Sør-Sudan Paride Taban Tv-aksjonen

Transcription

T e ma
Sør-Sudan
I fok us
Tv-aksjonen
Aktu elt
Klimaendringer
Portrett
Paride Taban
Nr 03 2014
Kirkens Nødhjelp kjemper sammen med
mennesker og organisasjoner over hele
verden for å avskaffe fattigdom og
urettferdighet.
Vi gir nødhjelp i katastrofer og jobber
langsiktig for utvikling i lokalsamfunn. For
å fjerne årsaker til fattigdom påvirker vi
samtidig myndigheter, næringsliv og religiøse ledere til å ta riktige beslutninger.
Kirkens Nødhjelp er en felleskirkelig
diakonal organisasjon for global rettferdighet. Vårt arbeid utføres uten intensjon om å
endre menneskers religiøse tilhørighet.
For å sikre effektivitet og skape resultater er Kirkens Nødhjelp medlem av ACT
Alliance, en av verdens største humanitære allianser. Alliansen består av kirkelige
organisasjoner over hele verden og samarbeider med organisasjoner uavhengig av
religiøs forankring.
Kirkens Nødhjelp - Sammen for en
rettferdig verden!
Kirkens Nødhjelp-magasinet
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef
Håkon Haugsbø
Redaksjonsleder: Andreas van der Eynden
Kontaktinfo: ane@nca.no
I redaksjonen: Siv Holthe Krogh, Laurie
MacGregor, Stefan Storm Larsen, Ingrid
Westgaard Stolpestad, Martin Berge,
Jorunn Strand Askeland.
Andre bidragsytere: Paul Jeffrey,
Anne-Marie Helland, Arne Grieg Riisnæs,
Håkon Haugsbø, Camilla Grøtta, Ingrid
Aas Borge, Gunnar Kartveit, Line
Gausereide Bertelsen, Gudveig Kartveit
Kana, Helga Byfuglien, Emilia Sæter, Kaja
Haldorsen, Cathrine Haugeli Halvorsen
Alle landdata er hentet fra siste utgave av
FNs ”Human Development Report".
E
LJØM RKET
MI
1
TRYK AK 7
KS
7
41
2
Redaksjon avsluttet: 12.05.2014
Grafisk design: Martin Berge
Trykk: Fjellberg
ISSN: 1503-986
Ettertrykk er tillatt når kilde oppgis.
Kirkens Nødhjelp-magasinet utgis fem
ganger i året i et opplag på cirka 60 000.
Bladet er gratis og sendes til alle givere og
støttespillere. Magasinet har lave
produksjons- og trykkekostnader og arbeidet
støttes av Norad. Ønsker du å motta Kirkens
Nødhjelp-magasinet? Send din postadresse
til giver@nca.no.
Oppgi dine endringer:
1. Skal du flytte eller endre adresse?
2. Ønsker du Magasinet på e-post istedenfor
i postkassen?
3.Får du flere Magasinet til samme husstand, men ønsker bare ett?
Send en e-post eller ring mellom
8.30 og 15.30
Besøksadresse: Bernhard Getz gate 3
Postadresse: Pb 7100, St Olavs Plass,
0130 Oslo
Telefon: 22 09 27 00
E-post: giver@nca.no
Internett: www.kirkensnødhjelp.no
Gavekonto: 1594 22 87248
leder
Anne-Marie Helland
Generalsekretær i
Kirkens Nødhjelp
Et revnet flagg
F
lagget på forsiden av denne utgaven
av Kirkens Nødhjelp-magasinet er
Sør-Sudans flagg.
Det er spekket med symboler på
landets identitet og historie.
Den
svarte
stripen
symboliserer
afrikanerens hudfarge, den røde stripa er
blodet som har blitt spilt i frigjøringskampen
og grønt forteller om naturressurser og
grøderikt land.
Det er Nilen som er landets viktigste kilde
til liv og grøde, vannets kraft symboliseres i
den blå trekanten. De hvite stripene vitner
om freden som ble oppnådd etter mange års
kamp for løsrivelse fra Sudan.
Den gule stjerna står for alle de mindre
statene som gikk sammen for å danne verdens
yngste stat; Sør-Sudan.
Derfor er det sønderrevne flagget også et
sterkt symbol på splittelsen som nå er i ferd
med å rive landet i filler. Legg merke til at det
nettopp de to stripene med fredens farge som
rives bort.
Krigen i Sør-Sudan er ikke folkets krig.
Det er president Salva Kiir og hans tidligere
visepresident Riek Machar som bærer det
fulle og hele ansvaret for grusomhetene som
har fått utspille seg i landet siden desember
i fjor.
Jeg besøkte Sør-Sudan i april, og møtte
en gruppe kvinner og barn som akkurat
hadde kommet i trygghet i en provisorisk
flyktningeleir. Hele natten hadde de gått, og
løpt, noen bærende på små barn gjennom
ukjent landskap. Alle bar på angsten for hva
som skulle skje med de som ikke greide
å flykte; de gamle og syke, de gravide og
funksjonshemmede.
I dette magasinet har vi viet situasjonen i
Sør-Sudan mest plass. Her kan du blant annet
lese om byen Bor, som før krigshandlingene
brøt ut, var en by på størrelse med Bergen,
men som inntil for kort tid siden var en
spøkelsesby, brent og forlatt. Nå er byens
befolkning, og et skjørt håp, på vei tilbake.
Folket vil ha fred. Og det er folket som
kan skape fred, derfor jobber Kirkens
Nødhjelp målrettet for å støtte og styrke
kirkesamfunnenes fredsarbeid. I mangel på
gode samfunnsstrukturer har Sør-Sudans
kvinner og menn gått til kirken for å finne hjelp
og støtte til å håndtere hverdagen.
I den skjebnetid landet nå står i trengs
også akutt og livreddende hjelp. Sør-Sudan
trues av en omfattende humanitær katastrofe,
som uten vår og verdens respons, kan bli den
mest omfattende katastrofen det afrikanske
kontinentet har sett på svært lenge. I dette
magasinet kan du lese hvordan vi trapper opp
nødhjelpsarbeidet, og hva vi gjør for å redde
liv.
Kirkens Nødhjelp har arbeidet i Sør-Sudan i
over 40 år. Vi har vært med landet og dets folk
gjennom tiår med sorg og glede, fortvilelse og
håp. Vi vet at det er mulig å skape fred i landet.
At folket kan forsones.
Derfor
fortsetter
vi
fredsog
forsoningsarbeidet vårt. Derfor intensiverer
vi nødhjelpen. Vi kan se på at et flagg slites
i stykker i vinden. Men vi kan ikke se et land
rives i filler.
Kirkens Nødhjelp er medlem i
Innsamlingskontrollen
4
p ia
hi o
Et
an
i
| 03 – 2014
4 - 2 01
eg
2 kirkens nødhjelp magasinet
97
Norw
Forsiden: For tre år siden ble det sydd nye
flagg til verdens yngste stat, Sør-Sudan. Nå
er nasjonen preget av konflikt, og flaggene
er like slitt som en hardt prøvet
sivilbefolkning.
Foto: Paul Jeffrey/ACT Alliance
I 2014 er det 40 år siden Kirkens Nødhjelp begynte sitt arbeid i Etiopia.
En lang, felles historie har skapt endring og forbedring for svært mange
mennesker i landet gjennom fire tiår.
Arbeidet kom i gang i forbindelse med hungersnød i landet. Siden den
gang har arbeidet i Etiopia blitt mangslungent, og dekker i dag en rekke
temaer. Fra direkte nødhjelp har vi i stadig større grad gått over til å
arbeide sammen med lokale organisasjoner, og har i dag programmer
som omhandler blant annet vann, sanitær og hygiene, reproduktiv helse,
klimatilpasning, kjønnsbasert vold og hiv og aids.
I år er NRK TV-aksjonen tildelt Kirkens Nødhjelp, og pengene skal gå til
å sikre trygt drikkevann til en million mennesker. Etiopia er ett av åtte land
inntektene skal gå til. Vi ser frem til et fortsatt fruktbart samarbeid med
våre gode partnere i Etiopia!
1
40 år i Etiopia
Norad støtter Kirkens Nødhjelps
arbeid for en rettferdig verden
Chu
id
rch A
,
8
TV-aksjonen
Årets TV-aksjon arrangeres
av Kirkens Nødhjelp.
10
»
Biskop Paride Taban
har vært en nær
samarbeidspartner for
Kirkens Nødhjelp i Sør-Sudan
i nesten 40 år. Nå møter han
han sitt livs kanskje største
utfordring. Med et smil om
munnen.
14
»
2Leder
4 Verden rundt
Se glimt fra Kirkens Nødhjelps arbeid
over hele verden
6Aktuelt: Fasteaksjonen
Fasteaksjonen gikk i år til nye høyder!
7 Aktuelt: Den store reisen
12 jenter fra Norge besøkte i vinter Tanzania og Kirkens Nødhjelps prosjekter. En av turdeltakerne har delt noen tanker med magasinet.
8i fokus: TV-aksjonen
I år har Kirkens Nødhjelp fått æren av å arrangere TV-aksjonen. Her leser du mer om hva årets aksjon handler om og hva pengene går til!
10 PORTRETT: Paride Taban
Den store, lille biskopen fra Sør-Sudan har viet hele sitt voksne liv til kirken, og til fred i Sør-
Sudan. Møt Paride Taban.
14 Tema: Sør-Sudan
Verdens yngste stat har gått fra glede og jubel til krig og konflikt. På temasidene i denne utgaven av magasinet får du bakgrunn, oversikt og informasjon om konflikten, og et innblikk i hvordan Kirkens Nødhjelp arbeider i landet i dag.
24 I fokus: Slik støtter du kirkens nødhjelp
26Aktuelt: Matgilde mot hungersnød
Gjengen bak dette tiltaket lager de lekreste retter av forkastet mat. Inntekten går til sultrammede.
27Aktuelt
Send sms for en mer rettferdig verden!
28Aktuelt: Kampanje
Klimaendringene er over oss. Les og lær!
30 aktuelt: Changemaker
31 aktuelt: Presseklipp
32 Tett på: Emilia Sæter
Hun er selv filippiner, og da katastrofen rammet hjemlandet i november nølte hun ikke et sekund. Emilia Sæter har vært på Filippinene for Kirkens Nødhjelp.
34Norge rundt
Se glimt fra lokale aktiviteter
35Andakt
Av Helga Haugland Byfuglien,
fast preses i Bispemøtet.
»
innhold | 03 – 2014
Verdens yngste stat er inne i
en svært turbulent periode.
Les mer om konflikten og vår
innsats på temasidene.
kirkens nødhjelp magasinet
| 03 – 2014 3
v e rd en ru ndt
Somalia:
Nytt prosjekt mot omskjæring av kvinner
Kirkens Nødhjelp Somalia og Redd Barna lanserte i begynnelsen av april
et nytt prosjekt for å bekjempe kjønnsbasert vold. Prosjektet baserer seg
på gode resultater andre steder og skal bidra til å utvikle nulltoleranse for
den brutale praksisen. Ministeren for kvinner, utvikling og familie i Somalia
åpnet prosjektets første workshop og lovet et tett samarbeid om prosjektet.
WHO og FN anslår at to millioner jenter og kvinner blir omskåret hvert år
uten medisinsk grunn. Dette gir dem dårligere helse, det bryter med deres
grunnleggende rettigheter, og det oppleves ofte som et brutalt overgrep.
Selv om praksisen er erklært ulovlig, anslås det at 98 % av somaliske
kvinner i alderen 15 til 49 år er omskåret.
Kirkens Nødhjelp vil bidra til å få en slutt på denne praksisen og er positive
til at dette prosjektet vil bidra til nulltoleranse! På bildet ser vi åpningen av
prosjektet.
Foto: Kirkens Nødhjelp
Brasil:
Setter fokus på forholdene før
fotball-VM
Nylig hadde vi besøk i Oslo av vår partnerorganisasjon
i Brasil, Midia Ninja – Medianinjaene. Temaet for
samlingen var "Brasil – i fotballfestens skygge", og det
kom representanter fra flere av landets største medier.
Mídia Ninja er et alternativt medienettverk av aktivister
over hele Brasil som siden etableringen i mars 2013
har klart å snu opp-ned på det brasilianske mediebildet.
Gjennom
tweetcasting,
fotodokumentasjon
og
sosiale medier har de satt søkelyset på sider ved det
brasilianske samfunnet som de tradisjonelle mediene
ikke dekker. Stoffet deres har nådd ut til flere hundre
tusen mennesker og fremmes som et betydelig alternativ
til de monopolstyrte mediene i Brasil. Med flere hundre
kollaboratører over hele landet er de der det skjer når
det skjer, noe som ikke minst ble bekreftet under de store
demonstrasjonene i Brasil i fjor sommer.
De fremmøtte journalistene fikk et solid krasjkurs i
brasiliansk virkelighet samt gode tips til utenomsportslige
temaer og saker å dekke i forbindelse med fotball-VM
som starter 13. juni.
Sør-Afrika:
20 år siden
slutten på
apartheid
Afghanistan:
Flom og jordskred
Afghanistan er hardt rammet av både flom og jordskred.
Så mange som 67 000 mennesker skal i skrivende stund
være rammet. Vi var raskt på stedet gjennom partnere for å
yte livreddende nødhjelp, blant annet gjennom den norske
Afghanistankomiteen. Vi jobber blant annet med å sikre trygge
toalettforhold for å unngå utbrudd av sykdom i de rammede
områdene og kommer til å delta i gjenoppbyggingsarbeid når
den tid kommer.
Vi har allerede delt ut over 300 familietelt og 700 ulltepper
til nødlidende i provinsene Faryab og Samangan. 60 toaletter
til 60 familier er nå på vei til Badakshan, hvor et enormt
jordskred har forårsaket store tap – både av menneskeliv og
infrastruktur. Vi jobber også for å få på plass solcelledrevet
belysning og andre nødvendigheter for så mange som mulig.
Foto: Reuters/AlertNet
 – Jeg vil rette en varm
takk til det norske folk for all
støtten de ga oss i kampen
for vår frihet, sa Desmond
Tutu til oss i fjor. Den 27. april
markerte vi 20-årsdagen for
slutten på apartheid i SørAfrika.
Vi er stolte av at vi og kirkene
i Norge støttet kampen mot
apartheid sammen med det
sørafrikanske kirkerådet. Kirkens Nødhjelp jobber fortsatt i Sør-Afrika,
blant annet med arbeidere og lokalsamfunn som rammes negativt av
gruveindustrien, som ved den tragiske Marikana-massakren. I tillegg
arbeider vi blant annet med kvinners og homofiles rettigheter. Utviklingen
i landet går i riktig retning på mange områder, men det er fortsatt enorme
utfordringer å ta tak i. Vi gratulerer hele Sør-Afrika med en virkelig
merkedag, og håper befolkningen går stadig lysere tider i møte!
| 03 – 2014
Syria:
Treårsmarkering for krigen
for en rett
n
fe
e
 – I mars markerte vi tre år med krig i Syria, en krig som har krevd 120
000 menneskeliv og tvunget over ni millioner mennesker på flukt. Over
hele Syria sulter mennesker i beleirede byer. Sammen med mennesker
over hele verden tente vi lys for Syria.
Syria opplever den verste humanitære katastrofen i det 21. århundre.
Hver dag lever kvinner, barn og menn i Syria i en ubegripelig hverdag.
Nesten halve befolkingen har flyktet fra sitt hjem i redsel. Over 120 000
mennesker har mistet livet.
Vi håper at dette blir siste gang vi markerer årsdagen for konflikten i
Syria. Enn så lenge er vi der med livreddende nødhjelp – både for dem
som fortsatt befinner seg i det krigsherjede landet og for dem som har
klart å flykte. Foto: Kirkens Nødhjelp
v
ig
d
r
erden
m
STØTT kirkens
nødhjelps arbeid!
Benytt kontonummer
1594.22.87248
Filippinene:
Et halvt år siden tyfonen
Mens vi i Norge markerte frigjøringsdagen, var det tid
for bønn og ettertanke på Filippinene. Den 8. mai var det
seks måneder siden Filippinene ble rammet av en av de
verste stormene i moderne historie, og lys ble tente i alle
kirkene for å minnes de døde og rammede. Mer enn 12
millioner mennesker ble rammet av stormen, og mange av
de fattigste av de fattige mistet alt de eide i vannmassene.
Siden tyfonen har Kirkens Nødhjelp og våre partnere nådd
ut til over én million mennesker på Filippinene. Vi har vært
vitne til en fantastisk giverglede her hjemme og en utrolig
dugnadsånd hos de rammede på Filippinene. Tusen takk for
all støtten vi har fått til dette viktige arbeidet!
På bildet ser vi Sarah Barredo og Anja Riiser som tenner lys
sammen til minne om ofrene for tyfonen i november.
Vietnam:
Kronprinsparet på besøk

