docPå gården nr 2-2015
download 
Report Transcription
På gården nr 2-2015
Et fagmagasin fra Strand Unikorn Nr 2 • 2015 PÅ GÅRDEN www.strandunikorn.no PÅ GÅRDEN • NR 2 2015 1 Såkorn sesongen 2016 – Velg riktig sort og dyrkningsstrategi Les mer på side 4 Fôring av kviger – Et godt kvigeoppdrett legger grunnlaget for høy ytelse i første laktasjon Les mer på side 10 2 Fleksibilitet til bondens beste Høsten er årstiden da bondens innsats gjennom en lang sesong blir belønnet. Det er nå vi ser resultatet av en vekstsesong som i store deler av landet har artet seg helt a nnerledes enn i fjor. Da opplevde vi lange køer med kornlass ved kornmottakene allerede i begynnelsen av august. Med en forholdvis kald og regnfull sommer og u stabile værprognoser, er vi spente på hva som blir resultatet av skuronna i år. Fjorårets gode rugavlinger førte til at flere ble tatt av «rugbølgen». Resultatet av dette ser vi gjennom relativt store mengder rug som kraftfôrbransjen må tilpasse inn i sortimentet. Selv om vi har god erfaring med bruk av rug i kraftfôr, vil trolig den største utfordringen være å få benyttet all fôrrugen vi forventer vil komme, siden den kan ha en noe begrenset anvendelsesområde i fôr. Men vi mener vi står rimelig godt rustet til å håndtere situasjonen. Når alt er i hus og skuldrene har senket seg e tter en travel sesong, er det tid for planlegging av kommende vår. I dette nummeret av På gården finner du sortimentet av vårkorn vi kan tilby for sesongen 2016. Vi har denne sommeren hatt gleden av å produsere kraftfôr basert på norske råvarer til utegris. Fjellgrisen til Knut Ødegård og Ragnhild Mobæk i Valdres og utmarksgrisen til Arne Bøhmer i Furnes har fått servert spesialprodusert fôr fra Strand Unikorn i hele sommer, og har hatt gode dager i friluft. Vi er opptatt av å være fleksible og strekker oss langt for å tilpasse behovet til kundene våre. I tillegg ser vi verdien av å støtte nytekning og gründerånd. Det er viktig med et landbruk i utvikling, og det krever innsikt i trender og behov i samfunnet for øvrig. Å treffe bonden der vi kan gi mest målrettet rådgivning, nemlig ute på gården, er noe vi prioriterer høyt i Strand Unikorn. I tillegg ønsker vi å være på de arenaer som er viktige for bonden utover egen virksomhet. Derfor b ruker vi mye tid i løpet av høsten på landbruksutstillinger og -messer. Det viktigste treffpunktet denne høsten er Agroteknikk på Lillestrøm 26.–29. november. Her vil våre fagpersoner være til stede på felles stand sammen med andre selskaper i Norgesfôr kjeden. Vi ser fram til å treffe deg der. I tillegg til å være aktive ute hos bonden, er Strand U nikorn også til stede på sosiale medier. Vi oppfordrer deg til å besøke våre Facebook-sider på Strand Unikorn AS der vi presenterer nyheter og a ktiviteter i Strand Unikorn gjennom hele året. Du kan også finne oss på Instagram. Steffen Skolseg Adm. direktør, ssk@strandunikorn.no Innhold Nyheter 3 Såkorn sesongen 2016 4 Aktuelt i Strand-butikken 6 Hold siloen ren! 8 Fôring av kviger 10 Produksjon av utegris basert på norske råvarer 13 Strand Brænderi – edle dråper siden 1843 14 Nytt lager gir gevinster 16 På bordet med Charlotte 17 Skjer'a? 18 Kryssord, sudoku og lesernes blinkskudd 19 REDAKSJON Eli Hveem Krogsti (red) Markedskonsulent Tlf. 91 74 05 25, ehk@strandunikorn.no Dorthe Bjørnstad Hoff Leder kundesenteret Tlf. 95 70 91 01, dbj@strandunikorn.no Svein Håvard Sørum Markedssjef og viseadm.direktør Tlf. 90 17 81 31, shs@strandunikorn.no Jostein Fjeld Plantekultursjef Tlf. 95 15 01 57, jfj@strandunikorn.no Mona Solum Gjestvang Kraftfôrsjef Tlf. 91 33 94 01, mgj@strandunikorn.no Design og produksjon: Ferskvann reklamebyrå AS. Foto: Cathrine Dokken, Ricardofoto og Ferskvann. Trykk: Idé Trykk AS. PÅ GÅRDEN • NR 2 2015 NYHETER Drøv Fullgod Drøv Hjort – tilskuddsfôr Drøv Fullgod er et kraftfôr tilsatt ekstra mineraler for å dekke behovet til ammeku i perioden før og etter kalving. De fôres gjerne med halm eller annet strukturrikt grovfôr, og har behov for ekstra tilskudd av protein, mineraler og vitaminer i denne perioden. Ved å gi 0,5 kg Drøv Fullgod per dag den siste tida før kalving og 1,5 kg etter k alving dekkes behovet, uten at man behøver å gi tilskuddsfôr. Blandingen er palmeoljefri. Drøv Hjort er et tilskuddsfôr beregnet til hjort. Fôret er tilsatt makro- og mikro mineraler, vitaminer samt ekstra mye kobber, da hjort har et særlig høyt kobberbehov. Det må derfor ikke brukes til sau eller andre dyr på grunn av forgiftningsfare. Fôret produseres i dag hos Norgesfôr Vinstra Bruk, men er tilgjengelig i Strand Unikorn sitt drøv-sortiment. Behov for duk og nett til friland? Drøv 12000 – nytt kraftfôr til høytytende kyr Drøv 12000 er en ny kraftfôrblanding for høytytende kyr med produksjon på over 10 000 kg EKM. Blandingen kan benyttes gjennom hele laktasjonen. Drøv 12000 har blant annet et høyt energi- og AAT innhold, og skal kunne gi «det lille ekstra» i forhold til høy produksjon. I forhold til Drøv Fase 1, som også er tilpasset kyr i høy laktasjon, har denne b landingen et lavere nivå av vomnedbrytbar stivelse og en økt mengde glukogene n æringsstoffer. Dette skal føre til en bedre pH i vom og økt mengde substrater for p roduksjon av melke sukker, som igjen øker m elkemengden. Kraftfôrblandingen inneholder levende gjær. Les mer om Drøv 12000 på side 11. Du kan høre mer om Drøv 12000 på fagmøtet for storfeprodusenter som arrangeres 19. november på Rudshøgda. Importgjødsel Vi hjelper deg med det du trenger innen plastfilm, insektnett, fiberduk og annet dekkemateriale BESTILLING Ring 62 35 15 00 Ta kontakt for en fagprat! Jan Cato Lystad, Produktsjef plantekultur/driftsmidler Tlf 90 04 38 50 jcl@strandunikorn.no Som et supplement til gjødsel fra Yara importerte Strand Unikorn et parti med NPK 27-3-5 og NPK 22-3-10 foran vårsesongen. Gjødsla er produsert av den velkjente gjødselprodusenten Uralchem. Dette ble godt mottatt i markedet, og vi vil f ortsette å tilby dette også kommende sesong. Begge gjødseltypene er kjemisk blandet NPK gjødsel med 2 % svovel, men gjødsla inneholder ikke mikronæringsstoffer. Denne gjødsla blir således et billig alternativ til tilsvarende Fullgjødsel fra Yara. Gjødsel typene kan brukes til korn og gras. Som ved all gjødsling gjelder det at gjødsla må brukes etter plan. Normalt vil denne g jødsla kunne brukes på jord i g enerelt god hevd og med god næringstilstand. Gjødsla er granulert og leveres i storsekk på 600 kg. 3 4 Velg riktige sorter og dyrkingsstrategier for kommende sesong Samtidig som vi nå er i avslutningsfasen av årets vekstsesong er det lurt å starte planleggingen av neste års innkjøp av driftsmidler for planteproduksjon. I skrivende stund står fortsatt det meste av såvarene som skal selges ute, men per dags dato ser det veldig lovende ut både når det gjelder kvantum og kvalitet. Nok et år ser vi at det er viktig å velge riktig sort, og at det svært god økonomi i riktig dyrkingsstrategi og dyrkings optimalisering. Ved å være tidlig ute i planlegging og innkjøp av driftsmidler er du sikret at du får tilgang på de beste og mest attraktive sortene vi tilbyr. Vi erfarer at mange er nytenkende innen art og sortsvalg. Dette synes vi er spennende, og som såvareleverandør er vi opptatt av å være i fremkant og offensive ved å tilby sortene vi mener er interessante for deg. Vi har gleden av også i år å kunne presentere nyheter innen såkorn. Vi vil kunne tilby vare av havresorten Vinger, en sort som viser god motstandsdyktighet ovenfor fusarium. På vårhvetesiden vil vi forvente å kunne dekke markedets etterspørsel etter vårhvetesorten Mirakel som viser seg å være en svært interessant sort. Innen erter forventes god tilgang på sorten Ingrid, som er en klar forbedring i forhold til tidligere sorter. Av settepotet har vi også noen s pennende nyheter på gang. Sortene Erika, Cerisa og Fontane vil være å finne i vårt sortiment for neste år. Ønsker du tilgang på noen