av avdråttstoppen

Gårdsdrift: Melkeproduksjon
Kong Konrad
Konrad
Norheim
av avdråttstoppen
12 755
kilo EKM
FINNØY: Ingen over, ingen ved
siden. Kyrne til Konrad og Ann
Norheim melker 12 755 kilo
energikorrigert melk i året.
TEKST OG FOTO: Camilla Mellemstrand,
camilla@norsklandbruk.no
V
Melkemester: Uavhengig av rase
mener veterinær og melkeprodusent
Konrad Norheim at mange kan forbedre resultatene sine betraktelig ved
å sette mer fokus på avl i egen besetning. Selv forlot han NRF til fordel
for nederlandsk Holstein i 1997.
Nå kjenner han oksene i oksekatalogen som om de var hans egne sønner.
48
Norsk Landbruk 10/14
i utnytter
ikke kyrnes
Finnøy
potensial og
har mer å gå
på, men så lenge vi ikke har mer kvote, er det
ingen vits i å presse ytelsen mer. Det viktigste
for meg er å bevise at man også under norske
forhold kan få høy ytelse, sier Konrad Norheim.
Selv om han er Norges mest produktive
melkebonde målt i avdrått per ku, er han på
ingen måte Sylvi Listhaugs drømmebonde. Med
24 årskyr i et gammel båsfjøs med rørmelkeanlegg og en gård som består av mange små
teiger, er han mangfoldige millioner unna de
investeringene som kreves for å få en slik gård
som landbruksministeren skisserer som framtidsgården. Han er ikke glad for utviklingen.
– Klart det er mulig å løsrive melkeproduksjonen fra ressursgrunnlaget og lage melkefabrikker. En av verdens største melkeprodusenter har 135 000 kyr i ørkenen i Saudi-Arabia
og baserer seg kun på innkjøpt fôr, men det er
ikke en sånn matproduksjon jeg ønsker meg,
sier gårdbrukeren.
Øya han bor på, har fergeforbindelse til
Stavanger. Der det før var helårsbebyggelse og
melkeproduksjon på hver gård, er store deler av
husene på øya nå blitt sommerhus for oljerike
siddiser. Når Konrad og Ann slipper dyra på
irrgrønne, kuperte kulturbeiter fra midten av
mai til begynnelsen av oktober, bidrar de til at
turistenes feriebilder blir enda mer idylliske.
– Det er ikke så farlig med oss. Vi er jo snart
pensjonister. Men det er trist å se at mange av
dem som legger ned her i området, er de som
skulle ha vært framtidas bønder. Med dagens
lønnsomhet er det vanskelig å konkurrere mot
lønnsnivået i Stavanger, sier Konrad.
– Heldigvis er det noen som satser likevel.
At vi klarer denne ytelsen med bare to slåtter,
beiting i fem måneder og melking to ganger om
dagen, bør gi håp til dem som satser.
GODE GENER ER GULL
Han mener selv at han ikke er spesielt flink.
Da han overtok NRF-besetningen etter faren i
1990, var målet å produsere 10 000 liter melk
per ku. Det greide han ikke. Han ble frustrert
over midtbånd som røk etter andre laktasjon.
Avlsinteressen gjorde at han vendte øynene
ut i verden. Først prøvde han seg med svensk
Holstein, men ikke før han prøvde seg på
nederlandsk Holstein, fant han genene han
valgte å satse på. Skal han gi ett råd til andre
melkeprodusenter, er det å forstå hvor mye man
kan forbedre resultatene ved å fokusere på avl.
– Jeg har sett bønder med nytt fjøs, alskens
maskiner, robot og masse pågangsmot, men
så bruker de gårdsokse, fordi de ikke har tid til
brunstovervåking og inseminering. Folk må
skjønne at de viktigste maskinene i melkeproduksjonen ikke er de som bruker diesel, men
de som går på fire bein og som omgjør gras til
melk og kjøtt, sier gårdbrukeren.
