunnla-
get som mates inn i FishPASS kan aktører
innenfor og utenfor EU fortsette å sette
sammen informasjon så langt man ønsker.
Alle er berørt
Mens fiske i norske farvann er velfungerende og godt regulert, er UUU den største trusselen mot bærekraftig forvaltning
av fiskeressurser på global basis. I mange
sammenhenger er Norge best i klassen når
det kommer til forvaltning av fiskeressurser. Mens kampen mot UUU går på tvers av
nasjonalstater og havområder, er like vilkår
en hjørnesten i moderne handel. Derfor
kan ikke EU la noen land slippe billig
unna, siden andre lands klager på handelshindrende tiltak kan true hele intensjonen
med reguleringen. Derfor må også norske
fiskeribedrifter oppfylle EUs regelverk.
Elektroniske løsninger gjør
ting enklere
Den norske fangstsertifikatmotoren er en
Internett-basert tjeneste der eksportører
kan sende inn identiteten til et landingsdokument, og få tilbake et fangstsertifikat
hvis alt er OK. I praksis vil hver forsendelse
inneholde mange produkter, som hver er
i slekt med ofte et stort antall landinger.
Da er det ikke uten videre enkelt for en
eksportør å håndtere den informasjonen
som ligger til grunn for å skaffe sertifikater
for mengder med produkter, dag ut og dag
inn. Det er i første rekke denne prosessen
som kan lede til ekstraarbeid for fiskeindustrien.
Bildet over illustrerer sammenhengen mellom dokumentet som eksportøren må gjøre
tilgjengelig for importøren (i EU), og landingsinformasjonen. For hver forsendelse (consignment) må eksportøren utruste importøren med fangstsertifikater. For å få generert disse må
eksportøren kjenne identiteten til produktene, og hvilke landinger som råvarene kommer fra.
Myndigheter både innenfor og utenfor EU er del av regimet, ved at de skal gå god for og
akseptere informasjonen.
Disse handelspartnerne vil ved hjelp av
identiteten på et produkt de har i sin besittelse kunne slå opp og finne all relevant
landingsinformasjon. FishPASS kan videresende denne informasjonen til fangstsertifikatmotoren, slik at det blir minst mulig
arbeid med å fremskaffe de nødvendige
sertifikatene. Dette bygger på at aktørenes
interne systemer kommuniserer med FishPASS, alternativt at aktørene registrerer
direkte i FishPASS.
Effekten av dette blir at aktørene slipper unna med å registrere informasjonen én
gang. Dermed unngår man dobbeltarbeid
og reduserer feilkilder. Når dokumentasjonen for en gitt forsendelse er komplett og
verifisert av fangstsertifikatmotoren, kan
FishPASS sende informasjonen til neste
ledd, f.eks. importøren eller kontrollmyndighetene i det aktuelle EU-landet.
Fra en konto i FishPASS kan en aktør
gjøre alle de operasjoner som knytter UUUreguleringen sammen med forretningsprosesser, fra sammensetting og verifisering
av informasjon, via elektronisk signering,
Underveis har det gjerne skjedd foredling av råvaren, der materiale fra flere landinger blir kombinert. Blanding og splitting
i løpet av foredlingen kan sammen med at
landingene kan ha skjedd tilbake i tid, føre
til at sammenhengene mellom produkt og
landinger er vanskelig å overskue. Men
hvis alle bidragene har sin egen identitet og
disse er registrert riktig og nøyaktig, så er
det enkelt for datamaskiner å sette sammen
informasjonen.
FishPASS integrerer data
fra ulike systemer
FishPASS er TraceTrackers løsning for
effektiv etterlevelse av EUs UUU-regulering. I FishPASS gjør aktørene sine registreringer tilgjengelige for handelspartnere.
Bildet over viser hvordan en importør får presentert aktuelle forsendelser gjennom FishPASS.
Importører som kjøper fra flere eksportører slipper unna med én konto i FishPASS, der all
informasjonen blir samlet.
norsk sjømat 1-2010
43
til videresending til handelspartnere og
myndigheter.
Hvor oppstår den elektroniske
informasjonen?
Mens et fiskeri enkelt kan forholde seg til
hvert enkelt landingsdokument, må en
eksportør kunne håndtere at hvert produkt
kan være i slekt med mange landinger. Hvis
man bygger på fremsending av papirkopier
av landingsdokumenter, så vil eksportøren
måtte håndtere et stort antall dokumenter,
og ett og samme dokument kan lett komme
til å bli behandlet flere ganger. Derfor er
det kanskje naturlig at ansvaret for å gjøre
landingsdokumentasjonen tilgjengelig elektronisk faller på fiskeriet, uansett om det er
et skannet dokument eller en registrering i
et elektronisk system.
