På gården nr 2-2015

Transcription

På gården nr 2-2015
Et fagmagasin fra Strand Unikorn
Nr 2 • 2015
PÅ GÅRDEN
www.strandunikorn.no
PÅ GÅRDEN • NR 2 2015
1
Såkorn
sesongen 2016
– Velg riktig sort og
dyrkningsstrategi
Les mer på side 4
Fôring
av kviger
– Et godt kvigeoppdrett
legger grunnlaget for høy
ytelse i første laktasjon
Les mer på side 10
2
Fleksibilitet til
bondens beste
Høsten er årstiden da bondens innsats
­gjennom en lang sesong blir belønnet. Det
er nå vi ser resultatet av en vekstsesong
som i store deler av landet har artet seg
helt a
­ nnerledes enn i fjor. Da opplevde vi
lange køer med kornlass ved korn­mottakene
­allerede i begynnelsen av august. Med en
­forholdvis kald og regnfull ­sommer og u
­ stabile
værprognoser, er vi spente på hva som blir
resultatet av skuronna i år.
Fjorårets gode rugavlinger førte til at flere
ble tatt av «rugbølgen». Resultatet av dette
ser vi gjennom relativt store mengder
rug som kraftfôrbransjen må tilpasse inn i
­sortimentet. Selv om vi har god erfaring med
bruk av rug i kraftfôr, vil trolig den største
­utfordringen være å få benyttet all fôrrugen
vi ­forventer vil komme, siden den kan ha
en noe ­begrenset anvendelses­område i fôr.
Men vi mener vi står rimelig godt rustet til å
håndtere situasjonen.
Når alt er i hus og skuldrene har senket
seg e
­ tter en travel sesong, er det tid for
­planlegging av ­kommende vår. I dette
­nummeret av På gården finner du sorti­mentet
av vårkorn vi kan tilby for sesongen 2016.
Vi har denne sommeren hatt gleden av å
produsere kraftfôr basert på norske råvarer
til utegris. Fjell­grisen til Knut Ødegård og
Ragnhild Mobæk i Valdres og utmarks­grisen
til Arne ­Bøhmer i Furnes har fått servert
spesial­produsert fôr fra Strand Unikorn i hele
sommer, og har hatt gode dager i friluft. Vi
er opptatt av å være fleksible og strekker oss
langt for å tilpasse behovet til kundene våre.
I tillegg ser vi verdien av å støtte nytekning
og gründerånd. Det er viktig med et landbruk
i utvikling, og det krever innsikt i trender og
behov i samfunnet for øvrig.
Å treffe bonden der vi kan gi mest målrettet
rådgivning, nemlig ute på gården, er noe
vi ­prioriterer høyt i Strand Unikorn. I tillegg
ønsker vi å være på de arenaer som er
viktige for bonden utover egen virksomhet.
­Derfor b
­ ruker vi mye tid i løpet av høsten på
landbruks­utstillinger og -messer. Det viktigste
treff­punktet denne høsten er Agroteknikk
på ­Lillestrøm 26.–29. november. Her vil våre
fagpersoner være til stede på felles stand
­sammen med andre selskaper i Norgesfôr­
kjeden. Vi ser fram til å treffe deg der.
I tillegg til å være aktive ute hos bonden, er
Strand U
­ nikorn også til stede på sosiale
medier. Vi ­oppfordrer deg til å besøke våre
Facebook-sider på Strand Unikorn AS der vi
presenterer nyheter og a
­ ktiviteter i Strand
Unikorn gjennom hele året. Du kan også finne
oss på Instagram.
Steffen Skolseg
Adm. direktør, ssk@strandunikorn.no
Innhold
Nyheter
3
Såkorn sesongen 2016
4
Aktuelt i Strand-butikken
6
Hold siloen ren!
8
Fôring av kviger
10
Produksjon av utegris basert på norske råvarer 13
Strand Brænderi – edle dråper siden 1843
14
Nytt lager gir gevinster
16
På bordet med Charlotte
17
Skjer'a?
18
Kryssord, sudoku og lesernes blinkskudd
19
REDAKSJON
Eli Hveem Krogsti (red)
Markedskonsulent
Tlf. 91 74 05 25, ehk@strandunikorn.no
Dorthe Bjørnstad Hoff
Leder kundesenteret
Tlf. 95 70 91 01, dbj@strandunikorn.no
Svein Håvard Sørum
Markedssjef og viseadm.direktør
Tlf. 90 17 81 31, shs@strandunikorn.no
Jostein Fjeld
Plantekultursjef
Tlf. 95 15 01 57, jfj@strandunikorn.no
Mona Solum Gjestvang
Kraftfôrsjef
Tlf. 91 33 94 01, mgj@strandunikorn.no
Design og produksjon: Ferskvann reklamebyrå AS. Foto: Cathrine Dokken,
Ricardofoto og Ferskvann. Trykk: Idé Trykk AS.
PÅ GÅRDEN • NR 2 2015
NYHETER
Drøv Fullgod
Drøv Hjort – tilskuddsfôr
Drøv Fullgod er et kraftfôr tilsatt ekstra
­mineraler for å dekke behovet til ammeku i
perioden før og etter kalving. De fôres gjerne
med halm eller annet strukturrikt grovfôr,
og har behov for ekstra tilskudd av protein,
mineraler og vitaminer i denne perioden. Ved
å gi 0,5 kg Drøv Fullgod per dag den siste
tida før kalving og 1,5 kg etter k
­ alving dekkes
behovet, uten at man behøver å gi tilskuddsfôr. ­Blandingen er palmeoljefri.
Drøv Hjort er et tilskuddsfôr beregnet til
hjort. Fôret er tilsatt makro- og mikro­
mineraler, vitaminer samt ekstra mye
kobber, da hjort har et særlig høyt kobberbehov. Det må derfor ikke brukes til sau
eller andre dyr på grunn av forgiftningsfare. Fôret produseres i dag hos Norgesfôr
Vinstra Bruk, men er tilgjengelig i Strand
Unikorn sitt drøv-sortiment.
Behov for
duk og nett
til friland?
Drøv 12000 – nytt kraftfôr til
høytytende kyr
Drøv 12000 er en ny kraftfôrblanding for
høytytende kyr med produksjon på over
10 000 kg EKM. Blandingen kan benyttes
gjennom hele laktasjonen. Drøv 12000 har
blant annet et høyt energi- og AAT innhold,
og skal kunne gi «det lille ekstra» i forhold
til høy produksjon. I forhold til Drøv Fase 1,
som også er tilpasset kyr i høy laktasjon,
har denne b
­ landingen et lavere nivå av
­vomnedbrytbar stivelse og en økt mengde
glukogene n
­ æringsstoffer. Dette skal føre
til en bedre pH i vom og økt mengde
substrater for p
­ roduksjon av melke­
sukker, som igjen øker m
­ elkemengden.
­Kraftfôrblandingen i­nneholder levende
gjær. Les mer om Drøv 12000 på side 11. Du
kan høre mer om Drøv 12000 på fagmøtet
for storfeprodusenter som arrangeres 19.
november på Rudshøgda.
Importgjødsel
Vi hjelper deg med det
du trenger innen plastfilm,
­insektnett, fiberduk og
annet dekkemateriale
BESTILLING
Ring
62 35 15 00
Ta kontakt for
en fagprat!
Jan Cato Lystad, Produktsjef
plantekultur/driftsmidler
Tlf 90 04 38 50
jcl@strandunikorn.no
Som et supplement til gjødsel fra Yara
­importerte Strand Unikorn et parti med NPK
27-3-5 og NPK 22-3-10 foran vår­sesongen.
Gjødsla er produsert av den velkjente
gjødsel­produsenten Uralchem. Dette ble
godt mottatt i markedet, og vi vil f­ ortsette
å tilby dette også kommende sesong.
Begge gjødseltypene er kjemisk blandet
NPK ­gjødsel med 2 % svovel, men ­gjødsla
inneholder ikke mikronæringsstoffer. ­Denne
gjødsla blir således et billig ­alternativ til
­tilsvarende Fullgjødsel fra Yara. Gjødsel­
typene kan brukes til korn og gras. Som
ved all gjødsling gjelder det at gjødsla må
brukes etter plan. Normalt vil denne g
­ jødsla
kunne brukes på jord i g
­ enerelt god hevd
og med god næringstilstand. Gjødsla er
­granulert og leveres i storsekk på 600 kg.
3
4
Velg riktige sorter og
dyrkingsstrategier
for kommende sesong
Samtidig som vi nå er i avslutningsfasen av
årets vekstsesong er det lurt å starte planleggingen av neste års innkjøp av driftsmidler for planteproduksjon. I skrivende
stund står fortsatt det meste av såvarene
som skal selges ute, men per dags dato ser
det veldig lovende ut både når det gjelder
kvantum og kvalitet.
Nok et år ser vi at det er viktig å velge
riktig sort, og at det svært god økonomi
i riktig dyrkingsstrategi og dyrkings­
optimalisering. Ved å være tidlig ute i
planlegging og innkjøp av driftsmidler er
du sikret at du får tilgang på de beste og
mest attraktive sortene vi tilbyr. Vi erfarer
at mange er ny­tenkende innen art og sortsvalg. Dette synes vi er spennende, og som
såvareleverandør er vi opptatt av å være i
fremkant og ­offensive ved å tilby sortene vi
­mener er interessante for deg.
Vi har gleden av også i år å kunne
­presentere nyheter innen såkorn. Vi vil
kunne tilby vare av havresorten Vinger, en
sort som viser god motstandsdyktighet
ovenfor fusarium. På vårhvetesiden vil vi
forvente å kunne dekke markedets etterspørsel etter vårhvetesorten Mirakel som
viser seg å være en svært interessant sort.