Kronprinsparet besøkte i mars Vietnam og tok
blant annet turen innom våre prosjekter. De fikk overvære
svømmeundervisning for barn som bor i områder som
er utsatte for flom. Hver dag drukner ti barn i Vietnam,
mange av dem i forbindelse med flom og ekstremvær. Det
prøver vi å gjøre noe med. Vietnam kjenner allerede på
klimaendringene, og vi arbeider for at svømmeundervisning
skal bli obligatorisk i landets skoler.
– Landet ligger så lavt at det har blant annet store
utfordringer knyttet til flom. Vi jobber derfor med å sette
dem bedre i stand til å takle disse utfordringene med
tanke på bygninger og jordbruk, men det er også viktig å
lære barn å svømme, sa Eivind Archer, Kirkens Nødhjelps
landrepresentant i Vietnam, til VG i forbindelse med
besøket.
Foto: Lise Åserud/NTB scanpix
| 03 – 2014 5
Sa
m
A kt uelt fastea ksjo nEN
Ny rekord for fasteaksjonen!
Sammen med engasjerte mennesker over hele
Norge har vi i år satt ny innsamlingsrekord i
fasteaksjonen! Tusen takk, alle sammen!
Vi har stor grunn til å tro at vi vil lande
på omtrent 35 millioner kroner i år – et helt
eventyrlig resultat.
Fasteaksjonen er en enorm dugnad. Over
hele landet engasjerer menigheter, frivillige,
konfirmanter, foreldre og andre seg for
en bedre verden gjennom å støtte Kirkens
Nødhjelps arbeid. I år hadde aksjonen fokus
på at Kirkens Nødhjelp er der i katastrofene,
og søkelyset ble rettet mot alle de sivile som
er rammet av krisen i Syria. Det er tydelig at
dette har engasjert mange.
Engasjementet for fasteaksjonen tar
mange former. Folk går med bøsse, skriver
under på kampanjer, poster i sosiale medier,
holder brødaksjon og hopper i havet – blant
annet.
Brødaksjonen i Kristiansand er like årviss
som aksjonen og skaper et fantastisk liv
| 03 – 2014
i byens paradegate Markens. Bakere og
frivillige baker brød grytidlig om morgenen
som så deles ut mens det samles inn penger
til aksjonen. I år fant kirkemøtet sted samtidig
som aksjonen, og biskoper og kirkefolk var
stolte deltakere på torget i Kristiansand.
Fasteaksjonen samler også ulike grupper
og miljøer rundt omkring i landet. Cirka
1200 menigheter er lokale arrangører og
flere steder inviteres andre fra lokalmiljøet
til å delta på aksjon. I Sarpsborg gikk lokale
imamer med bøsse for å samle inn penger,
sammen med bøssebærere fra menigheten.
Samarbeid på tvers av religioner. Det synes vi
er helt fantastisk!
Bildene på denne siden er noen få av flere
hundre som ble postet i sosiale medier i løpet
av aksjonen. Vi er så glade og stolte av å ha
dere med på laget, alle sammen! Tusen takk
for denne gang, vi gleder oss allerede til
neste år!
Aktue lt De n s to r e r eise n
Den store reisen
I februar og mars dro en engasjert konfirmantgjeng fra ungdomsgruppa StepOut
i Alversund og Seim menigheter ut på reise. Turen gikk til Tanzania for å se, lære
og oppleve hvordan mennesker med en helt annen hverdag lever. Line Gausereide
Bertelsen deler her noen av sine inntrykk fra turen, som blant annet gikk til flere av
Kirkens Nødhjelps prosjekter.
D
Tekst : Line B er tel s en Foto : Privat
en 20. februar var vi 14 spente StepOut-jenter på
vei til Tanzania. Vi skulle på tur for å lære om en
ny kultur og om hvordan mennesker lever på et helt
annet sted.
Første dag besøkte vi Dogodogo Street Center,
hvor unge gutter og jenter, de fleste gatebarn, får utdanning.
De kan velge mellom fire linjer – skredder, snekker, elektro og
teater/musikk. Teater- og musikkgruppen viste oss en dans
de lærer på skolen. De hadde en masse bevegelser, og det så
veldig enkelt ut helt til vi skulle prøve selv!
Vi besøkte også de andre linjene. Elevene på elektrofag kunne
mye mer enn oss, selv om vi også har hatt elektro på skolen. En
av jentene, Grace, viste oss hvordan man koblet ledninger for å
strøm i en lyspære. Skredderklassen sydde blant annet skjørt
og bukser, og det meste ble sydd for hånd. Det var utrolig å se!
Det samme gjaldt for snekkerklassen. Vi er vant til i Norge at
man bruker maskiner til å lage det meste, men her brukte de
bare enkle redskaper og hendene sine. Alle klassene tok godt
imot oss. Det var flott å se godheten og de varme smilene deres.
Vi ga dem noen fotballer da vi dro, og de ble kjempeglade for
dem.
Vi hadde også noen fridager i løpet av turen. Blant annet var
vi på et kjøpesenter utenfor Dar es Salaam og på safari i Mikumi
nasjonalpark. På vei til nasjonalparken så vi mye fattigdom. Det
gjorde ganske stort inntrykk på meg. Folk bodde i jordhus, men
de så ut som de var lykkelige med det de hadde.
Etter safarien reiste vi videre til Ilula, hvor vi besøkte et
barnehjem. Det var det mange som gledet seg til. Vi besøkte
fosterfamilier, og det gjorde stort inntrykk. Vi hilste også på
barna som bodde på barnehjemmet. Barna var utrolig skjønne
og ble veldig fascinerte av det lange håret vårt. Om kvelden
opptrådte de med dans og musikk. Både store og små var med.
Det var trist å reise fra barnehjemsbarna, men vi så at de
hadde det bra der de var nå, og det er tross alt det viktigste.
Neste dag var vi på Kirkens Nødhjelps kontor og fikk høre om
mange prosjekter, blant annet vannprosjekter, før turen gikk
videre til Kipepeo. På veien besøkte vi en VICOBA-gruppe, som
er en bank der folk låner penger for å starte prosjekter. Det var
spennende.
Mye bading, mange solbrente jenter og en tur på en
gudstjeneste senere, var det siste dag på turen som vi brukte
på å komme oss hjemover. På veien besøkte vi en skole som har
fått rent drikkevann med hjelp fra Kirkens Nødhjelp. Alle var
glade for å se oss og ble glade for gavene de fikk.
Etter 12 dager kom vi hjem til Norge. Vi så foreldrene våre
gjennom vinduet på flyplassen, og det var godt å se dem igjen,
og godt å være hjemme. Vi har opplevd masse som vi aldri
kommer til å glemme, både triste ting og fine ting.
| 03 – 2014 7
i foku s tv -a ksjon en
TV-aksjonen NRK
for Kirkens Nødhjelp
 TV-aksjonen NRK 2014
går til Kirkens Nødhjelp og
deres arbeid med å skaffe
varig tilgang til rent vann for
over én million mennesker.
 Aksjonen går av stabelen
19. oktober.
 Tilgang til rent vann gjør
at mennesker overlever og
holder seg friske.
 Tilgang til rent vann gjør
at kvinner og barn ikke
trenger å gå i flere timer
hver dag for å hente vann.
Det gir dem muligheten til
å gå på skole og arbeide,
noe som igjen utvikler hele
samfunn.
 TV-aksjonsmidlene skal
gå til vannprosjekter i åtte
land: Sør-Sudan, Sudan,
Somalia, Etiopia, Tanzania,
Pakistan, Afghanistan og
Haiti.

