Ørretoppdrett i Kina [ side 6 ] Glimt inn i morgenskolen [ side

Transcription

NUMMER 1 – 2011
Ørretoppdrett i Kina [ side 6 ]
Glimt inn i morgenskolen [ side 12 ]
Et marked i forandring [ side 20 ]
Havets egen miljøsensor [ side 46 ]
[ innhold ]
Ørretoppdrett i Kina 6
Norplasta lanserer nye emballasjeløsninger 10
Glimt inn i morgenskolen
12
Kategoriutvikling av nye fiskeretter til dagligvaresektoren 16
Næringens største møtested? 18
Et marked i forandring – for eksempel England 20
UiN styrker havbruksforskningen 24
Advokatens hjørne: Staten tapte igjen - heldigvis! 27
Soya med omega-3 28
Sjømatprisen 2010 til Tromsø-bedrift: Prisdryss over Halvors Tradisjonsfisk 31
Bedriftspraktiske tiltak for å hemme forekomsten av Listeria i lakseprodukter 32
Bli med på NM i røkt og gravet laks 36
Transportbåndløsninger for alle prosesser i fiskeindustrien
38
Rett fra rogna: Skitt fiske i norske fiskedisker? 39
Den eines død, den andres brød
40
Mathjørnet: Sjømatbuffet på Sjømatdagene 2011 43
Sjømatdagene 2011: Hele næringen samlet på Hell
44
RAUDÅTE: Havets egen miljøsensor 46
SJØMATNYTT
50
Norsk Sjømat gis ut av
Norske Sjømatbedrifters
Landsforening.
Redaktør:
Svein A. Reppe
Trondheim:
Telefon 73 84 14 00
Telefax 73 84 14 01
Mobil 913 71 444
Adresse: Pb. 639 Sentrum,
7406 Trondheim
Besøksadresse: Dronningens gt. 7
norsk.sjomat@nsl.no
Redaksjonsråd:
Jurgen Meinert
Frode Kvamstad
Kari Merete Griegel
Kristin Sæther
Håvard Y. Jørgensen
Annonsesalg:
Kathrine Schjetne
Telefon 72 87 27 77
Mobil 414 32 400
Web:
www.nsl.no
Abonnementspris:
kr. 490,- pr. år
Abonnementet løper til
det sies opp.
Forsidefoto:
© Kari Merete Griegel
Grafisk design:
Britt-Inger Håpnes
Trykk:
Trykkpartner Grytting AS
ISSN 0807-1551
Bladet er trykket på miljøpapir.
4 norsk sjømat 1-2011
[ LEDER ]
Bedre føre var enn etter snar?
Føre-var-prinsippet har blitt forvaltningens mantra i Norge de seneste
år. Når bevilgende myndighet har
gått tom for argumenter i en sak,
dras prinsippet opp av hatten og
den, eller de det blir brukt mot har
da ikke en sjanse til å få godkjent
sin søknad. Føre-var-prinsippet
overstyrer alt og alle og er godt å
ty til når all sunn fornuft tilsier noe
annet.
dette. Våre valg er deres arv. Da må vi ikke la dagens
rikdom styre over fornuften, slik at føre-var-prinsippet blir
brukt i alle sammenhenger hvor vi ber om lov til å bruke litt
av Norges gavmilde natur.
Vi må få bruke naturen, men lover samtidig og ikke
misbruke den! Det er det som er bærekraft!
Vi skal være glade i Norge for at prinsippet ikke ble
oppfunnet i Tyskland før på 70-tallet. Hadde det f.eks
vært oppfunnet like etter krigen ville det sett mørkt ut
for økonomien i Norge i dag. Vi ville da mest sannsynlig
ikke hatt de næringer som har representert bærebjelkene
i norsk etterkrigsøkonomi. Jeg vil her nevne spesielt
følgende næringer som ville blitt spesielt hardt rammet av
verneinteresser og føre-var prinsippet:
• Moderne landbruk, og ikke minst skogbruk
•Olje- og gassindustri
• Kraftutbygging, og derfor ikke kraftkrevende industri
som dessuten ville blitt stoppet uansett
• Lakseoppdrett
Det er et paradoks at hadde vi ikke hatt den store
rikdom som olje og gass har ført til i Norge, så ville vi ikke
hatt rå til å velge bort naturgitte økonomiske muligheter i
det tempo vi gjør i dag. Det kommer imidlertid en dag da
oljen og gassen tar slutt. Og vi som lever i Norges rikeste
tidsepoke, har et særlig ansvar til å forberede landet på
NSL
Den hittil grundigste gjennomgangen av føre-varprinsippet i et internasjonalt forum finnes i rapporten
The Precautionary Principle, utarbeidet av UNESCOs
World Commission on the Ethics of Scientific
Knowledge and Technology (COMEST). Kommisjonen
er leda av nordmannen Matthias Kaiser, som også er
sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske
komité for naturvitenskap og teknologi (NENT).
COMEST har følgende definisjon på føre-varprinsippet:
Når menneskelig aktivitet kan føre til moralsk
uakseptabel skade som er vitenskapelig sannsynlig
men usikker, skal tiltak gjøres for å unngå eller
minske skaden. Moralsk uakseptabel skade vil si
skade på mennesker eller miljø som
•truer menneskers liv eller helse, eller
•er alvorlig og i praksis uopprettelig, eller
•er urettferdig mot nålevende og framtidige
generasjoner, eller
•utøves uten tilstrekkelig hensyn til rettighetene
til de som rammes.
Fra Wikipedia
Svein Reppe
Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), er en landsdekkende bransjeforening
for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli
medlemmer i NSL.
NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier,
detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art.
Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet.
NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim.
norsk sjømat 1-2011
5
[©] Tekst og foto: kristin sæther
Ørretoppdrett i Kina
Ørretoppdrett kan ikke sies å være en viktig næring for Kina. Men for landsbyen Tian Xian nordøst for
Beijing er oppdrett en av de viktigste næringsveiene. I november siste år var vi 30 nysgjerrige nordmenn
fra norsk fiskeri- og oppdrettsnæring på besøk hos Shun Tong trout center.
Tian Xian ligger i Huairou distriktet, om lag
1 times kjøring fra hovedstaden Beijing. Nesten 89 % av Huairou er fjellområder, hvor
vi blant annet finner en av de mest brukte
utgangspunktene for å gå på den kinesiske
mur. Fjellområdene gir i tillegg tilgang på
store mengder ferskvann, som danner grunnlaget for en fiskeindustri oppbygd i løpet av
de seneste 10-årene basert i hovedsak på
oppdrett av regnbue-ørret og stør.
Shun Tong trout center
I landsbyen Tian Xian finner vi Shun Tong
trout center. Da 30 nordmenn var på besøk
i november ble vi tatt imot og vist rundt
på anlegget av lederen for bedriften, Shen
Xi Shun. Han fortalte at Shun Tong trout
center var det første oppdrettsanlegget som
ble etablert i landsbyen i 1983. Sammen
med 2 andre anlegg var de da også de første oppdretterne i Huairou.
I ettertid har det blitt etablert flere
anlegg langs elva som renner gjennom den
lille landsbyen. Vannet renses verken ved
inntak, i produksjonen eller ved uttaket,
så det er en klar fordel for anlegget som
ligger ”først i løypa”. Dette er både eieren,
konkurrentene og kundene klar over, og i
følge eieren selv gir dette han et fortrinn i
form av høyere pris ved salg av det ferdige
produktet.
Anlegget er i stor grad beholdt som
det opprinnelig ble bygd, og brukes nå
også som visningsanlegg. Her kan turister
komme og se nærmere på både gul ørret
og regnbueørret, og få et innblikk i hvordan ørreten oppdrettes. På en restaurant
tilknyttet anlegget er det i tillegg mulighet
til å få smakt på fersk ørret fra anlegget.
Anlegget består av flere utendørs dammer og kar, og et innendørsanlegg for
produksjon av yngel. Vi ble også fortalt
at slakting foregår på bedriftens område.
Anlegget er plassert direkte ved elven som
renner langs ved landsbyen, og det friske
fjellvannet ledes rett inn og gjennom anlegget. I bakgrunnen kneiser den kinesiske
mur på toppen av fjellkjeden.
Midt på gårdsplassen, og omkranset av
flere høye trær, er et rundt basseng hvor
det går både gul og brun ørret sammen
med noen store stører.
Fra restauranten går det en smal vei
langs utendørskarene ned til et større parkeringsområde. I trærne langs veien henger
rislamper.
Produksjonen
Shun Tong trout center har egenproduksjon av rogn og klekker yngel på anlegget. Det har imidlertid ikke vært lagt ned
spesielt arbeid knyttet til stamfisk, avl og
seleksjon. Bedriften har også kjøpt rogn fra
utlandet, blant annet fra Danmark og også
noe fra Norge, med gode resultater. Spesielt framhevet vår guide at de oppnådde en
langt bedre vekst på fisk fra rogn som var
importert fra Skandinavia sammenlignet
med fisk fra egenprodusert rogn.
Yngelproduksjonen innendørs foregår
i avlange firkantede kar, med vanninntak
7
i den ene enden og avløp i den andre.
Vanntilførselen fungerer også som en liten
strømsetter.
Blant de norske besøkende ble det
nikket gjenkjennende til driften. Dette var
ikke ulikt måten vi jobbet på i den spede
begynnelsen av vår egen oppdrettsnæring.
Fisken flyttes ettersom den vokser. Selskapet har 2 andre anlegg som ligger 3-4
timers biltur fra anlegget i Tian Xian, og
når yngelen flyttes ut i friluft tas også disse
i bruk. I følge Shen Xi Shun har disse nyere
og bedre fasiliteter og teknologi. Selskapet
har produksjon på alle de 3 anleggene.
På anlegget i Tian Xian ledes elvevannet direkte inn i og gjennom de ulike
delene av anlegget. Vannet gjennomgår
ingen behandling, verken i forhold til rensing eller i forhold til temperaturreguleringer. Det er ”all natural”, som eieren fortalte
oss da vi var på besøk. Vannet holder en
temperatur på 12-14ºC om vinteren og
15-18ºC om sommeren.
Ledelsen i Shun Tong har et ønske om
å på sikt flytte deler av produksjonen ut
i sjø for å kunne bedre veksthastigheten
til ørreten. I følge forskere ved ”Heilongjiang River Fishery Research Institute” er
de høye sjøtemperaturene i juli og august
årsaken til at en i Kina ennå ikke har lyktes
med å flytte ørretproduksjonen ut i sjø.
Fiskehelse
Ørretoppdrett i Kina
Shun Tong trout center bruker ikke veterinær. Om det var språkproblemene eller
problemstillingen generelt er vanskelig å
si, men Shen Xi Shun hadde store problemer med å forstå spørsmål som gikk på
oppfølging og samarbeid med veterinær.
Vaksinering av fisk var tydeligvis også et
ukjent fenomen. Han var imidlertid bevisst
på at god røkting av fisken var svært viktig.
Vi fikk også vite at det har vært sykdom
i anlegget. Ved det verste tilfellet mistet
anlegget halvparten av biomassen pga sykdom. De kunne imidlertid ikke si noe om
hva slags sykdom dette var.
De første forsøkene med ørretoppdrett i
Kina startet i midten av forrige århundre.
Utover på 1970-tallet fikk en etablert
kunnskap om nødvendig teknologi for
oppdrett av regnbueørret i Kina, men
først på 1980-tallet ble det fart i etablering av oppdrettsanlegg. I 1998 var det
etablert mer enn 500 regnbueørretsanlegg
i 22 provinser, som produserte over 4000
tonn ørret per år med utgangspunkt i 18
kubikkmeter rennende vann per sekund. I
2000 hadde Kina nådd en årlig produksjon
på 10.000 tonn.
I dag er fisketurisme og rekreasjonsfiske blitt en viktig økonomisk aktivitet
– spesielt i Beijing-området. Ørretanlegg
som er tilrettelagt for dette er etablert i flere
områder, og i seks av Beijings distrikter er
det etablert mer enn 120 slike regnbueørretsanlegg for turisme og rekreasjonsformål.
Kina omfatter 9,6 millioner kvadratkilometer. Landet har mange fjell og platåer
i Sør- og Vest-Kina som er har god tilgang
til kaldt vann og kaldtvannsfiskeressurser.
Dette medvirker til en forventning om et
stort potensial, både for vekst i dagens produksjon, og også utvikling av oppdrett av
nye kaldtvannsarter.
Klar for salg
Fisken når slaktestørrelse ca 3 år fra
rogninnlegg. Slaktingen foregår på bedriftens område i Tian Xian, og anlegget kan
slakte opptil 1 tonn per dag. Fisken fraktes
deretter på bil i ca 30 min til bedriftens
produksjonsanlegg. Her er det muligheter
for både røyking og filetering.
En del av produktene selges på fiskemarkedet i Beijing. En del selges også
direkte til restauranter, og det oppnås da
høyere pris. Direktesalg til restauranter
krever imidlertid en god del markedsarbeid
i form av oppfølging og pleie av kundeforholdene.
Anticimex
Matsikkerhetsavtale
- et omfattende konsept som
gir konkurransefortrinn
Anticimex Matsikkerhetsavtale er et
omfattende totalkonsept der grunnlaget
for suksess er samarbeid. Sammen med deg
sørger vi for at forhold som negativt kan påvirke
næringsmidlenes hygieniske kvalitet avdekkes
og utbedres. Skulle det allikevel oppstå
problemer, vil vi bistå med all vår
fagkunnskap og metoder for at
ikke ditt varemerke skal svekkes.
Anticimex AS
Postboks 5314 Majorstua
0304 Oslo
Tlf: 815 48 250
www.anticimex.no
9
Nye Emballasjeprodukter fra Norplasta
Utsnitt fra rentrom med nye maskiner
Norplasta lanserer
nye emballasjeløsninger
Norplasta as i Stjørdal har investert 25 millioner kroner i ny emballasjeteknologi, og lanserer
nye løsninger for å støpe inn dekor i plastemballasjen – som en integrert del av selve produksjonsprosessen. I tillegg lanseres ny serie med matvareskåler som minimerer produksjonskostnader
og behovet for emballasje.
Teknikken kalles IML (In Mould Labelling),
og bidrar til bedre emballasjeløsninger for
produsenter av bl.a. egg, salater, syltetøy,
supper, fisk, lakeprodukter, farser, kjøtt og
majones.
i Norplasta, Ulf Rinnan. Her er det behov
for logistikkvennlige emballasjeløsninger
som er tilpasset mindre serier. IML-dekor
tilbys på enheter fra 460 ml opp til 5,7
liter.
– Vi ser et voksende marked knyttet til
nye mat-trender, med fokus på kortreist
mat, flere småskalaprodusenter og økologisk matproduksjon, sier markedsdirektør
I tillegg til topp moderne produksjon
kan vi også bistå med utforming av dekoren. Norplasta har egen utviklingsavdeling
som jobber med emballasje, og vi samarbei-
der med utvalgte grafiske designere slik at
vi kan levere komplette løsninger med riktig
design på kundespesifikke produkter.
Norplastas nye serie med matvareskåler er konstruert for å kunne brukes med
eller uten toppfolie og med eller uten
lokk. Spesielt for småskalaprodusenter vil
produksjon uten toppfolie lette produksjonsprosessen. Skålene stables på pall i
[©] Tekst: frode kvamstad
full høyde uten bruk av kartonger. Dermed
spares kostnader til emballasje og pakking.
Emballasjeløsningene fra Norplasta er
logistikkvennlige og tilpasset Europall. Det
leveres også firkantede løsninger som kan
gi opptil 35% bedre utnyttelse av Europallen. Dette som et ledd i Norplasta sitt
program for optimalisering av emballasje.
Miljøhensynet er ivaretatt gjennom redusert behov for kartong, og ved at emballasjen produseres i resirkulerbar plast – med
muligheter for senere gjenbruk.
For ytterligere informasjon, kontakt:
Ulf Rinnan, markedsdirektør,
tlf. +47 994 88 637,
epost: ulf.rinnan@norplasta.com
Fra venstre prosjektleder Einar Sveian, adm.
dir. Rolf Solberg, markedsdirektør Ulf Rinnan
11
Rygjabø Videregående
Skole fra sjøsida.
Fra biblioteket
Rektor Magnus Mathisen
Levende lagring av østers
Levende hummer
Jamaa Nouissri
i foredlingshallen
[©] Tekst og foto: Kristin Lauritzsen
Glimt inn i morgenskolen
Rygjabø Videregående Skole ligger på Finnøy i Rogaland og er et særdeles allsidig lærested for elever
som ønsker utdanning innen fiskeri og havbruk. Ledelsen satser på høy kvalitet hos lærerstaben, samtidig som de driver utstrakt innovasjons- og utviklingsarbeid i samarbeid med lokalt næringsliv. Her
følger en reportasje fra et besøk ved skolen i november 2010, som viser noen glimt inn i morgenskolen.
Finnøy ligger vakkert til i Ryfylke rett
nord for Stavanger by. Øya har nylig fått
fastlandsforbindelse via en rekke tuneller i
øyriket. Det tar ca. 30 minutter med bil fra
byen til Finnøy, men foreløpig dominerer
båttransporten persontrafikken mellom
Finnøy og Stavanger. På Finnøy kan man
observere beitende sau og gartnerier i
fleng. Sistnevnte produserer halvparten av
tomatene til det norske markedet. Hvert år
arrangeres tomatfestival på øya. Dessuten
ligger det mange fritidsboliger her, hovedsaklig eid av Stavangerfolk. Normalt har
øya et folketall på 2800 innbyggere, men
det blir fort fordoblet i sommerhalvåret.
Fangst, fiskemottak og utsalg
Finnøys sentrum heter Judaberg hvor øyas
eneste videregående skole er plassert. Rektor Magnus Mathisen og avdelingsleder
Stein Hugo Hansen ønsker meg hjertelig velkommen og tar seg god tid til en
prat over kaffekoppen på morgenkvisten.
Skoleledelsen samles til en hyggelig prat
før arbeidsuka tar fatt, og jeg møter flere
lærere og mannskapet om bord på den 36
fot store sjarken som skolen eier og driver.
Båten blir jevnlig godkjent som fiskefartøy
av NordNorsk Skipskontroll. En krabbefisker er ansatt for å drive et godkjent
fiskemottak ved Rygjabø Vid. Skole. Han
er ansvarlig for driften av mottaket og et
eventuelt overskudd beholder han selv.
Tidligere hadde skolen også egen fiskebutikk, men det ble for tidkrevende og
kostbart å drive den gjennom skoleferiene
og den ble nedlagt. I stedet har skolen
innledet et nært samarbeid med Coop
Prix i Judaberg som har egen fiskedisk
hvor fiskeprodukter fra Rygjabø Videregående Skole blir solgt. Samarbeidet dem
imellom fungerer utmerket i følge rektor,
og det har ført til økt salg og omsetning
i butikken. Coop profilerer at maten er
Skolesjarken legger til kai.
produsert lokalt fra lokale råvarer og det
øker butikkens omdømme. Jeg tok selv en
snartur innom butikken på vei hjemover,
og kunne konstatere at produktene var
delikate og fristende.
Foredlingsanlegget
Rygjabø Vid. Skole har som nevnt et godkjent fiskemottak, men skolen har også et
flott anlegg for foredling av fisk. I løpet
av de siste årene har skolen investert i et
særdeles moderne og flott røykeskap av
typen KERRES, levert av Christof Luda i
Tyskland. Faglærer Jamaa Nouissri viser
stolt fram røykeskapet, og han forteller
ivrig om aktivitetene han er ansvarlig for
når det gjelder foredling av fisk. Det nye
røykeskapet har et helt lukket system som
tilfører røyken jevnt til alle reolene gjennom hele skapet. Noe som gir jevn og god
kvalitet på produktene. På foredlingsområdet driver skolen både undervisning og
kommersiell produksjon. For øyeblikket
er Jamaa på jakt etter en god slicemaskin
til bruk på skolens røkte produkter. Han
har utviklet spesialkonstruerte transportesker for røykte laksesider, som blir pakket
og merket med strekkoder klare for salg i
Coops fiskedisk.
Rekruttering
For å skape et sikkert grunnlag for Rygjabø
Vid. Skole, driver skolen kontinuerlig et
aktivt rekrutteringsarbeid. De gjennomfører kampanjer rettet mot ungdom fra
Østlandsområdet i Norge, og har en person ansatt til å følge opp rekrutteringen.
