2012-3 - Storfjordens Automobil Klubb

STOR
FJO
UBB
KL
IL
S AUTOM
EN
OB
RD
ET
A BL E T 19 84
R
Nr. 4 - 2008 - 24. årg.
Nr. 3-2012-28. årg.
Les i dette nummer:
SAKs Byløp
Hornsby motor i Australia
Syltemartna
2
2
3
3
4
4
Formannen har ordet ……..
Jeg må nok starte med samme spørsmålet som i fjor: – hvor ble sommeren
av?
Enda en sommer med mye nedbør og
temperaturer som får tankene over på
grønn vinter. Men vi gir da ikke opp
– noen fine turer har det da blitt og
flere trivelige samlinger. Men å bruke
mange ordene på den triste sommeren står jeg over, jeg tror vi er klar for
en fin høst nå, blir det tørt og fint kan
dette gi muligheter for mange flotte
opplevelser med gammelbilen, med
utsikt til naturens fantastiske fargebilder og høstklar luft, kanskje med hvite
fjelltopper i bakgrunnen. La oss håpe
Kong Vinter lar vente på seg i år slik
vi får mulighet å nyte den fargerike
høsten.
Klubben ble invitert til å stille med
5 biler av type ”før krigs” modell til
åpningen av Nasjonal turistvei Trollstigen – sammen med Nordmøre og
Romsdal Kjøretøyhistorisk Klubb som
også stilte med 5 biler. En kjempetrivelig dag og en stor opplevelse for
prominente gjester som fikk staselig
transport til topps, skuelystne tilskuere
fotograferte flittig, kanskje var det litt
stas for sjåfører også?
For de som har vært innom Hjulhuset i
Brusdalen har nå fått med seg at ”sa-
gen” nå er tatt ned og oppryddingen
på siste rest er i full gang. Her har en
gjeng medlemmene stått på og gjort
en kjempejobb. Veldig bra, tusen takk.
”Prosjektet vårt”- planer og byggeprosjektet har i sommer ikke hatt den
store fremdriften. Men litt fremdrift er
det, styret og prosjektgruppen jobber
for å få frem hvilke tanker og hva vi
ønsker gjennom bruk og utnyttelse
av vår eiendom og at vi får mulighet
å kunne få utvide vårt klubblokale. Vi
står foran noen spennende møter nå
i september. Håper å kunne komme
med mer konkret informasjon senere
i høst/ vinter. Men uansett planer og
ønsker så har vi et flott klubbhus og
uteområde som vi må stelle og ta vare
på sammen.
Klubben skulle gjerne fått realisere en
del av alle bildelene vi har på ”lager
i kjelleren” så til de medlemmer som
ikke har vært og kikket siste månedene, stikk innom en onsdag og se
om der er deler du trenger til vinteraktiviteter med pleie og vedlikehold av
gammelbilen. Mye ”nytt” i utvalget har
det blitt i løpet av våre/sommeren. Her
er mulighet for et varp!
Klubb løp, årets aktivites komité
inviterte i år til klubb løp i PO drakt.
Nå ble jeg forhindret å være med,
men ut fra det jeg hører så tror jeg
dette var en trivelig opplevelse, som
jeg håper vi kan få til som en tradisjon i årene fremover. Jeg tar i hvert
fall med ønske om dette – som en fin
sesongavslutning i klubben. Så er det
vel en vandrepokal som kanskje flere
vil prøve og ”få napp i”.
Men før jeg flytter fokus til neste år så
må vi jo glede oss over at terminsliten
ikke er ”tom” i år - det er flere spennende klubbkvelder i vente og trivelige
onsdagstreff. Følg med på hjemmesiden vår.
Før jeg runder helt av så er det med
glede jeg observerer mange gammebiler på veien. Både sent og tidlig
og sjåførene er fra ung til voksen
ungdom. Ser ut for at en del buker
gammelbilen til jobb.
Det er en del biler jeg ikke har sett i
klubbsammenheng så det ser ut til
at vår hobby og ønske om å bevare
bilhistorien vokser og kanskje er det
flere medlemmer der ute – velkommen skal de være.
Da ønsker jeg alle en fargerik og fortryllende høst og håper det fortsatt er
noen uker til bilen må på vinterlagring.
Mvh Irene
SAK Terminliste 2012
27. sep: Klubbmøte. Besøk på NAF Testestasjon v/ Terje Hoel
25. okt: Klubbmøte. Førstehjelps kurs 1 time. Ekle råd og tips å ta med. v/ Henriksen
29. nov: Klubbmøte. Bedriftsbesøk.
01. des: Julebord. Følg med på nettsiden vedr. påmelding
Alle klubbmøter på Hjulhuset starter kl.18.30.
Mer detaljer og sannsynlige endringer i neste blad.
Se også nettsiden!
Arrangementskomiteen
5
Fra det gamle album
Bildet her vil kanskje glede tung-bil
entusiaster:
Det er kopiert fra Brumunddalsboka, og viser en International lastebil m knott-generator fra krigens
dager.
Min far tok førerkort i 1944, og han
kjørte opp med bilen på bildet.
red.
Framsida:
Frå sju-setarløpet, bilane frå Stranda-Geiranger:
Frå venstre: Johan Steffen Fivelstad 1929
Lincoln, Bjørnar Engeset 1931 Buick, Inge Per
Mølsæter 1934 Buick, Idar Mølsæter 1931
Buick, Karl Mjelva 1931 Buick, Jack Kjølås
1931 Hudson, Leif Magne Kjølås 1924 Buick,
Rolf Saure 1931 Nash
Foto: Jack Kjølås
Litt info om klubben:
Storfjordens Automobil Klubb, SAK
Postadresse: Brusdalen, 6260 Skodje
E-post adresse:
Se også e-post adresser på side 7
E-Post til medlemsbladet: orypdal@gmail.com
Nye medlemmer:
Klubbens nettside: http://www.storfjorden.no/
Tor Even Sønderland 6017 ÅLESUND
Ingar Skogstad
6084 LARSNES
Stein Inge Sylte
6391 TRESFJORD
Kjell Henriksen
6012 ÅLESUND
Kjell Harald Ringdal
6020 ÅLESUND
Arnt Roger Forshaug 6018 ÅLESUND
Arnstein Ulla
6230 SYKKYLVEN
Svein Ole Sørensen
6230 SYKKYLVEN
Kristoffer Alexander Hole
6012 ÅLESUND
Klubbhus, Hjulhuset ligger i Brusdalen øst for Ålesund i
Skodje kommune v/ E39-E136
Åpningstider Hjulhuset: Hver onsdag fra ca kl 18.00 –
21.00 Dugnad, mekking, kaffe
Medlemsmøter, som oftest i Hjulhuset: Siste torsdag hver
mnd kl 18.30
Mer info: sjekk Nettsiden!
Vær oppdatert, motta meldinger og info: Send ditt mobilnr
og evt e-post adresse til klubben
medlem@storfjorden.no, tlf 90110655
Vi ønsker dem hjertlig velkommen!
6
INFORMASJON OM BIL LOTTERI
Mange er spente på når vi kommer i
gang med billotteriet.
Vi har imidlertid møtt noen uventede
utfordringer, for siden klubben forrige
gang SAK gjennomførte tilsvarende
lotteri, er innvilging av lotteri overtatt
av Lotteritilsynet, ikke av politiet, og
det er en det kommet nye lover og
regler om hvem som kan ha lotteri.
Selv om vi har fremhevet at medlemmene og klubben dekker sine egne
kostnader, og inntekten av lotteriet
skal brukes til å bygge garasjer for
bevaringsverdige tidligere offentlige
kjøretøy av kulturhistorisk verdi, har vi
fått avslag på søknaden med begrunnelse at vår virksomhet ikke gjør SAK
til en lotteriverdig organisasjon.
Lotteribilen og dagens status.
under 18 år.
Styret har likevel besluttet å klage
på vedtaket og klagen er oversendt.
Klagenemda skal avholde møte i juni,
men vi kjenner ikke til datoen. Så vi
venter i spenning.
Styret har vedtatt å avvente endelig
svar på klagen før vi iverksetter konkrete tiltak knyttet opp mot lotteribilen
som er innkjøpt.
Trolig kan vi avskrive at vi får tillatelse
til å holde lotteri.
Bilen hadde noen skavanker som i
mellomtiden er blitt utbedret, bl a en
skade på panseret og rust i gulv.
Kjøretøykomiteen v/ Steinar Leganger
og John Andreas Storås er snart klare
med bilen, den må kanskje selges. Så
dersom det ikke blir lotteri, kan intresserte muligens finne en fin bil i denne.
(fra Irene sept. 12)
Denne type ”store” lotteri knyttes i
dag kun opp mot organisasjoner som
driver barn og ungdoms aktiviteter.
Dette mangler vi i SAK i dag – en aktiv
ungdomsgruppe med medlemmer
Bilen er altså en MG B Mk1 1963
Siste fr
Noen kontaktpersoner i SAK:
TelefonMob TlfMail adresse
ist for
innlev
til blad ering av stof
f
et er:
Nr 1 uke 10 mars
Nr 2 uke 24 juni
Nr 3 uke 39 sept.
