Menighetsbladet 4-14 digitalt. - Kirken i Alvdal

Transcription

Menighetsbladet 4-14 digitalt. - Kirken i Alvdal
Menighetsbladet
Alvdal
Nr 4/2014
1
Årgang 64
For november har vi valgt ut nr. 450 i den nye salmeboka, tekst av Liv Nordhaug:
Når natten fyller dine rom og dine tanker,
og alle lys er sloknet, ett for ett,
da kan det skje du møter midt i mørket
det himmellys du glemte du har sett.
Når sorgen lammer dine ord og dine hender,
Du gråter i en avmakt uten håp,
da kan du varsomt løftes midt i smerten
av ham som du ble gitt til i din dåp.
Når tvilen herjer dine hegn og dine hager,
så vårens vekster rives opp og dør,
da kan du se at noe fortsatt spirer,
et himmelens liv som er blitt plantet før.
For desember har vi valgt ut nr. 53 i den nye salmeboka:
Tekst: Philip Brooks, 1868, oversatt av Alfred Hauge.
Å, Betlehem, du vesle by, stilt under stjernetjeld
søv småborn inn med hand mot kinn i denne seine kveld.
Men ut i mørke gater
Skin ljos frå stallen trong
og på ditt torg
all von og sorg
Stilt kjem Guds Son til kvar og ein
skal løysast ut i song.
og spakt om rom han spør,
og veg han finn, sig til deg inn,
Å morgonstjerner tindrande,
om du let opp di dør.
forkynn hans fødselsstund.
Han rettar sine hender
I bjarte skrud ber fram for Gud
mot kvar ei syndarsjel,
Vår takk frå hjartegrunn.
og mellom oss er reist den kross
Hans mor er møy Maria,
som gjer ein syndar sæl.
Ei krubbekarm hans seng,
og englevakt har kring han lagt
Du Jesusbarn frå Betlehem,
så vernande sin veng.
kom til oss denne kveld.
Driv ut all synd, din fred forkynn
til oss, Immanuel.
Då ser vi dine englar
og himmelånders rad.
Om fryd på jord frå deg, vår bror
Vi syng med dei vårt kvad.
2
Det er grunn til å tro at kjennskapen
til de kristne kirkene i Midtøsten for
mange ikke er spesielt stor, og media har
sjelden informert om dem. Samtidig
kan en si at disse kirkene befinner seg i
det området som omfattet de tidligste
kristne menighetene. Desto mer tragisk
er det at de i dag trues av utslettelse gjennom urolighetene i området, ettersom
mange troende har forlatt områdene. I
dette og andre nr. av menighetsbladet vil
vi presentere noen av disse kirkene.
I Irak har man flere forskjellige
kristne kirker: The Church of the East
(tidligere betegnet som den «nestorianske» kirke); Den syrisk-ortodokse kirke –
begge et resultat av de kirkelige konsiler
(kirkemøter) i henholdsvis Efesus i 431
e.Kr og Chalcedon i 451 e.Kr. Disse
kirkene dominerte fram til det 16.århundre; den armeniske ortodokse kirke; den
gresk-ortodokse kirke. Katolske kirker:
Den kaldeiske kirke, den syrisk-katolske
kirke; den armenisk-katolske kirke; den
latinske kirke; den gresk-katolske kirke:
Protestantiske kirker: den nasjonale
evangeliske kirke; den assyriske evangeliske kirke; den armeniske evangeliske
kirke; sjuendedags-aventistene og andre
mindre grupper; den anglikanske kirke;
den gresk-ortodokse kirke; den koptiske
kirke.
