docMunnpleien 2-2008
download 
Report Transcription
Munnpleien 2-2008
Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 2, 2008 – Årgang 91 • Undervisningssykehjem s. 2, 3 og 4 • Odontofobi s. 6, 7, 8 og 9 • SFO fra sjokoladepålegg til salat s. 12 og 13 Hva er et undervisningssykehjem? ..sånt blir det film av……… Undervisningssykehjemprosjektet (USH) ble første gang konkretisert gjennom Nasjonalt Geriatriprogram i 1996 og ble en fast ordning fra 2004. USH skal være sete for fagutvikling og klinisk forskning knyttet til betingelser og metoder for å bedre pleien, omsorgen og behandlingen av sykehjemsbeboere og øke opplevelsen av livskvalitet, trygghet og verdighet. USH skal være et regionalt kunnskapssenter og tjene som modell for andre sykehjem i regionen og bidra til spredning av forskning, kunnskap og fagutvikling. Det er i dag seks sykehjem som får tilskudd som undervisningssykehjem over statsbudsjettet: Tromsø:Kroken sykehjem Trondheim: Søbstad sykehjem Kristiansand: Songdalstunet Oslo: Abildsø bo- og rehabiliteringssenter Karasjok: Karasjok Helsesenter Bergen: Løvåsen Sykehjem Mål for USH: • Bidra til å heve og sikre kvalitet på pleie- og omsorgsarbeidet. • Løfte geriatrisk omsorgsarbeid opp på et høyt faglig nivå. • Bidra til å heve omsorgsarbeidets faglige prestisje. • Bedre rekrutteringen til sykehjem. • Etablere et akademisk miljø på sykehjemmet. • Utvikle gode praksismiljøer for helsefaglige studenter. www.undervisningssykehjem.no Takket være iherdig innsats fra ledelse og personell ved Løvåsen Sykehjem, Undervisningssykehjem (USH), har Norsk Tannvern fått produsert filmen Munn- og tannstell for eldre og langtidssyke. Tekst og foto: Trine Suphammer Løvåsen Sykehjem har hatt flere prosjekter der søkelyset har vært satt på munn- og tannstell hos beboerne, blant annet «67+ og rett til tannhelse» som Norsk Tannvern fikk Extra-midler til i 2003. Den gang het sykehjemmet Fyllingsdalen, men i 2004 flyttet sykehjemmet inn i stort, nytt bygg og fikk navnet Løvåsen Sykehjem USH. Kunnskapsbasert praksis I 2004 ble Liv Berven ansatt som seksjonsleder for forskning, fag- og kompetanseutvikling ved Løvåsen Undervisningssykehjem. Liv har master i sykepleievitenskap. – Her ved Løvåsen jobber vi mye med kunnskapsbasert praksis (KBP). Det innebærer å kombinere klinisk erfaring og ekspertise med best tilgjengelig kunnskap fra forskning. Med dette mener vi oppdatert kunnskap som er kritisk vurdert. Denne kunnskapen – sammen med erfaringsbasert kunnskap, pasientens preferanser og ressursene en har til rådighet – skal danne grunnlag for de beslutninger vi må ta i praksis, sier Liv Berven og legger til at dette kanskje er en helt selvfølgelig måte å arbeide på om fem år, men absolutt ikke i dag. – Vårt mål er at pasienter og beboere skal oppleve god livskvalitet, omsorg og trygghet i trivelige og hjemlige omgivelser. Dette kvalitetssikres gjennom brukermedvirkning, kompetente medarbeidere og kunnskapsbasert praksis, sier Berven. Mange prosjekter Seksjon for forskning, fag- og kompetanseutvikling har to 100 % stillinger. Ved siden av Liv er det en fagutviklingskonsulent. I tillegg er det ansatt to professorer i 20 % bistilling Seksjonsleder Liv Berven tar et godt tak rundt to av «skuespillerne» i filmen, aktivitørene Birte Eliassen (t.v.) og Gro G. Ørsahl. 2 MUNNPLEIEN NR 2/2008 Beboer Per Bergby er glad i damene på Løvåsen og stiller gjerne til fotografering. Det gjorde han også under filminnspillingen der han hadde en sentral rolle. – Det var gøy – jeg blir gjerne med på flere sånne snutter, sier han. Her omgitt av fra venstre: Hjelpepleier Lillian Drange, hjelpepleier Sima Jahanmiri, seksjonsleder Liv Berven, aktivitør Irene Risberg og filmens hovedrolleinnehaver, sykepleier Emiliya Koynareva. Som takk for hjelpen vanket det gaver fra Norsk Tannvern. fra henholdsvis Universitetet i Bergen(UiB) og Høgskolen i Bergen (HiB). Prosjektledere henter de inn fra høgskolene og universitetet. Og det er mange prosjekter på gang ved Løvåsen USH, blant annet innen ernæring og munn- og tannstell hvor det er utarbeidet veiledningshefter og avholdes kurs og seminarer. På seminarene har det vært fullt hus hver gang. Selv om aktivitetene i første rekke er rettet mot sykehjemsansatte, så inviteres alltid hjemmesykepleien med. Tannhelse er viktig Liv Berven reiser mye rundt i kommunene i Helseregion Vest og underviser om prosjektene – spesielt ernæring og munn- og tannhelse. Nå håper hun imidlertid at den nye DVD-en kan erstatte noe av reisevirksomheten. – Munn- og tannhelse er viktig prosjekt for pasientene, men utfordrende for pleierne. Munnstell oppfattes ofte av pasientene som mer intimt enn kroppsvask. Men greier vi å gi pleierne gode holdninger, opplæring, riktige hjelpemidler og gode kunnskaper, så lykkes vi også overfor pasientene. Vi har laget et eget tannkrus med teksten «Det skal pusses hver dag». Kruset oppfattes som et godt motivasjonsmiddel i dette arbeidet. Prosjektet «Munn- og tannhygiene» ble avsluttet som prosjekt i 2003, men lever videre som en del av rutinene ved sykehjemmet. Prosjektet var et samarbeid mellom Den offentlige tannhelsetjenesten, sykehjemmet og Universitetet i Bergen, Seksjon for gerodontologi som ledes av professor dr.odont. Gunhild V. Strand, som nå har Filmen som nå er sendt til undervisningssykehjemmene og til fylkestannlegene, viser praktiske eksempler og egner seg som utgangspunkt for diskusjon og refleksjon om rutiner og ansvar. Skuespillere er ansatte og pasienter ved sykehjemmet. Av hensyn til personvernet er filmen kun tillatt brukt til undervisning og må ikke legges ut på nettet. Filmen kan bestilles fra Norsk Tannvern Faks 22 11 34 41 E-post: tannvern@tannvern.no www.tannvern.no/materielloversikt Art. nr. 366. Pris per stk. kr. 100,MUNNPLEIEN NR 2/2008 3 20 % stilling ved undervisningssykehjemmet. Det arbeides nå med å få til et prosjekt om palliativt munnstell for svært syke/ døende pasienter. Stram økonomi Løvåsen USH får midler til undervisningssykehjemsarbeidet øremerket fra Bergen kommune og over statsbudsjettet via Helsedirektoratet – enn så lenge. Men mye av Liv Bervens tid går også til å søke midler andre steder. Prosjektene, seminarene og opplegg som DVD-en krever ekstra midler slik som man har fått til å lage Munn- og tannfilmen. Men Liv Berven liker å holde trykket oppe. Det er alltid noe som kan gjøres bedre for beboerne. Sykehjemsdelen ved Løvåsen har ikke mer ressurser enn andre sykehjem, men det er liten tvil om at «når det regner på presten så drypper det på klokkeren». Som undervisningssykehjem får de ansatte ekstra internundervisning, tilbud om videreopplæring og kjekke oppgaver som å lage Munn- og tannfilm. – Men lite nytter hvis ikke de ansatte føler at de er vinnere. Det er en utfordring å få dem til å forstå at dette arbeidet er viktig. Entusiastiske ledere og noen solstråler på avdelingene er lykken, sier Liv Berven. Mer om Løvåsen USH på www. undervisningssykehjem.no 4 MUNNPLEIEN NR 2/2008 BOKANMELDELSE Reisen til helseland – propaganda i folkehelsens tjeneste Fagbokforlaget har gitt ut en artikkelsamling som gir et riss av folkehelsearbeid innenfor et vidt spekter, beregnet på studenter innenfor helsefagene og for dem som arbeider med eller har interesse for helse- og sosialpolitiske spørsmål. Boken er redigert av statsviterne Kari Tove Elvbakken og Dag Stenvoll, som også har levert flere av artiklene i