doc`Sosiale medier har demokratisert ytringsfriheten`
download 
Report Transcription
`Sosiale medier har demokratisert ytringsfriheten`
Den ortodokse kirke i russland ser over skuldrene og leter etter nasjonens «sjel». Y olav egil aune i kommentaren, side 2-3 tirsDAG 13. januar 2015 uke 3 / nr. 10 / 71. årgang k roner 20 Y svensk redaktør: Y walter benjamin oversatt til norsk: ‘Norsk litteratur har høyere kvalitet enn den svenske’ ‘Han favner både det verdslige og det åndelige’ Y kultur side 26 Y kultur side 24 Alexander Gauland. Høyresiden fisker hos Pegida Ser potensialet hos tyske anti-islamske demonstranter. Y nyheter side 4 ‘Ødelegger for kirkens fremtid’ Frontene skjerpes før kirkevalget. Alberte Bremberg. ‘Sosiale medier har demokratisert ytringsfriheten’ Nå kan hvem som helst publisere karikaturer på sosiale medier. – Konsekvensene er foreløpig uoverskuelige, sier forfatter Pål Norheim. Y k u lt u r s i de 22 Fryktet kreftgen Anniken Huitfeldt tok gentest for å avdekke om hun hadde arvet morens kreftsykdom. Y nyheter side 8 Foto: Stian Lysberg Solum/NTB scanpix Y nyheter side 10 vårt land tirsdag 13. januar 2015 2 Synspunkt leder Y Alkoholens farer Det massive ja til at vinflasker faremerkes for gravide og sjåfører som Vårt Land slo opp i går, er overraskende. Mediene flyter jo ellers over av reklame for alkohol i form av omtale og evalu ering av vin, øl og sprit. De største avisene bruker en side eller to hver uke på å kaste terninger og fortelle hvorfor en vin dufter av kamelbrunst el ler lær, og jevnlig videreformidles uttalelser fra helseeksperter om vinens positive betydning for den som vil holde seg frisk. 81 prosent ønsker å merke vinflaskene om at det er forbundet med fare å drikke alkohol for gra vide og sjåfører. Like mange sier ja til å innføre en merkeordning som viser hva vin og annen alkohol faktisk inneholder. Det er rusfeltets samarbeids organ Actis som har fått Opinion til å utføre un dersøkelsen som viser den massive oppslutningen om faremerking og innholdsinformasjon på vin flaskene. Som generalsekretær Mina Gerhardsen i Actis sier til Vårt Land: Norske forbrukere er vant til å finne innholdsinformasjon på varer. I tillegg reflekterer dette at det er bred oppslut ning og kunnskap i det norske folk om at alkohol skader fosteret og at rus og bilkjøring ikke hører sammen. Som en av «fem på gaten» sa i avisen i går: – Jeg er for en merking som gjør det klart at alkohol ikke er bra for deg. Alkohol er jo potensielt dødelig. U Nøktern Resultatet av informasjon undersøkelsen vil er tingen. Der sikkert bli lagt mer ke til i høringen på ligger alkohol Stortinget i dag, langt etter andre der Helsekomiteen næringsmidler. møter både Actis og drikkevareindustri en. Før påske skal Stortinget ta stilling til et forslag fra Sp om å innføre innholdsmerking av alkoholhol dig drikke innen utgangen av året. Dette betyr altså ikke en generell faremerking, men Actis ønsker å begynne i det små overfor enkelte utvalgte grupper. I all norsk alkoholdebatt fremføres argumenter om at vi er så pripne i Norge; det er noe helt annet med Europa ellers, der har man et mer «modent» og moderne syn på alkoholens plass i samfunnet. I denne saken er det verdt å merke seg at Frankrike, en av klodens store vinprodusenter, har advarsler på flaskene om at gravide ikke bør drikke alkohol. Vi er ikke for svartmaling, heller ikke idyllisering, av alkoholkonsum. Nøktern informasjon er tingen. Der ligger alkohol langt etter andre næringsmid ler. Det finnes 50 ulike tilsetningsstoffer i vin, men forbrukerne vet lite om dette. La oss få relevant informasjon på bordet – det vil si, på flaskene. Les egen nettleder Y verdidebatt.no Den russiske bjørns kirke Mens våre vestlige, «offisielle» kirker har dalende innflytelse på samfunnet, er det motsatt i Russland. Denorto dokse kirke ser over skuldrene og leteretter nasjonens «sjel». KOMMENTAR Olav Egil Aune olav.egil.aune@vl.no K irken i Russland opp lever en kolossal vekst. Rundt 80 prosent av befolkningen i den tidligere kommunistiske staten betrakter seg som ortodokse kristne,viser flere undersøkelser. Og antall kirker er mer enn fire doblet siden Sovjetunionens sammenbrudd for 25 år siden. Det lå klart an for en «gjen fødelse». Systematisk undertryk kelse og forfølgelse av troende gjennom 70 år tok en brå slutt med Gorbatsjovs glasnost, som blant annet gjorde det muligfor Den ortodokse kirke fritt å feire sitt 1000-årsjubileum i 1988. To år senere kom loven om sam vittighetsfrihet og fritt fram for religiøse organisasjoner – et lykkelig sammentreff for kir ken. Kommunismen, som had de grunnstøtt som et katastrofalt feilskjær, etterlot seg et enormt hull, et v akuum. Og hva skulle en fylle det med? Jo, det ble fort klart for folket at den russiske kirke var den eneste samfunns institusjonen som med legitimi tet kunne knytte bånd til histo rien før revolusjonen. Den russiske sjel. Allerede før den røde revolusjonen i 1917, kom en av det «moderne» Russlands store tenkere, Nikolaj Berdjajev, med spiss kritikk mot det han så bølge fram. Han stilte med «en annen» visjon, det som senere ble sammenfattet i boken Den russiske idé (på norsk; Solum forlag). Han fastholdt tanken om det enkelte menneskets fri het og integritet og ville fastholde at det var en kristen «mening» med samfunnet og historien. For, som han skriver: «Bak den rus siske ortodoksien ligger vår fel les russiske ortodokse religiøsitet skjult, en religiøsitet som har for met det russiske mennesket, med dets misnøye med denne verden, med dets sjelelige mildhet, med dets motvilje mot makt som er av denne verden, med dets higen mot en annen verden, mot slut ten, mot Guds rike. Den russiske folkesjelen ble hovedsakelig oppfostret gjennom liturgien og den kristne barmhjertighets tradisjonen, som trenger inn i dypet av sjelens strukturer, og mindre ved moralprekener og doktrinær undervisning.» Troende Putin. Berdjajev in spirerer igjen, det er hans tid. Kirken bruker ham, president Vladimir Putin kaster også et øye på ham – og fremstiller seg sta dig flere ganger som et religiøst sitatet Politisk fri og uavhengig kristen dagsavis – Grunnlagt 1945 Sjefredaktør/administrerende direktør Helge Simonnes helge.simonnes@vl.no Nyhetsredaktør Magne Henriksen magne.henriksen@vl.no Viseadministrerende direktør Ole-Jacob Mosvold ole-jacob.mosvold@vl.no menneske. Og mer – han bygger smått om senn ut statens sam arbeid med den russiske kirke. Kirken på sin side ser det klart som sin oppgave å gjenkristne Russland. Sånn sett hånd i han ske. Men spørsmålet skal stil les, selv om jeg og andre ikke verdsetter å spre konspirasjon: Er Putin troende? Eller flagger han sin «religiøsitet» for å under bygge Russland som en samlet stormakt? Svaret har ikke bare lokal betydning, men er avgjø rende for hvilket ansikt Russland møter verdenssamfunnet med. Til velsignelse eller forbannelse? Nå puster kirken lettere, den står ved et veiskille med flere ut fartsmuligheter. Enten kan den på nytt ende opp som bærer av en autoritær og undertrykkende statsreligion. Det kan den alt om. Eller den kan – slik den ikon malende fader Zinon sa etter fra verdidebatt.no U Trusselen mot ytringsfriheten er ikke lovforbud, men den selvsensur de fleste av oss er offer for… Fra tid til annen er jeg selv offer for selvsensur. Georg Fredrik Rieber-Mohn, tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer, til Ringerikes Blad U Ytringsfriheten og retten til satire har ikke samme status i Norge og Frankrike. Helge Erik Solberg vårt land tirsdag 13. januar 2015 Synspunkt 3 Valgkamp i Paris Hva gjorde Netanyahu og Abbas i Paris? President Hollande ville helst ikke hatt noen av dem der. KLARTEKST Erling Rimehaug erling.rimehaug@vl.no Benjamin Netanyahu hadde heller ikke tenkt å være i Paris. Så sent som lørdag ga han beskjed om at han ikke kom dit. Begrunnelsen var sikker hetshensyn, melder den israelske avisen Haaretz. Men så fikk statsministeren vite at Avigdor Lieber mann, Naftali Bennett og Eli Yishai hadde tenkt seg til Paris. De tre er ledere for partier som konkurre rer med Likud om velgerne på høyresiden i Israel, og Netanyahu fant ut at han ikke kunne la dem ta oppmerksomheten i Paris. Dermed fikk Francois Hollande kontrabeskjed: Netanyahu ville komme. Hollande ble rasende, skriver den israelske avisen. Han hadde nemlig anmodet Netanyahu om å la være å komme. Årsaken var at han ikke ønsket at konflikten mellom Israel og palestinerne skulle blandes inn i markeringen mot terror. Men når Netanyahu ikke fulgte rådet, sendte Hollande invitasjon til Mahmoud Abbas. Netanyahu har gjennom mange år framstilt Israel som Europas bolverk i kampen mot islamsk terror. Hollande var redd for at Netanyahu skulle benytte anledningen til å framheve nettopp det. Veiskille: Russlands president Vladimir Putin tenner lys i St. Sergius av Radonezh-katedralen utenfor St. etersburg. Kirken i Russland opplever en kolossal vekst. Rundt 80 prosent av befolkningen betrakter seg som P ortodokse kristne, viser flere undersøkelser. Men klarer kirken å holde «makten» fra kroppen og holde den Foto: Alexei Druzhinin/Ap/NTB scanpix russiske idé med «et nytt liv i bønn» levende? glasnost – bli inspirasjon til «et nytt liv i bønn, hardt arbeide og kristen opplæring, som vil for nye det russiske samfunn både lokalt og nasjonalt». En glødende bønnetradisjon, som i skjul vok ste seg enda mer levende under hardt, ateistisk trykk – den inspi rer en hel verden tungt allerede, i form av stille bønn, øyeblikkets oppmerksomhet og ikoner, som vi finner på atskillige vegger i det kristne Norge. En mystikktradi sjon, som fikk forfatteren Maxim Gorkij til å utbryte at (den orto dokse) gudstjenesten gjorde at han klarte å bevare et lite, indre lys, uka igjennom. U Det russiske folk knytter seg til en kirke som velger å se bakover, for å kunne se framover. Bakover og framover. Det er interessant at det er en såre «umoderne» kirke som det rus siske folk hegner om og finner mening i, ikke en «moderne» med tidsmessige påfunn. En kirkesom insisterer på å se bak over, for å se framover – bli seg sine røtter bevisst og plassere seg i en stor, universell sammen heng. Det er – vil mange si – i samsvar med det russiske folks karakter og anlegg. Som Berd jajev vel sa: Det russiske folk er som type og i sin sjelelige legning et religiøst folk. Disse store, religiøse om veltningene skjer mens vi her i vest har nok med å holde regn skap med hva vår sekulariserte umettelighet koster og hva vi skal gjøre for å holde angsten fra dørene. For de israelske politikerne handlet det mer om at de ville vise solidaritet med franske jøder. Ter roren hadde tross alt også vært rettet mot jødene. Bak dette ligger en forståelse av Israel som jøde nes rette hjem og som talsmann for verdens jøder. det er fortsatt en kontroversiell oppfatning blant franske jøder, noe som kom til syne da Netanyahu inviterte dem til tryggheten i Israel. Franske jøder skal være trygge i Frankrike. Men dette handler også om hjemlig publikum i Israel. Der skal det snart være valg. For mange israelske velgere er det viktig at Israel skal stå opp som forsvarer og trygg havn for verdens jøder. Netanyahu har lenge framhevet at han er den enestesom er kvalifisert til å bære dette ansvaret. Derfor kunne han ikke la sine politiske konkur renter få spille denne rollen i Paris. Netanyahu er en erfaren og forsiktig politiker. Derfor forsto han at det var fornuftig å imøtekom me Hollandes ønske om at han ikke skulle kom me til Paris. Men han ønsker også å bli gjenvalgt. Israelske velgere kommer tross alt foran franske presidenter for Israels statsminister. kontakt ISSN 0808-5425 Besøksadresse: Grubbegaten 6. Postadresse: Postboks 1180, Sentrum, 0107 Oslo Har du ikke fått avisen? Ring 22 310 350 Dine sider Vil du annonsere? Kommentarredaksjonen På vl.no/minside kan du blant annet omadressere, ferieflytte og finne leveringsinformasjon. Stillingsannonser: stilling@vl.no Bedrifter eller organisasjoner: annonse@vl.no Dødsann.: dodsannonse@vl.no Eller ring 22 310 310 Jon Magne Lund (redaktør) jon.magne.lund@vl.no spørsmål om Abonnement vl.no/abonnement 22 310 350 (man-fre: 08-16, lør: 08-12) Erling Rimehaug (redaktør) erling.rimehaug@vl.no Tips Olav Egil Aune (redaktør) olav.egil.aune@vl.no Send tips til tips@vl.no eller ring vaktsjef på tlf. 22 310 425 Alf Gjøsund (kommentator) alf.gjosund@vl.no Vårt Land arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk P resseforbund, som behandler klager mot pressen i p resseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, pb 46, Sentrum 0101 Oslo / tlf: 22 40 50 40 / fax 22 40 50 55 / epost: pfu@presse.no vårt land tirsdag 13. januar 2015 4 nyheter Politikk- og samfunnsredaktør Berit Aalborg Y berit.aalborg@vl.no Tro&kirke-redaktør Trygve W. Jordheim Y trygve.jordheim@vl.no Prosjekt- og featureredaktør Une Bratberg Y une.bratberg@vl.no ØKENDE OPPslUTNING : Demonstrasjonene i Dresden ble i fjor høst bare større og større – og Pegida-marsjene mot islamisering har økt i styrke og spredt seg til andre deler av Tyskland. Foto: Hannibal Hansche/Reuters/NTB scanpix Nettopp i omlandet rundt Dresden rykker også partiet Alternative für Deutschland frem. Tysk høyreparti fisker h Topper i høyrekonservative AfD bygger et parti mot «alle de andre» og ser potensial hos antiislamske demonstranter. Per Anders Hoel, Berlin/Oslo per.anders.hoel@vl.no Alternative für Deutschland (AfD) ligger stabilt over sperregrensen og kan bli det høyrebaserte tilholdsstedet for innvandringskritikere som det etablerte Tyskland har ønsket å unngå. AfD etablerte seg først i tysk politikk i protest mot eurosamarbeidet. I forrige uke møtte en av toppene i partiet – Frauke Petry – representanter for antiislamske Pegida (Patriotiske europeere mot islamiseringen av Vesten) i Dresden. Felles kjerneland. AfD er ikke en del av Pegida-marsjene – men talsfolk fra partiet passer på å holde seg sånn litt i nærheten. De vil vise demonstrantene at partiet deres finnes – også for demonstranter som er mot det etablerte, politiske Tyskland. Nettopp utspringsstedet for Pegida, Dresden, var alt før mar- sjene startet også et oppmarsjland for AfD etter at protestpartiet var startet våren 2013. I nettopp Dresden og delstaten Sachsen klarte AfD i fjor høst det partiet ikke klarte ved forbundsdagsvalget året før: Bryte sperregrensen og få et godt knippe representanter i delstatsforsamlingen. Legger strategi. Før Pegidamarsjene tiltok sent i fjor høst, møtte Vårt Land AfDs sjefsstrateg Rainer Erkens i partihovedkvarteret i Berlin. I kontorbygget noen hundre meter fra Angela Merkels mektige CDU er AfD optimistiske etter at da hadde skaffet seg folkevalgte i delstatene Sachsen, Brandenburg og Thüringen. – Vi vinner på tema som vi vet velgere i andre partier eller som misfornøyde velgere uten noe parti, liker. Eksempelvis finnes et også velgere fra Die Linke (arvtakerne til DDR-kommunistene) som protesterer mot flyktninger, forklarte han. U Målet for oss er forbundsdagen – ingenting annet Rainer Erkens, strateg i partiet AfD Erkens ga Vårt Land bakgrunnsinnblikk i strategien som kan gi partiet den etablerte plassen som protestparti i den tyske nasjonalforsamlingen. Om galluper var valg, har de vært der lenge nå. Tallene viser stabile 6-7 prosent. Først må altså AfD bryte igjennom lokalt. Slikt gir nemlig ressurser: statsstøtte og rådgiverapparat til å vinne nye valgkamper og bygge større slagkraft totalt. – Hvert lokale valg er derfor et steg mot forbundsdagen, var budskapet fra Erkens. Og et av gjennombruddene for AfD var altså i landskapene rundt Dresden, der islamkritiske tyskere de siste månedene har fylt torget foran Frauenkirche med økende styrke. I delstaten fikk de 9,7 prosent – og 14 representanter. Anti-kriminalitet. Også i andre delstatsvalg i det som tidligere het Øst-Tyskland eller DDR før Berlinmurens fall, fikk AfD sitt lokale gjennombrudd. I Bran- denburg – den store delstaten som omgir Berlin og grenser til Polen i øst – oppnådde de 12,2 prosent. Der er de fjerde største parti. Det ga reportasjer i «rikspressen» i Berlin, der man nettopp forklarte oppsvinget med at AfD hentet inn velgere som var lei stigende grensekriminalitet. Hver femte velger foretrakk AfD. Og selv om ikke partiet eller kandidater ropte det ut direkte, var også skepsis og antydninger mot asyltilstrømming noe som trolig ga vekst. Mini-program. AfD er et så ferskt parti at det ikke har noe fullstendig program. Men det inneholder punkter om at Tyskland trenger «integrasjonsvillig» innvandring og at nytt lovverk må på plass fordi sosialsystemet ikke tåler ukontrollert innvandring. Og så har det altså hatt har markert sterk opposisjon mot de etablerte, tyske partiene. Når programmet er sparsomt, har vårt land tirsdag 13. januar 2015 5 Tysk høyreparti YYAlternative für Deutschland (AfD) ble stiftet i februar 2013 og fikk 4,7% av stemmene ved valget til forbundsdagen (Tysklands parlament) samme høst. YYDe manglet 0,3 prosent på å komme over sperregrensen. Og det tradisjonsrike, liberale partiet falt under. Rainer Erkens er koordinator for strategi i Alternative Foto: Per Anders Hoel für Deutschland. YYAfD er ikke mot EU-medlemskap, men er mot eurosamarbeidet og vil gjeninnføre nasjonale valutaer. Tyske milliardbidrag til EUs krisepakker ga AfD et velgergrunnlag. YYVed fjorårets valg til Europaparlamentet fikk AfD 7 prosent av stemmene og dermed syv mandater. YYPartileder er Bernd Lucke, økonom og professor ved universitetet i Hamburg. YYPartiet har nær 22.000 medlemmer. «Høyrekonservative». Motstandere og presse har stemplet partiet som noe tidvis intellektuelt og gammelmodig. Selv kaller de seg «høyrekonservative» – og markerer dermed en viss avstand til høyrepopulistiske partier av det slaget man har i Sverige: Sverigedemokraterna. MARSJ-SJEF: – Problemet i vårt samfunn er muslimar, seier initiativtakar til Pegida-marsjen, Max Jarl Hermansen. anita.digernes@vl.no hos Pegida Erkens avviser behov for noen ideologisk plattform. Slikt splitter bare. Det bør heller handle om «prinsipper». Og de kan være klassisk konservative, som eksempelvis at familien er en kjernecelle i samfunnet. Da Vårt Land i oktober konfronterte AfD-strategen med om partiet har et skjult rom for høyreorienterte og nasjonalister, svarte han: – Det er en feil problemstilling. De kan komme innom, men de drar igjen. For AfD var ikke akkurat det som de ønsket. Men akkurat nå er det topper i AfD som mener det finnes tangeringspunkter mellom dem og Pegida. Som Frauke Petry fra ledertrioen som møtte i forrige uke. Og stedfortreder og Brandenburg-leder Alexander Gauland, som dro med hele sitt rådgiverkorps til Dresden for å vise seg ved mandagsdemonstrasjonen mot islamisering. Gauland kalte seg «tilskuer». Han ville vinne Pegida-sympatisører «uten å bli skitten på Skal marsjere kvar måndag Anita Grønningsæter Digernes Alexander Gauland er toppolitiker for AfD i Brandenburg og stedfortreder i partiets sentrale ledelse. Her er han fotografert som tilskuer under en Pegida-marsj i Dresden før jul. Foto: Hannibal Hansche/Reuters/NTB scanpix lokale kandidater i delstatene hatt stort rom til å vise frem seg selv, også i flyktningepolitikken. Strategen Erkens tror først og fremst de nye velgerne er opprinnelige «ikke-velgere». De reagerer mot at alle tyske partier – inkludert venstrepartiet Die Linke og miljøpartiet Die Grünen – utgjør en konsensus om Europapolitikken og en rekke andre felt. Som innvandringspolitikken. Erkens mener store velgergrupper opplever at den «gjemmes bort til etter et valg». – Blant velgerne finnes ikke denne konsensusen. Der har AfD et rom og det skal vi ta, forklarer Erkens. INITIATIVTAKAR: Max Jarl Hermansen jobba tidlegare som lærar. No driv Foto: Erlend Berge han ein bruktbokhandel i Oslo saman med sonen. hendene», skrev Der Spiegel etterpå. Den siste uken har tysk presse rapportert om gryende splittelse mellom nasjonalkonservative og næringsliberalister i AfDs partitopp. Partileder Bernd Lucke distanserer seg fra partikolleger som kobler terroren i Paris til kampen mot islamisering. Misnøyejakt. Men også Lucke gir signaler: Etter forbundskansler Angela Merkel brukte nyttårstalen til å advare mot det hatet som antiislamistiske marsjer kan skape, reagerte Lucke på at hun stemplet demonstrantene som fremmedfiendtlige uten å lytte til dem. Og i mens arbeider partiet både med å sanke misnøyevelgere på ulike felt – og altså balansere overfor antiislamistene. Om målet er fremtidig regjering eller avgjørende vippemakt, er ifølge Erkens ikke noe tema. – Målet for oss er forbundsdagen – ingenting annet, sier strategen. Pegida står for Patriotiske europearar mot islamiseringa av Vesten. Protestrørsla har fått mykje merksemd etter å ha arrangert store demonstrasjonar i Tyskland kvar veke sidan oktober i fjor. På det meste samla dei 18.000 menneske i Dresden. I går kveld var første marsj i Norge. Berre byrjinga, ifølgje Hermansen. – Nå skal vi marsjere kvar måndag, på ubestemt tid. Vi vil lage noregshistorie, proklamerer han. Han trur hendingane i Frankrike førre veke, der terroristar drepte 17 menneske, vil bidra til å styrke oppmøtet. – Blir sabla ned. Ideen om å organisere Pegida-marsjar i Noreg kom etter at Hermansen såg fjernsynsprogrammet Urix på NRK. – Det var eit program mot Pegida, ikkje om Pegida, meiner han. Initiativtakaren skulle gjerne delteke meir i