TRENGER JEG Å BEKYMRE MEG?

POSTADRESSE:
Landsforbundet Mot Stoffmisbruk,
Postboks 2821 Tøyen, 0608 Oslo
BESØKSADRESSE:
Landsforbundet Mot Stoffmisbruk,
Hagegata 27 (Tøyensenteret), 0653 Oslo
E-post: post@motstoff.no
Web: motstoff.no
Tlf: 23 08 05 50
facebook.com/MotStoff.no
twitter.com/MotStoff
www.motstoff.no
TRENGER JEG Å BEKYMRE MEG?
Rusforebygging blant barn og ungdom
LMS
PÅRØRENDESENTER
VI KAN GI DEG STØTTE
MED TANKE PÅ:
Mange opplever rusproblematikk i familien, hos venner
eller kollegaer. Rusproblemer er utbredt både geografisk og
på tvers av sosiale lag. Det kan være mye å forholde seg til.
Vi kjenner til at hverdagen ofte blir fylt av bekymring og
kaos. Det kan være vanskelig å holde oversikt. For mange
er det vanskelig å leve med den rusavhengiges opp- og
nedturer. Vi vet at det er vanskelig å snakke med noen om
dette. LMS Pårørendesenter er et sted for alle som står en
rusavhengig nær. LMS Pårørendesenter har kunnskap og
erfaring med dette og kan bistå i situasjonen.
• Spørsmål om boligsituasjon
• Spørsmål om helse og tannhelse
• Gjeld og økonomi
• Individuell Plan
• Dine rettigheter som pårørende
•Tvang
•Behandlingstilbud
• Hverdagen som pårørende
Vår viktigste oppgave er å informere pårørende om
tilbudene som finnes, både når det gjelder deg og den
rusavhengige. Vi kjenner til dine rettigheter og muligheter.
Vi ønsker å kunne bidra til at pårørendes livskvalitet blir
bedre. For oss er det viktig å samle erfaringer fra pårørende som kontakter oss, og videreformidle dette til offentlige
myndigheter. På denne måten ønsker vi å heve kunnskapen rundt hvilken situasjon pårørende er i, og hva slags
behov de har.
LMS har en landsdekkende støttetelefon for alle pårørende av rusavhengige. Støttetelefonen
er besvart av andre pårørende som har lang erfaring på området. Her kan man få svar på
konkrete spørsmål og få utløp for bekymringer og frustrasjon. Ofte er det til stor hjelp bare
å ha noen å snakke med.
Støttetelefonen er åpen hver dag, året rundt. Fra: 09:00–21:00
KOMMUNIKASJON OG GRENSESETTING
BLANT BARN OG UNGDOM
Når man snakker med barn og ungdom må man ta i beregning at alle er individer. Felles for god
kommunikasjon mellom foreldre og barn er å skape trygge rammer. Evnen til å lytte er en forutsetning
for god kommunikasjon, og gjør at begge parter føler seg trygge på å kunne si hva de tenker og mener.
NOEN RÅD OM HVORDAN DU KAN HA
EN ÅPEN DIALOG MED BARN OG UNGDOM
FORSLAG TIL GRENSESETTING
MED BARN OG UNGDOM:
• Lytt til hva barnet/ungdommen sier
• Vær åpen og forståelsesfull
• Gi rom for feil
• Reager med forståelse dersom ungdommen har
• Ha faste klokkeslett for når barnet/ungdommen skal
gjort noe galt.
• Vis at det ikke er farlig å ta opp vanskelige temaer
Et nært og godt forhold mellom foreldre og barn bygger på
åpenhet og tillit. Like viktig er det med klare grenser. Våg
å være en forelder, ikke en venn. Ta med barnet/ungdommen inn i utformingen av hjemmets regler. Vis at reglene
ikke bare gjelder for ham/henne, men for hele husstanden.
Dersom alle følger de samme reglene og forholder seg til
hverandre på lik måte er det ofte enklere å håndheve slike
regler/grenser.
være hjemme og klare regler for unntak.
