docDYKK - Norges Dykkeforbund
download 
Report Transcription
DYKK - Norges Dykkeforbund
1 10 3/ Redaktøren 4/ Leder 4/ 5 på dykk 6/ Påske i nord 8/ VP’s Hjørne 9/ Verv i SUB: Blender 10/ Diving in Saint-Petersburg 12/ Under isen i Russland 16/ Dykk i arkivet 17/ Utstyret mitt: Peter Aglen 18/ Erlingen på hjørna.. 20/ Fotokonkurranse 26/ Hine hårde dage 27/ Jubileumsbok 28/ Redningsøvelse 29/ Årsfesten 29/ Uoffesielt julebord 30/ Vintertur til Sotra 32/ Påsketur til Espevær 35/ Vintertur til Kjelstraumen 36/ Dykkestafetten 38/ Zoea: algeoppblomstring 39/ Medlemslisten 39/ Dykkestatistikken 41/ Tabbebarometeret 42/ Grasrotandelen Redaksjonen: Arve Solli - Redaktør Mob: 95 00 20 00 E-post: arve@arso.no Ask Økland Mob: 95 26 08 63 E-post: askokl@online.no Nytt nummer nye muligheter. Redaktøren Substans Red. 3. plass vidvinkel uten dykker Geir Andre Nummedal Da fikk vi endelig samlet sammen tekst, bilder, annonser, tabber og annet knask til å bli første utgivelse av Nytt fra SUB dette året. I dette nummeret kan vi tilby noen av de faste artiklene og mange frittstående. Det ble rett og slett så mange frittstående artikler og turreferat, at vi Arve Solli Hjemmesideansvarlig, måtte velge å ikke lage alle de faste. Det garasjevakt, spesielle med dette nummeret er at for redaktør NfS første gang har midtsiden i farger! På Teknisk konsulent i it’s denne midtsiden og innfatningen finner learning dere bilder fra fjorårets fotokonkurranse. Håper dere alle liker denne utgivelsen også. Dette er mitt siste nummer som redaktør. Vi har dessverre ikke lykkes i å anskaffe ny redaktør enda, men det jobbes med å få dette på plass så raskt som mulig. Dessverre er dette siste nummer for vår grafiker også. Gunnar Hovland har gjort en fabelaktig jobb de siste årene og har opparbeidet Nytt fra SUB til å bli en fornøyelse for øyet. Stor takk for innsatsen, Gunnar. Du har vært en fryd å jobbe sammen med. Det er nå viktig å få på plass en ny redaktør og ny grafiker i Nytt fra SUB-redaksjonen. Jeg kommer til å fortsette videre i redaksjonen fram til den nye redaktøren er klar for å ta over roret alene. Ellers så ser jeg at SUB har begynt å bevege seg ut i de sosiale medier som Facebook og Twitter. Dette er bra for å få opp aktiviteten og kjernevirksomheten i klubben, nemlig dykking. Og det har i tillegg kommet andre grupper på facebook med andre aktiviteter for subbere. Blandt annet subSKI! og SUBestigelse som er to grupper som tar for seg skiturer, toppturer med og uten ski, overnatting i fjell og daler, og andre aktiviteter. Nytt fra SUB har vært opp til diskusjon om det skal fortsette i det formatet det er i idag. Styret har tatt en sjefsavgjørelse på at NfS skal fortsette som idag så lenge dette viser seg å være det medlemsbladet vi ønsker det skal være. Så da håper jeg dere liker alle artikler, bilder og historier i dette nummeret også. God lesing! -Arve Organ for Studentenes Undervannsklubb Bergen - BSI Ingrid Refsnes Mob: 91 15 18 07 E-post: ingrid_refsnes@yahoo.no Gunnar Hovland - Grafiker Mob: 93 88 33 14 E-post: gunnar.hovland@gmail.com SUB-BSI, P.B. 1139 Sentrum, 5809 Bergen Opplag: 125 Forsidefoto: Under broen i O-sundet av Ingvald Arne Meland Innsidefoto: Fra Frankenwald av Geir Andre Nummedal Baksiden: Manet av Anders Schouw Trykk: Allkopi http://sub.uib.no/om-sub/medlemsblad-nytt-fra-sub/ Vår 2010 Nytt fra SUB 3 Leder M ed et nytt år som leder for norges beste dykkeklubb har jeg igjen fått anledning til å boltre meg på beste plass i NFS. For 2010 har styret utarbeidet en handlingsplan, og vil følgelig jobbe for å oppnå målsetningene som er spesifisert der. Jeg har derfor ikke så mye å melde om strategien for inneværende år ut over å henvise til handlingsplanen. Jeg har likevel noen punkter som kanskje kan være av interesse. noe og stille på tinget. Overraskelsen ble stor i fravær av benkeforslag og kontroversielle diskusjoner. Tinget ble avsluttet med å vedta valgkomiteens innstilling til forbundsstyre uten endringer, noe som innebærer at SUB har medlemmene Øyvind Reinshol som nestleder, og Ane Mengshoel som styremedlem. Ane er valgt inn med bakgrunn i sitt medlemsskap i Mjøsen Dykkeklubb. Økonomi Arne Sletteng Leder, blender IT-mann i Vizrt “Dersom du ser muligheter hvor vi kan få sikrere parkering for bilen, nøl ikke med å ta kontakt med styret.” Materiell Det meste av materiellet til SUB er i god stand. Vi har dog en del drakter som snart skal pensjoneres, og vi har allerede kjøpt inn ett sett nye drakter. Dersom det viser seg at disse draktene holder mål, vil vi trolig bestille ytterligere drakter til høsten så fremt økonomien tillater dette. Av litt mer kontroversielle utstyrsutskiftninger vurderer styret å bytte slangeoppsett på samtlige ventilsett i løpet av våren. Styret har sett at langt de fleste aktive dykkere i klubben etter hvert går over til å dykke med lange slanger hvor prinsippet er å donere primærventilen. Vi finner derfor grunn for å tilby samme type utstyr til utleie og utdanning. Dette vil kreve at vi tilbyr opplæring til medlemmer Nye drakter: Joar poserer villig i en av som ikke er fortrolig med dette klubbens nye drakter systemet, og det vil bli utarbeidet en plan for dette før alle ventlisett Dykketinget oppgraderes. SUB var representert på Bilen går fremdeles bra, men dessverre får den dykketinget i Stavern ved undertegnede og Geir ikke stå så i fred på parkeringsplassen. Vi har hatt Nummedal. Tinget var i år lagt til palmehelgen, og utallige innbrudd over den siste tiden, med delvis med rapporter om få påmeldte klubber og rykter om kuppforsøk fant vi det best å utsette påskeferien ramponering av inventar og knuste ruter. Styret SUB har fått uttelling for målrettet arbeid med søknad om tilskudd over de siste årene, og dette har hjulpet betraktelig for å sikre en god økonomi. Selv om vi har hatt store utgifter siste kalenderår, har SUB klart å opparbeide et overskudd som sikrer driften fremover. Dette er meget viktig og betyr at vi kan garantere for driften selv om noe av vårt kostbare materiell skulle behøve utskiftning. Vi har lykkes i å gjennomføre mye av vedlikehold på bil, båt og henger på dugnad, og dette er også helt avgjørende om vi ønsker å opprettholde nåværende inntektsmodell. forsøker å få til en løsning med parkering inne igjen, og dette trenger vi hjelp til. Dersom du ser muligheter hvor vi kan få sikrere parkering for bilen, nøl ikke med å ta kontakt med styret. Dykkeaktivitet Oppmøtet på helgeturer må sies å ha vært svært godt, og på klubbdykk akseptabelt. Vi ser at det fremdeles er noe sviktende oppmøte på søndagsdykkene. Ettersom det har vært uklarheter rundt bruken av Sublime, er det på sin plass å minne om at hun for de aller fleste søndagene er tilgjengelig for bruk. Det legger til rette for bra dykking, spesielt nå ut over våren. Vi jobber aktivt med utdanning av båtførere, men ber om forståelse for at dette er en prosess som krever litt tid dersom vi skal få frem kompetente skippere. Dekningen på søndagsdykkene skal være komplett i løpet av våren. På kurssiden vil vi holde grunnkurs og videregående kurs i løpet av året, og i tillegg har styret ønske om å arrangere et instruktørkurs med oppstart i oktober. Styret Styret har møter annenhver mandag gjennom vår og høstsemesteret. Dersom du sitter på saker som du ønsker å gjennomføre, har gode innspill til aktiviterer etc, mottar vi gjerne forslag på dette. Kontaktinfo finner du på http://www.sub.uib.no. Driften i SUB er helt avhengig av engasjerte og initiativrike medlemmer. Og det har vi helt klart mange av i SUB nå. En stor takk til dere alle! Da gjenstår det bare å ønske alle en fortreffelig dykkesommer/-høst. Arne Sletteng Leder SUB Subus: Nå pimpet med SUB og UiB logo! Fem på dykk Navn: Siste kurs? Alder? “Våteste” dykkedrøm? 4 Nytt fra SUB Vår 2010 Benjamin Pfeil CMAS** 32år Drømmer om å dykke i varmere farvann Gry Flatabø PADI OWD 24år Drømmer om å dykke i karibien Ole Christian Nærbø PADI OWD 26år Drømmer også om å dykke i karibien Siv Taule CMAS*** 26år Drømmer om Egypt Yngve Hònsi Aafedt PADI OWD 24år Drømmer om å utvide sertifikatet Vår 2010 Nytt fra SUB 5 Påske i nord F Øyvind Haugseth Livsnyter Jobber offshore or en seiler har Kapp Det Gode Håp en helt spesiell klang. På samme måte som Kahlinka for fyllikene eller silikon for en realitydeltager. Som dykker er Saltstraumen et av de ordene som stikker seg ut og gir sløvt blikk og dagdrømmeri. Derfor tok det omtrent 30 min fra muligheten for en tur ble nevnt til billettene var i boks. Medsammensvoren var en kamerat hvis far bor i Steigen rett nord av Bodø. Derfor gikk turen først dit. Steigen ser omtrent ut som Lofoten, men er langt mindre utbygd for turisme siden tilkomsten er litt mer vrien. Her satte vi blandt annet garn og tok bra med sild. Ettersom det er grenser for hvor mye sild man kan tylle i seg på en dag ble røyking løsningen. Med to langpanner, en rist og gassbrenner fikk vi smekket sammen en røykeovn og lagd bøkling. Banalt enkelt og svinaktig godt! Ellers er det en ypperlig plass å fiske og i Steigen betyr det jukse, pilk og gummimakk. Stang og dyre sluker er for søringer, mammadalter og noksagter. En ny oppdagelse var ”kløyvningshau” eller torskekjaker. Ved å skjære ut kjakene og underkjeven med et kutt gjennom hvert øye får man flotte stekestykker som er vel så møre og fete som tungene. Mmmmmm. Saltstrømmen Ved påsketider er tidevannsforskjellen på sitt absolutt største og det tunge bulderet fra strømmen er noe man husker. Med sine 3,7 kubikkilometer (!) per 6. time er Saltstraumen som kjent verdens sterkest tidevannstrøm. På det smaleste er sundet 150 m. Noe som bidrar ytterligere til en 6 Nytt fra SUB Vår 2010 perverst sterk strøm. Det betyr ikke dermed at fart er den eneste grunnen til å dykke der. Dykkingen foregår mens strømmen snur og siden det også er mange opp- og nedsug får man ofte ikke de lange strekkene med toppfart slik som i Rongesundet for eksempel. Når det er sagt er det et adrenalinrush uten sidestykke på de stedene strømmen virkelig sparker! Ved første øyekast ser bunnen ganske død ut mange steder inntil man kommer nærmere innpå og ser at hver eneste krik er fullstappet med liv. Så mye at det setter saltstraumen i en særstilling. Her er slangestjerner, hydroider, amfipoder, trollhummer, skjell, fisk, nakensnegler, børstemark og alt annet tenkelig marint liv med en tetthet og variasjon som er helt unik. Videre har strømmen gravd ut flere digre jettegryter der noen har blitt tuneller store nok til å svømme gjennom. Steinbiten er fredet ved en ”gentlemans agreement” i selve straumen. Derfor er det ikke uvanlig å se 7-8 på et dykk også på vinteren. Heldigvis er det ikke langt til andre plasser med mye stor fisk, ikke minst kveite, om det begyner å rykke i harpunarmen. Man skulle tro at Saltstraumen ekskluderer alle nybegynnere. Slik er det ikke nødvendigvis. Selv hadde jeg bare 20-30 dykk første gangen og det var ikke noe problem. De aller beste dykkene her har vært i februar da sikten gjerne kommer opp mot 40 m. Denne gangen hadde snøsmeltingen begynt for fullt og reduserte sikten til ca 10 m på utstrøm. På flo var den fortsatt bra. Rust Undertegnede har alltid sett på vrakdykking som en legning. En fremmed, rar legning... Men når buddyen får gåsehud av rust under vann og jeg hadde fått min dose blomsterdykking var det bare å stille opp. Inne i Bodø havn ligger Rabat som et minne fra de glade førtiårene. Denne 90 m lange tyske dampskuta ble senket av en bombe som ikke eksploderte, men rett og slett slo hull i skroget i et lasterom. Nå ligger hun uansett der som et riktig Donald Duck vrak på rundt 40 m. Hun er godt tilrettelagt for dykking med en bøye og dekostasjon festet til styrhuset. Vel nede var det faktisk ikke så ille. Mange store hydroider (nutans) som huset amfipoder , rikelig med reker og noen lidderlige, eggleggende neptunsnegler på bunnen. Baugen var også et imponerende syn. Rett og slett et bra vrakdykk. Dette dykket er ganske dypt, så du bør være villig til å bruke litt tid på dekostopp for at turen ikke bare skal bli et lite dypp. Senteret Det har vært mye frem og tilbake med dykkesentere i Bodø over de siste årene. Nå er det Bodø Dykkesenter og Saltstraumen Dykkesenter som organiserer dykking. Vi gikk for sistnevnte som holder til på Saltstraumen fiskecamp, helt inntil strømmen. Guiden Frederik var god og akkurat passe slapp. Det ble dykket både fra båt og fra land. Begge deler fungerer som krutt. Denne gangen bodde vi i en leilighet med terasse på Saltstraumen Fiskecamp. De hadde ikke kommet helt i mål med oppussingen sin. Så på kveldene ble det litt finsk fjernsynsteateraktig når man satt der i stillongs uten musikk, en lampe for lite, et par øl for mye og skulte. En annen snodig grej var at Feng Shui ble et tilbakevendende tema, så lurer du på hvordan man får et harmonisk, velstriglet hjem er det bare å ringe! Tuvsjyen som ligger like ved er også en veldig bra plass å bo. Den obligatoriske badestampen finner du begge plassene. Heldigvis var det en gjeng spanske fiskere på campen. Ivrige etter å lage kløyvningshau igjen klarte vi å tuske til oss noen fete torskehoder. Tror de så på det som ganske stusselig, for plutselig vanket det både vin, skinke og sigar Nordnorge er generelt et område der det er veldig lett å ha det gøy. Det er nesten alltid en bra fjelltopp i nærheten, klatrevegger, fet dykking, spekkhuggere og gode muligheter for pissprat, tant og fjas. Bare ta siste dagen i straumen. Under årets første utepils begynner vi å snakke med folka på nabobordet, en sjøulk i kystverket og en logoped fra Snarøya (!). Plutselig har vi skyss til byen med innlagt sightseeing. Igjen tar dagen en ny vri og det serveres nydelig formell treretters rumensk middag med god vin. Det er alltid en grunn til å dra nordover... Takk til Vebjørn Karlsen for bildene. Vår 2010 Nytt fra SUB 7 NfS: Verv i SUB VP’s Hjørne K Øyvind Reinshol Visepresident NDF Facility Manager, Zebrafish jære Subbere, det er på tide at det kommer et lite “VP´s hjørne” med innspill fra ForbundStyret (FS) i NfS. I dette første innlegget vil eg gjerne sei litt om NDF, og relatere dette til “oss” her i SUB. I senere utgaver av NfS håper eg på å kunne bidra med mer innsikt i kva FS kommer til å holde på med i dei to åra som nå ligger foran oss frem til neste Dykketing i 2012. På dykketinget som ble avholdt i Stavern 27-28 Mars i år vart eg altså valgt til Visepresident (VP) i Norges Dykkeforbund. Eg kom inn i FS som varamedlem i 2004 og går dermed inn i min 4. periode i FS. De to foregående periodene har eg sitte som styremedlem. Sammen med