docmobbing - KoRus-Nord
download 
Report Transcription
mobbing - KoRus-Nord
4-17 Arbeid mot mobbing 18-27 Ungdom i svev 39-43 Piller til besvær 50-51 Spiseforstyrrelser og rus 1 | 11 1 SPOR Informasjon og fagformidling fra KoRus-Nord Kompetansesenter rus, Nord-Norge Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN 14. årgang g Innhold SPOR 1/11 g Leder: 22 Vellykket ungdomsprosjekt i Bodø DUE-prosjektet har fått ungdom til å gå fra å være interessante til å bli interesserte. 25 Nytt tilbud til Bodø-ungdom DUE er et nå et fast tiltak i tiltakspakken til barnevernet i Bodø. 4 48 AKTUELT FRA FAGFELTET 28 Forebygging som virker Alkoholskader hos nyfødte kan forebygges hundre prosent. TEMA: INNSATS MOT MOBBING 44 Moralisering av benzodiazepinbrukere 31 Barn i barnevernet 4 Arbeid mot mobbing Utdanningsdirektoratet er ute med ny veileder i arbeidet mot mobbing i grunnskolen. En rapport viser at 7 av 10 barn som bor på institusjon har det bra og føler seg trygge. 46 Samhandlingsprisen til Alta kommune 32 Tør å sette grenser 7 Anbefaler Olweus-programmet Folkehelseinstituttets rapport anbefaler skolene å ta i bruk kunnskapsbaserte tiltak. Mange som benytter benzodiazepiner mot angst og søvnløshet blir stigmatiserte. Helsedirektoratet relanserer kampanjen «Sette grenser» for ungdoms alkoholbruk. 48 BrukerBasen i Tromsø Motiverte beboere, brukerstyring, tett oppfølging og mindre tilrettelegging på veien til rusfrihet. 34 Ny ruspolitikk utmeisles 9 Bedre føre var… Ti tiltak Folkehelseinstituttet anser som viktigst i forebygging av psykiske lidelser. Arbeidet med å meisle ut en ny ruspolitikk i Norge er i full gang. En Stortingsmelding om ruspolitikken er lovet i løpet av våren. 41 Rusmidler og spiseforstyrrelser 14 De stille barna Studier viser tydelige samvariasjoner mellom spiseproblemer og bruk av rusmidler. De stille, ensomme og innagerende barna må også bli sett og hørt. 54 Rusforum Finnmark Rusforum Finnmark samlet 250 deltakere. 56 UNN jubilerer i 2011 57 Koordineringsenheten avvikles TEMA: UNGDOM I SVEVET 18 Samarbeid på tvers for ungdom i svev Ni kommuner i Nordland har vært med i det nasjonale prosjektet «Ungdom i svevet». 25 Fra 1. oktober avvikles Koordineringsenheten ved KoRus-Nord. 58 Fokus på folkehelse Kommunetorget.no inkluderer folkehelsearbeid. 59 Forskningsbasert kunnskap 20 Tillit tar tid Forebygging.no blir enda mer brukevennlig. Det må være hele samfunnets ansvar å ta vare på sine ungdommer. 60 Kompetansehevingstiltak i nord 21 Kommuneprosjekt 62 Kort om nytt Nybrottsarbeid på Sortland. Redaksjonen: Virksomhetsleder Vegard A. Schancke (ansvarlig redaktør) Postboks 385, N-8505 Narvik Telefon +47 76 96 65 00 Telefaks +47 76 96 68 79 www.korusnord.no E-mail: post@korusnord.no 1. april åpner den nye rusavdelingen ved Helgelandssykehuset, avdeling Rana. Stoltenberg-utvalgets forslag mottas med både stående ovasjoner og dyp skepsis i fagfeltet. Doktoravhandling viser at mobbere og mobbeoffer som gruppe har svært ulike kjennetegn. Ansvarlig utgiver: Helsedirektoratet ønsker ytterligere satsing. 52 Ny rusavdeling i Mo i Rana 38 Fagfeltet spriker 11 Mobbere og mobbeoffer 50 Ansvarlig vertskap i ny drakt Nestleder Marit Andreassen Kommunikasjonsrådgiver Carina Kaljord (redaktør) Seniorrådgiver Kari Fauchald (medredaktør) Redaksjonen avsluttet 25.03.2011. Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: Flisa Trykkeri AS Opplag: 6.200 ISSN: 0808-3207 (trykt utgave) ISSN: 1890-6540 (elektronisk utgave) Hvem skal vi tro på? Systematisk antimobbearbeid har sterk tilslutning både blant politikere, skolefolk, forskere og foreldre. Brede interessegrupper i det norske samfunnet – med Regjerningen i spissen – undertegnet i januar et manifest mot mobbing. Dette må tolkes som en videreført og forsterket innsats mot mobbing. Grunnlaget for dette er rimelig åpenbar: Mobbing er en stor belastning for dem det gjelder og en betydelig risikofaktor for barns psykososiale utvikling. Forskning har i tillegg grundig dokumentert at systematisk arbeid mot mobbing gir resultater. dokumentert resultater av innsatsene. Folkehelseinstituttet anbefaler at disse programmene blir gjennomført fortløpende i alle grunnskoler i Norge. gjennom veldig mange år for å utvikle robuste antimobbeprogram, som Olweus-programmet og Zero. Skoleeiere og -ledere har nå fått to ulike anbefalinger. Vi vet ikke hva dette vil bety i praksis, men sannsynligheten er stor for at de systematiske programinnsatsene reduseres. Dette er i så fall en forhastet konklusjon. DET ER BRUKT MYE FORSKNINGSMIDLER PÅ HØYT STATLIG NIVÅ SER VI AT RÅDENE SPRIKER kraftig når det gjelder antimobbearbeidet. ”Alle” er enige om at arbeidet mot mobbing skal styrkes. Utdanningsdirektoratet har nylig utgitt en veileder mot mobbing i skolen. Veilederen gir råd om å arbeide systematisk og langsiktig med læringsmiljøet, men toner ned konkrete råd når det gjelder skoleprogrammer som f.eks Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd. God lesning! Vegard A. Schancke Virksomhetsleder KoRus-Nord Ansvarlig redaktør UTDANNINGSDIREKTORATET ANBEFALER Kunnskapsdepartementet å fjerne støtten til slike programmer, med henvisning til en ny rapport fra NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning). Omtrent samtidig publiserte Folkehelseinstituttet sin rapport «Bedre føre var…» hvor de anbefaler nettopp skoleprogrammer mot mobbing som forskningsmessig har SPOR 1 | 11 3 Arbeid mot mobbing Utdanningsdirektoratet har utarbeidet ⁄ Lærerens evne til å lede klasser og grupper en ny og kortfattet veileder i arbeidet mot ⁄ Positive relasjoner mellom elev og lærer mobbing i grunnskolen. ⁄ Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene ⁄ Godt Veilederen er først og fremst laget for ansatte og ledere i skolen. Veilederen gir en oversikt over skolens ansvar og tips om hvordan skolen kan forebygge, avsløre og løse mobbesaker. STORT ENGASJEMENT FOR Å REDUSERE MOBBING I januar i år undertegnet Regjeringen, KS, Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Norsk Skolelederforbund, Skolenes landsforbund, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Foreldreutvalget for barnehager et nasjonalt manifest mot mobbing for perioden 2011– 2014. Implementering av veilederen er ett av flere virkemidler i arbeidet mot mobbing. – Manifest mot mobbing retter seg mest mot de lokale skolemyndighetene og skal sørge for at disse setter mobbingen på dagsorden i egen kommune. Veilederen er et redskap som skoleeierne kan benytte i dette arbeidet, forteller avdelingsdirektør for læringsmiljø og rådgiving i Utdanningsdirektoratet Marit Hognestad. For å avdekke mobbing anbefaler Utdanningsdirektoratet at skolene gjennomfører en årlig anonym