Skytterboka

Transcription

Skytterboka

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2014-2015
Forord
Skytterboka 2014-2015 inneholder oppdatert lov- og regelverk for Det
frivillige Skyttervesen. Ved årsskiftet 2014-2015 vil det bli utarbeidet et
tillegg som har med regelendringer foretatt i 2014. Skytterboka er også
tilgjengelig på Internett, www.dfs.no.
For å gjøre seg kjent med strukturen i boka anbefales det å lese
innholdsfortegnelsen nøye. Bakerst i boka finnes en ordliste. Ordlisten
er imidlertid ikke komplett. I flere spørsmål vil det også være nødvendig å søke informasjon ulike steder i boka.
Skytterkontoret arbeider for at regelverket skal bli så oversiktlig som
mulig. Vi mottar gjerne gode tips til endringer. Ta kontakt på telefon
02419, eller send skriftlig til:
Det frivillige Skyttervesen
Postboks 298 Økern
0511 OSLO
firmapost@dfs.no
Skytterkontoret, januar 2014
Med hilsen
Runar Sørensen
Terje Vestvik
assisterende generalsekretær
utdanningskonsulent
terje.vestvik@dfs.norunar.sorensen@dfs.no
Kap. 1
Lover for Det frivillige Skyttervesen med suppl. bestemmelser .
1
Kap. 2
Organisasjonens oppbygning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
2
Kap. 3
Landsdelskretser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
3
Kap. 4
Hedersbevisninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
4
Kap. 5
Forsikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
5
Kap. 6
Våpen og ammunisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
6
Kap. 7
Klassesetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
7
Kap. 8
Skytereglement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
8
Kap. 9
Skiver, figurer og anvisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9
Kap. 10
Rangering og premiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
10
Kap. 11
Stevneregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
11
Kap. 12
Medaljer og merker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
12
Kap. 13
Skytebaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
13
Kap. 14
Sponsoravtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
14
Kap. 15
Straffebestemmelser og dopingregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
15
Kap. 16
Bidragsordninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
16
Kap. 17
Ungdomsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
17
Kap. 18
Skifeltskyting/skogsløp m/skyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
18
Vedl. 1
Regelverk skifeltskyting/skogsløp m/feltskyting . . . . . . . . . . . . . . .
V1
Vedl. 2
Vedl. 3
Samarbeidsavtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
V2
Norgescup . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
V3
Vedl. 4
Skyteprøven for storviltjegere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
V4
Vedl. 5
Troféer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
V5
Vedl. 6
Statistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
V6
INNHOLD
1. LOVER FOR DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN MED SUPPLERENDE BESTEMMELSER
1.100 Grunnregler................................................................ 1-1
1.200 Skyttertinget.............................................................. 1-4
1.300 Skytterstyret................................................................ 1-6
1.400 Standardlov for samlagene............................... 1-6
1.500 Standardlov for skytterlag.................................. 1-8
1.600 Skyttertingets forretningsorden................. 1-11
1.700 Regler om Valgkomitéens arbeid............... 1-12
1.800 Supplerende bestemmelser.......................... 1-12
1.810 Stifting av skytterlag............................... 1-12
1.820 Sammenslåing av skytterlag............. 1-12
1.830 Medlemskap og overgang fra ett
skytterlag til et annet............................. 1-12
1.840 Adgang til å representere to lag..... 1-13
1.850 Militært befals adgang til å skyte
stevner i DFS................................................ 1-13
1.860 Utenlandske skytteres rett til
deltakelse i konkurranser i DFS........ 1-13
1.870 Emblemer for lag og samlag............. 1-13
1.880 Manglende årsmelding fra lag......... 1-13
1.890 Krav om politiattest................................. 1-14
2. ORGANISASJONENS OPPBYGGING
2.100 Organisasjonsnivåene ....................................... 2-1
2.101 Skyttertinget.................................................. 2-1
2.102 Norges Skytterstyre.................................... 2-1
2.103 Skytterkontoret............................................. 2-1
2.104 Landsdelskretser.......................................... 2-1
2.105 Skyttersamlag................................................ 2-1
2.106 Skytterlag......................................................... 2-1
2.200 Komiteer og utvalg.............................................. 2-1
2.300 Adresser....................................................................... 2-1
3. LANDSDELSKRETSER
4. HEDERSBEVISNINGER
4.100 Sentrale hedersbevisninger............................ 4-1
4.110 DFS’ Fortjenstmedalje............................... 4-1
4.120 DFS’ Hederstegn.......................................... 4-1
4.130 DFS’ Skjold......................................................... 4-1
4.140 DFS’ Takkediplom til skytterlag/
samlag............................................................... 4-2
4.150 DFS’ Takkediplom for fortjenstfullt
virke, lags-og/eller samlagsledere.... 4-2
4.160 DFS’ Takkediplom for fortjenstfullt
virke..................................................................... 4-2
4.200 Samlagets Fortjenstmedalje.......................... 4-2
4.300 Fargeplansjer for DFS fortjenstmedalje
hederstegn, og skjold........................................ 4-2
5. FORSIKRING
5.100 Ansvarsforsikring................................................... 5-1
6. VÅPEN OG AMMUNISJON
6.100 Generelt, fellesbestemmelser........................ 6-1
6.110 Skjefter ................................................................. 6-1
6.120 Siktemidler.......................................................... 6-2
6.130 Maksimumsvekt på våpen........................ 6-2
6.140 Annet...................................................................... 6-2
6.150 Tilleggsbestemmelser for
rekrutteringsskyttere..................................... 6-3
6.160 Oppbevaring av våpen .............................. 6-3
6.200 Krag-Jørgensen gevær....................................... 6-3
6.210 Skjefter................................................................... 6-3
6.220 Siktemidler.......................................................... 6-3
6.230 Annet utstyr........................................................ 6-4
6.300 Mauser-Skarpskyttergevær............................. 6-4
6.310 Skjefter................................................................... 6-4
6.320 Siktemidler.......................................................... 6-4
6.330 Annet: kal. .22.................................................... 6-4
6.340 Kaliber .22 lr. i rekrutteringsklassene ... 6-4
6.400 Sauer 200 STR.......................................................... 6-5
6.410 Skjefter................................................................... 6-5
6.420 Siktemidler........................................................... 6-5
6.430 Kal .22..................................................................... 6-5
6.500 Hærens skarpskyttergevær
NM 149 og HVs opplæringsvåpen
kal. .22 NM 158 ..................................................... 6-5
6.600 AG-3 og HK 416 .................................................... 6-5
6.700 Luftgevær ................................................................. 6-6
6.800 Kjøp av geværer og geværpiper................... 6-6
6.810 Kjøp av geværer............................................... 6-6
6.900 Ammunisjon............................................................ 6-6
6.910 Generelt................................................................ 6-6
6.920 Ammunisjon for rekrutteringsklassene...6-6
6.930 Ammunisjon for veteraner......................... 6-6
6.940 Håndlading av riflepatroner
til eget bruk......................................................... 6-6
6.950 Kjøp av ammunisjon .................................... 6-6
6.960 Oppbevaring av ammunisjon ................ 6-6
7. KLASSESETTING
7.100 Generelt......................................................................
7.110 Klassesetting......................................................
7.120 Klassesetting - seniorskyttere..................
7.130 Klassesetting - rekrutteringskl.................
7.140 Klassesetting - veteranklassene.............
7.150 Ikke skutt klassesettingsprogram..........
7.160 Samlagenes kontroll med
klassesettingen................................................
7.170 Oppgave over antall skyttere..................
7.180 Klassesammensetningen...........................
7.200 Bane...............................................................................
7.210 Klasser og klassekrav bane........................
7.220 Rekrutteringsklassene..................................
7.230 Seniorklassene..................................................
7.240 Veteranklassene ..............................................
7.300 Klassesetting av skyttere fra Norges
Skytterforbund.......................................................
7-1
7-1
7-1
7-1
7-1
7-1
7-1
7-2
7-2
7-2
7-2
7-2
7-3
7-4
7-5
8. SKYTEREGLEMENT
8.100 Generelt......................................................................
8.110 Våpen og siktemidler ...................................
8.120 Sikkerhet...............................................................
8.130 Skyteledelse........................................................
8.140 Påkledning..........................................................
8.150 Feilskyting - Omskyting...............................
8.160 Innmelding, etterinnmelding
og skyting på ledig plass.............................
8.170 Skytestillinger....................................................
8.180 Sanitet....................................................................
8-1
8-1
8-3
8-3
8-6
8-7
8-8
8-8
8-9
9. SKIVER OG FIGURER - REGLER FOR ANVISNING
9.100 Generelt...................................................................... 9-1
9.110 Anvisning............................................................. 9-1
9.200 Bane............................................................................... 9-1
9.210 Skiver - baneskyting...................................... 9-1
9.220 Manuell anvisning - bane.......................... 9-1
9.230 Elektronisk anvisning - bane.................... 9-3
9.300 Felt.................................................................................. 9-3
9.310 Feltfigurer............................................................. 9-3
9.320 Anvisning - feltskyting................................. 9-5
9.330 Innskyting/treffpunktanvisning............. 9-5
9.340 Dømming av skudd i feltskyting........... 9-6
9.400 Innendørs................................................................... 9-6
9.410 Skiver - innendørs........................................... 9-6
9.420 Anvisning - innendørs.................................. 9-6
10. PREMIERING/RANGERING
10.100 Premiering........................................................... 10-1
10.110 Generelt.......................................................... 10-1
10.120 Premierte serier, kl 1-5 og vet............ 10-2
10.200 Premieringen ved Landsskytterstevnet.. 10-2
10.210 Hovedskytingen bane
(25-skudden) og feltskytingen
(30-skudden)................................................. 10-2
10.300 Premieringen ved Landsdelskretsstevner.................................................................... 10-2
10.400 Rangering............................................................ 10-2
10.410 Rangering bane......................................... 10-2
10.420 Rangering felt.............................................. 10-3
10.430 Rangering innendørs.............................. 10-3
10.500 Veiledning i utregning av
pengepremier................................................... 10-4
10.510 Premieutregning ved skjønn............. 10-4
11. KONKURRANSER, STEVNEREGLER,
SKYTEPROGRAM
11.100 Skyteprogram....................................................
11.110 Mesterskapsprogram i
baneskyting..............................................
11.120 Mesterskapsprogram i
feltskyting..................................................
11.130 Skyteprogram 15 m innendørs.....
11.140 Stangskyting.............................................
11.150 Felthurtigskyting...................................
11-1
11-1
11-2
11-4
11-5
11-5
11.160 Samlagsskyting.......................................
11.170 Skyteprogram for landskonkurransen i skoleskyting...........
11.180 Andre programmer..............................
11.200 Stevneregler.......................................................
11.210 Generelle bestemmelser..................
11.220 Landsskytterstevnet............................
11.240 Landsdelskretsstevner........................
11.250 Samlagstevner........................................
11.260 Nordiske konkurranser,
programmer .............................................
11-5
11-6
11-6
11-6
11-6
11-6
11-8
11-8
11-8
12. MEDALJER OG MERKER
12.100 Medaljer og diplomer................................... 12-1
12.110 Landsskytterstevnet............................ 12-1
12.120 Landsdelskretsstevnene................... 12-2
12.130 Samlagstevnene.................................... 12-3
12.140 Lagsmesterskap..................................... 12-3
12.150 Øvrige diplomer..................................... 12-3
12.160 Den norske skyttermedalje............. 12-3
12.170 Skytingens Dag....................................... 12-4
12.200 Merker.................................................................... 12-4
12.210 Dugleiksmerker...................................... 12-4
12.220 Raufossmerket........................................ 12-6
12.230 Skytternåla...................................................12-6
12.240 Det militære skarpskyttermerket...12-6
12.250 NAIS-medaljene..................................... 12-6
12.260 350-klubben............................................. 12-6
12.270 350-klubben senior.............................. 12-7
12.280 Skifeltmerket............................................ 12-7
12.290 Forsvarsmerket i DFS........................... 12-7
12.300 Medaljene og merkenes utførelse........ 12-7
12.310 Medaljer og merker............................. 12-7
13. SKYTEBANER
13.100 «Skytebaneloven» av 1974........................ 13-1
13.200 «Kg. res av 5. april 1974».............................. 13-1
13.210 Betingelser for å kunne
oppnå bidrag .......................................... 13-1
13.220 Grunnlag for bidrag............................. 13-1
13.230 Fremgangsmåte ved søknad
og utbetaling.............................................13-2
13.240 Sikkerhet og kontroll ............................13-2
13.250 Ikrafttreden............................................... 13-2
13.300 Skytterstyrets bestemmelser......................13-2
13.310 Hva skal det ytes bidrag til.............. 13-2
13.320 Vilkår for yting av bidrag................... 13-2
13.330 Bidrag til kjøp, leie, ekspropriasjon
mv. av banegrunn................................. 13-3
13.340 Ordinært banebidrag......................... 13-3
13.350 Teknisk og juridisk bistand............... 13-3
13.360 Framgangsmåte ved søknad
om ordinært banebidrag ................ 13-4
13.370 Ferdig utbetaling av
ordinært banebidrag ........................ 13-4
13.380 Forskudd på ordinært banebidrag.. 13-4
13.390 Ekstraordinært banebidrag ............ 13-4
13.400 Delegering av myndighet.......................... 13-4
Stikkordregister
Se bakerst i boken.
14. SPONSORAVTALER
14.100 Regler for avtaler om støtte til DFS
fra næringslivet................................................. 14-1
14.110 Generelt...................................................... 14-1
14.120 Pool-avtaler .............................................. 14-1
14.130 Andre samarbeidsavtaler................. 14-1
14.140 Reklame.........................................................14-2
14.150 Kontroll .........................................................14-2
14.160 Overtredelse............................................. 14-2
Det finnes en mer detaljert innholdsfortegnelse
foran hvert kapittel.
15. STRAFFEBESTEMMELSER, DOPINGREGLE
DOMS- OG APELLUTVALG
15.100 Generelle straffebestemmelser.............. 15-1
15.200 Doping...................................................................... 15-1
15.300 Saksbehandlingen ved ileggelse av
straff. Doms- og apellutvalg........................ 15-2
16. BIDRAGSORDNINGER
16.100 Bidragsordninger i DFS................................ 16-1
16.200 Reise skyttertingsrepresentanter........... 16-1
17. UNGDOMSARBEIDET
17.100 Instrukser.............................................................. 17-1
17.110 Den sentrale ledelse............................ 17-1
17.120 Landsdelskretsens
ungdomstutvalg......................................17-1
17.130 Skyttersamlagenes
ungdomsutvalg..................................... 17-2
17.140 Skytterlagenes ungdomsutvalg.....17-2
18. SKIFELTSKYTING/SKOGSLØP
MED FELTSKYTING
18.100 Instrukser.............................................................. 18-1
18.110 Generelt...................................................... 18-1
18.120 Organisasjon..............................................18-1
18.130 DFS/Utvalget for skifeltskyting..... 18-1
18.140 Skyttersamlagenes skifeltutvalg/
skifeltkontakter........................................ 18-2
18.150 Skytterlagenes skifeltutvalg/
skifeltkontakter........................................ 18-2
Vedlegg:
1. Regelverk skifeltskyting/skogsløp med skyting
2. Samarbeidsavtale mellom Heimevernet og DFS,
samarbeidsavtale mellom Norges
Skiskytterforbund (NSSF) og DFS og avtale
mellom DFS og Norges Skytterforbund
3. Regler for Norgescup
4. Skyteprøven for storviltjegere
5. Troféer ved lands- og landsdelskretsstevner,
samt Norgesmesterskap
6. Statistikk
1. LOVER FOR DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN
MED SUPPLERENDE BESTEMMELSER
Innhold kap. 1
1.100 Grunnregler................................................................ 1-1
1.200 Skyttertinget.............................................................. 1-4
1.300 Skytterstyret................................................................ 1-6
1.400 Standardlov for samlagene............................... 1-6
1.500 Standardlov for skytterlag.................................. 1-7
1.600 Skyttertingets forretningsorden................. 1-11
1.700 Valgkomite................................................................ 1-12
1.800 Supplerende bestemmelser.......................... 1-12
1.810 Stifting av skytterlag............................... 1-12
1.820 Sammenslåing av skytterlag............. 1-12
1.830 Medlemskap og overgang fra ett
skytterlag til et annet............................. 1-12
1.840 Adgang til å representere to lag..... 1-13
1.850 Militært befals adgang til å skyte
stevner i DFS................................................ 1-13
1.860 Utenlandske skytteres rett til
deltakelse i konkurranser i DFS........ 1-13
1.870 Emblemer for lag og samlag............. 1-13
1.880 Manglende årsmelding fra lag......... 1-13
1.890 Krav om politiattest................................. 1-13
Kompetanse:
Endringer i lover for Skyttertinget, Skytterstyret,
Skyttersamlagene, Skytterlagene, Skyttertingets forretningsorden og Valgkomiteens arbeid foretas av
Skyttertinget. Endringer i supplerende bestemmelser kan foretas av Skytterstyret. Endringer i grunnreglene må i tillegg til Skyttertingsbehandling også
godkjennes av Forsvarsdepartementet/Stortinget.
1.100 Grunnregler
§ 1-1
Det frivillige Skyttervesens mål er å fremme praktisk
skyteferdighet innen det norske folk og derved dyktiggjøre det for landets forsvar.
Kommentar
Dette er formålsparagrafen og selve fanebestemmelsen i
grunnreglene. Det må aldri tapes av syne at den skyte
virksomhet som skal foregå innenfor de skytterlag som er
tilsluttet DFS skal være egnet til å fremme de formål
denne bestemmelse fastslår. Stortinget har gjennom
grunnreglene vedtatt ytterligere bestemmelser som skal
underbygge disse formål, og skytterlagene må derfor
drive sin virksomhet i lys av disse regler.
§ 1-2
Det frivillige Skyttervesens mål skal søkes nådd
gjennom ungdoms- og rekrutteringsarbeid,
instruksjon i våpenbruk, samt øving og konkurranser i bane- og feltmessige skytinger.
Kommentar
Prioriteringen av hvilke skyteøvelser som skal gjen
nomføres for i størst mulig grad å nå formålspara
grafens intensjon har forandret seg gjennom historien,
selv om formålsparagrafen lyder uforandret siden
1893.
I dag er det baneskyting, feltskyting, skifeltskyting/
skogsløp med feltskyting og innendørs 15–meters
skyting på DFS programmer (kap 11 og vedlegg
1), som skal prioriteres for å fremme de formål som
fremgår av grunnreglene § 1.
15–meters skyting er innført i senere år som et
rekrutteringstiltak.
Skytterlagene bør i tillegg legge til rette for trening
og gjennomføring av den årlige skyteprøve for stor
viltjegere (se vedlegg 4 ).
Ingen annen form for skyting skal foregå i DFS regi.
Ved interesse– eller ressurskonflikt mellom
rekrutteringsaktivitet på DFS normale program eller
tilrettelegging for skyteprøven for storviltjegere, skal
rekrutteringsaktivitet på DFS normale program pri
oriteres.
§ 1-3
Det frivillige Skyttervesen består av tilsluttede
skytterlag, skyttersamlag og Skyttertinget, samt det
utøvende organ Norges Skytterstyre.
§ 1-4
Norske statsborgere som vil støtte landets forsvar
og som respekterer gjeldende lover og bestemmelser, kan være medlemmer av et tilsluttet
skytterlag. Den som er fradømt retten til tjeneste
i landets forsvar, kan ikke være medlem av et slikt
skytterlag.
Kommentar
Grunnreglene angir minimumsbestemmelser for hvem
som kan være medlemmer av DFS. I prinsippet er det
en ganske vid adgang til å bli medlem, men det er
viktig å understreke at alle medlemmer må støtte lojalt
opp om forsvarstanken, som er en sentral del av DFS´
eksistensberettigelse.
Det er et absolutt vilkår at man må være norsk stats
borger for å kunne være medlem av et skytterlag
tilknyttet DFS. Dette er en konsekvens som nødvendigvis
følger av at DFS er å betrakte som en del av landets
totalforsvar.
Uttrykket "fradømt retten til å gjøre tjeneste" innebærer
at vedkommende er blitt idømt dette som tilleggsstraff
i forbindelse med en straffesak.
Side 1-1
1
1
Det må understrekes at den som har avtjent siviltjen
este i stedet for ordinær verneplikt like fullt kan ha rett
til medlemsskap. Det avgjørende er at vedkommende
vil støtte landets forsvar.
Vilkår for at et skytterlag kan være medlem av DFS
står ikke i grunnreglene, men finnes i skytterlagslovene.
§ 1-5
I hver bygd og by opprettes ett eller flere skytterlag.
Skytterlagene skal ha en geografisk utbredelse
som sikrer tilgjengelighet til aktivt medlemskap for alle. Opptak av skytterlag i Det frivillige
Skyttervesen må godkjennes av skyttersamlag og
Norges Skytterstyre.
Årsmøtet er skytterlagets høyeste myndighet.
Årsmøtet velger ombud til skyttersamlagets
ombudsmøte samt et styre med minst tre
medlemmer til å lede skytterlaget.
Kommentar
Denne bestemmelse gir uttrykk for Stortingets ønske
om en vid utbredelse av skytterlag i landet. Etterhvert
er en rekke skytterlag blitt nedlagt, mens andre er blitt
slått sammen. Blant annet bedre kommunikasjoner
har gjort denne utviklingen naturlig. Det klare ut
gangspunkt er likevel at det er viktig å opprettholde
så mange skytterlag som mulig.
Denne bestemmelse har nær sammenheng med §
1–11 om betydningen av egen bane, se kommen
taren til denne paragraf nedenfor.
§ 1-6
Et skyttersamlag utgjøres av tilsluttede skytterlag
i et distrikt.
Opprettelse eller nedleggelse av skyttersamlag,
samt endringer i samlagsgrensene, må godkjennes
av Skyttertinget. Ombudsmøtet er skyttersamlagets høyeste myndighet. Ombudsmøtet velger representant til Skyttertinget samt et styre med minst
fem medlemmer til å lede samlagets virksomhet.
Kommentar
Nærmere bestemmelser om skyttersamlag er gitt i
samlagslovene.
§ 1-7
Skyttertinget er Det frivillige Skyttervesens
høyeste myndighet, og består av en representant fra hvert av skyttersamlagene samt Norges
Skytterstyre. Mellom det årlige Skytterting ledes
organisasjonen av Norges Skytterstyre.
Side 1-2
Kommentar
Nærmere bestemmelser om Skyttertingets myn
dighet, funksjon, saksbehandling m.v. finnes under
avsnitt om Skyttertinget og Skyttertingets forretning
sorden.
§ 1-8
Norges Skytterstyre består av åtte medlemmer,
hvorav seks velges av Skyttertinget, en er lederen i
Det frivillige Skyttervesens ungdomsutvalg og en
oppnevnes av Forsvarsdepartementet.
Kommentar
Nærmere bestemmelser om Skytterstyrets myndighet,
funksjon, saksbehandling m.v. finnes under avsnitt om
Skytterstyret.
§ 1-9
Skytterstyrets administrative virksomhet utøves
ved Presidenten. De daglige forretninger
utøves ved Skytterkontoret, som er Det frivillige
Skyttervesens sentrale administrasjon, under ledelse av en generalsekretær.
§ 1-10
Staten bidrar til finansiering av Det frivillige
Skyttervesens virksomhet. På de vilkår som til enhver tid måtte være fastsatt, ytes bidrag til anlegg
og vedlikehold av skytebaner, ungdomsarbeid,
ammunisjon, instruksjonsvirksomhet, feltskyting,
større mesterskap, administrasjon og alminnelige
utgifter.
Kommentar
For bidrag til skytebaner – se kapitel 13.
§ 1-11
Et hvert skytterlag må sikres skytebanetilbud,
fortrinnsvis gjennom egen bane i lokalmiljøet.
Forsvaret, og spesielt Heimevernet, skal så langt
som mulig gis anledning til å benytte skytter
lagenes baner, etter avtale med det enkelte skytterlag. Det gjelder egne regler om refusjon av gitt
statsbidrag til skytebaner og til kjøp eller leie av
grunn. Dersom skytterlaget legges ned, melder
seg ut eller blir ekskludert av DFS, skal midler og
eiendeler overdras skyttersamlaget og anvendes
til skyttersakens fremme, fortrinnsvis i samme
distrikt.
Kommentar
Det er viktig å understreke betydningen av at hvert
lag har sin egen skytebane så langt dette er mulig.
Svært ofte vil livskraften i et skytterlag avhenge av at
man disponerer egen bane. Skal to eller flere skytter
lag gå sammen om å eie og drive en bane må dette
skje etter en prosess hvor skytterlagene frivillig kom
mer frem til en slik løsning.
§ 1-12
Til Det frivillige Skyttervesens virksomhet benyttes våpen av Forsvarets modeller, samt andre
godkjente modeller, med de siktemidler og det
avtrekk som til enhver tid er tillatt brukt. Jaktvåpen
o.l. kan benyttes til sine formål innenfor de til enhver tid gjeldende bestemmelser.
Kommentar
Det vil til en hver tid være skytereglementet (se kap.
6) som bestemmer hvilke våpen som kan brukes i
konkurransesammenheng. Jaktvåpen brukes til tren
ing og oppskyting til skyteprøven for storviltjegere,
samt til konkurranser i felt for Jegerklassen.
Betegnelsen o.l. gir ikke grunnlag for å tolke bestem
melsen utvidende til å omfatte f.eks. pistol eller hagle
gevær.
§ 1-13
Militært befal har etter nærmere regler rett til å
delta og representere sin avdeling i alle skytestevner i Det frivillige Skyttervesen, med unntak av
interne lagsskytinger, uten at det kreves medlemskap i et skytterlag.
Kommentar
Som hovedregel kan man ikke delta i konkurranser i
DFS–regi uten å være medlem av et skytterlag. For
militært befal har man et unntak fra denne regel.
Skyttertinget har innført egne konkurranseklasser for
militært personell med AG3 og HK416. Skytterstyret
forutsetter at menig personell gis samme rett som
befal til deltagelse i denne klassen.
Retten til å delta på stevner uten å være medlem i
skytterlaget gir ingen rettigheter i skytterlaget i form
av stemmerett m.v.
§ 1-14
Norges Skytterstyre kan innkalle til ekstraordinært
årsmøte/ombudsmøte når det foreligger særlige
grunner. Skytterstyret kan i det enkelte tilfelle
bemyndige vedkommende samlagsstyre til å
foreta slik innkalling.
Et slikt ekstraordinært årsmøte/ombudsmøte
innkalles med minst 14 dagers varsel og kan bare
behandle saker som innkallingen nevner. Møtet
skal i tilfelle ledes av en representant utpekt av
Skytterstyret.
Skytterstyret kan når det foreligger helt særlige
grunner overta administrasjonen av et skytterlag/
skyttersamlag og oppnevne personer til nødvendige tillitsverv.
Skytterstyret gis myndighet til å gi utfyllende
bestemmelser om praktiseringen av nærværende
bestemmelser.
Kommentar
Denne bestemmelse gir DFS muligheter til å gripe inn
overfor et skytterlag eller et samlag som ikke fungerer.
Det er ikke fritt frem for Skytterstyret å gripe inn når
som helst. Det må foreligge spesielle indikasjoner. I
forbindelse med innføringen av denne bestemmelse
ble det pekt på følgende situasjoner som kunne gjøre
det berettiget å gripe inn med å overta administras
jonen, evt. innkalle til ekstraordinært årsmøte i et lag:
• Skytterlaget drives på en måte som strider mot DFS’
formål og grunntanke
• Skytterlaget eller samlaget "ligger nede", eksempelvis
ved at siste valgte styre ikke fungerer og det ikke blir
innkalt til årsmøter m.v.
• Skytterlaget/samlaget mister styringen over sin
økonomi
• Skytterlaget blir kuppet av utenforstående krefter
som dreier skytterlagets virksomhet bort fra de
formål som er nedfelt i DFS’ regelverk
• Misbruk av makt – eksempelvis ved å nekte å ta inn
nye medlemmer for selv å kunne sitte med makten
Det presiseres at regelen kun skal benyttes i særlige
tilfelle, og at den ikke skal være noen sovepute for lag
som av forskjellige grunner kan tenke seg å unnlate å
ordne opp selv.
§ 1-15
Et skytterlag som vedvarende unnlater å etterleve
organisasjonens regler kan ekskluderes fra DFS.
Vedtak om eksklusjon treffes av Skyttertinget etter
innstilling fra Norges Skytterstyre. Før Skytterstyret
avgir sin innstilling skal vedkommende lag i
rekommandert brev bli orientert om at eksklusjon
kan komme på tale, og få minst tre ukers frist til
å avgi uttalelse i saken. Dersom laget ønsker det,
eller Skytterstyret for øvrig finner behov for det,
skal skytterlaget gis anledning til å avgi muntlig
uttalelse til Norges Skytterstyre. Skytterstyrets
innstilling skal sendes skyttertingsrepresentantene
innen samme frist som den som til enhver tid
gjelder for fremleggelse av saker på Skyttertinget.
§ 1-16
Tvistemål skal søkes løst i minnelighet. Saker
vedrørende straff – herunder dopingsaker –
Side 1-3
1
1
behandles etter de regler som til enhver tid er
fastsatt av Skyttertinget. Tvistemål som gjelder
påstand om brudd på konkurransereglementet
avgjøres av Norges Skytterstyre i siste instans.
Kommentar
Det er ønskelig at organisatoriske tvister søkes løst i
minnelighet så langt det er mulig. I spesielle tilfeller vil
tvister måtte avgjøres av domstolene dersom enighet
ikke oppnås.
Saker om brudd på konkurransereglementet behan
dles av Norges Skytterstyre i siste instans.
Spørsmål om straff for de enkelte skytterlagsmedlem
mer avgjøres av skytterlagene i henhold til § 5–3 eller
av Domsutvalget og Appellutvalget etter reglene i
kapittel 15.
§ 1-17
Grunnreglene kan ikke endres uten etter vedtak i
Skyttertinget og med godkjennelse av
Forsvarsdepartementet. Vedtak som medfører vesentlige endringer i Det frivillige Skyttervesens opp
bygging, formål og virksomhet er ikke gyldig uten
Stortingets godkjenning.
Skyttertinget gir utfyllende bestemmelser for Det
frivillige Skyttervesens virksomhet.
Skytterlagenes og skyttersamlagenes lover må
ikke stride mot eller erstatte disse grunnregler.
Kommentar
Grunnreglene kan på en måte sammenlignes med
Grunnloven. De utgjør rammen for virksomheten
innenfor DFS og trekker opp hvilke ideer og prinsip
per som skal gjelde. Derfor kan verken skytterlagene,
skyttersamlagene eller Skyttertinget vedta lover som
strider mot grunnreglene eller mot de prinsipper som
kan leses ut av grunnreglene.
Grunnreglenes betydning understrekes av at de ikke
lar seg endre uten en spesiell prosedyre som fremgår
av denne paragrafen.
1.200 Skyttertinget
Skyttertinget kan supplere eller endre disse
bestemmelsene, så langt det ikke strider mot
grunnreglene.
§ 2-1
Skyttertinget er Det frivillige Skyttervesens
høyeste myndighet.
Ordinært Skytterting avholdes en gang årlig etter
Side 1-4
innkalling fra Norges Skytterstyre.
Ekstraordinært Skytterting kan avholdes når
Skytterstyret finner det nødvendig, eller når minst
halvparten av samlagene forlanger det. Krav om
ekstraordinært Skytterting skal behandles i samlagsstyret etter forutgående skriftlig innkalling og
krever flertall i vedkommende samlagsstyre.
De samlagsvalgte tingrepresentanter, samt
medlemmene av Norges Skytterstyre har tale,
forslags - og stemmerett i alle saker, herunder
valg.Norges Skytterstyre deltar ikke i avstemninger
som vedrører deres arbeid. Derimot har de talerett
i slike saker.
Generalsekretæren og assisterende generalsekretær har plikt til å delta i Skyttertinget med
talerett,men uten forslagsog stemmerett.
Skyttertinget kan gi utenforstående anledning til
talerett i enkeltsaker.
§ 2-2
Norges Skytterstyre sender innkalling til ordinært Skytterting senest 15. mai samme år som
Skyttertinget skal holdes.
Med innkallingen skal følge fullstendig saksliste,
vedlagt årsmelding og regnskap.
Skyttertinget ledes av to møteledere valgt av
Vedtak i Skyttertinget fattes med alminnelig flertall
når ikke annet er fastsatt. Endringer i regelverket
i Skytterbokas kapittel 1, pkt. 1.100 – 1.700 krever
2/3 flertall av Skyttertingets frammøtte stemmeberettigede.
Skyttertinget er vedtaksført når 2/3 av de stemmeberettigede er til stede. Skriftlig avstemming
skal foretas når en representant med stemmerett
krever det.
Det skal føres protokoll over Skyttertingets forhandlinger. Gjennomføring av Skyttertinget skjer i
henhold til Skyttertingets forretningsorden.
§ 2-3
a) Skyttertinget skal behandle de ordinære tingsaker og fastsette regler og bestemmelser som
må være ens for skytterlagene og skyttersamlagene, samt fatte vedtak om felles virksomhet
forøvrig i organisasjonen. Slike regler og vedtak
må ikke under noen omstendighet være i strid
med grunnreglene, eller på noen måte erstatte
disse. Forslag til Skyttertinget må være sendt
Skytterstyret senest 1. februar samme år som
Skyttertinget skal holdes. Styret forbereder og
kan samordne innsendte saker når dette anses
hensiktsmessig.
b) Skyttertinget skal:
- Behandle årsmelding for Det frivillige
Skyttervesen
- Behandle avsluttede og reviderte regnskaper
- Behandle budsjetter/søknad om statsmidler
- Behandle og fatte vedtak i saker av felles art
for øvrig
- Velge medlemmer til Norges Skytterstyre med
personlige varamedlemmer. Funksjonstiden er
tre år
- Velge president for ett år
- Velge visepresident for ett år blant de fem
tingvalgte styremedlemmer
c) Videre skal Skyttertinget velge medlemmer med
personlige varamedlemmer til følgende utvalg
og komiteer:
• Valgkomité
• Ungdomsutvalget (DFSU). Leder og nestleder
velges særskilt.
• Domsutvalg og Appellutvalg. Leder og nest leder velges særskilt.
• Rådgivende utvalg. Leder og nestleder velges
særskilt.
• Representanter til HV og andre sam arbeidende organisasjoner
Hvor ikke annet er bestemt skal funksjonstiden
være to år for medlemmer og varamedlemmer i
utvalg og komitéer.
Halvdelen av medlemmene skal utgå etter tur
hvert år.Ved første gangs valg foretar Valgkomitéen loddtrekning.
§ 2-4
Funksjonstiden for tillitsvalgte, herunder medlemmer av Norges Skytterstyre, tar til umiddelbart etter Skyttertinget, og varer til og med
Skyttertinget i det år funksjonstiden utløper. I de
tilfeller hvor Skyttertinget avholdes i tilknytning til
Landskytterstevnet, gjøres valgene gjeldende fra
og med Landsskytterstevnets avslutning.
§ 2-5
Rett til å legge fram saker for Skyttertinget har
Norges Skytterstyre, samlagsstyrene, det enkelte
skytterlag og enkeltmedlemmer
i skytterlagene. Forslag fra skytterlagene og/eller
enkeltmedlemmer må, for å kunne fremmes, ha
flertall på årsmøtet hos vedkommende skytterlag
og på samlagets ombudsmøte. Forslag fra et
samlagsstyre må også ha flertall på samlagets ombudsmøte for å fremmes for Skyttertinget.
Dersom et forslag til Skyttertinget ligger innenfor
Skytterstyrets kompetanse, skal det likevel når
minst 2 samlag krever det åpnes for behandling
på Skyttertinget.Dette forutsetter at forslaget har
kommet innen fastsatt frist foran Skyttertinget.
Dersom Skytterstyret finner at et forslag er av prinsipiell betydning, kan Skytterstyret på eget initiativ
fremme forslag for Skyttertinget selv om det ligger
innenfor Skytterstyrets kompetanseområde.
Forslag som skal behandles av Skyttertinget må
være sendt Skytterstyret senest 1. februar samme
år som Skyttertinget skal holdes.
Saker som er for sent innsendt kan ikke tas opp til
behandling. En sak som er behandlet og avgjort av
et Skytterting, kan ikke fremmes på ny før etter to
år med mindre Skytterstyret av spesielle grunner
finner det nødvendig.
Skytterstyrets innstilling med sakenes dokumenter
må være sendt representantene senest 15. mai
samme år som Skyttertinget skal holdes.
§ 2-6
a) Samlagene sender melding til Skytterkontoret
innen 10. januar om hvem som er valgt som
samlagets representant til Skyttertinget med
vararepresentant. For å være valgbar må vedkommende ha fylt 18 år og være medlem av
et skytterlag i det samlag vedkommende skal
møte som representant for.
b) Norges Skytterstyre sender senest 1. oktober
året før Skyttertinget oppgave til skyttersamlagene over hvilke medlemmer som står på valg
i styrer, utvalg og komiteer.Denne melding skal
også inntas i Norsk Skyttertidende.
c) Rett til å fremsette forslag på kandidater har
skytterlagsmedlemmer, skytterlag og skyttersamlag. Forslag fra skytterlagsmedlemmer
og skytterlag skal sendes gjennom samlagene.
Samlagsstyrene skal oversende innkomne og
egne forslag til Valgkomitéen innen 1. februar samme år som Skyttertinget skal holdes.
Valgbare er de som er nevnt i grunnreglenes §
1-4.Valgkomiteen skal oversende sin innstilling
til Skytterkontoret senest 30. april.
d) Valgkomiteens innstillinger med sakenes dokumenter må være sendt representantene senest
15. mai samme år som Skyttertinget skal holdes.
§ 2-7
Når ekstraordinært Skytterting avholdes gjelder
følgende fremgangsmåte: Skytterstyret sender
skriftlig kunngjøring til samlagene om det
eller de forslag som skal behandles.Tilsvarende
kunngjøring inntas i Norsk Skyttertidende. Forslag
til saken(e) må være kommet til Skytterstyret
innen 14 dager etter kunngjøring. Deretter utarbeider Skytterstyret innstilling og innkaller til ekstraordinært Skytterting.
Side 1-5
1
1
1.300 Norges Skytterstyre
Skyttertinget kan supplere/endre disse bestemmelsene, når det ikke strider mot grunnreglene.
§ 3-1
Norges Skytterstyre består av åtte medlemmer.
Skyttertinget velger en president, samt et medlem
med personlig varamedlem fra hver av de fem
landsdeler – Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet,
Sørlandet og Østlandet. Ett av medlemmene
fra de fem landsdeler velges som visepresident.
Lederen i Det frivillige Skyttervesens ungdomsutvalg er medlem av styret. Ett medlem med varamedlem oppnevnes av Forsvarsdepartementet.
§ 3-2
Lederen innkaller til styrets møter. Styret er ved
taksført når minst fem medlemmer møter. Vedtak
fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er
lederens stemme avgjørende.
Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger.
Er et vedtak ikke enstemmig, kan hvert
styremedlem kreve tilført protokollen hvorledes
det har stemt. Lederen, eller den/de styret gir
fullmakt, representerer og tegner Det frivillige
Skyttervesen.
§ 3-3
Styret er:
a) Ansvarlig for Det frivillige Skyttervesens
administrative virksomhet som utøves av
Skytterkontoret under ledelse av en
generalsekretær.
Styret skal:
b)Lede organisasjonen i overensstemmelse med
grunnreglene og gjennomføre de vedtak som
fattes av Skyttertinget. Videre gjøre nødvendige
vedtak innenfor Styrets kompetanseområder til
det beste for skyttersaken.
c)Representere Det frivillige Skyttervesen utad.
d)Ansette generalsekretær og de øvrige med
arbeidere ved Skytterkontoret, fastsette deres
lønn og utarbeide stillingsinstrukser for dem.
e)Fordele statsbidraget etter de vedtatte regler
og retningslinjer.
f )Sørge for at årsmelding om organisasjonens
virksomhet og reviderte regnskaper og budsjetter utarbeides og legges fram som bestemt.
g)Til fastsatt tid sende til Forsvarsdepartementet
regnskap for bruken av statsmidlene, årsmelding
og eventuelt andre underretninger, samt protokoller fra Skytterstyrets og Skyttertingets møter.
h)Til fastsatte frister innkalle til ordinært skytterting, og eventuelt ekstraordinært ting.
Framlegge for Skyttertinget de bestemte års
meldinger, regnskaper og budsjetter, samt
Side 1-6
forberede og legge fram andre saker i henhold
til forretningsordenen.
i)Ordne de fastsatte ordinære skytestevner for
hele landet eller for flere samlag, samt føre tilsyn med skytterlagenes og samlagenes øvinger
og skytestevner.
j)Delta i ombudsmøter og andre fellesmøter, dog
uten stemmerett, og når det anses nødvendig
kreve fremlagt forhandlings- og regnskaps
protokoller.
k)Behandle tvistemålssaker i samsvar med grunn
reglene.
1.400 Standardlover for skyttersamlagene
Lov for skyttersamlagene, med hjemmel i grunn
reglene. Skyttertinget kan foreta endringer, så langt
det ikke strider mot grunnreglene.
§ 4-1
Et skyttersamlag har som formål å være et
organisatorisk og koordinerende ledd mellom
den sentrale ledelse i Det frivillige Skyttervesen og
skytterlagene.
Skyttersamlagene skal arbeide for og påse at
skytterlagenes aktiviteter drives i samsvar med
grunnreglene og det øvrige regelverk i Det frivillige Skyttervesen.
Skyttersamlagene skal i hele sin virksomhet følge
de regler og bestemmelser som er vedtatt av
Det frivillige Skyttervesen.
§ 4-2
Skyttersamlaget er underlagt Norges Skytterstyre
og Skyttertinget, og er et felles organ for skytterlagene innen et nærmere fastsatt geografisk
område.
Skyttersamlagenes grenser fastsettes av
Skyttertinget.
Et skyttersamlags navn skal ha Skyttertingets
godkjennelse.
Som medlemslag i et skyttersamlag opptas skytterlag som fyller betingelsene som skytterlag i Det
frivillige Skyttervesen.
§ 4-3
1. Myndighet og sammensetning
Ombudsmøtet er skyttersamlagets høyeste
myndighet.
Ordinært ombudsmøte avholdes en gang årlig,
normalt i november/desember.
Ombudsmøtet består av valgte ombud fra
skytterlagene i samlaget og samlagets styre.
2. Innkalling og gjennomføring
Skyttersamlagets styre innkaller til ordinært
ombudsmøte med minst åtte ukers varsel.
Saker fra skytterlagene som ønskes behandlet
på ombudsmøtet må være samlagsstyret i
hende senest fire uker før møtet.
Formell innkalling sendes skytterlagene med
minst to ukers varsel. Med innkallingen skal
følge fullstendig saksliste og øvrige saksdokumenter. Ombudsmøtet ledes av styrets leder,
eller en på forhånd valgt møteleder.
Vedtak fattes med alminnelig flertall, når ikke
annet er fastsatt. Styrets medlemmer kan
ikke delta i avstemming over årsmelding og
regnskap, og heller ikke i valg av styremedlemmer dersom de ikke samtidig er ombud for et
skytterlag.
Valgbare og pliktige til å motta valg til tillitsverv
i samlaget er alle stemmeberettigede lags
medlemmer fra og med det år de fyller 18 år.
Funksjonstiden for tillitsvalgte tar til umiddelbart etter ombudsmøtet, og varer til og med neste ombudsmøte. Lederen som har fungert
fram til ombudsmøtet har ansvar for å sende
samlagets årsmelding til Skytterkontoret.
3.
mbudsmøtets oppgaver
O
Ombudsmøtet skal behandle:
a) Årsmelding og regnskap
b) Budsjett
c) Andre saker i henhold til saklista
d) Valg av:
- Medlemmer av styret for to år og vara
medlemmer for ett år
- Leder og nestleder blant styrets medlemmer
for ett år
- Ungdomsutvalg i henhold til instrukser for
ungdomsarbeidet i DFS
- Utdanningskontakt
- IT-kontakt
- Representant og vararepresentant til
Skyttertinget
- Revisorer
- Valgkomite og varamedlemmer
- Representanter til andre tillitsverv og utvalg
som bestemt
Det skal føres protokoll over ombudsmøtets
forhandlinger. Denne underskrives av lederen og
to ombud valgt av ombudsmøtet. Utskrift av protokoll sendes skytterlagene.
§ 4-4
For behandling av spesielle saker kan det innkalles
til og avholdes ekstraordinært ombudsmøte når
samlagsstyret finner det nødvendig, eller når minst
halvparten av skytterlagene i samlaget krever det.
Innkalling skjer med minst to ukers varsel. I ekstraordinært ombudsmøte kan bare behandles de
saker som er tatt inn i sakslista ved innkallingen.
§ 4-5
Skyttersamlaget ledes av et styre på minst fem
medlemmer. tre varamedlemmer velges i prior-
itert rekkefølge. Lederen i ungdomsutvalget er i
tillegg medlem av samlagsstyret.
Funksjonstiden for styremedlemmer, unntatt
lederen i ungdomsutvalget, er to år.
For varamedlemmer er funksjonstiden et år.
Lederen innkaller til styremøter når han finner det
nødvendig, eller når minst to av de øvrige styre
medlemmer krever det. Vedtak fattes med
alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens
stemme avgjørende.
a) Samlagsstyret skal utnevne en til tre samlags
instruktører, slik at det til enhver tid er utnevnt
minst en. Utnevnte instruktører skal ha godkjent
instruktørutdanning.
b) Samlagets utdanningsvirksomhet skal koordineres av en valgt utdanningskontakt.
Utdanningskontakten skal være fast medlem av
samlagsstyret.
c) Samlagsstyret skal utnevne en skytebanekontakt. Skytebanekontakten skal være et bindeledd og en koordinator i anleggspørsmål.
Funksjonstiden er fire år.
§ 4-6
a) Styret skal lede skyttersamlaget i samsvar med
grunnreglene og det øvrige regelverk, og de
vedtak som fattes av overordnede
organisasjonsledd og av ombudsmøtet.
b) Styret skal sørge for en forsvarlig og riktig regn
skapsførsel. Revidert regnskap og årsmelding
avgis til det ordinære ombudsmøte.
c) Styret skal til fastsatt tid innkalle til ordinært ombudsmøte, og eventuelt ekstra ordinært møte.
d) Styret skal ta seg av saker av felles art og interesse for samlagets skytterlag.
Dette er blant annet:
- Skytebanesaker
- Ungdoms- og rekrutteringstiltak
- Ordne med fastsatte ordinære skytestevner for
hele samlaget
- Besørge opplæringstiltak for tillitsvalgte
- Besørge informasjon, internt og eksternt
- Delta i koordinering og gjennomføring av
felles arrangementer innen landsdelskretsen
e) Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. Denne underskrives av leder og
sekretær og sendes skytterlagene.
Styret kan:
a) Ved de valgte revisorer, minst en gang årlig
foreta kasseettersyn hos samlagskassereren.
Resultatet føres inn i samlagets revisjonsprotokoll, og avskrift kan sendes Skytterkontoret.
b) Føre tilsyn med skytterlagenes øvinger, og har
møte- og talerett i lagenes årsmøter, men ikke
stemmerett.
Side 1-7
1
1
§ 4-7
Skyttersamlaget skal rapportere til Skytterkontoret,
og plikter til fastsatt tid å sende:
a) Årsmelding, med fortegnelse over skytterlagene
og antallet skyttere i samlaget innen 10. januar i
året etter rapporteringsåret.
b) Regnskap og oversikt over bruken av mottatt
statsbidrag, som bestemt av Forsvars
departementet.
c) Andre rapporter slik Skytterstyret og
Skyttertinget bestemmer.
1.500 Standardlover for skytterlag
Denne standardlov gjelder for alle tilsluttede skytterlag og er sammen med øvrige regler vedtatt
av Skyttertinget bindende for skytterlagene straks
de er vedtatt (dog slik at endringer i grunnreglene
krever godkjennelse fra Forsvarsdepartementet
hhv. Stortinget). Skytterlagets årsmøte kan vedta
lokale suppleringer, men uten at standardlovens
bestemmelser fravikes. Eventuelle motstridende
lokale bestemmelser er å anse som ugyldige.
Skyttertinget kan supplere eller endre disse
forutsetninger og denne standardlov innenfor
rammen av grunnreglene.
Ved opptak i Det frivillige Skyttervesen må laget
oppfylle disse betingelser:
- Dokumentere å ha minst ti medlemmer
- Vedta navn og tilslutning til denne standardlov
med eventuelle suppleringer
- Opptak og navnevalg behandles av vedkommende skyttersamlag og godkjennes av Norges
Skytterstyre
Gjenopptakelse eller sammenslåing av skytterlag,
samt navneendring, må behandles av
vedkommende skyttersamlag og godkjennes
av Norges Skytterstyre.
Kommentar
Som øverste organisasjonsledd i DFS har
Skyttertinget vedtatt en standardlov for skytterlag.
Disse standardlover inneholder minimum av hva alle
lag må ha i sine lover/vedtekter. Med at et skytterlag
kan vedta lokale suppleringer menes eksempelvis op
prettelse av andre utvalg/komiteer som ikke er beskre
vet i standardloven.
§ 5-1
Lagets navn er .................................................
Lagets formål er som fastlagt i grunnregler for
Det frivillige Skyttervesen. Innenfor denne ramme
søkes utviklet et positivt og aktivt miljø der unge
og eldre opplever et meningsfylt medlemskap.
Side 1-8
Som skytterlagets lov gjelder denne lov med
de endringer som til enhver tid er vedtatt av
Skyttertinget samt med de tillegg som skytter
lagets årsmøte har vedtatt innenfor rammen av
denne lov. Skytterlaget er bundet av Det frivillige
Skyttervesens grunnregler samt øvrige bestemmelser vedtatt av Skyttertinget eller Norges
Skytterstyre innenfor rammen av disse grunnregler.
Kommentar
Det vises til Grunnreglene § 1–2. Skytterlagene kan
ikke vedta at de skal tjene andre formål enn de som
kan sies å være egnet til å fremme det DFS står for.
De som ønsker å prioritere andre aktiviteter enn skyt
terlagsvirksomhet må gjøre dette i andre klubber
eller lag.
§ 5-2
Alle som fyller vilkårene i § 1-4 kan bli medlemmer av skytterlaget. Skytterlagets styre avgjør
medlemsopptak og kan bestemme at nye
medlemmer før opptak må underskrive på det
søknadsformular som Det frivillige Skyttervesen til
enhver tid fastsetter.
For å oppnå forslagsog stemmerett på lagets
årsmøte må et medlem ha fylt 16 år, ha vært
medlem i minst to måneder og ha betalt forfalt
medlemskontingent.
På ekstraordinært årsmøte har de medlemmer
stemmerett som ville hatt stemmerett på siste
ordinære årsmøte samt de som etter dette tidspunkt har vært medlemmer i minst to måneder.
Medlem må rette seg etter denne lov og de lover
og bestemmelser som gjelder for Det frivillige
Skyttervesen.
Lagets styre kan utnevne æresmedlemmer. Disse
betaler ikke kontingent, men har samme rettigheter som ordinære medlemmer.
Kommentar
Så lenge man er norsk statsborger, støtter landets
forsvar og "respekterer gjeldende lover og bestem
melser", har man i utgangspunktet krav på medlem
skap. Som hovedregel bør medlemskap knyttes til det
skytterlag som er nærmest hjemstedet.
En praksis med søknadsskjema for nye medlemmer
kan være begrunnet i ønsket om å understreke for nye
medlemmer at de plikter å være lojale både mot fors
varet og mot skytterlaget og DFS. Innfører man først
en praksis med søknadsskjema, må denne gjelde alle
nye medlemmer.
Skytterlagets styre plikter å behandle alle medlems
søknader fortløpende.
Det presiseres at kontingenten ikke behøver å være
betalt to måneder før årsmøtet for de som allerede
har vært medlemmer i to måneder.
§ 5-3
Forslag om straffereaksjoner, jfr. kapittel 15,
herunder eksklusjon, fremmes av lagets styre og
vedtas av ordinært eller ekstraordinært årsmøte
med 2/3 flertall av de frammøtte stemmeberettigede. Avstemmingen skal være skriftlig. Berørte
parter skal varsles i god tid og gis anledning til å
legge frem sitt syn skriftlig. Skytterlagets årsmøte
kan med alminnelig flertall omgjøre vedtak om
straff.
Kommentar
Bestemmelsen slår fast at spørsmål om å ekskludere
eller straffe medlemmer (eksempel irettesettelse eller
suspensjon), kan avgjøres på det enkelte skytterlags
årsmøte. Et skytterlagsstyre har ikke myndighet til å
ilegge noen form for straff.
Bestemmelsen inneholder viktige påminnelser om
at et medlem som det er aktuelt å ekskludere eller på
annen måte straffes, må få anledning til å bli hørt.
Ellers risikerer man at vedtaket om straff kan bli kjent
ugyldig på grunn av feil saksbehandling.
Den som blir ekskludert av sitt skytterlag kan bringe
saken inn for DFS’ appellutvalg etter
reglene i kapittel 15 § 4.
§ 5-4
Årskontingent fastsettes av årsmøtet.
Kontingenten betales etter opptak i laget og siden
hvert år innen den frist skytterlaget fastsetter.
Medlem som skylder kontingent for to år blir
strøket av medlemslisten.
Kommentar
Selv om det står at man skal betale kontingent et
ter opptak i laget, hindrer det ikke at man betaler
kontingent på forhånd, før styret har avgjort en
medlemssøknad. I de aller fleste tilfellene vil en person
som søker medlemskap i et skytterlag bli tatt opp
som medlem siden medlemskap er åpent for praktisk
talt alle norske borgere.
Bestemmelsene siste ledd innebærer at den som ikke
har betalt kontingent på to år betraktes å ha meldt
seg ut av laget. Den som ønsker å bli medlem på nytt,
må følge de prosedyrer som gjelder for dette i hen
hold til lagets vedtekter.
§ 5-5
Medlem som ønsker å gå ut av laget for å melde
seg inn i et annet skytterlag, skal sende skriftlig
melding om dette til styret og oppgi navnet på
det nye laget.
Kommentar
Det er utformet et standardskjema for overgang fra
et skytterlag til et annet. Dette fås på Skytterkontoret.
§ 5-6
Årsmøtet er lagets høyeste myndighet og holdes
innen utgangen av november.
Skytterlagets styre innkaller til ordinært årsmøte
med minst tre ukers varsel. Innkallingen skal
nevne tid og sted for årsmøtet samt de saker som
styret på dette tidspunkt har satt på dagsorden.
Innkallingen sendes samtidig til samlaget . Saker
fra medlemmene som ønskes behandlet på
årsmøtet må være skytterlagets styre i hende senest to uker før årsmøtet. Fullstendig saksliste skal
være tilgjengelig for medlemmene senest en uke
før årsmøtet.
Årsmøtet er vedtaksført når det er lovlig innkalt.
Årsmøtet ledes av lederen eller valgt ordstyrer.
Forhandlingene skal protokollføres.
Det foretas kontroll og opptelling av de forslagsog
stemmeberettigede, jfr. Grunnreglenes
§ 1-4 og denne lovs § 5-2.
Årsmøtets vedtak fattes med alminnelig flertall
med unntak av saker etter §5-3, ved lovvedtak,
sammenslåing, deling eller nedleggelse. I slike
saker kreves tilslutning fra 2/3 av de frammøtte
stemmeberettigede.
Det skal foregå skriftlig avstemming når dette
forlanges.
På årsmøtet skal det foreligge sakliste med
følgende saker til behandling:
a) Styrets årsberetninger
b) Reviderte regnskaper
c) Budsjett for kommende driftsår
d) Fastsettelse av årskontingent
e) Valg, herunder ombud. De nye tillitsvalgtes
funksjonstid tar til umiddelbart
etter årsmøtet, og varer til og med neste
årsmøte
f ) Innkomne saker
Kommentar
Reglene om årsmøte er viktige. Gyldigheten av vedtak
på årsmøtet vil kunne avhenge av at disse regler er
fulgt. Bestemmelsen om at årsmøtet skal holdes innen
utgangen av november er likevel bare en ordensfor
skrift, og avholdelse av årsmøtet senere enn dette får
Side 1-9
1
1
ingen betydning for gyldigheten av årsmøtets vedtak.
Selv om bestemmelsen definerer hvilke saker som skal
behandles av årsmøtet, hindrer ikke det at årsmøtet
(med 2/3 flertall), delegerer oppgavene med fastset
telse av f.eks. kontingent og budsjett til styret. Valg og
regnskap er det bare årsmøtet som kan behandle.
§ 5-7
Ekstraordinært årsmøte kan sammenkalles når
styret finner det nødvendig, eller når minst 1/3 av
lagets medlemmer med forslagsog stemmerrett i lagets årsmøte forlanger det. Ekstraordinært
årsmøte sammenkalles med minst 2 ukers varsel
og kan bare behandle de saker som er tatt inn i
sakslista ved innkalling. For øvrig gjelder reglene i
§ 5-6 tilsvarende.
Kommentar
Dersom det kreves ekstraordinært årsmøte, plikter
styret å foreta innkalling innen rimelig tid. Forøvrig
minner vi om at også Norges Skytterstyre kan inn
kalle til ekstraordinært årsmøte dersom særlige grun
ner foreligger, jfr. grunnreglene § 1–14.
§ 5-8
Styret består av minimum tre medlemmer. I tillegg
velges minimum to varamedlemmer.
Alle styrets medlemmer må være villige til å
arbeide for Det frivillige Skyttervesens formål og
regelverk, jfr. § 1-1. Alle medlemmer med forslagsog stemmerett er pliktige til å motta valg.
Hvis styret er sammensatt av fem eller flere
medlemmer kan maksimum to være under 18 år,
ellers maksimum en.
Styremedlemmer og varamedlemmer har to års
funksjonstid.
Blant styrets medlemmer velger årsmøtet leder og
kasserer med ett års funksjonstid.
For å oppnå kontinuitet i styret, deles styret i to
grupper som velges hvert annet år.
Ved stemmelikhet er lederens stemme
avgjørende.
Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger.
Styret er bare beslutningsdyktig dersom minst
halvparten av de møtende styremedlemmer/vara
medlemmer er fylt 18 år.
Kommentar
Bestemmelsen inneholder regler som skal sikre konti
nuitet i styret. Man velges for to år ad gangen. Dette
hindrer ikke at årsmøtet, eventuelt et ekstraordinært
årsmøte, kan erstatte styremedlemmer og andre til
litsvalgte som ikke er på valg. Et styremedlem må ha
årsmøtets kontinuerlige tillit, og kan ikke kreve å bli
Side 1-10
sittende mot årsmøtets vilje. Et styremedlem må være
medlem av skytterlaget.
§ 5-9
Lagets administrative ledelse er lagt til styret, som
også har avgjørende myndighet i alle spørsmål
som ikke er lagt til årsmøtet.
Spesielt har styret ansvar for:
- Håndtering av lagsvåpen
- Skytebaner og anlegg i samsvar med lover og
bestemmelser
- Utarbeide årsplaner, fastsette terminliste og
gjennomføre øvings- og konkurranseskyting
- Oppnevne og godkjenne instruktører i laget
- Gjennomføre instruksjonsskyting for alle som
ønsker det, spesielt for ungdom fra og med det
året de fyller 14 år til og med utskrivningsåret
- Utarbeide årsmeldinger, regnskapsoversikter og
rapporter og videresende disse i rett tid
Kommentar
Denne bestemmelse fremhever en del av styrets op
pgaver som må tas spesielt alvorlig.
Det understrekes at det er styrets ansvar å ivareta sik
kerhetsforskriftenes § 4, som lyder:
Baneeieren plikter til enhver tid å holde skytebanen i
forsvarlig stand og skal minst to ganger i året foreta
inspeksjon av banen. Anmerkning om kontrollen skal
føres inn i egen protokoll som er godkjent av politiet.
Forøvrig bør alle saker av stor viktighet så langt mulig
avgjøres enten av det ordinære årsmøtet, eller så bør
styret vurdere å innkalle til et ekstraordinært årsmøte
dersom situasjonen tilsier det.
Det påpekes at årsmeldinger fra skytterlagene sendes
til samlagene senest 1. november.
§ 5-10
Skytterlaget skal ha et ungdomsutvalg.
Ungdomsutvalget velges for to år om gangen.
Blant utvalgets medlemmer velges leder for ett
år. Lederen i ungdomsutvalget inngår som fast
medlem i lagets styre.
For øvrige utvalg er funksjonstiden ett år.
Styret kan oppnevne utvalg og komitéer til å løse
spesielle oppgaver.
Kommentar
Det er obligatorisk for alle skytterlag å ha et
ungdomsutvalg. Dette understreker betydningen av
å arbeide målrettet med rekruttering som en av de
viktigste oppgavene. Nærmere regler om ungdom
sutvalg er gitt i skytterboka punkt 17.140. Det anses
også som en prioritert oppgave å ha skifeltutvalg,
evt. skifeltkontakt, jfr. Skytterboka punkt 18.150 hvor
det er utarbeidet instruks. For øvrig er det opp til skyt
terlagene om de ønsker å vedtektsfeste at de skal ha
flere utvalg til å ta seg av andre arbeidsoppgaver, som
for eksempel hus- og banestyre m.v.
§ 6-4
Alle som vil uttale seg til en sak som er tatt opp til
behandling,må forlange ordet hos dirigenten og
må holde seg til saken.
§ 5-11
Ombud velges av skytterlaget med basis i antallet
aktive skyttere (30-skuddsskyttere) slik:
Skytterlag med inntil 50 aktive skyttere velger to
ombud, 51-100 velger fire, 101-250 velger fem,
251-500 velger seks, 501 og flere velger sju.
§ 6-5
Dersom dirigenten finner det ønskelig å innskrenke debatten, kan han/hun begrense tale-tiden og
sette strek for
