docFre dag - Vårt Land
download 
Report Transcription
Fre dag - Vårt Land
Menn har vore meir tilbøyelege til å gnure på eigne problem framfor å vere opne om dei. Y alf kjetil walgermo i kommentaren side 2 FREDAG 5. desember 2014 uke 49 / nr. 282 / 70. årgang k r o n er 2 0 Fre dag 28 Y anne louise hÜbert: Effektiv av å lykkes 20 Y per spook: ‘Jeg har fått 70 gode år’ Ville skape Macho-Jesus For 100 år siden brukte norske teologer Jesus til å skape seg et nytt mannsideal. Jesus-tolker Hans-Erik Dyvik Husby mener Jesus idag ville vært en ekstremsporttype med draget på damene. Foto: Heiko Junge/NTB scanpix Y n y h e t e r s i de 8-1 1 Din gave til framtidens kirke Takk for at du, med din gave til MF, vil bidra til at vi kan gjøre studentene våre klare for den framtiden de har valgt - til formidlere av evangeliet. Populær faddergave Gi Populær faddergave! til et barn til et barn du er glad i du er glad i! Pakker med bøker, CD-er Pakker bøker, og DVD-er tre med ganger pr.CD-er år. og DVD-er 0-12 tre ganger Alderstilpasset. år pr. år. Kontonummer: 3000 17 41841 Alderstilpasset. 0–12 år. Lesmer merpå påwww.tripptrapp-klubben.no www.tripptrapp-klubben.no Les Telefon 2222 9959 53530000 E-post Telefon E-postordre@iko.no ordre@iko.no vårt land fredag 5. desember 2014 2 Synspunkt leder Y Oppløsning Både i Sverige og Israel skrev regjeringen onsdag ut nyvalg. Begge steder var dette løsningen på en fastlåst politisk krise om en konkret sak. Men i begge tilfeller var mulig politisk gevinst i et nytt valg en årsak til at regjeringssjefen valgte å oppløse parlamentet og skrive ut nyvalg. Både Stefan Löfven og Benjamin Netanyahu appellerer til velgerne i vissheten om at opposi sjonen mangler gode og samlende ledere og evne til å samle seg om et alternativ. I Sverige har Mode raterna nettopp skiftet leder, og den nye har knapt rukket å bli kjent. Og de borgerlige partiene nekter å ha noe med Sverigedemokraterna å gjøre. Löfven satser på at velgerne ser ham som den eneste som kan styre Sverige. I Israel satt alle Netanyahus mulige utfordrere i regjeringen, og maktkampen dem imellom var noe av årsaken til krisen. Forrige valgs stjerneskudd, Tommy Lapid, har ikke imponert. Sentrumspolitikerne Tsipi Livni og Avigdor Liebermann har allerede gjort mye for å ødelegge egen tillit, og bosetterpartiets Naftali Bennett blir for kontroversiell til å bli statsminister. Netanyahu kan håpe på å komme styrket ut og danne en ny høyrekoalisjon med mer samlet politikk. Verken striden om budsjett og inn vandringspolitikk i Sverige eller om ny grunnlov i Israel ville vært uløselig dersom man la godviljen til i stedet for å ri kjepp hester. Men kjepp hestene blir ridd fordi man jakter på de politiske fordele ne av at kriser ender i nyvalg. I Sverige har U Moderaterna nettopp skiftet leder, og den nye har knapt rukket å bli kjent. I Norge kan ikke regjeringen skrive ut valg for å løse politiske problemer. Her holdes stortingsvalg i september hvert fjerde år. Fra tid til annen, når krisene har toppet seg i Stortinget, har det kommet forslag om at vi skulle innføre oppløsningsrett og slik gi politikerne flere manøvreringsmuligheter. Men nettopp fordi de mangler denne muligheten, blir norske politikere nødt til å finne en løsning slik at landet kan styres. Vi slipper de politiske manøvrene for å plassere seg best mulig foran et mulig valg, vi slipper at saker misbrukes for å presse fram nyvalg. Det vi nå ser foregå i svensk og israelsk politikk, er et godt eksempel på at den ordningen vi har her i Norge er langt å foretrekke. Les egen nettleder Y verdidebatt.no Openheitskulturen Snart er det ei norm å vere open om problema sine. For dei fleste er det positivt, for somme kan det føre til eit dobbelt press. KOMMENTAR Alf Kjetil Walgermo Kulturredaktør alf.kjetil.walgermo@vl.no E i scene frå den ameri kanske TV-serien Modern family: Den tørrvittige f amiliepatriarken Jay Pritchett (Ed O'Neill) får besøk av bror sin, som han ikkje har sett på lenge. Dei to brørne, begge på sør sida av mellomalderen, kommuni serer på akkurat same måte som dei alltid har gjort: Smil, boksing, bryting og sarkasmar. Jays yngre kone Gloria (Sofia Vergara) rea gerer på kommunikasjonsforma. Med kniven på strupa nærmar Jay seg broren i eit forsøk på å gå litt djupare i samtalen. Først e tter ei misforståing kjem det fram at broren har kreft. Broren hadde på ingen måte tenkt å nemne det. Tradisjonelt sett vil mange menn kjenne seg att i dette. Menn har nok i større grad enn kvinner hatt vanskar med å sette ord på vanskane sine. Ikkje fordi menn manglar vokabular, men fordi dei har vore meir tilbøyelege til å gnure på eigne problem framfor å vere opne om dei til vener og familie. Kanskje har tanken om å klare seg sjølv stått høgt i panne brasken, kombinert med det sterke kjønns redsle for å vise teikn til svakheit. Varmare samfunn. Samtidig har vi i dag ein kultur som ikkje berre innbyr til, men som «pus har» openheit. På alle sosiale me dium blir vi oppfordra til å dele av oss sjølve. Om vi berre deler solsidene, kan venene våre få inn trykk av redigert liv. Om ein deri mot er open når ting er vanskelege, kan det vere ei stor trøyst i alle dei hyggelege tilbakemeldingane ein gjerne får. I hovudsak fører denne open heitskulturen til eit varmare sam funn, der vi blir flinkare til å vise omsorg og bry oss om kvarandre. Sjølv om mykje av omsorga går føre seg digitalt, kjennest det godt å bli sett. Når andre står fram med sitt, kan det også bli enklare for dei med tilsvarande problem. I haust fekk artisten Lene Marlin mykje merksemd for å vere open om sitt største mørke. Som suksessfull artist i 20-åra låg ho på eit iskaldt kjøkkengolv og gret seg tom for tårer. Depresjonen var uuthaldeleg. På eit tidspunkt var det så tungt at ho vurderte å ta sitt eige liv. Velfortent ros. Lene Marlin fekk mykje velfortent ros for openheita si, blant anna frå leiaren i Unge Leve, eit nettverk for etterlatne etter sjølvmord. Artisten fekk også mengder av direkte takke meldingar på Facebook-sida si, blant anna av folk som sa at ho var grunnen til at dei sjølv var i live. Dei mange tilbakemeldingane har Marlin openbert sett stor pris på. sitatet Politisk fri og uavhengig kristen dagsavis – Grunnlagt 1945 Sjefredaktør/administrerende direktør Helge Simonnes helge.simonnes@vl.no / 913 36 198 Nyhetsredaktør Magne Henriksen magne.henriksen@vl.no / 951 88 887 Viseadministrerende direktør Ole-Jacob Mosvold ole-jacob.mosvold@vl.no / 913 40 997 Open: Solveig Melkeraaen er nominert til prisen som Årets nordlending for å vise openheit rundt sin eigen depresjon. Foto: Håkon M. Larsen/NTB scanpix Av Verdsdagen for psykisk helse fekk ho nyleg også ein openheits pris. «Åpenhet hjelper og jeg kjen ner meg svært ydmyk som får pris for nettopp det,» kommenterte prisvinnaren. Førre helg var det «Skal vi danse»-vinnaren Agnete Johnsen som var open om depresjon og sjølvmordstankar i eit VG-intervju. «Jeg trengte stillhet, og hadde det så vondt og kom så langt ned at jeg planla hvordan jeg skulle ta livet mitt og når jeg skulle gjøre det,» sa Johnsen til VG. Den unge og suksessrike artisten fortalde blant anna om bruk av antidepressiva og antipsykotiske medikament. Filma eigen depresjon. Førre helg blei det også klart at film skapar Solveig Melkeraaen er nominert til prisen som Årets nordlending for å vise openheit rundt sin eigen depresjon. I haust hadde ho premiere på dokumen tarfilmen Flink pike, der vi mellom fra verdidebatt.no U Slik virker terroren når vi blir dens slaver. Da skremmer vi oss selv, skuler mot muslimene og griper til pistolen. Sven Egil Omdal, spaltist i Stavanger Aftenblad Kirkevalget i U 2015 er ikke et «homovalg» og bør heller ikke fremstilles som sådan. Kristin Gunleiksrud Raaum vårt land fredag 5. desember 2014 Synspunkt 3 Mer vind i seilet Vårt Land viser seg fram i ny drakt til beste for leserne. KLARTEKST Helge Simonnes Sjefredaktør S anna får sjå ei scene der Melkeraaen får elektrosjokk. Mens artisten Sandra Lyng Haugen, først kjent frå Idol, fekk massiv støtte etter å ha vore open om brystoperasjonen ho måtte igjennom då legane fann fire svulstar i brysta hennar. Lyng Haugen har i haust hatt sin eigen openhjartige realityserie på fjernsyn, «Sandra Usensurert». Alle desse fire er unge kvinner. Dei er blitt vaksne i det samfunnet som har plassert dei i spotlighten på godt og vondt. Det er ingen tvil om at både Lene Marlin, Agnete Johnsen, Solveig Melkeraaen og Sandra Lyng Haugen har hjelpt mange ved å stå fram, slik også tidlegare statsminister Kjell Magne Bondevik hjelpte mange ved å vere open om psykisk sjukdom på slutten av 1990-talet. U I hovudsak fører denne openheitskulturen til eit varmare samfunn, der vi blir flinkare til å vise omsorg og bry oss om kvarandre. Dobbelt press. Openheit er i all hovudsak bra. Det er likevel viktig å hugse at det finst mange som ikkje klarer å leve opp til forventinga om full openheit i alle kanalar. Eg veit det, for eg har vore der sjølv. For meg sat det i mange år langt inne å snakke med a ndre om personlege problem. Først etter eitt års sjukmelding hadde eg erfaringa av at det er godt å opne seg også om det som ikkje funkar så godt her i livet. Men framleis er eg forsiktig med kva informasjon eg sender ut i det offentlege. Spørsmålet er om den nye openheitskulturen har plass også til dei som kjenner seg best att i brørne frå Modern family. I verste fall kan det moderne torget kjennast som eit dobbelt press – gjennomsiktig, medialt og digitalt som det er. Vi menneske er ikkje like. Det er grunn til å ha i mente, post-Knausgård, at det ikkje må vere ei norm å utlevere seg sjølv. Så vil vi framleis vise omsorg for dei som står fram med vanskane sine. Openheit kan redde liv. er du ekstra nøye på forsiden av Vårt Land og sammenligner avislogoen i dag med gårsdagens, finner du noen endringer. Teksten er annerledes, blåfargen i skriften er borte, og ikke minst er det mer vind i seilet i det velkjente Vårt Land-emblemet. Dette er bare en av mange endringer vi har gjort når vi nå har pusset opp designet på papiravisen som du leser. Vi har lagt vekt på at leserne skal finne igjen de faste spaltene. Baksideintervjuet og ravnene er fortsatt å finne på baksiden. «Gud og hvermann» med «Ettertanke» og personalia er foran TV- sidene. Og som den meningsavisen Vårt Land er, begynner vi med ledere og kommentarer på side 2 og 3. Mer enn 90.000 lesere finner nyttig og viktig stoff i Vårt Land hver dag. Det er dere vi har hatt i tankene når vi nå har gitt layouten et løft. Sist vi gjorde endringer, hadde vi nettopp gjort unna f eiringen av nytt årtusen. Nå har vi valgt å pusse opp, men ikke rive ned og endre på innredningen. Vi har malt rommene og gitt dem et mer moderne og tiltalende interiør. I arbeidet med redesign har vi blant annet lagt vekt på følgende: Avisen skal være lett å lese selv om stoffet utfordrer både følelser og intellekt. Skrifttypen vi har valgt, gir bedre lesbarhet enn den gamle. Avisen skal nå lengst mulig ut. Da er det viktig å fremstå i en moderne profil. Grafisk form innvirker på hvordan leserne tenker om avisen og forholder seg til den. Avisen må alltid finne en god balanse mellom bilder, tekst og faktabokser. Noen saker trenger lange tekster. Andre ganger kan et bilde gi like verdifull informasjon. Avisen skal se ut som en avis. Vårt Land er ikke et tidsskrift, men en aktuell dagsavis som stiller spørsmålene og gir nye perspektiver. Vårt Land er inne i en periode med god bør, derfor er seilet i avislogoen spent strammere og fylt med vind. Vi ønsker oss fart og fremdrift. Diskuter gjerne vårt nye grafiske uttrykk og journalistikken vår på Verdidebatt.no. Har du synspunkter, er du velkommen til å sende brev e ller e-post. kontakt ISSN 0808-5425 Besøksadresse: Grubbegaten 6. Postadresse: Postboks 1180, Sentrum, 0107 Oslo Har du ikke fått avisen? Ring 22 310 350 Dine sider Vil du annonsere? Kommentarredaksjonen På vl.no/minside kan du blant annet omadressere, ferieflytte og finne leveringsinformasjon. Stillingsannonser: stilling@vl.no Bedrifter eller organisasjoner: annonse@vl.no Dødsann.: dodsannonse@vl.no Eller ring 22 310 310 Jon Magne Lund (redaktør) jon.magne.lund@vl.no spørsmål om Abonnement vl.no/abonnement 22 310 350 (man-fre: 08-16, lør: 08-12) Erling Rimehaug (redaktør) erling.rimehaug@vl.no Tips Olav Egil Aune (redaktør) olav.egil.aune@vl.no Send tips til tips@vl.no eller ring vaktsjef på tlf. 22 310 425 Alf Gjøsund (kommentator) alf.gjosund@vl.no Vårt Land arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk P resseforbund, som behandler klager mot pressen i p resseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, pb 46, Sentrum 0101 Oslo / tlf: 22 40 50 40 / fax 22 40 50 55 / epost: pfu@presse.no vårt land fredag 5. desember 2014 4 Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix/arkiv nyheter Politikk- og samfunnsredaktør Berit Aalborg Y berit.aalborg@vl.no Tro&kirke-redaktør Trygve W. Jordheim Y trygve.jordheim@vl.no Prosjekt- og featureredaktør Une Bratberg Y une.bratberg@vl.no Små svermere ser mot Støre STORE-STØRE: Innenfor eller utenfor maktbasen til Jonas Gahr Støre og et stort Ap? Det kan bli en fremtidig utfordring for idealitiske småpartier i jakten på innflytelse. SUPERGALLUP: Hvis Ap får over 40 prosent ved neste valg, kan småpartiene havne i klemma. Per Anders Hoel per.anders.hoel@vl.no Gjennomsnittet av månedens galluper viser at Ap mangler bare et titalls mandater fra rent flertall. Alene kunne KrF gitt Jonas Gahr Støre flertall i Stortinget. Selv om det er tre år før neste stortingsvalg, tar Vårt Land deg med på opptakten til maktkampen som kan komme: • Jakte på fremtidig innflytelse hos Støre – eller stå utenfor maktprosjektet hans? • Fire på CO2 egen verdiprofil – i bytte mot utsikter til innflytelse? Fem i stilling. Hele fem partier kan før neste valg manøvrere seg inn som potensielle støttepartnere for Ap – eller havne utenfor den politiske maktscenen. – At Ap nå runder 40 prosent på galluper, kan nok utløse drømmer i den eldre Ap-garden om å styre helt alene og hente vekslende støtte hos mindre partier. Men da kan Ap trenge mer enn en partner, påpeker valgforsker Bernt Aardal. For alle de fem – KrF, Sp, SV, Venstre og Miljøpartiet De Grønne – er i dag nær sperregrensen. Aardal spår at et stort og regjeringsklart Ap kynisk vil la være å binde seg til bare én partner. – Å velge seg to partnere, er nok den sikreste garderingen når potensielle støttepartier er små og varierer i oppslutning, mener Aardal, som er professor ved Universitetet i Oslo. 90-tallet. På store deler av 90-tallet var sentrumsduoen Sp og KrF de hyppigste støttepartiene for Ap. Den gang var slikt enklere. Regelverket tillot nemlig et stort parti kunne kjøre slalåm i budsjettsaker: Svinge mellom ulike partnere. Men det er ikke mulig lenger. Nå må budsjettvennene til en norsk regjering si ja eller nei til det samlede budsjettet, ikke plukke ut enkeltposter. Derfor tror Aardal at Ap – hvis partiet lar være å danne en flertallsregjering sammen med andre – vil jobbe frem eksakte avklaringer med støttepartier. TV-lyset fenger. Denne høsten har Solberg-regjeringens støttepartier, KrF og Venstre, opplevd rekordstor presseinteresse for rollene i budsjettkampen. Sp har stått på utsiden. SV også. De står i medienes skyggedal. Men foran valget i 2017 vil situasjonen være en annen. Alle disse fire – pluss MDG – skal fortelle velgerne sine hvordan de får mest mulig makt for stemmen sin. Da kan nettopp det å være attraktiv som Aps partner være avgjørende om partier sikrer seg fremtidige gjestespill foran kamera, der de hilser hjem til kjernevelgerne sine. – Om Ap beholder størrelsen, kan de altså velge og vrake i støttepartier? – Ap vil nok tenke seg godt om og sjekke ut hvordan aktuelle partnere plasserer seg på politiske felt som er viktige for dem. Men dagens gallupsituasjon viser jo at det kan komme et nytt handlingsrom for sentrumspartier som strever med de blåblå. Strekke seg. – Alle småpartiene på Tinget har saksfelt som de brenner for. Må de kutte spisse krav for å bli seriøs samarbeidspartner? – Det var jo nettopp dette dilemmaet som ble så krevende for Sosialistisk Venstreparti i det rødgrønne prosjektet. De strakk seg for å få gjennomslag, men ble mer utydelige for velgerne, påpeker Aardal. Det å bli uvesentlig i politisk maktspill kan i følge Aardal være «døden» for et mindre parti. – Men det å dele på ansvar med en stor partner, kan også koste, tilføyer valgforskeren. Ny-store Ap YYGalluper har gitt Ap jevn vekst til over 40 prosent. Om det var valg, kunne partiet igjen bli ørnen i norsk politikk. Og styre helt alene. YYSnittet på meningsmåligene i november ga Ap 40,2 prosent. Høyre fikk 22,6, Frp 11,5, KrF 5,9, Sp 5,3, Venstre 4,7, SV 3,9 og MDG 3,5. YYAp ville oppnådd 74 mandater – mot Høyre/Frps 62. Det trengs 85 mandater for å ha et flertall i Stortinget. YYEn Norstat-måling som NRK publiserte i går ga Ap rekordhøye 42,8 prosent. Da manglet partiet bare fem mandater på rent flertall. At Ap nå runder U 40 prosent på galluper, kan nok utløse drømmer Bernt Aardal, valgforsker Skrekken for miljøbevegelsen da et stort Ap styrte alene periodevis mellom 1973 og 1997, var at de laget allianser med Høyre. Slik styrte det som enkelte i miljøbevegelsen kalte «Høyrbeiderpartiet», unna grønne bremsepartier som SV og Venstre. – Kan frykten for noe lignende tvinge dagens grønne partier til å samarbeide for å binde opp «ApStøre» i miljøsaker? – Det finnes flere miljøpartier nå – og de er ikke enige i ett og alt. Derfor har Ap sjansen til «splitt og hersk». Men dagens Ap har også forandret seg. Det er slett ikke sikkert de faller tilbake i gamle «kraftsosialistiske» spor, svarer Aardal. Beredskapen i gang. I går viste NRKs ferske gallup at Ap nådde høye 42,8 prosent, nærmest rent flertall. Valgforsker Aardal tror gallupbildet av et nytt stort Ap setter både dette partiet og eventuelle partnere i beredskap: – Selv om det er tre år til neste valg, må man berede grunnen om samarbeid skal duge. Da de rødgrønne bygde opp noe forrige gang, handlet det aller først om små skritt sammen i Stortinget og små merknader i en komité innstilling, sier Aardal. vårt land 5. fredag 5. desember 2014 de sem ber GODHETSKALENDER: Anne Christiansen anbefaler alle å slippe folk fram, slå av en prat og stresse mindre. Y Les mer på vl.no/godhet Ressurser for 2015 Ordet gjennom året Sjur E. Isaksen I serien «Ordet gjennom året» finner du engasjerende betraktninger til alle evangelietekstene i de nye tekstrekkene vedtatt av Kirkemøtet 2011. Boken er for alle som ønsker å forberede seg til gudstjeneste – som forkynnere eller tilhørere. Den kan også brukes til samtalegrupper eller som en personlig andaktsbok. For det kommende kirkeåret trenger du boken Ordet gjennom året II. Få kjøpt alle tre bøkene for prisen av to i bokhandel eller på nett. «Dette er frysetørrede aha-opplevelser som bare Kakespising: Småpartiene feiret nederlag for Datalagringsdirektivet sammen i vår. Hvis Aps galluptall blir stående til neste stortingsvalg, risikerer Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Janne Sjelmo Nordås (Sp), Audun Lysbakken (SV), Knut Arild Hareide (KrF) og Iselin Nybø (V) å måtte slåss Foto: NTB scanpix/arkiv mot hverandre. Slik kan de temme Ap I SKVIS: Om Ap virkelig skulle rappe regjeringsmakt helt alene, vil dagens fem små på Tinget få krevende valg i fanget. Analyse Per Anders Hoel per.anders.hoel@vl.no Venstre: For dem er dette selve marerittet: Ap hopper over sentrum og grønne og allierer seg med Høyre om oljeutbygging, gammeldags industripolitikk og sakte klimakamp. Venstre kan tvinges til å elge seg innpå Støre-Ap sammen med en sentrumspartner eller to? Eller havne i skyggeland som liberal glefsebikkje? KrF: På flere målinger er Ap nå så stort at det rekker med KrF som partner for å ha stortingsflertall. En slik rolle er KrF neppe moden for om snaue tre år. Men å snekre en slags samarbeidsavtale med Ap kan trolig temme Støre og co der etikk og verdier polariserer politikk. Og gi seiere til KrF. Senterpartiet: Har ferske erfaringer med Aps tøffe regjeringskrefter fra rødgrønn detakelse. Sp kan bli for lite alene til å dele makt med Ap alene. Trenger trolig KrF som sentrumsmakker – spesielt for å presse frem sikkerhet for landbruk og distrikter. Men når Ap kan shoppe hjelp fra andre småpartier kan partiet velge å holde seg unna hestehandlerne i Sp. Miljøpartiet De Grønne (MDG): Kan ha tidenes sjanse til å lime seg til makt – eller gå på trynet i avmakt og store ord? Trolig har MDG for lite parlamentarisk erfaring til å inngå i operativt samarbeid med Ap. Men MDG-folk kan fort få fristelsen: Gi Ap støtte og innrømmelser på noen felt i bytte mot et knippe miljøseire. SV: Kan være langtidssvekket av regjeringsslitasje også foran neste valg. Partiet ligger trolig langt unna flertall med Ap alene, slik det var i perioder på 70-tallet. Men SV kan bli tvunget ut i tøff konkurranse med Miljøpartiet: SV kan ikke la nykomlingen bli den som får mikrofonene når en Ap-regjering skal tirres eller støttes. trenger vann. Jeg må bare si meg imponert over at Isaksen klarer å la det gå opp et lys hver søndag!» 3 for 2 Kjell A. Skarseterhagen i Luthersk Kirketidende 249,- Kirkelig årskalender 2015 Kirkelig årskalender er en klassiker! Her finner du en kombinert klassisk almanakk med bibeltekster knyttet til kirkeåret. Markeringen av helgen- og merkedager gir dagene innhold med søndagen som ukens sentrum. Her finner du også en oppdatert kontaktliste til kristne virksomheter. 149,- Dagsord 2015 129,- Denne kalenderen er gjennom årene også blitt en klassiker. Fin på kjøkkenveggen, over skrivebordet eller hvor det måtte være. Vakre og profesjonelle naturfotografier for hver måned. Bibelord for hver dag i forlengelsen av søndagens tekster. Når troen setter spor – hjelp til å arbeide med din troshistorie Jens-Petter jørgensen «I 2001 inviterte jeg Jens Petter Jørgensen til å være sammen med oss i staben i Filadelfia Oslo for å lede oss gjennom arbeidet med å utforske vår personlige troshistorie og dele den med hverandre. Dagene på Lia Gård ble skjellsettende for oss. Utforskingen av troshistorien åpnet nye muligheter til å bli bedre kjent med oss selv og hverandre på et dypere plan. Siden den gangen har vi regelmessig brukt dette verktøyet i våre lederteam og smågrupper. Er det noe rart at jeg anbefaler denne boken på det varmeste?» Egil Svartdahl, TV-pastor og forfatter 199,- Ta kontakt for seminar/introduksjon med forfatter. Kjøp boken hos din lokale bokhandler, i Vivo bokhandel eller på nett. www.lutherforlag.no Nettstudium i trosopplæring deltid Studiene kan kombineres med jobb tro.mf.no Søk innen 15. desember vårt land fredag 5. desember 2014 6 Nyheter KASTET UT: Palestinere protesterer mot at de blir kastet ut av Norge. Nordmenn har blitt mer positive til flyktninger og asylsøkere det siste året, viser en måling som SSB har gjort. Foto: Linn Cathrin Olsen/NTB scanpix/Arkiv Ser blidere på innvandring INNVANDRING: Nordmenn har blitt langt mer velvillige til at flyktninger og asylsøkere slår seg ned her. Kjell Kvamme kjell.kvamme@vl.no Nå mener 18 prosent av oss at det bør bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge. Dette er en økning sammenlignet med 2012 og 2013 da syv prosent av oss mente det samme. Dette viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). – Forsiktig. Tallene viser også at halvparten mener at adgangen til å få opphold bør «være som i dag». Man skal derfor være forsiktig med å tolke slike tall for mye, mener Jan-Paul Brekke som har forsket på flukt, migrasjon og integrasjon. Forskningssjefen hos Ipsos MMI mener likevel en litt mer liberal holdning kan leses ut av tallene. – Dette kan reflektere at regjeringen har signalisert innstramminger. Selv om det ikke har vært gjort store endringer i innvandringspolitikken, kan signa- lene fra Høyre-Frp-regjeringen ha fått noen til å si at det ikke skal bli vanskeligere å få opphold her, sier Jan-Paul Brekke. Krise nær. En krise i våre nærområder kan også bidra til positive holdninger til asylsøkere og flyktninger, forteller Brekke. Europa og kontinentets ytterkanter er en del av våre «nærområder». Flyktningstrømmen fra Syria kan ha synliggjort behovene og forklare hvorfor vi blir mer velvillige. – Syria er ikke langt unna, og i alle fall nært nok til at vi engasjerer oss. Fra tidligere vet vi at nordmenn lar seg mobilisere når behovene er tydelige. Det så vi for eksempel under krisen i Kosovo og ikke minst under borgerkrigen i Bosnia på 1990-tallet da Norge tok imot 13.000 flyktninger på kort tid, sier Brekke. Mediene har tydelig formidlet at syrere på flukt har et behov for hjelp. Når behovene er åpenbare, øker også velviljen. Høstens d ebatt om økning i antallet kvoteflyktninger er et uttrykk for det, ifølge Brekke. Mindre trussel. Flyktninger oppleves mindre truende for nordmenn. Eller sagt slik undersøkelsen måler det: Færre mener at «flyktninger flest er en kilde til utrygghet i samfunnet». 