Skolen har en omstillingsvennlig stab som
fokuserer på mulighetene skolen har. De
arbeider med å lage en ny vri for området fiskeindustri/akvakultur og allmenn
påbygging, som gir muligheter for fordypning i to retninger. Den ene retningen er
marinbiologi fordypning, som gir et realfaglig kompetansegrunnlag for opptak til
studier ved Universitetet. Den andre retningen er fordypning i nyskapning, hvor
man kan delta i praktisk utviklingsarbeid
i samarbeid med lokalt næringsliv. Finnøy
Næringshage samarbeider med Rygjabø
Vid. Skole for å utvikle lokal matproduksjon. Et prøvekjøkken ved skolen blir hyppig brukt i den sammenhengen. Eksempler
på innovasjon fordypning er; utvikling av
13
Martin Gether Steiness
nye tomatprodukter, østers mellomlagring, sykkelturisme, lokale matprodukter
testet i prøvekjøkken, kråkebolleoppdrett
etc. - Media har stor betydning for rekrutteringen til skolen. Tidligere artikler om
skolen i Stavanger Aftenblad, har ført til
økt søking til skolen. Akvakultur er det
området som har størst behov for nyutdannede elever fra skolen mens matfaget er
utdøende som fag, sier Magnus. Matfaget
hadde tidligere 2 klasser á 15 elever men
har nå kun 2 elever.
Kråkebolleoppdrett
I 2005 startet skolen et 4 årig såkalt ”RUPprosjekt”, på produksjon av kråkeboller.
Målet var å bygge opp en kunnskapsbase, og samtidig avklare mulighetene for
kommersiell produksjon. Etter 3 år med
forskning ble sentrale problemstillinger
avklart. Det viste seg at kråkebollen vok-
Kråkebollefødestua
Det unike ved Rygjabø Vid. Skole er
at man har kommet fram til en prosedyre
som gir en sikker overgang fra eggstadiet til
levedyktig yngel. Anlegget på Finnøy har
egen ”fødestue” for kråkeboller. Her blir
flere tusen egg klekket til kråkebolleyngel. I
oppdrettshallen sprøytes kalsiumsulfat inn
i hunnkråkebollen for å få den til å slippe
eggene. Samtidig stimuleres hannkråkebollen til å slippe spermiene, og befruktningen kan skje. Når de befruktede eggene
er blitt ett par millimeter store dvs. etter ca.
3 uker, går de inn i en metamorfose eller
en forvandling, og slår seg til på bunnen av
karet hvor de først spiser alger og deretter
spesiallaget tørrfôr i 1-2 år før de blir porsjonsstore kråkeboller. Kråkebollene blir
transportert i spesiallagde stjerneformede
transportkar som gir optimal overlevelse
fram til markedet.
Foto: © TMartin Gether Steiness
ser 4 ganger fortere i oppdrett enn i vill
tilstand. Et spesiallaget fôr ble utviklet av
Nofima Marin, og kråkebollene fra Finnøy
ble testet av mesterkokker fra flere land.
Tilbakemeldingene var positive. Dermed
ble prosjektet til en bedrift, og selskapet
Sea Urchin Farm As ble etablert og har nå 2
heltidsansatte med Martin Gether Steiness
som daglig leder. – Oppdrettsanlegget her
på Finnøy er unikt i verdenssammenheng,
sier Martin. Så vidt vi vet, er dette det
eneste landbaserte anlegget som produserer kråkeboller fra egg til ferdig spiseklart
stadium. Målet er å selge 3 millioner ferdige kråkeboller til restauranter verden over
i løpet av de neste tre årene. Kapasiteten er
foreløpig på 120 tonn levende kråkeboller
pr. år, sier Martin.
Kråkebollelarver og metamorfose
Kråkeboller er ferskvare, men kan leve
opp mot en uke i kjøleskapet når den er
riktig pakket i isopor. Ett av målene til Sea
Urchin Farm AS, er å gjøre kråkebollen mer
tilgjengelig og anvendelig. Derfor arbeides
det med å utvikle ulike produkter av gonaden, som kråkebollepate og en gonade på
boks som kan oppbevares i fryseren.
Lakseoppdrett
Rygjabø Vid. Skole har sammen med Grieg
Seafood AS en skolekonsesjon for oppdrett
av laks på 12000 kubikk, som ligger noen
kilometer utenfor Judaberg på Finnøy.
Skolen arbeider også med å få etablert et
visningsanlegg i tilknytning til skolen.
Oppdrett av andre arter
Skolen fungerer som et kompetansesenter
og fødselshjelper/inkubator. Her har man
tilgang på 3 ulike vannkvaliteter og infrastruktur tilgjengelig for flere aktører. Dette
at utstyret og arealene er tilgjengelige ved
skolen, skaper rom for prøving og feiling
av eksterne gründere. Hvis en aktør går
konkurs, vil utstyret og forsøksfasilitetene fortsatt være tilgjengelige ved skolen.
Spiseklar kråkebolle
Kursvirksomhet/etterutdanning
Rogaland kurs- og kompetansesenter samarbeider nært med Rygjabø Vid. Skole. I de
siste 10 årene har skolen solgt nettbasert
helsefagutdanning til voksne elever i hele
landet. Man har nettopp gjennomført et
forprosjekt i Aqmolinsk provinsen i Kazakstan som ønsker å fornye de videregående
skolene innen landbruk ut fra ideer hentet fra Rygjabø Vid. Skole. Dette arbeidet
ble finansiert via Utenriksdepartementet.
Sammen med Rogaland Kurs og Kompetansesenter har skolen nettopp levert
anbud på fiskeriutdanning til Nigeria.
På Rygjabø finner vi også opplærings-
kontoret for fiskerifag, som er eid av
næringa. Opplæringskontoret har ansvar
for læretida etter endt utdanning ved
Rygjabø. I tillegg kjøper kontoret kurs fra
skolen innen fiskeindustri og akvakultur
for voksne ansatte som arbeider i medlemsbedriftene. Skolen har 5 års erfaring
med gjennomføringen av slike kurs, og
er godt fornøyd med resultatene de har
oppnådd. For øyeblikket har de 1 klasse
på akvakultur med 15 deltagere.
Hvor er Rygjabø Vid. Skole 10 år
fram i tid?
Magnus Mathisen har vært rektor ved
Rygjabø Vid. Skole siden 1997. Det har
skjedd mye i løpet av årene han har sittet i
rektorstolen, og han blir ivrig når jeg etterspør hans tanker om framtida for skolen.
– Matfagets tverrfaglighet skal avspeiles
i den fagkompetansen skolen skal tilby
framtidens elever. Jeg er opptatt av at vi har
en fin blanding av teoretikere og praktikere
i staben. Skolen skal være et senter for
innovasjon og utvikling i blå sektor. Drøm-
men er at skolen blir ”den blå oasen” hvor
ting skjer; en regional utviklingsaktør som
både ivaretar undervisningsoppgavene og
den eksterne virksomheten sammen med
næringslivet. Driften av en skole i utkantNorge, krever at vi er originale for å overleve. Elevene kommer ikke hit av seg selv.
Han siterer til slutt fra ei bok av Nils Moe:
”Det handler om å se muligheter og skape
noe med basis i der du er.”
Norsk Sjømat takker alle ansatte ved
Rygjabø Vid. Skole for et lærerikt og hyggelig besøk i strålende høstvær og ønsker
dem lykke til videre med realiseringen av
den blå oasen.
Foto: © TMartin Gether Steiness
Skolen arbeider også for å få lokalisert en
Akvapark i kommunen hvor all landbasert oppdrett i fylket kan samles. Kvitsøy
Edelskjell er en av de lokale aktørene som
utvikler oppdrett av kamskjell og østers.
En av forskerne passerer meg i gangene, og
han forteller ivrig om nye positive forsøksresultater.
Din leverandør av fersk fisk
og skalldyr fra Ytre Oslofjord
og Skagerak
● Produserer håndskåren filet
av alle sorter fisk
● Røkeri
●Fiskematproduksjon
●Lutefiskbløteri
● Mottak for fersk fisk, kokte reker,
sjøkreps og hummer
Våre fiskemottak i Sandefjord og på
Hvasser sikrer jevn tilgang av råstoff.
Gjør deg kjent med pakkenr. VF-60 og VF-64.
Brygga – 3210 Sandefjord
Telefon: 33 48 30 40 – Telefax: 33 46 33 53
e-post: post@bergfisk.no
15
kit
esuppe
3. Fisk
Kjerne
i en fei
r
esuppe
nnsake
god fisk
r og grø
, skalldy
e en
for å lag
d fisk
er basis
ker me
ekraft som av ferdige pak
er en fisk
et utvalg
- Vi lag
velge fra
- Man kanettes suppen
som tils
r:
langi en egen
selges
. en herkraften
ing f.eks
• Fiske
ar pakn
tidsholdb
pose.
metisert
i ulike uten
kommer
tbasert,
kraften
• Fiske
være toma
en kan
gaver:
osv.
med fløte
opp ulike
annen
det listet
av
ingen er
tislette
• På pakn hva du kan
til
nsaker.
forslag
og grøn
ferskvare
fersk fisk
du få i
ene kan
være ferkan de
• Tilsetning
Eventuelt pakket i fryse
disken.
kjært og
dig opps
Elemente
r:
par
Elemente
koke et
skal bare g. Oppsuppa
er ferdi
du
• Fiske
før den
gjør at
minutter
pakken
tips på
skrift og
feile.
gir topp
ikke kan
råvarer
ferske
e enn
n klass
kraft og
• God
helt anne
en
i
kvalitet er.
tar nr 1
posesupp
e som
evar
r en merk
kategori.
• Vi lage
i en ny
ukter,
posisjon
e prod
es til andr
• Kan utvid gratengkit.
fiske
.
f.eks
med
disken.
ferdig pose
være en
.
• Kan ogsådienser oppi
alle ingre
god
for å lage
sefortrinn
r enn oss
setninge
av
bedre forut
andører
Ingen har .
andre lever
ser med
fiskekraft
få til allian
enkelt er.
Vi kan
nsak
f.eks. grøn
spesielt
Hva er
med oss?
jobb
Hvilken
es?
skal gjør
6. Fred
matplett sjø
en kom
gir deg
eske som
efaling
n ukens
kveld
og vinanb
t samme
m fredag
oppskrift
n har sat
mer hje
ienser,
tkokke
du kom
r, ingred
når
- Sjøma
are
ag
råv
med
etmidd
middag
k gourm
Plattform e en ras
r:
jon om
Elemente
kan lag
KES! tilberede fisken
informas - Du
eller
JEG LYK
holder
Jeg lager
Innsikt
g
emidda
agsfisk
Konkurran
kelig. Nå
og vans
evende
rbehov
, men tidkr
at
e er godt lt!
selv slik
enke
dienser
God supp
raskt og
velge ingrejeg ikke liker.
blir det
rer
het til å
lyser god
ha mulig
med råva
folk etter
Jeg vil trenger å ha
elser at
jeg ikke
undersøk
forbruker
Vi vet fra et kraft.
ferdiglag
Forbruke
om jeg
fisk selv
Jeg får
verken
on og praktiske
kan rense
løsninger.
Alt går
raskt og
Kjerne
frem
inne
• Esken , samt detaljert fra kokråd
råvarene
te og gode
gangsmå
ken.
ling som
en
vinanbefa
ke opp
ark med
• Eget
kan pluk
du også
hjem.
gjør at
veien
vin på
dres hver
flaske
n er foran
ekstra
t i eske
• Innholde det er alltid noe g
ferdi
uke, men er lett å lage
som
godt
bare frehjemme.
uka eller
s hele
• Kan selge g.
lørda
dag og
nement
til abon
knyttet
estilling.
• Kan være
forhåndsb
for å
og/eller
grunnlag
danne
e også
ift.
• Kunn
ny bedr
en
etablere
enkelt!
god informasj
r:
Elemente
let av en
er utvik
es i
s eske
kan kjøp r.
• Uken
t
okk og
mulighe
rmarkede
gourmetk
Innsikt
etnings
garden
ulike supe
Brand
rense fisk!
for råvarer
laget selvForr• Vi har da lært å retter
mange
i stedet
ser er fisk
r nserv
selge
og sjømat, litt
Norco
asituasjone
• Vi kunne
,
på
ingredienderfor sjelden
er i ulike
Nofim
forteller
vanskelig
me
• Forbrukere historier vi ikke nov. 2010
rer og usikker og velgerhjem
ngen er
8.
tilberedni
gode
g
• Råva Jeg føler tilbre
ding
meg
• Vi har
Jeg synes
mye søl. er ferdi
on, praktisk
forjeg liker det godt.ekkel
og skaper
g om
er o.l
oner
t for
g informasj
ferdi
ige»
nsak
Observasj
er tilrettelagen
«gryteferd
og lett tilgjengeli
Grøn
velger
.
dukter som Saus
ha god
det er
enet
hvor
forbrukere
er.
gjerne
n
sjømatpro gde.
gå
meg.
• Mange
fiskediske
supp kjøkk Jeg vil ei ogriktig
fisk- og men
alt kan
selv fra
og attilsånne som
pose
emballasj
bare
produkter,
meg.
kan mislykkes
skal
er med
som dominerer
jeg ikke
å bekymre
kuttet opp ferdi
råvarer
for atdu
g,
suksess
ikke trenger
i et
konkurrer
vil ha trygghetenkelt at jeg
• Fjordlands
en
mer
Jeg
som
og
og
er nest så raskt som kom
kap til
dl fløte
tar eiers
nkring
sette 1
som vi
sjømat.
sk fora
r.
igvare
fisk og
ller
Strategi
eget bege
ori i dagl
og forte
ager med
disken
en ny kateg
raske midd
til fiske
som skal
Vi lager
for flere
• Du går ge personer
Kjerne
en paker til rette
Vi legg
hvor man agen. Betjening
antall
spise midd
for riktig
n ferdig
ker eske
r.
porsjone
hvor
etter
esken
holder.
pris på
den inne
• Fast
posjoner
mange
r
situasjone
re er i ulike evare
rer
• Forbruke en stor merk
for råva
er
stedet
• Vi savn
retter i
e selge
• Vi kunn
ma for
sjømat-te
ing
matlag
barn
barna i
olverer
r dem
r som inv
barn like
ukter slik
rsomt
pgave
med mo
arbeidsop
seprod
- Pakke
torier og
eller far
lder his
fiskefiléer
- Inneho
ferdige
ene er
- Råvar
r:
Elemente
ket i fiske
ferdigpak
tekiste».
• Kan være «Ukens skat
som
arer
disken
r med tørrv
ulike eske
andre
n
• Kan være velger fisk og
a på eske
slik at du fra handlelist
r
ferskvare
).
Toro
res
et(a-la
kan varie elig
mer hjemmye
temaer
kjed
når vi kom
e for
rbehov
rier og
aldri blir
ekstra
• Histo
det
ikke bruk
Forbruke
at
oss litt
slik
vi kan
over tid
er å koseidsuke, men
!
Vi ønsk
sigbart.
e uken
g.
arbe
n denn
eller forut
kan følge ter en lang øp og matlagin
ter
oppi eske
me
effek
tid på innkj kokken har lagt
tmat hjem
leker eller
• Små
restauran
n.
å se hva
at
å lage
eske
slik
Gøy
meg
med
nement
mulig for
.
være abon
te f.eks Gjør det l måte.
• Kan også e en skattekis
på en enke
hent
du kan
g.
r freda
annenhve
r:
Elemente
jobb
Hvilken
es?
skal gjør
papp og
t i solid
ten er lage arbeidsopp• Skattekiser oppskrift,
innehold
tørrvarer.
passer
gaver og
ukter som
n.
fiskeprod
opp i kiste
• Utvalgte blir også lagt
for barn
egne proles
utvik
ein
g kan det er, f.eks. Kapt
• I tilleg
som pass ere.
dukter
fiskeburg
øres
Sortebills
markedsf
vi
bør
ten
e som
• Skattekis egen merkevar
under en
rosjekt
eier.
arbeidsp
et sam
andører.
• Kan være
flere lever
temaer
mellom
ma eller
rer.
verte
efigu
sjørø
barn
kjente
• Kan ha
fra ulike
hentet
Innsikt
dyrere!
ller
e vært
ikke forte
n burd
rer
oier vi
• Fiske
for råva
gode histr
stedet
retter i
• Vi har
sjoner
e selge
• Vi kunn re er i ulike situa t
• Forbruke enkel helgema
er
• Skalldyr
vil like.
vi vet barn
til
ukter som
t knytte
helgen.
ng
fiskeprod
nse, sam
og matlevere
valg for
kompeta med barn sk forankri
Vi kan
aktuelt
vår egening i å jobbe
Strategi
til et mer
utnytte
sjømat
Vi kan som har erfar Skattekisten.
ager.
fisk og
fiskemidd
Vi gjør
oss folk utviklingen av
å lage
i
det gøy
laging
Vi gjør
sefortrinn
.
t
rbehov
sitt eget
fisk, sam
føler er
a til å like
a noe de
å få barn
Vi gir barn
vittighet.
drene til
er forel g. Gir god sam
Vi hjelp
matlagin
delta i
jobb
Hvilken
es?
skal gjør
Forbruke
spesielt
Hva er
med oss?
Konkurran
sefortrinn
.
ling av
råvarene
er om utvik
viktigste
med kokk
Vi har de
.
arbeid
gsverdien
r.
inngå sam
Vi kan og oppskrifte
omsetnin
og øker
innhold
vikling
r kategoriu
Vi drive
Konkurran
spesielt
Hva er
med oss?
ekisten
8. Skatt
Plattform
FEST!
og drikke
FISK ERoner, vi nyter god mat
en, vi har
er samm
Vi komm
mat, eksotisk
tradisj
. Vi liker
alt, bare
det er godt!
mat, fingermat
Tradisjons
ighet
ngsmul
Forretni Innsikt Brandgarden
oner
Observasj
har begynt
byene
for få
i de store
tenkt på
• Forbrukereting vi ikke ville
å etterspørre
imponere
år siden
at man
kene skal
sterke
blir så
• Hobbykok
verden
tradisjoner
for alt i
• Noen
av dem
gå glipp
ikke vil
og drikke
god mat
være
og nyte
sammen og ingenting kan
å komme
ekstra,
for oss
og sjømat.
oss noe
r
av fisk
Det er viktig . Da unner vi
bord fullt
frem oppskriftei
i fellesskap festlig enn et
nye. Vi tar
fiskeslag
mer
r og vi skaper nye, eksotiske
på tradisjone
vi ser etter
vi at
n.
Vi tar vare himmelstrøk, og
skjønner
fiskediske år siden. Nå
fra fjerne
e for noen eventyret.
spennend
på
det mest
var starten
Sushi var
det bare
t
begivenhe
er en sosial
• Lutefisken enkel helgemat
er
• Skalldyr
kosemat
kan være
dyrere!
• Fisk
r
burde vært
torskerette
• Fisken
r
hatt 1001
situasjone
• Vi burde
er i ulike
sild
• Forbrukeren Z spiser ikke
• Generasjo
Nofima
Norconserv
8. nov. 2010
Plattform
Fisk og
FISK vår måte
på
BARNAS
får det
hvis vi
t er gøy,
sjøma
Vi barn
Innsikt
klarer å
fiske! Vi
klarer å
e selv!
lage mat!
Vi vil bestemm
Kategoriutvikling av nye
fiskeretter til dagligvaresektoren
ighet
ngsmul
Forretni Innsikt Brandgarden
liker fisk!
r ikke sild r
• Barn
Z spise
rasjon
situasjone
• Gene
re er i ulike
• Forbruke
joner
Observas
på alvor
t
tar barna
favorittma
Kaviar
sushi som
• Kalles
jenter har
• Unge
dere
Det er bare
for barn. egne produkter
passer
våre
er mat som oss. Vi vil ha
med rakfisken
skalldyr
til for
sitte der
Fisk og
rotet det
voksne
som har
kan dere
liker
voksne
oss. Så
deres!
som barn
laget for
akkurat
som er
tygge lukte vondt!
er lett å
smak og ikke ha bein og
en mild
da
Fisk har
trenger
det. Fisk
liker fisk!
merkevare
• Barn
en stor
forteller
vi ikke
• Vi savner
gode historier i stedet for råvarer
• Vi har
selge retter
sild
• Vi kunne n Z spiser ikke
• Generasjo
kosemat
kan være
• Fisk
Nofima
Norconserv
8. nov. 2010
nkring
.
.
hos barn
og viktig
populært
vanskelig
sjømat
føler er
fisk og
noe de
Vi gjør
dre med
ene våre!
er forel
til kund
Vi hjelp
nærmere
er oss
Vi knytt
sk fora
Strategi
Ni nye forretningskonsepter er klar for videreutvikling av Sjømatbransjen.
Sjømat har en sterk posisjon som sunn
middagsmat i Norge og i verden for øvrig.
Forbrukerne ønsker spennende, mangfoldige og sofistikerte måltidsopplevelser.
