`Sosiale medier har demokratisert ytringsfriheten`

Transcription

`Sosiale medier har demokratisert ytringsfriheten`
Den ortodokse kirke i russland ser over
skuldrene og leter etter nasjonens «sjel».
Y olav egil aune i kommentaren, side 2-3
tirsDAG
13. januar 2015
uke 3 / nr. 10 / 71. årgang
k roner 20
Y svensk redaktør:
Y walter benjamin oversatt til norsk:
‘Norsk litteratur har høyere
kvalitet enn den svenske’
‘Han favner både det
verdslige og det åndelige’
Y kultur side 26
Y kultur side 24
Alexander Gauland.
Høyresiden
fisker hos
Pegida
Ser potensialet hos tyske
anti-islamske
demonstranter.
Y nyheter side 4
‘Ødelegger
for kirkens
fremtid’
Frontene skjerpes
før kirkevalget.
Alberte Bremberg.
‘Sosiale medier
har demokratisert
ytringsfriheten’
Nå kan hvem som helst publisere
karikaturer på sosiale medier.
– Konsekvensene er foreløpig
uoverskuelige, sier forfatter
Pål Norheim.
Y k u lt u r s i de 22
Fryktet
kreftgen
Anniken Huitfeldt tok
gentest for å avdekke om
hun hadde arvet morens
kreftsykdom.
Y nyheter side 8
Foto: Stian Lysberg Solum/NTB scanpix
Y nyheter side 10
vårt land
tirsdag 13. januar 2015
2 Synspunkt
leder Y
Alkoholens­ farer
Det massive ja til at vinflasker faremerkes for
gravide og sjåfører som Vårt Land slo opp i går,
er overraskende. Mediene flyter jo ellers over av
reklame for alkohol i form av omtale og evalu­
ering av vin, øl og sprit. De største avisene bruker
en side eller to hver uke på å kaste terninger og
fortelle hvorfor en vin dufter av kamelbrunst el­
ler lær, og jevnlig videreformidles uttalelser fra
helseeksperter om vinens positive betydning for
den som vil holde seg frisk.
81 prosent ønsker å merke vinflaskene om at
det er forbundet med fare å drikke alkohol for gra­
vide og sjåfører. Like mange sier ja til å innføre en
merkeordning som viser hva vin og annen alkohol
faktisk inneholder. Det er rusfeltets samarbeids­
organ Actis som har fått Opinion til å utføre un­
dersøkelsen som viser den massive oppslutningen
om faremerking og innholdsinformasjon på vin­
flaskene. Som generalsekretær Mina Gerhardsen i
Actis sier til Vårt Land: Norske forbrukere er vant
til å finne innholdsinformasjon på varer.
I tillegg reflekterer dette at det er bred oppslut­
ning og kunnskap i det norske folk om at alkohol
skader fosteret og at rus og bilkjøring ikke hører
sammen. Som en av «fem på gaten» sa i avisen i
går: – Jeg er for en merking som gjør det klart at
alkohol ikke er bra for deg. Alkohol er jo potensielt
dødelig.
U
Nøktern
Resultatet av
­informasjon
undersøkelsen vil
er
tingen.
Der
sikkert bli lagt mer­
ke til i høringen på ligger alkohol
Stortinget i dag, langt etter andre
der Helsekomiteen
næringsmidler.
møter både Actis og
drikkevareindustri­
en. ­­Før påske skal Stortinget ta stilling til et forslag
fra Sp om å innføre innholdsmerking av alkoholhol­
dig drikke innen utgangen av året. Dette betyr altså
ikke en generell faremerking, men Actis ønsker å
begynne i det små overfor enkelte utvalgte grupper.
I all norsk alkoholdebatt fremføres argumenter
om at vi er så pripne i Norge; det er noe helt annet
med Europa ellers, der har man et mer «modent»
og moderne syn på alkoholens plass i samfunnet. I
denne saken er det verdt å merke seg at Frankrike,
en av klodens store vinprodusenter, har advarsler
på flaskene om at gravide ikke bør drikke alkohol.
Vi er ikke for svartmaling, heller ikke idyllisering,
av alkoholkonsum. Nøktern informasjon er tingen.
Der ligger alkohol langt etter andre næringsmid­
ler. Det finnes 50 ulike tilsetningsstoffer i vin, men
forbrukerne vet lite om dette. La oss få relevant
­informasjon på bordet – det vil si, på flaskene.
Les egen nettleder Y verdidebatt.no
Den russiske
bjørns kirke
Mens våre vestlige, «offisielle» kirker
har dalende innflytelse på sam­funnet,
er det motsatt i Russland. Den­orto­
dokse kirke ser over skuldrene og
leter­etter nasjonens «sjel».
KOMMENTAR
Olav Egil Aune
olav.egil.aune@vl.no
K
irken i Russland opp­
lever en kolossal vekst.
Rundt 80 prosent av
befolkningen i den
tidligere kommunistiske staten
betrakter seg som ortodokse
kristne,­viser flere undersøkelser.­
Og antall kirker er mer enn fire­
doblet siden Sovjetunionens
sammenbrudd for 25 år siden.
Det lå klart an for en «gjen­
fødelse». Systematisk undertryk­
kelse og forfølgelse av troende
gjennom 70 år tok en brå slutt
med Gorbatsjovs glasnost, som
blant annet gjorde det mulig­for
Den ortodokse kirke fritt å feire
sitt 1000-årsjubileum i 1988. To
år senere kom loven om sam­
vittighetsfrihet og fritt fram for
religiøse organisasjoner – et
lykkelig sammentreff for kir­
ken. Kommunismen, som had­
de grunnstøtt som et katastrofalt
feilskjær, etterlot seg et enormt
hull, et v
­ akuum. Og hva skulle
en fylle det med? Jo, det ble fort
klart for folket at den russiske
kirke var den eneste samfunns­
institusjonen som med legitimi­
tet kunne knytte bånd til histo­
rien før revolusjonen.
Den russiske sjel. Allerede før
den røde revolusjonen i 1917, kom
en av det «moderne» Russlands
store tenkere, Nikolaj Berdjajev,
med spiss kritikk mot det han så
bølge fram. Han stilte med «en
annen» visjon, det som senere
ble sammenfattet i boken Den
russiske idé (på norsk; Solum
forlag). Han fastholdt tanken
om det enkelte menneskets fri­
het og integritet og ville fastholde
at det var en kristen «mening»
med samfunnet og historien. For,
som han skriver: «Bak den rus­
siske ortodoksien ligger vår fel­
les russiske ortodokse religiøsitet
skjult, en religiøsitet som har for­
met det russiske mennesket, med
dets misnøye med denne verden,
med dets sjelelige mildhet, med
dets motvilje mot makt som er
av denne verden, med dets higen
mot en annen verden, mot slut­
ten, mot Guds rike. Den russiske­
folkesjelen ble hovedsakelig
oppfostret gjennom liturgien og
den kristne barmhjertighets­
tradisjonen, som trenger inn i
dypet av sjelens strukturer, og
mindre ved moralprekener og
doktrinær undervisning.»
Troende Putin. Berdjajev in­
spirerer igjen, det er hans tid.
Kirken bruker ham, president
Vladimir Putin kaster også et øye
på ham – og fremstiller seg sta­
dig flere ganger som et religiøst
sitatet
Politisk fri og uavhengig kristen dagsavis – Grunnlagt 1945
Sjefredaktør/administrerende direktør
Helge Simonnes helge.simonnes@vl.no
Nyhetsredaktør Magne Henriksen
magne.henriksen@vl.no
Viseadministrerende direktør Ole-Jacob Mosvold
ole-jacob.mosvold@vl.no
menneske. Og mer – han bygger
smått om senn ut statens sam­
arbeid med den russiske kirke.
Kirken på sin side ser det klart
som sin oppgave å gjenkristne
Russland. Sånn sett hånd i han­
ske. Men spørsmålet skal stil­
les, selv om jeg og andre ikke
verdsetter å spre konspirasjon:
Er Putin troende? Eller flagger
han sin «religiøsitet» for å under­
bygge Russland som en samlet
stormakt? Svaret har ikke bare
lokal betydning, men er avgjø­
rende for hvilket ansikt Russland
møter verdenssamfunnet med.
Til velsignelse eller forbannelse?
Nå puster kirken lettere, den
står ved et veiskille med flere ut­
fartsmuligheter. Enten kan den
på nytt ende opp som bærer av
en autoritær og undertrykkende
statsreligion. Det kan den alt om.
Eller den kan – slik den ikon­
malende fader Zinon sa etter
fra verdidebatt.no
U
Trusselen mot ytringsfriheten er ikke lovforbud,
men den selvsensur de fleste av
oss er offer for… Fra tid til annen
er jeg selv offer for selvsensur.
Georg Fredrik Rieber-Mohn, tidligere riksadvokat
og høyesterettsdommer, til Ringerikes Blad
U
Ytringsfriheten
og retten til
satire har ikke samme
status i Norge og
Frankrike.
Helge Erik Solberg
vårt land
tirsdag 13. januar 2015
Synspunkt 3
Valgkamp i Paris
Hva gjorde Netanyahu og Abbas i Paris?
President Hollande ville helst ikke hatt
noen av dem der.
KLARTEKST
Erling Rimehaug
erling.rimehaug@vl.no
Benjamin Netanyahu hadde heller ikke tenkt
å være i Paris. Så sent som lørdag ga han beskjed
om at han ikke kom dit. Begrunnelsen var sikker­
hetshensyn, melder den israelske avisen Haaretz.
Men så fikk statsministeren vite at Avigdor Lieber­
mann, Naftali Bennett og Eli Yishai hadde tenkt seg
til Paris. De tre er ledere for partier som konkurre­
rer med Likud om velgerne på høyresiden i Israel,
og Netanyahu fant ut at han ikke kunne la dem ta
oppmerksomheten i Paris. Dermed fikk Francois
Hollande kontrabeskjed: Netanyahu ville komme.
Hollande ble rasende, skriver den israelske
avisen. Han hadde nemlig anmodet Netanyahu
om å la være å komme. Årsaken var at han ikke
ønsket at konflikten mellom Israel og palestinerne
skulle blandes inn i markeringen mot terror. Men
når Netanyahu ikke fulgte rådet, sendte Hollande
invitasjon til Mahmoud Abbas.
Netanyahu har gjennom mange år framstilt
Israel som Europas bolverk i kampen mot islamsk
terror. Hollande var redd for at Netanyahu skulle
benytte anledningen til å framheve nettopp det.
Veiskille: Russlands president Vladimir Putin tenner lys i St. Sergius av Radonezh-katedralen utenfor St.
­ etersburg. ­Kirken i Russland opplever en kolossal vekst. Rundt 80 prosent av befolkningen betrakter seg som
P
ortodokse kristne, viser flere undersøkelser. Men klarer kirken å holde «makten» fra kroppen og holde den
Foto: Alexei Druzhinin/Ap/NTB scanpix
­russiske idé med «et nytt liv i bønn» levende? glasnost – bli inspirasjon til «et
nytt liv i bønn, hardt arbeide og
kristen opplæring, som vil for­
nye det russiske samfunn både
lokalt og nasjonalt». En glødende
bønnetradisjon, som i skjul vok­
ste seg enda mer levende under
hardt, ateistisk trykk – den inspi­
rer en hel verden tungt allerede,­
i form av stille bønn, øyeblikkets
oppmerksomhet og ikoner, som
vi finner på atskillige vegger i det
kristne Norge. En mystikktradi­
sjon, som fikk forfatteren Maxim
Gorkij til å utbryte at (den orto­
dokse) gudstjenesten gjorde at
han klarte å bevare et lite, indre
lys, uka igjennom.
U
Det russiske folk
knytter seg til en
kirke som velger
å se bakover, for å
kunne se framover.
Bakover og framover. Det
er interessant at det er en såre
«umoderne» kirke som det rus­
siske folk hegner om og finner
mening i, ikke en «moderne»­
med tidsmessige påfunn. En
kirke­som insisterer på å se bak­
over, for å se framover – bli seg
sine røtter bevisst og plassere
seg i en stor, universell sammen­
heng. Det er – vil mange si – i
samsvar med det russiske folks
karakter og anlegg. Som Berd­
jajev vel sa: Det russiske folk er
som type og i sin sjelelige legning
et religiøst folk.
Disse store, religiøse om­
veltningene skjer mens vi her i
vest har nok med å holde regn­
skap med hva vår sekulariserte­
umettelighet koster og hva vi
skal gjøre for å holde angsten
fra ­dørene.
For de israelske politikerne handlet det mer om
at de ville vise solidaritet med franske jøder. Ter­
roren hadde tross alt også vært rettet mot jødene.
Bak dette ligger en forståelse av Israel som jøde­
nes rette hjem og som talsmann for verdens jøder.
det er fortsatt en kontroversiell oppfatning blant
franske jøder, noe som kom til syne da Netanyahu
inviterte dem til tryggheten i Israel. Franske jøder
skal være trygge i Frankrike.
Men dette handler også om hjemlig publikum
i Israel. Der skal det snart være valg. For mange
israelske velgere er det viktig at Israel skal stå opp
som forsvarer og trygg havn for verdens jøder.­
­­Netanyahu har lenge framhevet at han er den
eneste­som er kvalifisert til å bære dette ansvaret.­
Derfor kunne han ikke la sine politiske konkur­
renter få spille denne rollen i Paris.
Netanyahu er en erfaren og forsiktig politiker.
Derfor forsto han at det var fornuftig å imøtekom­
me Hollandes ønske om at han ikke skulle kom­
me til Paris. Men han ønsker også å bli gjenvalgt.
Israelske velgere kommer tross alt foran franske
presidenter for Israels statsminister.
kontakt
ISSN 0808-5425
Besøksadresse: ­
Grubbegaten 6.
Postadresse:
Postboks 1180, ­Sentrum,
0107 Oslo
Har du ikke fått avisen?
Ring 22 310 350
Dine sider
Vil du annonsere?
Kommentarredaksjonen
På vl.no/minside kan du blant
annet omadressere, ferieflytte og
finne leveringsinformasjon.
Stillingsannonser: stilling@vl.no
Bedrifter eller organisasjoner:
annonse@vl.no
Dødsann.: dodsannonse@vl.no
Eller ring 22 310 310
Jon Magne Lund (redaktør)
jon.magne.lund@vl.no
spørsmål om Abonnement
vl.no/abonnement
22 310 350
(man-fre: 08-16, lør: 08-12)
Erling Rimehaug (redaktør)
erling.rimehaug@vl.no
Tips
Olav Egil Aune (redaktør)
olav.egil.aune@vl.no
Send tips til tips@vl.no eller ring
vaktsjef på tlf. 22 310 425
Alf Gjøsund (kommentator)
alf.gjosund@vl.no
Vårt Land arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av
­urettmessig ­avis­omtale, bes ta kontakt med redaksjonen.
Pressens ­Faglige ­utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt
av Norsk P
­ resse­forbund, som behandler klager mot pressen i p
­ resse­etiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, pb
46, Sentrum 0101 Oslo / tlf: 22 40 50 40 / fax 22 40 50 55 /
epost: pfu@presse.no
vårt land
tirsdag 13. januar 2015
4
nyheter
Politikk- og samfunnsredaktør Berit Aalborg Y berit.aalborg@vl.no
Tro&kirke-redaktør Trygve W. Jordheim Y trygve.jordheim@vl.no
Prosjekt- og featureredaktør Une Bratberg Y une.bratberg@vl.no
ØKENDE OPPslUTNING : Demonstrasjonene i Dresden ble i fjor høst bare større og større – og Pegida-marsjene mot islamisering har økt i styrke og spredt seg til andre deler av Tyskland.
Foto: Hannibal Hansche/Reuters/NTB scanpix
Nettopp i omlandet rundt Dresden rykker også partiet Alternative für Deutschland frem.
Tysk høyreparti fisker h
Topper i høyrekonservative AfD bygger et parti mot «alle de andre» og ser potensial hos antiislamske demonstranter.
Per Anders Hoel,
Berlin/Oslo
per.anders.hoel@vl.no
Alternative für Deutschland
(AfD) ligger stabilt over sperregrensen og kan bli det høyrebaserte tilholdsstedet for innvandringskritikere som det etablerte
Tyskland har ønsket å unngå.
AfD etablerte seg først i tysk
politikk i protest mot eurosamarbeidet. I forrige uke møtte en
av toppene i partiet – Frauke
Petry – representanter for antiislamske Pegida (Patriotiske
­europeere mot islamiseringen
av Vesten) i Dresden.
Felles kjerneland. AfD er ikke
en del av Pegida-marsjene – men
talsfolk fra partiet passer på å
holde seg sånn litt i nærheten.
De vil vise demonstrantene at
partiet deres finnes – også for
demonstranter som er mot det
etablerte, politiske Tyskland.
Nettopp utspringsstedet for
Pegida, Dresden, var alt før mar-
sjene startet også et oppmarsjland for AfD etter at protestpartiet var startet våren 2013.
I nettopp Dresden og delstaten
Sachsen klarte AfD i fjor høst det
partiet ikke klarte ved forbundsdagsvalget året før: Bryte sperregrensen og få et godt knippe representanter i delstatsforsamlingen.
Legger strategi. Før Pegidamarsjene tiltok sent i fjor høst,
møtte Vårt Land AfDs sjefsstrateg Rainer Erkens i partihovedkvarteret i Berlin. I kontorbygget
noen hundre meter fra Angela
Merkels mektige CDU er AfD
optimistiske etter at da hadde
skaffet seg folkevalgte i delstatene Sachsen, Brandenburg og
Thüringen.
– Vi vinner på tema som vi
vet velgere i andre partier eller
som misfornøyde velgere uten
noe parti, liker. Eksempelvis finnes et også velgere fra Die Linke
(arvtakerne til DDR-kommunistene) som protesterer mot flyktninger, forklarte han.
U
Målet for oss er
forbundsdagen
– ingenting annet
Rainer Erkens, strateg
i partiet AfD
Erkens ga Vårt Land bakgrunnsinnblikk i strategien som
kan gi partiet den etablerte plassen som protestparti i den tyske
nasjonalforsamlingen. Om galluper var valg, har de vært der
lenge nå. Tallene viser stabile
6-7 prosent.
Først må altså AfD bryte igjennom lokalt. Slikt gir nemlig ressurser: statsstøtte og rådgiverapparat til å vinne nye valgkamper
og bygge større slagkraft totalt.
– Hvert lokale valg er derfor
et steg mot forbundsdagen, var
budskapet fra Erkens.
Og et av gjennombruddene
for AfD var altså i landskapene
rundt Dresden, der islamkritiske
tyskere de siste månedene har
fylt torget foran Frauenkirche
med økende styrke. I delstaten fikk de 9,7 prosent – og 14
­representanter.
Anti-kriminalitet. Også i andre delstatsvalg i det som tidligere het Øst-Tyskland eller DDR
før Berlinmurens fall, fikk AfD
sitt lokale gjennombrudd. I Bran-
denburg – den store delstaten
som omgir Berlin og grenser til
Polen i øst – oppnådde de 12,2
prosent. Der er de fjerde største parti.
Det ga reportasjer i «rikspressen» i Berlin, der man nettopp
forklarte oppsvinget med at AfD
hentet inn velgere som var lei stigende grensekriminalitet. Hver
femte velger foretrakk AfD. Og
selv om ikke partiet eller kandidater ropte det ut direkte, var
også skepsis og antydninger mot
asyltilstrømming noe som trolig
ga vekst.
Mini-program. AfD er et så
ferskt parti at det ikke har noe
fullstendig program. Men det
inneholder punkter om at Tyskland trenger «integrasjonsvillig»
innvandring og at nytt lovverk
må på plass fordi sosialsystemet
ikke tåler ukontrollert innvandring.
Og så har det altså hatt har
markert sterk opposisjon mot
de etablerte, tyske partiene. Når
programmet er sparsomt, har
vårt land
tirsdag 13. januar 2015
5
Tysk høyreparti
YYAlternative für Deutschland
(AfD) ble stiftet i februar 2013
og fikk 4,7% av stemmene ved
valget til forbundsdagen (Tysklands parlament) samme høst.
YYDe manglet 0,3 prosent på å
komme over sperregrensen. Og
det tradisjonsrike, liberale partiet falt under.
Rainer Erkens er koordinator for strategi i Alternative
Foto: Per Anders Hoel
für Deutschland.
YYAfD er ikke mot EU-medlemskap, men er mot eurosamarbeidet og vil gjeninnføre nasjonale valutaer. Tyske milliardbidrag til EUs krisepakker ga AfD
et velgergrunnlag.
YYVed fjorårets valg til Europaparlamentet fikk AfD 7 prosent
av stemmene og dermed syv
mandater.
YYPartileder er Bernd Lucke,
økonom og professor ved
universitetet i Hamburg.
YYPartiet har nær 22.000
medlemmer.
«Høyrekonservative». Motstandere og presse har stemplet
partiet som noe tidvis intellektuelt og gammelmodig. Selv kaller
de seg «høyrekonservative» – og
markerer dermed en viss avstand
til høyrepopulistiske partier av
det slaget man har i Sverige: Sverigedemokraterna.
MARSJ-SJEF: – Problemet i vårt samfunn er muslimar,
seier initiativtakar til Pegida-marsjen, Max Jarl
Hermansen.
anita.digernes@vl.no
hos Pegida
Erkens avviser behov for noen
ideologisk plattform. Slikt splitter bare. Det bør heller handle
om «prinsipper». Og de kan
være klassisk konservative,
som ­eksempelvis at familien er
en kjerne­celle i samfunnet.
Da Vårt Land i oktober konfronterte AfD-strategen med
om partiet har et skjult rom for
høyreorienterte og nasjonalister,
svarte han:
– Det er en feil problemstilling.
De kan komme innom, men de
drar igjen. For AfD var ikke akkurat det som de ønsket.
Men akkurat nå er det topper i
AfD som mener det finnes tangeringspunkter mellom dem og Pegida. Som Frauke Petry fra ledertrioen som møtte i forrige uke.
Og stedfortreder og Brandenburg-leder Alexander Gauland,
som dro med hele sitt rådgiverkorps til Dresden for å vise seg
ved mandagsdemonstrasjonen
mot islamisering. Gauland kalte
seg «tilskuer».
Han ville vinne Pegida-sympatisører «uten å bli skitten på
Skal marsjere
kvar måndag
Anita Grønningsæter
Digernes
Alexander Gauland er toppolitiker for AfD i Brandenburg og stedfortreder i partiets sentrale ledelse. Her
er han fotografert som tilskuer under en Pegida-marsj
i Dresden før jul. Foto: Hannibal Hansche/Reuters/NTB scanpix
l­okale kandidater i delstatene
hatt stort rom til å vise frem seg
selv, også i flyktningepolitikken.
Strategen Erkens tror først og
fremst de nye velgerne er opprinnelige «ikke-velgere». De
­reagerer mot at alle tyske partier – inkludert venstrepartiet
Die Linke og miljøpartiet Die
Grünen – utgjør en konsensus
om Europapolitikken og en rekke
andre felt.
Som innvandringspolitikken.
Erkens mener store velgergrupper opplever at den «gjemmes
bort til etter et valg».
– Blant velgerne finnes ikke
denne konsensusen. Der har AfD
et rom og det skal vi ta, forklarer Erkens.
INITIATIVTAKAR: Max Jarl Hermansen jobba tidlegare som lærar. No driv
Foto: Erlend Berge
han ein bruktbokhandel i Oslo saman med sonen.
hendene», skrev Der Spiegel
­etterpå.
Den siste uken har tysk presse
rapportert om gryende splittelse
mellom nasjonalkonservative og
næringsliberalister i AfDs partitopp. Partileder Bernd Lucke
distanserer seg fra partikolleger som kobler terroren i Paris til
kampen mot islamisering.
Misnøyejakt. Men også Lucke
gir signaler: Etter forbundskansler Angela Merkel brukte nyttårstalen til å advare mot det hatet
som antiislamistiske marsjer kan
skape, reagerte Lucke på at hun
stemplet demonstrantene som
fremmedfiendtlige uten å lytte
til dem.
Og i mens arbeider partiet
både med å sanke misnøyevelgere på ulike felt – og altså balansere overfor antiislamistene.
Om målet er fremtidig regjering eller avgjørende vippemakt,
er ifølge Erkens ikke noe tema.
– Målet for oss er forbundsdagen – ingenting annet, sier
strategen.
Pegida står for Patriotiske europearar mot islamiseringa av Vesten. Protestrørsla har fått mykje
merksemd etter å ha arrangert
store demonstrasjonar i Tyskland
kvar veke sidan oktober i fjor. På
det meste samla dei 18.000 menneske i Dresden. I går kveld var
første marsj i Norge. Berre byrjinga, ifølgje Hermansen.
– Nå skal vi marsjere kvar
måndag, på ubestemt tid. Vi vil
lage noregshistorie, proklamerer han.
Han trur hendingane i Frankrike førre veke, der terroristar
drepte 17 menneske, vil bidra til
å styrke oppmøtet.
– Blir sabla ned. Ideen om
å organisere Pegida-marsjar i
Noreg kom etter at Hermansen
såg fjernsynsprogrammet Urix
på NRK.
– Det var eit program mot
Pegida, ikkje om Pegida, meiner han. Initiativtakaren skulle
gjerne delteke meir i samfunnsdebatten.
– Det er mange som har prøvd
å påpeike dei generelle problema med muslimsk innvandring
og påverknad frå islam, men dei
når ikkje fram. Vi blir sabla ned
av media, politikarar og sokalla
antirasistar, hevdar han.
Andre er velkomne. Pegidademonstrantar i Tyskland har
gått i takt til slagordet «Vi er folket!». Det ynskjer Hermansen å
vidareføre til Oslos gater.
– Det er ein enkel og grei bodskap. Vi vil skrive noregshistorie
i kveld, seier han.
– Men korleis skil eigentleg Pe-
gida seg frå organisasjonar som
til dømes SIAN (Stopp islamiseringen av Norge)?
– Pegida er eit folkeleg engasjement. Vi er ei protestrørsle.
Det er hovudskilnaden, seier
Hermansen.
Fascismen er
U
på veg inn i det
norske samfunnet
Max J. Hermansen,
initiativtakar
Bortsett frå det er ulikskapane
få, ifølgje han.
– Vi er klare i vår bodskap.
Problemet i vårt samfunn er
muslimar. Det er feigt å seie at det
er innvandring generelt. Vi lever
ikkje i eit fleirkulturelt samfunn.
Det er fascismen som er på veg
inn, hevdar han, og legg til:
– Alle frå SIAN er hjarteleg velkomne til å gå saman med oss.
Men ikkje med SIAN-flagg.
Trur på lokale marsjar. Vårt
Land snakkar med Hermansen
i om lag ein halv time. På den
tida ringer telefonen hans fleire
gongar. Frå NRK, Sveriges Radio
– og vanlege folk.