60 prosent er i år uenige i at de er en trussel, mot 53 prosent i fjor. SSBs undersøkelse fant sted mellom 1. juli og 10. august i fjor. I deler av perioden gikk terror alarmen, men det ser ikke ut til å ha påvirket svarene. Vi ble med andre ord ikke reddere for flyktninger selv om det gikk en akutt terroralarm. «Nyttig innsats». Svar på flere spørsmål tyder også på økt velvilje til innvandrere på arbeidsmarkedet. I år er det 77 prosent som er enige i at «innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv». Det er fem prosent høyere enn i fjor. Undersøkelsen YYStatistisk sentralbyrå undersøker hvert år nordmenns holdninger til innvandrere og innvandring. YYOppdraget kommer fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). YYFormålet er å lodde stemningen i befolkningen til ulike sider ved landets innvandrings- og flykt. Kvinner er mer positive til innvandrere og innvandring enn menn. Eldre i alderen 67-79 år er mest skeptiske. De mest innvandringsvennlige er mellom 25 og 44 år. Nordmenn som bor på bygda er mer skeptiske enn de som bor i tettbygde strøk. Europa. Også i Europa er holdninger til innvandrere nylig målt. Tyskerne er blitt mer positive, og denne holdningen er jevnere fordelt. Britene derimot, er mye mer delt i synet på innvandrere og flyktninger, forteller tall fra det europeiske meningsmåleren Ipsos MORI i slutten av november. Innbyggerne på de britiske øyer har svak tillit til innvandringspolitikken som deres regjering fører. Relativt mange mener at makthaverne ikke har kontroll på innvandring. Det spiller heller ingen rolle om det er det er de konservative eller arbeiderpartiet som regjerer. vårt land fredag 5. desember 2014 ”Ikke glem oss!” Gi fattige jøder i Øst-Europa en god jul! Tenk deg at du ikke har penger til daglig livsopphold, at strømregningen tar halve pensjonen og at utgifter til viktige medisiner vokser. Hva gjør du da? For mange jøder i Øst-Europa er dette hverdagen. Mange må klare seg på bare 7-800 kroner i måneden. Gjennom humanitær hjelp, menighetsarbeid, seminarer, folkeopplysning og diverse publikasjoner når vi ut til et bredt spekter av mennesker. Målet er å dele evangeliet i ord og handling, minne kirken på dens jødiske røtter, samt arbeide mot antisemittisme. I Øst-Europa er Den Norske Israelsmisjon engasjert i arbeid i Hviterussland, Ukraina, Romania og Ungarn. Arbeidet er primært rettet mot jøder, men når også ut til andre. Gi en julegave! Send DNI OSTEUROPA til 2434 og gi 200 kr! Eller benytt konto 3000.15.24425 og merk innbetalingen med Øst-Europa oss a på F cebook! Den Norske Israelsmisjon er engasjert i misjonsarbeid i Israel og Øst-Europa. Vi driver evangelisering og menighetsbygging, diakoni og hjelpearbeid samt freds- og forsoningsarbeid. Den Norske Israelsmisjon, Holbergs plass 4, 0166 Oslo tlf.: 22 98 85 00 | post@israelsmisjonen.no www.israelsmisjonen.no vårt land fredag 5. desember 2014 8 Nyheter Jesustolkninger Jaktet på en mandig Jesus JESUSBILDE: Teologene klagde på en « umandig og svak» Jesus da det moderne Norge skulle bygges. Andreas W. H. Lindvåg andreas.lindvag@vl.no Teologiprofessor ved Universitetet i Oslo, Halvor Moxnes, har gravd i historiebøkene. For det har han vunnet prisen for årets artikkel i «Tidsskrift for kjønnsforskning». Det begynte på oppløssiden mot Norges selvstendighet rundt 1900, i de siste tiårene av nasjonsbyggingens århundre. På kontinentet ble nasjonene smidd rundt heltemodige mannsskikkelser. I den norske nasjonalismen hadde dikterhøvdingene vært de ruvende skikkelsene, men Ibsen og Bjørnson var ikke som de én gang var. Alt var i endring. Rundt hvilket mannsideal skulle landet nå bygges? Jesus som mannsideal. For de gradvis mer liberale teologene ved universitet, og for andre kulturåpne kristne, skulle den menneskelige Jesus-skikkelsen fungere både som ideal både for borgeren og for samfunnet. Spørsmålet om mannsidealet ble derfor et spørsmål om Jesus-idealet. – De brukte Jesus til å formulere sine egne moderne mannsidealer, forklarer Moxnes. Dette var det moderne gjennombrudds tid. Og «Det moderne gjennembruds mænd» var frittenkende og egenrådige individer, skal vi tro den moderne fanebæreren i datidens Norge, den danske litteraturkritikeren Georg Brandes. Hans yndlingsord var «mandig.» Dette idealet gjorde seg gjeldende på flere hold. Femi-Jesus. Samfunnet stod ikke til olsok. Skomakere ble ikke lenger ved sin lest. De dekadente kunstnerbohemene svermet ansvarsløst rundt absinten og kvinnen, arbeiderne marsjerte ut av kirken og inn i fagforeningene, og kvinnebevegelsen yppet seg mot en teologi som så kvinnen som naturlig underordnet mannen. – De liberale teologene og de kulturåpne kristne vendte det døve øret til kvinnenes teologiske kritikk. I stedet begynte de å utforme en egen moderne mannsrolle i møte med alle disse endringene, sier Moxnes. U Men han var en mand. Aa, for en mand han var! Christopher Bruun Teologi professor Halvor Moxnes Teologi professor Lyder Brun Biskop Eivind Berggrav Christopher Bruun Det var mot dette bakteppet grundtvigianeren Christopher Bruun trakk konklusjonen: Jesus ikke var bra nok. Han var for feminin. Muskel-Jesus. Bruun mente kirken verdimessig og sosialt var blitt et sted for peppermøer, og erklærte i 1894 om Jesus: «Men han var en mand. Aa, for en mand han var!» Bruun var inspirert av den fremtredende britiske kristensosialisten Charles Kingsley, hvis kristendom onde tunger kalte «muscular Christianity» – muskuløs kristendom. Begge ville de trekke tøff arbeiderklasseungdom tilbake til kirken ved å gjøre Jesus til et skikkelig mannfolk. Slik kunne avkristningen motvirkes og det moderne samfunnet bygges av kristne arbeidermannfolk, mente Bruun. Men Bruuns fremi-Jesus var ikke først og fremst et spark mot kvinnene, ifølge Moxnes, men et spark mot de dannede klassers «blødaktighet». Femininitet var først farlig hos menn. Et spørsmål om karakter. I boken Jesu bilde fra 1904, klager universitetsteologen Lyder Brun også over Jesu femininitet. Forestillingen om «den gode hyrde» var for eksempel preget av «noe umandig og svakt,» skriver han. Jesus var snarere heltemodig og mandig, mente Brun. Men for den anstendige, borgerlige embetsmannssønnen ble Christopher Bruuns muskel-Jesus for vulgær. Mannen var et komplisert vesen, må vite. – Lyder Bruns Jesus ble den balanserte, borgerlige Jesus, altså Jesus som idealmannen med «karakter», forklarer Moxnes. Det moderne gjennombrudd ga de borgerlige, universitetsteologene rikelig med jyplinger å avgrense seg mot. De dekadente bohemene og lignende kunstnerpakk hadde mistet den finstemte balansen mellom positive kvinnelige og mannlige trekk, som hadde kjennetegnet fordums dikterhøvdinger. Skal vi tro Brun og hans likesinnede var de «umandige», eventuelt «blødaktige». Dikterhøvdingene var på sin side blitt for realistiske i stilen, for renskårent «mannfolk». Bruuns arbeiderklasse-Jesus ble kontant avfeid som altfor «mannfolk», som de sa. Han manglet kort og godt karakter. Lyder Bruns Jesus-skikkelse balanserte derimot mildhet og strenghet. Som han skrev i 1917: «En herskernatur,» men samtidig «ydmyg av hjertet.» På slike skulle landet bygges. Enda mer imot. For de borgerlige universitetsteologene ble svaret på kvinnesaksforkjempernes teologiske utfordring å flette kvinnelige egenskaper inn i mannsrollen, mener Moxnes. Han synes det er underlig. For nettopp disse liberale universitetsteologene skulle bli de første til å gå inn for at kvinner kunne forkynne i kirken, og etter hvert også bli prester. Det skjedde i 1911 og 1917. Slik havnet de på kant med både konservative teologer og prester, for ikke å snakke om lekmannsbevegelsen. I 1902 endte derimot professoravstemningen i at et flertall stemte mot kvinnelige prester. Et mindretall på én var, ifølge Moxnes, «enda mer imot». Han mener en mulig forklaring er at de argumenterte praktisk, at de gode kvinnelige egenskapene kunne være nyttige i menigheten. Samtidig ble nettopp kvinnelige vårt land fredag 5. desember 2014 Jesustolkninger Nyheter 9 Se flere nyheter Y vl.no FEM OM Hva synes du om dagens Jesus-skikkelse? Vårt Land har spurt fem teologer. Thomas Bjerkholt, tidligere pastor i Den evangelisk lutherske frikirke i Trondheim Jeg synes ikke han femininiseres, men liker ikke det uttrykket. Det balanseres relativt bra mellom det milde og det myndige i Jesus-skikkelsen. Det milde må balanseres mot opprøreren Jesus, som også har en positiv aggresjon. Kanskje underbetones hans grensesettende forkynnelse. Aud. V. Tønnessen, professor ved TF ved Universitetet i Oslo Jesus fremstilles som en progressiv, moderne mann. Til den moderne mannsrollen hører nærhet til familie og barn, og gjerne en materialismekritikk. Jesus blir en som tolererer og aksepterer variasjonen av kjærlighetsforhold, som ser igjennom staffasje og utvendige ordninger. Espen Ottosen, teolog og informasjonsleder i NLM. Som misjonær i Peru møtte jeg katolikker som sa at «dere protestanter gjør Jesus mye mer feminin enn vi gjør. Vi har Maria til å ta seg av de feminine aspektene, mens Jesus i mye større grad blir den strenge dommeren.» Kanskje er det noe sant i det? Jesusbilder: Macho? Karakterfast? Eller ganske enkelt feminin? Jesus Kristus slik han har blitt avbildet opp gjennom historien. Teologiprofessor Halvor Moxnes viser hvordan liberale og kulturåpne teologer rundt 1900 Foto: Wikimedia commons brukte Jesus-skikkelsen til å forme seg nye mannsidealer. egenskaper brukt til å avgrense seg mot andre fremadstormende mannsidealer. Nansen-Jesus. Moxnes mener Eivind Berggravs bok Mannen Jesus (1921) kan sees som en avslutning på denne perioden med nytenkning rundt mannsidealet blant universitetsteologene. I sitt psykologiske studium av Jesus fant Berggrav «en egenartet vekselvirkning mellom det ‘man- les mer! Y på side 10 – Jesus var ekstremsporttypen med større draget på damene enn Judas, mener Jesus-tolker. dige’ og det ‘myke’,» skriver Moxnes. Berggravs borgerlige Jesus avgrenset det ensidige «mannfolk»idealet og fra et ensidig, «veikt» kvinneideal. Men en tilleggskomponent var kommet til, skal vi tro Moxnes: – Det er ganske interessant hvordan han snakker om den friske og sunne mandighet. Det er nesten så du ser Fridtjof Nansen i bakgrunnen som hans ideal, humrer han. Merethe Thomassen – Det praktiskteologiske seminar Jesus-skikkelsen er litt utydelig for mange i dag. I teologien synes mange mer opptatt av gudsbildet og metaforer for Gud, enn de har vært av Jesus. I den grad det er nye trekk som fremheves ved Jesus-bildet, er det Jesus som revolusjonær, som frigjører for de svakeste. Reidar Hvalvik, professor i Det nye testamente ved MF Det avhenger av kultur og oppvekst. I Vesten er et mildt, ufarlig Jesus-bilde mest kjent. Det møter du nok på søndagsskolen og på mange altertavler: Et snilt ansikt med langt bølget hår. Det er jo ikke veldig maskulint. Ortodokse kirker har en mye strengere Kristus i bildene. Y vårt land fredag 5. desember 2014 10 Nyheter Jesustolkninger Y Kjekkas: Hans-Erik Dyvik Husby, alias Hank von Helvete, som Jesus Christ Superstar. Ifølge Husby er Jesus en «typisk mann med draget på damene.» Dagens Jesus beskriver han som «uten Fredrik Arff/Det Norske Teatret særlig futt.» ‘Androgyn’ og ‘Don Juan’ ROCKESTJERNE: I dag ville Jesus vært ekstremsport-typen med drag på damene, sier J esus-tolker Hans-Erik Dyvik Husby, alias Hank von Helvete. Caroline Teinum Gilje carolinetei@vl.no Andreas W. H. Lindvåg andreas.lindvag@vl.no Også i dag henger det «feminine» stempelet ved Jesus, mener to av dem som har tolket Jesus som rollefigur. Både Hans-Erik Dyvik Husby og Frank Kjosås er kritiske til et helgenbilde av Jesus. Husby spilte Jesus i en oppsetning av musikalen Jesus Christ Superstar på Det Norske Teatret i Oslo. Draget på damene. – Hvordan tolket du Jesus? – Vi gjorde Jesus om til en rockestjerne. Han var en typisk mannemann, med draget på damene. Kanskje en litt sånn Don Juan, som forsto damene bedre enn Judas gjør. Damene syntes nok også han var sexy. Han mener Jesus var en som in- gen forsto seg helt på. – Selv ikke hans egne skjønte ham fullt ut, sier Husby. Han tror Jesus var en isolert person med et annet perspektiv på verden og at han hadde en innebygd konflikt i seg: Han skulle være både mann og Guds sønn. – Hele tiden lå dette over ham: Er jeg bare en rar fyr eller har jeg krefter fra «outer space»? Det var med disse øynene jeg så ham, forteller Hans-Erik Dyvik. Ekstremsport. Han var opptatt av å få fram den aggressive siden til Jesus. – Det er ikke sikkert det var så kult å være Jesus, heller. Han fikk mye tyn og måtte ta mye pepper for ting han ikke hadde gjort. Dyvik forteller om et forskningsprosjekt som prøvde å finne ut hvordan Jesus faktisk så ut. – Han var fra Midtøsten, og han hadde derfor sannsynligvis tett kroppsbygning og svart, buskete hår. Under renessansen kom det androgyne uttrykket som gjør Jesus til en slags tannløs fyr uten noe særlig futt i. Dette bildet tror jeg henger litt i. – Men da mister Jesus sin funksjon. Han får ikke gjort noe særlig. Men en sterk Jesus, en ekstremsport-Jesus, tror jeg kanskje vi trenger. Jeg tror nok Jesus i dag ville ha hoppet i fallskjerm og stått på snowboard. Hipster-Jesus. I fjor spilte Frank Kjosås Jesus på Det Norske Teatret. – I dag har vi fått en slags hipster-Jesus. Han er tynn, slank, velstelt og med skjegg og bart og kunne gått på Grünerløkka uten at folk hadde brydd seg, sier Kjosås. Han tror den virkelige Jesus var en fyr som mange i ledende stillinger i dag ville ha avskrevet ganske fort. – Han ville gått sammen med de prostituerte, alle som folk ikke vil ha med å gjøre i dag. Han hadde ikke kommet i regjering, for å si det sånn, sier Kjosås. U Det er ikke sikkert det var så kult å være Jesus, heller Hans-Erik Dyvik Husby, skuespiller Skuespilleren er ikke kristen selv. Han fikk flere overraskelser da han leste seg opp på rollen som Jesus: – Helgenbildet som er skapt stemmer ikke for meg. Han oppleves ikke som bare mild og god. Han slår meg som ekstremt svart og hvit og ganske unyansert. Det var enten, eller. «Jeg kommer ikke med fred, men med sverd», kunne han plutselig si. For et voldsomt statement! Maskulin og skrøpelig. Tegner Peter Madsen har også tolket Jesus på sin måte. Han har laget den prisbelønnede tegneserien Menneskesønnen, som bygger på de fire evangeliene i Det nye testamentet. – Når man leser evangeliene opptrer Jesus som vidt forskjellige personer. Enkelte steder er han veldig maskulin, andre steder skrøpelig. Noen steder virker han nærmest psykologisk ubalansert, mens han andre ganger framstår vårt land fredag 5. desember 2014 Se flere nyheter Y vl.no Vi setter standarden! KFUK-KFUM Folkehøyskolene Folkehøgskolen i Oslo •Topp-/Eliteidrett •FotoVideo •DansogScene •Vokal •Illustrasjonogdesign •Band/studio/scene www.ronningen.fhs.no •Visuellkunstogarkitektur •SE:Oslo •Idrett/ball •Tur/returverden •Toppfotball –MidtØsten,SørAfrika •Norskspråkogkultur Foto: Per Maning/Det Norske Teatret www.ronningen.fhs.no HIPSTER: Frank Kjosås som Jesus i forestillingen Bibelen ved Det Norske Teatret. Kjosås mener dagens Jesus er en glatt «hipster-Jesus,» som ville glidd rett inn på Grünerløkka i Oslo. Jan Grønli spilte Satan, mens Bjørn Sundquist var Gud. Han ville gått U sammen med de prostituerte, alle som folk ikke vil ha med å gjøre i dag. Han hadde ikke kommet i regjering Jesus som A4-mann •Golf.Idrett.Sør-Afrika •Butreningogaktivitet •Leiartrening •Internasjonallinje www.sunnmore.fhs.no Mannsspeil: – Jesus i populærkulturen gjenspeiler tidens mannsrollenorm, sier Dag Øistein Endsjø, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. I 2011 utga han en bok om religion og populærkultur. Frank Kjosås, skuespiller som en klippe, sier Madsen. Selv har han valgt å veksle mellom Jesu ulike uttrykk. – Det er steder hvor han ser veldig muskuløs ut. Andre ganger har jeg tegnet ham tynn og svak, sier Madsen. Han forteller at han laget 20 til 30 forskjellige versjoner.. – Men jeg har endt opp med utgangspunktet: At det viktigste er å fortelle selve historien. Å individualisere ham for mye, for eksempel gjøre ham liten, tykk og rødhåret, ville gjort at oppmerksomheten ble rettet mot utseendet hans. Jeg valgte en klassisk løsning: Jesus med halvlangt hår, men jeg har gjort ham mørk i huden og med sort hår. Jeg ønsker at leserne kan få bevare sitt indre bilde av ham. Likevel har Madsen vært opptatt av å få med Jesu feminine sider: – Jesus er Guds inkarnasjon. Jeg også vise at han er et menneske som favner både mannen og kvinnen. Han er mann, men må romme kvinnelige egenskapene. •Musikk+ •Multisport.Sør-Afrika •Sjø.Snø.Surf •Idrett.Ballspel •Digitalmusikk •GlobalSafari Forstads-Jesus. I amerikanske Dag Øistein Endsjø, kinofilmer fra 1970-tallet gjenspeiprofessor i ler Jesus samtidens uutalte kjønnsreligions rollemønster, mener Endsjø. vitenskap ved – Det var som en Coca Cola-reUniversitetet i klame. A4-familie, veldig harmoBergen. nisk. Jesus ble den typiske, amerikanske collegestudenten med skjegg og blå øyne. Han driver og leker med disiplene, som om han skulle spilt amerikansk fotball på high school. Jesus kunne glidd rett inn i en college-film. Han ble en forstads-Jesus, sier Endsjø, og legger til: – Alt som var annerledes usynliggjøres, sier han. Seksuell spenning. Men det er en vanskelig spenning mellom Bibelens Jesus og de siste tiårenes protestantiske mannsideal, hevder Endsjø: – Den aseksuelle Jesus er vanskelig. Om det er noen han elsker, er det Johannes. Det passer verken med heteronormen, eller med at dagens mannsideal om å få erfaring før ekteskapet, sier han. Mel Gibson. Da viser Mel Gibsons Passion of the Christ fra 2004 et teologisk riktigere mannsideal, ifølge Endsjø. – Målet til Gibson var at det skulle være autentisk. Nå ble det ikke helt det, blant annet siden Jesus snakker latin i filmen. Men hans Jesus-skikkelse er mer seriøs. Han viser Jesus som større enn mennesket og samtidig veldig menneskelig. Andreas W.H. Lindvåg •Idrett-Bistand-Afrika •Friluftsliv-Adventure- Kilimanjaro •Altitude-Paragliding •Idrett-Piste •Cuba-Explore- CostaRica •X-sports- NewZealand •Norgepålangs •Hundekjøring •Bo-Fritid www.vintereventyr.no Faglig sterke Hele mennesket i sentrum Søk nå! Opptak fra 1.feb 2015 vårt land fredag 5. desember 2014 12 Nyheter LIKEKJØNNA VIGSLAR: Pastorane Sten Sørensen og Gunnar Jeppestøl fryktar at debatten om likekjønna vigslar og forbønnshandlingar slik som dette skal prege Frikyrkje-Norge om få år. Foto: Erlend Berge Bilete blei teke i september i fjor då sokneprest Kjersti Østland Midttun i Gamle Aker kyrkje velsigna paret Maria Solem og Sigrid Marie Christiensen. Ber frikyrkjene droppe vigslar BRYLLAUP: Pastorar fryktar homostrid og vil ha vigslane ut av kyrkja. – Feil løysing, svarer biskop. Anders Myklebust anders.myklebust@vl.no «Det som er så tragisk er at de mennesker vi ønsker å vinne for evangeliet, opplever en kirke der homofilisaken overstyrer alle andre saker», skriv Sten Sørensen i Baptistkyrkja og Gunnar Jeppestøl i Pinserørsla om forholda i Den norske kyrkja. Deretter konkluderar dei to toneangivande pastorane i Frikyrkje-Norge med følgjande løysing: «Etter vårt syn er det bare en farbar vei og det er at kirken frasier seg vigselsretten». – Interessant innspel, svarer leiarpastor. – Kan vere eit grep, svarer generalsekretær. Men biskopen i Metodistkyrkja meiner forslaget er bom. – Eg meiner at dei ikkje har rett. Dette vil ikkje løyse spenninga rundt likekjønna ekteskap i det frikyrkjelege Norge, seier Christian Alsted. Han deler ikkje synet til Sten Sørensen og Gunnar Jeppestøl om at skroting av vigselsretten kan demme opp mot ein kamp om ekteskapet i Frikyrkje-Norge. «Den (kampen, red.anm.) kan komme for fullt til Frikirke-Norge om noen år. Derfor er det viktig med gode kjøreregler der kirken får være opptatt av å være kirke med forkynnelse av evangleliet kombinert med omsorg for de nødlidende», skriv pastorane på debattsidene i dagens Vårt Land. Mot isolering. – Kyrkja kan ikkje isolere seg frå denne utfordringa, sidan den også kjem frå våre eigne rekker. Vi har både kyrkjemedlemmer og prestar som har forskjellige meiningar om dette, seier metodistbiskop Christian Alsted. Han ser ingen grunn til å ta opp saka i Metodistkyrkja så lenge staten ikkje tvingar kyrkjesamfunna til å utføre likekjønna vigslar. – Kyrkja vil derimot miste kontakt med veldig mange dersom vi seier frå oss den kyrkjeleg vigselen, seier biskopen. Generalsekretær i Misjonsforbundet, Øyvind Haraldseid, mei- ner at pastorane Sørensen og Jeppestøl har mykje rett. Positiv. – Frykta er til stade for at styresmaktene skal tvinge kyrkjesamfunna til å definere ekteskapet slik som staten. Dersom det skulle skje, må vi vere førebudd til å gje frå oss vigselsretten. Difor kan det vere lurt å vere føre var og gi den frå oss allereie no, seier generalsekretæren. Men førebels er dette ikkje noko tema i Misjonsforbundet, bortsett frå at det har blitt diskutert i uformelle samanhengar, fortel Haraldseid. – Kan det å seie frå seg vigselsretten sikre ro i Frikyrkje-Norge til å bruke kreftene på andre saker? – Det kan vere eit grep. Men fram til i dag har det vore eit privilegium å kunne tilby vigsel. Men vi må sjå på om kostnadane blir større enn godane. – Kva taper de ved å miste vigselsretten? – Ikkje så mykje. Eg trur folk i våre samanhengar uansett vil kome til oss for ein seremoni sjølv om dei måtte registrert seg hos Gunnar Jeppestøl, pastor i Pinserørsla. Sten Sørensen, pastor i Baptist kyrkja. Christian Alstad, biskop i Metodist kyrkja. sorenskrivaren først. Andreas Hegertun som er presse kontakt i Pinserørsla, lyttar positivt til forslaget. – Innspelet er interessant. Han er sjølv er pastor og har vigsla mange par. – Til no har eg med frimod teke på meg rolla med å vigsle, men vi bør tenke over kor vegen bør gå vidare, legg han til. – Har Sørensen og Jeppestøl rett i at å droppe vigselsretten vil sikre ro i Frikyrkje-Norge frå den omstridde ekteskapssaka? – Eg deler intensjonen om at kyrkja bør bruke kreftene på sine hovudoppgåver, men om dette er den konkrete løysinga, treng eg meir tid til å tenke på. LES MEIR Øyvind Haraldseid, General sekretær i Misjons forbundet. Y SIDE 31 «Vi håper Kirke-Norge behandler vigselsretten på nytt i sine fora, skriv pastorane Sten Sørensen og Gunnar Jeppestøl. vårt land fredag 5. desember 2014 EN SELVFØLGE FOR NOEN, DET STØRSTE ØNSKET FOR ANDRE. HJELP OSS Å HJELPE SEND SMS GRYTA TIL 2434 OG GI 100,FØLG MED PÅ ADVENTSSERIEN HÅP I EI GRYTE PÅ TV2. HØYDEPUNKTER SENDES LILLE JULAFTEN. HÅP I EI GRYTE. www.julegr yta.no vårt land fredag 5. desember 2014 14 Nyheter klimatoppmøtet GRIP SJANSEN! STORE OPPLEVELSER, SMÅ GRUPPER, LOKALKJENTE REISELEDERE. Foto: Ole Henrik Kalviknes Japan 27. mars - 8. april 2015 Bli med til et land fullt av motsetninger. Fra tradisjonelle og fredelige landsbyer med rismarker så langt øye kan se til travle millionbyer hvor fargerike reklameplakater blinker mot oss. Med Kyoto, Nara, Kobe og Hiroshima blir dette en uforglemmelig tur! Reiseledere: Eldrid Folkeson og Jofrid Vigre Braadland Foto: Marit Rødland Etiopia 1.-11. oktober 2015 En svært innholdsrik reise i et spennende land. Spesielt fokus på kvinne- og helsearbeid i Mekane Yesus-kirken. Besøk til flere misjonsprosjekter. Fin rundreise i vestlige deler av Etiopia. Reiseledere: Hanne og Magne Smørdal Andre turer 12.02 Kamerun, Ranveig og Finn Ove Kaldhol (4 plasser) 25.03 Madagaskar, B.E.Andersen og D.A.Roum (1 plass) 24.06 Madagaskar, Gro Smørdal og Guro Veum (2 plasser) 3.10 Istanbul og Prinseøyene, Gerd Marie Ådna 3.10 Georgia/Armenia, Reidun og Kurt Hjemdal 3.10 Madagaskar, Ronald og Liv Kirsti Mong 20.10 Taiwan og Hong Kong, Jofrid V. Braadland og Asbjørn Kvalbein Okt’15 Madagaskar-vandringstur. Kai-Arne Schie og P.Ø. Aaslid Feb’16 Thailand med Egil S. Eide Skreddersydde turer Du bestemmer – vi tilrettelegger! Vil du reise for deg selv eller sammen med familie og gode venner? Med mange års erfaring og gode kontakter skreddersyr vi en tur som passer for deg. Ravinala Reiser AS post@ravinala.no Tlf.: 51 51 61 47 www.ravinala.no Klar melding: – Kullkraftverk uten rensing har ingen plass i framtidens energisystem, er den klare meldinFoto: Michel Auler/Ap/NTB scanpix gen fra FNs klimasjef Christiana Figueres. Krangler om kull omstridt: Kull er ikke en del av klimaløsningen, mener FNs klimasjef. Langt fra alle land lytter til budskapet. Lima, Peru Vilde Blix Huseby vilde.blix.huseby@vl.no Det krangles om kullkraft under klimaforhandlingene i Peru. Mens noen land vil kvitte seg med kullavhengigheten, står an dre fast på at kullproduksjonen ikke skal r ikkes en tomme. Atter andre velger å kamuflere sine kullinvesteringer. Faser ut. – Kull slipper både ut mer C02 og fører til større luftfor urensning enn andre energikilder, argumenterer klimaforkjemperne. Flere land følger derfor anbe falingen til Global Commission on the Climate and Economy. De anmoder alle land om å fase ut kull, og at rike land begynner å legge ned kullkraftverk. Blant de som følger anbefaling ene er Tyskland og Frankrike. Tyskland annonserte onsdag at de kutter kraftig i sine kullkraft verk, mens Frankrike nylig av viklet eksportkreditter til ener giprosjekter som involverer kull. Kamuflerte kull. Andre land, som Australia, har et helt annet syn. Landets statsminister Tony Abbot sa nylig at «kull er bra for menneskeheten» og «vil forbli en viktig del av vår økonomiske framtid». Trolig vil Australia ta mer hensyn til egen kullindustri enn til klima i Lima. Japan har lenge høstet lovord for bevilgninger til klimatiltak i fat tige land, men setter nå sinnene i kok hos kullmotstandere. Under forhandlingene i Lima er det blitt kjent at Japan har gitt milliardbe løp i lån for å bygge kullkraftverk, men sminket det hele som klima tiltak under FN-paraplyen. Rapport om kull YYFNs klimaforhandlinger pågår i Lima, Peru. Flere av verdens ledende analytikere, som Global Commision on the Climate and Economy, anser utfasing av fossile energikilder som helt nødvendig for å bremse klimaendringene YYEn ekspertgruppe nedsatt av Finansdepartementet (Skancke-utvalget) leverte onsdag sin rapport om Oljefondets kull- og petroleums investeringer. YYGruppen konkluderte med at investeringer i olje og kull ikke bør forbys, og at fondet ikke bør brukes som et verktøy i klimapolitikken. vårt land fredag 5. desember 2014 Se flere nyheter Y vl.no Sverige går motsatt vei Mens norske eksperter ikke vil trekke oljefondet ut av kullkraft, går «söta bror» motsatt vei. DAGSTILBUD hos Vivo Oslo Lørdag 6. desember Vilde Blix Huseby vilde.blix.huseby@vl.no – Sverige har som mål å fase ut fossile energiinvesteringer. Både på grunn av klimaet, men også fordi det utgjør en for stor øko nomisk risiko å investere i fossil energi, sier statssekretær i det svenske Miljødepartementet, Yvonne Ruwaida. Svenske myndigheter stiller krav om at energiinvesteringer i EU skal gå til fornybar, framfor fossil kraft. Hjemme har de inn ført mål om en fossilfri bilpark innen 2030, og flere fossilfrie krav er på gang. Mer kull. Sveriges veivalg står i kontrast til Norges, der Skanc ke-utvalget onsdag konkluderte med at Norge ikke bør forby ol jefondet å investere i kull- og petroleumsvirksomhet i andre land. I Sverige setter regjeringskri sen klimaplanene i fare, men de ønsker å videreføre en rekke grep på energi- og klimafeltet. Målet er å bli en inspirator for Risikabelt: Statssekretær i det svenske Miljødepartementet, Yvonne Ruwaida, mener fossile energiinvesteringer er for risikable. Foto: Erlend Berge andre land. – Vår klimapolitikk hjemme henger tett sammen med de posisjonene vi fører på klima forhandlingene, sier Ruwaida, som ser det som selvsagt at et rikt land som Sverige skal vise vei. Kollektivsatsing. Sveriges klimas atsing innebærer mer penger til kollektivtrafikk, økte miljøskatter, innføring av vei slitasjeavgift for å få gods over på skinner, og etappemål for jordbruk, transport, boligbyg ging og andre sektorer som slip per ut C02. Det vekker oppsikt at Sverige har klart å redusere sine klima gassutslipp med 23 prosent fra 1990-nivå. Til sammenligning har Norge økt sine utslipp med 5 prosent. Sverige har også bevilget mye i klimafinansiering til fattige land, og har slettet sine utslipps rettigheter i Kyoto-avtalen. Økonimsk. Ruwaida mener det er økonomisk risikabelt å inves tere i fossil energi, fordi målet om å begrense klimaoppvarmingen til to grader Celsius ikke kan nås uten å gå bort fra fossil energi bruk – Å nå togradersmålet er en forutsetning for at økonomien skal fungere i fremtiden. Hvis vi ikke tar ansvar nå, får vi en kjemperegning med flere klima flyktninger og økte konflikter om råvarer og vann, sir Yvonne Ruwaida. Mener kullutvalg trengtes l i Lima – Kullkraftverk uten rensing har ingen plass i framtidens energi system, er den klare meldingen fra FNs klimasjef Christiana Figueres. Kjernespørsmål. Japan hevder at de har fulgt FNs regler for finan siering av klimatiltak. Krangelen slår rett inn i et av forhandlinge nes kjernespørsmål: Klimafinan siering. Å jobbe for en større pengestrøm til klimatiltak i utviklingsland er et av de viktigste målene til både organisasjoner og fattige land som deltar på forhandlingene. – Klimafinansiering er et rot, sier Karen Orenstein i Friends of the Earth om saken. Hun mener det vil virke mot sin hensikt om flere ressurser til klimatiltak går til fossilbaserte teknologier, og krever at det skal ryddes opp i dette under klima forhandlingene. Evighetskalender DAGENS ORD 2 TIL GLEDE OG OPPMUNTRING 69,- Før 189,- Inneholder 366 små hilsener til glede, oppmun oppmuntring og ettertanke. Hver måned har sin bakgrunnsillustrasjon i forhold til årstidene. Dagstilbudet gjelder kun i Vivo Oslo ved kjøp over disk. Begrenset antall. Maks 2 pr kunde. Hans Olav Syversen (KrF) og Terje Breivik (V) understreker at de ønsker