samlingen. Artikkelsamlingens tittel «Reisen til helseland», er en henvisning til et hefte utgitt av Norsk Tannvern etter krigen. Heftet inneholdt en tegneserie som handlet om det som var usunt for tennene og om barn som tok fly (!) til helseland der alle barn var friske og sunne. Tittelen er valgt med hell fordi artikkelsamlingen gir et historisk tilbakeblikk på helsepropaganda fra 1930-tallet og frem til i dag, med eksempler også fra våre naboland. Historisk sett har helsepropaganda handlet blant annet om å bygge en befolkning av god kvalitet, altså en form for nasjonsbygging, det har handlet om å utjevne sosiale forskjeller, men det har også handlet om samfunnsøkonomi. Generelt sett kan man si at helseforebyggingen er blitt stadig mer individorientert fra 1930-tallet og frem til i dag. Forebyggende helsearbeid handler i bunn og grunn om å få enkeltindivider til å ta valg som gagner deres egen helse og dermed samfunnet som helhet. Det store spørsmålet er hvordan man skal oppnå dette. Innledningsvis setter bokens redaktører opp følgende spørsmål: «Propaganda eller opplysning? Disiplinering eller myndiggjøring?». Spørsmålsstillingen gir en god pekepinn på hvordan forebygging er blitt drevet og den dreiningen man ser i hvordan forebygging er blitt formidlet. Driver man propaganda, appellerer man til folks følelser for å få dem til å handle slik det er ønsket, driver man opplysning, på den andre siden, sørger man for at folk får tilgang til korrekt kunnskap slik at de på egen hånd er i stand til å gjøre sunne valg. Underforstått vil valg av form på formidlingen avspeile graden av tillit til og tro på enkeltindividers vurderingsevne med hensyn til egen helse. Boken gir en gjennomgang av historiske forebyggingstiltak på følgende felt: ernæring, mot røyking, for fysisk aktivitet, for god psykisk helse (mentalhygiene) og mot narkotika. Boken er skrevet av akademikere, med et til dels akademisk språk, men den burde likevel være nyttig for alle dem som interesserer seg for forebyggende helsearbeid, fordi den gir et historisk perspektiv og forståelseshorisont. Forlag: Fagbokforlaget Språk: Bokmål Alder: Voksen Antall sider: 206 Utgitt/Trykket: 2008 ISBN: 9788245007589 Pris: 319,Kirsten Frønæs MUNNpleien nr 2/2008 Årgang 91 ISSN-0047 8377 Utgiver: NORSK TANNVERN tannvern@tannvern.no www.tannvern.no Besøksadresse: Chr. Krohgsgt. 34, Oslo Postadresse: Postboks 9341 Grønland 0135 Oslo Telefon 22 11 34 40 Telefaks 22 11 34 41 Redaktør: Gerd Marit Brandt Redaksjonsutvalg: Reidun Stenvik, tannlege Line Schrøder Karlsen, tannpleier Bladet utkommer med to nummer i året. Opplag: 11 000 Medlememskap i Norsk Tannvern inkl. Munnpleien: Enkeltperson 295 kr/år Institusjoner 590 kr/år Medlemskapet løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Det som står i signerte artikler, står kun for forfatternes egen regning og må ikke oppfattes som uttrykk for Norsk Tannverns syn. Ettertrykk er tillatt når kilde og forfatter oppgis. Produksjon: Trine Suphammer AS tsup@broadpark.no Trykk: Merkur Trykk A/S Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 2, 2008 – Årgang 91 • Undervisningssykehjem s. 2, 3 og 4 • Odontofobi s. 6, 7, 8 og 9 • SFO fra sjokoladepålegg til salat s. 12 og 13 Dypdykk i Munnpleien Etter snart ti år som styreleder i Norsk Tannvern har jeg skrevet atten ledere i Munnpleien, og er nå i gang med den nittende. En liten opptelling viser at disse epistlene har handlet om å forebygge tannlegeskrekk, om små tenner og gamle tenner, om forverret tannhelse og forbedret tannhelse, om røyk og snus, om vind i seilene og ringer i vannet, om gleder og bekymringer. De har også handlet om samarbeid og partnerskap, om dialog, om å ta initiativ og om å banke på hos «andre». I dette nummeret av Munnpleien finner du artikler om mange av de samme temaene, eksempelvis odontofobi, folkehelsearbeid, helsestasjoner, kosthold, amming og tobakk. Er det så noe mer jeg kan skrive om, eller er alt sagt fra før? En trøst er det at vi har fått mange nye lesere i løpet av disse årene – ikke minst fordi opplaget er tredoblet og leserkretsen utvidet med helsesøstre, videregående skoler og sykepleierutdanningene. Jeg tror imidlertid at artikkelen om undervisningssykehjem, forkortet USH, kan være en nyhet for mange av våre lesere. Det er i alt seks undervisningssykehjem her i landet; Løvåsen sykehjem USH i Bergen er ett av de eldste, og har lang erfaring med forsknings- og utviklingsprosjekter, blant annet i samarbeid med Den offentlige tannhelsetjenesten i Hordaland og tannlegeutdanningen i Bergen. Disse prosjektene har bidratt til at beboerne har fått bedre pleie og trivsel på Løvåsen. Undervisningssykehjemmene skal være et kunnskapssenter i sin region og modell for de andre sykehjemmene i regionen. Dette gir positive ringvirkninger over tid. Etter hvert skal det også opprettes odontologiske kompetansesentre i alle helseregioner. Jeg synes det må være en god idé om disse sentrene kan samarbeide med undervisningssykehjemmet i sin region. I dag er Tannhelsetjenestens kompetansesenter i Nord-Norge (TkNN) det eneste senteret, som er etablert med egne lokaler og mange ansatte; i de andre helseregionene er sentrene foreløpig under planlegging. Siden TkNN holder til i Tromsø, der vi også finner Kroken sykehjem USH, burde alt ligge vel til rette for et samarbeid mellom disse to om forsknings- og utviklingsprosjekter innen pleie og omsorg. Ideen er gratis. Til slutt vil jeg ønske god jul og velkommen til Tannvernseminar i Oslo 26. mars 2009. Styreleder Norsk Tannvern Foto: Sogsti skole MUNNPLEIEN NR 2/2008 5 ODONTOFOBI en utfordring for helsetjenesten n Undersøkelser viser at 5 til 10 % av den voksne befolkningen i Norge unnlater å søke regelmessig tannbehandling pga. sterk angst. Mange av disse unngår tannbehandling helt, og for ca. 1/3 er angsten så sterk at den påvirker dagliglivet i betydelig grad. De fyller kriteriene for den psykiske lidelsen odontofobi. Årsaken finnes ofte i negative opplevelser hos tannlegen i tidlig alder. Pasientgruppen har hittil hatt få tilbud om behandling, men gjennom studier ved Senter for odontofobi i Bergen er det nå utviklet metoder som virker. Tekst og foto: Trine Suphammer – Når 70–100 000 av den voksne befolkningen i Norge unnlater å søke tannbehandling pga. angst, så innebærer dette en stor utfordring for helsetjenesten. Det betyr at de ikke bare gruer seg, men blir fysisk syke bare ved å høre ord de assosierer med SENTER FOR ODONTOFOBI er en avdeling ved Det medisinskodontologiske fakultet i Bergen som driver forskning og behandling av pasienter med så sterk frykt for tannbehandling at de ikke greier å gå til vanlig, allmennpraktiserende tannlege. Senteret er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Bergen (Det medisinsk-odontologiske fakultet og Det psykologiske fakultet) og Den offentlige tannhelsetjenesten i Hordaland. www.uib.no/odfa/odontofobi.htm 6 MUNNPLEIEN NR 2/2008 tannbehandling. Bare tanken på å måtte oppsøke tannlegen utløser sterke stressymptomer og kan også gjøre pasienten sosialt ustabil, sier professor Erik Skaret ved Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Oslo. Skaret er professor i odonto- NOFOBI – Norsk forening for odontofobi er en interesseorganisasjon for alle med interesse for atferdsmessige sider ved tannbehandling. Foreningen har nå ca. 300 medlemmer, de fleste tannleger, tannpleiere og tannhelsesekretærer, men også psykologer