Menighetsbladet 4-14 digitalt. - Kirken i Alvdal
Transcription
Menighetsbladet 4-14 digitalt. - Kirken i Alvdal
Menighetsbladet Alvdal Nr 4/2014 1 Årgang 64 For november har vi valgt ut nr. 450 i den nye salmeboka, tekst av Liv Nordhaug: Når natten fyller dine rom og dine tanker, og alle lys er sloknet, ett for ett, da kan det skje du møter midt i mørket det himmellys du glemte du har sett. Når sorgen lammer dine ord og dine hender, Du gråter i en avmakt uten håp, da kan du varsomt løftes midt i smerten av ham som du ble gitt til i din dåp. Når tvilen herjer dine hegn og dine hager, så vårens vekster rives opp og dør, da kan du se at noe fortsatt spirer, et himmelens liv som er blitt plantet før. For desember har vi valgt ut nr. 53 i den nye salmeboka: Tekst: Philip Brooks, 1868, oversatt av Alfred Hauge. Å, Betlehem, du vesle by, stilt under stjernetjeld søv småborn inn med hand mot kinn i denne seine kveld. Men ut i mørke gater Skin ljos frå stallen trong og på ditt torg all von og sorg Stilt kjem Guds Son til kvar og ein skal løysast ut i song. og spakt om rom han spør, og veg han finn, sig til deg inn, Å morgonstjerner tindrande, om du let opp di dør. forkynn hans fødselsstund. Han rettar sine hender I bjarte skrud ber fram for Gud mot kvar ei syndarsjel, Vår takk frå hjartegrunn. og mellom oss er reist den kross Hans mor er møy Maria, som gjer ein syndar sæl. Ei krubbekarm hans seng, og englevakt har kring han lagt Du Jesusbarn frå Betlehem, så vernande sin veng. kom til oss denne kveld. Driv ut all synd, din fred forkynn til oss, Immanuel. Då ser vi dine englar og himmelånders rad. Om fryd på jord frå deg, vår bror Vi syng med dei vårt kvad. 2 Det er grunn til å tro at kjennskapen til de kristne kirkene i Midtøsten for mange ikke er spesielt stor, og media har sjelden informert om dem. Samtidig kan en si at disse kirkene befinner seg i det området som omfattet de tidligste kristne menighetene. Desto mer tragisk er det at de i dag trues av utslettelse gjennom urolighetene i området, ettersom mange troende har forlatt områdene. I dette og andre nr. av menighetsbladet vil vi presentere noen av disse kirkene. I Irak har man flere forskjellige kristne kirker: The Church of the East (tidligere betegnet som den «nestorianske» kirke); Den syrisk-ortodokse kirke – begge et resultat av de kirkelige konsiler (kirkemøter) i henholdsvis Efesus i 431 e.Kr og Chalcedon i 451 e.Kr. Disse kirkene dominerte fram til det 16.århundre; den armeniske ortodokse kirke; den gresk-ortodokse kirke. Katolske kirker: Den kaldeiske kirke, den syrisk-katolske kirke; den armenisk-katolske kirke; den latinske kirke; den gresk-katolske kirke: Protestantiske kirker: den nasjonale evangeliske kirke; den assyriske evangeliske kirke; den armeniske evangeliske kirke; sjuendedags-aventistene og andre mindre grupper; den anglikanske kirke; den gresk-ortodokse kirke; den koptiske kirke. The Church of the East har hatt mange betegnelser foruten «den nestorianske» kirken: den er blitt kalt den persiske kirken ettersom den blomstret innenfor grensene av det persiske imperiet; den østsyriske kirke ettersom den bruker den østlige dialekten av syrisk – for bare å nevne noen. I 379 e.Kr. opplevde kirken den første virkelig store forfølgelse etter kollapsen av de politiske samtaler mellom Konstantin den store og