Kirkens Nødhjelp er i
disse landene allerede og
kan levere tilgang til rent
vann på en god og effektiv
måte .
Les mer om TV-aksjonen
NRK 2014 på blimed.no.
Vann forandrer alt
TV-aksjonen NRK 2014 går til Kirkens Nødhjelp, og sammen skal
vi skaffe varig tilgang til rent vann for over en million mennesker.
– Vi vil i årets aksjon rette fokus
på ringvirkningene av tilgang til
rent vann. Mennesker overlever
og holder seg friske. Kvinner og
barn må ikke gå i mange timer
hver dag for å hente vann. Det
gir dem mulighet til å gå på skole
og arbeid, noe som igjen virker
utviklende på hele samfunn, sier
TV-aksjonsleder Kari Bucher.
TV-aksjonslederen: Kari
Bucher er leder for TV-aksjonen for fjerde år på rad. Nå
spør hun etter din hjelp.
Foto: Jimmy Linus
| 03 – 2014
TV-aksjonen feirer 40 år
Etter en knallstart i 1974, har
TV-aksjonen blitt en folkekjær
tradisjon. Hvert år går 100 000
bøssebærere fra dør til dør for å
besøke 2,3 millioner hjem i hver by
og bygd, fjelltopp, fjord og dalføre.
Over syv milliarder kroner, til hjelp
for mange millioner mennesker,
er blitt samlet inn.
– Størrelsen på og effekten
av TV-aksjonsresultatene er
enorme. Dette hadde vært umulig
å oppnå uten det engasjementet
Norges befolkning og norsk
samfunnsliv viser i den store
dugnaden. I år håper vi alle
som støtter Kirkens Nødhjelp
vil engasjere seg enda mer
enn vanlig, sier en entusiastisk
Bucher.
Det nytter
Kirkens
Nødhjelp
har,
sammen
med
andre
organisasjoner,
arbeidet
for å skaffe vanntilgang
i mange år. Det gjør en
forskjell: i 2009 døde et
barn hvert 15. sekund av
vannrelaterte sykdommer,
mens i 2013 skjedde det
hvert 21. sekund. Disse seks
sekundene sparer livet til
1656 barn hver dag.
1
1. Etiopia: NRK har vært i Etiopia for
å lage innslag til den åtte timer lange
sendingen. Her er programleder
Haddy N'jie i gang med opptak.
Foto: Jon Frydenborg/Kirkens Nødhjelp
2. Høy beskytter: Kronprins Haakon
er høy beskytter for TV-aksjonen NRK
for Kirkens Nødhjelp.
Foto: Lise Åserud/NTB Scanpix
2
Høstens helter
Den åtte timer lange TV-aksjonssendingen står
som en populær bauta sammen med det lokale
engasjementet og innsamlingen. Vaffelsteking
og basarer skjer side om side med engasjement
på Facebook og bildekonkurranser på
Instagram.
– TV-aksjonen er blitt en tradisjon hvor kjernen
er så sterk at man kan våge å fornye seg. Alle
skal få engasjere seg i TV-aksjonen på de
måtene de vil, sier Bucher.
TV-aksjonen trenger deg!
TV-aksjonen er helt avhengig av din innsats.
Rundt 7000 frivillige skal mobilisere
og organisere 100 000 bøssebærere til
aksjonsdagen. Det er mange forskjellige måter
å engasjere seg på. Her er noen forslag:
•Ta kontakt med TV-aksjonslederen i ditt
fylke og meld deg som frivillig. Kontaktinfo
finner du på www.blimed.no.
•Bli bøssebærer. Meld deg som bøssebærer
på www.blimed.no (fra august) eller ring
02025 (fra september).
•Få med venner, familie og kollegaer til å gå
med bøsse.
•Lik TV-aksjonen NRK på Facebook, og spre
siden til dine venner.
•Bruk sosiale medier til å dele poster om
TV-aksjonen, ta bilder av aksjonsaktiviteter
og legg ut på Instagram med #tvaksjonen.
•Oppfordre arbeidsplassen din til å
rekruttere bøssebærere blant egne
ansatte og samarbeidspartnere. Du finner
nettbannere og annet digitalt materiell på
blimed.no.
•Oppfordre bedriften din til å gi til
næringslivsdugnaden og utfordre andre
bedrifter til å gi (giverstafett.no).
TV-aksjonen NRK
 TV-aksjonen er blitt
arrangert hvert år siden
1974. Nasjonalskatten har
40-årsjubileum og har
gjennom årene samlet inn over
syv milliarder kroner til gode,
viktige saker.
 En dag i oktober, i løpet
av to timer, besøker 100 000
bøssebærere 2, 3 millioner
husstander i Norge.
 TV-aksjonen er verdens
største innsamlingsaksjon og
dugnad. Svenske Radiohjelpen,
som varer én måned,
samler inn halvparten av det
TV-aksjonen samler inn.
 7 000 frivillige i over 500
kommune- og bydelskomiteer
organiserer innsamlingen i
TV-aksjonen.
 I 1978 la fylkesaksjonsleder i Sogn og
Fjordane, Brynjulf Loen,
grunnlaget for at innsamlingen
for TV-aksjonen skulle være
organisert lokalt. Siden det
har Norges ordførere vært i
spissen for innsamlingen.
 For å gjennomføre den åtte
timer lange sendingen jobber
mer enn 300 NRK-ansatte på
aksjonsdagen.
| 03 – 2014 9
po rtrett Paride TA BAN
BROBYGGEREN
En stor, liten mann har viet hele sitt voksne liv til kirken og til fred i Sør-Sudan. Nå møter
Biskop Emeritus Paride Taban sin kanskje største utfordring – med et smil om munnen.
Tekst: Laur ie MacGreg or Foto : H ege Opset h
R
eiseruten Pibor – Juba – Addis – Amsterdam – Oslo
er nok til å felle selv de mest reisevante blant oss,
men Paride Taban (78) viser ingen tegn til trøtthet
idet han ankommer Kirkens Nødhjelps kantine en
tirsdag morgen i mars. Han hilser med latter og
glimt i øyet de etter hvert mange ansatte som strømmer mot
ham, ivrige etter å få en anerkjennelse fra mannen de møtte en
gang på åttitallet, kanskje, mens bombene smalt og konvoiene
ble plyndret i Øst-Ekvatoria helt sør i Sudan.
Biskopen setter seg ved et langbord med en kantinesalat foran
seg, og deler et måltid med sin menighet.
Våre historier – den til den etter hvert verdenskjente Biskop
Emeritus Paride Taban og den til Kirkens Nødhjelp i Sør-Sudan
– er blitt så innviklet at det til tider er vanskelig å skille dem. Vi
møttes for første gang på 70-tallet, da Paride, som han omtales,
løste en nordmanns problemer på kreativt vis:
– Jeg traff Øystein Stabrun for første gang i 1975 da han var
direktør for Kirkens Nødhjelp i Sør-Sudan. Dere hadde kontor
i Palotaka, men det var nylig blitt ransaket, og Stabrun måtte
finne et nytt sted å være. Misjonsbygningene i Torit stod tomme,
så jeg tilbød Kirkens Nødhjelp fri bruk av bygningene mot at de
gjorde litt vedlikeholdsarbeid her og der, smiler Taban.
Slik begynte et vennskap som har vart i snart førti år.
Han er født og oppvokst i Katire i Imatong-fjellene i Øst-Ekvatoria.
Paride skjønte tidlig at han skulle bli prest. På 50- og 60-tallet
var det streng kontroll på presteutdanningen, da Khartoumregjeringen anså kirken i Sør-Sudan som en motstandsaktør.
Tross store utfordringer fullførte han utdanningen, og i 1964 ble
han ordinert i Juba. Han begynte umiddelbart som rektor ved
presteseminaret i Okaru.
| 03 – 2014
Hvis Parides motivasjon for presteyrket var å få muligheten til å
forbedre livskårene for sitt folk, fikk han viljen sin. Kort tid etter
å ha begynt i Okaru, var han allerede i gang med modernisering.
Han reparerte utstyr som var gått i stykker, installerte
elektrisk lys og mekket flere kjøretøy tilbake fra skraphaugen.
Han brukte sine førstehjelpskunnskaper til å behandle syke.
Etter hvert vokste interessen for jordbruk, og han innførte
nye teknikker med stort hell. Han ble fort kjent som en mann
som ser muligheter, og under borgerkrigen sikret han mat til
sultne landsbyer – og til krigsfanger – mot alle odds, med sin
kombinasjon av mot, ydmykhet, og kreativ tenkning.
Likevel er han kanskje aller best kjent for sitt arbeid for å
holde utdanningen i gang ved å bygge skoler mange steder i
Sør-Sudan gjennom 30 år med krig og konflikt. Også her kom
Parides løsningorienterte metode til gode:
– Under konflikten fikk vi penger fra Cafod til å bygge en skole.
Vi bygget et bomberom i stedet, under bakken, slik at barna
kunne være trygge når bombene falt. Skolearbeidet gjorde vi
utendørs. Hadde vi bygget en skole, ville de bare ha bombardert
den, sier Taban.
– Vi bygde flere skoler i Øst-Ekvatoria enn jeg kan huske. I
dag, i områdene hvor skolene ble bygget, er det lite eller ingen
konflikt. Skolene kom først senere til Jonglei, Bar el Ghazal,
Upper Nile. Dette er områder som er rammet av konflikt i dag.
Dette er et vesentlig poeng i dagens Sør-Sudan, som atter en
gang rammes av blodig strid. Opprøret, som begynte i desember
2013, har krevd utallige menneskeliv og drevet over en million
sivile på flukt, de fleste i eget land. Om Parides skoler har
bidratt til at Øst-Ekvatoria i dag fremstår som en fredelig øy i et
hav av konflikt, kan man bare spekulere i. Men det stemmer at
»
«Det sies at hvis du skal
hjelpe noen, så bør du gå
sammen med dem. Du bør
være en hyrde. Etter 40 år
i Sør-Sudan har vi fortsatt
behov for en ledsager.»
– Paride TABAN
| 03 – 2014 11
po rtrett Paride TA BAN
voldshandlingene hittil har vært verst
i delstatene med lavest utdanning:
– Analfabetisme er blant årsakene.
Det sies at den som vil ha kontroll
over sitt folk, bør nekte dem
skolegang. Folk bor langt unna
byene, de lever av sine husdyr og
har våpen for å beskytte dem.
Hvis noen da kommer og sier;
"din leder er blitt krenket, kom og
vis motstand!" – så gjør de vel det.
De gjør det de blir bedt om. Men de
vet ikke hva de gjør.
Paride drømmer om fred for sitt
folk, og dette har drevet ham
til å risikere livet opptil flere
ganger. Hans utsagn om at
intet menneske er hans fiende,
har brakt ham i kontakt med
krigsherrer og geriljagrupper.
Nå jobber han atter en gang for
å stifte fred i sitt krigsherjede
land. Og arbeidet gir resultater:
i januar 2014, etter mye kontakt
med Paride og kirken for øvrig,
bestemte geriljalederen David
Yau Yau seg for å legge ned
sine våpen i distriktet Pibor i
Jonglei-staten. Og dette mens kampene pågikk mellom andre
rebellgrupper og regjeringen i samme delstat. Mange undret
seg over at det var kirken som fikk fredsavtalen i havn, men for
Paride var dette helt naturlig:
– Kirken, særlig Kirkenes Verdensråd og Det afrikanske
kirkerådet, spilte en viktig rolle i 1972 da freden ble stiftet og
krigen avsluttet mellom Nord- og Sør-Sudan. Kirkene spilte en
viktig rolle i arbeidet frem mot fredsavtalen CPA i 2005. Også nå
har kirkene en rolle å spille.
Paride er bare på et kort besøk i Norge. Han må hjem til
planlegging og videre forhandlinger.
– Nå trenger vi å følge opp Yau Yau-fredsavtalen ved å monitorere
våpenhvilen. Dette kommer til å involvere flere aktører:
regjeringen, Yau Yau-gruppen, FN-styrker, og kirkerådene i
Sør-Sudan, i Afrika og Kirkenes Verdensråd, sier han.
Håpet er at dette blir den første av flere fredsavtaler inngått
mellom regjeringen og opprørere i månedene som kommer. At
kirkerepresentanter er medvandrere til forhandlingsbordet i
Addis Abeba, er et svært positivt tegn.
Paride Taban skaffer mat til sitt folk, han bygger veier, forbedrer
levekår, og forhandler fredsavtaler. På mange måter oppfyller
han kravene til et statsoverhode. Når han blir spurt om han
kunne tenkt seg en mer politisk rolle i Sør-Sudan, svarer han
kontant:
– Pave Paulus VI sa at utvikling er fred. Så jeg bygde en bro i
landsbyen. Folk spurte meg hvorfor, og jeg svarte: pavens navn
Kirkens Nødhjelp har vært
i Sør-Sudan i over 40 år.
Her møter generalsekretær
Anne-Marie Helland biskop
emeritus Paride Taban
i Torit i forbindelse med
jubileet.
Foto: Laurie MacGregor/
Kirkens Nødhjelp
| 03 – 2014
nepoksib dem mrofi mo
på latinsk er pontifax. Det betyr brobygger.
Vi kan ikke kalle ham for en brobygger og