Samtidig vil de ha hurtig, enkel ferdigmat
som smaker godt. Nordmenn spiser for lite
fisk og annen sjømat. Myndighetene anbefaler minst to fiskemåltider pr uke. At det er
barn, ungdom og unge voksne som spiser
minst fisk er alvorlig. Fra et helsemessig
synspunkt er det gunstig om forbruket av
sjømat øker hos disse gruppene. En viktig
utfordring vil være å imøtekomme behovet
med spennende produktideer slik at det blir
naturlig for disse forbrukerne å spise retter
av fisk i ulike måltidssituasjoner.
Basert på forbrukerinnsikt og kundeforståelse så var vårt mål i dette prosjektet
å utvikle nye produktkonsepter og forretningsmuligheter som aktører i bran-
sjen ønsker å realisere. Et større utvalg av
attraktive fiskeretter i dagligvaresektoren,
kan gi økt forbruk av fisk hos befolkningen
og økt lønnsomhet for næringen.
Jorunn Sofie Hansen ved Nofima har
vært prosjektleder for arbeidet. Prosessen startet med et grundig analysearbeid.
Foruten å prøve å forstå kunders ønsker
og behov, har vi også vært opptatt av å få
innspill fra dagligvarekjedene og butikkledere med hensyn til flaskehalser og forbedringspotensialer for å få nye produkter
ut i markedet. Viktige temaer (plattformer)
som ble tydelige i dette arbeidet var: 1)
Rent, friskt og ferskt, 2) Fisk er fest, 3) Jeg
lykkes og 4) Barnas fisk.
Innspillene vi har fått har vært grunnlaget vårt for å utvikle en innovasjonsportefølje bestående av 9 forretningsmulilgheter. Med forreningsmulighet mener vi noe
nytt som vi tror bransjen kan lansere og
tjene penger på. Det forutsettes at forretningsmuligheter beskrives på en helhetlig
måte, og at de må både dekke et behov hos
forbrukeren og være strategisk viktig for
bransjen.
Her er en kort oversikt over de forretningsmulighetene vi har utarbeidet. Alle i
sjømatnæringen inviteres til å forsyne seg
fritt av ideene:
1. Fiskedisken AS
Fiskedisken AS handler om å etablere en
egen fiskebutikk i dagligvarebutikkene i
samarbeid med kjedene. Det betyr at interessenter (f.eks sjømatbedrifter) skal stå for
hele driften av fiskebutikken, og betaler en
leie til dagligvarebutikken som en prosent
av omsetningen. Fiskedisken AS handler
om bedre logistikk og større sikkerhet for
[©] Tekst: Jorunn Sofie Hansen, Nofima AS
kvalitet. Vi har gode historier vi kan fortelle.
Konseptet kan om ønskelig kombineres
med enkel servering i butikken.
2. Gourmetfarse
Ideen handler om en helt ny kategori produkter basert på mousse, pate etc som er
tenkt brukt til festmat. Produktene leveres
med sauser og annet tilbehør slik at det
blir lett å lage en forrett eller en hovedrett.
Eksempelvis luftige og lette boller av steinbit
med hummersaus. Produktene kan selges i
ferskvaredisken eller i en lekker eksklusiv
emballasje i delikatessekjøleren.
3. Fiskesuppekit
Utgansgpunktet er en god fiskekraft (gjerne
hermetisert i pose) som gir forbrukerne en
basis for å lage deilig fiskesuppe raskt og
enkelt. Til kraften tilsettes ferdige pakker
med fisk, skalldyr og grønnsaker. På denne
måten kan forbrukeren oppleve å lykkes
med å lage en god hjemmelaget fiskesuppe.
I butikken kan forbrukeren velge flere varianter av fiskekraft: tomatbasert, fløtebasert
osv. samt ulike fiskesorter og forskjellige
grønnsaker og på den måten kunne lage
mange varianter av deilige supper.
4. Påleggsfisken
Vi utvikler en ny merkevare med høy kvalitetsprofil for en serie sjømatprodukter som
egner seg til pålegg og matpakker. Vi tror
det er et stort potensial for flere produkter
i markedet. Eksempelvis kan dette være slicede produkter med farger og mønstrer som
barn liker og som ikke klisser i matpakken.
Produktene selges under felles merkenavn,
men kan være alt fra tube og beger til flowpack. Det kan være flere bedrifter som
samarbeider om produktet, alternativt kan
vi leieprodusere.
konsortium som definerer kvalitetskrav, eier
merkevaren samt har felles markedsføring.
Rent friskt og ferskt er viktige kriterier. Teknologier som superkjøling kan inngå i hele
verdikjeden. De aller beste sjømatproduktene behandler vi med omsorg og presisjon.
5. Grillfisken
8. Skattekisten
Forretningsideen omfatter en hel serie med
gode produkter som er ferdige til å grilles.
Dette kan være komplette produktløsninger
med informasjonsmateriell, innpakninger
og utstyr slik som: Fisk med krydder og
urter ferdig pakket sammen med sitron,
grønnsaker mm. Det legges til rette for at
forbrukeren skal lykkes med grillingen,
anbefalinger mht oljer og marinader. Vi
ønsker å selge retter istedet for råvarer.
Skattekisten kan inneholde historier og
arbeidsoppgaver for å involvere barna i
matlagingen og å få dem til å like fisk. Pakken kan inneholde tema på sjømat som
barn synes er morsomt. Råvarer kan være
fileter eller farseprodukter som barn liker,
eksempelvis Kaptein Sortebills fiskeburgere.
Dette kan være en ferdig pakke med tørrvarer hvor du velger fisk og andre ferskvarer
fra handlelisten på esken. Alternativt kan
Skattekisten være ferdigpakket for salg i
fiskedisken.
6. Fredagsfiskemiddag
Vi bruker en sjømatkokk til å sette sammen
et fiskemåltid og pakker det i en eske med
råvarer, ingredienser i riktig mengde, samt
oppskrift og vinanbefaling. Perfekt når man
ønsker en rask gourmetmiddag, f.eks. en
fredag kveld. På denne måten kan en få litt
av restaurantopplevelsen hjemme. Dette er
et måltid vi velger når vi skal unne oss noe
ekstra godt. Det er en stor glede å beherske
kokkekunst hjemme. Fisk er fest!
7. Gran Cru
De aller beste sjømatproduktene selges
under en egen betegnelse slik som Gran
Cru betegner vin fra de aller beste vinmarkene. Hos oss kan dette løses gjennom et
Bildet viser prosjektdeltagerne i prosjektet. Fra høyre står: Jorunn Sofie Hansen, Asle Hans
Bentseng / erstattet av Magnus Blikshavn, Nan Furu-Bolstad, Kari Merete Griegel, Arvid Hatling, Aase Vorre Skuland og Lasse Guldvik. Foran står Dagbjørn Skipnes, Geir Håbesland og
Kristin Lauritzsen (innfelt).
9. Artic Adventure
Turister fra inn- og utland tilbys opplevelsesturer med kommersielle fiskebåter
som gir ekstreme naturopplevelser, gjerne
i ruskevær. Fisken som turistene fanger
pakkes spesielt for å kunne tas med hjem.
Alternativt kan vi ha med en gourmetkokk
på båten som gir kurs i matlaging med fisk
og sjømat. Vi tilbyr en pakke som omfatter
overnatting, fisketurer, omvisninger på produksjonsanlegg og gourmetmåltider.
Prosjektets konklusjoner ble presentert
på Sjømatdagene 2011 i form av foredrag
og standsplasser på messeområdet. Vi leverer
nå materialet vårt over til sjømatnæringen
som fritt kan videreutvikle forretningskonseptene. Prosjektet ble utført for Norske
Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) på
vegne av norsk sjømatbransje. Arbeidet
er finansiert av fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).
Utviklingsarbeidet i prosjektet ble ledet
av Nofima i samarbeid med Brandgarden
(Geir Håbesland). Bedriftsdeltagere i prosjektet har vært Naustvik Enghav AS og
Sagamat AS. Kristin Lauritzsen og Kari
Merete Griegel har deltatt fra NSL`s administrasjon. Industridesigner Kjersti Schulte
ga innspill til prosjektet på en samling.
Prosjektrapporten og annet materiell
kan lastes ned gratis via NSL`s hjemmeside (www.nsl.no) og FHF`s (www.fhf.no)
internettsider.
17
[©] Tekst: frode kvamstad. foto: kari merete griegel
Kirsti Mathisen
fra Aquatic.
Yara Praxair er leverandør til bedriftene i FIAS.
Her representert med salgssjef Bjørn Frantzvåg.
Næringens viktigste møtested?
Sjømatdagene er næringens viktigste møtested i Norge. Vi ser at det er svært populært å være utstiller
under disse dagene. Ved årets arrangement var det 28 leverandører til næringen som hadde stand.
Nå er det flere som benytter Sjømatdagene som sin viktigste arena for å treffe næringen og vi får
tilbakemeldinger om at leverandørene er svært fornøyd med responsen de får under disse dagene.
4,00 m
4,20 m
1,82 m
FX 10
e
ngd
et le
s
ren
g
Ube
4,00 m
10,00 m
4,00 m
4,20 m
2,18 m
FX 12
e
ngd
et le
ns
gre
Ube
4,00 m
12,00 m
4,00 m
5,00 m
2,73 m
FX 15
4,00 m
15,00 m
de
eng
et l
ens
egr
Ub
e
ngd
et le
ens
egr
4,00 m
6,00 m
3,73 m
FX 20
Ub
4,00 m
20,00 m
4,00 m
6,00 m
4,55 m
FX 25
U
gde
t len
nse
re
beg
4,00 m
25,00 m
e
ngd
et le
ns
gre
Ube
4,00 m
6,00 m
5,46 m
FX 30
4,00 m
30,00 m
www.rubb.no / telefon 0-rubb (07822)
19
[©] Tekst: Utdrag av Forskningsrapporten: Tint blir fersk i UK, finansert av FHF
Et marked i forandring
– for eksempel England
Det britiske markedet er et viktig marked for norsk hvitfisk. Men markedet er i endring og fersk fisk er
ikke lenger bare fersk fisk. Når vi samtidig observerer at kjedene i liten grad kommuniserer at produktene
er (genuint) ferske, er det grunn til å spørre seg om hva som kan ligge bak denne utviklingen?
Uforutsigbar tilførsel
er en betydelig utfordring for detaljistleddet. Til tross for at fisk og sjømat er blitt
en global produktkategori, er svært mange
arter bare tilgjengelig fra bestemte havområder og til bestemte tider av året. Dette
gjør at det er nærmest umulig å bestandig
ha (eksempelvis) fersk torsk tilgjengelig i
akkurat din butikk hver eneste dag! Men
mange forbrukere forventer at nesten alle
produkter skal være tilgjengelig hele året,
og et godt vareutvalg gir større omsetning
enn tomme hyller. Hvordan kan kjedene
løse dette problemet?
Sourcing
De fleste supermarkeder i UK kjøper inn
sine fiskeprodukter fra en leverandør,
som ofte er ansvarlig for både import,
videreforedeling og emballering. Logistikken i disse selskapene må tilpasses slik at
produktene er tilgjengelig når butikken
trenger dem. En slik oppgave er krevende,
og kan ofte være forbundet med stort
svinn på grunn av ferskfiskens begrensede
holdbarhet, noe som naturligvis reduserer
lønnsomheten til leverandørene.
Ofte opererer supermarkedskjedene
og deres leverandører med prognoser for
hvordan salget av eksempelvis torsk vil
være i ulike uker av året. En slik prognose
gir en viss grad av forutsigbarhet, men
supermarkedene kan allikevel endre sine
bestillinger fra dag til dag innenfor disse
prognosene. Dette gjør at grossisten kan
bruke prognosene til å planlegge på mellomlang sikt, men produksjonen i dag må
tilpasses de endringene det enkelte utsalgssted melder inn i går.
kende produkter av torsk hele året. Til
tross for at leverandørene i det britiske
markedet er godt lokalisert for å kunne
kjøpe, pakke og distribuere mange ferske
torskeprodukter, vet enhver i bransjen at
fersk torsk ikke kan skaffes hver eneste
dag hele året. I Norge fiskes mye av torsken opp i årets første måneder og selv da
kan eksterne hendelser som uvær og uhell,
medføre begrensninger i tilførselen.
Videre kan man oppleve at konkurrenter har større betalingsvillighet, og kan dermed presse opp råstoffprisene. Råstoffet til
de brettpakkede produkter må også ha en
kvalitet som gir 5-7 dager holdbarhet når
de legges i butikkhyllene. Råstofftilgang og
til dels svært fluktuerende priser gjør det
derfor vanskelig å garantere levering i henhold til prognosene, dersom produktene
skal være (genuint) ferske, holde en stabil
pris og oppfylle kravet til salgstid etter
ankomst butikk. Det faktum at supermarked i tillegg har rett til å fravike leveringen
i henhold til prognosene, gjør ikke situasjonen for leverandørene noe enklere.
Leverandører med større ansvar
Vi tror at man tidlig så at en svært stringent definisjon av begrepet fersk for ofte
medførte at grossisten ikke kunne levere.
Dette kunne skyldes manglende tilgjengelighet på fersk fisk, men det kunne også
skyldes at råstoffprisene var tidvis så høye
at grossisten ikke kunne hente igjen dette
i prisingen til supermarkedet. Grossistene
må også tjene sine penger! Resultatet ble
redusert kapasitetsutnyttelse i butikk,
mindre vareutvalg, kanskje tapte kunder
og redusert omsetning.
Situasjonen krevde at man begynte å
tenke nytt. Supermarkedene var ikke bare
avhengige av at man fylte hyllene. Det måtte også være forutsigbarhet i fiskeslag og
produktvarianter, i tillegg til stabile priser
og en kvalitet som gav tilstrekkelig salgstid
i butikk. Selvfølgelig måtte produktkvaliteten til enhver tid være akseptabel for supermarkedenes kunder. Grossistene mente å
kunne matche disse kravene dersom man
inkluderte tint fisk som en råstoffvariant.
For å oppveie grossistens risiko med hen-
Torsk
er fremdeles et relativt stort produkt i UK,
og mange supermarkeder vil ha brettpaknorsk sjømat 1-2011
21
syn til leveringskrav, gikk våre informanter
langt i å antyde at kjedene har overlatt
ansvaret til grossisten når det gjelder valg
av hvilket råstoff som til enhver tid brukes
i de brettpakkede produktene.
Enklere hverdag
For grossistene var det å kunne bruke
tinte produkter oftere, en meget stor lettelse. Melder butikkene inn økt behov i
morgen, i forhold til prognosen, kan man
enkelt hente råstoff fra eget fryselager,
tine, trimme og pakke i forbrukerpakning
samme dag. Denne situasjonen gir også
langt større fleksibilitet når det gjelder
råstoffvalg. Leverandørene kan anvende
både fersk filet, sjøfrosset filet, landfryst
filet og hel fisk som innsatsfaktorer for å
levere brettpakkede produkter.
En del av råvareproduksjonen kan
foregå i egen regi, mens andre varianter
kjøpes i markedet når situasjonen krever
det, eller prisen er gunstig. Et eksempel på
denne fleksibiliteten er forbrukerpakninger av torsk merket med at innholdet enten
kan være atlanterhavstorsk (Gadus morhua)
eller stillehavstorsk (Gadus macrocephalus).
Så lenge de brettpakkede produktene utelukkende var basert på ferskt råstoff, var
ikke stillehavstorsk et mulig alternativ eller
en konkurrent til atlantisk torsk i det britiske markedet.
Vi vet ikke om man bare ”i det stille”
begynte å erstatte fersk fisk med tint fisk
i de brettpakkede variantene. Emballasjen
ble (diskret) merket med ”May have been
previously frozen” og dermed hadde man
overholdt opplysningsplikten til forbruker.
Deklarasjonen åpner for at både ferskt og
fryst råstoff kan være brukt. Introduksjonen synes også å ha skjedd uten at forbrukermyndigheter eller andre forbrukerinteresser i UK har reagert.
Samtidig må man merke seg at produktkvaliteten, om det er fersk eller tint
vare, må oppfattes som god nok av forbruker. Hvis de tinte produktene hadde falt
igjennom kvalitetsmessig, ville nok ikke
denne utviklingen vært mulig. Brettpakket
sjømat har nå vært tilgjengelig i en lengre
tidsperiode i UK og vi tror, uten at det var
mulig å få dette bekreftet hos de engelske
leverandørene, at en stor andel av råstoffet som nå brukes i produksjonen har vært
fryst.
7
Hvilke forventninger har du til kvalitet når fisken er merket
med disse utsagnene?
6
Fresh never frozen
5
Frozen at sea
4
May hav been frozen
3
May have been frozen, but were defrosted
at optimal conditions for your convenience
2
Suitable for home freezing
1
Intet fasitsvar
Utviklingen i det britiske markedet viser at
markedskunnskap er nødvendig dersom
norsk filetindustri skal overleve og vokse i
det globale matvaremarkedet. Historisk har
mange av endringene først skjedd i det britiske markedet, for deretter å gjøre seg gjeldende i andre markeder. Hvis også andre
markeder krever kontinuerlige leveranser
av norske hvitfiskprodukter, samtidig som
mange forbrukersegmenter ikke evner å
skille mellom genuint ferske og tinte produkter, kan tinte fiskeprodukter bli en stor
konkurrent til genuint ferske produkter.
Kanskje er ikke framtiden for fersk fisk
like lys som mange har ønsket å tro de siste
årene?
Forbrukeroppfatning av fersk og
fryst torsk, hva er best?
For å kunne gi svar på disse spørsmålene
gjennomførte vi to fokusgrupper i Reading,
England. Deltagerne var helt eller delvis
involvert i husholdningens innkjøp og
kjøpte regelmessig både fersk og fryst fisk.
Gjennom disse gruppene ønsket vi å utdype
hvordan kvaliteten på fersk og fryst fisk
oppfattes, om forbrukeren vet at brettpakket fisk kan være tint og hvordan kunnskap
om dette eventuelt vil endre forbrukerens
oppfatning av brettpakkede produkter.
Assosiasjoner til fersk og fryst fisk som
kom fram var ikke ulike de vi kjenner fra
før: Fisk er sunt, fersk fisk er bekvemt
i forhold til fryst, i sær hvis man tar med
tinetiden. Samtidig var det bekvemt å ha
fisk tilgjengelig i hjemmefryseren. Fersk fisk
ble oppfattet å være saftig, velsmakende og
ha god tekstur. Fryst har mindre smak, var
mindre sunn (se under) og har mindre god
tekstur. Det fantes en større produktbredde
i fryst-kategorien, særlig innenfor videreforedlede produkter. Fryst fisk ble også oppfattet å være billigere enn fersk. Noen gjorde
et poeng av at den fryste fisken måtte være
eldre enn den ferske, samtidig var det uklart
hvor ”gammel” den ferske fisken maksimalt
kunne være. Dette ble også knyttet opp til
næringsverdi. Sjøfryst fisk hadde like god
næringsverdi som fersk fisk, mens fisk som
var ”gammel” før innfrysing hadde lavere
næringsverdi.
Smaker forbrukerne forskjellen
mellom fersk og tint fisk?
Ved ankomst ble den fryste fisken tint og
lagret i en dag før servering. Den ferske
fisken var 9 og 10 dager ved servering, noe
som ikke er uvanlig for fersk fisk i England.
136 personer deltok i undersøkelsen,
hvor av ca 70 % kvinner og 30 % menn.
Alle hadde helt eller delvis ansvar for
innkjøp og middagstilberedning i egen
husholdning. Prøvene ble servert kokt,
naturell. Hver prøverunde bestod av et par
med en fersk og en tint prøve. Første par
(blindtest) ble servert uten noe som helst
informasjon. Testpersonene viste kun at det
var torskefilet de fikk smake på. I neste par
ut var den ene prøven merket med fersk
og den andre merket med fryst. Det tredje
paret var merket med samme informasjon,
men her var informasjonen uriktig, slik at
den ferske var merket med fryst og motsatt.
De to prøverundene med informasjon ble
variert slik at halvparten fikk den med riktig
informasjon først og andre halvparten fikk
den med uriktig informasjon først. De skulle så svare på hvor godt de likte hver enkelt
prøve på en skala fra 1-7. Til slutt skulle
de si hvilken av de to prøvene i hvert par
de helst ville kjøpt i butikken. Det å spørre
hvilken de ville kjøpt tvinger forbrukeren til
å gjøre et valg mellom produktene. , man
kan ikke bare velge at de er nesten like gode
slik som i en ren vurdering hvor godt man
liker produktet. Dataene ble så kryssjekket
for forskjeller mellom aldersgrupper, kjønn
og forskjellige inntektsgrupperforskjeller.
Resultatene fra undersøkelsen var veldig
overraskende. I blindtesten viste det seg at
de færreste ville kjøpt den ferske fisken.