Innen erter forventes god tilgang på sorten
Ingrid, som er en klar forbedring i forhold
til tidligere sorter.
Av settepotet har vi også noen s­ pennende
nyheter på gang. Sortene Erika, Cerisa og
Fontane vil være å finne i vårt sortiment
for neste år. Ønsker du tilgang på noen av
disse må du være tidlig ute.
Innen gjødsel startet vi i fjor med å tilby
NPK gjødselslagene 22-3-10 og ­27-3-5 som
et supplement og et billigere a
­ lternativ til
Fullgjødsel fra Yara. Dette ble godt mottatt
i markedet, og vi vil f­ ortsette med import
av disse også i år.
Det er ellers gledelig å kunne meddele
at vi nå har startet byggingen av nytt
såvarelager ved anlegget vårt i Moelv.
Dette er en betydelig investering som
vil bedre vår lagerkapasitet og bidra til
­rasjonell drift og bedre leveringsevne. Med
denne investeringen står vi ennå sterkere
rustet til å møte fremtiden og betjene deg
som kunde.
Lykke til med planleggingen av neste
års innkjøp.
Jostein Fjeld
Plantekultursjef, jfj@strandunikorn.no
Såkorn
sesongen 2016
Vekstsesongen 2015 er historie, og det er tid for å kaste blikket
framover og begynne planleggingen av ny sesong i 2016. Strand
Unikorn har et rikholdig utvalg av både eldre og nyere sorter
som både i forsøk og praksis har vist gode resultater.
Tekst: Jon-Ole Torp,
Produktsjef såkorn/produksjons­
leder såvare, Strand Unikorn
Bygg
Innen seksradsbygg vil vi for sesongen
2016 markedsføre sortene Tiril og Brage.
Tiril er den tidligste av byggsortene, men
vil trolig bli avviklet fra sortimentet vårt
etter 2016. Brage blir dermed enerådende
innen seksrads­bygg. Denne sorten har et
­betydelig høyere avlingspotensiale, og er
dyrkings­teknisk en bedre sort. Allerede
i 2015 har Brage hatt et dyrkingsomfang
på ca. 30 % av bygget, og dette burde
bekrefte sortens gode egenskaper.
I toradssortimentet er sortsutvalget
relativt stort. For sesongen 2016 vil vi
markedsføre sortene Fairytale, Helium,
Marigold og Salome. Fairytale og H
­ elium
karakteriserer vi som seine toradere.
­Begge sortene har gode dyrkings­
egenskaper og høyt avlings­potensiale,
men vi registrerer at Helium har blitt mer
mottagelig for byggbrunflekk. Vi venter
derfor at Fairytale vil ta mer marked i det
seine byggsortimentet.
Sortene Marigold og Salome plasserer
vi i det halvseine sortimentet. Marigold
har vært i salg i flere år og ligger faktisk
på topp avlings­messig i verdiprøvingen
over år. ­Sorten utmerker seg også med
god sjukdoms­resistens og lite beise­behov.
Salome har ikke vært i verdiprøving i
Norge, men erfaring fra praktisk dyrking
og svenske forsøk er gode. Det tyder på
at sorten er relativt intensiv, og bør ha
godt jordsmonn og godt stell for å gi full
uttelling avlings­messig. Sorten er resistent
mot flere raser av korn­systenematode.
Havre
Ringsaker, Odal, Vinger og Belinda vil
­ut­gjøre havresortimentet kommende
­sesong. Ringsaker er tidligst blant disse,
men har likevel et høyt avlings­potensiale
og god kornkvalitet. I andre enden av
­skalaen finner vi Belinda som er den
seineste, men også den mest yterike av
havresortene over år. Belinda har god
korn­kvalitet, men noe høyt skallinnhold.
Odal og Vinger regnes som halvseine
­sorter. Begge disse sortene ligger tett
opp­under Belinda i avling, men utmerker
seg spesielt i forhold til motstandsevne
mot toksin­dannende fusarium. Odal
PÅ GÅRDEN • NR 2 2015
Utelagring
av gjødsel
Om du legger litt arbeid i plan­legging av
gjødsellageret, sikrer du at gjødsla holder
samme gode ­kvalitet i våronna som da
den ble levert på gården. I tillegg ivaretas
sikkerheten både med hensyn til ulykker
og tyveri.
Skal gjødsla lagres ute, er det viktig med
en lun og skyggefull plass. Det forutsettes
at gjødsla alltid dekkes til med presenning som festes godt. Riktig løfteredskap
er også viktig. Bruk kun redskap med
avrundede kanter for å unngå at hempa på
sekken revner. Det er også krav om tilsyn
og innlåsing av gjødsel. Dette kan du lese
mer om på www.yara.no.
Storsekken må stå opp fra bakken, for
eksempel på et underlag av paller. For å
sikre stabil lagring med minimal veltefare,
bør sekkene stables i pyramideform, to i
høyden (se illustrasjoner nedenfor). Presenningen skal dekke mest mulig av stabelen
og strammes godt slik at den ikke gnager
mot sekkene ved vind og snø.
Det er en fordel at også paller dekkes med
ekstra presenning, men værforholdene
på det aktuelle sted er avgjørende for
om dette er nødvendig. Husk å sjekke at
pallehettene er hele og pass på å unngå
grus på undersiden av pallene som skal
stables. Det er viktig at sekkene beskyttes
mot fuglehakk.
Småsekker av plast perforeres under pakking for å få ut luft. Dette gjør at de ikke er
100 % vanntette. Husk derfor også å dekke
til brutte (åpnede) paller som skal lagres.
utvikler lite DON, mens Vinger utvikler
mindre DON og ­T2-HT2 enn f.eks. Belinda.
Vårhvete
Vårt tilbud i vårhvete blir for sesongen 2016
sortene Bjarne, Krabat, Mirakel og Z
­ ebra.
Vi vil også selge ut restbeholdningen av
Demonstrant som fases ut. Demonstrant vil
fra høsten 2016 avregnes som fôr. Bjarne er
en ­gammel og kjent sort i proteinklasse 2,
og således etterspurt av matmjølbransjen.
Sorten bærer preg av økt mottagelighet
for sopp­sjukdommer, men gir fortsatt gode
avlinger på det indre Østlandet.
Arvtageren etter Bjarne blir så langt vi
vurderer Mirakel. Sorten har veldig god
proteinkvalitet (klasse 1), men avregnes
som Bjarne i klasse 2. Avlingsnivået er
høyt, og sjukdoms­situasjonen er så langt
god. Mirakel har i­midlertid noe svakt strå,
og bør vekst­reguleres.
Krabat er plassert i klasse 3, og skal
­konkurrere med Zebra som er en seinere
sort i klasse 3, men med høyere avlings­
potensiale. Zebra har imidlertid fått en del
gulrust­angrep, og det er mulig at Krabat
kan tjene litt på dette. Vi v
­ urderer imidlertid Zebra som hovedsort i sein vårhvete
sesongen 2016, men sorten må følges nøye
opp med ­sprøyting, spesielt mot gulrust.
Oljefrø, erter og bønner
Innen oljefrø har vi god tilgang på både
rybs (Valo og Cordelia) og raps (sort ikke
klarlagt). Såvaremarkedet for rybs er
fallende ettersom flere satser på raps som
gir høyere avkastning, men som også har
lengre veksttid. Det bør absolutt dyrkes
mer oljefrø for levering til norsk kraftfôrindustri. Agronomisk sett representerer
oljefrø en ideell veksel­vekst i et ensidig
kornomløp.
Ertesortimentet i Strand Unikorn vil for
sesongen 2016 hovedsakelig bestå av
sorten Ingrid. Sorten utmerker seg spesielt
med en noe høyere plantebestand og
høyere avlingsnivå enn andre sorter.
Strand Unikorn vil også foran sesongen
2016 tilby åkerbønner (sort ikke avklart).
Denne arten krever nokså lang veksttid, og
har et begrenset dyrkingsområde, hovedsakelig rundt Oslofjorden.
Vårkorn 2015
En f­ ullstendig sortsoversikt og omtale
­presenteres i brosjyra V
­ årkorn 2015. Denne
sendes ut som bilag i ­Bondebladet i uke 42.
Les mer om sikker lagring og b
­ ehandling
av mineralgjødsel samt gjødsel og
sikkerhet på
www.yara.no/gjodsel/lagring-handtering/
Ole Stampe,
Key Account Manager, Yara
5
6
AKTUELT I STRAND-BUTIKKEN
Møt høsten
med riktig utstyr
fra STIHL/Viking
Strand-butikken har et stort utvalg
av produkter fra Stihl/Viking. Prøv
våre ryddesager og løvblåsere, og
­ryddesjauen om høsten blir enklere.
For øvrig produktutvalg, se
www.stihl.no og gå inn på
Forhandlere/Forhandlersøk. Skriv
inn post­nummer 2390 (Moelv).
Kyllingpapir:
• gråpapir (bredde 57cm, lengde 204m)
• hvitt (bredde 50cm, lengde 200m)
Smittevernutstyr: støvmasker, plast­
overtrekk, engangskjeledress, hansker.
Desinfeksjonsmidler
VIROCID: Nytralt desinfiseringsmiddel
som ikke påvirker metaller, betong, glass,
tre, plast eller gummi.
INSIMAXXDES: Flytende, surt
­skum­desinfeksjons­middel. Utmerket
mikro­biologisk effekt. Gir god effekt på
­over­flater. Biologisk nedbrytbar.
Aktuelle produkter
til fjørfeproduksjonen
Multi-Vitol: flytende multi-vitamin­
konsentrat med selen som brukes når dyret
har behov for ekstra vitamintilskudd. Selen
bidrar til en bedre utnyttelse av vitaminene.
