NATURFREDNING I NORGE
Transcription
NATURFREDNING I NORGE
NATURFREDNING I NORGE Å1SBEIETNING FOR ii ønsker De gode billeder er det likeså nødvendig å Laôo,’afo,’ùm kopiere på Velox som A/ —— opta billedene på Kodak Film Christian Falchenberg OSLO i Verichrome TR( )XD] IJEM DOSENT HANNA RESVOLLI-IOLMSEN %1TÆIUIHI FLO1II Ied endel om oenes plantevekst i nutid og fortid. Besteminelsestaheller og arts Rikt illustrert. Kr. 300. beskrivelser. «Boken om Svalbards bra fortjener en stor utbre delse. For lærere, studenter og skolebiblioteker vil den være uundværlig; for alle de mange nordmenn, som besøker Svalbard eller som har sitt erhverv deroppe og som har interesse for landets merkelige plantevekst vil boken være til megen glede.» Dosent ADOLF HOEL i Aftenposten 1W. CKPPELENS FORTÆG Cammermeyers Boghandel Karl Johans gate 41. Oslo. I Frodet ved lov ,,,,,j, 1,-ed,, in, /or / -ed,in- i /,e,,hold til lo,’e,,es i,, vj,,,•,-lct’ 5 Pi•t’,ln - i i J/,fl/jfl/(/ til /,ii5,h.S tS I’RET)NlN(;SMERKER LANDSFORENINGEN FOR NATURFREI)N ING I NORGE R13ERETNIN(; I()R ii sin hjembygds om sitt distrikts artede natur og dyreliv. Formann i Landsforeningen: oberstloit— mint 1<. G. G/editsch, Oslo. Nestformann: Professor R. Nordhagen, Bergen. Til Landsforeningen har 1931 vært til sluttet 6 kretsforeninger, nemlig: Østland— slce, Rogalands, Vestlandske, Surnadals, Trøndeiags, Nord-Norges. Som formenn for krctsforcningene har fungert oberstloitnant K. G. Gleditscl,, avdclingschef A. Bærheim, professor R. Nordl;agen, lærer 0. Sylte, konservator (.‘. l)ons, lærer P. Berium. I)er vil fortsatt bli arbeidet mcd å få ‘;wettet flere kretser omfattende passende topografisk og bcfolkn ingsmessig I ure, s.lIIlln)rige distrikter i håp om derved å npel kt interessen for å verne hver — — egen— STØTT VÅR SAK! Vær med og vern om norsk natur og livet som rører sig der. Støtt oss i vårt :rbeide med å verne om våre store og små dyr: Bjørnen, reven, trekkfugl ene, bloms— tc-nc, trærne o.s.v. Vi bar plikter mot de kommende slckter og vi har plikter mot dc henfarne. Drep ikke dyr til unyttes! Rykk ikke unødig planter op med rot! Bryt ikke trærnes grener av! Vern særlig om de dyr, blomster og trær som hører dig og ditt hjemsted til og I sørg for at andre respekterer det som der søkes vernet om. Landsforeningen for naturf redning og dens kretser er bchjelpe lig med å sikre fredlysning ved kongelig resolusjon eller tinglesning. Meld slekt og venner inn som livsvarige eller årlig betalende medlemmer av en kretsfo ren ing. Østlandske kretsforening, adresse Norges geografiske Opmåling, Oslo (kr. 40.00 en gang for alle; kr. 4.00 årlig). Rogalands kretsforening, adresse Stav anger (henholdsvis kr. 30.00 og kr. 2.00). Vestlandske kretsforening, adresse Mu seet, Bergen (kr. 5o.oo og kr. 2.00). Surnadal naturvern, adresse Vinddøla, Surnadal (kr. 30.00 og kr. 2.00). Trøndelag kretsforening, adresse Museet, Trondheim (kr. 2 5.00 og kr. 2.00). Nord-Norges kretsforening, adresse Mu seet, Tromsø (kr. 20.00 og kr. 2.00). Januar regjering og storting har man av hensyn til de vanskelige økonomiske forhold ikke for tiden funnet å burde sette noget inn på å søke tilveiebragt den fornødne gan ske betydelige kapital. Der vil bli for handlet videre med Vågå kommune og statsrnynclighetene om denne betycinings fulle sak. EN NY VILLREINBESTAND I JOTUNHEIMEN? Vi satt utenfor en sauegjeterbu nederst i Leirungsdalen, og den aldrende saue gjetercn pekte med pipa si opover imot Heimdalsbø: deroppi kunde han i gamle dager se hele hoper av vilirein. Hå, det ar som grå elver av dyr utover høet! Men nå var det ødt. Stusslig ødt. For et par timer siden stod jeg nede ved den gamle bua der Jo Gjende levde sitt romantiske eneboerliv. Nå var det blitt turisthytte på andre sida av elveoset. Tidene har forandret Jotunheimen. Men det er et spørsmål om en ikke burde passe på at fjellet ikke blir altfor moderne. Selve toppene og flyene er jo ikke så greie å flytte. Men de kan drepes. Slik at de ikke blir stort mer verd, sett fra naturelskerens standpunkt, enn noen hauger og jorder ute på de store, tett grendte bygdene. Johs. V. Jensen skriver i en av bøkene sine at Norge er jordens rikeste land med hensyn til urstoff for fantasien. Jeg tenker at det først og fremst er det oprinnelige og voldsomme ved naturen vår han mener med dette «urstoffet». Og det skulde vel være en opgave for den norske nasjonen 3. bevare naturherlighetene så oprinnelige som det lot sig gjøre. 1932. K. G. Gleditsch. GJENDE MED OMGIVELSER Som nevnt i årsberetningen for ifjor arbeides der med å søke Gjende sikret mot ødeleggelse og i forbindelse hermed utleg gclse av en naturpark (vilirein) i Jotun— b ei men. Forhandlinger har vært drevet mccl Vågå kommune, som har stillet sig meget velvillig. Der har vært forhandlet om å legge servitutt på Gjende, og man har mottatt et tilbud fra kommunen om stør relsen av det beløp som måtte skaffes for opnå en sådan sikring. I den forbindelse har landsforeningen også søkt om bidrag fra pengelotteriet. Forinncn dette andragcndc er behandlet . 9 (;‘,,e,•i,M•a,,s,,/ Jitigo .]/o,ri,,cÅel. den som for tiden finnes. Vanskelig er det å avgjøre om småfiokker som går vilt er virkelige villrein eller forvillet tamrein. Men det kan også for så vidt være det samme. Får de dyra som går vilt formere sig i fred, så blir det jo villrein. Selv tam rein er jo et halvvilt dyr. Det skulde ikke synes umulig å avle en ny vilireinstamme i Jotunheimen, hvis rei— nen fikk et fredet strøk av fjellet å op holde sig på. Fredet ikke bare for rifier, men også for tamreindrift. Og ikke minst for nye hoteller og hytter. Det er vel dem som vil protestere imot at tamreindrift ødelegger vilireinen. Men hvorfor er så villreinen blitt borte over aHe fjell i det nordlige Norge, der lappcne har drevet med tamrein gjennem alle år? Så er det turisttraflkken. Den er det vel nepp gjennemforlig å få innskrenket, i et fredet område av Heimen. Tvertimot vil vel kanskje trafikken der bli sikkert så stor som før. Men det er to ting en får huske på her: at det finnes mange botner så avsides og ville, der reinen vel for en del måtte få være i fred. Og så er det jo det at turistflornmen bare står på et par måneder av årets tolv. Men la oss nu for eksempel bare ta viH reinen i Jotunheinien. Det er ikke mer enn en mannsalder siden at det var adskillig av den der. Idag finnes det lite og ingenting. Såvidt jeg kan forstå er det tre ting som har ødelagt den: rifie, tamreindrift og turisttrafikk. Kragrifla myrdet fryktelig en tid. Og mange påstår i alle fall at siden tamrein— drifta begynte, har en hel del villrein blandet sig med hopene, og blitt skutt ned sies det. Personlig kan jeg ikke påstå dette. Men på den andre siden har selvfølgelig også tamrein rømt og blitt vill. At villreinen lite liker den store turist— straumen som hver sommer overrisler Jo tunheimen, det er nok utvilsomt. Spørsmålet blir nå: finnes det i det hele att noen villrcinstarnnie i Jotunheinien, og vil det nytte å få opelsket noen større stamme og få den til å trives der? Jeg bor nokså langt fra Jotunheirnen. Siden jeg for seks—syv år siden fartet omkring deroppe for å gjøre studier til en bok derfra, så har je bare leilighestvis vin der. Men etter alt jeg har hørt av FiIk som oftere vanker i fjellet der, så er iflreinen i Jotunheimen lite å regne med, — — 3 Det er vanskelig å spå og love i dette spørsmålet. Men det skulde undre mig om det ikke på et fredet område av Heimen skulde være mulighet for å air op en ny villreinbestand. Og fra et slikt reservoar kunde det også bli litt tilovers for andr. strøk av dette herligc fjellriket. Måtte iden bli forsøkt, og lykkes! Miklejel Fønhus. MOSKUSOKSEN (POLAROKSEN) I desember 1926 innsendte Landsfor eningen for Naturfredning på foranledning av professor Kristine Bonncvic, Oslo, og professor E. Lönborg, Stockholm, en motivert forestilling om «så snart som gjørlig å foranledige utferdiget bestemmel ser siktende til å verne om moskusoksen på østgron land». Foreningen henviste til artikkel j i overenskomsten av 1924 mellem Norge o.’, Danmark om østgrøniand, hvor der bi. a. star: <(at der i hvert av landene innføres bestemmelser såsom forbud mot innførsel av jakt- og jaktutstyr for derved å hindre at sjeldne eller nyttige dyrearter utryddes>. Foreningen konkluderte med å foreslå: «De fast bosittende og fangstfolk bor gis anledning til å felle det nødvendige an tall dyr for sitt ferskkjøttbehov. For skib kan antallet formentlig settes i forhold til besetningens størrelse og tiden for opholdet. Fangst av kalver og utførsel av disse fra Grønland og innførsel av disse til annet land bør være forbudt. Herfra bør dog kunne gjøres visse undtagelser f. eks. for absolutt fornoden komplettering av dyre haver eller til videnskapelig bruk.» Visstnok vesentlig som følge av en endret sakfordcling mellern Utenriks- og 1-Jan delsdepartementet gikk der noen år [or saken blev tatt op av regjeringen. Hosten i 928 tillot derfor foreningen sig å minne om saken, og i februar i 929 an— inodet Utenriksdepartementet Handelsde— e JI,;skusokse / - —. - — partementet om å innhente uttalelse fra ne stille reisepenger til disposisjon, anholdt at forskjellige sakkyndige og utarbeide for foreningen Utenriksdepartementet om å pålagt slag til fredningsbestemmelser for moskus Norges legasjon i Paris måtte bli representere Norge på kongressen som feet på østgrønland. <-observatør og referent». I mars 1930 frcrnlcgger så Handels Dette gikk Utenriksdepartementet med departementet et lengere motivert forslag forenin til fredningsbcstemmclser for moskusfeet på, og under 21. august 1931 har mottatt en bilagt en rekke uttalelser fra Det akade gen fra vedkommende attach miske Kollegium, ishavskyndige og natur rapport med bilag. Der møtte representanter fra Tyskland, videnskapsmenn som hadde gjort person England, Belgia, Spania, Forente Stater, lige studier på Grønland. Rumenia, Om forslaget, som i alt vesentlig optar Holland, Italia, Letland, Polen, blev foreningens forslag, blev der så høsten Schweiz, Tsjekko-Slovaki. Kongressen Lebrun. A. M. nt senatspreside av ledet 1930 optatt forhandlinger med Danmark like Fra den engelske premierminister Mac om enighet til komme å mulig om for represen lydende regler for de to land. Dessverre Donald blev der av den engelske har dette ennu ikke lykkes. Noen ordning tant lest op nedenstående budskap: «I de territorier som hører under Hans av frednings— og jaktsporsmålene på Øst— grønland kan derfor neppe ventes i den Majestets regjering anser den sig som den ikke alene ansvarlige verge for naturen nærmeste fremtid. av hensyn til stedets befolkning idag, men like meget av hensyn til kommende gene rasjoner og av hensyn til verden forøvrig. Den vidunderlige fauna og flora, som INTERNASJONAL KONGRESS FOR naturen har skjenket menneskene, har alle NATURBESKYTTELSE rede lidt alvorlige tap. Dyr og planter av . JULI 1931 I PARIS 4 30. JUNI— stor videnskapelig interesse og ofte også av Landsforeningen var innbudt til å delta stor skjønnhet er utryddet. Deler av jor i denne kongress, hvor dc forskjellige lands den av stor geologisk interesse er tilintet naturfredn ingsforeninger deltok. Der blev gjort og naturens skjønnhet er vansiret. fremlagt rapporter om virksomheten og Naturvenner bør gjøre hvad dc kan for å mange spørsmål av felles interesse blev stanse denne prosess. Men for å kunne nå drøftet. Av særlig interesse for Norge var dette mål er et aktivt samvirke mellem de spørsmålet om vern av trekkfuglene under forskjellige regjeringer av vesentlig betyd ning. t rekket. selv Forskningens fremskritt har vist at i de ikke Da foreningen som bekjent råder over noen pengemidler, og Kirke- og deler av verden som er mindre utforsket Undervisningsdepartementet ikke fant å avhenger den innfødte befolknings velvære kunne stille penger til disposisjon for be— ofte i vesentlig grad av at harmonien i stridelse av reiseutgifter, søkte foreningen naturen håndheves. Også av denne grunn er naturvernet et spørsmål som regjeringen Universitetet om økonomisk bistand. Da heller ikke Universitetet fant å kun— er dypt interessert i. — 5 Hans Majestets regjering er fullt op merksom på betydningen av dette forhold i Afrika, og dens politikk har i lange tider gått ut på å verne naturen ikke alene av hensyn til befolkningens interesser, men også for å søke bevart naturens vidundere. Det som det enkelte land i de enkelte tilfeller kan gjøre for å verne om naturen er imidlertid ofte sterkt begrenset. Det kan f. eks. forekomme at et begrenset antall av en bestemt art som representerer en bety delig kommersiell verdi forekommer spredt over et større landområde. Denne arts eksistens kan f. eks, være truet av utryd delse som følge av snevre merkantile grun ner. Det er klart, at det er meget vanske lig for en enkelt regjering å finne effektive forholdsregler for å beskytte denne art på sine territorier, dersom innbyggerne i nabo— tcrritoricne ikke er underkastet tilsvarende res t riks jo ner. Under slike omstendigheter må der sam arbeide til mellem de forskjelige interes serte regjeringer. I slike tilfeller er det nødvendig at de enkelte lands regjeringer støtter hverandre. Og av den grunn har Hans Majestets regje ring med glede benyttet anledningen til å delta i denne kongress. Alle forslag og be slutninger som kongressen kan fremlegge i den hensikt å gjøre naturbeskyttelsen mest mulig virkningsfull vil bli mottatt nied den største sympati av Hans Majestets regjering. » Der blev vedtatt en rekke resolusjoner, hvoriblandt skal nevnes: I. At kongressen i påvente av oprettel sen av en offisiell interenasjonal central organisasjon, uttaler ønsket om at «L’Offlcc International de Documentation et Corré lation pour la protection de la Nature», 9, rue d’Egmont, i Bryssel, hvis kontor alle rede har vært til så verdifull støtte for alle naturvenner, skal motta støtte fra alle de lands regjeringer som interesserer sig for naturens beskyttelse, og at nevnte kontor, samtidig som det offisielt anerkjennes av disse regjeringer, skal mbtta økonomisk støtte fra disse. II. At de forskjellige lands regjeringer søker utbredt kjennskapet til den viden skapelige, opdragende, estetiske og økono miske betydning som tanken om naturens beskyttelse har.» III. Kongressen fremholdt videre, at der ikke bør gjøres noen forskjell på nyttige og unyttige fugler. Naturvernsarbeidet bor baseres på det videnskapelige prinsipp at det er like nødvendig å beskytte alle ville fuglearter. Ethvert land bør kunne vedta temporære forholdsregler mot fugler som skader jordbruket. IV. Der henstilledes at der blev øvet kontroll med salg av pelsverk. V. At der blev utferdiget bestemmelser for å hindre jakt fra automobil og acro plan. VI. At der blev oprettet nasjonale og internasjonale parker og reservater og av underjordiske naturparker (huleparker). VII. Likeledes fremholdtes det ønskelige i at sjeldne planter, som holder på å dø ut, blir samlet i botaniske haver. VIII. Videre at industriforetagender eller andre forhold som ødelegger naturen, tilpliktes å sette av fonds til beskyttelse av naturen på annen måte. Efter anmodning blev en del eksemplarer av våre årsberetninger og øvrige trykk saker sendt til kongressen gjcnncm Uten— r iksdepartementet. 