Munnpleien 2-2008

Transcription

Munnpleien 2-2008
Medlemsblad for Norsk Tannvern
Nr 2, 2008 – Årgang 91
• Undervisningssykehjem s. 2, 3 og 4
• Odontofobi s. 6, 7, 8 og 9
• SFO fra sjokoladepålegg til salat s. 12 og 13
Hva er et
undervisningssykehjem?
..sånt blir det
film av………
Undervisningssykehjemprosjektet
(USH) ble første gang konkretisert
gjennom Nasjonalt Geriatriprogram i
1996 og ble en fast ordning fra 2004.
USH skal være sete for fagutvikling
og klinisk forskning knyttet til
betingelser og metoder for å bedre
pleien, omsorgen og behandlingen
av sykehjemsbeboere og øke
opplevelsen av livskvalitet, trygghet
og verdighet.
USH skal være et regionalt
kunnskapssenter og tjene som modell
for andre sykehjem i regionen og
bidra til spredning av forskning,
kunnskap og fagutvikling.
Det er i dag seks sykehjem som får
tilskudd som undervisningssykehjem
over statsbudsjettet:
Tromsø:Kroken sykehjem
Trondheim: Søbstad sykehjem
Kristiansand: Songdalstunet
Oslo: Abildsø bo- og
rehabiliteringssenter
Karasjok: Karasjok Helsesenter
Bergen: Løvåsen Sykehjem
Mål for USH:
• Bidra til å heve og sikre kvalitet på
pleie- og omsorgsarbeidet.
• Løfte geriatrisk omsorgsarbeid opp
på et høyt faglig nivå.
• Bidra til å heve omsorgsarbeidets
faglige prestisje.
• Bedre rekrutteringen til sykehjem.
• Etablere et akademisk miljø på
sykehjemmet.
• Utvikle gode praksismiljøer for
helsefaglige studenter.
www.undervisningssykehjem.no
Takket være iherdig innsats fra ledelse og personell ved
Løvåsen Sykehjem, Undervisningssykehjem (USH), har Norsk
Tannvern fått produsert filmen Munn- og tannstell for eldre
og langtidssyke.
Tekst og foto: Trine Suphammer
Løvåsen Sykehjem har hatt flere
prosjekter der søkelyset har vært
satt på munn- og tannstell hos
beboerne, blant annet «67+ og rett til
tannhelse» som Norsk Tannvern fikk
Extra-midler til i 2003. Den gang het
sykehjemmet Fyllingsdalen, men i
2004 flyttet sykehjemmet inn i stort,
nytt bygg og fikk navnet Løvåsen
Sykehjem USH.
Kunnskapsbasert praksis
I 2004 ble Liv Berven ansatt som
seksjonsleder for forskning, fag- og
kompetanseutvikling ved Løvåsen
Undervisningssykehjem. Liv har
master i sykepleievitenskap.
– Her ved Løvåsen jobber vi
mye med kunnskapsbasert praksis
(KBP). Det innebærer å kombinere
klinisk erfaring og ekspertise
med best tilgjengelig kunnskap
fra forskning. Med dette mener
vi oppdatert kunnskap som er
kritisk vurdert. Denne kunnskapen
– sammen med erfaringsbasert
kunnskap, pasientens preferanser og
ressursene en har til rådighet – skal
danne grunnlag for de beslutninger
vi må ta i praksis, sier Liv Berven og
legger til at dette kanskje er en helt
selvfølgelig måte å arbeide på om
fem år, men absolutt ikke i dag.
– Vårt mål er at pasienter
og beboere skal oppleve god
livskvalitet, omsorg og trygghet i
trivelige og hjemlige omgivelser.
Dette kvalitetssikres gjennom
brukermedvirkning, kompetente
medarbeidere og kunnskapsbasert
praksis, sier Berven.
Mange prosjekter
Seksjon for forskning, fag- og
kompetanseutvikling har to 100 %
stillinger. Ved siden av Liv er det en
fagutviklingskonsulent. I tillegg er det
ansatt to professorer i 20 % bistilling
Seksjonsleder Liv Berven tar et godt tak rundt to av «skuespillerne» i filmen,
aktivitørene Birte Eliassen (t.v.) og Gro G. Ørsahl.
2 MUNNPLEIEN NR 2/2008
Beboer Per Bergby er glad i damene på Løvåsen og stiller gjerne til fotografering. Det gjorde han også under filminnspillingen
der han hadde en sentral rolle. – Det var gøy – jeg blir gjerne med på flere sånne snutter, sier han. Her omgitt av fra
venstre: Hjelpepleier Lillian Drange, hjelpepleier Sima Jahanmiri, seksjonsleder Liv Berven, aktivitør Irene Risberg og filmens
hovedrolleinnehaver, sykepleier Emiliya Koynareva. Som takk for hjelpen vanket det gaver fra Norsk Tannvern.
fra henholdsvis Universitetet i
Bergen(UiB) og Høgskolen i Bergen
(HiB). Prosjektledere henter de inn
fra høgskolene og universitetet. Og
det er mange prosjekter på gang
ved Løvåsen USH, blant annet
innen ernæring og munn- og
tannstell hvor det er utarbeidet
veiledningshefter og avholdes kurs
og seminarer. På seminarene har det
vært fullt hus hver gang. Selv om
aktivitetene i første rekke er rettet
mot sykehjemsansatte, så inviteres
alltid hjemmesykepleien med.
Tannhelse er viktig
Liv Berven reiser mye rundt i
kommunene i Helseregion Vest
og underviser om prosjektene –
spesielt ernæring og munn- og
tannhelse. Nå håper hun imidlertid
at den nye DVD-en kan erstatte noe
av reisevirksomheten.
– Munn- og tannhelse er viktig
prosjekt for pasientene, men
utfordrende for pleierne. Munnstell
oppfattes ofte av pasientene som
mer intimt enn kroppsvask.
Men greier vi å gi pleierne gode
holdninger, opplæring, riktige
hjelpemidler og gode kunnskaper,
så lykkes vi også overfor pasientene.
Vi har laget et eget tannkrus
med teksten «Det skal pusses hver
dag». Kruset oppfattes som et godt
motivasjonsmiddel i dette arbeidet.
Prosjektet «Munn- og tannhygiene» ble avsluttet som prosjekt
i 2003, men lever videre som en
del av rutinene ved sykehjemmet.
Prosjektet var et samarbeid mellom
Den offentlige tannhelsetjenesten,
sykehjemmet og Universitetet i
Bergen, Seksjon for gerodontologi
som ledes av professor dr.odont.
Gunhild V. Strand, som nå har
Filmen som nå er sendt til undervisningssykehjemmene og til
fylkestannlegene, viser praktiske
eksempler og egner seg som
utgangspunkt for diskusjon og
refleksjon om rutiner og ansvar.
Skuespillere er ansatte og pasienter
ved sykehjemmet.
Av hensyn til personvernet er filmen
kun tillatt brukt til undervisning og må
ikke legges ut på nettet. Filmen kan
bestilles fra Norsk Tannvern
Faks 22 11 34 41
E-post: tannvern@tannvern.no
www.tannvern.no/materielloversikt
Art. nr. 366. Pris per stk. kr. 100,MUNNPLEIEN NR 2/2008 3
20 % stilling ved undervisningssykehjemmet.
Det arbeides nå med å få
til et prosjekt om palliativt
munnstell for svært syke/
døende pasienter.
Stram økonomi
Løvåsen USH får midler til
undervisningssykehjemsarbeidet øremerket fra
Bergen kommune og over
statsbudsjettet via Helsedirektoratet – enn så lenge.
Men mye av Liv Bervens tid
går også til å søke midler
andre steder. Prosjektene,
seminarene og opplegg som
DVD-en krever ekstra midler
slik som man har fått til å
lage Munn- og tannfilmen.
Men Liv Berven liker
å holde trykket oppe.
Det er alltid noe som kan
gjøres bedre for beboerne.
Sykehjemsdelen ved Løvåsen
har ikke mer ressurser enn
andre sykehjem, men det
er liten tvil om at «når det
regner på presten så drypper
det på klokkeren». Som
undervisningssykehjem
får de ansatte ekstra
internundervisning, tilbud
om videreopplæring og
kjekke oppgaver som å lage
Munn- og tannfilm.
– Men lite nytter hvis
ikke de ansatte føler at de er
vinnere. Det er en utfordring
å få dem til å forstå at
dette arbeidet er viktig.
Entusiastiske ledere og noen
solstråler på avdelingene er
lykken, sier Liv Berven.
Mer om Løvåsen
USH på www.
undervisningssykehjem.no
4 MUNNPLEIEN NR 2/2008
BOKANMELDELSE
Reisen til helseland – propaganda i
folkehelsens tjeneste
Fagbokforlaget har gitt ut en
artikkelsamling som gir et riss av
folkehelsearbeid innenfor et vidt
spekter, beregnet på studenter
innenfor helsefagene og for dem som
arbeider med eller har interesse for
helse- og sosialpolitiske spørsmål.
