2012-2 - Storfjordens Automobil Klubb

Nr. 2 -2012 - 28. årg.
Les i dette nummer om:
Møte hos Undertun Søndagstur til Sykkylven
Fiat 128
3
2
4
Formannen har ordet...
Da er gammelbilen igjen på veien.
Man kan godt si at sesongen startet
med et ”plask” lørdag 28. april – snøen lavet ned og gradestokken viste
langt fra vårtemperaturer. Men været
skulle ikke stoppe sesongstarten.
Ferden gikk ut Brusdalen med fire
elver som målesnor og bilen sleit med
fremdriften, rare lyder dukket opp etter
hvert som vannet trengte seg inn på
uante steder. Men vi gir ikke opp. Når
alle var plassert på henviste plass og
vi telte opp i Kongens gate var det 32
gammelbiler som hadde tatt utfordringen – virkelig kjempeflott. Tror vi kan
regne med at denne Byrunden vil vi
huske en god stund fremover Men
heldigvis så dukket solen opp igjen og
som et ”plaster på såret” så dro vi på
1. mai-tur på tørre veier med sol fra
blå himmel og kjempe godt humør.
Nå er sesongen i gang – og jeg kan
med glede melde at jeg daglig møter
veteranbiler på ”landeveien” både
kjente biler og ukjente. At flere anskaffer seg ”gammelbil” er kjempekjekt, at
de melder seg inn i SAK er vi veldig
glade for. Håper vi kan få gleden av å
bli bedre kjent med dem, og velkommen til vårt flotte klubbhus i Brusdalen.
I siste utgave etterlyste jeg gamle
filmer. Vi har nå fått kopiert over noen
filmer fra tidligere løp til DVD, slik at
de er enkle å kunne spille av på en
trivelig klubbkveld. Er fortsatt interessert i å få fatt i flere filmer. Så har en
noe liggende på 8mm eller VHS så ta
gjerne kontakt. En del av filmene kan
en også få kjøpe til odel og eie, det
er mulig å bestille disse på Hjulhuset.
Vil benytte anledningen å takke Kjell
Thorsen for kjempe jobb med kopieringen av filmer det setter vi pris på.
Ting tar tid. Det gjelder vår prosess
knyttet mot areal vi har kjøpt. Det er
svar og godkjenninger som vi må ha
på plass for å kunne fortsette fremdriften. Vi søker forsiktig kontakt og
etterlyser svar, men som på forrige
sak – noe tar lengre tid enn vi ønsker
oss.
Ellers er dugnadsarbeider i full gang.
”Sagen” er i skrivende stund tømt og
snart er selve bygget plukket ned. Den
er i dårligere forfatning enn vi trodde.
Det er like før den velter pga. råttent
material/ reisverk. Eller så har vi et
flott område og klubbhus som treng
å stelles og vedlikeholdes. Så her er
det mulighet å være med om en har
anledning. Takk til de som allerede har
vært med på dugnadskvelder.
Før jeg runder av vil jeg formidle til
alle våre medlemmer at er en på jakt
etter en eller flere deler til gammelbilen, pakning – eksosanlegg m.m. så
har vi svært stor utvalg på Hjulhuset til
salgs. Virkelig et bred og spennende
utvalg.
Da ønsker jeg alle en flott gammelbil
sesong og håper vi sees på turer og
treff. Følg med på hjemmesiden vår
der vil det legges ut informasjon om
turer og treff – bli med ikke la bilen bli
stående i sommer.
Mvh Irene
SAK Terminliste 2012
10. juni: Nasjonal Motor dag 6. juni. SAK markerer den 10/6 - Søndagstur. SAK er invitert til Valldal og Tafjord med besøk Tafjord Kraft museum /kraftstasjon. Oppmøte Hjulhuset – avgang kl 1000.
16. juni: Jentehjulets ”Jente løp” Utstatt på ubestemt tid!
16. juni: Ny opning Trollstigen – kortesje 5 biler frå SAK 5 biler og 5 frå Romsdal klubb modell før 1940. Start kl 11 – i foten av Trollstigen (Isterdalen) Det er nå avtalt med 5 medlemmer – Karl Mjelva holder ”tråden i dette”
23. juni: St. Hans - har noen lyst å feiring på Hjulhuset? griller vil bli tilgjengelig – om noen har lyst å møtes. Blir ikkje organisert noe frå komiteane i år men klubbhuset kan sjølvsagt betyttes om en vil.
18.aug: Klubbløp. Med dameklasse og herreklasse.
25–26. aug: Syltemartna - om noen tar ”gamlebilen” så stiller vi oss opp laurdag 25. august og blir med.
Hadde vært fint om vi kunne få realisert litt deler frå vårt utval.
30.aug: Klubbmøte. Besøk Vegsund Slip og ”motorgjengen”
22-23. sep: Haust tur med overnatting – jobbast med et spennande opplegg. Meir info kommer seinare, følg med.
27. sep: Klubbmøte. Besøk på NAF Testestasjon v/ Terje Hoel
25. okt: Klubbmøte. Førstehjelps kurs 1 time. Ekle råd og tips å ta med. v/ Henriksen
29. nov: Klubbmøte. Bedriftsbesøk.
01. des: Julebord.
Alle klubbmøter på Hjulhuset starter kl.18.30.
Mer detaljer og sannsynlige endringer i neste blad.
Se også nettsiden!
Arrangementskomiteen
5
Terminliste, andre arrangement:
LMK.no og andre kilder
6. juni: Nasjonal Motordag - lokale arrangementer
9.-10. jun: Øyatreffet 2012, Longva, SeasideCustom Tlf: 90014521 trond.ravnestad@rolls-royce.com
16.-17. juni: Syv-seterløpet
16. juni: Firdaløpet samkjørt med Alvis-løpet tlf. 95236232.www.smieposten.net/
30. juni: Vognmannen. Sted: Magnor travbane. Leif Lobben, tlf. 90662968 etter kl. 18.00.
3.-5. aug: Mjøsmarkedet. Birkebeineren Skistadion, Lillehammer. www.mjosmarkedet.com
11.-12. aug. Norgesløpet. NVK, Oslo.
18. aug: Lillehammerløpet. Kontaktperson Lars Ulvestad tlf 916 48 873
25.-26. aug. Syltemartna, Tresfjord
1.sep. Automobilløpet Sandviken – Sundvolden. www.veteranvogn.no
1. sep: Norgesløpet - NVK 60 års jubileumsfest. www.veteranvogn.no
15. sep: Høstmarked. Ekeberg i Oslo.
27. okt Delemarked i Herning, Danmark
For dere som skal til østlandet i sommer, ukentlige treff fra mai og ut september:
Lørdager: Treff for alle klassiske kjøretøy. Sted: Norsk Samferdselshistorisk Senter, Vinterroveien 2, v/ Hønefoss
jernbanestasjon. Kl. 10.30 til 14.00. Kontakt: Odd Espen Kristoffersen, tlf. 93015315.
Onsdager: Treff på Norsk Motorhistorisk Senter, Burud. Kl. 18. – ca. 21.00. Treff for alle motorinteresserte. Kontakt:
Jan Roger, tlf. 90529083 eller Arnt Ivar, tlf. 93418559
Framsida:
Fra Ford M Klubb Møre & Romsdal hadde
sitt årlige treff på Sæbø
Bildet viser oppstilling på Standal
Foto: Eva og Magne Sætre
Litt info om klubben:
Storfjordens Automobil Klubb, SAK
Postadresse: Brusdalen, 6260 Skodje
E-post adresse:
Se også e-post adresser på side 7
E-Post til medlemsbladet: orypdal@gmail.com
Nye medlemmer:
Klubbens nettside: http://www.storfjorden.no/
Svein Bueide Kalvatn
Einar Slåttelid
Kåre Olav Monstad
Synnøve Drabløs
Bernt Inge Akslen
Per-Ove Ødegaard
Rolf Hatlen
Klubbhus, Hjulhuset ligger i Brusdalen øst for Ålesund i
Skodje kommune v/ E39-E136
Åpningstider Hjulhuset: Hver onsdag fra ca kl 18.00 –
21.00 Dugnad, mekking, kaffe
Medlemsmøter, som oftest i Hjulhuset: Siste torsdag hver
mnd kl 18.30
Mer info: sjekk Nettsiden!
Vær oppdatert, motta meldinger om info: Send din e-post
adresse og evt mobilnr til klubben
medlem@storfjorden.no, tlf 90110655
6390 VESTNES
6001 ÅLESUND
6393 TOMREFJORD
6016 ÅLESUND
6013 ÅLESUND
6210 VALLDAL
6240 ØRSKOG
Vi ønsker dem hjertlig velkommen!
6
Fra det gamle album
v: Kjell Jarle Gjerde
skøyring og møbelfabrikk i kjellaren.
Nashen var truleg ein av 5 som kom til
Ålesund i 1931. Så vidt eg kan finne ut
havna ein i Volda (Folkestad), og denne skal vistnok vere i restaurert stand
på sør -Vestlandet. Om nokon kjenner
nærare til denne "importen" hadde det
vore kjempefint å få vite meir. Kom
"Gråen" (Union Hotel –Mjelva) i same
sendinga?