spørreundersøkelse, eventuelt bruker data fra Elevundersøkelsen som grunnlag for arbeidet mot mobbing. Man bør benytte direkte observasjon og kartleggingsverktøy for å avdekke mobbing, og tydelige og tilstedeværende voksne er av avgjørende betydning. SKOLENS ANSVAR. Veilederen understreker at det er de ansatte og lederne på skolen som har ansvaret både for å forebygge og stoppe mobbing, og de anbefaler at skolen utarbeider skriftlige planer for arbeidet. Veilederen understreker følgende forhold skolen må legge vekt på i sitt anti- mobbearbeid; ⁄ God ledelse, organisasjon og kultur for læring 4 SPOR 1 | 11 ⁄ Mer informasjon Utdanningsdirektoratets veileder for alle ansatte og ledere i skolen brukes i arbeidet mot mobbing i grunnskolen. Den trykkes og sendes alle grunnskolene i løpet av januar. ■ Den kan også lastes ned på www.udir.no ⁄å bygge opp et godt læringsmiljø på hele skolen ⁄å følge nøye med på det som skjer på skolen for å avdekke mobbing ⁄å er grunnsteinen for å forebygge mobbing. Grunnleggende faktorer for å utvikle og opprettholde et godt læringsmiljø kan ifølge veilederen oppsummeres som følgende; GODT LÆRINGSMILJØ samarbeid mellom skole og hjem løse mobbesaker raskt ⁄å ha kontinuitet i arbeidet mot mobbing og prioritere det høyt Veilederen informerer om muligheten for å ta i bruk anti-mobbeprogrammene Olweus-program mot mobbing og antisosial atferd og Zero, men sier samtidig at dersom skolen }} SPOR 1 | 11 5 Tekst: Kari Fauchald Illustrasjonsfoto: iStock.com har en god og stabil ledelse, en organisasjon som lett implementerer endringer og et godt system så kan skolen også sette i verk antimobbearbeid uten bruk av program. ledere og lærere i form av veiledning og materiell gjennom satsningen «Bedre læringsmiljø» og rektorutdanning, forteller Hognestad. Mobbing via mobiltelefon og internett fordrer et enda tettere samarbeid med foreldre, politi og andre for å finne sin løsning. – Digital mobbing er et samfunnsproblem. Skolens arbeid skal først og fremst være holdningsskapende, samt at alle skoler må ha klare regler for mobilbruk og bruk av nettet når elevene er på skolen. Skolene må ha strenge kontrolltiltak på nettbruken skal dette fungere, anbefaler Hognestad. – Skolene må også samarbeide med foreldrene og de bør ha de samme kontrollrutinene hjemme som det skolen har skal en oppnå noe. Av de hjelpemidlene som vi har utviklet sammen med senter for IT i utdanningen og Teknologirådet er www.dubestemmer.no. – Digital mobbing er komplisert. På den ene siden er det relativt lett å identifisere den som mobber, men på den andre siden er det nærmest umulig å få fjernet det som først er lagt ut av krenkende bilder og tekst, sier Hognestad. Folkehelseinstituttets rapport «Bedre føre var... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger» anbefaler skolene å ta i bruk kunnskapsbaserte tiltak, og nevner spesielt Olweus-program mot mobbing og antisosial atferd. DIGITAL MOBBING. Samtidig som man fra myndighetenes side ønsker en sterkere satsing på anti-mobbearbeid, foreslår Utdanningsdirektoratet overfor Kunnskapsdepartementet at den økonomiske støtten til Olweus program mot mobbing og antisosial atferd og Zero skal fjernes. – Vi ser at mobbetallene har vært konstante i mange år. Det er fortsatt slik at altfor mange barn opplever å grue seg til å gå på skolen, fordi de stadig opplever å bli mobbet. Dette er en situasjon vi ikke ønsker å slå oss til ro med. Vi mener at det er behov for å fornye og øke innsatsen i tråd med nyere forskning, forteller Hognestad. VIL FJERNE ØKONOMISK STØTTE. MARIT HOGNESTAD: – Vi har opparbeidet oss mye kunnskap på dette området de siste årene. Den tilsier at det ikke er satsing på enkeltprogrammer som gir varige resultater, men langsiktig arbeid på skolene og lærere som tilpasser tiltak til den aktuelle situasjonen, mener Marit Hognestad, avdelingsdirektør for læringsmiljø og rådgiving i Utdanningsdirektoratet. Foto: udir.no – Hva er grunnlaget for at dere ønsker å fjerne støtten til programmer som gjennom forskning har vist reduksjon i mobbing? – Vi har opparbeidet oss mye kunnskap på dette området de siste årene. Den kunnskapen tilsier at det ikke er satsing på enkeltprogrammer som gir varige resultater, men langsiktig arbeid på skolene og profesjonelle lærere som tilpasser tiltak til den aktuelle situasjonen som oppstår i klasserommet eller i skolegården, mener Hognestad og fortsetter: – Forskning viser at skoler som arbeider systematisk med forbedring av læringsmiljøet sitt og som har en god ledelse, også greier å oppnå lave mobbetall for skolen sin uten bruk av programmer. Vi får stadig mer dokumentasjon på at de viktigste faktorene for å lykkes med antimobbearbeid er tydelige lærere med gode relasjoner til sine elever, dyktige rektorer og god foreldrekontakt. – Vi vet at det er mulig å lykkes her, men det som skal til for å lykkes er knyttet til å utvikle den profesjonelle læreren og en tydelig skoleledelse. Vi anbefaler derfor at staten støtter opp under dette gjennom blant annet veilederkorps for skoler som trenger og ønsker bistand, etterutdanning for lærere med fokus på klasseledelse, landsomfattende tilsyn med elevenes psykososiale miljø over to år, støtte til skole6 SPOR 1 | 11 VIL INTENSIVERE SATSINGEN. Utdanningsdirektoratet understreker at arbeid mot mobbing krever kontinuerlig oppmerksomhet av en profesjonell skoleledelse og profesjonelle lærere som tilpasser tiltakene etter behov og som handler deretter. Dette ønsker Utdanningsdirektoratet å støtte opp under gjennom de tiltakene de setter i verk. – Utdanningsdirektoratet intensiverer innsatsen for et godt læringsmiljø og mot mobbing, forteller Hognestad og avslutter; vår langsiktige strategi for skoleverket med basis i den nye lærerutdanningen er følgende: ⁄ En sterk forebyggende forskningsbasert innsats gjennom satsningen «Bedre læringsmiljø». I tillegg: rektorutdanningen og kompetanseutvikling for lærere i klasseledelse. ⁄ En profesjonell støtte til skoler og skoleeiere som har store utfordringer gjennom utbyggingen av veilederkorpsene og særskilt støtte til kommuner med svake elevresultater. Folkehelseinstituttet anbefaler Olweus-programmet «Bedre føre var» oppsummerer kunnskap om forebygging av psykiske lidelser, og viser hva som er gode og effektive tiltak på en rekke arenaer: i kommunen, i familien og oppvekstmiljøet, i skolen og på arbeidsplassen. I rapporten understreker de at skoler som preges av mobbing og som ikke tar vare på alle, svekker barn og unges mulighet til god psykisk helse. Mobbing er ifølge rapporten også en sterk risikofaktor for psykiske problemer hos barn og unge. Psykiske plager og lidelser representerer et betydelig folkehelseproblem og kan føre til redusert