– Det er mange som beklagar
at dei ikkje kan delta, fordi dei
bur for langt unna. Då er mitt
svar: Organiser lokale marsjar!
Hermansen sitt eige engasjement byrja då han var lærar på
ein vidaregåande skule.
– Eg hadde elevar som meinte
at alle jødar kunne forsvinne frå
jordas overflate. Eg trur det er
mange som meiner det same som
dei. Og eg trur dei er villige til
å bruke vald, seier Hermansen.
Han er sikker på at lokale Pegida-marsjar vil bli arrangert etter
kvart, over heile landet.
vårt land
tirsdag 13. januar 2015
6 Nyheter
Sosialistisk utopi endte i
ALGERIE: Da håpet om sosial og økonomisk utjevning var blitt knust, ble politisk islam redningen.
Heidi Marie Lindekleiv
heidiml@vl.no
Brødrene Kouchaki, som fredag
ble drept av fransk politi etter å
ha utført attentatet mot Charlie
Hebdo, hører til den store, algeriske minoriteten i Frankrike.
– Forholdet mellom de to landene har en lang og tøff historie, og Algeries blodige frigjøringskamp ligger fortsatt friskt
i minne. Men ikke alle algeriske
familier som drømte om frihet,
likhet og brorskap, ble med på de
siste tiårenes velstandsvekst. Og
i dag tenker mange på islam som
en mulighet for politisk organisering – i begge land.
Det sier Morten Bøås, seniorforsker ved NUPI med Nord-Afrika som spesialfelt.
Frigjøringskamp. Algerie var
den viktigste franske kolonien,
og et høyt antall europeere flyttet hit og bosatte seg her. Dette
førte til at Frankrike motsatte
seg Algeries krav om selvsten-
dighet. Frigjøringskampen som
oppsto ble svært smertefull, forteller Bøås.
– Mens Frankrike lot de fleste
andre koloniene bli selvstendige, satset man på at det kunne
fortsette som før i Algerie, mer
eller mindre styrt av afrikanere,
men likevel med en fransk økonomisk elite.
Islamsk parti. Dette godtok imidlertid ikke frigjøringsbevegelsen i Algerie. Front de
libération­national (FNL), nasjo­
nal Frigjøringsfront, var antikolonial, sosialistisk, og godtok
ikke de store samfunnsforskjellene. De ønsket mer enn å endre
hvem som satt med den formelle
makten. De ønsket en gjennomgripende sosial og økonomisk
omveltning.
Algerie vant til slutt uavhengighet i 1962, og FNL kom til
makten. Krigen hadde imidlertid vært blodig. Og fikk store implikasjoner for begge landene.
Problemet som gjorde seg gjeldende i begge land, var at drøm-
men som de sosialistiske bevegelsene hadde båret frem, ikke
ble oppfylt for alle. Valget i Algerie i 1991 ble en milepæl. Dette
lå an til å bli vunnet av partiet
Front Islamique du Salut (FIS),
den islamske frigjøringsfronten.
– Det var på mange måter en
forløper til den arabiske våren
20 år senere, påpeker forskeren.
– Hvorfor vant FIS oppslutning?
– De sosiale utopiene var jo
blitt korrumpert av en klikk som
ble til den nye eliten. På 80-tallet
vokste det frem en økende sosial
misnøye, som ikke fant sin artikulering i et sosialistisk tankegods fordi det var brukt opp av
dem som satt med makten. Dette
ble nå artikulert av andre krefter, sier Bøås.
Borgerkrig. Algerie er et av de
første og mest sentrale eksemplene i nyere tid på at militant
islam blir en politisk faktor, forklarer forskeren.
Hæren og FLNs indre kjerne
griper så inn i frykt for at FIS
U
Mens Frankrike
lot de fleste andre
­koloniene bli selvstendige, satset­
man på at det
­kunne fortsette
som før i Algerie.
Morten Bøås, seniorforsker
ved NUPI med Nord-Afrika
som spesialfelt
vil gjøre Algerie til et teokrati.
De setter hele valget til side, og
Frankrike og flere vestlige land
stiller seg bak dem. Algerie blir
på 90-tallet kastet ut i borgerkrig.
Det er på slutten av borgerkrigen at den lokale al-Qaidagruppen dannes, som portretterer Frankrike og vesten som en
fiende av det muslimske folket i
Algerie, forklarer Bøås.
– Hvilken oppslutning har radikal islam i Algerie i dag?
– Det vet vi lite om, fordi det
ikke finnes særlig forskning. Jeg
tror ikke det er stor støtte til de
mer ytterliggående islamistiske
kreftene. Det er misnøye med
tingenes tilstand, men lite vilje
til å protestere på grunn av erfaringene fra borgerkrigen.
Religionen blir viktigere. Men
også blant en del algeriere som
flyttet til Frankrike før under og
etter frigjøringskrigen, blir religionen nå viktigere.
I Frankrike bidro uavhengighetskrigen til politisk krise.
vårt land
tirsdag 13. januar 2015
Se flere nyheter Y vl.no
MARI OG PAUL ERIK WIRGENES
Fra søndag til søndag
Et møte med kirkeårets tekster, 2. rekke
Hver søndag i kirkeåret har
sitt eget oppslag, og her
åpner forfatterne bibelteksten og utfordrer til å
skape sammenheng
mellom tro og liv.
Kr 298,-
OLAV SKJEVESLAND
Ord til tro
Fra advent til pinse, 2. rekke.
En gullgruve for alle som vil
utforske Bibelens tekster
og formidle dem til dagens
mennesker.
Y
politisk islam
Befolkningen i Alger feirer selvstendigheten og landets nye president Ahmed Ben Bella fra FNL i 1962.
Frigjørerne­ble etterhvert til en ny økonomisk elite. Da satte folket sin lit til politisk islam, forklarer NUPI-forFoto: AFP/NTB scanpix
sker Morten Bøås.
I 1958 går den fjerde republikkens under, og Charles de Gaulle kommer til makten. Samtidig
intensiveres kampen for sosial
likhet. Den konservative bølgen
brytes til slutt på begynnelsen
av 80-tallet. Men etter hvert blir
mange skuffet.
Klasseskille. Et av poengene
som har vært løftet frem de siste
årene, er at særlig franskmenn
med innvandrerbakgrunn ikke
har klart å ta del i velstands­
veksten i Frankrike de siste ti­
årene.
– Man må spørre hvor mye
likhet og frihet det egentlig er
i Frankrike. Dette er på mange
måter fortsatt et klassesamfunn
og elitesamfunn, sier Bøås.
Men han påpeker at det er forskjellig hvordan algerierne har
klart seg:
– Mange algeriere er godt integrerte og gjør det svært bra.
Så det er ikke slik at alle bor i
forstedene, ikke har tilgang til
arbeidsmarkedet, og lever på et
minimum av velferdsordninger.
Hvorfor noen klarer seg, mens
andre ender som tapere i et samfunn, er et spørsmål her, og kanskje er det nettopp slik at hvis
det er én ting sosiale systemer
er flinke til, så er det å reprodusere sosiale forskjeller, sier Bøås.
Muslimsk identitet. Blant
mange av dem som ikke har lykkes i Frankrike, blir historien ekstra nær og smertefull, sier Bøås.
– Mange trekkes i dag mellom
sin franske identitet, og sin algeriske identitet. Og blant unge
blir nå en ny, muslimsk identitet
gjerne viktigere enn for foreldrene, som derimot satte sin lit
til sosialismen, sier Bøås.
Det betyr likevel ikke at det er
direkte sammenheng mellom å
ha en slik bakgrunn og å gjøre
slik brødrene Kouachi, påpeker
forskeren.
– Vi må se på den unike historien her. For selv blant fremmedkrigerne vender den store
brorparten hjem igjen, og i den
grad de gjør noe i det hele tatt er
det å blogge litt om hva de mener.
Frigjøringskrigen
YYStaten Algerie ble til under
­osmansk og fransk styre. Osma­
nerne styrte deler av dagens
­Algerie, vesentlig kyststripen,­
gjennom lokale, selvstendige herskere fra midten av
1500-­tallet.
YYFrankrike erobret deler av
­Algerie i 1830, for deretter å slå
ned lokal motstand og utvide
­territoriet innenfor det som
er blitt dagens grenser. Algerie ble en fransk koloni, med
­om­fattende europeisk innvandring og ­bosetting.
YYAlgeriernes krav om selvstendighet ble avvist, og den lokale
befolkningen gikk fra 1954 til en
frigjøringskrig som i 1962 førte
til Algeries selvstendighet.
YYEtter en politisk liberal­isering
ble Algerie i 1990-årene på ny
kastet ut i krig; en borgerkrig
mellom det sittende regime
­dominert av den militære ledelsen og radikale islamister.
Kilde: snl.no og wikipedia.org
Kr 338,-
KJELL NORDSTOKKE
Tegn
Fortolkninger til tegnfortellingene
i Johannesevangeliet
Den diakonale og kontekstnære fortolkningen
av bibeltekstene utfordrer
leseren til å tenke over
hvordan underne kan
forstås i vår tid.
Kr 298,Støtteberettiget av Kristelig studieforbund
Kjøp bøkene i din lokale bokhandel
eller på www.verbumforlag.no
vårt land
tirsdag 13. januar 2015
8 Nyheter
Fryktet
hun hadde
kreftgen
Gentesting: Anniken Huitfeldt har alltid vært
redd hun hadde arvet kreftgen og tok gentest.
Men gentester kan skape strid innad i familier
opplyser Oslo universitetssykehus.
Kaja Skatvedt
kaja.skatvedt@vl.no
Da moren var 45 år fikk hun vite
at hun hadde alvorlig kreft. Fire
år senere måtte Anniken Huitfeldt og hennes søsken følge sin
mor til graven. Kreften har rammet familien hardt på morssiden,
tre generasjoner har mistet livet
av en arvelig krefttype.
– Jeg har vært engstelig for
å bli syk. Ettersom min egen
45-årsdag nærmet seg, tenkte
jeg mye på det: «Nå fikk mamma beskjeden». Risikoen for at
jeg skulle få samme krefttype
kunne være stor, og jeg har hele
tiden fått tett oppfølging og gått
oftere til kontroll enn det som er
vanlig, sier Huitfeldt.
Sommeren 2014 spurte legen
om hun ville ta en gentest for å
sjekke om hun hadde samme
kreftgen som sin mor og mormor.
Om hun hadde det, ville sjansen
for å få kreft være mellom 40 og
70 prosent.
– Jeg sa ja med det samme. Det
var ikke noe å tvile på.
Noen måneder senere kom
prøvesvaret i posten. Huitfeldt
hadde ikke noen genetisk høy
fare for å få kreft.
– Det er så godt å vite. Plutselig
kunne jeg tørre å tenke på at jeg
kunne bli gammel, sier Huitfeldt.
Gentester. Men ikke alle ønsker å kjenne sin genetiske r­ isiko.
I Huitfeldts familie er det noen
som har valgt å ta samme test,
og andre som ikke kunne tenke
seg det.
– Jeg forstår at de ikke vil vite
om risikoen og jeg er ikke generelt positiv til gentester, selv
om jeg har tatt en. Men for meg
har det vært godt å vite, sier Huitfeldt.
Likevel mener hun det vil bli
vanskelig i fremtiden ettersom
muligheten for å teste seg for arvelige sykdommer øker.
– Om testing av arvelige sykdommer generelt blir utbredt,
tror jeg det kan bli problematisk. Det kan også skape press
innad i familier. Det er viktig at
den som er syk, eier sin sykdom
og at familien ikke presser på at
den syke må genteste seg.
Lovise Olaug Mæhle, leder
for Seksjon for arvelig kreft på
Oslo universitetssykehus, har
U
Jeg har vært
­engstelig for å
bli syk. Ettersom
min egen 45-årsdag nærmet seg,
tenkte­jeg mye
på det: «Nå fikk
mamma beskjeden»
Anniken Huitfeldt
forlag
Dager kommer.
Og ikke én av dem kommer
uten Guds signatur.
KNUT GRØNVIK
Knut Grønvik er sogneprest i Lommedalen og en av
våre mest erfarne andaktsskribenter. Hans nye bok
vever bibeltekster og livets tekster sammen og
følger leseren gjennom et helt år.
Boken kan kjøpes i bokhandel eller på vlforlag.no
DAGER SOM KOMMER
ANDAKTER FOR ET ÅR
Knut Grønvik
Dager som
kommer
Kr 349,Foto: Håvard Krogedal
vårt land
tirsdag 13. januar 2015
Nyheter 9
Y
Se flere nyheter Y vl.no
Moren fikk kreftdiagnose: Anniken Huitfeldt sammen med sin mor, bildet er tatt på den tiden da moren
fikk kreftdiagnosen. flere ganger møtt døtre som vil
teste seg, fordi mange i familien
har hatt brystkreft. Men moren
vil ikke. Det hender også moren
kommer inn til samtale uten at
hun har snakket med døtrene.
Det er faglig sett mye tryggere
å teste moren, for om hun ikke
har arvelig kreft har heller ingen
av døtrene arvet en slik risiko fra
henne. Om en datter testes kan
risikoen fremdeles være der. Men
dette kan skape familiedilemmaer, det ser vi noen ganger. Men
i de fleste familier er det enighet
om at gentesting for avklaring av
risiko er et gode.
Mæhle har også vært borte i
eneggede tvillinger der en part
ikke vil vite, noe som ikke er
­mulig dersom den andre tester
seg. Hun understrekes at ingen
presses eller anbefales å ta gentest, men at de tilbys det.
Velge selv: Anniken Huitfeldt
mener det er viktig at den enkelte selv må velge om de ønsker
å ta gentest og vil ikke si at man
bør. Selv synes hun det var godt å
Foto: Erlend Berge
få ta testen.
Flere vil testes. – Jeg råder
folk til først og fremst å tenke på
egen helse når de velger om de
skal teste seg. Det er fint å ta hensyn, men dette kan handle om liv
og død. Derfor mener Mæhle at
også de som ikke vil vite om sin
Foto: Privat
U
Jeg råder folk til
først og fremst
tenke på egen helse
når de velger om de
skal ta en gentest. Det
er fint å ta hensyn, men
dette kan handle om
liv og død.
Lovise Olaug Mæhle,
leder for seksjon for arvelig
kreft ved Oslo universitetssykehus
risiko må respektere andre familiemedlemmers rett til å vite.
Stadig flere ønsker å ta den
samme testen som Huitfeldt nå
har tatt, det er en dobling fra 2012
til 2014. Bryst og eggstokkreft er
den vanligste kreftsykdommen
vi tester. Hun mener mange har
et foreldet syn på gentesting og
at debatten ofte er kunnskapsløs.
– Jeg tror det handler om lite
kunnskap. Å teste seg for krefttyper som kan forebygges kan
være livreddende. Noen har
trodd at det å vite at man er disponert er skadelig, men det har
vi nå forskning som motbeviser.
Mæhle viser til flere studier
gjort ved universitetssykehuset
allerede i 2007 av Amy Kristin Østertun Geirdal. Hun sammenlignet angst og depresjon hos
personer i familier der de hadde
testet seg og visste at de var genetisk disponert og familier som
bare har sett at de har mye kreft
i familien, men ikke vet om det
en arvelig kreftform.
– Geirdals hovedkonklusjon i
doktoravhandlingen er at det er
bedre å vite enn ikke å vite, selv
om det du vet er at du har en høy
risiko for arvelig kreft.
Facebook-glede. På sin 45-årsdag fikk Huitfeldt gentestsvaret
i posten. Huitfeldt ble så glad at
hun delte historien på Facebook.
– Mange damer blir lei seg
av å fylle 45, for meg var det en
fantastisk dag. Men jeg påpekte i
teksten at det ikke var ment som
noen oppfordring til at alle som
har kreft i familien burde teste
seg. Jeg er ikke for gentesting av
prinsipp. Det er personlig.
Dom faller i massedrapssak fredag
Sadi Bugingo (49) ble i desember
kjent skyldig i medvirkning til drap
på over 2.000 tutsier under folkemordet i Rwanda i 1994. Nå er det
klart for dom og straffeutmåling i
ankesaken. For en knapp måned
siden kom juryen i Borgarting lagmannsrett til samme konklusjon
som Oslo tingrett og fant Bugingo
skyldig i 19 av 20 hovedspørsmål fra tiltalen. Fredag formiddag
kommer dommen og straffeutmålingen. I tingretten ble rwanderen
dømt til 21 års fengsel. Bugingo
mener seg utsatt for justismord:
– I den siste rettsrunden ble det
framlagt mye nytt bevismateriale
som indikerer at flere vitner i saken snakker usant om Bugingos
rolle om det som skjedde i Rwanda i 1994. Det er vanskelig å forstå
hvordan juryen kan være sikre på
at Bugingo er skyldig etter å ha
sett og hørt disse nye bevisene.
Dommen vil derfor bli anket til
Høyesterett, sier Bugingos forsvarer, Brynjulf Risnes. Dette er første gang en norsk domstol har felt
dom i en sak tilknyttet folkemord.
Ankebehandlingen var svært komplisert og omfattende og tok 16
uker. Årsakene er at saken gjelder
forhold som ligger 20 år tilbake i
tid, det finnes ikke håndfaste bevis
og materialet omfatter et hundretalls vitner, 88 av dem fra samme
land som tiltalte. Omkring 40 av
dem ble hentet fra Rwanda for å
vitne i saken. Mange av vitnene
forklarte seg på sitt lokale språk,
som ble en ekstra utfordring.
©NTB
When theology
produces violence
Seminar på Menighetsfakultetet, 19.-20.januar
www.norkr.no
vårt land
tirsdag 13. januar 2015
10 Nyheter
Erling Løken Andersen vil gjøre det
enklere å melde seg ut av Den norFoto: Christoph Neumann
ske kirke.
Håper app
løser utmeldingsfloke
kirkeutmeldinger:
Kulturdepartementet
åpner for å godkjenne
mobil-utmeldinger.
Frykter
skjerpede
fronter
Maktkamp: Nettverket Levende Folkekirke mener
partidannelser «er ødeleggende for kirkens fremtid ­
og for samarbeidsklimaet i kirken».
Erlend Friestad
erlend.friestad@vl.no
I fjor høst lagde Erling Løken Andersen nettsiden utmelding.no
for å gjøre det enklere å melde
seg ut av Den norske kirke. Det
førte til at kirkekontorene fikk
over 5.000 e-poster fra nordmenn som ville kutte båndene
til kirken. Men utmeldingene ble
avvist av Kirkerådet fordi de ikke
hadde gyldig signatur, og Kultur­
departementet sa seg enig i vurderingen.
Mobilbilde. Nå har Andersen
gjort noe med kravet om navne­
trekk. Ved å skrive ned den nødvendige informasjonen på et papir som du så signerer og tar bilde
av med mobilen, sørger mobilprogrammet for at Kirkerådet får
et signert dokument.
Fortsatt er utmeldingsprosedyren mer tungvinn enn nødvendig, mener Andersen.
– Dette er ingen ideell løsning,
sier han og mener dette illustrerer problemet ved at kirken ikke
tilbyr elektronisk utmelding.
Vurderer. – Departementet
kan vurdere om nye tekniske
løsninger er tilfredsstillende dersom de ansvarlige tar kontakt om
dette, sier statssekretær Bjørgulv
Vinje Borgundvaag (H) i Kulturdepartementet til NRK.
I dag godtas en utmelding
sendt via e-post «dersom det
vedlegges et scannet dokument
som er datert og underskrevet»,
ifølge Borgundvaag.
Andersen mener dette viser at
mobilutmeldingene med foto må
godtas.
– En skanner er bare et avfotograferingsapparat. De kan etter
loven ikke nekte å behandle utmeldinger generert via appen,
mener Andersen.
11.200 personer meldte seg ut
av Den norske kirke i fjor. Dette
er mer enn dobbelt så mange som
i 2013 og 2012.
Jan Arild Holbek
jan.arild.holbek@vl.no
– At Åpen folkekirke vil etablere
seg som et kirkepolitisk parti
vil bare skjerpe frontene og
være konfliktskapende i alt fra
loka­lmenigheter til det kirkelige
lederskap, sier Øivind Benestad,
frontfigur i nettverket Levende
folkekirke, til Vårt Land.
Dette nettverket representerer motpolen til organisasjonen
Åpen folkekirke i det som begge
nå ser på som den store, kirkepolitiske symbolsaken: Ekteskapsforståelse og homofiles
rett til å gifte seg i kirken.
Maktkamp. I Den norske
kirke­skjerpes maktkampen
foran høstens valg av medlemmer til Kirkemøtet og bispedømmeråd. To av de fire
medlemmene i Kirkerådets
arbeidsutvalg, Egil Morland og
Kristin Gunleiksrud Raaum, er
styremedlemmer i henholdsvis L
­ evende Folkekirke og Åpen
folkekirke, og sentrale aktører
i den kirkepolitiske debatten.
Lørdag arrangerte Åpen
folke­k irke sitt første landsmøte.
Styreleder Sturla Stålsett gjorde det klart at målet er å stille
egne lister i alle bispedømmer,
og at Åpen folkekirke er kommet for å bli:
– Vi har etablert en organisasjon som skal leve videre etter
årets kirkevalg. Vi har en mye
bredere agenda for at kirken­
skal bli mer demokratisk og
for alle, sa Stålsett til Vårt Land
­etter årsmøtet.
Én sak. Øivind Benestad sier
at Levende folkekirke er opprettet med tanke på kirkevalget­
i 2015:
– Vi er et én-saks-nettverk.
Det kampen nå står om, er om
Den norske kirke skal holde fast
U
Det kampen nå
står om, er om
Den norske kirke
skal holde fast på
at ekteskapet er
en skaper­ordning
for mann og
­kvinne, inn­stiftet
av Gud.
Øivind Benestad,
Levende folkekirke
på at ekteskapet er en skaperordning for mann og kvinne,
innstiftet av Gud. Vi har ingen
planer om å organisere Levende
folkekirke som en kirkepolitisk
fraksjon, gruppering eller organisasjon.
– Hvorfor ikke?
– Vi mener at etablering av
kirkepolitiske partier er prinsipielt uheldig og vil føre til økt
polarisering. Noe av tankegangen bak prosessen i Åpen
folke­k irke er at kirken skal ligne
så mye som mulig på et politisk system og et tankesett der
man skal bekjempe hverandre
og prøve å vinne ved kamp-­
voteringer. Jeg tror ikke dette er
kirkens vesen, og jeg har større
tro på det som har vært kirkens
tradisjonelle måte å arbeide seg
fram til samlende konsensusløsninger, i stedet for kamp, svarer Benestad.
– Satt på hodet. – Åpen
folke­kirke vil vel mene at det
er dere som bidrar til skjerpede
fronter i kirken?
– Det er å sette tingene fullstendig på hodet. Vi står på og
vil forsvare det som har vært
kirkens lære og praksis til alle
tider. Det er de andre som er
pådrivere og angriper det som
så godt som alle kirkesamfunn
i verden er enige om: At ekteskapet er et forhold mellom
én kvinne og én mann, svarer
­Øivind Benestad i Levende folkekirke-nettverket.
– Hvorfor vil dere ikke stille
egne lister ved kirkevalget?
– Vår intensjon er å bruke
valglistene fra nominasjonskomiteene i de enkelte bispedømmer, og å anbefale dem vi mener
er gode kandidater på disse listene. Men hvis nominasjonskomiteenes lister har slagside og
nesten ikke har med kandidater
vi kan anbefale, må vi vurdere
egne lister, svarer Benestad.
Kirkevalget
YYValg i Den norske kirke
holdes samtidig med valg til
fylkesting og kommunestyrer 13. og 14. september 2015
1. november sendte valgråd i
de 11 bispedømmene oppfordring til alle menighetsråd om
å fremme kandidater til bispedømmeråd/Kirkemøtet.
YYJobben med å finne kandidater til de regionale bispedømmeråd, som samlet utgjør
Kirkemøtet, er en sentral del
av kirkedemokratiet. Hvert
menighetsråd skal innen 15.
januar 2015 foreslå inntil fire
leke kandidater til bispedømmerådsvalget.
YYNominasjonskomiteene i
bispedømmene skal på bakgrunn av blant annet alle
menighetsrådenes forslag
utarbeide en foreløpig kandidatliste med leke kandidater
til valg av bispedømmeråd/
Kirkemøtet innen 1. mars 2015.
Fram til 1. mai er det mulig å
legge fram alternative lister
til henholdsvis bispedømmeråds-/kirkemøtevalget og til
menighetsrådsvalget.
www.kirken.no
vårt land
tirsdag 13. januar 2015
Nyheter 11
Se flere nyheter Y vl.no
Nidarosdomen «eier seg selv»,
mener Kulturdepartementet.
Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix
Hvem eier
Nidarosdomen?
KIRKE: Kulturdepartementet mener det er
«tvilsomt» om staten
eier Nidarosdomen.
STIFTELSESMØTE: Åpen folkekirke hadde sitt
første årsmøte lørdag og er «en organisasjon
som skal leve videre etter årets kirkevalg».
Motsatsen, nettverket Levende folkekirke, er
­kritiske til permanente parti­dannelser i Den norFoto: Bård Bøe
ske kirke.
Jobber for å unngå ny fiasko
KIRKEVALG: Kirkemøtet har vedtatt en ny valgordning for å unngå fadesene fra 2011.
Jan Arild Holbek
jan.arild.holbek@vl.no
Men verken Åpen folkekirke
­eller Levende folkekirke er fornøyd med alle sider av de nye
valgreglene.
En intensjon med endringene har vært å unngå det som
skjedde for fire år siden, da
­bispedømmerådsvalget foregikk som et såkalt preferansevalg: Da måtte 10 prosent av
stemmene forkastes, kandidatenes etternavn og rekkefølge i
alfabetet hadde stor betydning
for utfallet – og mange opplevde
at de visste svært lite om kandidatene og deres syn på aktuelle
kirkepolitiske spørsmål.
Prioritert liste. I valgreglene
som Kirkemøtet vedtok i fjor,
presiseres det at nominasjonskomiteene i hvert bispedømme
skal lage en prioritert liste på
bakgrunn av geografi, kjønn og
alder. Listen skal også tilstrebe
kirkepolitisk bredde.
Nominasjonskomiteene skal
legge fram sine listeforslag 1.
mars. Menighetsråd og ungdomsråd i de enkelte bispedømmer har frist til 15. januar med å
fremme forslag på kandidater.
Den vedtatte valgordningen
innebærer at de som blir med
på bispedømmenes nominasjonslister – som offentliggjøres 1. mars – kan trekke seg, og
eventuelt si ja til å stå på en annen liste.