persernes hersker Shapur II. I det som var persernes hovedstad, Seleucia-Ctesiphon rett sør for nåværende Bagdad, kan en se ruinene av et av denne kirkens tidligste kirkebygg. Den egentlige organisering av kirken begynte på 400-tallet da forfølgelsen var opphørt. Det første østsyriske konsil ble holdt i 410 e.Kr. Bispeordinasjoner skulle foretas av biskopen i hovedstaden S-C, mens hovedstadens biskop måtte godkjennes av shahen. I år 424 erklærte en synode sin uavhengighet av vestlig innflytelse- det var av politiske grunner. I 486 vedtok et konsil den såkalte «to-naturlæren» (om forholdet mellom det guddommelige og menneskelige i Kristus,) – noe som skilte den fra andre kirker i vest. Denne kirkes fremste teolog var og er Theodor av Mopsuestia – en teolog som i vest ble stemplet som «kjetter.» Kirken ble uavhengig av det kristne imperiet med sentrum i Byzants (nåværende Istanbul) og ble en nasjonal kirke i Persia. Denne kirken har tidlig drevet aktiv misjon og nådde så langt som til Kina og etablerte skoler, sykehus og klostre der de kom. I Kina finnes Xians monument oppført i 781 innenfor et kloster som tilhørte The Church of the East. Teksten forteller kristendommens historie i Kina fra an3 komsten av munken A-lo-pen og fram til oppføringen av monumentet. Det omtales også en oversettelse av Skriften til kinesisk. Kirken og kristendommen blomstret i Kina fram til det 9. århundre og kirken etablerte 10 kirkeprovinser med 4 metropolitter (ledende biskoper over regioner). Tradisjonen forteller at apostelen Thomas etablerte en menighet i India, og den menigheten hadde tidlig forbindelser med the Church of the East. Betegnelsen «nestoriansk» refererer til biskop Nestorius som ble avsatt i en stor dogmatisk og kirkepolitisk strid i vest, og Kirken i øst opponerte helt fra starten av mot å bli kalt «nestoriansk.» Det særpregede for denne kirkens lære om Kristus var at man var opptatt av å forhindre en sammenblanding av den guddommelige og den menneskelige natur i Kristus. Syrisk var språket brukt i liturgien uten hensyn til konvertittenes morsmål. (jfr. bruken av latin i den romersk-katolske messe). Denne kirken har frambrakt en rekke store teologer og flere glitrende teologiske skoler/læresteder. Syrisk kristendom har helt fra starten av hatt et sterkt asketisk preg. Sannsynligheten er stor for at klostervesenet i kirkenes liv begynte ikke i Egypt som man har antatt, men blant syriske kristne. I Irak ble Kirken i øst organisert etter at kirkens patriark var blitt deportert i 1933. 30. år seinere ble hans bispesete overført til Bagdad. Den deporterte patriarken begynte å reorganisere Kirken i Øst som nå fantes også i USA og andre steder utenfor kjerneområdet. I 1964 ble så Kirken i Øst splittet etter at det ble vedtatt reformer av liturgien og bruk av den gregoriansk i stedet for den julianske kalenderen, og de som valgte å følge den nye reformen skiftet navn til «den Assyriske Kirken i Øst.» Patriarken her hadde sitt sete i Teheran inntil Iran-Irakkrigen i 1980 da det ble overført til Chicago. Den assyriske Kirken i Øst har 12 bispedømmer: tre i USA, to i Irak bl.a. «Den Gamle Kirken i Øst» har to metropolitter i Irak og tre biskoper, dvs en i Syria, en i Irak og en i USA. Kirken i Øst har vært med i Kirkenes Verdensråd siden 1948 og har hatt dialoger med mange kirker – blant