INSIMAXX AQUA: Desinfeksjonsmiddel
­basert på hydregenperoxid og pereddike­
syre. Brukes til konservering av drikke­vanns­
systemer, og til rengjøring og des­infeksjon
av rørsystemer til drikkevann til dyr.
Peckstone Poultry: Mineralstein til
fjørfe, 10 kg.
NEOPREDISAN: Spesialdesinfeksjonsmiddel
til bekjempelse av utskilte endoparasitter.
ÅPNINGSTIDER BUTIKKER
MOELV
07.30 – 15.30
HADELAND 07.30 – 15.30
Tilskuddsfôr
Tilskuddsfôr skal dekke et grunn­
leggende behov for vitaminer og
­mineraler hos alle produksjons­dyr.
Spesielt viktig er dette for
­produk­sjoner der kraftfôr utgjør en
­begrenset mengde av fôrrasjonen.
Strand-butikken fører Vita-­Mineralprodukter fra Vilomix.
Se vårt utvalg på
www.strandunikorn.no.
Velkommen til Strand-butikken i Moelv og på Hadeland!
Her finner du et stort utvalg av produkter til konkurransedyktige priser. Vi tilbyr i
tillegg faglig rådgivning og god service. Tlf 62 35 15 00, post@strandunikorn.no
PÅ GÅRDEN • NR 2 2015
God agronomi gir resultater i
kornproduksjonen
For å øke kornavlingene kan man skreddersy dyrkingsteknikker, gjødsling, kalking og andre
agronomiske tiltak til det enkelte skifte. Gjødsler du etter balanseprinsippet og tilpasser
nitrogenet med delgjødsling, sikrer du deg det beste økonomiske resultatet.
Motta gjødselnyheter fra
Yara. Meld deg på nyhetsbrev
ved å scanne koden med din
smartmobil
www.yara.no
7
8
Tilpasningsdyktig
må man være
Høsten har kommet og når dette leses er
forhåpentligvis alt kornet i hus. I skrivende
stund har det en periode vært store nedbørs­
mengder og ustabilt vær. Det blir derfor
spennende å se hvor mye av kornet som
berges til mat og hvor mye fôrbransjen må
håndtere. Det tegner til å bli forholdsvis store
avlinger, men næringsinnholdet i kornet er
noe lavere enn normalen. I Strand Unikorn
har vi gode rutiner for analyse av kornet vi
bruker i kraftfôret. På den måten takler vi godt
svingninger i nærings­innhold i råvarene når
kraftfôret optimeres.
I år er større mengder rug produsert enn
­tidligere, og dette skal fases inn i kraftfôr­
produksjonen. Vi har vært forberedt på dette
lenge og har i hele år benyttet en del rug i de
kraftfôrslagene der rug kan inngå, i hovedsak
til eldre slaktegris og drøvtyggere. Dette
har vært uproblematisk. I sommer kjørte vi
noen mindre utprøvinger på slaktegris, der vi
tilsatte forholdsvis store mengder rug i fôret.
Forsøkene har gitt gode resultater, så nå er vi
klare til å ta imot og benytte mer rug i kraftfôret enn det vi har gjort tidligere.
Innen fjørfesektoren er markedet fortsatt
anstrengt, noe vi også ser på salgstallene
våre. Dette gjelder spesielt innen slaktekylling.
­Kvaliteten på kyllingene har også variert svært
mye i sommer, så fjørfeprodusenter er hardt
presset om dagen. I henhold til slaktekyllingstatistikkene fungerer kraftfôret til slaktekylling
fra Strand Unikorn godt. Men vi arbeider
­uansett kontinuerlig med forbedringer for
å imøtekomme kravene markedet stiller til
oss. Det har også vært spennende å levere
Narasin-fritt fôr til flere produsenter i sommer.
Så langt har ingen av våre kunder opplevd
problemer når koksidiostatika er tatt ut av
fôret, og resultatene er lovende. Vi ser fram til
at alt kyllingfôr blir uten Narasin i 2016.
Fleksibilitet når det gjelder produksjon av
­unike kraftfôrblandinger er en av Strand
­Unikorns forser, og i dette nummeret av På
gården kan du lese om suksessen med spesialprodusert kraftfôr til utegris basert på norske
råvarer. Da saken ble kjent via ulike medier fikk
vi mange forespørsler om «norsk svinefôr»,
men vi kunne dessverre ikke levere mer på
grunn av en begrenset mengde norske proteinråvarer på markedet. Nå som vi vet at dette er
interessant også for flere produsenter, kan vi
derfor være mer forberedt til neste års sesong.
Til drøvtyggere har vi i høst gleden av å
lansere det nye fôret Drøv 12000, som er et
høyenergifôr med god smakelighet til høyt­
ytende melkeku. Dette kan du lese mer om på
side 11. På vårt fagmøte for storfeprodusenter
19. november vil det bli mulig å få ytterligere
informasjon om blant annet dette samt andre
aktuelle tema, og vi ønsker velkommen dit.
En fortsatt god høst ønskes dere alle!
Mona Solum Gjestvang
Kraftfôrsjef, mgj@strandunikorn.no
Hold
siloen ren!
Det er en god regel å sjekke siloene jevnlig, og r­ en­gjøre dem
dersom det henger fôrrester på veggene. Ideelt sett bør siloene
kontrolleres minst 2–4 ganger per år. Men ­spesielt nå på høsten,
før kuldegradene setter inn, bør en ha som fast rutine at alle
­siloer ettersees og rengjøres grundig.
Tekst: Mona Solum Gjestvang,
Kraftfôrsjef, Strand Unikorn
Kraftfôrpellets består av relativt finmalte
partikler av ulike råvarer presset sammen
under høyt trykk og høy temperatur (min
81°C). Under denne prosessen drepes det
som er av insekter, sopp og bakterier. Etter
pelletering kjøles kraftfôret ned til ca 20°C,
og avhengig av utetemperaturen holder det
omtrent denne temperatur under lagring,
utkjøring og påfylling på silo ute på gården.
Fukt kan gi store skader
Selv om kraftfôret er rent for sopp og
­bakterier etter produksjon kan det ikke
­unngås at det forurenses med soppsporer
fra ulike typer muggsopper som befinner
seg i miljøet under transport, påfylling og
­lagring på silo. Dersom kraftfôret opp­
bevares i en tørr og ren silo vil disse ikke
få vekstvilkår som fører til varmegang
og mugning, og det beholder den gode
­kvaliteten under hele lagringsperioden.
Men de færreste siloer er 100 % tette, og
kun litt fukt kan gjøre stor skade på svært
kort tid. Kraftfôr er ekstremt hygroskopisk,
det vil si at det suger opp selv små
mengder vann uhyre lett. Med økt fuktighet
gis ­eventuelle soppsporer gode vekstvilkår,
særlig i k
­ ombinasjon med høy temperatur,
og med dette kan det svært lett oppstå
sopp­vekst/mugg og varmegang.
Begynnende varmegang produserer mer
fuktighet, og det igjen medfører økt sopp­
vekst og store deler av fôret mugner og
blir ødelagt.
Temperatursvingninger
og årstidsvariasjoner
Værmessig har denne sommeren vært
­spesielt utfordrende med tanke på silo­
hygiene. Vi hadde lange regnværsperioder
midtsommers, med stor fare for fuktinnslag
i siloen. I skrivende stund har vi høye dag­
temperaturer og relativt kalde netter. Det
betyr at om dagen varmes siloveggene
og kraftfôret ut mot veggene kraftig opp.
På grunn av den høye temperaturen vil
lufta mellom kraftfôr-pelletsen mettes av
vanndamp. Når natta kommer med kraftig
nedkjøling, avsettes denne dampen i form
av kondens. I beste fall vil pelletsen gå i
oppløsning og man får økt mengde finstoff
på siloen. Men får denne prosessen f­ ortsette,
og det er nok soppsporer til stede, vil fôret
kunne henge seg fast på siloveggene og
begynne å mugne. Nytt fôr som fylles på
«smittes» av restene på siloveggene, og
prosessen er i gang.
Nå når også dagtemperaturene synker vil
risikoen avta for at fôr ut mot yttervegger
begynner å mugne. Men dersom mugg­
dannelse først har startet, skal det svært
9
PÅ GÅRDEN • NR 2 2015
Gode råd
ved rengjøring
av kraftfôrsilo
•Sørg for at siloene tømmes helt med
jevne mellomrom
•Fjern alle rester som eventuelt
henger på veggene
•Bruk skrape, og kost rent til slutt
– alle rester må fjernes!
•Bruk støvmaske
•Unngå åpen ild – mjølstøv kan være
eksplosivt
•Om nødvendig bør siloen vaskes
•I noen tilfeller er det også ­aktuelt å
desinfisere etter grundig r­ engjøring
•Alle flater må tørke helt før ny
­påfylling av kraftfôr
•Ikke glem innblåsingsrør og l­ufterør
NB! Desinfeksjon uten forutgående
grundig rengjøring har ingen effekt.
Illustrasjonsfoto, Fjøssystemer
mange kuldegrader til for å bremse opp
eller stoppe prosessen. Kraftfôr, med eller
uten mugg, «klaker» seg på siloveggene og
blir hengende hele vinteren. Og så starter
det hele opp igjen når våren og høye dag­
temperaturer melder seg på ny.
Gårdsdrift: Silosjekk
Heldigvis er det ikke ofte vi kommer over
slike «skremselsscenarioer» som her er
skissert. Vårt inntrykk er at de fleste er
flinke til å kontrollere siloene. Men det er
alltid et potensial for forbedring. Det vi
vanligvis opplever er heng på silo­vegger,
stort sett uten muggdannelse. Når dette
raser av v
­ eggene er p
­ elletsstruktur for det
meste borte, noe som kan m
­ edføre andre
­problemer som fôrvegring, redusert fôr­
kvalitet og problemer med fôringsanlegg.
