over 500 testede produkter

Skandinavisk High-End magasin
1/2008
6. årgang
30
Duell
Marantz SA7S1/Esoteric 01:
Jubileumsekstra:
Index over 500
testede produkter
Quad og Yamaha høyttalere:
Fortjente EISA-vinnere?
BUDSJETTANLEGGET 2008
Vinyl: Project,
VPI
STOR KABELTEST
10
De beste
high-end kjøpene!
30
NOK 98,-/DK 89,-/SEK 89,ISSN1503-4291
1503-4291
ISSN
3300
3
Fidelity
ISSN 1503-4291
best
Kjøp!
2008
9 771503 429032
Musikk: På konsert med Kari Bremnes, ”Englefjes” Kari Slaatsveen, Godt
Norsk,
771503
429032Blått og Rått, Skeive Skiver, Råbillig klassisk fra Harmonia Mundi!
9 771503 429032
9
Ekstremsport?
I dette Fidelity ved inngangen til 2008 har vi også del 1 av en
Index over mer enn 1000 tester og andre artikler som har stått
i de 29 utgitte bladene, inkludert våre favoritter blant disse
uthevet med fete røde bokstaver. Dette er selvfølgelig mye av
en risikosport da både lesere og importører/forhandlere og
produsenter aldri vil være helt enige med oss. Heldigvis!
For her finnes ingen fasit! Det eneste vi i Fidelity kan gjøre er
så ærlig som mulig beskrive den opplevelsen vi hadde med
produktet og hvordan vi vurderer dette i forhold til andre ting
vi har hørt.
Men selv om vi ikke har noen enerett på våre mer eller mindre
objektive synsinger, må vi altså minne om at vi i Fidelity har
hørt mer tung hi-fi enn de fleste. Og at vi tilsammen har ganske mange års erfaring, også lenge før Fidelity ble til.
Når vi i dette nummeret har vært dristige nok til også å anbefale de 10 beste high-end kjøpene i dagens marked, så vil eiere
og leverandører av disse 10 ta dette som en selvfølge. Alle de
som IKKE fikk være med på denne ekslusive listen- og det er jo
de fleste- vil derimot kunne hevde at vi er totalt inkompetente.
I BESTE fall. For også de mange produktene som ikke kom på
denne ekslusive lista, har med rette begeistret både kjøpere og
selgere i delvis andre sammenheng enn hva vi har hørt.
Så igjen; alt dette vi skriver om i Fidelity er ment som inspirerende anbefalinger, ingen løp og kjøp befalinger.
Dette gjelder ikke minst for den store kabeltesten som vår
svenske medarbeider Peter Westberg har laget for oss. Selv
med utvidet sideantall, fikk vi ikke plass til alt. For dette er
den mest omfattende og grundige sammenliknende high-end
kabeltest vi har lest, og den fortsetter i neste nummer...
I den motsatte ende av prisskalen, vil jeg gi Anders Rosness heder for alt arbeidet som ligger bak ”Budsjettanlegget 2008”.
Og at dette låter fremragende, kan hele redaksjonen i Fidelity
bekrefte. At både forsterker og høyttalere er norske, tross formidabel konkurranse fra bl.a. Kina, skyldes IKKE favorisering
av hjemmelaget. Men det oppfordrer vi alle våre lesere å finne
ut av selv. Våre spalter er vid åpne for motforestillinger!
Siden dette Fidelity nr. 30 forhåpentligvis kommer frem til
de fleste på den riktige siden av Jul, ønsker vi dere at det blir
mange musikalske pakker under juletreet. Og at det er DINE
ører som også i 2008 bestemmer hva som er god lyd og gode
musikalske opplevelser for deg.
God Jul og Godt Nytt år
Hilsen Knut V. og redaksjonen i Fidelity
Ansvarlig redaktør
Knut Vadseth
knuvadse@online.no
Tlf: 22 44 38 12
Privat: 22 55 25 75
Skribenter i dette nummer
Gunnar Brekke
Rolf Inge Danielsen
Johnny Haugen
Jan Myrvold
Tore Dag Nilsen
Stein Arne Nistad (musikk)
Håkon Rognlien (musikk)
Anders Rosness
Knut Vadseth
Peter Westberg
Foto
Knut Vadseth
Grafisk design
Idéverkstedet AS, tlf: 32 11 70 80
www.ideverkstedet.no
Maria Andersen, Countdown Film & Media
www.audiofidelity.no
D
ette jubileumsnummeret av Fidelity
er på mange måter det mest ambiøse siden Fidelity nr. 1 med flere
sider, oppdatert layout og teknisk bedre
bilder. Vi er nå i gang med 6. årgang og
det er altså mer enn 5 år siden vi overrasket både bransjen og oss selv med et
”ekte” hi-fi blad. Reaksjonene på bladet
var enormt positivt, og vi har tillatt oss å
trykke en facsimile av ”Brev til redaksjonen” fra Fidelity nr. 2, et blad som idag
har samlerverdi da det har vært utsolgt
i flere år.
Trykk
Senter Grafisk AS, 3255 Larvik
www.sentergrafisk.no
Annonseavdeling
Tlf: 32 76 88 39 (22 44 38 12)
Kontakt redaksjon
post@audiofidelity.no
Diskusjonsforum
www.audiofidelity.no
Abonnement service:
Milanex AS
Postboks 265 Økern, 0510 Oslo
Tlf: 23 36 19 38, faks: 23 36 19 01
fidelity@kundetjeneste.no
Etterbestilling av tidligere utgivelser:
www.audiofidelity.no post@audiofidelity.no
Tlf: 22 44 38 12
Utgiver
Forlaget Fidelity AS
Halvdan Svartes gt. 8, 0268 Oslo
ISSN 1503 4291
Det må ikke kopieres fra dette bladet uten tillatelse fra rettighetshaver. Denne bestemmelse gjelder også enhver form for
elektronisk, mekanisk eller annen type gjengivelse. Brudd på
bestemmelsene vil bli anmeldt og medfører erstatningskrav.
w
Innhold
30
nr 1/2008
36
Kari Slaatsveen: Englefjes?
3
60
Yamaha Soavo: Musikalsk Hi-Fi
Fidelity
best
Kjøp!
2008
10
40
Klassikeren: Quad ESL 2905
De 10 beste!
Musikk: ”Klubben”-konsert
med Kari Bremnes
14
52
68
Audionote DAC 1 MkII
Hegel H200: Omkamp!
Musikk: Glitter og granbar
18
70
Duellen: Esoteric X01D2/
Marantz SA7S1
4
64
Musikk: Blått og rått
30
56
72
Dramatisk og detaljrik:
Audio Physic Virgo 5
Hi-Fi messe i Trondheim:
Den tyngste messa – ever!
Musikk: Skeive skiver
74
90
Musikk: Harmonia Mundi feirer
Vidar Mørch med ny VPI platespiller
76
83
92
Duell Kina-Norge: Xindak
Duell Kina-Norge: Audio Note AX-2
Et stort prosjekt: Del II
79
84
96
Duell Kina-Norge:
Abrahamsen V2
Budsjettreferansen:
Music Hall cd25.2
Den ultimate kabelen – finnes den?
80
86
102
82
88
112
Duell Kina-Norge: dynaBel 2.S
Dulcet Ref3a
Neste nummer
Duell Kina-Norge: XTZ 99.26
Budsjettreferansen 2008!
Lydmesteren: Cary Cinema DVD-7
5
Fidelity 5 år!
333
6
Brev til
Hei Anders!
Jeg spiller på ProAc Studio130 høyttalere og bruker pr
d.d. Audioquest Midnight 3 Hyperlitz kabler - Denon
PMA S10II forsterker og Sony XA3000ES cd/sacd-spiller.
Har lest din omtale av Cambridge Azur 740A vs Xindak
XA6950 i siste nr. av Fidelity. Jeg lurer på om du har
gjort samme vurdering med Azur 840A vs. XA6950? Og
hvilken konklusjon du da evt. vil trekke??
(Azur 840A kommer forøvrig i en ny v2 utgave, den har
fått meget positiv omtale i novemberutgaven av Hi Fi
Choice (testresultat 93%) og vil i følge kilder på Hi Fi
Klubben koste det samme som eksisterende 840A og
være i butikk i desember)
Jeg har hatt 840A på test, og vart absolutt fornøyd med
hva den kan bidra med av forbedringer i mitt eksisterende anlegg.
840A "åpner opp" og gir mer detaljer, mens min 30 kg
tunge Denon virker å yte mer på "lavere turtall", Blir som
med bil, noen trenger litt mer turtall før de våkner, virker
sånn med 840A?
Sitter igjen med spørsmålet: Xindak XA6950 eller vente
på 840A v2....., men har ingen erfaringer med Xindak
ennå.
Har også planer om å kjøpe Cambridge PP55 platespiller (utviklet i samarb. med ProJect) og riaa-trinet 640 fra
Cambridge, derfor ser jeg dette i sammenheng med evt.
kjøp av840A v2 når denne kommer.
Har du noen synspunkter/meninger om mine planer blir
jeg veldig glad for respons!! 
Er forøvrig en trofast leser av Fidelity og har fulgt prosessen siden første nummer av Audio og sitter på komplett
samling. Stå på videre med utviklingen av Fidelity, alltid
en stor dag når det ligger i postkassa!!
Med vennlig hilsen
Egil Aanrudhaugen
Hei Egil!
Takk for hyggelig brev og møte på Trondheimsmessa!
Siden du er en av leserne med komplett samling av
Fidelity, husker du sikkert at Cambridge Azur serie var
en av de viktigste årsakene til serien om Budsjettreferansen. Det var den opprinnelige 640 CD-spilleren som
i en gruppetest gjorde oss skribenter målløse med sin
friske og dynamiske spillestil til en avsindig god pris.
Til ditt brev: Jeg er ikke overrasket over din opplevelse
av forsterkeren 840A – det bekrefter for så vidt min
vurdering i lyden av produktet. Den er sikkert en mer
vital utgave av sin lillebror 740A, som vi testet mot
Xindax i nummer 28. Cambridge ser ut til å være konsistente lydmessig, slik at lyden fra deres produkter kan
karakteriseres som friske og lett og like. Siden 840A
nettopp har mer krefter (200W/4 ohm), er det kanskje
akkurat det du trenger til dine Proac høyttalere, som
kler å ha plenty av effekt til rådighet. Jeg tror nok
Xindak er lydmessig mer lik din Denon; din beskrivelse
tyder på det – så glem den.
Derimot har vi byttet ut Xindak med Abrahamsen, så
det er den 840A II eventuelt må testes mot. Det er slett
ingen dårlig ide – hvis du får sjansen bør du prøve den
også. Jeg skal se om ikke Fidelity får kloa i Cambridge
840A II til test også etter hvert. Følg med, og lykke til!
Mvh
Anders
8
Dynabel 2.5 S
Hei Knut! Har lest testen din av Dynabel 2.5 S i siste nummer av
bladet deres. Den blir nesten skamrost …. regner med at prisen på
18 000 betyr noe i denne sammenheng.
Per i dag benytter jeg et par B&W signatur 805, de som kostet ca kr 30
000. De spiller meget bra sammen med Bladelius Thor II og ECM 1 UP.
Jeg savner litt mer dybde i lydbildet og vurderer B&W 804 S, ca kr 34
000. Mitt spørsmål blir om Dynabel 2.5 S kan matche B&W 804?
Mvh
Trond Svenningsen
Det kan jeg bare finne ut ved å prøve! Jeg vil tro at B&W er enda
litt mer velfrisert, men antar at dynaBel er litt friskere og frekkere.
Hva er uansett "best" av dette? Ja, selvfølgelig, entusiasmen er
direkte relatert til prisnivået. Mine egne Respons Mini Grande er
etter min mening både større og "bedre", mer homogen og helt
uten teknisk gnell, enn dynaBel, men koster altså mer enn det
dobbelte.Knut
Patos Symphonic IV
Hei Knut! Som emne sier, så dreier denne henvendelsen seg om
Symphonic IV. Jeg har lest både testen og "second opinion" i tidligere
utgaver av magasinet, og dette sammen med andre antagelser rundt
Patos`s produkter, gjør att jeg vurderer å gå til innkjøp av høytalerne.
Lydmessig tror jeg disse kan inneha de egenskapene jeg er ute etter,
med en litt varm og lyttevennlig lydsignatur.
Mine personlige lydpreferanser går i retning av det nevnte varme og
lyttevennlige, litt rundt og aldri hardt i toppen og god oppløsning og
naturlighet i mellomtoneområdet. Her ligger det vel i de fleste tilfeller
et kompromiss mellom åpent og detaljert, til det å kunne lyde pågående og veldig analytisk. I bassområdet har jeg alltid blitt mest fornøyd
med høytalere bestykket med litt store elementer, ikke minst pga att
bassen oppleves mere realistisk på lavere lyttevolum.
Ellers skal dette spille i stua på ca 37-38m2, med litt åpne løsninger
mot andre rom.
Vanskelig spørsmål, men tror du jeg kan være på riktig spor??
Jeg har tidligere hatt bl.a Dali Grand, som hadde de fleste av disse
egenskapene, men en mellomtone som aldri ville slippe løs. Prøvde
med Embla Ice-power, Rotel RB1090 og Parasound NC2250 uten å få
det til.. Senere gikk jeg for Vienna Strauss, åpen og detaljert men vanskelig å plassere uten å få en sub-effekt av de sidemonterte bassene.
Byttet disse i V A Beethoven Concert Grand, og opplevde disse som
mye bedre på de fleste felter... og skulle nok ikke solgt dem videre..
Bør elektronikken være av den litt stramme typen, eller vil noe varmere
kunne fungere greit? Jeg har veldig lyst til å prøve noe rørbestykket,
men dette vil kanskje bli i meste laget i forhold til Symphonic`s lydsignatur? Tenker mere konkret på f.eks Rogue M150 oppsatt med 6550
rør for å unngå den "feteste" lyden...
Og hva med effektbehov til disse høytalerne? Er redd min nåværende
DK Design ref.mkIII blir litt "lett" kanskje... selv om Hr Solstad var godt
fornøyd med denne til å drive sine Dali MS5...
Mvh Geir Brakstad.
Ja, jeg opplever at du er på rette vei og at du ved å stole på
egne ører og erfaringer kan oppnå hva du ønsker. Og så gøy det
er hver gang man får til litt bedre lyd!Jeg kan ikke hjelpe deg
noe særlig mer, dessverre, men ønsker deg lykke til!
Knut V
EISA-vinner
333
Quad ESL 2905:
Klassikeren
Peter Walker sine elektrostater har i et
halvt århundre vært verdens ”beste”
høyttaler for klassisk akustisk musikk.
Likevel er det først nå de også kan gå
dypt nok og samtidig spille tilstrekkelig høyt for en helt realistisk orkestergjengivelse...
Tekst og foto Knut Vadseth
10
E
ndelig! For første gang har jeg båret inn et
par Quad Elektrostater i stua, satt de rett
ned der også alle andre høyttalere blir plassert, koblet de opp mot strømnett og forsterker; og simpelthen latt meg forføre av
det som mange vil være enige i er verdens
beste høyttalerkjøp særlig til klassisk musikk!
Det finnes knapt en ærligere gjengiver enn Quad av
harpiks og grisetarmer i bevegelse, fingre og plektere
mot stål- og vinylstrenger; og ikke minst filthammerens
grisebanking av elegant danderte pianostrenger.
Usminket virkelighet
Kvinne- og mannstemmer er kanskje litt slankere
enn på typiske dynamiske mellomtonemembraner,
men samtidig langt mer nyansert i klangstruktur;
mer metaforisk naturlig som om artisten har fått av
seg brunsminken slik at man kan oppleve de mange
fargenyanser i kaukasisk eller annen hudfarge mot den
sedvanlige kosmetikken som skal forføre TV-seerne.
For den pudrete huden artistene har i TV-studio, finnes
knapt i virkeligheten.
Fokuset i lydbildet er perfekt holografisk. Ikke bare
kan man pinpointe nøyaktig hvor artistene står, men
man kan til og med danne seg et ganske nøyaktig bilde
av rommets beskaffenhet både foran og bak artisten.
Og i motsetning til tidligere låter de store romskillerne
ganske fint uansett hvor man befinner seg i rommet
selv om holografien da faller litt sammen. Men ikke
stort verre enn hva du kan oppleve med enkelte andre
høyttalere i ”sweet spot”.
Men det er så mye annet som fungerer bedre enn
hva man er vant til. Selv i kjøkkenet ved siden av stua
kan man lett høre at her er blitt en helt annen kjapphet
med kvikkere transientskuldre; et bevis på at dynamisk
kontrast er et langt viktigere parameter på veien mot
”naturtro” lyd enn det mange synes å tro.
Spennende hverdag?
Men helt problemfri er heller ikke siste modell fra engelske Quad som nå produseres i Kina for å holde prisen på
et ”fornuftig” nivå. Riktignok er det lite å si på prisnivået;
dette må være en av de rimeligste super high-end hi-fi
produkter på markedet. Men selv om man kan spille
høyere enn på tidligere modeller, krever de med sine
oppgitte 86 db’s virkningsgrad og store sprang i impe-
Anders Rossnes pakker ut de store Quad’ene.
område) mens den dynamiske høyttaleren drives av
spolen i et magnetgap som igjen skyver ganske heftig
på et membran som uomtvistelig må flekse. Og som
også deformeres en smule ved hurtige transienter som
gjerne blir litt upresise og slappe i frasparket. Dessuten
er vekten av membranet relativt sett blytungt i forhold
til kraften fra spolene, noe som umuliggjør presis start
og stopp i lyden med dynamiske elementer.
Og dette er ikke teori, dette er noe av det første du
vil oppleve annerledes når du hører en god elektrostat
som Quad!
På den andre siden; jeg har selv eid Quad elektrostater, også de originale montert dobbelt oppå hverandre med en Sequaerra bånddsikant i midten, men
har etterhvert gått lei av praktiske årsaker. Dynamiske
høyttalere er da også blitt veldig mye bedre på kort tid,
men jeg innrømmer at lysten igjen begynner å rive i
meg. Hva om jeg benytter 3xQuad ESL 2905 i hjemmekinoen? Hmmmm
Store beist
Men noen svære beist blir 2905 og alle andre elektrostater som skal både spille rimelig høyt samtidig som de
skal gå dypt. Dessuten må de ha god plass til bakvegg
da lyden beveges både foran og bak høyttaleren med
såkalt dipol retningskrakateristikk, eller den selvforklarende 8-tall spredningen. Et plasseringsproblem! Til
gjengjeld er det fint lite av lyden som treffer sidevegg
samt gulv og tak. En betydelig fordel! Rommets pårvirkning av lyden reduseres samtidig som refleksjon
«Det finnes knapt en ærligere gjengiver av harpiks og
grisetarmer i bevegelse, fingre og plektere mot stål- og
vinylstrenger; og filthammerens grisebanking av pianoet.»
dansen solid forsterkeri av høy klasse. Dette er knapt
nok noe for en hjemmekinoreceiver, og det er uansett
grenser for hvor høyt man kan skru opp før elektronikken protetester med full utkobling. Irriterende, men billigere enn å skifte nye basspaneler eller gnistrende hull
på membranen; tidligere tiders spenning i hverdagen!
Dessuten viser praksis at man må ha ladet elektronikken til statorene i flere dager før man oppnår full
effekt. Statorene er de elektriske ”magnetene” eller gitteret som er montert på begge sider av membranet og
som beveger den supertynne og lette plastfolien som
skaper den utrolig presise lyden.
For elektrostater er i det minste teoretisk enormt
mye mer nøyaktig i omformingen av elektriske pulser
til akustisk energi simpelthen fordi prosessen er mer
direkte og med full kontroll med det store membranet (som beveger seg bare ørlite over et relativt stort
fra bakvegg låter naturlig og åpent ifølge en rekke
uavhengige lytteundersøkelser.
Men stol ikke bare på hvitfrakkene. Denne forskjellen
i dynamisk og holografisk presisjon hører du sikrest
med egne lydmottagere. Og hører du ikke umiddelbart
den ekstra nøyaktigheten ved et oppsett med 2905, kan
du spare både penger og plass ved i steden å anskaffe
en luksus stativhøyttaler med noenlunde samme frekvens, bassgang og trøkk. Og dette både mye billigere
og mer konevennlig.
Men du vil nok høre betydelig forskjeller. Poenget er
om du er villig til å ta de negative tingene med elektrostater med på lasset...
Teknisk komplisert
For elektrostater er er ikke bare teknisk vanskelig å få
til, det er også særlig kostbart å bygge slik elektrostater
11
EISA-vinner
333
Lyden av klassisk
som også krever trafoer og annen elektronikk for å få de
nødvendige høyvolts spenninger til stratorene. Ved å flytte
produksjonen til Kina, håpet Quad å spare mye penger slik
at prisene kunne holdes lave.
Ca. kr. 70.000 for et såpass teknisk avansert hi-fi produkt
som Quad ESL 2905 uomtvistelig er – dessuten absolutt i
grenselandet for hva som er mulig å få til av nøyaktig lydreproduksjon. Og kunne bare vært mulig ved produksjon i
et lavkostland. Men det viste seg at den kinesiske fabrikken
først simpelthen ikke fikk det til. Derfor betydelige leveranseforsinkelser over hele verden. Og køen er fremdeles lang.
Men nå går det ifølge importøren så det griner i Kina etter
en lang, kronglete – og kostbar – innkjøringsperiode.
Det virker som om det er betydelig interesse blant leserne for
å finne ut hva slags musikk de testede høyttalere er best på.
Dette er det ofte vanskeligere å svare på enn man skulle tro.
Et opptak med 110 manns orkester og stort kor, stiller ofte
mindre krav til høyttalerne og deres dynamiske evner enn
for eksempel en jazztrio i næropptak. Og heavy-metal kan
være svært så komprimert både dynamisk og frekvensmessig i forhold til et godt opptak av piano, forøvrig denne høyttalerens mest overbevisende simulering. For første gang kan
jeg gå bort til mitt eget flygel, kjøre litt av mitt eget reportoir
(Hestetramperen, trad?) uten at jeg synes det er noe særlig
forskjell i annet enn utførelsen når jeg setter på et opptak
med en smule mer kjente artister.
Siste kvelden før jeg må levere tilbake høyttaleren, er
jeg alene hjemme og kan sitte utover natta og spille gjennom store deler av platesamlingen for å finne ut hva som er
favorittmusikken til Quad ESL i tillegg til piano og stemmer.
Men fikser den nyansene i stemmer og trøkket, dynamikken
og klanfargene over hele frekvenspekteret på et stort flygel;
da kan det ikke være mye den ikke klarer?
Selv om nesten all klassisk musikk gjengis på referansenivå, så er det ikke musikkformen, men selve opptaket som
utgjør de store forskjellene på all annen musikk.
Jeg har nemlig aldri tidligere opplevd så betydelige for-
Ringer i vannet
For mens det idag finnes flere produsenter av elektrostater,
også i Kina, så er Quad den originale varianten selv om
patentet for elektrostater er gått ut for lenge siden. Men
Quad er fremedeles alene om sin siste nyvinning, et forsøk
på å lage en punktformet lydkilde ved hjelp av kompleks
forsinkelseskretser som fungerer som ringer i vannet når
man kaster en sten...
Resultatet av dette er en betydelig jevnere spredningskurve for ulike frekvensområder slik at man blant annet
ikke tvinges til å sitte presist midt mellom høyttalerne for å
oppleve holografisk stereogjengivelse med betydelig tredimensjonalitet.
Forøvrig er det hele 6 lydpaneler på den halvannen meter
høye og 70 cm brede storebror 2905, noe som gir en dypbass
ned til ca 30 Hz helt uten å ty til kabinett eller andre former
«Jeg har nemlig aldri tidlige-
re opplevd så betydelige forskjeller mellom innspillingene
som på Quad 2905.»
for frontplate/baffel for å hindre basskansellering. ESL 2905
er overlegent den vakreste høyttaleren fra Quad noensinne
med betydelig innsats av designeren for å gi et lukseriøst
preg med høyglanslakkerte avrundinger og trimminger. Og
den lysende Quad-logoen som gjør prikken over i’en i romatisk dempet belysning...
Men det er det ekstra staget som stiver opp hele den store
frontbaffelen som skaper den uventet dype og lineære
bassen som også kan spille uventet høyt uten at det gnistrer
i statorene. Basspanelene holdes nå i et jerngrep uten at aksjon fører til reaksjon og kansellering av dype toner. Her er
mye krefter i sving...
Den utmerkede men ikke lenger oppsiktsvekkende gode
diskanten er oppgitt med en øvre frekvens på 23Hz, men
faller i virkeligheten raskt fra ca. 20 K.
12
skjeller mellom innspillingene som på Quad 2905. Heldigvis
betyr ikke det at høyttaleren er ekstremt kritisk på signalkilden. Faktisk oppleves det veldig riktig å høre gamle opptak
med alle sine feil så nøyaktig avspilt at man hørte rett inn
på tapesus, støy av radiorør og krispe hakk og platestøv når
historiske opptak er gjort via shellac og vinylplater. Og Louis
Armstrong og Frank Sinatra oppleves med mer fylde og
langt bedre tilstedeværelse enn man fryktet det fra de mange
opptakene fra 50-60 åra.
Likevel ble det tidlig klart at såkalt klassisk musikk gjennomgående låt best. Og det helt overlegent! Dette kan ha
mye å gjøre med frekvensgangen å gjøre, selvfølgelig, men
jeg mistenker like mye at de skyldes opptakene som er langt
”ærligere” på de fleste klassiske musikkstykker, mens det
som er lappet sammen i studio fungerer litt i hytt og pine.
Også dette kan ha noe med frekvensgangen på Quad’ene å
gjøre, så jeg tar det først...
Frekvensgang og mikrodynamikk
I mitt rom oppleves Quad elektrostatene spikflate fra ca. 30
Hz. Vi snakker om en usedvanlig ren bass som er noe av det
beste jeg har opplevd på mye musikk med kontrabass og
andre akustiske intrumenter, også orgel. Men når det gjelder
imponatortrøkk på basstrommer og elektroniske instrumenter, blir denne lyden -uforklarlig nok -like sexy som om du
slår kjøleskapdøra hardt igjen.
Denne dypbassen som uansett er det beste vi noensinne
De store b&w 801D blir små i forhold til Quad ESL 2905
har hørt fra Quad, mangler etter min mening fremdeles
litt dynamisk slam, selv om det er lettere å høre dette med
magefølelsene enn med fornuften. Men det er nettopp
magetrøkket som skuffer litt. Samtidig er dette altså noe av
det reneste, jevneste og mest forvrengningsfrie høyttaler vi
noensinne har hørt i betydelige deler av bassområdet.
Men her mangler også litt ”festkul” rundt 80-120 Hz, et
vesentlig område for popbransjen da all musikk har sin dynamiske fremdrift i dette området som er den dypeste lyden
små bordradioer og rimelige anlegg makter å henge med på.
Presensnivå
Det motsatte skjer i det såkalte presensområdet ved ca. 2,5
kHz hvor de fleste dynamiske høyttalere, selv ganske dyre sådanne, ofte har en liten dip før bass/mellomtonen på billige
høyttalere bare forsvinner gradvis til den store stillhet, og på
hi-fi modellene går over til et diskantelement som tråkker til
for fullt over dette området.
Men midt mellom disse er det gjerne et lite ”lydhull” som
delvis kan fungere fint ved at lyden ikke blir ”hard” samtidig
som opptaksrommet blir større og lenger bak. Men artistene
kan bli litt vanskelige å høre i miksen. Derfor skrur de fleste
mer poppe plateprodusenter opp en spak på miskepulten
som ganske riktig heter ”presens”, og som gir stemmer litt
ekstra ”sting” i øvre mellomtone, forøvrig såpass høyt oppe i
frekvensgangen at mange opplever dette som ”diskant”.
Fantastisk mellomtone
Og mens Quad fortsetter sin frekvensnøytrale seiersgang
forbi verdens ”beste” mellomtone, så er her heller ikke den
sedvanlige dippen ved presensnivå. Og dette samtidig som
det i dette frekvensområdet er en dynamisk utklinging som
er helt fenomenal, men absolutt ikke må sammenliknes med
”ringing” på dårligere høyttalere.
Men dermed vil doktorerte studioopptak lett låte ganske
aggessivt i mellomtonen på Quad, mens det kan låte greit på
mindre nøyaktige dynamiske konstruksjoner. Men på gode,
og gjerne enkle locationopptak av klassisk musikk er det
igjen Quad som regjerer...
Likevel viser både svenske Opus 3 og ikke minst norske
Jan Erik Kongshaug i Raibow Studios at lettere musikk i
studio også kan fungere glimrende på Quad’ene. Erik Andersens musikk til Kristin Lavransdatter er et samtidig inderlig
og storslått panorama i pastell i et musikalsk landskap som
puster natur. Her er en mikrodetaljering via Quad’ene som
låer enda bedre enn jeg tidligere har hørt det.
Og Eric Bibb på Opus 3 med hele verden i sine hender er i
all sin enkelthet slik at man kunne sverget at det helt fysiske
stod en person 2 meter bak høyttalerne og sang av full hals.
Noe av det beste jeg har hørt av studioopptak, er likevel
Jan Erik Kongshaugs egen plate ”All These Years” som også
har en tilstedeværelse- og med et fantastisk ”slam” i bassen samtidig som visper og triangler går krystallklart inn i
flaggermusområdet. Så rent, så rent. Og med en helt utrolig
tredimensjonalitet! Hvem i all verden trenger surround?
Konklusjon
Quad ESL 2905 er imponerende på en rekke viktige musikalske parametre. På en rekke områder -og fra enda flere
ståsteder - er dette en grensprengende lydgjengiver som ikke
minst på mange typer udoktorerte klassiske musikkopptak
låter mer naturlig enn noen andre høyttalere vi vet om. Man
må tenke seg en MBL rundstråler, en Sonus faber Stradivari,
en JM Lab Utopia Grande eller en ombygd Dali Mega Line
med balanserte aktive delefiltre for å få noe som mange kan
enes om er ”bedre” i noen sammenhenger. Men uansett mye
høyere pris er knapt noen av disse ”bedre” der Quad’en er
konge; holografisk gjengivelse av naturlig akustiske klassiske opptak med strykeklang, piano og stemmer.
Og flaggskipet til Quad koster en sang og en dans i forhold
til disse high-enderne som er priset fra en kvart million og
oppover. Titt så på prisen under...
PS: Glemte jeg å fortelle at Quad 2905 er kåret til en fortjent
EISA-pris for 2008? At Fidelity valgte en noe enklere og mer
stuevennlig high-end høyttaler som ”beste kjøp”, hindrer ikke
at også vi mener at Quad 2905 rent lydmessig er det overlegent beste high-end høyttalerkjøpet vi vet om. Men altså ikke
udelt enkel av ulike årsaker... 3
Pris: kr 69.900
Importør: Neby Hi-Fi Concept A/S
Fidelity viste prinsippet for bedre lydspredning i nummer 1.
13
DAC1 møter DAC 1.1MkII
Nesten like modellnavn til tross, disse DA-konverterne låter så visst ikke likt. Benchmarks proffdac
møter Audionote 1.1 mkII med rørbasert analogdel.
Av Rolf-Inge Danielsen, ri.danielsen@gmail.com
H
elt siden dac-gruppetesten i
nummer 20 hvor DAC 3.1x balanced imponerte stort har jeg
hatt en liten stemme i hodet som hvisker ”Audionote” med jevne mellomrom.
Til slutt fikk stemmen overtaket og en
utgave av DAC 1.1 – altså MkII – havnet på hylla i racket mitt. Dette er ikke
helt uventet fra AN et produkt med rør
på innsiden. To stk ECC88 ekvivalente
rør er det man benytter her. Det er godt
med plass inne i kabinettet og det ser
ut til å være en tweakers drøm med
store muligheter for å bytte komponenter. DAC 1.1 MkII leveres også i en
signaturutgave med bedre komponenter, nærmest ferdigtweaket fra leverandøren. Som normalt er denne dac-en
også blottet for upsampling og andre
moderne virkemidler, AN har sine
egne veier å gå og holder seg på dem.
Inngangene er XLR og RCA tilkobling,
valget mellom disse gjøres med en
vippebryter. Utgangene er begrenset til
ett enkelt par ubalanserte, og sammen
med en nettbrønn med av- og påbryter
er baksidens innhold oppsummert.
Testeksemplaret ble levert i sort utgave
med blanksort frontplate. Det er også
mulig å få sølvfarvet aluminiumsfront.
Dac mot Dac
Hos meg ble DAC 1.1 MkII koblet opp
på eksakt samme måte som min egen
Benchmark, med Kimber Illuminations
D-60 digitalkabel mellom Sony XA-50ES
drivverk og dac. Normalt med rørutstyr
i heimen forsøker jeg å få til et rørbytte
for å høre hva dette kan fremskaffe
av endringer og forbedringer. Så også
denne gangen, men mer om det senere.
Først lyttet jeg selvfølgelig til 1.1 MkII
slik den kommer fra butikken, med de
originale rørene. Etter instruksjoner ble
dac-en slått på og forble slik, Audionote
mener man ikke skal slå av dac-en og
at man da kan forvente omtrent 5 års
rørlevetid. Ingen fare for å brenne ut i
løpet av testperioden altså.
På!
Dersom jeg må karakterisere lyden av
Dac 1.1 MkII med kun ett ord så blir
det: På! Her er det ikke mye hvileskjær
og bakoverlent lydgjengivelse, men i
stedet på kjent Audionote-maner fart
og spenning. Det er klart merkbart med
originalrørene at det rundes av både
oppe og nede, endringene ved å bytte til
RCA NOS går da også først og fremst på
14
at dac-en låter mer utstrakt på fløyene
og en tanke mer sprettent i lyden. Helt
som normalt ved rørbytter at det blir
endringer og det er noe av det som gjør
rørutstyr så morsomt! Bytt rør og få
”nytt” utstyr! Tilbake til lyden av AN så
er noe av det man legger lettest merke
til den åpne og luftige gjengivelsen,
lydbildet er bredt og den frempå spillestilen krymper dybden noe uten at det
blir problematisk av den grunn. Denne
dac-en handler uansett ikke om store
lydbilder og knivskarp presisjon, her er
det spilleglede, klangfarger og driv som
er i fokus. Musikken låter levende og
hver tone slynges ut med kraft og individuell styrke. Dersom lyden fra denne
dac-en treffer deg, så er det midt i hjertet. Men er dette bare godlyd og glede
all the way? Til denne prisen selvfølgelig
ikke, og det er tatt noen mer dristige
valg enn normalt i prisklassen. Som
nevnt er det ofret utstrekning i topp og
bunn, men i tillegg har denne frempå og
dynamiske spillestilen den bakdel av det
blir litt stresset og kan virke rotene når
man kommer fra andre spillere/dac-er.
Min egen Benchmark befinner seg på
andre banehalvdelen. Den låter ”bedre”
på alle måter, både mer utstrakt på fløyene, strammere og mer presis, bedre og
stødigere stereoperspektiv og en større
ro i gjengivelsen. Men den har ikke like
mye driv og ikke like mye fremdrift i
musikken.
Konklusjon
Audionote Dac 1.1 MkII er en spennende lydgjengiver med masse innebygget
driv og egen karakter. Denne typen
lyd er ikke senter av blinken for alle,
men dersom du prioriterer de samme
aspekter ved musikkgjengivelsen som
Peter Qvotrup så kan dette være en
meget fin måte å bruke noen tusenlapper på. Det er lett å forstå at mange lar
seg begeistre av ANs merkelyd, og det
er forutsigbart og trygt å kjøpe innenfor dette merket. Denne levende og
frempå lydgjengivelsen kan være sterkt
vanedannende, om det er din type lyd
finner du ut ved å lytte på den. Kampen mellom DAC1 og DAC 1.1 MkII
er uavgjort og bestemmes av smak og
behag, kun du kan bestemme hvem
som er din vinner! God lytt!
Pris: ca kr 12.000
Importør: Audiocompaniet
Audio-note
DAC 1.1 MkII:
Utgangsimpedans: <2 kOhm
Utgangsspenning: ca 3vRMS
Rørbestykning: 2 x ECC88
Mål BxHxD cm: 300x145x415 med mer
Vekt: 8kg
18
Duellen!
Fidelity har testet de fleste
av de nyeste super high-end
CD-spillerne på markedet.
