OTF nytt 3-13 - Oslo Tannlegeforening

Medlemsblad for Oslo Tannlegeforening
Innhold
3
5
Lederen har ordet
Medlemsmøtet 19.03 2013:
Kjeveortopedi på voksne
7 Forum for tillitsvalgte
8 Minneord Sissel Skalpe
8 Invitasjon Honnørklubbens
vårmøte
9 Kontaktinformasjon OTF
11 Personalia
11 OTF Aktivitetsplan 2013
Nr. 3 2013
Årgang 23
Medlemsmøte
tirsdag 23. april kl. 17.00
Håndverkeren konferansesenter
Lokalanestesi med articain ved
professor Lasse Skoglund
Neste medlemsmøte
Tirsdag 11. juni
Professor Lasse Skoglund vil gi en oversikt over articains
Den digitale tannlegen ved Henrik
Skjerven
egenskaper på grunnlag av over 30 års klinisk erfaring. Det vil
bli lagt vekt på de siste års diskusjoner omkring påstanden om
OTF medlemsmøter og kurs
11.06. 2013
27.08. 2013
24.09. 2013
05.11. 2013 (generalforsamling)
22.11. 2013 (heldagskurs)
10.12. 2013
"nevrotoksisitet" og nerveskader i forbindelse med bruk av articain.
Les mer og meld deg på via www.oslotann.no
Vel møtt!
OTF nytt 3-13 side
Lederen har ordet
Mangelfull registrering av kurstimer
Vel overstått påske alle sammen!
Østlandet hadde tidenes beste vær, og det er gledelig
å se så mange solbrune og blide mennesker omkring
i byen.
De av dere som var på vårt siste medlemsmøte på
Håndverkeren fikk kanskje med seg Kjetil Strøms gjennomgang av kursregistrering. Denne presentasjonen
finner du også på våre web-sider www.oslotann.no/formedlemmer. Jeg vil benytte anledningen til å gjenta
noe av dette.
Obligatorisk etterutdanning ble som kjent innført
1.1. 2010. Vi må selv stå for registreringen av disse
timene på NTFs nettsider.
I følge NTFs egen statistikk er det totalt 4486 registrerte
tannleger, og kursregistreringen gjelder både for 100 og
50 timers kvoten. Ca. 2100 tannleger har 0 - 24 timer
etterutdanning, mens over 2300 har 25+ timer. I følge
landsgjennomsnittet har 31 % tannleger 0 timer.
Oslo er dessverre blant de dårligste i landet. 37 % av
våre tannleger har ikke registrert timer i NTFs registreringsprogram. Vi kan ikke være fornøyde med dette.
Lokalforeningene i Oslo og Bergen kan tilby sine medlemmer noe av de mest varierte og omfattende kursprogrammene. Nærhet til undervisningsstedene og
god tilgang på engasjerte forelesere kan være noe av
forklaringen til dette. De mindre lokalforeningene sliter
med å arrangere kurs, finne temaer og få folk til å komme.
registrerer helt tydelig
ikke timene i NTFs
system. Hva kan
årsaken være?
Jeg mener at når
tilbudet er så godt og
til og med gratis, bør
det bli en rutine å
registrere seg.
Jeg håper at våre
medlemmer holder
seg oppdatert på
hjemmesidene oslotann.no og tannlegeforeningen.no.
Da bør det ikke ta så lang tid å registrere timene
sine, egentlig.
Jeg minner om at man fra mars 2013 må benytte seg
av medlemsnummeret sitt for å komme inn på NTFs
Min side. Dette skyldes tilbakemelding fra Datatilsynet.
Har man ikke dette tilgjengelig kan man få det ved å
henvende seg til OTFs eller NTFs sekretariat eller se
adressefeltet til Tidende og OTF nytt.
Jeg ønsker dere alle en god kurs-vår! Glem ikke etterregistreringen.
Benedicte H. Jørgensen
Vi ser derimot at det gjennomsnittlig er 230 deltakere
på medlemsmøtene våre. Dette tallet har vært stabilt
siden 2010. OTFs tannleger kommer på kurs, men de
OTF nytt 3-13 side 3
Referat medlemsmøtet 19. mars 2013
Kjeveortopedi på voksne ved Axel Bergman
Om lag 150 medlemmer hadde funnet veien til
Håndverkeren denne tirsdagen for å delta på kurset med Axel Bergmann. Før kurset startet, holdt
nestleder Kjetil Strøm en kort orientering om hvordan man registrerer kurstimer på NTFs nettsider.