Desinfisering
Om nødvendig bør siloen vaskes. D
­ ersom
det henger rester av kraftfôr som er
­mis­farget eller lukter vondt kan det være
aktuelt å desinfisere med f eks Virkon S
eller Virocid etter grundig rengjøring. Det er
viktig å være klar over at desinfeksjon uten
­forutgående grundig rengjøring har ingen
effekt. Men det aller viktigste er at alle overflater tørker skikkelig opp, før påfylling av
nytt fôr. Ikke glem innblåsingsrør og lufterør.
Disse bør gjennomblåses skikkelig.
Insekter og skadedyr
I tillegg til heng på silovegger og ­mugning
av fôr kan det i noen tilfeller oppstå
­problemer med insektangrep som for
eksempel midd og mjølbiller i kraftfôret.
Disse er ikke farlige i seg selv men det
kan forringe kraftfôrkvaliteten. Heldigvis
er dette nokså sjelden, og vi anbefaler at
man tar kontakt med et firma som b
­ edriver
skadedyrbekjempelse dersom dette er
et problem. Hold også området rundt
Lærte: Svinebonde Harald Gropen lærte
på den harde måten for to år siden,
at mugg i kraftfôrsiloen kan bli et kjempeproblem, da han tapte mellom
500 000 og 600 000 kroner på omløp,
syke dyr og mistet 30 purker.
Skal være tett: Ikke bare må man være
påpasselig med å få inspisert siloen, men
det er like viktig å være omhyggelig med
at inspeksjonsluken på toppen er hundre
prosent tett og tilskrudd, mener Harald
Gropen.
– Inspiser kraftfôrsiloen!
Utendørs kraftfôrsiloer i stål
eller glassfiber er effektive
hjelpemidler for å gi gode
bulkrabatter fra kraftfôr­
leverandøren. Men følger du
ikke med på hva som skjer på
innsiden, kan resultatet bli
katastrofalt.
TEKST: Øystein Heggdal, oystein@norsklandbruk.no
FOTO: Knut Erik Landgraff
38
J
eg lærte at renhold var viktig på den harde
måten. Fukt og mugg ga meg et produksjonstap på mellom 500 000 og 600 000
kroner i mars 2012, forteller svineprodusent Harald Gropen fra Rudshøgda.
Et takras hadde ødelagt ei plate nederst på
siloen, noe som gjorde at vann trengte inn og
han fikk mugg i fôret. Og det var på purkene
Gropen merka at noe var feil.
– Jeg fikk mye omløp, svake og syke purker,
dødfødte smågriser, purker som lå på juret å
ikke ville die. Det døde vel totalt 30 purker i
denne perioden, forteller han.
kraftfôrsiloene, da purker som fikk fôr fra én
spesifikk silo, ble sykere enn andre.
– Vi fant åtte tonn med grønne kladder av
muggent fôr i siloen, sier Gropen.
Etter denne smekken passer han nå på kraftfôrsiloene sine som en smed. For å garantere at
alle de 800 tonnene med kraftfôr som går gjennom grisefjøset årlig er av topp kvalitet, har han
til og med investert i en ekstra silo.
– Da kan jeg inspisere og tømme dem hver
gang, og jeg sjekker både kjegla, banker i siden
på siloen og går løs ovenfra med et plastrør for
å få ut alt, forteller Gropen.
FANT SYNDEREN
SYMPTOMER PÅ FORGIFTNING
Han fikk mistanke om at det var noe med en av
– På gris vil det først gi utslag på purkene hvis
Norsk Landbruk 10/14
det er mugg i fôret. Symptomene vil minne mye
om forgiftning av mykotoksiner og gi kasting,
omløp utenom tida og brunstliknende oppførsel, forteller Knut Øystein Berg i Felleskjøpet.
Han jobber nå med I-mek for gris, men
har lang erfaring som konsulent på kraftfôr,
både i Felleskjøpet og Norgesfôr, og tar til
orde for at bønder må være flinke til å holde
siloene under oppsikt.
– Hvis du har et stort fjøs med mange
avdelinger, vil det ikke bare påvirke den
fôrsløyfa som tar fôr fra den ene siloen; i et
vårtfôringsanelgg vil dette kunne spre seg til
alle sløyfene. Det eneste som er å gjøre da,
er å vaske ned og desinfisere hele anlegget,
forteller Berg.
KONDENS PÅ NATTA
Det er om våren og høsten, når temperaturen varierer mye gjennom døgnet, at sjansen for å få kondens er størst. En varm silo på dagtid kan få kondens
på natta, og da havner man fort i en ond sirkel.
– Problemet varierer litt fra silo til silo. Har
du en syklon på toppen, vil det være enklere å få
ventilert ut fuktigheta, enn om du har et lufterør som går fra toppen og ned i brysthøyde.
Da får du ingen hjelp av fysikkens lover, sier Berg.
Det er i den nederste delen av siloen at problemet vil oppstå, i konen. I tradisjonelle siloer
vil det eldste fôret bli igjen til slutt, og sammen
med et høyt innhold av finstoff, kan dette gi
muligheter for mugg og etablere seg.
– Vi skjønner at mange gjerne vil fylle på fôr
før det blir tomt, men det er nettopp på det viset
at slike muggkaker kan bygge seg opp.
FORSIKTIG UNDER INSPEKSJON
Om du skulle få tømt siloen, mener Berg at
det også er viktig å være forsiktig når en skal
inspisere siloen.
– Konen kan romme opptil to tonn med fôr,
og en slik kake kan gjerne veie 100 kilo. Du vil
ikke ha 100 kilo i hodet, sier Berg.
Inspeksjonsluke på siloen er heller ingen
selvfølge, og de kan faktisk i seg selv være en
inngang for vann, eller et mulig sted der fôr kan
begynne å henge seg fast.
– Jo glattere innside, jo bedre, men ett sted
må man jo ha en inspeksjonsluke. ■
Norsk Landbruk 10/14
39
Faksimile: Norsk Landbruk 10/14. Svineprodusent Harald Gropen fra Veldre opplevde høy andel av
dødfødte smågriser, syke/døde purker og mye omløp som resultat av mugg i kraftfôrsiloen i 2012. Den
økonomiske konsekvensen ble et produksjons­tap på mellom 500 000 og 600 000 kroner. Rutinemessig
kontroll og renhold av siloene ble en selvfølge etter hendelsen.
siloene rent og ryddig slik at mus og andre
­skadedyr holdes unna.
Vedlikehold er også nødvendig
Når man først er i gang med en høst­
rengjøring av siloene, bør man benytte
­anledningen til å kontrollere og vedlike­
holde silo og silodeler samtidig. Sjekk at
skruer, rør og bend sitter godt og skift ut
slitte eller rustne deler. Anlegget holder
lenger og man bidrar til å sikre god fôr­
kvalitet. På noen siloer er det også behov
for støvposer. Disse bør tømmes og ren­
gjøres for hver leveranse. Det er også viktig
å holde o
­ mrådet for på­fylling av kraftfôr
ryddig og uten u
­ nødvendige hindringer slik
at sjåførene har god adkomst til siloen. På
den måten kan påfylling av kraftfôr skje på
en trygg og effektiv måte.
10
Fôring av
kviger
I forrige utgave skrev jeg en artikkel om kalveoppdrett og hvor viktig det er å lykkes
med den første tiden i kalvens liv. Nå flytter jeg fokuset videre til ungdommen og de
som står på terskelen til karrieren som mjølkeku, nemlig kvigene.
Tekst: Nora Sandberg, Kraftfôr­
konsulent drøv, Strand Unikorn
Foto: Cathrine Dokken
For å oppnå høy ytelse i første l­aktasjon
krever det store dyr ved kalving, og en
sterk framfôring er mer økonomisk enn
å inseminere på et senere tidspunkt.
Fôropptaket er den faktoren som har
størst betydning for mjølkeytelsen. Store
kyr har større vom og dermed bedre
­forutsetninger for høyt fôropptak enn
små kyr. Videre vil kviger som er store ved
kalving bruke mindre energi på å vokse
etter kalving. Det er også en fordel at
størrelsesforskjellen mellom kviger og kyr
i løsdriftsfjøs er minst mulig med tanke på
rangorden og konkurranse.
En god start er viktig
Grunnlaget for ei god mjølkeku legges
i spedkalvperioden, ved å gi kalvene en
god start med mye råmjølk og en god
tilvekst på mjølkefôring. Det blir anbefalt
at kalvene skal avvennes ved åtte uker,
noen allerede på seks uker. Forsøk utført
av University of Minnesota, USA, viser
at hvor mye energi kalven får i seg fra
mjølkefôring, i stor grad bestemmer når
den skal avvennes. Har man en stor kalv
som drikker mye og vokser bra, vil den
sannsynligvis også spise mer kraftfôr og
være klar for avvenning tidligere enn en
kalv som har drukket mindre mjølk. Dette
bør vi også ta hensyn til, og sørge for at
alle kalvene som er avvent spiser minst èn
kg kraftfôr om dagen før vi fjerner mjølka.
Tilvenning over tid
Det som ofte blir gjort i forbindelse med
avvenning, er at kalven flyttes fra enkeltbinger og sammen i større grupper. Her
er det kanskje en annen type grovfôr og
noen får en ny type kraftfôr. Sammen
med et stort miljøskifte fører dette ofte
til en dropp i tilveksten i denne perioden.