FishPASS i et større perspektiv
Råvarer til moderne fiskeprodukter kommer fra mange lands fiskerier, og foredlin-
gen kan skje over hele verden. Det er en
utfordring for UUU-reguleringen siden
produkter og råvarer kan gå ut og inn av EU
flere ganger. For eksempel kan en importør
i EU lett komme til å re-eksportere råvarer
ut av EU for bearbeiding. Når disse senere
kommer tilbake igjen består kravet om å
kunne dokumentere lovligheten til de opprinnelige råvarene. Bildet under illustrerer
dette fenomenet (i sin enkleste form).
På grunn av FishPASS’ lagring og vedlikehold av informasjon blir det mulig for
aktører etter første passering inn i EU å
bygge videre, og fortsette å demonstrere
lovligheten av deres produkter via lovligheten til de opprinnelige landingene.
Det er ikke bare EU som er ute etter å
bekjempe UUU. Et annet eksempel er FNs
organisasjon for ernæring og landbruk
(FAO), som arbeider aktiv for å forplikte
medlemslandene til å innføre egnete kontrolltiltak. I september 2009 ble en ny avtale
om ”Agreement on Port State Measures to
Prevent, Deter and Eliminate Illegal, Unreported and Unregulated Fishing” vedtatt, og
denne vil forhåpentligvis ytterligere bidra til
å stenge ute UUU-fisk og fjerne fiskeriers
motiv for å delta i slik virksomhet.
Mer om TraceTracker
TraceTracker AS er en ledende leverandør av
globale sporbarhetsløsninger levert gjennom
en unik plattform, nyskapende programvare
og profesjonelle tjenester. Selskapets visjon
er å levere elektronisk, elektronisk sporbarhet som forbedrer lønnsomhet, effektivitet
og samsvar med regler. Dersom du ønsker
mer informasjon om FishPASS, kan du sende
en epost til fishpass@tracetracker.com.
Produkter for fiskeindustrien produsert i Norden
•HD film på rull.
•HD ark blokket.
•Strekkfilm for maskin og manuell.
•Fryseposer alle størrelser.
•Foringsekker i HD blokket
blå/transparent.
•Interlive ark blå/transparent.
•HD ark for frysereoler blokket.
•Flowpack film med og uten trykk.
www.raniplast.com
44 norsk sjømat 1-2010
Avd.: Drammen
Tlf. 32 80 97 50
Fax 32 80 97 51
Avd.: Bergen
Tlf. 55 98 11 11
Fax 55 98 11 12
Mob. 95 18 38 98 / 90 14 95 60
Ab Rani Plast Oy
FIN-68700 Terjärv
Tel. +358 20 7680 111
Fax +358 20 7680 200
mathjørnet
Mathjørnet
[ mathjørnet ]
Årets festmiddag på Sjømatdagene ble en suksess. Her er oppskriften til to av rettene som du kan
prøve ut selv. Kjøkkensjef Jostein Austli fra Rica Hell er hjernen bak det flotte måltidet.
Skalldyrsuppe (bisque) med kongekrabbe
Ingredienser
Slik gjør du:
1 kg hummerskall
1 ss tomatpuré
4 dl fløte
3 stk stjerneanis
Pernod
200 g krabbekjøtt (kongekrabbe)
Salt, pepper
Brun hummerskallene i ovnen på sterk varme med litt tomatpuré på.
Ha alt sammen i en kjele, dekk så med vann, sett på kok.
Når det har kokt opp, skum av med en øse, la det så trekke et par timer.
Etter noen timer, kjør opp kraften med stavmikser, sil så alt i en sil med tynner tråder.
Da har du en god hummerkraft. Tilsett så kremfløte, pernod og smak til med salt og pepper.
I suppen har du biter av kongekrabbe.
Sjøkreps med timian- og parmesansmør
Ingredienser
Slik gjør du:
Sjøkreps
Smør
Parmesan
Timian
Sitron
Salt, pepper
Del sjøkrepsene i to. Ta av tarmen inni (ikke spesielt god).
Lag så et smør med fint kuttet timian, revet parmesan, salt og pepper, litt sitronsaft.
Viktig at smøret er temperert, smør så på oppå sjøkrepsen.
Stekes i oven på sterk over varme (225°C), i 3-6 min.
Har du en egenkomponert sjømatrett du ønsker å dele med andre sjømatentusiaster
så send den inn til: kari.merete.griegel@nsl.no
norsk sjømat 1-2010
45
Temperaturindikatoren aktiveres først når den plasseres på varens etikett, og kan derfor lagres i romtemperatur.
Her emballeres fersk fisk hos Leröy fiskefabrikk i Lomma.