ikke bygge en bro! Dette er arbeidet til Jesus
Kristus. Det handler ikke om politikk.
Situasjonen i Sør-Sudan er i dag svært
kompleks, og løsningen hører ikke den
umiddelbare fremtiden til. Men med små
steg, og med utrettelig mot, vil freden en dag
stiftes. Om Paride har en hånd med i spillet,
gjenstår å se.
Uansett hvor lang tid det tar, vet Biskop
Emeritus Paride Taban at Kirkens Nødhjelp
står ved hans side. Han er glad for at vi
fortsatt er i landet hans, 40 år senere.
Biskop
Emeritus
Paride
Taban (78)
Født: januar 1936 i
Katire,
Øst-Equatoria, SørSudan
Aktuell:
Fredsmekler i eget
land, som rammes
av krig og konflikt.
– Det sies at hvis du skal hjelpe noen, så bør
du gå sammen med dem. Du bør være en
hyrde. Etter 40 år i Sør-Sudan har vi fortsatt
behov for en ledsager. Jesus sa: "Jeg vil være
med dere så lenge dere trenger meg". Han
sa: "Jeg vil være med dere til verdens ende".
Og han kom til Sør-Sudan som Kirkens
Nødhjelp. Kirkens Nødhjelp kom først med
katastrofehjelp, men de slo seg ned og ble
med oss. Og de er der fortsatt, som Kristi
budbærere.
Biskop emeritus Paride
Taban taler under 40-årsjubileet for Kirkens Nødhjelps
arbeid i Sør-Sudan.
Foto: Laurie MacGregor/
Kirkens Nødhjelp
Kom i form
med Sør-Sudans
sprekeste kirkemann!
I 1998, 62 år gammel, begynte
Paride Taban å trene for å holde
seg i form.
Treningsrutinen tar omtrent tre kvarter, og biskopen
gjennomfører den daglig uten unntak, uansett hvor
han måtte befinne seg i verden.
- Siden jeg begynte å trene, kan jeg ikke huske å
ha vært plaget av forkjølelse eller hodepine noen
gang! Jeg kommer til å fortsette å trene inntil jeg
ikke lenger kan gå – kun når jeg faller i koma, vil jeg
slutte, ler han.
Bli med Paride på sin daglig treningsrunde du også!
Mens du trener, kan du gjenta Parides
treningsmantra, som han har utviklet for å holde
tankene rene under økten:
•Kjærlighet, glede, fred, tålmodighet,
nestekjærlighet
•Sympati, vennlighet, sannhet, mildhet,
selvkontroll
•Vennskap, ydmykhet, fattigdom, tilgivelse,
nåde
•Tillit, samhold, renhet, tro, håp
Slik går du frem:
•Gå 1000 skritt
•Jogge 1000 skritt
•100 froskehopp
•Svømme med armene: 100 sirkler fremover og
100 sirkler bakover
•Gynge opp og ned på tærne 168 ganger (tallet
er vanskelig å huske, så du må konsentrere)
•Svinge med hoftene side til side 100 ganger
•Lage sirkler med hoftene (frem, høyre, bak,
venstre) 100 ganger
•Riste på hodet, side til side: 100 ganger
•Nikke med hodet, opp og ned: 100 ganger
•100 stjernehopp / "jumping jacks"
•20 push-ups
| 03 – 2014 13
T e ma S ør- sudan
Sør-Sudans
skjebnetime
Anyuak Ring Deng med datteren Arual (5) sitter under et
tre i Manangui-leiren for internflyktninger, Warrap State.
I likhet med mange andre, venter de på å få utdelt et telt,
og bor i mellomtiden under åpen himmel.
| 03 – 2014
Siden desember i fjor har over en million mennesker
blitt tvunget på flukt i verdens yngste stat.
Konflikt, truende hungersnød, og en gryende
regnsesong har til sammen skapt en katastrofe som
kan bli den største i vår generasjon.
Kirkens Nødhjelp er der.
Tekst: Laurie MacGregor Foto: Paul Jeffrey/ACT Alliance
Sør-Sudan
Befolkning:
8,2 millioner
Hovedstad: Juba
Språk: Engelsk. I tillegg
omtrent 65 lokale språk
Forventet levealder: 61,5 år
Fattigdom: 51 % lever under
fattigdomsgrensen
Utdanning: 3,1 år
| 03 – 2014 15
T e ma sør- sudan
SUDAN
63 400
Øvr
246 600
nord-Bahr
1 200
VestBahr
TEMA SØR
SUDAN
Unity
204 000
warrap
700
17 500
119 800
lakes
Antall internt fordrevne
flyktninger (per stat)
Antall flyktninger i naboland
Kirkens Nødhjelp-kontor
25 300
sentralekvatoria
Vest-Ekvatoria
Kirkens Nødhjelps vannog sanitærinnsats
Kirkens Nødhjelps distribusjon
av telt og kokekar
79 500
kongo
Kirkens Nødhjelps
medisinske innsats
98 278
Konfliktnivå
| 03 – 2014
En kamp
mot klokka
i Sør-Sudan
renilen
Kirkens Nødhjelp skalerer opp innsatsen
for å møte voksende behov i kriserammede
Sør-Sudan. Det er en kamp mot klokka.
197 300
etiopia
97 413
Jonglei
kenya
8
I dag, over fem måneder etter de første skuddene falt over
hovedstaden Juba, har konflikten krevd et uvisst antall menneskeliv
og tvunget over 1,2 millioner mennesker på flukt. I det som regnes
som én av de største humanitære krisene på kloden i dag, bor
svært store mengder mennesker nå utendørs, uten flere eiendeler
enn klærne de står og går i. Internflyktningene har søkt tilflukt i
syv av landets ti delstater. Mange er tatt inn av slektninger, men
de aller fleste har samlet seg i leire i og rundt FN-baser, kirker og
under trær.
De humanitære behovene blant internflyktningene er enorme. Rent
drikkevann er mangelvare, og faren for sykdommer som diaré og
kolera bekymrer eksperter. Matsikkerheten står i akutt fare fordi
befolkningen ikke har sådd denne våren og har dermed gått glipp
av muligheten til å dyrke sin egen mat. I følge FN kan opptil 6
millioner mennesker rammes av sult innen utgangen av året som
følge av dette. Dessuten truer den gryende regnsesongen med å
isolere store deler av landet på grunn av de få og dårlige veiene
som krysser Sør-Sudan. Når man ikke ut til nødlidende med hjelp
innen kort tid, kan det gå flere måneder før veinettet er brukelig
igjen. Da kan det allerede være for sent.
øst-ekvatoria
Uganda
K
onflikt blusset opp i Sør-Sudan i desember 2013, da den
tidligere visepresidenten Riek Machar fikk med seg store
deler av landets hær til å gjøre opprør mot myndighetene
og utfordre statsmakten med vold.
34 301
Kirkens Nødhjelp er i gang med en stor nødhjelpsinnsats for å møte
noen av de nesten uendelige behovene for internflyktninger og
lokalsamfunn som er rammet. Vi sørger for rent vann flere steder
i landet. Vi deler ut startpakker slik at familier som har mistet alt,
kan gjenoppbygge livene sine igjen. Vi finansierer en klinikk som
når pasienter med sårt tiltrengt helsehjelp. Våre danske kolleger
i Folkekirkens Nødhjælp er i gang med å rydde vekk ueksploderte
objekter etter kamphandlingene, slik at familier kan vende hjem i
trygghet.
Behovene vokser i takt med tiden. Katastrofen eskalerer. Vil du
støtte arbeidet vårt kan du sende en sms med kodeord GAVE til
2468 og gi 200 kroner.
| 03 – 2014 17
T e ma sør- sudan
1
Håp i spøkelsesbyen
– Rebellene angrep midt på natten, det var grusomt. Vi hørte folk bli drept rundt oss. Vi
løp ut uten å ta noe med oss. De som tok med seg noe, ble drept, sier Monika Yar i Bor.
H
un flyktet fra hovedstaden i delstaten Jonglei, som
var åsted for harde kamper mellom regjeringen
og opprørerne i mange uker i vinter. Befolkningen
på 350 000 har enten flyktet til skogs, som Yar og
hennes familie, eller blitt drept. En by på størrelse
med Bergen er blitt borte.
Når Kirkens Nødhjelp-magasinet besøker Bor, tre måneder
etter at de siste kampene tok slutt, er gatene fremdeles tomme.
En fjerdedel av alle bygningene er jevnet med jorden. De øvrige
har blitt ransaket, og rebellene har malt graffiti på veggene.
Søppel flyter fritt mellom bygningene. Løse hunder leter etter
mat i ruinene. Gribber glor.
Regjeringsstyrker kontrollerer området, og de er synlige
overalt. Dette er muligens fordi det ryktes om pågående kamper
lenger nord. Men i Sør-Sudan er rykter billige. Soldatenes
oppdrag er sikkerhet; gjenoppbyggingen er en oppgave for
innbyggerne selv, og frem til nylig hadde byen ingen innbyggere.
| 03 – 2014
Men dette er i ferd med å endre seg. Sakte men sikkert vender
livet tilbake til Bor ettersom folk føler seg tryggere. Etter flere
måneder under åpen himmel, har om lag 5000 mennesker
allerede kommet hjem, og nye familier ankommer hver dag.
– Jeg rømte fra Bor på grunn av volden og har bodd med
mitt spedbarn på en øy i Den hvite Nilen siden da. Men vi hadde
ikke husly der. Vi bodde i all enkelthet under et tre, og det var
svært ubehagelig i vinden og regnet. Barnet mitt ble sykt, og
det var da jeg skjønte at vi måtte reise hjem, sier Amou Atem
(28), som mistet både sin mann og andre familiemedlemmer i
kampene. Hun sier at hun føler seg trygg nå som regjeringen
har kontrollen. Men hun vender tilbake til en nedbrent tomt:
– Huset mitt ble ødelagt under kampene – alt jeg eier er
borte. Jeg håper bare at vi får hjelp til å komme i gang igjen. Jeg
trenger en presenning på grunn av regnet. Med en presenning
kan vi klare oss, sier alenemoren gjennom tårene.
3
1. Barn leter etter verdisaker i asken hvor
sentralmarkedet én gang stod. Markedet ble brent
ned under kampene rundt årsskiftet.
2. Amou Atem mistet hus og familie under de harde
kampene i Bor i desember. Nå vender hun hjem med
sitt barn etter flere måneder i skjul på en øy.
3. Pakker med nødvendig utstyr for å bygge et hjem og
starte på nytt, stables i et lager i Bor. I morgen skal de
deles ut til nødlidende som har mistet alt.
4. Brønnen her ble ødelagt under kampene i
desember og januar. Nå fungerer den igjen, og leverer
rent drikkevann, takket være Kirkens Nødhjelp.
2
5. En kvinner tilbereder mat blant ruinene av den
utbrente byen Bor. Hun har fått kokekar og annet
nødvendig utstyr fra Kirkens Nødhjelp.
4
Hjelpen er i gang
Amou Atem skal få hjelp.
Mens Verdens matvareprogram (WFP) deler ut mat til
familier som vender hjem til Bor, er Kirkens Nødhjelp og våre
søsterorganisasjoner i full gang med å hjelpe de nyankomne
med å gjenoppbygge livene sine.
Sammen med Folkekirkens Nødhjælp fra Danmark og Det
lutherske verdensforbund (LWF) har Kirkens Nødhjelp allerede
delt ut startpakker til 36 000 mennesker i Bor og omegn; pakker
som inneholder alt man trenger for å starte på nytt, deriblant
utstyr for å lage et enkelt hus, tilberede og spise mat, vaske seg
selv, klær og kokekar og sove om natten samt en myggnetting
for å beskytte mot malariasmitte.
5
Dessuten er Kirkens Nødhjelps egne ingeniører fra vår lokale
partnerorganisasjon SUFEM i gang med å reparere brønner i
Bor. Hele 43 vannkilder ble ødelagt da kampene herjet i byen, og
vi tar ansvar for å få samtlige i god stand igjen. Dette tilsvarer
rent vann til opptil 25 000 mennesker. Velfungerende, trygge
vannkilder er en forutsetning for god helse, og dette er spesielt
viktig når befolkningen som kommer hjem har levd utendørs uten
tilgang til toaletter eller andre tjenester den siste tiden. Derfor
vil brønnene våre være med å begrense sykdomsspredning i
Bors nyetablerte nabolag.
Det er godt å se at håp vokser blant ruinene i denne ødelagte
byen.
| 03 – 2014 19
t e ma sør-suda n
1
En fortelling
om to leire
I Sør-Sudan sliter fattige småsamfunn med å ta imot store antall internflyktninger
som har rømt fra kampene mellom regjeringsstyrker og opprørere. Kirkens
Nødhjelp hjelper både flyktninger og samfunnene som må ta dem imot.
– Hvilken by i Europa eller USA vil kunne tåle en fordobling i
befolkningsmengden, omtrent over natten? Det er det som
skjer i Sør-Sudan, ett av verdens fattigste land. Derfor trenger
ikke bare internflyktninger, men også samfunnene som må
ta dem imot vår umiddelbare støtte, sier Bent Simonsen,
nødhjelpskoordinator for Kirkens Nødhjelp i Sør-Sudan.