Sov i timen. – Mange av oss
sov i timen da Kirkemøtet i fjor
vedtok valgregler. Konsekvensen av det er at det ikke er tillatt med supplerende nominasjon, hvis det stilles en alternativ
liste til nominasjonskomiteens
forhåpentlig brede listeforslag.
Dersom Åpen folkekirke stiller
liste i alle bispedømmer, betyr
det at vi ikke har mulighet for
å bidra til å rette opp eventuell
U
Det er lettere
å kommunisere en liste med en
tydelig plattform enn
enkeltpersoner.
Marianne H. Brekken,
Åpen folkekirke
ubalanse i komiteenes listeforslag, sier Øivind Benestad.
Komplisert. Kristin Gunleiksrud Raaum sier at det er komplisert å ha både personvalg og
listevalg, slik det i år legges opp
til, og at det er usikkert hvordan
dette vil slå ut.
Nestleder Marianne H. Brekken sier dette om hvorfor Åpen
folkekirke har konkludert med
at de mener det vil gi størst uttelling for dem å stille med egne
lister:
– Det er enklere og tryggere
for den enkelte kandidat å stå
på en liste sammen med andre
meningsfeller enn å måtte selge
seg selv som enkeltperson. Det
er lettere å kommunisere en liste
med en tydelig plattform enn
enkeltpersoner. For det gjengse kirkemedlem er det enklest
å forholde seg til budskapet:
«Stem på vår liste!»
Krevende år. De som i september blir valgt til bispedømmerådene utgjør også Kirkemøtet, som kommende periode
står overfor svært mange store
og krevende saker, ikke minst
i forbindelse med avviklingen av
restene av statskirkesystemet.
– Kirkemøtet skal nå inn i
den kanskje viktigste perioden
det noen gang har vært i. Vi er
nødt til å velge inn skikkelig
gode folk, gi dem støtte og frihet til å utøve sunt skjønn i de
motsetningene og utfordringene
som kommer, sa Sturla Stålsett
på årsmøtet i Åpen folkekirke
lørdag.
Det går fram av en e-post fra
departementets kirkeavdeling
til Riksantikvaren.
Det uklare eierforholdet har
som konsekvens at Riksantikvaren mener Nidarosdomen
ikke bør tas med i landsverneplanen Statens kulturhistoriske
eiendommer (SKE). Om uvissheten også har andre konsekvenser, blir ikke kommentert
i brevvekslingen. Men det blir
påpekt at kirken er vernet så
det holder.
Eier seg selv. Kulturdepartementet opplyser at Nidarosdomen har vært holdt utenfor
SKE fordi «man ikke uten videre
kan legge til grunn at den er statens eiendom». Videre skriver
departementet at denne kirken
er i en særstilling i forhold til
andre kirker, som normalt eies
av vedkommende sogn.
KUD skriver at historisk har
man ansett Nidarosdomen som
en egen stiftelse. Derfor kan det
litt forenklet sies at den «eier
seg selv», heter det i brevet.
Automatisk fredet. Departementet tilføyer at kirkens antikvariske vedlikehold likevel
ivaretas av staten og forvaltes
av Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR). Det samme gjelder kirkens nabobygninger i Erkebispegården, der
det ikke anses å være tvil om
statens eierskap.
Riksantikvaren påpeker i en
epost om denne saken at Nidarosdomen er automatisk fredet
og at det ikke vil være nødvendig med noen ytterligere fredning. Riksantikvaren forsikrer
at det i vernearbeidet er et godt
samarbeid med NDR og Den
norske kirke.©NTB
vårt land
tirsdag 13. januar 2015
12 Nyheter
Må forklare: Sokneprest Knut Grønvik har flere ganger møtt på utfordringen med å forklare dåpsforeldre hvorfor man sier at barna blir Guds barn i dåpen. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix
Vil fjerne «Guds barn»
fra dåpsliturgien
DÅPSLITURGI: Prest Knut Grønvik vil endre dåpsliturgien fordi han mener den skaper forvirring.
Han mener mennesker blir
Guds
barn på en ny og annen
ingjerd.vage@vl.no
måte i dåpen gjennom «å bli
født på ny».
Anders Myklebust
– Så man kan være Guds barn,
anders.myklebust@vl.no
men ikke nødvendigvis frelst?
– Jeg møter spørrende foreldre­
– Nettopp. Dåpen frelser fra
som lurer på om ikke barna synd og død, sier Grønvik.
­a llerede er Guds barn fra fød­
selen, sier Knut Grønvik, sokne­
Ny formulering. Soknepres­
prest i Lommedalen.
ten prøver derfor å «tone ned»
Han har jobbet som menig­ bruken av begrepet «Guds barn»
hetsprest i tre år og har flere gan­ i møte med dåpsforeldre. Han
ger støtt på utfordringen med å ­ønsker heller å løfte frem at
forklare kirkens dåpsliturgi når barna,­gjennom dåpen, blir født
presten sier: «Den allmektige på ny og får del i det evige liv.
Grønvik tar derfor til orde for
Gud har nå gitt deg sin Hellige
Ånd og gjort deg til sitt barn».
en endring i liturgien som han
Grønvik mener det godt går an mener vil kommunisere bedre. I
å si at alle mennesker, døpt eller Tekstverkstedet i Vårt Land sist
ikke, er Guds barn.
fredag foreslo han følgende for­
– Også udøpte kan jo med full mulering:
«Du er Guds elskede barn. Nå
rett be «Vår far i himmelen». Alle
mennesker er skapt av Gud og er du født på ny av vann og Ånd.
derfor Guds barn, samtidig har Gud styrke deg med sin nåde til
alle mennesker behov for frelse det evige liv».
Dette tror han vil skape min­
fordi vi vikler oss inn i synd og
har et økende behov for tilgivel­ dre språkforvirring.
se, sier Grønvik.
Grønvik får støtte fra Trond
Ingjerd Våge
Bakkevig, prost i Vestre Aker
prosti i Oslo.
– Jeg er ikke så glad for at vi
i liturgien sier «gjort deg til sitt
barn», men vi har strevd med å
finne andre gode formuleringer
for det, sier Bakkevig.
Ønsket annen formulering.
For tiden prøver de ut en ny dåps­
liturgi i Vestre Aker prosti. Også
der bruker de ordene «gjort deg
til sitt barn», selv om Bakkevig
helst hadde ønsket seg en annen
formulering. Den alternative li­
turgien skal evalueres til høsten.
– Hvis alle er Guds barn, betyr
det at alle er frelst?
– Nei, det er det Gud som ord­
ner opp i, og det har ikke jeg noe
svar på.
– Men det lurer nok folk på.
– Det er derfor jeg synes for­
muleringen «Guds barn» er vel­
dig uheldig. Den roter sammen
frelse og skapelse. Jeg ønsker å
formidle det sentrale i dåpen: At
vi får fellesskap med Jesus.
Tidligere biskop i Nidaros, Finn
Dette sier presten
YYUtdrag fra dagens liturgi i
Den norske kirke. Dette sier
presten etter at vannet er øst
over hodet:
YY«Den allmektige Gud har nå
gitt deg sin hellige Ånd, gjort
det til sitt barn og tatt deg inn
i sin troende menighet. Gud
styrke deg med sin nåde til det
evige liv. Fred være med deg».
Wagle, var frem til 2008 leder for
nemnda som blant annet jobbet
med å lage dagens dåps­liturgi.
Kirkemøtet vedtok i 2011 den
­endelige liturgien, etter en len­
gre høringsprosess.
Han er komfortabel med da­
gens formulering som sier at
«Den allmektige Gud har nå gitt
deg sin Hellige ånd, gjort deg til
sitt barn (...)».
Guds barn. – Er alle spedbarn
Guds barn, Wagle?
– Både og.
Han utdyper svaret med at
­Bibelen snakker om Guds barn
på to måter: For det første er Gud
far til alle barn. Men alle fødes
til et liv som fører med seg synd
og død, i dåpen skjer det en av­
gjørende forandring.
– I dåpen fødes vi til et
nytt liv, eller «når frem til vår
­bestemmelse som Guds barn»,
sier Wagle.
– Hva er det å være Guds barn?
– Det er å leve med tryggheten
av å være i Guds favn, sier Wagle.
vårt land
tirsdag 13. januar 2015
Nyheter 13
Se flere nyheter Y vl.no
Tror ikke liturgien vil endres
DÅP: Kirkemøtet vedtok enstemmig at den
som døpes blir Guds barn.
Ingjerd Våge
ingjerd.vage@vl.no
Hans Arne Akerø, seksjonsleder i
Kirkerådet, med ansvar for gudstjenesteliv, sier bruken av begrepet «Guds barn» var et diskusjonstema før dagens dåpsliturgi
ble vedtatt for snart fire år siden.
– Vi vet at det er ulike meninger om tjenligheten med å
bruke ordet. Men anbefalingen
i prosessen var å beholde begrepet «gjort deg til sitt barn», sier
Akerø.
Enstemmig. Han understreker at det i 2011 ble enstemmig
vedtatt av Kirkemøtet å beholde
ordene «gjort deg til sitt barn».
I ettertid har det kommet frem
ulike synspunkter på dåpsliturgien. Kirkerådet har derfor vedtatt at det i 2017 skal legges frem
et revidert forslag til dåpsliturgi,
men dette går først og fremst på
andre ting – som selve strukturen og mengden av ord.
– Kan det være dere foreslår
å endre enkelte begreper også –
som bruken av «sitt barn»?
– Jeg tviler på det. Det kan lett
oppfattes som en omkamp, sier
seksjonslederen.
– Synes du dagens formulering er god?
– Jeg ser vanskeligheten ved at
formuleringen også brukes som
uttrykk for den kristne lære om
at alle er skapt av Gud, samtidig
som det i dåpsliturgien brukes om
frelsen fra synd og død, sier Akerø.
Ser utfordringen. Han mener
likevel vanskelighetene med formuleringen er mindre i den nye
dåpsliturgien, fordi den starter
med å si at «Gud har gitt oss livet
og skapt oss til fellesskap med
seg».
– Med dette positive utgangspunktet bør det være mulig å uttrykke at Gud i dåpen har gjort
oss «til sitt barn», sier han.
– Vil du si at alle mennesker er
Guds barn, uavhengig om man er
døpt eller ikke?
– Når jeg som prest hører
det bli sagt, svarer jeg at alle
mennesker er Guds barn i en
viss m
­ ening, fordi vi er skapt i
Guds bilde. Men uttrykket i Det
nye testamentet brukes først og
fremst om frelsen, som dåpen og
troen gir, sier Akerø.
Preses i b
­ ispemøtet,
Helga Haugland
­Byfuglien. Foto: Trygve W. Jordheim
Bispetopp:
­Krevende arbeid
TEOLOGI: Helga Haugland B
­ yfuglien vil ikke
­kommentere forslag til ny dåpsliturgi.
Ingjerd Våge
ingjerd.vage@vl.no
– Synes du dagens formulering i
dåpsliturgien om at «Den allmektige Gud har nå gitt deg sin Hellige Ånd, gjort deg til sitt barn...»
er god?
– Liturgiene uttrykker med få
ord sentrale sider ved vår kristne tro. Det er en svært krevende prosess å fornye liturgiene,
slik det ble gjort ved enstemmig
Kirke­m øtevedtak i 2011. Det
gjelder ikke minst dåpsliturgien som var gjenstand for betydelig teologisk refleksjon, også
omkring bruken av metaforen
Guds barn. Det er vedtatt at dåpsliturgien blir evaluert på Kirkemøtet i 2017, skriver Byfuglien i
en e
­ -post til Vårt land.
– Knut Grønvik foreslår «Du er
Guds elskede barn. Nå er du født
på ny av vann og Ånd. Gud styrke
deg med sin nåde til det evige liv».
Hva synes du om hans forslag?
– Nye formuleringer i dåpsliturgien krever ansvarlig arbeid.
Det vil ikke være rett å kommentere en setning i en tekstrefleksjon som et forslag til endring. Jeg
ser frem til arbeidet henimot 2017
da dåpsliturgien skal evalueres
og eventuelt endres.
Siktet: Are Blomhoff er siktet for underslag.
Foto: Johannes Morken
Vil tilstå underslag
RETTSSAK: Tidligere prest kan få strafferabatt etter å ha underslått
minst 15 millioner fra stiftelse.
Erlend Friestad
erlend.friestad@vl.no
I november 2013 ble det kjent at tidligere
forstander og administrerende direktør
Are Blomhoff i Stiftelsen Betanien Bergen
var siktet for grovt underslag. Ifølge den
diakonale stiftelsen skal den betrodde
lederen, som også har vært ordinert prest
i Metodistkirken, ha tappet stiftelsen for
nær 15 millioner kroner over en periode
på sju år.
Ti år. Nå melder Bergens Tidende at
Blomhoff ønsker at saken skal gå som tilståelsessak, noe som kan gi ham straffe­
rabatt.
– Jeg kan bekrefte at saken er oversendt
fra påtalemyndigheten i Bergen til Drammen tingrett for berammelse av rettsmøte.
Utgangspunktet er at Blomhoff ønsker å
medvirke til en tilståelsesdom, sier advokat Per-Erik Gåskjenn til Bergens Tidende.
Saker med strafferamme på under ti år
kan gå som tilståelsessak, men det krever en uforbeholden tilståelse. Den tiltalte møter i retten og forklarer seg for
en dommer, men det blir ikke lagt fram
andre bevis.
Are Blomhoff er siktet for grovt underslag som har en strafferamme på seks år.
Tilståelsessaker kan gi strafferabatt fordi
de sparer tid og penger for rettssystemet.
Selv om Blomhoff bare er siktet for underslag av 15 millioner, krever hans tid-
ligere arbeidsgiver 28 millioner i erstatning. Differansen skyldes at politiet har
bare tatt ut siktelse for de millionene de
mener det er bevist at Blomhoff har underslått.
Ifølge Blomhoffs forsvarer, Per-Erik Gåskjenn, vil erstatningskravet bli en del av
tilståelsessaken
– Jeg håper vi klarer få til en løsning
rundt erstatningsspørsmålet, sier han til
Bergens Tidende.
Spania. Store deler av de underslåtte
beløpene ble tatt ut av kontoen til Betaniens spanske sykehjem, Fundacion Betanien, en konto til vedlikeholdsmidler
som Blomhoff disponerte.
Blomhoff ble ordinert som menighetsprest i Metodistkirken i 1978. Han valgte
han selv å frasi seg sine presterettigheter
da underslaget ble kjent.
Dato for saken, som skal opp for Drammen tingrett, er ennå ikke satt.
Internkontroll. – Vi har ikke hatt god
nok internkontroll. Det er helt åpenbart,
sa styrelederen i den diakonale stiftelsen
i Bergen, Christian Hysing-Dahl, da saken
ble kjent i november 2013.
Han svarte indirekte ja spørsmålet fra
Vårt Land om daglig leder har fått operere helt på egen hånd.
– Han har vært svært betrodd og har
hatt stor tillit i organisasjonen. Vi har hatt
en masse kontrollrutiner og systemer,
men de er ikke blitt etterlevd, sier han.
Risikerer sparken hvis de skriver homovennlig
Den katolske kirke: Erkebiskopen i Miami,
Thomas Wenski, advarer ansatte i hans bispedømme mot å skrive positivt om likekjønnede ekteskap. «Uansett hvilken rolle du har,
representerer du Den katolske kirke i alt du
gjør og sier», skriver Wenski i et notat som er
sendt til alle kirkeansatte, ifølge religionnews.
com. Florida er foreløpig den siste staten i
USA som har godkjent likekjønnede ekteskap.
Erkebiskopen skriver at oppførsel som
ikke samsvarer med katolsk lære kan føre
til at ansatte mister jobben – «selv om det
skjer utenom arbeidsdagen», skriver han. De
­ansatte må også være varsomme på sosiale
medier. Biskopen truer ansatte som poster
støtte til homoekteskap på Facebook eller
Twitter med disiplinærsak eller sparken.
Vårt Land
vårt land
tirsdag 13. januar 2015
14
verdidebatt
Debattredaktør Johannes Morken Y debatt@vl.no
Det bor
en rasist
i oss alle
Teorien om at trollet sprekker i solen
er ikke støttet av forskning. Noen ganger stemmer det, andre ganger er det
stikk motsatt.
Terror og
demokrati
Ervin Kohn
Leder Det Mosaiske
Trossamfund. Nestleder Antirasistisk
Senter
E
kstremister og terrorister har med overlegg og
kaldt blod drept journalister og jøder, rett og
slett fordi de var jøder.
Mange røster fremhever at terroren var et angrep på ytringsfriheten. Ja, visst. Men det var
mer enn det. Det var et angrep
på vårt liberale demokrati. Det
liberale demokrati er mer enn
valg og flertallsbeslutninger. Det
liberale demokrati hviler på de
internasjonale menneskerettighetene; religionsfrihet, ytringsfrihet likeverd, og mye mer. Paris
opplevde to terroraksjoner. En
var rettet mot ytringsfriheten.
Den andre var antisemittisk. Den
var rettet mot jøder fordi de var
jøder. Den var rettet mot et supermarked der man drepte jøder
som skulle handle mat til sine
familier til sabbaten.
Ekstremisten har ikke respekt
for det liberale demokrati og dets
demokratiske spilleregler. Ekstremisten tror ikke på de universelle menneskerettighetene.
Ekstremisten tror ikke på livets
ukrenkelighet. Ekstremisten fores av hat, og ønsker å spre hat
og frykt. Ekstremistens verdensbilde er sammensatt av venner
og fiender. Vi og dem.
Fiendebilder. I Europa i dag
har vi både jihadister og høyreekstremister. Begge baserer seg
på ideologier og holdninger som
forutsetter at man har noen klare
fiendebilder. Og så maler man og
fargelegger disse fiendebildene
med bred pensel. Vi kjenner dem
godt. Vesten eller vestlig deka-
dens, USA, Israel, muslimer, sharia, innvandrere, rom eller jøder.
Ekstremisten er tilbøyelig til
å bruke vold for å nå sine mål.
Terroristen har passert den grensen. Vi må sette ut grensevakter
for å beskytte våre borgere mot
disse som har passert grensen.
Grensevakter ved terrorgrensene
er imidlertid ikke nok til å beskytte våre liberale demokratier
i Europa.
Alle grenser har et oppmarsjområde, et grenseland. Når våre
myndigheter spør seg hva man
skal gjøre for å hindre radikalisering, er svaret også å bevokte oppmarsjområdene, grenselandet. Hvordan kjenner vi igjen
dette grenselandet? Det er der du
finner dem som maler fiendebilder. De som sprer hat og frykt. De
som forfekter den eneste rette
vei eller tro. De som forfekter én
sannhet.
Disponert. Det skremmende
er at vi er alle disponert. Studier
har vist at mennesker er disponert til å handle umoralsk. Vi kan
alle få vondt i holdningene våre
fra tid til annen. Vi har alle en
rasist inni oss. Vi må lære ham å
kjenne slik at vi kan sette ham på
plass hver gang han dukker opp.
Han er på vei opp når vi bedriver
gruppetenkning. Hvor lett har
vi ikke for å gjøre nettopp det?
Radikaliseringen foregår i miljøer der man maler fiendebilder.
Disse miljøene er i dag både fysiske og virtuelle. De hatefulle
nettsidene er yngleplasser. Anders Behring Breivik fikk sine
holdninger og sin ideologi i 2,5
år på gutterommet. På nettet.
I kampen mot radikalisering
må man først erkjenne at ideologiene som tegner fiendebilder
kan appellere. De appellerer til
noen mennesker i visse situasjoner. Det er vanskelig å si hvilke
mennesker og det er vanskelig å
MINNES TERROROFRE : Utenfor den franske ambassaden i Tel Aviv tennes lys til minne om ofrene etter terroraksjonene mot satiremagasinet Charlie Hedbo og en jødisk forretning. – Paris opplevde to terroraksjoner. En var
Foto: Baz Ratner/Reuters/NTB scanpix
rettet mot ytringsfriheten. Den andre var antisemittisk, skriver Ervin Kohn. si hvilke situasjoner. Vi kan kanskje si alle mennesker i noen situasjoner. Vårt samfunnsansvar
er å passe på at slike situasjoner
ikke oppstår. Hva som er etisk og
moralsk riktig eller høyverdig er
ikke faste størrelser. Det er heller
ikke konstanter.
Troll. Å erkjenne at antidemokratiske ideologier kan ha appell
er viktig blant annet for å unngå
fellen om at troll sprekker i solen. Trollet og solen-metaforen
bygger nemlig på ideen om at
så snart disse antidemokratiske ideologier, tanker, holdninger får oppmerksomhet og blir
imøtegått så vil de bli avslørt, alle
vil snu seg bort i avsky og de vil
miste sympati og støtte.
Teorien om at trollet sprekker i
solen er ikke støttet av forskning.
I noen tilfeller kan det være riktig. I andre tilfeller kan det ha
stikk motsatt effekt. Å gi anti-
U
Å gi antidemokratiske demagoger
en talerstol,
rampelys, kredibilitet, en arena
vil i m
­ ange tilfeller være å gi aktiv
bistand i markedsføringen
demokratiske demagoger en talerstol, rampelys, kredibilitet, en
arena vil i mange tilfeller være
å gi aktiv bistand i markedsføringen.
Er det mulig å forsvare det liberale demokrati med demokratiske virkemidler? Ja, det er det.
Men det er både et langsiktig og
et kontinuerlig arbeid. Det er et
arbeid som begynner i hjemmene og fortsetter i hele samfunnet,
hele tiden.
Rasismen. Vi er forpliktet til å
prege våre unge først og fremst
med gode holdninger. Hva sier
vi rundt middagsbordet? Hvordan sier vi det? Hva sier vi om
læreren? Hva sier vi om naboen, kollegaen? Hvorfor man ikke
mobber i skolegården. Hvorfor
og hvordan man står opp for en
som blir mobbet. Ta oss selv i
gruppetenkning. Kjenne på rasisten i oss. Lære rasisten i oss å
vårt land
tirsdag 13. januar 2015
15
regler kronikk og debatt Y Kronikk: Maks 6.000 tegn. Hovedinnlegg: Maks 3.500 tegn. Innlegg og replikk: Maks 2.000 tegn. Kort sagt: Maks 1.200 tegn NB: Alle mål inkluderer mellomrom Y Vi foretrekker ditt innlegg på e-post. Y Innlegg må signeres med fullt navn og presentasjon av forfatteren. Oppgi adresse og telefon. Legg gjerne ved bilde av deg selv til kronikk og hovedinnlegg. Y Konvolutter må merkes
med «debatt» Y Redaksjonen forbeholder seg rett til å forkorte. Y Innsendte manus blir ikke returnert. Y Vårt Land betinger seg retten til å arkivere og utgi alt stoff i avisen i elektronisk form i Vårt Lands eget
arkiv eller andre databaser Vårt Land har avtale med. Stoffet kan også gjøres tilgjengelig på Vårt Lands internettsider. Y Bidra gjerne i vårt debattforum på nettet, verdidebatt.no.
‘Je suis Asia Bibi’
Ekstremisme
Stig Magne Heitmann
Informasjonsleder Åpne Dører
E
tter terrorhandlingen
i Paris 7. januar 2015
kommer vi i lang tid til å
huske uttrykket «Je suis
Charlie». Jeg vil også huske datoen, for den samme dagen publiserte Open Doors (Åpne Dører) sin «forfølgelsesliste», World
Watch List 2015.
Det finnes også en form for
permanent terror mot mennesker som hver dag livet gjennom
opplever forfølgelse på grunn av
sin tro. De har ikke ytringsfrihet,
trosfrihet eller forsamlingsfrihet,
ikke frihet til å ta personlige valg
og ikke utdannelses- eller jobbmuligheter på linje med andre.
De kan risikere å bli anklaget,
fengslet, dømt, drept og fordrevet
på grunn av sin tro. For inntil 25
år siden gjaldt det oftest kommunistiske land. I dag er det religiøse krefter som er de hardeste
forfølgerne.
Blafemi. «Je suis Asia Bibi».
Den kristne fembarnsmoren i
Pakistan holdt på å bli drept av
kvinnene hun arbeidet sammen
med. Hun hadde kommet med
følgende ytring: «Jesus døde for
mine synder. Hva har Muhammed gjort for dere?» I lengre tid
hadde de muslimske kvinnene
presset henne for å få henne til å
konvertere til islam. Hun lot seg
ikke presse.
Men nå fikk de en anledning
til å anklage henne for blasfemi. Pakistans blasfemilover sier
at en som anklages for blasfemi mot koranen, skal idømmes
dødsstraff. En som dømmes for
kjenne og avsløre ham
hver gang han dukker
opp.
Rasismen er demokratiets forsvareres
verste fiende. Her snakker vi ikke om den biologiske, gamle definisjonen av rasisme, men
den moderne definisjonen. FNs definisjon. Den
som inkluderer etnisitet og religion. Rasismen putter mennesker
i grupper i stedet for å
betrakte dem som individer. Rasismen peker
på den andre og segregerer i stedet for å favne
om og inkludere.
Ekstremistene og terroristene ønsker å skape frykt og konflikt. Vi
ønsker solidaritet og
samhold. Ekstremistene
og terroristene ønsker
det liberale demokrati
til livs. De forer hatet og
gjør vårt, demokratiets
forsvarere, handlingsrom mindre. Det må vi
kjempe imot. Etter 22.
juli sa vi at vi var alle
AUF-ere. Nå sier vi: Vi
er alle Charlie. Vi er alle
jøder. Vi er alle franske.
Si din mening
Y verdidebatt.no/ervin
Innlegget som er en appell Ervin Kohn holdt
under en markering
foran Stortinget i går,
kan diskuteres i vårt
nettforum.
blasfemi mot «profeten» Muhammed, skal idømmes livstidsstraff.
Asia Bibi ble stilt for retten og
dømt. Dømt til døden for en ytring og et spørsmål og for å ha
bekjent sin kristne tro. Høyesterett stadfestet dommen. Pakistans blasfemilovgivning henger
som et sverd over nakken på i
prinsippet alle kristne, for siden
de tror at Jesus er Guds Sønn, er
de per definisjon blasfemikere.
Koranen sier at «Allah har ingen sønn». Sier de denne bekjennelsen til en muslim, kan de anklages for å ha forsøkt å vende
muslimen bort fra islam. Loven
henger som et sverd over nakken på alle hinduer også, for de
er polyteister, noe som er utålelig
for islam, og over ahmadiyyatroende. Hundrevis av mennesker blir hvert år anklaget og dømt
for blasfemi i Pakistan.
Drept. «Je suis Shahbaz Bhatti». Han var kristen og minister
for minoriteter i Pakistan. Han
skal hedres for sitt mot da han
tok opp spørsmålet om endring
av blasfemilovgivningen i landet. Radikale islamister, med de
religiøse lederne i spissen, førte
ikke en politisk debatt om spørsmålet. For dem var det utålelig at
noen ville endre blasfemiloven,
og derfor drepte de ham.
