månedens film

Transcription

månedens film

CINEMATEKET
PROGRAMKATALOG NR. 110 JANUAR/FEBRUAR
QUENTIN
CHANTAL AKERMAN
TARANTINO
Eksklusive visninger av Tarantinos
nye film The Hateful
Eight på 70mm, og
stor serie med tidligere høydepunkter
fra regissøren som
elsker film.
side 8
1/2016
CHARLOTTE RAMPLING
Den britiske skuespilleren er kinoaktuell
i filmen 45 år. Vi viser seks av hennes
beste rolleprestasjoner.
side 18
Hun skapte kunst
ut av hverdagens
øyeblikk. Vi viser tre
av høydepunktene
signert den eksperimentelle og feministiske filmskaperen,
som døde i fjor høst.
side 36
Alfabetisk filmliste
41 25 27 54 7
21 16 55 53 47 33 45 27 47 17 20 54 11 12 52 6
54 50 25 41 47 52 25 45 42 12 28 49 27 12 41 39 10 38 35 38 17 11 11 16 41 42 50 42 52 21 20 38 58 28 35 42 45 11 55 10 47 54 47 43 20 49 25 56 54 58 10 21 47 55 47 45 16 A TRICK OF THE LIGHT Wim Wenders
A VIEW TO A KILL John Glen
ABOVE AND BELOW Nicolas Steiner
AMADEUS Milos Forman
ANOMALISA Charlie Kaufman & Duke Johnson
ASFALT TANGO Nicolae Caranfil
BARN AV SOLEN Arne Skouen
BIG SLEEP, THE Howard Hawks
BIKE FILM NIGHT Diverse
BISING Adyhtia Utama & Riar Rizaldi
BLUES BROTHERS, THE John Landis
CALLE LOPEZ Lisa Tillinger & Gerardo Alcalá
CONCRETE LOVE Maurizius Staerkle-Drux
CRY WHEN IT HAPPENS Laida Lertxundi
DE DØDES TJERN Kåre Bergstrøm
DE FORDØMTE Luchino Visconti
DE GRUNNLEGGENDE BESTANDDELER Oskar Röhler
DEATH PROOF Quentin Tarantino
DJANGO UNCHAINED Quentin Tarantino
EN SPIRE AV SANNHETEN Boris Lankosz
END OF THE TOUR, THE James Ponsoldt
ENTER THE VOID Gaspar Noé
EVERY THING WILL BE FINE Wim Wenders
EVERYTHING OR NOTHING: THE UNTOLD STORY OF 007 Stevan Riley
FILMENS PIONERER Diverse
FOOTNOTES TO A HOUSE OF LOVE Laida Lertxundi
FOR SOME INEXPLICABLE REASON Gábor Reisz
GOLDENEYE Martin Campbell
GÜEROS Alonso Ruizpalacios
HARRY AND TONTO Paul Mazursky
HATEFUL EIGHT, THE Quentin Tarantino
HET SOL René Clément
IDIOTENE Lars von Trier
INFINITE HAPPINESS, THE Ila Bêka & Louise Lemoine
INGLOURIOUS BASTERDS Quentin Tarantino
INTOLERANCE D.W. Griffith
ISLAND, THE Pavel Lounguine
JACKIE BROWN Quentin Tarantino
JE, TU, IL, ELLE Chantal Akerman
JEAN DE FLORETTE - KILDEN I PROVENCE Claude Berri
JEANNE DIELMAN, 23 QUAI DU COMMERCE, 1080 BRUXELLES Chantal Akerman
KALDE SPOR Arne Skouen
KILL BILL I Quentin Tarantino
KILL BILL II Quentin Tarantino
KLOKKER I MÅNESKINN Kåre Bergstrøm
L’ATALANTE Jean Vigo
MAGNIFICENT AMBERSONS, THE Orson Welles
MANDARINER Zaza Urushadze
MARX BROTHERS I OPERAEN Sam Wood
MINE DØTRE KUENE Kinga Debska
MOT SØR Laurent Cantet
NATTPORTIEREN Liliana Cavani
NEWS FROM HOME Chantal Akerman
NORSK KORT Diverse
OFFERET Andrej Tarkovskij
OLSENBANDEN MØTER KONGEN OG KNEKTEN Knut Bohwim
PARAPLYENE I CHERBOURG Jacques Demy
POST TENEBRAS LUX Carlos Reygadas
PULP FICTION Quentin Tarantino
RED ARMY Gabe Polsky
RESERVOIR DOGS Quentin Tarantino
SEA OF VAPORS Sylvia Schedelbauer
SCENER FRA ET EKTESKAP Ingmar Bergman
SOMETHING BETWEEN US Jodie Mack
SPIONE Fritz Lang
STARDUST MEMORIES Woody Allen
THIS CHANGES EVERYTHING Avi Lewis
THUNDERBALL Terence Young
TOP GUN Tony Scott
TOTOS MERITTER Jaco van Dormael
TROLL I ESKE Overraskelse!
TRUE ROMANCE Tony Scott
UNDER SANDEN François Ozon
UNDERTONE OVERTURE US Jodie Mack
VI SOM ELSKET HVERANDRE SÅ HØYT Ettore Scola
WAY FARE Sylvia Schedelbauer
WORKERS Jose Luis Valle
ØYEBLIKKET Sverre Udnæs
2 CINEMATEKET 1 | 2016
18
14
36
8
40
Januar // Februar
6 MÅNEDENS FILM
Få med deg The End of The Tour om møtet
mellom David Foster Wallace og David Lipsky, og Charlie Kaufman og Duke Johnson sin anima-
sjonsfilm Anomalisa.
8 QUENTIN TARANTINO
Den energiske bråkebøtta er aktuell med The Hateful Eight og vi viser både den, i 70mm, samt resten av spillefilmene hans.
14 HENNY MOAN
Vi viser høydepunktene fra Henny Moans liv på lerretet.
18 CHARLOTTE RAMPLING
Har du sett henne briljere i kinoaktuelle 45 år? Vi viser seks andre filmer med britiske Charlotte Rampling.
22 MATTHEW BARNEY
Den amerikanske kunstneren er Oslo-aktuell med utstilling og nytt grensesprengende filmverk.
24 JA, VI ELSKER JAMES BOND
En hyllest til en hemmelig agent.
46 THE DREAM THAT KICKS
Kurator Greg Pope presenterer avant garde- og kunstfilm.
48 HUMAN RIGHTS, HUMAN WRONGS
Et festival som vier seg til menneskerettighets-
problematikk.
49 FILM OG PSYKOANALYSE
Vigdis Hjorth foredrar i forbindelse med visningen av Lars von Triers Idiotene.
49 OSLO DOKUMENTARKINO
Se den særdeles aktuelle klimadokumentaren This Changes Everything.
50 SECOND RUN
Noen filmer fortjener en sjanse til på stort lerret.
52SPESIALVISNINGER
Ny film fra Ungarn og Polen.
53 BIKE FILM NIGHT
En kveld viet korte sykkelfilmer.
54 PUBLIKUMS ØNSKEFILMER
26 ARKITEKTURFILM OSLO
Oslo får en ny filmfestival - få med deg pilot-
utgaven.
55 MÅNEDENS DOKUMENTAR
Vi viser den medrivende ishockeydokumentaren Red Army.
28 MÅNEDENS KLASSIKER
Andrej Tarkovskijs Offeret og René Cléments Het sol.
56 CINEMATEKENE VISER
Klassikere og nye filmer i sju norske byer.
33 ROCK NOIR
Musikk og film i skjønn forening.
58 TROLL I ESKE
Overraskelsesfilm!
34 FILMSALONGEN
Per Haddal får besøk av Ingeborg Moræus Hanssen.
58 NORSK KORT
Ny norsk kortfilm.
36 CHANTAL AKERMAN
Vi viser tre sentrale verk fra Chantal Akerman, som døde i fjor høst.
39 AISTHESIS - FILM OG FILOSOFI
Filmvisning og foredrag.
40FILMHISTORIEKURS
Åpne kurs i filmhistorie med tilhørende filmvisninger.
24
43STUMFILMKONSERTEN
Fritz Langs Spione akkompagnert av vår stum-
filmmusiker Kjetil Schjander-Luhr.
44 MEKSIKANSKE FILMDAGER
Fire høydepunkter fra ny meksikansk film.
ØVRIG STOFF:
2 Alfabetisk titteloversikt
3Innholdsoversikt
4 Arrangement og info
5 Verdt å vite
Barnas cinematek
29Kalender
Oversikt over alle visningene.
59 Informasjon og kolofon
CINEMATEKET 1 | 2016 3
ARRANGEMENT OG INFO
ALL EARS
All Ears er en festival viet improvisert musikk. Helgen 16. og 17. januar
går to av festivalarrangementene av stabelen på Cinemateket. Lørdag
kl. 18.00 møter du Lasse Marhaug i samtale med Otomo Yoshihide, og
søndag kl. 18.00 blir det The Dream that Kicks All Ears spesial.
UNGARSKE TALENTER
Foto: Kjell Palookaville
Sammen med den ungarske venneforeningen har vi igjen gleden
av å invitere til et møte med en ungarsk filmskaper. Lørdag 13.
februar kl. 18.00 kommer Gábor Reisz til Cinemateket med sin
kritikerroste spillefilmdebut For Some Inexplicable Reason. Med
seg har han Áron Ferenczik, som spiller hovedrollen i filmen.
ARKITEKTURFILMFESTIVAL FILM OG PSYKOANALYSE
Fra 15. til 22. janaur avvikles en pilotutgave av Arkitekturfilm Oslo, MED VIGDIS HJORT
med visninger på ROM, Norsk design- og arkitektursenter, Kunstnernes Hus og Cinemateket. Hvordan påvirker vi rom og arkitektur,
og motsatt, hvordan påvirker det oss? Les mer på side 26 og 27.
I 2016 fortsetter de populære film og psykoanalyse-visningene med
en ny vri, når kunstnere fra ulike områder inviteres til å velge en film.
Først ut er Vigdis Hjorth som har valgt seg Lars von Triers Idiotene.
Hun snakker om filmen etter visningen torsdag 28. februar.
VERDT Å VITE
For de små filmelskerne
Barnas Cinematek er Cinematekets helgetilbud til barn. Lørdager og søndager viser vi en miks av
klassiske og gode barnefilmer, og i tillegg rommer Filmens Hus andre aktiviteter som barna liker.
På vårens program står blant annet animasjon, stumfilmkonsert,
forfatterbesøk og oppvisning i lydeffekter. Første visning starter
allerede 2. januar, med filmene Prinser og prinsesser og Paddington.
16. januar og 27. februar blir det forfatterbesøk, når Kari Stai
leser høyt fra boken «Jakob og Neikob». Etterpå vises filmen ved
samme navn, i lag med flere andre kortfilmperler basert på kjente
barnebøker. Et must for de yngste i familien!
Den første søndagen i hver måned er det stumfilmkonsert på Barnas Cinematek. Den som liker slapstick, magi og lydeffekter bør
merke av 7. februar i kalenderen. På denne helt spesielle forestillingen lager artistduoen Kjetil Schjander Luhr og Kristin Bolstad
filmlyd med alt fra kjøkkenredskaper til piano og theremin.
Visste du at dere kan lage animasjonsfilm på Barnas Cinematek?
Filmverkstedet i første etasje er utstyrt med animasjonsbokser
og verktøy. Ta med eget nettbrett, eller lån en iPad i billettluka.
30. januar blir det dessuten animasjonskurs med instruktør. Hva
med å lage en kul film med barnas egne LEGO Friends eller Star
Wars-figurer?
Vil du vite mer om tilbudet? Plukk med deg katalogen, følg
Barnas cinematek på Facebook eller sjekk programmet på nettsidene våre: http://www.cinemateket.no/program/barn
Barnas cinematek har også eget nyhetsbrev.
Velkommen!
I januar og februar vises vi også en serie med gode animasjonsfilmer, laget av blant annet Per Åhlin og Michel Ocelot. Det blir også
et gjensyn med animerte perler som Løvenes konge og Innsiden ut.
MÅNEDENS FILM
MÅNEDENS FILM
Hver måned presenterer vi en ny film som ikke får vanlig kinodistribusjon, men som vi mener bør
oppleves på stort lerret. Disse titlene viser vi dessuten ekstra mange ganger.
THE END OF THE TOUR
USA 2015, REGI: JAMES PONSHOLDT
MED: JASON SEGEL, JESSE EISENBERG
ENGELSK TALE, NORSK TEKST, DCP, 1T 46MIN. A: 12 ÅR
FRE 15. JAN KL. 18.30, SØN 17. JAN KL. 20.30, LØR 23. JAN KL. 15.00, SØN 24. JAN KL. 19.00, TIR 26. JAN KL.
18.30, ONS 27. JAN KL. 20.15, FRE 29. JAN KL. 18.00, SØN 31. JAN KL. 19.00, ONS 3. FEB KL. 18.00,
SØN 7. FEB KL. 16.00
To personer møtes og prater sammen i 106
minutter. Kan det bli bra film av det? Hvis
du liker pratefilmer som Før soloppgang, Min
middag med André, Min natt med Maud –
eller Breakfast Club, for den saks skyld – så
veit du hvor inspirerende og morsomme
slike filmer kan være, når de er bra.
The End of the Tour er en glimrende,
underholdende og smart film om møtet
mellom Rolling Stone-journalisten David
Lipsky og forfatteren David Foster Wallace,
kjent for den smått legendariske romanmursteinen «Infinite Jest», og en kultskikkelse i
nyere amerikansk litteratur – ikke minst
etter at han begikk selvmord i 2008. Filmen
er basert på David Lipskys bok «Although
of Course You End Up Becoming Yourself»,
som består av samtaler som han og Wallace
hadde over en femdagersperiode i 1996, i
tiden rundt utgivelsen av «Infinite Jest». Det
at filmen er basert på faktiske samtaler gir
den en autentisitet og en nerve som de fleste
såkalte «biopics» så sårt mangler. Sånn sett
er dette trolig en av de beste biopics på lang
tid – selv om det ikke er en biografisk film
i vanlig forstand, men heller en situasjonsskildring. Livene til Wallace og Lipsky før
og etter deres møte i 1996 forteller denne
filmen ingenting om.
Lipsky, spilt med hakkete nervøsitet av
Jesse Eisenberg, reiser til Wallaces hjem i et
snøkledt Illinois for å lage et portrettintervju
for Rolling Stone. Siden blir han med Wallace på en lanseringsturné for «Infinite Jest» i
midtvesten. Det er rammen rundt filmen, som
ellers består av en eneste samtale mellom de to.
Dette er en lang, innholdsrik og svært engasjerende samtale som berører både små og store
spørsmål, fra junkfood til meningen med livet.
Noen vil kanskje stusse over at det er
Jason Segel, som de fleste vil forbinde med
lettbente komedier som Dumpet av Sarah
Marshall eller tv-serien Freaks and Geeks,
som spiller David Foster Wallace, men du
vil bli overrasket over hvor god Segel er,
og hvor godt han fungerer i denne rollen
– spesielt i måten han gir karakteren en
slags goofy selvironi som gjør filmen både
upretensiøs og morsom. The New Yorker
beskriver ham som «noble and brilliant».
Har du ikke noe forhold til David Foster Wallace, eller liker du ikke bøkene hans?
Det har absolutt ingenting å si. Det fine
med denne filmen er at den vekker begeistring blant folk som liker den på tross av, ikke
på grunn av, David Foster Wallace. Som
anmelderen i New York Post sier: «I didn’t
expect to be blown away by a film about a
writer I didn’t much like.»
The End of the Tour er en film om livet
og hvordan man skal leve det. Noe, som
vi vet, David Foster Wallace ikke klarte å
finne ut av selv. Filmen har fått strålende
mottakelse, og blitt omtalt som «an exhilarating gift» (Rolling Stone) og «a blizzard
of heartbreaking insights into loneliness,
fame and ambition» (Time Out). I tillegg
til glimrende rolletolkninger fra Segel og
Eisenberg, har filmen et herlig tidsriktig
soundtrack med band som Pavement, REM,
Tindersticks, Pulp og The Magnetic Fields.
MÅNEDENS FILM
ANOMALISA
USA 2015, REGI: DUKE JOHNSON & CHARLIE KAUFMAN
MED: JENNIFER JASON LEIGH, DAVID THEWLIS, TOM NOONAN
ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, 1T 30MIN. A: 12 ÅR
TOR 4. FEB KL. 21.00, FRE 5. FEB KL. 18.30, SØN 7. FEB KL. 19.00, TOR 11. FEB KL. 21.00, FRE 12. FEB KL.
18.30, SØN 14. FEB KL. 16.00, TIR 23. FEB KL. 18.30, ONS 24. FEB KL. 21.00, TOR 25. FEB KL. 21.00,
LØR 27. FEB KL. 17.00
Charlie Kaufman burde være et kjent navn
for filminteresserte, hans manus til filmer
som Evig solskinn i et plettfritt sinn, Confessions of a Dangerous Mind, Adaptation og Being
John Malkovich har etablert ham som en av
de mest kreative og uforutsigbare hodene i
Hollywood. Selve navnet Charlie Kaufman
gir assosiasjoner til både kvalitet, humor og
originalitet, og besøkstallene på de filmene
han har skrevet er slett ikke ille. Men nå
insisterer han på å regissere selv – som han
også gjorde med det geniale pengesluket
Synecdoche, New York, hvor Philip Seymour
Hoffman som vanlig la ned et fremragende
stykke arbeid. I tillegg er Anomalisa en
dukkefilm, et introvert kammerspill av en
animasjonsfilm, hvor hovedpersonens livskrise og intense selvopptatthet manifesterer
seg i hvordan verden fortoner seg for ham.
Et blikk som vi som publikum deler, og som
slett ikke gjør filmens første halvdel lett å
trenge inn i. Men Kaufmans briljante ideer
avslører seg selv etter hvert som filmen
skrider frem, og tvinger oss umerkelig til å
ta stilling til en rekke filosofiske og etiske
problemstillinger. Tempo er langsomt og
handlingen er tilsynelatende hverdagslig,
men som i alle filmer Kaufman bidrar til, er
det en stor forskjell på overflaten og hva som
rører seg på de dypere plan. På samme tid
som animasjonen strever med sin ultrarealisme, er vi hele tiden er klar over mekanikken som ligger like under overflaten og truer
med å slå illusjonen i hjel.
Michael Stone er en fremgangsrik forfatter av selvutviklingsbøker, med et genialt
fokus på hvordan bli en bedre kundebehandler. Genialt i økonomisk forstand, for bedre
kundebehandling gir større lønnsomhet i
bedriftene, og Stone har blitt en etterspurt
foredragsholder. Vi møter ham om bord på
et fly, på vei til nok en konferanse, nok et
upersonlig hotell i en uendelig rekke… I
løpet av 24 timer følger vi Michael på hans
besøk i Cincinnati, en by han tydeligvis har
et forhold til fra før – i alle fall finnes det
her personer i fra hans fortid. Likevel er det
i all hovedsak på hotell Fregoli handlingen
finner sted, og at hotellet deler navn med et
syndrom i psykiatrien, hvor pasienten tror
alle han møter egentlig er en og samme person, kan gi et hint om hva det er Kaufman
vil utforske her.
Ingen ville finansiere Anomalisa, så
Kaufman tydde til Kickstarter. Da han ble
advart mot å overføre dette teaterstykket til
film, lot han rollene spilles av 3D-printede
dukker. Han ble sterkt anbefalt å tone ned
nakenheten i manus, men har nå laget den
første animasjonsfilmen noensinne nominert til Oscar med en R-rating… Det er i
alle fall ingen som skal fortelle Kaufman hva
han kan og ikke kan gjøre.
QUENTIN
TARANTINO
- kreativ tyv
I
Quentin Tarantino er tilbake i storform med The Hateful Eight, som vi viser på 70mm her på
Cinemateket. Bruk starten på 2016 til et tilbakeblikk på filmene til en regissør som hemningsløst
bruker den internasjonale filmarven som sitt inspirasjonsreservoir.
et Hollywood som sliter med å finne
originalmanus, hvor resirkulering av
ideer er gjennomgangsmelodien, blir
regissører som Quentin Tarantino,
Charlie Kaufman, Tim Burton, Coen-brødrene og andre med utpreget kreativ fantasi
hyllet som konger. Det disse regissørene har
til felles, er at de stikker sugerørene sine
dypt i filmhistoriens gryte, og storøyd henter inspirasjon fra de filmene og de genrene
de selv elsker. Måten Tarantino har plukket
elementer fra alternative deler av filmhistorien på, er ny for et vestlig mainstream
publikum. Dette har alltid vært mannens
måte å jobbe på, helt siden Reservoir Dogs,
hvor inspirasjonen var gangster/heist-filmer
av typen The Killing og The Getaway, men
i særdeleshet Ringo Lams City on Fire, en
Hong Kong-film som Tarantino «glemte»
å kreditere for både handling, dialoger og
design. Etter kritikken han fikk for dette,
ser det ut til at han er forsiktig med å tro
at «sitater» ikke vil bli avslørt, og det er
nok grunnen til at han har vært så åpen på
sine referanser i senere filmer – en hyllest
ser bedre ut enn et tyveri. Særlig gjelder
dette Kill Bill, som er et todelt arkiv over
Tarantinos ungdomsår tilbrakt på reprisekinoer eller foran tv-en mens videospilleren
gikk varm. I Kill Bill finnes det få scener
Tarantino ikke har hentet direkte fra en av
sine favorittfilmer. Ikke det at han forsøker
å skjule dette faktum på noe vis, filmer
QUENTIN TARANTINO
2.