av disse må du være tidlig ute. Innen gjødsel startet vi i fjor med å tilby NPK gjødselslagene 22-3-10 og 27-3-5 som et supplement og et billigere a lternativ til Fullgjødsel fra Yara. Dette ble godt mottatt i markedet, og vi vil f ortsette med import av disse også i år. Det er ellers gledelig å kunne meddele at vi nå har startet byggingen av nytt såvarelager ved anlegget vårt i Moelv. Dette er en betydelig investering som vil bedre vår lagerkapasitet og bidra til rasjonell drift og bedre leveringsevne. Med denne investeringen står vi ennå sterkere rustet til å møte fremtiden og betjene deg som kunde. Lykke til med planleggingen av neste års innkjøp. Jostein Fjeld Plantekultursjef, jfj@strandunikorn.no Såkorn sesongen 2016 Vekstsesongen 2015 er historie, og det er tid for å kaste blikket framover og begynne planleggingen av ny sesong i 2016. Strand Unikorn har et rikholdig utvalg av både eldre og nyere sorter som både i forsøk og praksis har vist gode resultater. Tekst: Jon-Ole Torp, Produktsjef såkorn/produksjons leder såvare, Strand Unikorn Bygg Innen seksradsbygg vil vi for sesongen 2016 markedsføre sortene Tiril og Brage. Tiril er den tidligste av byggsortene, men vil trolig bli avviklet fra sortimentet vårt etter 2016. Brage blir dermed enerådende innen seksradsbygg. Denne sorten har et betydelig høyere avlingspotensiale, og er dyrkingsteknisk en bedre sort. Allerede i 2015 har Brage hatt et dyrkingsomfang på ca. 30 % av bygget, og dette burde bekrefte sortens gode egenskaper. I toradssortimentet er sortsutvalget relativt stort. For sesongen 2016 vil vi markedsføre sortene Fairytale, Helium, Marigold og Salome. Fairytale og H elium karakteriserer vi som seine toradere. Begge sortene har gode dyrkings egenskaper og høyt avlingspotensiale, men vi registrerer at Helium har blitt mer mottagelig for byggbrunflekk. Vi venter derfor at Fairytale vil ta mer marked i det seine byggsortimentet. Sortene Marigold og Salome plasserer vi i det halvseine sortimentet. Marigold har vært i salg i flere år og ligger faktisk på topp avlingsmessig i verdiprøvingen over år. Sorten utmerker seg også med god sjukdomsresistens og lite beisebehov. Salome har ikke vært i verdiprøving i Norge, men erfaring fra praktisk dyrking og svenske forsøk er gode. Det tyder på at sorten er relativt intensiv, og bør ha godt jordsmonn og godt stell for å gi full uttelling avlingsmessig. Sorten er resistent mot flere raser av kornsystenematode. Havre Ringsaker, Odal, Vinger og Belinda vil utgjøre havresortimentet kommende sesong. Ringsaker er tidligst blant disse, men har likevel et høyt avlingspotensiale og god kornkvalitet. I andre enden av skalaen finner vi Belinda som er den seineste, men også den mest yterike av havresortene over år. Belinda har god kornkvalitet, men noe høyt skallinnhold. Odal og Vinger regnes som halvseine sorter. Begge disse sortene ligger tett oppunder Belinda i avling, men utmerker seg spesielt i forhold til motstandsevne mot toksindannende fusarium. Odal PÅ GÅRDEN • NR 2 2015 Utelagring av gjødsel Om du legger litt arbeid i planlegging av gjødsellageret, sikrer du at gjødsla holder samme gode kvalitet i våronna som da den ble levert på gården. I tillegg ivaretas sikkerheten både med hensyn til ulykker og tyveri. Skal gjødsla lagres ute, er det viktig med en lun og skyggefull plass. Det forutsettes at gjødsla alltid dekkes til med presenning som festes godt. Riktig løfteredskap er også viktig. Bruk kun redskap med avrundede kanter for å unngå at hempa på sekken revner. Det er også krav om tilsyn og innlåsing av gjødsel. Dette kan du lese mer om på www.yara.no. Storsekken må stå opp fra bakken, for eksempel på et underlag av paller. For å sikre stabil lagring med minimal veltefare, bør sekkene stables i pyramideform, to i høyden (se illustrasjoner nedenfor). Presenningen skal dekke mest mulig av stabelen og strammes godt slik at den ikke gnager mot sekkene ved vind og snø. Det er en fordel at også paller dekkes med ekstra presenning, men værforholdene på det aktuelle sted er avgjørende for om dette er nødvendig. Husk å sjekke at pallehettene er hele og pass på å unngå grus på undersiden av pallene som skal stables. Det er viktig at sekkene beskyttes mot fuglehakk. Småsekker av plast perforeres under pakking for å få ut luft. Dette gjør at de ikke er 100 % vanntette. Husk derfor også å dekke til brutte (åpnede) paller som skal lagres. utvikler lite DON, mens Vinger utvikler mindre DON og T2-HT2 enn f.eks. Belinda. Vårhvete Vårt tilbud i vårhvete blir for sesongen 2016 sortene Bjarne, Krabat, Mirakel og Z ebra. Vi vil også selge ut restbeholdningen av Demonstrant som fases ut. Demonstrant vil fra høsten 2016 avregnes som fôr. Bjarne er en gammel og kjent sort i proteinklasse 2, og således etterspurt av matmjølbransjen. Sorten bærer preg av økt mottagelighet for soppsjukdommer, men gir fortsatt gode avlinger på det indre Østlandet. Arvtageren etter Bjarne blir så langt vi vurderer Mirakel. Sorten har veldig god proteinkvalitet (klasse 1), men avregnes som Bjarne i klasse 2. Avlingsnivået er høyt, og sjukdomssituasjonen er så langt god. Mirakel har imidlertid noe svakt strå, og bør vekstreguleres. Krabat er plassert i klasse 3, og skal konkurrere med Zebra som er en seinere sort i klasse 3, men med høyere avlings potensiale. Zebra har imidlertid fått en del gulrustangrep, og det er mulig at Krabat kan tjene litt på dette. Vi v urderer imidlertid Zebra som hovedsort i sein vårhvete sesongen 2016, men sorten må følges nøye opp med sprøyting, spesielt mot gulrust. Oljefrø, erter og bønner Innen oljefrø har vi god tilgang på både rybs (Valo og Cordelia) og raps (sort ikke klarlagt). Såvaremarkedet for rybs er fallende ettersom flere satser på raps som gir høyere avkastning, men som også har lengre veksttid. Det bør absolutt dyrkes mer oljefrø for levering til norsk kraftfôrindustri. Agronomisk sett representerer oljefrø en ideell vekselvekst i et ensidig kornomløp. Ertesortimentet i Strand Unikorn vil for sesongen 2016 hovedsakelig bestå av sorten Ingrid. Sorten utmerker seg spesielt med en noe høyere plantebestand og høyere avlingsnivå enn andre sorter. Strand Unikorn vil også foran sesongen 2016 tilby åkerbønner (sort ikke avklart). Denne arten krever nokså lang veksttid, og har et begrenset dyrkingsområde, hovedsakelig rundt Oslofjorden. Vårkorn 2015 En f ullstendig sortsoversikt og omtale presenteres i brosjyra V årkorn 2015. Denne sendes ut som bilag i Bondebladet i uke 42. Les mer om sikker lagring og b ehandling av mineralgjødsel samt gjødsel og sikkerhet på www.yara.no/gjodsel/lagring-handtering/ Ole Stampe, Key Account Manager, Yara 5 6 AKTUELT I STRAND-BUTIKKEN Møt høsten med riktig utstyr fra STIHL/Viking Strand-butikken har et stort utvalg av produkter fra Stihl/Viking. Prøv våre ryddesager og løvblåsere, og ryddesjauen om høsten blir enklere. For øvrig produktutvalg, se www.stihl.no og gå inn på Forhandlere/Forhandlersøk. Skriv inn postnummer 2390 (Moelv). Kyllingpapir: • gråpapir (bredde 57cm, lengde 204m) • hvitt (bredde 50cm, lengde 200m) Smittevernutstyr: støvmasker, plast overtrekk, engangskjeledress, hansker. Desinfeksjonsmidler VIROCID: Nytralt desinfiseringsmiddel som ikke påvirker metaller, betong, glass, tre, plast eller gummi. INSIMAXXDES: Flytende, surt skumdesinfeksjonsmiddel. Utmerket mikrobiologisk effekt. Gir god effekt på overflater. Biologisk nedbrytbar. Aktuelle produkter til fjørfeproduksjonen Multi-Vitol: flytende multi-vitamin konsentrat med selen som brukes når dyret har behov for ekstra vitamintilskudd. Selen bidrar til en bedre utnyttelse av vitaminene. INSIMAXX AQUA: Desinfeksjonsmiddel basert på hydregenperoxid og pereddike syre. Brukes til konservering av drikkevanns systemer, og til rengjøring og desinfeksjon av rørsystemer til drikkevann til dyr. Peckstone Poultry: Mineralstein til fjørfe, 10 kg. NEOPREDISAN: Spesialdesinfeksjonsmiddel til