Likevel manglet vi to av de
mest kritikerroste spillerne
som nylig er sluppet i Europa, Marantz og Teac Esoteric...
Tekst og foto Knut Vadseth
D
ette er to av de mest kritikerroste high-end CD-spillere
som har kommet i løpet av
høsten. Begge er virkelige
tungvektere på rundt 20
kilo og en omtrent like heavy prislapp;
kr.65000 for Marantz og omtrent det
dobbelte for Esoteric’en. Begge avspiller
også SACD, men bare den dyreste også i
multikanal. Som vanlig regner vi i Fidelity
SACD som et pluss på samme måte som
vi for noen år siden oppfattet HDCD. Men
i utgangspunktet tester vi alle CD-spillere
først og fremst utfra hvor godt de fikser
avspilling av vanlige 16 bits sølvplater.
Vi opplever likevel konsekvent en
forbedring med SACD som låter litt mer
”laidback”, simpelthen mer avslapppet
og romlig, med hørbart mindre gnell og
forvrengning i mellomtonen. Pussig nok
kan dette oppleves som her er mindre
diskant og kanskje mindre ”oppløsning” og dynamisk kontrast, selv om det
motsatte faktisk er tilfelle. Fordelene
med multikanal er selvsagt tveegget,
men for de som har tatt seg råd til det,
kan multikanal være en stor opplevelse
med et utrolig nærvær. Likevel må jeg
innrømme at multikanal egner seg aller
best til videofilm, men da gjerne fra
musikalske show og konserter
19
Duellen!
333
Marantz SA-7S1:
Gylden klang
Rent designmessig ser den rimeligere Marantz mest eksklusiv ut i sin lett pompøse
gullfarge og myke avrundinger, mens Esoteric’en er mer minimalistisk og mindre jålete,
men likevel med enda mer tyngde. Og de låter omtrent som de ser ut!
F
or Marantz låter nok litt mer doktorert og
tilpasset et såkalt analogt klangideal som
er storslagent og raust, og med en nærmest
gylden varme over lydbildet. Her er flott
kropp, fenomenal A-klang med glimrende grunntone
og en hardtslående bass. Denne går veldig dypt mot
en elegant diskant som er sivilisert, lekker og passe
beskjeden. Men her er også en forsiktig sausing av
mikrodetaljer som skygger en smule for den ultimate
gjennomsiktighet og lydkoder for å gi informasjon om
opptaksrommets akustikk.
Likevel er dette en digitalavtaster som mange vil like
fordi de låter mer enn bra på det meste, men knapt
nok er røff og tøff nok for bluesens særlige krav til rustikk ærlighet. Det var da også vår bluesspesialist som
var mest kritisk til Marantz’ens forsiktige avrunding
av skarpe transientskuldre. Likevel er det verd å merke
seg at det meget gode engelske bladet Hi-Fi Choice på
førstesiden av septembernummeret erklærer denne
elegante maskinen som sin nye CD-referanse. Alvin
Gold mener at dette er en av de mest musikalske og
minst teknisklydende CD-spillere han har hørt.
Dette stemmer forsåvidt greit med egen erfaring
av denne korttesten. Men samtidig skriver Martin
Colloms i bladets high-end årskavalkade at Esoteric
X-01 D2 muligens kan være verdens ”beste” CD-spiller
og minst en klasse bedre enn Marantz, noe som også
reflekteres i prisen.
Men hva sier våre egne erfarne lyttere som ikke vet
hva de hører på, da vi har satt opp et forheng foran
elektronikken. (Jeg tør ikke kalle det ”blindtest” da målemafiaen mener de har enerett på den betegnelsen.)
Resten av utstyret med B&W 801D, EC Nemo monoblokker, Valhalla kabler og DP C1B pre er velkjent for
samtlige, og før vi koblet inn testproduktene, kjørte vi
de samme platene med Linn Unidisc 1,1 multispiller
som kjent referanse.
Lyttepanelet testobjekt A
(Marantz SA 7S1):
Anders Rosness:
Feitere lyd enn Linn? Og rommet er faktisk litt mindre. Men her er
flotte feler som tonalt er litt mørkere i det litt fjernere og dypere
lydbildet. Lydbildet er generelt også litt mindre selv om stemmekvaliteten er glimrende og med god brystklang. Men her er uansett litt
mer stereo og mindre konsertsal enn på Linn, og her mangler også
litt fokus i forhold til vår referanse. Vårt ukjente testobjekt er veldig
god og opplagt en dyr spiller, men jeg er egentlig enda mer overrasket over hvor god vår gamle referanse, Linn Unidisc 1,1, egentlig er!
Rolf-Inge Danielsen:
Denne spilleren blir litt snill og reservert i forhold til flyten og friskheten fra Linn, og her er heller ikke den samme luftighet i toppen.
Men det er likevel en imponerende tilstedeværelse og en ekstremt
dyp bass med kjempekrefter og super kontroll. Men her mangler
både litt i størrelse av lydbildet og holografisk presisjon i forhold til
særlig EMMLabs som vi har hørt tidligere og Linn Unidisc 1,1 som
vi nå hørte før denne.
Håkon Rognlien
Jøss, så bra denne spilleren er på messingraspet. Her er en fyldig
og varm mellomtone parret med meget bra dynamisk kontrast.
Toppen er luftig nok, men mangler litt orden og ro nedover. Men
generelt brutalt dynamisk så man formelig hører det spruter fra
sikringsboksen, men mangler litt av det lettflytende og lekende fra
Linn Unidisc. Men er den egentlig godt nok innspilt til å vise frem
sine beste egenskaper? (Den kom fra et annet hi-fi blad som har
testet den, men vi vet ikke hvor mange timer den er spilt på. Red)
Pris: kr 65.000
Importør: Neby Hi-Fi Concept A/S
21
Duellen!
333
Marantz SA-7S1 i Reality-anlegget:
Syvende himmel!
Hva skjer om man setter inn en cd-spiller av meget høy klasse i et godt,
men ikke dyrt, anlegg? Jeg har lyttet til Marantz sa-7s1 i realityanlegget!
Av Rolf-Inge Danielsen, www.ri.danielsen@gmail.com
M
arantz sin nye toppmodell
både ser meget kostbar ut,
og føles likeså. Fra tidligere
av har jeg selv plukket ut
Marantz sa-11 som min favoritt blant et
knippe mulitispillere da jeg lyttet til dem
uten å se dem. Nå har jeg fått muligheten
til å høre på den nye toppmodellen i eget
anlegg, en oppgave jeg tar med ydmykhet
og ærefrykt. Vil mitt anlegg kunne skille
denne spilleren fra min egen Benchmark
dac, og vil det på noen måte kunne rettferdiggjøres å bruke slike summer på kilden i
et mindre kostbart anlegg?
av spilleren. Kabinettet for øvrig består
av doble plater, og innvendig er spilleren
kledd med kobberplater for å gi stabilitet
og beskytte mot innstrålt støy.
Siden jeg på forhånd var rimelig
overbevist om Marantz fortreffelighet
kontra min Benchmark så ville jeg gi
litt forsprang til min egen dac. Den ble
foret med strøm via Nordost Brahma og
signalet ble sendt til forsterkeren Unico
Secondo via Whistler Cerise. SA-7S1
måtte nøye seg med strøm via Nordost
Shiva og Silk MkI. Pøh! Konklusjonen
er vel noe i nærheten av Petter Dales;
tidsrom og fikk noen runder i ringen
mot Marantz den også. Hva gjør kilden
med lyden fra anlegget?
Ren to-kanals
Jo bedre anlegg jo mindre påvirkes det
av kabler. Nå sier jeg ikke at Marantzspilleren er upåvirket av kabler, men
det skulle mer til å kvele dens overtak
på Benchmark enn et sett kabler med
mindre transparens. Videre sammenligninger har foregått med samme kabler
til begge kildene. Audionote DAC 1.1
MkII har også vært på besøk i samme
egenskaper i lyden man har trodd kommer fra høyttalere eller forsterker nå viser
seg at skyldes kilden. Overgangen fra min
egen Benchmark kan lettest beskrives som
å tette igjen hullene i en sveitserost. Alt låter rikere, frodigere, glattere, større og den
ultimate referansen ”menneskestemmer”,
låter så naturlig at det er umulig å ikke
bli sittende å glise fra ører til øre! Veien
Denne multispilleren (CD, CD-R, CD-RW
og SACD) er en ren tokanals affære med
lite innhold på bakplaten. Balanserte og
ubalanserte analoge utganger, mulighet
for å tappe digitalt signal ut via optisk
eller rca elektrisk utgang og en inngang
for ekstern klokke, er det du finner på
den kobberkledde stålplaten på baksiden
22
Lyden fra ny toppmodell
Huff! I det jeg skriver denne omtalen forstår jeg at tidspunktet for tilbakelevering
nærmer seg altfor raskt. Det å lytte til Marantz sa-7s1 i mitt eget anlegg har vært en
åpenbaring og et kraftig innlegg i debatten
om hvilken komponent i anlegget som er
viktigst. Etter dette skal jeg ikke krangle
med ”source first” gjengen i alle fall! Noe
av det mest overraskende er hvordan
tilbake til Benchmark viser det samme, alt
låter enklere og mer ”pistrete” med noen
ikke helt uvesentlige hull som må fylles
igjen for å komme nærmere virkeligheten.
Samt at det er påtagelig mer kornete og
usammenhengende. Marantz låter i mitt
anlegg så riktig at det er vankelig å finne
egenskaper å tillegge den, siden karakteren forandres mye etter hva du legger
i plateskuffen. Men noen egenskaper
mener jeg da å ha funnet ut av.
For å oppsummere de negative først
”siden det er så for gjort” så er det at den
ikke har ”normal” mengde vekt og trøkk
i mellombassen som noen ganger kan gi
litt mer liv og morrofaktor på innspillinger, men jeg synes ikke det er noe jeg
legger merke til annet enn ved direkte
sammenligninger. Spilleren er også behersket i spillestilen og vil ikke skremme vekk noen med frempå og pågående
fakter. For å gå over på det positive og
for å starte nederst så er bassen autoritær og sterk til en så stor grad at floskelen ”en oktav til i bassen” blir forståelig
og mulig å forankre i egne opplevelser.
Toppen låter ikke som ”topp” men som
en naturlig, umerkelig forlengelse av
mellomtonen som bare er der. Egentlig er det feil å stykke opp lyden fra
Marantz i bunn, mellomtone og topp, da
den kanskje beste egenskapen er spillerens evne til å flette dette sammen til en
enhet; en musikkgjengivelse som speiler
virkelighetens ”spillestil”.
Super Audio
Selv har jeg ikke tidligere erfraringer
med SACD i eget anlegg og har ikke ville
uttale meg bastant på verken den ene eller
andre måten, men nå kommer det! På for
eksempel Patricia Barbers ”Night Club”
som låter svært bra på cd, er det nærmest
hakeslipp når man velger soundmode
SACD på sa-7s1! Lyden får et snepp opp
på tilstedeværelse og fysisk nærvær i
senter av lydbildet, strengeanslag blir
tydeligere, detaljeringsgraden blir høyere,
uten at der på noen måte låter unaturlig.
Og det låter enda litt naturlig fyldigere
i hele frekvensområdet uten å bli ullent
eller ugjennomsiktig, tvert om!
Alt dette på grunn av mer utstrakt
frekvensgang i dikanten? Næh, det er nok
flere aspekter ved DSD som gjør det til et
overlegent format i forhold til cd. Husk
nå bare at Marantz låter utrolig bra på
gode cdplater, den bare låter endra litt
utroligere og bedre på gode SACD-er. Se
på det som terskelen fra å få innspillingen og opptaksrommet presentert foran
deg ned til minste detalj, og så bli trukket
inn i selve opptaksrommet selv. I skyene,
jeg? Ja visst, i Marantz sa-7ende himmel!
Konklusjon
Litt sært dette, å putte en så kostbar spiller
inn i mitt anlegg hvor resten til sammen
ikke koster mer enn spilleren alene. Men
det har vært til de grader interessant og
lærerikt. Ikke bare for å teste hvor langt
jeg kan dra mine andre komponenter og
hva jeg kan få dem til å yte, men også for å
finne ut hvor mye info som fortsatt finnes
på sølvskivene mine som jeg ikke har hørt
før. I disse pc- og mp3tider har Marantz
laget en ny toppmodell som kun spiller
musikk, og kun i to kanaler!
En musikkplatespiller av rang og av
toppklasse både på utseende, følelse
og lyd. Min konklusjon er ikke at jeg
kommer til å kjøpe spilleren etter denne
omtalen, det har jeg ikke penger til.
Men du kan banne på at jeg skal sjekke
ut hvor nært jeg kommer med lillebror
sa-11 som kilde i mitt anlegg. Men nå
må jeg skynde meg inn på lytterommet
og fortsette min tilværelse i sa-7ende
himmel så lenge det varer, måtte tiden
stå stille!
Pris: kr 65.000
Importør: Neby Hifi Concept A/S
Duellen!
333
Esoteric X-01 D2:
Lavmælt og lekker
Jeg har ved flere anledninger og over flere år, hatt gleden av å prøve noen av
TEAC sine bedre modeller, og alltid vært imponert over mye av det de presterer.
Av Vidar Mørch
A
lt fra kabinett til plateskuff på
Esoeric X-01 D2 oser av smakfullt design og soliditet langt
over gjennomsnittet selv i highend klassen. Bare måten beskyttelsesdekslet sklir til side og skuffen slider elegant
opp, er nok til å bli forelsket. Kabinettet
er bunnsolid og kikker man på bilder
fra produsenten av den siste utgaven av
TEAC sitt klassiske VRDS drivverk, er det
liten grunn til skepsis overfor noen del av
konstruksjonen.
Skulle Aston Martin noen gang lage
24
en stridsvogn, ville de nok tenke mye i
samme baner som folkene bak Esoteric.
Med pistol mot tinningen og krav
om å finne noe å kritisere, måtte det bli
fjernkontrollen. Den er nemlig bare helt
fin – og ganske stor. Litt for stor, ettersom
antall knapper ikke er særlig overveldende. Om du skulle være i tvil, så stol på
meg: Du finner ikke en spiller som så til
de grader er både nøyaktig og solid bygget, og som samtidig har linjer som er et
designprodukt verdig. Om man da ikke
hater store bokser generelt, selvfølgelig.
Lavmælt musikkglede
Om designet og omfanget av kabinettet
ikke er lite og beskjedent, er Esotericens
gjengivelse av lyd til gjengjeld sober
nok. Her er det lite å spore av tidligere
TEAC spilleres macho råskap. Jeg vil
snarere si at denne spilleren satser mer
på hjerne og hjerte, enn rå muskler.
Det skal likevel ikke tolkes som om
Esoteric X-01 D2 mangler krefter og
pondus hverken i bassen eller i generell
dynamikk. Bassen er solid som bare det,
om enn noe slankere og varmere enn
Referanseanlegget
til Vidar:
CD spiller/forforsterker: Bladelius
Gondul 3 mkII
Forsterker: DP A1s
Kabling: Jormadesign No.1 og Prime.
Høyttalere: Martin Logan Vantage
Annet: Feet of silence under all elektronikk. Shunyata Hydra 8 nettfilter.
ART Q-dampers under høyttalere
(sammen med spikes).
Vinyl: VPI Scout/DV 20XL/DV P-75 og
Silk kabler.
begge ender av frekvensspekteret og
fokuseres litt ekstra på en varm og vanvittig flott oppløst mellomtone.
Nærvær
min egen Bladelius Gondul, som i mk2
utgave har fått et helt annet fundament
og slagkraft enn tidligere. I det hele tatt,
låter Esoteric spilleren langt fyldigere
og mykere enn svensken til samme
pris. Det med samme pris, er forresten
en sannhet med visse modifikasjoner.
Gondulen leverer i tillegg til CD/SACD
avspilling, også både DVD bilde og i
min spillers tilfelle, analoge innganger
som en fullverdig (og sågar ganske god)
forforsterker.
Der Gondul har en signatur som er
utpreget åpen, oppløst og stram og gjør
den til en mester i å skille detaljer fra
hverandre, er Esoteric en representant
for musikalsk helhet fremfor ekstreme
egenskaper. Det rundes litt høflig av i
Den måten X-01 D2 formidler stemmer og instrumenters nerve, nærvær og
silkemyke overtoner på, er ikke annet enn
fantastisk lekkert. Gondul har en tendens
til å kunne lyde litt for sterilt i uheldige
kombinasjoner, mens Esoteric X-01 D2
vanskelig kan provoseres til å låte hardt
og kaldt. Jeg vil si faren heller går andre
veien, og at man skal passe på at det ikke
blir for mye varme og tilslørt romanse.
Matcher du den riktig derimot, har
du her en spiller som skremmende nok
bortimot rettferdiggjør prisen, hvor enn
høy den er. I kombinasjon med DP A1S,
Martin Logan Vantage og kabling fra
Jormadesign, blomstret Esotericen som
få andre spillere jeg har hørt.
Når man sitter og summerer opp en
testperiode som jeg gjør nå, er det ofte
ganske avslørende å kikke i notatene og
se hvilke CD plater som har fått snurre
oftest. Det sier som oftest veldig mye om
hvilke sider av musikken et komponent
fremelsker. I dette tilfellet, har det gått
mye i akustisk blues, alle former for
kvinnelige vokalister (jeg snakker da
ikke om kroppsfasong, om noen skulle
føle seg støtt nå), og ikke minst har det
blitt dratt frem mange av de litt eldre
klassikerne i samlingen. Disse klassikerne dreier seg om alt fra Deep Purple
til Elvis og Ella. Felles har de, at det er
vokalister jeg setter mer enn gjennomsnittlig pris på og som fordrer en spiller
som klarer å gjengi like mye blod og
nerve, som mer tekniske ferdigheter.
Ta for eksempel en live fremføring av
Child in time, med Ian Gillan i toppform
(det betyr at man skal noen år tilbake
i tid dessverre). Herremingud, for en
stemmeprakt! Kom ikke her å si at
tenorer udiskutabelt er vokalistenes
Formel-1 kjørere! Gåsehudfaktoren er heller ikke helt borte
når Billy Holiday sleper seg
gjennom Foggy Day, eller når
Elvis lider med gutten i teksten på In the Ghetto. Nerve
er vel det beste begrepet jeg kan komme
på. Noen spillere klarer nettopp det – å
få deg til å glemme at det handler om
dynamikk, oppløsning og frekvensganger. Esoteric er en av de spillerne.
Det slår meg, at jeg mener å huske
samme erfaring med musikkvalg og lignende lydsignatur fra en tidligere artikkel
om Accuphase sin daværende toppmodell
DP 75, for øvrig. Dog uten at jeg vil henges
for å huske feil, om noen skulle finne frem
til gamle tekster.
Litt ekstra
Mater man denne fantastiske spilleren
med litt mer info, i form av SACD materiale, endrer den naturligvis (og heldigvis)
ikke totalt karakter. Derimot skiller den de
to formatene ganske klart fra hverandre
og serverer en lyd som er mer oppløst,
noe klarere i detaljer og kontraster og som
i noen grad åpner opp og leverer en litt
mindre mellomtonefokusert lyd. Den skiller mer på de to formatene enn Bladelius
Gondul og det skyldes nok at den plutselig fokuserer litt mindre på romantisk
mellomtone og fremviser en smule mer
repertoar i frekvensspekterets ytterkanter.
Enten man spiller det ene eller andre
formatet, er Esoteric X-1 D2 en ganske
deilig og befriende ukomplisert spiller.
Ukomplisert lydmessig, fordi den gjør
det vi vel egentlig alle ønsker – å spille
musikk med sjel og nerve. Ukomplisert
er den også i den forstand, at jeg har
opplevd spillere med langt større følsomhet for underlaget den plasseres på.
Men det ble bedre lyd med både Black
Diamond Racing Cones og Solid-Techs
Feet of Silence samt de rimelige men
gode Isoclear, enn med bare standardføttene. Feet of Silence gjorde nok en gang
den beste jobben, men forskjellene var
minimale, så lenge spilleren sto på et
stødig underlag
Konklusjon
Kunne jeg leve lykkelig med denne spilleren? Absolutt!
Men for meg blir det litt vel mye varme
og en anelse for lite futt og fart i Esoteric
X 01D2, selv om jeg er ganske betatt av
den fantastiske mellomtonen. Vi snakker
uansett her om en fantastisk god CD spiller og forskjellene på denne og min egen
Bladelius referanse er å finne i detaljenes
verden. På den annen side: i dette prisleiet,
er det lov å henge seg opp i detaljer...
Pris: kr 120.000
Forhandler: Hi-Fi Center
Kjeden A/S
25
Duellen!
333
Second opinion,testpanel:
Esoteric X-01 D2
Den overlegent beste CD-spilleren vi har opplevd i vår stue, er den 5-boksede
Esoteric 0-1 med innebygget volumkontroll og utvendig klokke. Det var en hi-fi
opplevelse som ingen av oss i Fidelityredaksjonen vil glemme!
D
et var derfor med betydelige
forventninger vi mottok den
31 kilos kartongen fra Hi-Fi
Center Kjeden som var merket
med løfteadvarsel om ekstrem vekt.
Og det er vel liten tvil om at Teac/
Esoteric lager de aller beste CD/SACD/
DVD-drivverkene på markedet idag.
Dette betyr også at en rekke high-end
leverandører kjøper disse divverkene
til egne superspillere. Såvidt jeg erfarer
er de siste drivverkene alle av DVDtypen, men importøren har valgt stort
sett audioversjonen av spillerne uten
videodel. Dette også på grunn av den
uavklarte situasjonen med High-def.
formater. Og selvfølgelig den fornyede
interessen for 2 kanal musikk i highend klassen. Mange vil simpelthen ikke
ha med billeddelen selv om det koster
lite ekstra! Men denne versjonen av
Esoteric har uansett multikanal SACD
selv om bare stereoutgangene har balanserte XLR-utganger. Derimot er alle
ubalanserte utganger i Nextgen RCA
phonoutførelse. Det gir en liten, men
viktig lydgevinst!
Lyden
Mens overraskende mange definerer
en litt varm og snille lyd som ”analog
og musikals”, så må jeg spørre om noen
har hørt hvordan et par cymbaler kan
låte eller hva en god platespiller med
MC-pickup gjør med lyden. For analog
og ”musikalsk” lyd er selvsagt ikke noe
pudding eller graut, men en høyoppløselig lydbilde med voldsom dynamisk
kontrast i både makro- og mikronivå.
Og derfor mener jeg at Esoteric X-01D2
likner mye mer på en god platespillerog levende musikk- enn for eksempel
Marantz SA-7. Og jeg opplever i direkte
sammenlikning Esoteric som klart krispere, strammere og med mye muskler
og null fett i forhold til Marantz.
Men hverken du eller jeg behøver å
LIKE Teac Esoteric bedre selv om dynamisk kontrast er selve syretesten på en
CD-piller. En billig CD-spiller kan låte
fint helt til du prøver den sammen med
en god platespiller , en rådyr CD-spiller-eller en nær erindring om levende
musikk.
CD-spillerens akilleshæl er dynamisk
kontrast, noe som selvfølgelig er litt forbausende i forhold til et teoretisk kontrastomfang skyhøyt over en vinylavtaster. Og selv om det er lett å skylde på
CD-platene når det gjelder dynamikk,
så er det uansett betydelig forskjell
på hvordan ulike CD-spillere klarer å
formidle det komprimerte opptaket. Og
Esoteric X-01 er av de aller beste! Og på
dette punktet betydelig bedre enn Linn
Unidisc 1.1. sc, selv om denne særdeles
spinkle engelskmannen klarer seg helt
forbløffende bra i forhold til den japanske sumobryteren!
Dynamitt
Klangbalansen på Esoteric’en er noe
mer nøytral, tenderende mot det
litt slanke, selv om den formidable
dypbassen og den stramme kontrollen knapt gir en opplevelsen av noen
steril musikkformidler. For med den
stramme lydkarakteren og total mangel
på fedme, er her også en fysisk tilstedeværelse og en soliditet i grunntonen
som er nesten håndgripelig. Og det
er nå plass mellom de særdeles krispe
og sprudlende transientene til all den
ekstra informasjon som nesten visuelt
fremkaller et bilde av rommet rett
foran dine ører.
Istedenfor en mer eller mindre behagelig lapskaus av opptaket, står nå hvert
enkelt instrument, hver stemme og hver
detalj fram med betydelig autoritet og
troverdighet. Mange vil kanskje savne
”homogenitet” som honnørord når det
gjelder Esoteric X-01, men på gode
opptak oppleves det hele overbevisende
naturlig. Ja, til og med ganske så levende. Men musikalsk? Så absolutt! Men
det fordrer at du har hørt på levende
musikk i det siste. For her er en frodig
utklinging med en nøytral klangbalanse,
men intense klangfarger, med fremragende holografisk bredde og dybde. Min
eneste innvending er at den utmerkede
diskanten som gir detaljering høyere
opp enn på de fleste andre spillere
(særlig i forhold til Linn og EMMLabs)
Diskanten oppleves uforvrengt, krystallklar; men samtidig en smule ”flink” i
nåværende referanseoppsett. 3
Duellen:
Vi har her å gjøre med veldig bra
spillere helt i toppen av hva som
er mulig med digitalmediet idag,
men i forhold til prisen mener vi at
ingen av dem skyver ut vår opprinnelige kandidat Cary (ca kr 50.000
på grunn av lav dollarkurs) som
”Årets beste high-end kjøp”. Mer
forbløffende er det at den ”gamle”
Linn Unidisc 1,1 klarer seg så bra i
dette laget samtidig som EMMLabs
(Ingen importør i Norge, ca SEK
200.000 for multikanalversjon i
Sverige) fremdeles er vår absolutte
referanse, selv uten de siste oppgraderinger.
26
Lyttepanelet testobjekt B
(Teac Esoteric X-01D2):
Rolf-Inge Danielsen:
Grandios! Stor og finmasket lyd med flott stemmekvalitet.
Det låter friskt og levende og med atskillig dramatisk nerve
og stadig større forventninger til neste musikkstykke. Og det
blir bare bedre og bedre! Men likevel flyter det ikke alltid
like glatt som på Linn...
Anders Rosness:
For er fantastisk oppløsning. Og for en utklinging! Koropptaket er betydelig bedre definert enn både Linn og spiller A, og
vi kan nesten telle hvert hode som står i den store kirken og
synger. Og for en praktfull etterklang og holografisk presisjon
med et overbevisende stort rom. Det er også en fantastisk
oppløsning av lydbildet hele veien, men likevel er lyden forbløffende avslappet selv om den dynamiske kontrasten er voldsom.
Å beskrive lyden er å finne frem honnørord som flott, trivelig
og naturlig! Her er det vanskelig å finne noe negativt...
Håkon Rognlien
Oi, så spennende! Silkeglatt og gjennomsiktig lyd med
Blenda- ren klangstruktur sammen med intense musikalske opplevelser og NYDELIG stemmekvalitet. En fantastisk
følelse av å ”være der”. Ikke helt så lekende og rytmisk
fremdrivende som Linn, men SUPERELEGANT! Og best av
de alle på klangstrukturer. Velorganisert og kontrollert, men
ikke like brutal på makrodynamikk som spiller A.
Pris: kr 120.000
Importør/forhandler: Hi-Fi Center Kjeden A/S
27
Audio Physic Virgo 5:
Dynamisk
og detaljrik
Den femte Virgo er mer eksplosivt dynamisk enn de fleste.
Likevel er den liten, lekker og lettplassert og skaper både større
rom og gjengir flere detaljer enn de fleste ekte high-endere...
Tekst og foto Knut Vadseth
30
V
irgo er den mest kjente
modellen til tyske Audio
Physic. Den var en formidabel suksess da fabrikken
med sin første versjon
gikk rett inn på topplisten
til Stereophile. Og samtidig solgte i
bøtter og spann i hi-fi landet Norge.
For her hadde fabrikken klart å skape
en liten gulvstående høyttaler med
en veldig smal front som fanget liten
visuell oppmerksomhet. Og som samtidig kunne spille både høyt og stort
og flott- og ikke minst detaljert og ærlig- om elektronikk og signalkilde holdt
mål. Den var ikke billig, og krevde også
kostbare samarbeidspartnere for å yte
sitt optimale, men leverte da også et
lydbilde som konkurrerte med betydelig større og dyrere high-end systemer.
Stram og dynamisk
Klangkarakteren var mer amerikanske
enn typisk engelsk; stram, dynamisk og
særdeles detaljrik. Med sine sidemonterte basselementer, gikk den også ganske dypt uten den sedvanlig småfeite
”festkulen”, men med sin utstrakte topp
kunne det hjelpe på med klangbalan-
dabel for de med hår på brøstet som
fikk en gedigen high-end høyttaler til
en vettug pris. Men de litt feigere av
oss ville nok heller spart til storebror
Avanti, dessverre til mer en dobbelt
pris, men som oppleves mye enklere
å få til. Avanti er ubestridt blant våre
sterkeste anbefalinger i prisklassen...
Virgo Mk5
Det er derfor med betydelig entusiasme
Fidelity kan slå fast at den nye Virgo 5
(4 er ulykkestall i store deler av verden)
virker mye enklere å få til enn nr. 3,
samtidig som alle de typiske Virgo-attributtene er tilstede. Virgo 5 er en
rålekker høyttaler med optimalt dyp
bass fra sine 2x 7 tommers sidemonterte danske basshøyttalere. Den er
optimal for de fleste mellomstore rom
(oppgitt grensefrekvens 32 hz). Og med
en fabelaktig dynamisk men samtidig
særdeles kontrollert og veldempet 6
tommer mellomtone med aluminiumskon. Pluss ny SEAS superdiskant som
har en helt annerledes dobbeltmembran med en liten softdome montert på
en større 39 mm kon som blir oppgitt
å gå rakt til 40kHz. (Viktigere er at den
«Og det hele spiller forrykende!
Den oppgitte frekvensgangen stemmer
greit med egne ører i eget rom.»
sen å oppgradere med en ekstra sub eller to. At konseptet var vellykket, viser
det faktum at disse første modellene er
vanskelige å få tak i bruktmarkedet, og
da ofte til priser tett på hva de opprinnelig kostet.
Mens versjon 2 var enn moderat
oppgradering av det opprinnelige konseptet, var Mk3 er vesentlig forbedring
med mye flottere kabinett, en langt mer
avansert mellomtone fra SEAS med
metallmembran, og den berømte superdiskanten fra Vifa med dobbeltmembran. Dessverre gikk prisen også opp,
men langt verre var det at en relativt
”vanskelig” høyttaler med liten tilgivelse for dårlige rom og oppsett, ble enda
vanskelige i og med at mellomtonen nå
var enda mer oppløst. Tross et smart
egenpatent på SEAS’en for å dempe
ringing i metallkonen, skulle det lite til
før problemer andre steder i kjeden ble
kledd kliss nakne.
Men belønneningen var altså formi-
høres ut til å kunne spille lengere ned
uten å hardne til.)
Og det hele spiller forrykende! Den
oppgitte frekvensgangen stemmer greit
med egne ører i eget rom med særdeles imponerende trøkk helt nederst.
Mellombassen er derimot strammere
enn de fleste høyttalere jeg har prøvd
under samme forhold, noe som kan gi
en litt slank, men absolutt muskuløs
og superkontrollert grunntoneområde
med sømløs overgang til den ekstremt
dynamiske og oppløste mellomtonen.
Også overgangen fra mellomtonen
til diskanten er uklanderlig med bare
en slak og meget forsiktig dip i presensomådet. Ikke så uventet frekk som
på Quad’ene. Og med en litt friskere
diskant som går så langt mine ører rekker. Jeg har aldri tidligere hørt denne
diskantkonstruksjonen, men opplever
den som et forsøk på å gi litt mer kropp
nedover mot delefrekvensen, uten å
miste linearitet og trøkk oppover. I
31
Audio Physic Virgo 5
«Dette er en plasseringsvennlig høyt-
taler, men som med sine runde former
samtidig er lekker nok til å glede de
mest kritiske, også visuelt.»
tilfelle så er det akkurat det man har
oppnådd; en jevn og lineær diskant
uten hørbar oppbrekning som tåler
fullt nivå med lite forvrengning rundt
presensområdet ved 2-3 kHz.
som Virgo 5 hørbart vokser dynamisk
med oppgaven.
Nå er lyden fra Virgo 5 uansett generelt noe krispere, friskere og luftigere
i direkte sammenlikning selv ved
333
moderate lydnivåer. Men det er altså
ved dedikert lytting ved ”realistiske”
lydnivåer, at forskjellen blir åpenbar- og
prisforskjellen forklarlig. Soavo er glimrende hi-fi og er heller ikke så veldig
kritisk med tilhørende utstyr. Virgo er
ekte high-end, og krever mye mer av
deg enn prisforskjellen til Soavo. Dette
gjelder både resten av utstyret – og
ikke minst ved nitid prøving/feiling av
plassering, demping av rommet, kabler
(også strømkabler!). Men det er jo det
som er moro når resultatet kan bli så
bra som med Virgo 5! Og her er ikke
lenger noen ”skjulte” problemer som
Litt mer teknisk
Denne snaut en meter høye høyttaleren
er ganske så lekker i sin litt tilbakelente plassering i ovalt kabinett på fire
spikes uteriggere. Dybden er moderate
40 cm, mens bredden av den elegant
avrundede baffelen mot lytteposisjon
er beskjedne 23 cm. Dette er altså en
ekstremt plasseringsvennlig høyttaler,
men som med sine runde former samtidig er lekker nok til å glede de mest
kritiske også visuelt. Og med form som
følger funksjon, er det stive kabinettet også laget for å skape minimalt
med resonnanser og refleksjoner; en
avgjørende faktor for den krispe og
detaljerte spillestilen sammen med det
betydelige holografiske lydbildet.
Bassreflekshullet er montert i bunnen av kabinettet og de ekte NextGen
WBT-pluggene på baksiden er single-wired og montert på en sort plate
som etter sigende også skal inneholde
elektroniske komponenter. Designer
Diestertich skal, ifølge det tyske bladet
Stereo, hevde at denne skal inneholde
det mystiske ”Perfect Sound Chip”.
Er dette et ByBee-filter eller en mer
vanlig kretsløsning for å optimalisere
frekvensgang og løpetid for normale
feil i høyttalerkabler? Her er en rekke
avanserte konstruksjondetaljer gjemt
rundt i denne gjennomarbeidede
konstruksjonen. Dette har jeg dessverre sparsomme opplysninger om fra
fabrikk og importør.
Sammenlikninger
Det er ganske artig å sammenlikne
lydkarakteren fra Virgo 5 med to av de
andre høyttalere jeg har evaluert i dette
bladet; de store elektrostatene fra Quad
og de meget prisgunstige Soavo fra
Yamaha. Sammenlikningen med den
mindre enn halvparten så dyre Yamaha
Soavo er enkelt; homogenitet, sømløhet i delefrekvenser og frekvensgang
er temmelig lik, bortsett fra at Soaraes
er litt ”snillere” oppover. Men det er
bare på moderate lydnivåer lyden er
sammenlignbar. Med det samme man
prøver å spille høyt med de rimelige
Soavo, klapper den dynamisk kontrasten sammen som om man skulle ha satt
inn en kraftig kompressor, samtidig
33
Audio Physic Virgo 5
333
det er spesielt vanskelig å parere.
I forhold til de store Quad’ene har
Audio Physic klart å skape en bass om
er forbausende lik både i frekvensgang og dynamisk trøkk, lite farvet av
kabinettet på grunn av monteringen
som i betydelig grad reduserer overførbare vibrasjoner. Likevel kan de små
Virgo 5 spille mye høyere i bassen enn
Quad’ene klarer, om det skulle bety noe
særlig. Ogå Quad i siste versjon spiller
høyt nok for de fleste?
Dynamisk
Selv om Virgo er noe av det beste jeg
har hørt fra en dynamisk høyttaler i
hele mellomtoneområdet, skjer det
noen med lyden fra Quad som gir enda
større innsikt i lydbildet, nesten uansett
innspilling. Og Quad er altså ikke særlig mye dyrere, men tar igjen ved synlig
å dominere stua på en helt annen måte.
Og den nye diskanten på Virgo 5
er om mulig enda nærmere Quad, og
på mange måter enda litt friskere og
luftigere uten å låte hardt eller skarpt.