På fyrste biletet sit Karl og kona Karoline i baksetet, og ved rattet dottera
Helga med versonen John ved sida.
Biletet er teke i tunet i Ramstadgarden, med utsyn mot Grebstad.
Neste biletet er teke utanfor gamle
Hotel Sykkylven. Ein skriv truleg påska 1937 eller 1938, og Karl har hatt
det travelt med transport av påskegjester til Fjellsæter. Hotellet var flittig
brukt av folk frå byen. Ein kan kjenne
att Emma Aure som dreiv hotellet til
venstre. Bastian Roald står framfor
støtfangaren. Dei fire andre som står
framfor bilen er ikkje mulig å finne ut
av, men dei er truleg gjester på hotellet. Dette biletet er nok eit av dei siste
som finst av både gamlehotellet og
Nashen. Om kvelden 19 august 1939
tok det eld i ein fabrikk på kaia. Elden
spreidde seg raskt, og det meste av
Aure sentrum vart lagt i ruinar. Nashen stod i ei nybygd garasje like ved
hotellet, og vart og flammane sitt rov.
Nøklane sto i tenninga, og det var god
tid til å berge bilen, men ingen tenkte
den tanken.
Karl Ramstad var eigar av denne bilen
og han var tidleg ute med skysskøyring i Sykkylven og omegn. Han reiste
til Amerika i kring 1900 og kom like
etter i gong med gullgraving i Alaska.
Gullgraving var eit beinhardt slit frå
morgon til seine kvelden, men var ein
heldig og hadde teften, kunne det slå
til med store gevinstar. Karl gjorde det
bra og etter fleire år på gullfelta sette
han kursen heim for å drive med noko
produktivt i heimbygda. Han bygde
hus på Ramstadplassen i sentrum, og
dreiv dette småbruket i tillegg til skys-
Noen kontaktpersoner i SAK:
Siste fr
ist for
innlev
til blad ering av stof
f
et er:
Nr 1 uke 10 mars
Nr 2 uke 24 juni
Nr 3 uke 39 sept.
Nr 4 uke 47 nov.
TelefonMob TlfMail adresse
Formann:
Irene Årsnes
70275051
91616630
ireaa@online.no
Kasserer:
Sverre Barstad
70141643
90110655
medlem@storfjorden.no
Løps – og arrangement komiteen:
Terje Hoel41456863
terje.hoel@naf.no
Nettsiden:
Martin Rolen Hustad
93237033
bil@storfjorden.no
SAK-Posten:
Olav Rypdal97706122
orypdal@gmail.com
Komplett oversikt finnes på nettsiden
7
Medlemsmøte 29. mars, tema: LMK-forsikring
Tekst/foto Svein Solheim
Lidvard Lundanes fikk ordet etter at
vår formann hadde ønsket velkommen
til litt i underkant av 30 medlemmer
denne kvelden.
Han kunne opplyse at LMK hadde byttet samarbeidspartner innen forsikring,
fra Tennant til et nytt selskap: ”Water
Circles” (som If Skadeforsikring står
bak). Men ordningen skal markedsføres som LMK-Forsikring.
Forsikringen er delt opp i to typer, en
for biler eldre enn 30 år, og en forsikring på blivende klassiker, dvs. biler
mellom 15 og 30 år.
Ønsker du en slik forsikring, må du ha
en annen helforsikret bil. 5000 km i årlig kjørelengde er maks for denne type
forsikring. En annen endring er at kravet om at det er montert hovedstrømsbryter er bortfalt. 2 kg brannslukker er
fortsatt et påbud. Alle LMK-forsikringer
tegnes gjennom klubben du er medlem i, for vår del SAK.
Vi har tre kompetente karer som tar
seg av dette: Inge Per Mølsæter,
Johan S Fivelstad og Jon Harald
Strømme.
Det har videre blitt endringer av egenandeler ved berging av bil. De nye
prisene for dette er: 1.berging kr.200,2.berging 25 % av kostnadene,
3.berging 50 % av kostnadene og til
slutt 4.berging 100 % av kostnadene.
Videre er egenandelene for bruk av
kasko kr.3000,- og kr.8000,- om du
har lånt bort kjøretøyet. En helforsikring koster kr.395,- året.
Alle opplysninger, + skjemaer ligger
tilgjengelig på LMK.no og på våre
hjemmesider Storfjorden.no. Dette ble
bare en liten del av all informasjon,
så du bør absolutt gå inn på det som
ligger ute på nettsidene.
Tore Aase som var en av de fremmøtte, viste fram sin siste ervervelse, en Fiat
500 1972. Tidligere eier Pål Bang Hansen. Allt på denne bilen er lite, Irene fikk fint
plass! (Se også SAK-Posten nr 4 -11)
Under til venstre en stasjonærmotor, eier Bjørn Sjøholt
Som vanlig var løftebukken anretningsbord, og maten smakte utmerket!
8
1. MAI – TUREN 2012
Lørdag 28. april var en våt, kald og
heller ufyselig dag i gågaten hvor
vi hadde vår vårmønstring. Det var
vel ca. 30 biler som hadde trosset
det våte og kalde været og stilt opp i
Kongensgt. Temperaturen viste 2-3 +
grader og det var sludd i lufta.
De fleste av medlemmene i SAK fant
det best å trekke inn på de nærliggende kafeene i området. Vi var skuffet
over været, fremmøte av biler og dermed publikum. I vår frustrasjon ble det
diskutert om vi skulle lage et arrangement i motvekt av det som ville foregå
i Fosnavåg 1. mai. Vi ble der og da
enige om at vi burde i alle fall lage
en tur på 1. mai. Og Sverre sendte
ut SMS-melding, og vi var spent på
hvor mange som ville fatte interesse.
Og det var mange. På Hjulhuset var
det ca. 17-18 biler som stilte, 1 . mai
kl. 1100,og underveis dukket det opp
ytterligere en del biler, så tilslutt var
det 25 biler som tok turen Hjulhuset
– Vatne – Fiksdal Vestnes og Ørskogfjellet.
Første stopp var på Krogsætra, hvor
det lå snø utenom veibanen. Der dukket også Fridtjof Lund fra Tomrefjord
opp, og ettersom han er lommekjent
i området, skulle han lede kortesjen
videre. Vi kjørte ned mot Fiksdal og
fortsatte til parkeringsplassen for
STX i Tomrefjord. (Tidligere het dette
Langstein Slipp og Mek. Verksted).
Der hadde vi en halv times pause,
hvor enkelte tok frem sin medbrakte
nistepakke og kaffe. Vi fortsatte så de
gamle veiene via Nerås, Øverås og til
Vestnes. Der var det nok en pause i
Vestnes Sentrum. Været var lettskyet
og relativt pent. Formann Irene hadde
i mellomtiden informert Fjellstova
på Ørskogfjellet om at det var en
del sultne veteranbilkjørere som var
underveis. Og når så hele gjengen ankom Fjellstova, ble det straks kø ved
disken. De fleste kjøpte seg middag.
Denne smakte utmerket, og praten
gikk livlig. Jeg tror de fleste syntes
dette var et hyggelig arrangement, og
mener at dette burde bli årlig. Selv om
turområdet ut fra Ålesundsområdet er
relativt begrenset (veien går jo bare
i en retning), men ved å alliere oss
med diverse lokale klubbmedlemmer i
distriktet, kan vi nok finne mange fine
turområdet som kan besøkes på en 1.
mai tur i fremtiden.
Det som spesielt hyggelig på denne
turen, var at det var mange yngre og
nye ansikter å se. Bare håper at disse
ikke bare vil bli med på turene, men
at de også vil møte opp på Hjulhuset,
slik at vi kan bli bedre kjent med dem.
Turen må betegnes som meget vellykket, og håper dette blir en årlig
tradisjon.
Ålesund. 1 mai 2012
Odd-Østen
Tekst til noen av bildene:
Øverst til venstre: en del av bilene før
avreise fra Hjulhuset.
Til venstre: reiseruta
I midten: 1.stopp var Krogsetra, hvor
det fortsatt var snø
Nest nederst: Jan Arvid parkerer ved
skilt bare for av og pålessing.
(Han hadde strømproblemer)
Underst og under til høyre: Kaffepause ved parkeringsplassen til STX i
Tomrefjord
Under til høyre: Middag på Fjellstova
9
Fosnavåg 1. mai -12
Tekst og foto: Kjell Kr Nilsen
Nok en gang til Fosnavåg 1. mai.
Denne gang hadde jeg med passasjer
for første gang. Bjørn Bregård, SAKmedlem og Packard-eier, bl. a, ringte
og ville gjerne være med. På veien
utover til Fosnavåg kjørte vi innom
Kjeldsund, som er et gammelt handelssted. Jeg vil være ubeskjeden nok
til å fortelle at min familie på farmors
side eide dette stedet for mange år
siden, men det ble dessverre donert
bort til en kristen misjon. Det er tydelig
at de som donerte bort dette praktfulle
stedet ikke tenkte på sine etterkommere. Jeg tror det var ganske vanlig
på denne tiden at store eiendommer
ble donert bort eller solgt for en billig
penge da de som eide eiendommen
ikke så seg i stand til å sitte med den,
da man måtte bruke en god kapital og
tid på å holde eiendommen ved like.
