Ny jobb etter fylte 50 år? - Senter for seniorpolitikk

nr. 5 - desember 2013
Senter for seniorpolitikk
seniorpolitikk.no
Ivar Romundstad. (Foto Tora Herud)
Ny jobb etter fylte 50 år?
12.434 personer over 50 år var registrert ledige i august i år. Det er
878 flere enn på samme tid i fjor, men økningen i ledigheten er likevel
lavest i denne aldersgruppen, ifølge Nav.
61 prosent av arbeidssøkerne over 50 år
fra Navs registre i perioden juli 2010 til
august 2012 gikk over i arbeid, helt eller
delvis. Dette er noe høyere enn når alle
aldersgrupper sees under ett, da er det 58
prosent som går over i arbeid.
Ivar Romundstad (nå 58), er ikke
arbeidsledig. Han søkte bare på en ny
jobb han hadde lyst på. Romundstad har
permisjon fra en stilling i Asker kommune
fordi han er valgt opplæringsansvarlig i
Fagforbundet i Akershus. Men for to år
siden søkte han stillingen som fagleder
for kultur i Hurum komme. Han mente
seg godt kvalifisert, men ble ikke innkalt
til intervju og kontaktet Likestillings- og
diskrimineringsombudet (LDO). Der fikk
han medhold i at han var blitt diskriminert for sin alder.
Side 5-11
Foto Scanpix
Les mer på seniorpolitikk.no
Årets seniorinitiativ 2013
til Skedsmo kommune
Ole Jacob Flæten, Anne Hellandsjø og Iren Bekkevold Berg sammen
med prisoverrekker Kari Østerud.
2
Smilerynker:
Attraktiv,
jeg?
Var dette alt? tenkte jeg en januardag
i 2008. Plutselig satt jeg (54) hjemme
ved kjøkkenbordet uten jobb. Jobben
min hadde forsvunnet i en anbuds­
runde, og jeg hadde rukket å søke
mange ledige stillinger før vi satte
­kroken på kontordøra lille julaften.
Jeg leste stillingsannonser på
nett og i aviser. I en avis lå det et
­annonseinnstikk med tittelen «Livets
høst». Mellom annonser for tekniske
hjelpemidler, ferie og fritid og artikler
om eldres lyter og plager, var det en
tekst som skilte seg ut «Seniorer er
attraktive», sto det. Den var skrevet av
daværende direktør i Senter for seniorpolitikk (SSP).
Attraktiv? Det var ikke akkurat
slik jeg følte meg, og av mangel på
noe ­annet å fordrive tiden med, skrev
jeg ned hva jeg mente om dette avis­
bilaget. Da tilfeldighetene førte meg til
et jobbintervju i nettopp SSP fire måneder senere, tok jeg skriveriene mine
med meg.
Og ja, her er jeg!
– Mye
god helse
i å være i
arbeid
– Det er en sammenheng mellom
arbeid og god helse, men dette
trenger vi mer dokumentasjon på
og er noe vi skal gå i gang med å
undersøke nærmere. ­Arbeid betyr å
ha tilhørighet, ha et sosialt treffsted
og er viktig for å være i balanse, sier
Astrid Nøklebye Heiberg.
1
– Hva er forskjellen på eld­
res og yngres produktivitet?
– Mener du antall eposter per time, er nok
de unge mer produktive. Unge er gode på
noe, eldre på noe annet. Eldre har mye å
fare med fordi de har annen kompetanse
og erfaring. Vi kan utfylle hverandre og
det tror jeg arbeidsgiv­ere i økende grad
vil kunne se verdien av. Mangfold er et
gode, både når det gjelder alder, kjønn og
etnisitet.
2
– Hva skjer med mennesker som av ulike årsaker
(nedbemanning, aldersgrenser o.l.) må forlate arbeidet sitt
tidligere enn de selv ønsker?
– Det er en trist hendelse når noen må
slutte mot sin vilje. Det er et tap og noe
5
spørsmål
om arbeid
og helse
man må arbeide seg gjennom og finne seg
andre veier i.
3
– OECD mener i sin siste
rapport om Norge at den
lave mobiliteten blant
eldre i norsk arbeidsliv gjør det
vanskeligere her enn i andre land å
bytte jobb. Hva tror du er årsaken?
– Jeg lurer litt på hva OECD mener med
det, for dersom vi ser på tettstedene er det
ikke lav mobilitet. Mobilitet henger veldig
tett sammen med arbeidsmuligheter. Det
Tora Herud
th@seniorpolitikk.no
På Twitter: @toraherud
IA handler om
å realisere drømmer.
Vi må bli flinkere til
å se talentet i den
­enkelte enn å lete
etter talenter.
Robert Eriksson (39),
arbeids- og sosialminister, Frp,
på nasjonal IA-konferanse.
Senioren – attraktiv arbeids
S
enter for seniorpolitikk offentliggjorde nylig Norsk seniorpolitisk
barometer 2013. Her er det
heldigvis mye hyggelig lesning, vi ser
blant annet en positiv utvikling i ledernes syn på eldre arbeidstakere.
En økende andel av lederne mener
det er en fordel for virksomheten at
folk jobber helt frem til normal pensjoneringsalder. I 2003 syntes 7 av
10 ledere at det var en fordel at folk
­jobbet helt frem til normal pensjoneringsalder. I dag sier 9 av 10 ledere det
samme! Da er det bra at samme undersøkelse viser at seniorene også vil jobbe
lenger. På 10 år har ønsket avgangsalder
økt med 4,1 år – fra 61,0 år i 2003 til 65,1
år i 2013.