annet de lutherske. I 1994 utstedte den romerskkatolske kirke og Kirken i Øst en felles kristologisk erklæring , og de to kirkene har åpnet adgang til hverandres nattverd. I 2015 vil det bli holdt visitas i Alvdal sokn. I forkant av den kan det være naturlig å si litt om Hamar bispedømme, også fordi 24. september i år ble 150-årsjubileet for Hamar «nye» bispedømme markert. Bispedømmet ble gjenopprettet i 1864 etter å ha vært slått sammen med Oslo bispedømme etter reformasjonen. Hamar bispedømme ble opprettet som det femte av fem bispedømmer i 1153 da Norge ble gjort til egen kirkeprovins med egen erkebiskop i Nida- Kari prest 4 Det ble ikke bygd noen bolig for biskopen i starten, slik at de bodde på forskjellige steder inntil biskop Arnoldus Hille lot oppføre egen staselig bolig som etter hvert ble overtatt av staten. I Hamar bispedømme bor det omtrent 380 000 personer, hvorav ca. 113 000 bor i byene Gjøvik, Lillehammer, Kongsvinger, Elverum, Brumunddal, Moelv og Hamar. Det er 229 kirker i bispedømmet, og totalt er det ca. 660 kirkelig ansatte, hvorav 115 er prester. Hamar har 164 sokn og 48 fellesrådsområder fordelt på 10 prostier. I forbindelse med 150årsjubileet for det «nye» Hamar bispedømme er det utgitt en bok: «Hamar bispedømme i 150 år: 1864-2014». Boken inneholder et vell av opplysninger og anbefales! ros. Tidligere hadde Norge ligget under erkebispesetet i Lund – og forutfor det, under erkebiskopen i Hamburg/Bremen. Pavens utsending til Norge i 1153 var Nicolaus Breakspere som seinere ble pave Hadrian IV – for øvrig den eneste engelskmann som har vært pave. Bispedømmet omfattet i 1153 de nåværende Hedmark og Oppland fylker, unntatt Valdres, Hallingdal, Solør og d øvrige bygdene i Østerdalen. Dessuten var deler av Buskerud og Telemark også med. Ved reformasjonen i 1536/7 ble erkebiskopen og biskopene fjernet fra sine stillinger, og altså Hamar slått sammen med Oslo. I 1864 (året etter at Alvdal ble skilt ut fra Tynset som eget prestegjeld) ble så Hamar bispedømme gjenopprettet med bispesete i Hamar, og Halvor Olsen Folkestad ble Hamar bispedømmes første protestantiske biskop. Kari prest Gjenskinn. Tre stjerner så du som ledelys over landet. En for det gode. En for det skjønne. En for det sanne. En engere himmel har du din tid til ende fått låne. Stjernene tre skulle stråle ut fra din egen innerste blåne. Lev deg ut og vær tro til hendene synker trette. Et gjennskinn av stjernene i deg være ditt liv etter dette. 5 Dette er et dikt av Einar Skjæraasen som jeg er veldig glad i. Aase Trønnes Den moderne teknologien er flott – når den fungerer! I forrige nr. skulle Karin Platous valgte dikt ha vært med i «Mitt dikt- min sang,» men datateknologien ville det annerledes… Her kommer Karins valg til dette nr. av menighetsbladet. Ho møter mannen med gla´e auger, og det er mest som e sjelemette å få´n hematt – og kjenne teven tå tømmerkoje og skogskar-svette. Og fleske freser, og kaffen putrer. Små munner pjatrer om nytt og viktig. Mot mjuke kjakar stryk grove hender. Det lufter lørda´n og godt og riktig. Han står et augblekk og sir, og værer inn hele hemmet med sterke longer. Det lufter nyflidd og rent og strukint tå hus og kjerring og fire onger. Så sløkkjes lyset, så stilner ståket, og fire ongkroker ligg og snuser. Og han og ho: De´r godt å kjenne den stille varmen som hemmet huser. Men onga kaster se´ over skreppa og fær og fikler tel lokket glir opp, for det fins itno så fint i verda som luft tå kjøpbrød og syn tå sirop. Fra diktsamlingen «Danse mi vise. Gråte min sang». Av Einar Skjæraasen. 