Været var svært bra denne dagen,
i motsetning til byrunden lørdag i
forveien som var ekstremt dårlig
værmessig sett. Derfor ble det ny
rekord i antallet kjøretøyer i år. 310
amcars, 10 gjeste klasse biler og ca
80 MC (mest Harley, of course) møtte
opp. Så stemningen var på topp hele
dagen. Treffet er nå svært godt organisert, takket væremange års erfaring.
Det var både inne- og uteservering,
linedance-oppvisning, helikopterturer
og forskjellige stands med salg av litt
av hvert.
I år var det gjort en forandring i gjesteklassen, da de som ville møte opp her,
måtte søke på forhånd. Dette er vel
delvis at plassen etter hvert begynner
å bli begrenset pga stor deltagelse og
prioritering av først og fremst amcars
siden dette er et amcartreff.
Premielisten for de mest interessante
bilene ble:
2. premie gjesteklasse: Datsun 240 Z,
eier ukjent
1. premie gjesteklasse: Volvo Amazon, eier Arve Gjelstenli
Beste HotRod: Ford -34 Tudor, eier
ukjent
Amcar 70 -79: Ford Mustang, eier
Braute
Amcar 60 -69: Chevrolet Corvette,
eier Liv Jørgensen
Amcar 50 -59: -59 Cadillac Convertible, eier Erling Eikenos
I klassen Amcar før 1950 var det
tre biler å velge mellom, og det var
1930 Lincoln Limousine, original,
urestaurert bil med kun 19800 miles
på speedometeret. Fantastisk bil med
masse patina og original V8-motor.
1931 Chevrolet, eier Per Klungsøyr,
flott original stand. Kjent bil i SAK.
1939 Chevrolet, restaurert bil, fin
stand, men modifisert med Chevrolet
70-80 talls felger, rød plysj-innredning
og div andre modifikasjoner, altså en
uoriginal bil.
Sistnevnte bil vant denne klassen. Jeg
kan ikke si meg enig i denne avgjørelsen.
Bilder:
Til venstre: Kjelsund (foto Bjørn Bregård)
Under til venstre: 1930 lincoln L ,eier
Vidar Kløvning, Åram.(foto Bjørn
Bregård)
Underst til venstre: Løkens nyrestaurerte -65 Pontiac Bonneville
Under i midten: AC Cobra eier Bjørn
Hagen, Kr sund. Eneste Cobra i
Norge på originalt chassis, men nytt
karosseri.(foto Bjørn Bregård)
Underst i midten: Min bil til venstre.
-Kanskje finere som hvit?
Under: Nydelig -58 Cadillac 4-dørs
Hardtop. Nyrestaurert
Underst: Uvanlig femtitaller, -59 DeSoto. Fin originalbil
10
Tur til Åndalsnes 22.april
Tekst/bilder: Svein Solheim
Nesten et år siden sist vi var på besøk
hos NRKK (Nordmøre og Romsdal
Kjøretøy -historisk klubb). For nye lesere er dette en relativt stor klubb med
310 medlemmer, og med kjøretøyer
som spenner fra moped og tråsykkel
til sportsbiler og lastebiler.
Klubben har et høyt aktivitesnivå og er
med på mange spennende arrangementer og turer, se mer om dette på
www.nrkk.no.
Brødrene Sylte sine flotte verkstedlokaler med et stort historisk sus over
seg var også denne gangen vert for
litt i underkant av 50 biler denne flotte
aprildagen. Utvalget av biler varierte
av stort sett europeiske biler fra 50
og 60 tallet. Noen motorsykler hadde
også funnet veien sammen med en
flott restaurert Mercedes Benz lastebil.
Inne i det gamle verkstedet var det laget en liten innbydende kafé med servering av kaffe og småsnaks. Jeg tror
jeg har skrevet det før, dette er en flott
tur for alle SAKere som har sansen
for hvordan bilmekanikerne hadde det
på jobben i ”gamle dager”. Det hadde
vel blitt litt sukk og stønn vil jeg tro,
det var lite med løftebukker og god
plass inne til store biler. Jeg snakket
med en som jobbet der den gangen
og han kunne fortelle at det ikke var
helt uvanlig at jobbene ble gjort ute.
Regnet det, så måtte de finne frem
presenninger for ikke å bli kliss våte.
Det ligger masse info og foto av dette
flotte stedet på klubbens nettsider.
Flott stemning både ute og inne, så
helt klart en flott dag for oss som liker
gamle biler og gamle bilverksteder. Vi
takker for oss for denne gang og kommer gjerne igjen til neste år!
11
Byrunden 28. april
Tekst og foto: Olav Rypdal
Tradisjonen tro , så skulle igjen klubbens medlemmer ut og vise seg fram
denne vårlørdagen. Opplegget i år var
stort, med at det skulle skje samtidig
med «Bondens Marked».
Men det ble ikke som det var tenkt.
På våre kanter har man en litt upålitlig
spiller på laget, nemlig været! Det slo
til med kontinuerlig regn/sludd og kald
vind.
Noen værbestandige entusiaster
hadde likevel møtt fram på Moa, også
noen med kalesjebil, riktignok med
kalesjen oppslått.
Irene, formann kom også og dirigerte
bilene avgårde til avtalt tid, og alle
ble utstyrt med kart som viste hvor vi
skulle parkere i Kongens gate.
I mangel av egen bil, fikk jeg haik med
Jon Harald Strømme i hans Renault
Dauphine. Vi satt tørt og godt i den,
men vindusviskerne kjempet med
vannmengdene for å holde klar sikt.
På innsiden av ruta gjorde fuktige klær
og pustende passasjerer at det dugget
friskt.
Parkeringen ble ikke noe problem.
Opplegget med kart og dirigering var
nødvendig med tanke på fjorårets
rekorddeltagelse, i år fikk alle bilene
plass innenfor pavliongen.
Også publikum hadde det enkelt, det
var ingen trengsel rundt bilene, så alle
fikk se.
Klubbmedlemmene stakk seg vekk på
kafeer og i Korsatunellen, der det var
Bondens Marked.
En kort stund samlet en del folk seg
på pavliongen, der ble det foreslått
å samles igjen 1. mai for en kjøretur/
søndagstur.
Det ble likevel tid til å hilse på folk og
pratingen foregikk rundt i noen av de
parkerte bilene. Det manglet i hvert
fall ikke samtaleemne!
Takk for oppmøtet til alle, og takk for
en tross alt hyggelig dag!
12
Medlemstreff 25. april
hvor båtene lå, og vi fikk se den nyrestaurerte fiskebåten ”Heland”. Den
var flott, alt var reparert eller utskiftet.
Motoren var i gang, og den hadde
rette ”lyden”.
Det er mye båter på Sunnmøre
Museum, men disse så jeg ikke noe
nærmere på. Det begynte å bli kjølig,
og jeg lengtet tilbake til min store,
varme Cadillac. Resten av gjengen
skulle inn på Hjulhuset, men jeg kjørte
hjem i stedet.
Tekst og foto: Kjell Kr Nilsen
Årets første utendørstreff på Sunnmøre Museum ble besøkt av mye biler
og folk. 10-15 veteranbiler hadde møtt
opp.
Museumsbestyrer Flaten tok i mot oss
og viste oss rundt på området. Først
så vi på Spjelkavik buss-garasjen hvor
den gamle GMC-bussen fra 1929
holder hus. Så så vi på smia hvor
smeden var på plass og viste hvordan
man bruker en esse og oppvarmet
jern ble formet til forskjellige gjenstander. Faktisk har jeg prøvd på dette
selv i min ungdom på yrkesskolen og
teknisk skole i Porsgrunn.
Den første Sperre motorfabrikk som
ble satt opp på Ellingsøya har også
fått plass på museet. Et lite verksted
med et lite påbygg. Sperre Motorfabrikk på Ellingsøya har andre dimensjoner i dag.
Så fortsatte ferden til museets lagerplass for innsamlede antikviteter.
Der var det mye, emn ikke en eneste
veteranbil. Derimot masse gamle
sykler, hestevogner, karjoler, gammel
brannvogn, kirkeinteriør, skap, møbler,
butikkinnredninger, ets, ets. Mye interessant, men dessverre bare innelåst
og ute av syne for folk flest. Det er
synd, for disse tingene skulle virkelig
vært vist frem.
Vi var også innom et gammelt båtbyggeri som opprinnelig kom fra Bjørkedalen i Volda. Her var det påbegynt en
ny kjøl til en trebåt av passe størrelse.
Artig å se på. Så var det ned på kaia
13
Bildetekster:
Øverst til venstre: Mottagelse og
orientering ved den gamle Spjelkavikgarasjen
Over: I smia, det går mye i båtsaum
Til venstre: Strekking av kjøl til en ny
båt. I naust fra Bjørkedal
Nederst til venstre: GMC-bussen trygt
forvart i den gamle garasjen
Under: Den nyrestaurerte ”Heland”
Underst: Den gamle bensinstasjonen
v/ Spjelkavikgarasjen, en Zündapp
moped
Under i midten: Fra det enorme lageret til Sunnmøre Museum. Noen som
vil bygge kirke?