Har man mulighet til det, bør kalven få
stå i den samme bingen også en stund
etter avvenning. Da får de muligheten til å
Drøv 12000
Ny kraftfôrblanding spesial­
tilpasset kyr med høy ytelse
Kraftfôrblandinger til høytytende kyr er
høyenergiblandinger med god smakelighet,
høye krav til hvilke råvarer som skal inngå
og et høyt proteininnhold. Drøv 12000 er en
slik blanding, men inneholder i tillegg «det
lille ekstra» som er avgjørende for dyr med
høy produksjon.
Ekstra antioksidanter
Høytytende kyr har et høyt stoffskifte og en
økt produksjon av frie radikaler. Blir det et
overskudd av disse frie radikalene, kan det
være skadelig og gå utover dyrets helse og
produktivitet. For å opprettholde en optimal
antioksidantstatus hos kyr med høy ytelse,
er det viktig å kombinere antioksidanter
som kan virke sammen og gi en best mulig
beskyttelse for dyret. I feltforsøk har vi sett
en nedgang i frie fettsyrer i melk ved bruk
av denne antioksidantmiksen. Det kan være
grunn til å forvente færre problemer med
helse og en økt produktivitet hos de mest
høytytende kyrne.
Utvalgte B-vitaminer
Dyr med høy ytelse har et stort behov for
næringsstoffer som skal brukes til mjølkeproduksjon, for eksempel glukose. I leveren
omdannes fôret kua spiser til de stoffene kua
trenger til produksjon, og ei høytytende ku
har stor leveraktivitet for å dekke næringsbehovet. For at prosessene skal fungere
er leveren avhengig av enzymer, og for at
disse skal fungere er de igjen avhengige
av ­B-vitaminer. Mikrobene i vomma danner
B-vitamin, men for de mest høytytende kyrne
er det ikke sikkert dette er nok. Dyr med
høy ytelse og en lever som ikke fungerer
­optimalt, kan blant annet være lettere utsatt
for å få ketose. Derfor er Drøv 12000 tilsatt
ekstra B-vitamin for å hjelpe leveren med
denne viktige prosessen.
Buffer
Kyr som får mye kraftfôr kan være utsatt for
sur vom. Balansegangen mellom ­optimalt
vommiljø og nok energi til kyr i første del
av laktasjonen er vanskelig. Sur vom er
­ødeleggende for mikrofloraen. Vom­funksjonen
reduseres og ytelsen går ned. Bufferen bidrar
til en stabil pH i vom og en god grov­fôr­
fordøyelse som bidrar til fett i mjølka.
venne seg til den nye fôringa i et trygt og
velkjent miljø før de flyttes. Etter flytting
bør de også få det samme kalvekraftfôret i
en uke, slik at de kan bli kjent med det nye
miljøet mens fôringa er lik. Lag gjerne så
små grupper som du har mulighet til. Alle
skal ha god plass til å ligge og de skal ha
god tilgang til drikkevann. Vann er viktig
både før, under og etter avvenning. Får de
for lite vann, vil opptaket av både grovfôr
og kraftfôr gå ned.
«Vann er viktig både før, under
og etter avvenning. Får de for
lite vann, vil opptaket av både
grovfôr og kraftfôr gå ned.»
Mer protein og mindre fett i vekstfasen
Mellom avvenning og seks måneders alder
er kalvene i en overgangsfase mellom å få
fôr av aller beste kvalitet, til å skulle spise
grovfôr og kraftfôr med lavere energi- og
proteininnhold. Det er viktig å fortsette å
tilby kalvene godt grovfôr når de er unge.
Det skal være smakelig og av høy kvalitet.
Er det dårlig kvalitet, mye trevler eller inne­
holder jord og mugg, vil fôropptaket gå
ned og veksten bremse.
Når dyra blir eldre og større øker fôr­
opptaket. Maks 2–2,5 kg kraftfôr per dyr
per dag bør gis til kalvene fram til de er
seks måneder gamle. Kvigene som får
grovfôr av topp kvalitet klarer seg med
0,5–1,5 kg, mens de som får dårligere fôr
trenger 1,5–2,5 kg. Mengden av kraftfôr
trappes deretter ned mot inseminering.
Det er derfor viktig at fôret inneholder nok
protein til vekst, samtidig som det ikke
inneholder for mye energi, slik at de blir
feite. Faren for kalvingsvansker er større
hos feite kviger. De har også ofte et lavere
grovfôropptak og lavere mjølkeytelse.
fortsetter neste side ►
Levende gjær
Vomspesifikk levende gjær bedrer vomfunksjonen og gir bedre utnyttelse av fiber.
Dette resulterer i mer mjølk og mer fett per
ku per dag på samme mengde fôr. Forsøk
viser at levende gjær øker antall fiber­
nedbrytende bakterier i vomma, og dermed
økt fordøyelighet av fiber (NDF). Dette er
spesielt tydelig der grovfôret inneholder mye
tungt fordøyelig fiber (iNDF). ­Nedbrytningen
av fiber resulterer i mer eddiksyre som er
substrat til produksjon av mjølkefett. ­Levende
gjær virker også gunstig for å unngå lav pH i
vom, slik som bufferen.
Organisk selen
Norsk jordsmonn er generelt fattig på
selen, og dette fører til lavt seleninnhold
i grovfôret. Selen er et essensielt mikro­
mineral for både mennesker og dyr, og
inngår i viktige antioksidant­enzymer
i ­kroppen. Selen tilsatt i form av gjær
(­organisk) vil både bli brukt direkte som en
antioksidant, men også bli lagret i musklene
slik at kroppen har en ekstra buffer ved
behov. Organisk selen har et bedre opptak
og fordeling i kroppen, og overføres lettere
til mjølka enn uorganisk selen.
12
Det er viktig å følge med på grovfôrkvaliteten. Dårlig kvalitet, mye trevler eller mugg vil senke fôropptaket. Her gir kraftfôrkonsulent Nora Sandberg råd
om grovfôrkvalitet til Emil Holmvik på Myhr gård i Furnes.
◄ fortsetter fra forrige side
De har større potensial til å mjølke av
­holdet og er dermed mer utsatt for sjukdom og dårlig fruktbarhet etter kalving.
I hvilken alder og i hvilket omfang
fett­avleiringa ­starter, varierer mellom
­individer. Det er ­derfor viktig å følge med
på holdet og justere fôringa deretter.
Til denne perioden har vi utviklet et fôr
som heter Drøv Vekst (tidligere Drøv
­Kvige) som er et proteinrikt fôr med
lavt energiinnhold. Dette fôret har også
et høyere innhold av de vitaminer og
­mineraler kvigene trenger til vekst.
Sørg for å ha godt beite
Beite er ikke anbefalt for de minste
kalvene, men fra fire måneder og oppover
kan de slippes på et godt beite. Her bør
de tilleggsfôres med kraftfôr for å øke
energiinntaket og for å gi ekstra mineraler
og v
­ itaminer. For å opprettholde en høy
­tilvekst må det gis annet grovfôr i tillegg
når beite­kvaliteten går ned. Mengden
kraftfôr på beite må vurderes ut ifra
kvigenes alder og beitets kvalitet. Et godt
beite som blir vedlikeholdt (pussing) vil
gi kviga de fleste nærings­stoffene den
trenger når den har passert ni måneder.
Det er viktig at kviger på beite hele
tiden har tilgang på mineraler. Vurder
gjerne å legge inn bolus dersom dyra
går på ­utmarksbeite. Denne frigjør
­mineraler g
­ jennom hele beiteperioden.
Slippes k
­ vigene på ­utmark eller et dårlig
innmarks­beite, oppleves ofte en r­ eduksjon
i tilveksten. Den tapte tilveksten kan
hentes inn ved sterkere fôring etter innsett
(kompensasjons­vekst). Alle kviger som
slippes på beite bør snyltebehandles.
Kontrollèr holdet fram mot kalving
Drektige kviger kan fôres og håndteres på
samme måte som de andre kvigene fram til
ca. tre måneder før kalving. Kalven ­vokser
hele to tredjedeler av vekta si i løpet av de
Standard fôrplan for kviger med forventet vekt 560 kg før kalving ved 24 mdr. alder
(kilde: TINE Rådgiving)
Alder mnd
Brystmål cm
Vekt kg
Tilvekst g/dag
Kraftfôr kg/dag
3
102
106
784
2
5
117
155
816
2
7
130
205
831
1,7
9
142
256
829
1,3
11
152
306
808
0,9
13
160
354
776
0,3*
15 ins.
168
400
726
0,3*
17
174
441
666
*
19
179
480
608
*
*
21
184
515
540
23
188
546
472
*
24 kalving
193
560
443
Kalving
*) Behov for mineralnæring
tre siste månedene. I denne p
­ erioden må en
unngå å slanke kviga. ­Holdet bør ligge på
3,0 til 3,75 ved kalving.
Feil fôring og dårlig stell resulterer ofte
i for små kviger. Hovedgrunnen til dette
er under­fôring med grovfôr samtidig
som de får for lite eller feil kraftfôr, særlig
med tanke på protein og mineraler. Dette
­problemet kan løses ved å slippe kvigene
på et godt beite eller bedre tilleggsfôring.
Når t­ il­veksten synker under de anbefalte
nivåene, vil man tjene mindre penger på
kviga. Første kalving vil komme senere på
grunn av utsatt brunst, og ytelsen vil være
redusert i første og kanskje også de neste
laktasjonene. Det er også mer kalvings­
vansker forbundet med små kviger. Å nå
målsetningen i forhold til vekt ved kalving er
viktig og det redu­serer kalvings­vansker. Det
gir også et høyt fôropptak og høy mjølkeproduksjon etter kalving. Ved inseminering
bør ei NRF-kvige veie omkring 400 kg for å
oppnå 560 kg vekt ved kalving.
