NNK-rus Spor 2/06 - KoRus-Nord

Transcription

2 | 11
SPOR
Informasjon og fagformidling fra
KoRus-Nord
Kompetansesenter rus, Nord-Norge
Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN
14. årgang
g
Konferansemagasin ’’Te ka slags nøtte?’’ 2011
Innhold SPOR 2/11
g Leder:
25 Barn som pårørende
48 Ingen omkamp
Prosjekt fra RBUK Nord skal sikre barn som
pårørende bedre oppfølging.
˝Te ka
slags
nøtte?˝
26 Når barn har det vanskelig
Barn som har det vanskelig fordi det er rusproblemer eller andre vanskeligheter hjemme, skal ikke
oppleve at «alle visste, men ingen gjorde noe».
28 Forebyggende foreldremøter
2011
Riktige, tydelige og omforente normer er sentrale
innen rusforebyggende foreldresamarbeid.
Selv om den først og fremst er et rød–grønt
barn, er det ingen sterk politisk uenighet om
samhandlingsreformen.
50 Jobber for rusfri start
Årlig gir Nordlandsklinikken behandlingstilbud til
gravide rusmiddelmisbrukere, slik at de kan gi
barnet i magen en best mulig start.
52 Vil forebygge skader
Med den nye retningslinjen vil alle barn som
har vært eksponerte for LAR-legemidler under
svangerskapet få en bedre oppfølging.
30 Å se mennesket bak rusen
For å lykkes med rusbehandling må hele personen
behandles, ikke bare ruslidelsen.
55 La Norge gå i bresjen
I årenes løp har Borgestadklinikken gitt 25–30
gravide mødre i LAR et tilbud om nedtrapping
under betryggende forhold.
34 Tvang kan redde liv
Akutt livredning er den viktigste grunnen til at
sosialtjenesten tvangsinnlegger sine klienter.
KONFERANSESPOR
56 Legg synsing og prestisje til side
38 Mini-intervensjon mot alkoholforbruk
4 Rammeverk for forebygging
Den nye folkehelseloven er et rammeverk for alt
forebyggende og helsefremmende arbeid.
Forhåpentligvis fører ny retningslinje til at mødre
i LAR møter mer kunnskap og mindre synsing.
Selv små reduksjoner i forbruket vil gi stor
folkehelsegevinst ved mini-intervensjon.
58 Virksomme modeller
40 Samtaler om endring
7 For mye, for tidlig
Blant norske 12-åringer er det hver måned minst
en i klassen som har vært full.
Hvordan få unge rusmiddelavhengige til å endre
seg? MI anvendes i økende grad i samtaler med
ungdom og unge voksne.
Familie og nærmiljø bør stå sentralt i all
behandling av rusproblematikk.
61 Verdifull rapport
10 Utfordringer i et velstående samfunn
Ny kunnskapsoversikt gir gode anbefalinger for
både tiltaksutvikling og videre forskning.
De to siste tiårene har det registrerte salget av
alkohol økt med nesten 50 prosent i Norge.
Tromsøs vedtak om å stenge alkoholsalget i
butikkene tidligere ble trukket tilbake. Hvorfor?
17 Pårørende – en viktig ressurs
Pårørende ber ofte om hjelp til å bli bedre, men
den rusmiddelavhengige er helsevesenets ansvar.
20 Tidlig og riktig hjelp i fokus
Det kan være faglig utfordrende å nå frem med
tidlig hjelp til gravide og småbarnsforeldre med
rusproblemer.
22 Foreldre og forebygging
Foreldre på kurs kan redusere risikoen for at
deres barn utvikler atferdsproblemer.
Ansvarlig utgiver:
Postboks 385, N-8505 Narvik
Telefon +47 76 96 65 00
Telefaks +47 76 96 68 79
www.korusnord.no
E-mail: post@korusnord.no
62 Vital 50-åring
SPOR
14 Fag, fornuft og følelser
Nordlandsklinikken har i 50 år hatt behandlingstilbud for rusmiddelmisbrukere i Nord-Norge.
63 Ny redaktør i forebygging.no
64 Dypdykk i innsatskommuner
Tre kommuner i Nord-Norge får status som innsatskommuner; Vefsn, Kvæfjord og Hammerfest.
SPOR 2/11
42 Fra sosiale tjenester til helseog
omsorgstjenester
65 Eneste i landet
Videreutdanning med fokus på samhandling er i
gang ved Høgskolen i Narvik
Den nye helseog omsorgsloven gjøres gjeldende
fra nyttår, og samhandlingsreformen er i gang.
46 Færre skal falle mellom stolene
66 Kort om nytt
Samhandlingsreformen vil ha en positiv effekt på
rusfeltet.
Redaksjonen:
Virksomhetsleder
(konst.)
Marit Andreassen
(ansvarlig redaktør)
Kommunikasjonsrådgiver
Carina Kaljord
(redaktør)
Seniorrådgiver
Kari Fauchald
(medredaktør)
Kommunene
og folkehelseloven
Redaksjonen avsluttet 16.09.2011.
Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS
Trykk: Flisa Trykkeri AS
Opplag: 6.300
ISSN: 0808-3207 (trykt utgave)
ISSN: 1890-6540 (elektronisk utgave)
Den nye loven om folkehelsearbeid (folkehelseloven) trer i kraft 1. januar 2012. Folkehelseloven er et nytt fundament for å styrke
et systematisk folkehelsearbeid i politikk,
samfunnsutvikling og planarbeid. Oversikt
over helseutfordringene i den enkelte kommune skal danne grunnlag for strategier, mål
og tiltak forankret i plansystemet etter planog bygningsloven. Ansvaret for folkehelsearbeidet legges til kommunen fremfor kommunens helsetjeneste. Kommunen skal i
folkehelsearbeidet bruke alle sine sektorer
for å fremme folkehelse. Gjennom lovforslaget legges et grunnlag for bedre samordning
av folkehelsearbeid på tvers av sektorer og
mellom kommuner, fylkeskommuner og
statlige myndigheter.
Den nye folkehelseloven er dermed et
rammeverk for alt forebyggende og helsefremmende arbeid. Folkehelseutfordringer i
norske kommuner vil være blant annet
fysisk inaktivitet, røyking, rusmisbruk og
dårlig kosthold.
DET ER DERFOR HELT NATURLIG at vi også i dette
nummeret av fagmagasinet Spor velger å ha
fokus blant annet både på folkehelseloven og
på samhandlingsreformen. Det rusforebyggende arbeidet i kommunene er av avgjørende betydning for å nå nasjonale mål om
reduksjon av sosiale og helsemessige skader
ved rusmiddelbruk. Kommunens regulering
av salgsog skjenkebestemmelsene er et av
de viktigste virkemidlene for å begrense
alkoholrelaterte skader. Myndighetene håper
at folkehelseloven skal gi de sosiale og helsemessige hensynene økt vekt på bekostning
av de næringsmessige hensynene ved behandling av kommunens alkoholpolitikk.
Folkehelseloven innebærer dermed at Rusmiddelpolitisk handlingsplan kan bli et enda
viktigere styringsverktøy.
er også vårt konferansemagasin. Det er i år 11. gang at konferansen «Te ka slags nøtte?» arrangeres i Narvik. Målet for konferansen er å formidle nyere forskning innen forebygging, tidlig intervensjon og oppfølging av rusmiddelmisbrukere. Første del av magasinet omhandler
foredragene som blir presentert under konferansen, med nettopp disse temaene, mens
del to inneholder andre aktuelle saker, deriblant knyttet til Samhandlingsreformen.
KoRus-Nord og Høgskolen i Narvik tar
utfordringen som reformen gir på alvor: I
september startet til sammen 20 studenter fra
helseog sosialsektoren i kommunene på
landets første videreutdanning med fokus på
samhandling. «Samhandling i praksis» heter
studiet, som er et samarbeid mellom Høgskolen i Narvik og KoRus-Nord.
DENNE UTGAVEN AV SPOR
God lesning!
Marit Andreassen
Virksomhetsleder KoRus-Nord (konst.)
Ansvarlig redaktør
SPOR 2 | 11
3
Te ka slags nøtte? 2011
bindelse med utformingen av kommunal planstrategi, og danne grunnlag for lokale mål og
strategier. Kommunene får en plikt til å gjennomføre nødvendige tiltak for å forebygge
sykdom og tilrettelegge helsetilbudet for innbyggerne. Det er ikke lenger bare helsesjefen i
kommunen som skal ha ansvar for forebygging
og folkehelse. Kommunen skal bruke alle sektorer til å fremme folkehelse.
Rammeverk for forebygging
Den nye folkehelseloven er et rammeverk for alt forebyggende og helsefremmende arbeid. Kommunens
oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer er utgangspunktet og nøkkelen for det videre arbeidet.
Det sier avdelingsdirektør Ole Trygve Stigen i avdeling for lokalt folkehelsearbeid i Helsedirektoratet.
Tekst: Carina Kaljord
Illustrasjonsfoto: iStock.com
Folkehelseloven trer i kraft 1. januar 2012.
Loven er et viktig verktøy for å kunne nå samhandlingsreformens intensjoner om å gi bedre
helse til den enkelte, utjevne helseforskjeller og
sikre en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom å dreie innsats mot forebygging og folkehelsearbeid.
– Folkehelsearbeid handler om å skape gode
oppvekstvilkår for barn og unge, forebygge
sykdom og skader, og å utvikle et samfunn som
legger til rette for sunne levevaner, beskytter
4
SPOR 2 | 11
mot helsetrusler og fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse, fastslår Stigen.
at kommunene skal identifisere sine folkehelseutfordringer, fastsette mål og strategier og – ikke
minst – iverksette nødvendige tiltak. Kommunene får plikt til å utarbeide et dokument
som beskriver innbyggernes helsetilstand og
forhold i lokalsamfunnet som påvirker deres
helse. Utfordringsbildet skal behandles i forDEN NYE FOLKEHELSELOVEN INNEBÆRER
– Hvilke implikasjoner får dette når det gjelder rus og forebygging?
– Dette betyr at kommunene må stille seg
følgende spørsmål: Hvordan har vi det i vårt
lokalsamfunn – og hvordan vil vi ha det? Kommunene må altså skaffe seg oversikt over blant
annet russituasjonen, poengterer Stigen.
– Dette kan gjøres ved hjelp av undersøkelser
som allerede er i bruk i noen kommuner; f.eks
tilbyr Ungdata lokale ungdomsundersøkelser
til kommunene, og KoRus–Vest har utviklet
HKH – Hurtig Kartlegging og Handling. I
tillegg finnes også mye informasjon å hente hos
sykehusene, som blant annet registrerer skader
og ulykker. Skader som skjer fredags- og
lørdagskveld henger i stor grad sammen med
alkohol eller andre rusmidler. Dette er styringsdata som kan brukes i utarbeidelsen av
kommunens rusmiddelpolitiske handlingsplan.
– Kan kommunene forvente noen hjelp fra
staten til å innhente data til sine undersøkelser?
– Ja. Statlige myndigheter får plikt til å støtte
kommunene i arbeidet med å få oversikt over
helseutfordringene blant egne innbyggere.
Folkehelseloven skal følges opp med en gjennomføringsplan som blir utarbeidet i samarbeid med andre berørte departementer. Kommuner og fylkeskommuner skal få tilgang til
data fra sentrale helseregistre og andre statistikk-kilder som grunnlag for en oversikt over
helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Fylkeskommunene skal også tilgjengeliggjøre data,
for eksempel om frafall i videregående skole.
Selv om videregående skole er fylkeskommunens ansvar, så påvirkes trolig andelen som
ikke fullfører videregående skole av oppvekstmiljøet i kommunen. Kommunen har dessuten
stor interesse av å unngå frafall, fordi det i stor
grad er kommunen som bærer konsekvensene
av at ungdom ikke fullfører videregående
skole.
– Betyr den nye folkehelseloven at nettopp
Rusmiddelpolitisk handlingsplan blir et enda
viktigere styringsverktøy?
– Ja, det mener jeg bestemt. Etter alkohollovens § 1–7d skal kommunene utarbeide alkoholpolitiske handlingsplaner. Det rusforebyggende arbeidet i kommunene er av avgjørende
betydning for å nå nasjonale mål om reduksjon
av sosiale og helsemessige skader ved rusmiddelbruk. Kommunens regulering av salgsog skjenkebestemmelsene er et av de viktigste
virkemidlene for å begrense alkoholrelaterte
skader. Vårt håp er at folkehelseloven skal gi de
sosiale og helsemessige hensynene økt vekt på
bekostning av de næringsmessige hensy- }}
Fakta ⁄ Ny Folkehelselov
Fakta ⁄ Ungdata
Hovedtrekk i lovforslaget er:
⁄ Ungdata tilbyr lokale ungdoms-
⁄ Ansvaret for folkehelsearbeid legges
til kommunen som helhet.
⁄ Kommunenes ansvar for å ha over-
sikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer blir konkretisert.
Målet er å få et tydelig bilde av de
lokale helseutfordringene i den
enkelte kommune.
⁄ Ungdata inneholder en serie av
spørsmål beregnet på ungdom i
aldersgruppen fra 13 år og oppover.
Temaene spenner fra skole, familie
og fritidsaktiviteter til rus og
kriminalitet.
⁄ Statlige helsemyndigheter og
fylkeskommunene skal gjøre opplysninger om helsetilstand og
påvirkningsfaktorer tilgjengelig
og gi støtte til kommunene.
⁄ Ungdata drives av de regionale kom-
⁄ Oversikten over folkehelseutford-
ringer skal danne grunnlag for arbeidet med planstrategier. En drøfting
av kommunens/fylkets helseutfordringer bør inngå i lokal/regional
planstrategi.
⁄ Kommunen fastsetter mål og strate-
gier for folkehelsearbeidet som er
egnet for å møte kommunens egne
folkehelseutfordringer. Mål og strategier skal forankres i planprosessene etter planog bygningsloven.
⁄ Kommunene skal iverksette nød-
vendige tiltak for å møte lokale
utfordringer.
undersøkelser til kommunene. Slike
undersøkelser kan gi en bedre oversikt over oppvekstsituasjonen lokalt,
og vil være nyttig i den løpende
kommunale planleggings- og
beslutningsprosessen.
petansesentre rus og Norsk institutt
for forskning om oppvekst, velferd
og aldring (NOVA).
Fakta ⁄ HKH
⁄ Oversatt fra engelsk til norsk:
Rapid = Hurtig
Assesment = Kartlegging
Response = Handling
⁄ Rapid Assesment & Response er
en WHO kartleggingsmodell som
kompetansesenteret ved Stiftelsen
Bergensklinikkene har tilpasset
praktikere og norske forhold.
SPOR 2 | 11
5
⁄
Ole Trygve Stigen
■
Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet og leder
Avdeling for lokalt folkehelsearbeid.
■
Er sosiolog av bakgrunn og
har tidligere jobbet i Helseog omsorgsdepartementet.
nene, ved behandling av kommunens alkoholpolitikk.
– Undersøkelser av kommunenes forvaltning
av alkoholloven viser at utviklingen har gått i
retning av en betydelig liberalisering av alkoholpolitikken lokalt. For å få til en reduksjon i
skader må kontroll og sanksjoner intensiveres.
Det betyr at kommunene må være konsekvente når det skjer brudd på retningslinjene. Fra
Helsedirektoratets side tilbyr vi gjennom
KoRus’ene en fornyet satsing på Ansvarlig
Vertskap. Programmet har som mål å heve
kunnskapsnivået i skjenkenæringen, styrke
samarbeidet mellom kommune, politi og bransje, og å styrke kommunenes kontroll med at
regelverket for salg og skjenking etterleves.
Det er viktig å forankre dette programmet i
kommunens Rusmiddelpolitiske Handlingsplan, viser en evaluering SIRUS har foretatt.
– Den nye Folkehelseloven trår altså i kraft
fra 1.1.2012, om kun få måneder. Hvordan
skal kommunene klare å omsette loven til
nytte for innbyggerne?
– Vi ser at vi har en stor pedagogisk utfordring foran oss for å implementere loven og formidle innholdet til alle berørte. Utover høsten
arbeider vi med å konkretisere innholdet. Blant
annet jobbes det nå med en revisjon av veileder
for Rusmiddelpolitisk Handlingsplan. For
kommuner og fylkeskommuner er Plan- og
bygningsloven hovedarenaen for å veie folkehelsehensyn opp mot samfunnshensyn. Helsedirektoratet samarbeider derfor med Miljøverndepartementet om ulike veiledere til Planog bygningsloven.
– Det ser ut som om den nye loven får ringvirkninger i mange deler av kommunen?
– Ja, og det er nettopp det som er en av
hovedintensjonene: Vi skal forbygge sykdom
og utjevne helseforskjeller. For å få til det må vi
tenke helse i alt vi gjør; «Health in all policies».
Folkehelseutfordringer i norske kommuner vil
være blant annet fysisk inaktivitet, røyking,
rusmisbruk og dårlig kosthold. Sosial ulikhet i
helse er blant de største utfordringene i folkehelsearbeidet. Slike utfordringer krever at
kommunene har en systematisk tilnærming til
folkehelsespørsmål og gjennomfører godt
planlagte tiltak, avslutter avdelingsdirektør
Ole Trygve Stigen.
 OLE TRYGVE STIGEN: Det rusforebyggende arbeidet i
kommunene er av avgjørende betydning for å nå nasjonale
mål om reduksjon av sosiale og helsemessige skader ved
rusmiddelbruk, sier Ole Trygve Stigen, leder ved Avdeling
for lokalt folkehelsearbeid i Helsedirektoratet.
(Foto: Helsedirektoratet)
6
SPOR 2 | 11
For mye, for tidlig
Blant norske 12-åringer er det hver måned minst en i klassen som har vært full. Det viser foreløpige
resultater av en spørreundersøkelse i regi av Atferdssenteret. Dette er første gang norske 11–12-åringer
blir spurt om sin bruk av alkohol og andre rusmidler.
Utgangspunktet for undersøkelsen er en stor
skolestudie der 65 barneskoler deltar, hvorav
28 implementerer PALS, 17 implementerer
PALS Komprimert (en kort-versjon av PALS)
mens resten driver «business as usual». PALS
står for positiv atferd, støttende læringsmiljø
og samhandling, og er en skoleomfattende innsatsmodell. Den består av systematiske og
effektive forebyggingstiltak som retter positiv
oppmerksomhet mot alle skolens elever.
om å
tilby PALS til alle skoler som ønsker det, men
før det kan skje er det behov for ytterligere
evaluering for å kunne fastslå om PALS har
UTDANNINGSDIREKTORATET HAR INTENSJON
ønskede effekter. Atferdssenteret igangsatte
våren 2007 en ny forskningsbasert evaluering
av PALS. Studien er kalt «Positiv atferdsstøtte
i skolen» og er en longitudinell studie med
planlagt avslutning i 2012. Studien finansieres
med midler bl.a. fra Utdanningsdirektoratet og
er godkjent av Norsk samfunnsvitenskapelig
datatjeneste, Personvernombudet for forskning og Regional forskningsetisk komité.
– Dette er en studie som går over fire år, med
seks ulike målinger underveis, forteller forsker
Mari-Anne Sørlie ved Atferdssenteret. – Vi
ønsket også å kartlegge bruk av alkohol og
andre rusmidler blant 11–12-åringene, altså 7.
klasse, rett og slett fordi vi vet så lite om }}
SPOR 2 | 11
7
Tekst og foto: Carina Kaljord
hos det enkelte barn som ikke har vært fokusert på tidligere. Dette handler om barnets
medfødte emosjonsregulering og atferd. Det
kan se ut som om noen barn er pre-disponert
for å tidlig debutere med alkohol eller ha annen
utforskende atferd.
– Hvordan forklarer dere dette?
– Av de medfødte personlighetstrekkene,
snakker vi om to ulike stier i hjernen som regulerer atferd: Behavioral Inhibition System
(BIS) og Behavioral Activation System (BAS).
Kort forklart handler dette om hvilken personlighetstype barnet tilhører: BAS-barna er gjerne impulsive og søker nye utfordringer, og er
sensitive for positiv belønning. BIS-barna er
mer engstelige av natur og er mer opptatt av
konsekvensen av sine handlinger – noe BASbarna sjelden tenker over, forklarer Sørlie og
Torsheim.
– Og hva har dette med tidlig debut å gjøre?
– Det er viktig, fordi det er sannsynlig at
BAS-barna vil teste grenser og prøve alkohol
mye tidligere enn BIS-barna. Vi finner at det er
økt sannsynlighet for at et BAS-barn allerede
har drukket alkohol som 12-åring og drikker
mer enn de andre som svarer at de har prøvd.
 TØRRE STILLE SPØRSMÅL:
– Vi må ikke ha skylapper når
det gjelder yngre barn. Og vi
voksne må tørre å stille spørsmål, selv om vi ikke liker svarene
vi får, sier forskerne Mari-Anne
Sørlie og Torbjørn Torsheim.
forekomst og forbruk hos så unge både i
Norge og internasjonalt. Derfor ble dette
temaet inkludert i undersøkelsen som omfatter
13.–14.000 barn. Det blir også svært interessant
å se om det å være en PALS-skole har effekt på
barnas alkoholatferd.
og
førsteamanuensis Torbjørn Torsheim var i denne sammenheng helt naturlig for Atferdssenteret. UiB har i en årrekke forsket på barn, unge
og helse. Helt siden 1983 har Universitetet
bidratt gjennom deltakelse i en WHO-undersøkelse i 40 land i Europa og USA; «Helsevaner blant skoleelever» (HEVAS-studien).
Alkoholbruk er ett av temaene i denne undersøkelsen, som også dekker barneskolealder ned
til 6. klasse. Dette er en studie som er representativ for alle skoler i Norge.
– Universitetet i Bergen har i lang tid hatt
fokus på helseatferd blant unge, men heller
ET SAMARBEID MED UNIVERSITETET I BERGEN
8
SPOR 2 | 11
ikke hos oss har vi hatt noe fokus på tidlig
alkoholbruk, sier Torsheim.
– Hvorfor syns dere det er så viktig å fokusere
på nettopp denne aldersgruppa?
– Rett og slett fordi forskning viser at jo
tidligere du starter med alkohol eller andre rusmidler, jo større risiko er det for å utvikle
avhengighet som voksen. I tillegg er det økt
risiko for skader, ulykker og voldsepisoder,
samt uønsket tidlig graviditet.
– Hva er det dere har funnet så langt?
– For det første mener vi at forebyggende
arbeid de ti første leveårene er undervurdert.
Ofte er det fokus på alkohol og andre rusmidler fra barna begynner i ungdomsskolen. Våre
tall viser at allerede som 12-åringer er det minst
en i hver klasse som har drukket seg full den
siste måneden.
– I tillegg har vi funnet noen utviklingstrekk
– Men betyr det at dersom man har fått et
BAS-barn, så vil den medfødte personligheten
overstyre foreldrenes oppdragelsesmetode?
– Nei, det betyr det slett ikke. Forskningen
viser tvert i mot at det er svært viktig med
varme, empatiske foreldre som er sensitive for
barnas behov. Det er også viktig at foreldrene
har en proaktiv oppdragelsespraksis, med god
oversikt og kontroll med sine barn, helt uavhengig av hvilken personlighetstype barnet tilhører. Vi tenker at i et friere miljø med mindre
foreldrekontroll, vil barnets personlighetsegenskaper ha større betydning for om de
begynner å drikke tidlig eller ei.
– Dersom foreldre og lærere er kjent med de
ulike personlighetstrekkene sin betydning for
den videre utviklingen, innebærer dette at man
kan være mye mer årvåken som foreldre. Det
betyr også at forebygging er noe man senest
bør starte med når barna er i 10–12 års-alderen,
og ikke vente til de kommer i ungdomsskolen.
Da er et risikofylt drikkemønster ofte allerede
etablert – og mye vanskeligere å snu.
– Har foreldre, lærere og forskere vært for
naive hittil, siden det finnes så lite forskning
rundt alkoholbruk hos barn?
– Mulig det. Vi må i hvert fall ikke ha skylapper når det gjelder yngre barn. Og vi voksne
må tørre å stille spørsmål, selv om vi ikke liker
svarene vi får, mener Sørlie.
– De foreløpige tallene deres viser altså at så
mange som 1.800 barn i Norge sist måned
hadde vært fulle minst en gang, noe som tilsvarer en elev i hver klasse. Finnes det studier
dere kan sammenlikne disse tallene med?
– Ja, de foreløpige tallene våre, matcher
HEVAS-studien veldig godt. I vårt materiale
svarer 23% av elevene at de har drukket siste
måned, mens i HEVAS-studien har 25% av
elevene svart at de har drukket mer enn en
slurk øl/sprit siste måned. 3% av ungene i vår
studie hadde drukket mer enn fem drinker ved
denne anledningen.
– Finnes det i det hele tatt noen forebyggende
strategier som fanger opp den yngste aldersgruppa?
– Dessverre har vi ikke mye å skryte av når
det gjelder de yngste. Forebygging av alkoholog rusmiddelbruk er vanskelig, og internasjonalt er det ikke mange tiltak som har vist effekt
over tid. Når det gjelder virksomme tiltak for
gruppa 10–15 år har vi altfor lite kunnskap og
erfaring. De mest lovende tiltakene vi pr. dato
kan tilby i Norge blir de universelle tiltakene
som er rettet mot hele klassen eller skolen som
for eksempel PALS og LP-modellen (Læringsmiljø- og pedagogisk analyse). I tillegg har vi
PMTO og «De utrolige årene». Generelt kan vi
si at familien, barnehage og barneskole er de
viktigste arenaene for forebygging overfor
denne aldersgruppa, og at det er nødvendig
med mer evidensbasert praksis også på det
alkoholog rusforebyggende feltet, sier Sørlie
og Torsheim.
SPOR 2 | 11
9
⁄
Mari-Anne Sørlie
■
Seniorforsker ved Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
(Atferdssenteret) i Oslo.
■
Hun har spesialpedagogisk
bakgrunn og har tidligere
vært tilknyttet NOVA og
Barnevernets Utviklingssenter i Oslo.
■
Har skrevet en rekke forskningsartikler, rapporter og
fagbøker om bl.a. atferdsog mestringsproblemer hos
barn og unge, læringsmiljøet i skolen, barns sosiale
kompetanse og om effektive
forebyggende tiltak.
⁄
Torbjørn Torsheim
■
Førsteamanuensis i psykometri ved Universitetet i
Bergen, og har bakgrunn
som psykolog.
■
Forfatter av en rekke vitenskapelig artikler om hvordan
kontekstuelle forhold påvirker barn og unges psykiske
helse og helseatferd.
Alkoholtrender i Norge 1990–2010:
Utfordringer i et
velstående samfunn
De to siste tiårene har det registrerte salget av alkohol økt med nesten 50 prosent i Norge. I samme
periode har det vært en viss liberalisering av effektive alkoholpolitiske virkemidler, men først og fremst
er vi blitt rikere og vi drikker stadig mer vin. Det er økningen i vinsalget som utgjør størstedelen av den
samlete økningen i alkoholsalget. Det viser en forskningsrapport av Ingeborg Rossow ved SIRUS.
Salget av vin er mer enn fordoblet, og mesteparten av det økte vinsalget skyldes «bag-inbox»-vinene, som kom på markedet i 1988. I
løpet av de to første årene tok pappvinen over
20 prosent av alt vinsalg, mens andelen hadde
økt til hele 55 prosent i 2009.
– Det er flere tenkelige forklaringer på at vin
på kartong har bidratt til økningen i vinkonsumet, sier Rossow.
– For det første; sammenliknet med vin på
flaske, representerer pappvinen (vanligvis tre
liter) et større kvantum vin umiddelbart tilgjengelig, og det kan være vanskeligere å holde
oversikt over mengden vin man har drukket.
Det kan derfor tenkes at man drikker mer per
gang når vinen er på kartong. I tillegg kan det
tenkes at man lettere tar et glass vin når man
har en boks stående klar på kjøkkenet enn om
man må åpne en ny flaske. Vin på kartong
innebærer derfor også at man drikker alkohol
oftere.
er veksten av vin-journalistikken i norske media.
Tidlig på 1980-tallet ble vin omtalt i bare få
norske aviser. Opp gjennom årene er dette blitt
en del av det redaksjonelle innholdet i nesten
alle aviser, og også i enkelte tv-programmer. De
ET ANNET INTERESSANT UTVIKLINGSTREKK
10
SPOR 2 | 11
største avisene har vinanbefalinger hver helg.
Vinanmeldelsene er skrevet av journalister uten
direkte tilknytning til vinforhandlere – og blir
dermed sett på som mer objektive enn en
annonse. Her finner man ofte anbefalinger om
hvilken vin som passer til hvilken mat. En studie fra 2009 av Øyvind Horverak viser en klar
sammenheng mellom vinanmelderens omtale
av en vin og økning i salgstall. De første to