Nr 4 uke 47 nov.
Formann:
Irene Årsnes
70275051
91616630
ireaa@online.no
Kasserer:
Sverre Barstad
70141643
90110655
medlem@storfjorden.no
Løps – og arrangement komiteen:
Terje Hoel41456863
terje.hoel@naf.no
Nettsiden:
Martin Rolen Hustad
93237033
bil@storfjorden.no
SAK-Posten:
Olav Rypdal97706122
orypdal@gmail.com
Komplett oversikt finnes på nettsiden
7
1956 Cadillac Viewmaster
Dette er nok ikke et av Nilsens prosjekter, se historien fra broom.no:
1956 Cadillac Viewmaster:
Unik stasjonsvogn for den nevenyttige
Tore Robert Klerud, Publisert
27.07.2011
For 20.000 dollar får du en av 12 produserte Viewmastere. Levert i poser.
Det vil si: Levert i poser - i beste fall.
For det fremgår ikke av annonsen på
klassiker-annonsestedet Hemmings
om det egentlig er noe mer som følger
med fra selgeren i Sneedville, Tennessee, enn det tomme skallet du ser på
bildet.
I så fall trenger du egentlig alt - inklusive en ramme å sette det på - før du
har en bil du kan begynne å restaurere. Når du har samlet alle de andre
delene du mangler.
Men bilen er interessant nok. Synes
du enorme, amerikanske stasjonsvogner fra fordums tid er artige har du
sikkert hørt om Cadillac Viewmaster
tidligere. Som med alle lavvolum-modeller er det litt avvikende informasjon
ute og går, men produksjonstallene
for de to årene bilen ble produsert er
sannsynligvis 7 i 1955 og 12 i 1956.
Fra velkjent fabrikk
Coach-builderen Hess & Eisenhardt i
Cincinnati, Ohio, var firmaet som sto
bak disse svært luksuriøse bilene.
Fra før av, og helt til i våre dager, har
firmaet vært kjent som en av de mest
anerkjente spesialbyggerne av såvel
stretch-limousiner som ambulanser
og begravelsesbiler på Cadillacchassis. Da Cadillac gjenopplivet den
åpne Eldoradoen i 1984 og 1985, ble
eksempelvis den "offisielle" bygget av
ASC (American Specialty Cars), men
Hess & Eisenhardt leverte en nesten
identisk versjon som ble sagt å være
bedre bygget.
De digre stasjonsvognene fra midten
av 50-tallet hadde tre seterader, og
kunne dermed gi plass til like mange
personer som en fabrikkbygget limo.
Men mens man satt mest mulig skjermet mot innsyn fra de misunnelige
horder i en limo, var stasjonsvognene
bygget for godt utsyn, med store
vindusflater. Og kundene var gjerne
hoteller som trengte biler for å kjøre
gjester på sight seeing.
Commercial cowl på standard ramme
Viewmasteren startet livet med rammen fra en vanlig "Series 62" sedan,
men fikk bak snutepartiet montert
gulvplaten, torpedoveggen og den litt
høyere frontruterammen fra "commercial chassis", altså tildels samme
utgangspunkt som de forlengede
limoene, ambulansene og begravelsesbilene. Men i stedet for et høyt
ambulanse- eller likbil-tak nøyet man
seg med et litt halv-høyt, normalt tak,
som ga god plass inne i bilen uten at
det så for voldsomt ut.
De 7 bilene som ble bygget i 1955
skal ha kommet i 7 forskjellige farger,
hvorav de fleste med falsk woodgraintapet på sidene. I 1956 vet vi at i hvertfall to biler var kremgule med hvitt tak
og woodgrain på sidene, da to slike
biler var eid av en og samme person
samtidig da han forsøkte å selge den
ene på eBay for fem-seks år siden (se
bilde).
På et nettforum vi frekventerer i USA
rister enkelte på hodet over prisforlangendet for bilen i Hemmings-annonsen.
Hva var det egentlig som
hendte?
Andre er mer opptatt av hvordan det
kan ha seg at en bil som gjennom
"alle år" har vært anerkjent som en
lavvolum samlerbil har kunnet forfalle
til dette stadiet - og mistet så mange
deler.
For her er det ikke bare dører med
spesiallagede vindusrammer du må
lage selv, også bakseter, buet bakre
sideglass og masse annet må spesiallages om denne noen gang skal
komme tilbake på veien.
Men for enkelte er ingen utfordring for
stor. Og intet prisforlangende, heller...
Bildetekster:
Minst to av de 12 1956-modellene
var kremgule med hvitt tak og woodgrain på sidene - det viser dette bildet
fra fem-seks år tilbake, da eieren av
begge la ut den ene for salg. Foto:
eBay
Stasjonsvogner ble sett på som litt
vulgære biler av de virkelige luksusprodusentene på 50-tallet. Men rikfolk
med mye bagasje fikk det likevel som
de ville, takket være coachbuildere
som eksempelvis Hess & Eisenhardt i
Cincinnati, Ohio. Foto: Brosjyrebilde
8
Jernbanemuseet på Hamar
Til venstre:
Tertitten med Lokomotivet ”Urskog”. På hovedbanene var
det spor med 1435 mm (48,5")
sporvidde, primærbane. Så var
det sidebaner med 1000 mm spor,
sekundærbane, og de minste
sidebanene med bare 750 mm
sporvidde, de ble kalt tertiærbane,
derav kjælenavnet ”Tertitten”
Under til venstre: Pensjonister på
tur
Tekst og foto: Olav Rypdal
Dette er en tur med mine foreldre
fra sommerferien i fjor (2011), men
dette museet er alltid like aktuelt. I
fjor hadde de en spesialutstilling med
Märklins historie og vi trodde at vi
Over: Tidlige Märklin togmodeller
skulle få se modelljernbaner. Alle som
Under: Ikke bare tog, Märklin laget
er en smule teknisk interessert, kjenogså modeller av biler og hadde
ner Märklins gedigne modeller, og jo
også bilbaner. Märklin er nå konkurs
da, jeg har selv et slikt sett stående fra
og opphørt
oppveksten.
Men de hadde ikke noe ferdig oppsatt
modelljernbane. Selv ikke den gigantiske modellen av Rauma-banen som
de hadde tidligere, var der lenger. Vi
fikk se mange modeller, men de var i
montre og i originalesker. Mye vakkert å se, og selvfølgelig interessant.
Märklin hadde ikke bare tog, de hadde
også lisens på det britiske metallbyggesettet Meccano, og også slike var
utstilt. Har noen sett James Mays (han
fra Top Gear) TV-programmer der han
bygger gigantiske konstruksjoner med
leketøy, de bygget bl a en fungerende
bru med Meccano.
Utendørs går ”Tertitten”, dette er tog
fra smalsporbanen Urskog-Høland.
Der får man kjøre et par hundre meter
i 3 kl vogner fra 20 og 30-tallet. Spennende for store og små!
Märklin Metallbaukasten:
Det er store haller med utstilt togmaJeg fikk et slikt til jul da jeg var 7-8 år. teriell, mest interessant er alle damDenne gaven gjorde slikt inntrykk at
plokomotiv, fra det første Karoline til
jeg fortsatte å tro på julenissen i flere den imponerende Dovregubben. Det
år! Dette var min barndoms kjæreste meste av dette materiellet er bygget i
leketøy, med alle hjul og deler kunne Norge, av Thune og Hamar Jernstøjeg bygge alle slags biler og andre
peri. Det er minst like avansert som
konstruksjoner, men det gikk mest i
dagens offshore-industri!
biler. Settet ble gitt bort til en yngre
I enden av Tertit-sporet er det et nytt
fetter i et forsøk på å hindre familien i hus med mer utstiling. Det er mye
å fostre flere økonomer, men uheldig- interessant her også, og jernbanemuvis brant huset ned kort tid etter dette, seet bør absolutt besøkes når men er
og fetteren ble senere økonom!
en tur på Østlandet!
9
Imponerende Dovregubben!
Under: ”Dashbordet” i Dovregubben
Dovregubben (Store Norske leksikon):
populært navn på NSBs største
damplokomotiv (type 49) bygd spesielt for Dovrebanen. Vekten var 152
t, lengden med tender (tilhenger med
kull og vann) 22 m; 1471 kW (2000
hk); topphastighet 90 km i timen. 7 lokomotiver ble levert til NSB 1935–41;
fem fra Thunes Mek. Værksted og
Hamar Jernstøberi & Mek. Verksted,
to fra Fried. Krupp AG, Essen. I 1940
bestilte NSB ytterligere 11 lok, syv fra
Krupp og fire fra Thune. Krupplokene
ble sannsynligvis ødelagt da fabrikken
ble bombet. Da krigen var slutt var
Thunes fire lok fortsatt under bygging.