funksjonsevne i hjem og skole/arbeid og tap av livskvalitet. I rapporten blir flere programmer mot mobbing og atferdsproblemer nevnt, fordi de kan vise til god effekt, det vil si reduksjon i mobbing. Anbefalingene i rapporten bygger på forskningsbasert kunnskap, og Folkehelseinstituttet anbefaler at disse programmene blir gjennomført fortløpende i alle grunnskoler i Norge. – Olweus-programmet mot mobbing synes å ha fungert spesielt godt. Noen av undersøkelsene tyder på en halvering av mobbing på skolen ved bruk av dette programmet. Den siste av undersøkelsene i Oslo viste at effektene av tiltaket holdt seg like sterkt over en periode på fem år. Da var det 40 % nedgang i det å bli mobbet og om lag 50 % nedgang i det å mobbe TILTAK GIR KRAFTIG MOBBENEDGANG. andre, sier medforfatter av rapporten, Leif Edvard Aarø, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. – Hvorfor anbefaler dere Olweus program mot mobbing? – Olweus-programmet anbefaler vi på grunnlag av en rekke store undersøkelser som viser at programmet fører til mindre mobbing blant elevene. Programmet ser ut til å gi gode effekter både på kort og på lang sikt. Dette støttes også av en fersk rapport fra Cambridge University om effekten av antimobbeprogram. Der framheves Olweus-programmet som spesielt bra. Det er også interessant at programmet anbefales av amerikanske myndigheter, som stiller strenge krav til dokumentert effekt. Olweus-programmet er nå i bruk ved omtrent 7.000 skoler i USA, og er et av de mest utbredte programmene mot mobbing i amerikansk skole. Da ville det være merkelig om programmet ikke skulle være bra nok for norsk skole, særlig tatt i betraktning at programmet hovedsakelig er utviklet i Norge. – Men det finnes også andre norske programmer som sannsynligvis fører til en reduksjon i mobbingen. ZERO-programmet og RESPEKT er blant de programmene som ble anbefalt i Nordahl-rapporten. RESPEKT blir også positivt vurdert i rapporten fra Cambridge University, forteller Aarø. }} SPOR 1 | 11 7 Tekst: Kari Fauchald Foto: Privat BETYDNINGEN AV Å SATSE PÅ KONKRETE PROGRAM – Hvilke fordeler og ulemper er det ved å ta i bruk et konkret program? – Når en tar i bruk konkrete programmer som er evaluert gjennom undersøkelser med gode design, og har vist seg å fungere godt, øker sannsynligheten for at en skal lykkes med det en gjør lokalt. På denne måten kan en lære av andres erfaringer, og samtidig ha en viss sikkerhet for at det en gjør bygger på et skikkelig grunnlag, sier Aarø. Utdanningsdirektoratet har i en anbefaling til Kunnskapsdepartementet foreslått å fjerne den økonomiske støtten til blant annet Olweus-programmet og Zero. Dersom dette blir vedtatt vil det sannsynligvis bli vanskeligere for skolen å kunne få ta i bruk disse programmene. Grunngivningen for dette er ifølge Utdanningsdirektoratet at det ikke er satsing på enkelttiltak som gir varige resultater. Dette er imidlertid ikke i samsvar med det Folkehelseinstituttet anbefaler. LEIF EDVARD AARØ: – Vi anbefaler Olweus program på grunnlag av en rekke store undersøkelser som viser at det fører til mindre mobbing blant elevene. Programmet ser ut til å gi gode effekter både på kort og på lang sikt, sier Leif Edvard Aarø, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. – Finnes det tilstrekkelig forskningsmessig dokumentasjon for at programmene virker etter hensikten? – Hvor sterk evidensen er, varierer noe fra program til program. Ofte sammenlignes intervensjonsskoler med kontrollskoler og en gjennomfører datainnsamlinger før og etter at intervensjonene blir gjennomført. Noen ganger benyttes noe som kalles et alders-kohortdesign. Begge disse formene for evaluering gir nokså sikker evidens for om et program fører til redusert mobbing. Både Olweus-programmet og RESPEKT er evaluert gjennom studier som har gode design, understreker Aarø. I rapporten er tiltakene fargekodet ut fra hvor godt forskningsgrunnlaget er. Anbefaling av mobbeprogrammer i skolen har fått «beste» fargekode som er blå. Det betyr at anbefalingen bygger på gode studier som er publisert i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering. 8 SPOR 1 | 11 – Hva er din kommentar til Utdanningsdirektoratets anbefaling om å fjerne støtten? – Jeg er helt enig i at det å gjennomføre programmer av kort varighet har lite for seg. Men en må ikke oppfatte programmer mot mobbing som noe en kan gjennomføre i en kort tidsperiode og deretter glemme. Poenget er å få til varige, positive endringer i skolens måte å møte mobbeproblemet på. I den forbindelse kan programmer være til stor nytte. Det ligger mye arbeid og systematisk forskning bak et slikt program. En kan ikke vente at den enkelte skole på egen hånd skal klare å få til noe som det har tatt forskere mange år å utvikle, forteller Aarø og avslutter: – Jeg vil gjerne tilføye at en god del av det Hognestad hevder faktisk er basert på det flere av mobbeforskerne også mener. Det er viktig å arbeide langsiktig, systematisk og forskningsbasert. Systematisk arbeid med læringsmiljøet er sikkert en god ting. Kanskje fører det til en nedgang i mobbing blant elevene, men sikre kan vi ikke være. Så langt jeg kjenner til er ikke effektene av systematisk arbeid med læringsmiljøet på mobbing blant elevene dokumentert på en overbevisende måte. Bedre føre var… – de ti viktigste tiltakene Rapporten «Bedre føre var... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger» er utarbeidet av Folkehelseinstituttet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Rapporten oppsummerer kunnskap om forebygging av psykiske lidelser. Videre viser den hva som er gode og effektive tiltak i kommunen, i familien og oppvekstmiljøet, i skolen og på arbeidsplassen. Helsefremmende skoler, høykvalitetsbarnehager, hjemmebesøk i førskolealder, tiltak for mestring av angst og depresjon, forebygging av søvnproblemer og evaluering av forebyggende tiltak som skal fremme psykisk helse er trukket frem blant de ti viktigste forebyggende tiltakene. Blant program som tar sikte på å redusere atferdsproblemer i skolen har Olweus-programmet mot mobbing fungert spesielt godt, står det i rapporten fra Folkehelseinstituttet. Flere programmer mot mobbing og atferdsproblemer har god effekt og anbefales gjennomført fortløpende i alle grunnskoler i Norge. HØYKVALITETSBARNEHAGER Her følger de ti tiltakene som Folkehelseinstituttet anser som viktigst: Småbarns psykiske helse formes av den daglige omgang de har med andre mennesker. Barnehager av høy kvalitet har en rekke psykisk helsefremmende effekter for de fleste barn. Alle førskolebarn bør ha tilbud om en lett tilgjengelig, økonomisk overkommelig barnehage av høy kvalitet. HØY SYSSELSETTING FOREBYGGENDE TILTAK PÅ ELDRESENTRE