månedene etter slik omtale økte salget av den
omtalte vinen med 18 prosent, mens de neste
22 månedene var økningen på 14 %.
– I fraværet av alkoholreklame i Norge, ser
det ut til at vinomtaler i media har en klar påvirkning på salgstallene for de vinene som omtales. Ikke bare umiddelbart etter omtale, men
også over en lengre periode, sier Rossow.
i alkoholforbruket i sammenheng med velstandsutviklingen og den økte kjøpekraften. Fra 1997 til
2008 økte gjennomsnittslønnen i Norge med
70%, mens prisene steg med 26%. Vinprisene
fulgte samme prisutvikling som andre varer,
mens øl, hetvin og brennevin hadde en litt
lavere prisstigning. I forhold til inntekten har
alkohol derfor blitt relativt billigere i denne
}}
perioden.
DET ER NÆRLIGGENDE Å SE ØKNINGEN
SPOR 2 | 11
11
Foto: SIRUS
kan
beskrives med ulike indikatorer, men for flere
av disse indikatorene er det vanskelig å finne
sammenlignbare data.
– For eksempel finnes bare data fra 1999 og
fremover når det gjelder innleggelse i somatiske sykehus med underliggende alkoholrelatert
diagnose, mens data når det gjelder behandling
av alkoholmisbruk er tilgjengelig bare for
årene 1998 til 2008, forklarer Rossow.
Til tross for den betydelige økningen i forbruk, ser man at ulike indikatorer på alkoholrelaterte problemer går i ulike retninger over
tid. Tall for alkoholrelatert dødelighet (dødsfall
på grunn av alkoholavhengighet, alkoholmisbruk, alkoholutløst psykose, levercirrhose og
andre kroniske leversykdommer) viste en nedgang fra årene 1989–1991 til 2006–2008: fra
12,7 til 9,2 dødsfall per 100.000 innbyggere.
I kontrast økte antall sykehusinnleggelser
med alkoholrelatert diagnose med hele 44% fra
1999 til 2008. På samme tid økte også tallet på
innleggelser for behandling av alkoholproblemer med 32%, fra 140 innleggelser per 100.000
innbyggere i 1998, til 185 innleggelser per
100.000 innbyggere i 2008. Også voldstallene
har økt i denne perioden, mens tallet på fyllekjørere har holdt seg relativt stabilt.
TRENDENE I ALKOHOLRELATERTE SKADER
⁄
■
■
Ingeborg Rossow
Forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning
(SIRUS) og har i 20 år arbeidet med forskning på blant
annet alkoholbruk i befolkningen, alkoholrelaterte
problemer og alkoholpolitiske virkemidler.
Har publisert en rekke
vitenskapelige artikler,
rapporter og bøker innenfor rusmiddelfeltet og
formidlet forskning fra
dette feltet i vitenskapelige
og populærvitenskapelige
foredrag.
ØKT FORBRUK GIR ØKTE SKADER
– Totalkonsummodellen tilsier at økt forbruk
gir økte skader. De ulike indikatorene for
alkoholrelaterte skader viser ikke dette bildet.
Hvordan forklarer du dette?
– Ut fra økningen i forbruket, var det forventet å finne en økning både når det gjelder akutte alkoholskader, flere personer med økt alkoholforbruk (stordrikkere) , flere med kroniske
helseproblemer og flere alkoholrelaterte dødsfall. Når vi ikke finner en slik økning for alle
skadeindikatorene, kan dette ha flere forklaringer. For det første kan det være slik at tallmaterialet vårt ikke er godt nok og systematisk
nok. Dette vil kunne forklare en del av de
inkonsistente resultatene, blant annet når det
gjelder tall for alkoholrelaterte dødsfall. For
eksempel kan det være at kvaliteten på dødsårsaksregisteret er blitt dårligere over tid, blant
annet fordi det utføres færre obduksjoner.
12
SPOR 2 | 11
Dersom dette innebærer at dødsfall forårsaket
av kroniske alkoholskader ikke blir kodet som
nettopp dèt, kan dette delvis forklare nedgangen i alkoholrelaterte dødsfall.
– Det er også tenkelig at dødeligheten for
kroniske leversykdommer kan ha gått ned på
grunn av forbedret behandling, sier Rossow.
– Vi må videre ta i betraktning at det er vin
som står for mesteparten av økningen i totalforbruket. Dersom det er slik at vinen hovedsakelig drikkes i sammenhenger hvor risikoen
for akutte og sosiale skader er svært liten, vil
dette også kunne være en mulig forklaring på
at trender i noen skadeindikatorer ikke har
fulgt forbruksutviklingen.
flere metodiske utfordringer når det gjelder å tolke andre typer
av data som er innsamlet gjennom flere år.
– Over tid har det vært en synkende svarprosent i spørreundersøkelser. Dette innebærer at
vi antakelig får gradvis dårligere data om stordrikkerne og de som er i stor fare for å pådra
seg skader på grunn av sitt alkoholforbruk. Det
er også sannsynlig at folks vurdering av hva
som er alkoholrelaterte problemer endrer seg i
takt med et stadig våtere samfunn. Både drikkemønster og skader knyttet til alkohol, samt
befolkningens oppfatning av hva som kan defineres som alkoholmisbruk har endret seg klart
gjennom de fire siste tiårene, viser en studie av
Sturla Nordlund fra 2008.
FORSKERE STØTER OGSÅ PÅ
viser data fra European School Project on Alcohol and Drugs
(ESPAD) at omfanget av ulike alkoholrelaterte
skader blant norske 15–16-åringer har økt markant fra den første undersøkelsen i 1995 til den
siste i 2007. For eksempel har andelen som har
vært utsatt for skader/ulykker i forbindelse
med alkoholbruk økt fra 4% til 15%, og andelen som har vært involvert i bråk og slåssing i
forbindelse med alkoholbruk har økt fra 10 %
til 17 %.
Sammenliknet med andre europeiske land
fører norske myndigheter både på nasjonalt og
lokalt nivå, en relativt restriktiv alkoholpolitikk med høye avgifter og betydelige begrensninger av tilgjengelighet. Selv om tilgjengeligNÅR DET GJELDER UNGDOM,
heten av alkohol har økt noe i denne perioden,
kan økningen i forbruket mest sannsynlig også
forklares med at alkohol er blitt relativt rimeligere i forhold til inntekt.
DE ALKOHOLPOLITISKE VIRKEMIDLENE I NORGE forvaltes både på nasjonalt og på kommunalt nivå,
og det er kommunene som gir salgsog skjenkebevillinger og som fastsetter antall salgsog
skjenkesteder og salgsog skjenketider. Dette
er både i tråd med et prinsipp om maktfordeling, og kan begrunnes med at befolkningen
har lettere for å akseptere beslutninger som er
tatt på et lokalt nivå. Likevel kan det se ut til at
de nasjonale myndighetene de siste to tiårene
har strammet inn den lokale verktøykassen.
Siden 1997 har nasjonale myndigheter angitt
maksimaltider for salg og skjenking og derved
innskrenket noe av kommunenes handlingsrom i alkoholpolitikken.
SAMMEN MED NABOLANDENE Finland og Sverige,
har Norge en lang tradisjon for alkoholpolitisk
forskning. Endringer i alkoholpolitiske tiltak
har ofte vært vurdert med hensyn til effekt på
forbruket og skader. Noen studier av alkoholpolitiske virkemidler har vært initiert av myndighetene for å skaffe et bedre kunnskapsgrunnlag for alkoholpolitiske beslutninger, og i
noen tilfeller har iverksettingen av en endring i
alkoholpolitikken fått form av et eksperimentelt design for å kunne studere effekten. Et
eksempel på sistnevnte var endringen fra disksalg til selvbetjening på Systembolaget i Sverige
og senere på Vinmonopolet her i Norge, hvor
selvbetjening først ble innført i noen utvalgte
butikker. Studier viste at denne endringen førte
til omkring 10% økning i salget. Norske myndigheter besluttet likevel å tillate selvbetjening
i alle utsalgsstedene til Vinmonopolet.
– Dette eksempelet illustrerer forskningens
begrensete betydning for alkoholpolitiske beslutninger.
som ligger i
forholdet mellom alkoholpolitiske beslutninger og den forskningsbaserte kunnskapen om
effekt av ulike virkemidler er oppsummert slik
av forskeren Robin Room: «Populære tiltak er
UTFORDRINGEN, ELLER DILEMMAET,
ineffektive, og effektive tiltak er politisk
umulige». Men erfaringene fra nordiske land
har vist at effektive tiltak faktisk er – eller kan
være – politisk mulige.
– Det kan likevel tenkes at bruken av restriktive virkemidler i norsk alkoholpolitikk kan bli
politisk vanskeligere fremover. For det første
kan nordmenns alkoholhandel i Sverige bli et
stadig mer tungtveiende argument for at alkoholavgiftene enten settes ned eller holdes på
samme nivå som i dag i Norge.
– For det andre; selv om Vinmonopolet har
en betydelig og økende popularitet og støtte i
befolkningen i dag, er monopolordningens
fremtid uviss. Flere politiske partier har tatt til
orde for å tillate vinsalg i butikkene, og skulle
dette skje, frykter flere at Vinmonopolet vil
opphøre, fordi det ikke vil være lønnsomt å
bare selge sprit.
– Et tredje aspekt knytter seg til befolkningens holdninger og oppslutning om politiske
virkemidler, og et flertall mener at myndighetene burde være mer opptatt av illegale rusmidler enn av alkohol. En nylig studie av Elisabet Storvoll og medarbeidere viste at mindre
enn halvparten av befolkningen har tro på at
regulering av pris og tilgjengelighet er effektive
virkemidler. Det kan derfor bli politisk vanskeligere å opprettholde de kontrollpolitiske virkemidlene i fremtiden, mener forsker Ingeborg
Rossow.
Artikkelen kan leses i sin helhet i Nordic
studies on Alcohol and Drugs, Vol. 27.2010
Fakta ⁄ NAT
⁄ Nordic studies on Alcohol and Drugs, NAT, er det eneste felles nordiske
tidsskriftet for rusmiddelforskning.
⁄ Utgis med 6 nummer per år.
⁄ Har artikler på skandinaviske språk og på engelsk.
SPOR 2 | 11
13
Fag, fornuft og følelser
Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Tromsø kommune 2008–2012 ble vedtatt i 2008. Ett av tiltakene var å
stenge alkoholsalget i dagligvareforretninger to timer tidligere. I 2010 trakk kommunestyret i Tromsø vedtaket
tilbake, stikk i strid med sin egen plan. Hva hadde skjedd og hvorfor?
Eva Sigrid Braaten ledet kommunens arbeid
fram mot den ruspolitiske handlingsplanen. Nå
er hun doktorgradstipendiat ved Institutt for
sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging ved Universitetet i Tromsø, der hun blant
annet forsker på kommunal alkoholpolitikk.
Arbeidet med
rusmiddelpolitisk handlingsplan tok et halvt år.
Det var ikke mye som skilte den fra en vanlig
planprosess i en hvilken som helst norsk kommune. Som i annen sektorplanlegging ble
arbeidet drevet som et prosjekt. En prosjektgruppe samarbeidet med de berørte enhetene i
kommunen og med eksterne fagmiljøer. Dessuten fikk den innspill fra en referansegruppe
bestående av blant andre politiet og brukerorganisasjoner på rusfeltet. Alkoholkonsumet i
bykommunen ble utredet. Tromsøværingene
og tilreisende sto i 2006 for om lag to liter mer
konsumert alkohol per hode enn landsgjennomsnittet. Planen gjorde grundig rede for
forskning om sammenhengen mellom forbruk
og skader (totalforbrukmodellen) og foreslo
tiltak for å begrense tilgjengeligheten slik at
totalforbruket kunne senkes med 10 prosent.
Målet var «å sikre innbyggerne i Tromsø kommune trygge omgivelser, der de ikke hindres i
sin livsutfoldelse eller utsettes for skade som
følge av egen eller andres bruk av alkohol eller
andre rusmidler». Utrederne regnet ut at kommunen ville kunne redusere totalforbruket ved
å stenge alkoholsalg i dagligvareforretninger
klokka 19.00 på hverdager og klokka 17.00 på
dager før søn- og helligdager. Gjennom å
stenge skjenkekranene på utesteder en time
FLERTALL FOR RESTRIKSJONER.
Tekst: Tone Øiern
Foto: Marius Hansen/Tromsø
14
SPOR 2 | 11
tidligere i helgene (fra klokka 03.00 til klokka
02.00) kunne politikerne bidra til å redusere
omfanget av voldstilfeller i byen natt til lørdag
og søndag.
Et høringsmøte ga innspill til planutkastet og
det ble referert i lokale medier. I mediedebatten
som fulgte, var mange bekymret over utelivsvold og ungdomsfyll. Da kommunestyret
skulle behandle planen, fikk forslaget til salgsbegrensninger politisk flertall. Med Ap i spissen gikk flertallet inn for enda tidligere stenging av ølsalget i butikk (18.oo på hverdager og
16.oo på lørdager). Skjenketidene i «Nordens
Paris» ønsket flertallet derimot å beholde.
FLERTALL MOT RESTRIKSJONER. Ett år etter at planen ble vedtatt, opplyste den tromsøbaserte
ølfabrikkanten Mack til media at den hadde
solgt 5,4 prosent mindre øl i Troms enn det
foregående året, mens Vinmonopolets alkoholsalg hadde økt noe mer enn året før. Mack
mente at det hadde sammenheng med vedtakene, og ønsket å vri etterspørselen tilbake til øl,
gjerne det lokalt produserte. Dette ble begrunnelsen for et benkeforslag om å gå tilbake til å
tillate butikkene å selge alkohol to timer
senere.
Administrasjonen rakk ikke å utrede saken
før den ble lagt fram til behandling; blant annet
manglet den salgstall som kunne avkrefte eller
bekrefte påstanden om det hadde funnet sted
noen salgsvridning. Dessuten var en planlagt
evaluering av tiltakene i hele planen sett under
ett ennå ikke sluttført. Tross dette, valgte kommunestyret å ta opp saken på ny. Lederen for
helseog omsorgskomiteen oppfordret repre-
sentantene til å gå i seg selv og vurdere «hvordan de selv synes det fungerer i praksis».
Sammen med ivrige representanter fra V, H og
Frp var det Arbeiderpartiets representanter
som sikret flertall for reverseringen.
Eva Sigrid Braaten
fulgte debatten fra tilskuerplass og har analysert bidragene. Hun observerte at da politikerflertallet var tilhengere av mer restriktive salgstider, brukte de kunnskapsbaserte argumenter.
Da de stemte for det motsatte, var argumentene mer personlige og erfaringsbaserte og den
påståtte salgsvridningen til ulempe for Mack
sto sentralt. Opposisjonen kom mer til orde og
viste til at folk flest ble frustrerte over butikkkøer, og til prinsippet om individets frihet og
ansvar for egne handlinger. – Det var vanskelig
for politikerne å forsvare at de skulle bestemme når og hvor borgerne kan kjøpe alkohol,
sier Braaten.
Mange politikere – særlig de unge – var opptatt av å skape allianser med velgerne på grunnlag av en merkesak som dette, uten å ha noe
godt grunnlag for å vite hva «folk flest» mener
om alkoholrestriksjoner. Hun viser til undersøkelser som tyder på at befolkningen ikke
nødvendigvis er så liberale som politikerne i
denne debatten så ut til å tro i. For eksempel
har SIRUS vist at oppslutningen om en restriktiv alkoholpolitikk har økt de siste åra
– Undersøkelser som Av-og-til-kampanjen
gjør år etter år, viser at åtte–ni av ti nordmenn
er tilhengere av alkoholfri soner. Det er nesten
full enighet om at alkohol skal holdes skilt fra
barn og unge, idrett, arbeid, bilkjøring og graviditet.
HVA MENER «FOLK FLEST»?
SYMBOLKAMP. Mange lokalpolitikere i kommu-
nene Eva Sigrid Braaten studerer, er opptatt av
å unngå å markere seg restriktivt; «ikke å være
avholds».
– Forestillingen om «avholds» har røtter i en
politikk som avholdsbevegelsen formulerte
tidlig på 1900-tallet, sier forskeren, som selv
har vært med i Juvente og bistandsorganisasjonen FORUT. Denne politikken er det ingen
rusmiddelpolitiske organisasjoner som følger
lenger, men den lever like fullt som en skygge-
modell som blir tatt i bruk for å underminere
meningsmotstandere. Dermed kan de bortdefineres som bakstreberske og gledesdrepende,
og fratas legitimitet i debatten.
– I Tromsø kom i tillegg næringsinteressene
inn i debatten, og et argument som gikk igjen
hos flere av aktørene var at Mack-øl er en del
av den lokale identiteten.
Norske kommuner er forpliktet til å utarbeide alkoholpolitiske retningslinjer hvert fjerde år og Helsedirektoratet
ønsker at de skal være helhetlige og integrerte i
form av en rusmiddelpolitisk handlingsplan. I
Tromsø ble mandatet for å utarbeide rusmiddelpolitisk plan gitt av rådmannen.
}}
SIKRE LEGITIMITET.
SPOR 2 | 11
15
 JA BLE TIL NEI: Tidligere planlegger og nåværende forsker Eva
Sigrid Braaten rådet kommunen
til å redusere åpningstidene for
ølsalget. Politikerne sa ja, men
angret to år etter. En stor ølprodusent i kommunen ønsket at
Tromsøs befolkning skulle holde
seg til ølet.
⁄
■
■
Eva Sigrid Braaten
Stipendiat i samfunnsplanlegging og kulturforståelse
ved Universitetet i Tromsø.
Hennes Ph.d.-prosjekt dreier
seg om handlingsrom for
lokal alkoholpolitikk og
lokal forebygging av alkoholrelaterte skader, og er
en del av en evaluering av
AV-OG-TIL-kampanjen.
Var prosjektleder for
Tromsø kommunes rusmiddelpolitiske handlingsplan
som ble vedtatt i 2008.
– Det kan virke som at planen var en «pliktøvelse» for kommunen. Hadde Tromsø kommune unngått at politikerne angret seg hvis
planen hadde hatt et klarere lokalpolitisk
mandat og politikerne følte mer eierskap til
den?
– I noen kommuner utarbeides slike planer
med mer politikerinvolvering, men vi fulgte en
rasjonell modell der det er et klart skille mellom utrednings- og beslutningsfasen. Etter den
skal ikke administrasjonen ha kontakt med
politikerne underveis i utredningen, men være
uavhengig. Alle interesser skal involveres på
slutten, i egne høringer. Hvis politikerne blir
for mye involvert i utredningsfasen, kan de føle
seg bundet til forarbeidet til saken. Da vil de
miste sitt rom for uavhengige politiske beslutninger, basert på prinsipper og verdier. Dette er
en idealtypisk modell for kommunal planlegging der en forventer at fag kan formidles til
politikere og vice versa. Men eksempelet med
Tromsøs reversering viser at fag og politikk
ikke møttes på noen god måte.
– Hvorfor ikke?
– Jeg tror nøkkelen til forståelsen av dette er
politiker-rollen og forskjellen mellom en administrativ og en politisk logikk. For fagpersonen
i administrasjonen skal fagkunnskapen og forholdet mellom mål og midler være i fokus. For
politikeren er andre hensyn også viktige, for
eksempel legitimitet og oppslutning for de tiltakene som kommunen vurderer å sette i verk.
På alkoholfeltet ser det noen ganger ut til at
lokalpolitikere har større vansker med å målbære prinsipper og verdier når de kommer på
tvers av lokale næringsinteresser.
– Burde næringsinteressene vært mer formelt
inne i prosessen?
– Vi hadde møter med representanter for
næringsinteressene underveis i prosessen, og
de spilte inn sine meninger i høringsrunden.
Men vi gjorde det klart at rusmiddelpolitisk
handlingsplan er en helseog sosialpolitisk
plan – ikke en plan for næringsutøving. Derfor
ble det ikke naturlig å involvere dem mer i
planprosessen.
16
SPOR 2 | 11
UPOPULÆRT
– I dette tilfellet valgte lokalpolitikere glatt å
legge vekk sin egen rusmiddelpolitiske plan:
Er slike planer dårlige verktøy i folkehelsearbeidet? Manglet den folkelig og politisk forankring?
– Totalforbruksmodellen er god vitenskap,
men lar seg vanskelig bruke politisk. Alkoholforskeren Robin Room har sagt at «Popular
approaches are ineffective. Effective approaches are politically impossible». Å redusere tilgjengeligheten av alkohol for å redusere alkoholrelaterte skader er sjelden politisk populært. Room mener at det er to årsaker til dette.
For det første skader effektive strategier økonomiske interesser. For det andre kommer de i
konflikt med dominerende verdier og ideologier, det vil si de mest populære svarene folk har
på spørsmål om hva som er problemet med
alkohol, og hva som er løsningen på problemet. Lokale ruspolitiske debatter har en annen
logikk enn den som føres i direktorater og
helsemyndigheter.
– Tyder dine undersøkelser på at salgsog
skjenkebestemmelser som verktøy i folkehelsearbeidet burde bestemmes nasjonalt?
– Det er nok ikke noe enkelt svar på dette
heller. Noen av politikerne jeg har intervjuet
opplever at det er så belastende å stå for en
restriktiv politisk linje lokalt at det ville vært
bedre om salgsog skjenkepolitikken ble
bestemt nasjonalt. De har blant annet opplevd
å bli skjelt ut i lokalbutikken og hengt ut i avisene som noen som vil ødelegge for det lokale
næringslivet og turismen i kommunen.
– På den annen side er den lokale sjølråderetten et viktig lokaldemokratisk prinsipp.
Men slik det er i dag – og med tanke på de siste
30 årenes liberalisering i den lokale alkoholpolitikken – er det liten tvil om at det er en
motsetning mellom den lokale politikken og
forskningen på feltet. Det betyr at for de som
ønsker en mer forskningsbasert alkoholpolitikk med utgangspunkt i å forbedre folkehelsen, er muligens ikke lokal sjølråderett på
dette feltet det mest fruktbare.
– Pårørende ber ofte om fasit på hvordan de skal forholde seg til den rusmiddelavhengige. Ofte ber de om
hjelp til å bli enda bedre hjelpere. Men den rusmiddelavhengige er helsevesenet sitt ansvar, ikke de pårørendes.
Hvilke kirurger opererer sine sønner og døtre hjemme på kjøkkenbordet? spør avdelingssjef i Stiftelsen
Bergensklinikkene, Gerd Helene Irgens.
Pårørende – en viktig ressurs
– Å være pårørende er forbundet med stor
belastning. Svært mange pårørende beskriver
at, de går med en kronisk bekymring, og derav
en kronisk stresstilstand i kroppen. Min erfaring tilsier at hjelpebehovet til den pårørende
generelt er rimelig stort uavhengig av om relasjonen til den rusmiddelavhengige er nær eller
ikke. Der relasjonene er brutt råder ofte skyldfølelse, bekymring, ubearbeidet sorg og fortrengt smerte. Der relasjonen er aktiv og nær er
ofte belastninger mer uttalt og tydelig. Vi prøver derfor å hjelpe de pårørende til å snu fokuset til hvordan de bedre kan ivareta seg selv og
eventuelt de øvrige familiemedlemmene.
Mange pårørende har økt risiko for sykdom,
fordi kronisk utskilling av ulike stresshormoner påvirker kroppens immunforsvar, forklarer
Irgens.
Man har ulike roller som pårørende avhengig
av om man er foreldre, barn av, søster eller bror
til, partner, besteforeldre eller man har andre
relasjoner til den rusmiddelavhengige. Belastningen og dilemmaene man opplever vil kunne
være noe forskjellig. Fellesnevneren er likevel
ofte kroniske bekymringer, skamfølelsen over
å ha dette problemet i nær familie, lojalitet i
form av å skjule rusproblematikken, og ønsket
om å få hjelp til å håndtere situasjonen.
– DET ER SPESIELT VIKTIG Å FOKUSERE PÅ barn
som pårørende. Faktorer som barnets alder,
plass i søskenrekken, hvordan begge foreldrene fungerer, partnerens måte å forholde seg
til rusmiddelproblemet på og hvilket sosialt
nettverk familien har, spiller en rolle. Lovendringen i helsepersonelloven og lov om spesialisthelsetjenesten som trådte i kraft 1.1.2010
setter barn som pårørende på dagsorden.
Der finnes etter hver en del gode tilbud for
pårørende både i spesialisthelsetjenesten og i
kommunen og blant frivillige organisasjoner,
særlig i de større byene. Irgens ser det som en
sentral oppgave for behandlere, fastleger,
DPS’er i kommuner og blant frivillige organisasjoner som treffer mange pårørende å informere om de tilbud som finnes. Samt sikre at
informasjonen om tilbud går bredt ut bl.a. til
fastlegene som treffer mange pårørende når de
kommer med f.eks. søvnvansker, angst, depresjon, muskelsmerter eller høyt blodtrykk.
BELASTING ELLER RESSURS? I en ressursknapp
behandlingshverdag har mange behandlere hatt
en tendens til å se på pårørende som en belastning man ikke har tid til å ha fokus på. Tidvis
opplever behandlere å måtte beskytte pasienter
som utsettes for overinvolverte pårørende som
i sin fortvilelse og avmakt krever fullt innsyn i
både journal og behandlingsprogresjon og der
pasienten motvillig samtykker til dette. Vi skal
ha forståelse for denne intensiteten. Vi har likevel et ansvar for å ivareta pasientens integritet
og behov for å sette grenser når det gjelder
pårørendes innsyn i de terapeutiske prosesser.
Behandlere bør også på pårørende som en
ressurs, istedenfor som en belastning. Pårørende kan bidra ved selv å definere hjelpebehov,
delta og dele av sin erfaring på pårørende seminar og kurs, samt bidra i selvhjelpsgrupper der
pårørende i en mer stabilisert situasjon kan
være en støtte for andre pårørende i en mer sårbar situasjon. Videre er det viktig at behandlere
tenker mer systemorientert fremfor kun individorientert og der det er hensiktsmessig trekke inn pårørende i behandlingsforløpet hvor de
kan bidra ved å gi relevant informasjon, }}
SPOR 2 | 11
17
Tekst: Liv Salen
Foto: Janicke T. Fredriksen
institusjoner grunnet pågående rusbruk, utagerende atferd eller annet, er det de pårørende
som får krisen i fanget. Heldigvis er det i dag
flere krisetilbud tilgjengelig i en del byer når
pasienten er i aktiv rus og med en marginalisert
psykisk helse, men like fullt føler pårørende
ofte at helseapparatet svikter. Vi må kunne
sette oss inn i den til tider umenneskelige belastningen det er å stå i en del av de akutte krisene, samt det å leve i en kronisk krisetilstand.
Vi bør møte pårørende med respekt, varme,
forståelse og med konkret informasjon om
hvordan de kan få hjelp til seg og resten av
familien, fremholder Irgens.
GJENNOM NASJONAL HELSE- OG OMSORGSPLAN
⁄
Gerd Helene Irgens
■
Psykiatrisk sykepleier og
har de siste tre år jobbet
som avdelingssjef i Stiftelsen Bergensklinikkene.
■
Har jobbet i 25 år med
rusmiddelavhengige og
deres pårørende.
■
Var avdelingsleder i 8 år
for mannsavdelingen ved
Hjellestadklinikken.
■
Underviser ved en rekke
Høyskoler, veileder og
holder kurs. Har spesialkompetanse på kjønnsdelt
behandling, ettervernsarbeid og pårørendearbeid.
delta i familiesamtaler, være en støtte i pasientens endringsarbeid og ha en jevnlig dialog med
pasientens behandler. Dette må selvsagt være
med pasientens samtykke og interesse. Når
pasienter ikke ønsker å trekke sine pårørende
inn, er det viktig å motivere pasienten til at vi
kan gi pårørende et generelt tilbud for deres
egen del, uavhengig av pasienten, og uavhengig
av pasientens terapeut, understreker Irgens.
– Hvordan kan hjelpeapparatet takle kritikk,
og bruke faglighet og gode teknikker i møte
med pårørende?
– Det å takle kritikk må vi som hjelpere
håndtere og tåle. Den er ofte vel begrunnet. Vi
skal være ydmyke ovenfor den situasjonen