Byggingen ble stoppet og de halvferdige lokene ble brukt som delelok for
de ørige 7. Man valgte å ikke anskaffe
flere lok. De var teknisk kompliserte
og manvalgte heller å beholde enklere
konstrusjoner. Det første av lokene
ble hensatt allerede i 1953 og resten i
1957. Alle ble formelt utrangert 1958.
Lok 470 er utstilt på Jernbanemuseet i
Hamar, men er ikke i kjørbar stand.
Mekketips, Maling og rust:
Tekst og foto: Olav Rypdal
Dette er en gjenganger for oss som
driver med gamle og rustne bildeler.
De fleste ønsker en enkel metode for
å behandle deler som er eksponert
for natur og salt. Den unike måten er
sandblåsing og etterfølgende maling
med dertil egnet grunning og lakk/
maling.
For amatører blir sandblåsing litt
voldsomt, enklere metoder er alltid
interessante.
For mange år siden, var jeg på en
samling hos en biloppretter. Han skrøt
av et produkt som heter Owatrol RLS.
Det er samme bestanddeler som
vanlig, klar Owatrol, men dette hadde
fargepigment i tillegg, og tålte tøffere
lakk etterpå uten å koke. Det er svært
tyntflytende, og kan penetrere inn mellom punktsveis-skjøter.
Det kreves bare stålbørstet rent metall
før påføring, og det står godt mot
videre rust. Dette blir grunning, videre
behandling med annen lakk altså.
Jeg har prøvd dette, og har litt blande-
te erfaringer. På vanlig lakkerte flater
er det forsåvidt ok, men til bilfelger på
bruksbiler som brukes i salt om vinteren, der blir det uvergelig ny rust.
Så har jeg kjøpt et annet produkt, det
heter Rustkiller og bestod av flere
komponenter. Den første påføres som
owatrolen på tørr, børstet overflate.
Den har syre, slik at rust forvandles
eller passiviseres. Når den er tørr, skal
det vaskes med vann, eller børstes
igjen. Så kommer det en klar grunning
som skal isolere videre rust. Midlene
her er vannbasert, det forenkler jo
rengjøring av utstyr.
Har prøvd denne litt også, men kan
ikke si om den er noe forskjellig fra
Owatrol.
Jeg har bygd et vedskur der jeg på
taket brukte gamle, rustne bølgeblikkplater fra en reve-farm. Denne rusta er
jo ikke så pen, så jeg kjørte over med
roterende stålbørste og malte med
Ferro-bet (enda et vidundermiddel!)
før toppstrøk med spesiell maling for
takplater. Dette holdt bare en vinter før
10
det var ny rust på taket.
Da slo jeg til med en variant, halvparten av taket ble behandlet med
Owatrol RLS, og andre halvdelen med
Rustkiller! Og samme toppstrøket som
sist.
Dette har sett bra ut lenge. Sikkert 3-4
år. Nå i sommer har det begynt å bli
en brunlig skjær på noen av platene.
De andre er fortsatt tilsynelatende like
fine.
Nå er det så lenge siden jeg gjorde
dette at jeg hadde glemt hvilken halvdel som ble malt med hva.
Litt skraping i malingen avslørte
vinneren: Platene som er malt med
Owatrol holder seg best!
Så langt er dette bra.
Men Owatrolen har jeg kjøpt for
mange år siden, hos en fargehandler
som sa at det ikke lenger var tillatt, og
jeg fikk kjøpe fordi jeg kjente ham litt.
Tror det er blymønje i fargepigmentet?
Også Rust-killeren er ute av handelen.
Tekst/ foto: Svein Solheim
Så var det tur til Tresfjorden igjen og
årets martnahelg som vi i klubben vår
har vært en del av i mange år. Det har
liksom blitt tradisjon å delta på denne
martnan, ja og kjekt er det hvert år.
Som vanlig var det stinn brakke med
både salgsboder og skuelystne folk
som vandret rundt for å finne det
ultimate, det være seg gamle bøker,
klær, kopper og kar. Tilbudet blir bare
større og større av alt mulig, bilrelaterte er det ikke så mye av, men det
var noen få som hadde brukte og nye
deler av forskjellige saker til gamle
biler.
Nede i ”gresstønna” var det godt med
biler å beskue, mange gamle travere,
men sjelden har jeg sett så mange
nye gammelbiler. En gammel kjenning av meg, Odd Lien fra Innfjorden
kom rullende inn med en nyrestauret
Neckar Jagst 600 som såg aldeles
praktfull ut. Kan også nevne Jon Arne
Lerstad med sin gamle VW boble med
ditto gammel husvogn. Herlig ekvipasje!
Ellers så var det mange spennende
biler som kunne lokke frem tårene på
en gammel bilentusiast. Solskinnsbussen vår hadde også tatt turen over
fjellet for å ta del med turkjøring rundt
om i bygda. Syltemartnan lever videre
og godt er det, for det en trivelig og fin
opplevelse.
Syltemartna 25.–26. august.
Redaktøren har prøvd seg med kameraet.
Det gikk ikke så bra, fikk ikke med
hele bilen, men ser du hva slags kjøretøy dette er?
Send svaret ditt til adressen:
orypdal@gmail.com
...eller du kan bruke SMS. Da er nummeret : 977 06 122
Husk navn og adresse.
Du er med i trekninga av en cap m
SAK-logo.
Responsen på oppgaven i forrige blad
ble på det jevne, det har kommet 3
svar, og to av dem riktige. Vinner ble
Kjell Bjørdal, Ålesund, som svarte at
bilen på bildet var en Mercedes Benz
B 180 ca 57 – 58 modell
Vi gratulerer, og en cap er på vei i
posten
11
Medlemsmøte 30.august.
Tekst/foto: Svein Solheim
Denne høstkvelden var klubben invitert til Vegsund Slip sine
verkstedbygninger for en reise
i fortid og nåtid. Det skulle vise
seg at dette ble nok en spennende og lærerik reise for oss ca.26
som hadde tatt turen. Tre nye
biler rullet også inn på parkeringa, Bjørn Sjøholt sin superfine
1936 Ford, Johs. Klungsøyr sin
nydelige DKW Auto Union og
tilslutt Hans-Olav Drabløs sin
storslåtte Ford Lincoln Zephyr
med 12 sylindre.
Nils Kristian Drønnen ønsket oss
hjertelig velkommen og han ble
også vår guide og vert hele kvelden. Vi skrur tiden langt tilbake helt til
1923 og til en mann ved navn Alfred
Otto Lehmann og som var opphavet til
det som i dag er blitt til Vegsund Slip.
Kilden til dette er tatt ut av boka Slippen som ble gitt ut til 50 års jubileet
til Vegsund Slipp i 2007. Altså, denne
Lehmann var født i Heubude i utkanten av den polske byen Danzig. 21
år gammel gikk han inn i den tyske
marinen, som da hadde Ålesundspatrioten Keiser Wilhelm II som øverste
sjef. Lehmann var mønstret på som
vernepliktig soldat om bord i krysseren
”Elsass”, og under et opphold i Ålesund møtte han ungjenta Agnes Muri.
Det ble stormende forelskelse, og da
marinefartøyet hans la fra kai i Ålesund var menig Lehmann ikke å se.
Noen desertering var det likevel ikke
snakk om, bare et utslag av kjærlighetsrus. Da den unge gasten endelig kom til sans og samling, fikk han
være med en annen båt til Bergen,
der fartøyet hans lå. Han meldte seg
for øverstkommanderende, tilsto sin
brøde og fikk ni dagers streng straff i
bua. Den straffen måtte han ta, men
den kurerte så vist ikke for kjælighetsfeber. Agnes var like forelsket. Hun
sendte brev, men fikk ikke svar. Med
mor som reisefølge dro hun tilslutt til
Tyskland, og møtte sin Alfred.
Der ble de gift, 12 juli 1913. Men
uværsskyene samlet seg over Europa.
En storkrig var i emning og den 27 år
gamle Alfred måtte regne med å bli
innkalt til marinen. Med norsk kone
valgte han å reise til nøytrale Norge,
og satse på en fremtid der.
Fra Danzig dro de til hennes hjemby
Ålesund, der Alfred fikk arbeid hos
Liaaen i Ysteneset. Siden dro han
var hun som på papiret sto som
eier av nyetablerte Vegsund Slip
og Mek. Verksted A/S. Huset som
Alfred og kona Agnes står fortsatt,
i dag er huset blitt restaurert av
dugnadsgjengen på slippen til et
sted som huser gamle motorer og
gammel redskap som var i bruk på
verftet.
Den 9.mai 1957 blir Vegsund Slip
og Mekanisk Verksted A/S solgt til
Sigfred Drønnen for 4000,- kroner
og blir registrert som Vegsund Slip
AS. I dag er det brødrene Sindre
og Nils Kristian, som driver slippen
og har det daglige ansvaret for alt
som skjer.
over til Fiskerstrand Verft, men drømmen var å eie sin egen bedrift. Den
drømmen ble realisert i 1923 etter at
Alfred året før hadde fått kjøpe seg
ei tomt ved sjøen for 1.250 kroner av
Severin E.Reitehaug i Veibustbygda.
