Munnpleien 1-2011

Medlemsblad for Norsk Tannvern
Nr 1, 2011 – Årgang 94
• Sluttstrek for SMÅTANN s. 2–4
• Tannpleierutdanning i Hedmark s. 6–7
• Norsk Tannvern 100 år s. 16–23
Sluttstrek for SMÅTANN:
Viktig å fokusere på
foreldreholdninger
til barns tannhelse
Dette er konklusjonen i en artikkel om SMÅTANN-prosjektet
i Tannlegeforeningens Tidende. Oppsummeringen viser
at holdninger som «ettergivenhet» og «problemer med
grensesetting» er svært viktige når det gjelder å forutse hvilke
barn som får karies i perioden 3 til 5 år. Munnpleien har
besøkt Marit Slåttelid Skeie, som var prosjektleder og som nå
er førsteamanuensis ved Institutt for klinisk odontologi, UiB, og
fagansvarlig for undervisningen i pedodonti.
Tekst OG FOTO: REIDUN STENVIK
Hovedbudskapet i artikkelen
i NTFs Tidende nr. 4, 2011* er
at det er viktig å fokusere på
bakenforliggende faktorer forbundet
med kariesutvikling og at SMÅTANN
har vist at kombinasjonen av visse
foreldreholdninger er en sterkere
”prediktor” for kariesutviklingen fra
3 til 5 år enn tidligere karieserfaring,
som i litteraturen er regnet for å
være den viktigste. Vi visste fra før at
*Artikkelen har følgende forfattere:
Marit S. Skeie, Ivar Espelid, Kristin S. Klock,
Anne Skaare og Dorthe Holst, som alle var
deltakere i prosjektgruppen for SMÅTANN.
undersøkelsen avdekket langt større
kariesforekomst hos barn med ikkevestlig mor enn hos barn med vestlig
mor, men vi kunne tenke oss å få høre
litt mer om betydningen av holdninger
– og ikke minst hvordan dette funnet
kan benyttes i forebyggingen av
”småbarnkaries”.
Erfaren kliniker blir forsker og
fagleder
Munnpleien tar turen til Bergen for
å få en nærmere forklaring, og vi
blir møtt av førsteamanuensis Marit
Slåttelid Skeie på gamle Odontologen i
Årstadveien 17. På nabotomta kneiser
det nye odontologibygget, som skal bli
ferdig til studiestart høsten 2012. Vi blir
geleidet gjennom trapper og korridorer
til Marits kontor på IKO (Institutt
for klinisk odontologi) der hun er
førsteamanuensis i barnetannpleie og
fagleder. Det viser seg at klinikken
der barnepasientene blir behandlet,
tilhører Seksjon for barnetannpleie
ved Odontologisk universitetsklinikk.
Og fakultetet heter Det medisinskodontologiske fakultet, UiB. Jo,
vi henger så vidt med, men Marit
beroliger oss med at de som steller med
barna, samarbeider godt på tvers av
strukturen.
Vi slår oss ned og vil vite hvordan
det hele startet. Marit Slåttelid
Skeie var ”godt voksen” da hun gikk
inn i forskningen som stipendiat i
SMÅTANN-prosjektet ved årsskiftet
2001/2002. Hun hadde vært offentlig
ansatt tannlege i Norheimsund, sju
og en halv mil fra Bergen, i nærmere
25 år da hun ga seg i kast med
doktorgradsarbeidet. I et par år hadde
hun vært instruktør to dager i uken på
Det odontologiske fakultet, som det het
da.
Tannhelsesekretær Shaista Imran Hasan
(t.v.) som er fra Pakistan og har bodd i
Norge i 14 år, vil gjerne formidle gode
råd om tannhelse til sine landsmenn, og
det synes Marit er fint.
2 Munnpleien nr 1/2011
Stud.odont. Silje Gjølme Thorvaldsen
med Samer (7) i tannlegestolen.
Faren, Ahmed Sharquia, smiler fornøyd
og sier de vil ta bedre vare på Samers
permanente tenner. Tannpuss med fluor
to ganger om dagen og godterier bare på
lørdag er de nye vanene.
– Jeg hadde fått store barn og
hadde lyst på å prøve andre sider av
odontologien. Jeg trivdes godt som
instruktør på Barneavdelingen, men så
dukket SMÅTANN opp, og da ble det
fristende å kaste seg ut i forskningen,
forteller hun. Det gikk fort for seg i
starten fordi prosjektet kunne kobles
til et internasjonalt prosjekt som
omfattet 17 land, og da måtte de starte
innsamlingen av data på nyåret 2002.
– Dette samarbeidet var svært
verdifullt, ikke minst fordi vi fikk
tilgang til et spørreskjema som var
utarbeidet av et internasjonalt team
bestående psykologer, sosiologer,
statistikere, mikrobiologer og forskere
med interesse for tannhelse, forklarer
hun.
Materialet fra SMÅTANN har
resultert i 11 artikler i nasjonale
og internasjonale tidsskrift og åtte
rapporter presentert på internasjonale
kongresser. To av artiklene inngikk i
Marit Slåttelid Skeies doktorgrad, som
hun tok i 2005.
Vestlig mor og ikke-vestlig mor
– Slik jeg har forstått det tidligere,
var mors etniske bakgrunn av stor
betydning for barnas tannhelse.
Blant treåringer med vestlig mor var
84 prosent kariesfri (emaljekaries
medregnet) mens det blant barn med
ikke-vestlig mor var knapt 50 prosent
uten karies. Tilsvarende tall for
femåringene var henholdsvis vel 53 og
11 prosent. Men i den siste artikkelen
står det at dere neppe ville valgt denne
grupperingen i dag. Det må du forklare.
– Ikke-vestlig er en svært
heterogen gruppe fordi den omfatter
Øst-Europa, Asia, Afrika, Tyrkia,
Sør- og Sentral-Amerika, og Statistisk
sentralbyrå har nå oppfordret til andre
inndelinger enn de gjorde i 2002,
forklarer forskeren. – Det kan være
store kulturelle forskjeller mellom
disse nasjonalitetene, og det vil derfor
være riktigere å splitte opp i mindre
grupper. Våre funn tyder imidlertid på
at barn med asiatisk bakgrunn peker
seg ut både når det gjelder atferd og
foreldreholdninger. Kostholdsdata fra
2002 viste at disse barna spiste/drakk
mer sukkerholdige produkter både til
og mellom måltidene enn de etnisk
norske barna. I dybdeintervjuer med 10
pakistanske mødre ga de uttrykk for at
de var enige i at innvandrerforeldre var
mer ettergivende overfor sine små barn
enn norske foreldre, og de trodde at en
travel hverdag og manglende kunnskap
var hovedårsaken til at innvandrerbarn
hadde mer karies. Dette passer jo
godt sammen med våre funn der vi
kombinerte ”holdning til kost” og
”ettergivenhet” og fant at dette var en
sterkere prediktor for kariestilvekst enn
tidligere karieserfaring. Nettopp derfor
er det så viktig å komme inn tidlig med
påvirkning av holdninger, og her har
SMÅTANN-prosjektet
❤ Klinisk undersøkelse av et utvalg
3- og 5-åringer i Oslo i 2002 og 2004
❤ Undersøkelsen ble foretatt av
kalibrerte tannpleiere fra Tannhelsetjenesten Oslo KF
❤ Kartlegging av atferd og foreldreholdninger gjennom spørreskjema
❤ Undersøkelsen i 2002 var del av en
internasjonal studie
❤ Prosjektleder: Marit Slåttelid Skeie
❤ Hovedveileder: Ivar Espelid
❤ Økonomisk støttet av Helse og
Rehabilitering
❤ Søkerorganisasjon: Norsk Tannvern
helsestasjonene en viktig rolle å spille.
Men tannhelsetjenesten må ta initiativ
til samarbeid.
– Norsk Tannvern har laget
materiell med enkle budskap
hovedsakelig basert på billedspråk.
Men nå er ”Veiviser til god tannhelse”
tekstet på 15 språk i tillegg til norsk og
lagt ut på www.tannvern.no Hva tror
du om det?
– Jeg tror det kan være en
fin innfallsport for å formidle
informasjon, og nå når vi har
mange tannhelsearbeidere med
fremmedkulturell bakgrunn, tror jeg de
bør involveres når slikt materiell skal
utarbeides. Kanskje kan teksten bedre
tilpasses de enkelte kulturer.
Barneklinikken i Bergen
På kontoret til førsteamanuensen er
det ingen pasienter, bare papirer, bøker
og PC-er, så hun følger oss ned på
Barneklinikken, slik at vi kan oppleve
– Dette er jo «min» foss,
sier Marit fornøyd da
hun får jubileumsboken,
og peker på plakaten
«Veiviseren», der
Steinsdalsfossen
i Norheimsund er
blikkfanget.
M unnpleien
nr
1/2011
3
barnetannpleie i praksis. Der finner vi
studenter, barn og foreldre, og vi slår
av en prat med stud.odont. Silje Gjølme
Thorvaldsen som har sju år gamle
Samer i stolen. Han har begynt å felle
tenner og synes tydeligvis det er greit
å være hos tannlegen. Faren, Ahmed
Sharqia, forteller at de kommer fra
Palestina og har bodd i Norge et par
års tid. Han er svært godt fornøyd med
behandlingen sønnen har fått og sier
at Samer pusser tennene to ganger om
dagen (vil helst ikke ha noe hjelp) og at
han får godterier bare på lørdag.
– Denne pasienten har fått mye
behandling hos en tidligere student.
Jeg har instruert i tannbørsting til
både pasient og foresatte samt forsøkt
å oppfordre til tanntrådbruk. Dessuten
har jeg sagt at foreldrene må hjelpe
til med tannpussen. Det viktige nå er
å hindre nye kariesangrep og bevare
melketennene til tannfelling, sier Silje
og håper det skal gå bedre med de
permanente tennene.
Vi treffer også tannhelsesekretær
Shaista Imran Hasan som er fra
Pakistan og har bodd i Norge i 14
år. Hun er ikke i tvil om at hennes
landsmenn har en annen holdning til
tenner og tannhelse enn det som er
vanlig i Norge. – Barna får mye søt mat,
og mange foreldre tilsetter sukker i
melken barna får å drikke. Marit synes
det er flott å ha Shaista på klinikken
fordi hun kan formidle informasjon om
tannhelse til sine landsmenn.
Helsestasjonenes rolle
Før vi forlater Bergen må vi få høre
hvilke planer Marit Slåttelid Skeie
har nå når SMÅTANN-prosjektet
er definitivt slutt. Hun har selvsagt
travle dager med undervisning av
Marit Slåttelid Skeie gleder seg til de
kan flytte inn i det nye odontologibygget,
som skal stå ferdig til studiestart høsten
2012.
health? A national Survey”. Artikkelen
er basert på en spørreskjemabasert
undersøkelse blant et tilfeldig
utvalg av landets helsestasjoner og
telefonintervju av lederne for de åtte
helsesøsterutdanningene.
Munnpleien skal pent vente på at
artikkelen er godkjent og publisert,
men så mye kan ”avsløres” allerede
nå: Marit Slåttelid Skeie har stor tro
på helsestasjonene som formidler av
tannhelseinformasjon og påvirkning
av foreldrenes holdninger. Mye gjøres
allerede i dag, men aktiviteten kan økes
– og undervisningen av helsesøstrene
har et forbedringspotensial.