Så langt ser alt vel og bra ut, ledere
og medarbeidere er skjønt enige om at
det er fint å jobbe lenge. Titter man litt
grundigere etter i barometeret må imidlertid dette bildet nyanseres noe. Fortsatt
er det slik at 4 av 10 ledere oppfatter at
eldre ­arbeidstakere er lite attraktive å
ansette, og ifølge de samme lederne er
3
4
– Mange i pleie- og omsorgsyrkene slutter tidlig,
ofte før første mulighet til
å gå av med pensjon. Hva tror du er
årsaken? Og hva kan gjøres?
Foto Gorm Kallestad, Scanpix
– Det tunge arbeidet i dag er i pleieryrkene, det er ikke så mange tunge jobber
igjen i industrien. Derfor burde det vært
en større grad av fleksibilitet i yrker med
tunge løft. Jeg er ingen tilhenger av aldersgrenser, for det er å putte folk i bås. Men
jeg er tilhenger av muligheter og individuelle tilpasninger. Å løfte riktig er en viktig
del av utdanningen, bruke teknisk utstyr
og å vente til en blir to som kan jobbe
sammen. Mye handler om ledelse, struktur, opplæring og ­kompetanse.
5
Astrid Nøklebye Heiberg (77)
Stilling: Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet og psykiater
er ikke så lett å bytte jobb om du bor på
et lite sted. Den gangen jeg kunne ansette
folk, var jeg på jakt etter kvinner på 53 år,
satt litt på spissen selvfølgelig. I den alder­
en har kvinner ofte ikke ansvar verken
for egne foreldre eller egne barn og de er
­heller ikke gravide. Turtallet hjemmet er
rett og slett lavere. Og omsider kunne de
endelig jobbe for full kraft og de brydde
seg heller ikke om de måtte jobbe overtid
av og til. Men jeg vet ikke om det er så
viktig å bytte jobb? Jeg tror det er viktigere
å bytte til andre arbeidsoppgaver av og til.
Men vil du søke ny jobb, så tror jeg det er
lurt å søke mens du ennå er i jobb.
Få har vist sånn misnøye med å måtte
slutte som psykiater, som Astrid Nøklebye
Heiberg, da hun fylte 70. Og få har vist
sånn glede over å bli tilbudt ny jobb sju år
senere, som henne.
– Jeg begynte å le da Bent Høie ringte
og tilbød meg jobb som statssekretær.
­Plutselig åpnet alle dører seg. Det var utrolig artig å komme i ny jobb. Det var fantastisk. Jeg spurte om han visste hvor gammel
jeg var, og da svarte han «Ja, nettopp». Så
måtte jeg høre med mannen min om det
var greit. Han har overtatt huset nå.
– Hva er resepten for et
langt og lykkelig arbeidsliv?
– Man bruker ikke sine egne resepter,
men jeg snakket med Åshild Ulstrup i går.
Hun har skrevet bok om 100-åringene og
de oppgir som grunn til at de er blitt så
gamle, at de har:
n Vært aktive
n Vært måteholdene med mat og drikke
n Tatt et eggeglass konjakk om kvelden
n Og ikke har sovet middag
– Selv har jeg aldri holdt på mer enn
fire år av gangen med de samme arbeidsoppgavene, selv om jeg hadde nøkkel til
Vindern psykiatriske klinikk i 44 år. Hva
er mobilitet og hva er det ikke? Folke­
helsefremtiden ligger i det å være aktive.
Frivillighetssektoren trenger selvfølgelig
folk, men barnebarna har ikke så mye tid
til oss, så vi kan like gjerne jobbe. Sam­
funnet har ikke godt av at det står så
mange utenfor.
Tekst Tora Herud
man å betrakte som eldre i arbeidslivet når
man passerer 56,9 år. Du må også regne med
at de fleste ledere vil nøle med å innkalle deg
til jobbintervju omtrent ved samme alder, og
hele 6 av 10 ledere sier at ingen av dem de har
ansatt de siste 12 månedene har vært over 50
år.
Jeg sitter derfor igjen med et inntrykk av
at norske ledere er rimelig godt fornøyd med
de seniorene de allerede har i virksomheten,
men de vil ikke ansette nye. Dette til tross
for at de samme lederne sier at seniorenes
arbeidsprestasjoner er like gode som hos
yngre arbeidstakere. Jeg lurer derfor på om
dette handler om vi kanskje noe motvillig
har akseptert at seniorene er en viktig del
av ­arbeidskraftressursene i landet, men at
dersom man kunne velge helt fritt er det fortsatt slik at de yngste blir fortrukket? Denne
frykten for å rekruttere seniorer inn medfører
dessverre at mange arbeidsplasser går glipp
av viktig og relevant kompetanse og erfaring.
Man kan nemlig trygt legge til grunn det
­faktum at seniorene er like produktive, har
like gode læreevner og er minst like kreative
som yngre kolleger.
Tegning Siri Dokken
staker eller et nødvendig «onde»?
Kari Østerud
Direktørbloggen
4
Laura Traavik.
– Stereotypier, en fare
– Det er feil å vurdere mennesker
på bakgrunn av stereotypier, sier
førsteamanuensis ved BI, Laura
E.M. Traavik. Hennes erfaring
er at forskjellsbehandlingen i
ansettelsesprosesser kan starte
allerede i 45-50-årsalderen.
av 100 studier i hennes rapport beskrives
de vanligste stereotypiene som: «dårligere
ytelse, sterkere motstand mot endringer,
lavere evne til ny læring, mer kostbar for
organisasjonen (forventer høyere lønn og
er nærmere pensjonsalder) og kortere tid
igjen i arbeidslivet». Men dette reflekterer
altså ikke virkeligheten.
Tekst og foto Tora Herud
Men hva er det som påvirker at diskriminering skjer ved ansettelser?