Sakte, men sikkert bygde han opp den
vesle virksomheten sin ved bredden
av det travle sundet. Det bodde ikke
mange sjelene her, men båttrafikken
forbi var stor. Da tyskerne okkuperte
Norge i 1940 ble det vanskelig å være
tidligere tysk statsborger. Tyskerne
truet med å arrestere ham som desertør om han ikke samarbeidet. Alfred
fryktet at de ville tvinge han å angi
sine gode norske venner, og så derfor
ingen annen utvei enn å flykte fra hele
livsverket sitt. Hele familien på sju
kom seg til Trondheim og ble der til
krigen var slutt.
Tilbake på Sunnmøre måtte Alfred
konstatere at livsverket hans lå i
ruiner. Det var uråd å skaffe nok
innkomme ved slippen i Vegsund. I
stedet ble Brødrene Drønnen i Skarbøvika redningen. Rett nok var reiseveien lang, men Alfred brydde seg
lite om det, bare han fikk arbeid. Om
kveldene prøvde han å få orden på
slippen i Vegsundet, men kjente fort
at kreftene ikke var de samme som
før. Ingen av barna var interessert i
å ta over. Derfor ble det salg til Leif
og Inga Drønnen, med den gamle slippeieren som arbeidskar. De to brukte
ikke lang tid til å bli enige. Få dager
senere, 3.september 1948 var skjøtet
undertegnet av Alfred Otto Lehmann,
kona Agnes og sønnen Otto. Skjøtet
på eiendommene Godthåp og Slippen
skiftet eier for 3.000 kroner. Ikke til
Leif, men til kona Inga Drønnen. Det
12
Nils Kristian tar oss med på en
vandring gjennom de forskjellige
bygninger og viser oss hva som blir
gjort, og om hvilke maskiner som blir
brukt på hva. Det er mange maskiner
og mye utstyr som må til for å kunne
gjøre de allsidige oppdragene .Han
kunne fortelle at slippen i dag har
vel 50 fast ansatte og vel 20 innleide
arbeidere. Oppdragene har vært og er
mange, så det er viktig at slippen har
dyktige og arbeidsomme arbeidere.
På vår vandring ble vi også presentert
for mange gamle motorer som var
restaurert av dugnadsgjengen. De
fleste ble startet opp til stor beundring
fra oss bilfolk, kanskje den gjeveste
var en danskprodusert Callesen motor
med tre sylindere som var ferdig for
ikke så lang tid siden. Vegsund Slip
var forhandler for disse motorene i
en årerekke og leverte og monterte
mange slike motorer. Den siste begivenheten før kaffepause var oppstart
av en Volda motor med hele 18 hk. Da
denne motoren kom til slippen så ble
den kalt for Rust-Randolf etter den tidligere eieren, Randolf Stavseth. Etter
mange timers hardt arbeid er motoren
restaurert og skinnende blank. Motoren blir startet med trykkluft og hadde
en tendens til noen dansetrinn mens
den etter hvert røykla lokalet med en
herlig motorlyd.
Kaffe og bløtkake samt gode wienerbrød ble servert i kantina, gode
historier satt løst slik at stemningen
var kjempegod. Sverre tok ordet for litt
informasjon vedrørende klubbsaker,
tilslutt takket han for invitasjonen fra
Nils Kristian for en flott kveld som har
både vært lærerik og morsom.
Ford V8 -36, Bjørn Sjøholt
Nils Kristian Drønnen
Callesen motor
Lincoln Zephyr -39, Hans Olav Drabløs
DKW 3=6 -59, Johs Klungsøyr
Volda motor
Katolske prester lyver aldri .....
En ung dame sitter i flyet ved siden av en prest.
"Fader" sier hun "kan jeg få be Dem om en tjeneste?"
"Gjerne hvis jeg kan, mitt barn."
"Altså, det har seg slik at jeg har kjøpt et veldig dyrt og et ganske
spesielt intimapparat for dame og jeg regner med å måtte betale
toll for det, og dessuten så vil det være pinlig for meg å vise det
frem.
Kunne De kanskje gjemme den under kittelen deres?"
"Det kan jeg mitt barn, problemet er bare det at jeg kan ikke lyve,
men jeg skal nok finne på noe."
Ja, ja tenker den unge damen, det er jo den eneste muligheten jeg
har og gir presten apparatet.
På flyplassen blir presten stoppet og spurt av tolleren om han har
noe å fortolle.
"Fra hodet og ned beltestedet har jeg ingenting å fortolle, mitt
barn!", forsikrer presten.
Noe forbauset spør tolleren: "Og fra livet og ned?"
"Der nede" sier presten, "har jeg en gjenstand for damer som aldri
har blitt benyttet"
Da ler tolleren så han rister og roper: "Neste....."
13
SAKs Byløp 18. august
Tekst: Olav Rypdal
Foto: Idar Emblem og Martin Rolen
Hustad
Ikke siden Norgesløpet har klubben
hatt noe løp. Nå var det på tide, og
iherdig markedsføring med personlige sms og annonsering på nettsiden
resulterte i ca 20 påmeldte og noen
etteranmeldte.
Jeg hadde meldt meg på, men uten
bil, så jeg gamblet på at det ville ordne
seg. Lørdag morgen hadde det ikke
det, men jeg møtte på Hjulhuset og
der traff jeg Bjørn Sjøholt og Tommen
Eide. De skulle kjøre Bjørns T-Ford,
men jeg fikk haik med dem til startstedet, som var Hessa Skole.
På turen utover startet det med tidvis
mye nedbør, så vi så i våre værste
pessimistiske anelser at det vlle bli
like ille som byrunden. Verre kunne
det ikke bli!
Men vi tok heldigvis feil. Været ble helt
utmerket, til og med sol innimellom!
Mens jeg kikket på Paulus’ fine Pininfarina Peugeot 504, fortalte han at han
stilte alene, jeg kunne få kjøre med
ham. Supert!
På startstedet trillet det inn flere biler,
og kl 11 ropte løpsleder at det var klart
til start. Vi skulle samle bokstaver på
angitte steder. Å være lokalkjent skulle
vise seg å være en fordel!
Løpet gikk på småveier og gater på
Hessa og Aspøy, med en praktisk prøve på parkeringsplassen hos Liaaen.
Plankekjøring måtte vi ha med!
Etter at vi hadde funnet 18 bokstaver,
skulle vi sette det sammen til et ord.
Rekkefølgen var tilfeldig, men ordet
kom nesten av seg selv! Personelltransport!
Så var det bare å trille tilbake til Hjulhuset. Der kom det varme på grillene,
og folk begynte å varme seg mat.
Men en ekvipasje manglet! Det var
Bjørn og Tommen som da de ble
oppringt fortalte at da de skulle handle
noe grillmat, kom det en busslast med
turister som aldri ble ferdige med å
fotografere dem og bilen. De måtte
også pakke ned kalesjen. Derfor ble
de så forsinket.
Jeg måtte forlate selskapet før
premieutdelingen, men dette var et
uhøytidelig og artig løp, all takk til de
deltagende og ikke minst løpskomiteen! Lag et slikt løp neste år også da!
Dameklassen ble vunnet av Eva
Lundanes med Jaguar XJ6 Coupe, på
annen plass Karen Gissinger i Ford
modell T, på 3. plass kom May Borvik
i Volvo P1800.
På herresiden vant John A Storås i
Daimler DB18, Sverre Barstad i Jaguar Mk2 ble nr 2 og den 3. var Paulus
Giørtz i Peugeot 504 Coupe
14
Buick treffet 2012
Tekst og foto: Kjell Kr Nilsen
Turen denne gangen gikk til Dalen Hotell i Telemark. Buick-klubben hadde
også treff der for ca 12 år siden. Nå er
hotellet nyoppusset siden dengang,
og er i dag Norges største hotell bygd
i tre. Det er bygd opp i den gamle
originale stilen, og må sies å være
meget smakfullt gjenoppbygd. Treffet
var som vanlig i pinsehelga, og pinsehelga i år viste seg å bli meget varm.
På veien fra Lier kroa til Dalen Hotell
ble det en del koking på de eldste
bilene. Det var skikkelig varmt, men
min -69 Buick Skylark hadde ingen
problemer. Den har jeg hatt nå i 14
år, og det har vært en problemfi bil.
Derimot er vinylsetet ikke noe behagelig i varmen.
Det er mange flotte biler i klubben,
men det er synd at jeg aldri får vist
fram mine biler. Det er visst for langt å
kjøre til Buick-treff i Ålesund, men jeg
har kjørt den veien på treff i 10 år, og
det har gått bra hver gang.
Jeg talte 22 Buicker utenfor Dalen
Hotell på lørdag, i tillegg til disse var
der også en fin -53 Chevrolet Bel Air
i originalstand og en -67 Pontiac Firebird Convertible som tilhørte klubbmedlemmer.
Neste år kommer pinsa veldig tidlig
(Pinseaften 18. mai). Skal jeg delta
da, må jeg reise 17. mai hjemmefra
om morgenen. Så det spørs hvordan
det går.