bekjempelse av utskilte endoparasitter. ÅPNINGSTIDER BUTIKKER MOELV 07.30 – 15.30 HADELAND 07.30 – 15.30 Tilskuddsfôr Tilskuddsfôr skal dekke et grunn leggende behov for vitaminer og mineraler hos alle produksjonsdyr. Spesielt viktig er dette for produksjoner der kraftfôr utgjør en begrenset mengde av fôrrasjonen. Strand-butikken fører Vita-Mineralprodukter fra Vilomix. Se vårt utvalg på www.strandunikorn.no. Velkommen til Strand-butikken i Moelv og på Hadeland! Her finner du et stort utvalg av produkter til konkurransedyktige priser. Vi tilbyr i tillegg faglig rådgivning og god service. Tlf 62 35 15 00, post@strandunikorn.no PÅ GÅRDEN • NR 2 2015 God agronomi gir resultater i kornproduksjonen For å øke kornavlingene kan man skreddersy dyrkingsteknikker, gjødsling, kalking og andre agronomiske tiltak til det enkelte skifte. Gjødsler du etter balanseprinsippet og tilpasser nitrogenet med delgjødsling, sikrer du deg det beste økonomiske resultatet. Motta gjødselnyheter fra Yara. Meld deg på nyhetsbrev ved å scanne koden med din smartmobil www.yara.no 7 8 Tilpasningsdyktig må man være Høsten har kommet og når dette leses er forhåpentligvis alt kornet i hus. I skrivende stund har det en periode vært store nedbørs mengder og ustabilt vær. Det blir derfor spennende å se hvor mye av kornet som berges til mat og hvor mye fôrbransjen må håndtere. Det tegner til å bli forholdsvis store avlinger, men næringsinnholdet i kornet er noe lavere enn normalen. I Strand Unikorn har vi gode rutiner for analyse av kornet vi bruker i kraftfôret. På den måten takler vi godt svingninger i næringsinnhold i råvarene når kraftfôret optimeres. I år er større mengder rug produsert enn tidligere, og dette skal fases inn i kraftfôr produksjonen. Vi har vært forberedt på dette lenge og har i hele år benyttet en del rug i de kraftfôrslagene der rug kan inngå, i hovedsak til eldre slaktegris og drøvtyggere. Dette har vært uproblematisk. I sommer kjørte vi noen mindre utprøvinger på slaktegris, der vi tilsatte forholdsvis store mengder rug i fôret. Forsøkene har gitt gode resultater, så nå er vi klare til å ta imot og benytte mer rug i kraftfôret enn det vi har gjort tidligere. Innen fjørfesektoren er markedet fortsatt anstrengt, noe vi også ser på salgstallene våre. Dette gjelder spesielt innen slaktekylling. Kvaliteten på kyllingene har også variert svært mye i sommer, så fjørfeprodusenter er hardt presset om dagen. I henhold til slaktekyllingstatistikkene fungerer kraftfôret til slaktekylling fra Strand Unikorn godt. Men vi arbeider uansett kontinuerlig med forbedringer for å imøtekomme kravene markedet stiller til oss. Det har også vært spennende å levere Narasin-fritt fôr til flere produsenter i sommer. Så langt har ingen av våre kunder opplevd problemer når koksidiostatika er tatt ut av fôret, og resultatene er lovende. Vi ser fram til at alt kyllingfôr blir uten Narasin i 2016. Fleksibilitet når det gjelder produksjon av unike kraftfôrblandinger er en av Strand Unikorns forser, og i dette nummeret av På gården kan du lese om suksessen med spesialprodusert kraftfôr til utegris basert på norske råvarer. Da saken ble kjent via ulike medier fikk vi mange forespørsler om «norsk svinefôr», men vi kunne dessverre ikke levere mer på grunn av en begrenset mengde norske proteinråvarer på markedet. Nå som vi vet at dette er interessant også for flere produsenter, kan vi derfor være mer forberedt til neste års sesong. Til drøvtyggere har vi i høst gleden av å lansere det nye fôret Drøv 12000, som er et høyenergifôr med god smakelighet til høyt ytende melkeku. Dette kan du lese mer om på side 11. På vårt fagmøte for storfeprodusenter 19. november vil det bli mulig å få ytterligere informasjon om blant annet dette samt andre aktuelle tema, og vi ønsker velkommen dit. En fortsatt god høst ønskes dere alle! Mona Solum Gjestvang Kraftfôrsjef, mgj@strandunikorn.no Hold siloen ren! Det er en god regel å sjekke siloene jevnlig, og r engjøre dem dersom det henger fôrrester på veggene. Ideelt sett bør siloene kontrolleres minst 2–4 ganger per år. Men spesielt nå på høsten, før kuldegradene setter inn, bør en ha som fast rutine at alle siloer ettersees og rengjøres grundig. Tekst: Mona Solum Gjestvang, Kraftfôrsjef, Strand Unikorn Kraftfôrpellets består av relativt finmalte partikler av ulike råvarer presset sammen under høyt trykk og høy temperatur (min 81°C). Under denne prosessen drepes det som er av insekter, sopp og bakterier. Etter pelletering kjøles kraftfôret ned til ca 20°C, og avhengig av utetemperaturen holder det omtrent denne temperatur under lagring, utkjøring og påfylling på silo ute på gården. Fukt kan gi store skader Selv om kraftfôret er rent for sopp og bakterier etter produksjon kan det ikke unngås at det forurenses med soppsporer fra ulike typer muggsopper som befinner seg i miljøet under transport, påfylling og lagring på silo. Dersom kraftfôret opp bevares i en tørr og ren silo vil disse ikke få vekstvilkår som fører til varmegang og mugning, og det beholder den gode kvaliteten under hele lagringsperioden. Men de færreste siloer er 100 % tette, og kun litt fukt kan gjøre stor skade på svært kort tid. Kraftfôr er ekstremt hygroskopisk, det vil si at det suger opp selv små mengder vann uhyre lett. Med økt fuktighet gis eventuelle soppsporer gode vekstvilkår, særlig i k ombinasjon med høy temperatur, og med dette kan det svært lett oppstå soppvekst/mugg og varmegang. Begynnende varmegang produserer mer fuktighet, og det igjen medfører økt sopp vekst og store deler av fôret mugner og blir ødelagt. Temperatursvingninger og årstidsvariasjoner Værmessig har denne sommeren vært spesielt utfordrende med tanke på silo hygiene. Vi hadde lange regnværsperioder midtsommers, med stor fare for fuktinnslag i siloen. I skrivende stund har vi høye dag temperaturer og relativt kalde netter. Det betyr at om dagen varmes siloveggene og kraftfôret ut mot veggene kraftig opp. På grunn av den høye temperaturen vil lufta mellom kraftfôr-pelletsen mettes av vanndamp. Når natta kommer med kraftig nedkjøling, avsettes denne dampen i form av kondens. I beste fall vil pelletsen gå i oppløsning og man får økt mengde finstoff på siloen. Men får denne prosessen f ortsette, og det er nok soppsporer til stede, vil fôret kunne henge seg fast på siloveggene og begynne å mugne. Nytt fôr som fylles på «smittes» av restene på siloveggene, og prosessen er i gang. Nå når også dagtemperaturene synker vil risikoen avta for at fôr ut mot yttervegger begynner å mugne. Men dersom mugg dannelse først har startet, skal det svært 9 PÅ GÅRDEN • NR 2 2015 Gode råd ved rengjøring av kraftfôrsilo •Sørg for at siloene tømmes helt med jevne mellomrom •Fjern alle rester som eventuelt henger på veggene •Bruk skrape, og kost rent til slutt – alle rester må fjernes! •Bruk støvmaske •Unngå åpen ild – mjølstøv kan være eksplosivt •Om nødvendig bør siloen vaskes •I noen tilfeller er det også aktuelt å desinfisere etter grundig r engjøring •Alle flater må tørke helt før ny påfylling av kraftfôr •Ikke glem innblåsingsrør og lufterør NB! Desinfeksjon uten forutgående grundig rengjøring har ingen effekt. Illustrasjonsfoto, Fjøssystemer mange kuldegrader til for å bremse opp eller stoppe prosessen. Kraftfôr, med eller uten mugg, «klaker» seg på siloveggene og blir hengende hele vinteren. Og så starter det hele opp igjen når våren og høye dag temperaturer melder seg på ny. Gårdsdrift: Silosjekk Heldigvis er det ikke ofte vi kommer over slike «skremselsscenarioer» som her er skissert. Vårt inntrykk er at de fleste er flinke til å kontrollere siloene. Men det er alltid et potensial for forbedring. Det vi vanligvis opplever er heng på silovegger, stort sett uten muggdannelse. Når dette raser av v eggene er p elletsstruktur for det meste borte, noe som kan m edføre andre problemer som fôrvegring, redusert fôr kvalitet og problemer med fôringsanlegg. Desinfisering