Kun 37 % ville helst kjøpt den ferske, mens
hele 63 % foretrakk den som hadde vært
fryst. Når man gir informasjon om hvilken
fisk som har vært fryst og hvilken som er
fersk, så endrer dette bildet seg noe. Vi ser
nå at 52 % ville kjøpt den ferske og 48 %
ville kjøpt den tinte.
Årsakene til disse ”noe litt ulogiske”
konklusjoner kan være mange. For det første må man ta med i betraktningen at det
er tint fryst fisk de aller fleste i England er
vandt til å spise. Videre kan det skyldes at
både den ferske og den fryste fisken var av
så god kvalitet at forbrukeren mente begge
var gode nok.
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
63
52
48
51
49
Fryst
merket fryst
Fryst
merket fersk
Fersk
merket fryst
37
Fersk
uten info
Fryst
uten info
Fersk
merket fersk
Prosentandel av forbrukerne som vil kjøpe det ene av de to alternative prøvene.
Hvert par summerer til 100 %.
Med utgangspunkt i disse resultatene er
det rimelig å konkludere med at det synes
mindre viktig om fisken er fersk eller fryst
dersom spisekvaliteten er god. Med andre
ord er det ikke så viktig om fisken har vært
fryst som at den er av god kvalitet.
Konklusjonen må bli at det ser ut til å
være en bred aksept for at fisken har vært
fryst, forutsatt at kvaliteten er like god som
den vi leverte. Informasjon om tidligere
behandling av fisken er veldig viktig for
hvor godt fisken likes.
Forskningsrapporten:
Tint blir fersk i UK, er skrevet av
Finn-Arne Egeness, Morten Heide,
Bjørg Helen Nøstvold, Themistoklis
Altintzoglou, og Jens Østli, Nofima
Marked
TM
Et av norges ledende selskaper innen
produksjon og omsetning av laks og
ørret.
Norway Royal Salmon ASA
NO 864 234 232
TRONDHEIM:
Olav Tryggvasons gt. 40 Tel: +47 7392 4300
Pb. 2608 Sentrum
Fax: +47 7392 4301
7414 Trondheim
KRISTIANSAND:
Gravane 8
Tel:
Pb. 110
Fax:
4662 Kristiansand
+47 3812 2666
+47 3812 2679
23
Foto: © Svein-Arnt Adelsten Eriksen (UiN)
UiN styrker havbruksforskningen
Etableringen av Universitetet i Nordland innebærer et faglig løft for marin forskning.
Universitetet i Nordland. Fakultetsdirektør Geir Mikkelsen (til venstre) og dekan Terje Solberg,
Fakultet for biovitenskap og akvakultur.
Dekan Terje Solberg og fakultetsdirektør
Geir Mikkelsen ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) er glade for
endring av akademisk status fra høgskole
til universitet 1. januar 2011. Prosessen er
resultatet av mer enn ti års målrettet arbeid.
- Vi mener at universitetsprosessen har
lagt et godt økonomisk og faglig fundament
for vår andel av havbruksforskningen i de
neste fem-ti årene, og den faglige oppgraderingen til Universitetet i Nordland bidrar til
den gode bølgen, sier dekan Terje Solberg.
Terje Solberg, Geir Mikkelsen og kolleger har med god støtte fra ledelsen ved Universitetet i Nordland bygget opp Fakultet
for biovitenskap og akvakultur til et robust
forskermiljø.
- Mange marine forskermiljøer er større
enn oss, men vi mener at Universitetet i
Nordland er blitt ett av landets mest moderne og spennende marine forskermiljøer, og
våre forskere forsetter å publisere akademisk forskning i internasjonalt anerkjente
tidskrifter, sier Terje Solberg.
Universitetet i Nordland har blant annet
installert en SOLiD sekvenseringsmaskin
for molekylærbiologisk analyse. Gendatamaskinen er en av landets mest avanserte.
- Stadig mer av havbruksforskningen
foregår ikke i merdene, men i datamaskinene. En sekvenseringsmaskin av denne
[©] Tekst: Per Jarl Elle, informasjonsrådgiver UiN
typen det gir store muligheter for å kombinere tradisjonell forskning på marine arter
med genomikk, ikke bare hos oss, men i
samarbeid med forskerkolleger over hele
kloden, sier Geir Mikkelsen.
Universitetets forskningsstasjon i
Mørkvedbukta har ca. 3500 kvadratmeter tørr- og våtlaboratorier. Forskningsstasjonen har tilgang til sjøvann pumpet
fra ulike dybder og med muligheter for
mange forskjellige vannkvaliteter og temperaturer.
Universitetet i Nordland har de siste
årene investert for og lagt til rette for investeringer for omkring 75 millioner kroner
i en ny marin forskningsplattform. Investeringen omfatter lokaler på hovedcampus
og laboratoriene ved Mørkvedbukta forskningsstasjon. I tillegg kommer nye leieforhold i bygg som Statsbygg har overtatt
fra Bodø kommune og SIVA.
Universitetsdirektør Stig Fossum
mener dette har vært en viktig og riktig
investering.
- Investeringen innenfor akvakultur og
bioteknologi ved Universitetet i Nordland
er nødvendig for å kunne delta i internasjonal marin forskning.
- Våre forskere, enten de er professorer
eller doktorgradsstudenter, har etter min
mening i dag en meget god infrastruktur
ved Universitetet i Nordland for å drive
aktiv marin forskning på høyt nivå. Vi vet
at gode forskningsmiljøer rekrutterer gode
forskere, og er det noe som fremtidens havbruksnæring trenger, så er det mer kunnskap, og den kunnskapen er dynamisk og
internasjonal, sier universitetsdirektør Stig
Fossum ved Universitetet i Nordland.
Aktiv marin forskning. Universitetet i Nordland har blant annet investert over seks millioner kroner i en gendatamaskin (sekvenseringsmaskin).
Maskinen brukes i havbruksforskningen til omfattende studier av arvemateriale til fisk og sjødyr. Fra venstre Bård Ove Karlsen, overingeniør i
molekylær biologi og doktorgradstipendiat, Truls Moum, professor i molekylær biologi og Åse Emblem, doktorgradstipendiat.
Universitetet i Nordland (UiN) har nær 6000 studenter og 600 ansatte. UiN
er lokalisert i Bodø og ved studiestedene UiN Helgeland i Mo i Rana og UiN Vesterålen på Stokmarknes.
Universitetet i Nordland har fire overordnede fagområder med hvert sitt doktorgradsprogram:
• Bedriftsøkonomi
• Sosiologi
• Akvakultur
• Studier av profesjonspraksis
25
Du treffer oss på NEF-dagene, standnr B01-11
avokatens
hjø
Advokatens
hjørne
[ advokatens hjørne ]
Staten tapte igjen - heldigvis!
1.Innledning
Oslo tingrett avsa 7. januar 2011 dom i sak
mellom Volstad Shipping AS og staten v/
Fiskeri og Kystdepartementet.
Saken behandlet tvist hvor fiskebåtrederiet fremholdt at endringen i strukturkvoteordningen var i strid med Grunnlovens vern
mot tilbakevirkende kraft, eller i strid med
Den europeiske menneskerettskonvensjons
bestemmelser om eiendomsrett.
Rederiet vant frem med sitt krav. Dommen er ikke rettskraftig, men gir svært
interessante innspill og perspektiver til
næringslivets behov for beskyttelse mot
stadige endrede rammevilkår som rammer
næringsutvikling i vårt langstrakte land.
2.Kort om regelverket som var
til behandling
Frem til 8. juni 2007 var regelen i hht
Forskrift om strukturkvoteordning § 7 at
strukturkvote ble tildelt for ett år av gangen, videre at senere tildeling skulle skje
uten ny prøving av vilkårene. Unntak
– og krav om ny prøving – var begrenset
til tilfeller hvor det var fremkommet nye
opplysninger som gjorde det nødvendig å
ta saken opp til ny prøving.
deling av strukturkvote første år, også fikk
disse kvotene etterfølgende år.
Regelverket fra 2005 var relativt forutsigbart og tilfredsstillende for næringen. Likevel ble regelverket endret 8. juni
2007.
Endringen innebar at strukturkvotene ble gjort tidsbegrenset til 20 år, dog
slik at kvoter tildelt første gang før 2007,
kunne tildeles i inntil 25 år regnet fra og
med 2008. Rederier som hadde foretatt
omstruktureringer i perioden 2005-2007,
ville derfor miste sine investeringer etter
25 år.
Volstadsaken er et godt eksempel på
den virkning stadig endrede rammevilkår
har for næringsaktører som har tilpasset
seg og har forventning til et regelverk.
Saken viser også at det er mulig å vinne
frem med relevant protest mot inngrep
overfor næringsaktører som forsøker å
drive frem et levedyktig næringsliv her
langt nord på europatorget.
Formålet med strukturkvoteordningen
slik den var frem til 2007 var å bidra til at
hver fartøygruppe kunne tilpasses ressursgrunnlaget, samtidig som man la til rette
for å redusere antall fartøy i gruppen. Ordningen gikk ut på at enkelte kvoter kunne
overføres til et annet fartøy i samme fartøygruppe, dersom et fartøy ble kondemnert.
I tillegg til grunnkvoten kunne hvert fartøy
ha to strukturkvoter for hvert fiskeslag.
3.Partenes påstander
Rederiet fremmet søksmål med påstand
om at forskriftsendringen var i strid med
Grunnloven § 97, grunnet at forskriften
fikk tilbakevirkende kraft. Videre ble det
anført at endringen var i strid med EMK 1.
TP art. 1, grunnet at forskriftsendringen var
en de facto ekspropriasjon av eiendomsretten til kvotene. Dette påstandsgrunnlag ble
imidlertid ikke vurdert av retten, men da
kun fordi retten kom til at endringen var
i strid med beskyttelsesregelen i Grunnloven § 97.
Praksis etter denne ordningen viser
at et fartøy som hadde fått vedtak om til-
4.Kort om domstolens vurdering
Domstolen konkluderte med at samtlige
Henrik Grung er partner i advokatfirmaet
Steenstrup Stordrange DA. Han leder
selskapets avdeling i Møre og Romsdal som
har kontor i Ålesund – en region som har
betydelig del av sin næringsvirksomhet
innen fiskeri.
vilkår for anvendelse av grunnlovsbeskyttelsen var oppfylt, jf. Grunnloven § 97.
•Domstolen konkluderte med at forskriften grep inn i Volstad Shipping AS sin
rettsstilling fordi endringen begrenset
antall år kvoten kunne bli tildelt.
•Det var enighet mellom partene om at
forskriften hadde tilbakevirkende kraft.
Retten var også enig i dette.
•Tilbakevirkningen var til skade for Volstad Shipping AS. Vurderingen ble foretatt opp mot Volstad konkret, ikke opp
mot bransjen i sin helhet. Mulige fordeler
ved at tidsbegrensingen utløste rett til
avskrivning over 25 år med latent skattelette kompenserte etter rettens vurdering
ikke for ulempene, herunder:
• Volstad Shipping AS ville miste alle
sine strukturkvoter innen 2033. Kvotene hadde et årlig dekningsbidrag på
9,8 millioner kroner.
Forts. side 48
Norsk Sjømat inneholder en fast side om juss. Siden utarbeides av Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, og vil inneholde aktuelle
tema fra fiskeri og havbruksnæringen.
27
Soya med omega-3
Vil vi heller ha omega-3 frå genmodifisert soya enn frå fisk?
Kan genmodifisert soya erstatte fisk som kjelde til omega-3-feittsyrer?
Vi finn soya i mykje ferdigmat. Selskapet
Monsanto reklamerer med at dei har laga
ein ny genmodifisert soya som inneheld
sunne omega-3-feittsyrer. I tillegg harsknar ikkje oljen frå denne soyaen så lett
som fiskeolje.
FAKTA Kva er feittsyrer?
Feittsyrer er lange kjeder av karbonatom som er bundne saman
med enkelt- eller dobbeltbindingar.
Feittsyrer med berre
enkeltbindingar blir kalla metta
feittsyrer. Feittsyrer med ei dobbeltbinding, slik som oljesyre, blir
kalla einumetta, medan feittsyrer
med fleire dobbeltbindingar blir
kalla fleirumetta feittsyrer. Nemningane omega-3 og omega-6
kjem av plasseringa på den første
dobbeltbindinga i feittsyrekjeda.
Dei viktigaste feittstoffa, eller
lipida, i maten, er samansette av
feittsyrer og glyserol og blir kalla
triglyserid. Feitt er ein viktig byggjestein i cellemembranar, andre
strukturar i cellene og viktige signalforbindelsar, hormon. Feittet
kan òg omdannast til energi. Sjå
òg GENialt 1/2005.
Den nye soyaen frå Monsanto, med
namnet MON 87769, har fått to nye gen
som gjer at soyaoljen inneheld 20–30 prosent av omega-3-feittsyra stearidonsyre,
som ikkje finst naturleg i soya (sjå FAKTA).
Bioteknologinemnda har uttalt seg om
denne soyaen under den første høyringsrunden i EU. Viss EU til slutt seier ja, må
Noreg òg ta stilling til om vi skal tillate slik
soya i mat og dyrefôr.
Etterspørselen aukar
Dei lange omega-3-feittsyrene EPA og
DHA (sjå figur) er viktige blant anna for
å førebyggje hjarte- og karsjukdommar.
Desse feittsyrene finn ein først og fremst i
fisk og sjødyr. Feitt frå fiskeolje blir brukt
både i kosttilskot og fiskefôr. Etterspørselen aukar, og fiskeolje byrjar derfor å bli
mangelvare. Spørsmålet er om genmodifiserte plantar kan løyse problemet.
Korfor stearidonsyre?
Dei fleste plantar inneheld lite omega-3feittsyrer samanlikna med fisk, unntaket er den korte omega-3-feittsyra
α-linolensyre. Kroppen sjølv lagar ikkje
så mykje EPA frå α-linolensyre. Derfor
meiner kosthaldsrådgivarar at vi bør ete
feit fisk. Forskarane har hittil ikkje lykkast med å genmodifisere plantar slik
at dei produserer EPA og DHA direkte.
Monsanto reknar med at det er lettare for
kroppen å lage EPA av stearidonsyre enn
av α -linolensyre, fordi stearidonsyre liknar litt meir på EPA.
Manglar dokumentasjon
Bioteknologinemnda meiner at dei
påståtte helsefordelane ikkje er godt nok
dokumenterte. Mange internasjonale forskingsstudiar har vist at dei lange omega3-feittsyrene EPA og DHA er viktige for
å førebyggje hjarte- og karsjukdommar.
Stearidonsyre er det derimot forska svært
lite på. Monsanto har sjølv finansiert ein
studie som viser at den såkalla omega3-indeksen i blodet (mengda EPA pluss
mengda DHA delt på den totale feittsyremengda) aukar når ein et stearidonsyre.
Men det har seks gonger så stor effekt å
ete EPA direkte. Når det gjeld DHA, er ho
blant anna viktig for utviklinga av hjernen, og det er ikkje vist at inntak av andre
feittsyrer kan auke mengda DHA i blodet
hos menneske. Denne feittsyra er det derfor viktig å få frå maten.
Både italienske og norske forskarar har
vist at kva for mat feittsyrene kjem i frå,
kan spele ei rolle for opptaket av EPA og
DHA. Dei fann ut at forsøkspersonar som
åt fisk, hadde eit høgare opptak av EPA
og DHA enn dei som fekk i seg feittsyrer
gjennom fiskeolje. Truleg er det ikkje
[©] Tekst: Audrun Utskarpen i Bioteknologinemnda sitt tidsskrift GENialt nummer 3, 2010
mengda feittsyrer som er viktig, men andre
bestanddelar i fisken som antioksidantar
eller noko anna som vi framleis ikkje kjenner til.
Bioteknologinemnda meiner at Monsanto må dokumentere dei påståtte helsefordelane på ein måte som oppfyller krava
som EU stiller til helsepåstandar om matvarer. Det trengst òg fleire forskingsstudiar som fortel om kva verknad det har på
helsa å ete soya med stearidonsyre. Berre
slik kan ein seie noko om stearidonsyre
verkeleg er like bra som dei lange omega3-feittsyrene.
Helserisiko?
Den genmodifiserte soyaen har vore testa
i dyreforsøk med broiler og rotter. Rotter blir gjerne brukte som modell når ein
forskar på om plantar er helseskadelege.
Men rotter bryt ned og set saman feittsyrer på ein annan måte enn menneske og
større dyr. Det er òg uvisst kva andre forbindelsar som kan bli danna på grunn av
dei nye enzyma. Derfor meiner Bioteknologinemnda at det ikkje er nok å teste om
soyaen er skadeleg for rotter og broiler.
Ein bør gjere forsøk på menneske og dyr
som faktisk skal ete soyaen.
Meir berekraftig fiskefôr?
Algar er dei største produsentane av dei
lange omega-3-feittsyrene. Villfisk får
i seg feittsyrene naturleg gjennom å ete
algar eller annan fisk, medan oppdrettsfisken må få dei i fôret. Mange fiskestammar er truga av overfiske, og oppdrettsnæringa treng stadig meir fiskeolje
til fôr. Meir og meir fiskeolje går òg til
kosttilskot for menneske. Det er såleis
kamp om fiskeressursane i verda. I oppdrettsnæringa er det eit kjent problem at
plantefôr gjer at oppdrettsfisk inneheld
mindre EPA og DHA enn fisk som får fiskeolje. Dersom ein kunne gi oppdrettslaksen fôr frå plantar som er like rike på
viktige feittsyrer som fiskeolje, kunne
det gjere oppdrett meir berekraftig. Men
resultat frå eit australsk forskingsprosjekt tyder på at stearidonsyre ikkje har
nokon verknad på EPA-nivået i laks. Til
no ser det derfor ikkje ut til at soya med
stearidonsyre er meir eigna som fiskefôr
enn annan soya.
Omega-6 versus omega-3
Fleire forskarar hevdar at vi får i oss alt
for mykje omega-6-feittsyrer i forhold til
omega-3-feittsyrer. For mykje omega-6feittsyrer er ikkje sunt fordi dei kan fremje
betennelsesreaksjonar i kroppen. Ei av
kjeldene til omega-6 er ferdigmat som
inneheld soya. Ein mogleg fordel med den
nye genmodifiserte soyaen er at han inneheld meir omega-3 og mindre omega-6.
Før genmodifiseringa var det seks gonger
så mykje omega-6 som omega-3 i soyaen,
medan forholdet etter genmodifiseringa
var omtrent ein til ein.
Andre alternativ
Genmodifiserte plantar som produserer
nye feittsyrer, er vanskelege å lage. Dess
lengre feittsyrer, dess fleire nye gen trengst.
Nokre firma jobbar med å setje inn gen
frå algar som lagar EPA og DHA, i plantar.
Andre arbeider med å få algar til å produsere EPA og DHA i større skala, med eller
utan genmodifisering. Bioteknologinemnda ber Monsanto gjere greie for korfor den
nye soyaen deira skulle vere ei betre kjelde
til sunne omega-3-feittsyrer enn andre
FAKTA Korleis lage soya med stearidonsyre?
Soyaen MON 87769 har fått to nye gen som kodar for
enzym som gjer at planten produserer stearidonsyre,
som er ein forløpar for den lengre omega-3-feittsyra EPA,
eikosapentaensyre. Vanleg soya manglar enzyma som
lagar stearidonsyre og lengre feittsyrer. Genet for enzymet
Δ6-desaturase er henta frå kaukasusnøkleblom, Primula
Juliae. Det nye enzymet gjer at den korte omega-3- feittsyra α-linolensyre blir omdanna til stearidonsyre. Det andre
nye genet kodar for enzymet Δ15-desaturase og kjem frå
muggsoppen Neurospora crassa. Δ15-desaturase sørgjer
for at andre reaksjonar Δ6-desaturase tek del i, ikkje utkonkurrerer produksjonen av stearidonsyre. Figuren viser kva
for reaksjonar som skjer. Promotoren, gensekvensen som
gjer at produksjonen av stearidonsyre startar opp, verkar
berre i frø. Derfor blir stearidonsyra laga berre i frøa, som
oljen blir utvunnen frå, og ikkje i blad, røter eller stengel.
Stearinsyre 18:0 metta
Oljesyre 18:1 einumetta
Linolsyre 18:2
Δ15-desaturase
Δ6-desaturase
γ-linolensyre 18:3
α-linolensyre 18:3
Δ6-desaturase
Δ15-desaturase
Stearidonsyre 18:4
EPA, Eikosapentaensyre 20:5
Figuren viser feittsyrer i omega-3- og omega-6-familien.