mer enn at Oljefondet skal ut av kullselskaper. Turid Sylte turid.sylte@vl.no – Venstre er uenig med ekspert utvalget i at det ikke er nødven dig også med endringer i manda tet for hva Oljefondet skal inves tere i, sier Terje Breivik, nestleder for Venstre. Han mener at mandatet må si at Oljefondet ikke skal være eier i selskaper som utelukkende baserer seg på kull, og jobber nå med hvilke andre typer selska per med negativ klimaeffekt som Oljefondet bør holde seg unna. – I stedet for å bruke energi og krefter på kortsiktige markerin ger slik Miljøpartiet De Grønne gjør nå, vil vi bruke tiden fram til behandlingen av stortingsmel dingen om Oljefondet i mars til å utarbeide slike endringer i in vesteringsmandatet, sier Breivik. Omvei. Sammen med Hans Olav Syversen reagerer han på at Rasmus Hansson i Miljøpar tiet De Grønne i gårsdagens Vårt Land sa at Venstre og KrF sørget for en pinlig omvei da de i vår støttet regjeringen og ba eksper ter utrede om Oljefondet trekke seg ut av både kull og petroleum. Vil ha flertall: Terje Breivik vil jobbe aktivt for å få flertall for forslag som trekker Oljefondet ut av ikke bare selskaper som utelukkende baserer seg på kull, men også energiselskaper som baserer noe av Foto: Bård Bøe produksjonen på kull, og oljeselskaper. Dermed ble det ikke flertall for et forslag fra Arbeiderpartiet om at Oljefondet skulle selge seg ut av kull. Rasmus Hansson syntes det var pinlig å høre på ekspertut valgets vurderinger, og spesielt at utvalget mener at et kullselskap ikke bryr seg om at investorer trekker seg ut, og at dette ikke vil ha noe å si for klimautviklingen. Oljeselskaper. Breivik me ner det kan være aktuelt å si at Oljefondet ikke skal være eier i energiselskaper som har en betydelig andel av produksjo nen fra kull, og også fra petrole umsselskaper. Han understreker også at Venstre og KrF fikk med en merknad i behandlingen av statsbudsjettet som skal se nær mere på hvordan Oljefondet kan utvide muligheten til å investere i fornybar energi og infrastruktur. – Det vil vi prøve å få et flertall for, sier Breivik. – Etter vår mening skjer det mer nå med forvaltningen av Oljefondet enn på veldig lenge, sier Syversen. Han understreker også at ekspertutvalget sørger for en stor forbedring ved at det fore slår at «aktivitet til skade for kli maet» skal bli et eget kriterium for å trekke Oljefondet ut av et selskap. – Det vil øke bevisstheten om klimaet betydelig hos Oljefondet, og vil også gi miljøorganisasjoner og andre mulighet til å be Etikk rådet vurdere om selskaper har en aktivitet som skader klimaet, sier Syversen, som er leder for Stortingets finanskomité. Vivo Oslo har et stort utvalg av Willow Tree og andre gaveprodukter, og du finner selvsagt et spennende utvalg julekrybber hos oss! Vivo bokhandel Akersgt 47 0180 Oslo Tlf: 22 82 32 30 oslo@vivobokhandel.no vivo.no vårt land fredag 5. desember 2014 Julegaver 16 Nyheter GEIR HELLEMO Mine tre liv Tekster om religiøs hverdagserfaring Hvordan er Gud på ferde i vår helt ordinære hverdag? I korte fortellinger og bilder deler Geir Hellemo minner og erfaringer fra sitt liv. Han formidler gudstro og religiøs erfaring som henger sammen med det konkrete og kroppslige livet her og nå. Kr 328,«Hellemo makter å starte en viktig prosess i mitt eget liv, og det takker jeg han for» AUDUN MOSEVOLL I DAGEN SELMA LAGERLØF Kristuslegender En vakkert illustrert utgave av Selma Lagerløfs klassiker. Varme og jordnære noveller over Jesu liv. Her er bl.a. legender som Den hellige natten og Rødstrupen. Kr 338,- KARI VEITEBERG Jacob Jervell Et portrett Jacob Jervell døde i mars. Gjennom snart to generasjoner uroet han kirken med sine djerve påstander og tolkninger av Skriften. Boka gir et fargerikt bilde av en omdiskutert person i den norske offentligheten. Han møtte mye kritikk i deler av «kristen-Norge», men samtidig var han en høyt respektert forkynner og bibelforsker. Både meningsmotstandere og tilhengere kommer til orde i boka. Kr 298,Bøkene kjøpes på www.bibel.no eller i din lokale bokhandel. INSPIRERTE: Filippinenes forhandlingsleder, Yeb Sano, under fjorårets klimaforhandlinger i Warszawa. Her inFoto: Francis Dejon spirerte han blant annet til den verdensomfattende klimafaste-bevegelsen. Klima-ikon presset ut av forhandlingene KLIMA: Mannen som regnes som selve symbolet på klimarettferdighet skal være presset ut fra klimaforhandlingene. Lima, Peru Vilde blix Huseby vilde.blix.huseby@vl.no Han ble en maskot for fattige land, og satte i gang en verdensomspennende klimafaste som involverer tusener av mennesker. Filippinenes forhandlingsleder, Yeb Sano, ble et verdenskjent symbol for klimarettferdighet, etter fjorårets forhandlinger i Warszawa. Nå ser det ut til at klima-ikonet ikke får returnere til FN-forhandlingene. Grunnen skal være press fra EU og Kina. Det melder blant annet The Guardian. Presses av mektige interesser. – Sanos fravær har fått mange til å lure på om dette kan være på grunn av press som har blitt utøvd mot små land som Filippinene, fra de som føler sine interesser truet av disse kraftfulle stemmene, sier Asad Rehman, leder av klimaarbeidet i Friends of The Earth International og tilstede i Lima. Klimarådgiveren mener det ikke er uvanlig: – Det har blitt stadig mer vanlig for mektige interesser å rette skytset mot de som forsvarer miljøet, som søker å forsvare planeten og dets folk, sa Rehman til Business Standard. Sanos sterke stemme har inspirert det internasjonale sivilsamfunnet til å stå samlet. Hans tårevåte tale og appell til verdenssamfunnet under klimatoppmøtet i fjor manet til felles engasjement. Flere organisasjoner opplever nå at det eksisterer en enighet som de ikke har sett tidligere. Sano var også inspiratoren til den internasjonale klimafaste bevegelsen, som markerte ettårsjubileum i Perus hovedstad, Lima, i går. Det var etter at Sano ikke dukket opp på dette arrangementet at ryktene om hans fravær begynte å gå. Det regnes nå med at han har blitt fratatt sin posisjon som Filippinenes ledende forhandlingsleder. Sano selv har ikke kommentert dette, men skriver på Twitter: «Sometimes, silence is the most powerful scream» og «Silence speaks when words can't». Sterkt tilbakeskritt. Silje Lundberg, tidligere leder av Natur og Ungdom, sto side om side med Yeb Sano under fasten og hans og appeller under forhandlingene i fjor. Hun ser filippinerens fravær som et sterkt tilbakeskritt: – Yeb Sano har vært en av de klareste stemmene til utviklingslandene. Under hans ledelse har Filippinene vært det utviklingslandet som har stått klarest mot presset fra vesten om svake og dårlige ambisjoner. At han nå er ute av delegasjonenen er helt klart en svekkelse av stemmen til utviklingslandene og deres målsetninger, sier Lundberg. Hun er likevel ikke overrasket. – Det faktum at EU og USA har presset Filippinene ut av forhandlingsgruppen er dessverre nok et tegn på at de rike landene slår ned på utviklingslandene når de taler for fritt og er for ambisiøs. Følg klimatoppmøtet i Lima på vl.no vårt land fredag 5. desember 2014 Se flere nyheter Y vl.no Kodene avgjør omdømmet SOSIALE KODER: Du kan gi blaffen i kleskoder, men du bør droppe ring i nesa. Ta deltidsstudier mens du er i jobb Januar 2015 starter nye kurs på MF i Oslo: RLE 1 (15+15 stp) Religion, livssyn og etikk Undervisning 8 lørdager per semesteret over 2 semester. RLE 2 (15+15 stp) Religion, livssyn og etikk Undervisning 8 lørdager per semesteret over 2 semester. Oppstart for lørdagsstudier: 10. januar 2015 Opptakskrav: Generell studiekompetanse Påmelding: 15. des. 2014 i søknadsweb (se mf.no) Løpende opptak etter søknadsfristens utløp ved ledige plasser. Studieavgift vårsemesteret: kr. 3500,- For info og søknad: www.mf.no/videreutdanning PIERCING: Ifølge en amerikanske studie forbindes piercede med trekk som mindre samarbeidsvillige, mindre kompetente, mindre tillitvekkende, mindre sosiale og mindre åpne. Bjørgulv K. Bjåen bjbj@vl.no To studier forteller deg hva du kan gjøre og hva du bør droppe av hensyn til ditt eget omdømme: • De som kler seg utradisjonelt og gir blaffen i kleskoder, blir gjerne oppfattet som mer k ompetente enn de som kler seg mer korrekt. • Jobbsøkere med piercing i ansiktet blir oppfattet som min dre kompetente og m indre samar beidsvillige, selv om de har sam me kvalifikasjoner som konkur rentene i søknadsbunken. Mindre åpne. Når du blir pier cet i ansiktet, stigmatiserer du deg selv. Du fremstår som en person som har valgt å stå utenfor main streamkulturen, mener Henrik Høgh-Olesen. Professoren i personlighets psykologi ved Aarhus Universitet kommenterer en amerikansk stu die der forskere ba 250 studenter og 95 unge voksne med erfaring på arbeidsmarkedet om å velge hvem de helst ville ha ansatt til å utføre to arbeidsoppgaver: En markedsjobb med kundekontakt Nærmere opplysninger: e-post: deltid@mf.no rådgiver Mona Gulbrandsen Bø Tlf. 22 59 05 00 Foto: Berit Roald/NTB og en IT-jobb uten kontakt med kunder. Jobbsøkerne la fram søk nader, CV og et bilde av seg selv. Bildene viste søkere med piercing i ansiktet, men alle var like kvalifiserte, forteller maga sinet som p resenterer studien, Organizational Behavior and Human Decision Processes. Testens konklusjon var entydig: Søkere uten piercing ble fore trukket, også til jobben som ikke krevdekundekontakt, melder Videnskab.dk. På spørsmål om hvorfor, svarte testerne at piercede for bindes med trekk som mindre samarbeidsvillige, mindre kom petente, mindre tillitvekkende, mindre sosiale og mindre åpne. bryte enn å prøve å passe inn, iser en amerikansk studie som v er publiserti Journal of Consu mer Research. – Men det må virke som at kles valget er bevisst, skriver forskerne som alle jobber ved Harvard Uni versity. Både laboratoriestudier og felt studier avdekket at mennesker forbinder avvikende personer med høyere status og kompe tanse. Men: Forutsetningen er at anledningen er prestisjefylt, med formelt program, melder Fors kning.no. Sosial pris. Forskerne presen terte to professorer: En var nybar bert og kledd i forretningsdress, den andre hadde skjegg og var kledd i en t-skjorte. Bevisst valg. Blir du invitert til Hvem er ansatt ved et lokalt bryllup, forventer brudeparet som universitet og hvem ved et av lan oftest at gjestene kommer pyntet. dets mest anerkjente universitet? Uskrevne kleskoder tilsier menn i spurte forskerne. Den ubarberte professoren fikk elitestatusen. dress og kvinner i kjoler. Men, lyder nå meldingen En forklaring kan være at avvik til alle som ønsker å bryte ofte har en sosial kostnad, skriver konvensjonene;brudd på aner forfatterne i studien. Personer i en kjente kleskoder kan gi økt status. maktposisjon, som kler seg av I visse situasjoner kan det vikende, viser at de har råd til å faktiskvære mer fordelaktig å bære den sosiale kostnaden. Etikk - Religion - Konflikt Etterutdanningskurs på MF Oslo 5. - 6. januar 2015 5. januar. Etikk i samfunnet 10.10: Bio- og genteknologi. Utfordringer i dagens samfunn v. Sissel Rogne, Bioteknologirådet. 12.45: Etiske perspektiv på spørsmålet om surrogati/eggdonasjon v. Bente Sandvig, HEF. 14.30: Nye trender i etikken v. Gunnar Heiene, MF 15.45: Respekt for hvem? Profesjonsetikk og verdier i skolen v. Trine Anker, MF 6. januar. Krig og fred i religionene 9.00: Konflikter – religion - makt - på den internasjonale arena v. Sturla Stålsett, MF 10.00: Buddhisme og vold - en motsetning? Tekst og tradisjon i buddhistiske legitimeringer av krig v. Iselin Frydenlund, PRIO 11.15: Israels kriger - Guds kriger? Jødiske tekster og tolkninger v. Jan Opsal, MHS 13.00: Rettferdig krig i kristendommen v. Henrik Syse, PRIO 14.15: Islamsk jihad - terrorisme, forsvarskrig, samfunnsbygging eller selvutvikling? v. Jan Opsal, MHS Pris: kr. 1750 som inkluderer lunsj mm. Påmelding innen 10. desember. For elektronisk påmelding og info: www.mf.no/etterutdanning. e-post: kurs@mf.no Faglig ansvarlig: ann.midttun@mf.no 7. desember kl. 12.00 Oslo misjonskirke Betlehem KATARINA PAJCHEL HENRIK SYSE TRYGVE SKAUG Reise til (jule) stjerne og stall Se gudstjenestene direkte på www.vl.no. Mer informasjon og opptak på www.julibetlehem.no. Foto: Øystein Franck-Nielsen vårt land fredag 5. desember 2014 18 Nyheter Prisutdelingen foregikk i Oslo domkirke i går kveld. Se bilder og video Y vl.no Karsten Isachsen fikk Petter Dass-prisen VINNER: Årets Petter Dass-pris går til den tidligere presten Karsten Isachsen. Prisen dels ut av Vårt Land. Foto: Bård Bøe HEDER: Karsten Isachsen er folkets talsmann overfor Frivillig i kristen-Norge? kristen-Norge Samhold Nå kan du tegne dine privatforsikringer Velkommen til Kristen-Norges hos oss! eget forsikringsselskap Knif Trygghet tilbyr gode forsikringer til konkurransedyktige priser. eller harOverskuddet tjeneste som frivillig kring innebærer å være en Vi deler av 100 et felles% eid avtillitsvalgt kristen-Norge. forbliri i fellesskapet. Knif Trygghet eies av 55 ulike organisasjoner Kristen-Norge – ta kontakt med oss for å få et Bestill forsikringene dine på www.kniftrygghet.no forsikringstilbud. Velg KNIF-fellesskapet og vær eller ringKristen-Norge. oss på 23 68 39 00. med å styrke og verdier. For oss er det viktig å tilby gode rkesamfunn, og deler deres kristne grunn- kringsløsninger til en konkurransedyktig Vi hjelper deg med å avdekke hvilke kringsbehov du har - og ikke har. All stning fra forsikringsdriften forblir i KNIF- skapet, slik at mest mulig ressurser kan tilbake til kristent arbeid. Er du ansatt, Bestill forsikringene dine direkte på www.kniftrygghet.no kirken vel så mye som kirkens talsmann i folket. Helge Simonnes sjefredaktør og juryleder Avisen Vårt Land har bestemt at Petter Dass-prisen 2014 skal tildeles prest, forfatter og foredragsholder Karsten Isachsen. Gjennom et langt yrkesliv som prest, forfatter og foredrags holder har Isachsen bygd seg en unik plattform for formidling av kristen tro og tanke ut i det brede lag av befolkningen. Helt siden 1970-tallet har han markert seg som en av Den norske kirkes tydeligste og mest folkelige representanter i det offentlige rom. Han er en mester med ord, både skriftlig og muntlig. Mest lest. En av de fire andre nominerte til årets pris, andaktsgeneral Helge Gudmundsen, trakk fram Isachsen som sin favoritt blant de andre nominerte: «Jeg kommer til å juble hvis Karsten Isachsen får prisen. Han har en unik formidlingsevne og er en kunstner som leker med ord for å finne ut hvordan ordene best kan treffe hjertet. Jeg har samarbeidet mye med ham i arbeid med radioandakter, og jeg mener ingen overgår ham som radioforkynner. Jeg har aldri møtt en forkynner som er så opptatt av Jesus som Karsten er.» Med base i Skurdalen har Karsten Isachsen reist utallige kilometer i alle himmelretninger og møtt mennesker på mange tusen seminarer og temakvelder. Han debuterte som forfatter i 1978 med boka Gjester som ikke vil gå. 36 år og en halv million solgte bøker senere, kan han titulere seg som vår tids mest lest opp byggelsesforfatter i Norge. Folkekirken. Isachsen er en varm forsvarer av folkekirken – ikke først og fremst gjennom de ordene han er så flink med, men gjennom sin posisjon i den offentlige samtalen om tro og tvil: Han er folkets talsmann overfor kirken vel så mye som kirkens talsmann i folket. Ifølge statuttene skal Petter Dass-prisen gis en person eller en institusjon som har bidratt til å forene folkeliv og tro på Gud og til å sette den kristne tro på dagsorden i vårt samfunn, på en jordnær og folkelig måte i beste Petter Dass-ånd. Karsten Isachsen oppfyller disse kriteriene på en fremragende måte og er en verdig vinner av årets pris. LES MER Y side 26-27 Anne Louise Hübert (25) ble i går tildelt Petter Dass-stipendet. Les historien om Aid in Action i dagens avis. Petter Dass-prisen YYPetter Dass-prisen deles ut årlig av avisen Vårt Land som en anerkjennelse til en person eller organisasjon som har bidratt til å forene folkeliv og tro på Gud og til å sette den kristne tro på dagsorden i vårt samfunn, på en jordnær og folkelig måte i beste Petter Dass-ånd. YYSelve prisen er en replika av Skule Waksviks Petter Dass-statue som står i Sandnessjøen. Karsten Isachsen YY70 år. Jobbet som prest fra 1970 til 1985. Har siden levd av å være forfatter, foredragsholder og underholder. Bor på en fjellgård i Skurdalen ved Geilo. YYBle i går tildelt Petter Dass-prisen 2014. De andre nominerte var Siv Kristin Sællmann, Paal Andre Grinderud, Helge Gudmundsen og Marit og Irene. vårt land fredag 5. desember 2014 Se flere nyheter Y vl.no MOSAIC MOSAI MOSA IC 20 ÅR 1994–2014 JULEKONSERT I BERO : Da Erna Solberg var kommunalminister i 2003 (bildet) brukte hun stille i bero-instituttet om asylsaker. Foto: Cornelius Poppe/NTB scanpix Det bør hun gjøre igjen, mener Norsk organisasjon for asylsøkere. Satte asylbarn utkasting på vent Lengeboende barn: Stoltenberg-regjeringen s toppet utkastingen av lengeboende asylbarn i påvente av regelendring. – Gjør det samme, Solberg, ber Noas. Lør. 6. des. kl. 18.00 Ulstein kyrkje, Ulsteinvik Mosaic med Bengt Johansson Søn. 7. des. kl. 18.00 Førde kyrkje Mosaic med Bengt Johansson Bjørgulv K. Bjåen bjbj@vl.no «Stille i bero»-instituttet er brukt i to utlendingssaker om barn de siste ti årene. Den første gangen ble det brukt av daværende kommunalminister Erna Solberg (H) i 2003, og den andre gangen av daværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) i 2006. Nå settes kravet fram av NOAS – Norsk organisasjon for asylsøkere i samband med sakene til asylbarna som blir sendt ut før ny permanent utlendingsforskrift om lengeboende barn er vedtatt. I over ett år har de blåblå regjeringspartiene, Venstre og KrF kranglet om hvor mange barn som skal få bli, selv om de har fått endelig avslag på asylsøknadene. – Som kommunalminister brukte Erna Solberg ordningen med å stille saker i bero i påvente av at regelverket skulle endres. Nå bør hun bruke det som statsminister, sier rådgiver Jon Ole Martinsen i NOAS. – Hvorfor? – Det er viktig å ta menneskelige hensyn. Nye regler. I desember 2003 grep Erna Solberg, som kommunalminister i Bondevik II, inn og stilte i bero Utlendingsdirektoratets (UDI) behandling av over 200 familiegjenforeningssaker som gjaldt barn, hovedsakelig fra ØstEuropa. En rekke av barna hadde da fått avslag fra UDI og brev fra politiet med varsel om utsending, fordi søknadene var fremmet fra Norge, og ikke fra hjemlandet, slik regelverket krevde. Lengeboende barn YYFNs barnekonvensjon slår fast at vedtak som angår barn først og fremst skal ta hensyn til barnets beste. Konvensjonen ble del av norsk lov i 2003. YYEn forskrift fra 2007 slår fast at det skal legges vekt på barns tilknytning til Norge i utlendingssaker. Her heter det at barna må ha bodd tre år i Norge for å ha tilknytning her. YYEn høyesterettsdom innebærer at barn som har bodd fire til fire og et halvt år i Norge ansees å ha sterk tilknytning til landet, men flere barn som har bodd enda lenger i Norge, er likevel blitt sendt ut. YYRegjeringen og samarbeidspartiene KrF og Venstre har avtalt at hensynet til barnas beste skal vektlegges sterkere i asylsaker. Partiene forhandler om en ny utlendingsforskrift. YYJustisdepartementet endret en tidligere formulering i sitt tildelingsbrev til Politidirektoratet for 2014. Tidligere sto det at «Saker som omfatter barn som har oppholdt seg lenge i Norge uten tillatelse skal prioriteres». Nå står det: «Saker som omfatter barn skal prioriteres». Henvisningen til lengeværende er fjernet. YYOver 80 barn som har bodd i Norge mer enn tre år er sendt ut det siste året, ifølge NOAS. NTB Solberg sendte samtidig ut på høring nye forskrifter som betød en kraftig innskjerping av reglene for familiegjenforening. De nye reglene trådte i kraft i 2004. I mellomtiden ble ingen sendt ut. Grep inn. I 2006 var det også strid om asylbarn med endelig avslag og som hadde blitt boende i Norge i mange år. KrF-representantene Jon Lilletun og Bjørg Tørresdal foreslo at Stoltenbergregjeringen stilte utsendingen av barna i bero til ny permanent utlendingsforskrift – som skulle løse floken – hadde blitt vedtatt. Høsten 2006 sa Bjarne Håkon Hanssen (Ap), som var arbeidsog inkluderingsminister i Stoltenberg-regjeringen, at ingen lengeboende asylbarn skulle kastes ut av Norge før forskriften trådte i kraft. For å være sikker på å fange opp alle barn i denne gruppen, satte han fristen for å ha bodd tre år i Norge til 1. april 2007. Dermed omfattet frysvedtaket alle asylbarn som hadde bodd mer enn tre år i Norge. Avviser. – Den gangen viste regjeringen politisk vilje til å ta menneskelige hensyn. Nå blir barn sendt ut mens vi venter på nytt regelverk, sier Martinsen i NOAS, og legger til: – Dette bør også Solberg gjøre. I Stortinget sa Erna Solberg onsdag at det var uaktuelt: – Justisministeren har vært helt tydelig overfor politiet. Instruksen skal absolutt følges opp. NOAS mener regjeringen bør stoppe utsendelsen mens man venter på ny forskrift fordi det vil være barn som kan få opphold med de nye reglene. Tirs. 16. des. kl. 20.00 Trefoldighetskirken, Oslo Mosaic med Maria Solheim Billettsalg: www.billettservice.no eller i døra Tors. 18. des. kl. 20.00 Nedre Eiker kirke Kun Mosaic Billettsalg i døra vårt land fredag 5. desember 2014 20 FREDAG Y Dette har livet lært meg Foto: Bård Bøe Motekongen Per Spook har vært kledd i skreddersøm siden han lå i barnevogn. vårt land fredag 5. desember 2014 21 24 gjesten «Josef er min mann. Derfor tror jeg han var en ung far, kanskje 33, som meg» 26 Petter Dass-stipend Anne Louise Hübert (25) bygget brønner og barne hjem fra hybelen. Per Spook YYNorsk moteskaper født i Oslo 1939, bor i Paris, Oslo og Sigdal i Buskerud. YYDiplomeksamen ved motelinjen på Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo 1959. Samme år s tudent ved École de la Chambre Syndicale de la Couture Parisienne i Paris. YYLærling i motehuset Christian Dior, videre praksis hos Yves Saint-Laurent før han i 1962 ble motetegner hos Louis Féraud. YY1977 startet Per Spook sitt eget motehus. YYLanserte strikkeplagg på catwalken, med ekko fra norsk strikketradisjon og levert av norske strikkersker. YYTre ganger har han fått Gullsynålen og Gullfinger bølet, de høyeste trofeer innen haute couture. YYI 1994 ble Spooks motehus stengt som følge av internasjonal finanskrise, men han arbeider fortsatt som designer med stor kundegruppe i blant annet Japan. YYDesignet vin- og proselenservisene Kongle, Rim og Sne for Magnor Glassverk. U Etter intense arbeidsøkter er jeg helt avhengig av naturen. 28 Tekstverkstedet «Ved det siste basun støt» skal alle for vandles, skriver Paulus. Britt Rogstad kultur@vl.no P er Spook skritter hjemmekjent av sted i Slottsparken i Oslo. Den berømte nordman nen befinner seg like ved gatene der han løp på stutte ben gjennom barndommen. – I mitt første leveår bodde vi i Grottengården rett her borte, som Olav Thon i dag har gjort om til hotell. Mor har fortalt at hun satte meg ut for å sove i barnevogn i Slottsparken. Selv fulgte hun med fra vinduet hjemme i leiligheten, der hun satt og sydde. Senere flyttet vi til Thereses gate ved Bislett, fortel ler Per Spook. For 20 år siden, da hans berømte motehus i Paris ble lagt ned som følge av finanskrisen, skaffet Spook seg også et krypinn i fødebyen Oslo. Tilknytningen til det vesle bruket i Sigdal, bygda under fjelltoppen Andersnatten som Theodor Kittelsen satte på norges kartet med eventyrbildene sine, har imidlertid vært der fra starten. Familien kommer derfra. Hva er det med Sigdal? – Naturen i dalen er vidunderlig. Gåtefull og litt farlig, full av kontraster. Etter lange og intense arbeidsøkter i Paris eller på reiser, er jeg helt avhengig av naturen for å gjenvinne kontakten med kreativiteten i meg. I mitt hektiske liv kan jeg av og til få en kvelende for nemmelse av å sitte i saksa, være fanget. Da reiser jeg hjem til Sigdal så fort det lar seg gjøre. Så går jeg i skogen eller på fjellet, i dagevis, overnatter under åpen himmel eller i en gapahuk. Roen der fortren ger støyen som invaderer meg i byen. I naturen er jeg fri. Helst tar jeg slike turer alene. Jeg trenger å gå uforstyrret og i min egen rytme. Hva vet du nå som du gjerne skulle visst da du var ung? – Ingenting. Hadde jeg hatt masse kunnskap i ut gangspunktet, ville jeg sikkert ikke våget å ta fatt på denne seilasen. I ungdommen tenker man ikke på risiko og konsekvenser. Det er de unges store for trinn. Man griper mulighetene og satser. I ettertid ser jeg hvor mye som kunne gått galt, og hvor hel dig jeg har vært. Hvilken hendelse har formet deg mest? – Mor var sydame, og hele barndommen kunne jeg betrakte hvordan klær ble til, fra modellskisser og mønsterark på stoff til fiks ferdige drakter, kåper og kjoler. En spennende prosess som tidlig pirret min interesse for å tegne. Jeg tegnet og tegnet, mest mennesker, og kledde dem opp. Jeg var antagelig et sært barn som trivdes godt i eget selskap. Lekte mye med sko, husker jeg. Men merkelig nok var jeg ikke glad i å kle meg ut. Har du noen gang kjøpt klær til deg selv på Dressmann? – Nei, aldri. Det har ikke vært nødvendig. I oppvek sten sydde jo mor klærne mine, og etterpå har jeg hatt rikelig tilgang til moteatelierene i Paris. – Men til spørsmålet om hva som har preget meg, vil jeg også fremheve de lange oppholdene hos mors familie på Vestlandet under krigen. Jeg ble født et Y vårt land fredag 5. desember 2014 22 Fredag Dette har livet lært meg «Jeg er stolt fordi jeg er norsk. Nordmenn har en egen styrke som oppfattes ute» Y snaut år før tyskerne okkuperte Norge. Det var nesten naturalhusholdning på bygdene i den tiden. Mor, bestemor og tantene mine sydde og strikket, stoppet og lappet. Alt utstyr ble reparert om noe gikk i stykker. Dette var praktiske og hyggelige sysler som ga meg en følelse av trygghet, og har nok påvirket retningen livet mitt tok. Langt over halvparten av Norges befolkning bodde på landsbygda i din barndom, uten at det ble mange motedesignere av det? – Motetegner het det den gangen. Talentet for tegning og interessen for de mer estetiske sidene av livet, ligger i bunnen av min karriere. Jeg var ikke noe typisk skolelys på folkeskolen, trivdes ikke godt i byen den gangen. Hadde det vært opp til meg, ville jeg fortsatt å bo hos slekta på Vestlandet. Men en ting likte jeg på skolen, nemlig tegnetimene, og jeg var flink. Først på Statens håndverks- og kunstindustriskole fikk jeg en opplæring og et miljø som jeg trivdes med. Utdannelsen herfra, sammen med tegneferdighetene mine, banet veien videre til École de la Chambre Syndicale de la Couture Parisienne, der alle med et navn i Paris' moteverden hadde studert. Jeg fikk lærlingkontrakt hos Christian Dior og grep mulighetene som bød seg i fortsettelsen. Hva er favorittplagget i ditt garderobeskap? – Genseren, et av Norges eldste plagg. Strikkegensere av alle slag liker jeg. De er ledige og behagelige å bære. Oppvokst med og inspirert av kvinnene rundt meg som strikket, var veien til å lansere strikkeplagg på catwalken kort. I moteverdenen den gang ble strikk ansett som litt farlig. Strikk avslører kroppens naturlige former, mens skreddersøm tildekker og strammer opp, tenkte man. Men da overså de den generasjonen kvinner som ble voksne med 1970-tallet. De var frie, selvbevisste, hadde egen karriere og ikke minst egne penger. Disse kvinnene etterspurte behagelige, praktiske, men fortsatt feminine og elegante klær. Hvorfor slo nettopp du igjennom i en så prestisjetung og unorsk bransje som mote? – Jeg kom til Paris for