6 Ved mange gudstjenester er det ofring eller kollekt til en eller annen organisasjon. Men hvem er de, og hva gjør de? Vi vil etter hvert presentere noen av de organisasjonene som blir innvilget ofring/ kollekt ved våre gudstjenester. Det er for øvrig gudstjenesteutvalget i menigheten som innvilger offersøknader. Denne oppgaven har de fått delegert fra soknerådet. «UNG KIRKESANG» er en organisasjon som de seinere år har fått innvilget ofringer fra Alvdal menighet. Her er hvordan de presenterer seg selv: Ung Kirkesang er ein sjølstendig og demokratisk organisasjon som blei skilt ut frå Norges Kirkesangforbund 12.oktober 1996…… «Ung Kirkesang» er en organisasjon av, for og med korsongarar i barne- og ungdomskor knytt til menigheter i heile landet frå Lista og Lindesnes i sør til Hammerfest i nord. Ung Kirkesang arrangerer kurs for korsongarar og dirigentar.Ung Kirkesang gir ut rettleiingshefte og anna materiell til bruk i kora. Noter blir gjeve ut på eige forlag. Formål: Ung Kirkesangs formål er å bevare og fornye kirkesangen i vårt folk, både menighetssang og korsang. ….. Ung Kirkesang har over 300 medlemskor med over 8000 medlemmer. « 7 Midt i hårdest vinter skjedde det en gang: Som jern lå jorden under vindens sang, sneen la et teppe over iskald jord, midt i hårdest vinter ble Maria mor. Han som skulle fødes, var Guds egen Sønn. Hvor var husrom? Ingen hørte Josefs bønn. Men en stall ble åpnet for de to til sist, og Maria fødte Jesus Krist. Engler og kjeruber, Kledd i himmelsk drakt, Kunne ha vært samlet rundt ham og holdt vakt. Men ved krybben ser vi ingen englehær. Josef og Maria kneler der. Vi vil gjerne takke vertskapene ved årets setermesser for deres gjestfrihet; at de stilte sine setre til disposisjon og hadde ordnet til kaffe og kaker etter messen. Det setter vi stor pris på! Vi minner om at regning for det innkjøpte sendes til kirkekontoret. Til tross for en stort sett strålende sommer, var været Fra setermessen på Follandsvangen. ikke alltid «med oss» på setermessedagene… Derfor var det «uværskråka,» for svært ofte når hun meget lurt at vertskapet på Follands- skulle ut å reise, kom det uvær så hurtivangen der det skulle være dåp, hadde gruta ikke kunne komme til kai, flyene gardert seg med et digert telt og lånt kunne ikke gå – og i en skikkelig storm benker, for godværet holdt akkurat til ved St.Hans(!) måtte hun komme seg messen begynte – og så var det slutt: da hjem med redningsskøyta! Det var ikke kom regnet. Kari prest fikk assosiasjoner de dimensjonene på Follandsvangen, til tida i Finnmark der hun fikk navnet men likevel… Hva kan jeg vel bringe med meg inn til ham? Hvis jeg var en hyrde, gav jeg ham et lam, hvis jeg var en konge, gav jeg gull. Men nå? Hva har jeg? Mitt hjerte skal han få. Bunadskledde folk på setermessen. Svein Ellingsen etter «In the Bleak Mid-winter» av Christina Rossetti 8 9 For nydelig pynting i kirke og på kirketrappa ved høsttakkegudstjenesten i september, og for kirkekaffen etterpå! Vi benytter anledningen her til å rette en takk til alle lag og foreninger som i mange år har stilt opp med kaffe og nogo attåt