Eastern Equatoria: Nimule
Nimule er et søvnig landbrukssamfunn helt sør i landet. Her er
den lokale Ma’di-stammen kjent for å være imøtekommende og
fredfull, og jorden er fruktbar. Byen fremstår avslappet, men
synet kan bedra; siden desember har Nimules befolkning vokst
med 50 % takket være nyankomne flyktninger fra konflikten
lenger nord i landet. For noen borgere ble dette "dråpen". Byen
var full:
Ma’di-samfunnet har ikke mer land å tildele internflyktninger.
(...) Vi vil gjerne at internflyktningene forlater området
| 03 – 2014
umiddelbart før regntiden begynner.
Slik lyder et utdrag fra en skriftlig uttalelse som Ma’disamfunnet overbraktte delstatsmyndighetene i mars 2014.
Noen kilometer unna Nimule by ligger Milijo, en liten
bosetting for nyankomne flyktninger fra Jonglei. Den lokale
høvdingen påstår at 800 familier har slått seg ned her, selv om
Milijo ikke har noen trygg drikkevannskilde. Her er det heller
ikke mat, bortsett fra frukt og bær som vokser i naturen. En
veldig dårlig vei fører hit, og denne vil forsvinne når regntiden
kommer. Helsetjenester og skoler er fraværende. Myndighetene
i Nimule, som sliter med å levere tjenester til byens opprinnelige
befolkning, er ikke i stand til å betjene Milijo.
– Første prioritet er veien, som må gjøres i stand, og så
helse – de trenger en klinikk. Og en skole. Og mat, vann, husly.
Det er mye, sier Salfa Ben, utviklingsansvarlig for delstatens
nødhjelps- og forsoningskommisjon.
Kirkens Nødhjelp er i gang med å hjelpe Nimule med å takle
»
3
2
4
1. Nyankomne
internflytninger samler seg
i grupper og venter på hjelp
i Manangui-leiren i Warrap
State, Sør-Sudan.
2. Kvinner samles rundt
brønnen for å fylle
vannkannene sine i en
leir for internflyktninger
I Turalei, Warrap State,
Sør-Sudan.
3. En gutt drikker rent vann
fra vannslangen rett etter
at en brønn er bygget av
Kirkens Nødhjelp i Awengleiren i Warrap State.
Slangen skal snart bort
til fordel for en skikkelig
håndpumpe.
4. Startpakker deles ut til
flyktninger som har mistet
alt. Med utstyret her kan de
bygge et hus og tilberede
mat.
5
5. Rachel Abuk bærer
en vannkanne på hodet
i Melijo, utenfor Nimule,
hvor internflyktninger har
etablert en enkel bosetting.
| 03 – 2014 21
t e ma sør- sudan
Nor Madit ammer sine tvillinger i Melijo,
utenfor Nimule, hvor internflyktninger
har bosatt seg til tross for vanskelige
forhold, og uten tilgang til rent vann.
denne nye og pressede situasjonen ved å levere viktige tjenester
til både lokale innbyggere og nyankomne flyktninger. Vi er
i gang med å bore fem nye brønner slik at lokalbefolkningen
og flyktninger har tilgang til rikelig med trygt drikkevann, og
planlegger et sanitær- og hygieneprogram for å fremme god
helse. Dessuten støtter vi en mobil klinikk som reiser rundt til
ulike nabolag hver dag for å tilby gratis helsetjenester til alle
– uansett hvor de kommer fra. Opptil 100 pasienter om dagen
nyter godt av tilbudet, og det er en betydelig avlastning for de
allerede overbelastede statlige helsetjenestene i byen.
Våre internasjonale søsterorganisasjoner er også i området
og bidrar på sin måte: nederlandske ICCO støtter utdelingen av
startpakker slik at nyankomne flyktningfamilier kan bygge sitt
eget hus, tilberede mat og vaske seg selv og sine klær. Danske
Folkekirkens Nødhjælp er i gang med et forsoningsprosjekt
for å bygge ned konfliktnivået mellom lokalbefolkningen og de
nyankomne flyktninger.
– De nyankomne har store behov som må ivaretas. Men vi
må hjelpe lokalsamfunnet også. Nimule er tradisjonelt sett en
fredelig del av Sør-Sudan, og det er viktig at den forblir slik, sier
nødhjelpskoordinator Bent Simonsen.
Warrap State: Manangui
Ordet Manangui betyr hyenens mor på lokalspråket og gir
et beskrivende inntrykk av landskapet i Sør-Sudans delstat
Warrap. Her vokser noen få avlinger mot alle odds; i den tørre
halvdelen av året er bakken knusktørr og støvete, før regntiden
gjør området om til et myr, tilgjengelig kun med småfly. Det er
likevel her, mellom spredte bosettinger som lever av geitekjøtt,
gudstro og hardt arbeid, at myndighetene har satt av land til
flere titalls tusen internflyktninger.
Før FN og andre organisasjoner kom i gang med matutdeling
| 03 – 2014
og nødhjelp, bodde de nyankomne familiene under trær. De
spiste løv for å overleve. Noen har det fremdeles sånn.
I dag, noen måneder etter at krisen oppstod, er flere tusen
midlertidige telt opprettet langs veien. Manangui-leiren er
en av fire teltleirer i området, og hundrevis av nye flyktninger
ankommer hver dag. Verdens matvareprogram holder
befolkningen i live med byggmel; brønner er bygget av mange
organisasjoner, blant annet Kirkens Nødhjelp. Startpakker
distribueres. Skoler er etablerte. Livet er hardt, men levelig.
Achil Ariik Mayuen rører i gryta si ved soloppgang. Den 28
år gamle moren er opprinnelig fra dette området og bor på en
liten gård i midten av et stort, tomt landskap. Hun og familien
har nylig fått fem tusen nyankomne flyktninger – lutfattige og
traumatiserte – som nærmeste naboer. En ulempe? Å nei. For
Mayuen har flyktningene vært en velsignelse fordi hun har fått
den samme hjelpen som de nyankomne får, og livet har blitt
bedre som følge:
– Før flyktningene ankom området matte jeg gå i en time
hver dag for å hente vann. Men nå har de boret etter vann fem
minutter unna! Jeg sparer så mye tid at jeg kan så okra, noe jeg
aldri fikk tid til før. Dessuten er det kommet en skole. Tidligere
var den nærmeste skolen såpass langt unna at det ikke var
mulig for oss å sende barna dit, men nå får de skolegang – dette
gjør meg glad, ler Mayuen.
Kirkens Nødhjelp jobber for å lindre nød i Sør-Sudan på ulikt
vis og på ulike steder i landet. Men hvor enn vi jobber, har vi
alltid i mente at lokalbefolkningen også trenger hjelp til å takle
denne nye tilværelsen. Vi står skulder til skulder med dem som
trenger det mest, uansett etnisitet, politisk tilhørighet, eller
fødested, og vi snakker alltid med lokalbefolkningen før vi går i
gang. Kun slik kan vi sikre at arbeidet virkelig nytter.
Estelle Agnes Astolo gir Nadia Misilas
datter Farida sine viktige to-måneders
vaksiner. Mor er glad for at tilbudet er
gratis, og at alle får behandling.
Helse på
fire hjul
K
irkens Nødhjelps mobile helseklinikk i Nimule er et
viktig bidrag for å avlaste det allerede overarbeide
helseapparatet i området, som har tatt imot flere
titalls tusen nye innbyggere som følge av konflikten
i landet.
Utendørsklinikken, som finansieres av Kirkens Nødhjelp men
som opereres av Caritas, oppsøker ulike nabolag hver dag for å
sikre at alle som har behov, får besøk. Både lokalbefolkningen
og internt fordrevne har likeverdig tilgang.
Når klinikken ankommer et nabolag om morgenen, går først
William Orach har ansvaret for at hele nabolaget vet om det
når klinikken ankommer om morgenen. Barna liker å leke med
roperten, og følger ham overalt.
William Orach rundt i gatene med sin ropert for å informere folk
om at gratisklinikken er kommet og at alle er velkomne.
Klinikken diagnostiserer og behandler pasienter med alle
typer sykdommer. Hvis ikke en pasient kan behandles på stedet,
kan legene henvise en pasient til spesialister ved det lokale
sykehuset.
Klinikkens hovedområder er almennmedisin, mor- og
barnehelse, vaksinering, ernæringsrådgivning, hiv- og
aidstesting og psykisk helse. Klinikken deler selv ut medisiner
og avtaler oppfølging.
Sykepleier veier lille Farida, 2 måneder gammel, mens mor Nadia
Misila ser på
| 03 – 2014 23
i foku s slik støtter du kirke ns nødhje l p
Bli fast giver!
Som fast giver redder og forandrer
du liv – hver måned.
Gå inn på www.kirkensnødhjelp.no, send sms med kodeord
KNGIVER til 1980, eller ring oss på 22 09 27 00.
Sett din hjertesak på ønskelisten!
Hva ønsker du deg til ditt jubileum
eller bryllup? Be gjestene dine om en
pengegave til din hjertesak! Du kan for
eksempel sende med gavegiro eller oppgi
gavekontonummer i invitasjonene.
Gavekontonummer: 1602 58 89030. Ring
og bestill gavegiro: Tlf. 22 09 27 00
Kjøp symbolske gaver!
Ønsk deg eller gi bort symbolske gaver fra
vår nettbutikk.
Gå inn på www.gaversomforandrerverden.no
eller ring oss på 22 09 27 00 om du ønsker
hjelp.
Gi en gave i dag!
Gi online på www.kirkensnødhjelp.no,
bruk gavekonto: 1594 22 87248, eller send
sms med kodeord GAVE til 2468 (200 kr).
Gi en gave som aldri visner!
Det er med stor takknemlighet og
ydmykhet at Kirkens Nødhjelp tar imot
testamentariske gaver fra mennesker som
har etterlatt seg hele eller deler av sin
arv til vårt arbeid. Mange etterlatte velger
også å hedre sine kjære avdøde ved å be
om minnegaver i stedet for blomster.
Minnegaver konto: 1594 22 85849
Testamentariske gaver: 1602 58 89030
Les mer på www.kirkensnødhjelp.no.
Kontakte oss gjerne på tlf. 22 09 27 00.
| 03 – 2014
| 03 – 2014 25
aktuelt Matgilde mot hu n gers nød
Én milliard mennesker lider i dag av kronisk sult. Samtidig kastes nær femti prosent
av maten som produseres i verden. Her til lands kaster vi nærmere tusen tonn god
mat hver dag. Gjennom prosjektet "Matgilde mot Hungersnød" setter ildsjeler rundt
om i landet søkelys på dette triste paradokset og forsøker å bidra til å løse det.
Tekst: Camilla Grøtta
På denne tiden av året samler grupper på forskjellige
steder i Norge inn fullt brukbar mat som butikkene
ellers ville kastet. Maten fordeles og tilberedes av et
nettverk av frivillige kokker, som stiller sine private
kjøkken og restauranter til disposisjon. Matrettene
bringes deretter til arrangementsområdene der
de tar del i store verdensbuffeter. Pengene som
doneres går til nødhjelp i områder som er rammet
av hungersnød.
Historikk
Det første Matgilde mot hungersnød fant sted på
Sagene i Oslo i 2011. I Somalia var det hungersnød,
og millioner var på flukt. I Norge var initiativtagerne
Svein Elias Gautefall og Even Nord Rydningen godt
kjente med matkasting fra butikkleddet gjennom
årevis med "dumpster diving" – leting etter
brukbar mat som er forkastet. Ideen var å lage et
arrangement der dette overskuddsproblemet kom
i søkelyset. Matgilde mot hungersnød ble til, og ble
en suksess.
Våren etter arrangerte folk matgilder i Oslo,
Bergen, Trondheim, Tromsø og Stavanger. Ideen
hadde spredd seg, og etter hvert ble åtte grupper
koordinert og samkjørt fra Oslo som nasjonale
Matgilder mot hungersnød. Matgildene har skapt
stor oppmerksomhet rundt unødvendig matkasting
gjennom bred mediedekning og servering av
"utgått" mat.
Resultater
– Det er vanskelig å måle nøyaktig hva vi har
oppnådd med Matgilde mot hungersnød så langt,
sier Even Nord Rydningen. – Men det er klart at vi har
bidratt til å sette fokus på det enorme matsvinnet
som foregår her til lands. Vi harvært i kontakt med
Arranger et Matgilde nær deg!
Ta kontakt ved å sende en epost til sveingaute@hotmail.com for
å komme i gang! Følg også med på facebooksiden "Matgilde mot
Hungersnød"
| 03 – 2014
presse, politikere fra de fleste politiske partiene,
samt de store matvarekjedene her til lands, og