Før vi forlater Odontologen for
denne gang, kommer spesialist- og
PhD-kandidat Tine Birkeland Sivertsen
innom for å gjøre en avtale med
Marit. Hennes forskningsprosjekt
er ”Oral helse og barn med medfødt
hjertefeil”, og hun forteller engasjert og
entusiastisk om prosjektet sitt. Dette
lover godt for fremtiden.
både tannlege- og tannpleierstudenter
og to spesialistkandidater, og hun er
hovedveileder for en PhD-stipendiat.
Hun er nå den eneste vitenskapelig
ansatte på fagområdet pedodonti i
Bergen. Heldigvis får hun bistand fra
professor emeritus Magne Raadal som
kommer på avdelingen en dag per uke.
– Blir det så tid til noe forskning,
spør vi.
– Jeg får dessverre ikke gjort så
mye, men noe blir det da, svarer hun
og forteller at hun sammen med Erik
Skaret, Ivar Espelid og Nina Misvær
er i ferd med å sende inn en artikkel
til det nettbaserte tidsskriftet, BMC
Oral Health, med tittelen ”Do public
health nurses in Norway promote oral
Tine Birkeland Sivertsen er både
spesialist- og PhD-kandidat og vil gjerne
bidra til rekrutteringen til fagområdet
barnetannpleie i Bergen.
Folkehelsestudiet for tannhelsepersonell ved Høgskolen i Akershus sikret finansiering 2011–2012
I forrige nummer av Munnpleien hadde
vi en reportasje om studiet «Folkehelsearbeid for tannhelsepersonell« ved
Høgskolen i Akershus (HiAk). Folkehelsestudiet har vært skreddersydd for
personell i offentlig tannhelsetjeneste
etter initiativ fra Helsedirektoratet.
Direktoratet har også stått for finansieringen siden oppstarten i 2003–2004. I
underkant av 200 tannhelsesekretærer,
tannpleiere og tannleger fra hele landet
har gjennomført studiet, og flere
utviklingsprosjekter er videreført i den
daglige praksisen ute i fylkene.
4 Munnpleien nr 1/2011
Anne Eikeland, faglig
ansvarlig for studiet,
gleder seg over
bevilgningen.
Foran studieåret 2009–2010 trakk
Helsedirektoratet finansieringen,
studiet ble åpnet også for personell
fra privat praksis, men studentene
uteble og studiet ble avlyst. Dette vakte
reaksjoner ute i fylkene. Daværende
leder av fylkestannlegnes arbeidsutvalg,
Richard Næss, uttalte i Munnpleien nr.
2, 2010 at denne tilleggsutdanningen
kanskje blir viktigere enn noensinne.
Helsedirektoratet deler tydeligvis
fylketannlegens oppfatning, og i
april kom det kontrabeskjed om at
direktoratet vil bevilge midler til
gjennomføring av studiet for skoleåret
2011–2012. Det er derved ingen
studieavgift for deltakerne, bortsett fra
semesteravgift til studensamskipnaden
og utgifter til litteratur, samt reise og
opphold i forbindelse med samlingene
tilkommer. Søknadsfrist er 1. september.
Les mer på www.hiak.no
MUNNpleien
nr 1/2011 Årgang 94
ISSN 0047-8377 (trykt utg.)
ISSN 1891-0246 (online)
Utgiver:
Norsk Tannvern
tannvern@tannvern.no
www.tannvern.no
Besøksadresse:
Christian Krohgs gate. 34, Oslo
Postadresse:
Postboks 9341 Grønland
0135 Oslo
Telefon 22 11 34 40
Redaktør: Bente Stuveseth
Redaksjonsutvalg:
Kaja Marie Kigen, klinisk
ernæringsfysiolog
Line Schrøder Karlsen,
tannpleier
Reidun Stenvik, tannlege
Bladet utkommer med to nummer i
året. Opplag 11 000
Medlemskap i Norsk Tannvern
inkl. Munnpleien:
Enkeltperson 295 kr/år
Institusjoner 590 kr/år
Medlemskapet løper til skriftlig
oppsigelse er mottatt.
Det som står i signerte artikler,
står kun for forfatternes egen
regning og må ikke oppfattes som
uttrykk for Norsk Tannverns syn.
Ettertrykk er tillatt når kilde og
forfatter oppgis.
Grafisk produksjon og design:
Trine Suphammer as
www.suphammer.no
Trykk: Merkur Trykk A/S
Vil du være med, så heng på…
Norsk Tannvern har som mål å markere
seg som en sprek og tidsaktuell 100-åring
i jubileumsåret. Jubileumsseminaret
Fremtiden er nå – vil du være med så
heng på var absolutt tidsaktuelt og samlet
nesten 200 deltakere.
Jeg har i en tidligere leder kommentert
gjennomsnittsbegrepet. I gjennomsnitt
har for eksempel norske femåringer
aldri hatt så god
tannhelse. Men det
er store variasjoner.
SMÅTANN-prosjektet
har vist at kombinasjon
av foreldres «holdning
til kost» og deres
«ettergivenhet» betydde
mye for kariesutviklingen
hos barn 3–5 år. For å
kunne påvirke mødrenes
holdninger på et tidlig
stadium i barnas liv, er
tannhelsetjenesten helt
avhengig av samarbeid
med helsestasjonene.
Norsk Tannverns Veiviser til god
tannhelse har et enkelt budskap, basert
på billedspråk, og er nå også tekstet på
15 språk. Prosjektleder for SMÅTANN,
Marit Slåttelid Skeie, mener veiviseren
kan være en fin innfallsport for å formidle
informasjon. Men hun sier at kanskje
teksten bør tilpasses bedre de enkelte
kulturer, dvs. enda mer målrettet.
12-åringers tannhelse blir også bedre
selv om bedringen nå går langsommere
enn før. Men det er tankevekkende at
tilveksten i karies fra 12 til 18 år har
vært konstant de siste ti år. I hele denne
perioden har de i gjennomsnitt fått lagt
tre fyllinger. Det fortalte fylkestannlege
Bjørn Ellingsæter på seminaret.
Hvordan vi skal bruke den
kunnskapen vi har for å nå frem til denne
aldersgruppen, er en utfordring. Vi
forsto på seminaret at vi kunne glemme
brosjyrer og holdningskampanjer. Vi
må møte ungdommen på deres egen
arena. Ifølge Ole Petter Nyhaug, som
på seminaret snakket om «Den rotløse,
trådløse og hypersosiale generasjon», kan
de konsentrere seg om problemstillinger
de er interessert i. En av utfordringene
blir da å vite hva de er interessert i, å
prøve å leve litt i ungdommens egen
verden. Klarer vi det, kan vi kanskje
klare å redusere, ikke bare tenåringenes
kariestilvekst, men også deres
tobakksvaner.
Noen av siste årskull tenåringer
er rekrutter. Om
dem vet Forsvarets
tannhelsetjeneste mye etter
gjentatte undersøkelser
i 40 år. Som forventet
er karieserfaringen
redusert. Blant andre
utviklingstendenser står
bruk av tobakk sentralt.
Som forventet er det
langt færre som røyker,
26 prosent i dag, mot 45 i
1990. Oppløftende resultat
av røykelov, kampanjer,
minimal intervensjon og
FRI-prosjektet.
Ikke fullt så oppløftende er det at
snusbruken blant rekrutter har vist en
sterkt stigende tendens. Mens 6 prosent
brukte snus daglig i 1990, var andelen i
2008 hele 33 prosent.
Det er en sentral oppgave innen
folkehelsearbeidet å jobbe for å unngå
at elevene i ungdomsskolen begynner
å røyke eller bruke snus. Vi vet at hvis
ungdom er røykfri når de går ut av
ungdomsskolen, er sannsynligheten for
å starte som røyker i videregående skole
langt lavere. Gjelder det for snus også?
Hvordan kan vi påvirke ungdoms
holdninger? Det var meget lærerikt å høre
foredragsholderne om hva som fungerer
hvis vi skal nå de unge. Ifølge Magne
Nylenna, er og blir kunnskap en av
helsetjenestenes viktigste ressurser. Vi må
bare vite hvordan vi skal kommunisere
den! Det betyr at vil vi være med, så må vi
henge på!
Forsidebildet er hentet fra
Sabang i Indonesia der
tannpleierstudentene ved
Høgskolen i Hedmark har et
skoleprosjekt. Bildet viser elever
som instrueres i riktig tannpuss.
FOTO: Hildegunn Holden
M unnpleien
nr
1/2011
5
Bachelorutdanning i tannpleie ved Høgskolen i Hedmark:
…hva synger
bakom skogene?
Ingen avleggere uten solid stamme, sier
spesialtannlege Jorunn Orderud (t.v.) og
tannpleier og høgskolelektor Hilde Søberg.
Tekst: BENTE STUVESETH
FOTO: HØGSKOLEN I HEDMARK
Munnpleien tok turen til Elverum – kulturbyen i villmarksriket – og besøkte den eneste
tannpleierutdanningen innenfor et høgskolesystem. Fylkestannlegen i Hedmark, Claes Næsheim,
planla i samarbeid med Høgskolen i Hedmark, Campus Elverum en bachelorutdanning i tannpleie
med oppstart høsten 2011. Våren 2009 fikk de beskjed om at pengene ble bevilget til å starte
tannpleierutdanningen samme høst. Det var nå eller aldri, og det var ikke mulig å få overført
pengene til neste års budsjett og utsette oppstarten. Munnpleien fikk møte tannpleier og
høgskolelektor Hilde Søberg sammen med hennes førsteårs-studenter, som «tegnet og fortalte».
– Vi har 9 studenter som startet høsten
2009, og det er 14 studenter som nå går
første året. Høsten 2011 er planen å
ta inn 20 nye studenter, hvis vi finner
praksisplasser til så mange. Ferske tall
fra samordna opptak viser at det er 43
studenter som har BA Tannpleie på
Høgskolen i Hedmark som sitt 1. valg,
forteller Hilde Søberg og fortsetter:
– Tannpleierutdanningen ved
Høgskolen i Hedmark er tilknyttet
Institutt for sykepleiefag (sykepleierutdanningen), og er den eneste tannpleierutdanningen i Norge som ligger utenfor
de odontologiske lærestedene. Foruten
samarbeidet med de andre norske
tannpleierutdanningene, samarbeider
vi med «tandhygienistutbildninger» i
Sverige. Disse utdanningsinstitusjonene
drives etter samme modell som vår,
Øvelse gjør mester.
6 Munnpleien nr 1/2011
blant annet ved at mye av praksisen
foregår ved de lokale tannklinikkene,
forteller Hilde som har vært i Sverige og
møtt sine kollegaer.
Tannpleierstudentene har noe
undervisning sammen med sykepleierstudentene, og de samarbeider ute
i praksis når tannpleierstudentene
har emnet tannpleie for eldre, og når
sykepleierstudentene har praksis i
sykehjem.
Studentene har praktiske
øvelser på fantomlaben, de øver på
hverandre, i våre to behandlingsrom,
og de er ute i nærmiljøet i forskjellige
øvingssituasjoner. På fantomlaben
lærer de undersøkelse, scaling, lommedybdemåling og fissurforsegling,
deretter øver de på hverandre i de to
behandlingsrommene før de går ut i
praksis. I nærmiljøet har de blant annet
stands på verdens tannpleierdag.
Våren 2011 har førsteårs studentene
en observasjonspraksis i barnehage,
hvor de skal lage et aktivitetsopplegg
for barna som handler om tannhelse.
Andre års studentene skal lage tannhelseopplegg for personer med
spesielle behov. De har også hatt
lignende praksis i boliger for psykisk
utviklingshemmede. I tillegg skal de
besøke Værestedet Arbeidern som
er et lavterskeltiltak for rusmiddelmisbrukere.