Det er derfor fullt mulig å sette disse
høyttalerne mot hverandre da fordeler/
ulemper og pris slett ikke er så veldig
langt fra hverandre hvis man holder
brukervennlighet utenfor. Er man dum
nok til å få en vurdering av husarkitekten, er vel løpet kjørt for de store
Quad’ene?
Nøytral lyd?
Allerede ved introduksjonen av Virgo
for en 10-12 år siden (?), ble jeg hektet
på denne konstruksjonen som jeg i viktighet nesten sidestiller med LS3/5A og
Dahlquist DQ10. Men samtidig hadde
jeg festet meg ved konstruksjonene
til en svensk fisker ved navn Reidar
Persson. Og fremdeles liker jeg både
Respons Grande og AP Virgo særlig
godt, selv om de nærmest representerer
hver sin leir i ”naturlig” lydreproduksjon. For selv om de opplagt nærmer
seg hverandre i lydkvalitet, så er de
fremdeles ganske ulike. Hvordan kan
de da begge være blant de ypperste?
Sannheten er at ikke minst tekniske
målinger forkludrer det hele ved sine
presise angivelser av avvik som uansett
synes minimale. Men hva måler man
egentlig? Skal en høyttaler måles 1 meter fra frontbaffelen hvor man ALDRI
sitter, eller 3 meter fra høyttaleren hvor
man nesten ALDRI måler? Siden også
spredningskarakteristikken forandrer
seg drastisk mellom en kon mellomtone og en typisk domediskant, vil både
direktlyde, romklangen og en kombinasjon av dette forandre seg i forhold
til avstand og selvfølgelig i forhold til
rommet. Hva måler man da? Det blir
nærmest som om vi starter med en
antagelse, et hypotetisk tall som vi så
legger inn i kompleke formler og etter
mye møye får ut et tall med masser
av desimaler etter komma. Men dette
34
tallet sier egentlig svært lite da utgangspunktet er urealistisk.
noen en mer vitenskapelig metode,
hører jeg gjerne fra dere!
Valgets kval
Best på sus?
I virkelighetens verden må en høyttalerkonstruktør gjøre en rekke valg utfra tenkt
romakustikk og dempningen av rommet.
Uansett er det umulig å lage en ”perfekt”
overgang mellom mellomtone og diskant
på grunn av ulik spredning. Skal man
konsentrere seg om å skape en ”korrekt”
direktlyd eller skal man lage et kompromiss mellom direktlyd og en dæsj ”typisk”
romklang i en ”vanlig” stue? Og hvilke
blandinsgforhold er mest ”naturlig”?
Selv opplever jeg ingen annen mulighet enn å spille en god del av dine
”typiske” innspillinger, ofte langt fra
referansestatus, for så å lukke øynene
og høre hva som høres ”riktig” ut i de
fleste tilfellene. Det tar dessverre tid og
stiller store krav til mavefølelsen. Har
Jeg har da heller ingen problemer å
høre betydelige forskjeller i lydbildet
mellom siste Respons og siste Virgo. De
er høyst ulike i klangbalansen og med
Virgo som svært mye krispere oppover
i diskanten. Men er den høyttaleren
som avslører mest tapesus fra opptaket
den beste? Kanskje, kanskje ikke...
For bortsett fra at klangbalansen
etter min mening ikke så altfor enkelt
kan påståes å være nøytral eller
henholdvis ying eller yang, så er disse
høyttalerene mer like når det gjelder å
presentere det store rommet og å skille
mellom ulike opptak.Og som kan være
mye mer forskjellig i klangbalanse enn
hva disse høyttalerne er!
Respons får de fleste innspillinger til å
oppleves litt fjernere, som om man sitter
midt i salen, mens Virgo 5 transporterer
deg nærmere dirigent og solist. Og det
er generelt litt mer sødme hos Respons,
mens jeg opplever mer dramatikk;
kanskje litt mer hjerte/smerte fra Virgo.
Generelt er høyttalere blitt betydelig
”varmere” og mer homogene i løpet
av relativt kort tid, også Virgo 5, men
denne er fremdeles noe ”amerikansk” i
og liknende konstruksjoner fra Audio
Physic. Den er både på grunn av og på
tross av sine beskjedne krav til fysisk
stueplass, et av de beste high-end hjemmehøyttalere vi vet om. Og om den
elegante høyttaleren er liten, er det holografiske lydbildet enormt stort, men
samtidig presist og særdeles oppløst.
Det er likevel den dynamiske kontrasten og renheten av transientene som
«I forhold til de store Quad’ene har
Audio Physic klart å skape en bass om
er forbausende lik både i frekvensgang
og dynamisk trøkk.»
spillestilen; et klangideal uten feighet,
men med betydelig fryktløshet for å
presentere også medaljens bakside.
Konklusjon
Fidelity vurderte seriøst siste Virgo
som ”Beste High-End Kjøp!” ved dette
gjenhøret etter tidligere tester av Virgo
imponerer mest. I tillegg har konstruktøren maktet å lage denne enda bedre enn
forrige modell, men uten den samme
sårbarheten for gruff fra rom, kabler og
andre komponenter.
Da Virgo 1 dukket opp for drøye decenniet side, var den etter min mening
en direkte fornyer og arvtager etter
LS3/5A og Dahlquist DQ 10. Den var
ærlig, uredd og kunne tross liten størrelse og relativt grei pris, spille fletta
av større og feitere greier. For lydbildet
var kjempstort og den holografiske nøyaktigheten var nesten visuell. Den siste
Virgo 5 er mye bedre! Prisen er også vesentlig høyere, men til halve prisen av
storebror Avanti er den uansett et lite
mirakel- om du tar resten av utstyret på
alvor! Men en Krell KAV 400 integrert
eller det rimelige B-settet til Dynamic
Precision, er særlig velegnet til den
krispe, dynamiske og nøyaktige, men
også den i mellombassen litt slanke og
stramme klangbalansen til Virgo.
Dette er uansett en veldig musikalsk
gjengiver med masser av hjerte- og en
smule smerte der det skal være. Konkurransen på høyttalermarkedet er mye
høyere nå- slik også nivået generelt er
det- men Virgo 5 er fremdeles en av
en håndfull av de beste på markedet
uansett pris. Og den har enda mindre
konkurranse i den meget interessante
prisklassen rundt et halvt hundre tusen
med bare få andre nærmest kompromissløse high-endere. 3
Pris: kr 54.990
Importør: Oslo Hi-Fi Center A/S
Kari Slaatsveen
333
Englefjes?
Visst hadde hun advart meg. Glassklar lyd
var ikke noe for henne. Og det skal ikke
stikkes under noen lyttestol at hun sto på
sitt hele veien. Tru’kke jeg overbviste hele
Norges englefjes om hi-fi’ens gleder, gitt!
Av Håkon Rognlien
D
et var mandag. Hele forbanna da’n. Kari Slaatsveen
feide sånn passe stressa inn porten i det engelske kvarter med sin spitzenklasse referenz sykkel
og låste den bestemt fast i Vadseths sykkelstativ.
Sykkelen må man ta vare på! Men hjelm bruker hun ikke,
prioriteringsrekkefølgen er som hos folk flest, ja. Vadseth
stupte direkte på med kameraet klart, en ujålete Kari var dog
litt redd for sesamfrø i ansiktet, og hadde mandagsfølelsen
i hele kroppen. Frykt ikke, vevre Slaatsveen, vi var grundig
sjarmert fra første øyeblikk! Vadseths kamera virket sånn
delvis, og jeg skulle vise radiodama hvor fint det er å spille
musikk på guttemåten. Et dødfødt mandagsprosjekt. Men
dæven så trivelig!
Verbal ørefik
Det var dømt til å kræsje. – Blues kjeder meg! sa hun bestemt. Bjørn Berge spiller som en maskin, og dessuten spiller
dere alt for høyt. Jeg får rett og slett klaus av gutter med nytt
stereoanlegg! Hvorfor skal det alltid være fullt øs med gorilla
vrengtryne og alt det der?
Journalisten hadde så absolutt vekket Slaatsveen med sin
hårete påstand om kvinners manglende evner til emosjonsformidling, det tok henne sekunder å ramse opp en serie
kvinner med sterke evner udi formidlingens kunst. – Jeg er
så lei av at kjønnskategorisering, hamrer hun inn i en lett
rystet skribent, før hun selv kategoriserer menn så det holder. – Menn alfabetiserer platesamlingen, diskuterer leksikalia, gir folk cred etter hva slags musikk de liker og bedømmer
gjerne hele mennesket ut fra platesamlingen deres.
Kløne på EMM Labs
Nokså utmanøvrert ga jeg meg i kast med redaktørens EMMLabs, Kari lot som om hun var interessert, kalte B&W-høyttalerne skulpturer og mente til og med CD-spilleren var fint
laget! Mulig hun fikk et anfall av dårlig samvittighet etter å
ha satt på plass hi-fi-idioten. Det var fortsatt mandag, EMM
Labs og Rognlien var ikke på lag. Pinlig berørt snublet jeg
meg gjennom de fleste låtene på hennes Beach Boys-skive før
vi kom til spor 12, ”Pet Sounds”. Kari måtte innrømme at det
opplevdes annerledes enn hun var vant med, men ikke udelt
positivt: – Jeg vil ha en lyd som er organisk, sier hun, dette
er dissekering av lyd og innspilling, men her funker det.
”God only knows” tåler også dette. Hun opplever perkusjonen lekker og rytmisk, men beklager seg over at stemmen
36
forsvinner i miksen på enkelte innspillinger. Hun synes dog
ikke Colin Blunstones plate ”One Year” høres bra ut her, ”Caroline Goodbye” blir oppdelt og Blunstones vokal forsvinner:
– Det blir kaldere enn jeg er vant til og jeg ville ikke foretrukket å høre plata på dette anlegget.
Buddys blues
Jeg velger å ta tyren ved hornene, jeg legger Buddy Guy i
EMM-Labs-kjeften, og Blues Singer fyller rommet. – Dette er
helt fantastisk! kommer det helt spontant. Nydelig stemme!
Dette er helt fantastisk musikk, asså! Hennes lett forfinede
veskantspråk glipper en smule, liten tvil om at dette traff, så
vel lyd- som musikkmessig. Også hun som nettopp hevdet
at blues er kjedelig! Ha! Den får hun dra lengre ut på landet
med! Hun studerer coveret, og ser ikke ut til å ha særlig
kjennskap til dette musikalske vidunder. Jeg informerer
henne om at dette var en av selveste Hendrix’ store forbilder.
Hun sier ja og ha, og mener hun hører spor av John Lee Hooker. Kvalitetsmusikk, Slaatsveen, mannfolkblues vet du!
Irma 1000
Kari Slaatsveen feide inn i NRK i den fantastiske Førdeperioden, selv mener hun radiodirektør Tor Fuglevik også
var viktig. – Jeg var helt fersk frilanser, og Fuglevik ba meg
komme på et møte for å snakke om fremtidens radio, det
var jo stort for en grønn asparges! Et par år senere kom
trekanaldelingen og Barbara Jahn, Finn Bjelke og jeg lagde
Irma 1000. Hun setter sitt uskyldsblå blikk i meg så jeg blir
mo i knærne, og fortsetter: - Vi lagde to timer hver dag fra 10
til 12, alt gikk direkte. Vi forberedte oss grundig, etter hvert
improviserte vi mer, men det var jo nettopp fordi vi var godt
forberedt at vi kunne få det til. Vi hadde en helt spesiell greie
mellom oss, Barbara og jeg, og vi jobbet oss kav i hjel, men
jeg er glad for Irma.
Holger... Jensen??
Så tok hun jobben med å blåse liv i Norge i tidlige morgentimer. – Jeg fant opp Holger sammen med med Petter Schjerven og var så fornøyd da jeg hadde funnet ut at vi skulle
kalle programmet Holger Jensens metode! Gjenopplivingsmetoden virket bare sånn passe. Og det tenkte vi også var
greit når vi skulle vekke folk til live igjen om morgenen; på
en litt skrullete måte.
Igjen dette uskyldige, lekende blikket. –Vi hadde stor fest
Kari Slaatsveen: ”Jeg får rett
og slett klaus av gutter med
nytt stereoanlegg.”
37
Kari Slaatsveen
333
og feiret navnevalget med alt for mye Calvados og god mat,
men så tikket det inn en fax fra NRK som høflig gjorde oss
oppmerksom på at mannen het Holger Nielsen! Hun smiler
fornøyd.
Holger holdt på i 4 år og ble avsluttet som seg hør og bør
en tildig morgenstund i store studio, med frokost, kaffe og
stormende jubel. Alt på direkten, som vanlig. – Jeg liker best
å gå direkte, sier Slaatsveen. Gjennom årene har hun da også
bevist til gangs at det er noe hun behersker til fingerspissene.
Høyt og lavt
Vi lar Reiersrud og Kleives monumentale gitar og orgel
flomme ut gjennom høyttalerne. – Nå blir det for høyt
igjen! formaner Kari, – jeg vil da ikke ha et kirkerom inne
i stua! Men Reiersrud er hun glad i.
Dette øker atter min mistanke om
at hun innerst inne er en skap-blueser, selv om hun har sablet bluesen
generelt i de innledende runder.
Definitivt sikkert at hun føler noe
rundt temeat musikk, jeg undres på
hvilke musikalske opplevelser hun
husker best fra årene som har gått.
– Vanskelig å si, jeg opplevde Yes i
spektrum for noen år siden, jeg var
virkelig redd for at det kunne bli
helt galt, men det var en opplevelse!
Opprinnelig besetning, Jon Anderson traff klokkerent, Rick Wakeman
i kaftan, alt var helt fint! Jeg så flere
eldre menn med hestehale tørke en
tåre og hente en ekstra øl, da, ja!
Nick Lowe et par år tilbake, Patti
Smith på sentrum scene i år topper
lista så langt. Hun deler allikevel ut
en suser mot enkelte gamle helter:
– Bob Dylans Oslokonsert i vår var
drepen. Bare trist, urkjedelig.
Men jeg gleder meg til Nick Lowe og Lucinda Williams neste
uke, og er en anelse avventende til The Zombies på Fabrikken.
kan da ikke svare på det spørsmålet, alle er unike på sitt vis.
Jeg kan radio. Andre kan noe annet! Dette penser oss inn på
programmmet ”Englefjes”, har en mistanke om at det er noe
med Karis eget ansikt som er opphavet til den tittelen, forresten. – Englefjes har mange lyttere etterhvert, sier hun fornøyd. Til å begynne med fikk jeg mange mail som påpekte
små feil, folk blir fort irriterte over feil og det kan jeg forstå.
Det kommer kjapt meldinger om hvem som spilte bass før
bandet gikk til Buddah og hvem av dem som egentlig hadde
tannverk under innsplilling og gikk på morfin i januar 1973
og sånn, men i samme brev kan de finne på å be meg ut på
middag, også da, uten en gang å truffet meg! ”Jeg er nok ikke
så veldig opptatt av leksikalia,” sier hun, og siterer et vers
Janis Ian skrev for 30 år siden eller noe sånt, uten å tenke seg
om, dama er et jo oppkomme!
«Holger Nilsen-
High-end på kjøkkenet
– På kjøkkenet har vi en sånn dårlig, bærbar CD-spiller, også har vi en DAB-radio vi
må putte en sokk bak så den ikke skal si
sånn: Booom-booom! Slaatsveen beskriver high-end anlegget hun deler med sin
mann, lydteknikeren og musikeren Martin
Hagfors. – Men han har en helt kurant
Thorens med sliten reim og bra nok høyttalere for musikk på plate, cd og film på
stueveggen.
Jeg har en mistanke om at hun koketterer litt ekstra for selskapets skyld. – Jeg er
jo litt stolt av å bli invitert til musikkdag av
et blad som Fidelity, det må man jo være!
Nå er det redaktør og fotograf Vadseth som
smiler fornøyd. Han har etterhvert begynt
å få til skarpe fotos, selv om det er mandag.
– Men selv om vi har et sånt anlegg, så hender det jeg bare blir sittende og gape over
musikken fordi den er så fin! Jeg sa jo at jeg
ikke er så glad i glassklar lyd!
metoden virket
bare sånn passe.
Og det tenkte vi
også var greit når
vi skulle vekke folk
til live igjen om morgenen; på en litt
skrullete måte.»
Unik, jeg?
– Når oppdaget du at du var unik, Kari Slaatsveen? Treff.
Den ellers utstudert rolige elegansen hun omgir seg med, får
noe flakkende over seg. Hun ler litt usikkert. – Jeg henter en
ekstra kraft i det å glede meg så mye over det jeg gjør.... Men
det er ikke lenge om det før hun er sterk og klar igjen. – Jeg
håper alle barn oppdager at de er unike temmelig raskt! Jeg
38
Engler finnes
Jo da, hun har vært absolutt konsis. Men det forhindrer ikke
at jeg har både hørt og sett henne på på NRK’s program ”Autofil” beskrive god lyd fra bilstereo i temmelig treffende og
hi-fi relaterte vendinger. Jeg visste det hele tiden! Hun er nok
en skap-audiofil også, på tide vi ”outer” henne! Hun hiver seg
på sykkelen igjen, bak henne flagrer jakkeskjøtene som englevinger, ikke rart det ser lett ut, denne dama vet jo alt om å
gå på lufta. Og englefjes finnes. Jeg har sett det selv. 3
De beste high-end kjøpene 2008:
De beste10
av de beste!
40
3
Fidelity
best
Kjøp!
Ærlige 2008
og objektive?
Vi i Fidelity lover på tro og ære at vi har vært
dønn ærlige når vi sammen har valgt ut våre anbefalte bestekjøp basert på nærmere 500 relevante tester og sammenlikninger. Men objektive?
B
Linn Klimax er noe av det lekreste hi-end utstyret vi i Fidelity vet om. Det blir også hjertelig anbefalt i vår Index bakerst i bladet. Men
de ti beste kjøpene finner du på de neste
sidene...
ak i dette 5 års jubileumsnummeret av Fidelity vil du
finne første del av en Index med mer enn 1000 produkttester og artikler. Omtrent halvparten av disse er tester
av det vi litt tabloid kaller ”high-end”. Dette er produkter
som er på øverste hylle når det gjelder lydkvalitet, og med beskjedne
kompromisser i forhold til det aller beste som kan kjøpes for penger.
Du vil finne at rundt 20% av disse allerede utvalgte produktene
er skrevet med fetere typer i rødt, noe som selvfølgelig indikerer
at flere i redaksjonen har ment at disse er spesielt gode kjøp som
fortjener ekstra oppmerksomhet.
I tillegg har vi for første gang valgt å kåre ”Årets produkt” ,
men da kun i ”high-end” klassen der Fidelity har bredere erfaringsgrunnlag enn noe annet blad i Skandinavia. Da det lages
masse gode og prisgunstige produkter her hjemme i tillegg til at
kjente internasjonale produkter prismessig kan falle helt annerledes ut enn i andre land, vil enkelte internasjonale kåringer ha
mindre relevans her hjemme.
I kategorien ”integrerte forsterkere” innrømmer vi at kategorien ”high-end” synes trukket litt langt da denne produktgruppen allerede i utgangspunktet er et kompromiss, men et ganske
fornuftig sådan. Selv om begge vinnere i kategorien koster
halvparten av hva vi mener er en noenlunde realistisk prisramme for et ekte ”high-end” produkt, så opplever redaksjonen etter
”omkamp”at begge vinnere lydmessig i det minste er i grenselandet for ekte high-end, og da kan ikke en overraskende gunstig
pris blir brukt mot dem? At vi konsekvent har valgt 2 ulike –men
absolutt likeverdige produkter i hver klasse, er for å ha ulike
ståsteder med hensyn til pris og/eller teknologi.
Vi vet selvsagt at det blir et svare spetakkel når vi lager en slik
kåring, men dette er jo bare et systematisert svar på de mange
spøsmål vi i redaksjonen får fra venner og bekjente og lesere og
messedeltager og mange andre som vi ha oss til å røpe hva vi for
tiden EGENTLIG mener er de beste kjøpene.
Vi har besvart det spørmålet så ærlig vi kan, men registrerer at
enkelte lesere synes forurettet fordi vi har enkelte favoritter. Mener
de for fullt alvor at vi skal utelate de produktene vi selv liker ekstra
godt? Eller at vi skal kåre vinnere blant produkter enkelte aktører
vegrer å levere oss til evaluering?
Men vi skal være de første til å innrømme at slike kåringer
knapt nok er helt rettferdige. Her finnes ingen fasit da et ”bestekjøp” i tillegg til mange andre subjektive kriterier også må ta
hensyn til den økonomiske smertegrensen. Og det krever at vi
kjenner både din økonomi og din interesse for god lyd i forhold
til andre krav og interesser.
Så ta ikke dette mer alvorlig enn hva vi i Fidelity gjør; dette er
kameratslige tips basert på vår omfattende erfaring og kjennskap til markedet, og med den antagelse at du er mer enn vanlig
interessert i særdeles god lyd.
Ærlige? Så absolutt!
Objektive? Selvfølgelig ikke!
41
Beste kjøp high-end multispiller:
3
Dette er ikke bare en liten , lekker og fornuftig priset CD-spiller;
den er også en enda bedre SACD-spiller i stereo OG multikanal.
Men også all slags filmer og multikanal filmlyd står på menyen. Og
alt med full volumkontroll fra sofaen via den smekre fjernkontrollen!
D
en lille Linn Unidisk sc med innebygget forforsterker er etter vår mening
greit konkurransedyktig bare i 2-kanal og uten bilde. Når man også får full kinopakke og muligheter for multikanal gjengivelse både i 3,4,5 og 6 kanaler (sub) blir dette
nesten som bonus å regne. Dette er derfor
min store favoritt for alle stereointeresserte
high-end entusiaster som OGSÅ vil leke litt
med potensialet i multikanal samtidig som
de vil se en film eller et musikkshow via en
flatskjerm eller projektor.
Det finnes bedre multikanal spillere hvorav Electrocompaniets 6 kanals multispiller
er noe mer dynamisk og med litt kjappere og
tøffere transienter, men denne er nesten ti
tusen kronere dyrere- og uten volumstyring.
Linn er mer pastellaktige i klangfargene
med eksemplarisk homogenitet, men litt
snillere dynamiske kontraster og en forsiktig
avrunding i topp og bunn.
Også Muse Polyhymnia er en spennende
multispiller som leveres med innebygd vo42
lumkontroll med litt mer trøkk, detaljering
og dynamisk kontrast, men denne er ikke
fullt så logisk å betjene. Derimot er den økte
prisen (fra ca.kr.60.000) temmelig proporsjonal med forbedringene i lydkvalitet.
Konklusjon
Om man tenker seg at man må betale minimum kr.20.000 for en forsforsterker tilsvarende kvaliteten på den innbygde volumkontrollen på Unidisc sc (og det må du!), er det
lekende lett å påstå at denne spilleren er et
lydmessig bestekjøp kun i stereo.
Med bilde og multikanal og 4 ekstra
forforsterkere på kjøpet, er Linn Unidisc sc
et varp! Også fordi den er så forbasket enkel
å betjene at de sedvanlige muligheten for å
rote seg bort i menyen, og da med mindre
optimalt lydresultat, er betraktelig redusert.
Test i Fidelity: 12, 24, 28
Pris: kr 41.330
Forhandler: Kontrapunkt
best
Fidelity
Linn Unidisk sc
Kjøp!
2008
Beste kjøp high-end cd-spiller:
3
best
Fidelity
Cary CD-306
Kjøp!
2008
Denne stereo multispilleren er det perfekte kompromiss
mellom pris og lydkvalitet med flott design og usedvanlig
solid byggkvalitet som bonus.
V
år egen favoritt og referense
er multikanalspilleren fra
EMMLabs som her hjemme
koster mer enn 200 tusen kroner.
Den mye penere og flottere, og
lydmessig slett ikke så ulike Cary
CD-306 i stereo kan bli din for
fjerdeparten om du stikker innom
godtebutikken til Tor i Tor(g)gata i
Oslo.
Cary CD/SACD spiller er betydelig mer dynamisk og hardtslående
enn de fleste high-end spillere vi
har hørt, og med en ærlig og ujålete
spillestil som får frem forbløffende
mye fra ikke minst gamle CD-overføringer fra de steinhardt digitallydende 80-åra. Det mangler kanskje
en smule av den litt karamellaktige
glasuren som sukrer pillen på dårlige opptak, men rockefoten blir så
absolutt bydd opp til dans. Her er
en storhet, noen fabelaktige crescendoer og en maktutfoldelse som
man er vant til fra de aller dyreste
spillere, men altså til en mer moderat pris. Og vi blir mer og mer klar
over at CD-mediets akkilleshæl er
dynamisk kontrast, men det gjelder
altså ikke Cary CD-306.
Et utmerket alternativ er den
elegante dCS P8i med innebygget
forforsterker som i mange tilfelle
vil ble rimeligere en Cary pluss
forforsterker. Og dCS er minst like
oppløst og delikat og med flott
utklinging oppover, men med et noe
slankere musikalsk fundament og
litt mindre kontrastrik nedover.
Forøvrig må vi presisere de betydelige fremskritt vi har opplevd
med det ”utdøende” digitalemediet
CD det siste året. Riktignok holder
vår tre-fire år gamle Linn Unidisk
1.1 fremdeles med balansert audio
pluss videoutgang greit følge med
de andre superspillerne i prisklassen mellom 50-150 tusen kroner,
men det var med Teac Esoteric 01 til
en halv million kroner at vi opplevde hvilke fantastiske musikalske
skatter som lå innebakt i de eksisterende sølvplatene.
Konklusjon
Det mest fornuftige high-end kompromisset mellom pris og kvalitet
finner du altså etter vår mening
med Cary CD-306 som uansett
navn også fikser stereo SACD med
bravur!
Pris: ca kr 50.000
Importør/forhandler:
TAA Import/Lyric Hi-Fi
Test i Fidelity nr. 24
43
Beste kjøp High-End transistor effektforsterker:
3
Fidelity
best
Kjøp!
2008
Denne 600 watts
monoforsterkeren
har bare en alvorlig
feil; den er for billig!
Electrocompaniet NEMO
V
i har aldri sammenliknet
Skårerversjonen av Nemo med
siste Tauversjon produsert av
Westcontrol, men vi har aldri vært så
begeistret for denne store og kraftige
monoblokken som nå! Vi trodde vi
”kunne” denne norske prestisjeforsterkeren som i sin tid ble konstruert av
Per Abrahamsen, men det var først da
vi for et drøyt år siden hadde den til
disposisjon i forbindelse med en gruppetest sammen med noen av markedets
beste high-end effektforsterkere, at hele
testpanelet fikk hakeslepp. Bare de mer
enn dobbelt så dyre rørforsterkerne fra
Audio Research låt etter vår mening
entydig ”bedre”. Og spørsmålet er selvfølgelig hvor mye av denne glimrende
lydkvaliteten skyldes den opprinnelige
konstruksjonen, og hvor mye skyldes
forbedringer og tekniske oppgraderinger fra ”nye” Electrocompaniet på Tau?
Siden fikk vi låne et par demomo44
Konklusjon
med de beste rørforsterkere på markedet. Det betyr også at den ikke er absolutt nøytral i klangbalanse og spillestil
selv om den låter veldig ”naturlig”. Med
andre ord; det vanlige hi-fi paradokset.
At den er norsk og relativt rimelig her
hjemme, gjør at den tilsynelatende ikke
helt blir tatt på alvor av de mest ihuga
og pengesterke high-endere. EC Nemo
er også veldig stor og tung da den er basert på 2xAW 180 i brokobling og med
en kjedelig akrylfront.
Men den er det beste kjøpet vi vet om
i super high-end klassen med sine 600
watt og monokonfigurasjon. Men først
og fremst med sin særdeles engasjerenede og illusjonsskapende klangkarakter
i holografisk tredimensjonalitet.
Tester: Fidelity 4, 21 og 26
Tross forsøk på mobbing fra enkelte rørfrelste; Elektrocompaniet NEMO er en
transistorforsterker med betydelig drift
i klasse A som har en viss familielikhet
Pris: kr 91.000 (par)
Produsent:
Electrocompaniet A/S, Tau
deller på kinoloftet før vi prøvde de i
referanseanlegget sammen med B&W
801D. Selv om vår referanse A-1 var
noe mer homogen, var NEMO’en entydig ”morsommere” med sin antydning
til ”festbass”, storslagne holografi og en
krystallklar og kontrollert diskant med
en forsiktig ”fres” i presensområdet.
Denne fresen har nok mer å gjøre med
gode dynamiske egenskaper med glimrende utklinging, men gir en økt opplevelse av krisphet og detaljering. Og
dette utrolig nok helt uten antydning til
hardhet. Selv om homogeniteten ikke
er helt strøken, så er det glimrende balanse mellom den litt fyldige bassen og
denne utklingingen i presensområdet.
Beste kjøp high-end rørforsterker:
3
En 50 år gammel klassiker er tilbake i all sin glitrende retro herlighet,
og er til tross for sterk konkurranse vårt førstevalg i dagens marked. Det
eneste som kan konkurrere med en McIntosh 275, er TO McIntosh 275!
D
et vrimler av gode rørforsterkere på markedet, ikke minst fra
Kina som friskt kopierer gamle
engelske og amerikanske kretsløsninger fra 50-åra. Og disse låter ofte veldig
bra, selv om det fremdeles mangler noe
på å ta igjen de amerikanske veteranene Conrad-Johnsen og Audio Research
som stedig har fortsatt utviklingen av
sine –dessverre kostbare- rørforsterkere. Vi må forøvrig bemerke at også
det amerikanske merket Rogue har
imponerte oss, ikke minst med sin
særdeles kraftige Zeus 200 watter som
redaktøren testet i Fidelity nr.12.
Også amerikanske McIntosh 275,
vår favoritt i klassen, er en videreutviklet kopi fra 50-årene som for kort
tid siden kom i en Mk.2 utgave uten
den innebygde volumkontrollen for
single-ended inngang, men fremdeles
med muligheter for XLR kontakter og
med betydelig bedre festemuligheter
for høyttalerterminaler. Vi har ikke hørt
siste versjon, men har ingen indikasjoner på at det har skjedd noe med
lyden. I hver fall ikke noe som går i gal
retning..
Men slik vi kjenner McIntosh 275
har denne også lydmessig en ”typisk”
lett retro rørklang med sin varme og
fyldighet parret med spretne detaljer,
men med en litt avrundet topp og
bunn. Den ca 50 watts kraftige forsterkeren (ved 8 ohm) er i grenselandet for
tungdrevne høyttalere, men sammen
med gode venner som ikke er for
mørke i klangene, kan resultatet bli
himmelsk deilig på en bredt spekter av
god musikk. En viktig detalj er imidlertid at denne konstruksjonen blir enda
mye bedre ved ”brokobling”, inkludert
mye strammere og mer korrekt lydbilde uten å miste deilig føleri på veien.
(som AW 180 i NEMO-konfigurasjon)
Da dette ikke er en ”ekte” balansert sak,
Fidelity
McIntosh 275
best
Kjøp!
2008
blir riktignok ikke uteffekten firdoblet,
men sluttresultatet er en enda mye bedre forsterker ved å koble én stereoforsterker pr. kanal.
Konklusjon
En typisk rørforsterker med deilig
klang i lekker retro innpakningen til
en vettug pris, gjør denne 50 watteren til vårt anbefalte bestekjøp tross
sterke konkurranse fra både Kina og
USA pluss Frankrike og Italia! Men
den avgjørende fidusen er muligheten
for å lage en kraftigere og enda bedre
monoblokk av stereoforsterkeren. Og
fremdeles er pris/kvalitet godt ivaretatt
i tillegg til at dette kan gjøres spontant
etter at man har fundert lenge og vel
over saken.
Tester: Fidelity nr. 9, 17 og 26
Pris kr.29.995,Importør: Neby Hi-Fi Concept A/S
45
Beste kjøp high-end forforsterker, rør
Audio Research Ref 3
Denne tradisjonsrike amerikanske forforsterkeren fra verdens mest kjente produsent av
rørforsterkere har en lydkvalitet som er helt i toppen. Det er også prisen! Men med minst
20 års forventet levetid, er den kanskje din aller beste hi-fi investering?
H
va er det ”beste” high-end
kjøpet? Et veldig bra produkt i
grenselandet mot det vi kaller
”high-end”, eller produktet med den
”beste” lyden uansett pris? Det avhenger selvsagt av hi-fi interessen og din
lommebok. Men det er ikke det eneste
problemet; verre er det å definere hva
som er ”best” lydmessig, Og dessuten
om det er andre viktige egenskaper
som design, størrelse, holdbarhet, kompatibilitet og brukervennelighet som
også bør vurderes på dine vegne.
Derfor valgte vi en rimelig DP forforsterker som vårt bestekjøp når det
gjelder transistorforsterkere, mens vi
nå går på øverste hylle å velger ARC
ref 3 i kategorien rørforsterkere. Og da
har vi ikke bare vurdert det vanskelige
temaet ”best lyd”, men også ting som
eiereglede, potensiell levetid, rykte,
snob appeal, bruktverdi og annet.
Lydmessig synes vi at mange av de
internasjonale bladene er litt for snille
mot ARC i forhold til f.eks. det beste fra
Conrad-Johnson, Cary og Einstein når
de nærmest reservasjonsløst erklærer
den for verdensreferansen. Men himla
god er den faktisk...
MEN, selv om Ref 3 ikke er helt
suveren når det gjelder ”oppløsning” i
forhold til f.eks. den mye dyrere C-J, er
ARC forforsterkeren topp når det gjelder
å skape en troverdig klangbalanse. Den er
varm men ikke pudding, muskuløs men
ikke fet. Og med flott attakk, fremragende romopplevelse pluss total mangel på
sibilanter og andre umusikalske stimuli.
Simpelthen storslagen! Om det klassiske
utseendet på den store forsterkeren kan
være diskutabelt, så er hvertfall de store
digitale tallene på displayet perfekt for
oss som sitter med fjernkontrollen i godstolen og fremdeles har skarpere hørsel
enn syn, så lenge det varer...
Konklusjon
Førsteinntrykket av denne referanse
forforsterkeren fra ARC var i første
omgang mindre overveldende enn hva
vi opplevde med CJ Act 2 . Men vårt bestekjøp koster 60 000 mindre, og har
også ekte balanserte kretsløsninger.
Lengere tids bruk har derfor fått oss
hekta også på Audio Research Ref 3 som
kanskje ikke låter like mye ”rør” som
Conrad’en, men som altså er rimeligere
og bruksmessig noe mer fleksibel. Og
uansett utrolig musikalsk uten antydninger av ”imponator” hi-fi, men med
et naturlig, men grandiost lydbilde med
fast kropp og krispe detaljer.Og som
er bygget for å vare i mange år. Audio
Research forforsterkere fra 70-80 åra er
fremdeles favoritter på brukbørsen!
Test i Fidelity nr.14
Pris: kr 96.500
Importør: Audiotech
OBS: som trøst til rørentusiaster som
synes vi har vært altfor generøse med
budsjettet, minner vi om den til prisen
fabelaktige Nordic Ding Ma Mk2 fra
Fidelity nr.26.
Pris: kr 7.500
Importør: AudioFoni
3
Fidelity
best
Kjøp!
2008
46
Beste kjøp high-end transistor forforsterker:
Dynamic Precision C1b
V
i har elsket/hatet denne forforsterkeren i et par år, men
blitt stadig mer forundret hvor
bra det låter når vi plugger den inn
i referanseanlegget etter å ha testet
flottere, og dyrere greier. At den også
spiller bra med Electrocompaniets
effektforsterkere, er selvsagt et pluss
når EC nå også skal produsere og distribuere Dynamic Precision. Og etter
vår mening er den mer dynamisk og
atskillig større, mer presis og generelt
noe strammere i lyden enn EC 4,8 til
samme pris.
Faktisk har C1b mer muskler, mer
rom og mer dynamisk kontrast enn
de fleste mye dyrere forforsterkere
vi har prøvd i referanseanlegget.
3
best
Fidelity
Konefaktoren er tross beskjeden størrelse bare sånn passe, mens
fjernkontrollen bare er stor. Men det er lyden som teller, og i sin
moderate prisklasse er dette vår absolutte favoritt på grunn av
nøktern og dynamisk lyd med fantastisk bass.
Kjøp!