etablert samarbeid med organisasjoner som jobber
med fattigdom og miljøspørsmål.
Matgilde mot hungersnød initierte en "best
før"-undersøkelse av ost. Initiativet ble gjennomført
i samarbeid med Tine og Nofima og slo fast at "best
før"-datomerkingen på fastost er feil. Margrethe
Hersleth, seniorforsker ved Nofima, uttalte i et
intervju: – Vi kan konkludere med at det vil være
både miljøvennlig og økonomisk å smake på osten
før den går i søpla.
– Den samlede oppmerksomheten Matgilde mot
hungersnød har fått, håper vi kan fungere som
en drivkraft for politikere og matvarekjeder og
andre aktuelle institusjoner som Mattilsynet til å
redusere matsvinn, avslutter Rydningen.
Vinn-vinn
- Kirkens Nødhjelp er veldig glad for samarbeidet
med gjengen i Matgilde mot Hungersnød, forteller
leder for innsamling Nils Harald Strøm, og
fortsetter: - Arrangementene setter et viktig fokus
på sløsingen med maten i samfunnet vårt, i tillegg
til at bidragene fra de som besøker matgildet går til
viktige prosjekter for å sikre nok og næringsrik mat
til de som virkelig trenger det. Dette er et skikkelig
vinn-vinn samarbeid som vi er takknemlige for!
avslutter Strøm.
Nylig gikk årets første Matgilde av stabelen på
Sagene i Oslo. Det resulterte i rekordinnsamling.
Hele 28 000 kroner kom inn fra over 1500 besøkende.
Vi gratulerer! De neste matgildene finner sted den
21. juni både i Trondheim og Bergen. Vel møtt!
Innsamlingen: Siden første arrangement har Matgilde mot
hungersnød samlet inn 143 302 kroner. Pengene har gått til Kirkens
Nødhjelps arbeid i sultrammede områder: Somalia, Sahel, og Syria.
Også i år går pengene til Syria.
Send SMS for en
mer rettferdig verden.
f
Bli med på våre SMS-opprop, send DELTA til 2468.
Din underskrift er avgjørende når vi stiller krav overfor beslutningstakere!
1-2 ganger i måneden vil du motta SMS med tilbud om å signere våre opprop. Tjenesten koster
7,- kr per mottatt melding og overskuddet går til Kirkens Nødhjelps arbeid.
| 03 – 2014 27
aktuelt kampa nje
HVA VET VI OM
Klimaendringene?
De dårlige nyhetene er at de fattige rammes hardest
av klimaendringene. De gode nyhetene er at det ikke
er for sent å stoppe dem. Dette sier den ferskeste
forskningen sier om klimaendringene.
FOR MYE OG FOR LITE NEDBØR:
Der det er vått, blir det våtere, og der
det er tørt, blir det tørrere.
Høyinntektsland
Øvre mellominntekstland
Lavere mellom- Lavinntekstland
inntekstland
13 7,9 2,2 1,4
tonn Co2 per
innbygger
tonn Co2 per i
nnbygger
tonn Co2 per
innbygger
tonn Co2 per
innbygger
Klimagasser:
Vi som bor i verdens rikeste land, som USA og Norge, slipper ut
klart mest klimagasser. Men mellominntektsland, som Kina, tar inn
på. I 2010 slapp høyinntektsland ut i snitt 13 tonn CO2 per innbygger.
Mennesker i øvre mellominntektsland, som Kina, slapp ut 7,9 tonn,
mens mennesker i lavere mellominntektsland, som India, slapp ut
i snitt 2,2 tonn. Mennesker i lavinntektsland, som Bangladesh og
Somalia, slapp ut en tidel av det vi i den rike del av verden: Her er
gjennomsnittlig utslipp 1,4 tonn CO2.
Det vil altså bli mer nedbør der det
allerede er mye nedbør, f.eks. i våte,
tropiske områder, og mindre nedbør i
områder som er preget av tørke. Begge
deler vil ramme matproduksjon, særlig
for fattige mennesker som bor i sårbare
områder.
Flom, mer nedbør og jorderosjon vil
skape mer skade enn før i kystområder. Flere mennesker vil rammes av
store elveflommer. De fattigste har minst
mulighet til å beskytte seg mot disse
skadene.
I byer vil ekstrem nedbør og ras utgjøre
en fare for bygninger, infrastruktur, liv og
helse. Her vil også de fattigste være mest
utsatt.
Oppvarming:
Vi vet at verden har blitt varmere. Alle de tre siste
tiårene har vært varmere enn noe tidligere tiår siden
1850. Perioden 1983 til 2012 er de varmeste 30 årene
på den nordlige halvkulen i løpet av de siste 1400
årene.
Togradersmålet: Verdens ledere er enige om
at oppvarmingen som følge av menneskeskapte
CO2-utslipp skal holdes under 2 grader
sammenliknet med perioden 1861-1880.
Hvis vi fortsetter å forurense som vi gjør i dag,
vil det resultere i mellom 3,7 og 4,8 graders
temperaturøkning mot slutten av dette århundret.
| 03 – 2014
Menneskeskapt:
Det er 95-100 % sannsynlighet
for at klimagassutslippene fra
menneskelig aktivitet er hovedårsaken
til klimaendringene fra 1950 til i
dag. Det er det man kaller ekstrem
sannsynlighet på forskerspråket.
HAVET STIGER:
Vi vet at klimagassutslippene har varmet opp
havet, smeltet snø og is og hevet det globale
havnivået fra 1950 til i dag.
Havet kan komme til å stige med mellom 0,5
og én meter.
Havisen i Arktis vil fortsette å smelte. Det
er 66-100 % sannsynlig at Arktis er isfritt i
september rundt midten av århundret.
DE FATTIGE BLIR
FATTIGERE:
Klimaendringene vil
redusere økonomisk
vekst. Klimaendringene
vil også svekke matproduksjonen og heve
matprisene. Dette vil gjøre fattigdommen i
mange utviklingsland verre, og forskjellene
på fattig og rik vil øke.
Klimaendringene rammer helsa til fattige
mennesker spesielt hardt. Sykdommer
som smitter via vann, mat eller insekter vil
spres lettere i mange områder. Redusert
matproduksjon kan føre til sult og
underernæring.
Flere på flukt
Flere mennesker vil være
på flukt, og faren for
konflikter øker. Grunnen er at
klimaendringene forsterker
årsaker til konflikt
og borgerkrig, som
fattigdom og økonomisk
nedgang.
De gode nyhetene: Hvordan hindre skadene?
Det er ikke for sent å begrense oppvarmingen til 2°C –
eller til og med 1,5°C.
For å begrense klimaproblemet tilstrekkelig må de globale
utslippene reduseres med 40–70 prosent fra 2010-nivå
innen 2050.
Grønn energi. Dette kan skje gjennom mer effektiv bruk av
energi, og ved at vi bruker tre til fire ganger så mye grønn
energi som i dag. Eksempler på energi med lave eller
ingen utslipp er fornybar energi, som vannog vindkraft,
kjernekraft og elektrisitetsproduksjon med karbonfangst og
-lagring.
Grønne investeringer. Hva vi investerer i, er en viktig del
av løsningen. For å nå togradersmålet må vi investere 30
milliarder USD mindre i fossil energi hvert år til 2029. På
samme måte må årlige investeringer i grønn energi øke med
147 milliarder USD.
Grønne byer. I 2050 bor opp i mot 70 % av verdens befolking
i byer. Veksten i bybefolkningen er størst i utviklingsland.
Bygninger og infrastruktur må lages på måter som gjør at
de ikke er avhengig av fossil energi, og slik at det legges til
rette for lave utslipp.
Grønn mat. Ved å spise mindre kjøtt og mer vegetarisk kost
og kaste mindre mat kan de globale klimagassutslippene i
jordbrukssektoren reduseres med opptil 8,6 milliarder tonn
CO2 hvert år.
Det er billig å kutte utslipp. Den årlige forbruksvekst
uten nye tiltak vil være på 1,6 til 3 %. Tiltak som
begrenser temperaturøkningen til to grader, vil redusere
forbruksveksten med 0,06 prosentpoeng per år.
HVORDAN VET VI DETTE? Alle fakta på disse sidene er hentet fra FNs klimapanels siste rapport, som ble gitt ut i løpet av
høsten 2013 og vinteren 2014. Denne rapporten gir den mest omfattende dokumentasjonen om klimaendringer som noen
gang har blitt presentert. Forrige gang FNs klimapanel kom med rapport var i 2007. Sammenliknet med da vet vi nå mye
mer om klimaendringene, og konklusjonene er mye sikrere om alt fra havtemperatur, smelting av is og nedbørsmønstre til
temperaturendringer og naturlige variasjoner.
| 03 – 2014 29
Jensens
usynlige
etiske
hånd
Ofte
stilte
spørsmål
til Changemaker
Har Changemaker oppnådd
noe?
-JA!
 I 2013 fikk vi sammen med
Kirkens Nødhjelp gjennomslag
i ny regjeringsplattform for å
investere mer av Oljefondet i
fattige land.
 I 2012 fikk vi finansminister
Sigbjørn "Siggy" Johnsen til
å jobbe for land-for-landrapportering
for
norske
selskaper for å sikre at de ikke
snyter på skatten i fattige land.
 I 2012 fikk vi gjennomslag
for
en
gjeldsrevisjon
og
gjennomgang av alle norske lån
til utviklingsland. Slik kan vi se
om noen av lånene er illegitime
og aldri skulle blitt gitt.
Hva gjør jeg som medlem i
Changemaker?
Etter å ha blitt medlem ved
å sende SMS "Changemaker
Navnet ditt + kontaktinfo"
til 2242 (50 kr.), så er det
egentlig opp til deg selv. Jo
flere medlemmer vi har, jo
større påvirkningskraft har
vi. Så det er nok å bare betale
medlemskontingenten,
men
om du vil engasjere deg mer,
er det enda bedre! Start eller bli
med i en lokalgruppe, eller still
til valg i et politisk utvalg eller
sentralstyret.
Changemaker har lenge jobba for et mer
etisk oljefond, og denne våren ser det ut til å
skje endringer i den etiske forvaltninga av
oljeformuen vår. Finansdepartementet har i
den nye stortingsmeldinga om forvaltninga av
Oljefondet foreslått at Etikkrådet legges ned
og ansvaret for de etiske retningslinjene flyttes
til Norges Bank. Jeg mener det er naivt av
finansminister Siv Jensen å tro at finansfolka
i Norges Bank vil begynne å bry seg en døyt
om etikk over natta. Forslaget har fått støtte
av Christine Meisingset, bærekraftsjef i
Storebrand, og de er i beste fall godtroende når
de tror at etisk ansvarlighet, som en usynlig
etisk hånd, vil få etikken til å sildre nedover i
bankens investeringsstrategier. For Norges
Bank har gjort alt annet enn å gi meg tro på at
Etikkrådets gode arbeid vil bli videreført.
Før jul ba banken pent om lov til å slippe å følge
OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv,
som skal sørge for at investorer som Oljefondet
ikke bryter menneskerettigheter. Bakgrunnen
var at oljefondsforvalteren Norges Bank ble
klaget inn for OECDs kontaktpunkt for brudd
på disse. Nå skal de samme folka få ansvar for
å håndheve Oljefondets etiske retningslinjer.
Kritikken har haglet fra FN og OECD. En bukk
vil alltid forbli en bukk ved havresekken uansett
hvor pent vi spør den å slutte å spise av havren.
De etiske retningslinjene har bred støtte på
Stortinget og i det norske folk, og de etiske
vurderingene skal gjøres uavhengig av
profitthensyn. En rapport laga for Changemaker
høsten 2012 viser at etikken har fått dårligere
kår de siste åra, og at den beste løsninga er å
styrke Etikkrådet med mer ressurser og makt
til selv å vedta uttrekk fra selskap. Dette for
å unngå at profitt skal trumfe etikk. Nå går vi
motsatt vei med å avvikle Etikkrådet.
Tidligere leder av Etikkrådet, Gro Nystuen,
sier at “Forslaget betyr at man legger ned den
uavhengige vurderingen av etikken i Oljefondet”.
Finansdepartementet understreker hvor viktig
åpenhet i forvaltninga er, men er ikke tydelig
på hva banken konkret skal offentliggjøre. Jeg
etterlyser konkrete kjøreregler for hvordan
banken skal veie etiske hensyn opp mot
avkastningshensyn når de etiske retningslinjene
skal håndheves av de samme folkene som skal
sikre høyest mulig avkastning.
Stemmer fra akademia, et samlet norsk
sivilsamfunn,
menneskerettighetseksperter
i
FN
og
tidligere
og
nåværende
etikkrådsmedlemmer advarer nå Jensen om
å ikke vrake Etikkrådet, som har skapt en
gullstandard innenfor etisk forvaltning. Det er
nok av hender som løfter avkastningshensyn,