– Det kan handle om forskjellig tilnærming til forskjellige grupper. Er du innenfor «min gruppe», eller er du utenfor?
Er du min venn eller fiende? Er du inne i
varmen eller ute i kulden? Vi foretrekker
personer fra egne grupper. I sosialidentitetsteori kalles det inn-gruppe-effekt. Men
en ansettelse er en beslutning, og det er
feil å bruke stereotypier og favorisere egen
gruppe. Det skjer mindre diskriminering
dersom vi kun ser på informasjon i denne
prosessen, det som er jobbrelatert, sier
Laura Traavik. Hun er forundret over at
det i Norge er så vanlig å ha med opplysninger om alder og familieforhold på
CVen.
I
rapporten «Eldre arbeidssøkere og
ansettelse: Hva vet vi?» gir hun en
oversikt over eksisterende forskning
på aldersdiskriminering i organisasjoner
når det gjelder særlig eldre arbeidstakere
og ansettelsesprosesser.
«Ageism» eller alderisme
Ageism betegner de stereotypiene som
benyttes ved diskriminering av eldre mennesker, skriver Traavik i rapporten. Som
eksempel bruker hun en reklamefilm der
en eldre medarbeider i et firma snakker
langsomt på telefon, og budskapet er at
dersom du bytter firma får du en ung og
rask kundebehandler i stedet.
– Det er mye som kobles opp mot stereotypier, som er et forenklet mentalt bilde, ofte negativt, av en gruppe mennesker,
men som kan brukes mot enkeltindivider.
Det er feil å vurdere mennesker på en slik
bakgrunn, sier hun. Ifølge en metaanalyse
«Utenfor» eller «innenfor»
Norge og andre land
– OECD-rapporten som kom tidligere i år,
viser at Norge er ganske god på å håndtere aldersdiskriminering, blant annet
fordi det er forbudt. Men det finnes ikke
så mange studier som sier noe mer. Selv
om Norge er gode på dette, betyr det ikke
at det er godt nok. Vi må forske mer.
Rapporten beskriver en undersøkelse
som fant tegn på aldersdiskriminering i
ansettelsesprosesser i Tyskland og Norge,
og der forekomsten var høyest i Tyskland.
Forklaringen på forskjellene var at Norge
har mer erfaring med å jobbe med seniormedarbeidere og normer som støtter
eldre arbeidstakere. Traavik mener det er
et godt utgangspunkt.
Unge og eldre ved ansettelser
Eldre kommer dårligere ut enn unge ved
ansettelser. Hva kan vi gjøre for å endre
på dette?
– Det skjer, og det kommer fortsatt til
å skje dersom vi ikke gjør noe med stereotypiene og stopper det. Vi må jobbe mer
med holdninger og lære opp dem som
ansetter. De må se på individ og ikke på
gruppetilhørighet. Bli mer saklige og rasjonelle. Ta bedre beslutninger. Bruke den
kompetansen de har til å ansette kompetente folk, sier Laura Traavik. Samtidig
mener hun det er viktig å ha lønns- og
pensjonssystemer som ikke forfordeler de
eldste, slik at disse blir dyrere å ansette
enn yngre.
– Det er opp til den enkelte virksomhet
å ha et system som ikke diskriminerer, å
ha en mangfoldspolicy, en strategi og et
mål, sier hun.
5
Nav ser nærmere på mobilitet
Det er uklart om den lave mobi­li­
teten i Norge skyldes at folk ikke
trenger – eller ønsker å bytte
jobb, eller om det er fordi de ikke
finner en ny jobb.
OECD skriver i rapporten «Ageing and
Employment Policies: Norway 2013,
­Working Better with Age» at mobiliteten blant eldre arbeidstakere i Norge
er lav. Med bakgrunn i rapporten vil
Nav gjøre en analyse på mobilitet,
ifølge Ole ­Christian Lien, seksjonssjef for
­Kunnskapsstaben i Nav.
– Jeg har ikke noe grunnlag for å
­kunne svare på hva den lave mobiliteten
skyldes, og vi kommer mest til å se på
­såkalte innelåsningsmekanismer, sier
han. Det vil si om ulike pensjonsordninger
virker begrensende for dem som ønsker å
bytte jobb.
Er det særaldersgrensene?
– Mobiliteten synker raskt med alderen,
men det er noen krusninger mot slutten
av folks yrkeskarriere, sier Lien og peker
på en rett strek som skrår nedover et ark.
Nederst får den plutselig noen buler og
humper. Disse er han nysgjerrig på.
– Det kan være folk som slutter tidlig
på grunn av særaldersgrenser, men som
skaffer seg ny jobb og
fortsetter i arbeid et
annet sted. Men det
kan også være endringer som skyldes
fusjoner og fisjoner,
virksomheter endrer
seg ulikt, sier han.
Vil flere kunne
ta ut mer?
Hva har skjedd med arbeidssøkerne 6 måneder etter at
de registrerte seg hos NAV?
Nedsatt arbeidsevne pga. av dårlig helse.
Tar ny utdanning, etablerer egen virksomhet, eller arbeidsinnvandrere som
har vært arbeidssøkere men reiser fra Norge.
Tall i
prosent
30
80
Ole Christian Lien
er enig med senior­
8
økonom Hilde Olsen i
60
12
OECD om at med økt
59
globali­sering må folk i
40
Norge trolig skifte jobb
oftere enn før.
20
– Manglende mulighet for mobilitet kan
føre til at noen slutter
Alder: 20-24
tidligere i jobb enn de
ellers ville ha gjort. Var
muligheten større ville
sikkert flere prøve. Men det er litt vanskelig å finne ut om det er arbeidsgivere som
ikke ønsker å ansette eldre ­arbeidstakere,
eller om det er arbeids­takerne som vegrer
seg mot å flytte på seg, sier han.