1.
3.
1. «In Glorious 70mm!» The Hateful Eight er fotografert i kamerasystemet Ultra Panavision 70. 2. Quentin Tarantino elsker film og han elsker også analog film - alle filmene
i denne retrospektive serien vises på 35mm eller 70mm. 3. To sterke kvinner i Kill Bill og et tydelig sitat til en av Tarantinos inspirasjonskilder for filmen, japanske Lady
Snowblood fra 1973, regissert av Toshiya Fujita.
som åpner med Shaw-brothers egen Cinemascope-logo og et Klingon-sitat fra Star
Trek VI: The Undiscovered Country, bærer
sine referanser med stolthet. Selv om dette
sitatet («Revenge is a dish best served cold»)
forteller mye om Tarantinos egne kulturelle
referanser (sitatet har egentlig en mye eldre
opprinnelse). Men Tarantino har en misjon;
han vil fortelle oss at det er en hel verden av
annerledes film der ute, og det er en ressurs
han ikke skjønner at flere tapper. Med sin
entusiasme og sine leksikalske kunnskaper
om genrer som gangsterfilm, japansk
samuraifilm, Hong Kong martial-arts,
blaxploitation, spaghettiwesterns, giallo og
anime, for å nevne noen få, kaster han garnet sitt vidt og bidrar til en fornyet interesse
for film utenfor allfarveien. Regissør Bo
Arne Vibenius sa det klart og tydelig under
sitt besøk ved Cinemateket, han var bare
takknemlig for at Tarantino hadde stjålet fra
hans film Thriller. Ikke bare bidro det til en
fornyet interesse for hans filmer, men det ga
ham også inspirasjon til å gjøre et comeback
som regissør. H
Kjell Runar Jenssen
QUENTIN TARANTINO
RESERVOIR DOGS
USA 1991, REGI: QUENTIN TARANTINO
MED: HARVEY KEITEL, TIM ROTH, STEVE BUSCEMI
ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 39MIN. A: 18 ÅR
TIR 5. JAN KL. 18.00, TIR 9. FEB KL. 18.00
Reservoir Dogs var Quentin Tarantinos
kanondebut. Filmen gikk ikke så bra i USA,
men Tarantino ble likevel erklært som Hollywoods redningsmann. Hans metode var å
ta en enkel krimfortelling og kutte den opp i
småbiter, for så å kaste nøkkelscenene i søpla
og sette resten sammen i en tilsynelatende
vilkårlig rekkefølge. Det er konfrontasjonen
mellom de kompromissløse gangsternes
personligheter, dialogen og voldsepisodene
som står i fokus her – en oppskrift Tarantino har holdt seg nokså trofast til i sine
etterfølgende filmer.
TRUE ROMANCE
USA 1993, REGI: TONY SCOTT, MED: CHRISTIAN SLATER,
PATRICIA ARQUETTE, DENNIS HOPPER, BRAD PITT
TOR 20. JAN KL. 20.00, SØN 31. JAN KL. 18.30
True Romance har så mange av Tarantinos
særtrekk (universet, dialogen, karakterene) at den langt på vei er å regne som en
Tarantino-film. Og det er faktisk en av hans
beste. Slater og Arquette spiller paret som
kommer over en koffert full av kokain, og
ender opp på en halsbrekkende ferd gjennom USA. Dialogen er sprudlende og full
av one-liners, karaktergalleriet er fantastisk,
med Pitt, Walken, Oldman og Hopper i
uforglemmelige biroller. Dette er et sjangeroverskridende fyrverkeri av en film.
JACKIE BROWN
USA 1997
REGI: QUENTIN TARANTINO
MED: PAM GRIER, SAMUEL L. JACKSON, ROBERT FORSTER, BRIDGET FONDA, MICHAEL KEATON, ROBERT DE NIRO
SØN 3. JAN KL. 19.30, TIR 26. JAN KL. 20.30
Forventingene til Tarantinos tredje film var enorme. Han hadde gitt filmverden kollektivt
hakeslepp med debuten Reservoir Dogs, og han hadde forandret både filmen og 90-tallet
med oppfølgeren Pulp Fiction. Så det var ikke rart at verden holdt pusten i påvente av hans
tredje verk, Jackie Brown. Alt lå egentlig til rette for et nytt fyrverkeri av popkulturelle referanser, med den überkule blaxploitationstjernen Pam Grier i front, og stjerneskuespillere
som Robert Forster, Robert De Niro, Samuel L. Jackson, Michael Keaton og Bridget Fonda
i de andre rollene, og et veldig bra retro-soundtrack med Bobby Womacks «Across 110th
Street» og The Delfonics «Didn’t I Blow Your Mind this Time» som paradelåtene.
Men Jackie Brown var noe annet. Tempoet var skrudd ned mange hakk, voldsscenene
var nesten fraværende, og Tarantino ga oss i stedet en dialogdrevet film som flyter avgårde
i en duvende rytme, med scener som får lov til å spille seg ut. Dette er uten sammenligning
Tarantinos minst spektakulære film. Det er ikke rart at mottakelsen bar preg av en viss
skuffelse («kjedelig Tarantino» - VG). Likevel ble dette manges definitive Tarantino-favoritt
– selv Samuel L. Jackson har sagt at han foretrekker denne fremfor Pulp Fiction.
De godt voksne 70-tallsstjernene Pam Grier og Robert Forster stjeler showet her som
et av 90-tallets fineste filmpar, og de spiller med menneskelig nærvær og glimt i øyet. Grier
er flyvertinne i det billigste lavprisselskapet som finnes, Forster jobber som kausjonist for
småskurker og kriminelle, og bak dem troner den litt enkle gangsteren Ordell ( Jackson) og
hans slitne medhjelper Louis (De Niro).
Jackie Brown er filmen for deg som likte dialogen bedre enn skytingen i Pulp Fiction.
Den er basert på Elmore Leonards roman «Rum Punch», og er Tarantinos eneste adaptasjon
av en bok. Filmen er også Tarantinos kjærlige hyllest til blaxploitation-sjangeren på 70-tallet; ikke bare har han hentet fram Foxy Brown-stjernen Pam Grier fra glemselen, i flere av
sekvensene har han regelrett lånt lange passasjer av musikk fra filmen Coffy.
Nå har du sjansen til å se Jackie Brown i en original 35mm-filmkopi for første gang
siden den gikk på kino i 1998. Det er viktig for Tarantino at fansen får se The Hateful Eight
på 70mm, og 35mm er den eneste seriøse måten å oppleve Jackie Brown på, med sin herlige
retroestetikk.
QUENTIN TARANTINO
KILL BILL 2
MED: UMA THURMAN, MICHAEL MADSEN, DAVID CARRADINE
PULP FICTION
TIR 19. JAN KL. 20.30, TOR 28. JAN KL. 20.30
MED: JOHN TRAVOLTA, SAMUEL L. JACKSON, UMA THURMAN, BRUCE WILLIS, HARVEY KEITEL
ONS 6. JAN KL. 20.00, FRE 5. FEB KL. 20.15
Pulp Fiction, Tarantinos opus magnum og en av de viktigste amerikanske filmene på 90-tallet,
er en storøyd postmodernistisk lek med genrekonvensjoner; en overraskende underholdende
og uforutsigbar filmatisk in-joke for dem som vokste opp med populærkultur på 70- og
80-tallet. Referansene inkluderer det lave og det høye, og Tarantino er like entusiastisk overfor Bruce Lee som Jean-Luc Godard. «One of the things I love most about film-making,»
har Tarantino sagt, «is that you can make a left turn in the narrative and suddenly you’re in
a whole new movie. A comedy can turn into a nightmare in one scene and the audience are
going, Holy shit, man, what’s happenin?».
Pulp Fiction føles fortsatt frisk og fandenivoldsk tjue år seinere. I del to av Kill Bill bygger Tarantino ut historien med lange flashbacks, som klargjør
bakgrunnen både for brudens intense vrede
og ekstreme ferdigheter innen voldens
kunst. Likevel blir det tid til mye utdeling
av velfortjent straff og et av Tarantinos mest
typiske varemerker – den velformulerte
monologen – som egentlig forteller mer om
Tarantino selv enn å ha noen direkte relevans til den historien som er i fokus.
«You’ll thrill to the action, savor the
tasty dialogue and laugh like bloody hell.»
(Rolling Stone).
DEATH PROOF
MED: KURT RUSSELL, ZOË BELL, ROSARIO DAWSON
ENGELSK TALE, SVENSK TEKST, 35MM, 1T 53MIN. A: 15 ÅR
KILL BILL: VOL 1
SØN 24. JAN KL. 16.00, ONS 27. JAN KL. 18.00
MED: UMA THURMAN, LUCY LIU, SONNY CHIBA
ENGELSK OG JAPANSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 50MIN. A: 18 ÅR
TIR 19. JAN KL. 18.15, TOR 28. JAN KL. 18.15
Der Tarantino i sin tidlige karriere hadde lekt seg med genrer, i all hovedsak krim og gangstergenren, ble det med Kill Bill så mye tydeligere hva hans prosjekt egentlig er. Ikke noe
mindre enn en komplett revitalisering av den amerikanske filmen, gjennom en innsprøytning av inspirasjon fra alle de sub-genrene han selv elsker. I Kill Bill: vol. 1 er det særlig
asiatisk film han refererer til, med vekt på samuraifilm, anime og Hong Kong-varianten av
wuxia.
«In Kill Bill, Tarantino brings delicious sin back to movies – the thrill you get from
something down, dirty and dangerous.» (Rolling Stone)
Death Proof er Tarantinos halvdel av hans
og kompisen Robert Rodriguez’ forsøk på
å gjenskape en klassisk grindhouse double-bill, det vil si filmene som ble for drøy
kost for vanlige kinoer og som derfor levde
et kummerlig liv i de amerikanske byenes
tvilsomme strøk. Dette var loslitte kopier av
obskure filmer, hvor de største attraksjonene
var det forbudte – nakenhet, sex og sadistisk
vold. Franske Cahiers du cinéma kåret (faktisk!) denne til en av de beste filmene i 2007.
QUENTIN TARANTINO
INGLOURIOUS BASTERDS
USA/TYSKLAND 2009, REGI: QUENTIN TARANTINO
MED: BRAD PITT, MÉLANIE LAURENT, CHRISTOPH WALTZ
ONS 3. FEB KL. 20.00, FRE 12. FEB KL. 20.00
Dette er en voldelig og velspilt kontrafaktisk
krigsfilm, som på klassisk Tarantinovis er
uendelig mye mer også. I sentrum for handlingen står en bataljon med attentatplaner
mot Hitler og en jødisk kvinne som overlever
en massakre og finner et slags permanent tilfluktsrom i en kino. Det hele er ispedd et lass
med blant annet western og giallo-referanser,
nikk til tysk og fransk filmhistorie, men også
til Tarantinos egne filmer. Inglourious Basterds
er et intenst sammensurium av høyt og lavt,
skrekk og humor, hevn og fryd – som best ses
på et stort lerret.
DJANGO UNCHAINED
MED: JAMIE FOXX, CHRISTOPH WALTZ, LEONARDO DICAPRIO
ENGELSK OG TYSK TALE, UTEKSTET
35MM, 2T 45MIN. A: 18 ÅR
TOR 11. FEB KL. 20.00, SØN 14. FEB KL. 20.00
Tarantino har referert til westerngenren før,
både tematisk, fotografisk og musikalsk,
men Django Unchained er en rein hyllest til
genren – og da særlig spaghettiwesternen.
Selv tittelen refererer til Django, en av de
mest ikoniske av disse filmene, og både
Luis Bacalovs strålende musikalske tema
og hovedrolleinnehaver Franco Nero er å
finne her. Brutalt, stormende sentimentalt
og overdrevent, men filmen inneholder også
noen helt fantastiske skuespillerprestasjoner.
THE HATEFUL EIGHT - 70MM
MED: SAMUEL L. JACKSON, KURT RUSSELL, JENNIFER JASON LEIGH, WALTON GOGGINS, DEMIAN BICHIR, TIM ROTH, MICHAEL
MADSEN, BRUCE DERN
ENGELSK TALE, UTEKSTET, 70MM, 3T 6MIN (INKL. PAUSE). A: SE NETTSIDER FOR ALDERSGRENSE
FRE 8. JAN KL. 17.00, FRE 8. JAN KL. 20.30, LØR 9. JAN KL. 15.00, LØR 9. JAN KL. 20.00, SØN 10. JAN KL. 16.00,
SØN 10. JAN KL. 20.00, MAN 11. JAN KL. 20.00, TIR 12. JAN KL. 20.00, ONS 13. JAN KL. 20.00, TOR 14. JAN KL.
20.00, FRE 15. JAN KL. 20.00, LØR 16. JAN KL. 13.00, LØR 16. JAN KL. 19.00, SØN 17. JAN KL. 20.00, MAN 18.
JAN KL. 19.00, ONS 20. JAN KL. 20.30, TOR 21. JAN KL. 20.30, FRE 22. JAN KL. 20.00, LØR 23. JAN KL. 16.00,
LØR 23. JAN KL. 20.00, SØN 24. JAN KL. 16.00, SØN 24. JAN KL. 20.00
Den åttende filmen til Quentin Tarantino – i 70mm!
En ny film fra Quentin Tarantino er en begivenhet i seg selv, men denne gangen er det
helt spesielt, siden filmen lanseres i det spektakulære 70mm-formatet parallelt med den
vanlige lanseringen. Filmen er fotografert i kamerasystemet Ultra Panavision 70, som den
første filmen på femti år, og den vises på 70mm på rundt hundre spesialombygde kinoer i
USA, noe som gjør dette til den største 70mm-lanseringen siden 1992. Det eneste stedet du
får sett den på 70mm i Norge, er på Cinemateket. 70mm-versjonen har ekstra scener som
ikke er med i den «vanlige» versjonen, og skal også vises med pause, som var vanlig med de
originale 70mm-filmene. Dette er med andre ord eksklusivt.
Om filmen: Seks eller åtte eller tolv år etter borgerkrigen, suser en hestevogn gjennom
det vinterkledde Wyominglandskapet. Passasjerene, dusørjegeren John Ruth (Kurt Russell)
og hans rømling Daisy Domergue ( Jennifer Jason Leigh), er på vei mot byen Red Rock hvor
Ruth, kjent i disse traktene som «The Hangman», vil bringe Domergue for retten. Langs
veien møter de to fremmede: Major Marquis Warren (Samuel L. Jackson), tidligere soldat,
nå beryktet dusørjeger, og Chris Mannix (Walton Goggins), som hevder å være byens nye
sheriff.
De kjører seg vill i snøstormen og Ruth, Domergue, Warren og Mannix må søke tilflukt hos Minnie’s Haberdashery, en jernvarehandel på en fjellovergang. Når de ankommer
Minnie’s blir de ikke møtt av eieren som forventet, men av fire ukjente fjes. Bob (Demian
Bichir), som tar vare på Minnie’s mens eieren besøker sin mor, Oswaldo Mobray (Tim
Roth), bøddelen fra Red Rock, Joe Gage (Michael Madsen) og sørstatsgeneral Sanford
Smithers (Bruce Dern).
Når stormen raser som verst i fjellødet innser våre åtte reisende at kanskje ikke alle vil
komme seg til Red Rock i live...
«Intens, intelligent og dypt rørende»
- pop
matters
«Gir flyktningkrisen et menneskelig ansikt»
- hollywood
reporter
MIDDELHAVET
(MEDITERRANEA)
EN FILM AV JONAS CARPIGNANO
VINNER AV:
BESTE SKUESPILLER
BESTE DEBUTFILM
STOCKHOLM FILMFESTIVAL
NOMINERT TIL:
BESTE SKUESPILLER
BESTE DEBUTFILM
INDEPENDENT SPIRIT AWARDS
CANNES
FILM FESTIVAL
SEMAINE DE LA CRITIQUE
SE ÅRETS MEST AKTUELLE FILM - PÅ KINO FRA 22. JANUAR
merfilm.no
HENNY MOAN 22.02 – 28.02
1.
MEN HAMLET BLE DET ALDRI
I februar kan du se fem strålende norske filmer med teater- og filmskuespilleren Henny Moan,
som gjennom en lang karriere har satt sitt preg på norsk film.
H
enny Moan hadde aldri sett en
film eller vært på en teateroppsetning da hun som 17-åring
kom inn på Statens Teaterskoles
første kull i 1953. I dag er hun blant annet
kjent for et av norsk films mest ikoniske
bilder, der hun svever over vannet i filmen
De dødes tjern (1958). Hun takket nei til
Hollywood etter rollen som Agnes i Arne
Skouens Oscarnominerte Ni liv og beklager
at hun aldri fikk rollen som Hamlet. En
ønskerolle som i dag ville vært mulig, men
ikke på 1960-tallet.
Hun takket nei til Hollywood, og hun
takket også nei til Sverige. Ingmar Bergman
hadde anbefalt Vilgot Sjöman å gi Moan en
av hovedrollene i Jag är nyfiken gul (1967). Da
hun avslo, var det blant annet med begrun-
nelsen at «nakenscener er litt umoderne», selv
om hun syntes manus var godt. Hun gjorde
imidlertid to filmer i Sverige i 1956, etter at
hun hadde debutert i Arne Skouens komedie
Barn av solen (1955). Filmen var basert på hans
skuespill ved samme navn og var en formidabel teatersuksess i 1941, men som film ble den
unisont slaktet.
Skuespillerne var i hovedsak hentet fra
teaterskolen, som Henny Moan, og ingen av
dem kunne sies å tjene på å spille i filmen. I
sin anmeldelse av Barn av solen, skrev Aftenpostens signatur –rey følgende: «Henny
Moan har et morsomt ansikt – men ellers
er oppgaven for liten til å bedømme hennes
muligheter på det hvite lerretet». Uansett
skapte hennes kortklipte frisyre mote etter
premieren. Og dårlige kritikker stoppet
ikke Henny Moans videre samarbeid med
Skouen. De skulle siden gjøre ytterligere
seks filmer sammen.
For det store publikum er «tidenes beste
norske film» Ni liv mest kjent, men det er
Skouens beste film Kalde spor (1962) som er
valgt ut til denne serien. Dette er et trekantdrama med krigen som bakgrunn, en historie om skyld og soning. Henny Moan er
kvinnen som dras mellom to menn og hun
høstet gode kritikker. Ifølge Aftenpostens
Sven Krohn «leverer (hun) sin kanskje beste
prestasjon i norsk film til i dag».
Henny Moan gjorde også to filmer
sammen med regissøren Kåre Bergstrøm
som begge vises i serien.
Publikums- og kritikersuksessen De dødes
tjern (1958) er en psykologisk thriller om
22.02 – 28.02 HENNY MOAN
2.
4.
tre menn og to kvinner i en avsidesliggende
hytte. Det er herfra det ikoniske bildet av
Moans rollefigur i skimrende hvit nattkjole
på vei ut i det nattsvarte tjernet, er hentet fra.
Resultatet var et svært vellykket samarbeid
mellom Kåre Bergstrøm, fotografen Ragnar
Sørenssen og komponisten Gunnar Sønstevold, og dette er nok «guttas film», slik det
ofte var. De to kvinnerollene får en omtrentlig omtale; karakterene har ikke nok å spille
på, sier flere av anmelderne.
Grøsseren Klokker i måneskinn (1964)
er, som De dødes tjern, basert på et litterært
forelegg av André Bjerke/Bernhard Borge,
og har igjen det okkulte satt opp mot rasjonalitet som grunntema. Filmen fikk altoverveiende hyggelig mottakelse, og beskrives
som avvæpnende og underholdende. Om
Henny Moans karakter sier Morgenbladets
Liv Herstad Røed: «Igjen i en rolle som
klær henne, nydelig er hun i greske gevanter
som godseierfrue og som moderne vertinne.
Så voldsomt megen mystikk skal det ikke
presses ut av henne denne gangen, det som
er, behersker hun rutinert». Sven Krohn i
5.
1. Et ikonisk bilde - Henny Moan på vei ut i de dødes tjern. 2. Med Toralv Maurstad i Kalde Spor. 3. Det var lenge
umulig å få sett Barn av solen, da Arne Skouen ikke ville at den skulle bli vist etter slakten den fikk til premieren.
4. Moans kortklipte frisyre skapte mote. 5. Henny Moan i 1958. Fotografen er Rigmor Dahl Delphin (Oslobilder).
Aftenposten sier at «hun gjør atskillig godt
ut av sin dobbeltrolle …søt og charmerende...» Men det er igjen en film laget for
et stjernegalleri av mannlige skuespillere.
Den femte filmen i serien hvor Henny
Moan har en bærende rolle, er Sverre Udnæs’
film Øyeblikket (1977). Sverre Udnæs var
primært knyttet til Fjernsynsteateret og
Nationaltheatret, men hadde også en påbegynt filmutdannelse ved IDHEC i Paris.
Han regisserte to spillefilmer; Fru Inger til
Østråt (1975) hvor Henny Moan også har
en rolle, og Øyeblikket. Den er et kammerspill hvor fire mennesker – Tore Segelcke,
Henny Moan, Kjersti Døvigen og Jon
Eikemo – møtes en juninatt, bakteppet er
en døende sønn og bror. Thor Ellingsen i
Dagbladet sier om Øyeblikket: «Et dirrende,
intenst kammerspill med noen av de fineste
skuespillerprestasjonene jeg har opplevd i
en hjemlig kinofilm». Anmeldelsene varie-
rer imidlertid, men Udnæs berømmes jevnt
over for sin personinstruksjon og filmen for
et sterkt ensemblespill.