Unik svensk oppfinnelse garanterer for kjølekjeden
Strekkoden ødelegges
hvis varen utsettes for varme
Den svenske dagligvarekjempen ICA lot Leröy fiskefabrikk prøve ut en temperaturindikatur fra Tempix
under reelle forhold i et halvt år. Til fabrikken kommer blant annet fersk fisk fra Norge som pakkes og
selges videre til over hundre ICA-butikker. - Alt har fungert utmerket, sier Peter Axelsson hos Leröy. Han
ser store fordeler med indikatoren som sitter på varens etikett, og som ødelegger strekkoden dersom den
utsettes for høy temperatur. Indikatoren garanterer for hele kjølekjeden, helt frem til kassen i butikken.
Leröy fiskefabrikk i svenske Lomma utenfor Lund pakker og leverer fersk fisk fra
en rekke land til et stort antall butikker. I
testperioden ble de vanlige prisetikettene
erstattet med den nye modellen fra Tempix
med innebygd temperaturindikator.
Honning
- Veldig forenklet kan man sammenligne vår
temperaturindikator med en klatt honning.
Er det kaldt så skjer det ingenting, men utsettes honningen for varme så smelter den og
flyter ut. Det samme skjer med indikatoren,
som ødelegger strekkoden når den smelter.
Dette forklarer Mats Nygård, adm. direktør i
Tempix som står bak oppfinnelsen.
46 norsk sjømat 1-2010
En ødelagt strekkode gjør den ubrukelig i kassaapparatet, som betyr at kunden i
butikken ikke lenger risikerer å kjøpe en
vare som har blitt oppbevart i for høy temperatur. En annen fordel er at man enkelt
kan se med det blotte øye om indikatoren
er utløst.
Økt sikkerhet
- Dette er en sikkerhet for alle i kjølekjeden! Utsagnet kommer fra Michael Wielock som driver ICA Supermarket i Lund.
For meg er det godt å vite at fisken har vært
nedkjølt hele veien fra produsent til grossist og videre til min kjøledisk. Tidligere
har man ikke kunnet være sikker på at
varen virkelig har holdt riktig temperatur
hele veien.
Varme påvirker kjøle- og frysevarer
negativt og reduserer raskt kvaliteten på
mat, medisin og andre produkter. Problemet forverres av at hverken personale eller
kunder har mulighet til å selv kontrollere
at varen har vært håndtert på riktig måte.
Michael Wielock fra ICA mener også at
en hel temperaturindikator fungerer som
en kvittering til sine leverandører på at de
har gjort jobben sin.
- Kundene kjenner seg også trygge slik
at de kjøper min ferdigpakkede ferske fisk,
legger han til.
Indikatoren fra Tempix fikk sitt virke-
[©] Av Dag Eriksson
lige gjennombrudd nå i oktober, på messen Scanpack 2009 i Gøteborg. Produkter
som utsettes for farlige temperaturer er et
globalt problem, og Tempix har kommet
med en løsning som er unik både i form av
sin enkelhet og funksjon.
- Vår messestand ble blant annet
besøkt av forskjellige selskaper i den norske fiske- og emballasjeindustrien. Men
interessen var minst like stor fra land som
India og Japan, forklarer Tempix’ tekniske
sjef Henry Norrby, som har oppfunnet
temperaturindikatoren.
Tempix holder til i Järvsö, som ligger 30 mil nord for Stockholm. Selv om
det allerede finnes en rekke indikatorer
på markedet har Mats Nygårdh og Henry
Norrby lykkes med å konstruere noe spesielt interessant. Deres indikator kan brukes
på hver enkelt vare, samtidig som den er
koblet til strekkoden som brukes ved handel i alle land. De sier:
Så fort varen utsettes for unormal varme begynner tidsnedregningen. Når temperaturindikatoren løses ut ødelegges strekkoden og kontrollstripen i vinduet.
Minus 30° C til pluss 30° C
- Vår indikator kan utløses fra 30 grader
pluss til 30 grader minus. Hvor ”tregt”
systemet skal være kan også justeres helt
nøyaktig, slik at en pakke fersk fisk kan
ligge en gitt tid i handlevognen uten at
indikatoren utløses.
- Temperaturindikatoren kan kvalitetssikre en rekke produkter. For eksempel må
visse vaksiner oppbefares kjølig. Med vår
indikator kan hver dose merkes og pasienten kan derfor stole på at vaksinen virkelig
fungerer.
Leröy fiskefabrikk testet ut tempera-
- Vår temperaturindikator er testet og klar for markedet! Dette forklarer Mats Nygårdh og
Henry Norrby som har utviklet produktet hjemme i det lille samfunnet Järvsö, 30 mil nord for
Stockholm.
turindikatoren fra Tempix i seks måneder.