ved diverse kirkekaffer ute i kretsene og i kirka! Høsttakkefest 2014. Det har kommet i gang med undervisningen. I år er det 18 tenåringer som følger kirkelig konfirmantundervisning, noenlunde likt fordelt på begge kjønn. Noen av konfirmantene hadde oppgaver ved høsttakkegudstjenesten, og søndagen etter ble alle presentert for menigheten og fikk overrakt hvert sitt NT som en gave fra Alvdal menighet. På kirkekaffen ble det vedtatt at samtalegudstjenesten skal finne sted 10. mai, 2 uker før pinse (konfirmasjonsgudstjenesten har i mange år vært lagt fast til pinsen), for søndagen før pinse, 17. mai, har vi formodentlig noe annet å bestille! Alle gikk inn for dagstur til Trondheim, og den vil finne sted enten 18. eller 25. april. Gjennom dåpens dype vann kommer du til livets land, druknet, død, igjen stått opp som en del av Kristi kropp, som en knopp på livets tre - lille barn på voksenkne! Ny salmebok nr. 589 Kjekt å være stor: da er man ikke avhengig av et «vær så god forsyn deg!» 10 11 De nye trosopplærerne, Solveig Elgevasslien og Tina Solbakken. stiltak i Nord-Østerdalen. I den forbindelsen har de nye trosopplærerne våre blitt intervjuet. Da er vi i gang! Trosopplæringen i Nord-Østerdal begynner endelig å ta sin form. Det er nå gjort to ansettelser, Tina M. Solbakken er ansatt i 50 % stilling som trosopplærer med et faglig hovedansvar og Solveig R. Elgevasslien med 50 % ansettelse med administrativt hovedansvar. Begge er allerede engasjerte trosopplærere og får nå et overordnet ansvar for å inspirere, initiere og også gjennomføre trosopplæring- Hva er trosopplæringsreformen egentlig for noe? - Trosopplæringsplanen skal tilby en sammenhengende og systematisk trosopplæring til alle barn i alderen 0-18 år. Den har en teologisk forankring i 1. Kor. 13,13 og Jesu ord om at «størst av alt er 12 kjærligheten», med andre ord har den et sikte på å nå bredt ut til alle barn og unge i Den norske kirke og et mål om at alle barn skal føle seg elsket av Gud. Men til sammen 100 % stilling for et helt prosti. Hvordan skal dere få det til? - Vi skulle gjerne ha hatt mer midler til rådighet, men midlene vi får fra trosopplæringsreformen, er fordelt slik at hvert prosti får tilskudd etter hvor mange barn fra 0-18 år man har. Det betyr at menigheter med mange barn får betydelig større tilskudd enn menigheter med færre barn, slik som de fleste menigheter i Nord-Østerdalen. Det betyr også at skal vi få til trosopplæring til alle barn fra 0 18 år, slik som reformen fordrer, så er vi avhengige av at alle bidrar. Stabene spiller en stor rolle her og det er viktig å få til et felles eierskap til vår trosopplæring. Men utover stabene er det også store ressurser å hente hos frivillige, sier Solveig entusiastisk. Vi vet at det sitter mange kompetente frivillige rundt omkring i menighetene, og vi ønsker gjerne å spille på lag. Det handler ikke bare om at ungene må undervises, men vi ser på samspillet mellom barn og voksne som en felles læring og at barna også kan være med å fornye vår forståelse av kirke og gudstjeneste, legger Tina til. - I Folldal har vi som stab allerede vært mye delaktig i det som skjer med barn og unge, sier Solveig, som også er kirkeverge i Folldal. Og jeg opplever det fornyende både for barn, voksne og menigheten. De nye trosopplærerne mener selv at noe av det kjekkeste er å