og psykiatere. Målsettingen er å spre kunnskap om tannlegeskrekk og hvordan tilstanden kan håndteres til pasientens beste. www.tannlegeskrekk.com logiske atferdsfag og ble 1. august i år knyttet til barneavdelingen ved instituttet. Tidligere – siden 1996– har han imidlertid vært tilknyttet Senter for odontofobi ved Universitetet i Bergen. Her har han jobbet med å utvikle metoder for behandling av odontofobi og sprøytefobi. Tilbake ved Universitetet i Oslo håper han å kunne implementere sin kunnskap i forebyggende arbeid mot odontofobi. – Målet må være å redusere antall odontofobe, sier han. – Ved senteret i Bergen har vi gjort to kliniske studier, én for odontofobi og én for sprøytefobi. Ved begge studiene viser det seg at 80 % av pasientene går til tannlege etter endt behandling. Dette viser Tegn på sterk angst/ odontofobi: • Manglende søvn natten før tannlegetimen. • Avbestiller og uteblir ofte fra timeavtaler. • Nervøsitet som blir sterkere og sterkere mens man sitter på venteværelset hos tannlegen. • Føler seg fysisk syk (kvalm, uvel) ved tanken på å gå til tannlegen. • Slår av TV dersom det vises noe om tenner /tannbehandling. • Katastrofetanker - redd for at alvorlige ting skal skje i forbindelse med behandlingen (hjertestans, dø, besvime og ikke våkne igjen, bli gal, slå tannlegen, sterke smerter som ikke går over, etc.) • For odontofobi: Lidelsen påvirker personens normale rutiner, sosiale aktiviteter, arbeidsmessige fungering eller forhold til andre i betydelig grad. at fobien kan behandles, men problemet er å få tak i dem som trenger behandling. De er ikke synlige for hverken tannhelsetjenesten eller helsevesenet forøvrig. Men de befinner seg i alle grupper av befolkningen. – Hvordan har dere fått tak i pasientene? – Annonser i avisen og informasjon til tannleger i distriktet har nok vært av betydning. Noen ble henvist fra tannleger og leger, mens mange tok selv kontakt med Senter for odontofobi – gjerne via internett. Etter at e-post ble vanlig tilgjengelig har antall pasienthenvendelser økt. Terskelen for å sende en e-post er langt lavere enn andre tilnærminger, sier Skaret. – Når 70–100 000 voksne nordmenn unngår tannlegen pga. angst, er det en alvorlig utfordring for helsetjenesten, sier professor Erik Skaret ved Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo. Må bli hørt – Frykt er en funksjonell tilstand, mens angst fører til unngåelse og kan utvikles til en fobi, som er en psykiatrisk diagnose. Dette utfordrer helsetjenesten til å ta tak i problemet – og spesielt tannhelsetjenesten som møter de yngste aldersgruppene. Det kan være flere årsaker til angsten, men voksne odontofobe relaterer sin tilstand svært ofte til negative opplevelser i barndommen – først og fremst hos tannlegen. Den offentlige tannhelsetjenesten må Odontofobi kan innbefatte: • • • • • Frykt for tannleger Frykt for tannbehandlinger Frykt for smerte Frykt for sprøyter Frykt for at bedøvelsen ikke vil virke • Svært ofte følelse av hjelpeløshet eller manglende kontroll MUNNPLEIEN NR 2/2008 7 ODONTOFOBI… satse forebyggende og ta problemet på alvor hvis pasienten utvikler angst. Selv om odontofobe finnes i alle grupper av befolkningen og umiddelbart ikke peker seg ut, så er det viktig å finne de sårbare barna som lar seg behandle, men som er svært redde, sier Skaret. Etablert begrep Det er skjedd mye siden Senter for odontofobi ble etablert i 1992. Odontofobi er nå et kjent begrep i tannhelsetjenesten. Alle fakultetene underviser i dag i kommunikasjon og atferd. Norsk forening for odontofobi (NOFOBI) er en interesse-organisasjon som også ble etablert i 1992. Foreningen arrangerer bl.a. kurs som er nyttige i det daglige arbeidet med denne pasientgruppen. Økt kompetanse i distriktene er en viktig faktor i arbeidet med å redusere utvikling av odontofobi. Medlemmene i NOFOBI er en viktig ressurs i arbeidet med pasienter med angst for tannbehandling. Kompetansesentre Helsevesenet har imidlertid ikke tilbud om behandling av odontofobe – en behandling som krever spesiell kompetanse. Gjennom studiene ved Senter for odontofobi mener vi å ha funnet frem til metoder som virker. Behandlingen utføres av av et team med psykolog/tannlege – et odontofobiteam. Målet er å få etablert slike team ved de regionale kompetansesentrene som etter hvert etableres innen odontologi, sier Skaret. Helse Sør først ute Helse Sør er godt i gang med etablering av sitt kompetansesenter tilknyttet sykehuset i Arendal. Prosjektleder Bjørn Oustad forteller at de etter ønske fra politikerne tok kontakt med Senter for odontofobi i Bergen for å se om deres kunnskap på området kunne desentraliseres og knyttes til senteret i Arendal. – I samarbeid med professor Erik Skaret har vi fått en opplæringspakke for fem tannleger og fem psykologer – et team til hvert fylke i helseregionen. Teamene skal ikke drive tannbehandling, men utelukkende behandle odontofobien. Når pasientene er «friskmeldt», vil de sendes videre til tannlegebehandling og da forhåpentlig hos en tannlege som har kompetanse på diagnosen. Dette er foreløpig på utprøvingsstadiet og må evalueres for å se om opplegget virker, sier Oustad. Erik Skaret forteller at det nå jobbes for å få slike team knyttet til Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge i Tromsø. – Dette vil bedre tilbudet for de tre nordligste fylkene, sier han. Den videre utviklingen vil imidlertid være avhengig av at det tilføres ressurser, og at dette sees i sammenheng med spørsmålet om trygderefusjon for denne pasientgruppen. 8 MUNNPLEIEN NR 2/2008 Ingen frykt for denne tannlegen… INGEN tannlegeSKREKK på Hønefoss Håvard Mandt serverte Brontomat, og «Romfarerne» fikk Brontoflasker med vann og Brontos fargeleggingsbok. Ingen tvil om at dette var et populært besøk. Tannlege Erik M. Strand (t.h.) er delvis pensjonert, men tok en tur innom for å være med på «festen». De private tannlegene i Vestergaten 5 på Hønefoss har sjelden pasienter blant de yngre aldersgruppene. De får stort sett sine tenner undersøkt i Den offentlige tannhelsetjenesten. Men da 5-årsklubben «Romfarerne» i Tolpinrud barnehage ønsket et besøk, stilte tannlege Håvard Mandt meget villig opp. I Fluorisaurusen Brontos ånd inviterte han til omvisning og bespisning en formiddag i juni. – Det er sjelden vi har så unge pasienter. Besøket av denne gjengen fra Tolpinrud barnehage er et forsøk på å ufarliggjøre tannlegen. Det er viktig at barna helt fra starten av får et godt forhold til noe de med jevne mellomrom må forholde seg til resten av livet. Og i voksen alder er det vi i privat praksis som får de fleste av dem i tannlegestolen, sier Håvard Mandt. – Frister det til gjentagelse? – Absolutt. Jeg må innrømme at min sønn Henrik er en av «Romfarerne» og at det var noe av det som foranlediget besøket av nettopp denne gjengen. Men jeg er opptatt av vårt ansvar for å forebygge og arrangerer gjerne et slikt «stunt» i ny og ne. Dessuten er det alltid en berikelse å være sammen med unger. De stiller sine egne spørsmål og gir oss voksne mange aha-opplevelser, sier Håvard Mandt. Tekst og foto: Trine Suphammer Zendiumprisen 2008 Brontosangene er populære hos familien Mandt og Håvard viste at han hadde god trening da han ledet an med Brontos hoppesang. gikk til Den offentlige tannhelsetjenesten i Østfold for systematisk opplæring av skolebarn. Les www. tannvern.no/ munnpleien nr 2/2007 side 18 og 19. MUNNPLEIEN NR 2/2008 