inntegning av talere. Hvis noen forlanger ordet “Til
forretningsorden” og“Replikk”, brytes rekkefølgen
i talerlisten.
Kommentar
Ombud skal velges av årsmøtet, jfr. § 5–6, bokstav e.
§ 5-12
Årsmøtet velger to revisorer med ett års funksjonstid.
Revisjonsberetning skal følge regnskapene og legges fram for årsmøtet.
§ 5-13
Forslag om nedlegging, oppløsning eller
sammenslåing av skytterlag behandles som
årsmøtesak og må vedtas med 2/3 flertall av de
frammøtte medlemmer.
Ved nedlegging gjelder Grunnreglene § 1-11, siste
ledd.
1.600 Skyttertingets forretningsorden
§ 6-1
Skyttertinget åpnes og avsluttes med at forsamlingen synger henholdsvis kongesangen og nasjonalsangen.
§ 6-2
Skyttertinget ledes av to dirigenter, valgt av
Skytterstyret senest 12 uker før åpningen av
Skyttertinget. Dersom disse fra før har status som
samlagsrepresentant til Skyttertinget overtas
deres plass av vedkommendes vararepresentanter.
Skytterstyrets sekretær fører møteprotokollen.
Det skal velges to representanter til å undertegne
protokollen.
§ 6-3
Det foretas opprop av representantene.
Dirigentene erklærer Skyttertinget forhandlingsdyktig dersom mer enn halvparten av samlagene
er lovlig representert.Antallet stemmeberettigede
fastslås. Representanter som av spesielle grunner
må forlate salen mens Skyttertinget er satt må innvilges permisjon av dirigenten.
§ 6-6
Forslag til den sak som behandles skal leveres
skriftlig til dirigenten og skal straks refereres. Etter
at strek for forslag er satt, kan det ikke framsettes
nye forslag til saken.
§ 6-7
Skyttertinget kan vedta å opprette en redaksjonskomité på tre medlemmer som kan få i oppdrag
å samordne forslag til uttalelser, vedtak m.v.
§ 6-8
Hvis det kommer forslag om utsettelse, skal talerlisten straks avbrytes og forslaget settes under
avstemming.
§ 6-9
Når det kreves at ordskiftet skal avsluttes og det
står noen igjen som har forlangt ordet uten å ha
fått det, må 2/3 av dem som er til stede, stemme
for at ordskiftet avsluttes.
§ 6-10
Når ordskiftet er avsluttet skal alle foreliggende
forslag refereres og tas opp til avstemming på den
måte dirigenten fastsetter. Skriftlig avstemning
skal foretas når en representant med stemmerett
krever det. Hvis det blir gjort innvendinger mot
avstemmingsmåten, avgjør Skyttertinget denne.
§ 6-11
Alle plikter å avgi stemme ved avstemninger,
“Blank” stemme er tillatt ved skriftlig avstemming.
I tilfelle stemmelikhet er presidentens stemme
avgjørende. Ved stemmelikhet under valg og
skriftlig avstemming foretar Skyttertingets dirigenter loddtrekning.
§ 6-12
Såfremt noe annet ikke blir fastsatt av
Skyttertinget, trer alle tingvedtak i kraft fra 1.
januar året etter at vedtaket er gjort.Dette gjelder
ikke valg, jfr.§ 2-4.
Side 1-11
1
1
§ 6-13
I tingprotokollen skal innføres saksforslag og
innstilling fra Skytterstyret, talere, forslag, avstemninger og vedtak. Protokollen skal under
skrives umiddelbart etter tingforhandlingene av
de to valgte tingrepresentanter.
møtegodtgjørelse pr. dag for møter og andre
pålagte oppdrag, for medlemmer av Norges
Skytterstyre og sentrale utvalg og komiteer. Det
gis ikke møtegodtgjørelse for lør/søn.
1.700 Valgkomite
1.810 Stifting av skytterlag
Skyteinteresserte som ønsker å starte et nytt
skytterlag, bør i første omgang henvende seg til
vedkommende skyttersamlag og få dets syn på
spørsmålet. Videre bør en kontakte alle på stedet
som før har vært med i skytterlag, og det bør
undersøkes om det tidligere har vært skytterlag
der. For at et skytterlag kan være selvstendig lag,
må minst ti skyttere skyte og få bokført minst 30
skudd hver i året.
Spørsmålet om det er hensiktsmessig med skytterlag på stedet bør vurderes nøye. Det kan jo
f.eks. være skytterlag i rimelig nærhet. De som
ønsker å være med i det nye laget bør skrive seg
på en liste, og når tilstrekkelig mange har meldt
seg, innkalles det til møte. Sakslista for møtet bør
ha følgende punkter:
1) Valg av ordstyrer,
2) Skytterlagets navn,
3) Lover for laget,
4) Valg.
Umiddelbart etter møtet sender lagsstyret brev
til samlaget med melding om de vedtak som er
gjort, og ber om å bli opptatt i organisasjonen.
Samlaget gir sin uttalelse og ekspederer saken
videre til Norges Skytterstyre.
§ 7-1
Skyttertinget velger en valgkomité på fem medlemmer. For to år om gangen og slik at det vekselvis
går ut to og tre. Ett medlem med personlig varamedlem fra landsdelene: Nord-Norge, Midt-Norge,
Vestlandet, Sørlandet og Østlandet. Valgkomiteen
velger selv sin leder, nestleder og sekretær. Disse
velges for ett år om gangen. Medlemmer og
varamedlemmer av Norges Skytterstyre, eller
ansatte i administrasjonen har ikke anledning til å
være medlem eller varamedlem i valgkomiteen.
Et medlem i valgkomiteen som i løpet av sin periode blir valgt inn i Norges Skytterstyre eller blir ansatt i administrasjon, erstattes med varamedlem,
eventuelt med nyvalg ved første anledning på
Skyttertinget. Et varamedlem i valgkomiteen som
i løpet av sin periode blir valgt inn i Norges Skytterstyre eller blir ansatt i administrasjon, erstattes
med nyvalg ved første anledning på Skyttertinget.
§ 7-2
Når Skyttertinget er hevet skal den nyvalgte valg
komité tre sammen og velge leder, nestleder og
sekretær for neste år. Valgene føres inn i valg
komitéens protokoll.
§ 7-3
Valgkomitéen behandler de innkomne forslag
og gjør sin innstilling på valg for Skyttertinget
på vanlig måte. Valgkomitéen er ikke bundet
av de innkomne forslag, men kan gjøre sin inn
stilling utenom disse, men samtlige forslag skal
følge innstillingen og være referert i denne. Hver
tingrepresentant kan for Skyttertinget fremme
forslag på valg. Valgkomitéen står fritt til å innstille
andre kandidater. Valgkomitéen sender sammen
med innstillingene en skriftlig presentasjon av
eventuelle nye kandidater til verv sentralt i organisasjonen. Denne presentasjonen bør si noe
om kandidatenes utdanning og yrke, samt deres
bakgrunn i DFS.
§ 7-4
Valgkomiteen skal hvert år fremme forslag til
Skyttertinget om justering av årlig, fast styrehonorar for Presidenten og øvrige skyttertingsvalgte medlemmer av Norges Skytterstyre. Dessuten
Side 1-12
1.800 Supplerende bestemmelser
1.820 Sammenslåing av skytterlag
I tilfelle lagene (jfr. §5-13) beslutter å søke
sammenslåing, må det innkalles til et fellesmøte
hvor en representant fra samlagsstyret bør være
til stede. Oppgaver over lagenes aktiva og passiva må legges fram. I tilfelle sammenslåing blir
besluttet, må lagene søke Skytterstyret om godkjenning. Søknaden må være godt begrunnet,
sendes gjennom vedkommende skyttersamlag,
som gir sin uttalelse om planen.
1.830 Medlemskap og overgang fra et skytterlag til et annet
1. Enhver skytter som står i organisasjonen skal ha
sitt hjemmeskytterlag. Ved nyinnmelding skal
vedkommende lags styre spørre om skytteren
skal stå som aktivt medlem i laget for dette år.
Gir vedkommende urette opplysninger som
kan føre til at det blir utbetalt statstilskudd for
skytteren til flere lag, blir denne å sette utenfor
organisasjonen i to år. Slik avgjørelse blir å innta
i årsmeldingen. Et skytterlagsstyre har rett til å
nekte en skytter å delta i lagets premieskytinger
hvis laget ikke er vedkommendes hjemmeskytterlag.
2. En skytter kan kun flytte over til et annet
hjemmeskytterlag en gang i kalenderåret, og
da kun hvis vedkommende kan framlegge bekreftelse fra det lag man ønsker å gå ut av, at en
har ordnet sine forpliktelser overfor laget, og at
utmeldingen er godtatt og at det frafaller krav
om statsbidrag for året. En skytter som bytter
hjemmeskytterlag kan kun delta i ett landsdelskretsstevne, samlagsstevne, organisasjonsmedaljeskytingen og dugleiksmerkeskytingen
samme kalenderår.
1.840 Adgang til å representere to lag
En skytter kan, når begge lag er enige, gis adgang
til å representere et annet lag i skifeltskyting og
skogsløp med skyting enn sitt hjemmeskytterlag.
Ordningen er begrenset til samlaget og godkjennes av dette.
1.850 Militært rulleført personells adgang til å
skyte stevner i DFS
1. Militært rulleført personell har rett til å representere sin avdeling ved alle stevner i DFS med
unntak av interne lagskytinger. Det stilles ikke
krav om medlemskap i et registrert skytterlag
(jfr. §1-13), men skytteren må ha en egen
SkytterID. Militære avdelinger som har skyttere som ønsker å representere avdelinger på
stevner i DFS, må oppnevne en kontaktperson
overfor det samlaget avdelingen ligger i.
2. Militært rulleført personell som skyter for en
militær avdeling kan bytte representasjonslag/
avdeling en gang pr. år. (tilsvarende som for
skyttere som representerer ordinære skytterlag, jfr. 1.830)
3. All rapportering fra stevner for skyttere som
har deltatt for militære avdelinger sendes
samlaget avdelingen ligger i. Opplysninger om
dette kan fås på Skytterkontoret.
4. Klassesettingen foretas av samlaget og rapport
om dette følger samlagets årsmelding til DFS.
5. Militært rulleført personell kan delta i samlagsstevner i det samlaget vedkommendes
militære avdeling er plassert. Tilsvarende gjelder
for deltakelse i landsdelskretsstevner.
6. Militært rulleført personell kan delta i skytingen
om Den Norske skyttermedalje og i det samlag
vedkommendes militære avdeling er plassert .
7. Militære avdelinger kan stille lag ved lagskytinger på lik linje med registrerte skytterlag.
(Cupskytinger, lagskytinger etc.)
8. Militært rulleført personell kan delta på lag i
samlagskytinger for det samlag der den militære
avdeling skytteren representerer er plassert.
9. Innbydelse til Landsskytterstevnet kunngjøres
gjennom Heimevernsbladet og Forsvarets forum.
Innbydelse til landsdelskretsstevner og andre
stevner sendes samlagene som sørger for
at oppnevnte kontaktpersoner fra militære
avdelinger innen samlagets grenser får disse. 1.860 Utenlandske skytteres rett til deltagelse i konkurranser i DFS
Medlemmer av skytterlag tilsluttet DGI Skydning
(Danmark) og Svenska Skyttesportförbundet, kan
representere sitt skytterlag i åpne stevner i DFS.
SkytterID fås ved henvendelse til Skytterkontoret.
1.870 Emblemer for lag og samlag, utforming
1.Det frivillige Skyttervesens merke, organisasjonsmerket, kan brukes i emblemer for
lag og samlag tilsluttet nevnte organisasjon.
Forutsetningen for nevnte bruk er at organisasjonsmerket framkommer rent og uberørt
av den øvrige illustrasjon i emblemet.
2. Lagsnavnet/samlagsnavnet må være riktig.
Likeledes stiftelsesåret. Dette innebærer at
begge deler må kunne dokumenteres. Den
korrekte stavemåten er den som er godkjent
av Skytterstyret da laget ble opptatt i DFS.
3. I tvilstilfelle kan Skytterkontoret konsulteres.
1.880 Manglende årsrapport fra skytterlag
Følgende retningslinjer ble vedtatt av Norges
Skytterstyre i 2006 som tiltak ovenfor skytterlag
som ikke leverer årsrapport:
1. Årsrapport mangler for ett enkelt år.
Tiltak:
Laget registreres ikke som skytterlag i DFS for
det påfølgende år. Lagets medlemmer kan
ikke delta i konkurranser i DFS. Laget, og lagets
medlemmer, mister rett til kjøp av ammunisjon, våpen og varer hos DFS eller annen autorisert leverandør av ammunisjon. Alle bidrag
fra DFS sentralt bortfaller. Laget kan ikke arrangere skyteprøve for storviltjegere. Laget tilskrives rekommandert om tiltakene. Tiltakene
fjernes dersom laget igjen leverer årsrapport
i løpet av de neste to år. Norges Skytterstyre
vurderer innkalling til ekstraordinært årsmøte, i
samarbeid med samlaget.
2. Årsrapport mangler for tre år.
Tiltak:
Norges Skytterstyre innstiller eksklusjon av laget for Skyttertinget, i samsvar med reglene i §
1–11, § 1–15 i Grunnreglene. Samlaget har rett
Side 1-13
1
1
til å disponere de midler som laget måtte ha.
Laget, eller andre grupperinger i området, må
søke opptak for igjen å komme inn i organisasjonen. I mellomtiden meddeles Politiet at laget
ikke eksisterer som lag med de konsekvenser
det måtte få i forhold til godkjent skytebane
og våpenkort for laget og dets medlemmer.
3. Årsrapport mangler for ett år med visse
mellomrom.
Tiltak:
Ved tre års (tre gangers) gjentakelse tas situasjonen opp til vurdering av samlaget og Norges
Skytterstyre. Reaksjon vurderes iverksatt i samsvar med punkt 2.
4. Årsrapport anses å mangle når den ikke er
lagt med samlagets årsrapport.
5. Skytterlag som ikke avholder årsmøte har ikke
lovlig valgt leder eller kasserer.
Dessuten vil det mangle ett eller flere lovlig
valgte medlemmer av styret som ellers skulle
være på valg på det årsmøte som ikke er
avholdt. Hvem som i et slikt tilfelle er ansvarlig
for lagets virksomhet blir da et forhold som må
avklares. Alternativet er at virksomheten må
stoppes.
Tiltak:
Samlaget må snarest gjøre sittende styre
oppmerksom på alvoret i situasjonen og
eventuelt innkalle til (ekstraordinært) årsmøte i
samråd med Norges Skytterstyre.
6. Skytterlag følger ikke vedtak fra samlagets
ombudsmøte
Det er flere kjente tilfeller hvor lag ikke følger
lovlige vedtak fra samlagets ombudsmøte.
Dette kan f.eks være vedtak om felles finansiering av premier, medaljer eller andre anskaffelser mm.
Tiltak:
Laget gis skriftlig melding om samlagets syn
på lagets manglende oppfølging av lovlig
fattede vedtak. Saker av denne art søkes løst
i minnelighet. Ved gjentakelser, eller der hvor
løsning ikke finnes på annen måte, underrettes
Side 1-14
7. Vedvarende unnlatelse av å følge DFS’ regler
Tiltak:
Eksklusjon vurderes etter reglene i grunn reglenes § 1-15.
1.890 Krav om obligatorisk politiattest
Det er krav om obligatorisk politiattest i DFS.
Kravet gjelder for ungdomsutvalgene, trenere og
instruktører som utfører oppgaver i skytterlaget
som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold ovenfor mindreårige eller mennesker med utviklingshemming.
2. ORGANISASJONENS OPPBYGGING
Innhold kap 2
2.100 Organisasjonsnivåene ....................................... 2-1
2.101 Skyttertinget.................................................. 2-1
2.102 Norges Skytterstyre.................................... 2-1
2.103 Skytterkontoret............................................. 2-1
2.104 Landsdelskretser.......................................... 2-1
2.105 Skyttersamlag................................................ 2-1
2.106 Skytterlag......................................................... 2-1
2.200 Komiteer og utvalg.............................................. 2-1
2.300 Adresser....................................................................... 2-1
2.100 Organisasjonsnivåene:
2.101 Skyttertinget
I spissen for Det frivillige Skyttervesen står
Skyttertinget og Norges Skytterstyre. Skyttertinget,
som er skytterlagenes og skyttersamlagenes
øverste myndighet, holdes årlig i forbindelse med
Landsskytterstevnet. I Skyttertinget har foruten
de valgte ombud, en fra hvert samlag, også
Skytterstyrets medlemmer sete. Skyttertingets
ansvar og plikter fremgår av grunnreglene.
Forretningsorden er gjengitt i kap. 3.
2.102 Skytterstyret
består av åtte medlemmer: Sju medlemmer velges av Skyttertinget, et medlem med varamedlem
oppnevnes av Forsvarsdepartementet. Adresser
til skytterstyrets medlemmer og varamedlemmer
finnes på www.dfs.no.
2.103 Skytterkontoret
er organisasjonens sekretariat. Det har sete i
Oslo, og den daglige virksomhet ledes av generalsekretær.
Kontorets adresse er Lørenvangen 19, Oslo.
Postadresse: Boks 298 Økern, 0511 Oslo.
Telefon: 23 17 21 00 - Telefax: 22 63 61 68
E-post: firmapost@dfs.no
WEB: www.dfs.no
2.104 Landsdelskretser
Se kapittel 3.
2.105 Skyttersamlag
Lagene er ordnet i 48 skyttersamlag:
1. Agder
2. Akershus
3. Aust-Agder
4. Aust-Finnmark
7. Drammen
8. Follo
9. Fosen
10. Gauldal
11. Telemark
12. Gudbrandsdal
13. Hallingdal
14. Hardanger og Voss
15. Hedmark
16. Hitra og Frøya
17. Hordaland
18. Inntrøndelag
19. Lofoten
20. Namdal
21. Nordfjord
22. Nordmør
23. Nord-Østerdal
24. Numedal
25. Ofoten
26. Opland
27. Oslo
28. Rana
29. Ringerike
30. Rogaland
31. Romsdal
32. Salten
34. Sogn Indre
35. Sogn Ytre
36. Solør
37. Sunnfjord
38. Sunnhordland
39. Sunnmør
40. Søre Sunnmøre
41. Troms
42. Uttrøndelag
43. Valdres
44. Vefsn
45. Vest-Agder
46. Vesterålen
47. Vest-Finnmark
48. Vestfold
49. Vest-Telemark
50. Østerdal
51. Østfold
2
2.106 Skytterlag
Landets skyttersamlag består av et antall skytterlag. Det er for tiden ca 845 skytterlag.
2.200 Komiteer og utvalg
Organisasjonen har for tiden følgende komiteer
og spesialutvalg som velges av Skyttertinget:
Skifeltutvalg, Rådgivende utvalg, Ungdomsutvalg
og Valgkomiteen, samt Domsutvalg og
Appellutvalg.
2.300 Adresser
Fortegnelse over tillitsvalgte finnes på
www.dfs.no.
Side 2-1
3. LANDSDELSKRETSER
Kompetanse:
Endringer av Landsdelskretser og samlagsgrenser
skal behandles av Skyttertinget.
3
Landsdelskretser
Samlagene er inndelt i ni landsdelskretser. Det er
gitt følgende instruks for landsdelskretsene:
Organisering
Styret i landsdelskretsen skal bestå av lederne i
samlagene innenfor landsdelskretsen. I tillegg skal
landsdelskretsens ungdomsutvalgsleder være
medlem av styret. Som leder velges en fra styret,
eller en person utenfra hvis ønskelig. Styret skal
rette seg etter DFS´ lovverk og bestemmelser.
Økonomi/regnskap
Landsdelskretsen har en egen kasse. Det føres et
enkelt regnskap over midlene. Oppgjør for reiseog telefonutgifter etc. avtales i samarbeid mellom
landsdelskrets og kretsens samlag. Etter hvert
driftsår skal det sendes regnskapsrapport på fastsatt skjema til Skytterkontoret.
Terminlister
Styret skal samordne terminlistene innen
landsdelskretsen slik at tidspunktet for sentralt
bestemte stevner blir like. Dette bør gjøres
tidlig på året slik at fristen for innsendelse til
Skytterkontoret overholdes. Terminlistene bør
også samordnes med de øvrige landsdelskretser i
landsdelen.
Stevneansvar:
Styret har ansvar for at landsdelskretsstevner i felt/
skifelt- og baneskyting avholdes etter oppsatt
turnus mellom samlagene. Samlagslederen i det
samlag som skal arrangere stevnet er ansvarlig
for i god tid å bestemme hvem som skal arrangere samt gi beskjed til leder i landsdelskretsen.
Rapportfrist er mai året før.
Styret er ansvarlig for å bestemme premieinnskudd og arrangementsavgift ved landsdels
kretsstevnene.
Lederen er ansvarlig for bestilling av medaljer samt standardpremier der dette finnes.
Ungdomslederen skaffer medaljer i alle rekrutteringsklassene. Skytterkontoret besørger utsendelse
av like trofeer og medaljer, unntatt mesterskapsmedaljer og stjerner.
Side 3-1
Statistikk
Landsdelskretsen fører statistikk over vinnere av
medaljer og stjerner samt vinnere av faste troféer
og vandrepremier.
Regionale skytebanekontakter
Landsdelskretsen oppnevner regionale skytebanekontakter i hht. gjeldende instruks.
Kretsinndelingen
Viken I krets: Drammen, Hallingdal, Numedal,
Ringerike og Vestfold.
Viken II krets: Akershus, Follo, Oslo, Solør og
Østfold.
Opplandskretsen: Gudbrandsdal, Hedmark, NordØsterdal, Opland, Valdres og Østerdal.
Sørlandskretsen: Agder, Aust-Agder, Rogaland,
Telemark, Vest-Agder og Vest-Telemark.
Hordakretsen: Hardanger og Voss, Hordaland og
Sunnhordland.
Fjordane krets: Nordfjord, Sogn Indre, Sogn Ytre
og Sunnfjord.
Mørekretsen: Nordmør, Romsdal, Sunnmør og
Søre Sunnmøre.
Trønderkretsen: Fosen, Gauldal, Hitra og Frøya,
Inntrøndelag, Namdal og Uttrøndelag.
Nord-Norge krets: Aust-Finnmark, Lofoten, Ofoten,
Rana, Salten, Troms, Vefsn, Vesterålen og VestFinnmark.
Side 3-1
4. HEDERSBEVISNINGER
Innhold kap. 4
4.100 Sentrale hedersbevisninger . . . . . . . . . . . . 4-1
4.110 DFS’ fortjenstmedalje . . . . . . . . . . . . . . . 4-1
4.120 DFS’ hederstegn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4-1
4.130 DFS’ skjold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4-1
4.140 DFS’ takkediplom til skytterlag/
samlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4-2
4.150 DFS’ takkediplom for fortjenstfullt
virke, lags-og/eller samlagsledere . . 4-2
virke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4-2
4.200 Samlagets fortjenstmedalje . . . . . . . . . . . . 4-2
4.300 Fargeplansjer for DFS fortjenstmedalje
hederstegn, og skjold . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4-2
Kompetanse:
Innføring eller fjerning av hedersbevisninger
gjøres av Skyttertinget. Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret.
4.100 Sentrale hedersbevisninger
Forslag på tildeling av hedersbevisninger sendes
til Norges Skytterstyre via skytterlag og samlag.
Forslagene må inneholde nøyaktige data og aktuelle opplysninger om enkeltperson eller skytterlag/
samlag. Som hovedregel gjelder at skytterlag/
samlag selv bør påskjønne enkeltpersoner før det
søkes om en sentral hedersbevisning. Oversikt over
tildelte hedersbevisninger gjengis årlig i DFS’ årbok.
4.110 DFS’ fortjenstmedalje
DFS’ fortjenstmedalje er organisasjonens høyeste
utmerkelse. Den utdeles i ekte gull med miniatyr.
Medaljen har grønt bånd med nasjonalfarget
midtstolpe. Den ble opprettet i 1896 med endring
i statuttene i 2000:
Norge Skytterstyre tildeler årlig inntil 3 - tre fortjenstmedaljer til personer som i utpreget grad
har lagt arbeid og oppofrelse i skyttersaken.
Forslag til kandidater til utmerkelsen sendes
gjennom skytterlag og skyttersamlag til Norges
Skytterstyre. Utdeling skjer vanligvis på den
årlige skyttertingsmiddagen. Forslag til kandidater for utdeling på skyttertingsmiddagen,
må være sendt Skytterstyret senest 16 uker før
Skyttertinget åpnes. Oversikt over de som er tildelt
denne utmerkelsen gjengis årlig i DFS’ årbok.
Fortjenstmedaljen kan bæres på uniform.
4.120 DFS’ hederstegn
DFS’ hederstegn utdeles av Norges Skytterstyre
til personer i inn- og utland som på forskjellige
måter har arbeidet for skyttersaken. Hederstegnet
har blått bånd med nasjonalfarget midtstolpe,
og det følger miniatyr uten bånd. Statuttene for
hederstegnet ble vedtatt av Skytterstyret i 1963
og revidert i 1999.
1. Hederstegnet skal fortrinnsvis tildeles personer
innen DFS som har ytet organisasjonen spesielle
tjenester eller arbeidet aktivt over lang tid til
fremme for skyttersaken. Dette gjelder også
skyttere som gjennom sine prestasjoner og engasjement har gitt organisasjonen ekstraordinær
markedsføring.
2. Hederstegnet kan også tildeles utenlandske
skytterledere for fortjeneste i forbindelse med det
nordiske skyttersamarbeidet.
Forslag til kandidater til utmerkelsen sendes
gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre.
Oversikt over de som er tildelt denne utmerkelsen
gjengis årlig i DFS’ årbok. Hederstegnet kan bæres
på uniform.
4.130 DFS’ skjold
DFS’ skjold ble innstiftet av Norges Skytterstyre i
1976, med endring av statuttene i 1999 og 2012.
DFS`skjold kan av Norges Skytterstyre tildeles skytterlag/samlag som fyller 100 år og deretter hvert
50 års jubileum.
Norges Skytterstyre kan også tildele skjoldet
til andre, eksempelvis arrangører av Lands
skytterstevnet, Norgesmesterskap, Nordisk mesterskap.
Skjoldet kan også tildeles enkeltpersoner som har
gjort en særlig god innsats for skyttersaken eller gjort organisasjonen spesielle enkelt
tjenester av ekstraordinær karakter.
Søknad om DFS’ skjold sendes gjennom lag og
samlag til Norges Skytterstyre. Søknaden må
inneholde nøyaktige data og opplysninger om
vedkommende skytterlags eller
persons virksomhet i DFS.
Oversikt over dem som er tildelt denne utmerkelsen gjengis årlig i DFS’ årbok.
Side 4-1
4
4
4.140 DFS’ takkediplom til skytterlag/samlag
Statuttene fra tingvedtak i 1950 lyder: «Det tildeles takkediplom til skytterlag som har arbeidet
uavbrutt i 50 - 75 og 100 år.»
4.300 Fargeplansje DFS fortjenstmedalje,
hederstegn og skjold
Plansje 1: DFS` fortjenstmedalje med miniatyr og
bånd (øverst) og DFS`hederstegn med miniatyr
og bånd (nederst).
Praksis er også utvidet til å gjelde for 25 års perioder.
Diplomet tildeles - etter søknad fra samlagene - til
skytterlag som har vært i virksomhet i 25, 50, 75,
100, 125 osv. år. Stiftelsesåret skal dokumenteres i
søknaden.
Plansje 2: DFS´ skjold
virke, lags- og/eller samlagsleder
Takkediplom til lags- og/eller samlagsledere tildeles normalt personer med minst ti års tjenestetid.
Statutter fra tingvedtak i 1925, supplert i 1930
lyder:
Skyttertinget bemyndiger Skytterstyret til å på vedkommende samlags anbefaling, å utdele takkeog anerkjennelsesdiplomer til skytterlagsledere og
andre som i en lengre årrekke har gjort utmerket
arbeid til sakens fremme. For skytterlagsleders
vedkommende, når de har gjort tjeneste i stillingen i minst ti år. Tjenesteår som samlagsleder
kan regnes med i det antall tjenesteår man som
lagsleder må ha for å bli tildelt takkediplom.
Søknad om takkediplom sendes gjennom lag og
samlag til Norges Skytterstyre. Søknaden må inneholde nøyaktige data og aktuelle opplysninger
om vedkommendes virksomhet innen DFS.
virke
Diplomet tildeles personer som har gjort en
fortjenstfull innsats for skyttersaken, men som
ikke har vært lags- eller samlagsleder - eller bare
vært det en kort periode. Søknad om takkediplom sendes gjennom lag og samlag til Norges
Skytterstyre. Søknaden må inneholde nøyaktige
data og aktuelle opplysninger om vedkommendes virksomhet innen DFS.
4.200 Samlagets fortjenstmedalje
Samlagene kan benytte følgende som sin fortjenstmedalje:
Gult bånd med nasjonalfarget midtstolpe er
forbeholdt denne utmerkelsen.
Samlagene vedtar selv regler for utdeling av
medaljen.
Side 4-2
5. FORSIKRING
Innhold kap. 5
5.100 Ansvarsforsikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5-1
Kompetanse:
Endringer i ansvarsforsikringen kan foretas av
Skytterstyret.
5.100 Ansvarsforsikring
Det frivillige Skyttervesen med skyttersamlag og
skytterlag er ansvarsforsikret i henhold til
nedenstående punkter:
5
a) Eier av skytebanen med de bygninger og inn
retninger 1) som i hvert enkelt tilfelle inngår i
skytebaneanlegget. Organisert dugnadsmessig
arbeid som har til hensikt å sette anlegget i
stand (vedlikeholde anlegget) går inn under
denne forsikringen.
b) Arrangør av konkurranse- og øvelsesskytinger,
herunder også feltskytinger. Arrangement av
denne art, som forestås av et skyttersamlag
eller av flere av organisasjonens skytterlag i
fellesskap, går også inn under forsikringen.
Dette gjelder videre organisert dugnadsmessig
arbeid som er nødvendig for å forberede slike
konkurranser og øvelsesskytinger.
c) Styre- og ledelsesansvarsforsikring for styrene i
skytterlag, skyttersamlag, landsdelskretser, samt
d) Kriminalitetsforsikring (underslagsforsikring for
skytterlag, skyttersamlag, og landsdelskretser).
e) Ved rettslik erstatningsansvar som er dekket av
annen forsikring, herunder det enkelte medlems hjem-/villaforsikring eller tilsvarende, kommer denne ansvarsforsikring kun til anvendelse
ved ansvar som går utover hva som er dekket
over slik annen forsikring.
Forsikringen dekker pr. skadetilfelle inntil
10.000.000 for ting og personskade, uavhengig av
hvor mange personer som måtte være skadet.
NB! Det presiseres at dette er ingen ulykkesforsikring.
1) F.eks. telefonlinjer, skanser, anvisergraver.
Side 5-1
6. VÅPEN OG AMMUNISJON
Innhold kap 6
6.100 Generelt, fellesbestemmelser . . . . . . . . . . . . 6-1
6.110 Skjefter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1
6.111 Kolbelengde. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1
6.112 Endring av skjefter. . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1
6.113 Kolbekappe. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1
6.114 Kinnstøtte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1
6.115 Overflatebehandl. av skjefter . . . . . . . 6-2
6.120 Siktemidler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2
6.121 Irisblender. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2
6.122 Skivekorn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2
6.123 Kikkertsikte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2
6.124 Forsikte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2
6.125 Utbygging av godkj. siktemidler 6-2
6.126 Justeringsring høyde/sideskrue
6-2
6.127 Adlerauge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2
6.130 Maksimumsvekt på våpen . . . . . . . . . . . . . 6-2
6.140 Annet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2
6.141 Avtrekk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2
6.142 Miragebånd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2
6.143 Rem. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2
6.144 Løp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3
6.145 Hevarm for linksskyttere. . . . . . . . . . . . 6-3
6.146 Bruk av magasin. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3
6.147 Hevarmkule. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3
6.150 Tilleggsbestemmelser for
rekrutteringsskyttere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3
6.160 Oppbevaring av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3
6.200 Krag-Jørgensen gevær. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3
6.210 Skjefter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3
6.220 Siktemidler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3
6.230 Annet utstyr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-4
6.300 Mauser-Skarpskyttergevær. . . . . . . . . . . . . . . . 6-4
6.310 Skjefter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-4
6.320 Siktemidler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-4
6.330 Annet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-4
6.340 Kaliber.22lr. i rekrutteringsklassene. . . . . 6-4
6.400 Sauer 200 STR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5
6.410 Skjefter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5
6.420 Siktemidler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5
6.430 Kal. .22. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5
6.500 Hærens skarpskyttergevær
NM 149 og HVs opplæringsvåpen
kal. .22 NM 158 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5
6.600 AG3 og HK416. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5
6.700 Luftgevær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-6
6.800 Kjøp av geværer og geværpiper. . . . . . . . . . 6-6
6.810 Kjøp av geværer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-6
6.900Ammunisjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-6
6.910 Generelt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-6
6.920 Ammunisjon for rekrutterings
klassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-6
6.930 Ammunisjon for veteraner . . . . . . . . . . . . . 6-6
6.940 Håndlading av riflepatroner til eget bruk .6-6
6.950 Kjøp av ammunisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-6
6.960 Oppbevaring av ammunisjon . . . . . . . . . . 6-6
Kompetanse:
Innføring av nye geværmodeller og kalibre skal
godkjennes av Skyttertinget. Øvrige endringer kan
godkjennes av Skytterstyret.
6.100 Generelt, fellesbestemmelser
I det nedenstående vil det framgå hvilke våpen
som er godkjent til bruk i DFS. Alle våpen skal være
i sin originale utforming med mindre modifikasjoner er nevnt i reglementet.
6.110 Skjefter
6.111 Kolbelengde
Kolbens lengde er fri. Det er tillatt å endre kolbens
lengde med tilsvarende trevirke som i skjeftet, eller
med godkjent utstyr for forlengelse av det enkelte
skjeftet.
6.112 Endring av skjefter
Etterlikning eller forandring av godkjente skjefter er
ikke tillatt for verken produsenter eller skyttere.
Dog er utfresing av treverk for bedding tillatt.
Alle skjefter kan være utstyrt med remfeste-skinne.
6.113 Kolbekappe
Alle skjefter kan være utstyrt med regulerbar kolbe
kappe.
Snitt B
Snitt A
Kolbekappens bevegelse opp - ned (B) kan maksimalt være 3 cm. Dybde (A) i krumming kan maksimalt være 2 cm. Skytteren kan redusere denne
dybden til flat kolbekappe. (Snitt A). Kolbekappen
kan være utstyrt med regulerings-mekanisme for
vinkling av den bakre del som vist på snitt B. Andre
reguleringer/reguleringsmekanismer er ikke tillatt.
Kolbekappen kan flyttes i løpet av en og samme
konkurranse (sammenhengende skyting).
6.114 Kinnstøtte
Kun de skjefter som er godkjent med regulerbar
kinnstøtte kan være utstyrt med dette. Kinnstøtten
kan ikke flyttes i løpet av en sammenhengende
skyting. Ved høy plassering av kinnstøtten kan
sluttstykkets bevegelse hindres. I dette tilfelle kan
skytteren gjøre en mindre modifikasjon i kinnstøttens forkant for å gi plass til sluttstykkets bevegelse.
Tilsvarende kan det foretas modifikasjon av kinn
støtten, og trevirket under denne, for å øke
justeringsmuligheten i side.
Side 6-1
6
6.115 Overflatebehandling av skjefter
Godkjente skjefter skal kun vedlikeholdes med
olje/lakk som opprettholder skjeftets originale
utforming, friksjon og farge.
6
6.120 Siktemidler
6.121 Irisblender
Irisblender som bare har som funksjon å gi regulerbar hullstørrelse i siktet er tillatt. Herunder er
fargefilter tillatt. Irisblenderens størrelse må ikke
forutsette modifikasjon av sikringsfløy eller andre
deler av våpenet. Irisblender som gir forstørrelse
er ikke tillatt.
6.122 Skivekorn
Skivekorn lagd av farget eller blankt materiale som
ikke gir linsevirkning, er tillatt.
6.123 Kikkertsikte er ikke tillatt
Følgende unntak gjelder:
1. Jegerklassen kan benytte kikkertsikte med maksimal tillatt forstørrelse på 9x.
2. Klasse HK416 kan benytte standard optisk sikte
til våpenet (original 2 MOA prikk) Tilleggsutstyr
som gir forstørrelse er ikke tillatt.
6.124 Forsikte
a. Kornbeskytter er tillatt. Lengden må ikke overstige 35mm.
b. Stolpekorn og fast hullkorn er tillatt. Hullkorn
av farget eller blankt materiale som ikke gir
linsevirkning, er tillatt. Regulerbart hullkorn er
ikke tillatt.
c. Trådkors er ikke tillatt.
d. Sikteforlenger er ikke tillatt. Unntatt herfra er
godkjente luftgevær som har dette originalt
montert.
6.128 Forsiktebeskyttelse av Adlerauge
I feltskyting, skifelt og skogsløp med skyting har
skyttere som benytter Adlerauge tillatelse til å benytte typegodkjent forsiktebeskyttelse produsert
av Engbo Innovasjon AS.
6.130 Maksimumsvekt på våpen
Godkjent våpen kan maksimalt veie 7,0 kg inklusive reim. Det er tillatt å justere våpenets vekt
oppover mot denne grense med innlegg av
vekt(er) i skjeftet, men kun det.
Original kolbeforlenger fra Sauer kan erstattes
med et mellomstykke i helt metall. Mellomstykket
skal ha samme ytre form som originalt mellomstykke fra Sauer. Utformingen kan dog avvike i
våpenets lengderetning.
For jaktvåpen til bruk under konkurranser i feltskyting for Jegerklassen er maks. tillatt vekt 4,5kg
med påmontert kikkert og tomt magasin.
6.140 Annet
6.141 Avtrekk
a. Patentert dansk avtrekkermekanisme og KVs
avtrekkermekanisme er tillatt i Krag og Mauser.
For Sauer 200 STR er kun original avtrekker tillatt.
b. Avtrekksvekt: Godkjent avtrekk er minst 1,5 kg.
6.142 Miragebånd
(for demping av varmestråling) er tillatt.
a. Miragebåndet skal ha en bredde på maksimum
60 mm.
b. Båndet skal være spent over pipen mellom
forsiktesatsen og skjeftebåndet (ikke over overtreet). For våpen uten overtre skal det spennes
mellom forsikte og låskassen.
6.125 Utbygging av godkjente siktemidler for
sikting med venstre øye for høyreskytter, og omvendt for venstreskytter, er tillatt. Herunder også
bruk av diopterperiskop uten forstørrelse.
6.143 Reim
Reim er betegnelse for bærereim/skytereim.
Alle våpen skal være utstyrt med reglementert
reim. Reglementert reim er:
6.126 Justeringsringer for høyde- og sideskrue
På diopteret kan det påmonteres justerbare ringer
for høyde- og sideskrue for lettere nullstilling av
skala.
1. Reimen skal være en enhet med jevn bredde og
uten løse løkker.
2. Den skal være festet foran og bak på våpenet.
3. Den kan være dobbel og maksimum 30 mm
bred, og være utstyrt med maksimum to feste
klemmer/remlås og fritt antall smygestoler.
4. Fremre reimfeste kan være flyttbart i godkjent
reimfesteskinne. Det fremre reimfeste skal ha
en enkel sylindrisk utforming med maksimum
diameter 32 mm og maksimum høyde 13 mm.
Reimfestets sylindriske del kan ha en hendel/
tange for å gi bedre grep ved flytting av reimfestets posisjon.
6.127 Adlerauge
Adlerauge med fast styrke i 0,3 og 0,5 tillates brukt
i klassene V55, V65, V73 og Åpen klasse. Det er ikke
tillatt å montere flere linser på hverandre. Skyttere i
klasse V55 som benytter Adlerauge på hovedskyting i feltskyting, kan ikke kvalifisere seg til finale for
klasse 2-5 i de offisielle mesterskapene, samlagsstevne, landsdelskretsstevne og landsskytterstevnet.
Side 6-2
5. For AG3 og HK416 kan det skytes med løs
original reim i samsvar med de militære bestemmelser for våpenet. Unntatt er ved felthurtigskyting der reimen skal være festet i begge
reimfester.
6. For Jegerklassen skal reim være påmontert og
festet i begge reimfestene. Under skyting kan
“jegerstropp” benyttes, men fortsatt skal reim
være påmontert.
6.144 Løp
a. Løp til Krag, Mauser og Sauer 200 STR kan
maksimalt være 29 mm i diameter umiddelbart
foran låskassen, 24 mm i diameter 34 cm fra
bakkant, og 21 mm i diameter ved munning.
Løpets totale lengde kan maksimun være 75
cm, målt fra kammerende til munning. For Sauer
200 STR kommer et tillegg på ca 30 mm for
løpets innfestningsparti. Ingen våpen kan ha
kortere løp enn 67 cm (tillegg for Sauer 200 STR
som ovenfor). For Sauer 200 STR Rekruttmodell i
kaliber .22 er korteste tillatte løpslengde 50 cm.
b. F orbud mot innkorting av kammer: Friflukt på skarp
ammunisjon i Krag, Mauser og Sauer skal være minimum 1 mm. Reduksjon av friflukten ut over dette
vil medføre sikkerhetsrisiko og er forbudt.
c. Til Sauer 200 STR er det kun tillatt å benytte løp med
fabrikk-/leverandørmontert låseparti.
6.145 Hevarm for linksskyttere
Hjelpehevarm for linksskyttere er tillatt på både
Krag og Mauser.
6.146 Bruk av magasin
Det er kun tillatt å benytte magasinet på våpen
med 5 skudds magasinløsning. For AG3 og
HK416 gjelder egne regler for bruk av
magasin, 6.600.
6.147 Hevarmkule
Hevarmkulen kan ha maks ytre diameter på
30 mm. Originalt påskrudde hevarmkuler kan
byttes ut med andre modeller. Alternativt kan
hevarmkulen påføres en gummimuffe. Utvendige
diametermål for gummimuffer og/eller uoriginale
hevarmskuler skal ikke overstige 30 mm.
6.150 Tilleggsbestemmelser for rekrutteringsskyttere
Bruk av patronholder festet til våpenet er ikke tillatt. Ved deltaking i ekstraskytinger på samme
betingelser som for de ordinære klasser, kan disse
klassers våpen og ammunisjon nyttes.
6.160 Oppbevaring av våpen
Våpenloven med tilhørende forskrift regulerer
oppbevaring av våpen. Eier og innehaver av skytevåpen plikter å påse at våpnet er tomt for ammunisjon under oppbevaring.
a. Våpen eller en vital del skal oppbevares i FGgodkjent sikkerhetsskap. «Vital» del er for eks.
sluttstykke. (Gjeldende fra 1/7 2010)
b. Under transport skal skytevåpen være tomt for
ammunisjon og skytevåpen og ammunisjon
skal være under tilsyn. Våpnet skal under transport være nedpakket i futteral, bag, veske, sekk
o.l. Våpenkort skal alltid medbringes.
6.200 Krag-Jørgensen gevær
Kongsberg Våpenfabrikks originale modeller.
Steyr originalmodell.
6.210 Skjefter Krag
Godkjente skjefter for Krag er (etter godkjennings
runde 1978) modeller laget av følgende:
Baraas, Arnold, 6853 Årdal (Combino I og II).
Bredvold, Stein Erik, 2280 Gjesåsen. Brevik,
Kjell A., N. Halsetvei 91 C, 7000 Trondheim.
Engedal, Bjørn, 5940 Leirvik i Sogn. Granseth,
Leif, Rute 527, Dokka, Gransæter, Martin, 2200
Kongsvinger. Grimeland, Karl, 6900 Florø.
Gujord, Ola, Omagt. 23, 6500 Kristiansund N.
Haltli, Ivar, 6657 Rindal. Hamnes, Sverre, 7090
Støren. Kjellstadli, Reidar, 6218 Hellesylt. Kulset,
Ingebrigt, 8015 Hunstad. Larsen, Kjell G., 4532
Øyslebø (prod. også mod. Sjøqvist). Mork,
Marvid, 6543 Rokset. Myklebust, Arne Otto,
6160 Hovdebygda. Norsk Forsvarsteknologi
(NFT),, 3600 Kongsberg. Nyhus, Gudmund,
1870 Ørje. Odden, Tor, 6320 Isfjorden. Rafdal
Våpen, 5590 Etne Rødven, Sverre, DKT,
Trondheim MIL, 7000 Trondheim. Stormoen,
Hallvard, Flatavegen 24 B, 2050 Jessheim (også
linksmod. og modell 83). Vikør, Kristen, 5730
Ulvik. Våpensmia, 2870 Dokka. Aafløy, Magne,
6453 Kleive.
Skjefter laget av følgende er godkjente, men for
tiden ikke i godkjent produksjon:
Engen, Einar L. - Heggernes, Per - Høyvik, Harald
- Kjøsnes, Norvald - Nordfjell, Oskar - Stabben,
Erik - Stigedal, John - Strandbråten, Svein Årskaug, Lars.
Kolbekapper skal være av kompakt (ikke perforert)
gummi.
6.220 Siktemidler. Godkjente sikter for Krag:
Åpne sikter og disse dioptere:
Kongsberg Våpenfabrikk (eldre og nyere
modell). Olsen Maseng, Hauge (også med lysfilter), Schou m/30 og m/33, Lymann/Hagen,
Fidjeland, Tellefsdal og K. G. Larsens, modell
Side 6-3
6
6
Landrø med følgende tilleggsutstyr: Stor Parker
Hale diopterskive, fast siktehull m/motlyskanal
(utskiftbar) godkjent irisblender, utskiftbare lysfilter til Parker Hale 6 hulls diopterskive. Modell
Arnesen med følgende tilleggsutstyr: Diopterhull
faste Hauge med solskjerm og utskiftbare lysfilter, diopterskive fast hull med solskjerm og
utskiftbare lysfilter, diopterskive 5 hull og 6 hull
med solskjerm og utskiftbare lysfilter, irisblendere, - liten og Merit - med solskjerm, lysåpning
Hauge. Modell G. Busk med følgende tilleggsutstyr: Gummiskive (blender-skive) 30 mm diameter i siktetuben, irisblender 12 mm (Gehmann) i
siktetuben. (Modell G. Busk med finere knepp er
også tillatt) Dessuten O. Fjellbirkelands diopter
for linksskyttere. Parker Hale 6 hulls diopterskive
med stor solskjerm er tillatt.
6.230 Annet utstyr
a. Sikringsfløy, forlenget, er godkjent.
b. Kal. .22: Krag, kan bygges om til kal. .22 for bruk
innendørs og på 100 m.
6.300 Mauser – skarpskyttergevær
HV-mauser og Hærens Treningsgevær M/63
er godkjent. Skarpskyttergevær M/59 og M/59
F1 - kal. 7,62, 7,62 NATO og 6,5 mm og DFS’
Skarpskyttergevær M/67 - kal. 6,5 og 7,62 NATO
er godkjent. Norsk Forsvars-teknologi (NFT) har i
1991 fått godkjent M/67 med modifisert låskasse.
Oppbygging av skarpskyttergevær basert på tysk
mauserlåskasse: For å få reglementert våpen, må
en ved slik oppbygging bruke godkjent skjefte:
6.310 Skjefter Mauser
Godkjente skjefter for mauser:
Skarpskyttergevær M/59, M/59 F1 og DFS’
skarpskyttergevær M/67 samt Erik Stabbens og
Hallvard Stormoens linksskjefter.
Dessuten skjefter laget av følgende:
Baraas, Arnold, 6853 Årdal, Bredvold, Stein Erik,
2280 Gjesåsen, Larsen, Kjell G., 4532 Øyslebø,
NFT-Geværfabrikken, 3600 Kongsberg også i linksutgave, Rafdal Våpen, 5590 Etne,
Sauer & Sohn GmbH, Eckernførde, Tyskland,
Stormoen, Hallvard, Flatavegen 24 B, 2050
Jessheim, Aafløy, Magne, 6453 Kleive. Schutz
& Larsen v/Magne Landrø A/S, Jernbanegt. 1.
2000 Lillestrøm. Gujord, Ola, Omagt. 23, 6500
Kristiansund. Engedal, Bjørn, 5940 Leirvik i Sogn.
Våpen-smia A/S, 2870 Dokka. Thorsen, Arne,
Mælagt. 5, 3670 Notodden (rekruttskjefte for
Mauser kal. 22 og 6,5).
6.320 Siktemidler
Godkjente sikter:
a. Mauser: HV-mauser:
Side 6-4
Åpne sikter, Hauges, Hagens og KVs diopter.
b. Hærens Treningsgevær: Kongsberg Våpenfabrikks diopter.
c. Skarpskyttergevær M/59 og M/59 F1 og DFS’
skarpskyttergevær M/67:
Alle eksisterende toppmonterbare danske,
svenske og norske dioptere samt Hauges (også
med lysfilter), Busks (med samme tilleggsutstyr
som på diopteret for Krag), Hagens og K. G.
Larsens diopter. Arnesens diopter med følgende tilleggsutstyr: Diopterhull faste Hauge
med solskjerm og utskiftbare lysfilter, diopterhull 6 hull med solskjerm - irisblendere - liten
og Merit - med solskjerm, lysåpning Hauge. KVs
forsikte av type Anschütz.
6.330 Annet: kaliber .22
Mauser kan bygges om til kaliber .22 for bruk
innendørs og på 100 m. Skarpskyttergevær M/59
og M/59F1 kan utstyres med pipe kal. 6,5 mm
og med dioptere og forsikte godkjent for DFS’
Skarpskyttergevær M/67. Hvis hevarmen ønskes
forandret skal den gis samme utforming som
på M/67, og skjeftene kan skiftes ut med det
reglementerte skjefte for M/67. Det er tillatt med
samme kolbekappe for M/59 og M/59F1 som for
M/67 (gummi).
6.340 Våpen i kaliber .22
1. Våpenet kan maksimalt veie 7,0 kg inklusive
reim. Det er tillatt å justere våpenets vekt
oppover mot denne grense med innlegg av
vekt(er) i skjeftet, men kun det. Vektene kan
ikke endre våpenets ytre linje. Våpenet skal ha
avtrekksvekt på minimum 1,5 kg.
2. Avtrekkeren må være omgitt av en lukket
avtrekksbøyle.
3. Våpenet skal ha sikring som minimum låser
avtrekkermekanisme.
4. Det er ikke tillatt med automatiske eller
halvautomatiske mekanismer.
5. Korteste tillatte løpslengde er 50 cm.
Løpsforlenger er ikke tillatt.
6. Våpenet kan ikke ha utstyr som forandrer den
ytre linjen, herunder utstyr som kolbekrok,
håndstøtte, håndhylle, libelle, patronholder
etc. Unntak for skiskyttergevær angående
magasinholder på forskjeftet. Denne kan være
montert, men kan ikke benyttes.
7. Det skal benyttes DFS-reglementert reim, som
er festet foran og bak.
8. Siktemidlene skal være av typen åpne-/
dioptersikte, og kan ikke utstyres med optiske
hjelpemidler. Forsiktet kan ikke monteres foran
løpsmunning.
9.Våpen med magasinløsning kan benyttes.
Magasin med kapasitet på mer enn 5 patroner
er ikke tillatt.
10.Skjeftet skal være formet etter følgende
norm:A- Laveste punkt på skjeftet eller kolbekappen (i nederste posisjon) kan ikke overstige 220 mm fra kjernelinjen i løpet (K). B- Laveste punkt på pistolgrepet kan ikke overstige 145 mm fra kjernelinjen i løpet.
C- Høyden på forskjeftet kan ikke overstige
90 mm fra kjernelinjen i løpet til laveste punkt
på forskjeftet.
11.Avklares ikke våpenets beskaffenhet med disse
reglene, gjelder generelle bestemmelser i DFS’
regelverk.
6.341 NSSF godkjente skiskyttergevær
Klasse Aspirant, Rekrutt, Eldre rekrutt og Junior
kan benytte Norges Skiskytterforbunds godkjente
skiskyttergevær med originalt reimfeste. Det forutsettes at våpenet har en godt synlig sikringsmekanisme og at avtrekksvekten er minst 0,5 kg.
6.400 Sauer 200 STR
Sauer 200 STR (Scandinavian Target Rifle) var fra
og med 1/1-90 godkjent for bruk i Det frivillige
Skyttervesen i kal. 6,5, 7,62 NATO og kal. .22.
6.410 Skjefter
Godkjente skjefter for Sauer 200 STR er originalmodell og juniormodell.
6.420 Siktemidler
Godkjente sikter: Busks lisensproduserte sikte for
Sauer 200 STR samt øvrige toppmonterte, godkjente sikter for Mauser.
6.430 Kal. .22
Sauer 200 STR i kaliber .22 i originale versjoner
med 5-skudds magasin kan benyttes innendørs
og på 100 m.
6.500 Hærens skarpskyttergevær NM 149 og
HVs opplæringsvåpen kal. .22 NM 158
6.501. Hærens skarpskyttergevær NM 149 er
godkjent til bruk i Det frivillige Skyttervesen, dog
kan ikke kikkertsikte anvendes i konkurranser.
Påmontering av annet diopter eller forsikte er ikke
tillatt.
6.502. HVs opplæringsvåpen kal. .22 NM 158 er
godkjent til bruk i Det frivillige Skyttervesen.
Våpensmias modell av NM 158, «Rekruttrifla» er
også godkjent.
6.600 AG3 og HK416
AG3 og HK416 er godkjente våpen i DFS. Det
er fastsatt følgende regler for skyting med disse
våpen i DFS:
1. All skyting skal foregå med halvautomatisk ild.
2. Våpenets betjening, fylling og tømming av
magasin, ildhåndgrep samt våpenets sikkerhetsmessige behandling på og utenfor banen
skal foregå etter bestemmelsene i Forsvarets
reglementer for Forsvarets våpen. Enhver som
skal delta i skyting med AG3 eller HK416 plikter å kjenne bestemmelsene.
3. Magasinfylling og ladning skal foretas med
samme antall patroner som for godkjente
repetergevær i DFS. Dvs. at det er tillatt å fylle
og lade med maksimum 6 patroner. Magasin
som benyttes til etterladning skal inneholde
maksimum 5 patroner.
4. Ved skyting av 10-skuddserier skal det benyttes to magasiner og de skal inneholde enten
6 og 4 eller 5 og 5 patroner.
5. Ved Stangskyting skal skytingen begynne
med 1 patron i kammeret og 5 i magasinet på
geværet. Magasin(er) for etterladning skal inneholde maksimum 5 patroner.
6. Det er ikke tillatt å benytte magasinet til støtte
for våpenet, f.eks. mot underlaget i liggende
og mot kneet eller låret i knestående. (Vær obs
på at magasinet på HK416 er relativt langt)
7. Reimstøtte er tillatt. For bruk av reim gjelder
6.143 pkt. 5.
8. Ved skyting om Det militære skarpskyttermerke i skytterlag skal programmet for repetergevær følges, men «hurtigserien» skal skytes
på 15 sekunder.
9. Minimum avtrekksvekt er 2,5 kg for AG3 og 2,0
kg for HK416.
10. AG3 og HK416 gevær kan kun benyttes av
skyttere som konkurrerer i klasse AG3 og klasse
HK416, og etter de regler som gjelder for disse
klassene. Se utfyllende bestemmelser i pkt 7.237.
11. For AG3 gjelder at våpenet skal være umodifisert. Dvs at eksempelvis bajonettfaste, og
pistolgrepsplater skal være påmontert. Tillatt
modifikasjon er bruk av original kolbeforlenger
og innskyvbar kolbe.
12. For HK416 gjelder at det kun er normalversjonen som er tillatt brukt.
Skarpskytterutgaven og karabinversjonen er
ikke tillatt. Siktet skal kun være original aimpoint med original 2 MOA prikk. Tilleggsutstyr
som gir forstørrelse er ikke tillatt. Annet til-
Side 6-5
6
leggsutstyr som eksempelvis laserpeker, lykt,
vertikalgrep, kort magasin og tilsvarende er
ikke tillatt.
6.700 Luftgevær
6.701 Luftgevær er likestilt med kal. .22 ved skyting på 15 m innendørs. Dioptere og annet utstyr
på godkjente luftgevær er ikke uten videre tillatt
brukt på andre våpen. Godkjenning av luftgevær
til bruk i DFS foretas av Norges Skytterstyre.
6
Spørsmål vedrørende godkjente modeller fås ved
henvendelse til Skytterkontoret.
6.800 Kjøp av gevær
6.810 Kjøp av geværer
Ved kjøp av geværer gjelder våpenlovens
bestemmelser. Søknad sendes til politimesteren
via den lokale politimyndighet. Når søknaden
er innvilget leveres/sendes den til våpenforhandleren.
Skytterkontoret forhandler følgende våpen:
Sauer 200 STR i 6,5, 7,62 NATO og kal. .22
utgave.
6.900 Ammunisjon
6.910 Generelt
Det kan kun benyttes ammunisjon av typene
«luft»/CO2, kal. .22 long rifle, 6,5 mm (6.5 x 55),
7,62 mm (7,62 x 51 tilsvarende .308) eller (7,62 x 63
tilsvarende 30.06) innenfor DFS. Ammunisjonen
skal være tilpasset standard kammerlengder og
ladninger. For jegerklassen tillates kaliber som for
storviltjakt. Maksimalt tillatt kammertrykk i kal 6.5
i Sauer og Mauser er 3800 bar, i Krag Jørgensen
3300 bar og maksimalt kammertrykk for 7.62
er 4150 bar. Trykk målt ved Piezo elektrisk trykkmåling.
Ved innendørs skyting skal ammunisjon i kal. .22
ha Vo lavere enn lydhastighet.
6.920 Ammunisjon for rekrutteringsklassene
1. Ammunisjon for rekrutteringsklassene skal være
6,5 mm/Rekruttpatron eller kal. .22 long rifle.
2. Kulevekt: Maks 6,5 gram.
Maks Kammertrykk: 2500 bar ved pizo elektrisk
måling.
Vo: Maks 810 m/s (74 cm løpslengde).
Presisjon for fabrikkammunisjon: Maks H+B på
100m = 5 cm skutt fra innspent løp.
Ved deltaking i ekstraskytinger på samme
betingelser som for de ordinære klasser, kan
disse klassers våpen og ammunisjon nyttes. All
Side 6-6
standard ammunisjon kal. .22 Long Rifle kan
brukes.
6.930 Ammunisjon for veteraner
Veteranskyttere kan benytte rekruttammunisjon kal.
6,5 mm og kaliber .22 Long Rifle ammunisjon samt
øvrig godkjent ammunisjon. Det gis ikke subsidier på
rekruttammunisjon til veteranskyttere.
6.940 Håndlading av riflepatroner til eget
bruk
a. Håndlading av riflepatroner til eget bruk kan
finne sted for ammunisjon som ikke er av typen
kaliber .22.
b. Trykkbegrensningene til ammunisjonen ihht pkt
6.910 og 6.920.2 skal følges.
c. Håndlading av ammunisjon skjer på eget ansvar.
6.950 Kjøp av ammunisjon
Ammunisjon kan i følge våpenloven kjøpes i
rimelige mengder fra våpenforhandler eller
ammunisjonsforhandler. Skytterkontoret er
forhandler av NAMMO 6,5mm og 7,62 mm
ammunisjon, samt kal. .22 ammunisjon.
6.960 Oppbevaring av ammunisjon
For oppbevaring av ammunisjon refereres til
våpenloven med forskrifter, og retningslinjer utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap.
Våpenforskriftene sier at det i samme husstand
uten politiets tillatelse ikke er tillatt å oppbevare
mer enn 10 000 patroner håndvåpenammunisjon
eller 15 000 patroner håndvåpenammunisjon
hvis minst 5 000 patroner er i kal. .22 long rifle/.22
short. Ammunisjonen skal oppbevares nedlåst i
særskilt skap, skuff eller tilsvarende låsbare innretninger, adskilt fra våpen.
7. KLASSESETTING
Innhold kap. 7
7.100 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-1
7.110 Klassesetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-1
7.120 Klassesetting - seniorskyttere . . . . . . . . 7-1
7.130 Klassesetting - rekrutteringskl. . . . . . . . 7-1
7.140 Klassesetting - veteranklassene . . . . . . 7-1
7.150 Ikke skutt klassesettingsprogram . . . . 7-1
klassesettingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-1
7.170 Oppgave over antall skyttere . . . . . . . . 7-2
7.180 Klassesammensetningen . . . . . . . . . . . . 7-2
7.200 Bane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-2
7.210 Klasser og klassekrav bane . . . . . . . . . . 7-2
7.220 Rekrutteringsklassene . . . . . . . . . . . . . . . 7-2
7.221 Klasse Aspirant . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-2
7.222 Klasse Rekrutt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-2
7.223 Opprykk til klasse Eldre rekrutt . . . 7-2
7.224 Klasse Eldre rekrutt . . . . . . . . . . . . . . . 7-2
7.225 Opprykk til klasse Junior . . . . . . . . . . 7-2
7.226 Klasse Junior . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3
7.227 Opprykk fra klasse junior . . . . . . . . . 7-3
7.230 Seniorklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3
7.231 Klasse 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3
7.232 Klasse 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3
7.233 Klasse 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3
7.234 Klasse 4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3
7.235 Klasse 5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3
7.236 Frivillig opprykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3
7.237 Klasse AG3 og HK416 . . . . . . . . . . . . . 7-4
7.238 Åpen klasse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4
7.239 Jegerklassen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4
7.240 Veteranklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4
7.241 Klasse V55 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4
7.242 Klasse V65 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4
7.243 Klasse V73 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4
7.244 Særbestemmelser for
veteranklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-5
Skytterforbund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-5
Kompetanse:
Endringer i klassesystemet med hovedprinsipper
for klassesammensetningen (§ 7.180) foretas av
Skyttertinget. Øvrige endringer kan foretas av
Skytterstyret.
7.100 Generelt
7.110 Klassesetting
- Skytterlagene foretar klassesettingen for det på
følgende år etter de innberettede resultater og
resultatene oppnådd i lagenes interne skytinger.
- Nybegynnere klassesettes ved første gangs inn
melding i skytterlag.
-Klassesettingen foretas senere ved hvert årsskifte
og gjelder for kalenderåret.
-Det er ikke tillatt å endre klasse, heller ikke ved
frivillig opprykk, i løpet av kalenderåret.
A. Etter alder
Ved klassesetting etter alder legges til grunn
aldersbestemmelsene i de enkelte rekrutteringsog veteranklassene.
B. Frivillig
Rekrutteringsskytterne kan etter søknad flyttes opp
i høyere klasse jfr. klassereglene for rekrutterings
klassene.
Veteranskytterne kan selv velge hvilken klasse
de vil skyte i etter fylte 55 år jfr. klassereglene for
veteranklassene.
C. Etter kvalitet
Ved opprykk etter kvalitet gjelder følgende:
-klassesetting skjer på grunnlag av det tredje
beste 25-skudds resultatet.
-hvis man har skutt to 25-skudd er det den dårligste av de to som er klassesettingsresultat.
-hvis man har skutt en 25-skudd blir det ene resultat tellende som klassesettingsresultat.
7.120 Klassesetting - seniorskyttere
Klassesettingen skal foretas på grunnlag av
samtlige oppnådde konkurranseresultater på
200/300m i og utenfor eget lag.
7.130 Klassesetting - rekrutteringsklassene
For rekrutteringsklassene foretas klassesettingen
på grunnlag av aldersbestemmelsene eller etter
søknad (frivillig opprykk). Nybegynnere som er 17
år eller yngre klassesettes første gang etter alder.
Skytteren må siden innom alle de aldersbestemte
klassene.
7.140 Klassesetting - veteranklassene
For veteranklassene foretas klassesetting etter
aldersbestemmelsene eller etter eget valg.
7.150 Ikke skutt klassesettingsprogram
Skyttere som ikke skyter klassesettingsprogram ett
eller flere år, starter igjen i den klassen de sist var
kvalifisert for. Skyttere som ikke har deltatt siste 5
til 15 år i noen DFS konkurranse, kan velge å skyte
i alle klasser unntatt klasse 1 når de begynner
igjen.
Skyttere med lenger fravær enn 15 år kan fritt
velge klasse når de begynner igjen.
Siste års juniorskyttere som ikke har skutt
klassesettingsprogram klassesettes etter resultat
oppnådd som førsteårs juniorskytter.
klassesettingen
Skyttersamlaget plikter å føre kontroll med
lagenes klassesetting og rette eventuelle feil.
Skyttere som det er anledning til å tro holder seg
nede i klasse med vilje, og/eller hvis resultatene
Side 7-1
7
tilsier det, kan samlaget flytte en klasse opp. Dette
gjelder såvel bane- som feltskyting.
Seniorskyttere som bare skyter feltskyting skal
oppgis til samlaget og plasseringene vedlegges.
7.170 Oppgave over antall skyttere
Oppgave over antall skyttere spesifisert for hver
klasse tas med i skytterlagenes årsrapport.
7
7.180 Klassesammensetningen
Norges Skytterstyre fastsetter klassesammen
setningen i klasse 1-5 ut fra et kvalitets- og antalls
prinsipp slik at skytterne i de forskjellige klasser har
relativt lik mulighet for premie. Resultatstatistikk
fra Landsskytterstevnet, landsdelskretsog samlagsstevnene legges til grunn ved fastsettelse av
klassekravene.
Arrangørene av landsdelskretsog samlagsstevnene gis frist til 1. september det år som danner
grunnlag for klassesettingen, med innsending av
fullstendige resultatlister til Skytterkontoret.
7.200 Bane
7.210 Klasser og klassekrav - bane
I de aldersbestemte klasser gjelder generelt at
alder regnes pr. kalenderår. Eksempelvis som
13-åring regnes skytter som i løpet av kalederåret
fyller 13 år. Følgende klasser og klassekrav nyttes:
7.220 Rekrutteringsklassene
7.221 Klasse Aspirant
Skyttere i denne klasse skal maksimum fylle17 år i
kalenderåret.
Nedre aldersgrense på 10 år anbefales for all aktivitet i DFS utenom lagsplan.
Ingen skyttere som har deltatt i klassene Rekrutt,
Eldre rekrutt eller Junior på noe nivå kan gå tilbake
til klasse Aspirant. Skyttere i klasse Aspirant kan
skifte til klasse Rekrutt, Eldre rekrutt eller Junior i
løpet av kalenderåret. Skytteren klassesettes da
etter alder.
Klassen gjennomføres på alle stevner opp til og
med samlagsstevnet. På landsdelskretsstevnet
og Landsskytterstevnet kan ikke skytterne i klasse
Aspirant delta.
Våpen og ammunisjon:
Aspirantklassen kan kun skyte med DFS’ godkjente
våpen i kal. .22, samt Norges Skiskytterforbunds
godkjente skiskyttergevær. Ved skyting på 15m
kan klasse Aspirant benytte alle DFS-godkjente
luftvåpen. (Henv. til pkt. 6.340)
Påkledning:
Det er tillatt å benytte skytterjakke, skytterlue, skyt-
Side 7-2
terhanske og albuebeskyttere (i henhold til regler
under Skytterbokas pkt. 8.140). Det er ikke tillatt å
benytte spesiell skytterbukse og skytesko. Kontroll
av bekledning foretas ved opprop/standplassleder.
Skyteprogram:
Klassen skyter 25 skudd, 3x5 skudd liggende
(15-skudd) og 2x5 skudd liggende (10-skudd) ved
innendørs- og baneskyting. I feltskyting skyter
klassen 30 skudd liggende (5x6 skudd). Skytetid
som for rekruttklassen. (Det skytes ikke finaleprogram i denne klassen).
Det er valgfritt med eller uten anlegg/støtte i
konkurranse. I feltskyting anbefales anlegg som gir
grep og støtte ved ujevnt underlag.
Premiering:
100% av deltakerne premieres etter 25 skudd (30
skudd i feltskyting). Det nyttes kun gjenstands
premier, og samtlige deltakere skal tildeles lik
premie. Resultatlistene bør ikke rangeres. Det anbefales at resultatlistene offentliggjøres som lagslister i den rekkefølge skytterne har skutt. Skyttere
i klasse Aspirant skal ikke delta i noen form for
konkurranse, herunder lagskyting, serie- og karusellskytinger med premiering av prestasjon. Man