The Church of the East har hatt
mange betegnelser foruten «den nestorianske» kirken: den er blitt kalt den persiske kirken ettersom den blomstret innenfor grensene av det persiske imperiet;
den østsyriske kirke ettersom den bruker
den østlige dialekten av syrisk – for bare
å nevne noen. I 379 e.Kr. opplevde kirken den første virkelig store forfølgelse
etter kollapsen av de politiske samtaler
mellom Konstantin den store og persernes hersker Shapur II. I det som var
persernes hovedstad, Seleucia-Ctesiphon
rett sør for nåværende Bagdad, kan en se
ruinene av et av denne kirkens tidligste
kirkebygg. Den egentlige organisering
av kirken begynte på 400-tallet da forfølgelsen var opphørt. Det første østsyriske konsil ble holdt i 410 e.Kr. Bispeordinasjoner skulle foretas av biskopen
i hovedstaden S-C, mens hovedstadens
biskop måtte godkjennes av shahen. I
år 424 erklærte en synode sin uavhengighet av vestlig innflytelse- det var av
politiske grunner. I 486 vedtok et konsil den såkalte «to-naturlæren» (om forholdet mellom det guddommelige og
menneskelige i Kristus,) – noe som
skilte den fra andre kirker i vest. Denne
kirkes fremste teolog var og er Theodor
av Mopsuestia – en teolog som i vest
ble stemplet som «kjetter.» Kirken ble
uavhengig av det kristne imperiet med
sentrum i Byzants (nåværende Istanbul)
og ble en nasjonal kirke i Persia. Denne
kirken har tidlig drevet aktiv misjon og
nådde så langt som til Kina og etablerte
skoler, sykehus og klostre der de kom. I
Kina finnes Xians monument oppført i
781 innenfor et kloster som tilhørte The
Church of the East. Teksten forteller
kristendommens historie i Kina fra an3
komsten av munken A-lo-pen og fram
til oppføringen av monumentet. Det
omtales også en oversettelse av Skriften
til kinesisk. Kirken og kristendommen
blomstret i Kina fram til det 9. århundre og kirken etablerte 10 kirkeprovinser
med 4 metropolitter (ledende biskoper
over regioner). Tradisjonen forteller at
apostelen Thomas etablerte en menighet
i India, og den menigheten hadde tidlig
forbindelser med the Church of the East.
Betegnelsen «nestoriansk» refererer til
biskop Nestorius som ble avsatt i en stor
dogmatisk og kirkepolitisk strid i vest, og
Kirken i øst opponerte helt fra starten av
mot å bli kalt «nestoriansk.»
Det særpregede for denne kirkens
lære om Kristus var at man var opptatt
av å forhindre en sammenblanding av
den guddommelige og den menneskelige
natur i Kristus.
Syrisk var språket brukt i liturgien
uten hensyn til konvertittenes morsmål.
(jfr. bruken av latin i den romersk-katolske messe). Denne kirken har frambrakt
en rekke store teologer og flere glitrende
teologiske skoler/læresteder. Syrisk kristendom har helt fra starten av hatt et
sterkt asketisk preg. Sannsynligheten er
stor for at klostervesenet i kirkenes liv begynte ikke i Egypt som man har antatt,
men blant syriske kristne.
I Irak ble Kirken i øst organisert etter at kirkens patriark var blitt deportert
i 1933. 30. år seinere ble hans bispesete
overført til Bagdad. Den deporterte patriarken begynte å reorganisere Kirken i
Øst som nå fantes også i USA og andre
steder utenfor kjerneområdet. I 1964 ble
så Kirken i Øst splittet etter at det ble
vedtatt reformer av liturgien og bruk av
den gregoriansk i stedet for den julianske kalenderen, og de som valgte å følge
den nye reformen skiftet navn til «den
Assyriske Kirken i Øst.» Patriarken her
hadde sitt sete i Teheran inntil Iran-Irakkrigen i 1980 da det ble overført til Chicago. Den assyriske Kirken i Øst har 12
bispedømmer: tre i USA, to i Irak bl.a.
«Den Gamle Kirken i Øst» har to metropolitter i Irak og tre biskoper, dvs en i
Syria, en i Irak og en i USA.
Kirken i Øst har vært med i Kirkenes
Verdensråd siden 1948 og har hatt dialoger med mange kirker – blant annet de
lutherske. I 1994 utstedte den romerskkatolske kirke og Kirken i Øst en felles
kristologisk erklæring , og de to kirkene
har åpnet adgang til hverandres nattverd.
I 2015 vil det bli holdt visitas i Alvdal sokn.
I forkant av den kan det være naturlig å
si litt om Hamar bispedømme, også fordi 24. september i år ble 150-årsjubileet
for Hamar «nye» bispedømme markert.