jeg vil ha en synlig og tydelig hånd som hever
etikken.
Ingrid Aas Borge,
Leder i Changemaker
Changemaker er Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse som jobber for å endre årsakene
til fattigdom og urettferdighet gjennom å påvirke beslutningene til politikere, bedrifter eller
enkeltpersoner. Organisasjonen så dagens lys som et prosjekt for å få unge mennesker til å
engasjere seg og bli givere til Kirkens Nødhjelp. Det var i 1992, og mottoet var ”global gerilja –
for deg som tør”. I dag har Changemaker ca. 2000 medlemmer i alderen tretten til tretti, fordelt
over hele Norge. Changemaker har også søsterbevegelser i andre land, som Finland og Kenya.
Ingrid Aas Borge er leder i Changemaker. www.changemaker.no
| 03 – 2014
Presseklipp
Kirkens Nødhjelp hadde i perioden fra mars til mai 61,2
millioner pressetreff. Det betyr at hver nordmann i snitt
ble eksponert for organisasjonen om lag 12 ganger
gjennom pressen i denne perioden.
Mars til mai 2014
Valg i Sør-Afrika:
Verdens nest mest ulike land, Sør-Afrika,
gikk til valg den 7. mai. Vår generalsekretær
Anne-Marie Helland og seniorrådgiver Jostein
Hole Kobbeltvedt skrev i den forbindelse om den
utrolige reisen dette landet har vært gjennom og
om veien videre. Her oppslaget i Dagbladet.
Fasteaksjonen:
Det utrolige engasjementet rundt årets
fasteaksjon resulterte også i mengder
av presseklipp. Aksjonen gikk til ny
rekord, en nyhet som ble svært godt
mottatt av aksjoner landet rundt. Her
fra Fædrelandsvennen, som melder
om en økning på over 100 000 kroner!
Vi takker alle de engasjerte i hele
Norge for en fantastisk aksjon!
sør-sudan
/verden
humanitær krise
SøR-SuDAN
Spiser røtter og blader for å overleve
22 310 431
FN advarer
mot den verste
hungersnøden
siden 1980-tallet.
I Sør-Sudan må
flyktninger ty til
løvblader for å
klare seg.
Sør-Sudan har siden selvstendigheten 9. juli 2011 vært
preget av en svak statsmakt
og alvorlige etniske motsetninger.
Over én million av en befolkning på rundt 11 millioner er
blitt hjemløse siden voldelig
konflikt mellom regjeringstro
styrker og opprørere brøt løs
15. desember i fjor.
Ifølge FN er rundt 860.000 på
flukt inne i Sør-Sudan, mens
ytterligere 254.000 har flyktet til nabolandene Uganda,
Kenya, Sudan og Etiopia.
Over 10.000 – trolig mange
flere – er drept.
Konflikten skyldes en indre
strid i regjeringspartiet SPLM.
I juli i fjor ga president Salva
Kiir sin visepresident Riek
Machar sparken. De to er også ledere for Sør-Sudans største stammer, dinka og nuer,
som utgjør henholdsvis 35 og
15 prosent av befolkningen.
Det voldelige opprøret startet
da presidentens vaktstyrke
skulle avvæpne soldater fra
nuerstammen 15. desember i
fjor. Soldater fra begge sider
gikk løs på hverandre og på
sivile. Opprøret spredte seg
deretter til byene Bor, Bentiu
og Malakal.
Presidenten beskylder Machar
og flere andre politikere for
å ha planlagt et kuppforsøk.
En avtale om våpenhvile fra
24. januar er brutt gjentatte
ganger. Resultatløse politiske
forhandlinger i Addis Abeba i
Etiopia siden februar har vært
preget av steile fronter, og er
utsatt til slutten av april.
Våren 2011 drømte de om et
bedre og tryggere liv i den nye
staten som snart skulle oppstå.
Sør-Sudan hadde mot alle odds
kommet gjennom drøye to tiår
med borgerkrig mot det sudanske regimet med utsikter til å bli
selvstendig stat.
Tre år senere er et stort antall
sørsudanere på desperat flukt fra
en væpnet konflikt drevet av de
politiske lederne som ble valgt
til å styre den unge staten.
Mager kost. Selv utenfor de
verste kampområdene, som i
Manangui-leiren i delstaten
Warrap, er nøden stor. Her
spiser internflyktningene løv
fra laloup-treet mens de ven-
«Vi kan komme
til å se noe av det
aller verste vi har
vært vitne til i
Afrika, og det sier
ikke lite»
Sudanske flyktninger spiser løv
fra Laloup-treet i Mananguileiren i delstaten Warrap, mens
de venter på matvarehjelp. FN
frykter at en av Afrikas verste
hungerskatastrofer på flere tiår
er under oppseiling.
Halle Jørn Hansen,
tidligere generalsekretær i
Norsk Folkehjelp
ter på matvarehjelp fra verdens
FN-organisasjonen Verdens
matvareprogram (WFP).
Generalsekretær Anne-Marie
Helland i Kirkens Nødhjelp
er nettopp tilbake fra feltreise i Sør-Sudan. Hun frykter at
en allerede elendig humanitær
situasjon skal eskalere til en stor
katastrofe:
– Hvis ikke den konfliktrammede befolkningen får såkorn
i jorda nå som regntiden er i
gang, går deler av Sør-Sudan en
stor hungerskatastrofe i møte.
Men da må det bevilges penger
og handles raskt fra hjelpesamfunnet, sier hun.
Hungersnød. Ifølge FN kan
det ende med den verste sultside
12
Juba
KonfliKten
i Sør-Sudan
Geir Ove Fonn
geir.ove.fonn@vl.no
Stavekontroll for en
bedre verden:
Vår danske søsterorganisasjon Folkekirkens
Nødhjælp fikk støtte fra uventet hold under
en sending av realityprogrammet Big Brother.
Stavekontrollen på seernes smarttelefoner rettet
kodeordet "NIR" til "MOR", som førte til at seerne
ga en morsdagsgave til våre danske venner. Det
resulterte i 27 000 kroner og en nyhet som gikk
verden rundt. Her fra VG.
Begge foto: Paul Jeffrey, ACT/
Kirkens Nødhjelp
katastrofen Afrika har opplevd
siden Etiopia-krisen midt på
1980-tallet, hvis det ikke blir
sendt inn nødhjelp for 1,4 milliarder kroner de neste 60 dagene.
– Det er et kappløp mot tiden.
Invester nå, eller betal senere, sa
FN-koordinator Toby Lanzer
for noen dager siden.
Utviklingsveteran og SørSudan-kjenner Halle Jørn
Hanssen anslår at den voldelige konflikten som brøt løs
midt i desember i fjor, og den
påfølgende matvarekrisen, innen
juli vil ha kostet minst 100.000
– VÅRT LAND – onsdag 9. april 2014
mennesker livet dersom ikke
hjelpen trappes opp.
– Det er en ekstremt alvorlig humanitær situasjon under
oppseiling. Vi kan komme til å
se noe av det aller verste vi har
vært vitne til i Afrika, og det sier ikke lite, advarer den tidligere generalsekretæren i Norsk
Folkehjelp.
Pengemangel. Et av problemene er at verdenssamfunnet
så langt har kommet opp med
mindre enn 30 prosent av de
7,6 milliarder kroner som FN
har anmodet om for Sør-Sudan
i 2014. Det er mindre enn pengene som var kommet inn på
samme tidspunkt i fjor, før den
voldelige konflikten brøt løs.
– Mange av FNs medlemsland disponerer nå begrensede
bevilgninger til humanitær innsats. Sør-Sudan er i samme ekstreme krise som Syria, kategori
3 på FNs skala, men sørsudanerne er ofre for en bortgjemt
humanitær katastrofe og dør nå
bokstavelig talt i medieskyggen
av Syria og Ukraina, sier Halle
Jørn Hanssen.
Anne-Marie Helland har fortsatt håp om at det ikke går så ille
som i de verste scenarioene. Det
krever i så fall umiddelbar opptrapping av hjelpen, både oppbygging av matdepoter og utdeling av såkorn og redskap så
folk kan få dyrket jorda:
– Regntiden er startet, men
det er en liten periode framover
der det er billig og effektivt å få
ut hjelpen, før sand- og jordveiene blir til uframkommelige
gjørmehull. Venter vi, blir det
enormt mye dyrere og vanskeligere å nå fram, fordi hjelpen
Presentasjon: Sara J. Høgestøl
«Nå kan vi utgjøre
en stor forskjell,
senere blir det
brannslokking»
Anne-Marie Helland,
generalsekretær
i Kirkens Nødhjelp
da må flys inn. Nå kan vi utgjøre
en stor forskjell, senere blir det
brannslokking.
Blant bekymringene er at sårbare sivile som nå beskyttes av
regjeringsstyrker, i områder
der rebellene herjer og plyndrer, vil miste dette vernet når
regntiden er i gang for fullt og
Nilen flommer utover sumpområdene. Da vil regjeringsstyrkene med sitt tunge artilleri og
sine tanks bli sittende fast, mens
opprørerne kan komme seg lettere rundt.
Kirkenettverk. Helland understreker at Kirkens Nødhjelp gjennom mer enn 40 år
i Sør-Sudan har bygget opp et
unikt lokalt nettverk, ikke minst
blant kirkene, som gjør at strukturene er på plass for å kunne
yte en stor innsats. Det handler om vannog sanitærinnsats
som boring av brønner, og også
forsoningsarbeid sammen med
kirkene.
– Sør-Sudan er et særdeles
kristent land, der nesten alle jeg
møtte uttrykte stor tillit til kirkene. Nå er det ytterst viktig at
kirkene og sivilsamfunnet også
blir trukket sterkere inn i forhandlingsprosessen som pågår i
Etiopias hovedstad Addis Abeba,
påpeker Helland.
– Det er ingenting igjen for meg nå. Jeg er bare her fordi jeg er i live,
sier flyktningen Rachel Abduk Giico. Hun mistet både ektefelle og
sine seks barn da den voldelige konflikten startet før jul.
Mistet hele
familien
Geir Ove Fonn
geir.ove.fonn@vl.no
22 310 431
Rachel Abduk Giico sanker
strå og gress for å kle veggene i
en provisorisk hytte ved grensebyen Nimule nær Uganda.
Hun flyktet fra opprørernes
angrep i hjembyen Bor, men
har mistet alle sine kjære.
Da representanter for Kirkens Nødhjelp nylig besøkte
Nimule der de driver en mobil helseklinikk, var den eldre
kvinnen Rachel en av mange
som kunne fortelle hjerteskjærende historier om flukten fra
krig og konflikt.
Hard flukt. – Da kampene
brøt løs i Bor følte vi oss hjelpeløse og fortvilte. Vi ble
tvunget til å flykte. Jeg kom
meg over til Awerial, den andre siden av den hvite Nilen,
og deretter til fots til Juba
sammen med mange andre.
Marsjen tok fem harde dager,
men Gud hjalp meg fram, sier Rachel.
I Juba hadde det imidlertid
gått så ille som det kunne gå
med resten av familien, som
oppholdt seg i hovedstaden da
volden pågikk som verst fra 15.
til 18. desember. Rachel forteller at ektefellen, deres to døtre
og fire sønner alle ble drept i
kampene, og huset deres i Juba
ble ødelagt.
– Det er ingenting igjen for
meg nå. Jeg er bare her for-
di jeg er i live, sier den gamle
kvinnen resignert.
Hun føler seg syk og har
smerter i siden, men har foreløpig ikke fått medisiner. Den
eneste trøsten er at hun fortsatt befinner seg i hjemlandet
Sør-Sudan, og at hun føler seg
«Da kampene
brøt løs i Bor følte
vi oss hjelpeløse
og fortvilte»
Rachel Abduk Giico
relativt sikker så lenge hun er
langt unna områdene der de
to sidene i konflikten skyter
på hverandre og på sivilbefolkningen.
Spøkelsesby.
Hjembyen
Bor, med opprinnelig rundt
350.000 innbyggere, er blitt en
ødelagt og nedbrent by. Bare
noen tusen er blitt værende
gjennom stadige kamper om
kontrollen over byen, selv om
folk nå begynner å vende tilbake for å prøve å starte på nytt.
Over én million av en befolkning på rundt 11 millioner er blitt hjemløse siden
konflikten brøt løs. Rachel Abduk Giico er en av dem. Ifølge
FN er rundt 860.000 på flukt
inne i Sør-Sudan, mens ytterligere 254.000 har flyktet til
nabolandene Uganda, Kenya,
Sudan og Etiopia.
VÅRT LAND – onsdag 9. april 2014 – side
13
Sør-Sudan:
Krisen i Sør-Sudan
eskalerer stadig. Vi er
på bakken med nødhjelp
for de mange sivile som
nå rammes av krisen.
Her et større oppslag fra
Vårt Land om de svært
vanskelige forholdene
for en hardt prøvet
sivilbefolkning.
| 03 – 2014 31
t e tt på Emi l ia Sæter
Hvem?
Emilia Sæter (60)
Avdelingssykepleier
Lilleborg sykehjem, Oslo
 Med i Kirkens Nødhjelps
beredskapsteam siden
2006
 Født og oppvokst på øya
Luzon, Filippinene