I alt har Henny Moan vært med i 22
spillefilmer, og i tillegg til Skouen og Bergstrøm har hun arbeidet med regissører som
Anja Breien, Unni Straume, Liv Ullmann og
Bent Hamer. Hun har også medvirket i en
rekke kortfilmer. Henny Moan har gestaltet
de fleste av Ibsens kvinner på teater, i tillegg
til verdensdramatikkens kvinneroller. Men
Hamlet fikk hun altså ikke spilt.
Henny Moan ble tildelt Amandas ærespris i 2010, men har på ingen måte kastet
inn håndkledet. Fra filmdebuten i 1955 til
foreløpig siste rolle i kortfilmen Siste stopp
(Tvibit/Filmgruppa Zoom 2014) er vi vitne
til at en kunstner som nå runder 80 år, ikke
har forlatt manesjen. H
Vigdis Lian
HENNY MOAN 22.02 – 28.02
BARN AV SOLEN
NORGE 1955, REGI: ARNE SKOUEN
MED: KAREN RANDERS-PEHRSSON, FINN KVALEM, HENNY MOAN
NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, 1T 13MIN. A: 9 ÅR
SØN 28. FEB KL. 16.00
Barn av solen er Arne Skouens ungdomssynd, den eneste av sine filmer han ikke
ønsket vist offentlig i ettertid. Riktignok
var det hans femte film, basert på hans
eget skuespill fra 1941. Cirka femten år
senere var både 20-årenes Oslo-sjargong og
Skouens forelegg passé, og filmen led den
visse død under pressens og publikums dom.
I dag fortoner filmen seg som en snurrig og
original nostalgioppvisning, med 1920-talls
Oschlo-slang tillempet 1950-tallet; en slags
hinkende pendant til Rock around the Clock
og Rotløs ungdom.
KLOKKER I MÅNESKINN
NORGE 1964, REGI: KÅRE BERGSTRØM
MED: HENNY MOAN, LARS NORDRUM, FRANK ROBERT
SØN 28. FEB KL. 18.30
Klokker i måneskinn kan regnes som oppfølgeren til De dødes tjern, og er noe ufortjent
kommet helt i skyggen av den. Den har sine
smågrøssende kvaliteter, også denne gang
formet av forfatteren André Bjerke, regissøren Kåre Bergstrøm og skuespilleren Henny
Moan, sistnevnte i hele tre roller.
Under en bridgeaften forteller en forfatter, en direktør og en journalist hver sin historie om overnaturlige hendelser de tror fullt
og fast på, som så fjerdemann, en vitenskapsmann, forsøker å gi en naturlig forklaring.
ØYEBLIKKET
NORGE 1977
REGI: SVERRE UDNÆS
MED: TORE SEGELCKE, HENNY MOAN, KJERSTI DØVIGEN, JON EIKEMO
NORSK TALE, UTEKSTET. 35MM, 1T 44MIN, A: 12 ÅR
MAN 22. FEB KL. 18.00
Det er i dag nesten vanskelig å se Sverre Udnæs’ andre film for kino uten at tankene motvillig blir trukket i retning av Ingmar Bergman. Motvillig, fordi Øyeblikket er en helt egenartet
skapning i den norske filmfaunaen som står så ettertrykkelig på egne ben, at å trekke Udnæs
inn i Bergmans lange skygge føles dypt urettferdig. Likevel vil slike lukkede kammerspill,
hvor et fåtall karakterer lukker seg helt inn i sine egne følelsesverdener og krysser sverd med
velformulerte replikker, uvegerlig bli sammenlignet med mesteren av denne filmformen.
Den kanskje største forskjellen er hvordan dette blir iscenesatt, med den ekstreme bruken
av det visuelle som et fortellergrep, da særlig lys og mørke, hvor karakterene glir ut og inn
av skyggene som jaktende rovdyr for å avlevere sine små stikk til hverandre. Det sirkles hele
tiden rundt årsaken til problemene, aldri rett på, samtidig som hver replikk er viktig. På
samme måte bidrar de lange tagningene, hvor kameraet hele tiden følger de rastløse karakterene hvileløst rundt i de lukkede rommene, til en helt egen stemning, der også fargepalett,
dekor og fokus har sine distinkte særpreg.
Øyeblikket er filmversjonen av Udnæs eget teaterstykke «I dette hvite lyset», som også ble
satt opp som radioteater. Her møter vi maleren Kai på jakt etter sin kone, som brått og uten
å fortelle hvorfor, forlot ham etter to års ekteskap. I løpet av en lang juli-aften og natt møtes
filmens fire karakterer, alltid kun to og to, til verbale dyster.
Dessverre er Udnæs i dag på det nærmeste forsvunnet fra den norske offentlighet, selv
om han ofte er blitt karakterisert som vår største dramatiker siden Ibsen. Hans to filmer
viser også et enormt potensiale og produsenten Egil Monn-Iversen uttalte: «Jeg mente vi i
Udnæs hadde en filmbegavelse på nivå med svenskenes Widerberg og Troell. Det var synd
at han ikke fikk gjort mer.» I sin lange karriere hos NRK gjorde han en rekke produksjoner
på 60- og 70-tallet, særlig som instruktør for fjernsynsteateret. Mange av disse var basert
på hans egne manus, og vakte både dyp beundring og stor forargelse, som fjernsynsteaterets
dristige produksjoner ofte gjorde. Mesteparten av Sverre Udnæs livsverk får vi håpe er trygt
bevart i NRKs arkiver, og er vi riktig heldige kan hende de etter hvert blir tilgjengelige
også…
22.02 – 28.02 HENNY MOAN
KALDE SPOR
NORGE 1962, REGI: ARNE SKOUEN
MED: TORALV MAURSTAD, HENNY MOAN, ALF MALLAND
TOR 25. FEB KL. 18.00
DE DØDES TJERN
NORGE 1958, KÅRE BERGSTRØM
MED: HENKI KOLSTAD, HENNY MOAN, PER LILLO-STENBERG, ANDRÉ BJERKE
FRE 26. FEB KL. 18.00
Filmatiseringen av en av Norges beste krim-romaner, skrevet av André Bjerke under pseudonymet Bernhard Borge, har blitt en klassiker i den norske filmhistorien. Stemningsfullt
filmet i bredformatet Agascope i nydelig svart-hvitt, er dette både en morsom og krypende
nifs film som fremdeles evner å nagle tilskueren til kinosetet i frydefull uhygge. I filmen møter
vi forfatteren selv, André Bjerke, i rollen som okkultisten Gabriel Mørk, som sammen med
fem venner drar på hyttetur langt ute i skogen. Hytta, som ligger like ved et mørkt tjern, eies
av Bjørn Werner, broren til en av de fem. Men når de kommer til hytta, er Bjørn borte. Det
knytter seg et gammelt sagn til tjernet, om en mann som drepte sin søster og hennes elsker før
han druknet seg selv i tjernet, og i følge sagnet har det ligget en forbannelse over tjernet helt
siden da. De fem vennene begynner selvsagt å lure på om Bjørn kan ha blitt offer for tjernets
mørke krefter, og både rasjonelle og overnaturlige teorier blir diskutert. Men så begynner det
å skje ting med dem også...
De dødes tjern var en aldri så liten redningsplanke for Norsk Film A/S, som slet med
økonomiske problemer på slutten av 50-tallet. Å skulle gi seg i kast med filmatiseringen av
en populær krimroman, attpåtil en ganske sofistikert psykologisk thriller, var kanskje et dristig
prosjekt. Men regissør Kåre Bergstrøm klarte å lage en særdeles overbevisende film som ble
tatt imot med åpne armer av både publikum og presse, og som har blitt stående som den
ultimate horror-filmen i norsk filmhistorie.
Krigsvinteren 1944: Oddmund er på ei
hytte på vidda saman med ein konvoi på tolv
flyktningar, som han skal losa ut til kysten,
der ein båt skal plukka dei opp. Oddmund
nølar med å dra, han ventar på kjærasten
Ragnhild. Når ho endeleg når fram, har det i
mellomtida blese opp til storm. Ramma om
filmen er spesifikt norsk, men den tydeleg
allmenngyldige appellen sørga for at den
også vakte oppsikt i utlandet. Ein begeistra
Tom Milne i «Sight and Sound» hylla Kalde
spor som «en fremragende studie i skyldfølelsens besettelse».
HENNY MOAN 80 ÅR
Seminar: Kvinne – hvor går du?
Fra Barn av solen i 1955 til O’Horten i
2007 har Henny Moan gestaltet utallige sterke kvinneskikkelser og vært
med på å forme deres plass i den norske
filmhistorien. For å hedre en av etterkrigstidens beste norske skuespillere
arrangerer NFI mandag 22. februar
kl. 18.00, i tett samarbeid med Henny
Moan selv, et seminar hvor kvinnerollen
er i fokus. Foredragsholderne inkluderer Camilla
Stoltenberg, direktør for Folkehelseinstituttet, Harald Stanghelle, politisk
redaktør i Aftenposten og Filmsalongens egen Per Haddal, mens konferansier for seminaret er Vigdis Lian,
tidligere direktør for NFI.
MAN 22. FEB KL. 16.00 - GRATIS ADGANG
1.
2.
3.
CHARLOTTE RAMPLING
Følelser i spill
Den britiske skuespilleren Charlotte Rampling storspiller i
Andrew Haighs nye film 45 år, som gikk opp på kino rett etter jul.
Innsatsen har blitt belønnet med en rekke priser – og vi har
benyttet anledningen til å finne frem noen av de andre filmene hun
har gjort seg bemerket med.
H
un debuterte i en liten rolle i
Richard Lesters film The Knack
...and How to Get It i 1965, og
spilte i Georgy Girl året etter –
og fengslet med sin arresterende skjønnhet.
Men med rollen i Luchino Viscotis De
fordømte kunne man ane Rampling var mer
interessert i å utforske karakterer fremfor
å være et vakkert objekt. Modig kan man
kalle rollevalgene hennes, noe som ble enda
tydeligere da hun spilte den tidligere konsentrasjonsleirfangen Lucia, som vikler seg
inn i et sadomasochistisk forhold i Liliana
Cavanis Nattportieren. Mange amerikanske
kritikere avskydde filmen, men Rampling er
fremdeles stolt av den.
Angelina Maccarone som samarbeidet
med Rampling om det dokumentariske
selvportrettet The Look for noen år tilbake,
har kommentert at Rampling ofte har
vært castet som «et klassisk begjærsobjekt
i mange av filmene sine, men hver gang
vrir hun karakteren om til å bli subjektet.
Hennes berømte «look» er aktivt. Øynene
hennes ser ut til å speile alt som kan sees.
Hennes sårbarhet er hennes styrke, ikke
hennes svakhet.»
Rampling har en spesiell evne til å
formidle store følelser gjennom små gester og nyanser, ja iblant kun et blikk, eller
kanskje kun gjennom sin tilstedeværelse.
Den franske regissøren François Ozon har
samarbeidet med Rampling i Swimming
Pool og Under sanden, sistnevnte en film
han selv definerer som en dokumentar
om Rampling. «Hun ligner på karakteren i
filmen og jeg brukte Charlotte slik hun er
i virkeligheten,» har han fortalt The Guardian, «Glamorøs, hun har noe magisk ved
seg. Men under overflaten er noe som du
kjenner veldig sterkt. Noe hun ikke viser
gjennom handlinger eller ord. Følelser.»
Rampling vant nylig prisen for beste
skuespillerinne for rollen i 45 år, i tillegg til
at hun fikk «lifetime achievement award»
for sitt bidrag til filmen, under European
Film Awards. Vi håper du benytter denne
anledningen til å se noen av høydepunktene
i karrieren hennes, filmroller som hun i et
intervju i New York Times høsten 2015 sa at
fremdeles er levende og viktige for henne. H
Hege Jaer
1. «Dersom alle går i en retning, går jeg i den andre – i instinktiv trass.» 2. Kjent scene fra Liliana Cavanis Nattpor-
4.
tieren. 3. François Ozon satte ny fart på Ramplings skuespillerkarriere ved å gi henne hovedrollen i Under sanden.
4. Charlotte Ramplings enigmatiske utstråling har blitt sammenlignet med Mona Lisas mystiske smil.
CHARLOTTE RAMPLING
DE FORDØMTE
LA CADUTA DEGLI DEI, ITALIA/SVEITS/VEST-TYSKLAND 1969
REGI: LUCHINO VISCONTI
MED: DIRK BOGARDE, HELMUT BERGER, INGRID THULIN,
CHARLOTTE RAMPLING
ENGELSK TALE, UTEKSTET, 35MM, 2T 33MIN. A: 15 ÅR
SØN 3. JAN KL. 16.00, SØN 10. JAN KL. 20.30
Dette er den første filmen i Viscontis trilogi
om tysk dekadanse - en voldsom, kontroversiell og barokk karikatur av Tyskland i
1930-årene. Filmen omhandler en kapitalistfamilies sammenbrudd med paralleller
til nazismen som undergangsfenomen.
Charlotte Rampling spiller konen til en
av nazidynastiets fem arvinger. Fassbinder
beskrev filmen som «muligens den største
gjennom tidene», og betraktet den som sin
favorittfilm.
STARDUST MEMORIES
USA 1980, REGI: WOODY ALLEN
MED: WOODY ALLEN, CHARLOTTE RAMPLING, JESSICA HARPER
ONS 6. JAN KL. 18.00, SØN 10. JAN KL. 16.30
Stardust Memories var et vendepunkt i karrieren til Woody Allen, på mange måter
hans 8 ½, der han i likhet med Fellini tematiserer sin egen rolle som filmskaper. Allen
spiller her regissøren Sandy Bates, kjent for
sine komedier, men med et ønske om å lage
mer seriøs film. Charlotte Rampling spiller
en av Sandys mange kvinner, den lettere
nevrotiske skuespillerinnen Dorrie.
NATTPORTIEREN
IL PORTIERE DI NOTTE
ITALIA 1973, REGI: LILIANA CAVANI
MED: DIRK BOGARDE, CHARLOTTE RAMPLING, PHILIPPE LEROY, GABRIELE FERZETTI, ISA MIRANDA
ONS 13. JAN KL. 20.30, FRE 22. JAN KL. 20.15
Som en av de få kvinnelige italienske regissørene med en jevn og stor produksjon bak seg,
har Liliana Cavani sammen med Lina Wertmüller en helt spesiell posisjon i italiensk filmhistorie. En annen ting de har felles er et intellektuelt utgangspunkt for filmene sine (forlest
på Sartre og Nietzche, sier en ondsinnet mannlig filmkritiker). I Nattportieren er det seksualitetens mørke sider som dominerer, og det er noen skremmende bilder av sammenhengen
mellom fascisme og perversjoner Cavani fremkaller.
Max har en fortid som SS-offiser i en konsentrasjonsleir, der han blant annet deltok i
eksperimenter med fangene. 17 år etter krigen gjemmer han seg for verden som nattportier
på et fasjonabelt hotell i Wien. En perfekt jobb for en som skammer seg for å gå ut i lyset.
Men alt endres når Lucia, hans elskerinne fra leiren, dukker opp som gjest på hotellet. Sakte
men sikkert går de inn i et heftig, sadomasochistisk forhold med tydelige forankringer i
deres tidligere vokter-fange-forhold. Etter hvert blir det tydelig at Lucia har utviklet et
slags avhengighetsforhold til Max etter tiden i fangeleiren, og filmen utforsker det såkalte
«Stockholmsyndromet»; en tilstand hvor offeret for gisseltagning reagerer med å få følelser
for overgriperen.
Da Nattportieren hadde premiere i USA begynte anmeldelsen i New York Times med
setningen «La oss nå vurdere et stykke søppel». Filmen ble beskyldt for å være tendensiøs i
sin omgang med sadomasochisme i nær kobling til gamle nazister og Holocaust. Ved første
øyekast kan en slik sammensetning høres noe kuriøs og spekulativ ut. Og det er først og
fremst spenningen mellom hovedrolleinnehaverne Rampling og Bogarde som gjør at denne
utforskningen av et offers psykologiske reaksjon på seksualisert vold fungerer utover den
snevre sjokkeffekten. De litt karikerte eksnazistene fungerer mest som unødvendige kulisser,
mens de symboltunge tilbakeblikkene til krigens dager er langt mer virkningsfulle.
CHARLOTTE RAMPLING
ASFALT TANGO
ROMANIA/FRANKRIKE 1996. REGI: NICOLAE CARANFIL
MED: CHARLOTTE RAMPLING, MIRCEA DIACONU, F. CALINESCU
RUMENSK OG FRANSK TALE, NORSK TEKST
35MM, 1T 38MIN. A: 9 ÅR
FRE 29. JAN KL. 18.30, TOR 4. FEB KL. 21.00
UNDER SANDEN
SOUS LE SABLE
FRANKRIKE 2001, REGI: FRANÇOIS OZON
MED: CHARLOTTE RAMPLING, BRUNO CREMER, JACQUES NOLOT, ALEXANDRA STEWART, PIERRE VERNIER
FRANSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 36MIN. A: 12 ÅR
TIR 5. JAN KL. 21.00, FRE 8. JAN KL. 18.00
Forestill deg et voksent ektepar, som ser ut til å ha lykkes med å bevare omtanken for, og
kjærligheten til, hverandre. Som fremdeles er hverandre nær. Som fordi det er sommer, har
reist ut til landstedet sitt. Som fordi det er varmt trekker ned mot stranden og et forfriskende
bad. Marie og Jean er et slikt par. Men den ene dagen Jean legger ut på svøm, kommer han
aldri mer tilbake igjen.
Da Under sanden kom, forbløffet den flere av dem som hadde kjennskap til Ozon og
hans tidligere filmer. Den brøt tilsynelatende med det meste han hadde gjort før, ved å
være så renskåren og enkel. Men i det lavmælte ligger også det voldsomme – her finnes
innstendighet (Marie som nekter å akseptere at Jean er borte), smerte (vi kjenner hennes
sorg) og kompleksitet (var Jeans forsvinning en tilfeldighet eller ikke, er Marie i ferd med å
miste forstanden eller takler hun tapet på en konstruktiv måte?). Som i Ozons andre filmer
skjuler det seg dystre ting under overflaten, samtidig som Maries fantasier også rommer noe
genuint godt og vakkert.
Og Charlotte Rampling er rett og slett glitrende i rollen som Marie. «Charlotte Ramplings sensuelle sårbarhet gjør dette til en drømmerolle for en moden skuespillerinne.»
(VG). «It’s a role of fierce demands, and Rampling meets them all. In a summer of crass,
Rampling is a true class act.» (Rolling Stone)
I denne komedien møter vi elleve unge
rumenske kvinner som er blitt rekruttert
til den parisiske underholdningsverdenen
av den kyniske Marion. Hun henter jentene med buss, og setter av gårde i retning
Paris. Det som skaper problemer er at en av
jentene er gift, og denne ektemannen har
ikke tenkt å gi slipp på sin kone uten kamp.
Han legger seg på hjul og med sin innbitte
iherdighet er det mer enn én av jentene som
revurderer sine syn på den rumenske mannen og på kjærligheten…
MOT SØR
VERS LE SUD, FRANKRIKE 2005
REGI: LAURENT CANTET
MED: CHARLOTTE RAMPLING, KAREN YOUNG, LOUISE PORTAL
FRANSK, ENGELSK OG KREOLSK TALE, ENGELSK TEKST
35MM, 1T 47MIN. A: 15 ÅR
SØN 17. JAN KL. 16.00, TOR 21. JAN KL. 18.15
Mot sør handler om kvinnelig sexturisme:
Brenda reiser tilbake til Haiti for å møte gutten
som tre år før ga henne hennes første orgasme,
i en alder av 45 år. Der møter hun Ellen, en britisk professor (Charlotte Rampling), som også
har innledet et forhold til den unge mannen.
«I always told myself that when I’m old I’d pay
young men to love me,» sier Ellen. «I just didn’t
think it would happen so fast.»
Matthew Barney and Jonathan Bepler, River of Fundament, 2014, Production still, Photography by David Regen
MATTHEW BARNEY 06.03 - 20.03
Utstilling og filmserie
Den amerikanske kunstneren Matthew Barney er Oslo-aktuell med utstilling på Astrup Fearnley
Museet og visninger på Cinemateket, inkludert hans siste filmverk River of Fundament.
Utstillingen åpner i februar og visningene på Cinemateket kommer i mars.
M
atthew Barney (f. 1967, San
Francisco, USA) er uten tvil
den
1990-tallskunstneren
som mest inngående endret
skulpturtradisjonen. Hans kunst kjennetegnes ved at han tar i bruk nye materialer,
fra vaselin til treningsutstyr, og at medier og
fortellingsstrukturer smelter sammen i enigmatiske, biologiske fortellinger som både er
humoristiske og monstrøse. For Barney er
skulptur et tilfang av steder, forestillinger,
filmer, fotografier, tegninger og øyeblikksbilder, der han ofte selv er historiens hoved22 CINEMATEKET 1 | 2016
person. I utstillingen på Astrup Fearnley har
han skapt en ny ramme og fortelling rundt
sine verk som går fra TRANSEXUALIS (decline) (1991) gjennom The Cremaster Cycle
(1994-2002) til River of Fundament (2014).