– Vi møter oss selv i døra iblant, og
får virkelig kjent på de fordommene vi
bærer på, sa en av studentene en dag.
De hadde rollespill om et heldig eller
et uheldig møte mellom tannpleieren
og en rusmiddelmisbruker på tann-
Første titt på tenner, fra det gamle fantomlaboratoriet.
Første dag med «pasient»,
fra det nye fantomlaboratoriet.
Fint besøk: Sjefen sjøl,
dekan Trygve Hermansen
ønsker opplæring…
… statsminister Jens
Stoltenberg kom på
besøk i mai – og lot seg
begeistre…
klinikken. Å bruke rollespill og filme
hverandre er en veldig lærerik og
utviklende metode som er litt skummel,
men også veldig morsom, mener
studentene.
Det meste av praksisen foregår
ved de lokale tannklinikkene. Høgskolen i Elverum samarbeider med
Tannhelsetjenesten i Hedmark og
Oppland. De tannpleierne som er
veiledere ute på klinikkene, har tatt et
15 studiepoengs kurs i praksisveiledning ved Høgskolen. Tannpleierstudentene får dermed en veldig
praksisnær utdanning, og møter et
riktig bilde av tannpleierhverdagen
allerede i 2. semester. Søberg var i
utgangspunktet redd for at studentene
ikke skulle få nok mengdetrening, men
det viser seg, at det får de.
Tre av andreårs studentene har også
vært på et utvekslingsopphold i Sabang
i Indonesia. Høgskolen i Hedmark
har et samarbeid med den lokale
sykepleierutdanningen på øya Sabang.
Det har vært sykepleierstudenter på
utveksling der tidligere. I 2010 søkte
tre tannpleierstudenter om å få reise,
og de deltok i spørreundersøkelser om
helse blant beboerne ute i landsbyene
sammen med sykepleierstudentene.
I tillegg gjennomførte tannpleier-
Gruppearbeid, ferske studenter i
diskusjon.
Bildet til venstre: Student Tina er kåret
til Elverums «Miss tannpleier».
studentene undervisning i tannhelse
for tre kull med indonesiske sykepleierstudenter, og de underviste skolebarn i
10 års alderen i praktisk tannpuss.
Til Munnpleien ga studentene
et klart inntrykk av stolthet over
utdanningen sin. Førsteårs studentene
hadde alle BA Tannpleie som førstevalg.
Kullet er lite, men desto mer en synlig
gruppe i høyskolemiljøet. De fortalte
hvor gøy det var å lage stand på Verdens
tannpleierdag 13. oktober i 2010. Det
var stor interesse og entusiasme blant
medstudenter og lærerpersonell da de
delte ut informasjon og gratisprøver i
høgskolens lokaler. Å markere Verdens
tannpleierdag skal innføres som et fast
arrangement ved Høgskolen hvert år.
I 2011 vil Tannpleierutdanningen
markere Verdens tannpleierdag også
i lokalsamfunnet i Elverum. Det glir
fint inn i den folkehelseprofilen vi har
ved Tannpleierutdanningen, og som er
i Elverum kommune for øvrig. Dette
er moro, sier motiverte studentene,
som får veldig god tilbakemelding
på virksomheten sin. Slik har
tannpleierstudentene fått et omdømme
som utadvendte, lærevillige og
interesserte, både blant medstudenter
og i lærerkollegiet.
TANNPLEIERUTDANNINGEN
I HEDMARK
✔ BA Tannpleie.
Oppstart høsten 2009.
✔ Det tas opp 20 studenter hvert år.
✔ Lokalisert på Høgskolen i Hedmark,
Campus Elverum, avdeling for
folkehelsefag på Terningen Arena.
✔ Samarbeider nært med
Tannhelsetjenesten i Hedmark og
Oppland: all pasientrettet praksis
foregår på offentlige tannklinikker.
✔ Tannpleiere ansatt i Tannhelsetjenesten
er utdannede veiledere.
✔ En del forelesninger samkjøres med
andre studier på Campus. Dette er
naturlig da folkehelse står sentralt i alle
utdanningene.
✔ Har studenter fra hele landet.
✔ Spesialtannlege Jorunn Orderud
og tannpleier, høgskolelærer Hilde
Søberg er ansatte ved Høgskolen som
studieansvarlige. I tillegg leies det
inn undervisningspersonell fra andre
læresteder.
✔ Våren 2011 skal det lyses ut en 100%
stilling i tillegg, fortrinnsvis ønskes en
tannpleier.
✔ Kontaktinfo: hilde.soberg@hihm.no
M unnpleien
nr
1/2011
7
Partnerskap for folkehelse i Møre og Romsdal:
God Helse
Etter et par år i engasjementsstilling, har Inger Holmeset
siden 2010 vært folkehelsekoordinator i fast 60 prosent
stilling i Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal, og er
med i ledergruppen. Folkehelsearbeidet skal være et
satsingsområde i tannhelsetjenesten, og fra 1. januar i år er det
folkehelsekontakter i alle de fem tannhelsedistriktene i fylket. I
partnerskapet God Helse er tannhelsetjenesten representert i to
av fem ressursgrupper: Kosthold og Tobakksforebygging.
Tekst: REIDUN STENVIK
FOTO: MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE
Munnpleien skrev for noen år
siden om oppfølgingen av ”Tenner
for livet”-prosjektet i Møre og
Romsdal. Nå har tannhelsetjenesten
utarbeidet en strategiplan for
folkehelsearbeid, og Inger Holmeset
er folkehelsekoordinator, knyttet til
fylkestannlegens kontor, i 60 prosent
av arbeidstiden sin. Munnpleien ber
henne fortelle om hvordan arbeidet
er organisert og gi eksempler på
samarbeid mellom de forskjellige
faggruppene.
Forankring i ledelsen
– Med bakgrunn i regjeringens ønske
om at tannhelsetjenesten skal delta i
det generelle folkehelsearbeidet, har
vi utarbeidet en strategiplan med
klare mål for arbeidet. Det er viktig
at folkehelsearbeidet gjelder hele
tannhelsetjenesten, og at det skal ha en
like naturlig plass i tannhelsetjenesten
som andre oppgaver. Derfor skal
folkehelsearbeidet være tema på
distriktsmøter, klinikkledersamlinger
og internt på klinikkmøter. Jeg er
som folkehelsekoordinator med i
ledergruppen, og jeg har møte med alle
tannpleierne stort sett to ganger i året,
sier Inger Holmeset og forteller at fra 1.
januar i år er det opprettet en funksjon
som folkehelsekontakt i alle de fem
distriktene.
– Det er svært viktig at
folkehelsearbeidet i tannhelsetjenesten
er forankret i ledelsen, ved
folkehelsekoordinator, og i samarbeid
med overtannlegene. Det var
behov for å sette arbeidet høyere
opp på dagsordenen og få en
ansvarsfordeling og koordinering av
arbeidet ute i tannhelsedistriktene.
8 Munnpleien nr 1/2011
Derfor ble folkehelsearbeidet
også et satsingsområde i
tannhelsetjenesten, med blant annet
opprettelse av folkehelsekontakter.
De skal bistå overtannlegen
med at folkehelsearbeidet som
er planlagt i distriktet, ut fra
fastsatt lovverk og offentlige
retningslinjer, blir gjennomført. Alle
folkehelsekontaktene er tannpleiere
og har folkehelsekontaktjobben som
et funksjonstillegg, som er stipulert
til 10 prosent av stillingen i 2011.
Heldigvis har vi også fått opprettet flere
tannpleierstillinger i fylket.
Synliggjøring og alliansebygging
– Kan du sin noe om dine oppgaver
som folkehelsekoordinator, spør
Munnpleien.
– En del av ansvarsområdet
til folkehelsekoordinatoren er å
synliggjøre tannhelsetjenesten som
en samarbeidspartner om folkehelse
på fylkesnivå, i kommunene,
overfor organisasjoner og andre
aktuelle partnere. Jeg skal også ta
initiativ til forpliktende samarbeid
og bygge allianser med andre
parter i folkehelsearbeidet og være
kontaktperson for tannhelsetjenesten
overfor aktuelle samarbeidspartnere,
lokalt og sentralt, forklarer Inger og
forteller dessuten at tannhelsetjenesten
er kommet med i et partnerskap for
folkehelse, God Helse, som ble etablert
allerede i 2004. Og det vi gjerne høre
mer om.
Kommunale folkehelsekoordinatorer
– God Helse er navnet på et
partnerskap om folkehelse mellom
kommunene og fylkeskommunen.
Partnerskapet administreres av
Seksjon folkehelse og fysisk aktivitet i
Kulturavdelingen i fylkeskommunen.
Tannlege Julius Krokowski
ved distriktstannklinikken
i Eidsvåg og folkehelsekoordinator Mari Husan ser
ut til å ha funnet tonen.
Dette lover godt for videre
samarbeid om folkehelse.
Staben i God Helse er tverrfaglig
med representant fra fylkesmannen,
idrettskretsen, tannhelsetjenesten
og kulturavdelingen, forklarer
Inger som kom inn i staben
i 2008 som representant for
tannhelsetjenesten. Hun forteller videre
at innsatsområdene i God Helse er
følgende: Fysisk aktivitet, Kosthold,
Rus, Tobakk, Psykisk helse og Sosial
ulikhet i helse, og at det er etablert
egne ressursgrupper for hvert av disse
områdene.
Fra 2004 til i dag har antall
kommuner som er med i
partnerskapet økt jevnt og trutt, så
nå er 32 av fylkets 36 kommuner
med partnerskapsarbeidet. Gjennom
partnerskapsavtalen mellom Møre
og Romsdal fylkeskommune og
kommunene, er kommunen blant
annet forpliktet seg til å tilsette en
folkehelsekoordinator i minimum
50 prosent stilling. Det betyr at alle
kommunene i partnerskapet, har en
egen folkehelsekoordinator.
– Den kommunale
folkehelsekoordinatoren er en
svært nyttig samarbeidspartner for
tannhelsetjenesten ute i distriktene,
i tillegg til de kommunale tjenestene
Smilende åttendeklassinger
ved Eresfjord skole har fått
God Helse-vannflasker.
Folkehelsekoordinatoren med sine folkehelsekontakter i
festlige omgivelser i Balestrand der NTpF nylig avholdt sitt
fagkurs. Fra venstre Randi Værø, Molde tannhelsedistrikt,
Inger Holmeset, Sølvi Hanssen, Nordmøre tannhelsedistrikt,
Trine Søvik Rønning, Nordre Sunnmøre, Søre Romsdal
tannhelsedistrikt og Gunn-Randi Solstad, Søre Sunnmøre
tannhelsedistrikt. Vibeke Haug, Ålesund tannhelsedistrikt,
var ikke tilstede da bildet ble tatt.
vi har samarbeidsavtaler med. Vi
har avtale og årlige møter med
helsestasjonstjenesten, helse- og
omsorgstjenesten, vi samarbeider med
barnehager, skoler, asylmottak, og vi
har et meldingssystem for samarbeid
med barnevernstjenesten. Mye av dette
folkehelsearbeidet kan vi koordinere
og samarbeide med de lokale
folkehelsekoordinatorene om, forteller
Inger Holmeset.
Ressursgrupper for kosthold og
tobakk
Folkehelsekoordinator Inger Holmeset
representerer tannhelsetjenesten
både i ressursgruppen for kosthold
og ernæring og gruppen for tobakksforebygging. I Kostholdsgruppen er
lederen representant for fylkesmannen,
og ellers består gruppen av rådgiver
for seksjonen God Helse, videregående
skoler, høgskoler, kantinebestyrere,
Nasjonalforeningen for folkehelsen og
kommunale folkehelsekoordinatorer.
