En varmere by Inn fra kulda Jeg ville være usynlig

brostein
Bymisjonsmagasinet • www.bymisjon.no/drammen • 4. årgang mars 2010
Jeg ville
være usynlig
Heidi vokste opp som ”usynlig
barn”. – Det var veldig hemmelig,
og jeg ville ikke si det til noen, sier
Heidi.
I dag kan hun se tilbake. – Det handler om
å lage et bedre liv for seg selv. Noe lyst og
vakkert, forteller hun til ”Brostein”.
Ser vi barna i møtet med de voksne, spør
daglig leder i Kirkens Bymisjon i Drammen, Jon-Ivar Windstad.
Bak en kreftsyk far kan det sitte et barn
som har det vanskelig. Barn av en psykisk
syk mor eller barn av en rusmisbruker kan
være like usynlige. Bak disse voksne fins
det noen små som ikke takler alt like godt.
I år setter Bymisjonen søkelyset på
”de usynlige barna”.
Foto: Bjørn-Owe Holmberg
SIDE 6-7
Inn fra kulda
En varmere by
Tenk hvilke ressurser arbeidsgivere går
glipp av ved å rekruttere tradisjonelt, sier
Stormberg-gründer Steinar J. Olsen.
Selv henter han hver fjerde medarbeider
”inn fra kulda”.
I fjor meldte 70 nye frivillige seg til innsats,
og 2009 ble det beste år noensinne for
Kirkens Bymisjon i Drammen.
SIDE 9
SIDE 2
En varmere by
Leder
”Ingen er bare det du ser”, er utgangspunktet for oss i Kirkens Bymisjon. Vi ønsker å møte alle
med et åpent sinn, gi mennesker nye muligheter og bidra til å gjøre Drammen til en varmere by.
Det er svært gledelig at vi møter så mange med
sterkt samfunnsansvar og brennende sosialt
engasjement. I fjor meldte 70 nye frivillige seg til
innsats, og 2009 ble vårt beste år noensinne. Vi
maktet å yte hjelp til 360 personer hver uke, og
opptil 120 på én dag.
Bymisjonen har økonomisk avtale med 22 bedrifter i Drammen- og Kongsberg-området. Dette
er viktige samarbeidspartnere for oss, og disse
bedriftene viser klar holdning og tar stort samfunnsansvar.
usynlige barna”, de som vokser opp i hjem med en
kreftsyk pappa, psykisk syk mamma, mormor som
fikk hjerneslag, hjem preget av rus, omsorgssvikt
etc. I denne utgaven av ”Brostein” gir Heidi de
usynlige barna et ansikt når hun sier:
- Det var veldig hemmelig og jeg ville aldri si det
til noen. Jeg fikk aldri hjelp og jeg tror ikke noen
kunne se at jeg hadde problemer.
Vi i Bymisjonen er opptatt av situasjonen til ”de
usynlige barna.” Og vi stiller spørsmålet: Ser vi
barna i møtet med de voksne?
Foto: Ingar Holm
Vi føler at både Bymisjonen og våre samarbeidspartnere får positiv oppmerksomhet og
styrker omdømmet. På nasjonalt plan i Kirkens
Bymisjon er dette samarbeidet blitt et begrep:
Drammens-modellen.
Jon-Ivar Windstad
I 2010 setter vi fokus på samfunnsproblemet ”de
Daglig leder i Kirkens Bymisjon Drammen
www.bymisjon .no/drammen
Dette er Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Drammen:
Prosjekt FRI
Møtestedet
Drammen
Nyby’n
aktivitetskafé
• Lavterskeltilbud
•
Kafé
•
Treningsbolig
•
for dem som
•
Vaktmester-tjenesten
•
Pilotleiligheter
med 20 APSplasser
trenger et måltid
•
Kurs/skole
•
Arbeidstrening
•
mat, varme, klær
•
Aktiviteter
•
Nettverk
serviceavdeling
•
Veiledning
•
eller en samtale i
KB utvikling
Attføringsbedrift
Kafé- og
Friminuttet
•
Fritidstiltak for
Lavterskeltilbud
for dem som
litt ekstra
trenger et måltid
Håndverksavdeling
mat, varme, klær
eller en samtale i
et vanskelig liv
Lønn som fortjent
Brostein - bymisjonsmagasinet i Drammen
Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen
PB 1000 Bragernes / Engene 16
3001 DRAMMEN
Tlf: 32 27 72 10
www.bymisjon.no/drammen
post@skbd.no
•
barn som trenger
et vanskelig liv
•
Møtestedet
Kongsberg
Opplag: 40.000
Trykk: Agderposten
Distribusjon: Byavisa
Ansvarlig redaktør: Jon-Ivar Windstad
Redaksjonen:
Kirkens Bymisjon Drammen og Godt Sagt kommunikasjon
Bahrams
dag i bilder
Bahram Zarei
1.
