Les årgangen i PDF

NY6[T
A V H E L G A D A IL. L .
UTGITT
r978
7. ARGANG
PRIS KR.20,-
AV INNHOLDET
NEVNERVI:
NAVI\ET
I{ELGADATEN
ET DYSTERT
JUTEMINNE
EI GAMAL i5.TT
KTEPPEN
SKYSSTASJON
UI,VIttA
%"
UV^4RSDOGNPA
tUI\NAFJELLET
ffiin
NATURSPALTEN
BILLEDSTOFF
ULVILLA er i fokus i irets Helgidals-Nytt. Se artikkel inne i avisa. Bildet er
tatt fra Storstadhssten 197Eav Arnt Kjesbu.
REDAKSJONEN:
LasseJohnson sen.
Hivard Elnes
Ant l{iesbu
Johs. Ovemo
Trykk: Bok- & Offsettrykk
SAIINT'ERDIGE SMASTT]BBER
Av JensD. Holmlimo
SeverinHelmo
Et par dager for Severin Helmo
fylte 100 6r, ble res. kap. Sveaasog
jeg enigeom i ta en tur for 6 hilse pi
jubilanten. Men fsr vi startet ringte
vi til Helmo, for i hsre om det passet
for dem om vi kom en snartur.
<Dehaddevart litt skral. med forkjolelse og sint smitt fanteri, men
kom
det
var
bare
vi
Severinkunne fortelle oss at dem
hadde hatt doktoren i husa. <Asi
kom e en stakkalong.Han fann ut at
han skull sjrekkme 6 me de sdmm6.
Men de hen ongdikteran e itt te de
slag, i han som va 6t 6s de va nu
retteleen skit. Han sa at de va ittnii
som feilt me.>
Martin Holmen
For noen 6r siden snakket Martin
Holmen om juletreleiting.<Dee akkorat lik rens6 leitt jultre som 6 gi 6t
veikjom. Nir du kjem bortit i lita
gran s6 bli du stian ii sji pria om hu
e si fin at hu e takan. Men de e si
mang smifeila pin at du mi sji da
om rette ei som e finar. Men te slut
mi du gi tebaker6t den fosten.>
G u n n a rH e i rj r .
DAGLIGVARER
K o m m .N o r s kT i p p i n g
STIKLESTAD
T|f.78134
FORORD
Si kan vi igien tilby vire lesere er nytt nummer av Helgidals-Nytt.
Arets utgave er i trid med tidligere irc. Det er en god del historisk stoff
som vi hiper vil falle i lesernes smak. Videre er det ogsi i ir bra med
billedstoff, bide gammelt og nytt, og selvfolgelig er det idrettstoff. Da vi
fra tid til annen fir henvendelsefra lesere som snsker i komplettere sin
samling av avisa har vi i ir fitt trykket nytt opplag av en del irganger,
og disse er nu i handelen.
Salget av avisa har oketjevnt fra ar til ir, hvilket vi tar som tegn pi
at avisa blir godt mottatt blandt publikum.
Vi i redaksjonen gior virt beste for i tilfredstille leseme. Det er ogsi
mange av leseme som er oss be\ielpelig med stoff, bilder og ideer.
Dette setter vi meget stor pris pi, men vi skulle snske at det var mange
flere som henvendte seg til oss. Vi vil i ir utfordre alle naturinteresserte
til en fotokonkunanse i sort/hvitt. Det skal helst vere dyre. og
fuglebilder, men vi vil ogsi svert gieme fi inn andre gode bilder fra
naturen. Det blir da en beskjeden premiering av de beste bildene, og
resultatet av konkuransen vil da komme i neste irc utgave av avisa. Vi
hiper at dette kan inspirere til noen ekstra turer ut i naturen, og at vi
fir inn mange bilder.
Vire annonsorerer ogsi i ir velvillige med og ststter vir okonomi.Vi
takker alle som pi en eller annen mite har vert med hstnttnt ossslik at
det ogsi i ir var mulig i utgi avlsa.
Sfl snsker vi alle vire lesere en riktig GOD JUL og et GODT NYTT AR
Med hilsen
Redaksjonskomiteen
Dalavisa
A kjrere,kom ta min h6nd, si skal vi knytte et kjrerlighetsbind,
5 bli med meg,jeg viser deg det som er mitt.
For vakkert det er det, det vet bare jeg, som har bodd her si lenge.
A - hsr meg,jeg vil prove 6 fi, deg til i like det og.
Sesolen,ni stigerden opp, sakteog rsd over Hyllfielletstopp,
seden gyller, moseog rosslyngog busk.
For vakkert det er det, det vet bare jeg, som har bodd her si lenge.
A - hsr meg,jeg vil prove6 f6, deg til 6 like det og.
fugleneflyr over himmelenbl6,
Hsr vinden,i blomsterog strdL,
i kjenn varmen,n6r dalen er varmet av sol.
For skjont er det vist, ja det vet bare jeg som har bodd her si lenge,
A - hor meg,jeg vil provei fi, deg til 5 like det og.
Bli med meg - til fiellet en gang,vandreinnovermed fiskestang,
fi en orret, og stekeden overet bil.
For herlig det er det, det vet da vel jeg, som har boddher si lenge,
A - hor meg,jeg vil provei fii, deg til 6 like det og.
Seelva,si gri den er blitt, bergetlangsbreddener speilblanktog
slitt, og en mike har reiret sitt her ved densbredd.
Nei hat ikke elva,den har jo sin sjarm, heledalen er kjarlig og varm,
A - hor meg,.iegvil provei fi, degtil 6 like den og.
Sissel
Helgedal
Navnet
en
Det ser ut til i vere forskjellige
oppfatninger om hva som egentlig er
Helgidalen.
Personligmener jeg at Helgidalen
er den dalen der elva Helgi renner.
56 vidt meg bekjendt heter elva
Helgia fra Veravatnet og til den renner sammen med elva Inna ved
Holmen gird i Vuku. Senerehar den
navnetVerdalselva.
Lerer JohannesNordnes i Vuku
haddetydeligvisen annenmening. Vi
gjengir her noen betraktninger som
han en gang har nedtegnet.
L.
De everste girdene i Helgidalen,
Bergheim.Bildet er tatt ca. 1900.
Brattrflsen
Ottmoen, I bakgrunnen skimtos
HELGADALEN
Han Seffenfortalde meg dette. Det
var fot lenge sidan skyting pd
Aunet. Det var fest og med talar m.a.
for fedrelandet. Di reiste han Ol
Jakobsa Helgdsa seg og sa at det
kunne bli flytta opp i Helgidalen.
Men- la han til med et sukk- det
manglermidler dertil.
Eg veit ikkje kor mykje av f'edrelandet som sidan kan vera flytta til
Helgddalen, det vantar nok enno
midlar. Men Helgidalen har hatt ei
underleg evne til i flytta seg lenger
og lenger utover dalen. Det siste eg
hoyrde om dette var at Bynahaugen
hayrer Helgidalen til. Bjertum skulekrins er altsi heilt okkupert, og snart
er Vollen skulekrinsogsdinnteken.
Han Ol Jakobsadrog pi sin mite
stutt opp grensa i dette hove. Han sa
ofte: Det er sju bonder i Helgidalen
og sju bsner i Fadervir. Og her er vi
ved sanninga.Helgidalen er dalforetgrenda- fri Brattisen til Skjekerfossen.Helgidalen som kjem av elvenavnet Helgia er et vakkert navn.
Det tyder etter Rygh ein stad som
har med gudsdyrkingog gjera, noko
heilagt. Elva fri Veravatnet heiter
Helgia til ho har runni saman med
Skjekra. Nir Musum i Verdalsboka
skriver om girdene i Helgidalen
meiner han i samhsve med gamle
skrifter pi mtr. 190-t94, og mtr. nr.
201-202.Det var i 1600- og 1700 6ra
kalla Helgidalen eller Verdalens nybyggere.
Proffessor Amund Helland skriv i
1909i Land og Folk, N.T. Amt B 1.
side 258: <OvenforBrattisen og Otmoen har elven (Helgien) retning
mot syd-sydvest,
men nrer dissegtrdene boyer den mot vest-nordvestog
beholder i det hele denne retning,
indtil den pri sin hoyre side optar bielven Skjekra. Den kaldes nu Verdalselven.
Etter dette blir det sjolvsagt ikkje
rett 6 rekna bide Bjartan og Vollen
skulekrinsar med til Helgidalen. Men
kva er det som er skyld i ranglera
om Helgidalen? Den forste og stsrste
feilen vart gjort di det vart poststad i
Vollen og han fekk namnet Helg6dalen. Det var ellesden gongennoko
rett og sant i det, for Vollen var da
poststad for heile dalen oppover, ja
ogsi for Vera. Vollen skulekrins har
ikkje noko samnamnanna ennVollagtenda. Fri Skansbakken og austover blir grenda kalla Austbrekka.
Namnet pi poststaden i Vollen vart
no Helgidalen. Og sidan har mange
lag utan kritikk teki namnet Helg6dalen. Ja si vidt har det gitt at den
opphavelegeog rette Helgidalen har
vori noydd til heilt 6 kapitulere og
kalla seg atyre Helgidalen. Men
namnet pi en poststad har ingen rett
til i gi over til grendenamn. Og likevel ser det ut til at det er fleire stader
det gir i same lei. Sileis ogsi i
Ulvilla skulekdns. Namnet hoyrer
forst og fremst elva til, og vidare den
samling av heimar som ligg attmed
elva der ho renn ut i Verdalselva.
Men det er heilt meiningslaust i fortelja at dei som bur pi Aune, pi
Storstadbakkane,pi Holmlibakkane
o.s.b. er fri Ulvilla om dei hentar
posten der. Kva skal vi si gjera? Vi
skal slutta med 6 fortelja at Bjartan
og Vollen skulekrinsar ligg i Helg6dalen. Samnamnet for alle krinsar
oppoverdalen er Vuku sogn. Og vil
vi plent ha gtendenamn, si kan vi
nytta namna pri skulekrinsane. Dei
gamle grendenamna som Nordkleiva
og Austbrekka skal vi ogsi halda pi.
Kanskje det ogsi ville vera ei oppg6vefor mange lag ii revidera namna
sine.
JohannesNordnes
Eigamala_ttiVerda
Tekst og foto: Arne Haldis
Et sterkt folkeslag
Sommeren 1944 var Arne Haldfls pi sykkeltur oppover Helgidalen for i snakke med en del eldre fotk. Vi
har fitt hans tillatelse til i giengi noe av det han nedtegnet etter denne turen:
Gunnbjorn Helmomo fsdd, 20/31823,og doydde 8/l-1919. Han vart
gift i 1850 med Ingeborg Arntsdotter
Bjorstad, fodd i 1820, og doydde i
1896.Dei hadde 6 born ilag, 5 soner
og 1 dotter. Av dei er det 4 brsr som
enni lever,dei er no 94, 91, 90 og 80
6r gamle.
Den eldste av brorne, JohannesG.
Myrmo er fodd 16/12-1850. Han vart
gift i 1877 med, Betet Stridalen,
dotter it Nils Stridalen, (Rensjoen).
Med hennehadde han I son, Georg.
Han var ein evnerik gut, men doydde
som ungdom. Mor hans var dod 1 rlrs
tid fsr. Johannes vart seinare gift
med enkja Kristianne Fetten. Dei
hev ikkje havt bom ilag.
Som den eldste av flokken mitte
Johannes ut som gjetar for sjolv i
tena sitt brod, og han dreiv pi som
gjetar til han var konfirmert. Etterpi for han i skomakarlare, og kom
til den kjente emiser JohannesHansen. Han var ei tid skomakat pit
Meloy i Nordland, og skomakarar-
beid hev han sidan drive heilt til for
nokre fi 6r sidan.
I 1881kjopte han smibruket Myrmo i Leksdalen,og bur framleiesder.
Heimen har han no gieve over til ein
ste-son.
Johanneshar vore sers musikalsk,
og har elska song og musikk, og han
har i lange tider vore leidar fot songkor. Han har vore ein roleg og venesel mann alltid, og har vore religiost
instilt sidan han var ung. Tobakk har
han aldri brukt, og frihaldsmann
har han vore heile livet.
Systera Oline var fsdd 13/5-1852
og doydde agift. 30/7-1915. Ho var
heime og hjelpte foreldra medan dei
levde.Ho og hadde heile tida ei religios innstilling og var ein tru misjonsvenn.
fekk Beret vondt i den eine foten, slik
at han mitte amputerast, og ho
gjekk sidan med trefot. Fire Lr
etterpi fekk Arnt kneledbrune (betennelsei kneet) og lig pi sjukehus i
2 hr og kom att med stiv fot. B6e to
har sileis vore kroplingar den lengste
tida av livet. Arnt gjekk skomakarlere hos broren Johannes,og sidan
dreiv han skomakararbeid si lenge
han greiddedet.
Arnt har og vore ein religios mann,
og har elskasongog musikk, han har
vote leidar for songkor, og sjolv vore
ein god songar.
Johan G. Helmo er fsdd 4/2-1855,
og vart gift 17/4-1896med Gurianna
Olausdotter Kolstad fadd 7/6-1865.
Dei hadde i sitt ekteskap6 born, av
dei er 2 dade. Den yngste av borna,
Ingolf, drukna Il/10-1921, da 5
skulegutar miste livet pi veg til skuIen, ved at ein loypestreng over elva
brotna. Og den eldste dottera Inga,
gift med Ole P. Kvernmo doydde i
t939.
Arnt G. Helmo f.2l-8-1853.
JohannesG. Myrmo f. 16-12-1850.
Arnt G. Helmo er fsdd 2l/8-1853.
Gift i 1879med Beret Johannesdotter
Strildalen, fadd i 1852 og doydde i
1932. Dei hadde saman 8 born. av
dei er 3 dsde. Dei har sidan dei vart
gifte butt pi smibruket Lilleenget
ved Elnes. Arnt og Beret har havt ein
tung lagnad. Straks etter dei var gifte
JohanG. Helmo f.4-2.f855.
Johan kom ut som giretar da han
var 9 ir gamal, og dreiv pi som
gjetar til 6ret etter han vart konfirmert. Han gjekk si skreddarlara hos
Olaus Nordnes. Sidan reiste han p6
underoffiserskuleni Trondheim, og
tok sersjanteksamenhausten 1878.
Tenestgjorde si som Korporal ved
Innherad Bataljon i 3 6r. Gjekk si
over til Trondhjemske Kavalerikorps
og vart tilsett som handverksersjant.
Frh 7/l-1911 vart namnet pi Trondhjemske Kavalerikorps brigda til
Nordenfielske Dragonregiment. Han
vart no forfremja til furer fri same
dato, og var furer til 4/2-1915, da
han fall for aldersgensa og fekk
pensjon.
Han forpakta si girden Roevestre,
og dreiv den i nokre 6r til han i 1928 Aneus G. Ilelno f. 7 -6-1864
kjopte girden Byna, som han enno
Sidan han vart sri gamal at han
eig og driv, og han er utan tvil den
vanskeleg
kunde stella seg sjolv, er
eldstegirdbrukaren i Verdal, og stir
han flytta pi Gamleheimen om vintframleies i vedskjulet kvar dag og
rane, men niir viren kjem fer han
hogg ved.
heimatt til si eiga grue. Han for i sine
Martin G. Helmo var fsdd 30/46r mykje pi Telegrafarbeid, og har
1858. Han reiste til Amerika i ung
alder, og doydde 8/5-1886 i Minnea- elles om sumrane vore i Rensjoen i
Sverikeog drive slittonnarbeid.
polis, og er gravlagd der.
AIIe desse syskina har vore svert
Anneus G. Helmo er fsdd 7/6-7864
musikalske, og songevnahar dei fitt
Han er ugift, og var heime hos
i voggegive. Dei har dessutan alleforeldra og hjelpte dei. Sidan kjopte
jordstykke
han eit
av Kulsli og bygde saman havt eit uvanleg godt minne,
serleg ndLrdet gield i ha greide pi
segsin eigenheim, der han sidan har
gamle etter i bygda.
butt.
Det har i den siste tida vore bilete
i blada av fleire gamle syskin, som
tilsaman har vore svert gamle. Desse
fire brsrne som det het er bilete av.
kjem ogsi langt nir det gield alder,
di dei tilsamman er 355 ir.
AIle fire er enno oppe kvar dag,
men 6t dei tri eldste tek det til i
skorte noko pi syn og hoyrsle.
Det er ein hugnad i sli av ein prat
med desse heidersmennenei hoyra
dei fortelja om gamle dagar, ein sitt
liksom att med ei kjensla av, at ein
hevfitt ein glytt inn i norsk soge,for
lang tid bakover.
Si langt Arne Haldis. Siden den
tid er naturlig nok samtlige gitt bort,
og vi har undersskt hvor gamle
de ble.
Johannesdsde den 30/5 1945,94 dr
gammel.
Aneus dsde i 1946ogvar da12 &r.
Arnt dode i 1947 og var da i sitt 94.
itt.
Johandsde i 1949,ogsi han94 ir.
Til sammen hadde da disse fire
brsdre levd i 364 &t, sA det mi i
sannhet sies at det var et meget
sterkt folkeslag.
*:f **:F****{€***:l€rl.**€rt€:|.:FrFrt ***:t€***********.**rlc:l**(rF:f.rl€rl.{€*******:t
*
t
tF
te
tF
fF
-1 -,^^r^,' r,--
Gamlesetra
f
*
;l
ll
tF
Den gamlesetraoppunderfiella,
ho stir_s6einsam,i-i 169og 916.
Det er lenge sidan ho hoyrde bjella,
og ku og sau om husa 169.
no er det att berre svane soten,
som framleisligg inni gruva her,
og brisken er bide gri og roten,
og
musa bur inni fellen der.
o---'---
*
t
*
*
iF
Den gongenvar det s6 ljost og trivleg,
og sola skein overberg og nut.
Ot
selet,der uu, d"ffiuleg,
itti
for budeia,jenta og ein gjetargut.
Sji der pi bordet stir rommekollen,
her er si audt og si stilt og vart.
Om lausdagrnuttu,med dans pi vollen,
eg ser dei for meg, det er si rart.
f
S
*
tF
Eg let opp dora, som skjelvog hoppar,
a3tt av hengstanir ho kjem opp.
1S
Der inne fanst bide traug og koppar,
og varme fellar for ein frosen kropp.
Men eg snur om og m6 ned til bygda,
mi heim til hus ojtl gr. og stait.
Og att ligg setra der attklang ljomar,
av gutel6tt og avjentetrall.
TF
t3
F
*
*
t3
16
tF
*
*
*
*
tF
lT
:tg
*
*
f3
tF
It
sissel
IF
**tF**:lc**:t€**€*rt(rF**:l€**rt€***{€******:t€:tc****{c******:t€:t€:t€*****rf€*)t€rt€:l
*
*
*
lF
lt
IT
KLEPPEN
SKYSSTASJO
Av Tomas Kleppen
Kleppens\rsstasjonca. 1920.
Fra mitten av tyveira til slutten av For folka var det bedre, blei det noen
krigen, var Kleppen som en privat gang s6 mange, att det blei forlite
sengtom,16 de yngre pi flatseng pi
skysstasjon for oppsitterne i fiellgrenda Vera- og ellers de mange golvet, alt gikk bra, ingen klaga.
Noen ganger samordnet Verabyggskogsarbeidernesom arbeidet innen
erne segimellom og tok hver sin dag,
den 2O km lange sttekka som vi
for plassen skyld, nir det ikke var
daglig kaller Verafi ellet.
Veien til Vera mitte folka deroppe nodig med brerytingover fiellet.