Arbeidsledighet er en sterk risikofaktor for psykiske problemer. Eldresentrene bør videreutvikles på en slik måte at de fremmer psykisk helse og forebygger ensomhet, fysisk inaktivitet og depresjon. Psykisk helsefremmende og forebyggende tiltak blant eldre er et forskningssvakt område av stor samfunnsmessig betydning. Det er behov for en egen utredning av hvilke universelle, selektive og indiserte tiltak som bør utvikles og effektevalueres for eldre. KONJUNKTUR- OG ARBEIDSMARKEDSPOLITIKKEN Mot dette er konjunkturpolitikken og arbeidsmarkedspolitikken de viktigste grepene, samt tiltak som kan redusere sykefravær og uføretrygding. HELSEFREMMENDE SKOLER En helsefremmende skole er kjennetegnet ved et miljø hvor elevene ikke blir mobbet, hvor de er del av et fellesskap med jevnaldrende og hvor de opplever å mestre skolearbeidet. Mobbing er en sterk risikofaktor for psykiske problemer hos barn og unge. HJEMMEBESØK TIL FØRSKOLEBARN Mishandling av barn er en sterk risikofaktor for senere psykiske problemer. Hjemmebesøksprogrammer for å identifisere barn som blir mishandlet og redusering av dette problemet bør iverksettes i kommunene. }} SPOR 1 | 11 9 symptomer på depresjon. Slike grupper og programmer bør være tilgjengelige i alle kommuner. Skoleprogrammer og bedriftsprogrammer mot angst og depresjon bør videreutvikles og testes med utgangspunkt i de mest vellykkete nordiske programmene og gjøres tilgjengelige for skoler og arbeidsplasser. ⁄ Mer informasjon Rapporten kan lastes ned eller bestilles på: ■ www.fhi.no Mobbere og mobbeoffer Mobbere og mobbeoffer som gruppe har svært ulike kjennetegn. Mobbere kjennetegnes ofte med at de har regelbrytende atferd, mens elever som blir utsatt for mobbing har forhøyet grad av angst, depressive tendenser og dårlig selvbilde, viser Mona E. Solberg i sin doktoravhandling. PROGRAMMER FOR FOREBYGGING AV SØVNPROBLEMER Søvnproblemer er kanskje landets mest utbredte og undervurderte folkehelseproblem, og er også debutproblem ved de fleste psykiske lidelser. Søvnrestriksjon, stimuluskontroll, avslappingsteknikker og søvnhygiene har vist seg å være svært effektive teknikker ved behandling av søvnproblemer. På grunnlag av dette bør programmer for forebygging av søvnproblemer utvikles og testes. STERK EVALUERINGSFORSKNING Mangelfulle foreldreferdigheter og særlig utfordrende foreldreoppgaver er risikofaktorer for senere psykiske problemer hos barnet. Programmer som styrker foreldreferdigheter bør tilbys alle familier med førskolebarn. Særlig viktig er det å gjennomføre programmer for å identifisere og hjelpe familier som utsettes for mange belastninger og familier der det er barn med funksjonshemminger eller begynnende symptomutvikling. ARBEID MED BISTAND Arbeidsledighet er en sterk risikofaktor for psykiske problemer. Det er også en risikofaktor for unødige negative konsekvenser av å leve med en psykisk lidelse. På individnivå har programmer som «Arbeid med bistand» vist god effekt. Slike programmer bør være tilgjengelige i alle kommuner. GRUPPER, KURS OG PROGRAMMER FOR MESTRING AV ANGST OG DEPRESJON Støttegrupper, selvhjelpsgrupper og pedagogiske (psykoedukative) programmer (f.eks. kurs i mestring av depresjon og internettbaserte programmer) kan både forebygge og redusere 10 SPOR 1 | 11 Evaluering av forebyggende tiltak må være forskningsbasert og omfatte både iverksetting (implementering), virkning (effekt), lønnsomhet (kostnad-nytte) og om folk vil ha dem (brukertilfredshet). I tillegg til å styrke etablerte forskningsmiljøer er det behov for en nasjonal enhet for evalueringsforskning. Viktige oppgaver for en nasjonal enhet vil blant annet være å bistå kommuner og fylkeskommuner med uttesting av lovende tiltak, å kvalitetssikre og videreutvikle eksisterende tiltak, samt å evaluere større programmer. En slik enhet må samarbeide nært med andre forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt. For å styrke forskning om tiltak og virkemidler og for å stimulere til samarbeid mellom forskningsmiljøene, bør det i tillegg etableres et nytt forskningsprogram i Norges forskningsråd. Mona E. Solberg har studert hva som kjennetegner mobbere, mobbeoffer og de som både er offer og mobber på skolen. Disse tre gruppene sammenligner hun med elever som ikke er innblandet i mobbing. Avhandlingen er basert på tall fra elevundersøkelsene gjennomført i forbindelse med Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd. Det betyr at elevenes egen rapportering av om de er mobbet eller om de mobber ligger til grunn for datamaterialet. Olweus (2004) definerer mobbing som; «Mobbing er gjentatt negativ eller «ondsinnet» atferd fra en eller flere elever rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg». Det er en negativ handling når noen med hensikt påfører, eller prøver å påføre, en annen person skade eller ubehag. Negative handlinger kan utføres ved fysisk kontakt, ved ord eller mer indirekte måter som sosial isolering eller ryktespredning. Selv om enkeltepisoder av alvorlig plaging kan betraktes som mobbing, vektlegger definisjonen handlinger som utføres «gjentatte ganger og over en viss tid». For å bruke betegnelsen mobbing skal det også være en viss ubalanse i makt- eller styrkeforholdet: den som blir utsatt har vanskelig for å forsvare seg. Solberg har i sin undersøkelse satt en nedre grense på at handlingene skjer «2–3 ganger i måneden» for om atferden skal defineres som mobbing eller ikke. – Det er nok rimelig å anta at mobbebegrepet er noe videre i dag enn det var for en del år siden. I elevundersøkelsene blir elevene fortalt hva som menes med begrepet mobbing før de begynner å fylle ut spørrekjemaet. For eksempel blir det forklart at vennskapelig erting ikke er mobbing. Det er likevel grunn til å tro at noen elever kan oppleve seg mobbet, uten at de i streng forstand kommer inn under definisjonen av mobbing. Men ved å gi elevene en god forklaring på mobbing i forkant, er det rimelig å anta at vi i større grad klarer å få skrellet bort en del av de uskyldige hendelsene som ikke er mobbing, forteller Solberg, og fortsetter: – På grunnlag av våre undersøkelser kan vi anta at så mange som om lag 55.000 elever i grunnskolen opplever å bli mobbet, det vil si om lag 10–11 prosent av alle grunnskoleelever. Rundt 20.000 elever mobber andre, og i tillegg kommer ca 10.000 elever som både er mobber og offer på skolen – de utgjør ca 2 prosent av alle elever. Så alt i alt blir så mange som 12–13 prosent av elevene mobbet. MONA E. SOLBERG har i sin doktoravhandling studert hva som kjennetegner mobbere, mobbeoffer og de som både er offer og mobber på skolen. (Foto: Hanne Solheim) HVA KJENNETEGNER EN SOM MOBBER? Sammenlignet med mobbeofre og elever som ikke er innblandet