• Født 12. februar 1960
• Kom til Norge i 1988
• Tung heroinmisbruker i 13 år
Med egne bilder skildrer Bahram Zarei på
denne siden livet i Drammen for Brosteins
lesere. Hans nettverk er mennesker som han
treffer på Bymisjonens “Møtestedet”. Der er
Kåre, Turid, Svein, Anita og Reza. Siden 1997
har Bahram benyttet “Møtestedet” jevnlig.
Bahram kom som sjømann på norskeid båt
til Norge og Drammen i 1988 etter å ha fått
dødsstraff i hjemlandet Iran for å ha vært
politisk aktiv.
Hans daværende kone kom til Norge tre år
senere og de ventet da sitt første barn.
Bahrams planer var utdannelse. Han hadde
kommet inn på Universitetet, men for å
forsørge kone og barn, begynte han å arbeide.
I hjemlandet hadde han brukt noe hasj og
marihuana. I Iran er det ”allment brukt”
rusmiddel. Sammen med venner kom han
i kontakt med heroin i 1991, men misbruket
tok ikke overhånd før i 96-97. Nå, etter 13 år
med tungt misbruk, har han en av sine bedre
rusmessige perioder. Han kan holde seg unna
heroin i perioder, men har også noen kortvarige
“sprekker”. Så pr i dag er livet rusmessig bedre
enn på lang tid.
Bahram bor i en liten kommunal leilighet i
Drammen sentrum der han stort sett trives.
Men leiligheten ligger i et belastet område,
så det er til tider en stor utfordring å holde
seg rusfri.
Kirkens Bymisjons Møtestedet er Bahrams
andre hjem. Dit kommer han for å slå av en
prat med kjente, spille sjakk eller backgammon.
Eller for et måltid mat når han trenger det. For meg forener Kirkens Bymisjons innsats i Drammen og Oslo mye av det som er bra i Norge: Frivillig innsats, kirkelig
omsorg, solidaritet og profesjonell oppfølging. Innsatsen hjelper enkeltmennesker og samfunnet der vi trenger det mest.
Geir Arne Bore
Foto: Hans Erik Elmholdt
Jeg forbinder Kirkens Bymisjon i Drammen med:
Bymisjonen og MIF på samme lag
Et lite stykke norsk fotballhistorie ble
skrevet i Drammen i begynnelsen av
mars da Kirkens Bymisjon, Mjøndalen
idrettsforening og Validus-konsernet
as inngikk avtale om et nært samarbeid
mellom Bymisjonen og Mjøndalens lag i
Adecco-ligaen.
Det mest synlige resultatet av samarbeidet er at
Mjøndalens A-lagsspillere har Bymisjonens logo
på drakta denne sesongen. Mjøndalen er det første
topplaget i Norge som lokalt inngår en avtale som
dette, men både MIF og Bymisjonen har langt
mer tungtveiende grunner til å inngå samarbeide
enn å få fram Bymisjonens logo.
Sterkt tre-kløver med felles verdier.
Fra v. Jon-Ivar Windstad, Kirkens Bymisjon, Vegard Hansen,
MIF Fotball og Terje Stykket, Validus-konsernet.
- I Mjøndalen er vi selvsagt opptatt av fotball,
men vi er også opptatt av at livet er langt mer enn
fotball, sier MIF-trener Vegard Hansen.
- Vi tror du blir en bedre fotballspiller av å se livet
fra andre perspektiver enn gressmatta. Derfor skal
alle som er med på A-laget gjøre frivillig innsats
ved å ta vakter på et av Bymisjonens mange tilbud,
sier Hansen og legger til at Mjøndalen også med
glede tar imot hjelp fra brukere av Bymisjonen
som har lyst til å gjøre en innsats.