Reaksjonane som dei nye enzyma påskundar i soyaen
DHA, Dokosaheksaensyre 22:6
MON 87769, er markerte i grått. I vanleg soya skjer ikkje
reaksjonane som Δ6-desaturase tek del i. Dei einaste fleirOmega-6 fleirumetta
Omega-3 fleirumetta
umetta feittsyrene i vanleg soya er α-linolensyre og linolsyre.
Figuren viser òg kor mange karbonatom og dobbeltbindingar
feittsyrene har. Eksempel: 18:4 tyder atten karbonatom og fire dobbeltbindingar. Dei stipla pilene viser reaksjonsvegane som gjer at lange
feittsyrer blir danna i dyr og menneske. Dei fleste plantar lagar ikkje dei lengste feittsyrene.
29
alternativ, som fisk, sjødyr, algar og andre
genmodifiserte plantar. Ville det ikkje vere
betre med ein plante som produserte dei
lange feittsyrene direkte i staden for ein
forløpar med uvisse eigenskapar? Det er
ikkje sikkert at soya med stearidonsyre er
den beste løysinga. Les høyringssvaret frå
Bioteknologinemnda på www.bion.no.
«Rekna som trygg» eller «vesentleg lik»?
Det amerikanske mat- og legemiddeltilsynet, U.S. Food and Drug Administration (FDA), har godkjent den genmodifiserte
soyaen MON 87769 under den såkalla GRAS-ordninga. Det gjer at matprodusentane kan starte å prøve ut soyaoljen i produkta sine. GRAS står for «Generally recognized as safe» og er eit omgrep som blir brukt om mat eller matingrediensar som
har vore vanlege i alle år og derfor må reknast som trygge å ete. Dersom ein til dømes får godkjent eit tilsetjingsstoff som
GRAS, treng ein ikkje å undersøke om det er skadeleg. Monsanto argumenterer med at produkt som inneheld stearidonsyre,
allereie er i bruk som kosttilskot. Eitt av kosttilskota er solbærolje med to til seks prosent stearidonsyre. Olje frå planten
ormehovud, Echium plantagineum, som har opptil 12 prosent stearidonsyre, er godkjent under «ny mat»-forordninga i EU.
Men ingen av desse produkta inneheld stearidonsyre i slike mengder som oljen frå soyaen MON 87769. Trass i dette meiner
Monsanto ein kan seie at soya med stearidonsyre er trygg å ete. Denne påstanden må EU no vurdere.
I USA treng ikkje produsentane gjere studiar for å vurdere om det er helseskadeleg å ete genmodifiserte plantar. Det
er fordi ein ser på desse plantane som «vesentleg like» dei ikkje-genmodifiserte variantane når det gjeld næringsinnhald
(engelsk: «substantially equivalent»). Omgrepet «vesentleg lik» blir brukt både av FDA og OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling). Ein soya som toler sprøytemiddel eller produserer insektgift, har berre fått eitt nytt gen,
og bortsett frå det eine nye proteinet som blir laga frå dette genet, er næringsinnhaldet som før. Men når soyaen inneheld
20–30 prosent av ei ny feittsyre og tilsvarande mindre av andre feittsyrer, kan MON 87769 ikkje lenger reknast som vesentleg
lik vanleg soya. Bioteknologinemnda meiner derfor at ein ikkje kan bruke FDA-godkjenninga som argument når ein slik
genmodifisert soya skal vurderast.
[©] tekst: Fiskeriforum Vest
Bedriften leverer innovative
produkter basert på tradisjonelle
norske råvarer og fremstår som
en pådriver i sin produktutvikling for å spre nordnorsk
tradisjonsmat til hele landet.
De har vært meget seriøs i
forhold til merkevarebygging
og bedriftens entusiasme til å
markedsføre sine produkter har
vært stor. Halvors Tradisjonsfisk
er en svært god ambassadør for
nordnorge og nordnorsk mattradisjon.
Halvor Halvorsen og Svein Ingvald Bjørndal i
Halvors Tradisjonsfisk vant Sjømatprisen 2010
av juryformann Tore Alfheim.
(Foto: Torbjørn Wilhelmsen)
Sjømatprisen 2010 til Tromsø-bedrift:
Prisdryss over
Halvors Tradisjonsfisk
- Halvors Tradisjonsfisk selger ikke bare et
produkt som er basert på en råvare med
lang historie. De selger også en opplevelse
av tradisjon og smak som tilfører vår matkultur noe nytt, sa juryformann Tore Alfhheim i Innovasjon Norge.
Sjømatprisen er en årlig hederspris
som deles ut til en bedrift eller person som
fremmer sjømat, enten ved utvikling av
nye produkter, fokuserer på opplevelse,
kvalitet og smak, design og markedskommunikasjon og på distribusjon. Prisen har
tidligere gått til bedrifter som SALMA/Tine,
Marine Harvest og Lerøy Seafood Group.
Sjømatprisen regnes for å være en av de
høyeste utmerkelsene innen sjømatbransjen i Norge.
- Halvors Tradisjonsfisk er tilgjenge-
lig i en rekke butikker i Nord-Norge og
i enkelte supermarkeder i Sør-Norge.
Tørrfisk er stadig oftere å se på menyene
på gode restauranter i Norge, men det er
stadig utenfor Norge det største konsumet av tørrfisk finner sted. Min forståelse
for årets prisvinner kom etter en tur til
Liguria i Nord-Italia sammen med noen
kjøkkensjefer fra Norge. Her ble vi introdusert for en rekke retter laget av kanskje
vårt eldste eksportprodukt, tørrfisk eller
”stockafisk” som den kalles i Italia. Vi
fikk også kjennskap til hvilken betydning stockafisken hadde i Italias ellers
så rike og varierte mattradisjon. Halvors
Tradisjonsfisk har tidligere i år vunnet en
designpris i Tyskland hvor 1500 deltakere
kjemt om hedersprisen. Her la juryen vekt
på at ”det underkommuniserende designet
viser hvordan mat skal presenteres på en
sjølfull måte. Det er en unik, intelligent
og tidsmessig tilnærming for et lite kvalitetsmerke som retter seg mot moderne
husholdninger med et tradisjonsrikt produkt.” Halvors Tradisjonsfisk har også fått
Norsk Designråds Merke for God Design,
og juryen i Norsk Sjømatsenter har lagt
vekt på kriteriet ”nyskaping innen design
og markedskommunikasjon.”
- Det har vært en tøff jobb gjennom de
siste ti årene å utvikle og markedsføre et
slikt produkt. Selv om konsumet av tørrfisk øker i Norge, utgjør det likevel bare
noen få gram pr Nordmann. Vi har fortsatt
langt igjen, men vi er utrolig stolte over å få
denne prisen, sier Halvor Hansen.
31
Bedriftspraktiske tiltak
for å hemme forekomsten av Listeria i lakseprodukter
•Effektiv bekjempelse av Listeria krever et
kontinuerlig fokus på problemet
•Alle aktører som fremstiller produkter
hvor lav forekomst av Listeria er vesentlig
må være involvert i dette arbeidet
•Behovet for Listeria-frie råvarer er i hovedsak
knyttet til enkelte typer videreforedling som
kaldrøyking eller graving, eller til kundegrupper
som krever null Listeria
•Metoder for påvisning av Listeria gir ofte ikke
raskt nok svar til at dette kan brukes effektivt
som styringsverktøy
• Ved manglende kunnskap om/forståelse
for hygienearbeid, bør kompetanse søkes hos
eksterne aktører som renholdsleverandører
eller i andre kompetansemiljøer
Foto: © Studio Dreyer-Hensley/OFK
Foto: © Kjell J. Merok/Nofima Mat
•Et godt renholdsprogram og gode produksjons rutiner vil være de viktigste tiltakene for å
hindre Listeria i produktene
•Kontinuerlig overvåking av Listeria i
produksjonsmiljøet og på råvarer er viktig
for å kunne sette inn nødvendig tiltak for å
hindre Listeria I produkter
[©] tekst: Even Heir og Solveig Langsrud, Nofima Mat
Det er behov for utvikling av effektive strategier for bekjempelse av Listeria i lakseindustrien da denne
type bakterier utgjør et betydelig problem for næringens omdømme, eksportmuligheter og kostnader.
Nofima Mat har i samarbeid med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), Norske
sjømatbedrifters Landsforening (NSL) og andre aktører og produsenter i laksenæringen gjennomført
en undersøkelse for å kartlegge bedriftspraksis (produkt, prosess, organisering) som hemmer og
fremmer forekomst av Listeria i norske lakseprodukter. På de neste sidene følger anbefalinger for
bekjempelse av Listeria i norsk laksenæring samt de viktigste resultatene fra undersøkelsen.
Tiltak knyttet til kontroll med Listeria hos
lakseprodusenter er i hovedsak knyttet til
fem hovedområder:
1)Råvarekontroll
2)Overvåking av Listeria i
produksjonsmiljø
3)Renholdsprogram og rutiner rettet
mot Listeriabekjempelse
4)Engasjement og kompetanse på
alle nivåer i bedriften
5)Kjøling av ferdige produkter frem
til konsum
Under angis anbefalinger for bekjempelse av Listeria for hvert av disse områdene. Anbefalingene er basert på kunnskap
om dagens bedriftspraksis, resultater fra
forskning på Listeria, samt nasjonale og
internasjonale anbefalinger. Laksenæringen er sammensatt av mange forskjellige
typer bedrifter med hensyn til produksjonsforhold, produkter, råvarer og økonomisk handlingsrom. Årsaker til og løsninger på Listeria-problemer vil derfor variere
fra bedrift til bedrift.
1. Råvarekontroll
For rund og sløyd laks, er overflater av
gjeller, fiskeskinn og buk relevante prøvetakingspunkter. Bruk av chiffonette vil trolig avdekke flere positive prøver enn bruk
av svaber, fordi man enkelt kan prøveta et
større areal. Dybdeprøver har liten hensikt
da bakteriene befinner seg på overflaten.
For å håndtere Listeria på råvarer, bør
man ha en rutinemessig mikrobiologisk
testing av råvarer og hvis mulig velge leverandører med lav frekvens av Listeria. Det
er spesielt viktig å avdekke Listeriaforekomst i råvarer som skal gå til produkter
med økt risiko for Listeria (kaldrøkt og
gravet laks).
2. Overvåking av Listeria i
produksjonsmiljø
Produsenter bør ha prøvetakingsplan rettet
mot Listeria. Planen bør være fleksibel, det
vil si at man øker antall prøver ved positive funn og kutter ut punkter som aldri er
smittet. Ved å analysere trender med hensyn til frekvens av Listeria-positive prøver
og vurdering av prøvetakingssted utfra fare
for smitte til produkt, kan man oppnå en
mer målrettet og kostnadseffektiv prøvetaking. Viktige prøvetakingspunkter for
Listeria er steder der Listeria er påvist tidligere og hvor det er størst fare for smitte til
produkt. Disse må vurderes av den enkelte
bedrift, men inkluderer ofte transportbånd, trimmebord og slicemaskin.
Listeria påvises også ofte på kondensflater og i vakuumutstyr hvor hhv. drypp
og tilbakeslag kan gi smitte av fisken. Sluk
og gulv utgjør ikke nødvendigvis en direkte risiko med hensyn til smitte til produkt,
men kan være gode prøvetakingspunkter
for å overvåke om det er Listeria i produksjonsmiljøet. Økt hyppighet av påvisning
av Listeria må følges opp med tiltak. Overvåking av produkter sier lite om årsaker til
problemer og er derfor mindre egnet for å
forebygge Listeria enn overvåking av råvarer og produksjonsmiljø.
3. Renholdsprogram og rutiner
rettet mot Listeriabekjempelse
Soneinndeling er viktig for å unngå smitte
fra uren til ren sone. Det anbefales å ha
både sluse, håndvask og kles-/skoskifte
mellom ren og uren sone. Å overholde
anbefalt praksis for å unngå smitte fra uren
til ren sone er en utfordring. Enkle tiltak
som separate farger på arbeidstøy i ren og
uren sone kan bidra. Man bør etterstrebe
at anbefalt praksis gjennomføres av så vel
Anbefalinger for bekjempelse av Listeria i Norsk laksenæring
Even Heir og Solveig Langsrud.
produksjonsarbeidere, ledere, gjester, vedlikeholdsarbeidere og renholdere.
Hygienisk design: Utstyr og lokaler bør ha
god hygienisk design. Det vil si at man unngår opphoping av fiskeråstoff og fuktighet
i utstyr og lokaler, at det ikke fremkommer
kondensdrypp på produksjonslinja, at sluk
ikke tetter seg, utstyr og lokaler er lette å
holde rent, og det er mulighet for tørking
mellom vask og produksjon. Bedrifter bør
stille økte krav til leverandører av utstyr
med tanke på hygienisk design. Ved gjentatte Listeriafunn på enkeltutstyr etter
ordinært renhold bør det vurderes å skifte
deler av utstyret eller investere i nytt utstyr.
Renhold: Det kan være nødvendig å fjerne
produktrester under produksjon, men
spyling bør unngås da dette kan utgjøre
en fare for smitte av kontaktflater fra mer
urene områder som vegger, gulv og sluk.
Det anbefales svabring for dette formålet.
Demontering av utstyr er nødvendig for å
kunne komme til for vask og det er viktig å
benytte utstyr som er lett å demontere. Det
anbefales å fokusere mest på renhold av
steder i anlegget som regnes som kritiske
punkter. Historikken knyttet til positive
funn etter vask og renhold kan bidra til å
definere kritiske punkter. Det er viktig å
33
benytte vaskemidler for industrirenhold
og desinfeksjonsmidler med dokumentert
effekt, og at disse anvendes som anbefalt
av leverandør.
Situasjoner forbundet med økt fare for
Listeria: Man bør være ekstra oppmerksom på mulig økt Listeriaforekomst i spesielle situasjoner som eksempelvis flytting
av produksjonslinjer, innføring av brukt
utstyr, reparasjon/vedlikehold under produksjon, bruk av vikarer uten opplæring,
tette sluk og tilbakelegging av fisk som
har vært i kontakt med gulv. Dette siste
punktet utgjør både en fare for Listeria på
fisken og for videre smitte av kontaktflater.
”Gulvfisk” bør derfor ikke legges tilbake i
produksjonslinja selv ikke etter skylling
med rent vann.
4. Engasjement og kompetanse
på alle nivåer i bedriften
Ledelsen må sørge for nødvendige ressurser
til opplæring. Ansatte involvert i kvalitets-
arbeid, produksjon, vedlikehold og renhold
bør involveres i beslutninger knyttet til innkjøp av produksjonsutstyr, ombygginger,
endringer i produksjonsprosess, renhold og
i bedriftens HACCP-arbeid.
Medarbeidere på alle nivåer i bedriften
må ha god forståelse for hvorfor arbeidet
med bekjempelse av Listeria er viktig. De
ansatte må få nødvendig opplæring for
å forstå hvorfor det er viktig å bekjempe
Listeria, hvordan Listeria smitter og kan
vokse i produktene og ikke minst hva de
som enkeltpersoner kan gjøre for å redusere
forekomst av Listeria på produktene. Dette
er en kontinuerlig prosess og kan oppnås
ved intern eller ekstern kursing og opplæring av medarbeidere samt ansettelse av personer med solid kompetanse innen hygiene.
For fremmedspråklige bør det vurderes alternativer til skriftlig informasjon.
Det kan også vurderes krav til norsk eller
engelskkunnskaper ved ansettelse.
Det er viktig at arbeidet for bekjempelse av Listeria ikke vinkles negativt eller
oppleves demotiverende. Aktuelle virkemidler kan være å innføre bonusordninger
ved lave Listeria-forekomster og ved høy
rapportering av avvik i kvalitetssystemet.
5. Kjølekjede og holdbarhetstid
Temperaturen bør holdes så lav som mulig
i råvarer og produkter. Dette sikres gjennom tilstrekkelig kjølelagerkapasitet, rask
produksjonsflyt og rutinemessig temperaturkontroll. Kort holdbarhetstid vil redusere
risikoen for høyt Listeria-nivå i produktene
ved holdbarhetstidens utløp. Det er utviklet
modeller for vekst og overlevelse av Listeria
monocytogenes i fiskeprodukter. En av disse er Seafood Spoilage and Safety Predictor
(SSSP; www.difres.dk/micro/sssp/) utviklet
av Danmarks Fiskeriundersøgelser. Effekten
av flere produkt- og lagringsparametre på
vekst og overlevelse av Listeria er inkludert.
Dette kan være et nyttig verktøy for å finne
kombinasjoner av produktegenskaper og
lagringsbetingelser som hindrer vekst av
bakterien.
Status i norsk laksenæring
Hensikten med undersøkelsen var å kartlegge bedriftspraksis som hemmer og
fremmer forekomst av Listeria i norske
lakseprodukter. Undersøkelsen inkluderte
bedrifter fra hele laksenæringen (produsenter av rund, sløyd, filetert, røkt laks).
En fullstendig rapport fra undersøkelsen
er publisert på hjemmesidene til Norske
Sjømatbedrifters Landsforening (www.
nsl.no) og Fiskeri- og havbruksnæringens
forskningsfond (www.fhf.no). Under gis en
oppsummering av resultatene knyttet opp
mot de fem hovedområdene for tiltak.
1. Råvarekontroll
Overvåking av Listeria i råvarer er viktig
fordi bakteriene kan smitte andre råvarer
og produksjonslinja. Dersom prosessen
ikke inneholder et varmebehandlingstrinn, vil Listeria følge med råvaren frem
til produkt. Undersøkelsen viste at 90% av
bedriftene tar råvareprøver og at 69% har
en prøvetakingsplan for Listeria på råvarer.
Frekvensen av prøver positive for Listeria
varierte mye; fra aldri påvisning av Listeria
i 41% av bedriftene til påvisning i 11-25%
av råvarene hos én bedrift. Overflatebehandling som desliming var litebrukt, og
effekten på Listeria er usikker.
2. Overvåking av Listeria i
produksjonsmiljø
Smitte av produkter skyldes oftest Listeria
som har etablert seg i produksjonsmiljøet,
såkalte ”husstammer.” Det er derfor viktig
å overvåke produksjonsmiljøet for å kunne
målrette tiltak og dermed redusere forekomst
av Listeria på produktene. Listeria som har
etablert seg i produksjonsmiljøet kan kontinuerlig smitte råvarer og produkter, og ordinært renhold vil ikke være effektivt.
Undersøkelsen viste at 94% av bedriftene hadde prøvetakingsplan for produksjonsmiljø. 82% av bedriftene tok prøver
for Listeria i produksjonsmiljøet månedlig
eller oftere, mens 9% aldri tok Listeriaprøver. 9% av bedriftene tok daglige Listeriaprøver og alle disse hadde over 50
ansatte. Mange bedrifter tok prøver i henhold til anbefalte prøvetakingssteder basert
på typiske nisjer for Listeria og situasjoner
hvor Listeria kan introduseres i miljøet. Én
bedrift i undersøkelsen baserte overvåkning av Listeria kun på produktprøver.
3. Renholdsprogram og rutiner
rettet mot Listeriabekjempelse
Det å ha et renholdsprogram og rutiner
som er rettet mot Listeria vil for mange
bedrifter være det viktigste tiltaket for å
hindre Listeria i produktene. Dette fordi
den vanligste smitteveien for Listeria er
fra produksjonsmiljøet, enten direkte (fra
utstyr) eller indirekte (f eks via personer
eller sprut fra urene flater). Soneinndeling
er viktig for å unngå smitte fra uren til ren
sone. Omlag 50% av slakteriene og filetavdelingene hadde sluse, håndvask og kles-/
skoskifte mellom ren og uren sone. Tilsvarende tall for røykerier/varmebehandling
var ca 25%.
Spyling av linja under produksjon var
vanlig forekommende, særlig i slakterier
og produksjonsanlegg. I undersøkelsen
oppga én bedrift at de konsekvent brukte
svabring i stedet for spyling under produksjon, og produksjonslinja var hevet for å
redusere faren for smitte fra gulv og sluk.
36% av slakteriene la tilbake fisk som har
havnet på gulvet på produksjonslinja, men
flere oppga at laksen ble spylt med vann
før tilbakelegging.
Hygienisk design på lokaler og utstyr
er et viktig område for å bekjempe Listeria
i lakseindustrien. 36% av bedriftene oppga
at de hadde utstyr som var vanskelig å
holde rent. Flere bedrifter rapporterte om
god effekt av automatisert renhold (for
eksempel CIP-vask av vakuumsystemer).
I undersøkelsen var 80% av bedriftene
enige I påstanden ”ved innkjøp av utstyr
har vi fokus på at det skal være lett å rengjøre,” mens 70% av bedriftene var enige
i påstanden ”ved innkjøp av utstyr har vi
fokus på at det skal være lett å demontere.”