Kan jeg også si «je suis Salmaan Taseer», den muslimske
guvernøren i Punjab som talte
Asia Bibis sak? Han ble drept
av en av sine arbeidere. Kan jeg
også si «je suis Salman Rushdie», den indiske forfatteren som
skrev noe så blasfemisk, men like
fullt så sant, Sataniske vers? En
pakistansk mann skrev i den
engelske avisen The Observer:
«Takk, Salman Rushdie, for at
du taler vår sak. Vi er millioner
av pakistanere som ikke våger
å uttrykke vår mening eller offentlig frasi oss vår tro på islam
av frykt for å bli drept.»
Bortført. «Je suis» en av de
1000 jentene som årlig blir bortført, tvangskonvertert til islam
og tvangsgiftet i Pakistan. Det
er 700 kristne og 300 hindujenter. «Je suis» en av de fattige
kristne familiene i ghettoen og
slummen i Pakistan, en av dem
som aldri får utdannelse og aldri
kommer ut av arbeidet som renovasjonsarbeider eller gatefeier.
Det gjaldt generasjonen før dem,
og det vil trolig gjelde deres barn
og barnebarn. Hvis de ytrer seg
om diskrimineringen de utsettes
for, kommer de i livsfare.
«Je suis» en av dem som blir
tvangskonvertert tilbake til
hinduismen etter å ha konvertert til kristen tro. Inntil 2014
ble noen delstater i India styrt
av hindufundamentalister, men
i 2014 fikk den religiøse nasjonalismen (kalt hindutva) makten
over hele landet. De fattige fra
lavkaste (sudra) eller kasteløse
(daliter), som ofte er analfabeter, møter nesten uoverstigelige
utfordringer når de vil frasi seg
hinduismen og bli kristne (eller
muslimer). Trosfriheten er under
sterkt press i India. Menneskerettighetene trues.
Si din mening
Y verdidebatt.no/smheitmann
Les en lengre versjon av dette
innlegget i vårt nettforum.
Ansvarlighet
Karikaturer
Helge Simonnes
Sjefredaktør Vårt Land
A
lexandra Irene Larsen
er som så mange andre
meget kategorisk når
hun foreskriver hva som
må være de rette publisistiske
virkemidler i møte med muslimsk terror. I et innlegg i Vårt
Land i går stempler hun avisen
som feig fordi vi ikke trykker
­Muhammed-karikaturer.
Når ytterliggående terrorister
går til angrep på de mest grunnleggende demokratiske rettighetene, er det ikke lett å hevde at
en sak har to sider. I klimaet som
har vært de siste dagene, har det
heller ikke vært lett å stå fast på
at det kan være noen gode argumenter for å være varsom med
å trykke krenkende tegninger.
Da stemples man umiddelbart
som feig og ettergivende overfor muslimer. Å trykke omdiskuterte Muhammed-tegninger blir
selve beviset på at man holder
ytringsfrihetsfanen høyt. Så kan
man stille spørsmål om hva slags
ytringsfrihet det er.
Vårt Land har god innsikt i hva
som rører seg i religiøse miljøer.
Vi har sett noen vonde eksempler på hva som skjer når religiøse ­ekstremister bruker sin
ytringsfrihet. Når en kristen
pastor brenner Koranen for å
vise forakt for islam, bidrar det
til å skape unødvendige og steile
fronter mellom religioner. Opp
gjennom historien har vi noen
store samfunnsmessige konsekvenser av slike fronter.
Det er en ansvarlig holdning
å holde igjen. I karikaturstriden
har Vårt Land stått på denne
linjen hele tiden. Det velger vi å
stå på selv om både debattanter
og redaktører sier at det ikke er
godt nok.
Si din mening
Y verdidebatt.no/simon
Les tidligere kommentarer av
Simonnes om Vårt Lands holdning, blant annet «Mobbing eller
satire».
vårt land
tirsdag 13. januar 2015
16
Våre skribenter gir et aktuelt perspektiv på religiøse tradisjoner, ritualer, teksttolking og samfunnspraksis.
Hellighet & hverdag
Nære, snevre,
guds­tjenester
Gjenkjennelse er viktig i kirkens liturgi, men ikke for at du skal føle deg hjemme.
D
en norske kirke innførte i 2011 ny ordning for gudstjeneste,
hvor den nye liturgien
skal springe ut av kjerneverdiene fleksibilitet, involvering og
sted-egengjøring. Disse verdiene gjenspeiler et ønske om å
gjøre gudstjenesten nær, aktuell og relevant. At det ikke har
skjedd uten en viss friksjon, er
knapt noen overraskelse.
Som det har fremkommet av
en relativt fersk forskningsrapport, har behovet for kirkegjengernes gjenkjennelse av liturgien
tapt på bekostning av fleksibilitet
og lokal tilpasning. Mange hilser fornyelsen velkommen, mens
andre føler seg fremmede overfor forandringene som reformen
har bragt med seg.
Sted-egengjøring og relevans.
For de som er blitt fortrolige
med liturgiens ord og gester, er
de ikke uten videre utskiftbare.
Etter hvert rommer ord og gester
lag på lag av erfaringer og minner fra tidligere gudstjenestefeiringer. Der de rokkes ved, berøres
gudstjenestens gjenkjennelighet.
På den andre siden innebærer
en levende tradisjon evnen til
stadig å fortolke seg selv i møte
med nye tider. Uten relevans står
gudstjenestens uttrykk i fare for
å bli tilbakeskuende og museale.
Både de som hilser gudstjenestereformen velkommen og
dens skeptikere kan vise til gode
grunner. Men hele tanken om å
reformere gudstjenesten ­reiser
også enda mer ­f undamentale
spørsmål. De dreier seg om
gudstjenestens tid, forstått som
nåtidens forhold til fortiden og
fremtiden. Gudstjenesten skal la
budskapet om den treenige Gud
vinne kropp og uttrykk, her, på
dette sted, i vår tid.
Men her ligger en fare. Kan
ikke fokuset på det nære og samtidige, det stedegne og relevante,
fortrenge et mer vidtfavnende
perspektiv på den tiden gudstjenesten innlemmes i? For budska-
pet er ikke først og fremst vårt.
Det kommer til oss fra en fjern
fortid, og peker mot en fremtid
hinsides vår samtid.
Fortiden og fremtiden. Enhver gudstjenestefeiring, som all
fortolkning av en gammel tekst,
er en form for erindring. Man
kommer nå og på dette sted i hu
noe som har skjedd på et annet
sted og i en forgangen tid. Det
er ingen tvil om at i hukommelsen av fortiden står sentralt i
den jødisk-kristne tradisjonen.
I Det gamle testamente prentes
det stadig inn hvordan man skal
komme Herren i hu, hans lov og
velgjerninger – ikke minst utfrielsen fra Egypt som løper som
en tråd gjennom store deler av
den gammeltestamentlige veven.
Men også begivenhetene som
Det nye testamente vitner om,
skal holdes fast i erindringen.
Nattverden innstiftes med ord­
ene «Gjør dette til minne om
meg». Minnet skal favne at Gud
har gitt seg fullt ut til kjenne på
et historisk tidspunkt, i personen
Jesus fra Nasaret, hans liv, død
og oppstandelse.
Når gjenkjennelse er viktig i
dette perspektivet, er det ikke
fordi en skal føle seg hjemme
i liturgien, hvor viktig det enn
måtte være. Det er snakk om
stadig å kjenne igjen hendelser
som er gått forut for enhver gudstjenestefeiring – hendelser som
gudstjenesten tar opp i seg og gir
gjensvar til. Slik sett er ikke fortiden noe vi bare skal vende oss
mot, men en gave som kommer
til oss fra en annen tid.
Ser man nærmere etter er ikke
den gammeltestamentlige erindringen bare et spørsmål om
å minnes det Herren en gang har
gjort. Det Herren har gjort for
sitt folk peker også inn i fremtiden, når Herren igjen vil oppfylle
sitt løfte. Ikke mindre sentralt
står løftet og fremtiden i Det nye
testamente. Jesu forkynnelse av
Guds rike, oppstandelsen og løftet om hans gjenkomst – alt dette
Espen Dahl
Professor ved Institutt for
­historie og religionsvitenskap
ved Universitetet i Tromsø,
Norges arktiske universitet
U
I Det gamle testa­
mente prentes
det stadig inn
hvordan man skal
komme Herren
i hu, hans lov og
vel­gjerninger.
er knyttet til forventninger til en
tid som ennå ikke er.
Avgjørende deler av den kristne tro venter på en annerledes
fremtid som skal bryte inn og
komme oss i møte. Når det forholder seg slik, kommer en para­
doksal struktur til syne: Erindringen om fortiden inneholder
et løfte om fremtiden. Fortiden
peker forbi oss og fremover.
Sette strek over. Gudstjenestens nåtid. Hva da – bør vi sette
strek over fornyelse av gudstjenesten, for slik å holde minnet
intakt? Antagelig ikke. Historiske
vesener som vi er, lever vi under
stadig endrede forhold. Hva et
uttrykk betydde i går, betyr ikke
nødvendigvis det samme i dag.
Dette er gjentagelsens paradoks:
man kan bare gjenta det samme
ved å forandre. Å insistere på de
gamle formene, garanterer på
ingen måte at budskapet forblir
det samme; å endre for mye betyr
at man ikke lenger bevarer den
samme. På denne stramme linen
må enhver reform stå sin prøve.
Jeg er ikke bekymret for kirke­
lig fornyelse og endring i og for
seg. Hvis jeg er bekymret, er det
for at vekten på det sted­egne og
samtidige skal bringe med seg
en innsnevret tidsforståelse.
Gudstjenestens nåtid er riktignok ufrakommelig, for det er her
og nå troen blir legemliggjort, nå
ordet forstås og her sakramentene tilkjennegir Guds nærvær.
Men gudstjenestens nåtid er likevel ikke midtpunktet, omkranset
av fortid og fremtid. Nåtiden er
ikke et sentrum som vi besitter,
men et foreløpig oppholdssted
som uavlatelig mottas som gave.
Denne gaven skjenkes oss fra to
hold: fra en fortid som har gått
før oss, og fra en fremtid som skal
komme oss i møte.
Fornyelse, sted-egengjøring,
­involvering, relevans og så videre – de er alle legitime anliggender, all den tid de makter å
gjøre det s­ tore, guddommelige
perspektivet ­t ilgjengelig.
tirsdag 13. januar 2015
Skribenter i Vårt Land Y Espen Dahl Y Merete Thomassen Y Mona Helen Farstad Y Eivor Oftestad Y Dag Øistein Endsjø Y Nora S. Eggen
vårt land
17
– Jeg er ikke bekymret for kirkelig fornyelse og endring i og for seg. Hvis jeg er bekymret, er det for at vekten på det sted­egne og samtidige skal bringe med seg en innsnevret tidsforståelse,
Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix
skriver Espen Dahl, professor ved Institutt for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Bildet er fra en gudstjeneste i Nordlyskatedralen i Alta.
vårt land
tirsdag 13. januar 2015
Annonsemalene er tilrettelagt for bruk via en web-pålogging på trykksak.kirken.no. Her kan det enkelte kirkekontor kostnad
annonser med korrekt bruk av Den norske kirkes våpen og designelementer og laste ned en trykk-klar pdf-fil som kan oversen
magasin.
Leilighet til leie
URANIENBORG MENIGHET
Overskrift
på Byåsen, Trondheim.
Inkl. internett, evt. noe
møblert. Flott turterreng,
DOKTORDISPUTAS PÅ MF
5 min. gange til buss.
Kr 9000 per mnd. + dep.
Cand.
theol.
Anne
Austad
Il iril ute er sequamconse facilit nibh et nos niamet
Tlf. 991 63 512/484 50 366
forsvarer offentlig sin avhandling
lan volor iuscil eu feuguer sumsandrer sum vel irit
velendip
magna
feugaitby:utAam,
qui bla autet,
”Passingese
Away
– Passing
Qualitative
Studyute
of Experiences
and
Meaning
Making
sequat
coreril utatis
eumsa
ndreet,
vel ut lum
of Post
Death
Presence.”
dolor
sum
exeros
dolore el dolor augait augait
HAR DU BESØKT
autpatet
vel do odit
et,12.15
coreet, veliscilit
fredagullam
16. januar
2015velkl.
GUDSTJENESTElobortie utatis eumsa ndree.
Prøveforelesning samme dag kl. 10.15
LISTEN.NO?
Vel møtt!
Uismolo
rperosto doloreet irit irit ad tat. Toconul
For mer informasjon: mf.no
lan vulla feuismod dolorerit augait in henimnos
trud tie dolesse quatuero odolorper ip et, veniat,
vel in utat, sisi. Em zzrit lorem iure minim zzriliq
ui elit ing estinisl utet venim alit, quipsuscidui blan
velit lortionum ver sim quiscin er si blaore magnisi
bla commolore te magnibh estisi exerat. Ut vel iur
ercip eraess ectem quamcon ut in exeril invendig
naer faccum quisci blan ut lorperil essit lafeuerer
feum dolore vulla consectet velisissi exero coreart
modigna adit irillutat, veril do dit eaer feum iriure
magnim zzrit ut autatuer susto consequam exer irit
velissenim illam dit, con ulla accumsandre feuisi.
Ciduipis augiat, quis augue feugiamet at lao ert
essenismod tio core mincidunt la feugue tem illa
feu feu feum del eum deleniscidui eummy niam,
sismodo loborpercin henit pration sendiamcommy.
Xercilla mcommol enisi. Olobore del eugait, susto
essenismod tio core mincidunt la feugue tem illa
dolore et prate veriuscin hent aut nonsed. Pit wis
diamcon sequat adio ea ad tem vel.
Overskrift
Ledig stilling som
Il iril ute er sequamconse facilit nibh et nos
niamet lan volor iuscil eu feuguer sumsandrer
sum vel irit velendip ese magna feugait ut am,
Fra 1. mars
det ledig
stilling
som
qui bla2015
autet,ersequat
ute coreril
utatis
eumsa
leder forndreet,
ungdomsarbeidet
Uranienborg
vel ut lum dolori sum
exeros dolore el
menighet,
Oslo
Domprosti.
dolor
augait
augait autpatet ullam vel do odit
vel et, coreet, veliscilit lobortie.
Leder ungdoms oppgaver vil bl.a. omfatte:
• LedeUismolo
ungdomsarbeidet
strategisk, praktisk og
rperosto doloreet irit irit ad tat. To
administrativ
conullan vulla feuismod dolorerit augait in
• Ansvarlig
det frivillige
lederfellesskapet
og for
henimfor
nostrud
tie dolesse
quatuero odolorper
veiledning
av praksisstudenter
ip et, veniat,
vel in utat, sisi. Em zzrit lorem
• Ansvarlig
for menighetens
kontakt
skole,
iure minim
zzriliqui elit ing
estinislmed
utetert
bydelvenim
og foreldre
alit, quipsuscidui blan velit lortioert
• Vedkommende
en del
staben
og vil
num ver sim blir
quiscin
er siav
blaore
magnisi
bladelta i
forskjellige
oppgaver
somestisi
menigheter
commolore
te magnibh
exerat. Uthar
vel
• Ansvar
for eget
for ungdomsarbeidet
iurercip
eraessbudsjett
ectem quamcon
ut in exeril in
vendignaer faccum quisci blan ut lorperil essit
Vi søker en medarbeider som har:
la feu feum dolore vulla consectet velisissiert
• Interesse for - og erfaring fra arbeid med
exero core modigna adit irillutat, veril do dit
barn og unge
eaer feum iriure magnim zzrit ut autatuer
• Relevant høyskoleutdanning. Gjerne innen kirke-/
susto consequam exer irit velissenim illam dit,
menighetsarbeid (prest, diakon, kateket, UKT)
con ulla accumsandre feuisi. Ciduipis augiat,
• Gode
samarbeidsevner
quis
augue feugiamet atogla.sosiale
Nullamferdigheter
vullum
ipit autat, consequi er si blamconum nosert
Flere opplysninger
om stillingen
fås ved
henvendelse
noser essequamet
la at in veraess
equisi
tat lo
til sokneprest
Jan
Oskar
Utnem
4566
6804,
iurer susciliquat inis esequis alit, consequis og daglig
leder Svein
Beksrud
4814num
4556.
nim quam,
commy
volobore diam et
eaer
feum
iriure
magnim
zzrit ut autatuer
Søknad med CV og referanser sendes
innen 23. januar til;
volup ta tuerit la adigna alit at.
Uranienborg Menighet v/menighetsforvalter
- Kirkerådet
Daasgt.Den
19,norske
0259kirke
Oslo,
- eller til post.uranienborg@
Pb. 799 Sentrum, N-0106 Oslo, tlf: 23 08 12 00,
oslo.kirken.no
www.kirken.no, post.kirkerådet@kirken.no
LEDER UNGDOM
til overs?
http://trykksak.kirken
via Vårt Land!
Den norske kirke - Kirkerådet
Pb. 799 Sentrum, N-0106 Oslo, telefon: 23 08 12 00
post.kirkerådet@kirken.no, www.kirken.no
DEN NORSKE KIRKE
KAPELLAN
MENIGHETS-/
UNGDOMSPREST
DEN NORSKE KIRKE
DEN NORSKE KIRKE
Kirkerådet
Send din annonsebestilling til:
stilling@vl.no
Den norske kirke - Kirkerådet
Pb. 799 Sentrum, N-0106 Oslo, telefon: 23 0
post.kirkerådet@kirken.no, www.kirken.no
Il iril ute er sequamconse facilit nibh et
lan volor iuscil eu feuguer sumsandrer su
KIRKE
velendip ese DEN
magna NORSKE
feugait ut am,
qui b
sequat ute coreril utatisKirkerådet
eumsa ndreet, ve
dolor sum exeros dolore el dolor augait a
autpatet ullam vel do odit vel et, coreet,
lobortie utatis eumsa ndree.
Uismolo rperosto doloreet irit irit ad tat. Toconul
lan vulla feuismod dolorerit augait in henimnos
trud tie dolesse quatuero odolorper ip et, veniat,
vel in utat, sisi. Em zzrit lorem iure minim zzriliq
ui elit ing estinisl utet venim alit, quipsuscidui blan
velit lortionum ver sim quiscin er si blaore magnisi
bla commolore te magnibh estisi exerat. Ut vel iur
ercip eraess ectem quamcon ut in exeril invendig
naer faccum quisci blan ut lorperil essit lafeuerer
feum dolore vulla consectet velisissi exero coreart
modigna adit irillutat, veril do dit eaer feum iriure
magnim zzrit ut autatuer susto consequam exer irit
velissenim illam dit, con ulla accumsandre feuisi.
Ciduipis augiat, quis augue feugiamet at lao ert
essenismod tio core mincidunt la feugue tem illa
feu feu feum del eum deleniscidui eummy niam,
sismodo loborpercin henit pration sendiamcommy.
Xercilla mcommol enisi. Olobore del eugait, susto
essenismod tio core mincidunt la feugue tem illa
dolore et prate veriuscin hent aut nonsed. Pit wis
diamcon sequat adio ea ad tem vel.
Uismolo rperosto doloreet irit irit ad tat
lan vulla feuismod dolorerit augait in he
trud tie dolesse quatuero odolorper ip et
vel in utat, sisi. Em zzrit lorem iure min
ui elit ing estinisl utet venim alit, quipsu
velit lortionum ver sim quiscin er si blao
bla commolore te magnibh estisi exerat.
ercip eraess ectem quamcon ut in exeril
naer faccum quisci blan ut lorperil essit
feum dolore vulla consectet velisissi exer
modigna adit irillutat, veril do dit eaer fe
magnim zzrit ut autatuer susto consequa
velissenim illam dit, con ulla accumsand
Ciduipis augiat, quis augue feugiamet at
essenismod tio core mincidunt la feugue
feu feu feum del eum deleniscidui eumm
sismodo loborpercin henit pration sendi
Xercilla mcommol enisi. Olobore del eu
dolore et prate veriuscin hent aut nonsed
sismodo loborpercin henit pration sendi
diamcon sequat adio ea ad tem vel velis
illam magnim zzrit ut autatuer susto con
exer irit dit, con ulla accumsandre feuisi
Den norske kirke - Kirkerådet
Pb. 799 Sentrum, N-0106 Oslo, telefon: 23 08 12 00
post.kirkerådet@kirken.no, www.kirken.no
Den norske kirke - Kirkerådet
Pb. 799 Sentrum, N-0106 Oslo, telefon: 23 08
post.kirkerådet@kirken.no, www.kirken.no
Kjøp 5 annonser for
Pb. 799 Sentrum,
N-0106 Oslo,
tlf: 23 08 12 00,
10
grafisk
designmanual
DNK primo 2008
www.kirken.no, post.kirkerådet@kirken.no
Nidaros bispedømme
vl.no/eiendom
gjennom livet
DEN NORSKE
KIRKE
Il iril ute er sequamconse
facilit nibh
et nos niamet
Kirkerådet
lan volor iuscil eu feuguer
sumsandrer sum vel irit
velendip ese magna feugait ut am, qui bla autet,
sequat ute coreril utatis eumsa ndreet, vel ut lum
dolor sum exeros dolore el dolor augait augait
autpatet ullam vel do odit vel et, coreet, veliscilit
lobortie utatis eumsa ndree.
SOKNEPREST
gjennom livet
Uismolo rperosto doloreet irit irit ad tat
lan vulla feuismod dolorerit augait in he
trud tie dolesse quatuero odolorper ip e
vel in utat, sisi. Em zzrit lorem iure min
ui elit ing estinisl utet venim alit, quipsu
velit lortionum ver sim quiscin er si blao
bla commolore te magnibh estisi exerat.
ercip eraess ectem quamcon ut in exeril
naer faccum quisci blan ut lorperil essit
feum dolore vulla consectet velisissi exer
modigna adit irillutat, veril do dit eaer f
magnim zzrit ut autatuer susto consequ
velissenim illam dit, con ulla accumsand
Ciduipis augiat, quis augue feugiamet a
essenismod tio core mincidunt la feugu
feu feu feum del eum deleniscidui eumm
sismodo loborpercin henit pration send
Xercilla mcommol enisi. Olobore del eu
dolore et prate veriuscin hent aut nonse
sismodo loborpercin henit pration send
diamcon sequat adio ea ad tem vel velis
illam magnim zzrit ut autatuer susto co
exer irit dit, con ulla accumsandre feuisi
Overskrift
Overskrift
gjennom livet
Il iril ute er sequamconse facilit nibh et nos
niamet lan
volorNORSKE
iuscil eu feuguer
sumsandrer
DEN
KIRKE
Uranienborg
menighet
sum vel irit velendip
ese magna feugait ut am,
Kirkerådet
qui bla autet, sequat ute coreril utatis eumsa
ndreet, vel ut lum dolor sum exeros dolore el
dolor augait augait autpatet ullam vel do odit
NIDAROS
BISPEDØMME
vel et, coreet,
veliscilit lobortie.
Uismolo
rperostoer
doloreet
irit tre
irit faste
ad tat.stillinger
To
I Nidaros
bispedømme
det ledig
som:
conullan vulla feuismod dolorerit augait in
henim nostrud tie dolesse quatuero odolorper
ip et, veniat, vel in utat, sisi. Em zzrit lorem
i Orkdaliure
prosti
minim zzriliqui elit ing estinisl utetert
Frøya venim alit, quipsuscidui blan velit lortioert
num ver sim quiscin er si blaore magnisi bla
commolore te magnibh estisi exerat. Ut vel
iurercip eraess ectem quamcon ut in exeril in
vendignaer faccum quisci blan ut lorperil essit
i Stjørdal
prosti
la feu
feum dolore vulla consectet velisissiert
Stjørdalexero core modigna adit irillutat, veril do dit
eaer feum iriure magnim zzrit ut autatuer
susto consequam exer irit velissenim illam dit,
con ulla accumsandre feuisi. Ciduipis augiat,
quis augue feugiamet at la. Nullam vullum
ipit autat, consequi er si blamconum nosert
noser essequamet la at in veraess equisi tat lo
iurer susciliquat
i Sør-Innherad
prosti inis esequis alit, consequis
nim quam, commy num volobore diam et
Søknadsfristen
allemagnim
stillingene
eaer feumfor
iriure
zzriter
ut 19.januar
autatuer 2015.
volup ta tuerit la adigna alit at.
Fullstendig utlysning på www.kirkejobb.no og søkerne
Den norske
kirke -elektronisk.
Kirkerådet
oppfordres
til å søke
Il iril ute er sequamconse facilit nibh et
lan volor iuscil eu feuguer sumsandrer s
velendip ese magna feugait ut am, qui b
sequat ute coreril utatis eumsa ndreet, v
dolor sum exeros dolore el dolor augait
autpatet ullam vel do odit vel et, coreet,
lobortie utatis eumsa ndree.
Møt nye mennesker
gjennom livet
Overskrift
Plass
Overskrift
kr
499,-
(maks 7 spaltelinjer) mandag til lørdag.
+ kr 40,- som ekspedisjonsgebyr for videresendinggjennom
av svar.
gjennom livet
livet
DEN NORSKE KIRKE
DEN NORSKE KIRKE
Kirkerådet
Kirkerådet
www.vl.no/personlig
E-post: annonse@vl.no
vårt land
tirsdag 13. januar 2015
Motta daglig
sitater på SMS
Filminfo og billettkjøp på:
www.sfkino.no
STAVANGER
SITAT
Send
til 1933
For billettsalg, filmomtaler og åpningstider, se nfkino.no
Mrk! Ingen reservasjon av billetter. Bytting av billetter kan gjøres
på en av våre kinoer senest 10 minutter før filmen starter.
PREMIEREFILMER
TIRSDAG 13.01
COLOSSEUM 1-2-3-4
FR. NANSENS VEI 6
Seniorkino: Exodus: Gods and
Kings regi: Ridley Scott (Amerikansk - 15år) 12:30
––––––––––––––––––––––––
Babykino: Taken 3 regi: Olivier
Megaton (Amerikansk - 15år)
13:00
––––––––––––––––––––––––
Exodus: Gods and Kings (3D)
regi: Ridley Scott (Amerikansk 15år) 20:30
––––––––––––––––––––––––
Hobbiten: Femhærerslaget
regi: Peter Jackson (Amerikansk 11år) 15:30
––––––––––––––––––––––––
Hobbiten: Femhærerslaget
(3D, HFR) regi: Peter Jackson
(Amerikansk - 11år) 18:00 (Sal 1)
––––––––––––––––––––––––
Horrible Bosses 2 regi: Sean
Anders (Amerikansk - 11år) 20:50
––––––––––––––––––––––––
Madagaskarpingvinene
(3D, norsk tale) regi: Simon
J. Smith (Am - 7år) 15:40 (Sal 1)
––––––––––––––––––––––––
Madagaskarpingvinene
(norsk tale) regi: Simon J.