Tobakksgruppen er også ledet av
representanten for fylkesmannen og
inkluderer bedriftshelsetjenesten,
en spesialsykepleier, selvstendig
næringsdrivende, folkehelsekoordinatorer, Nasjonalforeningen m.fl.
– At tannhelsetjenesten er
representert i disse gruppene, er veldig
positivt. Vi får mulighet til å inkludere
tannhelse i ernæringsarbeidet i fylket,
og vi kan samarbeide om det tobakksforebyggende arbeidet. Dessuten får
vi faglig kompetanse i tverrfaglig
samarbeid, som gjør at vi kan få en
større tyngde i folkehelsearbeidet,
både ute på tannklinikkene og i
kommunene, sier hun.
Nå har vi fått vite mye om
strategiplan, organisering og
ressursgrupper, men Munnpleien vil
gjerne vite litt mer om hva som skjer
ute på grasrota.
«Vann er tingen»
Da får vi som eksempel en vanndag for
8. klasse i Nesset kommune nå i våres,
og vi lar Inger fortelle:
–Vi ble kontaktet av folkehelsekoordinatoren i Nesset, Mari
Husan, som hadde planer om en
vanndag. Folkeheleskoordinatoren
og skolehelsetjenesten samarbeidet
om dette, men de ville gjerne også
ha tannhelsetjenesten med. Det
ble etablert samarbeid mellom
den lokale tannklinikken ved
tannlege og tannhelsesekretær og
folkehelsekoordinatoren. Tiltaket ble
kalt «Vann er tingen», var rettet mot
8. klassetrinn på skolene i Nesset og
foregikk i februar/mars i år. De delte ut
brosjyrer fra Norsk Tannvern, faktaark
om vann og vannflasker – og de fikk
avsatt en time til samtale om vann
med elever og lærere, der tannlege,
tannhelsesekretær, helsesøster og
folkehelsekoordinator deltok. Quiz
var det også med, og premie var
T-skjorter og vannmugge. Jeg synes
det mest positive her, er at initiativet
kom fra Mari Husan, og at hun og
tannklinikken nå har planer om videre
samarbeid med andre prosjekter. Vi
er fortsatt i startfasen når det gjelder
samarbeidet med de kommunale
folkehelsekoordinatorene, men
vanndagen i Nesset er eksempel på en
god begynnelse.
Utfordringer
Til slutt vil Munnpleien høre litt om
hva Inger Holmeset har av utfordringer.
–Tannhelsetjenesten ble raskt
inkludert i God Helse-staben,
men utfordringene var også å få
integrert folkehelsearbeidet i hele
tannhelsetjenesten. Vi er inndelt
i fem tannhelsedistrikt, og det er
tannklinikker i 34 av fylkets 36
kommuner. Hvert tannhelsedistrikt
arrangerer egne kurs 1–2 ganger i året.
For å sette søkelys på folkehelsearbeidet
i Den offentlige tannhelsetjenesten,
har vi hatt folkehelse som tema en
hel kursdag i alle distriktene. Vi
begynte høsten 2008, og våren 2010
hadde vi dekket alle distriktene.
Fagansvarlig for Seksjon folkehelse
og fysisk aktivitet informerte om
forankringen av folkehelsearbeidet
og om God Helse-programmet.
Jeg forsøkte å vinkle det inn mot
tannhelsetjenesten og hva vi kan
gjøre mer i folkehelsearbeidet her. De
kommunale folkehelsekoordinatorene
som sognet til tannhelsedistriktet,
var også deltakere, og de hadde
innlegg om sine prioriteringer og
arbeidet i kommunen. Vi hadde
gruppearbeid der de kommunale
folkehelsekoordinatorene satt i gruppe
med tannhelsepersonalet fra sin
lokale tannklinikk, og det var svært
nyttig med tanke på videre samarbeid.
På den måten fikk vi koblet de
kommunale folkehelsekoordinatorene
med tannhelsetjenesten, og en slik
nettverksbygging er viktig i det videre
arbeidet, avslutter hun.
M unnpleien
nr
1/2011
9
Prakisnær forskning i Østfold:
Tannhelsearbeidet
i sykehjem
skal forbedres
Tekst: Trine Suphammer
Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Østlandet, TKØ, og
Tannhelsetjenesten i Østfold startet våren 2010 en klinisk studie
med bakgrunn i nye samarbeidsavtaler mellom kommunene
og tannhelsetjenesten for å bedre tannhelsen på sykehjem.
Hvordan fungerer avtalen og hvordan kan tannhelsearbeidet på
sykehjemmet forbedres?
Ferske tall fra Kostra viser at Østfold,
når det gjelder tannhelse, dekker færre
i gruppen «eldre og uføre i institusjon
og hjemmesykepleie», enn i de andre
prioriterte gruppene. Spesielt er tallene
for brukere av hjemmesykepleie svært
lave i forhold til de andre prioriterte
gruppene i Østfold – men også i
forhold til samme gruppe i andre
fylkeskommuner.
Folkehelserådgiver Line Schrøder
Karlsen og forskningsleder Tirill
Willumsen har samarbeidet om studien i
Østfold. FOTO: TRINE SUPHAMMER
Utfordring
– Eldres tannhelse er en tiltagende
utfordring både i hjemmetjenesten og
på sykehjem. Eldre har en tannstatus
preget av kroner, broer og implantater.
Det er derfor avgjørende å innføre
og å evaluere tiltak som kan gi god
munnhygiene, sier folkehelserådgiver
Line Schrøder Karlsen.
I 2010 inngikk Tannhelsetjenesten
i Østfold nye samarbeidsavtaler
med kommunene vedrørende
ansvarsfordeling innen tann- og
munnstell i sykehjem.
Måler effekt
– Ved å måle endring i sykehjemspasientenes orale hygiene og endring
i pleiernes holdninger og kunnskaper
om tannhelse, søker vi svar på hvilken
effekt samarbeidsavtalen har hatt etter
at den ble inngått.
I tillegg har vi kartlagt omfanget
av situasjoner der pasienter ikke
Vann er sunt – og gratis
Tannhelsetjenesten i Akershus markerte
Verdens vanndag med stand på Helsetorget
på Akershus universitetssykehus (Ahus).
Seks tannpleiere fra tre av distriktene i fylket
var med på markeringen. Målgruppen denne
dagen var pasienter som var innom på Ahus. – Vi hadde lagd et slagord for dagen:
Vann er sunt og gratis! Dette hadde vi fått
oversatt til 35 forskjellige språk som vi brukte
i en powerpoint-presentasjon, sammen
med info om vanndagen. Powerpointpresentasjonen gikk på info-skjermene rundt
Helsetorget hele dagen. Vi hadde også trykket
logoen på T-skjorter.
– Vannflasker med egenproduserte
etiketter ble delt ut. Vi fant fort ut at vi måtte
10 Munnpleien nr 1/2011
sette målgruppe på vannflaskene ellers ville
vi være tomme for disse veldig fort. Barn og
ungdom fikk vannflaske, samtidig som vi
oppmuntret dem til å drikke vann. Vi hadde
også fått mange småtuber tannkrem fra
Colgate og Solidox og tanntråd og Miracleholdere fra Jordan. Dette var populære gaver til
små og store, gamle og unge.
– Mange leger, sykepleiere, apotekansatte,
rengjøringspersonell og andre ansatte ved
sykehuset kom også innom standen vår.
Noen hadde spørsmål til oss, andre var bare
nysgjerrig på hvem vi var. Tannkremtubene
var populære for disse også, forteller
folkehelsekoordinator Rigmor Moe. FOTO: Torhild Simble
får nødvendig munnstell på grunn
av motstand. Dessuten har vi
sammenliknet oral hygiene hos
pasienter som motsetter seg assistanse
ved munnstell, og de som ikke gjør det.
Studien har bestått av av to deler,
en del der tannpleierne henter inn
opplysninger fra sykehjemspasienters
tannhelsejournaler anonymt og en
annen der vi inviterer pleiere på
sykehjemmene til å delta i en anonym
spørreundersøkelse.
Gjennom studien har vi registrert
data fra journaler til ca. 500 pasienter
Presenteres internasjonalt
Nyttig ny kunnskap fra
oppstartdataene er presentert i
artikkelen «Are the barriers to
good oral hygiene in nursing homes
within the nurses or the patients?» i
tidskskriftet Gerodontology.
Dataene er også presentert på
kongressen Euopean College of
Gerodontology mai 2011.
Veileder
God læringsarena
Forskningsleder Tirill Willumsen
mener denne studien er et godt
eksempel hvordan man både kan
oppnå bedring i den orale helsen hos
pasientene og få ny kunnskap og mer
trygghet for pleierne.
Hun bruker gjerne studien i Østfold
til å vise hvordan folkehelsearbeid og
praksisnær forskning kan gå hånd i
hånd.
– Folkehelsearbeid er samfunnets
totale innsats for å opprettholde,
bedre og fremme folkehelsen, mens
praksisnær forskning er særlig relevant
for dem som arbeider i tjenesten og
mottar tjenester, sier Willumsen.
God klinisk praks
IS-1589
på sykehjem rundt i Østfold i tillegg
til at ca. 4-500 pleiere har svart på
spørreskjemaene.
Vi har registrert kjønn, alder,
antall egne tenner, antall proteser,
demensgrad og BSI på pasientene,
forteller Line Schrøder Karlsen.
Tannlegene har ønsket seg gode
kjøreregler for både behandlingsplanlegging, og behandlingsomfang
for den enkelte pasient. – En etterspurt
veileder er nå klar til bruk, sier JonTorgeir Lunke, avdelingsdirektør i
Helsedirektoratet.
Veilederen God klinisk praksis i
tannhelsetjenesten – en veileder i bruk av
faglig skjønn ved nødvendig tannbehandling
er utarbeidet av Helsedirektoratet, men
det er hentet viktige innspill fra en bredt
sammensatt arbeidsgruppe ledet av
tannlege Carl Christian Blich. Veilederen
legger hovedvekt på prosessen i bruk
av faglig skjønn ved
behandlingsplanlegging
og gjennomføring av
tannbehandling. Et
forebyggende perspektiv
bør være styrende for
de avgjørelser som tas.
Veilederen understreker
at det er riktig å utsette
omfattende, tidkrevende
og kostnadskrevende
behandling til tannlegen
er sikker på at pasienten
selv er i stand til å ivareta
restaureringene på en god
måte.
– Forebyggingsperspektivet er viktig
fordi en stor og omfattende behandling
kan kreve betydelig daglig egenomsorg. En
person som ikke er i stand til eller ønsker
å gjøre den innsatsen, kan i det lange løp
være bedre tjent med mindre omfattende og
kostbare løsninger, sier Lunke.
is i tannhelsetjenes
– en veileder i bruk
av faglig skjønn
ten
ved nødvendig tannbeha
ndling
Veileder / Kortversjon
FOTO: ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE
God klinisk praksis i
tannhelsetjenesten
IS-1589
Ledende tannpleier Lise Bjerkemyr
snakker med eldre om tannhelse.
God klinisk praks
– en veileder i bruk
is i tannhelsetjenes
av faglig skjønn
ved nødvendig tannbeha
ten
ndling
Denne kortversjon
en er en del av veilederen
Den kan lastes ned
fra: www.helsedir.no/tannGod klinisk praksis i tannhelset
jenesten.
helse.
Denne veilederen
tar utgangspunkt
definisjon av
i Helsedirektora
akseptabel oral
tets
helse.