Presidenten, Cecilia Rockwell, er det me to som nå danner kontinuiteteten som binder sammen det foregående og det nye styret. På tinget ble også Ane Mengshoel valgt inn som Styremedlem i FS. Altså har da SUB i realiteten to representanter i FS! Ane representerer formelt “indre østland” ved at ho er medlem av Mjøsen DK. Det nye styret har en svært ung profil, og alle “landsdeler” er mer eller mindre representert i dette styret. Det er alltid en fordel men, i praksis betyr det egentlig lite om en klubb har to representanter i FS, eller noen landsdeler ikkje er representert. Når ein sit i det øverste styret i eit av Norges Idrettsforbund (NIF) sine 54 Særforbund (SF) må ein fort lære seg å tenke mye mer helhetlig enn ein kanskje er vant til når ein sitter i eit klubbstyre. NDF er i NIF sammenheng eit mellomstort SF med våre ca. 8300 medlemmer fordelt på ca 160 klubber. SUB er med sine 250+ medlemmer ein av dei største klubbene i NDF, og temmelig sikkert en av dei med den høyeste apparatdykker aktiviteten. Sett opp mot den breddeaktiviteten som NDF tilbyr, er likevel SUB egentlig en ganske liten klubb som kun driver apparatdykking. SUB har jo ikkje noko problem med rekruttering, siden me er ein studentklubb i en av Norges største “studentbyer”. Kvardagen rundt omkring i de fleste klubbene i landet er nok noe annerledes enn den me har i SUB, og tilbudet i mange av klubbene dekker et større spekter av den aktiviteten NDF tilbyr, enn det SUB har mulighet til per idag. For de av dere som ikkje vet kva NDF har å tilby, vil eg anbefale å ta ein titt på www.NDF.no. der vil dere fort finne ut at NDF sin aktivitet spenner alt fra Undervannsrugby, via Fridykking til Apparatdykking, og dekker aldersgruppene fra de aller yngste fridykkerne (og etterhvert “dykking med barn”) til oss studenter, og “gamlekara” som startet med dykking for mange herrens år siden. Mange vil nok hevde at Undervannsrugbyen er vårt sterkeste alibi for å være med i NIF. Det kan nok være en viss sannhet i dette, men det er fort gjordt å glemme at de norske UV-Rugby damene og herrene hevder seg helt oppe blandt de aller beste i verden. Visste du for eksempel at det norske damelandslaget i UV-Rugby ble det første norske kvinnelandslag som tok et VM-gull? Alt for mange går rundt og skryter av at det var de norske 8 Nytt fra SUB Vår 2010 fotballdamene som var norges første VM-vinnere for lag. Så feil kan man ta, i 1995 ble damelaget vårt, norges første Verdensmestere, da VM i UVRugby ble arrangert i Colombia. De fleste i SUB bør vel ha fått med seg at SUB fostret både VM-vinner (Espen Rekdal) og NM-vinner (Ingvald Meland) i UV-foto forrige sesong. Ingen skal få komme å si at dette ikkje er prestasjoner som hører til blandt dei beste av det Norsk Idrett har å vise til. Norske utøvere hevder seg også på et bra nivå innen konkurransegrenen UV-Jakt. Her er det likevel eit stykke opp til de beste i verden, og nivået som finnes i SørEuropa. (Spesielt Spania, Frankrike og Italia). For den jevne “Subber” som ikkje driver noen form for konkurranse er det viktig å forstå at det er nettopp igjennom å være med i NIF at NDF får tilgang til mye av det som skaper breddeaktiviteten ute i klubbene. Nemlig penger. Ved å være med i NIF får klubbene i NDF anledning til å søke på midler som de ellers ville gått glipp av. Etter mye hard jobbing fra NDF, er nå for eksempel både kompressoranlegg og sikringsbåt, (noe av det mest aktivitetsskapende utstyret for en dykkeklubb) med på listen over godkjendte tiltak klubbene kan søke om fra potten med anleggsmidler. For SUB sin del har dette vore til stor hjelp både ved anskaffelsen av “SUBLIME” og nåværende kompressor (som riktignok i skrivende stund, er nede for telling…) Skulle det bli aktuelt for SUB å måtte tenke på eit eget klubbhus i fremtiden, er lista over klubber som har fått bygget seg klubbhus med støtte fra anleggs og tippemidler en lang og hyggelig lesing. Mange subbere har sågar vært inkvartert i eit av desse klubbhusa. Bømlosportsdykkere sitt klubbhus er eit stjerneeksempel på det som kan fåes til med en engasjert lokal gruppe, og støtte via NDF. Ved siste tildeling av utstyrsmidler fikk NDF 913 027,- kroner, som igjen er fordelt ut på 21 klubber. Av disse har SUB slått kloa i 155 000,- til “Sublime”. (http://www.ndf.no/index.php?articleid=284) Mye av pengene i idretten er øremerket barn og ungdom. For NDF betyr dette at klubber som driver med barne og ungdomsaktivitet har gyldne tider til å skaffe seg midler til å drive denne aktiviteten. Siden SUB ikkje har hatt noen barne og ungdomsavdeling, er dette penger som me ikkje har anledning til å søke på nå. Den stadig økende “pardannelsen” i SUB har ført til en stadig økende “rekruttdannelse”. Kanskje er det ikkje utenkelig at SUB om noen år kan begynne å dra nytte av også desse øremerkede midlene til barn og ungdom…. Dette var det det ble tid, før deadline spøkelset tok meg, denne gangen. Ikkje nøl med å ta kontakt med meg, eller Ane dersom du lurer på noko eller har gode forslag og tanker som me kan ta med oss i arbeidet i FS. PS: Det nye FS hadde sitt første møte helgen 17-18 april i Oslo. Nitrox fyllevakt S iden i 2005 har SUB tilbudt billig nitrox til sine medlemmer. Det ble da kjøpt inn et enkelt oppsett for partialtrykk-fylling av nitrox, et oppsett som senere er blitt noe oppgradert. Å leke med ren oksygen kan være en ganske spennende affære, så det ble derfor helt fra starten av opprettet en blender-gruppe i SUB, som hadde som oppgave å styre nitrox-tilbudet i klubben. For å bli tatt opp i blender-gruppen må man blant annet kunne fremvise bevis på bestått blenderkurs, et CMAS-kurs som så langt har blitt holdt 3 ganger i klubben. Blender-kurs fra andre organisasjoner blir også godtatt. Som medlem i blender-gruppen får man tildelt fyllevakter hvert semester. Siden det kun er nitroxfylling 1-2 ganger i uken, er det ikke så ofte hver blender har vakt, selv om det av og til er to på vakt samtidig. Onsdagene har vært den store nitroxdagen, helt siden starten. Men i “høysesongen”, når vannet er passe varmt, og undervannslivet er på topp, kan det i tillegg være fyllinger på fredager. Fylletidene ligger ute på sub.uib.no, og det blir også vanligvis sendt ut påminnelse på subnett dagen før. Blenderne har naturligvis også mulighet til å fylle nitrox både til seg selv, og til andre utenom disse fastsatte fyllevaktene, men dette gjøres helt på frivillig basis. Dessverre kommer ikke 50-literne med medisinsk oksygen dalende ned fra himmelen, og inn i SUBkjelleren. Derfor må medlemmene i blendergruppen, nå og da, ta turen ut til Yara på Kokstad, for å bytte flasker. De som synes 15-literen sin er tung, prøve å løfte en 50-liter ned den “romslige” trappen til SUBkjelleren. At flaskene i tillegg er fyllt med 10.000 liter høyeksplosiv gass, er bare en ekstra bonus for nervene. Men hva gjør man ikke for å slippe å puste sykkeldekk-gass?! Nitrox-fyllingene er absolutt en sosial arena i klubben. Partialtrykk-fylling av nitrox tar som kjent sin tid, noe som glatt slås ihjel med alskens dykkeprat, eller røverhistorier fra forrige SUBtur. Det kan da fort skje at blenderen mister konsentrasjonen fra fyllingen et øyeblikk. Men den intense hylingen fra rørene, og det kalde gufset fra det ødelagte vinduet bringer tankene raskt tilbake til pliktene. Ved jevne mellomrom får man avveksling fra de hylende rørene, når det er tid for topping med luft, og deretter analyse, pengeinnkreving og signaturer. Nitrox-tilbudet i SUB er som alt annet i klubben basert på frivillig basis. Dette gjør at vi kan tilby oksygen til tilnærmet kostpris til medlemmene i nitrox-gruppen. Per dags dato vil dette f.eks si kun 17,- kr for 200 bar med EAN 32, et tilbud jeg har vanskelig for å tro at man finner mange andre steder i landet. Dugnad er fine greier! For å bli medlem i nitrox-gruppen må man betale en innmeldingsavgift på 500,- kr, og 200,- kr i årlig medlemskap. Man kan også få kjøpt nitrox uten å være medlem i nitrox-gruppen, men da kun EAN 32, til fast pris 50,- kr. For å få fylt nitrox i SUB, må man ha oksygen-godkjente flasker. Dersom man ikke har dette, kan man leie en av klubbens to 15-litere, som alltid skal være fulle med 32%, for 50,- kr. Dette er et tilbud alt for få benytter seg av. Les mer om nitrox i SUB i NFS nr.2 i 2005, samt en inngående artikkel om nitrox i NFS nr.1 i 2005, skrevet av Hans Petter Roverud (hos Bergen Froskemanncenter). Magnus Tornes Jobber ved Bjørnsund Leirskole -“Fundiver” Vår 2010 Nytt fra SUB 9 Diving in Saint-Petersburg S Aleksander Plotkin Stipendiat ved Institutt for biologi UiB aint-Petersburg, the capital of Russian Empire in the past and the birth place of the first Russian navy, located on the shore of the Finish Gulf of the Baltic Sea and quite close to the Lake Ladoga, the largest lake in Europe, has been the centre of Russian military and industrial diving education since the middle of the 19th century. These military and industrial tendencies in diving education has been kept until recently at least in the oldest recreational diving clubs of the city. Underwater conditions of the Baltic Sea and the surrounding inland waters with their bad visibility, tedious bottom landscapes, poor flora and fauna, low temperature meaning about three months of icing each year set to the professional tasks rather than to the diving for recreation and pleasure. The first attempts to combine together science and diving and to involve students in both these activities were also done in St. Petersburg when in 1957 Prof. Vsevolod Timonov and a professional diver Anatoly Mayer organized a group of underwater research which soon grew up to the Laboratory of underwater research in the Russian State Hydrometeorological High School. The Laboratory started spreading its activity from St. Petersburg to other regions of Russia including the Barents and Black Seas, conducting pioneer researches in oceanology, marine geology and training of students in diving. The Laboratory has survived until now being in fact the only student diving association in St. Petersburg with corresponding democratic atmosphere and noncommercial orientation (http://lpi.rshu. ru/ in Russian). Unfortunately last years their activities have been considerably reduced due to the economic hardships and raising pressing of the commercially oriented diving clubs. The arrival of diving into Russian Clubs in Saint-Petersburg “Nereis” Web(English): http://www.nereis.spb.ru/eng/index.html Founded: at the beginning of the 2000-s by diver Alexander Chernobelsky. Locality: office in St. Petersburg and a unique hotel reconstructed from an old ship on the Karelian coast of the White Sea (Tchkalovsky village, Karelia, Russia). Specialization: diving in the White Sea (including ice-diving) and the nearby fresh waters (including deserted mines). Occasionally Alexander organizes trips to the Barents Sea (Murman Coast) and Norway (Bergen, Florø, Narvik). Technical facilities: diving complex (in Karelia) with two stationary air compressors, recompression chamber, hire of air tanks, two boats with stationary engines and mobile compressors for mini-safari (groups up to 15 persons). Education facilities: possibility to upgrade from CMAS*/PADI OWD to CMAS**/ PADI AOWD. 10 Nytt fra SUB Vår 2010 Other activities: Excellent fishing possibilities, on-land hunting, forest trips, excursions to the old villages. “Belyj Tulen” (“White Seal”) Web: http://spb.dive.ru/ (Russian). Founded: in 1994 by diver Igor Udovenko and hyperbarist Boris Sergeev. Locality: St. Petersburg, SKA swimming pool. Specialization: rich experience in freshwater and ice-diving: lakes and rivers of St. Petersburg region (including Lake Ladoga and Neva River), Baltic Sea (mainly Finish Gulf). Periodically the club organizes trips to the White Sea, Barents Sea, Red Sea etc. Technical facilities: diving complex with swimming pool, recreation rooms, air compressor; good possibilities of the equipment loan; tough collaboration with the expedition boat “Morskoj okhotnik” (“Sea hunter” – http://seahunter.spb.ru/ in Russian) designed for dive mini-safari in the Lake Ladoga. Education facilities: all kinds of SCUBA diving education from the ground course (including special course for children from 8 years) to dive master; following PADI, CMAS, IDA and other systems; technical diving courses of TDI (nitrox). Other activities: tough collaboration with the diving shop “Otkrytoe more” (“Open Sea”) and tourist agency “Dive Tour”. marine biology is traditionally associated with Prof. Mikhail Propp. Born and educated in St. Petersburg Prof. Propp leaded a number of underwater laboratories from Murmansk at the Barents Sea in 1960-ies to Vladivostok at the Sea of Japan in 1980-ies. But his most famous diving expeditions were carried out on the Antarctic coast under the direction of the Zoological Institute, Russian Academy of Sciences in St. Petersburg. Propp’s traditions are still alive since in 2007 a new generation of St. Petersburg zoologists leaded by Prof. Boris Sirenko organized a diving expedition on the shore of the Collaboration Sea (Indian sector of the Antarctic). Diving in St. Petersburg is also associated with underwater archeology. The Finish Gulf is rich in the wrecks of the wooden military vessels from the 18th century, i.e. from the epoch of Peter I the Great and the naval battles between Russia and Sweden. Because of the low salinity the preservation of most ships is excellent. Few of them stay on the bottom for dive-tourists attraction, but most vessels are being raised, restored and transferred to museums. The Neva River with adjacent pools was an arena of bloody combats between Russians and Nazi during the World War II. Thus, its some places are still crowded with the ships, parts of aircrafts, caterpillars and smaller weapons. It is an organization “Pro Diving Club” Web: http://www.prodiving.ru/ (Russian). Founded: by military diver Sergey Kravtsov at the end of 1990-ies. Locality: St. Petersburg, swimming pool “Ekran”. Specialization: classical diving in freshwaters around St. Petersburg, periodical trips to the White Sea, Red Sea, Norway etc; technical diving, wrack diving. Technical facilities: diving complex with swimming pool, compressor (air, nitrox, trimix), loan facilities; certificated service centre of Bauer compressors; recreation centre in the Semiozerje (Seven lakes) district of St. Petersburg region. Educational facilities: all kinds of SCUBA diving education from the ground (including special courses for children from 8 years) to advanced