drive læring sammen med barna. Vi må ha fokus både på å videreformidle den kristne troens grunn og kulturarv og vi må lære barna hvordan man er kristen. Dette gjør vi både gjennom å være til stede i kirkerommet og ved å undersøke og undre oss over symboler og ting som skjer i kirken. Vi har også et fokus på kunnskapsoverføring, og at alle disse tiltakene må vise tilbake på et budskap og en bestemt forståelse av verden. Hva skjer nå? - Vi gjennomfører nå en besøksrunde i alle fellesrådsområder, først for å bli litt kjent. Og vi må si at vi har møtt mange blide mennesker, det virker som om at folk er klare for en fornyelse på dette området, smiler Solveig og Tina. Det blir et nytt breddetiltak i alle fellesrådsområder på nyåret, enten Tårnagenthelg eller Lys våken, så det gleder vi oss til, avslutter de. Vi ønsker dem lykke til videre. Kan dere si litt mer om dere selv? - Jeg har allerede jobbet i Nord-Østerdal som prostiprest de siste fem årene, sier Tina. I tillegg har jeg fortsatt 50 % stilling som menighetsprest i Tynsetmenighetene. 13 Livets gang fødselskirken ved juletider, men åpenbart vil eventuelle uroligheter kunne virke inn på antallet. Jesu fødeby, Betlehem er i vår tid i ferd med å tømmes for kristne – på grunn av Palestinakonflikten. Navnet Betlehem» betyr ordrett «brød-hus.» Byen har i dag ca. 28 000 innbyggere. Etter jødisk tradisjon er Rakel gravlagt her. Betlehem kalles også for «Davids by,» fordi kong David var født der. Det var der David ble salvet av profeten Samuel til konge over Israel. Det var i Betlehem og omegn at kong Herodes lot myrde alle guttebarn under 2 år som reaksjon på at Jesus, jødenes konge var født, og vismennenes som kom for å hylle Jesus. Betlehem har vært kontrollert av mange «parter:» araberne erobret byen i 637; Egypt tok byen, seinere tok korsfarerne den; mamelukkene (fra Egypt) tok byen i det 13. århundre, og byen ble i det 16. århundre en del av det ottomanske riket (omfattet bl.a. det nåværende Tyrkia). Ved slutten av 1. verdenskrig overtok Storbritannia kontrollen etter oppløsningen av det ottomanske imperiet. I 1947 hadde FN planlagt at Betlehem skulle tilhøre en internasjonal sone kontrollert av Storbritannia, men araberstatene avviste fredsplanen og under krigen i 1948 tok Jordan Betlehem med makt og annekterte den formelt i 1950. Israel tok byen tilbake i seksdagerskrigen i 1967. I 1995 overførte Israel Betlehem til de palestinske myndigheter. Keiser Konstantins mor, Helena lot oppføre en kirke over grotten der man mente Jesus ble født. Bygningen ble fullført i 333, men ble ødelagt i 529 e.Kr. Keiser Justinian lot oppføre den nåværende kirken som er en av de eldste kirker i verden som stadig er i bruk. Korsfarerne reparerte kirken der, og de kronet sin første konge der i den tida de hadde et eget rike i området. (Kongeriket Jerusalem) Kirken administreres av den romersk- katolske, gresk-ortodokse og den armenske apostoliske kirke i fellesskap. Kristne valfarter stadig i et stort antall til Et flertall av Betlehems befolkning er muslimer, men byen hadde en av de aller største palestinskkristne menigheter. I 2009 var de kristnes andel av befolkningen sunket til 15 %. 