Akseptabel oral
helse
• ikke har smerter, innebærer at brukeren
ubehag eller
alvorlige lidelser
i munnhulen
• har tilfredsstillend
e
• kan kommunisere tyggefunksjon
og ha sosial omgang
problemer som
uten
skyldes tennene
Nødvendig tannbehandlin
g i klinisk arbeid
informasjon og
er den
behandling som
skal til for at enkelt­
personer kan
oppnå og selv
bidra til å opprettholde
akseptabel oral
helse.
Veiledningen
består av seks
punkter i prioritert
rekkefølge. I tillegg
følger to tabeller
føringer for hvordan
med enkelte
tannlegen forutsettes
sin behandlingsp
å innrette
lanlegging. Det
er rom for å utøve
skjønn, og det
er en forutsetning
at pasienten får
informasjon og
tas med på råd
i valg mellom
lingsalternativ
behand­
er. Det forutsettes
at vilkår for informert
samtykke er oppfylt.
Lovgrunnlag
I tillegg til å veilede
tannhelsepers
onell i behandlings­
planlegging vil
veilederen gi
informasjon om
temaer som er
juridiske
sentrale for god
klinisk praksis.
offentlige tannhelse
Den
tjenesten er spesielt
regulert i
tannhelsetjen
esteloven, men
øvrig helselovgivnin
kommer også
til anvendelse.
g
Særlig aktuelt
i denne veilederen
for temaet
er kravet til faglig
taushetsplikt
forsvarlighet,
og dokumentasjo
n i helsepersone
og pasienters
lloven,
rett til samtykke,
til informasjon
medvirkning i
og
pasientrettigh
etsloven. Dette
nærmere omtalt
er
i kapittel 5.
Nødvendig tannbeha
ndling
Det anses som
god klinisk praksis
behandlingen
å
i tråd med følgende planlegge
prioriteringer:
1. Akutt behandling
etter foreløpig
undersøkelse
og diagnose
2. Undersøkelse
, diagnose, diskusjon
behandlingsa
om
lternativer
3. Informasjon
og råd om
i tenner og munnhule forebygging av skader
4. Begrensning
av skadeutvikling
i egenomsorg
og opplæring
5. Behandling
av patologiske
tilstander i tenner,
kjeve og munnhule:
• erstatning av
skadet tannsubstans
• tannkjøttbeha
ndling
• rotbehandling
6. Erstatning
av
tapte tenner
3
Kortversjon – et daglig verktøy
Kortversjonen på 4 sider er en egen
publikasjon og ble sendt ut sammen med
Tannlegeforeningens Tidende nr. 3 i 2011.
Den kan også bestilles fra
trykksak@helsedir.no ved å oppgi IS-1589.
– I tillegg til at vi regner med at
veilederen gir gode resultater for den
enkelte pasient, regner vi med at veilederen
vil kunne gi gunstige samfunnsøkonomiske
konsekvenser hvis den beste praksis følges
og etter hvert gjør seg gjeldende i hele
tannhelsetjenesten, avslutter Lunke.
Veilederen og kortversjonen kan lastes
ned fra www.helsedirektoratet.no
Ivrige tannpleiere på stand for Tannhelsetjenesten i Akershus (fra venstre): Marianne
Grønbakk, Jeanette Richardsen, Solveig Kalstad, Anne-Louise Rønningstad, Kim Tran
og Rigmor Moe.
11 Munnpleien nr 1/2010
M unnpleien
nr
1/2011
11
Kan
voksne få
tannregulering?
Noen voksne har tannstillingsfeil som av forskjellige grunner
ikke er behandlet i ungdomsårene. Etter hvert kan de føle
seg så sjenert av tannstillingen at de velger tannregulering.
Det går aldeles utmerket. Men de aller fleste voksne som får
tannregulering i dag, får det som følge av at det har skjedd
forandringer i tannstilling og bittforhold etter at de ble voksne.
Noen av disse har hatt regulering som barn, men bittet og
tannstillingen har forandret seg med årene.
Før behandling: Tenner som ikke møtes
ved sambitt. FOTO: AVD. FOR KJEVEORTOPEDI, UIO
Tekst: Erling Iveland
Det gis vanligvis ikke refusjon fra
Helfo (folketrygden) for voksen tannregulering, men det fins noen unntak.
• Rehabilitering etter tannvandringer
som skyldes tannkjøttssykdom gir
refusjon på kr 4260,• Rehabilitering etter tannskader ved
ulykke dersom behandlingen starter
senest et år etter ulykken. Refusjon
etter folketrygdens takster.
• Rehabilitering etter tannskade
godkjent som yrkesskade. Refusjon
etter folketrygdens takster.
• Noen mangler ett eller flere
tannanlegg fra fødselen av (agenesi).
Dersom det medfører behov for
tannregulering, refunderes 75 % av
utgiftene etter folketrygdens takster.
• Enkelte bittavvik er så store at det er
nødvendig med kirurgisk korreksjon
av kjevenes posisjon kombinert med
en forberedende tannregulering.
Stønaden vil da være 100 % av
folketrygdens takster både for
tannreguleringen og den kirurgiske
behandlingen.
Voksne som føler seg usikre på
behandlingsmulighetene og mulighetene
for trygderefusjon av utgiftene til
behandling, kan få informasjon om
dette av kjeveortopeden uten å være
forpliktet til å velge en behandling.
12 Munnpleien nr 1/2011
Aldersforandringer
En vanlig oppfatning er at tannstilling
og bittforhold forandrer seg lite
i voksen alder. Hos mange er det
tilfelle. En forutsetning for rimelig
stabile bittforhold er friskt tannkjøtt
og at tenner ikke er gått tapt. Likevel
skjer forandringer – og tannsettet
er som det meste annet i kroppen
undergitt forandringens lov. Selv med
intakt tannsett ses ofte utvikling av
betydelig trangstilling og uregelmessig
tannstilling i fortannsområdet – særlig
i underkjeven. Årsaken er ikke helt
klarlagt, men det ser ut til at jekslene
hos mange har en tendens til å vandre
framover i kjeven. Da kan presset på
fortennene bli så stort at tannrekkenes
naturlige bueform brytes, og
enkelttenner kommer ut av stilling.
Tannkjøttsbetennelse
Tap av tenner og alvorlig,
kronisk tannkjøttsbetennelse
er likevel en hovedårsak til
tannstillingsforandringer hos voksne.
Alvorlig kronisk tannkjøttbetennelse
kan føre til at tennene mister store deler
av sitt feste i kjevebenet. Dette fører
ofte til at noen av tennene forandrer
stilling i kjeven. Enkelte tenner kan
være så hardt angrepet at de går tapt,
og i slike tilfelle kan nabotenner til
den tapte tannen forandre stilling. Det
kan bli store mellomrom i tannbuen.
Fortennene i overkjeven kan begynne
å tippe framover slik at overbittet øker.
Tenner uten støtte av nabotann eller
Etter behandling. Pasientene har fortsatt
regulering på underkjeven.
FOTO: AVD. FOR KJEVEORTOPEDI, UIO
uten tann å tygge mot i motstående
kjeve, kan komme betydelig ut av
stilling.
Tap av tenner
Etter tap av jeksler vil gjenstående
tenner miste støtte på en side og over
tid kunne tippe inn i tomrommet. Hvis
det senere er ønskelig å erstatte tapte
tenner, kan plassen ha blitt for liten til
å lage en tilfredsstillende erstatning.
Denne forandringen over tid kan gjøre
at det blir behov for rehabilitering både
av funksjonelle og utseendemessige
grunner. Når tapte tenner skal
erstattes, og tannvandringer gjør dette
vanskelig, kan behandlende tannleger
henvende seg til kjeveortopeden for
å diskutere mulighetene for en felles
behandlingsplan.
NOEN FAKTA OM TANNREGULERING PÅ VOKSNE
Tidsfaktoren
En tannregulering som tar sikte på å tilbakeføre tenner som har vandret, kan vare
fra 6–8 til 12–14 måneder avhengig av utgangspunktet. En tidligere ubehandlet
tannstillingsfeil kan ta opp til ca. 18–20 måneder.
Tilvenning til fast apparatur
Det er vondt og ubehagelig å tygge/spise etter aktivering av reguleringsapparatet.
Dette varer noen dager. Ny aktivering skjer vanligvis med 4–6 ukers intervaller.
Reguleringsapparatet kan innledningsvis gi sår i kinn og lepper, men det går over
relativt fort. Matrester setter seg lett fast i reguleringsapparatet, noe som fører
til litt mer komplisert renhold. God opplæring og god oppfølging av renhold er
en forutsetning. Vi ser ofte at antall måltider reduseres i den perioden man har
reguleringsapparat.
Før behandling: Uregelmessige tenner.
FOTO: STEFAN SHAUGHNESSY
Reaksjoner fra omgivelsene
Erfaringsmessig blir man i starten gjenstand for oppmerksomhet både privat,
på arbeidsplass og i selskapslivet. Noen opplever det belastende – andre synes
det er greit. Hvor lite problemet er, kan illustreres med at selv ektefeller og andre
i omgivelsene av og til ikke registrer at reguleringsapparatet er fjernet. I tillegg
finnes reguleringsapparater som er tannfargede og derfor synes mindre enn
de vanlige av metall. Noen tannleger tilbyr reguleringsapparat på baksiden av
tennene. Slik regulering er vesentlig dyrere.
Kostnad
Pris for regulering varierer etter hvor mye som skal gjøres og hvor lenge
behandlingen varer, og den kan variere fra kjeveortoped til kjeveortoped. En enkel
behandling kan koste omkring 10 000 kroner. Er behandlingen komplisert, kan
prisen bli omkring 25–30 000 kroner. Dersom tannreguleringen er en forberedelse
til erstatning av tapte eller dårlige tenner, kan utgiftene til den protetiske del av
behandlingen bli vesentlig redusert grunnet enklere løsninger.
Etter behandling.
FOTO: STEFAN SHAUGHNESSY
Gode løsninger
Det er sjelden bare én løsning når
tannsett skal rehabiliteres. Kroner, broer
og forskjellige former for implantater gir
ofte gode resultater, eventuelt med vanlig
regulering som forbehandling. Ved
tanntap uten vandringer kan tannlegen
erstatte tenner uten noen forbehandling.
Men etter tannvandringer som har
ført til mellomrom i fortannsområdet,
fortenner som er tippet framover, eller
andre ugunstige tannforskyvninger, er
det vanskelig å lage gode løsninger som
gir tilfredsstillende utseende og en god
funksjon. Her kommer kjeveortopeden
inn. Ved hjelp av tannregulering kan
tennenes stilling forbedres, og enkelte
ganger kan tannregulering redusere
behovet for protetikk. Andre ganger kan
tannregulering føre til at tannlegens
arbeid blir vesentlig enklere.
Stabilisering/fiksering
Etter at kjeveortopeden har rettet opp
tannstillingsforandringene som er
fremkalt av tannkjøttssykdom, må
resultatet stabiliseres. En forutsetning
for et stabilt resultat i slike tilfeller
er en fast, tynn pålimt støttestreng
på baksiden av fortennene. Erfaring
viser at man kan stoppe eller betydelig
redusere videre nedbrytning av ben og
festetap når tennene stabiliseres.
Eksempel på fast apparatur.
Eksempel på farget apparatur.
Eksempel på apparatur på baksiden.
Foto: Vittorio Cacciafest
Foto: Federico
Foto: Vittorio Cacciafesta
M unnpleien
nr
1/2011
13
En jevn og godmåltidsrytme er viktig for både konsentrasjon,
prestasjon, helse og velvære. Samtidig viser undersøkelser at
lunsjen er det måltidet flest nordmenn hopper over.