FMK`s Sæbøtreff
Ford M Klubb Møre & Romsdal hadde sitt
årlige treff på Sæbø, 25-27 Mai.
Fredag gikk det stort sett i grilling, kos og
bilprat med masse hyggelige folk.
Lørdag var den store dagen. Da satte
vi avgårde mot Standal der vi skulle ha
dagens lunsj.
På veien mot Standal hadde noen ivrige
sjeler laget til et flott rebusløp med forskjellige oppgaver som måtte løses og
utføres. Utrolig artig! :) Vel fremme på
Standal ventet det stekende sol og god
mat.
Lørdagkveld ble det på nytt fyrt opp i grillen og stemningen steg rundt bordet. Her
ble det quiz for både store og små, med
tilhørende premieutdeling.
Loddsalg hadde foregått gjennom hele
treffet, og fikk en glimrende avslutning
med flotte premier.
Over: Oppstilling på
Helt til slutt kom premieutdelingen av
Sæbø
Til høyre: Ferdighetskjø- bilene, som ble gjennomført med stil.
Alt i alt et vellyket treff som vi gleder oss til
ring
Til venstre: P2, Eva og å gjenta neste år!
Mvh Magne og Eva Sætre
Magne Sætre
Se også på
bladets forside!
For noen tiår siden
underjordiske kryssar vegbana har
sjåføren plikt til å stanse umiddelbart
og vente til dei har passert vegen».
Sidan kom vi på at det kanskje kunne
vore stas med hulder oppe på Nakkedalen, og vi tok kontakt med nokre
jenter frå Tomrefjord som tok på seg
jobben med å vere hulder. Huldra har
som kjent kurompe, og vi kontakta
Sunnmøre Slakteri og ein hyggeleg
kar som eg trur heitte Nilsen, skaffa
oss nysalta kuromper.
Tett før veteranbilane skulle passere
Elingseter dansa huldrene fram på vegen og her blei det stopp ei heil ri. Det
blei mange som fekk seg litt fjøslukt
Tekst: Jostein Kvithaug
midt på 90-tallet gjekk turen frå Vatne på nasen av huldrerompa og sjølsagt
Foto: Ole Nogva
og over Nakkedalen og vidare til Tom- blei det ei masse fotografering. På
SAK, det vi seie Storfjordens Autorefjord. Det var vi medlemane i Haram bildet ser vi huldrene danse fram på
mobil Klubb har tradisjon for å ha
og Vestnes som stelte i stand denne
vegen. Oddvin Fiksdal med Opel Blitz
søndagsturar med veteranbilar om
turen. På løpsbeskrivelsen skreiv vi
er førstemann, og her har han nettopp
sommaren. På forsommaren ein gong følgande: «Viss hulder eller andre
stansa.
14
GRAN TURISIMO biler i Valldal 26.mai.
Tekst / foto: Svein Solheim
Det har nok aldri før vært så mange
celebre biler som har gjestet Valldalen
før på en gang, som da NGTU (Norsk
Gran Turisimo Union ) kom på besøk
denne flotte dagen med strålende
sol og temperatur på over 30 grader.
Dette er en meget spesiell klubb
med høy cigarføring og ditto dresser.
Medlemmene kommer fra hele landet
og har en slik stor-tur hvert år. Denne
gangen gjestet de våre trakter med
base i Geiranger og Union Hotell,
som var utgangspunktet for dagsturer.
Denne dagen var Valldalen på kjøreplanen, og der jeg var på plass for å
lage en liten reportasje. Dette skulle
bli litt vanskelig etter hvert for det var
svært få som ville gi opplysninger om
klubben og for første gang fikk jeg grei
beskjed fra en bileier om at han ikke
ville ha bilen sin fotografert (MB 350
SL 77 mod).
Men det fantes da minst to hyggelige
karer i kortesjen, Dan Løwqvist i fra
Oslo som eier og kjørte en nydelig
Lancia Gamma Coupe 2.5 fra 1976.
Bilen var nyrestaurert selv om noen
detaljer innvendig stod igjen, men som
Dan sa: her gjelder det ut på veien og
kjøre når sesongen var der. Bilen er
relativ stor med god plass til 4 personer. Den er ganske så sjelden i Norge.
Rask og sporty bil med 4 sylindret
boksermotor montert foran.
29 biler var i Valldalen, men det var
noen flere som ikke hadde tatt turen
og som hadde tatt bena fatt inne i
Geiranger på fjelltur. De fleste bilene
var italienske, noen tyske, noen engelske og en japansk. Idar Grytdal fra
Trondheim var den andre hyggelige
karen jeg traff og han eide og kjørte
en utrolig flott Lamborghini Espada
15
fra 1975. Disse bilene ble produsert
fra 1968 til 1978 og har kommet ut i
to versjoner, serie 1: 68-72,serie 2:
72-78.
Bilen til Grytdal er utstyrt med en V 12
motor med 3.929 cc og yter 350 hk
på bakhjula. 6 doble Weber 40 dcoe
forgassere sørger for at denne litt
tilårskomne doningen kommer fra 0 til
100 på 6,9 sek. Bensinforbruk ifølge
eieren, snill kjøring 1,8 l på mila, så
det koster noen kroner å bruke bilen.
Jeg hadde videre håpet på at noen
kunne løfte på panseret, men nei: da
det var stengt for” pressen”!
Alt i alt en fin tur og en flott opplevelse tross alt, men det er slik det er i
NGTU, der det i tillegg er vanskelig å
komme gjennom nåløyet for å bli medlem. Vi har det enklere, vi SAK ere.
God sommer til alle og kjør forsiktig.
:o)
Møte hos Undertun på Glomset 31. mai
Tekst og foto: Olav Rypdal
Det var med en viss spenning jeg
dro til dette møtet, siden jeg kjente til
denne bedriften fra noen år tilbake.
På plassen foran det gamle lakseklekkeriet nede ved sjøen ønsket Steinar
Undertun ca 30 medlemmer velkommen.
I dette lokalet hadde bedriften holdt
til fram til det nye bygget lenger inne
på Glomset var ferdig. Nå var det kun
hobby og skrot som Steinar kalte det,
her.
Hovedaktiviteten her var båtbygging.
Fortsatt på hobbybasis, men dette
var så avansert at det må kalles proff
båtbygging likevel. De bygger katamaraner basert på en egenutviklet form
og metode. Det benyttes vakum og
plater av divinycell. Som resultat av
detet kan 2 mann bygge et komplett
skrog på 3 dager.
Ellers i bygningen var det lagret
diverse interessante biler og motorer.
En Fiat 500 Topolino, sist sett i SAKs
jubileumsløp i 2004, et Topolino-objekt
på en hylle på veggen, en Ford pickup fra 1954 og en staselig tre-snekke
fra -55. Pluss diverse båtmotorer i
forskjellige stadier av forfall og restaurering.
Så gikk vi ut og ombord i Steinars
katamaran, Rabbetausa av Ålesund.
Maken til flott båt var det få som har
sett, det var gjort nydelig arbeid og
den hadde alt! Til og med automatisk
nødutgang. Men disse er jo et av bedriftens hovedprodukter, så det skulle
vel bare mangle. Mange som kunne
tenke seg en ferie ombord her!
16
Steinar sa ikke noe konkret om
kunder, men at dette båtkonseptet er
salgbart må være helt sikkert!
Vi beveget oss så til nybygget. Før vi
gikk inn her, var vi i Sverres (Undertun jr) garasje for å titte. Dette er det
få som har sett: Sverre hadde eget
dynamometer i garasjen! Hobbyen
er amerikanske biler og trimming av
dieselmotorer. Derfor dette avanserte
hjelpemiddelet. På dynoen hadde
han rigget opp sin Pick-up, og han
demonstrerte virkemåten og effekt. Vi
skal ikke røpe effekten han fikk ut her.
Spennende!
I nybygget fikk vi se litt av produksjonen som er nødutganger for hurtigbåter og ferger. Dette er automatiske
system som løses ut automatisk bare
med trykk på en knapp. På 1 ½ minutt
er hele systemet ute med en oppblåst
flåte for 150 personer. Så tiden for
evakuering av et skip er altså tiden for
utsetting av flåten, pluss tiden det tar
for passasjerene å bevege seg ned i
flåten.
Vi fikk også kikke på maskinparken,
bare moderne NC maskiner der deler
fabrikeres «på direkten» fra ingeniørenens datamaskiner. Før kaffen ble vi
loset gjennom elektroavdelingen, der
skapbygging og PLS programmeringen foregår.
Kaffe og nydelig kake ble servert i
kantinen, og her takket vi for oss ved
at Irene overrakte Steinar en liten
gave. Et veldig spennende og interessant besøk, takk for oss!
Australsk «shearing shed»(mer fra red’s juleferie)
Tekst og foto: Olav Rypdal
I juleferien var vi på besøk i Australia,
og på landsbygda der fikk jeg sjansen
til å se et ekte «shearing shed», som
er et hus der man samlet sauer for å
klippe dem og videre behandling og
forsendelse av ulla.