Demontering av utstyr er nødvendig for å
kunne komme til for vask. De fleste bedriftene demonterte daglig eller ukentlig utstyr
som kommer i kontakt med produkt. Økte
kostnader og manglende kompetanse og
bevissthet ble angitt som hindere for investeringer i hygienisk design, oppgradering
av lokaler og innføring av automatisert
renhold.
72% av slakteriene, 61% av fileteringsanleggene og 47% av røykeriene hadde
definert punkter i produksjonen som
ekstra kritiske med hensyn til forekomst
av Listeria. Disse ble rengjort ekstra nøye.
For slakterier ble baader, vakuumsug,
sluk, sløyemaskiner, transportører, inside
av maskiner, tanker og pakkegrader angitt
som kritiske. I fileteringsanleggene ble
maskiner, transportbånd, kniver, kontaktflater, lakemaskin og vakuumsystemer
nevnt som områder man bør ha ekstra
fokus på. I røykerier blir slicemaskin, slicekniv, røykvogner, gulv, sluk, kontaktflater,
kasser, røykrister og røykeskap nevnt som
kritiske punkter.
En bedrift sørget for tørking av utstyr
i helgene ved å øke temperaturen til 25ºC.
Hvorvidt dette fører til nedgang i Listeria
som følge av uttørking eller kan gi økning
av Listeria på grunn av gunstig veksttemperatur er usikkert. Alle bedrifter oppga
å benytte vaske og desinfeksjonmidler for
industrirenhold med dokumentert effekt.
Det ble bemerket at økt Listeriaforekomst
kunne være knyttet til spesielle situasjoner
som flere nyansettelser over en kort tid.
4. Engasjement og kompetanse
på alle nivåer I bedriften
For å bekjempe Listeria er det nødvendig
med engasjement og kompetanse på alle
nivåer i bedriften. Undersøkelsen viste at
over halvparten av produksjonsarbeidere
fikk opplæring i hygiene årlig og ved nyansettelse, men det ble også funnet eksempler på bedrifter som aldri eller kun ved
ansettelse hadde opplæring. Det ble oppgitt at et stort innslag av fremmedkulturelle
og fremmedspråklige var en utfordring i
forhold til opplæring og kommunikasjon.
82% av bedriftene oppga at ressurser til
renhold ikke var avhengig av økonomisk
situasjon.
5. Kjølekjede og holdbarhetstid
Listeria vokser ved kjøletemperatur, men
man kan redusere veksthastigheten til Listeria ved å holde temperaturen lav i hele
perioden fra produksjon til konsum. En
undersøkelse gjort av Mattilsynet viste at
holdbarhetstiden varierer fra 3-10 uker
for røkt laks. I laks som selges fersk (til
koking eller sushi) vil Listeria ikke vokse
opp i høye nok antall i løpet av holdbarhetstiden til å utgjøre en helserisiko. En
bedrift oppga å bevisst sette kort holdbarhetstid for å unngå at Listeria kom opp i
farlige antall under lagringsperioden fram
til konsum.
35
[©] AV svein reppe
NSL
Bli med på
NM i røkt og
gravet laks
Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) inviterer til
deltakelse i Norgesmesterskapet i røkt og gravet laks 2011.
Premieutdelingen vil bli avholdt den 18. august under Aqua Nor 2011.
Klasser/Produkter
Foto: Eksportutvalget for fisk
Det konkurreres i fire klasser:
• Kaldrøkt laks
• Varmrøkt laks
• Gravet laks
• Åpen klasse*
Målet for aktiviteten er å fremme utviklingen av nye produkter, samt forbedre kvalitet
og status for røkt og gravet laks produsert i
Norge.
Siste gjennomføring var i 2009. Da
deltok hele 32 bedrifter med til sammen 80
ulike produkter.
Konkurransen vil foregå som tidligere
i to trinn. I første trinn vil en jury bestående av elever ved Næringsmiddelfag fra
Høgskolen i Sør-Trøndelag velge ut hvilke
produkter som går til finalen. Finalebedømmelsen vil bli utført av 5 fagpersoner. Det
er avsatt hele 3 dager til gjennomføring av
bedømmelsene.
Norgesmesterskapet arrangeres av Norske Sjømatbedrifters Landsforening, og er
som alltid åpent for alle godkjente norske
produsenter.
Vi understreker at NM i røkt og gravet
laks er en handelsvarekonkurranse, og at de
innsendte produktene således skal representere bedriftens handelsvare. Arrangøren forbeholder seg retten til å hente inn produktprøver ute i markedet til sammenligning.
www.nsl.no
*Åpen klasse ble innført i 2003. Kriteriet
er at produktet må være røkt, gravet eller
marinert laks eller regnbueørret. Det må
være beregnet på konsum uten videre bearbeiding (varmebehandling eller lignende).
Pateer, kaker eller andre farseprodukter vil
ikke falle inn i denne klassen. Videre må
det dokumenteres at produktet i dag er en
handelsvare. Dersom påmeldingen i en av
klassene ikke er tilstrekkelig, kan man velge
å sløyfe klassen.
Deltakeravgift
Deltageravgiften er kr. 1500,- for hvert
påmeldt produkt (pris eks mva).
Viktig:
Produktene skal pakkes i handelsemballasje slik de omsettes.
Det må sendes inn to hele, ikke oppskåret, sider mellom 1,2 og 1,5 kilo i de
klasser man ønsker å delta i. Sidene skal
være uten tykkfiskbein, men ellers kun
trimmet slik de selges.
Smaksprøver vil bli tatt fra midten av hver
side, og følgende kriterier vil bli tillagt vekt:
• Visuelt uttrykk
• Farge
• Tekstur
• Lukt
• Smak
Produkter i den ”åpne” klassen skal leveres
i den form de omsettes i – emballert som
salgsvare.
Premiering
De 3 beste i hver klasse vil bli premiert.
Premieutdelingen vil finne sted under
Aqua Nor i Trondheim Spektrum 18. august
2011. Vinnerne vil få anledning til å presentere sine produkter etter utdelingen.
Det vil bli invitert til pressekonferanse i
forbindelse med premieutdelingen, og vinnerne vil her få anledning til å presentere
sine produkter og eventuelt dele ut smaksprøver.
Påmelding
Elektronisk påmelding på: www.nsl.no
Ring NSL tlf 73 84 14 00 hvis det oppstår
problemer.
Siste frist for påmelding er 25. mars
2011. Produkter som skal bedømmes må
sendes oss slik at de ankommer i uke 14,
senest innen 8. april. Selve bedømmingen
skal være avsluttet innen utgangen av uke
15.
Mottaksadressen er:
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Avdeling for mat- og medisinsk teknologi
Matteknologisk utdanning
v/Lene Waldenstrøm
Tungaveien 32
7004 Trondheim
Viktig: Produktene må sendes med
”Over natten” pakke.
37
[©] Tekst: frode kvamstad
Transportbåndløsninger for
alle prosesser i fiskeindustrien
Uansett om du skal anvende transportbåndene om bord på en havgående fabrikktråler eller i pakkeområdet på fabrikken, har Intralox utviklet en løsning som imøtekommer akkurat dine behov. Intralox’
Seafood-team, som består av kundeansvarlige, ingeniører og kundeservicerepresentanter, fokuserer
utelukkende på å utvikle nyskapende transportbåndløsninger for fiskeindustrien.
Hundrevis av forskjellige kombinasjoner
av båndtyper, komponenter, materialer og
farger gjør at Intralox kan optimalisere den
beste transportørytelsen ved inspeksjonslinjer, avvanningslinjer, spiral- og tunnelfryselinjer, glaseringsmaskiner, panering, pakkelinjer eller andre transport behov. Noen
av Intralox’ løsninger for fiskeribransjen
inkluderer:
• ThermoDrive®-bånd, for trygg og
problemfri ferskvaretransport
Intralox ThermoDrive-teknologien kombinerer fordelene med positivt drivsystem
og bånd med lav spenning og jevn, termoplastisk overflate. Denne kombinasjonen er
ideell for hygienesensitive bruksområder i
matforedling, siden den forbedrer matsikkerheten dramatisk og senker driftskostnadene ved hjelp av vesentlig redusert bruk av
vann og kjemikalier samt redusert rengjøringsarbeid og rengjøringstid. Anerkjente
resultater inkluderer konstant lavere verdier
ved prøvetakinger og bedre produktutbytte.
• Spiralox®-spiralbåndteknologi
for frysere
Intralox’ spiralløsninger leverer betydelige
fordeler fremfor konkurrerende teknologier. Spiralox-bånd eliminerer overdreven
spenning som forårsakes av metallslitasje,
fullstendig. Driftstans som følge av båndvelting, som forårsakes ved overdreven
spenning, blir også eliminert eller redusert.
Spiralox-bånd har vist seg å redusere produkttapet til halvparten og redusere driftsstans for vedlikehold med opptil 75%
• Flush Grid-båndtyper
som gir god drenering
Intralox Flush Grid-båndtyper forbedrer
dreneringen for mange bruksområder.
Båndmodulene støpes fra materialer som
så å si eliminerer brudd, samtidig som åpne
hengsler gir enkel rengjøring og effektiv
gjennomstrømming av vann.
Ring Intralox i dag for å finne ut hvor
mye du kan øke produktiviteten på fabrikken din, og spare penger på vedlikehold og
reparasjon. 00800 4444 4600
Intralox
er en global leverandør av transportbåndløsninger og -tjenester som optimaliserer produkthåndteringssystemer for fabrikanter
over hele verden. Intralox forplikter seg til kvalitet og resultater basert på ytelse, og vi tilbyr alle kunder global industriekspertise og 24-timers service. Løs problemene. Gjør prosessene enklere. Spar penger.
rett fra rogna
Rett fra rogna
[ rett fra rogna ]
Skitt fiske i norske fiskedisker?
3. desember 2010 fortalte Forbrukerrådet at det er ”Skitt fiske i norske fiskedisker” og at du skal være heldig om du får kjøpt god fisk. I noen tilfeller
har de kanskje rett. Men, det er grunn til å stille et stort spørsmålstegn ved
evalueringen som Forbrukerrådet har gjort. Det er store sjanser for at mye
av den forkastede fisken var utmerket vare.
Problematisk kvalitet
Hva er kvalitet, hva skal vi måle, og hvordan? ”Kvalitet” er et sammensatt begrep, og
kan omfatte mye. For en forbruker er ”kvaliteten” knyttet til hvor godt fisken smaker.
Under lagring vil det bli mindre av noen
stoff i fisken, og mer av andre. Måling av
endret mengde av ulike stoff (eller bakterier) har vært utgangspunktet for flere
kvalitetsmålemetoder. Men hittil har ingen
metoder som baserer seg på måling av én
parameter overbevist noen fagmiljø som
arbeider med temaet. Både for forbrukerne
og profesjonelle er bruk av de menneskelige sansene fremdeles det mest pålitelige.
Mikrobiologisk kvalitet
Maten vår skal være trygg å spise. Det
er viktig å sikre at det ikke er sykdomsframkallende bakterier i maten. Av den
grunn har vi hatt mikrobiologiske retningslinjer for å analysere og tolke innholdet av totalkim, indikatorbakterier
og sykdomsframkallende bakterier. Fisk
med sykdomsframkallende bakterier over
grenseverdiene vurderes som uegnet til
menneskemat. Like enkelt er det ikke når
det gjelder totalt antall bakterier (totalkim). De mikrobiologiske retningslinjene
sa: ”Dersom prøver har for høgt kimtal, indikerer det manglar ved råvarer, produksjon,
lagring eller datomerking, men matvarene er
likevel ikkje utan vidare ueigna til folkemat.
Det er først når høgt kimtal er kombinert
med nedsett sensorisk kvalitet, at ei slik
vurdering kan forsvarast.”
Forbrukerrådets test
Forbrukerrådet baserte sine fiskedommer på mikrobiologiske målinger. Det
ble benyttet en hurtigtest for å bestemme
mengden av sulfidproduserende bakterier.
Slike bakterier kan gi en bedre pekepinn
på kvaliteten av gitte fiskeslag enn bestemmelse av totalkim. I utgangspunktet kan
dermed testen høres vel og bra ut. Men,
hvor mange slike bakterier kan være til
stede før fisken er dårlig mat? Forskningsgruppen som viste oss betydningen av
disse sulfidproduserende bakteriene på
enkelte fiskeslag, har vist at det kan være
100 000 000 slike bakterier per gram før
islagret torsk er uakseptabel. Dette er 20
ganger høyere enn verdien som ble brukt
for å kalle fisk uakseptabel i høstens test.
God, tvilsom eller dårlig?
Forbrukerrådet delte fisken i tre kvalitetsgrupper basert på antall bakterier. Mindre
enn 500 000 bakterier ble betegnet som
god, mellom 500 000 og 5 000 000 bakterier var tvilsom kvalitet, og over 5 000 000
bakterier ga karakteren uakseptabel fiskekvalitet. Å etablere vurderingskriterier i tre
nivå; ”god”, ”tvilsom” eller ”uakseptabel”
basert på metoden og de grenseverdiene
Forbrukerrådet har brukt er meget vanskelig å akseptere ut fra et faglig ståsted. Det
finnes ingen faglig støtte for å si at fisk som
har over 5 000 000 bakterier er uakseptabel, eller at fisk som har mellom 500 000 og
5 000 000 bakterier er av tvilsom kvalitet.
Ut av sammenhengen
Om en målemetode brukes utover det den
er tenkt til, eller om grenseverdiene tas ut
av sin sammenheng, kan resultatet bli misvisende. Så synes å være tilfelle med den
nevnte testen. Veiledningen til de mikrobiologiske retningslinjene sa at om kimtallet
var i visse områder var det tvil – og varen
burde undersøkes med sensoriske metoder.
”Hugs at enkeltresultat er usikre. Det må ikkje
trekkjast meir omfattande konklusjonar på
grunnlag av analyseresultata enn det er fagleg
dekning for.”
Nye metoder
Forbrukerrådets test av fiskekvalitet har
først og fremst vist oss at det er behov
for faglig opplæring både i fiskedisken
og blant prøvetakere. Det er viktig at det
jobbes videre med fiskekvalitet. Utvikling
av nye metoder som er lettere og sikrere i
bruk vil være kjærkomne.
Margrethe Esaiassen
Nofima Marked
Har du sterke meninger?
I denne spalten kan også du få gi utløp for dine synspunkter på aktuelle saker for sjømatnæringa.
Ta kontakt med redaksjonen på norsk.sjomat@nsl.no
39
Foto: © Roar Bjånesøy /Norges Sildesalgslag
Den eines død, den andres brød
At lodda er ein viktig fisk vil mange skriva under på. Men medan somme vil peika på at
dette er ein godt betalt ressurs på den japanske marknaden, vil andre meine at denne fiskengjer
best nytte som laksemat. Endå andre vil hevda at lodda ikkje bør fiskast i det heile, fordi ho utgjer
ein så viktig del av maten for torsk og andre viktige fiskeslag, eller for den saks skuld, fordi ho er så
viktig for heile økosystemet på kysten når ho kjem inn frå havet for å gyta. Men kva veit vi
eigentleg om den funksjonen lodda har som ”gjødsel” på kysten?
Lodda er ein av dei få fiskeartane i norske
farvatn som gyter berre ein gong i livet.
Dette er noko som er typisk for laksefisk.
Og lodda er jo ein laksefisk, sjå berre på
den vesle fettfinnen framfor sporden. Det
er forresten ikkje all lodde som døyr etter
første gongs gyting. I nokre stammer, som
til dømes den ved Newfoundland, overlever noko av lodda (hovudsakleg holodde),
og kan gyta fleire år på rad. Vi har forresten
ei lodde med slike eigenskapar her i Noreg
også; nærare bestemt i Balsfjorden. Men
barentshavslodda, som det skal handla om
her, reknar vi med døyr etter gytinga, alle
som ei. Dette er noko ein har ”visst” lenge,
men det er først nyleg dette er påvist ved
å undersøkje lodde i fangenskap. Så no er
det dokumentert både at lodda døyr og
årsakene til at ho døyr.
Tidlegare meinte ein gjerne at hannane
alltid døyr, men at ein del av hoene kunne
overleva. Nyare forsking tyder altså på at
både hannane og hoene døyr. Men det skjer
ikkje alltid like etter gytinga. Ein del av lod-
da døyr tilsynelatande umiddelbart, mens
andre, såkalla svimelodde, sym halvdaud
rundt i dagar og veker etter gytinga. Vi har
også observert stimar med utgytt holodde
med mat i magen og i tilsynelatande god
kondisjon ved kysten. Også denne lodda
vil, etter alt å døma, døy før ho kjem seg til
havs att. For lodda under kysten lever eit
farleg liv på meir enn ein måte.
Fôrfisk
Først og fremst er det mange fiskeartar,
sjøfuglar og sjøpattedyr som godgjer seg
med denne lettfanga, velsmakande og
næringsrike maten. Lodda vert rekna mellom ”fôrfiskane”, noko som betyr at ho er
”spesialdesigna” for å gjera nytte som mat
for andre. Ho står sjølv lågt nede i næringspyramidenog ernærer seg på planktonheile
livet. Når lodda er liten, et ho små dyreplankton, og etter som ho veks, går ho
over til større dyreplankton som krill og
store hoppekreps. På yngelstadiet er ho
mat for annan fiskeyngel, først og fremst
ungsild, men òg torske- og hyseyngel. På
dette stadiet utgjer ikkje lodda noko viktig
matemne for nokon, men dette at ho vert
beita på til dømes av sild, fører no og då til
så stor nedgang i talet på yngel at rekrutteringa til bestanden sviktar. Skjer dette fleire
år på rad kan heile loddebestanden nærast
kollapsa, slik det skjedde midt på åttitalet,
midt på nittitalet, og i 2004.
Når bestanden blir svært låg etter
rekrutteringssvikt, har det store ringverknader for dei som har lodde som ein viktig
del av menyen sin. Det er først og fremst
torsken, grønlandsselen, ymse kvalartar og
nokre sjøfuglartar som et store mengder
vaksen lodde. Torsken er den arten som
et mest lodde, og når det er lite lodde i
havet, veks torsken saktare enn elles. Dette
var svært tydeleg under loddekollapsen
midt på 1980-talet, og har ikkje vore så
markert seinare. Vaksen torsk et lodde i
heilesommarhalvåret i Barentshavet. Når
den modnande lodda skil seg ut frå resten
av bestanden for å symja til kysten for å
gyta om vinteren, er det ungtorsken som
[©] Tekst: Harald Gjøsæter, imr, Frøydis T. Rist Bogetveit, imr og Nina Mikkelsen, Universitetet i Tromsø
et mest lodde. Medan den kjønnsmodne
torsken gjerne er vestanfor på gytevandring på denne tida, samlast ungtorsken
ved Finnmarkskysten for å beita på lodda
som kjem inn. Kyst- og fjordtorsk kjem
sikkert også når ryktet går om den store
matmengda som kjem sigande. Også hyse,
sei og grønlandssel kan samlast ved kysten på våren for å ta sin del av lodda som
strøymer inn. Når loddeinnsiget er stort, er
det mat nok til alle. Lodda er eit lett bytte,
lite sky og langsam til beins som ho er.
Men ho har sine avleiingsmanøvrar på veg
til kysten; noko mang ein loddefiskar har
fått røyna. I løpet av kort tid kan ho tilsynelatande forsvinna, for så å dukka opp
ein heilt annan stad etter nokre dagar. Det
at lodda dreg etter seg mange beitarar til
kysten har frå gamalt av vore utnytta av fiskarane. Vårtorskefisket utanfor Finnmark,
som også vert kalla loddetorskfisket, er eit
godt dømepå det.
”Gjødsel” på kysten
Loddegytinga representerer ei enorm
gjødsling av kysten. I eit typisk år kjem
det kanskje inn mellom 0,5 og 1,5 million
tonn moden lodde. Omtrent ein femtepart
av denne biomassen er rogn og mjølke.
Gytinga tek til rundt midten av mars og
kan vara ein heil månad når ein ser heile
kysten der gytinga føregår under eitt. Lodda legg egga sine på havbotnen, som regel
delvis blanda med botnsubstratet. Nokre
fiskeslag forsyner seg av den herlege lodderogna som blir servert. Hysa et loddeegg,
og etter at kongekrabben vart etablert langs
Finnmarkskysten har ein spekulert på om
også han kan eta lodderogn. Undersøkingar har no vist at så skjer, men vi har enno
ikkje svar på kor mykje han et. Dette skal
vi finne ut gjennom eit studium som kartlegg kor mykje loddeegg kongekrabben og
hysa et.
Også dykkande fuglar som ærfugl,
praktærfugl og havelle er observert beitande på loddeegg. Det er ikkje for ingen ting
at ein kan bruka flokkar av dykkender til å
lokalisera kor lodda har gytt.