Det var mye varekjoring til folk
broyte sjol - si de som er unge i dag
kan ikke tenke seg det slit for b6de som haddeskogsdrifterinnoverVerahester og folk n6r det kom et snsfall fiellet, hoy og havre m.m. Disse
og veien mitte opp. Da mitte alle mdtte ofte overnatte, og varene has i
som hadde hest ut. Da var det 6 hus til de blei hentet. Heldigvis var
det bra romslige uthus de gamle
binde truger pi hesten, ta selv pi
bygga pri Kleppen, men trangt blei
skiene for 6 spare pi kreftene til
hesten. Det gikk alltid bra med det ofte. Det kunne ta tid far varene
broytinga, alle var avhengig av veien, blei hentet, veier og fsreforhold var
si alle gjorde sitt beste ndr de blei ikke alltid de beste pi denne veistrekning.
utkomandert. Jeg husker engang
Det var ikke i stikke pi butikken i
under ett storsnofall de mitte bruke
truger helt til Ottmoenget - men det middagstiaderifra i disse dager nei!
Generasjonenav idag kan nok tvile
var nok flere ganger det.
Jegvil si det mitte til bdde tolmod pi det jeg skriver, men det er ingen
og slit p6 vinters tid for folka i Vera. overdrivelse,for det er unodvendig.
Det bodde mye folk i Vera p6
Ei lang tid var narmeste handelsmann i Vuku og da gikk det som denne tid, det var 13 bruk som var
bebodd, ofte mange i familien, pluss
regel 3 opptil 4 dager pi en tur til
handelsmannen,
og tyngste biten var de fremmede skogafolket. Jeg tror
den siste over Verafiellet, og oftest rundt regnet det var ca. 200 oppsittere, stort og sm6tt. 56 det var til sine
miitte de pi med truger der.
Verste tia var under julehandelen, tider, det merket vi, iser i vinterhalviret stor trafikk.
med plassfor bide hesterog folk. Vi
Etter noen 6r begynte Kristian
hadde plassfor 4 hester i stallport og
Holmen
med foretning i Skjakermen
da
blei
det
noksitrangt.
fiosline
fossen,og da blei det en stor lettelse
for bride Vera og Helgidalen, men
mest for Vera, butikkveien for dem
blei ca. 40 km kortere, sii ni gredde
det seg med ei overnatting. Bare de
fi gangene de skulle ph Ara eller
skogkontoret i Vuku tok det lenre
tid.
Det var mye brik med all denne
ferdsla, men det gikk over i vane att
det blei litt romantikk over det hele.
att slik skulle det vrere. Jeg husker
mor sa ofte nir det blei en stund det
var stille med losjifolk. At det virka
si dodt, det var nestentrist, enda det
var hun som hadde det storstebryderiet. Re senger og kaffe miitte kokes
n6r fiellkara kom frosne til gards.
Pi de morke vinterkveldene rundt
ovnen yar det moro med delvis
historier og skroner,si kveldenegikk
fort.
Pri dennetia var det ikke pi moten
med heilskjegg,men en stor del av de
gamle Vera-bygger la an skjegg om
vinteren, de sa det blei mye varrnere
til ansiktet.
Jeg husker vi hadde en fremmed
hugger ett itt, som skulle vrere hos
oss oyer jula. Vi hadde sluttet med
skogsarbeidetog han stod i vedskjulet og drev med vedhugging. Han
haddeikke sett noen av disseskjreggekara enni.
Da de kom og skulle gjore julehandel,og de horte det var folk i veaskjulet, trodde de sikkert det var
meg, og tittet inn, men n6r de si en
fremmed mann gikk de uten 6 si ett
ord. Etter en stund kom to nye
skjeggisser6 tittet inn. Tilslutt kom
Ole Haldorsen fra Ssrvera og si inn,
Helt hvitt hir og langt skjegg som
ogsi var drivende hvitt. Men da
begynteveahuggereni spikulere,han
gikk inn til mor mi og sa: <Hva i all
verden var det slags rase folket
oppe i Vera var av?r Mor lo godt til
han og sa att dem er ihvertfall ikke
farlige.
Mye morsomhetervar det gjennom
de mange og lange vinterkveldenei
alle 6r, det kunne blitt en diger bok
om alt var nedtegnet.
Det er en episode fra en av
vintrene som jeg aldri kan glemme.
DengangHalvar Nordveranarra mor
mi opp i stry. Jeg skal si deg hun var
ikke nidig n6r hun oppdaga trikset
hans, men det foregikk pd en slik
mite att hun miitte Ie av sig selv nir
alt vart oppklara.
Joda! Halvar var en liten luring en lettlivet type, alltid med pi morskap, bide blant ungdom og eldre.
Han var noksi gammel da dette
hendte. Det var en vinterkveld. han
kom i ville ha losji, ingen av oss kara
var hjemme, bare mor. Han ba om
hun ville sette inn hesten og gi han
mat for han var si sjuk. - OG om
han fikk legge seg med en gang. Jo
da! Mor si han var bide bleik og
elendig, ba han sette seg til hun fikk
ta seg av hesten - noe hun hadde
gjort ymse ganger fsr. Hun spurte
om han ville ha kaffe eller varm
melk. Nei takk! Han ville helst legge
seg med en gang - og det fikk han,
sengastod alltid reidd om vinteren.
Om morgenenkom han tidleg opp,
var helt pigg - drakk kaffe og dro
videresi fort som mulig. Mor undret
seg litt over at han blei si fort frisk,
men tenkte ikke mer over det.
Ut pi efta samme dag kom hans
svigersonnAlbert Spillum som hadde
skogsdrift pi Djupdalen, for i hente
noen varer - mor fortalte ham hvor
syk Halvar var - og mente det var
ansvarslsstd la den gamle mannen
reise alene, men Albert trodde ikke
han var si farlig sjuk. Han hadde
fiitt noen drammer hos dem da han
var innom koja, si han var vel litt
beruset.Men da lovte mor han skulle
fi igjen nir han kom tilbake, for at
han hadde narret henne.
Om et par dager kom Halvar igjen
og skulle ha husrom. Far og jeg var
hjemme da. Vi hadde hsrt om episoden, si vi var spente pi utfallet. Han
kom inn og spurte om hus. Mor sa
ingen ting fsren han spurte om hun
hadde noe pi kaffekjelen, da geide
hun ikke i tie stille. Du har ikke fortjent noe kaffe ikveld, var det rett!
Men jeg kommer aldri til i hjelpe
deg flere ganger, om du er aldri si
sjuk - du er ikke full ikveld da.
Senere pi kvelden, niir vi pratet
om dette mitte hun le av segselv - og
av hvor godt han spilte korta nilr han
fikk narra henne uten den minste
mistanke. Du hadde hsva best til
skuespiller du - sa hun. Og m6tte
smile med segselv.
Om morgenen spurte han hva hun
skulle ha for losjiet. Hun bruka aldri
6 forlange noe - dem fikk betale
ettersom dem hadde r6d, fra 50 sre
og opp til et par kroner for kaffe og
sengrom,for det var smitt om penger
for mange i 30-6ra. Men du Halvar
skal fi betale for narreriet ogsi, for
du har god rdd. - Jeg skal ha 4 kr.
Halvar tok opp en tikrone og ga
henne - og med et lurt smil sa han:
Denne skal du ha fordi du var sri
snill mot meg og hesten,samt for den
overhalingadu gav meg - det lika jeg.
Du kan tru det var ei som blei glad
- smilte og takka og det var for mye
lell. Du vet det var ikke ofte ei husmor hadde si mye penger 6 rutte
med i disserira.
De kan vel lure pi at det er bare
vinter jeg skriver om. Jo, det var da
sommere disse iira og, men da vat
det ikke sii mye overnattingerheller.
Forrestenover midten av tredveira
begynte de i kjore bil over til Vera,
og da blei det helt nedtrappet om
sommeren.
Og noen 6r senere blei det plogbroyting over fiellet, si om ikke lenge
var Kleppen som privat skysstasjo4
overflodig. Men disse ira yar ei
minnerik tid for oss pi Kleppen som
jeg aldri vil glemme. De fleste av
dissegamlekaraer ni borte.
Som vertsfolk disse 6ra var mine
foreldre Oline og Martin Kleppen.
Glassmester
BremsethSport
Eg-i
(&tg,ta"ra
Ttf. 78862
VERDAL
Ttf. 78346
Innherad
Teglverk
Distrilrtets dekklager
Salg
Service
Startbatteri - Kjetting
Duun bilhengere
VERDAL
Tlf. 78208
snsker God Jul og Godt Nyttir
til ansatte, kunderog forbindelser
- et
U
L
V
I
L
L
A
gammelt
industrisamfun
I
Av Johannes Overmo
Gjennom flere hundreAr var Ulvllla
et lndustrisamfrnn her I Verdal. Det
var vasslaafta fra Ulvillelva, der den
kaster seg I ville sfryk nedover Ul.
villberga, som var grunnlaget for
alle kvemhusa, sagbnket og sbmperia. Handels-, hindverks- og giestglverivlrksomheten kom som en fulge
av trafrkken i forblndelse med den
ovenfor nevnte hdusffi yfuksomheten.
KVERI\HUSA
Vi skal ikke her gi sarlig grundig
inn p6 msllevirksomheten i Ulvillberga for i tida. Til det er stoffet for
omfattende - det passer bedre i
andre publikasjonet. Men vi skal
nevne litt for 6 gi et innblikk i omfanget.
I alt skal det finnes tomter etter
mer enn 20 kvernhus langs Ulvillelva, fordelt pL 12 eiere. Msllevirksomheteni Ulvilla kan med sikkerhet
fsres tilbake til for ir 1500. I Verdalsboka, bind 4, kan en under
girden Auskin lese:
<--- ligger ther Wndher eit stoort
audn som Selwenass heither oc
quernestodej Vlwildenne.r
(Aslak Bolts Jordebok,1430)
At kvernstedet ble spesielt nevnt i
Jordeboka tyder pi at det ble ansett
som verdifullt for girden, og en mi
kunne anta at det allerede dengang
ble drevet leiemaling der.
Msllevirksomheten i Ulvilla var nok
pri sitt stsrste fomt pi 1800-tallet. I
1794 var det en rettssak i Ulvilla om
utnyttelsen av vasskrafta mellom
kvernbrukerne og eierne av Ulvill sag
(se avsnittet om sagbrukene). Vi
siterer herfra:
<Anno 1794 den 21ste Juli blev
Retten saat paa Pladsen Ulwild
ved Ulwild Saug i Wmdalen med
efterskrevneaf Kongelig Majestets
Foged Lund opnevnte eedsvorne
Laugrettesmend:John JohnsenOf-
En av grunnene til at fllvillelva
ble si godt utnytta llg i at vannet fra
KJesbuvahet har en enestiende evne
til i holde seg isfrttt vlnteren giennom.
Etter at haftstasjonen ble bygd t
1913-14, har linjenettct sorget for i
lede energien fra Ulvlllvasskafrhn
utover bygda. fidllgere mitte energi-
en utnyttes der den var i frnne. Si
det var den moderne teknologi som
sparka bena under UIviIIa som lndustrisamfunn.
Folketelllnga for 1875 viser at det
bodde 67 mennesker i Ulvilla dengang. I dag bor 17 mennesker der.
Med Ulvilla menes her tethtedet vest
for utlepet av Ulvillelva.
)----
,w
'.-.t''
'.
-,
,.;162/
V
)k
',{ t'lret;
\\\
i '
t
44l-'t
4^:x ^
s - t
-..-'1^1
\
c1
\
KVERI\IHUSA langs Ulvillelva:
B: Reppeshuset
A: Sunnistugguhuset (Danielstuggu pi slutten)
Larshaughuset
E:
Jostugguhuset
C:
D: Vest-Grunnhuset
113[rsdinghuset
Fr Danielstugguhuset
G: Storstugguhuset
L: Holmlihuset
I: Prestenghuset K: Kirenghuset
M: Vangstadhuset
skind, Thore Olsen Hielland, Morten Jonassen Kulstad, Jeremias
Andersen Storstad, John Thoresen
Prestegard og Thore Sivertsen
Prrestegard, for Requirenterne
Kjobmand Thonning og_ Broder
Hagens Forlangende at besiktige
de til Ulwild Saug henlagte Skove
til at hsine Quantid Erholdelse.>
Under denne saka var Rittmester
Lyng <Laugverge for Enchen Marit
Grunden>. Dette var visstnok samme
Eiling Lyng som i l7g3 fikk bygd
Molina (hovedl'n ved verdar Museum). Vi siterer litt fra Lyngs innlegg:
<SomGaardbrygerog Befal i War-
dalen maatte Komparenten til lige
rerbodigst bede at Sorenskriveren
og Laugretten ville lade falde under deres Betragtning at i Elven
Ulwilden er bygget og skattelagt 13
eller 14 AargangsMsller paa hvilke Almuen af Wardalen saavelsom af de 3de PrastegieldeSkognen, Inderoen og Sparboen deres
Korn mahlet. At Wandet som
driver disseAargangs Mollebruger
med Fliid samlesog opbevaresaf
QuernbrugetsEjere i en Demning
som de vedligeholde, at en storre
Quantitet Wand vil utlobe af
Dremningen naar et storre Quantum Bord skal skieres paa Ulwilds
Saug: at Kornmsllerne dervedkan
komme til at mangle fornodent
Wand om \4'interen, og Folgerne
deraf maatte nodvendigvisblive at
BoigdensAlmue maatte komme i
storste Forlegenhedfor deresKornmahling>.
De sistekvernhusa som yaf i bruk,
var de to nederste. Kristian Ulvild
var siste msllemester i kvernhuset
ved Danielstuggu. Den vart nedlagt
da kraftstasjonen vart bygd. I kvernhuset ovafor ridde Ellev Kveinnmainn grunnen. Han var fra Henrikstuggu og het egentlig Ellev Henriksen. Pd slutten bodde han pi Dalen
ved Holmsbrua. Han pleide i ta
skysshos folk som kom med kornlass
oppover om morgenen, og om kvelden satt han pi mjollassettilbake.
Bildet tatt fra nordvest ca. 192O.
Ulvill Sag kan fores tilbake til 6r
1657, da Peder Wiibe til Gjerdrup,
kongelig Majestets Befalingsmand
over Trundhjems Len, den 7. august
gav konsesjon for Ulwild Saug tit
<arlig og velagtetMand Hans Bastiansen, Sorenskrivef over Stjordalsog SelboFogderier>.
Hvor tok de kvernsteinene fra?
Sagbrukenehadde den gang konsesjonsplikt med hensyn til hvor mye
skurlast de kunne skjare 6rlig. Dette
var for 6 hindre rovdrift pd skogen.
Og i slutten av 1600-6rene hadde
nettopp Ulvill sag konsesjon pi det
stsrste kvantum av alle vass-sagenei
Verdal kommune. Sagbruket fulgte
eierne av Vrerens og Juldals almenning opp gjennom 6rene, og gikk stort
sett uten stans til nedleggelsen i
1807. Det var bygd bom over Helgia
fra Selnessettil Ulvitla.
Det er sagt at det var ulvillbygger
som tok ut kvernstein i Fersvola,men
om dette er riktig skal vere usagt.
Jeg har ikke funnet noe skriftlig svar
pi dette. Ved Tosteigan har det vrert
et kvernsteinsbrudd i gammel tid,
men ellersvet ikke jeg av noen her i
nrerheten. Hvis noen av HelgidalsNytt's leserevet noe om dette, er det
interessant6 fi hsre.
Her i landet ble de forste vasssagenetatt i bruk rundt ir 1500, til
Trondelag kom de ett hundreir senere. 1650-60-irene mitte vrcre ei
gunstig tid for avsetning av skurlast,
for bare her i distriktet er det flere
sagbruk som fikk konsesjon i de
6rene. Kan her nevne noen av disse
(Haftmann/Lykke: Vrerdalsbrukets
Historie):
SAGBRUKET
Den gamle vassagai Ulvilla stod
omtrent der kraftstasjonen er i dag.
Fremdeleskalles den lille bakken der
E-verkets lagerbygg stir for Sagvelta
Grundfoss owe (Fossnes)Sag: peder
Juel 1655. Gjennom tidene flytt Iitt
opp og ned, men alltid pi sydsiden
av elva. I drift til ca. 1872,da dampsagapi Armelen ble bygd.
Grundfoss nedre: Bygd ca. 1770,
nedlagt 1872. Bommen som ble benyttet til 6 plukke opp tommer til
Grundfoss-sagenepi 1800-tallet,gikk
fr4 Sorliberget over til Bomberget
mellom Selnessetog Steingrunnan.
Brukets leilendinger var forpliktet til
&kjarc tsmmer fra bommen til saga.
Blokko sag. Erik Schanke 1657. Her
var drifta ujevn, og saga flyttet en
gang opp til Hoysjoen, noen ganger
nedenfor Langdalsbakkene. Ved
Blokko var det for ovrig sagbruk si
sent som i 1950, da selvsagt ikke
drevet av vasskraft.
Vangstad Sag. Rasmus Hagen ca.
1710.Nedlagt ca. 1880-90.
ALMEI\IIIINGEN
Det ;var et spesielt areal i Ulvilla
som ble kalt almenningen.Der hadde
de besokende rett til i ha hestene
sine mens de venta pi at kornet
skulle bli malt.
Grensene for denne almenningen
kan vi finne beskreveti et dokument
fra 9. september1871.
Vi siterer herfra:
<Vedden stedfundnedeling av den
Mollebrugerne i lUlvildelven tilliggende almending er grense
mellem de forskjellige eiendomsparter av OIe Larsen Ulvild samt
den Verdalsgodset tilhorende
gaard Vangstad og dens parter af
samme almending bestemt og afmrerket som folger:
Grensen gaar fra en Xset bjerg-
10
hammer ved Ulvildselven i sydvestlig retning nedenfor Elling
LarsensHuse til et med X betegnet
bjerg nrer veien, derfra over veien i
nord til en med X merket stor Sten,
der ligger ca. 20 alen fra veiens
tverboining, derfra i vest over et
nerlsb til en i brekkenskam nedsat stenhelle,fremdelesi sydlig retning langs kammen paa veiens
vestre side til et X, som er indhugget i Bjerget omtrent 20 alen
vestenfor veiens tverboining i sydlig retning. Herfra boier grandsen i
lige linje mod nord opover til den
skarpe eg bag Nils skomagers
plads.>
HANDELEN
Landhandel har det vrert i Ulvilla i
uminnelige tider. Det rak folk fra
Skogn i ssr til Inderoya og Sparbu i
nord som skulle ha kornet sitt malt,
og disse skulle ha et sted i ta inn
mens msllemesterengiorde jobben
sin. Slik ble mange av stugguenei
Ulvilla brukt som gjestgiverier.Dette
sammenmed den naturlige trafikken
av folk lenger oppe fra Helgidalen
skaptegrunnlagfor handel.
I Jostuggu drev Ola Kjopmann
landhandelbdde i 1865og 1875.
I Raskstuggu drev John Grunden
landhandel i tidsrommet 1890-1900.
Da overtok Ingeborg-Anna Storstad.
Etter at hun ble gift med Etling
Larsen i L904, kjopte de Bogsethstuggu av Bardo Gudmundseil, og
drev landhandel her i vesterstuggui
l%4-1917.
For moros skyld kan vi nevneopp
en del varepriserfra 1911:
1 kg kaffe
kr. 1,55
) 0,25
1 > sild
) 0,30
1
)
havregryn
Her nevnte <Elling Larsens Huse>
)
) 0,30
1 hvetemel
grir av Folketellingene for 1875 e
I dag rider Verdal Samvirkelags
> 0,27
1 ) byggmel
v&re det vi pA skissen har kalt
filial grunnen alene. Bygningen ble
) 0,19
1 > rugsikt
Smeddiberget.Nils skomagerer oppoppfort i 1930med Anton Aamo som
) 0,63
) raffinade
1
som sannsyn- den forste bestyrer.Han hadde da i
fsrt under <Nilsstuen>,
) 0,50
1
kvartrull
tobakk
ligvis er Rasmusstuggupi vir skisse. tre fu drevet filial i Storstuggu.