Om nødvendig bør siloen vaskes. D ersom det henger rester av kraftfôr som er misfarget eller lukter vondt kan det være aktuelt å desinfisere med f eks Virkon S eller Virocid etter grundig rengjøring. Det er viktig å være klar over at desinfeksjon uten forutgående grundig rengjøring har ingen effekt. Men det aller viktigste er at alle overflater tørker skikkelig opp, før påfylling av nytt fôr. Ikke glem innblåsingsrør og lufterør. Disse bør gjennomblåses skikkelig. Insekter og skadedyr I tillegg til heng på silovegger og mugning av fôr kan det i noen tilfeller oppstå problemer med insektangrep som for eksempel midd og mjølbiller i kraftfôret. Disse er ikke farlige i seg selv men det kan forringe kraftfôrkvaliteten. Heldigvis er dette nokså sjelden, og vi anbefaler at man tar kontakt med et firma som b edriver skadedyrbekjempelse dersom dette er et problem. Hold også området rundt Lærte: Svinebonde Harald Gropen lærte på den harde måten for to år siden, at mugg i kraftfôrsiloen kan bli et kjempeproblem, da han tapte mellom 500 000 og 600 000 kroner på omløp, syke dyr og mistet 30 purker. Skal være tett: Ikke bare må man være påpasselig med å få inspisert siloen, men det er like viktig å være omhyggelig med at inspeksjonsluken på toppen er hundre prosent tett og tilskrudd, mener Harald Gropen. – Inspiser kraftfôrsiloen! Utendørs kraftfôrsiloer i stål eller glassfiber er effektive hjelpemidler for å gi gode bulkrabatter fra kraftfôr leverandøren. Men følger du ikke med på hva som skjer på innsiden, kan resultatet bli katastrofalt. TEKST: Øystein Heggdal, oystein@norsklandbruk.no FOTO: Knut Erik Landgraff 38 J eg lærte at renhold var viktig på den harde måten. Fukt og mugg ga meg et produksjonstap på mellom 500 000 og 600 000 kroner i mars 2012, forteller svineprodusent Harald Gropen fra Rudshøgda. Et takras hadde ødelagt ei plate nederst på siloen, noe som gjorde at vann trengte inn og han fikk mugg i fôret. Og det var på purkene Gropen merka at noe var feil. – Jeg fikk mye omløp, svake og syke purker, dødfødte smågriser, purker som lå på juret å ikke ville die. Det døde vel totalt 30 purker i denne perioden, forteller han. kraftfôrsiloene, da purker som fikk fôr fra én spesifikk silo, ble sykere enn andre. – Vi fant åtte tonn med grønne kladder av muggent fôr i siloen, sier Gropen. Etter denne smekken passer han nå på kraftfôrsiloene sine som en smed. For å garantere at alle de 800 tonnene med kraftfôr som går gjennom grisefjøset årlig er av topp kvalitet, har han til og med investert i en ekstra silo. – Da kan jeg inspisere og tømme dem hver gang, og jeg sjekker både kjegla, banker i siden på siloen og går løs ovenfra med et plastrør for å få ut alt, forteller Gropen. FANT SYNDEREN SYMPTOMER PÅ FORGIFTNING Han fikk mistanke om at det var noe med en av – På gris vil det først gi utslag på purkene hvis Norsk Landbruk 10/14 det er mugg i fôret. Symptomene vil minne mye om forgiftning av mykotoksiner og gi kasting, omløp utenom tida og brunstliknende oppførsel, forteller Knut Øystein Berg i Felleskjøpet. Han jobber nå med I-mek for gris, men har lang erfaring som konsulent på kraftfôr, både i Felleskjøpet og Norgesfôr, og tar til orde for at bønder må være flinke til å holde siloene under oppsikt. – Hvis du har et stort fjøs med mange avdelinger, vil det ikke bare påvirke den fôrsløyfa som tar fôr fra den ene siloen; i et vårtfôringsanelgg vil dette kunne spre seg til alle sløyfene. Det eneste som er å gjøre da, er å vaske ned og desinfisere hele anlegget, forteller Berg. KONDENS PÅ NATTA Det er om våren og høsten, når temperaturen varierer mye gjennom døgnet, at sjansen for å få kondens er størst. En varm silo på dagtid kan få kondens på natta, og da havner man fort i en ond sirkel. – Problemet varierer litt fra silo til silo. Har du en syklon på toppen, vil det være enklere å få ventilert ut fuktigheta, enn om du har et lufterør som går fra toppen og ned i brysthøyde. Da får du ingen hjelp av fysikkens lover, sier Berg. Det er i den nederste delen av siloen at problemet vil oppstå, i konen. I tradisjonelle siloer vil det eldste fôret bli igjen til slutt, og sammen med et høyt innhold av finstoff, kan dette gi muligheter for mugg og etablere seg. – Vi skjønner at mange gjerne vil fylle på fôr før det blir tomt, men det er nettopp på det viset at slike muggkaker kan bygge seg opp. FORSIKTIG UNDER INSPEKSJON Om du skulle få tømt siloen, mener Berg at det også er viktig å være forsiktig når en skal inspisere siloen. – Konen kan romme opptil to tonn med fôr, og en slik kake kan gjerne veie 100 kilo. Du vil ikke ha 100 kilo i hodet, sier Berg. Inspeksjonsluke på siloen er heller ingen selvfølge, og de kan faktisk i seg selv være en inngang for vann, eller et mulig sted der fôr kan begynne å henge seg fast. – Jo glattere innside, jo bedre, men ett sted må man jo ha en inspeksjonsluke. ■ Norsk Landbruk 10/14 39 Faksimile: Norsk Landbruk 10/14. Svineprodusent Harald Gropen fra Veldre opplevde høy andel av dødfødte smågriser, syke/døde purker og mye omløp som resultat av mugg i kraftfôrsiloen i 2012. Den økonomiske konsekvensen ble et produksjonstap på mellom 500 000 og 600 000 kroner. Rutinemessig kontroll og renhold av siloene ble en selvfølge etter hendelsen. siloene rent og ryddig slik at mus og andre skadedyr holdes unna. Vedlikehold er også nødvendig Når man først er i gang med en høst rengjøring av siloene, bør man benytte anledningen til å kontrollere og vedlike holde silo og silodeler samtidig. Sjekk at skruer, rør og bend sitter godt og skift ut slitte eller rustne deler. Anlegget holder lenger og man bidrar til å sikre god fôr kvalitet. På noen siloer er det også behov for støvposer. Disse bør tømmes og ren gjøres for hver leveranse. Det er også viktig å holde o mrådet for påfylling av kraftfôr ryddig og uten u nødvendige hindringer slik at sjåførene har god adkomst til siloen. På den måten kan påfylling av kraftfôr skje på en trygg og effektiv måte. 10 Fôring av kviger I forrige utgave skrev jeg en artikkel om kalveoppdrett og hvor viktig det er å lykkes med den første tiden i kalvens liv. Nå flytter jeg fokuset videre til ungdommen og de som står på terskelen til karrieren som mjølkeku, nemlig kvigene. Tekst: Nora Sandberg, Kraftfôr konsulent drøv, Strand Unikorn Foto: Cathrine Dokken For å oppnå høy ytelse i første laktasjon krever det store dyr ved kalving, og en sterk framfôring er mer økonomisk enn å inseminere på et senere tidspunkt. Fôropptaket er den faktoren som har størst betydning for mjølkeytelsen. Store kyr har større vom og dermed bedre forutsetninger for høyt fôropptak enn små kyr. Videre vil kviger som er store ved kalving bruke mindre energi på å vokse etter kalving. Det er også en fordel at størrelsesforskjellen mellom kviger og kyr i løsdriftsfjøs er minst mulig med tanke på rangorden og konkurranse. En god start er viktig Grunnlaget for ei god mjølkeku legges i spedkalvperioden, ved å gi kalvene en god start med mye råmjølk og en god tilvekst på mjølkefôring. Det blir anbefalt at kalvene skal avvennes ved åtte uker, noen allerede på seks uker. Forsøk utført av University of Minnesota, USA, viser at hvor mye energi kalven får i seg fra mjølkefôring, i stor grad bestemmer når den skal avvennes. Har man en stor kalv som drikker mye og vokser bra, vil den sannsynligvis også spise mer kraftfôr og være klar for avvenning tidligere enn en kalv som har drukket mindre mjølk. Dette bør vi også ta hensyn til, og sørge for at alle kalvene som er avvent spiser minst èn kg kraftfôr om dagen før vi fjerner mjølka. Tilvenning over tid Det som ofte blir gjort i forbindelse med avvenning, er at kalven flyttes fra enkeltbinger og sammen i større grupper. Her er det kanskje en annen type grovfôr og noen får en ny type kraftfôr. Sammen med et stort miljøskifte fører dette ofte til en dropp i tilveksten i denne perioden. Har man mulighet til det, bør kalven få stå i