Gjengangeren

24
HELG
GJENGANGEREN
Lørdag 7. mars 2015
GJENGANGEREN
HELG
Lørdag 7. mars 2015
FOTO: PRIVAT
MANN OG KONE: Steven Robert Norfolk og Wenche Marie
Bekken på bryllupsdagen. MINNESTUND: Venner og dykkerkolleger minnes Steven Robert Norfolk etter ulykken ved Løvøya, 1. juni 2014.
ULYKKESDAGEN: 29. mai 2014.
FOTO: JAN BROMS
25
FOTO: PRIVAT
FOTO: TRUDE BRÆNNE LARSSEN
Det siste dykket
Han var godt likt. Han
hadde kone, barn og en
hobby han elsket. Så forsvant Steven Robert Norfolk (39) i havet.
CAÏSSA GJØLBERG
Steven har en sønn fra før, Wenche
Marie har tre. Etter seks måneder tar
hun et vanskelig valg. Hun flytter til
Horten, for at de to skal tilbringe resten
av livet sammen. Hennes tre sønner blir
boende hos pappaene sine. De har livet
sitt der. Wenche Marie ønsker ikke å rive
dem vekk fra venner, familien og miljøet sitt.
redaksjonen@gjengangeren.no
Stor lidenskap
2008. De treffer hverandre på internett.
Etter flere måneder med tastaturet som
kommunikasjonsverktøy, tar Wenche
Marie Bekken turen fra Kristiansund til
Horten. Hun må treffe mannen bak profilen på Nettby.
Det er klaff med en gang, og Wenche
Marie og Steven blir kjærester nærmest
umiddelbart. Hun har funnet mannen i
sitt liv, aldri møtt en slik mann som ham.
2010. Steven tar på seg våtdrakt, dykkermaske og oksygen på ryggen for første gang. Dykking har han ønsket å prøve siden han var ung. Endelig skal
drømmen bli virkelig, mens Wenche
Marie mener det er en tidlig førtiårskrise. Steven blir hekta på livet under
vann. Han dykker hver helg. Fornyer
sertifikatene sine. Kan dykke dypere og
dypere. Wenche er alltid med på turene,
men trygt plassert på land.
29. mai 2014. Moder jord gir oss en
forsmak av sommeren vi har i vente.
Både Wenche Marie og Steven har fri.
Etter en god og lang frokost blir de sittende sammen å se på TV. Benjamin (3),
parets felles barn, leker og koser seg,
han trives best når både mamma og pappa er hjemme. Steven, som alltid er i
godt humør, bobler nesten over av glede. Han gleder seg til dagens dykk. Første øvelsesdykk på kurset for å kunne
dykke ned til 100 meter. En stor drøm er
å kunne dykke ned til vraket av
«Blücher», som ligger ved Askholmene,
på 90 meters dyp.
Den lille familien skal avslutte Kristi
himmelfartsdag på Løvøya, 10 minutter
i bil fra hjemmet i Horten. En liten perle
langs Vestfold-kysten.
Steven bærer ut dykkerutstyret i bi-
len. Wenche Marie legger Benjamin for
hans formiddagslur.
– Vi kommer så fort Benjamin har sovnet, sier Wenche Marie.
Ulykken
Etter litt søvn reiser Benjamin og mamma til Løvøya. På den smale veien som
deler hyttene fra stranda står bilene tett
i tett. Det kan virke som hele Horten
bruker fridagen i vannkanten. Wenche
Marie ser ikke Steven, han er allerede i
vannet, tenker hun, og rigger seg til på
stranda sammen med treåringen. De nyter sola, kjenner på vannet. Fremdeles
litt for kaldt for et bad, men det er behagelig å vasse, synes Wenche Marie. Benjamin finner skjell, bader og kikker etter
pappa. Så snart Steven er ferdig med
dykkingen skal de grille og kose seg
sammen.
De deilige sommerlydene kommer fra
hele Løvøya. Barnelatter, vannskvulp
og begeistrede hyl. Plutselig blander sirener seg inn i sommerlatteren. En sykebil i utrykning kommer mot Løvøya.
Wenche Marie får en ekkel følelse.
Flere sykebiler sammen med politibiler
og brannbiler skimtes i det fjerne.
Wenche Marie tar med seg Benjamin
og går opp på veien. Sommeridyllen
svinner hen med politiet som beordrer
alle til å flytte bilene sine.
«Det har vært en dykkerulykke. Vi må
gjøre plass for luftambulansen som
snart skal lande». Folk reagerer kjapt.