samfunnsdebatten. – Det er mange som har prøvd å påpeike dei generelle problema med muslimsk innvandring og påverknad frå islam, men dei når ikkje fram. Vi blir sabla ned av media, politikarar og sokalla antirasistar, hevdar han. Andre er velkomne. Pegidademonstrantar i Tyskland har gått i takt til slagordet «Vi er folket!». Det ynskjer Hermansen å vidareføre til Oslos gater. – Det er ein enkel og grei bodskap. Vi vil skrive noregshistorie i kveld, seier han. – Men korleis skil eigentleg Pe- gida seg frå organisasjonar som til dømes SIAN (Stopp islamiseringen av Norge)? – Pegida er eit folkeleg engasjement. Vi er ei protestrørsle. Det er hovudskilnaden, seier Hermansen. Fascismen er U på veg inn i det norske samfunnet Max J. Hermansen, initiativtakar Bortsett frå det er ulikskapane få, ifølgje han. – Vi er klare i vår bodskap. Problemet i vårt samfunn er muslimar. Det er feigt å seie at det er innvandring generelt. Vi lever ikkje i eit fleirkulturelt samfunn. Det er fascismen som er på veg inn, hevdar han, og legg til: – Alle frå SIAN er hjarteleg velkomne til å gå saman med oss. Men ikkje med SIAN-flagg. Trur på lokale marsjar. Vårt Land snakkar med Hermansen i om lag ein halv time. På den tida ringer telefonen hans fleire gongar. Frå NRK, Sveriges Radio – og vanlege folk. – Det er mange som beklagar at dei ikkje kan delta, fordi dei bur for langt unna. Då er mitt svar: Organiser lokale marsjar! Hermansen sitt eige engasjement byrja då han var lærar på ein vidaregåande skule. – Eg hadde elevar som meinte at alle jødar kunne forsvinne frå jordas overflate. Eg trur det er mange som meiner det same som dei. Og eg trur dei er villige til å bruke vald, seier Hermansen. Han er sikker på at lokale Pegida-marsjar vil bli arrangert etter kvart, over heile landet. vårt land tirsdag 13. januar 2015 6 Nyheter Sosialistisk utopi endte i ALGERIE: Da håpet om sosial og økonomisk utjevning var blitt knust, ble politisk islam redningen. Heidi Marie Lindekleiv heidiml@vl.no Brødrene Kouchaki, som fredag ble drept av fransk politi etter å ha utført attentatet mot Charlie Hebdo, hører til den store, algeriske minoriteten i Frankrike. – Forholdet mellom de to landene har en lang og tøff historie, og Algeries blodige frigjøringskamp ligger fortsatt friskt i minne. Men ikke alle algeriske familier som drømte om frihet, likhet og brorskap, ble med på de siste tiårenes velstandsvekst. Og i dag tenker mange på islam som en mulighet for politisk organisering – i begge land. Det sier Morten Bøås, seniorforsker ved NUPI med Nord-Afrika som spesialfelt. Frigjøringskamp. Algerie var den viktigste franske kolonien, og et høyt antall europeere flyttet hit og bosatte seg her. Dette førte til at Frankrike motsatte seg Algeries krav om selvsten- dighet. Frigjøringskampen som oppsto ble svært smertefull, forteller Bøås. – Mens Frankrike lot de fleste andre koloniene bli selvstendige, satset man på at det kunne fortsette som før i Algerie, mer eller mindre styrt av afrikanere, men likevel med en fransk økonomisk elite. Islamsk parti. Dette godtok imidlertid ikke frigjøringsbevegelsen i Algerie. Front de libérationnational (FNL), nasjo nal Frigjøringsfront, var antikolonial, sosialistisk, og godtok ikke de store samfunnsforskjellene. De ønsket mer enn å endre hvem som satt med den formelle makten. De ønsket en gjennomgripende sosial og økonomisk omveltning. Algerie vant til slutt uavhengighet i 1962, og FNL kom til makten. Krigen hadde imidlertid vært blodig. Og fikk store implikasjoner for begge landene. Problemet som gjorde seg gjeldende i begge land, var at drøm- men som de sosialistiske bevegelsene hadde båret frem, ikke ble oppfylt for alle. Valget i Algerie i 1991 ble en milepæl. Dette lå an til å bli vunnet av partiet Front Islamique du Salut (FIS), den islamske frigjøringsfronten. – Det var på mange måter en forløper til den arabiske våren 20 år senere, påpeker forskeren. – Hvorfor vant FIS oppslutning? – De sosiale utopiene var jo blitt korrumpert av en klikk som ble til den nye eliten. På 80-tallet vokste det frem en økende sosial misnøye, som ikke fant sin artikulering i et sosialistisk tankegods fordi det var brukt opp av dem som satt med makten. Dette ble nå artikulert av andre krefter, sier Bøås. Borgerkrig. Algerie er et av de første og mest sentrale eksemplene i nyere tid på at militant islam blir en politisk faktor, forklarer forskeren. Hæren og FLNs indre kjerne griper så inn i frykt for at FIS U Mens Frankrike lot de fleste andre koloniene bli selvstendige, satset man på at det kunne fortsette som før i Algerie. Morten Bøås, seniorforsker ved NUPI med Nord-Afrika som spesialfelt vil gjøre Algerie til et teokrati. De setter hele valget til side, og Frankrike og flere vestlige land stiller seg bak dem. Algerie blir på 90-tallet kastet ut i borgerkrig. Det er på slutten av borgerkrigen at den lokale al-Qaidagruppen dannes, som portretterer Frankrike og vesten som en fiende av det muslimske folket i Algerie, forklarer Bøås. – Hvilken oppslutning har radikal islam i Algerie i dag? – Det vet vi lite om, fordi det ikke finnes særlig forskning. Jeg tror ikke det er stor støtte til de mer ytterliggående islamistiske kreftene. Det er misnøye med tingenes tilstand, men lite vilje til å protestere på grunn av erfaringene fra borgerkrigen. Religionen blir viktigere. Men også blant en del algeriere som flyttet til Frankrike før under og etter frigjøringskrigen, blir religionen nå viktigere. I Frankrike bidro uavhengighetskrigen til politisk krise. vårt land tirsdag 13. januar 2015 Se flere nyheter Y vl.no MARI OG PAUL ERIK WIRGENES Fra søndag til søndag Et møte med kirkeårets tekster, 2. rekke Hver søndag i kirkeåret har sitt eget oppslag, og her åpner forfatterne bibelteksten og utfordrer til å skape sammenheng mellom tro og liv. Kr 298,- OLAV SKJEVESLAND Ord til tro Fra advent til pinse, 2. rekke. En gullgruve for alle som vil utforske Bibelens tekster og formidle dem til dagens mennesker. Y politisk islam Befolkningen i Alger feirer selvstendigheten og landets nye president Ahmed Ben Bella fra FNL i 1962. Frigjørerneble etterhvert til en ny økonomisk elite. Da satte folket sin lit til politisk islam, forklarer NUPI-forFoto: AFP/NTB scanpix sker Morten Bøås. I 1958 går den fjerde republikkens under, og Charles de Gaulle kommer til makten. Samtidig intensiveres kampen for sosial likhet. Den konservative bølgen brytes til slutt på begynnelsen av 80-tallet. Men etter hvert blir mange skuffet. Klasseskille. Et av poengene som har vært løftet frem de siste årene, er at særlig franskmenn med innvandrerbakgrunn ikke har klart å ta del i velstands veksten i Frankrike de siste ti årene. – Man må spørre hvor mye likhet og frihet det egentlig er i Frankrike. Dette er på mange måter fortsatt et klassesamfunn og elitesamfunn, sier Bøås. Men han påpeker at det er forskjellig hvordan algerierne har klart seg: – Mange algeriere er godt integrerte og gjør det svært bra. Så det er ikke slik at alle bor i forstedene, ikke har tilgang til arbeidsmarkedet, og lever på et minimum av velferdsordninger. Hvorfor noen klarer seg, mens andre ender som tapere i et samfunn, er et spørsmål her, og kanskje er det nettopp slik at hvis det er én ting sosiale systemer er flinke til, så er det å reprodusere sosiale forskjeller, sier Bøås. Muslimsk identitet. Blant mange av dem som ikke har lykkes i Frankrike, blir historien ekstra nær og smertefull, sier Bøås. – Mange trekkes i dag mellom sin franske identitet, og sin algeriske identitet. Og blant unge blir nå en ny, muslimsk identitet gjerne viktigere enn for foreldrene, som derimot satte sin lit til sosialismen, sier Bøås. Det betyr likevel ikke at det er direkte sammenheng mellom å ha en slik bakgrunn og å gjøre slik brødrene Kouachi, påpeker forskeren. – Vi må se på den unike historien her. For selv blant fremmedkrigerne vender den store brorparten hjem igjen, og i den grad de gjør noe i det hele tatt er det å blogge litt om hva de mener. Frigjøringskrigen YYStaten Algerie ble til under osmansk og fransk styre. Osma nerne styrte deler av dagens Algerie, vesentlig kyststripen, gjennom lokale, selvstendige herskere fra midten av 1500-tallet. YYFrankrike erobret deler av Algerie i 1830, for deretter å slå ned lokal motstand og utvide territoriet innenfor det som er blitt dagens grenser. Algerie ble en fransk koloni, med omfattende europeisk innvandring og bosetting. YYAlgeriernes krav om selvstendighet ble avvist, og den lokale befolkningen gikk fra 1954 til en frigjøringskrig som i 1962 førte til Algeries selvstendighet. YYEtter en politisk liberalisering ble Algerie i 1990-årene på ny kastet ut i krig; en borgerkrig mellom det sittende regime dominert av den militære ledelsen og radikale islamister. Kilde: snl.no og wikipedia.org Kr 338,- KJELL NORDSTOKKE Tegn Fortolkninger til tegnfortellingene i Johannesevangeliet Den diakonale og kontekstnære fortolkningen av bibeltekstene utfordrer leseren til å tenke over hvordan underne kan forstås i vår tid. Kr 298,Støtteberettiget av Kristelig studieforbund Kjøp bøkene i din lokale bokhandel eller på www.verbumforlag.no vårt land tirsdag 13. januar 2015 8 Nyheter Fryktet hun hadde kreftgen Gentesting: Anniken Huitfeldt har alltid vært redd hun hadde arvet kreftgen og tok gentest. Men gentester kan skape strid innad i familier opplyser Oslo universitetssykehus. Kaja Skatvedt kaja.skatvedt@vl.no Da moren var 45 år fikk hun vite at hun hadde alvorlig kreft. Fire år senere måtte Anniken Huitfeldt og hennes søsken følge sin mor til graven. Kreften har rammet familien hardt på morssiden, tre generasjoner har mistet livet av en arvelig krefttype. – Jeg har vært engstelig for å bli syk. Ettersom min egen 45-årsdag nærmet seg, tenkte jeg mye på det: «Nå fikk mamma beskjeden». Risikoen for at jeg skulle få samme krefttype kunne være stor, og jeg har hele tiden fått tett oppfølging og gått oftere til kontroll enn det som er vanlig, sier Huitfeldt. Sommeren 2014 spurte legen om hun ville ta en gentest for å sjekke om hun hadde samme kreftgen som sin mor og mormor. Om hun hadde det, ville sjansen for å få kreft være mellom 40 og 70 prosent. – Jeg sa ja med det samme. Det var ikke noe å tvile på. Noen måneder senere kom prøvesvaret i posten. Huitfeldt hadde ikke noen genetisk høy fare for å få kreft. – Det er så godt å vite. Plutselig kunne jeg tørre å tenke på at jeg kunne bli gammel, sier Huitfeldt. Gentester. Men ikke alle ønsker å kjenne sin genetiske r isiko. I Huitfeldts familie er det noen som har valgt å ta samme test, og andre som ikke kunne tenke seg det. – Jeg forstår at de ikke vil vite om risikoen og jeg er ikke generelt positiv til gentester, selv om jeg har tatt en. Men for meg har det vært godt å vite, sier Huitfeldt. Likevel mener hun det vil bli vanskelig i fremtiden ettersom muligheten for å teste seg for arvelige sykdommer øker. – Om testing av arvelige sykdommer generelt blir utbredt, tror jeg det kan bli problematisk. Det kan også skape press innad i familier. Det er viktig at den som er syk, eier sin sykdom og at familien ikke presser på at den syke må genteste seg. Lovise Olaug Mæhle, leder for Seksjon for arvelig kreft på Oslo universitetssykehus, har U Jeg har vært engstelig for å bli syk. Ettersom min egen 45-årsdag nærmet seg, tenktejeg mye på det: «Nå fikk mamma beskjeden» Anniken Huitfeldt forlag Dager kommer. Og ikke én av dem kommer uten Guds signatur. KNUT GRØNVIK Knut Grønvik er sogneprest i Lommedalen og en av våre mest erfarne andaktsskribenter. Hans nye bok vever bibeltekster og livets tekster sammen og følger leseren gjennom et helt år. Boken kan kjøpes i bokhandel eller på vlforlag.no DAGER SOM KOMMER ANDAKTER FOR ET ÅR Knut Grønvik Dager som kommer Kr 349,Foto: Håvard Krogedal vårt land tirsdag 13. januar 2015 Nyheter 9 Y Se flere nyheter Y vl.no Moren fikk kreftdiagnose: Anniken Huitfeldt sammen med sin mor, bildet er tatt på den tiden da moren fikk kreftdiagnosen. flere ganger møtt døtre som vil teste seg, fordi mange i familien har hatt brystkreft. Men moren vil ikke. Det hender også moren kommer inn til samtale uten at hun har snakket med døtrene. Det er faglig sett mye tryggere å teste moren, for om hun ikke har arvelig kreft har heller ingen av døtrene arvet en slik risiko fra henne. Om en datter testes kan risikoen fremdeles være der. Men dette kan skape familiedilemmaer, det ser vi noen ganger. Men i de fleste familier er det enighet om at gentesting for avklaring av risiko er et gode. Mæhle har også vært borte i eneggede tvillinger der en part ikke vil vite, noe som ikke er mulig dersom den andre tester seg. Hun understrekes at ingen presses eller anbefales å ta gentest, men at de tilbys det. Velge selv: Anniken Huitfeldt mener det er viktig at den enkelte selv må velge om de ønsker å ta gentest og vil ikke si at man bør. Selv synes hun det var godt å Foto: Erlend Berge få ta testen. Flere vil testes. – Jeg råder folk til først og fremst å tenke på egen helse når de velger om de skal teste seg. Det er fint å ta hensyn, men dette kan handle om liv og død. Derfor mener Mæhle at også de som ikke vil vite om sin Foto: Privat U Jeg råder folk til først og fremst tenke på egen helse når de velger om de skal ta en gentest. Det er fint å ta hensyn, men dette kan handle om liv og død. Lovise Olaug Mæhle, leder for seksjon for arvelig kreft ved Oslo universitetssykehus risiko må respektere andre familiemedlemmers rett til å vite. Stadig flere ønsker å ta den samme testen som Huitfeldt nå har tatt, det er en dobling fra 2012 til 2014. Bryst og eggstokkreft er den vanligste kreftsykdommen vi tester. Hun mener mange har et foreldet syn på gentesting og at debatten ofte er kunnskapsløs. – Jeg tror det handler om lite kunnskap. Å teste seg for krefttyper som kan forebygges kan være livreddende. Noen har trodd at det å vite at man er disponert er skadelig, men det har vi nå forskning som motbeviser. Mæhle viser til flere studier gjort ved universitetssykehuset allerede i 2007 av Amy Kristin Østertun Geirdal. Hun sammenlignet angst og depresjon hos personer i familier der de hadde testet seg og visste at de var genetisk disponert og familier som bare har sett at de har mye kreft i familien, men ikke vet om det en arvelig kreftform. – Geirdals hovedkonklusjon i doktoravhandlingen er at det er bedre å vite enn ikke å vite, selv om det du vet er at du har en høy risiko for arvelig kreft. Facebook-glede. På sin 45-årsdag fikk Huitfeldt gentestsvaret i posten. Huitfeldt ble så glad at hun delte historien på Facebook. – Mange damer blir lei seg av å fylle 45, for meg var det en fantastisk dag. Men jeg påpekte i teksten at det ikke var ment som noen oppfordring til at alle som har kreft i familien burde teste seg. Jeg er ikke for gentesting av prinsipp. Det er personlig. Dom faller i massedrapssak fredag Sadi Bugingo (49) ble i desember kjent skyldig i medvirkning til drap på over 2.000 tutsier under folkemordet i Rwanda i 1994. Nå er det klart for dom og straffeutmåling i ankesaken. For en knapp måned siden kom juryen i Borgarting lagmannsrett til samme konklusjon som Oslo tingrett og fant Bugingo skyldig i 19 av 20 hovedspørsmål fra tiltalen. Fredag formiddag kommer dommen og straffeutmålingen. I tingretten ble rwanderen dømt til 21 års fengsel. Bugingo mener seg utsatt for justismord: – I den siste rettsrunden ble det framlagt mye nytt bevismateriale som indikerer at flere vitner i saken snakker usant om Bugingos rolle om det som skjedde i Rwanda i 1994. Det er vanskelig å forstå hvordan juryen kan være sikre på at Bugingo er skyldig etter å ha sett og hørt disse nye bevisene. Dommen vil derfor bli anket til Høyesterett, sier Bugingos forsvarer, Brynjulf Risnes. Dette er første gang en norsk domstol har felt dom i en sak tilknyttet folkemord. Ankebehandlingen var svært komplisert og omfattende og tok 16 uker. Årsakene er at saken gjelder forhold som ligger 20 år tilbake i tid, det finnes ikke håndfaste bevis og materialet omfatter et hundretalls vitner, 88 av dem fra samme land som tiltalte. Omkring 40 av dem ble hentet fra Rwanda for å vitne i saken. Mange av vitnene forklarte seg på sitt lokale språk, som ble en ekstra utfordring. ©NTB When theology produces violence Seminar på Menighetsfakultetet, 19.-20.januar www.norkr.no vårt land tirsdag 13. januar 2015 10 Nyheter Erling Løken Andersen vil gjøre det enklere å melde seg ut av Den norFoto: Christoph Neumann ske kirke. Håper app løser utmeldingsfloke kirkeutmeldinger: Kulturdepartementet åpner for å godkjenne mobil-utmeldinger. Frykter skjerpede fronter Maktkamp: Nettverket Levende Folkekirke mener partidannelser «er ødeleggende for kirkens fremtid og for samarbeidsklimaet i kirken». Erlend Friestad erlend.friestad@vl.no I fjor høst lagde Erling Løken Andersen nettsiden utmelding.no for å gjøre det enklere å melde seg ut av Den norske kirke. Det førte til at kirkekontorene fikk over 5.000 e-poster fra nordmenn som ville kutte båndene til kirken. Men utmeldingene ble avvist av Kirkerådet fordi de ikke hadde gyldig signatur, og Kultur departementet sa seg enig i vurderingen. Mobilbilde. Nå har Andersen gjort noe med kravet om navne trekk. Ved å skrive ned den nødvendige informasjonen på et papir som du så signerer og tar bilde av med mobilen, sørger mobilprogrammet for at Kirkerådet får et signert dokument. Fortsatt er utmeldingsprosedyren mer tungvinn enn nødvendig, mener Andersen. – Dette er ingen ideell løsning, sier han og mener dette illustrerer problemet ved at kirken ikke tilbyr elektronisk utmelding. Vurderer. – Departementet kan vurdere om nye tekniske løsninger er tilfredsstillende dersom de ansvarlige tar kontakt om dette, sier statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag (H) i Kulturdepartementet til NRK. I dag godtas en utmelding sendt via e-post «dersom det vedlegges et scannet dokument som er datert og underskrevet», ifølge Borgundvaag. Andersen mener dette viser at mobilutmeldingene med foto må godtas. – En skanner er bare et avfotograferingsapparat. De kan etter loven ikke nekte å behandle utmeldinger generert via appen, mener Andersen. 11.200 personer meldte seg ut av Den norske kirke i fjor. Dette er mer enn dobbelt så mange som i 2013 og 2012. Jan Arild Holbek jan.arild.holbek@vl.no – At Åpen folkekirke vil etablere seg som et kirkepolitisk parti vil bare skjerpe frontene og være konfliktskapende i alt fra lokalmenigheter til det kirkelige lederskap, sier Øivind Benestad, frontfigur i nettverket Levende folkekirke, til Vårt Land. Dette nettverket representerer motpolen til organisasjonen Åpen folkekirke i det som begge nå ser på som den store, kirkepolitiske symbolsaken: Ekteskapsforståelse og homofiles rett til å gifte seg i kirken. Maktkamp. I Den norske kirkeskjerpes maktkampen foran høstens valg av medlemmer til Kirkemøtet og bispedømmeråd. To av de fire medlemmene i Kirkerådets arbeidsutvalg, Egil Morland og Kristin Gunleiksrud Raaum, er styremedlemmer i henholdsvis L evende Folkekirke og Åpen folkekirke, og sentrale aktører i den kirkepolitiske debatten. Lørdag arrangerte Åpen folkek irke sitt første landsmøte. Styreleder Sturla Stålsett gjorde det klart at målet er å stille egne lister i alle bispedømmer, og at Åpen folkekirke er kommet for å bli: – Vi har etablert en organisasjon som skal leve videre etter årets kirkevalg. Vi har en mye bredere agenda for at kirken skal bli mer demokratisk og for alle, sa Stålsett til Vårt Land etter årsmøtet. Én sak. Øivind Benestad sier at Levende folkekirke er opprettet med tanke på kirkevalget i 2015: – Vi er et én-saks-nettverk. Det kampen nå står om, er om Den norske kirke skal holde fast U Det kampen nå står om, er om Den norske kirke skal holde fast på at ekteskapet er en skaperordning for mann og kvinne, innstiftet av Gud. Øivind Benestad, Levende folkekirke på at ekteskapet er en skaperordning for mann og kvinne, innstiftet av Gud. Vi har ingen planer om å organisere Levende folkekirke som en kirkepolitisk fraksjon, gruppering eller organisasjon. – Hvorfor ikke? – Vi mener at etablering av kirkepolitiske partier er prinsipielt uheldig og vil føre til økt polarisering. Noe av tankegangen bak prosessen i Åpen folkek irke er at kirken skal ligne så mye som mulig på et politisk system og et tankesett der man skal bekjempe hverandre og prøve å vinne ved kamp- voteringer. Jeg tror ikke dette er kirkens vesen, og jeg har større tro på det som har vært kirkens tradisjonelle måte å arbeide seg fram til samlende konsensusløsninger, i stedet for kamp, svarer Benestad. – Satt på hodet. – Åpen folkekirke vil vel mene at det er dere som bidrar til skjerpede fronter i kirken? – Det er å sette tingene fullstendig på hodet. Vi står på og vil forsvare det som har vært kirkens lære og praksis til alle tider. Det er de andre som er pådrivere og angriper det som så godt som alle kirkesamfunn i verden er enige om: At ekteskapet er et forhold mellom én kvinne og én mann, svarer Øivind Benestad i Levende folkekirke-nettverket. – Hvorfor vil dere ikke stille egne lister ved kirkevalget? – Vår intensjon er å bruke valglistene fra nominasjonskomiteene i de enkelte bispedømmer, og å anbefale dem vi mener er gode kandidater på disse listene. Men hvis nominasjonskomiteenes lister har slagside og nesten ikke har med kandidater vi kan anbefale, må vi vurdere egne lister, svarer Benestad. Kirkevalget YYValg i Den norske kirke holdes samtidig med valg til fylkesting og kommunestyrer 13. og 14. september 2015 1. november sendte valgråd i de 11 bispedømmene oppfordring til alle menighetsråd om å fremme kandidater til bispedømmeråd/Kirkemøtet. YYJobben med å finne kandidater til de regionale bispedømmeråd, som samlet utgjør Kirkemøtet, er en sentral del av kirkedemokratiet. Hvert menighetsråd skal innen 15. januar 2015 foreslå inntil fire leke kandidater til bispedømmerådsvalget. YYNominasjonskomiteene i bispedømmene skal på bakgrunn av blant annet alle menighetsrådenes forslag utarbeide en foreløpig kandidatliste med leke kandidater til valg av bispedømmeråd/ Kirkemøtet innen 1. mars 2015. Fram til 1. mai er det mulig å legge fram alternative lister til henholdsvis bispedømmeråds-/kirkemøtevalget og til menighetsrådsvalget. www.kirken.no vårt land tirsdag 13. januar 2015 Nyheter 11 Se flere nyheter Y vl.no Nidarosdomen «eier seg selv», mener Kulturdepartementet. Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix Hvem eier Nidarosdomen? KIRKE: Kulturdepartementet mener det er «tvilsomt» om staten eier Nidarosdomen. STIFTELSESMØTE: Åpen folkekirke hadde sitt første årsmøte lørdag og er «en organisasjon som skal leve videre etter årets kirkevalg». Motsatsen, nettverket Levende folkekirke, er kritiske til permanente partidannelser i Den norFoto: Bård Bøe ske kirke. Jobber for å unngå ny fiasko KIRKEVALG: Kirkemøtet har vedtatt en ny valgordning for å unngå fadesene fra 2011. Jan Arild Holbek jan.arild.holbek@vl.no Men verken Åpen folkekirke eller Levende folkekirke er fornøyd med alle sider av de nye valgreglene. En intensjon med endringene har vært å unngå det som skjedde for fire år siden, da bispedømmerådsvalget foregikk som et såkalt preferansevalg: Da måtte 10 prosent av stemmene forkastes, kandidatenes etternavn og rekkefølge i alfabetet hadde stor betydning for utfallet – og mange opplevde at de visste svært lite om kandidatene og deres syn på aktuelle kirkepolitiske spørsmål. Prioritert liste. I valgreglene som Kirkemøtet vedtok i fjor, presiseres det at nominasjonskomiteene i hvert bispedømme skal lage en prioritert liste på bakgrunn av geografi, kjønn og alder. Listen skal også tilstrebe kirkepolitisk bredde. Nominasjonskomiteene skal legge fram sine listeforslag 1. mars. Menighetsråd og ungdomsråd i de enkelte bispedømmer har frist til 15. januar med å fremme forslag på kandidater. Den vedtatte valgordningen innebærer at de som blir med på bispedømmenes nominasjonslister – som offentliggjøres 1. mars – kan trekke seg, og eventuelt si ja til å stå på en annen liste. Sov i timen. – Mange av oss sov i timen da Kirkemøtet i fjor vedtok valgregler. Konsekvensen av det er at det ikke er tillatt med supplerende nominasjon, hvis det stilles en alternativ liste til nominasjonskomiteens forhåpentlig brede listeforslag. Dersom Åpen folkekirke stiller liste i alle bispedømmer, betyr det at vi ikke har mulighet for å bidra til å rette opp eventuell U Det er lettere å kommunisere en liste med en tydelig plattform enn enkeltpersoner. Marianne H. Brekken, Åpen folkekirke ubalanse i komiteenes listeforslag, sier Øivind Benestad. Komplisert. Kristin Gunleiksrud Raaum sier at det er komplisert å ha både personvalg og listevalg, slik det i år legges opp til, og at det er usikkert hvordan dette vil slå ut. Nestleder Marianne H. Brekken sier dette om hvorfor Åpen folkekirke har konkludert med at de mener det vil gi størst uttelling for dem å stille med egne lister: – Det er enklere og tryggere for den enkelte kandidat å stå på en liste sammen med andre meningsfeller enn å måtte selge seg selv som enkeltperson. Det er lettere å kommunisere en liste med en tydelig plattform enn enkeltpersoner. For det gjengse kirkemedlem er det enklest å forholde seg til budskapet: «Stem på vår liste!» Krevende år. De som i september blir valgt til bispedømmerådene utgjør også Kirkemøtet, som kommende periode står overfor svært mange store og krevende saker, ikke minst i forbindelse med avviklingen av restene av statskirkesystemet. – Kirkemøtet skal nå inn i den kanskje viktigste perioden det noen gang har vært i. Vi er nødt til å velge inn skikkelig gode folk, gi dem støtte og frihet til å utøve sunt skjønn i de motsetningene og utfordringene som kommer, sa Sturla Stålsett på årsmøtet i Åpen folkekirke lørdag. Det går fram av en e-post fra departementets kirkeavdeling til Riksantikvaren. Det uklare eierforholdet har som konsekvens at Riksantikvaren mener Nidarosdomen ikke bør tas med i landsverneplanen Statens kulturhistoriske eiendommer (SKE). Om uvissheten også har andre konsekvenser, blir ikke kommentert i brevvekslingen. Men det blir påpekt at kirken er vernet så det holder. Eier seg selv. Kulturdepartementet opplyser at Nidarosdomen har vært holdt utenfor SKE fordi «man ikke uten videre kan legge til grunn at den er statens eiendom». Videre skriver departementet at denne kirken er i en særstilling i forhold til andre kirker, som normalt eies av vedkommende sogn. KUD skriver at historisk har man ansett Nidarosdomen som en egen stiftelse. Derfor kan det litt forenklet sies at den «eier seg selv», heter det i brevet. Automatisk fredet. Departementet tilføyer at kirkens antikvariske vedlikehold likevel ivaretas av staten og forvaltes av Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR). Det samme gjelder kirkens nabobygninger i Erkebispegården, der det ikke anses å være tvil om statens eierskap. Riksantikvaren påpeker i en epost om denne saken at Nidarosdomen er automatisk fredet og at det ikke vil være nødvendig med noen ytterligere fredning. Riksantikvaren forsikrer at det i vernearbeidet er et godt samarbeid med NDR og Den norske kirke.©NTB vårt land tirsdag 13. januar 2015 12 Nyheter Må forklare: Sokneprest Knut Grønvik har flere ganger møtt på utfordringen med å forklare dåpsforeldre hvorfor man sier at barna blir Guds barn i dåpen. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix Vil fjerne «Guds barn» fra dåpsliturgien DÅPSLITURGI: Prest Knut Grønvik vil endre dåpsliturgien fordi han mener den skaper forvirring. Han mener mennesker blir Guds barn på en ny og annen ingjerd.vage@vl.no måte i dåpen gjennom «å bli født på ny». Anders Myklebust – Så man kan være Guds barn, anders.myklebust@vl.no men ikke nødvendigvis frelst? – Jeg møter spørrende foreldre – Nettopp. Dåpen frelser fra som lurer på om ikke barna synd og død, sier Grønvik. a llerede er Guds barn fra fød selen, sier Knut Grønvik, sokne Ny formulering. Soknepres prest i Lommedalen. ten prøver derfor å «tone ned» Han har jobbet som menig bruken av begrepet «Guds barn» hetsprest i tre år og har flere gan i møte med dåpsforeldre. Han ger støtt på utfordringen med å ønsker heller å løfte frem at forklare kirkens dåpsliturgi når barna,gjennom dåpen, blir født presten sier: «Den allmektige på ny og får del i det evige liv. Grønvik tar derfor til orde for Gud har nå gitt deg sin Hellige Ånd og gjort deg til sitt barn». en endring i liturgien som han Grønvik mener det godt går an mener vil kommunisere bedre. I å si at alle mennesker, døpt eller Tekstverkstedet i Vårt Land sist ikke, er Guds barn. fredag foreslo han følgende for – Også udøpte kan jo med full mulering: «Du er Guds elskede barn. Nå rett be «Vår far i himmelen». Alle mennesker er skapt av Gud og er du født på ny av vann og Ånd. derfor Guds barn, samtidig har Gud styrke deg med sin nåde til alle mennesker behov for frelse det evige liv». Dette tror han vil skape min fordi vi vikler oss inn i synd og har et økende behov for tilgivel dre språkforvirring. se, sier Grønvik. Grønvik får støtte fra Trond Ingjerd Våge Bakkevig, prost i Vestre Aker prosti i Oslo. – Jeg er ikke så glad for at vi i liturgien sier «gjort deg til sitt barn», men vi har strevd med å finne andre gode formuleringer for det, sier Bakkevig. Ønsket annen formulering. For tiden prøver de ut en ny dåps liturgi i Vestre Aker prosti. Også der bruker de ordene «gjort deg til sitt barn», selv om Bakkevig helst hadde ønsket seg en annen formulering. Den alternative li turgien skal evalueres til høsten. – Hvis alle er Guds barn, betyr det at alle er frelst? – Nei, det er det Gud som ord ner opp i, og det har ikke jeg noe svar på. – Men det lurer nok folk på. – Det er derfor jeg synes for muleringen «Guds barn» er vel dig uheldig. Den roter sammen frelse og skapelse. Jeg ønsker å formidle det sentrale i dåpen: At vi får fellesskap med Jesus. Tidligere biskop i Nidaros, Finn Dette sier presten YYUtdrag fra dagens liturgi i Den norske kirke. Dette sier presten etter at vannet er øst over hodet: YY«Den allmektige Gud har nå gitt deg sin hellige Ånd, gjort det til sitt barn og tatt deg inn i sin troende menighet. Gud styrke deg med sin nåde til det evige liv. Fred være med deg». Wagle, var frem til 2008 leder for nemnda som blant annet jobbet med å lage dagens dåpsliturgi. Kirkemøtet vedtok i 2011 den endelige liturgien, etter en len gre høringsprosess. Han er komfortabel med da gens formulering som sier at «Den allmektige Gud har nå gitt deg sin Hellige ånd, gjort deg til sitt barn (...)». Guds barn. – Er alle spedbarn Guds barn, Wagle? – Både og. Han utdyper svaret med at Bibelen snakker om Guds barn på to måter: For det første er Gud far til alle barn. Men alle fødes til et liv som fører med seg synd og død, i dåpen skjer det en av gjørende forandring. – I dåpen fødes vi til et nytt liv, eller «når frem til vår bestemmelse som Guds barn», sier Wagle. – Hva er det å være Guds barn? – Det er å leve med tryggheten av å være i Guds favn, sier Wagle. vårt land tirsdag 13. januar 2015 Nyheter 13 Se flere nyheter Y vl.no Tror ikke liturgien vil endres DÅP: Kirkemøtet vedtok enstemmig at den som døpes blir Guds barn. Ingjerd Våge ingjerd.vage@vl.no Hans Arne Akerø, seksjonsleder i Kirkerådet, med ansvar for gudstjenesteliv, sier bruken av begrepet «Guds barn» var et diskusjonstema før dagens dåpsliturgi ble vedtatt for snart fire år siden. – Vi vet at det er ulike meninger om tjenligheten med å bruke ordet. Men anbefalingen i prosessen var å beholde begrepet «gjort deg til sitt barn», sier Akerø. Enstemmig. Han understreker at det i 2011 ble enstemmig vedtatt av Kirkemøtet å beholde ordene «gjort deg til sitt barn». I ettertid har det kommet frem ulike synspunkter på dåpsliturgien. Kirkerådet har derfor vedtatt at det i 2017 skal legges frem et revidert forslag til dåpsliturgi, men dette går først og fremst på andre ting – som selve strukturen og mengden av ord. – Kan det være dere foreslår å endre enkelte begreper også – som bruken av «sitt barn»? – Jeg tviler på det. Det kan lett oppfattes som en omkamp, sier seksjonslederen. – Synes du dagens formulering er god? – Jeg ser vanskeligheten ved at formuleringen også brukes som uttrykk for den kristne lære om at alle er skapt av Gud, samtidig som det i dåpsliturgien brukes om frelsen fra synd og død, sier Akerø. Ser utfordringen. Han mener likevel vanskelighetene med formuleringen er mindre i den nye dåpsliturgien, fordi den starter med å si at «Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap med seg». – Med dette positive utgangspunktet bør det være mulig å uttrykke at Gud i dåpen har gjort oss «til sitt barn», sier han. – Vil du si at alle mennesker er Guds barn, uavhengig om man er døpt eller ikke? – Når jeg som prest hører det bli sagt, svarer jeg at alle mennesker er Guds barn i en viss m ening, fordi vi er skapt i Guds bilde. Men uttrykket i Det nye testamentet brukes først og fremst om frelsen, som dåpen og troen gir, sier Akerø. Preses i b ispemøtet, Helga Haugland Byfuglien. Foto: Trygve W. Jordheim Bispetopp: Krevende arbeid TEOLOGI: Helga Haugland B yfuglien vil ikke kommentere forslag til ny dåpsliturgi. Ingjerd Våge ingjerd.vage@vl.no – Synes du dagens formulering i dåpsliturgien om at «Den allmektige Gud har nå gitt deg sin Hellige Ånd, gjort deg til sitt barn...» er god? – Liturgiene uttrykker med få ord sentrale sider ved vår kristne tro. Det er en svært krevende prosess å fornye liturgiene, slik det ble gjort ved enstemmig Kirkem øtevedtak i 2011. Det gjelder ikke minst dåpsliturgien som var gjenstand for betydelig teologisk refleksjon, også omkring bruken av metaforen Guds barn. Det er vedtatt at dåpsliturgien blir evaluert på Kirkemøtet i 2017, skriver Byfuglien i en e -post til Vårt land. – Knut Grønvik foreslår «Du er Guds elskede barn. Nå er du født på ny av vann og Ånd. Gud styrke deg med sin nåde til det evige liv». Hva synes du om hans forslag? – Nye formuleringer i dåpsliturgien krever ansvarlig arbeid. Det vil ikke være rett å kommentere en setning i en tekstrefleksjon som et forslag til endring. Jeg ser frem til arbeidet henimot 2017 da dåpsliturgien skal evalueres og eventuelt endres. Siktet: Are Blomhoff er siktet for underslag. Foto: Johannes Morken Vil tilstå underslag RETTSSAK: Tidligere prest kan få strafferabatt etter å ha underslått minst 15 millioner fra stiftelse. Erlend Friestad erlend.friestad@vl.no I november 2013 ble det kjent at tidligere forstander og administrerende direktør Are Blomhoff i Stiftelsen Betanien Bergen var siktet for grovt underslag. Ifølge den diakonale stiftelsen skal den betrodde lederen, som også har vært ordinert prest i Metodistkirken, ha tappet stiftelsen for nær 15 millioner kroner over en periode på sju år. Ti år. Nå melder Bergens Tidende at Blomhoff ønsker at saken skal gå som tilståelsessak, noe som kan gi ham straffe rabatt. – Jeg kan bekrefte at saken er oversendt fra påtalemyndigheten i Bergen til Drammen tingrett for berammelse av rettsmøte. Utgangspunktet er at Blomhoff ønsker å medvirke til en tilståelsesdom, sier advokat Per-Erik Gåskjenn til Bergens Tidende. Saker med strafferamme på under ti år kan gå som tilståelsessak, men det krever en uforbeholden tilståelse. Den tiltalte møter i retten og forklarer seg for en dommer, men det blir ikke lagt fram andre bevis. Are Blomhoff er siktet for grovt underslag som har en strafferamme på seks år. Tilståelsessaker kan gi strafferabatt fordi de sparer tid og penger for rettssystemet. Selv om Blomhoff bare er siktet for underslag av 15 millioner, krever hans tid- ligere arbeidsgiver 28 millioner i erstatning. Differansen skyldes at politiet har bare tatt ut siktelse for de millionene de mener det er bevist at Blomhoff har underslått. Ifølge Blomhoffs forsvarer, Per-Erik Gåskjenn, vil erstatningskravet bli en del av tilståelsessaken – Jeg håper vi klarer få til en løsning rundt erstatningsspørsmålet, sier han til Bergens Tidende. Spania. Store deler av de underslåtte beløpene ble tatt ut av kontoen til Betaniens spanske sykehjem, Fundacion Betanien, en konto til vedlikeholdsmidler som Blomhoff disponerte. Blomhoff ble ordinert som menighetsprest i Metodistkirken i 1978. Han valgte han selv å frasi seg sine presterettigheter da underslaget ble kjent. Dato for saken, som skal opp for Drammen tingrett, er ennå ikke satt. Internkontroll. – Vi har ikke hatt god nok internkontroll. Det er helt åpenbart, sa styrelederen i den diakonale stiftelsen i Bergen, Christian Hysing-Dahl, da saken ble kjent i november 2013. Han svarte indirekte ja spørsmålet fra Vårt Land om daglig leder har fått operere helt på egen hånd. – Han har vært svært betrodd og har hatt stor tillit i organisasjonen. Vi har hatt en masse kontrollrutiner og systemer, men de er ikke blitt etterlevd, sier han. Risikerer sparken hvis de skriver homovennlig Den katolske kirke: Erkebiskopen i Miami, Thomas Wenski, advarer ansatte i hans bispedømme mot å skrive positivt om likekjønnede ekteskap. «Uansett hvilken rolle du har, representerer du Den katolske kirke i alt du gjør og sier», skriver Wenski i et notat som er sendt til alle kirkeansatte, ifølge religionnews. com. Florida er foreløpig den siste staten i USA som har godkjent likekjønnede ekteskap. Erkebiskopen skriver at oppførsel som ikke samsvarer med katolsk lære kan føre til at ansatte mister jobben – «selv om det skjer utenom arbeidsdagen», skriver han. De ansatte må også være varsomme på sosiale medier. Biskopen truer ansatte som poster støtte til homoekteskap på Facebook eller Twitter med disiplinærsak eller sparken. Vårt Land vårt land tirsdag 13. januar 2015 14 verdidebatt Debattredaktør Johannes Morken Y debatt@vl.no Det bor en rasist i oss alle Teorien om at trollet sprekker i solen er ikke støttet av forskning. Noen ganger stemmer det, andre ganger er det stikk motsatt. Terror og demokrati Ervin Kohn Leder Det Mosaiske Trossamfund. Nestleder Antirasistisk Senter E kstremister og terrorister har med overlegg og kaldt blod drept journalister og jøder, rett og slett fordi de var jøder. Mange røster fremhever at terroren var et angrep på ytringsfriheten. Ja, visst. Men det var mer enn det. Det var et angrep på vårt liberale demokrati. Det liberale demokrati er mer enn valg og flertallsbeslutninger. Det liberale demokrati hviler på de internasjonale menneskerettighetene; religionsfrihet, ytringsfrihet likeverd, og mye mer. Paris opplevde to terroraksjoner. En var rettet mot ytringsfriheten. Den andre var antisemittisk. Den var rettet mot jøder fordi de var jøder. Den var rettet mot et supermarked der man drepte jøder som skulle handle mat til sine familier til sabbaten. Ekstremisten har ikke respekt for det liberale demokrati og dets demokratiske spilleregler. Ekstremisten tror ikke på de universelle menneskerettighetene. Ekstremisten tror ikke på livets ukrenkelighet. Ekstremisten fores av hat, og ønsker å spre hat og frykt. Ekstremistens verdensbilde er sammensatt av venner og fiender. Vi og dem. Fiendebilder. I Europa i dag har vi både jihadister og høyreekstremister. Begge baserer seg på ideologier og holdninger som forutsetter at man har noen klare fiendebilder. Og så maler man og fargelegger disse fiendebildene med bred pensel. Vi kjenner dem godt. Vesten eller vestlig deka- dens, USA, Israel, muslimer, sharia, innvandrere, rom eller jøder. Ekstremisten er tilbøyelig til å bruke vold for å nå sine mål. Terroristen har passert den grensen. Vi må sette ut grensevakter for å beskytte våre borgere mot disse som har passert grensen. Grensevakter ved terrorgrensene er imidlertid ikke nok til å beskytte våre liberale demokratier i Europa. Alle grenser har et oppmarsjområde, et grenseland. Når våre myndigheter spør seg hva man skal gjøre for å hindre radikalisering, er svaret også å bevokte oppmarsjområdene, grenselandet. Hvordan kjenner vi igjen dette grenselandet? Det er der du finner dem som maler fiendebilder. De som sprer hat og frykt. De som forfekter den eneste rette vei eller tro. De som forfekter én sannhet. Disponert. Det skremmende er at vi er alle disponert. Studier har vist at mennesker er disponert til å handle umoralsk. Vi kan alle få vondt i holdningene våre fra tid til annen. Vi har alle en rasist inni oss. Vi må lære ham å kjenne slik at vi kan sette ham på plass hver gang han dukker opp. Han er på vei opp når vi bedriver gruppetenkning. Hvor lett har vi ikke for å gjøre nettopp det? Radikaliseringen foregår i miljøer der man maler fiendebilder. Disse miljøene er i dag både fysiske og virtuelle. De hatefulle nettsidene er yngleplasser. Anders Behring Breivik fikk sine holdninger og sin ideologi i 2,5 år på gutterommet. På nettet. I kampen mot radikalisering må man først erkjenne at ideologiene som tegner fiendebilder kan appellere. De appellerer til noen mennesker i visse situasjoner. Det er vanskelig å si hvilke mennesker og det er vanskelig å MINNES TERROROFRE : Utenfor den franske ambassaden i Tel Aviv tennes lys til minne om ofrene etter terroraksjonene mot satiremagasinet Charlie Hedbo og en jødisk forretning. – Paris opplevde to terroraksjoner. En var Foto: Baz Ratner/Reuters/NTB scanpix rettet mot ytringsfriheten. Den andre var antisemittisk, skriver Ervin Kohn. si hvilke situasjoner. Vi kan kanskje si alle mennesker i noen situasjoner. Vårt samfunnsansvar er å passe på at slike situasjoner ikke oppstår. Hva som er etisk og moralsk riktig eller høyverdig er ikke faste størrelser. Det er heller ikke konstanter. Troll. Å erkjenne at antidemokratiske ideologier kan ha appell er viktig blant annet for å unngå fellen om at troll sprekker i solen. Trollet og solen-metaforen bygger nemlig på ideen om at så snart disse antidemokratiske ideologier, tanker, holdninger får oppmerksomhet og blir imøtegått så vil de bli avslørt, alle vil snu seg bort i avsky og de vil miste sympati og støtte. Teorien om at trollet sprekker i solen er ikke støttet av forskning. I noen tilfeller kan det være riktig. I andre tilfeller kan det ha stikk motsatt effekt. Å gi anti- U Å gi antidemokratiske demagoger en talerstol, rampelys, kredibilitet, en arena vil i m ange tilfeller være å gi aktiv bistand i markedsføringen demokratiske demagoger en talerstol, rampelys, kredibilitet, en arena vil i mange tilfeller være å gi aktiv bistand i markedsføringen. Er det mulig å forsvare det liberale demokrati med demokratiske virkemidler? Ja, det er det. Men det er både et langsiktig og et kontinuerlig arbeid. Det er et arbeid som begynner i hjemmene og fortsetter i hele samfunnet, hele tiden. Rasismen. Vi er forpliktet til å prege våre unge først og fremst med gode holdninger. Hva sier vi rundt middagsbordet? Hvordan sier vi det? Hva sier vi om læreren? Hva sier vi om naboen, kollegaen? Hvorfor man