) 0,50
1 par tresko
Sonnen, Jens Aamo, tok over som
bestyrer etter sin far, og ni i dag er
Odd Holmli bestyrer.
STAMPERIENE
STUGGUEI\E I UI,VILLA
Gammelt brukte stamperen, eller
var bygd til boliger for mslleDen sisteprivatbutikken som Yar i
toveren, 6 sitte pi en lav krakk i peismestrene, og var husmannsplasser
drift,
Ulvilla
Handelslag,
som
var
kroken med en stamp med varmt
nedlagt i 1958. <Nerbua>hadde uten jord. Henrikstuggu, Jostuggu,
vann foran seg. Sd satt han der med vart
da
vert
drevet sammenhengendeav Storstuggu og Klokkarstuggu var
vadmelsvevenmellom hendene og
husmannsplaserunder Vest-Grunnfamilien Holmli siden Hikon Holmli
trampa og arbeidde med berrfottene
an. Sunnistuggu og Berget under
i
1914.
tok
over
etter
Nikolai
Skrove
nede i stampen. Pi den miten fikk
Larshaugen.
Hikon Holmli drev handelen til sin
han ut loa i veven,og vadmelet ble
Stugguenevar oppkalt etter dem
dsd
i 1931.Deretterble det stiftet et
mjukere og Yarmere enn det var
som
bodde der, og navnet skiftet
aksjeselskap,B. Holmli A./S, som
utovd. Disse tsverne for bygda rundt
vafte 4 ir. I 1935ble si Ulvilla Han- etter generasjonene.De navnene vi
med arbeidet sitt, og kunne nok ha
opererer med her, skriver segfra siste
mangt i fortelle til kjerringene mens delslagstiftet. Bergitte Holmli, Milhalvdel av forrige irhundre.
frid
Holmli
Indahl,
Ivar
Holmli
og
han satt der i peiskroken. Dette er
'sist
Odd
Holmli
var
de
ansvarshavopphavettil et uttrykk vi har den dag
Henrikstuggu stod omlag der Sami dag: Tovsnakk, som betyr historier endelederei perioden1935-1958.
virkelagetsfilial st6r i dag. Oppkalt
en ikke skal tro altfor mye pi.
For Hikon Holmli drev som nevnt etter Henrik Johnsen. fadt 1810.
Men ogsi toverjobben ble tatt over Nikolai Skrove forretning her noen Svert mange mennesker i Verdal
kan fsre sin slekt tilbake til Henrik
av maskineltutstyr. I Ulvilla var det i
6r, og fw han igjen Ole Leirset. Fsr
alt 3 stamperier:I Sunnistugguhuset, han igjen drev Siri-Anna og Sevald Johnsen.
Larshaughuset og Storstugguhuset. Hage <Nerbua>i mangeir.
Jostugguvar oppkalt etter for nevnte
Stamperiene var avhengig av mye
Ogsil <Overbua>var et begtep i
Ola Kjopmanns far, Jon Olsen.
vann, for 6 drive <Himmiren) som
Ulvilla. Det var i Storstuggu denne Mesteparten av slekta er reist over til
stampa og snudde toyet. Man mitte
vere pipasseligsi det ikke ble floker butikken holdt hus. Anton Aamo Amerika.
i veven,og dessutenvar de omhygge- drev her sist i tidsrommet 1927-1930.
Sunnlstugguer den enesteav stuggulig med 6 sette inn vev med passelig Fsr han drev Kristian Haugan forretningen. Ole Flyum drev forretning i
ene som er oppkalt etter ei kvinne.
lengdeog bredde.
langtid, far og etter irhundreskiftet. Det skulle tyde pi at vi her har med
Det er fortalt at den fsrste tida
en markert personlighet 6 gtrarc.Fru
Eide drev ullvarefabrikk pi Levanger Ellev Ellingsen, f. 1833, drev forretning
her
i
bride
1865
og
1875.
FamiliPeder Brsnstads opptegnelserhar vi
sendte han tay til Ulvilla for stampreiste
Amerika.
en
siden
over
til
fett
folgende:
ing.
Det hette at to handelsmennklarte
seg bra i Ulvilla, men kom den
tredje, ville en av dem gi konkurs
ganskesnart.
11
<Um Sunni Ellevsdatter vert det
fortald at ho var smellandevakker.
Ein gong var det ein kvennmann
. som var i Ulvilla og m6l. Han
hadde fett lyst til i taka ikring ho
Sunni, og gav segno til 6 sti p6lur
uti gangen. Sunni kom utanfri
med sild. Di karen skulle prova
seg, smurde ho til med silda og
skulde sl6, men traff ikkje karen,
men veggen, og der vart ein feitflekk som aldri ville gi burt.
Sunni Ellevsdotter hadde 3 silkekiper, 2 svaft og 1 bl6. Dei var
gjort som kep og utan armar, men
fotside. Det var silkefor og halslinning. Pi den bli kipa var det
raudt oppmed halsen og eit blankt
hekte>.
De siste som bodde i Sunnistuggu,
var Hanna og Andreas Varen. Andreas drev med kjop og salg av gamle
kler, sko, flasker og anna. Distriktet
hans var hele Innherred, og han var
ofte til Trondheim. Varene bar han
pi ryggen.
.f/rsst
1ltnlt4
Badstuhaugen var ei lita stuggu pi
nedre side ay vegen, Iike vest for utlopet av Ulvillaelva. Her bodde sist
Grete Helden. Om henne er det
fortalt at hun var glad i 6 lese og
folge med i det som foregikk. Slagferdig var hun ogs6.Hun yar en sann
beundrer av Nansen og Amundsen.
Amundsens ferd til Sydpolen ble
ogsi diskutert pi <Nerbua>,og Anton
Selnesville drive ap med Grete. Han
sa at Amundsen var da ikke noe til
kar, og styggvar han ogsi S setil. Da
stilte Grete seg opp foran han, sig
han opp i ansiktetog sa: <Seim&, e e
leng seasist Di sig Dekk i spiggil'n,
Di. Anton?>
t2n
L
(6u oour/r"r-'t)
hoo
Grund-tuten
t- - - - - --r
I Larshaugen
I
,jnjTit :":._)_;
Danie I -
7
ul
b1
!
a
H
Raskstugguvar bygd av John Grunnan rundt 1890 og brukt som landhandel. Ingeborg-Anna Storstad,
senere Larsen, tok over handelen
rundt 1900og drev der til i 1904.
Larshaugen er oppkalt etter Lars
Jeremiassen,som kjopte giirden av
eieren av Ost-Grunnan i 1811. Som
navnet forteller stod husene lenger
nord, oppe i bakken, til 6 begynne
med. Girden eies i dag av Ottar O.
Holmli, som kan fsre sin slekt tilbake til Lars Jeremiassen.
2r'e<
o
I
q
3-Ti1
Vuku
----\'-.=\\
--.-\-\
HELGAA
Etter skisse av Peder Bronstad
Klokkarstuggu var oppkalt etter
klokker Sevald Olsen Hage, som
boddeher ca. 1870-1900.Her ble det
drevet landhandel gjennom flere generasjoner. Plassen ble lokalt kalt
<Nerbual.
Storstugguvar Ulvillas <Capitol>.Nir
det skulle vere rettsmstereller annen
mstevirksomhet i Ulvilla, var det i
Storstuggudet foregikk. Her var det
ogsd jevnlig handel, <Overbuar, og
delvisskolelokale.
Bogsethstuggu var oppkalt etter en
Bogseth(fra Namdalseid?)sombodde
her ei tid. Bardo Gudmundsenbodde
her i lang tid. Han stir oppfort her i
1865. Solgte huset i 1904 til Ingeborg-Anna og Elling Larsen. Inge-
borg-Anna drev landhandel i vesterstuggu fra 1904 til 1917.
Lotte (datter av Ingeborg-Anna og
Elling) og Ivar Aune bor ni i Bogsethstuggu.
Danielshrggu var oppkalt etter Daniel Kristoffersen, fodt 1799. De siste
som bodde der, var familien etter Ole
Holmli Ulvild, som flyttet nir kraftstasjonenble bygd.
Rasmusstugguvar oppkalt etter Rasmus Jonsen, husmann under AustGrunnan.
Smeddiberget var en plass under
Larshaugen.Her bodde Elling Larsen, mollemester,fsdt 1811. Huset
ble solgt til Babtistmenigheten og
oppfort pd An. (Det gamle Betel).
t2
Et dystertjuleminnefra 1789
Tekst: SveinHaugan
Tegning: Olav Myhr
I det henens ir 1789 - femte
juledags morgen - fant Tore Sivertsen
Prestegird og hans s6nn Slvert, liket
av Anders Nllsen Vestgrunnan I en
hoylee som sto pl et uteng under
Prestegirden I Vuku. En sambygdning av Anders, Anders Larsen Auskin, ble senere arrestert og slket for
drap.
Bygdehadisjonen i Vuku har vlllet
_-A
ha det til at ikke den hele og fulle
,.2:z
sannhet kom fram i den etterfislgende
/'
rettsak. Enkelte har enn dog hevdetat
bak
drapet
ikke
en
hovedpersonen
gang er nemt i rettsdokumentene.
.\:,
Vi skriver altsi femte juledag anno
1789. PrestensmedhjelperTore SivertsenPrestegirdog hanssonn Sivert,
er pi veg fra Prestegirdentil en hoylse som hsrte til gitden, og som 16
oppevedGrunnenget.De skullehente
heim noehoy fualoa.
Da karene kom fram, oppdagetde
/blod i snsen ved dara. Da de kikket
<v^1b-zi
inn - over den 6pne tverrgavelen- si
de liket av et menneskeinne i loa. En
Etter utsagnfra den drepteshustru, Det spurtes snart i grenda, at i den
kan ikke betenkekarene i at de ikke
heftet noe videre lenge der, men da mannen ble brakt heim pi denne stue som Anders Larsen Auskin
miten, skulle Anders Larsen Auskin
bodde, hadde det kommet bort en
hastettilbake til Prestegirdenfor 6 fi
ha kommet til Vestgrunnantidlig om pistol som tilhorte dragonkvarteret.
med seg flere folk. Blant disse var
morgenen og tatt Anders med seg. AndersAuskin haddeogsi skadetseg
vaktmesterJon Mikkelsen Holmli pi
Storvuku.Jon Mikkelsenkjentestraks Siden hadde hun ikke sett sin mann, i en hind. Alt dette, sammen med
enkensuttalelse,gjorde at konstituert
igien sin svogerAnders Nilsen Vest- fffhanni ble brakt heim som lik.
Presten
i
folgVerdal
har
skrevet
fogd Elster lot Anders Auskin hefte,
grunnan pi klerne.
endei kirkeboka om tildragelsen:
og det ble opptatt forhor pi VestAnders Vestgrunnan var fodt pi
<AndersNilsenVestgrunden29 t/2
grunnan nyftirsaften.
Vestgtunnan 1760, og var siledes
6r. 5 juledags morgen blev denne
barc 29 6r da han ble drept for
mand skut for munden og grusomt
morderhind. Han var eldste ssnn av
Under dette forhoret forteller den
medhandleti hovedet,og fantes av
Nils og Marit Vestgrunnan.Det var
Tore Prestegaardsammedag i hans dreptes hustru og andre, det som
avgjort at Anders skulle ta oYer
hsibod blodig, sstenfor Stabels skulle bli bakgrunnenfor domsavsiggirden etter Nils, og det var i virkeligbroen. Gud opgive giernings- elsenmot den siktede.Anders Auskin
hetenalleredeAnderssom drev den.
hadde for noen tid siden fortalt
manden>.*
Andersble gift med Karen Jermiasdatter Midtgrunnan iret for ugjer- *) Denne <Stabelsbroen>som presten Anders Vestgrunnan at han hadde
ningen fant sted, i 1788, og paret skriver om, mi vrere den brua som funnet penger i jorda, da han tjente
pd Breding. Han hadde gjemt pengKluver fikk bygdefolket til i bygge i
hadde en datter. Anne. som var fsdt
ene flere steder. men ni hadde han
nrerheten der Holmen bru ligger i
sammeir.
dem hjemme. Han hadde pistdtt at
dag. Det ble ogs{ bygget en slik bru
Etter rid fra prestenble liket brakt
verdien av denne skatten var tusen til
ved Ostnes,men beggebrueneble tatt
til Vestgrunnan,da fogden bodde to
elleve hundre spd. Han som fattig
mil borte, og det kunne hefte fsr han av en stor flom samme hsst de ble
mann, turde ikke bruke dem, og
oppsatt.
kom.
'L=_
4-
**ff;---
13
derfor ville han at Anders Vestgrunnan skulle kjope dem for 300
spd. Det hadde vrert flere samtaler
om dette, og Anders Vestgrunnan
hadde endog vart med til Auskin for
6 se pengene.Dette ble det imidlertid
ikke noe av,da halvbrorentil Anders
Auskin - Ellev Lundskin - var pi
besok og satt pd kista hvor pengene
var.
Den dreptes hustru forteller videre
om at det kom en mann til Vestgrunnan grytidlig om morgenen 5.
juledag, og ville snakke med Anders.
Hoyt si alle kunne hore det, sa
Anders at det var Ole Sulstuen som
sto utenfor og ville snakke med ham. I
det han gikk ut - med 300 spd. i
bankosedlerpi seg - kviskret han
irnidlertid til kona at det var Anders
Auskin somvar utenfor.
I det sammeforhoret forklarte Tore
SivertsenPrestegird og sonnenSivert,
at det hadde snsdd om natta til 5.
juledag. I snoen hadde de sett spor
etter tre mann til laa, og spor etter to
mann derfra.
Anders Auskin nektet for 6 ha hatt
noe som helst med drapet 6" gtrarc.
Den skade han hadde fdtt i handa
hadde han fitt da han skulle hugge til
en lest. Anders var skomaker av yrke.
Den forsvunne pistolen visste han
ingen ting om.
Ved et senereforhor gikk han fra
denne forklaring, og tilsto ni at det
var han som hadde tatt pistolen, for i
skyte eresskudd for Ellias Monnes,
som hadde fodselsdag.Da han gikk
opp fra elva etter denne skytinga,
sprangpistolen i handa hans, og han
ble skadet. Pistolen hadde han kastet
i elva. Han forklarte ni at han ikke
hadde turd si dette for, av frykt for i
bli straffet for i ha tatt pistolen.
Presten Jakob Krig gir begge
Anderser skuddsmil for retten. Vi
skal ikke gjenta disseskuddsmil i sin
helhet, men om Anders Vestgrunnan
sierpresten:
<---dennemands begeb om fatteevnevar kun maadelig og nermede
sig snart til en slagsenfoldighedr.
Om Anders Auskin skriver presten:
<Sund fornuft og godt begrep har
aldri manglet ham - er ei alene serdeles vel opplyst i sin kristendom,
men har ogsaaudmeirkedsig ved en romming burde ha ansporetharn til 6
slags behendighed til haandverk, passe bedre pe. Lensmannen ble
isrer som skomager>.
imidlertid sittende i sin stilling til i
1801,da han sokte avskjedpi grunn
Anders Larsen Auskin var fadt pi
Jssdsi 1763,og var 26 6r da drapet av hoy alder.
Nilr en leser i Verdalsboka om hvor
skjedde. Foreldra var Lars Olsen
Slapgird og Berret Andersdatter Jss- godt denne fangen var sikret i lens6s. Berret hadde vert gift to ganger mannsarrestenpi Leirfald, si kan det
ikke vrere tale om at Anders har
for hun ble gift med Lars, og hun
hadde i et tidligere ekteskap sonnen kommet seg ut i frihet uten hjelp fra
andre. Han satt lenket pd hender og
Ellev Lundskin, som ble halvbror til
Anders. Anders giftet seg med Inge- fatter, midt pi gulvet i et loft over
lensmannens dagligstue. To vaktborg JonsdatterAuskin, samme iret
som han skulle ha utfort ugierningen. menn var stadig inne i rommet
Paret hadde ingen barn. I <Auskin- sammen med fangen. Vaktene hadde
slekta> er Anders oppfort som <An- ikke merket annet enn at han skubbet
dersLarsenKrig, Auskin>.Dette kan seg for utoy. Et par timer for Anders
kanskje peke mot at Anders i lengre ramte - i titida - hadde lensmannen
selvvert oppe pi loftet for 6 kontolleller kortere tid har bodd pi Krig. Vi
tar med dette moment fordi at det var ere lisene. Hvem som hjalp Anders
Auskin ut av lensmannsarrestenpi
presten Peder Kristoffer Krdg - bror
av Sogneprestensom avgav skudds- kirfald, vet vi ikke, men det kan
mil - som eiet Krig pii denne tiden. neppevere tale om mange personer.
Tore Prestegird og hans s6nn
Girden ble noe senere- i 1794 - solgt
forklarte som vi husker, at de hadde
til fogd SamuelAnders Lind.
Vi skal ikke gi videre i detalj om- sett spor i snsen etter tre mann ved
kring rettsaken. Saken finnes beskre- hoyloa. Det er meget merkelig, ja
vet i Verdalsboka, men vi tar med at
direkte mistenkelig at ikke fogden og
Anders Auskin ble offisielt siktet for
retten beheftet seg mere med dette
drap den 1. februar 1790. Nytt retts- sporsmilet. Den eneste levende permote ble berammet til 25. februar, son - bortsett fra personenselv - som
men innen den tid tsmte Anders visstehvem denne personenyat, var
Auskin fra lensmannsarrestenpd
Anders Auskin. Hvorfor fortalte han
Leirfald i Verdal, natt til 21. februar. ikke retten hvem det vat da dommen
B6de lensmannen - Ole Sevaldsen var falt? Anders Auskin mitte ha et
Lerfald - og de to vaktmenneneHaldo mektig tak pd vedkommende,og det
Halset og Haldo Bjorgan, ble tiltalt
er vel ikke urimelig i tenke at Anders
for i ha sluppet fangen fri. Lens- forlangte motydelser for i tie. Heller
mannen ble frikjent, men vaktene ble ikke dette kan vi vite med sikkerhet,
domt til to mineders fengsel hver, og men vi vet at presten gav Anders godt
mitte betale 6 rdl., den sum det skuddsmril for vett og fatteevne.Skal
kostet 6 fakke Anders igjen.
det bli noe sansynlighet i en slik
Dom i saken falt 5. august samme tankegang,si mi denne <tredjeper6r. Anders Auskin ble dsmt til 6 ar- rso[) repf€sentereen viss makt i sambeide i jern p6 livstid. Anders appel- funnet. Makt over lensmannen. for
eksempel. Og makt til 6 la lenserte pi stedet, men fsr saken fikk
noen videre behandling, ramte attet mannen sitte i stillingen sin, selvetter
Anders fra lensmannsarresten pit at han var fradsmt den.
Folketradisjonen har villet utpeke
Irirfald. Dette skjedde natta fff han
skulle overfsres til fengslet i Trond- en medskyldig og kanskje primus i
drapet, skriver Musum i Verdalsheim. Siden var han som sunket i
jorda. Ogsi ved denne anledning ble boka. Ja, det er klart, at omkring
lensmannen og vaktene satt under denne uhyggeligesaken har det vertiltale. De to vaktmenn Erik Hansen sert mangefortellinger i bygda.Det er
Haug og Anders BastiansenMyren, ikke godt i bringe klarhet i samenble 1792 dsmt til l/2 lrs festnings- hengen. Vi kan i grunnen bare stille
arbeide. Lensmannenble fradsmt sin underbygde sporsmil, uten 6 kunne
stilling. Retten mente at den forige gi noe svar.