Boken er redigert av statsviterne Kari
Tove Elvbakken og Dag Stenvoll, som
også har levert flere av artiklene i
samlingen.
Artikkelsamlingens tittel «Reisen
til helseland», er en henvisning til et
hefte utgitt av Norsk Tannvern etter
krigen. Heftet inneholdt en tegneserie
som handlet om det som var usunt for
tennene og om barn som tok fly (!) til
helseland der alle barn var friske og
sunne. Tittelen er valgt med hell fordi
artikkelsamlingen gir et historisk
tilbakeblikk på helsepropaganda fra
1930-tallet og frem til i dag, med
eksempler også fra våre naboland.
Historisk sett har helsepropaganda
handlet blant annet om å bygge en
befolkning av god kvalitet, altså
en form for nasjonsbygging, det
har handlet om å utjevne sosiale
forskjeller, men det har også handlet
om samfunnsøkonomi. Generelt sett
kan man si at helseforebyggingen er
blitt stadig mer individorientert fra
1930-tallet og frem til i dag.
Forebyggende helsearbeid
handler i bunn og grunn om å få
enkeltindivider til å ta valg som
gagner deres egen helse og dermed
samfunnet som helhet. Det store
spørsmålet er hvordan man skal oppnå
dette. Innledningsvis setter bokens
redaktører opp følgende spørsmål:
«Propaganda eller opplysning?
Disiplinering eller myndiggjøring?».
Spørsmålsstillingen gir en god
pekepinn på hvordan forebygging er
blitt drevet og den dreiningen man
ser i hvordan forebygging er blitt
formidlet. Driver man propaganda,
appellerer man til folks følelser for å
få dem til å handle slik det er ønsket,
driver man opplysning, på den andre
siden, sørger man for at folk får
tilgang til korrekt kunnskap slik at
de på egen hånd er i stand til å gjøre
sunne valg. Underforstått vil valg av
form på formidlingen avspeile graden
av tillit til og tro på enkeltindividers
vurderingsevne med hensyn til egen
helse.
Boken gir en gjennomgang
av historiske forebyggingstiltak
på følgende felt: ernæring, mot
røyking, for fysisk aktivitet, for god
psykisk helse (mentalhygiene) og
mot narkotika. Boken er skrevet
av akademikere, med et til dels
akademisk språk, men den burde
likevel være nyttig for alle dem som
interesserer seg for forebyggende
helsearbeid, fordi den gir et historisk
perspektiv og forståelseshorisont.
Forlag: Fagbokforlaget
Språk: Bokmål
Alder: Voksen
Antall sider: 206
Utgitt/Trykket: 2008
ISBN: 9788245007589
Pris: 319,Kirsten Frønæs
MUNNpleien
nr 2/2008 Årgang 91
ISSN-0047 8377
Utgiver:
NORSK TANNVERN
tannvern@tannvern.no
www.tannvern.no
Besøksadresse:
Chr. Krohgsgt. 34, Oslo
Postadresse:
Postboks 9341 Grønland
0135 Oslo
Telefon 22 11 34 40
Telefaks 22 11 34 41
Redaktør:
Gerd Marit Brandt
Redaksjonsutvalg:
Reidun Stenvik, tannlege
Line Schrøder Karlsen,
tannpleier
Bladet utkommer med to
nummer i året.
Opplag: 11 000
Medlememskap i Norsk
Tannvern inkl. Munnpleien:
Enkeltperson
295 kr/år
Institusjoner
590 kr/år
Medlemskapet løper til skriftlig
oppsigelse er mottatt.
Det som står i signerte artikler,
står kun for forfatternes
egen regning og må ikke
oppfattes som uttrykk for Norsk
Tannverns syn. Ettertrykk er
tillatt når kilde og forfatter
oppgis.
Produksjon:
Trine Suphammer AS
tsup@broadpark.no
Trykk: Merkur Trykk A/S
Medlemsblad for Norsk Tannvern
Nr 2, 2008 – Årgang 91
• Undervisningssykehjem s. 2, 3 og 4
• Odontofobi s. 6, 7, 8 og 9
• SFO fra sjokoladepålegg til salat s. 12 og 13
Dypdykk i Munnpleien
Etter snart ti år som styreleder i Norsk
Tannvern har jeg skrevet atten ledere
i Munnpleien, og er nå i gang med
den nittende. En liten opptelling viser
at disse epistlene har handlet om å
forebygge tannlegeskrekk, om små
tenner og gamle tenner, om forverret
tannhelse og forbedret tannhelse,
om røyk og snus, om vind i seilene
og ringer i vannet, om gleder og
bekymringer. De har også handlet
om samarbeid og
partnerskap, om
dialog, om å ta
initiativ og om å
banke på hos «andre».
I dette nummeret
av Munnpleien
finner du artikler om
mange av de samme
temaene, eksempelvis
odontofobi,
folkehelsearbeid,
helsestasjoner,
kosthold, amming
og tobakk. Er det
så noe mer jeg
kan skrive om, eller er alt sagt fra
før? En trøst er det at vi har fått
mange nye lesere i løpet av disse
årene – ikke minst fordi opplaget er
tredoblet og leserkretsen utvidet med
helsesøstre, videregående skoler og
sykepleierutdanningene.
Jeg tror imidlertid at artikkelen
om undervisningssykehjem,
forkortet USH, kan være en nyhet
for mange av våre lesere. Det er i
alt seks undervisningssykehjem her
i landet; Løvåsen sykehjem USH
i Bergen er ett av de eldste, og har
lang erfaring med forsknings- og
utviklingsprosjekter, blant annet
i samarbeid med Den offentlige
tannhelsetjenesten i Hordaland
og tannlegeutdanningen i
Bergen. Disse prosjektene har
bidratt til at beboerne har fått
bedre pleie og trivsel på Løvåsen.
Undervisningssykehjemmene
skal være et kunnskapssenter i
sin region og modell for de andre
sykehjemmene i regionen. Dette gir
positive ringvirkninger over tid.
Etter hvert skal
det også opprettes
odontologiske
kompetansesentre i alle
helseregioner. Jeg synes
det må være en god
idé om disse sentrene
kan samarbeide med
undervisningssykehjemmet i sin
region. I dag er
Tannhelsetjenestens
kompetansesenter i
Nord-Norge (TkNN)
det eneste senteret, som
er etablert med egne
lokaler og mange ansatte; i de andre
helseregionene er sentrene foreløpig
under planlegging. Siden TkNN
holder til i Tromsø, der vi også finner
Kroken sykehjem USH, burde alt
ligge vel til rette for et samarbeid
mellom disse to om forsknings- og
utviklingsprosjekter innen pleie og
omsorg. Ideen er gratis.
Til slutt vil jeg ønske god jul og
velkommen til Tannvernseminar i
Oslo 26. mars 2009.
Styreleder Norsk Tannvern
Foto: Sogsti skole
MUNNPLEIEN NR 2/2008 5
ODONTOFOBI
en utfordring for
helsetjenesten
n
Undersøkelser viser at 5 til 10 % av den voksne befolkningen
i Norge unnlater å søke regelmessig tannbehandling pga.
sterk angst. Mange av disse unngår tannbehandling helt, og
for ca. 1/3 er angsten så sterk at den påvirker dagliglivet i
betydelig grad. De fyller kriteriene for den psykiske lidelsen
odontofobi. Årsaken finnes ofte i negative opplevelser hos
tannlegen i tidlig alder. Pasientgruppen har hittil hatt få
tilbud om behandling, men gjennom studier ved Senter for
odontofobi i Bergen er det nå utviklet metoder som virker.
Tekst og foto: Trine Suphammer
– Når 70–100 000 av den voksne
befolkningen i Norge unnlater
å søke tannbehandling pga.
angst, så innebærer dette en stor
utfordring for helsetjenesten.
Det betyr at de ikke bare gruer
seg, men blir fysisk syke bare
ved å høre ord de assosierer med
SENTER FOR ODONTOFOBI
er en avdeling ved Det medisinskodontologiske fakultet i Bergen
som driver forskning og
behandling av pasienter med så
sterk frykt for tannbehandling
at de ikke greier å gå til vanlig,
allmennpraktiserende tannlege.
Senteret er et samarbeidsprosjekt
mellom Universitetet i Bergen (Det
medisinsk-odontologiske fakultet
og Det psykologiske fakultet) og
Den offentlige tannhelsetjenesten i
Hordaland.
www.uib.no/odfa/odontofobi.htm
6 MUNNPLEIEN NR 2/2008
tannbehandling. Bare tanken på å
måtte oppsøke tannlegen utløser
sterke stressymptomer og kan
også gjøre pasienten sosialt ustabil,
sier professor Erik Skaret ved
Institutt for klinisk odontologi ved
Universitetet i Oslo.
Skaret er professor i odonto-
NOFOBI – Norsk forening for
odontofobi
er en interesseorganisasjon for alle
med interesse for atferdsmessige
sider ved tannbehandling.
