FAKTA HANS-JØRGEN WALLIN-WEIHE FAKTA

Transcription

FAKTA HANS-JØRGEN WALLIN-WEIHE FAKTA
50 50
Søndag 16. desember 2012
I LANGE BANER: Renner og egne havneanlegg ble etablert i forbindelse med iseksporten. Det var til PÅ REKKE: Med hest og skarpt skjæreredskap sagde de ut store
tider svært farefullt arbeid.
isblokker. Her i Kragerø i februar 1908.
Foto: NORSK FOLKEMUSEUM/WILSESAMLINGEN
Istidens gullal
Av LENA STORVAND og MATTIS SANDBLAD (foto)
Bjørnstjerne Bjørnson var snar med å skaffe seg is-skap og
bygge et ishus så han kunne få avkjølt sin champagne og oppbevare ferske delikatesser.
I sin dikter-residens Aulestad
i Gausdal tok han for seg av
bordets gleder. Og takket være tilgangen på is var det mulig både med fersk, avkjølt
melk, kjøtt og fisk, og sval
champagne og hvitvin. Om
sommeren fikk Bjørnson tilkjørt store blokker med is.
Disse var pakket i sagflis, og
oppbevart i ishuset. Blokker
tilpasset is-skapet innomhus
ble jevnlig byttet ut.
– Han var en levemann, og
likte at gjestene ble servert
frisk mat, sier Carsten Syvertsen.
så til fiskeindustrien og meieriene.
Jernbanen ble bygget ut, og
snart ble is fraktet både til
New York og Chicago.
Lite svinn
I Norge startet iseksporten i
Voss.
– De skar ut is av dammer,
fraktet den med hest og slede
til jernbanen, sendte isen til
Bergen, og videre til England.
Men snart skjønte folk på Østog Sørlandet at de hadde bedre forutsetningen for ishandel
enn de på Vestlandet. De hadde stabile vintre, mindre høyStartet i USA
deforskjeller og billig arbeidsSammen med Hans-Jørgen kraft. Dessuten hadde de
Wallin Weihe har han skrevet skipsfarten som skulle til, påen bok om den norske iseks- peker Syvertsen.
porten. Bjørnson bodde på AuHovedmarkedene var Englestad fra sommeren 1875 og land, Frankrike og Holland,
frem til sin død i 1910. Noen men norsk is ble eksportert så
tiår før han kom til Aulestad, langt som til Nord-Afrika - og
skjøt den norske iseksporten India.
fart, og noen få år etter hans
– Men turene til Calcutta
død var den nærmest avvik- var bare unntaksvis. Det var
let. Fortsatt finnes det spor et- nok for å vise tøft sjømannter isperioden: Dammer hvor skap; at man kunne dra fort så
isen ble saget ut, spor etter langt. Det var noen slike
transportbånd, og pensjonerte show-off turer hvor britiske
is-skap.
koloniherrer skulle ha isblok– Iseksporten oppsto i USA, ker.
spesielt i Maine på 1820-tallet.
Isblokkene var tett stablet,
Dette var jo lenge før kjøle- og pakket i sagflis, så svinnet
skapets tid, og de måtte både om bord i skipene var ikke så
ha is til husholdningsbruk, stort. Problemet oppsto når
drinker og matlaging, men og- det skulle fraktes i land:
– De kom kanskje ikke engang
til
skikkelige
● Har doktorgrad grad innen business ved Hanhavner,
men
delshøyskolen IESE (Universitetet i Navarra) i Barmåtte få isblokcelona.
kene over i små
● Førsteamanuensis innen organisasjon og forebåter, og så bære
taksstrategi ved Høgskolen i Østfold.
det fra disse og
til en eller annen
● Undervist ved en rekke akademiske institusjogjøk som skulle
ner i Norge og utlandet.
ha is i sin gin
tonic. Det var jo
helt idiotisk, sier
forfatteren.
● Doktorgrad fra Universitetet i Lund (Sverige).
Også i England ga is status.
● Professor i sosialt arbeid ved Høgskolen i Lille– Barer hvor
hammer, som foreleser/veileder ved Universitetet
i Stavanger og ved Masaryk Universitetet i Tsjekman kunne se at
kia.
de kunne kutte
opp is var veldig
● Han har undervisningsoppdrag ved en rekke
eksklusive. Det
akademiske institusjoner både i Norge og utlanble knyttet stadet.
tus, mystikk og
FAKTA CARSTEN SYVERTSEN
FAKTA HANS-JØRGEN WALLIN-WEIHE
identitet til dette. En fin bar
måtte ha en isblokk, et fint
hjem måtte ha et isskap.
Den norske isen holdt svært
god kvalitet. Den kom fra
friskt vann, og var helt gjennomsiktig.
– Det ble sagt at du skulle
kunne lese NY Times gjennom den, sier Syvertsen.
– Den engelske isen var mer
problematisk, for den kunne
inneholde kloakk og annet.
Foretaksomme, innovative
og sterke personligheter. Slik
var mange av pionerene i isbransjen.
– De så muligheter, og visste steder vokste det til en
kjempestor næring. Dette var
low-teknologi, og de klarte seg
på forbløffende vis. Enkelte
familier slo seg stort opp på
ishandel, rederiet Fred. Olsen
ble jo bygget opp på dette.
Profittjag
Jakten på profitt gikk i mange
tilfeller ut over sikkerheten.
– Det var veldig mange
ulykker knyttet til transporten fra innlandet og ut til kysten og til byene. Mange fikk
isblokker over seg. I tillegg
var selve skipsfrakten farlig.
Isen smeltet under overfarten, lasten forskjøv seg, og
mange skip gikk ned. Det var
slett ikke uvanlig at utrangerte skip som var godt forsikret
gikk ned. Profittmessig var
det bra, men for sjøfolkene
var det en katastrofe, sier Syvertsen.