Han importerer Holstein-sæd fra Nederland
selv og kjenner oksene i oksekatalogen som om
de var hans egne barn.
Når Konrad velger hvilken okse han skal
bruke, er det en selvfølge at det ikke er slektskap
i minst fire ledd bakover. Før han skal inseminere, finner han svakheten til hvert enkelt dyr,
slik at han kan finne en okse med størst mulig
positive avvik på akkurat den egenskapen han
ønsker å forbedre. I begynnelsen valgte han
okser med høye indekser på midtbånd og jur,
i og med at dette var den store utfordringen i
besetningen hans. I dag er han mest opptatt av
lynne, spenelengde, speneplassering og utmelkingshastighet.
– Skal man få rask framgang på en egenskap,
må man tørre å gå til ekstremene. Man må tørre
å velge seg et fokusområde for hver inseminering. Skal man se framgang på en egenskap fra
en generasjon til den neste, må oksen være mye
bedre enn andre på akkurat denne egenskapen.
Vil man ha litt av alt, og velger man okser som
scorer jevnt over bra på alle egenskaper, går
forbedringen av dårlige egenskaper saktere,
sier veterinæren.
BRUKER KJØNNSSEPARERT SÆD
Han bruker oksen Atlantic som eksempel.
Den har en fantastisk indeks på produksjonsegenskaper, men scorer litt dårlig på spenelengde.
– Man må ikke la seg forlede av totalindeksen. Denne oksen er fantastisk, men jeg
bruker ham bare på kyr med optimale jur og
kanskje for høy utmelkingshastighet, forklarer
gårdbrukeren.
Fordi han satser ensidig på melk, og derfor
ikke ønsker oksekalver, bruker han kjønns-
Høyt og lavt: Det er lavt under taket, men dyra er høye over ryggen. Å ta en runde i fjøset å høre om de ulike kyras
melkehistorikk, føles litt som å sitte rundt leirbålet å høre fiskehistorier. Ifølge Kukontrollen melka ei av de eldste
kyrne, Rita, i fjor 18 469 kilo eller 15 938 kilo EKM.
Norsk Landbruk 10/14
49
Gårdsdrift: Melkeproduksjon
Grønt er skjønt: Godt grovfôr
er en absolutt forutsetning for
å få høy ytelse, mener Konrad.
Han har forlatt raigraset til
fordel for timotei, engsvingel
og kløver. Fra midten av mai
til oktober går alle dyra på
kulturbeitene som omkranser
enga.
Drifta på
Norheim gård
Ferieøy: Før var det melkeproduksjon og helårsbebyggelse på hver en gård på Sjernarøy. Nå er øya en populær
ferieøy for oljerike Stavanger-folk.
Drives av Konrad og
Ann Norheim
Ligger på Sjernarøy, Finnøy
kommune, Rogaland
Melkeproduksjon på
260 tonn kvote
Antall årskyr: 24,6
EKM per årsku: 12 755 kilo
Fettprosent: 4,14
Proteinprosent: 3,33
FS-tall: 93
Fôrenheter kraftfôr per kilo
EKM: 25
Jurfokus: Da Konrad kryssa seg fra NRF til Holstein, hadde han spesielt fokus på midtbånd og jur. I dag er han mest
opptatt av lynne, spenelengde, speneplassering og utmelkingshastighet.
50
Norsk Landbruk 10/14
separert sæd på mange dyr.
– Avlsframgangen er størst på de yngste
kyrne, så jeg bruker kjønnsseparert sæd på alle
ungkvigene og de fleste førstekalvskyrne. Eldre
kyr er vanskeligere å få drektige med separert
sæd. Utfordringen blir enda større med kjønnsseparert sæd som har færre sædceller i strået,
sier gårdbrukeren.
Rundt 80 prosent av sæden han bruker i
dag, er fra okser som har fått avlsverdien sin
fra genomiske undersøkelser og ikke fra avkomsgransking.