Beiting på vaksen lodde går føre seg
frå ho kjem inn mot kysten. Kor lenge det
står på, veit vi mindre om, og dette skal vi
koma attende til nedanfor.
Sporing av grønlandssel som var merka med satellittmerke, har vist at selen tek
seg ein sving vestover til Finnmarkskysten
etter kasteperioden i Kvitsjøen, og at dette
skjer i perioden medan lodda er under
kysten for å gyta. Sokalla ”selinvasjonar”
ved kysten av Finnmark er også eit kjent
fenomen, særleg har ein i periodar med lite
lodde sett at store mengder sel kan koma
til kysten. Under den store loddekollapsen på 1980-talet, førte dette til at mange
selar drukna i garna til kystfiskarane bade
i Finnmark og lenger sør langs kysten. Det
vart teke mageprøvar av ein del av desse
selane, og desse viste at når det var lode
i området var det også lodde i selmagane.
Det gir grunn til å tru at selen er ein viktig
beitar på lodda ved kysten om våren.
Det er også funne fisk i mageinnhaldet
til kongekrabben. Denne fisken er i stor
grad identifisert som lodde, som truleg
var død før krabben gjekk laus på den.
Tidlegare diettundersøkingar hos vaksne
kongekrabbar har avdekka at krabben
stort sett et det han kjem over, og det er
registrert fiskerestar i fleire magestudium.
Ei registrering vart gjort i Varangerområdet, og ein gjekk ut frå at noko av fisken
krabben hadde ete var daud lodde. Analysar av mageinnhaldet hos kongekrabbar er
ein tidkrevjande jobb fordi byttedyra blir
knust i småbitar under måltidet. Krabben
kan få med seg restar av dyr som tilfeldig
ligg på havbotn mens han et, og fordøyinga
er relativt hurtig. Undersøkingar av krabbens diet er likevel viktig i eit økologisk
perspektiv sidan han er ein introdusert art
i våre farvatn. Vi treng kunnskap om kven
som nyttiggjer seg den daude lodda, fordi
kongekrabben sitt konsum av daud lodde
også kan verke inn på andre artar som har
teke for seg av den same ressursen lenge før
kongekrabben kom til Finnmarkskysten.
Nye studiar av torsk, hyse og sei som
beitar på lodda i gyteperioden, viser at
desse artane er i stand til å leggja om kosthaldet til lodde så snart lodda kjem inn.
Undersøkingane viser at i område med
rikeleg lodde utgjorde ho (i vekt) 97 % av
mageinnhaldet hos torsk, 96 % hos sei og
87 % hos hyse. Lodda i magane var jamt
over litt mindre enn den ein samstundes
fekk i trål, noko som kan tyda på at den
minste lodda er mest utsett for beitinga. Eit
anna interessant resultat er at beitinga ikkje
stoppar når lodda gyt. Utetter i sesongen
auka delen av gytande og utgytt lodde i
magane på torsk, hyse og sei. Den relative
mengda av utgytt lodde var høgast i hyse,
og var svært låg hos sei. Dette kan tyda på
at seien held seg til ”sprell levande” lodde
før gytinga set inn, at torsken ikkje er så
nøye på det, og at hysa også tek til takke
med lodde som har gytt, og kanskje til og
med er døyande eller daud.
Kva skjer med lodda når ho døyr?
Her er vi ved det store spørsmålet: Kva
skjer med lodda når ho døyr? Somme vil
hevda at dette er biomasse som ”går til spille” i naturen. Dei fleste vil nok halla meir
i retning av at ho nok ikkje går til spille,
men er meir usikre på kva måte ho kjem
naturen til gode. Som vi har sett ovanfor,
er det vist at både krabbe og fisk et daud
lodde. Men dette veit vi framleis altfor lite
om. På teoretisk grunnlag kan det hevdast
at lodda sjølvsagt ikkje går til spille. Det
er alltid andre deltakarar i økosystemet
som vil nyttiggjera seg energien som den
daude lodda representerer. Alle som har
sett kva som skjer med eit lineagn som
har lege på botnen ei stund, eller har sett
kva som skjer med ein fisk som har stått
litt for lenge i garnet, veit at det tek ikkje
lang tid før åtseletarane er på plass for å
gjera renovasjonsjobben sin. Anten det er
”botnlus” (ulike små krepsdyr som lever
av daude organismar på botnen) eller det
er sjøstjerner, krabbar, ål, flatfiskar eller
hyse, så har dei alle ei god nase for daude
organismar som ligg på botnen. Og skulle
ikkje ei daud lodde bli eten av nokon av
desse, vil ho gå i oppløysing og bli mat for
mikroorganismar og andre småkryp som
lever i vatnet og i mudderet på botnen. Så
nokon får med tida glede av den daude
lodda, men vi skulle gjerne visst meir om
kven det var.
Vi bør difor intensivera studiar av kva
som skjer med lodda som kjem til kysten
for å gyta. Med tid og stunder kan det vel
henda at slik kunnskap også medfører at
vi må sjå med nye augo på forvaltinga av
lodda?
41
mathjørnet
Mathjørnet
Foto: © Synøve Dreyer
[ mathjørnet ]
Maki sushi
Interessen for sushi er sterkt økende. Konstant lang kø
hos sushi-kokken under buffeen på Sjømatdagene taler
for at sushi er populært. Vi har derfor valgt en oppskrift
på makiruller i denne utgaven av Norsk Sjømat.
Sushi er ikke vanskelig å lage selv men hvis du trenger
mer informasjon om fremgangsmåte så finner du
videofilmer på www.godfisk.no
Ingredienser til 4 posjoner:
150 g laksefilet, uten skinn og bein
150 g kveitefilet, uten skinn og bein
150 g reker, uten skall
0,5 stk agurk
1 stk mango
1 stk avokado
6 stk noritang
8 dl sushiris
wasabi
ingefær, syltet
Framgangsmåte
Dette blir 48 biter.
Kok sushiris etter anvisning på pakken. Mariner den med sushi eddik.
Skjær fisk og grønnsaker i strimler med bredde ca 1 cm.
Legg et ark noritang på bambusmatten.
Fordel et lag kokt ris utover arket. Unngå å legge ris helt ut i kanten øverst på arket.
Ha litt eddikvann på fingeren, og gni det utover kanten på arket.
Legg reker, strimler av kveite eller laks, agurk, mango eller avokado på risen.
Rull sammen til en fast rull ved hjelp av bambusmatten, som om det var en rullekake.
Klem rullen god sammen inne i bambusmatten.
Legg evt. i kjøleskapet til alle ruller er ferdige.
Skjær hver rull i to, og del så videre i to og to til du har fått åtte biter.
Har du en egenkomponert sjømatrett du ønsker å dele med andre sjømatentusiaster
så send den inn til: kari.merete.griegel@nsl.no
43
[©] Tekst: fr
Sjømatdagene 2011:
Hele næringen samlet på Hell
Årets Sjømatdager på Hell var en kjempesuksess. Med mer enn 370 deltakere var også
arrangementet større enn noen gang. Listen over innledere og påmeldte viste med tydelighet at
både det politiske Norge, fagmiljøene og næringsaktørene rangerer Sjømatdagene som en svært viktig
møteplass. Spesielt gledelig var det at hele tre statsråder prioriterte å stille som innledere på Sjømatdagene. Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen var naturlig nok tilstede, og i tillegg hadde hun
med seg Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk, og Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
fra regjeringen. Årets konferanse befester Sjømatdagene på Hell som Sjømatnæringas viktigste
møteplass, hvor stadig flere i næringen, forvaltningen og forskningen møtes for utveksling av
kunnskap og meninger om sjømatnæringen. Alle foredrag fra Sjømatdagene legges ut på www.nsl.no
45
RAUDÅTE:
Havets egen miljøsensor
Den lille hoppekrepsen raudåte er tildelt en stor rolle når effekten av oljeutslipp skal beregnes.
Siden 2004 har forskere ved SINTEF arbeidet med raudåte som fôr til oppdrettsfisk –
og som råstoff for marine oljer. Årsaken er
dyrets høye protein- og fettinnhold, og ikke
minst: de enorme mengdene av den.
Men forsker Bjørn Henrik Hansens
interesse for raudåta handler om noe helt
annet. Han er økotoksikolog og jobber
med marin miljøovervåking. Sammen med
kollegene bruker han raudåta som miljøsensor.
– Raudåta er Norges vanligste dyr om
vi bruker biomasse som målestokk, sier
forskeren.
– Norskehavet og Barentshavet inneholder 15 millioner tonn sild, men hele
300 millioner tonn med raudåte!
Raudåta spiser planteplankton og er
selv mat for fisken. Siden den er en viktig
del av næringskjeden i havet, er den også
en god indikator på hvordan det står til
med det marine miljøet – for eksempel
etter et oljeutslipp.
Raudåta spiser og filtrerer nemlig de
ørsmå oljedråpene. Akkurat det kan bli
viktig i arbeidet med å kartlegge miljøkonsekvensene etter slike ulykker.
Selvlysende olje
I laboratoriene til SINTEF på Brattørkaia i
Trondheim lever verdens eldste, og kanskje
den eneste, laboratoriekultur av Calanus
finmarchicus – som er raudåtas latinske
navn. Her studerer forskerne hvordan det
lille dyret reagerer på miljøgifter etter et
oljeutslipp.
[©] tekst: Bjørn Henrik Hansen, SINTEF Materialer og kjemi
Raudåte eksponert for olje. De gule
feltene er olje som dyret har tatt opp fra
omgivelsene.
– Det forteller oss om hva vi kan forvente av miljøpåvirkning, både på individnivå, på en populasjon og på hele økosystemet i et havområde, forklarer Hansen.
Forskeren viser meg et foto av en to
millimeter stor raudåte som er utsatt for en
høy konsentrasjon av oljedråper i 96 timer.
Deretter er den fotografert med fluorescencemikroskop.
De ørsmå oljedråpene som har havnet
i kroppen til dyret, lyser opp som gule
flekker på bildet – og dekker store deler av
kroppsoverflaten.
– Flekkene viser hvilken evne arten har
som levende sensor, sier Hansen.
I det lille laboratorierommet hvor
raudåta lever i kar med sjøvann fra Trondheimsfjorden, er det mørkt og kjølig. For et
utrent øye minner åtene mer om små vannlopper, og rødfargen er ikke så lett å få øye
på. De små dyrene som svømmer foran oss
i tusentall, er forskernes viktigste verktøy i
det egenfinansierte prosjektet Calanomics
– en tverrfaglig konsernsatsing innenfor
biovitenskap.
Diagnostiske verktøy
Så langt har Calanomics-prosjektet resultert
i flere ulike kjemiske analysemetoder. Disse
gjør det mulig å studere detaljene som skjer
i den millimeter store kroppen når den
utsettes for oljesøl.
– Akkurat som man på sykehuset kan
stille en diagnose ved å måle sykdomsrelaterte molekylære effekter i en blodprøve,
utvikler forskerne nå diagnostiske verktøy som skal kunne fortelle hvilke følger
oljeeksponering har på raudåte. Nivået av
ulike hormoner og aminosyrer kan blant
annet fortelle om eventuelle endringer i
organismene. Som for eksempel om evnen
til reproduksjon påvirkes, sier Hansen.
– Arter av Calanus-slekten finnes i alle
verdens hav og er like sentrale i det økologiske systemet overalt. Vi antar at effektene
vi ser i raudåta, også vil være overførbare
for arter i Mexicogulfen.
Kjemisk dispergering viktig
Et av oljeindustriens viktigste verktøy i
kampen mot oljeutslipp er kjemiske dispergeringsmidler.
I det egenfinansierte prosjektet Calanomics utvikler forskere i SINTEF nye
analysemetoder som gjør det mulig å måle
molekylære effekter i små organismer.
Målemetodene blir nå brukt i et nytt prosjekt som skal undersøke hvordan oljesøl
påvirker raudåta – og dermed miljøet i
havet. Arbeidet skjer i samarbeid med
NTNU, BioTrix, NIVA og Universitetet i
Stockholm og finansieres av Forskningsrådet.
Disse stoffene løser opp oljen, slik at
den ender som små dråper i vannmassene.
Kjemikaliene er en del av oljevernberedskapen i Norge. I Mexicogulfen ble de
brukt i store mengder: Over fem millioner
liter med dispergeringsmidler er spredd i
havområdet rundt katastrofebrønnen. Men
selv om oljen fjernes fra havoverflata, forsvinner ikke stoffene som kan være skadelige. De endrer bare form.
– Olje er en kompleks blanding av
mange forskjellige kjemiske forbindelser.
Noen av disse er giftige. Når oljen dispergeres, dannes bitte små oljedråper, og fra
disse lekker det ut kjemiske forbindelser
over tid. Derfor er det viktig å undersøke
om stoffene påvirker dyrene – og hvor giftige de er, forklarer Hansen.
– Hypotesen vår er at oljedråper som
er dispergert ved hjelp av kjemikalier, ikke
er mer giftige enn de som naturen selv
har løst opp på mekanisk vis ved hjelp av
bølger. Forsøkene våre vil være de første i
verden som kan avdekke om det virkelig er
slik, eller ikke.
Den usynlige grensen
Sammen med oljeindustrien har forskerne
på SINTEF SeaLab arbeidet i en årrekke
med å utvikle matematiske modeller som
beregner risikoen for miljøskader etter et
oljeutslipp. Mye av usikkerheten i beregningene er knyttet til hvor mye olje de ulike
marine organismene faktisk tåler.
– Forsøkene våre vil avdekke akkurat
hvor mye raudåta vil tåle over tid. Årsaken
er at vi ikke bare måler om raudåta lever
eller dør, men avdekker andre skader som
kan få stor betydning for miljøet, sier Hansen.
Funnene skal inkluderes i den matematiske modellen som allerede finnes. Da
kan forskerne i framtida forutsi miljøeffektene av et oljeutslipp med langt større
nøyaktighet enn i dag.
47
Forts. fra side 27
• Umiddelbart ble selskapets aktiva
redusert.
• Tidsbegrensningen skapte et usikkert
inntektsgrunnlag for fremtiden.
• Skatteletten var langt mindre enn
inntektene strukturkvotene kunne
innbringe uten tidsbegrensningen.
av denne ved å kondemnere to fartøy. Ved
tidsbegrensningen ble Volstad fratatt deler
av motytelsen de hadde innrettet seg på å
få. Domstolen kom til at dette kan ha vært
avgjørende for valget om å strukturere.
Hensynet til forutberegnelighet og innrettelsesbehovet for næringen måtte etter rettens vurdering derfor veie tungt.
•Retten kom til at tilbakevirkningen var
grunnlovstridig. Rettspraksis viser at
staten må ha stor handlefrihet på skatteog avgiftsområdet. Volstaddommen viser
– slik også Rederiskattdommen viste - at
staten heldigvis ikke er helt enerådig.
Dommen viser også at domstolen har en
funksjon. Videre viser den at lovgivers
behov for handlingsrom må vike i de
tilfeller næringsaktørers behov for forutberegnelighet og innrettelse gjør seg
gjeldende.
I utgangspunktet skal grunnlovsvurderingen skje konkret for Volstad, og ikke
bransjen i sin helhet. Retten mente likevel
at man i denne saken måtte ta hensyn til
helheten ved reguleringen, samt at ethvert
urimelig utslag for enkeltparter ikke kunne
medføre grunnlovsstridighet.
Retten mente at rederiet var i en mellomsituasjon mellom ytterpunktene der
loven direkte knytter tyngende rettsvirkninger til eldre handlinger, og der loven
bare gir regler om hvordan en etablert
rettssituasjon skal utøves for fremtiden.
Volstad ble fratatt goder de allerede
hadde mottatt som følge av tidligere gjennomførte handlinger og disposisjoner. De
økonomiske virkningene for Volstad lå
nært opp mot det å bli pålagt en ny skatt
på allerede opptjente midler. Likheten
mellom å knytte økonomiske byrder til en
tidligere handling, og frata en rettighet som
gir økonomisk gevinst (struktureringen)
ble av retten ansett som stor.
I forhold til muligheten for tilbakevirkende kraft stilte altså tidsbegrensningen seg annerledes enn en regulering av
hvordan kvoter skal kunne benyttes, eller
regulering av innholdet i kvotene. Slike
reguleringer ville lagt tettere opp mot hvordan en etablert rettsposisjon skal utøves i
fremtiden.
Volstad hadde innrettet seg etter forskriften av 2005, og handlet på bakgrunn
Volstad ble ansett som representativ
for den gruppen tilbakevirkningen hadde
størst konsekvens for, dette selv om det
også ble presisert at noen aktører i bransjen ville kunne ha økonomisk glede av
forskriftsendringen.
I vurderingen av grunnlovsstridigheten
ble det sett hen til situasjonen i næringen
ved innføringen av strukturkvoteordningen av 2005, som ble vedtatt grunnet
overkapasitet i torskeflåten. Kapasiteten og
en tilpassing av ressursgrunnlaget var den
gang ønskelig. Domstolen konkluderte
derfor med at det måtte legges til grunn
at det i vurderingen av denne ordningen,
skulle tas hensyn til fiskerinæringen, distriktspolitikk, virkningen på lokalsamfunn
og samfunnsinteressene generelt.
Domstolen fremhevet også finansieringen av ordningen som et sentralt
element i vurderingen av grunnlovsstrid.
Forskriften av 2005 medførte en privatfinansiert effektiviseringsordning, med
krav om kondemnering av uttatte fartøy.
Kompensasjonen ved at de fikk beholde
fartøyets grunnkvoter for torsk, hyse og
sei nord for 62 grader N som strukturkvoter på gjenværende fartøy var etter
domstolens vurdering ikke tilstrekkelig
kompensasjon for å avdempe grunnlovsstridskonsekvensen av den fangstinntekten som falt bort.
Innføringen av tidsbegrensningen ble
ansett å ramme både grunnlaget for handlingene rederne foretok seg, og selve det
økonomiske fundament for rederne. Dette
hadde etter domstolens vurdering et sterkt
preg av urettferdighet for rederne som blir
fratatt strukturkvoter.
Oppsummert ble urettferdigheten ansett å
bestå i:
•Urettferdighet ved at rederne betalte fullt
ut på struktureringstidspunktet, mens
det de skulle få i gjengjeld ble sterkt
redusert.
•Urettferdighet og forskjellsbehandling
i forhold til rederne som ikke foretok
strukturendringer.
•Når alle kvotene falt bort og tilfalt hele
gruppen, ville de som strukturerte etter
2005-ordningen ha betalt for den generelle økningen av grunnkvoten som tilfalt gruppen. De som ikke strukturerte
ville fått samme fordel, gratis.
•Urettferdighet ved at balansen var ulik
mellom de som hadde strukturert, da
alle strukturerte ulikt, og dermed hadde
ulike kostnader.
Innrettelsesbehov og forutberegnelighet måtte etter domstolens vurdering veie
tungt og overskygget (heldigvis) de mer
generelle hensyn til forvaltningens handlefrihet.
Retten konkluderte med at rederne
hadde en berettiget forventning om at
strukturkvoteordningen av 2005 ikke
skulle endres i nær fremtid, og heller ikke
at disse skulle bli tidsbegrenset. I forkant
av 2005-ordningen var det også uttalt at
formålet var å finne en ordning som ville
bli stående.
Domstolen kom også til at tidsbegrensningen i realiteten var en omfordelingsmekanisme, ikke en tidsbegrensning for
adgang til fiskeriressursene eller en mulighet for andre til å nyte godt av fellesskapets
rett til fiskeriressursene når tidsbegrensningen løp ut.
Videre mente retten at lovgiver, regjeringen og næringskomiteen ikke hadde
lagt til grunn relevant prøvingstema for
sin vurdering da de vedtok forskriften.
Følgelig konkluderte retten – ganske
brutalt, men trolig riktig – med at lovgivers interesseavveining var unyansert og
forfeilet og derfor vanskelig kunne tillegges vekt ved vurderingen av grunnlovsspørsmålet.
5.Oppsummering og konklusjon
– hva bidrar avgjørelsen til:
Dommen fra Oslo tingrett er ikke rettskraftig. Domsvirkningen er derfor ikke
endelig, men likevel interessant. Dommen
er grundig, tydelig og meget gjennomar-
beidet med god balanse i sine vurderinger
og sin kildebruk.
Den har også henvisninger til og klare
paralleller til den nylig avsagte såkalte
Rederiskattesaken hvor også staten ble
dømt for brudd på Grunnlovens bestemmelser.
Hvis dommen blir stående, vil den
naturlige konsekvens være at lovgiver
endrer forskriften, slik at alle som er i en
tilsvarende situasjon som Volstad, blir
behandlet på samme måte.