Bispedømmet ble gjenopprettet i 1864
etter å ha vært slått sammen med Oslo
bispedømme etter reformasjonen.
Hamar bispedømme ble opprettet
som det femte av fem bispedømmer i
1153 da Norge ble gjort til egen kirkeprovins med egen erkebiskop i Nida-
Kari prest
4
Det ble ikke bygd noen bolig for biskopen i starten, slik at de bodde på forskjellige steder inntil biskop Arnoldus Hille
lot oppføre egen staselig bolig som etter
hvert ble overtatt av staten.
I Hamar bispedømme bor det
omtrent 380 000 personer, hvorav ca.
113 000 bor i byene Gjøvik, Lillehammer, Kongsvinger, Elverum, Brumunddal, Moelv og Hamar. Det er 229 kirker
i bispedømmet, og totalt er det ca. 660
kirkelig ansatte, hvorav 115 er prester.
Hamar har 164 sokn og 48 fellesrådsområder fordelt på 10 prostier.
I forbindelse med 150årsjubileet for
det «nye» Hamar bispedømme er det utgitt en bok: «Hamar bispedømme i 150
år: 1864-2014». Boken inneholder et
vell av opplysninger og anbefales!
ros. Tidligere hadde Norge ligget under
erkebispesetet i Lund – og forutfor det,
under erkebiskopen i Hamburg/Bremen.
Pavens utsending til Norge i 1153 var
Nicolaus Breakspere som seinere ble pave
Hadrian IV – for øvrig den eneste engelskmann som har vært pave.
Bispedømmet omfattet i 1153 de
nåværende Hedmark og Oppland fylker,
unntatt Valdres, Hallingdal, Solør og d
øvrige bygdene i Østerdalen. Dessuten
var deler av Buskerud og Telemark også
med.
Ved reformasjonen i 1536/7 ble erkebiskopen og biskopene fjernet fra sine
stillinger, og altså Hamar slått sammen
med Oslo. I 1864 (året etter at Alvdal ble
skilt ut fra Tynset som eget prestegjeld)
ble så Hamar bispedømme gjenopprettet
med bispesete i Hamar, og Halvor Olsen Folkestad ble Hamar bispedømmes
første protestantiske biskop.
Kari prest
Gjenskinn.
Tre stjerner så du som ledelys over landet.
En for det gode.
En for det skjønne.
En for det sanne.
En engere himmel
har du din tid til ende fått låne.
Stjernene tre
skulle stråle ut fra din egen
innerste blåne.
Lev deg ut og vær tro
til hendene synker trette.
Et gjennskinn av stjernene i deg
være ditt liv etter dette.
5
Dette er et dikt av
Einar Skjæraasen
som jeg er veldig
glad i.
Aase Trønnes
Den moderne teknologien er flott – når
den fungerer! I forrige nr. skulle Karin
Platous valgte dikt ha vært med i «Mitt
dikt- min sang,» men datateknologien
ville det annerledes… Her kommer Karins valg til dette nr. av menighetsbladet.
Ho møter mannen med gla´e auger,
og det er mest som e sjelemette
å få´n hematt – og kjenne teven
tå tømmerkoje og skogskar-svette.
Og fleske freser, og kaffen putrer.
Små munner pjatrer om nytt og viktig.
Mot mjuke kjakar stryk grove hender.
Det lufter lørda´n og godt og riktig.
Han står et augblekk og sir, og værer
inn hele hemmet med sterke longer.
Det lufter nyflidd og rent og strukint
tå hus og kjerring og fire onger.
Så sløkkjes lyset, så stilner ståket,
og fire ongkroker ligg og snuser.
Og han og ho: De´r godt å kjenne
den stille varmen som hemmet huser.
Men onga kaster se´ over skreppa
og fær og fikler tel lokket glir opp,
for det fins itno så fint i verda
som luft tå kjøpbrød og syn tå sirop.
Fra diktsamlingen «Danse mi vise. Gråte
min sang». Av Einar Skjæraasen.