9 Kosthold og tannhelse – viktig fra første stund – Regelmessig inntak av frukt/grønt og vann som tørstedrikk må innføres allerede fra småbarnsstadiet. Vi kan ikke bestemme hvor mye barn skal spise, men hva de spiser, sier helsesøster Nikta Frouzkouhi. Hun var ferdig utdannet helsesøster i desember 2007, og fordypningsoppgaven hennes fokuserte på forebygging, rådgivning og veiledning til innvandrerfamilier – for å øke bevissthet og kunnskap om kosthold og tannhelse. Tekst og foto: Trine Suphammer Nikta er fra Iran og bor i Norge sammen med sin tannlegemann og lille sønn på 5 år. Da hun var ferdig utdannet, fikk hun jobb på Ullern helsestasjon der sønnen går i barnehage vegg i vegg. Ved helsestasjonen bruker hun enhver anledning til å snakke med og veilede foreldre om barnas tannhelse og spisevaner. – Jeg benytter meg av minimal intervensjon ved f.eks. å spørre: Liker han/hun tannpussen? I tillegg har jeg alltid stående frukt og vann på kontoret. Jeg synes selv at foreldre er mottakelig for enhver samtale om dette, spesielt når man snakker om forholdet mellom spisevaner og tannhelse. Mange gir tilbakemelding om at tannpussen nå går lettere. Da Nikta valgte sin fordypningsoppgave, var utgangspunktet dårlig tannhelsestatistikk blant innvandrerbarn. Hun ønsket å gjøre en oppgave andre kunne lære av. 10 MUNNPLEIEN NR 2/2008 Helsesøster Nikta Frouzkouhi benytter seg av minimal intervensjon når hun snakker med foreldre om barnas tannhelse og kostvaner. Gjennom arbeidet med oppgaven fikk hun et godt nettverk både blant foreldre, andre helsesøstre og tannpleiere. Kunnskapen er allmenn – Jeg lærte utrolig mye, og selv om jeg her ved Ullern helsestasjon ikke har mange innvandrerfamilier, har jeg kunnskapen med meg og bruker den så ofte anledningen byr seg. – De fleste som kommer hit til Ullern helsestasjon er meget ressursterke, men likevel er det mange som ikke tenker over hvor viktig kosthold og tannhelse er for de små barna. Regelmessig inntak av frukt/grønt og vann som tørstedrikk må innføres allerede fra småbarnsstadiet. Vi kan ikke bestemme hvor mye barn skal spise, men hva de spiser. – Vi skal ikke nekte barna godteri, men skille mellom fest og hverdag. Noe jeg ikke fikk godt nok frem i min oppgave, var hvilken kulturforskjell det her er blant innvandrere og etnisk norske. I mange innvandrerhjem er det vanlig at bordet er dekket slik at man alltid er forberedt på besøk. Det er en del av vår kultur, men kan avstedkomme mye småspising. Hjemme hos oss prøver vi derfor å erstatte søtsakene med frukt og grønt, sier Nikta Frouzkouhi. Det skal bli enklere å ta sunne matvalg Selv om Kostforum ikke kan ta æren for alt, har jevnt press fra Kostforum bidratt til at symbolmerking av matvarer nå blir en realitet. Helsedirektoratet har valgt det samme merket som Kostforum hadde ønsket seg, nemlig Nøkkelhullet. Det er allerede kjent i flere land. Det blir lett for små og store å velge sunnere matvarer. Kostforum består av representanter for de fem største frivillige pasientorganisasjonene i landet: Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke, Norges Diabetesforbund og Norges Astma- og Allergiforbund. De fem organisasjonene representerer 200 000 medlemmer. Norsk Tannvern er en av flere observatører og deltar på arbeidsmøtene til Kostforum. – Jeg synes det er kjempeviktig å delta i Kostforum, både for å få kjennskap til hva som foregår på ernæringsfeltet og for å markere tannhelsen og informere om hva vi faktisk kan bidra med for å fremme et bedre kosthold, sier styreleder i Norsk Tannvern, Reidun Stenvik. Pådrivere Munnpleien har møtt lederen for Kostforums arbeidsutvalg, Carina Alm. Hun representerer Nasjonalforeningen for folkehelsen og er seksjonsleder for hjerte- og karavdelingen. – Vi opptrer som pådrivere overfor myndighetene, vi driver informasjonsvirksomhet og – Når politikerne er opptatt av å utjevne sosiale forskjeller i befolkningen, mener vi at gratis frukt til alle skolebarn er en viktig sak. Abonnementsordningen fører til at det er barna til de ressurssterke foreldrene som får frukt, sier leder av Kostforum, Carina Alm. påvirkning overfor politikere, beslutningstakere, media og næringsmiddelindustrien. Et eksempel er skolefruktordningen. Når politikerne er opptatt av å utjevne sosiale forskjeller i befolkningen, mener vi at gratis frukt til alle skolebarn en viktig sak. Abonnementsordningen fører til at det er barna til de ressurssterke foreldrene som får frukt. Vårt høyeste ønske er en egen nettside, slik at vi på en enkel måte kan legge ut våre synspunkter, sier Carina Alm. Kostforums tforums kjernesaker 1. Daglig gratis skolefrukt til alle elever i skolen 2. Prispolitiske virkemidler for å gjøre sunne alternativer billigere 3. Styrke mat og helsefaget 4. Bidra til ernæringskompetanse i kommuner og bydeler 5. Støtte implementeringen av nøkkelhullet Nøkkelhullet Kostforum mener at det vil bli enklere for folk flest å gjøre sunne valg i butikkene ved å innføre et symbolmerke på de sunne produktene. – Erfaringer fra andre land viser at industrien tilpasser seg kriteriene for å få Nøkkelhullet. Salt-, sukker- og fettinnhold blir redusert. Folk fra alle sosiale lag forstår og tar hensyn til en merking når de gjør innkjøp, forteller Carina Alm. Samarbeid – Vi har satset på samarbeid med næringslivet. Matvarekjedene ICA og Rimi startet med sunnhetsmerkingen i sine butikker i 2006, og det er en fin start, sier Carina Alm og forteller at i februar 2009 vil norske myndigheter ha en bevisstgjøringskampanje for nøkkelhullsymbolet. Helsedirektoratet har ansvar for symbolet og er i dialog med industrien, handelsstanden, enkeltpersoner, forskere og myndigheter. Tekst og foto: Bente Stuveseth MUNNPLEIEN NR 2/2008 11 SFO i Telemark: Fra sjokoladepålegg til salat For tre år siden serverte de både sjokoladepålegg og saft med sukker på Lunde SFO. En gradvis omlegging har gitt et sunt kosthold og like glade barn! Julie liker best den grønne maten, så da blir det agurk og salat. Tekst og foto: Janne Gry Lunde Barna får velge hvilke grønnsaker de vil ha i salaten. SFO-lederne Lene Rønningen og Gunn Karin Omslandseter har med ledelsens velsignelse og av egen interesse vært drivkraften bak omleggingen som nå hele Telemark fylke er i ferd med å gjennomføre. Det hele begynte for tre år siden. Da sendte lederne ut et skriv til de foresatte om kosthold, og de planlagte omleggingene. De begynte i det små med å servere sjokoladepålegg kun en gang i uken, bytte til sukkerfri saft osv. Nå er det ikke sjokoladepålegg og saft i sikte noe sted. – Det beste med det hele er at det ikke har vært noen sure miner, forteller en strålende fornøyd Omslandseter. Aktiv forelder En av foreldrene ved Lunde hadde imidlertid ikke fått med seg at en omlegging var på gang og tok kontakt med Prosjektleder for helsefremmende skoler i Telemark fylkeskommune, Jorunn Borge Westhrin. Dette brakte temaet på dagsordenen for flere enn bare Lunde SFO. Westhrin tok tak i problemstillingen sammen med blant annet ledende tannpleier i fylket, Agnes Haugan. Det ble utviklet et inspirasjonskurs i ernæring for SFOansatte, og i august 2007 var samtlige 190 SFO-ansatte i Skien kommune Helsedirektoratets råd for 5 om dagen • 2 porsjoner frukt/bær, en av disse to kan være et glass juice • 3 porsjoner grønnsaker, en av disse kan være potet • 150 gram for voksne, 100 gram for barneskolebarn 12 MUNNPLEIEN NR 2/2008 