Felles verdier
Daglig leder i Kirkens Bymisjon i Drammen, JonIvar Windstad, er glad for avtalen.
– Vi har mange felles verdier. Mjøndalen er et
jordnært og nøktern lag som er opptatt av sitt eget
lokalsamfunn. Vi er rett og slett veldig stolte av å
bli med på samme lag som Mjøndalen, sier
Windstad.
– Mange av våre brukere kan utvilsomt gjøre en
god jobb for Mjøndalen.
Foto: Ingar Holm
Mer enn fotball
Gi noe tilbake
Det er det Mjøndalsbaserte Validus-konsernet
som står bak avtalen. Validus er hovedsponsor for
Mjøndalen og økte i år støtten til laget.
– Men vi ba samtidig MIF se på mulighetene for
å gi noe tilbake til lokalsamfunnet, og da var veien
kort til et samarbeid med Kirkens Bymisjon her i
distriktet, sier konsernsjef Terje Stykket i Validus
– og legger til:
- Jeg tror både Bymisjonen og Mjøndalen kan
få svært mye igjen for dette samarbeidet. Ikke
i kroner og øre, men i dugnadsinnsats, verdier,
og holdninger. Om du taper en kamp, kan det jo
være leit. Men om du dagen etter jobber som
frivillig på for eksempel ”Møtestedet” i Engene,
tror jeg du raskt får et annet perspektiv og en
annen forståelse for hva som er viktig her i livet,
sier Stykket.
Jeg forbinder Kirkens Bymisjon i Drammen med:
Drammen trenger Kirkens Bymisjon. Jeg er glad de er tilstede i byen.
Frøydis Grorud
Konsernsjef Terje Stykket i Validus, hovedtrener
i MIF, Vegard Hansen og daglig leder i Kirkens
Bymisjon i Drammen, Jon-Ivar Windstad, skal
gjøre felles innsats for et bedre og mer
inkluderende lokalmiljø.
Foto: Ingar Holm
- De som deltar i FRI-prosjektet har gjort seg mange
tanker om veien de har gått og valgene de har tatt i livet,
forteller Jan Magne.
Frivillig både innenfor og utenfor murene
- Det kan jo være at jeg ikke blir så populær her. Jeg har jo tenkt meg innenfor murene. De tidligere soningsfangene som
deltar i prosjektet FRI er nøye utvalgte og godt motiverte til å holde seg utenfor murene. Jan Magne derimot sikter mot
en karriere innenfor murene, som fengselsbetjent.
Til daglig jobber Jan Magne som selger i et lite firma i
- De som deltar i FRI-prosjektet har gjort seg mange tanker
Onsdager er de invitert tilbake til treningsboligen for et
Vestfold. Nå som datteren er blitt eldre, har han muligheten
om veien de har gått og valgene de har tatt i livet. Flere av
hyggelig måltid og en prat med nye deltagere og gamle
til å sette seg på skolebenken igjen. Etter mange år som
dem som jobber her er også tidligere soningsfanger som nå
kjente. Jan Magne er spent på hvor mange som kommer,
selger i ulike bransjer, vet han at han lyst til å jobbe med
lever et helt vanlig liv. De har erfaringer jeg aldri kan skaffe
men etter dørklokka å dømme, kan det bli trangt rundt
mennesker på en annen måte enn han gjør i dag. Idéen om
meg, men det gjør det ekstra spennende å være her, forteller
bordet denne kvelden. Latteren lyder gjennom veggene i det
å utdanne seg til fengselsbetjent har langsomt, men sikkert,
Jan Magne ydmykt.
gamle huset. Det lover godt for Jan Magnes første vakt alene.
”Jeg føler at jeg er godt forberedt på det
som venter meg. Dessuten skal
jeg jo faktisk ikke gjøre så mye annet
enn å være et medmenneske.
Være der når de som bor her trenger
noen å snakke med. Lytte. ”
- Jeg føler at jeg er godt forberedt på det som venter meg.
vokst seg stor nok til å bli en plan.
- Jeg visste ikke om FRI da jeg meldte meg som frivillig.