L4
Hvor ble det si av denne 27 dringen
Anders Auskin som rsmte fra lensmannsarresten pe Leirfald? Dette
sposmilet er det selvsagtingen gitt i
kunne svarepi. Gamle folk i Vuku,
fortalde at kona til Anders bar mat
opp i marka ved Auskin hssten utover. Siden skulle det ha blitt funnet
et beinrangel der. Men om det var av
mann eller dyr var ikke si godt 6 si,
<ferverjen ha husert felt der>. Andre
fortalte vage sagn om at Anders
hadde kommet seg unna, og at han
hadde begynt et nytt liv pi en ukjent
plassenten her i landet eller i Sverige.
Det kan godt ha skjedd. Men vi vet
ikke.
Likevel, nir en tenker pi alle avsidesliggendeplasser der det bodde
folk i eldre tid, si kan tanken pi
AndersAuskin komme sigende.Kanskje var det slike som Anders som slo
seg ned pi slike plasser, i trygg avstand fra all ovrighet.
Historiens slsr har lagt seg over
denne saken ogsi. Vi vil aldri fi vite
den helesannhetom Anders. Men det
vedhefter saken si mange svake
punkter at en har god grunn til i stille
sporsmil. Finnesdet bak de gulnede
papirer en medskyldig og kanskje
hovedansvarligfor mordet pi Anders
Vestgrunnan. En som ikke fikk sin
fortjente straff?
Helgidal har
sporty folk,
ogjeg har
sportsutstyr til dem.
Birger Stene
LADA. MOSKVITCII . VOLGA
CAMPINGVOGNER
VAREHENGERE
B.T.B.
SENTRET
lnnehaver: Ame H. Johansen
7651 Verdal
TIL (HELGADALSNYT)
tenke og tale om andre ting. Der var
ogsaa ved same tid at telephon ble
byggetfra Volden til henimot Kleppen
hvor SkogvokterMoen, opholt sig.
Fra Helgidals-Nytt'srlkholdige arkiv har
vi funnet frem. dette bryllupsblldet av
HelgaogJohannes
Klukken (19f8).
Jeg sat og tenkte langt tilbage i tia.
Det var aaret 1900. Nu var jeg i
tolv-tretten aars alderen, og nu reiste
vi til Amerika. Men det var ikke dette
jeg tenkte paa. Det var en lang kjede
av barndoms minder som kom farende forbi, som jeg husker, som de
vat igaat
Mot slutten av 1890 aarene var
enda ikke rigti, at oplysningens sol
straaler, i nogen storre mon havde
trrengt sig over de hse fielde, og ned i
den trange Helgaadal.Vi levet mest i
skumringenenda.Det enestevi viste,
var omtrent bare de vi saa gjennom
nskle-hullet i dan. Men opimod
hundre-aar-skjiftebegynteder og vise
sig flere forandringer. Dsrene kom
paa glot og solen begynte aa skjine
ind i husa.
Noget som hente ved denne tid som
jeg husker vel, var at Olaus Skoknes
blev indset til at brere Posten daglig
mellem Volden og Skjekkerfossen,
eller kanske det var Kleppen-? Dette
blev noget Nyt. Der kom Blade og
tidsskrifter. Og folk Leste og fik rede
paa omstendigheterbaade fra nar og
fiern. Jeg husker naar Illustreret
familie-blad og borne-blad og andre
skrifter begynte og komme til vort
hus, og andre smaa skrifter. Det blev
aldeles en Ny tid. Folk begynte aa
Oplysning og underetninger fra
andre stederi Verden begynteaa flyte
ned i uvidenheten, og noget i folket
begynte aa vaakne op. Og da fik man
seeder var meget i Dalstroget saavel
som i hver mands hus, som skulde
rettes. forandres eller forbedres. Ved
denne tid var de jo forlenge siden slut
med <Husmand-tiden>.Men der var
enda mange svirte flekker til minde,
som flere smaa halv nedraadnet hus,
som Yaf et saar i siet. Men det var en
sorgelig institution som man kaldte
<Legd>, som enda florerte i mine
Barnedage.Jeg husker vel den gamle
mand som havde heim hos os. med
saamange ugersmellemrum.
Det var nok av arbeide, og nodvendig arbeide, som skulde gjores i
grenda. Styresmend og Ledere, begynte og tage fat. Det var daarlig med
alfarsveien, og Elven grov med sig
farm land i hver sving, som maatte
fyldes og stensettes. Til saadanne
siemed yded Staten hjelp, men de
lokale myndihete maatte tage fat, og
De tog fat. Dette skabte fortjeneste,
og dermed jubel i hele nabolaget. Nu
fortsates de med mere og mere
arbeids rorelse,saa de var unge mend
som tog av sig treskoeneog kjobte sig
stsvler og lreder sko.
Jeghusker de var i Nitty-aarene der
blev bygget en Kasse-transport over
Elven fra Holovik bakkan til de gamle
Nordness,som enda ikke var fraflytted paa den tid. Jeg husker at de var
ved denne tid at der blev bygget den
store stein-mur fra Fosnessetlige til
Mittigards Holmen for aa stenge de
gamle elvelsb. Det var en Svensk
mand ved navn Peterson som levet
paa Tyve, som var formand for dette
arbeidslag. Han sang saa det hsrtes
paa lang lei, naar de store steine
skulde flyttes paa den rette plads i
muren.
Jeg kan huske det var ogsaa i
slutten av nittv aarene at den nye
15
Almen vei blev bygget fra Volden
forbi Leirset, Nord Kulsli, Ssr Elnes
og ned Skansbakken.
Denne visa har vi fitt av Anna Bronstad. Kulstadholmen ligger ved
Kalvberget, halvannen kilometer ost for Ulvilla.
FOTBATL
Det var kommet mere fart og fremsyn i folket til mere liv og fremgang i
grenda. Med hensyn til jordbrug-farming, begynte man saa smaat aa
forstaa, at der kunde vere fremgangs
maater og nyere methoder som kunde
lette paa farmarbeidet. Fra,€ld gamle
tider havde det vert bare anstrengende, haart, paa livet lost, med oks,
grnv,ljaa og sigd, til man alt for tidlig
var gammel med krummed ryg og
sjelvendehendet. Nu begynte man og
aine at noget av alt dette kunde forandres lidt. Det var vist nogle som
havdesine betenkeligheternaar budskabet kom, at Ivar Bjertum havde
kjobt sig en <Slaamaskine>,
som den
fsrste i nabolaget, men de fleste tror
jeg modtog nyhetenmed et Bravo.
Ulvillgubban i kamp pi Kulstadholnen stadion sundag den 30.10.1938
Mdlmenra Bronstadog Haugan va kara
som reidda gruvelemangefara.
Brsnstad med stav og Haugan med heindra i lomma.
P.O. Green stod som stadionskomma.
Ingvald Flyum va kanonmann.
Han tenkt 6 skjot ball'n te Kana'ans land.
Men skaut i skaillenpi Odin Leirhaug
si heile skiva vart som i utflaug.
SkomakarLangdal va skobesparar,
men Jon Berg gjorde ni som ya rarar:
Han tok ballen i heindra som om de va i regg"
<Na fr!> sa dommar Kjesbu, <dee borti staur og yagg:l.
Si skull han Amo ta i frispark,
men fotan treft itj verken ball heill mark.
Han battra op igjen og sendtball'n over ripa.
<A gudskjelov!),sa'n, fer nu let de i pipa.
Han Ivar, som vi kaldte ham, var
godt kjendt i stroget, og maatte vera
en framsynt mand. Saavitsomjeg kan
huskevar han den forste,i nabo laget
som kjobte Klsver fro og saadde til
hoi, og han sa den vokste godt. Han
var ogsaa den forste vi viste om som
fik sig lavet en Heim-gjort <Kastemaskine>.Dette huskerjeg vel, for de
var Far min som lavet maskinen.
Hvor god og nyttig den blev vet jeg
ikke, men det var iallfald noget som
var Nyt i grenda. Den traditionary
skik aa rensekorn paayar jo at sidde
paa en Laave-skammelmed en kaste
skolv i haand og kaste korn og
skolmersammenmot den lengst-borte laavevag.
Well. Nu er det nermest 80 aar
siden disse erindringer, og flere til,
voksteop i min barm, og en verdenav
omskjiftelserog fremganghar fundet
sted siden. Vi har vrert i stadig
forbindelse med folket og slegten i
nabolagetheletiden sidenvi reistefia
Storholmen.Og vi har vel rede paa, at
nu er det ikke lenger sporsmaal efter
oplysningog kunskab for aa greiesig.
Nu vet alle hvorledes man skal gjore
og forholde sig for aa bringe mad nok
frajorden, nok for stedetsbeboere.
Johs. O. Klukken
Det vart en hands p6'n Martin Reitan,
og Arnt Kjesbu skull ta straffar'n.
Og folkje dem jubla med heia og skr61,
fer jesen hurvi srett'nbaill'n i mil!
Han Gustav Gjermstad skaut kraftig skott,
og O.B. Holmli sentrastyggelegodt.
Han sette ballen pi Skavdal-skallen.
<Japtav>,sa'n Jon Storstad,<omdu kan beholl'en>.
Iver Aune speinnthagtfrd bakken
og litte rettesi tok'n en pi nakken.
LasseStorstadga'om en veldi bor,
det sig ut som han ha verri ut en vinterdagfor.
Edvard Storstadva dagenssprinter,
han dribla med ballen som de va korinter.
Og beggerundan va'n i krigshumor
og kjempa kraftig med nebb og klor.
o
a
a
o
a
a
o
a
o
a
a
a
a
a
a
o
o
a
o
a
Martin Holmli va en kjernekar.
<Ongdommenmin, kara, den vil re bevar!>
Og i simmi dur va han Overholmen:
<Vi blir evig ong, ner vi e pi Kulstadholmen>.
Ole Vollan han lig og lo
ner'n yart begrewi ti sand og mo.
<Dee kul fer ma>, sa'n, <6 gtrottitnin veinna,
fer de e alt fer laustpi oystereinna!>
Petter Leirhaug stod heilt ved lina
og trudd alt hip om vinst ha sina.
<Dee berre du kjem, de!r, sa'n it balla,
<ferre hyinnte dre bide med fotom og skailla>.
Jon Indal grein og kika retteballen
og rett som de va si fekk'n en i skallen!
Han skaut'n i mil, og keeperenlo
om resultatet vart null og to.
c. H.
16
Av LasseJohnson
I Verdal historielags irbok for
Ofte hadde han oppdrag fra bygde1950 skriver lerar Johs. Nordnes en folk som skulle ha selskap av forartikkel under tittelen <Hokus>.Han
skjellig slag. Og en ting var sikkert:
begynnerartikkelen slik: <Nu kjem'n
Hadde Otto lovet si og si mange kilo
Hokkus>. Dette tyder pi at det var
fiellorret kom han alltid til bygds
noe spesielt og spennendenir han
med fangsten i god tid fsr den skulle
Hokkus var i farvannet.
serveres.
Otto Lilje Hansen var det rette
Men det var helst som kramkar,
navnet. Han var dansk statsborger eller <skrepphandlarrsom det hette
fsdt i 1837.
pi bygdadialekten,han ernerte seg.
I krigen mot Tyskland i 1864 var
Folk fra Skavdalenog Kjesbua minhan med. Der sig han bide sin far
nes godt da han kom skogleiesmed
og bror bli drept i en treffning. Selv den store og tunge treskreppa pi
ble han ogsri siret. Etter denne ryggen. Mat fikk han som oftest,
hendelsendessertertehan, kom seg men han kunne ogsi gd ubedt til
over til Sverige, gikk til fots helt
bords om det passet seg slik at
nordoyer til finskegrensen og ogsi
g6rdens folk satt og fikk seg mat da
inn i Finland. Senere gjorde han han kom.
vendereis og gikk tilbake samme
Skreppa var si stor at han ikke
veien. Til slutt kom han til Verdal kom gjennom dsra uten i ge pe
over Sandvika.Her fikk han opphold tvers. Skreppa var ogsi veldig tung
for det meste i Vuku, men han og innholdsrik. Der var manufaktur
vandret ogsi vide omkring og var av forskjellig slag som kjoletoy, silkenok pi et vis velkommen over alt i
bind, stomper og strikk. Der var
bygda. Han var ogsi litt av en fiellogsiiknapper, niler og trid, kammer
kar og friluftsmann, og sommerstid
og munnspill. Og si var det sukkerkunne han gjore ukelange fiellturer tsy. Av yrke yar Otto konditor,
med fiskestanga.Fisk fikk han alltid.
s6ledeslaget han sukkertoy selv, og
ungeneble av den grunn veldig glad i
dennekramkaren.
Navnet Hokkus hadde han gitt seg
selv, men for det meste kaldte han
segfor <Lille Ottor. Han var svak for
sterke drikker og dette farte til at
mange fant morro i 6 skjenke ham.
Han fant vel en slagstrost og glemsel
i dette.
I folge Johs. Nordnes dode han i
Vuku natten mellom 5. og 6. april
1915. Graven hans finnes den dag i
dag like ved kirkemuren syd for inngangentil Vuku kirke.
Kirketener Sefanias Marken satt
en gang i 1930 6rene og ventet p6 et
begravelsesfolge,
og da ventetiden ble
noe lang fant Sefanias en stor taksteinshylle,og ved hjelp av spiker og
hammer slo han inn folgende: <Otto
1915r. Denne steinen strir fremdeles
pL gtavatil Otto.
Siden 1915 har historien om HokBjerka med skiferplaten ved rota.
Skiferplatenmedteksten:<Otto1915r.
kus gitt pi folkemunne. Det at han
ble kalt Lille Otto har i alle 6r bevirket at ungene har den oppfatning
at dette var en liten guttunge. Kommer du innom kirkegirden en sommerdag og oppsoker grava til Lille
Otto vil du alltid finne friske blomster der. Dette er det ungene som
ordner med. En gang i 1955-60rira
var det to jentunger som satte seg
fore at de ville plante en bjork pd
grava til Otto. Disse jentene var
forovrig barnebarns barn til Sefanias
Marken.
Hvis du legger merke til det vil du
finne at dennebjorken er mye yngre,
og den stir heller ikke pi linje med
de ovrige. Men den stir der, og skritt
opp mot stammen stir skiferplaten
med <Otto1915).
Dette gravstedet, og dermed bjorken er siden blitt fredet. Var det
kanskje en tanke at de rette instangser snart fikk ordnet med en vakker
og verdig sten pi grava til Lille Otto?
Randi Schjolberg har sendt oss en
vise tillegnet Lille Otto. Hun har
skrevetvisen etter de fortellinger hun
som barn fikk hore om denne underlige mannen.
Visa kan synges pi melodien:
<Hyttepdb, og vi gjengir den si
gjerne.
17
ELLEV STORSTTIEN
KRAMKAREN.
Med skreppa si pi ryggen dro han rundt fra gird til g6rd,
i somersol,i regn og sno i mangeHerrens6r.
Han solgteknapper, nil og trdd og silkebind og strikk,
si takket han for handelen,tok skreppasi og gikk.
Men pi hans svakeskuldre 16en enda tyngre bor,
hanhsrte at det hvisket alle steder: <Desertsr>.
Han var en stakkars fredlos og en meget ensommann,
han skulle aldri se igjen sitt kjme fedreland.
Fra krigens gru og redslerrsmte han i blind panikk.
Han si sin far og bror ble drept i sammeoyeblikk.
I fremmed land han savnetsine kjare og sin venfi,
men sorg og skam og lengselble hans fastefolgesvenn.
I bygdefolketshjerte fikk han aldri noen plass,
men dalens sonner skjenket ham si villig av sitt glass.
Det varmet nok en stakkars kropp som satt der kald og vit,
men doyvet ikke smerten i hans bitre sire grit.
Ni hviler han ved muren der pi Vuku kirkegird.
En gammel plate med et navn si skjev i gressetstir.
Der er en fredet bjork som boyer sine grener ned
og suserfor en vandringsmannsom endeligfikk fred.
Randi Schjolberg
Verdal Blomsterfonetning
og Gravferdsbyri
Tlf. 78311
Innehaver Oddvar Haugan
For ca. 90 6r tilbake i tiden reiste
Ellev Storstuen fra Ulvilla, til Amerika. Han slo seg ned ute pi Campellprerien, i Minnesota. Campellprerien var stedet for sd mange
vukubygger. Og der ble Vuku kirke
bvgd.
At Ellev Stotstuen skiftet navn fra
Storstuentil Ellingson, ef .en annen
historie. Ellevs attlinger lever i beste
velgdende pi Campellprrerien den
dag i dag.
Det er alltid denne leiheita med
spr6ket. Slik ogsi med Ellev. Ellev og
en amerikaner skulle reparere et fiostak. Takstige fann de ikke, men de
fann en stige si de kom seg oppi
taket. Amerikaneren visste rid for
takstige. Han fann bt taug som han
batt rundt midja. Den andre enden
hivde han over taket. Ellev skulle ha
ansvaretfor denneenden.Nir amerikaneren hadde kommet langt nok
oppi taket ropte han til Ellev: <Tai>.
Og Ellev drog. <Tai>, ropte amerikanerenenda hoyere.Og Ellev drog.
<Tai, Tai, Tai>. Og Ellev drog enda
fortere. Han drog amerikaneren over
monet, si han kom seglendened.
Nir amerikaneren ropte <Tai>
trodde Ellev at han skulle toye. Men
amerikaneren mente at han skulle
festetauget.
J.D.H.
lloRDEltFrEt.DSt(E
sPEl{l{BEtlOilG A.S
acl OthnltLc
I rurbcid
S2cnrbctonj A.S, Honclou og
u;::!itttc
st.n'b.,ont
A s,
Bohs 7, 7651 Verdal
Telefon 076 78 40t
Gaveartikler
Verdal Rorleggerfonetning
ROR _ VAR]VIE -
SA}IIT^IER _ OIJEFYR
TLF. (076)78220
,fAruA
BJSRG MUSUiil
7650 VERDAL
Trf.(076)78s94
18
"w$
"i$
I
)
.;
+' .$ t \ I
R{
)? ?J2
d
\,
r,
ql
\
,i
4re4
$
L
.€
-9
q
+
-)
q..
-z
\
"ls
t
s
\f
\
tql
Af
L
{
. t )
t'rt
'.0
"l
d
r
t
'.O
f\\
, l
\
\)
\
\
I
\
\)
.\
.d.
P"N
)rS\
' ' "dtN
t*
t"L4
'V-7"1+'(
u
q
vl
0
o
€
3 l
c
I
Y'
o ,X
13$
i \
"
d
s
\
s
\\
L
q
\
Bra
$
t
s{
+
i J
rQro
)
\ t
.' - l , r t L
' lv)
\
\s
t
I
d
q)
\
\
fr
iN
"it:b
\
S
\
.s
,-+J
"
tlql
s
t
s
k
a)
*
v7F?rf
1e
IIELGAA
I Helgidals-Nytt nr. 61977 var det inntatt en artikkel om Helgia.
Siden den tid har det kommet mange henvendelserfra leseme om fl fi et kart
med navneliste over dette omridet. Vi vil gierne giore et forssk pi i tilfred.
stille vire kunder pi dette omridet.