2008
Konklusjon
når det gjelder å gjenskape et stort
lydbilde med usedvanlig kropp og
trøkk. Her mangler kanskje en smule
finesse oppover i frekvensgangen i
forhold til de aller beste, og bassen
kan mistenkes for å være større enn
virkeligjheten.
Vi i Fidelity er gjennomgående
meget positive til DP effektforsterkere. Men lydmessig er DP C1b etter
vår mening enda bedre enn effektforsterkerne i forhold til tilgjengelige
konkurrenter i prisklassen.
Tester: Fidelity 14 og 15
Det er veldig få virkelig gode high-end
forforsterkere på markedet, og denne
tøffe og dynamiske kraftkaren har
mange usedvanlige gode egenskaper
Pris: kr 29.990
Produsent/distributør:
Electrocompaniet A/S
Også oppløsning og finkornethet er
bra, men selvsagt finnes det forforsterkere som oppleves enda glattere
og mer ve lfrisert oppover. Og et
fåtall som har har enda større og et
mer holografisk presist rom. Men de
er få, de er dyrere -og de er ofte med
rør. Og ingen av dem har muligheter
for en moderat bassheving helt der
nede, en smart detalj som betjenes
fra den litt urettferdig utskjelte
fjernkontrollen.
47
Beste kjøp stativhøyttaler:
Respons Baby Grand
For halvparten av prisen for en typisk gulvmodell, kan du kjøpe en stativhøyttaler med forbausende små kompromisser i bassområdet; forutsatt at forsterkeren er bra nok. Husarkitekten vil forgylle deg...
M
ange av våre lesere forteller
oss at stativhøyttalere aldri
kan bli ”ekte” high-end på
grunn av manglende bass. Vår påstand
er at problemet med enkelte stativhøyttalere er for MYE bass. Dette gjelder
ikke helt der nederst ved 20-30 Hz, men
er typisk for de fleste 2-veis systemer
hvor mellombassen rundt 70-150
Hz som blir en smule for dominerende. Samtidig må det medgis at den
dynamiske kontrasten kan være noe
redusert i forhold til større 3-4 veis
systemer.
Poenget er at uansett snakker vi om
ganske beskjedne kompromisser og da
med den viktige øvre bass, hele mellomtonen og et diskantområde som kan
være betydelig bedre enn en likt priset
gulvstående. En stativhøyttaler krever
mye av forsterkeren, men til gjengjeld
får man både et bedre holografisk romperspektiv og mindre kasseresonnans.
Det finnes en rekke gode stativhøyttalere, men vår favoritt er den relativt
tungdrevne Respons Baby Grande.
Denne er usedvanlig homogen, har
utmerket trøkk i 40 Hz området, har
en fremragende stemmegjengivelse, er
blant de aller beste i diskantområdet
og låter mye mer fulltonet ”high-end”
enn de fleste gulvstående i prisklassen.
Dette kunne medlemmene av Oslo Audio Society bekrefte da de var på besøk
hos redaktøren og senere skrev sine
betraktninger i Fidelity nr.15.
3
Fidelity
best
Kjøp!
2008
Konklusjon
Selvsagt vil de fleste større og dyrere
modeller fra samme produsent låte
bedre i de fleste sammenhenger, og den
4 ganger så dyre toppmodellen til Reidar Persson har både større dynamisk
kontrast samtidig som den går enda
dypere og kan spille enda høyere enn
stativhøyttaleren . På Respons Baby
Grand vil mange oppleve lyden som
”fyldigere” i bassområdet selv om dette
skyldes litt økt nivå i mellombassen og
litt flatere kontrastomfang. Til gjengjeld
er stereoperspektivet, homogeniteten
og mangel på ujevnheter i frekvensgangen i ekte high-end klasse etter vår
mening. Klangbalansen heller, som på
alle Responshøyttalere, en smule mot
det varme, men med en ustrakt topp og
med glimrende utklinging i mellomtone og diskant. Og med forbausende lite
grums og en absolutt mørksvart stillhet
mellom transientene.
Med god elektronikk vil de fleste
high-end entuasiaster ha store problemer med å avsløre at dette er en stativhøyttaler ved en eventuell blindtest.
Respons Baby Grand er simpelthen
mye mer Grand enn Baby!
Test i Fidelity nr. 14,15 og 28
Pris: kr 39.000
Forhandler:
Andervik Audio/Audiofil
48
Beste kjøp gulvstående høyttaler:
Usher CP8571 mk.2
3
best
Fidelity
Bortsett fra det spesielle navnet, er det meste bare så utrolig lekkert på denne elegante
høyttaleren, også lyden. Det
er den amerikanske guruen
d’Appolito som skal ha mye av
æren for dette, mens produksjon i Taiwan har muliggjort den
gunstige prisen.
Kjøp!
2008
A
t høyttalere er det mest kritiske leddet
i hi-fi kjeden, er etter vår mening temmelig overdrevet. Riktignok finnes
det i de sedvanlige dynamiske systemene en
rekke opplagte fysiske og elektriske kompromisser som alle er velkjente. Også koblingen
til rommet er både viktig- og ganske problematisk.
Men kanskje nettopp fordi her er endel
felles forvrengningsfenomener nesten
uansett pris, så er neppe høyttaleren generelt
særlig mer kritisk for totallyden enn signalkilde og forsterkeri. Å bruke nesten hele
budsjettet på høyttaler for så å kompromisse
på forsterker og spiller, er neppe særlig fornuftig. Derimot er utseendet utvilsomt viktig
om familielivet skal få en sjans...
Nettopp derfor valgte vi oss den nye Usher
3-veis med beryllium dome og 8-tommer
bass som det optimale kjøpet om du ønsker
en ”stor” fullfrekvens høyttaler til finstua.
Designet er muligens en smule pompøst
for enkelte, men de fleste vil nok oppleve
dette som en ”lekker” høyttaler som kunne
ha kostet det samme om den var solgt som
skoskap hos Illums. De fleste av våre alternativer (utenom Tannoy Glenair og Audio Physic Virgo) er omtrent dobbelt så dyre som
denne. De dyrere kan kanskje tilby enda
bedre homogenitet og romfølelse i tillegg til
en smule mer sting i toppen og trøkk i bånn.
Men forskjellen er såpass liten at en LITT
bedre signalkilde og forsterker kan mer enn
å kompensere for dette. Å ha råd til begge
deler, er vel ikke alle av oss forunt?
Konklusjon
Med de pengene du sparer på dette glitrende
bra kjøpet av den rimelige high-end høyttaleren Usher Compass Dancer, kan du anskaffe
noen av våre andre testvinnere for å tilby
den de beste betingelser for å spille mot sitt
aller beste.
Og det er fantastisk bra!
Test i Fidelity nr.27
Pris: kr 69.000
Importør: DaCapo
49
Beste kjøp integrert transistorforsterker:
Abrahamsen V2.0
Da testpanelet fikk høre siste produksjonsversjon av Per Abrahamsens integrerte forsterker, var vi uenige om hvorvidt dette
var den beste forsterkeren siden ”the Two Channel Ampliwire”?
Eller det beste forsterkerkjøpet siden NAD 3020?
V
i i Fidelity er sørgerlig klar over
at mange vil mene at hi-fi guru
Per Abrahamsen har klippekort
på gode anmeldelser i norske hi-fi blader generelt, og i Fidelity spesielt. Det
hadde derfor vært ”klokt” av Fidelity å
kåre alt annet en denne rimelige svarte
boksen med akrylfront og gullknapper
til ”Årets beste kjøp”.
3
Fidelity
best
Kjøp!
2008
50
Og her finnes en rekke gode kandidater fra den kostbare, men fremragende
danske GamuT med sin glimrende
oppløsning, via franske Atoll, norske
Hegel og amerikanske Krell som nå er
satt ned i pris. For ikke å glemme de
mange gode engelske...
Men til snaue kr.10.000 fra hyllene til
Elkjøp og Lefdal, er det etter testpane-
lets mening ingen vei utenom Abrahamsen V2.0 som er et formidabelt
comeback for Per.
(Se også testpanelets notater lenger bak
i bladet)
Pris: kr 9.995
Forhandler: Elkjøp, Lefdal
3
Fidelity
best
Kjøp!
2008
Beste kjøp integrert rørforsterker:
Unico Secondo
(m/Mullard rør):
Testpanelet:
Rolf-Inge Danielsen:
Å, så deilig å høre igjen alt det jeg har
latt meg begeistre over hjemme hos
meg selv! Den største opplevelsen jeg
har hatt som relativt fersk skribent i
Fidelity, er at det er mye lettere å definere forskjeller mellom produkter enn
hva jeg har trodd. Og med helt annen
signalkilde, høyttalere, kabler og ikke
minst rom, kan jeg lett gjenkjenne de
særlige glitrende gode egenskapene på
denne integrerte forsterkeren som gjør
den til ”den beste tjuetusen kroners forsterkeren på markedet.” Kansje andre
også vil prøve?
Anders Rosness:
Så flott! Så storslagen! Så utsøkt kontroll! Og så overraskende bra bass!
Knut Vadseth:
Etter hakesleppet med Abrahamsen,
var både Anders og undertegnede litt
i tvil om det var mulig å overgå denne
selv til dobbelt pris. For heller ikke
Rolf-Inge, som hadde innstilt Unison til
beste integrerte forsterker i forhold til
pris, hadde tidligere hørt siste versjon
av Per Abrahamsens integrerte. Den
versjonen av Unison som vi nå fikk
høre, var Rolf-Inges egen selvkjøpte
som var oppgradert med Mullard rør.
Denne oppgraderingen er spesifisert
også i den opprinnelige testen i nr. 29.
Noe bedre KJØP er Unison knapt i forhold til Abrahamsen, men her er likevel
den rørmagien i mellomtonen som
samtidig er både varm, krisp, detaljert
og dynamisk i en kombinasjon som
selv Abrahamsen ikke helt får til.
Jeg kan også gå med på at rommet
er enda en smule større uten at holografien blir noe særlig mindre presis
og at man tross alt opplever hele
lydbildet som enda en smule større
på grunn av mer muskler. Uansett er
Unison helt på høyden med vår andre
rørfavoritt- Copland nr.405 – så hvis
resten av testpanelet er enige, har vi
dermed avgjort innstillingen til ”Beste
kjøp” for de som insisterer på rør i
lydkjeden.
Konklusjon
Vår integrerte rørfavoritt har nå i et par
år vært den danske Copland 405 som er
mer ”typisk” rør på godt og vondt-heldigvis mest det første. Men den mangler litt krefter i forhold til den betydelig rimeligere Unico Secondo som har
litt bedre kontroll med vanskelige og
tungdrevne høyttalere med sin hybridkonstruksjon. Og som er noe mer lydmessig ”nøytral”, om nå det er ønskelig.
Det er imidlertid etter å ha spandert et
par tusen kroner på bedre Mullard-rør
at italienske Unico Secondo entydig ble
valgt som ”Beste kjøp” fremfor Copland
og Prima Luna. 3
Pris: kr 17.990 (+nye rør)
Importør: Maxwell Hi-Fi
51
52
Hegel H-200 2x200 Watt integrert:
Omkamp!
Da denne 2x200 watt kraftkaren dukket opp for drøye året siden, mente
Fidelity at dette var en av de beste og kraftigste integrerte forsterkerne på
markedet og en verdig konkurrent til den betydelig dyrere Krell KAV-400...
Av Knut Vadseth
D
ette har vært en av de best
selgende integrerte forsterkere i prisklassen siden Fidelity
testet en tidlig modell for
drøye årets siden. Noe av dette skyldes utvilsomt god presse, både hos
oss og andre norske hi-fi blader. Både
Håkon Rognlien og redaktøren var
særlig glad for at den typisk stramme
og slanke klangbalansen på tidligere
Hegelprodukter nå var betydelig
rausere og varmere, selv om det slett
ikke var snakk om typisk ”rørlyd”.
Dette var det produsenten som fant
på i sine annonser!
Uansett har vi opplevd endel
kritikk på nettet fordi noen mener
at klangbalansen fremdeles er veldig
slank. Og derfor undres mange på om
produsenten kan ha gitt oss en spesialtrimmet versjon som låter ekstra
varmt og fyldig. Slike konspirasjonsteorier opplever vi ofte, men da en av
våre lesere kontaktet oss om denne
muligheten, ba vi om å få låne hans
eksemplar. Her er vår rykende ferske
evalueringen av et tilfeldig eksemplar:
Knut Vadseth:
Dette er presist slik jeg husker denne
forsterkeren fra min hovedtest i
Fidelity nr. 19. Selv om jeg ikke har
innstilt den som ”Beste kjøp” i klassen integrerte transistor forsterkere,
mener jeg at den fremdeles blant de
aller beste i klassen. Noe av dette
skyldes det betydelig skyvet fra 2x200
watt som styrer selv vanskelige høyttalere med betydelig presisjon, men
også av den homogene klangbalansen
som fremdeles er fast og stram, men
også med naturlig varme som i mitt
oppsett låter ganske så nøytralt. Men
altså ikke så varm og frodig som en
typisk rørkonstruksjon.
Til gjengjeld vil jeg hevde at Hegel
er meget bra oppløst og helt uten
fnidder og gnell, om det ikke allerede
er skapt andre steder i lydveien. Jeg
bekrefter også testens sammenlikningen med Krell KAV 400 som har det
samme overskudd av krefter uten å
være kald og hard.
Rolf-Inge Danielsen:
Låter mer ”korrekt” enn for eksempel
Abrahamsen, men ikke så morsomt?
Her er likevel lite å trekke da dette
simpelthen er en veldig bra forsterker
med massevis av muskler. Lyden er
åpen, stram og detaljert. Og med en solid dæsj opplevelse av ærlig high-end!
Anders Rosness:
For meg er dette helt grei hi-fi uten at
jeg nå opplever den helt store begeistringen.
Men dette er en flott og solid forsterker med god tyngde både fysisk
og lydmessig, og klangen er ganske så
nøytral og godlynt.
Konklusjon
Et fremragende kjøp med nøytral
klangbalanse og generelt god og lite
øretrettende lyd, men H-200 krever
også en smule forsiktighet med kabler, rom og forsterkere. De betydelige kreftene gjør imidlertid valg av
selv de mest tungdrevne høyttalere
ganske uproblematisk. 3
Pris: kr 19.990
Forhandler: Hi-Fi Center Kjeden
53
Hi-Fi messe i Trondheim:
Den tyngste
messa – ever!
Aldri har så mye tung hi-fi vært samlet under et norsk tak
som på Rica Nidelven Hotel 10 og 11 november. Minst 5
anlegg kostet over millionen, inkludert det fabelaktige
”Swedish Statement” fra Mårthen Design til nærmere 4
millioner kroner. Men best lyd hadde Knut Reiersrud – live!
Av Anders Rosness, Rolf-Inge Danielsen og Knut Vadseth
J
eg skal ikke trette leserne
med endeløse beskrivelser av hva de gikk glipp
av denne helgen i Trondheim, men bare formidle
min glede over at så mange ”tunge” leverandører
var å se samlet i denne
hi-fi byen som ikke har hatt messe på
(visstnok) 14 år. Ikke bare samlet – de
bar og satt opp de mest beste og mest
eksotiske produktene de kunne få tak
i til dette evenementet. Dermed fikk
Trondheims teknisk kyndige og interesserte befolkning en unik mulighet til
å se og høre produkter de fleste av oss
bare har måttet nøye oss å lese om!
Selvfølgelig er muligheten for
seriøse lyttetester begrenset på små(og
større) hotellrom, men den begrensni
ngen kan sikkert de fleste innse alltid
vil være der. Desto mer gledelig da at
mange hadde fått til bra lyd – og at
alle jobbet stenhårdt med å optimalisere den.
Siden Fidelity er tre til å rapportere
– og siden jeg bare kan gjette hva de
andre har skrevet om, vil jeg dra frem
noen stands med god ”budsjettlyd” på
messa: Abrahamsen kombinert med
Martin Logan – her slåss man med stående bølger i rommet, men lyden var
allikevel vital, åpen og detaljert.
Astin Trew med de små Lithophon
My Way – skal bare høres! Største
positive overraskelse var kanskje det
komplette Electrocompaniet Prelude
oppsettet med Electrocompaniet treveis
gulvhøyttalere, som fungerte bra i et
svært rom. Her har man fått til gode
synergi mellom elektronikk og høyttalere. Lyngdorf Audio var et spennende
og lekkert oppsett, Gradient skuffer
aldri – åpen og mektig lyd, Cayin rør
kombinert med Gallo er utvilsom mye
for pengene.
Jeg ser at prisene fort drar i vei når
jeg oppsummerer standene på messa.
Grunnen er at det var svært få som
satset på rimelige hi-fi løsninger. Det
overrasker at ikke flere budsjettanlegg ble demonstrert. Flere besøkende
var tydelig på jakt etter gode/rimelige
kjøp – ikke rart siden Trondheim har
mange studenter. Det bør utstillere
merke seg til neste år - flere rimelige
oppsett – og flere studenter innenfor
dørene. Det er vel og bra med tung
hi-fi – men for rekruttering og nye
kundegrupper er innstegsmodeller
vel så viktig. Uansett – hi-fi messa i
Trondheim er den tyngste noensinne
– Fidelity gratulerer og sier på gjensyn neste år!
PS – messas beste lyd? Knut Reiersrud live i resturanten lørdag kveld!
AR
56
Fint Hi-Fi Hotell!
Trøndersådd!
4 Millioner kan gi deg mye flott hifi, som
man kunne se på hifi-messen i Trondheim. Hifi er til for å begeistre og engasjere, her er noe av det som jeg lot meg
begeistre av blant trøndere og musikk.
Sent på lørdag, faktisk etter stengetid
svingte jeg innom Audiofreaks rom.
For at hifi skal klaffe så må det være
noen forutsetninger tilstede; Stemning,
god musikk og et anlegg som ikke står
i veien for musikken. Her innfridde
Kuzma, Conrad Johnsen, Edge og ikke
minst Avalon så til de grader. Med
innspilling av Rossini fra Harmondia
Mundi låt det så overbevisende flott
at det nærmest var ubehagelig. Du
kjenner følelsen. Tid og sted er borte,
menneskene rundt deg eksisterer ikke,
anlegget foran deg til mange hundre tusenlapper interesserer ikke. Det er deg
og musikken, musikken koblet direkte
til sentralnervesystemet slik at hjerteslag og åndedrett styres av takten i låten du hører på. Du prøver å ikke vugge
så sterkt i takt med musikken at tårene
som fyller opp tårekanalene skvetter ut
og du begynner å grine. Herlig!
Virre virre vapp, Knut skvatt!
Etter å ha fått muligheten til å høre på
Knut Reiersruds musikk på lørdag kveld,
en stor opplevelse, og noe som fikk meg
til å tenke gjennom hvor herlig det er å
se og høre skapelsen av det vi audiofile
forsøker å gjenskape i anleggene våre. Den
intensiteten som blir vist frem fortjener
f... ikke å bli kvalt gjennom plastikkhøyttalere fra Euronics til 999,-! Det tror jeg Hr.
Reiersrud er fullstendig enig med meg i. I
alle fall etter søndagens opplevelse…
Jeg satt og nøt medbrakt på PM Audios
rom i sjette etasje. Et anlegg som virkelig
kunne servere musikalske opplevelser av
høy klasse, noe som lørdagens levende
musikalske innslag også skulle få merke.
Paul Mortensen ville gjerne spille spor
9 fra Himmelskip for Reisersud, og
veloppdratt som jeg er overlot jeg et
oppvarmet sete i selveste sweetspot til
gitaristen. Med Reiersrud plassert i stolen
startet Mortensen Bluenote Stibbert med
nevnte spor fra plata Himmelskip. Knut
Reiersrud nyter musikken med lukkede
øyne og en smil om munnen.
Men så smeller gitaren til i lydbildet med kraft og lynkjapp dynamikk!
Gitaristen, som nå sitter og hører på sin
egen gitar gjengitt av Gradient Revolution, skvetter til i stolen så han nesten
går i gulvet. Jeg forestiller meg at
tankene som fløy gjennom hodet hans:
”Dæven! Var det meg?”…
Dynamikk? Ja, takk!
Messegeneral Odd Ove Røed fra Audio Royal med
messas dyreste platespiller.
Moro med Film!
Hjemmekino? Barnslig og unødvendig?
Ja vel, men jeg melder meg gjerne inn
i klubben! Flageborg og RoKo (sildre,
sildre) hadde det som normalt - ved
hjelp av Denon, Swans, SVS, Doxa og
projektor – jævli moro med lyd, og
bilde! Flykrasj og angrep fra rommet,
skytescener fra ville vesten og kanonsalver på det åpne hav, ga oss både latter og
bakoversveis – i alle fall de av oss med
langt nok hår… Kontant, tight, trøkk
og smell uten noen form for stikkende
eller hard lyd selv om nivået var på godt
kinonivå. Disse gutta har peiling, de kan
justere inn sub-er som få andre og de
har det helsikes moro med lyd!
Takk for demonstrasjonen!
RoDa
Messas dyreste anlegg til 4 millioner kroner med Marten, Einstein, Vyger og Jorma.
Knut Reiersrud lytter til Marten høyttalere
”the Swedish Statement”.
Fidelity- og messereklame i vinduene til Narvesen
57
Hi-Fi messe i Trondheim
333
Wilson og Krell selges nå i Trondheim av Frode og Acoustic Tuning.
JBL og McIntosh hos Hi Fi Center Kjeden
Protheus: Tilbake til fremtiden”
Gallo og Cayin hos Morten og NAT
Usher med beryllium diskant hos daCapo
Abrahamsen & Co med bra og rimelig lyd.
Internasjonal Ebenselger Per Bendiksen
Bill McIntosh med BAT
58
Ny Cayin rørforsterker
Det nærmer seg jul, også hos Motron!
Audiostone med Ypsilon elektronikk og Lithophon høyttalere, rådyrt og råbra.
Vinyl og Peak-høyttalere fra Danmark
Cover girls fra PM og KKV
Lekre og rimelige Swan-høyttalere med Midgard elektronikk.
Stasjonsmesteren fra Elverum med masse vinyl, 3A høyttalere og VTL rørforsterkere.
Ny Totem "Wind" gulvstående.
Hi-Fi klubben i Trondheim med smarte greier fra Petter Lyngdorf.
Som vanlig god lyd hos Paul Mortensen med Gradient
Electrocompaniet med full surround og linjehøyttalere med glassbaffel.
Geir Tømmervik med Adyton høyttalere som også er linjekilde.
Jan Arild fra Lefdal tilbyr high-end brødrister- på kjøpet!
Tor Aamodt gleder seg og deg med god hornlyd.
Halvar Roestad fra Norsk Lyd& Bilde
Avalon, Edge og Conrad-Johnsen på standen til Audiofreaks.
Rimelig og lekkert med Swan”høyttalere og Moro med lyd”gjengen.
59
EISA-vinner
333
Yamaha soavo:
Musikalsk
Hi-Fi
Yamaha er en av de eldste
og verdens absolutt største
produsent av piano og andre
musikkinstrumenter og den
første til å bruke betegnelsen
hi fi. Nå er deres siste høyttalere
også kåret til EISA-vinner for
beste gulvstående. Overbevist?
Tekst og Foto Knut vadseth
60
F
ordommer er selvsagt noe alle andre har, mens
jeg selv bare har opplevelser, kunnskap, rettferdighetssans og bondevett. Selvfølgelig!
Likevel blir jeg en smule skeptisk over en høyttaler fra Japan. Dette selv om den er produsert av
verdens største produsent av musikkinstrumenter
OG verdens første elektronikkfirma som brukte begrepet hi-fi
med sin platespiller fra 1954. Dessuten var merket med sin
treveis NS1000 en solid konkurrent til den berømte AR-3A
som revolusjonerte hi-fi bransjen på 70-tallet med dyp bassom forsterkeren kunne drive den. Forskjellen mellom disse
var at AR-3a med sin raskt frekvensdalende softdome var ”tilpasset” den tidens skarpe transistorklang, mens NS 1000 var
mer ”korrekt”, og derfor svidde øregangen med sin mye tøffere
topp. Men idag er det ikke tvil om at denne var overlegent den
beste- på våre dagers utstyr!
Og hva skal vi si om EISA? Mine fordommer forteller meg
at dette er storkapitalens forsøk på å skru markedet fra små
garasjeprodukter til masseproduserte greier. En håndfull rike
”sponsorer” inviterer nyttige idioter fra Europas fagpresse
som lar seg forføre av gratis hotell og gode middager. Og
som etter mange påspanderte drinker blir loset fra baren for
å rekke opp handa når pressekonsulenten til elektronikkmafiaen trekker et navn opp av champagnekjøleren...
Virkeligheten?
Ja, dette var altså mine mest outrerte fobier slik de kanskje
ville bli lagt ut anonymt på Nettet! En smule skeptisk tillater
jeg meg faktisk å være både til EISA og japanske høyttalere; tilstrekkelig skeptisk til at Fidelity hanket inn denne
høyttaleren til en nærmere sjekk da EISA-listen ble offentlig
kjent. Riktignok tippet vi prisen aldeles feil; etter bildene
og de tekniske dataene trodde vi prisen ville være nærmere
det dobbelte av de faktisk ca. kr.20.000 som de skal koste i
Norge.
Dessuten må vi innrømme at vi syntes designet, selv i
fotofiendtlig sort, var enda mer elegant enn hva brosjyren
5 KHz uten spesifisert steilhet. Frekvensområdet er oppgitt
fra 35Hz-50.000 Hz, selvfølgelig uten antydning av tillatt
avvik. Følsomheten er ganske vanlige 89 db og impedansen
med de dobble basselementene er oppgitt til 6 ohm. Det
følger med noen ganske elegante aluminium utriggere med
spikes for å sikre god stabilitet.
Dette her virker slett ikke ille i forhold til den uventet lave
prisen...
Første lytt
Det som gjør hi-fi morsomt, er at produktene hele tiden utvikler seg til det gjennomgående bedre. Ikke med revolusjonære syvmilstøvler, men med små skritt ad gangen. Men med
jevne mellomrom får vi det store ”kikket” hvor vi opplever
uventetede forbedringer, ikke minst i forhold til pris. Og jeg
kan vanskelig tenke meg en tyve tusen kroners høyttaler på
markedet som ikke blir parkert av denne japanske høyttaleren! Jeg vet i hvertfall ikke om noen som er opplagt ”bedre”
på flere viktige parametre. Bortsett fra ett...
Gutta på sommerens EISA-møte må ha vært noenlunde
edrue, tross alt, for dette er en helt eksepsjonell god høyttaler
til prisen. For det første virker frekvensgangen usedvanlig
lineær og homogen i vårt vanlige lytterom, med meget brukbart nivå fra rundt 40 Hz. Bassresponsen virker jevnere enn
vanlig ved den sedvanlige sidevegg plasseringen, uten den
vanlige romavhengige (trodde vi) ”festkulen” ved 60-70 Hz.
Det kan selvfølgelig skyldes at her ikke er like mye bass som
på dyrere høyttalere vi har prøvet, men vi gir bassgjengivelsen en forsiktig tommel opp, selv om den dynamisk kontrasten i dette området ikke er helt på nivå med Usher, B&W, JM
Lab Utopia, Respons og andre.
Den helt sømløse overgangen til mellomtonen ved 500 Hz
minner mye om en elektrostat med sin uventede linearitet og
homogenitet, og selv om man hører en litt forsiktig dip ved
overgangen til metalldomen for deretter å registrere en bitte
liten fres litt høyere opp med denne, er den totale frekvensgang og homogenitet over hele området fullstendig i high-
«Med så bra mellombass og fundament blir det
hele, som forventet, stort og imponerende flott.»
indikerte. Da vi fikk høyttalerne ut av de solide transporteskene, ble vi enda mer beroliget av knakktesten som bekreftet
usedvanlig solid bassrefleks kabinett uten parallelle flater. Og
med selve bassreflekshullet dreiet av et solid stykke tre.
Men samtidig rynket vi litt på nesen av metalldomen med
antatt aluminiumsmembran. Vi som nå er blitt vant til diamanter og beryllium! Og vi holdt oss forsiktig for nesen på
grunn av de simpelt utseende plastikkmembranene til den 5
tommers mellomtonen og de dobble 6,5 tommer basser under. Dette liknet da veldig på de rimeligste Infinity-greiene?
Det var først da vi åpnet brosjyren at vi så at her var store,
flotte magneter bakpå og forøvrig en usedvanlig solid korg.
Så det er vel andre enn oss skandinaver som kan lage brukbare råelementer, kanskje...
Mer teknisk
De elegante 3-veis lydskulpturene med designet fronttrekk
som festes med magnetelåser, er drøye meteren høye og
veier solide 27 kg. pr stykk. Kabinettet er solid avstivet med
skillevegg til bassystemene, og delefileteret er direktekoplet
med bl.a. Solenkondiser og med delefrekvens ved 500 Hz og
end klasse! OK; noen få vil påstå at dypbassen ikke går helt
dypt nok. Men man kan spille utrolig mye forskjellig musikk
før dette blir hørbart, eller blir et vesentlig savn.
Stort rom
Selv om vi det siste året er blitt bortskjemt med superdomer
med membraner laget av diamant og beryllium, så klarer
den litt røffere toppen seg glimrende. Og med sin lille ”fres”,
motvekten til vår berømte ”festkul” i bassen, så låter det veldig livsbejaende med bare en smule mangel på den ekstreme
glatthet og finkornethet vi har på B&W 801D og andre mye
dyrere høyttalere.
For oppløsningen er veldig bra både her, og ikke minst i
mellomtonen som igjen minner mest om en god elektrostat
med sin kjapphet, oppløsning og mangel på grums. Med så
bra mellombass og fundament blir det hele som forventet
stort og imponerende flott, og med den dæsjen av naturlig
klangbalanse – helt uten skarphet eller fnidder- som tilsammen gir deg artistene i nesten naturtro størrelse i en
tredimensjonal veldefinert setting. Når opptaket tillater det.
Bortsett fra den usedvanlige homogeniteten som er på forven61
EISA-vinner
333
tet elektrostatnivå som er bedre enn forventet, var samtlige
andre parametre i det minste tett på det man med rimelighet
kan forvente nærmest uansett pris. Og uten noen hørbar svakhet av betydning.
Faktisk er denne balanserte sammesetning av gode dyder
denne høyttalerens beste egenskap! Så lekker design, så flott
byggkvalitet med ekte tre og så god lyd til så lite penger. Selv
blant stativhøyttalere, vår favorittløsning på begrenset budsjett, er det vanskelig å finne en ”bedre” høyttaler til prisen,
selv med et lite kompromiss nedover. Er Soavo-1 simpelthen
for god til å være helt sant?
Små reservasjoner
Selv i forhold til de utmerkede dynaBel som vi har omtalte
i de siste nummere av Fidelity, har japanerene knapt noe
særlig å lære, selv om dynaBel låter friskere og ”morsommere.” Soavo-1 låter likevel om mulig enda ”større” enn den
gulvstående til Eltek og enda mer glatt og velfrisert. Min
eneste innvending mot dynaBel er et par hørbare ”kanter” i
lyden rundt presensområdet som minner deg om at dette er
hi-fi, ikke virkeligheten. Dette er ikke særlig framtredende,
men kan nok skape en viss lyttetretthet ved høy lydstyrke
over lengere tid. Yamaha er glattere, mer tilbakeholden og
med sin ”fres” mye høyere og antagelig mindre irriterende.
Man kan til og med tenke seg at denne fresen gir en illusjon
av ”oppløsning” med sitt moderate overtonerasp.
Men det er nå det begynner å danne seg en liten mistanke
om at Yamaha Soava-1 nesten er litt for flink og prektig?
Ikke slik at det ødelegger inntrykket av en fabelaktig høyttaler til prisen. Men i hvert fall nok til å forklare at det er enda
litt mer å hente av hjerte/smerte om man har råd til en enda
litt dyrere høyttaler. For selv om mikrodetaljeringen er svært
imponerende, begynner jeg etterhvert å savne litt større
utslag av makrodynamikk, av trøkk; simpelthen av levd liv!
ken) til test på omtrent samme tid som denne. Og her var- i
tillegg til mye tøffere og dypere bass- så opplagt mer liv og
gøy selv om et forsøk på en analyse parameter for parameter
ikke ga de helt store forskjeller. Dette går altså mer på magefølelsen for opplevelser og mer enn indikerer at vi ikke snakker om dramatiske feil eller problemer. Det er mer et forsøk
på å dobbeltsjekke om det faktisk er noe særlig vits å gå opp
i pris i forhold til denne EISA-vinneren, og i tilfelle hvor mye
du må betale for å få det lille ekstra. For ikke å snakke om
hvor små nyanser i lydbildet det kan være for at du opplever
musikk og ikke hi-fi?
Jeg opplever å være i litt av den samme vanskelige situasjon som når vi testet de første digital-type forsterkere
som i første omgang fikk rør og transistor til å låte som
noe forvrengte greier med masse støy, men som vi bare
langsomt oppfattet manglet en smule dynamisk kontrast i
særlig mellomtoneområdet, og som tross sine utmerkede
egenskaper fremdeles var glimrende i forhold til prisen, men
slett ikke bedre på alle punkter i forhold til dyrere rør- og
transistorforsterkere.
Konklusjon
Dette er et fabelaktig comeback for japanske høyttalere generelt (Pioneer har også en kritikerrsost high-ender på programmet!) og for Yamaha spesielt. Soavo-1 er etter min mening et
særdeles bra kjøp til prisen, både med hensyn til utseende,
byggekvalitet og ikke minst den fremragende lydkvaliteten. At
jeg etter nitid lytting finner at her nok kan mangler en smule
klangfarger og dynamikk i forhold til dyrere høyttalere, er
ingen forsøk på å bortforklare at dette for tiden sannsynligvis
er det ”beste” kjøpet for et betydelig publikum med høyst ulik
musikksmak.
Dessuten er denne høyttaleren et sannhetsvitne på at EISAprisen både henger høyt og treffer noenlunde bra selv om de
små produsentene fremdeles ikke får være med på leken... 3
Jomfru med fortid
Tilfeldigvis hadde jeg et par omtrent like store men mer enn
dobbelt så dyre Audio Physic Virgo (den femte jomfru i rek-
62
Pris: kr 21.500
Importør: Yamaha Norge A/S
Musikk
333
”Klubben”-konsert med Kari Bremnes:
Hi-Fi kongenog dronningen!
Hi-Fi Klubben lanserer egen ”high-end” katalog ved å arrangere konsert Jacobs kirke
med verdens hi-fi dronning; vår egen Kari Bremnes som med sine innspillinger for
Kirkelig Kulturverksted er velkjent demomatriell på hi-fi messer over hele verden.
Tekst og foto Knut Vadseth
64
D
et var en flott konsert Askil
Holm gjorde for et hundretalls gjester av Hi-Fi Klubben
i kulturkirken Jacobs med de
store Bowers & Wilkins 801D som monitorhøyttaler. Her var et engasjement
og kraftutfoldelse som fikk svetten til
å perle på ansiktet til artisten mens vi
publikummere fikk perler i champagnen og frysninger på ryggen. Likevel
måtte Askil &Co finne seg i å være rene
oppvarmingsbandet i forhold til kveldens spektakulære fremførelse av Kari
Bremnes ”live” med fullt orkester!
Hi-Fi dronningen
«Kari Bremnes
er ikke bare
en av Norges
beste og mest
kjente artister.
Hennes mange
innspillinger
regnes som
noen av de
beste jazz/pop
innspillinger
som er gjort.»
For Kari Bremnes er ikke bare en av
Norges beste og mest kjente artister,
men hennes mange innspillinger med
Erik Hillestad og Kirkelig Kulturverksted regnes som noen av de beste
jazz/pop innspillinger som er gjort.
Disse benyttes derfor til å demonstrere hi-fi mediets potensiale over
hele verden. Man kan ikke unngå å
høre Kari Bremnes om man besøker
de store hi-fi messene rundt omkring
i både Europa og resten av verden. Og
selv om Kari Bremnes også har laget
engelske versjoner av flere av sine mest
populære plater, så er det på det norske
minoritetesspråket at de fleste lytter til
henne, enten det er i Frankrike, Japan
eller i USA.