pårørende befinner seg i dag ut og dag inn, ofte
24 timer i døgnet. Når pasienter skrives ut av
18
SPOR 2 | 11
legger regjeringen den politiske kursen for
helseog omsorgstjenestene og folkehelsearbeidet de neste fire årene. Stortingsmelding nr.
16 kapittel 7 er viet til «Fremtidens pasient og
brukerrolle».
«En trygg og god helse og omsorgstjeneste
skal bidra til god helse og forebygge sykdom.
Når sykdom rammer skal helsetjenesten behandle og lindre på best mulig måte. Målet er
flest mulig gode leveår for alle, og reduserte
sosiale helseforskjeller i befolkningen»…
Videre står det at: «Regjeringen vil videreutvikle en helsetjeneste som er blant verdens aller
beste medisinsk, teknologisk og når det gjelder
omsorg. Tjenesten skal være effektiv, trygg og
tilgjengelig innen akseptable ventetider. Endringer i helsetrusler, sykdomsmønster og utviklingen i medisinsk diagnostikk og behandling fordrer endringer også i helse og omsorgstjenestene.»
i stortingsmeldingen har Irgens noen kritiske betraktninger:
– Tilbud til pårørende øremerkes ikke nok.
Det kan se ut som at statlige direktiver ikke i
tydelig nok grad gjenspeiles i deler av rusfeltet.
Man har ikke helt tatt inn over seg det viktige
forebyggende perspektivet som ligger i det å gi
lett tilgjengelige tilbud til pårørende. En del
behandlingsinstitusjoner har valgt å ha et sentralt faglig fokus på pårørende-arbeid, mens
andre har mindre tilbud rettet mot denne målgruppen. Pårørende har ikke pasientrettigheter
som pårørende. De henvises til behandling og
I LYS AV OVENNEVNTE SITAT
må ofte stå lenge på ventelister. Pårørende
trenger generell kunnskap om avhengighet og
avhengighetens konsekvenser både på et psykologisk og nevrobiologisk plan. De må bli gitt
en mulighet til å forstå noe av det uforståelige,
nemlig hvorfor enkelte mennesker utvikler og
opprettholder en avhengighet til rusmidler.
Det burde etableres langt flere lavterskel
poliklinikker der pårørende raskt kan få råd,
veiledning, informasjon og støtte vedrørende
sin situasjon.
– I Stortingsmeldingen står det: «En vellykket
samhandlingsreform forutsetter bedre balanse
og likeverdighet mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helseog omsorgstjenesten.» Hva innebærer dette?
– Dette innebærer etter mitt skjønn at spesialisthelsetjenesten, kommunale tjenester og frivillige organisasjoner må samarbeide tettere,
være oppdatert på hverandres tjenestetilbud og
dermed gi pårørende informasjon om hva som
finnes av tilbud. Pårørendes behov må kartlegges og resultatet av kartleggingen må være en
veiviser m.h.t. innsatsen fra både spesialisthelsetjenesten og de kommunale og frivillige tiltakene. Pårørende må bli hørt når de gang på
gang forteller om lang fartstid ved den rusavhengiges side der de ikke har mottatt tilbud om
hjelp eller har fått informasjon om hvilken
hjelp som finnes.
– Jeg mener tilbudene bør
tilrettelegges slik at de blir mer «mannsvennlig». Dette understrekes blant annet i rapporten « Alene sammen « utarbeidet av Stiftelsen
Bergensklinikkene i 2009 hvor det fremkom at
ca 80 % av de som svarte på undersøkelsen var
kvinner og ca 20 % var menn. Kvinner var i
overvekt når vi avholdt pårørendeseminar over
to dager. Videre oppga de større hjelpebehov
enn menn på flere områder. Kvinner ønsket tilbud både på individuell og gruppebasis, men i
mindre grad tilbud som inkluderte den rusmiddelavhengige. Menn ønsket tilbud som
innbefattet den rusmiddelavhengige og individuelle samtaler.
Videre mener Irgens at det er sentralt at
hjelpeapparatet/behandlere har kompetanse på
kjønnsforskjeller generelt mht. hvordan menn
KJØNNSPERSPEKTIV.
og kvinner ofte håndterer følelser og bekymringer på ulikt vis. Menn har større tendens til
å eksternalisere vanskelige følelser, mens kvinner har større tendens til å internalisere psykisk smerte. Menn ønsker ofte en mer instrumentell tilnærming med klare fakta og løsningsfokus, mens kvinner er mer opptatt av å
få snakke om de vanskelige følelsene og motta
og gi hverandre støtte.
– Hvilken type hjelp er mest hensiktsmessig
for å øke mestringsevne og livskvalitet til pårørende?
– Pårørende er like individuelle som pasientene med hensyn til hjelpebehov, derfor er det
viktig at vi kan tilby ulike tilnærminger.
Eksempler på dette kan være individuelle samtaler, gruppesamtaler, samtaler der den rusmiddelavhengige deltar, pårørendeseminar/-kurs
med undervisning, familieklubber, eller henvisning til ulike støtte-/selvhjelpsgrupper der det
finnes. Det sentrale i alle metodene er fokus på
den pårørendes livssituasjon og hvordan han/
hun kan få hjelp til å mestre den kroniske
stressbelastningen vedkommende lever i gjennom ulike teknikker og et godt støtteapparat.
– Der finnes ingen fasit for hvordan en pårørende bør og skal opptre. Når den pårørende
gjør sine valg enten det handler om å sette
grenser, beskytte seg selv og øvrig familie, eller
å stå nær med sin grenseløse omsorg, så må
vedkommende få støtte for sine valg. Egenomsorg bør stå i fokus og den pårørende må få
hjelp til å bearbeide følelser som skyld, skam
og annet som bryter ned helse og livskvalitet.
– Hver gang jeg har møtt pårørende og lyttet
til deres historier og sett deres nåværende
situasjon, står jeg tilbake ydmyk, beveget og
full av beundring over deres styrke og mot. Jeg
kan gå hjem kl.15.30 hver dag uten å møte
denne belastningen. Hjelpeapparatet må ta inn
over seg deres smerte, og sørge for at der finnes
hjelp å få. Vi må ikke falle i den grøften Märtha
Tikkanen beskriver i Århundrets kjærlighetssaga, at vi tilbyr kun den nest beste hjelpen til
partneren og barna fordi vi må spare den beste
til den rusmiddelavhengige, om han eller hun
vil ha hjelp en gang.
SPOR 2 | 11
19
Fakta ⁄
Barneansvarlige
■
Fra 1.1.2010 trådte en ny
lovendring i kraft i helsepersonell-loven og lov om
spesialisthelsetjenester. Formålet er å sikre at barna blir
fanget opp tidlig, at det blir
satt i gang prosesser som
setter både barna og foreldrene i bedre stand til å mestre situasjonen når en forelder blir alvorlig syk, og
forebygge utvikling av
problemer hos barna.
■
I følge lovendringen er
helseinstitusjoner pålagt
bl.a. å ha barneansvarlig helsepersonell som har i ansvar
å fremme og koordinere
arbeidet med oppfølging av
mindreårige barn av syke
foreldre. Barnas situasjon
som pårørende er satt på
dagsorden.
⁄ Mer informasjon
■
Veiledningssenteret for pårørende i Nord-Norge, Alta:
Telefon 784 40810
■
Lærings og mestringssenteret ved helseforetakene i
Helse Nord, alle kurstilbud er
utarbeidet mellom brukere
og fagfolk.
■
Tiltaksbasen for forebygging
Gravide og småbarnsforeldre med rusproblemer:
Tidlig og riktig hjelp i fokus
Det kan være faglig utfordrende å nå frem med tidlig hjelp til gravide og småbarnsforeldre
med rusproblemer. Tidlig og riktig tilpasset hjelp forutsetter et godt tverrfaglig arbeid. Dette er
i fokus i prosjekt TIGRIS i regi av KoRus-Sør.
er vanskelig å forholde seg til et rusproblem
hos de voksne.
– Vi legger vekt på betydning av tidlig hjelp,
enten det gjelder et foster eller et lite barn, og
hvor viktig det er at fagpersoner har mot og
kompetanse til å spørre foreldre om for eksempel alkoholbruk, og hvor viktig det er med et
tverrfaglig samarbeid rundt de som trenger
hjelp. En av lederne for en TIGRIS-gruppe har
oppsummert dette slik overfor oss: «Vi har
erfart at alene fungerer det ikke, vi er avhengige
av gode tiltakskjeder», forteller Liv Drangsholt
videre.
Kommunene som deltar i
TIGRIS skal forplikte seg til å etablere og drifte en ressursgruppe. Her kan saker bringes
fram og diskuteres, en får flere kollegaers synspunkter og det blir lettere å få til gode samarbeidstiltak rundt den eller de som trenger hjelp
og bistand. Ressursgruppenes størrelse varierer
fra kommune til kommune, men virksomhetene som deltar i prosjektet skal være representert (jordmortjenesten, helsesøstertjenesten,
barnevernet og sosialtjenesten). KoRus–Sør
følger opp ressursgruppene med veiledning fra
en av de to prosjektmedarbeiderne i TIGRIS.
Ressursgruppen blir en lokal ekspertgruppe
med ansvar for å spre og implementere temaene i egen etat og blant andre aktuelle samarbeidspartnere.
– Det er stort engasjement blant fagfolkene i
ressursgruppene som blant annet har arrangert
lokale fagdager og jobbet med ulike informasjonstiltak ut mot lokalbefolkningen, sier
Drangsholt videre. For noen av ressursgruppene blir det også nødvendig å jobbe fram et
godt samarbeidsklima internt. En ressursgruppe har oppsummert dette slik: «Vi hadde mye
gammelt gruff å ta tak i. Det har vært en ganske
turbulent, men nødvendig prosess. Nå er vi i
ferd med å etablere en felles forståelse og mye
tydeligere rolleavklaring. Det trygger brukerne. De erfarer at vi samarbeider».
RESSURSGRUPPE.
rutiner. Fagfolk som er med fra de deltakende
kommunene er først og fremst jordmødre,
helsesøstre, ansatte i sosialtjeneste/NAV (de
som har ansvar for rustjenesten) og barnevern.
Noen kommuner har også deltatt med leger,
PPT-ansatte og ledere fra skole/barnehagesektoren.
– Vi erfarer at når en gravid kvinne eller en småbarnsmor/-far har rusproblemer er dette utfordrende for ulike deler
av hjelpeapparatet. Jordmødre og leger skal for
eksempel kunne avdekke rusproblemer kvinnen ofte ikke ønsker å snakke om, og andre
deler av hjelpeapparatet skal komme i posisjon
til å motivere og få avtaler omkring hjelpetiltak. Det er mye usikkerhet blant fagfolk.
Aktuelle spørsmål kan være «Hvordan skader
de ulike rusmidlene? Hvordan få en samtale
om bruk av rusmidler? Hvor henviser jeg en
gravid med rusproblemer? Hvilke tiltak har vi
i vår kommune?», sier prosjektmedarbeider og
klinisk sosionom, Liv Drangsholt, ved KoRusSør. Sammen med kollega Titti Huseby har
hun ansvar for TIGRIS-satsingen. De er begge
sosionomer med lang og bred klinisk erfaring.
– Det er krevende å jobbe med slike saker,
både når det gjelder rus i graviditet og i forhold
til familier med barn. Slik vi ser det, kan det
være vanskelig for de som jobber med de voksnes rusproblemer og ha fokus på barnas situasjon, og fagpersoner som først og fremst har
barn som målgruppe for sitt arbeid, syntes det
GODE TILTAKSKJEDER.
 LIV DRANGSHOLT: – Vi legger
vekt på betydning av tidlig hjelp
og hvor viktig det er at fagpersoner har mot og kompetanse til å
spørre foreldre om for eksempel
alkoholbruk, sier Liv Drangsholt
ved KoRus-Sør.
Tekst og foto:
Hilde Evensen Holm
Økt kompetanse, bedre tverrfaglig samarbeid
og gode rutiner er sentralt for de 17 kommunene som har deltatt i tidlig intervensjonsprosjektet TIGRIS i regi av Kompetansesenter
rus – region sør (KoRus-Sør) ved Borgestadklinikken. Målet for satsingen er å hindre bruk
av rusmidler i graviditet, hindre et belastende
rusmiddelbruk i småbarnsperioden og innarbeide tverrfaglige og tverretatlige samarbeids20
SPOR 2 | 11
Gjennom prosjektdeltakelsen i TIGRIS får de ansatte delta på flere
kurssamlinger. Det faglige innholdet i kurssamlingene er blant annet rus i et familieperKOMPETANSEHEVING.
spektiv, holdninger/barrierer og dilemmaer i
arbeidet med rusrelatert problematikk og konsekvenser av rusmiddelbruk i svangerskap, tiltakskjeder, rutineutvikling og prosjektimplementering.
– Det legges også vekt på de juridiske rammene i arbeidet med denne problematikken,
hva er aktuelt lovverk og de ulike etatenes
juridiske ansvarsområder?
– Det er tydelig at undervisningen og prosessene hos den enkelte som deltar, bidrar til mer
forståelse for kollegers arbeidsområder og
hvilke muligheter og begrensinger de har.
Dette er det særlig behov for i forhold til en
forståelse for barnevernets rolle og mandat, og
å avklare hvem en skal samarbeide med når det
avdekkes rusmisbruk i graviditet, sier Liv
Drangsholt.
⁄
Liv Drangsholt
■
Spesialkonsulent ved KoRusSør, Borgestadklinikken.
Jobber også 30 % som
behandler ved Skjermet
Enhet for gravide.
■
Har et spesielt ansvar i
forhold til senterets spissområde; «Gravide rusmiddelmisbrukere og familier med
små barn».
■
Utdannet klinisk sosionom
med variert erfaring, blant
annet fra psykiatrien.
DET ER UTARBEIDET EN HANDLINGSVEILEDER som
en del av prosjekt TIGRIS. Hensikten er å
imøtekomme behovet for et konkret verktøy i
arbeidet med rusrelatert problematikk.
Hovedfokus i handlingsveilederen er rettet
mot kommunenes ansvarsområder knyttet til
rusmiddelmisbruk i graviditet og småbarnsperiode, med vekt på tidlig intervensjon. Den er i
utgangspunktet utviklet med tanke på prosjektkommunene, men andre vil trolig også
kunne dra nytte av den – aktuelle fagpersoner
ved ulike etater i kommunene, nyansatte og
nyutdannede, praktikanter, studenter ved relevante grunn- og videreutdanninger.
Fakta ⁄ TIGRIS
⁄ TIGRIS er et tidlig intervensjonspro-
sjekt i regi av KoRus-Sør, Borgestadklinikken
⁄ Målet er å hindre rusbruk i graviditet
og hindre belastende rusbruk i småbarnstid
⁄ Tverretatlig samarbeid står sentralt
⁄ Tverrfaglige ressursgrupper er viktig
metodisk verktøy
⁄ Handlingsveilederer og evaluerings-
rapporten er tilgjengelig på nett:
www.borgestadklinikken.no
Nye tall fra Folkehelseinstituttet
⁄ Tall (2011) fra Folkehelseinstituttet
anslår at 70.000 norske barn (6,5 %)
har foreldre som bruker alkohol på
en slik måte at det er sannsynlig at
det går utover daglig fungering.
⁄ I alt 17 kommuner har deltatt i 3
prosjektrunder.
SPOR 2 | 11
21
Foreldre som deltar på kurs i gode oppdragelsesmetoder, reduserer risikoen for at
deres barn utvikler atferdsproblemer, forteller psykolog Charlotte Reedtz ved Regionalt
kunnskapssenter for barn og unge – Nord (RKBU Nord).
Foreldre og forebygging
av atferdsproblemer
Reedtz har i sitt doktorgradsarbeid studert
hvordan foreldre kan være med å identifisere
og redusere risikoen for atferdsproblemer hos
egne barn. I prosjektet utviklet de en kortversjon av tiltaket «De utrolige årene» (DUÅ), i
tillegg til at hun prøvde ut og tilpasset kartleggingsverktøyet Eyberg Child Behavior Inventory (ECBI) for bruk på norske barn.
En del av doktorgradsarbeidet til Reedtz besto av å prøve ut og tilpasse kartleggingsverktøyet ECBI. De oversatte verktøyet til norsk, og ved hjelp av besvarelser fra et representativt utvalg av over 4.000
norske foreldre til barn i alderen 3–12 år har
studien etablert norske normer for hva som er
alminnelig atferd hos barn i ulik alder. ECBI
brukes i dag til kartlegging av barns atferd både
innen kommunale helsetjenester og i spesialisthelsetjenesten.
– Kartleggingsverktøyet bidrar til å identifisere hvilke barn som trenger behandling eller
forebyggende tiltak. ECBI består av 36 spørsmål til foreldrene, om helt alminnelig atferd
hos barna. Foreldrene skal svare på spørsmål
om frekvens av ulik atferd samt en vurdering
av om de opplever dette som et problem eller
ikke. Ut fra norske normer, kan man så se om
dette er normalt ut fra barnets alder og kjønn,
der målet er i identifisere barna med atferdsvansker. Kartleggingsinstrumentet er godt
egnet til bruk i spesialisthelsetjenesten, men vel
så viktig er det at det kan benyttes av for
eksempel en barnehageansatt som grunnlag for
KARTLEGGINGSVERKTØY.
Tekst: Kari Fauchald
22
SPOR 2 | 11
samtale med foreldrene. For gjennomføring av
kortversjonen av DUÅ var bruk av ECBI veldig nyttig forteller Reedtz.
DUÅ er en forebyggingsog behandlingstilnærming for barn med atferdsproblemer i alderen 0 til 12 år og består av
ulike programmer rettet mot foreldre, barn og
ansatte i barnehage, SFO og skole. DUÅ bygger på bred internasjonal og nasjonal forskning
som viser at ca 2/3 av barna får betydelig reduserte atferdsproblemer etter behandling. Foreldrenes oppdragelsesmetoder blir mer positive etter behandling, stressnivået i familiene går
ned og relasjonen mellom voksenpersonene og
barnet styrkes og blir mer positiv. Programmet
består av;
DE UTROLIGE ÅRENE.
1. Foreldrekurs der foreldre til ca. 6–8 barn
møtes i gruppe over 12–14 uker. Tema som
lek, ros og oppmuntring, belønning, gode
beskjeder, naturlige og logiske konsekvenser
og problemløsningsstrategier diskuteres i
plenum. Foreldrene følges opp av to gruppeledere i forhold til familiens målsetning for
deltagelse på kurset.
2. Dinosaurskole for barna, dette foregår samtidig med foreldregruppemøtene og følger
foreldreprogrammet, slik at temaene for foreldre og barn er tilpasset hverandre. Målet
med Dinosaurskolen er å styrke barnas emosjonelle og sosiale kompetanse, regulering av
sinne og frustrasjon, samt styrke barnas selvbilde og opplevelse av mestring.
3. Lærere og personale i barnehager, SFO og
skoler kan motta opplæring i De utrolige
årenes Skole- og barnehageprogram, som er
rettet mot å styrke personalets kompetanse i
klasse-/gruppeledelse, positiv relasjonsbygging, proaktive tilnærminger, motivasjonssystemer, atferdsplaner og problemløsningsstrategier.
– FORELDREPROGRAMMET I DUÅ er prinsipielt delt
i to, og i første del er fokuset på å styrke samspillet og bygge gode relasjoner mellom foreldre og barn. Tema som lek, ros og oppmuntring, belønning, gode beskjeder, naturlige og
logiske konsekvenser og problemløsningsstrategier diskuteres i plenum. Når denne plattformen er bygd opp, fokuserer man på håndtering av atferdsproblemer, forteller Reedtz og
fortsetter;
– Jeg ønsket gjennom doktorgradsarbeidet
mitt å se på om en kortversjon av DUÅ rettet
mot foreldre med helt alminnelige barn, kan
redusere risikoen for at disse barna utvikler
atferdsproblemer.
KORTVERSJONEN AV DUÅ består av kursdel for
foreldrene i seks uker; det vil si den første
delen av originalprogrammet, der fokus er }}
SPOR 2 | 11
23
⁄
familiene som har gjennomført kurset og kontrollgruppen. Studiene viser at foreldrene som
har deltatt på kurset generelt har mer positive
oppdragelsesstrategier, benytter mer positive
tilnærminger til barna og færre negative strategier. I tillegg er foreldrenes opplevelse av fornøydhet med og mestring av foreldrerollen
høyere og de rapporterer om opplevelse av økt
livsskvalitet etter kurset, forteller Reedtz.
– Det vi selvfølgelig må studere videre er om
disse positive resultatene kan generaliseres, for
det vet vi ikke riktig enda. Det store og fortsatt
ubesvarte spørsmålet er om et kort tiltak til
foreldre som selv ønsker det, vil redusere forekomsten av atferdsvansker hos barn under åtte
år? Det er ett av flere spørsmål vi ønsker å
finne svar på, sier Reedtz.
Charlotte Reedtz
■
Psykolog og Dr. philos ved
Regionalt kunnskapssenter
for barn og unge – Nord ved
Universitetet i Tromsø.
■
Har skrevet flere artikler
om forebyggende og helsefremmende tiltak for å styrke barn og unges psykiske
helse og har fokusert spesielt på tiltak som setter foreldres kompetanse i fokus.
■
Leder nå er stort forskningsprosjekt der tiltak implementeres i psykisk helsevern
for voksne for å ivareta barn
av psykisk syke og rusmiddelmisbrukende foreldre.
De foreldrene som
meldte sin interesse for å være med på kortversjonen, var ressurssterke foreldre. De fleste
hadde høyere utdanning, fulltidsjobber og det
var færre enslige forsørgere enn vi finner i
befolkningen generelt.
– Vi må derfor spørre oss om denne kortversjonen kun virker for denne gruppen, eller om
også foreldre som ikke er fullt så ressurssterke
kan profittere på kurset. Mange andre studier
viser at foreldre med de største behov for foreldreveiledning er de som profitterer mest på
trening i positive foreldreferdigheter. At tiltaket er såpass lite ressurskrevende og viser gode
resultater ved å redusere risikoen for utvikling
av atferdsproblemer på et tidlig tidspunkt, er
svært gledelig og bør danne grunnlag for
videreutvikling av arbeidet med kortversjonen,
mener Reedtz.
RESSURSSTERKE FORELDRE.
å styrke samspill og bygge gode relasjoner.
Gjennom selvseleksjon ble foreldre rekruttert
til utprøving av kortversjonen. 186 foreldre
gjennomførte denne delen, mens like mange
foreldre deltok i en kontrollgruppe der de ikke
mottok noen for form foreldreopplæring.
Barna var i alderen 2–8 år, med gjennomsnittsalder på rett under 4 år. Det var helsesøstre ved
den kommunale helsesøstertjenesten i Tromsø
kommune som gjennomførte kurset med foreldrene, og helsesøstrene ble i forkant utdannet
som gruppeledere i DUÅ.
i forkant av foreldrekurset, etter avslutning av kurset, og ved et års oppfølging. Vi følger opp
familiene over lang tid og har senere gjennomført 4-års oppfølging. Det vi har funnet så langt
er at det er signifikante forskjeller mellom de
– BARNA BLE KARTLAGT VED HJELP AV EBCI
Fakta ⁄ De utrolige årene (DUÅ)
⁄ DUÅ er et forebyggingsog behandlingstiltak for
barn med atferdsproblemer i alderen 0–12 år.
DUÅ består av ulike programmer rettet mot
foreldre, barn, personale i barnehage, skole og
SFO.
24
SPOR 2 | 11
⁄ Helsedirektoratet anbefaler DUÅ for forebygging
og behandling av barn og unge med atferdsproblemer.
⁄ Mer informasjon om DUÅ finner du på
www.ungsinn.uit.no
Barn av psykisk syke
og rusavhengige
Samtidig som Charlotte Reedtz gjennomførte doktorgradsarbeidet, startet hun sammen med kolleger
på RBUK Nord et prosjekt for å ivareta barn av psykisk syke eller rusavhengige foreldre på en bedre måte.
Prosjektet ble startet opp i 2007 og tok utgangspunkt i arbeidet som på det tidspunktet ble gjennomført
for å sikre barn som pårørende bedre oppfølging.
I dette prosjektet samarbeider RBUK Nord
med brukerorganisasjonen Voksne for barn
(VfB) og Universitetets sykehuset i NordNorge (UNN) for å implementere nye rutiner
og tiltak for barn av pårørende. Prosjektet skal
undersøke om disse tiltakene fører til praksisendringer, som nå prøves ut i voksenpsykiatrien for pasienter med barn som pårørende i
Allmennpsykiatrisk klinikk ved UNN.
– Målsettingen er å bidra til et bedre, mer
systematisk og helhetlig tilbud til barn som har
foreldre som er psykisk syk eller rusavhengig.
Over en tredjedel av barn som har psykisk
syke foreldre eller foreldre som er rusmisbrukere utvikler alvorlige og langvarige problemer
selv. En del av disse barna risikerer å oppleve
omsorgssvikt, misbruk, depresjon, spiseforstyrrelser, atferdsvansker og nederlag i skolesammenheng, forteller Reedtz.
nye
rutiner i form av et kartleggingsverktøy for å
registrere pasienter som har barn, samt implementering av tiltaket Barneperspektivsamtalen.
Gjennom tiltaket Barneperspektivsamtalen
kan man tilby pasienter som er foreldre og
deres barn støtte og hjelp, noe barn som pårørende etter lovendringene i Helsepersonelloven (§33 og § 10a) og Spesialisthelsetjenesteloven (§3-7a) har formelt krav på.
– Alle ansatte i klinikken får tilbud om opplæring i kartlegging og tiltaket i prosjektet. VfB
er ansvarlig for opplæringen. RBUK skal evaluere prosjektet for å se om man ved hjelp av
GJENNOM PROSJEKTET SKAL MAN PRØVE UT
denne tilnærmingen kan bidra til endring av
praksis, i tillegg til at foreldrenes opplevelse av
tiltaket, deres foreldrekompetanse og deres bekymringer evalueres, forteller Reedtz og fortsetter:
– De ansatte får opplæring i disse dager, etter
at vi har sluttført en måling av hvordan situasjonen var i klinikken før implementeringen av
tiltaket var startet. Om ca et år vil vi gjennomføre en ny undersøkelse for å se på eventuelle
endringer i organisasjonen. Etter enda et år vil
vi evaluere om praksisendringer blir opprettholdt.
– Prosjektet prøves nå som sagt ut i Allmennpsykiatrisk klinikk ved UNN, men det er
ingenting i veien for at Barneperspektivsamtalen eller lignende tiltak også kan benyttes i
rusklinikker. Det finnes en rekke slike tiltak,
både internasjonalt og i Norge. Det er imidlertid ikke gjennomført noen vitenskapelige/
empiriske evalueringer av effekten av slike tiltak i Norge. Det er ut i fra dette ønskelig med
systematisk utprøving av tiltak i praksisfeltet,
noe som vil danne grunnlaget for vitenskapelige evalueringer av tiltakenes effekt, mener
Reedtz og avslutter:
– Det ultimale målet i denne innsatsen er å
redusere risikoen for at barna til psykisk syke
og rusavhengige foreldre selv skal utvikle psykiske lidelser og rusavhengighet. Kun samarbeid på tvers av sektorer og profesjoner, og
mellom praksisfeltet og forskning, vil gjøre
dette målet realiserbart.
SPOR 2 | 11
25
Fakta ⁄ Barn som
pårørende
■
Helsepersonelloven (§33
og § 10a) og Spesialisthelsetjenesteloven (§3-7a), forventes det at helsepersonell
skal identifisere og ivareta
barn som pårørende.
■
Se Rundskriv IS-5/2010
utgitt av Helsedirektoratet
for utfyllende informasjon
om lovendringene.
Fakta ⁄ Barneperspektivsamtalen
■
Et lavterskel helsefremmende tiltak for barn av foreldre med psykisk sykdom
og/eller rusmiddelmisbruk.
Tiltaket eies og implementeres gjennom organisasjonen Voksen for barn og
er tilpasset kommunale
tjenester og spesialisthelsetjenesten.
■
Samtale med foreldrene og
barnet med mål å fokusere
på barna i familien, foreldrenes bekymringer og hvordan deres psykiske vansker
kan få konsekvenser for
barna. Tiltaket består av
inntil tre samtaler.
Barn i Rusfamilier – prosjektet i region sør:
Kunnskap og kompetanse
når barn har det vanskelig
Barn som har det vanskelig fordi det er rusproblemer eller andre vanskeligheter hjemme, skal ikke
oppleve at «alle visste, men ingen gjorde noe». Ansatte i barnehager, skoler, SFO, PPT, helsestasjoner
og barnevern er blant fagfolk som har fått inspirasjon, kunnskap og verktøy til å gripe inn gjennom
opplæring og veiledning fra KoRus-Sør, Borgestadklinikken.
⁄
Hilde Jeanette Løberg
■
Spesialkonsulent på Kompetansesenter rus – region
sør, Borgestadklinikken.
■
Leder for prosjektet «Barn i
rusfamilier – tidlig intervensjon». Hun har blant annet