Kurset tok for seg hvorfor allmenntannlegen skal henvise til
kjeveortoped, det ga eksempler på indikasjoner for kjeveortopedisk behandling og hvilken gevinst det er for pasienten.
Behovet for interdisiplinært samarbeid ble illustrert ved å vise
en rekke kasus.
Det er stor variasjon mellom allmenntannlegene i antall pasienter som blir henvist til kjeveortoped. Mange allmenntannleger henviser aldri og samarbeider ikke med kjeveortoped.
Dette kan forklares ved at det er ulikt klientell fra klinikk til klinikk, at pasienten ikke selv ønsker regulering, at tannlegen
ikke tror pasienten ønsker regulering eller at tannlegen løser
de fleste problemer selv.
Generelt er det flest kvinner som velger kjeveortopedisk behandling i voksen alder og gjennomsnittsalderen er 36 år. Av
de som kommer til konsultasjon, blir behandling iverksatt hos
litt over halvparten. Det er allmenntannlegen som oftest henviser til kjeveortoped.
Pasientens mål for behandlingen er oftest estetikk (72%) og i
noen tilfeller funksjon. Mest vanlig er buccalapparatur i begge
kjever, deretter Invisalign-behandling og noen velger
lingualapparatur.
1. Clear aligners
Dette er i utgangspunktet ikke noe nytt; kjeveortopeder har
lenge brukt pressplater for å korrigere små bittavvik. I 1998
introduserte Align Technology ”Invisalign”, og allmenntannleger kan etter et sertifiseringskurs utføre behandling med skinner. Invisalign-produktet har helt siden starten markedsført
seg sterkt rettet mot pasienter. Det finnes flere produsenter av
samme type system på markedet. Systemet bygger på en
CAD/CAM teknikk hvor man prognostiserer behandlingen og
produserer mange skinner fra et enkelt avtrykk. En virtuell
modell viser det predikerte behandlingsresultatet, og en serie
avtakbare skinner blir produsert. Hver skinne er programmert
til å flytte tennene 0,25-0,33 mm hver 14. dag. Studier har vist
at nøyaktigheten på tannforflytningene er på ca. 41%. Ofte må
man ta nye avtrykk underveis for å oppnå det
resultatet man ønsker,
eller gå over til fast apparatur. Systemet har klare
biologiske begrensinger,
men kan være egnet for
å behandle enklere
malokklusjoner. Det er
viktig med en god kasusseleksjon basert på riktige indikasjoner.
2. Kasuspresentasjoner av diverse
malokklusjoner
Spesialist Axel Bergman
- Kasus med enkeltsidig
kryssbitt behandlet kjeveortopedisk; etter avsluttet behandling
var det nødvendig med en spesialretainer langs tannrekkene
palatinalt og over ganen.
- Kasus med trangstilling og inverteringer. Pasient hadde i
tillegg tvangsføring av underkjeven og ømme tyggemuskler
(myalgi). Man starter ofte med en stabiliseringsskinne for å
avlaste bittet og som gjør at det blir plass til apparatur. Etter
bedre kontroll med de muskulære problemene starter behandlingen. Man kan ikke love at de muskulære problemene blir
bedre etter kjeveortopedisk behandling. Hos voksne pasienter
kan forflytningen være treg i begynnelsen før det plutselig
løsner. Det er viktig med retensjon etter avsluttet behandling
hos voksne pasienter da det er stor residivtendens.
- Kasus hvor tann 37 går tapt. Henvisende tannlege spør om
38 kan mesialføres, pasienten selv ønsker erstatning for tapt
tann. I dette tilfelle ble det benyttet et seksjonsapparatur med
TAD / forankringsskrue plassert i regio 35-36. Tann 38 mesialiseres på seksjonsbuen ved hjelp av strikk og drag mot forankringsskruen.
- Kasus med underbitt og behov for ortognatisk kirurgi. Består
av en fase med prekirurgisk kjeveortopedi, deretter utføres det
ortognatkirurgiske inngrepet og deretter en avsluttende kjeveortopedisk behandling. Denne behandlingen kan føre til store
positive profilforandringer for pasienten.
