FAKTA HANS-JØRGEN WALLIN-WEIHE FAKTA
Transcription
FAKTA HANS-JØRGEN WALLIN-WEIHE FAKTA
50 50 Søndag 16. desember 2012 I LANGE BANER: Renner og egne havneanlegg ble etablert i forbindelse med iseksporten. Det var til PÅ REKKE: Med hest og skarpt skjæreredskap sagde de ut store tider svært farefullt arbeid. isblokker. Her i Kragerø i februar 1908. Foto: NORSK FOLKEMUSEUM/WILSESAMLINGEN Istidens gullal Av LENA STORVAND og MATTIS SANDBLAD (foto) Bjørnstjerne Bjørnson var snar med å skaffe seg is-skap og bygge et ishus så han kunne få avkjølt sin champagne og oppbevare ferske delikatesser. I sin dikter-residens Aulestad i Gausdal tok han for seg av bordets gleder. Og takket være tilgangen på is var det mulig både med fersk, avkjølt melk, kjøtt og fisk, og sval champagne og hvitvin. Om sommeren fikk Bjørnson tilkjørt store blokker med is. Disse var pakket i sagflis, og oppbevart i ishuset. Blokker tilpasset is-skapet innomhus ble jevnlig byttet ut. – Han var en levemann, og likte at gjestene ble servert frisk mat, sier Carsten Syvertsen. så til fiskeindustrien og meieriene. Jernbanen ble bygget ut, og snart ble is fraktet både til New York og Chicago. Lite svinn I Norge startet iseksporten i Voss. – De skar ut is av dammer, fraktet den med hest og slede til jernbanen, sendte isen til Bergen, og videre til England. Men snart skjønte folk på Østog Sørlandet at de hadde bedre forutsetningen for ishandel enn de på Vestlandet. De hadde stabile vintre, mindre høyStartet i USA deforskjeller og billig arbeidsSammen med Hans-Jørgen kraft. Dessuten hadde de Wallin Weihe har han skrevet skipsfarten som skulle til, påen bok om den norske iseks- peker Syvertsen. porten. Bjørnson bodde på AuHovedmarkedene var Englestad fra sommeren 1875 og land, Frankrike og Holland, frem til sin død i 1910. Noen men norsk is ble eksportert så tiår før han kom til Aulestad, langt som til Nord-Afrika - og skjøt den norske iseksporten India. fart, og noen få år etter hans – Men turene til Calcutta død var den nærmest avvik- var bare unntaksvis. Det var let. Fortsatt finnes det spor et- nok for å vise tøft sjømannter isperioden: Dammer hvor skap; at man kunne dra fort så isen ble saget ut, spor etter langt. Det var noen slike transportbånd, og pensjonerte show-off turer hvor britiske is-skap. koloniherrer skulle ha isblok– Iseksporten oppsto i USA, ker. spesielt i Maine på 1820-tallet. Isblokkene var tett stablet, Dette var jo lenge før kjøle- og pakket i sagflis, så svinnet skapets tid, og de måtte både om bord i skipene var ikke så ha is til husholdningsbruk, stort. Problemet oppsto når drinker og matlaging, men og- det skulle fraktes i land: – De kom kanskje ikke engang til skikkelige ● Har doktorgrad grad innen business ved Hanhavner, men delshøyskolen IESE (Universitetet i Navarra) i Barmåtte få isblokcelona. kene over i små ● Førsteamanuensis innen organisasjon og forebåter, og så bære taksstrategi ved Høgskolen i Østfold. det fra disse og til en eller annen ● Undervist ved en rekke akademiske institusjogjøk som skulle ner i Norge og utlandet. ha is i sin gin tonic. Det var jo helt idiotisk, sier forfatteren. ● Doktorgrad fra Universitetet i Lund (Sverige). Også i England ga is status. ● Professor i sosialt arbeid ved Høgskolen i Lille– Barer hvor hammer, som foreleser/veileder ved Universitetet i Stavanger og ved Masaryk Universitetet i Tsjekman kunne se at kia. de kunne kutte opp is var veldig ● Han har undervisningsoppdrag ved en rekke eksklusive. Det akademiske institusjoner både i Norge og utlanble knyttet stadet. tus, mystikk og FAKTA CARSTEN SYVERTSEN FAKTA HANS-JØRGEN WALLIN-WEIHE identitet til dette. En fin bar måtte ha en isblokk, et fint hjem måtte ha et isskap. Den norske isen holdt svært god kvalitet. Den kom fra friskt vann, og var helt gjennomsiktig. – Det ble sagt at du skulle kunne lese NY Times gjennom den, sier Syvertsen. – Den engelske isen var mer problematisk, for den kunne inneholde kloakk og annet. Foretaksomme, innovative og sterke personligheter. Slik var mange av pionerene i isbransjen. – De så muligheter, og visste steder vokste det til en kjempestor næring. Dette var low-teknologi, og de klarte seg på forbløffende vis. Enkelte familier slo seg stort opp på ishandel, rederiet Fred. Olsen ble jo bygget opp på dette. Profittjag Jakten på profitt gikk i mange tilfeller ut over sikkerheten. – Det var veldig mange