En evaluering av dette prosjektet gjøres nå
av ICA sentralt. Signaler fra evalueringen
forteller at kjøpmennene i all hovedsak er
veldig fornøyde med den økte sikkerheten i
kjølekjeden som indikatoren gir.
Pen, enkel og forståelig
Inventsia er en av verdens ledende forsknings- og utviklingsbedrifter innen papir, emballasje og grafisk
media. De har vært med å utvikle temperaturindikatoren fra Tempix.
Pia Wågberg, ansvarlig for avdelingen Papir som informasjonsmedium, forklarer:
- Ingen annen temperaturindikator på markedet er så herlig
enkel. Den har en veldig bra funksjon og er dessuten forståelig.
Indikatoren er koblet sammen med den eksisterende funksjonen
med strekkoden. Det betyr at kunden enkelt kan forholde seg til
den, og at varen automatisk blir uleselig i kassen om den har ligget
i for høy temperatur.
Pia Wågberg mener at temperaturindikatoren også vil bli
ønsket velkommen av markedet som er under hardt økonomisk
press.
- Utviklingen går raskere og det innebærer en økt risiko for at
det slurves i forskjellige ledd. Samtidig stilles det høyere krav på
kvalitet. Derfor tror jeg at seriøse kjøpmenn kommer til å innføre
indikatoren fra Tempix for å vise at de tar vare på kundene, som
skal kunne stole på at de kjøper bra produkter.
norsk sjømat 1-2010
47
48 norsk sjømat 1-2010
FIAS - NYTT
NSL
LABforum
– ny leverandør til FIAS
Landsdekkende – lokal kunnskap
og beredskap
LABforum med sine 25 laboratorier spredt
rundt omkring i Norge dekker det meste av
landet. De 25 laboratoriene representerer
en lokal beredskap og kunnskap om de
lokale forhold. Dette er en stor fordel både
tidsmessig og økonomisk når det oppstår
situasjoner hvor prøvene viser resultater
som ikke tilfredsstiller krav (fra både kunder og myndigheter). LABforum kjenner de
lokale forholdene og kundene, og kundene
kjenner LABforum - både bedriften og medarbeiderne!
Totalleverandør
I og med at de er landsdekkende og laboratoriene har sine spesialiteter, kan de
samlet tilby et bredt spekter av analyser,
kurs og kompetansestøtte. De samarbeidende laboratoriene tilbyr høy fleksibilitet
og beredskapstjenester for kundene innen
aktuelle analyseområder:
Analyse
Analyse av bl.a.:
– Næringsmidler og fôr
– Hygiene
– Prosessvann og avløpsvann
– Renvann (drikkevann,
produksjonsvann med mer)
– Is
Kurs
Kurs og kompetansestøtte innen bl.a.:
– Fiskevelferd
– HACCP
– Hygiene
– BRC Global Standard
– ISO 22000
– ISO 14001
– Prøvetaking
Fiskehelse
Tilbud om lovpålagt fiskehelsetjeneste til
oppdrettsnæringen. Her inngår rutinebesøk, kontroll og vurdering av helsestatus
i anlegg.
Se også LABforums produktkatalog på
www.labforum.no. Produktkatalogen gir
en samlet oversikt over hva medlemmene
i LABforum kan tilby. På forespørsel kan
de tilby andre analyser enn dem som er
oppgitt i produktkatalogen.
Akkrediterte laboratorier
Laboratoriene er akkreditert etter NS-EN
ISO/IEC 17025 og samlet tilbyr de er bredt
spekter av akkrediterte analyser.
Akkrediteringen stiller krav til bl.a.
personellets kompetansenivå, til utstyr,
arbeidsprosedyrer og dokumentasjon for
hver enkelt analyse som akkrediteres.
Akkrediteringen omfatter også laboratoriets lokaliteter, kvalitetssystem, uavhengighet og integritet. Nøytralitet og konfiden-
siell behandling er en forutsetning for å
oppnå akkreditering.
De samarbeidende laboratoriene holder seg oppdatert på analysemetodikk og
tar i bruk nye analysemetoder så fremt
disse gir sikrere analyseresultater og/eller
raskere svar for kundene.
Ut ifra vår erfaring er disse momentene
viktige for sjømatnæringen:
– Beredskap
– Nærhet til laboratoriet
– Diskusjonspartner: Laboratoriet kjenner
bedriften og bedriften kjenner
laboratoriet
– Laboratoriet har kunnskap om de
lokale forhold
– Lettvindt å levere prøver
– Laboratoriet kan
ta ut prøvene
FIAS – Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS
Alle som er medlem i NSL kan bli aksjonær i FIAS, som forhandler innkjøpsavtaler på vegne av aksjonærene.