En måned før kalving bør de drektige
kvigene flyttes til et rent og tørt miljø for
å redusere faren for jurbetennelse og høyt
celletall. Det beste er å slippe kvigene inn
i kuflokken, dersom dette er mulig. Da vil
de finne sin plass i flokken, bli kjent i sitt
nye miljø og ha vært igjennom mjølke­
rutinene før kalving. Dette gjør at det blir
­mindre stress når de kommer inn i sin
første l­aktasjon.
Følg med på tilveksten!
For å forbedre eget kvigeoppdrett, er det
viktig å holde oversikt på vekt­utviklingen
til kvigene. Ved å måle kvigene kan man
oppdage avvik tidlig og sette inn t­ iltak.
Et målebånd, papir og blyant er alt man
trenger. Det beste er om man er tre
stykker som hjelper til – to som måler og
èn som noterer. Har man gode rutiner på
dette er det fort gjort å måle alle eller
et utvalg av kvigene for å få en oversikt.
Og husk, det er bedre med en eller to
målinger i året enn ingen!
PÅ GÅRDEN • NR 2 2015
Fakta
Produksjon av
utegris
basert på norske råvarer
Våren 2015 tok to produsenter av utegris kontakt med Strand
Unikorn med den hensikt å få optimert et kraftfôr basert på
norske råvarer. Vårt kraftfôrteam tok utfordringen på strak arm,
og er nå stolte leverandører av et spesialtilpasset kraftfôr med
ca 98 % norske råvarer til Arne Bøhmer i Furnes og Knut
Ødegaard i firmaet Ødegarden Fisk, Får og Flesk AS i Leira
i Valdres. Makan til utegris skal du lete lenge etter!
Tekst og foto: Oluf Maurud,
Kraftfôrkonsulent svin,
Strand Unikorn
Arne Bøhmer og Knut Ødegaard fôrer opp
henholdsvis 1 800 og 600 slaktegriser i
løpet av sommerhalvåret.
– Jeg så dette som den eneste muligheten til
å kunne starte med gris da det er mye lavere
investeringskostnader i forhold til å bygge
nytt hus til slaktegris, forteller Arne Bøhmer
fra Furnes.
– Samtidig er jeg opptatt av at
­produksjonen skal være bærekraftig og
ønsket derfor en produksjon med bare
norske råvarer, og at vi ikke benytter for
eksempel soya fra Brasil.
Bøhmer mener at vi bør fokusere mer på
bruk av norske råvarer da dette er noe som
forbrukeren etterspør.
Utmarksgris
Grisen fra Arne Bøhmer markedsføres som
utmarksgris da den går på utmark og ikke
fortrenger dyrket mark der det p
­ roduseres
korn. De slaktes og markedsføres gjen­nom
Nordfjord Kjøtt. Bøhmer forteller at det er
en arbeidskrevende produksjon med blant
annet 10 000 m med strøm­gjerde som må
vedlikeholdes ­gjennom hele perioden. Men
Arne presiserer ­samtidig at han ønsker å
fortsette med dette også neste år, dersom
­resultatene tilsier videre satsing. A
­ vgjørelsen
vil han ta etter en evaluering av årets
­prosjekt når samtlige griser er levert.
Grisene har gått på fem forskjellige områder
på ca 50 daa. hvor det er hogstfelt med mye
stubber og røtter som grisene kan jobbe
med. Bortsett fra 30 utegris i fjor er dette
det første året som Bøhmer har gris på
gården. Tidligere har han hatt produksjon av
kalkun i tillegg til kornproduksjon.
Fjellgris
Knut Ødegaard og Ragnhild Mobæk bor
i ­Leira i Valdres og har hatt utegris s­ iden
2006. De forteller at de fikk en gris i
bryllups­gave i 2006 og at de har økt antallet
hvert år siden. De kjøper inn smågris fra
Nortura. Grisene går på fjellet ca ei mil fra
gården. Kraftfôret blir levert på gården og
kjørt med traktor inn på fjellet.
– I og med at grisene går på fjellbeite er det
naturlig at de markedsføres som fjellgris,
sier Knut Ødegaard. I motsetning til Bøhmer
som leverer sine griser til slakteriet og
dermed er ferdig med sin del av jobben,
leieslakter Ødegaard grisene på Nortura og
tar tilbake alle slaktene selv. All foredling,
pakking, skjæring og distribusjon skjer
lokalt, og Knut har ansvaret for dette selv.
På spørsmålet om hvorfor de velger å ha
grisene på fjellet, ei mil fra gården der de
bor, svarer Knut følgende:
– Dette er områder som vi disponerer i et
sameie, og i stedet for å kjøre møkk fra
gården og opp til fjellet syntes vi det var fint
å ha grisene gående der på sommeren. På
den måten gjøres både jordbearbeiding og
gjødsling direkte av grisen selv.
Knut forteller videre at på det området
som det gikk gris i fjor er det i år sådd og
Kraftfôr til gris er i hovedsak basert
på kornråvarer. I tillegg tilsettes høy­
protein­råvarer som soya og maisgluten
samt fiberrik råvare i b
­ egrenset grad.
Fôret o
­ ptimeres i henhold til fastsatt
norm, råvare­tilgang og priser på rå­
varer. Kraftfôr­bransjen er avhengig av
import av spesielt proteinråvarer for å
oppfylle volumene som etterspørres.
For de to p
­ rodusentene som er
omtalt i artikkelen, er kraftfôr b
­ asert
på norske råvarer en del av et helhetlig konsept. Med det volumet det
her var snakk om var det mulig å
etterkomme ø
­ nsket fra p
­ rodusentene.
Men med en meget b
­ egrenset tilgang
på norsk­produserte proteinråvarer i
­markedet, og som i tillegg er høyere
priset enn ­importerte råvarer, er det
ikke mulig å ­produsere alt kraftfôr til
svin på dette grunnlaget.
klart for ei avling i løpet av høsten. Han
frem­­hever også at det er etterspørsel i
­markedet etter gris som har blitt fôret opp
som utegris. Det er første året de bruker
fôr med norske råvarer, noe de mener gjør
grisene enda mer attraktive i markedet.
Men også Ragnhild og Knut påpeker at
dette er en arbeids­krevende produksjon.
Siden de har hånd om hele verdikjeden
selv, blir det mye arbeid både når de har
grisene gående på fjellet, men også etter
at grisene er slaktet.
Selv om det er en svært spennende
­produksjon, må de innrømme at helt
­problemfritt har dette ikke vært.
– I fjor var vi litt plaget av rødsjuke på
grisene, mens i år har det vært luftveis­
infeksjoner som har gjort at noen griser har
blitt behandlet av veterinær, forteller Knut.
Han legger til at deres hovedmål er å kunne
lage arbeidsplasser for dem ­begge på
gården i tillegg til å kunne tilby a
­ rbeid for
andre i deler av året. I tillegg til gris har de
150 vinterfôra søyer, 500 verpehøns samt
salg av fisk fra gården.
Utegrisprodusenter
Navn: Arne Bøhmer
Sted: Furnes i Ringsaker
Produksjonsstørrelse:
1 800 slakte­griser
Aktuell med: Produksjon
av ­utmarksgris med ­kraftfôr
basert på norske råvarer.
Navn: Knut Ødegaard
Sted: Leira i Valdres
Produksjonsstørrelse:
600 slakte­griser
Aktuell med: Produksjon av
fjellgris med ­kraftfôr b
­ asert
på norske råvarer.
13
14
Strand
Brænderi
– edle dråper siden 1843
Strand Brænderi ble etablert i 1843. Etableringen kom som følge av harde tider i landbruket og
behovet for å stå samlet om en bedrift som kunne tilføre bygda nye verdier. Bedriften var den første
samvirkebedriften i norsk landbruks historie, og har gjennom mer enn 170 år opplevd en eventyrlig
utvikling fra brenneri til en av innlandets viktigste leverandører av innsatsfaktorer til landbruket.
a
Tekst: Eli Hveem Krogsti,
markedskonsulent
Foto: Ricardofoto
Det var harde kår på landbygda på midten
av 1800-tallet da et 20-talls bønder gikk
i bresjen for industrieventyret Strand
­Brænderi i Moelv. Selskapet har i dag
ca 600 aksjonærer, hovedsakelig bønder,
som sine eiere. Strand Brænderi var ikke det
første brenneriet i landet, men er i dag det
eldste som er i drift.
De første produsent­
samvirke­foretak
Historiebøkene forteller at veverne i
Rockdale i England i 1844 grunnla et
samvirkelag som er sett på som et
­pionèr­tiltak innenfor samvirkebevegelsen.
Bøndene i Ringsaker var faktisk på banen
året før og etablerte Strand Brænderi
som det første produsent­samvirke­
foretaket i Norge.
Strukturrasjonalisering innen
brenneridriften
I 1827, 16 år før Strand Brænderi ble etablert,
var det registrert 327 gardsbrennerier bare
i det som da het Ringsaker prestegjeld.
Men utover på 1800-tallet la m
­ yndighetene
stadig høyere avgifter på brenningen.
Etableringen av større enheter i form
av interessentskap ble løsningen. Bare
på Hedemarken ble det fra 1843 til utpå
1860-tallet etablert et titalls brennerianlegg
på samvirkebasis. Flere av dem holdt det
gående fram til brennerirasjonaliseringen
i 1957. I dag har Strand Unikorn det eldste
brenneriet som fortsatt framstiller sprit.
Potetens rolle
Brenning av korn for å framstille b
­ rennevin
var vanlig på norske garder fra midt på
1600-tallet. Ikke før 150 år senere ble
det vanlig å framstille sprit av poteter.
For gardbrukerne i området betydde
brennevins­produksjonen mye. Ved å
foredle korn og poteter til brennevin fikk
de omsatt en vesentlig del av avlings­
overskuddet. Restproduktet drank fikk
bøndene i retur, og dette ble benyttet som
fôrmiddel i husdyr­holdet.