den samme bingen også en stund etter avvenning. Da får de muligheten til å Drøv 12000 Ny kraftfôrblanding spesial tilpasset kyr med høy ytelse Kraftfôrblandinger til høytytende kyr er høyenergiblandinger med god smakelighet, høye krav til hvilke råvarer som skal inngå og et høyt proteininnhold. Drøv 12000 er en slik blanding, men inneholder i tillegg «det lille ekstra» som er avgjørende for dyr med høy produksjon. Ekstra antioksidanter Høytytende kyr har et høyt stoffskifte og en økt produksjon av frie radikaler. Blir det et overskudd av disse frie radikalene, kan det være skadelig og gå utover dyrets helse og produktivitet. For å opprettholde en optimal antioksidantstatus hos kyr med høy ytelse, er det viktig å kombinere antioksidanter som kan virke sammen og gi en best mulig beskyttelse for dyret. I feltforsøk har vi sett en nedgang i frie fettsyrer i melk ved bruk av denne antioksidantmiksen. Det kan være grunn til å forvente færre problemer med helse og en økt produktivitet hos de mest høytytende kyrne. Utvalgte B-vitaminer Dyr med høy ytelse har et stort behov for næringsstoffer som skal brukes til mjølkeproduksjon, for eksempel glukose. I leveren omdannes fôret kua spiser til de stoffene kua trenger til produksjon, og ei høytytende ku har stor leveraktivitet for å dekke næringsbehovet. For at prosessene skal fungere er leveren avhengig av enzymer, og for at disse skal fungere er de igjen avhengige av B-vitaminer. Mikrobene i vomma danner B-vitamin, men for de mest høytytende kyrne er det ikke sikkert dette er nok. Dyr med høy ytelse og en lever som ikke fungerer optimalt, kan blant annet være lettere utsatt for å få ketose. Derfor er Drøv 12000 tilsatt ekstra B-vitamin for å hjelpe leveren med denne viktige prosessen. Buffer Kyr som får mye kraftfôr kan være utsatt for sur vom. Balansegangen mellom optimalt vommiljø og nok energi til kyr i første del av laktasjonen er vanskelig. Sur vom er ødeleggende for mikrofloraen. Vomfunksjonen reduseres og ytelsen går ned. Bufferen bidrar til en stabil pH i vom og en god grovfôr fordøyelse som bidrar til fett i mjølka. venne seg til den nye fôringa i et trygt og velkjent miljø før de flyttes. Etter flytting bør de også få det samme kalvekraftfôret i en uke, slik at de kan bli kjent med det nye miljøet mens fôringa er lik. Lag gjerne så små grupper som du har mulighet til. Alle skal ha god plass til å ligge og de skal ha god tilgang til drikkevann. Vann er viktig både før, under og etter avvenning. Får de for lite vann, vil opptaket av både grovfôr og kraftfôr gå ned. «Vann er viktig både før, under og etter avvenning. Får de for lite vann, vil opptaket av både grovfôr og kraftfôr gå ned.» Mer protein og mindre fett i vekstfasen Mellom avvenning og seks måneders alder er kalvene i en overgangsfase mellom å få fôr av aller beste kvalitet, til å skulle spise grovfôr og kraftfôr med lavere energi- og proteininnhold. Det er viktig å fortsette å tilby kalvene godt grovfôr når de er unge. Det skal være smakelig og av høy kvalitet. Er det dårlig kvalitet, mye trevler eller inne holder jord og mugg, vil fôropptaket gå ned og veksten bremse. Når dyra blir eldre og større øker fôr opptaket. Maks 2–2,5 kg kraftfôr per dyr per dag bør gis til kalvene fram til de er seks måneder gamle. Kvigene som får grovfôr av topp kvalitet klarer seg med 0,5–1,5 kg, mens de som får dårligere fôr trenger 1,5–2,5 kg. Mengden av kraftfôr trappes deretter ned mot inseminering. Det er derfor viktig at fôret inneholder nok protein til vekst, samtidig som det ikke inneholder for mye energi, slik at de blir feite. Faren for kalvingsvansker er større hos feite kviger. De har også ofte et lavere grovfôropptak og lavere mjølkeytelse. fortsetter neste side ► Levende gjær Vomspesifikk levende gjær bedrer vomfunksjonen og gir bedre utnyttelse av fiber. Dette resulterer i mer mjølk og mer fett per ku per dag på samme mengde fôr. Forsøk viser at levende gjær øker antall fiber nedbrytende bakterier i vomma, og dermed økt fordøyelighet av fiber (NDF). Dette er spesielt tydelig der grovfôret inneholder mye tungt fordøyelig fiber (iNDF). Nedbrytningen av fiber resulterer i mer eddiksyre som er substrat til produksjon av mjølkefett. Levende gjær virker også gunstig for å unngå lav pH i vom, slik som bufferen. Organisk selen Norsk jordsmonn er generelt fattig på selen, og dette fører til lavt seleninnhold i grovfôret. Selen er et essensielt mikro mineral for både mennesker og dyr, og inngår i viktige antioksidantenzymer i kroppen. Selen tilsatt i form av gjær (organisk) vil både bli brukt direkte som en antioksidant, men også bli lagret i musklene slik at kroppen har en ekstra buffer ved behov. Organisk selen har et bedre opptak og fordeling i kroppen, og overføres lettere til mjølka enn uorganisk selen. 12 Det er viktig å følge med på grovfôrkvaliteten. Dårlig kvalitet, mye trevler eller mugg vil senke fôropptaket. Her gir kraftfôrkonsulent Nora Sandberg råd om grovfôrkvalitet til Emil Holmvik på Myhr gård i Furnes. ◄ fortsetter fra forrige side De har større potensial til å mjølke av holdet og er dermed mer utsatt for sjukdom og dårlig fruktbarhet etter kalving. I hvilken alder og i hvilket omfang fettavleiringa starter, varierer mellom individer. Det er derfor viktig å følge med på holdet og justere fôringa deretter. Til denne perioden har vi utviklet et fôr som heter Drøv Vekst (tidligere Drøv Kvige) som er et proteinrikt fôr med lavt energiinnhold. Dette fôret har også et høyere innhold av de vitaminer og mineraler kvigene trenger til vekst. Sørg for å ha godt beite Beite er ikke anbefalt for de minste kalvene, men fra fire måneder og oppover kan de slippes på et godt beite. Her bør de tilleggsfôres med kraftfôr for å øke energiinntaket og for å gi ekstra mineraler og v itaminer. For å opprettholde en høy tilvekst må det gis annet grovfôr i tillegg når beitekvaliteten går ned. Mengden kraftfôr på beite må vurderes ut ifra kvigenes alder og beitets kvalitet. Et godt beite som blir vedlikeholdt (pussing) vil gi kviga de fleste næringsstoffene den trenger når den har passert ni måneder. Det er viktig at kviger på beite hele tiden har tilgang på mineraler. Vurder gjerne å legge inn bolus dersom dyra går på utmarksbeite. Denne frigjør mineraler g jennom hele beiteperioden. Slippes k vigene på utmark eller et dårlig innmarksbeite, oppleves ofte en r eduksjon i tilveksten. Den tapte tilveksten kan hentes inn ved sterkere fôring etter innsett (kompensasjonsvekst). Alle kviger som slippes på beite bør snyltebehandles. Kontrollèr holdet fram mot kalving Drektige kviger kan fôres og håndteres på samme måte som de andre kvigene fram til ca. tre måneder før kalving. Kalven vokser hele to tredjedeler av vekta si i løpet av de Standard fôrplan for kviger med forventet vekt 560 kg før kalving ved 24 mdr. alder (kilde: TINE Rådgiving) Alder mnd Brystmål cm Vekt kg Tilvekst g/dag Kraftfôr kg/dag 3 102 106 784 2 5 117 155 816 2 7 130 205 831 1,7 9 142 256 829 1,3 11 152 306 808 0,9 13 160 354 776 0,3* 15 ins. 168 400 726 0,3* 17 174 441 666 * 19 179 480 608 * * 21 184 515 540 23 188 546 472 * 24 kalving 193 560 443 Kalving *) Behov for mineralnæring tre siste månedene. I denne p erioden må en unngå å slanke kviga. Holdet bør ligge på 3,0 til 3,75 ved kalving. Feil fôring og dårlig stell resulterer ofte i for små kviger. Hovedgrunnen til dette er underfôring med grovfôr samtidig som de får for lite eller feil kraftfôr, særlig med tanke på protein og mineraler. Dette problemet kan løses ved å slippe kvigene på et godt beite eller bedre tilleggsfôring. Når t ilveksten synker under de anbefalte nivåene, vil man tjene mindre penger på kviga. Første kalving vil komme senere på grunn av utsatt brunst, og ytelsen vil være redusert i første og kanskje også de neste laktasjonene. Det er også mer kalvings vansker forbundet med små kviger. Å nå målsetningen i forhold til vekt ved kalving er