I dag er det i overkant 340 bedrifter som kan handle gjennom avtalene. For mer informasjon: www.fhias.no
norsk sjømat 1-2010
49
Sjømatnytt
Sjømatnytt
Sjømat gir lave CO2 utslipp n «Norske sjømatprodukter
er konkurransedyktige når det gjelder
karbonavtrykk og energibruk, både
sammenlignet med andre sjømatprodukter og sammenlignet med landbasert kjøttproduksjon», konkluderer
Sintefs avdeling for fiskeri- og havbruk
i rapporten «Norske sjømatprodukters
karbonavtrykk og energibruk».
Ferdig sløyet norsk laks eller torsk
bidrar til 3,6 kilo CO2-ekvivalenter for
hver kilo av fisken som selges i Paris.
Hvert kilo norsk klippfisk som spises
i Portugal bidrar med 2,3 kilo, mens
rundfryst sild og sild i Moskva bidrar
med en knapp kilo CO2-ekvivalenter
for hver kilo fisk.
Til sammenligning står kylling for
2,7 kilo CO2-ekvivalenter for hvert kilo
kjøtt når den blir slaktet, et kilo svinekjøtt skaper 11 kilo og et kilo storfekjøtt skaper 29 kilo CO2-ekvivalenter
før det når markedet.
Sintef har laget rapporten på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens
forskningsfond, i samarbeid med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim og det svenske Institutet för Livsmedel og Bioteknik.
Styrket markedsføring
av norsk sjømat n - Jeg har i
dag vedtatt å øke markedsavgiften som
går til felles markedsføring av norsk
sjømat. Økingen skal bidra til en styrket markedsføring av enkelte fiskeslag,
som fersk og fryst hvitfisk, pelagisk fisk
og reker. Den globale finanskrisen har
skapt utfordringer for deler av næringen, og det er nå viktig å holde trykket
på markedsføring oppe for hele næringen, sa fiskeri- og kystminister Lisbeth
Berg-Hansen på Sjømatdagene på Hell
19. januar.
Laksenæringa og konvensjonell
sektor har tidligere økt bidraget til felles markedsføring til 0,75 % av eksportverdien. Etter påtrykk fra deler av
fiskerinæringa – spesielt fiskersiden –
vil markedsavgiften bli økt til samme
nivå også for annen hvitfisk, pelagisk
50 norsk sjømat 1-2010
fisk og reker. Økningen vil skje trinnvis – først til 0,5 % fra 1. april i år, og så
til 0,75 % fra 1. januar 2011. Fiskemel
og fiskeolje fritas fra å betale markedsavgift, og avgiften for bearbeidet fisk
forblir uforandret på 0,2%. Harmonisering av markedsavgiften til 0,75% vil
medføre en årlig økning i markedsføringen på ca 60 mill. kroner.
Den såkalte hermetikkavgiften
avvikles, og eksport av hermetikk blir
i stedet pålagt å bidra til forskning
og utvikling gjennom FoU avgift til
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. Den frivillige ordningen
for avgift på fiskemel og fiskeolje er
avviklet, og eksport av fiskemel og fiskeolje blir også ilagt FoU avgift. FoU
avgiften ligger fast på 0,3% av eksportverdien.
Alle endringene fremgår av en
egen endringsforskrift. Overgangsbestemmelsene har varighet fra 1. april
til 31. desember 2010.
Matlovpakken trer i kraft
1. mars n EUs hygiene- og kontrollregelverk tre i kraft i Norge 1. mars.
Dette innebærer at de norske forskriftene som gjennomfører hygiene- og kontrollforordningene også trer i kraft 1.
mars. Forskriftene gjennomfører Food
Law, Kontrollforordningen og Hygienepakken.
På www.mattilsynet.no finnes en
oversikt over hvilke forskrifter dette
gjelder.
Giske sparket i gang laksekampanje i Kina n – Vi
skal styrke vår posisjon i det kinesiske
markedet, sa nærings- og handelsminister Trond Giske da han markerte
starten for en kampanje for norsk laks
på et supermarked i Beijing i midten av
januar.
Nysgjerrige kinesere var ikke redde
for å smake da statsråden bød dem på
fersk norsk laks mens de handlet dagligvarer på et supermarked i utkanten
av den kinesiske hovedstaden.
Foto: NHD
Sjømat er blant Norges viktigste
eksportvarer til Kina, og det eksporteres
årlig norsk sjømat for over 1 milliard kroner til det kinesiske markedet. Makrell
står totalt sett for den største eksporten,
og denne går hovedsakelig til videreforedling til det japanske markedet. I fjor
økte den norske lakseeksporten til Kina
med i underkant av 60 prosent (totalt
314 millioner kroner).