bør i disse klassene i stedet premiere antall deltakelser eller lignende.
Det skal ikke deles ut medaljer i klasse Aspirant.
7.222 Klasse Rekrutt
Klassen omfatter skyttere som fyller 11, 12 eller 13
år i kalenderåret. Det er fastsatt en nedre aldersgrense på 11 år i klasse Rekrutt. Det er kun lov
til å benytte kaliber .22 i klasse Rekrutt. Skyttere
som ønsker å skyte med 6,5 må delta i klasse Eldre
rekrutt.
7.223 Opprykk til klasse Eldre rekrutt
En 13-åring rykker opp i klasse Eldre rekrutt året
etter og skyter der som 14-åring. Det tillates at en
Rekrutt kan rykke opp i klasse Eldre rekrutt i løpet
av kalenderåret. Det er ikke anledning til å gå
tilbake til Rekrutt i løpet av kalenderåret om man
har valgt å delta i Eldre rekrutt på en eller flere
konkurranser.
7.224 Klasse Eldre rekrutt
Klassen omfatter skyttere som fyller 14 eller 15 år
i kalenderåret. Dessuten skyttere som har rykket
opp fra klasse Rekrutt etter eget ønske.
7.225 Opprykk til klasse Junior
Opprykksregler fra klasse Eldre rekrutt til klasse
Junior:
A. Opprykk etter alder
En 15-åring rykker opp i klasse Junior året etter og
skyter der som 16-åring.
B. Frivillig opprykk
En 13 åring, som har skutt minimum ett år i klasse
Eldre rekrutt, kan ved årsskiftet velge å rykke opp
i klasse Junior og skyte der som 14 åring. Yngre
skyttere kan ikke rykke opp i klasse junior. Valget
må meddeles skytterlaget før årsskiftet.
7.226 Klasse Junior
Klassen omfatter skyttere som i kalenderåret fyller
16 eller 17 år. Dessuten skyttere på 14 eller 15
år, som har rykket opp fra klasse Eldre rekrutt etter eget ønske. Nybegynnere på 16 og 17 år kan
velge om de vil skyte i klasse Aspirant, Junior eller
klasse 1.
Junior-skyttere kan selv velge om de vil skyte
junior eller seniorprogram både på 15m, felt og
baneskyting. Velger de å skyte senior-program, må
de delta i klasse 4. De kan også kvalifisere seg til
finaleomgang på lik linje med klasse 3-5.
Det er kun lov å delta en gang pr. stevne.
Juniorskyttere gis adgang til å skyte Stang- og
felthurtigskyting i egen klasse på alle stevner hvor
disse disipliner blir arrangert. De skyter samme
opplegg som seniorskyttere.
7.227 Opprykk fra klasse junior
Tredje beste resultat i kalenderåret:
- Klasse 1: 225 poeng eller mindre
- Klasse 2: F.o.m. 226 poeng t.o.m. 243 poeng
A. Opprykk etter alder
En 17-åring rykker ved årsskiftet opp og fordeles til
klassene 1-4 året etter og skyter der som 18-åring.
B. Frivillig opprykk
En skytter som har skutt minimum ett år i klasse
Junior kan ved årsskiftet velge å rykke opp i klassene 1-4 og skyte der året etter. Skytteren klassesettes da etter de resultater som ble oppnådd
det året skytteren skjøt som junior. En skytter som
har skutt minimum ett år i klasse Junior kan også
velge å rykke opp i klasse 5, jfr. reglene om frivillig
opprykk for seniorskyttere, punkt. 7.236. Valget må
meddeles skytterlaget før årsskiftet.
C. Opprykk til senior for juniorer som har skutt
klassesettende program i klasse 4:
En juniorskytter som har skutt minst tre klassesettende program på 200/300 m, skal klassesettes
etter disse ved opprykk til klasse 3-5. Skytteren
skal ikke klassesettes lavere enn den klassen
vedkommende er kvalifisert til etter resultatene i
klasse Junior.
Juniorskyttere som er 16 år eller yngre, med minst
tre klassesettende resultater på 200/300m klassesettes påfølgende sesong slik:
- Skytteren kan fritt velge mellom klasse Junior og
sin seniorklasse fra stevne til stevne.
- Oppfylles klassekravet til klasse 5 konkurrerer
skytteren i klasse 5 på 2/300m.
- Oppfylles ikke klassekravet til klasse 5 konkurrerer skytteren i klasse 4 på 2/300m.
7.230 Seniorklassene
7.231 Klasse 1
Klassen omfatter:
- nybegynnere, militære mannskaper, jegere og
andre som er 16 år eller eldre og som tidligere
ikke har klassesettende resultat
- skyttere i klasse 1 som har oppnådd 241
poeng eller mindre på tredje beste resultat
- førsteårs seniorskyttere som i kalenderåret som
sisteårs Junior ikke oppnådde mer enn 225 poeng på tredje beste resultat
- skyttere i klasse 2 som i kalenderåret har
219 eller mindre på tredje beste resultat
7.232 Klasse 2
Klassen omfatter:
- skyttere i klasse 2 som har oppnådd f.o.m. 220
poeng t.o.m. 239 poeng på tredje beste resultat
i kalenderåret
- skyttere i klasse 1 som i kalenderåret har skutt
242 poeng eller bedre på tredje beste resultat
- skyttere i klasse 3 som i kalenderåret har skutt
219 poeng eller dårligere på tredje beste resultat
- skyttere fra klasse Junior som i kalenderåret har
skutt f.o.m. 226 poeng t.o.m 243 poeng på tredje
beste resultat
- skyttere jfr. pkt. 7.236
7.233 Klasse 3
Klassen omfatter:
- skyttere i klasse 3 som har oppnådd f.o.m 220
poeng t.o.m. 229 poeng på tredje beste resultat
(seniorprogram med stående) i kalenderåret
- skyttere fra klasse 2 med tredje beste resultat 240
eller bedre i kalenderåret
- skyttere fra klasse 4 som har skutt 229 eller dårligere som tredje beste resultat i kalenderåret
skutt f.o.m 244 poeng t.o.m. 248 poeng på tredje
beste resultat
Side 7-3
7
7.234 Klasse 4
Klassen omfatter:
- skyttere i klasse 3-5 som i kalenderåret har skutt
f.o.m. 230 poeng t.o.m. 239 poeng som tredje
beste resultat
skutt f.o.m. 249 poeng t.o.m. 250 poeng som
tredje beste resultat
7
7.235 Klasse 5
Klassen omfatter:
- skyttere i klasse 3-5 med tredje beste resultat 240
poeng eller mer i kalenderåret
7.236 Frivillig opprykk/nedrykk
Seniorskyttere kan frivillig ved årsskiftet velge å stå
i en høyere klasse enn den klasse de er kvalifisert
for. Eksempelvis kan en skytter som er kvalifisert
for klasse 1, velge å skyte i klasse 2, 3, 4 eller 5.
Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet.
Det er kun mulig å rykke ned en klasse hvert år i
klasse 2-5. (En skytter kan eksempelvis ikke rykke
ned direkte fra klasse 5 til klasse 3)
7.237 Klasse AG3 og HK416
1. Klassene omfatter militært, rulleført personell – både klasseførte skyttere og de som
oppfyller de alminnelige krav for skyttere i
klasse 1. Klasseførte skyttere kan delta i både
sin ordinære klasse og i klasse AG3/HK416
ved samme stevne i alle øvelser, såframt ikke
spesielle arrangementstekniske forhold forhindrer dette. Skyttere kan eksempelvis delta
med AG3/HK416 i enkeltøvelser, men da kun
i klasse AG3/HK416. I klasse AG3/HK416 kan
skytteren kun benytte militært feltantrekk som
skyteantrekk, og uniformen kan ikke ha noen
modifikasjoner. Albuebeskyttere og skytebriller
er tillatt, mens spesiell skytebekledning under
uniformen er ikke tillatt. Ammunisjon som
benyttes i konkurranser skal være standard
utlevert ammunisjon som Forsvaret nytter.
våpen som benyttes til kvalifisering for finale/
skyting om trofé. Skyttere i klasse HK416 kvalifiserer ikke inn for finale i Stangskyting sammen med øvrige våpen i DFS. Egen finale og
eget trofé for klasse HK416 etter arrangørens
bestemmelser, er unntatt fra denne regel.
7.238 Åpen klasse
1. Klassen omfatter skyttere klasseført i klasse
3 – 5 som benytter forbudte medikamenter
av medisinske grunner i henhold til WADA sin
dopingliste. Skyttere fra og med Juniorklassen
med funksjonshemminger som gjør at de ikke
kan delta innenfor DFS sitt alminnelige reglement. Hvert slikt tilfelle skal godkjennes av
generalsekretæren.
2. Skyttere som blir friske eller slutter med forbudte medikamenter går tilbake til den klassen
de opprinnelig deltok i. Dette kan skje i løpet
av kalenderåret. Tilsier alder at man kan gå til
en aldersbestemt klasse kan skytteren velge
det.
3. Klassen skyter program for klasse 2 uten mesterskap. Klassen betaler vanlig innskudd og
premieres iht. DFS standard reglement for premiering.
7.239 Jegerklassen
Konkurransetilbudet for denne klassen gis kun i
30 skudd på åpne feltstevner. Skytingen foregår
i størst mulig grad på samme opplegg som for
klasse AG3, dog fortrinnsvis ikke på skyteavstander
over 300m. Det skal fortrinnsvis benyttes godkjente DFS figurer, ikke dyrefigurer. Bare skyttere
klasseført i klasse 1 kan delta i Jegerklassen.
Skytestillinger, rembruk og bekledning skal være
som for de øvrige DFS-klasser (se pkt. 6.143,
avsnitt 6). Reglementert sittende skytestilling
kan benyttes uten legeattest (ref. pkt. 8.174).
Medlemskap i skytterlag tilsluttet DFS kreves for å
kunne delta i konkurranser. Det gis ikke tilbud til
Jegerklassen i mesterskap. Dvs. samlags-, landsdelskretsog Landsskytterstevnet.
2. Skyttere i klasse AG3 kvalifiserer inn for finaler i
Stang og/eller felthurtig på lik linje med skyttere i de øvrige klasser. Skyttere som deltar i
disse øvelsene med to våpen skal på forhånd
avklare hvilket våpen som benyttes til kvalifisering for finale/skyting om trofé.
7.240 Veteranklassene
7.241 Klasse V55
Klassen omfatter skyttere fra og med det år de
fyller 55 år. Skyttere som har nådd alderen for klassen, og som skyter i klasse 1-5, AG3, V65 og V73,
kan etter eget valg gå over til denne klassen.
Klasse V55 skyter grovfelt som klasse 2-5.
3. Skyttere i klasse HK416 kvalifiserer inn for finale
i felthurtig på lik linje med skyttere i de øvrige
klasser. Skyttere som deltar i denne øvelsen
med to våpen skal på forhånd avklare hvilket
7.242 Klasse V65
Klassen omfatter skyttere fra og med det året de
fyller 65 år og til og med det året de
fyller 72 år.
Side 7-4
7.243 Klasse V73
Klassen omfatter skyttere fra og med det året de
fyller 73 år.
7.244 Særbestemmelser for veteranklassene
En skytter som har nådd alder for en veteranklasse
kan velge fortsatt å stå i den klassen
han/hun da tilhører (kl 1 – 5). Skyttere som har
nådd alder for klasse V65 og V73 kan i
tillegg velge klasse V55. Skyttere med alder til
klasse V73 kan ikke velge klasse V65.
Skyttere i veteranklassene kan ved årsskiftet velge
å gå tilbake til seniorklassen skytteren
sist var klasseført i før overgang til veteranklassen. I
stevner med Stang og felthurtig har
veteranklassene anledning til å skyte Stang og
felthurtig på lik linje med seniorklassene
med klassevis premiering for hver veteranklasse.
7
Skytterforbund
Miniatyrskyttere som skyter 50 meter matchprogram (halv- og helmatch) i klasse K1 og klasse A
skal ved første gangs innmelding skyte i klasse 4.
Det samme gjelder juniorskyttere, som i kalenderåret er 18 år eller eldre, og har resultater tilsvarende klasse A/K1.
Miniatyrskyttere som skyter 50 meter matchprogram (halv- og helmatch) i klasse K2 og klasse B
skal ved første gangs innmelding skyte i klasse 3.
Det samme gjelder juniorskyttere, som i kalenderåret er 18 år eller eldre, og har resultater tilsvarende klasse B/K2.
Side 7-5
8. SKYTEREGLEMENT
Innhold kap. 8
8.100 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-1
8.101 Vindmåler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-1
8.102 Skyte og geværkontroll . . . . . . . . . . 8-1
8.110 Våpen og siktemidler . . . . . . . . . . . . . . . 8-1
8.111 Ordensregler for skytterne . . . . . . . . 8-1
8.112 Anvisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2
8.113 Protest på anvisning . . . . . . . . . . . . . 8-2
8.114 Like konkurranseforhold . . . . . . . . . . 8-2
8.115 Forstyrrelse av gudstjeneste . . . . . . 8-2
8.116 Skyting på høytidsdager . . . . . . . . . 8-2
8.117 Doping m.v. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2
8.118 Brudd på oppsatte regler . . . . . . . . . 8-2
8.119 Vindvimpler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2
8.120 Sikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2
8.121 Andre skytteres våpen . . . . . . . . . . . 8-2
8.122 Bæring av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2
8.123 Sikte- og avtrekksøvninger . . . . . . . 8-2
8.124 Sikring av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2
8.125 Ladning av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3
8.126 Visitasjon av våpen . . . . . . . . . . . . . . . 8-3
8.127 Skivetrekk og 15 meter . . . . . . . . . . . 8-3
8.128 Sikkerhetsmerke . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3
8.129 Tobakksrøyking på standplass . . . . 8-3
8.130 Skyteledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3
8.131 Standplasslederens kompetanse
og myndighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3
8.132 Standplasskontrollører . . . . . . . . . . . 8-3
8.133 Pressefotografer på standplass . . . 8-3
8.134 Ild-kommando . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-4
8.135 Elektroniske skiver . . . . . . . . . . . . . . . . 8-4
8.136 Mesterskapsomgang . . . . . . . . . . . . . 8-5
8.137 Kort og lang «STANS» . . . . . . . . . . . . 8-5
8.138 Skyting før «ILD» . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-5
8.139 Diskvalifisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-5
8.140 Påkledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6
8.141 Skytejakker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6
8.142 Albuebeskyttere . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6
8.143 Benklær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6
8.144 Sko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6
8.145 Hansker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6
8.146 Skyteluer/skjerm . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6
8.147 Ankelpølle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6
8.148 Hørselvern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6
8.149 Synskorreksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7
8.150 Feilskyting - Omskyting . . . . . . . . . . . . . 8-7
8.151 Skudd på feil skive/Skudd av
forskjellig kaliber . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7
8.152 Feilskyting - Omskyting bane . . . . . 8-7
8.153 Feilskyting - Omskyting felt . . . . . . . 8-7
8.154 Feilskyting - Omskyting
innendørs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7
8.155 Prøveskudd/Langt opphold under
prøveskyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7
8.156 Stans i skytingen . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7
8.157 Forstyrrelse av skytter . . . . . . . . . . . . 8-7
8.158 Feil ved våpen eller ammunisjon . 8-7
8.159 For tidlig/sent avgitte skudd
-selvanviser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8
8.160 Innmelding, etterinnmelding
og skyting på ledig plass . . . . . . . . . . . . 8-8
8.161 Skyttertingsrepresentanter . . . . . . . 8-8
8.162 For å korte inn stevnetiden . . . . . . . 8-8
8.163 Skytetid etteranmeldte . . . . . . . . . . . 8-8
8.164 Skyting på annens plass . . . . . . . . . . 8-7
8.165 Dyslektikere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8
8.170 Skytestillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8
8.171 Fellesbestemmelser for
alle stillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8
8.172 Liggende skytestilling . . . . . . . . . . . . 8-8
8.173 Knestående skytestilling . . . . . . . . . . 8-9
8.174 Sittende skytestilling . . . . . . . . . . . . . 8-9
8.175 Stående skytestilling . . . . . . . . . . . . . 8-9
8.180 Sanitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-9
8.181 Ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-9
8.182 Lege . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8
8.183 Materiell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8
8.184 Oppslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8
Kompetanse:
Alle endringer kan foretas av Skytterstyret.
8.100 Generelt
All skyting i Det frivillige Skyttervesen skal foregå
etter nedenstående regler og i reglementerte
skytestillinger. Det kan gis dispensasjon fra
regelverket. Søknad om dette skal sendes til
Skytterkontoret. For øvrig skal regelverket praktiseres slik at all tvil kommer skytteren til gode.
8.101 Vindmåler
Vindmåler er ikke tillatt brukt i konkurranser.
8.102 Skyte- og geværkontroll
All skyte- og geværkontroll på Landsskytterstevnet
skal besørges av arrangøren.
8.110 Våpen og siktemidler
Det skal nyttes våpen og siktemidler av godkjente
modeller, og avtrekket skal være reglementert. (Jfr.
kap. 6. Våpen og ammunisjon).
På skytestevner, herunder merke- og premieskytinger, kan skytteren bare ha ett våpen med
seg på standplass. Det er ikke tillatt å skifte våpen
under hovedskytingen i bane og feltskyting.
Det er ikke tillatt å flytte siktet framover eller bakover under skyting. Dette gjelder også mellom
seriene.
Side 8-1
8
8.111 Ordensregler for skytterne
1. Skytterne plikter selv å kjenne skytereglementet,
skyteprogrammet og bestemmelsene for de forskjellige skytestillinger, hva som er tillatt og ikke tillatt, og alt som angår opptreden på standplassen.
2. Den som ikke er til stede ved opprop, eller ikke
er ferdig til å skyte når vedkommendes skyting
skal begynne, kan miste retten til å delta i denne
skyting. Stevneledelsen skal treffe den endelige
avgjørelse om dette.
8
3. På standplassen skal skytteren ta plass til venstre
for skiltet som angir vedkommendes skivenummer. Skiver og figurer er alltid nummererte fra
venstre. Linksskyttere bør plasseres på høyre
fløy, med unntak av finaler med enkeltvis anvisning der alle skytterne skal ligge i poengrekkefølge. Under slike finaler må det være tilstrekkelig plass for linksskyttere slik at ingen skyttere
blir forstyrret under skytingen.
Om nødvendig bør skive og standplass til høyre
for linksskytter være ubesatt. Skytter/skytterlag
er selv ansvarlig for at links skytestilling oppgis
ved påmelding.
4. Dyslektikere med attest fra Skytterkontoret bør
gis fløyskive.
5. Skytteren skal bli i skytestillingen inntil stans
signalet har gått. Man må ikke forstyrre andre
skyttere.
8.112 Anvisning
Skytteren skal være oppmerksom på anvisningen.
Skytteren har ikke krav på ny anvisning. Når resultatet blir kunngjort ved oppslag, skal skytteren
selv kontrollere sitt eget resultat.
8.113 Protest på anvisning
Ved protest på anvisning skal standplasslederen
varsle anvisersjefen. Denne kontrollerer skiven. Blir
det endring av resultatet skal skiven anvises på
nytt. Blir resultatet uendret, skal dette meddeles
standplassen. Anvisersjefen skal signere resultatet.
Anvisersjefens avgjørelse er endelig.
Protest på andre forhold, herunder elektronisk
anvisning (se punkt 8.135), skal straks framsettes
muntlig overfor standplasslederen. Hvis protesten
avvises kan skytteren levere den skriftlig til stevne
ledelsen. Standplasslederen må i så fall straks
varsles om dette, og skriftlig begrunnet framstilling innleveres umiddelbart etter skytingen.
Vedkommende styre avgjør alle tvistemål. Disse
avgjørelser kan ankes inn for samlagsstyret og videre til Norges Skytterstyre til endelig avgjørelse.
Side 8-2
8.114 Like konkurranseforhold
Stevnearrangører og ledere må alltid ha for øye
den hovedregel at alle skyttere skal konkurrere
under så like forhold som mulig.
I feltskyting skal figurene monteres på en slik måte
at de er godt synlige. Når bakgrunnen gir dårlig
kontrastvirkning, skal det være kunstig bakgrunn,
pappskive, gas e.l.
8.115 Forstyrrelse av gudstjenester
Skytterlagene må søke å ordne sine skytestevner
på søn- og helligdager slik at gudstjenester ikke
på noen måte blir forstyrret.
8.116 Skyting på høytidsdager
Skyting skal ikke finne sted, arrangeres, 1. juledag,
langfredag, 1. påskedag og 1. pinsedag.
8.117 Alkohol, rusmidler og doping
Det er ikke tillatt for skyttere å benytte alkohol og/
eller rusmidler under konkurranse eller trening.
Åpenbart berusede arrangører eller tilskuere skal
vises bort fra skytebaneområdet. Det vises for
øvrig til straffebestemmelser og dopingbestemmelser i kapittel 15.
8.118 Brudd på oppsatte regler
De som bryter de oppsatte regler, kan av ved
kommende styre eller stevneledelse vises bort fra
skyteplassen. Gjentar det seg, eller bruddet er
graverende, kan vedkommende bli nektet å være
medlem for et bestemt tidsrom eller for alltid.
8.119 Vindvimpler
a)På baneskyting i DFS skal det være godt synlige
vindvimpler på samlagsstevner og åpne
stevner.
b)Ved NC-stevner, Landsskytterstevnet og
landsdelskretsstevner er det påbudt med godt
synlige vindvimpler på disse avstander:
- 100 m skyteavstand: Vimpler på 50 og 100 m
- 200 m skyteavstand: Vimpler på 100 og 200 m
- 300 m skyteavstand: Vimpler på 100, 200 og 300m
c)Arrangører av samlagsstevner og åpne stevner
oppfordres i størst mulig grad til å følge reglene
i pkt. b.
d)Alminnelige regler for plassering og utforming:
Vimplene plasseres slik at alle skyttere fra standplass kan se minst en vimpel på hver fastsatt
vimpelavstand. Vimpelduken monteres til en
roterende vimpelstang. På skytebanen plasseres
vimplene ut i skyteretningen enten til side
for fløyskivene i kulebanehøyde, eller mellom
standplass og skivene, ca 2 m under kulebanen.
Vimplene skal ikke være i veien for kulebanen
eller siktebildet. Størrelsen på vimplene skal
være ca 200 x 750 mm. De skal være i hvitt stoff
av bomull eller polyester med en egenvekt på
ca 150 gr/m2.
e) Der hvor ovennevnte plassering av vindvimpler
ikke kan følges på grunn av terrengets beskaffenhet, kan arrangør finne praktiske løsninger.
8.120 Sikkerhet
Enhver deltaker må føle medansvar for sikkerheten
og bidra sitt til å forebygge vådeskudd. Ingen må
skyte før en er klar over målet, og ikke før det er
kommandert ild.
8.121 Andre skytteres våpen
Andre skytteres våpen skal ikke røres uten etter
tillatelse.
8.122 Bæring av våpen
Ved bæring av våpen utenfor standplass skal
alltid munningen peke opp. Det tillates å montere ekstra reimfest foran på våpenet for feste av
bærereim(i reimfesteskinne for Sauer 200 STR).
8.123 Sikte- og avtrekksøvinger
Sikte- og avtrekksøvinger bak standplass er strengt
forbudt. Ved siden av standplass, på anvist plass,
kan det derimot foretas sikte- og avtrekksøvinger
mot skivene når sikkerhetsmerket ikke er framme.
8.124 Sikring av våpen
Under konkurranseskyting innen DFS, hvor sikret
gevær forlanges, godtas at sikringsfløyen for
Mausergevær/karabin kan stå rett opp.
For Krag-Jørgensengevær skal sikringsfløyen
svinges helt over til høyre. For Sauer 200 STR skal
rød indikator være helt skjult av sikringen. Annen
form for sikring godkjennes ikke. Militære våpen
sikres etter militært våpenreglement.
8.125 Ladning av våpen
Ladning skal bare foretas på standplassen, og
under ingen omstendighet før på standplasslederens ordre. Fylling av løse magasin er tillatt som
klargjøring før skyting hvis de oppbevares i veske
eller koffert (jfr. dog punkt. 8.126). Våpenet må ikke
vendes mot noe menneske, og med ladd våpen
skal det ikke siktes mot annet enn det mål det
skal skytes på. Ved opphold, stans, i skytingen skal
våpenet sikres.
8.126 Visitasjon av våpen
Før skytteren forlater standplassen skal våpenet
være tømt (uladd våpen og tomt magasin).
Standplasslederen plikter å påse dette. Skytteren har
uansett selv ansvaret for at våpenet er tomt. Ved visitasjon skal følgende prosedyre følges: Sauer 200 STR:
Sluttstykket og magasin skal tas ut ved visitasjon av
våpenet. Kontrolløren skal videre kontrollere at alle
magasin er tomme ved avsluttet skyting både i bane
og felt (siste standplass i feltskyting).
Mauser: Sluttstykke tas ut ved visitasjon. Krag:
Sluttstykket i bakre stilling. Magasinlokket lukket.
AG3: Som Sauer, med unntak av sluttstykket.
Kal. 22-våpen og luftvåpen: Der hvor kammeret er
lett synlig: Sluttstykket i bakre/åpen stilling. Ellers
som Sauer.
HK416: Sluttstykket i bakre stilling, ladearmen
holdes av skytter. Kontrollør ser/kjenner etter at
kammeret er tomt.
Alle våpentyper med løst magasin skal utenom
standplass transporteres uten magasin i våpenet.
8.127 Skivetrekk og 15 meter
På baner med skivetrekk og på 15 meter innendørs baner skal skytter og standplassleder påse
at sluttstykket settes i bakre stilling og magasin
tas ut ved anvisning. Standplassleder forlater ikke
standplass. Ved avsluttet skyting foretas visitasjon i
henhold til pkt. 8.126.
8.128 Sikkerhetsmerke
Sikkerhetsmerke skal ha en kvadratisk flate som
er diagonalt inndelt. Øvre og nedre felt på sikkerhetsmerket skal være rødt, mens sideflatene skal
være hvite. Når skivene settes i halvstilling, skal
all skyting på vedkommende hold opphøre. Det
samme gjelder også når sikkerhetsmerket vises.
I de tilfeller det nyttes faststående skiver, skal den
som går fram for å anvise, ha med seg godt synlig
sikkerhetsmerke som settes opp foran skiva som
tegn på at det ikke skal skytes.
8.129 Tobakksrøyking på standplass
Tobakksrøyking på standplass er forbudt.
8.130 Skyteledelse
8.131 Standplasslederens kompetanse og myndighet
På hver standplass skal det være en standplassleder som har ansvaret for sikkerheten og ledelsen av
skytingen. Alle skal rette seg etter hans ordrer og
anvisninger.
Denne standplasslederen skal være minimum
18 år og ha tilstrekkelig kjennskap til godkjente
våpen slik at sikkerheten kan ivaretas, dessuten
må han ha nødvendig kunnskap om sikkerhetsregler, herunder visitasjonsregler, samt skyte
reglement.
Standplasslederen har det fulle ansvar for at skyte
reglementet og gjeldende bestemmelser for
konkurranseskyting innen DFS blir overholdt.
På standplassen skal ingen andre enn standplass
lederen, hans medhjelpere og de som skal skyte
oppholde seg. Dessuten kan representanter fra
skyteledelsen ta opphold på standplassen, samt
personer med spesiell tillatelse fra skyteledelsen.
Publikum kan ta opphold på standplass hvis
arrangøren finner dette forsvarlig ut i fra sikkerhet,
arrangementsmessig gjennomføring av stevnet
og arbeidsforholdene for mediarepresentanter.
Spørsmålet skal vurderes for hvert enkelt stevne.
Side 8-3
8
Ved trening innendørs kan skyttere som innehar eget våpen trene uten standplassleder.
Skytterlaget skal dog peke ut en ansvarlig for den
enkelte trening. Skyttere som ikke har våpenkort,
og som derved låner våpen av laget for den
enkelte kveld, skal trene under tilsyn d.v.s. ha en
standplassleder som nevnt ovenfor.
8.132 Standplasskontrollører
Ved større stevner hvor det nyttes standplasskontrollører og assistenter, skal standplasslederen
forvisse seg om at disse kjenner gjeldende regler
og bestemmelser, om nødvendig sette dem inn i
deres oppgaver.
8
8.133 Pressefotografer på standplass
Pressefotografene gis tillatelse til å oppholde seg
på standplassen under skytingen på følgende
vilkår:
1. Fotografene må ikke foreta seg noe som forstyrrer skytterne under skytingen.
2. Fotografen tar plass på ventebenken.
3. Det er forbudt å bruke blitz.
4. Fotografering kan foregå fra fotografens plass på ventebenken.
5. Det er ikke tillatt å bevege seg fram til skytteren
for å ta situasjonsbilder.
6. Fotografen må for øvrig rette seg etter de
retningslinjer som gis fra standplassledelse
(eller på landsskytterstevnet også fra skyte
teknisk komité).
8.134 Ild-kommando
For ledelse av skyting på pappskiver kan nyttes
følgende kommando:
- «Skytterlag nr.... på plass.»
-«Gjør klar til prøveskudd. For de tre første prøve
skudd i serie er skytetiden 1 minutt. For hvert
prøveskudd, enkeltskudd, kan disponeres inntil
1 minutt. Lading»
- «Er det noen som ikke er klar»
- «....... prøveskudd ild»
- «Stans» (kommando eller fløytesignal).
- «Anvisningen kommer.»
- «Gjør klar for serie. Med ... patroner, ladning og
magasinfylling.» (Forklar kort skytingen).
- «Er det noen som ikke er klar?»
- «Jeg sier KLAR om 10 sekunder fra - NÅ.»
- «KLAR», og 5 sekunder deretter «ILD».
- «STANS» (eller fløytesignal) som normalt
begynner 2 sekunder før skytetiden er ute og
varer denne ut.
- «Tøm våpen og magasin. Gjør våpen og alle
magasin klar for visitasjon. Det blir ingen anvisning før visitasjon er ferdig.»
Når visitasjon er ferdig- «Anvisningen kommer.»
- «Er det noen protester?»
- «Skytterlag nr.... tilbake.»
Side 8-4
Merknad 1:
Det vil ofte være nødvendig å gi anviserne fyldigere opplysninger enn antydet foran.
Merknad 2:
Ved skyting hvor skytterene på standplass har
forskjellige skytetider på aktuell serie kommanderes: «Skytetid 1 1/2 min - stans», senere (30 sek.)
«skytetid 2 min - stans» o.s.v.
Merknad 3:
På baner med skivetrekk og på 15 meter innendørs baner skal skytter og standplassledelse
påse at sluttstykket settes i bakre stilling og magasin tas ut ved anvisning. Standplassleder forlater
ikke standplass. Ved avsluttet skyting foretas visitasjon i henhold til pkt. 8.126.
Merknad 4:
Ved avbrutt skyting, eksempelvis der hvor skytter
unnlater å skyte 10 skudd omgang hvor det ellers
er fri adgang til dette, slik at noen fortsetter, må
standplassleder tilpasse ordrer for visitasjon av
våpen og magasin.
Merknad 5:
I all feltskyting skal det benyttes ferdigstilling som
utgangsstilling. Se 8.172, 8.173 og 8.174.
8.135 Elektroniske skiver
1. Ved skyting mot elektroniske skiver skal det
være vanlig standplassledelse og - kommando,
som for skyting mot manuelle skiver. Ved elektronisk anvisning skal skytteren ha rimelig tid foran
hver serie til forberedelser.
2. Før konkurranse på elektroniske skiver starter
skal skivene vedlikeholdes og kontrolleres slik
leverandør av skivene har beskrevet i sin bruker
veiledning. Slik kontroll skal utføres hver dag før
skyting starter ved konkurranser over flere dager.
Arrangør plikter å føre vedlikeholdsprotokoll
som viser hvem som har utført vedlikehold og
på hvilket tidspunkt vedlikeholdet er utført.
Vedlikeholdsprotokoll skal være oppslått på standplass.
3. Alle elektroniske skiver bør være utstyrt med
bakskiver som byttes eller lappes med jevne
mellomrom. Bakskivene nyttes til kontroll ved
protester på skuddverdier og/eller manglende
skudd m.m.
4. Protest på anvisning:
Arrangør skal etablere en jury på minimum to
personer som er godt kjent med det elektroniske
anlegget og som er til stede på standplass/lett
tilgjengelig for å støtte standplasslederen i tilfelle
protester.
200/300 m
Serie
Tid
Første skudd
Påf. skudd
Ligg
1,5 min.
20 sek.
20 sek.
Kne
2 min.
25 sek.
25 sek.
Stå
3 min.
40 sek.
40 sek.
10-skudd: Manglende skudd skytes i 10-skuddens rekkefølge med skytetid som i 5-sk serien
75 sek.
10 sek.* 6 sek. **
Omgang
* Ferdigstilling
** 10 sek. i tillegg ved omladning
100 m
Serie
Ligg
Kne
10-skudd
Omgang Tid
2/(3) min.
2/(3) min.
3/(4) min.
2/3/(4) min.
Første skudd
25 sek.
25 sek.
25 sek.
15 sek. Påf. skudd
25 (40) sek.
25 (40) sek.
25 (30) sek.
12/19/(25) sek.
( )=tid ved enkeltskuddsvåpen
15 m
Serie
Ligg
Kne
Stå
10-skudd Tid
2/(3) min.
2/(3) min.
3/(4) min.
4/(5) min.
8
Første skudd
Påf. skudd
25 sek.
25 (40) sek.
25 sek.
25 (40) sek.
40 sek.
40 (50) sek.
Manglende skudd skytes i 10-skuddens rekkefølge
med skytetid som i 5-skudd serien
( )=tid ved enkeltskuddsvåpen
Standplassleder/jury skal nytte følgende retnings
linjer i sin behandling av protester på anvisning:
• Skudd mangler i en serie og kan ikke finnes i
naboskiver eller på bakskive:
Den elektroniske skiven undersøkes/evt. testes.
Under forutsetning av at juryen ikke finner feil
ved skiven vil bom bli stående som endelig resultat. Finner juryen mulig feilkilde og skytteren ikke
erkjenner å ha skutt bom, og har skutt det riktige
antall skudd, får han/hun skyte ett nytt skudd
for hvert skudd som mangler. Tabellen øverst på
neste side viser skytetider ved omskyting.
• Arrangør kan ved protest på anvist verdi av ett
eller flere skudd velge å la skytteren skyte om
skudd(ene) umiddelbart for deretter å kontrollere bakskivene etter at laget er ferdigskutt.
Dersom skytteren gis medhold i sin protest teller
ekstraskudd(ene), hvis ikke strykes disse og det
opprinnelige resultat blir stående.
• Skytter protesterer på anvist verdi på ett eller
flere skudd (gjelder kun skudd dårligere enn åtter): Dersom bakskive nyttes kontrolleres denne
og skudd som ikke kan bekreftes på bakskiven
strykes fra registreringen og det skytes om som
nevnt ovenfor.
I dette tilfelle skytes skudd(ene) i grunnlaget
(10-skudden) om i den stilling de ble skutt i. Se
også neste punkt. Dersom bakskiver ikke nyttes,
og det ikke finnes feil ved skivene blir resultatet
stående.
5. Ved generell funksjoneringsfeil på en enkelt
skive bedømmer juryen hvorvidt skiven skal
forsøkes satt i funksjon eller om skytter må
flyttes over til en eventuelt ledig skive. Serier
som allerede er registrert blir tellende. Det
gis nye prøveskudd før skytingen fortsetter.
Standplassleder vurderer om alle skal gis nye
prøveskudd dersom ventetiden blir lang og/eller
forholdene for øvrig tilsier det. Det gis et fritt antall
prøveskudd i tre minutter. Dersom skytter blir å
flytte til et senere lag skal programmet skytes fullt
ut, men tidligere registrerte serier, som er komplette, blir tellende."
• Ved for mange skudd i en serie benyttes regel
verket for skyting på pappskive (Pkt. 8.152).
• Skudd før "ild" og etter stans. Se pkt. 8.137.
Side 8-5
8.136 Mesterskapsomgang
Baneskyting alle klasser: Utgangsstillingen er
liggende ferdigstilling, kolben i bakken, fullt grep
om kolbehalsen, våpenet ladd og forskriftsmessig
sikret. Tomt kammer er tillatt. Denne stilling skal
være inntatt på kommando «Klar». Anleggsstilling
inntas og sikringen oppheves ikke før på kommando «ILD».
I utgangsstillingen er det ikke tillatt med noen
finger på avtrekkeren eller sikringsfløyen.
8
8.137 Skyting før «ILD» og etter «STANS»
For den som skyter mellom ”Klar” og ”Ild”, eller etter ”Stans” trekkes tilsvarende antall av beste verdi/
treff. Hvis det ikke kan påvises hvem som har skutt
for tidlig skal skytingen stanses, våpen visiteres,
skivene klistres uten anvisning, og serien i sin helhet skytes på nytt.
I de tilfeller skyting skjer mot elektronisk skivemateriell som avleser skuddverdi i nummerert
rekkefølge trekkes det/de respektive skudd som er
avgitt for tidlig/sent.
Skudd avfyrt mellom ”Klar om 10 sekunder fra
nå” og ”Klar” regnes som et hendelig uhell. I slike
tilfeller stoppes kommandoen umiddelbart ved at
standplassleder roper ”Stans”, våpen visiteres ved
behov, skivene klistres/nullstilles, før serien starter
på nytt. Dette får ingen konsekvenser for skytteren
som skjøt for tidlig.
8.138 Diskvalifisering
-Skytter som nytter stilling(er) som ikke er tillatt,
kan etter standplasslederens bestemmelse
diskvalifiseres i den eller de skytinger hvor
ulovlig stilling er brukt. Ved diskvalifisering skal
skytteren det angår, straks serien er ferdigskutt,
gis beskjed om avgjørelsen.
- Standplasslederens avgjørelse er endelig og kan
ikke ankes.
8.140 Påkledning
- Utenom den polstring som reglementert
påkledning gir er det ikke tillatt med noen form
for kunstig avstivning/stabilisering/støtte av
armer, ben eller kropp.
- Isydde glidelåser i stoffet i benklær og skytejakker må være lukket ved kontroll av bekledningens størrelse.
- Den som bryter de bestemmelser som er fastsatt i skytereglementet og ellers, kan av vedkommende styre eller stevneledelse vises bort
fra skyteplassen, dersom forholdet ikke rettes
før oppsatt skytetid.
- Det er egne regler for kl. Aspirant (se pkt. 7.221).
Side 8-6
8.141 Skytejakker
Skytejakker av skinn, kunststoff eller tøy, herunder
spesiallagde skytejakker, feltjakker o.l. er tillatt. For
alle jakker gjelder følgende:
- Jakken skal være av mykt materiale som har en
maksimal tykkelse på 3 mm, målt enkel uten
sammenpressing.
- Jakken kan ha polstring på albue, overarm og
skulderparti. Denne polstring skal maksimalt
være 30 mm når den er lagt dobbelt. Jakkens
stoff inngår i dette mål. Målingen foretas uten
sammenpressing. Annen polstring på eller under jakken er ikke tillatt.
- Lukkemekanismen skal ikke være regulerbar. Herunder er regulerbare knapper, borrelås
(tilsv.) forbudt.
- Utenom lukkemekanismen kan jakken ikke
være utstyrt med avstivningsanordninger, til
stramningsremmer e.l. Ekstra påsatt friksjonsstoff, friksjonsmateriale på jakkens sider for å
forbedre opphenging av overarm i stående stilling er ikke tillatt.
- Opphengingskrok for geværrem på overarm er
tillatt.
-I det tilfelle at feltjakke, vindjakke (tilsv.) brukes
utenpå en spesiallaget skytejakke gjelder
følgende. Den spesiallagede skytejakken må fortsatt følge ovennevnte regler. Jakken som
er utenpå kan bare ha tynn forsterkning av lær
eller gummi, med maksimal tykkelse på 2,5 mm
på albue, overarm og skulderparti, målt enkel
uten sammenpressing. For øvrig må denne jakken også følge ovennevnte regler.
- I feltskyting under vinterforhold er det tillatt
med ekstra friksjonsmateriale på skytejakkens
albuer, herunder ull, bomull e.l.
8.142 Albuebeskyttere
Albuebeskyttere av mykt materiale er tillatt brukt i
tillegg til skytejakker. Stoffet skal ikke være tykkere
enn 10 mm, målt enkel uten sammenpressing, og
så mykt at albuebeskytteren kan legges dobbel.
Konstruksjonen må videre være slik at albuebeskytteren kan vrenges. Albuebeskytterens
størrelse kan maksimalt være ca. 10 cm målt fra
sentrum i bunnen og ut til kanten. Det er ikke tillatt å flytte albuebeskytteren til annet sted på overeller underarm for derved å oppnå kunstig støtte.
8.143 Benklær
Benklær skal være laget av skinn, kunststoff eller
tøy og kan ha polstring på knær og i seteparti
tilsvarende som bestemt for jakker. Herunder er
spesiallagede skytebukser tillatt. Benklær kan ikke
festes til sko eller på annen måte festes i nedkant.
Benklærs lengde oppover begrenses av den normale hoftelinje (midje). Løstsittende kjeledresser
(tilsv.) kan fravike dette krav.
8.144 Sko
Skotøy som nyttes skal ha bøyelig såle og ikke
være utstyrt med avstivningsanordninger tilsvarende som for slalåmstøvler o.l. Spesiallagede skytesko er tillatt. For disse gjelder følgende:
- Sålens tykkelse foran kan være maksimum 10
mm og hælen maksimum 30 mm. Skoens høyde
kan være inntil 2/3 av lengden. Sålen skal være
bøyelig.
- Skoen kan ha snøring både foran og bak.
8.145 Hansker
Hansker av mykt materiale er tillatt. Spesiallagde
skytehansker er tillatt. Hanskenes totale tykkelse
(begge sider) kan maksimalt være 15 mm målt på
samme måte som jakkens polstring. Spesiallagde
hansker må ikke gå mer enn 5 cm forbi håndleddet. Ingen type hanske kan ha avstivningseffekt for håndleddet.
8.146 Skyteluer/skjerm
Lueskygge eller skjerm skal ikke være lenger enn
10 cm målt fra pannen.
8.147 Ankelpølle
Ankelpølle for knestående skyting er tillatt. Pøllen
skal ha en sylindrisk utforming med største lengde
25 cm, største diameter 18 cm. Pøllens materiale
kan ikke ha en permanent ortopedisk utforming,
men må være fleksibel og kunne gjeninnta sin
opprinnelige, sylindriske form. Pøllen kan kun
nyttes til støtte for ankelen (legges mellom ankel
og underlag) - i knestående stilling.
8.148 Hørselvern
Hørselvern er påbudt ved alle skytearrangementer
innen DFS. Stevnearrangør er ansvarlig for at
hørselvern i en eller annen form er tilgjengelig på
skyteplassen.
8.149 Synskorreksjon
Det er tillatt å korrigere synet til normalt syn.
Korreksjonen kan kun benyttes ved en av
følgende måter:
a) kontaktlinser på øyet.
b) vanlige briller.
c)i brilleinnfatning med manuelt justerbart
linsefeste (skytebriller).
d) i godkjent fast innfatning festet til diopter.
Ved spesielle synsforstyrrelser kan det gis
dispensasjon fra dette regelverket.
8.150 Feilskyting - Omskyting
8.151 Skudd på feil skive/Skudd av forskjellig
kaliber
Den som skyter på feil skive, mister skuddet
(skuddene) som vedkommende har skutt feil og
har ikke rett til å skyte om såfremt feilen er ens
egen (se for øvrig spesielle regler for 15m i siste
avsnitt i § 8.152). Er skytteren beviselig ikke skyld i
feilen, skal vedkommende gis høve til å skyte om.
Tilfeller kan forekomme ved at skytelederen har
oppgitt feil skivenummer eller at feltmål kan ha
falt ned og at nummereringen derved har blitt feil.
Når det med sikkerhet kan fastslås at det i samme
skive eller figur er treff av forskjellig kaliber, regnes
bare de treff skytteren på vedkommende skive/
figur kan ha skutt.
8.152 Feilskyting - Omskyting bane og 15 meter
elektronikk
Den som får for mange skudd i sin skive, blir godskrevet det beste treff i skiven når det bare er ett
treff for mye. Den skytter som får mer enn 1 treff for
mye i sin skive har krav på å skyte om i de tilfeller
de ekstra treff er av samme kaliber som ens eget.
I tilfelle det blir skutt om, skal det ikke godskrives
høyere poengsum enn de fem beste verdier
første gang, og ikke lavere enn de fem dårligste.
Maksimum/minimum resultat opplyses til skytteren, men serien anvises ikke. Hvis skytteren ikke
skyter om, anvises serien og de laveste poengverdiene teller. Treff utenfor den ringdelte delen av
skiven regnes som avgitt skudd.
Skyttere som selv erkjenner å ha skutt for mange
skudd trekkes det/de respektive antall skudd. De
overtallige antall skudd skal strykes. Det samme
gjelder for skyttere som beviselig har skutt for
mange skudd. På 15m når 10-skudden skytes
som to serier skal skyttere som skyter for mange/
alle skudd i den første serien, beholde de 5 første
skuddene, for så å skyte de neste fem skuddene
sammen med resten av laget.
8.153 Feilskyting - Omskyting felt
Er det 7 treff i figuren av samme kaliber får skytteren de 6 beste treffene. Den som mot et enkelt
mål i feltskyting får mer enn 1 treff for meget av
samme kaliber som sitt eget i sin figur, kan skyte
om mot dette mål. Treff i bakgrunnsmateriale
telles ikke. Er det flere mål på samme tid, skal det
bare skytes om mot det mål som har mer enn 1
treff for meget. Tidsbegrensningen forandres da
tilsvarende.
Tiden for det enkelte mål skal være fastsatt og
kunngjort før skytingen begynner. Omskytingen
skal foregå straks. Resultatet av omskytingen teller.
Skytteren skal dog ha minst det antall treff/innertreff som utgjør differansen av det opprinnelige
resultat og det maksimalt oppnåelige. Skytteren
kan allikevel ikke få bedre enn de 6 beste treff
første gang.
Dersom resultatet likevel vil bli «fullt hus», 6/6, skal
omskyting unnlates. (Eksempel 1: Treff i figuren
8/4, omskyting: 1/0. I protokollen: 2/0. Eksempel
Side 8-7
8
2: Treff i figuren 10/4, omskyting 6/6, i protokollen
6/4).
Ved feilskyting mot elektroniske skiver legges til
grunn det faktiske antall skudd som er registrert
i hele skiven (fangskive og figur til sammen).
Omskyting gjennomføres når det er to eller flere
treff for mange i skiven. Eksempel nr 1: 12 skudd i
skiven med resultat 11/7, skytteren skal maksimalt
ha 6/6 og minimum 5/1 som resultat. Eksempel
nr 2: 12 skudd i skiven med resultat 6/1, skytteren
skal maksimalt ha 6/1 og minimum 0 som resultat.
Eksempel nr 3: 10 skudd i skiven hvor resultatet er
8/4, skytteren skal maksimalt ha 6/4 og minimum
4/0 som endelig resultat. Eksempel nr 4: 7 skudd
i skiven med resultat 7/3, skytteren beholder de
seks beste verdiene og får resultatet 6/3.
8
8.154 Feilskyting - Omskyting innendørs
Ved innendørsskyting på skiver med mer enn en
blink skal det skytes ett skudd i hver blink. Den
som skyter på feil skive/blink, mister det/de skudd
vedkommende har skutt feil. Har skytteren skutt
i feil blink på egen skive, strykes det/de dårligste
skudd i blink med mer enn ett treff. Den som får
for mange treff i sin skive/blink, blir godskrevet
det beste treff i skiven/blinken når det er bare ett
treff for mye. Skytteren har ikke rett til omskyting
dersom feilen er hans egen.
8.155 Prøveskudd/langt opphold under prøveskyting
Den som får for mange treff under prøveskyting,
har rett til ny prøveskyting. Dersom skytteren benytter seg av denne rett skal prøveserien med for
mange skudd ikke anvises. Nye prøveskudd skal i
tilfelle skytes før de øvrige skyttere skyter sine
neste prøveskudd.
Blir det av en eller annen grunn ekstraordinært
langt opphold mens prøveskyting pågår, har skytterne rett til ny prøveskyting. Alle prøveskudd skal
da skytes om.
8.156 Stans i skytingen
I tilfelle et eller annet skulle inntreffe slik at standplasslederen finner å måtte stanse skytingen midt
i en serie, beordres skivene ned og klistring uten
anvisning. Serien skytes om, eventuelt med nye
prøveskudd, avhengig av om noen forlanger det
og situasjonen tilsier det.
8.157 Forstyrrelse av skytter
En skytter har rett til å skyte om hvis man under
skyting av en serie beviselig blir forstyrret eller for
hindret, og dette skyldes ting forvoldt av skytter ved
siden av (naboskytter) eller fra arrangørens side.
8.158 Feil ved våpen eller ammunisjon
Feil ved våpen eller ammunisjon godtas ikke som
Side 8-8
lovlig grunn for omskyting. Patroner som klikker
kan dog erstattes i løpet av skytetiden. Brudd i
geværdel gir rett til omskyting.
8.159 For tidlig/sent avgitte skudd
Ved skyting med ubegrenset skuddantall mot
selvanvisende figurer, trekkes ved for tidlig avgitte
skudd et tilsvarende antall treff av de i rett tid
avgitte skudd.
For skudd som faller etter «STANS» noteres ikke
treff/resultat.
For øvrige skyteøvelser, se pkt. 8.137.
8.160 Innmelding, etterinnmelding og
skyting på ledig plass
All innmelding skal finne sted etter stevneledelsens bestemmelser. Etterinnmelding godtas bare
når skytteren kan gis uttrukne skytetider. Skyting
på ledig plass skal innskrenkes til tilfeller hvor
eksempelvis stevneledelsen har glemt å ta med
en innmelding, eller i tilfelle hvor skytteren er uten
skyld i at innmeldingen ikke er kommet med.
8.161 Skyttertingsrepresentanter
Skyttertingsrepresentanter skal ha uttrukne skyte
tider. Disse må ikke kollidere med skyttertings
møtene.
8.162 For å korte inn stevnetiden
For om mulig å kunne korte inn stevnetiden, kan
stevneledelsen tillate en skytter som ønsker det,
å skyte på ledig plass når tidspunktet ligger foran
vedkommendes uttrukne skytetid, men alle som
møter fram etter uttrukket skytetid skal avvises.
8.163 Skytetid etteranmeldte
Det er ofte praktisk at en etteranmeldt får skytetiden til en skytter som ikke har møtt. Dette
regnes ikke som å ha skutt på «ledig plass».
8.164 Skyting på annens plass
Skytter som på et stevne skyter på en annen plass
uten at dette er godkjent, skal utelukkes fra videre
deltaking i konkurransen. Betalte penger skal da
ikke tilbakebetales.
8.165 Dyslektikere
Dyslektiker med attest fra Skytterkontoret bør gis
fløyskive.
8.170 Skytestillinger
8.171 Fellesbestemmelser for alle stillinger
1.Bruk av reglementert skytereim er tillatt i alle
stillinger.
2.Reimen skal under all konkurranseskyting være
festet i begge reimfester på våpenet.
3. Det er forbudt å plassere kolben under jakkeslaget.
4. Skytteren skal innta sin stilling på standplassen
på en slik måte at naboskytter(e) ikke forstyrres
på noen måte.
5. For linksskyttere gjelder venstre for høyre og
høyre for venstre.
6. I tilfelle det er utlagt matte på standplassen, er
det ikke tillatt å folde eller brette denne.
8.172 Liggende skytestilling
1. Geværet skal bare støttes av skytterens armer,
hender, skulder (skuldergropen), kinn og skytereim.
2. Geværet og/eller høyre hånd skal ikke berøre
reimen bak venstre hånds grep.
3. Venstre arm og hånd skal være synlig hevet over
underlaget fra et punkt 5 cm foran albuespissen.
4. Vinkelen mellom underarm og underlag
(horisontalplanet) skal være minst 30 grader.
5. H
øyre hånd og erme skal være synlig hevet over
underlaget fra et punkt 10 cm foran albuespissen.
6.Ferdigstilling: kolben i bakken, fullt grep om
kolbehalsen, våpenet ladd og forskriftsmessig
sikret.
8.173 Knestående skytestilling
1. Skytteren skal berøre underlaget med undersiden av venstre fot eller støvel, og høyre fot,
legg og kne.
2. Geværet skal bare støttes av venstre arm og
hånd, og av høyre skulder, kinn og hånd.
3. Venstre arm skal hvile på venstre kne.
Albuespissen skal ikke være mer enn 10 cm
foran eller bak kneskålen.
4.Geværet skal ikke berøre reimen eller venstre
arm bak venstre hånds grep.
5.Høyre hånd skal ikke berøre reimen, venstre
arm, venstre lår eller kne.
6.Skytteren skal sitte på høyre fot. Foten kan
plasseres i hvilken som helst stilling. Setet skal
ikke berøre underlaget. Ved bruk av ankelpølle
kan dog ikke foten legges mer enn 45 grader ut
fra vertikal posisjon.
7. Ferdigstilling: kolben skal være under armhulehøyde, fullt grep om kolbehalsen, våpenet ladd
og forskriftsmessig sikret.
8.174 Sittende skytestilling
Veteranskyttere kan benytte sittende skytestilling
uten legeattest. Andre skyttere som av en eller
annen grunn ikke kan innta knestående skytestilling, kan skyte sittende mot å forevise legeattest.
Denne skal stevnedagen ikke være eldre enn 1 år.
Unntak er attest for skade av varig art når dette
klart framgår av attestens ordlyd.
1.Skytteren kan sitte med benene plassert på
forskjellige måter, eksempelvis:
a.Med venstre fot trukket tilbake slik at kneet
kommer i riktig høyde.
b.Med føttene trukket tilbake og benene krysset
ved anklene (venstre over høyre). Venstre kne i
riktig høyde.
c.Med høyre ben strukket framover og venstre
legg lagt på tvers bak høyre kne.
d.Med føttene trukket tilbake og benene krysset, (såkalt skredderstilling). Venstre legg
støttet på
høyre fot.
2.Kroppen og benene skal være på standplassen.
3. Høyre hånd skal ikke berøre reimen, venstre
arm, venstre lår eller kne.
4. Venstre arm skal hvile på venstre kne.
Albuespissen skal ikke være mer enn 10 cm
foran eller bak kneskålen. Høyre albue skal
være fri.
5. Geværet skal bare støttes av venstre arm og
hånd, og av høyre skulder, kinn og hånd.
6.Geværet skal ikke berøre reimen eller venstre
arm bak venstre hånds grep.
7. Det er ikke tillatt å nytte kunstig støtte av
noen art.
8.175 Stående skytestilling
Det er valgfritt om en vil nytte «lang arm», dvs.
venstre hånd om forskjeftet, eller «kort arm»
med overarmen og albuen støttet mot brystet
og hoften, venstre hånd ved låskassen.
8.180 Sanitet
8.181 Ansvar
Det er skytterlagets ansvar at alle med ansvar for
treninger, stevner og andre aktiviteter i lagets
regi er kjent med hvor sanitetsmateriellet er
plassert, samt de regler som skytterlagets styre
har vedtatt for varsling og skadestedsledelse.
8.182 Lege
Ved større stevner skal lege eller legevakt varsles
om arrangementet.
8.183 Materiell
Det skal sentralt plassert på alle godkjente skytebaner i DFS være førstehjelpsutstyr for behandling av vanlige slag-, brudd-, skrubb og kuttskader etc. Ved feltskyting plasseres materiellet
sentralt. Det anbefales videre at hjertestarter er
tilgjengelig, særlig i fbm. større stevner.
8.184 Oppslag
Sentralt plassert på skytebanen skal det være
oppslått DFS kriseplan og egen nødplakat med
telefonnummer til nødetater, samt koordinater
for å angi sted i fbm. tilkalling av utrykningsenheter/legehelikopter.
Side 8-9
8
9. SKIVER OG FIGURER - REGLER FOR
ANVISNING
Innhold kap. 9
9.100 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.110 Anvisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.200 Bane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9.210 Skiver - baneskyting . . . . . . . . . . . . . . . . 9.211 Innstikkskiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.220 Manuell anvisning - bane . . . . . . . . . . 9.230 Elektronisk anvisning - bane . . . . . . . . 9.300 Felt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.310 Feltfigurer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.311 Feltfigurer - senior . . . . . . . . . . . . . . 9.312 Feltfigurer - 100 m . . . . . . . . . . . . . . 9.313 Selvanvisende figurer . . . . . . . . . . . 9.320 Anvisning - feltskyting . . . . . . . . . . . . . 9.330 Innskyting/treffpunktanvsining . . . . . 9.340 Dømming av skudd i feltskyting . . . . 9.400 Innendørs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.410 Skiver - innendørs . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.420 Anvisning - innendørs . . . . . . . . . . . . . . 9.421 Jury . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-1
9-1
9-1
9-1
9-1
9-1
9-3
9-3
9-3
9-3
9-4
9-5
9-5
9-5
9-6
9-6
9-6
9-6
9-6
Kompetanse:
Alle endringer kan foretas av Skytterstyret.
9.100 Generelt
9.110 Anvisning
Nøyaktig og ensartet anvisning er av den største
betydning for at skytteren skal kunne oppnå et
godt resultat. Slurvet eller feilaktig anvisning må
ikke forekomme. Nedenstående bestemmelser
skal følges ved all konkurranseskyting innen Det
frivillige Skyttervesen.
For øvrig skal regelverket praktiseres slik at all tvil
kommer skytteren til gode.
Protest på anvisning se pkt. 8.113.
For tidlig/for sent avgitte skudd: Jfr. punkt 8.130 skyteledelse.
9.200 Bane
9.210 Skiver - baneskyting
Skiver for manuell anvisning i Det frivillige
Skyttervesen skal ha disse størrelser og farger:
100 m: 60 cm («tvilling»)
200 m: 1 m skive
300 m: 1,5 m skive
Skivene skal være av gråbrun, naturfarget eller
tilnærmet hvit papp. De skal være inndelt i sirkler
og 10-delte (dvs. delt i 10 konsentriske sirkler
med like store avstander mellom sirklene og med
sirkelrund sikteblink).
Sikteblinkens størrelse er 60 cm på 300 m, 40 cm
på 200 m, og 24 cm på 100 m. Sikteblinken er
svart til og med 7-eren på nevnte skiver.
På 1,5 m skive er 10-eren 15 cm i diameter, avstanden mellom sirklene er 7,5 cm. Inner- tieren
er 7,5 cm.
På 1 m skiven er 10-eren 10 cm i diameter, avstanden mellom sirklene er 5 cm. Innertieren er
5 cm.
På 60 cm skive er 10-eren 6 cm, avstanden mellom sirklene 3 cm. Innertieren er 3 cm.
Skiver for elektronisk anvisersystem skal være av
papp, gummi eller tilsvarende materiale og ha
samme farger og størrelser på sikteblink som skiver for manuell anvisning. (Om godkjenning av slikt
materiell se pkt. 9.230).
9.211 Innstikkskiver
Innstikkskiver som er mindre enn sikteblinken er
ikke tillatt benyttet under konkurranser.
9.220 Manuell anvisning - baneskyting
1.Anviserspaken:
For å angi verdi og treffpunkt benyttes en anviserspak bestående av skaft og hode. Spakens hode skal være sirkelrundt, og bør
være hvit på begge sider når det skytes på
naturfarget papp. Hodets diameter skal normalt
være 20 cm på 300 m, 14 cm på 200 m og 7,5
cm på 100 m. Tiden spaken skal holdes rolig
på verdi og treffpunkt kan variere fra 2-5 sek.,
avhengig av avstand og observasjonsforhold.
2. Verdier 10-delt skive anvises slik:
Bom anvises ved at spaken svinges to
ganger fram og tilbake foran skiven. Verdiene
1,2,3,4,5,6,7 og 8 anvises på enkleste måte ved
å plassere anviserspakens hode på vedkommende verdis angitte sted på skiverammen,
som vist på fig. 1 nedenfor. 9-er anvises ved å
bevege spaken loddrett opp og ned foran den
svarte sikteblinken. Verdien av 10 anvises ved
en sirkulær bevegelse av anviserspaken foran
skivens sentrum. Bevegelsen skal skje i retning
med urviseren. Innertier anvises ved at spaken
føres fra den kant skuddet sitter inn til sentrum av skiven og «blinker» der et par ganger.
Spaken føres så ut av skiven samme vei.
ANVISNING BANESKYTING:
Side 9-1
9
3. Tvillingskiver:
Ved anvisning av tvillingskiver (to blinker på
samme skive) skal skiven i øvre venstre hjørne
(A) anvises først, deretter skiven i nedre høyre
hjørne (B).
4. Anvisning av treffpunkt:
Ved anvisning av treffpunkt forlanges den
største nøyaktighet. Treffpunktet anvises ved at
spaken føres inn fra den side hvor treffet sitter.
Et treff f.eks. til venstre for blinken angis ved
at en fører spaken inn fra venstre langs en rett
linje fra skiverammen gjennom treffpunkt og
skivens sentrum. Spaken holdes stille 2-5 sek.
med spakehodets sentrum over kulehullet.
Spaken føres så ut av skiven samme vei.
9
5. Anvisning av enkeltskudd:
Først anvises verdi og så anvises treffpunkt. Spaken føres bestemt. Både verdi og treffpunkt
anvises før spaken tas ned. Ved skudd som
overhodet ikke har truffet skiven, anvises bare
verdien «bom».
6. Anvisning av serie:
Først anvises verdi og deretter treffpunkt for
dårligste skudd, deretter det nest dårligste osv.
Eventuell bom anvises først. Spaken tas ned etter anvisning av hvert treffpunkt.
7. Anvisning av prøveskudd:
Prøveskudd skal anvises særdeles nøyaktig.
Ved anvisning av enkle prøveskudd benyttes rosett med tapp til å stikke i kulehullet. Rosetten
skal være sort på den ene siden og hvit på den
andre siden. Rosettens diameter skal være 20
cm på 300 m, 14 cm på 200 m og 7,5 cm på
100 m.
8. Omanvisning:
Omanvisning markeres ved å føre spaken to
ganger rundt langs skivens ytterkant i samme
retning som urviserne.
9. Anvisersjef:
Det skal være en anvisersjef i hver anvisergrav.
Vedkommende skal ha grundig kjennskap til
skytereglement, regler for anvisning og de
bestemmelser som gjelder for anvisersjefens
tjeneste i anvisergraven. Ved lands-, landsdelskretsog samlagsstevner samt andre
større stevner skal, når nødvendig og mulig,
anvisersjefen ha en assistent. Anvisersjefen er
ansvarlig for at verdiene blir riktig notert, anvisningen riktig utført og kulehullene lappet for
hvert skudd eller serie.
Side 9-2
10. Notering og kontroll:
På beskjed fra standplass trekkes skivene og
undersøkes. Alle verdier skal så noteres. Ved
opprop eller telefonering skal i en og samme
serie laveste verdi angis først. Under skyting på
10-delt skive skal 10-er benevnes «Blink». For
kontrollens skyld og i tilfelle protester skal hullene ikke klistres og lappes før etter at anvisningen er utført og godtatt. Ordre om lapping
av skivene bør gis fra standplassen.
11. Bedømming av tvilsomme skudd:
Det skal brukes tolk i kaliber .22, 6,5 og 7,62
for bedømming av verdi ved all konkurransemessig baneskyting i DFS. Tolken brukes
for å bestemme antall skudd og ved tvil ved
avgjørelse av verdi. For skudd i kal. 7,92 mm
skal tolk for 7,62 mm brukes. Alle tolker som
brukes utendørs på 100 og 200/300 meter i
DFS skal ha en flens på 8 mm. Her skal altså
også tolk for kal. .22 ha 8 mm flens. Ved å
ha 8 mm flens kan bolten være i den riktige
dimensjon for det kulehull som tolkes. Tolken
kan dermed fortsatt brukes som en «føler» for
å vurdere ett eller flere skudd i samme hull. For
utendørs baneskyting brukes tolk ved skyting
mot10-delte skiver på 100 og 200/300 meter.
12. Tangering av delelinjen:
Når tolkens flens tangerer delelinjen
regnes det som treff innenfor denne linje.
Anvisersjefen skal avgjøre tvilsspørsmål.
13. For mange treff i skiven:
Ved for mange treff i skiven anvises alle. Før anvisningen skal anvisersjefen forvisse seg om at
ingen av treffpunktene er fra tidligere skyting.
Jfr. punkt 8.150.
14. Rikosjett-treff:
Rikosjett-treff teller ikke. Rikosjett er kuler som
slår mer eller mindre skrått gjennom skiven.
Når kulehullet er større enn dobbelt så stort
som vedkommende kules diameter, blir det å
regne som rikosjett. Tilsvarende bestemmelser
gjelder for treff i vendefiguren idet den dreies,
og kulen av den grunn går skrått gjennom
figuren. To skudd i så og si samme hull må ikke
forvekseles med rikosjett.
15. Bom:
Bom skal ikke anvises før to personer har undersøkt skiven nøyaktig. Er det ellers en god
skive, skal anviseren signere for det resultat
som blir notert. Sitter bommen i skiven, skal
treffpunktet anvises. Skiven skal ikke lappes før
det er gitt beskjed fra standplassen.
9.230 Elektronisk anvisning - baneskyting
1. Elektronisk anvisersystem med skivemateriell
godkjennes for bruk i DFS, under forutsetning av at det er typegodkjent av Norges
Skytterstyre. Skiveprodusentene Sius Ascor,
Megalink og Kongsberg Mikroelektronikk
har godkjente skivemodeller for bruk i DFS.
Nærmere opplysninger om hvilke modeller
som er godkjent fås ved
henvendelse til Skytterkontoret.
2. Ved elektronisk anvisning får skytter verdi og
treffpunkt angitt via monitor på standplass (se
punkt 8.135).
3. Anvisning av enkeltskudd:
Verdi og treffpunkt kan anvises samtidig eller
med verdi først og deretter treffpunkt.
4. Anvisning av serie:
Serier kan anvises som i pkt. 9.220-7 eller ved
at skuddene angis i den rekkefølge de er avfyrt.
Anvisersystemet skal være programmert slik
at de til enhver tid offisielle skytinger i DFS kan
gjennomføres uten endringer.
at det ikke opplyses om hvilke hold som KAN
være over maksavstandene. I stevner der avstandene er oppgitt gjelder maksimalavstandene. Det
er således ikke tillatt å sette en figur på oppgitt
avstand over maksimalavstand.
Arrangør av feltstevner kan benytte andre figurer
dersom dette kunngjøres ved påmeldingen. Slike
figurer får da maksimal avstand som for andre
sammenlignbare normalfigurer.
I de tilfeller hvor rekruttfigurer benyttes i grovfelt
har figur C15 og tønne maksimalavstand 160 m.
Øvrige figurer har maksavstand på 130 m. (AG3 og
HK416 maks. 85 m). Når siktekant inngår i
treffsonen er maksavstand for C15 og tønne 200m,
mens øvrige rekruttfigurer har maks. 160 m.
(AG3 og HK416 maks. 100 m).
I Jegerklassen bør det ikke benyttes avstander ut
over 300m.
I finaleskyting med begrenset deltakelse, herunder