ikke mobber i skolegården. Hvorfor og hvordan man står opp for en som blir mobbet. Ta oss selv i gruppetenkning. Kjenne på rasisten i oss. Lære rasisten i oss å vårt land tirsdag 13. januar 2015 15 regler kronikk og debatt Y Kronikk: Maks 6.000 tegn. Hovedinnlegg: Maks 3.500 tegn. Innlegg og replikk: Maks 2.000 tegn. Kort sagt: Maks 1.200 tegn NB: Alle mål inkluderer mellomrom Y Vi foretrekker ditt innlegg på e-post. Y Innlegg må signeres med fullt navn og presentasjon av forfatteren. Oppgi adresse og telefon. Legg gjerne ved bilde av deg selv til kronikk og hovedinnlegg. Y Konvolutter må merkes med «debatt» Y Redaksjonen forbeholder seg rett til å forkorte. Y Innsendte manus blir ikke returnert. Y Vårt Land betinger seg retten til å arkivere og utgi alt stoff i avisen i elektronisk form i Vårt Lands eget arkiv eller andre databaser Vårt Land har avtale med. Stoffet kan også gjøres tilgjengelig på Vårt Lands internettsider. Y Bidra gjerne i vårt debattforum på nettet, verdidebatt.no. ‘Je suis Asia Bibi’ Ekstremisme Stig Magne Heitmann Informasjonsleder Åpne Dører E tter terrorhandlingen i Paris 7. januar 2015 kommer vi i lang tid til å huske uttrykket «Je suis Charlie». Jeg vil også huske datoen, for den samme dagen publiserte Open Doors (Åpne Dører) sin «forfølgelsesliste», World Watch List 2015. Det finnes også en form for permanent terror mot mennesker som hver dag livet gjennom opplever forfølgelse på grunn av sin tro. De har ikke ytringsfrihet, trosfrihet eller forsamlingsfrihet, ikke frihet til å ta personlige valg og ikke utdannelses- eller jobbmuligheter på linje med andre. De kan risikere å bli anklaget, fengslet, dømt, drept og fordrevet på grunn av sin tro. For inntil 25 år siden gjaldt det oftest kommunistiske land. I dag er det religiøse krefter som er de hardeste forfølgerne. Blafemi. «Je suis Asia Bibi». Den kristne fembarnsmoren i Pakistan holdt på å bli drept av kvinnene hun arbeidet sammen med. Hun hadde kommet med følgende ytring: «Jesus døde for mine synder. Hva har Muhammed gjort for dere?» I lengre tid hadde de muslimske kvinnene presset henne for å få henne til å konvertere til islam. Hun lot seg ikke presse. Men nå fikk de en anledning til å anklage henne for blasfemi. Pakistans blasfemilover sier at en som anklages for blasfemi mot koranen, skal idømmes dødsstraff. En som dømmes for kjenne og avsløre ham hver gang han dukker opp. Rasismen er demokratiets forsvareres verste fiende. Her snakker vi ikke om den biologiske, gamle definisjonen av rasisme, men den moderne definisjonen. FNs definisjon. Den som inkluderer etnisitet og religion. Rasismen putter mennesker i grupper i stedet for å betrakte dem som individer. Rasismen peker på den andre og segregerer i stedet for å favne om og inkludere. Ekstremistene og terroristene ønsker å skape frykt og konflikt. Vi ønsker solidaritet og samhold. Ekstremistene og terroristene ønsker det liberale demokrati til livs. De forer hatet og gjør vårt, demokratiets forsvarere, handlingsrom mindre. Det må vi kjempe imot. Etter 22. juli sa vi at vi var alle AUF-ere. Nå sier vi: Vi er alle Charlie. Vi er alle jøder. Vi er alle franske. Si din mening Y verdidebatt.no/ervin Innlegget som er en appell Ervin Kohn holdt under en markering foran Stortinget i går, kan diskuteres i vårt nettforum. blasfemi mot «profeten» Muhammed, skal idømmes livstidsstraff. Asia Bibi ble stilt for retten og dømt. Dømt til døden for en ytring og et spørsmål og for å ha bekjent sin kristne tro. Høyesterett stadfestet dommen. Pakistans blasfemilovgivning henger som et sverd over nakken på i prinsippet alle kristne, for siden de tror at Jesus er Guds Sønn, er de per definisjon blasfemikere. Koranen sier at «Allah har ingen sønn». Sier de denne bekjennelsen til en muslim, kan de anklages for å ha forsøkt å vende muslimen bort fra islam. Loven henger som et sverd over nakken på alle hinduer også, for de er polyteister, noe som er utålelig for islam, og over ahmadiyyatroende. Hundrevis av mennesker blir hvert år anklaget og dømt for blasfemi i Pakistan. Drept. «Je suis Shahbaz Bhatti». Han var kristen og minister for minoriteter i Pakistan. Han skal hedres for sitt mot da han tok opp spørsmålet om endring av blasfemilovgivningen i landet. Radikale islamister, med de religiøse lederne i spissen, førte ikke en politisk debatt om spørsmålet. For dem var det utålelig at noen ville endre blasfemiloven, og derfor drepte de ham. Kan jeg også si «je suis Salmaan Taseer», den muslimske guvernøren i Punjab som talte Asia Bibis sak? Han ble drept av en av sine arbeidere. Kan jeg også si «je suis Salman Rushdie», den indiske forfatteren som skrev noe så blasfemisk, men like fullt så sant, Sataniske vers? En pakistansk mann skrev i den engelske avisen The Observer: «Takk, Salman Rushdie, for at du taler vår sak. Vi er millioner av pakistanere som ikke våger å uttrykke vår mening eller offentlig frasi oss vår tro på islam av frykt for å bli drept.» Bortført. «Je suis» en av de 1000 jentene som årlig blir bortført, tvangskonvertert til islam og tvangsgiftet i Pakistan. Det er 700 kristne og 300 hindujenter. «Je suis» en av de fattige kristne familiene i ghettoen og slummen i Pakistan, en av dem som aldri får utdannelse og aldri kommer ut av arbeidet som renovasjonsarbeider eller gatefeier. Det gjaldt generasjonen før dem, og det vil trolig gjelde deres barn og barnebarn. Hvis de ytrer seg om diskrimineringen de utsettes for, kommer de i livsfare. «Je suis» en av dem som blir tvangskonvertert tilbake til hinduismen etter å ha konvertert til kristen tro. Inntil 2014 ble noen delstater i India styrt av hindufundamentalister, men i 2014 fikk den religiøse nasjonalismen (kalt hindutva) makten over hele landet. De fattige fra lavkaste (sudra) eller kasteløse (daliter), som ofte er analfabeter, møter nesten uoverstigelige utfordringer når de vil frasi seg hinduismen og bli kristne (eller muslimer). Trosfriheten er under sterkt press i India. Menneskerettighetene trues. Si din mening Y verdidebatt.no/smheitmann Les en lengre versjon av dette innlegget i vårt nettforum. Ansvarlighet Karikaturer Helge Simonnes Sjefredaktør Vårt Land A lexandra Irene Larsen er som så mange andre meget kategorisk når hun foreskriver hva som må være de rette publisistiske virkemidler i møte med muslimsk terror. I et innlegg i Vårt Land i går stempler hun avisen som feig fordi vi ikke trykker Muhammed-karikaturer. Når ytterliggående terrorister går til angrep på de mest grunnleggende demokratiske rettighetene, er det ikke lett å hevde at en sak har to sider. I klimaet som har vært de siste dagene, har det heller ikke vært lett å stå fast på at det kan være noen gode argumenter for å være varsom med å trykke krenkende tegninger. Da stemples man umiddelbart som feig og ettergivende overfor muslimer. Å trykke omdiskuterte Muhammed-tegninger blir selve beviset på at man holder ytringsfrihetsfanen høyt. Så kan man stille spørsmål om hva slags ytringsfrihet det er. Vårt Land har god innsikt i hva som rører seg i religiøse miljøer. Vi har sett noen vonde eksempler på hva som skjer når religiøse ekstremister bruker sin ytringsfrihet. Når en kristen pastor brenner Koranen for å vise forakt for islam, bidrar det til å skape unødvendige og steile fronter mellom religioner. Opp gjennom historien har vi noen store samfunnsmessige konsekvenser av slike fronter. Det er en ansvarlig holdning å holde igjen. I karikaturstriden har Vårt Land stått på denne linjen hele tiden. Det velger vi å stå på selv om både debattanter og redaktører sier at det ikke er godt nok. Si din mening Y verdidebatt.no/simon Les tidligere kommentarer av Simonnes om Vårt Lands holdning, blant annet «Mobbing eller satire». vårt land tirsdag 13. januar 2015 16 Våre skribenter gir et aktuelt perspektiv på religiøse tradisjoner, ritualer, teksttolking og samfunnspraksis. Hellighet & hverdag Nære, snevre, gudstjenester Gjenkjennelse er viktig i kirkens liturgi, men ikke for at du skal føle deg hjemme. D en norske kirke innførte i 2011 ny ordning for gudstjeneste, hvor den nye liturgien skal springe ut av kjerneverdiene fleksibilitet, involvering og sted-egengjøring. Disse verdiene gjenspeiler et ønske om å gjøre gudstjenesten nær, aktuell og relevant. At det ikke har skjedd uten en viss friksjon, er knapt noen overraskelse. Som det har fremkommet av en relativt fersk forskningsrapport, har behovet for kirkegjengernes gjenkjennelse av liturgien tapt på bekostning av fleksibilitet og lokal tilpasning. Mange hilser fornyelsen velkommen, mens andre føler seg fremmede overfor forandringene som reformen har bragt med seg. Sted-egengjøring og relevans. For de som er blitt fortrolige med liturgiens ord og gester, er de ikke uten videre utskiftbare. Etter hvert rommer ord og gester lag på lag av erfaringer og minner fra tidligere gudstjenestefeiringer. Der de rokkes ved, berøres gudstjenestens gjenkjennelighet. På den andre siden innebærer en levende tradisjon evnen til stadig å fortolke seg selv i møte med nye tider. Uten relevans står gudstjenestens uttrykk i fare for å bli tilbakeskuende og museale. Både de som hilser gudstjenestereformen velkommen og dens skeptikere kan vise til gode grunner. Men hele tanken om å reformere gudstjenesten reiser også enda mer f undamentale spørsmål. De dreier seg om gudstjenestens tid, forstått som nåtidens forhold til fortiden og fremtiden. Gudstjenesten skal la budskapet om den treenige Gud vinne kropp og uttrykk, her, på dette sted, i vår tid. Men her ligger en fare. Kan ikke fokuset på det nære og samtidige, det stedegne og relevante, fortrenge et mer vidtfavnende perspektiv på den tiden gudstjenesten innlemmes i? For budska- pet er ikke først og fremst vårt. Det kommer til oss fra en fjern fortid, og peker mot en fremtid hinsides vår samtid. Fortiden og fremtiden. Enhver gudstjenestefeiring, som all fortolkning av en gammel tekst, er en form for erindring. Man kommer nå og på dette sted i hu noe som har skjedd på et annet sted og i en forgangen tid. Det er ingen tvil om at i hukommelsen av fortiden står sentralt i den jødisk-kristne tradisjonen. I Det gamle testamente prentes det stadig inn hvordan man skal komme Herren i hu, hans lov og velgjerninger – ikke minst utfrielsen fra Egypt som løper som en tråd gjennom store deler av den gammeltestamentlige veven. Men også begivenhetene som Det nye testamente vitner om, skal holdes fast i erindringen. Nattverden innstiftes med ord ene «Gjør dette til minne om meg». Minnet skal favne at Gud har gitt seg fullt ut til kjenne på et historisk tidspunkt, i personen Jesus fra Nasaret, hans liv, død og oppstandelse. Når gjenkjennelse er viktig i dette perspektivet, er det ikke fordi en skal føle seg hjemme i liturgien, hvor viktig det enn måtte være. Det er snakk om stadig å kjenne igjen hendelser som er gått forut for enhver gudstjenestefeiring – hendelser som gudstjenesten tar opp i seg og gir gjensvar til. Slik sett er ikke fortiden noe vi bare skal vende oss mot, men en gave som kommer til oss fra en annen tid. Ser man nærmere etter er ikke den gammeltestamentlige erindringen bare et spørsmål om å minnes det Herren en gang har gjort. Det Herren har gjort for sitt folk peker også inn i fremtiden, når Herren igjen vil oppfylle sitt løfte. Ikke mindre sentralt står løftet og fremtiden i Det nye testamente. Jesu forkynnelse av Guds rike, oppstandelsen og løftet om hans gjenkomst – alt dette Espen Dahl Professor ved Institutt for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet U I Det gamle testa mente prentes det stadig inn hvordan man skal komme Herren i hu, hans lov og velgjerninger. er knyttet til forventninger til en tid som ennå ikke er. Avgjørende deler av den kristne tro venter på en annerledes fremtid som skal bryte inn og komme oss i møte. Når det forholder seg slik, kommer en para doksal struktur til syne: Erindringen om fortiden inneholder et løfte om fremtiden. Fortiden peker forbi oss og fremover. Sette strek over. Gudstjenestens nåtid. Hva da – bør vi sette strek over fornyelse av gudstjenesten, for slik å holde minnet intakt? Antagelig ikke. Historiske vesener som vi er, lever vi under stadig endrede forhold. Hva et uttrykk betydde i går, betyr ikke nødvendigvis det samme i dag. Dette er gjentagelsens paradoks: man kan bare gjenta det samme ved å forandre. Å insistere på de gamle formene, garanterer på ingen måte at budskapet forblir det samme; å endre for mye betyr at man ikke lenger bevarer den samme. På denne stramme linen må enhver reform stå sin prøve. Jeg er ikke bekymret for kirke lig fornyelse og endring i og for seg. Hvis jeg er bekymret, er det for at vekten på det stedegne og samtidige skal bringe med seg en innsnevret tidsforståelse. Gudstjenestens nåtid er riktignok ufrakommelig, for det er her og nå troen blir legemliggjort, nå ordet forstås og her sakramentene tilkjennegir Guds nærvær. Men gudstjenestens nåtid er likevel ikke midtpunktet, omkranset av fortid og fremtid. Nåtiden er ikke et sentrum som vi besitter, men et foreløpig oppholdssted som uavlatelig mottas som gave. Denne gaven skjenkes oss fra to hold: fra en fortid som har gått før oss, og fra en fremtid som skal komme oss i møte. Fornyelse, sted-egengjøring, involvering, relevans og så videre – de er alle legitime anliggender, all den tid de makter å gjøre det s tore, guddommelige perspektivet t ilgjengelig. tirsdag 13. januar 2015 Skribenter i Vårt Land Y Espen Dahl Y Merete Thomassen Y Mona Helen Farstad Y Eivor Oftestad Y Dag Øistein Endsjø Y Nora S. Eggen vårt land 17 – Jeg er ikke bekymret for kirkelig fornyelse og endring i og for seg. Hvis jeg er bekymret, er det for at vekten på det stedegne og samtidige skal bringe med seg en innsnevret tidsforståelse, Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix skriver Espen Dahl, professor ved Institutt for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Bildet er fra en gudstjeneste i Nordlyskatedralen i Alta. vårt land tirsdag 13. januar 2015 Annonsemalene er tilrettelagt for bruk via en web-pålogging på trykksak.kirken.no. Her kan det enkelte kirkekontor kostnad annonser med korrekt bruk av Den norske kirkes våpen og designelementer og laste ned en trykk-klar pdf-fil som kan oversen magasin. Leilighet til leie URANIENBORG MENIGHET Overskrift på Byåsen, Trondheim. Inkl. internett, evt. noe møblert. Flott turterreng, DOKTORDISPUTAS PÅ MF 5 min. gange til buss. Kr 9000 per mnd. + dep. Cand. theol. Anne Austad Il iril ute er sequamconse facilit nibh et nos niamet Tlf. 991 63 512/484 50 366 forsvarer offentlig sin avhandling lan volor iuscil eu feuguer sumsandrer sum vel irit velendip magna feugaitby:utAam, qui bla autet, ”Passingese Away – Passing Qualitative Studyute of Experiences and Meaning Making sequat coreril utatis eumsa ndreet, vel ut lum of Post Death Presence.” dolor sum exeros dolore el dolor augait augait HAR DU BESØKT autpatet vel do odit et,12.15 coreet, veliscilit fredagullam 16. januar 2015velkl. GUDSTJENESTElobortie utatis eumsa ndree. Prøveforelesning samme dag kl. 10.15 LISTEN.NO? Vel møtt! Uismolo rperosto doloreet irit irit ad tat. Toconul For mer informasjon: mf.no lan vulla feuismod dolorerit augait in henimnos trud tie dolesse quatuero odolorper ip et, veniat, vel in utat, sisi. Em zzrit lorem iure minim zzriliq ui elit ing estinisl utet venim alit, quipsuscidui blan velit lortionum ver sim quiscin er si blaore magnisi bla commolore te magnibh estisi exerat. Ut vel iur ercip eraess ectem quamcon ut in exeril invendig naer faccum quisci blan ut lorperil essit lafeuerer feum dolore vulla consectet velisissi exero coreart modigna adit irillutat, veril do dit eaer feum iriure magnim zzrit ut autatuer susto consequam exer irit velissenim illam dit, con ulla accumsandre feuisi. Ciduipis augiat, quis augue feugiamet at lao ert essenismod tio core mincidunt la feugue tem illa feu feu feum del eum deleniscidui eummy niam, sismodo loborpercin henit pration sendiamcommy. Xercilla mcommol enisi. Olobore del eugait, susto essenismod tio core mincidunt la feugue tem illa dolore et prate veriuscin hent aut nonsed. Pit wis diamcon sequat adio ea ad tem vel. Overskrift Ledig stilling som Il iril ute er sequamconse facilit nibh et nos niamet lan volor iuscil eu feuguer sumsandrer sum vel irit velendip ese magna feugait ut am, Fra 1. mars det ledig stilling som qui bla2015 autet,ersequat ute coreril utatis eumsa leder forndreet, ungdomsarbeidet Uranienborg vel ut lum dolori sum exeros dolore el menighet, Oslo Domprosti. dolor augait augait autpatet ullam vel do odit vel et, coreet, veliscilit lobortie. Leder ungdoms oppgaver vil bl.a. omfatte: • LedeUismolo ungdomsarbeidet strategisk, praktisk og rperosto doloreet irit irit ad tat. To administrativ conullan vulla feuismod dolorerit augait in • Ansvarlig det frivillige lederfellesskapet og for henimfor nostrud tie dolesse quatuero odolorper veiledning av praksisstudenter ip et, veniat, vel in utat, sisi. Em zzrit lorem • Ansvarlig for menighetens kontakt skole, iure minim zzriliqui elit ing estinislmed utetert bydelvenim og foreldre alit, quipsuscidui blan velit lortioert • Vedkommende en del staben og vil num ver sim blir quiscin er siav blaore magnisi bladelta i forskjellige oppgaver somestisi menigheter commolore te magnibh exerat. Uthar vel • Ansvar for eget for ungdomsarbeidet iurercip eraessbudsjett ectem quamcon ut in exeril in vendignaer faccum quisci blan ut lorperil essit Vi søker en medarbeider som har: la feu feum dolore vulla consectet velisissiert • Interesse for - og erfaring fra arbeid med exero core modigna adit irillutat, veril do dit barn og unge eaer feum iriure magnim zzrit ut autatuer • Relevant høyskoleutdanning. Gjerne innen kirke-/ susto consequam exer irit velissenim illam dit, menighetsarbeid (prest, diakon, kateket, UKT) con ulla accumsandre feuisi. Ciduipis augiat, • Gode samarbeidsevner quis augue feugiamet atogla.sosiale Nullamferdigheter vullum ipit autat, consequi er si blamconum nosert Flere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse noser essequamet la at in veraess equisi tat lo til sokneprest Jan Oskar Utnem 4566 6804, iurer susciliquat inis esequis alit, consequis og daglig leder Svein Beksrud 4814num 4556. nim quam, commy volobore diam et eaer feum iriure magnim zzrit ut autatuer Søknad med CV og referanser sendes innen 23. januar til; volup ta tuerit la adigna alit at. Uranienborg Menighet v/menighetsforvalter - Kirkerådet Daasgt.Den 19,norske 0259kirke Oslo, - eller til post.uranienborg@ Pb. 799 Sentrum, N-0106 Oslo, tlf: 23 08 12 00, oslo.kirken.no www.kirken.no, post.kirkerådet@kirken.no LEDER UNGDOM til overs? http://trykksak.kirken via Vårt Land! Den norske kirke - Kirkerådet Pb. 799 Sentrum, N-0106 Oslo, telefon: 23 08 12 00 post.kirkerådet@kirken.no, www.kirken.no DEN NORSKE KIRKE KAPELLAN MENIGHETS-/ UNGDOMSPREST DEN NORSKE KIRKE DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet Send din annonsebestilling til: stilling@vl.no Den norske kirke - Kirkerådet Pb. 799 Sentrum, N-0106 Oslo, telefon: 23 0 post.kirkerådet@kirken.no, www.kirken.no Il iril ute er sequamconse facilit nibh et lan volor iuscil eu feuguer sumsandrer su KIRKE velendip ese DEN magna NORSKE feugait ut am, qui b sequat ute coreril utatisKirkerådet eumsa ndreet, ve dolor sum exeros dolore el dolor augait a autpatet ullam vel do odit vel et, coreet, lobortie utatis eumsa ndree. Uismolo rperosto doloreet irit irit ad tat. Toconul lan vulla feuismod dolorerit augait in henimnos trud tie dolesse quatuero odolorper ip et, veniat, vel in utat, sisi. Em zzrit lorem iure minim zzriliq ui elit ing estinisl utet venim alit, quipsuscidui blan velit lortionum ver sim quiscin er si blaore magnisi bla commolore te magnibh estisi exerat. Ut vel iur ercip eraess ectem quamcon ut in exeril invendig naer faccum quisci blan ut lorperil essit lafeuerer feum dolore vulla consectet velisissi exero coreart modigna adit irillutat, veril do dit eaer feum iriure magnim zzrit ut autatuer susto consequam exer irit velissenim illam dit, con ulla accumsandre feuisi. Ciduipis augiat, quis augue feugiamet at lao ert essenismod tio core mincidunt la feugue tem illa feu feu feum del eum deleniscidui eummy niam, sismodo loborpercin henit pration sendiamcommy. Xercilla mcommol enisi. Olobore del eugait, susto essenismod tio core mincidunt la feugue tem illa dolore et prate veriuscin hent aut nonsed. Pit wis diamcon sequat adio ea ad tem vel. Uismolo rperosto doloreet irit irit ad tat lan vulla feuismod dolorerit augait in he trud tie dolesse quatuero odolorper ip et vel in utat, sisi. Em zzrit lorem iure min ui elit ing estinisl utet venim alit, quipsu velit lortionum ver sim quiscin er si blao bla commolore te magnibh estisi exerat. ercip eraess ectem quamcon ut in exeril naer faccum quisci blan ut lorperil essit feum dolore vulla consectet velisissi exer modigna adit irillutat, veril do dit eaer fe magnim zzrit ut autatuer susto consequa velissenim illam dit, con ulla accumsand Ciduipis augiat, quis augue feugiamet at essenismod tio core mincidunt la feugue feu feu feum del eum deleniscidui eumm sismodo loborpercin henit pration sendi Xercilla mcommol enisi. Olobore del eu dolore et prate veriuscin hent aut nonsed sismodo loborpercin henit pration sendi diamcon sequat adio ea ad tem vel velis illam magnim zzrit ut autatuer