River of Fundament, det storslåtte og
komplekse gesamtkunstverket som Barney
har arbeidet med siden 2007, har i likhet
med The Cremaster Cycle omfattet en rekke ulike medier som tegninger, fotografier,
vitriner, monumentale skulpturer og ikke
minst den nesten seks timer lange filmen
River of Fundament.
Astrup Fearnley Museet er stolte av å kunne presentere, i samarbeid med Cinemateket, norgespremieren av Matthew Barneys
River of Fundament. For mer informasjon
om filmvisningene, sjekk cinemateket.no
Billettsalg til visingene i mars starter
1. februar. Utstillingen står i perioden
25. februar til 15. mai 2016. H
For mer informasjon om utstillingen, sjekk: afmuseet.no
XX.XX – XX.XX XXXXXXX XXXXXXXXX
”Breathtaking images,
dreamily stitched
together and hypnotically
underscored
”Performances are strong,
with Oftebro in particular
proving himself as a gifted
and charismatic lead.”
by composer Badalamenti”
Screen
Variety
★★★★★
★★★★★
”Original, modig og opprivende,
med en ekstraordinær Oftebro”
”Filmen er spekket med
stærke scener, går lige i hjertet”
Cinema
Kulturtid.dk
★★★★★
”En ekspressiv eksplosjon,
Oftebros opplagte gjennombrudd”
Politiken
PÅ KINO 15. JANUAR
JA, VI ELSKER JAMES BOND 27.02 – 28.02
Hvorfor elsker vi James Bond?
Nordmenn har hatt et lidenskapelig forhold til James Bond siden 1954. Under dette helgearrangementet vil vi trekke frem hederspersoner som har vært fan av Bond helt siden den gang, og rette
søkelyset på tre filmer fra ulike epoker som nylig har rundet år, Thunderball fra 1965, A View To a
Kill fra 1985 og GoldenEye fra 1995.
D
et første møtet med den hemmelige agenten skjedde da den
første romanen, «Casino Royale», ble utgitt i Norge i 1954. Romanen ble lansert i hjemlandet til forfatter
Ian Fleming året før, i 1953.
Men det var selvsagt først med filmserien at James Bond for alvor slo igjennom,
selv om han også som romanhelt fikk stor
suksess utover 50-årene. Den første filmen,
Dr. No, kom i 1962.
I vårt ekspert- og fanpanel sitter personer som faktisk så denne filmen da den
var ny på kino. Agent 007 het filmen da den
ble lansert her hjemme. Bjørn Hoenvoll og
Per Haddal er begge Oslo-gutter, med bakgrunn fra henholdvis kinodistribusjon og
rikspressen.
– Vi tilhører generasjonen som så den
første filmen på kino, forteller Bjørn Hoen24 CINEMATEKET 1 | 2016
voll. – Jeg tror jeg så den på Sentrum Kino,
men kanskje det var Eldorado. Den tiden
var det actionkinoer i byen, forstår du. Det
var de to kinoene som fikk den type filmer.
Var det ekstra høy kvalitet kunne de bli satt
opp på Klingenberg eller Colosseum. Men
den første James Bond-filmen ble ikke vurdert som noe stort!
Per Haddal ante ingenting om James Bond
da han som 25-åring «datt inn på» en forestilling av Dr. No. Men det endret seg raskt.
– Det var først i ettertid det ble en bevissthet rundt det, for på den tiden var det
ikke vanlig med oppfølgere. Det var vi ikke
vant til. Men da film nummer to kom begynte man å skjønne at det var noe, sier
Bjørn Hoenvoll.
Under arrangementet trekker vi først
frem Thunderball fra 1965 eller Operasjon
Tordensky som den ble hetende her hjem-
me. Dette var den fjerde James Bond-filmen
og den første som ble filmet med Panavision-kameraer, som gir det herlige breddeformatet 2.35:1. På dette tidspunktet var
«manien» rundt James Bond i ferd med å
nå kokepunktet for Sean Connery, som ikke
spilte James Bond, han «var» James Bond,
ifølge reklamen. Noe Connery sterkt mislikte.
Deretter hopper vi hele 30 år frem i
tid og ser GoldenEye fra 1995, hvor Pierce
Brosnan ble den femte skuespilleren i hovedrollen i den offisielle filmserien. På det
tidspunktet var verdensordenen endret, med
den kalde krigen som et tilbakelagt stadium. Dette bakteppet for Bond-filmene var
alltid mer eller mindre viktig i ulike filmer
og mange stilte da spørsmålstegn med hvorvidt Bond var en «relikvie» fra en svunnen
fortid. Ja, selv Bonds nye sjef, en kvinne (!)
27.02 – 28.02 JA, VI ELSKER JAMES BOND
THUNDERBALL
GOLDENEYE
OPERASJON TORDENSKY
STORBRITANNIA/USA 1995
STORBRITANNIA 1965, REGI: TERENCE YOUNG
REGI: MARTIN CAMPBELL
MED: SEAN CONNERY, CLAUDINE AUGER, ADOLFO CELI,
MED: PIERCE BROSNAN, SEAN BEAN, ROBBIE COLTRANE
LUCIANA PALUZ
ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP 4K, 2T 10MIN. A: 15 ÅR
LØR 27. FEB KL. 20.00
LØR 27. FEB KL. 16.00
spilt av Judi Dench, lurte på dette. Vi fikk
svaret. Bond overlevde også denne epoken.
Den offisielle dokumentaren Everything Or
Nothing: The Untold Story Of 007 gir oss et
fint innblikk i hvordan serien utviklet seg fra
starten og frem til 2012.
Om det er kitsch, nostalgi eller bare en
guilty pleasure er ikke lett å si. Men Roger
Moores svanesang som agent 007, A View
To a Kill (Med døden i sikte) fra 1985, er
ofte på fansens «misliker sterkt»-lister. Men
er den egentlig så ille? Vi gir filmen en ny
sjanse søndag 28. februar. H
John Berge
JA, VI ELSKER JAMES
BOND-HELG I OSLO
Lørdag 27. februar
Vi viser nyrestaurerte 4K-digitalversjoner av jubileumsfilmene Thunderball
(1965) og GoldenEye (1995). Filmene
vises utekstet. I forkant av hver visning
har vi et ekspertpanel samlet for en halvtimes prat.
Søndag 28. februar
Vi viser dokumentaren Everything or
Nothing: The Untold Story of 007 og A
View To A Kill (1985) i 4K. Filmene vises
utekstet.
Thunderball skulle egentlig være den aller
første Bond-filmen, men ble den fjerde
filmen i serien. Den ble lansert julen 1965
og innen få måneder landet den på Varietys
oversikt over topp ti filmer med høyest inntjening. Kinoene klarte ikke ta unna publikumsmassene selv med 24 timers visninger.
Filmen fikk blandet mottagelse, men til
tross for kritikken fikk den også god omtale,
som i New York Times som trakk den frem
som en av årets beste filmer. Lars Johnsrud
A VIEW TO A KILL
Med GoldenEye ble Bond-serien friskere
og fornyet, samtidig som man beholdt alt
man likte fra før av. Bond-karakteren tok
elementer fra de fleste epoker av serien, i
tillegg var filmen fylt med referanser til en
lang rekke filmer, alt fra Butch Cassidy and
the Sundance Kid, The Wild Bunch, Apocalyse
Now og The Third Man.
Men det viktigste elementet var James
Bond. Pierce Brosnan fikk endelig sjansen
han hadde ventet på så lenge, og grep den
begjærlig. John Berge
MED DØDEN I SIKTE
EVERYTHING OR NOTHING: THE
UNTOLD STORY OF 007
STORBRITANNIA 1985, REGI: JOHN GLEN
STORBRITANNIA 2012. REGI: STEVAN RILEY
MED: ROGER MOORE, CHRISTOPHER WALKEN, TANYA ROBERT
MED: JOHN BARRY, KEN ADAMS. DCP, 1T 38MIN. A: 15 ÅR
SØN 28. FEB KL. 16.00
SØN 28. FEB KL. 20.00
Allerede etter The Spy Who Loved Me (1977)
gikk Roger Moores kontrakt på tre filmer ut,
men han ble lokket til å spille mange flere.
Produsentene ønsket å fortsette med Moore
på grunn av hans popularitet og kinopublikummet oppfattet ham fortsatt som James
Bond. A View To A Kill ble Moores siste.
EONs fjortende film om agent 007, anses
av mange fans og kritikere som en av de
svakeste i serien. Men hvordan fortoner den
seg på stort lerret i 2016? Joakim Rekaa
Denne dokumentaren ble lansert i anledning seriens 50-årsjubileum, og er fylt av
saftige detaljer som vil glede og pirre den
mest ihuga Bond-fan. Filmen er likedan
svært interessant da den berører en unik
filmfranchise. Gjennom dokumentaropptak
og en mengde nye intervjuer rettes søkelyset
på hvordan verdens lengstlevende filmserie ble til – og hvordan den har holdt seg
levende. Både opp- og nedturer er med.
Ratingsiden Rotten Tomatoes har gitt
filmen hundre prosent friskhetsgrad.
ARKITEKTURFILM OSLO 15.01 – 22.01
Arkitekturfilm Oslo
Det finnes i dag en rekke arkitekturfilmfestivaler rundt om i verden – nå får Europas raskest voksende
hovedstad sin egen. I januar avvikles en pilotutgave av Arkitekturfilm Oslo, som har som mål å vise
filmer som utforsker rom og arkitektur på ulike måter.
Denne pilotutgaven av festivalen, som går av
stabelen i perioden 15. til 22. januar, ønsker
å undersøke menneskenes fysiske og mentale tilholdssteder, både sett ut fra individets
ståsted og i et samfunnsperspektiv. Vi har tatt utgangspunkt i tre ulike steder: hjemme, jobb og ingen steder. Hvordan
påvirker mennesker disse tre tilholdsstedene? Hvordan definerer de dem? Eller er det
omvendt: Er det stedene i seg selv som påvirker og definerer menneskene?
Festivalfilmene er en miks av fiksjons26 CINEMATEKET 1 | 2016
filmer, dokumentarer og hybrider – og de
tilnærmer seg problemstillingene på forskjellige måter.
Visningene vil foregå på Cinemateket,
ROM, Norsk design- og arkitektursenter
(DOGA) og Kunstnernes Hus.
Åpningsfilmen The Infinite Happiness er
regissert av duoen Ila Bêka og Louise Lemoine, og på ROM vil du også kunne se deres verk La Maddelena og 24 heurs sur place.
På Kunstnernes Hus vises dokumentaren
Unfinished Spaces om et ambisiøst prosjekt
på Kuba som ble glemt og så gjenoppdaget.
Fullt program offentliggjøres i januar - sjekk
arkitekturfilm.no for mer informasjon.
Arkitekturfilm Oslo er et samarbeid mellom
ROM, Norsk design- og arkitektursenter
(DOGA) og Kunstnernes Hus.
15.01 – 22.01 ARKITEKTURFILM OSLO
THE INFINITE HAPPINESS
ÅPNINGSFILM
FRANKRIKE/DANMARK 2015
REGI: ILA BÊKA & LOUISE LEMOINE
DANSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 25MIN. A: ALLE
FRE 15. JAN KL. 18.00
CONCRETE LOVE
DIE BÖHMS – ARCHITEKTUR EIENR FAMILIE
TYSKLAND/SVEITS 2014
REGI: MAURIZIUS STAERKLE-DRUX
MED: GOTTFRIED BÖHM, ELISABETH BÖHM, PAUL BÖHM, PETER BÖHM, STEFAN BÖHM
TYSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 27MIN. A: ALLE
FRE 15. JAN KL. 20.30, ONS 20. JAN KL. 18.15
Denne prisvinnende dokumentarfilmen er en intim og rørende film om kjærligheten – til
mennesker, til et fag og til byggverk! Vi møter den over 90 år gamle arkitekten Gottfried
Böhm, anerkjent for sine mange kirkebygg, deriblant den fantastiske pilgrimskirken i Velbert-Neviges, rådhuset i Bensberger, og andre bygg i hovedsakelig betong og glass. Tross
alderen, er han fremdeles aktiv og engasjert, og selv om kroppen er blitt tung, tegner han
fremdeles med stø hånd. Men Concrete Love er ikke bare en film om Gottfried Böhm – dette
er et portrett av en hel arkitektfamilie.
For på samme måte som Gottfried gikk videre i sin fars fotspor, har hans sønner gått
videre i hans, og vel så viktig er Gottfrieds kone Elisabeth, også hun arkitekt. Elisabeth er
(bokstavelig talt) filmens røde tråd – på mer enn en måte. For da hun og Gottfried stiftet
familie, satte hun sine egne karriereplaner til side. Vi aner at det ikke kan ha vært enkelt.
Samtidig forteller filmen hvordan hennes ideer har blitt inkludert i Gottfrieds arbeider, og
ikke minst har hun influert deres tre sønner. Nå har hun blitt syk, men påvirkningskraften
er der ennå.
Staerkle-Drux, som filmet over en lengre periode og fikk Böhm-familiens tillit i arbeidet med dokumentaren, observerer familiemedlemmene og klarer å vise båndene mellom
dem, det uttalte og det usagte, følelsene som ligger der, både de gode og de vanskelige. Han
klarer å formidle kjærligheten de alle har til sitt fag, men også brytningene mellom dem og
konkurransen som må ha preget en familie der alle er pasjonert opptatt av det samme, og
samtidig skal prøve å finne sin egen vei.
Utenfor København ligger boligprosjektet
8-tallet, også kjent under navnet Big House,
et åttetallsformet boligkompleks designet
av Bjarke Ingels. Filmens regissører flyttet
likesågodt inn i 8-tallet for en hel måned,
og The Infinite Happiness er deres dokumentardagbok om oppholdet. Hvordan er det å
leve i en vertikal landsby – egentlig? I denne
lune filmen får vi møte en rekke av beboerne
som åpner hjemme sine for oss og lar oss få
et glimt inn i deres hverdag og bygget de
deler, også med nysgjerrige besøkende.
ABOVE AND BELOW
SVEITS/TYSKLAND 2015, REGI: NICOLAS STEINER
ENGELSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 2T. A: 9 ÅR
SØN 17. JAN KL. 18.00
I denne hypnotisk vakre filmen møter vi mennesker som lever i en parallell virkelighet i USA.
«Det hadde vært fint å ha et hjem,» sier Cindy,
der hun og kjæresten bor provisorisk i en overvannstunnel og får alt de «eier» jevnlig spylt av
gårde. April befinner seg i det ødeste Utah, som
en forberedelse til et liv på Mars, David holder
til i ørkenen, omgitt av maur og med direkte
kontakt til Gud. De lever alle sine liv i utenforskap, i randsonen av samfunnet – men alle med
en overlevelsesevne som Steiner respektfullt
formidler. En utenomjordisk trip av en film!
MÅNEDENS KLASSIKER
To restaurerte mesterverk
Under headingen Månedens klassiker finner du godbiter fra filmhistorien som vi har nye
35mm-kopier av, eller som foreligger i restaurerte utgaver, enten digitalt eller på film.
OFFERET
HET SOL
OFFRET
PLEIN SOLEIL
SVERIGE/FRANKRIKE 1986, REGI: ANDREJ TARKOVSKIJ
FRANKRIKE/ITALIA 1959, REGI: RÉNÉ CLÉMENT
MED: ERLAND JOSEPHSON, SUSAN FLEETWOOD, ALLAN EDWALL, VALÉRIE MAIRESSE
MED: ALAIN DELON, MAURICE RONET, MARIE LAFORÊT, ELVIRE POPESCO, ERNO CRISA,
SVENSK OG FRANSK TALE, ENGELSK TEKST
BILL KEARNS
DCP, 2T 26MIN. A: 15 ÅR
FRANSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 55MIN. A: 12 ÅR
TOR 21. JAN KL. 20.15, SØN 24. JAN KL. 20.15, SØN 31. JAN KL. 16.00
TOR 25. FEB KL. 20.00, FRE 26. FEB KL. 20.00, SØN 28. FEB KL. 20.30
Andrej Tarkovskijs film Offeret ble innspilt i Sverige med Sven
Nykvist som fotograf og fikk juryens store spesialpris ved Cannes-festivalen våren 1986. I desember samme år døde Tarkovskij,
knapt 54 år gammel.
I Offeret møter vi kulturjournalisten Alexander og hans familie. Det er Alexanders fødselsdag, han får besøk av venner og nyter
familielivets velsignelser. Mot kvelden føres han inn i et mareritt.
Krigen har brutt ut, verden står foran sin undergang. Alexander ber
til Gud og trygler ham om å bringe verden tilbake til sin førkrigstilstand. Dersom Gud bønnhører Alexander vil han forlate sin familie,
avskjære seg fra sin elskede sønn og avstå fra alt som binder ham
til verden. Neste morgen finner Alexander verden i sin beste orden
igjen og må følgelig bringe sin offergave.
«It is brilliant and audacious, with one of the most extraordinary
final sequences in modern cinema.» - The Guardian
«To see The Sacrifice after a junk-food diet of Hollywood movies
is like ducking out of a carnival to visit a medieval crypt. You are
pulled out of time and into a sacred stillness. The images, handsomely sculpted, address themes of life and death and life after death.»
- TIME Magazine.
Het sol var den første filmatiseringen av Patricia Highsmiths bok
om den karismatiske, men morderiske kameleonen Herr Ripley, en
skikkelse som inspirerte Wim Wenders til å lage Der Amerikanische
Freund og fikk Anthony Minghella til å begi seg ut på The Talented
Mr. Ripley.
I tilfelle historien er ukjent: Tom Ripley er en ung amerikaner
som i et sommerlig Europa tar livet av en bekjent og ikler seg hans
identitet. Noe av det som fôrer spenningen her, er at vi hele tiden
sitter og venter på at Ripley skal bli avslørt, men han klarer seg alltid
likevel. Ved premieren trakk Luc Mollet i Cahiers du Cinéma frem
elementene som sammen gjør Het sol så nervepirrende: «Cléments
naturlige tilbøyelighet til esoterisme… iscenesettelsen, som insisterer på det påfallende ved sterke farger, som hos Hitchcock; ikke
minst takket være knepene i manuset: Alt dette provoserer frem en
følelse av deilig ubehag.»
At Alain Delon er filmens absolutte (og erotiske) midtpunkt, er
åpenbart. Han fanges stadig opp av kamera, lett avkledd under den
varme solen, men alltid like kjølig, alltid like klarttenkende og farlig.
Quentin Tarantino side 12 [T]
FREDAG 22. JANUAR
1815 NEWS FROM HOME Chantal Akerman side 38 [L]
2000 THE HATEFUL EIGHT - 70MM Quentin Tarantino side 12 [T]
2015 NATTPORTIEREN Liliana Cavani side 20 [L]
TORSDAG 21. JANUAR
1815 MOT SØR Laurent Cantet side 21 [L]
2015 OFFERET Andrej Tarkovskij side 28 [L]
ONSDAG 20. JANUAR
1800 BIKE FILM NIGHT Sykkelfilmer side 53 [T]
1815 Arkitekturfilm Oslo: CONCRETE LOVE M. Staerkle-Drux side 27 [L]
2000 JEANNE DIELMAN, 23 QUAI DU COMMERCE, 1080
BRUXELLES Chantal Akerman side 38 [L]
TIRSDAG 19. JANUAR
1800 Oslo Dokumentarkino: THIS CHANGES EVERYTHING side 49 [T]
1815 KILL BILL I Quentin Tarantino side 11 [L]
2030 KILL BILL II Quentin Tarantino side 11 [L]
2100 VI SOM ELSKET HVERANDRE SÅ HØYT Ettore Scola side 55 [T]
MANDAG 18. JANUAR
1800 Arkitekturfilm Oslo: ABOVE AND BELOW N. Steiner side 27 [T]
2030 THE END OF THE TOUR James Ponsoldt side 6 [L]
Adyhtia Utama & Riar Rizaldi side 47 [L]
SØNDAG 17. JANUAR
1400 Barnas cinematek: DEN RØDE BALLONGEN +
DEN HVITE HESTEN [L]
1600 MOT SØR Laurent Cantet side 21 [L]
1800 The Dream that Kicks: ALL EARS SPECIAL: BISING
LØRDAG 16. JANUAR
1300 Barnas cinematek: JAKOB OG NEIKOB Kortfilm og Bokorm [L]
1500 Barnas cinematek: PRINSER OG PRINSESSER [L]
1800 ALL EARS Samtale mellom Lasse Marhaug og Otomo Yoshihide side 4 [L]
FREDAG 15. JANUAR
1800 Festivalåpning Arkitekturfilm Oslo: THE INFINITE
HAPPINESS Ila Beka & Louise Lemoine side 27 [T]
2030 Arkitekturfilm Oslo: CONCRETE LOVE M. Staerkle-Drux side 27 [L]
TORSDAG 14. JANUAR
1800 MANDARINER Zaza Urushadze side 50 [T]
1830 JEANNE DIELMAN, 23 QUAI DU COMMERCE, 1080
BRUXELLES Chantal Akerman side 38 [L]
Méliès, Lumiére,
Lars von Trier
SØNDAG 31. JANUAR
1400 Barnas cinematek: INNSIDEN UT - 3D [T]
1830 TRUE ROMANCE Tony Scott side 10 [L]
1900 THE END OF THE TOUR James Ponsoldt side 6 [T]
2045 DE GRUNNLEGGENDE BESTANDDELER Oskar Röhler side 54 [L]
2100 EVERY THING WILL BE FINE - 3D Wim Wenders side 50 [T]
LØRDAG 30. JANUAR
1300 Barnas cinematek: REISEN TIL MELONIA [L]
1500 Barnas cinematek: KIRIKOU OG TROLLKVINNEN [L]
1800 Polsk film: MINE DØTRE KUENE Kinga Debska side 52 [T]
FREDAG 29. JANUAR
1830 ASFALT TANGO Nicolae Caranfil side 21 [L]
2000 Rock noir: THE BLUES BROTHERS John Landis side 33 [T]
2030 DE GRUNNLEGGENDE BESTANDDELER Oskar Röhler side 54 [L]
1815 KILL BILL I Quentin Tarantino side 11 [L]
2030 KILL BILL II Quentin Tarantino side 11 [L]
2100 EVERY THING WILL BE FINE - 3D Wim Wenders side 50 [T]
Innledning ved Vigdis Hjorth side 49 [T]
TORSDAG 28. JANUAR
1800 Film & psykoanalyse: IDIOTENE
ONSDAG 27. JANUAR
1800 DEATH PROOF Quentin Tarantino side 11 [L]
1900 NORSK KORT Ny norsk kortfilm side 58 [T]
2000 A TRICK OF THE LIGHT Wim Wenders side 41 [L]
2030 JACKIE BROWN Quentin Tarantino side 10 [T]
Porter mm. Foredrag ved Jon Inge Faldalen side 40 [L]
TIRSDAG 26. JANUAR
1800 Filmhistoriekurs: FILMENS PIONERER
SØNDAG 24. JANUAR
1400 Barnas cinematek: LØVENES KONGE [L]
1600 DEATH PROOF Quentin Tarantino side 11 [L]
1815 NEWS FROM HOME Chantal Akerman side 38 [L]
LØRDAG 23. JANUAR
Med forbehold om endringer. Se www.cinemateket.no for oppdatert informasjon.