6 I) Den foreliggende artikkel er vesentlig bygget på dette, mens billedstoffet stam mer fra «Fuglefjell», idet forlaget har vært så elskverdig å stille klisjéene til vår dis posisjon. Røst er den ytterste øgruppen i Lofoten, men tross der er mange 0cr så er det bare I det flate Røstlandet som er bebodd. om— i de til folk gammel tid har der holdt liggende fjelløyene også, og på flere steder kan man tydelig se rester av hustuPter og brygger. Her ute i havsøyane må menneskene ut nytte sig alt i kampen for tilværelsen, og siden uminnelige tider har de beskattet Naturligvis går dette sterkt ut fuglene. arter, som f. eks. grågåsen, der enkelte over nu går en snarlig undergang imøte hvor den ennu hekker langs vår kyst, hvis det ikke meget snart blir vernet om den. Andre arter derimot, jeg tenker her spe sielt på erfuglen, har kan hende hatt en større tilpasningsevne, så den lettere har funnet sig til rette i menneskets nærhet, og har forstått 3. dra den fulle nytte av den beskyttelse den har fått. På Røst er der 360 gresskledtc holmer og 0cr, og overalt hvor lokalitetene er gunstige har man gjort mest mulig for å Der er byg lokke erfuglen til stedet. i, dels av ruger de som dem get skjul til lagt på land gamle uttjentc båter som er med bunnen i været, og dels koselige små hus av sten og torv. En mengde ruger også helt åpenlyst hvor det kan falle sig, ja selv like ved husveggen eller nede på stenkaien ligger de på sine egg. I den første tid av rugeperioden holder hannen sig alltid i nærheten av redet for å passe på, og det kan nok være nødvendig, for både ravn og kråke er slemme røvere og stjeler egg så snart de ser sitt snitt til det. I anledning av kongressens vedtak bemerkes: I. at Landsforeningen er tilsluttet det in ternasjonale byrå i Bryssel, 2. at Landsforeningen (østlandske krets) gjennem sin brosjyre «Vern norsk na— tur»> med Kirke- og Undervisnings departementets bistand gjennem sko lene søker å utbrecfe kjennskapet til — naturvern et, 3. at vår forening i forestillinger i anled ning av den nye jaktiov sterkt har hev det, at der ikke ber skjelnes mellem nyttige og unyttige dyrearter, 4. at den spesielt har søkt 3. verne om planter og dyr som trues av undergang (bjørnen, ornen, moskusoksen, plantene på fjelistuene, ved Helin, ved Eidanger, dyrelivct på Svalbard, Øst-Grønland, i Jotunheimcn, sjøfuglene langs Norges kyst o. 5. v., at den har fått frcdet kalkgrottene på statens grunn i Mo i Rana, Nordland, 6. at den for et år siden har henvcndt sig til Arbeidsdepartementet for at der ved innvilgelse av vassdrags- og berg verks— og lignende konsesjoner hvor naturen odelegges, må bli avsatt fonds til naturvernet. — — . — FRA RØST I juni måned 1931 var min hustru og jeg på Røst for å ta fotografier av fugle Turen kom istand ved at di livet der. rektør Grieg i Norsk Gyldendal spurte om jeg vilde reise til Lofoten for å samle hilledstoff til Carl Schøyens bok «Fugle fjell»>, og da vi fikk et nokså rikholdig materiale, blev dette anvendt til et fore drag med lysbilleder. — 7 • --L Ji’_ C. S/,’i,,, reise når de første gang skal ned til sitt Men det hender nok at rette element. på steder hvor man ikke til holder fuglen skulde vente å finne den. Cari Schøycn fortalte mig en dag ute i Trenyken, at han hadde skremt en erfugl av redet hoit oppe under brateste fjellet. Jeg gikk dit op og fant det, og mens jeg stod og så på eggene, korn fuglen stille og forsiktig for å fort sette rugningen. En som også hver op i sundene mellem alle holmcnc er teisten. Gnistrcnde svart med høirode hen og det skinnende hvite vingespeil er den en vakker fugl, liten og nett. Man hører stadig den fine plystrende Når hunfuglen går av redet en stund for å få sig mat, følger hannen med henne på sjøen og ligger på vakt mens hun er nede og henter sig en godbit. Dette kan også trenges, for måsen er lei til å ta maten fra den som har alt strevet. Overalt her ute i holmene er der liv og rorelsc, og erfuglen setter et visst preg på det hele. Se bare hvor de staselige hannene lyser op i den mørke taren, der er sådan udmerket beskyttelse for de stillfarende crfuglmødrc. En skuldc jo tro at denne fuglen alltid måtte holde til nær ved sjøen så ungene ikke blir utsatt for en lang og farefull $ I . .3’. . -t J\Ji’// I,’?. li. i. I. r’’,’Å,’l,/ fra livet. Den er derfor ikke så lett å få på platen. Min hustru var særlig ivrig for å få kne pet dem, men det endte som oftest med at den stakk av inntil hun en dag fikk lurt sig inn på to stykker. Bare en gang var vi riktig heldige, da vi en stille eftermiddag rodde rnellem holmene stillet en kjeld sig i positur som på bestilling. På de lave gressklædte holmene holdt mange slags fugl til, her var enkelte grå gjess som gjerne lettet på langt hold, gress ender og fiskender hadde sine reder i gres set, småmåken eller fiskemåken hadde sine egg mellern stenene, og gråmåken, som er floitctonen når den svirrer over sjøen fra og til rugestedene. Den har sine to brogede egg godt gjemt i en kløft i fjellet og liker sig best hvor der er fullt op av stor sten og sprekker hvor den kan ha sine egg og unger i fred. Kjelden er avholdt av alle hvor den viser sig. Med sine røde ben, det lange røde nebb og de vakre kontraster i sort og hvitt er den jo også en pryd for vår skjærgård. Folket på Røst vilde like så lite tenke på å gjøre kjelden noget som jær huen vilde skade viben. Men kjelden er tross dette en forsiktig og mistenksom herre og vil helst holde sig folk tre skritt I0 ‘I lot. Il f.. Lotonsl.,iolrl e Ip.,r •_). I. /f)/)/J?// Il. L. t ‘enIh,1d Syv i tallet ligger de vakre fjelløyene vet! Røst, grønne og gressklædte fra fot til tops, men på sine steder så bratte og steile at intet kan gro, og her holder fuglen mest til. Det eneste fjell i nordøst er Staven. I gammel tid var her mengder av fugl, men nu er øen bare tilholdssted for ørn, falk og ravn. Cari Schoyen forteller i «Fuglefjell» sagnct om hvordan det gikk til at fuglen skydde Staven. Det er rimelig nok at en øy der for mennesker ser ut til å være minst likeså god for fuglen som de andre fjellene, men som allikevel er blottet for liv, må gi anledning til både spekulasjoner og sagn. langt større cmi denne, holdt til her. Når den første forskrekkelsc efter vår an komst hadde lagt sig, kom de svevende og satte sig på haugene bortover og holdt øic med hvad vi foretok oss. Tyvjoen, som er en fugleplager og tyv, hadde ennu ikke egg, men den hadde i1lfall slått sig ned på de gamle ruge steder. Det var mest på dager hvor det klarnet op efter sterkt regn vi besøkte de fuglene det har vært tale om her. Når vi skulde ut i selve fuglefjellene måtte det være pent og tørt, for disse vakre gressklædte fjell er farlige når bakken er våt efter regn. På slike dager vilde min fører Hartvig Greger nødig til værs. Han var en flink fjdllkar med stor erfaring, og jeg fant snart ut at det lønnet sig å følge hans råd. Hovedmengden av fjelløyene, Vedøya, Storcfjell og Nykene ligger alle på motsatt kant av det flate Røstlandet med Skomvær 12 I a Tap Fot, il, L. l,ot’enskiolo fyr som den ytterste forpost mot havet i sydvest. I Storefjell og i Trenyken er lunne uglen eller sjøpapegoien i absolutt majo J ritet. Der finnes hundretusener av dem, og de bor overalt hvor de kan få gjemt sig bort. Man treffer dem så vei i den stor stenede uren som i grcssbakken, hvor dc graver sine dype ganger vesentlig ved hjelp av det kraftige og vakkert farvede nebb. De legger sitt eneste hvitaktige egg innerst inne i hulen, som kan bli optil to meter lang, og da den næsten alltid huser et par årganger ungfugler foruten foreldrene, vii der alltid være noen som ruger. Dunungen har, tross den er så godt beskyttet, en ualmindelig tett og tykk drakt, mens al— kens og lomviens unger, der sitter utsatt for alskens vær, ikke på langt nær er så godt klædt. Hvor det finnes store stenhelier i gress— bakken trives fuglene, og på slike steder sitter gjerne mange sammen og soler sig. Dc er i det hele temmelig selskapclig an lagt, og man treffer sjelden mindre enn 3 —4 sammen. Lunnen liker ikke dårlig vær, og når det blåste av nordøst og det gjorde det som oftest var dc sky og tok fort til vingene. Var været derimot riktig fint, kunde de være godmodige, og med litt forsiktighet kunde en komme dem nokså nær inn p . livet. 3 Av og til hendte det at to lunner kom i slagsmål. De bet sig fast i hverandre og rullet utfor bakken. En dag fikk vi fatt i et par slike kamphaner, og den ene måtte finne sig i å bli foreviget. Når vi satt i gressbakken og ventet på at noe skulde hende, kunde jeg få Hartvig til å fortelle om fuglen, og en gang for talte han om hvordan lunnen forer ungen sin. Den får mat, sa han, 3 ganger om dagen. Først tidlig på morgenen, og annen gang kl. 12. Er da lunnen for tidlig ute, flyr den rundt med småfiskene i nebbet, setter sig av og til på bakken, men først på slaget 12 går den inn til ungen. Ut på cfttermiddagen får den mat igjen, men det blir det slutt mcd en tid før fuglene skal forlate fjellet og foreldrene vil ha den ut av hulcn. Under fjellet hvor de bodde lå de i tusenvis på vannet, men på grunn av sjø— gangen lot det sig dessverre ikke gjøre å fotografere fra båt. I Trenyken var det som sagt mest lunne— fugl, men bl. a. også endel skarv. Det var nok bare småskarv som holdt til her, for storskarven var efter sigende næsten ut— ryddet av folkene på den trådlose telegraf— stasjonen på Røst. En eftermiddag vi hadde besøkt en hule med det tiltalende navn «Helvede», fant vi på hjemveien en skarv som lå gunstig til. Bclært av erfaring tok jeg et billede på langt hold, for de pleiet ikke å vente lenge med å forsvinne når noen viste sig. Men denne karen var tapper. Jeg flyttet mig forsiktig nærmere og nærmere, og den blev sintere og sintere, så på mig med de sterkt grønne øine og freste så det lyste lang vei av det svovelgule gap. Det var nu bare meter mellem oss, og den lå like trygt. Toppen på hodet flagret i blesten, og d.t slçinnet som metall i den svarte fjærdrak— ten. Nærmere var det ikke godt å komme, det var umulig på grunn av terrenget. Kortest vei hadde vi til Vedøya, og her var det vi opholdt oss mest. Fra toppen var det et vidunderlig rundskue over hele denne merkelige ogruppen. Rostlandet lå utbredt som et kart under oss, og når tare brennerne holdt på med sitt virke lengst i — — ‘4 b4 L. Lovn’! og /eykje Fot. il L Lo,’e’,skioi.t nord, drev røken som skyer for vinden. På de par riktig gode solskinnsdager vi hadde var det herlig å sitte her ombrust av tusener av fugl der steg og sank med iuftdraget. Havet lå smilende småkruset og blått, og langt inne over Værøy og Moskenøya skimtet vi Lofotveggens spisse tinn er. På de bratteste stedene høit til værs hadde lomvien eller den spissnebbede al Len sine benker, og vakkert var det å se solen skinne i de lange rekker av hvite fuglebryst. Det lot til at det ofte var nokså vanskelig for dem å finne passende ruge steder, og dc bodde ikke sjelden sammen med krykjen, men tilsynelatende var der alltid fred og fordragelighet mellem na boene. Hvor de holdt til var det ofte utrolig bratt, og på slike gunstige steder fantes de store lomvieskjul, hvor der kunde ruge optil 6o par, her var fjellet fullsten dig hvitkalket. Når vi skulde op for å få disse billedene var ikke veien alltid så helt enkel. Fjellet var loddrett, og det gjaldt å finne en revne hvor en kunde komme op. Nu var tauet til stor hjelp, og det var dessuten godt å ha på de smale hyllene hvor fotograferingen foregikk. Avsatsene var sjelden mer enn et par fot brede, så det kunde være vanskelig nok å få plasert apparatet. Kom man over lomvien på steder hvor de i lang tid hadde fått være i fred, strakte de nok hals og blev litt urolige, men det varte som regel ikke så leage før de falt til ro igjen og tok fatt på sine forskjellige gjøremål. Andre steder kunde de derimot være så rent sky; de strøk hodekuls avsted, og i forvirringen gikk det ofte ut over eggene som blev sopt utfor. Sitt eneste store grønne pæreformede egg, der er bestrødd med sorte snirkler og flekker, legger lomvien på slette berget uten underlag. En skulde tro at de med største letthet blev feiet utfor av vinden, eller kom til å rulle ned ved alle de støt og puff de får i denne vrimmel av fugl. Men naturen ordner alt viselig, og lomvie— egget er da innrettet på eget vis for å hun— dre denslags uhell. Forsøker man nemlig på trille det utfor, resulterer det bare i at det dreier sig rundt som en topp og blir liggende. Noe annet er det når den rugende fugl blir skremt, for den sitter mer enn den ligger på redec, og idet den flyr op hender det at den soper det utfor med ben ene. En dag drog vi ut til Staven hvor der skulde være et ørnepar, og efter en tur giennem trange sund med teist og erfugl, og forbi lave skjær hvor småskarven hvilte ut efter fisket, kom vi omsider opunder orneslottet, Knapt var vi kommet iland, scilet begge de stolte fuglene ut fra en steil Ijellvegg og skrudde sig til værs. Det gjaldt nu å finne et sted hvor en kunde få gjemt sig, og efter å ha søkt en stund fant vi en bra plass. Det var en hylle i fjellet i høide mcd ørneredet, som lå ca. 30 meter borte på den andre siden av en dyp kløf+. Fra dette sted hadde vi god utsikt til de to store næsten flyveferdige unger i redet. På hyllen var der i tidens iop raset ned en hel del jord som var dekket av tykk gresstorv. Her grov jeg mig ned i bakken så der blev et hull stort nok til å huse både apparatene og mig. Der var ikke stor plas sen å arbeide på, og da det var 75 meters fritt fall utfor, måtte jeg stå og spa med tau på. De tre dagene der blev arbeidet her, hadde vi til stadighet besøk av ørnene. Det var nokså viktig å få huset lystett, og det blev derfor lagt et solid torvtak med et hull til å krype ned i. Dette kunde i6 “JIH?”/ i i. i : lukkes med en stor los torv. De eneste åpninger var en spalte til å se ut gjennem og hullet til linscn. Lys måtte der ikke komme inn, for ornen ser ualmindelig skarpt, og jeg kunde risikere at den vilde se mig hvis det ikke var helt mørkt. Mens vi holdt på med dette arbeide fikk vi en alvorlig forskrekkelse, for da vi en ePuer middag korn ut til Staven, lå der allerede en båt i viken hvor vi pleiet å gå i land, og med kikkerten opdaget jeg en mann med gevær oppe i fjellet. Det så næsten ut som om alt skulde være ødelagt, men da jeg fikk tak i mannen, viste det sig heldig vis at det ikke var skjedd noen ulykke. Han fortalte at da han gikk i land med geværet, forsvant begge ørnene øieblikke lig ut over sjøen, og de hadde ikke vist sig så lenge han var der. V tok fatt på opstigningen, og kommet op i høide med ørneredet så vi den uhel dige jeger stå ut sundet med båten sin. Da hadde vi også ørnene over oss. Dc skrek og slo ned som de pleiet, men som vanlig var der ikke alvor i leken, det hele virket nærmest som en demonstrasjon. Så meget var iallfall sikkert, oss var de ikke redde for. Redet 13. mot nord, og solen nådde det først kl. 6 om eftermiddagen, og for å ha god tid krøp jeg ned allerede kl. 2 den dagen huset var ferdig. Min hustru og begge karene lå på en holme ca. 8oo meter vekk for å vente på signal når de skulde hente mig, for ved egen hjelp kunde jeg ikke komme derfra. Det eneste som var å se var redet med begge ungene. De lå for det meste rolig, men reiste sig av og til for å ta vinge gymnastikk. ørncne satt næsten hele tiden på hyllen utenfor huset, men bare når en av dem tok sig en tur og svævet inn i kloften fikk jeg se dem. Til redet vilde de ikke og tiden gikk. Kl. 6 korn solen, men de lot fremdeles vente på sig. Først kl. da solen var dekket av en sky, korn bunnen med en stor fisk som den delte ut til ungene sine. Det var nu så dårlig lys at billedene ikke blev på langt nær så gode som jeg hadde håbet, og dertil kommer at ørnens farver går så i ett med omgivelsene. Men de minuttene det hele varte var helt uforg lemmel ige. Jakten med kamera byr på mange for deler fremfor jakten med gevær. Det kan naturligvis ofte være vanskelig nok å komme dyrene på skuddhold, men jeg tror ikke at tilfredsstillelsen ved å knalle ned en av disse prektige fuglene kan være større enn den man har når det lykkes å feste dem på platen. Man har da et mmdc for livet, og man får opleve spenningen og gleden ved å avlure naturen noen av dens hemmeligheter. Nu vilde jeg gjerne ha et godt billede av ungene, og dagen efter gikk vi op i fjellet over redet. Mine karer firte mig 50 meter ned så jeg nådde det. Med den ene ungen var det nær gått galt, for i den første forskrekkelsen strøk den avsted. Flyvedyktig var den ikke, og da det bare var ville stupet utfor trodde jeg den hadde slått sig fordervet. Det var ikke annet å gjøre enn å se til å bli ferdig med denne karen her, og da det var gjort la jeg mig ned i redet ved siden av den og kikket utfor efter den første. Den var heldigvis ikke kommet langt, men satt på en gress tott lenger nede. Den ene vingen lå på skrå opover fjellet, så den var lett å få fatt i. Selv hjalp den til med klorne og korn velberget op. Til takk for hjelpen freste den eftertrykkelig. Merkelig nok gjorde ingen av dem bruk av nebb og klor. — IS II(7U1flhlf7i.çrc i l1• II I.. J.,,enskù,ld hele veggen være tett besatt med fugl og redene var klistret fast hvor der bare var holdepunkt å få. Dess steilere fjellet var, dess bedre lot det til de likte sig, og redene kunde ofte ligge så tett at man kunde undres på om hver fugl var istand til å finne frem til sitt. Som nevnt før var det ikke alltid det beste vær for fotografering, og de dagene vi lå i krykjefjellet kunde være slit somme. På de smale benkene var det ikke Jeg kunde ta dem og plasere dem som jeg vilde, og de tenkte ikke på forsvare sig. Disse unge ørnene blev siden fanget av en mann på Røst, og efter at de hadde gått fra hånd til hånd og hadde lidt meget vondt, fikk Cari Schøyen kjøpt dem og slapp dem fri. Nordpå har vi en liten måke som kalles krykie. Den bor i kolonier på mange tusen, og på Røst hadde den slått sig ned i de bratte fjellsidene på Vedøya. Her kunde ‘9 store plassen, og når så sneboienc korn inn fra sjøen som hvite vegger og apparatene skulde bringes i dekning var det ofte van skelig nok. Det var ikke nettop så meget igjen av sommerstemningen når snedrevet pisket en om ørene, men det varte som regel ikke så lenge før solen kom frem og tørket op, så vi fikk en stund som måtte utnyttes på det beste før den næste sne føiken. Ved en slik koloni er der et yrende liv, der er alltid noen på vingene, og der er et skrik og en skrål så det næsten ikke er orenslyd å få. Nu skulde jeg forsøke å få nærbilleder og gjerne vilde jeg ha dem i forskjellige stillinger. Efter endel strev lærte jeg å komme inh på dem, og som jeg satt slik og ventet fikk jeg riktig se hvor dan de levet sammen i fred og fordragelig het. Når man bare holdt sig helt stille, var det ikke så vanskelig å få dem på platen. Huset vi bodde i stod nede på bryggen, og i sundet utenfor var der alltid måker, så vi hadde ikke lang vei efter dem. Min hustru brukte dem som øvelsesobjekt, o hun passet på når fiskerne korn inn fra sjøen og agnet av sine liner. Vi var nu ferdige på Røst og skulde derefter avsted på jakt efter noen besyn derlige fugler det var måker som bygget sine reder i trær. I Svolvær fikk vi leiet båt, og en solblank eftermiddag drog vi avsted over Vestfjorden, fulgt av våre trofaste følge svenner sildemåkene, til nye jaktmarker. Det var en av disse sjeldne dager da fjorden lå som et speil, og eftersom tiden gikk viste det sig stadig nye scenerier, det ene mer storslagent enn det annet. Efter en timers tur gled vi inn på en stille vik med midnatssolen over Tilthornets veldige grå fjellsider. 