– Genomisk seleksjon er en avlsmessig
revolusjon. Generasjonsintervallet er redusert
fra sju til to år. Nå tilbys det sæd fra sønner
av okser som ennå ikke er ferdig avkomsgranska. Den genetiske framgangen har aldri
vært så rask.
Fordi avlsframgangen er størst på unge dyr,
er det som regel eldre kyr som sendes til slakt.
– Vi har ingen hellige kyr, sier Konrad.
Årsutskriften fra Kukontrollen viser at kyrne
i fjøset i gjennomsnitt er fire år gamle.
GRAS OG ATTER GRAS
Utenfor stuevinduene står enga og kulturbeitene irrgrønne. I tillegg til kraftfôr går Norges
høyestytende melkekyr på en diett av gras, gras
og atter gras.
– Nok godt grovfôr er en absolutt forutsetning for å få kyrne til produsere mye melk,
konkluderer Konrad.
Han har prøvd seg på raigras, men har gått
tilbake til en blanding av timotei, engsvingel
og kløver i enga.
– Raigraset blir fort redusert i kvalitet, og
du har svært kort høstevindu. Jeg er lat og slår
bare to ganger, og da er ikke raigras så godt egnet. Dessuten har vi erfart at hvis kua får velge,
velger hun timotei, sier melkeprodusenten.
Han tar ikke grovfôrprøver, for han mener at
kyrne i løpet av tolv timer gir svar på om fôret
holder mål eller ikke. Surfôret og alle rundballene ensileres med Sil-All og pakkes med åtte
lag plast. Ballene sorteres i første- og andreslått,
slik at han gjennom året kan bruke en blanding
av de to variantene.
Fra 1936: Det gamle båsfjøset med rørmelkeanlegg kan ikke akkurat betegnes som nytt og moderne, men så lenge
de som steller der er kufolk av ypperste klasse, viser det seg at fjøsets kvalitet er mindre viktig. Ann Norheim er overbevist om at dyr som behandles godt, gir mer melk som takk.
– Har vi ikke nok bra fôr fra våre 150 dekar,
må vi kjøpe inn. Godt grovfôr er en forutsetning for at vi skal nå målene våre, sier melkeprodusenten.
Han freser med rotorfres og direktesår hvert
fjerde år. Hvert år grøfter han der det er nødvendig.
Konrad og Ann fôrer med grovfôr fire ganger i døgnet. Kraftfôr av typen Formel Energi
Premium 80 får kyrne fra kraftfôrautomater
ved hver bås. Fordi avføringa viste at fjorårets
grovfôravlinger hadde for lite trevler, slik at fordøyelsen ikke fungerte helt optimalt, bestemte
Konrad seg for å tilsette 20 prosent Roe Super
i kraftfôrblandinga. For å sikre mineralbalansen og bidra til bedre vommiljø, får melkekyr-
ne også 50 gram per dag av mineralblandinga
Melkeku 50 TRT, med organiske mikromineraler, makromineraler, vitaminer og levende gjær.
IKKE KRAFTFÔR FØR KALVING
Konrad er svært opptatt av sinkufôringa. Alle
kyr avsines rundt åtte uker før kalving. I sinperioden får kyrne samme silo som melkekyrne, men ikke ett gram kraftfôr.
– Vi vil ikke ha kyr og kviger som står med
sprengte jur en uke før kalving. Lite kraftfôr
gir små kalver, små jur og lite råmelk. Enkelte
kviger har kanskje ikke mer enn 0,6-0,8 liter
råmelk, men kalven kan uansett ikke drikke
40 liter råmelk, og så lenge vi har fryseren
Norsk Landbruk 10/14
51
Gårdsdrift: Melkeproduksjon
full av råmelk fra de kyrne som produserer mer
enn de trenger, er det ikke noe problem. Jeg
mener de eneste som tjener på kraftfôropptrapping før kalving, er dyrlegene. Det gir spenetråkk, jurbetennelse, melkefeber og vanskelige
kalvinger. Kyrne har mye bedre av å få en myk
start på laktasjonen. Melkefeber er historie nå,
mener veterinæren.