Dilan, Mohammed, Hanna, Andy og Lisa (bak) liker fredagsmaten best. Hanna valgte mandag og fredag som SFO-dag. På mandag er det nemlig svømming og fredag er det varm mat! Innfeldt Prosjektleder for helsefremmende skoler i Telemark fylkeskommune, Jorunn Borge Westhrin. oss. Vi har bare et par komfyrer i et klasserom uten noen form for ventilasjon, kan Rønningen på Lunde fortelle. Hun mener det er viljen det står på for de fleste. I dag følger de i hovedsak retningslinjene fra Helsedirektoratet (se www. shdir.no). Omslandseter slår også fast at det er god økonomi med grønt. En omlegging til sunnere kosthold har ikke medført mer i kostpenger for foreldrene. på kurs. Evalueringen av dette var så bra at Folkehelseprogrammet i Telemark bestemte seg for å tilby dette til alle kommunene i fylket, kan Westhrin fortelle. Så langt har seks kommuner gjennomført kurset. Den overordnede organiseringen tar Folkehelseprogrammet i fylkeskommunen seg av, mens det er kommunens egne folkehelsekoordinatorer som sørger for det praktiske. Uten kostnader Fordi en av de fastlagte plandagene blir brukt og foredragsholderne fra fylkeskommunen er gratis, koster det ikke de slunkne kommunekassene noe som helst å benytte tilbudet. På slutten av kursdagen er det lagt til rette for at de SFO-ansatte kan planlegge hvordan matopplegget skal være på sin arbeidsplass. – Forholdene er ikke akkurat lagt til rette hos Samarbeid på tvers I Telemark fylke er det allerede et godt samarbeid mellom de ulike etatene og forvaltningsnivåene. Det er tydelig at det å spille på hverandres kompetanse er helt naturlig. Et godt utgangspunkt for samarbeidet er ernæringsgruppene som finnes i alle fylker. Westhrin mener det er to avgjørende punkt for at arbeidet skal bli vellykket; at ledelsen er involvert og de voksnes holdninger. Dersom de voksne mener kake og godteri er helt nødvendig for å kose seg, så vil barna mene det samme. Lære av hverandre I Telemark er det utviklet et eget oppskriftshefte som heter «Matlaging som pedagogisk aktivitet» som inneholder tips og ideer. På spørsmål om det finnes noe materiell fra statlig hold, er hun enig i at det burde det vært. Hun kjenner imidlertid til at blant annet Kristiansand kommune også har laget et slikt hefte. Jakob (t.v.) synes vann er best til maten, men også melk. Elina og Yali. Yali kan ikke spise maten fordi hun har cøliaki, men liker å spise med de andre. MUNNPLEIEN NR 2/2008 13 Fra pupp til kopp «Vann Vinner Venner» er slagordet de bruker ved helsestasjonene i Mjøsdistriktet tannhelsedistrikt. Ved fem månederskontrollen får barnet sin egen vannkopp av helsesøster, samtidig som foreldrene får beskjed om at vann som tørstedrikk er viktig for barnets helse og tannhelse. Tekst og foto: Trine Suphammer Initiativet til «Prosjekt Vannkoppen» ble tatt av helsesøster Eli Steinbakken ved Brumunddal helsestasjon i Ringsaker kommune. Hun bekymret seg over at stadig flere barn kom til helsestasjonen med saft eller juice på flaske. I samarbeid med rådgiver hos fylkestannlegen i Hedmark, Arnhild Sunde Seim, og ledende tannpleier Hilde Søberg fikk hun produsert egne kopper som nå deles ut på helsestasjonen sammen med en informasjonsbrosjyre. Prosjektet er så vellykket at ledende tannpleier Hilde Søberg nå håper å få med seg alle helsestasjonene i sitt distrikt på dette prosjektet. Distriktet omfatter kommunene Ringsaker, Hamar, Stange og Løten der ca. 1 200 barn fødes i året. Midler til «Prosjekt Vannkoppen» er foreløpig betalt med folkehelsemidler fra fylkesmannen, men det På helsestasjonen er det selvsagt kontinuerlig tilgang på kaldt drikkevann. Hedda (3 år) synes vann er best og lar gjerne Hilde Søberg hjelpe henne med å fylle glasset. 14 MUNNPLEIEN NR 2/2008 Helsesøster Eli Steinbakken (t.v.) og leder for helsestasjonen i Brumunddal, Inger Bergsodden, har tro på prosjekter der det går en rød tråd fra fødsel til voksen. jobbes med en fast finansieringsløsning. – Flere av mødrene som nå søker helsestasjonen, er vokst opp med vannprosjekter i den videregående skolen – der Hedmark har vært et foregangsfylke. Her i Brumunddal fødes ca. 200 barn i året. Kanskje kan vi greie målsettingen om en brusfri generasjon, sier Eli Steinbakken. – Foreldrene blir overrasket når de får den fine koppen og tar budskapet om vann som tørstedrikk meget positivt. For oss er koppen et redskap til å gå igjennom den medfølgende informasjonsbrosjyren og til å ta opp spørsmål vedrørende kosthold generelt. Ved ni måneders-kontrollen deler vi ut tannbørster og holder tråden vedrørende vann som tørstedrikk og inntak av frukt og grønt som bra for barnets helse, sier Eli Steinbakken. – Vi har tro på prosjekter der det går en rød tråd fra fødsel til voksen når det gjelder folkehelsearbeid, sier Eli og får støtte av sin sjef, Inger Bergsodden. – Hvorfor kopp og ikke flaske? – Vår erfaring er at flaske blir «mer kos» og derfor anbefaler vi å gå fra pupp til kopp, sier Eli Steinbakken. Amming og tannhelse – anbefaling fra Helsedirektoratet: Når barnet er fylt ett år, bør amming om natten begrenses I Munnpleien nr. 2/2007, tok vi opp temaet amming om natten av barn med tenner. Utgangspunktet var sprikende råd fra ulikt helsepersonell vedrørende amming nattestid og eventuell risiko for tannhelsen. Munnpleien utfordret sentrale helsemyndigheter til å bidra til at de ulike miljøene enes om en felles anbefaling på feltet. Den 8. april 2008 ble det avholdt et slikt møte i regi av Helsedirektoratet der fagmiljøene ble enige om en felles anbefaling. På møtet fremla førsteamanuensis dr.odont. Anne Skaare (Det odontologiske fak, UiO) og rådgivende lege, dr.med. Beate Fossum Løland fra Kompetansesenteret for amming, dokumentasjon vedrørende problemstillingen. Det er godt dokumentert at amming gir den beste ernæring for spedbarn. Brystmelk inneholder immunologiske komponenter og gir helsegevinst for barn på både kort og lang sikt. I Norge i dag ammes omkring 80 % av alle 6 måneder gamle barn, og det er viktig å bidra til at denne gode trenden fortsetter. Det er ikke konflikt mellom fagmiljøenes råd vedrørende tannhelse og amming. Forskning om nattamming og tannhelse hos barn er ikke entydig. Langvarig amming nattestid er bare ett av flere forhold som kan bidra til karies hos små barn. Basert på dokumentasjon fremlagt på møtet og diskusjoner i Helsedirektoratet i etterkant, gir Helsedirektoratet følgende presisering vedrørende amming om natten (se ramme). NATTAMMING OG TANNHELSE Det er ikke dokumentert at amming gir hull i tennene. Men når barnet er fylt ett år, bør amming om natten begrenses til to ganger av hensyn til tannhelsen. BEGRUNNELSE: Anbefalingen fra Helsedirektoratet baserer seg på aktuell dokumentasjon og kunnskap om kariesutvikling generelt. Når vi spiser eller drikker noe som inneholder sukker, vil bakteriene i munnen produsere syre. Det er denne syren som kan gi hull i tennene. Hvis spyttet får virke alene i munnen i 2-3 timer etter et måltid, vil det nøytralisere syren og forebygge at det blir hull. Morsmelk inneholder også sukker som kan omdannes til syre. Om natten produseres mindre spytt, og tennene er derfor mer utsatt for å få hull nattestid. MUNNPLEIEN NR 2/2008 15 Du vokser ikke fra behovet for vitaminer og mineraler Når man blir 60 år, har hjertet slått mer enn 2 milliarder ganger, og man har spist omtrent 70 000 måltider. For å hjelpe hjertet og alle andre funksjoner i kroppen til å fungere godt hele livet, er det viktig å spise sunt. Etter hvert som man blir eldre, endres kroppens behov for enkelte næringsstoffer. Artikkelen er skrevet av Ellen-Margrethe Hovland, klinisk ernæringsfysiolog, Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) Kroppen trenger litt mindre av enkelte vitaminer og mineraler, og litt mer av andre når man passerer 60 år. Den vanligste og største endringen er at appetitten kan synke, gjerne som en følge av at man også blir mindre fysisk aktiv. For å klare å dekke kroppens behov for de ulike vitaminene og mineralene, blir det derfor desto viktigere å spise sunn og variert mat, og det blir mindre plass til kaker og andre næringsfattige matvarer i kostholdet. 