20 På de lave små holmene stod vridde forblåste furuer, og der åpnet sig utsikt til en bred smilende dal med grønne enger, store velstelte gårder og det hele innrammet av bj erkeskogen. Dagen efter drog vi op til måkekolonien, men det viste sig at lappene som bodde rundt vannet hvor disse merkelige fuglene holdt til, hadde røvet alle redene, så det blev bare de tomme måsereirene vi fikk se. Vi fant bare ett som hadde undgått op merksomheten, men det lå på en sten ute i vannet. Da måken blev skremt av eggene floi den op i en stor furu og satte sig, og jeg gikk i gang med å få. gjemt mig bort. Apparatet blev innstillet på redet, og da alt var stille efter at min hustru og man nen vi hadde med oss hadde rodd avsted, kom måken svevende og øieblikket efter lå den trygg og rolig på sine egg. Kikkertlinsen som var i bruk gir imid— lertid et nokså begrenset billedfelt, og da det kunde være morsomt å få litt av om givelsene med, skiftet jeg linse. Det blev opdaget, og fuglen fløi op i en tretopp bak mig hvor den høilydt gav sitt mishag til— kjenne. Da alt var blitt rolig igjen gikk den ned på vannet ved stenen, men på redet vilde den ikke. Nu bodde det en spove på øen. Det er en stor vadefugl med langt krumt nebb, en ualmindelig sky og forsiktig fugl. Den hadde sett båten forsvinne og fant at nu var øieblikket inne til å komme til bake til redet. Da den fikk se skjulet stus set den litt, men da intet rørte sig kom den forsiktig nærmere for å ta det i øiesyn. Gjemmestedet var bygget av bjerkegrener, så det gjaldt bare å sitte musestille og å få billeder var ikke til å tenke på. Imid lertid fikk den se noe som interesserte, det var en del larver som krøp på bjerke [Ja t’t777t Fot. L..Sr/lo)dn A/kcr I’.,,?. (. Sch,j’,,, somt funn. Dessverre blev det ikke noe av bladene. Den glemte helt å være forsiktig og gikk rundt huset og forsynte sig av hjerten lyst. Nu pleier spoven å varsle i tide når noe mistenkelig nærmer sig, og dette er andre fugler opmerksom på. Da måken derfor fikk se hvordan den opførte sig ved den farlige lovhaugen, blev den beroliget, og den har vel ment at der ikke kunde være noe påferde allikevel, for den la sig stille ned på redet igjen. Da jeg blev hentet fikk jeg høre at min hustru hadde opdaget et par tretåete hakke spetter med unger, og da ingen av oss hadde sett dens rede for, var det et mor- billedene på grunn av lysforholdene. Mens jeg holdt på med måken hadde de andre funnet en liten idyllisk plass ved stranden hvor de kokte kaffe, og da jeg skulde hentes blev min hustru igjen her. Bjerkeskogen gikk helt ned til vannet, og lenger inne i bukten markerte et sivbelte grensen mot den store myren som strakte sig op til skogen. Som hun satt her dukket en fugl op bare et par meter borte. Den korn lydløst op av vannet der gled av den som olje, og som den lå der var den et praktfullt syn. Brystet kobber rødt, avgrenset mot en skinnende hvit 22 J i’j’je fl. J,. Loi’e,,ski,ld og så Lofotfjellene forsvinne i synsrannen, men minnene om alle våre oplevelser hadde vi med oss. underside, og det lille hodet som blev båret av en lang slank hals, var prydet med store gule silkeglinsende fjærbusker der gikk fra oiet og endte som en tvedelt topp i nakken. Men øinene var kanskje det vakreste, livfulle og spillende som ru biner. Det var den lille lappdykkeren i pi-aktdrakt. Den forsvant likeså plutselig, lydløst og hemmelighetsfullt som den var dukket op, men kom igjen gang på gang, for redet lå i floe Siv like ved land. Da jeg kom dit fikk vi et billede av den ved siden av det flytende rede. Disse fuglene forankrer nemlig redene sine i sivet og helst hvor dette er dekket av utoverhengende grener. Her var det delvis skjult av lange vidjekvister som strakte sig ut over vannet. Når de forlater eggene, dekker de dem med halvråtne plantedeler som de henter fra bunnen og i solstekcn tar dette materiale til å gjære så eggene får den nødvendige varme mens fuglene er borte. Vi satt oss til å vente på dem, for nu var begge makene der. De gled frem og tilbake på bukten, snart dukket den ene og snart den andre, og efterhvert kom de lenger og lenger inn. Et pipandpar kom svømmende forbi langs land, hunnen grå og uanseelig, men hannen i strålende bryl luppsklædning. De små lappdykkerne var nu ganske nær, og den ene blev liggende stille mens den andre forsvant. Da vi igjen fikk øie på den lå den like ved redet. Vi skulde mer enn gjerne blitt her en stund, for dette var en anledning som ikke ofte kommer igjen. Det er nemlig så at lappdykkerne ruger noen få steder nordpå hos oss, og man treffer dem igjen først i Sydsverige. Men pliktene kalte dessverre, og næste dag stod vi ombord i hurtigruten H. L. Løvenskiold. DE TOTALFREDEDE DYR PÅ SVALBARD i forrige årsberetning skrev jeg at total fredningen av rein på Svalbard har hatt en overordentlig gunstig virkning på be standen. Meddelelser som jeg har mottatt det siste år bekrefter at økningen av rein bestanden fortsetter. i Adventdalen, som før fredningen var helt tom for rein, sees nu til stadighet større og mindre Rokker, og særlig er strøket omkring Hiorthhamn hvor der er gode gressganger et yndet til— holdssted. En annen fin dal for reinen r Rcindalen på nordsiden av Van Mijenfjor den. Også denne var før fredningen helt tom. Et av våre geologpartier under eks pedisjonen i I92 var helt inne i bunnen av dalen uten å se et eneste dyr. Men nu kommer de igjen. Direktør Sverdrup ved Store Norske Spitsbergen Kulkompani tok en tur til Sveagruva ved Braganzavågen nu i påsken. Han beretter at han mellem Reindalen og Braganzavågen 5 30 rein og omkring husene ved Sveagruva var der reintråkk overalt. Det er overordentlig gledelig at det er lykkedes å få reinbestanden op igjen. Hvis økningen fortsetter som hittil, kan der muligens bli tale om å tillate en kort jakttid om høsten, når den nuværende totalfredning utløper i 1935. Moskusjeet, som blev overført fra Grøn 24 -. * -- .Sedj’ I tl/)c)I1, lJiorll,,i;t,r, .S,,,lha,d land i 1929, klarer sig bra. De er vanske lige å se om sommeren, da de er svært sky og på lang avstand går i ett med marken. Men i6 dyr blev iakttatt i mai ifjor i Advcntdalen ca. i km. fra Hiorthamn. har holdt sig en okse Det syttende for sig selv hele tiden. Den blev sett av direktør Sverdrup og en amerikansk læge på forsommeren. De kom den på 30 meters hold, men da de vilde gå nærmere, tram pet den med forbenene og fnøs så de fant det klokest å trekke sig tilbake. Oksen var stor og fet og hadde svære horn. I midten av februar i år blev en flokk sett i Brent skardet på overgangen mellem Advent dalen og Sassendalen. I nærheten såes også en reinfiokk på henimot yo stykker. Av de overførte 17 dyr som man må gå ut fra lever allesammen, er de seks fire år i vår og resten er tre år. Det skal bli interessant å se om der kommer kalver iår, såvidt man vet er der ikke kommet noen før. Sysselmannen overforte ifjor 53 finn marksharer og slapp dem ved Hiorthhamn, hvor han året i forveien hadde sluppet fire, som hadde klart sig bra over den før ste vinteren. I midten av februar iår har man sett harespor der. — Vår østgronlandsekspedisjon ifjor bad de med i6 grørzlandsl3arer som var tenkt sluppet på Svalbard. Dessverre omkom 12 under en storm på overreisen med «Fridt— jof Nansen» og en døde underveis til Svalbard. De resterende tre blev sluppet ved Colesbukta. Det skulde være ganske bra forhold for bare på dette sted, men da der forholdsvis sjelden ferdes folk her, har vi ikke kunnet få noen oplysninger om hvordan de har klart sig i vinter. Ved kgl. resolusjon av 24. august 5935 I) er haren totalfredet på Svalbard for fem år. Adolf I-be!. 1) Den kongelige resolusjon er sålydende: ‘I medhold av $ i lov om Svalbard, lov nr. ii av 17. juli i9a bestemmes: »Høre må det hele år ikke jages, fanges, drepes eller skades på Svalbard. Overtredelse av denne bestemmelse straffes mcd bøter. Dog kan vedkommende rcgjeringsdepartc ment i spesielt videnskapelig oiemed gi tilla telse til å jage eller fange dyr; for videnskape lige ekspedisjoner kan fastsettes særlige be stensmelser. Denne resolusjon trer i kraff straks og gjel år.» der for . — JlosÅusoksr, Sassenda len, Svalbard 25 IC.Sverdrn,b SKAL VILLREINEN UTRYDDES? Er det virkelig så at det norske folk er like glad om høifellets stolteste vilt for svinner? Finnes der ikke ansvarsfølelse lenger hos folk eller hos dem som på fol kets vegne styrer og steller med denne del av vår nasjonaleiendom? Den som en menneskealder har bodd opunder høifjellet og mange år i høifjellet må nok spørre således. Ja hvorledes har vi stelt med villreinen? Det er en skjensel like ut uverdig for en kultivert nasjon. Overalt på landets hoifjell var der vil 1 rein, nok til i sin tid å berge folk med klær og mat. Villreinen gikk ingen i veien! Myrstarr og mose og lav greide den sig med dengang som nu. Fredelig var den overfor bufe. Den gjorde ingen fortred. Men mat og klær skaffet den i århundreder dem som ryddet sig land og brøt op åker i fjeildalene. Og hvad pris satte folk på vilireinen! Ingen slett ingen reell iallfall. Jamt og sikkert har villreinen gått tilbake i antall år for år og er snart helt borte fra fjellet. Og her kan det ikke sies, at villdyr må — — vike for «kulturen»! Tvert om! Der er samme betingelser tilstede for vilireinens trivsel idag på våre høifjell som for hun dreder av år siden. Fjellet er ikke blitt kultivert, så det av den grunn ikke er plass lenger for vilireinen. Det er ikke vår 1 kulturelle utvikling som har betinget vil «ukultur» reinens tilbakegang! Det er vår rett og slett! Snart er det bare fortellinger og sagn tilbake! Snart kan ingen lenger skjønne, hvad reinsgravene over alt fjell betydde; snart forstår ingen å tyde dyre tråkkene i fjellene! For et fattigslig høifjell vi da har til bake, når Norges stolteste storvilt i fjellet er borte! Dette må ikke skje! Det kan ikke skje! Det er umulig å tro at dette skulde hende vi må skånes for en slik nasjonal skam. Det er for sent, sier kloke folk! Nei, det er ikke for sent, men i seneste laget! Jeg gjør Frithjof Nansens ord til mine, da vi satt midt inne på vidda en septem berdag og speidet ut i en reinsdott, om der var store nok bukker i den og kom til å drøfte «vilireinen». «Gi mig makt og mtd ler dertil, så skal det ikke bli så mange — Gene,’a1ko,,s,l Hugo 1/,,,’j,,cfrl 26 (;r,,r,aMo,,s,,z /l»ço 1[o,,indcc/ I 0-årene før det skal kry av vilirein alle våre fjell.» Så sa den største mann Norge har fostret. skaff vilireinen foreløbig et friJa kan vi ordne dette andre store sted, så hvis vi vil. Og ville det må vi! Der er et veldig fjellareal, et fra eldgammel tid vel kjent villreinterreng, med gråur og breer, med stormyrer og mosefjell, vel avgrenset, som for mig forekommer som et ideelt areal til et forsøk på å redde vilireinen men som sikkert å nei ikke bare forsøk kan føde en villreinstamme på 5—6 tusen dyr. Det er terrenget som begrenses av hoved veien Lærdal—Hemsedal i nord, Sogne fjorden (Lærdalsfjorden—Aurland—Fret beim) og Flårnsdalen i syd og vest og ellers av Bergensbanen. Det er Ål, Hol, Aurland, Lærdal, Borgund og Hemsedal som er interesserte kommuner. Dette terreng veldig som det er er som skapt til en villreinpark om man vil bruke et slikt uttrykk. Naturpark var kanskje bedre uttrykk. For her har vi foruten en fattig liten villreinstamme selvsagt både bjørn, jerv og fjelihare rodrev hvilke dyr kanskje også hører norske fjell til. Penger skaff penger her til! Hvorfra? Og så alle disse kommunene! Er det mulig å få alle dem under én hatt? Med hensyn til penger er jeg viss på at de lar sig tilveiebringe. For det må erindres, at min tanke med en slik naturpark i dette nevnte terreng er den, at når villrein stammen er kommet op i passende antall dyr, skal og må der skytes årlig så og så mange dyr. Vi må jo erindre, at en rasjo nell vilthusholdning absolutt betinger be skatning. Dyrene må ikke dø av alderdom; der må ikke bli overbefolkning. Derfor må der skytes dyr. Og det er dette som skal skaffe penger til starten til driften. Hvad tror man der vil bli betalt av rikfolk her i landet og av utlendinger for å få skyte f. eks. ioo—i5o storbukker om året? F. eks. y à Jo storbukker pr. kort pro persona. Og dette i et så lett tilgjenge. lig terreng, hvor der allerede er en hel del udmerkede jakthytter! Villreinen vilde nok betale selv det er jeg viss på både opsynet og andre utgifter. Ti foruten disse storgubbene, som rike sportsjegere vilde betale for å skyte, blev der jo likeså mange simler som måtte skytes, så der over — — — — — — — — — — — — 27 — — blev kjøtt nok for de tilstøtende bygde folk. Jeg tror, som sagt, dette lar sig realisere. Men det går selvsagt ikke av sig selv. Det må arbeide til. Og det arbeidet vilde være en ren fornøielse. Iallfall er jeg forvisset om at dette nevnte fjellarealet ikke kan utnyttes fordelaktigere på noen annen FREDNING AV SJ0FUGL RUNDT NORGES KYST Som i årsberetningen for 1929 og 5930 nærmere omhandlet arbeides der med å få fredet fuglelivet rundt våre fyrtårn langs hele Norges kyst. Saken er ennu ikke løst. Spørsmålet er under behandling i Handels VEGETASJONEN PÅ NORDKAPP (nærmere om fredningen av Nordkapp og Horn vika i årsberetningen for 1929). Som assistent ved grenseopgangen 1) på Nordkapp fikk jeg anledning til å foreta noen undersøkelser angående floraen i Hornvika og på Nordkapp-platået. pa grunn av den sene årstid og den knappe tid jeg hadde til min rådighet er imidler tid resultatet blitt mindre bra enn det ) Grensen mellem Måsøy og Kjelvik som går over Nordkapplatået er omregulert og d:n nye grense fastsatt ved kgl. resolusjon. 28 måte og denne utnyttelse skader ingen andre interesser og vilireinen får det første fristed! Andre vil komme efter! Og om 50 år kunde det atter kry av vilirein over våre fjell! Hvis vi vil! — — Ål, Hallingdal, 14. januar 1932. H. Bruun. departementet, og der er utsikt til i en nær fremtid å få løst fuglefredningen. Spørsmålet om kontroll, spesielt med motorbåter for å lette tilsynet med fred ningen er også under behandling i Han delsdepartementet. Også i dette spørsmål kan der i en nær fremtid ventes avgjørelse. kunde være ønskelig. Jeg fant ingen an ledning til å ta fotografier, de fleste plan ter var visne og avblomstret. Nordsiden av Magerøya er et utsatt og værhårdt sted. Nordkapp-platået er flatt værhårdt sted. Nordkapp-platået er flatt og har intet som skjermer mot vær og vind. Platået er dekket av et lag med sten og grus, som bevirker at ansamlinger av jord og vann ikke kan finne sted, idet den jord som dannes ved forvitring føres med regnvannet gjennem stenlaget ned til grunn fjellet. Kun i enkelte senkninger ned mot Hornvika synes det å være betingelser hit har da enkelte av de hårdføre gressarter funnet veien. Nordkapp-platået er forøvrig helt goldt. I Hornvika derimot finnes en flora som er forbausende frodig til så langt nord å være. Hornvika vender mot øst, og er om gitt av høie rette klipper som danner et vern mot storm og vind. I bunnen av vi ken og på nordsiden finnes den frodigste vegetasjon, der er nemlig det luneste sted; solen står også mest på der. Bekken i bun nen av dalen samt de mange vannsig gjør at iordbunnen til stadighet holdes fuktig. Den beste grobunn finnes nede ved siøen, idet is og regn har tatt jorden med sig fra de bratte klipper ovenfor ned til stranden, for vegetasjon, og mest — — » hvor terrenget ikke er så bratt. Der vokser høit frodig gress, likeså tett som i våre fjellier sydpå. Rundt bekken var det store mengder av AlcJ,emilla viiigaris (alm. mankåpe) og Steliaria media (vassarv). Langs stranden fantes flere av de strandplanter som vokser inne i fjordene i Finnmark. Blandt gresset var høie kraftige eksempla rer av Ranuncz1us acar (engsoleie, smør blomst), Meiandruin rubrum (rød prakt stjerne), Solidago virgaurea (gullris), eks emplarer av Cirsiun2 heterop/y11um (hvit— bladstistel) med optil fem blomsterkurver på én stengel, Geranium silvaticuni (skog— storkenebb), en av arten Taraxacurn (løve rotifolia (småklokke), tann), Campanula Bartschia alpina, (teiebær), Rubus saxatiiis 4 ,nr,1 ha,’,! _Vorri’kajips ,,r»,d.vt,,i,,:,, 29 .otdkatj3. O,iI’t/”, c,y ’,( 1 t at,’JO?,g 4 /(y’ ,,,iSl offlcinalis (kvann) ved bekken, Saxifraga st ellaris (stjernesildre), Stellaris alpestris og Saxifraga aizoides (gulsildre) samt mange andre typiske fjeliplanter. Nordkapp-platået er ganske bok, men likevel er den variasjon av urter som fin nes der ganske bemerkelsesverdig; fra en vegetasjon som gjenfinnes i de frodigste bjerkelier, forbi planter som vokser i fjell liene op mot vidiebeltet og til de mest hårdføre urter som finnes i vårt’ land. Det er også ganske bemerkelsesverdig hvor ledes mange av plantene kan ha kommet ut til Hornvika, man må ofte langt inn i Horn fjordene for å finne dem igjen. vika og Nordkapp er nu som bekjent f redet, så vi får forhåbentlig beholde dem som de er, med sin flora som er en av Norges severdigheter. Rumex domesticus (høimo-lsyre), Sausurea alpina (lovtistel), AcI2illa millefolium (ryl lik), Epilobium augustifolium (gjeitrams), Vjcja cracca (vikke), Polygonum vivipa rum (harerug), Vaccinium uliginossum (blokkebær), Ulmaria pentapetala (mjod urt), Valeriana officinalis f. excelsa (bal drian), m. m. Lenger oppe blir det mindre næring for plantene, med mager og tørr jord mellem fremspringende sten og klipper. Plantene blir lavere og klorer sig fast i sprekker og revner. Her vokser Alchemil/a alpina (fiell marikåpe), Azalea procumbens (grepp lyng), enkelte hårdføre gress- og sivarter, Silene acaulis (fielismelle), Rhodiola rosea (rosenrot), Oe-rastium trigynum, Dryas oc topetala (renrose), Comarum palustre (myr hatt), Oxynia digyna (fjellsyre), Parnassia palustris (jåblom), Salix herbacea (fjellmo) og flere andre arter av familien Salix (vid jer), Gnaphalium supinum, Archangelica — — Høvik 22. januar 1932. Thorleif Barlag. 