Stort sett lå disse husene på landsbygda der farmene med dyra lå.
Husene ble plassert slik i terrenget slik
at man under prosessen med klipping
og behandling av ulla hadde størst
mulig hjelp av tyngdekraften. Altså i
skråninger det sauene ble tatt inn på
oversiden, de ble sluset gjennom bad
med insektgift for å drepe utøy, de
kom gjennom en dør inn på klippegulvet, der de etter klipping ble ledet
i en sklie til nivået under. Ulla ble på
samme måte sortert og falt ned på lavere nivåer, med utkjøringen nederst.
Til slike plasser var det ikke strømforsyning, klippemaskiner og lys kom fra
stasjonærmotorer.
Der vi var, sto det en hederlig ensylinret Lister-motor, i reklamen markedsført som spesielt egnet for bruk
i shearing sheds. Kjølingen var bare
en stor vanntank, fra den kunne man
tappe varmt vann.
Den drev via reimer, en lang
aksling som gikk gjennom
hele huset. På denne akslingen var
det uttak for klippemaskiner. På hvert
uttak var det et en skive og et gummidrev i vinkel som drev klippemaskinen
via lange akslinger og ledd. Ikke noe
fleksibel aksling her!
Lister-motoren hadde veldig jevn
gange, det var en fordel for saueklipperne. Andre stasjonærmotorer varierte mer i turtallet, og det hadde som
resultat skamklipte sauer?
Motoren hadde også en liten dynamo
for belysning.
Disse motoren er fortsatt utbredt i mindre befolkede strøk i verden, og etterligninger produseres i stor utstrekning
i bl a India.
Link til en londoner som restaurerer
en slik motor (Mangler du strøm på
hytta? Her er løsningen):
http://www.armyradio.com/arsc/customer/pages.php?pageurl=/publish/Articles/lister_cs/lister_cs.htm
Bildetekster:
Øverst: John foran Errowanbang
Shearing shed. Et bøgeblikkskur, men
solid bygget.
Øverst til høyre: Gammel reklame for
Lister motor.
Nest øverst: Her står motoren med
vanntank til kjøling.
Til høyre: Akselen og hjul for klippemaskiner.
Lengst til venstre: Bad for avlusing av
sauer.
Til venstre: Solid byggverk
17
tekst og foto: Olav Rypdal
Det var i januar -84 at jeg ble arbeidsledig og fant ut at jeg skulle dra til
Trondheim og studere noen fag mens
jeg lette etter ny jobb. Sluttvederlag
og salg av firmabilen jeg hadde hatt
gjorde dette mulig. Den Fiat 124 Coupe jeg hadde kjørt tidligere var satt
på lager og var egentlig ikke helt klar
for ny innsats på veien. Altså måtte
jeg skaffe noe annet å kjøre med.
Avisenes annonsespalter ble saumfart. Med min hobby var det behov for
lastebil, men noe mindre måtte gjøre
nytten. Jeg hadde tidligere brukt 124'n
og tilhenger, men nå siktet jeg meg
inn mot kombi eller stasjonsvogn. Det
måtte bli Fiat, 127 kanskje? Golf eller
Escort var for dyrt, selv om
de egentlig ikke ble vurdert
som reelle alternativer. Men
greit å vite priser på disse.
I Aftenposten fant jeg en 128
stasjonsvogn i Drammen.
Siden jeg var i Trondheim
ble to kompiser utsendt for
å sjekke denne. Svaret jeg
fikk var negativt, ikke anbefalt! Siden begge var VWfans burde jeg ha ventet det
svaret.
Adresseavisen hadde en annonse om maken bil i Buvika.
Bilen var fin den, nylakkert i knallgult
og i god stand. Jeg var nummer to,
noen hadde tinget på bilen før meg,
og de slo til. Jeg måtte spørre om
grunnen til lakkeringa, og fikk vite at
den hadde vært firmabil for ISS, og
hadde vært hvitlakkert. Den originale
fargen var gul, men bilen var omlakkert som ny og påsatt blå striper over
panseret og taket.
Så stoppet det opp. Ikke noe annonser, og jeg så flere 127 i trafikken,
men fant ut at så liten bil var jeg ikke
tjent med. Den gule bilen fikk meg til
å tenke på at ISS kanskje hadde flere
biler?
Jeg måtte ringe for å sjekke, og traff
en hyggelig salgssjef som fortalte at
de hadde en 128 som snart skulle
byttes ut. Jeg var velkommen til å se
og prøve den. Bilen virket litt shabby,
med bulkete venstredør og forskjerm
og matt hvit lakk. Denne hadde vært
original olivengrønn, det syntes i
døråpninger og motorrom. Fyren
som hadde brukt bilen var storrøyker,
i askebegeret var det en høg topp
med aske og sneiper. I taket og langs
kantene i rutene var det brungult etter
Min Fiat 128
nikotin. Vi kjørte mot Fossegrenda, og
salgsjefen som også var Fiat-entusiast
(han hadde en ny 131) ba meg gi på!
Det gikk friskt i svingene, og toppen
i askebegeret forsvant. Bilen kjentes
ok å kjøre med, jeg tror den hadde
kjørt bare 80000. De skulle ha den
på takst, og så skulle jeg få høre fra
dem. Etter en tid ble jeg oppringt, og
han hadde triste nyheter, motoren
hadde havarert, de måtte skifte noen
ventiler. Etter det skulle bilen takstes.
Taksten ble rimelig, og sto vel i forhold
til tilstanden. Jeg slo til, og var blitt
bileier igjen! Bare en betingelse fulgte
med, jeg måtte fjerne de blå stripene
og ISS-logoen på bakluka.
Hvit Fiat i ISS forkledning
Jeg kjørte bilen hele våren og brukte
den til flytting sørover igjen etter at
studiene ver ferdige. Som arbeidsledig
hadde jeg lang sommerferie, så da ble
bilen fikset opp med ny lakk i original
olivengrønn. Ikke den mest spennende fargen kanskje, men i allefall bedre
enn den matte, hvite ISS lakken.
Siderutene bak fikk mørk film.
Etter at jeg kom i jobb igjen, ble bilen
mye brukt både til og fra jobb og
tjenestereiser. Etterhvert skaffet jeg
en annen, og større bil. Denne ble
foretrukket som dagligbil, og 128'n ble
delvis parkert.
Etterhvert begynte min søster å bruke
den, og for henne var det også en
veldig grei bil. Men det er noe med
mine biler og kvinner, når jeg kjører
dem selv, er det som regel ingen
problemer, men med kvinner bak
rattet skjer de merkeligste ting. Hun
ringte til alle døgnets tider og trengte
assistanse, en gang hadde lyset slutta
å virke, en annen gang punktering. En
kald dag hadde hun kjørt fra Hønefoss
til Jevnaker på overnattingsbesøk,
og søndag formiddag ringte hun og
hadde låst seg ute av bilen. Den sto
18
og gikk mens hun skulle skrape rutene
for is og rim. Dette skal ikke gå an,
Fiats bildører må låses fra utsiden
med nøkkel. Jeg hadde ikke reservenøkkel, så jeg tok med en pianotråd
og måtte bryte meg inn i min egen
bil. Noe lignende skjedde med min
mor, hun greide ikke å få den igang
etter stopp på rødt lys, bilen var både
varmkjørt og gikk fint på tomgang, den
ville bare ikke. Heldigvis for henne var
jeg på vei samtidig med en annen bil,
og reddet situasjonen. Da jeg prøvde,
gikk den med en gang.
Jeg gjør vedlikehold og service selv,
også bytte av registerreim. Det er et
strammehjul her som gir riktig strekk i
reima, men jeg klarte å strekke den litt
i tillegg. Jeg merket ikke
noe under kjøring, men
under en forbikjøring
på motorveien i Asker
hørtes bare et klikk, og
motoren var helt død.
Jeg trillet inn til høyre
bak bilen jeg holdt på
å kjøre forbi (flaut!), og
rakk akkurat avkjøringa
til Asker. Jeg var på vei
til min søster, der min
far og jeg drev oppussing av leiligheten
hennes. Etter dagens
jobb tok vi Fiat'en på slep etter fars bil,
tilhengeren hans hang bak på min bil.
I bommen på Sollihøgda betalte han,
men sa ikke noe om meg som hang
på slep. Bomvakta oppfattet situasjonen kjapt, og rakk å stoppe bommen
slik at den ikke slo i biltaket da jeg
passerte. Fektinga hans ellers tydet
på at han mente at jeg skulle betale,
men jeg fikk jo ikke stoppet.
Etter denne smellen hadde motoren
null kompresjon, og ved demontering
viste det seg at alle 4 eksosventilene
måtte fornyes. Reima var usedvanlig slitt, det var mye gummistøv, og to
tenner på reima var ødelagt.
På en senere service var jeg uheldig
og knakk en tennplugg da jeg skulle
skru den ut. Nå var rådyra gode,
hvordan få ut pluggen uten å ha noe
å skru i? Løsningen ble å forsiktig
banke ut (eller slå det inn i sylinderen)
keramikken i senteret av pluggen.