3. Interproximal reduction / stripping
Brukes ofte på voksne pasienter, men også noen ganger
på barn. Hensikten med stripping er å løse opp trangstilling,
skape ideal tannform, behandle og forebygge ”svarte triangler”
som følge av gingivale retraksjoner og periodontitt. Ideelle
kasus for stripping er pasienter med moderat trangstilling og
en triangulær tannform. Prosedyren går ut på å redusere tannmengden approksimalt, så man skaffer plass. Dette kan gjøres ved å først dytte tennene fra hverandre med en separator,
deretter slipe med en perforert diamantskive approksimalt og
til slutt polerer med en fin soflexskive. Prosedyren gjøres ofte
over flere besøk da man tar litt og litt hver gang. Til sammen
kan hvert approksimalrom reduseres med ca. 0,2 mm, og
dermed oppnår man ganske mye plass. Studier har vist at
stripping ikke gir noen økt risiko for karies eller periodontalt
festetap.
Den skal tidlig krøkes som god odont skal bli… Redaksjonen har dessverre ikke
navnene på disse blide deltakerne.
OTF nytt 3-13 side 5
4. Temporary Anchorage Device (TAD) / forankrings
skruer
Forankringsskruer brukes der man har behov for absolutt
forankring, og man ikke har nok tenner til den forankringen
man trenger. Skruene skrus inn i kjevekammen og blir osseointegrert med ca. 50%, resten av stabiliteten får man ved mekanisk retensjon. Skruene kan ikke flyttes med kjeveortopediske krefter.
Eksempler på indikasjonsområde:
-Kasus med palatinalt retinert hjørnetann. Man ønsker ofte å
dra den retinerte hjørnetannen bakover, så den ikke skader
lateralens røtter. Forankringsskruen kan plasseres i ganen og
hjørnetannen dras mot den.
-Kasus for å forankre 6erne i overkjeven. Istedenfor å bruke
nakkebøyle (headgear) kan en forankringsskrue i ganen med
armer til 6erne låse molarene i overkjeven og hindre bevegelse.
5. Preprotetisk kjeveortopedi
Interdisiplinært samarbeid er viktig for å optimalisere behandlingen og gi et bedre behandlingsresultat for pasientene.
Eksempel: Ekstrusjon
- Kasus med krone / rotfraktur delvis under bennivå. Nødvendig å ekstrudere fakturert tann kjeveortopedisk for å få nok
feste for protetikk. Når man ekstruderer en tann kjeveortopedisk følger også gingiva med, man må derfor gjøre fibrotomi
på hvert besøk. Etter ekstrusjon er det viktig med retensjon
for å forhindre residiv med intrusjon.
6. Rehabilitering av pasienter med periodontitt
Pasienter med periodontitt har ofte behov for kjeveortopedi,
og er ifølge foredragsholderen en underbehandlet gruppe.
Kjeveortopedi på pasienter med et redusert marginalt bennivå, men med en periodontitt under kontroll, fører ikke til noe
ytterligere festetap. Forutsetninger for å gjøre kjeveortopedisk
behandling på periopasienter er at de har gjennomgått periobehandling 6 - 9 måneder før behandlingsstart, at de følges
opp underveis og hvis nødvendig supplerer med depurasjon /
kirurgi på steder med blødning. Det er veldig viktig med god
kommunikasjon mellom behandlende tannleger. Pasienter
med tannvandringer som følge av periodontitt kan få en stor
gevinst med kjeveortopedisk behandling.
Eksempel: Dypt bitt
7. Implant Site Development (ISD)
- Kasus med dypt bitt med store attrisjonskader i underkjevens front. Kjeveortopedisk proklinerer man både over- og
underkjevens front og hever bittet for å skape plass for protetiske erstatninger. Bitthevingen påvirker også profilen positivt.
Dette er en metode hvor man ved å flytte tenner kan skape
nok ben til senere å sette implantater. Kan gjøres ved enten
vertikal eller horisontal tannforflytning. Vertikalt kan man kjeveortopedisk ekstrudere tenner, med for eksempel store vertikale bendefekter, og benet vil dannes og komme etter tannen. Vertikal benagumentasjon er vanskelig og ikke alltid
vellykket. Horisontalt kan man skaffe ben ved å for eksempel
åpne opp en luke mellom to tenner, for deretter å sette et
implantat i luken etterpå. Dette er en biologisk metode for å
skaffe ben, den er forutsigbar og kan bli brukt på risikopasienter som røykere. I tillegg kan eventuelle bittavvik behandles
samtidig.