30 DE BOTANISKE FREDNINGS FELTER PÅ SVALBARD I mars 1926 har «Landsforeningen for Naturfredning i Norge» i sin årsberetning flere forslag til fredning på Svalbard, av hvilke flere på Spitsbergens Vestland. Av disse må først fremheves en stor naturpark, beliggende vestenfor Videfjord og Dick sonfjord. Her skulde alt naturfredes. Denne fredning er dog ennu ikke fullført. To mindre områder ved Isfjorden er derimot nylig fredet i botanisk henseende, ved kgl. resi. av 26. februar 1932. Disse to plantefelter blev foreslått fredet samtidig med den store naturpark og finnes likesom denne omtalt i den ovenfor nevnte års beretning, s. 8 7—96, hvor der er gjort rede for årsakene til at nettop disse områder blev valgt til fredning. Med hensyn til de botaniske fredningsfelter gjaldt det jo å li i. finne områder, hvis fiora det var av høicst interesse å få bevart. Før plantefeltene omtales fra naturhistorisk hold, skal departementets skri velse angående fredningsbestemmelser og grenser for de to i botanisk henseende fre dede områder hitsettes: Bestemmelser om fredning av all plantevekst innen visse områder på Svalbard, fastsatt ved kgl. resl. av 26. febrziar 1932. i lov om Svalbard av I medhold av 17. juli i 92 bestemmes: § I. Innenfor de i denne paragraf nevnte områder på Svalbard skal all plantevekst være fredet mot innsamling og ødeleggelse. G. /1. l/e//ni,z,k v,ed den gnl in/inne, /‘irjia ii, i-ad/ca ta ni 3’ (irensebeskriyelse for områ der på Svalbard (Spitsbergen) hvis plantevekst er helt f r e d e t. Område nr. i. Nord og øst for Diclesonfjorden og Sassenfjorden. Området er begrenset av følgende lin jer: Fra en odde på sydsiden av Sassen fjorden ca. 3 km. vest for utløpet av Sassenelven, bredde 78° 20’ lengde i6 43’, en rett linje i retning øst ° syd til en varde på den lille fjellaksel syd for munningen av Sassendalen 258 rn. o. bredde 78° i 8’ 7 lengde i6 Herfra en rett linje i retning øst 8 0 syd til en vardc på hjørnefjcllet mellem Sassendalen og Eskerdalen 699 m. o. h., bredde 78 15’ 4 lengde i6° y7’. Herfra en rett linje tvers over Eskcrdalen i retning øst 32. syd til en vardc på den vestligste av Tre høgdene 68i m. o. h., bredde 780 13’ 8 lengde 17° o8’. Herfra en rett linje i ret ning nord 30° øst til toppen av Hampus fjellet på høire side av Von Postbreen, ca. 470 ni. 0. h., bredde 78° 26’ 3 lengde 17’ 44’. Herfra en rett linje i retning nord 170 vest til toppen av Terrierfjellet, ca. 120cm. 0. h., bredde 78° 41’ c lengde 170 20’. Herfra en rett linje i retning nord 6o° vest til toppen av Sfinksen, bredde 78° 45’ lengde i6° 37’. Herfra en rett linje i retning nord 270 vest til det vestre hjørne av bunnen av Austfjorden, bredde 78° 54’ 3 lengde i6° 22’. Herfra følger grensen vestkysten av Austfjorden rundt Kapp Petermann, videre østkysten av Vestfjorden til bunnen av denne, bredde 790 o6’ lengde I 5 ° 33’. Herfra følger grensen midten av Universitetsbreen, over Mariaskardet, langs hovedelven i Dickson dalen til bunnen av Dicksonfjorden, bred32 de 78° 50’ o lengde iy 22’. Herfra følger grensen kystlinjen på østsiden av Dickson fjorden, rundt Kapp Wijk, videre langs kysten av Jsfjorden, rundt Kapp Thord sen, derfra kystlinjen rundt Billefjorden, så langs Sassenfjordens nordside og rundt Tempelfjorden og tilbake til utgangspunk tet, odden vest for Sassenelvens utløp. Område nr. 2. Mellem Colesdalen og Adventdalen. Området er begrenset av følgende linjer: Fra utløpet av Coleselva, bredde 7$ 0 o6’ 0 lengde 15 ° cc’ følger grensen Coleselvas hovedløp opover til det punkt hvor elven fra Faradalen tilstøter denne, bredde 7$” 05’ 0 lengde 150 17’ 0. Herfra følger grensen elven i Faradalen til passet mot dal nr. i øst for Longyeardalen, bredde 78° 09’ 5 lengde i ° zS’. Videre følger grensen elven i dal nr. i øst for Longyear dalen til denne løper ut i Adventelven, bredde 78 I i’ 7 lengde i i’. Herfra følger grensen venstre side av Adventelven til utløpet i Adventfjorden og følger så kystlinjen tilbake til utgangspunktet i Colesbukta. 2. Foranstående bestemmelser er ikke til hinder for utøvelse av bergverksdrift eller annen næringsvirksomhet, dog må i dette tilfelle ødeleggelse av plantearter søkes undgått i den utstrekning dette kan skje uten særlig vanskelighet og utgifl. Såfremt sådan ødeleggelse som følge av arbeidets fremme ikke kan undgåes, skal vedkom mende departement i betimelig tid på for hånd underrettes om saken. § 3. I spesielt videnskapelig øiemed kan vedkommende departement frita fra foran nevnte bestemmelser. /z-1932 Bolanisk fredning p Svalbard Vgl. res. 26 - Område I iVord o ù:;/ fbr rg Samwr,7ürde,i. O,nråde II Mr//cm Or,/pwh,/en m Advennlu/ri, O,,i,’urûwe.ç geniser § 4. Overtredelse av foran nevnte frednings bestemmelser er belagt med straff. § y. Denne resolusjon trer i kraft i. april 1932. Med hensyn til plantefeltenes naturlige beskaffenhet, da er der mange høie fjell. innen det minste plantefclt, område nr. 2, når således Lindströmfjellet 967 m. og Nordenskiöldfjellet 1049 m. innen det større og nordligere felt, område nr. i, er der foruten lavere fjell flere mellem 700 og vel 900 m. Av høiere fjell er Sophus Lie-fjellet 960 rn., Citadellet 5013 m. og Abeltoppen 1123 lfl. Av de flatbunnede isfri daler ved Isfjorden faller endel av disse eller deler av dem innenfor plantefcltenc. Dette er f. eks. tilfellet med Colcsdalen, Sassendalen, Mi mers dal, Adventdalen o. fl. Det geologiske underlag for planteveksten består vesentlig som i det større felt av kalksten og gips, sandsten og ler— skifer, hørende til palæozoiske og mesozo iske avleiringer, i det mindre felt vesentlig av tertiære avleiringer, mest sandsten og lerskifer. Med hensyn til klima, da hører begge områder til den «Indre fjordsone» (V. S. Summerhayes and G .S.Elton, 1929). Denne sone utmerker sig ved sin store rik dom av plantearter. I aktragere som fra o —6o år tilbake har hatt anledning til å studere floraen i vesrkystens fjordegne så vel som ved den dypt innskårne Videfjord (på kartet sees bare dens to indre armer, Austf jorden og Vestfjorden), har vært op merksom på hvorledes nesten alle de 34 sjeldne arter var samlet ved den indre del av disse fjorder og fremfor alt ved Isfjorden. Det har vært påfallende for alle hvor solrike disse indre fjordegne er i motset ning til de ytre. Denne forskjell i klima skyldes den hyppige kysttåke og det lave skydekke i fjordenes ytre del. Plantene i det indre får av denne grunn nyte godt av en relativt stor varmesum, der under den kortvarige sommer spiller den største rolle for modningen av vedkommende planters frø og derved for deres eksistens. Mange av disse sjeldnere arter i den indre fjordsone har nemlig en senere inntredende blomstring enn arter nærmere kysten. I Grønfjorden, den ytterste fjordarm på sydsiden av Isfjord, ligger den mereo rologiske stasjon Green Harbour. Den viser av de nylig utkomne temperaturmidler ePrer i observasjonsår en normaltemperatur for juli av 5.4° G. og for au gust av 4.6 .1) Ved hjelp av resultater fra denne sta sjon, som ligger utenfor den Indre fjord— sone, er normaltemperaturen beregnet efter kortere observasjonstid for samme i 5-årige periode for Kapp Thordsen og Advent Bay, altså for steder som ligger i den Indre fjordsone og innenfor fredningsområdene. For disse to stasjoner er efter velvillig meddelelse av meteorolog Birkeland julitemperaturen 6.2° C. og augusttempera turen 4•9( Herav ser man tydelig, at sommeren er varmere i den indre fjordsone enn lenger ute i fjorden. De sjeldne og sjeldnere arter man håper ) B. J. Birkcland og Gcorg Schou: Temperaturmidler 1861—1920 ‘Norsk Geogr. Tidsskr.’ Bd. III h. S— 8 1931. — J<,t._..lfe/a,,d,v,,,,, njifa?nn, I ,rr,fn,m å få bevart ved plantevekstcns totalfred Iling innen de to områder er følgende: Woodsia glabella, Cystopteris fragilis, Hierochloa alpina, Arctagrostis latifolia, Calarnagrostis neglecta, Aira caespitosa f. horealis, Poa glauca, Poa jemtiandica, Ca rex dioica f. parallela, Carex nardina, Ca rex incurva, Carex lagopina, Carex glare osa, Carex ursina, Carex rigida, Carex salina f. subspathacea, Carex pulla, Co bresia caricina, Juncus castaneus, Juncus arcticus, Juncus triglurnis, Luzula Wahlen bergii, Tofieldia palustris, Salix reticulata, Betula nana, Kocnigia islandica, Alsine hirta, Alsine Rossii, Ammodenia peploides, Arenaria ciliata, Melandryum affine, Ra n unculus Pallasii, Ranunculus lapponicus, J/. Ranunculus lapponicus x Pallasii, Ranun culus affinis, Rubus Chamaemorus, Poteri tilla multifida, Potentilla alpestris, Em— petrun nigrum, Vaccinium uliginosum, Polernonium hurnile, Mcrtcnsia rnaritirna, Pedicularis lanata, Campanula rotundifo ha og unifiora, Taraxacum brachyceras, Pctasites frigidus og Arnica alpina. Ved å frede planteveksten innen disse områder, er det kun to sjeldne arter man ikke får med. Av disse finnes imidlertid de det store nordvcstlige område, som visstnok snart blir fredet. De øvrige finnes på steder som meget sjelden besokes, og hvor de derfor vanskelig vil kunne utryddes. Botanikere eller samlere på videnskape lige ekspedisjoner, som måtte få særegen Det meste av den om sommeren snefri mark bærer ingen sammenhengende plante— vekst, men er en såkalt fjellmark, hvor plantene vokser spredt slik, at det er selve jorden som bestemmer landskapets farvetone. Fjellmarkens planter er lave, hvilket dels kommer av den vanskelige vann- og næringsoptagelse, dels av den stadige be lysning under vegetasjonstiden, som nedsetter stengelens lengdevekst og endelig av den sterke vind. Til gjengjeld bevirker det stadige lys en rik forgrening, og plantene danner derfor ofte tette tuer som kan bre sig vidt utover av den grunn, at det er få medbeilere til plassen. Polarplantene er gjerne meget sparsom melige med sitt vegetative system; de skaf fer sig for hvert år gjerne bare litt nytt til den gamle drakt. Men til gjengjeld ut— ikler dc et rikt blomsterfior. De lave tuer kan være helt oversådd av blomster. Disse utvikler sig nettop rikelig på koldt og næringsfattig underlag, når der bare er lys nok. Plantene kan jo godt leve med et forholdsvis uanseelig ytre; men blomstrin— gen må under ugunstige forhold være rike lig for å sikre artens beståen. Lufttemperaturen er lav under den ark tiske sommer. Heldigvis kommer der mere varme ned til jorden og de lave planter enn den som luPctemperaturen oplyser om. Luften er kold fordi solvarmen om som meren i så høi grad blir brukt til smelting av sne og is. Men bestrålingen er sterk. De solstråler som treffer marken, opvarrner denne sterkt likesom de lave planter. Be strålingen kan gjøre temperaturen i plan I—Ierundcr også innbefattet det store nordvest tenes umiddelbare omgivelser 2—3 ganger lige område. hoiere enn lufttemperaturen i m. o. m. Med hensyn til anvendte navn kan hcnvises Man vil efter det sistnevnte forstå at den til undertegnedes lille bok ‘Svalbauds Nora, fjordsone som plantefeltene til hører indre Capjwlens Forlag, Oslo, 927. tillatelse til å samle planter innen de fre— dede områder I), anmodes herved om ikke å ta følgende arter som vil ha særlig lett for å utryddes: Woodsia glabella, Arctagrostis latifolia, Poa jemtiandica, Pleuropogon Sabinei, Carex rigida, Cobrcsia caricina, Juncus arcticus, Juncus castaneus, Luzula Wahlen bergii, Tofleldia palustris, Betula nana, Alsine Rossii, Ammodenia peploides, Ara bis alpina, Rhodiola rosea, Rubus Chamae rnorus, Potentilla multifida, Potentilla al pestris, Andromeda hypnoides, Vaccinium uliginosum, Campanula rotundifolia og unifiora og Arnica alpina. Utenfor de fredede områder bør Genti ana tenella og Parrya nudicaulis, Carex rigida og Ammodenia peploides skånes på ) 2 sine klassiske flnnesteder. I det følgende skal der gis endel korte oplysninger om planteveksten i sin almin delighet. Når det blev nevnt at der i de indre trakter av Isfjorden, hvor plantefeltene ligger, er særlig mange plantearter, da er det ikke slik å forstå at de danner et yppig plantedekke. Dertil er betingelsene for ugunstige. I polarlandene er jorden frosset i ringe dyp under overflaten, og dette skaffer plantene mange besværligheter. Vannet i det øverste om sommeren optinte jordlag er koldt og optas vanskelig av plantene, likesom det sent trenger frem til vekstpunktene. Av denne grunn vil også næringsstoffenc i jorden, som ofte er rike lig til stede, bli optatt i liten mengde. 1) C) 36 4. _,. 7o,d1’n,,,,sis i ( ‘oi,.v,ia/tn, • (,,,,,v2de II li. R.-JJ. må være begunstiget med hensyn til varme, fordi den har så mange klare dager, under hvilke bestrålingen kan øke varmesummen på de vel eksponerte steder. Her kan av denne grunn vokse mange ellers sjeldne planter som krever meget varme for å kunne modne sine frø. Det blev tidligere sagt, at fjellmarken med sin spredte plantevekst var fremher skende innen plantefeltene likesom ellers deroppe. Litt sammenhengende vegetasjon nnes dog f. eks. i form av lyngmark, dan net av lave dvcrgbusker som den arktiskc bladlyng Androrneda (Cassiope) tetragona, eller av den vakre reinblom eller reinrose Dryas octopetala eller av den ganske lave polarvidje, Salix polaris. Enkelte steder kan krekling, Ernpetrum nigrum, danne små bevoksningcr. Dvergbirkcn, Betula nana, som er den høiest utviklede plante— form på Svalbard, og som jo egentlig er en busk, er her lav og nedliggende. Den er meget sjelden innen plantefeltene. Den vakreste plantcvekst finnes på mot syd vendende, grusdekkede skråninger un der bratte fjell. Her kan en mengde skjønne urter med innblandede gress optrc i mange arter. Dette er de berømte «polar ørkenens oaser», hvor hovedmassen av flo raen har samlet sig. Der bor ofte mengder av sjøfugl oppe i de bratte styrtninger i slike fjell, og den kvelstoffrike gjødning fra dem frembringer på avsatser og især på skråningene nedenfor et sammenhen gende yppig plantedekke av gress med hvit og gulblomstrede urter innblandet. 37 J;j ,’g./ 6olyço,,nia,h ,,,,r( ,e,n,ose, I),;’ns ocloj5etrzlrr 5 Lignende plantevekst med gress fremher skende kan også optre plettvis i fjellmar ken, hvilket også skyldes at der ruger fugl her. I bunnen av de flate daler som Coles . .)Ij;n,sdg,l, o,,i,c7de / II. A’.- /1. dalen, Adventdalen og Sassendalen, er der på våt bunn gjerne et mosteppe med inn strødde halvgress, gress og endel urter. Det er tundramyrene. Under dem er der oFte mektige sammenhengende ismasser. 38 fra Colesdalen innen det mindre plantefelt viser en revne i en slik isrnasse. Fig. 4 er fra det større plantefelt og viser en eiendommelig jordbunnstruktur fra Mimers dal. Den har oprinnelig vært en «polygonmark», en struktur som er meget almindelig på Svalbard på ler eller lerholdig sand. Der danner sig ved inn eller 6-kan— tørring revner som danner tede polygoner. I revnene spirer planter og brer sig herfra ut over polygonfiatene. Der dannes ofte som slutningsstadium en lyngmark. Polygonmarken på billedet har reinrosc i revnene. Men da den herskende vindret ning frembringer sandflukt i det sand— holdige materiale, hindrer denne reinrosen fra å utbre sig over polygonfiatene. Istedet vokser den på lesiden av de skråttliggcnde polygonfiater, hvor den danner høie kanter. Det bør også nevnes at der innen de fredede plantefelter nncs forstenings førende lag i fjellene. Disse inneholder levninger av den rike flora som under tid ligere jordperioder har vokset der. I det større område er der således fra jordens oldtid opbevart forstenctc rester fra dc skoger som da optrådte og som bestod av treformede karsporeplanter i slekt med våre kråkeføtter, sneldcr og brcgncr. I det mindre område er der i avleiringer fra jordens nyere tid planterester fra de store løvskogcr som vokste der under dette ) 1 tidsrurn. Hanna Resvo/1-Holmsen. FREDNING AV «STR0MKJELDA», Fig. — I) Skogene fra dc nevnte tidsrum i jordens listo rie og deres viktigste slekter er i populær form omtalt i innledningen til den s. 36 anni. nevnte Svalbards Flora. EN .