susto con exer irit dit, con ulla accumsandre feuisi Den norske kirke - Kirkerådet Pb. 799 Sentrum, N-0106 Oslo, telefon: 23 08 12 00 post.kirkerådet@kirken.no, www.kirken.no Den norske kirke - Kirkerådet Pb. 799 Sentrum, N-0106 Oslo, telefon: 23 08 post.kirkerådet@kirken.no, www.kirken.no Kjøp 5 annonser for Pb. 799 Sentrum, N-0106 Oslo, tlf: 23 08 12 00, 10 grafisk designmanual DNK primo 2008 www.kirken.no, post.kirkerådet@kirken.no Nidaros bispedømme vl.no/eiendom gjennom livet DEN NORSKE KIRKE Il iril ute er sequamconse facilit nibh et nos niamet Kirkerådet lan volor iuscil eu feuguer sumsandrer sum vel irit velendip ese magna feugait ut am, qui bla autet, sequat ute coreril utatis eumsa ndreet, vel ut lum dolor sum exeros dolore el dolor augait augait autpatet ullam vel do odit vel et, coreet, veliscilit lobortie utatis eumsa ndree. SOKNEPREST gjennom livet Uismolo rperosto doloreet irit irit ad tat lan vulla feuismod dolorerit augait in he trud tie dolesse quatuero odolorper ip e vel in utat, sisi. Em zzrit lorem iure min ui elit ing estinisl utet venim alit, quipsu velit lortionum ver sim quiscin er si blao bla commolore te magnibh estisi exerat. ercip eraess ectem quamcon ut in exeril naer faccum quisci blan ut lorperil essit feum dolore vulla consectet velisissi exer modigna adit irillutat, veril do dit eaer f magnim zzrit ut autatuer susto consequ velissenim illam dit, con ulla accumsand Ciduipis augiat, quis augue feugiamet a essenismod tio core mincidunt la feugu feu feu feum del eum deleniscidui eumm sismodo loborpercin henit pration send Xercilla mcommol enisi. Olobore del eu dolore et prate veriuscin hent aut nonse sismodo loborpercin henit pration send diamcon sequat adio ea ad tem vel velis illam magnim zzrit ut autatuer susto co exer irit dit, con ulla accumsandre feuisi Overskrift Overskrift gjennom livet Il iril ute er sequamconse facilit nibh et nos niamet lan volorNORSKE iuscil eu feuguer sumsandrer DEN KIRKE Uranienborg menighet sum vel irit velendip ese magna feugait ut am, Kirkerådet qui bla autet, sequat ute coreril utatis eumsa ndreet, vel ut lum dolor sum exeros dolore el dolor augait augait autpatet ullam vel do odit NIDAROS BISPEDØMME vel et, coreet, veliscilit lobortie. Uismolo rperostoer doloreet irit tre irit faste ad tat.stillinger To I Nidaros bispedømme det ledig som: conullan vulla feuismod dolorerit augait in henim nostrud tie dolesse quatuero odolorper ip et, veniat, vel in utat, sisi. Em zzrit lorem i Orkdaliure prosti minim zzriliqui elit ing estinisl utetert Frøya venim alit, quipsuscidui blan velit lortioert num ver sim quiscin er si blaore magnisi bla commolore te magnibh estisi exerat. Ut vel iurercip eraess ectem quamcon ut in exeril in vendignaer faccum quisci blan ut lorperil essit i Stjørdal prosti la feu feum dolore vulla consectet velisissiert Stjørdalexero core modigna adit irillutat, veril do dit eaer feum iriure magnim zzrit ut autatuer susto consequam exer irit velissenim illam dit, con ulla accumsandre feuisi. Ciduipis augiat, quis augue feugiamet at la. Nullam vullum ipit autat, consequi er si blamconum nosert noser essequamet la at in veraess equisi tat lo iurer susciliquat i Sør-Innherad prosti inis esequis alit, consequis nim quam, commy num volobore diam et Søknadsfristen allemagnim stillingene eaer feumfor iriure zzriter ut 19.januar autatuer 2015. volup ta tuerit la adigna alit at. Fullstendig utlysning på www.kirkejobb.no og søkerne Den norske kirke -elektronisk. Kirkerådet oppfordres til å søke Il iril ute er sequamconse facilit nibh et lan volor iuscil eu feuguer sumsandrer s velendip ese magna feugait ut am, qui b sequat ute coreril utatis eumsa ndreet, v dolor sum exeros dolore el dolor augait autpatet ullam vel do odit vel et, coreet, lobortie utatis eumsa ndree. Møt nye mennesker gjennom livet Overskrift Plass Overskrift kr 499,- (maks 7 spaltelinjer) mandag til lørdag. + kr 40,- som ekspedisjonsgebyr for videresendinggjennom av svar. gjennom livet livet DEN NORSKE KIRKE DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet Kirkerådet www.vl.no/personlig E-post: annonse@vl.no vårt land tirsdag 13. januar 2015 Motta daglig sitater på SMS Filminfo og billettkjøp på: www.sfkino.no STAVANGER SITAT Send til 1933 For billettsalg, filmomtaler og åpningstider, se nfkino.no Mrk! Ingen reservasjon av billetter. Bytting av billetter kan gjøres på en av våre kinoer senest 10 minutter før filmen starter. PREMIEREFILMER TIRSDAG 13.01 COLOSSEUM 1-2-3-4 FR. NANSENS VEI 6 Seniorkino: Exodus: Gods and Kings regi: Ridley Scott (Amerikansk - 15år) 12:30 –––––––––––––––––––––––– Babykino: Taken 3 regi: Olivier Megaton (Amerikansk - 15år) 13:00 –––––––––––––––––––––––– Exodus: Gods and Kings (3D) regi: Ridley Scott (Amerikansk 15år) 20:30 –––––––––––––––––––––––– Hobbiten: Femhærerslaget regi: Peter Jackson (Amerikansk 11år) 15:30 –––––––––––––––––––––––– Hobbiten: Femhærerslaget (3D, HFR) regi: Peter Jackson (Amerikansk - 11år) 18:00 (Sal 1) –––––––––––––––––––––––– Horrible Bosses 2 regi: Sean Anders (Amerikansk - 11år) 20:50 –––––––––––––––––––––––– Madagaskarpingvinene (3D, norsk tale) regi: Simon J. Smith (Am - 7år) 15:40 (Sal 1) –––––––––––––––––––––––– Madagaskarpingvinene (norsk tale) regi: Simon J. Smith (Am - 7år) 10:30 og 18:30 –––––––––––––––––––––––– The Imitation Game regi: Morten Tyldum (Amerikansk 11år) 13:00 –––––––––––––––––––––––– Tingeling og legenden om Drømmebeistet (norsk tale) regi: Steve Loter (Amerikansk - 7år) 10:20 og 16:00 –––––––––––––––––––––––– Whiplash regi: Damien Chazelle (Amerikansk - 11år) 21:15 GIMLE Boyhood regi: Richard Linklater (Amerikansk - 7år) 17:00 –––––––––––––––––––––––– En due satt på en gren og funderte over tilværelsen regi: Roy Andersson (Svensk - 11år) 16:00 –––––––––––––––––––––––– Girlhood regi: Céline Sciamma (Fransk - 11år) 18:15 –––––––––––––––––––––––– Hobbiten: Femhærerslaget regi: Peter Jackson (Amerikansk 11år) 18:00 (Sal 1) –––––––––––––––––––––––– Interstellar regi: Christopher Nolan (Amerikansk - 11år) 17:00 –––––––––––––––––––––––– Mamma regi: Xavier Dolan (Fra/ Eng - 15år) 20:45 –––––––––––––––––––––––– PK regi: Rajkumar Hirani (Hindi m/eng. tekst - 11år) 20:30 –––––––––––––––––––––––– The Imitation Game regi: Morten Tyldum (Amerikansk 11år) 21:00 (Sal 1) –––––––––––––––––––––––– Turist regi: Ruben Östlund (Nor/ Sve - 11år) 20:30 RINGEN 1-2-3-4-5-6 SANNERGATA 6D –––––––––––––––––––––––– –––––––––––––––––––––––– Girlhood regi: Céline Sciamma (Fransk - 11år) 21:00 –––––––––––––––––––––––– Hobbiten: Femhærerslaget regi: Peter Jackson (Amerikansk 11år) 17:45 (Sal 2) –––––––––––––––––––––––– Horrible Bosses 2 regi: Sean Anders (Amerikansk - 11år) 12:30 –––––––––––––––––––––––– I Origins regi: Mike Cahill (Amerikansk - 11år) 18:30 –––––––––––––––––––––––– Interstellar regi: Christopher Nolan (Amerikansk - 11år) 15:00 (Komfort) –––––––––––––––––––––––– Seniorkino: Mr. Turner regi: Mike Leigh (Engelsk - 7år) 13:00 Madagaskarpingvinene (norsk tale) regi: Simon J. Smith (Amerikansk - 7år) 12:15 (Sal 2) og 16:10 (Sal 1) The Imitation Game regi: Morten Tyldum (Amerikansk 11år) 18:00 og 20:40 Madagaskarpingvinene (original tale) regi: Simon J. Smith (Amerikansk - 7år) 15:15 BYGDØY ALLÉ 39 –––––––––––––––––––––––– KINO VICTORIA 1-2-3-4 RUSELØKKVEIEN 14 18 år Calvary - Golgata regi: John Michael McDonagh (Eng) 18:00 –––––––––––––––––––––––– Pride regi: Matthew Warchus (Engelsk) 15:20 og 18:00 –––––––––––––––––––––––– The Imitation Game regi: Morten Tyldum (Amerikansk) 15:50 (Sal 1), 18:30 (Sal 1) og 21:10 (Sal 1) STORTINGSGT. 28 Exodus: Gods and Kings regi: Ridley Scott (Amerikansk - 15år) 16:30 og 20:30 –––––––––––––––––––––––– Fortellingen om prinsesse Kaguya regi: Isao Takahata (Japansk - 7år) 16:15 –––––––––––––––––––––––– Hobbiten: Femhærerslaget regi: Peter Jackson (Amerikansk 11år) 13:00 og 20:30 (Sal 1) –––––––––––––––––––––––– Horrible Bosses 2 regi: Sean Anders (Am - 11år) 18:15 (Sal 2) –––––––––––––––––––––––– Madagaskarpingvinene (3D, norsk tale) regi: Simon J. Smith (Amerikansk - 7år) 12:30 (Sal 1) og 15:00 (Sal 1) –––––––––––––––––––––––– Min leilighet i Paris regi: Israel Horowitz (Engelsk - alle) 17:30 –––––––––––––––––––––––– Mr. Turner regi: Mike Leigh (Engelsk - 7år) 14:00 –––––––––––––––––––––––– Pride regi: Matthew Warchus (Eng - 7år) 12:30, 15:15, 18:00 og 20:45 –––––––––––––––––––––––– Seventh Son - Den siste lærling regi: Sergey Bodrov (Amerikansk - 11år) 20:00 –––––––––––––––––––––––– The Hunger Games: Mockingjay Part 1 regi: Francis Lawrence (Amerikansk - 11år) 20:45 (Sal 2) –––––––––––––––––––––––– The Imitation Game regi: Morten Tyldum (Am - 11år) 15:00 (Sal 2) og 17:30 (Sal 1) –––––––––––––––––––––––– Tingeling og legenden om Drømmebeistet (norsk tale) regi: Steve Loter (Amerikansk - 7år) 12:15 (Sal 2) –––––––––––––––––––––––– Vintersøvn regi: Nuri Bilge Ceylan (Tyrkisk - 7år) 19:45 –––––––––––––––––––––––– Whiplash regi: Damien Chazelle (Amerikansk - 11år) 13:00 SYMRA 1-2 LAMBERTSETER SENTER Babykino: Taken 3 regi: Olivier Megaton (Am - 15år) 12:00 (Sal 1) –––––––––––––––––––––––– Seniorkino: Taken 3 regi: Olivier Megaton (Am - 15år) 12:00 Mamma regi: Xavier Dolan (Fra/ Eng - 15år) 18:00 –––––––––––––––––––––––– –––––––––––––––––––––––– –––––––––––––––––––––––– Taken 3 regi: Olivier Megaton (Amerikansk - 15år) 13:15 (Sal 1), 17:45 og 21:10 (Sal 1) –––––––––––––––––––––––– The Imitation Game regi: Morten Tyldum (Amerikansk 11år) 15:10 (Sal 2), 18:30 (Sal 1) og 20:50 (Sal 2) –––––––––––––––––––––––– Whiplash regi: Damien Chazelle (Amerikansk - 11år) 15:15, 18:40 (Komfort) og 21:10 (Komfort) Ungdoms- og voksenfilmer Taken 3.15år.108m 1300-1830-2110.Ons.1830-2110 I Origins.11år.106m 2100. Whiplash.11år.106m 1830.Ons.1330-1830 Seventh Son-Den siste lærling 3D 1830.Ikke ons. The Imitation Game.11år. 1800-2040. Horrible Bosses 2.11år.108m 2100 Exodus: Gods and Kings 2D. 2000 Hobbiten:Femhærerslaget 2D.11år. 1630-1940 The Hunger Games:Mockingjay I 1700.Ons.1330-1700 Dum og dummere To.11år.Am.109m 1700 Interstellar.11år.Eng./Am.148m 2000 Min leilighet i Paris.A.107m Ikke tirs.Ons.1200 VIP-salen, Kr.120,- 18års grense Calvary-Golgata.15år.100m 1730 Gone Girl.15år.148m 2030 Luksussalen, Kr.150,-18års grense Mamma.15år.132m 1730 5'er i Stavanger Aftenblad Mr. Turner.7år.150m 1200(Vanlig sal)-2030. Ons.1330(Vanlig sal)-2030 BABYKINO ONSDAG Kl.12.30: Mamma. Kr.80,SENIORKINO ONSDAG Kl.13.00: The Imitation Game. Kr.80,- SANDNES Barne- og familiefilm Madagaskarpingvinene 2D,norsk 1730 Tingeling og Legenden om...2D,nor 1630 Operasjon Arktis.7år.No.89m 1620 3D-visninger Hobbiten:Femhærerslaget 3D. 1715 Exodus: Gods and Kings 3D.15år 2000 Ungdoms- og voksenfilmer –––––––––––––––––––––––– –––––––––––––––––––––––– –––––––––––––––––––––––– –––––––––––––––––––––––– SAGA 1-2-3-4-5-6 Hobbiten: Femhærerslaget (3D, HFR) regi: Peter Jackson (Amerikansk - 11år) 20:40 Pride regi: Matthew Warchus (Eng - 7år) 12:00 (Komfort) og 21:00 I Origins regi: Mike Cahill (Amerikansk) 15:30 og 20:40 MATINÉ –––––––––––––––––––––––– Mr. Turner regi: Mike Leigh (Engelsk - 7år) 12:00 og 15:10 Girlhood regi: Céline Sciamma (Fransk) 20:30 NATTKINO Bamse og Tyvenes by regi: Christian Ryltenius (Sv - alle) 14:30 –––––––––––––––––––––––– Mr. Turner regi: Mike Leigh (Engelsk) 16:45 og 20:00 Tjenesten er levert av Mentor Medier AS og koster kr 1,50 per mottatt melding. Avmelding: Send sitat stopp til 1933. OLAV V’S GT. 4 –––––––––––––––––––––––– –––––––––––––––––––––––– Kundesenter: Tlf: 22 310 310 - Epost: smstjenester@vl.no KLINGENBERG 1-2-3-4 Exodus: Gods and Kings regi: Ridley Scott (Amerikansk - 15år) 20:30 The Hunger Games: Mockingjay Part 1 regi: Francis Lawrence (Amerikansk - 11år) 15:45 og 18:30 Hver morgen vil du motta et sitat fra kjente personer. SISTE DAG –––––––––––––––––––––––– Taken 3 regi: Olivier Megaton (Amerikansk - 15år) 18:00 og 21:10 (Sal 1) – Abraham Lincoln VINBAR Babykino: The Imitation Game regi: Morten Tyldum (Amerikansk - 11år) 12:30 Operasjon Arktis regi: Grethe Bøe-Waal (No - 7år) 10:40 “Det beste med fremtiden er at den kommer en dag om gangen.” 3D-visninger Hobbiten:Femhærerslaget 3D. 2000. www.nfkino.no BARNEFILMER Barne- og familiefilmer Madagaskarpingvinene 2D.7år. 1700.Ons.1200-1700 Tingeling og Legenden om...2D 1200-1630.Ons.1630 LIAM NEESON –––––––––––––––––––––––– –––––––––––––––––––––––– Madagaskarpingvinene (3D, norsk tale) regi: Simon J. Smith (Amerikansk - 7år) 18:15 –––––––––––––––––––––––– Madagaskarpingvinene (norsk tale) regi: Simon J. Smith (Am - 7år) 15:30 (Sal 1) –––––––––––––––––––––––– Taken 3 regi: Olivier Megaton (Amerikansk - 15år) 21:00 (Sal 1) –––––––––––––––––––––––– The Imitation Game regi: Morten Tyldum (Amerikansk 11år) 18:00 (Sal 1) –––––––––––––––––––––––– Tingeling og legenden om Drømmebeistet (3D, norsk tale) regi: Steve Loter (Amerikansk - 7år) 16:15 / TAKENSCANDINAVIA Taken 3.15år.108m 1830-2110 Seventh Son-Den siste lærling 3D 1830 The Imitation Game.11år.114m 1800-2040 Hobbiten:Femhærerslaget 2D.11år 2030 The Hunger Games: Mockingjay I 2100 Luksussalen kr.150,Mamma.15år.132m 1730 5'er i Stavanger Aftenblad Mr. Turner.7år.150m 2030 BABYKINO TORSDAG Kl.12.15: Mamma. Kr.80,SENIORKINO TORSDAG Kl.12.30: Taken 3. Kr.80,Med forbehold om endringer. vårt land tirsdag 13. januar 2015 PÅ SCENEN 13. januar ANDRE SCENER nationaltheatret.no Tlf. 815 00 811: Ma-fre: 9.30-18.30. Lø: 11.00-17.00. Åpningstider billettkontor: Ma-fre: 11.00-18.30. Lø: 11.00-18.00. HOVEDSCENEN NATTEN ER DAGENS MOR Av Lars Norén I kveld lukket forestilling kl. 19.30. Premiere 14. januar. Jan: 15, 22-24, 26-28. Feb: 11-14. PEER GYNT Av Henrik Ibsen Jan: 16, 17, 19-21, 29-31. Feb: 2, 3. REVISOREN av Nikolaj Gogol Premiere 7. februar. Feb: 9, 10, 18, 19, 24, 25. Mars: 5-7, 11-14, 26, 27. EN FÅR VÆRA SOM EN ER – EN OLE IVARS MUSIKAL Av Hilde Brinchmann, Kjetil Indregard og Torshovgruppa Feb: 17, 20, 21, 26-28. Mars: 2-4, 9, 10. Spilles også i jan. Se under Torshovteatret! SKYLIGHT av David Hare Premiere 19. mars. Mars: 20, 21, 23-25. April: 7-9. Mai: 21, 22, 26, 27. VERDILØSE MENN Av Christopher Nielsen Jun: 16-19. Aug: 8, 11, 13-15, 18, 20-22, 24, 26-29, 31. AMFISCENEN VI TYGGER PÅ TIDENS KNOKLER Av Jonas Corell Petersen I kveld lukket forestilling kl. 19.00. Urpremiere 15. januar. Jan: 16, 17, 21-24, 26, 29-31. Feb: 4-7, 9-13, 24-27 Mars: 2, 3, 9, 10, 20, 21. JO FORTERE JEG GÅR, JO MINDRE ER JEG Av Kjersti Annesdatter Skomsvold Jan: 19, 20, 27, 28. Feb: 2, 3. Siste 6 ganger! MINUS 2 av Samuel Benchetrit Feb: 18-21. Mars: 4-7, 11-13. MORGON OG KVELD Av Jon Fosse Premiere 18. mars. Mars: 19, 23, 24. April: 10, 11, 14-16. LILLE EYOLF Av Henrik Ibsen Mai: 11-13, 19, 20, 28-30. Juni: 1-3, 12, 13. TORSHOVTEATRET EN FÅR VÆRA SOM EN ER – EN OLE IVARS MUSIKAL Av Hilde Brinchmann, Kjetil Indregard og Torshovgruppa Jan: 14-17, 20-24, 27-31. Feb: 3-7, 10-14. Spilles også i feb/mars- se under Hovedscenen DIDO OG AENEAS av Henry Purcell og Nahum Tate Premiere 18. april. Apr: 21-25, 28-30. MALERSALEN Innslipp 15. min. før forest. KONSTELLASJONER av Nick Payne. Premiere 30. januar. Jan: 31. Feb: 3-7, 10-14. GREVLINGENS TIME OM FINN OG FAR Urpremiere 23. april. Apr: 24, 25, 28-30. Mai: 2, 5-9. RIKSTEATRET TRE SØSTRE Av Anton Tsjekhov Riksteatrets Store Scene, Nydalen. Apr: 8, 9, 17, 18, 22, 23, 28-30. Mai: 7-9. detnorsketeatret.no Billettluka open mån.-laur. frå kl. 11. Tlf. 22 42 43 44 mån.-fre. frå kl. 10, laur. frå kl. 11. HOVUDSCENEN BRAND av Henrik Ibsen. I kveld kl. 20.00. Jan: 13, 14, 16, 22-24, 29, 30. Feb: 3-5, 14, 18. BRØRNE LØVEHJARTE av Astrid Lindgren. Siste 5 gonger! Anbefalt frå 7 år. Jan: 17, 24, 31. Feb: 6, 7. SHOCKHEADED PETER av Crouch/McDermott. Jan: 17, 31. Feb: 7. April: 25, 30. Mai: 5, 8, 13, 19. MOR COURAGE OG BARNA HENNAR av Bertolt Brecht. Premiere 13/2-15. Feb: 13, 17, 19, 20, 26, 28. Mars: 6, 7, 10-12, 14, 25, 26. SWEENEY TODD av Hugh Wheeler og Stephen Sondheim. Premiere 20/3-15. Mars: 20, 21, 24, 25, 27. April: 7, 8, 10, 11, 15, 17, 18, 21, 22, 29. Mai: 2, 6, 7, 9, 12. SCENE 2 KALVØ av Are Kalvø. Jan: 15, 16, 21-23, 28, 31. Feb: 7, 11, 12, 21, 28. Mars: 4, 12, 13, 27. April: 8, 9, 14, 16, 18, 30. Mai: 12, 15, 22, 27, 29. Juni: 2, 5, 9, 10. RYTMAR FRÅ VERDSROMMET av Carl Morten Amundsen og Peter Baden. Familieframsyning anbefalt frå 5 år. Urpremiere 16/1-15. Jan: 16, 17, 21-23, 30. Feb: 4, 10, 13, 25-27. Mars: 5, 10, 24-27. HAMLET av William Shakespeare. Jan: 20, 28. Feb: 6. Mars: 4, 13. April: 14, 29. Mai: 15, 22, 29. Juni: 5, 10. STORT OG STYGT av Olaug Nilssen. Jan: 24, 29, 30. Feb: 4, 14, 25. I EINSEMDA PÅ BOMULLSMARKENE av Bernard-Marie Koltès. Premiere 20/2-15. Feb: 20, 21, 26, 27. Mars: 6, 7, 11, 14, 18, 26. April: 9. FUGLETRIBUNALET av Agnes Ravatn. Urpremiere 21/315. Mars: 21, 24, 25. April: 10, 11, 15, 16, 22, 23, 28, 29. Mai: 2. SCENE 3 HAUGTUSSA av Arne Garborg. I kveld kl. 20.30. Jan. 13-15, 31. Mars: 18, 27. April: 14, 30. Mai: 30. Juni: 3. LUCKY HAPPINESS GOLDEN EXPRESS av Noah Haidle. Noregspremiere 23/1-15. Jan: 23, 24, 27-30. Feb: 3-5, 10, 13, 14. 72 PROSENT NORMAL av og med Kristin Grue. Gjestespel frå Teater Ibsen 6. og 17.2. DET MERKELEGE SOM HENDE MED HUNDEN DEN NATTA av Mark Haddon. Feb: 11, 12, 24, 28. Mars: 3, 6, 11, 26. April: 9, 24, 28. Mai: 12, 27. Juni: 2. VI SOM FØLER ANNLEIS av Carl Johan Karlson og ensemblet. Urpremiere 21/2-15. Feb: 21, 24, 26. Mars: 7, 10, 19, 20. oslonye.no Billettbestilling på tlf. 22348680 man 11-16, tir-fre 9-18:30. lør 11-17. Billettservice tlf. 815 33133. Billettkontoret Oslo Nye, Rosenkrantzgt. 10, åpent man 11-16, tir-fre 9-20, lør 11-18. Billettluka Centralteatret, Akersgt.38, åpen en time før forestilling. Billettluka Trikkestallen, Torshovgt.33, åpen en halv time før forestilling. Bestilling mat og drikke: Tlf. 22422820, www.pausematogdrikke.no. HOVEDSCENEN Rosenkrantzgt. 10. Bill. tlf. 22 34 86 80 CHICAGO Musikal av Ebb/Kander/Fosse. Premiere 22/1(uts). Forsalg t.o.m. 30/4. KARIUS OG BAKTUS av Thorbjørn Egner. 14/2 kl.15, 16/2, 18/2 og 19/2 kl.13, 21/2 kl.15, 25/2 kl.13. CENTRALTEATRET Akersgt. 38. Bill. tlf. 22 34 86 80 KJÆRLIGHETSBREV av A. R. Gurney. Ekstraforestillinger 14/1, 15/1 og 16/1 kl.18:30, 17/1 kl.15. PIETÀ av Astrid Saalbach. Premiere 5/2. Forsalg t.o.m. 14/3. NILS-INGAR AADNE - EGO Et standupshow av og med Nils-Ingar Aadne. Norgespremiere 20/2 kl.21:30. 21/2 kl.17 og 19:30, 27/2 kl.21:30 og 28/2 kl.19:30. LENGE LEVE LIVET - en musikal større enn Melodi Grand Prix. Av Åsleik Engmark, Askild Hagen og Jon Rørmark. Urpremiere 16/4. Forsalg t.o.m. 25/4. TEATERKJELLER´N Akersgt. 38. Bill. tlf. 22 34 86 80 DAG SØRÅS - KOGNITIV DISSONANS Dvd-innspilling av forestillingen. 28/1 kl.18 og 20. MORDET PÅ GJESTGIVERIET av og med Detekteamet. Treretters middag inkludert. Billetter må kjøpes senest dagen før forest. 30/1, 31/1, 7/2, 13/2, 14/2, 13/3, 14/3, 27/3 og 28/3 kl.20. LOCO DIENSTAG Dikemark Standup-klubb med venner og gjester. 3/2, 3/3, 14/4 og 5/5 kl.21. ILLUSJONER en musikalsk humoristisk feelgoodforestilling med På Nyklipte Stier. 19/3 og 20/3 kl.21, 21/3 kl.16. TRIKKESTALLEN Torshovgt. 33. Bill. tlf. 22 34 86 80 MUMMITROLLET OG DET USYNLIGE BARNET av Tove Jansson. Dramatisert for dukketeater av Anne-Karen Hytten. Premiere 12/2. Forsalg t.o.m. 13/3. 1880 - AMERIKA av og med Statsteatret. Oslo-premiere 6/5 kl.19:30. 7/5, 13/5, 14/5 og 15/5 kl.19:30. ELI STÅLHAND Noregspremiere 23/1 LUCKY HAPPINESS GOLDEN EXPRESS operaen.no/21 42 21 21 Billettluken man-fre 10-20 (tlf. til 18), lør 11-18 (tlf til 17)søn 12-18 (tlf stengt). Rullestolbrukere bes melde fra om dette ved billettbestilling. Operabutikken er åpen hver dag, og vi har daglige omvisninger samt familieomvisning på lørdager. Se operaen.no for mer info. HOVEDSCENEN PEER GYNT Jan: 15, 17 BARBEREN I SEVILLA Jan: 13, 16. Feb: 2, 4, 18, 20 CARMEN Jan: 23, 24, 26, 27, 29, 30. Feb: 3, 5, 21, 28. Mars: 4, 7, 9, 26 OLE EDVARD ANTONSEN I OPERAEN Jan: 25 ROMEO OG JULIE Jan: 28, 31, Feb: 6, og 7. BARRATT DUE I OPERAEN Feb: 1 TANZTHEATER WUPPERTAL PINA BAUSCH Feb: 12, 13, 14, 15 EKSTASE! Feb: 22, 27 LOHENGRIN Mars: 8, 11, 14, 22, 25, 28. April: 7. 