Eksempel: Agenesier
- Kasus med agenesi av 12 og stor midtlinjeforskyvning mot
høyre. Kjeveortopedisk åpner opp luke for implantat regio 12
og samtidig korrigert midtlinjen.
-Kasus med multiple agenesier. Kjeveortopedisk innstiller
man tennene gunstigst mulig før omfattende protetisk behandling med implantater og bondet protetikk.
Eksempel: Oppretting av tippet molar
-Kasus med mesialtippet og rotert 38 hvor det er behov for
bro i 3. kvadrant med 38 som pilar. Kjeveortopedisk oppretting og derotering av 38 før bro fremstilles.
Eksempel: Erosjon / attrisjon
- Kasus med nedslitte tenner hvor det er behov for å lage
plass til protetikk.
Tekst: Christina Hvaring
Foto: Kjetil Strøm
Takk til utstillere fra Dentalforum, Dental Sør Gruppen,
LIC Scadenta, Norsk Dental Depot og Unident
Forum for tillitsvalgte 14. og 15. mars
14. og 15. mars ble Forum for tillitsvalgte holdt i
Oslo. Alle lokalforeninger var representert med to
tillitsvalgte, en fra privat og en fra det offentlige, i
tillegg var det representanter fra alle spesialistforeninger, NTFs fagnemnd, hovedstyret, Tidende
og NTFs sekretariat.
Det er Helsedirektoratet som er ansvarlig oppdragsgiver for
markedsportalen, men det er Forbrukerrådet som driver siden
og utarbeider funksjonene. HD har fått et mandat til å følge
med på prisnivået. Det er derfor viktig at alle tannleger legger
inn korrekt pris for sin praksis. Offentlige tannklinikker som
behandler betalende klientell (gruppe D og F) skal også legge
inn sine priser.
Forumet skal være en uformell ”tenketank”, og der hovedstyret informerer om sitt arbeid og kontakter med forskjellige
institusjoner som Forbrukerrådet, HOD og andre.
NTFs mål er at portalen skal gi nyttig informasjon om tannbehandling til våre pasienter med et større fokus på tannhelsefag og problemstillinger.
Fra OTF deltok leder Benedicte Jørgensen (p) og informasjonssekretær og ansvarlig redaktør for OTF nytt, Marianne
Horgen (o).
Medlemsfordeler i DnB for medlemmer av Akademikerne –
Gunnhild Loftheim fra DnB orienterte om deres tilbud på bank
og forsikring. Les mer om dette under medlemsfordeler på
NTFs hjemmeside.
Markedsportalen – Arnt Einar Andersen informerte om
erfaringer så langt
NTF mener at forsiden ikke er god nok, det er ikke mulig å
søke på tannlegens navn bare på postnummer. Det jobbes
med at portalen skal gi en objektiv og korrekt informasjon.
NTF er avhengig av at alle tannleger legger inn riktig prisinformasjon slik som beskrevet i informasjonsskrivet og orienteringen på nettstedet. NTF ønsker synspunkter. Dette kan
sendes inn via www.tannlegeforeningen.no.
NTFs mål er at portalen skal gi sammenlignbare oppslag,
ikke ha et lavprisfokus, inneholde viktig informasjon om
behandlingsalternativer, klagemuligheter osv.
Mye av dagen ble brukt til gruppediskusjoner rundt den norske tannhelsemodellen. Hva synes vi fungerer godt? Hva kan
forbedres? Ønsker vi en helt annen organisering slik som
legene har det med fastlegeordningen?
Til slutt orienterte Jan Theien om mønsteravtalen, det er ingen tariffavtale. Se forslag til ansettelseskontrakt og avtaler på
NTFs nettsted.
Marianne Horgen og Benedicte Jørgensen
NTF har deltatt på sporadiske møter med forbrukerrådet,
kommet med innspill på eget initiativ. Foreningen har ønsket
at FB skal utarbeide et kvalitetsmål for portalen, dette har de
ikke mottatt svar på ennå.
OTF nytt 3-13 side 7
Sissel Skalpe – minneord
Sissel Skalpe døde 18. februar, 76 år
gammel etter et par år med sviktende
helse.
Sissel utdannet seg til tannlege i Oslo og
for 40 år siden begynte hennes utrolige
karriere som tillitsvalgt i Oslo Tannlegeselskap.