Stedsnavnlangs Helgia fra Vera til Kleppen
1. Tronsmo-oset
2. Bomlunet
3. Beverlunet
4. Sagstellingsvika
5. Storlundammen
6. Litl-lunet
7. Storlunvollen
8. Storaurehola
9. Flitjonnbekken
10. Holmlunet
11.Bikkjefossen
12.Dauberga
13. Kristianfossen
14. Kristianhslen
15. Svensklunet
16. Svensklunfossen
17. Bekkalunfossen
18. Bekkalunet
19. Aurehola
20. Svartlunet
21. Storsteinlunet
22. Storbekklunet
23. Hommelbergsteinene
24. Plantehagen
25. Litlbekklunet
26. Awe Fagerlifoss
27. Litl-lunet
28. Nedre Fagerlifoss
29. Fagerlivollen
30. Glenna
31. Fagerlilunet
32. Almlia
33. Kloftitfossene
34. KloftAtfosslunet
35. Kvasstrokken
36. Stortsmmernesset
37. Kringlitlunet
38. Kvernstrokken
39. Kvernbekken
40. Langlunet
41. Brattislunet
42. Brattisbraa
43. Thomashola
44. Kroklunet
45. Grvthola
A/S Albertsen
& DiIIan
CEMENTVAREFABRIKK
7650VERDAL
DAGLIGVARER
KOMMISJONAR FOR
NORSKTIPPING
OG
DET NORSKEPENGELOTTERI
M. Storn@ssefilf.
Verdalingen,13. april 1948:
PA KOLSTADSETEREN
gikk noen skilopere seg pd 4 sauer i
piskehelga.To var dode og de andre
to hadde gravet seg inn i en hoystakk. Sauenehadde gdtt pi beite i
Hervola forrige sommer.
Verdalingen, 22. april 1947:
VARG I KVERNDALEN
Like fsr piske ble det sett spor etter
4 varger i Smiseterisan ovenfor Storstad. Lordag formiddag sig to skogsarbeidere pd nytt ferske vargspor i
Smiiseterisan,ogsi denne gang etter
fire dvr.
KI\IUT EI\TES
7660VUKU
TLF.707oq
MATRABATTEN A/S MED SII\E 504 I{YLLEMETER VELFTLTE
MED FRISKE I\TYE VARER FRA KIENTE LEVERANDORER,
STAR IDAG FRAM SOM EN TOPP MODER}IE BUTIKK PA
ORMELENI VERDAL.
OG SIST MEN IIil(E MINST RIKELIG PARKERING
S. Melvold
7650Verdal
7650VERDAL- TLF.78423
FRA GAMTE DAGER
TRAGEDIEN RAMMER BYGDA
Elva tok nytt leie ved Herfossen l2/9 1893, og den gravde segned
i blot leirgrunn. Bildet, som er tatt i 1894, viser at utgravinga er
kommet til Volden. Vi ser Malsia til venstre og Helgia til heyre.
Idag er leirmelene 30 meter hoye her.
Ved Kolstadbakkene traff Malsia pi fiellgrunn. Forholdene var
imidlertid her som ved Harfossen: trjellet pi den ene siden og
Ieire pi den andre. Bildet som er tatt i 1E94 viser Kanalvesenets
arbeid med A bygge en forstotningsmur for i hotde elva pri
fiellgrunn.
.#
i\i.ilil:il$\i!
Den ferdige mur. Den er senere forlenget og pibygd og stir den dag idag som en sikring mot Malsira ovenfor Vollafossen. Pi orginalbildet
stir folgende tekst: <Malsaaen 1896. Taget i august. Gjennembruddet den 6/ll-96 beg;rndte med oversvsmmelse over Voldenengen
ser vi Overholmsgirdene pi samme nivi som Voltaflata og Roe vestre bakenfor. Ett hus stir enda igien pi
ovenformuren>.Ibakgrunnen
Rosgammeltomta etter at girdene i Rosgrenda ble flyttet i 1895. Til hoyre for Malsrfla mot horisonten kan vi skimte husene i Byna.
Ansvarlig for billedstoffet :
Arnt Kjesbu
S\iermbygging (flotingsskjerm) ved Bjartholmen ca. 1920.
Fra v: OIe Granum (Storneset), Johannes
Storholmen, Halvard Nessemo, Johan
Holmen, Martin Mehlen, John Holmen
og Iver Mehlen.
WK.KK
WN NN
De som bodde pi Aunet i 1917.
Foran f.v: Albertine Sagmo, Einar Storstad, Eva Aune (bak), Erik Overholmen.
Paul Aune, Mette Overholmen, AnneMarta Storstad med Guttorm Storstad pi
fanget, Ingemar Storstad med Agnar pi
fanget. Bak f.v: Inga Sagmo, Janna Leir_
haug, Eline Aune, Inger Falstad, Arthur
Aune, Martin Sagmo, Iver Aune, petter
Leirhaug og Ole Leirhaug.
Flotere i Ferlandet 1912:
Foran f.v. Sigbjorn Sellreg, Josef Loe, Nr.
3 ukjent, Petter K. Sellrcg, Halvard Haldorsen (Elverum), Aksel Martinsen (Steinkjer). Bak f.v.: Petter M. Selleg, Aksel
Solem, Grisjo, Brendmark, Albert Spillum, Brendmark, Nils Tronsmo, sistemann ukjent.
22
NATUR.
SPALTEN
Vire Dag- og Natterovfuglar
Som sikkert dei fleste av ossveit. er
det i dag, einskilde fugleartar som
meir eller mindre, er truga med utrydding. Dei som dette gjeld mest er
vire Dag- og Nattrovfuglar. Til dagrovfuglanehoyrer vire hauk, falk, v6k
og orneartar. Nattrovfuglane, er med
nokre fi untak, alle ugleartane.Desse
fuglane skil seglett ut fr6 andre fugleartar og familier pi ein lett kjenneleg
karikatur, samt storleik og fargenyansar. Likevel er det enormt mange
som ikkje kan skilja dei fri einannen,
t.d. forekjem det vanligt at Fjellvik og
Kongeorn vert forveksla med kvarandre. Difor skal eg no prova e
skildra dei artane vi finn her i vrirt
frodige dalfsre. Men fyrst vil eg gjera
merksam pi at reir, -og andre tilhaldsplassarikkje er medtekne eller
nemnde, slike opplysningarvert behandla strengtkonfidensielltpi grunn
av at ei publisitet kanskje ville foyrdt
til ei masseferdsle i det aktuelle
omridet, og dette er ikkje fuglane
tjent med.
Vir vanlegasteugleart er Perleugla.
Perleugla eller <hirrihukkra, snshukkra> som den ogsi vert kalla, er
pi storleik med ein trost, med eit
forhaldsvis stort hovud. Ho hekkar i
gamle Svartspetthol, men er ogsi
svrert glad i holkar som blir hengt
Perleugleunger.
opp. For i tida trudde ein det var
haren som hadde den eigendomlege
<hukkringan, i dei kalde Februar/
Marsnetter (deravnamnet<hirrdhukker>.)Men det skulle altsi visa seg i
vera Pedeugla, som stod bak dei
raske fleytetonane, ho-ho-ho. Antall
rugande kvart ir varierar etter den
lokale tilgongen pi smignagarar,
dette gjeld genereltfor bide uglane og
rovfuglane. Pedeugla er dessutanutprega nattaktiv, men kjem ein t.d.
Foto: Knut Krokstod.
ner reirstaden, kan ein fi sji ho om
dagen ogsi. Ho er ikkje vanskeleg 5
kjenna att, denne <tuffte-kallen>av ei
ugle. Fjordrakta er gri, svart og kvit
(kvitgrd). Den mindre slekningen av
Perleugla heiter for Spurveugleog er
vir minste ugleart, pi storleik med
ein Star. Spurveugla er vel heller
ikkje si ukjendt for dei fleste, av di ho
hayrar med til vire vanlegasteugleartar. Men likevel om det er mange
som veit av ho, er det ikkje si mange
23
som har sett ho, fot oftast er ho
vanskelegi fd augo pi. Lettare er det
i identifisera ho om ein kjenner lyden
dens, som er ein monoton PlYsttande
lit, ho-ho'er i rask rekkjefrlgje. Spurveugla er som Perleugla ein holrugar,
helst i gamle hol ettet vire mellomstore spettat, tek ogsi uthengte holkar i bruk om den finn det naudsYnt.
Ei ugle som ikkje er fullt si vanleg
som dei to overstd'ande artar, er
Haukugla. Ho er ogsi forhaldsvis lett
6 identifisera pi den hauk-aktige utsjflnaden og ein lang stjert. Ho kan
minna om ein velvakse SPurvehauk
for ein tek ho i nermate ettersyn. Til
reirplass velg ho eit passandeholtre
avblisne treeller toppane pi
populasjonsrikast
stammar. Opptrer
i smignagarit. Liten er lik Perleuglas, men langsommare. Fargane i
fiordrakta er og lik Perleuglas, men
Haukugla er kvitare Pi buken enn
denne.
Eit namn som ofte vert brukt generelt om uglar, er Kattugle. Men
Kattugla er ein eigen art som var
meget tallrik for nokre tiflr tilbake.
Bestandeni dag mi dessverrekaraktedserast som mykje liten. Kattugla
har til dels vore hardt beskatta i og
med at den fsr blei sett Pi som ein
fugl som giorde mykje ugagn. Men
likevel har vi nokre fi individar att.
Dessekan opptre svrert sporadiskt og
sjeldant, men i folge dei opplysningar
som eg har fitt, holder dei seg konsekvent innen eitt omrdde i dalfarct.
Fargane pi fiordrakta til Kattugla
kan variere, men her i Helgidalen et
den brune varianten den dominerande, dessutan har ho heilt svarte
auge. Lyden byrjar med eit djuPt
floytande hoo, som fell i styrke. Ho
kan ikkje forvekslas med nokon av
dei andre omtala artane. Skulle ein
finna reitstaden til den, si er det
lurast om ein gir fort forbi, utan e
undersokje n&tare, for det har hendt
at ho har reve ut auge og sl6tt folk
bevisstlause,med dei sylskarpe klorne og dei kraftSlde vingane sine. For
nokre kan det kanskje hoyrast btutalt ut, men ho forsvarar seg ganske
effektivt mot inntrengjarar, kan ein
seia. I flukt kan ho kanskje for
nokre minna om ei Jotdugle. Jordugla ser det ut til finn seg godt til
rette i smignagarir, oPPtrer ogsi
storst da. Eit sikkert kjenneteikn er
at ho alltid flyg oPP og landar Pi
bakken. Fjordrakta er morkbrun
(varierer). Jordugla hekker Pn
bakken, der ho gtev ei passandefeirskil. Ho er utstyrt med to f1arorcr,
men desse md ein koma den Pi
noksA nrere hald for i fi auge Pi, i
flukt visast dei ikkje i det heile teke.
Ein annan ugleart som hoyrer til dei
mykje sjeldnare er Hornugla. Hornugla kan ein ikkje seia har eit fast
fothold til dette dalffiet, men er ei
ugle ein kan sji ettet i ekstremt gode
gnagafiir. I slike 6r kan det henda
eller rettare sagt har det hendt, at ho
har funne seg ein teirstad og hekka.
Fjordrakta et lysbrun, med smiLsvarte striper Yendt nedoYer, auga er
oransje farga med svart pupill. Hornugla har namnet sitt etter dei store
flaroyra som den har. Kort sagt
minnar ho om ei Hubro i miniatYr.
Ho hekkar i gamle krike-, skjoreeller liknande reir. Men den arten av
uglar som har vote og er mest omtala
i dag og far i tida, er Hubroa ellet
<bergyl'n>som vi gjernast kallar den.
I kring irhundreskiftet ein gong,
trudde ein at ho stod i forbindelse
med den onde sjolv, difor organiserte
dei massejakt etter den. Resultatet
merkar vi i dag, Hubroa er sjeldan.
Likevel har vi ei stamme het i dalen.
I dei siste irahar eg fitt hoyra at det
er vorte funne fleire reir og at Hubroungar er observerte i fiellet. Om
kjenneteikn pi Hubro, er det vel
ingen grunn til i nemna, ho er ikkje
til ilta feil av. Lyden er grop og djup
som ei mannsroyst og let som <huuooo). Ho foretrekk berghyllar som
reirplass oftast lett tilglengelege.
Foda til Hubroa et ganske interessant for ho et fri gnagarar, fisk,
frosk osb. til nesten alle slag fuglar.
Ho et ekspert pi krikejakt.
For eg startar pi rovfuglane vil eg
oppmoda Dykk til i spikra nokre
Ugleholkar og hengia opp i skogen.
Oftast kan det vera vanskeleg for
uglane i finna ein god og hoveleg
reirstad, difor er det til stor hjelp om
vi kostar pi oss den korte tida det
tek 6 laga nokre holkar. Si sett i
gang no straks etter jul og spikra si
det ljomar i berg og dalar. Husk at
holkane mi vera oppe seinast i
slutten av februar.
Av rovfuglane er vel Fjellviken den
vanlegaste.Den hekkar mange stader
her i dalen. Reiret legg den pi hyllar
i hoglendte fiellveggar, oftast Pi
utilglengelege stadat. Den er lett ii
kjenna att pi undersida av vingane
som ef kvitfarga, med ein svart flekk
pi kvar vingeknoke. Som eg nemde
for, blir ofte Fjellviken identifisert
som Kongesrn. Denne forvekslinga
skulle nrer sagt vera umogleg, nir ein
tek kjenneteikn og storleik i bruk.
Fjeltvik. Fotografert ved hekkeplass i
Ilelgidalen 1973. Foto: Knut Krogstad.
Lyden hos Fjellviken er eit langstrukke <piiireh>, som hoyres langt
utover lendet. Fjellviken er ein
interessant og artig fugl, first og
fremst fordi den har tilpassa seg det
<menneskelegemiljoet>, noko som
dessverre ikkje er tilfelle med den
nestearten. Honsehauken.
Vi menneske har alltid hatt ein
trang til h jaga vilt, som har forirsaka ein eller annen skade pd avling,
oppdrett osb. Oftast har vi vore sjolvsikre pi kven syndarane var. Difor
vart artar av bide dyr og fuglar riktig
hardtjakta pe, utan at det vart tenkt
s6 mykje pi konsekvensanefri jakta.
Honsehauken er ein slik fugl, som
mange har meint ikkje har ein plass i
vir biologiske fauna. I dag er Hsnsehaukbestanden i Helgidalen spreidt
over hele omridet, men det er ikkje
mange para vi hat igjen. Haukens
24
favorfttomride Nr. 1 er store skogar
i brattare lende, med ein bEkk ellet
elv i dalbotnen. Her hekkar og jagar
den storparten av sitt bytte. Lyden
ved reiret let som <kekk-kekk-kekkr i
rask rekkjefulgje.
Ein liten grikvit Hsnsehauk han
kan lett forvekslas med den mindre
slekningen, Spurvehaukhoa, Spurvehauken er den rovfugl som vi heilt
regelmessigkan registrera i tettbebyggd strsk. Hekkebiotop og lyd er
meir eller mindre lik Honsehsuken,
lyden er berre litt skarpare. Spurvehauken foretrekker ogsi til somme
tider litt mindre skog enn dens stsrre
slektning.
Den rovfuglarten som mange synest er artigast I sji til, er falkartane.
Dvergfalken og Tirnfalken er begge
registrert hekkande i virt dalfote og
forekjem meget vanligt. Den 35 cm.
store Tirnfalken <stillerr i lufta n6r
den er pi jakt, dvs. at den stir stille
med flaksande vingar. Dette er eit
lett og sikkert kjenneteikn pi arten.
Falkane er ellers lette i skilja fri
andre fuglar pi dei spisse vingane.
Tirnfalken legg reiret helst i berg,
mens den mindre Dvetgfalken (29cm)
foretrekk eit gamalt skjore, ekorn,
dngdue eller krikereir, som den
idielle reirstad. Dvergfalken er vir
minste rovfugl og forholdsvis lett i
skilja fri Tdrnfalken. Si skulle du
sji ein liten fugl som flyg, som eit
lyn, si kan du gi ut fri at det er
Dvetgfalk som er pd ferde. Men ikkje
nok med det, vi har ogsi ein falkeart
til i ta vare pd i dalen. Sjolv om
denne foretrekker hogereliggande
strok. Arten heiter for Jaktfalk (Rypefalk). Forutan i vera ein hogfiellsfugl
er den ogsi vir stsrste falkeart.
Personleghar eg ikkje fitt gleda av 6
msta Jaktfalken enno, men det finns
da dei som har, spesielltunder rypejakta. Nokre rypejegerar ser pi denne fuglen som ein sann djevel. Dette
grunnar seg til at mykje av fsda til
falken er rype,-og det finns dei som
trur at den gjer si stor skade pi
rypebestandenat det ikkje vert noko
aIt ph jegaren.
Den arten som gjer seg mest
bemerka, nir den svevar rundt pi
himmelen, er vel orna. Vi har to arter
hekkande her i dalen, Fiskeorn og
Kongeorn. Fiskesrna er ikkje nokon
eigentleg or1r, men hoyrer til eigen
familie og slekt av dagtovfuglane.
Den foretrekk gamle, kraftige fututre
som hekkeplass,helst ikkje s& altfor
langt fri ein innsjo. Arna er 60 cm.
stor og er leit kjenneleg pi den krittkvite undersida, med ein msrk flekk
pi brystet. Hovudet er ogsi kvitt med
eit brunsvart augeband.Ho flyg dessutan med <knekkte>vingat. Nlt den
jaktar og har fAtt auge pi eit bytte
<stiller> den, med utbretta stjert og
fottene vendt nedover, fat den st5rrtar
ned pi eit eller anna fiellvatn etter
ein fisk. Det er kanskje ikkje si
mange som har stifta bekjendtskap
med fiskesrna, og det er vel heller
ikkje si rart, di ho er medlem av ei
skjelnare rovfuglane vi har bide her
og i virt langstrakte land. Men fiskeorna slir likevel ikkje ut den majestetiske Kongearna. Av Kongeorn
reknar ein med at det finns om lag
40 par av her i fulket. Her i dalen
hekkar ho i fleire omrider, men
antallet er ikkje si stort at det gjer
noko. Av utsjinad er ho lettkjenneleg, ein skulle nesten ikkje tru at det
gir ann 6 ta feil av ein fugl med eit
vingefang pd vel 2 meter, men det
gjer nok det for mange. Kongeorna
vert ikkje kjonnsmoden fsr i 4 Ars
alderen. Dei para som hekkar har
bestandig fleire alternative reirplassar, vanlegaster kring fire. Til vanleg
legg ho to egg, viss eggleggingaikkje
skulle lukkast, legg ho ikkje p6 nytt,
som einskilde andre fugleartar gjer.
Naturleg forekjem det ogsi at kvart
fierde par ikkje hekkar. Utan menneskelege uroingar, produserer ei
Kongeornbestandi Skandinaviagjennomsnittleg mindre enn ein unge pr.
Lr, i kvart besatte hekkeomride.
Difor kan ein tryggt seia at produksjonen er lig, fri naturen si side. Og
det skulle ogsi vera ein gunn til 6
ikkje uroa hekkeomr6da i hekkeperioden, men heller hjelpa til med i
bevare Kongeorna sivel som dei
andre artane eg har omtala. Hjelpa
dei ja, men pi kva mite kan ein
eigentleghjelpa til med 6 bevate den
rovfuglbestanden vi har igjen i virt
land? Jo, ein mi ikkje fortella av
reirstadane til framande, for ein veit
aldri kva slag folk som f6r. Ein kan
ogsi hjelpa til med i ststta skonomiskt, eit vitenskapelegprosjekt, som
arbeidar i denne rettningen.