erfaring fra arbeid i barnehage og skole, og jobbet
med ulike tverrfaglige og
tverretatlige prosjekter på
kommunenivå og spesialistnivå.
17 kommuner og mer enn 450 fagfolk har
gjennom de siste årene vært knyttet til satsingen «Barn i Rusfamilier – tidlig intervensjon»
ved Kompetansesenter rus – region sør, Borgestadklinikken. Prosjektet retter seg først og
fremst mot ansatte i barnehager, skoler, skolefritidsordningen, spesialpedagogiske tjenester,
helsestasjon og barnevern.
Prosjektleder Hilde Jeanette Løberg sier tilbakemeldingene fra kommunene som har deltatt er gode. En viktig suksessfaktor er at prosjektet krever tverrfaglig deltakelse og at det
skal opprettes og driftes en ressursgruppe i
kommunen.
– Det å få delta på kurs sammen med kollegaer fra andre deler av kommunen er nyttig.
De utveksler erfaringer og blir kjent med hverandre, danner nettverk og får en viktig forståelse av hverandres roller og mandat. Det gir et
bra utgangspunkt for videre arbeid lokalt for å
nå de utsatte barna og deres familier, sier
Løberg.
Rusproblematikk i et
barne- og familieperspektiv er det overordnede
temaet for innholdet i kursdagene til deltakerne. Det gis en innføring i hvilke tegn og symptomer barn kan ha når oppveksten preges av de
HANDLINGSKOMPETANSE.
Tekst og foto:
Hilde Evensen Holm
26
SPOR 2 | 11
voksnes rusmiddelbruk, hvilke følger dette kan
ha for barnas helse og utvikling på kort og lang
sikt. Videre er taushetsplikten et sentralt tema
under opplæringsdagene.
– Det skal ikke være slik at taushetsplikten
hindrer oss som fagfolk å utveksle informasjon
når et barn har det vanskelig. Hovedfokus på
kursdagen om taushetsplikten er å bli trygg på
de mulighetene som finnes innenfor lovens
rammer, sier Løberg videre.
Hun trekker også fram den enkeltes holdninger og barrierer i møte med det rusrelaterte
problem som et sentralt tema fra kurset.
– Vi kan være redde for å ta feil, for å gjøre
vondt verre for barnet eller å miste alliansen
med foreldrene. Dette kan bli barrierer som
hindrer oss i å handle. Vi jobber med bevisstgjøring omkring barrierene og har utviklet et
samtaleverktøy: «Den nødvendige samtalen»
som vi har fått tilbakemeldinger på er konkret
og nyttig, forklarer prosjektlederen.
IMPLEMENTERING. Barn i Rusfamilier-prosjektet
ble evaluert av SIRUS i 2009 med godt resultat.
Inspirasjon, ny kunnskap og nye rutiner for
tverrfaglig arbeid ble trukket fram som suksessfaktorer. Det som imidlertid ble påpekt
ikke å fungere så godt var spredning av kompe-
tanse og forankring av prosjektet lokalt. For å
komme dette behovet i møte er det nå utarbeidet en «spredningspakke» og det er krav om
opprettelse av en tverrfaglig ressursgruppe i
kommunen, forklarer Hilde Jeanette Løberg.
Hun sier erfaringene er gode. Disse tiltakene
bidrar til eierskap og implementering.
informasjonsmateriell som powerpoint-presentasjon, filmer
og rapporter om problematikken. Ressursgruppene har jevnlige møter og får veiledning
fra kompetansesenteret. Flere steder er gruppene initiativtakere til interne planleggingsdager og andre opplæringstiltak om barn i rusfamilier. De kommunale satsingene har også
fått omtale i lokale media flere steder.
SPREDNINGSPAKKEN BESTÅR AV
 HILDE JEANETTE LØBERG er prosjektleder for tidlig
intervensjonssatsingen «Barn i rusfamilier» ved KoRus-Sør.
Fakta ⁄ Barn i rusfamilier – tidlig intervensjon
⁄ Målgruppe er ansatte i skoler,
⁄ Kommunene følges opp gjennom
barnehager, SFO, helsestasjon, PPT
og barnevern
⁄ 17 kommuner i region sør har
⁄ Prosjektet er evaluert av SIRUS
⁄ Målsetting er å heve kompetansen
om tidlig identifikasjon og tidlig
intervensjon blant ansatte som kommer i kontakt med risikoutsatte barn
og unge
gjennom kurssamlinger
⁄ Det er utarbeidet materiell for
spredning og implementering
deltatt i årene 2007–2011
⁄ Prosjektdeltakerne får opplæring
veiledning fra prosjektleder
(2009) med godt resultat
⁄ Ansvarlig for prosjektet er
Kompetansesenter rus – region sør
ved Borgestadklinikken
⁄ Les mer om prosjektet på
www.borgestadklinikken.no
SPOR 2 | 11
27
Riktige, tydelige og omforente normer er en sentral og felles verdi innefor rusforebyggende
foreldresamarbeid. – For de fleste blir det da et påtrengende spørsmål om hva som er vilkårene for
samtaler om felles normer i det moderne samfunnet, sier sosiolog Øystein Henriksen.
Forebyggende foreldremøter
Foreldresamarbeid har gjennom mange år vært
en sentral del av Øystein Henriksens faglige
virksomhet og forskningsinteresse. Utgangspunktet var en studie han gjennomførte på
slutten av 1990-tallet med fokus på kommunikasjon om rus mellom foreldre og barn i ungdomsfasen.
– Dette ga også inspirasjon til å utforme et
opplegg for foreldremøter som en del av rusforebyggende virksomhet i skolen. Tilnærmingen var universell; altså et samarbeid med
alminnelige foreldre med alminnelige barn som
har alminnelige utfordringer når det gjelder
rus. Dette opplegget for forebyggende foreldremøter ble i 2002 koblet med elevprogrammet
«Ungdom og alkohol», og har siden vært en
del av programmet «Unge & Rus».
FELLES NORMER – I år ønsker
jeg å bidra til en mer overordnet
diskusjon om samtaler om felles
normer i det moderne samfunnet,
som har stor relevans for rusforebyggende virksomhet generelt
og ikke minst samarbeid med
foreldre, sier sosiolog Øystein
Henriksen.
I DE SISTE ÅRENE HAR HENRIKSEN VENDT TILBAKE TIL
dette som et forskningstema i et pågående doktorgradsprosjekt i sosiologi. Fokuset er endret
fra kommunikasjon om rus i familien, til kommunikasjon om rus på forebyggende foreldremøter. Den sentrale problemstillingen er formulert slik: «Hvordan samtales det om felles
normer på foreldremøter innenfor rusforebyggende program i skolen?»
– Normer er det sentrale begrepet i denne
problemstillingen, og er også et kjernebegrep i
sosiologien. Mine emiriske studier er basert på
lydopptak fra samtaler på rusforebyggende
foreldremøter. De konkrete analysene er rettet
mot spørsmål av typen: Hvordan isenesettes
samtaler om felles normer innenfor et rusforebyggende program? Hvordan diskuteres sent28
SPOR 2 | 11
rale normer, som for eksempel de unges debutalder for alkoholbruk? Hvordan etableres
enighet om felles normer i møtene? Og, hvordan utformes samspillet mellom foreldre og
lærere i møtene. Dette er problemstillinger
som delvis er presentert før, blant annet på «Te
ka slags nøtte?» i 2009.
– I år ønsker jeg å bidra til en mer overordnet
diskusjon om samtaler om felles normer i det
moderne samfunnet, som har stor relevans for
rusforebyggende virksomhet generelt og ikke
minst samarbeid med foreldre, sier Henriksen.
– Rus og rusmiddelbruk er et sterkt normstyrt handlingsfelt. Forebyggende virksomhet
er per definisjon en normativ virksomhet. Og
formidling av normer er bærende for relasjonen mellom foreldre og barn. Vi ser også at det
er en stor grad av likhet mellom ulike rusforebyggende program når det gjelder opplegg for,
og ikke minst begrunnelsen for, foreldresamarbeid enten de heter «Kjærlighet og grenser»,
«Unge & Rus» eller «ÖPP». Det dreier seg om
å formidle normer som forebygger rusproblemer, skape felles holdninger mellom foreldre
og styrke foreldres autoritet som normformidlere overfor deres barn.
MISTET NOEN USKREVNE REGLER
– Hva blir utfordringen med å formidle felles
normer for foreldrene?
– Dersom vi tar utgangspunkt i sosiologiske
analyser av det moderne samfunnet, og går til
nyere klassikere innenfor sosiologien slik som
Zygmunt Bauman, Ulrich Beck og Anthony
Giddens, er det ikke fellesskap, felles normer
og stabile institusjonelle rammene som er i
sentrum. Snarere tvert imot; det er det egne
livet, individualiseringen, flytende rammer og
fragmenterte fellesskap som beskrives.
– Du mener at vi har mistet noen uskrevne
regler og en slags beskyttelse som det tradisjonelle samfunnet ga oss, på vei mot den individuelle friheten?
– Ja, fordi former for fellesskap som eksisterte i det tradisjonelle samfunnet eksisterer ikke
lenger, livet for alles øyne er borte og nabokona utøver ingen sosial kontroll. Det finnes
heller ingen kollektiv bevissthet om livets overganger; barn blir ikke voksne i konfirmasjo-
nen, men blir ungdom en gang foreldrene ikke
vet det. Og da finnes det heller ingen «gullstandard» for felles normer. Det som er sant hos
deg, kan være løgn hos meg. Og det som er rett
på skolen, kan være galt hjemme. Det finnes
likevel studier som tyder på at sosiale bånd
mellom foreldre og barn ikke er svekket i det
moderne samfunnet, snarer tvert imot. Men
mange vil kjenne seg igjen i beskrivelsen av det
moderne individualiserte samfunnet. Og ikke
bare med beklagelse, vi har nok i realiteten et
ganske ambivalent forhold til sosiale fellesskap
og felles normer.
DET ER MULIG Å FORTOLKE FORELDREMØTER
innenfor rusforebyggende virksomhet som et
forsøk på å etablere nye arenaer for normformidling og samtaler om felles normer. Et felles
særtrekk ved dette er at det er en organisert
arena i hovedsak innenfor en offentlig regi.
– I denne betydningen er dette da også en del
av en statlig styringsstrategi, eller kanskje en
disiplineringsstrategi. Sosiologer har tradisjonelt vært kritisk til denne form for normative,
organiserte fellesskap i offentlig regi. Jürgen
Habermas snakket om systemets kolonialisering av livsverden, eller av samtalen innenfor
de umiddelbare sosiale fellesskap. Du kan få
mye godt av det offentlige «men ikke en klem».
Et organisert fellesskap er formålsstyrt og
instrumentelt, og dermed ikke et egentlig fellesskap, forklarer Henriksen.
⁄
Øystein Henriksen
■
Dosent i sosialt arbeid ved
Universitetet i Nordland og
medredaktør for
forebygging.no.
■
Han har også vært med på
utviklingen av tiltaksprogrammet Unge & Rus som
drives av KoRus-Nord. ■
Foreldresamarbeid har
gjennom mange år vært en
sentral del av hans faglige
virksomhet og forskningsinteresse, og han holder nå
på med et doktorgradsprosjekt i sosiologi. Fokuset er
«Kommunikasjon om rus på
forebyggende foreldremøter».
– Men er det noe folk faktisk tenker over; om
de deltar i et formelt eller uformelt fellesskap
– og har det egentlig noen betydning?
– Det er selvsagt fullt mulig å tenke at dette
skillet mellom det organiserte fellesskap og det
uformelle fellesskapet ikke er en relevant problemstilling i det moderne samfunnet. At de
skarpe skillene mellom de uformelle og institusjonelle rammen ikke er så tydelige. At skille
mellom de private og profesjonelle relasjonene
ikke er så skarpe. I så fall kan vi diskutere forebyggende virksomhet generelt og særlig forebyggende foreldremøter ut fra en mer konstruktiv problemstilling: Kan dette også forstås
som et viktig bidrag i en re-integreringspraksis
i det moderne samfunnet? undrer Henriksen.
SPOR 2 | 11
29
Å se mennesket
bak rusen
For å lykkes med rusbehandling, må hele personen behandles.
Psykodynamisk behandling er kort sagt å se hele mennesket, ikke bare
ruslidelsen. Psykodynamisk behandling handler om tid, tillit og gode
relasjoner mellom pasient og behandler. Det sier psykiater Per Føyn,
som har jobbet med psykoterapi i en årrekke.
– I hele mitt yrkesaktive liv har jeg vært opptatt
av å se helheten i mennesket. For meg er derfor
psykodynamisk behandling en slags grunnmur
i arbeidet med mennesker: Det handler om
hvordan jeg møter pasienten og å være bevisst
at en god relasjon til pasienten er avgjørende
for å lykkes med behandlingen. Bedringen
kommer ikke hovedsakelig av korrekt bruk av
riktige teknikker, men som en følge av en
psykologisk vekst som resulterer i endring av
kognitive og affektive innstillinger til seg og
sitt forhold til verden, inkludert forholdet til
rusmiddelet, rusnettverket og ruseffekten, forklarer Føyn.
– All erfaring med rusbehandling tilsier at vi
snakker om behandling og tiltak over lang tid,
og at tilbakefall er regelen snarere enn unntaket.
PSYKODYNAMISK BEHANDLING FOKUSERER PÅ
vanskelige, ubevisste psykologiske og relasjonelle fenomener og anser at disse spiller en
viktig rolle i både utvikling og opprettholdelse
av symptomer og atferdsforstyrrelser. Det som
ligger bak dreier seg om et individuelt, men
kompleks utviklingshistorisk samspill mellom
arv og miljø som påvirker og blir påvirket av
diverse symptomer og atferd pasienten
viser.
}}
30
SPOR 2 | 11
SPOR 2 | 11
31
Illustrasjonfoto: iStock.com:
⁄
■
1. Abstinens som et driftlignende behov.
Per Føyn
2. Rusens funksjon i forhold til å mestre indre
konflikter og affekter.
Allmennpraktiserende lege,
har jobbet i psykiatrien fra
1980. Har Jobbet på sykehus, i tungpsykiatrien og
vært lærer ved Institutt for
Gruppeanalyse. Har i en
årrekke også drevet privat
praksis.
■
Godkjent veileder i psykoterapi og gruppepsykoterapi
■
Ga i 2010 ut boka Psykodynamisk behandling av
ruslidelser sammen med
Shahram Shaygani
3. Den relasjonelle forbindelsen til ruslidelsen
og den ubevisste kommunikasjonen ruslidelsen har.
4. Rusens funksjon for å regulere selvfølelsen.
Disse fire temaene har sitt teoretiske opphav
fra fire psykoanalytiske modeller: Driftpsykologi, egopsykologi, objektrelasjonsteori og
selvpsykologi.
ABSTINENSER HAR EN DRIFTLIGNENDE KARAKTER
 PER FØYN: – All erfaring med rusbehandling tilsier at vi
snakker om behandling og tiltak over lang tid, og at tilbakefall er regelen snarere enn unntaket, sier psykiater Per Føyn.
HOVEDTEMAER I PSYKODYNAMISK BEHANDLING ER:
1) pasientens utviklingshistorie, 2) samspillet
mellom de ubevisste og bevisste mentale prosesser; drømmer, fantasier, ønsker og minner
3) ubevisste og bevisste relasjoner og relasjonelle forventninger, inkludert overføring og
motoverføring.
– Dette handler blant annet om at alle opplevelser man har hatt tidlig i livet, tar en med seg
i møtet med nye personer, forklarer Føyn.
– En del pasienter kan bruke rus for å skape
en avstand mellom seg selv og en viktig person.
I slike tilfeller har pasienten ofte en ambivalent
relasjon til den viktige personen. Relasjonen
mellom pasienten og behandleren blir ofte utfordret av pasientens forhold til rusmidler.
Pasienten har en ubevisst illusjon om fullstendig kontroll og forutsigbarhet av effekten av
rusmiddelet. Denne konkrete opplevelsen kan
friste pasienten til å avstå fra menneskelige
relasjoner, inkludert behandlingsrelasjoner,
som oppleves uforutsigbare.
Det fjerde og siste temaet er psykologisk forsvar og motstand: – Er du blitt utnyttet av
andre i oppveksten, kan du bli ekstremt selvstendig senere – så selvstendig at du rett og slett
ikke tar i mot hjelp fra noen, for på den måten
å beskytte deg mot å bli skuffet igjen.
dreier
seg i hovedsak om behandlerens spesifikke følsomhet på forholdet mellom rus og:
ESSENSEN AV DENNE BEHANDLINGSFORMEN
32
SPOR 2 | 11
og kan faktisk i noen tilfeller overkjøre sentrale
drifter som sult og seksualitet. Abstinenser har
sine røtter i biologiske prosesser, det finnes en
trang eller lyst til å dempe/tilfredsstille den, det
ubehaget som følger med hvis en ikke får tak i
stoffet på riktig tidspunkt og den sykliske tilbakegangen av abstinensplager. Driften og
driftlignende behov kommer raskt i konflikt
med de sosiale/ytre og de indre moralske
koder og normer fordi de følger lystprinsippet
og ikke realitetsprinsippet.
Individet med ruslidelse føler nesten alltid en
indre splittelse som skyldes motstridende konflikter. Disse konflikter kan ligge på forskjellige plan hos pasienten.
– Alle pasienter med rusproblemer må forholde seg til spørsmål som: Hva gjør jeg med
lysten/spenningen eller behovet for å tilfredsstille kravene? Hva gjør jeg når behovet mitt
for å ruse meg ikke blir tilfredsstilt? Hvordan
håndterer jeg konflikten mellom lysten til å
ruse seg og realitetsprinsippet?
måten et menneske tilpasser seg det indre og ytre livet på. Jo
modnere, mer fleksibel og individuell tilpasset
mestring, dess bedre mestring og bedre psykisk
helse.
– Rusopplevelsen kan fungere som et mekanisk middel for å kontrollere ubehagelige indre
og ytre tilstander. Dette er kjernen til selvmedisineringsteorien. Rus er ofte en måte å
forholde seg til vanskeligheter i livet på.
Når det gjelder det relasjonelle aspektet ved
ruslidelser er det på den ene siden slik at pasi-
EGOPSYKOLOGI ER OPPTATT AV
enten distanserer seg mer og mer fra konstruktive relasjoner, samtidig som det finnes en sterk
kommunikasjon i rusatferden. Svært ofte uttrykker pasienten noe med sine rushandlinger.
Ofte er denne kommunikasjonen ubevisst for
pasienten, og kommer til uttrykk gjennom
motoverføringen.
– Motoverføring kan defineres på forskjellig
vis, men i denne sammenhengen tenker vi på de
sterke positive følelser som medfølelse, engasjement og idealisme og negative som irritasjon, håpløshet og frykt, som pasienter kan
vekke hos behandlere og deres pårørende, sier
Føyn.
FORSTYRRELSE I SELVOPPLEVELSE og regulering
av den er et sentralt aspekt hos ruspasienter.
Selvobjektene våre utvikler seg allerede i barndommen og modnes opp gjennom årene. For
at vår selvfølelse skal holde seg sammenhengende i tid og under livskriser, trenger vi stabile
og fleksible selvobjekter. Rus kan forstås som
et forsøk på å kompensere en svikt i selvobjektfunksjonen. Behandleren eller bedre
sagt, den internaliserte behandlingsrelasjonen,
kan etter hvert erstatte den funksjonen som rus
har for pasienten.
– Det er viktig å være klar over at psykodynamisk behandling handler mer om en innstilling enn teknikk, sier Føyn.
– Og før man begynner å ta i bruk andre, mer
tekniske metoder, dreier det seg om å la pasienten få en sjanse til å forstå seg selv og sine egne
reaksjonsmønstre. Og ikke minst til å jobbe
med pasientens selvopplevelse og selvbilde, før
endringen av rusatferden kan starte. Det krever
tid og tillit for at selvbildet til pasienten skal
endres, når han i hele sin oppvekst har fått høre
at han er ingenting verdt og er en idiot. Det er
avgjørende at pasienten erkjenner de svik og
belastninger som oppveksten har påført ham.
Når han da etter hvert kommer frem til en ny
forståelse av seg selv, skal også denne forståelsen mestres, noe som også kan være veldig
tungt.
– GJENNOM PSYKODYNAMISK BEHANDLING vil behandleren forstå pasienten bedre, og se pasientens selvbedrag og vansker med selverkjen-
nelse. Dette kan igjen føre til andre veivalg i
den videre behandlingen.
– Hvordan det?
– Utallige ruspasienter avbryter behandlingen fordi de ikke klarer å forholde seg til sin
behandler på en god måte. Gjennom å kjenne
pasienten bedre og vise større forståelse, kan
behandler hjelpe pasienten med å se seg selv på
nytt, og først og fremst jobbe aktivt med å
styrke selvfølelsen. Når selvfølelsen er styrket,
er det lettere å jobbe med atferd, som blant
annet rusmisbruket er. Og da kan vi ta i bruk
andre behandlingsmetoder, som for eksempel
Motiverende samtale, mener Føyn.
– Er dette en metode som er egnet flere steder
enn for eksempel ved behandlingsinstitusjoner
for rusmisbrukere?
– Defininitivt! Alle som jobber med mennesker i endring kan ta i bruk den psykodynamiske tenkningen og det å se helheten i mennesket,
og ikke bare ruslidelsen eller andre lidelser
vedkommende ønsker hjelp til, avslutter psykiater Per Føyn.
Fakta ⁄ Psykodynamisk behandling
⁄ En behandlingsmetode som legger
vekt på det dynamiske samspillet
mellom biologiske, psykologiske og
sosiale forhold som både disponerer,
men også opprettholder rusproblemene.
⁄ Behandleren er opptatt av å forholde
seg til «mennesket med rusproblemer» og ikke til rusproblemene som
et isolert fenomen.
⁄ Tilnærmingen er relasjonelt orien-
tert der man jobber med mangelpatologi (utviklingsforstyrrelse), konfliktproblematikk, ubevisste mentale
prosesser hos både pasienten og
behandleren og motstanden mot å
oppnå rusfrihet.
⁄ Essensen av denne behandlings-
formen dreier seg i hovedsak om
behandlerens spesifikke følsomhet
på forholdet mellom rus og:
1. Abstinens som et driftlignende
behov.
2. Rusens funksjon i forhold til å
mestre indre konflikter og
affekter.
3. Den relasjonelle forbindelsen til
ruslidelsen og den ubevisste kommunikasjonen ruslidelsen har.
4. Rusens funksjon for å regulere
selvfølelsen.
SPOR 2 | 11
33
Tvang kan redde liv
– Akutt livredning er den viktigste grunnen til at sosialtjenesten tvangsinnlegger sine klienter.
Og tvang redder liv. Men problemet er at tvangsbestemmelsenes hovedformål ikke er å avverge slike
akutte kriser. Det sier forsker Ingrid Rindal Lundeberg ved Uni Rokkansenteret.
– Lovgivers intensjon er at tvang skal brukes
for å motivere til langsiktige og frivillige behandlingsforløp. Etter vår mening viser denne
praksisen ikke bare mangelfull forvaltning av
tvang, men også svikt i det frivillige behandlingsapparatet samt mangel på skadereduserende tiltak og akuttilbud.
Forskerne Ingrid Rindal Lundeberg, Kristian Mjåland, Even Nilssen og Bodil Ravneberg ved Uni Rokkansenteret og Karl Harald
Søvig ved Juridisk fakultet, UiB, har gjennomført en nasjonal evaluering av bruk av tvang
overfor rusmiddelavhengige. Noen av spørsmålene forskerne ønsket å belyse var hvordan
tvang blir brukt, om reglene virker etter hensikten og om praksisen varierer mellom kommuner og helseregioner.
har
vært brukt i begrenset grad, men har likevel
økt merkbart de siste årene, forteller Ingrid R.
Lundeberg.
I 2001 var det 39 vedtak på landsbasis etter §
6-2, mens tallene fra 2009 viser en økning til 87
saker. Tilsvarende har det skjedd en økning av
tvangsbruk overfor gravide rusmiddelmisbrukere fra 12 realitetsvedtak i 2001 til 29 i 2009.
Det har ikke latt seg gjøre å undersøke endringen av bruken av § 6-3 over tid på grunn av
manglende statistikkføring, men i 2008 ble det
foretatt ca. 150 innleggelser etter § 6-3.
– I Norge er det ca. 10.000 sprøyteinjiserende rusmiddelmisbrukere og 30.000 alkoholTVANG OVERFOR RUSMIDDELMISBRUKERE
34
SPOR 2 | 11
avhengige. Tar vi dette i betraktning er det
svært få som blir tvangsinnlagt. Tvangsbestemmelsene er altså ikke et ruspolitisk virkemiddel
som gjør noen særlig forskjell når det gjelder å
løse samfunnets rusproblemer.
– Hvem tvangsinnlegges?
– Tvang blir hovedsakelig anvendt mot
sprøyteinjiserende narkomane. Alkoholikere
er sterkt underrepresentert selv om alkoholmisbruk er regnet for å være et betydelig større
og økende samfunnsproblem. Alkoholikere
blir ikke fanget opp, fordi de sjeldnere er sosialklienter, de er mindre marginalisert, og fordi
det er større kulturell aksept for alkoholmisbruk i det norske samfunnet. De fleste med et
alvorlig rusproblem er menn, like fullt brukes
tvang oftere mot unge kvinner. En viktig årsak
til det er at det blant sosialarbeidere og i hjelpeapparatet eksisterer kjønnede offerkonstruksjoner og identifiseringer som gjør kvinnelige
rusmiddelmisbrukere blir gjenstand for mer
bekymring og oppmerksomhet enn mannlige.
Snaut halvparten av alle som legges inn etter
den generelle tvangsparagrafen er under 25 år,
men det er ingenting som tyder på at eldre
rusmiddelmisbrukere har mindre nytte av det.
FAGLIGE FORSKJELLER. Det er vilkårlig hvem som
legges inn på tvang, viser evalueringen. Forskjellene mellom tvangsoppholdene er også
store faglig sett. Bruk av ansvarsgrupper og
individuell plan er avgjørende, men mange får
ikke et slikt tilbud. Det finnes lukkede institusjoner som har stort fokus på sikkerhet, innelåsing og kontroll, mens andre praktiserer helt
åpne dører.
Det største problemet med tvangsoppholdene er imidlertid at pasientene opplever dem
som innholdsløse og svært kjedelige. Mange
institusjoner mangler aktiviteter, behandling
og utredninger som den enkelte rusmiddelmisbruker kan oppleve som meningsfulle, og som
kan motivere til redusert rusbruk.
Noen institusjoner tilbyr et bredt spekter av
aktiviteter som også inkluderer kompetansehevende undervisningstiltak som datakortet,
kreative hobbyer og utflukter, mens andre i
større grad vektlegger fysisk aktivitet og sosialt
samvær inne på institusjonen. Variasjonene har
blant annet sammenheng med deres kontroll
og sikkerhetsregler. De lukkede tvangs-
regimene har et lavere aktivitetsnivå og det
som skjer, skjer primært inne på avdelingen.
individuell tilrettelegging av institusjonsoppholdet. Problemet med å basere alle aktiviteter i gruppen er
at mange opplever å ha svært lite til felles med
de andre pasientene utover sitt rusproblem.
Særlig er det utfordrende med store alderforskjeller og for pasienter med dobbeltdiagnoser.
Å bli påtvunget et gruppemedlemskap en ikke
føler seg hjemme i virker både demotiverende
og meningsløst.
– Rusavhengige er en heterogen gruppe, og
vi spør oss i hvilken grad aktiviteter som bowling, bordtennis og kortspill motiverer til
videre frivillig behandling og endring. Både vår
og andres forskning understreker at institusjonsoppholdets kvalitet er av stor betyd- }}
EVALUERINGEN VISER MANGEL PÅ
SPOR 2 | 11
35
annet at mottakeren sikres en rett til å bli hørt
når deres hjelpebehov og tiltak vurderes og at
de får ulike former for medbestemmelse i
beslutninger som gjelder deres eget liv. Dette er
også sterkt understreket som en forutsetning i
arbeidet med saker som handler om tvang mot
rusmiddelavhengige med hjemmel av Lov om
sosiale tjenester § 6-2, § 6-2a og § 6-3.
SAMTYKKER TIL TVANG
⁄
Ingrid Rindal
Lundeberg
■
Sosiolog og postdoktor
ved Universitetet i Bergen,
og seniorforsker ved Uni
Rokkansenteret.
■
Har tidligere forsket på
offentlige tjenester innenfor både helse-, sosial- og
skolesektoren, og har utgitt
en rekke artikler om hvordan offentlig tjenesteyting
forvaltes i skjæringsfeltet