åpne stevner, står arrangører fritt i valg av avstander. Det samme gjelder alle hold i lukkede konkurranser med forhåndsuttatte skyttere.
Oppsett på neste side viser figurer for feltskyting
i DFS.
5. Notering og kontroll:
Anvisersystemet skal gi utskrift av skytingen
som minst angir verdien av hvert tellende
skudd. Skrives også prøveskudd skal det komme fram av utskriften hva som er prøveskudd
og hva som er tellende skudd.
6. Godkjenningsprosedyrer:
Krav og godkjenningsprosedyrer for
elektronisk skivemateriell fås ved henvendelse
til Skytterkontoret.
9.300 Felt
9.310 Feltfigurer
Alle mål for feltskyting har en abstrakt utforming.
Figurene er svarte, med et innertreff som er lik
figuren i fasong og som utgjør 40% av figurens
størrelse i bredde og høyde. Figurene skal minst
ha en 2 cm bred hvit ytterkant. Eksakte tegninger
av figurene forefinnes på Skytterkontoret.
9.311 Feltfigurer - senior
På feltrunder med inntil 6 hold (36 skudd) KAN
det tillates at ett av holdene er over den fastsatte
maksavstand. På feltrunder med 7 eller flere hold
(42 skudd) KAN det tillates at inntil to av holdene
er over den fastsatte maksavstand. Det forutsettes
Side 9-3
9
590
20
R 295
R 60
300
260
140
R
38°
20
S-25 horisontal
B/H : 62,5/25
Normal: 280m
Maks: 330m
AG3/HK416: maks 190m
C35
B/H : 35/30cm
Normal: 290m
Maks: 340m
1/3
B/H : 50/48cm
Normal: 365m
Maks: 440m
S-25 vertikal
B/H : 25/62,5cm
Normal: 315m
Maks: 380m
Stripe 13/40*
R 195
R
175
180
20
120
R 50
R 145
90
138
36°
240
C20
B/H : 20/15cm
Normal: 170m
Maks: 195m
108
36°
36°
R 35R 55
46 26
20
Side 9-4
450
490
20
220
R
195
R
145
R
120
R
R 100
140
100
120
90
600
9.312 Feltfigurer - 100 m
Figurer for feltopplegg på 100 meter for rekrutt
klassene og veteraner 65 og 73 har en abstrakt
utforming. Figurene er svarte, med et innertreff
som er lik figuren i fasong og som utgjør 40% av
figurens treffsonestørrelse i bredde og høyde.
Feltfigurene skal ha en 2 cm sort siktekant rundt
hele figuren, samt at de skal ha minst en 2 cm
140
300
640
* Kan benyttes både vertikalt og horisontalt med
samme maks- og normalavstand.
90
340
R 14
35
55 35
R
80°
55
24 44
80°
R
35
120
20
40
35
60,92
66
20
35
60,92
57°
14
14
57°
160
132
330
370
R 40
20
530
240
55
R 125
R 50
39
147
30
R 100
52
20
80
R 120
20
R 125
130
120
180
250
625
665
170
C25
B/H : 25/20cm
Normal: 210m
Maks: 245m
20
440
520
192
480
R 50
20
500
R 70
100
R 145
R 125
150
B/H : 30/10cm
Normal: 145m
Maks: 180m
AG3/HK416: maks 90m
R 175
C30
B/H : 30/25cm
Normal: 250m
Maks: 295m
20
196
345
122
R 145
R 125
250
625
665
400
R 50
R 50
20
490
305
91,5
20
20
75
R 145
57°
80°
10,8
500
20
400
440
R 40
350
540
200
150
160
R 100
390
180
135
20
R 450
R 120
46,11
84
185
255
R 470
20
R 80
295
R 180
B/H : 13/40cm
Normal: 185m
Maks: 220m
Stripe 30/10*
R 200
R 300
R 320
220
200,32
R
240
450
490
R 70
R 120
102
242,96
110
14
R 70
88
R 130
R
R 175
R 520
1/4 venstre
B/H : 60/35cm
Normal: 330m
Maks: 400m
R 14
R 195
R 500
75
R 120
Tønne
B/H : 40/50cm
Normal: 350m
Maks: 475m
R 141
C40
B/H : 40/35cm
Normal: 325m
Maks: 390m
1/4
B/H : 49/33cm
Normal: 280m
Maks: 350m
120
20
20
370
Småen
B/H : 25,5/30,5
Normal: 250m
Maks: 300m
540
180
72°
72°
72°
35
195
129
540
200
R 100
14
47°
47°
20
500
R 125
270
R 250
210
20
148
200
B45
B/H : 35/45cm
Normal: 350m
Maks: 425m
R
R 48
84
250
690
260
20
47°
R 900
650
R 100
R 920
38°
C50
B/H : 50/45cm
Normal: 390m
Maks: 480m
R 120
1/8
B/H : 37/21cm
Normal: 215m
Maks: 280m
R 360
16
20
300
20
270
20
450
496,06
100°
R
R 150
R 60
90
100°
100°
R 250
180
45,79
75°
100°
100°
R 170
6,4
66
1040
400
1000
64
64
75°
20
100°
20
38°
104
160
160
20
75°
20
20
R 24
220
165
Sirkel
B/H : 30/30cm
Normal: 275m
Maks: 325m
R 80
R 275
550
B65
B/H : 50/65cm
Normal: 460m
Maks: 525m
9
1/6
B/H : 45/26cm
Normal: 245m
Maks: 300m
63
B100
B/H : 55/100cm
Normal: 525m
Maks: 600m
AG3/HK416: maks: 400m
bred hvit ytterkant. Eksakte tegninger av figurene
forefinnes på Skytterkontoret.
På Landsskytterstevnet er treffsonen minsket med
1 cm rundt hele figuren, dvs. at siktekanten er 3
cm i stedet for 2 cm. Innertreffet minskes tilsvarende, til 40% av figurens størrelse (treffsonen)
i høyde og bredde. Unntak for klasse Rekrutt,
som benytter standard godkjente finfeltfigurer på
Landsskytterstevnet.
R 40
Mini 1/4
Bredde/Høyde:
15/10 cm
152
R 132
R 112
Prisme
Bredde/Høyde:
20/10 cm
Sirkel
Diameter:
11 cm
R 30
64
160
240
200
R 44,8
200
290
R 22
R 55
R 75
R 95
165
R
Tønne
Bredde/Høyde:
14,5/16 cm
1/10
Bredde/Høyde:
18/12 cm
R 95
50
205
C15
Bredde/Høyde:
15/12,5 cm
125
145
31,11
77,77
100
93,33
305
265
Mini 1/3
Bredde/Høyde:
14/13 cm
R 85
40
R
65
60
150
R 18
R 45
190
Minismåen
Bredde/Høyde:
9/15 cm
230
Stripe
Bredde/Høyde:
22,5/7,5 cm
98°
98°
98°
98°
98°
98°
30
75
115
75
Hjul
Bredde/Høyde:
8/23 cm
115
225
32
80
120
160
9.313 Selvanvisende figurer
Det kan benyttes selvanvisende figurer, både mekaniske og elektroniske, med abstrakt utforming.
For 1-4 treff skal spaken holdes i 45 grader med
loddlinjen. Spaken holdes rolig i 2-5 sek. alt etter
avstand og observasjonsforhold.
9.320 Anvisning - feltskyting
1. Det skal være minst to anvisere for hver gruppe
av ti figurer. Den ene (1-er) går først, finner
antall treff, noterer og gir beskjed til den andre
(2-er), som kontrollerer treffene og foretar anvisningen. 1-eren kontrollerer at riktig antall blir
anvist. Treff utenfor figuren registreres ikke som
avgitt skudd. Rikosjett-treff regnes som bom.
3. For kontrollens skyld kan en funksjonær på
standplassen kvittere ved å gjenta anvisningen
med anviserspak.
2. Anvisningen foregår på følgende måte:
Anviseren står foran vedkommende figur med
ryggen mot standplass og med anviserspaken
gjemt foran kroppen. Anviseren bør ha spesiell
rød overtrekksjakke (rygg), slik at vedkommende kan ses tydelig. Verdiene - (antall treff )
anvises som angitt på figur 2. 0 treff - spaken
svinges i side to ganger fram og tilbake foran
føttene.
1 treff - ned til venstre
2 treff - ned til høyre
3 treff - opp til venstre
4 treff - opp til høyre
5 treff - rett opp
6 treff - spaken svinges i side to ganger fram og tilbake over hodet.
4. Størrelsen på anviserspakens hode avhenger av
avstand og observasjonsforhold. For hver meter
i avstand bør anviserspaken ha en bredde/
diameter på 1 millimeter. Eks. 200 meter =
20 cm, 400 meter = 40 cm. Ingen anviserspak
bør dog være mindre enn 15 cm. Lengden på
spaken bør være ca. 50 cm, og fargen bør være
signalrød.
5. Omanvisning markeres ved å føre spaken to
ganger i sirkel i samme retning som urviserne
og slik at spaken beskriver en stor sirkel sett fra
standplassen.
6. Anvisning av innertreff: Ved anvisning av figur
med innerring anvises først antall treff og deretter antall innertreff.
9.330 Innskyting/treffpunktanvisning
På alle feltskytinger skal det være en form for treff
punktanvisning, og det bør også være
innskytingshold.
Treffpunktmarkering utføres ved at det anvises
middeltreffpunkt fortløpende på hvert hold.
Eventuell plotting av treffpunkt etter endt skyting
anses å være en tilleggsservice, og bør eventuelt bare skje i kombinasjon med fortløpende
treffpunktmarkering.
Treffpunktmarkering utføres slik at når serien har
tendens til en av sidene går anviseren til denne
Side 9-5
9
siden. Spaken plasseres deretter i ytterkant av
skivestativet langs den tenkte linjen som går fra
midten av figuren gjennom middeltreffpunktet.
Deretter føres spaken inn langs linjen til den berører kanten av figuren, hvor den holdes i ro i ca 3
sekunder før den tas ut igjen samme vei. Ved middeltreffpunkt som sitter rett over eller rett under
stiller anviser seg på vilkårlig side. Det presiseres
at anvisningen skal indikere retningen på serien
i forhold til midten og at spaken IKKE plasseres
over serien. Når det ikke er noen klar tendens føres
spaken i en sirkulær bevegelse rundt figuren, og
når det er en tett fin gruppe i midten anvises dette
som innertier i baneskytingen.
Størrelsen på middeltreffpunktspaken bør være
slik at avstand i meter til figurene er det samme
som spakens diameter i millimeter. (Eks. 200 mm
på 200 meters avstand.)
Spaken bør være signal- eller fluoriserende rød.
9
Av sportslige hensyn utelates treffpunktmarkering
på finaleskytinger.
9.340 Dømming av skudd i feltskyting
Det skal ikke benyttes tolk i feltskyting.
9.400 Innendørs
9.410 Skiver - innendørs
Det skal benyttes følgende skiver:
Ytre diameter: 83 mm. Ringbredde: 4,5 mm.
Blinkdiameter: 2 mm. Hvit blink, sort sikteblink
f.o.m. 9 t.o.m. 6. Innertier: Hele blinken bortskutt.
Skivepappen skal være hvit.
9.420 Anvisning - innendørs
Skytterne kan enten gå fram til eller få fraktet inn
skiven, men den skal ikke berøres av skytteren. For
skyting på 15 meter skal det benyttes tolk med
flens 5,6 mm ved avgjørelse av verdi for både kal.
22 og 4,5 mm (luftgevær).
9.421 Jury
Arrangøren oppnevner et dommerkollegium på
tre personer (derav en sjef ) som tar seg av skive
dømmingen. Hvis to dommere ikke blir enige
om verdien av et skudd, skal en tredje dommer
bedømme skiven. Det endelige resultat blir flertallsavgjørelsen i dommerkollegiet. Avgjørelsen kan
ikke ankes.
Er det tvil om verdien, skal det brukes tolk (med
eller uten forstørrelsesglass) som er 5,6 mm. Når
kanten av tolken berører/ tangerer delelinjen skal
skuddet gis den høyeste verdi. Dommerne skal
bekrefte sitt arbeide med å signere skivene.
Side 9-6
10. PREMIERING/RANGERING
Innhold kap. 10
10.100 Premiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1
10.110 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1
10.111 Minimum beste tredel av
deltakerne i hver klasse skal
premieres . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1
10.112 Rangering av gavepremier . . 10-1
10.113 Klasser kan slås sammen . . . . 10-1
10.114 Hele innskuddet skal gå
til premier . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1
10.115 Spesifikasjon av innskuddet . 10-1
10.116 Samlagene fastsetter satser . 10-1
10.117 Krav til klassesettingslister,
premieregnskap og resultatlister
ved stevneoppgjør . . . . . . . . . 10-2
10.120 Premierte serier. . . . . . . . . . . . . . . . 10-2
10.121 Vandrepremier . . . . . . . . . . . . . . 10-2
10.200 Premieringen ved
Landsskytterstevnet . . . . . . . . . . . . . . . 10-2
10.210 Hovedskytingen bane . . . . . . . . . 10-2
(25-skudden) og feltskytingen
(30-skudden) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2
10.211 Gavepremier . . . . . . . . . . . . . . . 10-2
10.212 Innskudd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2
10.213 Kompensasjon for gavepr. . . 10-2
10.214 Flere gavepremier til
samme skytter. . . . . . . . . . . . . . . 10-2
10.300 Premieringen ved
Landsdelskretsstevner. . . . . . . . . . . . . 10-2
10.301 Faste troféer ved
Landsdelskretstevner . . . . . . . 10-2
10.400 Rangering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2
10.401 Den norske Skyttermedalje . 10-2
10.402 Faste troféer ved
Landsskytterstevnet . . . . . . . . . . 10-2
10.410 Rangering bane . . . . . . . . . . . . . . . 10-2
10.411 Mesterskap og
lagskyting bane . . . . . . . . . . . . 10-2
10.412 Andre skytinger . . . . . . . . . . . . . 10-3
10.420 Rangering felt . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-3
10.421 Mesterskap felt kl. 2-5, vet. . . 10-3
10.422 Mesterskap felt kl. R, ER, J,
V65 og V73 . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-3
10.423 Andre skytinger . . . . . . . . . . . . . 10-3
10.430 Rangering innendørs . . . . . . . . . . 10-3
10.431 Mesterskap . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-3
10.432 Andre skytinger . . . . . . . . . . . . . 10-4
10.500 Veiledning i utregning
av pengepremier . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-4
10.501 Siste premie . . . . . . . . . . . . . . . . 10-4
10.502 Like resultater - lik premie . . . 10-4
10.510 Premieutregning ved skjønn . . . 10-4
10.511 Ved lite antall deltakere . . . . . 10-4
10.512 Premieutregning etter system . . 10-4
10.513 Premieutregning etter tabell . 10-5
Kompetanse:
Endringer i premieringsreglene foretas av
Skyttertinget. Øvrige endringer, herunder rangerinsreglene, kan foretas av Skytterstyret.
10.100 Premiering
10.110 Generelt
Jfr. egne regler for Landsskytterstevnet pkt. 10.200
og Landsdelskretsstevner pkt. 10.300
10.111 Minimum beste tredel av deltakerne i hver
klasse skal premieres
Minst 1/3-del av deltakerne i hver klasse skal
premieres (unntatt klasse Aspirant se punkt 7.221).
Like resultater skal så vidt som mulig gi like premier. Ved like poengsummer i baneskyting/treff
i feltskyting skal rangering benyttes i pengepremieberegning og ved utdeling av gavepremier.
Se 10.400.
10.112 Rangering av gavepremier
Når det er flere skytinger ved ett og samme stevne, skal det ved fordeling av gavepremier på de
forskjellige skytingene rangeres slik at den vanskeligste skytingen teller foran den nest vanskeligste
o.s.v. Skyting med flere skudd skal telle foran skyting med færre skudd, høyere stilling foran lavere
stilling. Forøvrig står arrangører fritt ved fordeling
av gavepremier. Så langt det er mulig bør gavepremier rangeres og plasseres på skytingene før
et stevne tar til.
10.113 Klasser kan slås sammen
To eller flere klasser med samme skyteprogram
kan slås sammen når deltakerantallet er lite (to
eller færre).
10.114 Hele innskuddet skal gå til premier
Ved alle stevner skal hele premieinnskuddet
deles ut som penge og/eller gavepremier, med
unntak av trekk for gavepremier. Verdien av siste
premie skal ikke være mindre enn premieinnskuddet, jfr likevel pkt 10.501. Om premiering på
Landsdelskretsstevner se pkt 10.300.
10.115 Spesifikasjon av innskuddet
Det totale innskudd skal deles i premieinnskudd
og arrangementsavgift. Denne fordeling skal
framgå av stevneinnbydelsen og ved oppslag
på stevnet. Ved åpne stevner betales normalt
innskuddet ved frammøte. Forhåndspåmeldte
skyttere som ikke møter kan ikke kreves for arrangementsavgift.
10.116 Samlagene fastsetter satser
Samlagenes ombudsmøter fastsetter satser for
premieinnskudd og arrangementsavgift. Satsene
Side 10-1
10
10
skal gjelde for alle åpne stevner innen samlaget.
Mesterskapsmedaljer, stjerner etc. dekkes av arrangementsavgiften.
feltskytingens 30-skudd. I klasse 1-5, veteranklassene og Junior utdeles også gavepremier i Stangog felthurtigskyting.
10.117 Krav til klassesettingslister, premieregnskap
og resultatlister ved stevneoppgjør
Resultatlister og premieoppgjør fra alle stevner,
skal legges inn på dfs.no, under Mitt DFS innen
10 dager etter arrangementet. Resultater/premier
skal minimum inneholde sum hovedskyting og
finale. For bane og innendørsstevner skal 10 og
15 skudd også legges inn. Premiesummer skal
spesifiseres.
Unntak er interne stevner med deltakere kun fra
eget lag. Her er det valgfritt å legge inn resultater,
men det anbefales. Hvis det interne stevnet er
klassesettende så skal det legges inn.
-Arrangøren kan trekke det ordinære premiebeløp
i de skytinger hvor det deles ut gavepremier.
Hvis en arrangør benytter gavepremier skal dette
fremkomme i
premieoppgjøret.
-Premiebeløp skal utbetales innen 30 dager etter
stevnet. Dette gjelder også om
utbetalingen går via DFS sentralt. DFS utbetaler
premiebeløp til skytterlagene innen 60 dager etter
avholdt stevne.
10.212 Innskudd
Det betales innskudd for baneskytingen og felt
skytingen (30-skudden) som i likhet med øvrige
innskudd fastsettes av Norges Skytterstyre.
10.120 Premierte serier
For baneskyting og innendørsskyting skal arrangøren premiere:
15 skudd sammenlagt og 10 skudd (2 premiegrupper). Dersom arrangør nytter gjenstandspremier for hele den 1/3 som premieres eller gavepremier til deler av de som premieres, kan det
nyttes en premiegruppe på samlet 25-skudd.
I feltskyting premieres hovedskytingen (30-skudden) samlet.
10.121 Vandrepremier
Når ikke annet er bestemt i statuttene for vedkommendetrofé, avgjøres rekkefølgen ved rangering,
jfr. pkt. 10.410-10.430.
10.200 Premiering ved Landsskytterstevnet
10.210 Hovedskyting bane (25-sk.) og felt (30-sk.)
I hovedskytingen bane (25-skudden) og feltskytingen (30-skudden) utdeles standardpremier til en tredel av deltakerne i alle klasser.
Standardpremiene har tre størrelser som utdeles
til henholdsvis de respektive 1/3 av premievinnerne i hver klasse.
10.211 Gavepremier
utdeles for alle klassene på 15-skudd, 10-skudd og
Side 10-2
10.213 Kompensasjon for gavepremier
Arrangørene får et beløp i kompensasjon for hver
utdelt gavepremie. Beløpets størrelse fastsettes av
Skytterstyret.
10.214 Flere gavepremier til samme skytter
På Landsskytterstevnet kan en skytter få flere
gavepremier.
10.300 Premiering ved
Landsdelskretsstevner
De enkelte landsdelskretser kan bestemme om
det på Landsdelskretsstevnet skal være premiering av 25 skudden med standardpremier eller premiering etter de generelle regler i pkt 10.120.
10.301 Faste trofeer ved Landsdelskretsstevner
Det skal ikke foretas omskyting ved poenglikhet på Landsdelskretsstevner for faste trofeer.
Rangering foretas etter innertierregelen.
10.400 Rangering
10.401 Den norske Skyttermedalje
Den norske Skyttermedalje Jfr. pkt. 12.160.
10.402 Faste troféer ved Landsskytterstevnet
som det skal foretas omskyting om i tilfelle poenglikhet, framgår av vedlegg 5.
10.410 Rangering bane
10.411 Innertierregelen
Ved lik poengsum gjelder generelt at den skytter
som har flest innertiere, tiere, niere, åttere osv. i
den rekkefølge går foran. Ved lik poengsum på 5
skudd, 10 skudd, 15 skudd og 25 skudd, går skytteren med flest innertiere foran. Ved fortsatt likhet,
går den som har flest tiere foran osv.
Eksempel 1:
To skyttere har skutt 246 poeng. Den ene har sju
innertiere, den andre har seks innertiere. Skytteren
med sju innertiere går foran.
Eksempel 2:
To skyttere har 246 poeng. Begge har sju innertiere. Den ene har 22 tiere (innertierene inkludert),
mens den andre har 21 tiere. Skytteren med 22
tiere går foran.
Innertierregelen skal benyttes i pengepremie-
beregningen og ved utdeling av gavepremier.
10.412 Rangering mesterskap og lagskyting bane
I baneskytinger med mesterskapsprogram skal det
ved lik poengsum ikke skytes om (unntatt
Landsskytterstevnet pkt. 10.413). Mesterskap med
finale til slutt rangeres etter innertierregelen på finaleomgangen. Stevner med fortløpende omgang rangeres etter innertierregelen på samtlige
35-skudd ved poenglikhet. Ved likhet etter bruk av
innertierregelen (innertiere, tiere, niere osv) skal
det skytes om på stevner med finale til slutt. Ved
lik poengsum også i omskytingen rangeres skytterne igjen etter innertierregelen.
I lagskytinger, skal det ved lik poengsum, rangeres
etter innertierregelen på alle tellende skudd. Ved
fortsatt likhet skal det skytes om. Ved lik poengsum også i omskytingen rangeres skytterne igjen
etter innertierregelen.
Ved utdeling av mer enn tre medaljer, skal alle
som i mesterskapet på lands- og landsdelskretsstevner har samme poengsum som siste
medalje utdeles på, ha medalje eller stjerne. Det
samme gjelder i samlagsstevner for rekrutteringsklassene.
10.413 Rangering finale, baneskyting på
Landsskytterstevnet
På Landsskytterstevnet gjelder følgende omskytingsreglement i baneskyting for klasse 3-5:
Ved lik poengsum etter 35-skudd foretas omskyting for å kåre Skytterkonge/Dronning,
skytterprinsesse og skytterprins. I omskytingen
gjelder innertierregelen. Øvrige plasseringer
rangeres etter innertierregelen på mesterskapsomgangen (som i pkt. 10.412).
10.420 Rangering felt
10.421 Mesterskap felt kl. 2-5 og V55
I skytinger med mesterskapsprogram hvor mesterskapsomgangen arrangeres til slutt, gjelder følgende rangering for medaljevinnerne:
1. Først teller antallet treff (42 skudden)
2. Dernest teller antall innertreff i mesterskapsomgangen (maks 12 innertreff )
Er det fortsatt likhet skal det være omskyting
om de tre første plassene. Program for omskytingen bestemmes av arrangøren.
Ved utdeling av mer enn tre medaljer, skal
alle som i mesterskapet på landsdelskretsog
samlagsstevner ha medalje dersom de står likt
etter pkt. 1 og 2 foran.
På Landsskytterstevnet skal alle som har likt
antall treff som siste medalje utdeles på, ha
medalje.
10.422 Mesterskap felt kl. R/ER/J/V65 og V73
I skytinger med mesterskapsprogram hvor mesterskapsomgangen arrangeres til slutt, gjelder følgende rangering for medaljevinnerene:
1. Først teller antallet treff (42 skudden)
2. Dernest teller antall innertreff i mesterskapsomgangen (maks 12 innertreff )
Er det fortsatt likhet skal det være omskyting
om de tre første plassene. Program for omskytingen bestemmes av arrangøren.
Ved utdeling av mer enn tre medaljer, skal alle
som i mesterskapet på lands-, landsdelskretsog samlagsstevner ha medalje dersom de står
likt etter pkt. 1 og 2 foran.
10.423 Rangering andre skytinger felt
I all annen feltskyting gjelder følgende rangering
for alle klasser:
1. Først teller antall treff.
2. Ved like antall treff, teller innertreff/poeng først.
3. Ved like antall treff og innertreff/poeng skal treff
i rekkefølgen hold 5-4-3-2-1 legges til grunn.
4. Ved fortsatt likhet, teller innertreff/poeng i rekkefølgen hold 5-4-3-2-1.
5. Hvis skiver med innertreff benyttes, kan ikke
poengdelt skive benyttes samtidig.
6. Ved utdeling av medaljer/troféer etter
fortløpende mesterskapsomgang rangeres ved
like antall treff etter innertreff på hele skytingen
(eksempelvis 42 skudd (maks 42/42)).
7. Ved fortsatt likhet rangeres fra siste hold, eksempelvis på 42 skudd holdene 7-6-5-4-3-2-1.
8. Ved utdeling av medaljer og troféer etter
30-skudden benyttes rangering som ved premieringen.
9. Dobbelthold hvor det skytes 3+3 rangeres som
ett hold.
10.430 Rangering innendørs
10.431 Mesterskap innendørs alle klasser
I innendørsskytinger med finale til slutt rangeres
etter innertierregelen på finaleomgangen. Ved
likhet etter bruk av innertierregelen (innertiere,
tiere, niere osv) skal det skytes om på stevner med
finale til slutt. Ved lik poengsum også i omskytingen rangeres skytterne igjen etter innertierregelen. Stevner med 25 skudd eller fortløpende
omgang rangeres etter innertierregelen på
samtlige 25-/35-skudd ved poenglikhet, og det
foretas ikke omskyting.
Ungdomsmedaljer kan benyttes i klassene R, ER
og J etter samme skala som for utendørs. Ved
utdeling av medaljer på lags- og samlagsmesterskap, samt åpne stevner, nyttes rangering med
innertierregelen ved poenglikhet.
Side 10-3
10
10.432 Rangering andre skytinger innendørs
For alle andre skytinger gjelder at ved like resultater går den foran som har flest innertiere, tiere,
niere o.s.v.
Innertierregelen skal også benyttes i pengepremieberegningen og ved utdeling av gavepremier.
10.500 Veiledning i utregning av pengepremier
10.501 Siste premie
Siste premie skal ikke være mindre enn innskuddet, forutsatt at den ikke må deles på flere skyttere.
10.502 Like resultater skal gi lik premie
Ut fra regelen om at så langt råd er, skal like resultater gi like premier, velges deling av siste premie.
10
10.510 Premieutregning ved skjønn
10.511 Ved lite antall deltakere
I tilfelle det klassevise deltakerantall er relativt lite,
vil det være mest praktisk å fastsette pengepremiene etter skjønn.
Eksempel:
a. 9 deltakere, innskudd kr 10,- pr deltaker. I alt kr
90,- til fordeling.
b. En tredjedel skal ha premie, dvs. 3 deltakere. I
dette tilfelle er det 3 skyttere med lik poengsum
på tredjeplass. Her må en velge en av to ting,
enten dele siste premie på tre, eller bruke 10-erregelen for å rangere de tre på tredjeplass.
c. Ut fra regelen om at så langt råd er, skal like
resultater gi like premier, velges deling av siste
premie.
1. premie.................. kr 40,00
2. premie.................. kr 30,00
3. premie.................. kr 20,00 : 3 = kr 6,67
Sum fordelt:
kr 90,00
Merknader til foranstående eksempel:
I stedet for å regne ut 3 premier og dele den
siste, kan en regne ut 5 premier, de tre siste
like. Dette vil bevirke at 1. og 2. premie må bli
betydelig mindre, hvilket ville være urettferdig
overfor de to første. Ved større stevner med et
betydelig antall deltakere på premielisten, vil
det ha liten betydning om en på grunn av like
resultater må ta med en eller to ekstra ut over
tredjeparten.
10.512 Premieutregning etter system
På neste side er det gitt et eksempel på utregning
av pengepremiene for en skyting med 75 deltakere etter et innskudd på kr 3,- pr deltaker.
Redegjøring for utregningen:
- Kolonne 1 Skytterens navn.
- Kolonne 2: Resultatene for de 25 første på pre-
Side 10-4
mielisten (1/3 av deltakerne).
- Kolonne 3. Premieringspoeng. Siste premie gis 1,
nestsiste 2 poeng osv. Ved sprang i resultatene
i eksempelet 41-43 poeng, gjøres et sprang i
antall premiepoeng på 2 eller flere poeng alt
etter forskjellen på skyteresultatene. Nr 1, 2 og 3
har fått gavepremie. Som regel er gavepremiens
verdi betydelig større enn pengepremiene. For å
utjevne spranget mellom siste gavepremie og de
første pengepremier, kan en evt. gi et topptillegg
i premiepoeng. Beløp til fordeling pr. premiepoeng blir her kr. 500/149
- Kolonne 4: Kr. etter poeng = Premieringspoeng
x Beløp pr. premiepoeng.
-Kolonne 5: Innskuddet. Dette skal legges til
premien etter premiepoeng.
-Kolonne 6: Summen av premiepoeng og inn
skuddet.
- Kolonne 7: Antall gavepremier.
-Kolonne 8: Trekk for gavepremier.
Premiebeløpene trekkes til fordel for arrangøren.
Det må kontolleres at gavepremiens verdi ikke
er lavere enn penge-premien. Dersom den er
det skal skytteren ha det overskytende beløp
utbetalt.
- Kolonne 9: Pengepremie som utbetales den
enkelte skytter.
Tabell 10.512 Premieoppgjør for X-stevnet - Premiering etter system.
Premieoppgjør for skyting, 5 stående. Lik rangering skal gi lik premie.
Innskudd kr. 10,-. Sum antall premiepoeng blir 316.
Beløp pr. premiepoeng kr. 1,58 (kr. 500/316)
Det er satt opp 3 gavepremier som er tilfalt nr 1, 2 og 3.
75 deltakere á kr 10 = kr 750, til fordeling.
25 premier (75/3) = minimumspremie = 25* kr. 10,- = kr. 250,Til fordeling pr. premiepoeng (kr. (750- 250)) = kr. 500,-
Navn Nr. Poeng Skytter
1 50
Skytter 2 48
Skytter
3 46
Skytter
4 45 (889XX)
Skytter
5 45 (8999X)
Skytter
6 44 (789XX)
Skytter 7 44 (8899X)
Skytter
8 44 (89999)
Skytter 9 43
Skytter 10 41
Skytter 11 40 (7788X)
Skytter
11 40 (7788X)
Skytter 13 40 (78889)
Skytter 14 39 (6779X)
Skytter 15 39 (67899)
Skytter 16 38 (6688X)
Skytter
16 38 (6688X)
Skytter 18 38 (77789)
Skytter 19 37 (377XX)
Skytter 20 37 (5778X)
Skytter 21 37 (67789)
Skytter
22 37 (77779)
Skytter
23 36 (4679X)
Skytter
24 36 (46899)
Skytter 25 35
I alt:
Premierings-
poeng 28
25
23
22
21
19
18
17
16
14
13
13
12
11
10
9
9
8
7
6
5
4
3
2
1
316
Premie beløp
Kr etter poeng Innskudd kr 45
kr 10
kr 40
kr 10
kr 36
kr 10
kr 34
kr 10
kr 33
kr 10
kr 30
kr 10
kr 29
kr 10
kr 28
kr 10
kr 25
kr 10
kr 22
kr 10
kr 21
kr 10
kr 21
kr 10
kr 19
kr 10
kr 17
kr 10
kr 16
kr 10
kr 14
kr 10
kr 14
kr 10
kr 13
kr 10
kr 10
kr 10
kr 9
kr 10
kr 8
kr 10
kr 7
kr 10
kr 4
kr 10
kr 3
kr 10
kr 2
kr 10
kr 500
kr 250
Total Antall
Trekk for
sum
gavepr. gavepremier
kr 55
1
kr 55
kr 50
1
kr 50
kr 46
1
kr 46
kr 44
kr 43
kr 40
kr 39
kr 38
kr 35
kr 32
kr 31
kr 31
kr 29
kr 27
kr 26
kr 24
kr 24
kr 23
kr 20
kr 19
kr 18
kr 17
kr 14
kr 13
kr 12
kr 750
3
kr 151
Utbetalt til
skytter
kr 0
kr 0
kr 0
kr 44
kr 43
kr 40
kr 39
kr 38
kr 35
kr 32
kr 31
kr 31
kr 29
kr 27
kr 26
kr 24
kr 24
kr 23
kr 20
kr 19
kr 18
kr 17
kr 14
kr 13
kr 12
kr 599
10
Beløpene er avrundet til hele kroner.
10.513 Premieutregning etter tabell
For å lette en manuell premiering ved mindre stevner er det i tabell 10.512 gjengitt ferdig
utregnede pengepremier for et deltakerantall på
fra 2-3 til 30 i sprang på 3, og med et innskudd på
kr. 10. Arrangørene kan ut fra dette multiplisere
opp eller ned i forhold til det innskudd man skal
fordele premier ut fra.
Side 10-5
10.513 Premieutregning etter tabell
10
Side 10-6
Innsk. kr 10
Ant. delt:15
PlassPremie
kr 43
1 2 kr 27
3 kr 30
kr 23
4 5 kr 17
Sum premie: kr 150
kr 10
12
PlassPremie
kr 42
1 2 kr 34
3 kr 26
kr 18
4 Innsk. kr 10
Ant. delt:30
PlassPremie
1
kr 46
2
kr 43
3
kr 39
4
kr 35
5
kr 32
6
kr 28
7
kr 25
8
kr 21
9
kr 17
10
kr 14
Sum premie: kr 300
kr 10
9
PlassPremie
kr 40
1 2 kr 30
3 kr 20
kr 10
6
PlassPremie
kr 37
1 2 kr 23
kr 10
27
PlassPremie
1 kr 46
2 kr 42
3 kr 38
4 kr 34
5
kr 30
6
kr 26
7
kr 22
8
kr 18
9
kr 14
kr 10
24
PlassPremie
1 kr 46
2 kr 41
3 kr 37
4
kr 32
5
kr 28
6
kr 23
7
kr 19
8
kr 14
kr 10
21
PlassPremie
1 kr 45
2 kr 40
3
kr 35
4
kr 30
5
kr 25
6
kr 20
7
kr 15
kr 210
kr 120
kr 270
kr 10
2
PlassPremie
kr 20
1 kr 90
kr 10
3
PlassPremie
kr 30
1 kr 240
kr 60
kr 30
kr 10
18
PlassPremie
1 kr 44
2
kr 39
3
kr 33
4
kr 27
5
kr 21
6
kr 16
kr 180
kr 20
11. KONKURRANSER, STEVNEREGLER,
SKYTEPROGRAM
Innhold kap 11
11.100 Skyteprogram.................................................. 11-1
11.110 Mesterskapsprogram
i baneskyting......................................... 11-1
11.120 Mesterskapsprogram
i feltskyting.............................................. 11-2
11.121 Feltskyting for AG3..................... 11-3
11.122 Feltskyting for Jegerklassen... 11-3
11.130 Skyteprogram 15 m innendørs.. 11-4
11.140 Stangskyting.......................................... 11-5
11.150 Felthurtigskyting................................. 11-5
11.160 Samlagsskyting..................................... 11-5
11.161 Senior.................................................. 11-5
11.162 Rekrutteringsklassene.............. 11-5
11.163 Veteranklassene............................ 11-5
11.170 Skyteprogram for skolenes
landskonkurranse................................ 11-6
11.180 Andre programmer............................ 11-6
11.181 Program ved åpne stevner.... 11-6
11.200 Stevneregler..................................................... 11-6
11.210 Generelle bestemmelser................ 11-6
11.211 200/300 meter likestilt.............. 11-6
11.212 Registrering av resultater........ 11-6
11.213 Kikkert................................................. 11-6
11.214 Overbygde standplasser.......... 11-6
11.215 Beregning av deltakerantall
i finaler................................................ 11-6
11.216 Spesialtilpasninger for
rek.-skyttere, kl.1, 2 og vet....... 11-6
11.220 Landsskytterstevnet.......................... 11-6
11.221 Landsdeler for
landsskytterstevnet..................... 11-6
11.222 Arena for LS..................................... 11-6
11.223 Søknadsfrist.................................... 11-7
11.224 Finale til slutt.................................. 11-7
11.225 Finaleomgang............................... 11-7
11.226 Stangskyting................................... 11-7
11.227 Felthurtigskyting.......................... 11-7
11.228 Samlagsskyting............................. 11-7
11.229 Lagskyting........................................ 11-8
11.230 Rangering................................................ 11-8
11.231 Feltskyting AG3 og HK416..... 11-8
11.240 Landsdelskretsstevner..................... 11-8
11.241 Bane- og feltskyting................... 11-8
11.242 Finale til slutt.................................. 11-8
11.243 Stang-/felthurtig skyting......... 11-8
11.244 Samlagskyting............................... 11-8
11.250 Samlagstevner...................................... 11-8
11.251 Årlige samlagstevner................ 11-8
11.252 Finale til slutt.................................. 11-8
11.253 Andre mesterskap....................... 11-8
11.254 Lagskytinger................................... 11-8
11.255 Samlagsstevne innendørs...... 11-8
11.260 Nordiske konkurranser..................... 11-8
Kompetanse:
Endringer i konkurransedisipliner, skyteprogrammer og turnus/søknadsfrist for Landsskytterstevner, foretas av Skyttertinget. Skytterstyret kan
foreta endringer av programmene (eksempelvis
skytetider og andre sportslige tillempninger) samt
øvrige stevneregler. Nordisk formannsråd har kompetanse til å gjennomføre endringer i de Nordiske
konkurranseprogrammer.
11.100 Skyteprogram
11.110 Mesterskapsprogram i baneskyting
Som mesterskapsprogram betegnes her det
programmet som er fastlagt for lands-, landsdelsog samlagsstevner. Det består av 25 skudd
«hovedskyting» og 10 skudd finale-omgang tils.
35 konkurranseskudd + prøve-skudd. De tre første
seriene á 5 skudd i hovedskytingen betegnes
gjerne «15-skudden» eller «Klassen» (på 200/300
m) og de resterende 10 skudd betegnes «10-skudden» eller «Grunnlaget» (på 200/300 m). Mesterskapsprogrammet for alle klasser er gjengitt i
Tabell 11.110 på neste side.
Side 11-1
11
TABELL 11.110
MESTERSKAPSPROGRAM BANESKYTING 200/300 M
Prøveskudd skytes i forkant av 15-skudd, 10-skudd og omgang.
Elektroniske skiver: Fritt antall skudd på åpen skjerm i 3 minutter
Pappskiver:
Før 15-skudd* – 3 skudd i serie på 1 minutt + 2 enkle skudd á 1 min.
Før 10-skudd – 3 enkle skudd á 1 minutt
Før mesterskapsomgang – 3 enkle skudd á 1 min.
Klasse
15-skudd
10-skudd
Omgang
Klasse 3-5
5 ligg
1 1/2 min.
5 stå
3 min.
5 kne
2 min.
3 stå, 3 kne, 4 ligg
3 min.
10 ligg
75 sek.
Åpen klasse *
5 ligg
1 1/2 min.
5 kne
3 min.
5 ligg
2 min.
6 kne, 4 ligg
3 min.
Skyter ikke
omgang
Klasse 1*,
5 ligg
AG3 og HK416** 1 1/2 min.
5 ligg
3 min.
5 ligg
2 min.
10 ligg
3 min.
Skyter ikke
omgang
Klasse 2 og V55
5 kne
3 min.
5 ligg
2 min.
6 kne, 4 ligg
3 min.
10 ligg
75 sek.
5 ligg
1 1/2 min.
* Klasse 1, Åpen klasse, AG3 og HK416 gis anledning til å skyte omgang på åpne stevner, men all premiering
foretas på 25-skudd.
** Når AG3 og HK416 skyttere skyter samlet i samme lag på elektronikk, gis 5 min. skytetid før første liggende
serie, ellers 3 min.
11
MESTERSKAPSPROGRAM BANESKYTING 100 M
Prøveskudd skytes i forkant av 15-skudd, 10-skudd og omgang.
Pappskiver:
Før 15-skudd – 3 skudd i serie på 1 minutt + 2 enkle skudd á 1 min.
Før 10-skudd* – 3 enkle skudd á 1 minutt
Før mesterskapsomgang* – 3 enkle skudd á 1 min.
Klasse
15-skudd
10-skudd
Omgang
Kl. V65, Rekrutt 5 ligg
og eldre rekrutt 2 min.
5 ligg
2 min.
5 ligg
2 min.
10 ligg
3 min.
10 ligg
2 min.
Klasse junior
5 ligg
2 min.
5 kne
2 min.
5 ligg
2 min.
6 kne, 4 ligg
3 min.
10 ligg
2 min.
Klasse Aspirant
5 ligg
2 min.
5 ligg
2 min.
5 ligg
2 min.
10 ligg
3 min.
Skyter ikke
omgang
Klasse V73
5 ligg
2 min.
5 ligg
2 min.
5 ligg
2 min.
10 ligg
3 min.
10 ligg
3 min.
Tilleggstid for enkeltskuddsvåpen er ett minutt pr. serie (gjelder ikke prøveskudd).
* Ved skyting på baner med skivetrekk kan prøveskudd før 10 skudd og fortløpende mesterskapsomgang
skytes som 3-skuddsserie på 1 1/2 min.
11.120 Mesterskapsprogram i feltskyting
Som mesterskapsprogram betegnes her det
programmet som er fastlagt for NM i feltskyting,
landsdelskretsog samlagsstevner. Det består av
5x6 skudd hovedskyting («30-skudden») og 2x6
skudd finaleomgang, tilsammen 42 skudd.
Side 11-2
Mesterskapsprogrammet for alle klasser er gjengitt
i Tabell 11.120. Det arrangeres egne mesterskap
med 2x6 skudd for klasse V55 der dette arrangeres
også for klasse 2-5.
TABELL 11.120
MESTERSKAPSPROGRAM FELTSKYTING - GROVFELT
Kl
Avstand
Antall hold
Antall skudd
Skytestilling
Skytetid
Merknad
Kl. 2-5, V55, Åpen
og Jegerklassen*
Oppgitt/ukjent
5
5x6
Minst ett hold
knestående.
Ferdigstilling.
Etter arrangørens
bestemmelser
30 skudd
hovedskyting
Kl. 1
Oppgitt/ukjent
5
5x6
Liggende
Ferdigstilling
Etter arrangørens
bestemmelse
30 skudd
hovedskyting
AG3 og HK416
Oppgitt/ukjent
(eget opplegg)
5
5x6
Liggende
Ferdigstilling
Etter arrangørens
bestemmelse
30 skudd
hovedskyting
Kl. 2-5, V55
Oppgitt/ukjent
2
2x6
Ett hold kne,
ett hold ligg.
Ferdigstilling
Etter arrangørens
bestemmelse
12 skudd
finaleomgang
Alle hold i feltskyting har utgangsstilling ferdigstilling.
Det oppfordres til å ha eget opplegg for klasse AG3, HK416 og Jegerklassen også i åpne stevner.
Det er ikke egen finale for 1, AG3, HK416 og Jegerklassen. Det er heller ikke eget mesterskap for klasse 2,
men de kan kvalifisere seg for finale for mesterskap grovfelt (kl. 2-5 og V55).
* Jegerklassen kan alternativt skyte finfelt med samme program som klasse junior.
MESTERSKAPSPROGRAM FELTSKYTING - FINFELT
Kl
Avstand
Antall hold
Antall skudd
Skytestilling
Skytetid
Merknad
Aspirant**,
Rekrutt, eldre
rekrutt, V65 og
V73
100 m
+/- 5 m*
5
5x6
Liggende
Ferdigstilling.
Etter arrangørens
bestemmelser***
30 skudd
hovedskyting
100 m
+/- 5 m*
2
2x6
Liggende
Ferdigstilling
Etter arrangørens
bestemmelse***
12 skudd
finaleomgang
Etter arrangørens
bestemmelse***
30 skudd
hovedskyting
Etter arrangørens
bestemmelse***
12 skudd
finaleomgang
100 m
+/- 5 m*
5
5x6
Minst ett hold
kne, øvrige ligg.
Ferdigstilling
100 m
+/- 5 m*
2
2x6
Ett hold kne,
ett hold ligg.
Ferdigstilling
Junior
11
11
* Avvik fra 100 meter skal oppgis.
** Klasse Aspirant skyter ikke finaleomgang.
*** Enkeltskuddsvåpen skal ha ett minutt lengre skytetid.
11.121 Feltskyting for klasse AG3 og HK416
For lands-, landsdelskretsog samlagsstevner se
pkt 11.231, 11.245 og 11.256. På åpne og interne
stevner bør arrangøren tilstrebe eget opplegg for
AG3/HK416. I stevner med eget opplegg for AG3/
HK416 gjelder spesielle regler for maksavstander,
se pkt. 9.311. Ingen avstander for AG3/HK416 skal
uansett være over 400m. Når AG3/HK416 skyttere følger opplegget for de øvrige klasser, og
avstanden er over 400m benyttes eget opplegg
for dette holdet. Alternativt er det tillatt å skyte ett
av de øvrige holdene to ganger, sløyfe inntil ett
hold eller følge hele finfeltopplegget. I feltstevner
med ukjente avstander, og hvor klasse AG3/HK416
skyter grovfelt, skal skyttere som deltar i militær
klasse og ordinær klasse skyte det ordinære programmet først.
11.122 Feltskyting for Jegerklassen
På åpne stevner og interne stevner avgjør
arrangøren om det skal være eget opplegg for
Jegerklassen. Hvis ikke følger klassen opplegget
for kl 1-5 i grovfelt eller klasse junior i finfelt. For
Jegerklassen bør ingen avstander være over 300m.
Dersom praktiske forhold tilsier det kan inntil ett
hold sløyfes i grovfelten for Jegerklassen.
Side 11-3
11.130Skyteprogram 15 m innendørs
Det finnes 2 likestilte alternativer til konkurranseprogram. Skyteprogrammet for alle klasser er
gjengitt i Tabell 11.130.
Alternativ 1 består av 25 skudd ”hovedskyting” og
10 skudd finaleomgang, til sammen 35 konkurranseskudd + prøveskudd.
Alternativ 2 består av 25 konkurranseskudd +
prøveskudd. Det skytes ikke finaleomgang.
De tre første 5 skudd seriene benevnes gjerne
«15-skudden» eller «Klassen» som i baneskyting og
tilsvarende for de følgende 10 skudd «10-skudden» eller «Grunnlaget».
Norges Skytterstyre har fullmakt til å endre reglene
for innendørsskytingen. Større programendringer
må forelegges Skyttertinget.
Tabell 11.130
MESTERSKAPSPROGRAM 15 meter innendørs
Alt. 1
Prøveskudd skytes kun i forkant av 15-skudd
Manuelle skiver: 3 skudd i serie på 1 min. + 2 enkle skudd á 1 min.
Klasse
11
15-skudd
10-skudd
Omgang
Klasse Asp, R,
ER, V65, V73
5 ligg
2 min.
5 ligg
2 min.
5 ligg
2 min.
10 ligg
3 min.
10 ligg
2 min. V73: 3 min.
Aspirant: Skyter ikke
Klasse junior
5 ligg
2 min.
5 kne
2 min.
5 ligg
2 min.
6 kne, 4 ligg
3 min.
10 ligg
2 min.
Klasse 1 og
AG3
5 ligg
1 min. 30 sek.
5 ligg
3 min.
5 ligg
2 min.
10 ligg
3 min.
*Skyter ikke omgang
Kl. 2, V55,
Åpen klasse
5 ligg
1 min. 30 sek.
5 kne
3 min.
5 ligg
2 min.
6 kne, 4 ligg
3 min.
10 ligg, 75 sek.
Åpen klasse: Skyter ikke
Klasse 3, 4, 5
5 ligg
1 min. 30 sek.
5 stå
3 min.
5 kne
2 min.
3 stå, 3 kne, 4
ligg - 3 min.
10 ligg
75 sek.
*Klasse 1 gis anledning til å skyte omgang på åpne stevner, men all premiering foretas på 25 skudd.
Alt. 2
Prøveskudd skytes kun i forkant av 15-skudd
Manuelle skiver:
3 skudd i serie på 1 min. + 2 enkle skudd á 1 min.
Klasse
15-skudd
10-skudd
Klasse ASP/R/
ER V65/V73, kl. 1
og AG3
5 ligg
2 (3) min.
5 ligg
2 (3) min.
5 ligg
2 (3) min.
10 ligg – 4 min.
Kan skytes som 2 serier á 2 min.
10 skudden skal anvises samlet
Klasse junior
Klasse 2, Åpen
og V55
5 ligg
2 (3) min.
5 kne
2 (3) min.
5 ligg
2 (3) min.
5 kne + 5 ligg – 4 min.
Kan skytes som 2 serier á 2 min.
Klasse 3-5
5 kne
2 (3) min.
5 stå
3 (4) min.
5 kne
2 (3) min.
5 stå og 5 kne – 4 min.
Kan skytes som 2 serier á 3 og 2 min.
Side 11-4
11.140 Stangskyting
Denne skytingen har fått sitt navn etter oberst
Georg Stang. Skyteprogrammet er følgende:
Skuddantallet er ubegrenset.
1. Det skal skytes flest mulig treff på to ganger 25
sekunder mot figurer på to ukjente avstander.
Figurene skal være 1 stk. «Småen» på minimum
125 og maksimum 175 meters avstand, og 1 stk.
1/4-figur på minimum 200 og maksimum 250
meters avstand.
2. Skytestillingen er fri. Utgangsstillingen er
liggende ferdigstilling med kolben i bakken og
fullt grep om kolbehalsen, med fullt magasin,
geværet ladd og sikret. Sikringen kan oppheves
og geværet tas opp i anlegg på ordren «Klar».
3. For AG3 og HK416, se 6.600 og 7.237.
4. På Landsskytterstevne skal avstanden til figurene oppgis.
5. Stangskyting gjennomføres ikke for Jegerklassen.
11.150 Felthurtigskyting
1. Antall skudd i felthurtig er maksimum 6. Det skal
være 3 mål, 2 stk «Småen» på maks. 150 m og 1
stk. 1/4 figur på maks. 225 m eller alternativt 1
stk. 1/3 figur på maks. 275 m. På Landsskytterstevne skal avstanden til figurene oppgis.
2. Skytingens utførelse: Det skal skytes ett treff mot
hver av de tre figurer i fastsatt rekkefølge på
kortest mulig tid. Det skytes mot de to figurer
på de korteste hold først.
3. Skytestillingen er fri. Skytteren opphever sikringen og inntar skytestilling på kommando «ild».
4. Utgangsstillingen er stående «ved foten gevær»,
våpenet ladet med inntil seks patroner og forskriftsmessig sikret. Utgangsstillingen skal være
reglementert militær grunnstilling. Reima kan
ikke festes på armen før etter at det er kommandert «ild». Følgende tilleggsregler gjelder
for utgangsstillingen:
• Skytteren stiller seg opp vendt mot skivene.
• Hælene skal være sammen og på høyde med
hverandre.
• Det skal være ca. en knyttneves avstand mellom
innsiden av skotuppene.
• Fotretningen (senterlinjen mellom føttene) kan
maksimalt være 45 grader til side for det første
målet.
• Knærne strake og kroppen oppreist i en rak
posisjon.
• Kroppen svakt hellende framover slik at vekten
er midt over fotsålene.
• Kolben på våpenet plasseres inntil skoen/foten,
ikke foran skotuppen.
• Våpenet skal peke skrått framover.
• Armen som ikke holder våpenet skal henge
naturlig ned, og hånden plasseres inntil hoften/
yttersiden av låret.
• Skytteren skal stå helt i ro til det kommanderes
ILD.
5. Skyttere som etter at det er kommandert
KLAR benytter feil utgangsstilling eller siger i
utgangsstillingen/tjuvstarter gis en advarsel.
Gjentar dette seg på neste forsøk diskvalifiseres
skytteren.
6. Disse regler gjelder også for klasse AG3 og
HK416, se 6.600 og pkt. 7.237.
7. Felthurtigskyting gjennomføres ikke for
Jegerklassen.
11.160 Samlagsskyting
Generelt gjelder at ingen skytter kan delta på mer
enn en samlagsskyting på ett og samme stevnet.
Det er ikke krav om at en skytter må ha deltatt i
innledende skyting for å delta i samlagsskyting på
Landsskytterstevnet og landsdelskretsstevner.
11.161 Samlagskyting, senior
Det deltar 4 forhåndsuttatte skyttere fra kl. 1-5 i
samlagsskyting for seniorer 200/300 m. Skyttere i
veteranklassene kan også delta i samlagsskytingen
for klasse 1-5, på samme program som klasse 1-5,
såfremt ikke samlaget har tilstrekkelig deltakende
klasse 1-5 skyttere på det aktuelle stevnet. Programmet er 3+1+1 prøveskudd med tid 1 min
for serien og pr. enkeltskudd, eventuelt fritt antall
prøveskudd på tre minutter på elektroniske skiver.
Deretter 3 sk. stå + 3 sk. kne + 4 sk. ligg i 3 min. Før
ankermannen i de enkelte lag går på standplassen,
rangeres lagene etter oppnådd samlet resultat for
de øvrige skyttere, på Landsskytterstevnet rangeres lagene etter hver skytter. Ved lik poengsum
gjelder rangering etter pkt. 10.412.
11.162 Samlagskyting for rekrutteringsklassene
Skytingen foregår på 100 m. Det deltar 2 skyttere
fra R eller ER og 2 juniorer. R og ER skyttere kan
erstatte juniorer (på juniorprogram) dersom samlaget ikke har tilstrekkelig antall deltakende juniorer på det aktuelle stevnet. Programmet er 3+1+1
prøveskudd med tid 1 1/2 min. for serien og 1 min.
pr. enkeltskudd, eventuelt fritt antall prøveskudd
på tre minutter på elektroniske skiver. Deretter 10
sk. ligg for R/ER-skyttere og 6 sk. kne + 4 sk. ligg for
Jr. Tid 5 min. ved enkeltskuddvåpen og 4 min. ved
magasinvåpen. Begge de to R/ER-skytterne skyter
først. Ved lik poengsum gjelder rangering etter pkt.
10.412.
11.163 Samlagskyting for veteranklassene
Skytingen foregår på 100m. Det deltar 4 skyttere,
2 fra klasse V65/V73 og 2 fra klasse V55. Skyttere
i klasse V65 og V73 kan erstatte skyttere i V55
(på V55 programmet) dersom samlaget ikke har
tilstrekkelig antall deltakende skyttere i klasse V55
Side 11-5
11
på det aktuelle stevnet. Programmet er 3+1+1
prøveskudd, tid 1 1/2 min. for serien og 1 min. pr.
enkeltskudd, eventuelt fritt antall prøveskudd på
tre minutter på elektroniske skiver. Deretter 10
skudd liggende for klasse V65/V73 og 6 skudd kne
+ 4 skudd liggende for klasse V55. Skytetid 4 min.
V65/V73 skyter først. Ved lik poengsum gjelder
rangering etter pkt. 10.412.
11.170 Skyteprogram for Skolenes landskonkurranse i geværskyting
Det er samme skyteprogram i utendørs- og
innendørs konkurranse: 3+1+1 prøveskudd, eventuelt fritt antall prøveskudd på elektroniske skiver,
og 3x5 skudd ligg i alt 15 konkurranseskudd.
11.180 Andre programmer
11.181 Program ved åpne stevner
Mesterskapsprogram i bane- og feltskyting kan
brukes ved åpne stevner. For øvrig står det
arrangørene fritt å fastlegge egne skyteprogrammer. Skyteprogram for et stevne skal kunngjøres
på forhånd.
11
11.200 Stevneregler
11.210 Generelle bestemmelser
11.211 Likestilte avstander
Ved baneskyting er 200 m og 300 m bane likestilt
ved alle skytinger.
1 Rekrutteringsskyttere skal ved alle stevner
normalt skyte i sine egne klasser og skyte sin
klasses standardprogram. I stevner der all skyting
foregår på 200/300 m, har de rett til å delta med
mindre arrangøren ikke har bestemt noe annet.
Ved slik deltaking skal rekrutteringsskytterne
melde seg på og bli premiert i den klasse de
tilhører. Rekrutteringsskytterne har rett til å delta
i skytingen om Den norske skyttermedalje og
Dugleiksmerket.
2 Rekrutteringsskyttere, veteraner og Klasse 1
og 2 kan delta i cup-, serie- og lagskytinger på
200/300 m med normalprogram for senior uten
at det får konsekvenser for klassesettingen, dog
kan ingen rekrutt- eller veteranskytter delta
på rekrutt eller veteranlag og seniorlag under
samme stevne.
3 Ved feltstevner hvor det ikke er eget program for
rekrutteringsskyttere, kan disse delta i sine klasser på samme program som for de øvrige klasser,
og de kan delta i mesterskapsskytingen.
4 På stevner hvor det ikke er skyting på 100 m (V65
og V73) kan disse klasser skyte sitt program på
200/300 m og premieres i sin klasse. Det samme
gjelder hvis det bare er skyting på 100 m, da kan
V55 skyte sitt program der og premieres i sin
klasse.
11.212 Registrering av resultater
Ved registrering av resultater i baneskyting noteres
alle skuddverdier inkl. innerblinker.
Ved registrering av resultater i feltskyting registreres treff, innertreff på alle hold.
5 For samlagsskyting for rekrutteringsklassene
vises til Skytterbokas pkt 11.162.
11.213 Forbud mot bruk av kikkert
Bruk av kikkert er forbudt ved alle skytinger i DFS,
unntatt for Jegerklassen. Bruk av videokamera og
fotoapparat for å kunne gi en tilbakemelding om
treff/treffpunkt til skytteren er ikke tillatt. I praksis
vil det si at videofilming og fotografering av skiver
mellom ILD-kommando og fram til skivene er klistret er forbudt.
11.220 Landsskytterstevnet
11.221 Landet er inndelt i 5 landsdeler for LS:
Til Nord-Norge landsdel hører de 9 samlagene i
Nord-Norge landsdels krets.
Til Midt-Norge landsdel hører de 4 samlagene i
Mørekretsen og de 6 samlagene i Trønderkretsen.
Til Vestlandet landsdel hører de 3 samlagene i
Hordakretsen og de 4 samlagene i Fjordane krets.
Til Sørlandet landsdel hører de 6 samlagene i
Sørlandskretsen.
Til Østlandet landsdel hører de 5 samlagene i
Viken I krets, de 5 samlagene i Viken II krets og de 6
samlagene i Opplandskretsen.
11.214 Overbygde standplasser
I feltskyting bør det ikke brukes overbygde standplasser. Unntak kan gjøres for finaleskytingen.
11.215 Beregning av deltakerantall i finaleskyting
Ved beregning av deltakerantall i finaleskytinger
hvor antallet avgjøres ved skjønn, bør alle som har
rimelig mulighet til å vinne eller oppnå medalje,
få delta.
11.216 Spesialtilpasninger for rekrutteringsskyttere,
klasse 1, 2 og veteraner
Side 11-6
6 For samlagsskyting for veteranklassene vises til
Skytterbokas pkt. 11.163.
11.222 Arena for Landsskytterstevnet
Arenaer for tildelte arrangement i parentes.
2014 Sørlandet (Sandnes)
2015 Østlandet (Lesja)
2016 Nord-Norge (Målselv)
2017 Vestlandet (Førde)
11.223 Søknadsfrist
Søknad må sendes Norges Skytterstyre innen frist
for saker til Skyttertinget 4 år før stevnet skal holdes. Skyttertinget avgjør arrangementssted etter
de innkomne søknader.
11.224 Finale til slutt
Ved Landsskytterstevnet skytes mesterskaps
programmet i baneskyting for alle klasser med
finaleomgang til slutt.
11.225 Finaleomgang
1 I finaleomgangen i baneskyting for klasse 3-5
deltar minimum 10% maksimum 15% av de
beste i hovedskytingen.
2De 15 beste skytterne skyter i Kongelaget. Ved
likhet i poeng, og rangering etter innertierregelen i regelverkets punkt 10.411, deltar alle med lik
poengsum i Kongelaget.
De 15 beste kvinnene (i tillegg til de som evt.
skyter i Kongelaget) danner et Prinsesselag, etter
samme rangering som Kongelaget.
De beste skyttere i klasse 3-5 som er 55 år eller
eldre deltar i Normalaget, og de beste skyttere
i klasse 3-5 som er 20 år eller yngre deltar i eget
finalelag. Antall deltakere i finaleomgangen
bestemmes av arrangøren i samråd med Norges
Skytterstyre.
3 Vinner på LS er Skytterkonge eller Skytterdronning. Videre:
a. Ved Skytterkonge, og kvinne nr 2: Nr 2 er da
Skytterprinsesse – nest beste mann er
Skytterprins
b.Ved Skytterkonge og mann nr 2: Nr 2 er da
Skytterprins – beste kvinne er Skytteprinsesse
c. Ved en Skytterdronning og kvinne nr 2: Nr 2
er da Skytterprinsesse – beste mann er
Skytterprins
d.Ved en Skytterdronning og mann nr 2: Nr 2 er
da Skytterprins – nest beste kvinne er Skytterprinsesse
4 S kyttere i klasse V55, V65 og V73 får delta i
finaleomgangen i baneskyting i sin klasse
etter arrangørens bestemmelser i samråd med
5 Rekrutteringsskyttere får delta i finaleomgangen
i baneskyting for sin klasse i antall etter arrangørens bestemmelse i samråd med Norges Skytterstyre, og vinnerne sammenlagt blir mester i
sin klasse.
6 Skyttere i klasse V55, V65 og V73 får delta i
finaleomgangen i feltskyting for sin klasse etter
arrangørens bestemmelser i samråd med Norges
Skytterstyre.
7 I NM feltskyting for klasse 2 - 5 + V55 skytes
mesterskapsprogrammet med finaleomgang til
slutt. I finaleomgangen deltar minimum 10% og
maksimum 15% av de beste i hovedskytingen.
Når særlige arrangementsmessige forhold ligger
til grunn kan Norges Skytterstyre, etter anmodning fra arrangøren, redusere til minimum 5%
deltakelse. Alle med likt antall treff i innledende
skyting deltar i finalen.
8 Rekrutteringsskyttere får delta i finaleomgangen
i feltskyting for sin klasse i antall etter arrangørens bestemmelse i samråd med Norges Skytterstyre, og vinnerne sammenlagt blir mester i
sin klasse.
11.226 Stangskyting
1) Det arrangeres egen finale for de 16 beste skytterne etter innledende skyting. De 8 beste skytterne av de 16 finaledeltakerne på finaleskytingens hold 1 kvalifiserer seg til å skyte hold
2. Hvis en eller flere skyttere har likt antall treff
med skytter på 8. plass på hold 1, skal alle disse
gå videre til hold 2. Det benyttes rangering ved
likt antall treff på innledende skyting, der den
går foran som har flest treff på langholdet. Ved
fortsatt likhet arrangeres omskyting.
2) Finaleskytingen gjennomføres iht. instruksverk
for Landsskytterstevnet.
3) Vinner av finalen tildeles oberst Stangs
minnemedalje, samt aksje i vandrepokal. Alle
deltakere i finalen tildeles finalebeger i sølv.
11.227 Felthurtigskyting
Det arrangeres egen finale for de 16 beste skytterne etter innledende skyting. Ved flere skyttere
med lik tid på den siste finaleplassen skytes det
omskyting for kvalifisering til finalen. Omskytingen
kan foregå på finaleholdene like før finalestart. Vinner av omskytingen deltar i finalen. Finaleskytingen foregår etter instruksverket for Landsskytterstevnet. Vinneren av finalen tildeles HV-medaljen
samt aksje i NAMMOpokalen. Deltakerne i finalen
tildeles egne standardbeger i sølv med gravering.
for klasse 1-5 på 200/300 m, for rekrutteringsklassene og for veteranklassene på 100 m inngår i
Landsskytterstevnet med standard program og
regler. Jfr. pkt. 11.160.
11.229 Lagsskyting
Det gjennomføres lagskyting i klasse 3-5 for skyt-
Side 11-7
11
terlag på Landsskytterstevnet. Det er utarbeidet
egen instruks for denne skytingen.
11.230 Rangering av skyttere i omgangslag bane
klasse 3-5
For skyttere som er kvalifisert for mer enn ett
omgangslag på bane klasse 3-5 (eks. prinsesse og
kongelag) skal følgende prioritering gjelde:
1. Kongelag
2. Prinsesselag
3. Finalelag for 20 år og yngre
4. Normalaget
5. Innledende omgangslag
Feltskytingen for klasse AG3 og klasse HK416
inngår som en del av Militært NM i skyting. Klassene skal skyte samlet mot et opplegg med
tilpasset vanskelighetsgrad. Maksavstander iht. pkt
9.311 gjelder.
11
11.240 Landsdelskretsstevner
11.241 Bane-, innendørs- og feltskyting
Landsdelskretsstevner i baneskyting og i feltskyting (vinter) arrangeres hvert år i alle landsdelskretser. Landsdelskretsmesterskap på 15 meter
arrangeres etter eget valg i landsdelskretsene. Det
er ikke offisielle mesterskapsmedaljer eller premier
fra sentralt nivå på 15 meter.
Ved Landsdelskretsstevner i bane- og feltskyting
skytes mesterskapsprogram med finaleomgangen
til slutt. Deltakelsen i finaleomgangen skal være
minimum de beste 15% i hovedskytingen i alle
mesterskap.
- Dog skal i feltskyting alle med inntil 1 treff fra
beste resultat i hovedskytingen («30-skudden»)
delta i finaleomgangen.
11.243 Stangskyting og felthurtigskyting
bør inngår i Landsdelskretsstevnene.
- Standard program og regler skal da brukes, jfr.
pkt. 11.140 og 11.150
200/300 m, for kl. 1-5 og 100 m for rekrutterings
klassene og veteranklassene inngår i
Landsdelskretsstevnene i baneskyting.
Standardprogram, jfr. pkt. 11.160 skal benyttes,
men arrangøren står fritt med hensyn til hvordan
avviklingen av skytingen skal foregå.
Klassene skal skyte full hovedskyting mot et
opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. Maksavstander iht. pkt 9.311 gjelder.
Side 11-8
11.250 Samlagsstevner
11.251 Årlige samlagstevner
Samlagsstevne i baneskyting og i feltskyting
arrangeres hvert år i alle samlag. Stangskyting og
felthurtigskyting bør inngå i opplegg for samlags
stevner.
Ved Samlagsstevnene i bane- og feltskyting skytes
mesterskapsprogram med finaleomgangen til
slutt. Deltakelsen i finaleomgangen beregnes som
for landsdelskretsstevnene.
11.253 Andre mesterskap
Bortsett fra selve mesterskapsskytingene for klasse
2-5 og for veteranklassene og rekrutteringsklassene, har en ikke faste landsomfattende regler for
hvilke disipliner som skal inngå i samlagsstevner.
De fleste samlag kårer likevel beste kvinnelige
skytter og beste skytter 55 år og eldre i klasse 3-5
på bane og 2-5 på felt.
11.254 Lagskytinger
Se pkt. 11.160
11.255 Samlagsstevne innendørs 15 m,
kan arrangeres etter vedtak i de enkelte samlag.
Jfr. program pkt. 11.130.
Klassene skal skyte full hovedskyting mot et
opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. Maksavstander iht. pkt 9.311 gjelder.
11.260 Nordiske konkurranser
Det arrangeres årlig Nordisk senior- og ungdomsmesterskap. Hver nasjon deltar med 15 seniorskyttere, samt 5 ungdomsskyttere som maksimalt fyller
20 år i kalenderåret. Det konkurreres i baneskyting,
feltskyting, og felthurtigskyting.
Se program for gjennomføringene på www.dfs.no.
12. MEDALJER OG MERKER
Innhold kap. 12
12.100 Medaljer og diplomer . . . . . . . . . . . . . . . . 12-1
12.110 Landsskytterstevnet . . . . . . . . . . . . . . . 12-1
12.111 Mesterskapet klasse 3-5 . . . . . . 12-1
12.112Prinsessemesterskapet . . . . . . . . 12-1
12.113 Mesterskapene (bane- og feltskyting)
for veteranklassene og kl. 2 . . . . 12-1
12.114 Mesterskapene (bane- og feltskyting)
for rekrutteringsklassene . . . . . . 12-1
12.115 Samlagsskyting . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2
12.116 Norges Forsvarsforenings verne
idretts-og ungdomsmedalje . . . 12-2
12.117 Norgesmesterskapet
i feltskyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2
12.118 Stangmedaljen . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2
12.119 HV-medaljen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2
12.120 Landsdelskretsstevner . . . . . . . . . . . . . 12-2
12.121 Mesterskapet for kl. 3-5 . . . . . . . . 12-2
12.122 Prinsessemesterskapet . . . . . . . . . 12-2
12.123 Mesterskapene . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2
(bane- og feltskyting)
for veteranklassene og kl. 2 . . . . 12-2
12.124 Mesterskapene
12.125 Samlagsskyting . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2
12.126 Norges Forsvarsforenings
verneidretts- og
ungdomsmedalje . . . . . . . . . . . . . 12-3
12.127 Feltmesterskap . . . . . . . . . . . . . . . . 12-3
12.130 Samlagstevner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-3
12.131 Mesterskapene
12.132 Mesterskap (innendørs)
12.140 Lagsmesterskapene . . . . . . . . . . . . . . . 12-3
12.141 Mesterskapsstjerner rekrutteringskytterne . . . . . . . . . 12-3
12.142 NAMMO-diplom . . . . . . . . . . . . . . 12-3
12.150 Øvrige diplomer . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-3
12.151 DFS’ diplom og diplom til lokal
skoleskyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-3
12.152 NAMMO-diplom til skoleskyting 12-3
12.160 Den norske skyttermedalje . . . . . . . . 12-3
12.170 Skytingens Dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-4
12.200 Merker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-4
12.210 Dugleiksmerker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-4
12.211 Dugleiksmerke - senior/vet/AG3 12-5
12.212 Dugleiksmerke- Forsvaret . . . . . . 12-5
12.213 Dugleiksmerket for rekrutterings
klassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-6
12.214 Rapportering . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-6
12.220 Norma-merket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-6
12.230 Skyttermerket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-6
12.240 Det militære skarpskyttermerke . . . 12-6
12.250 NAIS-medaljene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-6
12.260 350-klubben - ungdom . . . . . . . . . . . 12-6
12.270 350-klubben - senior . . . . . . . . . . . . . . 12-6
12.280 Skifeltmerket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-6
12.290 Forsvarsmerket i DFS . . . . . . . . . . . . . . 12-7
12.300 Medaljene og merkenes utførelse . . . . 12-7
12.310 Medaljer og merker . . . . . . . . . . . . . . . 12-7
12.311 Tekst til fargeplansje . . . . . . . . . . . 12-7
12.312 Fargeplansje medaljer
og merker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-8
Kompetanse:
Innføring eller fjerning av medaljer og merker foretas av Skyttertinget. Øvrige endringer kan foretas
av Skytterstyret.
12.100 Medaljer og diplomer
Alle medaljene ordnes av Skytterkontoret.
NAMMOmedaljene og ungdomsmedaljen kan kun
brukes på landsskytterstevnet, landsdelskretsstevnene og samlagstevnene.
12.111 Mesterskapet klasse 3-5, bane
Inntil 1000 deltakere 10 medaljer, fra 1001 til 1500
deltakere 15 medaljer, fra 1501 til 2000 deltakere
20 medaljer. Er det over 2000 deltakere, skal det
være 1 medalje for hvert på-begynt 1000 deltakere. Deltakertallet i 3.-5. klasse skal legges til grunn
ved utregning av antall medaljer. Alle som har
samme poengsum som siste medalje utdeles på,
skal ha medalje eller stjerne.
12.112 Prinsessemesterskapet
Det utdeles NAMMO medalje i gylt, sølv og
bronse.
12.113 Mesterskap i bane- og feltskyting for
veteranklassene og klasse 2 (Landsskytterstevnet)