i mobbing på skolen er mobberne i langt sterkere grad preget av regelbrytende atferd. Mobbergruppen kjennetegnes også av hyperaktivitet og opposisjonell atferd overfor foreldre. Særlig blant gutter kan det regelbrytende atferdsmønsteret også inkludere bruk og utprøving av rusmidler. – 2/3 av mobberne i våre undersøkelser er gutter. Vi finner også at antallet gutter som mobber øker med alderen. Blant jentene er det også flere som mobber jo høyere opp i alderstrinnene de kommer, forteller Solberg. Den vanligste formen for mobbing både blant jenter og gutter er den verbale mobbingen. Fysiske former for mobbing blir oftere brukt av guttemobbere enn av jentemobbere. Den mer indirekte mobbingen derimot, }} SPOR 1 | 11 11 Tekst: Kari Fauchald Illustrasjonsfoto: iStock.com for eksempel baktaling, utestenging eller andre mer skjulte former for mobbing er mest vanlig blant jenter. – I noen sammenhenger har enkelte hevdet at mobberne mobber fordi de er usikre, men det stemmer ikke med vårt materiale. Mobberne er verken usikre eller har dårlig selvbilde. De typiske mobberne er i liten grad kjennetegnet av angst eller dårlig selvbilde. De føler seg heller ikke utenfor blant jevnaldrende. På disse områdene er de nokså lik elever som ikke er innblandet i mobbing, sier Solberg. I avhandlingen har Solberg undersøkt i hvilken grad mobbere og mobbeoffer er lik eller ulik de som rapporterer at de verken er mobber eller blir mobbet. De psykososiale variablene er delt inn i tre hovedkategorier. De tre kategoriene Solberg skisserer opp er: 1. Regelbrytende atferd – her viser mobbere sterkt avvik sammenlignet med de som ikke mobber/er mobbeoffer 2. Empatiske evner, hyperaktivitet og utprøving av blant annet rusmidler – her viser mobberne middels avvik jamført med de som ikke mobber/mobbeoffer 3. Angst og depresjoner – her viser mobberne minst avvik sammenlignet med de som ikke mobber. – Det er viktig å understreke at dette er gruppekjennetegn – det vil si at det selvfølgelig finnes elever som opplever situasjonen helt annerledes enn det jeg her beskriver. Selv om det finnes enkeltskjebner der disse kategoriene ikke stemmer, er kunnskap om de mer generelle eller allmenne kjennetegnene til mobber og mobbeoffer viktige i arbeidet for å forebygge mobbing, understreker Solberg. HVA KJENNETEGNER EN SOM BLIR MOBBET? Elever som blir utsatt for mobbing har angst, depressive tendenser og dårlig selvbilde. De rapporterer også at de føler seg utenfor blant jevnaldrende. Men på en rekke andre områder har mobbeofrene mye til felles med elever som ikke er innblandet i mobbing: De er empatiske overfor andre og atferden på skolen er verken aggressiv eller generelt regelbrytende. – Det store flertallet av de som blir mobbet 12 SPOR 1 | 11 er fredelige elever, de er ikke provoserende eller aggressive. Når disse elevene opplever å bli mobbet, kan internaliserende problem som angst og depresjoner bli forsterket. Mobberne plukker ut de som ikke kan yte så mye motstand, og ofrenes sårbarhet utnyttes således av mobberne, sier Solberg. FÅ SOM ER BÅDE MOBBER OG MOBBEOFFER Avhandlingen viser at flesteparten av de elevene som er innblandet i mobbing er enten bare mobber eller bare offer. I tillegg er det en relativt liten gruppe elever på om lag 2 prosent av alle elevene, som rapporterer at de både er mobber og offer på skolen. Kombinasjonen mobber og offer er mer vanlig på barnetrinnet enn på ungdomstrinnet, og det store flertallet av disse elevene er gutter. – Denne gruppen kjennetegnes av at de både har ulike former for internaliserende problemer som angst og depresjoner, og at de er regelbrytere. Disse elevene kan derfor oppleves som provoserende og vanskelig å forholde seg til for både lærere og medelever, mener Solberg. De som er både offer og mobber karakteriseres av en kombinasjon av eksternaliserings- og internaliseringsproblemer, samt opposisjonell atferd og oppmerksomhetsproblemer. Det er imidlertid en trend som tilsier at denne gruppen blir mindre avvikende ettersom de blir eldre. En hypotese er at internaliseringsproblemene fungerer som en slags «beskyttelse» for antisosial atferd i ungdomsskolen. mobbere på ungdomsskolen velger seg ut en eller få elever som de plager systematisk. En annen mulig forklaring er at det på ungdomsskolen er færre som innrømmer at de blir mobbet. IMPLIKASJONER Solberg har tidligere jobbet i skolen, og er nå førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen, samfunnsfagseksjonen. Ut fra egen arbeidserfaring og arbeidet med avhandlingen mener hun at det er avgjørende at lærerne har kunnskap om hva som kjennetegner både mobberne og mobbeoffer. – Ut fra min erfaring har det til nå vært for lite fokus på mobbing i lærerutdanningen. Den nye lærerutdanningen har integrert dette som en del av utdanningen, og studentene som nå blir eksaminert ut vil derfor ha større kompetanse på dette enn lærere som ble uteksaminert for en tid tilbake. At en del lærere har lite kunnskap om mobbing generelt og om effektive tiltak, gjør at mobbeprogrammene har en viktig funksjon i dagens skoleverk. Mobbeprogrammene som iverksettes kan være av avgjørende betydning for at lærerne får nødvendig kompetanse til å både oppdage og stoppe mobbing, avslutter Solberg. FÆRRE BLIR MOBBET PÅ UNGDOMSSKOLEN – Tallene viser at det blir færre mobbeoffer med alderen, med andre ord færre mobbeoffer på ungdomsskolen enn på barneskolen. En mulig forklaring kan være at eldre elever er flinkere til å forsvare seg mot mobbing enn yngre elever. Samtidig er det slik at det er langt flere på ungdomsskolen som erkjenner at de mobber enn på barneskolen, forteller Solberg. Det er altså et misforhold mellom hvor mange som oppgir å bli mobbet og hvor mange som oppgir å være mobber. – En mulig forklaring på dette er at mobbere på barneskolen mobber mange elever mens SPOR 1 | 11 13 De stille barna Ofte blir de utagerende barna viet stor oppmerksomhet, men det er vel så viktig at de stille, ensomme og innagerende barna blir sett og hørt, mener Ingrid Lund som i sitt doktorgrads arbeid har rettet oppmerksomheten nettopp mot denne gruppen. Tekst: Kari Fauchald Illustrasjonsfoto: iStock.com Målet med arbeidet til Lund har vært å utforske opplevelsen av å vise innagerende atferd på skolen, med spesiell vekt på relasjoner til lærere og medelever. Hensikten har vært å belyse ulike aspekter og konsekvenser for ungdommen selv, deres lærere og medelever. I den forbindelse har Lund intervjuet femten jenter i alderen 14 til 18 år, som selv opplever de har et emosjonelt og/eller sosialt problem. I tillegg til intervjuene har hun observert fem av ungdommene i skolen i 50 timer hver. Det var via sosiallærerne ved skolene Lund fikk kontakt med