Høydepunktet på turen var besøket
hos Geir Teigen m/ familie og besøket
i hans garasje i Ulefos. Vi var også
på Rjukan og Vemork og fikk se den
berømte tungtvannsfabrikken. Det var
også interessant. Vi fikk se en film
med intervjuer m bl a Joachim Rønneberg. I ettertid vil i nok vite hvor viktig
dette oppdraget var.
15
Bildetekster:
Ovenfra og ned til venstre:
- Her overnattet jeg til Buick-treffet hos
Reidar Marstreng i Asker. -48 Buick
Roadmaster Cab tilhører ham
- -30 Buick Roadster (Geir Teigens)
- Fra Vemork museum. BMW motorsykkel fra krigens dager
- Fremmed fugl i følget: -53 Chevrolet
I fin stand. – tilhører klubbmedlem
- Lunsj hos Teigen
- Oppstilling foran Dalen Hotell
Til høyre:
- Dalen Hotell
- Flott -63 Buick Riviera på vei til treffet
- Oppstilling hos Geir Teigens garasjer
i Telemark
- Nydelige Buick-rumper: -58 Limited
og -48 Roadmaster
Hornsby-motor i Australia (mer fra red’s juleferie)
Tekst og foto: Olav Rypdal
En nabo som heter Des var innom, og
i løpet av kvelden kom det fram at han
var ivrig samler av gamle ting og maskiner. Der andre kjørte skrotet vekk,
gikk han inn og fant alt han mente
kunne taes vare på.
Slik hadde han kommet over en
Hornsby-motor fra 1907. Den ble funnet i en skraphaug, men var relativt
komplett. Denne motoren har liggende
sylinder, og heldigvis var motoren blitt
stående slik at vann ikke rant inn i
sylinderen. Det var derfor en ikke alt
for omfattende restaurering.
Alle deler ble demontert og rengjort,
og montert igjen. Sylinderen fikk bare
en lett honing.
Noen få deler ble laget nye, etter kopi
fra andre motorer av samme type.
På maskinen er samme nummeret
stemplet inn på et flertall deler. Motoren er produsert før det ble vanlig med
serieproduksjon, nummeret er slått
inn slik at man vet hvilke deler som
passer sammen. Det er dette som
kalles «matching numbers». Finner
man brukte deler med et annet nummer, må denne delen tilpasses. Det er
uvanlig at en så gammel motor er så
komplett og urørt som denne.
Des har sjekket historikken på sin
motor, den kom til Australia i 1912,
og var på service i 1917, ellers ingen
opplysninger.
Han var mer enn villig til å demonstrere motoren, og inviterte oss over
neste dag for å se vidunderet i aksjon.
I tillegg til farm og verksted, driver Des
med frukt. Vi fikk plukke nektariner og
fersken rett fra trærne, bare det en
eksotisk opplevelse!
Da vi ankom verkstedet, fikk Des
trukket maskinen ut fra skuret der den
var parkert, og han startet en propanbrenner for å varme den opp. Etter
ca 10 minutter var det bare å sveive
forsiktig på det store svinghjulet, og så
gikk den! Forbausende stille og rolig,
bare litt pusting som i en dampmaskin.
Men denne er altså en diesel eller
rå-olje motor (crude oil). Den skal ha
en tank til kjøling, og diverse slanger
er klare for tilkobling. Men for kortere
demonstrasjonskjøringer er det ikke
nødvendig med kjøling.
Som nevnt samlet Des på diverse
ting. I lagerskuret hadde han en
LaSalle 1938 som var av interesse.
Utendørs sto noen gamle traktorer, en
av dem en Case. Ellers hadde han i
en container flere stasjonær-motorer,
Lister og International, bl a. Også en
artig boremaskin drevet av motorsag. Når man var ute for å lage eller
reparere gjerder, er det ofte behov for
å bore. Med denne saken montert på
motorsaga, var problemet løst!
Han hadde en Suzuki-jeep. Den lignet
på de vi har her, men denne var en
tidlig to-takter, tresylindret. Den låt
som en sint Saab! Da motoren til
denne havarerte, hadde han kjøpt
restlageret av en forhandler, 9 stk
totaktere lå der i en reol!
En Volvo F86 lastebil sto der også,
dette var en veldig god bil som det
faktisk var solgt en del av i Australia.
Hvorfor den egentlig var blitt stående
hos Des fikk jeg ikke noen grunn for,
men som med mange andre ting, de
Til venstre: Des, meg og John
ved Hornsby-motoren
Under: LaSalle 1939. det trenges
litt arbeid
Under til venstre: Sideventilt V8motor
16
går ut av bruk og blir stående. Andre
kaster det.
Des og hans sønner hadde også mange motorsykler og div. annet, men det
ble ikke tid til å kikke på dette også. Vi
hadde fått med det viktigste, et stykke
skikkelig gammel motorhistorie! En
minnerik dag, takk for oss!
En traktor til besvær
Forrige side øverst til høyre: Lister
motor
Nest øverst: Roseberry-motor
Nest nederst: Bor-forsats til motorsag
Nederst: En Lister-motor
Øverst på denne siden: Des med sin
Horsnby-motor
Øverst til høyre: Case-traktor
Nest øverst: McCormick-Deering
traktor
Over her: Suzuki jeep m totakter og
tvillinghjul bak
Over: Volvo F86
Dagens Næringsliv 290612
Uten sikkerhetsbelte og
mønsterdybde
trykker svenske
ungdommer
gasspedalen
i bånn fra de
er 15 år. Nå
trekker svensk
politi i håndbrekket.
I tiden før Annen verdenskrig manglet
Sverige traktorer. Biler hadde
de derimot nok
av, og dermed
fødtes ideen om å ombygge personbiler til jordbruksformål. Baksetene
ble fjernet, lasteplan montert. De
nye «traktorene» var billigere enn de
gamle og fikk navn etter det svenske
lavprisvarehuset Epa – simple saker,
som gjorde nytten.
grenset hastighet riktignok, men hva
kan vel ikke fikses med noen praktisk
anlagte hender og en motorinteressert
tenåringshjerne?
Ved hjelp av hjemmelagde mekanismer som en skjult knapp på innsiden
av takfôret, en fjernkontroll i lommen
Etter krigen, da vanlige traktorer gjen- eller ved å trykke på sigarettenneren
erobret de svenske jordene, forsvant og hornet samtidig, kan ungdommene
Epa-traktorene inn i låvenes mørkeste kjapt slå av og på traktorens innlagte
avkroker – frem til bilhungrig ungdom fartssperre i tilfelle kontroll.
ga dem nytt liv på veiene på 1960-tallet. Grunnen er fortsatt enkel nok:
Av sikkerhetsmessige grunner gjør
Med en Epa kan de lovlig begi seg ut politiet det de kan for å bli kvitt dem.
i trafikken allerede fra fylte 15 år. I be- Så langt uten hell
17
STJERNELØPET
-SKIBLADNER-NORSK UTVANDRERMUSEUM.
Jeg har prøvd å få med meg så
mange Stjerneløp som mulig, men de
to siste, i 2010 og 2011 var jeg ikke
med idet de gikk av stabelen relativt
langherifra, nemlig i Skien og Stavanger.
Syntes det var litt langt å reise for en
weekend. Men i år, 2012, var Stjerneløpet lagt til Hamar, og det passet
min gamle Mercedes, og den gamle
mann litt bedre. Starten på løpet var
ved Scandic Hotell på Hamar, og vi
kjørte rundt på mange avsidesliggende veier vi ellers aldri kunne ha
funnet ved egen hjelp, og løpet endte
opp til slutt ved Hole Gård på Nes,
hvor vi fikk en utmerket lunsj. Hole
Gård er en storgård som hadde 250
mål poteter, 1300kyllinger på oppdrett
og et flott selskapslokale. Arrangørene
hadde lagt seg i selen og hele løpet
gikk knirkefritt, og det var utrolig hvilke
fantasi arrangørene hadde lagt for dagen i mange rare oppgaver som måtte
løses. Jeg tror min innsats på dette
området kvalifiserte til en plass nederst på listen. Men pytt pytt, det viktigste er å delta. Ellers er det kanskje
litt ensformig med bare et bilmerke,
og som min transportkollega Arne fra
Orkanger uttalte på trøndersk: ”de e di
samme bilan og de samme personan
kvart år”.
Men det var ikke bare løpet jeg vil
skrive om, idet arrangørene hadde
lagt opp til en hyggelig ”get together”
kveld på fredagen. Det var en tur
påMjøsa med ærverdige Skibladner,
sistnevnte hadde for anledningen
påmønstret eget gladjazzorkester
som underholdt i god stil. I tillegg var
det servering av reker, brød, majones
og det som hører til slik servering. Vi
hadde en 3 timers tur i nydelig varmt
sommervær med livlig musikk. Alle om
bord ble i god stemning av den lette
musikken og atmosfæren omkring.
Gamle Skibladner er jo et flytende
museum, og orkesterlederen fortalte
mellom musikkinnslagene om båten.