10 mikrogram vitamin D får du gjennom: • 5 brødskiver med margarin eller smør på • 3 glass (4,5 dl) ekstra lett melk • Eggerøre laget av 2 egg • 2 skiver (60 g) røkelaks • 1 porsjon (25 g) sild, for eksempel rømmesild 16 MUNNPLEIEN NR 2/2008 Bli mer selektiv i matveien Det er stor forskjell på hvor mye vitaminer og mineraler det finnes i ulike matvarer. Kroppen trenger en viss mengde av de forskjellige næringsstoffene hver dag. Dersom matinntaket er lavt, er det viktig å spise matvarer med høyt innhold av vitaminer og mineraler. Tips til hverdagskostholdet Grove brødvarer bør danne basisen i brødmåltidene. Myk margarin kan gjerne brukes på brødskivene dersom energiinntaket er lavt. Ulike pålegg inneholder ulike næringsstoffer, så varier mellom fiskepålegg, magert kjøttpålegg og leverpostei, ost og smøreost, egg, rekesalat og andre påleggssalater. Pynt med paprika, druer, tomat, slangeagurk eller sur agurk! Det bidrar med næringsstoffer, setter farge på maten og gjør maten mer appetittvekkende. En tredelt middagsporsjon Til middag bør en tredjedel av porsjonen bestå av fisk, magert kjøtt eller egg. En tredjedel bør være poteter, ris eller pasta og den siste tredjedelen bør være grønnsaker. Dersom man ikke har friske grønnsaker i huset, kan man godt bruke frosne. Det er lettvint, og de har fremdeles vitaminene og mineralene i behold. Spiser man sunt til hverdags, er det plass til litt søtt til kaffen i helgen og ved spesielle anledninger. Økt behov for solens vitamin Når solen skinner på huden, dannes det vitamin D i kroppen. Når man blir eldre, reduseres denne evnen gradvis, og det blir viktigere å få nok vitamin D fra kosten. Når man passerer 60 år, øker den daglig anbefalte dosen fra 7,5 mikrogram til 10 mikrogram per dag. Vitamin D finnes naturlig i egg, tran og fet fisk (ørret, laks, makrell og sild). I tillegg er det tilsatt i smør, margarin og ekstra lett melk. Melk med vitamin D kan ikke erstatte fet fisk og tran som kilde til vitamin D, men det er et godt supplement. Litt redusert behov for B-vitaminer For både kvinner og menn er det en liten reduksjon i behovet for B-vitaminene tiamin, riboflavin og niacin etter fylte 60 år. B-vitaminer er viktige for forbrenningen i kroppen, og med lavere – kosthold for dem over 60 år Fiber mot forstoppelse Omkring 40 % av den voksne befolkningen plages av forstoppelse. Dette skyldes ofte for lite fiber i kosten, for lite væske eller en kombinasjon av begge deler. Det er tre ting som stimulerer tarmpassasjen og forebygger forstoppelse: Fysisk aktivitet, å spise noe og å drikke noe varmt. Å stimulere til økt fysisk aktivitet fremfor å bruke medikamenter er et tiltak som kun har positive «bivirkninger». Det opprettholder og styrker blant annet balanse, motorikk og kondisjon. aktivitetsnivå og lavere matinntak er det naturlig at behovet synker noe. Derfor trenger man ikke gjøre endringer i kostholdet på grunn av denne endringen i behovet. Tørstfølelsen reduseres med alderen Kroppens måte å fortelle oss at vi trenger mat, er å signalisere sult. Tørstfølelsen er ikke like presis. Vi får nemlig ikke noe forhåndsvarsel om at kroppen trenger påfyll av væske før vi allerede har væskeunderskudd. Derfor er det viktig å være bevisst på å drikke før man føler seg tørst. Når man blir eldre, blir tørstfølelsen dårligere, og det blir ekstra viktig å passe på å drikke nok. Drikk variert! Vann er den beste tørstedrikk og bør foretrekkes mellom måltidene. Melk inneholder viktige mineraler og vitaminer som kroppen trenger og er et godt følge til brødmåltidene. Tre glass melk om dagen sikrer kalsiuminntaket dersom man ellers spiser sunt og variert. I «5-om-dagen»-regnskapet kan et glass juice regnes som en porsjon frukt. Utover dette anbefales det å spise frukten fremfor å drikke den, fordi hel frukt blant annet gir mer fiber. Kaffe og mange tesorter virker vanndrivende. Derfor er det lurt å drikke litt ekstra vann for hver kaffe- eller tekopp. Mat og måltider har mange funksjoner Mat skal ikke bare bidra til å tilfredsstille kroppens behov for næringsstoffer og energi. I tillegg er den en viktig sosial faktor. For mange er dagens måltider er høydepunkt, som ofte blir enda viktigere dersom dagene innholder lite andre aktiviteter. Derfor er det viktig at rammen rundt måltidet også er hyggelig, enten man spiser alene eller sammen med flere. Husk at det er først når maten er spist, at den gir næring. MUNNPLEIEN NR 2/2008 17 Tannhelsetjenesten – viktig medspiller i folkehelsearbeidet Våren 2008 satte Helsedirektoratet i gang en kartlegging av folkehelsearbeidet i tannhelsetjenesten i fylkene. Nå foreligger rapporten som konkluderer med at det er store ulikheter i hvordan fylkestannlegene organiserer folkehelsearbeidet, men alle fylkene har gjort noe. Den store utfordringen ligger i å bygge en organisasjon som samhandler, utveksler og utvikler seg, slik at tannhelsetjenesten blir en samarbeidspartner på folkehelseområdet. Bakgrunn for kartleggingen er signalene i Stortingsmelding nr. 35 (2006-2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester. Stort potensial Her pekes det på at tannhelsetjenesten har et stort potensial som deltaker i det generelle folkehelsearbeidet og at dette derfor bør videreutvikles og utnyttes mer optimalt. Umiddelbart etter at meldingen ble behandlet i Stortinget i mars, engasjerte Helsedirektoratet tannpleier og tidligere folkehelsekoordinator, Vibeche Furrebøe Levsen, til å foreta kartleggingen. Hun intervjuet to yrkesgrupper innen tannhelsetjenesten; folkehelsemedarbeiderne og overtannlegene. – Tannhelsetjenesteloven sier at fylkeskommunene har ansvar for å fremme tannhelse i befolkningen og påvirke forhold i nærmiljø og samfunn som kan 18 MUNNPLEIEN NR 2/2008 fremme tannhelse. Det er store forskjeller fylkene imellom i hvor aktive de er i dette arbeidet. Noen fylkeskommuner er så vidt kommet i gang, mens andre har lang erfaring og gjør mye, sier Vibeche. Nøktern oversikt – Kartleggingen gir en nøktern oversikt over hvilke ressurser som brukes på folkehelsearbeidet, og håpet er at denne systematiske oversikten kan inspirere i det videre arbeidet, sier Vibeche. – Hierarkiet i tannhelsetjenesten kan være hemmende når det gjelder endring og utvikling. Likevel er jeg imponert over hvor mange flinke folkehelsemedarbeidere det er. Gjennom de intervjuene jeg har gjort, synliggjøres et utrolig mangfold når det gjelder tannhelsetjenestens bidrag i folkehelsearbeidet – og ikke minst; alle er rause med å dele sin erfaring med andre. –Tannpleierne har et langt mer forebyggende perspektiv i sin utdanning enn helsepersonell flest – og de har mye å bidra med, sier Vibeche. Hun tror tannhelsetjenesten er blitt litt isolert i forhold