Kinosaler: [T] Tancred / [L] Lillebil
ONSDAG 13. JANUAR
1830 TOTOS MERITTER Jaco van Dormael side 54 [L]
2030 NATTPORTIEREN Liliana Cavani side 20 [L]
TIRSDAG 12. JANUAR
1800 Filmsalongen: OLSENBANDEN MØTER KONGEN OG
KNEKTEN Knut Bohwim side 35 [L]
1800 JE, TU, IL, ELLE Chantal Akerman side 38 [T]
2030 SCENER FRA ET EKTESKAP Ingmar Bergman side 54 [L]
MANDAG 11. JANUAR
2000 THE HATEFUL EIGHT - 70MM
SØNDAG 10. JANUAR
1400 Barnas cinematek: PADDINGTON [L]
1630 STARDUST MEMORIES Woody Allen side 20 [L]
1830 JE, TU, IL, ELLE Chantal Akerman side 38 [L]
2030 DE FORDØMTE Luchino Visconti side 20 [L]
LØRDAG 9. JANUAR
FREDAG 8. JANUAR
1800 UNDER SANDEN François Ozon side 21 [L]
TORSDAG 7. JANUAR
1800 TOTOS MERITTER Jaco van Dormael side 54 [L]
2000 TRUE ROMANCE Tony Scott side 10 [L]
2015 AMADEUS Milos Forman side 54 [T]
ONSDAG 6. JANUAR
1800 STARDUST MEMORIES Woody Allen side 20 [L]
2000 PULP FICTION Quentin Tarantino side 11 [L]
TIRSDAG 5. JANUAR
1800 RESERVOIR DOGS Quentin Tarantino side 10 [L]
2100 UNDER SANDEN François Ozon side 21 [T]
SØNDAG 3. JANUAR
1600 DE FORDØMTE Luchino Visconti side 20 [L]
1900 TOTOS MERITTER Jaco van Dormael side 54 [T]
1930 JACKIE BROWN Quentin Tarantino side 10 [L]
2100 TROLL I ESKE Overraskelse! side 58 [T]
LØRDAG 2. JANUAR
1300 Barnas cinematek: PRINSER OG PRINSESSER [L]
1500 Barnas cinematek: PADDINGTON [L]
Clément (1959)
Wim Wenders side 50 [T]
[L]
THE END OF THE TOUR James Ponsoldt side 6 [L]
Stumfilmkonserten: SPIONE Fritz Lang side 42 [L]
ANOMALISA Charlie Kaufman side 7 [T]
TROLL I ESKE Overraskelse! side 58 [T]
Charles Chaplin [L]
2000 L’ATALANTE Jean Vigo side 41 [L]
2015 ENTER THE VOID Gaspar Noé side 54 [T]
Foredrag ved Jon Inge Faldalen side 40 [L]
TIRSDAG 9. FEBRUAR
1800 RESERVOIR DOGS Quentin Tarantino side 10 [T]
1900 Filmhistoriekurs: TIDLIG EUROPEISK FILM
1600
1800
1900
2100
MANDAG 22. FEBRUAR
1600 Henny Moan-seminar: Kvinne hvor går du?
1800 ØYEBLIKKET Sverre Udnæs side 16 [T]
SØNDAG 21. FEBRUAR
1400 Barnas cinematek: BESTEVENNER [L]
LØRDAG 20. FEBRUAR
1300 Barnas cinematek: BESTEVENNER [L]
www.hrhw.no side 48
TIR 16. - SØN 21. FEBRUAR
HUMAN RIGHTS HUMAN WRONGS
SØNDAG 14. FEBRUAR
1600 ANOMALISA Charlie Kaufman side 7 [L]
1800 The Dream that Kicks: FOOTNOTES TO A HOUSE OF
LOVE Diverse side 47 [L]
1900 RED ARMY Gabe Polsky side 55 [T]
2000 DJANGO UNCHAINED Quentin Tarantino side 12 [L]
2100 THE BIG SLEEP Howard Hawks side 55 [T]
LØRDAG 13. FEBRUAR
1800 FOR SOME INEXPLICABLE REASON Gábor Reisz side 52 [T]
FREDAG 12. FEBRUAR
1800 RED ARMY Gabe Polsky side 55 [L]
1830 ANOMALISA Charlie Kaufman side 7 [T]
2000 THE INGLOURIOUS BASTERDS Quentin Tarantino side 12 [L]
2030 ENTER THE VOID Gaspar Noé side 54 [T]
TORSDAG 11. FEBRUAR
1800 RED ARMY Gabe Polsky side 55 [L]
2000 DJANGO UNCHAINED Quentin Tarantino side 12 [L]
John Glen side 25 [T]
SØNDAG 28. FEBRUAR
1400 Barnas cinematek: KARSTEN OG PETRA PÅ
VINTERFERIE [L]
1600 BARN AV SOLEN Arne Skouen side 16 [L]
1830 KLOKKER I MÅNESKINN Kåre Bergstrøm side 16 [L]
1700 Ja, vi elsker James Bond: EVERYTHING OR NOTHING:
THE UNTOLD STORY OF 007 Stevan Riley side 25 [T]
2030 HET SOL René Clément side 28 [L]
2000 Ja, vi elsker James Bond: A VIEW TO A KILL
Martin Campbell side 25 [T]
2000 Ja, vi elsker James Bond: GOLDENEYE
Terence Young side 25 [T]
LØRDAG 27. FEBRUAR
1300 Barnas cinematek: JAKOB OG NEIKOB Kortfilm og Bokorm [L]
1700 ANOMALISA Charlie Kaufman side 7 [L]
1700 Ja, vi elsker James Bond: THUNDERBALL
FREDAG 26. FEBRUAR
1800 DE DØDES TJERN Kåre Bergstrøm side 17 [L]
1830 Polsk film: EN SPIRE AV SANNHETEN Boris Lankosz side 52 [T]
2100 TOP GUN Tony Scott side 56 [T]
TORSDAG 25. FEBRUAR
1800 KALDE SPOR Arne Skouen side 17 [L]
1900 NORSK KORT side 58 [T]
2000 HARRY AND TONTO Paul Mazursky side 42 [L]
ONSDAG 24. FEBRUAR
1900 Filmhistoriekurs: AMERIKANSK POSTKLASSISK FILM
2000 PARAPLYENE I CHERBOURG Jacques Demy side 42 [L]
TIRSDAG 23. FEBRUAR
1900 Filmhistoriekurs: NYE BØLGER
Med forbehold om endringer. Se www.cinemateket.no for oppdatert informasjon.
Kinosaler: [T] Tancred / [L] Lillebil
SØNDAG 7. FEBRUAR
1400 Barnas cinematek: Stumfilmkonsert: THE CIRCUS
LØRDAG 6. FEBRUAR
1300 Barnas cinematek: PRINSER OG PRINSESSER
1700 GÜEROS Alonso Ruizpalacios side 45 [L]
FREDAG 5. FEBRUAR
1800 CALLE LOPEZ Lisa Tillinger & Gerardo Alcalá side 45 [L]
2000 POST TENEBRAS LUX Carlos Reygadas side 45 [L]
2015 PULP FICTION Quentin Tarantino side 11 [T]
1830 WORKERS Jose Luis Valle side 45 [L]
2100 ASFALT TANGO Nicolae Caranfil side 21 [L]
Foredrag ved Torstein Tollefsen side 39 [T]
TORSDAG 4. FEBRUAR
1800 Aisthesis - film og filosofi: THE ISLAND Pavel Lounguine.
ONSDAG 3. FEBRUAR
2000 THE INGLOURIOUS BASTERDS Quentin Tarantino side 12 [L]
2015 AMADEUS Milos Forman side 54 [T]
1900 INTOLERANCE D.W. Griffith side 41 [L]
2100 EVERY THING WILL BE FINE - 3D
Foredrag ved Ove Solum side 40 [L]
1900 MARX BROTHERS I OPERAEN Wood & Selander side 42 [L]
2100 THE MAGNIFICENT AMBERSONS Orson Welles side 42 [L]
ONSDAG 10. FEBRUAR
1800 Filmhistoriekurs: KLASSISK HOLLYWOOD-FILM
CINEMATEKET FEBRUAR 2016
TIRSDAG 2. FEBRUAR
1800 Filmsalongen: JEAN DE FLORETTE - KILDEN I
PROVENCE Claude Berri. Møt Ingeborg Moræus Hanssen side 35 [T]
1800 Filmhistoriekurs: TIDLIG AMERIKANSK FILM
HET SOL Ren
CINEMATEKET JANUAR 2016
29.01 ROCK NOIR
Lurveleven og blues
Fredag 29. januar kan vi ønske velkommen til et gjensyn med
John Landis høyt elskede kultklassiker.
BLUES BROTHERS
USA 1980, REGI: JOHN LANDIS
MED: JOHN BELUSHI, DAN AYKROYD, JAMES BROWN, CAB CALLOWAY, RAY CHARLES
FRE 29. JAN KL. 20.00
ROCK NOIR
Rock Noir er Cinematekets egen rock ‘n’
roll-kino, der Truls Mollerin i hver programperiode byr på nøye utvalgte titler.
John Belushi og Dan Aykroyd spiller brødrene Jake og Elwood, som i et forsøk på
å forhindre nedleggelsen av barnehjemmet
de to vokste opp i, vekker til live sitt gamle
band. Konsertene deres skal sørge for penger i kassa, men utløser i stedet en voldsom
krangel og en vill flukt. Blues-brødrene,
akkompagnert av musikere som Cab Calloway, Aretha Franklin, Ray Charles, John
Lee Hooker og James Brown, må stikke
av fra både politi, nynazister, orkester og
eks-koner.
Da Tron Øgrim valgte seg denne filmen
i Cinematekets sommerprogram for flere
år tilbake (som filmen han ville tatt med til
en øde øy), skrev han: «Menneskeskildringa
er Uten Dybder, Intrigen Umulig, vitsene
Vanvittige Blødmer, alt føyd sammen på
en måte som gjør det til Stor Dramatisk
Kunst!... Den er alt jeg elsker i USA!....Øde
øy? JA! Og jeg ville dansa til den hver dag
– aleine! Og holdt meg i fysisk og psykisk
form i 10 år, til jeg blei redda!».
FILMSALONGEN
To som skapte liv og
røre på kino
Den ene skapte filmer, den andre formidlet dem.
Knut Bohwim og Ingeborg Moræus Hanssen har valgt hver sin film
som skal vises hos Per Haddal i Filmsalongen denne vinteren.
B
egge har på sitt personlige og
entusiastiske vis virket som viktige entreprenører i norsk film- og
kinohistorie. Jeg har bedt dem
finne frem en favorittfilm. I januar vises
Olsenbanden møter Kongen og Knekten. En
liten måned etter Bohwims favoritt kommer
den markante tidligere kinodirektøren i Oslo,
Moræus Hanssen på besøk, med første del av
Jean de Florette. Vi skal samtale om hvordan
man skaper blest og kulturbevissthet om
filmene.
Den 12. mars er det 85 år siden Knut
Bohwim ble født. Han var kraften bak
seriesuksessen med den norske Olsenbanden, 14 filmer fra 1969 til 1999. I flere
tiår skapte disse villet naive farsene pluss
kontrasten, den elegante og verdensvante
James Bond-serien, liv og røre samt penger
på kinoene.
Sammen med regissøren Knut Andersen og fotografen Mattis Mathiesen hadde
Bohwim dannet selskapet Teamfilm. Bohwim
hadde aner i norsk kinohistorie, gled inn i filmbransjen og debuterte som skuespiller i Edith
Carlmars russekomedie Bedre enn sitt rykte,
som pianospillende russ. Senere dukket han
glimtvis opp i filmene sine, som for eksempel
parkeringsvakt, med et nikk til Hitchcock.
Teamfilm fikk tilbud om å distribuere
de danske Olsenbanden-originalene, men
farsene var for danske for Bohwim. Han
transplanterte dem til norske forhold og ditto
smak, gjorde dem noe snillere, men også mer
bastante og mindre følelsesmettede. Meget
populære revyskuespillere, som også var
dugelige allroundaktører, ble mobilisert: Arve
Opsahl, Aud Schønemann, Carsten Byhring
og Sverre Holm. Harald Heide-Steen jr som
Dynamitt-Harry overtok mye av showet.
Sverre Wilberg var den udugelige kriminalbetjent Hermansen.
FILMSALONGEN
OLSENBANDEN MØTER KONGEN &
KNEKTEN
NORGE 1974, REGI: KNUT BOHWIM
MED: ARVE OPSAHL, SVERRE HOLM, CARSTEN BYHRING
TIR 12. JAN KL. 18.00
Sverre Wilberg spilte den udugelige politiinspektøren Hermansen i hele 12 Olsenbandenfilmer.
Farsene følger et fastlagt mønster, som
alle eventyr og de fleste kinofilmer: Den stormannsgale drømmeren Egon Olsen slippes
ut av Botsfengselet med en ny kupplan. Den
skal gjøre de klønete, elskelige og godtroende
småforbryterne på Kampen til bekymringsfrie
millionærer. Planene er mildest talt vågale.
Og fører til stunts og biljakter. Misforståelser og forvekslinger. Frustrasjoner. Økende
kaos, vidunderlig krøllete situasjoner, med
gjenkjennelige standardreplikker.
Ingen norsk filmregissør har fått så mye
juling av filmkritikerne, med nedlatende
karakteristikker i ulike varianter. Hele tiden.
Var filmene «bedre enn sitt rykte», kan vi
spørre i dag. Jeg har bedt Bohwim si hva han
mener om kritikerne, inkludert undertegnede,
som var blant de nådeløse. For uansett: Filmene skapte seg et stort og trofast publikum,
det kan gjøre befriende godt å le av noen som
er mer uheldig og dummere enn vi i kinosalen
tror vi er.
Seks millioner billetter skal være solgt i
Norge. Serien er enestående her hjemme.
Livskraftige har filmene vist seg også, med sin
åpenbare og slitesterke appell til hele familien,
etterhvert ikke minst de yngste. Og de ga privatselskapet Teamfilm penger til å produsere
alvorlige dramaer. Dessuten: Det oppstod i
etterkant av kinofilmene en serie med Olsenbanden jr. som har fått et særlig liv i Norge.
Den folkelige Bohwim er ingen politisk
rabulist. Det er heller ikke Moræus Hanssen
som kom fra kretsen rundt den konservative
studenterforening, med Lars Roar Langslet
og Francis Sejersted blant omgangsvennene.
Den borgerlige bakgrunnen gjorde
henne særlig opptatt av å knytte en tettere forbindelse mellom det «etablerte»
kulturlivet og kinoene. De ble fortsatt noe
nedvurdert i hva vi kunne kalle enkelte
toneangivende kretser. Film er bedre enn
sitt rykte, insisterte hun. Kinodirektøren
utviklet seg til en filmambassadør av format,
som med fantasi og veltalenhet sørget for å
sette kinofilmen på kartet, svært synlig. Og
på nye og uvante måter. Med glød og iver.
Noe hun beskriver vel i sine memoarer i
bokform: «Kinodager».
Moræus Hanssen ble en forkjemper for
bykulturen og en rikssynser. Hun ble spurt
om det meste, ofte med overraskende og tilspissede resultater. For oss i pressen var hun
den mest stimulerende samtalepartneren i
kino-Norge, en fargerik figur fra Høyre som
skapte variasjon blant alle Arbeiderparti-politikerne i bransjens styre og stell.
Hun var heller ikke alltid var på lag med
filmdistributørene, med en rekke gnisninger
gjennom årene. Slikt kalles vel dynamikk?
Det er ingen tvil om at musikkfilmen
(for eksempel Amadeus) og den franske
filmtradisjonen har stått hennes kinohjerte
nærmest. Derfor har hun valgt Jean de
Florette, første del, til Filmsalongen. Hun
sørget også for mye stas rundt disse filmene
da de kom til Oslo, et varemerke for hennes
utrettelige virke. Som var med på å gjøre
kinofilmen bedre enn sitt rykte. H
Per Haddal
Olsenbanden nr 4 ble seriens endelige gjennombrudd i Danmark. Knut Bohwim vil
gjerne vise sin versjon av fireren i Filmsalongen. Den har norske ekstragrep. Olsenbanden møter her konkurranse. Den støvete
Kongen vil også ha fatt i de fire millionene,
sammen med nevøen Knekten. Kollega
Bjørn Granum foreslo at den «plumpe»
serien burde nedlegges, men ble ikke hørt.
Kinogjengere flest satte pris på de ganske
elleville løyene. Bedre enn sitt rykte? Per Haddal
JEAN DE FLORETTE - KILDEN I
PROVENCE
FRANKRIKE 1986, REGI: CLAUDE BERRI
MED: YVES MONTAND, GÉRARD DEPARDIEU, DANIEL AUTEUIL
FRANSK TALE, NORSK TEKST. 35MM, 2T. A: 12 ÅR
TIR 2. FEB KL. 18.00 - MØT INGEBORG MORÆUS
HANSSEN
Dette er et strålende eksempel på det såkalte
«kulturarvsdramaet». Historiske tilbakeblikk
formes av livsstil, kostymer, arkitektur, her i
et landsens Provence rundt 1920. Landskapet
kommenterer dramatikken i sjelden grad. Første del av Claude Berris mildt melodramatiske
storverk ble mottatt med publikumsjubel og
kritikergunst. Et malerisk filmgobelin med
dybde. Og alle andre dimensjoner.
Per Haddal
CHANTAL AKERMAN 10.01 – 24.01
Chantal Akerman
«Jeg gir rom til ting som aldri, nesten aldri, har blitt vist på den måten, slik som
en kvinnes daglige gester.» – Chantal Akerman
C
hantal Akerman var en av de
ledende – selv om hun ikke var
blant de mest kjente – regissørene i europeisk eksperimentell
film i det tyvende århundre. Hun ble født
i Bryssel i 1950, i en jødisk familie der
moren Nelly hadde overlevd Auschwitz.
Forholdet til moren forble viktig helt til
hennes siste film, No Home Movie (2015),
et intervjuportrett av Nelly, fullført like før
Akerman døde. Akerman jobbet internasjonalt, i øst-Europa, Israel, USA, Mexico og
Kina, og laget en imponerende filmografi
av fiksjonsfilm, dokumentar, eksperimentell
film og essayfilm. Hun lagde også video- og
installasjonskunst.
Filmskapernes filmskaper
Gjennom et opphold i New York 1971-72
ble hun kjent med den eksperimentelle
amerikanske filmscenen, og filmskapere som
Jonas Mekas, Michael Snow, Andy Warhol
og Yvonne Rainer. Fra 1972 samarbeidet
hun i mange år med filmfotografen Babette
Mangolte. Gjennom sine formale og teoretiske nyvinninger gjorde hun dypt inntrykk
på en hel generasjon av filmskapere, som for
eksempel Claire Denis, Todd Haynes, Mic-
hael Haneke, Gus Van Sant og Apichatpong
Weerasethakul. Haynes beskrev Jeanne Dielman, 23 Quai du Commerce, 1080 Bruxelles,
Akermans mest kjente film, som «one of
those experiences that change your way of
thinking, of seeing, of imagining cinema».
Autodidakt
Som 15-åring så Akerman Jean-Luc
Godards Pierrot le fou (1965) og ble umiddelbart inspirert til å lage sine egne filmer.
Hun skred til verket som nær-autodidakt;
etter å ha gått noen måneder på filmskolen
Institut Supérieur des Arts du Spectacle et
10.01 – 24.01 CHANTAL AKERMAN
Technique de Diffusion i Belgia sluttet hun,
og begynte å lage egne filmer. Sin første
film laget hun som 18-åring: Saute ma ville
(1968). For å finansiere filmen solgte hun
aksjer på diamantbørsen i Antwerpen. I tillegg brukte hun seg selv som skuespiller, noe
hun skulle gjenta i flere filmer senere også.