11. MARIA DE BUENOS AIRES Mars: 15. CARMEN - EN BALLETT I TRE AKTER Mars: 19, 21, 23, 24, 27. April: 9, 13, 14, 17, 18, 22, 23. Gratis premieresamtale 13. jan kl. 1700 i Formidlingssenteret MARKUSPASJONEN OG SVEIN TINDBERG Mars: 29. OPERAORKESTRET PÅ HOVEDSCENEN Mai: 22 Mahlers 7. symfoni TURNÉ NASJONALBALLETTEN I BADEN BADEN Feb: 20, 21 SCENE 2 ZAHID ALI / STAND UP! Jan: 14 CARTE BLANCHE - EDVARD Jan: 21, 22, 23, 24 OSLO KAMMERAKADEMI Jan: 25 OPERAORKESTRETS LØRDAGSKONSERTER Jan: 31, April: 18 BARRATT DUE PÅ SCENEN GRATIS Feb: 1 ASIA - LIVE IN NORWAY Feb: 3 DOMINO Feb: 5 SPRING UP MUSICAL Feb: 11, 12, 13, 14, 15 WINTER GUESTS LILLY & GEORGE Febr: 24, 25, 26, 28. Mars: 2, 4. NORSK BAROKKORKESTER Mars: 1 April: 26 DENNIS STORHØI PREMIERE 22. JANUAR KONSERTER LINDBERG/ ELGAR/ BRAHMS Eivind Aadland dirigent Truls Mørk cello Lindberg Chorale Elgar Cellokonsert Brahms Symfoni nr. 4 Torsdag 15. januar kl. 19.00 Fredag 16. jan. kl. 19.00 STRAVINSKY/ BERIO/ MOZART Stravinsky Pulcinella,suite Berio Folkesanger Mozart Symfoni nr. 41, Jupiter Joshua Weilerstein dirigent Tora Augestad mezzosopran Torsdag 22. januar kl. 19.00 FAMILIEDAG MED AKTIVITETER Halldis Rønning dirigent Andreas Wahl forteller Lørdag 31. januar kl. 13.00 - Aktiviteter Konsert kl. 15.00 BRAHMS / SKRJABIN Vasily Petrenko dirigent Oslo Filharmoniske Kor Øystein Fevang kordirigent Brahms Schicksalslied Skrjabin Poeme de l’extase Skrjabin Symfoni nr. 3 Torsdag 5. februar kl. 19.00 Fredag 6. februar kl. 19.00 KORT OG KLASSISK Andres Orozco-Estrada dirigent Dvorak Symfoni nr. 9 (Fra den nye verden) Onsdag 11. februar kl. 19.00 BEETHOVEN/ STRAUSS/ DVORAK Andres Orozco-Estrada dirigent Marita Sølberg sopran Beethoven Leonore-overtyre R. Strauss Vier letzte Lieder Dvorak Symfoni nr 9 (Fra den nye verden) Torsdag 12. februar kl. 19.00 MAHLER Vasily Petrenko dirigent Mahler Symfoni nr. 10 Torsdag 26. februar kl.19.00 Fredag 27. februar kl. 19.00 OPPTIL 50% STUDENTRABATT PÅ ALLE FORESTILLINGER GI KULTUR I GAVE – KJØP ET GAVE- KORT OPPLEV OSLOS LEVENDE FANTASTISKE KULTURLIV KAMMERKONSERT MUNCH-MUSEET: KVARTETTER Hans Morten Stensland fiolin Tove Resell fiolin Cecilia Wilder bratsj Hans Josef Groh cello Scnittke Variasjoner for strykekvartett Webern Langsamer Satzca Beethoven Strykekvartett nr. 8, 2. sats Lørdag 14. februar kl. 15.00 Festsalen, Munch-museet Det Norske Teatret Oslo Nye Teater Nationaltheatret Den Norske Opera & Ballett Filharmonien HILDE LOUISE ASBJØRNSEN THE MUSICAL Regi: Svein Sturla Hungnes • Koreografi: Marianne Skovli Aamodt URPREMIERE 15. JANUAR Amfiscenen CARTE BLANCHE: EDVARD 21.–2 4 . JA N UA R / S CE N E 2 En sofistikert-humoristisk forestilling inspirert av den norske maleren. oslofilharmonien.no Billettservice 815 33 133 Konsertsted Oslo Konserthus Bill.luken åpen man-fre 11-17, lør 11-14. Bestilling serier og grupper: Oslo Konserthus 23 11 31 11 Oslo-Filharmonien 23 11 60 60 Bak Notene før konsert, kl 18.30 i Glasshuset VI TYGGER PÅ TIDENS KNOKLER Av Jonas Corell Petersen RYTMAR FRÅ VERDSROMMET URPREMIERE 16. JANUAR vårt land tirsdag 13. januar 2015 21 kultur Kulturredaktør Alf Kjetil Walgermo Y kultur@vl.no Fremdeles en av gutta i røyken. Hos Keith Richards er sigaretten aldri langt unna – den er blitt hans fremste varemerke. Alle foto: Pressebilder Røyker for artistlivet IMAGE: En siga- rett i munnviken slutter visst aldri å gjøre artister tøffe i trynet, selv om det er en mannsalder siden de smugrøkte i skolegården. Slash med røyken fyrt opp. KOMMENTAR Olav Solvang olav.solvang@vl.no S uksessbiografien Livet om Johnny Cash, skrevet av Robert Hilburn, har et gammelt bilde av Cash med sigaretten i munnen på framsiden. Da jeg intervjuet for fatteren i høst, nevnte han «oss imellom» at countrystjernens sønn, John Carter Cash, hadde blitt rasende da han fikk se om slagsbildet. Nikotinen var noe faren hans forlengst var ferdig med da han døde, og den kristen konservative sønnen så ingen grunn til at de skulle fyre opp den siden av ham igjen. Siden boka alleredevar i trykken, kunne Hillburn bare beklage overfor Carter Cash – men egentlig, smiltehan over en kopp kaffe med Vårt Land på Bristol, var han såre fornøyd med et omslags bilde han var overbevist om ville selge bedre enn en ikke-røyken de Cash. Sannelig har boka solgt! En som alltid har hatt sigaret ten i munnen eller mellom fin gertuppene, er Keith Richards i The Rolling Stones – en av rock ens største trendsettere. Der har sigaretten vært helt siden den kreative manageren Andrew Loog Oldham i 1963 skjønte at Stones måtte ha en helt annen «look» enn konkurrenten The Beatles. Derfor tok han dem med seg til Soho i London, ba dem kaste dressjakkene og slipsene i nærmeste søppelkasse, og få på seg de flagrende og fargerike hippiegevantene fra strøkets sjapper. Viktigst av alt, var like vel at guttene lot håret vokse lengre enn hos Beatles-karene, og at de alltid hadde en sigarett, helst en joint, synlig for fans og journalister. Slik bygget Oldham de neste fire årene merkevaren Stones – inntyllet i røyk. Gamle rampestreker. Mick Jagger og Charlie Watts har i dag forlengst stumpet røyken, men ikke Ronny Wood og Keith Oslo Ess fikk reaksjoner fra en rektor på at vokalisten røyket på plakaten. ichards. Sistnevntes karakte R ristiske positur med whiskeyglasset i den ene hånda og en rykende sigarett i den andre, er blitt en så stor del av ham at bil det fremdeles fyller hele spalte bredden på hjemmesiden hans. Under Stones’ Norgeskonserter har Keith Richards spesialtilla telse til å røyke i suiten på Grand Hotel i Oslo. Straks han sjekker ut, går håndverkerne i gang med å rive tapetet og ta ned gardinene slik at røyklukta ikke skal plage de neste gjestene. Forskjellen fra Stones’ hotellopphold for 50 år siden og i dag, er at nå er øde leggelsene avtalt og akseptert. Bad guy-image. Richards selvbiografi fra 2010, som også har tittelen Livet, har naturlig vis sigaretten og piratringen godt synlig på fremsiden. At 71-årin gen nokså nylig brukte over halv parten av sin autoriserte biografi til å mimre om gammel rus og gamle rampestreker, virker søkt når man vet at mannen har vært rusfri i 25 år, og kjørt barna, der etter barnebarna, til speider og trening. Eller han har sittet i kir kebenken med sin norskættede U Viktigst av alt, var likevel at The Rolling Stones lot håret vokse lengre enn hos Beatleskarene, og at de alltid gikk med en sigarett, helst en joint, i munnen eller i hånden Olav Solvang Sigaretten gir cash i forlagsboksen, tror mannen bak Johnny Cash- biografien, Robert Hilburn. pastordatter Patti Hansen, enda lenger. Utrolig hvordan en siga rettsneip kan opprettholde et 50 år langt bad guy-image! Etterdønninger. Nye genera sjoner artister virker flinkere til å tøffe seg på andre og mindre helseskadelige måter. Oslo Ess nølte likevel ikke med å la vokal isten sin ta et skikkelig magedrag på plakatbildet som skulle mar kedsføre dem som bidragsy tere på Årets Herman (en diktkon kuranse for 9. klassinger i Nedre Eiker kommune) i 2012. Reaksjo nen fra en rektor i kommunen, om at dette var i strid med sko lens helsefremmende arbeid og en uheldig kobling med merke varen Årets Herman, var som bestilt. Ingen røyk uten PR-ild, tenkte nok Oslo Ess. At en last de aller fleste i dag er enige om er både usexy og usunn, fremdeles selger både artistbiografier, plater og kon sertbilletter, tyder på at rock’n roll-bransjen og dens publikum fremdeles tviholder på barns lige blikkfang fra pubertets- og støpeskjetiden på 1960-tallet. Money talks – med og uten filter. vårt land tirsdag 13. januar 2015 22 Kultur Tips til avdelingen Y 22 310 391 Y Karikaturtegneren Banksy på sin Twitterkonto Y Karikaturtegneren David Pope på sin Twitter-konto Y Karikaturtegneren Satish Acharya på sin Twitterkonto Nå er trykkefriheten for Sosiale medier: Under forrige karikaturstrid diskuterte man om avisene burde publisere. Nå kan vanlige folk selv publisere det de vil. – De sosiale mediene har demokratisert ytringsfriheten, sier forfatter. Sondre Bjørdal sondre.bjordal@vl.no Selv om det fantes både blogger og nettsamfunn i 2005, var vanlige folks mulighet til å publisere for et bredt publikum langt mindre da Jyllands-Posten publiserte Westergaards karikaturer og sparket i gang en omfattende debatt om ytringsfrihet. Den gangen handlet mye av debatten om hvorvidt redaktører burde publisere tegningene. Selv om det også diskuteres denne gangen, har publisering nå blitt noe hver og en gjør for egen regning. Andre forventninger. Regissør Erik Poppe har vært sterkt kritisk til at toneangivende norske aviser nå publiserer Muhammed-karikaturer fra det franske satiremagasinet Charlie Hebdo. Han er langt mindre kritisk til at tegningene deles i sosiale medier. – Det er langt mindre problematisk. Vi forstår at det i sosiale medier ikke utføres et redaktøransvar på samme måte. Derfor går man inn i sosiale medier med andre forventninger enn man har når man går inn i toneangivende aviser. Poppe mener de store mediene representerer vår offentlighet og den siviliserte debatten. – I sosiale medier er det en helt Ytringsfrihet på Facebook YYEtter angrepet i Paris har Facebook avvist at de vil la «noen få diktere hva folk skal få dele». YYFacebook sier at de forholder seg til de forskjellige lands lovverk. YYI første halvdel av 2014 fjernet Facebook – etter anmodning fra landenes myndigheter - 1773 innlegg fra Pakistan, 4960 innlegg fra India og 1893 innlegg fra Tyrkia. YYI sine retningslinjer skiller de mellom støtende innhold som er delt ansvarlig delt, og støtende innhold som glorifiserer. YYFacebook har tidligere fått kritikk for å fjerne bilder av amming. YYI 2013 fikk Facebook kritikk for å avstå fra å fjerne videoer av halshugginger. YYVold, trusler, selvskading, mobbing, trakassering, hatefulle ytringer og nakenhet godtas i utgangspunktet ikke, men hvert tilfelle vurderes for deg. annen aksept for et betydelig lavere refleksjonsnivå, og en langt mindre sivilisert tone. Det tror jeg folk har forstått og akseptert for lengst. Jeg er i hvert fall ikke for at folk ikke skal kunne heve sin stemme. Men jeg mener det er noe helt annet når toneangivende medier gjør det på denne måten, sier Poppe. Demokratisering. Pål Norheim gav i fjor ut boken Oppdateringer, som er en samling tekster som tidligere har vært publisert som statusoppdateringer på Facebook. Ifølge Aftenpostens anmelder Kjetil Røed viser boka at «sosiale medier ikke bare er distraksjoner og fjas, men kan brukes til noe vettugt.» – De sosiale mediene har demokratisert ytringsfriheten, og konsekvensene er foreløpig uoverskuelige, sier forfatter Pål Norheim. – Jeg har omtrent 1500 Face- book-venner, på høyre- og venstresiden, og for og imot islam. Jeg ser nå at karikaturene legges ut i stort monn, og det gjøres sikkert enda mer i Frankrike, sier han. «Det nye raseriet». Norheim mener dette er en konstruktiv reaksjon etter tragedien i Paris, fordi en sterk ytringsfrihet bidrar til å sikre religionsfriheten for Europas religiøse minoriteter. – Vi bør jobbe for å alminneliggjøre det som kan oppleves som krenkende. Til syvende og sist vil også religiøse minoriteter i Europa tjene på det, for ytringsfriheten henger sammen med religionsfriheten, sier Norheim. Men han ser også farlige sider ved mulighetene den nye kommunikasjonsteknologien gir. – Vi ser det som jeg har kalt «det nye raseriet» - altså et raseri som går over stokk og stein. For eksempel når noen tar til orde for at tiggere skal kastes på sjøen. De sosiale mediene skaper også en ny situasjon hvor islamister og ekstremister av forskjellige støpninger kan mobilisere raskt. Det er en skummel, ny situasjon, som vi ennå ikke vet hvordan vi skal håndtere. Jeg regner med at vi vil se mer av dette i kjølvannet av denne saken. Lavere terskel. Å vise engasjement på Facebook koster langt vårt land tirsdag 13. januar 2015 Kultur 23 Se flere nyheter Y vl.no/kultur Grieg med dyp pust Blant uendeligheten av innspilte Grieg-toner føyer de nyeste seg inn blant dem som tar det store overblikket - uten tusser, tuer og norske kratt. Y Karikaturtegneren Rob Tornoe på sin Twitterkonto Y Karikaturtegneren Ruben L. Oppenheimer på sin Twitter-konto alle trykke seg i full offentlighet blitt senket. – Flere har fått mulighet til å sette dagsorden, noe som kan føre til at debatten blir bredere. Fortsatt er det oftest de tradisjonelle mediene som setter agenda. Men vi ser oftere og oftere at den settes i sosiale medier, fordi det er lettere å mobilisere der. Og så hiver ofte de tradisjonelle mediene seg på. Men det er ikke alle på de sosiale mediene som tar ansvar for å skape en god arena for samfunnsdebatt. Så her har de tradisjonelle mediene fortsatt en viktig rolle, sier Staude. Sympati: «Jeg er Charlie» på en rekke språk. Sympatien og protesten mot terroraksjonen i Paris flommer over på Facebook og Twitter Foto: Chris Wattie/Reuters/ NTB svanpix mindre enn å vise engasjement i det virkelige liv, mener Cecilie Staude, høyskolelektor på BI og ekspert på sosiale medier. – Man har med seg mediekanalene i lomma, og det er lett å la seg rive med. For eksempel kan man vise solidaritet gjennom å endre profilbilde. Men å vise støtte på Facebook er noe helt annet enn å stille seg opp og vise sin støtte foran Stortinget, sier Cecilie Staude, høyskolelektor på BI. – Fra 2006 og til i dag har de sosiale mediene blitt verktøy brede lag av befolkningen bruker til å delta i samfunnsdebatten. Vi er ikke lenger avhengig av å komme på trykk i avisa. Dermed har terskelen for å ut- Mer individuell. Den danske kulturhistorikeren Dennis Meyhoff Brink forsker på religiøs satire. Han tror ikke man utsetter seg for fare om man poster karikaturer på sin Facebook-profil. – Det skal man ha mot til. Jo flere som gjør det desto bedre. Det vil gjøre det umulig for den som vil true oss til taushet. Dessuten er jeg sikker på at man ikke løper noen stor risiko. De angriper aldri enkeltpersoner, men går etter noe som kan innkasseres som en stor seier, som et forlag eller en avis, sier Brink. Bente Kalsnes, stipendiat ved institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo, mener de sosiale mediene har gjort at trykkefriheten er tilgjengelig for enkeltpersoner i større grad enn tidligere. – Sosiale medier gir folk flere muligheter til å publisere og uttrykke seg enn før. Det er lett å gi uttrykk for sympati og frustrasjon ved å bytte profilbilde, bruke en hashtag eller dele forskjellige karikaturer. Sosiale medier har senket terskelen for å ytre seg, og jeg tror angrepet i Paris har gjort at folk tenker mer prinsipielt på ytringsfriheten enn tidligere. ANMELDELSE Olav Egil Aune Album Klassisk olav.egil.aune@vl.no Edvard Grieg Klaverkonsert i a moll. Symfoni i c moll. Den norske dirigenten Eivind Aadland har fullført sin innspillingsserie av Griegs komplette orkesterverker. En oppsiktsvekkende utgave av Griegs eneste symfoni kroner begivenheten. WDR Runfunkorchester Köln (Vesttysk radios symfoniorkester) tilhører de «tunge», ærverdige i landet, med et stjerneskudd av praktdirigenter på cv-en. Oslo-filharmoniens forrige «sjef», Jukka-Pekka Saraste, er orkesterets sjefdirigent. Norske Eivind Aadland, som nå igjen står bak en usedvanlig klangfull og myndig, moden Grieg på Cd, gjester ofte orkesteret. En stor fortelling. Griegs a moll-konsert er en skummel øvelse - en av historiens mest vidunderlig innspilte, elskede og sønderbankete pianokonserter. Den er et ungdomsverk, naturlig da at den spilles med ungdommelig glede og gnistrende iver. Den rumenskfødte pianisten Herbert Schuch går inn i den med modnere overveielser og dveler – som dirigenten Eivind Aadland – heller ved de store linjene, tenker konserten «voksen» som én, stor fortelling, uten overdreven sans for bisetninger og små tegn. Ingen rapsodi, med andre ord. Mange fra før. Det er mye å sammenligne med – Andsnes’ (særlig første innspilling, Virgin) følsomhet, Eva Knardahls (BIS) beherskede sikkerhet er i grunnen alt det musikken behøver, Clifford Curzons (Decca) I Aadland hånd U blir Griegs Symfoni for første gang virkelig interessant. Det har med dyp pust å gjøre. aristokratiske, Stephen Houghs (Hyperion) sprell levende, Dinu Lipattis (Warner) uslåelige, tempelaktige fra 50-tallet etc. etc. Herbert Schuch lar ikke følelsen dra av med seg, dette er en rett fram og dermed storslått tolkning, hvor massive løp går så støvføyka står - som om det var Herbert Schuch (piano), WDR Sinfonieorchester, Köln, dir: Eivind Aadland Audite 92.670 SACD/ LAWO/ Musikkoperatørene Rachmaninov. Tøft, i hvert fall det, selv om følelsespotensialet er større enn som så. «Underspilt» er den ikke. Helt annen skuffe. Utgivelsens mer interessante poeng er Aadlands utgave av Griegs «ungdomssynd», ifølge Grieg selv: Symfonien i c moll, signert en 20-åring. Mariss Jansons og Oslo-filharmonikerne trakk i sin tid sløret av denne symfoniske «hemmeligheten», som var forseglet i arkivene: Det er en forrykende tolkning. Aadlands utgave er, som alt i denne serien, preget av moden vurdering og sikker sans for at musikken bærer, om den bare får tid til å puste og ikke piskes opp. I Aadland hånd – opplever jeg – blir Griegs Symfoni for første gang virkelig interessant. Naturlig virtuositet (ved behov) avløses av klassisk, symfonisk refleksjon, kall det gjerne alvor, en lys form for alvor. Om han kanskje ikke gjør den «voksnere» enn den er? Nei, nettopp ikke: Den bærer. Dirigerer i Oslo. Aadland er kanskje det mest interessante dirigentkortet vi har, akkurat nå. Mange er gode, men få har hans nyanserte og følelsesmessige overblikk. Torsdag og fredag høres han for øvrig i Oslofilharmonien – da med Brahms Symfoni nr. 4 og Elgars Konsert for cello og orkester, med Truls Mørk som solist. vårt land tirsdag 13. januar 2015 24 Kultur Tips til avdelingen Y 22 310 391 Tysk tenker: Walter Benjamin leste det uskrevne og tenkte det ingen hadde tenkt å tenke. Nå er han her i norsk oversettelse. Den store B enjamin Walter Benjamin-sitater Arne Guttormsen arne.guttormsen@vl.no U Han er både kalt en av det tyvende århundrets viktigste tenkere og en av de mest originale tenkere overhodet. Den tysk-jødiske tenkeren Walter Benjamins mangfold er slående: Han var en av de første kritikerne av den tyske fascismen og en ledende kritiker med sine tekster om Kafka og Proust. Han var samtidig dypt fascinert av barns leker, skrev innførende om å gjemme påskeegg, om Mikke Mus, mat og Marx, og ifølge en av hans venner, Theodor Adorno, var det å møte ham som å komme inn i stua på julaften og juletreet var tent. «For aldri var moten annet enn en parodi på det fargerike liket, dødens provokasjon gjennom kvinnen og mellom skingrende utstudert latter en bitter hviskende samtale med forråtnelsen. Det er moten. Derfor veksler den så hurtig, kiler døden og er allerede en annen, ny, når døden ser seg om etter den for å slå til.» Om mote Nyoppdagelser. Da han på flukt fra nazistene svelget sin siste pille i 1940, etterlot Walter Benjamin seg over 500 skrifter. En tekst ble paradoksalt nok tatt vare på av Gestapo under gjennomsøkningen av hans husvære Eksperten: i Paris. LitteraturproNå har vi fått et to bind stort fessor Arild utvalg på norsk. Utvalget er ved Linneberg har litteraturprofessor Arild Linnevalgt ut og berg som også har oversatt broroversatt brorparten. Linneberg møtte teksteparten av tekne første gang for 40 år siden. stene til Walter I tre år har han nå jobbet med Benjamin. oversettelsene. Bokvennen-Vi Foto: UiB darforlaget og Bokklubbene ba om et utvalg på 250 sider, og fikk 870. 