Etter hvert som poteten også ble
­viktigere for Strand Brænderi, ble
planene om ­industriell potetmjøl­
produksjon realisert på 1870-tallet.
På denne måten kunne b
­ edriften fylle
sin rolle som potetavtaker også om
­brenneriet sto. Poteten endret drifts­
formene i jordbruket, og førte til bedret
jord­bearbeiding og økte avlinger også
av andre vekster. Økte potetavlinger ga
også mer arbeid og lettere tilgang til mat.
Vanskelige krigsår
Første verdenskrig (1914-1918) bød på
mange og hittil ukjente utfordringer
for de fleste norske bedrifter, også for
­brenneriet i Moelv. Krigføringen førte til
at det oppsto akutt mangel på korn, og
ledelsen ved Strand Brænderi bestemte
da at den korn­beholdningen de hadde på
lager, skulle avhendes.
Ledelsen i bedriften ble ikke handlings­
lammet på tross av de vanskelige
krigsårene. Mens krigen raste, holdt styret
sine møter og gikk inn for nye b
­ etydelige
utvidelser. I 1916 stod et nytt bygg for
frørenseri klart, og bedriften doblet
PÅ GÅRDEN • NR 2 2015
­ msetningen i forbindelse med frø­
o
forretningen på kort tid.
Under andre verdenskrig (1940-1945)
hadde man flere år med svært vanskelige
vekst- og innhøstingsforhold. Dette ga
dårlige kornavlinger, og ­konsekvensen
ble at potetene som ble avlet, ikke
skulle brukes til spritproduksjon, kun
til mat. Dermed kom brenneriene i en
­situasjon der produksjonen av sprit
måtte l­egges på hylla. I stedet for å
fortvile over ­situasjonen, brukte Strand
Brænderi krigsårene til å tenke framover.
Selv i de vanskelige krigsårene ble det
­modernisert på en rekke områder mens
sprit­produksjonen lå nede. Den offensive
satsingen gjorde at Strand kunne møte
etterkrigstida best mulig rustet. Det skulle
likevel gå sju år før produksjonen kom
opp på et tilsvarende nivå som før krigen.
Ny strukturrasjonalisering
I 1949 ble det nedsatt en komitè,
Brenneri­komitèen, som blant annet
skulle vurdere hvor mange brennerier
det burde være i Norge, og om det var
fornuftig å satse på en statlig overtakelse
av all brenneri­drift. Et av resultatene av
komitèens arbeid var at det kun skulle
satses på åtte potet­brennerier i Norge,
deriblant Strand Brænderi som fikk tildelt
en kvote på 13,75 %. I årene f­ ramover
utviklet brenneri­strukturen seg, og fra
1990 hadde Strand Brænderi hånd om ca
39 % av den totale norske spritproduksjonen gjennom leie­avtaler med Lillehammer
Brenneri og Toten Brenneri.
Spritproduksjon med redusert
betydning
I dag er produksjonen av sprit ved Strand
Unikorn liten i forhold til den totale
­omsetningen. Bare i overkant av 0,7 %
skriver seg fra sprit­produksjonen. Men
fortsatt p
­ roduserer Strand Unikorn mellom
25 og 30 % av den spriten Arcus har behov
for til framstilling av a
­ kevitt og andre
brennevins­typer. Brenneriet i Moelv har
med ­DEBIO-godkjenning også produsert
­økologisk sprit til bruk i spesielle produkter.
Historien om Strand Brænderi kan forøvrig
leses i sin helhet i jubileums­boka P
­ ottiter og
kønn, skrevet av ­forfatteren Arvid Møller.
Boka ble ferdigstilt i 2013 i forbindelse
med Strand Brænderi/Strand U
­ nikorn sitt
170 års ­jubileum. Boka er tilgjengelig i
Strand-­butikken på Moelv.
Dram
I 2010 lanserte Strand Unikorn
sin egen Strand Brænderi Dram.
­Smaken ble k
­ omponert av et
ekspertpanel med ­hovedsakelig
lokale ­representanter for gode
­norske tradisjoner innen mat og
drikke. Det var viktig at smaks­
opplevelsen skulle ha sitt opphav i
flest mulig lokale råvarer. Dermed
ble spansk kjørvel fra Toten og
Øyer samt honning fra Ringsaker
­Honning noen av ingrediensene.
I tillegg kjennes en smak av
pors, einer og rosenrot. Bruks­
anbefalingen lyder som følger:
«Best før, under og etter måltidet».
15
16
Perspektiv øst
Perspektiv ØST
Nytt lager gir
gevinster
Strand Unikorn er i ferd med å reise nye lagerlokaler ved hovedanlegget i Moelv. Dette er en del av
en langsiktig strategi for å være forberedt på framtidens krav til lagerkapasitet og leveringsevne.
Tekst: Jostein Fjeld,
plantekultursjef,
Strand Unikorn
Strand Unikorn har i dag lager som er
av en kvalitet og størrelse tilpasset en
tid da bedriften og kunden var en helt
­annen enn i dag. Dette gjelder både
struktur og omfang. Markedsmessig
omsetter vi nå omtrent dobbelt så mye
såkorn som når lagrene ble b
­ ygget,
og et større kvantum av såkornet
­omsettes direkte til kunde istedenfor via
forhandlere. Sortimentet er bredere med
flere sorter, og storsekk har kommet inn.
En ser også en tendens til at kunden vil
ha såkornet levert senere enn før.
Bedriften har også opplevd en stor
økning av kraftfôrproduksjonen, og
denne er av en helt annen ­dimensjon.
Dette har ført til at en betydelig del
(1/3) av dagens såvarelager brukes til å
lagre råvarer til kraftfôrproduksjonen.
I tillegg til dette er deler av lager­
strukturen av en kvalitet som vil kreve
betydelig vedlike­hold i tiden framover.
Lagerkapasitet nødvendig for en
effektiv vareflyt
Konsekvensen av dagens situasjon er
at bedriften de siste årene har hatt en
l­agerkapasitet som er begrensende for
en effektiv produksjon, varestrøm og
delvis leveringsevne.
For å avhjelpe lagersituasjonen har
bedriften vært nødt til å leie betydelig
lager eksternt. På denne måten har vi
kunnet begrense plass­problemene, men
situasjonen har gjort lager­holdet lite
rasjonelt. Konsekvensene for b
­ edriften
er høye kostnader i p
­ roduksjon og
logistikk.
Bedre rustet for fremtiden
Det er derfor med stor tilfredshet
og forventning vi nå har ­igangsatt
­bygging av nytt lager. Med nytt
­lager vil ­bedriften få en langt bedre
­forutsetning for å møte framtida som
såvare­leverandør. Dette gjelder både
markedsmessig og ­økonomisk. Større
og nytt lager gir mulighet til rasjonell
drift, og det vil bedre vår mulighet til
å t­ ilfredsstille kundene våre i forhold
til ønsket l­everingstids­punkt og med
­mindre behov for dellevering.
Det nye lageret gir også bedre
muligheter til å betjene et marked hvor
en større del av omsetnings­kvantumet
går direkte til kunde og ikke via
forhandlere. Dette er viktig da vi ser at
det skjer en struktur­rasjonalisering innen forhandlerapparatet, og fordi dette
også gir en mer effektiv varestrøm med
lavere logistikk-kostnader.
Investeringen i nytt lager vil gavne både
våre kunder og Strand Unikorn som
bedrift, og vil gi oss mulighet for å møte
de k
­ ommende åra på en mer kostnads­
effektiv og markedstilpasset måte.
Fakta
De nye lagerlokalene skal bygges på
et område mellom dagens lager og
Moelva. For å få plass til nytt ­lager
må noen av de ­eksisterende bygningene rives. ­Perspektiv­tegningen over
viser plasseringen av nybygget.
Lageret blir et stålbygg på ca
3.600 m2 grunnflate og har en
takhøyde på 6 m. Største spenn er
på 25 m og det blir et åpent rom.
Gulv blir ­asfaltbelegg, og taket blir
isolert med 5 cm isolasjon. Bygget er
­planlagt ferdigstilt innen mars 2016.
PÅ GÅRDEN • NR 2 2015
PÅ BORDET MED CHARLOTTE
Charlotte Mohn Gaustad er utdannet kokk og har vunnet flere priser for sin
kokkekunst. Vi k
­ jenner henne også fra TV-reklamene til matprat.no. Per i
dag drifter hun firmaet Markestad AS hvor hun h
­ older kurs i eget og andres
lokaler med hovedfokus på mat og helse.
Charlotte er levende opptatt av speltmelets fortreffelighet, både til brød- og
kakebakst. Melet produseres ved Strand Unikorn avd. Storhamar. Leverandør
er Norsk Spelt AS.
Foto: Mona Nordøy
Bresert hjortenakke
Både nakke og skank egner
seg godt til denne retten.
ca 1 hjortenakke
2 gulrøtter
1/2 sellerirot
4 fedd hvitløk
1 kvast timian
1 løk
2 flasker øl
Brun nakken i en gryte, helst
en emaljert jerngryte.
Ha i grovdelte grønnsaker,
urter og øl.
Kok opp og sett på lokket.
Sett gryta i ovnen på 180°C i
ca 3,5 timer til kjøttet løsner
fra beinet.
Tips!
Du kan gjerne variere
det du tilsetter i g
­ ryta.
Prøv ulike t­ yper øl,
bærsaft og ulike
­grønnsaker og urter. Riv
av det kokte kjøttet og
server det sammen med
­sausen fra gryta og en
feit god potetmos.