Norge er markedsleder på laks i
Kina. Fisken sendes hovedsakelig fersk
fra Norge med fly, og er i ferd med å
bli kjent blant kineserne. Formålet med
den nye kampanjen er å øke denne
kjennskapen ytterligere.
Fisken kan kjøpes i moderne superog hypermarkeder. De fleste kinesere
spiser laksen rå som sashimi eller sushi,
men den brukes også i økende grad i
kinesiske retter.
– Vi skal beholde og styrke vår
posisjon i det kinesiske markedet, sier
Giske. - Derfor er det også viktig å få på
plass en god handelsavtale med landet.
Forhandlingene startet i 2008, og
Norge kan bli det første landet i Europa
som får på plass en handelsavtale
med kineserne. En slik avtale vil legge
grunnlag for at Norge kan ha fordeler
av Kinas økonomiske fremgang, også
på lang sikt.
Ny doktorgrad om effekten av fiskeinntak på
Multippel sklerose (MS)
n Øivind Fredvik Grytten Torkildsen
disputerte tirsdag 19. januar 2010 for
PhD-graden ved Universitetet i Bergen.
Multippel sklerose (MS) er en av de
Sjømatnytt
[ sjømatnytt • nr 1 ]
vanligste årsakene til invaliditet blant
unge voksne, og forekomsten av sykdommen ser ut til å være økende. Man
vet at både en genetisk sårbarhet og
ulike miljøfaktorer spiller en rolle for
risikoen for å utvikle MS. Forskning på
miljøfaktorer er viktig, ettersom kunnskap om dette potensielt kan brukes til
å forebygge sykdommen.
Formålet med denne avhandlingen var å studere hvilke miljøfaktorer
som kan spille inn overfor risikoen
for å utvikle MS. I den første delen av
studien, ble det brukt en dyremodell
for MS til å studere effekten av diettintervensjon. Hovedfunnet var at mus
som fikk en fiskerik diett hadde langt
mindre kliniske forandringer og skade
på hjernen enn de musene som fikk en
kontrolldiet med mye omega-6 fettsyrer. Det var imidlertid ingen effekt av
å gi rene omega-3 fettsyrer, noe som
tyder på at det er andre substanser i
fisken enn omga-3 som stod for den
beskyttende effekten.
Datomerking av fisk skaper forvirring n De nye
reglene for datomerking av fisk skaper
usikkerhet og forvirring hos den vanlige
forbruker ved fiskedisken. Ved fiskedisker som NTB har besøkt, har ikke opplysningene om fangst- eller slaktedato
hjulpet forbrukeren. Informasjonen har
skapt flere spørsmål enn svar.
– Kundene misforstår ofte. Mange
kjøper ikke fisk som er fem dager gammel selv om kvaliteten er prima. Da kan
vi også oppleve at det blir mer svinn etter
hvert, sier Trude Ranheim ved fiskedisken i matvarehuset Ultra Bryn i Oslo.
Hun er ikke alene om sine erfaringer med den nye merkeordningen.
Hos Georg A. Nilsen sjømat, vilt
og delikatesse i Oslo er innehaver Tor
Skancke sterkt kritisk til nyordningen.
– Den nye merkingen er helt meningsløs og forteller lite, sier han og legger
til at fangst/slaktedato i mange tilfeller
ikke sier forbrukeren noe som helst.
– Kvaliteten på fisken, behandling og
lagring har alt å si, understreker han.
Fra 1. januar ble det innført regler
om at fersk fisk skal merkes med fangstdato for villfisk eller slaktedato for
oppdrettsfisk, i tillegg til opplysninger
om fiskeslag, produksjonsmetode og
opprinnelsessted. I fiskebutikken går
tilbakemeldingene ut på at kundene er
usikre.
– Vi ser at de nye reglene for merking er sammensatte og kompliserte.
Kundene mangler ofte kunnskap til
å dra nytte av de opplysningene som
foreligger, sier faghandler Kjetil Holen i
firmaet Knutstad & Holen i Hamar.
Holen driver en av de mest anerkjente spesialforretningene for fisk i
Norge, og har representert Norske Sjømatbedrifters Landsforening i prosessen
rundt merking av fisk. NTB/Dagligvarehandelen.no
Gjennomgang av EØS avtalen n - EØS-avtalen er Norges
mest omfattende internasjonale avtale.
- Arbeidet som nå er satt i gang vil gi
en meget solid basis for en kunnskapsbasert diskusjon om Norges samarbeid
med EU. Utvalget representerer faglig
tyngde og kunnskap om utviklingen i
EU og EØS-avtalens omfang og virkemåte i de 16 årene avtalen har fungert,
sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.