mellom rettslig styring,
lokalt selvstyre, forvaltning/
profesjon og brukermedvirkning.
■
■
Prosjektleder for den første
nasjonale evalueringen av
lovbestemmelsene som
omhandler tvang overfor
rusmiddelmisbrukere i Lov
om sosiale tjenester §§ 6-2,
6-2a og 6-3.
Forsker nå på tilbakeføring
av unge lovbrytere etter
endt soning av fengselsstraff.
ning for at tvang skal virke. Gode rutiner for
samarbeid med hjemkommunen og oppfølging
av pasientene ved utskriving er avgjørende,
men mangler dessverre i noen tilfeller.
Evalueringen støtter opp
under tidligere norsk og svensk forskning om
at tvang kan føre til positive resultater for
rusmiddelmisbrukere. Dette krever imidlertid
brukermedvirkning, forpliktende samarbeid
mellom tjenestenivåene, meningsfulle tvangsopphold og et godt tilbud i etterkant av tvangsoppholdet.
– Vår bekymring går på at tvang i for stor
grad benyttes vilkårlig, og at betingelsene for å
oppnå gode resultater i for liten grad er til
stede.
BRUKERMEDVIRKNING.
– Men kan brukermedvirkning praktiseres
når vi snakker om tvang?
– Ja, vi mener evalueringen har dokumentert
at brukermedvirkning er særlig viktig i saker
som omhandler tvang, sier Lundeberg.
– Brukermedvirkning er både en verdi og en
arbeidsform for kommunens arbeid med sine
brukere. Utgangspunktet er at brukeren både
har et ønske om og en kompetanse til å foreta
egne valg. Brukermedvirkning innebærer blant
36
SPOR 2 | 11
– Hender det at rusmiddelmisbrukeren sier
seg enig i bruk av tvang?
– Ja, overraskende mange samtykker tilsynelatende til tvang når saken kommer opp i fylkesnemnda. Det er oppgitt i fylkesnemndsvedtakene at om lag 46 % sier seg enig i tvangsinnleggelsen etter § 6-2, mens 28 % samtykker
etter § 6-2a. Flere sier seg enig med sosialtjenesten på grunnlag av en veloverveid beslutningsprosess, noen er blitt utsatt for press eller
overtalelser i forhandlinger om å oppnå et mildere tvangsregime, mens andre samtykker
fordi et tvangsopphold kan føre til øyeblikkelig institusjonsinnleggelse, mens alternativet er
lang venteliste til et frivillig opplegg. Tvang blir
da et virkemiddel for å «snike i køen». Imidlertid har ofte graden av motstand sammenheng med i hvilken grad brukeren har vært
informert og tatt med på råd før tvangsvedtaket iverksettes.
– Er rusmiddelmisbrukeren som regel informert om vedtaket?
– Det varierer. Et kjennetegn ved de mest
krenkende innleggelsesforløpene, er kombinasjonen av ikke å være informert om vedtaket, å
være uforberedt og uvitende om hva tvungent
tilbakehold innebærer, og å bli hentet av politi
med makt, gjerne av påsyn av andre i det
offentlige rom. For flere fører det til en motstand og mistillit som preger resten av tvangsoppholdene. I utvalget vårt ser vi videre et interessant mønster: I ingen av sakene med ordinær saksgang ble informantene våre hentet av
politiet, mens politi bisto i så og si samtlige
hastesaker. Politiets fremtredende rolle i disse
situasjonene blir av mange opplevd som krenkende og virker konfliktskjerpende. Selv om
politiet noen ganger kan være påkrevet kan det
store omfanget av politibistand i saker også når
pasienter samtykker til tvang, tyde på at politi
brukes langt oftere enn nødvendig.
FRA PSYKIATRI TIL RUS. Mange pasienter blir
overført mellom ulike av sosialtjenestens
tvangsparagrafer. Særlig hyppig forekommende og økende er tilfeller der klienter blir overført direkte fra psykisk helsevern til rusinstitusjon på § 6-2 vedtak. Etter mange hyppige innleggelser i akuttpsykiatrien og lavt behandlingsutbytte, blir ansvaret for disse pasientene
etter stort påtrykk fra psykiatrien overført til
russektoren. Begrepet rusutløst psykose ser
ofte ut til å være et virkemiddel i denne prosessen. Usikkerheten om det er rusavhengigheten
eller de psykiske problemene som er den primære lidelsen fører til at behandlingsansvaret
for disse pasientene blir gjenstand for kontinuerlige forhandlinger mellom spesialistenheter.
Personer med en ruslidelse og samsykdommer
er særlig sårbare og har ofte problemer fordi de
blir stående mellom flere behandlingsopplegg.
– Sosialtjenesten blir sittende med ansvar for
pasienter med sammensatte behandlingsbehov
som ingen vil ha. Konsekvensen av at disse
pasientene ikke får treffsikker hjelp er stadige
behandlingsbrudd, unødig mye tvangsbruk og
at de fort blir skrevet ut med stor fare for seg
selv, sier Lundeberg.
SÆRLIG SÅRBARE. Utskrivelse fra tvangsbehandling er et svært sårbart og kritisk punkt. I løpet
av kort tid skal institusjonen bli kjent med klienten og finne ledige og tilrettelagte plasser.
– På bakgrunn av rett til fritt sykehusvalg og
krav om klientmedvirkning, er det likevel et
problem at noen får mangelfull informasjon
om hvilket tilbud de kan få etter tvangen eller
at de ikke har fått vært med på beslutningen
om videre behandling i det hele tatt. At noen
ikke garanteres frivillig plass etter at tilbakeholdet er opphørt gjør at lovens formål om
motivasjon og tilrettelegging til frivillig behandling blir uten mening.
etter tvangsoppholdet. Tvang har i flere tilfeller
reddet liv. For noen var redningen yrkesrettet
attføring og mulighet for å komme i meningsgivende arbeid. Det er svært varierende hvordan sosialtjenesten og behandlingsinstitusjonen samarbeider om å gi egnet boligtilbud og
økonomisk rådgivning før utskrivelsen, særlig
vanskeliggjøres dette arbeidet når hjemkommunene ligger langt unna. En velfungerende
ansvarsgruppe, også etter utskrivelsen, har
sammen med individuell plan vært avgjørende
for rusfrihet, avslutter Ingrid Lundeberg.
– Alle i vår studie som
ble rusfri etter tvang tilskriver støttepersoner i
hjelpeapparatet en viktig rolle før, under og
■
Les hele rapporten på:
www.rokkan.uni.no eller
www.forebygging.no
Fakta ⁄ Tvangsparagrafene og sosialtjenestens ansvar
⁄ Har ansvar for oppfølgning i forkant,
Sosialtjenestens ansvar
⁄ Har en nøkkelrolle i tiltakskjeden for
rusmiddelmisbrukere.
⁄ Kapittel 6 i sosialtjenesteloven presi-
serer sosialtjenestens ansvar overfor
rusmiddelmisbrukere som koordinerende og helhetlig. Sosialtjenesten
skal «gjennom råd, veiledning og
hjelpetiltak […] hjelpe den enkelte til
å komme bort fra misbruk av alkohol
og andre rusmidler» (sos.tj.lov § 6-1).
⁄ Dersom sosialtjenestens hjelpetiltak
ikke er tilstrekkelige, skal sosialtjenesten bistå klienten med å etablere
et behandlingsopplegg i spesialisthelsetjenesten, etter rusreformen av
2004 kalt tverrfaglige spesialiserte
tjenester for rusmiddelmisbrukere.
underveis og i etterkant av et slikt
behandlingsopphold.
Tvangsparagrafene
⁄ § 6-2 gir mulighet for å tvangsinn-
legge rusmiddelmisbrukere som utsetter sin fysiske og psykiske helse
for fare, i en periode på inntil tre
måneder,
⁄ § 6-3 åpner for tilbakehold i institu-
sjon på grunnlag av eget samtykke,
⁄ § 6-2a gir grunnlag for å tilbake-
holde gravide rusmiddelmisbrukere
for å forhindre skade på fosteret.
Fakta ⁄ UNI Rokkansenteret
Stein Rokkan Senter for flerfaglige
samfunsstudier
⁄ Har rundt 60 forskere og en
⁄ Uni Rokkansenteret er et flerfaglig
⁄ Forskningen er konsentrert om tema
forskningssenter for samfunns- og
kulturstudier.
som demokrati, makt og forvaltning,
om sosiale og helsepolitiske spørsmål, velferd, helseøkonomi, ledelse,
organisasjon, og om kultur, teknologi, arbeidsliv og utdanning.
omsetning på omlag 50 mill kr.
⁄ Senteret er en avdeling i UNI
Research, et forskningsselskap der
Universitetet i Bergen er hovedeier.
⁄ Forskningen ved senteret er i hoved-
TVANG SOM LIVREDDER.
⁄ Mer informasjon
sak finansiert av Norges forskningsråd, EU og oppdragsgivere innenfor
offentlig virksomhet.
⁄ Prosjektene spenner fra langvarig
grunnforskning til kortvarige
prosjekter med mer anvendte
problemstillinger.
SPOR 2 | 11
37
Mini-intervensjon mot
høyt alkoholforbruk
Mellom 80.000 og 150.000 nordmenn har et helt klart risikoforbruk av alkohol, viser anslag fra SIRUS (Statens
i ønskelig omfang. Dette har generert en god
del forskning på implementering av metoden,
også i Norge. De viktigste barrierene ser ut til
å være:
⁄ Mangel
på organisatorisk støtte, strukturer
og ressurser
⁄ For
høyt arbeidspress
⁄ Utrygghet
i forhold til å diskutere alkoholbruk både individuelt og i forhold til rollen/
omgivelsene
Institutt for Rusmiddelforskning). – Selv med små reduksjoner i forbruket vil folkehelsegevinsten av rutinemessig
⁄ Holdninger
mini-intervensjon være enorm, all den tid majoriteten av den voksne norske befolkning drikker alkohol. Det sier
⁄ Manglende
seniorrådgiver Silje Camilla Wangberg ved KoRus-Nord. Hun er ansvarlig for implementeringen av veilederen
«Fra bekymring til handling» i kommunene i Nord-Norge.
– Det er viktig at alle får en anledning til å få
kartlagt sitt alkoholforbruk og snakke om det,
og få tilbud om støtte til å kutte ned om det er
ønskelig. Dette er viktig på lik linje med annen
endring av helseatferd – som røyking, kosthold
og fysisk aktivitet.
BRUK AV SCREENINGSVERKTØY med oppfølgingssamtale innenfor rammene for en vanlig helsekonsultasjon på mellom 5 til 60 minutter, ofte
hos fastlegen, har på norsk både blitt kalt en
mini-intervensjon og omtalt med det videre
begrepet tidlig intervensjon. De aller korteste
kalles for en minimal intervensjon, noe som i
større grad blir brukt i forhold til røyking.
Antallet samtaler innenfor en mini-intervensjon er som regel fra 1 til 4.
– Har mini-intervensjoner effekt?
– Gjennomsnittlig effekt ett år etter miniintervensjon i forhold til alkoholbruk hos
menn var en reduksjon på 57 gram alkohol i
uka (altså omtrent seks enheter mindre), og for
kvinner en reduksjon på 10 gram (ca én alkoholenhet). Det er konklusjonene fra en systematisk litteraturgjennomgang av 22 randomiserte kontrollerte studier i førstelinjesettinger
av mini-intervensjoner (brief interventions) fra
en gruppe i Cochrane-samarbeidet.
– Også i norske studier har man funnet støtte
for å ta i bruk mini-intervensjoner for å redusere risikobruk av alkohol. Deltagerne i mini38
SPOR 2 | 11
intervensjonsgruppen fra Tromsøundersøkelsen hadde signifikant redusert alkoholinntak
også etter ni år.
på
effekten av mini-intervensjoner, både på generelle sykehusavdelinger og på legekontoret,
kom på midten av 80-tallet. Senere har dette
arbeidet blitt utvidet til blant annet arbeidsliv,
selvhjelp via Internett, skoler og akuttmottak.
Verdens helseorganisasjon (WHO) har hatt et
stort og langvarig samarbeidsprosjekt, fra 1982
til 2006, for hvordan man i førstelinjetjenesten
best kan oppdage og håndtere alkoholbruk.
WHO-prosjektet er nå fulgt opp med et EUprosjekt (Primary Health European Project on
Alcohol) som har som målsetting å få implementert bruk av minimal intervensjon i alle
EU-land (www.phepa.net).
Første fase av WHO-prosjektet var å utvikle
et godt screeningsverktøy. Resultatet av dette
ble the Alcohol Use Disorders Identification
Test. AUDIT finnes i norsk versjon og blir anbefalt brukt av Helsedirektoratet. Den oppfølgingsmetoden som har best støtte er motiverende samtale, MI.
EN KRAFTIG ØKNING I PUBLISERTE ARTIKLER
– Men dersom denne metoden har effekt,
hvorfor brukes den ikke mer?
– Til tross for store mengder forskningslitteratur både om behovet for mini-intervensjoner
og effekten av den, er ikke metoden tatt i bruk
i forhold til alkoholmisbruk
både reell og opplevd kompe-
tanse
– På hvilken måte kan KoRus’ene bidra til å
høyne bruken av mini-intervensjoner?
– Ved kompetansesentre rus jobber vi for å
øke kunnskapen om helseeffekter av alkoholbruk både hos helsepersonell og i befolkningen
generelt, sier Wangberg.
– Vi håper dette kan bidra til en tilsvarende
holdningsendring i forhold til alkoholbruk
som i forhold til røyking. Vi jobber også med å
øke kunnskapen om, og ikke minst den opplevde kompetansen i, bruk av AUDIT og MI.
Gjennom et eget opplæringsprogram for jordmødre, helsesøstre og leger, håper vi at alle gravide skal få anledning til å samtale om alkoholbruk så tidlig som mulig i svangerskapet. Men
vi ønsker også at alle som kommer til generelle
helsekontroller hos fastlege eller bedriftshelsetjeneste får kartlagt alkoholbruk som en del av
en generell livsstilskartlegging, og blir tilbudt
oppfølgning. Det kan også være fornuftig at
alle som blir innlagt på sykehus for alkoholforgiftning blir fulgt opp systematisk. Ikke minst
er det ønskelig at pleie- og omsorgspersonell
gjennomfører mini-intervensjoner ved mistanke om nedsatt livskvalitet hos eldre på grunn
av alkoholbruk.
FLERE AKTUELLE TILTAK
– Hvordan tenker dere det er lurt å jobbe for
å øke bevisstheten om effekten av mini-intervensjoner?
– Det er flere tiltak som er aktuelle:
⁄ Informasjons-
og holdningskampanjer i forhold til alkoholbruk
⁄ Mer
undervisning om klientorientert kommunikasjon generelt og om MI spesielt i
grunnutdanningene for helsepersonell
⁄
■
Psykolog med doktorgrad på
endring av helseatferd. Har
tidligere forsket på bruk av
Internett til helseformål og
utviklet intervensjoner blant
annet for å støtte folk som
vil bli mer fysisk aktive eller
slutte å røyke.
■
Jobber nå ved KoRus-Nord
som Regional koordinator
for implementering av «Fra
bekymring til handling –
En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet» og i
bistilling som førsteamanuensis ved Institutt for klinisk
medisin, Universitetet i
Tromsø.
⁄ Kurs
i relevante kartleggingsverktøy som
AUDIT og TWEAK
kurs for helsepersonell og tilbud om veiledning i motiverende
samtale
⁄ Spesialiseringstellende
⁄ Retningslinjer
i forhold til når en skal bruke
mini-intervensjoner i ulike settinger
⁄ Bedre
rutiner for bedre tverrfaglig samhandling innen kommunen, for eksempel at jordmor screener alle gravide, og at både jordmor og fastlegen har mulighet til å henvise
for videre oppfølgningssamtaler hos kommunepsykolog
⁄ Mer
utredning av kostnadsbehov og optimale finansieringsordninger for økt bruk av
mini-intervensjoner
⁄ Mer
forskning og utvikling trengs i forhold
til å ta i bruk internettbaserte intervensjoner
nå et
spesielt fokus på å tilby opplæring i motiverende samtale. Videre tilbyr vi i samarbeid med
andre etater et eget opplæringsprogram for
kartlegging og oppfølgning av gravide og småbarnsforeldre i forhold til rus, psykisk helse og
vold, sier Wangberg.
– KOMPETANSESENTRENE INNEN RUS HAR
SPOR 2 | 11
39
Silje C. Wangberg
Samtaler om endring
Hvordan få unge rusmiddelavhengige til å endre seg? Hva skal til for å få frem engasjement og interesse for å
delta i egne endringsprosjekter? Motiverende Intervju (MI) er en tilnærming som i økende grad også anvendes i
samtaler med ungdom og unge voksne, sier psykologspesialist Ann Heidi Nebb ved KoRus-Nord.
HELSEDIREKTORATET HAR VALGT UT NETTOPP MI
som satsingsområde fordi MI gjennom forskning har vist seg å ha god effekt på endring av
uheldig livsstil for flere ulike målgrupper.
Derfor ønsker direktoratet at flest mulig av
fagarbeiderne i kommunene skal ha kunnskap
om MI. Etter hvert som kunnskapen om metoden har økt, ser man at MI i dag brukes på de
fleste livsstilsområder, for eksempel ved risikofylt bruk av alkohol, bruk av narkotika, tobakk, usunt kosthold, overvekt, fysisk inaktivitet, spilleavhengighet og seksuell risikoadferd.
MOTIVERENDE INTERVJU BLE FØRST TATT I BRUK
 GRUNN STEINEN I MI er
holdningen og den empatiske
lyttingen, som er å bekrefte det
personen sier, forteller Ann Heidi
Nebb ved KoRus-Nord.
Foto: Guro Lien
Nebb har mange års klinisk erfaring fra
rusmiddelfeltet og bruk av MI. De siste årene
har hun vært ansvarlig for en todagers opplæring i MI for fagfolk i Nordland, Troms og
Finnmark. Hun er også medlem av MINT inc.
– den internasjonale organisasjonen for trenere
i Motiverende Intervju.
40
SPOR 2 | 11
som metode overfor voksne mennesker i rusbehandling på 1980-tallet av en amerikansk
psykolog, professor William R. Miller. Senere
ble dette til et samarbeid med Steven Rollnick,
som er psykolog og metodeutvikler innen rådgivning for helse-og omsorgssektoren. Deres
definisjon på MI er følgende:
«MI er en klientsentrert rådgivning der en i
samarbeid mellom klient og rådgiver stimulerer til positiv endring gjennom å lokke frem og
forsterke personene sin egen motivasjon».
Dette betyr at det er pasientens syn på sin
situasjon og livsstil som er i fokus under samtalen, ikke rådgiverens. MI-samtalen er også
målrettet, der rådgiver har et mål for rådgivningen sin, selv om rådgiveren har full respekt
for at endring må skje i pasientens tempo og på
pasientens egne vilkår.
– DET Å IKKE FORTELLE UNGDOMMENE hva som er
rett og galt for dem eller overtale dem i en eller
annen retning, kan være en stor utfordring i
rollen som hjelper. Vi som er ansatt i ulike
deler av hjelpeapparatet vil jo gjerne hjelpe,
helst med èn gang, og korrigeringsrefleksen
slår ofte inn, forklarer Nebb.
– Hvorfor er MI en god metode for ungdommer?
– Vi ser at MI nå brukes innenfor mange
ulike problemområder og også overfor yngre
mennesker. Hvis det er noe unge mennesker
har til felles, så er det sensitiviteten i forhold til
hvordan vi snakker til dem. Bare så enkelt som
å spørre «hva kan du gjøre annerledes?» i stedet for at du som rådgivere serverer ferdige
løsninger, kan bidra til å guide de unge til
atferdsendring. Det å ha fokus på å øke motivasjonen for endring i en kontekst av en respektfull og empatisk relasjon, er grunnleggende innen MI. MI er et godt verktøy der ungdom er usikker og ambivalent i forhold til om
de virkelig ønsker å gå i gang med sine
endringsprosesser. Samtaler om endring kan
oppleves annerledes med ungdom fordi den
normale utviklingsprosessen påvirker deres
motivasjon, beslutninger og målsettinger –
noen ganger ganske uforutsigbart.
– Hva er det som fungerer så godt?
– Grunnsteinen i MI er som sagt holdningen
og den empatiske lyttingen, som er å bekrefte
det personen sier, stille åpne spørsmål, reflektere og oppsummere. Mange mener at bekreftelse er en av de aller viktigste komponentene i
MI; og er naturlig nok svært viktig for unge
mennesker som er i ferd med å endre kurs.
Rådgiveren styrker ungdommen i troen på at
han selv evner å finne riktig vei i livet sitt, altså
at ungdommen selv har det han eller hun
trenger og at rådgiveren skal bidra til å løfte
frem de iboende ressursene.
– Å bli møtt med respekt, oppleve at en annen
er oppriktig interessert i det du sier og har tro
på dine evner – det høres jo ut som om MI en
noe alle mennesker har behov for en eller
annen gang i livet sitt?
– Helt klart, i MI er det noe å hente for alle
mennesker på det relasjonelle plan, det er jo
nettopp derfor denne tilnærmingen har vist seg
så effektiv og er så hyppig brukt.
KURSENE ALENE ER IKKE NOK
– Er et todagers-kurs i MI tilstrekkelig for å
bli en god rådgiver?
– De fleste jeg møter når jeg holder kurs, er
allerede gode rådgivere som har et ønske om å
lære mer og utvikle sin rådgiverstil. MI kan
gjerne fremstå som en enkel tilnærming å lære,
men jeg tror de fleste vil være enige i at det er
en svært krevende tilnærming å anvende og bli
god i. Gjennom våre kurs klarer vi bare å skrape litt på overflaten og forhåpentligvis bidra til
å inspirere deltakerne til å gå videre og lære
mer. Kursene alene fører nok ikke til betydelig
endringer i den kliniske praksisen. For å bli en
god rådgiver kreves øving underveis i kursene,
praktisering på jobben samt veiledning. Høgskolen i Nord-Trøndelag er så langt den eneste
høgskolen som tilbyr eget MI-studium, på 30
studiepoeng. Dette studiet har sterk fokus på
veiledning, noe studentene har gitt positive tilbakemeldinger på. Ellers vet jeg at Stiftelsen
Bergensklinikkene tilbyr både trinn 1 og trinn
2, som altså blir en utvidet versjon av de grunnkursene KoRus-Nord tilbyr.
⁄
■
Ann Heidi Nebb
Psykolog og spesialist i
klinisk voksenpsykologi. Har
mange års klinisk erfaring
fra rusmiddelfeltet, psykisk
helsevern for voksne og
pedagogisk-psykologisk tjeneste. Hun har drevet fagog organisasjonsutvikling,
og har bred erfaring fra
undervisning, foredragsvirksomhet og veiledning.
Hun er ansatt på KoRusNord.
Fakta ⁄ MI
Nytt MI-studium
⁄ Høgskolen i Narvik jobber nå med å utvikle et deltidsstudium over ett år på 30
studiepoeng fra høsten 2012. Det arbeides nå videre med innhold og gjennomføring av studiet slik at dette skal bli ferdig til markedsføringsarbeidet starter og
ny studiekatalog for neste studieår trykkes, opplyser dekan Åse Berit Vrenne ved
Institutt for helse og sykepleievitenskap
Ny rapport
⁄ Bare fire timer med samtale mellom en rusmisbruker og en behandler kan hjelpe
rusmisbrukere med å redusere bruken av alkohol eller narkotika eller slutte helt.
Det viser en ny rapport fra Kunnskapssenteret. Rapporten er publisert i det internasjonale forskningsnettverket Cochrane Collaboration. Det sikrer at innholdet
blir raskere kjent blant eksperter også i andre land.
Litteratur
⁄ Sylvie Naar-King & Mariann Suarez (2011); Motivational Interviewing with
Adolescents and Young Adults. The Guilford Press.
⁄ Barbro Holm Ivarsson (2010) Motiverende Intervju – Praktisk handbok for
helse-og omsorgssektoren
SPOR 2 | 11
41
Samhandlingsreformen:
PROFESJONSNØYTRALITET. Ifølge forarbeidene
skal ny helseog omsorgslov tjene samhandlingsreformens fire hensikter: Overføre ansvar
for helsetjenester fra stat til kommune, bidra til
færre sykehusinnleggelser, sørge for at flere
deler av samfunnet setter ansvaret for helsefremmende tiltak på dagsorden og at behandlingsforløp planlegges bedre. I tillegg skal den
utjevne sosiale helseforskjeller.
Tjenester som Lov om sosiale tjenester nå
regulerer, vil fra årsskiftet blir regulert etter
den nye kommunale helseog omsorgsloven.
Den erstatter også kommunehelseloven. Hvordan kommunene skal løse sine oppgaver, sier
loven mindre om enn lovene den erstatter.
Bestemmelser i den nye loven er overordnete
og profesjonsnøytrale. Ingen profesjoner blir
nevnt, bortsett fra fastlegene. Det betyr at hver
kommune fortsatt skal ha tilknyttet fastleger,
men ingen er gjennom loven pålagt å ha for
eksempel psykologer eller jordmødre på lønningslista.
Loven forplikter kommunene og spesialisthelsetjenesten til å samarbeide gjennom avtaler,
og Helsedirektoratet til å følge med på at de
gjør det, samt sjekke at avtalene dekker det
som framgår av loven. Loven gir også hjemmel
for kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester som vil kunne utføres like godt i
kommunen, noe som vil være et incitament for
kommunene til å bygge ut egne tjenester.
Fra sosiale tjenester til
helseog omsorgstjenester
Ifølge Aslak Syse kan
ikke gode avtaler mellom kommune og stat
forhindre at «folk vil på sykehus».
– Pasientrettighetene – herunder retten til
spesialiserte helsetjenester – er urørte i den nye
loven. Og de er overordnet hva som måtte stå i
samarbeidsavtaler og liknende. Dermed er jeg
ikke sikker på om avtalejussen vil tjene til at
pasientstrømmen snur eller avtar, sier han.
Som del av reformen utvides pasientrettighetsloven og får navnet lov om pasient- og
brukerrettigheter, der betegnelsen brukere
omfatter «de som mottar tjenester etter helseog omsorgsloven som ikke er helsehjelp». Etter
loven skal brukerne beholde de individuelle
rettighetene som i dag er sikret gjennom sosialtjenesteloven, selv om ordlyden er litt }}
UVISST OM RESULTATER.
17. juni vedtok Stortinget den nye helseog omsorgsloven. Når den gjøres gjeldende fra
nyttår, er samhandlingsreformen i gang. Hva betyr det for rusfeltet?
Tekst og foto: Tone Øiern
Illustrasjonsfoto: IStock.com
En ny, stor reform ruller over Helse-Norge;
Samhandlingsreformen. Ny folkehelselov, ny
nasjonal helseog omsorgsplan for 2011–2015
og ny helseog omsorgslov innfører en ny
deling av ansvaret for helsefremmende arbeid
og behandling mellom stat og kommune.
42
SPOR 2 | 11
IKKE IØYNEFALLENDE. Siden Bjarne Håkon
Hanssen i 2008 lanserte ideen om en samhandlingsreform, har konsepter og ideer fylt tusenvis av dokumentsider. Ikke minst gjelder det
lovforarbeidene til ny helse og omsorgslov –
det mest kraftfulle virkemiddelet i reformen.
Mange mener Stortinget gjennom den har gitt
klarsignalet til en viktig reform. Alle partiene
støtter opp under reformen, men bare noen få
av politikerne er klar over hva de har vedtatt,
mener professor dr. juris Aslak Syse ved
Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.
– Mye retorikk i forkant, uten mange iøynefallende juridiske endringer, melder juristen,
som også har bakgrunn som lege.
SPOR 2 | 11
43
viduelle rettigheter. Klagemyndigheten –
Fylkesmannen – skal legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret i klagesaker
fra brukere, og bare vekt på dette når det gjelder klager fra pasienter.
sosialfeltet juridisk kommer inn under «helseparaplyen» hvor helsemessige aspekter ved tilværelsen ser ut til å få et «overtak», sier professoren, og legger til at det her som ellers er vanskelig å spå om framtiden.
Individuell plan (IP)
er et av verktøyene for å nå samhandlingsreformens mål om mer planlagte behandlingsforløp.
Pliktene til å tilby og utarbeide IP er tydeligere
i den nye loven enn i de gamle. I tillegg skal alle
ha rett til en koordinator for planarbeidet i
kommunen (paragraf 7-2 i den nye loven) og
en koordinerende enhet (paragraf 7-3) skal forvalte et overordnet ansvar for arbeidet med
individuelle planer i kommunen, samt for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinatorene. Spesialisthelsetjenesten pålegges å opprette tilsvarende enheter for at også de skal
bidra til å sikre gode behandlingsforløp.
Fastlegenes rolle i arbeidet med IP skal styrkes. I forslag til ny forskrift om individuell