Smith (Am - 7år) 10:30 og 18:30
––––––––––––––––––––––––
The Imitation Game regi:
Morten Tyldum (Amerikansk 11år) 13:00
––––––––––––––––––––––––
Tingeling og legenden om
Drømmebeistet (norsk
tale) regi: Steve Loter (Amerikansk - 7år) 10:20 og 16:00
––––––––––––––––––––––––
Whiplash regi: Damien Chazelle
(Amerikansk - 11år) 21:15
GIMLE
Boyhood regi: Richard Linklater
(Amerikansk - 7år) 17:00
––––––––––––––––––––––––
En due satt på en gren og
funderte over tilværelsen regi:
Roy Andersson (Svensk - 11år)
16:00
––––––––––––––––––––––––
Girlhood regi: Céline Sciamma
(Fransk - 11år) 18:15
––––––––––––––––––––––––
Hobbiten: Femhærerslaget
regi: Peter Jackson (Amerikansk 11år) 18:00 (Sal 1)
––––––––––––––––––––––––
Interstellar regi: Christopher
Nolan (Amerikansk - 11år) 17:00
––––––––––––––––––––––––
Mamma regi: Xavier Dolan (Fra/
Eng - 15år) 20:45
––––––––––––––––––––––––
PK regi: Rajkumar Hirani (Hindi
m/eng. tekst - 11år) 20:30
––––––––––––––––––––––––
The Imitation Game regi:
Morten Tyldum (Amerikansk 11år) 21:00 (Sal 1)
––––––––––––––––––––––––
Turist regi: Ruben Östlund (Nor/
Sve - 11år) 20:30
RINGEN 1-2-3-4-5-6
SANNERGATA 6D
––––––––––––––––––––––––
––––––––––––––––––––––––
Girlhood regi: Céline Sciamma
(Fransk - 11år) 21:00
––––––––––––––––––––––––
Hobbiten: Femhærerslaget
regi: Peter Jackson (Amerikansk 11år) 17:45 (Sal 2)
––––––––––––––––––––––––
Horrible Bosses 2 regi: Sean
Anders (Amerikansk - 11år) 12:30
––––––––––––––––––––––––
I Origins regi: Mike Cahill (Amerikansk - 11år) 18:30
––––––––––––––––––––––––
Interstellar regi: Christopher
Nolan (Amerikansk - 11år) 15:00
(Komfort)
––––––––––––––––––––––––
Seniorkino: Mr. Turner regi:
Mike Leigh (Engelsk - 7år) 13:00
Madagaskarpingvinene
(norsk tale) regi: Simon J.
Smith (Amerikansk - 7år) 12:15
(Sal 2) og 16:10 (Sal 1)
The Imitation Game regi:
Morten Tyldum (Amerikansk 11år) 18:00 og 20:40
Madagaskarpingvinene
(original tale) regi: Simon J.
Smith (Amerikansk - 7år) 15:15
BYGDØY ALLÉ 39
––––––––––––––––––––––––
KINO VICTORIA 1-2-3-4
RUSELØKKVEIEN 14
18 år
Calvary - Golgata regi: John
Michael McDonagh (Eng) 18:00
––––––––––––––––––––––––
Pride regi: Matthew Warchus
(Engelsk) 15:20 og 18:00
––––––––––––––––––––––––
The Imitation Game regi:
Morten Tyldum (Amerikansk)
15:50 (Sal 1), 18:30 (Sal 1) og
21:10 (Sal 1)
STORTINGSGT. 28
Exodus: Gods and Kings regi:
Ridley Scott (Amerikansk - 15år)
16:30 og 20:30
––––––––––––––––––––––––
Fortellingen om prinsesse
Kaguya regi: Isao Takahata
(Japansk - 7år) 16:15
––––––––––––––––––––––––
Hobbiten: Femhærerslaget
regi: Peter Jackson (Amerikansk 11år) 13:00 og 20:30 (Sal 1)
––––––––––––––––––––––––
Horrible Bosses 2 regi: Sean
Anders (Am - 11år) 18:15 (Sal 2)
––––––––––––––––––––––––
Madagaskarpingvinene
(3D, norsk tale) regi: Simon
J. Smith (Amerikansk - 7år) 12:30
(Sal 1) og 15:00 (Sal 1)
––––––––––––––––––––––––
Min leilighet i Paris regi: Israel
Horowitz (Engelsk - alle) 17:30
––––––––––––––––––––––––
Mr. Turner regi: Mike Leigh
(Engelsk - 7år) 14:00
––––––––––––––––––––––––
Pride regi: Matthew Warchus (Eng
- 7år) 12:30, 15:15, 18:00 og 20:45
––––––––––––––––––––––––
Seventh Son - Den siste
lærling regi: Sergey Bodrov
(Amerikansk - 11år) 20:00
––––––––––––––––––––––––
The Hunger Games: Mockingjay Part 1 regi: Francis Lawrence
(Amerikansk - 11år) 20:45 (Sal 2)
––––––––––––––––––––––––
The Imitation Game regi:
Morten Tyldum (Am - 11år) 15:00
(Sal 2) og 17:30 (Sal 1)
––––––––––––––––––––––––
Tingeling og legenden om
Drømmebeistet (norsk
tale) regi: Steve Loter (Amerikansk - 7år) 12:15 (Sal 2)
––––––––––––––––––––––––
Vintersøvn regi: Nuri Bilge
Ceylan (Tyrkisk - 7år) 19:45
––––––––––––––––––––––––
Whiplash regi: Damien Chazelle
(Amerikansk - 11år) 13:00
SYMRA 1-2
LAMBERTSETER SENTER
Babykino: Taken 3 regi: Olivier
Megaton (Am - 15år) 12:00 (Sal 1)
––––––––––––––––––––––––
Seniorkino: Taken 3 regi: Olivier
Megaton (Am - 15år) 12:00
Mamma regi: Xavier Dolan (Fra/
Eng - 15år) 18:00
––––––––––––––––––––––––
––––––––––––––––––––––––
––––––––––––––––––––––––
Taken 3 regi: Olivier Megaton
(Amerikansk - 15år) 13:15 (Sal
1), 17:45 og 21:10 (Sal 1)
––––––––––––––––––––––––
The Imitation Game regi:
Morten Tyldum (Amerikansk 11år) 15:10 (Sal 2), 18:30 (Sal 1)
og 20:50 (Sal 2)
––––––––––––––––––––––––
Whiplash regi: Damien Chazelle
(Amerikansk - 11år) 15:15, 18:40
(Komfort) og 21:10 (Komfort)
Ungdoms- og voksenfilmer
Taken 3.15år.108m
1300-1830-2110.Ons.1830-2110
I Origins.11år.106m
2100.
Whiplash.11år.106m
1830.Ons.1330-1830
Seventh Son-Den siste lærling 3D
1830.Ikke ons.
The Imitation Game.11år.
1800-2040.
Horrible Bosses 2.11år.108m
2100
Exodus: Gods and Kings 2D.
2000
Hobbiten:Femhærerslaget 2D.11år.
1630-1940
The Hunger Games:Mockingjay I
1700.Ons.1330-1700
Dum og dummere To.11år.Am.109m
1700
Interstellar.11år.Eng./Am.148m
2000
Min leilighet i Paris.A.107m
Ikke tirs.Ons.1200
VIP-salen, Kr.120,- 18års grense
Calvary-Golgata.15år.100m
1730
Gone Girl.15år.148m
2030
Luksussalen, Kr.150,-18års grense
Mamma.15år.132m
1730
5'er i Stavanger Aftenblad
Mr. Turner.7år.150m
1200(Vanlig sal)-2030.
Ons.1330(Vanlig sal)-2030
BABYKINO ONSDAG Kl.12.30:
Mamma. Kr.80,SENIORKINO ONSDAG Kl.13.00:
The Imitation Game. Kr.80,-
SANDNES
Barne- og familiefilm
Madagaskarpingvinene 2D,norsk
1730
Tingeling og Legenden om...2D,nor
1630
Operasjon Arktis.7år.No.89m
1620
3D-visninger
Hobbiten:Femhærerslaget 3D.
1715
Exodus: Gods and Kings 3D.15år
2000
Ungdoms- og voksenfilmer
––––––––––––––––––––––––
––––––––––––––––––––––––
––––––––––––––––––––––––
––––––––––––––––––––––––
SAGA 1-2-3-4-5-6
Hobbiten: Femhærerslaget
(3D, HFR) regi: Peter Jackson
(Amerikansk - 11år) 20:40
Pride regi: Matthew Warchus (Eng
- 7år) 12:00 (Komfort) og 21:00
I Origins regi: Mike Cahill
(Amerikansk) 15:30 og 20:40
MATINÉ
––––––––––––––––––––––––
Mr. Turner regi: Mike Leigh (Engelsk - 7år) 12:00 og 15:10
Girlhood regi: Céline Sciamma
(Fransk) 20:30
NATTKINO
Bamse og Tyvenes by regi:
Christian Ryltenius (Sv - alle)
14:30
––––––––––––––––––––––––
Mr. Turner regi: Mike Leigh
(Engelsk) 16:45 og 20:00
Tjenesten er levert av Mentor Medier AS
og koster kr 1,50 per mottatt melding.
Avmelding: Send sitat stopp til 1933.
OLAV V’S GT. 4
––––––––––––––––––––––––
––––––––––––––––––––––––
Kundesenter:
Tlf: 22 310 310 - Epost: smstjenester@vl.no
KLINGENBERG 1-2-3-4
Exodus: Gods and Kings regi:
Ridley Scott (Amerikansk - 15år)
20:30
The Hunger Games: Mockingjay Part 1 regi: Francis Lawrence
(Amerikansk - 11år) 15:45 og
18:30
Hver morgen vil du motta et
sitat fra kjente personer.
SISTE DAG
––––––––––––––––––––––––
Taken 3 regi: Olivier Megaton
(Amerikansk - 15år) 18:00 og
21:10 (Sal 1)
– Abraham Lincoln
VINBAR
Babykino: The Imitation Game
regi: Morten Tyldum (Amerikansk
- 11år) 12:30
Operasjon Arktis regi: Grethe
Bøe-Waal (No - 7år) 10:40
“Det beste med
fremtiden er at den
kommer en dag om
gangen.”
3D-visninger
Hobbiten:Femhærerslaget 3D.
2000.
www.nfkino.no
BARNEFILMER
Barne- og familiefilmer
Madagaskarpingvinene 2D.7år.
1700.Ons.1200-1700
Tingeling og Legenden om...2D
1200-1630.Ons.1630
LIAM
NEESON
––––––––––––––––––––––––
––––––––––––––––––––––––
Madagaskarpingvinene
(3D, norsk tale) regi: Simon
J. Smith (Amerikansk - 7år) 18:15
––––––––––––––––––––––––
Madagaskarpingvinene
(norsk tale) regi: Simon J.
Smith (Am - 7år) 15:30 (Sal 1)
––––––––––––––––––––––––
Taken 3 regi: Olivier Megaton
(Amerikansk - 15år) 21:00 (Sal 1)
––––––––––––––––––––––––
The Imitation Game regi:
Morten Tyldum (Amerikansk 11år) 18:00 (Sal 1)
––––––––––––––––––––––––
Tingeling og legenden om
Drømmebeistet (3D, norsk
tale) regi: Steve Loter (Amerikansk - 7år) 16:15
/ TAKENSCANDINAVIA
Taken 3.15år.108m
1830-2110
Seventh Son-Den siste lærling 3D
1830
The Imitation Game.11år.114m
1800-2040
Hobbiten:Femhærerslaget 2D.11år
2030
The Hunger Games: Mockingjay I
2100
Luksussalen kr.150,Mamma.15år.132m
1730
5'er i Stavanger Aftenblad
Mr. Turner.7år.150m
2030
BABYKINO TORSDAG Kl.12.15:
Mamma. Kr.80,SENIORKINO TORSDAG Kl.12.30:
Taken 3. Kr.80,Med forbehold om endringer.
vårt land
tirsdag 13. januar 2015
PÅ SCENEN
13. januar
ANDRE
SCENER
nationaltheatret.no
Tlf. 815 00 811:
Ma-fre: 9.30-18.30. Lø: 11.00-17.00.
Åpningstider billettkontor:
Ma-fre: 11.00-18.30. Lø: 11.00-18.00.
HOVEDSCENEN
NATTEN ER DAGENS MOR
Av Lars Norén I kveld lukket forestilling
kl. 19.30. Premiere 14. januar.
Jan: 15, 22-24, 26-28. Feb: 11-14.
PEER GYNT
Av Henrik Ibsen Jan: 16, 17, 19-21,
29-31. Feb: 2, 3.
REVISOREN
av Nikolaj Gogol Premiere 7. februar.
Feb: 9, 10, 18, 19, 24, 25. Mars: 5-7,
11-14, 26, 27.
EN FÅR VÆRA SOM EN ER –
EN OLE IVARS MUSIKAL
Av Hilde Brinchmann, Kjetil Indregard
og Torshovgruppa Feb: 17, 20, 21,
26-28. Mars: 2-4, 9, 10. Spilles også i
jan. Se under Torshovteatret!
SKYLIGHT
av David Hare Premiere 19. mars.
Mars: 20, 21, 23-25. April: 7-9.
Mai: 21, 22, 26, 27.
VERDILØSE MENN
Av Christopher Nielsen Jun: 16-19.
Aug: 8, 11, 13-15, 18, 20-22, 24,
26-29, 31.
AMFISCENEN
VI TYGGER PÅ TIDENS
KNOKLER
Av Jonas Corell Petersen I kveld lukket
forestilling kl. 19.00. Urpremiere
15. januar. Jan: 16, 17, 21-24, 26, 29-31.
Feb: 4-7, 9-13, 24-27 Mars: 2, 3, 9, 10, 20, 21.
JO FORTERE JEG GÅR,
JO MINDRE ER JEG
Av Kjersti Annesdatter Skomsvold
Jan: 19, 20, 27, 28. Feb: 2, 3. Siste 6 ganger!
MINUS 2
av Samuel Benchetrit Feb: 18-21.
Mars: 4-7, 11-13.
MORGON OG KVELD
Av Jon Fosse Premiere 18. mars.
Mars: 19, 23, 24. April: 10, 11, 14-16.
LILLE EYOLF
Av Henrik Ibsen Mai: 11-13, 19, 20,
28-30. Juni: 1-3, 12, 13.
TORSHOVTEATRET
EN FÅR VÆRA SOM EN ER –
EN OLE IVARS MUSIKAL
Av Hilde Brinchmann, Kjetil Indregard
og Torshovgruppa Jan: 14-17, 20-24,
27-31. Feb: 3-7, 10-14. Spilles også i
feb/mars- se under Hovedscenen
DIDO OG AENEAS
av Henry Purcell og Nahum Tate
Premiere 18. april. Apr: 21-25, 28-30.
MALERSALEN
Innslipp 15. min. før forest.
KONSTELLASJONER
av Nick Payne. Premiere 30. januar.
Jan: 31. Feb: 3-7, 10-14.
GREVLINGENS TIME OM FINN OG FAR
Urpremiere 23. april. Apr: 24, 25,
28-30. Mai: 2, 5-9.
RIKSTEATRET
TRE SØSTRE
Av Anton Tsjekhov Riksteatrets
Store Scene, Nydalen. Apr: 8, 9, 17,
18, 22, 23, 28-30. Mai: 7-9.
detnorsketeatret.no
Billettluka open mån.-laur. frå kl. 11.
Tlf. 22 42 43 44 mån.-fre. frå kl. 10,
laur. frå kl. 11.
HOVUDSCENEN
BRAND
av Henrik Ibsen. I kveld kl. 20.00.
Jan: 13, 14, 16, 22-24, 29, 30. Feb: 3-5,
14, 18.
BRØRNE LØVEHJARTE
av Astrid Lindgren. Siste 5 gonger!
Anbefalt frå 7 år. Jan: 17, 24, 31.
Feb: 6, 7.
SHOCKHEADED PETER
av Crouch/McDermott. Jan: 17, 31.
Feb: 7. April: 25, 30. Mai: 5, 8, 13, 19.
MOR COURAGE OG BARNA
HENNAR
av Bertolt Brecht. Premiere 13/2-15.
Feb: 13, 17, 19, 20, 26, 28. Mars: 6, 7,
10-12, 14, 25, 26.
SWEENEY TODD
av Hugh Wheeler og Stephen
Sondheim. Premiere 20/3-15. Mars:
20, 21, 24, 25, 27. April: 7, 8, 10, 11,
15, 17, 18, 21, 22, 29. Mai: 2, 6, 7, 9, 12.
SCENE 2
KALVØ
av Are Kalvø. Jan: 15, 16, 21-23, 28,
31. Feb: 7, 11, 12, 21, 28. Mars: 4, 12,
13, 27. April: 8, 9, 14, 16, 18, 30. Mai:
12, 15, 22, 27, 29. Juni: 2, 5, 9, 10.
RYTMAR FRÅ VERDSROMMET
av Carl Morten Amundsen og
Peter Baden. Familieframsyning anbefalt frå 5 år. Urpremiere 16/1-15.
Jan: 16, 17, 21-23, 30. Feb: 4, 10, 13,
25-27. Mars: 5, 10, 24-27.
HAMLET
av William Shakespeare. Jan: 20, 28.
Feb: 6. Mars: 4, 13. April: 14, 29.
Mai: 15, 22, 29. Juni: 5, 10.
STORT OG STYGT
av Olaug Nilssen. Jan: 24, 29, 30.
Feb: 4, 14, 25.
I EINSEMDA PÅ
BOMULLSMARKENE
av Bernard-Marie Koltès. Premiere
20/2-15. Feb: 20, 21, 26, 27. Mars: 6,
7, 11, 14, 18, 26. April: 9.
FUGLETRIBUNALET
av Agnes Ravatn. Urpremiere 21/315. Mars: 21, 24, 25. April: 10, 11, 15,
16, 22, 23, 28, 29. Mai: 2.
SCENE 3
HAUGTUSSA
av Arne Garborg. I kveld kl. 20.30.
Jan. 13-15, 31. Mars: 18, 27. April: 14,
30. Mai: 30. Juni: 3.
LUCKY HAPPINESS GOLDEN
EXPRESS
av Noah Haidle. Noregspremiere
23/1-15. Jan: 23, 24, 27-30. Feb: 3-5,
10, 13, 14.
72 PROSENT NORMAL
av og med Kristin Grue. Gjestespel
frå Teater Ibsen 6. og 17.2.
DET MERKELEGE SOM HENDE
MED HUNDEN DEN NATTA
av Mark Haddon. Feb: 11, 12, 24, 28.
Mars: 3, 6, 11, 26. April: 9, 24, 28.
Mai: 12, 27. Juni: 2.
VI SOM FØLER ANNLEIS
av Carl Johan Karlson og ensemblet.
Urpremiere 21/2-15. Feb: 21, 24, 26.
Mars: 7, 10, 19, 20.
oslonye.no
Billettbestilling på tlf. 22348680
man 11-16, tir-fre 9-18:30. lør 11-17.
Billettservice tlf. 815 33133.
Billettkontoret Oslo Nye,
Rosenkrantzgt. 10, åpent man 11-16,
tir-fre 9-20, lør 11-18.
Billettluka Centralteatret, Akersgt.38,
åpen en time før forestilling.
Billettluka Trikkestallen, Torshovgt.33,
åpen en halv time før forestilling.
Bestilling mat og drikke: Tlf. 22422820,
www.pausematogdrikke.no.
HOVEDSCENEN
Rosenkrantzgt. 10. Bill. tlf. 22 34 86 80
CHICAGO
Musikal av Ebb/Kander/Fosse.
Premiere 22/1(uts). Forsalg t.o.m. 30/4.
KARIUS OG BAKTUS
av Thorbjørn Egner. 14/2 kl.15, 16/2,
18/2 og 19/2 kl.13, 21/2 kl.15, 25/2 kl.13.
CENTRALTEATRET
Akersgt. 38. Bill. tlf. 22 34 86 80
KJÆRLIGHETSBREV
av A. R. Gurney. Ekstraforestillinger
14/1, 15/1 og 16/1 kl.18:30, 17/1 kl.15.
PIETÀ
av Astrid Saalbach. Premiere 5/2.
Forsalg t.o.m. 14/3.
NILS-INGAR AADNE - EGO
Et standupshow av og med
Nils-Ingar Aadne. Norgespremiere
20/2 kl.21:30. 21/2 kl.17 og 19:30,
27/2 kl.21:30 og 28/2 kl.19:30.
LENGE LEVE LIVET
- en musikal større enn Melodi
Grand Prix. Av Åsleik Engmark,
Askild Hagen og Jon Rørmark.
Urpremiere 16/4. Forsalg t.o.m. 25/4.
TEATERKJELLER´N
Akersgt. 38. Bill. tlf. 22 34 86 80
DAG SØRÅS - KOGNITIV
DISSONANS
Dvd-innspilling av forestillingen.
28/1 kl.18 og 20.
MORDET PÅ GJESTGIVERIET
av og med Detekteamet. Treretters
middag inkludert. Billetter må
kjøpes senest dagen før forest.
30/1, 31/1, 7/2, 13/2, 14/2, 13/3, 14/3,
27/3 og 28/3 kl.20.
LOCO DIENSTAG
Dikemark Standup-klubb med
venner og gjester. 3/2, 3/3, 14/4 og
5/5 kl.21.
ILLUSJONER
en musikalsk humoristisk feelgoodforestilling med På Nyklipte Stier.
19/3 og 20/3 kl.21, 21/3 kl.16.
TRIKKESTALLEN
Torshovgt. 33. Bill. tlf. 22 34 86 80
MUMMITROLLET OG DET
USYNLIGE BARNET
av Tove Jansson. Dramatisert for
dukketeater av Anne-Karen Hytten.
Premiere 12/2. Forsalg t.o.m. 13/3.
1880 - AMERIKA
av og med Statsteatret. Oslo-premiere
6/5 kl.19:30. 7/5, 13/5, 14/5 og 15/5
kl.19:30.
ELI STÅLHAND
Noregspremiere
23/1
LUCKY
HAPPINESS
GOLDEN
EXPRESS
operaen.no/21 42 21 21
Billettluken man-fre 10-20 (tlf. til 18),
lør 11-18 (tlf til 17)søn 12-18 (tlf stengt).
Rullestolbrukere bes melde fra om
dette ved billettbestilling.
Operabutikken er åpen hver dag,
og vi har daglige omvisninger samt
familieomvisning på lørdager.
Se operaen.no for mer info.
HOVEDSCENEN
PEER GYNT
Jan: 15, 17
BARBEREN I SEVILLA
Jan: 13, 16. Feb: 2, 4, 18, 20
CARMEN
Jan: 23, 24, 26, 27, 29, 30. Feb: 3, 5,
21, 28. Mars: 4, 7, 9, 26
OLE EDVARD ANTONSEN
I OPERAEN
Jan: 25
ROMEO OG JULIE
Jan: 28, 31, Feb: 6, og 7.
BARRATT DUE I OPERAEN
Feb: 1
TANZTHEATER WUPPERTAL
PINA BAUSCH
Feb: 12, 13, 14, 15
EKSTASE!
Feb: 22, 27
LOHENGRIN
Mars: 8, 11, 14, 22, 25, 28. April: 7. 11.
MARIA DE BUENOS AIRES
Mars: 15.
CARMEN - EN BALLETT I TRE
AKTER
Mars: 19, 21, 23, 24, 27. April: 9, 13,
14, 17, 18, 22, 23.
Gratis premieresamtale 13. jan kl.
1700 i Formidlingssenteret
MARKUSPASJONEN OG
SVEIN TINDBERG
Mars: 29.
OPERAORKESTRET PÅ
HOVEDSCENEN
Mai: 22 Mahlers 7. symfoni
TURNÉ
NASJONALBALLETTEN
I BADEN BADEN
Feb: 20, 21
SCENE 2
ZAHID ALI / STAND UP!
Jan: 14
CARTE BLANCHE - EDVARD
Jan: 21, 22, 23, 24
OSLO KAMMERAKADEMI
Jan: 25
OPERAORKESTRETS
LØRDAGSKONSERTER
Jan: 31, April: 18
BARRATT DUE PÅ SCENEN GRATIS
Feb: 1
ASIA - LIVE IN NORWAY
Feb: 3
DOMINO
Feb: 5
SPRING UP MUSICAL
Feb: 11, 12, 13, 14, 15
WINTER GUESTS LILLY & GEORGE
Febr: 24, 25, 26, 28. Mars: 2, 4.
NORSK BAROKKORKESTER
Mars: 1 April: 26
DENNIS STORHØI
PREMIERE 22. JANUAR
KONSERTER
LINDBERG/ ELGAR/ BRAHMS
Eivind Aadland dirigent
Truls Mørk cello
Lindberg Chorale
Elgar Cellokonsert
Brahms Symfoni nr. 4
Torsdag 15. januar kl. 19.00
Fredag 16. jan. kl. 19.00
STRAVINSKY/ BERIO/ MOZART
Stravinsky Pulcinella,suite
Berio Folkesanger
Mozart Symfoni nr. 41, Jupiter
Joshua Weilerstein dirigent
Tora Augestad mezzosopran
Torsdag 22. januar kl. 19.00
FAMILIEDAG MED AKTIVITETER
Halldis Rønning dirigent
Andreas Wahl forteller
Lørdag 31. januar kl. 13.00 - Aktiviteter
Konsert kl. 15.00
BRAHMS / SKRJABIN
Vasily Petrenko dirigent
Oslo Filharmoniske Kor
Øystein Fevang kordirigent
Brahms Schicksalslied
Skrjabin Poeme de l’extase
Skrjabin Symfoni nr. 3
Torsdag 5. februar kl. 19.00
Fredag 6. februar kl. 19.00
KORT OG KLASSISK
Andres Orozco-Estrada dirigent
Dvorak Symfoni nr. 9
(Fra den nye verden)
Onsdag 11. februar kl. 19.00
BEETHOVEN/ STRAUSS/
DVORAK
Andres Orozco-Estrada dirigent
Marita Sølberg sopran
Beethoven Leonore-overtyre
R. Strauss Vier letzte Lieder
Dvorak Symfoni nr 9
(Fra den nye verden)
Torsdag 12. februar kl. 19.00
MAHLER
Vasily Petrenko dirigent
Mahler Symfoni nr. 10
Torsdag 26. februar kl.19.00
Fredag 27. februar kl. 19.00
OPPTIL
50%
STUDENTRABATT
PÅ ALLE
FORESTILLINGER
GI KULTUR
I GAVE –
KJØP ET
GAVE-
KORT
OPPLEV
OSLOS
LEVENDE
FANTASTISKE
KULTURLIV
KAMMERKONSERT
MUNCH-MUSEET: KVARTETTER
Hans Morten Stensland fiolin
Tove Resell fiolin
Cecilia Wilder bratsj
Hans Josef Groh cello
Scnittke Variasjoner for strykekvartett
Webern Langsamer Satzca
Beethoven Strykekvartett nr. 8, 2. sats
Lørdag 14. februar kl. 15.00
Festsalen, Munch-museet
Det Norske Teatret
Oslo Nye Teater
Nationaltheatret
Den Norske Opera
& Ballett
Filharmonien
HILDE LOUISE ASBJØRNSEN
THE MUSICAL
Regi: Svein Sturla Hungnes • Koreografi: Marianne Skovli Aamodt
URPREMIERE
15. JANUAR
Amfiscenen
CARTE BLANCHE:
EDVARD
21.–2 4 . JA N UA R / S CE N E 2
En sofistikert-humoristisk forestilling
inspirert av den norske maleren.
oslofilharmonien.no
Billettservice 815 33 133
Konsertsted Oslo Konserthus
Bill.luken åpen man-fre 11-17, lør 11-14.