Artikkelen er skrevet
av Ellen-Margrethe
Hovland, klinisk
ernæringsfysiolog,
Melk.no
FOTO: Melk.no
Kostholdet betyr mye for hvordan du
har det. Og fordelingen av maten utover
dagen er viktig. I forrige nummer skrev
vi om hvorfor det er viktig å starte
dagen med frokost. Deretter er det lurt
å spise et måltid hver 3. til 4. time for å
tilføre «drivstoff». Ifølge undersøkelsen
Spisefakta oppgir 25–30 % at de har
hoppet over lunsjen minst to ganger
den siste uken. Til sammenligning er
det kun 14 % som hoppet over middagen
i samme periode.
Hvorfor spise lunsj?
Lunsj bidrar til en jevn måltidsrytme
som igjen gir bedre konsentrasjonsevne,
mindre sultfølelse, økt forbrenning,
mer overskudd og bedre humør,
mindre lagring av fettvev og mer stabilt
blodsukker.
Hvordan bør lunsjen settes sammen?
En god lunsj skal holde deg mett en
stund, og gi deg de næringsstoffene du
trenger. I de nordiske anbefalinger for
kostholdet anbefales det at 25–35 % av
det daglige energiinntaket bør komme
fra lunsjen.
Matpakke er vanligst
Norges vanligste lunsj er å spise
hjemmelaget nistemat på jobb eller
skole. En undersøkelse utført av
Synovate for Melk.no våren 2011,
viser at 43 % av alle nordmenn over
15 år spiser hjemmelaget nistepakke
tre ganger i uken eller oftere. Enda
vanligere er matpakken blant barn og
ungdom. Undersøkelsen viste at 80 %
av matpakkene lages samme morgen.
Bytt gjerne ut brødskivene av og til
Selv om den vanligste matpakken er
brødskiver med pålegg, behøver den
ikke alltid bestå av dette. Matpapir er
heller ikke eneste mulige emballasje.
Invester i bokser av ulik størrelse
med tette lokk. Da kan du enkelt
ta med salat, omelett, pastasalat,
middagsrester, wraps, kornblanding
eller annet. Dette krever litt mer
planlegging enn en standard matpakke,
men er slett ikke umulig å få til. Barn
som har skolemelk, kan ta med en skje
og frokostblanding i en boks og helle
over skolemelken sin, som en variasjon
til brødskivene.
Lunsj hjemme gjør det enkelt å
variere
Det er relativt vanlig å spise lunsj
hjemme: 30 % spiser lunsj hjemme
tre ganger i uken eller oftere, og 19
% spiser lunsj hjemme hver dag.
Da er det enkelt å variere mellom
brødskiver, kornblandinger og
havregrøt. Bruker du ferdigkjøpte
Lunsjen bør settes sammen
på denne måten:
• Grove kornprodukter bør være
basisen. De gir langsomme
karbohydrater og fiber.
• Spis noe proteinrikt, for
eksempel magert kjøttpålegg,
fiskepålegg, egg eller lettere
ost. Protein gjør at du holder
deg mett lenger.
• Spe på med frukt og
grønnsaker.
• Kalsium bør også inngå
i lunsjen. Det får du for
eksempel fra et glass skummet
melk, ost eller en lettyoghurt.
Kylling og cous-cous.
14 Munnpleien nr 1/2011
ALLE FOTO: MELK.NO
Varier med grove bagels, pita- og polarbrød.
daglig. Vær bevisst på hva du velger
dersom du spiser lunsj i kantine.
I Retningslinjer for skolemåltidet,
utgitt av Helsedirektoratet, står det
at skolekantinen bør ha et mattilbud
basert på:
• Varierte og grove brødvarer
• Lettmargarin eller myk margarin
• Variert pålegg
• Frukt – hele, i stykker eller som
pålegg og tilbehør
• Grønnsaker – skåret opp og lagt i
vann, som pålegg, salat eller varmrett
• Skummet melk, ekstra lett melk og
lettmelk
• Juice og kaldt drikkevann
FOTO: MELK.NO
kornblandinger, velg varianter med
lite sukker og fett, og mye kostfiber.
Se gjerne etter kornblandinger som er
nøkkelhullsmerket. Du kan søte selv
med for eksempel friske bær, banan,
nøtter eller rosiner. Bruk skummet,
ekstra lett eller lettmelk til.
Kantinelunsj
Spisefakta viser at 20 % spiser lunsj fra
kantine eller tilsvarende matordning på
skolen eller arbeidsplassen tre ganger i
uken eller oftere. I aldersgruppen 25–39
år og i Oslo er kantinekjøpt lunsj nesten
like utbredt som nistemat. Kantinelunsj
er ikke nødvendigvis synonymt med
varm lunsj. Kun 7 % spiser varm
lunsj 3 ganger i uken eller oftere, og
det er bare 2 % som spiser varm lunsj
Kantiner som serverer mat til voksne,
bør basere seg på de samme rådene som
skolekantinene. De fleste kantiner er
villige til å tilpasse utvalget etter hva
som er etterspurt. Spør hvis du savner
sunne matvarer i din kantine!
Hva bør du drikke til lunsj?
Vann er den beste tørstedrikk og bør
være førstevalget mellom måltidene.
Mange drikker te og kaffe til
brødmåltidene. Hvis du har lite jern i
kroppen, kan det være lurt å begrense
dette, ettersom te og kaffe gjør det
vanskeligere for kroppen å ta til seg jern
fra vegetabilske matvarer som korn og
grønnsaker.
Melk eller juice utfyller
næringsinnholdet i brødmåltidene
på hver sin måte. Juice inneholder
vitamin C og antioksidanter, mens
melk inneholder proteiner, kalsium, jod
og B-vitaminer. Melk er vår viktigste
kalsiumkilde, og ekstra lett melk
inneholder i tillegg vitamin D, som er
viktig for absorpsjonen av kalsium. Det
gjør den til et ekstra godt valg.
Spis et annet sted enn på
arbeidspulten
En god lunsj bidrar til jevnt blodsukker,
som gjør det lettere å holde humøret
og konsentrasjonen oppe. Derfor: Sett
deg ned og ta deg tid til lunsjen! Å spise
stående eller gående er ikke det samme.
Da spiser du ofte mer enn nødvendig,
og du gir ikke deg selv en virkelig
pause.
Spiser du lunsj på arbeidspulten
din mens du jobber, registrerer ikke
kroppen like tydelig at du spiser
som dersom du sitter et annet sted i
spisepausen. Dermed tar det lengre tid
før kroppen registrerer at den har fått
mat, og det kan være lettere å spise på
seg noen kilo ekstra.
De som ikke har mulighet til
å spise et annet sted, for eksempel
skolelever som spiser i klasserommet,
bør rydde pultene for bøker, og læreren
kan gjerne dempe lyset i rommet og
tenne stearinlys for å skape en annen
stemning.
Tips til matpakken med brødskiver
• Grovt brød med mer enn 50 % sammalt mel. Du
kan også variere med grove rundstykker eller grove
polarbrød
• Myk margarin, gjerne lettmargarin. Bruker du
smørbart pålegg kan du gjerne droppe margarin.
• Halvfete eller magre oster. Smøreoster med mindre
fett er også et godt alternativ, og kan også være et
alternativ til margarin under for eksempel fisk- eller
kjøttpålegg.
• Magert kjøttpålegg som kokt skinke, hamburgerrygg,
mager leverpostei, egg eller pålegg av kylling og
kalkun.
• Fiskepålegg som makrell i tomat, kaviar, fiskepudding
og sardiner.
• Frukt og grønnsaker som pålegg, til smak eller pynt.
Banan, eple, tomat, agurk og paprika er ypperlig.
Kyllingboller.
Pannekaker med fyll.
M unnpleien
nr
1/2011
15
Aktiv 100-åring
feiret med festmøte
og faglig seminar
Nær 200 gjester var invitert da Norsk Tannvern startet feiringen
av sitt 100-årsjubileum i Oslo Rådhus 4. mai. Etter taler, en
gjennomgang av historien ved forfatterne av jubileumsboken,
Reidun Stenvik og Svein Jacobsen, og hilsninger, inviterte Oslo
kommune til mottakelse med fingermat og tilhørende drikke.
Tekst OG FOTO: Trine Suphammer
For 100 år siden var tannråte et stort
folkehelseproblem som krevde en
egen folkebevegelse. Derfor ble det
1. juni 1911 stiftet en forening for
«bekjempelse av tannsykdommer», i
dag Norsk Tannvern (NTv).
Norsk Tannvern arbeider for
god helse i befolkningen gjennom
å bedre tannhelsen. Visjonen for
arbeidet er Tenner for livet, og
NTv samarbeider med offentlig
tannhelsetjeneste, Tannlegeforeningen,
Tannpleierforeningen, lærestedene,
Ordfører Fabian Stang ønsket
velkommen til festmøte i Oslo rådhus der
Oslo kommune spanderte mottakelsen.
industrien og med helsemyndighetene.
Norsk Tannvern tilbyr veiledning og
materiell til bruk i forebyggende arbeid.
Den mest kjente brosjyren Norsk
Tannvern har utgitt, er Reisen til
Helseland. Den kom ut i nærmere
1 million eksemplarer og ble delt ut
til barn på folkeskolen på 1950- og
60-tallet. Reisen til Helseland er også
tittelen på boken Norsk Tannvern gir ut
i anledning jubileet. Den er skrevet av
to tidligere styreledere, Reidun Stenvik
og Svein Jacobsen. Boken illustrerer
Norsk Tannverns 100-årige liv i tekst
og bilder.
Norsk Tannverns styreledere 1989–2011. Fra ven
Alstad (2009–), Reidun Stenvik (1999–2009) og
Endelig var DAGEN der, og jubileumskomiteen kunne sette seg ned og være med
på festen. Fra venstre: Daglig leder i NTv Bente Stuveseth, informasjonssjef i
Tannlegeforeningen Morten H. Rolstad, fylkestannlege Kirsten Halonen, fylkestannlege
Bengt Berger, tannpleier Tove Bakken, tannpleier Anne Ingrid Saghaug og overtannpleier
Eva Rydgren Krona.
16 Munnpleien nr 1/2011
Norsk Tannverns samarbeidspartnere deltok med
Seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Liljan Smith Aa
Peter Marstrander, leder i Tannhelsesekretærenes
Tannpleierforening, Hilde Aga og president i Den
Statssekretær Tone Toften fra Helse- og
omsorgsdepartementet røpet ikke noe
fra arbeidet med ny tannhelselov, men vi
kan vente den på høring i løpet av året.
De musikalske innslagene sørget fløytistenTrond Magne Brekka og cellisten Morten
Hannisdal for. De spiller begge til daglig i Kringkastingsorkesteret.
nstre Jan Schiøth (1995–1999), Turid Album
Svein Jacobsen (1989–1995).
både hilsningstaler og gaver. Fra venstre:
andahl, leder av fylkestannlegenes arbeidsutvalg,
forbund, Gerd Bang Johansen, leder i Norsk
norske tannlegeforening, Gunnar Lyngstad.
Johan R. Ringdal
(direktør i NTv
1968–1993) kan
konstatere at Norsk
Tannvern fortsatt er
en aktiv forening og
at hans etterfølgere
har tatt godt vare
på utviklingen.
Til venstre daglig
leder 1994–2010
Gerd Marit Brandt
og nåværende
daglige leder Bente
Stuveseth (2010–).
Ringdal fylte 85 år i
mai og Munnpleien
gratulerer post
festum.