å studere ett år, men har nå bodd der i mer enn 50 år. Jeg var rett mann til rett tid, visste det bare ikke selv. Moteverden på 1950, 60-tallet ble diktert fra Paris, og i motsetning til i dag hadde flere enn de som tilhørte den sosiale elite råd til å kle seg i haute couture. Men holdningene i samfunnet var konservative og patriarkalske. Den franske mannen tok med seg sin kvinne til motehusene og kjøpte klær til henne; klær som kunne signalisere hans stilling og stand. Hun var hans dukke. – Jeg var vant til de norske kvinnene, langt mer frie og selvstendige i forhold. Jeg la også vekt på stil og eleganse, men antrekkene var i tillegg moderne, praktiske og komfortable. På den måten kom mine kolleksjoner til å matche tidens nye holdninger til kvinner og likestilling mellom kjønnene, som slo inn i den vestlige verden. U Oppvokst med og inspirert av kvinnene rundt meg som strikket, var veien til å lansere strikkeplagg på catwalken kort. Du har base i Paris, Oslo og Sigdal, hvor føler du deg mest hjemme? – Jeg har pendlet mellom mine tre hjem i 20 år nå. Kombinasjonen passer meg bra, roen i Sigdal, den urbane pulsen i Paris og noe midt i mellom i Oslo, en by som alene er for mager til å fylle mine behov og interesser. Samtidig har den flakkende tilværelsen gjort meg rastløs. I Paris er jeg ikke fransk nok. I Oslo er jeg stadig litt fremmed. Sigdal er nok stedet der jeg føler meg mest hjemme. Hva er du mest stolt av? – Jeg er stolt fordi jeg er norsk. Nordmenn har en egen styrke som oppfattes ute. Forskjellen mellom meg og andre moteskapere i min generasjon, er de norske røttene. I Paris betraktes jeg som fransk moteskaper med norsk opphav. Mine norske røtter og de holdningene og tradisjonene som bor i den norske kulturen, har gitt meg fordeler i en krevende bransje. Det er langt fra livet i gapahuk i norske fjell til jetset-tilværelsen i Paris? – Min livsform hviler på disse kontrastene. Selvsagt er det morsomt at jeg har fått til mye ute i verden. Jeg arbeider mye, men lever ikke noe jetset-liv i Paris. God helse er det viktigste av alt, og jeg prøver å få tilstrekkelig med søvn og å spise riktig. I Sigdal kan jeg roe ned, prate med naboene, gå turer og fotografere med mitt gamle Leica-kamera, en kjær hobby. Jeg lader batteriene på landet. Hva gleder deg mest i dag? – At mine nærmeste har det bra. Og hva uroer deg mest? – Mye. Den grenseløse volden og konfliktene i en verden som sårt trenger samarbeid for å overleve. Min generasjon i Norge og Vesten er kjempeheldige. Vi har fått 70 gode år. Fremtiden kan bli tragisk. Hva er dine beste råd til dagens unge? – En gammel sinnatagg som meg, er ikke den rette til å råde noen. – I Paris betraktes jeg som fransk moteskaper med norsk opphav, sier Per Spook. Her er han i Paris i 1990. Foto: NTB scanpix/arkiv Hva er du sint på? – Jeg synes ungdomskulturen i dag er veldig selvopptatt og begrensende. Unge mennesker sier de er individualister, men likner hverandre på en prikk i stil og interesser, ustanselig krøkt over siste versjon av en eller annen smart datainnretning. Mitt råd til ungdommen er finne ut hva du virkelig ønsker for livet ditt og arbeide planmessig mot de målene. Mål og mening i livet ditt, hva er det? – Å leve, og få bruke krefter og talenter gir mitt liv mening. Gode opplevelser likeså. Forleden var jeg på konsert i Aulaen. Gripende musikk, gripende fremført; Munchs fantastiske malerier på veggene rundt oss. I stunder når jeg glemmer meg selv, lever jeg mest. Per Spook, takk for samtalen. Du får teksten til sitatsjekk på e-post. Hvilken adresse skal jeg sende til? – Takk selv. Du kan notere mitt telefaksnummer. Jeg har hverken e-post eller hjemmeside på internett. Livet er kort, og man må prioritere tid og krefter. fredag 5. desember 2014 vårt land Per Spook Fredag 23 Per Spook mener hans generasjon i Norge og Vesten er kjempeheldige. – Vi har fått Foto: Bård Bøe 70 gode år, sier han. vårt land fredag 5. desember 2014 24 Fredag Gjesten – Jeg er selv far til to. Kanskje er det derfor jeg kan kjenne på den største skrekken av dem alle. At de en dag ikke trenger meg lenger, skriver Håvard Nyhus. Bildet viser Josef og Maria som Illustrasjon: William Holmant Hunt (1860)/wikimedia commons finner igjen sønnen Jesus i tempelet i Jerusalem. Bare Josef Hjertet mitt brister hver gang jeg tenker på faren til Jesus. Satt til side og irettesatt av sin egen tolvåring. D et skjedde i de dager at faren til Ole Paus gikk ned i kjelleren for å hente opp julekrybben. Da han kom opp igjen hadde han en dårlig nyhet. – En av figurene er borte, sa han. – Men det er ikke så farlig. Det er bare Josef. Han der «bare Josef» liker jeg, tenkte Ole Paus. Og siden har Josef vært hans mann. Og min. Josef, som med kyndig hånd snekrer sammen en liten krybbe. Som stolt og litt engstelig tar oppstilling ved Maria og Jesus, og som bare kan bevitne deres tosomhet uten helt å ta del i den. Faren som handler resolutt og med handlekraft når det lille barnet trues av Herodes, men som siden – etter at han har fått dem i trygghet – glir ut av historien. Jeg får alltid så vondt av Josef når vi kommer hit. Han som spilte en instrumentell rolle da Maria så på ham med det store, alvorlige blikket sitt og sa at hun var gravid med Den hellige Ånd. «Jeg tror deg», svarte Josef. Og stilte opp. Maria hadde valgt ham. Og han hadde valgt Maria. Sammen skulle de verge det lille og uventede barnet. Men nå, like plutselig, er han bare til overs. En forstyrrende birolle, skånselløst kastet ut av en streng redaktør. Jeg er selv far til to. Kanskje er det derfor jeg kan kjenne på den største skrekken av dem alle. At de en dag ikke trenger meg lenger. At min rolle er utspilt. At jeg blir borte i kjellerrotet. Og at det ikke er så farlig. Derfor finnes det en Jesus-replikk jeg aldri har forsonet meg med. Jeg tenker på den tolv år gamle Jesus som uten å gi beskjed til sine foresatte har overnattet i tempelet i Jerusalem. Her synes jeg han er i overkant bråkjekk. «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min fars hus», svarer han, når en skrekkslagen og sikkert uendelig lettet Josef finner ham etter å ha lett i tre lange dager. U «Vet du ikke at min far er en annen?» Kan du forestille deg hvordan det er å få den i fleisen? Den siste gangen vi møter Josef i evangeliene er når Jesus på ikke spesielt smidig vis konfronterer ham med hans egentlige farsrolle: «Hvorfor lette du etter meg? Vet du ikke at min far er en annen?» K an du forestille deg hvordan det er å få den i fleisen? Hva gjorde Josef? Kanskje så han ned. Forlegen og skamfull. Hva var det han hadde innbilt seg? At han virkelig var faren til denne himmelsendte skapningen? Jeg vet ikke, kanskje må man være småbarnsfar og litt sentimentalt anlagt, men hjertet mitt brister hver gang jeg tenker på Josef akkurat her. Irettesatt av sin egen tolvåring, som intellektuelt sett allerede har vokst fra ham. Lignet gutten ham i det minste? Kunne Josef skimte noe av seg selv i dette fjeset? Nå sto Josef der, sint av skrekk. Foran gutten han hadde løftet til morens bryst for første gang, som han hadde trøstet hver gang han snublet og slo seg på knærne. Nå konfrontert med det unevnelige. Sin egen farsrolle, som bare var på lånt tid. Og deretter: Resolutt skrevet ut av fortellingen. Forvist til kjellergulvet, bak en pappeske med gammel julepynt som aldri skal opp i stua igjen. I kunsthistorien og i de apokryfe evangeliene blir Josef fremstilt som en gammel, gråstenket mann. Slik forsøker man å forklare hvorfor han aldri dukker opp igjen etter episoden i tempelet. Han er simpelthen så gammel at han dør, av helt naturlige årsaker, kort tid etter. Dette tror jeg ingenting på. Jeg rett og slett ønsker det ikke. For jeg vil ham godt. Josef er min mann. Og derfor tror jeg Josef var en ung far, kanskje 33, som meg selv. En som kunne holde følge med guttungen når han spratt rundt på verkstedet, eller klatret i trærne. På lånt tid, ja visst. Men i visshet om at disse første årene – de aller, aller viktigste – de var hans, for Maria hadde valgt ham. Og han hadde valgt Maria. Håvard Nyhus (33) Kommentator og skribent Skribenter i Vårt Land Håvard Nyhus • Sara Moss • Ida-Marie Gilbert • Ann Kristin van Zijp Nilsen • Laura Djupvik • Morten Horn • Stian Kilde Aarebrot • Linn Stalsberg PANTONE COLOURS vårt land fredag 5. desember 2014 Pantone 295 Pantone 187 Cool gray 9 Vi flyr for livet HåP = en jerrykanne med flybensin MAF s Jule Kam panj e Vi flyr for livet 100 ,- MAF flyr luftambulanse på steder andre ikke vil eller tør fly. En jerrykanne flybensin gir oss 20 minutters flytid. Det kan være nok til å redde liv! Gi håp i julegave ved å gi bort et jerrykannekort og samtidig sørge for flybensin til livreddende flyvninger! 1 jerrykanne sin = 20 ltr. flyben tid = ca 20 min. fly = 100,- kroner indonesia: Lesotho, afrika: PaPua ny-guinea: Madagaskar: For tidlig født i jungelen Det nyfødte barnet var bare noen timer gammelt og trengte virkelig medisinsk hjelp for å overleve. 2 jerrykanner og 45 minutter var nok til å redde barnet. 6 jerrykanner var nok En mann sovnet bak rattet og kjørte rett inn i en flokk på 11 skolejenter. To av dem ble drept momentant og fem var bevisstløse og svært hardt skadet da MAF fløy de til nærmeste sykehus. 6 jerrykanner var nok til å redde livet til Nteboheleng og venninnne hennes. 20 minutter eller 3 uker Cathrine fikk alvorlige komplikasjoner etter fødselen og trengte å komme til sykehus. Det ville ta flere uker å komme seg til nærmeste sykehus pga ugjennomtrengelig jungel. Flyturen med MAF på 20 minutter reddet livet hennes. Svulst som en volleyball Med en svulst på størrelse med en volleyball i magen, var Nestine sikker på at hun ville dø. Sory, mannen til Nestine forteller at de hørte på radioen at MAF ville fly en krirug til mobilklinikken. - Jeg er så takknemlig og glad! Jeg vil takke MAF og legene som kom hit til oss! Jeg har vært så fryktelig redd. Nå takker jeg Gud, sier Nestine. “ en jerrykanne for å komme seg ut dit en jerrykanne for å komme seg hjem = ETT liv reddet MAF-pilot Eivind Johannes Lindtjørn Bestill julekort: Ring: 33 48 07 80 eller epost: maf@maf.no Gi også flybensin til livreddende flyvninger på www.flybensin.no tlf Gi to livreddende jerrykanner til jul (200,-) ved å ringe: SMS 820 44 777 eller ved å sende : FUEL til 2377 Mission Aviation Fellowship | Gavekonto: 1503.24.46512 | tlf: +47 33 48 07 80 | epost: maf@maf.no | www.maf.no Kostnadene til denne annonsen er sponset av KRUMSVIK.COM MAF Jerrykanne Vårt Land 246x365 helside nr 2.indd 1 03.12.14 19:06 vårt land fredag 5. desember 2014 26 Fredag ‘Det er dette som er evangeliet’ Fra studenthybelenpå 12 kvadratmeter har legestudenten Anne Louise Hübert (25) b ygget skoler, brønner, barnehjem og arbeidsplasser for tusenvis av mennesker i Kenya. Caroline Teinum Gilje carolinetei@vl.no J eg er så sliten i armen. Anne Louise Hübert kan ikke få signert bøker fort nok. Dama i knallrød dressjakke er bare 25 år gammel, men har en historie så bemerkelsesverdig at Gyldendal forlag i fjor ga ut boka hun ønsket å skrive. Nå ligger bøkene i stabler på et bord i en smekkfull foajé i Oslo Misjonskirke Betlehem. Lektyren går så raskt unna at en eldre, salgsansvarlig herre med kortterminal i den ene hånda dulter borti hene: – Du må signere flere. Hübert har akkurat vært på scenen i menighetssalen. Der har hun høstet ros av politikertoppene Jonas Gahr Støre og Knut Arild Hareide. De tre er invitert til menighetens første adventsgudstjeneste for å samtale om tro, men Hübert har også fått fortelle sin historie. Skoler og brønner. For å ta den i kortform: 19 år gammel bestilte Hübert en jorden-rundtbillett og dro alene ut som ryggsekkturist. Som ungdomspolitiker i KrF hadde hun snakket i harde ordelag om verdens urettferdighet, men selv hadde hun aldri truffet noen som virkelig var i nød. Et møte med den kenyanske landsbyen Ngumbulu skulle forandre på det. Der var det så mye fattigdom at hun ringte hjem til moren og spurte om penger til mat til barna. Det ble starten på organisasjonen Aid in Action. Siden den gang har snøballen rullet: I samarbeid med lokalbefolkningen i flere landsbyer i Kenya og Zambia har hun sørget for at det er plantet 40.000 trær, og boret brønner slik at seks skoler og over 15.000 mennesker får vann. Hun har startet tre barnesentre, bygget veier, demning, startet et hønseprosjekt og en veskeproduksjon med 300 kvinner, samt en teltbusiness som finansierer drift av et barnesenter. I fjor deltok hun på World Economic Forum i Davos, sammen med kronprinsparet, næringslivsledere og regjeringsmedlemmer. Samtidig gav hun ut boka «Papayaene i Gombolo» på Gyldendal forlag. Og etter den tid: – Det siste året har vi bygget en skole som skal stå klar i disse dager, forteller Hübert. Tildelt stipend. 25-åringen ble torsdag kveld tildelt Petter Dassstipendet, som ble opprettet og delt ut for første gang i fjor. Stipendet er på 10.000 kroner og går i år til «et ungt menneske som med basis i sin kristne tro engasjerer seg aktivt for å gjøre verden til et bedre sted». For Hübert spiller kristentroen en avgjørende rolle i det arbeidet hun gjør. – Desto mer jeg jobber med det her, jo mer skjønner jeg at det å bry seg om mennesker i nød ligger Guds hjerte nært. Det er dette som er evangeliet. Det handler om å gi livet sitt, sier hun. – Ser du på arbeidet ditt som en form for misjon? – Egentlig ikke. Jeg ser på det som det det er: Å hjelpe folk ut av fattigdom. Det er mitt mål. Sam- Anne Louise Hübert YY25 år, medisinstudent ved UiO og prosjektleder i Aid in Action. YYEr tildelt årets Petter Dass-stipend, som Vårt Land står bak. YYEtter videregående var hun på backpackertur og besøkte en landsby i Kenya. Det ble starten på organisasjonen Aid in Action. YYDeltok i fjor på World Economic Forum i Davos, som eneste inviterte nordmann gjennom stiftelsens ungdomsnettverk «Global shapers». Gav også ut boka «Papayaene i Gombolo» på Gyldendal forlag i fjor. tidig er jeg tydelig på troen min, men jeg arrangerer ikke akkurat korstog. Når hun trenger penger til et prosjekt ber hun til Gud, og hun etterlyser hjelp blant annet på Facebook. De sju siste årene har Hübert klart å samle inn sju millioner kroner. Ingen ansatt i Norge. Prinsippet for organisasjonen hennes er enkelt: Én krone inn, én krone ut. – Hittil har dette fungert fint. Vi har ikke de store administrasjonskostnadene her i Norge og disse dekkes av et fåtall givere som gir direkte til administrasjon, sier hun. I Kenya er 20 lokale afrikanere fast ansatt i ulike prosjekter, blant annet på tre dagsentre for foreldreløse barn. – Selv har jeg hatt beintøffe perioder hvor jeg har stått helt uten inntekt. «Stakkars meg, hvorfor kommer ingen og velsigner meg», kunne jeg tenke. Det tror jeg er en ganske typisk kristen tanke. Etter hvert har jeg blitt nødt til å tenke kreativt: Det er mitt a nsvar å forsørge meg selv, forteller Hübert. Slik ble veskefirmaet Morembo til. 300 afrikanske kvinner fletter vesker med hennes design som hun selger på nettsiden morembo.no. Inntekter får hun også fra boksalg og foredrag. – Hvis en skal klare å hjelpe andre er det viktig at en har det godt selv også. Jesus sier at du skal elske andre som deg selv. Det er noe i det. Mister verdigheten. Dumsnill ønsker hun heller ikke å være mot de fattige. Hun er klar på at ingen voksne får noe gratis. – I Norge har vi hatt tradisjon for å gi bistand uten å kreve noe tilbake. Vi synes jo så synd på de fattige. Men også mennesker i nød har verdighet. Den mister de ved å få alt opp i hendene. De tar dessuten hjelpen for gitt og vi skaper en avhengighet. Målet vårt land fredag 5. desember 2014 Fredag 27 Hüberts prosjekter de siste seks årene Vann: YYTo brønner, tre mil med rør, vanntanker og kraner som forsyner skoler og landsbyer. YYTre demninger, 45 store og 170 små vanntanker som samler regn vann fra takene. Salome er en av damene som har fått en 10.000 liters vanntank på fem års nedbetaling. Alle foto: Privat Jordbruk, infrastruktur og business: YY400 familier og ti skoler har plantet mer enn 40.000 frukttrær og eukalyptus. YY16 drivhus med dryppesystem. YYEtt utviklingssenter. YYSeks partytelt med stoler som leies ut til brylluper og begravelser. YYEtt bakeri. YYFlere mil med forbedring av veier. – Hvis en skal klare å hjelpe andre er det viktig at en har det godt selv også. Jesus sier at du skal elske andre som deg selv. Det er noe Foto: Caroline Teinum Gilje i det, sier Anne Louise Hübert. Hun ble tildelt årets Petter Dass-stipend, som Vårt Land står bak. mitt er å gjøre dem selvhjulpne. I fjor startet hun et regnvannsprosjekt hvor de lokale får kjøpe vanntanker som gjør regnvann om til drikkevann. Jo mer man klarer å betale, desto større tanker får man. – De må minst klare å betale en femtedel i løpet av ett år, hvis ikke blir de fratatt tanken sin, sier Hübert. – Men er ikke dette med på å opprettholde forskjellene på fattig og rik? – Det finnes vel ikke noe godt samfunnssystem hvor alle tjener likt uavhengig av hva de gjør. Målet vårt er å løfte alle ett hakk opp. For de fattigste utgjør det en stor forskjell. Gir energi. Én gang i året drar Hübert til Kenya. Ellers har hun styrt alt fra økonomi til ansettelse av rektor, valg av pulter og utforming av læreplan fra studenthybelen sin i Oslo. Hun har også satt i gang brønnboringsprosjekter. Kompetansen skaffer hun seg fra Google. – Det er min beste venn. Det er helt utrolig hva du kan finne ut av der. Oppi det hele tar hun dessuten medisinstudier. – Hvordan makter du å få dette til? – Jeg har selvfølgelig både gode og dårlige dager. Men hvis man gjør ting som man synes er gøy og lykkes, så gir det energi og man blir mer effektiv. – Hva må du gi avkall på? – Verst er det ikke å få brukt mer tid på venner og familie. Det er vondt å måtte si nei til å gå i bursdagsselskaper og på andre arrangementer. Det ser jo så gøy ut, men så må jeg sitte hjemme med papirer og Excel-ark og huske å sende penger til Kenya og svare på ørten e-poster. – Har du noen ganger bare hatt lyst til å gi opp og leve som nordmenn flest? – Noen ganger, ja. Det hadde for eksempel vært mye enklere bare å forholde seg til medisinstudiet. U I Norge har vi hatt tradisjon for å gi bistand uten å kreve noe tilbake. Vi synes jo så synd på de fattige. Men også mennesker i nød har verdighet. Den mister de ved å få alt opp i hendene. Anne Louise Hübert YYVeskebedriften Morembo. Flere hundre damer fletter vesker som selges i motebutikker i Norge og på morembo.no. Men samtidig ønsker jeg å utgjøre en forskjell, sier hun. Inspirerer. – Gud velsigne deg. Dette var fantastisk å høre på! sier en mann til Hübert i gangen på Oslo Misjonskirke Betlehem denne søndagen. Deretter kjøper han to bøker. Den ene skal være en julegave, den andre er til datteren på ni år som står ved siden av ham. – Du er faktisk en av de yngste leserne jeg har, sier Hübert og smiler til den blonde, lille jenta med fletter i håret. – Jeg fikk for litt siden en tekstmelding fra en annen niåring. «Det er den beste boka jeg har lest i hele mitt liv – og jeg leser MYE», skrev hun til meg. Hun satte seg faktisk utenfor matbutikken i nabolaget der hun bor og solgte bøker for meg. Hun syntes den var så bra, forteller forfatteren. Forandre verden. Flere slår av en prat med Hübert, som fortsetter å signere bøker. Med snirklete skrift skriver hun: «Håper du blir inspirert.» Det er målet hennes med boka. – Slagordet mitt er: «Du behøver ikke forandre verden, men du kan». Men jeg kan ikke gjøre det alene. Vi er avhengig av at flere begynner å ta i et tak. Du trenger ikke gjøre det i Afrika. Begynn der du er. Siden 2010 har både kvinner og menn i Gombolo plantet tusenvis av papayatrær. Barn og unge: YY280 elever sponset på videre gående skole, flere av disse er i gang med høyere utdanning. YYTre dagsentere for 300 for eldreløse og svært fattige barn. Det fjerde senteret er snart ferdig. YYÉn skole åpner i januar, beregnet til 365 elever. Kommer også til å bli et fremtidig barnehjem. YYOver én million måltider til skolebarn og barnefamilier under sultkatastrofen i 2008-2011. – Her skal det bli en så god skole at de velstående vil betale for at barna skal få gå der. Da vil vi kunne bruke overskuddet til å ta inn foreldreløse barn, sier Hübert. Kilde: Aid in Action vårt land fredag 5. desember 2014 28 Fredag Tekstverkstedet: 2. søndag i advent Bildene til Tekstverkstedet tas av elever på fotolinjen ved Solborg folkehøgskole i Stavanger. Bak dagens bilde står en gruppe bestående av Hanne Marie Solbø Lenth, Celine Kristiansen og Foto: Hanne Marie Solbø Lenth Thuy Trang Hoang. Ved det siste basunstøtet Ifølge Paulus skal det lyde et siste basunstøt som innevarsler de dødes oppstandelse. Da kan det være en fordel å være i Cork på Irlands sørkyst. Per Eriksen Pastor i Fredrikstad Frikirke D a St. Fin Barrs katedralen ble innviet i Cork i 1870, ble den utstyrt med en gyllen engel som skuer ut over byen fra katedralens bakside. I hendene holder den en basun. I Cork heter det at en uke før dommedag vil denne engelen blåse i sin basun for å gi innbyggerne anledning til å ordne sin sak med Gud før det er for sent. Oppstandelsen. Mange kunne nok tenke seg å ha en slik engel i sitt nærområde. Noen dagers forvarsel, før hele spillet er over, vil de fleste kunne ha nytte av. Men hos Paulus gis det ingen forvarsler, utenom dem som Bibelen selv gir. «Brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt» skal alle forvandles, skriver Paulus. De døde skal stå opp i uforgjengelighet, og de som lever skal forvandles. Når Paulus skriver om dette i sitt første brev til korinterne, er det ikke Guds dom som står i sentrum. Han skriver om oppstandelse, om at døden skal oppslukes og seieren vinnes. Det er et gledesbudskap Paulus formidler. Et budskap som skal gi håp, glede og kraft til hverdagen. Det er et budskap som forteller at «i Herren er ikke deres strev forgjeves», slik det heter i verset som følger umiddelbart etter søndagens prekentekst. Forandrer alt. Paulus siterer to profetord. «Døden er oppslukt, seieren vunnet», viser tilbake til Jesaia 25,8. «Død, hvor er din brodd? Død, hvor er Søndagsskolen Ved flere anledninger spiller basuner, trompeter eller horn en viktig rolle i Bibelen. Her er noen av dem: YYHerrens ånd kom over Gideon, og da han blåste i horn samlet folket seg om hans ledelse. (Dom 6) YYJesaia skriver om at det skal blåses i store horn som skal samle de landflyktige israelerne fra fjerne land for å tilbe Gud i Jerusalem. (Jes 27) YYProfeten Joel skriver at det skal blåses i horn som innevarsler Herrens dag - dommens dag. (Joel 2) YYPaulus skriver om engelen med Guds basun i det eldste skriftet i Det nye testamentet: «For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først.» (1 Tess 4) din seier?», henspiller på Hosea 13,14. Men den som slår opp i Det gamle testamentet, vil oppdage at ingen av sitatene er ordrette, og det siste omgjør til og med et domsord til et frelsesbudskap. Det er tydelig at Paulus leser Det gamle testamentet i lys av Jesu oppstandelse og innordner de gamle ordene til denne nye virkeligheten. For Paulus er Jesu oppstandelse den hendelsen som forandrer alt. Tidligere i kapitlet har han skrevet at troen er meningsløs uten oppstandelsen. Bakgrunnen kan være at det i Korint fantes noen som avviste troen på Jesu oppstandelse, men det er mer sannsynlig at de ikke så sammenhengen mellom Jesu og menneskenes oppstandelse. Paulus viser hvordan oppstandelsen forandrer livsbetingelsene for oss alle. Døden har ikke lenger det siste ordet. Dens giftige brodd er brutt. Selv den som har smakt døden, vil reises opp til det evige liv. Uforgjengelighet. J. R. R. Tolkien - mannen bak Ringenes Herre og kinoaktuelle Hobitten - kalte Jesu død og oppstandelse for evkatastrofen i menneskehetens historie. Med det mener han den «gode katastrofen» som vender alt til det bedre. Det er en historie som slutter med fryd, skriver Tolkien. Vi er ikke bare skapninger som går mot vår uunngåelige undergang, men vi er på vei til Guds evige rike. Jesu oppstandelse forgriper vår egen oppstandelse. Vi forgjengelige skal bli kledd i uforgjengelighet, og vi dødelige skal bli kledd i udødelighet. Det er ikke uten grunn andre søndag i advent ofte betegnes som håpets eller forventningens adventssøndag. Bibelteksten Men det sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet. Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. For det forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og det dødelige må bli kledd i udødelighet. Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er oppslukt, seieren vunnet. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! 