6
Ved mange gudstjenester er det ofring
eller kollekt til en eller annen organisasjon. Men hvem er de, og hva gjør de? Vi
vil etter hvert presentere noen av de organisasjonene som blir innvilget ofring/
kollekt ved våre gudstjenester. Det er for
øvrig gudstjenesteutvalget i menigheten
som innvilger offersøknader. Denne oppgaven har de fått delegert fra soknerådet.
«UNG KIRKESANG» er en organisasjon som de seinere år har fått innvilget
ofringer fra Alvdal menighet. Her er
hvordan de presenterer seg selv:
Ung Kirkesang er ein sjølstendig og
demokratisk organisasjon som blei skilt
ut frå Norges Kirkesangforbund 12.oktober 1996……
«Ung Kirkesang» er en organisasjon av,
for og med korsongarar i barne- og ungdomskor knytt til menigheter i heile
landet frå Lista og Lindesnes i sør til
Hammerfest i nord. Ung Kirkesang arrangerer kurs for korsongarar og dirigentar.Ung Kirkesang gir ut rettleiingshefte
og anna materiell til bruk i kora. Noter
blir gjeve ut på eige forlag.
Formål: Ung Kirkesangs formål er å
bevare og fornye kirkesangen i vårt folk,
både menighetssang og korsang. …..
Ung Kirkesang har over 300 medlemskor
med over 8000 medlemmer. «
7
Midt i hårdest vinter
skjedde det en gang:
Som jern lå jorden
under vindens sang,
sneen la et teppe
over iskald jord,
midt i hårdest vinter
ble Maria mor.
Han som skulle fødes,
var Guds egen Sønn.
Hvor var husrom? Ingen
hørte Josefs bønn.
Men en stall ble åpnet
for de to til sist,
og Maria fødte
Jesus Krist.
Engler og kjeruber,
Kledd i himmelsk drakt,
Kunne ha vært samlet
rundt ham og holdt vakt.
Men ved krybben ser vi
ingen englehær.
Josef og Maria
kneler der.
Vi vil gjerne takke
vertskapene ved årets
setermesser for deres
gjestfrihet; at de stilte
sine setre til disposisjon og hadde ordnet
til kaffe og kaker etter
messen. Det setter vi
stor pris på! Vi minner om at regning for
det innkjøpte sendes
til kirkekontoret.
Til tross for en
stort sett strålende
sommer, var været Fra setermessen på Follandsvangen.
ikke alltid «med oss»
på setermessedagene… Derfor var det «uværskråka,» for svært ofte når hun
meget lurt at vertskapet på Follands- skulle ut å reise, kom det uvær så hurtivangen der det skulle være dåp, hadde gruta ikke kunne komme til kai, flyene
gardert seg med et digert telt og lånt kunne ikke gå – og i en skikkelig storm
benker, for godværet holdt akkurat til ved St.Hans(!) måtte hun komme seg
messen begynte – og så var det slutt: da hjem med redningsskøyta! Det var ikke
kom regnet. Kari prest fikk assosiasjoner de dimensjonene på Follandsvangen,
til tida i Finnmark der hun fikk navnet men likevel…
Hva kan jeg vel bringe
med meg inn til ham?
Hvis jeg var en hyrde,
gav jeg ham et lam,
hvis jeg var en konge,
gav jeg gull. Men nå?
Hva har jeg? Mitt hjerte
skal han få.
Bunadskledde folk på
setermessen.
Svein Ellingsen etter «In the Bleak Mid-winter» av Christina Rossetti
8
9
For nydelig pynting i kirke og på kirketrappa ved høsttakkegudstjenesten i
september, og for kirkekaffen etterpå!
Vi benytter anledningen her til å rette
en takk til alle lag og foreninger som i
mange år har stilt opp med kaffe og nogo
attåt ved diverse kirkekaffer ute i kretsene
og i kirka!
Høsttakkefest
2014.