viktig og det reduserer kalvingsvansker. Det gir også et høyt fôropptak og høy mjølkeproduksjon etter kalving. Ved inseminering bør ei NRF-kvige veie omkring 400 kg for å oppnå 560 kg vekt ved kalving. En måned før kalving bør de drektige kvigene flyttes til et rent og tørt miljø for å redusere faren for jurbetennelse og høyt celletall. Det beste er å slippe kvigene inn i kuflokken, dersom dette er mulig. Da vil de finne sin plass i flokken, bli kjent i sitt nye miljø og ha vært igjennom mjølke rutinene før kalving. Dette gjør at det blir mindre stress når de kommer inn i sin første laktasjon. Følg med på tilveksten! For å forbedre eget kvigeoppdrett, er det viktig å holde oversikt på vektutviklingen til kvigene. Ved å måle kvigene kan man oppdage avvik tidlig og sette inn t iltak. Et målebånd, papir og blyant er alt man trenger. Det beste er om man er tre stykker som hjelper til – to som måler og èn som noterer. Har man gode rutiner på dette er det fort gjort å måle alle eller et utvalg av kvigene for å få en oversikt. Og husk, det er bedre med en eller to målinger i året enn ingen! PÅ GÅRDEN • NR 2 2015 Fakta Produksjon av utegris basert på norske råvarer Våren 2015 tok to produsenter av utegris kontakt med Strand Unikorn med den hensikt å få optimert et kraftfôr basert på norske råvarer. Vårt kraftfôrteam tok utfordringen på strak arm, og er nå stolte leverandører av et spesialtilpasset kraftfôr med ca 98 % norske råvarer til Arne Bøhmer i Furnes og Knut Ødegaard i firmaet Ødegarden Fisk, Får og Flesk AS i Leira i Valdres. Makan til utegris skal du lete lenge etter! Tekst og foto: Oluf Maurud, Kraftfôrkonsulent svin, Strand Unikorn Arne Bøhmer og Knut Ødegaard fôrer opp henholdsvis 1 800 og 600 slaktegriser i løpet av sommerhalvåret. – Jeg så dette som den eneste muligheten til å kunne starte med gris da det er mye lavere investeringskostnader i forhold til å bygge nytt hus til slaktegris, forteller Arne Bøhmer fra Furnes. – Samtidig er jeg opptatt av at produksjonen skal være bærekraftig og ønsket derfor en produksjon med bare norske råvarer, og at vi ikke benytter for eksempel soya fra Brasil. Bøhmer mener at vi bør fokusere mer på bruk av norske råvarer da dette er noe som forbrukeren etterspør. Utmarksgris Grisen fra Arne Bøhmer markedsføres som utmarksgris da den går på utmark og ikke fortrenger dyrket mark der det p roduseres korn. De slaktes og markedsføres gjennom Nordfjord Kjøtt. Bøhmer forteller at det er en arbeidskrevende produksjon med blant annet 10 000 m med strømgjerde som må vedlikeholdes gjennom hele perioden. Men Arne presiserer samtidig at han ønsker å fortsette med dette også neste år, dersom resultatene tilsier videre satsing. A vgjørelsen vil han ta etter en evaluering av årets prosjekt når samtlige griser er levert. Grisene har gått på fem forskjellige områder på ca 50 daa. hvor det er hogstfelt med mye stubber og røtter som grisene kan jobbe med. Bortsett fra 30 utegris i fjor er dette det første året som Bøhmer har gris på gården. Tidligere har han hatt produksjon av kalkun i tillegg til kornproduksjon. Fjellgris Knut Ødegaard og Ragnhild Mobæk bor i Leira i Valdres og har hatt utegris s iden 2006. De forteller at de fikk en gris i bryllupsgave i 2006 og at de har økt antallet hvert år siden. De kjøper inn smågris fra Nortura. Grisene går på fjellet ca ei mil fra gården. Kraftfôret blir levert på gården og kjørt med traktor inn på fjellet. – I og med at grisene går på fjellbeite er det naturlig at de markedsføres som fjellgris, sier Knut Ødegaard. I motsetning til Bøhmer som leverer sine griser til slakteriet og dermed er ferdig med sin del av jobben, leieslakter Ødegaard grisene på Nortura og tar tilbake alle slaktene selv. All foredling, pakking, skjæring og distribusjon skjer lokalt, og Knut har ansvaret for dette selv. På spørsmålet om hvorfor de velger å ha grisene på fjellet, ei mil fra gården der de bor, svarer Knut følgende: – Dette er områder som vi disponerer i et sameie, og i stedet for å kjøre møkk fra gården og opp til fjellet syntes vi det var fint å ha grisene gående der på sommeren. På den måten gjøres både jordbearbeiding og gjødsling direkte av grisen selv. Knut forteller videre at på det området som det gikk gris i fjor er det i år sådd og Kraftfôr til gris er i hovedsak basert på kornråvarer. I tillegg tilsettes høy proteinråvarer som soya og maisgluten samt fiberrik råvare i b egrenset grad. Fôret o ptimeres i henhold til fastsatt norm, råvaretilgang og priser på rå varer. Kraftfôrbransjen er avhengig av import av spesielt proteinråvarer for å oppfylle volumene som etterspørres. For de to p rodusentene som er omtalt i artikkelen, er kraftfôr b asert på norske råvarer en del av et helhetlig konsept. Med det volumet det her var snakk om var det mulig å etterkomme ø nsket fra p rodusentene. Men med en meget b egrenset tilgang på norskproduserte proteinråvarer i markedet, og som i tillegg er høyere priset enn importerte råvarer, er det ikke mulig å produsere alt kraftfôr til svin på dette grunnlaget. klart for ei avling i løpet av høsten. Han fremhever også at det er etterspørsel i markedet etter gris som har blitt fôret opp som utegris. Det er første året de bruker fôr med norske råvarer, noe de mener gjør grisene enda mer attraktive i markedet. Men også Ragnhild og Knut påpeker at dette er en arbeidskrevende produksjon. Siden de har hånd om hele verdikjeden selv, blir det mye arbeid både når de har grisene gående på fjellet, men også etter at grisene er slaktet. Selv om det er en svært spennende produksjon, må de innrømme at helt problemfritt har dette ikke vært. – I fjor var vi litt plaget av rødsjuke på grisene, mens i år har det vært luftveis infeksjoner som har gjort at noen griser har blitt behandlet av veterinær, forteller Knut. Han legger til at deres hovedmål er å kunne lage arbeidsplasser for dem begge på gården i tillegg til å kunne tilby a rbeid for andre i deler av året. I tillegg til gris har de 150 vinterfôra søyer, 500 verpehøns samt salg av fisk fra gården. Utegrisprodusenter Navn: Arne Bøhmer Sted: Furnes i Ringsaker Produksjonsstørrelse: 1 800 slaktegriser Aktuell med: Produksjon av utmarksgris med kraftfôr basert på norske råvarer. Navn: Knut Ødegaard Sted: Leira i Valdres Produksjonsstørrelse: 600 slaktegriser Aktuell med: Produksjon av fjellgris med kraftfôr b asert på norske råvarer. 13 14 Strand Brænderi – edle dråper siden 1843 Strand Brænderi ble etablert i 1843. Etableringen kom som følge av harde tider i landbruket og behovet for å stå samlet om en bedrift som kunne tilføre bygda nye verdier. Bedriften var den første samvirkebedriften i norsk landbruks historie, og har gjennom mer enn 170 år opplevd en eventyrlig utvikling fra brenneri til en av innlandets viktigste leverandører av innsatsfaktorer til landbruket. a Tekst: Eli Hveem Krogsti, markedskonsulent Foto: Ricardofoto Det var harde kår på landbygda på midten av 1800-tallet da et 20-talls bønder gikk i bresjen for industrieventyret Strand Brænderi i Moelv. Selskapet har i dag ca 600 aksjonærer, hovedsakelig bønder, som sine eiere. Strand Brænderi var ikke det første brenneriet i landet, men er i dag det eldste som er i drift. De første produsent samvirkeforetak Historiebøkene forteller at veverne i Rockdale i England i 1844 grunnla et samvirkelag som er sett på som et pionèrtiltak innenfor samvirkebevegelsen. Bøndene i Ringsaker var faktisk på banen året før og etablerte Strand Brænderi som det første produsentsamvirke foretaket i Norge. Strukturrasjonalisering innen brenneridriften I 1827, 16 år før Strand Brænderi ble etablert, var det registrert 327 gardsbrennerier bare i det som da het Ringsaker prestegjeld. Men utover på 1800-tallet la m yndighetene stadig høyere avgifter på brenningen. Etableringen av større enheter i form av interessentskap ble løsningen. Bare på Hedemarken ble det fra 1843 til utpå 1860-tallet etablert et titalls