levels and also various technical diving courses (nitrox, trimix, rebreather, gas blender etc.) following CMAS; course of called “Pamjat Baltiki” (“Remembrance of the Baltic”), a kind of a diving club, who has been taking care of all underwater wrecks in St. Petersburg region since 1989. The club leaded by a military historian and man-of-war’s man rearadmiral K. Shopotov consists of few permanent employees but mostly used to involve many volunteers each tear. The global social and economic changes having taken place in Russia at the beginning of 1990-ies concerned diving among other things. The diving traditions have been seriously modified by coming worldwide standards like CMAS, PADI etc., modern equipment has become available, the opening of frontiers has made it possible to dive all over the world including the exotic tropical countries, and as a consequence there has been a great boom of diving clubs. These tendencies were surely positive since a large range of people have got a chance to become familiar with the underwater world, the dives have become much safer and promising, and the diving standards have been updated. But on the other hand the new standards and equipment have required a plenty of money; so diving has become possible only for the people with more or less good income that is always problematic in Russia, especially among the students. The recent tendencies of the professional surface supplied diving including modern and retro equipment. “Morskoy Volk” (“Sea Wolf”) Web: http://www.mvolk.ru/indexeng. htm (English) Founded: in 1990-ies. Locality: office in St. Petersburg and recreation cottage on the Lake Ladoga shore. Specialization: diving in the fresh waters of St. Petersburg region; occasional trips to other regions (Russian Pacific). Technical facilities: compressor (air, nitrox, trimix) Education facilities: all levels of SCUBA diving following CMAS/PADI, technical diving (nitrox, trimix) following TDI/IANTD; free-diving and underwater hunting. Other facilities: on-land hunting on the shore of the Lake Ladoga. recreational diving in Russia in general can be clearly observed at the example of Moscow. In 1996 two poorly known marine zoologists Dmitry Orlov and Mikhail Safonov organized “Underwater club of Moscow University” which was thought as a small local non-commercial association of students and other interested persons playing the same role as SUB is playing here in Bergen. But six years later it grew up to a private company “Underwater world” and in 2004 it was transformed to an enormous holding “RuDive” (see http://www.dive. ru/pages/page/show_lang/25.en.htm in English) which nowadays includes a plenty of diving clubs, agencies and shops all over the world and in fact controls almost the whole market of recreational diving in Russia. In St. Petersburg we have nowadays more than 30 diving clubs and agencies. Most of them are strongly commercialized rather than associate friends and like-minded people, and they are oriented more to the remote trips rather than to the diving in Russia. Only four-five clubs have a long-term reputation and offer a wide range of local and remote diving sites. These are listed below. Among them “Belyj Tjulen” (“White Seal”) with associated agency and shop is a member of the “RuDive”group since 2008. “Neva-Divers” Web: http://www.neva-divers.ru (Russian). Founded: in 1996. Locality: St. Petersburg, swimming pool VMF. Specialization: trips to the remote sites in the Red Sea, Thailand and other warm waters; SCUBA and technical diving. Technical facilities: swimming pool, compressor (air, nitrox, trimix), loan of the equipment (for courses only). Education facilities: all levels of SCUBA diving education at PADI, technical diving at TDI /IANTD (nitrox, trimix etc.); training to the instructor level PADI/TDI. Other facilities: tough collaboration with the diving shop “Bathyscaphe”. Vår 2010 Nytt fra SUB 11 NfS: Sidespranget Russ land Under isen i I Linemann: under isen er det viktig med line tilbake til åpningen Ane Mengshoel SUBklubb, blender, garasjevakt, Styremedlem i dykkeforbundet Mastergradstudent ved NHH Artikkelfoto: Eugene Novikov 12 Nytt fra SUB Vår 2010 slutten av januar lastet jeg min trofaste Berlingo med russiskordbøker, dykkerutstyr og varme vinterklær med St. Petersburg i sikte. Jeg fikk mange kommentarer på at jeg skulle kjøre bil til Russland, men bil er praktisk når man driver med dykking. Så får man heller trosse dårlig veier og ufin kjørekultur for å få oppleve Russland under vann. På forhånd hadde jeg tatt kontakt med en dykkerklubb som het ”Belyj Tjulen”(= ”White Seal”). Jeg hadde funnet klubben via et russisk dykkeforum og valgt ut denne fordi jeg så de hadde planlagt dykketur til Norge i sommer og fordi en bekjent tipset meg om denne klubben. White Seal har klubblokaler vegg i vegg med et stort svømmebasseng, med egen inngang, dusj, badstue, ”stue” og undervisningsrom. Klubben har dykkeutstyr til kurs og kompressor og lagringsmuligheter for privat dykkerutstyr i kjelleren. Meget praktisk! White Seal har bassengtider tre kvelder i uka; mandag, onsdag og søndag. Første gangen jeg møtte klubben, møtte jeg opp på klubblokalet på en mandag. Jeg fikk omvisning av klubblederen, som også er daglig leder av dykkebutikken som er tilknyttet klubben. Det var nesten litt flaks at jeg møtte opp denne dagen, for samme helg skulle de av gårde på dykketur til innsjøen Tsvelodubova og jeg fikk meldt meg på med en gang! Vår 2010 Nytt fra SUB 13 Panorama: Utsikt fra basecampen, the Artic Circle. Smilende som alltid: Ane etter endt isdykk Fasiliteter på isen: Vedfyrt “varmestue” på kjelker. Tsvelodubova ligger omtrent tre timers kjøring fra St. Petersburg i retning Finland, så det er et passe reisemål for helgedykking. Med minusgrader og vintervær tilsier dette isdykk. Stedet er ikke spesielt interessant under vann, men et bra sted for å prøve seg på isdykk. Jeg hadde kun to isdykk i loggboka fra før, så det var greit å fylle på med erfaring under is. Vi bodde på en leirskole med greie bofasiliteter, men dessverre var badstua ødelagt. I tillegg til dykkinga holdt vi høyt aktivitetsnivå med volleyball i idrettshallen på samme sted og andre sosiale happenings ala en god SUBtur. Søndagen før avreise passet vi på, etter russisk tradisjon, å hive mynter i hullet hvor vi hadde dykket. White Seal er også tilknyttet et reiseselskap som blant annet arrangerer turer til Rødehavet. Dykkebutikken, reiseselskapet og dykkeklubben drives av de samme menneskene, så klubbdriften er kommersiell. Noen av de faste turene på programmet er isdykking i Hvitehavet på et senter eller ”basecamp” som heter ”The Artic Circle”, som ligger, som navnet tilsier, ved polarsirkelen. The Artic Circle er et kommersielt senter for hovedsaklig dykking, men de arrangerer også andre ekskursjoner og spesialprogram for barn. I tillegg kan ikke-dykkende besøkende leie ski eller skøyter og nyte flott natur! Jeg ble med White Seal hit på langtur i forbindelse med kvinnedagen i begynnelsen av mars som betyr fridag og langhelg i Russland. Fra St.Petersburg til Nilmoguba hvor basecampen ligger er det omtrent 1050 kilometer og rundt 14 timers kjøring avhengig av vær og føre. Hvis du kommer med fly til St.Petersburg kan du også ta toget og bestille transfer fra togstasjonen, eller du kan reise via Murmansk. Grunnet en liten Heia norge: Det norske flagget var med! Her er Sasha og Ane etter endt isdykk. trafikkulykke hvor en av de syv bilene i følget var involvert, og dårlig (les: ikke) brøytet vei brukte vi rundt 22 timer på turen. Heldigvis kunne vi ta oss en velfortjent tur i badstua ved ankomst. Senteret holder høy standard og har både badstu (inkludert i prisen), spa-avdeling og badestamp (koster ekstra). All mat er inkludert i prisen, og til frokost og middag er det er koldtbord med en rekke gode matretter. Lunsjen består av enkel brødmat, suppe og kaffe/te og serveres i egen varmestue ute på isen mellom dykkene. På senteret kan man i tillegg forsyne seg med kaffe/te, frukt og kaker døgnet rundt. Nytt av året er at de også selger alkohol til de som ikke ønsker å nyte medbrakt. Dagen etter ankomst til senteret begynte vi med briefing om senteret og hvordan dykkinga ville foregå. Det er påkrevd med to førstetrinn, derfor har flaskene du får låne dobbel utgang. Etter at folk hadde fått fikset det som var nødvendig med utstyr bar det ut til dykkeplassen. Dykkeplassene befinner seg omtrent et kvarters kjøring med scooter fra senteret. Ute på isen er det flere hull slik at flere kan dykke samtidig. Det er også en rekke små ”varmehytter” med plass til fire dykkere per hytte. Disse er bygd på meier og flyttes rundt på isen fra hull til hull ved hjelp av snøscooter. I tillegg var det egen ”hyttedo” og ”varmestue”. Dykkeutstyret kan du la være igjen i disse hyttene etter at dagens dykking er unnagjort. Isdykkingen foregår som vanlig med linemann, tau og eventuelt buddyline dersom man dykker to sammen. Forholdene under vann kan ikke måle seg med Bergensdykkingen, men det er fantastisk å være under isen. Noen steder hadde isen flyttet på seg og brukket slik at det hadde blitt dannet flotte formasjoner under vann. Det var også Over: Ane og hvitehvalene Nilma og Matrena Under/Bakgrunn: Trener Aleksandr Gulyaev og hvitehvalene Nilma og Matrena Ekte SUBstil: Liza og Ane i badestampen, dekorert med med klubbflagget. Til høyre: Ane har funnet seg en miljøvennlig russisk scooter 14 Nytt fra SUB Vår 2010 Vår 2010 Nytt fra SUB 15 NfS: Utstyret mitt noen steder hvor man kunne se ”stalakitter” opp ned under isen, og det var dessuten flott å se luften leke seg under isen. Med minus 1 grad (!) i vannet begrenser det seg hvor lenge man vil dykke, og en halvtime er som regel tilstrekkelig. I tillegg til vanlig isdykking, kan man dykke eller snorkle med hvitehval (Beluga Whales ) (koster ekstra). Disse lever på et avgrenset område og blir matet og trent av de som bor på senteret. Jeg hadde et veldig morsom dykk med disse, men siden disse ofte må opp på overflaten for å puste (og få nye kommandoer av treneren) vil jeg anbefale å fridykke eller snorkle med de i stedet. Hvis du har lyst til å ha en annerledes dykkeferie, vil jeg absolutt anbefale en tur til Artic Circle. De har en hyggelig og serviceminded betjening og hvis du ikke har isdykkerkurs fra før, kan du ta det på stedet med erfarne instruktører. Dykkeklubben White Seal består av en gjeng hyggelige dykkere som har vært utrolig gjestfrie og hjelpsomme. De turene jeg har vært på kan sammenlignes med en god subtur, med badstu, badestamp, god mat og godt drikke! Jeg håper jeg får til en liveaboard på Ladoga-sjøen før jeg drar tilbake til Norge. Senere håper jeg at jeg kan returnere til Russland for å delta på liveabord på Barentshavet med båten Kartesh og dykking i Vladivostok! Hvis jeg får tid til å bygge på dykkeutdanningen min med tech, håper jeg også på å få til vrakdykketurer der. Peter Aglen Nyttige linker: *Forum med klubboversikt for St.Petersburg (russisk): http://diveforum.spb.ru *Hjemmesiden til “White Seal” (russisk) : http://spb.dive.ru/ *The Artic Circle (engelsk): http://www.ice-diving.ru/index/en.htm *Kartesh - Artic Liveaboard (engelsk): http://www.barentssea.ru/index/en.htm Kor lenge har du dykka? 7 år Kor mange dykk har du? Ca 330, 5 dykk i år Kva type dykking driv du med? I all hovedsak blomsterdykking. Blir også en del dykk med elever når jeg holder kurs. Har du kjøpt dykkeutstyret ditt nytt, brukt eller begge delar? Det meste er kjøpt nytt, men i senere tid har jeg prøvd å finne så mye som mulig brukt. Kva er det mest spesialtilpassa dykkeutstyret du har? Drakten. Den er i utgangspunktet målsydd, men passer kanskje ikke helt perfekt likevel. Kva av dykkeutstyret ditt er du mest redd for å mista? Det må være lykten. Er alltid litt spent på om den er tett når jeg hopper uti. Kva er den dyraste dykketingen du har? Helt klart drakten, med lykten som en god nummer to. Har du og brukar du framleis noko av det første dykkeutstyret du kjøpte? Jepp, bruker fortsatt flasken fra Nemopakken min, selv om jeg nettopp har byttet kran. I øvrig er hele utstyret gradvis skiftet ut. Kva er det dårlegaste dykkeutstyret du har hatt? Et Cressi ventilsett fra Nemopakken. Det var ubalansert og ble svært tungpustet ned mot 30 meter. Føretok du mykje "research" før du kjøpte dykkeutstyr, eller kjøpte du det første og beste? Jeg kjøpte utstyrspakken fra Nemo når jeg tok grunnkurs der. Ikke akkurat mye research bak den beslutningen, men jeg angrer likevel ikke. Det var faktiskt pga drakten i den pakken at jeg fikk høre om SUB. Tidligere styremedlem Øystein Larsen var på vorspiel i leiligheten min og fikk se drakten som hang midt i stuen, og på den måten startet SUB-karrieren min. Har du nokre råd til førstegangskjøparar av dykkeutstyr? Ikke hopp på første beste pakke! Spør andre dykkere og les på nettet. Prøv å låne utstyr i begynnelsen (gjerne fra SUB), så finner du fort ut hva som passer deg. Kva synest du er den største bløffen når det gjeld dykkeutstyr? At en trenger en masse avansert utstyr. Det er bare å se på hvor mye utstyr som er med på turene i dag, i forhold til når jeg begynte å dykke. Jeg tror vi hadde det like gøy i vannet den gang! Er det noko dykkeutstyr du ønskar deg? Det skulle vel være undervannshus til kameraet mitt. Eller scooter. Eller begge deler... Har du noko meir du vil tilføya om emnet? Ikke bruk for mye tid på internettdykking og research. Kom deg heller i vannet! Kven vil du utfordra til neste utgåve av NfS? Jeg vil gjerne høre Bjarte Kileng fortelle om den gule dingsen sin. NfS: Dykk i arkivet Denne gangen har vi hentet et par klipp fra NfS nr. 2, 1996 til dere Same same II: De sier det samme om hele den nye kolleksjonen i SUButikken! Same same: Ny båt, men naturen er den samme, så denne vindskalaen gjelder også i Sublime! 