Fordelen med å kunne være mer
­mo­bile, er at flere vil kunne utnytte potensialet sitt.
– Kanskje eldre passer i andre typer
hvor lett er det?
Vanskeligst i privat sektor
– Men det ser ut som det er en motvilje
blant ledere, mest i privat sektor, til å ansette folk som er 57-58 år eller eldre. Det
kan være på grunn av oppfatningene de
har om eldre arbeidstakere. Negative oppfatninger om aldring er nedfelt i kulturen,
og handlingene overfor eldre er ofte mer
Alvorlig syke får uførepensjon.
Noen eldre arbeidssøkere velger å gå over til å ta imot alderspensjon.
Ny jobb 50+,
– Det er mange som opplever at det er
vanskelig å få ny jobb etter fylte 50 år, sier
Per Erik Solem, forsker i Nova.
Solem analyserer Norsk senior­politisk
barometer for 11. året på rad.
– Vi har ikke direkte spørsmål der om
hvor lett eller vanskelig det er for arbeidstakere over 50 år å få ny jobb, sier han.
Får jobb, men er arbeidssøkere igjen etter 6 mnd.
Begynner i ny jobb
basert på følelser enn på kunnskap, sier
Solem.
På direkte spørsmål svarer de fleste
ledere, ifølge Solem, at de vurderer
50-åringers arbeidsprestasjoner som like
bra som yngres. De eldre er likevel mindre populære å ansette. Han mener at en
grunn kan være at mange ledere tror det
blir et større gap mellom produktivitet og
avlønning med alderen.
– Samtidig vil flere ledere beholde de
eldre de allerede har i arbeid. Lederen
kjenner disse personene og de bedømmes
derfor mer utfra en positiv kjennskap til
dem. Når det gjelder å ansette nye eldre vil
negative stereotypier om aldring kunne få
større gjennomslag, sier Per Erik Solem.
23
20
15
11
7
8
10
11
12
12
12
59
60
63
63
25-29
30-39
40-49
12
10
8
6
11
10
56
50-59
KILDE: NAV
60+
stillinger enn det de yngre gjør. Folk over
50 år som mister jobben i Norge, kommer
ifølge OECD lett tilbake i ny jobb. Men de
som blir arbeidsledige i Norge er friskere,
enn dem som blir ledige i andre land, sier
Ole Christian Lien.
Mulighetene
for ny jobb 50+
n 61 prosent av arbeidssøkerne over
50 år fra Navs registre i perioden juli
2010 til august 2012 gikk over i arbeid.
Dette er noe høyere enn når alle aldersgrupper sees under ett, da er det 58
prosent som går over i arbeid.
n Det er imidlertid store forskjeller
­mellom aldersgruppen 50 til 59 år og de
som er over 60 år.
n Arbeidssøkere i aldersgruppen 50
til 59 år ligger på samme nivå som
­aldersgruppen 40 til 49 år med 63 prosent som går over i arbeid.
n For gruppen over 60 år er det imidlertid bare 56 prosent som går over i
arbeid. Men Nav kan ikke si noe om
årsaken, om det er et ønske om å gå
av frivillig eller ønske om å gå over på
alderspensjon. Det er liten forskjell på
kvinner og menn i denne gruppen.
(Kilde: Nav)
6
Arbeidssøkere
møter
hindringer
LDO ga Ivar Romundstad medhold i at han var blitt utsatt for aldersdiskriminering. Hurum kommune hadde handlet i strid med arbeidsmiljølovens § 13-1, som forbyr direkte og indirekte diskriminering på
grunn av alder.
Tekst og foto Tora Herud
I
var Romundstad kontaktet
­Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) fordi han syntes det var
rart at han ikke hørte noe fra Hurum
kommune etter å ha søkt en stilling som
fagleder for kultur for to år siden. Han
hadde vært inne på intervjuer for en tilsvarende stilling i en annen kommune og
følt seg godt behandlet, selv om han ikke
fikk jobben. Romundstad har utdanning
både fra kulturområdet og innen ledelse. I
20 år hadde han hatt ulike stillinger innen
kulturfeltet og blant annet vært kultursjef
i en kommune.
– Aldersdiskriminering krenker
Ombudet mener at Romunstad var like
godt – eller bedre kvalifisert til stillingen
enn flere av de fem som ble innkalt til
­intervju.
– Saken er et klassisk eksempel der vi
klarer å bevise at det er en årsak til diskrimineringen. For å skape større bevissthet
om slik aldersdiskriminering, jobber vi
med tillitsvalgte i fagforeningene. Vi tilbyr
kurs og driver systematisk opplæring, sa
likestillings- og diskrimineringsombud
Sunniva Ørstavik i et intervju senior­
politikk.no gjorde med henne i april i år.
I programmet Eldreboomen på NRK2
4. november uttalte Ørstavik seg om
­aldersdiskriminering på nytt.
– Aldersdiskriminering i arbeidslivet er
mye vanligere enn vi tror. Konsekvensene
for den enkelte er ofte svært dramatiske.
Det oppleves som krenkende – og dessverre også ofte skamfullt, skriver ombudet
i et nyhetsbrev LDO sendte ut samme dag.
Siden 2007 har ombudet hatt 700 hen-
vendelser om aldersdiskriminering. Rundt
125 av disse var klagesaker.