<HELSEBRUNN» PÅ VOLDA PRESTEGÄRDS GRUNN Volda Sogelag henvendte sig med brev november 1931 til Landsforeningen med anmodning om å medvirke til at en bronn som ligger på prestegårdens grunn måtte med omliggende jordstykke bli fredet i henhold til naturrfedningsloven. Nevnte brønn er omhandlct av den kjente prest Hans Strøm, som var sogne S. Han skrev om — 4 6 7 prest i Volda i denne «helsebrønn » i «Tilskueren pai Landet» under titelen: »Mineralske Sund— hedsvande» og i «Københavns lærd Sel skabs skrifter» under titelen «ørens kil— der».) Den tomt som helsebrønnen ligger på var utparsellert for bebyggelse. Sogelaget har derfor henstillct til Volda herredsstyre «å passa på at det ikkje i nokor av dci tomter som vert burtfeste av prestegards jordet vert medteke det stykket der presten Hans Stroms helsebrunn låg». På foranledning av Landsforeningen blev der innsendt en prøve av vannet i bronnen til Universitetets kjemsike labo ratorium. Da forsendelsen tok lengere tid enn beregnet kan efter opgivende fra labo ratoriet analysen ikke betegnes som nøi— aktig. Der vil derfor senere bli foretatt nøiaktigere undersøkelse. Den foreløbige undersøkelse viser imidlertid at «Strøms kilde» (»Strømkjelda») er svakt radioaktivt. Landsforeningen innsendte efter å ha innhentet ytterligere oplysninger fra Soge laget en forestilling til Kirke- og Under visningsdepartementet i desember 1931, av z. — — I) 39 øren er navnet på prestegården. hvor man søkte om at bronnen og dens nærmeste omgivelser av historiske og vi denskapelige grunner måtte bli fredct ved kgl. resolusjon i henhold til § i i lov om naturfredning av 25. juli 1910 og 14. juli gjeva turvande fråsegn. Vedlegga med dette bes samstundes send attende.» Efter ovenstående er det grunn til å tro at fredningen av helsebrunnen vil gå i orden i en nær fremtid. I 916. Samtidig soktes der om at jordstykkct rundt brønnen ned til bygdeveien på $ X 12 m. utskilles fra prestegården og avsettcs som fredlyst grunn sammen med brønnen. Sogelaget har eventuelt påtatt sig å gjerde inn jordstykket fra veien og rundt brøn— n en. Efter mottatt underretning har Kirke departementet under 14. mars 1932 til— skrevet Bjorgvin stiftsdireksjon slik: lolda prestegard. Spursmål um å freda ein Ijelsebrunn. Med tilvising til sending frå stiftsdirek— sjonen av f. ni., som med vedlegg fylgjcr attende, skal mc melda at departementet etter det som ligg fyrc truleg vil kunna 1 stort samtykkja i at eit umlag 100 rn. jordstykkc (12 ni. >< 8.5 ni.) av Volda prestegard, der Hans Stroms helsebrunn ligg, vert burtfesta til Volda kommune for 99 år frå i. januar 1932 mot ei årleg av gift stor kr. xo.oo. Kfr. alternativ Iii skriv frå prestegardstilsynet til Volda formann skap av 4. november 1931, millom ved legga. Mc skal beda sokneprest i Volda, Tjens voll, verta uppmoden um i samråd med synsmennene å utarbeida utkast til feste— kontrakt. I kontraktsutkastet må m. a. og takast inn nøgjen grenseskildring og areal uppgåve. Utkastet vert, med fråsegn frå synsmennene, å senda inn til avgjerd av departementet gjenom vedkornande prost o Bjørgvin stiftsdireksjon, som ogso må . KALKSTEINSGROTTENE I RANA, NORDLAND s. 8— 12 I årsberetningen for 1930 Som omhandlet. nærmere grotter disse er i årsberetningen nevnt sendte Landsfor eningen i januar 1931 en forestilling til Landbruksdepartementet om at de grotter som lå på statens grunn måtte bli fredet i medhold av naturfrcdn ingsloven. Under 7. november 931 har Kirke- og Undervisningsdepartementet meddelt føl gende: «Ved kg?. resolusjon av 23. oktober 1931 er det bestemt: 1. I henhold til § i i lov om naturfred ning av 25. juli 1910, jfr. lov av 14. juli 1916 skal de grotter som ligger på statens grunn i Nord-Rana almen ning g.nr. 147 br.nr. i i Nord-Rana berred være fredet mot beskadigelse av enhver art og mot at der borttas nogen som helst del av grottene eller hvad der måtte finnes av bergarter, metaller, planter, dyr eller dyrerester i eller ved grottene. II. Fredningsvcdtaket blir å kunngjøre ved opslag på fredningsstcdene. Man tillater sig å meddele dette i anled ning av foreningens brev av 22. september sistleden. Fredningsvedtaket vil bli tinglyst og kunngjort i «Norsk Kunngjorelsestidende>, »Dun derlandsdolen» og « Helgeland». — — 40 nu sikret mot inngrep fra menneskehånd se kartbilaget. Dessuten er Bredekgrotten som ligger østenfor kartskissen, øverst i Dunderlandsdalen, naturfredet. Foreningen henvendte sig derefter til skogforvalteren i Mo i Rana og til Helge- Man går ut fra at foreningen selv sør ger for opsiag om fredningen på frednings stedene.» De på statens grunn liggende kalksteins— grotter: Pilehauggrotten, Kam plihulen, Granlundgrottcn og Avdalsgrottcn, er altså — 41 lands Turistforening med anmodning om råd og bistand med hensyn til opsetning av skuter m. v. I henhold til en tidligere uttalelse fra skogforvalteren anmodet for eningen ham samtidig om han godhetsfullt vilde undersøke hos eierne av de i privat eie værende grotter om dc skulde ville gå med på en frivillig fredning. Fra Helgelands turistforening har man under 4. januar 1932 mottatt svar hvori uttales at foreningen vil støtte oss i vårt arbeide for å få også dc i privat eie værende grotter fredet. Fra skogforvaltercn er der ennu ikke innlopet noe svar. Som i forrige årsberetning nevnt er det foreningens ønske og mål å få disse grotter noiaktig kartiagt og videnskapelig under søkt. Under 29. januar 1932 har man der for anholdt styret for Nansenfondet om at c-ind. Sven Foyn og Odd Orheim, som dertil har erklært sig villige, må bli tilstått et bidrag stort kr. 8oo for sommeren 5932 å kunne kartlegge og videnskapelig under søke en del av grottene. Herpå er ennu intet svar innløpet. JAKTLOVEN BJØRNEN Den nye jaktlov inneholder flere be stemmelser som naturvenner har all grunn til å være tilfreds med. Den gir uttrykk for et nytt syn på rovdyrenes plass i naturen ikke som bare skadedyr, men som ledd i dyrelivets naturlige utvikling og tilpasning. Under debatten i Stortinget falt der fra flere hold uttalelser som viste en våknende forståelse av at mennesket ikke bare bør herske, omskape og drepe, det være sig til nytte eller til glede, men også verne om de ville dyrearter ikke — bare fordi de danner et fremtidig økono misk aktivum, men også fordi menneskene har en lengsel mot naturen og mot livet som det fritt leves av de ville dyr i skog og på fjell. En lengsel som blir sterkere og sårere eFtersom folkemengden stiger, men neskene pakker sig sammen i bysamfund og maskinalderen gjør livet mere og mere larmende og «unaturlig>. En lengsel ut mot den uberørte natur som en uerstattelig verdi for mennesket av idag og imorgen. En del springende punkter skal neden for nevnes: Rovdyrpremier er ophevet bl. a. for bjørn og ørn. Der blir nu kun utbetalt premie for ulv, jerv, honsehauk, spurve hauk, hubro og kråke; dessuten for lom utenfor Finnmark. Bjørnen fredes i den tid den ligger i hi fra i. november til i. mai. Skog- og vassdragskomiten hadde med 9 av so stemmer dessuten innstillet på at bjørnen skulde være fredet i TO år. Herom utspant der sig en ganske vidtiøFtig debatt, som dessverre endte med at forslaget blev nedstemt. Der fremkom imidlertid mange ut talelser både fra forslagets venner og mot standere, som gav inntrykk av en våk— nendc forståelse av det kulturtap som vilde bli en følge av bjørnens utryddelse i Norge. Ved å opta arbeidet for dens be varelse i enkelte trakter i tilfelle mot erstatning for forvoldt skade er der ennu håp om å få bevart dette stolte, tradisjonsrike dyr for Norge. Arbeidet hermed vil bli optatt, såsnart den endelige •vedtagelse av jaktioven foreligger. Vilireinen skal være fredet det hele år i so år i den del av landet som ligger øst og nord for Oslofjorden, Bergensbanen til Gol stasjon og veien fra Gol til Lærdalsora samt Sognefjorden. — — — — — 42 ad 2) Hisstufien har en grunnfiate på i8 X 6 m. I tilslutning til hustuFcen og vest for denne ligger en gravhaug som se har cirkelform med radius ca. 9 m. skissen. Hustuften og gravhaugen, som dessverre er åpnet, er tilgrodd mcd ungskog som vil bli ryddet bort. Grensen for det jordstykke som ønskes fredet går i m. utenfor hustuften og rundt foten av gravhaugen. ad 3) Bautasteinen ligger ca. o ni. syd for hustuften. Den består av en skrått stå ende skifcrhelle 2.5 in. høi, 1.4 ni. bred og 0.25 ni. tykk. Efter å ha innhentet uttalelse fra direk tøren for Stavanger Museum sendte Landsforeningen søknad til Kirke- og Undervisningsdepartementet i januar 1932 oym at ovennevnte naturgjenstander og oldtidsminnesrnerker måtte bli fredet ved kg!. resolusjon i henhold til naturfred ningsloven av 25. juli 1910 og 14. juli Forøvrig fastsetter Kongen jakttiden, områdene og antall dyr som kan tillates å felle på bestemte arealer. Fangstinnretninger er forbudt for tiur, røi, jerpe. Fotsales og gifl er ikke tillatt uten for fangst av rovdyr, for hvis ødeleggelse der er satt premie. forstyrre fuglereder Det er forbudt på annen manns grunn eller bortta egg eller dun. Det samme forbud gjelder for høifjellsstrekninger, almenn inger, stats— skoger og på statens grunn i Finnmark. Spilljakt er forbudt. Jaktretten er tillagt grunneicren og den frie rovdyrjakt er ophevet. Videre kan Kongen frede enkelte vilt sorter i det hele land eller for deler derav. — 1916. HUSTUFT, GRAVHAUG M. V. I ROGALAND I skrivelse av 9. april 1932 har depar tementet meddelt Landsforeningen at kg!. resolusjon er utferdiget: «I anledning av foreningens brev av 25. januar med bilag meddeles til efterretning og videre kunngjørelse at det ved kongelig resolusjon av i. april i år er be stemt: (se også årsberetning fra Rogalands krctsforening). Gjennem Rogaland krets kom der høsten i 931 til Landsforeningen en søk nad fra eieren av g.nr. 26, br.nr. i, Hovda på Randøy i Fister herred om at nedenfor nevnte naturgjenstander og oldtidsmin ner på hans eiendom må bli fredet og beskyt tet efter naturfredningsloven 1910 og 14. juli 1916: i) en gammel eik, i i lov om naturfred «I. I henhold til ning av 25. juli 1910, jfr. lov av 14. juli 1916 skal: jordstykke med hustuft og i) et gravhaug med grenser som angitt på et fremlagt kart, 2) en bauastein og 3) en gammel eik på g.nr. 26, br.nr. i, Hovda på Rand øy i Fister herred være fredet mot av zy. juli et jordstykke, hvorpå nnes en hustuft og en gravhaug, 3) en bautastein med omliggende grunn (se k1isjer under årsberetningen fra Rogalands krets). ad i) Eiken måler ved roten 6 m. i omkrets og er ii m. høi. 2) 43 Når man har betalt licenser for grandc chasse kan mai> i enkelte territorier felle i clefant, 2 flod— hester, i nesehorn, 10 bøflcr o. s. v. I belgisk Congo, syd for Congofioden, i distrik tene Katanga, Kasai, ved UcIe (nord for Congo fioden) m. fl. steder er der frcdct skoger og Litlagt store reservater. For grande chasse,> betales der mcllem iooo og ooo frcs. I provinsen Katanga er den store Alberi n,is)o— mil park. En del farlige dyr kan felles uten tillatel<e i enkelte av distriktene (løver, leopardcr, kroko— dilfcr ni. fl.). Også i Sydvest-Afrika er der nu oprcttct store rescrvater (det siste i Kalahan), og der arbeides mcd å få de tilgrcnscndc deler av Kapkolonien fredet. Den oprinnelige rike s’iltbestand er her sterkt desi— niert ved jakt, men vil forhabentlig ta sig op igjen når frcdningen blir effektiv. Den schweiziske nal urfrcdningsforening har ut arbeidet og sendt oss en rikt og vakkert illustrcrt brosjyre om naturvernet som et ledd i Jugend— biiclserci fjir Naturschiitz. Den er utgitt på tysk og fransk. I innledningcn heter det bi. a. Kjære une schweizcrc og schwcizcrinncr. Dere vet alle sani men: Vi schwcizcrc bor i et land som hører til de skjønncste på jorden men som all jordens herlighet forsvinner, hvor mennesket i blindhet skaltcr og valter, så ødelegges også vårt lands skjønnhet, dersom vi ikke passer på at naturen, dyrene og plantene blir vernet om og får være i fred Her, kjære unge venner og vcnindcr, gjelder det at hver gjør sin plikt mot fedrelandet, hjelper til å beskytte vår hjemlige natur Brosjyren inndeles i følgende avsnitt: Hus og tun, veier og plasser, mark og eng, skogen, vannene, fuglene, plantene, utdrag av dyrebeskyttelseslovgiv ning og jaktlovgivning. Som bekjent har østlandske krets ifjor utgitt en lignende brosjyre «Vern norsk natur>, se side 46. Finnland har gjenoptatt arbeidet mcd tilveie bringelse av naturparker. En av den finske stat nedsatt komité (2 professorer og i riksdagsmann) har i 5931 fremlagt sitt forslag, hvori foreslåes at der av statens grunn avsettes 12 områder som naturparker. Av disse ligger 3 straks syd for Pas vik nær grensen mot Finnmark og I i Enontekis nær grensen mot Troms. 6 andre ligger i den nord lige dcl av Finnland og 2 nsindre i den sydlige. Fra Polen og Ukraina har foreningen mottatt beskadigelse eller ødeleggelse av et hvert slags. II. Fredningsvedtaket blir å kunngjørc ved opsiag på frcdningsstedene.» Frcdningsvedtaket vil bli tinglyst og kunngjort i «Norsk Kunngjørclscstidende>, «Stavanger Aftenblad» og «Rogaland». Man skal be oplyst hvormange eksem plarer der ønskes av de vanlige frednings skilter til anbringelse på fredningsstedenc samt i hvilket målføre de ønskes. Nils Trædal. -- L. Brun.’> . FRA ANDRE LAND International Office for the Protection of Na— ture med sete i Brflsscl har sendt ut meddclclscr om lover og direktiver for de forskjellige natur— frcdningsarbcidcr som er utført eller skal utføres i tiden 1929—1934 i Afrika. Som bekjent har der i de senere år vært arbeidet med vern om natur og dyreliv i den centrale dcl av Afrika. Dette har ført til en rekke frcdningcr, særlig i britiske, franske og belgiske besiddelser i Kenya, Camerum, Belgisk Congo. I Kenya, distriktet omkring og øst for Victoria Nyanza, har England utferdiget spesielle bcstem— melser for vern om land- og vanndyr, naturskjønne partier og skoger; dessuten er der oprettet nasjonalparker og reservater. I Victoria Nyanza er garnfiske forbudt, og i et par elver er det helt forbudt å fiske. I et enkelt distrikt er det forbudt å drepe eIe fan ter. I reservatene utstedes der licenser for jakt. Li— censene betales for utlendinger med soo sh. pr. år. 10 shilling for døgnet o. s. v. I fransk Camerum, nord for Congofioden, ha Frankrike etablert lignende forskriPcer. Der er op rettet store reservater og fredede skogpatier. For å få tillatelse til jakt på storvilt betales der be tydelige summer; for «grande chasse» 6ooo frcs., for «rnoyenne chassc» 300 frcs., for «petite chasse,> z frcs. — — — — —. — - 44 rikt iii ustrerte berctninger om naturvernsarbeidct, som gir inntrykk av at der arbeides med kraft og at arbeidet er resultatrikt. Som hos oss arbeides der bi. a. for fredning av de siste bjornestanimer i l\arpaiene. Våre naboland Sverige og Danmark har som vanlig fyldige og vakre årsbcretninger. Det samme gjelder Tyskland, som jevnlig bringer vektige bi nasjonalparker (Hede drag til belysning av de parken og Alpeparken). ØSTLANI)SKE KRETSFORENING ÅRSBERETNING FOR ii Formannens adresse er Vettakollen i Aker. Sekretærens —ss— Fritzners gate 17, Oslo. Karl Johans gate Kassererens 29, Oslo. Årsberetning, revidert regnskap og ar beidsplati for året 1931 fremlagdes. Til regnskapet var intet å bemerke. Pr. 31. desember 193 i har Østlandske krctsforcning 86 livsvarige og i 26 årlig hetalende medlemmer, tilsammen altså 212 ni ed 1cm mer. På generalforsamlingen mars 1931 gjen— valgtes de uttrcdcnde medlemmer av sty ret: oberstløitnant K. Gleditscla og dosent Hanna Resvoll-Holmsen. Istedetfor dosent dr. Hjalmar Broch, som hadde mottatt kallelse som professor ved utenlandsk uni versitct, valgtes dr. Herman Løvenskiold. Varamennene: Dosent A. 1—lød, overretts sakfører Delphin, ingeniør il. Bryn gjen— valgtcs. Kasserer, revisor og sekretær: De herrer advokat A. Heyerdahl, sekretær J. Printz og kaptein A. Printz gjenvalgtes likeledes. —»— Men foreningen burde ha mange flere medlemmer. Dersom ethvert medlem vilde skaffe i hvert fall ett nytt medlem, vilde det vært en god begynnelse. Nye medlemmer får brosjyren «Vern norsk natisr» gratis og så langt oplaget rekker også brosjyren om Junkerdalsuren. Innmeldelse skjer til sekretæren eller til formannen. Oslo, april 1932. K. G. Gleditsch. 45 •99 c’ i_ t BROSJYREN: «VERN NORSK NATUR I årsberetningen for 1930 kunde vi op lyse om at denne brosjyre, som med stor elskverdighet var bekostct trykt 10 000 eksemplarer på bokmål av Storebrand— idun og 5 000 nynorsk av Det norske Samlaget og Noregs Ungdornslag, vilde bli fordelt til skolene av Kirke- og Undervis ningsdepartementet. Der er gjennem departementet utsendt ca. i 200 ekspl. i hvert målføre til skole styrer, ungdomsskoler, høiere skoler m. v., og departementet har ledsaget foisendelsen med en følgeskrivelse som er gjengitt i årsberetningen for 1930. I skrivelsen henleder departementet op merksomheten på denne sak og ber lærerne om under sin undervisning å innfiette op lysninger om naturfredningsarbeidct og dets betydning. Brosjyren tilstilles skoler og lærere gra tis ved henvendelse til østlandske krets (oberstløitnant Gleditsch). for Efter anmodning er der i årets løp uten de av departementet utsendte eksem sendt nedenstående skolestyrer plarer eller lærerlag nedenstående gratiseksempla rer av brosjyren til bruk for lærerne. ekspl. bokmål nynorsk Narnsskogan skole (N.-Trondelag) Malm Leksvik skolestyre (S.