• Prøv å holde oversikt over omgangskretsen til
ungdommen så langt det lar seg gjøre.
• Spør hvor ungdommen skal, vær interessert.
• Ha klare avtaler for hvordan barnet/ungdommen
hentes og bringes.
• Sett opp regler for fester hjemme.
• Sett opp regler for overnatting, borte og hjemme,
• Sett opp regler for å reise bort sammen med venner.
• Vær enige om hva foreldre har rett til å få vite og hva
barnet/ungdommen kan ha for seg selv.
UNGDOMSTID ER EN TID
MED FORANDRINGER
Det er viktig å minne seg selv på at ungdomstiden er en
tid med mange forandringer. Mange mistanker kan ha
enkel forklaring som et ønske om selvstendighet og løsrivelse fra foreldrene. Vi mener derfor at punktene på de
følgende sidene må sees i sammenheng med hverandre
og i sammenheng med en gryende uro eller magefølelse
på at noe ikke stemmer. Jo tidligere man får snakket om
ting, jo bedre er det.
Mistanken om at ditt barn har et rusproblem, er skremmende. Vi vegrer oss for å gå videre med mistanken, og
begynner å lete etter naturlige forklaringer på den endrede oppførselen og livsstilen. Samtidig som vi ønsker å
stole på barna våre, er det antakeligvis en grunn til at
mistanken har oppstått. Hvis man griper fatt i problemet
tidlig, er det av erfaring lettere å snu utviklingen. Da kan
dere finne løsninger uten å måtte trekke inn et større
apparat.
For å gripe inn på et tidlig tidspunkt er det viktig å
kunne gjenkjenne tegn på et rusrelatert problem på et
tidlig stadium. Tidlig identifisering avhenger av en viss
kunnskap om rus/misbruk, signaler og symptomer. Like
viktig er det å vite hvordan man kan gå frem, og snakke
med barnet deres om dette.
HVA SKAL JEG SE ETTER?
ATFERDSENDRINGER:
FYSISKE ENDRINGER:
•Plutselige forandringer i atferd
•Skulker skolen
•Utskifting av venner. Nye venner som
•Dårligere generell helsetilstand
•Endring av drikke- og spisevaner
•Kløe på hals og i ansikt
•Rødsprengte øyne
•Rennende nese
•Nye fakter: kjevegnissing, rastløshet, man ikke helt får svar på hvor kommer
fra.
Ofte er de tidlige signalene på et mulig rusproblem diffuse og tvetydige, så en
kombinasjon av flere, i tillegg til synlige endringer på barnet, kan også ha andre forklaringer.
Om dere kjenner igjen flere av disse signalene hos barnet,
kan det være grunn til å reagere:
•Mye borte, også på kveld og natt.
Uten forklaringer
•Veldig «av og på» sover gjerne på
dagen og holder det så gående i et
døgn eller to
•Plutselig veldig pratsom og skifter fort
fra emne til emne
•Større behov for penger
•Oftere irritert, dramatisk og oppfarende
•Sterke oppfatninger av media og
myndigheter knyttet til rusmidler
og legemidler og norske lover.
pratsom, lattermild, ufokusert, humørsvingninger etc.
Felles for alle rusmidler er at de gir
utslag i stemningsleiet hos den som
er påvirket. Svekket koordinasjon
og konsentrasjonsvansker er også
et felles symptom på ruspåvirkning.
Over tid vil det kunne være mulig
å danne seg et bilde av at ikke alt er
som det skal.
FUNN AV TING PÅ ROM OG I
LOMMER SOM MAN BØR TA EN
PRAT OM:
•Sølvpapir, plastfolie eller små lukkeposer
•Tabletter (spesielt om man finner noen
uten logo)
•C-Vitaminer (askorbinsyre)
•Piper, hjemmelagde bonger, flasker
med hull
•Kniver eller skjeer med sotede blader
•Metallbokser eller matbokser med søt
lukt
•Bomullsdotter, sprøyter
•Små papirbiter med motiver på, kinderegg, tomme røykpakker
•Mye kontanter eller kontanter i det hele
tatt – i dag som de fleste bruker
bankkort.