Så slipte jeg et baufilblad slik at det
gikk inn i hullet. Resten av pluggen
ble splittet i 4 deler og lot seg løsne.
Mange deler havnet inn i sylinderen,
men med trykkluft og en tynn slange
på støvsugeren trodde jeg at jeg fikk
ut igjen alt. Forsiktig manuell turning
av motoren etter operasjonen bekreftet at det kunne gå bra. Da jeg startet
hørtes en uhyggelig knakking før motorlyden ble normal. Bilen gikk som før,
bortsett fra litt oljelekkasje ut mellom
gjengene i plugghullet.
Etterhvert hadde jeg truffet henne
som skulle bli min kone, og vi planla
familie. Min store bil ble solgt, og hun
hadde en liten japaner fra før.
En periode var 128 vår eneste familiebil, den hadde en fantastisk lastekapasitet, barnevogna gikk inn bak uten
å demontere understellet. På kortere
turer når barnet hadde sovnet i vogna,
olje ut av luftfilteret! Jeg tenkte at litt
olje er bedre enn vann, så kjøreturen
kunne fortsette. På turen nordover
røykla jeg hele Vestfold, og jeg hadde
trodd at Holmestrand-tunellen var flat,
men den stiger nordover; jeg ventet
bare på trafikkmelding om at tunellen
var stengt pga røyk! Ved å sjekke og
fylle olje ofte, og ellers ta det med ro
kom jeg meg hjem, men bilen kunne
ikke brukes på jobb før dette var
fikset. Jeg demonterte topp og bunnpanne, og stempelet i den sylinderen
med den brukne tennpluggen kunne
taes ut. Det var hakkete på toppen etter tygging på tennpluggdeler, i tillegg
gasser fra en 128 Sport Coupe. Disse
delene passa rett på, eneste trøbbel
var å få til gasspedaloverføringen.
Original effekt i 1300 motoren var 60
hk, med denne sport-versonen skulle
dette øke til 75! Med "traktor-utveksling" i gearkassa ble bilen lynkjapp når
det ble grønt lys. Virkelig velegnet til
bykjøring, altså.
Så gikk den problemfritt lenge, men
plutselig på vei hjem fra jobb under
rolig kjøring i Grefsenveien (kjørte
etter trikken) hørtes et velkjent "knekk"
og så var motoren død. Vi var bare
fem minutter å gå hjemmefra, og
heldigvis hadde jeg bare eldstejenta
med i bilen, hun klarte fint å gå hjem
selv. Dette var på en fredag, så det
var god tid til å finne diagnosen, men
mistanken ble bekreftet: Registerreim
igjen, etter bare 40000 km fra forrige
skifte. Denne gangen hadde den også
hoppet over og røket er par tenner,
men nå var dette rutine, bare at det er
litt dyrt å bytte eksosventiler hver gang
med registerreima.
I en periode gikk det ikke an å få
satt gearet i revers. Botemiddel ble
kreativ parkering, siden jeg ikke kunne
rygge. Til slutt måtte jeg bare under
å kikke, samtidig med at min bror
satt inne i bilen og vred gearstanga i
revers. Årsaken var banal enkel, en
gummikobling i staget hadde løsnet i
vulkinga, slik at vribevegelsen ikke ble
overført til gearkassa. Dette leddet fikk
jeg greit på skroten, så var den saken
var stempelringene skadet. Sylinderveggen hadde en ripe.
Et nytt stempel med ringer fikk jeg fra
Karud, sammen med pakningssett.
På denne tiden drev Brd London stort
bilopphuggeri i Oslo, og der var jeg en
hyppig kunde. Derfra fikk jeg kamaksel, eksos- og innsugsmanifold m for-
ute av verden.
På vei til og fra jobb kjørte jeg ofte
innom barnehagen for å bringe og
hente barn. For å slippe køene i
Sinsenkrysset på hjemveien tok vi en
snarvei gjennom bommen på Årvoll,
der hadde bare busser og ambulanser
sender som åpnet bommen. Trikset
Over: Min Hvite 128 som flyttebil. Den
var svært romslig.
Til høyre: Her er bilen etter en ansiktsløftning med ny olivengrønn lakk og
mørke sideruter
løftet vi bare vogna inn og hun sov
videre der bak!
Japaneren av nyere modell ble byttet inn med en nesten ny familiebil,
en Fiat (såklart) Croma. Min 128 ble
beholdt som arbeidsbil og alt mulig
bil. Jeg brukte den mest på jobb, men
også til kortere turer. Kone og barn
kjørte Croma.
En helg skulle jeg på kurs til Arendal,
og for at resten av familien skulle
være mobile, tok jeg 128'n. Den gikk
som et skudd hele veien, men på
hjemveien merket jeg dårligere trekkraft opp over Langangen. Da jeg tok
løs etter å ha betalt i bommen der, så
jeg i speilet at hele bomområdet ble
røyklagt! Bilen gikk ok på flatene, men
i den minste stigning trakk den dårlig,
og røyken bak tiltok. I Larvik sjekket
jeg og fylte olje, da så jeg at det rant
19
var å henge seg på en buss og smette
gjennom sammen med den. Noen
bussjåfører likte ikke dette, og stoppet for å sperre til bommen lukket
seg igjen. Da var det bare å rygge og
vente på neste buss. Andre ganger
sto det også andre og ventet, slik at
det ble en liten kø av biler som skulle
gjennom, da måtte man stole på at
førstemann etter bussen var seg sitt
ansvar bevisst og kjappet seg slik at
to biler kom gjennom. Av og til begynte bommen å lukke seg og nesten
touche i biltaket når vi kjørte. Spenning i hverdagen, dette er noe ungene
husker fra tiden da vi bodde i Oslo.
Denne 128 hadde plast innerskjermer,
og det reddet den fra større rustangrep. Likevel hadde dårlig tectylering
og/eller dårlig lakk innvendig rundt
luftinntakene mellom motorpanser
og frontrute medført rust her. Videre
ble gulv og kanaler og hjørnene bak
angrepet. Jeg fikk en "svartarbeider"
til å fikse gulvet, han klippet plater fra
panser og bakluka på en BMW, godkjent bruk av BMW-deler! Bensintanken merket også årenes påkjenning
av saltlaken i Oslo, så etterhvert ble
det umulig å fylle for mer enn 100 kr.
Bilen ellers var frisk og fin, nå var det
egentlig bare ett problem, clutchen begynte å slure under forbikjøringer og
i motbakker. Ny clutch og simmerring
for å tette bak svinghjulet ble skiftet
i løpet av noen mørke høstkvelder,
mekkeforholdene i en trang rekkehusgarasje var mørke og kummerlige, kun
en 60W arbeidslampe og lommelykt
var det jeg hadde av lys.
I -94 flyttet vi fra Oslo til Sykkylven.
128 ble nå arbeidsbil til Ålesund, og
den funksjonerte som vanlig helt greit.
Jeg var obs på tilbakelagt distanse fra
forrige gang registerreima ble skifta.
Da det nærmet seg 40000, ble deler
innkjøpt og servicejobben forberedt.
Jeg hadde bare såvidt åpnet panseret
en lørdag da jeg ble ropt inn til middag. Siden jeg ikke hadde kommet
igang med jobben, tenkte jeg at dette
kunne jeg fikse neste lørdag istedet.
Men. Allerede mandag morgen, på vei
til jobb skjedde dette hersens klikk, og
død motor. Det hadde skjedd igjen,
tredje gang med registerreimhavari.
Det ble en rutine dette og, av med toppen, nye ventiler og skru alt sammen
igjen. Også bensintanken ble skiftet,
jeg fikk tak i en nesten ny tank fra en
som hadde skifta på sin bil før den ellers kollapset av rust. Det lå til rette for
flere år med 128-kjøring. Da jeg ble
ukependler til Oslo, fikk bilen opphold
på flyplassen mens jeg var østafor.
Bilen startet alltid når jeg kom hjem,
og det var om å gjøre å komme seg
først avgårde for ikke å bli liggende i
kø mot Ålesund. Av og til høst og vår
hadde det snødd kraftig, så da ble det
å "liste seg" hjemover på sommerdekk.
Men så kom den store Staten med sin
"gavepakke" i 1996, kr 6000 i vrakpant ved skroting av bilen. Jeg led
alle slags kvaler, jeg hadde lyst til å
beholde bilen, samtidig med at andre
biler også krevde tilsyn og stell. Til
slutt måtte jeg gi tapt, og 13. desember -96 kjørte jeg den for egen maskin
til Sjøholt og kvitterte ut sølvpengene.
Likevel ble deler som jeg trengte til
andre Fiat'er demontert og tatt med
hjem, så hjul, ratt, bremsedeler og
dørhåndtak lever videre i andre biler.
Dette er den bil jeg har hatt lengst i
drift av alle biler jeg har hatt, og den
var en svært anvendelig og god bil,
den hang godt på veien, og lastekapasiteten er er allrede nevnt. Likevel
var dette med registerreima en plage,
og jeg har lurt på om det har vært noe
feil i reimhjul eller oppliningen her.
Jeg har også en mistanke om at det
var samme feil med bilen rett før jeg
kjøpte den. Likevel, med kjøpesum på
12000 i -84, var det en veldig billig bil
å eie i alle disse årene.