Utdeling av medaljer foretas etter samme
fordelingsnøkkel som for rekrutteringsklassene. Se
pkt. 12.114. I veteranklassene deles det ut gylt veteranmedalje til vinneren og sølv veteranmedaljer
til øvrige medaljevinnere. For klasse 2 deles det
ut gylt klasse 2-medalje til vinneren og sølv klasse
2-medaljer til øvrige medaljevinnere.
12.114 Mesterskapene (bane- og feltskyting) for
rekrutteringsklassene
Utdeling av medaljer foregår etter følgende regler
og på grunnlag av deltakertallet i hver klasse:
Inntil 10 deltakere: 1 NAMMO-medalje
11-25 deltakere: 1 NAMMO-medalje og
1 ungdomsmedalje
2 ungdomsmedaljer
3 ungdomsmedaljer
Side 12-1
12
Videre 1 ungdomsmedalje for hvert påbegynt 100
deltakere. Ved 51 deltakere eller flere skal alle med
samme poengsum eller treff/innertreff som siste
utdelte ungdomsmedalje ha medaljen.
Klassevinnere (Rekrutt, Eldre rekrutt og Junior) tildeles gylt NAMMO-medalje og diplom. De øvrige
medaljevinnere får DFS’ ungdoms-medalje i gylt.
NAMMO-medaljen for juniorklassen har krone i
båndet (gult med rød stripe) for baneskyting og to
korslagte geværer i båndet (gult med grønn stripe)
for feltskyting.
Klasse 1-5:
Ese medaljen (gylt, sølv og bronse) utdeles til
deltakerne på de tre beste lagene.
Rekrutteringsklassene:
Brødrene Lohne-medaljen (gylt, sølv og bronse)
utdeles til deltakerne på de tre beste lagene.
Veteranklassene:
Medalje i gylt, sølv og bronse utdeles til deltakerne
på de tre beste lagene.
12
12.116 Norges Forsvarsforenings verneidretts- og
ungdomsmedalje
Verneidrettsmedaljen:
Tildeles: Vinnere av Kongepokalen og Norgesmester i feltskyting.
Medaljen utdeles første gang i sølv. Andre gangen
en kvalifiserer seg til medaljen utdeles stjerne til å
feste på båndet. Tredje gang en kvalifiserer seg til
medaljen, utdeles gylt medalje. Etter denne kan
det oppnås gylt stjerne nr. 1, 2 osv.
Ungdomsmedaljen:
Tildeles: Vinnerne av r-klassene i bane- og feltskyting. Medaljen kan kun vinnes en gang. Hvis vinneren har den fra før utdeles stjerne til å feste på
båndet.
12.117 Norgesmesterskapet i feltskyting
Det utdeles medaljer etter samme system som i
baneskyting, jfr. pkt. 12.111. Deltakerantall i klasse
2-5 og V55 skal legges til grunn for antall medaljer.
Står flere skyttere med samme antall treff på siste
medaljeplass, får samtlige medalje eller stjerne.
12.118 Stangmedaljen
Tildeles vinneren av Stangskytingen.
12.119 HV-medaljen
Tildeles vinneren av felthurtigskytingen.
Side 12-2
12.120 Landsdelskretsstevner
Skytterkontoret ordner med NAMMOmedaljer
m/diplom og Norges Forsvarsforenings verneidretts- og ungdomsmedaljer til landsdelskretsstevner.
Landsdelskretsene må selv ordne med øvrige
medaljer til sine stevner. Disse bestilles hos Brødrene Lohne og Theodor Olsens Sølvvareverksted,
Postboks 7380 5020 Bergen. Ved bestilling må det
angis om det gjelder bane- eller feltskyting.
12.121 Mesterskapet klasse 3-5, bane
5 medaljer for inntil 500 deltakere og så 1 medalje
for hvert påbegynt 200. Alle som har samme
poengsum som siste medalje utdeles på, skal ha
medalje eller stjerne. Det er kun tillatt å få tildelt
mesterskapsmedaljen en gang. Dette gjelder
også om skytteren skifter landsdelskrets. Fra og
med 1972 er det innstiftet ensartet stjerne for
landsdelskretsstevner. Kretsene fører kartotek over
medalje- og stjernevinnere. Stjerner rekvireres fra
Skytterkontoret.
12.122 Prinsessemesterskap
Som under Landsskytterstevnet pkt. 12.112.
12.123 Mesterskap i bane- og feltskyting for
veteranklassene og kl. 2 (Landsdelskretsstevnet)
De samme regler som for Landsskytterstevnet
gjelder. Se pkt. 12.113. Det benyttes samme medalje som ved Landsskytterstevnet, men den er
påmontert annet bånd og er gravert med "landsdelskretsstevne".
12.124 Mesterskapene (bane og feltskyting) for
rekrutteringsklassene
Utdeling av medaljer foregår etter følgende regler
på grunnlag av deltakerantallet i hver klasse.
1-25 deltakere; 1 NAMMOmedalje og
2 ungdomsmedaljer.
26-50 deltakere;1 NAMMOmedalje og
3 ungdomsmedaljer
51-100 deltakere;1 NAMMOmedalje og
4 ungdomsmedaljer
Videre;1 ungdomsmedalje for hver
påbegynt 100 deltakere.
Alle med samme poengsum i baneskytingen og
treff/innertreff i feltskytingen som siste utdelte
ungdomsmedalje skal ha medalje.
Det kan innføres medaljer til deltakerne på vinnerlag i klassene 1-5, veteranklassene og rekrutterings
klassene i samlagsskyting på landsdelskretsstevner
i baneskyting. Medaljene skal ha samme bånd
(hvitt med rød skråstripe) som mesterskapsmedaljene på samme stevne. Landsdelskretsene
står fritt til å velge motiv på medaljene.
12.126 Norges Forsvarsforenings verneidretts- og
ungdomsmedalje
Verneidrettsmedaljen:
Tildeles:
- Vinneren av baneskyting klasse 3-5 i alle
9 kretser.
- Vinneren av feltskyting klasse 2-5/V55 i alle 9
kretser.
Medaljen utdeles første gang i sølv. Andre gang
en kvalifiserer seg til medaljen utdeles stjerne til å
feste på båndet. Tredje gang en kvalifiserer seg til
medaljen, utdeles gylt medalje. Etter denne kan
det oppnås gylt stjerne nr.1, 2 osv.
Ungdomsmedaljen:
Tildeles vinnerne av kl. Rekrutt, Eldre rekrutt og
Junior i bane- og feltskyting.
Medaljen kan kun vinnes en gang. Hvis vinneren
har den fra før, utdeles stjerne til å feste på båndet.
Det er unødvendig å søke om nevnte medaljer.
Skytterkontoret sørger for at medaljen blir sendt til
arrangørene av stevner som tilkommer disse.
12.127 Feltmesterskap
5 medaljer for inntil 500 deltakere og så 1 medalje
for hver påbegynt 200. Alle som har samme antall
treff og innertreff som siste medalje utdeles på,
skal ha medalje eller stjerne (se pkt. 10.421). Det
er kun tillatt å få tildelt mesterskapsmedaljen en
gang. Dette gjelder også om skytteren skifter
landsdelskrets. Fra og med 2004 er det innstiftet
ensartet stjerne for landsdelskretsstevner. Kretsene
fører kartotek over medalje- og stjernevinnere.
Stjerner rekvireres fra Skytterkontoret.
12 .130 Samlagsstevner
Skytterkontoret ordner med NAMMOmedaljer
m/diplom til samlagsstevner.
Samlagene må selv ordne med øvrige medaljer til
sine stevner. Disse bestilles hos Brødrene Lohne
og Theodor Olsens Sølvvareverksted, Postboks
7380 5020 Bergen. Ved bestilling må det angis om
det gjelder bane- eller feltskyting.
12.131 Mesterskapene (innendørs, bane og feltskyting) for rekrutteringsklassene (ikke klasse Asp.)
Klassevinnerne (Rekrutt, Eldre rekrutt og Junior)
tildeles sølv NAMMO-medalje og diplom. Utdeling av medaljer foregår etter følgende regler på
grunnlag av deltakerantallet i hver klasse:
Til og med 25 deltakere: 1 NAMMO-medalje og
2 ungdomsmedaljer.
3 ungdomsmedaljer
Ved 26 deltakere eller flere skal alle med samme
poengsum eller treff/innertreff som siste utdelte
ungdomsmedalje ha medaljen. For rangering, se
pkt. 10.412 og 10.422..
12.140 Lagsmesterskapene
12.141 Mesterskapsstjerner - rekrutteringsskytterne (ikke klasse Aspirant)
Ved mesterskap for rekrutteringsskytterne innen
de enkelte skytterlag - lagsmesterskap - kan nyttes
mesterskapsstjerner som bestilles hos Brødrene
Lohne og Theodor Olsens Sølvvareverksted, Postboks 7380 5020 Bergen.
12.142 NAMMO-diplom
NAMMO-diplom kan benyttes til vinnerne av
rekrutteringsklassene ved Lagsmesterskap.
Diplomer kan lagene bestille fra Skytterkontoret
(dette gjelder ikke klasse Aspirant).
12.150 Øvrige diplomer
12.151 DFS’ diplom og diplom til lokal skoleskyting
DFS’ diplom kan nyttes til ulike skytinger/arrangement innen skytterlag og samlag. Diplomet kan
fås ved henvendelse til Skytterkontoret. Det
samme gjelder et diplom til bruk ved lokale
skoleskytinger.
12.152 NAMMO-diplom til skoleskyting
NAMMO-diplomet benyttes i Landskonkurransen
i skoleskyting.
12.160 Den norske skyttermedalje
Medaljen blir utdelt samlagsvis etter antall deltakere i skytingen om medaljen. Antall medaljer tilsvarer 15% av deltakerantallet i samlaget sett under
ett. 1/4 av medaljene skal være gylte. Forholdstallene avrundes til nærmeste hele tall.
Det minste medaljetall et samlag får utdelt er 1
gylt medalje og tre sølvmedaljer.
Minstekrav for å oppnå medalje er: 260 poeng for
gylt medalje og 230 poeng for sølvmedalje.
Alle skyttere kan delta i skyting om medaljen, men
ingen kan få mer enn en medalje av hver sort.
Vinnes gylt først, kan sølvmedalje fås siden. Den
som står til gylt medalje, men har denne, får gylt
stjerne (til å bære i medaljebåndet). Gylt stjerne
får også den som står til gylt medalje, men får
sølvmedalje.
Medaljen blir utdelt etter konkurranse en gang
om året. Konkurransen kan avvikles som hjemmebaneskyting i skytterlag, ved at to eller flere lag går
sammen og skyter samlet på en av disse lagenes
Side 12-3
12
baner, kretsvise avviklinger eller hele samlaget
samlet.
Vedtak om hvordan denne skytingen skal foregå
fattes av ombudsmøtet. Skytingen skal avvikles på
samme dato for hele samlaget.
Det er kun anledning til å skyte i det samlaget
skytteren tilhører.
Krus:
Fra 1999 ble det innført et keramikkrus med DFSemblem og motiv som sølvmedaljen. Kruset kan
vinnes hvert 5. år man oppnår kravet til sølv. Første
registreringsår var i 1999 og samlagene fører statistikk sammmen med skytterlagene.
Rapport om skytingen om skyttermedaljen skal
sendes Skytterkontoret straks etter at skytingen
er holdt.
12
Skyteprogram:
Skytingen foregår på 300 meter mot 1,5 m skive,
og på 200 m mot 1 m skive.
a. Fritt antall prøveskudd på 3 min. (evt. 3+1+1
på papp) og deretter 5 skudd knestående og 5
skudd liggende i serier på 3 min. Anvisning etter
hver serie.
b. Fritt antall prøveskudd på 3 min. (evt. 3+1+1
på papp) og deretter 10 skudd (3 stående, 3
knestående og 4 liggende) på 3 min.
c. Fritt antall prøveskudd på 3 min. (evt. 3+1+1
på papp) og deretter 10 skudd på 75 sek.,
utgangsstilling som for mesterskapsomgang.
Resultatene i nevnte skytinger legges sammen
(dvs. samlet poengsum for hele programmet), i
alt 30 skudd. I tilfelle det er skyttere som står likt i
samlet poengsum, rangeres det etter innertierregelen.
All skyting skal foregå med geværer som er godkjent for bruk i Det frivillige Skyttervesen og med
reglementert avtrekk.
Fordelingsnøkkel på Den norske Skyttermedalje
Antall
deltakere
Antall gylte
medaljer
Antall sølv
medaljer
1 - 29
1
3
30 - 36
1
4
37 - 43
2
4
44 - 49
2
5
50 - 56
2
6
57 - 63
2
7
64 - 69
3
7
70 - 76
3
8
77 - 83
3
9
84 - 89
3
10
90 - 96
4
10
97 - 103
4
11
104 - 109
4
12
110 - 116
4
13
117 - 123
5
13
124 - 129
5
14
130 - 136
5
15
137 - 143
5
15
144 - 149
6
16
150 - 156
6
17
157 - 160
6
18
12.170 Skytingens Dag
En søndag i året arrangeres Skytingens Dag i skytterlagene som et markedsførings- og rekrutteringstiltak i DFS. Datoen for Skytingens Dag fastsettes
av Norges Skytterstyre. Det er ikke anledning til å
arrangere andre stevner på Skytingens Dag.
Skytterlagene gis anledning til å avholde
Skytingens Dag på et annet tidspunkt enn fastsatt
av Norges Skytterstyre.
12.200 Merker
12.210 Dugleiksmerker
Generelt:
Det står skytterlagene fritt å arrangere skyting
om Dugleiksmerket når som helst i kalenderåret.
Det kan terminfestes flere arrangementsdager,
men hver skytter kan bare delta en gang hvert år.
(Unntatt Forsvarets personell, se pkt. 12.212)
Side 12-4
TABELL 12.210 PROGRAM DUGLEIKSMERKET
Program
Avstand
Serie 1
Serie 2
Serie 3
Klasse 1, AG3 og HK416
200/300m
5 ligg
5 ligg
5 ligg
10 ligg
3/2/2/2
Klasse 3-5
200/300m
5 stå
5 kne
5 kne
10 ligg
3/2/2/2
Kl. 2 og V55 (samt R/ER/J)
200/300m
5 kne
5 kne
5 kne
10 ligg
3/2/2/2
100m
5 ligg
5 ligg
5 ligg
10 ligg
3/3/3/3
Klasse V65 og V73
Serie 4
Tid (min)
Klasse Asp/R/ER
100m
5 ligg
5 ligg
5 ligg
10 ligg
2/2/2/3
Klasse Junior
100m
5 ligg
5 kne
5 ligg
6 kn+4li
2/2/2/3
Prøveskudd skytes før serie 1 og serie 4. Tider og antall skudd er som vanlig baneprogram i DFS (pkt. 11.110).
Skyteavstand:
Skyting foregår på 100 og 200/300 meter. Rekrutteringsskyttere (Rekrutt, Eldre rekrutt og Junior)
kan delta på Dugleiksmerkeskytingen for senior,
da med programmet og avstand som for klasse 2
og V55.
Skyteprogram:
Se tabell 12.210.
Merkekrav for alle klasser unntatt AG3 og HK416:
Bronsemerket: 170
Sølvmerket: 190
Gullmerket:
210
Merkekrav for AG3 og HK416:
Bronsemerket: 150
Søvmerket:
170
Gullmerket:
190
12.211 Dugleiksm. for sen., vet., HK416 og AG3:
5-års merket. Skyttere som har vunnet gylt merke
og som senere i 5 år har greid kravet til dette, får
en 5-årsmedalje. Dvs. 6. året skytteren oppnår
kravet til gylt merke.
Stjerner og statuett. Det kan også vinnes tre
stjerner (1., 2. og 3. stjerne). Sammen med 3.
stjerne vinner man Dugleiksmerkestatuetten. Dvs.
det 15. året man har oppnådd kravet til gylt merke.
Stjernene vinner man hvert tredje år en greier
kravene til gylt merke etter at man har vunnet
5-årsmedaljen.
Stjerner til Dugleiksmerkestatuetten:
Denne stjerna får skytteren hvert tredje år skytteren greier kravet til gylt merke etter å ha vunnet
statuetten. Dvs. 18., 21. 24., 27., osv. året man har
oppnådd kravet til gylt merke. Stjernene skal festes
på statuettens sokkel.
Skyttere som har greid statuetten og som senere
har skutt og klart kravene etter tidligere regler, får
disse skytingene godskrevet når de er registrerte i
samlaget og kan attesteres.
Dugleiksmerkefat og diplom
Det år man har skutt til gullkrav 25 ganger kvalifiserer man til dugleiksmerkefat med tilhørende
diplom. Dvs. året etter at man har fått 3. stjerne til
Dugleiksmerkestatuetten. Ved oppnådd gullkrav
30 ganger (samtidig med 5. statuettstjerne), 35
ganger, 40 ganger o.s.v., får man diplom for hvert
femte år.
Utdeling:
Samlagene skal stå for bestilling og utdeling av
Dugleiksmerkestatuetten, stjerner til statuetten og
trofeer etter statuetten. Skyttarlagene får merker
og stjerner tilsendt fra de respektive samlag. Skytterene må selv betale merker, stjerner, statuett,
stjerne til statuett, dugleiksmerkestatuett og dugleiksmerkefat. Dugleiksmerkediplomet er gratis og
rekvireres fra Skytterkontoret gjennom samlaget.
Militære avdelinger kan bestille merker direkte fra
leverandør.
Dugleiksmerkeskjold:
DFS´skjold med egen inskripsjon tildeles den som
har klart Dugleiksmerke i gull 50 ganger.
12.212 Dugleiksmerket - Forsvarets personell
Befal, heimevernsungdom, korporaler og menig
personell i Forsvaret skyter program som for klasse
V55 og klasse 2 (jfr. pkt. 12.210). Unntatt dette
program er klasseførte skyttere i klasse 3-5 som
må skyte normalprogram for disse klassene (jfr.
pkt. 12.210). Krav til de ulike dugleiksmerkevalører
følger spesifikasjoner i punkt 12.210.
Kontrollansvaret ved merkeskytingen overlates
militær avdeling. Samme person gis anledning til å
Side 12-5
12
skyte flere tellende merkeskytinger samme år, men
slik at det registreres kun en merkevalør pr. år.
12.213 Dugleiksmerket - rekrutteringsklassene
Generelt:
Skyttere i rekrutteringsklassene kan skyte om
dette merket på lands,-, landsdelskrets-og samlagsstevner, samt skytinger innen skytterlag
hvor merkeskyting inngår i terminlista. Denne
merkeskytingen er således ikke begrenset til et
bestemt antall prøver i året, men man kan bare
vinne ett merke pr. år.
Aspirant:
Klasse Aspirant kan skyte om dugleiksmerke i
bronse på samlagsstevnet og innen skytterlaget.
Aspirantskyttere som deltar i dugleiksmerkeskytingen tildeles bronsemerke uavhengig av ferdighetsnivå. Aspirantskyttere tildeles bronsemerke hver
gang de deltar i dugleiksmerkeskytingen.
12
3-årsmedalje
Skyttere som for tredje gang tilfredsstiller kravet til
gullmerke, får en 3-årsmedalje. Skyttere som klarer
kravet til gull etter at 3-årsmedalje er vunnet, får
gylt stjerne til å feste på båndet. Denne kan vinnes
inntil 5 ganger.
12.214 Rapportering
Samlaget er ansvarlig for at registrering av merke
vinnere blir foretatt enten i lag eller samlag.
Lagene plikter å sende rapport om dugleiksmerkeskytingen på fastsatt skjema til samlaget innen
den av samlaget fastsatte frist. Skytterlagene får
merker og stjerner tilsendt fra samlagene, som
bestiller dem hos Brødrene Lohne og Theodor
Olsens Sølvvareverksted, Postboks 7380, 5020
Bergen.
Militære avdelinger sender rapport om skytingen
til samlaget som avdelingen tilhører. Rapporten
skal inneholde navn på deltakere, merkevinnere
og sum antall deltakere.
Militære avdelinger kan bestille merker direkte fra
Brødrene Lohne.
12.220 Norma-merket
Det er bare skytter i rekrutteringsklassene som
kan skyte om dette på lands-, landsdelskretsog
samlagsstevner. Skyteprogrammet er standardprogrammet for rekrutteringsklassene, og det skytes
om merket mot 60 cm skive på 100 m. Merket kan
bare vinnes en gang. Merkekrav: 240 poeng. Samlagene sørger for kartotekføring av merkevinnere
og fordeler merkene som fås tilsendt ved henvendelse til Skytterkontoret.
Side 12-6
12.230 Skyttermerket
Skyttermerket skal tildeles etter hvert som skytteren oppnår følgende merkekrav: 200 poeng, 210
poeng, 220 poeng, 230 poeng, 240 poeng, 245
poeng og 250 poeng.
12.240 Det militære skarpskyttermerket
Frivillig skyting om dette merke kan settes i gang
av samlaget med ett eller flere skytterlag som
arrangør. Resultater rapporteres til deltakernes rulleførende enhet.
For skyteprogram vises til Forsvarets reglement UD
5-10, tjenestereglement for Forsvaret gruppe 43.
12.250 NAIS-medaljene
NAIS-medaljer og NAIS-merker: Opplysninger om
disse fås ved henvendelse til Norges
Skytterforbund, Serviceboks 1, Ullevål Stadion
0840 Oslo.
12.260 350-klubben - ungdom
Alle rekrutteringsskyttere som oppnår 350 poeng
på mesterskapsprogrammet i baneskyting tildeles
en gravert plate med diplom.
Resultatet må være oppnådd i terminfestede
stevner eller offisielle lagskytinger, herunder også
stevner internt i skytterlag.
Lagene fører register og sørger for bestilling av
merker og diplom. Skytteren skal registreres via
tillitsnett, slik at resultatet vises på DFS sine internettsider. Lagene bestiller merkene fra Brødrene
Lohne. Diplom bestilles fra Skytterkontoret.
12.270 350-klubben - senior
Alle seniorskyttere i klasse 3-5 som oppnår 350
poeng på mesterskapsprogrammet i baneskyting
tildeles en gravert plate med diplom.
Resultatet må være oppnådd i terminfestede
stevner eller offisielle lagskytinger, herunder også
stevner internt i skytterlag.
Lagene fører register og sørger for bestilling av
merker og diplom. Skytteren skal registreres via
tillitsnett, slik at resultatet vises på DFS sine internettsider. Lagene bestiller merkene fra Brødrene
Lohne. Diplom bestilles fra Skytterkontoret.
12.280 Skifeltmerket
Formål:
DFS´ skifeltmerke er innført for å vekke og vedlikeholde interessen for skifeltskyting og skogsløp
med feltskyting.
Merkeprøven:
Merket kan kun oppnås i terminfestede konkurranser i lagsregi eller høyere organisasjonsledd.
For alle klasser gjelder at konkurransen skal bestå
av minimum12 skudd med en løypelengde på
minimum 1500m. For interne konkurranser i laget
kan arrangøren selv bestemme tillegg i tid for hver
bom. Sluttid blir løpstid + evt. tillegg for hver bom.
Tidskravet for å oppnå merket er klassevis og etter
følgende kriterier:
Flere enn 4 delt: Gjennomsnittlig sluttid for de 3
beste i den respektive klasse
tillagt 25%
3 og 4 delt: Gjennomsnittlig sluttid for de 2
beste i den respektive klasse
tillagt 25%
1 eller 2 delt: Vinnertiden i den respektive
klasse tillagt 25%
Militære avdelinger kan arrangere prøve til skifeltmerket etter de samme regler.
Merkekrav:
- Bronsemerket: 1. gang man klarer merkekravet
- Sølvmerket: 3. gang man klarer merkekravet
- Gullmerket: 5. gang man klarer merkekravet
- Skifeltmedaljen:10. gang man klarer merkekravet
- Plakett: 15. gang man klarer merkekravet
Det godkjennes kun en merkeprøve hvert år.
Skytterlagene fører kartotek over merker. Merker
bestilles av skytterlagene fra Brødrene Lohne og
Theodor Olsens Sølvvareverksted, Postboks 7380
5020 Bergen. Statuett bestilles fra DFS/Utvalget for
skifelt gjennom Skytterkontoret. Vinnere må selv
betale merker, medaljer og statuett.
les bronsemerket, andre år sølvmerket,
tredje år tildeles gylt merke.
Skytterlaget fører kontroll med merkene. Personlige registreringskort kan rekvireres fra Skytterkontoret. Forsvarsmerke bestilles hos Brødrene Lohne
og Theodor Olsens Sølvvareverksted, Postboks
7380 5020 Bergen (Tlf: 55 55 14 00).
Plakett og krus
Når man har oppnådd kravet til Forsvarsmerket i
DFS fem ganger tildeles plakett, mens det tildeles
krus når kravet er oppnådd ti ganger fra og med
det år man oppnådde gylt merke.
12.300 Medaljene og merkenes utførelse
12.310 Medaljer og merker
Skytterorganisasjonens gylte medalje: Blått bånd
med hvit skråstripe.
Kongemerket (Landsskytterstevnet): Hvitt bånd
med gul skråstripe.
Landsskytterstevnets mesterskapsmedalje:
Rødt bånd med hvit skråstripe.
Mesterskapsmedalje/landsdelskretsstevnet: Hvitt
bånd med rød skråstripe.
Oberst Georg Stangs minnemedalje: Grønt bånd
med hvit skråstripe.
Dugleiksmerket 5-årsmerke: Gult bånd med hvit
skråstripe.
Dugleiksmerket, gylt: Ikke bånd.
DFS’ fortjenstmedalje og hederstegn samt Dugleiksmerket kan bæres på uniform.
12.290 Forsvarsmerket i DFS
Generelt
Forsvarsmerket i DFS er innført som prøve på
allsidighet i DFS-disipliner samt å vise DFS´ nære
tilknytning til Forsvaret.
Merkekrav
For å klare kravet til Forsvarsmerket i DFS må
man i løpet av kalenderåret ha gjennomført ett
terminfestet stevne i skytterlagets regi eller høyere
organisasjonsnivå, evt. et militært arrangement
eks. i HV-distrikt.
- Baneskyting
- Feltskyting
- Skifeltskyting/Skifeltsprint eller skogsløp med
feltskyting/skogsløp med skyting sprint
- Stangskyting eller felthurtigskyting
For klassene Rekrutt og Eldre Rekrutt gjelder ikke
kravet om gjennomført Stangskyting eller felthurtigskyting.
Første år man gjennomfører kravet til merke tilde-
Side 12-7
12
12.311 Tekst til fargeplansjene
12
Plansje 1: Landsskytterstevnet
1.Gylt mesterskapsmedalje bane kl. 3-5.
2. Kongemerket, tildeles Skytterkongen.
Tilsvarende merke, Dronningmerket, tildeles
når man får Skytterdronning istedet for Skytter
konge.
3. Mesterskapsstjerne bane kl. 3-5.
4. Mesterskapsstjerne felt kl. 2-5/V55
5.Lars L. Eses minnemedalje i gylt, sølv og bronse
tildeles henholdsvis nr 1, 2 og 3 i samlagsskytingen 200/300 meter.
6.Åse Moa medalje i gylt, sølv og bronse tildeles henholdsvis nr 1, 2 og 3 i lagsskytingen
200/300 meter.
7.Mesterskapsmedalje i gylt tildeles vinneren av
mesterskapet i bane og felt kl. V55, V65, V73
og baneskyting kl. 2. Sølv tildeles etter samme
fordelingsnøkkel som for rekrutteringsklassene
(12.114). Samme medaljer utdeles også til lag
nr 1, 2 og 3 i samlagsskytingen for veteraner.
8. Brødrene Lohnes medalje i gylt, sølv og bronse
tildeles henholdsvis lag nr 1, 2 og 3 i samlags skytingen for kl R/ER/J.
9 Gylt mesterskapsmedalje NM feltskyting
kl. 2-5/V55.
NM skifeltskyting
10.Mesterskapsmedalje i gylt, sølv og bronse tildeles henholdsvis nr 1, 2 og 3 i skifelt og skifeltsprint for klassene Senior, Eldre junior, Junior,
Eldre rekrutt, Rekrutt, V55 og V65. Det deles ut
medaljer i kvinne og herre klassene.
Samme medalje tildeles henholdsvis samlag
nr 1, 2 og 3 i lagkonkurransen skifeltsprint for
menn og kvinner (evt. stafett).
11. Mesterskapsmedalje i NM skogsløp med
skyting. Deles ut etter samme ordning som for
NM skifelt.
Plansje 2: Landsdelskretsstevner
12 Gylt mesterskapsmedalje skifelt/skifeltsprint
13 Gylt mesterskapsmedalje skogsløp med
skyting
14.Gylt mesterskapsmedalje bane kl. 3-5
15.Mesterskapsmedalje i gylt tildeles vinneren av
mesterskapet i bane og felt kl. V55, V65, V73
og baneskyting kl. 2. Sølv tildeles etter samme
fordelingsnøkkel som for rekrutteringsklassene
(12.114)
16.Gylt mesterskapsmedalje felt kl. 2-5/V55
17.Mesterskapsstjerne bane kl. 3-5
18.Mesterskapsstjerne felt kl. 2-5/V55
Side 12-8
Samlagsstevner:
19.Mesterskapsmedalje skifelt/skifeltsprint
20.Mesterskapsmedalje skogsløp med skyting
Plansje 3: Ungdomsmedaljer
Landsskytterstevnet:
21.Gylt NAMMO-medalje bane og felt. For kl. R, ER
og J med merke i båndet.
Landsdelskretsstevnet
22.Gylt NAMMO-medalje bane og felt. For kl. R, ER
og J uten merke i båndet.
Landsskytterstevnet:
23. DFS’ ungdomsmedalje gylt. Feltmesterskapet
med feltfigur i båndet.
Landsdelskretsstevner:
24. DFS’ ungdomsmedalje gylt. Feltmesterskapet
med feltfigur i båndet.
Samlagsstevner:
25. Sølv NAMMO-medalje innendørs, bane og felt.
For kl. R ER og J uten merke i båndet.
26. DFS’ ungdomsmedalje sølv. Feltmesterskapet
med feltfigur i båndet (avbildet).
27. Den norske Skyttermedalje i gylt. Utdeles også
i sølv.
28. Norges Forsvarsforenings Verneidrettsmedalje.
29. Norges Forsvarsforenings Ungdomsmedalje.
Plansje 4: Andre medaljer og merker
30. NAMMO AS medalje i gylt, sølv og bronse.
31. Dugleiksmerkets 5-årsmedalje. (Kan også bestilles uten agraf som miniatyrutgave).
32. Dugleiksmerket for rekrutteringsklassene,
3-årsmerket. 5 stjerner for å feste i båndet.
33. Dugleiksmerket 200/300 meter i gylt, sølv og
bronse.
34. Dugleiksmerket for rekrutteringsklassene i gylt,
sølv og bronse.
35. Skifeltmedalje
36. Skifeltmerket i gylt, sølv og bronse.
37. Mesterskapsstjerne for rekrutteringsklassene til
bruk i lagmesterskap.
38. Norma-merket.
39. Skyttermerket.
40. Forsvarsmerke i DFS
12.312 Fargeplansje medaljer og merker
1
2
3
5
4
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
35
34
36
38
37
39
40
Skyttermerket
blir utarbeidet
i 2014
13. SKYTEBANER
Innhold kap. 13
13.100 «Skytebaneloven» av 1974........................ 13-1
13.200 «Kg. res av 5. april 1974».............................. 13-1
13.210 Betingelser for å kunne
oppnå bidrag ............................................ 13-1
13.220 Grunnlag for bidrag................................ 13-1
13.230 Fremgangsmåte ved søknad
og utbetaling.................................................13-2
13.240 Sikkerhet og kontroll ..............................13-2
13.250 Ikraftttreden................................................. 13-2
13.300 Skytterstyrets bestemmelser......................13-2
13.310 Hva skal det ytes bidrag til................. 13-2
13.320 Vilkår for yting av bidrag...................... 13-2
13.330 Bidrag til kjøp, leie, ekspropriasjon
mv. av banegrunn.................................... 13-3
13.340 Ordinært banebidrag............................ 13-3
13.350 Bidrag til kjøp av målmatriell ........... 13-4
13.360 Teknisk og juridisk bistand.................. 13-4
13.370 Fremgangsmåte ved søknad om
ordinært banebidrag ............................ 13-4
13.371 Søknaden stilles til
Skytterkontoret.................................. 13-4
13.372 Vedlegg til søknad om ordinært
banebidrag .......................................... 13-4
13.380 Ferdig utbetaling av ordinært
banebidrag.................................................. 13-4
13.390 Forskudd på ordinært banebidrag. 13-5
13.400 Ekstraordinært banebidrag..................13-5
13.500 Delegering av myndighet ........................ 13-5
13.100 Skytebaneloven
Lov om statsbidrag til anlegg m.v. av skytebaner av
5. april 1974.
§1
Til kjøp eller leie av grunn til skytebane og til anlegg
og ombygging av slik bane, kan det ytes statsbidrag
med inntil halvparten av kostnadene. Dette gjelder
ikke anskaffelse av skytterhus. Den del av kostnadene
som ikke dekkes av statsbidraget, skal på forhånd
være
skaffet til veie av kommunen eller skytterlaget. Det er
et vilkår for statsbidrag at skytterlaget er tilsluttet Det
frivillige Skyttervesen, at det er aktivt og i sin siste års
beretning har oppført minst 20 aktive skyttere.
Skytterlag som mottar statsbidrag etter første ledd,
plikter å vedlikeholde banen.
§2
Dersom det skal ytes statsbidrag etter §1, må valg av
baneområde, kjøp eller leie av grunn samt avgjørelse om
ombygging eller utvidelse av en allerede eksisterende
bane, foretas av et utvalg som består av like mange
medlemmer valgt av skytterlaget og kommunestyret.
Antall medlemmer bestemmes av kommunestyret.
§3
Kongen kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring
og utfylling av loven, herunder om hva det kan ytes
bidrag til, om vilkårene for bidrag, om fremgangsmå
tene ved søknad om bidrag og utbetaling av dette og
om plikter som bidraget medfører.
§4
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Fra samme tid oppheves lov av 3. august 1897 nr. 10
om Anlæg af skydebaner med statsbidrag.
13.200 Kgl. res. av 5. april 1974 fastsatt i
henhold til skytebaneloven §3 - forskrifter
for ytelse av statsbidrag til skytebaner
13.210 Betingelser for å kunne oppnå bidrag
1. Til kjøp eller leie av grunn til skytebane, samt til
anlegg og ombygging av skytebane (unntatt
skytterhus), kan det ytes statsbidrag med inntil
halvparten av de påløpne utgifter. Den del av
omkostningene som ikke dekkes av statsbidraget, skal på forhånd være skaffet til veie av
kommunen eller vedkommende skytterlag.
Skytterlaget plikter å vedlikeholde banen.
Skytterlaget bør om mulig sikre at Forsvaret
kan bruke baneanlegget mot en rimelig godtgjørelse eller mot at Forsvaret bærer sin forholdsmessige del av vedlikeholdsutgiftene eller
utfører tilsvarende arbeider.
Det er et vilkår for ytelse av statsbidrag at
skytterlaget er tilsluttet Det frivillige Skyttervesen, at det er i virksomhet og i sin siste årsberetning har oppført minst 20 aktive skyttere.
2. Valg av baneområde og kjøp eller leie av grunn,
samt byggearbeidets planlegging foretas av et
utvalg som består av like mange medlemmer,
valgt av skytterlaget og kommunestyret. Antall
medlemmer bestemmes av kommunestyret.
Utvalgets beslutninger forelegges, sammen
med en erklæring fra kommunestyret for
justisdepartementet som sikkerhetsmessig skal
godkjenne planene for anlegget.
13.220 Grunnlag for bidrag
a) Statsbidrag ytes til kjøp eller leie av banegrunnen, til nybygging, flytting, ombygging og
hovedreparasjon av skytebane samt internt
samband mellom skivevoll og standplass.
I de tilfelle hvor banegrunn erverves, ytes
statsbidraget i form av en årlig viss prosent av
kjøpesummen. Disse årlige bidrag skal samlet
ikke overstige 50% av kjøpesummen. Lag som
mottar statsbidrag etter første ledd, plikter å
vedlikeholde banen.
b) I spesielle tilfeller kan det også ytes statsbidrag
til innkjøp av skivematriell, vedlikehold, oppar-
Side 13-1
13
beidelse av parkeringsplass og anlegg av vei til
baneområdet.
c) Statsbidrag ytes skytterlag og skyttersamlag
til anskaffelse av selvanvisende figurer for bruk
ved trening og feltmessig skyting, med inntil 30
prosent av figurenes pris på produksjonsstedet.
d) Statsbidrag ytes i forbindelse med ekspropriasjon av skytebanegrunn med hjemmel i lov av
23/10-1959 om oreigning av fast eiendom, jfr.
Kgl.res. av 24/1-1964.
e) Skytterstyret skal påse at de samlede årlige
bidrag av statsmidler ikke overskrider de bevilgninger som står til disposisjon.
13
13.230 Framgangsmåten ved søknad om
bidrag og utbetaling av dette
a) Bidraget som nevnt under 13.22 a) og b)
fastsettes av Skytterstyret etter søknad fra de
respektive lag. Bidragets størrelse reguleres
etter antall skiver lagene er berettiget til etter
de regler som til enhver tid gjelder innen Det
frivillige Skyttervesen. Dog kan Skytterstyret
unntaksvis fravike disse normer når hensynet
til skyttersakens trivsel og veksten i et distrikt
tilsier at større støtte bør ytes. Søknader sendes
Skytterkontoret gjennom vedkommende skyttersamlag, som skal uttale seg om prosjektet
sett på bakgrunn av samlagets behov og planer
for baneanlegg i samlagsområdet. Søknaden
skal være vedlagt baneutvalgets innstilling
med kommune styrets uttalelse, dokumenter
vedkommende eie eller leie av banegrunn, bekreftelse fra politimesteren om at han finner å
kunne god kjenne prosjektet sikkerhetsmessig,
samt kart i målestokk 1:50.000 (eller større) med
baneprosjektet inntegnet.
b) Skytterstyret kan i særlige tilfelle forskuttere
bidraget etter skriftlig henvendelse fra samlags
lederen. Med henvendelsen skal følge erklæring
fra politimesteren om at bane prosjektet er
sikkerhetsmessig godkjent av ham. Bidrag som
forskutteres til materialkjøp, må bare utbetales
mot kvittert regning fra firmaet hvor materialene er kjøpt. Før det samlede bidrag utbetales,
skal det normalt foreligge tinglyste dokumenter
vedkommende eie eller leie av banegrunnen.
c) Bidrag som nevnt under 13.220 c) utbetales av
Skytterkontoret mot faktura eller kvittert regning fra produsenten.
d) Bidrag som nevnt i 13.220 d) utbetales Skytterkontoret når endelig skjønn er avholdt. Bekreftet utskrift av skjønnet må tilstilles kontoret
før utbetaling kan skje.
13.240 Sikkerhet og kontroll
a) For at statsbidrag skal kunne ytes må banen fylle
de krav til ytre og indre sikkerhet som til enhver
Side 13-2
tid gjelder for sivile skytebaner og forøvrig være
i overensstemmelse med de retningslinjer for
banebygging som gis av Det frivillige Skyttervesen. Regler for sikkerhetsmessig kontroll med
og godkjenning av sivile skytebaner fastsettes
av Justisdepartementet, jfr. § 28 i våpenloven
av 9/6-1961 og kgl. res. av 25/1-1963, II, punkt
13. Skytterstyret skal påse at sikkerhetsbestemmelsen er kjent og overholdes av de enkelte
skytterlag.
b) Hvert skytterlag som disponerer bane skal
utarbeide instruks for bruk av banen, hvor blant
annet de sikkerhetsmessige tiltak skal være angitt. Skytterlagets leder er ansvarlig for at denne
instruks er kjent av alle som benytter banen.
c) Skytterkontoret ved generalsekretæren er
sakkyndig instans i skytebanespørsmål innen
Det frivillige Skyttervesen og bistår Justisdepartementet i tekniske spørsmål om skytebaneforhold.
Er Justisdepartementet, etter å ha innhentet
uttalelse fra Skytterkontoret, i tvil med hensyn til
vurderingen av en skytebanes ytre eller indre
sikkerhet, kan skyteteknisk sakkyndige tilkalles
gjennom Forsvarsdepartementet.
13.250 Ikrafttreden
Disse forskriftene trådde i kraft 5. april 1974.
13.300 Skytterstyrets bestemmelser fastsatt
i henhold til skytebaneloven og Kgl. res. av 5.
april 1974
13.310 Hva det ytes bidrag til
Et skytterlag kan, når det fyller lovens og forskriftenes krav, ytes bidrag til:
a) Kjøp, leie eller ekspropriasjon av banegrunn.
b) Nybygging, ombygging eller hovedreparasjon
av skytebane (ordinært banebidrag).
c) Kjøp av målmateriell (selvanvisende feltfigurer).
d) Juridisk og teknisk bistand.
Det ytes ikke bidrag til skytterhus eller innendørs
skytebaner.
Skytebaner som benyttes av Heimevernet, i samsvar med avtale med det enkelte skytterlag, skal ha
generell prioritet med hensyn til bidrag og bistand
etter disse bestemmelsene.
13.320 Vilkår for yting av bidrag
1) Skytterlaget må ha vært aktivt siste år, det vil
si ha levert og fått godkjent årsmelding, med
minimum 20 aktive skyttere.
2) Det skal planlegges og bygges minimum 5
skiver på 200- eller 300 meter bane. Ved eksisterende skytebaner må minimum 5 skiver på 200-
eller 300 meter bane vedlikeholdes.
Felles standplass for 100- og 200- eller 300
meter bane aksepteres, forutsatt utvidelsesmuligheter slik at det seinere kan tilrettelegges
for skyting med fullt belegg på begge hold
samtidig.
3) Når det er ytt statsbidrag til en skytebane eller
til kjøp, leie eller ekspropriasjon av grunn, må
ikke banen eller eiendommen selges, bortfestes,
leies ut på åremål, deles eller pantsettes uten at
det på forhånd er innhentet skriftlig samtykke
fra Skytterstyret. Ved eventuell avhending kan
Skytterstyret kreve refusjon for gitte bidrag
justert etter konsumprisindeksen, med utgangspunkt i tidspunktet for utbetaling av bidraget.
Refusjon kan på samme måte kreves dersom det
viser seg at driften av banen ikke er i samsvar med
forutsetningene for tildeling av bidraget. Dette
gjelder eksempelvis dersom den dominerende
aktiviteten på banen ikke er i samsvar med DFS`
program.
13.330 Bidrag til kjøp, leie eller ekspropriasjon m.v. av banegrunn
1) Ved kjøp av banegrunn kan det ytes bidrag
med inntil halvparten av kjøpesummen, som
en engangsutbetaling eller som et årlig bidrag
fordelt over inntil fem år. Skytterstyret avgjør
utbetalingsmåten ut fra bidragets størrelse og
budsjettsituasjonen. Utbetaling skjer mot tinglyst skjøte, med skytterlaget som eier.
2) Ved leie av banegrunn kan det gis årlig bidrag.
Skytterlaget betaler en egenandel på kr
10 000,-, mens overskytende refunderes med 50
%. Bruksrettsavtalen må gjelde for minimum 40
år fra søknadstidspunktet og være tinglyst, med
skytterlaget som rettighetshaver.
3) Ved ulempeserstatning overfor grunneiere
gjelder pkt. 13.330 1) så langt det passer.
4) Ved ekspropriasjon kan det ytes bidrag med
inntil halvparten av ekspropriasjons-erstatningen. Videre ytes det full refusjon av utgifter til
begge parters advokatbistand samt til rettsomkostninger. Forutsetningen for bidrag i ekspropriasjonssaker er at saken på forhånd er klarert
av Skytterstyret.
13.340 Ordinært banebidrag
1) Ordinært banebidrag kan ikke ytes til samme
bane oftere enn hvert 20. år, og ikke overstige
50 % av omkostningene.
2) Til søknad om bidrag til hovedreparasjon eller
ombygging skal DFS` sjekkliste for sikkerhets
inspeksjon av skytebane vedlegges. Sjekklista
skal være fullstendig utfylt og underskrevet av
samlagets skytebanekontakt eller annen kvalifisert person utpekt av Skytterstyret, etter fysisk
inspeksjon av banen sammen med skytterlaget.
Skytterlagets representant ved befaringen
skal også underskrive på sjekklista. Dersom
søknaden gjelder andre tiltak enn sikkerhetsmessig
utbedring, kan ikke tilsagn om bidrag gis dersom sjekklista viser at banen har vesentlige
sikkerhetsmessige mangler. I slike tilfeller kan
skytterlaget søke ordinært bidrag til den
nødvendige sikkerhetsmessig utbedring. Skytterstyret avgjør konkret i det enkelte tilfelle hva
som anses som vesentlig sikkerhetsmessig mangel. Disse bestemmelsene gjelder uavhengig
av eventuell formell sikkerhetsgodkjenning fra
politiet.
3) Skytterstyret fastsetter bidragssatser hvert år,
med virkning for hele påfølgende kalenderår.
Ved nybygging ytes bidrag med det dobbelte
av satsen for ombygging/hovedreparasjon.
Med nybygging forstås at alle bygninger og
innretninger bygges fysisk nytt fra grunnen av,
og at dette av Skytterstyret anses som den mest
hensiktsmessige løsning. Skytterstyret avgjør
med endelig virkning hva som i det enkelte
tilfelle skal regnes som nybygging i forhold til
ombygging.
4) Ved samarbeid mellom flere skytterlag om
nybygging, ombygging eller hovedreparasjon av skytebane kan det gis ordinært bidrag
til hvert av lagene. Det samlede tilskudd må
ikke overstige 50 % av godkjente kostnader.
Det kreves samarbeidsavtale mellom lagene.
Avtalen må sikre samarbeidende lag likeverdig
bruksrett til banen for minimum 40 år. Det
må foreligge et reelt behov for og ønske om
samarbeid om bane, og dette må anbefales
av samlaget. Skytterstyret avgjør med endelig
virkning om vilkårene for bidrag til flere skytterlag er tilstede.
5) Eventuelt samarbeid mellom skytterlag og
andre brukere skal organiseres og formaliseres i
samarbeid med samlaget og Skytterkontoret.
6) Planer og retningslinjer for bygging eller
ombygging av skytebaner skal vedtas av skytterlagets årsmøte og godkjennes av samlagsstyret.
Side 13-3
13
13.350 Bidrag til kjøp av elektronisk målmateriell
Bidrag kan etter søknad bli gitt til kjøp/etablering
av elektronisk målmateriell i Stang- og felthurtigskyting. Skytterstyret kan fastsette nærmere retningslinjer og en øvre grense for beløpets størrelse
i hvert enkelt tilfelle.
13.360 Teknisk og juridisk bistand
Skytterlag kan, når Skytterstyret finner det påkrevet, ytes teknisk og juridisk bistand, innenfor
rammene av bevilgede midler. Henvendelse om
slik bistand må rettes til Skytterkontoret før sak
igangsettes eller oppdrag gis.
For teknisk bistand til utarbeidelse av regulerings
planforslag gis bidrag med inntil kr 50.000 i den
enkelte sak.
For juridisk bistand kan det kreves egenandel med
50 % av faktisk kostnad. Maksimal egenandel er
likevel kr 10.000,- i den enkelte sak.
13
13.370 Framgangsmåten ved søknad om
ordinært banebidrag
13.371 Søknaden stiles til Skytterkontoret og
sendes samlagets skytebanekontakt
I saker som gjelder hovedreparasjon eller ombygging bestemmer skytebanekontakten, i samråd
med
skytterlaget, tid for fysisk sikkerhetsinspeksjon av
banen, jfr pkt 13.340 2). Etter gjennomført inspeksjon videresendes søknaden, sammen med sjekkliste for sikkerhetsinspeksjon i samsvar med pkt
13.340 2) og skytebanekontaktens uttalelse, til
Skytterkontoret. Dersom skytebane-kontakten ikke
kan foreta sikkerhetsinspeksjon i rimelig tid etter at
søknad er mottatt, skal Skytterkontoret snarest
mulig orienteres om dette. Skytterkontoret sørger
da for at inspeksjon ved kvalifisert personell blir
gjennomført.
Søknader som gjelder nybygging sender skytebanekontakten, sammen med sin uttalelse, til
Skytterkontoret snarest mulig.
Det kan i tillegg fra Skytterkontoret kreves uttalelse
fra samlagsformannen. Søknaden behandles ikke
før de nødvendige uttalelser foreligger.
13.372 Vedlegg til søknad om ordinært banebidrag:
a) Ved nybygging: Oversikt over medlemmene
i det kommunale skytebaneutvalget, jfr
skytebanelovens § 2. Ved hovedreparasjon eller
ombygging kreves ikke slikt skytebaneutvalg.
Side 13-4
b) Ved nybygging eller ombygging: Utskrift av
skytterlagets årsmøtevedtak angående nybygging eller ombygging.
c) Ved hovedreparasjon eller ombygging: DFS´
sjekkliste ved sikkerhetsinspeksjon av skytebane,
i samsvar med pkt 13.340 2).
d) Beskrivelse av baneanleggets tilstand på
søknadstidspunktet. Videre detaljert beskrivelse
av hvilke arbeider som er utført eller planlegges
utført samt framdriftsplan for gjenstående
arbeider.
e) Spesifisert kostnadsoverslag og finansieringsplan.
f ) Ved nybygging eller ombygging: Politiets
sikkerhetsmessige godkjenning av planene, jfr
gjeldende sikkerhetsforskrifter. Ved hoved
reparasjon kreves ikke slik sikkerhetsmessig
forhåndsgodkjenning.
g) Ved nybygging eller ombygging: Byggetillatelse. Ved hovedreparasjon: Kommuneplanens
arealdel, reguleringsplan for skytebanen eller
uttalelse fra kommunens tekniske etat om
banens plassering i forhold til kommunale
arealplaner.
h) Skjøte, utskrift av ekspropriasjonsskjønn, feste
kontrakt eller bruksrettsavtale som sikrer varig
eller minimum 20 års bruksrett fra søknadstidspunktet for ordinært bidrag til hovedreparasjon eller ombygging. Ved nybygging kreves 40
års bruksrett. Skjøte, festekontrakt eller bruksrettsavtale må være tinglyst.
i) Kart (økonomisk kartverk, målestokk 1:5000),
hvor skytebanen samt nærliggende bebyggelse
framgår. Kartet må minimum dekke et område
med radius
1 km fra standplass.
j) Ved nybygging: Støytillatelse fra fylkesmannen.
Ved ombygging eller hovedreparasjon: Melding
til fylkesmannen i henhold til gjeldende retningslinjer for skytebanestøy.
13.380 Ferdig utbetaling av ordinært bane
bidrag
1) Søknad om ordinært banebidrag kan sendes
hele året i samsvar med gjeldende bestemmelser, men for å komme i betraktning for
utbetaling påfølgende år må komplett og ferdig
søknad eller dokumentert ferdigmelding sendes
samlagets skytebanekontakt innen 1. oktober.
Skytebanekontakten sender aktuelle søknader
med sin uttalelse til Skytterkontoret innen 1.
november. Avklaring av hvilke saker som kommer til utbetaling påfølgende år vil skje i forbindelse med budsjettbehandlingen i desember.
13.500 Delegering av myndighet
Myndighet som i ovenstående bestemmelser er
tillagt Skytterstyret kan delegeres til Skytterkontoret, med unntak av pkt. 13.400 ovenfor.
2) Bidraget utbetales når arbeidene er fullført, og
følgende – via samlagets skytebanekontakt – er
oversendt Skytterkontoret:
- politiets sikkerhetsmessige ferdiggodkjenning
- DFS´ sjekkliste ved sikkerhetsinspeksjon av
skytebane, i samsvar med pkt 13.340 2), som
viser at det ikke foreligger vesentlige sikkerhetsmessige mangler
- uttalelse fra samlagets skytebanekontakt
- kostnadssammendrag, attestert av lagets
leder og kasserer
Skytterkontoret kan i tillegg kreve uttalelse fra
samlagslederen.
Dersom budsjettsituasjonen i særlige tilfelle skulle
tilsi det kan utbetaling av bidrag måtte utsettes
eller fordeles i rater.
3) Skytterlag som mottar ordinært banebidrag
plikter å vedlikeholde banen.
4) Tilsagn om ordinært banebidrag faller automatisk bort dersom nødvendig dokumentasjon
for ferdig utbetaling ikke foreligger ved Skytterkontoret innen fem år etter dato for tilsagn.
Før det eventuelt kan utbetales bidrag må det i
slike tilfeller fremmes ny søknad i samsvar med
pkt. 13.370.
13
13.390 Forskudd på ordinært banebidrag
Etter søknad fra skytterlaget og anbefaling fra
samlagsformannen og samlagets skytebanekontakt kan det, dersom nødvendige tillatelser foreligger og Skytterstyret finner det forsvarlig, utbetales
forskudd med inntil halvparten av aktuelt bidrag.
13.400 Ekstraordinært banebidrag
Skytterstyret kan, innenfor rammen av bevilgede
midler, i unntakstilfelle tildele ekstraordinære
banebidrag til skytterlag som etter grunngitt
søknad dokumenterer særskilt behov for rask
bistand. Slik søknad stiles til Norges Skytterstyre og
sendes samlagsformannen, som gir sin uttalelse
og videresender søknaden til Skytterkontoret.
Dersom Skytterkontoret finner søknaden ufullstendig eller åpenbart uaktuell for tildeling, sendes
søknaden i retur. Slik avvisning kan påklages til
Skytterstyret. Eventuelt avslag fra Skytterstyret kan
ikke påklages.
Side 13-5
14. SPONSORAVTALER
Innhold kap. 14
14.100 Regler for avtaler om støtte til DFS
fra næringslivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14-1
14.110 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14-1
14.120 Pool-avtaler . . . . . . . . . . . . . . . 14-1
14.130 Andre samarbeidsavtaler . . . 14-1
14.140 Reklame . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14-2
14.150 Kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14-2
14.160 Overtredelse . . . . . . . . . . . . . . . 14-2
Kompetanse:
Endringer kan foretas av Skytterstyret.
14.100 Regler for avtaler om støtte til DFS fra
næringslivet
14.110 Generelt
1. DFS skal til enhver tid påse at organisasjonen tar
vare på sin frie stilling og ikke på noen måte
kommer i avhengighetsforhold til den som yter
økonomisk støtte. Avtale kan ikke inneholde
bestemmelser som bryter med DFS’ alminnelige
regelverk eller er egnet til å skade skyttersakens
anseelse. Alle avtaler om støtte til DFS skal følge
disse regler. Bestemmelse om dette skal inntas i
selve avtalen og kopi av reglene skal vedlegges
avtalen som bilag som signeres av partene.
2. Avtale om økonomisk støtte kan bare inngås av
følgende organisasjonsledd:
Norges Skytterstyre, DFSU, DFS/SFU, skyttersamlag og skytterlag. Avtale om støtte fra
næringslivet/enkeltpersoner kan ikke inngås
av medlemmer av lag tilsluttet DFS. Medlemmer kan heller ikke motta økonomisk støtte
fra næringslivet/enkeltpersoner, det være seg
direkte tilskudd, spesielle rabatter eller noen
form for subsidiering av f.eks. utstyr, forbruksmateriell eller reisestøtte.
3. De organisasjonsledd som inngår avtale om
økonomisk støtte skal utarbeide detaljerte
regler for bruk av midlene. Midlene kan bare
brukes til støtte til spesielle arrangementer,
subsidiering av ammunisjon, finansiering av
felles reiser for lagets medlemmer til stevner
og til premiering og skal således komme den
samlede medlemsmasse til gode. Midlene kan
også benyttes til påkostninger for eksisterende
anlegg dersom slike påkostninger ikke dekkes
gjennom bidragsreglene i DFS. Norges Skytterstyre kan godkjenne tiltak som ikke er nevnt
i dette punkt.
4. Det organisasjonsledd som inngår avtale står
ansvarlig for alle økonomiske forhold og
forpliktelser som for øvrig følger av avtalen.
Avtalen er ikke bindende for andre enn ved
kommende organisasjonsledd.
5. Det er ikke adgang til å avtale bruk av enkeltperson/lag i reklamesammenheng uten at vedkommende skriftlig har samtykket. Enkeltperson
kan ikke tilstås kompensasjon for medvirkning
i reklameøyemed. Enkeltperson kan ikke pålegges å benytte utstyr påført reklame, se dog pkt.
14.120.2 - siste ledd.
6. Produsent/leverandør kan ikke gjennom avtale
binde den enkelte skytter til å benytte bestemt
utstyr.
7. DFS kan ikke brukes for å oppnå avtaler,
annonnsekontrakter og/eller andre fordeler
hvis det økonomiske utbytte i hovedsak tilfaller
andre.
8. Avtalemotpart eller ansatt hos slik, som er
medlem av lag tilsluttet DFS, er valgbare til
tillitsverv. Vedkommende er dog i sitt tillitsverv
inhabil ved behandling av selve avtalen, regler
for bruk av midlene eller saker som har tilknytning til dette.
14.120 Pool-avtaler
1. Det er bare Norges Skytterstyre som kan inngå
pool-avtale. Ved poolavtale forstås avtale mellom DFS og flere bidragsytere med formål å
finansiere utstyr, treninger og reiser.
2. For bruk av midlene utarbeides særskilte regler,
basert på nærværende regler samt prinsippene
i DFS’ alminnelige regelverk. Reglene skal i
tillegg inneholde bestemmelser om:
- Poolen skal ha et styre som består av representanter for Norges Skytterstyre, produsent/
leverandør og de aktive.
- Alle økonomiske oppgjør skal skje direkte
mellom DFS og den enkelte produsent/
leverandør.
- De midler som mottas i henhold til poolavtale
skal holdes på egen konto. Det skal føres eget
regnskap som forelegges for Skyttertinget i
revidert stand.
- Bruk av bestemt utstyr og/eller utnyttelse av
dette i den enkelte produsent/leverandørs
reklame.
14.130 Andre samarbeidsavtaler
1. I samarbeidsavtaler vedrørende bingo, lotterier,
messer, utstillingsarrangementer, trykksaksproduksjon e.l. skal vedkommende organisasjonsledd stå som ansvarlig arrangør. Det er ikke
adgang til å gi avtalemotpart som er teknisk
Side 14-1
14
arrangør (firma eller enkeltperson), rett til å
opptre utad på DFS’ vegne. Slike avtaler skal
inneholde bestemmelser som garanterer vedkommende organisasjonsledd en avtalt prosent
av bruttoinntekten.
2. Organisajonsleddet skal ha full og løpende
adgang til alle regnskaper, herunder kontroll
med alle forretningsmessige tiltak.
14.140 Reklame
1. Reklame kan plasseres på skytebaneområdet
under forutsetning av at den ikke strider mot
gjeldende sikkerhetsforskrifter. Skytterstyret
kan for utstyr på skytteren fastsette regler
for reklame, herunder om størrelse av firma/
produktnavn. Det skal likevel vises varsomhet
med omfang av reklame slik at denne ikke virker
forstyrrende eller skjemmende på skytebanen
eller enkeltutøvere.
2. Firma/produktnavn må ikke brukes i navnet til
offisielle mesterskap på lags-, samlags-, landsdels- eller landsnivåer. For øvrig må det vises
tilbakeholdenhet med å benytte firma- eller
produktnavn som arrangementsnavn.
3. Det gjelder egne regler for reklame i forbindelse
med landsskytterstevner, uavhengig av hva som
ellers måtte være avtalt.
4. Dersom hensynet til NRK/Fjernsynet krever det
kan all reklame, herunder firma/produktnavn,
midlertidig fjernes. Organisasjonsleddet høyere
enn det som har inngått avtalen kan treffe bindende avgjørelse om et slikt midlertidig tiltak.
14
14.150 Kontroll
1. Avtaler som skytterlag inngår og regler disse
utarbeider for bruk av midlene skal straks de
foreligger, sendes vedkommende skyttersamlag.
2. Avtaler som skyttersamlag, DFSU, DFS/SFU
inngår eller regler som disse utarbeider for
bruk av midlene skal straks de foreligger sendes Norges Skytterstyre. Reglene for bruk av
midlene skal godkjennes av Norges Skytterstyre.
14.160 Overtredelse
1. Avtale som er inngått i strid med disse regler er
ikke bindende for vedkommende organisajonsledd.
Side 14-2
15. STRAFFEBESTEMMELSER, DOPINGREGLER, DOMS- OG APPELLUTVALG
Innhold kap 15
15.100 Generelle straffebestemmelser . . . . . . 15-1
15.200 Doping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15-2
15.300 Saksbehandlingen ved ileggelse
av straff. Doms- og Appellutvalg . . . . . 15-2
Kompetanse:
Endringer foretas av Skyttertinget.
15.100 Generelle straffebestemmelser
§ 1 Virkeområde
Straffebestemmelsene gjelder for alle som er
medlem av skytterlag tilsluttet DFS.
§ 2 Straffebelagte handlinger
Følgende handlinger er straffebelagte:
a) Brudd på grunnreglene eller andre bestemmelser gjeldende innenfor Det frivillige Skyttervesen, herunder vedtak truffet av organ
innenfor Det frivillige Skyttervesen samt sikkerhetsbestemmelser
b)Å ikke etterkomme lovlige pålegg fra organer
innenfor Det frivillige Skyttervesen
c) Økonomiske misligheter
d) Annen uredelig opptreden
e) Rettsstridig vold
f ) Påvirket av alkohol og/eller rusmidler tilsvarende en alkoholkonsentrasjon i blodet på mer
enn 0,2 promille under konkurranse eller trening
g) Overtredelse av reglene om doping, jfr pkt
15.200
h) Annen opptreden som er egnet til å skade skyttersportens anseelse.
i) Medvirkning straffes på samme måte
§ 3 Straffer
De straffer som kan idømmes er:
a) Irettesettelse
b)Tap av rett til å ha tillitsverv. Med tillitsverv
menes både valgte og oppnevnte verv
c) Tap av rett til å delta i konkurranser og organisert trening (utelukkelse)
d) Tap av medlemskap og derav følgende rettigheter (eksklusjon)
Straff etter bokstavene b) til d) kan idømmes for en
begrenset tid eller for alltid. Ved idømt eksklusjon
og/eller utelukkelse skal eventuell utholdt suspensasjonstid gå til fradrag.
Overtredelse av reglene om doping straffes etter
de særskilte bestemmelser i 15.200.
§ 4 Skyldkrav
For å kunne dømmes for overtredelse av bestemmelsene i § 2 må det foreligge forsett eller uaktsomhet, jfr. likevel kap15.200 § 4 første ledd.
§ 5 Dekning av saksomkostninger/
oppnevning av forsvarer
Som hovedregel skal partene i en straffesak dekke
sine egne omkostninger tilknyttet saken.Dersom
anmeldte helt eller delvis frifinnes, kan domsinstansen tilkjenne saksomkostninger.Tilsvarende
kan domfelte i særlige tilfeller pålegges å dekke
saksomkostninger. Når særlige grunner taler for
det, kan domsinstansen oppnevne og bekoste
forsvarer og sakkyndig.
Utgifter til saksomkostninger og oppnevnt forsvarer dekkes i den utstrekning de er rimelige og
nødvendige.
Honorarberegning for advokat skjer etter de
samme regler som gjelder offentlig oppnevnt forsvarer for de ordinære domstoler.
Domsutvalget, eventuelt Appellutvalget godkjenner honorarenes størrelse.
Domsutvalgets fastsettelse av honorar til oppnevnt forsvarer kan påklages særskilt til Appellutvalget innen 14 dager etter at vedkommende er
blitt kjent med avgjørelsen.
Nødvendige utgifter til vitner erstattes kun når
disse er innkalt av domsinstansen. Utgifter til sakkyndige erstattes kun når disse er oppnevnt av
domsinstansen og utgiftene anses som rimelige.
15.200 Doping
§ 1 Virkeområde
Reglene i dette kapittel gjelder for en hver utøver
som deltar i konkurranser i regi av skytterlag
tilsluttet DFS. I tillegg gjelder
reglene i kapittel 15.100 så langt de passer.
§ 2 Definisjon av doping og regelbrudd
Følgende anses som brudd på bestemmelsene
om doping:
a)Bruk eller tilstedeværelse av forbudt stoff i
henhold til WADA`s liste under konkurranser,
uavhengig av tidspunkt for når det forbudte
stoff er inntatt.
b)Å unnlate å møte til pålagt dopingkontroll,
nekte å avgi dopingprøve eller på annen måte
unndra seg dopingkontroll.
c)Å forfalske, forbytte eller ødelegge en dopingprøve.
d)Å avgi falsk forklaring eller gi uriktige eller villedende opplysninger.
Oppdatert informasjon over forbudte stoffer på
WADAs liste forefinnes på www.antidoping.no.
Side 15-1
15
Tilstedeværelse av stoff som står på WADAs liste
over forbudte stoffer, unntatt betablokker, anses
ikke som brudd på disse bestemmelser dersom
det legges frem legeattest som dokumenterer at
midlet er nødvendig som ledd i medisinsk behandling. Legeattest skal framvises senest 3 dager
etter det aktuelle stevnets slutt hvor dopingprøve
er avlagt.
Tilstedeværelse av betablokker anses som brudd
på dopingbestemmelsene uavhengig av om det
framlegges legeattest.
Dersom betablokker er foreskrevet av lege, gjelder
ikke forbudet ved konkurranser som bare er åpne
for ett skytterlags medlemmer og heller ikke for
noen som skyter i klasse Aspirant, Rekrutt, eldre
rekrutt, 1, 2, V55, V65 og V73. Forbudet gjelder
likevel skyttere i klasse V55 eller 2 som kvalifiserer
seg til finale i NM felt, landsdelskretsstevne i felt og
samlagsstevne i felt.
Hvis det i dopinganalysen blir gjort sporfunn av
betablokkere i kombinasjon med bruk av vanndrivende middel (Diuretica), er dette å regne som
en positiv prøve selv om grenseverdiene for funn
av betablokkere ligger under akseptert minimumsnivå.
For skyttere som tilhører klasse 3-5 kan det ikke gis
noen form for dispensasjon fra disse regler, heller
ikke ved å tillate deltakelse i veteranklasser der
alder ikke er oppnådd.
15
§ 3 Dopingkontroll
Dopingkontroll kan iverksettes ved alle
konkurranser og for alle skyttere som er medlem
av lag tilsluttet DFS uavhengig av alder, kjønn og
skyteklasse og dessuten på andre som gis tillatelse
til å skyte innen DFS. Kontroll består i at skytteren
må avgi en viss mengde urin under oppsikt av
den/de som er ansvarlig for gjennomføringen
av kontrollen.
Omfanget av kontrolltiltakene bestemmes av
Norges Skytterstyre. Skytterkontoret er ansvarlig
for at nødvendige kontrolltiltak blir gjennomført.
De er også ansvarlig for å utpeke kontrollpersoner
som uavhengig av Skytterkontoret skal besørge
fysiske prøvetakinger i forbindelse med stevner.
Ved prøvetaking skal kontrolløren bistås av en kontrollgruppe på stedet som skal bestå av en kvinne
og en mann og som skal utpekes av arrangørlaget.
Arrangørlaget skal varsles om kontroll med minst
1 dags frist.
De personer som er involvert i eller er kjent med
prøvetakingen har taushetsplikt.
Arrangøren er ansvarlig for å stille de nødvendige
fasiliteter til disposisjon for prøvetakingen.
§ 4 Skyldkrav
Bruk eller tilstedeværelse av forbudt stoff i utøvers
Side 15-2
kropp anses som brudd på bestemmelsen i § 2a)
med mindre det føres bevis for at skytteren er uten
skyld i regelbruddet.
For å kunne dømmes for brudd på § 2 b) – d) må
det foreligge forsett eller uaktsomhet.
Manglende kjennskap til dopingbestemmelsene
er ikke straffebefriende eller straffenedsettende.
§ 5 Sanksjoner
For brudd på bestemmelsene i § 2 skal idømmes
to års utelukkelse, dog slik at bruk eller tilstedeværelse av andre stoffer enn betablokkere kan
gi lavere straff.
Foreligger særlig skjerpende omstendigheter
kan det idømmes utelukkelse for inntil 4 år. Slik
skjerpelse kan unngås dersom utøver eller person
tilstår uten opphold etter at varsel om regelbruddet er gitt.
Dersom det føres bevis for at regelbruddet skyldes ubetydelig utvist skyld, kan ilagt utelukkelse
reduseres til under laveste angitte utelukkelsestid.
Utelukkelse omfatter tap av retten til å delta i
konkurranser og organisert trening, samt retten til
å ha valgte og oppnevnte tillitsverv.
I særlige tilfeller, eksempelvis av sosiale grunner,
kan Domsutvalget eller Appellutvalget velge å
unnta retten til å delta i organisert trening fra ilagt
utelukkelse.
Brudd på bestemmelsene i § 2 skal medføre
tap av premier, mesterskap og resultater fra alle
konkurranser i stevnet.
Med mindre det anses som urimelig, taper også
utøver premier, mesterskap og resultater oppnådd
i tiden etter regelbruddet og frem til ilagt suspensjon eller utelukkelse trer i kraft.
§ 6 Flere regelbrudd
Ved gjentagelse kan utelukkelse idømmes for lengre perioder enn det som fremgår av § 5.
§ 7 Offentliggjøring
Ved fellende dom skal navnet på skytteren og
domskonklusjonen offentliggjøres.
Inntil fellende dom foreligger skal informasjon om
positiv dopingprøve som hovedregel ikke offentliggjøres med mindre dette anses nødvendig for å
hindre at mistanke om doping rammer uskyldige.
15.300 Saksbehandlingen ved ileggelse av
straff.Doms- og Appellutvalg
§ 1 Anmeldelse
Skytterstyret kan anmelde til Domsutvalget ethvert brudd på bestemmelsene i kapitel 15.100 som
ikke er behandlet av det lokale skytterlag.Videre
skal Skytterkontoret anmelde ethvert brudd på
bestemmelsene i kapittel 15.200 til Domsutvalget.
For brudd på bestemmelsene i 15.200 § 2 a, skal
Skytterkontoret først anmelde dette når positiv
B-prøve også foreligger. Hvis utøver ikke ønsker
B-prøve analysert, skal anmeldelsen skje når dette
er avklart. Utøver skal gis rimelig tid til å bestemme
om B-prøve ønskes analysert.
Påtale ved overtredelse av kap 15.200 skjer ved
oversendelse av prøveresultater og eventuelle
øvrige dokumenter til DFS Domsutvalg. DFS faste