KUNNSKAP OM RUS
OG FOREBYGGING
Først og fremst er det viktig å huske på at utforsking
med rusmidler blant ungdom er normalt. Alkohol og
lettere narkotiske stoffer er lett tilgjengelig for dagens
ungdom. Ulik forskning viser at barn og unge som har
gode erfaringer fra barns alder, i mindre grad er utsatt
for rusrelaterte problemer i ungdomsårene. Det anbefales derfor å forebygge tidlig bruk av røyking og alkohol,
samt bruk av illegale rusmidler. Lite kunnskap om rus
og om farene ved bruk av narkotika øker risikoen for å
eksperimentere med narkotiske stoffer. Det er derfor
viktig å opplyse barnet ditt om alkohol og andre rusmidler i den grad det er naturlig å snakke om temaet, slik at
barna blir styrket til å ta egne valg, og kan lettere motstå
gruppepress.
Det er lett for barn og unge å søke opp informasjon på
nettet, og finne gode argumenter for å forsvare eget bruk
av narkotiske stoffer.
Det er derfor viktig å tilegne seg kunnskap om rus/
misbruk, da man kan finne motargumenter for bruk av
narkotika. Skaff deg kunnskap om rusproblematikken,
vær tydelig på dine holdninger og sett tydelige grenser
i hjemmet.
fakta om narkotiske midler
hasj/marihuana
Cannabis er fellesbetegnelsen for de tre produktene som stammer fra
Cannabisplanten: Hasj, Marihuana og Cannabisolje. Det sentrale virkestoffet kalles THC, som varierer ut ifra produksjon og produkt.
Effekten av cannabis er på mange måter delt opp i to faser, den første
er ganske kort og innebærer ofte økt puls, økt matlyst, svimmelhet og
økt tankeaktivitet. Den andre fasen kan vare i mange timer og innebærer ofte innaktivitet selv om tankeaktiviteten er høy.
For regelmessige brukere vil den andre fasen etter hvert bli betydelig kortere. THC binder seg til fettvevet i kroppen og hjernen. For
regelmessige brukere fører dette ofte til en kronisk innaktivitet og
nedstemthet, og svaret for mange er å røyke oftere for å oppleve den
første fasen jevnlig.
Cannabis er på denne måten avhengighetsdannende, ettersom en
del faste brukere må røyke kontinuerlig for å føle seg «normal» igjen.
Cannabis er som mange andre rusmidler avhengig av brukerens erfaring, forventning og sosial kontekst. Langvarig bruk har vist seg å øke
risikoen for å utløse psykoser, angst og depresjon.
Syntetiske Cannabinoider
Syntetiske cannabinoider er syntetiske rusmidler med cannabislignende effekter. Det kommer i pulverform og det finnes et stort antall
forskjellige varianter av denne gruppen NPS’er. Selges gjennom mange
nettbutikker under navn som Spice, Herbal smoke og Herbal High. Det
røykes som oftest, men kan spises og sniffes.
Rusen forsterker stemningsleiet og ruseffektene kan gå fra alt til oppstemthet og energi, til paranoia, kvalme og svimmelhet. Man vet lite
om hvor det er produsert, samt mengde virkestoffer som er påsprayet.
Dette gjør det til et ustabilt rusmiddel.
følger noen faser til sammenligning med andre stoffer, hvor man har
en opptur, en jevn rus og en nedtur preget av nedstemthet. Ved høyt
forbruk gir Khat blodsprengte øyne og dårlige tenner forårsaket av
bladenes innhold. Khat kan føre til en overvurdering av egne evner og
høy selvfølelse.
Kokain
Ofte misforstått som et rent og fint produkt for de på vellykkede.