I Saute ma ville møter vi dessuten motiv
som skulle utforskes over lengre tid senere:
motsetninger som orden/kontroll og kaos,
husarbeid og rot, og hverdagslighet og vold.
Den «feminine tilstand»
Til tross for den marginale posisjonen
hun iblant ble tildelt i filmverdenen, fikk
Akerman tidlig status innenfor de cinefiles
kretser som filmradikaler, innovatør og pioner i feministisk film. Hun undersøkte det vi
kan kalle «den feminine tilstand», erfaringer
som oppleves og konstrueres som særskilt
kvinnelige. Husarbeidet står sentralt her:
dets monotoni, forgjengelighet, endeløshet,
varighet. Tiden det tar å faktisk skrelle
nok poteter til et måltid ble for eksempel
demonstrert gjennom en berømt scene
på flere minutter i Jeanne Dielman. Det er
dette fokuset på handlinger og gester som
vanligvis går udokumentert som markerer
Akermans arbeids egenart. Noen vil kanskje
avfeie de mundane, hverdagslige praksisene
hun filmer som uvesentlige, uinteressante,
og tilhørende en hjemmesfære som ikke
hører hjemme på film. Denne sfæren har
tradisjonelt vært knyttet til kvinner og kvinners arbeid, og har ofte blitt definert som for
partikulær og snever for allmenn interesse. I
tiåret som er kjent for de store blockbusterne
kan denne sfæren spesielt anses som uegnet
for et så potensielt episk medium som film.
Hvor er de store følelser og drama i å koke
poteter? I et intervju fra 1982 sa Akerman
at «I have thought that the more particular I
am, the more I address the general». Og det
er i dette at vi kan lese et klart feministisk
tilsnitt i Akermans produksjon.
Feministisk filmskaping
I 1975 publiserte filmviteren Laura Mulvey sin bitende kritikk av måten kvinner
fremsto på i film i essayet «Visual Pleasure
and Narrative Cinema». Hun mente at «the
male gaze», det mannlige blikket, sørget
for at kvinnen alltid ble posisjonert som
passivt, seksualisert objekt som bare ble sett
Tiden det tar å skrelle nok poteter til et måltid demonstrert i en berømt scene i Jeanne Dielman. Akermans siste
film No Home Movie om moren Nelly er som et ekko av mange av Akermans tidligere filmer.
på, men som ikke hadde egen agens. Dette
skjedde gjennom teknikker som å fokusere
spesielt på nærbilder av visse kroppsdeler.
Jeanne Dielman og Mulveys essay kom ut i
samme år, uten formell sammenheng, men
likevel legemliggjorde filmen på mange
måter Mulveys oppfordring til en feministisk filmskaping: Gjennom lange tagninger
og mangel på nærbilder får Jeanne bevege
seg gjennom filmen på egne premisser, uten
å bli gjort til objekt for tilskuerens blikk.
Tilskueren slipper dessuten å forholde seg
til henne som Kvinne, som essens eller
symbol, men får trekke sine egne slutninger ut fra handlingen og fotografiet. I det
følger Akerman Mulveys oppfordring om å
bruke «passionate detachment» som modus
for filmen – for Jeanne Dielman er kanskje
over tre timer lang, men den er likevel full
av dramatiske hendelser, både på mikro- og
makronivå.
Lange tagninger og eksperimentell form
Hva skjer når ingenting skjer? Det er et
nøkkelspørsmål vi som tilskuere må stille
oss når vi ser Akermans filmer. Det er en
kroppslig opplevelse å overvære en visning
av Akermans filmer, en øvelse i å rekalibrere
forholdet sitt til tid og det å se på film.
Man må legge bort alt man har lært seg om
konvensjonell Hollywood-teknikk, narrativt
driv og kryssklipping. Her okkuperer historien et annet rom og en annen tid.
Gjennom fiksjonsfilmer som Jeanne
Dielman (1975), Je, tu, il, elle (1976) og
dokumentaren News from Home (1993)
utforsker Akerman temporalitet gjennom
lange tagninger. «Alt du har er tid», sa hun.
«I mine filmer blir du bevisst hvert sekund
som går. Gjennom kroppen din. Du står
overfor deg selv.»
Chantal Akerman tok sitt eget liv 5.
oktober 2015.H
Sara Orning – Førstelektor,
Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO
CHANTAL AKERMAN 10.01 – 24.01
JE, TU, IL, ELLE
FRANKRIKE/ BELGIA 1976, REGI: CHANTAL AKERMAN
MED: CHANTAL AKERMAN, NIELS ARESTRUP, CLAIRE
WAUTHION
FRANSK TALE, ENGELSK TEKST, 35MM, 1T 26MIN. A: 15 ÅR
SØN 10. JAN KL. 18.30, TIR 12. JAN KL. 18.00
I Chantal Akermans første spillefilm, minimalistisk i formen og vågal innholdsmessig,
møter vi en kvinne, spilt av Akerman selv,
som befinner seg i en slags identitetskrise og
forsøker å komme seg ut av den gjennom å
utforske sine egne grenser og forstå hvorfor
hun handler som hun gjør. Filmen er delt
inn i tre deler – Subjektivitetens tid, Det
andres tid og Forholdets tid. Vi ser henne
gjenta de samme tingene i en tomt romt, vi
følger henne under en haiketur og er vitner
til et seksuelt møte.
NEWS FROM HOME
FRANKRIKE/BELGIA 1977
REGI: CHANTAL AKERMAN
ENGELSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 25MIN. A: 12 ÅR
FRE 22. JAN KL. 18.15, SØN 24. JAN KL. 18.15
Dokumentaren News from Home består av
lange, elegant komponerte tagninger fra
bydelene i New York hvor Akerman gikk
turer mens hun bodde der mellom 1971 og
1973, akkompagnert av opplesning av brev
regissørens kjærlige, men noe manipulative
mor skrev til henne i disse årene.
Filmen er både et tidsbilde av byen og
en refleksjon over fysisk og mental mellommenneskelig avstand.
JEANNE DIELMAN
JEANNE DIELMAN, 23 QUAI DE COMMERCE, 1080 BRUXELLES
BELGIA 1975, REGI: CHANTAL AKERMAN
MED: DELPHINE SEYRIG, JAN DECORTE, HENRI STORCK
FRANSK TALE, ENGELSK TEKST, 35MM, 3T 21MIN. A: 12 ÅR
TOR 14. JAN KL. 18.30, ONS 20. JAN KL. 20.00
Dette er Chantal Akermans mesterlige studie av et kvinneliv. Hun var bare 25 år gammel
da hun laget filmen, blant annet inspirert av Alain Robbe-Grillets mekaniske nyroman –
observerende, registrerende og deadpan. På nesten klinisk vis, noe den lange, men uhyre
saklige tittelen allerede antyder, skildrer hun tre dager i enken Jeanne Dielmans liv.
Jeannes hverdag er gjennomregulert, dagens gjøremål og rutiner er gamle og innarbeidede, og utføres nærmest mekanisk. Også når hun tar imot menn mot betaling. Men så
krakelerer plutselig strukturen, og noe svært uventet, noe svært dramatisk kommer til å skje.
Akerman og fotograf Babette Mangoltes spektakulære komposisjon av interiører og
hverdagsdetaljer gjør dette til både samtidsdiagnose og en klaustrofobisk dekonstruksjon av
familiemelodramaet. Jeanne Dielman tar seg tid, dveler, går nesten ubehagelig nær, og ender
opp som en unik, hyperkonsentrert filmopplevelse. Et filmatisk høydepunkt!
10.01 – 24.01 AISTHESIS
AISTHESIS
Aisthesis er et konsept med fokus
på møtet mellom film og filosofi,
gjennom filmvisninger med etterfølgende foredrag. Visningene arrangeres i samarbeid med studenttidsskriftet Filosofisk supplement.
Film og filosofi
Velkommen til en ny utgave av Aisthesis. Torsdag 4. februar
kl. 18.00 vil Torstein Tollefsen foredra til Pavel Lounguines
The Island (2006).
Torstein Tollefsen er professor i filosofi ved
Universitetet i Oslo. Han har skrevet blant
annet «Activity and Participation in Late
Antique and Early Christian Thought» og
«The Christocentric Cosmology of St Maximus the Confesso». Filmen The Island fremstiller trekk ved
det ensformige livet til en russisk munk som
lever med inntrykket av at han i yngre dager
har begått en forbrytelse. I filmen settes
munkens liv inn i en åndelig tradisjon som
strekker seg tilbake til det asketiske livet til
ørkenfedrene, en livsform som fikk fornyet
interesse i Russland fra og med 1800-tallet.
Munken fremstår som en hellig dåre, en
enfoldig mann som under sitt simple ytre
skjuler store åndelige gaver. Han kan lese
menneskers tanker og har profetisk forsyn.
Han søker å skjule seg for verden, men blir
likevel oppsøkt av mennesker som søker ham
som en såkalt «starets», en eldste. Slike figurer har også blitt beskrevet i russisk litteratur,
slik som Sosima i Dostojevskijs «Brødrene
Karamazov».
KURS
FILMHISTORIEKURS
I samarbeid med Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitet i Oslo har vi gleden av å
invitere til et åpent kurs i filmhistorie som finner sted i løpet av utvalgte kvelder fra slutten av januar
og utover vinteren. Her vil universitetslektor Jon Inge Faldalen og professor Ove Solum holde forelesninger om vesentlige filmer, epoker og retninger i filmens historie, kombinert med visninger av
relevante filmer.
S
erien starter med et foredrag om
filmens pionerer, hvor et utvalg av de
viktigste filmene vil bli vist. Samme
kveld vises filmen som Wim Wenders
lagde i 1995 om brødrene Skladanowsky, A
Trick of the Light. Deretter vil Ove Solum
gi en innføring i stumfilm, som munner ut
i en eksklusiv visning av D.W Griffiths storverk Intolerance, vist på 35mm film, og med
levende musikkakkompagnement ved vår
stumfilmpianist Kjetil Schjander Luhr.
Siden vil Faldalen presentere den tidlige
europeiske filmen, gjennom foredrag og visning av Jean Vigos L’Atalante (1934), og de
ulike sjangrene i den klassiske Hollywood-filmen, med visninger av Marx Brothers i operaen (1935) og Orson Welles’ The Magnificent
Ambersons (1942). 23. februar handler det om
nye bølger og retninger i europeisk film på
60-tallet, etterfulgt av Paraplyene i Cherbourg
(1964). Så vil Faldalen ta for seg den postklassiske amerikanske filmen som for alvor gjør
seg gjeldende på 60- og 70-tallet, og vi viser
en mindre kjent film; Paul Mazurskys Harry
and Tonto fra 1974.
Alle filmene i serien (med unntak av
noen av pionér-filmene og Wenders-dokumentaren) vises i det originale 35mm-for-
matet. Foredragsserien fortsetter i mars.
Disse arrangementene er åpne for alle,
men inngår samtidig i Institutt for medier
og kommunikasjons emne «Filmhistorie»
våren 2016. Foredragene er gratis, mens det
er vanlig billettsalg til filmvisningene. Du må
ta ut separate billetter til hver del. H
KURS
FILMENS PIONERER
ET UTVALG FILMER AV LUMIÉRE, MÉLIÈS, EDISON, PORTER
35MM / DVD, CA 1T 30MIN. A: ALLE
TIR 26. JAN KL. 18.00
A TRICK OF THE LIGHT
DIE GEBRÜDER SKLADANOWSKY
TYSKLAND 1995, REGI: WIM WENDERS
MED: STEFAN BARBER, WIEBKE BAYER, NADINE BÜTTNER
TYSK TALE, ENGELSK TEKST, DVD, 1T 19MIN. A: ALLE
TIR 26. JAN KL. 20.00
Wim Wenders bruker et håndsveivet kamera fra 1920-tallet for å fortelle historien om de
tyske Skladanowsky-brødrene, som arrangerte den første offentlige bioskop-visningen. Den
fant faktisk sted nær to måneder før Lumiérès visning i Paris 28. desember 1895. Men
bioskopet var teknologisk underlegent kinematografen og ble utkonkurrert. Wenders har
laget en engasjerende dokumentar om kinoens barndom.
Film er en kollektiv kunstform med flere fedre:
Edisons kinetoskop i USA, Lumiére-brødrenes kinematograf i Frankrike og Skladanowsky-brødrenes bioskop i Tyskland.
De første levende bildene var korte
attraksjoner eller aktualiteter, forbløffende
hendelser fanget av et statisk kamera og
en ubrutt tagning på et halvt til ett minutt.
Ganske raskt økte lengden på filmene, til
klippede fantasi- eller forfølgelsesfortellinger, som Porters Det store togrøveriet eller
Méliès’ Reisen til månen.
INTOLERANCE
USA 1916, REGI: DAVID WARK GRIFFITH
MED: LILLIAN GISH, ERICH VON STROHEIM, MAE MARSH
STUM, ENGELSKE MELLOMTEKSTER
L’ATALANTE
35MM, 2T 43MIN. A: 9 ÅR
FRANKRIKE 1934, REGI: JEAN VIGO
TIR 2. FEB KL. 19.00 MED PIANOAKKOMPAGNEMENT
MED: MICHEL SIMON, JEAN DASTÉ, DITA PARLO
TIR 9. FEB KL. 20.00
Jean Vigo er en av disse få regissørene som det er vanskelig å se noen direkte filmatiske
forbilder til. Hans egenartede, poetiske stil er gjennomsyret av en plaget, feberaktig holdning – særlig til kjærlighet og erotikk. Dessverre døde han så alt for ung, med L’Atalante
som sin eneste langfilm. Her beveger vi oss i kanalene og småbyene rundt Paris, et miljø og
et landskap som sterkt inspirerte Vigos kreativitet. Kanskje tidenes vakreste film?
D.W. Griffith var en av filmens mest innflytelsesrike pionerer. Med sin unike intuisjon
for filmmediets egenart la han på forbausende kort tid grunnlaget for filmspråkets
form. Hans eksperimenter med nærbilder,
bevegelig kamera, ekspressiv lyssetting,
klippeteknikk og dramaturgiske grep fikk
enorm betydning for filmens utvikling.
Intolerance er hans episke, historiske
storverk om intoleranse gjennom tidene.
KURS
MARX BROTHERS I OPERAEN
A NIGHT AT THE OPERA
USA 1935, REGI: SAM WOOD & LESLEY SELANDER
MED: GROUCHO, HARPO, CHICO, ZEPPO MARX
ENGELSK TALE, NORSK TEKST
PARAPLYENE I CHERBOURG
35MM, 1T 30MIN. A: 6 ÅR
LES PARAPLUIES DE CHERBOURG
ONS 10. FEB KL. 19.00
FRANKRIKE 1964, REGI: JACQUES DEMY
MED: CATHERINE DENEUVE, ANNE VERNON, NINO CASTELNUOVO
Da Marx-brødrene gikk fra Paramount til
MGM, satte selskapet som krav at filmene
deres skulle ha en klar historie. De tidligere
abstrakte bakgrunnene måtte byttes ut mot
virkelige og gjenkjennelige miljøer.
En italiensk operatrupp begir seg til
Amerika for sesongen, og brødrene koker
sammen intriger slik at en av deres venner
får hovedrollen. Komisk galskap og glitrende kaos!
FRANSK SANG, NORSK TEKST, 35MM, 1T 32MIN. A: 9 ÅR
TIR 23. FEB KL. 20.00
Mange vil nok oppleve dette som en underlig film, men også en sprudlende, fargerik og
optimistisk film. En film i farger/musikk slik andre filmer er i sort/hvitt. Et oppfinsomt
melodrama, der replikkene synges, der scenene er romantiske og dekorasjonene er gjort i
klare, nesten glorete farger. Den er noe så sjeldent som en fransk musikal fra 60-tallet, som
vant Gullpalmen, fikk en Oscar og en rekke andre priser.
Jacques Demy var en utypisk regissør fra den franske nye bølgen, som i motsetning til
mange av de andre ledende bølge-regissører ikke ønsket å skildre følelsenes maktesløshet og
sinnets forvirring, men tvert om hyllet livet og kjærligheten.
THE MAGNIFICENT AMBERSONS
USA 1942
REGI: ORSON WELLES
MED: JOSEPH COTTON, DOLORES COSTELLO, AGNES MORREHEAD
ENGELSK TALE, SVENSK TEKST, 35MM, 1T 28MIN. A: 12 ÅR
HARRY & TONTO
ONS 10. FEB KL. 21.00
USA 1974. REGI: PAUL MAZURSKY
MED: ART CARNEY, ELLEN BURSTYN, RENÉ ENRIQUEZ
Orson Welles’ andre film, The Magnificent
Ambersons, skildrer slektsdynastiet Ambersons fall fra ære og rikdom i småbyen
Midwall på 1870-tallet. På høyden av sin
makt er de snobbete til fingerspissene. Da
datteren i huset forelsker seg i fattiggutten
Eugeene Morgan, nektes hun å ha noe
med ham å gjøre. Siden arbeider Morgan
seg opp, men forblir alltid en oppkomling i
familien Ambersons øyne.
ENGELSK TALE, NORSK TEKST. 35MM, 1T 55MIN. A: 12 ÅR
ONS 24. FEB KL. 20.00
Den varme komedien Harry & Tonto er skrevet og regissert av geniet Paul Mazursky, som
kritiker Roger Ebert kalte «the master of a kind of cinema he calls ‘serious comedy’.»
Etter å ha blitt kastet ut fra leiligheten i New York, legger Harry og katten Tonto ut på en reise
til familie og venner gjennom et amerikansk landskap, i dialoger lik en varm Woody Allen.
«When did you last sleep with a woman?» – «Saturday night…March…1951... Yeah, it was
about ten o’clock at night.»
Stumfilmkonserten
KJETIL SCHJANDER LUHR
Kjetil Schjander Luhr er Cinematekets
faste stumfilmmusiker. Han har bakgrunnen sin fra rock og country, men har
de siste årene satt musikk til Jeanne d’Arc,
Nosferatu, Sherlock Jr. og en rekke andre
stumfilmer, alt live på Cinemateket. I
fjor debuterte han også som filmkomponist, på den svenske dokumentaren
Freak Out! Som oftest finner du ham ved
pianoet, men han trakterer også andre
instrumenter, balnt annet trekkspill. Det
siste året har Schjander Luhr også hatt
full hyre som stumfilmpianist for tusener
av Oslos åttendeklassinger i et eksklusivt
stumfilmopplegg vi gjennomfører gjennom Den Kulturelle Skolesekken. Med
stor suksess. Kjetil Schjander Luhr er
uten tvil landets mest aktive og erfarne
stumfilmpianist.
Fritz Langs hektiske spionthriller med live akkompagnement
SPIONE
TYSKLAND 1928, REGI: FRITZ LANG
MED: RUDOLF KLEIN-ROGGE, GERDA MAURUS, WILLY FRITSCH, LIEN DEYERS
STUM, TYSKE MELLOMTEKSTER, NORSKE UNDERTEKSTER. 35MM, 2T 55MIN. A: 12 ÅR
SØN 7. FEB KL. 18.00
Sjefen for den hemmelige etterretningstjenesten, Mr. Jason, er på sporet av et verdensomspennende spionnettverk, og kommer
frem til at på toppen av denne ondskapens
pyramide sitter én mann og drar i trådene:
Haghi, direktør i Haghi-banken. Banken
fungerer som kommandosentral og skalkeskjul, og til sin rådighet har Haghi den nyeste
teknologien og de beste kontaktene.
Jason setter sin dyktigste mann, nr. 326,
på saken. Det de imidlertid ikke vet, er at
Haghi i samme øyeblikk legger planer for å
få brakt nr. 326 av banen. Sonja Baranikowa,
Haghis «vakreste verktøy», sendes ut for å
forføre og uskadeliggjøre nr. 326. Var det
noen som sa James Bond?
Spione var sterkt inspirert av datidens
tendenser til «spionfeber» i Europa. New
York Times skrev i 1927 at «Europa rystes
av den første internasjonale spionskrekken
siden første verdenskrig. Hemmelige agenter,
mystiske kvinner, melodramatiske intriger og
motintriger...» – alt dette er elementer som
gjenfinnes i Langs teknisk virtuose og effektivt fortalte spionthriller fra 1928.
MEKSIKANSKE FILMDAGER 04.02 – 06.02
Nuevo Cine Méxicano
I februar organiserer Cinemateket de første filmdagene dedikert til meksikansk film i Norge.
Meksikansk film har tatt verden med storm, og filmdagene har som mål å gi et innblikk i de
meksikanske filmskapernes spennende univers.
M
eksikansk film har opplevd
en boom de siste årene, som
kan spores tilbake til begynnelsen av millenniet, og
filmene Amores Perros og Og mora di også.
Meksikanske regissører har nå mottatt den
prestisjefylte prisen for beste regissør ved
Oscar-utdelingen to år på rad, og har også
hentet hjem andre tungtveiende priser fra
anerkjente filmfestivaler som Den internasjonale filmfestivalen i Berlin, Cannes
og Sundance. Regissører som Alejandro
González Iñárritu, Alfonso Cuarón og
Guillermo del Toro er nå veletablerte navn
i Hollywood, mens Carlos Reygadas, Amat
Escalante og Alonso Ruizpalacios er høyt
respekterte navn på indie-scenen.