20
Fiat 128
128 var Fiats første forhjulsdrevne bil,
den ble lansert i 1969 som erstatning
av Fiats 1100 modell. Den ble også
kåret til årets bil.
Fiat var likevel ikke uten erfaring
med forhjulsdrevne biler, Autobianchi
Primula kom tidligere og hadde en del
løsninger som ble brukt i 128.
128-motoren var helt ny, den var
konstruert av Aurelio Lampredi som
tidligere var ansatt hos Ferrari. Registerreim i gummi var hans varemerke,
også den eldre twin-cam motoren i
124 og 125 hadde tannreim. Motorene
i 128 var først på 1100 ccm og kom
senere i en 1300 versjon. 128 fantes i
tre karosserivarianter, to-dørs sedan,
fire-dørs sedan og tre-dørs stasjonsvogn. I tillegg fantes en Sport-Coupe
med eget karosseri. Denne coupeen
ble senere modifisert til 3P modellen med tre dører. En to dørs sedan
variant ble solgt som "Rally" utgave,
den hadde sterkere 1300-motor, turteller og ekstra-instrumenter, sprortslig
grill og ekstralys, samt aluminiumshjul. Husk at dette var lenge før Golf
GTI dukket opp. Lurer på hvor VW
fikk ideen til sin sportverson fra? Fiat
har pleid å ha cabriolet-versjoner av
sine biler, for 128 fantes det ikke noen
kalesjebil. Bertone bygget en midtmotorbil basert på 128 komponenter,
denne ble markedsført som Fiat X1/9.
I 1980 ble 128 erstattet av Ritmo, som
er teknisk svært lik 128. 128 fortsatte
likevel som Zastava i Jugoslavia, først
som veldig lik Fiats 128, senere kom
modellen Yugo.
BESØK PÅ HJULHUSET 15-4-2012.
Bildetekster:
På bladet s forside: Her er de tre 128
variantene vist i et brosjyrebilde fra
1970
Under: Forløperen til 128, Autobianchi
Primula, brosjyrebilde
Øverst neste side: Fiat 128 Coupe SL
1973
Nest øverst: 128 Rally, pressebilde.
Legg merke til de spesielle felgene
Nest nederst: Her er sportsbilen, X 1/9
med SL motor 75 hk
Nederst: Yugo med 128 mekanikk. De
ble solgt i USA, men det ble ikke noen
suksess
Søndag morgen var vi en gjeng som
møttes på Hjulhuset. Vi skulle ta i
mot besøk, de skulle serveres kaffe
bl. annet. Det var Sjoa og Heidal
Gammelteknisk Forening som var på
besøk på våre kanter. De, det vil si ca
35 stykker, (deriblant 4-5 damer) var
på besøk på Møre. De kom i buss, og
dagen før hadde de vært på sightseeing i Ålesund og Vegsund bl. annet.
I Vegsund hadde de vært på Vegsund
Slipp og sett på gamle motorer og
utstyr. I Ålesund hadde de vært hos
A. M. Liaaen AS, hvor Anders Liaaen
hadde vært guide. I tillegg til besøk
hos Liaaen, hadde også vært rundt i
byen, og lørdag kveld hadde de tatt
inn på Hotell Baronen i Spjelkavik.
Søndags formiddag var satt av til
besøk på Hjulhuset og Storfjordens
Automobil Klubb.
Det var en munter gjeng som var på
besøk. De så seg rundt omkring på
vårt anlegg, og de var meget imponert
over det vi hadde fått i stand i Brusdalen. De likte både klubblokalet og
verkstedlokalet, og området for øvrig.
Brannbilen var kjørt ut for anledningen. I tillegg til kaffen, fikk de også
smake på julebaksten vi hadde igjen,
det vil si pepperkaker. etc.
Etter en times tid, begynte bussjåføren deres å bli rastløs, de måtte
innta sine plasser i bussen idet de
hadde en ferge på Vestnes som de
måtte rekke. De skulle nemlig videre
til Nilsenmuseet på Eide, der en lunsj
ventet på reiseselskapet. Men det
var nok ikke bare lunsj som ventet på
Eide. Var de reisende imponert over
det vi hadde, ble de sikkert nok enda
mer imponert over det flotte museet
og de kjøretøyene, både biler, sykler
traktorer som, som Naas har bygget
opp ved siden av sine gruver på Eide.
Som avskjedsgave fikk klubben en
bok og et stykke gjeitost, (mrk. bare til
vafler) samt invitasjon til treff: ”Gåmålteknisk utstilling i Vågå) 28. og
29.7.2012.
Takk for besøket.
Odd-Østen
21
Verdens eldste
urestaurerte Mini
SLADRESPEILET:
Morten Abrahamsen
Publisert: 09.05.2012
Under en auksjon på RAF-museet i
Hendon, England i slutten av april,
skulle det som antas å være verdens
eldste urestaurerte Mini selges.
Det er en 1959-modell Austin Mini
Se7en De Luxe Saloon. Dokumenter
som følger bilen sier at det er den sjuende Mini-en som ble laget, og at den
rullet ut av samlebåndet i Longbridge i
mai 1959.
Kun tre eldre Mini hadde sin offisielle
lansering noen måneder etter, 26.
august. Bilen her skal og ha blitt vist
frem på en bilutstilling noen uker tidligere, i Colchester.
I følge Bonhams, auksjonsfirmaet som
skal selge den, skal bare tre av de
tidligere Mini-ene fortsatt eksistere.
En står i et museum i Gaydon, de to
andre er i Japan.
Døren på førersiden skal ha vært byttet underveis, ellers er det kun småting som ikke har vært der siden bilen
ble laget.
Bilen har gått 30.041 miles, 48.346
kilometer. Det er synlig rust, som man
Det er slutt på oblater på norske
bilskilt. Denne ordningen har vi hatt
siden 1993. De er ikke lenger nødvendige siden vegvesenet scanner skiltet
direkte og får umiddelbart svar fra sitt
datasystem om du har dine saker i
orden.
Oblatene fra tidligere år kan fjernes
på gamle skilt, og på nye skilt får man
altså ikke lenger oblater.
Mange synes dette er bra, og stort
sett er det jo det, ikke lenger noe styr
med å lime på nye merker hvert år.
Med hensyn til bilhistorie er det sikkert problem for de som ønsker alt
tidstypisk og korrekt, biler fra denne
perioden hadde oblater, og da skal de
være med!
På veteraner hadde mange problem
med å finne plass til oblatene, siden
de ikke hørte med. De ble plassert på
frontruta, på støtfangeren eller på et
eget skilt. Mange kreative løsninger er
lansert. Egentlig er det slik at på våre
veteraner, som i sin aktive periode
som bruksbiler ikke hadde oblater, er
det bare å fjerne dem!
Noen har allerede abstinens, biler
med italiensk eller engelsk flagg på
skiltet der oblatene skulle ha vært, er
observert.
kan se på bildene, men en stor del av
bilens overflate skal være intakt.
Motoren skal ikke ha vært brukt på
mange år.
Den har et prisestimat på mellom
12.000 til 15.000 pund, 112.000 til
140.000 norske kroner. En liten sum
når man snakker om klassiske biler.
Bonhams mener det ikke kan være
mange biler som viktigere i britisk
bilhistorie
Det kan virke som de var inne på noe.
For bilen gikk langt over prisestimatet,
faktisk tre ganger så høyt.
Denne Mini-en oppnådde nemlig
40.250 pund, tilsvarende 378.000
kroner.
Dette er vi
ferdige med!
22
TV-stjerner
NRK-lokal hadde for litt siden et innslag om en Republic lastebil 1923
Dette er samme bil som Geir Eide
sammen med Tommen Eide og Hans
Olav Drabløs hentet på østlandet i
fjor. Det var bare en svær haug med
deler. Anders Eide var også med i
filmen på TV, og han hadde god tru
om at dette skulle bli bil!
Også Federal-bussen fra Glomset
var med i innslaget, men mest som
statist.
Se innslaget med Frode Berg her:
http://tv.nrk.no/serie/distriktsnyhetermoere-og-romsdal/dkmr99052912/2905-2012#t=13m2s
Kjære dagbok, i fjor byttet jeg ut
vinduene med dyre treglass-lavenergimiljøvinduer. I dag ringte mannen som
installerte dem og påpekte at de ennå
ikke hadde fått betalt for jobben i fjor.
Fordi jeg er blond betyr ikke det at jeg
er dum! Jeg sa til mannen at selgeren
sa i fjor at etter ett år hadde vinduene
betalt seg selv, og hallo???? nå har
det gått et år!! - det ble stille i andre
enden så jeg la på. Han følte seg nok
dum for å ha prøvd å lure meg!
Fra Aftenposten februar1982
Mekketips: Behandling av krom
Spørsmål på nettsiden til Tempo-
klubben:
På gamle forkrommede deler er det
mange tips, men hva er best for å
"fornye" gammel matt krom på?
Er det avfetting, så Autosol ? Hva er
best: Autosol med maskin eller for
hånd?
Stålull for å fjerne rust eller noe annet?
Så er det bruk av Owatrol på krom?