Kommer i pulverform. Vanligste inntaksform er sniffing. Det kan
injiseres og det kan røykes i krystallisert form under navnet Crack-Cocaine.
Kokain er et av de mest avhengighetsskapende rusmidlene vi har. Rusmiddelet gir høy selvfølelse og gir brukeren en følelse av å være opplagt
og våken. Kokain har sterke konsekvenser og er en stor belastning for
hjerte og hjerne. Mange opplever feber og høy puls. Det finnes ingen
egen motgift mot stoffet.
LSD
LSD inntas som regel oralt, vanligvis opptatt i en papirlapp, sukkerbit,
gelatin, eller væske. En vanlig dose LSD er på 50 til 200 mikrogram.
Effekten av LSD kan variere kraftig avhengig av faktorer som tidligere
erfaring, innstilling, og miljø så vel som dosestyrken. Under effekten
kan LSD føre til forvirring og perioder med sterk angst. Effekten av
LSD varer i mellom 8 og 14 timer. Kroppslige effekter av LSD er milde
og inkluderer store pupiller, nedsatt appetitt, kvalme, og svak økning i
blodtrykk og kroppstemperatur.
Sterk eller total toleranse til LSD utvikles etter to til tre dagers bruk og
forsvinner etter tre dager uten bruk.
Khat
GHB
Består av blader fra Khat-treet. Bladene tygges i tre-fire timer og gir
en rus som best kan sammenlignes med en form for amfetaminrus.
Brukeren har ganske vanlige rutiner for sitt bruk. Khat begynner man
som regel å tygge etter lunsjtider. Rusmiddelet forsterker stemningsleiet og brukeren får en effekt som gir våkenhet og oppstemthet. Rusen
GHB er en klar og flytende væske. Litt seig, kan være gul og kan lukte
litt parafin.Brukerne blander ofte med brus eller juice fordi det har kraftig smak, og brukerdosen er som regel en bruskork.
GHB har en alkohollignende rus som varer noen timer. GHB er svært
vanskelig å dosere, og er kjent som et ustabilt stoff med overdosefare.
fakta om narkotiske midler
Benzodiazepiner
Benzodiazepiner er en gruppe legemidler som brukes som sovemedisin, beroligende middel og et middel mot epilepsi. Medisinene er mye
brukt, men det finnes også et utbredt misbruk av disse stoffene. Det
finnes flere forskjellige benzodiazepiner på det norske markedet i dag.
Noen av de mest kjente er diazepam (Vival, Valium, Stesolid), oxazepam (Sobril, Alopam), klonazepam (Rivotril) og flunitrazepam (tidligere
i salg som Flunipam og Rohypnol). I det siste har også en rekke benzodiazepinlignende midler kommet på markedet: zopiklon (Imovane,
Zopiclone, Zopiklon, Zopitin) og zolpidem (Stilnoct, Stilnox, Zolpidem).
Gjennom misbruk er det veldig vanlig å benytte beroligende sammen
med andre rusmidler. Mange knuser tablettene til pulver og blander det
ut med drikke. Tyngre brukere kan tenkes å injisere vannoppløst pulver
for raskere effekt. I tillegg tas det ofte større doser i misbrukssammenheng enn ved dosering fra lege. Medikamentene utløser en avhengighet med påfølgende abstinenser etter en tids bruk, og må oppfattes
som et misbruk hvor avvenning på institusjon kan være et alternativ.
Steroider
Androgene Anabole Steroider brukes i sprøyteform eller gjennom piller.
Brukes i noen tilfeller som krem eller gel til bruk på huden. Middelet
brukes for å fremme muskelvekst og brukes blant begge kjønn. Mange
brukere «stacker» steroidene i sykluser, gjerne i kombinasjon med andre
typer vekstfremmende midler. Dette kalles for en kur, og sammenfaller
med tunge treningsperioder. Steroider har mange konsekvenser. Produksjonsmiljøene er i likhet med øvrige produksjonsmiljøer av illegale
stoffer, temmelig uhygeniske. Både med tanke på fremstilling og hygiene. Aggresjon, kviser og hårtap er temmelig vanlige bivirkninger. Fare
for hepatitt som følge av dårlige produskjonsmiljøer.