Da eS heldt pi med 6 prova og fi
eit betre rinnblikkr i bestanden av
rovfugl i Helgidalen, hadde det vore
bflde artigt og interessant e fett
koma i kontakt med de av Dykk som
hat nokre opplevingar frl eit mote
med nokre av dei artane eg har
omtala her. Det hadde ogsl vore til
stor hjelp om Dykk, som veit av
gamle eller nye tilhaldsplassar,kunne
gie meg ein liten peikepinne. Evt.
opplysningar vert. garantert halde
hemmelege.
Til slutt er det kanskje pA sin plass
med eit lite rid til de av Dykk som
forer smifuglene no om vinteren. Nir
det no n€rmar seg Juletider er det
mange som heng ut det tradisjonelle
Juleneket. Nir ein finst hat gjort
dette har ein ogsi pe ein mite
forplikta seg til i mate sm&fuglane
resten av etterjulsvinteren. Det hat
seg nemmeleg slik at fuglane vendar
til den same staden, kor .dei veit at
det er mat 6 finna. Sd ein dag er
kornbandet tomt. Fuglane heldframleis pi med d koma tilbake, kanskje i
hdp om at det snart vil bli utlagt
meire til dei. Er vinteren kald med
mykje sno, ender dette oftast rred
dsden for nokre av dei uskyldige
smifuglane. Det er difor ganske
viktig, at nLr ein finst har byrja i
mata dei, mi ein halde fram. Sd pass
difor godt pi at det alltid er mat i
kombandet, pi fuglebrettet o.l.
Anstelnlndahl
Bjornen er tilbake
i Verdal
I begynnelsen av dette lrhundre
skjot Severin Helmoen og Severin
Helglsen en bjsrn i Skjekerdalen.
Dette er, si vidt vites, det sistetegn til
bjorn i Verdal. Men sist sommer har
den igien latt hare fra seg. Det et
spesielt i traktene Inndalen-Sul den
har vist seg.Kanskje vil den igien sove
vinterdvalen i det gamle bjornehiet i
Havren.
Bjornen er i sommer sett av flere
troverdige personer. Det er ogsi
25
funnet ekskrimenter som uten tvil
stammer fra bjornen, si det er vel
ingen tvil om at den er her igien.
Om det et et enkelt dyr eller en
liten stamme er det for tidlig 6 si noe
om. men etter som den er iaktatt flere
{anger i sammettaktene mi en ha lov
til i tto at den er i ferd med 6 etablere
seg. En slik nyhet vil sikkert bli
mottatt med blandede fslelser blandt
befolkningen i Verdal, men mange av
oss vil snske Bamse Brakar velkommen tilbake i vdr fauna.
L.
EIg med
(GuII-kronel
felt i llelgidalen
Det Yar 6rets siste elgiaktdag,
mandag 16. oktober 1978.Pe Kulslimarkene hadde de ikke fitt noen elg
enda, og det sig heller ikke lyst ut
denne dagen. Jegerneflest begynte 6
trekke ned mot bygda igien, men han
Per Leirset ville prove litt mer fsrst.
Han hadde ikke vart med stort her
pi Kulslimarkene i hsst, han Per.
Han hadde vrert med pi jaktlaget
som hadde Rssmarkene og felt kalven der. Dessuten hadde han vrert
noen dager i Trysil og jakta sammen
med sin svoger.Men han hadde ikke
fitt tid til 6 komme under ver med
trysilelgens vaner, si han fikk ingen
anledning til i prove vipnet der.
Han ville forsske fururankene fra
Langmyra nedover mot Haugen.
Kommet et godt stykke nedover,
begynte han 6 skrd litt sstovet etter
noen myrstruper. Plutselig fikk han
sividt skimtet noe som rorte seg ca.
70 meter lenger fram, men det var
ganske tett med furu og granskog
mellom jeger og elg. Elgen ble borte
bak en treklynge, og da inntok Per
knestiende, han regnet med at fsr
eller siden mitte elgen ut. Og etter ei
god stund kom han brasende fram
fra treklyngen. Gjennom ei lita glenne i skogen fikk Per fyrt pn han et
skudd, og da tvervendte elgen. Per
sprang fram noen skritt fot i finne
bedre Apning i skyte giennom, og for
neste skudd, som ble avSrt fra frihind, mitte elgoksenkapitulere.
Det viste seg i vare ei kraftig
krone pi elgoksen. Dyret var i seg
selv ikke stort, 4 I/2 dr gammelt med
ei slaktevekt pil 227 kg. men krona
hadde 20 spir og var stor og velformet. Det var 10 spir pi hvert
horn, og det er sjelden 6 se ei si symmetrisk elgkrone. Etter at elgen var
vel og vakkert fraktet heim til SsrElnes, kom den entusiastiske elgjegeren og friluftsmannen Terje Reitan
med ei bok med anvisning i hvordan
man beregner poengene pi gevirer,
og ved hjelp av denne samt milebind
ble det konstatert at krona ville fi en
poengsumpi 3L2. Da 300 poeng er
kravet til <gull-gevfuetr,kan vi bare
sli fast at det er et gjevt trof6 som i
disse dager henges pi veggen i SsrElnes.
Per Leirset viser her fram <gullkronar si.
Han er enda ingen veteran innen
elgjakta, han Per, han har bare vrert
med fire ir til ni, men han har allerede rukket 6 sette seg i respekt hos
sine jaktkamerater. En fremragende
observasjonsevnei naturen samt en
stoisk ro i alle situasjoner kjennetegner jegeren og fiellmannen Per
Irirset. Selv om det er mange mann
pi jaktlaget, blir det som oftest Per
som oppdager viltet, og da varer det
heller ikke lenge inn pi smellen.
Han er for ovrig arvelig belastet i si
mite. Ogsi far Sverre var en habil
elgjeger i sine velmakts dager. Det
var sjelden at <Leirset'n>brukte mer
enn ett skudd pi elgen. Og sonnen
mi nok fortsette som han stevner
enda ei god stund fsr han setter farens meritter i skyggen.Men - han er
pi god veg til 6 gjore det.
JO
I{iort
skutt i Verdal
Et historiskbilde. Den fonte hjort somer
felt i Verdal, samtjegerenBirger Lykke.
Under elgjakten i 1978ble det den
27/9 skutt en kronhjort i Skjakerdalen. Den vat i folge med tre andre
dyr. Hjorten var meget stor efter
norske forhold. Slaktevekten var I43
kg. Kronen var kraftig og regelmessig med 13 velutviklede ender
(7+O. Det er hvad man i Europa
kaller en ulike 14 ender.
Dette er den forste hjort som er
skutt i Verdal i nyeretid. Hjort har vi
imidlertid hatt i dalen i mange 6r nu.
Det er over 30 ir siden jeg si den
forste hjort (kolle) i Storbekkdalen i
Forlandet. Senere er hjort observert
flere gange med iirs mellemrom. De
fleste observasjoneret gjort i traktene rundt Brattisen, Forlandet, Flyvollen, Veresfiellet og i Adalslien i
Suul. Men hjort har vi nok hatt i
Verdal i tidligere tider.
I folge Robert Collett: Norges
Pattedyr (1912) var Hjorten tallrik i
det 16. og 17. iirhundrede til langt
opp i Nordland. Hvor langt mot nord
den har forekommet pi den tid eller
tidligere vet man ikke, men i begynnelsen av 1700 6tene fantes den pi
Hammeroy i Salten (680 n.b.) og si
sent som i begynnelsenav 1800 iirene
forekom den helt oppe i Saltdalen.
I vir tid hadde hjorten tidligere
vesentligtilhold nrerekysten og pi de
store oyer fra Vestlandet i syd til
Namdalen i nord. I de seneretiir har
den spredd seg mot ost og nord, og
har nu etablert faste stammer i innlandet i de ostlige deler av Sor- og
Nordtrsndelag og Hedemark Slker.
Lelf Lykke
26
ogn pelLunnafiellet
Uv Erlrsd
I forste halvdel av april drev Arne
Julnes og Tom Rune Bakken med
transport av hyttematerialer fra Julnessetra,som ligger syd for Julnesset,
til et sted pi Lunnafjellet i Kverndal statsalmenning nord for Lille
Fagerlitjern. Det var mye materialer
som skulle fraktes innover slik at
dette tok flere dager. Transporten
foregikk med snoskuter. Var og
fsreforholdeneyar gode i forstningen,
og arbeidet gikk greit unna. Fsrste
del av vegleia var ganske bratt imot,
og de m6tte <Tvikjore>(bruke begge
skuterne for samme lasset) opp til
Brengsmyrene.Skuterloypa var hard
og fin, og normalt tok det en dryg
time 6 fi lasset innover. Nedturen
gikk vanligvis pi en liten halvtime.
Pi Julnessetrahadde de hoveddepotet. Der hadde de mat, kaffe og
bensin,og der hadde de ogsi matrast
nir de var nedefor i handle ny last.
Den 12. april var de kommet si
langt med oppdraget at de regnet
med i bli ferdig den dagen. Da det
gjensto en tur viste det seg at de
hadde for lite drivstoff, og de kjorte
da ned til Julnessetog hentet mer,
samtidig fikk de da ogsi litt mat.
Imidlertid begynte varet i bli dirligere. Det skyet over, ble snotykke
og ganskehard vind. Men karene var
bestemt pA 6 fullfore oppdraget den
dagen,og i kveldingenla de iveg med
siste lasset. Vreret ble etter hvert
verre, og det var langt pi dag slik at
det snart ble skumring. Foret ble
ogsii tyngre etter hvert som styggveret tiltok. Da de var kommet si
langt at det gjensto ca. 1 km. mitte
Arne laste av en del for i komme
innover. Dette mitte de tilbake 6
hente.Samtidigsom uveret ble verre
og verreble det ogsi sent pi kvelden,
og da de omsider kom frem med siste
lastenvar det helt morkt, og nu var
det virkelig styggvar, snostorm og
ingen sikt. Da de ga seg pi hjemveg
var det Tom Rune som kjorte forst.
Lsypa var nu helt igienfoket, og i
stedetfor i ta sstoverbar det nu mot
sor. Vi kan alle forestille oss hvordan
*t*tffi
il":,lstii
! l l i i l i : : - , r : :i .i r
Forsteovernattingssted.
det er 6 kjare med lys i en slik snsstorm der du knapt ser hinden for
deg. Arne hadde en ganske tung
doning og hadde dermed vanskeligheter med i holde folge, men han
mitte bare kjore etter og forsoke i
holde sporet. Hvor lenge de kjorte vet
vel ingen, men omsider ble det slutt
pi drivstoffet til Tom. Han begynte i
gA tilbake etter sporet, og traff da
omsider Arne. Tom Rune sa da at
han var helt rang og ikke viste hvor
han var.
Sidenbar det tilbake etter sporet i
hip om 6 komme dit de hadde levnet
materialene.Der var det ogsi fua fat
en liten hytte som de godt kunne
vrere i natten over. Men sporene var
helt igienfoket og ikke til 6 finne
igjen. I stupmorket og snofoyka var
det ogsi meget farlig 6 kjore, de
kunne lett komme ut for stup eller de
kunne utlsse snoskred. Arne gikk
derfor for det meste foran skuteren.
Han gikk segda ogsi utenfor en sn6skavl pi en 4-5 m, men Tom klarte 6
stoppe skuteren da Arne forsvant,
slik at han ikke kjorte utfor. De
mitte nu ta en omveg for i komme
seg forbi stupet. Omsider ble de da
klar over at de ikke kunne komme
segi hus den natten, og da de fikk se
noen busker bestemtede seg for i bli
der. De levnet da skuteren oppe pi
en haug ca. 30 m fra nattlagret i hip
om at noen var ute og lette, og sdledes kunne finne den. De forsskte nu 6
grave seg ned for e fe fitt ly for
uvreretsom bare raste verre og verre.
Men de hadde bare hendene6 hjelpe
seg med si det ble ikke rare greiene,
men ved hjelp av topp og kvist fikk
de satt opp en liten sjerm mot
uvaret.
Fyrstikker hadde de ikke, og det
hadde vel ikke vart til noen hjelp
heller denne natten da det ikke
fantes brennbart virke her, alt var
kliss vitt av snoslaps.Mat hadde de
heller ikke, selv om det ikke var det
verste. Arne hadde to brsdskiver.
dissegav han til Tom. Natta ble lang
og kald i stormen, men omsider
begyntedet i lysne.
De gav seg da i veg pri nytt i hip
om 6 finne veg hjem, men da stormen bare raste verre og verre s6g
dette ut til i vrere finyttes. Da de
langt om lenge kom til et sted hvor
det var noe mer granskog fant de det
fornuftig 6 gi seg i ro der. DE levnet
da skuteren pi nytt oppe pri en hoyde
og slo seg til ro noen hundre meter
lenger nede. Der ble de da resten av
dagen og den p6folgendenatt.
Naturlig nok tok det nu hardt
bide pi kreftene og humoret, samtidig som kulden kjendtes uutholde-
27
Deres andre nattleger. Her var det litt mer Iy for uveret.
lig, vite som de var til skinnet.
Du fir en underlig fslelse nir du i
dag snakker med Arne Julnes og
hsrer han rolig fortelle om de to redselsdogninne pi Lunnafiellet. Han
sier bl.a. at da de omsiderhadde f6tt
ordnet seg med et slags ly for natten
fant han ut at de hadde det ganske
bra, kulde og sult til tross, og at det
sikkert yar mange som hadde hatt
det mye verre. Han vil ogsi gjerne
fremheve den ro og fatning som
Tom Rune viste,ikke tegn til pannik.
Han var da tross alt bare 17-18 ir.
Arne var da 65 6r, lommekjendt i
terrenget og erfaren som fe hva
angir fiellets luner i all slagsvar.
Etter en ny lang dag og en enda
lengre natt begyntedet igjen i lysne.
Da karene ikke kom hjem om
kvelden den 12. april ble familien
naturleg nok engstelig.Bror til Arne
la da ut med skuter, tok seg innover
til Lunnafiellet og fant da at de
hadde vart der med sistelasset,men
at de siden hadde forlatt stedet uten
6 komme hjem. Han kjorte da ned,
og ved 23 tiden om kvelden la to
mann pd nytt ut med skuter. Disse
mitte omsider kapitulere p.g.a. v@r
og fore. Ved totiden om natten la den
ene av dem igjen ut pi ski, og etter
en strabasius tur kom han frem til
hytten og fant den tom.
Tidlig om morgenen den 13. april
ble det sl6tt alarm. Det ble da i
politiets regi satt igang en stor leteaksjon som pigikk hele dagen uten
resultat. Det ble da utsendt patruljer
fra Julnessetog fra Helmoen. Fra Sul
gikk det ogsii ut en patrulje som
skulle lete i terrenget rundt Kvernsjoen. De undersskteda alle hyttene
rundt sjoen uten 6 finne tegn til spor.
Neste dags morgen fant en skuterpatrulje det fsrste nattlagret, der
ogsd stottingenevar levnet. Sii snart
dette fsrste livstegn var funnet ble
det oyeblikkelig sendt ordonans ned
til Julnesset, og ved 7 tiden om
morgenen var denne nyhet spredt
utoverbygda.Det gikk da heller ikke
Iang tid for nyheten om at ogsi
karene var funnet i god behold kom
til bygds. De ble funnet overst i
Finnkalldalen,en sidedaltil Merkesdalen. De som fant dem og som forst
kom dit var bl.a. Einar Holmvik. Jan
Sjomreling, Hendrik Woll og Inge
Storholmen.Det ble da oyeblikkelig
sendt bud til Julnesset med den
gledeligenyhet at de var funnet i god
behold. De andre ble da igjen, fikk
opp varme, kokte kaffe og serverte
mat. Det gikk selvsagt en lettelsens
sukk over hele bygda. Karene var,
forholdene tatt i betraktning i meget
god behold. Det var tilsagt lege til de
kom ned. Arne ble da tatt med til
sykehuset hvor han ble 8-9 dager
p.g.a. forfrysning i ene foten. Det var
ene stortia som var forfrosset og det
var en tid uvist om den mitte amputeres, men det viste seg siden 6 vrere
unodvendig. Tom Rune ble av doktoren erklrert uten skader.
Skuteren som de levnet ble det lett
etter utover viren uten resultat. Den
ble en gang ut pi sommeren funnet
ca. 1 km. nord for Kvernsjoen.
Etter denne tid er det naturlig nok
kommet for dagen en god del etterpiklokskap: Hvorfor la de ut i et
slikt var? Hvorfor var de ikke bedre
kledd? Hvorfor hadde de ikke mat og
fyrstikker med? Videre er det snakket mye om hvor dirlig organisert
leteaksjonenvar, og om at det mitte
bygdefolk til for at det skulle lykkes.
Det er klart at det i en slik situasjon
mi bygdefolk til. Det er de som har
de stsrste forutsetninger for ri gjord
noe effektivt, de som er kjendt i omridet og som er vandt med fiellet i all
slagsvrer.
Arne og Tom Rune er selvsagt
lykkelig over at alt gikk godt. De vil
gjerne takke, spesielt de som fsrst
fant frem til dem, og ellers alle som
pi en eller annen milte var med i den
store leteaksjonen.
Til slutt en liten piminnelse til oss
alle: Husk at fiellet kan vere brutalt
selvsi langt ut p6 viren. Karene ble
gjenfunnetpi selvesommerdagen14.
april7978.
LasseJohnson
SIDI\EY HAUGAI\
er fodt og oppvokst i Amerika.
Hauganfolket i Avre Verdal er hans
narmeste slekt. For en del iir siden
var han pi besok hos sine slektninger. At det norske spriiket er litt
vanskelig for den som er fadt i
U.S.A. er ganske forstdelig. Men
Sidney gjorde si godt han kunne,
han. En dag vi satt sammen ved
kaffebordet ville jeg vite om han
hadde vanskelighetermed i forsti
meg. <N6,n6.Ikke du. Batt Ali, Ali
Haogen,Ao, Aor.
. . hva forskjell det er pi min gode
venn, Ole J. Haugan og meg nir det
gjelder 6 snakke vukubygg,det kan
jeg ikke forst6.
J.D.H.
28
Nok en naturopplevelse
et lite urskogomride.
Pi turen videre var vi ogsi innom
tomtene til Esingseteren. Omsider
kom vi si igjen til riksgensen, og
herfra var det ikke mange hundremeterne frem til Stridalen.
Det kan virke ufrselig i legge ut
pi en slik tur i styggveret; men i
godt folge blir turen allikevel en
naturopplevelseav de skjeldne, og du
blir si absolutt et minne rikere.
LasseJohnson
Stik kan d6t gd med alle hydraulikk3lango.'
-Nlr uhellft cr utc or dol godt a vito at var
IIer demostrerer Ingvald Tronsmo bryning av lji.
I forbindelse med Veresfestivalen
1978 ble det arrangert en fottur fra
Ssrvera,via Esingen til Stridalen, en
strekning pi ca. 11 km. Vargudene
var akkurat den dagen i sardeles
dirlig lune, med regn og attet tegn.
Men styggveret til tross var det
oppmott 12-15stykker som fikk vere
med pi en meget interessant tut.
Vegviserog guide var P. A. Ward,
som for anledningen hadde tatt pi
segsin aller blideste maske, samtidig
som han var i det aller bestefortellerhumsr. Ved Flittitjetnna var det for
anledningen oppsatt en slittbustad,
hvor vi blandt andre mstte Ingvald
Tronsmo som villig fortalde om hvordan forholdene Yar i slittmyra i de
dager. Pi vegen videre var vi innom
rtaugbanen>, som en gang fraktet
tsmmer fra Esingsjoentil Veresjden.
Vi kom omsider frem til fiellgitden
Sandnes (Esingen) pi svensk side
hvor vi ble mottatt av et svenskspelemannslag med Jan Olof Beljom i
spissen.