Det var jo bare en tilfeldighet at jeg nevnte ønsket om å bli
fengselsbetjent for Kirkens Bymisjon. Men det passer jo
veldig bra å få møte mennesker som kan gi meg innblikk i
hva tiden i fengsel har betydd for dem.
Jan Magne er åpenbart interessert i sitt framtidige fagfelt.
Han har lest og lært om kriminalomsorg, om tilbakeføring
til samfunnet, om hvordan fanger blir instiusjonalisert, om
rusproblematikk. Men de praktiske erfaringene og følelsene
kan han ikke lese seg til.
Jan Magne tar vakter som frivillig i treningsboligen der tre
soningsfanger har tilbud om å bo rett etter at de er blitt løslatt.
Etter tre måneder i treningsboligen, får deltagerne i FRI tilbud
Jeg har vært her fire ganger tidligere sammen med andre
som har mer erfaring. Dessuten skal jeg jo faktisk ikke gjøre
så mye annet enn å være et medmenneske, sier han. Være
der når de som bor her trenger noen å snakke med. Lytte.
Jan Magne hevder han er helt ordinær, at han verken er eller
kan noe spesielt som gjør ham godt egnet som frivillig.
– Nei, jeg flyr ikke rundt med bøsse, sier han og trekker på
det. Men, jeg er interessert i mennesker, understreker han.
Det må du være for å jobbe i FRI. Du må bry deg, avslutter
han.
om å bo i pilotleiligheter der de får hjelp til å leve et vanlig liv.
Fakta om FRI
FRI er et prosjekt som tilbyr bolig, arbeid og nettverk til
FRI er et samarbeid mellom fagfolk og likemannsarbeid, der
Opplærte veiledere med erfaring fra soning i fengsel og
mennesker som løslates fra fengsel. Målgruppen er innsatte
mennesker som har kjempet og valgt bort et liv med rus
rusavhengighet,går inn i fengslene der de holder motiva-
som vil “brette opp ermene” og søke endring og støtte, som
og kriminalitet hjelper andre som ønsker å avstå fra rus og
sjonsmøter. De forteller om seg selv, og hva FRI tilbyr som
et alternativ til rusmiljø og et kriminelt nettverk.
kriminalitet til et bedre liv under veiledning og oppfølging fra
alternativ til rusmiljøet og et kriminelt nettverk. Veiledere,
fagfolk.
frivillige og ansatte tilbyr TETT OPPFØLGING fra løslatelse,
gjennom tid i treningsbolig, pilotleilighet og ut i egen bolig.
Nils-Ole har for første gang i sitt
voksne liv møtt på jobb hver
Foto: Bjørn-Owe Holmberg
dag det siste halvåret.
Ville være usynlig:
- Jeg tror dette har vært ting som har
vært inni hodet mitt helt siden jeg var liten.
Vinterlyset fra Heidi Bakkens stuevindu faller
mykt inn på store malerier i akryl. Kunstneren er
inspirert av barn, kjærlighet og lys. Det er hennes
barndomsverden i bildene; den positive verden
Heidis verden som barn var ingen eventyrverden,
selv om hun oppfattet faren som en fjern eventyrpappa. Han var sjømann og nesten aldri hjemme.
- Mamma og Pappa var dessverre ganske fremmede for meg.
hun ville lage for seg selv.
Rømte gjennom skogen
- Jeg ønsker å spre noe lyst og vakkert. Jeg har
alltid hatt en positiv innstilling til livet og tenkt at
det var en misforståelse at jeg var i denne familien.
Jeg ville være en prinsesse. Jeg har alltid tenkt at
jeg var en prinsesse, forteller Heidi.ltid hatt en
Heidi forteller at hun alltid har følt at hun var
født voksen. Helt siden hun som liten ble vekket
midt på natten og måtte få med seg brødrene ut av
sengen og flykte med moren og en ukjent mann til
Sverige. Det gikk ikke bra, og de rømte videre.
Ingen eventyrverden
- Vi gikk gjennom skogen. Det var en lang tur.
Pappa lette etter oss og sendte ut en etterlysning.
Han var sint. Han slo aldri oss, men han slo
Mamma.
Hun har malt mye siden i fjor høst. Har alltid villet
gjøre mer med kunsten, men måtte først gjøre noe
”ordentlig”. Hun har jobbet for fullt med administrasjon innen musikkbransjen i alle år. Først nå
har hun tatt et kunststeg videre og har allerede hatt
flere utstillinger lokalt.