Er det brune nupper i krommen, kan
man benytte Owatrol-trikset:
Etter at du har polert med stålull eller
Autosol, kan du ta klar Owatrol og
stryke utover krommen. OBS, stryk på
tynt!
Prinsippet er enkelt. Bruk ikke hardere La Owatrolen tørke en stund, men
"lut" enn du må for å få det rent.
ikke la det bli helt tørt. Gni, tørk og
Smergel og vanlig stålull riper. Stålull puss av med rene kluter!
000 og Autosol riper minimalt.
Det man oppnår med denne behandBilvoks riper ikke.
lingen, er at Owatrol penetrerer ned i
Jo mer du gnir, jo blankere blir det.
porer og skader i krommen, og forseRen krom uten skader holder seg
gler disse. Det vil ikke komme så lett
lenge, er det skader må du ta det igjen rust i krommen, sammenlignet med
når brunflekkene kommer.
krom som ikke er blitt behandlet med
Og aluminiumslegeringen som er
Owatrol
Man kan bruke Aotosol og stålull
0000, da blir det som nytt, hvis ikke
rusten har satt for dype spor. Bruk det
for hånd og gni til det blir rent.
For denne støtfangeren er det
nok for sent med noen behandling, ta affære før det er for sent!
brukt på motorblokk, forgasser og nav
oksyderer jevnt og trutt, uansett så
den må man jobbe litt med (vintersyssel?)
Ellers så skader det ikke å vaske bilen
eller sykkelen innimellom, da holder
krommen seg fin lenger.
Delene på bildene var fullstendig
brunrustet, men ble ganske bra med
stålull 000 og Autosol.
23
Bildet i forrige nummer var visst ikke
så vanskelig, det kom inn 5 svar ,
som alle visste at dette var en Citroën
SM. Trukket ut som vinner ble Roger
Berge, Brønnøysund. Gratulerer, og
cap m SAK-logo er underveis!
En annen innsender fortalte at eieren
av Rhodins resturant i Ålesund hadde
en slik en.
Red vet at det også finnes en i Sykkylven, og torsdag 24. mai møtte jeg en
slik mellom Tøsse og Sjøholt. RA-skilt
og US-utgave (runde lykter).
Bli med å krysse USA i din egen
veteranbil i 2013! I forbindelse med
100 års jubileumet for Lincoln Hwy
inviterer vi klubbens medlemmer med
på veteranbil tur i USA i juli 2013. Vi
Redaktøren har prøvd seg med kahar laget et opplegg hvor trygghet
meraet. Resultatet ble ikke helt som
venta. Fikk ikke med hele bilen. Men og sikkerhet for biler og deltakere
har høyeste prioritet!! Se vedlegg og
ser du hva slags bil dette er?
les mer på www.lh2013.com , hvor
Send svaret ditt til adressen:
deltakerprogram med priser etc. også
orypdal@gmail.com
...eller du kan bruke SMS. Da er num- kan lastes ned. Vi håper denne mail
kan sendes ut til klubbens medlemmeret : 977 06 122
mer. Vi ønsker spesielt flere euroHusk navn og adresse.
peiske og japanske veteranbilmerker
Du er med i trekninga av en cap m
med på turen. Finansavisen MOTOR
SAK-logo.
komer med en omtale av turen lørdag
26 mai. Ønskes foredrag om turen
på klubbmøte forsøker vi klare dette
så lagt vi kan. I Skrivende stund har
vi 84 biler påmeldt og har kapasitet
inntil 125 biler. Ønskes deltakelse uten
egen bil har vi en følgebuss med noen
ledige seter.
Vennlig hilsenHenning og Harry
KjensliInitiativtakere. Mobil 900 88
0078, Mobil 905 04 755
Email: president@lh2013.com www.
lh2013.com
Kjøp og Salg:
Paulus ønsker å selge sin meget pene
Baracuda og annonserer den her i
medlemsbladet først da jeg håper
bilen kan forbli i distriktet. (I motsetning til SLK en som forsvant etter en
dag til Oslo)
Om bilen:
1964 Plymouth Barracuda slant 6
Rustfri bil nylakkert (Rød mopar farge)
rustfri eksos, motor 225 cid rekke
sekser overhalt og ballansert med 4
port forgasser offenhauser manifold
og duke eksosmanifold, elektronisk
tenning, blyfrie seter 0 oljeforbruk, 3
trinns automat kasse, pent interiør
(nytt taktrekk umontert medfølger),
nye dekk,meget pen driftsikker bil.
Masse bilder kan mailes.
prisforlangende 95 000.Paulus Giørtz
paulus@mimer.no
tlf 901 42568
Veteran lastebil m dumperkasse
Volvo N10 6x2 1974 selges
Tlf 91692100
Volvo PV 444 -57
1 stk lyktering, grill ,forgasser, setetrekk, glasspakninger ønskes kjøpt.
Kurt Dale, Elnesvågen,Tlf 91320401,
E-post: kurt.dale@mimer.no
Artillerihjul til Chevrolet 1929 (som vist
på bildet)
Restaurerer en Phaeton og trenger
snarest 4 hjul, komplette (uten dekk) i
kjørbar, men helst i god stand til bilen.
Ønsker også tilbud på gode dekk som
passer.
Dim: 20 x 4,5. 12 eiker og 4 boltfester
i felgring.
Ring gjerne Svein på mobil 97 98 64
50 eller fast 70094115 send epost til:
svein.lonbakken@klevenmaritime.no
Fabrikkny dør til Opel Rekord 1962
høyre side uten innmat. Ingen rust og i
topp stand. Pris kr 1000.Ivar Vassli Sunndalsøra, tlf 95777524
24
Valvoline oljer til salgs i
klubben.
4 liters kanner.
20W-50
Spesielt egnet til eldre
biler.
kr. 275 (”Biltema”-pris)
Henv: Sverre Barstad, tlf
90110655
SAK –
Profileringsartikler
Vi har for salg diverse artikler med
klubbens logo.
Følgende artikler kan kjøpes på
klubbmøter og onsdagskvelder på
Hjulhuset.
Kontakt Steinar Hustøft, tlf 97524475
Priser:
Cap (skyggelue) svart: kr 75.Genser m rund hals mørk blå: kr 225.Fleece-genser blå og svart: kr 225.Brodert klubblogo: kr 50.Piquet skjorte (ikke avdildet): kr 150.-
Bilpleie når verdier skal bevares ….
Vi utfører:
•
•
•
•
•
•
•
•
Utvendig vask
Rubbing, lakkrens
Fjerning av maling og
dekor
Polering
Lakkbehandling
Plast- og
gummifornying
Interiørrens
Skinnbehandling
Ålesund Bilpleie AS
Kanalvegen 18 – Spjelkavik (Sundegården)
Tlf. 70 12 79 50 – Mob. tlf. 402 33 402
Webside se: www.ditec.no
LAKKBEHANDLING 25
26
Husk å registrere SAK,
Org.no. 980 058 913 som grasrot
mottaker for din innsats i Tipping,
Lotto, Joker m.v.
SAK får 5% av innsatsen din.
- ingenting av gevinsten!
27
Retur:
STORFJORDENS
AUTOMOBIL KLUBB
Brusdalen
6260 Skodje
Søndagstur i Sykkylven
25 veteranbilar tilknytt Storfjordens
Automobilklubb var sist veke på
rundtur i Sykkylven. I strålande
solskin fekk sjåførar og passasjerar
nyte bygda i all si prakt.
lane for å nyte utsikta, før vi la kursen
mot Cylindra med middag og omvisning, fortel Rokstad.
På Cylindra stod Kjellbjørn Tusvik klar
for å vise gjestane rundt i fabrikken,
før nydeleg bacalao vart sett på borAv Arild Leikanger Aure
det i utstillingsrommet i andre etasjen.
Formann i SAK, Irene Aarsnes var
Søndagsturane til Storfjordens Autogodt fornøgd med dagen.
mobilklubb (SAK) har vorte meir eller – På slike turar får vi sjå stadar som
mindre ein tradisjon for veteranbilinvi vanlegvis ikkje ferdast på. Ein biltur
terreserte sunnmøringar. Om lag ein
i så naturskjønne omgivelsar er heilt
gong i månaden samlast den som vil fantastisk. Både turen opp på Hjellane
til ein rundtur med innlagt kaffikos. Det og turen rundt fjorden var nydeleg.
var Rune Rokstad som var initiativNår vi også får heile to bedriftsbesøk
takar til turen, og han var godt nøgd
innbakt i dagen må vi berre seie oss
med oppmøtet.
utruleg nøgde. Rune Rokstad har gjort
– I overkant av 50 personar, 25 bilar
ein flott jobb for å organisere dette for
der sju var lokale doningar må seiast oss, fortalte ho.
å vere bra. Turen gjekk frå fergekaia
og inn til Leather Master der Else
Formann i SAK, Irene Aarsnes takka
Bjørdal Velle fortalte litt om vedlikebåde Kjellbjørn Tusvik og Rune Rokhald og reperasjon av skinninteriør i
stad for ein flott og innhaldsrik dag.
bilar. Derifrå gjekk turen opp på Hjel-
28