” Kari Bremnes har en utrolig fonogen stemme på samme måte som
enkelte skuespillere og fotomodeller
er fotogene”, mente produsent Erik
Hillstad fra KKV som sammen med
svenske Bjørn Engelmann fra ”the Cutting Room”, introduserte den ujålete
divaen. Sammen med blant annet den
verdensberømte norske lydteknikeren
Jan Erik Kongshaug har disse gutta
gjort disse innspillingene med Kari
Bremnes til et kultfenomen i hi-fi
kretser verden over. Ikke rart at den
siste innspillingene også kommer på
vinyl; det ”nye” uovertrufne lydmediet
for kvalitetsbevisste ungdommer i disse
Internett-tider.
Verden går bakover?
Hillestad og Engelmann beklaget
forøvrig begge utviklingen i lydmarkedet som i motsetning til alle normale
fremtidsvisjoner bevisst har redusert
kravet til kvalitet for å oppnå større
flekisbilitet via distribusjon via MP3 og
andre lydstandarder. Disse er betydelig
dårligere enn selv den gamle CD-standarden. Begge mente også at rettighetseieren til det langt bedre SACD-mediet,
gigantkonsernet Sony, har mye av
skylden ved å gjøre denne overlegne
standarden unødvendig dyr og vanskelig tilgjengelig for små produsenter
både på software og utstyrssiden.
Den referenten vil i denne sammenheng berømme gjengen bak Kari
Bremnes-utgivelsene og mange andre
innspillinger fra KKV (og svenske
Opus 3 som også mastreres hos the
Cutting Room) som uansett CD-format
gjengir den naturlige dynamikken og
det holografiske rommet dramatisk
mye bedre enn de fleste andre tilsvarende innspillinger jeg har i platesamlingen. Denne erkjennelsen kom som
en ubedt konklusjon etter en lang natts
gjennomgang av en rekke plater da jeg
på kort tid skulle måtte vurdere to av
av verdens beste CD/SACD –spillere fra
Marantz og Esoteric i forhold til mine
egne referanser Linn Unidisc 1.1 og
EMMLabs.
Higher Fidelity?
Bakgrunnen for denne storslåtte begivenheten i Jacobs Kulturkirke ”hjemme
hos” Kirkelig kulturverksted, var altså
lanseringen av en gedigen ”high-end”
B&W 801D som
monitor i Jacobs
kulturkirke.
65
Musikk
333
Askil Holm varmet skikkelig opp for Kari Bremnes.
katalog fra ”studentforeningen” Hi-Fi
Klubben. Klubben har i alle år vært
dominerende i Norge på salg av kvalitetsutstyr for de ”fleste” med betydelig vekt på rimelige produkter som
de fleste kan ha råd til. At mange av
merkevarende etterhvert har fått stadig
flere produkter i tilnærmet ”high-end”
klasse, er nærmest blitt opplevd som et
problem for Klubben, virker det som.
Det er sterke indikasjoner på at markedet på tross av Internett og MP3 er på
full fart mot en større bevissthet om god
lyd. Hi-Fi Klubben slår nå på stortromma
for å treffe nettopp high-end Fidelity sitt
kjerneområde med sin nye alternative
high-end profil som de selv beskjedent
kaller ”Higher Fidelity”. Kjelleretasjen i
Jacobs Kulturkirke var også full av meget
kompetente ”higher-end” produkter fra
Dali, B&W, Lyngdorf, Thule, NAD og
Cambridge ved denne begivenheten.
Blant annet fikk vi gjensyn med vår 2/5
kanals forsterkerfavoritt fra Anders Thule
som vi hadde et feilaktig inntrykk av var
borte fra markedet...
Hele toppledelsen fra både Norge og
Danmark var forøvrig rikt representert
ved denne ”spektakulære” begivenheten, for å sitere reklameavdelingen.
Dette indikerer sterkt viktigheten av
denne ”higher-end” lanseringen fra
Klubben. Både arrangementet og den
nye katalogen, i virkeligheten en flott
bok i hardcover på 130 sider, er påkostede greier og mer enn antyder en
seriøs ny giv for kvalitetsutstyr fra din
fordums ”studentbutikk”.
66
Kari Bremnes ”live”
Jeg hadde sett frem til å plassere meg
med mitt vinglass rett foran scenen
for med gjenlukkede øyne gjenoppleve
mine mange stunder foran stereoanlegget men nå ”live” gjennom de
samme B&W 801-høyttalerne. Men det
skar seg, gitt! Dynamikken i Asbjørn
Slettemarks intense fremføring er
større en selv dagens monitorhøyttalere
kan klare i et stort kirkerom. Midtveis i
konserten ble den ene domediskanten
helt stum. Det er derfor vi er avhengig
av gode lydteknikere, blant annet for
å redusere kontrastomfanget i dyna-
Produsent Erik
Hillestad og
lydtekniker Bjørn
Engelmann.
mikken, men helst ikke så doktorert
at vi ikke kan høre det som en bleik
facsimile av virkeligheten.
Så Kari Bremnes fikk vi derfor servert gjennom de vanlige PA-høyttalere
som er laget med de nødvendige kompromissene for å spille ”live”. For også
”live” fremføringer består av betydelige
kompromisser! Men opplevelsen av å
føle nærværet av vår skjønne hi-fi dronning, er vel heller i overkant i forhold
til gjenlukte øyne i egen stue.
Og på første bord i Jacobs Kulturkirke var det jo lov å gløtte litt på gluggene, da! 3
Plateanmeldelser
333
Et ”godt norsk” reisebrev til julen 2007:
Glitter og granbar
Jo da, så er vi der igjen! Julemarsipanen kom i oktober. Lutefisk og
ribbe har duftet friskt fra restauranter og julebord siden november. Og julegater fulle av travle handlende erstattes som vanlig av
feststemte julefyllte fulle post-julebord deltagere. Det er vel slik
det skal være. Og selvsagt har jeg vært på vandring. Forsøkt å finne
frem til julens under, harde og myke pakker til meg selv og andre.
Av Stein Arne Nistad, nistad@gazette.no
Die hard 4.0 osv.
For meg skulle egentlig julen startet 22. november med Carola. Hallo, Carola liksom. Det
er mye å si om Carola – på godt og vondt. Og
det er enda mer å si om Carolas x-man eller xmen…. Men dama kan synge. Det fikk jeg erfare
da jeg fordomsfull møtte opp til presskonferanse
da hun lanserte ”Jul i Betlehem” for noen år
siden. Hun sang fire sanger på den pressekonferansen. En bra, to fantastiske og en magisk.
Plata var vel egentlig ganske kommersiell i utgangspunktet. Men det var ingenting. Nå følger
Carola opp i reneste ”Die hard stil”, og kopierer
sin egen resept. Som Maria og Josef dro Carola
og Erik (Hillestad) til Betlehem – og tenk det var
plass til dem både i fødselskirken og i herberget.
Resultatet fra reisen var nok en fødsel ”Jul i
betlehem II”. Og jo da, det er tross alt greit med
mer av det samme. En riktig så fin plate har det
blitt. Kvalitet i alle ledd, høy folkelighetsfaktor
og vips nok en salgssuksess. 22. november ble
aldri innleding på julen på konsert med Carola.
Billettene fikk en Carola diggende svogerfrue i
førjulspresang.
Fråtseri – en dødssynd?
Så var det gavene da. Og den første jeg virkelig
ønsket meg kom også i november. Ole Paus. I
beste Christoffer Schou stil vil mange hevde at
den Ole Paus fråtser seg gjennom noe han selv
definerer som ”Den store norske sangboka”. Jo
da, her går fyren langt utover det akseptable i
forhold til å tukle med slagere vi alle kjenner og
har et sterkt forhold til. Noen ble skuffet, noen
ble provosert og noen likte det de hørte. Det
var nesten som med den nye Eagles plata som
fikk hellslakt av et norsk kritikerkorps. Etter mine
normer er plata bra. Jeg mener hva kan du vente
etter 28 år? De leverer varen, med god lyd og
minst ti virkelig gode spor. Men norske journalister gikk til frontalangrep – hadde de lest hverandre? Rolling Stone ga plata fire av fem stjerner.
Ingen mobber Ole like tungt her hjemme på berget – og bildet ble mer nyansert. Jeg for min del
synes Ole har laget en til tider genial plate – med
noen feilskjær innimellom. Hans formidlerkraft
føder låtene på nytt – og åpner teksten opp på
nye måter. Men Splitter pine som langsom bluesrock – det faller nok mange tungt for brystet. Da
er det godt at julen er tilgivelsens tid. Jeg for min
del har ingenting å tilgi Ole for. Sangboka hans
er en flott pakke.
68
Ønskelister
Ønskelister er fine greier. De er undervurderte og
burde brukes flittigere. Hvis jeg ønsker meg noe
veldig – som jeg ikke får – så har jeg jo et slags
argument for å kjøpe det. Samboeren min er
kanskje ikke helt enig, men ønskelisten gir meg
jo en slags argumentasjon. Når dette leses så er
det kanskje i seneste laget, men hvem har sagt
at ønskelister ikke kan lages både sent og tidlig.
Så altså her kommer et forslag til en fempunkts
ønskeliste:
1 Karianne Artntzen Band – Via Music. Den
ønsker jeg meg fordi Karianne Arntzen har
laget et mesterlig debutalbume. Her stemmer
alt. Hun synger meget bra, uten å bli pretensiøs eller masete. Flotte arrangementer og
nydelig produksjon. En audiofil perle og ren
nytelse. Og det beste er at hun synger jazz på
norsk uten at det virker klamt eller påtrengende.
2 På Svalbard uten strøm – CC Cowboys.
Denne ønsker jeg meg fordi CC-Cowboys er
et veldig bra band. Konseptet med akustisk
utgave av bandet, og av alle ting, innspilt
på Svalbard flytter låtene til nye landskaper.
Dessuten er ”Tilgivelsenes kunst” noe av det
beste jeg har hørt av nye låter i år både når
det gjelder tekst og arrangement.
3 Tine Thing Helseth og Norwegian Chamber Orchetra. Denne ønsker jeg meg fordi
jeg hører altfor lite på klassisk musikk og fordi
dette er en aldeles nydelig utgivelse fra en
ung og flott norsk artist. Hun spiller fletta av
de fleste og trompet på dette nivået er sjelden
vare. Derfor kommer hun til å bli internasjonal
stjerne. Dessuten er lyden veldig bra og plata
er dessuten utgitt på SACD.
4 Sigmund Groven Grieg Album. Denne
ønsker jeg meg fordi hele prosjektet i utgangspunktet høres ganske snålt og kanskje litt kjedelig ut. Men munnspill og Grieg og Rainbow
og Kongshaug. Sammen funger det utrolig
bra. Grieg på en tilgjengelig og ganske koselig
måte. Godt å høre på.
5 Solveig Slettahjell og Hellbillies. Disse artistene har ingenting med hverandre å gjøre. Å
doble sisteplassen er egentlig et velkjent triks
for å få seks ønsker med på en fempunkts ønskeliste. Solveig Sletthjell ønsker jeg meg fordi
hun nok en gang har leget en lavmælt og
utrolig vakker plate med god lyd, flotte sanger
og sofistikert flott sang. Hellbillis ønsker jeg meg fordi de er
gutta fra bygda som har holdt det gående lenge, lenge, lenge.
De leverer fortsatt varen og viser til fulle at folkelighet også kan
innebære kvalitet både musikalsk og tekstmesseig.
Det aller beste med ønskelister er at de gir et signal. Plutselig er
det bare noen som husker på dem, og ting en virkelig ønsker seg
dukker bare opp. Farsdager, bursdager og andre mer eller mindre
kommersielle merkedager møtes med ny spenning med en velkommunisert ønskeliste.
Å pynte til jul!
Julepynt må liksom til.
Noen ganger kan det være
vanskelig å plassere bjeller
på rette sted. Et tips er vinduer og trær. Men i disse
virtuelle tider havner jo
pynten både på skjermer
og på Internett. Jeg har
faktisk et eget lite tre med
bjeller på min Facebookprofil. Også er det musikken. Marian Aas Hansen
har forlatt sin Kåre og
Showtime – og har laget
en riktig så flott juleplate. Sånn i slutten av november passer
tittelen ganske bra ”It`s beginning to look a lot like Christmas”.
Hun har en stemme enhver må elske. Sensuell, musikalsk og på
alle måter lekkert. Vi er i amerikansk juletradisjon og både ”Santa
Baby” og ”Santa Claus is coming to town”. De omfavner sikkert
hverandre in ”the christmas waltz” før Mariann sender dem av
gårde i en ”Sledge ride”.
Advent Radio Days
Alle har sine julesanger
og for meg er det noen
jeg bare må høre. For
eksempel Hans Rotmos
”Våres jul”, Just Nilsens
”Julekveld i skogen” eller
”A Fairytale Of New York”
med The Pogues samt en
drøss med andre klassikere. Riktignok er radioen fylt
av julemusikk av varierende
kvalitet. Her handler det
om kvantitet. Heldigvis er
det noen som tar ansvar
og utgir relativt komplette samlinger av sære julesanger. Noen er
helt nødvendig juledop for noen. De kreves for å komme i den
riktige stemningen før niseer og trær hives på dør en gang tidlig
på nyåret. Etter relativt intensiv forskning, som kort sakt består i
å finne frem til plater som dekker mine behov, så har jeg kommet
frem til at P4 juleminner, P4 julefavoritter og Absolutt jul stort
sett dekker mine julemusikkperversjoner. Tatt i betraktning at jeg
kun er avhengig av ti av de i alt nesten hundre mer eller mindre
perverse julesanger som disse fem CDene dekker, så må det da
være mer enn nok til alle. Jeg kjører i alle fall hele samlinga i løpet
av adventstiden og er sånn passelig rusa på julaften.
Blir det
jul uten SØST?
Jeg ante faktisk ikke at SØST har noe med jul å gjøre – men
det handler vist om mat. Hva SØST er finner du ut ved å kjøpe
fløytisten Hans Fredrik Jacobsens Jól fra 1998. Det må være
tidenes lekreste juleplate, hvor du både får matoppskrifter, gjen-
nomgang av tradisjoner
og en porsjon julemusikk.
Med andre ord en skikkelig norsk jul. I følge Jòl er
SØST en slags brunaktig
greie som fremkommer
ved å koke melk til døde
- med andre ord noe slags
ostegreier. Det handler i
alle fall om skikkelig norsk
julemat hvor det viktigste
ikke nødvendigvis er smaken. Julemat oppsto som kjent når noen
hadde gjort en eller annen tabbe som for eksempel å glemme
sauekjøttet på låven, eller i pipa, fisken i såpa osv. Fra nå av blir
det neppe jul uten SØST! Om julemusikken på Jòl oppleves for
krevende for urbaniserte sjeler følger tre mulige alternativer:
• Det Norske jentekor – Julen hjerte. Vakker korsang med flott
lyd og nye og gamle julesanger i fin forening. Kari Bremnes er
dessuten solist på noen av sangene. Utgitt på Kirkelig Kulturverksted med skikkelig godlyd!
• The Source of Christmas - Live. Ellevill julefeiring fra alle verdenshjørner med utgangspunkt i JAZZ og en bråte gjestartister.
En vanvittig kul julereise. Julen blir ikke det samme etter dette.
• It`snowing on my piano. Bugge Wesseltofts klassiske juleplate
fra 1997 som kvalitetsmessig sprenger alle normer. Meditativt,
vakkert og musikalsk. Et must i juletiden som demper stress og
frynsete nerver
Barnet
Som nevnt jeg er en femtiår gammel kropp. Det siste året har gått
fort. I fjor omtrent på denne tida forsvant adventstiden – eller mer
riktig - adventstiden ble til det den skal være: Å vente på barnet.
Og hun kom. Ikke 24. men 15. desember. Ikke en gutt, men en
pike. Ikke en frelser, men en gave. En fødsel er et under. Et liv
kommer til lyset og skal forme og formes. Elske og elskes. Etter
at Marissa ble født senket roen seg. Det var en stille kveld og en
stille natt. Vi var alene på fødeavdelingen med to jordmødre og
et lite barn, en iPod og to høyttalere. Vi spilte ”En stjerne skinte
i natt”. Vi spilte Sondre Bratlands ”Rosa frå Betlehem”. Da
var det godt å være menneske. Det var godt å føle livet og lyset.
Nå er det advent og jul - og Marissa er et år. Vi skal nok en gang
feire en fødsel. Det er lett å le av engler og legender. Det jeg vet
er at en stjerne skinner i natt. La livet være lys og ettertanke. Tro
er en flott gave. Og det minste du kan gjøre er å tro på deg selv
og det du kan skape. God jul!
69
Blått
& Rått
Buddy er 70. Karrieren hans er 50. Denne
boksen er en oppsummering. Wow!
Av Håkon Rognlien
T
re cd’r og én DVD må til for å gi oss et innblikk i
dette blå geni og hans karriere. For dere som er i tvil;
dette er mannen som var inspirasjonskilde for folk
som Jimi Hendrix, John Mayall og Eric Clapton for
å nevne et par. Buddy selv ble oppdaget i Chicagos bakgater
en iskald vinternatt av ingen ringere enn Muddy Waters.
Han hadde nyss spilt seg til noen småpenger som kunne gi
ham et lite måltid, i det han ble trukket inn i en mørklagt
limousin. Livredd antok han at han skulle loppes for de usle
myntene han hadde tjent, men der og da tok hans karriere
et voksent byks. Buddy ble coachet av selveste ”The Mud”,
gjorde noen jobber med ham hos Chess, og resten er historie.
Siden har denne sterkt karismatiske og ekstreme bluesmusiker fortsatt å inspirere en hel verden av bluesmusikere og
lyttere, og det ser så absolutt ikke ut til at tiden biter på ham,
heller. Han er fortsatt i besittelse av bluesens mest frenetiske
sang og spillestil, en fingerfølelse og et vokalt uttrykk som ingen lyttere kan være upåvirket av. Og nå er endelig Buddy’s
liv og blues samlet i en boks, den nyss utgitte ”Can’t quit the
blues”. Her kan en hver følge en unik karriere, og oppleve en
musiker som ikke bare behersker, men nærmest definerer
blues av alle varianter. Han er like fremragende enten er det
stille akustisk blues, eller drivende og brutal bluesrock. I hver
låt balanserer han på grensen av det mulige, det ubegripelige, det ubeskrivelige, alltid i galskapens grenseland.
Fra start
Fra CD1’s første anslag er det åpenbart at vi lytter til et helt
unikt talent. Året var 1957, Guy var ung og sulten, og han
hadde allerede funnet et uttrykk som siden har inspirert flere
generasjoner gitarister, enten de selv er klar over det eller
ei. CD 1 dekker tiden fra de tidligste innspillinger, via et par
vidunderlige duetter med Junior Wells, fram til skiva ”Stone
Crazy” innspilt i Frankrike i 1979. Her får vi første gangen
høre hvordan rå, levende blues kan framføres under fri dressur i studio. ”I smell a rat” er så live som studio kan låte; ni
minutter galskap satt i system. Som en kuriositet kan nevnes
at skiva ble spilt inn på en dag, og at bandet senere samme
dag(!), backet Junior
Wells på hans skive
”Pleading the blues”
Vi gyver løs på CD2,
vi skriver 1991, Buddy
tar virkelig sats, hans talent er i full blomst, og
han kommer ut med sitt
mest ekstremt inspirerte
album til dags dato;
”Damn right I’ve got the
blues!” Selvsagt inneholder denne boksen en
real andel låter herfra,
kanskje mest understreket med hans versjon
av Eddie Boyds ”Five
long years”. Buddy vet
hva desperasjon er, han
kjenner smerten, og han
spiller den. Det er et unikt
vitnesbyrd over en kunst så ufattelig at det ikke finnes ord til
å beskrive det. Men det finnes noter, og Buddy Guy vet hvor
på gitaren de finnes. Etter å ha hørt Guy spille denne låta, var
Clapton så satt ut at han uttalte på kamera at han ikke så noe
poeng i å gå på et Clapton-show for å høre ham gjøre den
låta. Man burde absolutt heller høre Buddy Guy vise hvordan
den skulle gjøres! CD2 bringer oss videre langs Buddys mest
inspirerte og kreative tiår, og har med sterke låter fra flere
skiver fra 90-tallet. Rett nok savner jeg et par perler fra liveskiva, men til gjengjeld får vi med oss et par tidligere ikke
utgitte låter. Nydelig stoff.
Blå glede!
CD3 fortsetter der nr 2 slapp; vi finner låter fra hans dristige
prosjekt ”Sweet tea”, den intense, akustiske ”Blues singer” en
skive som tar opp arven etter Muddy Waters’ ”Folk singer” på
mesterlig vis. I tillegg ligger her en del ikke utgitt materiale,
samt litt fra soundtracket til ”Lightning in a bottle”, Martin
Scorseses gigantiske film- og konsertprosjekt.
Ikke nok med det; det ligger med en DVD her også! 90
minutter dokumentar over Buddy Guys historie, krydret med
11 liveopptredner som til fulle viser denne mannens sceneutstråling og utvikling. Denne CD-boksen er et absolutt must
for alle som har den fjerneste interesse av blå musikk. For
nybegynneren, for gitaristen, for musikkelskeren, for de sene
kvelder, for ei flaske whisky, for øl med gutta, for strålende
hi-fi, for bærbar ghettoblaster, for… Dette er den mest fantastiske bluesutgivelsen jeg har hatt i hendende. Ikke er den dyr
heller. Og da er det meste sagt. 3
Buddy Guy: Can’t quit the blues,
CD-boks fra Silvertone / Legacy
Plateanmeldelser
333
r
e
v
i
k
s
e
v
i
e
Sk
AV Jan Myrvold
Black Francis
Bluefinger (COOKCD 408)
Okkerville River
The Stage Names (Jagjauwar)
Okkerville River har sitt sete i en av de mer spennende musikkbyene i USA, nemlig Austin, Texas. Også det nye albumet
“The Stage Names” - som etterfølger det kritikerroste “Black
Sheep Boy” fra 2005 – bekrefter langt på vei hva Steve Doerr
fra The LeRoi Brothers engang for veldig lenge siden – jeg tror
det må ha vært i ‘88 eller der omkring - sa til meg over en
særdeles fortjent øl på ærverdige Leangkollen Hotel i Asker. I
min villfarelse hadde jeg et bilde av Austin som en ren bluesog countryby. Et bilde herr Doerr høflig men bestemt korrigerte. Som et eklatant eksempel dro han frem sine bysbrødre
Butthole Surfers.
Som de oven nevnte surfere skjeler heller ikke Okkerville
River så mye til blues, country eller annen såkalt amerikansk
rootsmusikk, selv om vi får enkelte smakebiter av dette også.
De befinner seg hovedsaklig i et mer rendyrket og overveiende gitarbasert rock-landskap, hvor referansene heller går
til klassiske britiske poptradisjoner fra de gylne seksti- og
syttitall, kledd i en moderne produksjon. Jeg kan fornemme
en markant eim av både Steve Marriot, Mick Ronson og Marc
Bolan flere ganger i løpet av albumets ni spor. Og innimellom
rykker det trolig litt i overleppa på advokatene som forvalter
rettighetene til visse scousere. Uærbødig likt “With A Little
Help From My Friends” vil sikkert noen hevde om selveste
tittellåten. Dette er likevel bare barnemat i forhold til versene
som terminerer hele albumet, som er et rent plagiat av “Sloop
John B”. Og dermed også klin lik Vreeswijk/Hanssons versjon
av “Jag Hade En Gång En Båt”.
Tekstene - som fremføres med nerve og tidvis febril intensitet - speiler i hovedsak den moderne urbane tilværelse, og er
trolig basert på tekstforfatter og frontmann Will Sheffs egne
observasjoner, gjerne av de mindre glamorøse aspekt av livet
sett fra bakkenivå, og innimellom krydret med en språkføring
som garantert ikke vil gi Okkervillerne noen nominasjoner til
Riksmålprisens amerikanske ekvivalent.
Will Sheff har med dette albumet bevist at han er en låtskriver å regne med, og har sammen med resten av gjengen
i Okkerville River levert et nytt knallsterkt album som trolig vil
høste minst like mange godord som forgjengeren. Like forbannet som det antagelig går de aller fleste platekjøpere hus forbi.
Synd for dem.
Etter noen år som Frank
Black og frontmann for sine
The Catholics er den tidligere og også nåværende svært
så produktive frontmannen
fra Pixies tilbake med et
nytt soloalbum - “Bluefinger” - under navnet Black
Francis. Altså det samme
navnet han opptrådte med
fra han dannet foran nevnte
Pixies tilbake i 1986, til han
oppløste samme band under
et direktesendt intervju hos
BBC i 1993. Riktignok uten
å informere resten av bandet først. Pytt pytt, såpass
må man regne med i denne
bransjen. Forøvrig bærer
han døpenavnet Charles
Thompson IV. Og Pixies ble
gjenforent i 2004.
Med “Bluefinger” trekker
herr Thompson/Black/Francis - stryk det som ikke
passer - tunge veksler på
rårocken slik den låt i
Detroit rundt 1970 med
MC5 og the Stooges. I
et par av låtene ligner
også vokalarbeidet til
Francis faretruende
mye på gode gamle
Iggy himself. Det går
fort unna med rå gitarbasert togrepsrock
fra første takt i åpningskuttet “Captain
Pasty” til det hele
trappes noe ned og
til slutt avrundes på
pyntelig vis med tit-
telsporet ti numre senere.
Men man kan vanskelig unngå å legge merke
til at samme Francis er en
utmerket låtskriver med et
velutviklet øre for den gode
melodien og fine harmonier.
Noen steder kommer dette
til overflaten med effektfull - men aldri overdreven
- bruk av orgel og kvinnelige
vokalbidrag fra Violet Clark.
Bortsett fra låten “You
Can’t Break A Hart And
Have It” som er ført i pennen av Herman Brood, er
alle de ti øvrige skrevet av
Francis selv. Mark Lemhouse er kreditert for produksjonen, og han har lykkes
meget bra med å sy sammen
et hardtslående og tidvis
svært så funky lydbilde med
tette sømmer. Joda, dette
holder!
Sir Vincent Lone
When The Bridegroom Comes (Songs For Women) (COOKCD427)
Sir Vincent Lone er som
kjent et av Jackie Levens
tallrike alias. Altså ingen
Fidelity uten noen linjer
om den svært sympatiske
Fiferen. Og hvorfor skal vi
være det, så lenge han bobler over av kreativ energi,
og forsyner sine trofaste
fans med kvalitetsmusikk
på det nivået som dette albumet kan stå
som eksempel for? Ingen gode grunner i
det hele tatt. Dixi! “Bridegroom” er faktisk
det fjerde albumet fra Leven i løpet av et
drøyt år. I tillegg har han jo endelig også
fått frigitt sine fire album med Doll By
Doll for utgivelse på CD etter femogtyve
års kamp med Warner. Men tror dere
noen på Warner Music Norway hadde fått
med seg det?! Niks. Ikke før en herværende skribent ringte dem.
“When The Bridegroom Comes” - som
72
forøvrig har hentet tittel (og dermed tittellåt) fra for lengst avdøde Judee Sill- ble
utgitt bare uker etter Levens tettpakkede
Norgesturne tidligere i høst. Materialet er
som nærmest vanlig innspilt i Bryn Derwen Studios i Wales, med Levens etter
hvert like selvfølgelige lydtekniker, David
Wrench som co-producer.
Med undertittelen “Songs For Women”
forstår vi at dette er å regne som en oppfølger til “Songs For Lonely Americans”
fra i fjor. Samtidig tror jeg ikke albumet
utelukkende er ment for et kvinnelig
publikum. I alle fall bør ingen gjennomsnittlig forfengelig kvinne som anser seg
rustet for bikinisesongen høre på “When
The Bridegroom Comes” og en livefavoritt som “Little Voice In Space” uten
ladyshave’n innenfor behørig rekkevidde. Hårreisende bra med andre ord.
Denne gangen er lydbildet gjennomgående mer nedstrippet enn hva vi er
vant med fra de fleste av Levens tidligere studioproduksjoner, noe som kler
de vare melodiene helt perfekt. Leven
har jo en stemme av et rent frem utenomjordisk kaliber, og tåler godt å stå i
sentrum av arrangementene. Også de
akustiske solokonsertene han turnerte
Norge med denne gangen, ga oss flere
bevis på akkurat det. Men av og til savnet man kanskje et lite strykerinnslag
og/eller en dempet trompet her og der.
Derfor føles det helt perfekt når vi får
noen slike innslag på dette albumet,
samtidig som bruken av synth er så
godt som fraværende. Bruken av ekte
piano i tittelkuttet føles så uendelig
mer riktig. Synd han ikke velger denne
løsningen oftere, og det er i grunnen
det eneste som irriterer meg med denne
plata. Kanskje jeg snart ringer Gillette og
spør om de kan sponse han med et ekte
Steinway. Såpass skylder de ham.
Musikk
333
Oppegående
50-åring
Harmonia Mundi feirer med raus gavepakke.
Av Tore Dag Nilsen
D
et er utrolig hvordan tiden går. Det franske plateselskapet Harmonia Mundi, en institusjon innenfor barokk og annen tidligmusikk, fyller femti. Dette feirer
de med å selge et begrenset antall 30-skivers bokser
for samme pris som tre fullprisskiver!
Harmonia Mundis historie startet opp nesten samtidig
med stereoopptakene. Grunnleggeren Berard Coutaz er still
going strong. Han var den gangen trettifem år, og hadde vært
journalist i ti av dem. Vi skal være glade for at dette var en
egenrådig kar som ikke likte å ha sjefer hengende over seg.
Han hadde egentlig tenkt å starte selvstendig virksomhet
innen forlagsbransjen, men tilfeldigvis ble det plateutgivelser i stedet. For som han sier, det er ingen forskjell på å gi ut
litteratur eller musikk. Dessuten var han glad i musikk, og
mente at det på tidspunktet burde være bedre vekstmuligheter innenfor musikk.
Med tanke på at LP´ne nettopp hadde gjort sitt inntog på markedet var dette kloke tanker. Harmonia Mundi kom på banen
rett før de første stereoplatene kom i salg. De var med på LP-mediets enorme suksess, de overlevde kvadrofonien og båndkopieringsspøkelset. De vokste nok videre på salg av kassetter og
ikke minst CD, historiens mest vellykkede musikkbærer. Nå
som elektroniske kopieringsmuligheter er i ferd med å ødelegge
denne suksessen, er det interessant å konstatere at Harmonia
Mundi fremdeles vokser tre til fem prosent årlig mens bransjen
generelt har hatt en salgssvikt på førti prosent i løpet av fire år.
Nå sier Coutaz at man konsekvent har prøvd å unngå
eventuelle utbytteutbetalinger til fordel for utgivelser av nye
innspillinger. Man blir neppe rik på penger av å være en
pioner innefor utgivelser av musikk fra renessansen, tidlig
barokk og annet uhyre seriøst repertoar.
Det nærmeste man kommer popularisert musikk fra
Harmonia Mundi er vel kanskje den superartige La Folia-tolkingen, med motorsager fra 1982. Denne leste undertegnede
og kompiser om i stereomagasinene, og kjøpte deretter platen.
Den var hylende morsom, og hadde en lydkvalitet mer naturlig enn noe annet vi tidligere hadde støtt på. Harmonia Mundi
var minimalister, og jobbet med et minimum antall gode
mikrofoner og topp analoge båndopptagere.
Vi ble altså fanget av lyden, og oppdaget all den gode og
litt ”uortodokse” musikken etterpå.
Senere var Harmonia Mundi tidlig ute med oppdatert digitalteknologi. Den minimalistiske linjen syntes å være delvis
forlatt, men nevnte La Folia kan jo nå leveres som SACD.
74
Ingen dum ide for oss audiofile, men underveis har Harmonia Mundi ekspandert musikalsk. Den rikholdige katalogen
omfatter nå også en mendge nyere musikk samt en moderat
porsjon av de vanlige tingene som stort anlagte symfonier
fra romantikken og de kjente operaene til Mozart med flere.
Harmonia Mundi har vel aldri prøvd å kapre de best etablerte solistene og mest prestisjetunge orkesterne. Prisen var
nok for høy, og de passet mindre godt inn i Harmonia Mundis spesialiserte repertoar. De har kjørt frem egne artister.
Flere av disse har etablert seg i den internasjonale førstedivisjon, noe de ikke minst kan takke Harmonia Mundis musikkmessige standarder og store publiseringsvilje for. En av disse
er kontratenoren Andreas Scholl. Han har blitt så aktet og
populær at han ble kapret av Decca. (Apropos musikkbransjens problemer, nå er han tilbake på Harmonia Mundi.)
Nevnte Andreas er representert i boksen i ett verk, Vivaldis
Stabat Mater. Muligens enda mer interessant, eller i hvert
fall kuriøst, er at kontratenorenes far, Alfred Deller, er viet
hele to skiver. Som spesialist på barokkmusikk, både intim
«...hvor viktig det er å gå
etter komplette verker og
anerkjente innspillinger.»
instrumentalmusikk og større vokalverker, bydes vi naturligvis på masse god barokk. J. S. Bach er sentral. En komplett
utgave av Mattheus-pasjonen (nesten tre hele skiver) med
god besetning rettferdiggjør alene mye av utlegget. For ikke å
snakke om hvis vi nevner at boksen inneholder en komplett,
helt topp versjon av Lullys tre skiver lange opera Atys.
Boksen byr på en mengde annen god barokkmusikk, før
den streifer innom Mozart og Haydn, Rossini, Beethoven,
Schumann, Brahms, Berlioz, Falla, Schubert, Chopin, går via
det moderne og ender opp med den postmoderne Arvo Pärt.
Alt sammen er komplette verker, og alt sammen er fremført
av topp musikere og sangere.
Er det én ting vi langtidskontaminerte platesamlere er enige om, så er det hvor viktig det er å gå etter komplette verker
og anerkjente innspillinger. Antallet er som nevnt begrenset,
så her gjelder det å være kvikk hvis man skal ha noen som
helst sjanse til å gjøre et røverkjøp av de helt sjeldne. 3
3
Budsjettreferansen 2008
Årets budsjettvinnere:
Duell Kina-Norge!
Kinesiske hi-fi produkter har gjort god lyd mulig for mange flere
på grunn av lave produksjonsutgifter. Men fremdeles er kokken
viktig! Det er neppe tilfeldig at vi i budsjettfinalen satt igjen med
to gedigne og utrolig lekre produkter fra Kina mot tilsynelatende
enklere greier fra Norge...
Tekst og foto Knut Vadseth
76
D
et må med det
samme presiseres at
”budsjett” begrepet
her i Fidelity nok er
temmelig utvidet.
For svært mange er nok vårt
budsjettanlegg selve drømmeanlegget. Og dette var også
utgangspunktet for denne ”duellen” mellom våre favorittprodukter i klassen. Vi prøver å sette
sammen et budsjett ”high-end”
anlegg med bare små kompromisser når det gjelder dypbass
og lydtrykk i større rom. Men
med bibehold av den musikalske
gleden fra dyrere anlegg men nå
i mindre pompøse omgivelser.
Hvordan skulle vi dermed vurdere den litt for dyre integrerte
forsterkeren fra den norske lydguruen Per Abrahamsen mot vår
nåværende budsjettvinner fra
kinesiske Xindak. Både utseende,
pris, uteffekt og andre tekniske
data, gjorde Xindak’en til det
opplagte valg, mens Anders Rosness sin test i nr.29 av siste versjon av Abrahamsen integrerte,
indikerte enda betydelig bedre
lyd (en subjektiv vurdering,
selvfølgelig). Men samtidig var
Abrahamsen strengt tatt et par
tusen kroner for dyr til å komme
innenfor det avtalte budsjettet på kr. 20.000. ”Men denne
moderate prissprekken på et par
tusen kroner vil være din beste
hi-fi investeringen noensinne”,
argumenterte Anders...
Nå er jo Fidelity på markedet
for å hjelpe folk å bruke pengene
mest mulig fornuftig, ikke sette
utstyr i trange båser. Men selv om
budsjettsjef Anders Rosness insisterte på å beholde Abrahamsen i
budsjettanlegget allerede i nr. 29,
lot vi dette stå åpent til vi kunne
vurdere kvalitetsforskjellen med
fullt testpanel i dette bladet...