Amfetamin/Metamfetamin
Amfetamin er et sentralstimulerende stoff. Det finnes flere hundre
amfetaminforbindelser og amfetaminlignende stoffer. Ofte kalt speed,
makka pepper eller lisser. Stoffet tas oftest inn via luftveiene, men noen
injiserer også stoffet for raskere og sterkere virkning. Metamfetamin
varmes opp og røyken inhaleres. Metamfetamin kan ofte gi en sterkere
ruseffekt enn amfetamin. Blant effekter av stoffene er våkenhet, nedsatt
matlyst, energi, nervøsitet og pratsomhet. Brukeren overvurderes gjerne sine egne evner under bruk, og stoffet gir en økt belastning på hjerte
og karsystem. Paranoia og angst er vanlige bivirkninger.
ecstasy
Ecstasy er et syntetisk kjemisk stoff, som både er oppkvikkende (sentralstimulerende) og hallusinerende (psykedelisk). Ecstasy omsettes
vanligvis som tabletter eller kapsler med farger og karakteristiske symboler som smilemunn og fredstegn under kallenavn E, XTC, ”lovedrug”,
knips osv. virkestoffet i Ecstasy er som oftest MDMA
MDMA/MDMM
(metylen-dioksi-metamfetamin)Rusmiddel som kommer i pilleform.
Vanskelig å si hvor sterke pillene er på forhånd, så inntak av MDMA
kan være et sjansespill. MDMA gir en brå og kaotisk opptur, en lang
tur, og en merkbar nedtur. Det kan ta litt tid før rusen treffer. Her ligger
det en fare for at man overdoserer i påvente på at rusen skal inntreffe.
Rusen gjør brukeren opplagt og åpen for inntrykk. Problemet er at man
sjelden vet hva som er i tabletten man tar. MDMA i kombinasjon med
aktivitet kan føre til en sterk belastning på hjerte og hjerne.
Heroin
Heroin, morfin og metadon; Opioider er en felles betegnelse på en
rekke stoffer som kommer fra opiumsvalmuen (opiater), eller kunstig
framstilte stoffer med en tilsvarende virkning. Opium har vært brukt i
flere tusen år innen folkemedisinen for å lindre smerter, i religiøse sammenhenger og som rusmiddel. Virkningene av heroin og andre opioider
avhenger av dose, brukerens tidligere erfaringer, miljøet det inntas i og
måten stoffet inntas på.
LMS støttetelefon 800 40 567 www.motstoff.no
HJELPEAPPARATET
Hjelpeapparatet kan virke byråkratisk og noen ganger lite handlingsorientert, og både pårørende og brukere kan føle at hjelpeapparatet ikke
tar dem på alvor. Her er det viktig å stille krav, og å følge opp de ulike
hjelpeinstansene dersom du føler at du ikke får den hjelpen du har
krav på.
Hvilken hjelpeinstans man henvender seg til om ditt barn eller
ungdom har et rusproblem må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det
avhenger blant annet av hvor gammel ditt barn/ungdom er, og hvor
i problemutviklingen barnet/ungdommen befinner seg.
HJELPEINSTANSER:
LMS
•
Fastlege
•
• Nødtelefoner (LMS Støttetelefon, rustelefonen o.l.)
Barnevernet
•
• Skolen (skolehelsetjenesten, sosiallærer, klassestyrer etc.)
Utekontakten
•
NAV
•
Politi
•
• Oppfølgingstjenesten (OT)
Sosialtjenesten
•
• PP-tjenesten (Pedagogisk-Psykologisk tjeneste)
• BUP (Barne- og Ungdom Psykiatrisk Poliklinikk)
• PUT (Psykiatrisk Ungdomsteam)
• SLT (Samarbeid mellom politi og lokale etater)