Foreningen har nå ca. 300
medlemmer, de fleste tannleger,
tannpleiere og tannhelsesekretærer, men også psykologer
og psykiatere. Målsettingen er å
spre kunnskap om tannlegeskrekk
og hvordan tilstanden kan
håndteres til pasientens beste.
www.tannlegeskrekk.com
logiske atferdsfag og ble 1. august
i år knyttet til barneavdelingen
ved instituttet. Tidligere – siden
1996– har han imidlertid vært
tilknyttet Senter for odontofobi
ved Universitetet i Bergen. Her har
han jobbet med å utvikle metoder
for behandling av odontofobi og
sprøytefobi.
Tilbake ved Universitetet i Oslo
håper han å kunne implementere
sin kunnskap i forebyggende arbeid
mot odontofobi. – Målet må være
å redusere antall odontofobe, sier
han.
– Ved senteret i Bergen har vi
gjort to kliniske studier, én for
odontofobi og én for sprøytefobi.
Ved begge studiene viser det seg at
80 % av pasientene går til tannlege
etter endt behandling. Dette viser
Tegn på sterk angst/
odontofobi:
• Manglende søvn natten før
tannlegetimen.
• Avbestiller og uteblir ofte fra
timeavtaler.
• Nervøsitet som blir sterkere og
sterkere mens man sitter på
venteværelset hos tannlegen.
• Føler seg fysisk syk (kvalm,
uvel) ved tanken på å gå til
tannlegen.
• Slår av TV dersom det vises noe
om tenner /tannbehandling.
• Katastrofetanker - redd for
at alvorlige ting skal skje i
forbindelse med behandlingen
(hjertestans, dø, besvime og
ikke våkne igjen, bli gal, slå
tannlegen, sterke smerter som
ikke går over, etc.)
• For odontofobi: Lidelsen
påvirker personens normale
rutiner, sosiale aktiviteter,
arbeidsmessige fungering eller
forhold til andre i betydelig
grad.
at fobien kan behandles, men
problemet er å få tak i dem som
trenger behandling. De er ikke
synlige for hverken tannhelsetjenesten eller helsevesenet
forøvrig. Men de befinner seg i alle
grupper av befolkningen.
– Hvordan har dere fått tak i
pasientene?
– Annonser i avisen og
informasjon til tannleger i
distriktet har nok vært av
betydning. Noen ble henvist fra
tannleger og leger, mens mange
tok selv kontakt med Senter for
odontofobi – gjerne via internett.
Etter at e-post ble vanlig tilgjengelig
har antall pasienthenvendelser
økt. Terskelen for å sende en
e-post er langt lavere enn andre
tilnærminger, sier Skaret.
– Når 70–100 000 voksne nordmenn
unngår tannlegen pga. angst, er det en
alvorlig utfordring for helsetjenesten,
sier professor Erik Skaret ved Institutt
for klinisk odontologi, Universitetet i
Oslo.
Må bli hørt
– Frykt er en funksjonell tilstand,
mens angst fører til unngåelse
og kan utvikles til en fobi, som
er en psykiatrisk diagnose. Dette
utfordrer helsetjenesten til å
ta tak i problemet – og spesielt
tannhelsetjenesten som møter de
yngste aldersgruppene. Det kan
være flere årsaker til angsten,
men voksne odontofobe relaterer
sin tilstand svært ofte til negative
opplevelser i barndommen – først
og fremst hos tannlegen. Den
offentlige tannhelsetjenesten må
Odontofobi kan
innbefatte:
•
•
•
•
•
Frykt for tannleger
Frykt for tannbehandlinger
Frykt for smerte
Frykt for sprøyter
Frykt for at bedøvelsen ikke vil
virke
• Svært ofte følelse av
hjelpeløshet eller manglende
kontroll
MUNNPLEIEN NR 2/2008 7
ODONTOFOBI…
satse forebyggende og ta problemet på alvor hvis pasienten
utvikler angst. Selv om odontofobe finnes i alle grupper av
befolkningen og umiddelbart ikke peker seg ut, så er det
viktig å finne de sårbare barna som lar seg behandle, men
som er svært redde, sier Skaret.
Etablert begrep
Det er skjedd mye siden Senter for odontofobi ble etablert i
1992. Odontofobi er nå et kjent begrep i tannhelsetjenesten.
Alle fakultetene underviser i dag i kommunikasjon og atferd.
Norsk forening for odontofobi (NOFOBI) er en
interesse-organisasjon som også ble etablert i 1992.
Foreningen arrangerer bl.a. kurs som er nyttige i det
daglige arbeidet med denne pasientgruppen. Økt
kompetanse i distriktene er en viktig faktor i arbeidet
med å redusere utvikling av odontofobi. Medlemmene i
NOFOBI er en viktig ressurs i arbeidet med pasienter med
angst for tannbehandling.
Kompetansesentre
Helsevesenet har imidlertid ikke tilbud om behandling av
odontofobe – en behandling som krever spesiell kompetanse. Gjennom studiene ved Senter for odontofobi mener
vi å ha funnet frem til metoder som virker. Behandlingen
utføres av av et team med psykolog/tannlege – et
odontofobiteam. Målet er å få etablert slike team ved de
regionale kompetansesentrene som etter hvert etableres
innen odontologi, sier Skaret.
Helse Sør først ute
Helse Sør er godt i gang med etablering av sitt
kompetansesenter tilknyttet sykehuset i Arendal.
Prosjektleder Bjørn Oustad forteller at de etter ønske
fra politikerne tok kontakt med Senter for odontofobi i
Bergen for å se om deres kunnskap på området kunne
desentraliseres og knyttes til senteret i Arendal. – I samarbeid med professor Erik Skaret har vi fått en opplæringspakke for fem tannleger og fem psykologer – et team til
hvert fylke i helseregionen.
Teamene skal ikke drive tannbehandling, men utelukkende behandle odontofobien. Når pasientene er
«friskmeldt», vil de sendes videre til tannlegebehandling
og da forhåpentlig hos en tannlege som har kompetanse på
diagnosen. Dette er foreløpig på utprøvingsstadiet og må
evalueres for å se om opplegget virker, sier Oustad.
Erik Skaret forteller at det nå jobbes for å få slike team
knyttet til Tannhelsetjenestens kompetansesenter for
Nord-Norge i Tromsø. – Dette vil bedre tilbudet for de tre
nordligste fylkene, sier han.
Den videre utviklingen vil imidlertid være avhengig av
at det tilføres ressurser, og at dette sees i sammenheng med
spørsmålet om trygderefusjon for denne pasientgruppen.
8 MUNNPLEIEN NR 2/2008
Ingen frykt for denne tannlegen…
INGEN
tannlegeSKREKK
på Hønefoss
Håvard Mandt
serverte Brontomat,
og «Romfarerne»
fikk Brontoflasker
med vann og Brontos
fargeleggingsbok.
Ingen tvil om at dette
var et populært besøk.
Tannlege Erik M.
Strand (t.h.) er delvis
pensjonert, men tok en
tur innom for å være
med på «festen».
De private tannlegene i Vestergaten 5 på
Hønefoss har sjelden pasienter blant de
yngre aldersgruppene. De får stort sett
sine tenner undersøkt i Den offentlige
tannhelsetjenesten. Men da 5-årsklubben
«Romfarerne» i Tolpinrud barnehage ønsket
et besøk, stilte tannlege Håvard Mandt
meget villig opp.
I Fluorisaurusen Brontos ånd inviterte han
til omvisning og bespisning en formiddag i
juni.
– Det er sjelden vi har så unge pasienter.
Besøket av denne gjengen fra Tolpinrud
barnehage er et forsøk på å ufarliggjøre
tannlegen. Det er viktig at barna helt fra
starten av får et godt forhold til noe de med
jevne mellomrom må forholde seg til resten av
livet. Og i voksen alder er det vi i privat praksis
som får de fleste av dem i tannlegestolen, sier
Håvard Mandt.
– Frister det til gjentagelse?
– Absolutt. Jeg må innrømme at min sønn
Henrik er en av «Romfarerne» og at det var
noe av det som foranlediget besøket av nettopp
denne gjengen. Men jeg er opptatt av vårt
ansvar for å forebygge og arrangerer gjerne et
slikt «stunt» i ny og ne. Dessuten er det alltid
en berikelse å være sammen med unger. De
stiller sine egne spørsmål og gir oss voksne
mange aha-opplevelser, sier Håvard Mandt.
Tekst og foto: Trine Suphammer
Zendiumprisen 2008
Brontosangene er populære hos familien Mandt og Håvard viste at han hadde
god trening da han ledet an med Brontos hoppesang.
gikk til Den offentlige tannhelsetjenesten
i Østfold for systematisk opplæring
av skolebarn. Les www. tannvern.no/
munnpleien nr 2/2007 side 18 og 19.