Regjeringen kunngjorde i Soria
Moria II at det skulle nedsettes et forskningsbasert, bredt sammensatt offentlig utvalg som skal foreta en gjennomgang av EØS-avtalen. Utvalget er nå
oppnevnt. Professor Fredrik Sejersted
ved senter for Europarett er utnevnt
til å lede arbeidet. I tillegg oppnevnes
en referansegruppe hvor næringsliv,
organisasjoner, de politiske partier og
andre berørte er representert.
- EØS-avtalen berører hele bredden
i norsk samfunnsliv. Derfor er det viktig
at utvalget bidrar til en åpen og inkluderende prosess, og gjennom seminarer,
konsultasjoner og diskusjoner trekker
inn hele bredden av EØS-avtalens brukere, sier utenriksministeren.
Utvalgets rapport skal være ferdig
innen utgangen av 2011.
- Utvalget har fått et ambisiøst og
spennende mandat. Arbeidet blir viktig og jeg gleder meg til å se utvalget i
arbeid, sier utenriksministeren.
EØS-avtalen omfatter EU-landene
og Norge (Svalbard er ikke med i
EØS) Island og Liechtenstein. EØS gir
Norge og nordmenn de samme retter
og plikter som andre EØS-land og
deres borgere når det gjelder handel
med varer, investeringer, bank- og
forsikring, kjøp og salg av tjenester
og rett til å ta arbeid, studere (uten
fritak for skolepenger) og bo i andre
land i området. Norge vil bidra med ca
3 milliarder kroner (347 millioner euro)
per år til sosial og økonomisk utjevning
og samarbeid i Europa i perioden 20092014. Rundt en firedel av midlene skal i
løpet av femårsperioden benyttes til økt
satsing på miljø og klima. I tillegg til 2,6
milliarder kroner til miljø- og klimatiltak
(297 millioner euro), vil ca. 1,4 milliarder kroner (160 millioner euro) benyttes
til ulike tiltak for å utvikle og fremme
karbonfangst- og lagring.
Nytt fra Sjømatdagene
på hell – 19-20.01. 2010 n Det
ble holdt mange spennende foredrag
under Sjømatdagene 2010 på Rica Hell
Hotell. Av tema av spesiell interesse
hos publikum første dag, kan vi nevne
foredraget til fiskeriminister Lisbeth
Berg Hanssen og markedsforedragene
om eksport- og innenlandsmarkedet.
Dagen ble avsluttet med konferansemiddag i sjømatklasse, en variert og
særdeles smakfull sjømatbuffé. Stor
takk til kokkelaget på Rica Hell Hotell.
Andre dag var delt i 3 parallelle
konferanser (oppdrett, villfisk og foredling/ferskfisk). Under foredling/ferskfiskdelen fikk publikum informasjon
om 10 nye forretningskonsepter rettet
mot KBS-markedet. Publikum valgte
ut det som de foretrakk. Jostein Angell
Nordland Fylkeskommune vant med
forretningskonseptet Fingerfiskemat, en
middag for to personer på restauranten
Emilie’s og overnatting på Britannia
Hotell i Trondheim.
norsk sjømat 1-2010
51
[ Bransjeregister ]
kjøle- og fryselagringstjenester
Topp moderne fryseanlegg med alle godkjenninger.
Innfrysing, lagring og kontrollert tining.
utdanning
NORSK SJØMATSKOLE
Stavsjøveien, Sveberg Næringsområde
7550 Hommelvik
Tlf. 73 97 30 50 • Fax 73 97 77 98
E-post: malvfrys@online.no
laboratorietjenester
VI KAN MATSIKKERHET!
Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser
innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat, kurs og kompetansestøtte.
Eurofins Norsk Matanalyse
Nils Hansens vei 4
Postboks 6166 Etterstad
0602 OSLO
T| 23 05 05 00
F| 23 05 05 01
info@eurofins.no
www.eurofins.no
Fryselager/logistikklager
sentralt på Vestlandet
.
Jovegen 67, 5514 Haugesund
Tlf.: 52 71 48 41
E-post:post@permanor.no
www.permanor.no
Marinader, sauser,
krydder
• Grunnkurs for ansatte i fiskedisken
• Kursmateriell for opplæring
av ansatte i fiskedisken
NSL
Se www.nsl.no
Kryddertarm/ark
Røkt tarm/ark
eksklusiv distributør
av revolusjonerende produkter
Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo • Tlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34 • E-mail: worp@online.no
norsk sjømat 1-2010
53
[ Bransjeregister ]
totalleverandør
totalleverandør
tørrfisk og
snacks
Totalleverandør av Fisk- og Sjømat
Lofotprodukt AS
Tlf. 76 08 70 00 - Faks 76 08 70 01
www.lofotprodukt.no
Produsent og leverandør av alt
innen fisk og skalldyr.