Testutstyr
Hele denne lyttetesten foregikk
under vanlige forhold i vårt store
teststudio med testobjektet satt
inn i referanseutstyret for å gi
det optimale betingelser. Normalt blir rimelig utstyr OGSÅ
prøvd under mer relevante
betingelser i forhold til annet
utstyr og romstørrelse. Vårt
referanseutstyr består for tiden
av EMM Labs CD-spiller, Valhalla
kabler med DP C1B/ ARC Ref
3 pre, EC NEMO forsterkere
og B&W 801D/Respons Grand
Dimension høyttalere.
77
3
Budsjettreferansen 2008
Testpanelet:
Xindak
Denne 200 watts integrerte kinaforsterkeren er virkelig tung hi-fi med
betydelig fysisk vekt og imponerende solid byggkvalitet med rålekker
design og imponerende kjøleribber.
Knut Vadseth:
Om dette fysisk sett er tung hi-fi, så var
lydbildet minst like tungt. Skal jeg være
litt positiv så vil jeg si at klangbalansen er fyldig. Skal jeg være mer kritisk
vil jeg påstå at bassen er temmelig
feit, og mangler mye på fart og trøkk i
grunntoneområdet for at man kan kalle
denne forsterkeren livsbejaende. Her er
det nok prøvd å lage en imponatorlyd
for mindre erfarne lyttere. Dette kan
kanskje fungere godt som en motvekt
mot tyntlydende høyttalere med betydelig klirr og annen forvrengning i øvre
mellomtone. Og mot musikktynende
kabler, om jeg tør antyde at det kan være
noe å hente her?
78
I forhold til den lave prisen, er dette
sikkert litt urettferdig sutring, for her
får du masse for pengene. Men det
minst imponerende , etter min mening,
er altså lyden...
Rolf-Inge Danielsen:
Fra Norge og Nemo til Kina og Xindak
er det ikke uventet en viss nedtur. Det
forbløffende er hvor STOR forskjellen er
og hva den består i. For førsteinntrykket
er at Xindak på mange måter låter uventet stort og flott med masser av krefter
nedover. Men samtidig blir det altfor
snilt og beskjedent med en voldsom
bass som flyter litt ut. Og uten tilstrekkelig frodighet og skyv i grunnroneom-
rådet. Lydbildet smalner også betydelig
i forhold til det vidåpne og holografiske
lydbildet fra EC Nemo monoblokker.
Men ærlig talt; i forhold til pris kan man
knapt forvente noe mer selv om utseendet, vekt og tekniske data gir forhåpninger om enda mye mer på lydsiden.
Anders Rosness:
Xindak låter i referanseanlegget altfor
snilt og med noe manglende fokus.
Det hele blir for mørkt og svulmende
uten tilstrekkelig gnist av liv. En slags
overvektig lydbilde med anorektisk
musikalitet, for å si det slik. Men for all
del; det er lett å fleipe litt med at dette
er fattigmanns ”high-end” forsterker.
Testpanelet:
Abrahamsen
Produksjonsutgaven av Per Abrahamsens siste forsterker, koster under
10 K og er bare på 70 watt. Men den låter forbløffende stort og spiller
minst en klasse bedre enn prisen indikerer.
Rolf Inge Danielsen:
Utklassing! Denne beskjedent store
forsterkeren fra Abrahamsen er
eventyrlig god med overraskende
stort lydbilde, bredt og dypt, og med
sylskarp holografisk fokus. Det er som
om du ser gjennom linsen på et kamera
og vrir rundt den siste millimeteren
på objektivet slik at bildet går fra lett
tåkete til krisp fokus over hele fjæla.
Det utrolige er ikke at denne forsterkeren låter bedre enn Xindak, men at
avstanden til kombinasjonen DP/Nemo
fra med referanseforsterkeriet er skummelt liten på moderate lydnivåer. Jeg
er veldig overrasket at det skal være
så stor kvalitetesforskjell mellom to av
de beste kjøpene på markedet, men
her er det overhodet ingen tvil om det
var jeg som skulle gå noen kroner over
budsjettet:
Jeg hadde spist havregrøt i ukevis for
å få råd til den svarte boksen til gamle
Abe!
Knut Vadseth:
Heller ikke undertegnede hadde hørt
denne integrerte Abrahamsen forsterkeren før denne gruppetesten. Tross
lang kjennskap til både konstruktøren og produktene hans, var jeg
gledelig overrasket over lydkvaliteten
fra denne boksen med akrylfront
og gullknapper som har mer enn en
tilfeldig likhet med eldre EC-konstruksjoner. Også lydkvaliteten er en
moderne 2008-versjon av EC-lyden
med sin holografiske dybde, fyldige
bass og grunntoneområde. Samt den
særdeles rene, men samtidig lett
tilbakelente diskant med særdeles
krispe detaljer uten hardhet og gnell i
presensområdet.
Det blir spennende å se om resten
av verden blir like positivt sjokkert
som oss i Fidelity, men jeg har ingen
problemer med å legge hodet på
blokka å si at dette er relativt sett det
beste produktet fra Per Abrahamsen
siden 25 watteren! Like forbløffende
er det at forforsterkerdelen er såpass
god, og at oppgitte 70 watt faktisk er
nok til å drive de fleste høyttalere i
en såpass stor stue som vårt testrom.
Dette er knapt noe sensasjon, forventningene var veldig høye, men det
er gledelig at vi her hjemme nå kan
få en moderne versjon av The Two
Channel med innebygget pre til den
oppjusterte 1980-prisen av en NAD
3020! Det er kanskje en liten sensasjon, tross alt?
Anders Rosness:
Gøy å få bekreftet tidligere inntrykk
hjemme hos meg med det vi nå hører
i referanseanlegget. Dette er den beste
integrerte forsterkeren jeg har hørt
i nærheten av den anbefalte prisen.
Og med betydelig lydmessig margin
fremfor rimeligere produkter. Selv
med tilsynelatende mye mer krefter fra
Xindak, oppleves Abrahamsen underlig nok like stor lydmessig, og med et
langt mer virilt lydbilde som samtidig
både kan være rolig og avslappet. Men
aldri kjedelig! Smilet er på plass for det
jeg mener er et av de viktigste hi-fi produkter fra de senere årene En high-end
3020 for 2008!
Konklusjon
Tross litt for høy pris i forhold til totalbudsjettet for ”Budsjettanlegget 2008”, velger
testpanelet enstemmig å innstille Abrahamsen som ny referanseforsterker i anlegget.
Så får vi heller heve statusen ved å kalle budsjettanlegget for ”high-end” budsjett?
79
3
Budsjettreferansen 2008
XTZ 99.26:
Rålekker stativhøyttaler
Flottere høyttaler i prisklassen finnes ikke. Og bånddiskant
og ”high-end” bass/mellomtoneelement fra norske SEAS
indikerer like god lyd!
D
en lille elegante og lydmessig imponerende norske
høyttaler dynaBel S-2 med
sine kostbare elementer
og solide kabinett, hadde allerede
fått tommelen opp fra vår vanligvis
meget kritiske småhøyttalerspesialist
Tore Dag Nilsen, mens redaktøren
bare hadde hørt den større gulvstående under kontrollerte forhold. Men
budsjettskribent Anders Rosness var
ikke i tvil da han fikk prøve den i
80
sitt budsjett referanseanlegg; den var
lydmessig klart bedre på nesten alle
områder i forhold til den eksisterende
referansen fra B&W. Og den er et
økonomisk scoop om du spanderer
en kvelds montering ved å kjøpe den
som byggesett.
Men det fantes enda et tilsynelatende
vanvittig godkjøp der ute som vi enda
ikke hadde hørt; XTZ 99.26 med sitt
utrolige lekre pyramidekabinett i sort
høyglans. Denne hadde fått full uttel-
OBS! Full test i
neste Fidelity.
Og da skikkelig
innspilt!
ling med maks karakter for samtlige
parametre hos Lyd&Bilde. Med det
solide kabinettet og de meget avanserte
elementene fra bl.a norske SEAS-pluss
en rådyr bånddiskant-MÅTTE dette låte
fenomenalt bra i forhold til den utrolig
lave prisen.
Vi hadde faktisk en smule dårlig
samvittighet i forhold til den norske
produsenten da vi så disse høyttalerene ved siden av hverandre. Dette måtte
da være ren utklassing?
Testpanelet:
Knut Vadseth:
Tross mangel på tiltrekkelig innpillingtid, var førsteinntrykket av denne
pyramideformede ”luksuhøyttaleren”
til budjettpris ganske overbevisende.
Og det mest positive var at konstruktørene ikke hadde overdrevet lyden
fra den kostbare bånddiskanten, men
dempet denne ned slik at diskanten
ikke trakk oppmerksomhet til seg selv,
men skapte luft og bra overtonstruktur og oppløsning til selv komplekse
lydbilder.
Men ganske raskt begynte vi å lure
på om bassen var fornuftig avstemt i
og med at denne ikke gikk særlig dypt,
men til gjengjeld ble avsluttet med en
solid ”pukkel” rundt ca.60Hz. Det hele
ble dermed en voldsom en-tone bass,
men med liten dynamisk variasjon.
Dette kan umulig bare skyldes mangel på innspilling? Og på nesten kliss
samme måte som med den kinesiske
Xindak forsterkeren, var her heller
ikke særlig trøkk i det avgjørende viktige grunntoneområdet et par oktaver
høyere. Siden jeg også tidligere har
merket meg denne rare prioriteringen
av feit bass og slank grunntone fra
andre kinesiske produsenter, kan man
undres om dette er en typisk kinesisk
”sound”?
Men mangelen på et solid grunntone, førte også til at den flotte diskanten etterhvert ble litt slitsom da
den ble spillende litt ubalansert i løse
lufta. Dessuten manglet her fokus og
rominformasjon. I forhold til prisen er
ikke dette spesielt urovekkende, men
likevel litt skuffende i forhold til våre
formidable forventninger i forhold til
det synlige potensialet. Bare kabinett
og råelementer ser ut til å koste langt
mer enn denne komplette høyttaleren
ferdig bygget og ferdig lakkert i mange
speilblanke lag ?
Anders Rosness
Overrasker med stor og avlappet
lydbilde. Etterhvert litt FOR avslappet,
men mellomtonen og stemmer står fint
og tydelig frem med bra definisjon.
Men bassen er litt entonig og går heller
ikke særlig dypt. Stemmer oppleves
etterhvert litt for lette som om stemmebåndene ikke tar veien om brystkassa
og her er også litt uro i diskanten som
blir hengende uten tilstrekkelig sam-
menheng med resten av lydbildet.
Her er likevel imponerende transientoppstarter , stort lydbilde og flott
piano (men også dette litt spinkelt på
grunn av en for slank grunntone) som
nok delvis kan skyldes manglende
innspilling. Jeg tar med denne rålekre
høyttaleren hjem for ytterligere innspilling og evaluering i et senere blad. Så
langt opplever jeg den i forhold svært
spinkle dynaBel 2S som langt mer
homogen og impulsvillig.
Rolf–Inge Danielsen
Imponerende! Flott balanse, ingenting som stikker seg ut, herlig oppløst
diskant helt fri for fnidder og grums.
Men bassen går ikke særlig dypt i
forhold til kabinettstørrelse og antatt
kvalitet av det påkostede SEAS-elementet. Men pokker; vi snakker om
en veldig rimelig høyttaler og her er
kanskje ikke så mye drahjelp i det
store lytterommet? Men også stemmer
mangler litt kropp som skal gi vekt og
tilstedeværelse i lydbildet. Lyden er
imponerende nok, men det begynner
å bli litt slitsomt å lytte til den over
lengere tid...
3
Budsjettreferansen 2008
dynaBel 2.S:
Ingen pusekatt
Denne Frode Steen konstruksjonen ser liten og uskyldig ut,
men er likevel knapt noen pusekatt! For her er forbausende
dyp bass og fremfor alt en dynamisk og engasjerende spillestil som både gleder og imponerer.
Testpanelet:
Rolf-Inge Danielsen:
Her har vi nå både kropp og sammenheng i lydbildet! XTZ er en super høyttaler til prisen, ingen tvil om det. Men
det er pinadø dynaBel også! Jeg er utrolig overrasket over at denne lille høyttalere, som jeg selv aldri før har hørt,
forbigår kineseren med solide marginer
på flere områder med en langt mer
homogen og helstøpt lyd som oppleves
også mer naturlig. Og som også er lettere å leve med lydmessig. For å få ned
prisen mot XTZ må man riktignok skru
og lodde litt på egenhånd, men jeg vil
nok tro at de fleste vil synes dynaBel
er et usedvanlig godt kjøp også ferdig
snekret av Frode Steen & Co.
Anders Rosness
Denne seansen bare bekrefter det jeg
skrev i forrige nummer og Tore Dag i
82
nr. 27! Men nå får vi konstantert at
her er en bedre sammenheng og bedre
kropp enn på den større XTZ. Faktisk
også en bedre bass om det ikke skjer
noe dramatisk når vi får mørnet XTZ
over en lengere periode? DynaBel er
en trivelig høyttaler som er fabelaktig
god til prisen, men ikke helt i high-end
land som for eksempel stativhøyttaleren
Respons Baby Grand.
Knut Vadseth:
Jeg har selv testet den større gulvstående modellen av dynaBel 2S, men var
uforberedt på at forskjellen var såvidt
liten både med hensyn til lydnivå
og ikke minst i bassområdet. Og jeg
var totalt uforberedt på at lyden fra
denne lille stativhøyttaleren skulle
være både såpass oppløst og raffinert
samtidig som den fylte den relativt
store stuen med så mye godlyd. Her var
et fremragende panoramisk lydbilde
med betydelig dybde, og her var også
en fremragende dynamisk kontrast
som ga virkelig liv til den hermetiske
musikken. Ikke minst dette var helt
overlegent bedre på dynaBel fremfor
utfordreren ATZ.
At den lille høyttaleren også hørtes
”større” ut enn den kinesiske, virket
ganske naturstridig. ”Utklassing” er
knapt nok det rette ordet for å forklare
forskjellene på disse høyttalerene som
begge gir mye for pengene. Heller ikke
dynaBel er ”perfekt”, og det finnes
stativhøyttalere som låter like naturstridig stort og flott og som også er
enda mer homogene og som man kan
spille ganske høyt på over enda lengere
perioder uten lyttetretthet. Men disse
koster alle temmelig mye mer!
Audio Note AX-2:
Retroraring
Denne billige retromodellen
fra England ble en snakkis
på Hortenmessa. Vil den
jekke ut dynaBel ved en
direkte sammenlikning?
Testpanelet:
Anders Rosness:
En imponerende villig og billig tass som gjør så godt den
kan. Men nå blir det stereoanlegg anno 1970 med utmerket klangstruktur og en varm balanse med god kropp.
Men tredimensjonaliteteten er dyp som en strek. Selv
stereobredden oppleves smal, nesten mono, og med ganske
tåkete fokus. Men igjen; klangstrukturen er utmerket. Og
det var det!
Rolf-Inge Danielsen:
Fin klang og en naturlig instrumentlyd. Men her er null
fokus og få lydkoder som kan fortelle deg om akustikken
i opptaksrommet. Flott liten høyttaler som er både billig
og bra på enkelte aspekter av musikken. Og som sjelden
låter stresset. Men magien fra Horten uteble sammenliknet med dyrere og mer moderne høyttalere.
Knut Vadseth
Forbløffende fin instrumentklang med fin rasp og samtidig total mangel på stress. Men like forbløffende er den
totale mangel på tredimensjonalitet og dybde og fokus.
Det har faktisk skjedd noe med lyden av høyttalerene de
siste årene, og dette er en eldre konstruksjon. Men det låt
da veldig fint på et lite hotellrom i Horten? 3
3
Budsjettreferansen 2008
Music Hall cd25.2 CD spiller
Klar og kontant
Etter lovord fra flere kanter – og med sin meget attraktive pris – skaper
Music Hall forventninger om å finne nok et røverkjøp fra det fjerne øst.
Av Anders Rosness
«Fra første
anslag blir den sødmefylte og lekre Marantzlyden utfordret av en kineser.»
E
lektronikk med et navn som
Music Hall får undertegnede til
å fantasere om kinesere med
elendige engelske språkkunnskaper og ditto innsikt i vestlig mentalitet i gruppesamtale om merkenavn
(klart music skal være med – klart det
må ha noe med konsertsal å gjøre) - vel
– alle vestlige fordommer om Kina når
overflata med det samme. Og så viser
det seg at historien er en helt annen
(som vanlig). For det er en entusiastisk
amerikaner med lang fartstid i hifi
bransjen som står bak dette merkenavnet!
Opphavsmannen er nemlig amerikaneren Roy Hall som har drevet hifi
import og distribusjon i USA siden
1985 – hovedsakelig fra UK. Music Hall
var hans opprinelige firmanavn, og er
etter hvert blitt et slags in house merke
som hovedsakelig ble brukt på det ame-
84
rikanske markedet. Hall er importør av
flere britiske merker (Epos og Creek)
og har levert platespillere (som ligner
svært på Rega) og annen hifi under
navnet Music Hall. Elektronikken består nå av flere forsterkere og CD-spillere pluss diverse snacks som produseres
i Shenzhen, Kina. Den samme fabrikken huser også produksjon av Shanling
produktene som burde være kjent for
Fidelitys lesere. Distribusjonen av Music Hall elektronikk har for lengst bredt
seg utenfor USA, og nå ser det også ut
til at Norge står for tur. Dette skyldes
nok ikke minst at Stereophile har gitt
mykje åtgaum til disse relativt rimelige
produktene – noe som naturligvis også
har pirret Fidelitys nysgjerrighet.
Greit utstyrt
Music Hall cd25.2 er faktisk annen
generasjon av spilleren cd25. Det er
sett en svært lik Shanling modell, men
den skal ifølge Music Hall ikke være
identisk... Okke som med sin vekt på rundt 7 kg, skaper
denne veldreide CD-spilleren tillit fra
første stund. Den er slank og velproporsjonert, har få knapper og en smekker
fjernkontroll. Displayet er kanskje noe
kontroversielt utformet med sitt runde
øye – det skiller den i hvert fall ut fra
mengden av relativt like produkter.
Baksiden har bøssinger av god kvalitet, og er utstyrt med både optisk og
koaksial utgang. Derimot finner du
ingen balansert utgang, synd, siden
lydkvaliteten faktisk kan gjøre den til et
alternativ i anlegg hvor slikt er utbredt.
Avtakbar nettledning har den dog
– flott - det gir tweakere flere muligheter for eksperimentering.
Philips har levert transporten VAM
1202/19; et godt løpeverk som an-
vendes i gode CD-spillere fra uttallige
produsenter. Med sin relativt solide
oppbygging får det gode arbeidsbetingelser i Music Hall spilleren, men enda
mer mekanisk demping vil kanskje
forbedre lyden ytterligere.
DA konverteren er av typen 24
bit/192 kHz og kommer fra velkjente Burr Brown. Typenummeret er
PCA1738 – en konverter også andre
har brukt med godt resultat. Slikt gir
dog ikke mulighet for Super Audio
avspilling – et savn i sammenlikning
med vår budsjettreferanse Marantz SA
7001. Forbedringene i denne utgaven
ligger ellers ifølge produsenten i bedre
op amper i linjedelen og forbedringer
i strømforsyningen. Under lokket er
det svært pent og ryddig. En relativt
stor ringkjernetrafo og en symmetrisk
oppbygging med mange diskrete komponenter både i digital og analogdelen
sladrer om omtanke og en klare hifi
ambisjoner. Kvaliteten er over forventning i forhold til pris.
Betjeningen er enkel og liketil, men
en forsinkelse som er innebygd i knappene tar litt tid å venne seg til. Her
kommer man ikke umiddelbart til neste
spor – og dermed trykker man kanskje
to ganger før noe skjer. En vanesak men irriterende i begynnelsen. Alt i alt
Lyden av budsjett?
Det var nok med litt blandede følelser vi
satte i gang første CD. Riktignok virket
den solid, men langt på vei minner den
mest om gammelreferansen Cambridge
Azur 640C. Det er forresten ikke siste
gang det vil bli nevnt i denne testen.
For- her er det klarheten som trer
inn på banen. Fra første anslag blir
den sødmefylte og lekre Marantz-lyden
utfordret av en klarere og mer kontant
kineser som ikke sukrer cresendoene.
Den går resolutt i gang med å presentere hver eneste musiker med full
dynamikk. Uten tvil i retning av Azur
– men med klart mer detaljer i tillegg.
Det er ikke vanskelig å høre at dette er
en god CD-spiller!
Det er faktisk lenge siden en CD-spiller har fått meg til å bruke så mye tid
foran anlegget. Plate etter plate – time
etter time. Jeg har en fin samling av
vårt danske ”søsterblad” High Fidelity
liggende. Mange bra enkeltopptak
– svært godt egnet for testbruk, men de
skal ikke undervurderes når det gjelder
kunstnerisk innhold heller. Det bekreftes til fulle med CD25.2 i anlegget
- denne spilleren formidler innholdet
med den glød og realisme som skal til
for å lete fram et spor til – og enda et
spor. Disse musikksnuttene har jeg hørt
i uttallige sammenhenger og anlegg,
og de sier meg mye om kvalitetene et
produkt har, og eventuelt mangler. Slikt
blir nådeløst avslørt med disse platene.
Jeg kan herved anbefale på det sterkeste å ta dem fram hvis du har noen i
skapet – her er det mye snadder.
Notatene fra lyttesesjonene sier sitt:
Godt driv – svinger til tusen – uttrykksfullt – de positive adjektivene står i
kø. Men la oss ta en litt systematisk
oppsummering: bassen er både dyp
og passe dosert, men den går ikke like
dypt som med Marantz SA7001. Her
blir avgrunnsdype passasjer portrettert
enda mer nyansert med Marantz – selv
med sokkelhøyttalere som XLZ. Etter
en avsjekk med Terje Rypdals ”Singles
collection” ble duellen avgjort: Her
bånna Excel elementet med kombinasjonen Xindak/Marantz – mens det
med Abrahamsen V 2.0/Marantz gikk
naturstridig dypt - fabelaktig til et budsjettanlegg med sokkelhøyttaler å være.
Med Music Hall flyttet fokuset vekk fra
bassgjengivelsen – det totale uttrykket
var vel så dramatisk – men det var ikke
bare dypbassen fra Kjellemyr/Bakken
som fikk all oppmerksomhet. Bassen er der, ikke fullt så dyp, litt mer
kontrollert, men utvilsomt av stram
og svingende karakter. Den setter ikke
høyttalerne på like store prøver, men
det er faktisk bare bra i denne sammenheng. Fra nedre mellomtone og oppover er det ingen tvil: CD25.2 rydder opp
i stor stil. Marantz SA7001 har også
mye av den samme spilleglede, men
blir i overkant entusiastisk til tider. Det
avslører Music Hall med all mulig tydelighet. Som sagt har jeg brukt masse tid
foran anlegget, og spilt mer og mer på
Music Hall. Det ble til at jeg koplet inn
vår referanse for en avsjekk spor for
spor – men det ble raskt koplet tilbake
til CD25.2. For å prøve å sette halen på
grisen: det er rett og slett mikrodynamikken som stemmer bedre. Det høres
ut som større klarhet, og skyldes de
bitte små transienter og oppstarter som
times mye bedre, og som forløper på en
mer ryddig måte. Jeg kjenner det igjen
fra Fidelitys referanseanlegg; du er ikke
i tvil om hva som er riktig eller feil når
det opptrer i sammenlikningstestene
der. I diskanten er den en større ro
– mindre fnitter og grums. Cymbaler
og triangler er skarpe – men på en
dynamisk måte som øret umiddelbart
kjenner igjen. På en del innspillinger,
for eksempel. Opus 3 eller eldre Verve
er forskjellene faktisk mindre enn
med ”konvensjonelle” innspillinger. På
SA-CD innspillingene roer Marantz seg
litt ned – her gjengir den i toppklasse.
Men det er ikke nok til å vinne denne
sammenlikningen. Med konvensjonelle, vanlige CD-plater er Music Hall
lydmessig overlegen. Jeg nevnte Cambridge Azur 640C II: den har noe av de
samme kvaliteter som Music Hall, men
ble for grov og fokuserte for mye på de
store linjene. Nå er den kontante gjengivelsen tilbake, men denne gangen
med mye flere detaljer, og med større
dynamisk spennvidde. Med Marantz er
alt mer pent og pyntelig, men avsløres
som litt for ”snilt”- dramatikk og kontrast er rett og slett for mye nedtonet.
Alt i alt er det derfor ikke så vanskelig å
velge: budsjettreferansen har fått en ny
signalkilde – igjen!
Den totale musikkopplevelsen fra
budsjettanlegget er med Music Hall
oppe på et svært høyt nivå. En rask lytt
fra lyttepanelet bekreftet dette – det
nærmer seg high end lyd – og fanger
oppmerksomheten fra alle i nærheten.
Totalt sett kler komponentene hverandre godt lydmessig, og særlig i det viktige grunntoneområdet er feilene færre
enn noen gang. Fidelitys budsjettreferanse gltrer med en musikkgjengivelse
som overgår mange kombinasjoner til
både to, tre og fire ganger prisen!
Oppsummering
Med Abrahamsen forsterkeren og
dynaBel 2S høyttalerne (eller de testede
XLZ 99.26 for den del) er nivået på
musikkgjengivelsen fra budsjettanlegget meget forbedret i forhold til for
kort tid siden. Marantz har vært en fin
match så langt, men dens noe sukrede
spillestil har nok lagt et ”rosa slør”
over det hele. Riktignok strammer den
seg kraftig opp med SACD-plater, men
siden 90% av spilletiden faktisk utgjøres av vanlig CD hos meg, blir det litt
for sjeldent. Music Hall CD25.2 er en
svært velspillende CD-avtaster som vil
forbedre lyden i de aller fleste musikkanlegg i budsjettklassen. Hvor god den
er i forhold til to og tre ganger dyrere
konkurrenter regner jeg med at vi vil
komme tilbake til i direkte sammenlikningstester neste år.
Pris: 5.990
Importør: Maxwell Hi-Fi
85
3
Budsjettreferansen 2008
Budsjettreferansen
86
2008!
Aldri har du hørt maken til prisen!
Av Anders Rosness
Budsjettreferansen:
• Music Hall CD25.2 CD spiller
• Abrahamsen v2.0 integrert
forsterker
• dynaBel 2S høyttalere
• Monster interconnect/Kimber høyttalerkabel dette anlegget. Maken til vitalitet og
spilleglede er ikke hørt fra integrerte
forsterkere til under kr 10 000 så langt.
Det finns kinesiske rivaler fra Xindak
og Cayin som kan spare deg for noen
tusenlapper, men som foreløpig må bite
i gresset når det gjelder lydgjengivelse.
Abrahamsen v2.0 skal varmes godt opp
før bruk, men honorerer den tålmodige
med en naturlig og saftig gjengivelse
du aldri kommer til å bli lei. Her er det
platens innhold som presenteres, og det
med ekte entusiasme og masse detaljer.
Forsterkeren virker stabil og mekanisk
solid og har bla muligheter for bruk av
balansert CD-spiller og sammenkopling
med flerkanalsopplegg. Et suverent
stykke arbeid fra en mester i hi-fi faget!
dynaBel 2S høyttalere
La deg ikke lure av dette unnselige
høyttalerbyggesettet til sin moderate
pris. dynaBel 2S er ikke bare et par
gode bakkanaler til hjemmekinoen,
men rett og slett et lydmessig gjennombrudd på budsjettfronten! Den kan
rocke solid med en skikkelig kombinasjon av forsterker og CD-spiller som
her. I tillegg spiller den sarte klassiske
og jazzinnspillinger så tårene formelig
spretter hos tilhørerne. Bør absolutt
stå på sine tilbakelente sokler, og vil
da overraske med sine store og solide
lydbilder. Tonalt er den godmodig og
behagelig uten vesentlige mangler til
prisen. Den komprimerer sensasjonelt
lite, og utklasser dermed mange rivaler
i klassen. Spiller alt fra Dream Theatre på full guffe til Radka Toneff med
stearinlys!
Kimber 4 TC høyttalerkabel/Monster Interlink 400 mkII signalkabel
M
usic Hall CD25.2 CD spiller
Dette er ferskeste produkt i budsjettreferansen, og er en bombe
av en spiller til prisen. Music Hall 25.2
har en rett fram, dynamisk og svingende
gjengivelse, som matcher de andre
produktene i anlegget perfekt. Den har
samtidig en oppløsning og detaljering
som gjør lytteren nysgjerrig og stadig
sulten på mer musikk og nye plater. CD
25.2 virker dessuten mekanisk solid
og driftsikker, og har ingen lydmessige
rivaler til prisen.
Abrahamsen v2.0
integrert forsterker
Denne forsterkeren strekker budsjettet til over grensen på kr. 20 000 totalt,
men etter flere ekstrarunder må vi bare
erkjenne at den er et soleklart valg til
Kombinasjonen av Kimber høyttalerkabler og Monster Interlink 400mkII
er også svært mye for pengene, og har
fulgt budsjettreferansen i lang tid. Jeg
har riktignok kostet på et par Kimber
4TC, som kler budsjettreferansen 2008
svært godt. Som Monster interlink
kabelen slipper den gjennom det aller
meste av informasjon, og er nøytral
uten å framheve noen deler av frekvensområdet. Kombinasjonen fungerer utmerket til de aller fleste produkter
jeg har testet til prisen. Håper på å teste
flere alternativer innen kåring av neste
års budsjettreferanse! 3
87
Referanser på stasjonen
Ref3a sine minste høyttalere på skinner fra Hifi-stasjonen til
Fidelitys minste lytterom. Små forhold, men store lyttegleder!
Av Rolf-Inge Danielsen, ri.danielsen@gmail.com
O
m det er fra Rema 1000 ideen
ble snappet opp er jeg usikker
på, men at det er enkle forhold i
delefilterene til høyttalerne fra Ref3a er
helt klart. I dette tilfellet består delefilteret av 1 – EN! – komponent, og det er
en kondensator for å stoppe skadelige
lave frekvenser fra å nå diskantelementet. Bass-/mellomtonelementet er altså
koblet direkte til terminalene bakpå og
derved rett på utgangene til forsterkeren din. Dette pleier å borge for åpen
og gjennomsiktig lyd, og samtidig litt
rotete frekvensgang. Men målinger har
tidligere vist seg å være retningsgivende
og ikke nødvendigvis fasit. Dulcet er små
høyttalere, veldig små faktisk, og med en
knøttlite basselement. Medlemmer av
livsstilsklubben ”Livet starter ved 20Hz”
kan egentlig bare stoppe lesingen her,
og finne annet interessant stoff andre
steder i bladet. For dette handler ikke om
utstrekning i bassen eller jordskjelvfaktor
selv om Ref3a med den rette musikken
kan få deg til å synes at jorden skjelver
under føttene dine. Den rødlige beisede
og klarlakkede finéren på testeksempla-
88
rene hadde ikke størst WAF her i huset
mens far sjøl synes de er tøffe, både
aluringen rundt basselementet, den flate
fase-”korken”, avfasingen på sideveggene,
det bøyde bassrefleksrøret og terminalplaten av aluminium med biwiringsterminaler av god kvalitet. Prikken over i-en
er at det sedvanlige forgylte blekket som
forbinder terminalene er erstattet av kobber fra selveste Cardas!
«Dulcet fra Ref3a
er høyttalerne
som får deg til å
høre ferdig låten i
stedet for å skippe til neste»
Oppkobling og oppstilling
Ref3a Dulcet ble koblet til min
Unison Research Unico Secondo via
Eichmann Express 6 høyttalerkabler.
Kilden var min Benchmark DAC1
med Sony drivverk, som vanlig kablet
med Kimber D-60 og Whistler. Høyttalerne ble satt på Solidsteel SS-6 stativer med holfiputer som mellomlegg.
Etter anbefalinger fra Ref3a vender
diskantene utover og høyttalerne
peker (nesten) rett fremover i rommet. Siden jeg er tilhenger av luft og
dybde i lydbildet fremfor basskvantitet så fikk også Dulcet som de fleste
andre høyttalere som er innom sine
90 cm til bakvegg og rundt halvmeteren fra sidevegg. Lyttingen foregår
som delvis a-b sammenligninger over
kortere perioder samt lengre perioder
hvor høyttalerne brukes til både aktiv
og ukonsentrert lytting, det er faktsik
påfallende hvor mange av inntrykkene som kommer når man sitter
med nesa i en bok eller et tilfeldig
hifimagasin mens musikken spiller i
bakgrunnen.
Lyden av små referanser
Første aha er dybden og størrelsen på rommet. Neste evnen
til å fullstendig forsvinne i lydbildet. Og så kommer overraskelsen med punchen. Senere overrumples du av ektheten
på applaus. Togsang fra liveplaten til Kari Bremnes blir herlig
brutal og tøff, uten at de små høyttalerne på noe tidspunkt
mister kontroll eller låter forvrengt. Lavere følsomhet enn
mine egne Dynaudio virker det som på volumkontrollen
til Unico Secondo, selv om de er oppgitt til et par dB høyere i specs. Hvis det ikke bare er at dette låter litt renere så
jeg fristes til å skru høyere? Selv på trommesoloen på låten
Søvngjengersken fra samme album overrasker og overbeviser
Dulcet, neida de har ikke like mye fysisk bass som mine egne
Dynaudio, men det som er av bass presenteres såpass konturskarpt og definert at jeg savner fint lite der jeg befinner
meg i sweetspot foran disse Ref3a sine minste høyttalere. Jeg
hadde på forhånd trodd høyttalerne skulle låte romantisk, litt
avdempet og snilt på grunn av inntrykkene etter lyttingen
til storebror Veena på Hifistasjonen på Elverum, men må avkrefte denne synsingen med en gang. Dulcet låter rett og slett
ærlig! Åpent og gjennomsiktig med et aldri så lite råtasspreg
på måten de spiller. Alltid med en slik finmaskethet og presisjon at det ikke låter harskt eller skrikende. Selv om høyttaleren først og fremst låter meget sammenhengende fra topp til
bunn, til tross for at den nok ikke har linjalrett frekvensgang
med sitt ufiltrerte basselement, så fascineres jeg av fokuset på
hver enkelt tone den klarer å frembringe. Her er det frodige
klangfarger kombinert med urmakerpresisjon og naturlig
utklinging som gjør det til en stor glede å følge hvert enkelt
instrument som spiller. Jeg har i løpet av ukene med Dulcet
ubevisst spilt mye ”ekte” musikk, altså musikk med ekte instrumenter og lite synther og programmerte rytmer. Om det
har vært Totta og Wiehe som synger Dylan, Sophie Zelmani
med sin vakre stemme eller Lars Lillo med sin fantastiske versjon av Erik Byes ’Vesle pike’ så er alltid musikken i fokus takket være disse høyttalernes (skitt la gå, jeg bruker det forslitte
uttrykket:) musikalske evner. Noen ganger er det lov å fryde
seg over hvilken herlig hobby vi egentlig har!
Oppsummering
Ofte blir man blendet av komponenter på testbenken og fokuserer på hva de kan og hvor godt de låter. Dessverre henger
ikke det alltid sammen med hvor velfungerende komponentene er musikalsk, noen ganger tvert imot. Dulcet fra Ref3a
er høyttalerne som får deg til å høre ferdig låten i stedet for
å skippe til neste, og som får deg til å glemme teknikk til
fordel for musikken. Utrykket musikalsk er både loslitt og lite
definerbart, samt ikke så rent lite utfordrende å fordype. Det
jeg legger i utrykket er at komponenten får meg til å trives
med musikken, glemme anlegg for en stund og flytte fokuset
fra hvor stram og definert bassen er over til å begeistres over
hvilket driv han der bassisten spiller med. Smått og godt kan
det oppsummeres med Ref3a Dulcet, hør dem og hør hva jeg
mener. Tror dere jeg er nysgjerrig på hvordan MM DeCapo
fra samme produsent låter etter dette? Gjett da!
Pris: 19.000 pr par
Importør: Hifi-stasjonen
Fakta om Ref3a Dulcet:
2-veis bassrefleks stativhøyttaler
Frekvensrespons: 48Hz til 20kHz
(avvik ikke oppgitt)
Følsomhet: 88dB
Impedans: 6 Ohm
Effekt-tålighet: 80 w kontinuerlig
Mål BxHxD cm: 19x30x24 (bunn) 18 (topp)
Vekt: 7 kg pr stk
89
J
eg har nemlig fått i stand en anstendig vinylrigg for første gang på snart tyve år. Og jeg hadde helt glemt at det
er så deilig, så vanvittig og forførende deilig! Så-langtinn-i-morgentimene-deilig, at jeg ikke har tid til å sove.