16 Nytt fra SUB Vår 2010 Ikke helt DIR: Fire juletre på en dekoflaske er nok ikke helt etter SUB sine nye tekniske regler, men ventilen de bruker har ikke forandret seg mye :) Vår 2010 Nytt fra SUB 17 Erlingen på hjørna.. ..ikkje lenger på hjørna or dykkarar i Bergen er det visse tilhøve som er sjølvsagt, ja nærast naturlover. Det er ikkje berre det at sjøen er våt, at SUB er landets beste klubb eller at alle får rabatt på NEMO. Det er minst like sjølvsagt at Bergen Froskemannssenter, populært kalla “Erling på hjørna” alltid er på hjørna i Lyder Sagens gate på Nedre Nygård. Slik er det ikkje lengre. SUB er sjølvsagt framleis byens beste klubb, spør NfS? Erling fortel at han aldri har vore medlem sjølv, men det har alltid vore mange subbarar som har vore kundar i butikken. SUB har òg vore kunde i periodar, truleg avhengig av kvem som var med i styre og stell. Erling fortel òg at han har vore innleigd båtførar for SUB. Dette med Octopus dykkarklubb sin båt. Han minnest at på ein tur i 1989 så var det ca. 29 dykkarar i vatnet. Når han fortel om jenteturane så smiler han. NfS ber Erling fortelja om sitt eige tilhøve til dykking. NfS ensar at den alltid sindige Erling blir litt ivrigare. Det er tydeleg at han framleis er ein lidenskapleg dykkar! Erling fortel at han byrja å dykka i 1975 og dykkar framleis. Han slutta å logga i 1986, men reknar med at han har ca. 2 000 dykk. Erling fortel ivrig om mange dykketurar. Han fortel enda ivrigar om mange dykk på ulike vrak, og det er tydeleg at det ikkje er utan grunn han er kjent for fortel om oppdrag som standbydykkar, oppdrag på hamna, søk, og rensking av propellar. Han fortel om ein gang han blei “shanghaia” og kjøyrt midt ut i Nordsjøen for å fjerna ein trål frå propellen på ein båt. NfS anar ei røvarhistorie, men Erling er ein lun type som ikkje har behov for å skryta. Han fortel at båten var mykje lengre til havs enn forventa, så familen heime blei urolege då dei ikkje kom heim til avtalt tid. Det blei heldigvis ikkje nokon leiteaksjon. Erling har òg hatt fleire oppdrag med å heva båtar. Den største jobben var å heva ei stor betongflytebrygga som sokk i sjøflyhamna i Sandviken. Det har òg vore diverse jobbar ved oppdrettsanlegg. NfS spør òg om kva utdanning og sertifisering Erling har. Han fortel at han har gymnas, Ex Phil. og er lettdykkar frå Forsvaret. Etter tida som lettdykkar ved Haakonsvern tok arbeidet i faren sin butikk overhand. Erling er sertifisert som PADI instruktør og har klasse S-sertifikat. Han fortel òg om mange men Erling Johnsen er ikkje lengre på hjørna på Nedre Nygård. Fortvil ikkje! Erling har heldigvis ikkje stengt verksemda. Både han og butikken har flytta til Damsgård. Nytt fra SUB intervjua han på “Hjørna” den 26/2, to dagar før flyttinga. Erling tok seg, som alltid, god tid. At det er mykje utstyr i butikken og kort til til flytting stressar ikkje Erling. Han tok seg tid til NfS sin journalist, baud på kaffi og svara vijug på alle spørsmål. Nokre røvarhistoriar blei det òg. For alle aktive medlemmar i SUB så har Erling på Hjørna har vore på hjørna “alltid”, men korleis starta eigentleg dykkebutikken, undrar NfS? Erling fortel at faren, Fritz Edvard Johnsen, dreiv ein vulkaniseringsverkstad i Fosswinkelsgate 19. Ein vulkaniseringsverkstad var ein gummiverkstad som reparerte mellom anna bildekk. Etterkvart så blei det mange spørsmål frå dykkarar, m.a. fleire subbarar, om å reparera dykkedraktar. Såleis er det delvis SUB sin “feil” at Erling hamna i dykkebransjen. Dykkeverksemda starta omlag i 1966. I 1974 blei vulkaniseringsverksemda nedlagt og sal og reparasjon av dykkeutstyr blei hovudverksemda. Kva rolla har så SUB spela for Erling, Det er tydeleg at det har vore kjekt å vera båtførar for subdamer på tur! På spørsmål om kva han trur butikken har betydd for SUB, så seier Erling at det er vanskeleg å svara på. Forhåpentlegvis så har butikken hans vore positiv for dei fleste. Generelt så har han hatt eit godt forhold til SUB. Dei siste åra har han òg utført service på SUB sitt utstyr. NfS undrar sjølvsagt på kvifor han flyttar. Erling fortel at det er fleire grunnar til at han for eit år sidan byrja å sjå seg om etter eit anna egna lokale. På Nedre Nygård så er parkeringstilhøva vanskelege, både for han og kundane. Det gjer service på store flasker vanskeleg. Han får òg rimelegare husleiga, men lokalet blir mindre. Erling trøstar seg med at han får vera “mindre flink til å rota”. Erling understrekar at han flyttar friviljug og at ein vesentleg årsak er at det er stadig mindre handel og næringsverksemd på Nedre Nygård. Han håpar likevel at ikkje avstanden blir for stor for subbarane. Han opplyser òg at alle subbarar får rabatt, men at han sjølvsagt ikkje kjenner alle medlemmane i SUB. Han oppmodar difor subbarar til å be om “Subrabatt” når dei handlar i butikken hans. å vera ekspert på vrak. NfS nyttar høve til å fiska litt etter vrakposisjonar, og blir ikkje skuffa. NfS ber Erling om å fortelja om sitt beste dykk. Mange erfarne dykkarar vil nok tenka seg om før dei kan svara på eit slikt spørsmål. Det er jo så mange vrak som er bra på sin måte, så det kan vera vanskeleg å avgjera kva som er best. Erling er ikkje i tvil. Det beste dykket hans var det første dykket på Frankenwald i 1981. Alt klaffa. Sikta var god. Vraket var rimeleg inntakt, mindre forfall og “meir komplett”. Til og med skipsklokka var på plass! Erling fortel òg at han er mest intressert i vrak og maritim historie. Han har likevel glede av naturdykk (“blomsterdykk”) og jaktdykk. Han likar òg det sosiale med å vera på tur. Erling fortel at han ikkje har faste dykkepartnarar, men han har to sønner på 18 år som han dykkar med av og til. Han dykkar ikkje trimix, men dykkar med nitrox av og til. NfS spør om Erling har erfaring som yrkesdykkar. For første gang under intevjuet så dreg Erling på svaret. Han fortel at at det var andre reglar om personleg tryggleik i 1975. Han arbeidde eindel med yrkesdykking fram til ca. 1990. Han Bergen Froskemanncenter F 18 Nytt fra SUB Vår 2010 kurs, i vedlikehald av dykkeutstyr, ved fabrikkbesøk hjå produsentar av utstyr. Når NfS spør om ulykker så fortel han at han ikkje har vore utsett for ulykker sjølv, men har opplevd at ein kurselev holdt på å drukna. Heldigvis gjekk det bra, men eleven måtte vera nokre dagar på sjukehus, og dykka neppe meir. Når NfS spør mo kvifor han har dreve dykkebutikk i så mange år så fortel Erling om stor trivsel, men at han i periodar kunne ønskt å tena meir pengar. Han fortel òg at det går opp og ned økonomisk. Omsetnaden med sal av utstyr er større enn ved reparasjonar, men reparasjonane betyr meir for “bunnlinja”. Butikken hadde to grunnkurs i fjor, men det er industriservice dei tener mest på. Butikken har ein tilsett i ca. 40 % stilling. Det er Hans Petter Roverud, ofte kalla HP. HP er gamal subbar og dei eldste av dei aktive medlemmane har dykka med han. HP byrja å dykka i 1984. Ein av sønnene til Erling jobbar òg i butikken av og til. Erling fortel at dei har nok å gjera, og det er NfS glade for å høyra! NfS spør om Octopus sportsdykkarklubb, som Erling er med i. Erling fortel at Octopus sportsdykkarklubb blei oppretta utifrå butikken. Det blei blåst liv i klubben i 1976-77, og han har hatt alle verv i klubben. I dag har han ei uformell tilknytning og klubben har ein stor båt og lever i beste velgåande. Etter kvart så glir samtala tilbake til vrak og vrakdykking og timane flyr. NfS plukkar opp mange vraktips, men det er andre historier. Til slutt så må NfS bryta opp. Erling fortset å rydda butikken og ekspedera kundar som kjem innom. Han har den same roen han alltid har, og virkar ikkje stressa av at det berre er to dagar til flyttinga. NfS ønskar lykke til i nye lokaler, og er viss på at Erling vil vera like hjelpsam og imøtekomande som han alltid har vore. Ask Økland Michael Krohns gate 99. (Adkomst via Damsgårdsveien) Tlf: 55 32 62 07 dykking@froskemann.no -Salg av dykkeutstyr -Trykkprøving -Ventiloverhaling -Draktreparasjoner -Luftfylling -Nitrox -Utleie -Turer 10% rabatt for subbere! -Godt utvalg i kvalitetslykter fra Ikelite og Mares -Komplett utstyr med tørrdrakt -ABC-utstyr HER Vår 2010 Nytt fra SUB 19 Fotokonkurranse Julemøte og premieutdeling på Kalfaret Bryggeri 9. desember 2009 arrangerte SUBklubbkomiteen julemøte på Kalfaret Bryggeri. (http://www.kalfaretbrygghus.no/) (Waldemars Microbryggeri). Glade subbere kjøpte øl og samlet seg i loungen fra sju. Litt senere ble det ølsmaking i baren der vi fikk høre historien bak Kalfaret Bryggeri og innføring i brygging mens vi testet fire typer ølslag, Juleøl, Bock, Brown Ale og Weiss. Ølet ble servert på praktiske små brett slik at vi kunne vandre rundt i museet med ølet i hånden etterpå. Museumsvandring med øl anbefales! Deretter var det klart for kåring av semesterets UVfotokonkurranse. Gisle hadde en flott presentasjon av bildene som var blitt send inn til konkurransen og han kommenterte hvert enkelt bilde. Juryen var svært imponert over nivået til flere av “amatørfotografene” i klubben og oppfordret sterkt til deltakelse i NM. Flere hadde tatt svært gode bilder med kompaktkamera, og det viser at man ikke nødvendigvis trenger å ha altfor dyrt utstyr for å ta bra bilder. Det var bra steming i salen med skåling, applaus og ølpause. SUB var så heldige å få sponsorer til premiene; Akvariet i Bergen og Ur&Foto. Sistenevnte møtte opp med to (dykke)glade representanter som fikk dele ut hovedpremien. Konkurransen var delt i fire klasser, der det ble kåret én vinner i hver klasse samt en for beste bilde. 3. plass makro: Linn Axdal Solli Ny konkurranse i 2010 Etter en flott fotokonkurranse i fjor, satser vi på en ny runde i år. Hvis du liker å fikle med kamera under vann er dette konkurransen for deg! I fjor hadde vi flotte premier fra Ur&Foto til vinnerne, og vi vil saumfare Bergen for flotte premier også i år. Vi kommer tilbake med mer info om premier etc senere. Konkurransen er delt inn i fire kategorier, med en ny temaklasse i forhold til i fjor. Klasse 1: Normal/Vidvinkel uten dykker. I denne klassen kan dere sende inn bilder som viser motiv som er større enn 15 cm. Typiske motiv i denne klassen kan være vrak og undervannslandskap (tareskog, dødmannshåntd etc) Pass på at det ikke er dykkere i bildet, i så fall send bildet inn i klasse 2 i steden. Klasse 2: Normal/Vidvinkel med dykker. Samme som over, bare med dykker i bildet. Her kan dykkeren være i bakgrunnen som en siluett, eller mer fremtredende i forgrunnen. Det er imidlertid viktig å ha et annet element enn dykkeren med i bildet. For eksempel kan dykkeren se på en detalj på et vrak, eller på et stilig dyr. Klasse 3: Macro I denne klassen kan dere sende inn bilder av motiv som er mindre enn 15 cm. Typiske motiv i denne klassen er detaljer av dyr og alger (som gjerne danner flotte mønstre), dyreportretter, og bilder av små dyr (som nakensnegler). Her kan nakensneglmafiaen virkelig kose seg! I år er det viktig at bilder av krepsdyr ikke havner i denne klassen, men i klasse 4. Klasse 4: Krepsdyr. I år er temaklassen Krepsdyr. Det betyr at i denne klassen må et eller flere krepsdyr være et viktig element i bildet. Krepsdyr kan være alt fra hummer, reker, krabber, kreps til mindre amphipoder, isopoder og spøkelseskreps. For mer info om arter dere kan ta bilder av til denne klassen, se “Bibelen”: Dyreliv i Havet. Hvis du ikke har en kopi, kan du finne den på garasjen. 1. plass vidvinkel uten dykker: Ingvald Arne Meland Detaljert beskrivelse av hvor og hvordan dere sender inn bidrag finner dere på nettsidene til SUB. Hvis dere har spørsmål om konkurransen, bare send en epost til gisle.sverdrup@gmail.com. Det blir også et fotokurs i begynnelsen av høstsemesteret med fokus på konkurransen. Vi vil gå gjennom gode tips og triks som kan heve bildene dine i hver av klassene. Dette fotokurset vil virkelig hjelpe deg i konkurransen, og er et must for de som vil være med og kjempe om topplasseringene! Følg med på subnett for nærmere info om fotokurset. Ha en god fotosommer og høst! Hilsen SubKlubb-komiteen! Vinnere 2. plass nesledyr: Ingvald Arne Meland 2. plass vidvinkel uten dykker: Ingvald Arne Meland Klasse D - Nesledyr Klasse B - Vidvinkel uten dykker Klasse C - Macro 1 1 1 2009 Klasse A - Vidvinkel med dykker 1. plass - Ingvald Arne Meland 2. plass - Ingvald Arne Meland 3. plass - Geir Andre Nummedal 20 Nytt fra SUB Vår 2010 2 3 1. plass - Ingvald Arne Meland 2. plass - Ingvald Arne Meland 3. plass - Geir Andre Nummedal 2 3 1. plass - Anders Schouw 2. plass - Ingvald Arne Meland 3. plass - Linn Axdal Solli 2 1. plass - Anders Schouw 2. plass - Magnus Tornes 3. plass - Ingvald Arne Meland 2 1 3 3 Vår 2010 Nytt fra SUB 21 SUB fotokonkurranse 2009 Vinner: Anders Schouw 1. plass vidvinkel med dykker Ingvald Arne Meland 3. plass vidvinkel med dykker Geir Andre Nummedal 2. plass Makro Ingvald Arne Meland NfS: Hine Haarde Dage En litt annerledes dykkehi storie D et fine med å være lidenskapelig for noe er at en aldri går tom for ideer om hva en har lyst til å opplyse ”folket” om, enten de ønsker det eller ikke. Jeg for min del syntes at det har vært alvorlig lite fokus på historie og marinarkeologi i NfS. For å komme i gang spant jeg først litt rundt ideen om temaet om sunkne byer og marinarkeologiske arbeider rundt det. Jeg begynte å søke og lete i biblioteksdatabaser og på internett om såkalte ”forsvunne byer eller bosteder” rundt Midtøsten og Svartehavet. Atlit Yam er et slikt bosted som forsvant under havets overflate engang mellom 6900 – 6300 f.Kr. Men artikkelen gikk sakte og jeg ble noe frustrert, da slo det meg; jeg er da ingen marinarkeolog, og for en historiestudent blir det som å banne i kirken å skrive en arkeologisk vridd artikkel. Derfor fant jeg ut at jeg ville opplyse mine kjære medsubbere om dykkingen sett fra et historisk perspektiv. I et av verdens eldste skjønnlitterære verk, eposet om Gilgamesj, som kan dateres til ca 1800 f.Kr. berettes det om en slags fridykkermetode Gilgamesj bruker for å dykke ned under et vann for å finne en plante som skal gi han evig liv. Jeg nevner dette fordi det er første gang en type fridykking blir nevnt i skjønnlitteratur. Men på en annen side er det også blitt funnet opptegnelser som omhandler fridykking etter perler så langt tilbake som 4500 f.Kr. Altså, fridykking var ikke et ukjent fenomen mens vi ennå løp rundt i pels og slo hverandre med klubber. Mer ”avansert” dykking har trolig forkommet under Trojanerkrigen, da Figur1: Primitiv dykker ca 900 f.Kr. 26 Nytt fra SUB Vår 2010 det er funnet antydninger til at det ble brukt dykkere til militære formål. Figur 1 her er en assyrisk frise(en del av et større reliff) som kan dateres til ca 900 f.Kr. Som dere ser er det avbildet en person som tilsynelatende dykker med en primitiv luftkilde på magen. Det er uklart om frisen skal forestille en primitiv dykker eller en svømmer som bruker en slags luftmadrass. Det er flere henvisninger til dykkeaktivitet fra oldtiden, som ikke bare var for matauk eller perledykking; perserkongen Xerxes (han høye med alle pirceringene i ”300”) skal angivelig ha brukt dykkere til å hente opp skatter og utstyr fra sunkne skip. Ellers har vi jo oldtidens store helt, Aristoteles som beretter (ca. 320 f. Kr) om at Alexander den store skal ha blitt sunket ned i havet i en stor glasstønne (se figur 2). Ser vi med litt (vel)åpne sinn betyr dette at den første beskrivelsen av en dykkerklokke er over 2000 år gammel. Deretter har det også funnet skrifter av Aristoteles hvor han beskriver sprengte trommehinner hos en dykker. Det strides om Alexander virkelig dykket ned i en glassklokke, men det som i alle fall er sikkert er at i 1535, altså omtrent 1200 år senere, blir den første dykkeklokke utviklet av Guglielmo de Lorena. Han skal også ha vært en av de første til å ha gjennomført et 1 timers dykk i denne ”nye” oppfinnelsen. I 1620 utvikler Cornelius Drebbel en èn-atmosfæres dykkerklokke, som blir på mange måter forløperen til den moderne undervannsbåten. I 1670 blir dekompresjonsskader(bends) for aller første gang beskrevet av Robert Boyle armene. I 1771 kom løsningen. Freminert, en fransk vitenskapsmann, utviklet en dykkehjelm med slange opp til overflaten som skulle forsyne dykkeren med komprimert luft. Forskeren testet selv ut oppfinnelsen sin ved å dykke med hjelmen ned til 15m og var der i 1 time. I 1797 kom den første dykkerhjelmen og – drakten med luft forsynt fra en kompressor. I 1825 kom det første selvforsynte dykkeapparatet. 