MUNNPLEIEN NR 2/2008 9
Kosthold og tannhelse
– viktig fra første stund
– Regelmessig inntak av
frukt/grønt og vann som
tørstedrikk må innføres
allerede fra småbarnsstadiet.
Vi kan ikke bestemme hvor
mye barn skal spise, men hva
de spiser, sier helsesøster
Nikta Frouzkouhi. Hun var
ferdig utdannet helsesøster
i desember 2007, og
fordypningsoppgaven hennes
fokuserte på forebygging,
rådgivning og veiledning til
innvandrerfamilier – for å
øke bevissthet og kunnskap
om kosthold og tannhelse.
Tekst og foto: Trine Suphammer
Nikta er fra Iran og bor i Norge
sammen med sin tannlegemann
og lille sønn på 5 år. Da hun var
ferdig utdannet, fikk hun jobb på
Ullern helsestasjon der sønnen
går i barnehage vegg i vegg. Ved
helsestasjonen bruker hun enhver
anledning til å snakke med
og veilede foreldre om barnas
tannhelse og spisevaner.
– Jeg benytter meg av minimal
intervensjon ved f.eks. å spørre:
Liker han/hun tannpussen? I tillegg
har jeg alltid stående frukt og vann
på kontoret. Jeg synes selv at foreldre
er mottakelig for enhver samtale
om dette, spesielt når man snakker
om forholdet mellom spisevaner og
tannhelse. Mange gir tilbakemelding
om at tannpussen nå går lettere.
Da Nikta valgte sin fordypningsoppgave, var utgangspunktet
dårlig tannhelsestatistikk blant
innvandrerbarn. Hun ønsket å gjøre
en oppgave andre kunne lære av.
10 MUNNPLEIEN NR 2/2008
Helsesøster Nikta Frouzkouhi benytter seg av minimal intervensjon når hun snakker
med foreldre om barnas tannhelse og kostvaner.
Gjennom arbeidet med oppgaven
fikk hun et godt nettverk både
blant foreldre, andre helsesøstre og
tannpleiere.
Kunnskapen er allmenn
– Jeg lærte utrolig mye, og selv om
jeg her ved Ullern helsestasjon ikke
har mange innvandrerfamilier, har
jeg kunnskapen med meg og bruker
den så ofte anledningen byr seg.
– De fleste som kommer hit
til Ullern helsestasjon er meget
ressursterke, men likevel er det
mange som ikke tenker over hvor
viktig kosthold og tannhelse er
for de små barna. Regelmessig
inntak av frukt/grønt og vann som
tørstedrikk må innføres allerede
fra småbarnsstadiet. Vi kan ikke
bestemme hvor mye barn skal spise,
men hva de spiser.
– Vi skal ikke nekte barna
godteri, men skille mellom fest og
hverdag. Noe jeg ikke fikk godt nok
frem i min oppgave, var hvilken
kulturforskjell det her er blant
innvandrere og etnisk norske. I
mange innvandrerhjem er det
vanlig at bordet er dekket slik at
man alltid er forberedt på besøk.
Det er en del av vår kultur, men
kan avstedkomme mye småspising.
Hjemme hos oss prøver vi derfor
å erstatte søtsakene med frukt og
grønt, sier Nikta Frouzkouhi.
Det skal bli enklere
å ta sunne matvalg
Selv om Kostforum ikke
kan ta æren for alt, har jevnt
press fra Kostforum bidratt
til at symbolmerking av
matvarer nå blir en realitet.
Helsedirektoratet har valgt
det samme merket som
Kostforum hadde ønsket seg,
nemlig Nøkkelhullet. Det
er allerede kjent i flere land.
Det blir lett for små og store
å velge sunnere matvarer.
Kostforum består av representanter
for de fem største frivillige
pasientorganisasjonene i landet:
Nasjonalforeningen for folkehelsen,
Kreftforeningen, Landsforeningen
for Hjerte- og Lungesyke, Norges
Diabetesforbund og Norges
Astma- og Allergiforbund. De fem
organisasjonene representerer
200 000 medlemmer. Norsk
Tannvern er en av flere observatører og deltar på arbeidsmøtene
til Kostforum. – Jeg synes det er
kjempeviktig å delta i Kostforum,
både for å få kjennskap til hva som
foregår på ernæringsfeltet og for å
markere tannhelsen og informere
om hva vi faktisk kan bidra med
for å fremme et bedre kosthold,
sier styreleder i Norsk Tannvern,
Reidun Stenvik.
Pådrivere
Munnpleien har møtt lederen
for Kostforums arbeidsutvalg,
Carina Alm. Hun representerer
Nasjonalforeningen for folkehelsen
og er seksjonsleder for hjerte- og
karavdelingen.
– Vi opptrer som pådrivere
overfor myndighetene, vi driver
informasjonsvirksomhet og
– Når politikerne
er opptatt av å
utjevne sosiale
forskjeller i
befolkningen,
mener vi at
gratis frukt til
alle skolebarn
er en viktig sak.
Abonnementsordningen fører til
at det er barna til
de ressurssterke
foreldrene som får
frukt, sier leder av
Kostforum, Carina
Alm.
påvirkning overfor politikere,
beslutningstakere, media og
næringsmiddelindustrien. Et
eksempel er skolefruktordningen.
Når politikerne er opptatt av
å utjevne sosiale forskjeller i
befolkningen, mener vi at gratis
frukt til alle skolebarn en viktig
sak. Abonnementsordningen
fører til at det er barna til de
ressurssterke foreldrene som får
frukt. Vårt høyeste ønske er en
egen nettside, slik at vi på en enkel
måte kan legge ut våre synspunkter,
sier Carina Alm.
Kostforums
tforums kjernesaker
1. Daglig gratis skolefrukt til alle
elever i skolen
2. Prispolitiske virkemidler for
å gjøre sunne alternativer
billigere
3. Styrke mat og helsefaget
4. Bidra til ernæringskompetanse i
kommuner og bydeler
5. Støtte implementeringen av
nøkkelhullet
Nøkkelhullet
Kostforum mener at det vil bli
enklere for folk flest å gjøre sunne
valg i butikkene ved å innføre
et symbolmerke på de sunne
produktene. – Erfaringer fra andre
land viser at industrien tilpasser
seg kriteriene for å få Nøkkelhullet.
Salt-, sukker- og fettinnhold blir
redusert. Folk fra alle sosiale lag
forstår og tar hensyn til en merking
når de gjør innkjøp, forteller
Carina Alm.
Samarbeid
– Vi har satset på samarbeid med
næringslivet. Matvarekjedene
ICA og Rimi startet med
sunnhetsmerkingen i sine butikker
i 2006, og det er en fin start, sier
Carina Alm og forteller at i februar
2009 vil norske myndigheter
ha en bevisstgjøringskampanje
for nøkkelhullsymbolet.
Helsedirektoratet har ansvar
for symbolet og er i dialog med
industrien, handelsstanden,
enkeltpersoner, forskere og
myndigheter.
Tekst og foto: Bente Stuveseth
MUNNPLEIEN NR 2/2008 11
SFO i Telemark:
Fra sjokoladepålegg til salat
For tre år siden serverte de både sjokoladepålegg og saft med
sukker på Lunde SFO. En gradvis omlegging har gitt et sunt
kosthold og like glade barn!
Julie liker best den grønne maten, så
da blir det agurk og salat.
Tekst og foto: Janne Gry Lunde
Barna får velge hvilke grønnsaker de
vil ha i salaten.
SFO-lederne Lene Rønningen og
Gunn Karin Omslandseter har
med ledelsens velsignelse og av
egen interesse vært drivkraften
bak omleggingen som nå hele
Telemark fylke er i ferd med å
gjennomføre. Det hele begynte for
tre år siden. Da sendte lederne ut et
skriv til de foresatte om kosthold,
og de planlagte omleggingene. De
begynte i det små med å servere
sjokoladepålegg kun en gang i
uken, bytte til sukkerfri saft osv. Nå
er det ikke sjokoladepålegg og saft i
sikte noe sted. – Det beste med det
hele er at det ikke har vært noen
sure miner, forteller en strålende
fornøyd Omslandseter.
Aktiv forelder
En av foreldrene ved Lunde hadde
imidlertid ikke fått med seg at
en omlegging var på gang og tok
kontakt med Prosjektleder for
helsefremmende skoler i Telemark
fylkeskommune, Jorunn Borge
Westhrin. Dette brakte temaet på
dagsordenen for flere enn bare
Lunde SFO. Westhrin tok tak i
problemstillingen sammen med blant
annet ledende tannpleier i fylket,
Agnes Haugan. Det ble utviklet et
inspirasjonskurs i ernæring for SFOansatte, og i august 2007 var samtlige
190 SFO-ansatte i Skien kommune
Helsedirektoratets råd
for 5 om dagen
• 2 porsjoner frukt/bær, en av
disse to kan være et glass
juice
• 3 porsjoner grønnsaker, en
av disse kan være potet
• 150 gram for voksne,
100 gram for barneskolebarn
12 MUNNPLEIEN NR 2/2008
Dilan, Mohammed, Hanna, Andy og Lisa
(bak) liker fredagsmaten best. Hanna
valgte mandag og fredag som SFO-dag.