ulykker knyttet til transporten fra innlandet og ut til kysten og til byene. Mange fikk isblokker over seg. I tillegg var selve skipsfrakten farlig. Isen smeltet under overfarten, lasten forskjøv seg, og mange skip gikk ned. Det var slett ikke uvanlig at utrangerte skip som var godt forsikret gikk ned. Profittmessig var det bra, men for sjøfolkene var det en katastrofe, sier Syvertsen. – I flere tilfeller var det kynisk spekulasjon. Iseksporten var avgjørende for utviklingen av Norges sjøfart, mener forfatteren. – I de gode årene kunne man legge seg opp kapital, og den kompetansen man tilegnet seg brukte man videre i annen type handel. De økonomiske historikerne har grovt undervurdert ishandelens betydning. Etter hvert tok iseventyret slutt, både på grunn av urbaniseringen og første verdenskrig. E-post: lena.storvand@vg.no HARDT ARBEID: Jobben med is var både tung og farefull. Her isskjæring Søndag 16. desember 2012 51 51 50 ORDNET OPP: Bjørnstjer- TØMMERSAKS: Isblokkene ble gjerne lempet om bord i skip ved hjelp av tømmersaks. Bildet er trolig tatt i Kragerø, året var 1908. Foto: NORSK FOLKEMUSEUM/WILSESAMLINGEN der ne Bjørnson var glad i god mat og drikke, og hadde is-skap på Aulestad. Her er han imidlertid fotografert i Villa Sole på Smestad. Foto: WILSE/ NASJONALBIBLIOTEKET Hvilke bøker selger best i Norge? VG vil hver uke holde deg oppdatert på bokvinnerne innen skjønnlitteratur, generell litteratur og pocketbøker. Forrige uke 1 Antall uker 15 E. L. James Fifty Shades: Fanget Gyldendal Romantisk underholdningsroman med litt sex. 2 6 Jon Michelet En sjøens helt: … MANGE MULIGHETER: En annonse for redskaper til skjæring av is i USA anno 1870/80. Redskapene ble importert til Norge, her ble de også kopiert og videreutviklet. Oktober God og levende skildring av skipsarbeidet og skipslivet. 7 12 Per Petterson Jeg nekter Oktober Mesterlig om slitne og ensomme hjerter. 4 3 8 4 6 9 10 1 som klatret Jonas Jonasson Hundreåringen ut gjennom vinduet… pingles dagbok 7: Jeff Kinney En Femte hjul på vogna Victoria Hislop Tråden 44 Piratforlaget 4 Gyldendal 15 Schibsted Forlag 12 E. L. James Fifty Shades: Bundet Gyldendal E. L. James Fifty Shades: Fri Gyldendal 6 18 Frode Øverli Pondus: 11 i hatten Doktor Proktor og Jo Nesbø det store gullrøveriet Egmont 12 Aschehoug 9 Ingar Sletten Kolloen Dronningen Gyldendal Litt kjedelig bok om dronningen 8 46 David Lagercrantz Jeg er Zlatan Font Utleverende selvbiografi, men ingen stor litterær opplevelse. 3 7 Joralf Gjerstad De gode gjerninger: … Gyldendal Livsbetraktninger fra Joralf Gjerstad. 4 2 5 7 6 - 1 Justin Bieber Eirik Veum Lars Svensson Eivind Hellstrøm Guinnes world records 2013 Det er nå det begynner: Justin Bieber Nådeløse nordmenn: statspolitiet 1941-1945 Fuglesang: 150 norske fuglearter Hellstrøm jr. Sigrid Beate Ed- Pappas prinsesse vardsen Løke/Aasvik Heidi Løke: gi aldri opp! 9 Schibsted 4 Spektrum 7 Kagge 62 Cappelen Damm 2 Aschehoug 16 Publicom 3 Publicom 44 Jonas Jonasson Hundreåringen som … Piratforlaget Jubilanten rømmer fra gamlehjemmet og legger ut på sitt livs reise. 2 Monica Peetz Tirsdagsdamene: reisen … 24 Bastion Fem venninner på pilegrimsreise oppdager en hemmelighet 4 Jeff Kinney En pingles dagbok 1: … 59 Gyldendal Superpopulær, fornøyelig barne- og ungdomsbok 9 7 3 5 8 6 10 anno 1921. Foto: NORSK FOLKEMUSEUM/WILSESAMLINGEN Maria Duenas Syersken fra Madrid Abraham Verghese Alene sammen Johan Theorin Sankta Psyko pingles dagbok 2: Jeff Kinney En Rodrick ruler pingles dagbok 5: Jeff Kinney En Den brutale sannheten pingles dagbok 3: Jeff Kinney En Siste stikk pingles dagbok 4: Jeff Kinney En Hundedager 7 Gyldendal 7 Gyldendal 7 Gyldendal 41 Gyldendal 16 Gyldendal 41 Gyldendal 42 Gyldendal Boklisten kl er utarbeidet av Den norske Bokhandlerforening. Salgsstatistikk er hentet fra følgende bedrifter: Ark Bokhandel (102 butikker), Notabene (145 butikker) , Norli (57 butikker), Libris (120 butikker), Fri Bokhandel (22 av 122 butikker), Tanum (14 butikker), Haugen Bok og Akademisk Kvarter. Bokdata fra Den norske Bokdatabasen AS. Listene inkluderer kun titler som ikke overstiger mer enn 80 prosent salg via en kjede. Utgis en gang i uken. Lister: Mestselgende skjønnlitteratur, norsk og oversatt, utgitt 2010-2011, Mestselgende generell litteratur, norsk og oversatt, utgitt 2010-2011, Mestselgende pocket- og billigbøker, norsk og oversatt, utgitt 2010-2011.