Det er altså gledelig å se at modige
næringsaktører og domstolen gir staten
motbør i den tilsynelatende iver etter tidvis
lite gjennomarbeidede, uhensiktsmessige
og høyfrekvente regelendringer som gir
vanskelige rammevilkår for næringsaktører
som har ett mål – å skape arbeidsplasser,
næringsutvikling og fremtid!
La oss håpe at dommen blir stående.
Blir den anket venter vi uansett at resultatet
blir stående. Da vil jo også andre aktører i
næringen, som foretok en omstrukturering
etter 2005-ordningen, få beholde disse som
tidsubegrensede og følgelig også få igjen
for de påløpte kostnader ved omstruktureringen. Kvoter som ble tildelt for første
gang etter 8. juni 2007 forblir imidlertid
tidsbegrenset.
- Etikettmerking
- Blekkmerking
- Lasermerking
- Metalldetektor
- Røntgendetektor
- Sjekkvekt / kontrollvekt
Merking og varekontroll
Robust design for krevende og våte miljøer
Alt innen industrielle merke, kontroll og systemløsninger.
Hovedkontor Jessheim:
Industriveien 5
2050 Jessheim
Tlf 63 94 61 00
Fax 63 94 61 01
Oslo:
Jerikoveien 10
1007 Oslo
Trondheim:
Ingvald Ystgaardsvei 5
7047 Trondheim
Tromsø:
Sykehusveien 23
9294 Tromsø
info.no@act-gruppen.com
www.act-gruppen.com
49
Sjømatnytt
Sjømatnytt
TrønderEnergi Invest AS
ny strategisk investor i
Biokraft AS n TrønderEnergi
Invest AS går inn som ny strategisk
investor i Biokraft AS i en egenkapitalfinansiering relatert til Biokrafts realisering av prosessanlegg for bioenergi og
nye tjenester for norsk oppdrettsnæring. “Vi ser økende aktivitet innenfor
bioenergi, og Biokraft AS er et sjeldent
godt selskap innen denne sektoren,”
sier Tommy Olsen, daglig leder i TrønderEnergi Invest AS. “Vi er imponert
over hvor raskt teamet i Biokraft AS
har utviklet virksomheten i løpet av et
drøyt år, og vi gleder oss til å bidra til
en ytterligere aksellerering av utviklingen,” legger Olsen til.
“Vi er meget godt fornøyd med valget av TrønderEnergi Invest AS som ny
strategisk investor i Biokraft AS,” sier
Håvard Wollan, daglig leder i Biokraft
AS. “Vi skal produsere store mengder
klimanøytral energi, og et nært samarbeid med et stort ledende energiselskap
var naturlig,” legger Wollan til.
Produksjon av klimanøytral bioenergi
Biokraft AS er i gang med realiseringen
av første prosessanlegg for produksjon
av klimanøytral bioenergi fra kategori
2 biomasse fra norsk oppdrettsnæring.
Det første anlegget skal etter planen
starte energiproduksjonen i løpet av 3.
kvartal 2011. “På sikt vil vi produsere
og levere opp mot 200 GWh pr år klimanøytral energi i form av bio-olje og
biogass,” sier Håvard Wollan, og legger
til: “Dette gir store reduksjoner i CO2utslipp.”
Ny løsning for oppsamling og håndtering av kategori 2 marin biomasse
Biokraft AS sitt datterselskap Biokraft
Marin AS skal medio 2011 starte levering av sine nye tjenester relatert til
oppsamling og håndtering av kategori
2 marin biomasse fra norske oppdrettsanlegg. Det nye tilbudet implementeres
ved bruk av flere båter som skal betjene
oppdrettslokaliteter regionvis, slik at
regionale barrierer ikke krysses. Båtene
som benyttes skal også kun frakte kate-
gori 2 biomasse, og vil ikke benyttes til
frakt av annen biomasse. Biomassen vil
foredles til klimanøytral bioenergi som
igjen anvendes av oppdrettsrelatert
industri. “Ved å bruke egne båter og
implementere regionvis oppsamling gir
vi oppdretterne det tilbudet de ønsker
seg, og en løsning som innebærer lavest
mulig smitterisiko,” sier Håvard Grøntvedt, daglig leder i Biokraft Marin AS.
Skifte av statssekretær i
Fiskeri- og kystdepartementet n Kongen har i statsråd
utnevnt sjefredaktør og administrerende direktør Hans Kristian Amundsen
(51), Tromsø, til statssekretær for statsråd Lisbeth Berg-Hansen i Fiskeri- og
kystdepartementet. Amundsen etterfølger Vidar Ulriksen som samtidig er gitt
avskjed i nåde fra samme embete.
Fra det tidspunkt Statsministerens
kontor bestemmer, vil Hans Kristian
Amundsen forlate Fiskeri- og kystdepartementet og tiltre som statssekretær
for statsminister Jens Stoltenberg.
Hans Kristian Amundsen kommer
fra stillingen som sjefredaktør og administrerende direktør i avisen Nordlys.
Han har tidligere hatt redaktørstillinger
i Dagbladet, Finnmark Dagblad, Arbeiderbladet, Nyhetskanalen og A-pressen. Amundsen kommer opprinnelig
fra Skoganvarre i Finnmark.
Sammenslåing av faggrupper i FHF n FHF har gjennomført en organisatorisk samordning
av faggruppene innenfor hvitfisksektoren. Fire av FHFs faggrupper er fra
1.1.2011 slått sammen til to grupper.
De tidligere faggruppene for tørrfisk
og saltfisk/klippfisk er slått sammen til
“Faggruppe konvensjonell”. Når det
gjelder faggruppene for hvitfisk filet og
innenlandsmarkedet, så blir de erstattet
med “Faggruppe hvitfisk”.
Kontakt med næringen
Faggruppene har en rådgivende rolle
og skal bidra til å videreføre FHFs tette
kontakt med næringen. Faggruppene
vil også fortsette å bidra med relevant
erfaringsbasert og næringsrettet kunnskap i FHFs strategiarbeid, og i konkretiseringen av FHFs vedtatte handlingsplaner.
Gruppene er oppnevnt av FHF i
dialog med, og forståelse med næringsorganisasjonene. Disse strategiske FHForganene skal bidra til å samle og styrke
næringens forsknings- og utviklingsarbeid.
Faggruppenes medlemmer
I Faggruppe konvensjonell er følgende
medlemmer blitt oppnevnt: Arnt Olav
Aarseth - leder, Geir Børre Johansen,
Knut Haagensen, Morten Hermansen,
Robert Ottsesen og Kjell Adolfsen. Det
er også oppnevnt følgende varamedlemmer: Mona Lindal, Hanne Benjaminsen og Randi Karlsen.
I Faggruppe hvitfisk er følgende
medlemmer oppnevnt: Terje Kjølsøy
- leder, Johannes Palsson, Tom Haugen, Kjell-Olaf Larsen, Kjetil Holen,
Marit Hjønnevåg og Bjarne Kristiansen.
Denne faggruppen har følgende fire
varamedlemmer: Bjarne Kristiansen,
Arild Hansen, Arne Anthonsen, Hege
Solbakken og Reidar Fredriksen.
Dermed har FHF nå totalt ni faggrupper som - i tillegg til de to gruppene nevnt over - er inndelt slik: Faggruppe kystsoneforskning, Faggruppe
fiskeriteknologi, Faggruppe marine
ressurser, Fagruppe pelagisk, Faggruppe skalldyr, Faggruppe robust fisk
og bærekraftig havbruk, og Faggruppe
foredling laks og ørret.
Økt satsing på Fiskesprell
n Fiskeri- og Kystdepartementet og
Eksportutvalget for fisk har besluttet
å øke sine bidrag til Fiskesprell også i
2011. Fiskesprell har siden oppstartsåret 2007 hatt en formidabel budsjettutvikling fra rundt 3 mill kroner i året til
rundt 10. mill kroner i 2011.
- Fiskeprell er en investering i en
sunnere fremtid for norske skole- og
barnhagebarn. Med økte økonomiske
Sjømatnytt
[ sjømatnytt • nr 1]
ressurser vil det kunne gi kursing av
mange flere barnehageansatte og et
fullverdig tilbud til barne- og ungdomskoletrinnet med undervisningsmateriell og råvarestøtte. Det kan også være
aktuelt med andre tiltak, som kursing
av ansatte i SFO og videreutdanningskurs for lærere i mat- og helsefag, sier
fiskeri- og kystminister Lisbeth BergHansen.
Det er Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet,
Eksportutvalget for fisk og fiskesalgslagene som står sammen om prosjektet
”Fiskesprell”. Prosjektet er en konkret
oppfølging av regjeringens handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen, der barn og unge er en viktig
målgruppe. Også Nasjonalt institutt
for ernærings- og sjømatforskning og
Helsedirektoratet er med i arbeidet
som nå er nasjonalt.
Siden oppstarten har 790 barnehager i alle fylkene vært på kurs og
lært om hvilke positive helsemessige
effekter sjømaten gir og fått praktisk
trening i å lage enkle og barnevennlige
fiskeretter. Prosjektet som først var rettet mot barnehager og ungdomsskoler
i noen prøvefylker har gradvis blitt
utvidet, og er nå et nasjonalt tilbud til
alle fylker. Tilbudet er også utvidet til å
gjelde barneskolene.
Les mer på nettsidene til fiskesprell:
www.fiskesprell.no
Premieutdeling NM i
Sjømatprodukter 2011 n
Onsdag 9.februar 2011 kl 11.30
skal Fiskeri- og kystminister Lisbeth
Berg-Hansen overrekke medaljene til
vinnerne av NM i Sjømatprodukter
2011. Premieutdelingen finner sted
på Lillestrøm og SMAK-2011.
I konkurransen stilte 136 produkter fra 23 bedrifter, fordelt på industri
og håndverk. Klassene det ble konkurrert i var fiskekaker, fiskekarbonader,
fiskeboller, fiskepudding, fiskegrateng,
ferdigretter og nyheter.
NSL ønsker å gratulere bedriftene
for flott innsats. I tillegg retter vi en
stor takk til våre samarbeidspartnere;
Høgskolen i Sør-Trøndelag, Innovasjon
Norge, Fiskeri- og kystdepartementet
og Eksportutvalget for fisk.
laks som flaggskipet for
sushi-trenden n - Om ti år
blir halvparten av all norsk laks spist
rå, sier direktør i Nofima Marked,
Bjørn Erik Olsen, til IntraFish.
Ifølge tall fra Eksportutvalget for
fisk blir i dag mellom fem og ti prosent
av all norsk laks og ørret spist rå. Men
Olsen er overbevist om at den globale
sushi-trenden vil øke forbruket av rå,
norsk laks drastisk.
- I dag er det sushi-utsalg på hvert
hjørne i moderne storbyer over hele
verden, sier Olsen, og peker på at det
er kombinasjonen av japansk sushi og
norsk laks som har erobret verden.
Fish and Chips? n Resultatene av flere prosjekter utført av
Nofima for forskningsfondet FHF,
viser at både kundenes ønsker og
markedet for hvitfisk forandrer seg ut
ifra mange forskjellige kriterier. Disse
er nå samlet i et artikkelhefte.
Det viktigste markedet for
norsk fiskeri- og havbruksnæring
er det europeiske, som er preget
av stor konkurranse og kontinuerlig introduksjon av nye produkter.
I europeisk sammenheng har det
britiske markedet alltid vært en
historisk og naturlig eksportpartner
for hvitfisk fra Norge. På bakgrunn
av dette valgte prosjektet å analysere
nettopp det britiske markedet for å
kartlegge britenes oppfatninger av
den norske hvitfisken som blir solgt
i supermarkeder og fiskebutikker.
Artikkelserien har analysert en rekke
faktorer som påvirker kjøpernes
fiskevaner, fra informasjon kundene
får på brettpakkede produkter, til
pris- og importutvikling for torskeprodukter i Storbritannia.
Fersk og fryst filet
Tradisjonelt har to kategorier filetprodukter av hvitfisk vært dominerende
i det britiske markedet, fersk og fryst
filet. Ferske produkter distribueres
gjennom manuelle fiskedisker eller
brettpakkede, selvbetjente produkter,
mens fryste produkter finner man i
frysedisken. Et alternativ til ”genuint”
ferske fileter, er ”tilsynelatende” ferske
fileter - tinte fileter produsert av ferskt
råstoff eller fryst rundfisk. Dermed
kan britiske forbrukere velge mellom
tre typer filetprodukter fra hvitfisk;
fersk, fryst og tint.
Forbrukerne foretrekker fryst
- i blindtest
Forskerne samlet også et tverrsnitt
av britiske forbrukere og gjennomførte en smakstest for å undersøke
deres oppfatninger av tint og genuint fersk fisk. Resultatene av blindtestene viste seg å være meget overraskende siden bare 37 prosent av
deltagerne ville kjøpt den ferske fisken, mens hele 63 prosent foretrakk
den som hadde vært fryst. Når de
samme deltagerne fikk vite hvilken
fisk som hadde blitt fryst, endret
bildet seg, og 52 prosent ville kjøpt
den ferske fisken, mens 48 prosent
fortsatt ville kjøpt den tinte.
Onde tunger ville kanskje kunne
si at disse resultatene er en direkte
konsekvens av en nasjon som forer
opp sine borgere med friterte fiskefileter druknet i salt og eddik og
servert i gamle tabloidaviser? Men til
slike påstander svarer FoU-koordinator Frank Jakobsen i FHF smilende at
han ikke vil gå i rette med markedets
opplevelse av kvalitet. Tvert om lar
han seg imponere over at norske
filetbedrifter har tatt i bruk teknologi
som gjør at frosne fileter kan konkurrere med ferske produkter.
Olav Huslid, informasjonsrådgiver, FHF
51
[ Bransjeregister ]
kjøle- og fryselagringstjenester
Fryselager/logistikklager
sentralt på Vestlandet
utdanning
NORSK SJØMATSKOLE
laboratorietjenester
VI KAN MATSIKKERHET!
Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser
innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat, kurs og kompetansestøtte.
.
Jovegen 67, 5514 Haugesund
Tlf.: 52 71 48 41
E-post:post@permanor.no
www.permanor.no
Eurofins Norsk Matanalyse
Nils Hansens vei 4
Postboks 6166 Etterstad
0602 OSLO
T| 23 05 05 00
F| 23 05 05 01
info@eurofins.no
www.eurofins.no
• Grunnkurs for ansatte i fiskedisken
• Kursmateriell for opplæring
av ansatte i fiskedisken
NSL
INGREDIENSER
-Tapiokastivelse
-Potetmel
-Vegetabilske oljer
-Stekeoljer
-Melkepulver
-Røykeflis
-Flytende røyk
-Eggehvitepulver
-Proteiner
-Tørkede grønnsaker
-Blodplasma
-Laktat
Arcon AS
Se www.nsl.no
NYHET !
SKUMMET MELKEPULVER
Arcon skummet melkepulver
Arcon skummet melkepulver kan
erstatte fersk melk og annen
tørrmelk i de fleste næringsmidler.
Inneholder 34 % proteiner.
Pris :
Kan konkurrere med fersk skummet melk.
www.arcon-as.no
Tlf. 23227120
53
[ Bransjeregister ]
totalleverandør
totalleverandør
tilsetningsstoffer
Totalleverandør av Fisk- og Sjømat
Lofotprodukt AS
Tlf. 76 08 70 00 - Faks 76 08 70 01
www.lofotprodukt.no
Produsent og leverandør av alt
innen fisk og skalldyr.
Fiskehallen, 4610 Kristiansand
Tlf.: kont./eksp.: 38 12 24 00
Butikk: 38 12 24 02 • Kjøkken: 38 12 24 03
Fax: 38 12 24 10 • post@fiskesalg.no
Uterestaurant april – september
Sandanger as
6083 Gjerdsvika
Tlf: 70 02 64 40
Fax: 70 02 64 41
Totalleverandør
av fiskemat,
fiskehermetikk og
sjømat til dagligvare
og storhusholdningsmarkedet.
www.sunnmöre.com
Alt i fisk og skalldyr
Mobil: 41 61 45 55
Fax: 776 31711 - E-post: karl@karlsfiskogskalldyr.no
Totalleverandør av fisk og skalldyr.
Tel. 75 05 90 50
Fax 75 05 90 55
E-post: seloey@online.no
MaxMat AS, Trålveien 4-6, 8013 Bodø
Tlf 75 54 80 80 – Faks 75 54 80 81 – E-mail: infoma@maxmat.no
Alt innenfor fisk og fiskemat
Alt i sjømat,
vilt og
spesialiteter
Tlf. 38 12 24 40/50
Fax 38 12 24 42
www.fiskeeksperten.no
Fiskegrossist med eget bløteri, røkeri,
fiskematkjøkken og alt innen skalldyr.
Akershusstranda 1, 0150 Oslo
Tlf 22 82 35 90 • Fax 22 82 35 99
www.salt.no
Tlf. 55 33 24 00
Fax 55 33 24 44
REVOLUSJONERENDE
PRODUKTER FOR
NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN
Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo
Tlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34
www.worldpac.no
Alt innenfor fisk og fiskemat
Grønnegt. 24 – 2317 Hamar
Butikk: tlf 62 54 08 40 • fax 62 54 08 49
Engros: tlf 62 55 30 40 • fax 62 55 30 09
post@knutstad-holen.no
TOTALLEVERANDØR AV SALTPRODUKTER
Gjendemsjø Fisk AS
P.O.Box 147, N-6282 Brattvåg
Tlf: 70 20 91 00 • www.gjendemsjo.no
Leverandør av krydder, tilsetningsstoffer
og emballasje til fiskeindustrien.
Gode råvarer fortjener ABC-produkter.
Tlf. 22 88 46 00 • www.abcorneliussen.no
[ Bransjeregister ]
fiskemat
reker, skalldyr
og skjell
sildeprodukter
H.J. KYVIK A/S
Spesialist i skjell og hummer
TILVIRKNING OG EKSPORT
AV ALLE TYPER SILD OG
SILDEDELIKATESSER
Postboks 134
NO-5501 Haugesund
Tel. 52 73 34 00
Fax 52 73 34 01
Wannebo Internasjonal AS
Postboks 772, 4666 Kristiansand
Tlf.: 38 12 27 00 • Fax.: 3812 27 01
annet
Ferdigmat AS,
Holmen 6, 4842 Arendal
Tlf 37 01 51 66
Faks 37 01 51 55
Epost: post@ferdigmatas.no
Stort sortement innen forskjellige fiskesorter,
skalldyr, fiskemat og fiskespesialiteter.
Hvitfisk & Skalldyr
7273 Norddyrøy • Tlf 72449888 • Fax 72447418
www.seashell.no • helge@seashell.no
laks og
ørret
Domstein Enghav Haugesund • Raglamyrv. 20, 5536 Haugesund
Tlf: 52 86 55 00 • Fax: 52 86 55 01 • www.enghav.com
Skaganeset, 5382 Skogsvåg
Tlf.: 56319300 • Fax: 56337506
Url.: www.sekkingstad.no
E-mail: post@sekkingstad.no
Vi dekker ditt bemanningsbehov!
Tlf 45 000 900 – email: jon@db-partner.no
www.db-partner.no
Kjenner du dine konkurrenters
suksess oppskrift?
Fremgangsrike bedrifter i fiske industrien
over hele verden setter sin lit til CSB System
t
Er din bedrift opptat
av trygg mat?
Kontakt oss for
mer info om
kvalitetsledelse og
digital sporbarhet!
Xworks as
PO.Box 308, 1387 ASKER
Tlf: 926 60 390, lars@xworks.no
www.csb-system.com
WWW.CSB-SYSTEM.
COM
Fiskemat
Kompe/klubb
Middagsretter
WWW.CSB-SYSTEM.COM
WWW.CSB-SYSTEM.CO
WWW.CSB-SYSTEM.CO
Laks og blåskjell
CSB_Fish_01_2011.indd 2
27.01.2011 13:09:17
salMUS AS
8890 Leirfjord • Tlf 75050200 • Fax 75050201
www.salmus.no • office@salmus.no
55
Returadresse:
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
Postboks 639 Sentrum,
7406 Trondheim
Du treffer oss på NEF-dagene
standnr. B06-08A

Ørretoppdrett i Kina [ side 6 ] Glimt inn i morgenskolen [ side

Transcription

Similar documents

Overlever Listeria monocytogenes i dine spiseklare

Er forvaltningen på ville veier? [ sidE 6 ] Laksen og det

Norsk Sjømat 1/2010

Et første besøk til et utvalg kunder i Kina ble gjennomført for å skaffe

sjømatdagene 2015

1 - Matgrossisten Trondheim

Tiltak for økt kontroll med listeria i laksenæringen

Nyheter - Eurofins