-Trøndelag) Kløve skole (Hordaland) Ringcbu skolestyre (Opland) Øyer ( —»—) I.andvik lærarlag pr. Grimstad i ‘5 6 o ekspl. bokmål til skoleinspektøren i Skien Katedralskolen i Oslo » folkeskolen i Holmestrand 24» » skolestyret i Tvedestrand 20 » i Sandefjord 20 » » Ullern skole, Aker. 90 ,, — — — — — — Til det internasjonale byrå for naturbeskyttelse i Bryssel blev der i august sendt 2 eksemplarer. I svarskrivclse av 24. au gust har byrået bl. a. anført: «Da vårt kontor ofte mottar forespørsler angående propagandarnateriale blandt ungdommen, og da vi anser den lille norske brosjyre som en av de beste i sitt slags, vilde vi være Dem takknemlig for å motta ca. ro stkr.» Der blev som følge av denne anmodning ytterligere sendt ro ekspl. Man tillater sig å henlede opmerksom heten på denne brosji’re, som ved henven delse til formannen i østlandske Krets så langt oplaget rekker vil bli sendt gratis til lærere og for en pris av kr. 0.25 pr. stykke til elever, når de rekvireres gjennem skole styre, skole eller lærerlag. ekspi. bokmål nynorsk g g ‘5 Til elevene er der på bestilling sendt — — 6 — — Kistrand skolestyre (Finnmark) Bardu (Troms) (Nordland) Skjerstad 4 — 6 — 46 DYRELIVET I OSLO KOMMUNES OG GAUSTAD ASYLS SKOGER I årsberetningen for 1930 er omhandlet vår henvendelse til Oslo og Aker kom muner om å søke vernet om dyrelivet i kommunenes skoger se s. 44. Ved sam me leilighet rettet Landsforeningen en hen vendelse til Landbruksdepartementet (skog direktøren) om å innta visse bestemmelser den nye jaktiov, siktende til å hindre jakt på premierte rovdyr og rovfugler i se S. 12. fredede områder Efter at saken var behandlet av ved kommende myndigheter i Oslo kommune, og formannskapet hadde sluttet sig til vårt forslag, blev saken sendt Landbruks departementet med anmodning om å ta dette spørsmål op til behandling og utvirke nye bestemmelser i jaktloven sik— tende til å gjøre dyrevernct effektivt. Landbruksdepartementet fant imidlertid ikke grunn til å foreslå nye bestemmelser i jaktloven, men mente at dyrefredningen i Oslo omegn kunde foretas i henhold til naturfredningsloven. Efter at spørsmålet derefter hadde vært behandlet i Justis departementet blev saken sendt Universi tetet til uttalelse. Det rnatematisk—natur— videnskapelige fakultet gav ved professo rene Kristine Bonnevie og Jens Holmboe forslaget om å søke vernet om dyrelivet i kommuneskogene sin varmeste tilslutning. Saken blev så fremlagt for Kirke- og Undervisningsdepartementet. Den ia. desember 1931 sendte Kirke- og Undervisningsdepartementet saken tilbake til Landsforeningen med sådan uttalelse: Kirkedepartementet antar at der er adgang til fredning av dyrelivet innen bestemte områder, når der foreligger sak kyndig uttalelse om at en sådan fredning — — vil være av videnskapelig interesse. Depar tementet har forsåvidt ingen betenkelighet ved å anbefale søknaden Departementet fant imidlertid at Oslo kommunes skoger var svært opstykket og å opta sa henstillet til foreningen ken til ny behandling således at dyrelivet i en mer klart avgrenset del av kommu Samtidig nens skoger kunde fredes benstilles til foreningen å søke utvirket at Gaustad asvls skog og Skjennungen skog gikk med på fredning for sine eiendom mners vedkommende. Landsforeningen sendte derefter saken påny til Oslo kommune, idet man under henvisning til Kirke— og Undervisnings departementets uttalelse henstillet at den foreslåtte fredning av dyrelivct foreløbig innskrenkedes til å gjelde det sammen hengende skogområde som begrenses av Maridalsvannets vestbredd i øst, av Skjær sjøen—Lørenseterbekken og østre og vestre Aurtjern i nord, av grensen mot Blinde— rens og Bogstads skoger, Bjordammen, Tryvannenes vestkant, Lillevann, Lulle myrene, Keiser Wilhelms vei, 1—lolmenkol— len til Holmenkollens sportsstue i vest, Ankerveien, sydenden av Sognsvannet og videre til Maridalsvannet i syd. I dette sammenhengende skogareal kiler Gaustad asyls skog sig inn som en lang strakt strimmel mellem Sognsvannet i øst og Vettakollens østskråning i vest nord over til Store Aaklungen og Skjennungs — «— — — —» — —» åsen. Fra Bjordammen går der en mindre kile i sydvestlig retning forbi Skjennungshytten til Langmyra. Dette skogstykke (Skjen ungen skog) er i privat eie. Samtidig med henvendelsen til ( )sln kommune skjedde der henvendelse til (; stad asyl og til eierne av Sk jen n uniii — 47 I samtlige henvendelser uttales at så— fremt man gikk med på den påtenkte fred ning vilde Landsforeningen søke frednin gen stadfestet ved kgl. resolusjon i henhold til naturfredningsloven. Den nærmere ut formning av detaljreglene for fredningen og anordningen av tilsynet med frednin gens overholdelse forutsettes utført av Landsforeningen under samarbeide med Oslo kommune m. fl. Fra Socialdeparternentet, under hvem Gaustadskogen sorterer, fikk man I6. ja nuar 1932 sådant svar: «Under henvisning til foreningens brev til direktøren ved Gaustad asyl av 17. desember 1931 meddeles, at departementet i samhøve med uttalelser fra direktør Hans Evensen og medisinaldirektøren ikke har noe imot at dyrelivet i Gaustad asyls skoger søkes fredet på samme måte som i Oslo kommunes skoger i Nord— marka.» Fra rådmannen for VI. avdeling fikk foreningen under 12. mars 1932 beskjed om at Oslo formannskap i møte 9. 5. m. hadde besluttet å bifalle det foreliggende forslag om fredning av dyrelivet i kom- munens skoger vestenfor Maridalsvannet— Skjærsjovassdraget o. s. v. Fra eierne av Skjennungen skog i alt 14 er der ennu ikke innløpet svar. I løpet av den nærmeste fremtid vil saken påny bli fremlagt for Kirke- og Undervis ingsdepartementet og kongelig resolusjon søkes utvirket. Størrelsen av det område hvor dyrelivet nu vil bli fredet er: I. Oslo kommunes skogeien dommer (herunder Vetta kollen som eies av Oslo og Aker sammen) 23.80 km. 2 » 1) 2. Gaustad asyls eiendom... — — 28.35 km. 2 — . — EINEREN OG BJØRKEN VED 5 IMARUD Hvortil eventuelt kommer Skjennungen skog o.6z 28.97 eller 29453 + 2 km. mål 630 30083 1) » mål. Hen er også medregnet det dyrkede areal. Bjørken, som står like ved gårdens huser, er ca. ioo år gammel. Den er ca. 25 m. høi, og ved roten er stammen ca. 2 m. i om krets. Kronen raker høit op over skogen omkring og sees tydelig fra Rånåsfoss jern banestasjon på Glommas nordside. Fredningen er tinglyst ved tinglysnings— tinget for Nes sorenskriveri 4. juli og 7. november 1931. På gården Simarud 1 g.nr. 23, br.nr. 2 i Sørum er en stor einer og en stor bjørk fredet i henhold til naturfredningsloven. Eineren står fritt i utmarken ned mot Glomma. Den er ca. ioo år gammel, har monisk vokset, rn. høi, 15.5 rn. i omkrets ved marken. Fra roten grener 20 armtykke stammer ut. 48 Ez,,ere,, Pen frederfe 6ja, k ird Sima,,,d i .Var,c,n 49 ren Si,;na,uni i .Çan,,,nn i FFEDET SKOGFELT ved KARLSHAIJGEN Hakedal Verks Skoge Niedaj Herred 1921 ° Deli G.nc.’-jl-Brnrl Lövsad Hakedals Sogn . - Fn rI< lar / o fl 2 g .‘ I EZZ / ‘nmie g /,t,, 2 //Z / med Ô’ns el/er more 1lliLllli ‘I />/‘‘‘ Sql,’/rr mye ••‘“ z• — Arealfordeling: fieswnd nr / - /0,5 mål (dekar i 2 - \,/ 3 /0,, , 08 • 5 2/,e • 6 /2.,, 7 lOs l ‘,/ / // / .• // N / / - 7//’ , / • /‘,9ji’// -; !i, •: •i ‘ / I, / ‘ (/‘ ,,‘ ‘/80 Oo III 7id,o/rer,l /23o mål LIII -‘I, KARLSHAUGEN I NORDMARKA I årsberetningenc for 1929 og 1930 er Konservator Johannes Lid, som våren fredningen og kartlcgningen av dette skog- 1930 sammen med forsøksieder Erling felt nærmere omtalt. Lide og forstkandidat J. Jensen planla 50 den botaniske undersøkelse, meddeler at han i juli 193 I har foretatt en undersøkelse av planteveksten på feltet. Ved hvert av feltets 171 fastpunkter blev der gjort en fullstendig vegetasjonsanalyse på en nøi aktig avmerket prøvefiate av i kvadrat meters størrelse. Disse analyser er utført eFter den nu mest brukelige metode (den Hul—Sernanderske) som tar hensyn såvel til det kvalitative, med liste over alle plantearter, som til det kvantitative, med angivelse av dekningsgraden for hver en kelt art. Under markarbeidet blev det lagt stor vekt på å få med også de lavere planter, spesielt mosene og lavene. Av disse to plantegrupper blev det fra prøvefiatene samlet et meget stort antall prøver for kontrolibestemmelser. Fra det statistiske materiale kan nevnes at blåbær viste sig å være den planteart som forekom hyppigst, idet den blev fun net på 125 av de 171 prøvefiater. Ikke langt eFter kommer tyttebær på jr 5 prøve flater. Dernæst gran 98, marimjelle (Me lampyrum pratense) 93 og røslyng på 86 prøvefiater. Av moser er her som de fleste andre steder i skogene grenmosen Hypnurn Schreberi en av dc hyppigste, den forekom mer på 104 prøvefiater. Mosene er i det hele langt sterkere representert enn lavene, spesielt er torvmosene mange steder domi nerende. Som man kunde vente i dette eruptiv strøk er floraen triviell og artsfattig. Fro dige blomsterbakker eller gressbakker er der praktisk talt ingen av. Mest er der av lyng og myrplanter. Av bær forekommer blåbær, skrubb-bær og tranebær rikelig. Og på en av myrene var der i 1931 ikke så lite multer. I alt er der på feltet hittil funnet 8o arter blomster- og karsporeplanter. A v mere interessante arter kan nevnes Blec/, rnrn spicant, Lycopodium inundatum og Rhynchospora alba, som forekommer en kelte steder på myrene. Dette er planter som har sin. hovedutbredelse på Vestlandet og som er sjeldne her østpå. I denne for bindelse kan det nevnes at en annen vest landsplante, valsaks (Narthecium ossifra gum) i sommer blev funnet i Karlshaug botnen mellem Karlshaugen og Ørflske vatnet. Man får her en bekreftelse på at yttergrensene for denne slags planter på Østlandet ligger i de noget høiereliggende subalpine strøk. Det innsamlede materiale og vegeta sjonsanalyser vil bli bearbeidet så snart leilighet dertil gis. «ULLEBERGEIKA» Ifølge kgl. res. av 7. august 1931 er kammer ovennevnte eik efter eierens ønske fredet herreinne A. Knudtzons <mot beskadigelse eller ødeleggelse av et hvert slags» i henhold til naturfrednings loven av 25. juli 1910, kfr. 14. juli 1916. Eiken, som antas å være ca. i ooo år gammel, står like ved innkjorselsveien til gården Ulleberg i Brunlanes herred i krys set melleni bygdeveien, som går i østlig retning til Larviksveien, og bygdeveien som går i sydvestlig retning til Brunlanes kirke. Det er en mektig eik, hvis hule stamme har en omkrets ved jorden på 8.$ ni. I hulrummet er der god plass til 12 voksne mennesker i opreist stilling, I ca. 3.20 flere meters hoide deler stammen sig fulf prikt er metertykke grener. Kroncn nni og brer sig som en kuppel utover den — — 5’ 0 Den freden’e (?/elergeik, J,’run/a,,es ildebrand. Ubetenksomme eller slyngel aktige folk har gjort op varme inne i den hule stamme med den følge at stammen innvendig er forkullet. Ilden har herjet eikens rot og grener. Noen av de større grener er så sterkt forkullet at de antage liggende skog. Hoiden anslåes til ca. 12 De svære grener har av eierinnen i lengere tid vært forsynt med kraftige jernbardu ner for å stive dem av og støtte dem under snetyngde og vinterstormer. En juninatt i 1931 blev den herjet av 52 1 I’,, /;edcde eik ji .S,,,,d i Sa,,d,r ) Eiken, som står fritt på et jorde ut mot Lahellefjorden, har en mektig krone. Stammens omkrets i brysthøide er .6o m. lig må fjernes. Heldigvis blev ilden op daget i tide og slukket av gårdens folk, så eiken ikke blev verre skadet enn at den forhåbentlig ennu i mange år kan fryde stedets folk og forbipasserende som har sans for skjønnhet og ærverdighet. Eicrinnen har nu forsynt åpningene i den hule stamme med ståltrådgitter, og på stammen er opslått statens offisielle naturfredningsskilt til et merke for alt folket. TOFTEHOLMEN Kommandanten på Oscarsborg har med skrivelse av 2. juni 1931 forespurt om til latelse til for militæretaten å få opføre et m. fastmerke av sten ca. 2 m. høit og i i diameter på stranden av ToPueholmcn. Med skrivelse av i i. s. m. meddelte for mannen i østlandske krets kommandant— skapet at man ikke fant å burde motsette sig opsetning av fastrnerket, idet min gjorde opmerksom på SUNDEEIKEN på g.nr. 92, br.nr. i Sandar herred er fredet i henhold til naturfredningsloven og tinglyst ved tinglysningstinget for Lar vik sorenskriveri 2. desember 1931. 53 at arbeidsmannskap og betjening måtte lusjon av 9. november 1923, hvor frednin tilholdes å respektere naturfredningen gen bestemmes og områdets grenser beav Tofteholmen, skrives er opslått på jernbanestasjoner, 2) at der ikke må sprenges bort fjell eller banevokterboliger, hoteller og fjeilstuer og brukes materiale fra holmen til opfø landhandlerier m. v. langs Dovrebanen. reise eller vedlikehold av fastmerket, J ernbanens distriktschef har med stor at maling av fastmerket gjøres så diskret elskverdighet besørget distribueringen av 3) som mulig, plakatene. 4) at der ryddiggjøres omhyggelig efter Av fjelistuemannen på Fokstua er der arbeidet. innsendt anmeldelse på ulovlig fiske innen Under 19. ds. har kommandanten god det fredede område. Saken er under under tatt disse betingelser. Med hensyn til ma søkelse av politimesteren i Gudbrandsdalen. lingen anføres at «søilen (fastmerket) må være hvit. Man kan dog muligens strekke sig så langt at man lar den stå i naturfarve under almindelige forhold og stryker den med krittfarve for eventuelle øvelser og TIDSSKRIFTET «NORGE» med permanent farve ved rnobilisering» I november 1931 så man sig nødt til å Kontrakt er derefter undertegnet av ved stanse utgivelse av dette tidsskrift, og kommende distriktsingeniør og formannen nedenstående meddelelse blev sendt til i Østiandske krets, sålydende: «Norge»s abonnenter: i) Militæretaten tillates opført et fastNaturfredningsforeningens østlandske merke ca. 2 m. høit og i m. i dia krets vil herved få til gjøre lov å opmerk meter i bunnen på holmens nordpynt. som at på, vi nyttår fra 1932 dessverre ser 2) Eieren av grunnen er uten ansvar for oss nødt til stanse å utgivelsen av tids merket og har ingen tilsynsplikt med skriftet «Norge», som vi nu utgitt i har det. år, fra 1927 av. Novernberhefcet 1931 3) Militæretaten tillates adgang til om blir altså tidsskriftets siste hefte. rådet for vedlikehold og betjening. Vi tillater oss å fremfore foreningens 4) Der betales ingen avgift for tillatelsen. beste takk til abonnentene som har vist saken interesse og gjort det mulig å utgi Det har gjennem skoginspektør I. Ruu tidsskriftet i disse år. 5 dens velvillige mellemkomst lyktes 3. få dc Årsaken til at utgivelsen nu må stanse høsten 1929 nedblåste trær på Tofteholmen er de vanskelige tider, som gjør at tids fjernet og grunnen ryddet. skriftet mister mange av sine abonnenter, og videre at annonsene blir vanskelige 3. opnå og går ned i pris, mens utgiftene blir de samme. FOKSTUMYRA De abonnenter som ennu ikke har betalt Plakater inneholdende kart over det fre sin kontingent bedes godhetsfullt betale dede område og ordlyden av den kgl. reso den av hensyn til naturfredningens arbeide. i) 54 G , østlandske kretsforening av Landsforeningen for natnrfredning i Norge. Da restoplaget av «Norge» nu skal rea liseres, vil rimeligvis flere abonnenter kjøpe de årganger de muligens mangler, eller de vil kanskje nu før jul kjøpe årganger for 3. sende som gave f. eks. til nordmenn i utlandet. Prisen for alle ; årganger, i det hele 36 hefter (1927 hadde 12 heaer)) er satt til kr. i;.oo. Prisen for enkelte årganger er kr. 4.00. Ärgangene kan bestilles og besørges sendt fra «Norge’>s ekspedisjon, øvre Slottsgatc 25 II, Oslo, hvor de også kan besørges innbundet i originalbind, om det skulde ønskes. Til slutt vil foreningens styre få lov til om ikke de av «Norgc»s abon spørre, å nenter som ikke tidligere er medlemmer av foreningen nu vil melde sig inn i denne og derved fortsatt støtte oss i vårt arbeide med å verne om norsk natur. Det koster 4 kr. pr. år å være medlem av foreningen (40 kr. en gang for alle, hvis man ønsker å være livsvarig medlem). Man får da hvert år en billedrik årsberetning med samme format og utstyr som Norges hefcene, men på ca. 70 sider. Man vil derved støtte naturfrednings arbeidet og selv få den glede å følge dettes resultater. Man kan melde sig inn som medlem pr. brevkort eller telefon til sekretæren, kapt. A. Printz, adresse Fritzncrs gate 17, Oslo, eller til formannen oberstløitnant K. Gle— ditscb, adresse Vettakollen. Oslo, november K. G. Gleditsch. MEDLEMSFORTEGNELSE PR. i. JANUAR 1932. Livsvarige medlemmer (kr. 40.00 en gang for alle). Aall, Hans, direktør, Bygdøy. Andresen, Joh. H., fabrikkeier, Skøyen. Auberç Axcl, dr., generaldirektør, Oslo. Bcrg, Jens W., verkseier, Glasmagasinet, Oslo. Berg, Nils Gbr., verkseier, Jevnaker. Bjanes, landbruksdirektor, Oslo. desgt. Bondeungdornslaget i Oslo, Kr. 4 Broch, H., professor, Oslo. Bronn, Olaf, grosserer, Bestun. Bronn, Thorleif, cand. Jur., Bestun. Bruun, Eskild, hoicstcrcttsadvokat, Oslo. Bryn, Alfred J., ingeniør, Oslo. Buskerud Jæger- og Fiskerforening, Drammen. Børs, Otto, direktør, Narvesens kioskk., Oslo. Delphin, Arne, ingeniør, Oslo. Delphin, Glir., stud., Oslo. Det kgl. Selskap for Norges Vel, Oslo. Diesen, Bredo, tannlæge, Oslo. v. Dittcn, Th., Skravestadverket pr. Sandefjord. Drammens og Oplands Turistforening, Drammen. Eitzen, Gamillo, Oslo. Fett, Harry, riksantikvar, Akersgt. 42, Oslo. Friluftsklubben, Oslo. Gleditsch, K. G., oberstløitnant, Vettakollen. Gleditsch, Mimi, frøken, Oslo. Grøndahl, Anders, boktrykkcr, Slemdal. Gulbranson, G., general, Bergen. Hals, Hans, Stockholm. 