- Jeg har alltid vært flink til å visualisere, og jeg
lagde sånne lunger da jeg var liten. Der satt jeg og
skrev dikt og tegnet mye.
- Det var veldig hemmelig og jeg ville
aldri si det til noen.
Heidis mor hadde diagnosen paranoid schizofren.
Faren var alkoholiker.
- Det var veldig hemmelig og jeg ville aldri si det
til noen. Jeg fikk aldri hjelp og jeg tror ikke noen
kunne se at jeg hadde problemer, sier Heidi.
Skolen et fristed
Hun jobbet hele tiden veldig hardt på skolen.
Skolen var et fristed. Lekser gjorde hun ofte hos
besteforeldrene som bodde like ved. Der følte
hun seg trygg. En annen trygghet fikk hun ute i
naturen; under et tre eller på en stubbe hvor hun
kunne sitte og tenke og kaste småstein i bekken.
- Moren min var veldig kreativ. Når mamma var
fin var hun verdens beste, men hun var alltid
ustabil. Hun slo den ene broren min. Jeg husker en
gang hun slo ham med en skinnrem slik at ribbena
hans knakk på flere steder. Hun ble veldig utagerende. Dette var det første jeg husker av at noe var
litt annerledes.
Fredsmegler
Heidi ble etterhvert en dyktig megler mellom foreldrene. Hun passet på at moren ikke tirret faren.
Hun trøstet de to yngre brødrene og hadde ansvar
for at de kom på skolen om morgenen. Da hun var
Gyldne øyeblikk
Et gyldent øyeblikk, tiden står stille
Det er ikke gøy å leve, mener jenta
Følelser og tanker får helt fritt spille
Og snakker om farmor som Gud har henta
Hun ser meg inn i sjela, den lille jenta
Jeg forsikrer henne om hennes uendelige verdi
Jeg undres hvor hun styrken henta.
Og at hun har kommet til verden for å bli
Hun forteller om vold og triste stunder
Jeg tar henne på fanget og klemmer hardt
Et ensomt liv, selv når hun blunder
Hun ser meg i øynene og det er ganske rart
Når gråten har stoppa har jeg blitt stum
Barneøyne, jeg møter et blikk
Sånt skal ikke høres fra barnemunn
Der er det noe som bekrefter og gir meg et nikk
Men livet hennes er fylt med slikt
Hva det var, det vet jeg ikke
Hun er vant til å ikke bli likt
Men blikket var i alle fall ikke til å rikke
Det er ikke sant, men er det hun tror
Hun går ned fra fanget og smiler stort
Hun sier det kommer fra både far og mor
Til lekerommet hun løper bort
Gro Talsethagen, april 2008
- Husker vi barna i møte med de
voksne, spør daglig leder Jon-Ivar
Windstad i Kirkens Bymisjon i Drammen.
Nå vil bymisjonen ha en varmere by –
også for barna.
Windstad og hans kolleger i Kirkens Bymisjon både lokalt og nasjonalt jobber med
foreldre som sliter.
- Bak disse foreldrene sitter det også barn
som har det vanskelig. Vi møter de voksne
men glemmer barna, sier Windstad, som
mener forebygging for barn har alt for lite
fokus og det er for få midler til å gjøre noe
med problemene.
Usynlige barn overalt
Bymisjonen i Drammen vil derfor løfte
fram de usynlige barna. Dette er ikke bare
noen få barn. De usynlige barna favner alle
fagmiljøer, derfor er det så viktig å tenke
helhetlig i møte med de voksne, mener
Windstad.
konfirmant bar hun sin tredje og yngste bror til
dåpen.
- Jeg var redd for ham. Jeg følte at jeg fikk en baby
da jeg var 15 år, forteller Heidi. Tre år senere flyttet
hun hjemmefra og fikk høre at hun var egoistisk.
På den tiden var moren innlagt mange ganger, da
var det den andre broren som tok mye av støyten.
- Jeg var der alltid for familien, men jeg måtte leve
mitt liv, sier Heidi.