Så nå er jeg trøtt nå. Og verre vil det bli…
Prosessen før (den teoretiske)
Jo da, jeg har fra tid til annen hørt gode vinylrigger og til og
med kjøpt et par billige Regaer (aldri mer!) for å blåse liv i 80talls samlingen igjen, men liksom ikke fått den helt store opplevelsen av at det er verdt styret. Dessuten har jeg vært opptatt
med å få min egen CD baserte rigg til alt for mange penger, til
å prestere optimalt. Men så da, bestemte jeg meg endelig for at
vinylen skulle få en anstendig sjanse. Ikke en sånn ”så seriøst
at jeg snart blir skilt” sjanse, men en seriøs nok innsats og
investering, til at det i hvert fall smaker av fugl.
Det herjer en vinylbølge i Fidelityredaksjonen for tiden,
men det klarte jeg i min litt for travle hverdag å gå glipp
av, helt til jeg faktisk hadde bestilt både spiller, pickup og
RIAA. Derimot rakk jeg å konferere redaksjonens vinylguru
– Hr. Brekke og smugleste en hel del tester på nettet i beste
arbeidstid.
Jeg hadde stilt inn siktet på en samlet pakke til listepris
90
under 30 000,- og ganske snart kunne det virke som om alle
veier førte til …
VPI Scout. Etter alle solemerker, skulle denne spilleren
med sin gode JMW-9 arm, være en av bransjens virkelige
funn til prisen. Turen gikk dermed direkte til godtebutikken
for voksne – Lyric HiFi. Etter tilsvarende klappjakt etter en
brukt eller ny RIAA og en anstendig pickup, falt valgene på
henholdsvis Dynavector P-75 og den pickupen VPI gjerne
bruker på sine egne demoer, nemlig Dynavector 20XL. Sistnevnte hadde jeg nesten tilgang på privat, men selvfølgelig
fant eieren ut av at den likevel ikke skulle selges. Dermed var
det raka vegen til godtebutikk nr. 2: Planet Snapa. Så mye for
ambisjonen om miljø- og lommebokvennlig bruktkjøp.
Deretter var det bare å sette seg ned å vente på en pakke
fra VPI (over en måned!). For meg som allerede har ventet to
måneder på bestilt familiebil, begynner dette i seg selv å bli
en lei uvane!
Prosessen under (den praktiske)
Juleaften kom i år tidlig november til et lite rekkehus i Bærum. Pakken fra julenissen som lignet veldig på Tor Aamodt
(Lyric) ble selvfølgelig revet opp og monter umiddelbart.
Deretter var det bare å vente på at reinsdyret Rudolf skulle
Ny VPI platespiller:
Jeg er så trøtt...
Neida, jeg er ikke trøtt av kverulanter på nettet. Ikke er jeg trøtt av dårlige innspillinger,
sure kjerringer, krav om blindtester, alt for tunge testobjekter og for lange/mange/korte
kabler. Jeg skal ikke en gang klage over at jeg er trøtt på leverandører som aldri kommer
med testobjekter de har lovet. Neida jeg er bare trøtt! Trøtt fordi jeg ikke sover. Fordi jeg
sitter oppe halve natta og hører musikk. Frivillig. På vinyl!
Av Vidar Mørch
komme med godsakene fra Dynavector. Rudolf kom ikke,
men det gjorde Håvar Snapa. Til gjengjeld skjønte jeg at han
mildt sagt hadde full kontroll på vinylgreiene og ga meg
faktisk en følelse av at jeg ikke er så klin gæren likevel. Vel
er jeg gal nok til å investere mer i anlegget enn i den allerede
nevnte familiebilen, men hva vinyl angår, er jeg nok langt på
rette siden av mental balanse i forhold til Håvar.
Etter et par veldig hyggelige timer med montering og justering
(takk for hjelpen Håvar), var Scouten koblet opp mot den faktisk
ganske gode preampen i min fortsatt ekstremt verdsatte Bladelius
Gondul (nå i mk2 utgave og med analogt inngangskort).
Litt rusten håndtering av platebørste, løftearm og platestrammer senere (det er tross alt 20 år siden) var musikken
i gang. Og dæven, som vi var i gang. Uinnspilt pickup, ditto
RIAA og ikke minst en totalt ubrukt analoginngang på Gondulen til tross – det spilte allerede glimrende!
Dag 2, og jeg var allerede på hæla med hensyn til nattesøvn.
Prosessen etter (den emosjonelle)
Det har gått litt tid siden jeg fikk vinylriggen i hus nå, og ting
har ikke blitt det spor bedre. Lyden tar seg stadig opp. Det vil
si, først ble det verre og verre, og så ble det bedre. Snapa advarte meg mot den tendensen under innspilling av pickupen.
Men altså, ting har siden den dagen gått nedover:
Det låter bedre. Jeg finner stadig gamle innspillinger jeg
ikke har hørt på lenge og bare MÅ høre før jeg legger meg.
Jeg kjøper brukte plater over en lav sko. Jeg surfer på nettet
etter 180 og 200 grams plater. Jeg forsømmer det andre
utstyret jeg skulle testet for Fidelity og jeg flørter med å ta
ut sykemelding for å bli hjemme med vinylriggen. Veien
blir kortere og kortere til utstrakt bruk av koffeintabletter og
espresso for å tøye døgnets timer. Dette går helt galt!
Se opp for annonser for salg av vinylrigg, finansiert av min
kone og arbeidsgiver i fellesskap!
OK da, fullt så ille er det egentlig ikke med meg. Men, jeg
må likevel bare innrømme at det har vært ufattelig deilig å ta
i bruk vinylen igjen, og kjenne (les: høre) akkurat hvorfor noe
av magien ble helt ut med badevannet den dagen CD platene
tok over hylleplassen. Det handler litt om ørevennlig lyd, mye
om dynamikk og en hel del om selve ritualet med vinylplater.
De har store og flotte covere, de kan ikke fjernstyres og de må
dulles og dikkes litt med. Sånt blir man glad i. Og glad for!
Og litt trøtt og gæren.
Takk for meg – nå har jeg en plate jeg må spille.
Vidar
91
Vinyl
333
Del II.
Et stort prosjekt
Pro-Ject har alltid vært en garantist for god lyd til pengene. Her fortsetter
vi testen fra Fidelity nr 29 av diverse produkter fra den østerisk/tjekkiske
produsenten for å se om dette fortsatt er tilfelle.
Av Gunnar Brekke
P
latespilleren Pro-Ject RPM10 klarte ikke å gjøre seg
fortjent med en plass på min
personlige favorittliste. Dette
første forsøket på en dedikert highend-platespiller fra den østerisk/tjekkiske produsenten gir ikke samme
valuta for pengene som de billigere
spillerne fra Pro-Ject. Tonarmens
manglende ytelse sammen med stive
moving coil pickuper gjør den mindre
interessant enn mange av de likt
prisede konkurrenter. Men sammen
med isolatoren fra The Cartridgeman
hever RPM-10 seg flere klasser - men
kommer likevel ikke helt i mål - etter min smak. Bruker man derimot
mykere pickuper enn de jeg normalt
foretrekker blir historien en helt annen og da kan dette meget vel være
platespilleren for deg.
Strømforsyning.
Pro-Ject Power Box II.
Til II’er serien har Pro-Ject valgt å lage en ekstra strømforsyning.
Denne benytter seg av en 16 V/1000 mA veggvorte i stedet for de
enkelte aktive komponentene som alle er utstyrt med en 16V/500
mA veggvorte. På frontplaten er det 4 trykknapper – med matchende blå lysdioder - som slår av og på tilsvarende 4 utganger på
baksiden. Her kan mao. forsyne 4 forskjellige II’er bokser. I tillegg til
de her testede Tube Box II og Speed Box II finnes det nemlig en drøss
andre II-erbokser. Man får den halvlederbaserte RIAAen Phono Box II,
hodetelefonforsterkeren Head Box II og det nye linjetrinnet Pre Box II.
Power Box II kan ikke benyttes sammen de nye effektforsterkerne
Stereo Box II og Mono Box II som begge benytter seg av vesentlig
større strømforsyninger (20V/3000 mA).
Jeg koblet først opp bare Tube Box II gjennom Power Boxen og
mener jeg fikk en klar forbedring av lydkvaliteten med dette. Gjengivelsen ble strammere og mer solid. Mellomtonen ble litt klarere
og det var mer luft i toppen. So far, so good.
Men så koblet jeg i tillegg opp Speed Box II gjennom Power
Boxen. Da forsvant det jeg hadde tjent. Status quo.
Det er tydlig at ved levering av strøm til flere bokser kommer
Power Box II til kort. En sjekk ved å koble den dobbelt så kraftige
veggvorta fra Power Boxen direkte til Tube Boxen bekreftet dette.
92
Igjen hørte jeg de forbedringene jeg hadde hørt tidligere – ja kanskje enda tydligere. En ytterligere sjekk med Power Box veggvorta
koblet direkte til Speed Box II bekreftet i hvert fall at Boxene i II’er
serien gagnes av en større strømforsyning.
Dette bringer oss tilbake til selve Power Boxen. Jeg kan ikke se at
den gir noen lydmessig forbedring til de andre boxene annet en
den man oppnår med den større vorta. Her må jeg ta forbehold
om at den ene av boxene jeg hadde tilgjengelig var Speed Boxen
som ved drift av motoren kontinuerlig trekker relativt mye strøm.
Det kan godt tenkes at Power Box II ville gjort en mye bedre jobb
om den fikk trekke bare forsterkerkomponenter. En skal heller ikke
undervurdere kulhetsfaktoren på Power Box II. Hadde jeg gått for
et komplett Box II anlegg tror jeg sannelig jeg hadde kjøpt Power
Box II også, for på denne måten fått; flere bokser, mindre kabelrot,
flere lysdioder og rett og slett et kulere utseende anlegg.
Dimensjoner: 105 x 38 x 105 mm
Vekt: 0,545 kg (uten vorte)
Pris: kr 1.500
Importør: Ljudtema
En mindre Tubebox.
Pro-Ject Tube Box II
Håkon Rognlien testet denne i Fidelity # 6 med
”second opinion” fra undertegnende i samme
nummer. Den var på det tidspunktet den klart
billigste rørbaserte RIAAen på markedet. Nå har
det kommet en enda billigere rørbasert RIAA,
og ikke overraskende er også denne signert
Pro-Ject.
Tube Box II er i elektrisk oppbygning ganske
lik storebroren. Den er en fleksibel RIAA som
håndterer både MC- og MM-pickuper. For MCpickuper benyttes en headamp med halvledere
for 20 dB ekstra gain. For det vanlige (MM) fonosteget benyttes to Electro Harmonix 12AX7EH
for ytterligere 40 dB gain. Bakplaten er foruten
bryteren som velger mellom 40 eller 60 dB gain
utstyrt med en bryter som kobler inn subsonic
(rumble)- filteret. En morsom greie med denne
boksen – og alle andre rørbokser fra Pro-Ject – er
at strømforsyningen er en 16 Volt AC veggvorte!
Man transformerer mao. 220 Volt fra veggen
ned til 16 Volt før man inni Tube Boxen transformerer dette opp igjen til de flere hundre Voltene
man trenger for å forsyne rørene. Men det virker,
og denne fremgangs-måten innebærer at det
kun er veggvorta som må EU-godkjennes mens
selve Tube Boxen ikke trenger noen form for
godkjenning. Dette kan være noe av forklaringen på den hyggelige prisen. Det er verdt å
merke seg at Tube Box II har forbedringspotensiale ved å bruke en bedre ekstern strømforsyning.
Mer om dette senere.
Lydmessig er også Tube Box II svært lik storebroren SE. Denne betraktningen gjøres på grunnlag
av kun to ukers lytting på SE-versjonen - for mer
enn 3 år siden – så den må taes med en klype
salt, men jeg syntes likhetene er store.
Headampen er det svakeste leddet i denne RIAAen.
Liksom på SE-versjonen opplevde jeg mine Lundahltrafoer som bedre enn den innebygde headampen.
Men dette skulle bare mangle når vi tar prisen
med i betraktningen. Til tross for dette vil jeg si at
kvaliteten på headampen i Tube Boxen er såpass at
den forsvarer bruk av rimelige til middels dyre MC-
pickuper. Forbedring av pickup mer en kompenserer
for mangler i headampen.
Selve (MM) fonotrinnet er knakande godt. Det gir
den store varme lyden som vi typisk forbinder med
rør. Selvfølgelig finnes det bedre RIAAer der ute
– med strammere bass, mer åpen mellomtone og
mer sprudlende diskant – men disse koster fort langt
mer enn Tube Boxe II. Det er også verdt å merke seg
at Tube Box II fungerer meget godt sammen med
Audio Technica AT-95. Dette utgjør en billig kombinasjon som det er svært vanskelig å slå.
Som rørfantast måtte jeg selvfølgelig prøve meg
med alternative rør i Tube Boxen. Flere gode
varianter av 12AX7/ECC83 ble prøvd, uten at resultatet løftet seg noe voldsomt. Dette viser at de
standard 12AX7EH fra Russland gjør en utmerket
jobb i denne koblingen.
Alt i alt er Pro-Ject Tube Box II et meget hyggelig
produkt. Med prisen i mente bør dette bli en ny
toppselger for Pro-Ject. Det eneste problemet jeg
ser for produsenten er at her får du en (bortimot?)
like god RIAA som Tube Box SE - til vesentlig lavere pris og med uendelig mye flottere design. Dette
kan nok strupe salget av SE-boksene fullstendig.
Dette har nok Pro-Ject tatt med i betraktningen.
De har allerede en ny (sannsynligvis enda dyrere)
Tube Box II SE på beddingen.
MMGain: 40 dB
Inngangsimpedans: 47 kOhm
Signal/støy forhold: 84 dBV
MCGain: 60 dB (20+40)
Inngangsimpedans: 100 Ohm
Signal/støy forhold: 67 dBV
Dimensjoner: 105 x 75 x 120 mm
Vekt: 0,670 kg (uten vorte)
Pris: Kr. 2.700,Importør: Ljudtema
En hastighetsvelger.
Pro-Ject Speed Box II
Det virker kanskje spesielt å koble en ekstern koblingboks til
platespilleren for elektronisk å kunne velge mellom 33.3 og 45
RPM. Dette kan man jo lettvint gjøre ved å flytte reimen mellom
de to sporene på motorpulleyen. På Pro-Ject RPM-10 - og mange
av dagens moderne platespillere - ligger drivreimen utvendig på
platetallerkenen, noe som gjør motor og motorpulley lett tilgjengelig for et slik håndgrep.
Men det hører mer til historien. I tillegg til muligheten for hastighetsvalg inneholder som regel alle slike eksterne bokser kretsløp
som regulerer den strømmen som leveres til selve motoren.
Siden Speed Box II er bygd for å forsyne Pro-Ject platespillere med
16 Volt vekselstrømmotorer er teknologien enkel. Man benytter
konstant motorpulleyens minste diameter – det sporet som vanligvis gir 33.3 RPM. I styringsboksen har man så muligheten til å
levere nettspenningens 50 Hz direkte for å få platetallerkenen til å
rotere med 33,3 omdreininger i minuttet eller konvertere frekvensen opp til 67.57 Hz for å gi 45 omdreininger i minuttet. I tillegg
har man som regel en form for filtrering slik at den vekselstrømmen som leveres er en ren og pen sinuskurve. Dette sikrer igjen
jevnere gange på motoren, noe som tydelig resulterer i bedre lyd.
Pro-Ject Speed Box II gir en liten forbedring i lyden. Vi snakker
ikke om radikale forbedringer, men en tendens til renere og fas
tere gjengivelse. Lydbildet blir mere fokusert og helhetsopplevelsen av platespilleren flytter seg et lite skritt nærmere mastertapen.
Jeg syntes Speed Box II utgjør en grei investering men er på ingen
måte eksepsjonell. Det er derimot storebroren... Speed Box SE.
Dimensjoner: 105 x 38 x 120 mm
Vekt: 0,540 kg (uten vorte)
Pris: kr 1.150
Importør: Ljudtema
93
En (mye) bedre hastighetsvelger.
Pro-Ject Speed Box SE
Der jeg opplever Tube Box SE og Tube Box
II som ganske like lydmessig opplever jeg
forskjellen mellom den rimelige Speed Box
II og den tre ganger så dyre Speed Box
SE som markant. Hastighetsvelgeren i SEserien er av en hel annen klasse.
Til å begynne med har man langt flere
muligheter med Speed Box SE. Foruten å
levere 16 Volt AC til Pro-Jects egne spillere
kan SE-boxen også levere 220 Volt AC,
noe som gjør at den kan brukes sammen
med nesten alt av platespillere der ute.
Nesten, siden Speed Boxen bare kan
leverer 3 Watt, noe som begrenser bruken
i forhold til platespillere med kraftigere
motorer.
En annen mulighet man får ved å gå for
Speed Box SE er muligheten for finjustering av hastigheten. Har man en platespiller som avviker på hastigheten kan man
ved hjelp av en stroboskopplate og SE boxen justere inn nøyaktig hastighet. For de
med absolutt gehør er dette en forutsetning for å slippe sure noter som skjærer i
ørene. For de 99.9 prosent av oss som ikke
har slike evner, kan hastighetsjusteringen
være et verktøy for å forbedre lytteopplevelsen – ved å skru opp hastigheten en
smule. Du ville blitt overrasket over hvor
mange av de fabrikknye platespillerne
der ute som går littegrann for fort for på
denne måten å framstå som litt mer spektakulær enn konkurrentene som går med
riktig hastighet. Her har du muligheten til
å finne ut hva du foretrekker.
Så var det displayet da. Det finnes vel
ingen tydligere måte å rope; jeg er platespillerentusiast, enn ved å ha et gigantisk
display i stua som lyser 33.3 eller 45.0
med store lysende røde tall. Jeg syntes
dette er kult men på den annen side har
jeg forståelse for dem som syntes dette
blir litt vulgært og høyrøstet. Da får man
heller gjemme unna Speed Boxen eller
bruke svart tape over tallene. Det finnes
ingen måte å slå av displayet. For Speed
Box SE er først og fremst et redskap for å
forbedre lyden av platespilleren din. Og
det virker.
For i Speed Box SE er filtreringen av
vekselstrømmen tatt mye lenger. Her er
”signalet” som kommer ut mye nærmere
en perfekt sinustone ved 50.00 eller 67.57
Hz enn det vi får fra Box II. En ytterligere
forklaring på at SE boxen fungerer bedre
enn IIer boxen kan være at SEen leveres
med den større 16 Volt/1000 mA veggvorta. Av erfaring vet vi nå at dette er en
fordel.
Uansett grunnen er det helt tydelig at SE
boxen overgår IIerboxen lydmessig. Her får
vi mye mer ro i lydbilde. Transientene står
som en påla. Lydbildet som tegnes av platespilleren er både bredere, dypere og stillere. Instrumentene tegnes med en finere
pensel og stråler mot deg fra en mørkere
bakgrunn. Tonalt spiller platespilleren noe
mørkere med Speed Box SE innkoblet, et
tydelig tegn på at det er mindre forvrengning tilstede. Men till tross for en mørkere
klangkarakter mister ikke hverken bass,
mellomtone eller diskant noe av sin troverdighet eller dynamikk. Opplevelsen minner
litt om den man får ved å bytte til et TV
med bedre kontrast. Fra LCD til Plasma.
Platespilleren spiller rett og slett mye
”bedre” med Speed Box II innkoblet. Da
er det ingenting å si på prisen når man
sammenligner den med andre tweek som
forbedrer platespillergjengivelsen.
Dimensjoner: 160 x 80 x 130 mm
Vekt: 1.250 kg (uten vorte)
Pris: Kr. 3.900,Importør: Ljudtema
Konklusjon.
Et produkt jeg ikke uten videre vil
anbefale er strømforsyningsboksen
Pro-Ject Power Box II. Den er både
praktisk i bruk og fin å se på, men gjør
fint lite for å forbedre lyden i forhold
til en større veggvorte. Da er en større
veggvorte en langt rimeligere – og
bedre - investering.
Pro-Ject Tube Box II er en utrolig
snerten liten boks som gir deg ekte
rørlyd billigere enn noen annen RIAA
på markedet. Lytt på denne før du
bruker mere penger. Det kan absolutt
lønne seg.
Pro-Ject Speed Box II er et produkt
som jeg vil anbefale Pro-Jecteiere som
føler behov for å kunne bytte hastighet
på spilleren ved hjelp av et tastetrykk.
Den kan også gi et aldri så lite løft i
lyden.
Pro-Ject Speed Box SE er rosinen i
pølsa som gir elektronisk hastighetsvalg, justering av hastigheten og solid
filtrering av nettfrekvensen. Prøv
denne med en Pro-Ject, en Rega eller
for den skyld med en Linn og bli overbevist. Ren strøm til motoren viser seg
å være er en av de aller viktigste kriteriene for å få god lyd fra platespilleren.
Takk for oppmerksomheten. 3
94
Cary Cinema DVD-7
333
Lydmesteren
Cary Cinema DVD-7 er ikke helt som andre dvd-spillere. Ikke har den analoge multikanalsutganger for SACD og DVD-Audio og ikke kan den avspille Divx og andre PC-baserte formater. Til gjengjeld er lydgjengivelsen av CD og DVD-plater førsteklasses!
Av Johnny Haugen
A
merikanske Cary Audio
Design ble stiftet i 1989 av
Dennis J. Had og hans kone,
angivelig mens de satt rundt
spisebordet i hjembyen (ja akkurat),
Cary. På dette tidspunktet hadde Dennis gjennom flere år gjort seg bemerket med sine Hi-Fi-konstruksjoner, og
ønsket å ta steget over fra «garasjeproduksjon» til å gjøre et levebrød av sin
mangeårige interesse.
Det lyktes over all forventning. I dag
102
eksporterer Cary Audio produkter til
over 30 land, og særlig rørforsterkerne
og CD-spillerne har fått en del oppmerksomhet i utlandet. De siste årene
har flere også fått øynene opp for Carys
hjemmekinoutstyr, deriblant DVD-7,
som ble kåret til årets DVD-spiller i
det amerikanske magasinet Electronic
House i 2006.
Cary DVD-7
Cary DVD-7 er oppfølgeren til DVD-6
som ble testet med godt resultat i blant
annet Fidelity (nr.11-2004) og Hjemmekino (nr.3 i 2005). Der var det særlig
lydgjengivelsen som gav forgjengeren
mange lovord, mens bildekvaliteten
ikke nådde helt opp blant de beste.
Med DVD-7 har Cary Audio Design
gått et viktig steg videre. Her har de
integrert en dobbel Faroudja bildekonvertor som kan mate tre aktive
videoutganger samtidig. Selv om denne
bildebehandleren var blant markedet
beste for noen år siden, er det likevel
ingen hemmelighet at den nå er innhentet (og forbigått) av Realta-brikken
fra Silicon Optix (Denon DVD-A1XVA/
DVD-3930) og Arcams Zoran Vaddis
808s bildeprosessor med ABTs videoscaler og deinterlacingsbrikke (Arcam
DV-139).
På lydsiden i DVD-7 har de integrert
lyddelen fra den prisvinnende CD-spilleren Cary 303/300 som alene koster
4000$ (!) i USA. Det skal med andre ord
ikke skorte på verken lyd- eller bildeambisjonene med DVD-7.
Design og utstyr
Allerede i det øyeblikk du løfter opp
spilleren fra den dobbelt-emballerte
esken, merker du at dette er noe helt
annet enn billig-spillerne fra «Rimi».
Badevekten slår inn på 15 kilo, godt
hjulpet av et solid stålkabinett og en
større strømforsyning. Bredden på
spilleren er forholdsvis standard med
sine 45 cm, dybden er derimot ekstraordinær med nærmere 40 cm, og krever
en temmelig dyp rack ved tilkobling av
forskjellige lyd- og bildekabler.
Selve testeksemplaret er i sort farge,
men den kan også fås i sølvgrå finish
for de som ønsker det. På fronten finner du de viktigste navigeringsknappene samlet i et heksagon (sekskant).
Til venstre for plateskuffen er i tillegg
en egen knapp for å slå av samtlige bildekretser ved to-kanals musikklytting
for best mulig lydkvalitet.
Displayet gjengir spor og tidsanløp
i en mørkeblå farge. Det hele fremstår
som ganske eksklusivt og ryddig, men
tegnene i displayet er i minste laget for
de som sitter et stykke unna.
På baksiden finner du en blanding av
vanlige og uvanlige inn- og utganger.
Av videoutganger er DVD-7 representert med kompositt (video), S-video,
komponent (RCA og BNC), RGB med
H/V-sync (BNC) og en HDMI (1.1).
Det eneste som egentlig mangler er
en Scart-kontakt, men bruker du over
30 000 kroner på en dvd-spiller, bør
du i det minste bruke komponent eller
HDMI-utgangen for å utnytte bildekvaliteten i denne spilleren.
på markedet akkurat nå. Den fungerer
som en hvilken som helst ren cd-spiller, og oppstart, skifte av spor, både på
cd og dvd, skjer øyeblikkelig! Årsaken
til dette ligger antakelig i at dvd-spilleren først og fremst er bygget for kun
å avspille cd og dvd i alle sine originale
og brente varianter (CD-R/RW, (S)VCD
og DVD+/-R/RW).
I tilegg til at den er usedvanlig rask
og navigeringsvennlig, må jeg nesten
nevne at dette er den første «high-end»
dvd-spilleren jeg har eid siden 1997
som uten problemer har tatt ALLE testplatene mine på cd og dvd. Herunder
tilhører utfordringer som soneproblematikk, vannmerker, lagbytte og dype
riper. I det hele tatt har den i løpet av 6
måneder ikke hatt en eneste lyd- eller
bilde «drop-out», så her er det bare å ta
av seg hatten for Cary!
Fjernkontrollen er på liknende vis
en oppvisning i ergonomi. Den sitter
godt i handa, de selvlysende tastene er
logisk plassert og reagerer øyeblikkelig på en kommando. Rekkevidden til
kontrollen er også uvanlig god der du
«Dette er den første «high-end» dvd-
spilleren som uten problemer har tatt
ALLE test-platene mine på cd og dvd.»
DVD-7 kan oppskalere standard
dvd`er fra 480/576i (I= interlaced/linjeflettede signaler) til 720p, 1080i og
1080p (P=progressivt) BÅDE via HDMI
og komponentutgangen. Sistnevnte er
en sjeldenhet, men en egenskap som
jeg liker veldig godt. Komponent-utgangen på denne spilleren gir nemlig et
usedvanlig fargerikt, organisk og «ekte»
bilde i forhold til det litt kunstig skarpe
HDMI-bildet.
Cary gjør selv et poeng av at spilleren
har nok prosessorkraft til å ha alle de
tre hovedutgangene aktive med full
oppskalering, samtidig! Dette gjør at du
kan bruke DVD-7 som kilde for både
prosjektor, flatskjerm og andre monitorer på en og samme tid. For de fleste er
dette neppe særlig aktuelt, men det sier
likevel noe om prosessorkraften som er
tilgjengelig i spilleren.
Cary DVD-7 skiller seg fra mengden
av dvd-spillere ved at den mangler en
analog multikanalsutgang. Her finnes
kun analoge stereo-utganger, men til
gjengjeld både som rca og xlr (balansert). Uten multikanals utgang må du
sende multikanalssporene til en hjemmekinoforsterker eller prosessor via de
digitale utgangene (coaxial eller optisk).
Drivverk og navigering
DVD/CD-ROM drivverket i Cary
DVD-7 er blant de raskeste og beste
oppnår respons nesten hvor som helst
i rommet.
Oppsettsmenyen til spilleren er
lettfattelige og selvforklarende, om enn
ikke de mest spennende jeg har sett.
Men her er også et par mangler. Ikke
har den trinnløs innstiling av gammakurvene og ikke en skikkelig støyreduksjon slik som hos Denon og
Arcam.
Lyden
Vi som tester dvd-spillere for Fidelity
er selvsagt opptatt av god lyd. Og via
de analoge utgangene drar Cary ifra de
fleste andre dvd-spillerne på markedet
i prisklassen opp til 50 000 og rene
cd-spillere i prisklassen opp til 20 000.
DVD-7 trengte riktignok en del innspillingstid før det «løsnet», men etter det
er det blitt riktig så bra
Dersom vi starter nederst i frekvensområdet, så er Cary forholdsvis stram i
bassgjengivelsen. Den mangler noe av
den «fedmen» som en kan finne hos
enkelte andre spillere, blant annet hos
Arcams beste, Arcam FMJ-DV-139 til
27 000. Til gjengjeld er bassgjengivelsen hos Cary mer nyansert og mindre
enstonig, og spilleren har bra trøkk i
mellombassen, som sikrer god rytmisk
fremdrift.
Om vi sammenlikner direkte med
rene cd-spillere som Electrocompaniets
103
Cary Cinema DVD-7
333
EMC UP og Krell KAV CD280, er det
likevel klart at bassgjengivelsen kan
gjøres enda strammere og fyldigere for
de som er villig til å legge pengene i en
ren cd-spiller.
Det er i mellomtonen og diskanten
at Cary skiller seg ut. Her er det som
om DVD-7 fjerner et ekstra slør inn til
musikken. Den spiller klarere, renere
og med en ro og autoritet som klart
overgår Arcam DV-139 og ikke minst
Denon DVD-A1XVA til 28 000.
som hos en del andre spillere, så her er
det nøytralitet som gjelder.
Dette poenget blir forholdsvis tydelig
ved en direkte sammenlikning (igjen)
med cd-spillerne EMC UP og Krell. Her
fremstår selv Electrocompaniets hyllede spiller som mer pågående i øvre
mellomtone enn Cary, mens Krell KAV
280CD har en mer teknisk brilliant og
analytisk spillestil som imponerer hjernen, men ikke (mitt) hjerte. Så det eneste jeg egentlig savner i det forholdsvis
«Faktum er nemlig at dette er
dvd-spilleren jeg har ventet på.»
og ubalanserte utgangene. Det betyr
at du kan koble dvd-spilleren rett i
effektforsterkeren for å slippe et ledd
i kjeden. Da gir den også en veldig
direkte lyd, og utgangsnivået er høyt
nok til å håndtere de fleste forsterker/
høyttalerkombinasjoner. Men spørsmålet er vel heller hvor god denne
forforsterker-delen er?
Dessverre, hos meg ble det hele litt
uoppløst og hardt. Det betyr ikke nødvendigvis at det fungerer slik hos alle,
men her tror jeg at Cary Audio Design
med fordel kunne brukt litt mer tid på
lytte seg frem til en bedre og like billig
forforsterkerdel. Men da hadde Cary
DVD-7 til gjengjeld vært et kupp av de
sjeldne!
Konklusjon:
Ved avspilling av klassiske verker
som Vivaldis fire årstider, merkes det
ekstra godt hvor store forskjeller det er
i tempo og dynamisk kontrast mellom spillerne. Fra DVD-7 får du i flere
detaljer, mer luft rundt instrumentene
og bedre utklinging.
Klangmessig befinner Cary seg på
den nøytrale siden av den varme og
mørkere Arcam DV-139 som «duser»
ned lydbildet, men er aldri kald eller
hard. Denons toppmodell, DVD-A1XVA,
låter litt lettere, mer «mekanisk» og
mer pågående i øvre mellomtone.
Selv om det er litt vanskelig å
bestemme klangbalansen til Cary,
er det åpenbart at den nøytrale og
lineære mellomtonen gjør at spilleren
unngår det irriterende «klirret» i øvre
mellomtone, som gjør mange spillere
pågående. Samtidig fremheves ikke
stemmegjengivelsen på samme måte
104
innsmigrende lydbildet hos Cary, er et
holografisk lydbilde på størrelse med
de nevnte cd-spillerne. Men det er vel
for mye forlangt? Uansett ligger Cary
nærmere en high-end cd-spillers lydegenskaper enn mange er klar over.
Disse egenskapene er også hørbare
via de digitale utgangene. I forhold til
Arcam DV-139 og Denon A1 fremstår
dialogene og detaljene klarere med
Cary. Selv cd-platene låter «større» via
digitalutgangene til en ekstern DAC enn
de dvd-spillerne jeg har sammenliknet
med. Cary Audio Design skryter selv av
at de har forsøkt å eliminere støy (jitter)
fra digitalutgangen med en ny klokke,
og kanskje er dette som utgjør hovedforskjellen? Hørbart er det i hvert fall.
Ess i ermet?
Ja, faktisk. Cary DVD-7 har innebygd
digital volumkontroll via de balanserte
Cary Cinema DVD-7 er en rendyrket
cd- og dvd-spiller. Den avspiller ikke
alskens «unødvendige» formater som
kanskje er hovedårsaken til at så få
kjenner til Cary DVD-7. v
Bildegjengivelsen via komponentutgangene og HDMI er solid, kun slått av
rene «bildespesialister» fra bl.a. Arcam
og Denon. Til gjengjeld overgår Carys
lydkvalitet og ikke minst brukervennlighet de nevnte spillerne med klar
margin. Fremdeles vil du få enda bedre
lyd med Linn Unidisk 1.1, Teac Esoteric
UX-1 og Meridian 800, men da er prisen doblet og vel så det.
Faktum er nemlig at dette er dvd-spilleren jeg har ventet på, men aldri funnet.
Lyric Hi-Fi kan derfor se langt etter å få
tilbake denne spilleren... 3
Tilbudspris: kr 27.500
Importør/distributør:
Lyric Hi-Fi/T.AA. Import AS.
Index 2003-2008:
333
5 år med
Fidelity
I løpet av 5 år har Fidelity skrevet nærmere
1000 tester, artikler, intervjuer og musikkstoff.
I dette jubileumsnummeret bringer vi Index
over tester av forsterkere, høyttalere og signalkilde med våre særlige anbefalinger i rød
skrift. En komplett Index med samtlige produkter og annet stoff finner du på:
www.audiofidelity.no
Platespillere etc.