brennerianlegg på samvirkebasis. Flere av dem holdt det gående fram til brennerirasjonaliseringen i 1957. I dag har Strand Unikorn det eldste brenneriet som fortsatt framstiller sprit. Potetens rolle Brenning av korn for å framstille b rennevin var vanlig på norske garder fra midt på 1600-tallet. Ikke før 150 år senere ble det vanlig å framstille sprit av poteter. For gardbrukerne i området betydde brennevinsproduksjonen mye. Ved å foredle korn og poteter til brennevin fikk de omsatt en vesentlig del av avlings overskuddet. Restproduktet drank fikk bøndene i retur, og dette ble benyttet som fôrmiddel i husdyrholdet. Etter hvert som poteten også ble viktigere for Strand Brænderi, ble planene om industriell potetmjøl produksjon realisert på 1870-tallet. På denne måten kunne b edriften fylle sin rolle som potetavtaker også om brenneriet sto. Poteten endret drifts formene i jordbruket, og førte til bedret jordbearbeiding og økte avlinger også av andre vekster. Økte potetavlinger ga også mer arbeid og lettere tilgang til mat. Vanskelige krigsår Første verdenskrig (1914-1918) bød på mange og hittil ukjente utfordringer for de fleste norske bedrifter, også for brenneriet i Moelv. Krigføringen førte til at det oppsto akutt mangel på korn, og ledelsen ved Strand Brænderi bestemte da at den kornbeholdningen de hadde på lager, skulle avhendes. Ledelsen i bedriften ble ikke handlings lammet på tross av de vanskelige krigsårene. Mens krigen raste, holdt styret sine møter og gikk inn for nye b etydelige utvidelser. I 1916 stod et nytt bygg for frørenseri klart, og bedriften doblet PÅ GÅRDEN • NR 2 2015 msetningen i forbindelse med frø o forretningen på kort tid. Under andre verdenskrig (1940-1945) hadde man flere år med svært vanskelige vekst- og innhøstingsforhold. Dette ga dårlige kornavlinger, og konsekvensen ble at potetene som ble avlet, ikke skulle brukes til spritproduksjon, kun til mat. Dermed kom brenneriene i en situasjon der produksjonen av sprit måtte legges på hylla. I stedet for å fortvile over situasjonen, brukte Strand Brænderi krigsårene til å tenke framover. Selv i de vanskelige krigsårene ble det modernisert på en rekke områder mens spritproduksjonen lå nede. Den offensive satsingen gjorde at Strand kunne møte etterkrigstida best mulig rustet. Det skulle likevel gå sju år før produksjonen kom opp på et tilsvarende nivå som før krigen. Ny strukturrasjonalisering I 1949 ble det nedsatt en komitè, Brennerikomitèen, som blant annet skulle vurdere hvor mange brennerier det burde være i Norge, og om det var fornuftig å satse på en statlig overtakelse av all brenneridrift. Et av resultatene av komitèens arbeid var at det kun skulle satses på åtte potetbrennerier i Norge, deriblant Strand Brænderi som fikk tildelt en kvote på 13,75 %. I årene f ramover utviklet brenneristrukturen seg, og fra 1990 hadde Strand Brænderi hånd om ca 39 % av den totale norske spritproduksjonen gjennom leieavtaler med Lillehammer Brenneri og Toten Brenneri. Spritproduksjon med redusert betydning I dag er produksjonen av sprit ved Strand Unikorn liten i forhold til den totale omsetningen. Bare i overkant av 0,7 % skriver seg fra spritproduksjonen. Men fortsatt p roduserer Strand Unikorn mellom 25 og 30 % av den spriten Arcus har behov for til framstilling av a kevitt og andre brennevinstyper. Brenneriet i Moelv har med DEBIO-godkjenning også produsert økologisk sprit til bruk i spesielle produkter. Historien om Strand Brænderi kan forøvrig leses i sin helhet i jubileumsboka P ottiter og kønn, skrevet av forfatteren Arvid Møller. Boka ble ferdigstilt i 2013 i forbindelse med Strand Brænderi/Strand U nikorn sitt 170 års jubileum. Boka er tilgjengelig i Strand-butikken på Moelv. Dram I 2010 lanserte Strand Unikorn sin egen Strand Brænderi Dram. Smaken ble k omponert av et ekspertpanel med hovedsakelig lokale representanter for gode norske tradisjoner innen mat og drikke. Det var viktig at smaks opplevelsen skulle ha sitt opphav i flest mulig lokale råvarer. Dermed ble spansk kjørvel fra Toten og Øyer samt honning fra Ringsaker Honning noen av ingrediensene. I tillegg kjennes en smak av pors, einer og rosenrot. Bruks anbefalingen lyder som følger: «Best før, under og etter måltidet». 15 16 Perspektiv øst Perspektiv ØST Nytt lager gir gevinster Strand Unikorn er i ferd med å reise nye lagerlokaler ved hovedanlegget i Moelv. Dette er en del av en langsiktig strategi for å være forberedt på framtidens krav til lagerkapasitet og leveringsevne. Tekst: Jostein Fjeld, plantekultursjef, Strand Unikorn Strand Unikorn har i dag lager som er av en kvalitet og størrelse tilpasset en tid da bedriften og kunden var en helt annen enn i dag. Dette gjelder både struktur og omfang. Markedsmessig omsetter vi nå omtrent dobbelt så mye såkorn som når lagrene ble b ygget, og et større kvantum av såkornet omsettes direkte til kunde istedenfor via forhandlere. Sortimentet er bredere med flere sorter, og storsekk har kommet inn. En ser også en tendens til at kunden vil ha såkornet levert senere enn før. Bedriften har også opplevd en stor økning av kraftfôrproduksjonen, og denne er av en helt annen dimensjon. Dette har ført til at en betydelig del (1/3) av dagens såvarelager brukes til å lagre råvarer til kraftfôrproduksjonen. I tillegg til dette er deler av lager strukturen av en kvalitet som vil kreve betydelig vedlikehold i tiden framover. Lagerkapasitet nødvendig for en effektiv vareflyt Konsekvensen av dagens situasjon er at bedriften de siste årene har hatt en lagerkapasitet som er begrensende for en effektiv produksjon, varestrøm og delvis leveringsevne. For å avhjelpe lagersituasjonen har bedriften vært nødt til å leie betydelig lager eksternt. På denne måten har vi kunnet begrense plassproblemene, men situasjonen har gjort lagerholdet lite rasjonelt. Konsekvensene for b edriften er høye kostnader i p roduksjon og logistikk. Bedre rustet for fremtiden Det er derfor med stor tilfredshet og forventning vi nå har igangsatt bygging av nytt lager. Med nytt lager vil bedriften få en langt bedre forutsetning for å møte framtida som såvareleverandør. Dette gjelder både markedsmessig og økonomisk. Større og nytt lager gir mulighet til rasjonell drift, og det vil bedre vår mulighet til å t ilfredsstille kundene våre i forhold til ønsket leveringstidspunkt og med mindre behov for dellevering. Det nye lageret gir også bedre muligheter til å betjene et marked hvor en større del av omsetningskvantumet går direkte til kunde og ikke via forhandlere. Dette er viktig da vi ser at det skjer en strukturrasjonalisering innen forhandlerapparatet, og fordi dette også gir en mer effektiv varestrøm med lavere logistikk-kostnader. Investeringen i nytt lager vil gavne både våre kunder og Strand Unikorn som bedrift, og vil gi oss mulighet for å møte de k ommende åra på en mer kostnads effektiv og markedstilpasset måte. Fakta De nye lagerlokalene skal bygges på et område mellom dagens lager og Moelva. For å få plass til nytt lager må noen av de eksisterende bygningene rives. Perspektivtegningen over viser plasseringen av nybygget. Lageret blir et stålbygg på ca 3.600 m2 grunnflate og har en takhøyde på 6 m. Største spenn er på 25 m og det blir et åpent rom. Gulv blir asfaltbelegg, og taket blir isolert med 5 cm isolasjon. Bygget er planlagt ferdigstilt innen mars 2016. PÅ GÅRDEN • NR 2 2015 PÅ BORDET MED CHARLOTTE Charlotte Mohn Gaustad er utdannet kokk og har vunnet flere priser for sin kokkekunst. Vi k jenner henne også fra TV-reklamene til matprat.no. Per i dag drifter hun firmaet Markestad AS hvor hun h older kurs i eget og andres lokaler med hovedfokus på mat og helse. Charlotte er levende opptatt av speltmelets fortreffelighet, både til brød- og kakebakst. Melet produseres ved Strand Unikorn avd. Storhamar. Leverandør er Norsk Spelt AS. Foto: Mona Nordøy Bresert hjortenakke Både nakke og skank egner seg godt til denne retten. ca 1 hjortenakke 2 gulrøtter 1/2 sellerirot 4 fedd hvitløk 1 kvast timian 1 løk 2 flasker øl Brun nakken i en gryte, helst en emaljert jerngryte. Ha i grovdelte grønnsaker, urter og øl. Kok opp og sett på lokket. Sett gryta i ovnen på 180°C i ca 3,5 timer til kjøttet løsner fra beinet. Tips! Du kan gjerne variere det du tilsetter i g ryta. Prøv ulike t yper øl, bærsaft og ulike grønnsaker og urter. Riv av det kokte kjøttet og server det sammen med sausen fra gryta og en feit god potetmos. Kjøttet kan også brukes på smørbrød. Rist et godt stykke brød, smør på sterk sennep, legg på noen tomatskiver, litt kjøtt og topp det hele med en skarp pepperrotrømme og hakkede urter. Foto: Studio Dreyer Hensley Speltknekkebrød 2,5 dl vann 15 gr fersk gjær 1 ss honning 1 ts salt 7 dl speltmel Bland alle ingrediensene og kna det sammen til en deig. La deigen hvile natten over. Del deigen i 4 og kjevle ut hvert emne til tynne, runde knekkebrød med et vanlig kjevle. Kjevle deretter over med et grovt rutekjevle og lag et hull i midten. La knekkebrødemnene hvile under klede i ca 2 timer. Stekes midt i ovnen på ca 250 grader i 5-8 min, til de er gyllenbrune. 