Det har kommet i gang med undervisningen. I år er det 18 tenåringer som
følger kirkelig konfirmantundervisning,
noenlunde likt fordelt på begge kjønn. Noen av konfirmantene hadde oppgaver
ved høsttakkegudstjenesten, og søndagen
etter ble alle presentert for menigheten
og fikk overrakt hvert sitt NT som en
gave fra Alvdal menighet. På kirkekaffen
ble det vedtatt at samtalegudstjenesten
skal finne sted 10. mai, 2 uker før pinse
(konfirmasjonsgudstjenesten har i mange
år vært lagt fast til pinsen), for søndagen
før pinse, 17. mai, har vi formodentlig
noe annet å bestille! Alle gikk inn for
dagstur til Trondheim, og den vil finne
sted enten 18. eller 25. april.
Gjennom dåpens dype vann
kommer du til livets land,
druknet, død, igjen stått opp
som en del av Kristi kropp,
som en knopp på livets tre
- lille barn på voksenkne!
Ny salmebok nr. 589
Kjekt å være stor:
da er man ikke
avhengig av et
«vær så god forsyn
deg!»
10
11
De nye trosopplærerne, Solveig Elgevasslien og Tina Solbakken.
stiltak i Nord-Østerdalen.
I den forbindelsen har de nye trosopplærerne våre blitt intervjuet.
Da er vi i gang!
Trosopplæringen i Nord-Østerdal begynner endelig å ta sin form. Det er nå
gjort to ansettelser, Tina M. Solbakken er
ansatt i 50 % stilling som trosopplærer
med et faglig hovedansvar og Solveig R.
Elgevasslien med 50 % ansettelse med
administrativt hovedansvar. Begge er allerede engasjerte trosopplærere og får nå
et overordnet ansvar for å inspirere, initiere og også gjennomføre trosopplæring-
Hva er trosopplæringsreformen egentlig for
noe?
- Trosopplæringsplanen skal tilby en
sammenhengende og systematisk trosopplæring til alle barn i alderen 0-18 år.
Den har en teologisk forankring i 1. Kor.
13,13 og Jesu ord om at «størst av alt er
12
kjærligheten», med andre ord har den et
sikte på å nå bredt ut til alle barn og unge
i Den norske kirke og et mål om at alle
barn skal føle seg elsket av Gud.
Men til sammen 100 % stilling for et helt
prosti. Hvordan skal dere få det til?
- Vi skulle gjerne ha hatt mer midler til
rådighet, men midlene vi får fra trosopplæringsreformen, er fordelt slik at hvert
prosti får tilskudd etter hvor mange barn
fra 0-18 år man har. Det betyr at menigheter med mange barn får betydelig
større tilskudd enn menigheter med
færre barn, slik som de fleste menigheter
i Nord-Østerdalen. Det betyr også at skal
vi få til trosopplæring til alle barn fra 0 18 år, slik som reformen fordrer, så er vi
avhengige av at alle bidrar. Stabene spiller en stor rolle her og det er viktig å få
til et felles eierskap til vår trosopplæring.
Men utover stabene er det også store ressurser å hente hos frivillige, sier Solveig
entusiastisk.
Vi vet at det sitter mange kompetente frivillige rundt omkring i menighetene, og vi ønsker gjerne å spille på lag.
Det handler ikke bare om at ungene må
undervises, men vi ser på samspillet mellom barn og voksne som en felles læring
og at barna også kan være med å fornye
vår forståelse av kirke og gudstjeneste,
legger Tina til.
- I Folldal har vi som stab allerede vært
mye delaktig i det som skjer med barn og
unge, sier Solveig, som også er kirkeverge
i Folldal. Og jeg opplever det fornyende
både for barn, voksne og menigheten.
De nye trosopplærerne mener selv at noe
av det kjekkeste er å drive læring sammen
med barna. Vi må ha fokus både på å videreformidle den kristne troens grunn og
kulturarv og vi må lære barna hvordan
man er kristen. Dette gjør vi både gjennom å være til stede i kirkerommet og
ved å undersøke og undre oss over symboler og ting som skjer i kirken. Vi har
også et fokus på kunnskapsoverføring,
og at alle disse tiltakene må vise tilbake
på et budskap og en bestemt forståelse av
verden.
Hva skjer nå?
- Vi gjennomfører nå en besøksrunde i
alle fellesrådsområder, først for å bli litt
kjent. Og vi må si at vi har møtt mange
blide mennesker, det virker som om at
folk er klare for en fornyelse på dette området, smiler Solveig og Tina. Det blir et
nytt breddetiltak i alle fellesrådsområder
på nyåret, enten Tårnagenthelg eller Lys
våken, så det gleder vi oss til, avslutter
de.