5 tett på
Aktuell?
Ekspert
på vannbårne
sykdommer i
katastrofeområder
Reiste til de
tyfonrammede områdene
på øya Cebu på
Filippinene i november
2013
NRK Dagsrevyen sendte
24.11.13 en reportasje
om hennes innsats
for tyfonofrene på
Filippinene.
| 03 – 2014
 Hvilke nettsider
sjekker du jevnlig?
Sjekker e-post og
Facebook hver dag – og
følger kirkensnødhjelp.no
 Hva leste du sist?
Inferno av Dan Brown,
og to bøker om kvinner
i Saudi-Arabia. Jeg blir
så rasende over hvordan
kvinnene blir behandlet
der!
 En film som har gjort
inntrykk?
Har sett alle Harry
Potter-filmene (og lest
alle bøkene) – de liker jeg.
 Hva gjør du for å
slappe av?
Trener fire dager i uken:
Yoga, danser, løfter vekter
på Elixia og spiller i NSFs
trommekorps.
 Hvilken sak
engasjerer deg mest?
Kvinner og barns
rettigheter. Utdanning,
spesielt for jenter.
gionskon
pør etter
i dit t fy lk
e.
en for en
mm
r
e
ENGASJERT OG
hardtslående
sulenten
Sa
ig verde
erd
n
f
tt
Vil du j
obbe
som fri
villig fo
r
kirkens
nødhje
Ring 2 2
lp?
09 27 0 0
og s
re
– Det var annerledes for meg å hjelpe mine egne landsmenn, men lidelsene
er de samme hos alle som utsettes for en katastrofe eller lever i ekstrem
fattigdom. Nå blør hjertet mitt for Syria, forteller Emilia Sæter.
Tekst : Siv Holthe Krogh foto: Arne Grieg Riisnæs/Kirkens Nødhjelp /privat
E
milia har vært med
i Kirkens Nødhjelps
beredskapsgruppe
siden 2006, men
hun
har
alltid
hatt et hjerte for
de som trenger det mest. Som
nyutdannet sykepleier ble hun
sendt til konfliktområder i
sørlige Filippinene for å gi akutt
helsehjelp til sivilbefolkningen.
I 1980 søkte hun jobb ved et
amerikansk sykehus i Beirut og
ble der i tre år. Her møtte hun en
norsk FN-soldat. I 1984 flyttet
de sammen til Norge. Hun har
siden den gang vært ansatt i
helsevesenet i Oslo Kommune
og er nå avdelingssykepleier
ved Lilleborg sykehjem.
Hun har en rekke nødhjelpsoperasjoner bak seg. Først for
Røde Kors, og de siste åtte årene
for Kirkens Nødhjelp. Med Røde
Kors har hun vært i Sri Lanka,
Colombia og Banda Aceh i
Indonesia etter tsunamien. For
Kirkens Nødhjelp har hun vært
i Haiti etter jordskjelvet og i
Syria i fjor høst. I november i
fjor rammet katastrofen hennes
egne landsmenn.
– Minnene fra novemberdagene
i fjor kommer til å leve med meg
bestandig. Under min oppvekst
på øya Luzon opplevde jeg
tyfoner årlig. Jeg husker enda
de forskjellige signalene på
radio som varslet om at bare
barnehagene var stengt, eller
om at også skolene og alle
offentlige
kontorer
måtte
holdes lukket. Fortsatt følger
jeg med på tyfonvarslene på
filippinske nettsteder, og det
gjorde jeg også i fjor. Lørdag 9.
november forsto jeg at Haiyan
ikke var en vanlig tyfon. Den
sprengte
signalskalaen
jeg
kjente til, og jeg forsto at mine
landsmenn sto overfor en
katastrofe. Noen dager senere
satt jeg på flyet til Filippinene
sammen med katastrofeteamet
fra Kirkens Nødhjelp.
– Jeg ble så stolt og imponert
over innsatsviljen jeg så! Og
igjen fikk jeg bekreftet at
folk bare trenger litt hjelp
for å komme i gang. En sag,
en hammer og noen spiker.
Rent
vann,
toaletter
og
muligheten for å holde seg
rene. For mye hjelp kan lett
gjøre de rammede til passive
mottakere. Kirkens Nødhjelps
nødhjelpsoperasjoner
blir
bærekraftige fordi folk settes i
stand til å hjelpe seg selv.
Når vi spør om hun kan tenke
seg å ta flere oppdrag, svarer
hun: – Jeg er alltid klar for å
reise ut på nytt! Og innimellom
arbeidet og oppdragene kobler
hun av med å slå på trommer
i Norsk Sykepleierforbunds
trommekorps!
| 03 – 2014 33
norge rundt
Åndalsnes:
Et annerledes regnbuekapell
 Mange menigheter har tatt i brukt vårt regnbuemateriell i
fastetiden. På Åndalsnes sto i fastetiden et litt annerledes kapell.
Bildet er av innsiden av kapellet, som er en ombygd togvogn! Vi
gratulerer med kreativ bruk av materiellet, og håper fastetiden i
Åndalsnes gikk på skinner!
Foto: Rune Singelstad, distriktskontakt for Kirkens Nødhjelp.
Kristiansand:
Martes basar
Kristiansand! Marte og foreldrene inviterte på basar hjemme
i huset sitt, og bød på pølser, sveler og andre godsaker. I
tillegg ble det vist film fra Etiopia, holdt loddtrekning
og litt bytting. Basaren resulterte i 1830 kroner!
Tusen takk til Marte, Ingeborg Eiken og Åge
Vil du jobbe
Daniel Lie for et flott bidrag til fasteaksjonen!
som frivillig for
På bildet ser vi Marte (i midten) på basaren
kirkens nødhjelp? sammen med vennene (fra venstre) Karina
Hodne Hanisch, Ragnhild, Torstein og Martin
Ring 22 09 27 00 og spør etter
Roaldsnes.
regionskonsulenten i ditt fylke.
n for en r
me
et
am
Hvittingfoss:
Konfirmanter klare
til innsats
 Over hele landet engasjerte folk seg
for fasteaksjonen før påske. Her et glimt
fra Hvittingfoss, hvor konfirmantene
Vegard Hvål, Celine Bræin, Tiril Eik og
Per Ivar Larsen er klare til innsats. Takk
til alle som var med!
Sarpsborg:
Samarbeid med moskeene
 I Sarpsborg foregår det strålende positivt samarbeid
mellom Sarpsborg menighet, Kirkens Nødhjelp og
moskeene i byen. Alle moskeene ønsket å bidra, og
var med på fasteaksjonen. Vi takker for den fantastiske
innsatsen!
På bildet ser vi menighetspedagog Solveig Julie Mysen
sammen med imam Ardian Haliti i den albanske
menigheten i Sarpsborg og Halden.
Foto: Jan Henrik Ihlebæk/NRK
| 03 – 2014
S
d
er
f
t
ig verden
 Marte Eiken Lie startet tidlig innsamlingen til fasteaksjonen i
Bodø:
Saltvern skole for
Filippinene
 Klasse 6b ved Saltvern skole ga
omvendt julekalender til Filippinene!
De droppet sjokolade og annet godt i
julekalenderen, og samlet heller inn
1375 kroner til Kirkens Nødhjelps arbeid
for katastroferammede. Pengene ble
høytidelig overrakt, og elevene fikk
samtidig informasjon om viktigheten av
arbeidet med vann, sanitær og hygiene.
På bildet ser vi nestleder i styret, Brita
Bye, motta gaven fra elevene.
Andakt
Av Helga Haugland Byfuglien,
fast preses i Bispemøtet
Hele landet:
Communication for Change på turné
 De to siste ukene før fasteaksjonen reiste en gruppe ungdommer
på kryss og tvers over hele Norge for Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. I
løpet av disse 14 dagene tilbakela de mange tusen kilometer og møtte
hundrevis av konfirmanter, foreldre, kirkegjengere og andre tilhørere,
fra Kirkenes i nord til Lindesnes i sør. Disse ungdommene er deltakere
på Kirkens Nødhjelps utvekslingsprogram for ungdom, Communication
for Change. Programmet er finansiert av Fredskorpset, og tilbyr et
år for engasjerte ungdommer som ønsker å tilegne seg kunnskap og
få mulighet til å gjøre en aktiv innsats for en mer rettferdig verden.
Programmet er et samarbeid mellom Kirkens Nødhjelp og Norges
KFUK-KFUM og involverer partnere fra bl.a. Nicaragua, Kenya og Brasil.
Ungdommene som deltar i programmet får muligheten til å se hvordan
Kirkens Nødhjelps partnere jobber, og de får brukt erfaringene sine til
å spre engasjement blant ungdommer hjemme i Norge. Les mer om
programmet på www.communicationforchange.net
Ny leder i Changemaker
 Vår alltid energiske ungdomsorganisasjon Changemaker har fått ny
leder! Vi gratulerer Hanne Sofie Lindahl så mye med utnevnelsen, og
takker avtroppende leder Ingrid Aas Borge for et supert samarbeid.
- Jeg gleder meg veldig til å få lede en herlig gjeng med kreative og
kunnskapsrike ungdommer som skal få en slutt på norsk diktatoreksport
til autoritære regimer, kommenterte den nyvalgte lederen fra
Changemakers årssamling.
"Han reiser de ringe
opp av støvet og løfter
de fattige fra asken."
- Salme 113
Tilliten til at Gud ser den som lider nød og vil løfte dem
opp, lyser mot oss i en gammel salmestrofe.
Ennå er det sult, krig og fattigdom blant oss. Noen
mennesker vi ser blant oss, lider. Mange millioner vi
ikke ser, lever under nedverdigende forhold som er totalt
annerledes enn våre levevilkår. Klimaendringene er en
stor trussel mot de fattigste i verden, de som fra før av
bærer tunge byrder. Flom og tørke rammer de som fra før
av har minst.
”Gud har ingen hender, hendene har vi. Gud har ingen
penger, pengene har vi,” er en mye yngre salmestrofe
som utfordrer oss til å være medmennesker og handle. Vi
er Guds medarbeidere ved å skape rettferdighet og vise
barmhjertighet.
Ikke noen av oss kan fraskrive oss ansvaret for vår
neste. Ikke noen av oss kan hevde at vi ikke vet. Vi minnes
hver dag om en nød vi knapt evner å ta inn over oss. Ofte
makter vi ikke å se realitetene i øynene.
Det er vi som kan være med og gjøre Guds nærvær
merkbar og synlig i verden så menneskers hverdag og
fremtid kan bli forandret. Med en liten del av vår rikdom
kan vi gi mennesker mat og medisin så de kan løfte
blikket mot fremtiden.
Nytter det? Ja, vi ikke bare tror, vi vet det nytter – for vi
har sett det og hørt menneskers fortellinger. Våre bidrag
som givere betyr en forskjell.
Fellesskapets hjelp fører til god utvikling
Vi lever i en sårbar verden der vi er overgitt til
hverandre for å være en neste for hverandre. Trusselen
fra en febervarm jord knytter oss sammen på en måte vi
knapt har erkjent tidligere. Håpet om en bedre fremtid
for alle er uløselig knyttet til vår vilje om å redusere vårt
forbruk. Det krever at vi forsaker. Men det hjelper oss
også til å oppdage at gleden er et annet sted enn i ting,
status og ytre velstand.
Gleden finnes i den doble kjærligheten til Gud og vårt
medmenneske. Når vi søker å leve i den, blir det et løft
for vår neste – og for oss.
Tilliten til Guds kraft og nærvær gjør at vi, til tross for
alt vi ser, løfter blikket mot fremtiden. Og gjør det med
håp og forventning.
| 03 – 2014 35
A nnons er
Finance & Accounting | IT | Engineering | HR & Admin
DIN BY,
DITT VANN
Ja, Oslo-vannet har så høy
kvalitet at vi kunne solgt det på
flaske. Vår løsning er enda
bedre – det ferskeste vannet
rett hjem, 24 timer i døgnet.
Nytes best nytappet
#h2oslo
| 03 – 2014
| 03 – 2014 37
annonser
| 03 – 2014
NORTRAIN er Norges
største utdanningssenter
for fagarbeidere innen
boring, brønnservice og
relaterte fagområder.
Tangen 10, 4070 Randaberg
Tlf.: 51 69 27 00, Fax: 51 69 27 27
E-mail: post@nortrain.no
www.nortrain.no
| 03 – 2014 39
A NNONSER
| 03 – 2014
A U T O R I S E R T
R Ø R L E G G E R
5430 Bremnes
| 03 – 2014 41
A NNONSER
| 03 – 2014
| 03 – 2014 43
A NNONSER
| 03 – 2014
| 03 – 2014 45
A NNONSER
B A S E R T P Å J O H N G R E E N S B E S T S E LG E R ” FA E N TA S K J E B N E N ”
PÅ KINO 13. JUNI
#TFIOSFILMEN
PROPERTY OF FOX. PROMOTIONAL USE ONLY. SALE, DUPLICATION OR OTHER TRANSFER OF THIS MATERIAL IS STRICTLY PROHIBITED.
EXPECT mORE
NorwegiaN Hull CluB
er eN globalt ledeNde aktør iNNeN
maritim forsikriNg
| 03 – 2014
TheFaultInOurStarsMovie.com
| 03 – 2014 47
I sommer reiser Kirkens Nødhjelp rundt i
Norge. Vi ønsker å møte mennesker, fortelle
om arbeidet vårt og verve nye faste givere!
Går til formålet
Langsiktig utvikling
Administrasjon
Nødhjelp
Anskaffelse av midler
Beslutningspåvirkning
Går til formålet
Langsiktig utvikling
Administrasjon
Nødhjelp
Anskaffelse av midler
Beslutningspåvirkning
Du kan også bli fast giver ved å gå inn på www.kirkensnødhjelp.no,
sende sms med kodeord KNGIVER til 1980, eller ringe oss på 22 09 27 00.
Slik bruker vi pengene:
Slik jobber vi:
Går til formålet 90, 2 %
Langsiktig utviklingsarbeid 64,9 %
Administrasjon 6,5 %
Nødhjelp 24,3 %
Anskaffelse av midler 3,3 %
Beslutningspåvirkning 10,8 %
Telefonnummer: 22 09 27 00, e-post: nca-oslo@nca.no, internett: www.kirkensnødhjelp.no

Sør-Sudan Paride Taban Tv-aksjonen

Transcription

Similar documents

Globale perspektivs. 14-15 Globale perspektivs. 14-15

Diplom (pdf) - Kirkens Nødhjelps fasteaksjon

Ruten - Rapala Fishco

Send GAVE på sms til 2468 (200 kr) trygghet

kampanjen - Kirkens Nødhjelps fasteaksjon

NN-magasin nr.1-2013

Magasin nr 1 - 2012

Last ned Kirkens Nødhjelp magasinet 3, 2015 som .

Last ned Kirkens Nødhjelp-magasinet 2, 2015 som

Last ned Kirkens Nødhjelp-magasinet 1, 2014 som PDF

Klare for innsats

Julen 2014 - Gjerpen.no

Les mer... - Tanum menighet

Kjønnslemlesting Hva skjer og hva gjør Norge.pdf Last ned

Påske 2014 - Gjerpen.no

JEG ER VOKTER REGNSKOG- - TV

www.repentandpreparetheway.org www.repenteurope.org Profeti av

AU 2-2014.pdf