Bestilling serier og grupper:
Oslo Konserthus 23 11 31 11
Oslo-Filharmonien 23 11 60 60
Bak Notene før konsert, kl 18.30
i Glasshuset
VI TYGGER PÅ TIDENS KNOKLER
Av Jonas Corell Petersen
RYTMAR FRÅ VERDSROMMET
URPREMIERE 16. JANUAR
vårt land
tirsdag 13. januar 2015
21
kultur
Kulturredaktør Alf Kjetil Walgermo Y kultur@vl.no
Fremdeles en av gutta i røyken. Hos Keith
Richards er sigaretten aldri langt unna
– den er blitt hans
fremste varemerke.
Alle foto: Pressebilder
Røyker for artistlivet
IMAGE: En siga-
rett i munnviken
slutter visst aldri
å gjøre artister
tøffe i trynet,
selv om det er en
mannsalder siden
de smugrøkte i
skolegården.
Slash med røyken fyrt opp.
KOMMENTAR
Olav Solvang
olav.solvang@vl.no
S
uksessbiografien Livet
om Johnny Cash, skrevet­
av Robert Hilburn, har et
gammelt bilde av Cash
med sigaretten i munnen på
framsiden. Da jeg intervjuet for­
fatteren i høst, nevnte han «oss
imellom» at countrystjernens
sønn, John Carter Cash, hadde
blitt rasende da han fikk se om­
slagsbildet. Nikotinen var noe
faren hans forlengst var ferdig
med da han døde, og den kristen­
konservative sønnen så ingen
grunn til at de skulle fyre opp den
siden av ham igjen. Siden boka
allerede­var i trykken, kunne­
Hillburn bare beklage overfor­
Carter Cash – men egentlig,
smilte­han over en kopp kaffe
med Vårt Land på Bristol, var han
såre fornøyd med et omslags­
bilde han var overbevist om ville
selge bedre enn en ikke-røyken­
de Cash. Sannelig har boka solgt!
En som alltid har hatt sigaret­
ten i munnen eller mellom fin­
gertuppene, er Keith Richards i
The Rolling Stones – en av rock­
ens største trendsettere. Der har
sigaretten vært helt siden den
kreative manageren Andrew
Loog Oldham i 1963 skjønte at
Stones måtte ha en helt annen
«look» enn konkurrenten The
Beatles. Derfor tok han dem med
seg til Soho i London, ba dem
kaste dressjakkene og slipsene
i nærmeste søppelkasse, og få
på seg de flagrende og fargerike­
hippiegevantene fra strøkets
sjapper. Viktigst av alt, var like­
vel at guttene lot håret vokse
lengre enn hos Beatles-karene,
og at de alltid hadde en sigarett,
helst en joint, synlig for fans og
journalister. Slik bygget Oldham
de neste fire årene merkevaren
Stones – inntyllet i røyk.
Gamle rampestreker. Mick
Jagger og Charlie Watts har i
dag forlengst stumpet røyken,
men ikke Ronny Wood og Keith
Oslo Ess fikk reaksjoner fra en rektor på at vokalisten røyket på plakaten.
­ ichards. Sistnevntes karakte­
R
ristiske positur med whiskeyglasset i den ene hånda og en
rykende sigarett i den andre, er
blitt en så stor del av ham at bil­
det frem­deles fyller hele spalte­
bredden på hjemmesiden hans.
Under Stones’ Norgeskonserter
har Keith Richards spesialtilla­
telse til å røyke i suiten på Grand
Hotel i Oslo. Straks han sjekker
ut, går håndverkerne i gang med
å rive tapetet og ta ned gardinene
slik at røyklukta ikke skal plage
de neste gjestene. Forskjellen fra
Stones’ hotellopphold for 50 år
siden og i dag, er at nå er øde­
leggelsene avtalt og akseptert.
Bad guy-image. Richards
selvbiografi fra 2010, som også
har tittelen Livet, har naturlig­
vis siga­retten og piratringen godt
synlig på fremsiden. At 71-årin­
gen nokså nylig brukte over halv­
parten av sin autoriserte biografi
til å mimre om gammel rus og
gamle rampestreker, virker søkt
når man vet at mannen har vært
rusfri i 25 år, og kjørt barna, der­
etter barnebarna, til speider og
trening. Eller han har sittet i kir­
kebenken med sin norskættede
U
Viktigst av alt,
var likevel at The
Rolling Stones lot
håret vokse lengre
enn hos Beatleskarene, og at de
alltid gikk med
en sigarett, helst
en joint, i munnen
­eller i hånden
Olav Solvang
Sigaretten gir cash i forlagsboksen,
tror mannen bak Johnny Cash-­
biografien, Robert Hilburn.
pastordatter Patti Hansen, enda
lenger. Utrolig hvordan en siga­
rettsneip kan opprettholde et 50
år langt bad guy-image!
Etterdønninger. Nye genera­
sjoner artister virker flinkere til
å tøffe seg på andre og mindre
helseskadelige måter. Oslo Ess
nølte likevel ikke med å la vokal­
isten sin ta et skikkelig magedrag
på plakatbildet som skulle mar­
kedsføre dem som bidrags­y tere
på Årets Herman (en diktkon­
kuranse for 9. klassinger i Nedre
Eiker kommune) i 2012. Reaksjo­
nen fra en rektor i kommunen,
om at dette var i strid med sko­
lens helsefremmende arbeid og
en uheldig kobling med merke­
varen Årets Herman, var som
bestilt. Ingen røyk uten PR-ild,
tenkte nok Oslo Ess.
At en last de aller fleste i dag
er enige om er både usexy og
usunn, fremdeles selger både
artistbiografier, plater og kon­
sertbilletter, tyder på at rock’n
roll-bransjen og dens publikum
fremdeles tviholder på barns­
lige blikkfang fra pubertets- og
støpeskjetiden på 1960-tallet.
Money talks – med og uten filter.
vårt land
tirsdag 13. januar 2015
22 Kultur
Tips til avdelingen Y 22 310 391
Y Karikaturtegneren Banksy på sin Twitterkonto
Y Karikaturtegneren David Pope på sin Twitter-konto
Y Karikaturtegneren Satish Acharya på sin Twitterkonto
Nå er trykkefriheten for
Sosiale medier: Under forrige
karikaturstrid diskuterte man om avisene burde publisere. Nå kan vanlige
folk selv publisere det de vil. – De
sosiale mediene har demokratisert
ytringsfriheten, sier forfatter.
Sondre Bjørdal
sondre.bjordal@vl.no
Selv om det fantes både blogger og nettsamfunn i 2005, var
vanlige folks mulighet til å publisere for et bredt publikum langt
mindre da Jyllands-Posten publiserte Westergaards karikaturer
og sparket i gang en omfattende
debatt om ytringsfrihet.
Den gangen handlet mye av
debatten om hvorvidt redaktører
burde publisere tegningene. Selv
om det også diskuteres denne
gangen, har publisering nå blitt
noe hver og en gjør for egen regning.
Andre forventninger. Regissør Erik Poppe har vært sterkt
kritisk til at toneangivende norske aviser nå publiserer Muhammed-karikaturer fra det franske
satiremagasinet Charlie Hebdo.
Han er langt mindre kritisk til at
tegningene deles i sosiale medier.
– Det er langt mindre problematisk. Vi forstår at det i sosiale
medier ikke utføres et redaktøransvar på samme måte. Derfor
går man inn i sosiale medier med
andre forventninger enn man
har når man går inn i toneangivende aviser.
Poppe mener de store mediene
representerer vår offentlighet og
den siviliserte debatten.
– I sosiale medier er det en helt
Ytringsfrihet
på Facebook
YYEtter angrepet i Paris har Facebook avvist at de vil la «noen få
diktere hva folk skal få dele».
YYFacebook sier at de forholder
seg til de forskjellige lands lovverk.
YYI første halvdel av 2014 fjernet
Facebook – etter anmodning fra
landenes myndigheter - 1773 innlegg fra Pakistan, 4960 innlegg fra
India og 1893 innlegg fra Tyrkia.
YYI sine retningslinjer skiller de
mellom støtende innhold som er
delt ansvarlig delt, og støtende innhold som glorifiserer.
YYFacebook har tidligere fått kritikk for å fjerne bilder av amming.
YYI 2013 fikk Facebook kritikk for
å avstå fra å fjerne videoer av halshugginger.
YYVold, trusler, selvskading, mobbing, trakassering, hatefulle ytringer og nakenhet godtas i utgangspunktet ikke, men hvert tilfelle
vurderes for deg.
annen aksept for et betydelig lavere refleksjonsnivå, og en langt
mindre sivilisert tone. Det tror
jeg folk har forstått og akseptert
for lengst. Jeg er i hvert fall ikke
for at folk ikke skal kunne heve
sin stemme. Men jeg mener det
er noe helt annet når toneangivende medier gjør det på denne
måten, sier Poppe.
Demokratisering. Pål Norheim gav i fjor ut boken Oppdateringer, som er en samling tekster som tidligere har vært publisert som statusoppdateringer
på Facebook. Ifølge Aftenpostens
anmelder Kjetil Røed viser boka
at «sosiale medier ikke bare er
distraksjoner og fjas, men kan
brukes til noe vettugt.»
– De sosiale mediene har demokratisert ytringsfriheten,
og konsekvensene er foreløpig
uoverskuelige, sier forfatter Pål
Norheim.
– Jeg har omtrent 1500 Face-
book-venner, på høyre- og venstresiden, og for og imot islam.
Jeg ser nå at karikaturene legges ut i stort monn, og det gjøres sikkert enda mer i Frankrike,
sier han.
«Det nye raseriet». Norheim
mener dette er en konstruktiv
reaksjon etter tragedien i Paris,
fordi en sterk ytringsfrihet bidrar til å sikre religionsfriheten
for Europas religiøse minoriteter.
– Vi bør jobbe for å alminneliggjøre det som kan oppleves
som krenkende. Til syvende og
sist vil også religiøse minoriteter
i Europa tjene på det, for ytringsfriheten henger sammen med religionsfriheten, sier Norheim.
Men han ser også farlige sider
ved mulighetene den nye kommunikasjonsteknologien gir.
– Vi ser det som jeg har kalt
«det nye raseriet» - altså et raseri
som går over stokk og stein. For
eksempel når noen tar til orde for
at tiggere skal kastes på sjøen.
De sosiale mediene skaper også
en ny situasjon hvor islamister
og ekstremister av forskjellige
støpninger kan mobilisere raskt.
Det er en skummel, ny situasjon,
som vi ennå ikke vet hvordan vi
skal håndtere. Jeg regner med at
vi vil se mer av dette i kjølvannet
av denne saken.
Lavere terskel. Å vise engasjement på Facebook koster langt
vårt land
tirsdag 13. januar 2015
Kultur 23
Se flere nyheter Y vl.no/kultur
Grieg med
dyp pust
Blant uendeligheten av innspilte Grieg-toner føyer de
nyeste seg inn blant dem som tar det store overblikket
- uten tusser, tuer og norske kratt.
Y Karikaturtegneren Rob Tornoe på sin Twitterkonto
Y Karikaturtegneren Ruben L.
Oppenheimer på sin Twitter-konto
alle
trykke seg i full offentlighet blitt
senket.
– Flere har fått mulighet til å
sette dagsorden, noe som kan
føre til at debatten blir bredere.
Fortsatt er det oftest de tradisjonelle mediene som setter agenda.
Men vi ser oftere og oftere at den
settes i sosiale medier, fordi det
er lettere å mobilisere der. Og så
hiver ofte de tradisjonelle mediene seg på. Men det er ikke alle
på de sosiale mediene som tar
ansvar for å skape en god arena
for samfunnsdebatt. Så her har
de tradisjonelle mediene fortsatt
en viktig rolle, sier Staude.
Sympati: «Jeg
er Charlie» på
en rekke språk.
Sympatien og
protesten mot
terroraksjonen
i Paris flommer
over på Facebook og Twitter
Foto: Chris
Wattie/Reuters/
NTB svanpix
mindre enn å vise engasjement
i det virkelige liv, mener Cecilie
Staude, høyskolelektor på BI og
ekspert på sosiale medier.
– Man har med seg mediekanalene i lomma, og det er lett å la
seg rive med. For eksempel kan
man vise solidaritet gjennom å
endre profilbilde. Men å vise støtte på Facebook er noe helt annet
enn å stille seg opp og vise sin
støtte foran Stortinget, sier Cecilie Staude, høyskolelektor på BI.
– Fra 2006 og til i dag har de
sosiale mediene blitt verktøy
brede lag av befolkningen bruker til å delta i samfunnsdebatten. Vi er ikke lenger avhengig av
å komme på trykk i avisa.
Dermed har terskelen for å ut-
Mer individuell. Den danske
kulturhistorikeren Dennis Meyhoff Brink forsker på religiøs satire. Han tror ikke man utsetter
seg for fare om man poster karikaturer på sin Facebook-profil.
– Det skal man ha mot til. Jo
flere som gjør det desto bedre. Det vil gjøre det umulig for
den som vil true oss til taushet.
Dessuten er jeg sikker på at man
ikke løper noen stor risiko. De
angriper aldri enkeltpersoner,
men går etter noe som kan innkasseres som en stor seier, som
et forlag eller en avis, sier Brink.
Bente Kalsnes, stipendiat ved
institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo,
mener de sosiale mediene har
gjort at trykkefriheten er tilgjengelig for enkeltpersoner i større
grad enn tidligere.
– Sosiale medier gir folk flere
muligheter til å publisere og uttrykke seg enn før. Det er lett å gi
uttrykk for sympati og frustrasjon ved å bytte profilbilde, bruke
en hashtag eller dele forskjellige
karikaturer. Sosiale medier har
senket terskelen for å ytre seg, og
jeg tror angrepet i Paris har gjort
at folk tenker mer prinsipielt på
ytringsfriheten enn tidligere.
ANMELDELSE
Olav Egil Aune
Album Klassisk
olav.egil.aune@vl.no
Edvard Grieg
Klaverkonsert
i a moll. Symfoni i c moll.
Den norske dirigenten Eivind
Aadland har fullført sin innspillingsserie av Griegs komplette
orkesterverker. En oppsiktsvekkende utgave av Griegs eneste
symfoni kroner begivenheten.
WDR Runfunkorchester Köln
(Vesttysk radios symfoniorkester) tilhører de «tunge», ærverdige i landet, med et stjerneskudd
av praktdirigenter på cv-en. Oslo-filharmoniens forrige «sjef»,
Jukka-Pekka Saraste, er orkesterets sjefdirigent. Norske Eivind
Aadland, som nå igjen står bak
en usedvanlig klangfull og myndig, moden Grieg på Cd, gjester
ofte orkesteret.
En stor fortelling. Griegs a
moll-konsert er en skummel
øvelse - en av historiens mest
vidunderlig innspilte, elskede og
sønderbankete pianokonserter.
Den er et ungdomsverk, naturlig
da at den spilles med ungdommelig glede og gnistrende iver.
Den rumenskfødte pianisten
Herbert Schuch går inn i den med
modnere overveielser og dveler
– som dirigenten Eivind Aadland
– heller ved de store linjene, tenker konserten «voksen» som én,
stor fortelling, uten overdreven
sans for bisetninger og små tegn.
Ingen rapsodi, med andre ord.
Mange fra før. Det er mye å
sammenligne med – Andsnes’
(særlig første innspilling, Virgin) følsomhet, Eva Knardahls
(BIS) beherskede sikkerhet er i
grunnen alt det musikken behøver, Clifford Curzons (Decca)
I Aadland hånd
U
blir Griegs Symfoni for første gang
virkelig interessant.
Det har med dyp pust å
gjøre.
aristokratiske, Stephen Houghs
(Hyperion) sprell levende, Dinu
Lipattis (Warner) uslåelige, tempelaktige fra 50-tallet etc. etc.
Herbert Schuch lar ikke følelsen
dra av med seg, dette er en rett
fram og dermed storslått tolkning, hvor massive løp går så
støvføyka står - som om det var
Herbert
Schuch (piano), WDR Sinfonieorchester, Köln, dir: Eivind
Aadland
Audite 92.670 SACD/ LAWO/ Musikkoperatørene
Rachmaninov. Tøft, i hvert fall
det, selv om følelsespotensialet
er større enn som så. «Underspilt» er den ikke.
Helt annen skuffe. Utgivelsens mer interessante poeng
er Aadlands utgave av Griegs
«ungdomssynd», ifølge Grieg
selv: Symfonien i c moll, signert
en 20-åring. Mariss Jansons og
Oslo-filharmonikerne trakk i sin
tid sløret av denne symfoniske
«hemmeligheten», som var forseglet i arkivene: Det er en forrykende tolkning. Aadlands utgave er, som alt i denne serien,
preget av moden vurdering og
sikker sans for at musikken bærer, om den bare får tid til å puste og ikke piskes opp. I Aadland
hånd – opplever jeg – blir Griegs
Symfoni for første gang virkelig
interessant. Naturlig virtuositet
(ved behov) avløses av klassisk,
symfonisk refleksjon, kall det
gjerne alvor, en lys form for alvor. Om han kanskje ikke gjør
den «voksnere» enn den er? Nei,
nettopp ikke: Den bærer.
Dirigerer i Oslo. Aadland er
kanskje det mest interessante
dirigentkortet vi har, akkurat
nå. Mange er gode, men få har
hans nyanserte og følelsesmessige overblikk. Torsdag og fredag høres han for øvrig i Oslofilharmonien – da med Brahms
Symfoni nr. 4 og Elgars Konsert
for cello og orkester, med Truls
Mørk som solist.
vårt land
tirsdag 13. januar 2015
24 Kultur
Tips til avdelingen Y 22 310 391
Tysk tenker: Walter Benjamin leste det uskrevne og tenkte det
ingen hadde tenkt å tenke. Nå er han her i norsk oversettelse.
Den store B
­ enjamin
Walter Benjamin-sitater
Arne Guttormsen
arne.guttormsen@vl.no
U
Han er både kalt en av det tyvende århundrets
viktigste tenkere og en av de mest originale tenkere overhodet. Den tysk-jødiske tenkeren Walter Benjamins mangfold er slående: Han var en
av de første kritikerne av den tyske fascismen og
en ledende kritiker med sine tekster om Kafka og
Proust. Han var samtidig dypt fascinert av barns
leker, skrev innførende om å gjemme påskeegg,
om Mikke Mus, mat og Marx, og ifølge en av hans
venner, Theodor Adorno, var det å møte ham som
å komme inn i stua på julaften og juletreet var tent.
«For aldri var moten annet enn
en parodi på det fargerike liket,
dødens provokasjon gjennom
kvinnen og mellom skingrende
utstudert latter en bitter hviskende samtale med forråtnelsen. Det er moten. Derfor
veksler den så hurtig, kiler
døden og er allerede en annen, ny, når døden ser seg om
etter den for å slå til.» Om mote
Nyoppdagelser. Da han på
flukt fra nazistene svelget sin
siste pille i 1940, etterlot Walter
Benjamin seg over 500 skrifter.
En tekst ble paradoksalt nok tatt
vare på av Gestapo under gjennomsøkningen av hans husvære
Eksperten:
i Paris.
LitteraturproNå har vi fått et to bind stort
fessor Arild
utvalg på norsk. Utvalget er ved
Linneberg har
litteraturprofessor Arild Linnevalgt ut og
berg som også har oversatt broroversatt brorparten. Linneberg møtte teksteparten av tekne første gang for 40 år siden.
stene til Walter
I tre år har han nå jobbet med
Benjamin. oversettelsene. Bokvennen-Vi
Foto: UiB
darforlaget og Bokklubbene ba
om et utvalg på 250 sider, og fikk 870. 12 oversettere har vært involvert.
– Selv om jeg hadde lest ham før, oppdaget jeg
etter hvert hvor mye mer godt han hadde skrevet,
forklarer professoren.
YY(1892-1940) Tysk litteraturkritiker, forfatter,
oversetter og tenker.
YYAktuell i
forbindelse
med utgivelsen av Walter Benjamin Skrifter i
­utvalg (Vidarforlaget)
«Samlere er mennesker med taktisk
innsikt; deres erfaring tilsier at når de vil
erobre en fremmed by, kan den minste
antikvitetsbutikk være et fort, den mest
unnselige papirbutikk en nøkkelstilling.
Hvor mange byer har ikke åpnet seg for
meg under marsjen, der jeg gikk ut for å
Om det å samle bøker
erobre bøker.»
«Alltid er det en like ufattelig tanke at den boken man
nettopp har lest av Hamsun
er skrevet av en mann som
skriver bøker. Umulig å forestille seg at han har gjort mer
enn denne ene. For de er ikke
skrevet, de er heller noe festet til skrift, som kommer en i
hende som et testamente eller
Om Knut Hamsun
en oppskrift.»
Originalt. Linneberg visste også at Benjamins
tekster er vanskelig å gi seg i kast med.
– Han tenker originalt, skriver poetisk som en
forfatter i et språk som var gammeldags allerede
i hans tid, påpeker Linneberg.
Det ser ikke ut til å skremme mange. Da verket
ble lansert i Oslo, var det ikke plass til alle som
ville høre.
– Hva gjør ham så interessant?
– Du finner noe hos ham som du ikke finner hos
andre. Han forener en materialistisk filosofi med
interesse for mystikk og religion, alt fra jødisk kabbala til en finlesning av Marx sine skrifter. Det er
noe vi har vendt oss til å holde helt fra hverandre.
Han forsøker å se sammenhenger mellom det åndelige og det materielle, det historiske og det religiøse, det kristne, mystiske og det marxistiske. Det
er veldig spesielt. Han var utrolig belest og løfter
fram ukjente tenkere. Han øser av sine kunnskaper på en stort sett forståelig måte, selv om
språket kan være innfløkt.
Svak messianisme. – Når kan det være vanskelig å forstå ham?
– Når han skriver om det mystiske ved tro. Jeg
kan ikke forklare hva han mener når han sier vi
ikke kan forstå historien uten gjennom en «svak
messianisme». Om begrepet historie var det siste
han skrev. Han mener et hvert historiesyn må ha
en teologisk forankring, og at man ikke kan tenke
seg en teologi uten et historiesyn. Benjamin var
veldig opptatt av forløsningens øyeblikk, og forløsning er noe mystisk, en idé om noe som skal
kunne finne sted. Det er det som hos Kierkegaard
«Den destruktive karakter lever ikke på følelsen av at livet
er verdt å leve, men på følelsen
av at selvmordet ikke er bryet
Om den destruktive ­karakter
verdt.»
Walter Benjamin
Knut Hamsun i
1914.
Foto:
Nasjonalbiblioteket
«I alle
Mikke­ Musfilmer er
motivet
­ferden
bort fra
hjemmet,
for å lære
frykten å
kjenne»
Om Mikke Mus
Y
Illustrasjon: Copyright Disney
vårt land
tirsdag 13. januar 2015
Kultur 25
Se flere nyheter Y vl.no/kultur
Sagt om Walter Benjamin
U
«Av alle verdens
rare marxister må
Benjamin være
den rareste»
Hanna Arendt
«Jeg har stor sans
for den typen
messiansk marxisme som for
eksempel Walter
Benjamin er en
representant for.»
Henning Hagerup
vil være et historisk sprang. Det
innebærer en forestilling om en
annen verden som kanskje skal
kunne inntre, og da er vi over i
mystikken.
av 643 sitater.
– Sitatsamlingen ble hans
styrke fordi han trekker fram
så mange glemte forfattere og
på den måten redder stumpene
fra historien. Han største styrke
er at han plukker filler ut av ruinene som han setter sammen til
mosaikker og påviser sammenhenger i historien.
Y
Den jødiske forfatteren Gershom Sholem
(øverst) og Bertholdt Brecht
hatet hverandre
– men begge
elsket Walter
Benjamin. Og
han elsket dem.
Foto: Wikipedia og
Bundesarchive
Mangfoldig: Walter Benjamin forener det materialistiske og det åndelige.
Foto: Forlaget
Ånde og materie. Benjamin
har enten vært oppfattet ensidig historisk-materialistisk eller
det stikk motsatte som en kabbalistisk mystiker. Linneberg
mener det kan skyldes de som
befant seg rundt ham.
– Den jødiske forfatteren
Gershom Sholem forsøkte å
påvirke ham i retning av jødedommen. På den andre siden hadde du en marxist som
Bertolt Brecht. De to tålte ikke
hverandre. Men begge elsket
Benjamin, og han elsket dem
begge. Det sier noe om hvor
sammensatt han var. Vår mening har vært å fremvise begge
sider ved ham. Vi skriver for eksempel også om hans interesse
for astrologi, for tingenes magi og
for det mystiske. Han var veldig
interessert i kristendom og religion, men var ingen personlig
kristen, sier Linneberg.
Lese det uskrevne. Tittelen på
Linneberg og Sunds innledning
er «Å lese det som ikke er skrevet». Benjamins grunnsetning er
at han leser alt. Han leser for eksempel en by som en bok.
– En ’flanør‘ er ifølge ordboka
en dagdriver. Hva betyr ordet for
Benjamin?
– Jeg sitter akkurat og oversetter hans verk om flanøren. Flanøren skiller seg fra turisten ved
ikke å være opptatt av å finne
de store, berømte minnesmerkene, men forsøke å mane frem
betydningen av de minste ting i
byene han rusler rundt i. En dørstokk eller en veggflis kan være
mer interessant enn Colosseum.
Å fornemme det som ligger bak
den sansbare overflaten krever
en ekstra skjerping av sansene.
Samlemani. Men først og
fremst samlet Benjamin på sitater. Han hadde samlemani.