jentene. – Selv om dette var elever som lærer hadde lagt merke til som stille og tilbaketrukne, så betyr ikke det at disse jentene hadde fått noen form for hjelp eller oppfølging av lærer eller sosiallærer, forteller Lund og fortsetter; – Dette var jenter som selv opplevde at den innagerende atferden var et problem for dem, ofte i forhold til vennskap eller relasjoner til jevnaldrende. Jeg valgte i mitt arbeid å utelukkende ha fokus på jenter. Grunnen til dette var at jeg synes det har vært stort fokus på gutter og utagerende atferd, mens det er lite forskning som er gjort på de «stille jentene». Selv om disse elevene kan oppleve sin situasjon like belastende som de utagerende, har de ofte 14 SPOR 1 | 11 kommet i skyggen av elever med utagerende atferdsproblematikk. LUND DEFINERER INNAGERENDE ATFERD SLIK: «Innagerende atferd er en benevnelse på en atferd der følelser, opplevelser og tanker holdes og vendes innover mot en selv. Uttrykk som kommuniseres kan være: sårbar, avvisende, deprimert, tilbaketrukket, angst og usikkerhet». – Ungdommene selv opplever at egen atferd hindrer vennskap og sosiale relasjoner til jevnaldrende, de mangler rett og slett gode opplevelser med jevnaldrende. Vennskap er som kjent en viktig beskyttelsesfaktor. I tillegg er det slik at den innagerende atferden kan hindre læring, ved for eksempel at ungdommene istedenfor å klare å konsentrere seg om læring, bekymrer seg for neste friminutt eller om de har noen å være på gruppe sammen med. Det er viktig å understreke at det i en del tilfeller er en myte at de stille alltid er skole flinke. Det vi vet er at det å ha et atferdsproblem gjør at en ikke yter optimalt av det en kan prestere, forteller Lund. STUDIEN VISER AT innagerende atferd oppleves som et emosjonelt og sosialt atferds- }} SPOR 1 | 11 15 problem. Atferden har ulike negative konsekvenser: ⁄ ungdommene har en opplevelse av å være usynlig for både medelever og lærere, bruker forskjellige beskyttelsesmekanismer i interaksjon med andre som hindrer sosial utvikling, og ⁄ de ⁄ det er mangel på involvering fra lærere på de emosjonelle og sosiale utfordringene som denne gruppen har i skolen – Det med vennskap er det desidert tøffeste for ungdommene selv. Deretter kommer opplevelsen av problemer knyttet til læring og skolearbeid, deretter lærere og så foreldre, forteller Lund. – Årsaken til innagerende atferd kan for noen ha sammenheng med medfødt temperament. Enkelte er stille og forsiktige, og de vil ofte trekke seg tilbake isteden for å stå frem i ulike situasjoner. De vender ofte fortvilelse og aggresjon innover istedenfor utover, og dermed trekker de seg tilbake i situasjoner der andre ville ha sagt ifra eller vist aggresjon. Dersom de opplever å ikke bli sett eller opplever å bli avvist, forsterker gjerne den innagerende atferden seg – man kommer i en negativ spiral, sier Lund. Når det gjelder hvor mange i denne aldersgruppen som utviser innagerende atferd er tallene noe usikre. Tallene varierer i alt fra 7–20 %. Det er amerikansk forskning som opererer med anslaget på at to av ti elever med innagerende atferd. I Norge regner vi mellom 8–10 % elever som kan regnes inn under denne gruppen i ungdomsskolen og videregående skole. – Når anser man at ungdommens atferd gir grunn til bekymring? – Det er bekymringsverdig når det hindrer gode sosiale relasjoner og opplevelser, samt at det hindrer optimal læring som igjen fører til redusert livskvalitet og dårligere psykisk helse, fastslår Lund. ANERKJENNENDE KOMMUNIKASJON. – Det virker som at disse elevene i noen grad blir «borte» i all larmen fra de andre elevene, og at lærerne bare i noen grad ser dem. Det er avgjørende at 16 SPOR 1 | 11 læreren ser disse elevene. Flere av ungdommene sa til meg at «vi skulle ønske at de voksne ikke bare hadde gitt opp». Disse elevene kan oppleves avvisende av lærere, og det er derfor viktig å gi dem tid og på denne måten vise at man bryr seg om hvordan de har det. Læreren må altså ikke bare spørre en gang, men mange ganger og på en anerkjennende måte. Anerkjennende kommunikasjon er en grunnholdning for kommunikasjonen som innebærer at du ikke bare hører hva som sies, men søker å tolke, reflektere over og forstå andres væremåte på en anerkjennende og ikke-dømmende måte, understreker Lund. Det er klar sammenheng mellom innagerende atferd og mobbing, og ifølge Lund samsvarer hennes forskningsfunn med andre nasjonale og internasjonale studier om mobbing. – Mobbing var et sentralt tema for ungdommene. Ni av femten rapporterer at de har blitt mobbet på skolen, enten av medelever eller lærere. Alle beskriver episoder som kan karakteriseres som relasjonell mobbing med dominans, ekskludering og verbal trakassering, forteller Lund og fortsetter: – Vi kan ikke forvente at de innagerende av seg selv skal fortelle om dette. De voksne må trygge grunnen, og forsikre elevene om at de vil bli tatt vare på. Når man har oppnådd dette kan man forvente at de skal kunne si ifra. Ofte vil de tilbaketrukne kamuflere mobbing eller trakassering ved å svare «det går greit» eller lignende. Det er derfor helt avgjørende at de voksne følger nøye med, og for eksempel ser at noen går mye alene. Lærerne må rett og slett være gode til å observere, og ha «våkne blikk». MOBBING. – En del elever bruker stillhet som en beskyttelse, og bak stillheten kan historier om overgrep eller omsorgssvikt ligge. Det er derfor helt avgjørende at når læreren snakker med eleven og han eller hun begynner å åpne seg og fortelle, så må de gjøre noe med situasjonen. Noen lærere har fortalt meg at de er litt redd for å spørre for mye, for de vet aldri helt hva som kan ligge bak, og de kan vegre seg mot å komme i en situasjon der KUNNSKAP KREVER HANDLING. elevene forteller om for eksempel omsorgssvikt. Lærere skal ikke være sosialarbeidere, men de er en viktig brikke for å både oppdage og henvise eleven videre slik at de kan få nødvendig og god hjelp, forteller Lund. Ifølge Lund er tydelig klasseledelse en helt avgjørende komponent for at de stille barna skal få en god læringssituasjon. – Skolen er jo barnas arbeidsplass, og vi er helt avhengig av å tilrettelegge for et godt klassemiljø slik at alle elever skal ha det godt på skolen. I det å være en tydelig klasseleder ligger det blant annet å ha med seg både hodet, hjerte og magefølelsen. mener Lund. – Kort oppsummert er to forhold av avgjørende betydning i arbeidet med denne problematikken; læreren må observere og være våken slik at man ser de innagerende elevene og man må møte dem med anerkjennende holdning og kommunikasjon. Det er viktig å lytte til disse elevene, og selvfølgelig å ha tydelige forventninger til dem, poengterer Lund. LÆRERS ROLLE. JO TIDLIGERE – JO BEDRE. Innagerende