På mandag er det nemlig svømming og
fredag er det varm mat!
Innfeldt Prosjektleder for helsefremmende skoler i Telemark fylkeskommune, Jorunn Borge Westhrin.
oss. Vi har bare et par komfyrer i
et klasserom uten noen form for
ventilasjon, kan Rønningen på
Lunde fortelle. Hun mener det er
viljen det står på for de fleste. I dag
følger de i hovedsak retningslinjene
fra Helsedirektoratet (se www.
shdir.no).
Omslandseter slår også fast at
det er god økonomi med grønt. En
omlegging til sunnere kosthold har
ikke medført mer i kostpenger for
foreldrene.
på kurs. Evalueringen av dette var
så bra at Folkehelseprogrammet i
Telemark bestemte seg for å tilby
dette til alle kommunene i fylket,
kan Westhrin fortelle. Så langt har
seks kommuner gjennomført kurset.
Den overordnede organiseringen
tar Folkehelseprogrammet
i fylkeskommunen seg av,
mens det er kommunens egne
folkehelsekoordinatorer som sørger
for det praktiske.
Uten kostnader
Fordi en av de fastlagte plandagene
blir brukt og foredragsholderne
fra fylkeskommunen er gratis,
koster det ikke de slunkne
kommunekassene noe som helst
å benytte tilbudet. På slutten av
kursdagen er det lagt til rette for
at de SFO-ansatte kan planlegge
hvordan matopplegget skal være
på sin arbeidsplass. – Forholdene
er ikke akkurat lagt til rette hos
Samarbeid på tvers
I Telemark fylke er det allerede et
godt samarbeid mellom de ulike
etatene og forvaltningsnivåene.
Det er tydelig at det å spille på
hverandres kompetanse er helt
naturlig. Et godt utgangspunkt for
samarbeidet er ernæringsgruppene
som finnes i alle fylker. Westhrin
mener det er to avgjørende punkt
for at arbeidet skal bli vellykket; at
ledelsen er involvert og de voksnes
holdninger. Dersom de voksne
mener kake og godteri er helt
nødvendig for å kose seg, så vil
barna mene det samme.
Lære av hverandre
I Telemark er det utviklet et
eget oppskriftshefte som heter
«Matlaging som pedagogisk
aktivitet» som inneholder tips og
ideer. På spørsmål om det finnes
noe materiell fra statlig hold, er hun
enig i at det burde det vært. Hun
kjenner imidlertid til at blant annet
Kristiansand kommune også har
laget et slikt hefte.
Jakob (t.v.) synes vann er best til maten, men
også melk.
Elina og Yali. Yali kan ikke spise maten fordi
hun har cøliaki, men liker å spise med de andre.
MUNNPLEIEN NR 2/2008 13
Fra pupp
til kopp
«Vann Vinner Venner» er slagordet de
bruker ved helsestasjonene i Mjøsdistriktet
tannhelsedistrikt. Ved fem månederskontrollen får barnet sin egen vannkopp
av helsesøster, samtidig som foreldrene får
beskjed om at vann som tørstedrikk er viktig
for barnets helse og tannhelse.
Tekst og foto: Trine Suphammer
Initiativet til «Prosjekt Vannkoppen» ble tatt av
helsesøster Eli Steinbakken ved Brumunddal
helsestasjon i Ringsaker kommune. Hun bekymret seg
over at stadig flere barn kom til helsestasjonen med
saft eller juice på flaske.
I samarbeid med rådgiver hos fylkestannlegen i
Hedmark, Arnhild Sunde Seim, og ledende tannpleier
Hilde Søberg fikk hun produsert egne kopper som
nå deles ut på helsestasjonen sammen med en
informasjonsbrosjyre.
Prosjektet er så vellykket at ledende tannpleier
Hilde Søberg nå håper å få med seg alle helsestasjonene
i sitt distrikt på dette prosjektet. Distriktet omfatter
kommunene Ringsaker, Hamar, Stange og Løten der
ca. 1 200 barn fødes i året.
Midler til «Prosjekt Vannkoppen» er foreløpig
betalt med folkehelsemidler fra fylkesmannen, men det
På helsestasjonen er det selvsagt kontinuerlig tilgang på
kaldt drikkevann. Hedda (3 år) synes vann er best og lar
gjerne Hilde Søberg hjelpe henne med å fylle glasset.
14 MUNNPLEIEN NR 2/2008
Helsesøster Eli Steinbakken (t.v.) og leder for helsestasjonen i
Brumunddal, Inger Bergsodden, har tro på prosjekter der det
går en rød tråd fra fødsel til voksen.
jobbes med en fast finansieringsløsning.
– Flere av mødrene som nå søker helsestasjonen,
er vokst opp med vannprosjekter i den videregående
skolen – der Hedmark har vært et foregangsfylke. Her
i Brumunddal fødes ca. 200 barn i året. Kanskje kan
vi greie målsettingen om en brusfri generasjon, sier Eli
Steinbakken.
– Foreldrene blir overrasket når de får den fine
koppen og tar budskapet om vann som tørstedrikk
meget positivt. For oss er koppen et redskap til å gå
igjennom den medfølgende informasjonsbrosjyren og
til å ta opp spørsmål vedrørende kosthold generelt.
Ved ni måneders-kontrollen deler vi ut tannbørster
og holder tråden vedrørende vann som tørstedrikk
og inntak av frukt og grønt som bra for barnets helse,
sier Eli Steinbakken. – Vi har tro på prosjekter der
det går en rød tråd fra fødsel til voksen når det gjelder
folkehelsearbeid, sier Eli og får støtte av sin sjef, Inger
Bergsodden.
– Hvorfor kopp og ikke flaske?
– Vår erfaring er at flaske blir «mer kos» og derfor
anbefaler vi å gå fra pupp til kopp, sier Eli Steinbakken.
Amming og tannhelse – anbefaling fra Helsedirektoratet:
Når barnet er fylt ett år, bør
amming om natten begrenses
I Munnpleien nr. 2/2007,
tok vi opp temaet amming
om natten av barn med
tenner. Utgangspunktet
var sprikende råd fra ulikt
helsepersonell vedrørende
amming nattestid og eventuell risiko for tannhelsen.
Munnpleien utfordret
sentrale helsemyndigheter
til å bidra til at de ulike
miljøene enes om en
felles anbefaling på feltet.
Den 8. april 2008 ble det
avholdt et slikt møte i regi
av Helsedirektoratet der
fagmiljøene ble enige om en
felles anbefaling.
På møtet fremla førsteamanuensis
dr.odont. Anne Skaare (Det
odontologiske fak, UiO) og
rådgivende lege, dr.med. Beate
Fossum Løland fra Kompetansesenteret for amming, dokumentasjon
vedrørende problemstillingen.
Det er godt dokumentert at
amming gir den beste ernæring for
spedbarn. Brystmelk inneholder
immunologiske komponenter og
gir helsegevinst for barn på både
kort og lang sikt. I Norge i dag
ammes omkring 80 % av alle 6
måneder gamle barn, og det er
viktig å bidra til at denne gode
trenden fortsetter.
Det er ikke konflikt mellom
fagmiljøenes råd vedrørende
tannhelse og amming. Forskning
om nattamming og tannhelse hos
barn er ikke entydig. Langvarig
amming nattestid er bare ett av
flere forhold som kan
bidra til karies hos små barn.
Basert på dokumentasjon
fremlagt på møtet og diskusjoner
i Helsedirektoratet i etterkant,
gir Helsedirektoratet følgende
presisering vedrørende amming om
natten (se ramme).
NATTAMMING OG TANNHELSE
Det er ikke dokumentert at amming gir hull i
tennene. Men når barnet er fylt ett år, bør amming
om natten begrenses til to ganger av hensyn til
tannhelsen.
BEGRUNNELSE: Anbefalingen fra Helsedirektoratet
baserer seg på aktuell dokumentasjon og kunnskap
om kariesutvikling generelt.
Når vi spiser eller drikker noe som inneholder
sukker, vil bakteriene i munnen produsere syre. Det
er denne syren som kan gi hull i tennene. Hvis spyttet
får virke alene i munnen i 2-3 timer etter et måltid, vil
det nøytralisere syren og forebygge at det blir hull.
Morsmelk inneholder også sukker som kan
omdannes til syre. Om natten produseres mindre spytt,
og tennene er derfor mer utsatt for å få hull nattestid.
MUNNPLEIEN NR 2/2008 15
Du vokser ikke
fra behovet for
vitaminer og
mineraler
Når man blir 60 år, har hjertet slått mer enn 2 milliarder ganger, og man har spist omtrent
70 000 måltider. For å hjelpe hjertet og alle andre funksjoner i kroppen til å fungere godt hele
livet, er det viktig å spise sunt. Etter hvert som man blir eldre, endres kroppens behov for
enkelte næringsstoffer.