14 Vigde: Lise Drevsjømoen og Tore Trønnes Døpte: Leviken Hagard Reinertsen Elida Maana Sandeggen Sjur Hansæl Simen Furuli (døpt i Øvre Rendal kirke) Ada Semmingsen Mie Skogli Leonas Sannes Eirin Nyrønning Skaret Robin Espeland Matias Gjelten Holøien Døde: Bjørn Grøtting Kari Hauen Halldor Nyeggen Per Stormoen Per Fredrik Tronslien Sindre Steien Tormod Reinertsen Frist for innlevering av stoff til neste nr. av menighetsbladet: 15. januar 2015. Prest Sokneprest Kari Holte. Prest kontaktes direkte på hjemmekontor Telefon 62 48 70 73/412 77 058 kariholte@hotmail.com Fri på mandager og tirsdager Kantor May Synnøve Åvik Mobil 971 20 424 Kirketjener/kirkegårdsarbeider Roald Haug Mobil 474 13 588 Alvdal kirkekontor Besøksadresse: Dalseggen, Alvdal kommunehus Postadresse: Dalseggen, 2560 Alvdal Telefon 62 48 90 75 Saksbehandler begravelser/kirkegård Ola Næsteby, tlf/ktr Tynset 62 48 55 69 mobil 919 92 540 post@tynsetkirke.no Åpningstider Tirsdag 09.00 - 16.00 Fredag 09.00 - 13.00 På tirsdag er kontoret bemannet av Stein Roar Kvam, og på fredag av Ola Næsteby. Det kan avtales møter med begge utenom dette. Begge er bosatt i Alvdal. Tynset kirkekontor har åpningstid kl 10.00 14.00 alle hverdager. Tynset kirkekontor kan kontaktes på telefon 62 48 55 60. Daglig leder/kirkeverge Stein Roar Kvam epost: alvdalkirke0438@yahoo.com Mobil 902 31 341 Alvdal Sokneråd Leder: Marit Grøtting. Mobil 901 21 351 Egnund kapell Kontakt kirkevergen i Folldal. Administreres fra kirkekontoret i Folldal, telefon 62 49 10 00 Leder i kapellutvalg, Egnund Kjell Ove Dølplass. Telefon 62 48 99 29 Kontonummer for gaver/innbet. til: - kirke og menighet: 1822.34.75023 - menighetsblad, 1895.08.07748, ref. 10 - kirkegård, 1895.08.07748, ref. 20 - kirkemusikk, 1895.08.07748, ref. 30 Hjemmeside: www.alvdal.kirken.no 15 Dersom ikke annen tid er oppgitt, begynner gudstjenestene kl.11. 30. nov: 1.søn.i advent: Luk.4.16-22a Alvdal: Holte. Fam. Gudstj. Utdeling av kirkebok til 4-åringene og cd til 5-åringene. 2015 4. jan: Kristi åpenbaringsdag: Luk.2. 40-52 Ingen gudstjeneste. 7. des: 2. søn. i advent: 1. Kor.15.50-57 Alvdal: Holte. Freds- og menneskerettsgudstjeneste. 11. jan. 2. søn. i åpenbaringstiden: Mark.1.3-11 Alvdal: Holte. 14. des: 3. søn. i advent: Matt.11.2-11 Ingen gudstjeneste. 18. des: (torsdag) Solsida Omsorgsheim kl.16.30: Holte. Nattverd. 21. des: 4. søn. i advent: Luk.1. 46-55 Bellingmo: Holte. 24. des: julaften: Luk.2.1-20 - Egnund kl.11. Holte. Fam. Gudstj. - Solsida Omsorgsheim kl.13.30: Holte - Alvdal kl.15: Holte. 25. des: Juledag: Johs.1.1-14 Alvdal: Holte. Høytidsgudstjeneste. 28. des: Romjulssøndag: Luk.2.36-38 Ingen gudstjeneste. 31. des: nyttårsaften: Johs.14.27 Alvdal kl.18: Holte. Gudstjeneste ved årsskiftet. 18. jan: 3. søn. i åpenbaringstiden: Johs.4.4-26 Plassen skole: Holte. 25. jan: 4. søn. i åpenbaringstiden: Johs.9.17.35b-38 Alvdal kl.19: Holte. 1. febr: Såmannssøndagen: Mark.4.26-34 Felleskristen gudstjeneste på Bibeldagen. Om sted: Se plakater. 8. febr: Kristi forklarelsesdag: Mark.9.2-13 Ingen gudstjeneste. 15. febr: Fastelavnssøndag: Johs.12.20-33 Alvdal: Holte. 22. febr: 1.søn. i fastetiden: Matt.16.21-23 Alvdal kl.19: Holte. 1. mars: 2. søn. i fastetiden: Luk.7.36-50 Strømmen: Holte. 8. mars: 3. søn. i fastetiden: Ef.6.10-18 Alvdal: Holte. U-landsgudstjeneste. Redaksjonen ønsker alle menighetsbladets lesere en velsignet julehøytid og et fredfullt og godt nytt år! 16 Oppsett: Solhellinga Folldal AS / Trykk: DMT Brumunddal Gudstjenester 17