ASR Basis Exclusive RIAA
Platespillerforsterker
ASR Basic Mini
Platespillerforsterker
Audio Technica AT-95E
MM-pickup
Benz Micro L0.4 MC-pickup
Clearaudio Virtuoso Wood MM-pickup
Denon 103C
MC-pickup
Denon DL 160
MC-pickup
Dynavector DV-20X (L)
MC-pickup
Dynavector DV XX-2 Mk. II MC-pickup
Electrocompaniet ECP1 RIAA Platespillerforsterker
Goldring G1042:
MM-pickup
Graham Slee Gram Amp
– 2SE RIAA
Platespillerforsterker
Graham Slee ERa Gold V
– RIAA
Platespillerforsterker
Holfi Ellipse RIAA
Platespillerforsterker
Holfi Vitalus RIAA
Platespillerforsterker
Jasmine LP-1.0
– Phono Preamplifier
Platespillerforsterker
Linn LP12
Platespiller
Linn LP-12 SE
Platespiller
Lundahl LL1681 & LL9206 DIY MC-trafoer
Lyra Helikon
MC-pickup
Lyra Dorian
MC-pickup
Marantz TT-15S1
Platespiller+arm
NAD PP1
Platespillerforsterker
Ortofon Kontrapunkt C
MC-pickup Ortofon Rondo Blue
MC-pickup Parasound Zphono RIAA
Platespillerforsterker
Perreaux SXV-1 RIAA
Platespillerforsterker
Pro-ject RPM 9
Platespiller
Pro-ject Speedbox SE
Hastighetskontroll
Pro-ject debut III
Platespiller
Pro-ject Phono Box SE
Platespillerforsterker
Pro-ject Tube Box RIAA
Platespillerforsterker
Pro-ject RPM-10
Platespiller
Pro-ject Ground It
Platespillerunderlag
Rega Planar 3 (brukt)
Platespiller
Rega P3 & SuperElys
Platespiller+arm+PU
Rega P25/RB600
Platespiller+arm
Rega P7/RB700
Platespiller+arm
Roksan Radius 5 & Nima
Platespiller+arm
Shure V15 Type V-MR
MM-pickup
SME 10 / SME V / SME M-2 Platespiller+armer
The Cartridge Man Isolator Pickupisolator
Thorens TD-850
Platespille+arm
Ultracraft AC-400 mkII
Tonearm
Van den Hul DDT-II
MC-pickup VPI Scout & JWM-9
Platespiller+arm 106
16: s 42-43
24: s 82
29: s 88-91
7: s 82-83
13: s 80-81
9: s 86-88
9: s 86-88
21: s 90-91
26: s 85
26: s 84-95
12: s 84
9: s 86-88
17: s 92
17: s 93
12: s 84
12: s 84
14: s 88
15: s 18-20
16: s 46-48
26: s 10-14
7: s 88-91
8: s 7
3: s 86-88
9: s 86-88
15: s 90
13: s 80-81
1: s 64
8: s 38-39
21: s 90-91
13: s 84
17: s 92-93
1: s 62-64
13: s 82-83
13: s 82-83
15: s 60-62
1: s 64
6: s 78
29: s 88-91
29: s 88-91
6: s 74
8: s 34-36
8: s 38-39
11: s 60-61
8: s 40-41
13: s 85
19: s 24-27
29: s 88-91
5: s 60-63
13: s 82-83
21: s 89-91
10: s 76-79
CD / SACD / DVD-spillere
Abrahamsen V-1.0
CD-spiller
AMC CD6
CD-spiller
Ancient Audio Lektor IV
CD-spiller
Ancient Audio Lektor Grand CD-spiller
Arcam CD 82T
CD-spiller
Arcam FMJ CD36
CD-spiller
Audiolab 8000-CD
CD-spiller
Audio Note AN-CD3.1X
CD-spiller
Audio Note DAC One 1x (brukt) DA-konverter
Audio Note DAC 3.1x
DA-konverter
Audio Research CD3
CD-spiller
Audio Research CD7
CD-spiller
Ayre C-5xe
CD-spiller
BAT VK-D5SE
CD-spiller
Benchmark DAC1
DA-converter
Bladelius Gondul
Multispiller
Bladelius Gondul Mk. II
Multispiller
Bladelius AD-kort
Innstikkskort
Bladelius DVI-kort
Instikkskort
Bladelius Grendel
– kondensatorbank
Instikkskort
Burmester CD 001
CD-spiller
Cambridge D-500SE
CD-spiller
Cambridge Azur 640C
CD-spiller
Cambridge Azur 640C mk II CD-spiller
Cary DVD-6
DVD-spiller
Cary CD-308
CD-spiller
Cary CD-306
Multispiller
Cayin CDT 17A
CD-spiller
Cayin CD-50T
CD-spiller
Copland CDA-823
CD-spiller
Classé CDP 100
CD-spiller
Classe CDP-300
Multispiller
Consonant CD120-linear
CD-spiller
Creek CD 50 mk II
CD-spiller
dCS P8i SACD
Multispiller
Denon DVD 2900
Multispiller
Denon DVD 3800
Multispiller
Denon DVD-A11
Multispiller
Denon A-1XV
Multispiller
Denon DCD-SA1
SACD/CD-spiller
Denon DCD-1500AE
SACD/CD-spiller
Dynamic Precision
– DP DAC 8.0
DA-konverter
Electrocompaniet ECD-1
CD-spiller
Electrocompaniet Nemesis CD-spiller
Electrocompaniet EMC-1up CD-spiller
Electrocompaniet EMP-1
Multispiller
emmLabs DAC6 & CD/SACD Drivverk+konverter
Gamut CD1
CD-spiller
Harman Kardon HD 970
Multispiller
Hegel CDP2A
CD-spiller
Hegel CDP4A
CD-spiller
Jungson Moon Harbour
CD-spiller
Lavry Engineering DA-10
DA-konverter
Lector CDP-7 TL
CD-spiller
Lexicon RT-10
Multispiller
LFD DAC
DA-konverter
Linn Unidisk 1.1
Multispiller
Linn Sondek CD12
CD-spiller
Linn Unidisk SC
Multispiller
Lyngdorf CD-1
CD-spiller
Marantz DV8400
Multispiller
Marantz CD 5400 OSE
CD-spiller
Marantz SA-11S1
SACD/CD-spiller
Marantz DV-12S2
Multispiller
29: s 70-74
6: s 66-67
9: s 54-55
13: s 48-49
6: s 64-65
20: s 52-53
26: s 76-78
4: s 76-78
6: s 72
8: s 64-66
20: s 42-45
14: s 26-28
21: s 16-19
23: s 63
6: s 68-69
20: s 41, 68-69
10: s 42-44
24: s 54-55
25: s 82
25: s 82
25: s 82
2: s 40-42
5: s 72, 75
6: s 58-61
12, 13, 14, 15,
18, 19, 20
22: s 64
11: s 32
13: s 92-93
24: s 34-36
13: s 88-89
28: s 70-71
24: s 69
13: s 42-45,91
24: s 68
19: s 45-48
19: s 45, 48
22: s 12-17
5: s 74-75
6: s 86-87
6: s 64-65
8: s 74,76-78
18: s 18-19
19: s 18-21
19: s 44, 48
20: s 42
2: s 52
3: s 22-28
18: s 18-19
20: s 40
24: s12-16+70
27: s 42-46
15: s 91
18: s 10-17
1: s 42-44
19: s 42,48
9: s 48-53
13: s 26-28
20: s 50 (mk II)
16: s 36-37
24: s 78
20: s 48-49
21: s 84
8: s 74, 80-81
20: s 41
5: s 71,75,
8: s 10-14,75
18: s 18-19
8: s 10-14
12: s 92-93
24: s 36-37
28: s 40-41
23: s 62
8: s 73
13: s 68-70
14: s 44-46
23: s 64
14: s 44-46
Marantz CD 5001 OSE
CD-spiller
Maranz SA-7001
CD-spiller
McIntosh 1000 CD & DAC Drivverk+DA-konverter
McIntosh MCD201
CD-spiller
Metronome Tecnologie CD-3CD-spiller
Moon Equinox
CD-spiller
Monrio Asty
CD-spiller
Muse model ten
Multispiller
Muse Polyhymnia
Multispiller
Musical Fidelity Tri-Vista SACDSACD/CD-spiller
Musical Fidelity X-ray V8
CD-spiller
NAD C521 BEE
CD-spiller
Naim CD5
CD-spiller
Naim CD X2
CD-spiller
Onkyo C-1VL
CD-spiller
Philips DVD 963SA
CD/SACD/DVD-V
Pioneer DV-868
DVD-spiller
Pioneer PD-D6J
CD-spiller
Holfi/Pioneer DV-575A
– (modifisert)
DVD-spiller
Primare DVD30
DVD-spiller
Primare CD21
CD-spiller
Rega Jupiter
CD-spiller
Rega Planet
CD-spiller
Rega Apollo
CD-spiller
Rotel RCD-1072
CD-spiller
Shanling SCD T-200
CD-spiller
Sony SCD-XA777ES
SACD/CD-spiller
Sony SCD-XA3000ES
SACD/CD-spiller
Sony SCD-XA9000ES
SACD/CD-spiller
Sony DVP-9100ES
SACD/CD/DVD-V
Stello DA-200
CD-drivverk
Stello DA-220 Mk. 2
DA-konverter
TEAC Esoteric UX-1
Multispiller
TEAC Esoteric 01 SACD
Multispiller
Thule Spirit CD150B
CD-spiller
Usher model 1
CD-spiller
Vincent CD-S6
CD-spiller
Wadia 301
CD-spiller
Yamaha DVD-S2300
Multispiller
19: s 38, 48
19: s 66-67
26: s: 66-68
13: s 10-13
23: s 48-49
24: s 71
29: s 26-27
13: s 22-23
11: s 30
7: s 36-38
29: s 94-95
2: s 58-61
27: s 76-78
5: s 74-75
6: s 58-61
9: s 36-37
24: s 71
21: s 48
2: s 86-89
4: s 82
8: s 72
8: s 72
29: s 76-78
12: s 90-91
11: s 34-35
14: s 80-83
5: s 70, 75-77
11: s 29
19: s 36,48
20: s 72-73
10: s 72-73
11: s 28
19: s 42, 48
2: s 54-56
2: s 50-52
13: s 90
18: s 18-19
19 s 92-94
25: s 20-25
25: s 20-25
17: s 74-78
23: s 12-21
3: s 90-91
19: s 38-42,48
5: s 72, 75,78
18: s 72-75
19: s 44, 48
5: s 30-31
5: s 70, 75
5: s 80-81
Forsterkere
Abrahamsen SA-1 TTCAPA Effektforsterker
Abrahamsen v2.0
Integrert forsterker
Accuphase E-212
Integrert forsterker
Accustic Arts Amp 1 & Preamp 1For- + effekt-forsterker
Acoustic Reality ear one
Effektforsterker
Adcom GFP-750
Forforsterker
Antique Sound Lab Hurricane Mono rør effekt
Arcam FMJ C31
Forforsterker
ASR Emitter 1 Exclusive
Integrert forsterker
ASR Emitter II Exclusive
Integrert forsterker
Atoll IN80
Integrert forsterker
Atoll PR-200/AM-100
For- + effekt-forsterker
Atoll IN100
Integrert forsterker
Audio Note P4
Mono rør effekt
Audiolab 8000-Q
Forforsterker
Audiolab 8000-P
Effektforsterker
Audio Innovations S500
– (brukt) Integrert rørforsterker
Audiopax model 5 pre
Rør forforsterker
Audio Research VSi55
Integrert rørforsterker
Audio Research Reference 3 Rør forforsterker
18: s 32-36
25: s 87
24: s 74-75
29: s 70-74
9: s 72-73
17: s 94-95
2: s 14-19
6: s 28-31
8: s 16-19
20: s 20-21
11: s 16-17
20: s 10-14
25: s 89
7: s 26-27
14: s 86-87
16: s 64-66
18: s 72-75
25: s 87
26: s 36-40
26: s 76-78
26: s 76-78
6: s 72
10: s 70-71
4: s 10-13
25: s 90
14: s 22-25
Audio Research VM 220
Mono rør effekt
Audio Research Reference 210Rør effektforsterker
Audio Research MP-1
Multikanal forforsterker
Audio Valve Eklipse
Rør forforsterker
BAT VK-300x
Integrert rørforsterker
Bel Canto eVo2
Mono rør effekt
Bryston B100-SST
Integrert forsterker
Bryston 28B-sst
Effektforsterker
Bryston MPS-2
Forforsterker
Burmester Rondo 991
Integrert forsterker
Cambridge A500
Integrert forsterker
Cambridge Azur 740A
Integrert forsterker
Cary SLP-05
Forforsterker
Cayin D1205.1A
5 kanals effekt
Cayin 265Ai
Integrert forsterker
Cayin M6
Integrert forsterker
Cayin 252B Integrert forsterker
Cayin 153B
Integrert forsterker
Cayin A60T
Integrert rørforsterker
Classé CAP 2100
Integrert forsterker
Classé CA-M400
Mono effektforsterker
14: s 30-32
21: s 34-38
25: s 18-19
26: s 94
25: s 38
28: s 44
7: s 28-29
4: s 46-48
23: s 36-38
27: s 36-39
28: s 42
8: s 30-31
5: s 22-23
28: s 64-66
28: s 46-47
4: s 84-85
3: s 59, 80-82
7: s 24-25
8: s 32-33
15: s 42-43
18: s 68-71
19: s 64
25: s 86
28: s 70-71
13: s 42-43
13: s 46-47
21: s 78-80
Conrad-Johnson Premier 350SAEffektforsterker
Conrad-Johnson ACT2
Rør forforsterker
Conrad-Johnson CT6
Rør forforsterker
Copland CVA 306
5.1 forforsterker
Copland CSA29
Integrert rørforsterker
Copland CTA405
Integrert rørforsterker
Creek A50i R
Integrert forsterker
Denon PMA-SA1
Integrert forsterker
DK Design VS1
– Reference mk III
Integrert forsterker
Doxa 70B
Effektforsterker
Dynamic Precision DP A-1(s) Effektforsterker
Dynamic Precision DP A-1 b Effektforsterker
Dynamic Precision C1b
Forforsterker
EAR 509 mk II
Mono effektforsterker
Einstein ”The Tube”
Forforsterker
Edge G8
Effektforsterker
Electrocompaniet AW 400 Mono effektforsterker
Electrocompaniet ECI-3
Integrert forsterker
Electrocompaniet
– AW 180/Nemo
Mono effektforsterker
Electrocompaniet Nemo
Mono effektforsterker
Electrocompaniet ECI-1 (retro)Integrert forsterker
Electrocompaniet AW250R Effektforsterker
Electrocompaniet EC 4.8
Forforsterker
Electrokompaniet EC 4.9
5.1 forforsterker
Electrocompaniet AW2x120M Effektforsterker
Electrocompaniet AW3x120M Effektforsterker
Electrocompaniet PI-2
Integrert forsterker
Embla Jodis
5.1 forforsterker
Embla Pre-One
Forforsterker
Embla 2.1 ICE Mono effektforsterker
Embla Coenia
Mono effektforsterker
Embla Maenia
Mono effektforsterker
Gamut D-200
Effektforsterker
Gamut DI 150
Integrert forsterker
Gamut D3
Forforsterker
15: s 10-16
16: s 10-11
16: s 10-17,21
26: s 93
22: s 44-47
23: s 34-35
2: s 66-68
8: s 84
9: s 76-78
17: s 16-19
25: s 91
15: s 44-45
18: s 71-75
19: s 18-21
20: s 36-37
22: s 69
10: s 20-21
15: s 10-16
26: s 50-51
15: s 76-79
16: s 10-11
14: s 74-75
15: s 76-79
26: s 92
10: s 16-18
24: s 42-43
20: s 54-55
1: s 30-31
16: s 50-53
17: s 34
3: s 60-61
4: s 56-59
21: s 82-83
26: s 50-51
8: s 62
19: s 90-91
20: s 56-57
22: s 44-47
24:12-16
26: s 94
24: s 12-16
24: s 12-16
26: s 42-43
16: s 93
3: s 8-9,26
6: s 24-25
7: s 72-73
10: s 90-93
17: s 33
1: s 42-44
17: s 12-15
25: s 89
20: s 16-18
107
Index 2003-2008:
Harmony Design 906
Forforsterker
28: s 38-39
Hegel P-2A&H-2A
For- + effekt-
9: s 48-53
11: s 70-72
Hegel HP-4A
Effektforsterker
10: s 12-14
Hegel H-200
Integrert forsterker
19: s 10-14
25: s 88
Holfi Integra 3.5.1
Integrert 5.1-forsterker 6: s 88-89
Holfi Pre 5.1
5.1 forforsterker
8: s 82-83
Holfi NB1.5.1 Pre
5.1 forforsterker
12: s 88-91
Hypex Aktiv 3x65 watt Forsterkermodul
9: s 90-91
Jasmine EL34-PP
Integrert forsterker
15: s 68-70
Jasmine Serenade
Integrert forsterker
19: s 70-71
20: s 74
JJ Electrononics JJ-323
Integrert forsterker
26: s 22-24
Jolida JD1501RC
Integrert forsterker
22: s 36-37
Jungson AV-1000A
Integrert 5.1 forsterker 18: s 92-94
Krell KAV-300iL
Integrert forsterker
3: s 38-39
3: s 56-57
Krell KAV-400xi
Integrert forsterker
7: s 30-31
22: s 69
25: s 88
LFD Mistral
Integrert forsterker
16: s 74-75
Linn Klimax Kontrol & Twin For- + effekt-forsterkere 3: s 10-13
26: s 93
Lexicon MC-8 digital controller Prosessor/forforsterker 9: s 92-93
MAE SET-1
Rør selvbygg
25: s 78-80
Marantz PM 7200KI
Integrert forsterker
13: s 68-70
14: s 80-83
15: s 36,
15: s 64-66
McIntosh MC 2102
Rør Effektforsterker
2: s 20-23
McIntosh MC C 2200
Rør Forforsterker
2: s 20-23
McIntosh 275
Rør effektforsterker
9: s 28-30
10: s 18
17: s 36-38
26: s 47
Melody SP3 II
Integrert rørforsterker 23: s 76-77
Midgard Oberon 6.1
Mono effektforsterkere 21: s 12-15, 39
24: s 70-71
Moon i-5
Integrert forsterker
3: s 58, 84-85
Musical Fidelity Tri-Vista 300 Integrert forsterker
2: s 76-79
Musical Fidelity A-308 CR
Forforsterker
7: s 78-80
Musical Fidelity X-T100
Integrert forsterker
27: s 76-78
Musical Innovation MI 7
Effektforsterker
2: s 84-85
NAD C 320BEE
Integrert forsterker
2: s 36-37
5: s 20-21
25: s 86
NAD C 352
Integrert forsterker
15: s 37,
17: s 80-82
Nagra VPA
Mono rør effekt
5: s 10-12
26: s 48
Nightingale Armonia
Integrert rørforsterker 8: s 42-43
Nordic Ming Da MC-34A
Integrert rørforsterker 22: s 74-76
Nordic Ming Da MC-3R (Mk.II) Rør forforsterker
16: s 83,
23: s 88-89
26: s 92
Nordic Ming Da MC-84a
Integrert rørforsterker 25: s 68
Onkyo A-1VL
Integrert forsterker
21: s 46-48
Parasound Halo JC-1
Mono effektforsterker 5: s 26-29
21: s 76-77
Parasound Halo C-2
Prosessor/forforsterke
3: s 76-79
Parasound A-51
5 kanals effekt
12: s 94-95
26: s 47
Parasound 7100 & 5125
Prosessor+effekt
16: s 90-92
Parasound C3
Forforsterker
6: s 28-29
6: s 32-33
Parasound A23
Effektforsterker
7: s 66-67
Parasound A21
Effektforsterker
10: s 94-95
Parasound P3
Forforsterker
11: s 70-72
Parasound 275
Effektforsterker
17: s 42-43
Parasound New Classic 2250 Effektforsterker
20: s 70-71
26: s 46
Parasound Classic 2100
Forforsterker
28: s 78-79
Parasound Halo JC-2
Forforsterker
29: s 50-51
Pioneer A-A9J
Integrert forsterker
29: s 76-78
PrimaLuna ProLogue Two Integrert forsterker
13: s 32-34
23: s 74, 77
25: s 91
PrimaLuna ProLogue Three Rør forforsterker
25: s 32-34
PrimaLuna ProLogue Seven Rør effektforsterker
13: s 32-34
Primare I21
Integrert forsterker
14: s 80-83
15: s 41
Primare I30
Integrert forsterker
22: s 66, 69
333
PS Audio Trio A-100
Effektforsterker
Rega Brio
Integrert forsterker
Rogue Zeus
Rør effektforsterker
Rotel RA-02
Integrert forsterker
Rotel RA-1062
Integrert forsterker
Rotel RB-1090
Effektforsterker
Rotel RA-03
Integrert forsterker
Rotel RB-1092
Effektforsterker
Rowland ICE-Power 501
Effektforsterker
Shanling SP-80
Mono rør effekt
Spark A-88T
Integrert rørforsterker
Sugden A21a
Integrert forsterker
TacT SDA 2175
Effektforsterker
Theta Casablanca III
Prosessor/forforsterker
Thule IA 350B
Integrert forsterker
Thule Spirit IA 60
Integrert forsterker
Unico Research Unico
Hybrid int. forsterker
Unico Research Unico Secondo Hybrid Int. forsterker
Unison Research S2K
Integrert rørforsterker
Vincent SV-226MK
Integrert forsterker
Valvet L-1A
Rør forforsterker
Valvet E-1
Effektforsterker
VTL IT-85
Integrert rørforsterker
Xindak XA-6950
Integrert forsteker
25: s 72
6: s 38-39
12: s 34-37
26: s 48
3: s 28-29,54
10: s 72-73
10: s 84-85
15: s 38
22: s 40-42
26: s 46
16: s 18-21
17: s 32
3: s 92-93
1: s 50-51
21: s 64-65
22: s 67, 69
25: s 87
10: s 86-88
17: s 68-72
26: s 95
3: s 62, 90-91
12: s 52
15: s 39, 64-66
18: s 68-71
24: s 76
29: s 80-81
28: s 30-31
15: s 40
16: s 72-73
25: s 40-42
25: s 40-42
24: s 26-27
25: s 60-62
25: s 86
Amphion Argon 2
Stativhøyttaler
Amphion Xenon
Gulvhøyttaler
Audes 535.1
Gulvhøyttaler
Audio Physics Avanti
Gulvhøyttaler
Audio Physics Padua Gulvhøyttaler
Audio Physics Scorpio
Gulvhøyttaler
Audio Pro Bravo FX-10
Gulvhøyttaler
Audio Pro Evidence E.7
Gulvhøyttaler
Audio Pro Black Diamond v.2 Gulvhøyttaler
Audio Pro Qube
Gulvhøyttaler
Audiovector Mi3 Signature Gulvhøyttaler
Aurum Cantus Leisure 2SE Stativhøyttaler
Aurum Cantus Leisure 3S
Stativhøyttaler
Aurum Cantus V3M
Stativhøyttaler
Avance 630 AV & 680 XT Stativ-/gulv-høyttalere
AVI Nautron IV m/ Amp-Pak Aktiv stativhøyttaler
B&O BeoLab 9
Aktiv gulvhøyttaler
B&O BeoLab 3
Aktiv stativhøyttaler
B&W 805 Signature
Stativhøyttaler
B&W 800 Signature
Gulvhøyttaler
B&W 703
Gulvhøyttaler
B&W Nautilus 802D
Gulvhøyttaler
B&W Nautilus 805 S
Stativhøyttaler
B&W 801D
Gulvhøyttaler
B&W CM-1
Stativhøyttaler
B&W Signature Diamond Gulvhøyttaler
Cabasse Baltic & Thor
Gulvhøyttaler/sub
Carlsson OA50.2 / OA50.3 Gulvhøyttaler
Carlsson OA 58
Gulvhøyttaler
Dali Euphonia MS5
Gulvhøyttaler
Dali Helicon 400
Gulvhøyttaler
Dali Royal Menuett
Stativhøyttaler
Dali Helicon 800
Gulvhøyttaler
12: s 30-32
12: s 76-78
27: s 94
14: s 76-79
7: s 70-71
3: s 72-74
28: s 94
12: s 64-67
22: s 38-39
4: s 20-22
7: s 68-69
11: s 66-68
27: s 92
13: s 66-68
10: s 38-40
7: s 42-43
12: s 76-78
27: s 82-83
16: s 76-78
25: s 66-67
25: s 10-15
25: s 36-37
1: s 14-15
2: s 44-46
7: s 10-16
14: s 10-15
15: s 46-48
28: s 88
20: s 30-34
28: s 94
27: s 18-20
27: s 72-74
29: s 14-20
16: s 32-34
16: s 68-70
17: s 88-89
6: s 10-14
9: s 38-39
9: s 44-46
19: s 82
8: s 26-28
9: s 38-40,46
28: s 90
8: s 86-88
9: s 38-39
9: s 42-43,46
Høyttalere
109
Index 2003-2008:
Dali Helicon 300
Stativhøyttaler
Dali Megaline
Gulvhøyttaler
Dali Ikon 6
Gulvhøyttaler
Dali Mentor 2
Stativhøyttaler
dynaBel Super Exact
Stativhøyttaler
dynaBel Arges
Subwoofer
dynaBel S-33
Gulvhøyttaler
dynaBel C-22
Stativhøyttaler
dynaBel Exact
Stativhøyttaler
dynaBel 2S
Stativhøyttaler
dynaBel 2.5S
Gulvhøyttaler
Dynaudio Contour 1.3 SE
Stativhøyttaler
Dynaudio Audience A-42
Stativhøyttaler
Dynaudio Audience 52SE
Stativhøyttaler
Dynaudio Confidence C2
Gulvhøyttaler
Dynaudio Focus 110
Stativhøyttaler
Dynaudio Focus 140
Stativhøyttaler
Eben X-Centric
Stativhøyttaler
Elac 330 Jet
Stativhøyttaler
Elac FS-127
Gulvhøyttaler
Epos ELS3
Stativhøyttaler
Energy Veritas 2.2
Stativhøyttaler
Energy Veritas 2.4i
Gulvhøyttaler
Gradient Revolution
Gulvhøyttaler
HFLS-1
Stativhøyttaler
Infinity Kappa 600
Gulvhøyttaler
Infinity Kappa Sub
Subwoofer
Jamo D830
Stativhøyttaler
Jamo R909
Gulvhøyttaler
JBL TL-260
Gulvhøyttaler
JBL Array 800
Gulvhøyttaler
JM Lab Mini Utopia
Stativhøyttaler
JM Lab Electra 926
Gulvhøyttaler
JM Lab Micro Utopia Be
Stativhøyttaler
JM Lab Alto Utopia Be
Gulvhøyttaler
JPW 202
Stativhøyttaler
JPW 205
Gulvhøyttaler
KEF Reference 201
Stativhøyttaler
KEF iQ3
Stativhøyttaler
KEF iQ5
Stativhøyttaler
Klipsch RSW12 Subwooofer
Klipsch RF15 & RF35
Stativ-/gulv-høyttaler
Klipsch B3
Stativhøyttaler
Klipsch La Scala
Gulvhøyttaler
Klipsch RF-83
Gulvhøyttaler
Linn Akurate 212
Stativhøyttaler
Linn Ninka Gulvhøyttaler
Magnepan 3.6
Gulvhøyttaler
Martin Logan Prodigy
Gulvhøyttaler
Martin Logan Vantage
Gulvhøyttaler
Mirage OM-7
Gulvhøyttaler
Montana Mini Monitor
Stativhøyttaler
Nordic Tone Model 1
Gulvhøyttaler
Neat Motive
Gulvhøyttaler
Opera Mezza
Stativhøyttaler
Patos Lyric 302
Gulvhøyttaler
Patos Lyric 402
Gulvhøyttaler
Patos B-400 Gulvhøyttaler
Patos Basic 410
Gulvhøyttaler
10: s 28-30
11: s 10-15
28: s 96
22: s 72-73
24: s 80-81
1: s 96-97
27: s 95
5: s 88-89
6: s 34-36
7: s 92-95
7: s 92-95
8: s 88
17: s 80-82
18: s 72-75
27: s 24-26
29: s 22-23
28: s 58-62
29: s 92
1: s 102
4: s 88-89
27: s 91
10: s 28-30
11: s 18-19
21: s 66-67+72
22: s 68-69
27: s 94
19: s 16-17
1: s 110
26: s 70-71
10: s 74-75
1: s 16-17
13: s 36-38
1: s 36-40
28: s 92
21: s 70-72
27: s 91
4: s 28-30
6: 90-91
4: s 90-91
1: s 12
24: s 18-20
24: s 46-47
28: s 10-12
1: s 108-109
5: s 82-84
9: s 20-21
28: s 92
15: s 28-31
16: s 71 + 89
15: s 72-74
15: s 72-74
1: s 106-107
20: s 76-78
22: s 62-63
27: s 92
2: s 80
8: s 44-46
19: s 68-69
20: s 74
27: s 90
21: s 26-27
24: s 38-40
9: s 12-13
19: s 50-53
28: s 88
1: s 25, 57-59
4: s 50-52
28: s 32-34
7: s 32-35
26: s 80-82
18: s 26-31
26: s 72-74
27: s 80-81
1: s 82
18: s 68 (mk II)
20: s 82-83
27: s 93
4: s 34-35
12: s 48-49
14: s 80-83
15: s 64-66
18: s 68-71
19: s 67
Patos Basic 310
Gulvhøyttaler
Patos Symphonic 4 AMT
Gulvhøyttaler
Patos Lyric 102 Mk. III
Stativhøyttaler
Piega TC-70
Gulvhøyttaler
Piega TC-10X
Stativhøyttaler
PBN Montana XP
Gulvhøyttaler
PBN Montana EPS
Gulvhøyttaler
PBN Montana EPS2
Gulvhøyttaler
PBN Montana SP3
Gulvhøyttaler
Peak Consult Princess
Stativhøyttaler
PMC DB1+
Stativhøyttaler
PMC OB-1
Gulvhøyttaler
ProAc Tablette Signature 8 Stativhøyttaler
ProAc Response D-28
Gulvhøyttaler
Proson Reality
– 62 mk II & 63 mk II
Gulvhøyttaler
PSB Platinum M2
Stativhøyttaler
PSB Image T45
Gulvhøyttaler
Quad ESL-63 (brukt)
Gulvhøyttaler
Quadral Platinum 820 Gulvhøyttalere
Rega Ara
Stativhøyttaler
Respons Grand LE
Gulvhøyttaler
Respons Baby Grand
Stativhøyttaler
Respons Grand Dimension Gulvhøyttaler
Revel Performa M20
Stativhøyttaler
Revel Performa F-50
Gulvhøyttaler
Revel Performa M22
Stativhøyttaler
Sonus Faber Electa
– Amator Mk II
Stativhøyttaler
Sonus Faber Cremona
Gulvhøyttaler
Sonus Faber
– Cremona Auditor
Stativhøyttaler
Sonus Faber Stradivari
Gulvhøyttaler
Spendor S3/5se
Stativhøyttaler
System Audio SA 505
Stativhøyttaler
Tannoy Mercury MX-1M
Stativhøyttaler
Tannoy Sensys DC2
Gulvhøyttaler
Tannoy Sandringham
Gulvhøyttaler
Tannoy Eyris DC1
Stativhøyttaler
Tannoy Fusion 1
Stativhøyttaler
Tannoy Dimension 12
Gulvhøyttaler
Tannoy Glenair
Gulvhøyttaler
Totem Rainmaker
Stativhøyttaler
Totem Mani-2
Stativhøyttaler
Triangle Galaxy & Meteor Sattelitt/Subwoofer
Triangle Celius ES
Gulvhøyttaler
Triangle Comete
– Anniversary
Stativhøyttaler
Usher Compass X-719 Stativhøyttaler
Usher Compass RW 729
Stativhøyttaler
Usher X-708
Stativhøyttalere
Usher CP8571.2
Gulvhøyttaler
Vienna Acoustics Mozart
Gulvhøyttaler
– Vienna Acoustics
Haydn Grand Stativhøyttaler
Wilson Watt Puppy
Gulvhøyttaler
Wilson Benesch
– Square One
Stativhøyttaler
Visonik Concept 5
Gulvhøyttaler
WLM Lyra Gulvhøyttaler
Von Schweikert VR4jr
Gulvhøyttaler
Xavian XN 185II
Stativhøyttaler
Xavian XN 360
Gulvhøyttaler
Yamaha YST SW-1500 Subwoofer
Zu Druid Mk. 4
Gulvhøyttaler
333
20: s 82-83
21: s 42-44
23: s 80
29: s 82
25: s 30-31
29: s 12-13
4: s 54-55
5: s 32-36
23: s 44-45
9: s 70-71
10: s 7
18: s 84-85
23: s 70-72,77
29: s 46-48
10: s 46-47
27: s 95
27: s 22-23
9: s 80-81
12: s 38-39
12: s 76-78
15: s 64-66
6: s 76-77
4: s 26-27
11: s 40-43
8: s 50-55
14: s 48-53
15: s 81
28: s 90
26: s 26-33
1: s 100-101
3: s 36-37
11: s 36-38
28: s 89
1: s 98-99
3: s 32-34
9: s 14-16
28: s 89
12: s 10-13
28: s 96
23: s 70-72
23: s 77
14: s 80-83
2: s 24-25
4: s 24-25
7: s 74-77
9: s 74-75
15: s 92
16: s 64
18: s 71
23: s 66
27: s 90
17: s 44-45
23: s 30-32
28: s 94
25: s 64-65
26: s 16-17
13: s 94-95
14: s 40-42
15: s 80
28: s 74-75
1: s 18-19
9: s 18-19
21: s 68-69,72
27: s 12-16
4: s 32-33
17: s 40-41
27: s 93
5: s 86-87
28: s 72-73
22: s 48-50
23: s 84-86
16: s 38-40
12: s 74-75
12: s 76-78
20: s 22-23
12: s 86-87
27: s 28-30
111
Fidelity nr 31 kommer i månedskiftet februar/mars
Fremdeles vil CD-mediet stå seg
i mange år, og stadig nye spillere
overrasker oss med fremragende
lyd i forhold til moderat pris, slik
som denne integrerte toppladeren
fra Stello og Andervik Audio.
High-end:
Fra Vinyl til Cinemascope!
Av de viktigste sakene vi holder på med til neste blad, er verdens første sammenlikningstest av samme høykvalitetes mastertape avspilt på vinyl, CD/SACD og høyoppløselig data via Nettet.
Ikkekabler?
Kabeltesten til Peter
Westberg fortsetter, og vi
har også bidrag av Gjesteskribent Bjørn Nordengen
som vi dessverre ikke fikk
plass til i dette bladet.
Selv bidrar redaksjonen
med presentasjonen av
den såkalte ANTI kabelen
som er utviklet av en erklært kabelskeptiker, men
som faktisk har laget en
særdeles prisgunstig signal
og høyttalerkabel.
Også Mr. Serbelin fra
Sonus faber har utviklet en
high-end kabel etter nye
prinsipper som har fått
navnet Yter. En konkurrent
til AU 24? Begge kablene
ble forøvrig tipset oss av
hi-fi entusiasten Frode
Røed. Takk for hjelpen!
Streamer
Med ny super high-end
digital streamer fra Linn,
er vi på full fart inn i en ny
tidsalder når det gjelder
lydreproduksjon!
Hi-Fi blader
Norge er en av verdens
beste hi-fi markeder,
og i forhold til folketallet selges det betydelig flere hi-fi blader
fra hele verden i Norge
enn andre steder i verden. Og hvor like eller
hvor forskjellige er vi
egentlig? Og er det
noen sammenheng i
testresultatene?
O
g så det som oppfattes som
trussel av noen, men som et
positivt løfte av andre: Vi lover
mer stoff om hva som skjer med
high-end biten av hjemmekino,
112
inklusive multikanal og stort
bilde. Resten av redaksjonen
fikk i hvert fall hakeslepp etter
siste demo med nytt Cinemascope lerret på kinoloftet...
ANNONSE
Nytt garasjesalg!
Vi i Fidelity prøver
å beholde over en
rimelig tid det beste
utstyret i de ulike
prisklasser som referanse for nye produkttester. Samtidig vil vi
unngå å bli fastlåst til
spesielle lydfilosofier,
og ønsker derfor en
jevnlig oppdatering
av vårt referanseutstyr. Vi prøver derfor å ha utstyret minst
et år eller to, for deretter å selge det på
bruktmarkedet. Produktene i vårt ”garasjesalg” er derfor
nøye utplukkede referanseprodukter som
bokstavelig talt er
demobrukt og tilbys
våre lesere til ca halv
pris, litt avhengig av
aktualitet og tilstand.
Bruktprisene er inklusive mva.
Bowers & Wilkins 801 Diamond
Nypris kr 132.000, selges FOB Oslo kr 78.000.
Vår vurdering: ”Slammet fra en JBL studiomonitor parret med elsktrostatens raffinement og hurtighet inkludert fremragende
diskant”.
Audio Research MP 1 6-kanal
balansert/ubalansert forforsterker,
Nypris ca. kr 75.000, selges kr 45.000
Vår vurdering: ”Markedets antagelig beste
multikanal forforsterker til en bruktpris
tilsvarende hva samme kvalitet og fleksibilitet
kan skaffe deg i 2-kanal”.
Linn Unidisk 1,1 sc, multispiller m/multikanal
SACD/DVD Audio, bal stereo ut.
Nypris ca kr 90.000, under halv pris kr 39.000!
Vår vurdering: ”Vår 3 år gamle referanse er
som ny med de siste oppgraderinger utenom
anlog multikanal til film. Men vel verd pengene kun som CD-spiller helt i toppklasse!”
EMMLabs spiller og 6 kanal
CD/SACD Dac i 2 bokser
Nypris ca kr 200.000, selges kr 60.000
Vår vurdering:”Den beste vi har hørt på
denne siden av en halv million selv i fjorårets
versjon, men vi vurderer å kjøpe siste oppgradering som absolutt referanse.”
Stewart 120” fast lerret 16/9 m 1.3 gain,
referansekvalitet
Nypris kr 35.000, selges kr 15.000
Vår vurdering: ”Optimal størrelse og kvalitet
med fast ramme for seriøs hjemmekino. Bare
gærningene – oss i Fidelity – vil ha det enda
litt større.”
Kun seriøse henvendelser til
Fidelity v/Knut Vadseth
knuvadse@online.no
tlf. 22 55 25 75-22 44 38 12
113