plan og koordinator etter helseog omsorgslovgivningen, heter det at «koordinatoren bør
være lege, men annet helsepersonell kan være
koordinator når det anses hensiktsmessig og
forsvarlig.»
Tjenester som lov om sosiale
tjenester regulerer, men som fra årsskiftet blir
regulert etter den nye loven, er utredning,
diagnostisering og behandling, plass i institusjon, helsetjenester i hjemmet, praktisk bistand
og opplæring, støttekontakt og boliger til vanskeligstilte. Dette skal ikke lenger hete sosiale
tjenester, men «andre helseog omsorgstjenester». – Jeg har knapt funnet ordet sosial noe
sted i ny helse og omsorgslov, sier Aslak Syse.
– Et sted står det at kommunene gjennom sitt
helsefremmende arbeid skal forebygge sosiale
problemer. Sosiale problemer er altså noe som
skal forebygges, men ikke behandles eller
håndteres lovmessig sett.
– Resultatet kan bli at sosialarbeidere både
vil streve med sin identitet og med å tolke en
del av rettighetsbestemmelsene som gjelder for
sine klienter.
KOORDINERINGEN STYRKES.
 URØRT I DEN NYE LOVEN:
– Pasientrettighetene, herunder
retten til spesialiserte helsetjenester, er urørte i den nye loven.
Og de er overordnet hva som
måtte stå i samarbeidsavtaler og
liknende. Dermed er jeg ikke sikker på om avtalejussen vil tjene
til at pasientstrømmen snur eller
avtar, sier professor dr. juris
Aslak Syse ved Juridisk fakultet
ved Universitetet i Oslo.
endret ved overføring til den nye helseog
omsorgstjenesteloven.
På samme måte som pasienter, skal også brukere ha rett til i å medvirke
i utformingen av tjenestetilbudet (paragraf 31), rett til informasjon om og innsikt i tjenestetilbudet (paragraf 3-2) og til at tjenestene skal
være helhetlige, forsvarlige, verdige og utført
med kompetanse (Paragraf 4-1).
– Ordet verdig har ikke forekommet i lovtekster før, og det skal bli interessant å se hvordan fremtidige dommer i kommende klagesaker tolker dette og andre litt vage ord og
uttrykk i loven, sier Aslak Syse. – Om slike
kvalitetskrav fordyrer tjenestene, vil det bli en
utfordring å finansiere reformen.
«VERDIG» MÅ TOLKES.
– Er brukere og pasienter blitt juridisk sidestilte?
– Nei. Man har ikke justert brukernes rettigheter opp til nivået for pasienters rettigheter til
helsetjenester. Blant annet har brukere og pasienter ulik rett til å få medhold om de klager til
fylkesmannen på manglende innfrielse av indi44
SPOR 2 | 11
VINN–VINN
– Hvem blir vinnerne: Stat eller kommune?
– Foreløpig ser begge ut til å være vinnere.
Spesialisthelsetjenesten får avlastning. Kommunene ser ut til å komme godt ut, i alle fall før
vi ser hvilke økonomiske tilskudd de vil få til
helseformål. Det kommunale selvstyret er satt
i system gjennom profesjonsnøytraliteten, og
det legges opp til at kommunene får mer overordnet styring slik at lokale forhold kan legges
til grunn for uformingen av tjenestene, sier
Aslak Syse. – Men det spørs om denne økte
kommunale friheten vil kollidere med målet
om å utjevne sosiale helseforskjeller. Det er
ikke sikkert lovgiverne vil oppnå målet om at
pasienter og brukere i fremtiden får like rettigheter uansett hvor de bor.
– Pasientene går nok ut i null, antar professoren. – Mens klientene, eller i ny terminologi
brukerne, av de tidligere sosiale tjenester kanskje går ut i minus. Det har å gjøre med at
– Forarbeidene gir klare føringer om at
rettigheter ikke skal svekkes, sier Syse. – Råd
og veiledning skal ikke være en særtjeneste
overfor rusmiddelmisbrukere, men tilhøre de
ordinære sosiale tjenestene og ligge til den
alminnelige tjenesteutøvingen til kommunen.
SOSIAL = HELSE?
BETYDNING FOR RUSFELTET. – Rusfeltet er mer
pengestyrt enn lovstyrt, observerer Aslak Syse.
– Foreløpig er ikke rusfeltet faset inn i pengeoverføringer som reformen medfører. Hvordan dette skjer og hvordan loven tolkes, vil
kunne påvirke ruspolitikken ulikt, avhengig av
hvordan rusfeltet «melder seg på» og gir føringer i den videre prosessen.
– Vil loven i seg selv gi umiddelbare endringer?
– Mange med rusproblemer har behov for
mer enn én tjeneste, og det skal bli spennende
om koordinatorfunksjonen vil møte behovene
mange av disse har. Ellers er jeg enig med
helseog sosialombud Anne-Lise Kristensen i
at begrepet omsorg i lovtekstene gir mye mer
passive signaler om hvilke oppgaver fremtidige
tjenester skal ha enn begrepet sosial; som for
eksempel i «sosialt endringsarbeid».
SÆRPARAGRAFENE OM RUSMISBRUKERE SLØYFET
Sosialtjenestens ansvar for rusmiddelmisbrukere går i dag fram av et eget kapittel i lov om
sosial tjenester, «Særlige tiltak overfor rusmisbrukere», kapittel 6. Etter det har sosialtjenesten særlig ansvar for å sørge for å skaffe personer med ruslidelser tilgang på opplysning, råd
og veiledning. Veiledning og hjelp til pårørende var også et ansvar etter den gamle loven
(paragraf 6-1). Bistand med å etablere behandlingsopplegg for eksempel i regi av spesialisteller primærhelsetjenesten var særskilt regulert
(paragraf 6–1, 2. ledd) og kommunen hadde
plikt til å yte oppfølging av personer under
behandling og tilrettelegge for tiltak ved avslutning av institusjonsopphold.
Den nye loven har ikke noen paragraf tilsvarende 6.1, og rusmiddelavhengige er bare nevnt
spesielt i forbindelse med bestemmelsene om
tvangstiltak (de gamle 6.2 og 6.3).
– Vil disse brukerne vinne eller tape på å stå
uten særkapitlet?
Fakta ⁄ Samhandlingsreformen
⁄ Skal begrense veksten i ugiftene til helsetjenesten, få mer helse per bevilget
helsekrone og føre til at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten.
⁄ Hovedmotoren i reformen er nye lover om ansvar for helsetjenester. Fra nyttår
skal individuelle bruker- og helserettigheter gå fram av ny pasient og brukerrettighetslov. Spesialisthelsetjenestens sørge- for- ansvar skal gå fram av
spesialisthelsetjenesteloven og kommunens ansvar for omsorg og helse skal
gå fram av Ny kommunal helseog omsorgstjenestelov.
⁄ Økonomiske, faglige og organisatoriske virkemidler skal understøtte utviklin-
gen som Stortinget ønsker at de nye lovene skal føre til: Fra nyttår starter
ordningen med at kommunene betaler 20 prosent av sykehuskostnaden for
somatiske pasienter. Kommunene får penger for å dekke sitt nye medfinansieringsansvar. De beholder midlene dersom innbyggerne ikke trenger spesialistbehandling, men i stedet får tilstrekkelig hjelp i kommunale helsesentre eller
andre kommunale helsetjenester.
⁄ Kommuner og sykehus oppfordres til å inngå avtaler om «spleiselag» for å
flytte aktivitet ut av sykehusene.
⁄ Reformens fase 1 starter ved årsskiftet, med ny lov og nye økonomiske ordnin-
ger for det somatiske helsefeltet. Rus og psykiatri holdes foreløpig utenfor nye
økonomiske ordningene i fase 1, men den nye helseog omsorgsloven gjelder
alle brukere og pasienter i kommunen.
SPOR 2 | 11
45
– Færre skal falle
mellom stolene
– Samhandlingsreformen vil ha en
tydelig, positiv effekt på rusfeltets brukere.
Gjennom den skal helsetilbud innrettes så
de når utsatte og sårbare grupper bedre, sier
ekspedisjonssjef Tor Åm i Helse- og omsorgsdepartementet.
Tor Åm er departementets «samordningsgeneral» og skal lede oppbyggingen av et nasjonalt
helsenettverk for gjennomføring av reformen.
– Når reformen er gjennomført, skal kvaliteten på helsetjenestene være forbedret og ha
større bærekraft, lover han. Kvalitet medfører
at folk skal få rett behandling på rett sted til
rett tid og mer koordinerte tjenester. Bærekraft
innebærer blant annet at behovet for helsetjenester blir redusert, gjennom en folkehelsesatsing. Mer satsing på helsefremmende og
forebyggende arbeid vil omfatte rusfeltet. Det
samme gjelder tettere oppfølging av utsatte
grupper og bedre koordinering for personer
som trenger dette.
Det er et mål for reformen at
mer generelt folkehelsearbeid og nye helsetilbud i kommunene skal dempe framtidig vekst i
spesialistleddet.
HOVEDMOTOREN.
 LOVER FORBEDRINGER: – Når reformen er gjennomført,
skal kvaliteten på helsetjenestene være forbedret og ha
større bærekraft, lover Tor Åm, ekspedisjonssjef i omsorgsdepartementet.
46
SPOR 2 | 11
– Hva kan kommunene spille på etter den nye
ansvarsdelingen?
– Loven er overordnet, og gir kommunene
frihet til å organisere egne tjenester. Men kommunale korttidsplasser, ambulante tilbud, flere
kontroller hos fastlegene og tverrfaglige team
som i nært samarbeid med fastlegen følger opp
kronikergruppene vil oppmuntres, opplyser
Åm.
– Allerede i dag skyldes en god del av sykehusinnleggelsene at pasientene mangler tilbud
som de skulle hatt i kommunen. Mange som
innlegges i sykehus, blir reinnlagte etter kort
tid. Hva er skjedd hjemme? Mange innleggelser skyldes feilmedisinering. Hvordan er den
lokale helseoppfølgingen? Ved å løse årsakene
til dette, kan kommunene kunne komme godt
ut finansielt, mener Tor Åm.
RUS FASES INN I 2013. I første omgang – fase én
av reformen – skal ikke disse økonomiske virkemidlene tas i bruk på rusog psykiatriområdet. Kommunene skal ikke måtte medfinansiere spesialisert rusbehandling og får ikke økonomiske overføringer for å bygge opp kommunale helsetjenester til pasienter med rusog
psykisk lidelse.
– Hvordan dette skal gjøres i forhold til rusbehandling og psykisk helse vil gå fram av
rundskriv fra departementet i 2013, sier Tor
Åm. – Årsaken er at vi ønsker å få full effekt av
tidligere reformer som gjelder rus og psykisk
helsevern og trenger bedre oversikt over utfordringer blant annet når det gjelder utskrivingsklare pasienter.
FASTLEGE FOR ALLE. En viktig del av samhandlingsreformen er ifølge Tor Åm å sørge for at
kronikere, psykiatriske pasienter og rusavhengige prioriteres mer gjennom fastlegeordningen:
– Utfordringen for fastlegeordningen er at
ikke alle benytter fastlegens tjenester; tunge
rusmiddelmisbrukere og personer med store
psykiske problemer er blant dem. Ikke alle vet
når de trenger hjelp fra helsevesenet og ikke
alle er i stand til å oppsøke tjenestene.
I ny nasjonal helseog omsorgsplan 2011–
2015 er et mål at fastlegeordningen styrkes slik
at den også når de mest utsatte og at fastlegene
blir mer integrerte i det kommunale tjenesteapparatet. I forbindelse med reformen skal forskrift for fastlegeordningen revideres.
– Ny forskrift vil stille krav til hva fastlegene
skal gjøre og hvilket ansvar legene skal ha for
pasienter på sin liste; det som kalles listeansvaret, sier Åm.
– Det vil innebære nye måter å jobbe på for
fastlegene, blant annet innkallingsrutiner,
hjemmebesøk som del av fastlegeansvaret og
oppsøkende virksomhet for at pasientene kan
nå fram til legen på andre måter enn gjennom
timebestilling. Legene skal pålegges å rapportere hvordan de følger opp utsatte grupper og
koordinere sitt arbeid med andre etater.
Tor Åm viser til at lovverket nå er tydeligere innrettet mot å sikre en
individuell plan og en personlig koordinator
for de som har problemene som krever mer
sammensatte tjenester.
Som ledd i den organisatoriske delen av reformen vil Helse- og omsorgsdepartementet
bidra til at det opprettes flere ambulante team,
med medlemmer både fra kommune- og spesialisthelsetjeneste.
– Vi vet at god teamoppfølging av pasienter
med rus og psykisk lidelse reduserer bruken av
sykehusinnleggelser og er til bedre hjelp for de
det gjelder, sier Åm.
FLERE AMBULANTE TEAM.
⁄
Dette vil departementet
«Ny kommunal helseog omsorgstjenestelov tydeliggjør kommunens overordnede ansvar for helseog omsorgstjenester, uten at kommunene samtidig pålegges
bestemte måter å organisere tjenestene på. Kommunens plikter videreføres, men
foreslås utformet mer overordnet og profesjonsnøytralt. Dette vil gi kommunene
et tydeligere og mer helhetlig ansvar, samt større frihet til å organisere og tilpasse tilbudet i samsvar med lokale behov. Det juridiske skillet mellom helsetjenester
og omsorgstjenester oppheves. I stedet legges det til rette for en felles helseog
omsorgstjeneste med felles regelverk, herunder felles klage- og tilsynsinstans.
Pasient- og brukerrettigheter knyttet til kommunale helseog omsorgstjenester
videreføres og samles i pasient- og brukerrettighetsloven.
Lovendringene skal sikre bedre samhandling innad i kommunen, men også mellom
spesialisthelsetjenesten og den kommunale helseog omsorgstjenesten. Pasienter
og brukere skal sikres mer helhetlige og koordinerte tjenester gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp.»
(Informasjon fra Helse- og omsorgdepartementet)
SPOR 2 | 11
47
Fakta ⁄ Individuelle
brukerettigheter
Individuelle brukerettigheter
etter Lov om kommunale
helseog omsorgstjenester:
Ingen omkamp
■
utredning, diagnostisering
og behandling
■
plass i institusjon
■
helsetjenester i hjemmet
■
heldøgns medisinsk akuttberedskap
■
personlig assistanse (praktisk bistand og opplæring
og støttekontakt)
■
boliger til vanskeligstilte
Selv om den først og fremst er et rød–grønt barn, er det ingen sterk politisk uenighet om samhandlingsreformen.
Fakta ⁄ Lovpålagte
virkemidler
– Det blir ingen generell omkamp, sier stortingsrepresentant og leder for helseog omsorgskomiteen, Bent Høie (H),
men det borgerlige mindretallet vil følge med på noen risikofaktorer.
I innstillingen om helseog omsorgsloven
hadde Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti flere innvendinger til lovframlegget.
Den viktigste er at lovforslaget i altfor stor
grad vektlegger kommunens rett til å bestemme innholdet i tjenestene for eksempel ved at
adgangen for klagemyndighetene til å omgjøre
vedtakene begrenses og det gis vidt rom for
skjønn. Det vil kunne gå på bekostning av brukernes rettssikkerhet, advarer mindretallet.
– I det hele tatt er denne loven en fullmaktslov til kommunene, sier Bent Høie. – Den er en
lite tydelig lov og reformen den støtter opp
under, er kostnadsnøytral. Vi må passe på at
dette ikke blir en reform som overfører oppgaver til kommunene som de ikke klarer å løse!
i kommunehelsetjenesten før de får spesialisthjelp. Det er en utfordring som også skal løses.
Vi må opprettholde at medisinere skal vurdere
folks behov for helsetjenester. Rådmannen skal
ikke legge folk inn på sykehus!
Som leder for Stortingets helseog omsorgskomite er Høie sitt
ansvar bevisst: – En slik reform er så viktig at
den ikke kan gjennomføres hvis vi er uenige
om de store linjene, sier han. – Den skal gjennomføres i kommuner med annet politisk
lederskap enn Stortingets, og vi må dra i samme retning. Han vil likevel følge med på utviklingen.
– Generelt tror jeg det er for lettvint å si at
pasientstrømmen må snus til kommunehelsetjenesten; i mange tilfeller er problemet det
omvendte: At pasienter blir værende for lenge
VILLE IKKE OPPHEVE SOSIAL. Mindretallet fremmet forslag om å kalle loven kommunal helse-,
omsorgs- og sosialtjenestelov, men ble nedstemt. – Jeg assosierer omsorg med ovenfraog-ned-holdninger, sier Bent Høie. – Mange
som vil motta tjenester etter denne loven er
verken syke eller pleietrengende; de har for
eksempel funksjonsnedsettelser. De skal ha
praktisk og personlig bistand så de kan leve
mest mulig selvstendige liv.
– Loven burde synliggjøre kommunens
ansvar også for det sosialfaglige feltet gjennom
lovens tittel.
DE STORE LINJENE BEHOLDES.
48
SPOR 2 | 11
er også noe mindretallet lover å følge med på.
– Vi trenger flere faglærte i norske kommuner, sier Høie. – En viktig forutsetning for å
kunne ha et likeverdig tilbud i alle landets
kommuner, er at det stilles krav til tjenestetilbudets innhold og omfang, og til tjenesteyternes kompetanse. Det er allerede store forskjeller i helseog omsorgstilbud mellom
kommunene. De må ikke øke enda mer.
■
kommunale delbetaling av
sykehusopphold
■
samarbeidsavtaler kommune
– spesialisthelsetjeneste
■
Individuell plan og koordinator for Individuell plan
■
koordineringsenheter for
individuelt planarbeid i
kommunene
■
styrking av kommunelegens
rolle
■
flere allmennhelseoppgaver
til fastlegene
PROFESJONSNØYTRALITETEN
 ENIGHET MÅ TIL: – En slik
reform er så viktig at den ikke
kan gjennomføres hvis vi er
uenige om de store linjene, sier
leder for helseog omsorgskomiteen, Bent Høie.
Høie har notert at særlige lovbestemmelser om rusmiddelavhengiges
rettigheter faller ut av loven, men tror ikke det
vil føre til at kommunens sørge for-ansvar relatert til personer med rusmiddelproblem svekkes.
– Under lovforarbeidet var det politisk enighet om at det er behov for bedre utbygde kommunale tjenester for personer som er rusmiddelavhengige. Det er den gruppen som har
høyest sykelighet og dødelighet, og som opplever å være stigmatisert og ekskludert fra felETTERVERN FRA DAG ÉN.
lesskapet. Skader av rusmiddelbruk og avhengighet berører mange. Altfor mange med rusproblemer opplever ikke å komme inn til
behandling når de er motivert. De må vente for
lenge på behandlingsplass, og ettervernet er for
dårlig.
– Når det gjelder avtaler mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten er
det spesielt viktig at de inneholder bestemmelser som sikrer at det utarbeides et ettervernstilbud fra dag én, sier Høie.
SPOR 2 | 11
49
Årlig gir Nordlandsklinikken behandlingstilbud til gravide rusmiddelmisbrukere fra hele Nord-Norge.
Fakta ⁄ § 6–2a
– Målet med behandlingene er at de blivende mødrene skal bli rusfrie, slik at de kan gi barnet i magen
Tilbakeholdelse av gravide
rusmiddelmisbrukere
en best mulig start, sier jordmor og spesialsykepleier Katrin Haugen. Haugen har jobbet med gravide
Det kan vedtas at en gravid
rusmiddelmisbruker uten eget
samtykke skal tas inn på institusjon utpekt av regionalt
helseforetak, jf. lov 2. juli 1999
nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1a annet ledd,
og holdes tilbake der i hele
svangerskapet dersom misbruket er av en slik art at det
er overveiende sannsynlig at
barnet vil bli født med skade,
og dersom hjelpetiltak etter
§ 6-1 ikke er tilstrekkelig.
rusmiddelmisbrukere siden 2004.
Jobber for rusfri start
– De gravide som kommer til oss er i gjennomsnitt kommet halvveis ut i svangerskapet. For
barnets del er det viktig at mødrene så tidlig
som mulig i svangerskapet får hjelp med sitt
rusmiddelproblem. Det er mellom to og tre
gravide som årlig mottar behandling.
– Helsedirektoratet anslår at det hvert år blir
født rundt tusen barn med ulik grad av skade
som skyldes mors alkoholbruk i svangerskapet. At Nordlandsklinikken da får henvist kun
to–tre pasienter i året er ikke mye?
– Nei, mørketallene er store. Det er klart
langt flere kvinner som har et rusmiddelproblem. Det virker som om det å snakke med gravide om rus fortsatt er tabu. Hjelpeapparatet
har et stort potensial i å kartlegge rusvaner hos
gravide. Dette er spesielt viktig når vi vet at
alkohol er det mest skadelige rusmiddelet for
fosteret, og gir skader ved bruk gjennom hele
svangerskapet. Det er viktig å være bevisst at
alder på førstegangsfødende øker, samtidig
som vi har fått kontinentale drikkevaner. Unge
jenter drikker i dag nesten like mye som guttene. Dermed er det etablert et drikkemønster
som kan få konsekvenser for fosteret den
dagen graviditeten er et faktum.
– Hvorfor er alkohol så skadelig for fosteret?
– Fordi det er så enkelt at det mor drikker
går direkte over i blodbanene til babyen gjennom navlestrengen. Siden babyen har en umoden lever, klarer den ikke å kvitte seg med avfallsstoffene på samme måte som mor. Babyen
50
SPOR 2 | 11
Fylkesnemnda skal samtidig
ta stilling til om det skal være
adgang til å ta urinprøver av
den gravide under institusjonsoppholdet.
blir derfor like beruset som mor og bruker
lengre tid på å kvitte seg med alkoholen.
Inntakets formål er å hindre
eller begrense sannsynligheten for at barnet påføres skade.
Under oppholdet skal det legges vekt på at kvinnen tilbys
tilfredsstillende hjelp for sitt
rusmiddelmisbruk og for å bli
i stand til å ta vare på barnet.
– Hva er annerledes med å jobbe med en
gravid pasient?
– Fokuset er selvsagt først og fremst på rusbehandling, at hun skal klare å bli rusfri. Den
gravide inngår naturlig i kvinnefellesskapet og
kvinnegruppen, hvor fokus for henne er graviditet og morsrolle. Mye av det den gravide
produserer i aktivitetsavdelingen er knyttet til
babyen som skal komme, for eksempel vognteppe, klær og annet babyutstyr. Vi gir jo
strengt tatt behandling til to på en gang – den
blivende mammaen og babyen i magen.
– Kvinnene kan altså få et tilbud ved klinikken frem til fødselen. Men hva da?
– Da er det for mange å reise hjem til kommunen sin. I løpet av behandlingsoppholdet
har vi derfor et tett samarbeid med kvinnens
hjemkommune. Samarbeidet involverer selvsagt sosialtjenesten, som er den ansvarlige
instansen i kommunen, i tillegg til lege, helsestasjon og eventuelt barnevern dersom moren
ønsker hjelp fra dem i starten. Under oppholdet hos oss er det viktig at den gravide har en
godt fungerende ansvarsgruppe, som følger
opp og gjør en jobb den dagen hun kommer
tilbake til kommunen sin.
– Vi har dessverre ikke noe mor–barn-tilbud
i Nord-Norge, og dette er et stort savn. Vi ser
definitivt behovet for å kunne tilby langtids
behandlingsopphold for denne gruppen. Helse
 BEST MULIG START: Målet
for behandlingen er å gi babyen
en best mulig start, sier jordmor
Katrin Haugen.
Nord har avtaleplasser med noen lagtidsinstitusjoner. Ulempen er at da må mammaen og
babyen langt bort fra hjemkommunen sin.
TILSAMMEN 28 GRAVIDE RUSMIDDELMISBRUKERE
har fått behandling ved klinikken de siste 12
årene. Kun seks av dem er innlagt etter §6-2a i
sosialtjenesteloven. Denne paragrafen åpner
for at en gravid kan tvangsinnlegges på behandlingsinstitusjon, dersom misbruket er av
en slik art at det er overveiende sannsynlig at
barnet vil bli født med skade.
– Paragraf 6-2a gir altså en mulighet til å
gripe inn. Brukes loven godt nok?
– Nei, jeg syns tvangsparagrafen brukes for
lite. Vi som jobber med gravide må våge å ta
rusbrillene på, og tørre å se. Jeg skjønner at
mange i kommunene kvier seg fordi det ikke er
enkelt å skulle gripe inn i et annet menneskes
liv på denne måten. I tillegg er en tvangssak
også en arbeidskrevende sak når det gjelder
formaliteter og vedtak som må på plass før
tvang kan iverksettes. Men loven er laget for å
beskytte barnet i magen. Selvsagt er det slik at
ingen mamma ønsker å skade sitt ufødte barn,
men rustrangen overstyrer det naturlige behovet for å beskytte fosteret. Vi i hjelpeapparatet
er babyens advokat og kanskje de eneste som
kan hjelpe. Derfor er vi nødt til å ta belastningen om å i noen tilfeller iverksette bruk av tvang
for å beskytte babyen.
SPOR 2 | 11
51
antakelig ble født minst 1.000 barn med ulik
grad av skade etter gravides alkoholbruk
(FAS/FAE). I tillegg får et ukjent antall barn
skader av mors bruk av andre stoffer under
svangerskapet, som for eksempel metamfetamin. Vi bør bekymre oss like mye for alle disse
barna, og om retningslinjen følges og utvides
til å gjelde alle rusmidler og vanedannende
medikamenter, kan alle barn som har vært utsatte for rus eller legemiddelbruk i mors mage
få en bedre oppfølging i kommunen og spesialisthelsetjenesten, sier Welle-Strand.
Vil forebygge
skader
Før arbeidet med retningslinjen startet, påbegynte Senter for rusog avhengighetsforskning (SERAF) en oppfølgingsstudie av 38 norske barn født av mødre
i LAR i 2005 og 2006. Med få unntak bor de
fremdeles sammen med sine biologiske foreldre.
– Sammenliknet med studier av barn der foreldre har vært i behandling for rusavhengighet,
er antallet hjemmeboende barn av foreldre i
LAR høyt, sier Welle-Strand. – Mye tyder på
at LAR bidrar til at foreldre evner å beholde
omsorgen.
TRENGER OPPFØLGING.
TOTALT SETT FØLGER FORSKERGRUPPEN VED SERAF
– Med den nye retningslinjen vil alle
barn som har vært eksponerte for LARlegemidler under svangerskapet få en
bedre oppfølging, sier seniorrådgiver
Gabrielle Welle-Strand i Helsedirektoratet.
52
SPOR 2 | 11
Gabrielle Welle-Strand har ledet arbeidet med
«Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging
av familiene til barna når skolealder». Hun har
25 års erfaring som lege på rusfeltet.
– Sammenliknet med barn som har vært utsatt for alkohol i svangerskapet er barn født av
mødre i LAR en liten gruppe, sier hun. – I 2008
ble det født 55 barn av mødre i LAR, mens det
161 barn av 140 mødre i LAR.
– Erfaring og forskning fra Norge viser at de
fleste familiene med barn som har vært utsatt
for LAR-medikamenter i svangerskapet, trenger utvidet oppfølging, minst fram til skolealder og helst lengre, sier Welle-Strand.
– Oppfølgingsbehovet skyldes både at barna
er født med NAS og at mor og ofte også far har
en karriere som rusavhengige bak seg, som kan
medføre at de trenger ulike tiltak for å bli best
mulige omsorgspersoner. Uansett er det viktig
at både spesialist- og kommunehelsetjeneste,
barnevern og barnehage har et bedre tilbud om
systematisk og koordinert oppfølging, både
før, under og etter fødsel enn de har i dag. Det
er blant annet det denne retningslinjen gir anbefalinger om.
Arbeidsgruppen bak retningslinjen
har vært 100 prosent enige om den 216 punkt
lange «oppskriften» som retningslinjen består
DISSENS.
av, men på ett punkt delte den seg. Det gjelder
anbefalinger om nedtrapping og medisinbruk
under svangerskapet. Fem medlemmer har
levert en «dissens» der de tilrår at hovedanbefalingen skal være at mor skal trappes ned på
LAR-medikamenter under svangerskapet for å
forebygge NAS. Ut fra dagens kunnskap er
Helsedirektoratet sikker på at det er best både
for barnet og moren at mor fortsetter i LAR