Men det står en bil igjen. Stevens store
hvite Mitsubishi Pajero. Den ekle følelsen i magen til Wenche Marie fortsetter
å vokse.
Det er en liten trøst at
han døde mens han
gjorde det han
elsket mest.
"
WENCHE MARIE BEKKEN
Enken etter Steven
– Mannen min er her og dykker. Det er
hans bil som står der, forteller hun til politiet, og peker på bilen.
Hun er rolig. Hun må være rolig der
hun står med Benjamin på armen. Hun
går opp på en liten fjellknaus for å få
oversikt. Kikker seg rundt. Over en liten
bru, på det militære området, er det stor
aktivitet. Politi, ambulanse og badegjester om hverandre. De virker stresset.
Hun ser en dykker som bryter vannflaten. Han er livløs. Hun kjenner den blå
dykkerhansken. Stevens dykkerhanske.
Han er dekket i dykkerutstyr, men det er
ham. Hun er sikker. Det er alt hun rekker
å tenke. Han blir dratt på land, og det
settes i gang hjerte- og lungeredning. En
dame fra ambulansen kommer mot
henne.
– Det er best du går unna, sier hun.
Wenche Marie går tilbake til bilen
nærmest mekanisk. Tårene triller. Hun
forstår, men samtidig forstår hun ikke.
– Han hadde ingen rytme da han kom
opp. Men mirakler har skjedd, sier damen fra ambulansen.
Et ambulansehelikopter lander, mens
et Sea King-helikopter svever over dem.
Ned fires en båre og en redningsmann.
Damen fra ambulansen spør om Wenche Marie kan ringe Stevens foreldre.
Hun klarer det ikke. Hva skal hun si?
Ambulansedamen ringer for henne, forteller svigerforeldrene om ulykken.
Wenche Marie ser at båra med Steven
blir heist opp i helikopteret.
Hun kjenner det i hjertet, dette kommer ikke til å gå bra. Det eneste hun klarer å tenke er at hun må forholde seg rolig. For Benjamins skyld. Han spør etter
pappa.
– Pappa er syk og må på sykehuset,
svarer hun. Treåringen aksepterer svaret.
– Han fraktes til Ullevål. Du kan dra
inn dit, men du får ikke reise alene, får
Wenche Marie høre.
Hun plasserer gutten i barnesetet i bilen, og styrer bilen mot huset deres. Den
trange veien er ikke like trang lenger, de
fleste bilene er flyttet. Sommervarmen
kjennes som en kald høststorm. Hun
skifter klær, alt går på kommando. Tårene triller fremdeles, men hun
kan ikke knekke sammen nå.

26
HELG
Lørdag 7. mars 2015
GJENGANGEREN
GJENGANGEREN
HELG
Lørdag 7. mars 2015
LYS FOR PAPPA: Benjamin og mamma tenner lys for pappa.
Stevens søster og mamma kommer. De
spør om hva som har skjedd. Wenche
Marie kan ikke svare. Hun vet ikke.
Sammen kjører de inn til Ullevål. De får
et privat venterom.
– Det er et stort team som prøver å få
liv i ham, blir de fortalt.
Det blir selvfølgelig tøft
å leve resten av livet
uten mannen jeg elsker,
men jeg merker at jeg faktisk er
en sterk person.
"
WENCHE MARIE BEKKEN
Enken etter Steven
Det som føles som en evighet, er
egentlig 30 minutter, før en lege kommer.
– Jeg har dårlige nyheter, sier han. Mer
klarer ikke Wenche å få med seg av det
han sier.
Selv om hun egentlig var forberedt,
hun kjente det på seg da hun kjørte fra
Løvøya, raser verden sammen.
– Hva skjer nå? Hvordan skal vi klare
oss? Hva med økonomien? Vil jeg klare å
beholde leiligheten?, tenker hun.
Wenche Marie, søsteren og mammaen til Steven er alle inne for å ta farvel
med Steven på sykehuset. Det gjør både
vondt og godt.
Forferdelig sommer
De neste dagene er som et fjernt mareritt. Politiet spør om de kan offentliggjøre navnet til Steven. Kommunens kriseteam kontakter Wenche Marie flere ganger. Hun føler ikke behovet for å prate.
Tiden står stille samtidig som alt går så
fort. Benjamin spør stadig etter pappa.
– Pappa er død. Han kommer ikke tilbake, sier mamma. Hun har blitt anbefalt av en i barnehagen å være ærlig.
Wenche Marie arrangerer syning av
Steven. Både venner og familie får se
ham og ta farvel. Hun er usikker på om
Benjamin skal få være med.