3 år senere ble den første anvendelige åpne dykkerdrakten forsynt med luft fra overflaten tatt i bruk av to engelske brødre. Dere som driver med uv–foto vet det sikkert, men Figur 2: Aleksander den store i sin “glasstønne” (samme som er opphavet til Boyles lov...). Han oppdaget disse farlige boblene i øyet til en slange som hadde blitt utsatt for trykk. Året er 1691 og Edmund Halley forberedte teknikken med å dykke med dykkeklokke betraktelig da han utviklet et system for å fornye luften inni selve klokken med hjelp av tønner med ”ny” luft ble senket ned til klokka. Figur 3 her viser den første armerte dykkedrakten som ble utviklet. Den kom først i 1715 og betegnes som ”semi-atmospheric” da armene konstant er utsatt for trykket utenfor tønnen. Mannen bak konstruksjonen het John Lethbridge. Han skal visstnok ha tjent seg opp en liten formue på å dykke med denne farkosten på sunkne handelsskip. Det innlysende problemet med denne ”dykkedrakta” var at dykkeren knapt nok kunne bevege seg, bortsett fra de aller første bildene tatt under vann ble tatt i 1892 av franskmannen Louis Boutan. Bildene ble tatt på 50meters dyp med hjelp av fjernstyrt teknikk. Utover 1800 og begynnelsen av 1900tallet skyter utviklingen innen dykking virkelig fart. Norges Forsvar begynner så smått å arrangere dykkekurs i 1913, men ikke før i 1948 blir Norges dykkerskole åpnet i Trondheim. De første panserdraktene ser dagens lys, som åpner for mulighetene til å gå dypere enn noen gang før. Jacques-Yves Cousteau og Emile Gagnan skal ha all ære for å endre dykkingen for alltid; 1943 var året da Kilder: http://web.mit.edu/invent/iow/cousteau_gagnan.html http://www.snl.no/dykking http://www.abc.se/~pa/mas/mt991_06.pdf http://en.wikipedia.org/wiki/Nuno_Gomes_(diver) Bilder: http://www.scubatoys.com/navy/history.asp http://www.mlahanas.de/Greeks/Alexander/AlexanderUnderWater.jpg For de spesielt interesserte: -Babits, L. E. & Van Tillburg, H. 1998. History of diving (U. S. Navy). Maritime archaeology. A reader of Substantive and Theoretical Contributions. The Plenus Series in Underwater Archaeology. -Cassel, B. Dykarklockan. Regalskeppet Kronan. (red Johansson, B. A.) -Rouff, U. 1980 Alpine village on stilts. Archaeology under water -An atlas of the worlds submerged sites. (ed. Muckelroy, K.) -Norges dykkeforbund, Rønningen, T. Sportsdykking i 50 år : Norges dykkeforbund 1957-2007 Jubileumsbok for SUB I 2012 fyller SUB 50 år, og det vil bli fantastisk med ei jubileumsbok! Me trenger di hjelp til å laga boka! Det store engasjementet mange medlemmar har og har hatt i SUB har gjort klubben til noko heilt spesielt. Det har òg ført til at mange har ein genuin kjærleik til klubben. Dei har blitt ein subbar. Me synest at både SUB og subbarane fortener ei bok. Siktemålet med jubilumsboka er å "fanga klubben si sjel". Dvs. å gje eit bilete av både SUB og subbaren og korleis SUB og subbarane har endra seg gjennom forløperen(Aqualungen) til vår tids trykkluftapparat(pusteventiler) ble en suksess. Fra 40-tallet og frem til i dag har dykkene bare blitt dypere og lengre og ikke minst har det blitt populært blant allmennheten. I 2005 satte en sørafrikaner, Nuno Gomes, verdensrekord da han dykket ned til 318,25m i Rødehavet. For noen blir dykking kun en one hit wonder(se bare på finn.no), for andre en ren lidenskap og for oss andre en helt super hobby! -Ingrid Refnes desse femti åra. Vi ønsker å skildra folk, hendingar og epokar som har gjort SUB til den unike klubben den er. Samstundes så er det eit siktemål at boka skal vera eit historisk dokument som kan takast fram for medlemmar om nokre tiår, og vonaleg gje eit bilete av klubben og subbaren. SUB er klubben som rommar det meste. Det nærmar seg 50 år med fantastiske opplevingar, spaning, absurde situasjonar, dramatikk, kjærleik, men kanskje mest av alt vennskap og entusiasme. SUB treng di hjelp for å få samla dette i ei bok. Det er satt ned ein redaksjon som Jubileumsfest: Styret har fastsett dato, 17. mars 2012 samlast me alle saman på Akvariet til stor feiring av 50-års jubileet! er i gang med rammeverket til boka. Redaksjonen treng hjelp til å spora opp kontaktinfo til gamle subbarar, skriving av artiklar, idear, historiar, innsamling av bilete, gjennomgang av arkivet, layout, intervju med meir. Me ventar på innspel frå deg! Bokredaksjonen: *Ask Økland: askokl@online.no / 95940025 *Bengt Berdal: bengt@ramson.org / 97766551 *Ane Mengshoel: anemen@gmail.com / 95905321 Figur 3: John Lethbridge sin “dykkedrakt” Vår 2010 Nytt fra SUB 27 Øvelse med redningsdykkerne i Bergen Brannvesen T Dag Skjelvik Turkomiteen, blender, garasjevakt IT/mann i Skandiabanken irsdag 8. desember ble det arrangert øvelse i samarbeid med brannvesenets redningsdykkere. Øvelsen ble avholdt på kaia til Statens Dykkeskole i Kjøkkelvik, og settingen var et helt vanlig klubbdykk i SUB-regi. Problemet var at to av dykkerene ikke kom opp til avtalt tid. Bjarte Kileng og jeg stilte oss til disposisjon for å bli berget av brannvesenets redningsdykkere. Vi gikk ned på hver vår posisjon i bukta utenfor dykkerskolen, jeg under en båt som lå til kai og Bjarte lengre ute ved et vrak. Siden Bjarte dykker med rebreather og ikke lager bobler som avslører til overflaten selv om jeg prøvde å gjemme meg så godt jeg kunne. Effektivt ble jeg ført opp til overflaten av Åge Lie, jeg begynte å bli lei havbunnen etter å ha ligget helt i ro i 17 minutter og ventet på hjelp. Magnus Tornes var redningssvømmer på klubbdykket, og bistod brannvesenet med å få meg trygt opp av vannet. Selv om jeg skulle spille bevisstløs, var det ikke enkelt å holde maska da de prøvde å ta av meg blybeltet, men endte opp med å gi meg et realt røsk i skrittstroppen. Neste gang jeg skal reddes skal jeg ha blybeltet utenpå! Etter at både Bjarte og jeg hadde berget opp på “Vit at vi er der og ikke vær redd for å ringe!” hvor han befinner seg var han den vanskeligste å finne for redningsdykkerne. Jeg derimot, med en konstant luftstrøm mot overflaten, måtte gjemme meg så godt som mulig for å gi redningsdykkerne en utfordring. Ane Mengshoel var ansvarlig dykkeleder på dette noe uvanlige klubbdykket, og ringte til brannvesenets alarmtelefon umiddelbart etter at vi hadde gått ned. Hjelpen kom kjapt på plass, og redningsdykkerene Erik Angermann og Åge Lie begynte å søke etter oss. Harald Iversen var dykkeleder for redningsoperasjonen, og styrte søket via radiokommunikasjon til redningsdykkerene. Brannvesenet benytter helmasker, slik at det er toveiskommunikasjon mellom dykkerene og de som står på land. Kenth Haukeland var assistent og tok imot oss forulykkede da vi kom inn til land. Redningsdykkerene rullerer på ansvarsområdene, slik at alle går igjennom de forskjellige rollene. Jeg ble først funnet, jeg ble avslørt av boblene Foto: Geir Andre Nummedal 28 Nytt fra SUB Vår 2010 land igjen, tok vi en debrief på kaia. Vi fikk også se utrykningsbilen til redningsdykkerene. Etter dette fikk vi en presentasjon av brannvesenets redningsdykkere inne på dykkerskolen, og vi fikk se en film av bergingen av levningene etter Rocknes-forliset. Filmen var utrolig sterk, vi fikk se hvordan de berget ut 11 av de omkomne. Med en beundringsverdig fattelse gikk redningsdykkerne inn i vraket for at sjømennene skulle få en verdig grav. Brannvesenets redningsdykkere har forskjellig bakgrunn, noen fra sjøforsvaret og andre som arbeidsdykkere. Felles for dem alle er at de også jobber som brannmenn. Tider: *Alarm slått: 18.10 *Redningsdykkere ankom 18.20 *Dag funnet 18.23 *Bjarte funnet 18.33 Årsfesten 2010 I min tid som medlem i Sub har jeg opplevd årsfestene som en hardere versjon av et julebord. Noe mer øl og annen god drikke samt alltid god stemning. Årets fest skuffet heller ikke i så måte. I god tradisjon ble det avholdt årsmøte samme dag. Nytt styre ble valgt og ingen større saker ble diskutert. Årets fest ble igjen lagt til de skjermede lokalene på Laksevåg i kajakklubben sine lokaler. Her var det rom for fri utfoldelse til langt på natt / tidlig morgen, og slik gikk det. Enkelte av de garvede medlemmene husket på dette fra sist fest i samme lokaler og modererte seg noe mer i år. Roger Larsen holdt kvinnens tale: Roger er en gentleman og voktet sine ord for å unngå å minne oss på tidligere synder og episoder i SUB. Lene Djupvik presenterte mennenes tale og valgte en litt friskere linje. Men ingen satte desserten i halsen av den grunn. Det var kjekt å se at så mange av de gamle medlemmene valgte å søke fri fra sine ektefeller og samboere for å feste med SUB. Deres faglige ekspertise innen selskapeligheter løfter nivået på festen fram til kl 21. Senere syntes alle katter å være like grå. Kveldens store underholdningsnummer ble arrangert utendørs til ære for Hallvard Opheim. Han skulle hente sin dykkevenn Vegard Sandvik sent på kveld. Hallvard turte ikke kjøre den siste bakken ned til festlokalene, noe som Linn og Dag syntes var litt ”kyllingaktig”. De løp da rett opp til Hallvard og danset kyllingdansen foran bilen hans. Litt sakligheter ble det også tid til i løpet av kvelden. Årets mestdykkende Subber ble ikke uventet Arne Godvik. Med sine 111 dykk kan denne mannen trygt forandre bostedsadresse til Subgarasjen. Årets mestdykkende kvinne ble Linn Axdal-Solli. Her var det lenge dramatikk og spenning knyttet til om hvorvidt Siv Taule skulle kreve denne gjeve premien. Linn satte imidlertid nådestøtet inn og bosatte seg under vann mot slutten av året. Til slutt men ikke minst ble årets nykommer kåret. Heidi Kjennebakk stakk av med premien som den mestdykkende nykommer i SUB. Vi håper at Heidi fortsetter å dykke like mye i tiden fremover. Dette er alt jeg ønsker å fortelle fra festen. De andre historiene kan overleveres muntlig mellom de som var der. Til dere andre vil jeg si vel møtt neste år ;) Skrevet av Geir (en festglad subber) Geir Andre Nummedal Nestleder, blender, garasjevakt Jobber i Aker Solutions Uoffisielt julebord S UB har ikke pleid å arrangere julebord, for alle vet at årets store happening er årsfesten i slutten av januar. Alikevel var det noen subbere som ikke ønsket å la muligheten til en god fest gå fra seg. Derfor inviterte en selvoppnevnt julebordkomite alle subberne til julebord på Askøy lørdag 12. desember. Komiteen besto av Ane Mengshoel, Linn Axdal-Solli og Arve Solli, med god hjelp fra Gunnar Hovland. Linn og Arve stilte både hus og jacuzzi til rådighet, – dette til tross for at de vet hvordan subberne fester og hvor hardt det kan gå for seg i badestampen. Denne festen ble intet unntak! Det ble satt et tak på 25 deltakere på julebordet, og det var nøyaktig 25 stykker som meldte seg på. Dessverre måtte to stykker melde forfall samme dag, uten at det la noen demper på stemningen blant de fremmøtte. Pent pyntede gjester fikk raskt både velkomstdrink av Ane og gløgg med vin av Linn. Hovedretten besto av baccalao, foccacia og salat. Til dessert var det koldtbord med mange gode dessertretter medbrakt av gjestene. Noen av gjestene som påstod de var “tullinger på kjøkkenet” disket opp med dessertvin (dvs. tequila) istedet for kake. Underveis i måltidet ble det sunget fest-sanger som var kopiert fra et gammelt subsanghefte (er å finne i SUBs arkiv på Garasjen). Det hele ble avrundet med takk-for-maten tale av Lene Djupvik og en liten “premieutdeling” av Ane (blant annet fikk vertskapet en liten “oppmerksomhet” som takk for at de turte å invitere SUB på fest). Da denne seansen var over gikk det ikke langt tid før jacuzzien ble fylt opp i god sub-stil (dvs. “går det ikke i bredden så går det i høyden”). Noen var faktisk så tidlig ute med å sikre seg plass at de gikk glipp av “premieutdelingen” (“Hvor er Richard? Åh, i jacuzzien!”). Detaljer om hva som skjedde videre utover kvelden behøves ikke og gjentas her, noe som vitner om en riktig god fest. Huset til Linn og Arve ble så godt likt at noen ikke ville dra igjen. Derfor ble det hele 11 stykker til frokost/lunsj/restemåltid dagen etter. Forhåpentligvis er dette starten på en liten tradisjon?! Ane Mengshoel SUBklubb, blender, garasjevakt, Styremedlem i dykkeforbundet Mastergradstudent ved NHH Vår 2010 Nytt fra SUB 29 NfS: Turrapport Vintertur til Sotra Fredag (av Tina Charlotte Bø) Tina Charlotte Bø Studerer marinbiologi ved UiB Fredag 19 februar tok 22 dykkeglade sjeler nesen mot Sotra rorbuer. Etter god pakking på sub garasjen bar det av gårde kl 18.00. Med eit pitt stopp for alkohol og matlystne sjeler på Rema, så bar det vidare. Ved ankomst i ca 19 tiden fekk me utdelt våre rorbuer, 2x6 hytter og ei 10 manns hytte som også var samlelokalet. Rorbuene låg heilt i sjøen, så ein kunne nesten hoppe i frå altanen som var utforbi kvar hytte. Etter utpakking og romfordeling var det samling i store hytta. Der fann me ut at siden det var meldt -10 grader celcius, og ingen har særlig utstyr til å dykke i så kalde farvann så ble det ikkje noko kveldsdykk den fredagen. Og det vart planlegging av lørdagen, om kven som ville dykke til hvilke tider, og med kven. Og siden dette var ein helt ny plass for subberene, så vart det litt planlegging om kor henne me skulle dykke. Og siden me hadde båter med oss så kunne me komme oss litt av gårde. Etter samlinga gjekk folk rundt om kring, litt matlaging, og tv`ene blei satt på kor det var OL på den norske kanalen, og litt ymse forskjellig rariteter på dei ørten andre utenlandske kanalene. Lørdag (av Stian Eikeland) Det finnes tre veldig gode