Artikkelen er skrevet
av Ellen-Margrethe
Hovland, klinisk
ernæringsfysiolog,
Opplysningskontoret
for Meieriprodukter
(Melk.no)
Kroppen trenger litt mindre av
enkelte vitaminer og mineraler,
og litt mer av andre når man
passerer 60 år. Den vanligste og
største endringen er at appetitten
kan synke, gjerne som en følge
av at man også blir mindre fysisk
aktiv. For å klare å dekke kroppens
behov for de ulike vitaminene og
mineralene, blir det derfor desto
viktigere å spise sunn og variert
mat, og det blir mindre plass til
kaker og andre næringsfattige
matvarer i kostholdet.
10 mikrogram vitamin D får du
gjennom:
• 5 brødskiver med margarin eller
smør på
• 3 glass (4,5 dl) ekstra lett melk
• Eggerøre laget av 2 egg
• 2 skiver (60 g) røkelaks
• 1 porsjon (25 g) sild, for
eksempel rømmesild
16 MUNNPLEIEN NR 2/2008
Bli mer selektiv i matveien
Det er stor forskjell på hvor mye
vitaminer og mineraler det finnes
i ulike matvarer. Kroppen trenger
en viss mengde av de forskjellige
næringsstoffene hver dag. Dersom
matinntaket er lavt, er det viktig å
spise matvarer med høyt innhold
av vitaminer og mineraler.
Tips til hverdagskostholdet
Grove brødvarer bør danne basisen
i brødmåltidene. Myk margarin
kan gjerne brukes på brødskivene
dersom energiinntaket er lavt.
Ulike pålegg inneholder ulike
næringsstoffer, så varier mellom
fiskepålegg, magert kjøttpålegg og
leverpostei, ost og smøreost, egg,
rekesalat og andre påleggssalater.
Pynt med paprika, druer, tomat,
slangeagurk eller sur agurk! Det
bidrar med næringsstoffer, setter
farge på maten og gjør maten mer
appetittvekkende.
En tredelt middagsporsjon
Til middag bør en tredjedel av
porsjonen bestå av fisk, magert
kjøtt eller egg. En tredjedel bør
være poteter, ris eller pasta og
den siste tredjedelen bør være
grønnsaker. Dersom man ikke har
friske grønnsaker i huset, kan man
godt bruke frosne. Det er lettvint,
og de har fremdeles vitaminene og
mineralene i behold. Spiser man
sunt til hverdags, er det plass til
litt søtt til kaffen i helgen og ved
spesielle anledninger.
Økt behov for solens vitamin
Når solen skinner på huden,
dannes det vitamin D i kroppen.
Når man blir eldre, reduseres denne
evnen gradvis, og det blir viktigere
å få nok vitamin D fra kosten. Når
man passerer 60 år, øker den daglig
anbefalte dosen fra 7,5 mikrogram
til 10 mikrogram per dag. Vitamin
D finnes naturlig i egg, tran og
fet fisk (ørret, laks, makrell og
sild). I tillegg er det tilsatt i smør,
margarin og ekstra lett melk. Melk
med vitamin D kan ikke erstatte fet
fisk og tran som kilde til vitamin D,
men det er et godt supplement.
Litt redusert behov for
B-vitaminer
For både kvinner og menn er det
en liten reduksjon i behovet for
B-vitaminene tiamin, riboflavin og
niacin etter fylte 60 år. B-vitaminer
er viktige for forbrenningen
i kroppen, og med lavere
– kosthold for dem over 60 år
Fiber mot forstoppelse
Omkring 40 % av den voksne
befolkningen plages av forstoppelse.
Dette skyldes ofte for lite fiber
i kosten, for lite væske eller en
kombinasjon av begge deler.
Det er tre ting som stimulerer
tarmpassasjen og forebygger
forstoppelse: Fysisk aktivitet, å
spise noe og å drikke noe varmt.
Å stimulere til økt fysisk aktivitet
fremfor å bruke medikamenter
er et tiltak som kun har positive
«bivirkninger». Det opprettholder
og styrker blant annet balanse,
motorikk og kondisjon.
aktivitetsnivå og lavere matinntak
er det naturlig at behovet synker
noe. Derfor trenger man ikke gjøre
endringer i kostholdet på grunn av
denne endringen i behovet.
Tørstfølelsen reduseres med
alderen
Kroppens måte å fortelle oss at vi
trenger mat, er å signalisere sult.
Tørstfølelsen er ikke like presis. Vi
får nemlig ikke noe forhåndsvarsel
om at kroppen trenger påfyll
av væske før vi allerede har
væskeunderskudd. Derfor er det
viktig å være bevisst på å drikke før
man føler seg tørst. Når man blir
eldre, blir tørstfølelsen dårligere, og
det blir ekstra viktig å passe på å
drikke nok.
Drikk variert!
Vann er den beste tørstedrikk og
bør foretrekkes mellom måltidene.
Melk inneholder viktige mineraler
og vitaminer som kroppen
trenger og er et godt følge til
brødmåltidene. Tre glass melk
om dagen sikrer kalsiuminntaket
dersom man ellers spiser sunt og
variert.
I «5-om-dagen»-regnskapet kan
et glass juice regnes som en porsjon
frukt. Utover dette anbefales det
å spise frukten fremfor å drikke
den, fordi hel frukt blant annet gir
mer fiber. Kaffe og mange tesorter
virker vanndrivende. Derfor er det
lurt å drikke litt ekstra vann for
hver kaffe- eller tekopp.
Mat og måltider har mange
funksjoner
Mat skal ikke bare bidra til å
tilfredsstille kroppens behov for
næringsstoffer og energi. I tillegg
er den en viktig sosial faktor.
For mange er dagens måltider er
høydepunkt, som ofte blir enda
viktigere dersom dagene innholder
lite andre aktiviteter. Derfor er det
viktig at rammen rundt måltidet
også er hyggelig, enten man spiser
alene eller sammen med flere. Husk
at det er først når maten er spist, at
den gir næring.
MUNNPLEIEN NR 2/2008 17
Tannhelsetjenesten
– viktig medspiller
i folkehelsearbeidet
Våren 2008 satte Helsedirektoratet i gang en kartlegging av
folkehelsearbeidet i tannhelsetjenesten i fylkene. Nå foreligger
rapporten som konkluderer med at det er store ulikheter i
hvordan fylkestannlegene organiserer folkehelsearbeidet, men
alle fylkene har gjort noe. Den store utfordringen ligger i å
bygge en organisasjon som samhandler, utveksler og utvikler
seg, slik at tannhelsetjenesten blir en samarbeidspartner på
folkehelseområdet.
Bakgrunn for kartleggingen er
signalene i Stortingsmelding nr.
35 (2006-2007) Tilgjengelighet,
kompetanse og sosial utjevning.
Framtidas tannhelsetjenester.
Stort potensial
Her pekes det på at tannhelsetjenesten har et stort potensial som
deltaker i det generelle folkehelsearbeidet og at dette derfor bør
videreutvikles og utnyttes mer
optimalt.
Umiddelbart etter at meldingen
ble behandlet i Stortinget i mars,
engasjerte Helsedirektoratet
tannpleier og tidligere folkehelsekoordinator, Vibeche Furrebøe
Levsen, til å foreta kartleggingen.
Hun intervjuet to yrkesgrupper
innen tannhelsetjenesten;
folkehelsemedarbeiderne og
overtannlegene.
– Tannhelsetjenesteloven
sier at fylkeskommunene har
ansvar for å fremme tannhelse i
befolkningen og påvirke forhold
i nærmiljø og samfunn som kan
18 MUNNPLEIEN NR 2/2008
fremme tannhelse. Det er store
forskjeller fylkene imellom i hvor
aktive de er i dette arbeidet. Noen
fylkeskommuner er så vidt kommet
i gang, mens andre har lang
erfaring og gjør mye, sier Vibeche.
Nøktern oversikt
– Kartleggingen gir en nøktern
oversikt over hvilke ressurser som
brukes på folkehelsearbeidet, og
håpet er at denne systematiske
oversikten kan inspirere i det videre
arbeidet, sier Vibeche.
– Hierarkiet i tannhelsetjenesten
kan være hemmende når det gjelder
endring og utvikling. Likevel er jeg
imponert over hvor mange flinke
folkehelsemedarbeidere det er.
Gjennom de intervjuene
jeg har gjort, synliggjøres et
utrolig mangfold når det gjelder
tannhelsetjenestens bidrag i folkehelsearbeidet – og ikke minst; alle
er rause med å dele sin erfaring
med andre.
–Tannpleierne har et langt
mer forebyggende perspektiv i
sin utdanning enn helsepersonell
flest – og de har mye å bidra
med, sier Vibeche. Hun tror
tannhelsetjenesten er blitt litt
isolert i forhold til øvrig helsevesen
fordi den er fylkeskommunal.