1 Kor 15,50-57 vårt land fredag 5. desember 2014 Fredag 29 fredagskryss 1354 Send inn oppgaven og bli med i trekningen av Flax-lodd! Hele løsningen må være oss i hende senest tirsdag 16. desember. Sendes til Vårt Land, postboks 1180, sentrum, 0107 Oslo, eller kryssord@vl.no. Merkes fredagskryss nr. 1354 Løsningen på Fredagskryss nr. 1352 står på side 38. Navn: Adresse: Postnummer/-sted: vårt land fredag 5. desember 2014 30 verdidebatt Debattredaktør Johannes Morken Y johannes.morken@vl.no enige: Etter mange runder både internt i Coop og med Petter Northug selv, ble de enige om at Petter fortsatt har mye å tilføre både norsk skisport og Coop. Foto: Vegard Wivestad Grøtt/NTB scanpix Urettferdig mot Northug Det er en knusende dom Lars Gilberg feller over Petter Northugs menneskelige kvaliteter. Lære av feil Svein Fanebust Administrerende direktør Coop Norge A visen Vårt Land har som mål å bygge bro mellom mennesker, tro og tanke. Sett i lys av avi sens kristne ståsted, er det naturlig at sportskommentator Lars Gilberg tar utgangspunkt i Bibe len når han tirsdag denne uken vier sin kommentar til Petter Northug. Nestekjærlighet . Men kanskje hadde Gilberg uttrykt seg mer i pakt med Vårt Lands idealer, hvis han i kommentaren hadde lagt vekt på verdier som nestekjær lighet og tilgivelse, i stedet for å henfalle til dømmesyke. Det er en knusende dom Gilberg feller over Petters menneskelige kvaliteter. Jeg undres på hvilket grunnlag han gjør det? I motsetning til Lars Gilberg, kjenner jeg Petter Northug. Da Coop valgte å inngå en samar beidsavtale med ham, var det ikke bare med grunnlag i kommersielle betraktninger, men også ut fra en vurdering av Petters kvaliteter og egenskaper utenfor skisporet. Vi brukte god tid på å bli kjent med ham og til å forstå hele menne sket Petter. Det var en prosess jeg selv engasjerte meg i som Coop Norges leder. Varm og omgjengelig. Petter er en enestående idrettsutøver. Det skyldes blant annet at han er skrudd sammen på en litt annen måte enn oss andre. Han har et vinnerinstinkt og en motivasjons evne som få andre kan oppvise, men han er også varm og omgjen gelig og har et høyt refleksjonsnivå og stor læringsvilje. Etter Petters uakseptable handlinger i mai i år, var det ikke åpenbart at vi skulle fortsette vårt samarbeid med ham. Vi gikk mange runder, både internt i Coop og med Petter. Personlig brukte jeg mye tid sammen med ham for å finne ut hva som hadde skjedd, hvorfor det skjedde og hva P etter hadde lært av hendelsen. Våre samtaler overbeviste meg om at Petter fortsatt hadde mye å til føre både norsk skisport og oss i Coop. Ett viktig premiss for Coops vurderinger var at vi ikke skulle bedømme Petter kun ut fra den feilen han hadde gjort. Vi ville også vektlegge måten han taklet sine feiltrinn på og lærte av dem. Dette sier nemlig vel så mye om et menneskes karakter. Både Petter og Coop skulle gjerne vært opp levelsene fra mai foruten, men det er ingen tvil om at Petter har lært av sine feil og har vokst som menneske. Derfor har vi valgt å fortsette samarbeidet. Tilbake på høyden. Etter å ha forberedt seg godt gjennom sommeren og høsten ved hjelp av sitt private støtteapparat, valgte Petter å gå inn på landslaget igjen nå i sesongen. Vi støtter selvsagt Petters valg selv om dette legger begrensninger på hvordan vi kan synliggjøre vårt samarbeid med ham gjennom vinteren. Vi er veldig glade for at Petter og det norske folk snart skal få opp leve engasjerende og spennende U Vi støtter selvsagt Petters valg selv om dette legger begrensninger på hvordan vi kan synliggjøre vårt samarbeid med ham gjennom vinteren. Svein Fanebust, adm. dir Coop Norge konkurransedager under ski-VM i Falun. At Petter ikke bare har gjort et menneskelig comeback, men også er sportslig tilbake på høy den, viser hans tredjeplass så langt i årets World Cup. Lars Gilberg forsøker å fremstille det som om medias oppførsel er Petters problem. Men ærlig talt, Petter kan da ikke lastes for at norske sportsjournalister finner ham mer interessant enn hans lag kamerater? Jeg tror Petter godt kunne klart seg uten den massive oppmerksomheten nå ved starten av sesongen, men han stiller opp og svarer. Dog har han altså ikke den riktige utstrålingen sett med Gilbergs øyne. Gilberg tar i sin kommentar fokuset bort fra det som er hoved poenget i lignelsen om den hjem komne sønn. Han velger å gjøre sønnen til et problem. Kanskje burde Gilberg heller gjenopp friske lignelsen der fariseerne kritikerne– ble fortalt at den som er uten synd, kan kaste den første steinen? Lars Gilberg svarer i morgen. vårt land fredag 5. desember 2014 31 regler kronikk og debatt Y Kronikk: Maks 6.000 tegn. Hovedinnlegg: Maks 3.500 tegn. Innlegg og replikk: Maks 1.800 tegn. Kort sagt: 600-1.000 tegn NB: Alle mål inkluderer mellomrom Y Kronikkene skal ha informasjon om hvem skribenten er, temaet, hvilke kilder som er brukt og hvor en kan lese mer om temaet. Y Vi foretrekker ditt innlegg på e-post. Y Innlegg må signeres med fullt navn. Oppgi adresse og telefon. Legg gjerne ved bilde av deg selv. Y Konvolutter må merkes med «debatt» Y Redaksjonen forbeholder seg rett til å forkorte. Y Innsendte manus blir ikke returnert. Y Vårt Land betinger seg retten til å arkivere og utgi alt stoff i avisen i elektronisk form i Vårt Lands eget arkiv eller andre databaser Vårt Land har avtale med. Stoffet kan også gjøres tilgjengelig på Vårt Lands internettsider. Skam og usynlighet landssvik Erling Rimehaug redaktør Ole Wilhelm Klüwer har stilt meg noen spørsmål etter min artikkel om usynliggjøringen av de som ble dømt for landssvik etter krigen. Usynliggjøring. Mitt poeng var ikke at vi skal grave fram på individnivå hvem som var på «feil side». Jeg var mer opptatt av det kollektive: Det har ikke sunket inn hos de fleste hvor mange nordmenn som aktivt støttet nazistene u nder krigen. Vi har hatt behov for å holde oppe en myte om at nordmenn holdt en klar front mot okkupasjonen og nazistene. Jeg tror en form for kollektiv skam både førte til usynliggjøring og til påføring av skam. Derfor ser jeg ikke noe poeng å offentliggjøre navn på enkeltpersoner i stort omfang nå i e ttertid. Eirik Veum har nøyd seg med de som ytet a ktiv støtte til nazistiske myndigheter i Hirden, statspolitiet og SS. Men jeg synes han går lenger enn nødvendig i å oppgi navn på alle. Når det gjelder de som bare var medlemmer av NS, ser jeg ingen grunn til at de skal g raves fram nå. Forsoning. Barna skal selvsagt verken ha ansvar eller skam for det foreldrene gjorde, uansett hva det var. Derfor er jeg enig med Finn Wagle i at NS-barna fortjener en unnskyldning for det de har opplevd av utfrysing og skam. Men jeg synes både Klüwer og andre blir uklare på hva som ligger i forsoning. Jeg mener at forsoning ikke er bortfor klaring, unnskyldning eller tildekking. Og slett ikke å si at det var i orden å være nazist eller støtte nazistene. Forsoning bygger på at man erkjenner det som har vært gjort galt, men så velger å gå videre i fellesskap når straffen er sonet. Der opplever jeg at Sør-Afrika har gjort det bedre enn oss, fordi det ble tatt fram i fellesskapets lys hva som var gjort galt i den hensikt å kunne leve sammen etterpå. Si din mening! Y verdidebatt.no verdidebatt.no Det kjøres enorme reklame kampanjer for å pushe en råvare som snart må behandles på like fot med radio aktivt materiale. De kaller den til og med sunn, noe som beviser at frekk heten virkelig er en nådegave. Ole Jørgen Anfindsen skriver om kylling på Verdidebatt.no Andre oppgaver: Kirken bør frasi seg vigselsretten og bruke kreftene på det som er kirkens egentlige oppFoto: Marit Hommedal gave, mener skribentene. Kirken bør frasi seg vigselsretten En vedvarende diskusjon om ekteskap av likekjønnede vil utarme kirken å gi feilaktig opplevelse av hva en kirke skal forkynne og være opptatt av. Ekteskap Sten Sørensen Gunnar Jeppestøl Baptistpastorer I de siste årene har fokus og behandling av ekteskap for likekjønnede igjen vist hvilken vanskelig sak dette er for Den norske kirke. Saken gjør det ekstra vanskelig for en kirke som så sterkt har vært bundet til staten inntil for bare noen få år siden. Den norske kirke med 80 prosent av befolkningen som medlemmer, har naturligvis et stort dilemma. Nye forhold som en ny ekteskapslov, overveldende stor støtte fra politikerne og et stort flertall i folket som støtter ekteskap for likekjønnede, gjør dette svært vanskelig. Fordommer. Vi ser hvordan Den norske kirke dras i ulike retninger, og det som er så tragisk er at de mennesker vi ønsker å vinne for evangeliet, opplever en kirke der homofilisaken overstyrer alle andre saker. Da blir fordommer om kirken dessverre bekreftet med et slikt fokus. En vedvarende diskusjon om ekteskap av likekjønnede vil utarme kirken å gi feilaktig opplevelse av hva en kirke skal forkynne og være opptatt av. Vi er redd for at dette kan bli en holdning som vil hindre mange i å søke inn til det kristne fellesskapet. Forbønn i etterkant. Etter vårt syn er det bare en farbar vei og det er at kirken frasier seg vigselsretten. Dermed kan det bli ro i saken. På prinsipielt grunnlag bør ikke kirkene ha vigselsrett. Det juridiske rundt ekteskapet bør inngås hos sorenskriveren som forholder seg til norsk lov. Om man i tillegg ønsker at kirken skal foreta en forbønnshandling i etterkant, bør den være en sak mellom ekteparet og den lokale kirke. I dag er kampen om ekteskap av likekjønnede innenfor Den Norske Kirke. Den kan komme for fullt til Frikirke-Norge om noen år. Derfor er det viktig med gode kjøreregler der kirken får være opptatt av å være kirke med forkynnelse av evangeliet kombinert med omsorg for de nødlidende. Frelse og barmhjertighet bør være kirkens kjennetegn. Veiledning. I menigheten bør en ta opp undervisning av samlivsetikk og andre utfordrende temaer. Paulus underviste menighetene og ikke «datidens verden». I menigheten er det viktig med en klar forkynnelse, undervisning og veiledning. Vi håper kirke-Norge behandler vigselsretten på nytt i sine fora, slik at kreftene kan brukes på det som er kirkens egentlige oppgave! Hvorfor fokus kun på frafall? Nyhet? Førstsideoppslaget i Vårt Land lørdag 15. 11. 2014 var intervju med personer som hadde forlatt den kristne troen. Det slås 27. november ogsåopp som en n yhet (?) at det er lettere å overføre ateisme til neste generasjon, enn det er å formidle kristentroen til de unge. Det er ikke akkurat noen overraskelse. Det har alltid vært enklere å rive ned, enn å bygge opp. Gjennom de siste tiårenes utvikling har det vært en enorm påvirkning fra stadig mer sekulariserte massemedia, ikke minst i uttallige kanaler hvor etiske grenser utvilsomt er blitt utflytende. Når vil Vårt Land komme med et tilsvarende oppslag på minst like mange sider, om mennesker som har kommet tilbake til kristentroen? Solveig Tostrup Bråten,Våler i Solør Vårt Land svarer i morgen vårt land fredag 5. desember 2014 32 Verdidebatt Fire kilo liturgisk musikk En viss innstramming vil trolig tvinge seg frem, hvis ikke vil Den norske kirke på musikkens område ende opp som De norske kirker. Gudstjeneste reformen Anne Haugland Balsnes Førsteamanuensis ved Ansgarskolen M an kan endre og flytte på masse rart, til og med Fadervår, men hvis man endrer på musikk… Det er nærmere hjertet, tror jeg. Dette sitatet er hentet fra et intervju utført i forbindelse med en undersøkelse om gudstjeneste reformen i Den norske kirke. Gudstjenesteutvalg i til sammen 16 menigheter fra fire ulike bispedømmer er intervjuet (Oslo, Nidaros, Nord-Hålogaland og Ag der og Telemark). I tillegg er om lag 400 menigheter i de samme bispedømmene kartlagt med hen syn til hvilke valg de har tatt i sine lokale grunnordninger. Den litur giske musikken er bare et av man ge valg menighetene har måttet ta stilling til, men det fremgår av intervjuene at det har vært et av de mest krevende. Det er særlig to aspekter som er nye jamført med tidligere refor mer: Menighetene skal selv vel ge hvilken liturgisk musikk de vil brukeog det legges opp til et større musikalsk mangfold enn tidligere. En «fire kilos perm» presenterer en rekke alternativer; høymessemusikken fra 1977 tilpasset nye tekster, serier preget av gregori anikk, tradisjonell kirkemusikk, folkemusikk, rytmisk musikk el ler «musikk fra den verdensvide kirke». En del menigheter har også benyttet muligheten til å bruke musikk av lokale komponister. 42 ulike melodier. De fleste menighetene har sendt inn mer enn én lokal grunnordning. I vår undersøkelse har vi analysert det som fremstår som menighetenes normalordning – høymessen. Den reelle variasjonen i liturgisk mu sikk er dermed etter alt å dømme bredere enn vårt materiale viser. Når det gjelder messeleddet kyrieer det 56 prosent av menig hetene i de kartlagte bispedøm mene som har valgt å beholde 1977-varianten. 17 prosent opp gir at de varierer musikken uten å spesifisere nærmere. Av de som har valgt noe nytt, har 9 prosent valgt Tore Aas sin melodi, mens 3 prosent har valgt det ukrainske kyrie fra salmeboktillegget Salmer 97. Nedrejords samiskinspirerte kyrie og Peter Sandwalls er valgt av 2 prosent. De resterende 10 prosent fordeler seg på 20 andre varianter – som enten er utarbei det lokalt eller hentet fra Kirkerå dets materiale. Det betyr at det er 42 ulike kyrie-melodier i omløp i disse fire bispedømmene. Det er ellers interessant å legge merke til at de fleste som har valgt noe nytt, har benyttet muligheten til å velge noe som skiller seg fra det vi kan kalle tradisjonell kirkemusikk (som Aas eller Nedrejord). For messeleddet gloria ser vi mye av det samme mønsteret. Litt over halvparten har beholdt glo ria fra 1977-liturgiens allmenn serie. 7 prosent har valgt Tore Aas sin melodi, mens en del har valgt U Deltakelsen i gudstjenestens rammeverk er derimot grunnleggende for opplevelsen av tilhørighet. en variant fra Taizé (4 prosent). Resten fordeler seg på en rekke ulike melodier. Også når det gjel der menighetssvar («Herre, hør vår bønn») er det mange ulike variantersom får noen få prosen ter hver (Kleive 7 prosent, Taize 6 prosent, Sandwall 3 prosent, Varen Ugland 2 prosent, Zimbabwe og Lie 2 prosent, Ødegaard 1 prosent). På nattverdliturgien har ennå flere beholdt 1977-melodiene (75 prosent). For sanctus er Sandwall (4 prosent) og Princes (2 prosent) melodier mest populære (sist nevnte er kjent fra karismatiske sammenhenger). For Agnus Dei er de to mest brukte variantene Aas og Sandwall (begge 3 prosent). Store forskjeller. Vi ser tyde lig at store menigheter er mer vil lige til å prøve ny musikk enn små og mellomstore. Geografisk sett eksperimenteres det mer i Oslo enn i de andre tre bispedømmene – noe som sannsynligvis handler om større staber, flere ressurser, samt større andel kjernemenig hetsmedlemmer som går jevnlig vårt land fredag 5. desember 2014 Verdidebatt 33 Sykkeltur på pilegrimsveien Pilegrim Eivind Luthen Pilegrimskontoret P rofessor Dag Øistein Endsjø tok seg en liten sykkeltur til Santiago. Det var en fantastisk tur, skal en tro hans artikkel i Vårt Land, tirsdag 2. desember. Vi som har fremmet de spanske pilegrimsveiene i 20 år er glade for å høre den postive omtalen. På sin sykkeltur opplevde han verken helbredelse, fellesskap, ny innsikt eller opp våkning. De autentiske pilegrimene synes også å glimre med sitt fravær, ifølge den syklende professor. LITURGISK MUSIKK: Bildet er fra damekoret Glams øving til salmemaratonet i Trondheim. Vi ser tydelig at store menigheterer mer villige til å prøve ny musikk enn små og mellomstore, skriver Anne Foto: Bård Bøe Haugland Balsnes. i kirken. Intervjuene viser at valg frihet og fleksibilitet i seg selv blir sett på som et gode, men samtidig skapes to hovedutfordringer: Når den liturgiske musikken blir for skjellig fra menighet til menighet, opplever mange at de blir frem medgjorte dersom de oppsøker andre kirker. Vikarsituasjonen blir også krevende. Ingen av informantene begrun ner sine valg med at de ønsket å utfordre menigheten eller presen tere det nyeste innen norsk kirke musikk. Man er heller ikke opptatt av å utvikle menighetens musikal ske smak. Kvalitet nevnes sjelden som et argument. Teologiske begrunnelser er fra værende. Man velger musikk som «passer inn», «som folk skal kunne kjenne seg igjen i», som «gjen speiler kulturen» – med a ndre ord, man velger musikk som er gjenkjennbar, som muliggjør deltakelse og skaper tilhørighet. Sammebegrunnelse har likevel ført til høyst ulike valg – blant de 16 intervjuede menighetene varierer det mellom m usikk av Nedrejord, Aas, Sandwall, Kverno, menighe tens egen kantor, 1920-liturgien og 1977-liturgien. De norske kirker. Er det noe eget ved liturgisk musikk versus annen kirkemusikk som salme sang, s olosang, korsang og instrumentalmusikk? I gudstje nesten representerer den liturgiske musikken gudstjenestens ’ramme verk’, mens andre musikalske ledd i gudstjenesten kan være mer flek sible. Salmevalgene skal veksle med kirkeårets tider og tekster, og menigheten kan godt bli ut fordret ved å høre ukjent korsang eller instrumentalmusikk. Delta kelsen i gudstjenestens ramme verk er derimot grunnleggende for opplevelsen av tilhørighet. Den nye liturgiske musikken aktualiserer forholdet mellom det lokale og det felleskirkelige. En viss innstramming vil trolig tvinge seg frem, hvis ikke vil Den norske kirke på musikkens områ de ende opp som De norske kirker. Å skille mellom normalserier og valgserier har vært foreslått, noe våre informantene bifaller. Samtidig må dette gjøres på en slik måte at menigheter som har valgt ny musikk og blitt fortrolig med denne, ikke opplever nedtur eller går til streik. Kirkerådet ved tok i september å fortsette utprø vingen av liturgisk musikk frem mot Kirkemøtet i 2017 på tross av uroen som eksisterer. Man legger samtidig opp til en samtale om forholdet mellom fasthet og va riasjon allerede på Kirkemøtet i 2015. Frem mot dette møtet ønsker man å innhente erfaringer fra me nighetene. Et musikkfaglig utvalg skal vurdere erfaringsmaterialet. Jeg lar en av informantene av slutte: «Jeg håper vi kan få noen innstramninger slik at vi ikke smuldrer opp kirken vår innen fra […] Så folk kan gå inn i hvilken som helst kirke i Norge og tenke at her hører jeg hjemme… Det skaper identitet og trygghet». Kommersialisert. I samme artikkel nev nes mitt navn og Pilegrimskontoret. Ifølge Endsjø har jeg sagt at de «ekte pilegrimer» er de som utstyres med egne pilegrimspass. Men det har jeg aldri sagt; pilegrimspass er greit å ha fordi de gir adgang til de ri melige pilegrimsherbergene. Verken mer eller mindre. Men det stemmer at jeg har kritisert Trond Giske, det gjør jeg fortsatt. Takket være Giske er store deler av pilegrimsa ken i Norge i ferd med å bli gjennomkom mersialisert, den drives frem instrumentelt der betalte a ktører bruker pilegrimstemaet for å fremmeturisme og egne agendaer. Alle festtalene om at pilegrimssaken skulledrives frem av grasrota forble kun vakre ord. De betalte aktørene sees sjel den på pilegrimsveiene, snarere ved «kjøtt grytene» - som på trivelige konferanser, studiereiser, et cetera. Antallet pilegrimer som kommer til Trondheim skaper neppe mye arbeide, det dreier seg om noen hundre sjeler. Og vandresesongen er kort. Det topptunge pilegrimsbyråkratiet inkluderer forøvrig en Pilegrimsdirektør som Norge er alene om å ha. Udefinerbar pilegrim. Men la oss dvele litt ved Endsjøs sykkeltur. Han var veldig opptatt av å gjøre «det rette». I så fall burde han kanskje tatt kontakt med vårt Pile grimskontor? Personlig Vi har arbei det med pi mener jeg at legrimssaken folk selv bør defisiden 1989, nere innholdet i sin lenge før noen kunne pilegrimsvandring. slå mynt på det. Hos oss får man gratis informasjon, gode råd, litteratur og pilegrimspass. Da ville Endsjø også høre at det neppe er mulig å definere pilegrimen. Det er heller ikke viktig. Vi pleier å si at det ikke handler om veier, steder eller distanser, snarere med hvilket hjerte man legger avgårde. Personlig mener jeg at folk selv bør definere innholdet i sin pilegrimsvandring. Om Endsjø gjennomførte en «ekte» pile grimsreise skal ikke jeg ta stilling til - en «ekte sykkeltur» kan vel holde? Som for øvrig var vellykket! Ikke minst takket være veiene som er godt merket av frivillige og herbergene som drives av og for pilegrimer. U KrF-millioner til homolobby Kristelig Folkeparti Inger Marit Sverresen Fylkesleder i Partiet De Kristne, Østfold I sitt alternative statsbudsjett lover KrF to millioner kroner til prosjektet Rosa kompetanse, et undervisningsprosjekt om homofili i skole og barnehage. Dette skjer mot regjeringens vilje, som i fjorårets budsjett kuttet støtten til tiltaket. Det er også en av grunnene til at KrF, og spesielt Knut Arild Hareide, nå hylles av norsk homobevegelse, som sier det er tydelig at han har andre holdninger enn KrF-lederne før ham. Store summer. Da er det imidlertid på sin plass å påpeke at også under Bondevikregjeringen med Laila Dåvøy som barne- og familieminister var KrF med på å bevilge store summer, både til forskning og direkte til Landsforeningen for lesbiske og homo file (LLH). Landsforeningens budsjett ble styrket fra og med 2002 og fikk 2 mill. kro ner i driftsstøtte per år, også den gang. I et faktanotat om KrF’s homopolitikk viser de til «Konkrete tiltak som er gjennomført med KrF i regjering», at dette er en klart positiv særbehandling. Det ble gitt over to millioner til informa sjonsarbeid, undervisningsopplegg knyttet til homofili, samt ressursbok for lærere. Dette er midler som ble til bøker, skole sett, filmstøtte og infokampanjen «Gay på landet». I tillegg til flere bevilgninger som klart er knyttet til samme tema. Bekymringsfullt. Dette var bevilgninger som man nok ikke kjente til nedover i parti apparatet og hos medlemmene. Det er der for ikke en ny trend, men det understreker alvoret i å gi særstøtte til en organisasjon som var sterkt involvert i å endre landets ekteskapslov. Det kan også De har vært gi en pekepinn med på å på hvorfor ikke engasjementet bevilge penger til var stort fra en organisasjon sentralt hold i som jobbet for KrF i kampen det motsatte for å reversere nåværende ekteskapslov. Tvert imot har de vært med på å bevilge penger til en organisasjon som jobbet for det motsatte, og som derved fikk store midler til å drive aktiv lobbyvirksom het og påvirke for å få gjennomført kjønns nøytral ekteskapslov. Partiet De Kristne mener det er på sin plass å påpeke klare politiske føringer inn i samfunnet vårt ved undervisning av barn, som ofte går i helt andre retninger enn det foreldrene ønsker. Vi ser det også oppsikts vekkende og bekymringsfullt at et parti som påberoper seg å bygge på Bibelens verdier, kan framføre en slik politikk. U vårt land fredag 5. desember 2014 GUDSTJENESTELISTEN.NO SØNDAG 7. DESEMBER – 2. SØNDAG I ADVENTSTIDEN – 1 KOR 15,50-57 DEN NORSKE KIRKE AKERSHUS Asker kirke 11: Gudstj . Tor Øystein Vaaland. Ingvild K. Malmbekk. Ofr: Asker menighet. Nattv. S.skole. K.skyss: 91153563. Bryn kirke 11: Gudstj med dåp. Stein Bjarne Westnes. organist: Dina Førland. Ofr: menighetens arbeid. S.skole. Drøbak kirke 11: Gudstj . Maria Ådland Monger. Drøbak mannskor. Ofr: Menighetens eget arbeid. Dåp. Nattv. 1630: Lysmesse. Maria Ådland Monger. Drøbak/Frogn speidergruppe. 19: G-19. Øivind Refvik. Ungdommer, Frank Kvinge. Fet kirke 11: Høymesse med dåp. John Olav Stokstad Larsen. Kantor Jo Dalene. Ofr: KFUM/KFUK-sspedere i Fet. Dåp. K.kaffe. Fjellhamar kirke 17: G2-gudstj. Ofr: Menighetsarbeidet. Nattv. S.skole. Fjellhamarkirke 11: Gudstj. Elisabeth Kristiansen.. Knut Olav Uppstad. Ofr: Menighetsarbeidet. Nattv. Gjøfjell kirke 11: Familiegudstj, LysVåken. Helge Nylenna. Ingeborg Christophersen. Nattv. K.kaffe. Greverud kirke 11: Gudstj. AnneMarit Rud Tjernæs. Tweens og Tårnagent. Dåp. Nattv. S.skole. K.kaffe. Grinilund kirke 11: Lysmesse. Else Engebretsen . Organist Kari Anne Omberg Lier. Ofr: Kirkens Bymisjon. Nattv. Hakadal kirke 11: Høymesse. Kjell A. Skartseterhagen. Ofr: Sjømannskirken. Dåp. Nattv. Haslum kirke 11: Høymesse. Torunn Jåvold. Knut Kårvatn Eikeland. Ofr: Misjonsalliansen. Nattv. K.kaffe. 13: Dåpsgudstj. Torunn Jåvold. Knut Kårvatn Eikeland. Ofr: Menighetens trosopplæring. Dåp. Heggedal kirke 11: Gudstj. Trond Arne Hauge. Grethe Laugerud, orgel . Ofr: Menighetens arbeid. Nattv. S.skole. Helgerud kirke 11: Høymesse. Ånund Hardang. Sandvigens mandskor. Ofr: Menighetsfakultetet. Dåp. Nattv. K.kaffe. Heni kirke 11: Gudstj. Per Kristian Bandlien. Ofr: Blåkors. Dåp. Nattv. K.skyss: 91567368. Holmen kirke 17: Lysmesse. Anne B. Tjentland. His Angels, Crossing, Speidere. K.kaffe. Høvik kirke 11: Messe for små og store . Rune Klæboe. M. Ådland, T. Eiriksson, Barnegospel HUS Søndagssk. Ofr: Blå kors i Norge. K.kaffe. 13: Dåpsgudstj. Rune Klæboe. Thröstur Eiriksson. Ofr: Eget arb. blant barn og unge. Jar kirke 11: Adventsgudstj. Sokneprest Thomas Berbom. Kantor Maria Hansli. Marilyn Almeida. Ofr: KFUK/M. Dåp. S.skole. K.kaffe. K.skyss: 06710. Kroer kirke 1930: Lysmesse . Anette C. Nylænder. Jenny Marie Ågedal. Anne Christine P. Grolid. Konf.pres. Langhus kirke 11: Gudstj. Gunnvor Hovland. Maria Haug. Ofr: Menighetens arbeid. K.kaffe. Lillestrøm kirke 11: Gudstj. Jahn Aas. Ofr: Egen menighet. Dåp. Nattv. S.skole. Lommedalen kirke 11: Gudstj. Elise Bjerkreim-Bentzen. Ofr: Stefanusalliansen. Dåp. Nattv. S.skole. K.kaffe. Mari kirke 11: Familiegudstj. Jostein Tegnér. Org.: Knut-Harald Rydning. Ofr: Misjonsprosjektet i Egypt. Dåp. Nattv. Nittedal kirke 18: Lysmesse. Kjell A. Skartseterhagen. Speiderne. Ofr: Speidreaksjon. Nordby kirke 18: Lysmesse. Sigurd A. Bakke. Timea B. Holby. Hilde V. Wang. Rælingen kirke 11: Storfamiliegudstj. Hildigunn Hauger-Dalsgard. Alf Knutsen, Legoklubben deltar . Ofr: Eget barne og ungdomsarbeid. Dåp. Nattv. Skedsmo kirke 11: Høymesse. Elisabeth Eriksen. Ofr: Sjømannskirken. Dåp. Nattv. Ski nye kirke 11: Storfamiliegudstj. Sven Holmsen og Birgitte B. Sæbø. Ofr: Menighetens arbeid. Nattv. K.kaffe. Skjetten menighetssenter 11: Høymesse. Janne Sukka. Presentasjon av konfirmanter. Ofr: Egen menighet. Nattv. Skoklefall kirke 11: Familiegudstj. Svein Hunnestad. Stefan Ibsen Zlatanos, Barnekoret Cantemus. Ofr: Menighetens arbeid. Nattv. K.kaffe. Skårer kirke 11: Gudstj. ErnstModest Herdieckerhoff. Leni Katla Botilsrud. Ofr: Misjonsprosjekt. Dåp. S.skole. Snarøya kirke 11: Gudstj. Knut Pedersen. Ofr: Kr. arb. blant blinde. Dåp. Nattv. Sofiemyr kirke 11: Gudstj . Dag Høyem og Eyvind Skeie. Tweens, Kids, minitranter og Sofiemyr kammerkor. S.skole. K.kaffe. Strømmen kirke 11: Høymesse. Anne Dalen. Ofr: DenLutherske kirke i Palestina. Dåp. Nattv. Tanum kirke 11: Høymesse v/ Lars Erik Espeland . Ofr: Menighetens barnearbeide. Nattv. K.kaffe. K.skyss: ja. Vardåsen kirke 11: Visitasgudstj. Biskop Ole Chr Kvarme, prost Øksnes. Kirkens stab, Vox Cordis, Barnekoret, musikere. Ofr: Menighetsarbeidet. Nattv. S.skole. K.kaffe. Østenstad kirke 11: Gudstj for små og store.Lys våken. Anna Grønvik. Kristin Hesselberg Meland. Ofr: Menighetens arbeid. Dåp. K.kaffe. Østerås kirke 11: Gudstj. Paul Nome. Torstein Hagen. Ofr: Menighetens arbeid. Nattv. S.skole. K.kaffe. Øvre Rælingen kirke 11: Høymesse. Sigrun Hermannsdottir. Åse Torill Løvoll, Seniorkoret deltar. Ofr: Kirkens bymisjon, Lillestrøm. Dåp. Nattv. K.kaffe. Ås arbeidskirke 11: Høymesse. Georg Børresen. Jostein Grolid. S.skole. K.skyss: 95004667. Ås kirke 18: Lysmesse -speiderne. Georg Børresen. Jostein Grolid. AUST-AGDER Birkenes kirke 11: Høymesse. Gunvor Hofseth. Ofr: Norsk Gideon. Dåp. Nattv. K.kaffe. Herefoss 17: Førjulskonsert. Konsert med koret "KorGla" fra Froland. Ofr: Kirkemusikalsk arbeid. BUSKERUD Nærsnes kirke 18: Førjulskveld. Ragnar Elverhøi. K.kaffe. Røyken kirke 18: Lysmesse. Ragnar Petersson. Åros kirke 11: Gudstj. Ragnar Petersson. Nattv. OSLO Oslo domkirke 11: Høymesse. Øyvind Kvarstein. Medl. Oslo Domkor. Terje Kvam, orgel. Slottskapellet 11: Service in English. Arne Jor og Bjørn Eirik Bjerkreim-Bentzen. Bakkehaugen kirke 18: Lysmesse Prest: Hjalmar Kjelsvik Medvirker: Kantor M.R.Eriksen, konfirmanter og speidere Ofring; Maritastiftelsen Bekkelaget kirke 11: Gudstj. Barbro Schmedling. Øyvind Kristiansen. Ofr: Menighetens arbeid. Dåp. Nattv. S.skole. K.kaffe. K.skyss: 41236710. Bygdøy kirke 11: Familiegudstj. Arne Slørdahl, org: Håkon Smith. trosopplærer Anneline Emanuelsen, Lys Våken. Ofr: Menighetens barnearbeid. K.kaffe. Bøler Kirke 11: Gudstj. Erle Fagermoen. Erling Strøm. Ofr: Normisjon utearbeid. Nattv. K.kaffe. 19: Vi synger julen inn. Erling Strøm og Margit Bente Steensnæs. Harald Haugerud,Gunnar Isene, Bendik Kråvik Schøie. Ofr: Gratis. Fagerborg kirke 11: Forbønnsgudstj med Bachkantate 62 . S.Lindekleiv, G.I.Tangen, G. Brenne. Gruppe fra E96, solister, orkester. Ofr: Kirkens Fengselsarbeid. Nattv. S.skole. K.kaffe. Fossum kirke 11: Sammeninkluderingsgudstj.. Ole Kristian Sand. Diakon Liv Bergh/ Organist Rasmi Krippendorf. Ofr: Egen menighet. Dåp. Nattv. K.kaffe. Frogner kirke 11: Høymesse. Org.: Bjørn Kleppe. Ofr: Menighetens arbeid. Nattv. K.kaffe. Furuset kirke 11: Gudstj. Felles med Tamil Church.. Tor Eivind Erikstein. Pastor S. Croos. Kantor Irina Khoreva. Ofr: Menighetens misjonsprosjekt.. Nattv. S.skole. K.kaffe. Gamle Aker kirke lørdag: 18: Lessons and Carols. Tor Even Fougner. GAKK Gamle Aker kirkekor. søndag: 11: Se Lovisenberg og Trefoldighet. Grefsen 11: Høymesse. Kapellan Inger Johanne Gjøen. Rønningen fhs. deltar. Ofr: Kirkens ressurssenter. Nattv. S.skole. K.kaffe. Grorud kirke 11: Høymesse. Vikarprest Kristian Lassen. Diakon B.K.Hanstensen. Kantor Terje Winge. Tensing. 