1-fansson, Gbr., direktør, Bygdøy. Hansson, Dagny, fru, Bygdøy. Hartmann, Aage, Bygdøy. Hartmann, G., ingeniør, Lysaker. Heiberg, Axel, konsul, Lysaker. Heyerdahl, Anton, advokat, Oslo. Heyerdahl, F., direktør, Aker. Hoel, Adolf, dosent, Oslo. Holmboe, Jens, professor, Toycn. Huitfeldt, Hans, læge, Oslo. Ingicr, Alexandra, dr. med., Oslo. Juell, Ghrf., stadsdyrlæge, Kr.sand. ‘Kjenn Ditt Land, (Gentralforenngen), Kr. Auguszsgt., Oslo. Kjos-Hansen, distriktsdyrlæge, Egersund. Kongsberg formannskap, Kongsberg. Krøtø, 0., tannlæge, Oslo. Lid, Johannes, konservator, Oslo. Lindboe, Einar, læge, Oslo. Lund, Otto, forstkandidat, Oslo. Løvenskiold, GarI, forstkandidat, Oslo. Løvenskiold, Harald, godseier, Vækkero, Lysaker. Mustad, Else, fru, Aker. Mustad, Wilbclm, fabrikkeier, Oslo. Møystad, Fl., godscicr, Elverum. A. 1931. W. W7erenskiold. I. Ruden. A. Hoel. H. Resvoll-Holnlsen. H. L. Løvenskiold. çs Friis, Hiclm, ovcrrettssakfører, Oslo. Giertsen, Giert, direktør, Blonimenholm. Gleditscls, frøken Irma, Oslo. Grahm, Odd, premierloitnant, Oslo. Gran, H. H., professor, Slcmdal i Aker. G rette, Einar, advokat, Slemdal. Grimeland, B. A., skolebestyrer, Oslo. Gulbrandsen, CarI, grosserer, Oslo. Gulbranson, Joh., krinsinaldommer, Vettakotlen. Guthe, Asbjørn F., ingeniør, Oslo. Haavind, Rolf, disponent, Oslo. Himmer, J., kontorchef, Oslo. Hansen, Kaja, tannlæge, Oslo. Hartvig, P., læge, Kragerø. Haug, Hans, forstmester, Larvik. Haug, Therese, frk., Oslo. Heim, Ant., direktør, Oslo. Hertzberg, K. H., nsajor, Vettakollen. Hilden, John, sekretær, Oslo. Hoffstad, 0. A., skolebestyrer, Sandefjord. Holmenkollen Vel, lektor Russ, Holmenkollen. Huitfeldt-Kaas, Hartvig, dr., Bygdøy. Høegh, Hans C., blomsterhandler, Oslo. Hygen, Georg, Oslo. J cbe, Fredrik, assessor, Oslo. Jensen, Eskild, disponent, Vinderen. Jensen, ingeniør, Gulskogen, Drammen. Jordbakkc, Hans, fanejunker, Vestre Holmen. Jørstad, Ivar, statsmykolog, Oslo. Kildal, W., forstmester, Maridalen. Kjær, A., fhv. førstebibliotekar, V. Aker. Klingenberg, K. 5., major, direktør, Oslo. Klomsæt, Sigurd, lærer, Drangedal. Knudsen, Magnus, grosserer, Arendal. Korterød, A., sekretær, Oslo. Larsen, fru Ruth, Oslo. Larsen, Trygve, disponent, Oslo. Lindemann, C. F., læge, Oslo. Lindvik, Adolf, professor, Oslo. Lynge, B., dr., Oslo. Meidell, P., grosserer, Oslo. Mohr, Anton, dr., Oslo. Morgenbladet, Oslo. Munthc Kaas, E., redaktør, Oslo. Miinster, Ths., bergmestcr, Bygdøy. Møinichen, dr., Midtstuen San., V. Aker. Natvig, H., dr., Oslo. Nergaard, Olav, skogeier, Åsta. Nielsen, G. E., telefondirektør, Drammen. Nilson, Robert, skibsreder, Oslo. Nissens pikeskole, Oslo. Nordhagen, Joh., overlærer, Oslo. Olsen, Carl, postfullmektig, Oslo. Olsen, frøken Signe, Oslo. Omsted, CarI, sekretær, Oslo. Orning, 0. Chr., overrettssakførcr, Drammen. Oslo militære samfund, oberstløitn. Dannevig, Oslo. Otnes, frøken Christiane, Oslo. østreng, Harald advokat, Oslo. Pleym, G., lensmann, Hemnesberget. Prytz, Eiler Krog, gulismed, Oslo. Qvigstad, kaptein, Oslo. Nansen, Aleksander, advokat, Oslo. Narvcscn, B., direktør, Ringebu. Nielsen, lngwald, frue, Oslo. Norsk Hotel- og Resturantforbund, Oslo. Nygaard, Constance, f. Wiel, Oslo. Nyquist, Arild, skibsreder, Oslo. Olsen, Rudolf, skibsrcdcr, Oslo. Printz, Axcl, kaptein, Oslo. Printz, Jens, sekretær, Oslo. Quillc, Borghild, fru, Oslo. Qvalc, Finn, major, Oslo. Roll, Emil, advokat, Vinderen. Saxlund, E., advokat, Oslo. Schibsted, fru redaktør, Oslo. Schilling, Hj., overlæge, Oslo. Sejersted, H. N., overingeniør, Oslo. Selskapet for Nordstrands Vel, Nordstrand. Skogdirektørens kontor, Departementet, Oslo. Stang, J. B., skibsrcdcr, Oslo. Steen, Johan, grosserer, Oslo. Stenersen, Gudmund, maler, Oslo. Strøm, K. Münster, Oslo. Strøm, 0., overlærer, Oslo. Thoresen, Ole R., skibsrcder, Oslo. Traaen, A. E., dosent, Landbruksisniskolen, Äs. Treschow, F., godseier, Larvik. Turistforening, Den norske, Oslo. Wcdel-Jarlsbcrg, Maehilde, fru, Oslo. Wcssel, Ellen, fru generaldirektør, Sarpsborg. Wiborg, Justus, direktør, Kalvild, pr. Lillesand. Wiborg, fru Kathinka, Kalvild pr. Lillesand. Wilse, A. B., fotograf, Oslo. Young, fru, godseicr, Vettakollen. Ødegård, Axel, direktør, Slemdal, V. Aker. B. Arlig bctalcndc medlensmer (kr. 4.00 pr. år). Aagard, Birger, fiskcriinspektør, Oslo. Aarnodt, S. Chr., byråchef, Oslo. Aarhus, Knud, bokholder, Oslo. Amundsen, K. Vilh., kaptein, Oslo. Andersen, Gudolf, direktør, Oslo. Andersen, Thomas, premierløitnant, Oslo. Augdahl, Per, ckspcdisjonschef, Vettakollen. Bang, Olaf, depotchef, Oslo. Bentzen, B. E., major, Oslo. Berg, Rolf A., kjøpmann, Drammen. Bjørstad, Erling, kaptein, Oslo. l3onncvie, Kristine, professor, Oslo. Christenscn, I. E., fylkesmann, Oslo. Christianscn, Thea, frk., Kristiansand. Conradi, Th., Oslo. Danelius, Dr., Trondheim. Dannevig, Alf, cand, real., Arendal. Delphin, Kr., overrettssakfører, Oslo. Drangeid, Olav, skogforvalter, Jønsberg, Stange. Dyring, Joh., overlærer, Bekkelagshøgda, Oslo. Eliesen, Iver L., kontorchef, Sandefjord. Engelstad, K. I. F., generalfelttøimester, oberst, Oslo. Flood, Johannes, apotckcr, Rikshospitalet, Oslo. Foss, A., diplomingcniør, Oslo. 56 Sverdrup, Helga, frøken, Oslo. Tajet, Gustav, løitnant, V. Aker. Tharaldsen, H., fhv. lærer, Lillestrøm. Thaulow, Harald, Oslo. Tostrup, frøken, ,Kjenn Ditt Land’,, Oslo. Tveter, Haakon, Aker. Ulvig, Elisa, frøken, Oslo. Voksenkollens Vel, Waal, Jacob, Voksenlia. ‘Qalle, A. Th., fenrik, Oslo. Ween, Thorolf, kaptein, Bckkelagshogda. Welhaven, J. A., byråehef, Nordstrand. \Verenskiold, W., professor, Lysaker. \Versvik, Knut, Oslo. Wold, Karsten, kaptein, Oslo. Wold, Knut G., Trondheim. Zimmer, A., generalintendant, oberst, V. Aker. Øgård, A., karttegner, Oslo. Østensen, Einar E., o.r.sakførcr, Oslo. østreng, Harald, advokat, Oslo. Øyen, Toralf, kaptein, Vinderen. redaktør, Vinderen. Refsum, Thorleif, diplomingeniør, Oslo. Resvoll, Thekla R., dr., Bestun. Resvoll-Holmscn, Hanna, dosent, Vettakollen. Ringnes, Chr. M., direktør, Hvalstad. Rolfsen, fru Kirsten, Oslo. Ruden, Ivar, skoginspektør, Sandvika. Ruud, Tidemand, lektor, Kragerø. Sann, fru Karoline, Simarud pr. Rnåsfoss. professor, Tøyen. Schetelig, Schanke, A., skogforvalter, Kongsvinger. Sehiørn, Karl, overlærcr, Tønsberg. Schlytter, Boyc, Oslo. Sem, Elise, h.r.advokat, Holmenkollen. Skavland, fru Ella, Oslo. Slemdals, Vinderens og Vettakollens Vel, kapt. Lous, Vinderen. Smith, K. A., apoteker, Sortland. Spjeldnæs, kaptein, Vettakollen. Stokke, C. A., Oslo. Svae, Hj., kaptein, Oslo. Ramm, ., ÅRSBERETNING FRA ROGALANDS KRETSFORENING FOR NATURFREDNING I NORGE Foreningens medlemstall er nu ialt 363 mot ifjor 339. Herav er i æresmedlem, i6 llvsvarige, 6 foreninger, 3 bondemedlem Agitasjonsutvalg: E. Torgersen, W. Mot- land og Osc. Svendsen. Teknisk utvalg: S. Evensen, Ingvar Eide og Peder Eeg. Styret har i årets iøp avholdt 6 ordi nære møter, hvor 32 saker er behandlet. Formannen, sammen med foreningens alltid interesserte æresmedlem, hr. Ole Isaksen, har i sommer foretatt befarinng av gravhauger og andre fortidsminner i Hetland, Håland og Randaberg. Styret eller deler av styret har sammen med hr. Isaksen besøkt Hovda gård på R andøy, Tangarhaugfeltet samt Kongshau gen på Engelsvoll i Klepp. Alle steder er der fotografert, målt og skissert naturgjen stander eller fortidsminner. Man hadde håpet å kunne frem legge p.i årsmøtet endel positive resultater. Men av grunner som nærmere skal onitales under hver enkelt sak har dette ikke vært nulit. mer, 337 ordinære. Der har vært noen avgang på eldre medlemmer. Foreningens styre har i det forløpne år bestått ov Anders Bærheim (formann), 0. S. Olsen (viceformann), E. Torgersen (kas serer), L. A. R. Aadnescn samt S. Evensen (sekretær). henholdsvis Suppleanter til styret dje har vært herrene jste, nen og 3 Wilh. Motland, Ingvar Eide og Nic. Ask vig. Regnskapsrevisjonen er som før utført av T. Fjermestad og John Dahle. Utvalgene har hatt følgende sammen— — setning: Redaksjonsutvalg: A. Bærheim, Asche Moe, Jens Amundsen. H. 57 Gravhazsger i Hetland, Håland og Randaberg. I mai sendte foreningen andragende til departementet om fredning av en rekke gravhaugcr i de nevnte herreder. Saken korn tilbake til oss i desember med henstil ling fra landsforeningen om å la den ligge til saken om fredning av fortidsminner på Hovda i Randøy i Fister var avgjort. Årsaken til dette ligger den at departe mentet var noe tvileride overfor spørsmålet om disse gravhaugene kunde fredes eller burde fredes efter naturfredningsloven, som vi hadde søkt om. Departementet mente dessuten at fortidsminner var fredet i henhold til loven om bevarelse av fortids 2. — — minner. F,ede eik. Styret har funnet det klokt å la Hovda saken, som ligger gunstigere an, komme til avgjørelse først. Der vil da være skapt et utgangspunkt, hvis denne saken går igjen Fi:i,,• nem. Imidlertid er da enkelte saker, som følge av det arbeide som er utført, såpass mod net at man tør håpe på resultater i det kommende år. i. Rodamyren i Tananger. Forrige årsmøte bemyndiget styret til å kjøpe myren, hvis dette var mulig og rime lig pris kunde opnåes. Styret gikk da i gang med å skaffe rede på hvem som var eiere av myren. De første oplysninger man fikk herorn tydet på nok så innviklede eiendoms- og rettighetsfor hold, og man henvendte sig derfor bi. a. til statsarkivet i Bergen. Forsøkene på å skaffe rede på forholdene førte imidlertid ikke til noe resultat, og tiden gikk. I det nye år får man da prøve på stedet om der kan skaffes betryggende rede på disse ting. Før nytter det jo ikke å tenke på noe inn kjøp. 3. Fredning av en gammel eile, en grav haug, en hustufi og en bautastein på Hovda gård på Randøy i Fister herred. Eieren av Hovda gård, Johannes Hovda, innsendte med vår bistand i oktober andra gende til Kongen om fredning av ovenfor nevnte ting. Disse var av oss fotografert og opmålt og beskrevet. Eieren androg om at fredning måtte bli foretatt efter loven om naturfredning og avstod vederlagsfritt den fornødne grunn. Saken kom i desember tilbake av samme grunn som nevnt i forrige sak. Saken er nu sendt tilbake til departe mentet bilagt uttalelse fra Stavanger muse ums direktør og fornyet inntrengende an befaling fra vår side. (Der er nu utferdiget kgl. resolusjon, 58 nødvendig for arbeidet med redning av de fortidsminner som ennu finnes. 7. Erfjord. Torkel Erfjord er tilskrevet med hen stilling om å frede en stor bjerk på hans eiendom. Noe svar er ikke innløpet. I o’ 8. Fyrvesenets eiendommer og fugle fredningen. Saken befinner sig i vedkommende de partement og må ventes å ville ta ennu lang tid, før noe resultat kommer. Se også Gammel &k Gravhauq, llustuf oq 8autaste,ri 9 hvoreFter gravhaugen m. v. er fredet også side 43). 5. 28. km. — 9. Allétrær langs nedre Stokkavei. En gårdbruker som var begynt å hugge se HUSTUFT oo GRAVHAUG p Hovda, Randöy i F1ser 4. Tangarhaugfeltet. Den såkalte «Dødsstjernc» er opmålt og fotografert. Andragende om fredning av denne efter naturfredningsloven er av eie ren sendt Kongen med vår bistand. Ved kgl. resolusjon av 9. april 1932 er «en stjerneformet stensetning (Dødsstjer— nen) ved Tangarhaug sjørnerke på g.nr. i, br.nr. 27 Rinden i Klepp herred fredet mot beskadigelse av enhver art i henhold til § i i lov om naturfredning av 25. juli 1910, jfr. lov av 14. juli 1916.)> D 1 Ii’) i I g //a5tuft 0 /8mx6mQI Lille Stokleavann. Politiet er gjort opmerksom på at løse hunder jager i terrenget. Efterforskning blev igangsatt og forhåbentlig vil dette virke efter sin hensikt. . :Z 6. Registrering av fortidsminner. Der er rettet henstilling til fylkesman nen om ad administrativ vei å skaffe en fortegnelse over de fortidsminner som fin nes i fylket. En sådan fortegnelse er nokså / Grav/c,rpmer / 5,’ SS., 59 Til fremme av arbeidet med å øke med lemsantallet har man «ansatt>’ en medlems— sjmler, hvis virksomhet hittil har bragt et gunstig resultat. .4 Utdrag av protokoll årsmøtet 30. januar 1932. Møtet holdtes i Grand Hotell under le delse av viceforrnannen, 0. S. Olsen. Til stede var 23 medlemmer. i. Viceformannen ønsket medlemmene velkommen til årsmøte. 2. Kassereren leste regnskapssammendra get. Kassen viste en beholdning kr. 407.45. Rogaland Naturfredningsfond viste en beholdning kr. I 031.36. Regnskapet godkjentes. Der besluttedes tilført fondet kr. . 350.OD. £‘vO)d,,’ lrrnqsjcft at, /i,,st,,J?;, //a,>f>,, I”isir, en vakker all på Nedre Stokka er tilskre vet med henstilling om å skåne trærne. jo. Fredning av fugler og småvilt i Rogaland. Fredningen som blev besluttet av fylkes— tinget i 1928 utlop ved årsskiftet. Henstilling om fornyelse av fredning er sendt fylkesmann og fylkesting. Rennesøy. På Fenes trues et rikt felt med fortids minner med beskadigelse ved veianlegg. En henstilling om å skåne disse ting er sendt cveringcnioren for Rogaland veivesen samt vedkommende herredsstyre, som stiller sig velvillig til saken. i i. Austad i Nes ved Flekkefjord. Man har henstillet til eieren av denne gård å frede en stor bjerk. Noe svar er dessverre ikke innlopet. 6o Landsforeningen bevilgedes kr. 50.00 som ekstraordinært bidrag til utgivelse av årsheflet. 3. Sekretæren leste årsberetningen. Formannen omtalte forhandlinger med en eier på Erga angående kjøp av en gravhaug. Der blev budt kr. 100.00 fru Daae for haugen, men eieren lavt. for t tilbude fant Årsberetningen foran led iget ingen særlige bemerkninger. Valg. 4. Til formann: Materialforvalter L. A. R. Aadnesen, adr. Stavanger Gassverk. Til viceformann: Arkitekt Lars Stor haug. Til sekretær: Ingeniør Ingvar Eide. Til styremedlem: Gartner Wilh. Mot-land. Til kasserer: Barber E. Torgersen. Til suppleanter: Askvik, Bryne og Madsen. Til revisorer: Fjermestad og Dahie. Til redaksjonsutvalg: Bærheim, Asche Moe og Amundsen. Til agitasjonsutvalg: Torgerseti, Motland og Svendsen. Til teknisk utvalg: Eide, Bryne og Eeg. — — 0. S. Olsen. Erling Torgersen. S. Evensen. L. il. R. Aadnesen. Dahle, John, grosserer. 6. Evensen, S., Ingeniør. 7. Fjermestad, Ths., kjøpmann. 8. Hansen, Kjos, dyrlægc. Hals, Oluf, reisende. lo. Middeitbon, C., konsul. is. Oadl, Lars, statsrid. iz. Pedersen, Anron, grossçrer. 13. Randulif, Bernh., koistorchcf. 14. Smedsrud, A. M., dr. Stavan gcr kommune. i i6. Zimmer, K., direktør. . . . Arsl,ctalendc medlcmsnrr: De med Æresmedlem: Isaksen, Ole, overmaskinist. Li vsvarige medlemmer: Arentz, Gustav, konsul. Berentsen, E., konsul. 3. Berg, Kr., advokat. 4. Bærheim, Andr., avdelingschef. i. 2. nye medlemmer for 1932. Aadnescn, L. A. R., nsatcrialfors’altcr. Aadncscn, Lars, maskinist. Aadnescn, Olav, posibud. Aamodt, T., verksmcstcr. Aanonsen, Arnt, kjøpmann. Aartun, Sjur, opsynsmann. Aase, Cbr., boligbestyrer. Aasc, Johan, postekspeditor. Aasland, Jul., maskinmester. Alvsberg, I., tollkontrollør. Amundsen, Jens, redaksjonssekretær. Amundsen, Olav, trykker. Anbjørnsen, Anton, snekker. Anda, Johan, kjepmann. Andersen, Walter, kjøpmann. Andreassen, Andreas, disponent. Andreassen, Nordal, kjøpmann. Antonsen, Nils, kjøprnann. Askvig, Nic. B., kjøpmann. Becher, H., urmaker. Benning, Arne, lektor. Bergesen, Sigv., passasjeravdelin Bcrgmark, Alcx. R., postekspeditør. Birkedal, M., bestyrer. Birkeland, K. M., politibetjent. Bjorheirn, Ingeborg, telegrafistinne. Bjorbeim, Rasmus, snekker. Bjørheim, I.ars, reisende. Bjørgo, Medlemsfortegnelsc for Rogalands kretsforening for natirfredning i Norge. betegnede er J., grosserer. Bjørnsen, Lars M., kjøprnann. Bjørnson, Otto, snekkermester. Bowitz, Carsten, støpericier. Boyc, Johs., boktrykker. Brimsø, W., forrctningsfører. Brummeland, John, butikkbetjent. Bryne, Thoralf, gartnerieier. Bærheim, Sigurd, tegner. Christensen, Edy. Th., byggmester. Clementsen, J., støpcrieier. Corneliussen, Ohmcr, frisør. ‘Corneliussen, R., tapetsersncstcr. Dahi, Thv., journalist. Dahle, Michael, disponent. Dahie, Ole, handelsmann. Danielsen, Inga, frk. Danielsen, W., maskinist. Dirdal, I., fullmektig. Drcyer, Jakob, boktrykkcr. Ebeltoft, Herm., salmaker. Eckhoff, M., bygningschef. Ecg, Peder, kjøpmann. Eide, B. W., distriktschcf. Eide, I., driftsingeniør. Eilcrtsen, Eilert, gravør. Ellingsen, Fr., bokholder. Emberland, Nils S., barbermester. Eriksen, E., telegraffullmektig. Eriksen, Svend B., garvermester. Evensen, E., tollopsynsmann. Eskeland, Sven, gårdbruker. Eskeland, Torolf, elektriker. Evertsen, Reinert, faktor. Feyling-Hansen, H., postekspeditør. Finne, Gabriel, ingeniør. Finnesand, John, maskinmester. Fjermestad, Martin, fabrikkeier. Floor, Otto, bokhandler. Fosse, Otto, postekspeditør. Friestad, I. E., materialforvalter. Friser, Torleif, postekspeditør. Foreningen til fortidsminnesmerkers bevarelse, Stavangeravdelingen. Gabrielsen, B. J., disponent. Gilje, Konrad, vaktmcster. Gjemre, T., navigasjonslærer. Gjessen, Erik, maskinnsestcr. Gjesscn, Ingolf, maskinmester. Glad, P. C., forstmester. GIadstad, L., major. Godal, Arne, gartnerieier. Grude, I. Mossige, chefsekrctær. Gudmundsen, G. J., agent. Gulberg, E., ingeniør. Gulbrandsen Carl, o.r.sakfører. Gundersen, Hildur, fullmektig. Gundersen, Jacob Stray, avdelingschef. :.Gundersen, Oluf, formann. Greve, A. T., kjøpmann. ‘Haaland, Ingvald, grosserer. eHaave, Thorleif, snekkermetser. Halvorsen, Trygve, postekspeditør. Hamre, Birger, agent. Hamre, Thv., bankkasserer. Hansen, G., kontorchef. Hansen, Herluf, gulismed. Hansen, Otto, fabrikkeier. Hanssen, Hans E., grosserer. Hanssen, P. J., slaktermester. :.Hauge, G., læge. Haugstad, Aadne, skibsfører. Haugstad, Chr., lektor. Havorsen, Sevrin, kjøpmann. Hellstrøm, G., juveler. Helganes, Helga, butikkdame. :sHelgø, Halvor, kontorist. Henriksen, Børge, postelev. Henriksen, Leo, maskinist. Heske, Martin, feiermester. 