I 1980 var hun for første gang på NTFs
representantskapsmøte, og møtte der
utallige ganger i årene etter dette. I 1983
ble hun viseformann i OTS, og i 1984 og
1985 ledet Sissel OTS som foreningens
Sissel Skalpe
”formann”. I 1988 ble hun medlem av
redaksjonskomiteen for Oslo-tannlegenes OTS nytt, et blad hun
i de neste tjue årene var med på å forme. I 2005 var hun ansvarlig redaktør for bladet, og fortsatte etter det som medlem i
redaksjonskomiteen ut 2008. Sissel var flink til å verve medlemmer til redaksjonen og til andre oppgaver, men mest av alt var
det Sissels egen innsats som var typisk for henne.
I 1995 ble Sissel sekretær for OTS styret. Denne oppgaven
innebar at hun i ti år skrev alle styrereferatene. Før hvert møte
serverte hun hjemmelaget middag til styremedlemmene som
kom rett fra jobb. Det var billigere enn bestilt møtemat, det var
ikke minst derfor Sissel stod på kjøkkenet. Det skulle ikke sløses med foreningens midler.
Selv om denne beretningen om Sissels aktivitet for OTS / OTF
bare er å skumme overflaten av alt det Sissel gjorde for foreningen og dens medlemmer, får man et inntrykk av det hun
gjorde og stod for. Helt fortjent ble hun derfor tildelt foreningens
hederstegn, Den Gyldne Tand i sølv i 1986 og gull i 1989.
Sissel hadde et sterkt engasjement for barns og særlig funksjonshemmede barns tannhelse, og hun behandlet mange barn
fra spesialskoler. I tillegg fikk hun henvisninger fra kolleger. Der
andre kom til kort fikk hun gjennomført nødvendig behandling.
I sommerferier stilte hun opp for institusjoner som ikke hadde et
behandlingstilbud, eller hun reiste som frivillig til Jerusalem og
behandlet palestinske barn. Sissel bidro til å få gjennomslag for
kravet om en egen spesialitet i barnetannpleie. Hun ble etterhvert selv spesialist og kom aktivt inn som instruktør ved spesialistutdanningen ved Det odontologiske fakultet i Oslo tidlig
på 1990 - tallet. Hun var en meget dyktig kliniker og lærer.
Av Sissel lærte vi klinikk vi aldri kunne lest i en lærebok eller
vitenskapelig artikkel. Alle pasienter skulle få behandling, og
syke og funksjonshemmede skulle prioriteres. Vi lærte om kommunikasjon, omsorg og respekt for små og sårbare pasienter.
De elsket Sissel og hun dem.
I 2003 ble Sissel æresmedlem av Oslo Tannlegeselskap og
utmerket med Den Gyldne Tands ærestegn. Hun trakk seg likevel ikke tilbake. Hun fikk foreningens pensjonister på bena og
inviterte til samvær i Honnørklubben. Hun organiserte foredragsholdere, gjerne fra foreningens egne rekker og lagde og
serverte tre-retters middager for tretti fornøyde deltakere helt
frem til sommeren 2010. Det er ikke minst på grunn av Sissels
utrolige innsats at Oslo Tannlegeforenings Honnørklubb eksisterer i dag.
Sissel stilte opp og hjalp til ved alle anledninger, både ved faglige og private sammenkomster. Hun påtok seg en mengde oppgaver som hun løste med stort engasjement. Men hun var beskjeden og ønsket ikke stor oppmerksomhet rundt alt hun bidro
med. Det var mange som hadde noe å takke Sissel for. Ved
bisettelsen i Haslum lille krematorium var det mer enn fullt.
Vi minnes Sissel i takknemlighet!
På vegne av kolleger og venner
Ingrid D. Halle
Anne Rønneberg
Anne Beate Sønju Clasen
Reidun Stenvik
Kari Storhaug
OTF informerer
OTF nytt er et medlemsblad for Oslo Tannlegeforening.
Vi tar forbehold om trykkfeil i
publikasjonen.