Etter at sistnevntehadde holdt en
liten tale. hvor han onsket nordmennenevelkommen, gikk turen videre i retning Stridalen. Vi fikk nu
folge av bl.a. Emil Strom som viste
seg i vare en utmerket ledsager, og
som hadde mye ri fortelle. I Esingen
var det ogsii oppmott en del andre
svensker som ble med pi turen til
Stridalen, bl.a. et ektepar fra Gateborg. Like ved Larstjonna var vi
innom et nedfallent lappleger som
hadde tilhsrt lappen Lars Larsa, som
tidligere hadde tilhold sst for Str6dalen, men som av en eller annen
grunn var blitt usams med folket der.
Vi fortsatte nu ned gjennom Esingdalen, en ganskebrutal dal som kan
vere vanskelig i forsere, serlig vinters tid, om du ikke er lommekjendt i
omtidet. Her ble vi orientert om geologiske fenomener fra langt tilbake i
tiden: I slutten av istiden, da isen
trakk seg tilbake og opplostes til
van!, brst vannmassene igjennom
morenebankeneved Esingen og fortsatte nedover mot Stridalen, og videre utover Verdalen. Dette var da
opprindelsen til den nuverende Esingdalen, hvor det ennu frnnesmassevis av jettegrytet og andre tegn som
minner om vannetsbrutale framferd.
Selv om styggveret ubonnhorlig
vedvarte ble det likevel anledning til
en liten rast, med kaffekok og hyggelig prat, i ly av kjempestore graner i
KVItrtr-SEEVICE PA
IIII)USIBIOIMADET
Trondeilag, 7650 Verdel
Ttf. (076) 78073
R. FalstadEftf.
KARL M. J. HOAS
;
Oplikermester
7650Verdal - Tlf . 78135
Sv. LangnesEftf.
BradreneBerg
MOBELFORRETNING
Verdal,tlf . 78608
Levanger,tlf. 81390
29
Fra Vrcrdalsbnrkets
arkiv
Tsmmerbinding i Grunnfossen.Iflg. tekst
bak pi orginalbildet er s\iermen vi ser
bygd som mslledam. Denne gikk ut i
1907eller 190E.
Den gamle brua ved Skjekeifossen. BIe
revet bort ved flommen i 1947.
Stor tsmmerbinding i Oterhullet nederst
-i Dillfossene.Oktober 1948.
30
Helgedal idrettslag
DMTSARET 1978
Styret har bestitt av:
Johs.Overmo,form.
Bjarne Haugan, nestform.
Tore Holmli. sekretar.
SisselGreen,kasserer.
Egil Green, styremedl.
* form. fotball: Oddvar Lyng
form. friidrett: Gunnhild Leirset
form. ski: Asmund Leirset (fsr
halvirsmotet)Jon Overmo (etterhalviirsmotet)
Varamenn: Sigbjorn Ottermo, Grethe
Ward og Arnold Kjesbu.
Det er avholdt 7 styresmoter samt
halvirsmote og 6rsmote. Kurset <Et
bedre idrettslag> ble arrangert like
etter irsmstet 1977, der de aller
fleste medlemmene i lagets forskjellige styrer var med.
Idretblig aldivitet
Her henvisestil avdelingenesmeldinger. Som et resym6kan vi sl6 fast
at den idrettslige aktivitet har vert
meget god innen laget. Samtlige
grupper fortjener honnor for sin innsats.
Trim
Damene har trimmet jevnt og trutt
i Volden skole, mens det pi sverdsiden har yert mer labert i si mite.
Laget har i sommer arrangert en del
fiellorienteringslop med jevnt bra
oppslutning. Den planlagte turen til
Fagerlifiellet og Flyvollen mitte avlyses 2 ganger pi grunn av dirlig
v@r. Til tross for et herlig v&r
nestenhele sommerenble det regn og
surt under Veresfestivalen.Det var
likevel en del tapre sjeler som slo seg
med pi grensemarsjen lordag fra
Sor-Moentil Esingenog Stridalen.
Anleggssekoren
Oppslutningen om arbeidet med
klubbhuset har vart den stsrste
skuffelseni iret 1978. Selv om vi er
kommet godt i gang med bygget, mi
vi nok bare se i oynene at det meste
av arbeidet gjenstir for bygget er
ferdig til godkjennelse,da bide vassanlegg, kloakk/septikanlegget og alt
innredningsarbeidetenni stir igjen.
Alt dette mi fullfores neste6r.
- det meste av arbeidet giensti'r fer bygget er ferdig til god\iennelse.
Det er i sommer foretatt rydding
av faste loypetraceer til skisport pd
forskjellige steder innen laget. Magnar Bakken har stitt for ei loype ved
Julnesset, Leif Svartis for Skjekermomatka. Tor Bjartan for Bjartmarka. Sturla Green for Grensmarka
og Stein Sagvoldfor ei loype pi Bjorstadhogda.Egil Green har tatt seg av
Hervoltraceen pi strekningen Akervolden - Grensslettet, mens Bjorn
Skoknes er ansvarlig for Virlonktraceen i Helmoisene. De fleste av
dissetraceeneer ni ferdig ryddet.
Komiteen for lysloypenehar gjort
en god jobb. Noe barmarkpreparering er foretatt, og mye arbeid er lagt
ned med snoprepareringa.
Lagets snoscooter begynner 6 bli
utslitt og en ny skulle vert anskaffet,
men lagets okonomiske situasjon er
slett ikke lys.
Banekomiteen med
banesjef
Magne Kjesbu i spissenhar ogsi i 6r
lagt ned et stort arbeid pi Elneshogda.
Andre ahiviteter
Teatergruppa laget pi tradisjonelt
vis et show 3. juledag, og har dessuten deltatt med noen <bruddstykker) nu og da ved andre arrangement i
lopet av 6ret.
Veiesfestivalen gikk ay stabelen
under ufyselige varforhold og ble
ingen suksessokonomisk sett. Salget
gikk ikke si godt som en kunne
onske. Men vi har da i alle fall en
god del varer pA lager som kan gi
penger i kassen neste 6r. Sportslig
sett gikk festivalen meget bra for
Helgidals farver.
Tveriholm-bautaen ble ikke bygget i 6r, men plata er anskaffet nu, og
neste 6r vil verket forhipentligvis sti
fullfort.
Tinsvoll-prosjektet er kommet godt
i gang. Det nye huset stir nu pi
plass. Innredningsarbeideneog diverseannet er enni ugjort.
31
-
4 renn i klubbkarusellen pi ski
(alle klasser)
- Verdalsmesterskapeti stafett (alle
klasser)
- Fjellrosastafetten.
- Klubbmesterskap.
Resultater:
Lysloypekarusellen:Delt 1. pl. til
SnorreGreen.
KM: 3. pl. kl. B 15 km og 1. pl. kl. B
30 km SnorreGreen.
Rosheirennet: 1. pl. kl. B Snorre
Green,3. pl. kl. C Rolf Green.
1. pl. TurklassenMagnar Bakken.
lO-mannspokalentatt av Helgidal
i.l. til odel og eie.
Verdalsmesterskap:
15 km: 1. pl. til Snorre Green; 1. pl.
:i;ll
til Ove Haugan i eldrejunior. 2. pl.
Tinsvoll.prosjektet er kommet godt i gang, det nye huset strir nA pi plass.
til Helgidal i stafett senior, 1. pl.
kl. gutter 14-156r, 1. pl. til Frode
<Helgidals-Nytt>har skaffet Hel- Ilelgidal Il's utnerkelser:
Roe i kl. gutter 1971, l. pl. til Eli
gidal idrettslag noen uyenner, men
Lagets innsatspokaler i 5r tildelt
JohanneSorli i kl. jenter 1970,7.
langt flere yenner. Stadig flere nye Snorre Green for sterk innsats bAde
pl. til Jonny Haugan i kl. gutter
bidragsytere kommer til, noe som pi ski og i terrenglap.IIan er si vidt
1968.
gor at stoffet blir mere variert.
vi vet den fsrste helgidalsloper i
StiklestadSkifestival:1. pl. til Snorre
historiensom er uttatt til NM pi ski.
Green, 2. pl. i kl. C og D til Rolf
Sturla Green tok Skifatet, Ketil SagGreenog John Sorli.
Okonomi
vold Fotballkruset og Stein Sagvold Volhaugrennet:1. pl. 60 6r og eldre
Til tross for at mange tiltak har
Friidrettsbollen. Lagets arespris er
til Olav Sagvold.
gitt svart bra, viser lagets samlede
tildelt JohannesOvermo.
Bullerisrennet: 1. pl. 60 ir og eldre
regnskap et underskudd pi vel
Til slutt vil styret fi takke alle
til Olav Sagvold.
23.000kroner i 6ret som er gitt. Selv
Helgidal idrettslagsmedlemmersom Fjellrosestafetten:1. pl. til Helgidal.
om noe av svikten skyldes at vi frempi en eller annen mite har gjort en Virlonken: 1. pl. til SnorreGreen, 1.
delesikke har fitt reklameinntektene
innsats for laget. Dette gjelder bide
pl. kl. F Ivar Kjesbu og 1. pl.Eldre
fra VEFA og Konela Norge samt at
aktive utovere,trenere/ledereog perjunior Ove M. Haugan.
det kommunale tilskudd fsrst er ansonermed ulike verv innen laget.
Aksje i lO-mannspokalen:
kommet etter at strek ble satt pr.
Helgddali.l.
15/10, er den okonomiske utvikling
Hervolrennet:
1. pl. Snorre Green.
innen laget bekymringsfull. Enhver
Aksje i lO-mannspokalen:
utvidelse av aktivitetene innen laget
ARSMELDING FRA SKISTYRET
Helgidal i.l.
mi for fremtiden vurderes noye for
Klubbmestre:
SnorreGreenog
Skistyret
har
bestitt
av:
man gir segut pri det. Svikten i innGrethe
Ward.
Formann:
Asmund
Leirset
tektene i 6r skyldes for en stor del
Nestformann:Jon Berg
Flere gode plasseringeri kretsrenn
liten oppslutningom fotballkampene
Sekreter: Grethe Ward
og lokale renn. Stor framgang blant
med smd billettinntekter og kioskKasserer:Tor Bjartan
de yngre med flere forsteplasser og
inntekter som resultat.
Styremedl.:Hdvard Elnes
godeplasseringeri Verdalskarusellen
Pi pluss-sidenkan vi registrereen
Det har vart avholdt 6 styremoter, og lokale renn i bygdaellers.
fin innsats av stottegruppa for
SnorreGreendeltok i NM pd ski.
2 Skitreff, 2 mster i samarbeid med
yngresavdelingeni fotball, handar- de andre laga i Verdal og
avslut_
beidsbingoen som gav droyt 8.000 ningsfest for- skisesongenmed pre_
kroner i netto og mer sikre tall som mieutdeling
Priser
martnasbodene.
Den stsrsteinntektsSkifatet ble tildelt Sturla Green.
kilden er likevel <Helgidals-Nytt>, Anangerte skirenn:
Skiavdelingens
arespris gikk til John
som i 6r har gitt noe over 13.000 - Lysloypekarusellfor kl. over 14 ir.
Kr. Kulsli for hans innsats gjennom
- Ole-sprinten.
kroner i netto.
mangeir tidligere.
1-
32
Flere spillere herfra var pi samlinger
uten 6 ni fram. 8 gutter har tatt
bronseballeni 1978.
Okonomisk har sesongen 1978
vrert skuffende med dirlig tilskuertall. Reklameinntektenehar vi heller
ikke fitt enn6.
Prisvinnere i fotballavdelingen 1978
Fotballkruset:Ketil Sagvold
Fotballavd.erespris: Erling Rygg
Treningshesten:Jon Olav Indahl
3 nye spillere over 100 kamper for
HIL: Erling Rygg, John Valseth og
Einar Holmli.
Si vil fotballavdelingen takke alle
som har stottet et eller anna lag
innen fotballavdelingen i sesongen
1978,og vi hiper pi et like godt samarbeid i sesongen1979.
Si har vi deltatt for fsrste gang i NM-cupen. Her fra oppgioret mot Kvik pi Lade, som
Helgidal vant 1-0.
ARSMELDING
FRA FOTBALLSTYRET
Fotballstytet i 1978 har bestiitt av
folgende:
Formann: Oddvar Lyng
Nestformann:John Olav Indahl
Sekretar: Per-Leif Eklo
Kasserer:Jon Overmo
Styremedl.:Sturla Green
Gruppa har hatt 4 spillermoter og
4 styresmoter.
Vi har stilt lag i folgendeklasseri
kretsserien:
A-lag, guttelag, smigutte I og II
og lilleputt. Ett lag i gateserieni
Verdal og B-lageti bygdaserien.
Si har vi deltatt for fsrste gang i
NM-cupen, der vi kom til 2. kval.
runde. Vi har arcangert Sommercup
pi Elneshogda samt deltatt i Hsstcupen.
A- og B-laget har hatt Rolf Stene
som trener, Jon Overmo som oppmann for A og Jon Berg'som oppmann for B. Plasseringenfor A-laget
ble litt dirligere enn i fior.
Guttelaget:Per Storholmentrener,
Alf Ward oppmann. Laget plasserte
segmidt pi tabellen.
Smigutte I og II: Ketil Sagvold
trener, Erling Rygg oppmann I og
Per-Leif Eklo oppmann II. Smigutte
I vart avdelingsmesterog spilte seg
helt fram til finalen om KM-titelen.
men tapte finalen.
Smigutte II vart sist pi tabellen.
Lilleputt: JensHolmli trener, Sturla Skroveoppmann. Laget spilte seg
til avdelingsmesterskap,men kom
ikke opp mot sitt beste i sluttspillet.
Jan Arne Haug og Egil Rye har vrert
trenere for Gateserielaget.Laget ble
sist pd tabellen.
Sportslig sett har sesongenvert
god med 2 avdelingsvinnere.De
andre laga har ogsi hatt en bra sesong.Vi har hatt en spiller pi kretslaget for sm6gutter, Omar Watd.
Vi har hatt en splller pi kretslaget for
smigutter, Omar Ward.
ARSMELDING FRA
FRIIDRETTSSTYRET
Friidrettsstyret har best6tt av:
Formann: Gunnhild Leirset
Nestformann:Alf Julnes
Sekretrer:Magner Haugan
Kasserer:Per SverreGreen
Styremedl.: Magnar Bakken
Gruppa har hatt 7 styresmoter
samt en tur til Vera og andre mstet i
forbindelse med uttaking til Veresstafetten.
Videre har vi hatt karusellrenn i
terrenglop, 3 pd forsommeren og 3
pi ettersommeren,med i alt 128 deltakere, samt klubbmesterskapi terrenglop.
Av andre resultater kan vi nevne:
4. mai: KM i terrenglop LL. Stjordals-Blink: 2. plasstil Erik Falstad
i klasseGutter 14-15ir.
Nybrottskarusellenstatta opp 26.
april (veg-,terreng-og banelop).Olav
Haugan deltok og fikk statuetten.
Til Veresstafetten var pimeldt 10
lag fra Helgidal i.l. Ett lag starta
ikke. 1. pl. til HIL i Menn senior og
Gutter 10-17 dr. Damer senior gjorde
ogsi en fin innsatsog ble nr. 2.
Pd sondag da VeressjoenRundt
gikk av stabelen var vi spente pi
hvem som kom forst i mril, og i 6r
som i fior trakk Snorre Green det
lengste striet. Anna Bjargan vant
Dameklassen.
33
'
t
I
.,
,+
-
Verdalsmesterskapeti friidrett vart
arrangert pi Verdal stadion. Vire
representantergjorde der en fin innsats.Vi neyneropp:
60 m Gutter 1969: 1. pl. til Gjermund Julnes.
60 m Gutter 1968: 1. pl. til Odd
Einar Haugan.
Kule Gutter 1962: L pl. til Per Magnar Ward.
Kule Menn kl. D: 1. plasstil Magnus
Julnes.
Kule Menn kl. E: 1. plass til Bjarne
tlaugan.
1500 m Menn senior: 1. plass til
Stein Sagvold.
3. plasstil Sturla Green.
4. plasstil Odd H. Roksvig.
LengdeGutter 1969: 3. plasstil Gjermund Julnes.
LengdeGutter 1968: 1. plasstil Odd
Einar Haugan.
Lengde Menn kl. B: 1. plass til
Magne Holmli.
2. plasstil Sturla Green.
100m Menn kl. B: 1. plasstil Magne
Holmli.
2. plasstil Stein Sagvold.
4. plasstil Sturla Green.
100 m Menn kl. D: l. plasstil Magnus Julnes.
2. plasstil Sigbjorn Egeland.
800 m Menn kl. B: 1. plass til Stein
Sagvold.
Fra Verdalskarusellennevnervi at
Stein Sagvoldble nr. 2 i sin klasse,
Trine Julnesog Ingunn Leirset delte
forsteplassen
i sin.
INNHERREDSMEIERIET
7650VERDAL
KIARFOR
HEI,E FALILIEN
.A.o n) erdal flla^ulahturlorretning
Telefon 7t457
Alt i brad
og konditorvarer
! N NHE R R E D S B A K E R IAE/ T
S
MINSAASMASKIN
VERDAL
Telefon: Privat 7833f
Priser
Friidrettsbollen ble av styret vedtatt 6 dele ut i 6r. Den gikk til Stein
Sagvold.
Friidrettsavdelingens
reresprisgikk
til John Haugan.
Friidrettsavdelingensstsrste onske
er lopebanepi Elneshogdanesteir.
Kontor/Verksted 78597
Mobiltelefon 011/53046
YERDAT
J*A'KT N Y E R K ' T E DA.t
VERDAL
Trf. (076)79367
AUTORISERTBILVERKSTED- BENSINSTASTON
KRANBIL
Deltagelsei Hirskalltrampen gav
S-mannspokaltil Helgidal i.1., samt
en 4. plass til Stein Sagvold i sin
klasse.
Lyngvollopetkan vi ogsi nevne.2.
plass til Snorre Green og 2. plass til
Ove M. Haugan i Eldre junior.
I Leksdalsstafettenstilte HIL med
ett seniorlag,og tok forsteplassen.
finner De hos
VUKU Bil-Senter
Inneh. Haga - Haugan
Trf.70734
8l/2 + I/2
fir De i
9% innskuddsrente
Snorre Green med Innsatspokalen
Johannes Overmo
idrettslags erespris.
Erling Rygg med Fotballavdelingens
arespris.
frkk
Helgedal
I.L.s
Prisvlnnere
Jon J. Haugan med Friidrettsavdelingenserespris.
John Kr. Kulsli med Skiavdelingens
erespris.
r978
Stein Sagvold med Friidrettsbollen.
Sturla Green med Skifatet.
Ketil Sagvold med Fotballlnuset.
35
-
--
:---
tr -
--
--
--
-------
----
----
|ARETS
tl
-l-ltGfa
! IDRETTSUTOVER
ff;ml
----i
I
|,uaKareAretSloreESuTe'v.erorer]ereav-lentenesomnaqqeoeqrere''.=|
|''.*",.*o.;:".;...'.^.o'rrrnr{f*o,,.o.ricfon4-h^.{o+,{oiqhqnffi\
i
HfJi*T'id;',:l1r'i"i1;Lxl
i :T"1"+:ni:T*:"'i:-T',il:lll
ffi
|hversinstemmesedtiei.medTb'-ik:1.j"guarreroigme<imiiiterer.ffi'|
ln",.*iu;;.,*,oj;iti;,u;J;;;i;;"i;l*uil1*d;;".:wffi..'..ffi.......'.
|Fra7avdisseharvif6ttseddelen-Duerndmedikretsenselite.
gruppe <GruppeKjell>. Hva synsdu
,' ,r i,,' ,%;ff."il:,;' , 1, 1
! tilbake, og avstemmingenviser at 2
i
| i d r e t t s u t g v e r e g i k k i g i e n p i s a m t - o m o p p l e g g e t d e r ? . . . . % - ' ' y t r . ' . . . . . ] .
i
i
!