Mange av kyrne hans er i topplaktasjon etter
fem måneder, men selv om de bruker litt tid på
å komme i topplaktasjon, er laktasjonskurven
forholdsvis flat.
Ann bryter inn og sier den manglende opptrappinga fører til at kalvingene går veldig greit.
Rett etter kalving tas kalvene vekk fra mora.
Det første døgnet får de all den melka de vil ha,
fordelt på to mål med smokk. På tross av appetittfôring på melk har gårdbrukerne erfart at kalvene sjelden drikker mer enn 2,5 liter på målet.
– Etter en uke tåler de ikke mer enn 2,5 liter
per mål uten å bli dårlige i magen, sier Ann,
Fordi det både er flått og innvollsparasitter på kulturbeitene, er det svært viktig at alle
kalvene kommer seg ut første beitesesongen.
– De som skal på beite for første gang, får
en kapsel mot innvollsparasitter ved beitestart.
De siste 14 dagene gir vi dem litt rundballer i
en fôrhekk, men fra midten av mai til slutten av
september får ungdyra verken mineraler eller
kraftfôr. Siden vi ligger så nære sjøen, er det
tilstrekkelig med mineraler i graset her.
På tross av at Konrad antar at han taper
rundt 1 000 liter i avdrått per ku per år på
grunn av beitinga, er han ikke i tvil om at det er
en lønnsom affære. Det er sunt og godt for dyra,
og både kroppen og skjelettet utvikler seg bedre hvis dyra får tilbringe sommeren utendørs
i grønne, kuperte omgivelser. For å forhindre
belastninger på skjelettet, er Ann og Konrad
svært nøye med klauvskjæring. Tre ganger i året
kommer klauvskjæreren til gards.
– Det er tunge dyr dette her, og de må ha
Det gror i Konrads spor
Du trenger ikke å reise
langt fra Konrads gård
for å finne melkeprodusenter som har tro
på Konrad- metoden.
Vi har møtt noen av
dem som er på full fart
oppover.
«Når de melker mye, tar de av holdet, og
det har de ikke vondt av. Det er viktig å holde
grovfôropptaket og vomfunksjonen oppe.»
som gir kalvene ei bøtte med kraftfôr og silo
fra tredje dagen.
To-tre dager etter kalving får kyrne en halv
kilo kraftfôr om dagen, som økes med en halv
kilo per dag. Ti-tolv uker uti laktasjonen er
kraftfôropptaket på topp, men selv ikke de som
melker mest, får noe særlig mer enn 12 kilo
kraftfôr og to kilo Roe Super daglig.
– Når de melker mye, tar de av holdet, og
det har de ikke vondt av. Det er viktig å holde grovfôropptaket og vomfunksjonen oppe.
Får de for mye kraftfôr, blir de bare sure i magen.
KYRNE SIER FRA
Konrad har et avslappet forhold til brunst. Fordi
han ikke satser på kjøttproduksjon, synes han
ikke det gjør noe at laktasjonene blir lange,
så lenge kyrne melker godt. Fordi han leverer
melk hele året og ikke er så opptatt av å ha sommerferie, er han ikke avhengig av å få avsina alle
kyrne på et visst tidspunkt på året.
– Når det gjelder brunstovervåking, tror jeg
rett og slett at noen leter så mye etter tegn, at de
vanskeliggjør arbeidet. Dyra sier fra når tida er
inne, sier gårdbrukeren.
Årsutskriften fra Kukontrollen viser at FStallet i 2013 var 93, og at ikke-omløpsprosenten lå på 100 prosent. Det gikk i gjennomsnitt
13 måneder mellom hver kalving, og kvigene
var 27,3 måneder gamle ved første kalving.
– Det er utrolig viktig at kvigene er store nok
ved inseminering, så jeg er mer opptatt av vekta
enn av alderen. Holstein-kviger bør ha 650700 kilo levendevekt ved første kalving. Siden vi
har dem ute på skrinne kulturbeiter i fem-seks
måneder i to sesonger uten tilleggsfôring i det
hele tatt, tar det litt tid før de har oppnådd den
ønskede vekta, forklarer melkeprodusenten.