18: Lessons and carols. Kapellan Anne B. Evang. Kantor T.Winge . Kammerkoret og musikere. Grønland kirke 11: Gudstj for små og store med julemarked. Lars Martin Dahl. Stine Muri m. fl.. Juleverkst. m/basar i m.huset e. gudstj. Ofr: Men. barnearbeid. Nattv. Utd. av 4-årsbok. K.kaffe. Hasle kirke 11: Høymesse. Prost Ingar Seierstad. Organist Eivind Vonen. Ofr: Kirkens bymisjon. Nattv. K.kaffe. Haugerud Kirke 11: Høymesse. Sogneprest Svein Helge Rødahl. Organist Daina Molvika. Ofr: Stefanusalliansen. Nattv. K.kaffe. Hauketo-Prinsdal kirke 11: Adventsgudstj for små og store. Kjerstin Jensen. Torleif Månsson. LysVåken-deltakerne. Ofr: Menighetens arbeid for barn. Dåp. Nattv. K.kaffe. Holmenkollen kapell 11: Dåpsgudstj. Hanne Elstrøm. Organist Petter Amundsen. Dåp. Holmlia kirke 11: Høymesse. Silje Sørebø. Organist: Anders Lillebo Ofr: Egen menighet. Nattv. S.skole. K.kaffe. Høybråten kirke 11: Gudstj. Kåre Rune Hauge. Kantor Roar Berg. Ofr: Det norske misjonsselskap. Dåp. Nattv. S.skole. K.kaffe. Iladalen Kirke 18: Lysmesse, med undring over krybbemysteriet og julegrantenning. Barnas Superkor, Ilharmon, Stas, m.m.. Sang Trond Teigen. Organist Takle, Prest Rygh. Ofr: Lys i mørke aksjon. K.kaffe. Kampen kirke 11: Gudstj. Lise Tostrup Setek. Svein A Skara. Dåp. Nattv. S.skole. K.kaffe. Klemetsrud kirke 11: Adventsanggudstj. Prest Torbjørn Fink . Solosang Ida Gudim. Dåp. Nattv. K.kaffe. Lambertseter kirke 11: Høymesse. Asle Røhne Rossavik. Kjetil Grevle Teien med forsangere. Ofr: Kirkens Bymisjonjuleaksjon. Dåp. Nattv. K.kaffe. Lilleborg kirke 11: Høymesse. Kapellan Tore Laukvik. Organist Balder Angel. Ofr: Menighetens arbeid. Nattv. K.kaffe. Ljan 11: Høymesse. Silje Kivle Andreassen. Ofr: Kirkens Bymisjon/"Lys i Mørke". Dåp. Nattv. Lovisenberg kirke 11: Gudstj med speidere. Prest Morthen Dagfinn Sørlie. Kantor Marius Skjølaas. Nattv. K.kaffe. Majorstuen kirke 11: Høymesse. Prost em. Arne Sand. Organist Haakon Omejer Sørlie. Ofr: Egen menighet. Nattv. K.kaffe. Manglerud kirke 19: Lysmesse. Kjetil Hauge. Konfirmantene. Ofr: Menighetens konfirmantarbeid. K.kaffe. Maridalen kirke 1115: Gudstj. Sogneprest Ketil Rosnes. Ofr: Egen menighet. Dåp. Nattv. K.kaffe. Nordberg kirke 18: Lysmesse. Marius T. Mjaaland, Gunnhild N. Hermstad. Ole Johannes Kosberg,Speidere,Musikk-kafè e.gudstj. Ofr: Egen menighet. Nordstrand Menighetssenter 11: Høymesse. E.Feilberg Jacobsen/ døveprest M.Kanehl. Delt. fra Tro og Lys og Signo. Ofr: Tomaskirken. Nattv. S.skole. K.kaffe. K.skyss: 22290541. Nordmarkskapellet 12: Global familiegudstj. Taler: Eirik Mong, NMSU. "Få med familien på den klassiske kombinasjonen tur i marka og gudstjeneste" Adventsbål, pepperkaker og gløgg etter gudstj. Arr: NMS og Oslo Kr. Stud.lag. FRIST for innlevering av manus/rettelser er onsdag kl 9.00 Epost: gudstjenestelisten@vl.no vårt land fredag 5. desember 2014 Oppsal kirke 11: Gudstj. Ellen Gryting. organist Åge Johansen. Ofr: Eget arbeid. Nattv. S.skole. K.kaffe. K.skyss: 95273067. Ormøy kirke 11: Se Bekkelaget. Oslo Sjømannskirke 11: Avlyst. Paulus kirke 11: Gudstj i Sofienberg kirke. Hanne Slåtten og Guatemalautvalget. Per Kr.Amundrød og Paulikor. Dåp. Nattv. K.kaffe. Ris kirke 11: Høymesse. Jan-Erik Heffermehl. Kantor Terje Baugerød. Dåp. Nattv. Romsås kirke 11: Høymesse. Seniorprest Olav Tveito. Organist Thor Henning Isachsen. Røa kirke 11: Høymesse på 2.søndag i adventstiden. Roald-Einar Ottersen. Olav Morten Wang, organist. Ofr: Kirkens Bymisjon. Dåp. Nattv. K.kaffe. K.skyss: 90368128. 18: Kveldsgudstj. Roald-Einar Ottersen. Ofr: Kveldsmessen. Nattv. S.skole. K.kaffe. Rødtvet kirke 11: "Ventebarn i ventetid" med NOAS. Sokneprest T.M. Falch.Kapellan A.B.Evang. Solist E. Milsom.Barn fra kor. Kantor H.H.Kaldahl. Sagene Kirke 11: Adventsgudstj. Prest Knut Rygh. Kantor Stein Skøyeneie. Ofr: Salmebokaksjonen. Dåp. Nattv. K.kaffe. Sem-huset 11: Se Bekkelaget. Sinsen kirke 11: Gudstj . Henning Vik. S.skole. K.kaffe. Skøyen kirke 11: Gudstj. Ingeborg B. Sommer. Ofr: Kirkens bymisjon "Lys i mørke". Dåp. Nattv. K.kaffe. Sofienberg kirke 11: Gudstj. Hanne Slåtten/Guatemalautvalget. PK Amundrød og Pauli kor. Ofr: Paulus menighet. Dåp. Nattv. K.kaffe. Storsalen menighet 11: G11. Johne Stødle. Nattv. S.skole. 19: G19. Johne Stødle. Nattv. 21: G21. Johne Stødle. Nattv. K.kaffe. Stovner kirke 11: Gudstj. Desalegn Mengesha. Kantor Natalie Eliseeva. Ofr: H/F/S menighet. Nattv. K.kaffe. Søndre Skøyen kapell 11: Gudstj Hans Jacob Finstad. organist Lars Fredrik Nystad. Ofr: Eget arbeid. Nattv. K.kaffe. K.skyss: 22278844. Sørkedalen kirke 10: Høymesse. RoaldEinar Ottersen. Org. Olav-Morten Wang. Ofr: Men. arbeid. Dåp. Tonsen kirke 11: Gudstj. Øyvind Remmen og Anders Fjeld Meyer. Ofr: Kirkens Familievern. Dåp. Nattv. K.kaffe. Torshov kirke 18: Lysmesse. Annette Dreyer. Kristian Hernes. Medv: Konfirmantene og Torshov kv. vokalens.. Ofr: Konfirmantarb. i Torshov. Dåp. Nattv. Trefoldighet kirke 19: Evensong. Prest Tor Even Fougner. Kantor Marius Skjølaas. Nattv. K.kaffe. Ullern kirke 11: Bach-messe. Ingrid Rian. Org:Tom Eirik Bru-Olsen. Fløytist: Henriette Wie Flaig. Ofr: Kirkemusikken i Ullern. Nattv. S.skole. K.skyss: 46791319. Uranienborg kirke 11: Høymesse. Jan Oskar Utnem. kantor Å. Hegstad, kl. spill v/Olseng. Ofr: Menighetens arbeid. Nattv. S.skole. K.kaffe. Vestre Aker menighetshus 11: Høymesse. Hjalmar Kjelsvik. Joachim Knoph. Ofr: Barne- og ungdomsarbeidet. Nattv. K.kaffe. K.skyss: 41207795. Voksen kirke 11: Høymesse. Anne Pettersen. Halvard Gautefall Hiis. Ofr: . Dåp. Nattv. K.kaffe. Vålerengen kirke 11: Gudstj. Ingunn Rinde. Audio, Marcus A Berg. Ofr: Men. arbeid. Dåp. Nattv. Østre Aker Kirke 11: Høymesse. Kapellan Carsten Schuerhoff. Organist Anders Moe. Ofr: Stefanusalliansen. Dåp. Nattv. K.kaffe. ADVENTKIRKER Adventkirken Betel, Akersgata 74. 10: Lørd. 10 Bibelstud. 11.15 gudstj. Hans Guitterez. Internasjonal sabbat. Ofr: Menighetens utgifter. Dåp. Adventkirken Ulsrud, John G. Mattesons vei 11. 1030: Bibelstud. 1145 Gudstj.. BAPTISTKIRKER Bærum Baptistkirke, Holtet 37, Strand. 11: Nattverdsgudstjenest. Valgmøte under kirkekaffe.. Kent Remi Westergren . Arnvid Moholt spiller. Nattv. K.kaffe. Oslo 1. Baptistkirke, Hausmannsgaten 22. 11: Gudstj for alle. Pastor Per Midteide. Reidun og Per Øvergaard. Ofr: Menighetens virksomhet. Nattv. S.skole. K.kaffe. Oslo 2. Baptistmenighet, Vålerenggata 2. 11: Gudstj 2.søndag i Advent. pastor Phung Min Nguyen taler.. m.leder Leif Borge. Ofr: Menighetsarbeidet. Nattv. S.skole. K.kaffe. DEN EVANGELISK LUTHERSKE FRIKIRKE Bærum Frikirke, Skogveien 69. 11: Gudstj. Torleiv Austad. Sang av:En god tone. Galeriet etter gudstj. Tweens. S.skole. Oslo Søndre Frikirke, Senter Syd, Lofsrudveien 6. 11: Gudstj. Roar Haldorsen Strat. K.kaffe. Oslo Vestre Frikirke, Pilestredet 69. 17: Gudstj. Linn Sæbø. Sang: New Voices. Nattv. K.kaffe. Oslo Østre Frikirke, Lakkegata 47. 11: Gudstj . Johan Valen-Sendstad. S.skole. K.kaffe. Bønn: 1030. Ullensaker Frikirke, Nordkisa. 11: Adventsrefleksjoner i ord og toner. Mari-Hilde Vilberg, Berit Weider, Anne Johannessen. K.kaffe. DET EVANGELISKLUTHERSKE KIRKESAMFUNN DELK-kirken, Rosenbergsgt. 1. 11: Familiegudstj. Jan Bygstad. Dåp. Nattv. K.kaffe. Granly kirke, Klippeveien 1. 11: Familiegudstj. Jan Erik Askjer. Ofr: Granly skolekjøkken. Dåp. K.kaffe. Bønn: 1015. Oslo: Ryenberget kirke, Enebakkveien 152. 11: Søndagsmøte. Sverre Bøe. Ofr: Innvandrertiltak. S.skole. DE FRIE EVANGELISKE FORSAMLINGER Betel - Den Frie Evangeliske Forsaling, Ski, Grønlundv. 3.. 18: Vekkelsesmøte. Taler: Magnus Bjereng. Møteleder: Odd. Sagbakken. Ungdommen synger.. M40 - Den Frie Evangeliske Forsamling Oslo, Møllergt 40. 11: Gudstj. Taler: Frank Søgaard.. Boampong Bekobe deltar. Møteleder: Rona Simbana. Ofr: Sang: Patricio Simbana. KATOLSKE KIRKER St.Olav domkirke, Akersveien 1. 08: Messe på polsk. 0930: Messe på engelsk. 11: Messe på norsk. 13: Messe på vietnamesisk. 15: Messe på polsk. 18: Messe på engelsk. 1930: Messe på norsk. Eikeli katolske kirke, Veståsen 18. 0930: Messe på engelsk. 18: Messe på norsk. Mariakirken, Nyveien 17. 09: Messe på polsk. 11: Høymesse. 14: Messe på polsk. St. Dominikus kirke, Neuberggt. 15. 09: Messe. 11: Høymesse. St. Hallvard kirke 0930: Fromesse. 11: Familiemesse. 13: Messe på polsk. 1430: Messe på eritreisk. 16: Messe på engelsk. 19: Messe på polsk. St. Hallvard kirke/Holmlia kirke 17: Messe. St. Hallvard/Skoklefall kirke 1330: Messe. St. Johannes Apostel og Evangelist menighet, Bredtvedtveien 12. Lørdag: 15: Messe på engelsk. Søndag: 0930: Messe på polsk. 0930: Messe på polsk. 11: Messe på norsk. 15: Messe på engelsk. 1730: Messe på tamilsk. St.Joseph kirke, Akersveien 4. 0930: Messe på norsk. 11: Messe på kroatisk. 1230: Messe på spansk. 14: Messe på ukrainsk. 16: Messe på fransk. 18: Messe på engelsk. DEN NORDISK-KATOLSKE KIRKE St Olav kyrkje, Hatlane, Borgundvn 606, Ålesund. 11: Høgmesse. St. Johannes Døperen kirke, Nordre kapell, Kierschows gt 10, Sagene. 11: Messe. St. Mikael og alle de hellige kirke, Kilevollveien 26 (Årum). 11: Høymesse. Sta Sunniva menighet i Bergen, Haugev. 35 A. 11: Høymesse. Nattv. S.skole. K.kaffe. Bønn: 1045. FRELSESARMEEN Frelsesarmeen, Lakkegaten 15. 11: Adventsgudstj. Major Gunnar F. Gundersen. Major Leif-Erling Fagermo. Frelsesarmeen Majorstua, Kirkeveien 62. 11: Møte. Major Anne K Herje. Major Thor N Kvist synger og leder. Frelsesarmeen, Templet korps, Kommandør T I Øgrims plass 4. 11: Gudstj og allmøte. Bibellesning, sang og musikk og bønn. Innsettelse av underbefal og tilhørigopptak. S.skole. K.kaffe. Bønn: 1030. 17: Julekonsert. Templet hornorkester og Adventsangerne. Unn deg en førjulskveld med vakker sang og musikk. METODISTKIRKEN Centralkirken, St.Olavsgt. 28. 11: Generasjonsgudstj. Sprell levende opplegg. BlesSing synger. Unni-Beate Andreassen, Irene Westad, Linda Neef. Nattv. K.kaffe. Metodistkirken på Bjølsen, Bergensgaten 12. 11: Gabriellegudstj 2.søndag i advent. Kari Hay . Barn og voksne sangere, musikk: A. Storeng m/band. K.kaffe. Metodistkirken på Grünerløkka, Thv. Meyersgt. 56 A. 18: Sinnsrogudstj. Pastor Henning Poulsen. Nattv. K.kaffe. Øståsen kirke, Kornmoveien 16B. 11: Gudstj - sang i advent. Prest Christina Thaarup taler. Diakon Olav Øgreid leder. K.kaffe. MISJONSFORBUNDET Bærum Misjonskirke, Gl.Drammensvei 18, Stabekk. 11: Gudstj. Kjell Holmqvist. Nattv. K.kaffe. Nå kan menigheter i hele landet annonsere på gudstjenestelisten. Kirkesamfunn utenfor Den norske kirke står ikke under region, men under sitt respektive kirkesamfunn. Oslo misjonskirke Betlehem, Langerudhaugen 1. 12: Jul i Betlehem. Erik Andreassen. Katarina Pajchel, Henrik Syse, Trygve Skaug. S.skole. K.kaffe. ORTODOKSE KIRKER st.Nikolai-kapellet på Majorstua, Kirkeveien 84 (krypten i Majorstua kirke). 11: Liturgi på norsk. f. Johannes (tel 47271396). diakon og kor (www. ortodoks.com). PINSEMENIGHETER Jesus Church i Kolben Kulturhus, Strandliveien 1. 11: Gudstj. Jesus Church i Markus kirke, Schwensens gate 9C. 11: Gudstj. 14: English service. PM Evangeliesalen Berøa , Nordregate 18 b. 11: Gudstj. Finn Røine. Ofr: Egen Menighet. Saron Groruddalen, Ammerudvn.29f. 11: Formiddagsmøte. David Østby. Ofr: Husoff. Sentermenigheten, Solbråveien 49. 11: Gudstj - Julespesial. Tor Arne Larsen (eng. translation). "Maria - disponibel og troende" - Levd liv taler. S.skole. Bønn: 1030. SPORTSKAPELLER Haslumseter kapell 12: Gudstj. Else Engebretsen. Nordmarkskapellet 12: Familiegudstj NMS. Sørmarkskapellet 12: Sportsandakt. Cathrine og Trond Hansrud. Østmarkskapellet 12: Sportsgudstj. Tore Laugerud. INTERNASJONALE KIRKER St Edmund`s Anglican Church, Møllergt. 30. 11: 2nd Advent/ Family Comm. w. Nativity/Crib. Svenska Margaretakyrkan, Hammersborg torg 8. 11: Högmässa. Per Anders Sandgren. Musiker: Karolina. Hanna Hummelbo avtackas. Nattv. K.kaffe. The American Lutheran Congregation, Fritznersgate 15, 0264 Oslo. 11: Worship Service, Holy Communion. Rev. Peter Rogness. Nattv. S.skole. K.kaffe. ANDRE KIRKER OG TROSSAMFUNN Kvekersamfunnet, Grønland 12. 11: Stille andakt. Misjonssalen Oslo, Tullins gate 4. 11: Gudstj. Taler: Jan Erik Lehre. S.skole voksne v/G.Elstad og B.skole for barn. Ofr: NLM. K.kaffe. Bønn: 1030. K.skyss: 45404815. vårt land fredag 5. desember 2014 DEN NORSKE NORSKE KIRKE KIRKE DEN Sør-Fron kirkelige FelleSråd daglig leder/ kirkeverge (80% stilling) Sør-Fron kirkelige fellesråd, i Sør-Gudbrandsdal prosti, søker etter kirkeverge i 80% stilling. For fullstendig utlysningstekst se: http://www.kirken.sor-fron.no/ eller ta kontakt med Sør-Fron kirkekontor, tlf. 61 29 92 30, eller e-post: kirkekontoret@sor-fron.kommune.no for å få den tilsendt. Søknadsfrist: 6. januar 2015. Arbeidsgiver ønsker ikke å bli kontaktet av selger. AGDER OG TELEMARK BISPEDØMME SOKNEPREST Songdalen kirkelige fellesråd Menighetspedagog Søknadsfrist 08.01.2015 SPENNANDE LEIARSTILLINGAR Songdalen kirkelige fellesråd søker etter menighetspedagog i hel stilling med tiltredelse snarest. Deltid er mulig. Normisjon i Sogn og Fjordane søkjer 2-3 personar til leiarstillingar. Vi treng regionleiar, administrasjonsleiar og acta-leiar. Adm. stad: Sandane Oppgavene er i hovedsak knyttet til trosopplæringstiltak for barn og unge i alderen 0 - 18 år. Meir om stillingane på normisjon.no/stilling. Fullstendig utlysing, se www.greipstad-menighet.no. For spørsmål, ta kontakt med kirkeverge Steinar Moen tlf 950 61 572. Søknad sendes steinar.moen@gfm.no innen 14. desember 2014 Stokke kirkelige fellesråd Stokke kirkelige fellesrådsområde ligger i Tønsberg domprosti, og dekker Stokke kommune. Kommunen med sine ca 11.500 innbyggere ligger midt i Vestfold fylke og har en attraktiv beliggenhet til både natur og by. Fellesrådsområdet har tre sokn (Arnadal, Skjee og Stokke) og 5 kirker. Stokke sokn er det største av soknene med ca. 6 200 medlemmer. TroSopplærer i to 50 % stillinger, med mulighet for å søke begge stillinger under ett. Den ene stillingen har fokus på barn 0 - 12 år; den andre stillingen har fokus på ungdom 13 - 18 år. KAPELLAN i Gjerpen sokn og Siljan sokn, vikariat, Skien prosti Fullstendig utlysningstekst finner du på www.stokke.kirken.no og NAV Søknadsfrist 05.12.2014 Søknadsfrist: 14. desember. For fullstendige utlysninger se: kirken.no/agder, kirkejobb.no, jucan.no eller nav.no Stokke kirkelige fellesråd Søkjarar må identifisere seg med og jobbe for Normisjon sitt grunnlag og verdiar. Tilsetting e.a. Kontakt Jan Magne Moi (92031077) for meir info. Send søknad og CV innan 5/1 til jmmoi@normisjon.no Ledsagere i Palestina og Israel Kirkens Nødhjelp søker ledsagere som skal delta i det økumeniske ledsagerprogrammet i Palestina og Israel (EAPPI). I Norge har Norges Kristne Råd, Mellomkirkelig råd for den norske kirke, KFUK-KFUM Global og Kirkens Nødhjelp sluttet seg til programmet. Ledsagerne skal: • Gi beskyttelse og besøke utsatt palestinsk sivilbefolkning. • Støtte opp om aktiviteter til israelsk fredsbevegelse. • Vise solidaritet med palestinske kirkesamfunn. • Informere aktivt til nettverk og medier i Norge. Søknadsfrist: 16.12.2014 STØRST AV ALT NITTEDAL KIRKELIGE FELLESRÅD ORGANIST/ KIRKEMUSIKER region sogn og fjordane Songdalen kommune ligger på Sørlandet, rett vest for Kristiansand. Stokke kirkelige fellesråd har ledig stilling som i Bø sokn, Aust-Telemark prosti, 3. gangs utlysning Ønskjer du å leie eit misjonsfokusert team? Vi ser etter deg! Vår regionleiar og vår Acta- og administrasjonsleiar sluttar etter mange år. Det er vekst og framtidstru i arbeidet. Nye fellesskap blir planta. Ungdom blir kristne. Vil du vere med i teamet? For fullstendig tekst se www.kirkensnodhjelp.no e elementer - dueflukt Inntil 50 % stilling m bildekollasjen; nemlig folkekirkens nærvær fra nom livet” samt i de forskjellige profilfargene. Den ben, men skal ikke brukes innkopiert på foto og den Fullstendig utlysningstekst på www.kirkejobb.no og www.nittedal.kirken.no Søknadsfrist 4. januar Ressurser > Grafisk profil) Acta er en barne- og ungdomsorganisasjon innenfor Den norske kirke. Vår moderorganisasjon er Normisjon. Siden opprettelsen i 2001 har vi vokst til nærmere 20.000 medlemmer. Vi har 13 regionale kontorer fordelt utover landet, mens administrasjonen ligger i Oslo. Medlemmene våre er organisert i lokale fellesskap. Vårt arbeid inkluderer lokallagsarbeid for barn og unge, musikk, team, festival, medvandring, leir, kurs, forlag og administrasjon. Kristen Videregående skole Trøndelag er en kristen privat videregående skole, med utdanningsprogram for studiespesialisering og helse- og oppvekstfag – ca 500 elever og vel 70 ansatte. Skolen eies av Normisjon, NLM og NMS. Visjon: Grensesprengende fellesskap hvor barn og unge møter, følger og ærer Jesus Kristus. Verdier: Elsket og sendt Vi utlyser en fast stilling i 100 % som Arendal kirkelige fellesråd UNGDOMSPREST/ TROSOPPLÆRER TROMØY Inntil 100% prosjektstilling over 3 år. Søknadsfrist 12.12.2014 Se fullstendig utlysning: www.arendal.kirken.no Daglig leder Lederstilling ved KVT Vil du være med å drive og utvikle en kristen videregående skole med sterkt faglig fokus? i Acta - barn og unge i Normisjon Stillingen inngår i skolens ledergruppe som består av til sammen fem personer inkludert rektor. Ønsket tiltredelse er tidligst 01.04. og senest 01.08.2015. For øvrig etter avtale. Varig tilsetting i hel stilling. Acta leter etter en dyktig leder som brenner for at stadig flere barn og unge skal bli kjent med Jesus. Stillingen kombineres med undervisning i inntil 30 %. Søkere må ha relevant utdanning og/eller (skole)ledererfaring, og bør ha god kjennskap til videregående skole. Vi legger også vekt på gode relasjons- og kommunikasjonsevner. Som leder ved KVT bidrar du aktivt til å fremme skolens kristne formål og verdigrunnlag. Stillingen er tillagt personaloppfølging og –ansvar. Ledergruppa består for øvrig for tiden kun av menn. Et mål for oss er å bedre kjønnsbalansen i ledergruppa. Som daglig leder vil du ha åndelig og strategisk lederansvar og skal aktivt fremme organisasjonens visjon og verdier. Se www.acta.as for full utlysningstekst. Spesielle/ aktuelle arbeidsområder: Personalarbeid, HMS/skolemiljø, mentorordning for lærere, tilrettelegging ved eksamen. Øvrige arbeidsoppgaver vil fordeles/ rulleres i ledergruppa og tilpasses etter kompetanse og interesse. Søknadsfrist: 4. januar 2015 Søknadsfrist 10. desember. Last ned skjema fra linken http://j.mp/kvtjobb (finnes også på KVTs hjemmeside kvt.vgs.no) og send til kvt@kvt.vgs.no som e-postvedlegg. Arendal kirkelige fellesråd STØRST AV ALT grafisk designmanual DNK primo 2008 9 Kontaktperson: rektor Jostein Brønstad (tlf 72894942/ 90886078) eller styreleder Bertil Halsen (tlf 97675502). vårt land fredag 5. desember 2014 S entrums Med 240 ansatte, 145 heldøgnsplasser og 27 dagplasser er Tasta sykehjem Stavangers største sykehjem med et bredt tverrfaglig miljø. Sykehjemmet er en diakonal institusjon, og vår målsetting er å drive omsorgsarbeid på et kristent verdigrunnlag. Vår visjon er ”Trygghet og trivsel for alle”. Sykehjemsprest 100% stilling Hovedoppgaver: • Samtaler, sjelesorg og omsorg ved livets slutt. Gudstjenester. • Undervisning, veiledning og fagutvikling. • Utvikling av det pastorale og diakonale tjenestetilbudet for gamle og syke. • Bidra til å styrke samarbeidet mellom kirken og pleie- og omsorgstjenestene i kommunen. gruppa Lørd. 6.12 kl. 19.30. Adventsamling m. Kristin Fæhn Kaffe fra kl. 19 Kr. 150/100 Møtested for voksne 80 kvm leilighet i klassisk bygård på Torshov i Oslo leies ut i perioden 01.02.15 til 31.01.16. Leie per mnd. kr 16500. Leiligheten er godt egnet for både en liten familie eller studenter. Kontakt på tlf. 957 58 283 eller sondreb@gmail.com Oslo KFUM Nb: inngang Grubbegt. 6 Send din annonse bestilling til: annonse@vl.no Tippbiler/Hiace/Hiclass/ LiteAce/Dyna/Canter u.kj. Rask avgj., kontant oppgj. Annen vare-/lastebil vurd. også. Erik Wasshaug, T: 45 00 84 27 Lønns- og arbeidsvilkår i h.h.t. overenskomst mellom Virke og arbeidstakerorg. Lønn etter avtale. Pensjonsordning med 2% innskudd i KLP. Nærmere oppl. om stillingen ved henvendelse til leder for Tasta sykehjems diakonisenter Lars Helge Myrset, tlf. 92 20 57 19, og daglig leder Per Andreassen, tlf. 97 08 37 08. Fullstendig utlysningstekst finnes på våre internettsider: www.tasta-sykehjem.no Skriftlig søknad med CV sendes: daglig.leder@tasta-sykehjem.no, eller Tasta sykehjem, Prestveien 14, 4025 Stavanger. Søknadsfrist: 12. desember 2014 EtablEring av kristEn skolE? Kurs i Oslo 26. januar 2015. For grupper og enkeltpersoner som vil starte kristen skole på grunn- eller videregående skoles nivå. Innføring i etableringsprosess, lover, regler og hjelp til utforming av søknad. Kursprogram og påmelding på www.kff.no eller til: KRISTNE FRISKOLERS FORBUND Storgata 10b, 0155 Oslo • Tlf: 2282 3580 • E-post: post@kff.no www.kff.no • www.jobbikristenskole.no • www.kristneskoler.no Filminfo og billettkjøp på: www.sfkino.no STAVANGER Barne- og familiefilmer Karsten og Petras vidunderlige jul 1700.Lør.1300-1500-1700 Operasjon Arktis.7år.No.89m 1630.Lør.1300-1530 Jul i Flåklypa.A.78m 1630.Lør.1300 Bokstrollene 2D.7år.96m Ikke fre.Lør.1300 Kaptein Sabeltann.7år.No.92m Ikke fre.Lør.1300 Ungdoms- og voksenfilmer The Christmas Candle.7år.100m Ikke fre.Lør.1530 Fasandreperne.15år.Da.120m 1730(Luksussal)-2200.Lør.1700 (Luksussal)-2200 The Judge.7år.Am.141m 1850.Lør.1800 '71.15år.Eng.99m 2140 Fortellingen om prinsesse Kaguya 1800 7år.137m The Hunger Games:Mockingjay I 1800-1850-2100-2200.Lør.1430-1530 -1800-1850-2100-2200 Dum og dummere To.11år.Am.109m 1900-2140.Lør.1400-1900-2140 Interstellar.11år.Eng./Am.148m 1800-2140.Lør.1330-1800-2140 En due satt på en gren og funderte over tilværelsen.11år.100m 1850 The Good Lie.11år.Am.109m Ikke fre.Lør.1530 Fury.15år.Am.134m 2200 VIP-salen, Kr.120,- 18års grense Vintersøvn.7år.3t.16m 1730.Lør.1700 The Captive.11år.Am.112m 2200.Lør.2100 Luksussalen, Kr.150,-18års grense Gone Girl.15år.Am.148m 2100 TYRKISK FILM FREDAG Kl.18.50: Olur Olur BOLLYWOOD LØRDAG Kl.18.00: Chaar Sahibzaade 3D PREMIERE FREDAG 05.12. Hest på balkongen!7år.Øst.92m 1630.Lør.1400-1630 Barne/Familiefilm The Homesman.15år.Am/Fr.122m 2140.Lør.1330-2140 Savner hjertevenn? SANDNES vl.no/ personlig Gave til bestefar eller oldemor? Bestilles på www.kirken.bodo.no eller telefon 75 50 03 00 www.iko.no Gavekonto: 3000.15.03835 Action/drama/thriller – am. 11 år (frarådes under). Med fantastisk Dolby Atmos lyd i sal 1! FRE 20.00. LØR 18.30/21.15. DUM OG DUMMERE TO Komedie – am. 11 år (anb. u/v). FRE/LØR 19.00/21.30. THE HOMESMAN Drama/western – am./fr. 15 år. FRE 14.15/19.15/22.00 LØR 19.15/22.00. EN DUE SATT PÅ EN GREN OG FUNDERTE OVER TILVÆRELSEN Komedie/drama – sv. 11 år (anb. v). FRE 14.00/19.30. LØR 19.00. INTERSTELLAR Siste dag tirsdag! Action/Sch-Fi – am. br./am. 11 år (anb. u/v). FRE 20.30. LØR 19.00. `71 Krigsfilm/thriller – br. 15 år. FRE 19.15/21.45. LØR 18.45/21.15. THE SALVATION Action/western – dk. 15 år. FRE 21.30. LØR 21.00. THE CHRISTMAS CANDLE Familiefilm – br./am. 7 år. FRE 18.45. LØR 16.30/18.45. FASANDREPERNE Siste dag tirsdag! Krim/thriller – dk. 15 år. FRE/LØR 21.00. BARNE- OG FAMILIEFILMER HEST PÅ BALKONGEN! Familiefilm – øster. 7 år. Norsk tale. FRE 17.00. LØR 14.30/16.45 KARSTEN OG PETRAS VIDUNDERLIGE JUL Barnefilm – no. Tillatt for alle. FRE 17.15. LØR 14.001/16.00. OPERASJON ARKTIS Eventyr/familiefilm – no. 7 år. FRE 17.00. LØR 14.45/17.00. RIMELIGE ”KALENDERFILMER”: SOLAN OG LUDVIG – JUL I FLÅKLYPA Familiefilm – no. Tillatt for alle. Gjensyn. Kun kr 50,-. FRE 17.30. LØR 14.00. REISEN TIL JULESTJERNEN Eventyr/familiefilm – no. Tillatt for alle. Gjensyn. Kun kr 50,-. FRE 17.00. LØR 14.30/16.30. KAPTEIN SABELTANN OG SKATTEN I LAMA RAMA Eventyr/familie – no. 7 år. Kun kr 45,-. LØR 14.15/16.30. MIDNATTSPREMIERE TIRSDAG: HOBBITEN: FEMHÆRERSLAGET Eventyr/fantasy – nzl./am. Med fantastisk Dolby Atmos lyd i sal 1! Husk Hobbitenmaraton tirsdag eller lørdag 13/12! 3D TIR 23.59. 2D TIR 23.59. SPESIALVISNINGER: NØTTEKNEKKEREN Barne- og familiefilm Karsten og Petras vidunderlige jul 1700.Lør.1330-1600 Operasjon Arktis.7år.89m Ikke fre.Lør.1300-1530 Kaptein Sabeltann.7år.No.92m Ikke fre.Lør.1300 Bokstrollene 2D.7år.96m Ikke fre.Lør.1400 Opptak fra Nasjonalballetten. Den ultimale førjulsopplevelsen får du på Fønix fre – søn. FRE 14.00/17.30. LØR 16.00. SØN 15.30. Ungdoms- og voksenfilmer The Christmas Candle.7år.100m Ikke fre.Lør.1620 The Hunger Games: Mockingjay I 1700-1800-2100.Lør.1530-1800-1900 -2100 Dum og dummere To.11år.Am.109m 1900-2000-2140.Lør.1630-1900-2140 Interstellar.11år.Am.149m 1730-2115.Lør.1500-1800-2140 The Good Lie.11år.Am.149m 1845 Fury.15år.Am.134m 2130.Lør.2145 Eventy/fantasy – nzl./am. 11 år (anb. u/v). Gjensyn. Kr 75,-. 3D TIR 17.00. 2D 13. DES 14.00. Luksussalen kr.150,Fasandreperne.15år.Da.120m 1830.Lør.1900 The Equalizer.15år.Am.131m Ikke fre.Lør.2145 Kjente salmer, bønner og bibelord til glede og trosbekreftelse, med vakre bilder. THE HUNGER GAMES: MOCKINGJAY PART 1 PREMIERE FREDAG 05.12. Hest på balkongen!7år.92m 1630.Lør.1400 The Homesman.15år.Am/Fr.122m 2115 Drama/Western med Tommy Lee Jones og Hilary Swank. Med forbehold om endringer. BOLLYWOOD: CHAAR SAHIBZAADE Animasjon – ind. 11 år (amb. u/v). Punjabi tale/tekstet på engelsk. Kun 1 visning. 3D SØN 17.30. HOBBITEN: EN UVENTET REISE HOBBITEN: SMAUGS ØDEMARK Eventy/fantasy – nzl./am. 11 år (anb. u/v). Gjensyn. Kr 75,-. 3D TIR 20.30. 2D 13. DES 17.30. HAR DU BESØKT GUDSTJENESTELISTEN.NO? vårt land fredag 5. desember 2014 For billettsalg, filmomtaler og åpningstider, se nfkino.no Kundeservice: 994 32 000 (lokal mobiltakst) Åpningstid: Mandag til fredag 08:00 - 16:00, helg 12:00 - 18:00. Mrk! Ingen reservasjon av billetter. For spørsmål: post@nfkino.no www.nfkino.no BARNEFILMER PREMIEREFILMER FREDAG 05.12 COLOSSEUM 1-2-3-4 FR. NANSENS VEI 6 Seniorkino: The Homesman regi: Tommy Lee Jones (Amerikansk - 15år) 12:30 –––––––––––––––––––––––– Babykino: The Hunger Games: Mockingjay Part 1 regi: Francis Lawrence (Amerikansk - 11år) 13:00 –––––––––––––––––––––––– Bokstrollene (norsk tale) regi: Anthony Stacchi, Graham Annable (Amerikansk - 7år) 10:30 og 15:30 –––––––––––––––––––––––– Dum og dummere To regi: Peter Farrelly, Bobby Farrelly (Amerikansk - 11år) 18:00 –––––––––––––––––––––––– Fasandreperne regi: Mikkel Nørgaard (Dansk - 15år) 21:00 –––––––––––––––––––––––– Gone Girl regi: David Fincher (Amerikansk - 15år) 20:30 –––––––––––––––––––––––– Hest på balkongen! (norsk tale) regi: Hüseyin Tabak (Østerrisk - 7år) 16:00 –––––––––––––––––––––––– Interstellar regi: Christopher Nolan (Amerikansk - 11år) 20:15 –––––––––––––––––––––––– Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama regi: John Andreas Andersen, Lisa Marie Gamlem (Norsk - 7år) 10:15 –––––––––––––––––––––––– Karsten og Petras vidunderlige jul regi: Arne Lindtner Næss (No - alle) 15:45 (Sal 1) –––––––––––––––––––––––– Operasjon Arktis regi: Grethe Bøe-Waal (Norsk 7år) 12:45 og 17:45 –––––––––––––––––––––––– The Homesman regi: Tommy Lee Jones (Am - 15år) 18:15 –––––––––––––––––––––––– The Hunger Games: Mockingjay Part 1 regi: Francis Lawrence (Am - 11år) 10:15, 15:00, 17:50 (Sal 1) og 20:50 (Sal 1) GIMLE SISTE DAG A Walk Among the Tombstones regi: Scott Frank (Amerikansk - 15år) 16:00 –––––––––––––––––––––––– Familiekaos regi: Philippe de Chauveron (Fransk - alle) 16:00 –––––––––––––––––––––––– Her er Harold regi: Gunnar Vikene (No. - 7år) 16:00 og 21:00 –––––––––––––––––––––––– Interstellar regi: Christopher Nolan (Amerikansk - 11år) 16:45 (Sal 1) og 20:15 (Sal 1) –––––––––––––––––––––––– Snowpiercer regi: Bong Joon-ho (Koreansk - 15år) 20:45 –––––––––––––––––––––––– The Good Lie regi: Philippe Falardeau (Am. - 11år) 18:15 –––––––––––––––––––––––– Turist regi: Ruben Östlund (Nor/ Sve - 11år) 18:15 og 20:45 RINGEN 1-2-3-4-5-6 SANNERGATA 6D Babykino: The Hunger Games: Mockingjay Part 1 regi: Francis Lawrence (Am. - 11år) 12:30 –––––––––––––––––––––––– ‘71 regi: Yann Demange (Engelsk - 15år) 11:45 (Komfort) –––––––––––––––––––––––– Bokstrollene (norsk tale) regi: Anthony Stacchi, Graham Annable (Am. - 7år) 18:15 –––––––––––––––––––––––– Boyhood regi: Richard Linklater (Amerikansk - 7år) 14:30 –––––––––––––––––––––––– Dum og dummere To regi: Peter Farrelly, Bobby Farrelly (Amerikansk - 11år) 21:00 –––––––––––––––––––––––– Fasandreperne regi: Mikkel Nørgaard (Dansk - 15år) 18:15 –––––––––––––––––––––––– Fortellingen om prinsesse Kaguya regi: Isao Takahata (Japansk - 7år) 14:15 (Sal 1) og 18:00 –––––––––––––––––––––––– Fury regi: David Ayer (Amerikansk - 15år) 14:10 (Komfort) –––––––––––––––––––––––– Gone Girl regi: David Fincher (Amerikansk - 15år) 15:00 –––––––––––––––––––––––– Interstellar regi: Christopher Nolan (Amerikansk - 11år) 17:30 (Sal 2) og 20:15 (Sal 1) –––––––––––––––––––––––– BYGDØY ALLÉ 39 Le Week-end regi: Roger Michell (Eng - alle) 18:00 og 21:00 KINO VICTORIA 1-2-3-4 RUSELØKKVEIEN 14 VINBAR 18 år 20,000 Days on Earth regi: Jane Pollard, Iain Forsyth (Eng. 21:00 –––––––––––––––––––––––– ‘71 regi: Yann Demange (Eng.) 21:00 –––––––––––––––––––––––– A Most Wanted Man regi: Anton Corbijn (Amerikansk) 16:30 –––––––––––––––––––––––– En due satt på en gren og funderte over tilværelsen regi: Roy Andersson (Svensk) 17:30 (Sal 1) –––––––––––––––––––––––– Girlhood regi: Céline Sciamma (Fransk) 20:00 (Sal 1) –––––––––––––––––––––––– Miraklene i Toscana regi: Alice Rohrwacher (Ita/Fra) 18:30 –––––––––––––––––––––––– The Judge regi: David Dobkin (Amerikansk) 15:30 –––––––––––––––––––––––– Vintersøvn regi: Nuri Bilge Ceylan (Tyrkisk) 19:30 KLINGENBERG 1-2-3-4 OLAV V’S GT. 4 1001 gram regi: Bent Hamer (Nor/Fra - alle) 18:30 NATTKINO MATINÉ SAGA 1-2-3-4-5-6 STORTINGSGT. 