Det var hans største styrke, og
det skulle bli hans bane, heter det i samlingens introduksjon. Han døde ikke
av sitatene, men hans
akademiske karriere
endte da han leverte en doktorgradavhandling som bestod
Tingenes magi. – Hva er det
med hans forhold til ting?
– At vi kan lese de store linjene i detaljene, er tingenes magi.
Det er derfor vi fascineres av varer og av en gammel magi i nye
ting. Han var veldig opptatt av
snøkuler som du rister på slik at
det snør inni. Her kunne han se
en hel verden i en bitteliten kule.
Det har også med hans interesse
for barn å gjøre. Han var også
Tysklands første barnetimeonkel. Han sier noe flott om barndom: Enhver barndom yter noe
stort og uerstattelig for menneskeheten. Med det mener han barnets nysgjerrighet ikke minst for
tekniske duppeditter. Han ville
ha vært fascinert av barns opptatthet av mobiltelefoner og nettbrett i dag.
– Hva er for deg det mest utfordrende ved ham?
– At han favner så vidt. Han
spriker mellom det materialistiske og det åndelige. Tanken om
at det ligger noe bakenfor det vi
ser og sanser er vel en utfordring
for alle. Han gir oss utfordringen
på en gavmild og sjenerøs måte
slik at vi kan tenke videre selv.
Korrektiv. – Nazistene jaget
ham i en altfor tidlig død. Hva
ville han kunne utrettet?
– Han tilhørte kretsen rundt
Frankfurter-skolen med ledende skikkelser som Herbert Marcuse, Theodor Adorno og Erich
Fromm. Da Adorno fikk vite at
Benjamin var død, utbrøt han:
Hvordan skal vi komme oss videre når vi ikke har Walter lenger?
Den vestlige tenkingens historie
ville sett annerledes ut om Benjamin fikk leve lenger. Kanskje
ville han representert et korrektiv til den veldig instrumentale
nyttetenkningen vi domineres
av. Han ville også kunne vært et
korrektiv til den triste todelingen
og spaltningen mellom det åndelige og det materialistiske som
til sammen utgjør virkelighetens
dimensjoner, sier Linneberg.
Verden i miniatyr: Walter Benjamin var
veldig opptatt av snøkuler som du rister på
slik at det snør inni. Han kunne se en hel verden i en bitteliten kule.
vårt land
tirsdag 13. januar 2015
26 Kultur
Tips til avdelingen Y 22 310 391
Litteraturtidsskrifter trekke
Vinduet
YYGyldendals litteraturtidsskrift, grunnlagt av
­Harald Grieg og Nic. Stang
YYFørste nummer kom i
1947
YYKommer fire ganger i
året
redaktørskifte: To av
l­andets fremste litteraturtidsskrifter får nye ­redaktører. Én vil gjøre
­Vinduet s­ malere, den andre vil gjøre
­Bokvennen bredere.
YYOpplag på 3.200
Sondre Bjørdal
sondre.bjordal@vl.no
Y Vinduet 4/2014
Y Vinduet 3/2014
Snevrer inn: Preben Jordal
vil trekke Vinduet mer i retning av det rent litterære.
– Jeg er ikke så interessert i
å lese om popmusikk og film,
Foto: Privat
sier han.
Y Vinduet 2/2014
Y Vinduet 1/2014
Preben Jordal
YYNy redaktør for Vinduet
YYHar sittet i Vinduets redaksjon det siste året
YYTidligere redaksjonsmedlem i Vagant (2001–2008)
YYKritiker og oversetter
Y Vinduet 4/2013
Y Vinduet 3/2013
U
Tekstene i Vinduet­
skal ikke like
gjerne kunne stå
i Morgenbladet,
Klassekampen
­eller Vårt Land,
Y Vinduet 2/2013
Y Vinduet 1/2013
Preben Jordal,
ny redaktør i Vinduet
– Jeg må lage et tidsskrift som jeg
selv har lyst å lese. Ellers blir det
ikke bra. Og personlig er jeg ikke
så opptatt av tegneserier, popmusikk, og heller ikke så interessert i å lese om film. Så jeg vil
vri dekningen litt bort fra dette,
sier Preben Jordal.
Han er litteraturkritiker, oversetter og stipendiat ved Universitetet i Bergen. Og nå også redaktør for Vinduet, forlaget Gyldendals litteraturtidsskrift. Det er
en stilling storheter som Johan
Borgen og Jan Kjærstad har hatt
før ham.
Ser vestover. – Jeg vil blant
annet prøve å skape et tydeligere skille mellom Vinduet og
ukepressens bokstoff, slik at ikke
alle tekstene i Vinduet like gjerne kunne stått i Morgenbladet,
Klassekampen eller Vårt Land,
sier Jordal.
Det er i USA og Storbritannia
de nå lager den slags tidskrifter
Jordal ønsker å trekke Vinduet i
retning av.
– I publikasjoner som New
York Review of Books, London
Review of Books og Harper's
skriver ofte folk som er solid
forankret i sitt eget fag, og som
samtidig makter å formidle komplekse saksforhold for interesserte lesere. For meg er dette et
ideal. I større land ser man ofte
spor av en annen formidlingskultur, og det tror jeg vi også kan
begynne å strekke oss etter.
Personfokusert. Selv om norske forfattere ofte er på banen i
den norske samfunnsdebatten,
mener Jordal at litteraturen sjelden setter dagsorden.
– Jeg synes nok at skjønnlitterære forfattere ofte får uforholdsmessig stor plass i saker
som de sjelden kan mer om
enn andre, men litteraturen de
skriver har som regel veldig begrenset gjennomslag i det offentlige ordskiftet. Det oppstår
sjelden debatter med utspring
i en skjønnlitterær bok. Det er
det vel nesten bare Knausgård
som har fått til med Min kampserien. Nå for tiden har vi også
Jon Michelets krigsseiler-bøker,
som setter søke­lys på viktige ting
i vår nære historie. Men generelt
er norsk litteratur en smule for
introvert til helt å kunne sette
dagsorden.
– Er det en svakhet?
– Ja, i hvert fall når det er så
lite tematisk mangfold i det folk
skriver. Det blir mye barndom,
oppvekst, samliv, familie. Nå er
USA selvsagt et mye større land
og språkområde, men der ser vi
eksempelvis et mye større spenn
både i hva det skrives om og ikke
minst hvordan det skrives. Dette
siste er viktig, for hvilke norske
prosaister eksperimenterer med
form?
Bokvenn. Ved årsskiftet tok
svenske Alberte Bremberg over
redaktørstillingen i Bokvennen.
Hennes første nummer kommer
i begynnelsen av mars.
– Først og fremst vil folk se
at det nå kommer til å se mer ut
som et magasin enn et tidsskrift.
Det har vært eiernes ønske, og lå
som en forutsetning da jeg gikk
inn i jobben. Ellers vil også innholdet dreie litt i retning av det
mer journalistiske.
– Hvorfor?
– Jeg brenner for å formidle til
mange, og at boken og litteraturen skal tilhøre alle. Det er ikke
noe galt med hvordan ting har
blitt gjort til nå, men jeg har tro
på at vi kan nå ut til enda flere.
Mens den nye redaktøren for
Vinduet norsk litteratur ofte
kan komme til kort, er den nye,
svenske Bokvennen-redaktøren
svært begeistret for det som skrives her til lands.
Bedre enn Sverige. – Jeg simpelthen elsker norsk litteratur.
Den har utrolig høy kvalitet, høyere enn i Sverige, og jeg tror det
kommer mye av det kulturpolitiske støttesystemet i Norge. Det
er unikt i verden, sier Bremberg.
– Bokvennen er ett av flere litteraturtidsskrift i Norge. Hvilken
plass skal dere ta, sammenlignet
med Vagant og Vinduet?
– Jeg vil at Bokvennen skal
henvende seg til flere, også til
dem som ikke kan alle kodene.
Samtidig tror jeg Bokvennen er
et magasin også de som leser Vagant og Vinduet vil åpne, fordi
vårt land
tirsdag 13. januar 2015
Kultur 27
Se flere nyheter Y vl.no/kultur
er hver sin vei
Moro: Ikke
godt betalt
Siste utgave: I fem år har han redi-
gert landets største litterære tidsskrift
Bokvennen. Han har vunnet priser og
lesere, men ikke lønnstoppen.
Bokvennen
YYGrunnlagt 1989 av Jan M.
Claussen
Arne Guttormsen
arne.guttormsen@vl.no
YYNorges største litteraturtidsskrift, med opplag
på 5.000
– Du må gjerne skrive at nå er jeg arbeidsledig,
sier Gabriel Michael Vosgraff Moro.
Nå skal han lære seg å tegne fordi hans neste
bok er tegnede intervjuer med store internasjonale
forfattere. Han synes fem år i Bokvennen holder.
– Tidsskriftet har utviklet seg mye fem år. Det har
inntatt en større plass i den litterære offentligheten
enn før. Vi har vunnet flere priser, to for innhold
og én for layout til Aina Griffin. Min viktigste arv
er at Bokvennen er blitt en tydelig litterær publikasjon som etter min mening fyller et viktig rom.
YYGis ut av Bokvennen forlag AS
YYKommer fire ganger i
året
Y Bokvennen 4/2014
Y Bokvennen 3/2014
Avskjedsintervju. Han deler visjon med påtroppende redaktør i Vinduet, Preben Jordal: Å lage et
tidsskrift som de selv vil lese. I sitt avskjedsintervju
i tidsskriftet han forlater, betegner Moro Bokvennen som et tidsskrift som er «åpent og nysgjerrig og
tar seg selv på alvor, uten å bli for selvhøytidelig».
Han er stolt over hva redaksjonen har fått til
«at fra å ha levd litt i sin egen boble i mange år»,
blir nå regnet inn sammen med de andre litterære
tidsskriftene. «Det beriker hele det litterære feltet
at vi har tre så store og solide norske tidsskrifter
som i hovedsak handler om litteratur. Svenskene
er misunnelige, og det med god grunn.»
Bredere: Svenske Alberte
Bremberg tar over styringen av Bok­vennen. Hun har
tidligere jobbet mye i Norge,
blant annet med ELLE og
Metropol TV.
Y Bokvennen 2/2014
Y Bokvennen 1/2014
Foto: Christina Ottosson
X
Takker
for seg:
Alberte Bremberg
Gabriel Michael Vosgraff Moro
har vært
Bokvennens
redaktør i
fem år.
YYNy redaktør for Bokvennen
YYDebuterte som forfatter i
Sverige i 2013 med Tidebok
på forlaget Aglaktuq
YYLang fartstid fra svensk og
norsk mediebransje
Illustrasjon:
Oda Valle
YYI Norge har hun tidligere
jobbet i ELLE og Juritzen TV
Y Bokvennen 4/2013
Y Bokvennen 3/2013
Y Bokvennen 2/2013
Y Bokvennen 1/2013
U
Jeg vil at Bokvennen skal henvende
seg til flere, også
til dem som ikke
kan alle kodene
Alberte Bremberg,
ny redaktør i Bokvennen
Bredere. – Selv om vi favner forholdsvis bredt,
mener jeg det ikke går på bekostning av kvalitet.
Min visjon har vært å ha et åpent og bredt syn på
hva god litteratur er, ha et internasjonalt blikk og
ta journalistiske grep. Våre ulike spalter og miksen
av stoff har gitt oss mye positiv respons, ikke minst
utenfor landet. Da vi vant den nordiske prisen, ble
vi omtalt som et friskt pust.
– Mens Jordal skal gjøre Vinduet smalere, skal
Bokvennen bli bredere. Er det derfor du går?
– Nei, det er det ikke. Jeg går fordi jeg etter fem
år føler at jeg har gjort det jeg kunne. Jeg er klar
for nye oppgaver. Det blir interessant å se hvordan
det går når det nå skal bli enda bredere og ha mer
formen av magasin. Forskjellen på tidsskriftene
blir åpenbart større.
Gir seg på topp.– Sitter tidsskriftredaktører
lenge nok?
– Jeg synes jeg har gjort
det. Etter fem år har jeg
følelsen av å gi meg
mens vi er på topp.
Jeg har fått akkurat
det spillerommet jeg
har trengt hele tiden.
Det er imidlertid en
utfordrende posisjon
å sitte i, og det er ikke
en godt betalt stilling.
– Tungt arbeid med
­liten lønn?
– Jeg har fått utrolig mye
igjen. Responsen har vært
overveldende, og det har
bare vært en glede å gjøre det.
Bokvennen utgis av et lite forlag,
derfor har betingelsene vært dårligere. Det har lite med min avgang å gjøre.
– Hva er ditt siste ord som Bok­
vennen-redaktør?
– Mitt siste nummer er viet
tegne­serier. Derfor: Je suis Charlie.
vårt land
tirsdag 13. januar 2015
28
gud & hvermann
Send oss din hilsen Y vl.no/familie
Dagens bibeltekst
Du lar kilder
velle fram
Salme 104, 10-15
Du lar kilder velle fram i dalene
så bekker renner mellom fjellene.
De gir drikke til alle dyr på marken,
ville esler får slukke tørsten.
Der finner fuglene under himmelen bolig,
de synger mellom greinene.
Han vanner fjellene fra sin høye sal.
Jorden mettes med frukten av din gjerning.
Du lar gresset spire fram for feet
og vekster til nytte for mennesket.
Du lar brødet komme fra jorden,
vinen gir mennesket glede.
Du lar ansiktet skinne av olje,
brødet gir mennesket styrke.
vanner fjellene
U Han
fra sin høye sal
Foto: Sara Johannessen/NTB scanpix
Ut på tur
ETTERTANKE
Erland Grøtberg
sitatet
sokneprest
i Grim menighet
Foto: Misjonsforbundet
U
Gi så skal du få, behold ditt
eget så skal du miste det du
har. En slik tankegang utfordrer vår
logiske tankegang, men det var det
Jesus lanserte.
Trond Filberg,
fungerende ansvarlig redaktør i Misjonsbladet,
Misjonsforbundet
Noen ganger har jeg tatt konfirmanter med på en vandring
gjennom kirkerommet, som en
slags oppdagelsesferd. Vi har
funnet symbolene i kirkekunsten, og snakket om hva det betyr. Vi har sett på arkitekturen, og
spurt hva den sier om troen vår.
Men til sist spør jeg alltid om vi
med vårt menneskeskapte kirkerom klarer å romme hele Gud? Vi
tar av oss lua når vi går inn i en
kirke. Men hvorfor tar vi den på
igjen når vi går ut av kirken, og ut
i det vi kaller Guds skaperverk?
I dag er det forfatteren av salme 104 som tar meg med på en
vandring. Han tar meg med ut fra
kirken, ut fra byen, opp i fjellet,
inn i skogen, ut mot havet. Flere
tusen år skiller meg fra ham.
Likevel kjenner jeg igjen det
landskapet han beskriver. Her
ute er alt som før. Gudsporene er
ennå ikke trampet ned av våre
U
Vi tar av oss lua
når vi går inn i
en kirke. Men
hvorfor tar vi
den på igjen
når vi går ut av
­kirken, og ut
i det vi kaller
Guds skaperverk?
egne. Bare beskjedne stier vitner
om at folk har vært her før med
sin søkning, dragning, undring.
Salmeforfatteren tar oss med
til kildene i dalene, bekkene
som sildrer i fjellet. Jeg vet hvor
friskt kaldt fjellvann kan smake.
Han viser oss fuglene som synger mellom greinene, de gresskledde sletter hvor dyrene beiter, vekstene som vokser, blåbær,
tyttebær og molte. Han deler sin
medbrakte nistepakke og gir
meg brød som metter. Og når vi
sitter der og nyter brødskiva og
utsikten, og fylles av undring og
beundring, da spør han: hva sier
denne turen oss om Gud?
Flere tusen år skiller meg og
forfatteren av salme 104. Likevel
ser jeg han for meg, med anorakk, nikkers og ryggsekk. På vei
over fjellet, gjennom skogen­­eller
ut mot havet, har han tråkket­opp
beskjedne stier, og med jevne
mellomrom stanset opp, satt
seg ned og tatt seg ei brødskive
fra nistepakka. Og om det er av
ærefrykt eller på grunn av den
svette panna vet jeg ikke, men
lua har han tatt av seg.
vårt land
tirsdag 13. januar 2015
29
Vil du sende inn? Y Bidrag må være hos oss senest tre dager før det skal på trykk. Y Alle kunngjøringer må inneholde fornavn, etternavn og bosted for både jubilant og gratulant. Y Kunngjøringer: Maks 170 tegn. Gratulasjoner: Maks 300 tegn. Y Vi trykker ikke dikt i gratulasjoner og minneord. Y Minneord kan ikke skrives av personer i nær familie med avdøde, og skal skrives i omtaleform
(ikke du-form). Maks 1.000 tegn. Y Fødselsannonser må ha navn på ­foreldrene. Y Vi forbeholder oss retten til å redigere og korte ned alle innsendte tekster. Y Send inn din hilsen på vl.no/familie.
I Dag fyller
70 år
70+: Johannes Melve 72 år, Eldbjørg Muan 72 år.
Gratulerer
med 70-årsdagen, Oluf
Edvin Teinum
– verdens
beste pappa,
far, svigerfar
og mann! Vi
er så glad i deg! Klem fra barn,
sviger­barn, barnebarn og din
kjære fru Randi.
60+: Karen Sidsel Solberg 69
år, Tordis Dypedahl 68 år, Gro
Waage 68 år.
50+: Øyvind Taraldset Sørensen
58 år, Kjell Asgeir Skartseterhagen 57 år, Gjøa Kristina Aanderaa
54 år.
40+: Britt Randi Hanssen 49 år,
Gisle Meling 47 år, Sigurd Christoffer Støren 46 år, Unni Larsen
44 år.
30+: Kjetil Holm 39 år, Benedikte Rydland 36 år, Gro Lennestad
Harnes 35 år, Gunhild Hugdal
Marchen 33 år, Frode Flatland 33
år, Caroline Teinum 32 år.
20+: Magnus Vinjerui 25 år,
Kamilla Sæther 22 år.
10+: Vebjørn Solli 19 år.
1+: Johannes Undal 4 år og Olav
Småfolk
Hurra, for Gjertrud
Endal Flaten som ble
tre år i går. Du er ei
artig, blid og kosete
jente. Vi er veldig glad
i superjenta vår!
Hilsen Ivar, mamma og
pappa.
Hurra for
Astrid Tveten,
som vart 70 år
6. januar. Du
er raus og sår
glede i ditt hus
Kvikk, stolt,
klok og god,
men likar ikkje
mus... Klemmar frå Kjell, Anne
Marthe, Jørund, svigerbarn og
barnebarn.
11. januar hadde fine,
morsomme, rare, nydelige, bestemte og
fantastiske Mie Olea
Rismyhr levd et helt
år på jorda sammen
med oss. Du er tidenes
lillesøster – å, som vi
digger deg! Høylydt
jubel fra Åsmund Olai,
Peder Emil, pappa og
mamma.
Olsen Aadland 3 år.
75 år
Dag Øystein Buhaug er født 13.
januar 1940. Hjertelig tillykke
med 75 år! Du holder deg godt!
Fortsett med det! Hilsen Anne.
70 år
Tidligere fylkessekretær i Telemark Kristelig Folkeparti, Leif
Refsdal, fyller 70 år i dag.
Jobben som fylkessekretær i KrF
var den siste, men ikke desto
mindre svært aktive etappen
av Leif Refsdals yrkesaktive liv.
Han begynte i stillingen i ­august
2002, og sto i den fram til han
ble pensjonist 31. desember 2013.
Med seg inn i stillingen hadde
han en lang erfaring som tillitsvalgt i og folkevalgt for partiet.
Han hadde blant annet vært
­lokallagsleder i Porsgrunn KrF i ti
år, og var fylkestingsrepresentant
i to perioder.
Sin yrkesmessige bakgrunn har
han i den grafiske industrien, som
trykker, selger og kalkulatør, og
som produksjonssjef i to grafiske
bedrifter.
Han har også hatt en rekke verv
i Metodistkirken i Norge, som er
det trossamfunnet han tilhører.
Både lokalt, regionalt, nasjonalt
og på europeisk nivå har hans
kirke gjort seg bruk av ressursene hans.
Da han startet som fylkessekretær tok han over et veldrevet og
velorganisert fylkeskontor. Den
tradisjonen førte han videre på
en god måte. Leif hadde alltid
god oversikt over det som rørte
seg i fylkeslaget og lokallagene.
Selv om han nå er pensjonist, er
han fortsatt engasjert i KrF-arbeidet, og blir beskrevet som «en
meget aktiv, oppegående» lokallagsleder i Porsgrunn KrF. I tillegg
tar han gjerne andre oppgaver på
seg også.
Leif er en omgjengelig, engasjert
og hyggelig mann som det er lett
å sette pris på. Derfor er det en
glede for meg å ønske ham til
lykke med 70-årsdagen.
Knut H. Jahr,
generalsekretær
60 år
Ole-Kristian Trondsen fyller 60
år i dag. Vi gratulerer.
Jorunn
Hovland Hermansen fyller
60 år i dag.
Du er utrolig
kjærlig, tålmodig, arbeidsom
og raus. Vi er
veldig glad
i deg, hilser ektemannen Boe
Johannes, barna Arnt Johannes,
Ingvild, Vegard, Torstein og Hilde,
svigerbarn – og de seks barnebarna: Gunn Randi, Benjamin,
Jorunn Helene, Johanna, Bjørnar
og Rebekka.
Verdens beste Oline
Thunæs i Halden
fyller to år i dag. Solstråla vår sjarmerer alle og vil gjerne
klare seg på egen
hånd. Stor klem fra
Elias, Stine, Tobias,
mamma og pappa.
Bestemor, mormor
og bestefar gratulerer også.
Vår kjære diakonisse
Gudny Kvivik
født 3. mars 1924
sovnet stille inn
8. januar 2015.
Søstrene
Bisettes
i Oddernes kapell
fredag 16. januar
kl. 13.00.
Vi gratulerer
en herlig gutt,
Martin Thoresen Os, med
åtteårsdagen i
dag. Vi gleder
oss til å feire
dagen med
deg på Høvik.
Hilsen mormor
og bestefar i
Tønsberg.
20 år
Vi vil gratulere Henrik
Hegle så mye
med 20-årsdagen som
var 8. januar.
Masse lykke til
i Sør-Amerika.
­Håper du hadde en fantastisk dag. Hilsen alle
oss på Fjellheim bibelskole.
Vår kjære
Ranveig Eriksen
født 9. november 1924
Myndig
Sivert Løvoll Knutsen fyller 18 år
i dag. Vi gratulerer.
Bursdag
Vi gratulerer Mirjam
Dyrhovden
så mye med
21-årsdagen
som var 11.
januar. Håper
du får mange
spennende og
nye opplevelser i Sør-Amerika.
Hilsen alle oss på Fjellheim bibelskole.
Vi gifter oss
Vi gifter oss
lørdag 17. januar i
Mortensrud kirke.
Rode Margrete
Skullerud og
Eilev Hegstad.
døde fredfullt fra oss.
Torsnes sykehjem,
9. januar 2015
Dag
Sven
Per
Heidi Cecilie
Anne Kristin
Heidi
Barnebarn
Øvrig familie
Begraves fra
Leie gravlunds kapell
tirsdag 20. januar kl. 12.30.
Hjertelig takk for testamentariske
gaver og minnegaver, som bidrar
til å redde og forandre liv.
Kirkens Nødhjelp
Tlf. 22 09 27 00
www.kirkensnodhjelp.no
Minnegaver, konto 1602 58 89030 • Testamentariske gaver, konto 1594 22 85849
vårt land
tirsdag 13. januar 2015
SUDOKU
Brede vei
Smale sti
10 KJAPPE
LUNSJKRYSSORD
1. Hvilken nasjons folk gav USA frihetsstatuen?
2. Hvem spilte tittelrollen i de to første
«Batman»-filmene?
3. Hvilket navn er Agnes Gonxha Bojaxhiu
bedre kjent under?
4. Hvilken stat i USA er den største i areal?
5. Hvilken figur fra folkeeventyrene dreier
Rossinis opera «La Cenerentola» om?
6. Hva betyr ordet venerasjon?
7. Hvilken tegneserieelefant kjenner en
trollmann som heter Filur?
8. Hva står forkortelsen RAM for?
9. I hvilket år tok Castro makten på Cuba?
10. Hva er Thor Hushovds beste enkeltplassering i sykkelløpet Giro d’Italia?
1. Det franske folk 2. Michael Keaton 3. Mor Teresa
4. Alaska 5. Askepott 6. Aktelse, ærefrykt 7. Pellefant
8. Random Access Memory 9. I 1959
10. Etappeseier (egentlig 2. plass på 7. etappe i 2007, men
Petacchi som vant etappen ble senere tatt i doping, og
Hushovd tilkjent seieren)
ZITS
Av Jim Borgman & Jerry Scott
Nåløyet
KNØTTENE
MOTTA DAGLIG BIBELVERS PÅ SMS
Send
BIBEL
PROFESSOREN
Av Charles Schulz
Av Eyvin Ovrum
til 1933
10 % av overskuddet går til Strømmestiftelsen
Kundesenter: Tlf: 22 310 310 - Epost: smstjenester@vl.no. Tjenesten er levert av Mentor
Medier AS og koster kr 1,50 per mottatt melding. Avmelding: Send sitat stopp til 1933.
Gårsdagens løsninger
BARNAS PLANET
Av Lars Rudebjer
vårt land
tirsdag 13. januar 2015
TIRSDAG 13. JANUAR
RADIO
06.15 Svenske dialektmysterier (r) 06.45 Kinas
mat (r) 07.15 Hygge i hagen (r) 07.45 NRK
nyheter 08.00 NRK nyheter 08.10 Antikkduellen
(r) 08.40 Jakta på lykka (r) 09.10 Ønskebryllup
(r) 10.00 Med hjartet på rette staden (r) 10.50
Tradisjonshandverk (r) 11.00 Alt var bedre før
(r) 11.30 Sirkusseilerne (r) 12.00 NRK nyheter
12.10 Norsk attraksjon (r) 12.45 Fader Brown
(r) 13.35 Ein idiot på tur (r) 14.20 Anno (r)
15.00 NRK nyheter 15.20 Brøyt i vei (r) 16.00
Gull på Godset 17.00 NRK nyheter 17.15 Byttelåne liv (r) 17.30 Oddasat – nyheter på samisk
17.45 Tegnspråknytt 17.50 V-cup alpint. Slalåm
1. omgang, kvinner. Direkte fra Flachau.
18.30 Extra
18.45 Distriktsnyheter
19.00 Dagsrevyen
19.45 Ut i naturen: Uberørt
(3) Dokumentarserie. Det var utlendinger
som lærte oss å elske naturen på moderne
vis.
20.15 En fyr fra Bremnes
Portrett. I ei gammel skolestue skaper Ola
Bremnes musikk og lyrikk som når et stort
publikum.