52
Norsk Landbruk 10/14
Fakta om
Finnøy kommune
Finnøy kommune ligger i
Ryfylke i Rogaland og består
av 15 bebodde øyer
Kommunen har cirka
3 050 innbyggere og har
68 foretak som driver med
melkeproduksjon
Ni av disse er på lista over
Norges 150 høyestytende
besetninger
klauvene i orden for å kunne reise seg og legge
seg uten å belaste skjelettet feil. Man kan si mye
pent om gummimatter i båsene, men det øker
definitivt behovet for klauvskjæring.
For å holde bakteriene borte, og for at det
skal være tørt og godt for kyrne å ligge på
båsen, bruker ekteparet mye strø.
UTROLIG MELKEHISTORIKK
Vi tar en rundtur i fjøset. Det gamle fjøset fra
1936 er så lavt under taket og kyrne så høye over
ryggen, at det ikke er store avstanden mellom
dyra og himlingen. Konrad viser fram et par kyr
med melkehistorikk som gir assosiasjoner til å
sitte rundt leirbålet med en gjeng fiskere.
– Jeg vet at mange ikke vil tro på denne historien, for den er nesten for utrolig. Rett før kua
skulle avsines etter første laktasjon, kasta hun
kalven. Jeg tenkte at hun måtte slaktes, men
ville prøve å melke henne likevel. Etter ei uke
melka hun 45 liter. Hun melka tre år i strekk, til
sammen 46 857 kilo i en og samme laktasjon.
Nå venter vi spent på hvor mye hun vil melke
etter at hun kalver for andre gang.
Som veterinær har Konrad mange kunder
som både kjøper sæd av ham og følger rådene
hans. Du skal ikke kjøre langt i det grønne
øyriket i Finnøy kommune, før du finner en
gårdbruker med svarte og hvite kyr i fjøset som
har sett hva Konrad har fått til, og etter hvert
gått over til å følge samme strategi selv.
Når Konrad om noen år slukker lyset i fjøset
for siste gang, er målet at en av disse skal overta
hans plassering på avdråttstoppen.
– Det er mange som er på full fart oppover.
Å se at de unge, som er framtida, får det til, er
vel så gøy som å få det til selv, avslutter Norges
ubestridte melkekonge. ■
Jon-Arne Vadla
Tror lykkelige kyr produserer mer
Hadde det ikke vært for
Konrad, hadde ikke Jon-Arne
Vadla begynt med Holstein.
M
ed en ytelse på 11 265 kilo EKM
ligger Jon-Arne Vadla på sølvplass
på avdråttstoppen for besetninger
under 20 årskyr. Han la om til Holstein
omtrent samtidig med Konrad, mest fordi
han var misfornøyd med side jur og dårlige
midtbånd. Jon-Arne trivdes veldig godt med
halvblandinger og kunne gjerne ha fortsatt
med det, men i og med at han bruker Konrad
som veterinær, og han bare har nederlandsk
Holstein på sæddunken, har det blitt mye
reinrasa Holstein likevel.
– Hadde ikke Konrad vært så dedikert, hadde jeg kanskje holdt på med
NRF fremdeles, men det er så enkelt å
bruke ham, og når man ser hvor gode
resultater han får, er det lett å få tillit
til rådene hans, sier Jon-Arne.
Han bruker ikke kjønnsseparert sæd,
for han har avtale på å levere gourmetkalv. Oksekalvene blir derfor fôra fram
til 120-140 kilo slaktevekt. På tross av at
han satser på framfôring av kalv, er det
melka som er hovedfokusområdet. Hvis
kua melker godt, er det ikke så viktig å få
kalv i kua på et gitt tidspunkt. Et FS-tall
på 59 er han imidlertid ikke fornøyd med.