argumenter for å bli med på SUB-tur til Sotra Rorbuer, dykking, utendørs boblebad og sosialt samvær (også kjent som festligheter med morobrus) - og alle disse var 30 Nytt fra SUB Vår 2010 i hovedsak lagt til lørdagen. Så i det morgentrøtte SUB-ansikter tittet frem fra dynen og egg&baconlukten spredde seg i rorbuene var det nok mange som var spente på dagen som nå skulle begynne. Det tok ikke lang tid før de første var ute av døren for å rigge utstyr. Iløpet av natten hadde det vært hele ti minusgrader, heldigvis hadde de fleste fått dette med seg og tatt sensitivt utstyr inn for natten. Og de som ikke hadde gjort det - vel, litt varmt vann fikset biffen. Snart gikk gummibåtene i shuttletrafikk med dykkerpar fra bryggen til steder i umiddelbar nærhet av rorbuene. Første dykk ble brukt til utforskning av områdene innerst i fjorden og rundt øya. Etterhvert som dykkerne kom på land igjen kunne ekstatiske jentehyl (les: Linn S. m.fl.) rapportere om store mengder nakensnegler (gjerne fulgt av et par himlende gutteøyne i bakgrunnen - les: Arve S. m.fl.). Området hvor de fleste dykkerne tok sitt første dykk var preget av mudderbunn, nakensnegler og en og annen død fisk. Om fiskedøden skyltes de store supply-skipene som lå ankret opp i fjorden vites ikke, men ingen av SUBerne tok sjansen på fangst iallfall. Etter å ha kommet opp fra en vanntemperatur på rundt 4 grader valgte flere av SUBerne å ta etter Jacob R.s eksempel, dykk nummer to ble tatt i det mer behagelige 38 grader varme utendørs boblebadet. SUBerne byttet på rollene som dykkeleder, båtfører og kompressorvakt utover dagen. De som ville fikk også tid til et sjødykk nr to, denne gangen dro de fleste dykkeparene litt lengre ut i fjorden og ekstatiske jentehyl kunne på nytt rapportere om enda flere nakensnegler. Etter at siste dykkerpar var plukket opp og båtene dratt på land samlet SUBerne seg i fellesarealet på den store rorbuen. Ingrid R. og Linn S. disket, med litt backing fra Tina B og Karen Marie H., opp en glimrende middag til oss slitne og sultne SUBere: på menyen stod kyllinggryte, ris, salat og baguetter. Glimrende arbeid jenter! Etter at middagen var fortært stod festligheter på programmet. Musikk ble satt på, SUBerne samlet seg i sofakroken og lotion-flaska ble satt på bordet. Store deler av kvelden og natten gikk med til trimming av lattermusklene, at en liten ølkork og en flaske lotion kan få så mange til å le på seg krampe i magen er helt utrolig. Men en ting er sikkert, hvis Richard S. noen gang prøver å vise deg et partytriks med ølkork - legg på sprang umiddelbart - du er herved advart! Denne advarselen hadde derimot ikke deltagerene på årets første SUB-tur fått med seg, de fleste gikk fem på - noe som førte til latterbølge etter latterbølge i rorbua. Dersom enkelte SUBere våknet med vondt i hodet dagen etterpå var det nok ikke kong alkohol sin feil, men ølkorken til Richard S - det samme gjelder nok også slitne magemuskler. Sakte men sikkert ble det tynnere i SUB-rekkene utover natten, før de siste hoppet i loppekassen i 5-6 tiden. Søndag (av Tina Charlotte Bø) Søndag var ein noko redusert dag, etter ein lang dag i/på sjøen og ein god fest til lang ut i dei tidlige morgentimene. Så det var nok ein del som var glad dei ikkje skulle kjøre heim atte. I 12 tida søndags formiddag, byrja folk å pakke saman og legge ting på hengerene. Men det hadde begynt å snø på natta, og det slutta heller ikkje å snø. Prøvde ein å måke bilrutene fri så gjekk det ikkje mange minuttene før dei var godt kvite igjen. Så i 14 tida var alle pakka seg ut av hyttene og alle hjalp til med hengere og biler. Alle var spente på om bilene kom til å komme seg opp den speilglatte bakken opp til hovedveien, og det gjorde alle etter litt om og men. Subus var lasta med henger og båt. Med såpeglatte veier så var det ikkje lett å holde subus på veien, men sjåføren Joar klarte det, sjølv om hengeren skubba og sleit bilen hit og dit av og til. Det var litt ønsketenking om at det ikkje kom bil i mot rundt svingen, eller blinke med lysa i nedover bakkene og det gjekk bra kvar gong. Subus var først på garasjen, så den blei tømt og ting rydda på plass. Alle kom seg tilbake til garasjen litt etter litt, og kunne sei at det hadde vore ein flott kald vinter tur. Stian Eikeland Studerer til master i informatikk Systemutvikler hos Diptel AS Vår 2010 Nytt fra SUB 31 NfS: Turrapport Påsketur til Espevær E tter sjeldent effektiv pakking ved garasjen, reiste 16 utvalgte Subbere fra en grå og søvnig Bergen by sørover mot Espevær og løfter om god dykking. Som vanlig var pakkeplan og rutebeskrivelse godt forberedt og nøye gjennomtenkt av turkomiteen. Om ordinære subbere klarer å følge slike anvisninger skal vi la ligge, men etter litt lett gjeting befant samtlige biler seg på ferga sørover. Her fulgte en engasjert og spontan kulturleksjon fra Arne G. De fleste av oss har nå sett lyset og kaller den lille retten, kassalappen beskriver som sørlandskompe, for raspeball. Så effektive var turdeltakerne at det ble over en time å vente på kaia, før espeværekspressen tok både subbere og noen tonn utstyr over til den lille øya vi skulle tilbringe de neste 5 dagene. Kvelden ble bestående av noe sjauing, fordeling på en leilighet og et hus (med de kokkekyndige linn og ingrid i hver sin bopel) og med å fastslå at Dykkedag 2 (Fredag) det faktisk trengs tidsbegrensning i Trivelig Pørsjut (Ingrid og Stian). denne dagen funnet et område med stående blokker og buer som det var mulig å svømme gjennom sørvest i dykkeområdet. En hyggelig overraskelse denne dagen var besøk av Herr og fru Reinshol. Kvelden ble avrundet med Ingrid og Stians herlige pizza og en quiz Roald Øyen ikke kunne ha matchet. Det skal her bemerkes at Roald Øyen har fasit og at beboerne i leiligheten (minus Gunnar) tok en hederlig tredjeplass i lagdisiplinen. (Gunnars lag vant tett fulgt av Arnes lag). Dykkedag 1 (Torsdag) Dagen startet noe grå, med litt vind. Utstyret ble flyttet fra kaia vi anløp til kaia vi skulle dykke fra lenger sørvest på øya. Skydekket holdt ut dagen, mens vinden tok seg opp litt utpå ettermiddagen. De fleste klarte å få seg to dykk denne dagen. Om de da ikke hadde behov for litt hvile etter strabaser på natten, eller hardkjør på jobben tidligere i uka. Enkelte fant også til sin store overraskelse ut at de ikke hadde tatt med alt de trengte, deriblant ventilsett, hette og computer (et av disse problemene ble løst følgende dag, med en liten båttur og en liten biltur, mens de resterende ble ordnet av utlånsvillige turdeltakere). På kvelden var det felles middag, med usedvanlig lite alkohol til å være SUBtur (i alle fall sammenliknet med Maries tidligere erfaringer), og vi kan bare tenke oss at dette kom av de mange gode dykkermulighetene folk ville få med seg dagen derpå. Godt selskap skortet det i alle fall ikke på:o) 32 Nytt fra SUB Vår 2010 Dagen startet med en liten regnskur før det klarnet opp og ble sol og lett bris. Beboerne i huset våknet opp til rykende varme ostehorn ala Ingrid. Dagen føk av gårde med mye flott dykking og flytting av kompressorer. Det viste seg at en av de tilreisende feriekolonistene ikke var blitt imponert over lydnivået på de stillegående kompressorene som sto hendig plassert på dykkekaia rett over sundet. Representanten for den gjeldende husstanden hadde brukt en dag på at ta mot til seg for å konfrontere de skyldige i denne ”forstyrrelsen av allmenn fred og ro” og var følgelig noe mindre enn glad da han kom over fjorden i sin skjærgårdsjeep. Til alt hell hadde kompressorvakten som tok vedkommende i mot ørepropper slik at han ikke lærte så mange nye ord. Situasjonen ble raskt løst av en diplomatisk Gjertrud og etter flyttingen av kompressorene kom det ingen flere klager. Det ble Dykkedag 3 (Lørdag) Nok en flott dag med sol og lett bris. Vinden tok seg noe opp på kvelden. Det ble igjen dykket mange flotte dykk i tillegg til at den ene påhengsmotoren ble reparert. Reparasjonen ble påbegynt av Arve, avsluttet av Gunnar og bistått av Andreas med råd av varierende nyttighet. Det hyggelige vertskapet som leide ut til klubben fikk noen kamskjell og de av dykkerne som hadde nok selvinnsikt til forutse formen neste dag, skylte like gjerne utstyret på kvelden. Denne kvelden slo Linn virkelig på stortromma hva gjaldt kokking. Assistert av Ingrid ble de heldige turdeltakerne servert fantastisk ovnsbakte kalkunbryst, med kokte og stekte grønnsaker, poteter, ris og en saus som var så populær at den var nær ved å skape fiendskap mellom bordene da ryktet ble satt ut om at ikke alle fikk 3 runder. Etter bespisningen ble det en ny runde quiz av en mer lettbeint og individuell karakter før Bjarte endelig fikk ta fram Mintuen og Karen fikk satt på toner det gikk å svinge seg til. Vi var også invitert opp på festen i Grendahuset (nabohuset) hvor DJ’en fra lokalradioen skulle spille opp til dans. Dette besøket ble utsatt ettersom få hadde kontanter eller klarte å mønstre motivasjon til å betale 150kr for inngang. Men det ble selvfølgelig et besøk mot slutten av kvelden og enkelte klarte faktisk å få svingt seg med de lokale. Dessverre klarte ingen å få med Espeværingene på nachspiel. Marie Hagen Mastergrad student i molekylærbiologi Hviledag (Søndag) Søndagen gikk for flere med til å konstatere at hjelmen var litt trang, men det vil ikke si at alle subberne var uproduktive. Flere var med på kulturell utforskning av øya. Det var her mulig å se viking-grotta, Ufo-ringen, kabelferga og Baadehuset. Viking-grotta har neppe rommet en spesielt stor viking. Og de av oss med arkeologutdannelse fremsa noen hypoteser om hulemenn. Dette forsøkte Stian å gi bildebevis av. Uforingen var det heller ingen av oss som ble kloke på, men dette kan klart skyldes forbigående nedsatte sjelsevner etter større inntak kvelden før. Kabelferga tar nå ti kroner hver vei, mot 5 kr for 2 år siden (slikt som lønner seg å sjekke først så man ikke blir stående fast. Dette var ikke noe problem for pengesterke subbere). Rune Nygård Studerer petroleumsteknologi ved UiB Reisedag (mandag) Mandagen startet tregt, men rydding og sjauing var snart i gang igjen i kjent effektivitet. Nok engang var vi ferdige før tiden. Dette skyldes nok i stor grad Ingrids iherdige støvsuging og Arve og Vår 2010 Nytt fra SUB 33 NfS: Turrapport Arnes kjippkjøring med gummibåtene (Det kan poengteres her at kompressorene ble ved alle bevegelser flyttet av en av dem). Hjemreisen gikk glatt og selv vegvesenet ville ikke stikke kjepper i hjula da kortesjen med subbere kjørte forbi kontrollen. Alt i alt en flott tur. En tur hvor været var såpass mye bedre enn meldt at det var mulig å sole seg som kompressorvakt. Enkelte ble faktisk ganske røde i kinnene. En tur hvor det var trangt på kjøkkenet, ikke pga arealbegrensninger, men pga at det var flere ivrige kokker som ville varte opp med sine spesialiteter. Ingrid med sine fylte horn, Linn med sin kalkunmiddag og Stian og Ingrid med italiensk pizza. Til og med undertegnede var oppe og vaka med bollebakst (selvfølgelig bistått av Stian og Karen) og sjokoladekake. Det var så mye kokking at flere av turdeltakerne måtte ta med seg egen mat hjem som de ikke hadde hatt tid til å spise. Selv Arne G slapp et oppgitt sukk da han åpnet kjøkkenskapet og så at han fremdeles hadde igjen en stor potetgullpose. De 70+ kamskjellene som ble tatt opp ble også gitt videre til andre øyboere. En mager trøst for de som måtte bære med seg mat hjem igjen var at vi i det minste hadde fem kg mindre bly og en mobil mindre å drasse på tilbake til Garasjen. Havet gir og havet tar... Kompressorvaktens klagesang SUB-heltens konkubine Følgende har blitt uttalt av anonym kompressorvakt: Doble flaskesett er guds gave til dykkingen. Det er ingen annen enkeltartikkel fra det store registeret av dykkerutstyr jeg liker bedre. Lette, håndterlige og nette små saker man bare kan ta med seg over alt og som uten videre baksing enkelt lar seg koble til og raskt fylle av en kompressor som går så stille at den nesten bare hvisker. De er faktisk så små at man egentlig ikke trenger å koble fra noe 34 Nytt fra SUB Vår 2010 av utstyret når man gir de videre for fylling. Ja man kunne nesten la blyet være koblet på hele tiden. Jeg synes flere i sub bør skaffe seg dobbeltsett. Egentlig bør det være et krav for å få være med i sub. Skrevet av Rune, Redigert og fiksa av Marie. Om noen føler seg forbigått kan jeg bare si at dere må gjøre dere mer bemerket og om noen har klager henvises de til klageavdelingen, de har en på ikea. Vi gleder oss til neste påsketur! Følgende punkter er enten opplest og vedtatt eller trenger ikke utdypes ytterligere: *Alle liker å ta på Thomas (Thomas gjenstår å kommentere dette) *Arne G har påberopt seg seksuelt trakassert *Thomas kan nå kjøre båt (Rune kan fremdeles ikke) *Flere i sub sager ved (etter mørkets frembrudd) *Det ble ikke flekker i Ole Brum sengetøyet *Bollefaktoren var høy i huset *Subbere fester lenger enn Espeværinger *Bjarte er en rev på dansegulvet, men bare David kan føre begge kjønn *Inntak av alkohol kan blant annet føre til svekket dybdesyn og ryddemani (David har med vekslende hell kombinert de to) *Det mistenkes at Thomas har behov for en ny runde med ”marinbiologi for dummies” etter sin definisjon av nakensnegler. *Selv den beste paparazzi må vike for Stian *Det er fullt mulig å ta seg en cowboystrekk på plenen, naboene er for høflige til å kommentere uansett. Sett av fauna (under vann): Skate, berggylt, uer, tangsprell, rognkjeks, trollkrabbe, pyntekrabbe, krinakrabbe, spøkelseskreps, lyr, rødspette, et eldorado av nakensnegler (ikke Thomas sin definisjon), en bråte taskekrabber og kamskjell Vintertur til Kjelstraumen S iste helgen i november var det klart for SUB-tur til Kjelstraumen. Turkomiteen var i absolutt ekstase over hele 23 påmeldte subbere denne gangen, og forventningene før helgen var skyhøye. Noen gledet seg til å få plasket litt i vannet, men det store samtaleemnet før avreise var festmiddagen med pinnekjøtt som skulle inntas på lørdag. Kjelstraumen Brygge ligger idyllisk til i Austrheim, hvor det skulle være mulig å finne både strøm og litt undervannsliv. Vi møtte opp på garasjen i et skikkelig hustrig regnvær, men det var likevel stor enighet om kveldsdykk. Alle hadde store mengder bagasje, som foruten diverse dykkestæsj i hovedsak bestod av alkohol. En stykk barsk bergenser hadde også passet på å få pakket ned det rosa Snøhvit-sengesettet sitt med matchende Snoopy-toalettmappe. Ved ankomst Kjelstraumen ble vi innkvartert på to rorbuer og tre hytter. Fasilitetene var som vanlig flotte, som seg hør