I
I
i
!
I
I
i
t
i G ; ; . ; i l ; ; d l " ' : n e m l i g f i o r d r s - < D e t e r i n t e r e s s a n t 6 v e r e m e d i . ] . '
Bjorgan samt Snorre
vi-nneren_Anna
den gjengen.N6r det gielder trenI
Green. I poeng synte Snorre seg
ingsoppleggeter det forst og fremst
I
som en kar og knep seierenmed 63
lagt langt mer vekt pi rulleskitren- jeg innrommer at det er tungt i I
poen8,mens Anna fikk 62. Jevnere ing enn hva jeg har giort for. Rulle- komme seg ut pi ttening enkelte I
kan det ikke bli! Pe de neste
skitreninga skal utgjore rundt 40% ganger, serlig nir det begynner 6 1
plassenefulgte ytterligere to repreav all trening hos eliteloperne. Si bli msrkt om hausten, men se I
sentanter fra spinnesiden, nemlig
mye blir det ikke for mitt vedkom- begynner det i gi lettere igjen, og I
Karen Ingeborg Rse og Marit
mende, men jeg proyer A giL plL nytt hnp tennes. Jeg synes det I
Myhre.
rulleski tre ganger i uka. Ellers gir
begynner 6 kreves litt for mye for 6 i
Se ble det da en skiloper som
langkjoringa for seg i rolig tempo, hevde seg i toppen ogsi pi krets- !
det er snart gjort i kjore ior traiat plan nu. Det er vanskelig for en I
I stakk av med prisen ogsi i 6r. En
beskjedenmann med jernvilje, mi
her, og da blir ikke resultatet det som har arbeid 6 makte dette hard- |
1
vel
vere
en
korrekt
karakteristikk
det
skal bli. Dessuten satses det kjoret. De fleste av toppene i krets- i
i
I av Arets idrettsutover. Ved mdlbenoksri'mye pi <sprettendeskigangr. sammenhengtrener pd dagtid, og I
Intervalltrening vit svenskeneikke det er selvsagten stor fordel>.
I visst trening har han i lopet av de
I
siste..6rene.nidd hogt opp i det
begynne med fsr det nermer seg - Hva med langrennsmiljoeti Uel1
|
sesongstart.
gidalen?
I knallhardelangrennsmiljoet.
Vi gratulere-r med avstemnings- - Du var med i NM siste vinter.
I
<Jegsynes Ole Sagvold fortjener I
resultatet,og gir over til HelgidalsHvordan
opplevde
du
det?
en
spesiellhonnsr. Ikke bare legger I
I
Nytt't
tradisjonelle
intervju
med
<Jeg
hadde
nok
ingen
<klaff>
der.
han
ned et stort arbeid for i holde i
i
v seierherren.
Jeg var ikke helt frisk og hadde loyper 6pne, han er ogsd,en miljo- !
hefler ikke hellet med meg med skaper.Det er ikke mange som har I
I
- Ner begyntedu med idrett?
smoringa.
si entusiastiskekarer i ryggen som I
|
uf"g var med en del skoleskirenn - Hva er din besteprestasjonhittil?
nir Sagvoldkareneog Severin I
vi,
i
samt en del bygdarenni 13-14-6rs<Flyktningerennet
for
to
ir
siden,
Lilleg6rd
er med. Han Ole er plikt- |
!
Fra
alderen.
konfirmasjonsalderen
jeg
da
fikk
5.
beste
tid
av
samtlige,
oppryllendeog hjelpsom na, ui ". I
I
av satsetjeg mest pi skyting>.
mi vel vrere mitt beste lop hittil.
borte pe skirenn, han tar alltid rede I
1
(For vir. del vil vi skyte in at han
Men jeg er ogs6 godt fornogd med pn khr og utstyr n6r vi har start- !
I
I oppnidde mangegode resultaterpi
KM sistevinter, sarlig tremila>.
I
feber>.
skytebaneni disse.6rene)
-Hva er malet for denne sesongen?
si
noen
spesielle
onsker
til
Har
du
I
I
*Jeg kunne ogsi slenge med i ett
<Milet er fsrst og fremst i kvalislutt?
|
I
anna skirenn. i junioralderen, fisere meg for NM, og hvis det
<For min egen del hiper jeg at !
! 39
jegberger frisk utover vinteren,slik I
I blant annet husker jeg godt et
lykkes, fdin si hederlig plassering
i
ler snorre.
som
mulig.
ut j"g kan f6 noe igjen for innsatsen I
| !-retsrgnn l-ptlnl]'
Ketil.Sagvold,odd Bratli og jeg var
Har
gang
du
noen
til sesongen.og i
med forberedelsene
angret at du
i
med i juniorklassen,og han <Stubb> driver idrett?
jeg
m6
si
som to n"n" i !
dessuten
!
j"g
og
ble
desidert
sist.
Det
var
visst
jeg
rNei, det har
I
ikke gjort. Men
I
fior: at det m6 bli sns.
f---
I
---------
----------------.-
-J
36
Fra min dagbokL943
Gaveartikler
Av Ole J. Haugan
EN IIELSEFARLIG LOSTT]R
Det var i fsrste dager av mai 1943
jeg fikk ordre om ii lose en kurer til
Sverige.Jeg skulle mote opp i Nonsetskogentil fastsatt tid, og da jeg
kom dit, kom det fram en ungdom
fra granskogen. <Er du Lars?>, sa
jeg. <Er det du, Hans?>,spurte han,
og da var kontakten i orden.
Vi gikk i skog og fiellterreng til en
skogstue i fiellet hvor vi overnattet.
Om morgenen da vi startet pi hogfjellsruta, var det regnv@r og tykk
skodde.Jegblev litt tvilsom pi denne
ruta i slik tykk skodde, det var farlig
terreng ri gri seg vill i, uten kart og
kompass. Men det gikk bta til vi
hadde passerttoppen av hogfiellet og
skulle svinge i ost langs fiellkjeden.
Da blev vi litt uenig om retningen.
Han ville gi rett i syd, for det stemte
etter kompassethans, men jeg gjorde
han oppmerksom pi at tok vi hans
retning, ville vi komme ned i det
verste villvest-terreng som fanns pd'
denne ruten med bratte stup og
farlige snofenger. Da han blev klar
over at jeg hadde retningen klar, gav
han seg.Vi fortsatte mellom to og tre
timer til vi kom til ei fjellelv. Skodda
var like tykk. Jeg visste at det skulle
vrere et vadested 200 meter lenger
ost. Da vi kom til vadestedet, viste
det seg at elva gikk flaumende stor
med en del isran flytende. <Her
kommer vi ikke oyer), sa jeg. <Jo>,sa
han, <Jegtror vi klarer det>. <Vi gir
heller til ei hengbru>,sa jeg. <Hvor
mye lenger blir ruta vdr da?>,spurte
han. <Minst en til to timer>, svarte
jeg. Da ble det til at vi skulle prove
elva. Vi tok av ossklrerne og la i veg
med hver vir staur i handa og ryggsekken over hodet. Isvannet gikk til
langt opp pi brystet, og det var med
nod og neppe at det gikk bra. Da vi
kom oss til lands, mitte vi springe
nakne en ti minutters tid for 6 fi
varme i vire blifrosne kropper.
Vi fortsatte videre i godt humor,
og skodda hadde letta si vi s6g flere
kilometer framfor oss.
Da vi hadde noen kilometer igien
til grensen, folte jeg meg slapp og
uvel. Vi blev da enige om at han
skulle ta segfram til Esingen pi egen
hind. Ettet en grundig orientering
om retningen han skulle 96, skiltes
vi.
Pd tilbaketuren gikk jeg hengbrua,
jeg viget ikke 6 vade elva alene, og
over hogfiellet ned til den skogskoia
vi hadde overnattet i. Jeg la meg ned
med ryggsekken pi, jeg var helt
ferdig. Jeg tenkte jeg skulle hvile litt
for jeg tente opp i ovnen som stod
like ved, si jeg fikk tsrket mine klrer
som var helt gjennomvite. Klokka
var da halv tolv om kvelden. Men
dessverre,jeg sovnet og viknet ikke
fsr klokka elve dagen etter, syk og
med hoy feber. Ute var det strilende
solskinn og varmt. Pe heimturen
tenkte jeg pi kameraten som starta
til Sverige,prestesonnenfra Levanger
Fredrik Brekke. Han drev kurervirksomhet mellom Sverige og Trondheim de siste 6rene av krigen.
Men jeg pidrog meg lungebetennelseog bronkitt pi beggesider, og tre
ukers svkdom etter denneturen.
KIOSK
A
s
gRMELENSENTERET - 7650VERDAL
VerdalBroderi
og
Moteforr.A/S
BRODERI- BARNETOY
MOTEARTIKLER
Ttt. 78324
VT]KU AUTO
NYE OG BRUKTE BILER
SUBARU - FIAT
V. RANNING
ALT I
hffi@
Telefon 78029
KOLONIALVARER
Inneh. S. Sorli - Verdal
T l f. 7 8 1 5 3
37
Torkhuset
Av JohannesOvermo
En svert vanlig uthusbygning for i
tida som ni begynner 6 gi helt i
glemmeboka, er torkhuset. Slikt fantes mest pi hver gird. Og det som
der ble gjort var 6 tsrke kornet fsr
det skulle pi kverna og bli til matmjol. Krotterforet, groppet, ble som
oftest rimalt. Men torka kunne ogsi
bli brukt hvis kornet var noe ritt og
en ville unngd at det skulle gi varme
i kornkittene pi stabburet.
Torkhuset stod gjerne et stykke fra
de andre husa pi girden. Torkeovnen var oppmura av gtistein med
ei stor skiferhelle pi toppen. Til 6
tette ovnen ble det brukt blileire.
Oppi skiferhella var det karmer av
bord. Ogsi disse ble tettet nedentil
med blileire.
Under torkinga var det om L gtrarc
e fe til en jevn varme i ovnen.Veden
skulle vere finkloyvd, og den ble lagt
jevnt utover for ri f6 skiferhella jevnt
oppvarma. Var torkeovnennoenlunde stor, kunne en tomme omlag en
halv sekk korn oppi karmene ad
gangen. Dette ble kalt ei torke. Si
brukte de et spesieltbordstykketil 5
rote om i kornet under torkinga.
Oftest skuvde de kornet fra side til
side pd ovnsplata.En'miitte vere
svrertomhyggeligmed dette arbeidet,
ellers kunne kornet bli odelagt av
yarmen. Nir halmpipene som fulgte
kornet var si spro at de knakk
mellom fingrene, var kornet ferdigtorka. Da tok de opp ei luke i
trekarmen og skyvde kornet ned i en
kassesom stod tett inntil ovnen. Si
var det bare i starte opp med ei ny
<tsrke>.Det ferdigtorka kornet ble si
med jevne mellomrom aust opp i
sekker.
Tsrkeovnen ble ofte benyttet ogsi
til steiking av flatbrsd.
Asbjsm RostadA/S
Kontor/Verksted:Tlf. (076)7g3}g
Privat: Tlf. (076)78378
ELAS A/S
Tridv areartikler
VERDAL - TLF. 78661
BYGGMESTER
Oddmund Kvemmo
AUT. ENTREPRENOR
Tlf. kontor 78940
Tlf. privat 78434
VERA ER VERDALSFERIEPARADIS
VELKOMMEN TIL OSS
OVERNATTING - HYTTEUTLEIE _ SERVERING
SveetGjestgiveri
VERA- TLF. (O7O70174
A/S VARDATSBRUKET
VUKU
Nybyggog rcparasjoner
utfsreshurtig og fagmessig
TORBJORNGRANDE
BYGGMESTER
Tlf. 78142- VERDAL
Elektriskinstallasjon
Salgav apparaterog utstyr
NORD.TRONDETAGE-VERK
Avd. vERDAL, tlf. 79402
Underavd.ULVILLA, tlf. 70510
AVDELINGEROVERHELE FYLKET
38
STYREROGKOMITEER
Valgt for driftsflret L979
Hovedstyret:
Formann: JohannesOvermo
Nestformann: Egil Green
Sekreter: Sigbjorn Ottermo
Kasserer:Brynjar Aksnes
Styremedlem:Brit Ness
Varamenn:Ottar Julnes,Grete Ward
og Arnold Kjesbu
Skistyrct:
Formann: Jon Overmo
Nestformann: Jon Berg
Sekretrer:Grete Ward
Kasserer:Tor Bjartan
Styremedlem:Stein Sagvold
Varamenn: Magnus Julnes, Gunnhild Leirset og Rolf Green
Fotballstyret:
Formann: Oddvar Lyng
Nestformann: John Olav Indahl
Sekretar: Per-Leif Eklo
Kasserer:Kjell Ottermo
Styremedlem:Sturla Green
Varamenn:Brynjar Aksnes Bjarne
Haugan og Ketil Sagvold
Friidretbstyret:
Formann: Bjarne Haugan
Nestformann: Gunnhild Leirset
Sekretu: Sturla Green
Kasserer:Rolf Green
Styremedlem:Magnar Bakken
Varamenn:Stein Sagvold,Leif Svart6s og Odd Bjartan
Oppmenn:
Ski: Egil Green
Fotball A: Jon Overmo
Fotball B: Pdl Holmli
Gutter: Erling Rygg og Asbjorn Leirset
Smrigutter: Alf Ward
Lilleputt: Per-Leif Eklo
Underholdningskomite :
Formann:Jorunn Green
Tor Green, Inger Holmli
Byggekonite klubbhus:
Formann: Tore Holmli
Sigbjorn Ottermo, Magner Haug&fr, Snorre Green og Magnar
Bakken
Vasskomite:
Formann: Pil Holmli
Einar Holmli, Magne Kjesbu
Tin-komite:
Formann: JohannesH. Nessemo
Hivard Elnes, AIf Akervold, Lasse
Johsonsen..Johs.Overmo
Veresfestivalkomito:
Formann: Jon Overmo
Medl.: Brynjar Aksnes, Gunnar
Grunnmo, Einar Holmli, Torgeir
Bakken
Vatamenn: Odd Grunnmo, Kjell
Bjartan
Loypesjef:Bernhard Olsen
Ilervolkomlte:
Formann: Egil Green
Medl.: Asbjorn I eirset, Bjorn Skoknes
Varamenn: John Tosteigan, Odd
Bjartan
Virlonk.komito:
Formann: Johs.Overmo
Medl.: Per Leirset,Bjorn Skoknes
Varamenn: Pel Holmli, Magnar
Bakken
Elneshogda:Ola P. Berg
Nordkleiva: Melvin Nessemo
Bjorstadhogda: Alf RoksvAg
Ulvilla: Odd Grunnmo
Lysloypekomlteer:
Bjorstadhogda:Olav Sagvold(form.)
Ole Sagvold,Jon Haugan
Bjartan: Tor Bjartan (form.)
Leif Svartis, Odd Bjaftan, Ole J.
Haugan
Banekomite:
Magne Kjesbu (form.)
SverreLeirset, John Nonset
Tleriholn-komite:
Formann: Ole J. Haugan
Lasse Johnson sen., Leif Svartis,
OIav M. Kulsli, Olaf Storlunet
Helgfldals-Nytt:
Redaksjon:Lassefohson sen.
Hivard Elnes, Arnt Kjesbu, Johs.
Overmo
Salg/annonser:
Jon Berg (form.)
Ketil Sagvold,Einar Holmli
Stott vflre
annonsorer
Valgkomite:
Formann: Asmund Leirset
Medl.: Per Leirset,Jon Berg
Revisorer:
Kjell Bjartan og Ivar Bjartan
Grendrnenn:
Avre Helgddalen: Ottar Julnes
Skjekerfossen: Arnstein Nymoen
Elnes: John Storholmen
l.
39
Vinterblomst
Langnesog Bakkan
En blomst du gir meg,
pd kalde vintren,
en blomst som kan varme
opp hjerte og sinn.
Nd'r snoenpisker mot
kalde ruta.
nir klare stjerner
kan titte inn.
B L I K K E N S L A G EORG
VENTILASJON
Telefon78478- Verdal
E Y\r(,lvltrU I Ef(BYGGMESTER
try[us
tol$laill
En blomst du gir meg,
den vil jeg gjemme
og se pi hver gang
mitt hjerte er kaldt.
Og vinterblomsten
den kan fortelle. for hele
verden:Du er mitt alt!
Telefon (076) 78469 - 7650 Verdal
SPARINGMED SKATTEFRADRAGER VART BESTE
SPARETILBUDTIL DEG.
En blomst du gir meg,
en vakker rose,
en blomst som varmer
mitt dystre sinn
Og vinterblomsten
du gir mitt hjerte,
er rsde roser i dine kinn.
&
9J"rtu:,^,*ffi*banh
Ilolmens Servicesenter
Tlf. 78040
Sissel
Alt pAett sted til nybygg,
restaurering
og oppussing
VERDALINGEN SOM BLE
FARMERDRENG I MII\NESOTA
En ungdom fra Verdal utvandret i
sin tid til Amerika. Han slo segned i
Minnesota,der det var si mangeverdalinger frafffi. Og han var si heldig
at han fikk drengtjenestehos en ekte
<Verdalsfarmerrpi Campellprarien.
Og det kom da si jammelig godt
med at han kom til en arbeidsgiver
som snakka <rektnorsk>.En dag sa
farmeren: i dag ska a gi ned i byen,
6 mL e e der kan du f.eks. frensse.
Fansposten finn du nedme baln og
frensstepelshan finn du ned i vrellhusi. Han ligg attmed pitten.
Stakkars dreng. Hva skulle han
gtrorc?
Farmeren ville, mens han var i
byen, ha drengentil 6 reparerenettinggjerdet. Gjerdestolpenesto ved
fiosveggenog gjerdekrampeneli ved
vannsPringeti mastua'
J. D. H.
r
-l---
KONTAKTVARE FAGFOLK
DETLONNERSEG
^A.
IT.IOUO'i'NIOUIRAOCT
VERDAL- TLF.78 590
GODT UTVALG I BYGGEVARER
H/uletog
uh/ulettrefast
I ALI.E DIMENSJONER
BRUK
A/STRONES
V E R D A L .T l f . 0 7 6 - 7 8 1 0 0
VI GIR MEGETGODE
TILBUD P,{ DORER,
VINDUEROG PLATER
KJOKKEN-.BAD. OG
GARDEROBEINTERIOR
TIL MEGETGUNSTIGEPRISER
Hos oss
finner du godt
utvalg i premier
for alle typer
idrettsalrangementer
Skilomer
al!tutrqn$er
tileqgo.d.
nonsk-vintBr
Gullsmedavdelingen
\
\{IsKILoM
,lh
DOMUS SPORT
H
Vi har alt
du trenger
i dagligvareer.
Grillog ferskvareavd.
DOMUS mat
^-,
r,tf,'r{rryl
v
SfOORt
VERDAL
KOMMUNE
F,LGER'PP
OGSAI AR
SALGSSUKSESSEN
DATSUN- SKODA
NISSANDIESELLAST
Nytt av 6ret
Aktiv og Arctic cat
snoscootere
TEXACO
Bensinstasjonog oljer
ONSKERALLE LESERE
AV HELGADALS.ITYTT
OG INI\BYGGERNEFOR OVRIG
EN RIKTIG GOD JUL
OG ET GODT I\IYTTAR
SALGSAVD.OR]VIELEN_ TLF. 79 43I
Verksted - Delelager
STEINSGROPA _ TLF. 7O629
V I S B O R GA U T O