Et bedre liv
I dag kan hun se tilbake. Nå vi hun bruke den
bagasjen hun har til noe positivt. Hun vil vise at
det nytter. Det handler om å lage et bedre liv for
seg selv, noe lyst og vakkert.
- Jeg har aldri tenkt at det er noen andre som kan
gjøre det for meg. Jeg tror det var bra jeg hadde så
mye ansvar, jeg kunne ikke sette meg ned.
Heidi har veldig respekt for at andre med tilsvarende bakgrunn kan oppleve det annerledes. Når
det blir for tøft å bære må man ha noen å
henvende seg til. Hun kunne henvendt seg til
bestemoren.
- Jeg ville være usynlig. Jeg synes det var skamfult.
- Når du opplever den verden som barn,
ønsker du å skape en bedre verden for
dine egne barn.
Nå har Heidi fire barn i alderen 4 til 21 år. Hun har
et godt forhold til barna sine.
- Når du opplever den verden som barn, ønsker du
å skape en bedre verden for dine egne barn. Det
har alltid vært lett å være mor, og jeg har jo alltid
vært mor. Det er en gave.
•••
Heidi Bakken er aktiv i foreningen Voksne for
barn og skal være Buskeruds fylkeskontakt i
forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse
10. oktober. Hun er også coach og har holdt foredrag på motivasjonskvelder for FRI-prosjektet i
Kirkens Bymisjon Drammen.
- Bak en kreftsyk far kan det sitte et barn
som har det vanskelig. Barn av en psykisk
syk mor eller barn av en rusmisbruker kan
være like usynlige. Bak disse voksne finnes
det noen små som ikke takler alt like godt.
Hvordan jobber vi som hjelpeapparat med
dette, spør Windstad.
Problemer ved gjenforening
Kirkens Bymisjon merker problemene
spesielt i forbindelse med gjenforening med
foreldre og barn i FRI-prosjektet. Når en
pappa som har sittet inne kommer tilbake
når barnet er 15 år, er det ikke alltid så
positivt. Bymisjonen har jobbet med å se
problematikken til barna.
- Og i Friminuttet merker vi det, for det er
nesten ikke mulig å skaffe midler til tiltak
for barn som har det vanskelig, sier Windstad.
Foto: Ingar Holm
Trysilhus ønsket å forene verdier og samarbeidsrelasjoner.
– Vi valgte Bymisjonen, sier daglig leder Geir Olai Jordanger.
Den beste byen
I min tid som prest har jeg hatt gleden av å bo
mange steder. Alle steder har sine severdigheter. Men til syvende og sist er det menneskene
som skaper ”trivsel” og ”tilhørighet”, og gir det
enkelte stedet en sjel. Tenker jeg tilbake på de
ulike byene, er det først og fremst mennesker
som dukker opp i tankene.
Drammen innbyr til gode opplevelser med sin
byfornyelse, stiene og strendene langs elva, Ypsilon
med sin spesielle arkitektur, bygningene med sine
flotte lysbelysning – ja, jeg kunne ikke tenke meg en
bedre jobb en å vandre rundt i byen med alt dette
som en ramme rundt det hele.
Drammen er først og fremst du og jeg, menneskene
som lever der gir byen liv. Fantastisk å tenke på, du
skaper glede eller ensomhet i Drammen med din
holdning til dine medmennesker.
Bymisjonen ønsker å være der for alle, men vi
ønsker mest av alt og være til stede for de sårbare,
ensomme og utslåtte, og løfte de opp til gode opplevelser og vennskap, og gi alle muligheter til å leve
Definerte verdier og valgte passende partner
Eiendomsutvikler og husbygger Trysilhus brukte
- Vi ønsket å forene verdier og samarbeidsrelasjoner.
sponsorpengene ganske tilfeldig. Inntil i fjor høst.
Derfor falt det helt naturlig for Trysilhus å kontakte
i Drammen og ba om å få bli sponsor.
Den omvendte sponsor-jakten kom etter at ledelsen i
den Drammens-baserte familiebedriften hadde jobbet
med temaet ”verdibasert lederskap”. Da virksomhetens
verdier var definert, startet jakten på en samarbeidspartner med forenlig verdi-plattform.