– Jobbmulighetene
reduseres ved 50 år
«Alderen er et hinder for å få ny jobb
­alle­rede ved 50 år. Det mener hver fjerde
spurte i Du&jobbets undersøkelse», ­
skriver Hans Lundgren, journalist i
duochjobbet.se i Sverige. Nettmagasinet
har spurt 2.000 verneombud og arbeidsmiljøansvarlige om alder kan være et hinder for å søke ny jobb. 23 prosent svarer at
man begynner å bli for gammel for ny jobb
ved 50 år. 30 prosent mener at alderen er
et hinder ved 55 år og 20 prosent ved 60 år.
Til det europeiske året for aktiv aldring og solidaritet mellom generasjonene
2012, laget Du&jobbet temamagasinet
«Ålder&arbete». Der sier forsker Clary
Krekula at en telefonselger godt kan være
for lite entusiastisk ved 38-årsalder, mens
en annen på samme alder kan være for
ung til å gjøre karriere i akademia. Krekula
står bak rapporten «Åldersdiskriminering i
svensk arbeidsliv».
7
– Uansett alder,
tenker vi jobb
De fleste av oss oppsøker aldri NAV. NAV er noe som plutselig
dukker opp når jobben vår er truet eller kanskje allerede borte.
Seksjonssjef Jan Erik Grundtjernlien svarer på spørsmål om hva
vi som er over 50 år egentlig kan forvente oss.
Tekst og foto Tora Herud
Ivar Romundstad
fikk lyst til å søke
ny jobb.
Norge må øke mobiliteten
Folk i Norge står lenge i arbeid, lenge
i samme jobb og har høy sysselsetting,
men mobiliteten blant eldre arbeidstakere er lav. Det vil OECD se nærmere
på, sa Hilde Olsen, seniorøkonom i
OECD på et seminar i regi av SSP i høst.
– På en måte er det positivt og viser
at vi har gode arbeidsplasser. Men en
del mennesker må likevel av ulike grunner skifte jobb – eller de har lyst til å
skifte jobb. Lav mobilitet gjør dette litt
vanskeligere i Norge enn i andre land.
Og mobilitet blir viktigere og viktigere
fordi fleksibilitet og omstillingsevne er
nødvendig i arbeidsmarkedet. Utdanning blant eldre blir et viktig tema når
man skal jobbe ­lengre, sa hun.
Hilde Olsen mener en årsak til lav
­mobilitet kan være at folk risikerer å
miste enkelte pensjonsrettigheter dersom de bytter jobb. Hun nevner også
aldersdiskriminering som et hinder, og
aldersgrenser som fører til at folk må
slutte før de ­ønsker det.
struktur på hverdagen. Du må møte opp,
det er noen som venter å se deg og du får
noen å snakke med. Men det er mange
sider ved det å være arbeidssøker, og det
kan være krevende over tid og blant annet
få konsekvenser for den psykiske helsen.
Jobbklubb er også et godt tilbud, og det
er viktig at gruppesammensetningen er
rimelig godt sammensatt. Dette kan noen
ganger være en utfordring å få til.
– 14 fylker har karriereveilednings­
sentre?
– Dersom du har et slikt i nærheten, så
ta kontakt med dem. Du kan få veiledning
– Begynn med å logge deg inn på nav.no
og registrér deg som arbeidssøker. På
nav.no kan du også finne tips for jobbsøknader, skriving av CV og søke om
dagpenger.
– Ja, men hvis jeg trenger å snakke
med noen, da?
– Gå til et NAV-kontor. Der blir du
møtt av en veileder, som sammen med
deg gjør en rask kartlegging av deg. Der­
etter gjøres det en behovsvurdering. Du
får spørsmål om du har regi­strert CVen
din hos NAV
og om denne
er oppdatert.
Dere snakker
om temaer som
hvor lenge du
har vært ledig,
om nettverket
ditt osv. Kanskje trenger du
bistand som
kurs e­ ller et
tiltak. Der vil
du møte folk i
samme situasjon og møte
Jan Erik Grundtjernlien.
veiledere som
kan være en
god sparringspartner for hvordan du skal
enten du ønsker deg tilbake til en jobb
komme deg i jobb..
som ligner den du har hatt før, eller du
– Hvor utbredt er det med alders­
ønsker å skifte karriere.
diskriminering?
– Er det jobb eller økonomisk bistand
– Det fins elementer av aldersdiskrisom er viktigst i møte med NAV?
minering der ute, men det viktigste er
– Uansett alder, tenker vi i NAV jobb
at mange trenger veiledning fordi det er
først. Du blir møtt med det budskapet, om
lenge siden sist de søkte jobb sist. SYSLAB
at jobb er det viktigste. Vi jobber etter en
er et godt eksempel på en tiltaksarrangør
standard for arbeidsrettet oppfølging, der
som også er gode når det gjelder eldre­
CVen ligger øverst. Selv om vi starter med
arbeidssøkere.
temaer som jobb og muligheter vil vi også
– Hvor krevende er det å være
kunne avdekke utfordringer, behov for
­arbeidssøker?
tilrettelegging for dem som ikke kan jobbe
– Å gå på kurs eller på et tiltak gir en
100 prosent.
8
Hva kan du?
Hva vil du?
– Er du høyt kvalifisert og har vært uten jobb i mer enn seks
måneder, da har vi et godt tilbud sier Per Erik Rasmussen, daglig
leder i SYSLAB, som blant annet jobber på oppdrag for NAV.
Av Tora Herud
– Når noen er uten jobb i en lengre periode, er det lett å legge om vanene. Dersom
du for eksempel har fått en sluttpakke,
kan det være fristende å pusse opp hytta.
Du mister kontakten med nettverket ditt.
Noen står opp senere om morgenen og
blir gode besteforeldre. Men har du søkt
ny jobb i over et halvt år uten hell, trenger
du nye impulser, sier Rasmussen
SYSLAB startet opp sin virksomhet i
Bergen i 1992, i Asker i 2003 og flyttet
deretter til Oslo, og er et tiltak for arbeidssøkere med høyere utdanning.