– I flere tilfeller var det kynisk spekulasjon.
Iseksporten var avgjørende
for utviklingen av Norges sjøfart, mener forfatteren.
– I de gode årene kunne man
legge seg opp kapital, og den
kompetansen man tilegnet
seg brukte man videre i annen
type handel. De økonomiske
historikerne har grovt undervurdert ishandelens betydning.
Etter hvert tok iseventyret
slutt, både på grunn av urbaniseringen og første verdenskrig.
E-post: lena.storvand@vg.no
HARDT ARBEID: Jobben med is var både tung og farefull. Her isskjæring
Søndag 16. desember 2012
51 51
50
ORDNET
OPP: Bjørnstjer-
TØMMERSAKS: Isblokkene ble gjerne lempet om bord i
skip ved hjelp av tømmersaks. Bildet er trolig tatt i Kragerø,
året var 1908. Foto: NORSK FOLKEMUSEUM/WILSESAMLINGEN
der
ne Bjørnson var
glad i god mat og
drikke, og hadde
is-skap på Aulestad. Her er han
imidlertid fotografert i Villa Sole på
Smestad.
Foto: WILSE/
NASJONALBIBLIOTEKET
Hvilke bøker selger best i Norge? VG vil hver uke holde deg
oppdatert på bokvinnerne innen skjønnlitteratur, generell
litteratur og pocketbøker.
Forrige uke
1
Antall uker
15
E. L. James
Fifty Shades: Fanget
Gyldendal
Romantisk underholdningsroman med litt sex.
2
6
Jon Michelet
En sjøens helt: …
MANGE
MULIGHETER: En
annonse for
redskaper til
skjæring av is i
USA anno
1870/80. Redskapene ble
importert til
Norge, her ble
de også kopiert
og videreutviklet.
Oktober
God og levende skildring av skipsarbeidet og skipslivet.
7
12
Per Petterson
Jeg nekter
Oktober
Mesterlig om slitne og ensomme hjerter.
4
3
8
4
6
9
10
1
som klatret
Jonas Jonasson Hundreåringen
ut gjennom vinduet…
pingles dagbok 7:
Jeff Kinney En
Femte hjul på vogna
Victoria Hislop Tråden
44
Piratforlaget
4
Gyldendal
15
Schibsted Forlag
12
E. L. James Fifty Shades: Bundet
Gyldendal
E. L. James Fifty Shades: Fri
Gyldendal
6
18
Frode Øverli Pondus: 11 i hatten
Doktor Proktor og
Jo Nesbø det
store gullrøveriet
Egmont
12
Aschehoug
9
Ingar Sletten Kolloen
Dronningen
Gyldendal
Litt kjedelig bok om dronningen
8
46
David Lagercrantz
Jeg er Zlatan
Font
Utleverende selvbiografi, men ingen stor litterær opplevelse.
3
7
Joralf Gjerstad
De gode gjerninger: …
Gyldendal
Livsbetraktninger fra Joralf Gjerstad.
4
2
5
7
6
-
1
Justin Bieber
Eirik Veum
Lars Svensson
Eivind Hellstrøm
Guinnes world
records 2013
Det er nå det begynner:
Justin Bieber
Nådeløse nordmenn:
statspolitiet 1941-1945
Fuglesang:
150 norske fuglearter
Hellstrøm jr.
Sigrid Beate Ed- Pappas prinsesse
vardsen
Løke/Aasvik Heidi Løke: gi aldri opp!
9
Schibsted
4
Spektrum
7
Kagge
62
Cappelen Damm
2
Aschehoug
16
Publicom
3
Publicom
44
Jonas Jonasson
Hundreåringen som …
Piratforlaget
Jubilanten rømmer fra gamlehjemmet og legger ut på sitt livs reise.
2
Monica Peetz
Tirsdagsdamene: reisen …
24
Bastion
Fem venninner på pilegrimsreise oppdager en hemmelighet
4
Jeff Kinney
En pingles dagbok 1: …
59
Gyldendal
Superpopulær, fornøyelig barne- og ungdomsbok
9
7
3
5
8
6
10
anno 1921.
Foto: NORSK FOLKEMUSEUM/WILSESAMLINGEN
Maria Duenas Syersken fra Madrid
Abraham Verghese Alene sammen
Johan Theorin Sankta Psyko
pingles dagbok 2:
Jeff Kinney En
Rodrick ruler
pingles dagbok 5:
Jeff Kinney En
Den brutale sannheten
pingles dagbok 3:
Jeff Kinney En
Siste stikk
pingles dagbok 4:
Jeff Kinney En
Hundedager
7
Gyldendal
7
Gyldendal
7
Gyldendal
41
Gyldendal
16
Gyldendal
41
Gyldendal
42
Gyldendal
Boklisten
kl
er utarbeidet av Den norske Bokhandlerforening. Salgsstatistikk er hentet fra
følgende bedrifter: Ark Bokhandel (102 butikker), Notabene (145 butikker) , Norli (57 butikker),
Libris (120 butikker), Fri Bokhandel (22 av 122 butikker), Tanum (14 butikker), Haugen Bok og
Akademisk Kvarter. Bokdata fra Den norske Bokdatabasen AS.
Listene inkluderer kun titler som ikke overstiger mer enn 80 prosent salg via en kjede. Utgis en
gang i uken. Lister: Mestselgende skjønnlitteratur, norsk og oversatt, utgitt 2010-2011,
Mestselgende generell litteratur, norsk og oversatt, utgitt 2010-2011, Mestselgende pocket- og
billigbøker, norsk og oversatt, utgitt 2010-2011.