Vi ønsker dem lykke til videre.
Kan dere si litt mer om dere selv?
- Jeg har allerede jobbet i Nord-Østerdal som prostiprest de siste fem årene,
sier Tina. I tillegg har jeg fortsatt 50 %
stilling som menighetsprest i Tynsetmenighetene.
13
Livets gang
fødselskirken ved juletider, men åpenbart
vil eventuelle uroligheter kunne virke
inn på antallet.
Jesu fødeby, Betlehem er i vår tid i ferd
med å tømmes for kristne – på grunn av
Palestinakonflikten. Navnet Betlehem»
betyr ordrett «brød-hus.» Byen har i
dag ca. 28 000 innbyggere. Etter jødisk
tradisjon er Rakel gravlagt her. Betlehem
kalles også for «Davids by,» fordi kong
David var født der. Det var der David ble
salvet av profeten Samuel til konge over
Israel.
Det var i Betlehem og omegn at kong
Herodes lot myrde alle guttebarn under
2 år som reaksjon på at Jesus, jødenes
konge var født, og vismennenes som
kom for å hylle Jesus.
Betlehem har vært kontrollert av mange
«parter:» araberne erobret byen i 637;
Egypt tok byen, seinere tok korsfarerne
den; mamelukkene (fra Egypt) tok byen
i det 13. århundre, og byen ble i det 16.
århundre en del av det ottomanske riket
(omfattet bl.a. det nåværende Tyrkia).
Ved slutten av 1. verdenskrig overtok
Storbritannia kontrollen etter oppløsningen av det ottomanske imperiet. I 1947
hadde FN planlagt at Betlehem skulle
tilhøre en internasjonal sone kontrollert
av Storbritannia, men araberstatene avviste fredsplanen og under krigen i 1948
tok Jordan Betlehem med makt og annekterte den formelt i 1950. Israel tok byen tilbake i seksdagerskrigen i 1967. I 1995 overførte
Israel Betlehem til de palestinske
myndigheter.
Keiser Konstantins mor, Helena lot oppføre en kirke over grotten der man mente
Jesus ble født. Bygningen ble fullført i
333, men ble ødelagt i 529 e.Kr. Keiser Justinian lot oppføre den nåværende
kirken som er en av de eldste kirker i
verden som stadig er i bruk. Korsfarerne
reparerte kirken der, og de kronet sin
første konge der i den tida de hadde et
eget rike i området. (Kongeriket Jerusalem) Kirken administreres av den romersk- katolske, gresk-ortodokse og den
armenske apostoliske kirke i fellesskap.
Kristne valfarter stadig i et stort antall til
Et flertall av Betlehems befolkning er muslimer, men byen hadde
en av de aller største palestinskkristne menigheter. I 2009 var
de kristnes andel av befolkningen
sunket til 15 %.
14
Vigde:
Lise Drevsjømoen og Tore Trønnes
Døpte:
Leviken Hagard Reinertsen
Elida Maana Sandeggen
Sjur Hansæl
Simen Furuli (døpt i Øvre Rendal kirke)
Ada Semmingsen
Mie Skogli
Leonas Sannes
Eirin Nyrønning Skaret
Robin Espeland
Matias Gjelten Holøien
Døde:
Bjørn Grøtting
Kari Hauen
Halldor Nyeggen
Per Stormoen
Per Fredrik Tronslien
Sindre Steien
Tormod Reinertsen
Frist for innlevering av stoff til neste nr. av menighetsbladet: 15. januar 2015.
Prest
Sokneprest Kari Holte.