Trysilhusgruppen har sammen med sine medarbeidere
disse fem verdiene: Tydelige, Ærlige, Rettferdige,
Engasjerte, vise Respekt. Verdiene forenes i ett ord:
TÆRER. Og dette ene ordet illustrerer hvordan det
kan gå dersom verdiene ikke etterleves…
Kirkens Bymisjon for å bli sponsor. Daglig leder i
Trysilhusgruppen, Geir Olai Jordanger, utdyper:
- Når vi driver verdibasert sponsing, tar vi konsekvensen
av at vi har valgt en strammere og tydeligere profil. Nå
er det kun Bymisjonen for oss. Det er blitt slutt på at vi
bruker midler på andre, mer tilfeldige formål.
enda bedre for alle, må rusomsorgen, fattigdommen og ensomheten bekjempes. Den holdning vi
viser ovenfor hverandre vil til slutt også vise seg i
beslutninger på høyeste nivå. Det begynner med et
smil og innlevelse i andres hverdag, og i takt med
vår interesse og holdning får det plass i våre hjerter.
Deretter vokser det i handling.
Drammen er den beste byen, (ler litt her nå), slik
som den forrige byen var den beste da jeg bodde
der. Med det mener jeg å si at vi lever ikke fortiden
eller framtiden, men i dag og mulighetene for
opplevelsene er i dag.
Gateprest Kjell Arild Johansen
Trysilhus har drevet eiendomsutvikling med eget
huskonsept siden 1993. Spesialiteten er standardiserte
Husbank-finansierte boliger.
Samarbeidsavtalen med Bymisjonen får nå konsekvenser
for Trysilhus´ forretningsforbindelser. – Vi oppfordrer
alle våre underleverandører til å støtte Bymisjonen, sier
Helge Jordanger.
Foto: Ingar Holm
Da tok bedriften kontakt med Kirkens Bymisjon
et liv med respekt og verdighet. For å gjøre byen
Foto: Tore Sandberg
Jeg forbinder Kirkens Bymisjon i Drammen med:
- Den gule cafeen i Engene 10. Og de som uegennyttig stiller opp for å gjøre livet litt mindre vanskelig for andre.
Jan M. Moberg
Henter nye medarbeidere inn fra kulda
- Ta sjansen når arbeidsviljen og -ønsket er der.
Foto: Ingar Holm
Overvinn fordommene, oppmuntrer Steinar J. Olsen.
Tenk hvilke ressurser arbeidsgivere går glipp av
følelse var god. De ble enige om å forsøke. De første tre
ved å rekruttere tradisjonelt, sier Stormberg-
ukene i jobb gikk bra. De neste månedene også. Han
gründer Steinar J. Olsen. Selv henter han hver
fjerde medarbeider ”inn fra kulda”.
Hans bedrift har vokst fra 3,8 millioner i omsetning i
startåret 1998 til 180 millioner i fjor. Hver fjerde ansatt
er rekruttert fra kategoriene rusmisbruker, innsatt,
utviklingshemmet eller ”flink ung som ikke takler teoripresset i skolen”.
avsluttet soningen. Det ordnet seg med leilighet. Økonomien
også, og forholdet til barna. Det ble fast jobb i
Stormberg. I dag er han en av nøkkelmedarbeiderne.
Når Stormberg rekrutterer utradisjonelt, skjer det ved
samarbeid med NAV og arbeidsmarkedsbedrifter.
Da alle medarbeiderne i Stormberg dro på
seminar utenlands, måtte den prøve-ansatte
med frigang fra fengslet bli hjemme. Eller
rettere sagt: befinne seg på jobben eller på
- Ta sjansen når arbeidsviljen og
-ønsket er der. Overvinn fordommene,
oppmuntret han.
Da Olsen gikk løs på oppgaven å lage turtøy for vanlige
folk, hadde han et mislykket etableringsforsøk bak seg
– Det er bra for Stormberg, og det er bra for den
og små midler. Etter hvert ble ideen til et gyldent
enkelte, fastslo Olsen da han nylig møtte Bymisjonens
tøymerke, og økonomien kom raskt i pluss.
samarbeidspartnere i Drammen. Han oppfordret dem
til å rekruttere utradisjonelt: - Ta sjansen når arbeids-
Synet på rekruttering av innsatte endret seg da telefon-
viljen og -ønsket er der. Overvinn fordommene,
henvendelsen fra kretsfengslet kom en sommerdag for
oppmuntret han.