– Alle deltakerne hos oss kommer hit
via NAV. Vi får en liste med 30-40 mennesker som først inviteres til et informasjonsmøte. Deretter intervjuer og kartlegger vi disse personene, og ser om vi finner
en gruppe som passer hos oss. Vi vil at de
skal være motivert for å bruke våre tilbud,
sier han.
Én gruppe nå består av kvinner og
menn i alderen 20 til 65 år med ulik bakgrunn, men som har
det felles at de har
høy utdanning og
søker ny jobb. Inn­
vandrere med gode
kunnskaper i norsk
inngår i denne gruppen. Motivasjon er
noe av det viktigste
Per Eirk Rasmussen,
det jobbes med.
daglig leder i SYSLAB
En annen gruppe
er organisert som
et tilbud til innvandrere med høyere utdanning, der norskopplæring er en del,
saksbehandling og styresett er to andre,
i tillegg til jobbsøking. 12 uker med teori
etterfølges av praksis i bedrift.
for ny jobb i de store byene er gode.
– Det er stor etterspørsel etter ingeniører. I bank og finans er det vanskelig, men
ingen steder er det helt umulig å få jobb.
Noen kommer hit og sier «jeg er senior og
da er det umulig å få jobb», men det er en
fordom. Du kan gjøre noe med hvordan
du ser på deg selv. Jeg er selv arbeidsgiver
og ser en stor fordel med ha ansatte som
ikke har små barn og som er arbeidsvillige. Det er egenskaper og kvalifikasjoner
hos personen, uavhengig av alder, som
betyr noe, sier han.
SYSLAB har nettopp rykte på seg for
å være gode til hjelpe nettopp den eldste
gruppen arbeidssøkere.
Jobber sammen i team
Innenfor de ulike gruppene hos SYSLAB
organiseres arbeidssøkerne i team og
med en leder, som på en arbeidsplass.
Målet om å få jobb er det samme for alle
sammen, og alle jobber for hverandre.
– Noen må lære seg å jobbe igjen og
gjøre et skikkelig dagsverk. Det er viktig
med bevissthet rundt egen
kompetanse og
hvordan budskapet om denne
skal selges. Hvor
vil du hen og
hva er mulig?
Noen ganger må
kanskje målene
reformuleres. To
tre-deler av alle
ledige jobber lyses ikke ut. Den enkelte
må derfor opparbeide seg mot til å bruke
eget nettverk som familie, venner og klubber. De må gjøre folk oppmerksomme på
at her er det en som ønsker noe annet. Det
er dessuten viktig å holde nettverket ved
like, i tilfelle noe skjer igjen senere, sier
Per Erik Rasmussen.
Har du søkt ny
jobb i over et halvt år
uten hell, trenger du
nye impulser.
Jobbmulighetene
Per Erik Rasmussen mener mulighetene
– Jeg vil
– SYSLAB tar imot mennesker
med høyere utdanning, lang
­erfaring og et genuint ønske
om å få ny jobb, sier Ole Jakob
Sparre (62), tillitsvalgt for del­
takerne hos SYSLAB.
Tekst og foto Tora Herud
S
parre har utdanning innen juss og
­markedsføring og arbeidet mange år
i Tyskland. Tilbake i Norge arbeidet
han med skifer og naturstein, der blant
­andre Lillehammer-OL og flyplassene
på ­Gardermoen og Heathrow var viktige
prosjekter.
– Ved siden av jobben har jeg alltid
holdt på med fotball, og jeg har vært
trener helt fram til nå. Jeg er instruktør i
Oslo fotballkrets og på trenerkurset for
C-lisens, der de begynner når de blir
9
Ole Jakob Sparre.
gjerne tilbake i jobb
fotballtrenere, sier den tidligere Lynspilleren.
Fra NAV til SYSLAB
– Det lokale NAV-kontoret intervjuer deg,
og innstiller deg deretter til SYSLAB. Her
er det først et intervju, deretter et informasjonsmøte og et nytt møte. De første
tre ukene gjennomgås sentrale temaer for
å søke jobb, som å skrive CV og søknader,
ringe kontaktpersoner i bedrifter som har
annonsert stillinger, og registrere CVen
hos firmaer som driver med rekruttering
og bemanning, sier Sparre.
Bruker sosiale medier
Han har registrert seg i det profesjonelle
nettverket LinkedIn og bruker det aktivt.
– LinkedIn fungerer for meg, og jeg
skriver personlige meldinger. 90 prosent
av dem jeg henvender meg til, svarer
­positivt på henvendelser. Jeg er med i flere grupper der. Siden mai har jeg 566 for-
bindelser på LinkedIn, ikke minst ­takket
være et stort nettverk i utgangspunktet.
Jeg bruker Twitter og Facebook også,
men ikke i jobbrelaterte sammenhenger,
sier han. Sparre pleier i tillegg det sosiale
nettverket han har gjennom fotballen og
andre interesser.
Økonomi
SYSLAB er organisert ved fem team med
åtte deltakere i hver. Hvert team er organisert med leder og nestleder som på en
vanlig arbeidsplass.
– Vi kan benytte tilbudet her i SYSLAB
i inntil 26 uker. NAV har dette som et eget
tiltak, og deltakerne får sin støtte gjennom
NAV-systemet, med de tilskuddsordning­
ene hver enkelt er berettiget til. Beløpet
varierer fra person til person, sier han. Men Sparre synes arbeidssøkere bruker for mye tid på å etterlyse penger som
ikke kommer i tide, endringer av utbetalinger og på å ringe og finne den ansvar-
lige. Arbeidssøkere er i en spesiell livssituasjon og bør kunne for­skånes for slikt,
mener han. Det tar mye tid, er krevende
og frustrerende.