– Hva er det riktige valget for en treåring, underes hun. Valget faller på at han
får bli hjemme. Steven ligger så fredfull
og vakker i kisten. Hun tar bilder, både
for hennes egen del, men også for Benjamin, som ikke var med under syningen. Hun er usikker på valget.
Savn i lokalsamfunnet
Steven Robert Norfolk var en mann som
var godt likt av de fleste. Wenche Marie
beskriver ham som en veldig omgjengelig, snill og omtenksom mann.
Han var en erfaren dykker, og har sertifikat til å dykke ned til 60 meter. Ingen
vet helt hva som skjedde under ulykken, det finnes ingen god forklaring på
hvorfor han omkom. Men Steven druknet etter å ha ligget rundt 20 minutter
under vann.
Savnet etter Steven er stort både hos
familie, venner og i dykkermiljøet. Han
blir beskrevet som en omgjengelig og
omtenksom mann, som alltid hadde
godt humør. Horten undervannsklubb,
som Steven var en del av, satt ned et
minnesmerke for Steven. Under vann
ved Løvøya, der Steven omkom, er det
festet en plate med bilder av ham.
Han har satt spor etter seg mange steder. I 2012 hørte han om en familie fra
Vestfold, som var midt i oppussing da de
fikk et alvorlig sykt barn. Uten å kjenne
familien, banket han plutselig på døra
FOTO: CAÏSSA GJØLBERG
BORGERTOGET: 17. mai 2013.
FOTO: CAÏSSA GJØLBERG
til familien. «Trenger dere hjelp til å
sparkle», spurte han. I to netter sto Steven og sparklet hjemme hos den ukjente familien.
– Hvem gjør slikt? Jeg blir helt rørt,
sier pappaen til barnet i dag.
Ser framover
Sorgprosessen tar Wenche Marie og
Benjamin litt etter litt. Godt gjemt på en
harddisk ligger bildene fra syningen.
Hun har ikke våget å kikke på dem. Men
de er der, og en dag tror hun at hun vil.
Enken er ikke sikker på om tapet av
mannen har gått hundre prosent opp for
henne ennå. Hele sommeren ble hektisk. Alt som måtte ordnes av papirer etter at Steven døde. Først i august fikk
hun skifteattesten.
– Jeg fikk alt kastet i fanget. Som for
eksempel at jeg nå sitter med tre biler,
den ene har jeg ikke lov til å kjøre en
gang, smiler hun matt.
I en boks samler hun minner om Steven. Bilder, avisutklipp og andre viktige
ting som minner om ham. Boksen skal
Benjamin få når han blir større.
– Skal vi besøke pappa, spør hun sønnen hver søndag.
En del av Steven lever
videre i Benjamin.
"
WENCHE MARIE BEKKEN
Enken etter Steven
Han svarer alltid ja, før de reiser til
Stevens grav med blomster.
Sakte, men sikkert jobber Wenche
Marie seg tilbake til hverdagen. Hun er
tilbake i full jobb som butikkmedarbeider. Hun må leve videre uten mannen
27
FOTO: JESPER NORDAHL FINSVEEN
hun elsker, men for Benjamins skyld
velger hun å fokusere på det positive.
Benjamin og de tre andre guttene hun
har fra tidligere.
– Jeg tar en dag av gangen, og vi skal
klare oss. Det blir selvfølgelig tøft å leve
resten av livet uten mannen jeg elsker,
men jeg merker at jeg faktisk er en sterk
person, sier Wenche.
Sommeren 2014 ble ikke slik Wenche
Marie hadde forestilt seg. Det kommer
ikke lenger en ektemann hjem etter jobb
og roper på «elskling».
– Han sa alltid at hvis han skulle dø,
skulle han dø med dykkerutstyret på.
Det er en liten trøst at han døde mens
han gjorde det han elsket mest, sier
Wenche Marie.
Hun planlegger nå livet som alenemor. Det er tøft. I februar kjøpte hun seg
et lite rødt hus i Kristiansund. Rett ved
MINNES UNDER VANN: Minnesmerket
etter Steven. FOTO: PRIVAT
Benjamins besteforeldre og hennes tre
andre sønner.
I april pakker hun bilen og reiser fra
Horten.
– Det har vært et vanskelig valg å ta,
men det er det rette valget for oss nå.
Der har jeg den hjelpen jeg trenger som
alenemor, forklarer Wenche.
– Jeg tror jeg alltid vil kjenne på savnet, men det er godt å tenke på de flotte
turene og livet vi hadde sammen. En del
av Steven lever videre i Benjamin. Jeg
ser framover mot de nye minnene jeg og
Benjamin skal skape sammen.