åtte år siden: Vi har en innsatt. Han har skikket seg bra,
vil jobbe, og får fri fra fengslet mellom 7 og 17 hver
Selv ble han advart av en næringslivskollega som mente
arbeidsdag.
det ville skade businessen hvis det ble kjent at han
rekrutterte kriminelle. Advarselen provoserte Olsen. Nå
Olsen tenkte. Og turde. Den innsatte møtte til intervju.
forteller han så ofte som mulig om Stormbergs rekrut-
Som gikk heller dårlig. Arbeidssøkeren var fomlete og
teringspolicy. – Og jeg har ikke mistet hverken kunder
usikker. Han behersket ikke språket særlig godt.
eller leverandører på det, sier han.
Intervjuet avsluttet han med å si: Hvis du vil gi meg
denne muligheten, skal du ikke angre! Olsens mage-
Ikke bare si det – vis det
Stormberg har sykefravær under landsgjennomsnittet.
cella i fengslet.
Stormberg-Olsen ga sin ”nye” medarbeider nøklene
til bedriften, ansvaret og reiste på tur med alle de
andre. Da hele staben vendte tilbake på jobben, var
driften skjøttet på beste måte. Og den nyansatte
hadde vist seg tilliten verdig.
- Det holder ikke at du som arbeidsgiver nøyer deg
med å si at du stoler på folk. Du må vise det, sier
Olsen. Og legger til: Når folk er i jobb og en del av
et team, så ordner mye av det andre seg også, for
eksempel økonomi, bolig etc.
Hans utradisjonelle rekrutteringspolitikk er blitt lagt
merke til. Han fikk besøk av Justisministeren. Olsen
spurte: Hvor mange tidligere kriminelle er ansatt i
departementet? Ministeren svarte ikke direkte på
spørsmålet, men sa: Jeg tar poenget…
Jeg forbinder Kirkens Bymisjon i Drammen med:
og minner oss om at vi midt i vår egen sårbarhet kan bety noe for andre.
Veslemøy Solberg
Foto: ITorbjørn Tandberg
Verden er ikke svart-hvitt. Kirkens Bymisjon betyr omsorg, varme og trygghet for mange mennesker,
Ingen er bare det du ser
www.bymisjon.no/drammen
Støtte med mening...
Det handler om at din bedrift kan bidra til Kirkens Bymisjons arbeid i Drammensområdet og på Kongsberg. I dag samarbeider vi med flere bedrifter og
alle våre samarbeidspartnere bidrar på den måten til å gi Drammen og Kongsberg et varmere hjerte. Det er vi svært takknemlige for. Ta kontakt med oss
om din bedrift også vil bli vår samarbeidspartner.
Drammen
Hovedsamarbeidspartnere
Samarbeidspartnere
HydroBaltic a.s.
Støttepartnere
Kongsberg
Hovedsamarbeidspartnere
Støttepartner
GJENBRUKET
Kirkens Bymisjons nye bruktbutikk i Drammen
GJENBRUKET
KOMFYRER
KAR
TV-BENK
SOFAER
PYNTETING
byens
billigste
bruktbutikk
MØBLER TEPPER
KJØLESKA
KJØKKENBORD HVITEVARER
Åpningstider
tirsdag, onsdag & fredag
torsdag
Adr Rådhusgata 18, Drammen
Tlf 32 27 72 10
Epost halvor.andersen@skbd.no
12 – 15
14 – 18
Vil du bli fast giver til Kirkens Bymisjon i Drammen eller Kongsberg?
Jeg ønsker å bli FAST GIVER med kr: ........................ per
Navn:.................................................................................
Adresse:............................................................................
måned
kvartal
halvår
år
Alle Kirkens Bymisjoner bruker felles
innsamlingskonto, beløpet tilbakeføres
Postnr.:..............................................................................
til Kirkens Bymisjon i Drammen når
Poststed:............................................................................
giver har adresse i Buskerud.
Fødselsnr:................................................. (for skattefradrag)
Underskrift:........................................................................
Givernummer (fylles ut av Kirkens Bymisjon):
Mottakers Kontonr:
5005 06 04168
Kirkens Bymisjon
Svarsending 1012
0090 Oslo