Jobber med CVen og nettverket
Jobben i SYSLAB er å søke jobb. Det
handler om å ringe og spørre og sende
eposter.
– Den CVen jeg hadde for et år siden er
ganske forskjellig fra den jeg har nå. Jeg
har en fast CV, men tilpasser søknaden til
jobbene jeg søker. Ofte tar jeg med CVen
og oppsøker de virksomhetene jeg søker
jobb i, gjerne tidlig på dagen. I tillegg legger jeg inn CVen elektronisk, dersom det
er et krav om det. Jeg har ikke opplevd
noe negativt på grunn av alder, men noen
av oss opplever det veldig spesielt når det
legges større vekt på en master enn på 35
års erfaring. Jeg er optimist og har tro på
at jeg får meg en ny jobb, sier Ole Jakob
Sparre.
10
Veiledning
for ny
karriere
14 av 19 fylker har opprettet
­karrieresentre som gir ­gratis
­veiledning til de som har
spørsmål om jobb eller utdanning. Karrieresenter Østfold i
­Sarpsborg er et av dem.
Tekst og foto Tora Herud
– Karrieresentrene drives veldig forskjellig, og vi er nok et av de sentrene som gir
mest individuell veiledning. Vi er ikke
saksbehandlere og skriver ingen rapporter. Vi møter mennesker, sier leder
Anne-Lene Andresen. Sammen med
seg i Karrieresenter Østfold har hun fire
­karriereveiledere og en sekretær.
Karrieresentrene i Norge drives på forskjellige måter. I Østfold betaler ­Østfold
fylkeskommune 3 1/2 stilling og hele
driftsbudsjettet, fylkesleddet i Nav Østfold
betaler 2 stillinger og Sarpsborg kommune stiller med lokaler. Plasseringen i
Sarpsborg er bestemt ut fra at byen ligger
midt i fylket.
Etableringen av Karrieresenter Østfold
er et resultat av økt satsning på et helhetlig system for yrkes- og utdanningsveiledning i Østfold fylke. Etableringen er også
en del av en større satsning for å styrke og
samordne yrkes- og utdanningsveiledningen.
Senterets kunder
I perioden 2009 til 2012 har senteret hatt
ca 3.000 kunder, som i gjennomsnitt har
hatt 1,6 samtaler med karriereveiled­erne.
– Vi kan ikke gi dem raske løsninger,
men sammen kan vi se på nye muligheter.
Ønsker du å rydde i tankene dine ved­
rørende jobb- eller utdanningsvalg bidrar
vi gjerne som en støttespiller og samtalepartner. Vi kan også være en støtte og på-
11
driver i jobbsøkerprosessen din, dersom
du har spørsmål om CV, søknad og hvordan du bør forberede deg før et intervju.
– Vi jobber blant annet med å veilede
og motivere folk som har gått på veggen,
som har mistet jobben eller må bytte jobb
på grunn av psykiske eller fysiske helseproblemer, eller som bare har litt lav selvtillit, slik at de kan
få til det de ønsker,
sier ­Andresen.
Nav snakker
om ytelser og
tiltak. På karrieresenteret snakker
veilederne om det
gode valget, og hva Anne-Lene Andresen
som ligger i det for
deg.
– Vi er en nøytral part og bruker den
tiden det tar. Noen trenger en oppmuntring, andre trenger en støttespiller, en
som ikke har noen egeninteresse i de
­valgene den enkelte tar. Flere sier de
­synes det er fint å kunne snakke med
noen som ikke er kona eller mannen sin,
sier hun.
brev er en stor frustrasjon. Noen velger å
sette seg på skolebenken. Men det er også
viktig å sjekke om utdanningskravet er
absolutt for den stillingen som søkes, sier
hun.
Noen ganger anbefaler Karrieresenteret kundene å gå til studieveileder. Slike
fins på alle høgskoler og universiteter.
Enkelte mangler
kanskje bare et
par ­eksamener for
en godkjenning.
– Noen føler
seg mer verdt når
de har papirene
på utdanning i
hånda. Samtidig
er det et spørsmål
hvor mye vi skal utfordre folk, men jeg
mener det er viktig at den enkelte vet hva
de eventuelt sier nei-takk eller ja-takk til
og hvorfor de tar det ene eller andre valget, sier hun.
Vi er ikke saksbehandlere og skriver
ingen rapporter. Vi
møter mennesker.
Det gode valget
Noen går i tankefeller som at «50-åringer
får ikke jobb».
– Da snakker vi om det er sant eller
ikke, og om hvordan de framstiller seg på
intervjuer. Å miste jobben er en stor sorg
for mange, toppledere føler at de mister
identiteten sin. For oss gjelder det å bidra
til å finne det gode valget. Vi spør om hva
som er viktigst med en ny jobb. Er det å få
en lederstilling, høy status, tjene mye penger eller er det andre verdier? Gjennom
samtalen kommer noen til erkjennelsen
av hva det er de ikke har trivdes med i den
gamle jobben, og hva de ønsker i en ny,
sier Anne-Lene Andresen.
Gjennom CVen får kundene veiledning
i å fortelle historien om hva de har gjort
i yrkeskarrieren sin og hvordan de kan
overføre denne kompetansen til andre
jobber.
Mer utdanning, også et valg
– Å bli sett og hørt er kjernen i all kommunikasjon, og samme tema gjelder for
50 pluss som for andre. Men det er nok
vanskeligere for de eldste i noen bransjer.