28 Annabelle regi: John R. Leonetti (Am.- 15år) 23:15 –––––––––––––––––––––––– Chaar Sahibzaade 3D regi: Harry Baweja (Punjabi - 18år) Foreløpig usensurert 17:30 –––––––––––––––––––––––– Dum og dummere To regi: Peter Farrelly, Bobby Farrelly (Amerikansk - 11år) 16:45 (Sal 2), 19:30 (Sal 2) og 23:00 –––––––––––––––––––––––– Fortellingen om prinsesse Kaguya regi: Isao Takahata (Japansk - 7år) 10:45, 16:15 og 19:15 –––––––––––––––––––––––– Fury regi: David Ayer (Amerikansk - 15år) 20:00 –––––––––––––––––––––––– Gone Girl regi: David Fincher (Amerikansk - 15år) 16:45 –––––––––––––––––––––––– Hest på balkongen! (norsk tale) regi: Hüseyin Tabak (østerrisk - 7år) 11:30 og 13:45 –––––––––––––––––––––––– Interstellar regi: Christopher Nolan (Amerikansk 11år) 22:15 (Sal 2) LØSNING fredagskryss NR. 1352 Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama regi: John Andreas Andersen, Lisa Marie Gamlem (Norsk - 7år) 11:00 De heldige vinnerne ble: Marit Skrede, Molde (5 flax-lodd) –––––––––––––––––––––––– –––––––––––––––––––––––– Karsten og Petras vidunderlige jul regi: Arne Lindtner Næss (Norsk - alle) 11:00 (Sal 1), 13:00 (Sal 1) og 15:00 (Sal 1) –––––––––––––––––––––––– Operasjon Arktis regi: Grethe Bøe-Waal (Norsk - 7år) 12:00 (Sal 2) og 14:30 (Sal 2) –––––––––––––––––––––––– Solan og Ludvig: Jul i Flåklypa regi: Rasmus A. Sivertsen (Norsk - alle) 15:30 –––––––––––––––––––––––– The Equalizer regi: Antoine Fuqua (Amerikansk - 15år) 22:30 –––––––––––––––––––––––– Karsten og Petras vidunderlige jul regi: Arne Lindtner Næss (Norsk - alle) 12:00 (Sal 1) og 16:15 The Hunger Games: Mockingjay Part 1 regi: Francis Lawrence (Amerikansk - 11år) 11:15, 14:00, 17:00 (Sal 1), 20:00 (Sal 1) og 22:45 (Sal 1) Solan og Ludvig: Jul i Flåklypa regi: Rasmus A. Sivertsen (No. - alle) 12:30 (Sal 2) The Judge regi: David Dobkin (Amerikansk - 7år) 14:00, 17:00 og 20:15 –––––––––––––––––––––––– –––––––––––––––––––––––– The Captive regi: Atom Egoyan (Amerikansk - 11år) 21:00 –––––––––––––––––––––––– The Christmas Candle regi: John Stephenson (Eng. - 7år) 12:00 –––––––––––––––––––––––– The Homesman regi: Tommy Lee Jones (Amerikansk - 15år) 21:00 –––––––––––––––––––––––– –––––––––––––––––––––––– –––––––––––––––––––––––– The Salvation regi: Kristian Levring (Eng/Dan - 15år) 20:30 og 22:45 –––––––––––––––––––––––– Tingeling og Sjørøverfeen (norsk tale) regi: Peggy Holmes (Amerikansk - alle) 13:30 SYMRA 1-2 LAMBERTSETER SENTER The Hunger Games: Mockingjay Part 1 regi: Francis Lawrence (Amerikansk - 11år) 14:45 (Sal 2), 17:20 (Sal 1) og 21:00 (Sal 1) Fasandreperne regi: Mikkel Nørgaard (Dansk - 15år) 17:30 The Salvation regi: Kristian Levring (Eng/Dan - 15år) 21:10 (Komfort) –––––––––––––––––––––––– –––––––––––––––––––––––– –––––––––––––––––––––––– Torden og Magi regi: Jeremy Degruson, Ben Stassen (Norsk alle) 12:00 –––––––––––––––––––––––– Vintersøvn regi: Nuri Bilge Ceylan (Tyrkisk - 7år) 17:10 (Komfort) Målfrid Slettan, Søgne (5 flax-lodd) –––––––––––––––––––––––– Interstellar regi: Christopher Nolan (Amerikansk - 11år) 20:15 Karsten og Petras vidunderlige jul regi: Arne Lindtner Næss (Norsk - alle) 16:00 (Sal 1) –––––––––––––––––––––––– The Hunger Games: Mockingjay Part 1 regi: Francis Lawrence (Amerikansk - 11år) 18:10 (Sal 1) og 21:00 (Sal 1) Til alle annonsører på gudstjenestelisten! • Gudstjenester for Julaften, 1. juledag, 2. Juledag og søndag 28.12 publiseres i Vårt Land tirsdag 23.12. • Gudstjenester for Nyttårsaften og Nyttårsdag publiseres i Vårt Land tirsdag 30.12. Husk at alle Gudstjenester fra og med 24. desember til og med 1. januar 2015 registreres innen: mandag 15. desember kl. 09.00 gudstjenestelisten.no vårt land fredag 5. desember 2014 opplev: Å våge livet en gang til – en samtale om den overraskende nåden Foto: Håvard Krogedal Forfatter og biskop Per Arne Dahl møter Helge Simonnes til samtale om sin nye bok Å våge livet en gang til. Sted: Vårt Lands lokaler, Grubbegata 6, Oslo Tid: tirsdag 9. desember kl. 19.00 Inngang: 200 kr • Enkel servering. GRATIS for Vårt Land-abonnenter Les mer og meld deg på: www.opplevvl.no Boksalg og boksignering før og etter arrangementet. vårt land fredag 5. desember 2014 40 kultur Kulturredaktør Alf Kjetil Walgermo Y kultur@vl.no Dugnad: Norsk dugnadstradisjon gjorde seg gjeldende når det skulle bygges i de norskamerikanske bosettingene. Her bygges en låve i Montana i 1895. Foto: Norsk utvandrermuseum/Gyldendal Amerika-farernes kirkeboom Norge i Amerika: Nordmenn som drog til Amerika, tok gjerne en teologisk krangel. Derfor var det for hundre år siden rundt dobbelt så mange norske kirker i USA som i Norge. Sondre Bjørdal sondre.bjordal@vl.no Halvor Funkelien hatet presten sin. Pinsen 1845 legger han en listig plan: Han fyller vann på lommelerka si, setter seg på kirkens første benkerad, og drikker. Det koker over for presten, som avbryter sin preken og roper: – Jeg kan ikke predike længere med dette Syndens vederstyggelige Skarn foran mig, drikkende Brendevin i Kirken! Når han kastes ut av kirken, har Funkelien lykkes med sin hevn. Han går til retten, og får 100 dollar i erstatning for prestens røffe behandling. Nye kirkesamfunn. Slik fortonet den seg, den første åpne konflikten mellom presten Johannes Dietrichson og hans norskamerikanske soknebarn. Det skulle bli langt flere, og noen av dem resulterte i at det ble skapt nye kirkesamfunn. Emigrantene til de forente stater var lagt fra forente. – Johannes Dietrichson var den første norske presten i USA, og han var en katastrofe. Han var en ihuga statskirkemann omgitt av haugianere. Så han røk i tottene på menigheten sin, gav opp og dro tilbake til Norge, sier Sverre Mørkhagen, som nylig gav ut tredje og siste bind i sitt store verk om utvandringen til Amerika. Noen dro hjem som følge av krangel og splid, mens andre brøt ut og startet egne kirker. Mørkhagen anslår at det i 1910 var 2.000 norske kirker i USA, mot 1.000 hjemme i Norge. Da den norskamerikanske presten Olaf Morgan Norlie i 1918 laget en oversikt over norske lutherske menigheter i Amerika, måtte han skrive to tykke bind for å få med alle. Haugianere mot statskirken. Mange av de første emigrantene var haugianere. De hadde reist til Amerika for å komme bort fra prestene og statskirken. Men samfunnene de etablerte begynte å skli ut i umoral, fyll, dårlig hygiene og manglende struktur. Andre boset- tere begynte å se på nordmenn som skitne. Når de kalte dem for «norske indianere», var det ikke ment som kompliment. – Da den mest akutte nøden hadde lagt seg, begynte de å bekymre seg for hvordan det skulle gå med barna, som vokste opp i et samfunn uten kirkelig ballast. Og fordi de norske emigrantene ikke hadde sin egen kirke, mistet de folk til baptistene, metodistene og ikke minst mormonerne, sier Mørkhagen. Prester ville ikke dra. Emigrantene så at de manglet struktur og autoriteter. Men det var ikke lett å få prester til Amerika. – I Norge var prestene en del av embetsverket, og embetsverket var imot utvandringen til Amerika. Det satte stemningen, også blant teologene. På 1850- og 1860-tallet var det vanskelig for nyutdannede prester å få jobbe i Norge. Men selv om det ble ropt etter dem fra USA, så ville de ikke dra. Hverken til de haugianske kirkene eller til kirkene som fortsatte i statskirkens tradisjon. Aktuelle bøker Sverre Mørkhagen farvel Norge Utvandringen til Amerika 1825–1975 Gyldendal 2009 Drømmen om amerika Innvandringen fra Norge 18251900 Gyldendal 2012 Det Norske Amerika Nordmenn i USA og Canada 1900 - 1975 Gyldendal 2014 Løsningen ble å gjøre sine egne folk til prester. For haugianerne betydde det å få predikanter ordinert til prester av tyske menigheter. Mens emigrantene i den statskirkelige tradisjonen etablerte en presteutdanning i samarbeid med tyskere i Missouri. Slavestat. – Det som var leit var at Missouri var en slavestat, og også denne skolen begynte å godta slaveriet. Den dreide i retning av kalvinismen, som innebærer en tro på at Gud har gitt deg din skjebne. Dermed tenkte de at de som var født som slaver, gikk inn i en slags gudsorden, sier Mørkhagen. Året er 1861. Året striden om slaveriet eskalerte til borgerkrig. – De norske skjønte at dette bar galt av sted – særlig haugianerne var klinkende klare på at ingen har rett til å eie et annet menneske. De som stod i statskirketradisjonen sa derimot at slaveri ikke var synd i seg selv, at det kom an på hvordan det ble gjort, og at også Bibelens personer hadde slaver. Men etter hvert skjønte også vårt land fredag 5. desember 2014 41 haugianerne var klinkende klare på at ingen har rett til å eie et annet U Særlig menneske. Forfatter Sverre Mørkhagen om de norskamerikanske kirkesamfunnenes forhold til slaveriet. Norske kirker i USA YYTo haugianske predikanter var med skuta Restauration som dro fra Stavanger i 1826. YYDet første norske kirkebygget i USA ble innviet i Muskego-kolonien i Wisconsin i 1845. YYI 1846 ble Den EvangeliskLutherske kirke i Nord-Amerika etablert, som var et haugiansk kirkesamfunn. Folkrocker: Dan Kristoffersen fra Kvinesdal har kommet med sitt andre album. Folkrock- forkynneren YYI 1851 ble Den norsk evangeliske lutherske kirke i Amerika etablert, som stod i statskirketradisjonen. YYStatskirketradisjonen ble preget av splittelse om slaveri og spørsmålet om predestinasjon. Kristne røtter: Dan Kristoffersen YYFor hundre år siden var det 2000 norske kirkesamfunn i USA. YYI 1960 ble American Lutheran Church etablert, som de fleste norske menighetene nå er til sluttet. Innsiden av den første norske kirken, som ble bygget i Muskego i Wisconsin i 1845. Denne kirken står nå i St. Paul i Minnesota. Foto: Norsk utvandrermuseum / Gyldendal følger opp et av 2009s beste norske pop-album med en tvers igjennom forkynnende og solid utgivelse – med et litt for stort musikalsk spenn. Plate Folkrock Dan Kristoffersen velkommen Victoria Grammofon Blant de beste av rootsbaserte norske poprockere. Our Savior's Church nær Clifton, Texas. Her ligger utvandringspioneren Cleng Persson gravlagt. Ness Church var den første norske kirken på prærien i vestre Minnesota. U Sverre Mørkhagen har skrevet tre bind om det norske i Amerika. statskirkemennene at slaveriet var galt. Da trakk de seg ut av skolen i Missouri og startet Luther College i Iowa, det første norske college. Her var forøvrig Dagfinn Høybråten student på 1980-tallet. – Det finnes fortsatt og er et veldrevet college. Vi ser at nordmenn tok med seg skillet mellom allmue- og embetsmannstradisjonen. Det kommer tydeligst til uttrykk ved at haugianerne startet egne kirkesamfunn, noe de ikke hadde hatt mulighet til i Norge, sier Mørkhagen. Vrimmel. De 2.000 norske kirkene som eksisterte på begynnelsen av 1900-tallet, fordelte seg på fire tradisjoner: den haugianske, den statskirkelige, den lavkirkelige Det var sterk motstand mot sammenslåingene av kirkesamfunn – særlig blant haugianerne. For mange var spørs målet om de skul le forbli norsk amerikanere, eller om de skulle bli såkalt ekte amerikanere. Sverre Mørkhagen Kirke ved Howard i Sør-Dakota, reist av en lavkirkelig bosetting opprinnelig fra Nordfjord. – og samlingsverket Den forente kirke. I Den forente kirke fant mange av de norske kirkesamfunnene sammen, og etter hvert begynte de også å slå seg sammen med andre lutherske kirkesamfunn i Amerika. – Det var sterk motstand mot disse sammenslåingene, særlig blant haugianerne. For mange var spørsmålet knyttet til om de skulle forbli norskamerikanere, eller om de skulle bli såkalt ekte amerikanere. Patriotsime. Særlig under 1. verdenskrig skyldte det en bølge av patriotisme over Amerika, som gjorde at norskamerikanerne lot seg assimilere inn i det amerikanske samfunnet. Denne utviklingen har fortsatt fram til i dag, sier Mørkhagen. – Da jeg var der i 2010 ble jeg tatt med til en liten by i Minnesota, hvor de jobber med å bygge en stor ny kirke, og legge ned de to gamle. Dette er et av de siste stedene hvor de nå innser at de hører sammen i den amerikansk-lutherske kirken. Debutalbumet It's Cold Tonight var med sitt enkle og tiltalende folkrockpreg en innertier, hvor singelen «I'll Start Again» med god grunn ble en radiohit. Kristoffersen er en dyktig melodisnekker og historieforteller, på nykommeren Velkommen også en dyktig forkynner. Evangelisk brodd. Denne gangen dreier tekstene seg for det meste om snekkersønnen fra Nasaret, og vårt forhold til ham. Var debutalbumet for fem år siden en god søknad til det norske pop-markedet, har oppfølgeren en så markant evangelisk brodd at Kristoffersen nærmest på egenhånd ser ut til å ville gjenreise statusen til den forkynnende pop-musikken her i landet. Slik han trekker linjene fra rock (for eksempel på «Vis meg» og «Djeveldans»), til viser og salmer («Du og jeg, Gud» og «Alt jeg har»), viser han i tekstene hvordan troen på Gud, og hans kjærlighet til menneskene, bør få konsekvenser i forholdet til vår neste. Kristoffersen er en god forteller, og de gode og folkelige historiene er, som i Bibelen, ofte den beste måten å kommunisere tro på. Der det dypeste alvor rundt neste sving avløses av tekster med glimt i øyet. Avslutningslåten «Når jeg dør», med en nydelig og enkel melodi, beskriver i detalj Kristoffersens forestilling om hans egen begravelse, ettertanker om livet han har levd og de som er igjen på jorden, før møtet med Frelseren. Hevet hode. Med sitt brede spekter av musikalske uttrykk, er det ikke rart Dan Kristoffersens turnéliste favner alt fra puber og kultursentre til sykehjem og menigheter. At han benytter så entydig forkynnende tekster også utenfor menighetsveggene, står det respekt av. Det er dét han har på hjertet, og som han med hevet hode går ut i all verden med. Det er ikke lenger så mange slike artister. Åpningslåten «Vise meg», med sitt direkte og rocka preg, er det som kler 31-åringen fra Kvinesdal aller best. Neste låt, «Min Victoria», forsetter med det samme drivet, før han i litt for stor grad begir seg inn i et vise- og salmelandskap hvor det er flere – og bedre – aktører fra før. Som rootsbasert norsk poprocker er Dan Kristoffersen blant de beste. Anmeldt av Olav Solvang vårt land fredag 5. desember 2014 42 Kultur Tips til avdelingen Y 22 310 391 Stjerneskudd: Billboard og New York Times hevder søsterduoen Madeleine (t.v.) og Lily Jurkiewicz er blant popens store håp. Flere sammenligner dem med First Aid Kit. Den første plata mener søstrene var mest folkpop, mens den siste er melodisk rock. Foto: Olav Solvang Popkometer med åndelig kraft Søsterduo: Lily & Madeleine takker Gud for at de ble oppdaget av Sufjan Stevens, og ikke på American Idol. Olav Solvang olav.solvang@vl.no Lily (17) og Madeleine (19) Jurkiewicz hadde sunget i kirkekoret til den katolske menigheten Christ the King i Indianapolis, og spilt litt piano og gitar sammen for moro skyld, da en lokal musiker ante at det lå et skjult talent hos dem. Da Sufjan Stevens fikk høre demoen de ble overtalt til å spille inn, hev han seg rundt for å få dem på sitt eget plateselskap, Asthmatic Kitty Records. – Det var helt uvirkelig at Sufjan ville gi ut plater med oss. Han er fra samme sted som oss, og har lenge vært vårt store forbilde. Han satte som betingelsen at vi måtte fortsatte å være oss selv, ler Madeleine Jurkiewicz. Vi treffer de amerikanske søstrene før lydsjekk på den lille kon- sertscenen Internasjonalen i Oslo onsdag kveld. De spilte også på Øya-festivalen i sommer, og har i likhet med mentoren og bakmannen Sufjan Stevens fått en fanbase i Norge. Nylig kom andrealbumet Fumes. – Jeg opplever det å skrive låter som en form for meditasjon. Noe som skjer utenfor oss selv. Litt rart, for vi hadde ikke skrevet en eneste strofe før vi ble oppfordret til det for ikke så lenge siden, fortsetter Madeleine. Åndelig kraft. – Vi hadde ikke planer om å bli artister, eller å gi ut plater. Det var aldri snakk om å delta i American Idol, eller andre talentkonkurranser. Hadde et stort plateselskap vært interessert, hadde i hvert fall jeg sagt blankt nei. Takk Gud for at det var Sufjan Stevens' plateselskap som kontaktet oss, sier Madeleine. – Enig. Musikk er ikke først og fremst underholdning, men en åndelig kraft som kan forandre mennesker. Det er også Sufjan enig i. Jeg tror sangene våre kan være med å gjøre verden til et bedre sted, hevder søsteren. Puslet med sitt. Etter at debutalbumet deres kom i fjor, løsnet snart et lite skred av ros og tilbud: New York Times roste plata. John Mellencamp ville ha dem som gjesteartister, det nasjonale TV-showet «This Morning» inviterte dem, og den første konserten i hjembyen Indianapolis ble kjapt utsolgt. – Alt har skjedd fryktelig fort. Det er litt skremmende, men vi holder bena på bakken. Mamma og pappa har aldri pushet oss, og vi har fått pusle med vårt. Det sitter i oss, tror Lily. – Derfor er det så fint at Sufjan U Musikk er ikke først og fremst underholdning, men en å ndelig kraft som kan forandre mennesker. Madeleine Jurkiewicz Sufjan Stevens oppdaget søsterduoen Lily & Madeleine. Stevens sier at vi skal fortsette å pusle. Han har fortalt at han selger nok plater til å fortsette å gjøre det han liker best her i verden, og at det er nok. Jeg tror ikke noen har godt av å tjene mer enn de trenger, sier Madeleine. Hjem til kirkekoret. Søstrene er ikke i tvil om at kristentroen de vokste opp med i det katolske fellesskap i hjembyen, preger dem både menneskelig og musikalsk. – Vi gikk på skole, på messer, og vi sang i kirkekoret i Christ the King. Nå gleder jeg meg til å komme hjem og synge inn julen sammen med vennene våre i kirkekoret, sier Lily. – Gudstroen er viktig også utenfor menighetsfellesskapet. Når vi turnerer, prøver vi som regel å finne en kirke – mest for å finne ro rundt viktigere ting enn musikk, sier Madeleine. vårt land fredag 5. desember 2014 Kultur 43 Se flere nyheter Y vl.no/kultur McLagan er død Troslære med føtter Storbritannia: Keybordisten i den britiske rockegruppa The Small Faces, Ian McLagan, er død, 69 år. NTB For disipler: En amerikansk salgssuksess garan- terer ikke for norsk interesse. Noen ganger ville det imidlertid vært fortjent. Greg Ogdens bok Disippelliv (eng: Discipleship Essentials) har kommet i flere opplag i USA, og hatt betydning for mange mennesker. Nå er den å få i norsk språkdrakt. Dette er ikke en bok som først og fremst er beregnet på den enkelte. Det er et fullstendig opplegg for 25 gruppesamtaler som skal utruste deltakerne til et dypere disippelliv. Den ideelle gruppestørrelsen er, ifølge forfatteren, tre til fire personer. Da er gruppa så liten at den tåler åpenhet og skaper ansvarlighet. Det går an å bruke opplegget i større grupper også, men noe av dynamikken vil forringes. Gruppesamlinger. De 25 gruppesamlingene tar utgangspunkt i et tema og en bibeltekst. Det er oppgaver som den enkelte skal gjøre, og spørsmål til samtale. Det er også et lesestykke for hvert tema. Dette er ikke et studieopplegg man kommer innom tilfeldig og uforberedt. Dette krever noe. Men det er kanskje derfor mange har erfart at det faktisk gir noe tilbake også. Boken består av fire hovedde- Edin Løvås perler Bok Tro Greg Ogden Disippelliv Oversatt av Torgeir Agøy Lunde forlag En solid bok der troslæren og dens konsekvenser for livet føyes sammen til en helhet. U Dette er for folk som mener alvor. Per Eriksen ler: Å vokse med Kristus - Å forstå Kristi budskap - Å bli som Kristus - Tjeneste for Kristus. Det som slår meg ved gjennomlesningen er hvor mye troslære som er bakt inn i lesestykkene. Her siktes det mye inn på refleksjon og læring. Det er ikke trendy i en tid hvor følelses- og opplevelsesdimensjonen ofte har forrang. Men det tiltaler meg. Dette er for folk som mener alvor. Å være en Kristusetterfølger handler ikke først og fremst om å bli rørt eller berørt, men om å integrere en virkelighetsforståelse i livet sitt og deretter handle på grunnlag av den. Klassisk. Det aller meste av innholdet i undervisningen befinner seg godt innenfor en klassisk kristendomsforståelse, om enn det her og der kan merkes at det er skrevet i en amerikansk kontekst. Det er en styrke at trosspørsmålene hele tiden knyttes til den praktiske etterfølgelse. Kunnskapen skal bevege føttene. Jeg er ikke sikker på om denne boken vil finne en stor leseskare i Norge. Men om den gjorde det, ville jeg sett på det som et sunnhetstegn. For dette er et stoff som forener teori og praksis, uten å hoppe for lettvint over det førstnevnte. Anmeldt av Per Eriksen NORDIC VOICES UNNI LØVLID HÅKON THELIN OSLO, RIKSSCENEN: 05.12.14, 20:00 SKIEN KIRKE: 08.12.14, 20:00 STAVANGER, ST. PETRI KIRKE: 15.12.14, 20:00 BERGEN DOMKIRKE: 16.12.14, 20:00 GJØVIK: 17.12.04, 20:00 For første gang er det samlet ca 50 Edin-artikler fra og i tidsskriftet OVER ALT som utgis sammen med utdrag fra hans siste intervju (2013): «Hva som betydde mest i mitt forhold til Gud og mitt arbeid». NORDIC VOICES NILS PETTER MOLVÆR ÅLESUND KIRKE: 11.12.14, 20.00 HERØY KIRKE, FOSNAVÅG: 12.12.14, 20.00 En gave for alle som ønsker å leve nær Kristus. Bestill innen den 8.12. og få årsboken BILLETTER selges på www.billettservice.no tilsendt for 210 kr. før jul. Send mail til post@peterstiftelsen.no eller bestill på hjemmesiden: www.peterstiftelsen.no www.peterstiftelsen.no/edin www.nordicvoices.no Oslo domkirkes julekonsert In dulci jubilo Oslo Domkirkes Guttekor Trefoldighet Jentekor Oslo Domkirkes Ungdomskor Consortium Vocale Oslo Domkor Oslo domkirke Lørdag 13. desember kl. 15.00 og 18.00 Søndag 14. desember kl. 17.00 og 20.00 Billetter kr 250 / 200 /100 / 50 hos billettservice.no og ved inngangen TA R A N A S O G S T R Ø M M E S T I F T E L S E N P R E S E N T E R E R Julenatt julekonsert med cecilia vennersten, gaute ormåsen & christian ingebrigtsen musikere: trond lien og frøydis grorud Brumunddal kirke Hamar Domkirke Lillehammer kirke Askim kirke Søndre Høland kirke Norderhov kirke Jevnaker kirke Sarpsborg kirke Moss kirke Vestfossen kirke Fre 28. nov Lør 29. nov Søn 30. nov Man 01. des Man 01. des Tir 02. des Tir 02. des Ons 03. des Ons 03. des Tor 04. des Kl 18.00 Kl 18.00 KL 18.00 Kl 17.30 Kl 21.30 Kl 17.30 Kl 21.30 Kl 17.30 Kl 21.30 Kl 17.30 Tangen kirke Drammen Holmestrand kulturkirke Sjåstad kirke Eidsvoll kirke Skedsmo kirke Holla kirke Ulefoss Stridsklev kirke Notodden kirke Åmot kirke Rena Elverum kirke Tor 04. des Kl 21.30 Fre 05. des Kl 17.30 Fre 05. des Kl 21.30 Søn 07. des Kl 17.00 Søn 07. des Kl 21.00 Man 08. des Kl 17.30 Man 08. des Kl 21.30 Tir 09. des Kl 18.00 Ons 10. des Kl 17.30 Ons 10. des Kl 21.30 Østre Aker kirke Nordberg kirke Stord kyrkje Sveio kyrkje Hana kirke Ræge kirke Egersund kirke Nærbø kirke Lund kirke Kr. sand Grimstad kirke Tor 11. des Kl 17.30 Tor 11. des Kl 21.30 Lør 13. des Kl 17.00 Lør 13. des Kl 21.00 Søn 14. des Kl 17.00 Søn 14. des Kl 21.00 Man 15. des Kl 17.30 Man 15. des Kl 21.30 Tir 16. des Kl 17.30 Tir 16. des Kl 21.30 Risør kirke Vinger kirke Ullensaker kirke Nes kirke Nesbyen Lommedalen kirke Høvik kirke Uranienborg kirke Ons 17. des Kl 18.00 Fre 19. des Kl 17.30 Fre 19. des Kl 21.30 Lør 20. des Kl 17.00 Søn 21. des Kl 17.00 Søn 21. des Kl 21.00 Man 22. des Kl 18.00 billettservice.no / 815 33 133 vårt land fredag 5. desember 2014 44 gud & hvermann Send oss din hilsen Y vl.no/familie bibelteksten Jesaia 2, 1–5 Ordet som Jesaja, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem: I de siste dager skal det skje at Herrens tempelberg skal stå urokkelig som det høyeste av fjellene og rage over høydene. Dit skal alle folkeslag strømme. Mange folk skal dra av sted og si: «Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier og vi kan ferdes på hans stier. For lov skal gå ut fra Sion, Herrens ord fra Jerusalem.» Han skal dømme mellom folkeslag og skifte rett for mange folk. De skal smi sverdene om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, ikke lenger læres opp til krig. Kom, Jakobs hus, la oss vandre i Herrens lys! Jakobs hus, U Kom, la oss vandre i Herrens lys! Sitatet Håpstanker for pessimister ettertanke Anne Grete Listrøm Prest i Vestre Aker F Ideen om at barn skal velge U selv er en illusjon. Det er foreldrene som velger uansett, og å døpe dem gir dem et trygt ståsted fra begynnelsen av. Så kan de heller sparke fra selv når de er blitt eldre. Ingen foreldre er livsynsmessig nøytrale. Trond Bakkevig, prost i Vestre Aker i Oslo, til Aftenposten remtidspessimisme går i familien min. «Det skjer ikke noe morsomt etter at du er blitt ti», sukket den mest pessimistiske av oss alle, som nyslått tiåring, for ganske lenge siden nå. (Og egentlig har hun nok kommet på andre tanker etter hvert) Men mens verden rundt meg går fra verre til verst, og jeg må se på denne verdens skjeve gang med stadig eldre og mer nærsynte øyne (bokstavlig talt, jeg må ha må ha nye briller igjen) så er det lett for at tanken kommer om at det er jo ingenting som blir morsommere. Eller bedre. For uansett er vi vel på en e ller annen måte på vei til de siste t ider. Og man skal jo ikke ha lest så fryktelig mye i Bibelen før begrepet «de siste tider» fyller en med skrekk og vånde. For da skal det bli vanskelig og leit, eller vanskeligere og leiere enn vi noen gang før har klart å tenke oss til. Det beste man kan si U Det er Jesaja som kan gi oss framtidspessimister et annet perspektiv i dag. om denne tiden er at kanskje Gud i sin nåde vil forkorte den for oss. Så med ekkoet av de siste tiders lidelser i bakhodet, og de siste bildene fra nyhetssendingene på netthinnen øker framtidspessimismen. For hva kan man gjøre med verdens kriger og konflikter? Bare hjelpeløst se på denne utrolige sløsingen av ressurser på alle plan? Igjen og igjen være vitne til at liv og helse, mange ganger et helt folks framtid settes på spill, og for hva? Krigen har jo alltid så mange flere tapere enn vinnere. Så er det Jesaja kan gi oss framtidspessimister et annet perspektiv i dag. For når han her snakker om de siste tider, så beskriver han ikke en bevegelse fra vondt til verre, men heller en bevegelse fra det (unødige) onde til det (nødvendige) gode. Fra sverd til plogskjær, fra spyd til vingårdskniver, framtidshåp, rett og slett. Hans beskrivelse både lukter jord og dufter himmel – på en gang. Så er det håp – også for de siste tider. vårt land fredag 5. desember 2014 45 Vil du sende inn? Y Bidrag må være hos oss senest tre dager før det skal på trykk. Y Alle kunngjøringer må inneholde fornavn, etternavn og bosted for både jubilant og gratulant. Y Kunngjøringer: Maks 170 tegn. Gratulasjoner: Maks 300 tegn. Y Vi trykker ikke dikt i gratulasjoner og minneord. Y Minneord kan ikke skrives av personer i nær familie med avdøde, og skal skrives i omtaleform (ikke du-form). Maks 1.000 tegn. Y Fødselsannonser må ha navn på foreldrene. Y Vi forbeholder oss retten til å redigere og korte ned alle innsendte tekster. Y Send inn din hilsen på vl.no/familie 5.000 har tatt kristent personlighetskurs i dag fyller småfolk 80+: Rolf Bjerke 88 år, Leif Petter Ottersen 86 år. 70+: Ester Viken 78 år, Ivar Granum 74 år. 60+: Sigfred Sørensen 65 år, Ingebjørg Kielland Odden 64 år. Haakon Krohn-Angell, Oslo, er fem år i dag. Farmor og farfar på Hamar gratulerer og gleder seg til feiring søndag. Veldig glad i deg! Vidunderlige Vetle kom til verden på treårsdagen til storesøster, 6. 