og bør på SUB-tur, men på et tidspunkt oppstod det nesten unntakstilstander blant helgens oppvaskgjeng da man ved første øyekast ikke kunne skue noen form for oppvaskmaskin! Etter alternative løsninger var blitt nøye vurdert fant man heldigvis omsider oppvaskmaskina, og Linn A. fikk sin egen, lille lykkerus da hun også fant mikrobølgeovn til popkornet sitt på en av hyttene. Fredagens kveldsdykk var plutselig glemt da folk fordelte seg på hyttene sine for litt matlaging, tv-titting og et stort inntak av et uvisst antall mandariner. På lørdag var vi tidlig oppe slik at alle skulle få en sjanse til å få dyppet seg i det våte element. De fleste syntes kl.9 i seg selv var mer enn tidlig nok, men Geir N. viste seg å være et skikkelig kjerringemne da han spratt opp før soloppgang for å bake ostehorn! Som vanlig tok alle sine tildelte oppgaver for dagen seriøst og med et smil om munnen, selv om Linn A. og Ingrid R., som skulle skrelle og kutte et groteskt antall poteter og kålrabi, entusiastisk ba om litt hjelp. Noe vi hadde mer enn nok av var båtførere, som nesten kastet seg om bord i båtene for å få lov til å dumpe dykkere. De som var satt til å passe kompressorene fikk super opplæring av den meget pedagogiske Geir N., som kanskje ble en smule oppgitt over undertegnede som trengte hele tre demonstrasjoner av kompressorbruk (nå kan jeg det! nesten...). De fleste som ville fikk to dykk hver, til tross for et stykk glemt ventilsett og en stykk svømmefot på avveie, og så og si alle kom opp av vannet uten sure miner! Med unntak av Karen S. som syntes strømmen var heller laber etter hennes dristige smak. En annen som burde ha en sur mine var Lene D. som synes vanntette tørrdrakter er for pyser, og som kunne tømme et helt lite akvarium ut av støvlene sine etter dykket. Likevel var det ikke mer enn en varm dusj og ny tørrdrakt som skulle til før hun hoppet uti sjøen på nytt! Under vann kunne det skimtes litt av hvert. Både kanoner og anker sto på menyen denne gangen, og det ble plukket både kamskjell og ymse fisk. Ask og Morten kom for å delta på dykkeaktivitetene, og slo like godt til med dagens beste fangst; en breiflabb på over 25 kilo! Nøyaktig hvor tung var litt vanskelig å si da vekta ikke gikk lengre og knirket faretruende på grunn av den store fisken. Klok av skade forsvant de før kveldens fest begynte. Når det nærmet seg festmiddag var vi alle imponert over hvor mange mennesker man faktisk får presset rundt et par bord, men dette var neppe noe nytt for erfarne subbere. Helgens snakkis (maten) var omsider på plass, og det ble et øyeblikk helt stille i stua da alle endelig fikk fråtse lykkelige i det etterlengtede pinnekjøttet (med unntak av kanskje kun meg selv: en bitteliten, salt kjøttklump innkapslet av fett på et bein? Wtf?). Drikkevarene bestod stort sett av juleøl og akevitt, som ble sendt rundt med stor giverglede. Festen kom etter hvert for alvor i gang, og Richard S. og Gunnar H. var de første til å kaste seg ut på dansegulvet, med hverandre. Richard nøyde seg imidlertid ikke med litt rolig swing, men fikk vist fram sine heftige ”dansemooves” med å slenge diverse sub-jenter både oppetter veggene og i taket. De som ikke danset deltok i livlige diskusjoner om enten dykkerelaterte emner eller om hvilke dyr man helst ikke ville kysse, og noen moret seg med å ta bilder av seg selv på andres kamera. Kristoffer H. gikk hardt inn for å bli med på omtrent alle kveldens bilder, noe han imponerende nok også klarte! Andre fikk fanget opp uanstendig aktivitet på film, men som dessverre senere ble slettet av de involverte. Det antas å ha vært omtrent stille i halv sju-tiden, da de som fortsatt lå våkne i sengene sine (eller andres) fikk sovne til siste rest av Linns fantastiske fylle-knising. Et par ansvarlige sjeler stilte allerede kl.8.00 på søndag for å starte opprydningen, da i hovedsak oppgaven med å kvitte seg med resten av drikkevarene. Søndagen kom etter hvert for alvor snikende innpå fyllesyke subbere, og mens noen var i overraskende god form ble andre observert i fosterstilling på sofaen. Med andre ord; nok en SUB-tur med suksess! Therese Jacobsen Studerer japansk ved UiB Jobber på CHANGE SUB-helten! Vår 2010 Nytt fra SUB 35 NfS:Dykkestafetten Matt Duke Nitroxblender Group manager ICT Operations Odfjell SE I Scooternightdive in Drotningsvik t was my turn to be “Gas Monkey” at the dive club on Tuesday. We offer gas fillings on Wednesday and Fridays each week at 18:00, so that people are gassed up for the official club diving days, (We organize diving on Tues, Thurs, Sat & Sunday). Seeing as I needed “Permission” to be out after school time anyway, I figured I may as well have a night dive too. I had a fair number of bottles to fill, three twinsets, two single tanks and two stages, so at 20:00 I was itching to get going! As is normal here in Bergen during the week there had been some SMS’s and phone calls and general mutterings of what this week’s dive would be, and that it would be nice to do a scooter dive. I’ve moved over to a Gavin Shortbody (who I christened Brutus) and I’m tweaking the weight to be neutral at 10m, so I’m tending to take Brutus along a lot these days. My back isn’t thanking me for it. In the club we have 17 scooter divers ( 6 Gaving, 1 salvo Mojo, 2 X Cudas, 4 X Sierras’, 2 Silent Sub and 2 Apollo AV1’s) so it’s not normally too hard to get a scooter buddy. Luckily enough two of my good friends Jørgen and Ane (Ms X) opted to hang with me whilst I was filling gas, and to take a drive out to a dive afterwards. We had some discussion about where to go, in the end I decided “Drotningsvik” would be the place and in a dizzy moment I told Jørgen “Rongesund” so that kept him on his toes when I drove the complete opposite direction. J Sorry, my bad. Good to see you check your mirrors! It was a comedy moment when Jørgen politely asked why we are at a different dive site than agreed. (He has the world’s best dry humor, that’s his English side shining through.) Drotningsvik then. It’s about 20 minutes drive from the club house, and is a small bay that is slightly to the right a massive bridge, and connected to a fairly major fjord. You drive down to the Quay, reverse your car in and then you entry point in the Quay, your exit point is the beach behind you. Ms Back in 2003 I made a sketch of Drotningsvik, and it looks something like this: 36 Nytt fra SUB Vår 2010 X and Jørgen elected to jump in with their scooters, but as I had been fettling with weights on mine I decided to lower Brutus in with my drop line and do a bubble check. No bubbles. Good. Still slightly negative. Pants. L Here is a view out from the bay. It’s a nice peaceful place, and lovely to have so close to home. It must have been 2 years since I last dived it. We had a chat about what to do, and being a BSAC lad at heart I enjoyed formulating a plan and draw a sketch on the ground that was supposed to show what we should do, both as a plan and also options if we lost a scooter at the worst time. We had this happen for real at another site a few weeks ago, and it was very nice to know my buddy knew the drill for buddy towing , so I literally just had to give him a “Grab my arse” signal and then we scootered a few minutes out of the tide @ 30m and into the back eddies and calm of the wall at that site. Not life & death to surface miles away at someone’s boat house, but I don’t like the idea of walking for 1 hour in a drysuit to get my car! If you use scooter in current, you have to agree a plan if they go wrong in my humble opinion. Besides I don’t mind towing, it’s a bonding thing. J With the formalities squared away, we were ready for trying to plan a dive that would get the most out of the dive site. Basically the bay has a nice sandy bottom that slopes down with walls each side, and sticking to the side at 20m you find the walls give a right angle turn on the right/left depending which side you swim down. The dive itself then takes place as much as possible on the wall, with massive boulder beds and overhangs to investigate. The problem with the place is that the tide her can really rip and when swimming & we never really get far before we are forced to turn. My plan was that we would scooter against the current for 25 minutes and then drift/scooter on low pitch back. If the tide wasn’t strong we could then use a few minutes going the opposite way, before returning to the bay for a slow accent and 6m stop at the beach. Back in 2003 I made a sketch of this, and it looks something like this: If you can imagine the blue route here, and then multiply the distance by five to the right, you get an idea of what we did. More information is available of Norway’s diving wiki here: http://www.dykkepedia.com/wiki/ Drotningsvik It was just so bloody lovely to get away from the bay and scooter along the wall and between boulders. Stopping to look at impressive anemones, squat lobsters, a large common lobster that was out of his hole, and a gazillion other spe- joy. Drotningsvik has several different distinct geologies along the way. You start with an anemone covered wall, then it’s a boulder city , then back to another great wall and drop off, then we hit Scallop station which was just brilliant. MASSIVE crabs with scallops all over the place on a white sand bottom. Jørgen “Pimped” his ride by stuffing a Scallop in the carry handle on his Cuda, so the scallop could enjoy the ride too. At one point there was a large UW cable and some mooring ropes/stuff that were also covered in life and fun to navigate on the scooters. The feeling of being weightless in three dimensions is always increased in the dark I think. All too soon we had hit the agreed Getting back to the sandy bay after about 35 minutes the tide had not only slackened but also turned, which was perfect as we then had a short scooter in the opposite direction and enjoyed the left wall, which is a more “Aggressive” dive site with smaller boulders and very steep drop off. I think It’s very deep off this point. Returning slowing we got back to the sandy bay, and left the carpets of brittle star fish at 20m to the yellow sand and then kelp of the way back up to the beach. It was very peaceful and chilled on our safety stop, looking at the wonder of UW ecosystems that you normally miss on day dives, such as Hermit crabs “Life was sweet, and two good friends, some scooters, great lights and access to Norway’s fjords 7 days a week make for a very happy Englishman” cies. Viz was pretty good, I’d say about 15/20m, and further than our HID’s could reach and it never gets boring to zoom out in the blackness watching the fjord drop below you with your buddies lights painting dancing shadows on the fjord wall behind them. After five minutes on the hammer we got to the place that normally causes me to turn when swimming, just a bit too much tide to get past on (Jet) fins. I did get a “Boys like toys” feeling when Brutus obliged my desire to break through the tide and we had no problem moving forwards. There must be some kind of spar here, or some anomaly that funnels water here as the current reduced past this spot, and there was less to go against afterwards. The following 20 minutes were a turn time and we started our return journey, with almost no current we reduced pitch and took our time enjoying the views, the wildlife and the fact that scooter night dives are a blast. I kept a look out for a few “Mental checks” I had made for pilotage on the way back, so that we would end up at Drotningsvik bay and not some other gulley. [EDIT; which is exactly what I did the last time I dived here, March 2010!] We had finished just past the Cables, so we needed to go back past, Scallop station, the drop offs, the spar, the boulder alley and then the final clue is the wall with the “Condom anemones” which means you are nearly home. The final check of the night was that the sand of the bay is obscured at 20m by a carpet of brittle stars. More information is available of Norway’s diving wiki here: http://www.dykkepedia.com/wiki/Drotningsvik and their symbiotic anemones carefully excavating their burrows, and Blennies aggressively protecting their patch. I even noticed tiny zooplankton shrimp dancing in the glare of my 21Watt HID, and felt warm, calm and ready to come home to my family. 1 hour later I had washed my kit, put Brutus on charge, hung everything up in my garage whacked the dehumidifier on and sat on the sofa with my better half to catch up on the day’s events and share a warm whisky and chin wag. Life was sweet, and two good friends, some scooters, great lights and access to Norway’s fjords 7 days a week make for a very happy Englishman, a long way from home, but somehow now feeling that I am home. Photos: Drotningsvik © Matt Duke Vår 2010 Nytt fra SUB 37 NfS: Zoea NfS: Dykkestatistikken Fakta om algeoppblomstringen N Anders Schouw Styremedlem, skolesjef Mikrobiolog Unifob Miljøforskning Alger: Elektronmikroskopbilder av mikroalger. å når det nærmer seg vår er det en ting vi som dykkere ikke ser særlig frem til, nemlig den årvise algeoppblomstringen. Men hva er det egentlig som skjer når havet plutselig går fra glassklart til ertesuppe i begynnelsen av mars? Algene er avhengige av forskjellige faktorer for at det skal skje en oppblomstring. Næringsstoffer og lys er de to viktigste. Næringsstoffene kommer ved at vi får en stor omrøring i vannmassene om vinteren. Når temperaturen i havet synker, blir det færre termokliner (temperatursjikt) som hindrer omrøring i vannsøylen. Vi får derfor en omveltning i vannmassene helt fra bunnen til overflaten langs kysten i vintersesongen. Denne omrøringen tar med seg næringsstoffer fra bunnen opp til de øvre vannlagene. Alger er avhengige av lys for å kunne vokse, og lys er det som kjent mest av i overflaten. De fleste alger har liten eller ingen evne til egenbevegelse og klarer ikke å oppholde seg i det lysrike overflatevannet lenge nok til å kunne vokse under vinteromrøringene. Når dagene blir lengre blir den tilgjengelige lysmengden for fotosyntese større. Samtidig får vi en mer stabil og lagdelt vannsøyle som hjelper algene til å holde seg i den lysrike sonen. Vi ender til slutt opp med en oppblomstring i Februar/Mars, når alle forhold ligger til rette for det. Under denne første oppblomstringen er tilgangen på næring stor, og vi får derfor en så rask og kraftig økning i algetetthet som det vi observerer hver vår. Denne første oppblomstringen forårsakes av kiselalger, som er rasktvoksende, relativt store og avhengige av stor næringstilgang Etterhvert klumper algene seg sammen og synker nedover i vannsøylen, slik at sikten blir dårligere også lenger ned. Oppblomstringene av kiselalger dabber av på grunn av flere faktorer. Den store tettheten av celler gjør til slutt at tilgangen på næringsstoffer blir for lav, og den eksplosive veksten avtar. Vi får samtidig en oppblomstring av smådyr som beiter på algene og dermed gjør at tettheten synker. En tredje viktig faktor for termineringen av en algeoppblomstring er virus. Sjøvann inneholder uhorvelige mengder virus (gjerne 1 000 000 000 virus per milliliter vann), og det er antakelig disse som til slutt tar knekken på de store oppblomstringene. Vi ser ofte en ny oppblomstring i Juni som er forårsaket av næringstilførselen fra smeltevann i fjellet. Om sommeren preges havet av lave konsentrasjoner av næringssalter i de øvre vannlagene, og blant algene dominerer fureflagellatene. Disse har evnen til egenbevegelse, og kan vandre vertikalt i vannmassene. 