Så var det klart for boksignering… Tannpleierne Solveig Kalstad (t.v.) og Liv Jorunn
Schreurs (t.h) får hvert sitt eksemplar, mens Tannvernets tidligere daglige leder Gerd
Marit Brandt venter på sitt.
M unnpleien
nr
1/2011
17
Tannvernseminaret 2011:
Tid for ettertanke
Er brosjyrene og «face-to-face»samtalenes tid forbi?
Norsk Tannvern fortsatte jubileumsfeiringen 5. mai med faglig
seminar i Oslo Plaza. Nær 200 deltakere hadde mye å tenke på
da de gikk hjem etter bl.a. å ha fått et godt innsyn i hvordan nye
medier brukes i møte med ungdommen. Alle foredragene kan
lastes ned fra www.tannvern.no.
Tekst OG FOTO: Trine Suphammer
Det var folksomt under registreringen og mye «kjentfolk» å se.
Generalsekretær i Kirkens Bymisjon,
Sturla Stålsett innledet seminaret med
foredraget «Frivillige organisasjoners
innsats i folkehelsearbeidet – ved én av
dem». Bymisjonens visjon er Rom for
alle, og virksomheten er basert på et
menneskesyn som forplikter til alltid å
tale og handle på vegne av dem som er
svakest stilt i samfunnet.
– Vi har et velferdssamfunn, ikke
bare en velferdsstat. I dette samfunnet
står folkehelsearbeidet sentralt, og
frivillige/ideelle organisasjoners
innsats har alltid vært og vil alltid
være viktig i folkehelsearbeidet. Vi
er ikke bare et supplement til det
offentlige, men en livsnødvendig del av
velferdssamfunnet.
Verdien av ideell og frivillig innsats
er spesielt viktig for utsatte grupper –
så også i tannhelsearbeidet. Ingen er
bare den du ser, sa Stålsett.
Stålsett mener at det er det
offentlige som har ansvaret for utsatte
grupper, men at vi som ideelle aktører
er bedre skikket til å gjøre det pga
mistilliten som ofte er tilstede mellom
myndighetene og denne gruppen.
– Engasjement ut fra hjertet øker
den generelle tilliten i samfunnet –
og bidrar til å utjevne demokratisk
ulikhet, sa Stålsett.
❤
Møte mellom gamle kolleger. Tannvernets daglige leder Bente Stuvesteh (t.v.) og Gerd
Aaland er tannpleierkolleger fra det kjeveortopediske miljøet. Gerd jobber nå som
tannpleier i Telemark.
18 Munnpleien nr 1/2011
Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet
Jon-Torgeir Lunke var neste
foredragsholder. Han snakket om
«Nasjonale mål og prioriteringer med
et sideblikk mot tannhelsetjenesten».
Helsedirektoratets visjon er Gode liv –
Brosjyrenes tid er forbi. Likeledes TV-reklame og tradisjonelle holdningskampanjer. Dersom man ønsker å møte den rotløse, trådløse
og hypersosiale generasjonen – morgendagens unge. Ole Petter Nyhaug, trendforsker og leder for analyse- og rådgivningsbyrået Mer
Vett AS, var hentet inn som hovedforedragsholder.
god helse. Direktoratets grunnlag for
prioriteringer er livskvalitet og vunne
leveår med god helse.
– Likeverdig tilgang til helsehjelp
av god kvalitet – en verdig tilnærming
– betyr automatisk en økonomisk
priori-tering av dem som er verre stilt,
sa Lunke.
Lunke så også tannhelsetjenesten i
et historisk perspektiv og berømmet det
gjennomgående fokuset på folkehelse.
– Vi mener at vi må forsterke
det offentlige tannhelsetilbudet, og
tannhelsefeltet er et av de syv viktigste
områdene for Helsedirektoratet i 2011.
Vi jobber med utdanningen og
ønsker bl.a. å etablere et nytt tilbud
innenfor spesialisthelsetjenesten når
det gjelder spesielt utsatte grupper.
Og direktoratet mener virkelig
at finansieringsordningen for
tannhelsetjenester bør bli bedre – mer
universell, sa Lunke.
Han trakk også frem God klinisk
praksis i tannhelsetjenesten – en
veileder i bruk av faglig skjønn som
direktoratet utga i januar, er utarbeidet
av Helsedirektoratet, men det er
hentet viktige innspill fra en bredt
sammensatt arbeidsgruppe ledet av
tannlege Carl Christian Blich. – Et
viktig dokument vi ønsker å formidle
ut i tjenesten, sa Lunke.
❤
«Ellingsæterrapporten – hvordan har
det gått? Og hva bør skje videre? »
Det er 20 år siden Bjørn Ellingsæter,
nå fylkestannlege i Oppland, startet
arbeidet med sin enmannsutredning.
Vi nærmer oss 2015 som den gang
var perspektivet for rapporten. I sitt
foredrag belyste han dagens situasjon i
Tannhelse-Norge og utfordringene for
tannhelsetjenesten.
Han ramset opp de mange
utredninger som er kommet i disse 20
årene og viste at mange av de forslagene
han kom med for 20 år siden nå er
gjennomført. Men ting tar tid og det er
flere enn tannhelsetjenesten som må ta
ansvar for at samarbeid skal fungere.
Ellingsæter pekte på tenåringer
som en viktig målgruppe for ekstra
innsats fremover. – Det er vel kjent
at tannhelsen hos 12- og 18-åringer
gradvis blir bedre, selv om bedringen
nå går langsommere enn før, men det
interessante, eller kanskje sørgelige, er
at kariestilveksten fra 12 til 18 år har
vært konstant de siste 10 år, sa han og
belyste det med tall fra Oppland. Det
blir fremdeles i gjennomsnitt lagt tre
fyllinger i denne perioden. Dette er et
tankekors og en betydelig utfordring
som må ses i folkehelsesammenheng,
sa han.
❤
Tiril Willumsen har ansvaret for
gerodontologiundervisningen ved
Det odontologiske fakultet, UiO,
og er ansatt i halv stilling som
forskningsleder ved Tannhelsekompetansesenteret for Østlandet. Hun
belyste hvordan utviklingsarbeid og
forskning følger ulike organisatoriske
linjer og at man får mer igjen for å gjøre
utviklingsarbeid med god metodikk.
God planlegging er nøkkelen og
designet på evalueringen er avgjørende
M unnpleien
nr
1/2011
19
for nytteverdien. Hun belyste dette med
et eksempel på praksisnær forskning
i Østfold. (Denne studien er nærmere
omtalt på side 10 og 11 i dette bladet.)
Tirill Willumsen håper kompetansesentrene blir et ressurssentre
tannhelsetjenesten vil få god nytte av.
❤
Tannpleier Line Kalland fra Hedmark, er
fast innslag på Tannvernets seminarer. Hun
garanterer for en våken forsamling.
Lars Krogh er seniorrådgiver i Norges
forskningsråd og koordinator for
de syv regionale forskningsfondene
som er opprettet for å styrke
forskning for regional innovasjon
og utvikling. Han belyste hvilke
muligheter tannhelsetjenesten
kan ha innenfor dette systemet.
Regionale forskningsfond er en
samarbeidspartner til Forskningsrådet
og betyr mer i noen fylker enn andre.
Kaffepausene er kanskje vel så viktige som foredragene. Mange har mye å snakke om. Her
fylkestannlege i Hedmark, Claes Thorbjørn Næsheim, og seniorrådgver i Helsedirektoratet,
Liljan Smith Aandahl.
– Tannhelsetjenesten glimrer
stort sett med sitt fravær når det
gjelder å benytte seg av disse fondene.
Tjenesten har en jobb å gjøre for å
formulere kunnskapsbehov og synliggjøre tannhelsens betydning for og
sammenheng med andre sider ved samfunnsutviklingen, sa Krogh og la til at
noen forprosjekter kan få betydelig støtte.
Temaet er politiske relevant og det
kan være mange spennende regionale
utfordringer ved utvikling av nye
tjenestekombinasjoner, f.eks. økt
tannpleietjeneste.
– God forskningsstrategi kan gi stor
uttelling i form av støtte fra fondet, sa
Krogh. Les mer på
www.regionaleforskningsfond.no
❤
Øyvind Asmyhr er sjef for Forsvarets
tannhelsetjeneste som driver 20
tannklinikker. Han ga et bilde av
dagens situasjon blant norske rekrutter.
Hvert 10. år siden 1968 har Forsvaret
gjennomført grundige undersøkelser
av rekruttenes tannhelse. Den siste
utvalgsundersøkelsen fant sted i 2008.
Asmyhr understreket at tannhelsetjenesten er en del av helsevesenet
i Forsvaret. – Vi erfarte tidlig av
hvis vi ikke greide å være synlige i
Forsvaret, så ville vi bli sett på som et
velferdstiltak. Men vi er faktisk viktige.
Vi må ha tro på det vi gjør og at det vi
gjør, er det viktigste av alt, sa han.
– Tannhelsen er blitt bedre og
bedre. Resultatene for 2008 viser at
tannhelsesituasjonen for rekruttene
er lik den en ser for aldersgruppen i
landet for øvrig, fortalte Asmyhr, men
det er utfordringer. Ved innrykket i
januar 2011 hadde 13 % kritisk dårlig
tannhelse, sa han.
❤
Meget begeistret for Ole Petter Nygårds innlegg. Mye å ta med seg tilbake til lærestedet,
mente fra venstre: Leder for tannpleierutdanningen i Oslo, Kristin Beate Hansen, veileder
ved utdanningen i Hedmark, Hilde Thoresen, og leder for Tannpleierutdanningen i
Hedmark, Hilde Søberg.
20 Munnpleien nr 1/2011
Ole Petter Nyhaug er leder for analyseog rådgivningsbyrået Mer Vett AS. Han
snakket om «Den rotløse, trådløse og
hypersosiale generasjon: Dagens og
morgendagens unge». Hva skaper og
preger dagens unge? Hvordan skiller
de seg fra forrige ungdomsgenerasjon
i holdninger, verdier, forbruk og
kommunikasjon? Og ikke minst:
Hvordan nå frem, engasjere og
kommunisere med dem i en ny digital
medietid.
Foredraget ga oss et bilde av
dagens og morgendagens unge,
«sett fra innsiden». Nyhaug fanget
forsamlingens fulle oppmerksomhet
og mange fikk noe å tenke på da han
«rett fra leveren» ba oss glemme både
brosjyrer og holdningskampanjer.
– Dagens unge vokser opp
primært som konsument og ikke
samfunnsborger. De har uendelige
muligheter å velge mellom.
Det er noe med denne valgfriheten
som vi voksne ikke skjønner, men
ungdom bør få definere sin egen
virkelighet.
Media omtaler dem ofte i negative
ordelag, mens sannheten er at
ungdom aldri har vært bedre. Mange
indikatorer viser at de er bedre – både
når det gjelder helse, atferd, verdier.
Det er viktig for oss som skal
kommunisere med dem å leve litt i
ungdommens egen verden.
• Unge har stor tro på at
deres framtid blir bedre enn
foreldregenerasjonens – eldre mener
det motsatte.
• Ungdom ønsker kontinuerlig læring
og utvikling. (96 %)
• Ungdom er fornøyd med livet (80 %)
• Ungdom får anerkjennelse fra andre
(70 %)
• 27 % mener at å stemme ved valg er
beste måte å påvirke
• 43 % mener egen deltakelse og
engasjement er beste måte å påvirke.
• De er den «ekspressive
generasjonen» – bare noen få vil bli
kjendis, men ALLE vil bli sett som
person!