8. Tre barn på tre år, gleden er stor. Takknemlige foreldre er Lars Trygve og Kristin Skjerve Grimstad. 50+: Håkon Lie 58 år, Randulf Stürtzel 58 år, Kristin Hyrum Lund 57 år, Fredrik Høeg 56 år, Ruth Midtvold 56 år, Trond Pladsen 51 år. 40+: Elling Føyen 48 år, Thomas Hagen 42 år. 30+: Cecilie Leine Mannsverk 37 år, Marianne Langfeldt 34 år, Lars Halvor Magerøy 34 år, Therese Økland 32 år, Gudrun Breivik 32 år, Rakel Fagerli 31 år. nyfødt 20+: Runar Furenes 28 år og Håkon Svaland 21 år. Sentrale deltakere på Hjertefokus-jubileet. Fra venstre: Dr. Bruce Thompson, Barbara Thompson, Marit Haaland og Eilif Haaland. Kursopplegget «Hjertefokus» har 25-årsjubileum i Norge. Det var Ungdom i Oppdrag som startet kurstilbudet her i landet, som opprinnelig var ment for helsearbeidere i deres daglige møte med pasienter. Ifølge Hjertefokus gir kurset bibelsk-psykologisk undervisning og en dypere forståelse av Gud og sine medmennesker. Det legges vekt på hvordan man kan bygge en sunn personlighet. Etter hvert har kurset blitt utvidet til å være åpent for alle fra 19 år og oppover. Hvert år holdes det kurs flere steder i Norge, og til nå har rundt 5.000 deltatt på kurset her i landet. Til jubileet, som ble markert på Hotell Høsbjør i Brumunddal nylig, kom også kursets grunnleggere, Dr. Bruce og Barbara Thompson fra New Zealand og lederene for Hjertefokus Norge Eilif og Marit Haaland. KPK 25. oktober ble Nikoline stolt storesøster til Matilda, og Marit Andrine og Alf Inge Kraglund er fornøyde tobarnsforeldre på Gjøvik. Mormor og morfar Brita og Ivar Kraglund gratulerer så mye! 02.11.14 så Benedicte dagens lys 2,5 uke før termin. Takk til føden på Elverum sykehus. En spesiell takk til Helen og Erle for støtte og hjelp under fødsel. Stolte foreldre Mai og Vemund Brekke Skard. send oss din hilsen! Y vl.no/ familie Y Bidrag må være hos oss senest tre dager før det skal på trykk. Y Alle kunngjøringer må inneholde fornavn, etternavn og bosted for både jubilant og gratulant. Arne Brynjulvsrud født 28. november 1924 døde fra oss i sitt hjem 2. desember 2014 Elsket og savnet. Solveig Liv Arne Tone Katharina Thorleif Trygve, Ingvild, Sondre, Kathrine og Henrik, Mathilde Øvrig familie Begraves ved Årnes kirke torsdag 11. desember kl. 10.30. Like kjært som blomster er en gave til Kirkens Nødhjelp. Alle er velkomne til minnesamvær på Misjonshuset. Inger Lovise Dobbe fyller 70 år i dag. Vi gratulerer. 50 år Rune Holbæk fyller 50 år i dag. Vi gratulerer. 40 år Thomas Lie Nygaard fyller 40 år i dag. Vi gratulerer. 30 år Torben Colstrup fyller 30 år i dag. Vi gratulerer. Jonah kom til verden 21. november. Han tar foreløpig livet med ro og sjarmerer oss helt i senk. Michael og Ann-Eli Wiik er superstolte foreldre! Reidun (f. Grimsbø ) og Even Stensrud fikk en stor gutt, Gustav, 6. september. 2. november ble han døpt i Raufoss kirke - i oldefar Gustavs dåpskjole. Mormor og morfar gleder seg over sitt sjette barnebarn. Vår alles inderlig kjære og uerstattelige Min kjære Arne, vår gode pappa, svigerfar og bestefar, bror, svoger og onkel 70 år Vår gode far, svigerfar, farfar, morfar, oldefar, bror og onkel Arvid Myreng født 26. mai 1921 Sovnet fredfullt inn, Tønsberg 1. desember 2014 Jeg kastet har min vandringsstav, for nå er reisen slutt. Min Far har tørket tåren av og jeg har kjempet ut. Arvid Ingebjørg Lisa Jon Alfred Haldis Tora Marie Bent Jacob † Elen Svein Rune Inger Johanne Barnebarn og oldebarn Øvrig familie Begraves fra Søndre Slagen kirke fredag 12. des. kl. 12.30. Minnesamvær i Bykirken, Træleborgvn. 11 Harald Petter Melbø født 17. desember 1943, døde fra oss i dag. V. Gausdal, 30. november 2014 De trette lemmer har lagt seg til hvile, to flittige hender har lagt seg til ro. Nå er du hjemme hos Jesus for evig, bedre enn der kan du ikke få bo. Ellen Tone Jo Morten Helene Ole Geir Olaug Anette Ole Marte, Erling, Henrik, Filip Øvrige familie Begraves ved Vestre Gausdal kirke tirsdag 9. desember kl. 13.30. I stedet for blomster ville far satt pris på en gave til Misjonssambandet. Etter jordfestelsen er alle hjertelig velkommen til minnesamvær på Haugetun. Vår kjære, gode og omsorgsfulle mamma, svigermor, mormor, søster og tante Sylvi Johanna Nygaard født 29. august 1946 døde fredfullt med barn og svigersønn rundt seg. Lindrende enhet på Ahus 1. desember 2014 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Torill Berit og Knut Torfinn Bjørn Tore Anna Øystein og Marit Hallvard og Grete Tantebarn Øvrig familie og venner Begraves fra Frogner kirke, Oslo torsdag 11. des. kl. 10.30. Like kjært som blomster er en gave til Kreftsaken. Gaven gis i kirken. vårt land SUDOKU fredag 5. desember 2014 Brede vei Smale sti 10 KJAPPE LUNSJKRYSSORD 1. Hvem tok over som kringkastingssjef etter Torolf Elster? 2. Hva heter hovedstaden i Malaysia? 3. Hvem spilte Mad Max i filmene med samme navn? 4. Hva skjedde for første gang i Birkebeinerrennet i 2007? 5. Omtrent hvor mange mennesker bodde det på jorda i 1960? 6. Hva heter stedet der menneskene bor, i følge norrøn mytologi? 7. Ved hvilken stor by ligger tettstedet Heimdal? 8. Hva skjer med Patrick Swayzes karakter i starten av filmen “Ghost”? 9. Hva heter det største flyselskapet i Finland? 10. Hvem har skrevet boka “Hundre år”, om sterke og fargerike kvinner i nordnorsk landskap? 1. Bjartmar Gjerde 2. Kuala Lumpur 3. Mel Gibson 4. Det ble avlyst (på grunn av sterk vind) 5. Ca. 3 milliarder 6. Midgard 7. Trondheim 8. Han blir drept 9. Finnair 10. Herbjørg Wassmo ZITS Av Jim Borgman & Jerry Scott Nåløyet KNØTTENE gi få JULEGAVE! & PROFESSOREN Av Charles Schulz Av Eyvin Ovrum UNIK GLASSKUNST: Kr 1000,- per motiv gir kr 750,- direkte til misjonsarbeidet! 51 51 61 00 • info@nms.no • www.nms.no/julegave Gårsdagens løsninger BARNAS PLANET Av Lars Rudebjer vårt land fredag 5. desember 2014 FREDAG 5. DESEMBER RADIO 06.45 Solens mat (r) 07.15 Bitt av naturen (r) 07.45 NRK nyheter 08.00 NRK nyheter 08.10 Landgang (r) 08.40 Det gode bondeliv (r) 09.10 Det fantastiske livet (r) 10.00 Med hjartet på rette staden (r) 10.50 Skattejegerne (r) 11.20 Billedbrev (r) 11.30 Kjærlighetens laboratorium (r) 12.00 NRK nyheter 12.15 Yttersia (r) 12.55 Naturopplevelser (r) 13.15 Vinterstudio 13.30 V-cup langrenn. Sprint, kvinner og menn. Direkte. 15.10 V-cup hopp. Kvinner. Direkte. 16.45 Vinterstudio 17.15 NRK nyheter 17.30 Oddasat 17.45 Tegnspråknytt 17.50 Skattejegerne 18.15 Jul på Månetoppen (r) 18.45 Distriktsnyheter 19.00 Dagsrevyen 19.40 Norge rundt 20.05 Beat for beat (6) Underholdningsprogram. Gjester er Knut Marius Djupvik og Anine Stang mot Sandra Lyng og Mo Farah. 20.55 Nytt på nytt (14) Underholdningsavdelingens nyhetsmagasin Gjester er Fredrik Græsvik og Finn Arve Sørbøe. 22.15: Senkveld med Thomas og Harald 06.00 Solsidan (r) 06.30 Nyhetene 06.55 God morgen Norge 10.00 God morgen Norge (r) 11.40 Celebrity Masterchef 12.15 Celebrity Masterchef 12.50 Grey's Anatomy (r) 13.40 Privat praksis (r) 14.30 En moderne familie (r) 15.00 Malcolm i midten (r) 15.30 Last Man Standing (r) 16.00 Home and Away (r) 16.25 Home and Away 16.55 Kollektivet (r) 17.25 Karl & Co (r) 17.55 Karl & Co (r) 18.30 Nyhetene 18.45 Været 18.50 Sportsnyhetene 19.00 Idol Junior (r) (9) Norsk underholdningsprogram. Nå skal det avgjøres hvem som vinner. 20.00 Idol (26) Norsk underholdningsprogram. De siste tre finalistene kjemper om neste fredags to finaleplasser. Alle skal synge sin auditionlåt samt en låt dommerne har valgt for dem. 21.25 Skavlan 21.00 Nyhetene 21.20 Været 21.25 Sportsnyhetene 21.40 Idol forts. 22.15 Senkveld med Thomas og Harald 22.25 Mr. Whichers mistanker 23.20 Golden Goal (12) Talkshow. Gjester er Aksel Lund Svindal, Edvard og May-Britt Moser, John Cleese, Helen Sjöholm og Weeping Willows. Suspicions of Mr Whicher: Beyond the Pale. Br. drama fra 2014. I rollene: John Heffernan, Adrian Quinton, Laura Frances-Morgan. Regi: David Blair. 23.05 Kveldsnytt 23.20 Mr. Whichers mistanker forts. 00.10 Rundlurt (r) 00.40 Coldplay – stort band i lite amfiteater (r) 01.35 Grensen 03.35-05.00 Mr. Whichers mistanker 06.00 Dr. Phil (r) 07.00 TV-shop 08.00 Alle elsker Raymond (r) 08.30 The Ellen DeGeneres Show (r) 09.20 Dr. Phil 10.15 Teenage Boss Sverige (r) 11.10 The Real Housewives of Orange County 12.05 The Ellen DeGeneres Show 13.00 Luksusfellen (r) 14.00 Masterchef USA (r) 15.00 Alle elsker Raymond (r) 15.30 Alle elsker Raymond (r) 16.00 Kongen av Queens (r) 16.30 How I Met Your Mother (r) 17.00 How I Met Your Mother (r) 17.30 Will & Grace 18.00 Will & Grace 18.30 Luksusfellen (r) 19.30 Hell's Kitchen USA (r) 20.25 Svenske Hollywoodfruer (r) 21.30 Unstoppable. Am. thrilleraction fra 2010. 23.15 Never Let Me. Go. Br./am. romantisk drama fra 2010. 01.00 Another Earth. Am. science fiction fra 2011. 02.40 Motive 03.35 Motive 04.30 The Real Housewives of Orange County (r) 05.1506.00 Teenage Boss Sverige (r) (14) Norsk talkshow. (12) Norsk underholdningprogram. 23.50 Eurojackpot 00.05 Kollektivet (r) 00.35 Mord på kreditt Double Jeopardy. Ty./am./kan. thriller fra 1999. Regi: Bruce Beresford. (15 år) 02.35 X Factor USA (r) 04.05 X Factor USA (r) 04.50 Celebrity Masterchef (r) 05.25-06.00 Rules of Engagement (r) 09.40 Morgensending 16.10 Med hjartet på rette staden (r) 17.00 V-cup skøyter 500 m kvinner og menn. Direkte. 17.50 V-cup skøyter 3000 m kvinner. 18.00 Dagsnytt atten 18.40 V-cup alpint Utfor menn. Direkte. 20.00 V-cup hopp Kvalifisering. 20.55 V-cup alpint Utfor kvinner. Direkte fra Lake Louise. 21.45 Oddasat - nyheter på samisk 21.50 Homo Ludens - eller 7 kapittel frå eit rastlaust liv 22.45 V-cup skøyter Lagtempo menn. Berlin. 23.05 VM svømming kortbane 23.35 Bølgen (r) Ty. drama fra 2008. 01.15 Nattsending 19.30 Team Bachstad i India (r) (1) Underholdningsserie. 20.00 Top Gear (r) (7) Br. bilserie. 20.55 Sirkusseilerne (r) (4) Dokumentarserie. 21.25 Lilyhammer (r) (6) Norsk komidramaserie. 22.10 Pinlige sykdommer (r) (2) Br. dokumentarserie. 22.55 Standup: Live fra Apollo (r) (6) Br. standupshow. 23.40 Fylla (r) (4) Populærvitenskapelig serie. 00.10 Top Gear (r) 01.05 Game of Thrones (r) 02.00 Game of Thrones (r) 02.50 Under kniven (r) 03.20 Standup: Live fra Apollo (r) 04.05-04.35 Bakkefolket (r) 06.30 Fantorangen 07.00 Supermorgen 09.35 Diverse sendinger 14.15 Hotell 13 (r) 14.30 Den ultimate Spider-Man (r) 14.50 M.I. High (r) 15.20 iCarly (r) 15.40 iCarly (r) 16.05 Galakseparken (r) 16.15 Galakseparken (r) 16.30 SuzAnn (r) 16.45 Mánáid-TV 17.15 Tid for tegn: Lek uten ord (r) 17.30 Lille Charley bjørn (r) 17.40 Ra Ra, den bråkete løven (r) 17.50 Bitte lille Benny (r) 18.00 Jul på Månetoppen (r) 18.30 Sauen Shaun – Mestersauer 18.35 Hedenhøsbarna finner opp julen (r) 18.50 Supernytt 19.00-19.30 Pakten (r) Dagsnytt hver halvtime kl. 06.00-09.00, deretter hver hele time. 09.03 Nitimen 11.05 Lønsj 12.05 Norgesglasset 14.03 Distr. prgm. 17.00 Her og nå 18.30 Kveldsåpent 21.03 Radio Rock 22.00 Dagsnytt med værmelding 22.05 Radio Rock 00.05 Nattønsket 02.03 Lørdagskveld med Pia Skevik 04.03 Norsk på norsk 05.03 Spill våken 05.45 Værmelding med varsel for fiskebankene Dagsnytt hver halvtime kl. 06.00-08.00, deretter hver hele time unntatt kl. 17.00 og 20.00. 09.03 Ekko 11.03 Spillerom 12.04 Árdna – Samisk kulturmagasin på norsk 12.30 Nyhetslunsj 13.03 Kulturhuset 15.00 Nyhetsettermiddag 17.00 Salongen 18.00 Dagsnytt atten 19.03 Musikk i P2 22.00 Dagsnytt med værmelding 22.05 P2s Blå Mix 00.05 Notturno Dagsnytt kl. 06.00, samt kl. 03.00, 04.00 og 05.00. 09.00 Jørn 11.00 Filmpolitiet 13.00 P3nyheter 13.05 Christine 15.00 P3fredag 19.00 Wolfgang Wee 21.00 National Rap Show 24.00 P3natt 05.03 DJ Friendly Nyheter hver halvtime kl. 06.0010.00 og 15.00-18.00, ellers hver hele time frem til kl. 20.00. 10.00 Formiddag 15.00 God fredag 20.00 Kim Wildes 80s show 22.00 Variert musikk fra 70tallet til i dag 01.00 Nattmusikk Nyheter hver hele time kl. 06.0024.00, hver halvtime 06.00-09.00 og 15.00-18.00. Utvidet nyhetssending kl. 07.30 og 16.00. P4-sport kl. 06.50, 08.10, 09.10, 15.03, 16.03 og 17.10. 10.00 Misjonen 12.00 Jorda rundt 13.00 Michael direkte 15.00 Midt i Trafikken 17.00 Endelig helg 20.00 P4 Topp 30 23.00 Lyden av P4 24.00 P4-natten ©Universum 21.25: Skavlan 06.00 Scooby-Doo! Mystery Incorporated (r) 06.45 America's Funniest Home Videos (r) 07.35 Melissa & Joey (r) 08.00 Cougar Town (r) 08.25 Ullared (r) 09.15 Baby Daddy (r) 09.40 The War at Home (r) 10.05 Millionær søker kjæreste (r) 11.55 The Big Bang Theory (r) 12.55 The Neighbors 13.20 Melissa & Joey (r) 13.50 The War at Home (r) 14.20 Ullared (r) 15.15 Baby Daddy (r) 15.45 Cougar Town (r) 16.10 Friends (r) 16.40 Friends (r) 17.10 Two and a Half Men (r) 17.40 Two and a Half Men (r) 18.05 The Big Bang Theory (r) 18.35 The Big Bang Theory (r) 19.00 America's Funniest Home Videos (r) 19.30 America's Funniest Home Videos (r) 20.00 YLVIS i Spektrum – The Expensive Jacket Tour (r) 21.30 Verre enn verst – Little Fockers. Am. komedie fra 2010. 23.20 The Graham Norton Show 00.20 Castle (r) 01.15 CSI: Miami (r) 02.15 Nattsending LØRDAG 6. DESEMBER RADIO 06.40 Skavlan (r) 07.40 Norge rundt (r) 08.05 Beat for beat (r) 08.55 V-cup kombinert. Hopp. Direkte fra Lillehammer. 10.00 Vinterstudio Fra Lillehammer. 10.10 V-cup langrenn Direkte fra Lillehammer. 11.15 Vinterstudio 11.25 V-cup skiskyting Direkte fra Östersund. 12.45 Vinterstudio 12.55 V-cup langrenn Direkte fra Lillehammer. 14.10 V-cup kombinert. 10 km langrenn. Lillehammer. 14.40 V-cup skiskyting. Sprint kvinner. Direkte fra Östersund. 15.55 Vinterstudio 16.10 V-cup hopp. Direkte fra Lillehammer. 18.15 Vinterstudio 18.30 Jul på Månetoppen (r) 19.00 Lørdagsrevyen 19.45 Lotto-trekning 19.55 Da KORK kom til bygda (3) Underholdningsserie. I kveld reiser Leo til Dalane sørvest i landet for å få en ung popsanger, et band og en ung gutt med totalt gehør og autisme til å skinne sammen med KORK. Han skal arrangere konserten i et digert telt. Problemet er bare at det regner bøtter og at teltet er lekk. 21.30 Monsen og hundene (3) Dokumentarserie. Etter en 9.-plass i Femundløpet, er Lars Monsen og teamet klare for sesongens hardeste løp – 1000 km lange Finnmarksløpet. 22.10 Lindmo (14) Talkshow. 23.10 Kveldsnytt 23.25 Da KORK kom til bygda – konserten 00.10 En kvinne forsvinner The Lady Vanishes. Br. drama fra 2013. 01.35 Lilyhammer (r) 02.25 Dansefot jukeboks 03.55-04.50 Coldplay – stort band i lite amfiteater (r) 22.15: Jakten på Berlusconi 06.00 TV 2 Junior 06.01 Prinsesse Lillefe 06.14 Wendy 06.40 Malcolm i midten (r) 07.05 Malcolm i midten (r) 07.35 Malcolm i midten (r) 08.00 Malcolm i midten (r) 08.30 Malcolm i midten (r) 09.00 Nyhetsmorgen 10.00 Bonanza (r) 11.00 Bonanza (r) 12.00 En moderne familie (r) 12.25 En moderne familie (r) 12.50 Celebrity Masterchef (r) 13.25 Celebrity Masterchef (r) 14.00 Hvem bryr seg (r) 14.30 TV 2 hjelper deg (r) 15.00 Hall of fame (r) 16.00 Idol Junior (r) 17.00 Idol (r) 18.00 Idol (r) 18.30 Nyhetene 18.50 LørdagsMagasinet 19.10 Sportsnyhetene 19.20 Været 19.30 Olsenbanden jr. og Mestertyven (r) (4) Norsk komiserie. 20.00 Smartere enn en 5. klassing (4) Norsk underholdning. 23 år gamle Helle Aakesen er student og sjarmerer programleder Sturla Berg-Johansen i senk, men han kan ikke hjelpe henne med svaret på hvor hip hop-kulturen oppsto. 21.00 Nyhetene 21.15 Været 21.20 Sportsnyhetene 21.30 EM-Studio 21.40 God kveld Norge 22.15 Jakten på Berlusconi Norsk komedie fra 2014. 00.15 Senkveld med Thomas og Harald (r) 01.20 Generalens datter General's Daughter. Am. thriller fra 1999. 03.20 X Factor USA (r) 04.45 X Factor USA (r) 05.30-06.00 Rules of Engagement (r) 08.10 Morgensending 13.55 Glimt av Norge: Oslomarka (r) 14.10 V-cup skøyter 5000 m menn. 15.15 Mens vi ventar (r) 15.40 V-cup skøyter 16.15 Brenner & bøkene (r) 16.45 Kunnskapskanalen (r) 17.50 Billedbrev (r) 18.00 Trekning fotballVM kvinner 2015 Direkte. 18.55 V-cup alpint Super-G menn. 20.15 Femmila i Val di Fiemme (r) 21.00 Nyheter 21.10 Slik er foreldre (r) 21.30 Filmskolens eksamensfilmer 2014 23.40 Club 7 (r) 00.05 VM svømming kortbane 00.35 Nattsending 06.00 Morgensending 08.00 How to Live with Your Parents (r) 08.30 Hjemme hos Jamie Oliver (r) 09.05 Wedding Band (r) 10.00 The Ellen DeGeneres Show (r) 10.55 The Ellen DeGeneres Show (r) 11.55 Hotelinspektør Alex Polizzi 12.55 Hotellinspektør Alex Polizzi 13.55 Mamma søker kjæreste (r) 14.55 Ladies of London 16.00 The Goldbergs 16.30 Michael J Fox Show 17.00 Michael J Fox Show 17.30 The Crazy Ones (r) 18.00 The Crazy Ones (r) 18.30 How I Met Your Mother (r) 19.00 How I Met Your Mother (r) 19.30 High School Musical 3: Senior Year. Am. musikal komedie fra 2008. 21.30 Men in Black. Am. actionkomedie fra 1997. 23.10 Zorro – Den maskerte hevneren. Am. actiondrama fra 1998. 01.40 Det du vil vite om sex (r) 02.30 Tough Love (r) 03.30 Never Let Me Go. Br./am. romantisk drama fra 2010. 05.15 Go On (r) 05.35-06.00 Go On (r) 19.30 Nytt på nytt (r) (14) Underholdningsavdelingens nyhetsmagasin. 20.00 Standup: Live fra Apollo (r) (6) Br. standupshow. 20.45 Adventslekene (r) (1) Humorserie. 20.50 Adventslekene (r) (2) Humorserie. 20.55 Adventslekene (r) (3) Humorserie. 21.00 Scott Pilgrim vs. the World Am. komedie fra 2010. I rollene: Michael Cera, Alison Pill, Mark Webber. Regi: Edgar Wright. 22.45 Sexeffekt (r) (1) Br. dokumentarserie. 23.40 One Direction Live (r) Br. konsert. 00.55 Adventslekene (r) 01.00 Adventslekene (r) 01.05 Nattsending 06.30 Fantorangen 07.00 Supermorgen 09.35 Diverse sendinger 11.05 Hakke Hakkespett (r) 11.10 Adventsdager (r) 11.13 Gumballs fantastiske verden (r) 11.35 Ping-pong (r) 12.00 Newton (r) 12.30 Superstreker 14.30 Mánáid-TV (r) 15.00 Dyrehjelperne (r) 15.30 iCarly (r) 16.15 SvampeBob (r) 16.40 Hakke Hakkespett (r) 16.45 Min galaktiske forsvarer (r) 17.15 Floopaloo (r) 17.30 Lille Charley bjørn (r) 17.40 Ra Ra, den bråkete løven (r) 17.50 Bitte lille Benny (r) 18.00 Jul på Månetoppen (r) 18.30 Energina (r) 19.00-19.30 Pakten (r) Dagsnytt hver hele time unntatt kl. 11.00 og 13.00, samt kl. 07.30. 09.05 Nitimen 10.15 Verdenscup langrenn 11.15 Popquiz 12.30 Ukeslutt 13.30 Radiosporten: Verdenscup langrenn 14.15 Lønsj 15.03 Øde øy 16.03 Norsk på norsk 17.05 Radioteatret: «Lucifers by» 18.05 20 spørsmål 18.30 Lørdagskveld med Pia Skevik 21.03 Alle tiders blinkskudd 22.00 Dagsnytt med værmelding 22.05 På dansefot 00.05 Nattønsket 02.03 Radio Rock 05.03 Spill våken 05.45 Værmelding med varsel for fiskebankene Dagsnytt hver hele time samt kl. 07.30 og 16.30, unntatt kl. 13.00, 20.00 og 21.00. 09.03 Ring inn musikken – 815 49 002 10.03 Radiodokumentaren 11.03 Urix på lørdag 12.03 Kurer 12.30 Ukeslutt 13.30 Studio Sokrates 14.03 Jungeltelegrafen 15.03 Den nye norske sangboka 15.30 Diktafon 16.03 Museum 16.40 Urix på lørdag med Korrespondentbrevet 17.05 Ekko – Abels tårn 17.30 Kunstreisen 18.05 BluesAsylet 19.03 Musikk i P2 – Operaen Manon Lescaut 22.00 Dagsnytt med værmelding 22.05 Musikkmøte – gjest Egil Kapstad 23.03 Den nye norske sangboka 23.30 NRK Gull 00.05 Notturno Dagsnytt kl. 07.00, 08.00, 09.00, 12.00, 14.00, 16.00, samt 03.00, 04.00 og kl. 05.00. 09.03 Lørdagsrådet 12.03 Lunsjkake 14.03 VG-Lista Topp 20 16.03 P3lørdag 20.00 DJ Christine 22.00 DJ Friendly 24.00 P3natt 05.03 DJ Friendly Nyheter hver hele time kl. 08.00-17.00. 10.00 God lørdag 14.00 Annette Walther Numme 18.00 We love the 80s 22.00 80s non stop 02.00 Nattmusikk Nyheter hver hele time kl. 08.0024.00. 09.00 P4s helgefrokost 12.00 Jorda rundt 13.00 Misjonen 14.00 P4 Favoritter 16.00 Sport og musikk 19.00 P4 Topp 30 22.00 Lyden av P4 24.00 P4-natten ©Universum 19.55: Da KORK kom til bygda 06.00 Morgensending 07.10 America's Funniest Home Videos (r) 07.30 America's Funniest Home Videos (r) 07.55 America's Funniest Home Videos (r) 08.20 Hvem kan slå Aamodt og Kjus? (r) 09.35 Wipeout (r) 10.25 Top 20 Funniest (r) 11.20 Friends (r) 11.50 Friends (r) 12.15 Friends (r) 12.45 Friends (r) 13.15 Friends (r) 13.45 Two and a Half Men (r) 14.10 Two and a Half Men (r) 14.40 Two and a Half Men (r) 15.10 Two and a Half Men (r) 15.40 Two and a Half Men (r) 16.10 Top 20 Funniest (r) 17.05 Zookeeper – Dyrenes helt. Am. komedie fra 2011. 19.00 Gift ved første blikk (r) 20.00 71° nord (r) 21.30 Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides. Am. actioneventyr fra 2011. 23.55 Operasjon Tordensky. Br. action fra 1965. 02.30 Guinness' gale verden (r) 03.30 V (r) 04.15 Nikita 05.00-06.00 Byggebransjens cowboyer Mediaconnect AS, Pb 265, Økern, 0510 Oslo / Postadresse: Boks 1180, Sentrum, 0107 Oslo Oslo Kristiansand Bergen Trondheim Bodø Tromsø I dag 1 2-5 mm 3 0-2 mm 5 1-3 mm 2 0 mm 5 0 mm 5 0 mm Lørdag -1 0 mm 3 0 mm 3 3-7 mm 1 0 mm 2 0 mm 0 2-5 mm Søndag 3 0 mm 4 0-1 mm 5 3-7 mm 1 0 mm 3 0 mm 0 0 mm Værdata: Meterologisk institutt bibelordet Jesaia 2,1-5 Mange folk skal dra av sted og si: «Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier og vi kan ferdes på hans stier. For lov skal gå ut fra Sion, Herrens ord fra Jerusalem.» Været leveres av: 2014-12-04 8:49:29 Utfordrer vedtatte sannheter Hadia Tajik, du er programleder i NRKs nye verdi debattdokumentar «På Bortebane». Hvorfor ville du være med å lage et slikt program? hugin.munin@vl.no Y facebook.com/vlhugin – I hverdagspolitikken her hjemme er det ofte enkeltsakene som får oppmerksomhet. I programmet fikk jeg mulighet til å være med å reise noen av de grunnleggende debattene om hva vi står for som land. fullt mulig å kombinere de to, uten at det behøver å skape noen indre konflikt. Har du fått reaksjoner fra folk som synes det er merkelig at en muslim skal utforske norske verdier? – Jeg får hele tiden kommentarer relatert til min tro. Men det er blitt en så integrert del av hverdagen min, at jeg ikke lenger fester meg ved det. Hvorfor må vi diskutere det? – Det er viktig å utfordre de vedtatte sannhetene, ved å høre på sine motstandere. Det er ikke nødvendig å endre standpunkt, men jeg tror vi har veldig godt av å reflektere over hvorfor vi mener det vi gjør. Er din tro viktig for dine verdier? – Ja, man er jo et helt menneske. Tro er viktig på samme måte som ideologisk overbevisning. Har programmet ført til at du har endret noen av dine verdier? – Jeg vet jo hva jeg står for, men i løpet av programmet har jeg møtt folk som har refleksjoner som setter meg på prøve. Er norske verdier særegne? – På noen områder er de det. Vårt syn på velferd og likestilling for eksempel ses i mange land som helt absurd. Men veldig mye av det vi ser på som norske verdier, som respekt for menneskerettighetene, er jo allmenne verdier som Norge ikke har noe monopol på. Du er muslim og norsk. Er det forskjell på norske verdier og muslimske verdier? – Det trenger ikke være det. Man kan praktisere muslimske verdier på en måte som strider med norske verdier og motsatt. Men det er også Utfordrer: Vi har veldig godt av å reflektere over det vi gjør, sier Hadia Tajik. Foto: Roald, Berit Sist, men ikke minst Hadia Tajik YYProgramleder i NRKs nye program «På bortebane», som hadde premiere 2. desember. YYProgrammet skal sette norske verdier på prøve. JULEGAVE gi få & Kjøp unik glasskunst med julemotiv laget for Det Norske Misjonsselskap av kunstneren Astri Vadla Ravnås! Serien har fem motiv, alle 10 cm i diameter: Krybben (2011), englene (2012), hyrdene (2013), de vise menn (2014 - ÅRETS MOTIV) og et misjonsmotiv (kommer i 2015). PRIS: Hvert motiv koster kr 1000,TILBUD: De fire første motivene for kr 3500,BESTILL: info@nms.no eller 51 51 61 00 Les mer på nms.no/julegave Du har blitt kritisert for å blande roller, ved å opptre som både arbeiderpartipolitiker og programleder. Er ikke det problematisk? – Jeg blander ikke roller. Premissene for programmet er tydelig. Jeg ikke er journalist, men den politikeren jeg er hver dag i offentligheten. Jeg later ikke som om jeg er objektiv. Hva vil du ha mer av i norsk politikk? – Raushet overfor meningsmotstandere. Hva er hellig for deg? – Lojalitet og tillit er hellige verdier. Av Kaja Skatvedt Kr 1000 per motiv gir kr 750 direkte til misjonsarbeidet! Uenige: Erna og Siv ble ikke enige om hvem av dem som hadde Foto: NTB scanpix flis og hvem som hadde bjelke i øyet. Land på flyttefot Bilaget har flere ganger meldt at de kristne er utrydningstruet i Midtøsten. Men mandag meldte bilaget derimot på førstesiden: «Samtidig flytter kristne arbeidsinnvandrere arabiske land.» Det er faktisk makt i de foldede hender. Lund på reisefot 1 E24, en spretten hetstjeneste der ute på nettet, melder i en bildetekst om Helge Lund som slutter i Statoil for å finne grønnere gressganger i Storbritannia: «Helge Lund sier fra seg rundt 60 milliarder kroner av lønnspakken sin». I en større tittel het det så: «Han kommer ikke akkurat til å gå sulten.» Vel, med et slikt lønnstrekk, er vi ikke så sikker på hvordan kostholdet blir. raus: Helge Lund sier glatt fra seg noen milliarder i lønn. Foto: Berit Roald/NTB scanpix Lund på reisefot 2 I onsdagens bilag fortalte Jon Magne Lund på rørende vis om sin Iphones irriterende oppførsel på Cuba. Iphonen fastholdt standhaftig norsk tid på Cuba – det var irriterende, syntes Lund, fordi Cuba, i likhet med New York, «ligger seks timer foran oss». Fra Rygge i Østfold melder Oskar Skarsaune, en mann med både jordisk og himmelsk innsikt, at på hans trakter beveger sola seg fra øst mot vest, og det må bety at soloppgangen på Cuba skjer seks timer etter at den har funnet sted i Rygge. Vel, at Lund ikke er stø på solens gang og om man stiller klokken framover eller bakover, er ikke så rart. Det er ikke den cubanske sigaren det er noe galt med, men alt den fører med seg. Sakte-TV Per Kristian Aschim, lisensbetaler og ansatt i Presteforeningen, har notert seg suksessen med «Salmeboka minutt for minutt» som banebrytende kulturformidlende og deltakende sakte-TV. Han har flere forslag til oppfølgere: Asbjørnsen og Moe side for side, Edvard Grieg takt for takt, tone for tone, Edvard Munch bilde for bilde og ikke minst: Henrik Ibsen fullt og helt, ikke stykkevis og delt. Særdeles gode forslag, men vi har et enda bedre: 200 prester fra landsende til landsende kan fremføre sine beste prekener, minutt for minutt, i 60 timer. Det vil ikke finnes saktere fjernsyn, spør De oss.