Fiskehallen, 4610 Kristiansand
Tlf.: kont./eksp.: 38 12 24 00
Butikk: 38 12 24 02 • Kjøkken: 38 12 24 03
Fax: 38 12 24 10 • post@fiskesalg.no
Uterestaurant april – september
Sandanger as
6083 Gjerdsvika
Tlf: 70 02 64 40
Fax: 70 02 64 41
Totalleverandør
av fiskemat,
fiskehermetikk og
sjømat til dagligvare
og storhusholdningsmarkedet.
s
k
c
a
n
S
k
s
i
f
Tørr
Leverandør:
www.sunnmöre.com
Snart 40 år i lutefiskelskernes tjeneste; fersk iset, vakuum og frossen.
Boknafisk, Tørrfisk, Fiskasnacks, Hundefisk og Torskeprodukter.
Mobil: 41 61 45 55
Fax: 776 31711 - E-post: karl@karlsfiskogskalldyr.no
Totalleverandør av fisk og skalldyr.
Tel. 75 05 90 50
Fax 75 05 90 55
E-post: seloey@online.no
Grønnegt. 24 – 2317 Hamar
Butikk: tlf 62 54 08 40 • fax 62 54 08 49
Engros: tlf 62 55 30 40 • fax 62 55 30 09
post@knutstad-holen.no
Alt i sjømat,
vilt og
spesialiteter
Tlf. 38 12 24 40/50
Fax 38 12 24 42
www.fiskeeksperten.no
54 norsk sjømat 1-2010
H.J. KYVIK A/S
TILVIRKNING OG EKSPORT
AV ALLE TYPER SILD OG
SILDEDELIKATESSER
Brødr. Hveding AS, Korsnes, N-8275 Storjord
Tlf. 75 77 53 90 • Faks 75 77 53 91 • post@brodrenehveding.no
Alt i fisk og skalldyr
sildeprodukter
Alt innenfor fisk og fiskemat
MaxMat AS, Trålveien 4-6, 8013 Bodø
Tlf 75 54 80 80 – Faks 75 54 80 81 – E-mail: infoma@maxmat.no
Alt innenfor fisk og fiskemat
Gjendemsjø Fisk AS
P.O.Box 147, N-6282 Brattvåg
Tlf: 70 20 91 00 • www.gjendemsjo.no
Fiskegrossist med eget bløteri, røkeri,
fiskematkjøkken og alt innen skalldyr.
Akershusstranda 1, 0150 Oslo
Tlf 22 82 35 90 • Fax 22 82 35 99
Postboks 134
NO-5501 Haugesund
Tel. 52 73 34 00
Fax 52 73 34 01
[ Bransjeregister ]
fiskemat
reker, skalldyr
og skjell
annet
Vi leverer scallops/kamskjell
Wannebo Internasjonal AS
Postboks 772, 4666 Kristiansand
Tlf.: 38 12 27 00 • Fax.: 3812 27 01
TOTALLEVERANDØR AV SALTPRODUKTER
www.salt.no
Tlf. 55 33 24 00
Fax 55 33 24 44
Hvitfisk & Skalldyr
7273 Norddyrøy • Tlf 72449888 • Fax 72447418
www.seashell.no • helge@seashell.no
Fiskemat
Kompe/klubb
Middagsretter
Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo
Tlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34
E-mail: worp@online.no
laks og
ørret
Ferdigmat AS,
Holmen 6, 4842 Arendal
Tlf 37 01 51 66
Faks 37 01 51 55
Epost: post@ferdigmatas.no
Stort sortement innen forskjellige fiskesorter,
skalldyr, fiskemat og fiskespesialiteter.
REVOLUSJONERENDE
PRODUKTER FOR
NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN
Ring oss på 67 06 72 00 eller les på www.ingredia.no
Skaganeset, 5382 Skogsvåg
Tlf.: 56319300 • Fax: 56337506
Url.: www.sekkingstad.no
E-mail: post@sekkingstad.no
Leverandør av krydder, tilsetningsstoffer
og emballasje til fiskeindustrien.
Gode råvarer fortjener ABC-produkter.
Laks og blåskjell
Domstein Enghav Haugesund • Raglamyrv. 20, 5536 Haugesund
Tlf: 52 86 55 00 • Fax: 52 86 55 01 • www.enghav.com
Tlf. 22 88 46 00 • www.abcorneliussen.no
salMUS AS
8890 Leirfjord • Tlf 75050200 • Fax 75050201
www.salmus.no • office@salmus.no
Vi dekker ditt bemanningsbehov!
Tlf 45 000 900 – email: jon@db-partner.no
www.db-partner.no
norsk sjømat 1-2010
55
Returadresse:
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
Postboks 639 Sentrum,
7406 Trondheim