• Ungdom er en overstimulert
generasjon. Men ungdom kan
konsentrere seg om problemstilinger de er interessert i.
For denne generasjonen funker det
ikke å dele ut en brosjyre, eller lage
en TV-reklame. Holdningskampanjer
funker ikke. Det som funker: Gi dem
opplevelse – stimuli!
Når skal dette slutte? Sorry – det
slutter ikke... Vi tilpasser oss!
Sony og Nintendo bruker
tilsammen 5 mrd hvert år på forskning
og utvikling av dataspill gjennom
to satsningsområder: Bevegelse og
kunnskap. Og ungdommen lærer
masse: Språk og strategier.
De har en uendelig arena også for
påvirkning via de sosiale mediene. De
møtes ikke lenger på «hjørnet» eller
«løkka», men på nettet – virtuelle
arenaer via Facebook. Selv Røde Kors
har bygget en slik arena for å møte
ungdommen for menneskerettigheter
og har hatt suksess med det virtuelle
torget «Hambo» der de satte opp hvite
busser.
Skal du kommunisere med ungdom,
må du møte dem på deres egen arena,
konkuderte Nyhaug.
❤
Annechen Bahr Bugge er forsker,
dr.polit. og ansatt ved SIFO (Statens
institutt for forbruksforskning).
Foredraget «Sugababes and a
rapper’s delight» baserte seg på funn
i rapporten «Forbuden frukt» og
handler om ungdoms forbruksmønster
av sjokolade, søtsaker, salt snacks,
sukkerholdig brus og lignende.
………Bronto kom på besøk og møtte
«moren» sin, Bente Roestad.
Fornøyde deltakere fra Rogaland. Fra venstre tannpleier Monica Håland, tannpleier
Dung Kim Thi Pham, prosjektleder for Kompetansesenter Vest, Magne Audun Kloster, og
ledende tannpleier Karin Aspmo.
Tannpleier Julie Fiva har hatt gode veiledere. Seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Benthe
Hansen (t.v.) og leder i Norsk Tannpleierforening, Hilde Aga (t.h.).
M unnpleien
nr
1/2011
21
Informasjonssjef i Den norske
tannlegeforening og medlem av
seminarkomiteen, Morten H. Rolstad,
gjorde notater og kunne oppsummere ved
seminarets slutt.
Funnene viser at ungdom spiser og
drikker mer søtt enn voksne. Likevel
er ungdom stadig mer opptatt av å
spise sunt, og forbrukstallene går i
helsemessig riktig retning
– Det vi ønsker at barn skal spise
må være billig. Når salat fra salatbarene
koster 65 kroner og bollene 10 så er
det enkelt å vite hva de velger, sa Bahr
Bugge og mente de voksne snakker med
to tunger: Den maten voksne sier er feil
og usunn brukes nærmest konsekvent
som kosemat, belønningsmat, trøstemat
og gavemat.
– Det er en tendens til å fokusere på
den enkeltes valg, men hvordan legger
vi til rette for at de skal gjøre de sunne
valgene på skoler, i kantiner, i idrettsog svømmehaller? spurte Bahr Bugge.
Buskerud er alltid tilstede. Fra venstre fylkestannlege og Tannvernets nye nestleder, Berit
Binde, overtannlege Ellen Lund-Roland og Tannvernts styreleder, Turid Album Alstad
(tidligere fylkestannlege i Buskerud). Ser vi en arverekkefølge?
Hun mente også at ungdomsmagasiner er et undervurdert folkehelsemedium.
– Vår analyse viser at magasinenes
budskap i stor grad sammenfaller med
de nasjonale retningslinjene for et sunt
kosthold.
Magasinenes fremstilling har
imidlertid en helt annen form og stil
med mindre formynderi, mer ironi,
humør og distanse, sa hun.
❤
Elin Johnsen er forsker ved Senter for
samhandling og telemedisin. Hun tok
for seg ungdommens nettvaner og stilte
spørsmål om bruk av «raske medier»
fortrenger forskningsbasert kunnskap.
Lekfolk er blitt dagens helseaktører
på Internett. Likt og ulikt blir fort et
medium for sosialt samvær. Mange
personlige skildringer og «kjerringråd».
Internett er en ny kollektiv
maktarena. Enkel og rask henvendelse
og svar. På godt og vondt…
Her finner vi et «helsenett» av og for
lekfolk, og unge er aktive. Det dannes
grupper og nettverk som i fellesskap
genererer ny kunnskap om og forståelse
av sykdom. Deler erfaringer om
hvordan man kan leve bedre med sine
sykdommer, plager og helseproblemer.
Men dilemmaet er dårlig kvalitetssikring og at noen aktører går igjen
under ulike navn. Det kan også
skapes overdrevne forventninger til
medikamenter.
Hun mener likevel at dette ikke er
en trussel mot den forskningsbaserte
kunnskapen, men er et supplement og
en berikelse ved økt evne til håndtering
av sykdom og helse. – Det må skilles
mellom medisin og helse, sa hun og
refererte Rolf Seljelid: Alt som kan ha
en diagnose er sykdom. Helse er ikke
bare fravær av sykdom, men hvordan
man mestrer livet sitt. Medisin er
sykdom og sykdomsbehandling.
❤
Sterk representasjon fra Hedmark og Oppland. Fra venstre folkehelserådgiver Arnhild
Sunde Seim, tannlege (tidligere fylkestannlege) Ola Johan Basmo, fylkestannlege i
Oppland, Bjørn Ellingsæter, og fylkestannlege i Hedmark, Claes Thorbjørn Næsheim.
22 Munnpleien nr 1/2011
Eli-Karin Søvdsnes er tannpleier ved
Det odontologiske fakultet, UiO, og
har i sin masteroppgave prøvd ut en
nettside for ungdom 12–18 år
dittvalg.com der målet var å teste
ut tiltak med fokus på pasientens
egen motivasjon for endring av
helseatferd. Målgruppen var først og
fremst ungdom som viste vegring for
tannbehandling.
Søvdsnes demonstrerte nettsiden og fortalte at den nå skal
kjøres som prosjekt i et fylke og at
videreutvikling av nettsiden er støttet
av Helsedirektoratet
– Vi vet ikke om det er rette veien å
gå, men et forsøk på en ny vei. Mange
steiner skal på plass – håper vi kan
komme i mål, sa Søvdsnes.
❤
Torbjørn Wilhelmsen er kommunikasjonsrådgiver og driver sitt eget
firma Wikos i Bergen. Som rådgiver
for Zendium gjennom en årrekke
kjenner han tannhelsetjenesten fra
innsiden, og han er også medlem av
Norsk Tannverns kontaktutvalg for
folkehelsearbeid. Mange av aktørene
i tannhelsetjenesten rakk å få telefaks
før det ble umoderne. Men hva med de
digitale mediene? spurte Wilhelmsen.
Wilhelmsen mener absolutt de
nye digitale mediene skal brukes av
tannhelstjenesten, men det gjelder å
bruke dem riktig.
– Her er et minefelt med muligheter
og trakk sammenligningen «som
fluorlakk mot småkaviteter eller som
kofferdam mot periodontitt»
Wilhelmsen ga også eksempler på
hvordan man har liten kontroll over
hva annet som dukker opp nettsiden,
f.eks. i form av utilsiktede annonser
som kan ødelegge hele budskapet.
Som reklamekanal har de uante
muligheter, men som folkeopplysningskanal – i sin nåværende form – langt
mer krevende å forholde seg til, sa han.
Wilhelmsen understreket at det
samme gjelder for kommunikasjon
gjennom sosiale medier som i
forskningen:
Hva vil vi oppnå? Hvordan
organisere arbeidet? Hvordan
kommunisere budskapet på en enkel
måte? Han ga oss fem gode råd: 1) Vær
informant, ikke jegformant. 2) Tenk
løsninger på problemer, ikke snakk om
produkter og tjenester. 3) Gi innsikt. 4)
Skriv så folk forstår. 5) Ikke syt og klag.
– Postmoderne sosiale medier og
Heraklit er enige: Alt flyter! Tenk deg
om, så holder du deg flytende!
mellomrom legger ut informasjon om sitt
liv som kommunelege. Han er også på
Facebook og på kommunenes nettsteder.
Hans hovedinteresser er
samfunnsmedisin og folkehelsearbeid.
Han fortalte både om bloggen,
Facebooksiden og Kommunesiden. – Man
må skille mellom privat- og fagperson
og man må være tydelig på hva man skal
bruke dette til. Ting tar tid – vær kritisk,
var også hans råd.
Fagsjef i Den
norske tannlegeforening, Aril
Jul Nilsen loset
forsamlingen
gjennom det
travle
programmet
❤
Magne Nylenna er direktør i Nasjonalt
kunnskapssenter for helsetjenesten,
og professor i samfunnsmedisin ved
Universitetet i Oslo og NTNU.
«Kjapt, kjekt og kostnadsfritt: Kan
kvalitetssikret kunnskap konkurrere?»
var tittelen på hans foredrag. Kunnskap
er og blir en av helsetjenestens
viktigste ressurser. En revolusjon i
informasjonsteknologien har endret
tilgang og bruk av kunnskap både for
helsepersonell og pasienter.
Han startet med et bilde av ukebladenes forsider som flommer over av
helsebudskap og siterte Mark Twain: Vær
forsiktig når du leser bøker om helse. Du
kan dø av en trykkfeil…
– 17 % jobber i dag i helse- og
omsorgssektoren. I 2035 trenger vi
hver tredje som blir uteksaminert fra
videregående skole. Vi må sette vår lit
til teknologien, sa Nylenna.
– Det viktigste og viktigere enn
noen teknologi er imidlertid hvordan vi
får ny kunnskap og hvordan vi forvalter
den kunnskapen vi har, understreket
han.
Ingen nødvendig motsetning
mellom kjapt tilgjengelig/kostnadfri
(for brukeren) og kvalitetssikret kunnskap. Helsebiblioteket representerer
begge deler. Kunnskapshåndtering
må forvaltes og finansieres av «noen».
Nasjonalt kunnskapssenter for
helsetjenesten, er et slikt «noen», sa
Nylenna og la til at helsebiblioteket.no
har egne sider om tannhelse.
❤
Einar Braaten er kommunelege i Øvre
og Nedre Eiker. Han har opprettet
bloggen http://kommunelegen.
wordpress.com/ der han med få dagers
…og til slutt var det signering av bøker som deltakerne fikk med seg hjem. Forfatterne
Reidun Stenvik og Svein Jacobsen – vel blåst..
M unnpleien
nr
1/2011
23
MUNNPLEIEN NR 1/2011 – INNHOLD I DETTE NUMMER
Sluttstrek for SMÅTANN: Viktig å fokusere på
foreldreholdninger
til barns tannhelse
2
Folkehelsestudiet ved HiAk sikret finansiering
4
Leder: Vil du være med, så heng på…
5
Bachelorutdanning i tannpleie 6
ved Høgskolen i Hedmark:
…hva synger bakom skogene?
Partnerskap for folkehelse i Møre og Romsdal:
God Helse
8
Praksisnær forskning
i Østfold: Tannhelsearbeid i
sykehjemskal forbedres
10
Verdens vanndag i Akershus: 10
Vann er sunt og gratis
Ny veileder:
God klinisk praksis i
tannhelsetjenesten
11
Kan voksne få tannregulering?
Lunsj og matpakke viktg
energipåfyll
12
Norsk Tannvern 100 år: Aktiv 100-åring feiret med
festmøte og faglig seminar
16
14
Tannvernseminaret 2011: 18
Tid for ettertanke. Er brosjyrene
og «face-to-face»-samtalenes tid
forbi?