– Både veterinær og sæddoser koster jo, så jeg vil helst få kalv i kua når
11 265
kilo EKM
veterinæren først tar turen, sier gårdbrukeren.
Han har appetittfôringsvogn med
kraftfôrtank som går kontinuerlig døgnet rundt. Kraftfôr tildeles sju ganger i
døgnet. I likhet med Konrad gir han ikke
kraftfôr før kalving, men trapper opp fra
1,5 kilo fra kalving, til 13-14 kilo på det
meste. Rikelig og godt grovfôr er alfa og
omega, og fôrblandinga Spire Surfôr +10
i gjenlegga legger grunnlaget. Fra begynnelsen av mai til 1. oktober henter kyrne
brorparten av fôret på beite.
– Det er viktig at de kommer seg ut
fra fjøslukt og støv. Jeg er overbevist
om at lykkelige kyr melker mer, konkluderer melkeprodusenten. ■
Norsk Landbruk 10/14
53
Gårdsdrift: Melkeproduksjon
Kai Petter Flesjå
10 107
kilo EKM
Fullt fokus på melk
Etter at Kai Petter Flesjå tok
over gården i 2007, har ytelsen
økt med 3 000 kilo.
D
Godt produsentmiljø gir gode resultater
Anne-Britt Hidle Helgøy og Birger
Hetland er glade for å ha mange
dyktige kolleger å diskutere med.
S
om om det ikke var komplisert nok å være
odelsjente til to gårder på to forskjellige
øyer med kun fergeforbindelse mellom, fant
Anne-Britt en mann som også hadde egen gård.
Foreløpig driver ektefellene to besetninger og dyrker fôr på fire forskjellige gårder i øyriket i Finnøy
kommune.
– Når vi produserer til sammen 400 tonn melk,
må vi ta i bruk den jorda vi har, sier ekteparet.
At deler av jorda deres ligger en fergetur unna,
er absolutt ikke en forenklende faktor, men med
egen båt går transporten av fôr og ungdyr mellom
øyene litt enklere.
På sikt er planen å slå sammen de to besetningene, men siden det var sovende melkekvote på gården Birger overtok, må besetningene drives separat
i to år, før de etter hvert kan slås sammen til én.
Ekteparet stortrives med å drive gård i en
54
Norsk Landbruk 10/14
kommune med så sterkt produsentmiljø.
– Både Konrad og Tines produsentrådgiver,
Svein Egil Skartveit, er veldig engasjerende og
motiverende. De får oss med. Her er det ikke fokus
på tilskudd, men på mest mulig produksjon per
ku og båsplass. Og så er det sterk avlsinteresse her.
Når vi bønder møtes, er det alltid en okse som skal
diskuteres, sier Birger.
Han og kona har Sjernarøys eneste melkerobot
og bygde nytt fjøs for to år siden. Ekteparet har i en
oppbyggingsfase kjøpt inn en del kyr og har både
NRF og Holstein i fjøset. Det er ikke lett å få kjøpt
Holstein-kviger, men målet er å få mest mulig svarte
og hvite dyr i fjøset etter hvert.
Da Norsk Landbruk er på besøk, er Birger endelig kommet hjem etter å ha tilbragt flere måneder
på sykehuset. I den perioden fikk ekteparet virkelig
erfare hva det gode produsentmiljøet på øya betyr.
– Vi er fjorten produsenter her på øya, og alle
tilbød seg å hjelpe. Vi bygger hverandre opp,
og selv om vi gjerne skulle hatt mer dyrka
Birger Hetland
mark, ønsker vi å ha med flest mulig videre.
9 974
Et godt produsentmiljø er gull verdt. ■
kilo EKM
Anne-Britt
Hidle Helgøy
10 241
kilo EKM
a Kai Petter Flesjå overtok gården i 2007,
var ikke besetningen så mye å rope hurra for. Seks år tidligere hadde fjøset falt
sammen, og det var på hengende håret at de
fikk berga dyra. Besetningen ble slakta, mens
nytt fjøs ble bygget. Da fjøset var ferdig, ble nye
dyr kjøpt inn.