advokat skal fremme saken for Domsutvalget og
eventuelt møte i muntlig forhandling for utvalget.
Han er bemyndiget til å nedlegge for utvalget den
påstand som anses riktig ut fra saksdokumentene,
eventuelt på grunnlag av bevisføring og argumentasjon i muntlig høring.
§2 Domsutvalgets behandling
Ved mottak av anmeldelse etter § 1 skal Domsutvalget sende anmeldelsen snarest mulig og
senest innen to uker i rekommandert brev til
den anmeldte, som gis frist på minst tre uker til å
komme med sine bemerkninger (som bør være
skriftlige) til den inngitte anmeldelse. Samtidig
gjøres anmeldte oppmerksom på at saken kan bli
avgjort på grunnlag av den inngitte anmeldelse,
dersom anmeldte unnlater å framkomme med
sine bemerkninger innen den fastsatte frist. Saken
skal utredes nøye før den blir avgjort.
Domsutvalget avgjør selv om det kan treffes
avgjørelse på grunnlag av skriftlige innlegg eller
om det skal holdes muntlig høring.Ved muntlig
høring skal DFS faste advokat og den anmeldte
selv være til stede samtidig og begge redegjøre
for sine standpunkter.Dersom det føres vitner skal
begge parter ha anledning til å stille spørsmål til
disse.
Den anmeldte har anledning til å la seg bistå av
advokat eller annen medhjelper under et hvert
trinn av saken.
§3 Domsutvalgets avgjørelse
Domsutvalgets avgjørelse skal treffes i lukket
møte. Avgjørelsen, som skal inneholde begrunnelse og konklusjon, skal utformes skriftlig.
Avgjørelsen skal sendes skytteren og DFS sin faste
advokat i rekommandert brev. Det skal samtidig
underrettes om adgangen til å begjære avgjørelsen overprøvd av DFS’Appellutvalg.
§4 Overprøving av
Domsutvalgets avgjørelse
Så vel skytteren som Skytterstyret v/DFS faste
advokat kan begjære overprøving av Domsutvalgets avgjørelse. Fristen er fire uker fra mottagelsen
av Domsutvalgets avgjørelse.
Begjæringen sendes Appellutvalgets leder som
snarest sørger for å oversende begjæringen til den
annen part med tre ukers frist for uttalelse.
For øvrig gjelder reglene i § 1-3 så langt de passer.
§5 Straff for skytterlagets medlemmer
Det enkelte skytterlag kan vedta straff for sine
medlemmer i samsvar med reglene i § 5-3 i kapittel 1.500 Lover for skytterlag, dog ikke straff for
doping. Eventuelt tap av tillitsverv eller medlemskap vil i så fall gjelde tillitsverv/medlemskap i
skytterlag.
Dersom straffen innebærer eksklusjon eller tap av
retten til å ha tillitsverv i skytterlaget, kan domfelte
bringe saken inn for Appellutvalget hvor saksbehandlingen skjer i samsvar med bestemmelsene i
§ 4, jfr. § 1-3.
§6 Habilitet
Ingen kan være med på avgjørelse som selv har
interesse i saken, har inngitt anmeldelse eller vært
med på behandlingen av saken på noe tidspunkt
eller på forhånd offentlig har gitt sin oppfatning av
saken til kjenne.
§7 Suspensjon
Når straff for overtredelse av §2 eller av pkt.15.200
kan komme på tale, kan vedkommende skytterlags styre eller Skytterstyret beslutte at vedkommende suspenderes dersom dette finnes påkrevet.
Suspensjon er ikke straff, men en midlertidig
forføyning som gjelder så lenge saken er til behandling.
I suspensjonstiden kan det bestemmes tap av de
rettigheter som kan tapes ved straff.Den som blir
suspendert skal straks underrettes skriftlig om
suspensjonen.
Dersom et skytterlagsmedlem er under suspensjon når saken bringes inn for skytterlagets
årsmøte eller domsutvalget, blir suspensjonen
automatisk forlenget inntil årsmøtevedtak eller
Domsutvalgets vedtak foreligger.
En ilagt suspensjon faller under enhver omstendighet bort dersom avgjørelse i saken ikke foreligger innen tre måneder fra suspensjonen ble ilagt.
§8 Ikrafttredelse
En avgjørelse om ilagt straff trer i kraft så snart
vedkommende er gjort kjent med den og står
ved makt selv om avgjørelsen blir brakt inn til
overprøving, med mindre Appellutvalget vedtar
noe annet.
Det samme gjelder avgjørelser som er truffet i
forbindelse med straffesaker og som ikke anses
som straff.
§9 Doms- og Appellutvalgets
sammensetning
Domsutvalget skal bestå av leder, nestleder og ett
medlem med to varamedlemmer. Appellutvalget skal bestå av leder, nestleder og ett
medlem med to varamedlemmer.
§10 Gjenopptakelse
Til fordel for den som er ilagt straff, kan en sak
som ellers er endelig avgjort gjenopptas når det
framkommer opplysninger som man antar ville
ha medført et annet resultat. En begjæring om
gjenopptakelse skal være skriftlig og inneholde en
Side 15-3
15
begrunnelse for hvilke omstendigheter som ikke
antas å ha vært kjent for avgjørelsesinstansen da
straffen ble ilagt.
Begjæringen sendes den instans som sist har
avgjort saken. Blir begjæringen om gjenopptakelse avslått, kan avslaget overprøves dersom
begjæringen er framsatt overfor Domsutvalget.
Er begjæringen framsatt overfor Appellutvalget og avslått, kan avgjørelsen ikke overprøves.
Gjenopptakelsessaken behandles som ny sak etter
saksbehandlingsreglene foran.
§11 Benådning
Norges Skytterstyre kan etter søknad, når særlige
omstendigheter taler for det, gi benådning.Vedtak
om benådning krever enstemmighet.
16. BIDRAGSORDNINGER
Innhold kap. 16
16.100 Bidragsordninger i DFS . . . . . . . . . . . . . . 16-1
16.200 Dekning av reiseog oppholds
utgifter for Skyttertingsrepesentanter 16-1
Kompetanse:
Bidragssatser vedtas av Skytterstyret.
16.100 Bidragsordninger i DFS
I tillegg til bidrag til skytebaner, se kap. 13, gis
det også bidrag til organisasjonens drift og ulike
aktivitetstilskudd. Satsene vedtas årlig av Norges
Skytterstyre innenfor budsjettrammene.
Informasjon om gjeldende satser fås ved
henvendelse til Skytterkontoret eller på
www.dfs.no.
16.200 Dekning av reiseog oppholdsutgifter for Skyttertingsrepresentanter
Reiseutgifter
Dokumenterte reiseutgifter (eksempelvis flybilletter, togbilletter) fra hjemsted til tingsted og retur.
Bruk av egen bil dekkes med kr 2,00 pr km. Ved
bruk av egen bil skal kjørestrekningen beskrives.
Oppholdsutgifter – overnatting
2 overnattinger på enkeltrom på stevnehotell eller
andre overnattingssteder. Dersom dobbeltrom
benyttes må den enkelte betale prisdifferansen.
Dersom campingvogn eller annen overnatting
benyttes tilstås nattillegg etter bestemmelsene
i Statens reiseregulativ Det skal føres opp på reiseregningen hvordan den enkelte har overnattet.
Oppholdsutgifter – kost
Det utbetales kostgodtgjøring etter Statens reiseregulativ for inntil 3 døgn. Det skal gjøres fradrag
for gratismåltider (frokost på hotell 10 %, skyttertingslunsj 40 %, skyttertingsmiddag 50 %).
16
16.210 Kjøregodtgjørelse for sentralt tillitsvalgte
Kjøregodtgjørelse for medlemmer og varamedlemmer av Skytterstyret, samt medlemmer av sentrale verv/utvalg godtgjøres med kr 2,-/km.
Side 16-1
17. UNGDOMSARBEIDET
Innhold kap. 17
17.100 Instrukser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17-1
17.110 Den sentrale ledelse . . . . . . . . . . . . . 17-1
17.120 Landsdelskretsens
ungdomsutvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17-1
17.130 Skyttersamlagenes
ungdomsutvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . 17-2
17.140 Skytterlagenes
ungdomsutvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . 17-2
Kompetanse:
Regelverk angående hvilke ungdomsutvalg,
og sammensetningen av disse, vedtas av Skyttertinget. Øvrige bestemmelser kan vedtas av
Skytterstyret.
17.100 Instrukser
(Vedtatt av Skyttertinget 1973, revidert i 1978 og
2007) På Skyttertinget 2007 ble det vedtatt at ungdomssektoren også skal arbeide med rekruttering
av skyttere over 18 år, i tillegg til det ordinære
ungdomsarbeidet.
17.110 Den sentrale ledelse
1. Det frivillige Skyttervesen/Ungdomsutvalget
anvender som forkortelse DFSU.
2. Ungdomsutvalget består av 7 medlemmer,
hvorav 5 medlemmer med personlige varamenn velges av Skyttertinget. Det skal være
ett medlem fra hver landsdel. 2 medlemmer
oppnevnes av Forsvaret, hvorav den ene skal
oppnevnes av Heimeverns-staben. DFS’ ungdomskonsulent er utvalgets sekretær.
3. Utvalget er underlagt Norges Skytterstyre.
Generalsekretæren/Ass. generalsekretær og
utdanningssjefen skal varsles om og kan delta i
utvalgets møter. Utvalgets leder er medlem av
4. Funksjonstiden for de tingvalgte medlemmer
er 2 år, og det går ut henholdsvis tre og to.
Utvalgets leder og nestleder velges av Skyttertinget for 1 år om gangen blant de fem
tingvalgte medlemmer.
5. Utvalget leder ungdomsvirksomheten innen
DFS etter planer godkjent av Skytterstyret.
Utvalget skal planlegge arbeidet som omfatter:
a. ungdoms-og rekrutteringsaktiviteter (for alle
aldersgrupper)
b. andre tiltak til fremme for skyttersaken
Landsdelens representant der Landsskytterstevnet
avholdes, kan pålegges arbeid med å følge opp
planlegging og gjennomføring av disse mesterskapene.
6. Utvalget skal bidra til at det blir utarbeidet
program for ungdomsskyttere i DFS.
7. Landsdelenes representanter skal holde nær
kontakt med landsdelskretsutvalgene og
samlagsutvalgene i sin landsdel. De skal også
delta på regionale seminarer og andre større
møter i landsdelen, samt i størst mulig grad
delta og holde orientering på eksempelvis
ombudsmøter. De skal også holde seg orientert om Norges Skytterstyres og Skyttertingets
beslutninger. Forsvarets representant skal
videreformidle de beslutninger som tas i DFSU
til den/de som representanten rapporterer til
i Forsvaret.
8. Utvalget skal samarbeide med Heimevernet i
aktuelle saker. HV-representanten skal orientere
om saker videre i HV, og gjennom det arbeide
for å styrke samarbeidet mellom DFS og HV.
9. Utvalget skal arbeide for et godt forhold til tillitsvalgte for ungdomsvirksomheten i Sverige
og Danmark.
10. Innen 1. mars hvert år skal utvalget utarbeide
årsmelding for ungdomsvirksomheten som
forelegges Skytterstyret.
11. Innen 1. april hvert år skal utvalget sende
forslag til Skytterstyret om bevilgning til
ungdomsarbeidet. Forslaget skal gjelde for 2 år
fram i tiden.
12. Innen 15. oktober hvert år skal utvalget utarbeide et detaljert budsjett og møteplan for
neste års virksomhet. Budsjettet og planen
forelegges Skytterstyret til godkjenning.
13. Fortløpende saker av betydning som ikke er
med i de forelagte planer som Skytterstyret har
vedtatt, skal legges fram for Skytterstyret snarest mulig.
17.120 Landsdelskretsens ungdomsutvalg
1. Lederne i skyttersamlagenes ungdomsutvalg
innen de respektive landsdelskretser utgjør
kretsutvalget. Lederen i landsdelskretsenes styre
er ansvarlig for kretsutvalgets konstituering.
Lederen har ansvar for å skaffe og videreformidle
medaljer til landsdelskretsmesterskapene. Utvalget har ansvar for å påse at gjennomføring av
landsdelkretsstevnene for ungdomsklassene blir
gjennomført etter gjeldende regelverk. Melding
om valg sendes Skytterkontoret årlig innen 10.
januar.
2. Kretsutvalgene har til oppgave å koordinere
fellestiltak mellom samlagene innen de respektive landsdelskretser. I tillegg til de årlige
landsdelskretsstevner gjelder dette ungdomsrekrutteringssamlinger og treningsleirer, samt
annen form for instruksjon og lederopplæring,
herunder informasjon m.v.
Side 17-1
17
17.130 Skyttersamlagenes ungdomsutvalg
1. I medhold av Skyttertingets vedtak i 1963 skal
det i hvert samlag velges et ungdomsutvalg på
minst 3 medlemmer.
2. Leder og øvrige utvalgsmedlemmer velges på
samlagets ombudsmøte.
3. Utvalgets funksjonstid er 2 år. Det går ut
henholdsvis 2-1 hvert år.
4. Utvalget er underlagt samlagsstyret og skal
arbeide etter de retningslinjer og regler som til
enhver tid gjelder for ungdomsvirksomheten
innen DFS. Utvalget skal være samlagets binde
ledd til DFSU og skytterlagene. Utvalgets leder
er medlem av samlagets styre.
5. Utvalget skal utarbeide planer og opplegg for
ungdoms- og rekrutteringsvirksomheten innen
samlaget og medvirke til at disse blir satt i verk
samt sørge for koordinering i den utstrekning
det er formålstjenlig.
6. Utvalget skal spre opplysning om ungdomsog rekrutteringsarbeidet, sørge for økt instruksjonsvirksomhet i skytterlagene samt gi lagene
veiledning og hjelp i forbindelse med deres
arbeid.
7. Utvalget skal arbeide for at det innenfor samlagets økonomiske ramme blir satt av midler til
virksomheten.
8. Utvalget skal arbeide for at det blir arrangert
samlagsstevner og eventuelt andre åpne stevner for rekrutteringsskyttere.
9. Utvalget skal samarbeide med det aktuelle HVdistrikt i saker av felles interesse.
10. Utvalget skal sende nødvendige rapporter,
melding om valg m.v. til Skytterkontoret..
17
17.140 Skytterlagenes ungdomsutvalg
1. Innen skytterlagene skal det drives et organisert
ungdoms- og rekrutteringsarbeid. Ledelsen av
dette etableres alt etter lagenes størrelse, lokale
og geografiske forhold etc.
2. Skytterlagenes årsmøter etablerer denne ledelse
etter følgende to alternativer:
a. En ungdomsleder, med to års funksjonstid og
en instruktør som begge velges av årsmøtet.
Ungdomslederen skal være medlem av lagets
styre.
b. årsmøtet velger et ungdomsutvalg på minst
3 medlemmer. Funksjonstiden er 2 år. Det går
ut henholdsvis 2-1 hvert år. Utvalget er underlagt lagsstyret, men utvalgets leder skal være
medlem av lagets styre.
Ledelsen for ungdoms- og rekrutteringsarbeidet
i laget
3. -skal være lagsstyrets bindeledd til samlagets
ungdomsutvalg og skal arbeide etter de ret-
Side 17-2
ningslinjer som til enhver tid gjelder for ungdoms- og rekrutteringsvirksomheten innen DFS.
4. - skal utarbeide opplegg for ungdoms- og
rekrutteringsvirksomheten innen laget, sørge
for at det drives instruksjon, og søke samarbeid
med ungdoms-og rekrutteringsutvalget i nærliggende lag.
5. - må påse at skytterlagets styre avholder lagsmesterskap for ungdoms- og rekrutteringsskytterne. Det bør arrangeres lagkonkurranser med
nærliggende lag og avholde åpne stevner for
rekrutteringsskytterne i den utstrekning det
er mulig. Egne konkurranser for skoleungdom
(skoleskyting) og egne rekrutteringsskoler
(skyteskoler) bør arrangeres der forholdene
ligger til rette for det. Er det flere skoler innen
lagets distrikt, bør det arrangeres konkurranser
mellom skolene.
6. - skal samarbeide med det aktuelle HV-område i
saker av felles interesse.
7. - skal sende aktuelle rapporter til samlagets ungdomsutvalg innen den frist og på den måte det
blir gitt direktiv om.
18. SKIFELTSKYTING/SKOGSLØP MED
FELTSKYTING
Innhold kap. 18
18.100Instrukser.................................................................18-1
18.110 Generelt.............................................................18-1
18.120 Organisasjon ..................................................18-1
18.121 Det sentrale skifeltutvalg.................18-1
skifeltkontakt...........................................18-1
18.123 Skytterlagenes skifeltutvalg/
skifeltkontakt...........................................18-1
18.130 Instruks for DFS/Utvalget for skifelt..18-1
18.140 Instruks for skyttersamlagenes
skifeltutvalg/skifeltkontakt.....................18-2
18.150 Instruks for skytterlagenes
skifeltutvalg/skifeltkontakter.................18-2
Kompetanse:
Regelverk angående hvilke utvalg i skifelt og skogsløp med skyting, og sammensetningen av disse,
vedtas av Skyttertinget. Øvrige bestemmelser kan
vedtas av Skytterstyret.
18.100 Instrukser
18.110 Generelt
Inntil 1985 ble både ski- og skifeltskytingen
administrert av DFS. Etter at skiskytterne dannet
sitt eget forbund, har DFS intensivert arbeidet
med skifeltskyting. Arbeidet ble ivaretatt av et rådgivende utvalg fram til Skyttertinget 1990, da ble
Utvalget for skifeltskyting opprettet.
Utvalg og kontaktpersoner er oppnevnt på samlags- og lagsplan.
Fra og med 1993 er det innført skogsløp med
feltskyting på alle nivåer.
18.120 Organisasjon
18.121 Det sentrale skifeltutvalg
Det frivillige Skyttervesen/Utvalget for skifeltskyting (DFS/SFU) - har til oppgave under Norges
Skytterstyre å lede og koordinere skifeltskytingen i
Norge samt ivareta samarbeid med Sverige.
skifeltkontakt
Disse utvalg skal under respektive samlagsstyre
lede og koordinere den sivile skifeltskyting innen
vedkommende samlag, samarbeide med tilsvarende utvalg i andre samlag og være bindeledd til
skytterlagene (skytterlagenes skifeltskytterutvalg)
og det sentrale skifeltskytterutvalg (DFS/SFU).
18.123 Skytterlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakt
Disse utvalg har på sitt plan tilsvarende oppgaver
som nevnt for samlagenes skifeltskytterutvalg.
18.130 Instruks for DFS/Utvalget for skifelt
Denne instruks er godkjent av Norges Skytterstyre.
a. Det frivillige Skyttervesen/Utvalget for skifelt
skyting anvender som forkortelse DFS/SFU.
b. Utvalget for skifeltskyting (DFS/SFU) består
av 3 medlemmer med varamedlemmer samt
sekretær.
c. Skyttertinget velger 3 medlemmer for 2 år med
personlige varamedlemmer. Skytterkontoret
stiller sekretær. Denne har ikke stemmerett i
utvalget.
d. Skyttertinget velger leder og nestleder hvert år
blant utvalgets valgte medlemmer.
e. Minimum 1 og maksimum 2 av utvalgets
medlemmer stiller til valg hvert år.
f. Utvalgets oppgaver er å:
- påvirke DFS´ tillitsvalgte til aktivitet for skifelt
skyting som offisiell øvelse.
- finne arrangør for NM i skifelt og NM i skogsløp med skyting.
- bistå arrangør av NM med teknisk veiledning.
- fastsette terminliste for sesongen i god tid.
- legge forholdene til rette når det gjelder
anskaffelse av våpen, ammunisjon og utstyr
for øvrig.
- holde presse, radio og fjernsyn underrettet om
virksomheten.
- fremme budsjettforslag overfor Norges Skytterstyre for godkjenning.
- skrive årsmelding til Norges Skytterstyre.
g. Myndighetsområde:
- DFS/SFU forvalter de midler som tildeles
skifeltskytingen, sekretæren attesterer alle regninger.
- Midler som DFS/SFU selv makter å samle, skal
i sin helhet disponeres av DFS/SFU til beste for
skifeltskytingen.
- Sørge for uttak av representanter og ledere
som skal delta i konkurranser av internasjonal
art.
- Oppnevne representanter som skal kontrollere
opplegget og gjennomføringen av eventuelle
kvalifiseringsrenn og norgesmesterskap i
skifeltskyting og skogsløp med skyting.
- Ankesaker. DFS/SFU tar endelig avgjørelse i
nasjonale stevner.
Andre tvistemål som måtte oppstå skal legges
fram for vedkommende samlags skifeltskytterutvalg.
- Avgjørelser som de respektive utvalg måtte
fatte, kan ankes inn for DFS/SFU - og ellers
etter DFS’ regelverk.
h. Generalsekretæren skal varsles og kan delta i
utvalgets møter uten stemmerett.
i. Annet - sekretærens oppgaver:
- Sekretærens oppgaver begrenses til referat-
Side 18-1
18
funksjon for DFS/SFU sine møter som normalt
holdes på Skytterkontoret.
- Han ordner med faste trofeer og medaljer for
alle NM-arrangement i samarbeid med trofeansvarlig på Skytterkontoret.
- Budsjettansvar, herunder føre kontroll med
de midler som er stillet til disposisjon for
skifeltskytingen og attesterer alle regninger.
18
18
18.140 Instruks for skyttersamlagenes
skifeltutvalg/skifeltkontakt
1. I medhold av Skyttertingets vedtak bør det være
et skifeltutvalg eller en skifelt-kontakt i hvert
skyttersamlag. Skifeltkontakten retter seg etter
bestemmelsene nedenfor.
2. Utvalget skal bestå av 3-5 medlemmer. Ett
medlem kan oppnevnes av Forsvaret. De øvrige
medlemmer velges på ombudsmøtet. Funksjonstiden er 2 år.
3. Utvalget har til oppgave å lede og koordinere
arbeidet med skifeltskytingen i samlaget og skal
være samlagets bindeledd til det sentrale utvalg
(DFS/SFU) og skytterlagene.
4. Utvalget skal disponere de midler som blir satt
av til skifeltskyting i samlaget, og avlegge regnskap herfor.
5. Utvalget skal spre opplysning om skifeltskyting,
aktivisere skytterlagene og gi lagene veiledning
og hjelp i forbindelse med trening, konkurranser,
ammunisjon, våpen, utstyr m.v.
6. Utvalget skal søke samarbeid med samlagets
ungdomsutvalg, skifeltskytterutvalg i tilgrensende samlag, samt Forsvaret, herunder i
første rekke
Heimevernet, på de områder hvor det kan være
tale om felles interesser. Dette vil gjelde så vel
rekruttering, treningssamlinger og instruktørkurser som stevnearrangementer.
7. Utvalget skal, i samarbeid med skytterlagene,
sette opp og i god tid kunngjøre samlagets
terminliste over stevner i skifeltskyting og
skifeltsprint. Stevner som ønskes oppført på
terminlisten over de større, åpne renn, iberegnet
de nasjonale mesterskap, meldes inn til DFS/SFU
innen fastsatt frist.
8. Utvalget skal registrere og anskaffe skifeltmerker.
9. Utvalget skal utarbeide årsmelding som sendes
samlaget og DFS/SFU til de tider og i den form
som det blir gitt direktiv om.
10. Instruksen ble gjeldende fra 1. januar 1991.
Side 18-2
18.150 Instruks for skytterlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakt
1. Det bør nedsettes et skifeltutvalg i hvert skytterlag. Der det er mest praktisk oppnevnes det en
skifeltkontakt. Skifeltkontakten retter seg etter
bestemmelsene nedenfor.
2. Utvalget skal bestå av 3 medlemmer.
3. Utvalgets oppgave er å ta seg av skifeltskytingen
i vedkommende lag, dvs. drive propaganda for
skifeltskytingen, arrangere konkurranser og
samarbeide med samlagets skifeltskytterutvalg
og andre skytterlags skifeltskytterutvalg.
4. Virksomheten bør drives etter følgende retnings
linjer:
a. Alminnelig opplysningsvirksomhet,
b. Samarbeid med lokale skilag og HV-områder,
c. Arrangere spesielle treningsdager for skifeltskyttere på banen, og da helst i forbindelse med
kombinasjonstrening (skyting og terrengløp på
bar bakke, skyting og langrenn på snøføre),
d. Ungdomsarbeid i samarbeid med lagets
ungdomsutvalg. Dette kan til å begynne med
drives med lagets rekrutteringsskyttere med
«Long Rifle»-ammunisjon, hvor geværene ligger
på standplassen, og rekruttene løper en liten tur
mellom hver skyting.
e. Skytterlagets skifeltutvalg skal til enhver tid holde den lokale presse orientert om virksomheten.
5. Det skal hvert år sammen med årsmeldingen sendes en rapport over skifeltskyttervirksomheten i laget til vedkommende samlags
skifeltskytterutvalg.
Vedlegg 1. REGELVERK SKIFELTSKYTING /
SKOGSLØP MED FELTSKYTING
Innhold vedlegg 1
1.00 Generelt.......................................................................... V1-1
2.00 Skifelt – normalprogram...................................... V1-1
3.00 Skifelt – sprint.............................................................. V1-1
4.00 Skogsløp med skyting – normalprogram.. V1-1
5.00 Skogsløp med skyting – sprint......................... V1-2
6.00 Stafett............................................................................... V1-3
7.00 Klasseinndeling/klassesetting........................... V1-3
8.00 Figurmateriell og skyteprogram...................... V1-3
9.00 Skytestillinger.............................................................. V1-4
10.00 Våpen og ammunisjonsreglement............. V1-4
11.00 Sikkerhet...................................................................... V1-5
12.00 Antrekk......................................................................... V1-5
13.00 Stilart.............................................................................. V1-5
14.00 Jury.................................................................................. V1-5
15.00 Spesielle bestemmelser..................................... V1-6
16.00 Protester og overtredelser................................ V1-6
1.0 Generelt
Skifelt og skogsløp med skyting er offisielle øvelser
på alle nivå i DFS. Det er ikke offisielle mesterskap
for Aspirant, men de kan delta.
2.00 Skifelt - normalprogram
2.10 Grovfelt
KlasseAlder
18 – 20år
Eldre junior
Senior A
21 – 54 år
Senior B (kun menn)21 – 54 år
V 55
55 – 64 år
AG3
Alle
HK416
Alle
Skytterklasse 18 år – SkytingLøype
SkytingLøype
menn
menn
kvinner
kvinner
5x6 skudd
12 km
3x6 skudd
8 km
5x6 skudd
12 km
3x6 skudd
8 km
5x6 skudd
12 km
3x6 skudd
8 km
3x6 skudd
8 km
3x6 skudd
8 km
5x6 skudd
12 km
3x6 skudd
8 km
5x6 skudd
12 km
3x6 skudd
8 km
3x6 skudd
4 km
3x6 skudd
4 km
Tillegg Anbefalt
pr. bom
løypetrassé
3 min
Sløyfer á 2 km.
3 min
Skytterklassen går 2 runder,
3 min
og kan skyte flere hold ved
3 min
samme standplassbesøk. Det
3 min
kan også skytes ett/flere hold
3 min
ved start eller målgang.
3 min
Skyting
menn/kvinner
2x6 skudd
2x6 skudd
3x6 skudd
3x6 skudd
3x6 skudd
Tillegg pr. bom
1 min
1 min
1 min
1 min
1 min
2.20 Finfelt
Klasse
Alder
Aspirant
– 17 år
R
11 – 13 år
ER
14 – 15 år
J
16 – 17 år V 65
65 år – Løype
menn/kvinner
2 km
2 km
3 km
4 km
4 km
Anbefalt
løypetrassé
Sløyfer á 1 km.
Målgang for kl. Asp. og R
umiddelbart etter 2. skyting,
og ER etter 3. skyting.
V1
3.00 Skifelt - sprint
3.10 Grovfelt
Klasse
Alder
Eldre junior
18 – 20 år
Senior A
21 – 54 år
V 55
55 – 64 år
AG3 Alle
HK416
Alle
Skytterklasse 18 år – Skyting
menn/kvinner
2x6 skudd
2x6 skudd
2x6 skudd
2x6 skudd
2x6 skudd
2x6 skudd
2x6 skudd
Løype
menn/kvinner
5 km
5 km
5 km
5 km
5 km
5 km
3 km
Tillegg pr. bom
1 min
1 min
1 min
1 min
1 min
1 min
1 min
Anbefalt
løypetrassé
Sløyfer á ca. 1 og 2 km.
Skytterklassen går 3 runder
i 1 km sløyfen.
Side V1-1
3.20 Finfelt
Klasse
Alder
– 17 år
Aspirant
11 – 13 år
R
14 – 15 år
ER
16 – 17 år J
65 år – V 65
Skyting
menn/kvinner
2x6 skudd
2x6 skudd
2x6 skudd
2x6 skudd
2x6 skudd
Løype
menn/kvinner
2 km
2 km
3 km
3 km
3 km
Tillegg pr. bom
30 sek.
30 sek.
30 sek.
30 sek.
30 sek.
Anbefalt
løypetrassé
Sløyfer á ca. 1 km.
Målgang for kl. Asp. og R
eksempelvis umiddelbart
etter 2. skyting.
4.00 Skogsløp med skyting – normalprogram
4.10 Grovfelt
Klasse
Alder
Skyting
Løype
(kvinner og menn)
Eldre junior
18 – 20 år
5x6 skudd
6 km
Senior A
21 – 54 år
5x6 skudd
6 km
21 – 54 år
5x6 skudd
6 km
Senior B (kun menn)
V 55
55 – 64 år
5x6 skudd
6 km
AG3
Alle
5x6 skudd
6 km
HK416
Alle
5x6 skudd
6 km
Skytterklasse (kl. 1)
18 år – 5x6 skudd
6 km
Tillegg pr. bom
1 min
1 min
1 min
1 min
1 min
1 min
1 min
Anbefalt opplegg
Utøverne gjennomfører først 30skudds feltrunde. Denne danner
grunnlaget for løpsdelen. De med
30 treff starter først. Deretter går
det ett minutt før de med 29 treff
starter osv. Det kan være fornuftig
å ha oppsamlingsheat for de
dårligste skytterne.
4.15 Grovfelt – alternativt opplegg
KlasseAlder
Eldre junior
18 – 20 år
Senior A
21 – 54 år
V 55
55 – 64 år
AG3
Alle
HK416
Alle
Skytterklasse 18 år – SkytingLøype
SkytingLøype
menn
menn
kvinner
kvinner
5x6 skudd
9 km
3x6 skudd
6 km
5x6 skudd
9 km
3x6 skudd
6 km
5x6 skudd
9 km
3x6 skudd
6 km
3x6 skudd
6 km
3x6 skudd
6 km
5x6 skudd
9 km
3x6 skudd
6 km
5x6 skudd
9 km
3x6 skudd
6 km
3x6 skudd
3 km
3x6 skudd
3 km
Tillegg Anbefalt
pr. bom
løypetrassé
3 min
Sløyfer á 1,5 km.
3 min
Skytterklassen løper 2 runder,
3 min
og kan skyte flere hold ved
3 min
samme standplassbesøk. Det
3 min
kan også skytes ett/flere hold
3 min
ved start eller målgang.
3 min
Skyting
alle klasser
5x6 skudd
5x6 skudd
5x6 skudd
5x6 skudd
5x6 skudd
Løype
menn/kvinner
3 km
3 km
3 km
3 km
3 km
Tillegg pr. bom
30 sek
30 sek
30 sek
30 sek
30 sek
Anbefalt opplegg
Løype
menn/kvinner
2 km
2 km
3 km
3 km
3 km
Tillegg pr. bom
1 min
1 min
1 min
1 min
1 min
Anbefalt
løypetrassé
Sløyfer á 1 km.
Målgang eksempelvis umiddelbart etter siste skyting.
4.20 Finfelt
V1
Klasse
Alder
Aspirant
– 17 år
R
11 – 13 år
ER
14 – 15 år
J
16 – 17 år V 65
65 år – Som grovfelt, men med 30 sek.
mellom hvert start intervall.
4.25 Finfelt - alternativt opplegg
Klasse
Alder
Aspirant
– 17 år
R
11 – 13 år
ER
14 – 15 år
J
16 – 17 år V 65
65 år – Side V1-2
Skyting
alle klasser
2x6 skudd
2x6 skudd
3x6 skudd
3x6 skudd
3x6 skudd
5.00 Skogsløp med skyting – sprint
5.10 Grovfelt
Klasse
Alder
Eldre junior
18 – 20 år
Senior A
21 – 54 år
V 55
55 – 64 år
AG3
Alle
HK416
Alle
Skytterklasse 18 år – Skyting,
alle klasser
2x6 skudd
2x6 skudd
2x6 skudd
2x6 skudd
2x6 skudd
2x6 skudd
2x6 skudd
Løype
alle klasser
3 km
3 km
3 km
3 km
3 km
3 km
3 km
Tillegg pr. bom
1 min
1 min
1 min
1 min
1 min
1 min
1 min
Anbefalt
løypetrassé
Sløyfer á 1 km.
Skyting
alle klasser
2x6 skudd
2x6 skudd
2x6 skudd
2x6 skudd
2x6 skudd
Løype
menn/kvinner
2 km
2 km
2 km
2 km
2 km
Tillegg pr. bom
30 sek
30 sek
30 sek
30 sek
30 sek
Anbefalt
løypetrassé
Sløyfer á 1 km.
Målgang eksempelvis
umiddelbart etter 2. skyting.
5.20 Finfelt
Klasse
Alder
Aspirant
– 17 år
11 – 13 år
R
ER
14 – 15 år
16 – 17 år J
V 65
65 år – 6.00 Stafett
Klasse
Alder
Etapper
16 år + 3
Senior Menn
Senior Kvinner 16 år + 2
AG3/HK416
alle
3
Skyting,
alle klasser
2x5 skudd
2x5 skudd
2x5 skudd
Ekstra-
skudd
inntil 2x3
inntil 2x3 inntil 2x3 Løype
skifelt
5 km
5 km
5 km
Løype
skogsløp
3 km
3 km
3 km
Straffe- runder
ca 200m
ca 200m
ca 200m
Anbefalt
løypetrassé
Sløyfer á 1 og 2 km (skifelt).
Sløyfer á 1 km (skogsløp).
7.00 Klasseinndeling/klassesetting
7.10 Generelt om klassesetting
Klassesettingen foretas ved årsskiftet, er basert på
alder, og følger kalenderåret. Dvs. det kalenderåret
man oppfyller alderskravet til en ny klasse, starter
utøveren her fra 1. januar. Samme inndeling
gjelder for både kvinner og menn.
senior A utøvere rykker etter 3 år ned i klasse
Senior B, når de i perioden ikke har klassesettingsresultat.
DFS/SFU fører klassesettingskartotek over klasse
Senior A løpere. Løpere, samt respektive lag og
samlag, informeres om klassesettingen for neste
sesong innen 1. desember.
7.20 Seniorklassene
Det vises til pkt. 2.00/3.00/4.00/5.00 i dette
vedlegg.
7.40 Frivillig opprykk/bytte av klasse
Utøvere i veteranklasser kan fritt velge en yngre
senior-/veteranklasse enn sin egentlige klasse fra
stevne til stevne. Når de konkurrerer i klasse Senior
A/B gjelder vanlige regler for opprykk/nedrykk iht.
pkt. 7.30.
Skyttere i klasse Rekrutt, Eldre rekrutt, Junior og
Eldre junior kan frivillig rykke opp én klasse ett år
før oppfylt krav til alder.
7.30 Opprykk/nedrykk
Eldre junior utøvere (menn) rykker ved alder opp i
klasse Senior B.
Mannlige utøvere som deltar i klasse Senior A/B
(21 – 54 år) klassesettes for både skifelt og skogsløp med skyting ut fra prestasjoner slik: Klassesettingskonkurranser er NM skifelt og NM skogsløp
med skyting. Mannlige utøvere som er blant
den 1/3 beste i én NM øvelse, normalprogram
eller sprint, konkurrerer neste kalenderår i klasse
senior A. Ved utregning av 1/3 grensen legges kun
deltakelse i klasse senior A/B til grunn. Mannlige
7.50 Utenlandske deltakere
Medlemmer i danske og svenske søsterorganisasjoner kan delta i åpne konkurranser. De følger
vanlig klasseinndeling. Utøvere i alderen 21 – 54 år
konkurrerer i klasse Senior A eller Skytterklassen.
I offisielle mesterskap som NM, landsdelskrets-
Side V1-3
V1
stevner og samlagstevner kan disse delta i egen
gjesteklasse.
7.60 Dispensasjoner
DFS/SFU kan etter skriftlig søknad gi dispensasjon
fra klassesettingsreglene.
8.00 Figurmateriell og skyteprogram
8.10 Generelle regler
Det skal fortrinnsvis benyttes godkjente feltfigurer.
Alle figurer som benyttes i en konkurranse skal være
oppslått på startstedet i god tid før første start.
Dessuten skal figuren for de respektive skytinger være oppslått ved inngang til standplass.
Arrangøren fastsetter om det skal skytes mot
kjente eller ukjente avstander. Dette, samt om det
blir benyttet selvanvisere, skal være kunngjort på
forhånd.
8.20 Skifelt og skogsløp sprint
Avstand skal være innenfor det som er angitt i
tabellen ovenfor.
Ved første standplassbesøk skyter løperen 6 skudd
liggende mot hold 1. Ved neste standplassbesøk
skytes 6 skudd stående mot hold 2. Finfelt, samt
Veteran 55, AG3/HK416-klasser og Skytterklassen
skyter kun liggende. Arrangør kan fritt velge mellom selvanvisende/elektronisk målmateriell og
papp figurer. For tillempinger ved lokale konkurranser vises til pkt. 8.80 i dette vedlegg.
I sprint kan arrangører velge mellom strafferunder
eller tidstillegg. Hva som benyttes skal framkomme i innbydelsen. Strafferundens lengde skal i
grovfelt være ca. 200m, og i finfelt ca 100m. Dette
gjelder for både skifelt og skogsløp med skyting.
8.30 Skifelt normalprogram
Alminnelige regler for feltfigurer, maksimalavstander osv. iht. Skytterboka pkt. 9.310 og 9.311
gjelder for normalprogram i skifelt. Arrangøren
fastsetter innen disse rammer skyteprogrammet.
V1
8.30 Skogsløp med skyting normalprogram
Arrangeres normalt som en todelt øvelse. Først
skytes en 30-skudds feltrunde. Deretter løpes det
etter jaktstartmetoden. For tillempinger ved lokale
konkurranser vises til pkt. 8.80 i dette vedlegg.
8.40 Stafett - grovfelt
Det skytes grovfelt med 2 hold á 5 skudd. Ett hold
liggende og ett hold stående. Klasse AG3 skyter
begge hold liggende. På hvert hold skal det skytes
3 ekstraskudd dersom ikke 5 treff er oppnådd
tidligere. Målmateriellet skal enten være selvanvisere eller elektroniske skiver. Anvisning skjer
Side V1-4
umiddelbart. For hver bom skal utøveren løpe en
strafferunde etter skyting.
Det benyttes fellesstart.
Klasse AG3 og senior menn har 3 etapper med 3
forskjellige utøvere. Kvinner senior har 2 etapper
med 2 forskjellige utøvere. Kvinner kan delta på
herrelag. Det kan gis dispensasjon for at deltakere
kan være under 16 år. Søknad om dette må på
forhånd godkjennes av arrangør/jury.
8.41 Stafett - Spesielle bestemmelser for AG3
Klasse AG3 kan kun ha ett ekstraskudd i hvert
magasin.
8.50 Besiktigelse av skyteopplegg
Arrangøren fastsetter om dette er tillatt eller ikke.
8.60 Alle finfeltøvelser
Alminnelige regler for finfelt iht. Skytterboka pkt
9.312 gjelder. All skyting skal foregå på 100m.
Arrangøren fastsetter innen disse rammer skyteprogrammet. I finfelt kan det alternativt skytes 12
skudd mot samme figur.
8.70 Bæring av våpen/oppbevaring på standplass.
I skogsløp med skyting skal våpenet oppbevares
på standplass.
I skifelt skal alle finfeltklasser oppbevare våpenet
på standplass. I øvrige klasser er det opp til
arrangøren å bestemme om løperne skal bære
med seg geværet, eller oppbevare det på standplass. Dette skal framkomme i innbydelsen.
8.80 Spesielle regler for lokale konkurranser
Med lokale konkurranser menes alle konkurranser
unntatt Landsdelskretsstevner og NM konkurranser.
I lokale konkurranser står arrangører friere til å
velge/tilpasse opplegget til de lokale forholdene. Eksempelvis kan standard skiver på 100m
200/300m benyttes ved å definere verdi for treff/
bom. Videre kan det skytes flere serier på samme
hold/figur. Et annet eksempel er å arrangere løp/
renn og skytingen hver for seg/på forskjellige
dager. Et konkret eksempel er å gjøre unna løpsdelen som lysløyperenn, og la samlagsstevnet i felt
telle som skytedel. Andre egnede alternativer kan
også nyttes. Generelt gjelder et krav om at det skal
skytes minst 12 skudd. Skytterlag og skyttersamlag
kan fastsette egne statutter for sine mesterskap.
Skyteavstand 50 meter tillates brukt med skalerte
feltfigurer.
8.90 Regler for feilskyting/for mange treff
Ved for mange treff i en figur strykes de som er for
mange, forutsatt det ikke er skudd av forskjellige
kaliber. I tilfeller det er skudd av forskjellig kaliber
i en figur, får løperen de treff som etter kaliber tilhører vedkommende.
8.100 Tidskompensasjon
Det skal gis tidskompensasjon hvis løperen må
vente på standplass som følge av arrangørtekniske
årsaker.
9.00 Skytestillinger
9.10 Krav til skytestillinger
Regelverket for skytestillinger i øvelsene skifelt
og skogsløp med skyting følger DFS alminnelige
regelverk. Det skytes hovedsakelig i liggende,
men i grovfelt sprintøvelser skytes også stående.
Unntatt er klasse V55, AG3, HK416 og Skytterklassen som skyter kun liggende.
9.20 Skytestillinger for AG3 og HK416
Det er ikke tillatt å støtte magasinet mot underlaget. Original bærereim til AG3 og HK416 kan
benyttes til reimstøtte.
10.00 Våpen- og ammunisjonsreglement
10.10 Alminnelige regler
DFS alminnelige våpen- og ammunisjonsreglement gjelder. Dvs. kapittel 6 i Skytterboka med
tillegg for pkt 10.20/10.30/10.40/10.50 i dette
vedlegg.
10.20 Bærereim/bæresele
Til bæring av våpenet er det ingen begrensning
på antall reimer. Spesialutviklet bæresele som for
skiskyting kan monteres på våpenet.
10.30 Skytereim
Reimens bredde kan være maks. 40 mm. Reimløsninger som i skiskyting med bruk av armstropp og
hurtigkrok er tillatt på alle gevær. Reimen må være
festet foran og bak på geværet (normalt med strikk
bak). Bruk av jegerstropp er tillatt dersom annen
reim er festet foran og bak på geværet under skyting.
10.40 NSSF godkjente Skiskyttergevær i finfelt
I finfelt er det tillatt for alle klasser å benytte NSSF
(Norges Skiskytterforbund) godkjente skiskyttergevær. Det presiseres at avtrekksvekten skal være
minimum 500 gram.
10.50 Overgangsordning
Spesialtilvirkede skjefter for skifeltskyting til Sauer
200STR, mauser osv er tillatt som en overgangs
ordning fram til 31.12.2010. Det samme gjelder
for tidligere grovkalibrede skiskyttergevær med
avtrekksvekt 1,5kg. Søknad om dispensasjoner kan
fremmes for DFS/utvalget for skifelt.
10.60 AG3 og HK416
De alminnelige regler for våpen og ammunisjon
ved konkurranseskyting med AG3 og HK416 i DFS
gjelder.
Se Skytterboka pkt. 6.600 og pkt. 7.237.
11.00 Sikkerhet
11.10 Ansvar
Ansvarlige ledere og instruktører skal påse at sikkerheten ivaretas. Kontroll og visitasjon skal alltid
følges opp. Nye utøvere må gis grundig opplæring
i våpenbehandling og våpenkultur. Ingen skal
delta før de er tilstrekkelig kjent med sikkerhetsreglene.
11.20 På standplass
Våpen kan bare lades eller tømmes på standplassen med munningen pekende mot figurene. Det
er forbudt å bevege seg omkring med ladd våpen.
Etter hver skyting, før standplassen forlates, skal
våpenet tømmes. D.v.s. at løperen forvisser seg om
at våpenet er tomt ved å ta ett ekstra ladegrep og
avtrekk med munningen pekende mot figurene.
Det er ikke tillatt å la tomhylsen fra siste skuddet
sitte igjen i kammeret. Når løperen tar våpenet
av og på, må han/hun unngå at det peker i farlig
retning. Likeledes når løperen henter og returner
våpen, må han/hun unngå at det peker i farlig
retning.
11.30 Visitasjon
Arrangør er ansvarlig for å foreta visitasjon
umiddelbart etter målgang når utøvere bærer
med seg våpenet under konkurransen. Når våpen
oppbevares på standplass, sørger arrangør for visitasjon sammen med løperen når det hentes. Må
våpenet flyttes av arrangør for å gjøre klar for neste
pulje, foretas visitasjon når våpenet flyttes.
11.40 Feil med våpen eller ammunisjon
Hvis en løper får sitt våpen ødelagt under konkurransen, på en slik måte at det ikke kan brukes,
kan det erstattes med reservevåpen overlevert
løperen gjennom en funksjonær. Våpenbrudd
som gjør at våpenet ikke kan brukes, gir ikke rett
til omstart. Ved feil på ammunisjon kan løperen
motta reserveammunisjon gjennom standplassfunksjonær. På samme måte erstattes ammunisjon
som måtte være mistet under løpet. Det blir ikke
gitt tidskompensasjon ved tekniske feil på våpen
og/eller ammunisjon.
11.50 Sanitet
Ved konkurranser i skogsløp med skyting og skifeltskyting er det arrangørens ansvar å planlegge og
Side V1-5
V1
organisere førstehjelpstjenesten. Det er ikke krav
om at lege skal være til stede, men det anbefales
ved større konkurranser. Hvis lege ikke er til stede,
skal det være avtalt hvordan lege kan tilkalles
pr. telefon. Omfanget av førstehjelpstjenesten
vil avhengig av lokale forhold og konkurransens
omfang. Det bør minimum være en sentral førstehjelpsplass med tilgang til førstehjelpsmateriell.
oppnevner arrangøren jury etter behov. Er det ikke
oppnevnt jury, behandler arrangøren protester og
overtredelser iht. pkt. 16.00 i dette vedlegg.
11.60 Spesielle regler for AG3
Etter hver skyting skal utøveren ta ut magasinet,
deretter ta ladegrep og avtrekk mot figurene før
standplass forlates. I stedet for å spenne våpenet
ned, kan alternativt ladearmen hektes opp i bakre
stilling.
Når våpenet bringes med under løpet, skal det
ikke sitte magasin i våpenet. Dette gjelder også
når våpenet ligger igjen på standplass. Ved målgang eller når våpenet hentes på standplass kontrollerer arrangøren at det er tomt ved å benytte
vanlige visitasjonsregler.
15.20 For få figurer/liten standplasskapasitet
Hvis det ikke er en figur pr. deltaker, skal løperen
skyte på den figur han/hun blir anvist.
Det skal gis tidskompensasjon hvis løperen må
vente på standplass som følge av arrangørtekniske
årsaker.
12.00 Antrekk
12.10 Løpsantrekk for skifelt og skogsløp med
skyting
Generelt er alle typer antrekk tillatt, unntatt
spesialbekledning som skytebukse, skytejakke og
skytehanske.
12.20 Antrekk i klasse AG3 og HK416
Klassene følger regelverket for de øvrige klasser,
dvs. sivilt løpsantrekk. Magasiner skal bæres i
magasintasker festet i pistolbeltet. Når våpenet
ligger igjen på standplass kan magasiner legges
på standplass.
13.00 Stilart
13.10 Stilart i skifelt
Kun klassisk stilart tillates.
V1
14.00 Jury
14.10 Juryens gjøremål
Juryen er rennets høyeste myndighet og skal:
- Påse at rennet avvikles etter gjeldende regelverk.
- Avgjøre om et renn skal innstilles, utsettes eller
avbrytes på grunn av vær- og føreforhold eller
andre årsaker.
- Avgjøre protester, foreta diskvalifikasjoner.
- Avgjøre alle tvils- og tvistemål som måtte oppstå
under rennet.
- Godkjenne offisiell resultatliste.
14.20 Juryens sammensetning
Ved NM konkurranser oppnevner arrangøren to
jurymedlemmer og DFS/Utvalget for skifelt ett
medlem, som er juryens leder. Ett medlem velges av lagleder/løpermøte. I andre konkurranser
Side V1-6
15.00 Spesielle bestemmelser
15.10 Startordning
Arrangøren kan velge mellom intervallstart og
puljevis fellesstart.
15.30 Drikke-/suppestasjon
Det bør minimum være drikkestasjon i fbm. målgang.
16. 00 Protester og overtredelser
16.10 Protester
Protester skal fremmes senest 15 min. etter
bekjentgjøring av resultater. Juryen behandler
protesten umiddelbart. Ved anke på juryens
avgjørelse følger dette vanlige prosedyre i DFS.
16.20 Håndtering av overtredelser
Ved overtredelse av konkurransereglene fastsetter
juryen om dette skal medføre straff, og straffens
omfang. Flg. overtredelser medfører automatisk
diskvalifikasjon:
- Bære våpenet under løpet med patron i kammeret, eller ha patroner i magasin sittende i
våpenet.
- Bevisst skyter for mange skudd.
- Bevisst skyter på feil skive, eller prøveskyter når
forbud mot dette er nedlagt.
- Benytte ikke godkjent skytestilling.
- Opptrer i strid med pkt. 11.20 i dette vedlegg,
unntatt for å la tomhylsen sitte igjen i kammeret
etter skyting, som gir tidstillegg.
- Benytter skøyteteknikk som stilart
- B esiktige løype/skyteopplegg når dette er forbudt.
Tidstillegg 3 min for:
- Forlater standplass uten å ha skutt riktig antall
skudd i individuelle konkurranser.
- Benytter ureglementert antrekk.
- Når hylse sitter igjen i kammeret etter skyting.
Tidstillegg 2 min for:
- Forlater standplass uten å ha skutt riktig antall
skudd/tilleggsskudd i stafett.
- Tilleggstid pr. strafferunde for lite løpt. For finfelt
er det 1 min tillegg.
VEDLEGG 2: SAMARBEIDSAVTALER
som må anses å være av felles interesse, og som
gagner så vel DFS som HV.
Innhold vedlegg 2
1.10 Samarbeidsavtale mellom HV og DFS........ V2-1
1 Formål............................................................................. V2-1
2 Opplæringstiltak....................................................... V2-1
3 Felles konkurranser................................................. V2-2
4 HV´s assistanse ved DFS` arrangement...... V2-2
5 Felles bruk av anlegg............................................. V2-2
6 Ammunisjonsdistrubisjon.................................. V2-3
7 Tiltak for økt samarbeid........................................ V2-3
8 Profilering..................................................................... V2-3
9 Reforhandling/heving av avtalen.................. V2-4
10 Ikrafttreden.................................................................. V2-4
1.20 Samarbeidsavtale mellom Norges
Skiskytterforbund og DFS................................... V2-4
1. Formål............................................................................ V2-4
2. Avtaleperiode............................................................ V2-4
3. Tiltak/plikter/markedsføring............................. V2-4
4. Vederlag........................................................................ V2-4
5. Godkjenning/ansvarlige for
gjennomføringen................................................... V2-4
1.4 Avtaleparter
Generalinspektøren for Heimevernet og general
sekretæren for Det frivillige Skyttervesen er hovedpart i avtalen. Avtalen omfatter også
organisasjonenes underliggende organisasjonsledd som utøvende avtaleparter.
1.10 Samarbeidsavtale mellom Heimevernet
og Det frivillige Skyttervesen
2.1 Sentrale opplæringstiltak
2.1.1 Førstegangstjeneste med utdanning til
skarpskytter i HV
Heimevernets utdanningssenter på Værnes og
Det frivillige Skyttervesen har i egen avtale utarbeidet retningslinjer for en førstegangstjeneste
i den hensikt å benytte og videreutvikle den
skyteerfaring som DFS-skytterne besitter i tjeneste for HV. Skytterkontoret forplikter seg til å
bekjentgjøre og motivere for denne tjenesten til
alle aktuelle skyttere i DFS.
1. Formål
Heimevernet (HV) og Det frivillige Skyttervesen
(DFS) har som formål å tjene hverandre i
den virksomhet som har til hensikt å styrke
skyttersaken og landets forsvar.
1.1 Innhold
Denne samarbeidsavtale omfatter retningslinjer
for følgende samarbeidsområder:
- Formål
- Ammunisjonsdistribusjon
- Opplæringstiltak
- Tiltak for økt samarbeid
- Felleskonkurranser
- Profi lering
- HVs assistanse ved DFS arrangementer
- Reforhandling/heving av avtalen
- Felles bruk av anlegg
- Ikrafttreden
1.2 Hensikt
Avtalen har til hensikt å synliggjøre felles
virksomhet og å gi nødvendige retningslinjer
til de organisasjonsledd som skal koordinere
gjennomføringen.
1.3 Forpliktelse
Organisasjonene forplikter seg til å fremme saker
2. Opplæringstiltak
Opplæringstiltak innenfor felles fagområder skal
koordineres mellom Skytterkontoret og Heimevernsstaben, slik at deltakere fra begge organisasjoner
kan være deltakere. Unntak fra dette er kun de
opplæringstiltak som av sikkerhetsmessige grunner ikke kan ha deltakere uten sikkerhetsklarering.
Den andre part skal i enhver anledning inviteres
for å kunne informere om egen organisasjon ved
internt opplæringstiltak. Hensikten er å bygge
opp under samarbeidet på alle nivåer i organisasjonene. Samarbeid om opplæringstiltak gjelder i
alle organisasjonsledd, sentralt, regionalt og lokalt.
2.1.2 Skyteinstruktørkurs I og II
I anledning felles interesse for opplæring av skyte
instruktører skal HV og DFS videreføre sine
samarbeidskurs.
a) Tid og sted for disse samarbeidskursene skal
årlig avtales sentralt mellom Skytterkontoret,
og Heimevernets skole- og kompetansesenter
(HVSKS ) og arrangerende avdeling, medio mai
året forut og tas inn på HVs kursplan.
Skytterkontoret skal sørge for kunngjøring
innen sine ledd i organisasjonen.
b) Distriktssjefene i HV og skyttersamlagene skal i
samarbeid foreslå elever som ønskes beordret
på sentrale kurs/samlinger. En navnlig fortegnelse i prioritets rekkefølge sendes Skytterkontoret med gjenpart til Heimevernets skole- og
kompetansesenter (HVSKS) senest to måneder
før kurset begynner.
c) Endelig uttak av elever skjer i samarbeid mellom
Skytterkontoret og HVSKS.
Side V2-1
V2
d) Etter kursene/samlingene skal kursleder skrive
rapport som sendes til DFS, HVSKS og HVdistrikter som har hatt deltakere på kurset.
2.2 Distriktsvise opplæringstiltak
Opplæringstiltak skal avtales mellom Distriktssjefene i HV og skyttersamlagene som har naturlig
tilhørighet i samme område. Koordineringen skal
skje innen
15. oktober, året før.
a) Arrangør og tidspunkt bestemmes på distriktsnivå, men skal ved behov tas opp på det regionale distriktssjefsmøtet.
b) De planlagte kurs/samlinger skal godkjennes av
GIHV og tas med i kursplanen for HV.
c) Skytterkontoret sørger for kunngjøring innen
sine ledd i organisasjonen. HV-distriktene og
skyttersamlagene sender påmelding for sine
elever direkte til det HV-distrikt som er pålagt
arrangementet.
d) Endelig uttak av elever skjer i samarbeid mellom
det HV-distrikt som er arrangør og det aktuelle
skyttersamlag.
2.3 Lokale opplæringstiltak
Lokale opplæringstiltak skal avtales mellom
HVområdet og de skytterlagene som har naturlig
tilhørighet i samme område. Før samarbeidet
iverksettes skal tilhørende HV-distriktssjef godkjenne avtalen.
a) Skytterlagsmedlemmer som ikke er HV-personell kan delta i HV-distriktenes lokale kurs/samlinger
etter HV-distriktenes nærmere vurderinger og
avgjørelser i det enkelte tilfelle.
2.4 Godtgjørelse ved sentrale opplæringstiltak
For uttatte deltakere som er HV-personell skal det
ved kurs utbetales regulativmessig godtgjørelse
som ved beordring til øvrige kurs i HV. Forutsetningen for at dette skal skje, er at det foreligger en
skriftlig
beordring fra HV-distriktet.
V2
2.5 Godtgjørelser ved samlinger
For HV-personell som deltar i samlinger dekkes
utgifter til reise, kost og losji i henhold til gjeldende bestemmelser. Kursgodtgjørelse utbetales
ikke. Det forutsettes at elevene er med på frivillig
basis. Dersom det foreligger en beordring fra
HVdistriktet, regnes tjenesten som plikttjeneste.
2.6 Godtgjørelse for deltakere som ikke er
HV-personell
Dekning av utgifter for deltakere som ikke er HVpersonell påligger DFS, herunder utgiftene kurs
Side V2-2
stedet har til forlegning og forpleining av disse
deltakerne.
3. Felleskonkurranser
I enhver sammenheng hvor idrettslige konkurranser avholdes skal det legges til rette for at deltakere
fra begge organisasjoner kan delta. Tillempelser
i opplegget ut fra lokale forhold og deltakernes
alder/ferdighetsnivå bør finne sted for å tilrettelegge for flest mulig deltakere.
3.1 Militær deltakelse på stevner i DFS
DFS skal legge til rette for at alt rulleført personell i
HV skal kunne delta i organisasjonens stevner med
AG3 eller annet DFS-godkjent tjenestevåpen.
4. HVs assistanse ved DFS´ arrangementer
HVs assistanse ved DFS’ arrangementer må skje
innen rammen av «Forsvarets assistanse ved sivile
skytestevner» og «Forsvarets assistanse ved sivile
idrettsarrangementer». Frist for innmelding av
ønskemål for assistanse er medio februar året før
arrangementet skal foregå.
5. Felles bruk av anlegg
5.1 Felles bruk av anlegg og materiell
DFS skal bistå HV ved utvelgelse av skytterlagsanlegg spesielt egnet for HVs bruk. Slike anlegg,
hvor HV inngår bruksrettsavtale med det enkelte
eierlag, skal DFS prioritere ved tildeling av tilskudd
til sikkerhets- og miljømessig utbedring, samt
nødvendig vedlikehold. DFS skal også gi disse
anleggene generell preferanse med hensyn til
aktivt tilsyn og kontroll. DFS overtar likevel ikke
det enkelte skytterlags ansvar som avtalepart og
anleggseier for sikkerhet, driftsmessige forhold
m.v. for sitt anlegg.
5.2 Felles trening og instruksjon
Frivillig trening eller instruksjon som arrangeres av
en av partene skal være åpen for medlemmer av
begge organisasjoner, når treningen ikke er sikkerhetsklarert og kapasiteten tillater det.
5.3 Søknad om anleggsmidler
Dersom det søkes midler fra HV skal gjeldende
direktiver for søknad om midler legges til grunn.
Frist for å søke midler til skytebane er 15. mai,
mens det for skytterhus ikke gjelder særskilte
frister. Søknaden rettes til HV-distriktene, som vil
være skytterlagenes kontaktpunkt i videre saksbehandling.
5.4 Samarbeidsmøter
Samarbeidet om anleggsspørsmål sentralt,
herunder forhold vedrørende støy, sikkerhet, bruksrettigheter m.v., ivaretas gjennom årlige samarbeidsmøter, jfr. pkt 7.1f.
g) Gjensidig utveksling av terminlister og adresser
på kontaktpersoner skal skje årlig, så snart disse er
ferdigstilt.
5.5 Kontakt mot Forsvaret og Forsvarsbygg
HVST skal være Skytterkontorets kontaktpunkt
ovenfor Forsvarsbygg og andre militære myndigheter, og bistå eller representere DFS etter
nærmere avtale i den enkelte sak.
7.2 Regionalt/distrikt
a) HV-distriktet skal inviteres med en representant
til skyttersamlagets ombudsmøte. HVrepresentanten har tale-, men ikke stemmerett.
6. Ammunisjonsdistribusjon
DFS stiller sitt sentrale salgsapparat til disposisjon
for distribusjon av ammunisjon til deltakere fra HV
i klasse AG3. Ammunisjonen sendes de skytterlagene som ber om dette.
Den enkelte HV-mann kan kvittere ut ammunisjon
hos skytterlaget. Slik utlevering kan bare foretas
mot skriftlig bekreftelse fra områdesjef. Kontrollen
med forbruket er regulert i egen avtale. Merkostnadene med denne distribusjon dekkes av HV.
7. Tiltak for økt samarbeid
Organisasjonene skal i sin virksomhet søke tiltak
som fremmer begge organisasjoner. Ved dannelse av fora for koordinering og opplæring skal
den andre part bli forespurt om deltakelse. For at
samarbeidet skal utvikles og bestå på et høyt nivå,
skal:
7.1 Sentralt
a) HVST og Skytterkontoret skal utveksle skriftlig
informasjon om hovedbegivenheter, herunder
fastsettelse av frister for påmelding, for neste år,
innen 1. august hvert år.
b) GIHV skal være utnevnt til Forsvarets representant i Norges Skytterstyre og ha stemmerett.
c) HVST skal utnevne en representant i Det frivillige Skyttervesen, Ungdomsutvalget (DFSU) med
stemmerett.
d) HV skal invitere inntil 3 representanter fra DFSU
til sitt møte for ungdomskonsulenter. Invitasjonen
skal sendes til Skytterkontoret.
e) HV-bladet og Norsk Skyttertidende skal inviteres
til de arrangementer som organisasjonene
avholder.
f ) Det avholdes et årlig møte mellom DFS og
HVST, hvor blant annet tilskudd til sivile skytebaner
og aktuelle spørsmål vedrørende samarbeidet
gjennomgås. Møtet skal avholdes i annet halvår
og nærmere tidspunkt skal initieres fra DFS innen
september måned.
b) Representanter fra skyttersamlagets ungdomsutvalg og skifeltutvalget inviteres til de årlige
møter for ungdomsledere i HV-distriktet. Representantene har talerett.
c) Distriktene og samlagene skal fortløpende
utveksle endringer i kontaktpersonell, så snart
dette er klart.
d) Distriktene og samlagene skal etablere et
system for planlegging/samordning av neste års
aktiviteter. Det er samlagets ansvar å ta initiativ
til et slikt årlig møte. Møtet må holdes senest 15.
oktober året før aktivitetene skal foregå. Referat fra
møtet skal sendes umiddelbart til HVST og DFS.
e) Når HV-avdelinger gjennomfører skytinger på
DFS-baner, skal HV utarbeide navneliste på deltakerne og oversende denne til skytterlaget. Listen
skal oversendes skytterlaget senest to uker etter
gjennomført skyting.
7.3 Lokalt/område
a) Områdesjefen har innenfor sitt HV-område
møterett og skal inviteres til skytterlagenes
årsmøte, hvor han har tale-, men ikke stemmerett.
b) Representant fra HV har møterett i skytterlagenes styremøter, med tale-, men ikke stemmerett.
c) Et hvert skytterlag forplikter i samarbeid med
lokalt HV-område å vurdere ulike samarbeidsformer en gang hvert år. Slikt samarbeid skal også
omfatte ungdomsarbeid.
d) Rapportering i forbindelse med skyting på DFS
baner, se pkt. 7.2.e.
8. Profilering
Det skal søkes samarbeid om informasjon og
profi lering i forbindelse med arrangementer hvor
begge parter har interesse.
På sentralt nivå er Heimevernsbladet ansvarlig for
koordineringen av profi leringsarbeidet, men på
distrikstnivå er det presse- og informasjonsoffi ser
som har dette ansvar.
Side V2-3
V2
DFS ved Skytterkontoret skal i anledning
Landsskytterstevnet koordinere med arrangøren
og informere HV sentralt og støttende avdeling
om hvilke muligheter som finnes til profilering av
HV, dette innen 3 mnd før stevnet. Det skal innen
dette tidspunkt være inngått de aktuelle avtaler for
profilering i arenaområdet og i de aktuelle media
som arrangøren har tilgjengelig.
8.2 Forsvarets dager
Ved deltakelse på messer av typen Forsvarets
dager, skal DFS og HV søke samarbeid om leie av
stand, transport av materiell og tilrettelegging.
Slikt samarbeid skal initieres fra den part som først
finner interesse for deltakelse i slikt arrangement.
Samarbeidet skal koordineres av Heimevernets
ansvarlige avdeling og Skytterkontoret.
8.3 Andre arrangementer
I forbindelse med profi lering på lokale handelsdager og messer skal det søkes samarbeid mellom de lokale avdelinger og skyttersamlag/-lag.
Slikt samarbeid skal initieres fra den part som først
finner interesse for deltakelse i slikt arrangement.
Informasjonsmateriell fra begge organisasjoner
skal søkes utdelt i slike anledninger.
9. Reforhandling/heving av avtalen
Avtalen kan av begge parter kreves reforhandlet.
Dersom reforhandlingen ikke fører fram kan
avtalen av begge parter heves med 6 måneders
varsel. Hevingstiden regnes fra mottakelse av
hevingsvarsel.
10. Ikrafttreden
Denne avtale gjøres gjeldende fra 1. august 2005.
Fra samme dato opphører avtalen mellom HV og
DFS som ble gjort gjeldende fra 1. desember 2004.
1.20 Samarbeidsavtale mellom Det frivillige
Skyttervesen (DFS) og Norges Skiskytterforbund (NSSF)
1. Formål
Formål med nærværende avtale er å skape et
samarbeid mellom DFS og NSSF på det
skytetekniske og rekrutteringsmessige område.
2. Avtaleperiode
Avtalen gjelder inntil den blir sagt opp.
3. Tiltak/plikter/markedsføring
DFS: Tilsluttede skytterlag gjøres kjent med sentral
avtale gjennom hjemmesider, ved kurs og samlinger og gjennom Norsk Skyttertidende.
Skytterlagene oppfordres til å legge til rette for og
invitere skiskyttere til å delta i lagets skyteskoler.
Alternativt arrangere egne skyteskoler for skiskyttere. Begge deler i samarbeid med lokal skiskytterorganisasjon. Rettledning/mal for gjennomføring
finnes i vedlegg til denne avtale som viser gjennomføring ved Aspøy og Straumsnes skytterlag.
NSSF: Kunngjøre avtalen i sentrale organ. Oppfordre sine organisasjonsledd på lokalt plan til å ta
kontakt med lokalt skytterlag for gjennomføring
av skyteskoler og evt annen skyteteknisk støtte. Jfr
vedlegg om gjennomføring som nevnt i avsnitt
foran.
4. Vederlag
Organisasjonene dekker selv sin markedsføring av
avtalen.
Avtalen forutsetter ellers ingen spesielle vederlag
med unntak av eventuelle lokale avtaler som er
denne avtalen uvedkommende.
5. Godkjenning/ansvarlige for gjennomføringen
Begge organisasjoners styrer har lest og godkjent
herværende avtale og pålegger:
Hos DFS generalsekretæren, og hos NSSF generalsekretæren som ansvarlige for gjennomføring av
denne avtale.
V2
Side V2-4
1.30 Avtale mellom Det frivillige Skyttervesen (DFS) og Norges Skytterforbund (NSF)
1. Formål
Formålet med avtalen er å etablere et samarbeid
på det skytetekniske og rekrutteringsmessige
området i arbeidet med å integrere skyttere med
nedsatt funksjonalitet. Heretter kalt Shooting
Handikap (dvs. SH skyttere).
• Både hos DFS og NSF er generalsekretærene
ansvarlig for gjennomføring av denne avtale.
• Det holdes årlig møter for evaluering og
oppfølging.
2. Avtaleperiode
Avtalen gjelder til den blir sagt opp av en av partene.
3. Tiltak/Plikter/Markedsføring
DFS skal: Tilsluttede skytterlag gjøres kjent med
sentral avtale gjennom hjemmeside, kurs og
samlinger og Norsk Skyttertidende. Skytterlagene
oppfordres til å legge til rette for, og invitere SH
skyttere i lagets skyteskoler, treninger og konkurranser, evt. arrangere egne aktiviteter for SH skyttere. DFS skal søke å tilrettelegge for at nye SH
skyttere kan ta del i DFS sine aktiviteter på 15 m,
og/eller på 100-200m. Feltdisiplinene utelukkes.
DFS sentralt skal behandle søknader og innvilge
dispensasjonssøknader for SH skyttere, etter samråd med NSF, før evt. deltakelse i konkurranser i
DFS.
NSF skal: Bekjentgjøre avtalen i sentrale organ.
Oppfordre sine lokale organisasjonsledd eller
enkeltmedlemmer om å ta kontakt med nærliggende DFS skytterlag for praktisk gjennomføring av skyteskoler, evt annen skyteteknisk støtte,
der de ikke selv er i stand til å gi et tilbud. NSF skal,
både sentralt og lokalt, støtte DFS skytterlag i forberedelsene med skyteskoler/ treninger etc.
Felles
Årlig utarbeides oppdatert oversikt over aktuelle SH skyttere, med kontaktpersoner i egen
organisasjon med telefon/adresse for kontakt og
samarbeid.
4. Økonomi
Organisasjonene dekker selv de kostnader som
måtte oppstå i forbindelse med avtalen. Avtalen
forutsetter ingen spesielle vederlag ut over at NSF
støtter DFS med nødvendig opplæringsmateriell.
Evt. lokale avtaler er denne avtalen uvedkommende.
V2
5. Godkjenning/Ansvarlige for gjennomføringen
Begge organisasjoners styrer har lest og godkjent
avtalen.
Side V2-5
VEDLEGG 3: RETNINGSLINJER OG REGLER
FOR NORGESCUPEN I SKYTING
1. Målsetting
Norgescupen skal være et PR- og propaganda