Bl. annet fortalte han at i 1962, var det
ekstra stor vannføring og vannstand i
Mjøsa under snøsmeltingen. Skibladner lå da fortøyd ved Minnesund, men
når vannstanden steg, holdt fortøyningen båten nede, slik at den ble liggende med halve skipet under vann. Det
hele så trist ut. Det var en kostbar his-
torie å få hevet skipet og å få berget
inventaret. Velforeningen som hadde
båten (eller skipet) til sin disposisjon,
søkte daværende samferdselsminister, Håkon Kyllingmark, om midler til å
heve og restaurere båten. Svaret var
selvsagt negativt, ”det er ikke Statens
oppgave å kaste bort skattebetalernes
penger på et 100 år gammel skip” var
svaret de fikk. Imidlertid var det en av
velforeningens medlemmer som i sin
tid hadde lest et gammelt skriv hvor
det sto at hvis det ble krig og mobilisering, skulle Skibladner utrustes med 4
kanoner på fordekket. Dette argumentet ble brukt på en ny søknad, men nå
til daværende forsvarsminister, Otto
Grieg Tidemann. Han så både det komiske i situasjonen, og det kulturelle i
Skibladner ble berget, og innvilget et
beløp til heving og delvis restaurering
av skipet. Og takk for det. I dag er
Skibladner i aller høyeste grad oppegående, og blir drevet av en stiftelse.
Men å holde båten ”flytende” med alle
restriksjoner som følger med, er en
stor oppgave for stiftelsen.
rika, hvor tvangssalg av eiendommer
og tvangsauksjoner over redskap og
utstyr er ganske vanlig. Et av bildene
viste en gammel mann, kanskje 2.
eller 3. generasjon nordmann, som
sitter og sturer ved sitt kjøkkenbord,
ganske ribbet etter at auksjonen er
slutt og maskiner og utstyrer borte.
Og dermed mange års slit, håp og
forventninger også borte.
Vi hadde en meget hyggelig og opplevelsesrik weekend på Hamar sammen
med Mercedes Benz venner.
Neste års Stjerneløp skal være i Trøndelag.
Ålesund, 4.juli 2012
Odd-Østen Hurlen
Bildetekster:
Under: Skiblandner i god sig.
Underst: En behøver vel ikke være i
tvil hvilken klubb som hadde løp.
Øverst til høyre:
Fra interiøret ombord.
Gladjazzorkesteret spilt om bord
Et emigrant hus fra Nord Dakota. Til
å begynne med var dette bolig for en
Stjerneløpet startet heldigvis tidlig på familie, seinere bygde de et bedre
lørdag, allerede kl. 0900, og vi ankom hus. Da, i 1873/74 ble denne stua her
mål og lunsjen på Hole gård kl. 1200. brukt til skole og til kirke.
Dette resulterte i at vi fikk ”resten” av En emigrantfamilie på vei vestover i
ettermiddagen til disposisjon.
U.S.A.
Den tiden ble benyttet til å besøke
Oak Ridge kirken i Houston, MinneNorsk Utvandrermuseum på Stange. sota. Det var 8 familer saom bygde
Det var en institusjon jeg lenge har
denne kirken i 1896.
hatt ønske om å besøke. Det var
meget interessant, og det var med et
visst vemod vi gikk rundt og så på bildene fra Midt-Vesten i USA. De første
bildene var i svart/hvit og viste hvilke
vanskelige forhold de første emigrantene i Amerika hadde. De hadde flyttet
fra kummerlige kår i Norge og kom
til et heller goldt land over”there”. De
kom til et flat og karrig område, og
selv om områdene var store, hadde
det mange utfordringer. Blant annet
hadde lite skog og dermed litetømmer
til å bygge hus. De måtte ta det tømmeret som var tilgjengelig, derfor var
husene bygd av forskjellige tresorter.
Vintrene var harde og ofte med kalde
stormer. Men de norske emigrantene
holdt ut, det var kanskje vanskelig å
skrive tilbake til gamlelandet og fortelle at eventyret ikke var så fullkomment allikevel.
Den andre bildefrekvensen var også
vemodig å se: Det viste dagens Ame-
18
Hønefoss - Ålesund på moped!
av Olav Rypdal
Da jeg i oppveksten bodde på Hønefoss, husker jeg en reportasje i Ringerikes Blad om en utflyttet ålesunder,
som kjørte fra Hønefoss til Ålesund på
ferie med sin Tempo Corvette moped!
Tempoklubben hadde en julekalender
i 2008, med bilder av ulike Tempo osv.
Et av bildene viste Rasmus Dahle,
mannen som kjørte til Ålesund!
Jeg husker ham godt. Senere i livet
Leieboer på saga
Vedlagt følger bilder av ubetalte leieforhold i saga i Brusdalen.
Reirene var gjemt under bølgeeternitten på baksida av taket og viste ikke
før platene ble revet av.
Reirene hadde åpenbart vært brukt i
mange år, for det ene reiret var bygd
på toppen av det gamle. Det var hele
stabler. I det øverste reiret på den
høyeste stabelen var der 5 egg, men
rivingen og vår aktivitet rundt i flere
dager hadde dessverre skremt vekk
innbyggerne så eggene var forlatt.
Sverre Barstad
19
traff jeg Rasmus Dahle. Han var
portvakt på Follum Fabrikker (Senere
Norske Skog), der jeg hadde jobb
i ferier under skole- og studietiden.
Veldig hyggelig mann som også laget
og samlet på kniver.
Etter kalenderbildet i 2008 har jeg av
og til tenkt på å besøke lokalavisen for
å bla i gamle utgaver. Nå i påskeferien
ble det tid til et besøk. Ikke bare avisene var gamle, også mikrofilmleseren var temmelig antikvarisk. Jeg fant
omtalen av Rasmus, men utskriftskvaliteten var så elendig at den kan kun
benyttes til å lese teksten.
2. juli 1969 kunne man lese om turen.
Rasmus Dahle startet fra Hønefoss
om morgenen og i følge avisen gjorde
han turen på en dag. Geografien var
nok ukjent for journalisten for det
står at han kom til Innfjorden hvor
han overnattet i soveposen sin under
åpen himmel. (derfra er det ca 8 mil til
Ålesund).
Mopeden var godt lastet, med fører og
oppakning var det 160 - 170 kg. Sykkelen gikk som en klokke hele veien,
med marsjfart på 50 km/t.
Også returen ble gjennomført i samme stil, med overnatting i sovepose på
Hundorp.
Bildet i avisen viser Rasmus Dahle
med sin Corvette 290. Denne hedersmannen døde for flere år siden, men
kanskje hans spirit lever ennå, hvem
tar utfordringen og gjentar en slik tur?
Tekst og foto: Jack Kjølås
Det årlege 7-setartreffet var i år
lagt til Sandane og historiske
Gloppen hotell. Kvart år samlast
kring
tjue 7-setarbilar frå 20- og 30-talet
ei helg i midten av juni til felles
hygge. Treffet i år var det 14. i
rekka.
Det er naturleg at mange av
desse bilane kjem frå vestlandet
då dette var bilar brukt i turisttrafikk.
Ikkje minst Geiranger hadde
mange av desse stasvognene.
Mange av desse er framleis
heiemehøyrande der. Andre vart
redda frå skraphaugen og restaurert og er i dag mest finare enn
då dei kom frå fabrikken. Her er
mykje kulturhistorie som vert teke
vare på.
Som tradisjonen er starta i år 5
bilar frå Stranda alt torsdag. Johan Steffen Fivelstad med sin 29modell Lincoln med Per Gunnar
Vangen som hjelpesjåfør. Bjørnar
Engeset med Johan Steffen sin
31-modell Buick (gamal Geiranger bil) med Geir Inge Overå til
hjelpesjåfør. Jack og Turid Kjølås
med 31-modell Hudson. Leif
Magne -og Jan Tore Kjølås med
24-modell Buick, Rolf og Elfrid
Saure køyrde som vanleg «Gråen» til Karl Mjelva , ein 31-modell
Nash. Buicken til Leif Magne og
Jan Tore var den eldste bilen med
dei yngste sjåførane.
I og med at strandarane starta
ein dag før hadde vi fredagen til
eigen disposisjon. Vi køyrde då ut
til Hestenesøyra for å besøke ein
gamal handelsstad som no er restaurert. Gloppen Spare -og Forbrugsforening vart starta i 1873.
Seinare tok Josef H. Lothe over,
som var bestefar til noverande
eigar Dag Lothe. Bustadhuset
med 3 etasjer og god takhøgd,
er truleg det første huset i Noreg
bygd i reisverk. For arbeidet med
å restaurere handelstaden fekk
eigarane Kari Håbrekke og Dag
Lothe byggeskikk prisen til Gloppen kommune i 2011.