12 oversettere har vært involvert. – Selv om jeg hadde lest ham før, oppdaget jeg etter hvert hvor mye mer godt han hadde skrevet, forklarer professoren. YY(1892-1940) Tysk litteraturkritiker, forfatter, oversetter og tenker. YYAktuell i forbindelse med utgivelsen av Walter Benjamin Skrifter i utvalg (Vidarforlaget) «Samlere er mennesker med taktisk innsikt; deres erfaring tilsier at når de vil erobre en fremmed by, kan den minste antikvitetsbutikk være et fort, den mest unnselige papirbutikk en nøkkelstilling. Hvor mange byer har ikke åpnet seg for meg under marsjen, der jeg gikk ut for å Om det å samle bøker erobre bøker.» «Alltid er det en like ufattelig tanke at den boken man nettopp har lest av Hamsun er skrevet av en mann som skriver bøker. Umulig å forestille seg at han har gjort mer enn denne ene. For de er ikke skrevet, de er heller noe festet til skrift, som kommer en i hende som et testamente eller Om Knut Hamsun en oppskrift.» Originalt. Linneberg visste også at Benjamins tekster er vanskelig å gi seg i kast med. – Han tenker originalt, skriver poetisk som en forfatter i et språk som var gammeldags allerede i hans tid, påpeker Linneberg. Det ser ikke ut til å skremme mange. Da verket ble lansert i Oslo, var det ikke plass til alle som ville høre. – Hva gjør ham så interessant? – Du finner noe hos ham som du ikke finner hos andre. Han forener en materialistisk filosofi med interesse for mystikk og religion, alt fra jødisk kabbala til en finlesning av Marx sine skrifter. Det er noe vi har vendt oss til å holde helt fra hverandre. Han forsøker å se sammenhenger mellom det åndelige og det materielle, det historiske og det religiøse, det kristne, mystiske og det marxistiske. Det er veldig spesielt. Han var utrolig belest og løfter fram ukjente tenkere. Han øser av sine kunnskaper på en stort sett forståelig måte, selv om språket kan være innfløkt. Svak messianisme. – Når kan det være vanskelig å forstå ham? – Når han skriver om det mystiske ved tro. Jeg kan ikke forklare hva han mener når han sier vi ikke kan forstå historien uten gjennom en «svak messianisme». Om begrepet historie var det siste han skrev. Han mener et hvert historiesyn må ha en teologisk forankring, og at man ikke kan tenke seg en teologi uten et historiesyn. Benjamin var veldig opptatt av forløsningens øyeblikk, og forløsning er noe mystisk, en idé om noe som skal kunne finne sted. Det er det som hos Kierkegaard «Den destruktive karakter lever ikke på følelsen av at livet er verdt å leve, men på følelsen av at selvmordet ikke er bryet Om den destruktive karakter verdt.» Walter Benjamin Knut Hamsun i 1914. Foto: Nasjonalbiblioteket «I alle Mikke Musfilmer er motivet ferden bort fra hjemmet, for å lære frykten å kjenne» Om Mikke Mus Y Illustrasjon: Copyright Disney vårt land tirsdag 13. januar 2015 Kultur 25 Se flere nyheter Y vl.no/kultur Sagt om Walter Benjamin U «Av alle verdens rare marxister må Benjamin være den rareste» Hanna Arendt «Jeg har stor sans for den typen messiansk marxisme som for eksempel Walter Benjamin er en representant for.» Henning Hagerup vil være et historisk sprang. Det innebærer en forestilling om en annen verden som kanskje skal kunne inntre, og da er vi over i mystikken. av 643 sitater. – Sitatsamlingen ble hans styrke fordi han trekker fram så mange glemte forfattere og på den måten redder stumpene fra historien. Han største styrke er at han plukker filler ut av ruinene som han setter sammen til mosaikker og påviser sammenhenger i historien. Y Den jødiske forfatteren Gershom Sholem (øverst) og Bertholdt Brecht hatet hverandre – men begge elsket Walter Benjamin. Og han elsket dem. Foto: Wikipedia og Bundesarchive Mangfoldig: Walter Benjamin forener det materialistiske og det åndelige. Foto: Forlaget Ånde og materie. Benjamin har enten vært oppfattet ensidig historisk-materialistisk eller det stikk motsatte som en kabbalistisk mystiker. Linneberg mener det kan skyldes de som befant seg rundt ham. – Den jødiske forfatteren Gershom Sholem forsøkte å påvirke ham i retning av jødedommen. På den andre siden hadde du en marxist som Bertolt Brecht. De to tålte ikke hverandre. Men begge elsket Benjamin, og han elsket dem begge. Det sier noe om hvor sammensatt han var. Vår mening har vært å fremvise begge sider ved ham. Vi skriver for eksempel også om hans interesse for astrologi, for tingenes magi og for det mystiske. Han var veldig interessert i kristendom og religion, men var ingen personlig kristen, sier Linneberg. Lese det uskrevne. Tittelen på Linneberg og Sunds innledning er «Å lese det som ikke er skrevet». Benjamins grunnsetning er at han leser alt. Han leser for eksempel en by som en bok. – En ’flanør‘ er ifølge ordboka en dagdriver. Hva betyr ordet for Benjamin? – Jeg sitter akkurat og oversetter hans verk om flanøren. Flanøren skiller seg fra turisten ved ikke å være opptatt av å finne de store, berømte minnesmerkene, men forsøke å mane frem betydningen av de minste ting i byene han rusler rundt i. En dørstokk eller en veggflis kan være mer interessant enn Colosseum. Å fornemme det som ligger bak den sansbare overflaten krever en ekstra skjerping av sansene. Samlemani. Men først og fremst samlet Benjamin på sitater. Han hadde samlemani. Det var hans største styrke, og det skulle bli hans bane, heter det i samlingens introduksjon. Han døde ikke av sitatene, men hans akademiske karriere endte da han leverte en doktorgradavhandling som bestod Tingenes magi. – Hva er det med hans forhold til ting? – At vi kan lese de store linjene i detaljene, er tingenes magi. Det er derfor vi fascineres av varer og av en gammel magi i nye ting. Han var veldig opptatt av snøkuler som du rister på slik at det snør inni. Her kunne han se en hel verden i en bitteliten kule. Det har også med hans interesse for barn å gjøre. Han var også Tysklands første barnetimeonkel. Han sier noe flott om barndom: Enhver barndom yter noe stort og uerstattelig for menneskeheten. Med det mener han barnets nysgjerrighet ikke minst for tekniske duppeditter. Han ville ha vært fascinert av barns opptatthet av mobiltelefoner og nettbrett i dag. – Hva er for deg det mest utfordrende ved ham? – At han favner så vidt. Han spriker mellom det materialistiske og det åndelige. Tanken om at det ligger noe bakenfor det vi ser og sanser er vel en utfordring for alle. Han gir oss utfordringen på en gavmild og sjenerøs måte slik at vi kan tenke videre selv. Korrektiv. – Nazistene jaget ham i en altfor tidlig død. Hva ville han kunne utrettet? – Han tilhørte kretsen rundt Frankfurter-skolen med ledende skikkelser som Herbert Marcuse, Theodor Adorno og Erich Fromm. Da Adorno fikk vite at Benjamin var død, utbrøt han: Hvordan skal vi komme oss videre når vi ikke har Walter lenger? Den vestlige tenkingens historie ville sett annerledes ut om Benjamin fikk leve lenger. Kanskje ville han representert et korrektiv til den veldig instrumentale nyttetenkningen vi domineres av. Han ville også kunne vært et korrektiv til den triste todelingen og spaltningen mellom det åndelige og det materialistiske som til sammen utgjør virkelighetens dimensjoner, sier Linneberg. Verden i miniatyr: Walter Benjamin var veldig opptatt av snøkuler som du rister på slik at det snør inni. Han kunne se en hel verden i en bitteliten kule. vårt land tirsdag 13. januar 2015 26 Kultur Tips til avdelingen Y 22 310 391 Litteraturtidsskrifter trekke Vinduet YYGyldendals litteraturtidsskrift, grunnlagt av Harald Grieg og Nic. Stang YYFørste nummer kom i 1947 YYKommer fire ganger i året redaktørskifte: To av landets fremste litteraturtidsskrifter får nye redaktører. Én vil gjøre Vinduet s malere, den andre vil gjøre Bokvennen bredere. YYOpplag på 3.200 Sondre Bjørdal sondre.bjordal@vl.no Y Vinduet 4/2014 Y Vinduet 3/2014 Snevrer inn: Preben Jordal vil trekke Vinduet mer i retning av det rent litterære. – Jeg er ikke så interessert i å lese om popmusikk og film, Foto: Privat sier han. Y Vinduet 2/2014 Y Vinduet 1/2014 Preben Jordal YYNy redaktør for Vinduet YYHar sittet i Vinduets redaksjon det siste året YYTidligere redaksjonsmedlem i Vagant (2001–2008) YYKritiker og oversetter Y Vinduet 4/2013 Y Vinduet 3/2013 U Tekstene i Vinduet skal ikke like gjerne kunne stå i Morgenbladet, Klassekampen eller Vårt Land, Y Vinduet 2/2013 Y Vinduet 1/2013 Preben Jordal, ny redaktør i Vinduet – Jeg må lage et tidsskrift som jeg selv har lyst å lese. Ellers blir det ikke bra. Og personlig er jeg ikke så opptatt av tegneserier, popmusikk, og heller ikke så interessert i å lese om film. Så jeg vil vri dekningen litt bort fra dette, sier Preben Jordal. Han er litteraturkritiker, oversetter og stipendiat ved Universitetet i Bergen. Og nå også redaktør for Vinduet, forlaget Gyldendals litteraturtidsskrift. Det er en stilling storheter som Johan Borgen og Jan Kjærstad har hatt før ham. Ser vestover. – Jeg vil blant annet prøve å skape et tydeligere skille mellom Vinduet og ukepressens bokstoff, slik at ikke alle tekstene i Vinduet like gjerne kunne stått i Morgenbladet, Klassekampen eller Vårt Land, sier Jordal. Det er i USA og Storbritannia de nå lager den slags tidskrifter Jordal ønsker å trekke Vinduet i retning av. – I publikasjoner som New York Review of Books, London Review of Books og Harper's skriver ofte folk som er solid forankret i sitt eget fag, og som samtidig makter å formidle komplekse saksforhold for interesserte lesere. For meg er dette et ideal. I større land ser man ofte spor av en annen formidlingskultur, og det tror jeg vi også kan begynne å strekke oss etter. Personfokusert. Selv om norske forfattere ofte er på banen i den norske samfunnsdebatten, mener Jordal at litteraturen sjelden setter dagsorden. – Jeg synes nok at skjønnlitterære forfattere ofte får uforholdsmessig stor plass i saker som de sjelden kan mer om enn andre, men litteraturen de skriver har som regel veldig begrenset gjennomslag i det offentlige ordskiftet. Det oppstår sjelden debatter med utspring i en skjønnlitterær bok. Det er det vel nesten bare Knausgård som har fått til med Min kampserien. Nå for tiden har vi også Jon Michelets krigsseiler-bøker, som setter søkelys på viktige ting i vår nære historie. Men generelt er norsk litteratur en smule for introvert til helt å kunne sette dagsorden. – Er det en svakhet? – Ja, i hvert fall når det er så lite tematisk mangfold i det folk skriver. Det blir mye barndom, oppvekst, samliv, familie. Nå er USA selvsagt et mye større land og språkområde, men der ser vi eksempelvis et mye større spenn både i hva det skrives om og ikke minst hvordan det skrives. Dette siste er viktig, for hvilke norske prosaister eksperimenterer med form? Bokvenn. Ved årsskiftet tok svenske Alberte Bremberg over redaktørstillingen i Bokvennen. Hennes første nummer kommer i begynnelsen av mars. – Først og fremst vil folk se at det nå kommer til å se mer ut som et magasin enn et tidsskrift. Det har vært eiernes ønske, og lå som en forutsetning da jeg gikk inn i jobben. Ellers vil også innholdet dreie litt i retning av det mer journalistiske. – Hvorfor? – Jeg brenner for å formidle til mange, og at boken og litteraturen skal tilhøre alle. Det er ikke noe galt med hvordan ting har blitt gjort til nå, men jeg har tro på at vi kan nå ut til enda flere. Mens den nye redaktøren for Vinduet norsk litteratur ofte kan komme til kort, er den nye, svenske Bokvennen-redaktøren svært begeistret for det som skrives her til lands. Bedre enn Sverige. – Jeg simpelthen elsker norsk litteratur. Den har utrolig høy kvalitet, høyere enn i Sverige, og jeg tror det kommer mye av det kulturpolitiske støttesystemet i Norge. Det er unikt i verden, sier Bremberg. – Bokvennen er ett av flere litteraturtidsskrift i Norge. Hvilken plass skal dere ta, sammenlignet med Vagant og Vinduet? – Jeg vil at Bokvennen skal henvende seg til flere, også til dem som ikke kan alle kodene. Samtidig tror jeg Bokvennen er et magasin også de som leser Vagant og Vinduet vil åpne, fordi vårt land tirsdag 13. januar 2015 Kultur 27 Se flere nyheter Y vl.no/kultur er hver sin vei Moro: Ikke godt betalt Siste utgave: I fem år har han redi- gert landets største litterære tidsskrift Bokvennen. Han har vunnet priser og lesere, men ikke lønnstoppen. Bokvennen YYGrunnlagt 1989 av Jan M. Claussen Arne Guttormsen arne.guttormsen@vl.no YYNorges største litteraturtidsskrift, med opplag på 5.000 – Du må gjerne skrive at nå er jeg arbeidsledig, sier Gabriel Michael Vosgraff Moro. Nå skal han lære seg å tegne fordi hans neste bok er tegnede intervjuer med store internasjonale forfattere. Han synes fem år i Bokvennen holder. – Tidsskriftet har utviklet seg mye fem år. Det har inntatt en større plass i den litterære offentligheten enn før. Vi har vunnet flere priser, to for innhold og én for layout til Aina Griffin. Min viktigste arv er at Bokvennen er blitt en tydelig litterær publikasjon som etter min mening fyller et viktig rom. YYGis ut av Bokvennen forlag AS YYKommer fire ganger i året Y Bokvennen 4/2014 Y Bokvennen 3/2014 Avskjedsintervju. Han deler visjon med påtroppende redaktør i Vinduet, Preben Jordal: Å lage et tidsskrift som de selv vil lese. I sitt avskjedsintervju i tidsskriftet han forlater, betegner Moro Bokvennen som et tidsskrift som er «åpent og nysgjerrig og tar seg selv på alvor, uten å bli for selvhøytidelig». Han er stolt over hva redaksjonen har fått til «at fra å ha levd litt i sin egen boble i mange år», blir nå regnet inn sammen med de andre litterære tidsskriftene. «Det beriker hele det litterære feltet at vi har tre så store og solide norske tidsskrifter som i hovedsak handler om litteratur. Svenskene er misunnelige, og det med god grunn.» Bredere: Svenske Alberte Bremberg tar over styringen av Bokvennen. Hun har tidligere jobbet mye i Norge, blant annet med ELLE og Metropol TV. Y Bokvennen 2/2014 Y Bokvennen 1/2014 Foto: Christina Ottosson X Takker for seg: Alberte Bremberg Gabriel Michael Vosgraff Moro har vært Bokvennens redaktør i fem år. YYNy redaktør for Bokvennen YYDebuterte som forfatter i Sverige i 2013 med Tidebok på forlaget Aglaktuq YYLang fartstid fra svensk og norsk mediebransje Illustrasjon: Oda Valle YYI Norge har hun tidligere jobbet i ELLE og Juritzen TV Y Bokvennen 4/2013 Y Bokvennen 3/2013 Y Bokvennen 2/2013 Y Bokvennen 1/2013 U Jeg vil at Bokvennen skal henvende seg til flere, også til dem som ikke kan alle kodene Alberte Bremberg, ny redaktør i Bokvennen Bredere. – Selv om vi favner forholdsvis bredt, mener jeg det ikke går på bekostning av kvalitet. Min visjon har vært å ha et åpent og bredt syn på hva god litteratur er, ha et internasjonalt blikk og ta journalistiske grep. Våre ulike spalter og miksen av stoff har gitt oss mye positiv respons, ikke minst utenfor landet. Da vi vant den nordiske prisen, ble vi omtalt som et friskt pust. – Mens Jordal skal gjøre Vinduet smalere, skal Bokvennen bli bredere. Er det derfor du går? – Nei, det er det ikke. Jeg går fordi jeg etter fem år føler at jeg har gjort det jeg kunne. Jeg er klar for nye oppgaver. Det blir interessant å se hvordan det går når det nå skal bli enda bredere og ha mer formen av magasin. Forskjellen på tidsskriftene blir åpenbart større. Gir seg på topp.– Sitter tidsskriftredaktører lenge nok? – Jeg synes jeg har gjort det. Etter fem år har jeg følelsen av å gi meg mens vi er på topp. Jeg har fått akkurat det spillerommet jeg har trengt hele tiden. Det er imidlertid en utfordrende posisjon å sitte i, og det er ikke en godt betalt stilling. – Tungt arbeid med liten lønn? – Jeg har fått utrolig mye igjen. Responsen har vært overveldende, og det har bare vært en glede å gjøre det. Bokvennen utgis av et lite forlag, derfor har betingelsene vært dårligere. Det har lite med min avgang å gjøre. – Hva er ditt siste ord som Bok vennen-redaktør? – Mitt siste nummer er viet tegneserier. Derfor: Je suis Charlie. vårt land tirsdag 13. januar 2015 28 gud & hvermann Send oss din hilsen Y vl.no/familie Dagens bibeltekst Du lar kilder velle fram Salme 104, 10-15 Du lar kilder velle fram i dalene så bekker renner mellom fjellene. De gir drikke til alle dyr på marken, ville esler får slukke tørsten. Der finner fuglene under himmelen bolig, de synger mellom greinene. Han vanner fjellene fra sin høye sal. Jorden mettes med frukten av din gjerning. Du lar gresset spire fram for feet og vekster til nytte for mennesket. Du lar brødet komme fra jorden, vinen gir mennesket glede. Du lar ansiktet skinne av olje, brødet gir mennesket styrke. vanner fjellene U Han fra sin høye sal Foto: Sara Johannessen/NTB scanpix Ut på tur ETTERTANKE Erland Grøtberg sitatet sokneprest i Grim menighet Foto: Misjonsforbundet U Gi så skal du få, behold ditt eget så skal du miste det du har. En slik tankegang utfordrer vår logiske tankegang, men det var det Jesus lanserte. Trond Filberg, fungerende ansvarlig redaktør i Misjonsbladet, Misjonsforbundet Noen ganger har jeg tatt konfirmanter med på en vandring gjennom kirkerommet, som en slags oppdagelsesferd. Vi har funnet symbolene i kirkekunsten, og snakket om hva det betyr. Vi har sett på arkitekturen, og spurt hva den sier om troen vår. Men til sist spør jeg alltid om vi med vårt menneskeskapte kirkerom klarer å romme hele Gud? Vi tar av oss lua når vi går inn i en kirke. Men hvorfor tar vi den på igjen når vi går ut av kirken, og ut i det vi kaller Guds skaperverk? I dag er det forfatteren av salme 104 som tar meg med på en vandring. Han tar meg med ut fra kirken, ut fra byen, opp i fjellet, inn i skogen, ut mot havet. Flere tusen år skiller meg fra ham. Likevel kjenner jeg igjen det landskapet han beskriver. Her ute er alt som før. Gudsporene er ennå ikke trampet ned av våre U Vi tar av oss lua når vi går inn i en kirke. Men hvorfor tar vi den på igjen når vi går ut av kirken, og ut i det vi kaller Guds skaperverk? egne. Bare beskjedne stier vitner om at folk har vært her før med sin søkning, dragning, undring. Salmeforfatteren tar oss med til kildene i dalene, bekkene som sildrer i fjellet. Jeg vet hvor friskt kaldt fjellvann kan smake. Han viser oss fuglene som synger mellom greinene, de gresskledde sletter hvor dyrene beiter, vekstene som vokser, blåbær, tyttebær og molte. Han deler sin medbrakte nistepakke og gir meg brød som metter. Og når vi sitter der og nyter brødskiva og utsikten, og fylles av undring og beundring, da spør han: hva sier denne turen oss om Gud? Flere tusen år skiller meg og forfatteren av salme 104. Likevel ser jeg han for meg, med anorakk, nikkers og ryggsekk. På vei over fjellet, gjennom skogeneller ut mot havet, har han tråkketopp beskjedne stier, og med jevne mellomrom stanset opp, satt seg ned og tatt seg ei brødskive fra nistepakka. Og om det er av ærefrykt eller på grunn av den svette panna vet jeg ikke, men lua har han tatt av seg. vårt land tirsdag 13. januar 2015 29 Vil du sende inn? Y Bidrag må være hos oss senest tre dager før det skal på trykk. Y Alle kunngjøringer må inneholde fornavn, etternavn og bosted for både jubilant og gratulant. Y Kunngjøringer: Maks 170 tegn. Gratulasjoner: Maks 300 tegn. Y Vi trykker ikke dikt i gratulasjoner og minneord. Y Minneord kan ikke skrives av personer i nær familie med avdøde, og skal skrives i omtaleform (ikke du-form). Maks 1.000 tegn. Y Fødselsannonser må ha navn på foreldrene. Y Vi forbeholder oss retten til å redigere og korte ned alle innsendte tekster. Y Send inn din hilsen på vl.no/familie. I Dag fyller 70 år 70+: Johannes Melve 72 år, Eldbjørg Muan 72 år. Gratulerer med 70-årsdagen, Oluf Edvin Teinum – verdens beste pappa, far, svigerfar og mann! Vi er så glad i deg! Klem fra barn, svigerbarn, barnebarn og din kjære fru Randi. 60+: Karen Sidsel Solberg 69 år, Tordis Dypedahl 68 år, Gro Waage 68 år. 50+: Øyvind Taraldset Sørensen 58 år, Kjell Asgeir Skartseterhagen 57 år, Gjøa Kristina Aanderaa 54 år. 40+: Britt Randi Hanssen 49 år, Gisle Meling 47 år, Sigurd Christoffer Støren 46 år, Unni Larsen 44 år. 30+: Kjetil Holm 39 år, Benedikte Rydland 36 år, Gro Lennestad Harnes 35 år, Gunhild Hugdal Marchen 33 år, Frode Flatland 33 år, Caroline Teinum 32 år. 20+: Magnus Vinjerui 25 år, Kamilla Sæther 22 år. 10+: Vebjørn Solli 19 år. 1+: Johannes Undal 4 år og Olav Småfolk Hurra, for Gjertrud Endal Flaten som ble tre år i går. Du er ei artig, blid og kosete jente. Vi er veldig glad i superjenta vår! Hilsen Ivar, mamma og pappa. Hurra for Astrid Tveten, som vart 70 år 6. januar. Du er raus og sår glede i ditt hus Kvikk, stolt, klok og god, men likar ikkje mus... Klemmar frå Kjell, Anne Marthe, Jørund, svigerbarn og barnebarn. 11. januar hadde fine, morsomme, rare, nydelige, bestemte og fantastiske Mie Olea Rismyhr levd et helt år på jorda sammen med oss. Du er tidenes lillesøster – å, som vi digger deg! Høylydt jubel fra Åsmund Olai, Peder Emil, pappa og mamma. Olsen Aadland 3 år. 75 år Dag Øystein Buhaug er født 13. januar 1940. Hjertelig tillykke med 75 år! Du holder deg godt! Fortsett med det! Hilsen Anne. 70 år Tidligere fylkessekretær i Telemark Kristelig Folkeparti, Leif Refsdal, fyller 70 år i dag. Jobben som fylkessekretær i KrF var den siste, men ikke desto mindre svært aktive etappen av Leif Refsdals yrkesaktive liv. Han begynte i stillingen i august 2002, og sto i den fram til han ble pensjonist 31. desember 2013. Med seg inn i stillingen hadde han en lang erfaring som tillitsvalgt i og folkevalgt for partiet. Han hadde blant annet vært lokallagsleder i Porsgrunn KrF i ti år, og var fylkestingsrepresentant i to perioder. Sin yrkesmessige bakgrunn har han i den grafiske industrien, som trykker, selger og kalkulatør, og som produksjonssjef i to grafiske bedrifter. Han har også hatt en rekke verv i Metodistkirken i Norge, som er det trossamfunnet han tilhører. Både lokalt, regionalt, nasjonalt og på europeisk nivå har hans kirke gjort seg bruk av ressursene hans. Da han startet som fylkessekretær tok han over et veldrevet og velorganisert fylkeskontor. Den tradisjonen førte han videre på en god måte. Leif hadde alltid god oversikt over det som rørte seg i fylkeslaget og lokallagene. Selv om han nå er pensjonist, er han fortsatt engasjert i KrF-arbeidet, og blir beskrevet som «en meget aktiv, oppegående» lokallagsleder i Porsgrunn KrF. I tillegg tar han gjerne andre oppgaver på seg også. Leif er en omgjengelig, engasjert og hyggelig mann som det er lett å sette pris på. Derfor er det en glede for meg å ønske ham til lykke med 70-årsdagen. Knut H. Jahr, generalsekretær 60 år Ole-Kristian Trondsen fyller 60 år i dag. Vi gratulerer. Jorunn Hovland Hermansen fyller 60 år i dag. Du er utrolig kjærlig, tålmodig, arbeidsom og raus. Vi er veldig glad i deg, hilser ektemannen Boe Johannes, barna Arnt Johannes, Ingvild, Vegard, Torstein og Hilde, svigerbarn – og de seks barnebarna: Gunn Randi, Benjamin, Jorunn Helene, Johanna, Bjørnar og Rebekka. Verdens beste Oline Thunæs i Halden fyller to år i dag. Solstråla vår sjarmerer alle og vil gjerne klare seg på egen hånd. Stor klem fra Elias, Stine, Tobias, mamma og pappa. Bestemor, mormor og bestefar gratulerer også. Vår kjære diakonisse Gudny Kvivik født 3. mars 1924 sovnet stille inn 8. januar 2015. Søstrene Bisettes i Oddernes kapell fredag 16. januar kl. 13.00. Vi gratulerer en herlig gutt, Martin Thoresen Os, med åtteårsdagen i dag. Vi gleder oss til å feire dagen med deg på Høvik. Hilsen mormor og bestefar i Tønsberg. 20 år Vi vil gratulere Henrik Hegle så mye med 20-årsdagen som var 8. januar. Masse lykke til i Sør-Amerika. Håper du hadde en fantastisk dag. Hilsen alle oss på Fjellheim bibelskole. Vår kjære Ranveig Eriksen født 9. november 1924 Myndig Sivert Løvoll Knutsen fyller 18 år i dag. Vi gratulerer. Bursdag Vi gratulerer Mirjam Dyrhovden så mye med 21-årsdagen som var 11. januar. Håper du får mange spennende og nye opplevelser i Sør-Amerika. Hilsen alle oss på Fjellheim bibelskole. Vi gifter oss Vi gifter oss lørdag 17. januar i Mortensrud kirke. Rode Margrete Skullerud og Eilev Hegstad. døde fredfullt fra oss. Torsnes sykehjem, 9. januar 2015 Dag Sven Per Heidi Cecilie Anne Kristin Heidi Barnebarn Øvrig familie Begraves fra Leie gravlunds kapell tirsdag 20. januar kl. 12.30. Hjertelig takk for testamentariske gaver og minnegaver, som bidrar til å redde og forandre liv. Kirkens Nødhjelp Tlf. 22 09 27 00 www.kirkensnodhjelp.no Minnegaver, konto 1602 58 89030 • Testamentariske gaver, konto 1594 22 85849 vårt land tirsdag 13. januar 2015 SUDOKU Brede vei Smale sti 10 KJAPPE LUNSJKRYSSORD 1. Hvilken nasjons folk gav USA frihetsstatuen? 