Partnerskapsarbeidet som nå er
i gang innen folkehelsearbeidet,
åpner imidlertid nye muligheter
– og i de fleste fylkene er
tannhelsetjenesten aktive når
mulighetene byr seg.
Ulik oppfatning
I rapporten står det at kartleggingen avdekker en ulik
forståelse av hva tannhelsetjenestens bidrag i folkehelsearbeidet skal være. Den bekrefter
at ansvaret for folkehelsearbeidet
delegeres svært ulikt i fylkene og
distriktene, og overtannlegene
utøver sin lederrolle forskjellig.
Det er ulik oppfatning om hvem
som har kompetanse på dette
området, og det synes som om
overtannlegene, i motsetning til
folkehelsemedarbeiderne, i større
grad definerer klinisk virksomhet
som folkehelsearbeid.
– Tannhelsetjenestens utfordring
er å være en organisasjon som
samhandler, utveksler og utvikler
seg, slik at tannhelsepersonell
regnes som en samarbeidspartner
på folkehelseområdet. Folkehelsearbeidet har behov for en organisasjon som er dynamisk og
endringsvillig og hvor ansvar
er definert og plassert. Klinisk
virksomhet får ofte første prioritet,
og det må derfor aktivt gjøres
rom for folkehelsearbeidet.
Helsedirektoratet forventer at dette
arbeidet skal prioriteres.
Tannhelsetjenesten har gjennom
flere år utviklet gode samarbeidsrutiner med kommunene når det
gjelder forebyggende arbeid rettet
mot barn og eldre i institusjon. Her
er det mye erfaring å viderebringe
inn i partnerskapssamarbeidet.
Tannhelsedata sier mye om
helsen generelt, og tannhelsepersonell har mye å bidra med fordi
de kontinuerlig har kontakt med
befolkningen fra de er 0–20 år.
Mitt håp er at folkehelseperspektivet styrkes i utdanningen av både
tannpleiere og tannleger, og i etterog videreutdanningstilbudet, slutter
Vibeche Furrebøe Levsen.
Tekst og foto: Trine Suphammer
Har allerede
gitt resultater
– Etter at vi startet denne
kartleggingen er det skjedd
utrolig mye. Helsedirektoratet er godt fornøyd med
det søkelyset som nå er
satt på folkehelsearbeidet
ute i tannhelsedistriktene,
sier seniorrådgiver Liljan
Smith Aandahl, Avdeling
omsorg og tannhelse i
Helsedirektoratet.
– Kartleggingen er presentert i
flere fora, og tilbakemeldingene
er overveiende positive. Det er
helt tydelig at vi her har satt
i gang en prosess der fylkene
både lærer av hverandre og hvor
oppmerksomheten har resultert i
økt status for folkehelsearbeidet.
Vi ønsker at engasjementet og
bevisstheten fra tannhelsetjenesten
skal øke, men ikke minst håper
vi at de som arbeider med folkehelsearbeid i fylker og kommuner,
skal bli klar over hvilken ressurs
tannhelsetjenesten er og trekke den
med i folkehelsearbeidet.
Det er store forskjeller i hvordan
fylkestannlegene organiserer
folkehelsearbeidet, men for
oss er det viktigste å få gode
tannhelseresultater. Vårt bidrag
til god helse er blant annet god
tannhelse, sier Smith Aandahl.
Rapporten fra kartleggingen
ligger nå på www.shdir.no.
Hensikten er å gjøre en
ny kartlegging etter noen
år for å se om innsatsen for
folkehelsen har innvirkning på
tannhelseresultatene i fylkene.
– Hierarkiet i tannhelsetjenesten er ikke godt når det gjelder å få til endring og utvikling. Likevel er jeg imponert over hvor
mange flinke folkehelsemedarbeidere det er. Det er et utrolig mangfold, og alle har noe å bidra med. Alle vil gjerne dele og ta
imot erfaringer fra andre, sier Vibeche Furrebøe Levsen.
MUNNPLEIEN NR 2/2008 19
Folkehelsearbeid i Sogn og Fjordane
Tannhelsetjenesten
søker partnere
Tannhelsetjenesten i Sogn og Fjordane skal være en aktiv
partner i folkehelsearbeidet og sørge for at tannhelsetjenesten
blir integrert i det generelle partnerskap for folkehelse
fylkeskommunen.
– Tannhelsetjenesten i fylket
initierer ikke egne prosjekter, men
vi tar initiativ til samarbeid og
ønsker å være en del av det generelle
folkehelsearbeidet i kommunene,
sier folkehelsemedarbeider,
tannpleier Britt Sønnesyn.
I Sogn og Fjordane har 20
kommuner undertegnet avtale med
fylkeskommunen om partnerskap
for folkehelse.
– Tannhelse må ses i et større
perspektiv – og som en integrert
del av den totale helsen. Dette gir
store utfordringer for distriktene
både i egen organisasjon og
overfor samarbeidspartnerne i
kommunene.
Tannhelsetjenesten har en stor
oppgave i å gjøre seg så attraktiv at
vår kompetanse blir etterspurt, sier
Sønnesyn.
Nettverksgrupper
Tre tannpleiere gjennomførte
folkehelsestudiet ved Høgskolen i Akershus 2006/07.
Utviklingsoppgaven resulterte
i en nettverksgruppe for
folkehelsearbeid i ett av fylkets
fire tannhelsedistrikt, Indre
Fjordane tannhelsedistrikt.
Nettverksgruppen består av
en overtannlege, tannlege,
tannpleier, tannhelsesekretær
og Britt Sønnesyn som er ansatt
som folkehelsemedarbeider hos
direktøren for tannhelsetjenesten
i Sogn og Fjordane. Målet er å
få opprettet nettverksgruppe –
eller folkehelsegruppe – i alle fire
distriktene.
– Gruppen har jobbet aktivt
med mål, tiltak for kontakt
med folkehelsekoordinator i
kommunene og for å invitere
oss selv til det kommunale
VERDENS TOBAKKSFRIE DAG
Ved Øyrane videregående skole ble
Verdens tobakksfrie dag markert med
fokus både på tobakk og kosthold.
Tannhelsetjenesten var samarbeidspartner.
Det ble gitt informasjon om røyk og snus
og vann på storskjerm i kantina.
Alle fikk frokost i kantina. Medlemmer av
skolens folkehelsegruppe snakket med
«røykerne» og delte ut visittkort for
Røyketelefonen.
Alle elevene ble servert gratis frukt,
smoothies og grønnsaker, delikat kuttet
opp av elevene på helse- og sosialfag.
Bildene illustrerer både budskapet og
aktiviteten.
Tekst: Trine Suphammer
Foto: Sogn og Fjordane
fylkeskommune
20 MUNNPLEIEN NR 2/2008
Folkehelsearbeid i Sogn og Fjordane
Verdens Vanndag og Verdens tobakksfrie dag er markert på alle tannklinikkene,
men på forskjellig vis – og med ulike tiltak. Oransje gerbera er symbolet på verdens
tobakksfrie dag. Den var godt synlig på Førde tannklinikk og alle pasientene fikk
en med seg hjem. Det var godt organisert i samarbeid med fylkesmannen i Sogn og
Fjordane. Bildet er fra Førde tannklinikk og viser fra venstre: Tannpleier Liv Hjørdis
Ullaland, tannlege Silje Støfring og tannpleier Eva Hove Sæterdal (sittende foran).
Folkehelsearbeidet er ulikt
drevet i kommunene. Det er
ikke noen fasit for dette arbeidet.
Hver enkelt tannklinikk må
samarbeide lokalt for å bli integrert
i folkehelsearbeidet i sin kommune,
og dette krever initiativ og
kreativitet ved hver tannklinikk.
Folkehelsearbeid er sektorovergripende, og tannhelsetenesten
skal bidra med sin kompetanse.
For å kunne drive folkehelsearbeid
må det være vilje til det, aksept
og initiativ. Skal vi få dette til, må
arbeidet forankres i ledelsen, og
ledelsen må komme med et tydelig
og klart budskap, sier Sønnesyn.
folkehelsearbeidet. Det er
utarbeidet en folkehelseplan i
distriktet, der ansvarsfordeling
for gjennomføring av folkehelsearbeidet er vedtatt.
Hver klinikk har – etter kopi
fra Hedmark – utarbeidet en egen
tiltaksplan for folkehelsearbeidet,
forteller Sønnesyn.
– For å nå målet må tannhelsepersonellet ta utfordringene.
Må holde trykket oppe
For å lykkes må trykket holdes
oppe, og nettverksgruppen følger
opp klinikkene med bl.a. rundskriv
to ganger i året. De setter krav
til klinikkene og er flinke med
tilbakemeldinger.
– Selvsagt er det ulik innsats
fra klinikk til klinikk, men alle
klinikkene har tiltaksplan og alle
gjør «litt». Tiltak og innsatsnivå
er også ulikt og noen tiltak er mer
omfattande enn andre.