38 Nytt fra SUB Vår 2010 Et av de mest karrakteristiske oppblomstringsfenomenene er det som forårsakes av kalkflagellaten Emiliania huxleyi. Under disse oppblomstringene farges havet nesten melkehvit, som på bildet over, på grunn av de høye algekonsentrasjonene.I løpet av sommeren ser vi gjerne lokale oppblomstringer av flagellater i nærheten av næringsutslipp (kloakk, elver og lignende). Vi får også gjerne oppblomstringer av flagellater i sprangsjikt mellom varmt, næringsfattig overflatevann, og kaldt, næringsrikt dypvann om sommeren. Mot høsten avtar oppblomstringene fordi mye av næringsstoffene ligger bundet i dødt oranisk materiale på bunnen, og ikke vil bli tilgjengelig før vinteromrøringene igjen. Samtidig bidrar en økt virusmengde til å holde de store oppblomstringene i sjakk. Vi kan imidlertid se mindre oppblomstringer i løpet av høsten på grunn av økt omrøring fra vind og avkjøling av vannet. Bortsett fra den dårlige sikten, er algeoppblomstringene stort sett positive. Algene er havets gress, og er livsviktige for livet videre opp i næringskjeden. Tenk på det neste gang verden under vann forsvinner i en grønn tåke. Gyldne kamskjell 2010 Nr Dykker 1 2 3 4 5 5 5 8 8 10 11 12 12 14 14 16 16 18 18 18 18 18 18 24 25 25 Arne Godvik Trond Gjertsen Siv Taule Stian Eikeland Even Nordstrøm Arve Solli Bjarte Kileng Dag Skjelvik Andreas Rosland Linn Axdal-Solli Ingrid Refsnes Heidi Kjennbakken Lene Djupvik Jacob-Stian Roald Therese Jakobsen Geir Nummedal Gjertrud Øvstetun Christoffer Fjelldal Joar Ludvigsen Richard Skår David Kyte Karen Stensland Marie Hagen Rune Nygaard Alexander Plotkin Gunnar Hovland 36 35 28 23 18 18 18 16 16 15 13 11 11 10 10 9 9 8 8 8 8 8 8 7 6 6 Nr Sted 1 2 2 4 5 5 7 7 9 9 11 11 11 11 11 16 16 16 16 16 16 16 16 16 16 16 Rognesundet Landrovågen D/S Spring Glesvær Drotningsvik Turøy Osundet Golten Biskophavn “Øy utenfor Askøy” Misje Trellevika Ramsøy Anglevik Bjørøy Ulvesundet Bøvågen Sandrovågen Garnes Ferndale Flåm Håkonsund Kleppsjøen Algrøy Frankenwald Kleppestø Havfruen 2010 Nr Dykker Antall 15 9 9 6 5 5 4 4 3 3 2 2 2 2 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 3 4 4 6 7 8 8 10 Siv Taule Linn Axdal-Solli Ingrid Refsnes Heidi Kjennbakken Lene Djupvik Therese Jakobsen Gjertrud Øvstetun Karen Stensland Marie Hagen Ingeborg Runde Dykk 28 15 13 11 11 10 9 8 8 4 S tatistikken er desverre ikke helt oppdatert når NfS går i trykken, men den gir alikevel en god pekepinn på aktiviteten i klubben. Ikke uventet er Goddis på topp igjen, Sterkt utfordret av Trond Gjertsen som virkelig har fått opp aktiviteten i år. Siv har tydeligvis bestemt seg for å bli årets havfrue, etter å ha tapt innspurten i fjor til Linn. Siv har her nesten dobbelt så mange dykk som Linn! Blant dykkestedene er Rongesundet på topp som vanlig. Landro og Spring kniver om andreplassen. NfS: Medlemslisten Kvinner: 25(22,5%) Emiliania huxley: Synlig både i elektronmikroskop og fra satelitt. Dykk Dykkesteder Menn: 86(77,5%) Totalt: 111 Oppdatert: 8. Juli Ingen medlemsliste i nettutgaven.. Vår 2010 Nytt fra SUB 39 Tabbebarometeret ”Bubbles” (ref. Bubbles, Finding Nemo) Det var tirsdag formiddag ved gamle fergekaien på Rongesundet. Solen skinte og for første gang på en god stund viste termometeret over null. Krystallklarsikt var det og! Gisle og Vegard var nesten ferdig med å rigge rebreatherne da et annet dykkepar fra SUB ankom. De gav tydelig beskjed til bobledykkerne om at de skulle ha bunntid på et par timer, så hvis de fortsatt var nede når bobledykkerne var ferdig så var det ingen grunn til bekymring... De gikk ned trappen, men kom opp igjen etter kun et par minutter. Gisle hadde glemt et filter til rebreatheren, så de fikk pakket raskt sammen og dro hjem igjen. Når de hadde dratt oppdaget bobledykkerne at det stod en stage flaske med 1. og 2.trinn stående i trappen med Vegard skrevet på. Rebreather dykkerne ble både overrasket og glade da de fikk en telefon fra bobledykkerne etter endt dykk, ettersom utstyret fortsatt stod i bilen og ingenting var savnet enda. En ”liten” lekkasje. I Ulvsundet på årets siste kveldsdykk i 2009 fikk Bjarte K et merkverdig stort fukt problem i tørrdrakten sin. Idet han hoppet ut av båten klagde han på et solid fuktproblem. Bjarte sa det virket som vannet kom inn ved glidelåsen, i store mengder... Bjarte svømte bort til båten slik at båtfører kunne ta en titt. Glidelåsen hadde en åpning på ca 5 cm… Men som en vaskeekte dykker ble dykket likevel gjennomført, og kom opp på avtalt tid. Den varme gløggen som stod klar på land ble ekstra høyt verdsatt. ”Alt for Vassenggutane” Etter et fantastisk lørdagsmåltid på Fedje, fant Hallvard og Dag ut at her måtte man få i gang litt stemning med Vassenggutane. CDen lå i bilen til Vegard på andre siden av Fyrsundet. Nesten framme over sundet utbryter Dag ”det er grunt!!, pass på! ”. ”Eg veit det”, sier Hallvard, idet en stor tareklase viklet seg inn i propellen ”SUBski” SUBere har den siste tiden blitt aktive på flere fronter enn under vann... Denne kvelden gikk turen til skitrekket i Eikedalen. Geir A benyttet anledningen til å vise fram sine hallingkast ferdigheter på telemarkski ovenfor en SUB jente. I forsøket ramlet han inn i nødstopp knappen til et av skitrekka, slik at trekket stoppet og Geir trynte. Geir var rask med å komme seg bort fra åstedet... ”Tidsklemme” MoJo og Ask hadde vært i Rongesundet og dykket. MoJo hadde det travelt med å komme seg hjem til samboer og baby. Hummeren gikk litt for fort i en tunnel. Det ble dyrt... A cascade of incidences Vegard hadde sørga for et ordentlig festmåltid på Fedjeturen og hadde fått flydd ned reinsdyrkjøtt fra Nord-Norge. Matt fikk i oppgave å få frakte kjøttet 40 Nytt fra SUB Vår 2010 fra kaien til kjølen, men oppdaget etter to døgn at boksen med kjøtt fremdeles stod på samme plass. Litt diskré ble kjøttet tømt forsiktig ut i sjøen til fiskenes store glede. For å redde dagens middag tok Vegard og Hallvard, som ekte SUBmenn, affære og frakta seg selv over Fyrsundet for å handle mat på butikken. Før avreise sjekka Vegard med Hallvard om han hadde lommeboken med. I ekte DIR stil klappa han seg på høyre lommen, hvor lommeboken ligger, og utbrøt ”ja, ja, men!”. I kassen på butikken oppdaget de at det var mobiltelefonen og ikke lommeboken som befant seg i høyre lomme. Så Hallvar drog tilbake, over Fyrsundet for å hente penger. I iver i å komme seg raskt tilbake til butikken sklei Hallvard ut i sjøen. Med en tørr og en våt fot fikk han endelig betalt for middagen. ”Bare en ting til...” Som ansvarlig leder bestemte Arne Sletteng seg for å få SUBlime trygt tilbake til Misje allerede på lørdag da det var meldt drittvær på søndagen. Ved Misje, godt fortøyd, var det bare å losse i land det som var om bord. Breiskuldret som Arne er, var ingen last for tung, men i forsøket på å komme seg i land, fant han seg selv stående på havets bunn med vann til livet. ”Vann restriksjoner” Alle hadde fått med seg at dusjen i første etasje i Fyrvokterboligen på Fedje ikke virket, bortsett fra Arne G. som bare skulle skylle lykten sin. Godt fornøyd med å ha fått vasket sin kjære lykt, oppdaget han at vannet ikke lot seg stoppe... etter en langdryg jakt på husets stoppekraner ble dyrebart takvann holdt tilbake med strips. Neste dag var det tomt for toalett vann og alle på turen måtte hente sjøvann for å spyle ned toalettet i ekte egyptisk stil... ”tomt for vann?? Snakk med Arne G, han har sikkert en finger med i spillet, sukket Hallvard”. ”En uke på klubbdykk” Arne G. er en aktiv dykker for tiden men på klubbdykk på Algerøy satt to vingemuttere stopper for dykkingen . Dagen etter falt halve tannen ut av munnen. Godt fornøyd med ny plombering stod Arne G. nok en gang ute på dykkeplassen klar for å gå i vannet, da oppdaget han at blyet lå igjen på garasjen... ”Det går praktisk ikke an å bomme på Begonia!” Etter en lang biltur til Flåm var det endelig klart for dykking. Dykkeleder Geir bestemte seg for å la de som hadde dykket på Begonia før, være i samme dykkepar. Båtfører fikk forklart nøyaktig posisjon og dykkerne fant vraket etter noen sekunder. ”Vraket er jo forøvrig ekstremt lett å finne” mente dykkerne. Deretter var det Geir, Ingrid og Christoffer sin tur. Båtfører kjørte dem til samme posisjon, under steinrøysa der bekken kommer ned. Etter 20 min og en visitt på 36 m kom dykkerne til overflaten uten hell... Da var det bare å prøve en gang til... Igjen kom de til overflaten uten funn... båtfører klarte ikke holde seg “Haha, det går jo praktisk talt ikke an å bomme på Begonia”. Så da er det vel bare til å forberede seg på en ny tur til Flåm om ikke så lenge. Tung last Etter mange år i Bergen bestemte Mojo og buddy seg for et dykk i Fosenstrømmen. Det var tilsynelatende gode strømforhold, men strømmen tiltok og Mojo fikk medfart nedover på dypere vann. På 30m snudde han motstrøms og bestemte seg for å komme seg til overflaten. Skuteren ble kjørt på full pedal og dykkemasken blafret. På verst tenkelige tidspunkt fikk skuteren motorhavari og Mojo måtte ta i bruk benspark for å komme seg videre. Kort tid senere kom en lettere nervøs Mojo til overflaten, tungt andpusten med en XXL skuter på slep, som han var nær ved å ofre til strømmen. Mojo kan bekrefte at dette var sitt verste dykk på vestlandet. “Stereotype SUB mann eller SUB kvinne?” På klubbdykk i Nordre Strømsund en sen junikveld lå gummibåten klar ved den høye murbrygga. Therese stod klar med utstyret på, men ventet klokelig på hjelp med å gå ombord til noen kunne assistere. Andreas kommer raskt på pletten for å vise hvordan dette skal gjøres. Han tar et steg utfor brygga og med et elegant byks lander i gummibåten. I forsøket mister Andreas balansen og velter sidelengs ut i vannet. Med stengte kraner uten svømmeføtter var ikke dette akkurat “DIR”... Heldigvis hadde han nok luft i drakt og vinge... Tabber: Mange har hørt mye, men noen tabber får selv tabbegeneralen til å måpe! F ra og med dette nummeret er det Karen Stensland som tar over som Tabbegeneral i NfS. Vår kjære Bengt Berdal har etter lang og tro tjeneste gått over i det sivile militærliv. Så fra nå av må dere huske at det er Karen som skal ringes når det er subbere som dykker i salaten. Du kan nå Karen dag og natt på 92 44 79 65. “En grafikers bekjennelser” I prosessen med å sette sammen NfS har det gått opp for grafikeren at overgang til ny tabbegeneral ikke har gått helt uten problemer. Det viser seg at Karen ikke har fått beskjed om alle tabber som har hendt siden forrige utgave. Nærmere bestemt har grafikeren selv en generaltabbe å tilstå.. Sent i desember var representanter fra styret ute og dykket med Sublime. Målet med dykket var å samle kamskjell. Skjellene og en flaske vin skulle overleveres eieren av nøstet på Misje, som takk for at vi får ha Sublime der. Vel på plass i Øygarden, allerede iført tørrdrakt og med riggingen i full gang oppdager grafiker, og da styremedlem, at det er noe som mangler. Tilbake i skapet på garasjen var fortsatt vingen hans! Ivrige lesere av tabbebarometeret husker muligens at det ikke er første gang at grafikeren glemmer vingen sin på garasjen. To ganger tidligere har dette latt seg ordne med å låne vinge av lokale SUB-medlemmer. Denne gangen fant grafikeren ut at nå var det nok, og brukte anledningen til å dykke som de gamle helter fra Jaques Costeau sin tid. Uten dedikert oppdrifts kompensator, men riktig nok med tørrdrakt som oppdrift hopper han i sjøen. Vel i sjøen får grafikeren overlevert undervannstraktoren sin, hans kjære Gavin scooter. Etter han kommer klubbens leder som er buddy for anledningen med sin Gavin. Grafiker stiller inn propellen, men kan konstantere at her blir det ikke noe scooterdykk. Propellbladene vil ikke gå i riktig stilling, og scooteren har dermed null fremdrift. Men nok tilståelser for denne gang. Grafiker tok Vinge: “Trenger man selvsagt utfordringen på stående arm og besto med det da?” fangst, som de ville sagt på TV. Med rikelig bly og fullt fangstnett ble det riktignok ubehagelig mye luft i drakten, men dette skal en tech-/grottedykker klare å håndtere. La oss avslutningsvis skifte fokus over på buddyen. Dette var som sagt klubbens eminente leder, som kjent en erfaren tech dykker. Under oppstigningen tar lederen på seg oppgaven å sende opp overflatebøyen. Han bestemmer seg for å slå to fluer i en smekk, nemlig å sende opp fullt fangstnett sammen med bøyen. Etter litt om og men fikk han koblet spoolen fra bøyen, og bøyen og nettet sammen, og til slutt var han klar til å sende det hele opp. Grafiker gjorde på dette tidspunkt en helekopter-turn for å posisjonere seg bedre til siste del av oppstigningen. Til sin overraskelse var Lederen forvunnet når han kom helt rundt. Det eneste han så var en linerull som trillet ensomt nedover i dypet. Grafiker fikk tak på linerullen og blikket fulgte linen oppover. I overflaten over lå bøye, fangstnett og buddy i en floke av line fra rullen. Grafiker fullførte oppstigningen i passende hastighet og kunne i overflaten kommentere: “Jeg tror det er noen som kan trenge å ta GUE-Fundamentals på ny ;)” Les flere av avtroppende grafiker sine tabber i neste nummer. Har han husket vingen sin eller blir den fortsatt forlatt på garasjen? Vår 2010 Nytt fra SUB 41 2. plass Nesledyr Magnus Tornes 42 Nytt fra SUB Vår 2010 Returadresse: SUB-BSI, P.B. 1139, Sentrum, 5809 Bergen
Similar documents
Vannveien i Telemark s. 16 - Norsk Bobil og Caravan Club
beskjedent hjemmefra i
2001/2002 med to bobiler for
utleie, og fra 2004 har hatt
tilhold i Røaveien, rundt 5
km fra Vormsund senter.
Lokalene innholder kontorer og hall/verksted for
klargjøring og ...