arrangement for Det frivillige Skyttervesen og øke
konkurransetilbudet med nasjonalt tilsnitt.
NC-stevnene skal avspeile hele DFS’ virksomhet og
klassestruktur. Følgelig skal NC-stevnene ha
konkurransetilbud til alle klasser, men for å
konkurrere om norgescuppoeng må man tilhøre
klassene 3-5.
2. Administrasjon
Norgescupen administreres av en komité som
er oppnevnt av Norges Skytterstyre. Komitéen
består av tre representanter (to representanter fra
Skytterkontoret og en representant for de aktive
skytterne). Funksjonstiden for representantene
er to år.
Komitéen konstituerer seg selv.
3. Stevneopplegg
3.1 Organisering og turnus:
Det er i størst mulig grad ordinære/tradisjonelle
åpne stevner på samlagenes terminliste som får
status som Norgescupstevner. Det er til sammen
ni stevner som inngår i Norgescupen. Disse
organiseres i tre norgescuphelger med tre stevner
hver helg. Norgescuphelgene inngår som en del
av organisasjonens hovedbegivenheter, og tidspunktene for helgene fastsettes av Norges Skytterstyre. Norgescupen skal så langt det er mulig turnere mellom Østlandet, Sørlandet, Vestlandet,
Midt-Norge og Nord-Norge landsdeler.
3.5 Medaljer:
Det deles ut medaljer (1 forgylt sølv og 2 sølv)
til de 3 beste i klasse 3-5 etter 35-skudd. Det
deles videre ut medalje til vinnerne av hver av de
aldersbestemte klassene, samt til klassevinnerne i
kl 2, 3, 4 og 5.
Det er fritt opp til arrangørene å bestemme om
det skal deles ut medaljer til vinnerne av øvrige
klasser.
Medaljene bør ha et motiv som identifiserer
arrangøren. Det skal festes NC-merke i båndet.
Merket fås på Skytterkontoret. Det anbefales at
årstall graveres på agraff eller medalje.
4. Kunngjøring og tildeling av Norgescupstatus på stevner
4.1 Kunngjøring:
Kunngjøring om søknad om status som
Norgescup på stevner skjer ved rundskriv til
alle skyttersamlag og landsdelskretser. I denne
kunngjøringen skal søknadsfrist, samt datoene og
arrangørlandsdel for hver norgescuphelg være
angitt. Rundskrivet skal inneholde/vedlegges
”Krav til arrangører av Norgescupstevner” fastsatt
av Skytterkontoret.
4.2 Tildeling av stevner:
Med bakgrunn i innkomne søknader bestemmer
Norgescupkomitéen hvilke stevner som skal gis
status som Norgescupstevner. Så langt det er
mulig skal komitéen gi slik status til stevner i
landsdelene som står for tur. Hensyn til deltakerne
gir imidlertid komitéen fullmakt til å gå utenom
landsdelsturnusen.
3.2 Skyteprogram:
Det skal skytes vanlig mesterskapsprogram i
baneskyting i henhold til bestemmelsene i
Skytterboka kapittel 11.110. Det skytes fortløpende
omgang på samtlige stevner.
4.3 Jury:
Norgescupkomitéen er jury for Norgescupen.
På det enkelte NC-stevne etablerer den enkelte
arrangør stevnejury.
3.3 Poenggiving:
Skyteresultatene på de enkelte NC-stevnene
legges til grunn for poenggivning. Seks av de ni
norgescupstevnene teller sammenlagt. Siste
stevne i 3. runde av Norgescupen er obligatorisk.
5. Gjennomføring av skytterstevne med
status som Norgescup
5.1 Innbydelse:
Innbydelse til stevnet må gjøres i god tid, og hver
norgescuphelg får en helsides annonse i Norsk
Skyttertidende gratis. Det anbefales også å
kunngjøre hver norgescuphelg på www.dfs.no.
3.4 Rangering:
Rangeringen på hvert NC-stevne skal foregå etter
Skytterbokas bestemmelser om rangering av
mesterskap baneskyting. Ved poenglikhet i
Norgescupen sammenlagt etter 6x35-skudd,
foretas omskyting med mesterskapsomgang for
å avgjøre førsteplassen. Videre rangering ved like
poengsummer avgjøres av plasseringen på det
obligatoriske avslutningsstevnet.
5.2 Påmelding:
Det skal benyttes web-påmelding. Det skal i tillegg
gis mulighet for gruppevis påmelding (8 skyttere
eller flere) for langveisfarende skyttere. Disse gruppene skal ha fått tildelt plass før den ordinære
påmeldingen åpner. Påmeldingen bør åpne i
rimelig tid før hver norgescuphelg slik at deltak-
Side V3-1
V3
erne kan ordne seg med transport og overnatting.
Skytetidene skal koordineres slik at deltakerne
gis rimelig tid mellom stevnene. Bytting av skytetid etter at stevnet er startet kan kun skje etter
bestemmelsene i DFS’ regelverk punkt 8.160-8.164.
5.3 Seeding av de beste skytterne
sammenlagt:
Et visst antall av de beste skytterne sammenlagt
skal seedes i de siste lagene på avslutningsstevnet i 1. og 3. runde av NC.
• Seedingen i 1. runde foretas etter sammenlagtlisten fra foregående år.
• Seedingen i 3. runde foretas etter rangert
sammenlagtliste etter 2. runde i NC samme år.
• Skivefordelingen blant de seedede på siste
stevne i 3. runde bestemmes av stillingen i
Norgescupen etter at 8 stevner er ferdigskutt.
Antallet som skal seedes bestemmes av Norgescupkomitéen i samarbeid med arrangøren.
5.4 Innskudd:
I tillegg til det ordinære stevneinnskuddet, skal
klassene 3-5 belastes en avgift på kr. 50 på hvert
Norgescupstevne. Denne avgiften skal gå til å
dekke sentrale utgifter på Norgescupen.
5.5 Arrangementet:
Norgescupstevnene skal gjennomføres etter
bestemmelsene i Skytterboka. Det legges vekt
på betydningen av tilstrekkelig veimerking til
arenaene, opptreden til standplassledere, kontroll
og vedlikehold av skivemateriell og ellers andre
momenter som høver seg en god arrangør. Det
vises her til ”Krav til arrangør av Norgescupen i
baneskyting”.
Hvert helgs arrangement skal være avsluttet senest klokken 15.00 siste stevnedag.
6. Regelverket
Norges Skytterstyre er ansvarlig for regelverket, og
kan forandre det ved behov.
V3
VEDLEGG 4: INSTRUKS OM SKYTEPRØVE
FOR STORVILTJEGERE
Fastsatt av Miljødirektoratet 1. desember 2013.
Generelt
Denne instruks gjelder lokale lag og foreninger
tilsluttet Det frivillige Skyttervesen (DFS) og
Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) og andre
godkjente arrangører som på vegne av Miljødirektoratet gjennomfører en årlig skyteprøve for
storviltjegere i samsvar med forskrift om utøvelse
av jakt, felling og fangst.
Arrangørlagene skal arbeide for at det blir gitt
regelmessig tilbud om trening, instruksjon og
mulighet for å avlegge skyteprøven i jaktåret. Det
skal utarbeides terminliste for skyteprøven og
tidspunkt når våpenkyndig person (instruktør) er
tilgjengelig på banen. Arrangørlagene plikter å ha
gyldig ansvarsforsikring for sine anlegg.
Det frivillige Skyttervesens skytereglementet
gjelder med hensyn på skyteledelse, feilskyting og
tolkning av treff. Standplassledelsen har ansvar for
at skytereglementet og gjeldende bestemmelse
for gjennomføring av skyteprøven blir overholdt.
Lokale arrangører bør samarbeide om de tilbud
som tilbys jegerne.
Skytebane
Skyteprøven skal gjennomføres på permanent,
offentlig godkjent skytebane, unntatt er terminfestede feltstevner. Skytingen skal gjennomføres
under ledelse av ansvarlig skyteleder, og i henhold
til instruks fastsatt av Miljødirektoratet.
Skyteprøven
Den årlige skyteprøven består av to deler:
Obligatoriske skudd og skudd mot dyrefigur.
Obligatoriske skudd
Personer som skal jakte eller felle storvilt med rifle
skal dokumentere, på standardskjema, å ha avlagt
tredve - 30 - obligatoriske skudd før skyting mot
dyrefigur kan gjennomføres. Riflens kaliber må
tilfredsstille anslagsenergikravet for jakt på en av
storviltartene. Det er forbudt å benytte våpentyper
som er forbudt til jakt, f.eks AG3 o.l. Skytingen må
foregå samme jaktår.
For de som ikke deltar i terminfestet konkurranse
skal disse skuddene gjennomføres over minst to
forskjellige dager med minimum femten skudd
per dag. Dette innebærer at man minimum må
avlegge skyteprøven over to dager og at man
Side V3-2
maksimalt får godkjent 15 skudd per dag. Det er
ingenting i veien for at de obligatoriske skuddene
kan avlegges over flere enn to dager med mindre
enn 15 skudd per dag, så lenge man avlegger 30
obligatoriske skudd totalt. Skyting mot dyrefigur
kan gjennomføres samme dag som en avslutter
de obligatoriske skuddene.
All terminfestet konkurranseskyting med rifle i
regi av lokale lag og foreninger som er tilsluttet
Det frivillige Skyttervesen og Norges Jeger- og
Fiskerforbund og andre godkjente arrangører
godkjennes.
Arrangørlagene har et ansvar for å legge forholdene til rette slik at jegerne blir oppmuntret til å
trene med sin(e) rifle(r). Det bør gis mulighet for
skyting i forskjellige stillinger og avstander.
De tredve obligatoriske skuddene kan gjennomføres som jegeren ønsker, f. eks sittende i skytebenk, med fast anlegg eller på annen måte.
Skudd mot dyrefigur
Etter at de 30 obligatoriske skuddene er gjennomført, skal jegeren/skytteren gjennomføre skyting
mot dyrefigur ved å velge ett av tre alternativer:
Alternativ 1: Skudd mot villreinfigur.
For hver rifle som skal benyttes til jakt eller felling
av storvilt må det skytes fem -5- skudd mot villreinfigur. For rifler med flere løp må det for hvert
løp som skal benyttes til jakt eller felling av storvilt
skytes fem - 5- skudd mot villreinfigur. Alle 5 skudd
skal være treff innenfor et innsirklet felt, 30 cm i
diameter, som er angitt på figuren, men ikke synlig
fra standplass. For kombivåpen (rifle-hagle), drillinger og dobbeltløpet rifle skal det i en serie på
tre -3- skudd være tre - 3 - treff innenfor sirkelen.
Denne delen må avlegges med jaktammunisjon
og ekspanderende prosjektil (blyspiss, hullspiss
e.l.). Skyteavstanden skal være minst 100 m mot
stillestående villreinfigur i format 1 x 1 m. Figurenskal være typegodkjent av Miljødirektoratet.
Det skal anvises først når alle skuddene i serien er
avfyrt. Det anvises bestått eller ikke bestått. Bestått
anvises som innertier, ikke bestått som bom. Treffpunkt skal anvises om ønskelig.
Skuddene mot villreinfigur skal gjennomføres i valgfri stilling uten fast anlegg. Tillatte skytestillinger
er liggende, knestående, sittende med albuene
støttende på lår/knærne eller stående. Det er
forbudt å sitte i skytebenk eller benytte fastmonterte støtteben. Det er tillatt å benytte skyterem/
riflestropp ved gjennomføring av skyteprøven.
Personer som på grunn av sykdom eller handikap
ikke kan gjennomføre skyteprøven på ordinær
måte kan søke Miljødirektoratet om dispensasjon
fra tillatte skytestillinger. Legeattest skal være vedlagt søknaden.
Alternativ 2: Skudd mot bjørnefigur.
av storvilt må det skytes ti-10- skudd mot bjørnefigurer. Skyting mot bjørnefigurene gjennomføres
på 3 forskjellige avstander: 100, 40 og 20 meter.
Bestått skyteprøve skal dokumenteres på vitnemål
godkjent av Miljødirektoratet.
Skytingen mot bjørnefigur godkjent av Miljødirektoratet, skal foregå etter følgende program:
Øvelse 1: Sidefigur av bjørn med avstand 100 m.
En serie på 4 skudd innen 40 sek.
Krav: 4 treff innen treffområdet (hjerte/
lunge).
Øvelse 2: Sidefigur av bjørn med avstand ca. 40
m. En serie på 4 skudd innen 40 sek.
Krav: 4 treff innen treffområdet (hjerte/
lunge).
Øvelse 3: Frontfigur av bjørn med avstand ca. 20
m. 2 skudd, det andre skuddet må skytes innen 4 sek. etter første skudd.
Krav: Ingen krav om treff innen
oppmerket treffområde.
Godkjenning av skyteprøve for bjørnejegere skjer
øvelse for øvelse. Dersom jegeren får 4 treff på
40 sekunder på 100 meter har han bestått øvelse
1. Deretter må jegeren gjennomføre øvelse 2.
Dersom jegeren ikke greier kravet til øvelse 2 etter
første forsøk, er det bare øvelse 2 som må tas om
igjen. Tilslutt må jegeren greie kravet til øvelse 3.
En forutsetning er at hele skyteprøven, det vil si
alle 3 øvelsene gjennomføres samme dag. Det
er ikke satt noen begrensning på antall forsøk på
hver øvelse så lenge alle øvelsene gjennomføres
samme dag. Skytes det på elektroniske skiver skal
skjermbilder være lukket under skytingen.
Skyteprøven for bjørnejegere kan gjennomføres
med helmantlet prosjektil.
Skuddene mot bjørnefiguren skal gjennomføres
i valgfri stilling, men ikke liggende eller fra skytebenk. Støtte i form av reim og skytestokk er tillatt,
mens fastmonterte støttebein ikke er tillatt.
Alternativ 3: Sølvmerke i elgskyting.
av storvilt er oppnådd sølvmerke i elgskyting,
NJFFs ferdighetsmerke, godkjent som skyting mot
dyrefigur. Kravet til sølvmerke i elgskyting som er
godkjent er følgende:
Side V4-1
V4
Øvelse 1:Stillestående elg. 5 skudd.
Krav: 5 treff innen treffområdet.
Øvelse 2:Stillestående elg. 5 skudd.
Øvelse 3:Løpende elg. 5 skudd.
Sølvmerke skytingen kan gjennomføres med helmantlet prosjektil.
Skuddene mot elgfigur skal gjennomføres i følgende stillinger: øvelse 1 i kne- eller sittende stilling, mens øvelse 2 og 3 gjennomføres i stående
stilling. Det er tillatt å benytte skyterem, men det
er ikke tillatt med fast anlegg eller å sitte i skytebenk.
Elektronisk skyteskive
Ved skyting mot elektroniske skiver skal det være
vanlig standplassledelse og kommando. Benyttes
det elektroniske skiver til å avlegge de fem skuddene mot dyrefigur skal skytterens skjermbilde
være lukket under hele serien. Det skal benyttes
jaktammunisjon og ekspanderende prosjektil
(blyspiss, hullspiss e.l.), unntatt ved skyting mot
bjørnefigur.
Sikkerhet
Enhver deltaker må føle ansvar for sikkerheten og
bidra til å forebygge vådeskudd. Ingen må skyte
før det er kommandert ild. Ladning av våpen skal
bare foretas på standplass og under ingen omstendighet før på standplassleders ordre. Før skytter
forlater standplass skal våpenet være tømt (uladd
med tomt magasin) og sluttstykket være trukket
tilbake eller våpenet brekt (kombivåpen). Standplassleder plikter å kontrollere dette. Skytter som
opptrer i strid med sikkerhetsregler skal tilrettevises og eventuelt bortvises fra standplass.
Standplassfigurer
Ved standplass skal det stå oppsatt en figur av
villrein tilsvarende den figur som nyttes på 100
meters holdet med inntegnet 30 cm treffområde.
Det bør også settes opp figur av bjørn, samt en
plansje av dyrefigur som viser den generelle anatomi og vitalt treffområde.
V4
Legitimasjon - kontroll
Arrangerende lag kan kreve at ukjente jegere legitimere seg med offentlig godkjent legitimasjon.
Våpenkort ansees ikke som gyldig legitimasjon,
men kan kreves fremlagt.
Arrangerende lag kontrollerer at jeger bruker
påbudt jaktammunisjon og kaliber for storviltjakt
Side V4-2
under gjennomføring av skuddserie mot dyrefigur. Likeledes kontrolleres våpenets nummer før
vitnemål om bestått skyteprøve gis.
Arrangerende lag gjennomfører skuddserie mot
dyrefigur med to -2- kontrollører hvorav den ene
skal være skyteleder og den andre skal kontrollere
anvisningen i graven. Ved skivetrekk eller elektronisk skive kontrollerer begge skiven.
Fylkesmannen skal ha mulighet til å kontrollere at
skyteprøven blir gjennomført etter den til enhver
tid gjeldende forskrift og instruks.
Trening - prøveskyting
For prøveskyting / innskyting skal det på banen
finnes 60 cm tvillingskive på 100 meters hold.
Jegere som ønsker det og som møter på banen i
god tid, kan få trene mot dyrefigur med etterfølgende treffpunktanvisning før de avlegger skuddserie mot dyrefigur. Dersom hensynet til gjennomføring av prøven krever det, kan det arrangerende
lag henvise slik trening til andre tider.
Det gjelder ingen begrensning for antall prøveskudd. Arrangerende lag kan likevel henvise øvelsesskyting, innskyting m.v. til andre tider og dager
enn de tider som er terminfestet for å avlegge
skyteprøven når hensynet til gjennomføringen av
prøven krever det.
For prøveskyting gis vanlig treffpunktanvisning.
Bevegelige mål
De arrangørlag som har bane for bevegelige mål
(dyrefigur), bør legge opp til at interesserte jegere
får mulighet til å trene på slik skyting.
Kostnader - Avgift
Arrangørenes utgifter dekkes gjennom avgift fra
jegerne. Miljødirektoratet bærer kostnaden med
utarbeidelse og trykking av vitnemål.
Skytterlister
Av beredskapsmessige grunner skal det ikke føres
navnelister med våpennummer o.l. Har arrangøren
av kontrollmessige grunner behov for registrering
av beståtte skyteprøver, forutsettes disse oppgavene tilintetgjort ved jaktårets slutt.
Lag og foreninger som har behov, kan registrere
jegere med fødselsår og navn.
Instrukstolking
Spørsmål om forståelse av denne instruks kan
rettes til avtalepartene eller Miljødirektoratet.
VEDLEGG 5: FASTE TROFEÈR/LANDS- OG
LANDSDELSKRETSSTEVNER SAMT
NORGESMESTERSKAP
Vedlegg 5.10 Landsskytterstevnet
1. Engangstroféer
H.M.Kongens pokal
Tildeles vinneren av mesterskapet for 3. til 5.
klasse (Skytterkongen/Skytterdronningen). Ved
poenglikhet på 35 skudd, foretas omskyting. Ved
fortsatt lik poengsum, gjelder innertierregelen på
omskytingen.
Kongemerket/Dronningmerket
Tildeles vinneren av mesterskapet for 3. til 5. klasse.
Ved poenglikhet på 35 skudd, foretas omskyting.
Ved fortsatt lik poengsum, gjelder innertierregelen
på omskytingen.
Landsskytterstevnets standardbeger
Innført f.o.m. 1977 og tildeles 1/3 av deltakerne i
hovedskytingen ( 25 skudd) for alle klasser. Fra og
med 1988 er det innført standardbeger også for
feltskyting. Standardbegeret for feltskyting er gravert med «feltskyting». For baneskyting er begeret
uendret.
Begeret har tre størrelser som utdeles til henholdsvis de respektive 1/3 av premievinnerne i hver
klasse.
V5
Side V5-1
Stangbeger
Tildeles den beste 1/3 av deltakerne i hver klasse i
skytingen om Oberst Stangs minnemedalje.
De 16 skytterne som går til finaleskyting får en
forstørret utgave av begeret i tillegg.
Felthurtigbeger
Tildeles den beste 1/3 av deltakerne i hver klasse i
felthurtigskytingen.
De 16 skytterne som går til finaleskyting får en
forstørret utgave av begeret i tillegg.
Kjell Kr. Rikes minnepremie
Tildeles nr. 2 i mesterskapet for 3. til 5. klasse.
Ved poenglikhet på 35 skudd, foretas omskyting.
Ved fortsatt lik poengsum, gjelder innertierregelen
på omskytingen.
DFS` premie
Tildeles enten skytterprinsen eller skytterprinsessen som blir plassert nr. 3 eller dårligere i
mesterskapet for kl. 3-5.
Ved kåring av skytterprinsessen/prinsen, foretas
omskyting. Ved fortsatt lik poengsum, gjelder
innertierregelen på omskytingen.
V5
Side V5-2
Premie til beste skytter under 21 år
Premien tildeles beste skytter i mesterskapet for
klasse 3-5 som i kalenderåret fyller 20 år eller yngre.
Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest
innertiere, 10-ere, 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved
poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.
DFS’ sølvbeger
Tildeles 3., 4., og 5., 6. og 7. beste skytter i
mesterskapet for 3. til 5. klasse. Resultatet av
omskytingen(e) gjelder for plasseringen i premielisten for alle som deltar i omskytingen(e).
Omskytinger om prinsessetittel der plaseringen er
nummer 4 eller dårligere i mesterskapet for klasse
3-5, gjelder ikke som rangering for DFS´ sølvbeger.
Tildeling av sølvbeger til nr. 4 t.o.m. nr. 7 avgjøres
ved poenglikhet på 35-skudden etter regelen om
flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. på 10-skudden i
finalen.
NM feltskyting: DFS’ sølvbeger utdeles til nr. 2 t.o.m
nr. 7 i mesterskapet. Likt antall treff/innertreff gir
lik plass.
Kongsberg-pokalen
Satt opp av Kongsberg Mikroelektronikk AS fra
2008, som årlig premie til den som blir nummer
3 i mesterskapet klasse 3-5. Pokalen erstatter Elitpokalen (1990-2007).
V5
Side V5-3
Forsvarssjefens premie
Oppsatt første gang i 1985, tildeles beste individuelle skytter i samlagsskytingen på 200/300
m. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv.
brukes ved poenglikhet.
Generalinspektøren for Heimevernets premie
(GIHV)
Oppsatt første gang i 1990 og tildeles vinneren av
juniorklassen i feltskyting, 42 skudd. Ved like antall
treff og innertreff i mesterskapsomgangen foretas
omskyting.
Generalinspektøren for Hærens premie
(fra 1971, tidligere Sjefen for Hærens premie)
Tildeles vinneren av juniorklassen i baneskyting.
Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest
innertiere, 10-ere, 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved
poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.
V5
Side V5-4
Danske Banks premie
Oppsatt som fast premie fra 2009 og tilfaller
Norgesmesteren i feltskyting, på 42-skudd.
Vaktmesterkompaniets premie
Oppsatt som fast premie fra 2009, og tilfaller beste
kvinne i NM Feltskyting.
Dagfinruds premie
(tidl. Infanteriinspektørens premie og Sjefen for
hærens styrkers premie)
Oppsatt i 1990 og tildeles vinneren av klasse
Rekrutt i feltskyting, 42 skudd. Ved like antall treff
og innertreff i mesterskapsomgangen foretas
omskyting.
«Kvinner i Forsvaret» - premien
Fra og med 1974 tildelt beste jente i rekrutterings
klassene. Innertierregel (på 35 skudd) brukes ved
poeng-likhet. Hvis ingen jente i r-klassene når opp
til mesterskapsomgang, tildeles premien til beste
resultat i den ordinære skyting (25 skudd).
V5
Side V5-5
Lars L. Ese d.y.’s minnemedalje
Tildeles i gylt de fire skytterne på det vinnende lag i samlagsskytingen. Skytterne på lagene som blir nr. 2 og 3 får minnemedaljen i henholdsvis sølv og bronse. Oppsatt første gang i 1969.
Åse Moa medalje
Tildeles i gylt de fire skytterne på det vinnende lag i lagsskytingen. Skytterne på lagene som blir nr. 2 og 3 får minnemedaljen i
henholdsvis sølv og bronse. Oppsatt første gang i 2011.
Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje Medaljen tildeles vinnerne av rekrutteringsklassene i bane og feltskyting.
Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje Medaljen ble
til og med 1959 oppsatt til vinneren av juniormesterskapet på
100 m. Fra og med 1961 er den oppsatt til skytterkongen. Fra og
med 1974 er den også tildelt Norgesmesteren i feltskyting.
V5
Side V5-6
Normapokalen
Oppsatt av A/S Norma Projektilfabrik. Pokalen tildeles beste skytter i mesterskapet for 3.-5. klasse som
i kalenderåret fyller 55 år eller er eldre. Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest innertiere,
10-ere, 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet
igjen rangeres etter innertierregelen.
Brødrene Lohnes Rekruttpokal
Pokalen ble satt opp av Brødrene Lohne i 1989
i stedet for Norma Rekruttpokal, som ble utdelt
første gang i 1967. Til og med 1969 ble den tildelt
vinneren r-kl. A. Fra og med 1970 er den tildelt vinneren av Rekrutt-klassen. Fra og med 1990 tildeles
den vinneren av klasse Eldre rekrutt i baneskyting,
35 skudd. Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den
med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting
som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.
Oberst Georg Stangs minnemedalje
(Stang- medaljen). Medaljen ble innstiftet og skutt
om første gang i 1912. Den tildeles vinneren av
Stangskytingen. Det er diplom til medaljen .
V5
Side V5-7
HV-medaljen
Tildeles vinneren av felthurtigskytingen. Medaljen
ble innstiftet av Generalinspektøren for Heimevernet i forbindelse med DFS`100-års jubileum i 1993,
og den markerer det gode samarbeidet mellom
DFS og HV.
NAMMO A/S’ premie- og mesterskapsmedaljer
Premien og gylt medalje tildeles beste kvinnelige
skytter i mesterskapet for 3.-5. klasse. Nr. 2 og 3 får
henholdsvis sølv- og bronse- medalje. Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest innertiere,
10-ere, 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet
igjen rangeres etter innertierregelen.
Brødrene Lohne A/S medaljen
Gylt, sølv og bronse tildeles deltakerne på de tre
beste lagene i samlagsskytingen for rekrutterings
klassene.
V5
Side V5-8
Sjef Forsvarets operative hovedkvarters
premie
(tidl. ØKN) Oppsatt i 2003 til vinneren av klasse
Rekrutt i baneskyting, 35 skudd. Opprinnelig
oppsatt i 1990 av øverstkommanderende for NordNorge. Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den
med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting
som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.
Sjef Forsvarets operative hovedkvarters
premie
(tidl. ØKS) Oppsatt i 2003 til vinneren av feltskyting, 42-skudd i klasse Eldre rekrutt. Ved like antall
treff og innertreff i mesterskapsomgangen foretas
omskyting.
Opprinnelig oppsatt i 1975 av øverstkommanderende for Sør-Norge til beste feltskytter i
rekrutteringsklassene.
Skytterkontorets personalforenings pokal
Oppsatt av Skytterkontorets personalforening og
tildeles den skytter i klasse 1 med lavest plassiffer
fra hovedskyting i baneskyting og feltskyting sammenlagt. Ved likt antall plassiffer teller plassering i
baneskytingen foran feltskytingen.
Norges Skytterstyres krus
Tildeles beste beste skytter i klasse 2 baneskyting..
Side V5-9
V5
NROF-pokalen
Oppsatt av Norske Reserveoffiserers Forbund som
fast trofe fra 1999. Tildeles beste skytter under 20 år
på 30-skudden i feltskyting for klasse 2-5.
Standplass AS-pokalen
Oppsatt i 2010 av Nordic Arena AS, fra 2014 Standplass AS. Tildeles vinnerlaget i lagskytingen for klasse
3-5.
2. VANDREPREMIER
Adresseavisens pokal III
Tildeles vinneren av 15-skudden for 3.-5. klasse. Den
må vinnes to ganger for å bli eiendom. Vinner av
aksje i pokalen tildeles miniatyrpokal. Regelen om
flest innertiere, 10-ere, 9-ere brukes ved poenglikhet.
Adresseavisens pokal I ble i 1981 vunnet til odel og
eie av Bjørn Solberg, Nordre Land.
Adresseavisens pokal II ble i 1996 vunnet til odel og
eie av Tor Erik Fossli, Målselv.
149
1997 Øyvind Engen, Løiten
1998 Geir Magne Rolland, Åsane/Hordvik
150
1999 Ingvar Brohaug, Alvdal
149
2000 Bjørn Guldberg, Åsane/Hordvik
149
2001 Arild Brodahl, Fana
149
2002 Kjell Oddbjørn Stenseter, Gol
149
2003 Fredrik Fulsaas, Holmestrand og omegn 150
2004 Thomas Zetterqvist, Jondalen
150
2005 Eva N. Schøn, Aurosen
150
2006 John Melvin Tveiten, Rollag og Veggli
149
2007 Jørgen Andersen, Hommelvik
149
2008 Vidar Vorland, Bømlo
149
2009 Vebjørn Berg, Blaker
149
2010 Knut Jørgen Brodal, Fana
150
2011 Niclas Øye, Tørvikbygd
149
2012 Ole Kristian Bryhn, Røyken og Hurum
150
2013 Mona Isene, Rennebu
150
V5
Side V5-10
Ingeborg Beslag og Låssystemers premie
Oppsatt i 2000, og avløser Dyno Industriers vandre
premie II, for beste individuelle resultat i samlags
skytingen på 200/300 m. Pokalen vinnes til eie av den
som først får 2 aksjer i den. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere brukes ved poenglikhet.
De fire første vandrepokalene, som har vært oppsatt
i denne skytingen, ble vunnet til odel og eie av henholdsvis Arve Skjeflo, Steinkjer (1965), Knut Skjelland,
Andebu (1981), og Arild Røyseth, Åsane/Hordvik
(1992), Mette Elisabeth Finnestad, Søgne (1999).
100
2000 John Olav Ågotnes, Fana
2001 Geir Finstad, Skarpskytten
100
2002 Tore Veie, Rissa
100
2003 Christian H. Lilleng, Moss og Våler
100
2004 Lars Elling Haugsvær, Oppedal/Brekke
100
2005 Hans Bakken, Vanvik
100
2006 Linn Hege Bakken, Ringebu og Fåvang
100
2007 Sigurd Sollie, Nordre Skage
99
2008 Ola Tore Dokken, Nordre Land
100
2009 Marius Hagfors, Austerbygda
100
2010 Lars Lind, Jordet og Tenaasen
100
2011 Pål Øyvind Ørmen, Råde
99
2012 Hans Kristian Wear, Styrvoll
100
2013 Bengt Bratland, Trondenes
100
ODIN pokalen
Oppsatt av Våpensmia A/S i 1993, og tildeles den
skytter i klasse 3-5 med lavest plassiffer fra mesterskapene i baneskyting og feltskyting sammenlagt.
Ved likt antall plassiffer teller plassering i banemesterskapet foran feltmesterskapet. Pokalen må vinnes tre
ganger for å fås til odel og eie.
Plassiffer 2
1993Tor-Arne Solbakken , Rygge
1994Olav Magne Bratseth, Kleive
Plassiffer 25
1995Hanne Skarpodde, Drangedal
Plassiffer 15
1996Anders Edvin Gusdal, Imenes
Plassiffer 11
1997Tor-Erik Fossli, Målselv
Plassiffer 6
1998Edvin Aamot, Trondhjems Plassiffer 11
1999Arnt Erik Aune, Beiarn
Plassiffer 6
2000Ivar Rinde, Nordstrand
Plassiffer 17
2001Hans Bakken, Stallvik
Plassiffer 3
2002Liv Sollesnes, Jondal
Plassiffer 10
2003Tor-Erik Fossli, Målselv
Plassiffer 10
2004Tore Veie, Rissa
Plassiffer 7
2005Jørgen Andersen, Hommelvik
Plassiffer 16
2006Frode Standal, Kleive
Plassiffer 6
2007Hans Kristian Wear, Styrvoll
Plassiffer 26
2008John Olav Ågotnes, Sartor
Plassiffer 11
2009Vebjørn Berg, Blaker
Plassiffer 8
2010 Anders Kruhaug, Bjerkvik
Plassiffer 11
2011 Knut E. Bråthen, Kongsberg
Plassiffer 8
Plassiffer 10
2013 Roger Ottosen, Vestre Toten
Plassiffer 13
Side V5-11
V5
Forsvarsministerens pokal IX
Oppsatt i Norgesmesterskapet i feltskyting på
Landsskytterstevnet.
De 10 første i hovedskytingen (30-skudden) scorer
poeng, og utregningen foretas etter følgende skala:
Nr. 1 får 10 poeng, nr. 2 får 9 poeng osv.- nr. 10 får 1
poeng. Det skal skytes om pokalen i 6 år, den tilfaller
til eie den skytter som på de 5 beste skytingene har
den høyeste sammenlagte poengsum og som har
vunnet skytingen minst en gang. I tilfelle poenglikhet foretas omskyting med feltfinalomgang.
Ved likhet på 30-skudden: Mesterskapsomgangen
brukes i slike tilfeller for å kåre aksjevinner. De første
pokalene ble vunnet til odel og eie av:
Gudmund Håbesland, Nordstrand (1967)
Kjell Kristian Rike, Evje (1973)
Ivar Fjeldberg, Asker (1979)
Hans Walløe, Nordstrand (1985)
Robert Larsen, Torsnes (1991)
Anders Metveit, Imenes (1997),
Edvin Aamot, Trondhjems (2003)
John Olav Ågotnes, Sartor (2009)
30/23
2010 Tor Harald Lund, Søgne
2011 Tor-Erik Fossli, Målselv
30/27
2012 Katrine Idland, Gjesdal
30/24
2013 Bjørn Vidar Gjerstad, Degernes
30/23
Forsvarssjefens jubileumspokal
Oppsatt i 1993 i forb. med DFS 100 års jubileum.
Tildeles vinneren av Norgesmesterskapet i feltskyting for senior. Pokalen må vinnes to ganger for å fås
til odel og eie.
41 treff
1993 Tor Arne Solbakken, Rygge 41 treff
1994 Jan Frode Gotheim, Kvinesdal 1995 Jørn Erik Johansen, Eidsberg 41 treff
1996 Vidar Gaarder, Rollag og Veggli
40 treff
1997 Rune Seim, Seim
42 treff
1998 Edvin Aamot, Trondhjems
41 treff
1999 Ola Tore Dokken, Hadding
41 treff
2000 Lars Andreas Nystad, Bodø Østre
42 treff
2001 Hans Bakken, Stallvik
41 treff
2002 Frode Jensen, Topdal
41 treff
2003 Bjarte Langenes, Åsane/Hordvik
42 treff
2004 Ann Kristin Å. Vikhagen, Jondalen
42 treff
2005 Jan Ole Skotterud, Rælingen
42 treff
2006 Per Erik Oldertrøen, Tynset
42 treff
54 treff
2008 Jacob Nørbech, Aspøy og Straumsnes
42/5
2009 Raymond Eliassen, Storsteinnes
42/8
42/9
2011 Leif Gravem, Sunndal
42/6
2012 Børre Pedersen, Lakselvdal
42/10
2013 Roger Ottosen, Vestre Toten
42/11
V5
Side V5-12
Lohnes pokal
Oppsatt av Lohne i 2013 til beste mesterskaps
skytter i V65 og V73. Pokalen vinnes til eie av den
skytter som først får to aksjer i den. Ved poenglikhet
mellom skyttere fra klassene V65 og V73 benyttes
innertierregel til rangering. Ellers gjelder vanlig
omskyting som for mesterskap.
2013 Odd Kolsrud, Begnadalen
350
Lohnes pokal V55
Oppsatt av Lohne i 2013 til beste mesterskaps
skytter i V55. Pokalen vinnes til eie av den skytter
som først får to aksjer i den. Ved poenglikhet
benyttes innertierregel til rangering. Ellers gjelder
vanlig omskyting som for mesterskap.
2013 Trond Hjertås, Dunderlandsdalen
346
Brødrene Lohnes feltpokal III
Oppsatt i 2012 til beste kvinnelige mesterskapsskytter (42 skudd) i grovfelten for klasse 2-5/V55.
Premien må vinnes tre ganger for å fås til eie.
2013 Monica Brevig Berg,Sørskogbygda
42/9
42/7
Sauertroféet
Oppsatt til vinnerlaget i samlagsskytingen på
Landsskytterstevnet. Den blir vunnet til eie av det
samlag som først får 3 aksjer i den.
388
1997 Hordaland
1998 Opland
393
1999 Agder
392
2000 Troms
390
2001 Gudbrandsdal
390
2002 Aust-Agder
389
2003 Numedal
392
2004 Vestfold
388
2005 Oslo
390
2006 Numedal
390
2007 Telemark
2008 Vestfold
393
2009 Akershus
2010 Sogn Indre
388
2011 Østerdal
388
2012 Hallingdal
388
2013 Numedal (Odel og eie)
392
Side V5-13
V5
A-pressens pokal
Oppsatt i 2002 til vinneren av Stangskytingen. Den
må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Omskyting ved
like resultat.
Erstatter Nationens pokal V, som ble vunnet av
John Olav Ågotnes i 2001.
2002 Johannes Linnerud, Løiten
2003 Sigmund Våge, Vareld
2004 Terje Johannessen, Farsund
2005 Trond Glidje, Vegårshei
2008 John Olav Ågotnes, Sartor
2009 Nils Bernt Rinde, HV-07 Agder
2010 Rune Fekjan, Jondalen
2011 Geir Hauge, Mælum
2012 Nils Bernt Rinde, HV-08 Agder og Rogaland
2013 Trond Glidje, HV-08 Agder og Rogaland
Brødrene Lohnes Stang og Felthurtigpokal II
Oppsatt i 2001 til den kvinne med lavest plassiffer sammenlagt i Stang og felthurtigskyting. Må
vinnes 3 ganger for å fås til eie. Pokal I ble vunnet
til odel og eie av Heidi Rognli Heimdal i 2011.
plassiffer 421
2012 Liv Sollesnes, Jondal
plassiffer 414
Gulldinepokalen II
Oppsatt i 1999 av Brødrene Lohne A/S til beste
kvinnelige skytter i 3. til 5. klasse på 25-skudd i
baneskyting. Den må vinnes 3 ganger for å fås til
eie. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv.
brukes ved poenglikhet. Den første vandrepokalen
ble vunnet til odel og eie av Mette E. Finnestad,
Søgne (2006)
247
2007 Giske Bach, Nordstrand
2008 Mona Isene, Førde
246
2009 Kristina Vollen Torsvik, Kristiansand
246
2010 Tove I. Hansen, Heim/Hemne
246
2011 Linn G. Larsen, Nordstrand
245
2012 Åse Marit Myrvang, Steinsgård
245
246
V5
Side V5-14
Officers-pokalen II
Fastlønte offiserers landsforbunds vandrepokal
for beste resultat i 10-skudden på 200/300 m.
Den må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Regelen
om flest innertiere,10-ere, 9-ere osv. brukes ved
poenglikhet.
49 5-delt fig.sk.
1929 H.Thorbjørnsen, Fredrikstad
1930 Sig. M. Vik, Oslo
30 gruppefig.
1931 Ingulv Barstad, Trondheim
48 5-delt fig.sk.
1932 Arne Hanssen, Magnor
46 «
1933 L.G. Bøe, Stavanger
47 «
1934 Mauritz Amundsen, Oslo Ø.
49 «
1935 Th. Hoff, Hof i Solør
48 «
1936 Halvor Kongsjorden, Oslo Ø.
48 «
1937 Kåre Myhrvold, Løiten
92 10-delt fig.sk.
1938 Einar Viker, Ådalen
90 «
1939 L. Sørli, Steinkjer
90 «
1946 Halvor Kongsjorden, Oslo Ø.
85 «
1947 Lars L. Ese d.y., Balestrand
95 «
1948 Willy Røgeberg, Oslo Ø.
93 «
1949 M. Anshushaug, Soknedal
90 «
1950 Jens Kjelsås, Fåberg
92 «
1951 Odd Sannes, Oslo Ø.
92 «
1952 Asbj. Strand, Grong
93 «
1953 Hans Titterud, Degernes
91 «
1954 O. Skramstad, Åmot
92 «
1955 Lars L. Ese d.y., Balestrand
97 «
1956 Odd Skøien, Løiten
92 «
1957 Olav Medås, Granvin
92 1 1/2 m.sk.10d
1958 Lorents I. Sklet, Grong.
95 «
1959 Jon Istad, Voss
93 «
1960 Kåre Myhrvold, Løiten
98 «
1961 Olav Jordet, Vingelen
95 «
1962 Oddgard Flatin, Kongsberg
98 «
1963 Olav Medås, Granvin
98 «
1964 Rolf Fjeldstad, Ås
96 «
1965 Finn Amundsen, Oslo Ø.
96 «
1966 Olav Jordet, Vingelen
95 «
1967 Gjermund Bruåsdal, Laksevåg 96 «
1968 Thoralf Stanghelle, Dale
98 «
1969 Elling Øvergård, Hamar & Omegn 98 «
1970 Finn Amundsen, Oslo Ø.
98 «
1971 Oddvar Staxrud, Tingelstad
98 «
1972 Torbjørn Bjerkerud, Gol
98 «
1973 Jon G. Hofstad, Skjelstadmark
98 «
1974 Magne Holm, Skedsmo
99 «
1975 Egil Erlandsen, Kleive
99 «
1976 Tore Strøm, Hitra og Barmanfjord 99 «
1977 Helge Anshushaug, Soknedal 99 «
1978 Alf Kvålen, Skåbu
99 «
1979 Rolf Lekven, Os
99 «
1980 Hans Skaar, Os
99 «
1981 Magne Landrø, Oslo Ø.
99 «
1982 Helge Knudsen, Lillehammer
99 «
1983 Oddvar Staxrud, Tingelstad
99 «
1984 Lars Hallvard Ese, Balestrand
99
1985 Rune Virkesdal, Nyborg
99
1986 Bente Omestad, Vennesla
99
99
1988 Dagfinn Johnsen, Brøstadbotn 100
1989 Arne Engevik, Stord
99
100
1991 Bjørn Egil Hansen, Nøtterø
100
1992 Einar Tunheim, Hå
100
1993 Tor-Arne Solbakken, Rygge
100
1994 Ove Vik, Fana
100
1995 Øystein Lilleåsen, Åslia 100
1996 Dag Lien, Løiten
100
1997 Christian H. Lilleng, Råde
100
1998 Tore Reitan, Steinkjer
100
1999 Steinar Rudseter, Raumnes
100
2000 Artur Kårstad, Osterøy
100
2001 Arnt Erik Aune, Beiarn
100
2002 Alf Høysæter, Tysse
100
2003 Toni S. Hovdedalen, Skarpskytten 100
2004 Stian Tafjord, Sykkylven
100
100
100
2007 Turid Hammerbeck, Beitstad
100
2008 Ole Bjarne Hovland, Knipenborg 100
2009 Kim André Lund, Jondalen
100
100
2011 Knut Erik Svarstad, Bamble
100
2012 Anders Edvin Gusdal, Imenes
100
2013 Jostein Rørvik, Mosjøen
100
«
«
«
«
«
«
«
«
«
«
«
«
«
«
«
«
«
«
«
«
«
«
«
«
«
«
«
«
«
V5
Side V5-15
NAMMO-pokalen
Oppsatt i 2013, og avløser Raufoss-pokalen (19752012), for beste skytter i felthurtigskytingen.
Pokalen vinnes til eie av den som først får 3 aksjer i
den. Raufoss-pokalen ble vunnet til odel og eie av
Roy Håkstad, Lakselvdal i 2012.
2013 Tore Nilsen, Storfjord
V5
Side V5-16
Brødrene Lohne A/S vandrepokal II
Oppsatt i 1993 i samlagsskytingen for r-klassene
på 100 m. Premien må vinnes tre ganger for å fås
til eie. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere
osv, gjelder ved poenglikhet på samtlig 40 skudd.
Brødrene Lohne-medaljen til deltakerne på de tre
beste lagene. Den første pokalen ble vunnet til
odel og eie av Østfold skyttersamlag (2006).
399
2007 Romsdal skyttersamlag
2008 Opland skyttersamlag
400
2009 Telemark skyttersamlag
399
2010 Nordmør
399
2011 Telemark
398
2012 Rogaland
399
2013 Follo
400
Løne-fatet
Oppsatt av Tannlege Løne i 2008, og tildeles den
kvinnelige skytter i klasse 3-5 med lavest plassiffer
fra mesterskapene i baneskyting og feltskyting
sammenlagt. Ved likt antall plassiffer teller plassering i banemesterskapet foran feltmesterskapet.
Dersom ingen kvinner kvalifiserer seg for begge
mesterskapsfinalene, vil ikke fatet bli delt ut.
Pokalen må vinnes tre ganger for å fås til odel og
eie.
2008 Ann Kristin Å. Vikhagen, Sem Plassiffer 45
2009 Eva Norheim Schøn, Aureosen Plassiffer 44
2010 Charlotte Taanevig, Farsund Plassiffer 56
2011 Katrine Høybakk, Skarpskytten Plassiffer 8
2012 Eileen Torp, Rakkestad
Plassiffer 8
Plassiffer 6
Døvles pokal
Satt opp av Harald A. Døvle, Sem i 2010, til vinnerlaget i samlagsskyting for veteraner. Må vinnes 3
ganger for å få den til odel og eie.
2010 Vestfold
399
2011 Sunnhordland 398
2012 Opland
398
2013 Østerdal
397
V5
Side V5-17
Vekterpokalen II
Oppsatt av Gjensidige 2001 til beste skytter i 3.
til 5. klasse på 25 skudd baneskyting. Pokalen må
vinnes 3 ganger for å fås til eie. Vinneren hvert år
får en miniatyr av pokalen. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. brukes ved poenglikhet.
Vekterpokalen I gikk ut i 2000 til Tor Erik Fossli.
2001 Arnt Erik Aune, Beiarn
247
2002 Kristoffer Sannvoll, Åsnes
247
2003 Gunnar Halbjørhus, Hemsedal
247
249
2005 Øystein Johnsen, Stange og Romedal
247
247
2006 Mette E. Finnestad, Søgne
2007 Gunnar Halbjørhus, Hemsedal
248
2008 Per Terje Sønstrud, Tyristrand
247
248
2010 Knut Jørgen Brodahl, Fana
249
2011 Knut Jørgen Brodahl, Fana
247
248
2013 Anders Kruhaug, Bjerkvik
249
DMT-pokalen
Oppsatt av DMT AS i 2005 til beste kvinnelige
skytter på 30-skudden i grovfelten. Trofeet må
vinnes tre ganger for å fås til odel og eie.
30/13
2005 Marita Sollien, Søndre Land
2006 Birgit Rønningen, Åsane/Hordvik
30/21
2007 Birgit Rønningen, Åsane/Hordvik
30/20
2008 Ann Kristin Å. Vikhagen, Sem
30/20
30/17
2010 Sunniva Særnmo, Elverum
30/17
30/19
30/24
2013 Katrine Aa. Lund, Jondalen
30/18
V5
Side V5-18
Vedlegg 5.20
Norgesmesterskapet i skifelt – trofeer
H. M. Kongens pokal
tildeles vinner av menn senior
NM skifelt – normalprogram.
Forsvarssjefens premie
tildeles:
Nr. 1 menn senior – normalprogram
Nr. 1 menn senior – sprint
Nr. 1 kvinner senior – normalprogram
Nr. 1 kvinner senior – sprint
Generalinspektøren for
Heimevernets premie
tildeles:
Nr. 1
Kl. AG3 menn - normal
Nr. 1
Kl. AG3 menn - sprint
Nr. 1
Kl. AG3 kvinner - normal
Nr. 1
Kl. AG3 kvinner - sprint
Generalinspektøren for Hærens premie
tildeles vinner av klasse menn eldre junior –
normalprogram.
V5
Side V5-19
Norges Skytterstyres premie tildeles:
Nr. 1 menn eldre junior – sprint
Nr. 1 kvinner eldre junior – normal
Nr. 1 kvinner eldre junior – sprint
Norges Forsvarsforenings
verneidrettsmedalje tildeles:
Nr. 1 menn senior – normalprogram og sprint
Nr. 1 kvinner senior – normalprogram og sprint
Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje
tildeles:
Nr. 1 Klasse Eldre junior menn og kvinner
– normalprogram og sprint
Beste utøver under 21 år i klasse AG3 og HK416,
menn og kvinner – normalprogram og sprint
Vandrepremier;
til beste samlag i skifeltsprint/stafett menn. Må
vinnes 3 ganger for å fås til eie.
Brødrene Lohne AS premie til beste samlag i
skifeltsprint/stafett kvinner. Må vinnes 3 ganger for
å fås til eie.
Vedlegg 5.30
Landsdelskretsstevner/Engangstrofeer
BANESKYTING
DFS´ pokal tildeles:
- Vinner av mesterskapet for kl. 3 til 5.
Et fast trofee tildeles også beste skytter i mesterskapet for kl. 3 til 5, som i kalenderåret fyller 20 år
eller yngre.
NAMMO A/S medalje (gylt, sølv, bronse) til de tre
beste kvinnelige mesterskapsskyttere i kl. 3 til 5.
Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje
tildeles:
- Vinner av mesterskapet for klasse 3. til 5.
Vedlegg 5.25
Norgesmesterskapet i skogsløp med skyting
tildeles:
- Vinnerne av klassene: Junior, Eldre rekrutt og
Rekrutt.
Medaljer/Stjerner: Skytterboka kap. 12.120 og
12.300.
Troféer:
FELTSKYTING
tildeles vinner av menn senior – normalprogram.
Generalinspektøren for Hærens premie tildeles
vinner av menn eldre junior – sprint.
Norma AS premie tildeles
vinner av menn senior – sprint.
Brødrene Lohne AS premie tildeles vinner av
kvinner senior – normalprogram.
Norges Skytterstyres premie tildeles:
Nr. 1 kvinner senior – sprint
tildeles:
Nr. 1 menn senior – normalprogram og sprint
Nr. 1kvinner senior – normalprogram og sprint
tildeles:
Nr. 1 menn EJ – normalprogram og sprint
Nr. 1 kvinner EJ – normalprogram og sprint
DFS´pokal tildeles:
- Landsdelskretsmesterne i klasse 2-5/V55.
tildeles:
- Landsdelskretsmesterne i klasse 2-5/V55.
tildeles:
- Vinnerne av klassene: Junior, Eldre rekrutt og
Rekrutt.
Medaljer /Stjerner: Skytterboka kap. 12.120 og
12.300.
Vandrepremier;
V5
skogsløp sprint/stafett kvinner. Må vinnes 3 ganger
for å fås til eie.
skogsløp sprint/stafett menn. Må vinnes 3 ganger
for å fås til eie.
Side V5-20
VEDLEGG 6: STATISTIKK
H.M. Kongens pokal
År
1893
1894
1895
1896
1897
1898
1899
1900
1901
1902
1903
1904
1905
1906
1907
1908
1909
1910
1911
1912
1913
1914
1915
1916
1917
1918
1919
1920
1921
1922
1923
1924
1925
1926
1927
1928
1929
1930
1931
1932
1933
1934
1935
1936
1937
1938
1939
1946
1947
1948
1949
1950
1951
1952
1953
1954
Sted Kristiansund
Skien
Elverum
Stavanger
Trondhjem
Bergen Kristiania Bodø Trondhjem
Kristiansand
Lillehammer
Øystese
Harstad
Steinkjer
Kristiania
Bergen Kristiansand
Tromsø Trondhjem
Elverum
Øystese
Kristiania
Mosjøen
Egersund Steinkjer
Kongsberg Molde
Narvik
Bergen Trondhjem
Kristiansand
Kristiania
Sortland Bergen Steinkjer
Stavanger
Hønefoss
Nidaros Bodø Molde
Kristiansand Oslo
Hammerfest
Bergen Steinkjer
Kongsberg Kongsvinger
Harstad Os
Trondheim Kongsvinger
Oslo
Bardufoss Os
Steinkjer Sandnes
Ant.
200
392
390 276 415 350 675 341 365 331
495 293 195 621 1010
440 364 357 801 820 383 1808
251
288
753 1150
878 341 763 868 528 1500
386
626 745
295 1089
1032
263 548 453 1268
391 672 940 1560
1245
1332
2448
3418
4200
4900
1650
2031
2836
2600
Skytterkonge
Poeng
Chr. Østern, Kristiania
Bernt Sørum, Skien
Olaf Frydenlund, Tistedal
Tom Seeberg, Bjørndalen
Knut Fauske, Stange
Nils D. Drange, Os
Kristian Søbakken, Stange
Ole Holm, Stange
H.O. Anshushaug, Soknedal
Petter A. Røstad, Levanger
Jul. Braathe, Kristiania Ø.
M. Monsen, Gjøvik & Brusveen
Ingv. Thune, Alen
Mathias Glomnes, Kristiania N.
Mathias Glomnes, Kristiania N.
M. Skarkerud, Gjøvik & Brusveen
Halvor Kålstad, Tønsberg
Olaf Husby, Trondhjem
Olaf Fosvik, Lyngen
Guren A. Gløtvold, Fjeld
Nils H. Bolstad, Bolstadøyri
John Voje, Drangedal
82
John Bang-Holmset, Lerskaret 75
Ragnv. Maseng, Kristiania 77
Paul Vikhals, Dromnessund
81
Ole Lilloe-Olsen, Kristiania Ø
80
Karl Hagen, Skoger
78
Jacob Bjerke, Øisletten 80
Franke Onsrud, Kristiania Ø
83
Sigv. Kuløy, Smølen 83
Rasmus R. Skjerpe, Nærbø
83
Ola Mo, Bergen
86
Herman Skøien, Løiten 82
Ottar Ødegaard, Oslo
86
Herm. Kjærås, Andebu
89
Karl Hagen, Skoger 136
Kr. M. Gylstad, Trøgstad 138
Kr. Flesaker, Fiskum
87
Ingulv Barstad, Trondhjem
138
R. Rysdalsnes, Indre Gloppen
137
Sverre Glomnes, Oslo N.
143
Ingulv Barstad, Namsos 143
Fr. Nilsen, Vestre Toten 138
Oscar Esplund, Herefoss
143
Willy Røgeberg, Oslo Østre
276
Kåre Enerud, Sande 268
Th. Hårstad, Grue
266
Bjarne Sjulsen, Kongsberg 259
Lars L. Ese d.y., Balestrand
270
Jens Fredbo, Grue
268
Jens Fredbo, Grue
270
Odd Sannes, Oslo Østre 271
275
Olav Medås, Granvin
276
Stanley Kvamme, Bergen N.
273
278
1955
1956
1957
1958
1959
1960
1961
1962
1963
1964
1965
1966
1967
1968
1969
1970
1971
1972
1973
1974
1975
1976
1977
1978
1979
1980
1981
1982
1983
1984
1985
1986
1987
1988
1989
1990
1991
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998 1999
2000 2001 2002
2003
2004
2005 2006 2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Kongsvinger 3553
Bodø
1330
Bergen
1685
Trondheim 2107
Kongsberg/Fiskum2567
Sandnes 1160
Målselv 979 Kristiansand 1830
Steinkjer 2020
Oslo
2347
Kongsvinger 2271
Bodø
1158
Os 1753
Trondheim 2353
Kristiansand 2154
Oslo
2639
Målselv
1571
Os 2586
Steinkjer 3598
Sandnes
2881
Kongsvinger 4573
Alta
2396
Os 4361
Trondheim 5731
Kristiansand 5186
Oslo
5433
Bodø
4151
Os 4648
Fræna 5262
Sandnes 4108
Lesja 6482
Målselv
3192
Steinkjer 5828
Førde 5254
Kristiansand 5284
Elverum 7181
Bodø
4553
Os
5251
Oppdal
6820 Sandnes
4816
Lesja
5785 Målselv
3067
Førde
4551
Steinkjer
4952
Evje
4601
Elverum
5447
Bodø
3539
Os
4382
Oppdal
5270
Sandnes
4158
Lesja
5220
Målselv
3151
Steinkjer
5162
Førde
4740
Evje
4914
Elverum
5862
Bodø
3700
Voss
4631
Oppdal
5138
Lars L. Ese d.y., Balestrand 285
Kjell Skøien, Oslo Østre 277
St. Kvamme, Bergen N.
327
Einar Nesmoen, Kongsvinger & Omegn323
Jon Istad, Voss
325
Gudm. Håbesland, Nordstrand
328
Magne Landrø, Oslo Østre 326
Kjell Skøien, Oslo Østre 330
335
Thormod Næs, Laksevåg
331
Finn Amundsen, Oslo Østre
332
Lorents I. Sklet, Grong
329
Thormod Næs, Laksevåg
331
Gunnar Lybeck, Østre Toten
335
Jon Klyve, Oslo Østre
335
Gunnar Lybeck, Mysen 335
334
Arve Skjeflo, Steinkjer
333
Oddgard Flatin, Kongsberg
336
Egil Melvær, Florø 340
Peder Myrset, Meek 336
Magne Landrø, Oslo Østre
339
Per H. Aalvik, Ålvik 339
Bjørn Solberg, Farnes
339
Kurt Arne Berglund, Bærums
340
Lars Hallvard Ese, Balestrand
340
Magne Landrø, Oslo Østre 340
Arne Strendo, Hadding
340
Bjørn Solberg, Nordre Land 340
Bjørn Solberg, Nordre Land 342
Torkil Berg, Trondhjems
339
Knut Bjørnar Mellem, Bjerkvik
340
Tor Harald Lund, Søgne 338
Ove Vik, Fana
341
Ole N. Rydningen, Rise og Løddesøl 344
John Olav Ågotnes, Fana
345
Yngve Lorentsen, Falken
345
Per Erik Oldertrøen, Tynset
343
Tor-Arne Solbakken, Rygge
347
Erling Fledsberg, Moss og Våler 344
Trond Kjøll, Ringerike 345
Tor-Erik Fossli, Målselv
345
Edvin Aamot, Trondhjems
347
349
Ingvar Brohaug, Alvdal
347
Tor Erik Fossli, Målselv
347
Arild Brodahl, Fana
346
Kristoffer Sannvoll, Åsnes
347
Gunnar Halbjørhus, Hemsedal 347
Ola Tore Dokken, N. Land
348
Jan H. Jørgensen, Oslo Ø.
346
Mette E. Finnestad, Søgne
347
Gunnar Halbjørhus, Hemsedal
347
Vebjørn Berg, Blaker
346
Vebjørn Berg, Blaker
348
Knut Jørgen Brodahl, Fana
349
Knut Erik Svarstad, Bamble
346
Hans Kristian Wear, Styrvoll
347
Kim-André Aa. Lund, Jondalen 346
Side V6-1
V6
V6
.M. Kongens pokal ved landsdelskretsstevnene er fra 1921 til og
H
med 1990 vunnet av:
1921 Trøndelag krets,
Ingv. Opland, Trondheim
82
Nord-Norge II kr.
Peder Leonard Olsborg, Målselv 78
1922 Viken I krets, Ø. Østensen, Oslo 81
Agdesiden krets
Olsen Hersel, Vegårshei 79
J.W. Holmen, Onsøy 81
1923 Viken II krets Nord-Norge I krets O.T. Olsen, Mosjøen 82
1924 Mørekrinsen
J.B. Jensen, Valsøyfjord 82
Vestlandskretsen Hans J. Tysse, Tysse 80
1925 Oplandskretsen H. Skøien, Løiten 80
Fjordane krets H. Tjønneland, Aksvoll 81
1926 Trøndelag krets
Paul Vikhals, Trondheim 86
Nord-Norge krets Alfred Nilsen, Tromsø 85
Bj. Sørum, Skien 77
1927 Agdesiden krets
Viken I krets
K. Hagen, Skoger
138
Th. Hoff, Hof i Solør 86
1928 Viken II krets Nord-Norge krets E. Ivarrud, Susendal 77
Edv. Flydal, Isfjorden 81
1929 Mørekrinsen
Vestlandskretsen H.J. Tysse, Tysse 85
1930 Oplandskretsen Karl Nordli, Løiten 139
Fjordane krets A. Lødemel, Hornindal 81
Hans Skei, Skogn 138
Nord-Norge II kr.
Leif Brox, Tromsø 123
Sigurd M. Vik, Oslo 141
1932 Viken I krets
Agdesiden krets
Oscar Espelund, Herefoss
139
132
1933 Nord-Norge I krets F. Ingebrigtsen, Sulitjelma
Viken II krets T. Skredegård, Oslo Ø. 139
1934 Vestlandskretsen Reidar Næss, Odda 135
Mørekrinsen
Kr. Røsok, Molde 141
1935 plandskretsen Fr. Nilsen, V. Toten 139
Fjordane krets A. Hammerseth, Tansøy
129
H. Bjugan, Levanger 142
Nord-Norge II kr.
B. Munkeby, Trondenes 140
M. Vik, Oslo 271
1937 Viken I kretsSig. Agdesiden krets
Torje Tveit, Iveland 252
1938 Nord-Norge I krets Harald Ueland, Narvik 246
Viken II krets Jens Fredbo, Grue 263
Mørekrinsen
L.Ø. Løseth, Rindal 275
1946 Oplandskretsen P. Myrvold, Åmot 270
Fjordane krets Alfr. Heggestad, Bergsiden
254
Bernh. Øgstad, Stiklestad 256
Nord-Norge II kr.
Ivar Renmælmo, Kirkesdalen
264
John Refsdalen, Drangedal 263
Viken I krets
Kr. Haugen, Snarum 272
Nord-Norge krets Fr. Sneve, Ala 253
1949 Mørekrinsen
Magne Strand, Valsøyfjord
262
Nord-Norge krets Roald Utgård, Sørdalen 247
1950 Nord-Norge krets Ole Jakobsen, Bjølånes 260
Opplandskretsen
K. Loftet, Sørskogbygda 267
Vestlandskretsen K.K. Grødeland, Gann 274
1951 Fjordane krets Johan Veum, Indre Hafslo
265
Trøndelag krets
Ola Anshushaug, Soknedal
272
Eivind Øverland, Seljord 264
Viken I krets
Svein Løvstuen, Uvdal 264
Nord-Norge krets Karl Øybakken, Mosjøen
260
1953 Viken II krets Johan Bergheim, Oslo N.
270
Mørekrinsen
Thor Aae, Fosna 275
Nord-Norge krets Ivar Renmælno, Kirkesdalen
262
1954 Opplandskretsen
Per Fladlien, Snertingdal 271
Nord-Norge krets Lars Mjelde, Mo 274
Konrad Ingul, Trondheim 274
Nord-Norge krets Erik Broderstad, Ø. Målselv 268
Vestlandskretsen Olav Medås, Granvin 271
Fjordane krets Knut Aaberge, Aurland 274
A. Hjelleset, Kvinesdal 270
Viken I krets
Arne Nicolaisen, Sem 269
Side V6-2
1957
1958
1959
1960
1961
1962
1963
1964
1965
1966
1967
1968
1969
1970
1971
1972
1973
1974
1975
1976
1977
1978
1979
Mørekrinsen
Viken II krets Nord-Norge krets Nord-Norge krets Opplandskretsen
Vestlandskretsen Nord-Norge krets Trøndelag krets
Fjordane krets Agdesiden krets
Nord-Norge krets Viken I krets
Mørekrinsen
Viken II krets Nord-Norge krets Opplandskretsen
Vestlandskretsen Fjordane krets Nord-Norge krets Agdesiden krets
Nord-Norge krets Trøndelag krets
Viken I krets
Vestlandskretsen Mørekrinsen
Nord-Norge krets Fjordane krets Oplandskretsen
Viken II krets Nord-Norge krets Sørlandskretsen
Trøndelag krets
Nord-Norge krets Vestlandskretsen
Viken I krets
Mørekrinsen
Nord-Norge krets
Opplandskretsen
Fjordane krets Nord-Norge krets Trøndelag krets
Sørlandskretsen
Vestlandskretsen
Viken II krets Mørekrinsen
Nord-Norge krets Viken I krets
Fjordane krets Nord-Norge krets Opplandskretsen
Nord-Norge krets Trøndelag krets
Viken II krets
Nord-Norge krets Sørlandskretsen
Vestlandskretsen Fjordane krets Mørekretsen
Viken I krets
Nord-Norge krets Opplandskretsen
Trøndelag krets
Nord-Norge krets Sørlandskretsen
Viken II krets Nord-Norge krets Vestlandskretsen VikenI krets Thor Aae, Fosna 314
Kjell Skøien, Oslo Ø. 325
Per Ongstad, Bodø Ø. 317
Erling Evenstad, Kirkesdalen
310
Einar Sletten, Åmot 327
Olav Medås, Granvin 323
Odd Knarbakk, Nidaros 325
Lars L. Ese, Balestrand 320
R. Storhaug, Brevik & Eidanger 317
Hans M. Hagen, Asker 322
Magne Strand, Valsøyfjord 315
Arne Svarverud, Nord-Odal
320
Per Ongstad, Stokmarknes
327
Oscar Sjøqvist, Elverum
321
Ingebrigt Kinserdal, Farnes 323
Hans Bjørnådal, Mo 313
Åge Birketvedt, Topdal 325
Odd Jakobsen, Narvik 314
Arve Skjeflo, Steinkjer 326
Einar Gjelstad, Nøtterø 323
Nils Stenså, Nesjestranda 325
Odd Nytrøen, Bardu 324
John Kjellvold, Knipenborg
330
Oscar Sjøqvist, Elverum 326
Finn Amundsen, Oslo Østre 325
Jon Sørgaard, Sørdalen 324
Erling Abrahamsen, Kr.sand 335
Olav Rydså, Mo 326
Gunnar Årsvoll, Klepp 335
Hallvard Stormoen, Oslo
333
Jan Kamsvåg, Valsøyfjord
322
Oddvar Forbord, Bodø Østre
327
Tore Hartz, Åmot 326
Åge Guddal, Midtre Jølster
331
Robert Larsen, Målselv 325
Bjørn Kjørrefjord, Kr.sand
327
Jon Klyve, Ålvik 338
Stein Erik Bredvold, Åsnes
334
Olav Aasen, Straumsnes 329
Bjørn Sirijord, Hattfjelldal 327
Harald Tveiten, Kongsberg 334
Egil Melvær, Florø 330
Odd Nytrøen, Bardu 334
Karstein Skundberg, Løiten
330
Odd Langvann, Røvassdalen 326
Finn Amundsen, Oslo Østre
333
Odd Sars Olsen, Bardu 331
Erling Abrahamsen, Kr.sand
335
Dag Midthun, Voss 333
Lars Hallvard Ese,Balestrand 331
Reidulf Hjellen, Ålesund 331
Harald Tveiten, Kongsberg 334
Reidar Johansen, Røyken
336
Tore Hartz, Elverum 334
Magnar Olafsen,Ørlendingen 336
Jørund Lien, Bodø Østre 332
Jens Sverre Knutsen, Klepp
337
Bjørn Utsikt, Rælingen 336
Ingebrigt Kulset, Bodø Østre
338
Ove Vik, Fana 334
Kurt Arne Berglund, Bærums
332
1980 Fjordane krets Toralf Årdal, Jølster 336
Mørekretsen
Inge R. Fivelstad, Ålesund
336
Nord-Norge krets Olav Mietinen, Vadsø 333
Bjørn Solberg, Nordre Land
342
1981 Opplandskretsen
Trøndelag krets
Åge Bergdal, Hemne 334
Viken II krets Morten Svendsen, Skedsmo
336
1982 Nord-Norge krets Knut Bjørnar Mellem, Bjerkvik
340
Sørlandskretsen
Steinar Paulsen, Kr.sand 336
Viken I
Arne Strendo, Hadding 334
1983 Fjordane krets Lars Hallvard Ese, Balestrand
338
Hordakretsen Frode Kristensen, Laksevåg
337
Nord-Norge krets Knut Bjørnar Mellem, Bjerkvik
336
Sigurd Aaram,
1984 Mørekretsen
Ålvundfjord og Ålvundeid 339
Nord-Norge krets Olav Mietinen, Vadsø 337
OpplandskretsenTerje Hågensen,
Stange og Romedal 335
1985 Nord-Norge krets Olav Småbakk, Evenes 332
Sørlandet krets
Bente Omestad, Vennesla
341
Trøndelag krets
Edvin Aamot, Svorkmo 339
1986 Hordakretsen
Jan Ingebrigtsen, Fana 343
Viken I krets
Ola Tore Dokken, Hadding 338
Viken II krets Jørn Olsen, Rælingen 342
Reidar Ahdell,
1987 Mørekretsen
Nesjestranda og Skåla 336
Nord-Norge krets Bengt Johnsen, Vestre Målselv
337
Opplandskretsen
Ola Lunde, Trysilfjeld 337
Bjarne Sandvik, Knipenborg
336
1988 Fjordane krets Nord-Norge krets Jan Erik Strømseng, Falken 338
Sørlandet krets
Jarl Stølen, Farsund 337
1989 Nord-Norge krets Karl Inge Hansen, Alta 337
Trøndelag krets
Edvin Aamot, Svorkmo 340
Viken II krets Dag Kihle, Nordstrand 338
1990 Hordakretsen Jan Ingebrigtsen, Fana 343
Mørekretsen
Leif Gravem, Sunndal 341
Nord-Norge krets Knut Bjørnar Mellem, Bjerkvik
343
De 2-sifrede tall angår 3-delt gruppefigur.
De 3-sifrede tall under 200 gjelder 5-delt figurskive.
De 3-sifrede tall over 200 gjelder 10-delt figurskive.
De 3-sifrede tall over 300 gjelder nytt program (35 skudd) og 10-delt
normalskive.
Kongepokal på landsdelskretsstevner ble siste gang utdelt i 1990.
Skytterprinser i etterkrigsårene
1946
1947
1948
1949
1950
1951
1952
1953
1954
1955
1956
1957
1958
1959
1960
1961
1962
1963
1964
1965
1966
Johan Jøraas, Skogn
Harald Skjelland, Andebu
Ola H. Gimse, Trondheim
Trygve O. Skarra, Fiskum
Johan Hunæs, Oslo Ø.
Ivar Renmælmo, Kirkesdalen Ola H. Gimse, Trondheim Olav Medås, Granvin Odd Knarbakk, Nidaros Lorents I. Sklet, Grong Jens Fredbo, Grue Magne Strand, Valsøyfjord Odd Sannes, Oslo Ø. Thoralf Brekke, Slagen Stanley Kvamme, Bergen Nordre Stanley Kvamme, Bergen Nordre Eivind Modig, Elverum Magne Landrø, Oslo Østre Finn Amundsen, Oslo Østre Gunnar Lybeck, Ø. Toten Trygve Kjetså, Evje 259
269
268
267
268
274
274
272
274
280
274
322
322
322
325
323
330
331
330
326
328
1967
1968
1969
1970
1971
1972
1973
1974
1975
1976
1977
1978
1979
1980
1981
1982
1983
1984
1985
1986
1987
1988
1989
1990
1991
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998 1999
2000 2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Arne Strendo, Hadding Jon Istad, Voss Hans Walløe, Nordstrand Hallvard Stormoen, Oslo Dag Storhaug, Porsgrunn Kjell Kr. Rike, Evje Olav Medås, Granvin Even Lund, Ringøy
Rolf Mannigel, Laksevåg Ola Kristiansen, Strand Lars Hallvard Ese, Balestrand Karstein Skundberg, Løiten Steinar Lunde, Rælingen Henrik Døhl, Nordre Land Bjørn Solberg, Nordre Land
Kåre Høitomt, Nordre Land Edvin Aamot, Svorkmo Arild Røyseth, Åsane/Hordvik Narve Nesset, Ørlendingen Kristi Haug, Riflen/Skoger
Trond Bråten, Nord-Odal Kai Gjølberg, Andebu Magne Landrø, Oslo Østre Arild Jønsson, Torsnes Øyvind Sirevaag, Stavanger Roar Lillebo, Tynset
Morten Øystein Rudi, Ringebu og Fåvang
John Olav Ågotnes, Fana
Jon Roti, Aurland
Anders E. Gusdal, Imenes
Arild Røyseth, Åsane/Hordvik
Geir Magne Rolland, Åsane/Hordvik
Arnt Erik Aune, Beiarn
Jøran Meås, Bodø Østre
Hans Bakken, Stallvik
Ola Tore Dokken, Nordre Land
Tor Arnfinn Homme, Iveland
Kine Gjerstad Eide, Seim
Jørgen Andersen, Hommelvik
Odd Arne Brekne, Lyngdal
Espen Berg-Knutsen, Nordstrand
Odd Arne Brekne, Lyngdal
Gunnar Hallbjørhus, Hemsedal
Ole Kristian Bryhn, Røyken og Hurum
Rune Vandevjen Olsen, Nord-Odal
328
331
332
329
333
333
333
338
336
339
336
338
338
336
339
338
339
340
339
339
338
341
344
345
343
342
346
343
344
345
345
347
346
345
346
346
346
347
345
346
347
346
346
347
346
346
346
Skytterprinsesser
1955
1956
1957
1958
1959
1960
1961
1962
1963
1964
1965
1966
1967
1968
1969
1970
1971
1972
Guri Melleby, Høland
Bjørg Bjørndalsæter, Opdal
Eva Kjelgren, Grue
Anna Barry-Berg, Bergen Nordre
Eva Kjelgren, Grue
Eva Kjelgren, Grue
Bjørg Bjørndalsæter Mohn, Opdal
Inger Haug, Oslo
Åse Moa, Gjøvik & Brusveen
Åse Moa, Høylandet
Bitten Jødahl, Blaker
Åse Moa, Os
Else Eidsvik, Os
Åse Moa, Kongsvinger & Omegn
Laila Hagen Paakjær, Skarpskytten
268
260
295
309
293
307
311
308
302
212
315
211
299
300
316
310
311
315
Side V6-3
V6
1973 Gun Eli Giljarhus, Vestre Toten
1974 Torunn Yggeseth, Eidsvoll Verk
1975 Pirkko Jødahl, Vestre Toten
1976 Åse Moa, Kongsvinger & Omegn
1977 Hanne Mette Wilberg, Åsheim
1978 Pirkko Jødahl, Blaker
1979 Eva Grønn, Otta
1980 Anne Lundgård-Soug, Randsfjord
1981 Liv Margrethe Sørensen, Kongsberg
1982 Tove Paulsen, Falken
1983 Jorunn Dahle, Øystre Slidre
1984 Evelyn Lundh, Froland
1985 Eva Grønn Ekerbakke, Otta
1986 Kristi Haug, Riflen/Skoger
1987 Wenke Sverkmo, Lyngen
1988 Mette Finnestad, Torsnes
1989 Inger Hustuft, Styrvoll
1991 Mette Finnestad, Torsnes
1992 Heidi Rudseter, Raumnes
1993 Åse Randi Nordstad, Sørskogbygda
1995 Hanne Skarpodde, Drangedal
1996 Åse Randi Nordstad, Sørskogbygda
1997 Heidi Rognli, Storfjord
1998 Ann Kristin Årskog, Jondalen
1999 Kristi Haug Transet, Røyken
2000 Lise Grønhovd Hval, Sigdal
2001 Heidi Trudvang, Raumnes
2005 Kari Sofie Brøndbo, Høylandet
2006 Mette E. Finnestad, Søgne
2007 Lindy M. Hansen, Spydeberg
2008 Mona Isene, Førde
2009 Marianne Berger, Øymark
2010 Kristina Vaseng, Nordre Skage
2012 Eileen Torp, Rakkestad
V6
313
328
324
322
322
322
333
331
328
328
334
336
336
339
332
340
338
343
340
342
343
343
342
343
344
344
343
343
340
344
343
344
344
347
345
344
345
345
343
344
346
NM i skifeltskyting (kongepokal siden 1966)
ÅrSted
Senior:
Junior/Kvinner:
Wold, Knut
1958 Elverum Wold, Knut
1959 Lier Hagen, Arne
Løvåsen, Per
1960 Elverum Istad, Jon Bævre, Lars
1961 Dombås Jordet, Olav Lund, John Olav
1962 Trondheim
Jordet, Olav Sæterbø, Jørgen
1963 Ølken Istad,Jon Nygård, Jens
1964 Stjørdal Lien, Egil Hovda, Kjell
1965 Kongsberg
Wærhaug, Ola Erlimo, Ingemann
1966 Verdal Helle, Erik
1967 Lillehammer Nygård, Egil Solberg, Magnar
Nordtug, Odd
1968 Meldal Istad, Jon EJ: Bjørnådal,Tommy
1969 Dombås YJ: Hansen, Ståle
Tveiten, Ragnar EJ: Westerås, Oddvin
1970 Geilo YJ: Revheim, Knut
EJ: Halle, Bjørn
1971 Kongsvinger Tveiten, Ragnar YJ: Høyland, Kjell
EJ: Brekke, Gunleik
1972 Øystre Slidre Hanssen, Terje
YJ: Gjul, Erik
Tveiten, Ragnar
EJ: Høyland, Kjell
1973 Steinkjer YJ: Aga, Erling
1974 Fåberg
Tveiten, Ragnar
EJ: Høyland, Kjell
YJ: Torjul, Noralf
Side V6-4
1975 Mo I Rana Hovda, Kåre
EJ: Thoresen, Svein
YJ: Henriksen, Egil
EJ: Aga, Erling
1976 Trondheim Hovda Kjell
YJ: Lunde, Ola
1977 Furnes
Svendsberget, Tor EJ: Henriksen, Egil YJ: Kvalfoss, Eirik
EJ: Eng, Thorbjørn
1978 Kvamskogen Hårklau, Malvin
YJ: Strand, Alf
Gjelten, Esten 1979 Meldal
EJ: Ragnhildstveit, Jomar
YJ: Øvsthus, Frode
1980 Hornindal Hovda, Kjell
EJ: Strand, Stig Terje
YJ: Finne, Bjørn
1981 Trysil
Lirhus, Odd
EJ: Elvebakk, Ole
YJ: Reitan, Tor Jakob
1982 Sirdal
Lunde, Ola EJ: Fløttum, Arngeir
YJ: Hæreid, Geir Åge
1983 Dunder-
Hovda, Kjell EJ: Hulbak, Torbjørn
landsdalen YJ: Alfnes, Bjørn
1984 Molde Linnerud, Svein E.
EJ: Fosse, Lars
YJ: Lutterloh, Jan
1985 Kvamskogen Hegg-Lunde, Dagfinn EJ: Lutterloh, Jan
YJ: Aarhaug, Roar
1986 Ljørdalen Lunde, Ola EJ: Linnerud, Joh.
YJ: Botnan, Per-Arne
1987 Øvrebø
Hovda, Kjell EJ: Himle, Joar
YJ: Rønning, Knut Even
1988 Målselv Tvinnereim, Jarle
EJ: Eriksen, Torgeir
YJ: Finstad, Geir
Lirhus, Odd
EJ: Finstad, Geir
1989 Haltdalen YJ: Finstad, Frode
1990 Markane Lirhus, Odd