Samarbeidet mellom folkehelsekoordinator i fylkeskommunen
og folkehelserådgiver hos fylkesmannen og tannhelsetenesten
er godt. Tannhelsetjenesten
er også godt integrert i andre
fylkeskommunale tiltak. Det er
opprettet folkehelsegrupper i alle
videregående skoler, og her er
tannpleiere med i alle gruppene,
forteller Britt Sønnesyn.
Tannhelsetenesten i Sogn og
Fjordane ønsker ikke å være
premissleverandør til folkehelsearbeidet i kommunene:
• Vi skal være en del av et større
fellesskap
• Vi skal bidra
• Vi skal flytte fokus fra én
pasient (på klinikk) til flere
Helsesøster Åshild
Svensøy og tannpleier
Eva Hove Sæterdal
var tilstede med ulik
informasjon om temaene
tobakk, kosthold og
vann.
MUNNPLEIEN NR 2/2008 21
Generalforsamling i
Norsk Tannvern
2009
Med dette innkalles til
generalforsamling i Norsk Tannvern
onsdag 25. mars 2009 kl. 1800
i Norsk Tannverns lokaler, Chr.
Krohgsg. 34, 6. etasje, Oslo.
Alle Norsk Tannverns medlemmer
som har betalt kontingent for 2008,
har stemmerett. Stemmegivning kan
skje ved fullmakt.
I henhold til § 4 i Norsk Tannverns
vedtekter vil følgende saker foreligge
til behandling:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Årsberetning 2007–2008
Driftsregnskap for 2007 og 2008
Kontingentsatser
Vedtektsendringer
Strategi- og tiltaksplan 2009–2012
Valg av styre
Valg av valgkomité
Eventuelt
Saker som ønskes behandlet, må
være styret i hende innen utgangen
av 2008.
Sakspapirene blir lagt ut på
Norsk Tannverns nettsted
www.tannvern.no
innen 13. februar 2009.
Oslo, 25. november 2008
Reidun Stenvik
Styreleder
22 MUNNPLEIEN NR 2/2008
Nasjonalt råd for tobakksforebygging
1.1.2008 – 31.12.2011
Rådet består av:
* Maja-Lisa Løchen (leder) professor, Det medisinske fakultet,
Universitetet i Tromsø
* Anne Lise Ryel (nestleder) generalsekretær, Kreftforeningen, Oslo
* Tom Kristian Grimsrud forsker, Statens arbeidsmiljøinstitutt,
Oslo
* Svein Høegh Henrichsen allmennlege, Langbølgen legesenter,
Oslo
* Tharald Hetland fylkeslege, Fylkesmannen i Oppland,
Lillehammer
* Turid Lingås Holmen førsteamanuensis, leder UNG-HUNT,
HUNT forskningssenter, NTNU, Verdal
* Leif Edvard Aarø professor, Det psykologiske fakultet,
Universitetet i Bergen
* Janne Scheffels forsker, Statens Institutt for Rusmiddelforskning,
Oslo
* Anders Aasheim folkehelserådgiver, Fylkesmannen i Troms,
Tromsø
* Anne-Kristine Nordrehaug Åstrøm professor, Medisinskodontologisk fakultet, Universitetet i Bergen
Bak: Tom Kristian Grimsrud,
Anders Aasheim, Maja-Lisa
Løchen, Tharald Hetland.
Foran: Turid Lingås Holmen,
Anne-Kristine Nordrehaug
Åstrøm, Janne Scheffels,
Svein Høegh Henrichsen.
Anne Lise Ryel og Leif
Edvard Aarø er ikke med på
bildet.
Formålet med rådet
Rådet skal på eget initiativ og på oppdrag fra Helsedirektoratet gi
faglige råd innen områder som:
1. Utbredelse og utvikling
2. Årsaksforklaringer
3. Effektive tiltak, herunder anbefalinger
4. Behov for dokumentasjon, utredninger/evalueringer og
vitenskapelige undersøkelser
I arbeidet skal målet om utjevning av sosiale ulikheter i helse legges
til grunn. Helsedirektoratet kan anmode rådet om å bidra i utvikling
og oppfølging av strategier og tiltak på områdene, samt utrede
konkrete saker. Helse- og omsorgsdepartementet kan, eventuelt på
vegne av andre departement, innhente rådets uttalelser gjennom
Helsedirektoratet.
Det forventes at rådet samarbeider med andre råd, særlig
Nasjonalt råd for fysisk aktivitet og Nasjonalt råd for ernæring.
Tannhelsetjenesten er en
ressurs
– I alle de år jeg har sittet i Nasjonalt råd for tobakksforebygging, har jeg savnet representanter for tannhelsetjenesten.
Nå har vi fått med oss professor dr.odont. Anne-Kristine
Nordrehaug Åstrøm ved Medisinsk-odontologisk fakultet,
Universitetet i Bergen og har sikret oss tannhelsefaglig
kompetanse. Det er viktig for rådets arbeid, sier den nye
lederen av Nasjonalt råd for tobakksforebygging, Maja-Lisa
Løchen. Hun har sittet i fagrådet i 10 år.
Tekst: Trine Suphammer
Maja-Lisa Løchen er kardiolog
og professor i forebyggende
medisin. Hun forsker på hjerte-og
karsykdom (derigjennom tobakk)
og på lokalforebyggende tiltak og
underviser medisinstudenter og
studenter på et masterprogram
i folkehelse. Hun er også leder
for Helse og Rehabiliterings
forskningsutvalg som fordeler
ca. 73 millioner til medisinsk og
helsefaglig forskning i 2008.
– Jeg vet at tannhelsepersonell
er svært opptatt av tobakksforebygging, men jeg er ikke så sikker
på om øvrig helsepersonell er
klar over hvilken ressurs vi har i
tannhelsetjenesten, sier Maja-Lisa
Løchen. Og det har hun nok rett i.
Rapporten «Effekt av røyking på
utfallet av periodontittbehandling»,
som er laget av Kunnskapssenteret
for helsetjenesten på oppdrag fra
Helsedirektoratet, konkluderer
med at behandling for tannkjøttssykdom er mer vellykket for ikkerøykere enn røykere. Da rapporten
ble lagt frem 20. november
uttalte helsedirektør Bjørn-Inge
Tannhelsepersonell har god kunnskap om
skadevirkningene, og de når alle uansett
sosial tilhørighet gjennom én-til-énkommunikasjon, sier Maja-Lisa Løchen.
Larsen at det er ingen tvil om at
røyking medfører helserisiko,
også for munn- og tannhelsen.
Helsedirektoratet ønsker derfor at
tannhelsetjenesten skal engasjere
seg enda mer i arbeidet mot
røyking.
Snusbruken er stadig økende
og kunnskapsgrunnlaget for
skadevirkningene er blitt sikrere
de siste årene. Tross alt hadde vi
over 30 % dagligrøykere for 10 år
siden. Vi har bedt Helsedirektoratet
kommunisere tydeligere at det er en
sammenheng mellom snusbruk og
kreft. I denne perioden vil vi sette
fokus på røyk og snusbruk blant
skoleungdom, sier Løchen.
Store muligheter
– Tannhelsepersonell er kanskje
de som er nærmest til å ta opp
røykeproblematikk med pasientene.
De har god kunnskap om
skadevirkningene, og de når alle
uansett sosial tilhørighet gjennom
én-til-én-kommunikasjon. Med
tannhelsefaglig kompetanse i rådet
tror jeg vi står sterkt rustet når vi
kjører frem våre satsningsområder
for perioden.
Maja-Lisa Løchens visjon er
å få ned røykeandelen fra dagens
22 % dagligrøykere – og komme
lavere enn svenskene. – Svenskene
har 15 % som røyker – hva har
de gjort? Dette må vi se på. Vi
må også legge opp strategier for
å utjevne sosiale ulikheter i helse
gjennom å redusere røykeandelen
i grupper med lav sosial status.
Også snus må være et fokusområde.
Kampanjer – nytter det?
– Myndighetene har de
siste 30 årene stadig lansert
antirøykekampanjer uten at man
har lykkes vesentlig med å få ned
andelen røykere. Hvorfor tror du
dere skal lykkes nå?
– Det er ikke helt riktig.
Røykeandelen går stadig ned – om
enn ikke så mye som vi ønsker.
Det er bare de siste ti årene
at myndighetene har bevilget
penger så det monner til dette
arbeidet. Skal vi redusere andelen
røykere ytterligere må vi legge
mye mer vekt på lokale tiltak,
røykeavvenning i konsultasjoner
og lovendringer som tobakksfri
skoletid for både lærere og
elever. Og kanskje det viktigste
virkemiddelet: pris! Det er derfor
spesielt gledelig at allerede neste år
skal snusavgiften øke med 10 %.
MUNNPLEIEN NR 2/2008 23
B
Returadresse: Norsk Tannvern
Postboks 9341 Grønland, 0135 Oslo