Prest kontaktes direkte på hjemmekontor
Telefon 62 48 70 73/412 77 058
kariholte@hotmail.com
Fri på mandager og tirsdager
Kantor
May Synnøve Åvik
Mobil 971 20 424
Kirketjener/kirkegårdsarbeider
Roald Haug
Mobil 474 13 588
Alvdal kirkekontor
Besøksadresse: Dalseggen,
Alvdal kommunehus
Postadresse: Dalseggen, 2560 Alvdal
Telefon 62 48 90 75
Saksbehandler begravelser/kirkegård
Ola Næsteby, tlf/ktr Tynset 62 48 55 69
mobil 919 92 540 post@tynsetkirke.no
Åpningstider
Tirsdag 09.00 - 16.00
Fredag 09.00 - 13.00
På tirsdag er kontoret bemannet av Stein Roar
Kvam, og på fredag av Ola Næsteby. Det kan
avtales møter med begge utenom dette. Begge
er bosatt i Alvdal.
Tynset kirkekontor har åpningstid kl 10.00 14.00 alle hverdager.
Tynset kirkekontor kan kontaktes på telefon
62 48 55 60.
Daglig leder/kirkeverge
Stein Roar Kvam
epost: alvdalkirke0438@yahoo.com
Mobil 902 31 341
Alvdal Sokneråd
Leder: Marit Grøtting. Mobil 901 21 351
Egnund kapell
Kontakt kirkevergen i Folldal.
Administreres fra kirkekontoret i Folldal,
telefon 62 49 10 00
Leder i kapellutvalg, Egnund
Kjell Ove Dølplass. Telefon 62 48 99 29
Kontonummer for gaver/innbet. til:
- kirke og menighet: 1822.34.75023
- menighetsblad, 1895.08.07748, ref. 10
- kirkegård, 1895.08.07748, ref. 20
- kirkemusikk, 1895.08.07748, ref. 30
Hjemmeside: www.alvdal.kirken.no
15
Dersom ikke annen tid er oppgitt, begynner gudstjenestene kl.11.
30. nov: 1.søn.i advent: Luk.4.16-22a
Alvdal: Holte. Fam. Gudstj. Utdeling av
kirkebok til 4-åringene og cd til 5-åringene.
2015
4. jan: Kristi åpenbaringsdag: Luk.2. 40-52
Ingen gudstjeneste.
7. des: 2. søn. i advent: 1. Kor.15.50-57
Alvdal: Holte. Freds- og menneskerettsgudstjeneste.
11. jan. 2. søn. i åpenbaringstiden: Mark.1.3-11
Alvdal: Holte.
14. des: 3. søn. i advent: Matt.11.2-11
Ingen gudstjeneste.
18. des: (torsdag)
Solsida Omsorgsheim kl.16.30: Holte.
Nattverd.
21. des: 4. søn. i advent: Luk.1. 46-55
Bellingmo: Holte.
24. des: julaften: Luk.2.1-20
- Egnund kl.11. Holte. Fam. Gudstj.
- Solsida Omsorgsheim kl.13.30: Holte
- Alvdal kl.15: Holte.
25. des: Juledag: Johs.1.1-14
Alvdal: Holte. Høytidsgudstjeneste.
28. des: Romjulssøndag: Luk.2.36-38
Ingen gudstjeneste.
31. des: nyttårsaften: Johs.14.27
Alvdal kl.18: Holte. Gudstjeneste ved årsskiftet.
18. jan: 3. søn. i åpenbaringstiden: Johs.4.4-26
Plassen skole: Holte.
25. jan: 4. søn. i åpenbaringstiden: Johs.9.17.35b-38
Alvdal kl.19: Holte.
1. febr: Såmannssøndagen: Mark.4.26-34
Felleskristen gudstjeneste på Bibeldagen.
Om sted: Se plakater.
8. febr: Kristi forklarelsesdag: Mark.9.2-13
Ingen gudstjeneste.
15. febr: Fastelavnssøndag: Johs.12.20-33
Alvdal: Holte.
22. febr: 1.søn. i fastetiden: Matt.16.21-23
Alvdal kl.19: Holte.
1. mars: 2. søn. i fastetiden: Luk.7.36-50
Strømmen: Holte.
8. mars: 3. søn. i fastetiden: Ef.6.10-18
Alvdal: Holte. U-landsgudstjeneste.
Redaksjonen ønsker
alle menighetsbladets lesere
en velsignet julehøytid
og et fredfullt og godt nytt år!
16
Oppsett: Solhellinga Folldal AS / Trykk: DMT Brumunddal
Gudstjenester
17