Tillitsvalgte i OTF 2013
Styret
Benedicte H. Jørgensen, leder
Kjetil Strøm, nestleder
Ansvarlig redaktør og
informasjonssekretær
Marianne Horgen
mahorgen@hotmail.com
Mobil: 901 38 368
Kenneth Stenshol Hestvik, medlem
Tove Høie Brubakk, medlem
Christina Hvaring, varastyremedlem
Kristin Bratz, styremedlem, UTVAkershus
Redaksjonskomité
Håkon V. Rukke
hvrukke@odont.uio.no
Mobil: 951 606 97
Riaz Hussein Shah, styremedlem,
UTV-Oslo
Tiril Willumsen, UTV-UiO
Museumskomiteen / tannlegeutstillingen Norsk Folkemuseum
Ingrid Drangsholt Halle, leder
Reidun Stenvik
Brit Ølstad
Økonomiutvalget
Inger-Lise Mathiesen, leder
Aleidis Løken
Benedicte H. Jørgensen
Hederstegnutvalget
”Den Gyldne Tand”
Anne Vonen
Ingunn Texmon
ingunn@texmon.no
Mobil: 957 93 400
Andre med møterett i styret
Svein Riiber
Marianne Horgen, ansvarlig
redaktør OTF nytt og informasjonssekretær
Helle Nyhuus
Sissel G. Haram
sgharam@gmail.com
Mobil:
Flemming Christenson, webredaktør og leder fagnemnden
Anne Beate Sønju Clasen
a-clasen@online.no
Mobil: 905 30 482
Benedicte H. Jørgensen
Skikomiteen
Bjørn Olav Engebretsen
Fagnemnden
Liss Fongaard
Flemming Christenson, leder
Yun Therese Korstadhagen
Finn Rossow
Esben Kardell
Anders Øren
Harald Skaanes
Layout
Sofia Johannson
Oslo Tannlegeforening
Niels Juels gate 24
0272 Oslo
Klagenemnden
Lise Kiil
Christian Nyhus, leder
Harald Skaanes
Kollegahjelpere
otf@oslotann.no
www.oslotann.no
Anders Rye, sekretær
Brita Karin Lie, medlem
Valgkomiteen
Tlf: 22 43 64 50
SMS: 48 48 21 50
Ragnar Gjone, medlem
Ragnar Gjone, leder
Randi Dahl Espeland, medlem
Lise Nyøygard, medlem
Harald Jordal, varamedlem
Anne Beate Sønju Clasen, medlem
Bente Dahl-Storm, varamedlem
Helle Nyhuus, varamedlem
Foto side 1 og 3: Fotolia
Praksistakseringsutvalget
Neste OTF nytt
postlegges i uke 22.
Anders Christian Hvoslef, leder
Birger Nygaard-Østby, medlem
Per Tryggve Krossholm, medlem
Einar Bjart Haugen, medlem
OTF nytt 3-13 side 9
Personalia
50 år
Hoang, My-Hanh, 24.05.
55 år
Steinbakken, Hans Gunnar, 10.05.
70 år
Bjørlykke, Nor Jarle, 03.05.
Myrhaug, Helge, 19.05.
Skogedal, Nina, 20.05.
Nye medlemmer 25.02. - 03.04. 2013
Drabløs, Sverre Tronsli
Hosseini, Amjad
80 år
Hedels, Carl-Erik, 16.05.
Gjermo, Per, 19.05.
60 år
Håkansson, Benny, 10.05.
Berteig, Ingunn, 12.05.
Hage, Grete, 17.05.
Fjeld, Anne, 30.05.
65 år
Røynesdal, Anne-Karine, 16.05.
Juell, Erik, 19.05.
Reservasjon mot publisering av runde år i personalia spalten må sendes skriftlig til OTFs sekretariat senest åtte uker før
fødselsdagen. E-post: otf@oslotann.no.
Vi tar også i mot omtale og korte nekrologer på forespørsel.
OTF aktivitetsplan 2013
Medlemsmøter og kurs:
11. juni
27. august
24. september
5. november (generalforsamling)
22. november (heldagskurs) NB! Ny
dato
10. desember
Styremøter:
16. april
4. juni
20. august
17. september
29. oktober
3. desember
OTF nytt redaksjonsmøter:
21. mai
6. august
3. september
8. oktober
19. november
OTF nytt distribusjon:
Nr. 4 uke 22
Nr. 5 uke 33
Nr. 6 uke 37
Nr. 7 uke 41
Nr. 8 uke 48
OTF nytt materiellfrister:
7. mai (4-13)
23. juli (5-13)
19. august (6-13)
17. september (7-13)
5. november (8-13)
Forbehold om trykkfeil og endringer. Sjekk OTF kalenderen på www.oslotann.no
OTF nytt 3-13 side 11