– Det sier seg selv at man ikke får de beste
dyra når man kjøper inn, sier gårdbrukeren.
De første åra forhørte han seg mye med ulike
rådgivere for å prøve å meisle ut strategien for
melkeproduksjonen, men rådene var sprikende,
og det var vanskelig å vite hvem man skulle
høre på. Kai Petter snakket mye med Konrad,
som var veterinær i besetningen. Etter å ha sett
hva slags resultater Konrad fikk på egen gård,
tok han valget om å satse på Holstein. Han likte
de store og høyreiste dyra, men som svoren
samvirkemann hadde han blandede følelser
knyttet til å forlate det norske gensamvirket.
– Konrad er voldsomt flink til å oppmuntre,
og til å utfordre gitte sannheter. Det er lett å få
tillit til en som har ligget på avdråttstoppen i
så mange år, sier Kai Petter.
Han har tatt kurs og inseminerer nå selv.
En gang i året tar han og Konrad en kjøkkenbordssamtale for å snakke om avlsstrategier.
SER IKKE PÅ FS-TALL
Kai Petter har leveringsavtale for gourmetkalv,
men hovedfokuset er likevel melk. Han bruker
kjønnsseparert sæd på kvigene og har slutta å
se på FS-tallet. Han har et kalvingsintervall
på nærmere 14 måneder, og kyrne er over
29 måneder når de kalver første gang.
– Dyra må være store nok ved første kalving,
ellers går det treigt i første og andre laktasjon.
Det gjør ikke noe om jeg har lenger opphold
mellom kalvingene på de som melker best. Noen
blir ikke inseminert før 100 dager. Når man kjenner dyra, vet man at noen bare ikke tar seg før
det har gått en viss tid. Da er det ingen vits å sløse bort doser før tiden er inne, sier gårdbrukeren.
Tidligere trappet han opp kraftfôret fra to
uker før kalving, men etter at han fikk økning
i melkefeber og kyrne hadde sprengte og harde
jur lenge før kalving, lot han seg overtale til å
prøve Konrads sinkufôringsregime.
– Jeg var livredd for å ødelegge noe, men
ser at det fungerer. Det tar lenger tid å få opp
melkemengden, og man får ikke fullt råmelksspann, men hva skal man med det?
GI ROE SUPER
Dietten på Vatne Samdrift er gras, kraftfôr av
typen Favør Energi 80 og Roe Super. Alle kyrne
får tre kilo Roe Super, mens de som melker
minst 55 liter om dagen, kan få opptil 16 kilo
kraftfôr. Kraftfôrforbruket ligger på 28 kilo per
100 kilo melk.
– Da jeg hadde ytelse på rundt 7 500 kilo,
var kraftfôrandelen betydelig høyere. Mye av
energien til å produsere melka, tar de av holdet,
konkluderer gårdbrukeren.
Også han skryter av det gode miljøet i kommunen. Da det tidligere i år ble arrangert markdag om jordarbeiding, møtte over 30 bønder
opp på enga hans.
Kai Petter skulle gjerne ha sett at Norge var
selvforsynt på storfekjøtt, men mener hver
bonde må tilpasse drifta best mulig til sine
ressurser.
– Jeg har valgt å fokusere på melk. Jeg har
ikke mer areal enn de 280 dekarene som jeg eier
og leier, og vil derfor ha høyest mulig ytelse per
ku og båsplass uten å vedlikeholdsfôre flere kyr
enn nødvendig. Det er litt fascinerende å tenke
på at jeg produserer mer melk på de 25 kyrne
jeg har nå, enn jeg produserte på de 35 kyrne
jeg hadde tidligere. Jeg vet det finnes folk som
får til veldig høye ytelser på NRF også, men de
er flinkere enn meg. Jeg synes det er lettere å få
Holstein-kyrne til å produsere mye. ■
Norsk Landbruk 10/14
55