17 18 SKJER'A? Ingris-resultater 2014 Silopub med stor oppslutning Fagmøte slaktekylling Ingris, som er effektivitets-kontrollen for svineprodusenter har rangert alle besetningene for 2014. Blant purke besetningene ble Einar Storlien, Rudshøgda nr. 3 med 30,6 beregna avvente smågris pr. årspurke. Elisabeth og Harald G ropen, Rudshøgda nr. 8 med 29,9 beregna avvente smågris pr. årspurke. Til sammenligning er gjennomsnittet for alle besetningene 24,3 beregna avvente smågris pr. årspurke. Vi gratulerer med svært gode resultater! Tradisjon tro arrangerte Strand Unikorn silopub-turnè på anleggene i Skarnes, Moelv og på Hadeland 4.-6. august. O ppmøte og stemningen var svært god på alle arrangementene. Totalt var ca 210 produsenter innom våre anlegg ila tre kvelder. 16. juni arrangerte Strand Unikorn møte for slaktekyllingprodusenter. Omkring 30 deltakere møtte opp. En optimal start for kyllingene var gjennomgående tema for samlingen. Espen Sørlie fra Samvirkekylling holdt foredrag om forhold rundt ruging og klekking som kan gi ekstra utfordringer første leveuke, mens Bruce David fra V eterinærinstituttet snakket om helsemessige aspekter og dødsårsaker på slaktekylling første leve uke. Våre egne fagpersoner på fjørfe, Mona N. Furuberg og Unnur S. Arnardottir, tok henholdsvis opp tema innen optimal startfôring og miljøfaktorer i slaktekyllingfjøs. Ingris kurs Strand Unikorn har hatt et nært samarbeid med Norsvin i forbindelse med opplæring i bruk av Ingris. Vi har holdt kurs i Moelv og det vil bli holdt kurs også på Hadeland i løpet av høsten. Det planlegges også flere kurs i Moelv. Invitasjon sendes ut i de aktuelle områdene. Lars Petter Bartnes på Innlandsfrokosten Som en del av Innlandsmarkedet (21.–22. august) arrangerte Strand Unikorn også i år Innlandsfrokosten i samarbeid med DNB. Denne gangen var det Bondelagets leder Lars Petter Bartnes, Tone A lteskjær, daglig leder Destinasjon Sjusjøen, og Innovasjon Norge som stod på foredrags lista. Omkring 40 deltakere meldte sin interesse. Strand Unikorn er for øvrig en av hovedsponsorene til Innlandsmarkedet. Vi har også vært til stede på følgende messer og fagdager: 20. august Blæstaddagen, Vang i Hedmark 19. september Mandelpotetfestivalen, Alvdal 19. september Landbruksdagen i Valdres, Fagernes 3. oktober Fårikålfestivalen, Ringebu Fagmøte for storfeprodusenter Hold av torsdag 19. november. Da arrangerer Strand Unikorn kveldsmøte for storfe produsenter på Rudshøgda. Strand Unikorn på FB og Instagram Vi opplever å få stadig flere følgere både på FB og Instagram, og det gleder oss stort. Vi oppfordrer alle som ønsker å følge med på hva som skjer i Strand Unikorn om å finne og like oss på FB (Strand Unikorn AS). Vi opp fordrer også til å merke aktuelle bilder med #strandunikorn, eller følge oss på Instagram. Ny fagkompetanse Svein Aalseth Plantevernturné Svein Aalseth ble for en tid tilbake ansatt som butikkleder i ett års vikariat. Svein har t idligere jobbet i A-K Maskiner og har lang erfaring både fra butikkarbeid og landbruksmekanikk. Slutten av mai er rett tid for fokus på plantevern. I år arrangerte Strand U nikorn fire markvandringer i samarbeid med Norgesfôr, Norsk Landbruksrådgiving og Eiksenteret på Hadeland. De fire d istriktene som i år fikk besøk var Stange, R ingsaker, Hadeland og Toten. Tematikk omkring plantevern i potet og korn. Lars Petter Schjerpen Agroteknikk 26–29. november arrangeres Agro teknikk på L illestrøm, og Strand U nikorn deltar på felles stand sammen med de andre selskapene i Norgesfôrkjeden. Her vil fagpersoner fra kraftfôr, plantekultur og kornhandel være til stede alle dager. Vi ser fram til å se deg der! Besøk fra NMBU Tradisjon tro fikk vi besøk av førsteårs studentene på husdyrfagstudiet på NMBU like etter studiestart. Omkring 40 s tudenter fikk innføring i blant annet kraftfôr produksjon og såfrøproduksjonen hos Strand. Vi har også hatt besøk av elever fra Jønsberg videregående skole og Høgskolen i Hedmark, avd. Blæstad. Lars Petter S chjerpen er ansatt som fagkonsulent i kunde senteret på Moelv. Lars Petter har tidligere vært ansatt i både Lena Maskin og A-K Maskin, og har lang fartstid som selger fra disse s elskapene. Han har også bakgrunn som Tine-rådgiver. Lars Petter er i tillegg kornbonde med slaktegris- og ammekuproduksjon. PÅ GÅRDEN • NR 2 2015 Kryssord Sudoku Lesernes blinkskudd På gården-redaksjonen oppfordrer leserne våre til å sende inn bilder fra hverdagen. Skriv gjerne en forklarende tekst til bildet og navn på eventuelt personer, dersom dette er ønskelig. Vi kan ikke love at alle bilder kommer på trykk, men vi vil velge ut noen i hvert nr av På gården. Beste bilde i hvert nr blir premiert. Bilde og tekst kan sendes til ehk@strandunikorn.no eller benytt #strandunikorn på Instagram. r blir det en uset – he rig i kyllingh Rachel er iv Foto: John aker gs Bratberg, Rin Fasit for kryssord og sudoku finner du under «Aktuelt» på forsiden til www.strandunikorn.no. god avløser på sikt! 19 www.strandunikorn.no Vi har det du trenger, når du trenger det! Vårt varesortiment er i kontinuerlig utvikling til beste for bonden og vi har fokus på å yte god service. Snakk med oss om såvarer, kraftfôr, gjødsel, plantevernmidler, dekkemateriale m.m. Se hele vårt sortiment på www.strandunikorn.no. ORDRE – KUNDESENTER BESTILLING Tlf 95 70 91 01 dbj@strandunikorn.no Tlf 90 79 31 44 ebl@strandunikorn.no Birger Lysfoss Fagkonsulent Tlf 95 80 00 16 bil@strandunikorn.no Ragnhild Sween Fagkonsulent Tlf 95 97 59 09 rsw@strandunikorn.no Astrid Iversen Sentralbord/ordre Lars Petter Schjerpen Fagkonsulent Tlf 62 35 15 00 post@strandunikorn.no Tlf 91 72 39 04 lsc@strandunikorn.no Else Gulbrandsen Sentralbord/ordre Inger Linstad Sentralbord/ordre Tlf 62 35 15 00 post@strandunikorn.no Tlf 62 35 15 00 post@strandunikorn.no Margrete Lund Sentralbord/ordre Line Kolloen Sentralbord/ordre Tlf 62 35 15 00 post@strandunikorn.no Tlf 62 35 15 00 post@strandunikorn.no Strand Unikorn AS Strandveien 15, PB: 103, 2391 Moelv, Tlf: 62 35 15 00, Fax: 62 35 15 55, post@strandunikorn.no, www.strandunikorn.no Følg oss på Facebook! / Strand Unikorn AS Ring 62 35 15 00 STRAND UNIKORN AS Strand Unikorn ønsker å være et naturlig førstevalg for bonden. Våre virksomhetsområder er handel med korn, produksjon og salg av såvarer (korn, frø, settepotet), produksjon og salg av kraftfôr, råvarehandel, gjødsel, plantevern og øvrige driftsmidler samt spritproduksjon. Strand Unikorn er et selskap i Norgesfôrkjeden og har ca 110 ansatte. Vi har seks avdelinger på Østlandet og et datterselskap, Hundseth Mølle, i Nord-Trøndelag. Hovedkontoret ligger i Moelv. Se www.strandunikorn.no for mer informasjon. Foto: Cathrine Dokken og Ricardofoto Erik Blixt Fagkonsulent Ferskvann Dorthe Bjørnstad Hoff Leder kundesenter