Fredag ettermiddag kom dei
andre 7-setarane. Etter kvart
også bilane frå Geiranger. Karl
og Gjertrud Mjelva med 31-modell Buick, Inge Per og Torunn
Mølsæter med 34-modell Buick
7-setarar på tur.
og Idar Mølsæter/Brit Hansen
med 31-modell Buick. Vi kan
vere stolte at 8 av 19 deltakande bilar er heimehøyrande i
Stranda kommune.
Laurdag var det felles utflukt,
der vi køyrde over Utvikfjellet
til Stryn og «Panoramavegen»
attende til Lote/Anda og Sandane. Med oss på turen hadde
vi Jon Tvinnereim som hadde
laga eit fint kompendium: Langs
nordsida av Nordfjorden – frå
Faleide til Lote. Vi hadde og
stopp undervegs der han orienterte om stadar og bygdeliv.
Gloppen hotell er kjend for å
servere lokal mat i eit historisk
miljø. Vi fekk servert velsmakande tradisjonelle rettar der råstoffet var henta frå produsentar i nærleiken. Hotellet har i år
også fått tildelt «Reiselivsprisen
2012». Eit fantastisk hotell som
er vel verdt eit besøk.
Sundag vart det pakka og gjort
klart for å ta til på heimveg. Dei
fleste bilane kom seg vel heim
utan noko problem. Husk dette
er god gamal årgang, så noko
rusk i maskineriet må ein kunne
rekne med dukkar opp. No er
det eitt år til vi skal møtast på
nytt og tida framover kan nyttast til å rette på manglar som
vart avdekka på denne turen.
Tekst til bileta:
1924 Buick: Leif Magne -og
Jan Tore Kjølås med 1924
Buick
Svein Bakke køyrer Chevroleten til Lidvar Aure. Sigrun og
Helen i baksetet.
Bjørnar: Vil tru at sekken til
Bjørnar er slankare no då ein
1930 Buick 69 er komen til
gards.
Hestenesøyra: På Hestenesøyra vart
vi servert kaffe og svele.
20
På bladets framside:
Stranda-Geiranger: Frå venstre: Johan Steffen Fivelstad
1929 Lincoln, Bjørnar Engeset
1931 Buick, Inge Per Mølsæter 1934 Buick, Idar Mølsæter
1931 Buick, Karl Mjelva 1931
Buick, Jack Kjølås 1931 Hudson, Leif Magne Kjølås 1924
Buick, Rolf Saure 1931 Nash
ÅPNING AV TROLLSTIGPLATÅET, LØRDAG 16-6-12.
Det var knyttet stor spenning til
åpningen av det nye serviceanlegget
på Trollstigplatået på lørdag 16. juni
2012. Det skulle være flere celebre
gjester tilstede, samferdselsminister
Magnhild Meltveit Kleppa, kommunalminister Liv Signe Navarsete, vegsjef
Terje Moe Gustavsen, fylkesmann
Lodve Solholm og fylkesordfører Jon
Åsen for å nevne noen. Til sammen
skulle det være 28 celebre gjester
som skulle overvære åpningen på
fjellplatået. Utover dette var det ventet
en del vanlige skattebetalere, (les vi
andre) som var ventet å være tilstede,
ca. 1500 til sammen. Og de 28 celebritetene skulle fraktes fra Isterdalen
og til platået med førkrigs veteranbiler.
Storfjordens Automobil Klubb stilte
med 5 biler, og Nordmøre og Romsdal
Kjøretøyhistorisk Klubb skulle også
stille med 5. Fra sistnevnte kom det
bare 4 men avviklingen gikk allikevel
knirkefritt. Jeg hadde den ære å være
reservebil med en Mercedes Benz
1965 modell, og hadde med en passasjer, Skiri fra reiselivskontoret på
Åndalsnes.
Turen fra Isterdalen startet presis kl.
1130, og alle ankom platået ca. kl.
1200 uten koking eller andre problemer. Det var ingen motgående trafikk
for kortesjen opp Trollstigen, idet det
her må nevnes at det var kjøreforbud
for andre biler enn de som skulle være
med arrangementet.
På platået var det taler av både
samferdselsminister Kleppa, vegsjef
Moe Gustavsen og fylkesordfører Jon
Åsen. Og Isfjorden Skolekorps spilte.
Været var ikke av det beste, det blåste
og var litt kaldt, men det var bare inntil
den offisielle seremonien var over.
Etterpå fikk alle komme inn til kaffe og
et meget stort antall påsmurte sveler.
Den offisielle seremonien foregikk
oppe på utsiktplatået på toppen av
kafeteriabygget. Selve kafeteriabygget er bygd i flott grå betong som står
i stil med det grå fjellmassivet en ser
rundt seg overalt på Trollstigen. Dette
anlegget, med kafeteria, suvenirkiosk
og fine toalettforhold burde bli en skikkelig turistmagnet. Det totale anlegget
omkring Trollstigen, svingene, rivingen
av det gamle bygget, og omlegging av
elva, har tatt 6 år, og har kostet vel 70
mill. kr.
Historien omkring Trollstigen, kjenner
vel de fleste til. Det har i årtider vært
en kløvsti som forbant Isterdalen med
Valldalen. Men tenk, allerede i 1916,
i bilens spede barndom, bestemte
Stortinget at det skulle bygges en veg
opp mot Trollstigen. Galskap var det
mange som mente. Selve byggingen
av veien kom i gang i 1928, og etter
8 år, i 1936 kunne kong Haakon åpne
Trollstigen for ordinær biltrafikk. Og i
år, 76 år etter, ble den ”nye” Trollstigen åpnet som nasjonal turistveg av
samferdselsminister Magnhild Meltveit
Kleppa. DET VAR OGSÅ DET SISTE
OFFISIELLE OPPDRAGET HUN
HADDE SOM SAMFERDSELSMINISTER, I DET HUN GIKK AV DEN 18.
JUNI 2012.
Ålesund, 18-6-12
Odd-Østen Hurlen
Bildetekster:
Øverst i midten:
Magnhild Meltveit Kleppa, (ukjent) og
Vegsjef Terje Moe Gustavsen
Også øverst: En del av bilene før start
fra Isterdalen, til høyre: hele kortesjen
er oppstilt.
Resten av bildene: Fra platået, og
en del av bygningene og bilene etter
turen opp.
21
Buick -32 i reklame for Braathen SAFE
22
av Olav Rypdal
Dette bildet var en helsides annonse
i Aftenposten (13.sep.93). Meningen
med bildet var sikkert å vise at moderne transportmidler (fly) var mer
behagelige og mer bekvem enn før i
tiden.
Jeg hadde på den tiden en lidenskapelig interesse for Buick-biler fra
30-tallet (interessen er fortsatt intakt),
så et slikt bilde var svært interessant.
Jeg visste om bare to slike biler i
Norge, det var Mjelva (Hotel Union) og
Einar Wessel Berg (tidligere Geiranger). En tredje bil av denne typen var
jo en sensasjon!
Jeg gransket annonsen (jeg har klippet den ut og har den fortsatt), den var
merket ”fotograf Rødahl, Christiania”.
Merkelig, Christiania het jo Oslo i
1932! Men jeg sjekket telefonkatalogen, og fant en fotograf i Oslo med det
navnet. En telefon dit, og der fikk jeg
opplyst at de hadde tatt dette bildet
i Stalheimskleivene, og bilen tilhørte
Stalheim hotell.
Videre telefon til dette hotellet fikk jeg
vite at bilen sto på Geilo, og tilhørte en
lege i Bergen. Den var forresten i dårlig stand, og hadde en uoriginal motor.
Jeg fikk navnet på Bergenslegen, men
der fant jeg ikke noen telefon. En kvinnelig lege med samme navn svarte på
min henvendelse at hun var legens
mor, og at han eide en gammel bil på
Geilo. Men nei, den skulle ikke selges,
og hun ville ikke oppgi noe telefonnummer.
Her stoppet min etterforskning, men
jeg kjente også Bjørn Bregård fra
tidligere, og han hadde også kommet fram til lege-moren i Bergen.
Siden han selv også var lege, fikk han
telefonnummeret til eieren. Hvordan
denne samtalen forløp kjenner jeg
ikke til, men heller ikke Bjørn fikk
kjøpe bilen.
Bjørns bror hadde
Ørskogdagane
Klubben var vel ikke offisielt invitert til
å stille opp på Sjøholt under Ørskogdagane, men jungeltelegrafen gikk om
at vi burde innfinne oss der. I alle fall
var det ca. 10-12 biler fra SAK som
var på plassen foran Rådhuset. Jan
Arild Refsnes, også medlem av VW
klubben, hadde invitert noen av sine
medlemmer til å delta. I det vesentlige
var det biler fra Skodje og Ørskog som
stilte.
Ørskogdagane er jo et fint arrangement, men dessverre var det surt og
kaldt de to dagene når arrangementet
varte.
Ålesund, 3-6-12
Odd-Østen
23
forresten en tilsvarende bil, en -32 sjuseter limousine, tidligere direksjonsbil
for tobakkfirmaet Conrad Langgaard.
Denne var et godt objekt, og var
komplett.