under svangerskapet. Sikkerheten ved nedtrapping under svangerskapet er ikke dokumentert
for fosteret eller moren.
– Nedtrapping av LAR-medikamenter er
vanskelig hos en pasient som ikke er gravid,
men en enda større utfordring for gravide, sier
seniorrådgiveren. I Norge klarer under fem
prosent av de som prøver å gjennomføre nedtrappingen. Å gå gjennom en så vanskelig prosess mens man er gravid, kan påføre mor så mye
stress at det skader barnet like mye som NAS.
Vi har ingen gode metoder for å overvåke
hvordan fosteret har det under nedtrappingen.
Dissensgruppen viser til at internasjonal
forskning påviser et stort skadepanorama der
mor fortsetter å få medisin under svangerskapet. Helsedirektoratets totale gjennomgang av
den norske og internasjonale litteraturen konkluderer med at det ikke er noen sikre langtidsskader ved bruk av metadon eller Buprenorfin
i fosterlivet.
som dissensgruppen viser til. Den består av en blanding av dyrestudier og studier der kvinnene
oftest har brukt en rekke rusmidler i tillegg til
sin metadon, sier Welle-Strand. En del av studiene omhandler kun bruk av illegale rusmidler. Dissensgruppens utvalg av studier har derfor begrenset relevans i en norsk virkelighet.
– Man må også være klar over at en rekke
andre forhold i fosterlivet og etter fødselen kan
påvirke hvordan det går med barna. I motsetning til utvalgene i de internasjonale undersøkelsene, har 95 prosent av norske «LAR-barn»
mødre som er i LAR når de blir gravide. Kontrollen med bruk av rusmidler i LAR er god og
de fleste kvinnene ruser seg ikke under svangerskapet. Retningslinjen gir anbefalinger om
}}
hvilken praksis en bør følge i LAR.
Fakta ⁄ NAS
■
Neonatalt abstinenssyndrom
(NAS) er et abstinenssyndrom
med symptomer fra mange
organsystemer som nyfødte
kan utvikle etter å ha vært
eksponert for opiater i svangerskapet.
■
Symptomene kan ha ulik
alvorlighetsgrad, avhenging
av om mor røyker eller bruker
rusmidler under svangerskapet, eller hvordan barnet reagerer på medisinen mor får.
■
To av tre nyfødte med NAS
trenger medikamentell
behandling for abstinenser,
oftest med morfin. I Norge
får metadoneksponerte barn
morfin i gjennomsnittlig 43
dager og Buprenorfineksponerte barn i 37 dager.
■
I Norge fødes det årlig 30–60
barn av kvinner i LAR.
– VI HAR SETT NØYE PÅ LITTERATUREN
SPOR 2 | 11
53
⁄ UTVIDET OPPFØLGING:
– Erfaring og forskning fra Norge
viser at de fleste familiene med
barn som har vært utsatt for
LAR-medikamenter i svangerskapet, trenger utvidet oppfølging,
minst fram til skolealder og helst
lengre, sier Gabrielle WelleStrand.
Dersom du er stabil og rusfri når du forteller
meg at du er gravid, vil jeg drøfte med deg om
du ønsker å trappe ned. Jeg ville gi deg informasjon om det vi vet om konsekvensene av
bruk av LAR-medisin under svangerskapet på
kort og lang sikt, og fortalt at fortsatt bruk av
legemidler er den beste anbefalingen vi kan gi.
Jeg vil råde deg til å ta imot tilbud om utvidet
oppfølging i svangerskapet og etter fødselen.
La Norge gå i bresjen
I årenes løp har Borgestadklinikken gitt
25–30 gravide mødre i LAR et tilbud om
nedtrapping under betryggende forhold.
Noen har fortsatt å medisinere seg, andre
VIL PÅVIRKE HOLDNINGER
RÅDENE
– Hvilke råd vil du gi meg om jeg var din
pasient i LAR og jeg fortalte deg at jeg var
gravid?
– Hvis jeg var din lege i LAR, ville jeg på forhånd ha snakket med deg om du planla graviditet, og rådet deg til å vente med det til du var
stabil på LAR-medisin. Så ville jeg nøye kartlegge hvordan den totale livssituasjonen din er.
Helsedirektoratet planlegger ulike tiltak for å
implementere retningslinjen. Blant annet skal
det avholdes fylkesvise konferanser, der både
pasienter og fagfolk skal gi og bli gitt informasjon. Foreldre i LAR skal fortelle om hvordan
de opplever sin situasjon.
– Noen av de som skal føre anbefalingene ut
i livet har kanskje ikke møtt representanter fra
pasientmålgruppen Jeg er overbevist om at
holdningen til disse pasientene også påvirker
kvaliteten i tilbudene vi gir, sier Gabrielle
Welle-Strand og legger ikke skjul på at moralsk
fordømmelse i noen tilfeller ser ut til å svekke
den faglige vurderingsevnen. – Mitt inntrykk
er at en del fagfolk har vansker med skille det
vi faktisk vet, fra sine egne holdninger til LARpasienter som foreldre.
Fakta ⁄ Retningslinje for gravide i LAR
⁄ «Nasjonal retningslinje for gravide i lege-
middelassistert rehabilitering (LAR) og
oppfølging av familiene frem til barnet når
skolealder» gjelder fra 2. mai 2011 og gir
217 tilrådinger til de som har ansvar for
blant annet fødselshjelp, nyfødtmedisin,
helseog omsorgstjenester og barnevern.
⁄ Helsedirektoratet har utarbeidet retnings-
linjen i samarbeid med en arbeidsgruppe
der brukerrepresentant og fagfolk deltok.
Gruppen var enig om alle anbefalingene
bortsett fra at gravide i LAR skal fortsette
med LAR-medikamentet under graviditet.
Et mindretall på fem mener hovedanbefalingen bør være at gravide trappes ned.
⁄ WHO og amerikanske, australske, svenske
og danske retningslinjer anbefaler at substitusjonslegemidler forskrives når opiatavhengige kvinner blir gravide.
54
SPOR 2 | 11
⁄ De fleste studiene av NAS gjelder uten-
landske gravide som har et større inntak
av rusmidler ved siden av LAR enn norske.
Det er gjort utenlandske studier der barn
av mødre på metadon er utviklingstestet,
og sammenliknet med tester av barn under
tilsvarende sosioøkonomiske kår er resultatene at de scorer noe lavere enn snittet.
Forskerne konkluderer oftest at forskjellene skyldes familienes livssituasjon.
Hva er en retningslinje?
⁄ Ingen har rett til å reservere seg mot å
behandle pasienter slik en retningslinje
beskriver, men tjenesteutøverne kan fravike anbefalingene i enkeltsaker dersom
pasient eller bruker ønsker det og behandler kan oppgi gode faglige grunner til det.
⁄ Som ledd i generelle tilsyn kan Helsetil-
synet sjekke om en retningslinje blir fulgt.
Hvis en pasient klager på behandlingen, vil
Helsetilsynet benytte retningslinjen for å
vurdere om den har vært forsvarlig.
⁄ Helsedirektoratets retningslinjer skal hjel-
⁄ Helsedirektoratet utarbeider retningslinjer
pe tjenesteyterne å gjøre avveiinger for å
gjøre helsetjenester så virkningsfulle og
forsvarlige som mulig. De skal baseres på
oppdatert kunnskap om den beste praksisen på tidspunktet de utgis, og sikre at
pasienter får det samme tilbudet
uavhengig av hvor i landet de bor.
ved å samle bakgrunnslitteratur, og avveie
og vurdere hva som er de beste anbefalingene for pasientmålgruppen i Norge i
samarbeid med fagfolk og brukerrepresentanter.
trappet ned til svært lav dose og noen helt
ned til null.
Egil Nordlie er overlege ved klinikken i Skien.
Han var en av 17 i arbeidsgruppen som arbeidet fram «Nasjonal retningslinje for gravide i
LAR og oppfølging av familiene frem til barnet
når skolealder». Borgestadklinikken har en enhet for tvangsinnlagte gravide og en familieavdeling for frivillig innlagte gravide og familier
med små barn. Klinikken er også kompetansesenter med nasjonal spisskompetanse på gravide rusmiddelmisbrukere og behandling av
familier med små barn.
VET IKKE ALT OM SKADENE. Nordlie var en av
fem som avga dissens til retningslinjens anbefaling om fortsatt å medisinere gravide i LAR
med metadon eller Buprenorfin:
– Å måtte medisineres for kramper og abstinenser i flere uker er ingen god start på livet,
sier han. – Vi vet heller ikke alt om hvilke langtidsskader barn født med NAS kan få. Undersøkelser viser blant annet at fødselsvekten og
hodeomkretsen til barn med NAS er noe lavere
enn hos andre barn, at det kan gi skader ut over
NAS og at plutselig spebarndød forekommer
oftere. Jeg mener disse funnene er medisinsk
holdbare og ikke kan forklares bare med sosioøkonomiske faktorer. Og jeg velger å la den
tvilen komme barnet til gode.
VIL HA NORGE SOM FOREGANGSLAND. Nordlie
mener at alle norske mødre i LAR som tror de
klarer det, bør få alle mulige sjanser til å trappe
seg ned under svangerskapet. Det er tilbud
Borgestadklinikken gir og vil fortsette å gi de
gravide som ønsker det.
– I Norge har vi utvidete helsestasjoner, trepartssamarbeid i LAR, muligheter for innleggelse under svangerskap og for å benytte paragraf 6.2 a hvis kvinnen ruser seg. Det gjør at vi
har en mulighet til å tilby nedtrapping under
forhold som ikke finnes i andre land. Hvorfor
kan ikke Norge gå i bresjen på dette området
og vise vei? spør han, vel vitende om at han
trosser rådene som gis fra WHO og et stort sett
enig internasjonalt fagmiljø på substitusjonsbehandling: – Forskning og erfaringer i andre
land er gjort på andre premisser enn våre.
PSYKOLOGISK PRESS?
– Er du redd for at kommende mødre skal føle
de gjør noe feil hvis de ikke oppfører seg etter
idealet, og mor–barn-forholdet får en dårlig
start av den grunn?
– Moralisering og irettesettelse skal selvsagt
ikke forekomme, men det skal gis saklig informasjon til kvinnen om skader og ulemper for
barnet ved bruk av LAR-preparater i svangerskapet. Jeg synes også vi opplever moralisering
den andre veien: At kvinner føler seg skyldbetynget når de tilkjennegir at de ønsker nedtrapping!
 ANDRE PREMISSER:
– Forskning og erfaringer i andre
land er gjort på andre premisser
enn våre, sier Egil Nordlie ved
Borgestadklinikken.
SLIK NORDLIE SER DET, er det som mindretallet
ønsket skulle være en hovedanbefaling, blitt en
«sekundær-anbefaling» i den nye retningslinjen, som han går helhjertet inn for å iverksette.
– Hva er gevinsten av en slik retningslinje?
– At flere kvinner i LAR får prevensjonsveiledning, at de som ønsker det får hjelp med å
trappe ned som del av forberedelsene på å bli
gravid eller underveis i svangerskapet, og at
barnevernet gir utsatte familier mer hjelp.
– I tillegg håper jeg at vi fortsetter å være
åpent nysgjerrige og får muligheten til å diskutere alle punkter i retningslinjer om nye funn
skulle tilsi det.
SPOR 2 | 11
55
Ida Kristine Olsen håper retningslinjen vil føre til at
Fakta ⁄ SMIL
LAR-mødre møtes med mer kunnskap og mindre synsing.
■
Kurset SMIL har som mål å
forebygge skjevutvikling hos
barn som er eksponert for et
LAR-medikament i fosterlivet og styrke familier i LAR.
■
Mange mødre i LAR opplever
at stigmatisering, isolasjon,
manglende nettverk og
praktiske utfordringer gjør
det vanskelig å være mor
slik de ønsker.
■
I løpet av fem ukelange samlinger spredd over ett år,
skal de dele opplevelser som
gir mestring og bygge et
nytt fellesskap.
■
Alle mødrene har barn under
to år, har god rusmestring
og ønsker selv å delta i prosjektet. Eldre barn kan følge
med og få egne tilbud under
samlingene.
■
Et konkret mål er at kvinnen
utarbeider en IP som blir
fulgt opp i hjemkommunen.
– Legg synsing og
prestisje til side
 OVERBEVISE SKEPTIKERE:
– Mødre i LAR strever mindre
med rusmestring enn med hele
tiden å måtte bevise overfor
skeptikere i alle leire at de
mestrer å være mødre, sier Ida
Kristine Olsen i ProLAR.
Ida Kristine Olsen representerte ProLAR i
gruppen som arbeidet fram «Nasjonal retningslinje for gravide i LAR og oppfølging av
familiene frem til barnet når skolealder». Hun
har selv fått to barn mens hun var i LAR og
driver nå blant annet prosjektet SMIL for
kvinner i LAR som nylig har fått barn, på
vegne av ProLAR og med midler fra Helsedirektoratet og Scheiblers legat.
Olsen håper at de som skal ha oppgaver
knyttet til gravide i LAR og familier, skal klare
å sette prestisjehensyn til side og endre praksis
i tråd med den nye, oppdaterte kunnskapsoversikten.
– »Slik gjør vi det ikke her» er ikke noe godt
argument mot disse internasjonale erfaringene.
Hun håper retningslinjen vil
bidra til at det dannes en kultur der gravide i
LAR får råd basert på kunnskap og ikke synsing.
– Daglig får jeg eksempler som viser at fagfolk tydeligvis ser det som legitimt å lufte personlige oppfatninger om LAR, graviditet og
fødsel, i yrkessammenheng. En barnevernansatt kan for eksempel gi en gravid kvinne som
råd at «går du av LAR vil saken din stå sterkere». Det har ofte forundret meg at terskelen
for å gi slike ukvalifiserte råd er så lav i forhold
til oss som pasientgruppe. Man har lett for å
forveksle kunnskap om gravide i aktiv rus med
kunnskap om gravide i LAR.
MINDRE SYNSING.
Ilustrasjonsfoto: iStock.com
– VÆR GODT FORBEREDT! Ida Kristine Olsen har
en gutt på 10 år og ei jente på 4 år. Under svan-
56
SPOR 2 | 11
gerskapet med den eldste beholdt hun medisineringen og han ble ikke abstinent. Da hun
gikk gravid med den yngste, trappet hun ned
men datteren ble abstinent. Forskningen som
Olsen og de andre i arbeidsgruppen fikk seg
forelagt, bekrefter at mor og barn er ulike individer som kan reagere ulikt på LAR-medikamenter. Mor kan tåle nedtrapping bra, men
barnet dårlig.
– Ut fra egen erfaring tror jeg på konklusjonen om å nedtrappe barnet etter fødsel er den
beste, sier Olsen som skjønner at det er vondt
å være vitne til at barn fødes med abstinenser,
men er mødre og fødeavdeling godt forberedte
på å medisinere og skjerme barnet, blir situasjonen mindre dramatisk. Foreldre bør få veiledning slik at det er mulig å innrette seg på en
slik situasjon.
– I praksis er det
foreldrene selv som vet hvilke behov barnet
har, for eksempel for skjerming. Hvis en mor
mener henteordningen må tilpasses barnet, må
hun høres. Som mor kan du ikke hoppe når alle
sier hopp; skal barnet få en god start på livet
må du selv greie å ta rollen som ansvarsperson
overfor barnet ditt, sier den tidligere LAR-deltakeren som nå blant annet er kursleder for
kurset SMIL for mødre i LAR.
– Retningslinjen er med på å sette fokus på at
LAR-brukere har familie. Hittil har LAR-systemet tatt lite hensyn til familier og barn som
pårørende. Et tegn på dette er at det for eksempel var umulig å finne familier til å delta i
SMIL-prosjektet gjennom LAR-systemet. Hittil er ikke familie og barn som pårørende registrerte der.
LAR-PASIENTER HAR FAMILIE.
STOLTE MØDRE. Etter å ha møtt mange mødre i
LAR, er Olsens inntrykk at frykten for å bli
sett på som annenrangs mødre ofte ligger som
skygger over kvinnenes liv.
– De strever mindre med rusmestring enn
med hele tiden måtte bevise overfor skeptikere
i alle leire at de mestrer å være mødre.
Olsen er redd mediedebatten som fulgte da
retningslinjen kom i mai i år forsterket stigmatiseringen: – Media omtalte «metadonbabyene» som skrøpelige individer med dårlige
fremtidsutsikter, og alle risikofaktorene ble
listet opp. De fleste mødrene som har født barn
mens de var i LAR, har helt vanlige barn. Som
de er stolte av!
– Jeg håper implementeringen av retningslinjen ikke hindres av støyen rundt det ene
punktet man var uenige om, avslutter hun.
SPOR 2 | 11
57
Virksomme modeller
Familie og nærmiljø bør stå sentralt i all behandling av rusproblematikk. Det er en av anbefalingene som kommer
frem i en ny kunnskapsoversikt om modeller for rusbehandling som er utarbeidet av Atferdssenteret.
Arbeidet med en kunnskapsoversikt over
effektiv rusbehandling av ungdom ble igangsatt i 2010 som et ledd i Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratets FoU-plan.
Kunnskapsoppsummeringen tar sikte på å
kartlegge, vurdere og sammenstille tilgjengelig
oppsummert kunnskap om behandlingsresultater på rusfeltet for ungdom. Den har til hensikt å gi en oversikt over rusmodeller for ungdom enten i familie- og nærmiljøbasert behandling eller i institusjonsbehandling.
– Både kvantitative og kvalitative forskningsrapporter er inkludert, men vi fant få kvalitative kunnskapsoppsummeringer antagelig fordi
kvantitative studier dominerer i internasjonal
rusforskning, forteller forskningsdirektør og
en av forfatterne av rapporten, Terje Ogden
ved Atferdssenteret. – Vi har anstrengt oss for
å få fram norske evalueringsrapporter og
publikasjoner gjennom søk i tidsskrifter, databaser og hjemmesider samt direkte kontakt
med aktuelle fagmiljøer. Utbyttet var magert
når det gjelder norske publikasjoner om «hva
som virker».
FAMILIE- OG NÆRMILJØBASERT BEHANDLING
Foto: Frank Roksøy
Internasjonal forskning viser at familiebaserte
strategier samlet sett har hatt gode resultater
når det gjelder å engasjere til behandling, fullføre behandlingen og redusere inntak av
rusmidler. Modellene har flere overlappende
teoretiske komponenter og mange like strategier/tilnærminger. I rapporten har de skilt mellom familie- og nærmiljøbaserte behandlingsmodeller og individuelle modeller.
– Familieterapi gir, eventuelt i kombinasjon
med individuell behandling, de beste resultatene i arbeidet med rusproblemer blant de yngste. Det kan henge sammen med at foreldre og
øvrig familie mobiliseres for å stoppe et begyn58
SPOR 2 | 11
nende rusmisbruk, men kanskje like viktig at
man reduserer eller avbryter kontakten med
andre ungdommer som misbruker rusmidler
og som har positive holdninger til slik bruk.
Slik behandling har vist seg å være robust og
gir positive resultater uavhengig av kjønn,
alder, etnisk bakgrunn og eventuelle tilleggsproblemer, forteller Ogden.
– Man kombinerer gjerne de familiebaserte og
individuelle behandlingsmodellene – hvorfor
er det en god kombinasjon?
– Ungdom kan selv bidra gjennom å lære
avvisningsferdigheter og gjennom å gjenkjenne
og mestre situasjoner og tanker som kan utløse
rusmisbruk, såkalte «triggere». Individuell
behandling omfatter også motiverende tiltak
som tar sikte på å øke bevisstheten om eget
rusmisbruk og styrke motivasjonen for å endre
atferd, sier Ogden.
– Hvilke av de anbefalte modellene har vi i
Norge?
– I Norge har vi implementert MST og selv
om dette programmet kan vise til positive
resultater for rusmisbrukende unge, så forutsetter inntakskriteriene at rusmisbruk er en del
av et større problemmønster sammen med kriminalitet og annen utagerende atferd. Videre er
Funksjonell Familieterapi (FFT) implementert
enkelte steder, men ikke primært som et
behandlingstiltak for ungdoms rusproblemer.
Men det kan være nyttig å gjennomgå de nevnte behandlingsprogrammene for å vurdere om
noen av dem kan egne seg spesielt i arbeidet
med begynnende rusproblemer. I andre sammenhenger har to av rapportens forfattere tatt
til orde for å prøve ut et program for Læringsbasert rusbehandling (Contingency Management) for denne målgruppen, forteller Ogden.
BEHANDLING I INSTITUSJONER OG KOLLEKTIVER
– Der familie- og nærmiljøbasert behandling
ikke er mulig, kan behandling i institusjon
være et alternativ. Selv om faren for negative
påvirkninger er stor når ungdom med rusproblemer behandles i gruppetiltak, så ser det ut til
at virksomme komponenter i åpen behandling
også med hell kan integreres i institusjonsbehandling, mener Ogden.
Flere institusjoner har begynt å integrere behandlingsformer som har vist evidens utenfor
institusjon, det vil si familie- og nærmiljøbaserte behandlingsmodeller, for eksempel Multisystemisk terapi, Multidimensjonal familieterapi og Kort strategisk familieterapi. Andre
lovende tiltak som kan prøves ved institusjonsbehandling er Nærmiljøbasert forsterkningsmodell (CRA), Læringsbasert rusbehandling
(CM) og «Assertive Continuing Care (ACC)».
RAPPORTEN GIR FØLGENDE ANBEFALINGER;
⁄ Institusjonsbehandling
bør være basert på
personell med solid relevant faglig kompetanse, være systematisk, strukturert og tilrettelagt for ungdom med spesifikke behov, og
gjerne integrere virksomme elementer, som
bygger på intervensjoner fra behandling
⁄ For
å forhindre tilbakefall: ettervern for
videreutvikling av behandlingsmodeller for
ungdom
⁄ Rusbehandlingsmodeller
for ungdommer
med et tidlig misbruk bør utvikle prosedyrer
for motivasjon for behandling, før og underveis for å minimere behandlings- «drop-out»
og maksimere behandlingsfullførelse
⁄ Integrering
av familie og nærmiljø bør bli
komponenter i all behandling
– I rapporten fremkommer det at familie- og
nærmiljø bør stå sentralt, dette gjelder også
institusjoner. Det kan være en ny tanke for
noen institusjoner, mens andre har begynt å
implementere det. Hvordan fungerer det?
– Det vet vi dessverre alt for lite om. Vi har
funnet svært lite om norsk behandling av rusproblemer blant de yngste ungdommene, og
knapt noe som er publisert internasjonalt. Det
er mulig at det skjer en del i praksisfeltet, men
lite har blitt formidlet i form av forskningsrap-
porter eller artikler. Ikke minst vil det være
verdifullt med forskningsprosjekter som så på
virkningene av en tettere kobling mellom institusjons- og familiebehandling, jamfør behandlingsmodellen i ’Multifunc’ institusjonene, forteller Ogden.
– Hvordan er situasjonen i institusjonene i
dag?
– Det vet vi alt for lite om – og problemet
kan skyldes at det både er for lite forskning og
at det er vanskelig å trekke generelle konklusjoner ut fra den forskningen som foreligger.
Det er ingen tvil om at norske behandlingsinstitusjoner gjør en imponerende innsats på et
krevende arbeidsfelt, men forskningen har }}
SPOR 2 | 11
59
 BESTE RESULTATET:
– Familieterapi gir, eventuelt i
kombinasjon med individuell
behandling, de beste resultatene
i arbeidet med rusproblemer
blant de yngste, sier Terje Ogden
ved Atferdssenteret.
Fakta ⁄ Modeller
Rapporten «Modeller for rusbehandling. En kunnskapsoversikt», er skrevet av Christine
Hassel Kristoffersen, Per Holth
og Terje Ogden – alle ansatt
ved Atferdssenteret.
Kunnskapsoversikten presenterer og anbefaler følgende
seks modeller for familie- og
nærmiljøbaserte modeller;
■
Kort strategisk familieterapi
(BSFT – Brief strategic family therapy)
■
Familiebasert atferdsterapi
(FBT – Family behavior
therapy)
■
En nærmiljøbasert forsterkningsmodell for ungdom
(ACRA – Adolescent
Community Reinforcement
Approach)
■
Funksjonell familieterapi
(FFT – Functional Family
Therapy)
■
Multidimensjonal familieterapi (MDFT – Multidimensional Family Therapy)
■
Multissystemisk terapi
(MST)
Følgende tre individuelle
behandlingsmodeller blir
presentert og anbefalt;
■
Kognitiv atferdsterapi som
individuell behandling og
som gruppebehandling
■
Læringsbasert rusbehandling (CM – Contigency
management)
■
Motivasjonsstryrkende
terapi/Motiverende intervju,
også kalt Kort intervensjon
vært begrenset, noe som kan ha flere årsaker.
Det ser imidlertid ut til at åpen behandling,
dvs. poliklinisk og/eller hjemmebasert, gir
bedre resultater enn behandling i institusjon.
Vi kan selvsagt ikke se bort fra at det er en viss
seleksjonseffekt slik at de ungdommene med
størst belastning blir behandlet i institusjon,
men selv om en tar høyde for dette, ser det ut
til at det åpne behandlingstilbudet er best som
første tiltak.
– Hva bør gjøres fremover slik at ungdom får
god behandling?
– God behandling forutsetter gode analyser
og god forståelse av hva som bidrar til at ungdommer utvikler et rusproblem. Ungdom som
bestemmer seg for å bruke rusmidler har ofte
positive forventninger og holdninger til bruk.
De har få motforestillinger mot å ruse seg og
har en svak tilknytning til sine foresatte og til
skolen. For noen markerer rusmiddelbruk
opprør mot konvensjonelle verdier knyttet til
konformitet og skoleprestasjoner, og de prøver
heller å dekke sine umiddelbare behov for
spenning og rusopplevelser. Andre er særlig
sårbare fordi de har en biologisk utrustning
eller personlighet som gjør dem svært mottakelige for den avhengighetsskapende effekten
av rusmidler. Bruk av rusmidler påvirkes også
av atferd og holdninger blant voksne og venner
som ungdommer kjenner seg knyttet til. Det er
et konsekvent funn at ungdommer med venner
som ruser seg har en høy sannsynlighet for selv
å misbruke rusmidler, enten det skyldes at de
tiltrekkes av slike rollemodeller eller at vennene påvirker dem negativt. Vedvarende stress
som skyldes mislykket skolegang er også en
risikofaktor, forteller Ogden og legger til;
– VIRKSOM BEHANDLING FORBINDES GJERNE MED
⁄ Mer informasjon
■
Du finner rapporten i sin
helhet på www.bufetat.no
redusert tilgjengelighet av rusmidler. Det kan
oppnås gjennom intensivert tilsyn og kontroll
fra foreldrene eller kontakt med miljøer der
rusmidler er lite tilgjengelig og der normene
støtter avholdenhet. Et annet fellestrekk handler om å gjøre det umiddelbart ulønnsomt å
ruse seg, gjennom å inngå avtaler eller kontrakter som medfører negative konsekvenser av
rusmiddelbruk og positive konsekvenser av
rusfrihet. Et tredje fellestrekk er støtte til
60
SPOR 2 | 11
skolegang og oppmuntring av alternative fritidsaktiviteter som er uforenlig med rusmiddelbruk. Lovende tiltak tar oppsummert sikte
på å motivere for behandling, styrke samholdet
i familien, lære ungdommene kognitive og
sosiale ferdigheter, og å bryte kontakten med
venner som ruser seg. Videre kan støtte til utvikling av sosiale og faglige mestringsferdigheter i skolen være et virksomt mottrekk.
Foreldre kan gjennom familiebehandling lære å
støtte og veilede barna sine, men også lære om
betydningen av tett oppfølging og konstruktiv
grensesetting.
– Bekymrede og fortvilte foreldre har få
steder å henvende seg for å få hjelp hvis de
opplever at barna deres er i ferd med å utvikle
et rusproblem. De får ofte høre at problemene
ikke er alvorlige nok til å utløse behandlingsinnsats. Det er derfor behov for et lavterskeltilbud til ungdom som starter ruskarrieren tidlig i tenårene, for eksempel overstadig beruset
ungdom som blir brakt til legevakten eller
pågrepet av politiet eller ungdom som er i faresonen ifølge sine foreldre, skolerådgiver, skolehelsetjenesten eller barnevernstjenesten, mener
Ogden.
– Hvordan står det egentlig til med rusbehandling for ungdom i Norge? Bilde som
fremkommer i media kan tidvis tolkes som at