Moderne meksikansk film visker ut
skillet mellom kommersiell og uavhengig film. Filmskaperne i landet viser stor
vilje til nytekning og til å ta risiko, og
presenterer sterke historier forankret i en
blanding av virkelighet og klassisk meksikansk surrealisme, med et klart nikk til den
latinamerikanske tradisjonen med magisk
realisme.
Den kreative boomen innen meksikansk film har vært ledsaget av en sterk
internasjonal vekst. Uavhengige produksjoner har oppnådd betydelig internasjonal
anerkjennelse, mens kommersielle filmer
gjør det stadig bedre på det internasjonale
markedet. Mexico har nå den største kreative industrien i Latin-Amerika, og er en av
de ti fremste eksportørene av audiovisuelle
tjenester.
Vi håper at filmdagene vil være med på
å vekke din interesse for meksikansk film,
og presentere deg for noen av de største
navnene på den meksikanske filmscenen.
Vi ønsker dere noen flotte filmdager!
Mario Chaparro Altamirano
Den meksikanske ambassaden
04.02 – 06.02 MEKSIKANSKE FILMDAGER
CALLE LOPEZ
MEXICO 2013, REGI: LISA TILLINGER & GERARDO B. ALCALÁ
SPANSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 20MIN. A: 9 ÅR
FRE 5. FEB KL. 18.00
WORKERS
MEXICO 2013, REGI: JOSÉ LUIS VALLE
MED: JESÚS PADILLA, SUSANA SALAZAR, BÁRBARA PERRÍN RIVEMAR, SERGIO LIMÓN
TOR 4. FEB KL. 18.30 - MED MOTTAGELSE. SE NETTSIDENE FOR INFO
Rafael håper å snart kunne pensjonere seg fra vaktmesterjobben på lyspærefabrikken, men
som illegal immigrant har han ikke papirene som trengs. Lidia arbeider for en søkkrik dame
som dør og overlater hus, penger og tjenerskap til hunden sin. De to er skilt og har ikke sett
hverandre på mange år, og historiene deres fortelles parallelt i all sin enkelhet og absurditet.
Workers beveger seg langsomt og underfundig som sine to hovedkarakterer. De enorme
kontrastene mellom fattige og rike i Mexico fortelles i minimalistiske og megetsigende
tablåer, ofte også med mye humor.
Midt i Mexico City strekker gata Calle
López seg som et geografisk og sosialt tverrsnitt av en av verdens største og farligste
byer. Hit flyttet de to regissørene og lot seg
inspirere til å lage en slags storbysymfoni, en
hyllest til gatas beboere og arbeidere.
Med en antropologisk og observerende
tilnærming følger kameraet livet i gata fra
den feies ved morgengry til den igjen ryddes
sent på kveld, via besøk hos helt vanlige folk:
en slakter, tiggere, en skomaker, en juiceselger, et lite barn som rydder pappesker.
GÜEROS
MEXICO 2014, REGI: ALONSO RUIZPALACIOS
MED: TENOCH HUERTA, ILSE SALAS, SEBASTÍAN AGUIRRE
POST TENEBRAS LUX
LØR 6. FEB KL. 17.00
MEXICO 2012, REGI: CARLOS REYGADAS
MED: ADOLFO JIMÉNEZ CASTRO, NATHALIA ACEVEDO, WILLEBALDO TORRES, RUT REYGADAS, ELEAZAR REYGADAS
SPANSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 55 MIN. A: 18 ÅR
FRE 5. FEB KL. 20.00
Post tenebras lux – lys etter mørket – er et uttrykk som stammer fra Jobs bok og som ble
brukt som motto for reformasjonen. Og hos Reygadas er det mye mørke man skal gjennom.
En ung familie forlater bylivet til fordel for landsbygda i Mexico, men opplever raskt
at livet der er brutalt og ensomt. Trivielle hverdagsscener suppleres med hopp i tid og sted
i familiemedlemmenes liv – kanskje drømmesekvenser eller bilder på lengsel etter det man
har gitt avkall på – og med absurde og mytiske innslag, som nattlige besøk av en lysende rød
djevel med verktøykasse. Reygadas tar også noen uvanlige estetiske valg i denne filmen, som
ga ham regiprisen i Cannes i 2012, til tross for en ellers svært blandet mottagelse av filmen.
Det er universitetsstreik i Mexico City, men
Sombra klarer hverken å lese hjemmefra eller
å være med på protestmarsjene til tross for at
han er forelsket i en av streikelederne. Så dukker lillebroren Tomás opp og foreslår at de skal
oppsøke sitt barndomsidol, den totalt ukjente
folk-rockmusikeren Epigmenio Cruz.
«Best debut feature I’ve seen in the last
year, best Mexican film in recent memory,
and best (black and white) cinematography
since Pawel Pawlikowski’s equally stunning
but very different Ida.» - Rogerebert.com
THE DREAM
THAT KICKS
Bli med på en filmatisk
oppdagelsesferd, der nye og
eldre filmarbeider kobles
sammen på nye måter!
The parameters are wide and the definitions are innumerable and mutable. These
films should speak for themselves, without
compromise or apology. I wish to present the
fantastic; the problematic; the beautiful; the
dangerous; the brilliant and the ugly – all in
one programme, if possible. One film work
can illuminate its predecessor or successor
and give glimpses into an alternative creative
world. The Dream That Kicks aims to detect
resonances and draw traces – connecting
artists of different times, movements, history
and culture.
Greg Pope, kurator
THE DREAM THAT KICKS
ALL EARS SPECIAL!
FOOTNOTES TO A HOUSE OF LOVE
SØN 17. JAN KL. 18.00
SØN 14. FEB KL. 18.00
BISING REGI: ADYHTIA UTAMA & RIAR RIZALDI, 2014, VIDEO, 1T 7MIN
In conjunction with the All Ears festival taking place 14th to 17th
January we are happy to take a slight deviation from our standard
menu and present a riveting documentary on the vibrant noise
scene happening in South East Asia. Indonesia has the largest
scene of extreme and independent music in South-East Asia.
BISING is a movie about people who do noise in Indonesia. This
documentary gives an extensive overview with numerous bands,
artists and speakers, from Jakarta, Bandung, Bekasi, Yogyakarta,
and Tokyo, who freely talk about their own definitions and approaches to noise music.
The film focuses on the harsher spectrum of Indonesia’s experimental music scene, one that has long existed and consistently kept
itself away from the mainstream. Like the documentary’s ineffable
musical subjects, the director’s shines a light on the darker corners
of Indonesia’s music industry, where even the most unorthodox of
ideas don’t only exist, but thrive — and at high volume.
Artists featured include: Sodadosa, To Die, Terror Incognita,
Aneka Digital Safari, Asangata, and Sangsaka Worship. Six poetic offerings, three contemporary artists with diverse approaches
to the moving image. Rhythm; detail; the movement between the
internal and external; the nomadic possibilities inherent in a cut – all
are examined and brought to the viewer in this illuminating collection.
SEA OF VAPORS REGI: SYLVIA SCHEDELBAUER, TYSKLAND 2011-2014, DIGITAL, 15MIN
A gorgeous, lyrical mosaic in which a woman lifts a cup, ever so
incrementally, to her mouth, every stage of her movement interrupted by a horde of disparate images. A cascade of moments cut frame
by frame flow into an allegory of the lunar cycle.
WAY FARE REGI: SYLVIA SCHEDELBAUER, TYSKLAND 2009, DIGITAL 6,5MIN
A layered tone poem of found images and woven soundscapes renders a shifting psychogram; a nomadic passage across spaces in and
out of time.
SOMETHING BETWEEN US REGI: JODIE MACK, USA 2015, 16MM, 10MIN
A choreographed motion study for twinkling trinkets, beaming
baubles, and glaring glimmers. Choreographed costume jewelry and
natural wonders join forces to perform plastic pirouettes, dancing a
luminous lament until the tide comes in.
UNDERTONE OVERTURE REGI: JODIE MACK, USA 2013, 16MM, 10,5MIN
A series of tie dyes in front of Mack’s typically perpendicular camera,
a «flat» perspective which allows Mack to present something like
an essential view of the object, by focusing on detail she creates an
overall abstraction via a rapid succession of distinct designs.
FOOTNOTES TO A HOUSE OF LOVE REGI: LAIDA LERTXUNDI, USA 2007, 16MM, 13MIN
A hut in the middle of the desert. Some young people enter and exit,
take down its doors and windows, converting it into an open space.
The dichotomy between inside/outside disappears; destruction leads
to creation; freedom prevails as a radiant form of life.
CRY WHEN IT HAPPENS REGI: LAIDA LERTXUNDI, USA 2010, 16MM, 14MIN
A journey through the natural expanse of California. Here, we
discover a restrained psychodrama of play, loss, and the transformation of everyday habitats. Music appears across the interiors and
exteriors and speaks of limitlessness and longing.
HUMAN RIGHTS HUMAN WRONGS 10.02 – 21.02
Film om menneskerettigheter
Human Rights Human Wrongs er en unik dokumentarfilmfestival som vier hele sitt program til verdensomspennende menneskerettighetsproblematikk. Fra 16. til 21. februar serverer vi de nyeste og beste
dokumentarfilmene med menneskerettighetsfokus på Cinemateket, og inviterer publikum til debatt,
refleksjon og en gyllen anledning til å slippe fri aktivisten i deg.
H
uman Rights Human Wrongs
arrangeres for åttende gang,
og festivalen har siden oppstart i 2008 etablert seg som
et viktig vindu for filmer og temaer som
både engasjerer og provoserer. Dette er
stedet hvor du har mulighet til å snakke
med menneskerettighetsforkjempere fra
inn- og utland, diskutere med forskere og
filmskapere, politikere og journalister og
andre engasjerte publikummere.
På Human Rights Human Wrongs
settes følelsene og tankene i sving av
sterke skildringer på kinolerretet, og du
kan la deg inspirere av menneskerettighetsforkjempere, aktivister, eksperter og
filmskapere. Festivalens gjester har bred
erfaring fra menneskerettighetsarbeid
verden over, og er viktige og engasjerende
inspirasjonskilder. Her er det rom for ulike
perspektiver på samfunnet rundt oss og på
verden forøvrig.
I 2016 vil festivalen by på spennende
og aktuelle dokumentarer, stemningsfulle
konserter, engasjerende debatter og foredrag
og andre visuelle opplevelser.
Programdrypp kommer i januar, så følg
med på hrhw.no og vår Facebook-side,
Human Rights Human Wrongs, for å
holde deg oppdatert på festivalprogrammet.
FILM OG PSYKOANALYSE // OSLO DOKUMENTARKINO
Kunstnere velger film
Sammen med Norsk Psykoanalytisk Forening
arrangerer vi jevnlig visninger der ulike kapasiteter
holder et foredrag i tilknytning til en filmvisning. I 2016 fortsetter de populære film og psykoanalyse-visningene
med en ny vri, der kunstnere fra ulike områder inviteres til å velge
en film de ønsker å vise og snakke rundt, eventuelt i samtale med
en psykoanalytiker. Først ut er Vigdis Hjorth som har valgt å vise
Lars von Triers Idiotene, og som vil holde et foredrag rundt filmen
etter visningen.Vigdis Hjorth er forfatter, essayist og samfunnsdebattant. Hjort har skrevet en rekke bøker, i 2012 mottok hun
Kritikerprisen for boka «Leve posthornet», og i 2014 ble hun
tildelt Brageprisens hederspris. I 2013 ga hun ut essaysamlingen
«Fryd og fare» og i fjor kom Hjorth ut med boka «Det norske hus».
Oslo
Dokumentarkino
Tirsdag 19. januar inviterer Oslo Dokumentarkino, Forlaget Oktober og Cinemateket til visning
av den svært aktuelle dokumentaren This Changes Everything. I forbindelse med visningen blir
det en debatt. Følg med på cinemateket.no og
dokumentarkino.no for oppdatert informasjon
om paneldeltagere. IDIOTENE
THIS CHANGES EVERYTHING
IDIOTERNE
CANADA/USA 2015
DANMARK/SVERIGE/TYSKLAND/FRANKRIKE/NEDERLAND/ITALIA 1998, REGI: LARS VON TRIER
REGI: AVI LEWIS
MED: BODIL JØRGENSEN, JENS ALBINUS, LOUISE HASSING
ENGELSK TALE, UTEKSTET
DANSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 55MIN. A: 18 ÅR
DCP, 1T 29MIN. A: 12 ÅR
TOR 28. JAN KL. 18.00 - FOREDRAG VED VIGDIS HJORT ETTER FILMEN
TIR 19. JAN KL. 18.00
Med et gammelt hus som base bestemmer en gruppe mennesker seg
for å utforske «idiotien». De søker utfordringer og selvinnsikt ved å
late som om de er psykisk handikappede, og de tøyer stadig grensene
for hvor langt de kan gå i sine eksperimenter. Ved en tilfeldighet
treffer Karen tre medlemmer av gruppen, og blir involvert i deres
spill. Idiotene var en av filmene som sprang ut i fra Lars von Trier
og Thomas Vinterbergs Dogme 95-manifest. Triers film var den
andre i rekken, og lyktes både i å provosere og engasjere kritikere
og publikum.
Filmen This Changes Everything er laget parallelt med boka med
samme navn. Avi Lewis og Naomi Klein har jobbet side om side,
hun med bok, han med film, med den samme utfordringen: Hvordan lager man en fortelling om den største krisen som truer menneskets eksistens som samtidig gir leseren og tilskueren et troverdig
håp for framtiden? Svaret har blitt å lage en film om mennesker
rundt om på kloden som sloss, ikke bare mot en olje-basert industri
som slipper ut alt for mye CO2, men også mot en tankemåte og et
økonomisk system som har ført verden dit den er i dag.
XXXXXXX XXXXXXXXX XX.XX – XX.XX
SECOND RUN
Filmene du gikk glipp av
Det skjer stadig vekk: Filmer vi har tenkt å få med oss på kino blir tatt av
plakaten før vi har rukket å se dem. Med Second Run gir vi deg en sjanse
til. Her vil vi bare sette opp spesielt gode filmer som vi syns fortjener litt mer
oppmerksomhet enn de fikk da de ble satt opp på kino.
MANDARINER
EVERY THING WILL BE FINE – 3D
MANDARIINID
TYSKLAND / NORGE / CANADA
GEORGIA/ESTLAND 2013, REGI: ZAZA URUSHADZE
REGI: WIM WENDERS
MED: LEMBIT ULFSAK, GIORGI NAKASHIDZE, ELMO NUGANEN
MED: JAMES FRANCO, CHARLOTTE GAINSBOURG, RACHEL MCADAMS
ESTISK, RUSSISK OG GEORGISK TALE, NORSK TEKST, DCP, 1T 23MIN. A: 12 ÅR
ENGELSK TALE, NORSK TEKST, DCP 3D, 1T 58MIN. A: 9 ÅR
TIR 5. JAN KL. 19.00, TOR 7. JAN KL. 18.30, TOR 14. JAN KL. 18.00
TOR 28. JAN KL. 21.00, SØN 31. JAN KL. 21.00, TIR 2. FEB KL. 21.00
Vi befinner oss på landsbygda i Georgia, i regionen Abkhasia, som
er et konglomerat av etniske grupper etter regionens mange og
kompliserte politiske konflikter. Tidspunktet er tidlig 90-tall, og
Georgia er nettopp løsrevet fra Sovjetunionen. Men med russisk
støtte kjemper Abkhasia for å bli selvstendig, og en bitter og brutal
krig er i gang.
Midt i skuddlinjen ligger Ivos mandaringård, en mann som med
sitt estiske opphav står på utsiden av konflikten. Alle hans venner og
familie, med unntak av den nærmeste naboen har flyktet, men Ivo
kan ikke dra før mandarinene er høstet. Hit kommer krigens ubarmhjertige virkelighet, men i en konflikt hvor moral og menneskelighet
er høyst flyktige begreper, står Ivos sindige humanisme ubøyelig –
uansett konsekvenser…
Mandariner var en av fjorårets desidert vakreste filmopplevelser
og et sjeldent innblikk i en region få av oss kjenner godt nok.
«Poetisk og usentimental. Publikum vil bli dypt rørt.» – Hollywood Reporter
Wim Wenders’ siste film har fått blandet, og til dels direkte hatsk,
mottakelse. Filmen blir kritisert for å være langsom, kald og uforløst, og spesielt ser mange ut til å ha problemer med James Francos
forknytte karakter.
Vi mener imidlertid at denne filmen fortjener en ny sjanse.
Every Thing Will Be Fine er et rolig, behersket drama som stemningsmessig kan minne om filmer som The Sweet Herafter og Louder
than Bombs, og som forteller en historie som er svært gripende,
men fortalt på en dempet, heller enn melodramatisk, måte. Vi var
i utgangspunktet skeptiske til å se et drama i 3D, men her bruker
Wim Wenders 3D-formatet på en måte vi nesten aldri ser. Dette er
kanskje den første moderne spillefilmen som bruker 3D på en voksen og stilfull måte. Da Wenders besøkte Cinemateket i november,
kommenterte både han og manusforfatter Bjørn Olaf Johannesen at
filmen ser spesielt bra ut i vår kinosal Tancred.
Filmen handler om forfatteren Tomas ( James Franco), som en
dag står i sentrum av en tragisk ulykke hvor en gutt mister livet.
Ulykken fører Tomas inn i en eksistensiell krise og får livet hans og
forholdet hans til kjæresten (Rachel McAdams) til å falle sammen.
Tomas søker tilflukt i skrivingen og år senere er han en suksessrik
forfatter med ny samboer.
SPESIALVISNINGER
Ny europeisk film
Benytt anlendning til å se hva som rører seg i polsk og ungarsk film om dagen.
EN SPIRE AV SANNHETEN
MINE DØTRE KUENE
ZIARNO PRAWDY
MOJE CÓRKI KROWY, POLEN 2016, REGI: KINGA DEBSKA
POLEN 2015, REGI: BORIS LANKOSZ
MED: AGATA KULESZA, GABRIELA MUSKALA, MARCIN DOROCINSKI
MED: ROBERT WIECKIEWICZ, JERZY TRELA, MAGDALENA WALACH
POLSK TALE, ENGELSK TEKST, BLURAY, 1T 28MIN. A: 15 ÅR
POLSK TALE, ENGELSK TEKST, BLURAY, 1T 50MIN. A: 15 ÅR.
LØR 30. JAN KL. 18.00
FRE 26. FEB KL. 18.00
Etter et mystisk mord i småbyen Sandomierz, tar Teodor Szacki på
seg oppgaven med å løse mordgåten ved hjelp av ivrige og mistenksomme innbyggere.
En spire av sannheten er den nye filmen til den prisbelønte polske regissøren Boris Lankosz, kjent for dokumentaren Evolution
(2001) og spillefilmen Reverse (2009).
Visningen arrangeres av Polsk Filmfestival i Oslo.
Stjernen i en populær tv-serie, Marta, er 42 år, sterk og dominerende. Til tross for berømmelse og penger klarer hun fortsatt ikke
å få orden på livet sitt. Den emosjonelt ustabile 40-åringen Kasia
lever i et lite ideelt ekteskap med sin mann. Søstrene forstår ikke
hverandre, men da begge foreldrene rammes av sykdom og én dør,
tvinges søsknene til å samarbeide. De gjenoppretter den brutte kontakten, men det fører til en rekke tragikomiske situasjoner.
Visningen arrangeres av Polsk Filmfestival i Oslo.
FOR SOME INEXPLICABLE REASON
VAN VALAMI FURCSA ÉS MEGMAGYARÁZHATATLAN
UNGARN 2014, REGI: GÁBOR REISZ
MED: ÁRON FERENCZIK, MIKLÓS HORVÁTH, BÁLINT GYÖRIVÁNYI
UNGARSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 36MIN. A: 15 ÅR
LØR 13. FEB KL. 18.00. MØT REGISSØREN OG HOVEDROLLEINNEHAVEREN
Áron nærmer seg 30. Han er akkurat ferdig med universitetet, og
har så smått begynt å se seg rundt etter en jobb. Men han vet ikke
helt hva han vil gjøre med livet sitt.
For Some Inexplicable Reason er en upretensiøs og ektefølt film
om livet i Budapest. Filmen har vunnet flere priser, og er regissør
Gábor Reisz’ spillefilmdebut. Gábor Reisz og hovedrolleinnehaver
Áron Ferenczik vil være til stede ved visningen.
Visningen arrangeres av MBK Ungarsk venneforening i Norge.
20.01 BIKE FILM NIGHT
PROGRAM:
COURIER EFFECT
TYSKLAND/FRANKRIKE/SPANIA 2009
REGI: ANDREW CRIGHTON, 10MIN
Sykkelbud forteller om hvorfor de gjør det de gjør
og hvorfor de elsker jobben sin.
MAMA AGATHA
NEDERLAND 2015
REGI: FADI HINDASH, 15MIN
Innvandrerkvinner i Amsterdam øver seg på å sykle
og opplever glede og bevegelsesfrihet.
BEAUTY AND THE BIKE
STORBRITANNIA/TYSKLAND 2010, REGI: RICHARD
GRASSICK & BEATRIX WUPPERMAN, 8MIN
Tenåringer med sykkel: en film om hvordan britiske
skolejenter begynte å sykle etter å blitt satt i kontakt med tyske tenåringsjenter som syklet mye.
HAVANA BIKES
CUBA 2014
REGI: IAN CLARK, 5MIN
Et innblikk i kubansk sykkelkultur og sykkelreparatørenes betydning i Havana.
THE BRISTOL BIKE PROJECT
STORBRITANNIA 2009
REGI: ALISTAIR OLDHAM, 19MIN
Om et sykkelprosjekt for asylsøkere i Bristol.