til øvrig helsevesen fordi den er fylkeskommunal. Partnerskapsarbeidet som nå er i gang innen folkehelsearbeidet, åpner imidlertid nye muligheter – og i de fleste fylkene er tannhelsetjenesten aktive når mulighetene byr seg. Ulik oppfatning I rapporten står det at kartleggingen avdekker en ulik forståelse av hva tannhelsetjenestens bidrag i folkehelsearbeidet skal være. Den bekrefter at ansvaret for folkehelsearbeidet delegeres svært ulikt i fylkene og distriktene, og overtannlegene utøver sin lederrolle forskjellig. Det er ulik oppfatning om hvem som har kompetanse på dette området, og det synes som om overtannlegene, i motsetning til folkehelsemedarbeiderne, i større grad definerer klinisk virksomhet som folkehelsearbeid. – Tannhelsetjenestens utfordring er å være en organisasjon som samhandler, utveksler og utvikler seg, slik at tannhelsepersonell regnes som en samarbeidspartner på folkehelseområdet. Folkehelsearbeidet har behov for en organisasjon som er dynamisk og endringsvillig og hvor ansvar er definert og plassert. Klinisk virksomhet får ofte første prioritet, og det må derfor aktivt gjøres rom for folkehelsearbeidet. Helsedirektoratet forventer at dette arbeidet skal prioriteres. Tannhelsetjenesten har gjennom flere år utviklet gode samarbeidsrutiner med kommunene når det gjelder forebyggende arbeid rettet mot barn og eldre i institusjon. Her er det mye erfaring å viderebringe inn i partnerskapssamarbeidet. Tannhelsedata sier mye om helsen generelt, og tannhelsepersonell har mye å bidra med fordi de kontinuerlig har kontakt med befolkningen fra de er 0–20 år. Mitt håp er at folkehelseperspektivet styrkes i utdanningen av både tannpleiere og tannleger, og i etterog videreutdanningstilbudet, slutter Vibeche Furrebøe Levsen. Tekst og foto: Trine Suphammer Har allerede gitt resultater – Etter at vi startet denne kartleggingen er det skjedd utrolig mye. Helsedirektoratet er godt fornøyd med det søkelyset som nå er satt på folkehelsearbeidet ute i tannhelsedistriktene, sier seniorrådgiver Liljan Smith Aandahl, Avdeling omsorg og tannhelse i Helsedirektoratet. – Kartleggingen er presentert i flere fora, og tilbakemeldingene er overveiende positive. Det er helt tydelig at vi her har satt i gang en prosess der fylkene både lærer av hverandre og hvor oppmerksomheten har resultert i økt status for folkehelsearbeidet. Vi ønsker at engasjementet og bevisstheten fra tannhelsetjenesten skal øke, men ikke minst håper vi at de som arbeider med folkehelsearbeid i fylker og kommuner, skal bli klar over hvilken ressurs tannhelsetjenesten er og trekke den med i folkehelsearbeidet. Det er store forskjeller i hvordan fylkestannlegene organiserer folkehelsearbeidet, men for oss er det viktigste å få gode tannhelseresultater. Vårt bidrag til god helse er blant annet god tannhelse, sier Smith Aandahl. Rapporten fra kartleggingen ligger nå på www.shdir.no. Hensikten er å gjøre en ny kartlegging etter noen år for å se om innsatsen for folkehelsen har innvirkning på tannhelseresultatene i fylkene. – Hierarkiet i tannhelsetjenesten er ikke godt når det gjelder å få til endring og utvikling. Likevel er jeg imponert over hvor mange flinke folkehelsemedarbeidere det er. Det er et utrolig mangfold, og alle har noe å bidra med. Alle vil gjerne dele og ta imot erfaringer fra andre, sier Vibeche Furrebøe Levsen. MUNNPLEIEN NR 2/2008 19 Folkehelsearbeid i Sogn og Fjordane Tannhelsetjenesten søker partnere Tannhelsetjenesten i Sogn og Fjordane skal være en aktiv partner i folkehelsearbeidet og sørge for at tannhelsetjenesten blir integrert i det generelle partnerskap for folkehelse fylkeskommunen. – Tannhelsetjenesten i fylket initierer ikke egne prosjekter, men vi tar initiativ til samarbeid og ønsker å være en del av det generelle folkehelsearbeidet i kommunene, sier folkehelsemedarbeider, tannpleier Britt Sønnesyn. I Sogn og Fjordane har 20 kommuner undertegnet avtale med fylkeskommunen om partnerskap for folkehelse. – Tannhelse må ses i et større perspektiv – og som en integrert del av den totale helsen. Dette gir store utfordringer for distriktene både i egen organisasjon og overfor samarbeidspartnerne i kommunene. Tannhelsetjenesten har en stor oppgave i å gjøre seg så attraktiv at vår kompetanse blir etterspurt, sier Sønnesyn. Nettverksgrupper Tre tannpleiere gjennomførte folkehelsestudiet ved Høgskolen i Akershus 2006/07. Utviklingsoppgaven resulterte i en nettverksgruppe for folkehelsearbeid i ett av fylkets fire tannhelsedistrikt, Indre Fjordane tannhelsedistrikt. Nettverksgruppen består av en overtannlege, tannlege, tannpleier, tannhelsesekretær og Britt Sønnesyn som er ansatt som folkehelsemedarbeider hos direktøren for tannhelsetjenesten i Sogn og Fjordane. Målet er å få opprettet nettverksgruppe – eller folkehelsegruppe – i alle fire distriktene. – Gruppen har jobbet aktivt med mål, tiltak for kontakt med folkehelsekoordinator i kommunene og for å invitere oss selv til det kommunale VERDENS TOBAKKSFRIE DAG Ved Øyrane videregående skole ble Verdens tobakksfrie dag markert med fokus både på tobakk og kosthold. Tannhelsetjenesten var samarbeidspartner. Det ble gitt informasjon om røyk og snus og vann på storskjerm i kantina. Alle fikk frokost i kantina. Medlemmer av skolens folkehelsegruppe snakket med «røykerne» og delte ut visittkort for Røyketelefonen. Alle elevene ble servert gratis frukt, smoothies og grønnsaker, delikat kuttet opp av elevene på helse- og sosialfag. Bildene illustrerer både budskapet og aktiviteten. Tekst: Trine Suphammer Foto: Sogn og Fjordane fylkeskommune 20 MUNNPLEIEN NR 2/2008 Folkehelsearbeid i Sogn og Fjordane Verdens Vanndag og Verdens tobakksfrie dag er markert på alle tannklinikkene, men på forskjellig vis – og med ulike tiltak. Oransje gerbera er symbolet på verdens tobakksfrie dag. Den var godt synlig på Førde tannklinikk og alle pasientene fikk en med seg hjem. Det var godt organisert i samarbeid med fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Bildet er fra Førde tannklinikk og viser fra venstre: Tannpleier Liv Hjørdis Ullaland, tannlege Silje Støfring og tannpleier Eva Hove Sæterdal (sittende foran). Folkehelsearbeidet er ulikt drevet i kommunene. Det er ikke noen fasit for dette arbeidet. Hver enkelt tannklinikk må samarbeide lokalt for å bli integrert i folkehelsearbeidet i sin kommune, og dette krever initiativ og kreativitet ved hver tannklinikk. Folkehelsearbeid er sektorovergripende, og tannhelsetenesten skal bidra med sin kompetanse. For å kunne drive folkehelsearbeid må det være vilje til det, aksept og initiativ. Skal vi få dette til, må arbeidet forankres i ledelsen, og ledelsen må komme med et tydelig og klart budskap, sier Sønnesyn. folkehelsearbeidet. Det er utarbeidet en folkehelseplan i distriktet, der ansvarsfordeling for gjennomføring av folkehelsearbeidet er vedtatt. Hver klinikk har – etter kopi fra Hedmark – utarbeidet en egen tiltaksplan for folkehelsearbeidet, forteller Sønnesyn. – For å nå målet må tannhelsepersonellet ta utfordringene. Må holde trykket oppe For å lykkes må trykket holdes oppe, og nettverksgruppen følger opp klinikkene med bl.a. rundskriv to ganger i året. De setter krav til klinikkene og er flinke med tilbakemeldinger. – Selvsagt er det ulik innsats fra klinikk til klinikk, men alle klinikkene har tiltaksplan og alle gjør «litt». Tiltak og innsatsnivå er også ulikt og noen tiltak er mer omfattande enn andre. Samarbeidet mellom folkehelsekoordinator i fylkeskommunen og folkehelserådgiver hos fylkesmannen og tannhelsetenesten er godt. Tannhelsetjenesten er også godt integrert i andre fylkeskommunale tiltak. Det er opprettet folkehelsegrupper i alle videregående skoler, og her er tannpleiere med i alle gruppene, forteller Britt Sønnesyn. Tannhelsetenesten i Sogn og Fjordane ønsker ikke å være premissleverandør til folkehelsearbeidet i kommunene: • Vi skal være en del av et større fellesskap • Vi skal bidra • Vi skal flytte fokus fra én pasient (på klinikk) til flere Helsesøster Åshild Svensøy og tannpleier Eva Hove Sæterdal var tilstede med ulik informasjon om temaene tobakk, kosthold og vann. MUNNPLEIEN NR 2/2008 21 Generalforsamling i Norsk Tannvern 2009 Med dette innkalles til generalforsamling i Norsk Tannvern onsdag 25. mars 2009 kl. 1800 i Norsk Tannverns lokaler, Chr. Krohgsg. 