20.55 Distriktsnyheter
21.00 Dagsrevyen 21
med Norge i dag, sport og vær.
21.30 Lille Norge og stormaktene
(2) Norsk dokumentarserie.
22.30 Leos reise (r)
23.00 Kveldsnytt
23.15 Ein nasjon av overvektige (r)
00.25 Anno (r)
01.05 Inspektør Lynley (r)
02.35 Mordene i Fjällbacka:
Lysets dronning
04.00 Boardwalk Empire (r)
05.00-05.45 Interne affærar (r)
20.00: Tid for hjem
06.00 Solsidan (r) 06.30 Nyhetene 06.55 God
morgen Norge 10.00 God morgen Norge (r)
11.40 Masterchef 12.50 Bolighjelpen 13.40
Grey's Anatomy (r) 14.35 Privat praksis (r)
15.30 Malcolm i midten (r) 16.00 Home and
Away (r) 16.30 Home and Away 17.00 En
moderne familie (r) 17.30 En moderne familie
(r)
18.00 Solsidan (r)
18.30 Nyhetene
18.45 Været
18.50 Sportsnyhetene
19.00 Hotel Cæsar (r)
19.30 Hotel Cæsar
(78) Norsk dramaserie. Sigrid ordner med
mat og cola til Karl, slik at Monica skal få se
at han ikke eier folkeskikk. Men Monica er
fortsatt like sjarmert av Karl. Da hun får
beskjed om å ringe ekskona til Karl, som
kommer med advarsler om ham, bryr hun
seg ikke. Hjemme viser Karl at han kan
være drømmemannen.
20.00 Tid for hjem
(2) Norsk livsstilsserie. Tid for hjem vil med
denne episoden vise deg hvordan du kan gå
frem dersom du har et slikt kjellerrom.
21.00 Nyhetene
21.20 Været
21.25 Sportsnyhetene
21.40 Grey's Anatomy
(2) Am. dramaserie.
22.35 Madam Secretary
23.30 Suits (r)
00.25 Hawaii Five-O (r)
01.20 Blue Bloods
02.10 Beck (r)
03.00 Suits (r)
03.45 Hawaii Five-O (r)
04.30 Nattsending
09.15 Morgensending
13.05 Aktuelt (r)
13.35 Urix (r)
13.55 Svensk for enhver
pris (r)
14.25 Norsk polarhistorie
(r)
15.20 Danmarks økonomiske bakrus (r)
16.10 Med hjartet på
rette staden (r)
17.00 Derrick (r)
18.00 Dagsnytt atten
19.00 30 svar
19.05 Anno (r)
19.45 På sporet av dronningane (r)
20.25 Aktuelt
20.55 V-cup alpint
Slalåm 2. omgang,
kvinner.
21.35 Oddasat – nyheter
på samisk
21.40 Djupet der livet
starta (r)
22.30 Urix
22.50 Tretti års krig i Guds
namn (r)
23.45 Nattsending
06.00 Dr. Phil (r) 07.00 TV-shop
08.00 Alle elsker Raymond (r)
08.30 The Ellen DeGeneres Show
(r) 09.20 Dr. Phil 10.15 Norges
styggeste rom (r) 11.05 Gordon
Ramsay direkte 12.05 The Ellen
DeGeneres Show 13.00 Luksusfellen Sverige (r) 14.00 Top Model
USA (r) 15.00 Alle elsker Raymond (r) 15.30 Alle elsker Raymond (r) 16.00 Kongen av Queens (r) 16.30 Bones (r) 17.30
Norges styggeste rom (r) 18.30
Luksusfellen Sverige (r) 19.30
Norges styggeste rom (r) 20.30
Hundepatruljen Oslo
21.30 Chicago P.D.
22.30 Hell's Kitchen USA
23.30 Sex og singelliv (r) 00.05
Våre sexvaner (r) 01.05 Bones (r)
02.00 Alle elsker Raymond (r)
02.30 Kongen av Queens (r)
03.00 NCIS (r) 03.45 Gordon
Ramsay direkte (r) 04.35 Top
Model USA (r) 05.15 Mike &
Molly (r)
19.30 Bondi Beach (r)
(14) Austr. dokumentarserie.
19.55 Hotell mor og far
(1) Br. livsstilsserie.
Det er ikke så enkelt å
bli voksen og flytte
for seg selv.
20.50 Ein idiot på tur (r)
(2) Br. reiseserie. Karl
Pilkington følger i
sporene til Marco
Polo langs Silkeveien.
21.35 Kampen om tungtvannet (r)
(3) Norsk dramaserie.
22.20 Rundlurt – UK (r)
(2) Br. underholdningsserie.
23.05 Top Gear (r)
(3) Br. underholdningsprogram. Clarkson velger en Shelby
Mustang GT500,
mens de to andre skal
ta toget.
24.00 Latter Live (r)
00.30 Nattsending
06.30 Fantorangen
07.00 Supermorgen
09.05 Dyra i
Hjorteparken (r)
09.35 Trond med
hammer'n (r)
09.50 Diverse sendinger
14.20 Big Time Rush (r)
14.45 SuzAnn (r)
15.00 iCarly (r)
15.20 iCarly (r)
15.45 M.I. High (r)
16.10 Galakseparken (r)
16.25 Galakseparken (r)
16.35 Den ultimate Spider-Man (r)
17.00 Mánáid-TV
17.15 Gromf (r)
17.30 Lille Charley bjørn
(r)
17.40 Peppa Gris (r)
17.45 Lille Jack (r)
18.00 Ridder Mikkel
18.10 Kasper og Lisa (r)
18.25 Klart eg kan (r)
18.35 Hotell 13 (r)
18.50 Supernytt
19.00-19.28 Spartikkelmysteriet (r)
Dagsnytt hver halvtime kl.
06.00-09.00, deretter hver
hele time. 09.03 Nitimen 11.05 Lønsj 12.05
Norgesglasset 14.03 Distr. prgm. 17.00 Her og
nå 19.03 Kveldsåpent 22.00 Dagsnytt med
værmelding 22.05 Herreavdelingen 00.05 Nattønsket 02.03 På dansefot 04.03 Radiolangs
05.33 Morgenandakt 05.45 Værmelding med
varsel for fiskebankene
Dagsnytt hver hele time
samt kl. 07.30, unntatt kl.
15.00, 17.00, 18.00, 20.00 og 21.00. 09.03
Ekko 11.03 Spillerom 12.04 Samiske nyheter
og aktualiteter 12.30 Nyhetslunsj 13.03 Kulturhuset 15.00 Nyhetsettermiddag 17.00 Salongen 18.00 Dagsnytt atten 19.03 Musikk i P2
21.30 Diktafon 22.00 Dagsnytt med værmelding 22.05 P2s Blå Mix 00.05 Notturno
Dagsnytt kl. 06.00 og 19.00, deretter kl. 02.00, 04.00 og 05.00.
09.00 Jørn 11.00 Ramona og Siggen 13.00 P3nyheter 13.05 Christine 15.00
Verdens Rikeste Land 17.00 Hallo P3 19.03
Ruben 22.00 Pyro 24.00 P3natt 02.03 Ramona og Siggen 04.03 P3natt 05.03 P3natt
Nyheter hver halvtime kl. 06.0010.00 og 15.00-18.00, ellers
hver hele time frem til kl. 20.00.
10.00 Formiddag med Annette 14.00 Ettermiddag med Kim Nygård 18.00 Høglund 20.00
Lars Eikanger 22.00 Kim Nygård 23.00 Nattmusikk
Nyheter hver hele time 06.0024.00, hver halvtime 06.00-09.00
og 15.00-18.00. Utvidet nyhetssending kl. 07.30 og 16.00. P4-sport kl.
06.50, 08.10, 09.10, 15:03, 16.03 og 17.10.
10.00 Radiokompaniet 12.00 Jorda rundt
13.00 Michael direkte 15.00 Midt i Trafikken
17.00 LarsenLIVE 20.00 P4 Favoritter 21.00
Kjærlighet uten grenser 01.00 P4-natten
©Universum
22.30: Leos reise
06.00 The Looney Tunes Show (r)
06.45 America's Funniest Home
Videos (r) 07.35 Melissa & Joey
(r) 08.00 Cougar Town (r) 08.25
Ullared (r) 09.15 Baby Daddy (r)
09.40 The War at Home (r) 10.05
Millionær søker kjæreste (r) (r)
12.00 The Big Bang Theory (r)
12.55 The Neighbors 13.20
Melissa & Joey (r) 13.50 The War
at Home (r) 14.20 Ullared (r)
15.15 Baby Daddy (r) 15.45 Cougar Town (r) 16.10 Friends (r)
16.40 Friends (r) 17.10 Two and
a Half Men (r) 17.40 Two and a
Half Men (r) 18.05 The Big Bang
Theory (r) 18.35 The Big Bang
Theory (r) 19.00 America's Funniest Home Videos (r) 19.30 4stjerners middag 20.30 Typisk
deg med Petter Schjerven (r)
21.30 Årsrevyen med Harald Eia
22.30 Stalker 23.30 Castle (r)
00.25 CSI: Miami (r) 01.25 Special Victims Unit (r) 02.10 CSI:
NY (r) 03.00 The Walking Dead (r)
03.45 Nattsending
ONSDAG 14. JANUAR
RADIO
06.15 Svenske dialektmysterier (r) 06.45 Kinas
mat (r) 07.15 Hygge i hagen (r) 07.45 NRK
nyheter 08.00 NRK nyheter 08.10 Antikkduellen
(r) 08.40 Jakta på lykka (r) 09.10 Ønskebryllup
(r) 10.00 Muntlig spørretime 11.00 Med hjartet
på rette staden (r) 12.00 NRK nyheter 12.15
Norsk attraksjon (r) 12.45 Fader Brown (r)
13.35 Ein idiot på tur (r) 14.25 V-cup skiskyting
Direkte fra Ruhpolding. 15.45 NRK nyheter
16.00 Gull på Godset 17.00 NRK nyheter
17.15 Kjøretøy fra den kalde krigen (r) 17.30
Oddasat – nyheter på samisk 17.45 Tegnspråknytt 17.50 V-cup skiskyting Ruhpolding.
18.45 Distriktsnyheter
19.00 Dagsrevyen
19.45 Anno
(8) Norsk realityserie.
20.25 Forbrukerinspektørene
20.55 Distriktsnyheter
21.00 Dagsrevyen 21
21.35 Broadchurch
(2) Br. krimserie. Etterforskerne Alec Hardy
og Ellie Miller løser mysterier i den lille kystbyen Broadchurch i Dorset, England.
22.20 Sofa
Sesongpremiere. Norsk underholdningsserie.
Sofa er en humoristisk og varm serie der vi
følger åtte familier i deres daglige tv-titting
hjemme i sofaen.
22.50 Vikinglotto
23.00 Kveldsnytt
23.15 Rundlurt – UK (r)
24.00 Anno (r)
00.40 Inspektør Lynley (r)
02.10 Broadchurch (r)
02.55 Rundlurt – UK (r)
03.40 Boardwalk Empire (r)
04.40-05.20 Interne affærar (r)
21.40: Bygd reis deg
06.00 Solsidan (r) 06.30 Nyhetene 06.55 God
morgen Norge 10.00 God morgen Norge (r)
11.40 Masterchef 12.50 Bolighjelpen 13.40
Grey's Anatomy (r) 14.35 Privat praksis (r)
15.30 Malcolm i midten (r) 16.00 Home and
Away (r) 16.30 Home and Away 17.00 En
moderne familie (r) 17.30 En moderne familie
(r)
18.00 Solsidan (r)
18.30 Nyhetene
18.45 Været
18.50 Sportsnyhetene
19.00 Hotel Cæsar (r)
19.30 Hotel Cæsar
06.00 Dr. Phil (r) 07.00 TV-shop
08.00 Alle elsker Raymond (r)
08.30 The Ellen DeGeneres Show
(r) 09.20 Dr. Phil 10.15 Norges
styggeste rom (r) 11.05 Gordon
Ramsay direkte 12.05 The Ellen
DeGeneres Show 13.00 Luksusfellen Sverige (r) 14.00 Top Model
USA (r) 15.00 Alle elsker Raymond (r) 15.30 Alle elsker Raymond (r) 16.00 Kongen av Queens (r) 16.30 Bones (r) 17.30
Norges styggeste rom (r) 18.30
Luksusfellen Sverige (r) 19.30
Norges styggeste rom (r)
20.30 Luksusfellen Sverige
21.30 The Mentalist
22.30 The Mentalist
23.30 Sex og singelliv (r) 00.05
Våre sexvaner (r) 01.05 Bones (r)
02.05 Alle elsker Raymond (r)
02.35 Kongen av Queens (r)
03.00 NCIS (r) 03.45 Gordon
Ramsay direkte (r) 04.35 Top
Model USA (r) 05.15-06.00 Mike
& Molly (r)
(79) Norsk dramaserie.
20.00 Norsk på italiensk
Norsk livsstilsprogram.
21.00 Nyhetene
21.20 Været
21.25 Sportsnyhetene
21.40 Bygd reis deg
(2) Norsk dokumentarserie. Brannen i Lærdal er en av de største brannkatastrofene
siden krigen. Hvordan gikk det?
22.40 The Mysteries of Laura
(2) Am. krimkomiserie. En kvinne blir drept
etter å ha forsøkt nettdating. Laura prøver å
legge en felle for drapsmannen ved å lage
en profil på den samme nettsiden.
23.40 Suits (r)
00.35 Hawaii Five-O (r)
01.30 Blue Bloods
02.20 Beck (r)
03.10 Suits (r)
03.55 Hawaii Five-O (r)
04.40 The Big C (r)
05.05 Mixed Signals (r)
05.30-06.00 Sullivan & Son
08.40 Morgensending
14.10 CIAs danske venner
(r)
14.50 Lisenskontrolløren
(r)
15.20 Danmarks økonomiske bakrus (r)
16.10 Med hjartet på
rette staden (r)
17.00 Derrick (r)
18.00 Dagsnytt atten
19.00 30 svar (r)
19.05 En fyr fra Bremnes
(r)
19.45 Norske naturperler
(r)
20.25 Aktuelt
20.55 Lisenskontrolløren
(r)
21.25 Oddasat
21.30 Mitt yrke (r)
21.35 Angkor Wat –
tempelbyens fall
22.30 Urix
22.50 Den amerikanske
borgarkrigen (r)
23.40 Djupet der livet
starta (r)
00.30 Nattsending
19.30 Bondi Beach (r)
(1) Austr. realityserie.
19.50 Cherry Healey –
kroppsleg forfall (r)
(2) Am. dokumentarserie.
20.45 Standup: Live fra
Apollo (r)
(1) Br. underholdning.
21.35 Latter Live (r)
(3) Underholdning.
Stian Blipp er glad for
at han er ferdig med
å bo i kollektiv, og
Hans Morten Hansen
er sikker på at spanskkurs er løsningen på
sydenreisen. Vi får
også se Marit Voldsæter og Johan Golden.
22.05 Sex og pinlege sjukdomar (r)
(1) Br. helseserie.
23.00 Hotell mor og far (r)
(1) Br. livsstilsserie.
24.00 Ein idiot på tur (r)
(2) Br. reiseserie.
00.45 Nattsending
06.30 Fantorangen
07.00 Supermorgen
09.35 Diverse sendinger
10.45 Brannmann Sam (r)
11.00 Superstrekar
13.30 Supernytt (r)
13.40 Dyrevenn (r)
14.10 Hotell 13 (r)
14.20 Big Time Rush (r)
14.45 SuzAnn (r)
15.00 iCarly (r)
15.20 iCarly (r)
15.45 M.I. High (r)
16.10 Galakseparken (r)
16.25 Galakseparken (r)
16.35 Den ultimate Spider-Man (r)
17.00 Mánáid-TV
17.15 Gromf (r)
17.30 Lille Charley bjørn
(r)
17.40 Peppa Gris (r)
17.45 Lille Jack (r)
18.00 Albert Åberg (r)
18.15 Her er eg! (r)
18.20 Yakari
18.35 Hotell 13 (r)
18.50 Supernytt
19.00-19.29 Dyrevenn
Dagsnytt hver halvtime kl.
06.00-09.00, deretter hver
hele time. 09.03 Nitimen 11.05 Lønsj 12.05
Norgesglasset 14.03 Distr. prgm. 17.00 Her og
nå 18.30 Kveldsåpent 22.00 Dagsnytt med
værmelding 22.05 Fru Larsens Beste 00.05
Nattønsket 02.03 Herreavdelingen 04.03
Radiolangs 05.33 Morgenandakt 05.45 Værmelding med varsel for fiskebankene
Dagsnytt hver hele time
samt kl. 07.30, unntatt kl.
15.00, 17.00, 18.00 og 20.00. 09.03 Ekko
11.03 Spillerom 12.04 Samiske nyheter og
aktualiteter 12.30 Nyhetslunsj 13.03 Kulturhuset 15.00 Nyhetsettermiddag 17.00 Salongen
18.00 Dagsnytt atten 19.03 Musikk i P2 22.00
Dagsnytt med værmelding 22.05 P2s Blå Mix
00.05 Notturno
Dagsnytt kl. 06.00 og 19.00, deretter kl. 02.00, 04.00 og 05.00.
09.00 Jørn 11.00 Ramona og Siggen 13.00 P3nyheter 13.05 Christine 15.00
Verdens Rikeste Land 17.00 Hallo P3 19.03
Ruben 22.00 Urørt 24.00 P3natt 02.03 Ramona og Siggen 04.03 P3natt 05.03 P3natt
Nyheter hver halvtime kl. 06.0010.00 og 15.00-18.00, ellers
hver hele time frem til kl. 20.00.
10.00 Formiddag med Annette 14.00 Ettermiddag med Kim Nygård 18.00 Høglund 20.00
Lars Eikanger 22.00 Kim Nygård 23.00 Nattmusikk
Nyheter hver hele time 06.0024.00, hver halvtime 06.00-09.00
og 15.00-18.00. Utvidet nyhetssending kl. 07.30 og 16.00. P4-sport kl.
06.50, 08.10, 09.10, 15:03, 16.03 og 17.10.
10.00 Radiokompaniet 12.00 Jorda rundt
13.00 Michael direkte 15.00 Midt i Trafikken
17.00 LarsenLIVE 20.00 P4 Favoritter 21.00
Kjærlighet uten grenser 01.00 P4-natten
©Universum
21.35: Broadchurch
06.00 The Looney Tunes Show (r)
06.45 America's Funniest Home
Videos (r) 07.35 Melissa & Joey
(r) 08.00 Cougar Town (r) 08.25
Ullared (r) 09.15 Baby Daddy (r)
09.40 The War at Home (r) 10.05
Millionær søker kjæreste (r)
11.55 The Big Bang Theory (r)
12.55 The Neighbors 13.20
Melissa & Joey (r) 13.50 The War
at Home (r) 14.20 Ullared (r)
15.15 Baby Daddy (r) 15.45 Cougar Town (r) 16.15 Friends (r)
17.10 Two and a Half Men (r)
18.05 The Big Bang Theory (r)
18.35 The Big Bang Theory (r)
19.00 America's Funniest Home
Videos (r) 19.30 4-stjerners middag 20.35 På liv og død (r) 21.30
CSI (r) 22.30 CSI (r) 23.25 Castle
(r) 00.20 CSI: Miami (r) 01.15
Special Victims Unit (r) 02.05
CSI: NY (r) 02.55 The Walking
Dead (r) 03.40 Special Victims
Unit (r) 04.25 Harry's Law (r)
05.15-05.43 Money From Strangers
Mediaconnect AS, Pb 265, Økern, 0510 Oslo / Postadresse: Boks 1180, Sentrum, 0107 Oslo
Oslo
I dag
3
Onsdag
0
Torsdag
3
Kristiansand
0
mm
4
0
mm
4
3-7
mm
6
Stavanger
0
mm
6
0
mm
5
2-5
mm
6
Bergen
0
mm
4
0
mm
5
2-5
mm
5
Trondheim
0
mm
1
0
mm
-2
3-7
mm
-2
Bodø
0
mm
-3
0
mm
-1 0-2
0
mm
-2
Værdata: Meterologisk institutt
bibelordet
Tromsø
0
mm
-11 0-1
mm
-6
0
mm
-6
0
mm
mm
0
mm
Vanner fjellene
Han vanner fjellene fra sin høye sal.
Jorden mettes med frukten av din gjerning.
Salme 104, 13
Været leveres av:
2015-01-12 12:11:31
hugin.munin@vl.no Y facebook.com/vlhugin
En unorsk stemme
Leder i Foreningen Norsk Lokalradio, Øyvind Bischoff Mangerud, tror DAB-nettet er fremtiden for norske lokalFoto: Foreningen Norsk Lokalradio
radioer.
Lokalt og digitalt
Leder for Foreningen Norsk Lokalradio, Øyvind Bischoff
Mangerud, du ber regjeringen om hjelp til å etablere lokale
DAB-sendere. Hvor stort er behovet for slikt utstyr?
– Vi tror at fremtiden ligger i en
DAB-løsning, også for lokalradioene. Når de riksdekkende
FM-senderne slukkes i 2017 (eller senest 2019) vil lyttervanene
endres dramatisk. Jeg tror det er
lokalradioenes død om de ikke
tar i bruk den nye, digitale teknologien. De som trenger støtte til
dette er lokalradioer på småsteder, i de store byene kan lokalradioene spleise på DAB-sendere,
og mange av dem sender allerede
sine programmer digitalt. Men
for de lokalradioene som er alene
i et område, vil den økonomiske
belastningen bli veldig stor, når
en enkelt aktør må ta alle utgiftene til en ny sender. Lokalradioer
har stram økonomi, støtten skal
være til etablering av nytt sendeutstyr, for å kunne henge med på
den nye plattformen.
Hvorfor er dette så viktig, 90
prosent av lokalradioene sender fortsatt på FM-båndet, og
mange av dem tenker seg en
fremtid med denne formen for
kringkasting?
– Det er helt utelukket å tenke
seg en fremtid på FM-båndet,
også for de lokale stasjonene.
DAB-systemet vil ta markedet,
og når lytterne blir vant til den
nye plattformen, vil veien være
lang tilbake til FM-båndet. Både
Sist, men
ikke minst
Øyvind Bischoff
Mangerud
YYLeder i Foreningen Norsk
Lokalradio som nå søker regjeringen om støtte til å etablere DAB-sendere for lokale
radiostasjoner.
YYRegjeringen skal om kort
tid avgjøre om FM-nettet
skal slukkes i 2017 eller
2019.
YYDet finnes ca. 250 lokale
radiostasjoner i Norge, ifølge
Medietilsynet.
økt kvalitet og tilfang vil gjøre
at lytterne holder seg til DABkanalene. Å satse på FM vil være
døden for lokalradioen, mener
Mangerud.
Du representerer bare 19 lokalradioer i en ny forening som ble
startet i august, mange lokale
aktører tenker seg fortsatt en
fremtid på FM-båndet?
– Det tror jeg er helt feilslått, om
få år vil DAB-systemet være rådende – da er det viktig at også
de lokale stasjonene er på plass
på det nye, digitale nettet.
Nesten hele den siste utgaven av Aftenpostens A-magasinet ble viet Europa. Redaktør
Lillian Vambheim skriver i sin
velfunderte lederartikkel:
«Vi har bevisst ikke gått til
de norske stemmene, da vi har
ønsket å løfte blikket utover
Norges grenser.»
To sider seinere kommer
magasinets lengste artikkel,
et fem sider langt intervju med
den mest unorske stemmen
som tenkes kan: Ingrid Schulerud. Hun har tross alt bare
vært norsk statsborger i 55 år,
og dessuten er hun ansatt som
fagdirektør i Det kongelige norske utenriksdepartement, der
man knapt er interessert i hva
som skjer innenfor rikets grenser, men mer opptatt av prosesser og møter i byer som Brüssel.
Legger vi til at hun også er kjent
som en avgått statsministers
ektefelle, altså den nåværende NATO-generalsekretæren,
er det bare å gratulere A-magasinet med valg av en stemme
som er så langt unna det norske
som tenkes kan.
Gjør flere ting samtidig.
Dagens stilling 1
Som en ekstraservice til deg
som vurderer å bytte jobb,
bringer vi i dag oversikt over et
knippe attraktive jobber, nylig
lyst ut i diverse aviser. Vi begynner med denne:
«Vil du være med og lede
den spennende innovasjonsakseleratoren i Norge?»,
spørres det i en annonse der
Innovasjon Norge på plettfritt
norsk søker etter ny direktør
for «Merkevaren Norge». Vi
ønsker hodejegerne god jakt
og håper de finner en innovativ sjef som kan implementere
selskapets strategiske tenkning
i alle ledd.
Dagens stilling 2
Hva vil du ha mer av i norsk politikk?
– Jeg skulle ønske at det var flere
aktører på den politiske arenaen
var opptatt av mediespørsmål.
Unorsk kvinne gift med norsk
eksstatsminister, for tiden
med tilhold i belgisk by. Hvem ville du heller snakket
med akkurat nå?
– Jeg skulle gjerne hatt en lang
og god prat med kulturminister
Thorhild Widvey. Ønskeresultatet er at hun ville se behovet
for den støtteordningen vi nå
ber om!
Venstres nestleder og
stortingsrepresentant Terje
Breivik er i VG intervjuet under
vignetten «Min dag». På spørsmål om hvordan dagen pleier å
starte, svarer han:
«Morgenstunden blir avsluttet med å høre ‘Politisk
kvarter’, gjerne kombinert
med klimpring på gitar.»
Dermed er det bekreftet at
norske politikere behersker
multitaskingens krevende kunst
så godt at de både kan høre på
Og sist, men ikke minst?
– Jeg ønsker at enda flere skal
oppdage det verdifulle mangfoldet som lokalradioene er med på
å skape. Av Lars O. Flydal
diskusjoner og være utøvende
musikere på en og samme tid.
Dessverre står det ikke hvilken
melodi Breivik klimprer på, men
i og med at han er medlem av
finanskomiteen, regner vi med
at det for det meste går i skillingsviser.
På mange strenger
Jernbaneverket søker etter «dyktige prosjektfolk»:
«Fikk du ikke modelljernbane til jul? Nå har du mulighet til å være med på å bygge
ordentlig jernbane.»
Selv om det ikke står et eneste­
ord om øvrige krav til kvalifikasjoner, unnlater vi å score billige poenger på hva som i 2015
kreves for å få norsk jernbane
på skinner.
Dagens stilling 3
Til slutt tar vi med disse
l­edige jobbene for deg som
leter etter spesielle utfordringer: Bymiljøetaten i Oslo søker
etter «Endringsagenter til
direktørens ledergruppe».
Rasismen. Trolig på lønnstrinn
007.