EJ: Finstad, Geir
YJ: Lillestøl, Roger
Sprint: Tvinnereim, Jarle
EJ: Tvinnereim, Torstein
YJ: Kvaløy, Kåre
1991 Lesja Tvinnereim, Jarle
Sprint:
Trodal, Ole Arnt EJ: Istad, Martin
YJ: Haugarvoll, Erlend
EJ: Istad, Martin
YJ: Haugarvoll, Erlend
1992 Øyfjell
Eriksen, Torgeir
Sprint:
Nygård, Øystein
EJ: Lillestøl, Roger
YJ: Gjerdevik, Nils Norvald
EJ: Lillestøl, Roger
YJ: Larsen, Gudmund
Eriksen, Torgeir
1993 V. Målselv
Sprint:
Eriksen Stig Are
EJ: Skog, Rune
YJ: Damås,Odin
KS: Valås, Berit
KJ: Eriksen, Merethe
EJ: Skog, Rune
YJ: Damås, Odin
KS: Lund, Inger
KJ: Vårum, Nina
1994 Trondhjems Valås, Bjarne
Sprint:
Eriksen Stig Are
EJ: Turøy, Jan R.
YJ: Sundnes, Roger
KS: Stensvold, Marit
KJ: Sundnes, Renate
EJ: Turøy, Jan R.
YJ: Hellevang, Jon O.
KJ: Vårum, Nina M.
1995 Jølster
Lillestøl, Roger
Sprint:
Eriksen, Stig Are
EJ: Bakken, Hans
YJ: Sundnes, Roger
KJ: Sundnes,Renate
EJ: Hellevang, Jon O.
YJ: Tvinnerheim, Inge
KS: Eriksen, Lena
KJ: Sundnes,Renate
Lillestøl, Roger
1996 Tolga Sprint:
Lillestøl, Roger
EJ: Sundnes, Roger
YJ: Johansen, Paul A.
KJ: Sundnes, Renate
EJ: Mykkeltvedt, Paul
YJ: Hovda, Ståle
KJ: Sundnes, Renate
Lillestøl, Roger
1997 Bardufoss Sprint:
Skog, Rune
EJ: Munkvold, Ørjan
YJ: Eriksen, Lars Erik
KS: Valås, Berit
KJ: Sundnes, Renate
EJ: Hovda, Ståle
YJ: Eriksen, Lars Erik
KS: Nordmo, Heidi
KJ: Sundnes, Renate
Eriksen,Torgeir
1998 Fustvatn Sprint:
Lillestøl, Roger
EJ: Johansen, Paul A.
YJ: Steinslett, Geir O.
KJ: Hammer, Monika
KS: Bergsvik, Kirsten E.
EJ: Johansen, Paul A.
YJ: Nesdal, Sigve
KS: Valås, Berit
KJ: Hammer, Monika
1999 SkjeldstadmarkTorgeir Eriksen
Sprint:
Bjørn T. Berntsen
EJ: Drevvatn, Martin
YJ: Strøm, Karl G.
KS: Lund, Inger
KJ: Hammer,Monika
EJ: Nesdal, Sigve
YJ: Asklund, Anders
KJ: Hammer, Monika
Per Johan Gjølga
2000 Hornindal Sprint:
Torgeir Eriksen
EJ: Nesdal, Sigve
YJ: Helland, Morten
KJ: Vonheim, Lene R.
EJ: Strøm, Karl G.
YJ: Helland, Morten
KJ: Vonhiem, Lene R.
Rolf Magne Hellevang EJ: Riise, Leif Helge
2001 Elverum YJ: Johansen, Hilding
Sprint:
Roger Lillestøl
EJ: Asklund, Anders
Bjarne Valås
YJ: Jordet, Jon Iver
2002 Haltdalen Per Johan Gjølga
Sprint:
Øystein Nygård
EJ: Johansen, Hilding
YJ: Muri, Bjarne H.
KS: Lund, Inger
EJ: Riise, Leif Helge
YJ: Muri, Bjarne H.
KS: Berntsen, Marit S.
2003 Vestre Målselv Reidar Helland
Sprint: Jon O. Hellevang
EJ: Helland, Morten
EJ: Helland, Morten
KS: Sundnes, Renate
2004 Molde og F. Roger Lillestøl
Sprint
Rolf Reigstad
EJ: Austigard, Fridtjof
YJ: Helland, Kjartan
KS: Lund, Inger
EJ: Austigard, Fritjof
YJ: Aurebekk, Birger
KS: Lund, Inger
2005 Knipenborg Herman Erdal
Sprint
Roger Lillestøl
EJ: Brendehaug, Magnus
YJ: Vonheim, Anders
YJ: Ruud, Kjetil G.
KS: Lund, Inger
2006 Haltdalen
Per Johan Gjølga
Sprint
Herman Erdal
KS: Sundnes, Renate
KS: Sundnes, Renate
2007 Hornindal
Øystein Nygård
Sprint
Bjarne Valås
EJ: Jens Einar Aaland
KS: Anna K. Hellevang
EJ: Jens Einar Aaland
2008 Haltdalen
Øystein Nygård
Sprint
Øystein Nygård
EJ: Jan Olav Bjørn
Gjermundshaug
EJ: Jan Olav Bjørn
Gjermundshaug
2009 Torridal
Per Johan Gjølga
Sprint
Øystein Nygård
EJ: Ole Martin Erdal
KEJ: Siv Tone Rossevatn
KEJ: Siv Tone Rossevatn
2010 Rand
Herman Erdal
Sprint
Øystein Nygaard
KS: Anna Hellevang
KEJ: Linn Katrin Bakke
EJ: Pål Andre Skrede
KS: Anna Hellevang
KEJ: Linn Katrin Bakke
2011 Haltdalen
Ola Garli
Sprint
Herman Erdal
KEJ: Ingrid Øyan
2012 Mo
Herman Erdal
Sprint
Herman Erdal
EJ: Ole J. Amundsen
EJ: Ole M. Erdal
2013 Hornindal
Ole Martin Erdal
Sprint
Ole Martin Erdal
EJ: Sindre Skrede
KS: Heidi Skaug
EJ: Trygve Tryggestad
KS: Heidi Skaug
V6
Side V6-5
Norgesmesterskap i skogsløp med skyting
V6
1993 Dombås
Gjølga, Per J.
Sprint:
Olsen, Tommy
1994 Dombås
Helland, Reidar
Sprint:
Olsen, Tommy
1995 Haltdalen
Valås, Bjarne
Sprint:
Helland, Reidar
1996 Haltdalen
Olsen, Tommy
Sprint:
Olsen, Tommy
1997 Elverum
Lillestøl, Roger
Sprint:
Olsen, Tommy
1998 Voss
Valås, Bjarne
Sprint:
Helland, Reidar
1999 Sandnes
Lillestøl, Roger
Sprint:
Gjølga, Per J.
2000 Rauma
Gjølga, Per J.
Sprint:
Linnerud, Svein E.
2001 Evje
Berg-Knudsen, Pål
Sprint:
Helland, Reidar
2002 Alvdal
Gjølga, Per J.
Side V6-6
EJ: Schanche, Eskil
YJ: Bakken, Hans
KS: Valås, Berit
KJ: Sæterbø, Marit
EJ: Karlsen, Frode
YJ: Damås, Odin
KJ: Vårum, Nina M.
EJ: Larsen, Gudm.
YJ: Bakken, Hans
KS: Bergsvik,Kirsten
EJ: Larsen, Gudm.
YJ: Bakken, Hans
EJ:Hellevang, Jon O.
YJ:Sundnes, Roger
KS:Valås, Berit
KJ: Sundnes, Renate
YJ:Sundnes, Roger
KS:Valås, Berit
KJ: Sundnes, Renate
EJ: Sundnes, Roger
KS: Aasen, Berit
KJ: Sundnes, Renate
KS:Kjustad, Anne K.
KJ: Sundnes, Renate
YJ: Nygaard, Håvard
KS:Stensvold, Marit
KJ: Sundnes, Renate
YJ:Prestjord, Bjørnar
KS:Stensvold, Marit
KJ: Sundnes, Renate
YJ: Mo, Gudbrand
KS:Bergsvik, Kirstin E.
KJ: Sundnes, Renate
YJ: Nesdal, Sigve
KS: Lund, Inger
KJ: Sundnes, Renate
YJ: Mo, Gudbrand
KS: Sundnes, Renate
KJ: Hammer, Monika
YJ: Helland, Morten
KS: Sundnes, Renate
KJ: Hammer, Monika
EJ: Nesdal, Sigve
YJ: Helland, Morten
EJ: Strøm, Karl G.
YJ: Helland, Morten
EJ: Asklund, Anders
YJ: Reksten, Eirik
KS: Lund, Inger
EJ: Solem, Karl Erik
YJ: Hesthag, Nils
KS: Bergsvik, Kirsten
EJ: Nesteby, Knut E.
YJ: Ryen, Inge Halvor
Sprint:
Gjølga, Per J.
2003 Fana
Gjølga, Per J.
Sprint:
Helland, Reidar
Helland, Reidar
2004 Øvrebø
Sprint:
Helland, Reidar
2005 Trondhjems
Reidar Helland
Sprint:
Gjølga, Per J.
2006 Mo i Rana
Mo, Gudbrand
Sprint
Gjølga, Per J.
Erdal, Herman
2007 Løiten
Sprint
Gjølga, Per Johan
2008 Skjelstadmark Gjølga, Per Johan
Helland, Reidar
Sprint
2009 Skjelstadmark Helland, Reidar
Erdal, Herman
Sprint
2010 Elverum
Lars Johan Skjeggedal
Herman Erdal
Sprint Molde
2011 Bodø
Per Johan Gjølga
Sprint Skarpskytten
Per Johan Gjølga
2012 Voss
Herman Erdal
EJ: Hestag, Nils
YJ: Stalheim, Mads
EJ: Helland, Morten
YJ: Kaastad, Kenneth
KS: Lund, Inger
KYJ: Vaagsbø, Elisabeth Aa.
EJ: Helland, Morten
KS: Lund, Inger
KYJ: Vaagsbø, Elisabeth Aa.
KEJ: Strand, Siri Veslemøy
EJ: Hesthag, Nils
KS: Mauseth, Inger L.
KEJ: Vaagsbø, Elisabeth Aa.
EJ: Bakken, Peder
KS: Hellevang, Anna
KEJ: Moland, Signe
KYJ: Valsberg, Tina W.
EJ: Bakken, Peder
KS: Lund, Inger
KEJ: Moland, Signe
KYJ: Valsberg, Tina W.
EJ: Bakken, Peder
YJ: Bergli, Vegar
KS: Hellevang, Anna
KEJ: Fagerjord, Silje
KYJ: Sandstedt, Silje
EJ: Bakken, Peder
YJ: Haustreis, Thomas
KS: Hellevang, Anna
KEJ: Fagerjord, Silje
KYJ: Sandstedt, Silje
EJ: Bakken, Ole Magnus
KEJ: Farestveit, Helene
KS: Bergsvik, Kirsten E.
EJ: Helland, Kjartan
KEJ: Knapstad, Reidun
KS: Mauseth, Inger L.
EJ: Bryhn, Ole-Kristian
KS: Hellevang, Anna K.
EJ: Bryhn, Ole-Kristian
EJ: Erdal, Ole Martin
KEJ: Høstmark, Malin
KS: Skilbrei, Irene
EJ: Erdal, Ole Martin
KEJ: Høstmark, Malin
EJ: Anders Hundseid
KEJ: Malin S. Høstmark
KS: Stine Løvåsen
KEJ: Anne Ingeborg Øiom
KEJ: Malin S. Høstmark
KS: Heidi Rognli Heimdal
KS: Linda Skjeflo
KEJ: Catrine Fossdal
KS: Marita Gujord
Sprint Fana
Olav Endre Monstad
2013 Oppdal
Ole Martin Erdal
Sprint Skarpskytten Kjartan Helland
KS: Linda Skjeflo
EJ: Trygve Tryggestad
KEJ: Eline T. Vatne
KS: Ingunn Hopmark
EJ: Anders Løvland
KEJ: Karoline Erdal
KS: Linda Skjeflo
NM i feltskyting (Landsskytterstevnet)
Fra og med 1964 er det kåret norgesmester i feltskyting (42 skudd) på
landsskytterstevnene.
1964 Oslo
38
1965 Kongsvinger Oscar Sjøqvist, Elverum 40
1966 Bodø
Finn Amundsen, Oslo Østre 40
Lorents I. Sklet, Grong 39
1967 Ulven
1968 Trondheim Jarle Aarhaug, Soknedal 41
Robert Larsen, Elverum
42
1969 Kristiansand
40
1970 Oslo
1971 Øverbygd
Olav A. Veie, Levanger og Frol
42
Hans Walløe, Nordstrand 41
1972 Ulven 1973 Steinkjer Alf Tobiassen, Bodø Østre 42
Kjell Kr. Rike, Asker 41
1974 Vatne 1975 Kongsvinger Jon Klyve, Laksevåg 42
1976 Alta
Kåre Brandtzæg, Hofstad 40
Kjell Martin Vethe, Voss
41
1977 Ulven 1978 Trondheim Geir Lundgård-Soug, Randsfjord
42
Gunnar Fidjeland, Evje
42
1979 Kristiansand
1980 Oslo
Roy Olstad, Gjøvik & Brusveen 40
1981 Bodø
Reidulf Hjellen, Ålesund
39
Per Egil Skåre, Sauda 41
1982 Ulven 1983 Fræna Finn Johannessen, Brumunddal
40
Sara Hovland, Hamar & Omegn
41
1984 Sandnes 1985 Lesja Edvin Aamot, Svorkmo
39
Birger Kristiansen, Stavanger
40
1986 Øverbygd
Arne Strendo, Hadding 41
1987 Steinkjer 1988 Førde Bjørn Solberg, Styrvoll 41
1989 Kr.sand/Evje Edvin Aamot, Svorkmo
42
1990 Elverum Ola Tore Dokken, Hadding
41
1991 Bodø
Øyvind Sirevaag, Stavanger
42
1992 Ulven
Ole Bernt Vatland, Flikka
42
1993 Oppdal
Tor-Arne Solbakken, Rygge
41
Jan Frode Gotheim, Kvinesdal
41
1994 Sandnes
1995 Lesja
Jørn Erik Johansen, Eidsberg
41
1996 Øverbygd
Vidar Gaarder, Rollag og Veggli
40
1997 Førde
Rune Seim, Seim
42
1998 Steinkjer
Edvin Aamot, Trondhjems
41
Ola Tore Dokken, Hadding
41
1999 Evje
2000 Elverum
Lars Andreas Nystad, Bodø Østre
42
2001 Bodø
41
2002 Os
Frode Jensen, Topdal
41
2003 Oppdal
Bjarte Langenes, Åsane/Hordvik
42
Ann Kristin Å. Vikhagen, Jondalen
42
2004 Sandnes
2005 Lesja
Jan Ole Skotterud, Rælingen
42
2006 Målselv
Per Erik Oldertrøen, Tynset
42
2007 Steinkjer
Hans Kr. Wear, Styrvoll
54
2008 Førde
Jacob Nørbech, Aspøy og Straumsnes
42/5
2009 Evje
Raymond Eliassen, Storsteinnes
42/8
2010 Elverum
42/9
2011 Bodø
Leif Gravem, Sunndal
42/6
Børre Pedersen, Lakselvdal
42/10
2012 Voss
2013 Oppdal
Roger Ottosen, Vestre Toten
42/11
Kvalifiseringsgrense/mesterskapsomgang på LS
Kvalifiseringsgrensen (poeng) for mesterskapsomgangen for 2.-4. klasse
(f.o.m. 1995 også kl. 5) (f.o.m. 2007 kl. 3-5) var i:
1978: 224 1979: 230 1980: 228 1981: 227 1982: 228 1983: 228 1984:
233 1985: 231 1986: 233 1987: 229 1988: 233 1989: 235 1990:
232 1991: 235 1992: 235 1993: 236 1994: 236 1995: 236 1996: 236
1997: 238 1998: 239 1999: 237 2000: 238 2001: 236 2002: 239 2003:
238 2004: 238 2005:239 2006:239 2007:240 2008:240 2009:240
2010:239 2011:239 2012:239 2013:240
Poengsum/siste mesterskapsmedalje på LS
Siste mesterskapsmedalje på Landsskytterstevnene
er delt ut på følgende poengsummer:
1957: 303 1958: 309 1959: 304 1960: 308 1961: 310 1962: 317 1963: 307
1964: 317 1965: 317 1966: 314 1967: 320 1968: 320 1969: 323 1970: 322
1971: 322 1972: 324 1973: 322 1974: 328 1975: 327 1976: 327 1977: 327
1978: 329 1979: 331 1980: 330 1981: 327 1982: 329 1983: 330 1984: 333
1985: 333 1986: 333 1987: 332 1988: 336 1989: 337 1990: 336 1991: 339
1992: 338 1993: 339 1994: 339 1995: 339 1996: 339 1997: 340 1998: 341
1999: 339 2000: 339 2001: 338 2002: 340 2003: 340 2004: 339 2005:340
2006:340 2007:341 2008:340 2009:341 2010: 341 2011: 341 2012:341
2013:341
Dugleiksmerkeskytingen
Beste resultat og deltakelsen hvert år.
PoengDelt.
228 21 430
1948 Harald M. Aamodt, Lunner
1949 Ove Gude, Oslo
231 19 248
229 22 810
1950 Halvor N. Kongsjorden, Rollag
232 20 379
1951 John B. Fredsvik, Eidsøra
1952 Hans Martin Hagen, Asker
231
21 000
233 15 650
1953 Arne Thorsrud, Moss
1954 Per Fladlien, Snertingdal
230 13 986
1955 Konrad Ingul, Trondheim
231 13 658
1956 John B. Fredsvik, Eidsøra
234 11 554
1957 K.K. Lid, Voss
235 11 338
1958 Ole Bjørkavåg, Hundeidvik
235 10 303
1959 Thorstein Oldrup, Skien
236
9 507
238
8 705
1961 Magne Landrø, Oslo Østre
239
8 820
237
8 705
1963 Ola Wærhaug, Skedsmo
239
9 294
1964Thormod Næs, Laksevåg
243 10 325
242 10 840
1965 Ola Wærhaug, Skedsmo
1966 John K. Wohlen, Kongsberg
247 10 031
1967 Kjell Ola Golberg, Gol
245 11 564
1968 Jon Oren, Surnadal
242 11 626
1969 Oddgard Flatin, Kongsberg
244 11 038
241
13 922
1970 Odd Hagen, Oslo Østre
1971 Kristian Djuvsland, Gulen
244 13 163
1972 Bjørn Kjørrefjord, Kristiansand
245 12 019
1973 Kjell Ola Golberg, Gol
244
11 181
1974 Harald Tveiten, Kongsberg
245 12 954
1975 Bernt Rønningen, Fåberg
242 13 702
1976 Harald Tveiten, Kongsberg
244 10 851
1977 Bjørn Solberg, Øvre Årdal
245 11 234
1978 Anders Askedal, Vennesla
247 11 738
1979 Kjell Algedal, Svarthumle
245 11 831
1980 Bjørn Tronrud, Nordre Land 246
9 190
1981 Ove J. Fløholm, Rosslandsvåg
245
8 697
1982 Kurt A. Berglund, Frogn og Drøbak 247 11 048
1983 Kjell Martin Vethe, Voss
245 10 970
Side V6-7
V6
1984 Terje Nybø, Sunnylven
248 10 460
1985 Jon Gråbak, Flå
247
9 507
247
9 507
1986 Frode Kristensen, Laksevåg
1987 Jens Pettersen, Nordstrand
247
8 796
1988 Arild Røyseth, Åsane/Hordvik
247
8 196
246
8 508
1989 Robert Larsen, Torsnes
1990 Arild Røyseth, Åsane/Hordvik
249
7 963
1991 Olaf Aanerud, Blaker
249 7 198
250
6 338
1993 Tor Erik Fossli, Målselv
249
7 002
249
6 158
1994 Jan Øyvind Svardal, Florø
1995 Harald Enger, Nøtterø
250
5 878
1996 Ivar Rinde, Nordstrand
249
5 549
249
Johannes Seim, Seim
1997 Sven Inge Ødegård, Time
250
4 990
250 Geir Magne Rolland, Åsane Hordvik
1998 Kolbjørn Lorentsen, Elverum
249
5 150
1999 Erling Melvær, Florø
249
4 839
249
4 590
2001 Roger Størseth, Lånke
250
4 657
249
4 580
2002 John Olav Ågotnes, Fana
2003 Nils Bernt Rinde, Farsund
250
5 036
2004 Lise Grønhovd, Sigdal
249
3 834*
2005 Jon William Johnsen, Eidsvoll V.
249
4 328*
2006 Arve Halsteinslid, Haugen
249
3 976*
250
4 237*
2007 Arnfinn Tangstad, Mosvik
2008 Halvor Eika, Bø (Telemark)
250
4 074*
2009 John Olav Ågotnes, Sartor
250
3 869*
3 782*
2010 20113535*
20123586*
20134090*
* Deltakerantall uten rekr. skyttere
Norgescupen i skyting
1982 Kåre Høitomt, Nordre Land
1983 Bjørn Solberg, Nordre Land
1985 Kurt A. Berglund, Frogn og Drøbak
1986 Frode Kristensen, Laksevåg
1989 Thore Larsen, Torsnes
1996 Frode Kristensen, Åsane/Hordvik
2002 Vebjørn Berg, Imenes
2005 Espen Berg-Knutsen, Nordstrand
2006 Odd Arne Brekne, Lyngdal
2011 Ole Kristian Bryhn, Røyken og Hurum
2012 Kim-André Aa. Lund, Jondalen
2013 Katrine Aa. Lund, Jondalen
Nordiske mestere i lagsskytinger
ÅrSted
1953 Kongsvinger 1954 Odense (kun baneskyting)
1955 Halmstad
1956 København 1957 Kongsvinger 1958 Ørebro
1959 Ulfsborg
1960 Kongsvinger 1961 Mesterskap ikke avholdt
1962 Gotland 1963 København 1964 Hjerkinn
1965 Østersund 1966 Aalborg 1967 Ulven 1968 Älvdalan
1969 Nymindegab
1970 Kongsvinger 1971 Gotland 1972 Bornholm
1973 Elverum 1974 Karlsborg 1975 Vejle
1976 Vaterholm 1977 Gøteborg
1978 Borris
V6
Side V6-8
Feltskyting
Sverige 158
StridskBaneskyting
Norge
Sverige 248
Sverige 235
Nor og Sve 223
Norge 288
Sverige 235
Sverige 199
Norge
Danmark
Norge
Sverige
Sverige
Norge
Norge 269
Sverige 214
Sverige 161
Sverige 281
Sverige 275
Sverige 248
Norge 409
Norge 432
Norge 437
Norge 442
Sverige 463
Norge 342
Nor og Sve 439
Norge 379
Norge 232
Sverige 383
Norge 328
Norge
Norge
Norge
Sverige
Sverige
Sverige
Norge
Danmark
Sverige
Norge
Sverige
Norge
Danmark
Norge
Sverige
Danmark
Danmark
Felthurtigskyting
175
130
156
120
113
106
100
102
119
118
108
119
114
115
108
130
105
337
420
355
444
462
450
444
470
472
351
453
333
510
430
2082
1979 Gjerdrum/Ullensaker
1980 Linköping
1981 Karup/Viborg
1982 Klepp/Stavanger
1983 Stockholm 1984 Odense
1985 Bodø
1986 Halmstad
1987 Hanebjerg 1988 Voss
1989 Boden 1990 Ålborg
1991 Bæverdalen/Surnadal 1992 Boden
1993 Løiten
1994 Karup/Viborg
1995 Kallsjø/Varberg
1996 København
1997 Sandnes/Ålgård
1998 Nykøping
1999 Århus
2000 Mosjøen
2001 Østersund
2002 Vinsted/Boris
2003 Leikanger
2004 Visby
2005 Vordingborg
2006 Overhalla
2007 Arvika
2008 Vingsted
2009 Rælingen
2010 Skövde
2011 Thy - Mors
2012 Gjesdal
2013 Varberg/Falkenberg
Norge Sverige Sverige Norge Sverige Sverige Sverige Sverige Sverige Norge Sverige Sverige Norge Sverige Norge Norge Sverige Norge Norge Sverige Sverige Norge Sverige Sverige Norge Sverige Norge Norge Norge Sverige Norge Norge
Norge
Norge
Norge
387
413
424
336
422
410
370
442
413
326
416
462
417
436
434
466
418
478
364
462
459
468
437
425
468
463
452
450
457
419
382
402
446
443
447
Sverige 3679
Norge 3759
Norge 3758
Norge 3744
Sverige 3748
Sverige 3798
Norge 3845
Norge 3816
Norge 3874
Norge 3874
Norge 3840
Norge 3822
Norge 3893
Norge 3913
Norge 3944
Norge 3964
Norge 3958
Norge 3939
Norge 3980
Norge 3934
Norge 3923
Norge 4008
Norge 3973
Norge 4004
Norge 3967
Norge 3966
Norge 3960
Norge 3985
Norge3958
Norge 3962
Norge3981
Norge3930
Nordiske mestre og medaljevinnere individuelt
Sølv
Bane Nordisk mester
1980 1 Steinar Høyland, Norge 317
2 Jan Ingebrigtsen, Norge 312
2 Per-Erik Andersson, Sverige 315
1981 1 Jens Pettersen, Norge 316
1982 1 Christer Johansson, Sverige 318
2 Jens Pettersen, Norge 318
1983 1 Henry Östensson,Sverige 324
2 Christer Johansson, Sverige 323
1984 1 Stein Heggen, Norge 319
2 Ove Vik, Norge 319
2 Knut B. Mellem, Norge 320
1985 1 Nils Ström, Sverige 327
1986 1 Øivind Sirevaag, Norge 319 2 Christer Johansson, Sverige 318
2 Jan Eriksson, Sverige 323
1987 1 Tor Harald Lund, Norge324
2 Knut B. Mellem, Norge 329
1988 1 Thore Larsen, Norge 332
2 Thore Larsen, Norge 326
1989 1 Trond Kjøll, Norge 326
2 Ola Tore Dokken, Norge 328 1990 1 Trond Kjøll, Norge 329 1991 1 Leif Gravem, Norge 328
2 Arild Røyseth, Norge 328
2 Ola Tore Dokken, Norge 326
1992 1 Thore Larsen, Norge 327
2 Tor Erik Fossli, Norge 322
1993 1 Sverre Frøshaug, Norge 324
2 Per Erik Oldertrøen, Norge 329
1994 1 Arild Røyseth, Norge 331
1995 1 Tor-Erik Fossli, Norge 333
2 Trond Kjøll, Norge 330
1996 1 Liv Sollesnes, Norge 331
2 Jon Roti, Norge 331
2 Roger Ottosen, Norge 336
1998 1 Steinar Rudseter, Norge 337
2 Frode Kristensen, Norge 333
2 John Olav Ågotnes,Norge 332
2 Thomas Bråthen, Norge 338
2 Ann Kristin Årskog, Norge 330
2001 1 Bjarne Vejle, Danmark 332
2 Tor Harald Lund, Norge 336
2002 1 Lasse T. Hansen, Danmark 338
2003 1 Tore Veie, Norge 341
2004 1 Ola Tore Dokken, Norge 339
2 Vebjørn Berg, Norge 336
2005 1 Hans Kristian Wear, Norge 339
Danmark 146,7
Danmark 136,35
Norge 121,12
Sverige 142,02
Sverige 158,39
Norge
140,86
Norge 30,21
Sverige 99,73
Norge 115,61
Norge 112,42
Norge 124,33
Norge 106,40
Sverige 126,33
Norge 112,61
Norge 107,85
Norge 127,72
Norge 120,30
Norge 114,47
Sverige 130,78
Sverige 149,36
Sverige 120,95
Norge 115,07
Norge 185,71
Norge 109,91
Norge 132,91
Norge 126,96
Norge 131,00
Danmark159,99
Norge
109,43
Norge 117,6
Norge 145,87
Bronse
3 Steinar Lunde, Norge 307
3 Henry Östensson, Sverige 314
3 Per-Erik Anderson, Sverige 316
3 Tore Hartz, Norge 322
3 Knut B. Mellem, Norge318
3 Jens Pettersen, Norge 316
3 Tommy ÷hman, Sverige 318
3 Hans Sunden, Sverige 321
3 Kurt A. Berglund, Norge 327
3 Arild Røyseth,Norge 325
3 Tor-Arne Solbakken, Norge 327
3 Hans V. Stensrud,Norge 325
3 Johan Gustafsson, Sverige 324
3 Trond Kjøll, Norge 321
3 Johan Gustafsson, Sverige 329
3 Liv Sollesnes, Norge 335
3 Edvin Aamot, Norge 331
3 Hans Kr. Wear, Norge 337
3 Tor-Erik Fossli, Norge 333
3 Inge Lundberg, Sverige 337
V6
Side V6-9
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
1 Odd Arne Brekne, Norge 340
1 Hans Kristian Wear, Norge 338
1 Hans Kristian Wear, Norge 337
1 Tore Veie, Norge 336
1 Kim-André Lund, Norge 348
Feltskyting:
1953 1 Gösta Hedén, Sverige 24
1954 Odense (kun baneskyting)
1955 1 Allan Nilsson, Sverige 28
1956 1 Bertil Hollsten, Sverige 28
1957 1 Knut Angaard, Norge 25 1958 1 Olav Sætre, Norge 29
1959 1 Mauritz Warg, Sverige 24 1960 1 Sture Gustafsson, Sverige 21 1961 Mesterskap ikke avholdt
1962 1 Finn Amundsen, Norge 29
1963 1 Jim Sundkvist, Sverige 22 1964 1 Erik Karlsson, Sverige 18
1965 1 Ingvar Jansson, Sverige 28
1966 1 Troels Ifversen, Danmark 27
1967 1 Sture Brolund, Sverige 25 1968 1 Harry Friman, Sverige 40 1969 1 Hans Walløe, Norge 41 1970 1 Steinar Lunde, Norge 39 1971 1 Christer Johansson,Sverige 39 1972 1 Alf Tobiasssen, Norge 41
1973 1 John Kristian Sørensen, Nor 33
1974 1 Erik Wohlin, Sverige40
1975 1 Flemming Kofoed, Danmark 37
1976 1 Jon G. Hofstad, Norge 25 1977 1 Ola Kristiansen, Norge 37 1978 1 Stein Erik Bredvold, Norge 34,
1979 1 Steinar Lunde, Norge 36
1980 1 Jan Ingebrigtsen, Norge 38 1981 1 Per-Erik Andersson, Sverige 40
1982 1 Georg Gulbrandsen, Norge 34 1983 1 Per Claesson, Sverige 39 1984 1 Edvin Aamot, Norge 39 1985 1 Kurt A. Berglund, Norge 37
1986 1 Tommy Öhman, Serige 40 1987 1 Robert Larsen, Norge 40
1988 1 Georg Gulbrandsen, Norge 35 1989 1 Bo Johansson, Sverige 40 1990 1 Bo Johansson,Sverige 42 1991 1 Anders Metveit, Norge 39
1992 1 Mats Norberg, Sverige 41
1993 1 Tor Erik Fossli, Norge 41
1994 1 Olle Gabrielsson, Sverige 41
1995 1 Erkki Kantojarvi, Sverige 40
1998 1 John Olav Ågotnes, Norge 42
1999 1 Roger Karlsson, Sverige 41
2001 1 Bjarne Sørensen, Danmark 40
2002 1 Peder Wahlberg, Sverige 39
2003 1 Sverre Frøshaug, Norge 41
2004 1 Viktor Karlsson, Sverige 41
2005 1 Petter Eriksson, Sverige 41
2006 1 Hans Kristian Wear, Norge 41
2007 1 Henrik Nordløf, Sverige 41
V6
Side V6-10
2 Knut Jørgen Brodahl, Norge 334
2 Jan Kåre Moland, Norge 333
2 Pål Øyvind Ørmen, Norge 334
3 Maria Falck, Sverige 335
3 Vidar Vorland, Norge 335
3 Stian Bogar, Norge 334
3 Trond Bergan, Norge 332
3 John Olav Ågotnes, Norge 333
3. Hans Kristian Wear, Norge 332
2 Herman Noe, Danmark 20 3 Olle Lundberg, Sverige 20
2 Carl Åke Andersson, Sverige 26
2 Sten Johansson, Sverige 23
2 Knut K. Grødeland, Norge 22 2 Olav Medås, Norge 29
2 Knut K. Grødeland, Norge 24 2 Gideon Lundqvist, Sverige 20
3 Karl Elf, Sverige 22
3 Johan Aggeskog, Sverige 22
3 Gideon Lundqvist, Sverige 28
3 Einar Gjelstad, Norge 24
3 Oddgard Flatin, Norge 20
2 Magne Strand, Norge 27
2 Sten Edlund, Sverige 21 2 K. Ingvar Jansson, Sverige 16
2 Bo Engström, Sverige 28
2 Mauritz Wark, Sverige 26
2 Lars Larsson, Sverige 23 2 Jan de Place, Danmark 39
2 Jarle Aarhaug, Norge 39 2 Helge Sæterstøl, Norge 39
2 Finn Amundsen, Norge 39 2 Robert Larsen, Norge40 2 Sven Erga, Norge 33 2 John Paulsen, Norge 40
2 Robert Larsen, Norge 37 2 Christer Johansson, Sverige 23 2 Christer Johansson Sverige 37 2 Åke Bröms, Sverige 33
2 Niels Erik Hansen, Danmark 35 2 Lars Lindgren, Sverige 37 2 Bo Johansson, Sverige 39 2 Lars Hallvard Ese, Norge 33 2 Hans Lindström, Sverige 38 2 Jahn Stub Nielsen, Danmark 38 2 Knut B. Mellem, Norge 36
2 Jan Ingebrigtsen, Norge 39 2 Jens Pettersen, Norge 38 2 Per Claesson, Sverige 33 2 Arild Røyseth, Norge 40
2 Anders Mårtensson,Sverige 41 2 Hans V. Stensrud, Norge 39 2 Sverre M. Frøshaug, Norge 41
2 Stefan Håkansson, Sverige 41
2 Kent Sputh, Sverige 38
2 Erkki Kantojarvi, Sverige 42
2 Roger Andre, Sverige 41
2 Arnt Erik Aune, Norge 42
2 Olle Garbrielsson, Sverige 39
2 Olle Gabrielsson, Sverige 39
2 Olle Gabrielsson, Sverige 40
2 Rune Seim, Norge 40
2 Gustav Løvgren, Sverige 41
3 Ingvar Jansson, Sverige 20
3 Søren Jespersen, Danmark 15
3 Mauritz Warg, Sverige 27
3 Jan de Place Danmark 26
3 Olof Forsberg, Sverige 23
3 Stein Erik Bredvold, Norge 38
3 Stein Erik Bredvold,Norge 38
3 Bo Engström, Sverige 39
3 Åke Dandanell, Sverige 40
3 Jon G. Hofstad, Norge 31
3 Erling Abrahamsen Norge 40
3 Hasse Ahlesved, Sverige 36
3 Erling Abrahamsen,Norge 22
3 Bo Johansson, Sverige 36
3 Jon G. Hofstad, Norge 31
3 Erling Abrahamsen, Norge 35
3 Harry Friman, Sverige 37
3 Bo Johansson, Sverige, 32
3 Georg Gulbrandsen, Norge, 38
3 Hans Lindstrøm,Sverige 38
3 Åke Bröms, Sverige 35
3 Jan Eriksson, Sverige 39
3 H.C. Rasmussen, Danmark 38
3 Tommy Öhman, Sverige 32
3 Carl-Johan Jonsson, Sverige 39
3 Egil Magne Hammervold, Norge 40
3 Espen Berg-Knutsen, Norge 38
3 Per Claesson, Sverige 39
3 Anders Metveit, Norge 32
3 Halvor Eika, Norge 40
3 Petter Eriksson, Sverige 40
3 Steinar Rudseter, Norge 41
3 Jøran Åhlin, Sverige 38
3 Maria Falk, Sverige 37
3 Henry Håkansson, Sverige 40
3 Hans Bakken, Norge 41
2008
2009
2010
2011
2012
2013
1 Inge Lundberg, Sverige 40
1 Tor Harald Lund 40
1 Tor Harald Lund, Norge 52/9
1 Tor Harald Lund, Norge 52/7
Felthurtigskyting
1953 1 Magne Strand, Norge 10,2
1954 Odense (kun bane-skyting)
1955 1 Finn Amundsen, Norge 10,2
1956 1 Øystein Tronstad, Norge 11,48 1957 (Stang og felthurtigskyting)
1 Edgar Atseth, Norge 1958 1 Finn Amundsen, Norge 10,0 1959 1 Jan Jeppesen, Norge 10,16
1960 1 Evald Båhlström,16Sverige 10,9 1961 Mesterskap ikke avholdt
1962 1 Artur Fransson,Sverige 11,6 1963 1 Magne Strand, Norge 11,19 1964 1 Ivar Tolaas, Norge 10,8 1965 1 Stein Erik Bredvold, Norge 9,6 1966 1 Niels Mosgaard, Danmark 10,11
1967 1 Lorents I. Sklet, Norge 10,0
1968 1 Jarle Aarhaug, Norge 10,9
1969 1 Niels Mosgaard, Danmark 10,07
1970 1 Niels Mosgaard, Danmark 10,1
1971 1 Stein Erik Bredvold, Norge 7,7 1972 1 Stig Jonsson, Sverige 9,80
1973 1 Søren Jespersen, Danmark 8,5
1974 1 Stein Erik Bredvold, Norge 9,49
1975 1 Jon G. Hofstad, Norge 9,94 1976 1 Bo Johansson, Sverige 9,8 1977 1 Søren Jespersen, Danm. 11,9
1978 1 Johan Linga, Norge 11,9 1979 1 Steinar Lunde, Norge 9,46 1980 1 Stein Erik Bredvold, Norge 10,05
1981 1 Jens Pettersen, Norge, 10,28 1982 1 Carsten Larsen, Danmark 9,95 1983 1 Jørgen Mahler, Danmark 10,2
1984 1 Knut B. Mellem, Norge 10,23
1985 1 Lars Lindgren, Sverige 8,86
1986 1 Jesper Iversen, Danmark 10,20
1987 1 Claus L. Jensen, Danmark 9,80
1988 1 Hardy Larsen, Danmark 8,70 1989 1 Jan I. Eriksson, Sverige 9,16 1990 1 Bo Johansson, Sverige 7,88
1991 1 Sverre M. Frøshaug, Norge 9,49
1992 1 Anders Brolund, Sverige 7,76
1993 1 Erkki Kantojärvi, Sverige 10,24
1994 1 Edvin Aamot, Norge 7,45
1995 1 Stefan Lundquist, Sverige 9,00
1996 1 Roger Ottosen, Norge 7,98
1997 1 Ola Tore Dokken, Norge 8,48
1998 1 Halvor Eika, Norge
1999 1 Roger Andree, Sverige
2000 1 Hans Kristian Wear, Norge
2001 1 Hans Bakken, Norge
2002 1 Vebjørn Berg, Norge
2003 1 Edvin Aamot, Norge
2004 1 Henric Nordløf, Sverige
2005 1 Viktor Karlsson, Sverige
2006 1 Ola Tore Dokken, Norge
2007 1 Hans Bakken, Norge
2008 1 Lars N. Thesbjerg, Danmark
2 Pål Øyvind Ørmen, Norge 39
2 Per Kristian Aas, Norge 40
2 Hans Kristian Wear, Norge 51/6
2 Roger Ottosen, Norge 51/3
3 Roger Andrée, Sverige 38
3 Anders K. Jørgensen, Danmark 40
3 Leif Gravem, Norge 51/4
3 Hans Kristian Wear, Norge 51/3
2 Kaare Myhrvold, Norge 12,4
3 Uffe Schultz Larsen, Danmark 13,2
2 Bjørn Klyve, Norge 15,02 2 Herman Noe, Danmark 12,38 3 Holger Jensen, Danmark 15,2
3 Kåre Kristiansen, Norge 13,18
2 Olav Medås, Norge
2 Thv. Olbergsveen, Norge 13,0
2 Olav Sætre, Norge 11,79 2 Olav Medås, Norge 11,2 3 Finn Amundsen, Norge
3 Olav Sætre, Norge 13,5
3 Ingemar Eriksson, Sverige 12,12
3 Haakon Gjems, Norge 11,7
2 Karsten Jensen, Danmark 11,6 3 Ola Nesset, Norge 11,8
2 Søren Jespersen, Danmark 12,22
3 Erik Karlsson, Sverige 13,05
2 Tor Gundersen, Norge 11,2 3 Knut Skjelland, Norge 13,4
2 Finn Amundsen, Norge 10,3 3 John Paulsen, Norge 10,6
2 Lorents I. Sklet, Norge 12,40 3 Hans Walløe, Norge 13,34
2 Stein Erik Bredvold, Norge 10,3 3 Ivar Tolaas, Norge 11,2
2 Alf Tobiassen, Norge, 12,6
3 Claus Hansen, Danmark 13,5
2 Lorents I. Sklet, Norge 11,29 3 Robert Larsen, Norge 11,89
2 Johan Linga, Norge 10,5 3 Steinar Lunde, Norge 13,0
2 Vagner Mortensen, Danmark 9,1
3 Stig Jonsson, Sverige 10,1
2 Hans Walløe, Norge 9,85
3 Arne Jensen, Danmark 11,43
2 Helge Sæterstøl, Sven Erga, Robert Larsen, Norge alle 10,0
2 Niels Mosgaard, Danmark 12,28 3 Jon G. Hofstad, Norge 12,60
2 Niels Mosgaard, Danmark 10,14, 3 Lars Tørresvold, Norge 10,32
2 Stein Erik Bredvold, Norge 10,4 3 Jørgen Juul, Danmark 10,4
2 Stein Erik Bredvold, Norge 12,5 3 Lars Tørresvold, Norge 12,5
2 Christer Johansson, Sverige 12,78
3 Håkan Frostgård, Sverige 14,02
2 Niels Mosgaard, Danmark 10,79 3 Bo Johansson, Sverige 11,41
2 Lars Lindgren, Sverige 10,85 3 Peter Hansen, Danmark 11,35
2 Søren Jespersen, Danmark 10,53
3 Håkan Frostgård, Sverige 10,68
2 Jørn Erlandsen, Danmark 9,95 3 Arne Strendo, Norge 10,57
2 Edvin Aamot, Norge 11,2 3 Håkan Frostgård, Sverige 11,3
2 Hjalmar Solbjør, Norge 10,98 3 Bent Berg, Danmark 11,00
2 Jan Eriksson, Sverige 9,32 3 Christer Johansson, Sverige 9,7
2 Robert Larsen, Norge 10,99
3 Arne Engevik, Norge 11,03
2 Christer Johansson, Sverige 11,74
3 Peter Karlson, Sverige 12,39
2 Robert Larsen , Norge 10,51 3 Edvin Aamot, Norge 10,82
2 Arild Røyseth, Norge 9,39 3 Christer Johansson Sverige 10,97
2 Mikael Hermansson, Sverige 8,10
3 Jan Eriksson, Sverige 8,40
2 Arild Røyseth, Norge 9,90 3 Anders Metveit, Norge 10,09
2 Ola Tore Dokken, Norge 8,03
3 Jesper Iversen, Danmark 8,77
2 Ola Tore Dokken, Norge 10,56
3 Kim Jensen, Danmark, 10,77
2 Arild Røyseth, Norge 8,26
3 Erkki Kantojärvi, Sverige 8,53
2 Karsten Hansen, Danmark 9,26
3 Per Erik Oldertrøen, Norge 9,41
2 Peder Wahlberg, Sverige 9,41
3 Tor Harald Lund, Norge 9,74
2 Mads Sørensen, Danmark 9,42
3 Roger Ottosen, Norge 9,73
2 Bengt Andre Heiskel, Norge
3 Arild Røyseth, Norge
2 Arild Røyseth, Norge
3 Bruno Hultstrand, Sverige
2 Reidar Ågedal, Norge
3 Steinar Rudseter, Norge
2 Jøran Åhlin, Sverige
3 Henric Nordløef, Sverige
2 Roger Ottosen, Norge
3 Rolf Modig, Sverige
2 Petter Eriksson, Sverige
3 Jan O. Larsen, Danmark
2 Inge Lundberg, Sverige
3 Roger Ottosen, Norge
2 Tore Veie, Norge
3 Mats Jansson, Sverige
2 Tor Harald Lund, Norge
3 Tore Veie, Norge
2 Stian Bogar, Norge
2 Ola Tore Dokken, Norge
V6
Side V6-11
2009
2010
2011
2012
2013
1 Stian Bogar, Norge
1 Kim Andre Lund, Norge 8,62
1 Kim Andre Lund. Norge 7,40
1 Tore Veie, Norge 7,41
1 Tore Veie, Norge
2 Lars N. Thesbjerg, Danmark
2 Jonas Sjøberg, Sverige 9,84
2 Jan O. Larsen, Danmark 8,58
2 Kim-André Lund, Norge 7,55
2 Pål Øyvind Ørmen, Norge 3 Kim André Lund, Norge
3 Rune Seim, Norge 9,98
3 Pål Øyvind Ørmen, Norge 9,44
3 Håkon Tveitan, Norge 8,04
3 Håkon Tveitan, Norge
Liggende baneskyting
2012 1 Roger Ottosen, Norge 260,0
2013 1 Geir Atle Metveit, Norge 260,2
2 John Olav Ågotnes, Norge 259,6
2 Roger Ottosen, Norge 259,1
3 Tobias Lillekvelland, Norge 259,2
3 Tor Harald Lund, Norge 258,2
Nordisk ungdomslandskamp
Baneskyting
1966 1 Terje Melbye Hansen, Norge
1967 1 Oddvar Staxrud, Norge
1968 1 Lars Jarheden, Sverige
1969 1 Steinar Paulsen, Norge
1970 1 Steinar Paulsen, Norge
1971 1 Jørgen Starup, Danmark
1972 1 Torgeir Fjermestad, Norge
1973 1 Bo Johansson, Sverige
1974 1 Magne Solberg, Norge
1975 1 Henry Håkansson, Sverige
1976 1 Bertil Hemmingsson, Sverige
1977 1 Steinar Høyland, Norge
1978 1 Eva Grønn, Norge
1979 1 Göran Jansson, Sverige
1980 1 Hjalmar Solbjør, Norge
1981 1 Tove Paulsen, Norge
1982 1 Helge Knutsen, Norge
1983 1 Bengt Andersson, Sverige
1984 1 Bengt Andersson, Sverige
1985 1 Krister Ahlesved, Sverige
1986 1 Arne Engevik, Norge
1987 1 Anders Brolund, Sverige
1988 1 Leif Rolland, Norge
1989 1 Anders Brolund, Sverige
1990 1 Mikael Hermansson, Sverige
1991 1 John M. Mortensen, Norge
1992 1 Tor J. Magnussen, Norge
1993 1 John M. Mortensen, Norge
1994 1 Anders Myrvang, Norge
1995 1 Mads Sørensen, Danmark
1996 1 Peter F. Thusen, Danmark
1997 1 Jennie Hantoft, Sverige
1998 1 Peter Jonsson, Sverige
1999 1 Morten Lauersen, Danmark
2000 1 Per Landin, Sverige
2001 1 Marius Hagfors, Norge
2002 1 Per Landin, Sverige
2003 1 Marit Løken, Norge
2004 1 Kristina Vestveit, Norge
2005 1 Kristian Vestevei, Norge
2006 1 Sigurd Sollie, Norge
2007 1 Tobias Lillekvelland, Norge
2008 1 Kim André Lund, Norge
2009 1 Ole-Kristian Bryhn, Norge
2010 1 Kim André Lund
2011 1 Eileen Torp, Norge
2012 1 Eileen Torp, Norge
2013 1 Magnus Bjerke, Norge
2 Thomas Westermark, Sverige
2 Krister Johanson, Sverige
2 Gunvor Bryntesson, Sverige
2 Per O. Espedal, Norge
2 Bernt Palmebrandt, Sverige
2 Bo Johansson, Sverige
2 Per Løkken, Norge
2 Bjørn Utsikt, Norge
2 Eivind Hagen, Norge
2 Harald Virik, Norge
2 E. Matti Turi, Sverige
2 Roy Gjerde, Norge
2 Stefan Engstrøm, Sverige
2 Jan Bakken, Norge
2 Per Knuts, Sverige
2 Jürgen Larsen, Norge
2 Odd H. Almeland, Norge
2 Stein Johnsgård, Norge
2 Jürgen Marcusson, Sverige
2 Morten Raustein, Norge
2 Urban Åberg, Sverige
2 Stefan Ahlesved, Sverige
2 Mette Finnestad, Norge
2 Jan A. Gjerstad, Norge
2 Lars Mahler, Danmark
2 Robert Soeda, Sverige
2 Linda Jansson, Sverige
2 Johan Franzén, Sverige
2 Jan Ø. Jensen, Danmark
2 Maria Falk, Sverige
2 Berit Bergrud, Norge
2 Bengt-Andre Heiskel, Norge
2 Karl Olsson, Sverige
2 Mathias Engman, Sverige
2 Tommy V. Storsveen, Norge
2 Kristoffer Sandvoll, Norge
2 Erik Wallberg, Sverige
2 Pär Landin, Sverige
2 Vidar Vorland, Norge
2 Kari Sofie Brøndbo, Norge
2 Kine Gjerstad Eide, Norge
2 Sigurd Sollie, Norge
2 Ole-Kristian Bryhn, Norge
2 Kim André Lund, Norge
2 Katrine Idland, Norge
2 Simon Kolstad Clausen, Norge
2 Martine Minge, Norge
2 Katrine Aa. Lund, Norge
3 Arne Strendo, Norge
3 Ulf Eriksson, Sverige
3 Jan-Erik Berglund, Sverige
3 Ove Engen, Norge
3 Magnus Elwing, Sverige
3 Dennis Johansson, Sverige
3 Svein Ola Granås, Norge
3 Roger Jansson, Sverige
3 Roger Jansson, Sverige
3 Eivind Hagen, Norge
3 Jan Norberg, Sverige
3 Ole Kr. Lihagen, Norge
3 Frode Kristensen, Norge
3 Joakim Wallin, Sverige
3 Bente Omestad, Norge
3 Helge Knutsen, Norge
3 Gunnstein Bruåsdal, Norge
3 Katarina Östergård, Sverige
3 Ola Tore Dokken, Norge
3 Jerry Andersson, Sverige
3 Eva Jönsson, Sverige
3 Knut Even Rönning, Norge
3 Anders Brolund, Sverige
3 Fredrik Korterud, Norge
3 Roger Solheim, Norge
3 Roger Karsson, Sverige
3 Daniel Engman, Sverige
3 Kim Bay, Norge
3 Roger Karsson, Sverige
3 Anders Myrvang, Norge
3 Jørn Erik Johansen, Norge
3 Krister Taavoniku, Sverige
3 Hans Kristian Wear, Norge
3 Lars Lind, Norge
3 Marit Løken, Norge
3 Kristoffer Lövgren, Sverige
3 Ole Erik Thoresen, Norge
3 Vidar Vorland, Norge
3 Tobias Lillekvelland, Norge
3 Kim A. Korsmo, Norge
3 Therese Danielson, Sverige
3 Thor Magnor Brath, Norge
3 Jan Kåre Moland, Norge
3 Anne Ingeborg Sogn Øiom, Norge
3 Håkon Tveitan, Norge
3 Joakim Myrvang Gruer, Norge
V6
Side V6-12
Feltskyting
1993 1 Bengt Bratland, Norge
1994 1 Halvor Eika, Norge
1995 1 Bengt Bratland, Norge
1996 1 Jörn Erik Johansen, Norge
1997 1 Maria Falk, Sverige
1998 1 Bengt-Andre Heiskel, Norge
1999 1 Tommy V. Storsveen, Norge
2000 1 Hans Kristian Wear, Norge
2001 1 Charlotte Jakobsen, Danmark
2002 1 Peter Østling, Sverige
2003 1 Gustav Lövgren, Sverige
2004 1 Peter Östling, Sverige
2005 1 Gustaf Lövgren, Sverige
2006 1 Kim Andre Korsmo, Norge
2007 1 Kim A. Korsmo, Norge
2008 1 Kristian Larsen, Danmark
2009 1 Kim André Lund, Norge
2010 1 Knut Erik Svarstad, Norge
2011 1 Katrine Idland, Norge
2012 1 Håkon Tveitan, Norge
2013 1 Daniel Wallberg, Sverige
2 Jan V. Ulvestad, Norge
2 Linda Jansson, Sverige
2 Eivind Larsen, Norge
2 Maria Falk, Sverige
2 Krister Taavoniku, Sverige
2 Steffen K. Pedersen, Danmark
2 Pål Øyvind Ørmen, Norge
2 Andreas Edin, Sverige
2 Alex Møberg, Danmark
2 Jan Ole Skotterud, Norge
2 Martin Andersson, Sverige
2 Ole Magnus Bakken, Norge
2 Ole-Kristian Bryhn, Norge
2 Jan Kåre Moland, Norge
2 Lasse Kjær Bertelsen, Danmark
2 Markus Ålin, Sverige
3 Åse R. Nordstrand, Norge
3 Petter Eriksson, Sverige
3 T. F. Andreasen, Norge
3 Mads Sørensen, Danmark
3 Björn Thoresen, Sverige
3 Vebjørn Berg, Norge
3 Eirik Sundsfjord, Norge
3 Anton Lindfors, Sverige
3 Erik Wallberg, Sverige
3 Marit Løken, Norge
3 Eirik Reksten, Norge
3 Gustav Lövgren, Sverige
3 Kim Andre Korsmo, Norge
3 Per Østling, Sverige
3 Elin Åhlin, Sverige
3 Thor Magnor Brath, Norge
3 Anne Ingeborg Sogn Øiom, Norge
3 Dennis Kristiansen, Danmark
3 Eline Tovseth Vatne, Norge
V6
Side V6-13
Det frivillige Skyttervesens utvikling fra 1893 til i dag
År
Sam Lag Aktive Klasse- Skudd Baner
lag
førte
1893 21 752
19 400 7 318 1 207 000
1894 21 873
25 500 8 097 1 256 000
1895 21 1 076 28 900 8 663 1 426 000
1896 21 1 152 29 100 9 191 1 525 000
1897 21 1 189 27 900 9 646 1 453 000
1898 22 1 204 28 000 8 271 1 768 000
1 632 000
1899 22 1 105 25 300
1900 22 1 147 25 800
1 647 000
1 784 000
1901 22 1 168 26 900
1902 22 1 116 29 600
1 964 000
2 015 000
1903 22 1 152 30 800
1904 22 1 328 38 800
2 564 000
1905 22 1 431 43 200
2 762 000
3 008 000
1906 22 1 496 46 000
1907 45 1 523 48 200
3 102 000
3 213 000
1908 45 1 588 50 600
3 233 000
1909 45 1 578 52 300
1910 45 1 589 53 400
3 395 000
3 575 000
1911 45 1 602 55 500
1912 45 1 613 57 100
3 702 000
3 654 000
1913 47 1 618 57 000
1914 47 1 575 57 900
2 499 000
1917 48 1 268 38 900
2 204 000
1 927 000
1918 48 1 145 35 700
1919 48 1 220 41 100
2 596 000
697 000
1920 48 1 283 45 700
1923 50 1 325 49 400
3 805 000
1924 50 1 292 43 900
3 315 000 364
3 087 000 365
1926 50 1 215 37 200
1927 50 1 187 36 600
3 109 000 366
3 141 000 364
1928 50 1 164 37 100
1929 50 1 146 37 700
3 185 000 372
3 143 000 382
1930 50 1 101 36 700
3 047 000 380
1931 50 1 076 36 200
1932 50 1 034 35 400
2 992 000 386
3 118 000 398
1933 50 1 039 36 600
1934 50 1 023 37 800
3 314 000 397
1935 50 1 009 39 500
3 333 000 393
1936 50 1 045 42 300
3 454 000 387
1937 50 1 075 45 100
3 758 000 392
1938 50 1 107 47 900
4 180 000 408
1939 50 1 091 43 400
4 306 000 415
1940 50 1 291 73 200
2 091 000 411
1945 50 1 230 90 175
3 356 722 414
1946 50 1 636 98 442
7 538 398 487
1947 50 1 687 115 563
9 893 078 491
1948 50 1 689 115 904
13 816 618 558
1949 50 1 681 113 732 26 129 15 609 096 564
1950 50 1 706 117 002 29 442 17 371 147 622
1951 50 1 631 115 564 33 214 16 071 840 628
1952 50 1 574 117 681 35 099 15 420 131 619
1953 50 1 500 129 832 35 380 15 225 136 707
1955 51 1 490 128 630 34 436 14 654 910 686
1956 51 1 449 130 557 33 557 14 242 138 670
1957 51 1 398 134 361 31 278 13 284 383 672
1958 51 1 348 133 839 28 946 12 177 186 749
1959 51 1 318 136 364 27 579 12 212 612 672
1960 51 1 219 141 980 25 840 13 318 806 658
1962 51 1 194 143 937 25 631 12 549 768 666
1963 51 1 179 153 218 25 853 13 496 197 659
1964 51 1 178 173 750 27 567 14 931 712 656
1965 51 1 161 179 320 26 935 15 294 885 675
Side V6-14
1966 51
1967 51
1968 51
1969 51
1970 51
1971 51
1972 51
1973 51
1974 51
1975 51
1976 51
1977 51
1978 51
1979 51
1980 51
1981 51
1982 51
1983 51
1984 51
1985 51
1986 51 1987 51
1988 51 1989 51 1990 51 1991 50 1992 50 1993 50 1994 50 1995 50
1996 50
1997 50
1998 50
1999 50
2000 50
2001 50
2002 50
2003 50
2004 50
2005 50
2006 49
2007 49
2008 49
2009 48
2010 48
2011 48
2012 48
1 132
1 135
1 136
1 129
1 121
1 106
1 096
1 070
1 067
1 052
1 043
1 043
1 041
1 040
1 036
1 032
1 016
1 005
1 014
1 000
992
996
980
981 968
972 959
965
959 959
958
959
949
951
944
929
918
913
904
907
899
861
868
854
848
825
878
175 849 183 168
189 547
195 389 203 678 213 857
222 962
221 654
220 896
222 893
228 277 233 451
238 871
249 360
253 521
251 733
247 908
244 121
240 953
236 697
241 044
237 392
231 547
224 422 218 730 211 007 205 355 203 027
190 672 181 349
171 736
169 952
168 623
167 984
164 235
157 695
154 332
153 436
142 584
143 196
144 373
136 333
137 639
136.545
138 549
137 787
139 984
27 637 27 610 27 635 27 801 27 718 27 942 28 320 28 147 27 376 27 132 26 735 26 760 26 692 26 801 26 725 26 334 25 908 23 977 23 629 23 466 22 679 21 873 21 604 25 394 28 089
27 013
26 236
25 145
24 559
18 737
16 590
15 383
15 143
14 607
18 255
13 752
12 664
12 215
12 071
11 590
11 122
11 480
11 425
11022
10 889
10947
10 579
Rekrutteringsskyting
År Saml.- Rekr.- Saml.- Delt.
utv. skyttere mest.
1964
1965
1966
1967
1968
1969
1970
1971
1972
1973
1974
27 45
48
48 51 51 51 51 51 51
51 6 692
6 028 7 452
9 199
11 366
13 161 15 350 19 377 22 085
23 435
24 382 27
45
49
49
49
48 47
46 49
51 51
1 452
2 015
2 717
2 426 2 744 2 890 1 997 2 318 2 363
2 481
2 438 15 497 009
15 553 102
16 780 989
17 156 024
18 323 942
19 639 025
21 086 828
22 184 628
23 423 093
24 587 426
25 260 225
26 033 711
27 065 003
29 123 800
30 711 474
30 195 361
30 466 869
30 617 262
30 885 487
31 070 102
29 973 477
30 042 786
29 320 218
29 125 405
29 353 785
29 179 776
28 087 765
28 471 791
26 230 287
24 935 602
24 220 870
25 394 234
24 676 656
23 957 788
23 288 919
22 757 909
23 673 286
22 168 797
21 478 805
22 231 013
21 462 508
21 785 488
22 311 974
21 323 139
21 630 461
21 810 750
22 700 253
660
672
681
673
613
686
674
670
650
612
607
584
878
870
869
868
850
840
750
750
750
750
750
750
750
750
750
750
750
750
750
750
750
750
800
800
800
800
800
800
800
800
800
800
800
800
800
Skoleskyting
Skoler Delt.
Landskonkurransen ble
arrangert første gang i 1967
50
87 77
76
97
72
72
92
596
817
1 283
1 009
1 325
1 325
1 325
1 978
1975 51 25 138 1976 51 25 522 1977 51 26 340
1978 51 26 074
1979 51 29 173
1980 51 31 218
1981 51 28 523
1982 51 28 632
1983 51 28 544
1984 51 27 623 1985 51 27 493 1986 51 27 089
1987 51 25 428 1988 51 23 396 1989 51
21 735 1990 51 20 373 21 358 1991 50
1992 50 20 853
20 020 1993 50
1994 50
19 517 1995 50
18 962
1996 50
19 431
18 479
1997 50
17 998
1998 50
1999 50
18 228
2000 50
18 255
2001 50
18 380
18 352
2002 50
17 665
2003 50
2004 50
17 073
2005 50
17 665
16 056
2006 49
15 539
2007 49
2008 49
15 566
2009 48
14 601
20104814 092
20114813 085
20124812 269
51
2 294
51
1 991 51
1 982 48
1 959 47
2 146 50
2 036 38
1 918
38
3 729
45
3 830 31
5 053 51 5 345 50
4 451 51
4 137 51
4 778 51
51 5 425 50
5 032 50
4 832
50
4 662
50
4 240 50
3 992
50
3 549
50
3 402
46
2 916
50
3 313
50
3 415
50
3 902
50 50
4 401
50
4 601
50
4 692
49
5 002
49
4 233
49
4 141
48
4 745
484340
484148
484039
40
568
92
1 978
126
2 858
82 2 039
105
2 272
66
3 313
69 2 272
96
2 846
128
4 086
180
4 827
152
4 616
113
4 474
121
4 928
125
4 445
125
4 445
144
4 814
93
4 630
121
5 896
112
4 445
84
4 461
89
3 498
95
4 096
67
3 293
95
3 855
76
3 360
78
3 361
55
3 042
38
2 737
38
2 839
42
2 186
38
2 103
35
2 168
36
2 240
25
1 607
19
1350
17 1158
17 1158
13 920
STIKKORDREGISTER
Innhold Kap. side
350-klubben......................................................................... 12-6
350-klubben senior.......................................................... 12-6
Adgang til å representere to lag.................................1-12
Adlerauge.....................................................................................6-2
AG3................................................................................................. 6-5
Albuebeskyttere..................................................................... 8-6
Ammunisjon............................................................................. 6-6
Ammunisjon for rekrutteringsklassene.................... 6-6
Ammunisjon for veteraner.............................................. 6-6
Anchütz luftgevær................................................................ 6-5
Ankelpølle....................................................................................8-6
Ansvarsforsikring.................................................................... 5-1
Anvisersjef.................................................................................. 9-2
Anvisning - bane.................................................................... 9-1
Anvisning - elektronisk skive.......................................... 9-3
Anvisning - feltskyting........................................................ 9-5
Anvisning - generelt............................................................ 9-1
Anvisning - innendørs........................................................ 9-6
Avtrekk......................................................................................... 6-2
Avtrekksvekt.............................................................................. 6-2
Benklær........................................................................................ 8-6
Bidragsordninger................................................................. 16-1
Bom................................................................................................ 9-2
Brudd på oppsatte regler................................................. 8-2
Bæring av våpen.................................................................... 8-2
Den norske skyttermedalje........................................... 12-3
Det militære skarpskyttermerket............................... 12-6
DFS’ diplom............................................................................. 12-3
DFS’ Fortjenestemedalje.................................................... 4-1
DFS’ Hederstegn..................................................................... 4-1
DFS’ Skjold.................................................................................. 4-1
DFS’ Takkediplom................................................................... 4-1
Diskvalifisering........................................................................ 8-5
Doping..................................................................... 8-2 og 15-1
Dopingkontroll...................................................................... 15-2
Dugleiksmerker......................................................................12-4
Dyslektikere............................................................................... 8-8
Ekstraordinært banebidrag........................................... 13-4
Ekstraordinært Skytterting............................................... 1-4
Elektroniske skiver................................................................. 8-4
Emblemer for lag og samlag........................................ 1-13
Endring av skjefter................................................................ 6-1
Etteranmelding....................................................................... 8-8
Faste troféer, landsskytterstevnet,
landsdelskretsstevner og NM......................... Vedlegg 5
Feil ved våpen eller ammunisjon................................. 8-7
Feilskyting, bane..................................................................... 8-7
Feilskyting, felt......................................................................... 8-7
Feilskyting, generelt............................................................. 8-7
Feilskyting, innendørs......................................................... 8-7
Feinwerkbau luftgevær...................................................... 6-5
Feltfigurer - 100 m................................................................. 9-5
Feltfigurer - generelt............................................................ 9-3
Feltfigurer - senior................................................................. 9-4
Felthurtigskyting.................................................................. 11-5
Forsikring.................................................................................... 5-1
Forsikte......................................................................................... 6-2
Forstyrrelse av skytter.......................................................... 8-7
Friflukt........................................................................................... 6-3
Gavepremier........................................................................... 10-2
Geværkontroll.......................................................................... 8-1
Grunnregler............................................................................... 1-1
Hansker........................................................................................ 8-6
Hedersbevisninger............................................................... 4-1
Helligdagsfred/kirketid...................................................... 8-2
Hevarm for linksskyttere.................................................... 6-3
HK416..............................................................................6-5 og 7-4
Hullkorn....................................................................................... 6-2
HVs opplæringsvåpen kal. 22 NM 158...................... 6-5
Hærens skarpskyttergevær NM 149........................... 6-5
Hørselvern.................................................................................. 8-6
Håndlading av riflepatroner............................................ 6-6
Ild-kommando........................................................................ 8-3
Innendørs skytebaner....................................................... 13-2
Innertierregelen....................................................................10-2
Innskudd, satser.................................................................... 10-1
Innskudd, spesifikasjon.................................................... 10-1
Irisblender.................................................................................. 6-2
Jury - innendørs...................................................................... 9-7
Kikkert..........................................................................................11-6
Kikkertsikte................................................................................. 6-2
Kinnstøtte................................................................................... 6-1
Kjøp av ammunisjon............................................................ 6-6
Kjøp av geværer..................................................................... 6-6
Klasse 1......................................................................................... 7-3
Klasse 2......................................................................................... 7-3
Klasse 3......................................................................................... 7-3
Klasse 4......................................................................................... 7-4
Klasse 5......................................................................................... 7-4
Klasse AG3/HK416................................................................. 7-4
Klasse Åpen............................................................................... 7-4
Klasse Aspirant........................................................................ 7-2
Klasse Eldre rekrutt............................................................... 7-2
Klasse Jeger............................................................................... 7-4
Klasse Junior............................................................................. 7-3
Klasse Rekrutt........................................................................... 7-2
Klasse V55................................................................................... 7-4
Klasse V65................................................................................... 7-4
Klasse V73................................................................................... 7-4
Klassekrav................................................................................... 7-2
Klasser kan slås sammen................................................. 10-1
Klassesammensetning....................................................... 7-2
Klassesetting............................................................................. 7-1
Klassesetting av miniatyrskyttere................................ 7-5
Klassesetting - rekrutteringsklassene........................ 7-1
Klassesetting - seniorskyttere......................................... 7-1
Klassesettingen, samlagenes kontroll....................... 7-1
Klassesettingslister.............................................................. 10-2
Knestående skytestilling................................................... 8-8
Kolbekappe............................................................................... 6-1
Kolbelengde............................................................................. 6-1
Kornbeskytter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2
Krag-Jørgensen gevær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3
Krav om politiattest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-14
Ladning av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3
Lagmesterskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-3
Landsdelskretsstevner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-8
Landsdelskretsstevner, medaljer . . . . . . . . . . . . . 12-2
Landskonkurransen i skoleskyting . . . . . . . . . . . . 11-5
Landsskytterstevnet, søknad . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-6
Landsskytterstevnet, turnus . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-6
Landsdelskretsstevnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-8
Landsdelskretsstevnet, medaljer . . . . . . . . . . . . . 12-2
Langt opphold under prøveskyting . . . . . . . . . . . 8-7
Liggende skytestilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8
Like konkurranseforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2
Luftgevær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5
Løp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3
Magasin, bruk av . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3
Mauser - Skarpskyttergevær . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-4
Medlemskap i skytterlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-8
Merker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-4
Mesterskapsprogram 15 m innendørs . . . . . . . . 11-4
Mesterskapsprogram i baneskyting . . . . . . . . . . 11-1
Mesterskapsprogram i feltskyting . . . . . . . . . . . . 11-3
Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS . . . 1-13
Miragebånd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2
NAIS-medaljene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-6
NM Feltskyting kl. 2-5 og V55 . . . . . . . . . . . . . . . . 11-7
Nordiske konkurranser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-8
Verneidrettsmedalje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2, 12-3
ungdomsmedalje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2, 12-3
Norgescup i skyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vedlegg 3
Omskyting, bane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7
Omskyting, felt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7
Omskyting, innendørs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7
Oppbevaring av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3
Ordensregler for skytterne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-1
Ordinært banebidrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13-3
Ordinært Skytterting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-4
Organisasjonens oppbygging . . . . . . . . . . . . . . . . . 2-1
Overbygd standplass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-6
Overflatebehandling av skjefter . . . . . . . . . . . . . . . 6-2
Overgang fra et skytterlag til et annet . . . . . . . . 1-12
Pool-avtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14-1
Premiering - generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1
Premieringen ved Landsdelskretsstevner . . . . . 10-2
Premieringen ved Landsskytterstevner . . . . . . . . 10-2
Premierte serier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2
Pressefotografer på standplass . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3
Protest på anvisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2
Påkledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-5
Påmelding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8
Rangering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2
NAMMO-diplom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-3
Norma-merket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-6
Reklame . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14-2
«Rekruttrifla» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-4
Reim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2
Representere to skytterlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-12
Rikosjett-treff . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-2
Samarbeidsavtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vedlegg 2
Samlagets fortjenstmedalje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4-2
Samlagets ungdomsutvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17-2
Samlagsskyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-5
Samlagsskyting, Landsdelskretsstevne . . . . . . . 11-8
Samlagstevner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-8
Samlagstevner, medaljer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-3
Sammenslåing av skytterlag . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-12
Sauer 200 STR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5
Selvanvisende figurer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-5
Sikkerhetsbestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2
Sikkerhetsmerke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3
Sikring av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2
Sikte- og avtrekksøvninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2
Siktemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2
Sittende skytestilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8
Skifeltskyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kap. 18/Vedlegg 1
Skivekorn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2
Skiver, innendørs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-6
Skiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-1
Skjefter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1
Sko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6
Skogsløp med skyting . . . . . . . . . . . . . . . . . Vedlegg 1
Skudd av forskjellige kaliber . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7
Skudd på feil skive . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7
Skytebaneloven av 1974 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13-1
Skytebukse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6
Skytejakke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6
Skyteledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3
Skyteluer/skjerm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6
Skyteprogram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-1
Skyteprøven for storviltjegere . . . . . . . . . . . Vedlegg 4
Skytereglement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-1
Skytestillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8
Skyting før «ILD» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-5
Skytingens Dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-4
Skyting på annens plass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8
Skyting på høytidsdager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2
Skytterlagenes ungdomsutvalg . . . . . . . . . . . . . . 17-2
Skytterkontoret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2-1
Skytternåla . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-6
Skyttertingets forretningsorden . . . . . . . . . . . . . . 1-11
Sponsoravtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14-1
Standardlover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-6
Standplasskontrollører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3
Standplasslederens kompetanse og myndighet . . . 8-3
Stangskyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-5
Stans i skytingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7
Statistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vedlegg 6
Stifting av skytterlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-8
Stolpekorn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2
Straffebestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15-1
Stående skytestilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-9
Tangering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-2
Tobakksrøyking på standplass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3
Tolk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-2
Trådkors . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2
Ungdomsarbeidet, instrukser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17-1
Utbygging av siktemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2
Utregning av pengepremier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-4
Vandrepremier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2, V5
Verdien av siste premie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1
Veteranklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4
Vindmåler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-1
Vindvimpler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2
Visitasjon av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3
Våpen, maksimumsvekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2
Våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1
Walther luftgevær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5

Skytterboka

Transcription

Similar documents

Litt om skuddplassering i elg

Küken streicheln, Osterhasen kraulen – und Menschenaffen retten

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN Møte i Norges Skytterstyre

Treffpunkt i rådyr

Hugin Megahyl Mjølner Kruttkasse Tordenhimmel

Dobbeltfasader i nybygg og ved rehabilitering

Duellspill - Norges Håndballforbund

Skuddteknikker - Norges Håndballforbund

Terminliste Øygården skytterbane

Grunnleggende skyterekker