Senere fikk jeg vite at Stalheims-Buicken var blitt kjøpt av Magnus Nistad i
Sande i Sunnfjord, og like etterpå at
samme mann hadde kjøpt Bregårds
lukkede limo!
Jeg må innrømme at jeg tenkte at
Nistad sikkert ville slakte Langgaardbilen for å restaurere den åpne bilen,
men der tok jeg heldigvis feil!
På SAKs Norgesløpet i 2009 deltok
begge Nistads biler, og begge er meget flott restaurert av eieren.
Den åpne bilen ble kjørt av Arne Nistad (løpsfoto fra Skodjebruene), den
lukkede ble kjørt av Rebekka Nistad
Rådal (foto Jostein Kvithaug)
SLADRESPEILET:
Denne Volvoen har kjørt 4,8 millioner
kilometer
For 46 år siden innledet Irvin Gordon
forholdet til sin Volvo P1800. Det skulle vare lenger enn noen ville trodd.
Hege Hegle Publisert: 11.07.2012 DN
Den knallrøde Volvoen er ikke noe
ukjent syn på New Yorks Long Island.
I 1966 brukte læreren Irv Gordon nesten hele årslønnen sin på en todørs
kupe-utgave av Volvo P1800. Det
skulle bli et kjærlighetsforhold som
skulle vare lenge.
Etter 46 års bruk med kjøreturer over
hele verden, er det nå like før kilometermåleren runder utrolige tre millioner
miles, eller 4,8 millioner kilometer.
Allerede i 2002 fikk den kjøreglade
Gordon notering i Guiness rekordbok
med bilen som har tilbakelagt flest
kilometer i hele verden. Nå, ni år senere, går bilen fortsatt som en klokke.
Kommentar: Det sies ingenting om at
denne bilen har vært på verksted, eller
om den fortsatt har original motor eller
om den eller andre deler er byttet.
Denne kjørelengden tilsvarer drøyt
100 t km pr år. Til sammenligning
kjører nettbuss sine busser mellom
Oslo og Ålesund ca 3 g så langt pr
år (de bilene er jo underveis omtrent
hver dag). Denne mannen er lærer?
Når har han vært på jobb i de siste 46
år??
Kjøp og Salg:
Bjørnar Engeseth var leisjåfør for
Johan Steffen Fivelstad under 7-seterløpet i Johan Steffens nyinnkjøpte 31modell (ex Andresen for de innvidde).
Han liker tydeligvis denne biltypen så
godt at han har skaffet seg en tilsvarende Buick. Denne er en -30 modell,
som kommer fra Australia via Nederland.
Marmon 29-30 mod. vurderes solgt. 4
dørs sedanèr.
Sjelden anledning.
Består av 1 ferdigsveiset bil med overhalt motor. Ikke montert.
2 skogsvrak som egner seg å lage
cabriolet av. Lagret inne siste 25 år.
Vurderes solgt samlet til nevenyttig
entusiast som vil restaurere bilen/
bilene.
Tlf 70153466/97509213 etter kl 1800
Også enda en skyssbil er kommet til
landet, dette er også en 1930 Buick
som er får adresse i Gudbrandsdalen,
denne kommer fra Danmark.
Andre biler fra Danmark: Aalholm
automobilmuseum er nå historie. Etter
mange år som et av nord-europas
flotteste museer, er det nå slutt. Det
ble for dyrt å drive. Mange biler der
stammet fra Norge, bl a en Packard
som ble påstått å ha tilhørt keiser Wilhelm II. Akkurat det var vel litt tvilsomt.
Nå er alle bilene solgt på auksjon, og
Buick 1939. 2 dørs cab. Vurderes
keiserbilen kom ikke tilbake til Norge.
solgt.
En av 7 stk Buick Cab. type 46C
I forrige nummer hadde vi bilde av en
importert i 1939 av Sørensen og
stasjonærmotor som befinner seg i
Balchen.
Hjulhuset. Det ble feilaktig sagt at den
I bruk frem til 1973. Må restaureres.
tilhørte Bjørn Sjøholt.
Tlf 70153466/97509213 etter kl 1800
Det som er riktig er at motoren kommer fra avdøde æresmedlem Johan
Ødegaard. Han har restaurert den,
og den var tidligere utstilt i butikken i
Puskhola. Nå har Johans sønn, Olav
Ødegaard, ønsket at motoren skal
oppbevares av SAK, og det er derfor
den har kommet til Hjulhuset. Det
Nytt medlem Rolf Hatlen med fin origi- er Bjørn Sjøholt som har tatt på seg
nal VW 1200 1962 (bildet er innsendt ansvaret for den.
av Kjell Kr Nilsen
Støtfanger til Fargo lastebil, ukjent
årsmodell. (før 1940), Selges kr 1500
Kåre Starnd, Loen, Tlf: 47650457, Epost: kare.strand@enivest.net
Apro pos sommerens vær, nevnt i formannens ord for dagen. Dette bildet
fra VG illustrerer vel godt situasjonen
24
Valvoline oljer til salgs i
klubben.
Volvo Bamse: Sandblåst og lakkert ramme
med akslinger og 3-v tipp m alu-lemmer.
Km stand 65000. Selges kr 5000. Tlf
91692100 Hans Olav
Liten lastebilkran: Liten fin Hiab kran med
bom som ”bikkes fram” + uttrekk. Har stått
på bilberger og er lite brukt. Selges kr
5000. Tlf 91692100 Hans Olav
4 liters kanner.
20W-50
Spesielt egnet til eldre biler.
kr. 275 (”Biltema”-pris)
Henv: Sverre Barstad, tlf
90110655
SAK –
Profileringsartikler
Saab 96 to-takter (kortnos) kjøpes. Må
være rød og meget fin. Helst Monte Carlo.
Tlf 91692100 Hans Olav
Vi har for salg diverse artikler med
klubbens logo.
Følgende artikler kan kjøpes på
klubbmøter og onsdagskvelder på
Hjulhuset.
Kontakt Steinar Hustøft, tlf 97524475
Priser:
Cap (skyggelue) svart: kr 75.Genser m rund hals mørk blå: kr 225.Fleece-genser blå og svart: kr 225.Brodert klubblogo: kr 50.Piquet skjorte (ikke avdildet): kr 150.-
Triumph Trident (T-150) kjøpes. Må være i
meget fin stand. Tlf 91692100 Hans Olav
Volvo PV 444 1957 mod
Pakningsett til motor inkl. toppakning.
Komplett grill og forgasser ønskes kjøpt.
Kurt Eilif Dale, Elnesvågen Tlf: 91320401,
E-post: kurt.dale@hotmail.com
Motorpakninger
har et større lager av motor pakning til
Chevrolet, Ford ,GM ,Commer, Hummer,
dette er for biler fra 1930 og up til ca 1960,
div repsett til forgassere ring for info
Kurt Eilif Dale, Elnesvågen Tlf: 91320401,
E-post: kurt.dale@hotmail.com
Bilpleie når verdier skal bevares…
Vi utfører:








Utvendig vask
Rubbing, lakkrens
Fjerning av maling og
dekor
Polering
Lakkbehandling
Plast- og
gummifornying
Interiørrens
Skinnbehandling
Ålesund Bilpleie AS
Kanalvegen 18 – Spjelkavik (Sundegården)
Tlf. 70 12 79 50 – Mob. tlf. 402 33 402
LAKKBEHANDLING
Webside se: www.ditec.no
25
26
26
Husk å registrere SAK,
Org.no. 980 058 913 som grasrot
mottaker for din innsats i Tipping,
Lotto, Joker m.v.
SAK får 5% av innsatsen din.
- ingenting av gevinsten!
27
27
Retur:
STORFJORDENS
AUTOMOBIL KLUBB
Brusdalen
6260 Skodje
Nasjonal Motordag 2012, 10 juni
Eldsjeler i dei indre fjordstoka hadde
igjen teke på seg å arrangere Nasjonal Motordag. Denne gongen var til
alt overmål vergudane nokonlunde på
lag, og det vart eit flott arrangement.
Fram mot 50 bilar og motorsyklar i
mange kategorier og årsklasser stilde
opp, og ga eit godt bilete av bredda
og utviklinga i den nasjonale motorhistoria.
Det heile starta med samling i Valldal,
der mykje folk var møtt opp for å sjå
på og diskutere bil. Det dukka nok opp
eit og anna kjært minne frå forgangne
tider hjå enkelte, og ein kunne og
høyre eit og anna "wunderschön" og
"fantastic" innimellom. Kanskje dette
kan bli enda eit minne som turistane
tek med seg heim frå opphaldet på
Sunnmøre?
Etter mønstring i Valldal gjekk turen
til Tafjord og omvisning i museet til
kraftselskapet før turen gjekk til øvre
Valldal og besøk på Hoel kraftverk,
som no er restaurert.
Dagen vart avslutta med buffet på
Jordbærstova for dei som ynskte det.
Kjempegod mat og triveleg stad.
Takk til arrangørane for ein fin dag!
tekst: Kjell Jarle Gjerde
foto: Karl Oskar Indreeide
og Olav Rypdal
28