Kjøttet kan også brukes
på smørbrød. Rist et
godt stykke brød, smør
på sterk sennep, legg
på noen tomatskiver,
litt kjøtt og topp det
hele med en skarp
pepperrotrømme og
hakkede urter.
Foto: Studio Dreyer Hensley
Speltknekkebrød
2,5 dl vann
15 gr fersk gjær
1 ss honning
1 ts salt
7 dl speltmel
Bland alle ingrediensene og
kna det sammen til en deig.
La deigen hvile natten over.
Del deigen i 4 og kjevle ut
hvert emne til tynne, runde
knekkebrød med et vanlig
kjevle. Kjevle deretter over
med et grovt rutekjevle og lag
et hull i midten.
La knekkebrødemnene hvile
under klede i ca 2 timer.
Stekes midt i ovnen på ca
250 grader i 5-8 min, til de er
gyllenbrune.
17
18
SKJER'A?
Ingris-resultater 2014
Silopub med stor oppslutning
Fagmøte slaktekylling
Ingris, som er effektivitets-kontrollen
for svineprodusenter har rangert alle
­besetningene for 2014. Blant purke­
besetningene ble Einar Storlien, Rudshøgda
nr. 3 med 30,6 beregna avvente smågris
pr. årspurke. Elisabeth og ­Harald G
­ ropen,
Rudshøgda nr. 8 med 29,9 beregna ­avvente
smågris pr. årspurke. Til sammen­ligning er
gjennomsnittet for alle besetningene 24,3
beregna avvente smågris pr. årspurke. Vi
­gratulerer med svært gode resultater!
Tradisjon tro arrangerte Strand Unikorn
­silopub-turnè på anleggene i Skarnes, ­Moelv
og på Hadeland 4.-6. august. O
­ pp­møte
og ­stemningen var svært god på alle
­arrangementene. Totalt var ca 210 produsenter innom våre anlegg ila tre kvelder.
16. juni arrangerte Strand Unikorn møte
for slaktekyllingprodusenter. Omkring 30
del­takere møtte opp. En optimal start for
kyllingene var gjennomgående tema for samlingen. Espen Sørlie fra Samvirke­kylling holdt
foredrag om forhold rundt ruging og klekking
som kan gi ekstra utfordringer første leveuke,
mens Bruce David fra V
­ eterinær­instituttet
snakket om helse­messige aspekter og
dødsårsaker på slakte­kylling første leve­
uke. Våre egne fag­personer på fjørfe, Mona
N. Furuberg og ­Unnur S. Arnardottir, tok
­henholdsvis opp tema innen optimal startfôring og miljø­faktorer i slaktekyllingfjøs.
Ingris kurs
Strand Unikorn har hatt et nært samarbeid
med Norsvin i forbindelse med opplæring
i bruk av Ingris. Vi har holdt kurs i Moelv
og det vil bli holdt kurs også på Hadeland
i løpet av høsten. Det planlegges også
flere kurs i Moelv. Invitasjon sendes ut i de
­aktuelle områdene.
Lars Petter Bartnes på
Innlandsfrokosten
Som en del av Innlandsmarkedet
(21.–22. august) arrangerte Strand Unikorn
også i år Innlandsfrokosten i samarbeid med
DNB. Denne gangen var det Bondelagets
leder Lars Petter Bartnes, Tone A
­ lteskjær,
daglig leder Destinasjon Sjusjøen, og
­Innovasjon Norge som stod på foredrags­
lista. Omkring 40 deltakere meldte sin
interesse. Strand Unikorn er for øvrig en av
hovedsponsorene til Innlandsmarkedet.
Vi har også vært til stede på følgende
messer og fagdager:
20. august
Blæstaddagen,
Vang i Hedmark
19. september Mandelpotetfestivalen,
Alvdal
19. september Landbruksdagen i Valdres,
Fagernes
3. oktober
Fårikålfestivalen, Ringebu
Fagmøte for storfeprodusenter
Hold av torsdag 19. november. Da ­arrangerer
Strand Unikorn kveldsmøte for storfe­
produsenter på Rudshøgda.
Strand Unikorn på FB og Instagram
Vi opplever å få stadig flere følgere både på
FB og Instagram, og det gleder oss stort. Vi
oppfordrer alle som ønsker å følge med på
hva som skjer i Strand Unikorn om å finne og
like oss på FB (Strand Unikorn AS). Vi opp­
fordrer også til å merke aktuelle bilder med
#strandunikorn, eller følge oss på Instagram.
Ny fagkompetanse
Svein Aalseth
Plantevernturné
Svein Aalseth ble for
en tid tilbake ansatt
som butikk­leder i ett
års vikariat. Svein
har t­ idligere jobbet i
A-K Maskiner og har
lang erfaring både fra butikk­arbeid og
landbruks­mekanikk.
Slutten av mai er rett tid for fokus på
plante­vern. I år arrangerte Strand U
­ nikorn
fire mark­vandringer i samarbeid med
Norgesfôr, Norsk Landbruks­rådgiving og
Eiksenteret på Hadeland. De fire d
­ istriktene
som i år fikk besøk var Stange, R
­ ingsaker,
Hadeland og Toten. Tematikk omkring
plantevern i potet og korn.
Lars Petter
Schjerpen
Agroteknikk
26–29. ­november
­arrangeres Agro­
teknikk på L
­ illestrøm,
og Strand U
­ nikorn
deltar på felles stand
sammen med de andre
selskapene i Norgesfôr­kjeden. Her vil
fagpersoner fra kraftfôr, plantekultur og
kornhandel være til stede alle dager.
Vi ser fram til å se deg der!
Besøk fra NMBU
Tradisjon tro fikk vi besøk av førsteårs­
studentene på husdyrfagstudiet på NMBU
like etter studiestart. Omkring 40 s­ tudenter
fikk innføring i blant annet kraftfôr­
produksjon og såfrøproduksjonen hos
Strand. Vi har også hatt besøk av elever fra
Jønsberg videregående skole og Høgskolen
i Hedmark, avd. Blæstad.
Lars Petter S
­ chjerpen
er ansatt som fagkonsulent i kunde­
senteret på Moelv. Lars
Petter har tidligere
vært ansatt i både Lena Maskin og A-K
Maskin, og har lang fartstid som selger
fra disse s­ elskapene. Han har også bakgrunn som Tine-­rådgiver. Lars Petter er
i tillegg kornbonde med slaktegris- og
ammekuproduksjon.
PÅ GÅRDEN • NR 2 2015
Kryssord
Sudoku
Lesernes blinkskudd
På gården-redaksjonen oppfordrer leserne våre til å sende inn
bilder fra hverdagen. Skriv gjerne en forklarende tekst til bildet
og navn på eventuelt personer, dersom dette er ønskelig.
Vi kan ikke love at alle bilder kommer på trykk, men vi vil velge ut
noen i hvert nr av På gården. Beste bilde i hvert nr blir premiert.
Bilde og tekst kan sendes til ehk@strandunikorn.no
eller benytt #strandunikorn på Instagram.
r blir det en
uset – he
rig i kyllingh
Rachel er iv
Foto: John
aker
gs
Bratberg, Rin
Fasit for kryssord og sudoku finner du under «Aktuelt» på forsiden til www.strandunikorn.no.
god avløser
på sikt!
19
www.strandunikorn.no
Vi har det du trenger,
når du trenger det!
Vårt varesortiment er i kontinuerlig utvikling til beste for bonden og vi har fokus
på å yte god service. Snakk med oss om såvarer, kraftfôr, gjødsel, plantevernmidler,
dekkemateriale m.m. Se hele vårt sortiment på www.strandunikorn.no.
ORDRE – KUNDESENTER
BESTILLING
Tlf 95 70 91 01
dbj@strandunikorn.no
Tlf 90 79 31 44
ebl@strandunikorn.no
Birger Lysfoss
Fagkonsulent
Tlf 95 80 00 16
bil@strandunikorn.no
Ragnhild Sween
Fagkonsulent
Tlf 95 97 59 09
rsw@strandunikorn.no
Astrid Iversen
Sentralbord/ordre
Lars Petter Schjerpen
Fagkonsulent
Tlf 62 35 15 00
post@strandunikorn.no
Tlf 91 72 39 04
lsc@strandunikorn.no
Else Gulbrandsen
Sentralbord/ordre
Inger Linstad
Sentralbord/ordre
Tlf 62 35 15 00
post@strandunikorn.no
Tlf 62 35 15 00
post@strandunikorn.no
Margrete Lund
Sentralbord/ordre
Line Kolloen
Sentralbord/ordre
Tlf 62 35 15 00
post@strandunikorn.no
Tlf 62 35 15 00
post@strandunikorn.no
Strand Unikorn AS
Strandveien 15, PB: 103, 2391 Moelv,
Tlf: 62 35 15 00, Fax: 62 35 15 55,
post@strandunikorn.no, www.strandunikorn.no
Følg oss på Facebook!
/ Strand Unikorn AS
Ring
62 35 15 00
STRAND UNIKORN AS
Strand Unikorn ønsker å være et naturlig
førstevalg for bonden.
Våre virksomhetsområder er handel med
korn, produksjon og salg av såvarer (korn,
frø, settepotet), produksjon og salg av kraftfôr, råvarehandel, gjødsel, plantevern og
øvrige driftsmidler samt spritproduksjon.
Strand Unikorn er et selskap i Norgesfôrkjeden og har ca 110 ansatte. Vi har seks
avdelinger på Østlandet og et datterselskap, Hundseth Mølle, i Nord-Trøndelag.
Hovedkontoret ligger i Moelv.
Se www.strandunikorn.no for mer
informasjon.
Foto: Cathrine Dokken og Ricardofoto
Erik Blixt
Fagkonsulent
Ferskvann
Dorthe Bjørnstad Hoff
Leder kundesenter