34, 6. etasje, Oslo. Alle Norsk Tannverns medlemmer som har betalt kontingent for 2008, har stemmerett. Stemmegivning kan skje ved fullmakt. I henhold til § 4 i Norsk Tannverns vedtekter vil følgende saker foreligge til behandling: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Årsberetning 2007–2008 Driftsregnskap for 2007 og 2008 Kontingentsatser Vedtektsendringer Strategi- og tiltaksplan 2009–2012 Valg av styre Valg av valgkomité Eventuelt Saker som ønskes behandlet, må være styret i hende innen utgangen av 2008. Sakspapirene blir lagt ut på Norsk Tannverns nettsted www.tannvern.no innen 13. februar 2009. Oslo, 25. november 2008 Reidun Stenvik Styreleder 22 MUNNPLEIEN NR 2/2008 Nasjonalt råd for tobakksforebygging 1.1.2008 – 31.12.2011 Rådet består av: * Maja-Lisa Løchen (leder) professor, Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø * Anne Lise Ryel (nestleder) generalsekretær, Kreftforeningen, Oslo * Tom Kristian Grimsrud forsker, Statens arbeidsmiljøinstitutt, Oslo * Svein Høegh Henrichsen allmennlege, Langbølgen legesenter, Oslo * Tharald Hetland fylkeslege, Fylkesmannen i Oppland, Lillehammer * Turid Lingås Holmen førsteamanuensis, leder UNG-HUNT, HUNT forskningssenter, NTNU, Verdal * Leif Edvard Aarø professor, Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen * Janne Scheffels forsker, Statens Institutt for Rusmiddelforskning, Oslo * Anders Aasheim folkehelserådgiver, Fylkesmannen i Troms, Tromsø * Anne-Kristine Nordrehaug Åstrøm professor, Medisinskodontologisk fakultet, Universitetet i Bergen Bak: Tom Kristian Grimsrud, Anders Aasheim, Maja-Lisa Løchen, Tharald Hetland. Foran: Turid Lingås Holmen, Anne-Kristine Nordrehaug Åstrøm, Janne Scheffels, Svein Høegh Henrichsen. Anne Lise Ryel og Leif Edvard Aarø er ikke med på bildet. Formålet med rådet Rådet skal på eget initiativ og på oppdrag fra Helsedirektoratet gi faglige råd innen områder som: 1. Utbredelse og utvikling 2. Årsaksforklaringer 3. Effektive tiltak, herunder anbefalinger 4. Behov for dokumentasjon, utredninger/evalueringer og vitenskapelige undersøkelser I arbeidet skal målet om utjevning av sosiale ulikheter i helse legges til grunn. Helsedirektoratet kan anmode rådet om å bidra i utvikling og oppfølging av strategier og tiltak på områdene, samt utrede konkrete saker. Helse- og omsorgsdepartementet kan, eventuelt på vegne av andre departement, innhente rådets uttalelser gjennom Helsedirektoratet. Det forventes at rådet samarbeider med andre råd, særlig Nasjonalt råd for fysisk aktivitet og Nasjonalt råd for ernæring. Tannhelsetjenesten er en ressurs – I alle de år jeg har sittet i Nasjonalt råd for tobakksforebygging, har jeg savnet representanter for tannhelsetjenesten. Nå har vi fått med oss professor dr.odont. Anne-Kristine Nordrehaug Åstrøm ved Medisinsk-odontologisk fakultet, Universitetet i Bergen og har sikret oss tannhelsefaglig kompetanse. Det er viktig for rådets arbeid, sier den nye lederen av Nasjonalt råd for tobakksforebygging, Maja-Lisa Løchen. Hun har sittet i fagrådet i 10 år. Tekst: Trine Suphammer Maja-Lisa Løchen er kardiolog og professor i forebyggende medisin. Hun forsker på hjerte-og karsykdom (derigjennom tobakk) og på lokalforebyggende tiltak og underviser medisinstudenter og studenter på et masterprogram i folkehelse. Hun er også leder for Helse og Rehabiliterings forskningsutvalg som fordeler ca. 73 millioner til medisinsk og helsefaglig forskning i 2008. – Jeg vet at tannhelsepersonell er svært opptatt av tobakksforebygging, men jeg er ikke så sikker på om øvrig helsepersonell er klar over hvilken ressurs vi har i tannhelsetjenesten, sier Maja-Lisa Løchen. Og det har hun nok rett i. Rapporten «Effekt av røyking på utfallet av periodontittbehandling», som er laget av Kunnskapssenteret for helsetjenesten på oppdrag fra Helsedirektoratet, konkluderer med at behandling for tannkjøttssykdom er mer vellykket for ikkerøykere enn røykere. Da rapporten ble lagt frem 20. november uttalte helsedirektør Bjørn-Inge Tannhelsepersonell har god kunnskap om skadevirkningene, og de når alle uansett sosial tilhørighet gjennom én-til-énkommunikasjon, sier Maja-Lisa Løchen. Larsen at det er ingen tvil om at røyking medfører helserisiko, også for munn- og tannhelsen. Helsedirektoratet ønsker derfor at tannhelsetjenesten skal engasjere seg enda mer i arbeidet mot røyking. Snusbruken er stadig økende og kunnskapsgrunnlaget for skadevirkningene er blitt sikrere de siste årene. Tross alt hadde vi over 30 % dagligrøykere for 10 år siden. Vi har bedt Helsedirektoratet kommunisere tydeligere at det er en sammenheng mellom snusbruk og kreft. I denne perioden vil vi sette fokus på røyk og snusbruk blant skoleungdom, sier Løchen. Store muligheter – Tannhelsepersonell er kanskje de som er nærmest til å ta opp røykeproblematikk med pasientene. De har god kunnskap om skadevirkningene, og de når alle uansett sosial tilhørighet gjennom én-til-én-kommunikasjon. Med tannhelsefaglig kompetanse i rådet tror jeg vi står sterkt rustet når vi kjører frem våre satsningsområder for perioden. Maja-Lisa Løchens visjon er å få ned røykeandelen fra dagens 22 % dagligrøykere – og komme lavere enn svenskene. – Svenskene har 15 % som røyker – hva har de gjort? Dette må vi se på. Vi må også legge opp strategier for å utjevne sosiale ulikheter i helse gjennom å redusere røykeandelen i grupper med lav sosial status. Også snus må være et fokusområde. Kampanjer – nytter det? – Myndighetene har de siste 30 årene stadig lansert antirøykekampanjer uten at man har lykkes vesentlig med å få ned andelen røykere. Hvorfor tror du dere skal lykkes nå? – Det er ikke helt riktig. Røykeandelen går stadig ned – om enn ikke så mye som vi ønsker. Det er bare de siste ti årene at myndighetene har bevilget penger så det monner til dette arbeidet. Skal vi redusere andelen røykere ytterligere må vi legge mye mer vekt på lokale tiltak, røykeavvenning i konsultasjoner og lovendringer som tobakksfri skoletid for både lærere og elever. Og kanskje det viktigste virkemiddelet: pris! Det er derfor spesielt gledelig at allerede neste år skal snusavgiften øke med 10 %. MUNNPLEIEN NR 2/2008 23 B Returadresse: Norsk Tannvern Postboks 9341 Grønland, 0135 Oslo
Similar documents
Identitet, kropp og hverdagsliv i et folkelig perspektiv
Språk og humor som virkemidler ................................................................. 87
Fritid .............................................................................................