32 Hidle, Hartvig, fylkesgartner. Hidle, L., gårdbruker. Hinna, Rasmus, boktrykker. Hinna, Reidar, modellsnckker. Holst, Trygve, kontorist. Homme, Lars, bygningsingeniør. Hoseth, Harald, skiltmalcr. Houskcn, Ole, revisor Hovland, Bernhard T., byselger. Hovland, Peder 0., styrmann. Husebø, Peder, mekaniker. Høiland, blikkenslagcrmester. Høiland, J., opsynsmann. Høiland, Jonas, agent. Håland, Samuel, gårdbruker. Håland, Thv., maskinist. Idsøe, A., slaktermester. Ingebrethscn, Alfr., rnaskinsetter. Iversen, Iver, formann. Isaehsen, Fred. M. Isachsen, Marie, telefonbestyrerinne. Isachsen, 5. J., vcrkstedeier. J acobsen, E., kontorfullmektig. J acobsen, Olaf, agent. Jensen, Mauritz, kjøpmann. Jensen, Oscar, feiermester. Jensen, Torarin, kjøpmann. Johannesen, Anna, fru. Johannesen, Paul, kontorehef. Johansen, Aron, agent. J ohnsen, Ingolf, handeisbetjent. Johnsen, Johan, kasserer. J ohnsen, Knut, butikkchef. Jonasscn, Lauritz, hovcdbokholder. J ud, H., stadsingeniør. Jæger, Oluf, eksportør. Jørstad, Torger, avdelingschef. J øsang, R., koksekspeditør. Kalberg, Ole, gårdbruker. Karlsen, Georg, postbud. Karlsen, K. 0., politibetjent. Kavli, Fr., disponent. Kirsebom, kjøpmann. Kleppe, Trygve, kemner. Kloster, Robert, magister. Knoph, Elias, kjøpmann. Knudsen, Rasmus, fabrikkeier. Kragmo, Eiler, kinomaskinist. Kristiansen, Jens, frisør. Kristoffersen, Ole, restauratør. Kverneland, Ingebr., lagerchef. Kvie, Olaf, agent. Kvitsøy Ungdomsiag. Lange, P., skibsfører. Larsen, Alf, restauratør. Larsen, Anker, postekspeditør. Larsen, Leif 0. H., fullmektig. Larsen, Olav, rørlegger. Leiner, Karl A., maskinsetter. Lea, Kathinka, frk., bestyrerinne. Leversen, Lars, pakkmester. Lie, Trygve, kontorist. Lode, Ludvig, verkstedeier. . Ommundsen, M., faktor. Opsanger, K., bokhandler. Osa, Lars, konservator. Pallesen, Chr., dampskibsekspcditor. Paulsen, Gunnar, bokbinder. Paulsen, John, skibsfører. Paulsen, M., tollkontrollør. Pedersen, Birger, disponent. Pedersen, Ole, forretningsfører. Pedersen, Paula, frk. Petersen, Jan, museumsdircktør. Pettersen, Pauli, kontordame. Petterson, Gerh., redaksjonssekretær. Pihi, Trygve, agent. Ramsland, Erling J. A., grosserer. Ramsiand, Wilh., grosserer. Randulif, Ths. P., dcpotchef. Rasmussen, Trygve, materialforvalter. Ree, Hans G., postpakkmester. Rege, Bertinius, stadsveier. Rege, Magnus, panteformann. Riis, Johan, megler. Riisdal, Olav, lensmann. Riise, H. H., kjøpmann. Roaldsø, N. 0., forretningsfører. Robberstad, Hans, kjøpmann. Rogaland Skogselskap. Romslo, S., stasjonsmester. Roth, Andr., aksjemegler. Rullcstad, øistein, skolebestyrer. Ruus, T., tollkontrollør. Rygh, Birger, arkitekt. Rygh, L. N., redaktør. :-Rødie, Lars, o.r.sakfører. Sagvåg, Karl, montør. Salvesen, Fr., avdelingschcf. Sandved, Peder, gartnerieicr. Sanner, Alf, kringkastingsbestyrer. Seland, G., forvalter. Sclrod, R., teknisk skoledirektør. Serigstad, Joakim, eksportør. Schånning, H. Ths. L., konservator. Sirnes, Alf, opsynsmann. Sivertsen, Sigurd, inspektør. Skjæveland, Alfred, agent. Skjæveland, Einar, butikkchef. Skjæveland, Otto, 1.-styrmann. Skretting, T., fabrikant. Sletten, Klaus, redaktør. Smith, Eivind, dyrlæge. Smitt-Ingebretsen, redaktør. Scabenfeldt, Nils, boktrykker. Stavanger gartnerforening. Stavanger ingeniørforening. Stavanger museum. Stavanger og Rogaland Dyrebeskyttelses foreninç. Stavanger turistforening. Stavnem, Thor, postmester. Steen, A. L., kasserer. Storhaug, L., arkitekt. Svanæs, Edv., 5.-styrmann. Svendsen, Michael, postbud. Lund, G. 0., kontorchef. Lund, Halfdan, gartner. Lunde, Erik, kjøpmann. Lunde, 0., lærer. Lunde, Olav, agent. Lunde, S. A., dyrlæge. Lunde, Sigv., kobberslager. Lura, Sigurd. Lura, Sigurd, lærer. Lye, Kristian, løitnant. Løken, 5., gartner. Løve, Olaf, kontorchef. Løvik, Gunnar, fabrikkeier. Madscn, Arthur, kommunegartner. Madsen, Trygve, gartner. Martinsen, H., frisør. Marcussen, Alf, srereotypør. Mauritzen, Martin, lektor. Mauritzen, Nils, tømmermann. Medby, 0., elektriker. Mehus, Jørgen, handelsmann. Meland, Korn., kasserer. Meling, T., vaktmester. Middelthon, Bcrtr. C., borgermester. Moc, Anstein, skibsfører. Moe, H. Asche, botaniker. Moen, Tjøstov, kontorchef. Mosgren, B. G., lektor. Motland, Wilh., gartner. Mydland, L. A., disponent. ::Mydlaid, Magnus, disponent. Mæhlc, Johan, kjøprnann. Nessler, Wilh., tannlæge. Nilsen, Arvid, kontorist. Nilsen, Erling stadsarkitekt. Nilsen, Nils, elektriker. Nilsen, Sven, skibsfører. Nilsen, Torbjørn, kjøpmann. Nissen, A. Egede, postmester. Nilssen, Kr. L., tollfullmektig. Norland, M., doktor. Norland, Thv., disponent. Noraas, Halvar, lærer. Nygaard, Olene, handlende. Nygaard, Tliorstein, disponent. Nærum, J., konsul. Nygren, Trygve, inspekrør. ‘Næs, H., Lege. Oddsen, 0. G., bestyrer. Oaedal, Tjøl, redaktør. Olavson Heitmann, garvermester. Oddsen, Ingolf, postekspeditør. Olsen, Alb., maskinsetter. Olsen, Alma, fru. Olsen, Anders Bærem, disponent. Olsen, Bertha, frk. Olsen, Hans, disponent. Olsen, Håkon Angel, reisende. Olsen, 0. S., borgermesterfullmektig. Olsen, Ola, fabrikkeier. Olsen, Om., kjøpmann. Olsen, Otto, skiltmaler. Olsen, Thoralf, murer. 63 Svcnsen, Emil, kontorchcf. Svc,nsen, Sven, fabrikant. Svcnsscn, Oscar, postckspcditor. Svenssen, Svenn, kjepmann. Svihus, Trygve, landmålcr. Soiland, Svcin, lensmann. Somme, Ole, vaktrnester. Sønneland, H. G., hovedbokholdcr. Sørbø, Gabriel, støperiejer. Sorbøe, Maric, hand!endc. Tcngcsdal, Magnus, postclev. Tengs, Alfred, driftsbcstyrcr. Thau, Ottar, lagermann. :.Thoniscn, Per, journalist. Thornscn, Rasmus, lito.graf. Thoring, Aug., agent. Thorsen, G., skolcvaktmestcr. Thorscn, Gustav, revisor. Thorscn, Thv., skibsforer. Thorscn, Tonnes, kontorchcf. Thorniodscn, Ths., ligningsassistcnt. Thostensen, Thorlcif, lokomotivforcr. Thue, Gunnar, kontorchcf. Tjensvold, Olaf, kjøpmann. :Tjcsscni, T., fenrik. Todnem, 0. J., overtollkontrollor. Todncm, R. S., slaktermester. Topdal, Maric, frk. Torgersen, Erling, barbermester. Torgrimsen, K. M., konsul. Torjusen, R., telegrafinspektor. Torkclsen, Ole, verksrnester. Torkelscn, Torkel, tørnmermann. ‘Torkildsen, Tor, tapetserer. Tunge, Th., slaktermester. Tvedt, Cecilie, frk. Tonnesen, Arthur J., kjopmann. Tonnesen, Tønnes, vognfabrikant. Veland, Johs., los. Waldorf, A., gårdbruker. Wareberg, Gunnar, kjoprnann. Wcirc, Thv., kjepmann. Wessel, Bcrnh., ekspeditor, Ber,en. Wiig, Harald, bankchcf. Vig, Ole, postekspeditor. ‘tf’illumscn, ‘Wilh., kontorchcf. Øksncvad, E., clcktrikcr. 0srraat, Severin, lektor. ÅRSBERETNING FRA VESTLANDSKE KRETSFORENING FOR NATURFREDNING I NORGE Foreningen har i 1931 hatt 21 livsvarige I. Grieg. På generalforsamlingen fremla og 66 årsbetalende medlemmer. På generalforsamlingen 30. juni 1931 blev de uttredende medlemmer av styret, professor 0. Hagem, skoleinspektør Mel hUd og professor R. Nordhagen og av vara mennene konservator S. Johnsen, rektor G. Stoltz og fru Helga Eide Parr gjen valgt. De uttredende medlemmer av rådet, vaktmester Okf Hanssen, sakfører Søren Martens, rektor G. Stoltz, fru H. Eide Iarr, stipendiat T. Lit/efosse, professor C. F. Kolderup, forsøksieder A. Smitt og lek tor S. Ve blev likeledes gjenvalgt. Det samme gjelder revisoren, amanuensis Astrid Karlsen. Foreningens formann har vært professor Nordhagen, dens viceformann konservator formannen årsberetningen og regnskapet, som blev godkjent. Foreningen har i det forlopne år i størst mulig utstrekning fortsatt arbeidet med fredlysning av store eller interessante trær i Vestlandet. Som tidligere har vaktmester 0/af Hanssen i samarbeide med formannen forestått korrespondansen og forhandlingene med eierne. Der er for uten på de i forrige årsberetning omtalte saker opnådd kgl. resolusjon på følgende to fredlysninger: i) «Joleiki på Tveit i Kvam herred, Hordaland. Eier: T. J. Tveit. Treet til hører visstnok arten Q u e r c u s s e s s i lifl o r a (eller hybriden Q. s e s s i li fl o ra x pedunculata); det udrnerker 64 4 St,,,,,,,,na,’s,A,,su’,- ha,/j,,,f,’,, ( sig ved at bladene ikke alene pleier å sitte på til over jul, men de beholder også ofiest sin grønne farve. Joleiki er et stort og praktfullt tre. ) «Faksegrancn på stedet Stadlane på eiendommen Dalseide, gårdsnr. 62, bruks nr. i, Bruvik herred i Hordaland fylke. Eier: Eneval J. Dalseide. Denne ville gran (P i cc a cxc cl sa) g egg C I/ringe g’ er /r’I. helt isolert forekomst, idet de nærmeste grantrær ligger flere mil Treets rundmål ved mot nord-nordøst. Ellers er roten er 2.77 m., hoiden 22 m. det særlig interessant ved sine lange, hen gende grener som kan bli op til 1.5 m. lange i vertikal stilling. Dette bar har vært meget ePcerspurt til pynt i bryllupper og representerer en — ved fest. I,” \‘,?/ ,‘d Da grancn her er ved sin ytterste vest— grense i Norge, er forekomsten overordent— lig interessant og verdifull i videnskapelig hen sec n de. 3) En merkelig espaljerformet barlimi (T a x u s b a c c a t a) på stedet Hamrane i Hestabotsgcli, i gården Ottestads utmark, gårdsnr. 7, bruksnr. i, Modalen herred i Hordaland fylke. Eier: Johan Ottestad. Trcet står ca. 315 ni. o. h. og stammen f/. har ved roten en omkrcts av 2.27 fl. Gre— dekker helt et svaberg (aldeles som en bergflette eller efoi) i en bredde av i .6 iii. og en hoide av 9 ni.; ikke en eneste gren stikker frem, men alle er klemt tett inn til fjellet et meget merkelig feno men, som ikke kjennes annetsteds fra. 4) En kjempestor eik (Q u e r c u s p e d u n c u 1 a t a) kallet «Storeiki», på hcimcbøen, gården J—I)clmeset, gårdsnr. — , 66 S1,,n /ni.i )‘‘,v/,, / / )»,/4 hc,v-r,/ i). //a,,ss,ii/pt. bruksnr. 4, i gården Andenes, gårdsnr. Gloppen herred, Sogn og Fjordane fylke. Eier: M. K. Ana’enes. Treet er ca. 30 m. høit og har ved roten et rundrnål på 3.10 m., i i m. bøide på 2.70 m. Enestående vakker furu. 6) En svær furu (Pinus silvestris), «Hatleimfura», tuntre på Hatleim, gårds nr. y, bruksnr. i, i Innvik herred, Sogn og Fjordane fylke. Eier: 0. 0. Hatleim. i Gloppen herred, Sogn og bruksnr. Fjordane fylke. Eier: Edvin 0. Hjelmeset. Treet har i i m. høide over marken et rundmål på 8.30 m. Høiden er 12 m. Dess verre blev treet for en del år siden skam hugget. Det er hult og dårlig på den ene side, men friskt på den annen, og virker fremdeles umåtelig majestetisk. ) En svær furu (Pinus silvestris), kalt «Storefura» i Varbofjellsbakken på , , 67 I S?r,,’ f/i1d ,ik i ( Treet er i in. høit og stammen har ved roten et rundmål på 3.20 ru., i i m. høide 2.92 m. Kronens tvcrrmål i.8 og i6 rn. Treet skal være sjelden vakkert. 7) En usedvanlig vakker og svær ener (Junipcruscornmunis), kaltStor eineren» i Oreteigen på Milde, gårdsnr. 42, bruksnr. i Innvik herred, Sogn og Fjor dane fylke. Eier: Anders 0. Milde. Stammens rundmål ved roten er I.o5 ru., — , ()8 f’I. treets hoide ca. m. Trcet er kjegleformet og interessant på grunn av den umtelig tette barmengde; kvistene står tette og grønne helt inn til stammen og gir treet et cypressaktig utseende. Man skulde tro det var klippet med saks. 8) En veldig bjerk kalt «Storebjørki» på Fjoshamaren på gården Etterdal, gårds nr. 31, bruksnr. i, i Davik herred, Sogn og Fjordane fylke. Eier: Lars H. Etterdal. I J,kr,,,-cjÅj., //,e,, Treets rundmål ved roten er /,-ed’I i,d ,i,.i i//,,i,, m. og m. høidc over marken 4 fli. Høiden 16.5 rn. Har flere svære grener og er used— vanlig prektig! 9)Ensværjuru(Pinussilvestris) kalt «Store Jura», på Hanshjellcn på går den Førde, gårdsnr. 4, bruksnr. 2, i Davile herred, Sogn og Fjordane fylke. Eier: Anders 5. Førde. Denne furu er 22 m. høi og har et rund i i mål ved roteI på 3.5 rn., i i m. høide over marken 3.04 m. ïreet er meget inter essant, idet det viser hvor stor furuen un der gunstige omstendigheter kan bli i våre ellers på nåletrær fattige kystdistrikter. io) En veldig furu (Pinus silvcst r i s), kalt «Store fura», ved Kalveløypet, på gården Holmøys grunn, gårdsnr. i, bruksnr. i, i 1-lornindal herred, Sogn og Fjordane fylke. Eier: Knut H. Holmøy. Rundmål ved roten 4.16 m., høidc 26 ni. Kronens tverrmål 24 ni. Treet er usedvan lig stort og en sjeldenhet i omhandlede distrikt. Det er opmålt og fotografert av Bergens Museum. Dessuten er der til departementet inn— sendt dokumenter med eiernes samtykke vedrørende følgende 4 fredlysninger: ii) 4 kjempestore barlinder (T a x u s h a c c a t a) på gården Barlindli, Älvik i Kvarn herred, Hordaland fylke. Den stør ste av disse kan konkurrere med de be rømte fredlystc barlinder på Varaldsøy, idet den viser et rundmål ved roten på 4.80 Tii. (i i iii. høidc 4.15 ni.). Kronens tvcrrmål 10.5 lii., treets hoide ir ni. De tre andre eksemplarer er noget mindre. Eier: A/S Bjølvejossen. 2 store, praktfulle bjcrketrær ved i 2) Mjolkcset’en i Stovedalen, Flekke, Fjaler herred, Ytre Sunnfjord. Disse trær måler 3.y ni., henholdsvis 3.4 ni. i rundmål ved roten og er i 8.9 iii., henholdsvis i 8.z ni. høic. De er kjent over hele herredct. Eier: Seiren 0. Flekke. 13) Den berømte ener (J u li j p c r u s c o ni ni u n i s) ved Ørsund i Sunndalen, Møre fylke. Treet viser ved roten et rund 2.90 ni. mål på 2.57 ni., ved grenkransen Hoiden er 7.05 ni. Stedet ligger ca. 150 iii. o. h. og besøkes nieget av turister og byg dens ungdom, soni ofte koker kaffe i nær- heten. En fredlysning var her meget ønske lig. Eierens navn: Martinus Ørsund. s s i 1 v e s t— 14) 2 svære furutrær (P i ti r i s), «Ilagbakkfura» og «Liafura» på Eldegard, Årdal herred, Sogn og Fjordane fylke. Eier: Seiren Eldegard. Den første er i 8 ni. høi og måler 3.6$ rn. i i ni. hoide over marken; de tilsvarende mål for den ni. og 3.45 ni. Begge trær annen er i ned til marken. Da store helt grener bærer er en stor sjeldenhet fylke furutrær i dette i nutiden, har foreningen villet forsøke å få fredlyst dc viktigste av de trær soiii ennu finnes. Foreningen har også arbeidet med en rekke andre fredningssaker. Dessverre vi ser det sig at enkelte opsittere forsøker å opnå økonomiske fordeler av ganile trær, som forlengst har ophort å ha noen mate— rialverdi, idet de både er hule og skjeve. Da foreningen bare oprettholdcr sitt ar beide ved hjelp av medlemmenes årskon— tingent, kan den selvsagt ikke innlate sig på å kjøpe trær. Desto gledeligere er det å se hvor mange vestlendinger det er, som av ren begeistring for naturens hcrligheter og ut fra en sterk slektsfølelse forsøker å redde de skogens kjemper, som ennu lever på deres eiendom, og soni deres forfedre i niange ledd har elsket og vernet oni. Bergen i februar 1932. Ro/f Nordl,agen. ÅRSMELDING FRA SURNAI)AL NATURVERN borni i dci bygder som ligg iiærast; men det hev cndå ikkje vorte færdig. Ei av dei saker, som det hev vore arbeidt mccl er fredning av elg. Vårt arbeid nied Surnadal Naturvern hev iår vore vanskeleg, da det hev vore arbeidsstans. Vi har laga til eit skrift uni naturfredning, som vi vilde senda til skule 70 Anna Holten, postopnar, Vindola. Gcorg Matisen, dyrlæge, Surna. Ola Skormo, gardbrukar, Vindola. Sven Svensen, bankstyrar, Skci, Nordmor. Ola Holt, skomakar, Vindola. Lars Strand, gardbrukar, Surna. Ola Vaseng, handelsreisande, Trondheins. Jo Aune, provst, Surna. Jon Grimsmo, brukseigar, Rcna. Lars Hegset, handelsmann, Surna. Kristian Fasting, sakforar, Kristiansund. Fru Fasting, Kristiansund. Fru Mateson, dyrlægefrua, Surna. Sigurd Loennechcn, agent, Kristiansund. Per Gellin, læge, Skei i Nordmor. Fru Gellin, Skci i Nordmor. Ola Brandsncs, lærar, Surna. Lars Bævreshammar, gardbrukar, Surna. Ola Mogstad, gardbrukar, Surna. Lars Sæter, gardbrukar, Surna. Edvart Torvik, skipper, Surna. Lorens Selmer, tannLege, Kristiansund. Lars Melling, gardbrukar, Surna. Rasmus Wichtberg, postopnar, Surna. Olaf Aune, gardbrukar, Vindola. ingebrigt Moen, gardbrukar, Vindola. Arnt Kattem, gardbrukar, Vindola. Odd Eriksen, tannlæge, Surna. Nils Nilsen, hotelleigar, Kristiansund. Fru Nilsen, hotelleigar, Kristiansund. Jan A. Hveding, kjopmann, Kristiansund. Fru Hveding, Kristiansund. Surnacial Naturvern hev fått herreds styret til å vedtaka, at jakttida for elg skal vera 6 dagar. Ifjor gjekk det gale med elgen. Dci skaut alt for mange av di jakttida var for lang. Noko årsmøte hev det ikkje vore iår. Sty ret vert som ifjor. Surnadal Naturvern kann gleda seg over at folket her i bygda forstår meir og meir at vårt arbeid er til gagn for alle. Surnadal den is. desember I 931. Ola Sylte. Lagslemer for 193!. Musters, zoolog, Vindola. Peder Moen, gardbrukar, Vindola. Ola Syke, lærar, Vindøla. Ola Donbeim, ordforar, Sancle. Edvart Aarncs, handelsstyrar, Surna. Ola Katteim, handclsstyrar, Vindola. Tore Halse, lensmann, Skei i Nordmøre. ngebrigt Grimsrno, handelsstyrar, Surna. J im Ola Sylte. ZtvsforftfrinG Norges eldste livsforsikringaselskap GJeniidlgea giard Karllohansgatel6 Centrsibord 21830 ZjenfR’te 7 GIcm iLLc i i li T1iJi}iJ ikn lvii L l(’(I( Ilji’ fW flY SiIIi !iùrns rgn kull. (uv \I ) 11 lL l(lflfl. ., . NORGES STATSBANERS REISEKONTOR: . OSLO: Statsban enes Reisekontor og S ovevogncentral, Østbanestasjonen. Telefon: Central 27160. Telegr.adr. «Reisekontoret, Oslo». TRONDHEIM: Stafsbanenes R eisekontor, Trondheim stasj on. Telefon: 3975 og 220. Telegr.adr. «Reisekontoret, Trondheim». BERGEN: Statsbanenes Reisekontor, Bergen stasjon. Telefon: 0768 og 5150. Telegr.adr. «Reisekontoret, Bergen)). BERLIN: Amtliches Reisebüro für Norwegen, Unter den Linden 32. LONDON: Norwegian State Railways, Travel Bureau, 21—24 Cockspur Street. NEW YORK: Norwegian Government Raylways, Trawel Bureau, 342 Madison Avenue. UTC; t’i’T FOR AV LANDSFORENINGEN NATURFREI)NTNG A IRIL Tri’X’t li s Ja h iii ,us I NORGE I 932 .S,nn t’, Oslo