mange ungdom ikke får den hjelpen de bør få?
– Selv om det ikke framgår av kunnskapsoversikten vi har levert, så er det mye som
tyder på at det er en underdekning av behandlingstilbud, og at tiltak først iverksettes når
rusproblemene har blitt omfattende og alvorlige, eventuelt når tilleggsproblemer som
kriminalitet og psykiske helseproblemer fører
til alvorlig bekymring og henvisning, sier og
Ogden og avslutter:
– Tidlig identifikasjon av rusproblemer og
tidlig innsats har de beste forutsetningene for å
lykkes. Ungdom som har lavt misbruk ved
henvisning, som har gjennomgått få tidligere
rusbehandlinger, og som har få atferdsog tilleggsproblemer har en bedre prognose enn
ungdom med et etablert misbruk. Hvis også de
foresatte engasjerer seg og involveres i behandlingen øker forutsetningene for å bremse og
stoppe ruskarriérer.
Verdifull rapport
Rapporten er verdifull, og gir gode anbefalinger for både tiltaksutvikling og videre forskning, mener
fagdirektør i Bufdir, Eyvind Elgesem.
 VIKTIG INFORMASJON:
– Rapporten har viktig informasjon til kommuner som ønsker å
arbeide aktivt for å avbryte ruskarrierer tidligst mulig, sier
Eyvind Elgesem i Bufdir.
Kunnskapsoppsummeringen om modeller for
rusbehandling hadde i utgangspunktet ikke sitt
utspring i FOU-strategien, men i et ønske om
å kunne utvikle og prøve ut nye tiltak raskt.
– FOU-planene er i all hovedsak operasjonaliseringer av FOU-strategien for barnevernet
som BLD og Bufdir eier sammen. FOU-strategien er en langsiktig satsing på kunnskapsbygging på sentrale felter innen barnevernet. I
FOU-strategien inngår langsiktige satsinger
som blant annet vil gi oss kunnskap om barn,
unge og familier som kommer i kontakt med
barnevernet, om barns utvikling, om ungdom i
institusjon, og om effekten av ulike tiltakstyper
som fosterhjem og hjelpetiltak i hjemmet, sier
Elgesem.
– Hvordan vurderer dere i Bufdir-rapporten?
– Rapporten er verdifull, og gir gode anbefalinger for både tiltaksutvikling og videre forskning. Rapporten synliggjør også mangel på
forskning rundt tiltak vi bruker mye, særlig
kollektivene. Disse tiltakene blir beskrevet
som «lovende» i rapporten, og vi har stor tillit
til dem basert på erfaring. Det er allikevel nødvendig å styrke kvaliteten på forskningen på
virkning av kollektivbehandling. Det er også
sterkt ønskelig at eksisterende tiltak studerer
rapporten nøye og implementerer komponenter i sin behandling som har støtte for å være
virksomme. Bufetat har for øvrig igangsatt et
forsterket rusbehandlingstilbud ved to institusjoner i tråd med anbefalingene i rapporten og
hvor Læringsbasert rusbehandling (LBR) er en
av flere behandlingskomponenter. Tidligere i
år ble også opplæringsmateriell om «Ungdom
og rus» sendt ut og gjort tilgjengelig for landets
barneverninstitusjoner, forteller Elgesem og
fortsetter:
– Bufdir gjennomfører for tiden et kvalitetsutviklingsprogram der målet er å øke kvaliteten på tjenestene blant annet ved å gjøre våre
tjenester mer virksomme, tryggere og treffsikre. Rusrapporten gir gjennom sine anbefalinger viktige føringer for eventuell videre utbygging av rustiltak og for hvilke krav vi bør
stille til private samarbeidspartnere som arbeider med rusproblematikk.
– Hva med rollen til det kommunale tjenesteapparatet?
– Rapporten synliggjør at intervensjoner
som retter seg mot familier og nettverk har god
støtte for å være virksomme. Slike tiltak, særlig
forebyggende tiltak og tidig intervensjonstiltak, må bygges ut i kommunene, eller i samarbeid mellom stat og kommune. Rapporten har
viktig informasjon til kommuner som ønsker å
arbeide aktivt for å avbryte ruskarrierer tidligst
mulig, avslutter Elgesem.
SPOR 2 | 11
61
Foto: Kay Myhre
Vital 50-åring
Nordlandsklinikken i Narvik har i 50 år gitt et behandlingstilbud for rusmiddelmisbrukere i Nord-Norge. I oktober
er det klart for jubileumsmarkering med både historisk tilbakeblikk og visjoner for fremtiden.
ningen. Den nye loven innebærer at helsepersonell får plikt til å bidra med informasjon og
nødvendig oppfølging av barna. Å invitere Frid
Hansen til å holde denne forelesningen var et
naturlig valg, fordi vi har hatt et samarbeid
med henne i ulike sammenhenger i en årrekke,
der hennes engasjement for barna alltid har
vært et hovedfokus.
at hjelpeapparatet ser barnet, og hun understreker viktigheten av å ta barnas signaler på alvor.
– Barn kan blant annet fortelle om magesmerter, hodepine, tretthet og konsentrasjonsproblemer. Karakterer og innsats på skolen
varierer. Det er da viktig å spørre seg hvorfor
barnet sliter. Pedagoger både i barnehage og
skole er dyktige på observasjon. Et godt tips er
å ha en egen loggbok dersom det er slik at du
mer enn èn gang har tenkt at det er noe som
ikke stemmer.
PSYKOLOG FRID HANSEN ER OPPTATT AV
 JUBILEUMSKOMITEEN består
av f.v. June Vik, Ola Sollie, Marte
Løvold og Brynhild Fladseth
Markussen. Til arrangementet i
oktober får de også hjelp av
Anita Nilssen og Merethe Forshaug (ikke til stede da bildet ble
tatt).
Startskuddet for de ulike markeringene gikk
imidlertid allerede i mai: Da inviterte klinikken
både til jubileumsforelesning og Åpen Dag.
Avdelingsleder Reidar Høifødt ved Rus og
Spesialpsykiatrisk klinikk UNN ønsket velkommen til en fullsatt sal under fagseminaret
med psykolog og fagsjef Frid Hansen fra
KoRus-Sør, Borgestadklinikken. Tema for fagdagen var barneperspektivet. Høifødt poengterte at alle har plikt til å være med på å sikre
unger en rusfri og trygg oppvekst. Omlag 40
fagfolk fra Narvik kommune overvar forelesningen, i tillegg til ansatte ved klinikken.
– NORDLANDSKLINIKKEN VALGTE Å HA FOKUS PÅ
barn av flere grunner. For det første fordi vi i
mange år har vært bevisst at pasientene våre
har barn og familie, og vi har jobbet med pasientens familie som en del av behandlingen, forteller Brynhild Fladseth Markussen i jubileumskomiteen.
– I tillegg kom det i fjor en lovendring i
helsepersonelloven som gir mindreårige barn
av pasienter egne rettigheter etter helselovgiv62
SPOR 2 | 11
– For et barn er det vanskelig å ha plass til
gangetabellen i hodet, dersom barnet ikke har
sovet på natta fordi far har vært på fylla og det
har vært krangel og bråk hjemme.
– Tidlig intervensjon betyr nettopp å se og
gripe inn så tidlig som mulig. Voksne som har
et rusmiddelproblem kan bruke lang til på å
forandre seg. Barna kan ikke vente, fordi barndommen deres er nå, understreker Hansen.
Ny redaktør
Beate Steinkjer ved KoRus Nord har tatt over som redaktør
for nettjenesten forebygging,no, etter at mangeårige redaktør
for tjenesten – Kari Fauchald – har sluttet ved KoRus Nord. Beate
har arbeidet ved KoRus-Nord i fire år, og har blant annet vært
inviterte klinikken
til Åpen dag både formiddag og ettermiddag.
– Dette ble en kjempeflott dag med masse
besøk, der pasientene bidro sterkt til å ro
arrangementet i havn, forteller Markussen.
– Vi hadde innlegg av representanter fra brukerorganisasjonene AA og Foreningen mot
rusmisbruk. Vi hadde også en tidligere pasient
som åpent fortalte om sitt opphold hos oss og
hvordan livet hans har vært etter at han ble rusfri, og vi hadde klinikkledelsen fra Tromsø her
sammen med oss. Nå gleder vi oss til markeringen i oktober, der vi blant annet gjør litt stas
på tidligere ansatte, samarbeidspartnere og personer som har hatt stor betydning for utviklingen til Nordlandsklinikken.
I TILLEGG TIL FAGSEMINARET
 STOLTE LEDERE: Lisa Augensen, Knut Østvik, foreleser Frid
Hansen, Jørn Fridfeldt, Michael Aagaard og Reidar Høifødt.
redaktør for underdomenet forebygging.no/skole.
 SPENNENDE – Det er på den
ene siden veldig interessant og
spennende å få sjansen til å fungere som redaktør for et såpass
stort og seriøst nettsted, men
samtidig oppleves det også som
et stort ansvar, forteller Beate
Steinkjer.
– Det er på den ene siden veldig interessant
og spennende å få sjansen til å fungere som
redaktør for et såpass stort og seriøst nettsted, men samtidig oppleves det også som et
stort ansvar. Forebygging.no har stadig
flere brukere, og har også vært igjennom
store endringer de siste årene. Tjenesten har
markert seg som en viktig kilde for kunnskap om forebyggende og helsefremmende
arbeid, og det er utfordrende å videreutvikle tjenesten slik at både nye og gamle
brukere finner tjenesten brukervennlig og
informativ.
– Min bakgrunn som pedagog, og ikke
minst arbeidserfaring med forebygging.no/
skole er nyttig for meg, samtidig som vi jo
har godt samarbeid med fagpanelet og fagpersoner over hele landet. Dessuten er
fremdeles medredaktør Øystein Henriksen
med oss, Kari Fauchald skal være med i
redaksjonen i en overgangsperiode, og jeg
får også med meg dyktige folk i redaksjonen, forteller Beate Steinkjer.
SPOR 2 | 11
63
Foto: Carina Kaljord
KoRus-Nord har inngått samarbeid med tre kommuner i Nord-Norge, som dermed får status som
innsatskommuner. Disse kommunene er Vefsn i Nordland, Kvæfjord i Troms og Hammerfest i Finnmark.
Dypdykk i innsatskommuner
Eneste i landet
I alt 20 studenter fra helseog sosialsektoren i kommunene startet i september
på landets første videreutdanning med
fokus på samhandling. ”Samhandling i
praksis” heter studiet, som er et samarbeid
– Vi vil selvsagt fortsatt gi tilbud til alle våre 88
kommuner i Nord-Norge når det gjelder både
kurs, rådgivning og veiledning. Samtidig ønsker vi å velge ut noen få kommuner til et mer
helhetlig samarbeid, hvor vi går inn over tid
med veiledning og og kompetanseheving knyttet til ulike temaer, sier seniorrådgiver ved
KoRus-Nord, Øystein Gravrok.
Fylkesmannen i de respektive fylkene, på bakgrunn
av føringer fra Helsedirektoratet og oppdragsbrevet til KoRus-Nord.
– Argumentene for dette er flere: Vi ønsker
eksempelkommuner som andre kommuner
etter hvert kan høste erfaringer fra, og vi har et
ønske om en mer helhetlig breddeinnsats i
kommuner der ulike rustiltak er forankret i
kommunalt planverk, bl.a. rusmiddelpolitisk
handlingsplan og kommuneplanens samfunnsdel. Vår erfaring er at dette er et utfordrende
arbeid for mange kommuner, og at legitimiteten for arbeidet omkring rusmiddelpolitisk
handlingsplan ofte er lav.
INNSATSEN SKJER I SAMARBEID MED
innsatskommunene veiledning i utarbeidelse/revidering av rusmiddelpolitisk handlingsplan som
ramme for en helhetlig innsats. I tillegg tilbyr
vi opplæring i enkelttiltak som kan inngå som
elementer i en helhetlig innsats innen temaområdene forebygging, tidlig intervensjon, behandling/oppfølging av rusmiddelavhengige.
Eksempler på slike tiltak kan være:
KORUS-NORD OG FYLKESMANNEN TILBYR
⁄ Ansvarlig
Vertskap – et tiltak rettet mot
skjenkenæringen for å hindre overskjenking
⁄ Unge
& Rus – et rusforebyggende undervisningsprogram til bruk i skolen
64
SPOR 2 | 11
⁄ Tidlig
intervensjon – et tiltak overfor risikoutsatte barn og voksne
plan – Et verktøy for samordning av tjenestene rundt rusmiddelavhengige
mellom Høgskolen i Narvik og KoRus-Nord.
⁄ Individuell
Innsatskommunene gis stimuleringsmidler, ut
fra behov og beskrivelse av hvordan pengene
skal brukes. KoRus-Nord legger også betydelige ressurser i arbeidet med innsatskommunene.
– Hvordan er innsatskommunene valgt ut?
– For å arbeide med en slik helhetlig og langsiktig innsats på rusfeltet mener vi det er svært
viktig med engasjement og vilje til å tenke
langsiktig i kommunene som velges ut. Samarbeidet må skje i nær dialog med kommunene.
Vi er opptatt av å ikke velge for mange kommuner nå i starten. Vefsn er eksempel på innsatskommune fordi det der er engasjement for
helhetlig og langsiktig tenkning når det gjelder
rusarbeid i kommunen. Tromsø kommune er
et annet eksempel. De er med fordi KoRusNord over lang tid har hatt stor innsats der i
tilknytning til ulike temaer, som for eksempel
Individuell plan, Unge & Rus, Ansvarlig Vertskap og nå Tidlig intervensjon.
– Sett fra vår side ville det være interessant å
se hvordan Tromsø kommune forankrer slike
tiltak i Rusmiddelpolitisk handlingsplan og
hvordan de arbeider med sammenhenger, samhandling og langsiktighet rundt de ulike innsatsene fra forebygging, tidlig intervensjon og
oppfølging av rusavhengige.
– KoRus-Nord kan på denne måten bidra til
bedre folkehelse i kommunene, avslutter Gravrok.
Målet er å gi studentene nødvendige kunnskaper og ferdigheter med å lede og koordinere
sammensatte tjenester i kommuner, og mellom
kommuner og institusjoner, der brukerperspektiver ivaretas.
– Fra årsskiftet vil Samhandlingsreformen tre
i kraft. Lovendringene i tilknytning til denne
vil få stor betydning for kommunene spesielt,
sier Øystein Gravrok ved KoRus-Nord. Han
har også en bistilling ved Høgskolen i Narvik,
og har sammen med førstelektor Wivi-Ann
Tingvoll ved høgskolen utviklet studietilbudet. – Noe av grunnen til KoRus-Nord sitt
engasjement, er fokuset på kommunal samhandling generelt og muligheten til å løfte frem
gode samhandlingseksempler fra rusfeltet, sier
Gravrok.
vil kommunene få et påtrykk om å etablere blant annet
tverrfaglige team som skal arbeide for et bedre
helhetlig tilbud for ulike brukergrupper.
– Helsetjenestene til brukergrupper har gjennomgått og kommer fortsatt til å gjennomgå
store endringer, samtidig som kompleksiteten i
arbeidsoppgavene til de ansatte vil øke. Nye
behandlingsrutiner, mer poliklinisk behandling
og kortere liggetid på sykehus og institusjoner
fører til nye utfordringer og stiller store kompetansekrav til den kommunale helse og sosialtjenesten, forklarer Tingvoll.
– Dette er det første videreutdanningstilbudet som retter seg direkte inn mot samhandling
mellom helsetjenestenivåene, sier prosjektleder
Sigrid Aksum i KS. – Det er svært viktig med
kompetanseheving i kommunene når det gjelder utfordringer som Samhandlingsreformen
medfører for de kommunalt ansatte, og KS er
derfor veldig glad for at dette tilbudet finnes.
 STUDIETILBUDET er utviklet av
Wivi-Ann Tingvoll ved Høgskolen
i Narvik og Øystein Gravrok ved
KoRus-Nord.
Fakta ⁄ Studiet
■
Studiet gir 15 studiepoeng
■
Målgruppen er helseog
sosialarbeidere i kommunene, Nav-ansatte og ansatte i
spesialisthelsetjenesten
■
Hovedmål er å gi studentene nødvendige kunnskaper
og ferdigheter i arbeid med
koordinering av sammensatte tjenester på overordnet
og utøvende nivå.
■
Regjeringen ønsker gjennom
«Samhandlingsreformen» at
kommunene skal etablere
flere tverrfaglige team som
skal kunne gi pasienter med
kroniske lidelser som
demens, KOLS, diabetes og
rus et «helhetlig» tilbud.
GJENNOM SAMHANDLINGSREFORMEN
POSITIVT. Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) holdt innlegg under åpningen av det nye studiet, og er svært positiv:
En introduksjonsdel med overordnet teori om samhandling - og planlegging. Hva samordning og
planlegging er, samt hvorfor det er viktig å
koordinere innen helse og sosialområdet vil bli
belyst. Del to av videreutdanningen har fokus
på samordning innad i kommuner, og mellom
kommuner og institusjoner. Hvordan koordinere og planlegge mellom mange virksomheter
er et sentralt tema, samt utforming av helhetlige strategier for folkehelsearbeidet og forebygging av helseproblemer. Den tredje delen
av videreutdanningen omhandler koordinering
av tiltak overfor brukere/pasienter. Her blir
koordinatorrollen og ulike praksisverktøy –
som for eksempel individuell plan – et tema.
STUDIETILBUDET ER DELT I TRE BOLKER:
SPOR 2 | 11
65
Tekst: Carina Kaljord.
Foto: Fritz Hansen
Kort om nytt
Alkoholbruk tidlig i svangerskapet
Rusmiddelpolitiske handlingsplaner
Unge & Rus i Oslo
Elevenes psykososiale miljø
Om kvinner drikker seg overstadig beruset tidlig i svangerskapet, kan det påvirke temperament og føre til søvnproblemer hos barnet. Dette kommer frem i en norsk studie gjennomført av forskere ved Universitetet i Oslo.
Forskerne ønsket å se på sammenhengen mellom kvinners drikkemønster og spedbarns temperament og sovemønster. Studien var en longitudinell studie, hvor gravide
kvinner i Oslo besvarte to spørreskjema under svangerskapet, henholdsvis i uke 17 og uke 30. Det ble også sendt
ut et spørreskjema 6 måneder etter termin. 1.749 kvinner
svarte på det første spørreskjemaet, 1.424 på det andre og
1.303 returnerte det siste.
Resultatene viste at stort inntak av alkohol (fem eller
flere enheter pr. gang) en gang i uken de første seks ukene
av graviditeten, førte til økt temperament og mer ustabil
søvn hos barnet. Søvnproblemene økte ytterligere med
store alkoholinntak flere ganger i uken. I tillegg til alkohol fant forskerne at også prenatale depressive symptomer hos mødrene hadde betydning. Studien viste ingen
sammenhenger mellom røyking og arbeidsstress knyttet
til temperament og søvnproblemer.
På bakgrunn av resultatene anbefaler forskerne at kvinner som planlegger å bli gravide, bør unngå å drikke seg
overstadig beruset.
SIRUS-forskerne Bergljot Baklien og Unni Krogh
For sjette året på rad ble det nylig arrangert opplæring
I løpet av 2010–2011 vil Utdanningsdirektoratet
har på oppdrag av Helsedirektoratet gjort en studie
i «Unge & Rus» for lærere i 8. og 9. klassetrinn i Oslo.
gjennomføre nasjonalt tilsyn om elevenes psyko-
av rusmiddelpolitiske handlingsplaner i norske
Til sammen 100 lærere fra 48 ungdomsskoler deltok.
sosiale miljø. Resultatene så langt viser at skoler og
kommuner.
Studien er en del av et større prosjekt om kommunenes
forebyggende arbeid på rusmiddelfeltet, som har som utgangspunkt at kommunene har et stort handlingsrom i
utformingen av den lokale rusmiddelpolitikken. Problemstillingen i rapporten er delt inn i tre deler; Planprosessen, produktet og konsekvensene.
Studien bygger på data fra åtte kommuner. Den viktigste datakilden er et stort antall kvalitative intervjuer, samt
deltakende observasjon på møter, og dokumentanalyse av
handlingsplaner og andre relevante dokumenter.
Rapporten viser at kommunenes rusmiddelpolitiske
handlingsplaner er mer praktiske og administrative verktøykasser enn politiske dokumenter. Næringsinteresser
og en liberal alkoholkultur konkurrerer med det folkehelseperspektivet myndighetene ønsker skal prege planene.
■
SIRUS-rapport 2/11 finner du her: www.sirus.no
Rusmidler ofte årsak til dødsfall i trafikken
En studie gjennomført av Folkehelseinstituttet i samarbeid
med de andre nordiske landene, viser en sammenheng
mellom dødsfall i trafikken og bruk av rusmidler.
Studien har tatt for seg sjåfører som omkom i trafikken i
perioden 2001–2002. Totalt 1.200 blodprøver fra omkomne
ble analysert for bruk av alkohol, illegale rusmidler og legemidler. De fleste omkomne sjåførene var menn 20–29 år, kun
15 prosent var kvinner. De døde enten i kollisjoner, utforkjøringer eller andre typer ulykker. Resultatene viste at 42 prosent av de omkomne sjåførene hadde alkohol eller andre stoffer i blodet. Alkohol var mest vanlig, men man fant også en
lav andel bruk av legemidler og illegale rusmidler. Det var
også ulikheter mellom aldersgrupper, hvor det viste seg at det
var flere unge sjåfører med rusmidler i blodet enn eldre.
Totalt sett var andelen som hadde brukt alkohol eller andre
66
SPOR 2 | 11
stoffer, om lag den samme i Norge, Sverige og Finland. Når
man så nærmere på hvilke stoffer sjåføren hadde brukt, kom
det fram forskjeller mellom landene. I Norge var det en større andel omkomne sjåfører som hadde brukt legemidler og
ulovlige rusmidler enn i de andre nordiske landene.
Studien tar ikke for seg ulykkesårsakene, men forskerne
mener det er nærliggende å anta at rusmiddelbruken medvirket til ulykken i mange av tilfellene. Stikkprøver fra «vanlig
trafikk» viser at bare 0,4–1,4 prosent av sjåførene har alkohol
eller rusmidler i kroppen, mens andelen blant de omkomne i
den nordiske studien altså var 42 prosent i gjennomsnitt.
Artikkelen er publisert i tidsskriftet Accident Analysis &
Prevention med tittelen: Drugs related to motor vehicle crashes in northern European countries: A study of fatally injured drivers.
kommuner ikke følger regelverket som skal legge til
Kurset er et samarbeid mellom KoRus-Nord, Utdanningsetaten i Oslo kommune og KoRus-Oslo. Unge &
Rus er et rusforebyggende undervisningsprogram til bruk
i skolen, og er tilrettelagt for 8. og 9. klassetrinn samt
videregående skole.
Unge & Rus brukes nå også i KoRus-Vest og KoRusMidt sine regioner. De tre kompetansesentrene deler nå
erfaringer, og ser på hvordan de ulike sentrene skal jobbe
videre i sine respektive regioner. I region nord blir neste
arbeidsseminar i Alta i november. – Alta gjennomfører
årlig arbeidsseminar i Unge & Rus og har gjorte det over
mange år nå, sier koordinator Bente Evensen.
Under arbeidsseminaret i Oslo presenterte Tormod Øia
fra NOVA resultater fra en studie med tittelen «Hvor
mye drikker ungdommen og hvorfor gjør de det?» Øia og
Åse Strandbu kartla i 2009 drikkevanene til nesten 2.000
tiendeklassinger i Oslo. Undersøkelsen viste blant annet
at det er en sammenheng mellom hvor godt forholdet til
foreldrene er, og hvor mye ungdommene drikker. Unge
som uttaler at forholdet til foreldrene er preget av nærhet,
omsorg støtte, og gjensidig kommunikasjon, drikker
mindre enn andre. Det samme gjør unge som forteller at
foreldrene har etablert klare kjøreregler for hva som tolereres, har godt innsyn i, og oversikt over hva de foretar
seg og hvem de er sammen med.
Øia fortalte videre at det har vært en nedgang i de unges
alkoholbruk de siste årene. Tall fra undersøkelsen «Ung i
Oslo» viser at når man sammenlikner 2006 med 1996
hadde andelen som «har drukket seg tydelig beruset siste
år» gått ned fra 45,2 prosent i 1996 til 38,6 prosent i 2006.
Tilsvarende finner Iversen (Iversen, E., m.fl. 2008) en
tydelig tilbakegang i de unges alkoholbruk i Bergen i perioden fra 1999 til 2008.
Utviklingen i Oslo og Bergen støttes av den store europeiske ESPAD-undersøkelsen (European School Project
on Alcohol and Drugs). I tillegg viser denne undersøkelsen at alkoholkonsumet blant norske tenåringer er blant
det laveste i Europa.
rette for et godt skolemiljø for elevene.
Formålet med tilsynet er å bidra til at skoler og kommuner driver et forebyggende arbeid for å sikre elevene et
godt læringsmiljø, at ansatte på en tilfredsstillende måte
håndterer mobbing og annen krenkende atferd og at
skoleeier og skoleledere sørger for at elever, foreldre, råd
og utvalg blir involvert og engasjert i skolemiljøet.
Tilsynet gjennomføres i tre perioder med avslutning
ved utgangen av 2011. Den endelige rapporten vil foreligge i løpet av 2012, men det foreligger underveis rapportering fra de to første periodene. Så langt er det ført tilsyn
med 99 kommuner og 7 fylkeskommuner. På skolenivå
har 213 grunnskoler og 17 videregående skoler vært under
lupen.
Første runde av tilsynet viste at mange skoler har planer
for arbeidet, men at de ikke følger opp dette i praksis.
Andre runde bekrefter dette inntrykket. Resultatene så
langt viser manglende ivaretakelse av elever og foreldres
rettssikkerhet, blant annet ved at flere skoler i tilsynsperioden ikke følger kravene til å fatte enkeltvedtak. Det viser
seg også at mange ansatte ved skolene ikke håndterer
mobbing og annen krenkende atferd på en god nok måte.
Alle skolene som har vært under tilsyn har etablert elevråd. Mange skoler har likevel et stykke igjen for å holde
rådene og utvalgene ved skolen informert om viktige forhold ved skolemiljøet.
Resultatene viser at ledelsen ved de fleste skolene er
involvert i den daglige gjennomføringen av det systematiske arbeidet med elevenes psykososiale miljø, men at
skolene i liten grad følger opp kravet om at planer og rutiner for det forebyggende arbeidet evalueres av skolen.
■
Les mer om felles nasjonalt tilsyn www.udir.no
SPOR 2 | 11
67
RETURADRESSE:
Kompetansesenter rus, Nord-Norge
Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk UNN
Postboks 385, N-8505 Narvik
Fakta  KoRus-Nord
Kompetansesenter rus,
Nord-Norge (KoRus-Nord)
er ett av sju regionale
kompetansesentra innen
rusfeltet i Norge, og
arbeider på oppdrag fra
Helsedirektoratet.
■
Hovedmålgruppen for
vårt arbeid er ansatte i
kommuner i Nordland,
Troms og Finnmark.
I tillegg har vi oppgaver
rettet mot spesialisthelsetjenesten.
■
Faglig spenner våre
oppgaver fra rusforebygging, via tidlig intervensjon, til oppfølging
av rusmiddelavhengige i
kommunene og rusbehandling.
■
KoRus-Nord har «Rusforebyggende arbeid
med skole som basisarena» som nasjonalt
spisskompetanseområde.
■
KoRus-Nord har ansvar
for drift og utvikling av
de nasjonale nettjenestene forebygging.no og
kommunetorget.no.
Kunnskapsbase for rusforebyggende og helsefremmende arbeid

NNK-rus Spor 2/06 - KoRus-Nord

Transcription

Similar documents

Oppfølgning av gravide De siste årene har andelen av gravide som

Nyhetsbrev fra LiN-studien sommer 2015

Line K. Johnson - Oppfølging av gravide kvinner med overvekt

Faglig forståelse - Tidlig Intervensjon

BARNET OG RUSEN - Borgestadklinikken

Livsstiloppfølging under svangerskap

Spor 3/2015 - Forebygging.no

TRENGER JEG Å BEKYMRE MEG?

Symfyse-fundus-måling, en falsk trygghet i svangerskapet?

Rus og somatikk - fortsatt på helsa løs? - Fagrådet

Utfordringer i arbeid med gravide i legemiddelassistert rehabilitering

Les mer her! - Vestby Akupunktur

Oppfølging i svangerskapet etter dødfødsel

mobbing - KoRus-Nord

Inntak av rusmidler i Bergen-en kartlegging av

Klikk i bildet

34880 St Nr 17 Møte 38-40

Artikkel i pdf-format

Fagkonf 2010 - Fagrådet - Rusfeltets hovedorganisasjon

Handlingsplan mot rus - Kongsberg videregående skole

Midlertidig ansettelse

Last ned Hjerterom nr. 1. 2012