Da må vi tenke nytt. Mange i den alderen
har kanskje aldri søkt en jobb før. Her i
Østfold kjente de kanskje noen på Borregaard, banket på døra og fikk jobb. Mange
fra industrien er uten utdanning, og krav
om utdanning på bachelornivå eller fag-
Behovet for arbeidskraft
Helsevesenet er en sektor der det er og
kommer til å være stort behov for utdannet arbeidskraft.
– Men til tross for at det skrives mye i
mediene om at det er stort behov for folk,
forteller kundene våre at det er nesten
umulig å få full fast stilling. Mange sykepleiere kommer for veiledning fordi de
ønsker å bytte yrke og gjøre noe annet,
sier Anne-Lene Andresen. Uansett utfall,
er det nyttig å kunne dele tvilen med
noen.
Karrieresentrene
n Fylker som har karrieresenter yter
­viktige karriereveiledningstjenester til
unge og voksne i forhold til jobb og
utdanning. Karrieresentrene gir tjenester som supplerer NAV-kontorenes
oppfølging av brukere og bistand til
jobbsøking.
n Fylkeskommunen er hovedansvarlig
for karrieresentrene i de fleste fylkene,
og NAVs grad av eierskap varierer.
n Voksne er en målgruppe i de fleste
fylkene og kan fritt oppsøke karrieresenteret.
n Våren 2012 kom VOX med rapporten
«Karriereveiledning viser vei» og som
ligger på vox.no. (Kilde: NAV)
Returadresse: SSP, Akersgt. 32, 0180 Oslo
Bygger internasjonalt
senter for nettkurs
– Tiden var inne for å bruke
kompetansen min og nett­verket
mitt på en annen måte, sier
­Morten Flate Paulsen (56) i NooA
- Nordic open online Academy i
Asker i Akershus. Han var 55 år,
barna hadde flyttet og huset var
nedbetalt.
kurs for Adopsjonsforum
og reiselivsjournalistikk i
samarbeid med en lærer og
journalist bosatt i Thailand.
– Målet er å få mange
kurs på mange nivåer.
Det er også mulig for oss
å samarbeide med andre
utdanningssituasjoner om
studiepoeng og eksamener,
sier han.
Tekst og foto Tora Herud
– Det måtte bli NooA
M
ed nooa.no ønsker Flate Paulsen
å bygge opp et internasjonalt
senter for nettkurs.
– Vi har allerede utviklet over 30 nettkurs i samarbeid med andre, og til nå har
vi 50-60 betalende studenter. En av dem
er ferdig med sitt fjerde kurs, sier han.
Kursene kan studentene starte på og ta via
internett akkurat når de vil.
Et arbeidsliv på nett
Morten Flate Paulsen er
utdannet sivilingeniør
og har en doktorgrad i
voksen­pedagogikk fra
USA. Han har erfaring
fra både høgskoler og
nettskoler.
– I 1987 var jeg den
første i Europa som
startet med nettbasert
fjernundervisning. Vi
– Det er fascinerende å lære mye nytt,
markedsføring, salg og juss, sier Morten
Flate Paulsen.
utviklet et program som het Ekko og som
ble satt opp på en datamaskin på Helsfyr
i Oslo. Programmet var en
slags forløper for læringsplattformene «its learning»
og «fronter», sier han.
Rundt 20 lærere jobber på oppdrag for NooA,
og Flate Paulsen har også
et samarbeid med kursleverandører i andre land, blant
annet en dansk forfatterskole som NooA har oversatt
kursene til norsk for. Et
annet eksempel er spansk-
Senior
Smart
Dette er Senter for seniorpolitikk (SSP)
Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider for å
­stimulere og utvikle god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet.
n SSP samarbeider med myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter
og personalfaglige organisasjoner og opplæringsorganisasjoner.
n SSP initierer, støtter og koordinerer seniorpolitisk forskning.
n SSP yter seniorpolitiske rådgivningstjenester til offentlige og private
­virksomheter.
n SSP arbeider i 2013 med et prosjekt om rekruttering og mobilitet
rettet mot gruppen 50+.
Mellom bruksgjenstander
og skrot i en forfallen anti­
kvitetssjappe i USA, fant
Flate Paulsen fire, fargerike
bokstaver i tre, som forkynte ordet NooA.
Slik ble firmanavnet til.
– Jeg bestemte meg for å ta opp et
rammelån på huset på 2 millioner kroner,
men etter å ha drevet firmaet i ett år, har
jeg ikke rørt en krone, sier han. Men legger til at han har fått annen økonomisk
støtte fra VOX, som forvalter støtte til
nettundervisning, fra EU-prosjekter og
fra Nordplus under Nordisk Råd. Han har
dessuten benyttet seg av Asker Næringsråds tilbud og lokaler for nyetablerere.
Tidligere har Flate Paulsen hatt en 20
prosents stilling som professor II ved høgskolen i Gjøvik. Nå har han en slik stilling
ved høgskolen i Sør-Trøndelag.
– Det er skummelt å si opp en fast og
godt betalt jobb, så det gir en liten trygghet, sier han.
www.seniorpolitikk.no
Utgiver: Senter for seniorpolitikk
St. Olavs plass 3, 0165 Oslo
Tlf: 23 15 65 50
E-post: ssp@seniorpolitikk.no
Direktør: Kari Østerud
Adm. leder: Kari Sørgaard
Seniorrådgivere:
Åsmund Lunde, Roger Moen
og Steinar A. Hopland
Adm. sekr.: May-Britt Pedersen
Ansvarlig redaktør: Tora Herud
Design/layout: Almås Design
seniorpolitikk.no redigeres i
henhold til ­Redaktørplakaten
og presseetiske retningslinjer
Redaksjonen avsluttet
22. november 2013