2. Hvem spilte tittelrollen i de to første «Batman»-filmene? 3. Hvilket navn er Agnes Gonxha Bojaxhiu bedre kjent under? 4. Hvilken stat i USA er den største i areal? 5. Hvilken figur fra folkeeventyrene dreier Rossinis opera «La Cenerentola» om? 6. Hva betyr ordet venerasjon? 7. Hvilken tegneserieelefant kjenner en trollmann som heter Filur? 8. Hva står forkortelsen RAM for? 9. I hvilket år tok Castro makten på Cuba? 10. Hva er Thor Hushovds beste enkeltplassering i sykkelløpet Giro d’Italia? 1. Det franske folk 2. Michael Keaton 3. Mor Teresa 4. Alaska 5. Askepott 6. Aktelse, ærefrykt 7. Pellefant 8. Random Access Memory 9. I 1959 10. Etappeseier (egentlig 2. plass på 7. etappe i 2007, men Petacchi som vant etappen ble senere tatt i doping, og Hushovd tilkjent seieren) ZITS Av Jim Borgman & Jerry Scott Nåløyet KNØTTENE MOTTA DAGLIG BIBELVERS PÅ SMS Send BIBEL PROFESSOREN Av Charles Schulz Av Eyvin Ovrum til 1933 10 % av overskuddet går til Strømmestiftelsen Kundesenter: Tlf: 22 310 310 - Epost: smstjenester@vl.no. Tjenesten er levert av Mentor Medier AS og koster kr 1,50 per mottatt melding. Avmelding: Send sitat stopp til 1933. Gårsdagens løsninger BARNAS PLANET Av Lars Rudebjer vårt land tirsdag 13. januar 2015 TIRSDAG 13. JANUAR RADIO 06.15 Svenske dialektmysterier (r) 06.45 Kinas mat (r) 07.15 Hygge i hagen (r) 07.45 NRK nyheter 08.00 NRK nyheter 08.10 Antikkduellen (r) 08.40 Jakta på lykka (r) 09.10 Ønskebryllup (r) 10.00 Med hjartet på rette staden (r) 10.50 Tradisjonshandverk (r) 11.00 Alt var bedre før (r) 11.30 Sirkusseilerne (r) 12.00 NRK nyheter 12.10 Norsk attraksjon (r) 12.45 Fader Brown (r) 13.35 Ein idiot på tur (r) 14.20 Anno (r) 15.00 NRK nyheter 15.20 Brøyt i vei (r) 16.00 Gull på Godset 17.00 NRK nyheter 17.15 Byttelåne liv (r) 17.30 Oddasat – nyheter på samisk 17.45 Tegnspråknytt 17.50 V-cup alpint. Slalåm 1. omgang, kvinner. Direkte fra Flachau. 18.30 Extra 18.45 Distriktsnyheter 19.00 Dagsrevyen 19.45 Ut i naturen: Uberørt (3) Dokumentarserie. Det var utlendinger som lærte oss å elske naturen på moderne vis. 20.15 En fyr fra Bremnes Portrett. I ei gammel skolestue skaper Ola Bremnes musikk og lyrikk som når et stort publikum. 20.55 Distriktsnyheter 21.00 Dagsrevyen 21 med Norge i dag, sport og vær. 21.30 Lille Norge og stormaktene (2) Norsk dokumentarserie. 22.30 Leos reise (r) 23.00 Kveldsnytt 23.15 Ein nasjon av overvektige (r) 00.25 Anno (r) 01.05 Inspektør Lynley (r) 02.35 Mordene i Fjällbacka: Lysets dronning 04.00 Boardwalk Empire (r) 05.00-05.45 Interne affærar (r) 20.00: Tid for hjem 06.00 Solsidan (r) 06.30 Nyhetene 06.55 God morgen Norge 10.00 God morgen Norge (r) 11.40 Masterchef 12.50 Bolighjelpen 13.40 Grey's Anatomy (r) 14.35 Privat praksis (r) 15.30 Malcolm i midten (r) 16.00 Home and Away (r) 16.30 Home and Away 17.00 En moderne familie (r) 17.30 En moderne familie (r) 18.00 Solsidan (r) 18.30 Nyhetene 18.45 Været 18.50 Sportsnyhetene 19.00 Hotel Cæsar (r) 19.30 Hotel Cæsar (78) Norsk dramaserie. Sigrid ordner med mat og cola til Karl, slik at Monica skal få se at han ikke eier folkeskikk. Men Monica er fortsatt like sjarmert av Karl. Da hun får beskjed om å ringe ekskona til Karl, som kommer med advarsler om ham, bryr hun seg ikke. Hjemme viser Karl at han kan være drømmemannen. 20.00 Tid for hjem (2) Norsk livsstilsserie. Tid for hjem vil med denne episoden vise deg hvordan du kan gå frem dersom du har et slikt kjellerrom. 21.00 Nyhetene 21.20 Været 21.25 Sportsnyhetene 21.40 Grey's Anatomy (2) Am. dramaserie. 22.35 Madam Secretary 23.30 Suits (r) 00.25 Hawaii Five-O (r) 01.20 Blue Bloods 02.10 Beck (r) 03.00 Suits (r) 03.45 Hawaii Five-O (r) 04.30 Nattsending 09.15 Morgensending 13.05 Aktuelt (r) 13.35 Urix (r) 13.55 Svensk for enhver pris (r) 14.25 Norsk polarhistorie (r) 15.20 Danmarks økonomiske bakrus (r) 16.10 Med hjartet på rette staden (r) 17.00 Derrick (r) 18.00 Dagsnytt atten 19.00 30 svar 19.05 Anno (r) 19.45 På sporet av dronningane (r) 20.25 Aktuelt 20.55 V-cup alpint Slalåm 2. omgang, kvinner. 21.35 Oddasat – nyheter på samisk 21.40 Djupet der livet starta (r) 22.30 Urix 22.50 Tretti års krig i Guds namn (r) 23.45 Nattsending 06.00 Dr. Phil (r) 07.00 TV-shop 08.00 Alle elsker Raymond (r) 08.30 The Ellen DeGeneres Show (r) 09.20 Dr. Phil 10.15 Norges styggeste rom (r) 11.05 Gordon Ramsay direkte 12.05 The Ellen DeGeneres Show 13.00 Luksusfellen Sverige (r) 14.00 Top Model USA (r) 15.00 Alle elsker Raymond (r) 15.30 Alle elsker Raymond (r) 16.00 Kongen av Queens (r) 16.30 Bones (r) 17.30 Norges styggeste rom (r) 18.30 Luksusfellen Sverige (r) 19.30 Norges styggeste rom (r) 20.30 Hundepatruljen Oslo 21.30 Chicago P.D. 22.30 Hell's Kitchen USA 23.30 Sex og singelliv (r) 00.05 Våre sexvaner (r) 01.05 Bones (r) 02.00 Alle elsker Raymond (r) 02.30 Kongen av Queens (r) 03.00 NCIS (r) 03.45 Gordon Ramsay direkte (r) 04.35 Top Model USA (r) 05.15 Mike & Molly (r) 19.30 Bondi Beach (r) (14) Austr. dokumentarserie. 19.55 Hotell mor og far (1) Br. livsstilsserie. Det er ikke så enkelt å bli voksen og flytte for seg selv. 20.50 Ein idiot på tur (r) (2) Br. reiseserie. Karl Pilkington følger i sporene til Marco Polo langs Silkeveien. 21.35 Kampen om tungtvannet (r) (3) Norsk dramaserie. 22.20 Rundlurt – UK (r) (2) Br. underholdningsserie. 23.05 Top Gear (r) (3) Br. underholdningsprogram. Clarkson velger en Shelby Mustang GT500, mens de to andre skal ta toget. 24.00 Latter Live (r) 00.30 Nattsending 06.30 Fantorangen 07.00 Supermorgen 09.05 Dyra i Hjorteparken (r) 09.35 Trond med hammer'n (r) 09.50 Diverse sendinger 14.20 Big Time Rush (r) 14.45 SuzAnn (r) 15.00 iCarly (r) 15.20 iCarly (r) 15.45 M.I. High (r) 16.10 Galakseparken (r) 16.25 Galakseparken (r) 16.35 Den ultimate Spider-Man (r) 17.00 Mánáid-TV 17.15 Gromf (r) 17.30 Lille Charley bjørn (r) 17.40 Peppa Gris (r) 17.45 Lille Jack (r) 18.00 Ridder Mikkel 18.10 Kasper og Lisa (r) 18.25 Klart eg kan (r) 18.35 Hotell 13 (r) 18.50 Supernytt 19.00-19.28 Spartikkelmysteriet (r) Dagsnytt hver halvtime kl. 06.00-09.00, deretter hver hele time. 09.03 Nitimen 11.05 Lønsj 12.05 Norgesglasset 14.03 Distr. prgm. 17.00 Her og nå 19.03 Kveldsåpent 22.00 Dagsnytt med værmelding 22.05 Herreavdelingen 00.05 Nattønsket 02.03 På dansefot 04.03 Radiolangs 05.33 Morgenandakt 05.45 Værmelding med varsel for fiskebankene Dagsnytt hver hele time samt kl. 07.30, unntatt kl. 15.00, 17.00, 18.00, 20.00 og 21.00. 09.03 Ekko 11.03 Spillerom 12.04 Samiske nyheter og aktualiteter 12.30 Nyhetslunsj 13.03 Kulturhuset 15.00 Nyhetsettermiddag 17.00 Salongen 18.00 Dagsnytt atten 19.03 Musikk i P2 21.30 Diktafon 22.00 Dagsnytt med værmelding 22.05 P2s Blå Mix 00.05 Notturno Dagsnytt kl. 06.00 og 19.00, deretter kl. 02.00, 04.00 og 05.00. 09.00 Jørn 11.00 Ramona og Siggen 13.00 P3nyheter 13.05 Christine 15.00 Verdens Rikeste Land 17.00 Hallo P3 19.03 Ruben 22.00 Pyro 24.00 P3natt 02.03 Ramona og Siggen 04.03 P3natt 05.03 P3natt Nyheter hver halvtime kl. 06.0010.00 og 15.00-18.00, ellers hver hele time frem til kl. 20.00. 10.00 Formiddag med Annette 14.00 Ettermiddag med Kim Nygård 18.00 Høglund 20.00 Lars Eikanger 22.00 Kim Nygård 23.00 Nattmusikk Nyheter hver hele time 06.0024.00, hver halvtime 06.00-09.00 og 15.00-18.00. Utvidet nyhetssending kl. 07.30 og 16.00. P4-sport kl. 06.50, 08.10, 09.10, 15:03, 16.03 og 17.10. 10.00 Radiokompaniet 12.00 Jorda rundt 13.00 Michael direkte 15.00 Midt i Trafikken 17.00 LarsenLIVE 20.00 P4 Favoritter 21.00 Kjærlighet uten grenser 01.00 P4-natten ©Universum 22.30: Leos reise 06.00 The Looney Tunes Show (r) 06.45 America's Funniest Home Videos (r) 07.35 Melissa & Joey (r) 08.00 Cougar Town (r) 08.25 Ullared (r) 09.15 Baby Daddy (r) 09.40 The War at Home (r) 10.05 Millionær søker kjæreste (r) (r) 12.00 The Big Bang Theory (r) 12.55 The Neighbors 13.20 Melissa & Joey (r) 13.50 The War at Home (r) 14.20 Ullared (r) 15.15 Baby Daddy (r) 15.45 Cougar Town (r) 16.10 Friends (r) 16.40 Friends (r) 17.10 Two and a Half Men (r) 17.40 Two and a Half Men (r) 18.05 The Big Bang Theory (r) 18.35 The Big Bang Theory (r) 19.00 America's Funniest Home Videos (r) 19.30 4stjerners middag 20.30 Typisk deg med Petter Schjerven (r) 21.30 Årsrevyen med Harald Eia 22.30 Stalker 23.30 Castle (r) 00.25 CSI: Miami (r) 01.25 Special Victims Unit (r) 02.10 CSI: NY (r) 03.00 The Walking Dead (r) 03.45 Nattsending ONSDAG 14. JANUAR RADIO 06.15 Svenske dialektmysterier (r) 06.45 Kinas mat (r) 07.15 Hygge i hagen (r) 07.45 NRK nyheter 08.00 NRK nyheter 08.10 Antikkduellen (r) 08.40 Jakta på lykka (r) 09.10 Ønskebryllup (r) 10.00 Muntlig spørretime 11.00 Med hjartet på rette staden (r) 12.00 NRK nyheter 12.15 Norsk attraksjon (r) 12.45 Fader Brown (r) 13.35 Ein idiot på tur (r) 14.25 V-cup skiskyting Direkte fra Ruhpolding. 15.45 NRK nyheter 16.00 Gull på Godset 17.00 NRK nyheter 17.15 Kjøretøy fra den kalde krigen (r) 17.30 Oddasat – nyheter på samisk 17.45 Tegnspråknytt 17.50 V-cup skiskyting Ruhpolding. 18.45 Distriktsnyheter 19.00 Dagsrevyen 19.45 Anno (8) Norsk realityserie. 20.25 Forbrukerinspektørene 20.55 Distriktsnyheter 21.00 Dagsrevyen 21 21.35 Broadchurch (2) Br. krimserie. Etterforskerne Alec Hardy og Ellie Miller løser mysterier i den lille kystbyen Broadchurch i Dorset, England. 22.20 Sofa Sesongpremiere. Norsk underholdningsserie. Sofa er en humoristisk og varm serie der vi følger åtte familier i deres daglige tv-titting hjemme i sofaen. 22.50 Vikinglotto 23.00 Kveldsnytt 23.15 Rundlurt – UK (r) 24.00 Anno (r) 00.40 Inspektør Lynley (r) 02.10 Broadchurch (r) 02.55 Rundlurt – UK (r) 03.40 Boardwalk Empire (r) 04.40-05.20 Interne affærar (r) 21.40: Bygd reis deg 06.00 Solsidan (r) 06.30 Nyhetene 06.55 God morgen Norge 10.00 God morgen Norge (r) 11.40 Masterchef 12.50 Bolighjelpen 13.40 Grey's Anatomy (r) 14.35 Privat praksis (r) 15.30 Malcolm i midten (r) 16.00 Home and Away (r) 16.30 Home and Away 17.00 En moderne familie (r) 17.30 En moderne familie (r) 18.00 Solsidan (r) 18.30 Nyhetene 18.45 Været 18.50 Sportsnyhetene 19.00 Hotel Cæsar (r) 19.30 Hotel Cæsar 06.00 Dr. Phil (r) 07.00 TV-shop 08.00 Alle elsker Raymond (r) 08.30 The Ellen DeGeneres Show (r) 09.20 Dr. Phil 10.15 Norges styggeste rom (r) 11.05 Gordon Ramsay direkte 12.05 The Ellen DeGeneres Show 13.00 Luksusfellen Sverige (r) 14.00 Top Model USA (r) 15.00 Alle elsker Raymond (r) 15.30 Alle elsker Raymond (r) 16.00 Kongen av Queens (r) 16.30 Bones (r) 17.30 Norges styggeste rom (r) 18.30 Luksusfellen Sverige (r) 19.30 Norges styggeste rom (r) 20.30 Luksusfellen Sverige 21.30 The Mentalist 22.30 The Mentalist 23.30 Sex og singelliv (r) 00.05 Våre sexvaner (r) 01.05 Bones (r) 02.05 Alle elsker Raymond (r) 02.35 Kongen av Queens (r) 03.00 NCIS (r) 03.45 Gordon Ramsay direkte (r) 04.35 Top Model USA (r) 05.15-06.00 Mike & Molly (r) (79) Norsk dramaserie. 20.00 Norsk på italiensk Norsk livsstilsprogram. 21.00 Nyhetene 21.20 Været 21.25 Sportsnyhetene 21.40 Bygd reis deg (2) Norsk dokumentarserie. Brannen i Lærdal er en av de største brannkatastrofene siden krigen. Hvordan gikk det? 22.40 The Mysteries of Laura (2) Am. krimkomiserie. En kvinne blir drept etter å ha forsøkt nettdating. Laura prøver å legge en felle for drapsmannen ved å lage en profil på den samme nettsiden. 23.40 Suits (r) 00.35 Hawaii Five-O (r) 01.30 Blue Bloods 02.20 Beck (r) 03.10 Suits (r) 03.55 Hawaii Five-O (r) 04.40 The Big C (r) 05.05 Mixed Signals (r) 05.30-06.00 Sullivan & Son 08.40 Morgensending 14.10 CIAs danske venner (r) 14.50 Lisenskontrolløren (r) 15.20 Danmarks økonomiske bakrus (r) 16.10 Med hjartet på rette staden (r) 17.00 Derrick (r) 18.00 Dagsnytt atten 19.00 30 svar (r) 19.05 En fyr fra Bremnes (r) 19.45 Norske naturperler (r) 20.25 Aktuelt 20.55 Lisenskontrolløren (r) 21.25 Oddasat 21.30 Mitt yrke (r) 21.35 Angkor Wat – tempelbyens fall 22.30 Urix 22.50 Den amerikanske borgarkrigen (r) 23.40 Djupet der livet starta (r) 00.30 Nattsending 19.30 Bondi Beach (r) (1) Austr. realityserie. 19.50 Cherry Healey – kroppsleg forfall (r) (2) Am. dokumentarserie. 20.45 Standup: Live fra Apollo (r) (1) Br. underholdning. 21.35 Latter Live (r) (3) Underholdning. Stian Blipp er glad for at han er ferdig med å bo i kollektiv, og Hans Morten Hansen er sikker på at spanskkurs er løsningen på sydenreisen. Vi får også se Marit Voldsæter og Johan Golden. 22.05 Sex og pinlege sjukdomar (r) (1) Br. helseserie. 23.00 Hotell mor og far (r) (1) Br. livsstilsserie. 24.00 Ein idiot på tur (r) (2) Br. reiseserie. 00.45 Nattsending 06.30 Fantorangen 07.00 Supermorgen 09.35 Diverse sendinger 10.45 Brannmann Sam (r) 11.00 Superstrekar 13.30 Supernytt (r) 13.40 Dyrevenn (r) 14.10 Hotell 13 (r) 14.20 Big Time Rush (r) 14.45 SuzAnn (r) 15.00 iCarly (r) 15.20 iCarly (r) 15.45 M.I. High (r) 16.10 Galakseparken (r) 16.25 Galakseparken (r) 16.35 Den ultimate Spider-Man (r) 17.00 Mánáid-TV 17.15 Gromf (r) 17.30 Lille Charley bjørn (r) 17.40 Peppa Gris (r) 17.45 Lille Jack (r) 18.00 Albert Åberg (r) 18.15 Her er eg! (r) 18.20 Yakari 18.35 Hotell 13 (r) 18.50 Supernytt 19.00-19.29 Dyrevenn Dagsnytt hver halvtime kl. 06.00-09.00, deretter hver hele time. 09.03 Nitimen 11.05 Lønsj 12.05 Norgesglasset 14.03 Distr. prgm. 17.00 Her og nå 18.30 Kveldsåpent 22.00 Dagsnytt med værmelding 22.05 Fru Larsens Beste 00.05 Nattønsket 02.03 Herreavdelingen 04.03 Radiolangs 05.33 Morgenandakt 05.45 Værmelding med varsel for fiskebankene Dagsnytt hver hele time samt kl. 07.30, unntatt kl. 15.00, 17.00, 18.00 og 20.00. 09.03 Ekko 11.03 Spillerom 12.04 Samiske nyheter og aktualiteter 12.30 Nyhetslunsj 13.03 Kulturhuset 15.00 Nyhetsettermiddag 17.00 Salongen 18.00 Dagsnytt atten 19.03 Musikk i P2 22.00 Dagsnytt med værmelding 22.05 P2s Blå Mix 00.05 Notturno Dagsnytt kl. 06.00 og 19.00, deretter kl. 02.00, 04.00 og 05.00. 09.00 Jørn 11.00 Ramona og Siggen 13.00 P3nyheter 13.05 Christine 15.00 Verdens Rikeste Land 17.00 Hallo P3 19.03 Ruben 22.00 Urørt 24.00 P3natt 02.03 Ramona og Siggen 04.03 P3natt 05.03 P3natt Nyheter hver halvtime kl. 06.0010.00 og 15.00-18.00, ellers hver hele time frem til kl. 20.00. 10.00 Formiddag med Annette 14.00 Ettermiddag med Kim Nygård 18.00 Høglund 20.00 Lars Eikanger 22.00 Kim Nygård 23.00 Nattmusikk Nyheter hver hele time 06.0024.00, hver halvtime 06.00-09.00 og 15.00-18.00. Utvidet nyhetssending kl. 07.30 og 16.00. P4-sport kl. 06.50, 08.10, 09.10, 15:03, 16.03 og 17.10. 10.00 Radiokompaniet 12.00 Jorda rundt 13.00 Michael direkte 15.00 Midt i Trafikken 17.00 LarsenLIVE 20.00 P4 Favoritter 21.00 Kjærlighet uten grenser 01.00 P4-natten ©Universum 21.35: Broadchurch 06.00 The Looney Tunes Show (r) 06.45 America's Funniest Home Videos (r) 07.35 Melissa & Joey (r) 08.00 Cougar Town (r) 08.25 Ullared (r) 09.15 Baby Daddy (r) 09.40 The War at Home (r) 10.05 Millionær søker kjæreste (r) 11.55 The Big Bang Theory (r) 12.55 The Neighbors 13.20 Melissa & Joey (r) 13.50 The War at Home (r) 14.20 Ullared (r) 15.15 Baby Daddy (r) 15.45 Cougar Town (r) 16.15 Friends (r) 17.10 Two and a Half Men (r) 18.05 The Big Bang Theory (r) 18.35 The Big Bang Theory (r) 19.00 America's Funniest Home Videos (r) 19.30 4-stjerners middag 20.35 På liv og død (r) 21.30 CSI (r) 22.30 CSI (r) 23.25 Castle (r) 00.20 CSI: Miami (r) 01.15 Special Victims Unit (r) 02.05 CSI: NY (r) 02.55 The Walking Dead (r) 03.40 Special Victims Unit (r) 04.25 Harry's Law (r) 05.15-05.43 Money From Strangers Mediaconnect AS, Pb 265, Økern, 0510 Oslo / Postadresse: Boks 1180, Sentrum, 0107 Oslo Oslo I dag 3 Onsdag 0 Torsdag 3 Kristiansand 0 mm 4 0 mm 4 3-7 mm 6 Stavanger 0 mm 6 0 mm 5 2-5 mm 6 Bergen 0 mm 4 0 mm 5 2-5 mm 5 Trondheim 0 mm 1 0 mm -2 3-7 mm -2 Bodø 0 mm -3 0 mm -1 0-2 0 mm -2 Værdata: Meterologisk institutt bibelordet Tromsø 0 mm -11 0-1 mm -6 0 mm -6 0 mm mm 0 mm Vanner fjellene Han vanner fjellene fra sin høye sal. Jorden mettes med frukten av din gjerning. Salme 104, 13 Været leveres av: 2015-01-12 12:11:31 hugin.munin@vl.no Y facebook.com/vlhugin En unorsk stemme Leder i Foreningen Norsk Lokalradio, Øyvind Bischoff Mangerud, tror DAB-nettet er fremtiden for norske lokalFoto: Foreningen Norsk Lokalradio radioer. Lokalt og digitalt Leder for Foreningen Norsk Lokalradio, Øyvind Bischoff Mangerud, du ber regjeringen om hjelp til å etablere lokale DAB-sendere. Hvor stort er behovet for slikt utstyr? – Vi tror at fremtiden ligger i en DAB-løsning, også for lokalradioene. Når de riksdekkende FM-senderne slukkes i 2017 (eller senest 2019) vil lyttervanene endres dramatisk. Jeg tror det er lokalradioenes død om de ikke tar i bruk den nye, digitale teknologien. De som trenger støtte til dette er lokalradioer på småsteder, i de store byene kan lokalradioene spleise på DAB-sendere, og mange av dem sender allerede sine programmer digitalt. Men for de lokalradioene som er alene i et område, vil den økonomiske belastningen bli veldig stor, når en enkelt aktør må ta alle utgiftene til en ny sender. Lokalradioer har stram økonomi, støtten skal være til etablering av nytt sendeutstyr, for å kunne henge med på den nye plattformen. Hvorfor er dette så viktig, 90 prosent av lokalradioene sender fortsatt på FM-båndet, og mange av dem tenker seg en fremtid med denne formen for kringkasting? – Det er helt utelukket å tenke seg en fremtid på FM-båndet, også for de lokale stasjonene. DAB-systemet vil ta markedet, og når lytterne blir vant til den nye plattformen, vil veien være lang tilbake til FM-båndet. Både Sist, men ikke minst Øyvind Bischoff Mangerud YYLeder i Foreningen Norsk Lokalradio som nå søker regjeringen om støtte til å etablere DAB-sendere for lokale radiostasjoner. YYRegjeringen skal om kort tid avgjøre om FM-nettet skal slukkes i 2017 eller 2019. YYDet finnes ca. 250 lokale radiostasjoner i Norge, ifølge Medietilsynet. økt kvalitet og tilfang vil gjøre at lytterne holder seg til DABkanalene. Å satse på FM vil være døden for lokalradioen, mener Mangerud. Du representerer bare 19 lokalradioer i en ny forening som ble startet i august, mange lokale aktører tenker seg fortsatt en fremtid på FM-båndet? – Det tror jeg er helt feilslått, om få år vil DAB-systemet være rådende – da er det viktig at også de lokale stasjonene er på plass på det nye, digitale nettet. Nesten hele den siste utgaven av Aftenpostens A-magasinet ble viet Europa. Redaktør Lillian Vambheim skriver i sin velfunderte lederartikkel: «Vi har bevisst ikke gått til de norske stemmene, da vi har ønsket å løfte blikket utover Norges grenser.» To sider seinere kommer magasinets lengste artikkel, et fem sider langt intervju med den mest unorske stemmen som tenkes kan: Ingrid Schulerud. Hun har tross alt bare vært norsk statsborger i 55 år, og dessuten er hun ansatt som fagdirektør i Det kongelige norske utenriksdepartement, der man knapt er interessert i hva som skjer innenfor rikets grenser, men mer opptatt av prosesser og møter i byer som Brüssel. Legger vi til at hun også er kjent som en avgått statsministers ektefelle, altså den nåværende NATO-generalsekretæren, er det bare å gratulere A-magasinet med valg av en stemme som er så langt unna det norske som tenkes kan. Gjør flere ting samtidig. Dagens stilling 1 Som en ekstraservice til deg som vurderer å bytte jobb, bringer vi i dag oversikt over et knippe attraktive jobber, nylig lyst ut i diverse aviser. Vi begynner med denne: «Vil du være med og lede den spennende innovasjonsakseleratoren i Norge?», spørres det i en annonse der Innovasjon Norge på plettfritt norsk søker etter ny direktør for «Merkevaren Norge». Vi ønsker hodejegerne god jakt og håper de finner en innovativ sjef som kan implementere selskapets strategiske tenkning i alle ledd. Dagens stilling 2 Hva vil du ha mer av i norsk politikk? – Jeg skulle ønske at det var flere aktører på den politiske arenaen var opptatt av mediespørsmål. Unorsk kvinne gift med norsk eksstatsminister, for tiden med tilhold i belgisk by. Hvem ville du heller snakket med akkurat nå? – Jeg skulle gjerne hatt en lang og god prat med kulturminister Thorhild Widvey. Ønskeresultatet er at hun ville se behovet for den støtteordningen vi nå ber om! Venstres nestleder og stortingsrepresentant Terje Breivik er i VG intervjuet under vignetten «Min dag». På spørsmål om hvordan dagen pleier å starte, svarer han: «Morgenstunden blir avsluttet med å høre ‘Politisk kvarter’, gjerne kombinert med klimpring på gitar.» Dermed er det bekreftet at norske politikere behersker multitaskingens krevende kunst så godt at de både kan høre på Og sist, men ikke minst? – Jeg ønsker at enda flere skal oppdage det verdifulle mangfoldet som lokalradioene er med på å skape. Av Lars O. Flydal diskusjoner og være utøvende musikere på en og samme tid. Dessverre står det ikke hvilken melodi Breivik klimprer på, men i og med at han er medlem av finanskomiteen, regner vi med at det for det meste går i skillingsviser. På mange strenger Jernbaneverket søker etter «dyktige prosjektfolk»: «Fikk du ikke modelljernbane til jul? Nå har du mulighet til å være med på å bygge ordentlig jernbane.» Selv om det ikke står et eneste ord om øvrige krav til kvalifikasjoner, unnlater vi å score billige poenger på hva som i 2015 kreves for å få norsk jernbane på skinner. Dagens stilling 3 Til slutt tar vi med disse ledige jobbene for deg som leter etter spesielle utfordringer: Bymiljøetaten i Oslo søker etter «Endringsagenter til direktørens ledergruppe». Rasismen. Trolig på lønnstrinn 007.