BIKELORDZ: STUNTS AND STYLES FROM
ACCRA, GHANA
GHANA 2011
REGI: MIKEY HART, 17MIN
Sykkelakrobater i Ghana lever for og på tohjulingene sine.
DCP, A: 15 ÅR
RADKULT SYKKELKORTFILMER:
Grenseløs transport av lidenskap
Årets utvalg av internasjonale sykkelkortfilmer spenner tematisk
fra sykkelens rolle som det mest miljøvennlige transportmiddelet
til dens funksjon som en urban sosial motor og betydningen som
sykling og syklister kan ha når det kommer til forhold som integrasjon og mobilitet. Visningen er en del av Klimafestivalen §112.
Programmet, som er satt sammen av teamet
ved RADKULT-festivalen i Wien, har et
underliggende fokus: lidenskap på to – iblant
også flere – hjul, og sykkelen som et redskap
i ulike sammenhenger: til arbeid, integrasjon,
hjelp, for simpelthen å komme seg rundt,
men også som et redskap til glede.
Et av høydepunktene på denne visningen
er den norske premieren av Mama Agatha, en
rørende dokumentar om en gruppe innvandrerkvinner som lærer å sykle, og deres muntre lærer i Amsterdam. Etterpå kan publikum
bli med til Cuba og Ghana, og møte en
rekke folk som trenger sykkelen for å kunne
overleve. Og i tilfellet med «Bikelordz»-ene
i Ghana, så er det snakk om arbeid som gir
moro og spenning til alle. Tilbake i Europa,
importerer britiske tenåringsjenter tyske
sykkelvaner, sykkelbud forteller om hvordan
miljøvennlig transport motiverer dem og vi
får se medlemmene i Bristol Bike Project
som viser hjertelag for asylsøkere. Så til og
med temaet som dominerer nyhetsbildet her
og nå, finner veien til sykkelen – forhåpentligvis sykler den inn i en bedre fremtid.
PUBLIKUMS ØNSKEFILMER
AMADEUS DIRECTOR’S CUT
DIRECTOR’S CUT. USA 1984, REGI: MILOS FORMAN
MED: F. MURRAY ABRAHAM, TOM HULCE, ELIZABETH BERRIDGE
TOR 7. JAN KL. 20.15, ONS 3. FEB KL. 20.15
ENTER THE VOID
FRANKRIKE 2010, REGI: GASPAR NOÉ
I Milos Formans film om det store geniet
Mozart blir det et åpent spørsmål hvordan
den umodne og barnslige guttungen med
prompehumor som spesiale, kunne skape
denne lovpriste musikken som filmen
presenterer i rikelige mengder. Forman lar
privatmennesket Wolfgang Amadeus belyses gjennom rivalen og den middelmådige
komponisten Salieris misunnelige blikk.
Han påstår å ha drept det unge geniet og
filmen går påstanden nærmere etter i sømmene.
MED: NATHANIEL BROWN, PAZ DE LA HUERTA, CYRIL ROY, OLLY ALEXANDER
ENGELSK OG JAPANSK TALE, SVENSK TEKST, BLU-RAY, 2T 40MIN. A: 18 ÅR.
TIR 9. FEB KL. 20.15, FRE 12. FEB KL. 20.30
Aldri er vel frasen «skrekkblandet fryd» mer på sin plass enn når vi snakker om Gaspar
Noé. Fryd fordi mannen representerer noe kompromissløst og uregjerlig som klarer å sparke
bena unna så vel cinefile som lekfolk ved å skape film som ingen visste kunne finnes. Skrekk,
fordi fremgangsmåten er en lutter brutalitet der det utpreget kunstferdige og direkte infame
eksisterer side om side. Alene mot Alt og Irreversible er begge milepæler i nyere filmhistorie,
der sofistikert historiefortelling og estetisk fingerspissfølelse ble brukt til å vise frem det vi
frykter og avskyr mest. Enter the Void er en påfallende estetisert og meget vakker film som
på en side er tematisk og narrativt tydelig. Samtidig som vi tas med på en abstrakt reise ut
av verden som vi kjenner den – og inn i noe voldsomt, virilt og vanvittig.
TOTOS MERITTER
DE GRUNNLEGGENDE BESTANDDELER
SCENER FRA ET EKTESKAP
TOTO LE HEROS, BELGIA 1991, REGI: JACO VAN DORMAEL
ELEMENTARTEILCHEN, TYSKLAND 2005
SCENER UR ETT ÄKTENSKAP
MED: MICHEL BOUQUET, MIRELLE PERRIER, JO DE BACKER,
REGI: OSKAR RÖHLER
SVERIGE 1972, REGI: INGMAR BERGMAN
THOMAS GODET, GISELA UHLEN, SANDRINE BLANCKE
MED: MORITZ BLEIBTREU, CHRISTIAN ULMEN, MARTINA GEDECK
MED: LIV ULLMANN, ERLAND JOSEPHSON, BIBI ANDERSSON
TYSK TALE, SVENSK TEKST, 35MM, 1T 53MIN: A: 12 ÅR
SVENSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 2T 35MIN. A: 12 ÅR
SØN 3. JAN KL. 19.00, TOR 7. JAN KL. 18.00,
FRE 29. JAN KL. 20.30, SØN 31. JAN KL. 20.45
TIR 5. JAN KL. 20.00, FRE 8. JAN KL. 20.00,
ONS 13. JAN KL. 18.30
Thomas husker alt som har skjedd helt siden
han ble født. Han husker at samme dag som
han kom til verden, brøt en brann ut på sykehuset, og Thomas havnet hos feil mamma.
Som gammel mann beslutter han å rydde
opp i ting. Jaco van Dormaels fantastiske
debutfilm er et oppkomme av filmatiske
idéer, finurlige detaljer og frydefull humor,
og en sjeldent rørende kjærlighetshistorie.
TIR 12. JAN KL. 20.30
En sjokkerende, morsom og vond filmatiseringen av Michel Houellebecqs notoriske
roman. Morens fravær i oppveksten preger
halvbrødrene Bruno og Michael som voksne,
noe som ikke minst er tydelig i deres forhold
til seksualitet. Kritikerne hadde delte oppfatninger om filmen, mens Röhler påpekte at
boka hadde så mange interessante elementer,
at han bevisst valgte vekk noen av dem.
Et drivende velspilt, tidvist intenst, intimt
og ubehagelig kammerdrama om et ekteskap som er i ferd med å gå i oppløsning.
Bergman skildrer hvordan to mennesker
som står hverandre nær, ikke lenger klarer
å kommunisere med hverandre. Ekteparet
spilles av Liv Ullmann og Erland Josephson,
som imponerer med et ekstremt konsentrert
nærvær på lerretet.
PUBLIKUMS ØNSKEFILMER
VI SOM ELSKET HVERANDRE SÅ HØYT
C’ERAVAMO TANTO AMATI, ITALIA 1974, REGI: ETTORE SCOLA
MÅNEDENS DOKUMENTAR
Månedens dokumentar
En dokumentar som fortjener å bli sett på stort lerret.
MED: VITTORIO GASSMAN, NINO MANFREDI, STEFANO SATTA FLORES
ITALIENSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 2T 3MIN. A: 12 ÅR
ONS 6. JAN KL. 20.30, TIR 19. JAN KL. 21.00,
ONS 27. JAN KL. 21.00
Ettore Scolas film om de tre vennene som
møtes igjen etter krigen, blir sett på som en
klassiker i italiensk filmhistorie. Antonio,
Gianni og Nicola kjempet sammen i motstandsbevegelsen under annen verdenskrig.
Deres politiske holdninger var de samme
den gang, men forskjellig klassebakgrunn og
ulike livsskjebner skiller dem etter krigen.
Den varme og vakre Luciana blir det første
veiskillet. Hun kommer på forskjellig måte
til å krysse deres liv. Filmen gir et fascinerende bilde av Italia og italiensk film.
RED ARMY
USA/RUSSLAND 2014
REGI: GABE POLSKY
MED: SLAVA FETISOV, VLADISLAV TRETIAK, SCOTTY BOWMAN, VLADIMIR POZNER, ANATOLI KARPOV
RUSSISK OG ENGELSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 25MIN. A: 9 ÅR
TOR 11. FEB KL. 18.00, FRE 12. FEB KL. 18.00, SØN 14. FEB KL. 19.00
THE BIG SLEEP
USA 1946, REGI: HOWARD HAWKS
MED: HUMPHREY BOGART, LAUREN BACALL, MARTHA VICKERS
ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 54 MIN. A: 12 ÅR
ONS 10. FEB KL. 21.00, TOR 11. FEB KL. 18.30, SØN
14. FEB KL. 21.00
Handlingsforløpet i The Big Sleep, et av
de definitive verkene i den klassiske film
noir-epoken, er beryktet og elsket fordi det
er nærmest umulig å holde tritt med. Men
det er ikke fortellingen som har gjort filmen
til en av tidenes største amerikanske klassikere – det er den korrupte og mørke stemningen, den skarpe dialogen og ikke minst
det gnistrende samspillet mellom Lauren
Bacall og Humphrey Bogart, som giftet seg
i etterkant av innspillingen.
Sovjetunionen hadde 80-tallets suverent beste ishockeylandslag. Laget plukket sine spillere fra Den Røde Armeen, og anført av kaptein Slava Fetisov, tok de hjem både OL- og
VM-gull med et utsøkt spill som iblant liknet mer på isdans enn hockey.
Det er Fetisov selv som forteller om lagets vekst og fall i Red Army: En historie om
samhold og svik, om å savne familien etter elleve måneder på treningsleir, og om hvordan
perestrojka og den kalde krigens slutt ikke løsnet den politiske ledelsens jerngrep om laget
– snarere tvert imot.
Red Army var en de store snakkisene på filmfestivalen i Cannes hvor den hadde sin
premiere. Med nesten like stor eleganse som Fetisov & co på isen trekker den innsiktsfullt
tråder mellom gårsdagens sportshistorie og dagens Russland. Du trenger ikke like hockey
for å bli begeistret av denne!
«Gjorde sporten til smuk kunst.» – Politiken. «A riveting look behind the iron curtain.»
– Village Voice
CINEMATEKENE VISER
Samme film
på alle
cinematekene
Cinematekene i Bergen, Trondheim, Kristiansand, Lillehammer,
Tromsø, Stavanger og Oslo
samarbeider om felles digitale
visninger hver uke.
I januar og februar byr vi på Tarkovskijs siste
verk Offeret (s. 28), de helt nye filmene The
End of the Tour (s. 6) og Anomalisa (s. 7),
ishockey-dokumentaren Red Army (s. 55),
Het Sol med Alain Delon som Tom Ripley (s.
28) og 80-tallsklassikeren Top Gun.
TOP GUN
USA 1986, REGI: TONY SCOTT
MED: TOM CRUISE, KELLY MCGILLIS, ANTHONY EDWARDS, VAL KILMER, TOM SKERRITT
ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, 1T 50MIN. A: 12 ÅR
TIR 23. FEB KL. 20.30, TOR 25. FEB KL. 18.30, FRE 26. FEB KL. 21.00
Noe overraskende blir villstyringen Pete «Maverick» Mitchell og hans makker Goose sendt
til den prestisjetunge Top Gun-skolen hvor de beste jagerflypilotene får sin utdanning.
Til lyden av jetmotorer og åttitallssynth (musikk av Giorgio Moroder og Harold Faltermeyer), forsøker Maverick å bli godtatt av sine omgivelser samtidig som han kjemper med
indre demoner og et farskompleks.
Top Gun lanserte Tom Cruise på Hollywoods stjernehimmel på åttitallet, før Cocktail og
Days of Thunder gjorde den breiale actionhelt-kjekkasen til en virkelig superstjerne. Top Gun
fyller 30 år i 2016, og vi gleder oss til gjensynet med en av de ultimate 80-tallsklassikerne.
EURODOK
Cinemateket 9. – 13. mars 2016
TROLL I ESKE // NORSK KORT // FILMQUIZ
TROLL I ESKE
SØN 3. JAN KL. 21.00, SØN 7. FEB KL. 21.00
Suksessen fortsetter: Nok en gang inviterer vi til våre månedlige
møter med det ukjente. Under tittelen «Troll i eske» presenterer vi
en rykende fersk kinofilm, som om et par dager, uker eller måneder
vil få kinopremiere i Norge. Hvilken film dette er, får du ikke vite før
lyset går ned og filmen begynner. En god gammeldags blind date,
med andre ord.
Tidligere vist som Troll i eske (utvalg): Chungking Express, The Big
Lebowski, The Matrix, The Thin Red Line, Fight Club, Ghost Dog, Og
mora di også, Adaptation, Dogville, Fire nyanser av brunt, Den frie vilje,
Control, Coraline, The Road, Oslo, 31. august, Drive, Moonrise Kingdom,
Rust og bein, The Act of Killing, Blind, Turist, 45 år og mange, mange
flere.
Ny norsk
kortfilm
Har du lyst å holde deg orientert om hva som skjer på den
norske kortfilmfronten?
ONS 27. JAN KL. 19.00, ONS 24. FEB KL. 19.00
Hver siste onsdag i måneden presenteres
kortfilm og de som står bak filmene. Vi
tar sikte på en bred nasjonal synliggjøring
av den norske kortfilmproduksjonen, der
unge talenter og godt etablerte filmskapere
møter publikum i sal. Programleder er
Ingrid Dokka.
Følg med på nettsidene og sosiale medier
for programdetaljer. Gratis inngang – men
husk å ta ut plassbillett.
Hvem vet mest?
Høsten 2015 startet The Filmquiz i Filmkafeen, og de populære quizene fortsetter i 2016.
Frem til sommeren kommer quizen til å bli arrangert én gang i måneden. The Filmquiz er
en audiovisuell filmquiz der quizmasterene Ivar Nikolai Fallet og Aleksander U. Serigstad
quizer deg gjennom filmhistorien, med ulike kategorier og variert vanskelighetsgrad. De byr
på gode premier og det blir også en sluttpremie for laget som har sanket flest poeng i løpet
av sesongen.
Kan være lurt å melde seg på, ettersom quizene har vært veldig populære. Påmelding
skjer via Facebook-eventene til The Filmquiz.
Datoene for quizen de neste to månedene: 20. januar og 17. februar.
INFORMASJON // KOLOFON
CINEMATEKET
år ved å kjøpe to perioder samtidig, da blir
prisen totalt kr. 200 for et år.
CINEMATEKET
Norsk filminstitutt
Filmens Hus, Dronningens gate 16
Postboks 482 Sentrum, N-0105 Oslo
BILLETTER (ORDINÆRT)
Kr. 50 (medlemmer)/ kr. 80 (enkeltbillett)
MEDLEMSKORT
Kr. 100. Kortet er gyldig i seks måneder fra
kjøpsdato, og gir rett til å kjøpe billetter til
kr. 50 til alle ordinære forestillinger. Kortet kan lades opp før utløpsdato uten at du
mister perioden du allerede har betalt for.
Du kan også lade opp kortet ditt for helt et
Som medlem får du følgende fordeler:
• redusert billettpris i medlemsperioden, også på arrangement med annen pris enn ordinær
• tilbud om hjemsendt programkatalog
• rabatt ved Film fra sør-visninger på Cinemateket
ÅPNINGSTIDER BILLETTSALG
Mandag kl. 10.00 – 17.00, tirsdag til fredag
kl. 10.00 – 21.00, lørdag kl. 12.00 – 17.00,
søndag kl. 13.00 – 21.00. Ingen telefonbestilling. Nettsalg på www.cinemateket.no
og www.filmweb.no.
du informasjon om dette. De nye aldersgrensene er:
A (tillatt for alle) / 6 år / 9 år / 12 år / 15
år eller 18 år.
FORESTILLINGER
Det blir ikke vist reklame foran filmene, forestillingene begynner derfor presis.
Det er ikke tillatt å bruke mobiltelefon
eller nettbrett under forestillingene.
TELEFON SENTRALBORD 22 47 45 00
TELEFON BILLETTLUKE 22 47 45 89
EPOST: cinemateket@nfi.no
NETT: www.cinemateket.no
FACEBOOK: Cinemateket i Oslo
TWITTER: cinemateket
INSTAGRAM: cinemateketioslo
ALDERSGRENSER:
Den nye beskyttelseloven krever merking
av aldersgrenser på film. I omtalene finner
PROGRAMKATALOG 110 – 1/16
Redaktører
Irene Torp Halvorsen (irene.torp.halvorsen@nfi.no), Hege Jaer (hege.jaer@nfi.no),
Kjell Runar Jenssen (kjellrunar.jenssen@nfi.no), Jan Langlo (jan.langlo@nfi.no)
Fotograf
Ida Meyn (ida.meyn@nfi.no)
Skribenter
Irene Torp Halvorsen, Hege Jaer, Kjell Runar Jenssen, Jan Langlo, Kjetil Magnussen,
Greg Pope. Takk til Per Haddal, John Berge, Lars Johnsrud og Joakim Rekaa for
omtaler. Takk til Sara Orning, Vigdis Lian og Per Haddal for artikler.
Takk til
Arild Jørgensen, Bent Bang-Hansen, Eirik Frisvold Hanssen, Tore Myklebust, Kjetil
Kvale Sørensen, Maria Fosheim Lund, Håvard Oppøyen – Nasjonalbiblioteket /
Johan Ericsson, Krister Collin – Svenska Filminstitutet / Clémentine De Blieck –
Koninklijk Filmarchief & Cinémathèque royale / Maria Faskerti – MBK Ungarsk
venneforening i Norge. / RADKULT / Pia Bodahl, Stein Stoknes – FutureBuilt /
Henrik der Messinian – ROM / Marte Marstrand, Morten Ragnøy Ednes – Norsk
design- og arkitektursenter (DOGA) / Mats Stjernstedt – Kunstnernes Hus / Knut
Bohwim / Ingeborg Moræus Hanssen / Frida Ohrvik, Jarle Namtvedt – Norsk filmdistribusjon / Quentin Tarantino / Kenneth Jønsson, Baard Flaen – UIP A/S / Yvonne
Gottschalk – Lichblick / Vigdis Hjorth / Norsk psykoanalytisk forening / Aureliusz
Wlaz – Polens ambassade / Ketil Magnussen – Oslo Dokumentarkino / Ove Solum /
Jon Inge Faldalen / Anne Marte Nygaard, Nille Stormoen, Svend B. Jensen – Arthaus
/ Nick Varley, Mark Truesdale – Park Circus / Chloé Faulkner, Ingrid Rommetveit –
Norsk Filmklubbforbund / Marius Olsen – Another World Entertainment / Vibeke
Skistad – Euforia film / Øistein Refseth – Mer film / Anna Roza Gurowska / Matthew
Barney / Gunnar Kvaran, Therese Möllenhoff – Astrup Fearnley Museet / Lauren
Smith, Allyson Spellacy – Gladstone Gallery / Mamie Tinkler / Kjetil Schjander Luhr
/ Mario Chaparro Altamirano, Camilla Berge – Mexicos ambassade / Henny Moan /
Ari Gunnar Thorsteinsson – Edge Entertainment / Laurence Berbon – Tamasa Distribution / Ketil Magnussen, Maria Løvik, Kari Nøst Hegseth – Human Rights Human
Wrongs / Ane Øien Stensland – Oktober Forlag / Per Haddal / Torstein Tollefsen /
Stian G. Klasbu / John Berge / Lars Johnsrud / Guro Moe, Lasse Marhaug, Otomo
Yoshihide - All Ears
Annonser
Redaksjonen (cinemateket@nfi.no)
Illustrasjon katalogomslag
Kim Hiorthøy
Grafisk design
Lise Kihle Designstudio AS (lise@kihledesign.no)
Direktør, Norsk filminstitutt
Sindre Guldvog
Cinematek-leder
Jan Langlo
Daglig drift / Programarbeid
Irene Torp Halvorsen, Hege Jaer, Kjell Runar Jenssen, Jan Langlo
Andre medarbeidere
Stig Andresen (formidlingsansvarlig barn og unge), Åsmund Bøe (billettør), Knut
Evensen (publikumsvert), Geir Friestad (maskinist), Ioannis Galanákis (maskinist),
Norisa Ismaili (billettør), Jannicke Stendal Hansen (billettør), Christina Iverson
(resepsjon), Sita Jacobsen (museumspedagog/koordinator), Anna Dyrlie Johnsen
(trivselsvakt), Stian G. Klasbu (billettør), David Løite (printkoordinator/maskinist),
Truls Mollerin (trivselsvakt), Adrian Bodin Mortensen (trivselsvakt), Roy Olsen
(maskinist), Greg Pope (maskinist), Jo Refseth (trivselsvakt), Inge Strand (maskinist), David Ådalen (maskinist), Piotr Wisniewski (maskinist).
Kino-koordinator
Nikolai Fuglerud
Kinoinspektør
Jan Eberholst Olsen
Trykk
Zoom Grafisk, 7000 eksemplarer
B
Returadresse:
Norsk filminstitutt
Dronningens gt. 16
Postboks 482 Sentrum
0105 Oslo

månedens film

Transcription

Similar documents

Rear View Camera RVC-1

Filmbibliothek / Textarchiv Deutsches Filminstitut – DIF e.V.

Se program

fokus: mariken halle norsk eliteserie: tonny 70mm

Die Olsenbande

LAST NED PROGRAMMET I PDF NÅ!

FILMSTUDIEARK «Manifest mot mobbing» Av Ingrid