atferd kan både være et tegn på sosial angst og depresjon, samtidig som den innagerende atferden i seg selv kan føre til alvorlige sinnstilstander. Tidlig identifikasjon og konkret handling er derfor avgjørende. Konkrete tiltak bør ifølge Lund rettes både mot ungdommen selv, medelever og deres lærere. ⁄ Mot ungdommen – ved å samarbeide med eleven gjennom dialog og anerkjennende holdning. ⁄ Medelever – klassemiljøarbeid med fokus på respekt. ⁄ Deres lærere – klassemiljøarbeid, holdningsarbeid og ledelse. BEHOV FOR MER FORSKNING. Lund er nå i gang med to forskningsarbeid, det ene retter seg mot mobbing i barnehagen. I det andre arbeidet skal hun se på drop-out elever fra videregående skole, sammenhenger mellom frafall og innagerende atferd og frafall og utagerende atferd. – I begge arbeidene vil også de stille guttene bli inkludert, samt foreldrene. Stille barn trenger ikke nødvendigvis være stille hjemme, selv om de er det på skolen. Derfor er det av stor betydning at skole og hjem samarbeider slik at de voksne sammen med barnet/ungdommen kan ha en dialog om det som eventuelt er vanskelig og komme frem til tiltak som kan gjøre hverdagen bedre, avslutter Lund. SPOR 1 | 11 17 INGRID LUND: – Læreren må observere og være våken slik at man ser de innagerende elevene og man må møte dem med anerkjennende holdning og kommunikasjon, sier Ingrid Lund. Samarbeid på tvers for ungdom i svev Ni kommuner i Nordland har de siste tre årene vært med i det nasjonale prosjektet «Ungdom i svevet» for å prøve ut virksomme metoder for ungdom i risikosonen. De ni kommunene er Brønnøy, Alstahaug, Dønna, Rana, Saltdal, Bodø, Vestvågøy, Sortland og Lødingen. Prosjektet er drevet av Fylkesmannen i Nordland og Høgskolen Bodø (nå Universitetet i Nordland) og har hatt sitt oppdrag og finansiering fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Prosjektet har kostet ca 12 millioner. Hovedmålet til «Ungdom i svevet» er å kartlegge, prøve ut, dokumentere og formidle kunnskap om virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer overfor ungdom i sviktsonen. Målgruppen er definert som ungdom i alderen 15–25 år som har droppet ut, eller er på drift bort fra skole, jobb, ordinære fritidstilbud, lokalmiljø, familie og venner. Deres bakgrunn er ofte preget av omsorgssvikt, fattigdom, sviktende skolegang og sosiale problemer. – «Ungdom i svevet» har altså vært et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen, kommunene og Universitetet i Nordland. Kan du si litt om dette samarbeidet? – Når det gjelder samarbeidet har dette vært en berikelse for alle parter, sier prosjektleder Toril Jakobsen hos Fylkesmannen i Nordland. BERIKELSE FOR ALLE PARTER: Samarbeidet om «Ungdom i svevet» har vært en berikelse for alle parter, sier Torild Jakobsen, prosjektleder hos Fylkesmannen i Nordland. 18 SPOR 1 | 11 – Kommunene har gjennom prosjektene fått et blikk utenfra på egen praksis, hjelp til å dokumentere prosjekterfaringer, tilgang på et større faglig nettverk, nasjonal oppmerksomhet som bidragsytere i kunnskapsutvikling, samt hjelp til utviklingsarbeidet og bistand til å forankre prosjekterfaringer i kommunens ordinære drift etter prosjektslutt. Fylkesmannen har fått støtte til å dokumentere og systematisere kunnskap fra prosjektene som igjen kan bidra til fagutvikling i kommunene, samt mulighet til å se prosjekterfaringer på tvers slik at kunnskap kan løftes opp og utover det enkelte kommuneprosjekt. Universitetet har på sin side fått unik tilgang til et bredt forskningsfelt, mulighet til å være i dialog med ungdom og fagfolk om foreløpige forskningsfunn og hentet innspill til undervisning. Vi ser at dette partnerskapet har vært nyttig for alle parter i dette «trekantsamarbeidet». Hver enkelt har bidratt med sin egen særlige kompetanse, og samtidig fått noe av de andre. – Prosjektet er finansiert av ikke mindre enn tre ulike direktorat. Hvordan opplever dere at disse har fulgt opp prosjektet underveis? Fakta ⁄ Ungdom i Svevet – Nordlandsprosjektet ■ Etablere og prøve ut bruk av både offentlige og private kontaktpersoner som koordinerende og nettverksstøttende tiltak. ■ Videreutvikle og etablere et fleksibelt og tilgjengelig tilbud, utover ordinær arbeidstid, basert på ungdommenes behov. ■ Videreutvikle og etablere samarbeidstiltak og samarbeidsformer på tvers av etablerte etatsgrenser, og finne ut hva som kjennetegner hensiktsmessige måter å organisere arbeidet på. Delmål – målgruppen ■ ■ Ungdommene skal oppleve at de blir gitt mulighet for å utvikle sitt eget potensial, og mestre ut fra egne forutsetninger. ■ De skal oppleve å møte en helhetlig og samordnet tjeneste som tenker langsiktig. ■ Ungdommene som avviser hjelp, skal oppleve å ikke bli gitt opp, men skal oppleve å bli møtt med individuelt tilpasset hjelp, og realistiske ambisjoner. ■ ⁄ Mer informasjon Mer info om de ulike prosjektene finner du her: ■ www.fylkesmannen.no/ ungdomisvevet – Hvordan skal man nå sikre at gode erfaringer og resultater følges opp etter endt prosjektperiode? – En av de store utfordringene i prosjektarbeid, er å klare å utnytte prosjektets frie stilling til å utvikle og prøve noe nytt, men samtidig sikre at det blir en del av den kommunale virksomheten etter endt prosjektperiode, slik at det blir lettere for kommunen å ta med seg gode erfaringer videre. Det handler ikke nødvendigvis om at stillinger skal videreføres, men at kunnskapen som utvikles fører til at man endrer praksis, sier Torild Jakobsen, prosjektleder hos Fylkesmannen i Nordland. Delmål – lokal fagutvikling Ungdom i svevet er et nasjonalt prosjekt som ble gjennomført i perioden 2007–2010. Hovedmål var å kartlegge, prøve ut, dokumentere og formidle kunnskap om virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer overfor ungdom i sviktsonen. Dette kan være ungdom som har droppet ut, eller er på drift bort fra skole, jobb, ordinære fritidstilbud, lokalmiljø, familie og venner. – Direktoratene har vært interessert til stede hele tiden. De har utvist en tillit til at dette skulle vi få til, også i en tidlig fase der enda mye var uklart. De har hele tiden vært gode støttespillere. Det har vært en enorm «vi-følelse» i prosjektet som helhet. Dialogen og den gjensidige respekt har vært sentral hele veien og kan være en av nøklene til at det har fungert så godt. Men vi har savnet Utdanningsdirektoratet og skulle gjerne ha hatt de med. Styrke kommunens forutsetninger til å møte målgruppen, gjennom å utvikle og styrke kompetansen og utvikle kvalitetssystemer. Bidra til kunnskapsutviklingen på området, og bidra til å utvikle modeller for formidling og forankring av kunnskap i kommune. Tekst og foto: Carina Kaljord Delmål – nasjonal kunnskapsutvikling ■ Identifisere hva som hemmer og fremmer gode løsninger i arbeidet med målgruppa, ved å kombinere/sammenholde egne erfaringer med tidligere/ eksisterende forskning. Det skal legges vekt på å løfte lokale erfaringer til (enkel) overførbar kunnskap. Dette kan for eksempel være tilnærmingsmåter, organisatoriske løsninger, metoder og personlige ferdigheter/ egenskaper. ■ Videreutvikle og gjennomføre et forskningsstøttet fagutviklingsarbeid i en samhandling mellom brukere, praktikere, utdanning og forskning ■ Beskrive prosessene i prosjektet gjennom å gjennomføre en følgeevaluering ■ Evaluere hvordan ungdommene og deres familier opplever de iverksatte tiltak SPOR 1 | 11 19 Tillit tar tid Kommuneprosjekt Sortland: – Ungdom tilhører ikke en enkelt etat eller et enkelt tiltak, men er mennesker som bor i et lokalsamfunn. Det må være hele samfunnets ansvar å ta vare på sine ungdommer, sier forskningsleder Reidun Follesø og forsker Catrine Torbjørnsen Nybrottsarbeid på Sortland Halås ved Universitetet i Nordland. De har sammen med åtte andre forskere fulgt prosjektet «Ungdom i svevet». opp for tre år siden. De prosjektene som synes å ha lykkes best, har tenkt forankring helt fra begynnelsen. De har hatt tett dialog med kommunens ledelse og forankret arbeidet i planverk. Videre har de hatt forståelse for at dette er et langsiktig utviklingsarbeid som involverer hele oppvekstfeltet, sier Follesø. – VI BEGYNTE TIDLIG Å FOKUSERE PÅ SPØRSMÅLET om hva som må til for ikke bare å forankre prosjektene, men få til varige forandringer basert på læringen i prosjektene. Mye handler om måter å møte mennesker på, og på hvordan vi forstår og tenker om ungdommene, samarbeidspartnere og egen rolle. Da er det ikke tilstrekkelig å vite hva som virker, man må også ha fokus på det som skal til for å ta kunnskapen i bruk, mener Halås. TJENESTER MÅ SAMARBEIDE: Tjenester for ungdom som sliter må samarbeide, og blikket må først og fremst være på ungdommen, mener forskningsleder Reidun Follesø (t.v.) og forsker Catrine Torbjørnsen Halås ved Universitetet i Nordland. Tekst og foto: Carina Kaljord – Ungdom som sliter kommer sjelden og banker på en dør for å be om hjelp. De må oppsøkes der de er, og ikke bare av Utekontakten. Dette er et ansvar for NAV, barnevern, skole og mange flere. Ungdom som sliter, og ungdom som har blitt sviktet gang på gang trenger tid. Det må de få. Det tar tid å bygge tillit. Ungdom trenger noen som liker dem – og noen som tror på dem. Tjenester må samarbeide, og blikket må først og fremst være på ungdommen, sier Follesø. – Hvordan skal man sikre at gode erfaringer og resultater følges opp etter endt prosjektperiode? – Arbeidet med å sikre at tiltak følges opp begynte vi med allerede da prosjektet startet 20 SPOR 1 | 11 – Hvordan kan andre kommuner dra nytte av erfaringene som er gjort? – Først og fremst skal vi gjøre ferdig dokumentasjonen etter prosjektet, slik at denne kan gjøres tilgjengelig både for deltakende og andre kommuner. Vi håper også at det fokuset vi har hatt på ungdom i risiko – eller ungdom i svev – kan fortsette, og aller helst bli et satsningsområde i det nye Universitetet i Nordland. – Dokumentasjonene vil gjøres tilgjengelig via nettsiden vår, og andre kommuner og fylker vil kunne hente ideer og inspirasjon til aktuelle tilnærmingsmåter og tiltak overfor målgruppa, og hvordan man kan drive et utviklingsarbeid ut fra utfordringer man har i den enkelte kommune, sier forskningsleder Reidun Follesø og forsker Catrine Torbjørnsen Halås. Sortland kommune er nå i gang med å lage en ny oppvekstplan som skal gjennomsyre hele organisasjonen. – Det overordnede målet er at Sortland kommune om fem år blir kåret til landets beste barne- og ungdomskommune, sier koordinator for planen, Marianne Andreassen. Hun har vært en sentral medarbeider i det treårige prosjektet «Ungdom i svevet». – Oppvekstplanen vår blir videreføringen av «Ungdom i svevet». Vi tar med oss måten å jobbe på inn i alle kommunens ulike etater. Stikkord blir samhandling, respekt, kunnskapsdeling og involvering. Oppvekstplanen blir hele organisasjonen sin plan. Et sentralt spørsmål som stilles er om kommunen er innstilt på å være en sentral samfunnsaktør, og å være et forbilde for kommuner i resten av landet, sier Andreassen – Gjennom «Ungdom i svevet» har kommunen fått være med på en fantastisk reise. Vi hadde aldri kommet så langt uten drahjelpen som prosjektet har gitt oss. For vår del er ikke prosjektet over, tvert i mot – dette er starten på en ny tenkning for kommunen vår, sier en entusiastisk Andreassen. båser. Planen skal gjennomsyre all vår tenkning fra barnehage, skole, kultur og til regulering av friluftsområder. Målet er at alle som henvender seg til kommunen skal oppleve et servicenivå som er tilpasset dem, der den enkelte brukers behov avgjør hvilke instanser som skal ivareta det brukeren etterspør. – Kommer dere til å trekke veksler på andre enn de kommunalt ansatte? – Selvsagt! Dette er hele kommunens plan og vi må dra lasset sammen. Derfor vil både frivillige organisasjoner, næringsforeningen, foreldre og andre være både nødvendige og naturlige medspillere i jobben med å skape landets beste barne- og ungdomskommune, avslutter Lossius. ⁄ FANTASTISK REISE: Gjennom «Ungdom i svevet» har Sortland kommune fått være med på en fantastisk reise. Vi hadde aldri kommet så langt uten drahjelpen prosjektet har gitt oss, forteller Marianne Andreassen. er relativt nytilsatt, og har møtt både prosjektet og tenkningen med stor entusiasme. – Dette skal bli en handlingsplan som alle etatssjefer og andre i organisasjonen skal føle ansvar for. Oppvekstplanen vår vil utfordre den konvensjonelle tenkningen og sektoriseringen. Alle ansatte må tenke utenfor egne RÅDMANN I SORTLAND, ROLF M. LOSSIUS, Tekst og foto: Carina Kaljord SPOR 1 | 11 21 Vellykket ungdomsprosjekt i Bodø: Fra interessante case til interesserte unge – Der Ungdom Er, DUE-prosjektet, har fått ungdommene til å gå fra å være interessante case til å bli interesserte arbeidstakere eller skoleelever, sier forsker Hanne Thommesen ved Universitetet i Nordland, som har evaluert prosjektet. Målet i det statlige og det kommunale barnevernet er at flest mulig barn og ungdom skal få hjelp til utvikling i det miljøet hvor de har sin familie og sitt øvrige nettverk. Dette var bakgrunnen for samarbeidsprosjektet Der Ungdom Er, mellom Bodø kommune og Bufetat Region Nord fagteam Bodø. MÅLENE KOMMUNEN HADDE SATT var følgende: ⁄ Gi ungdom mulighet til å mestre hverdagen med arbeid/skole, familie og fritid ⁄ Utvikle nye arbeidsmetoder i det kommunale barnevernet ⁄ Redusere institusjonsopphold og multisystemisk terapi (MST) som overordnet tiltak for ungdom med atferdsproblematikk. MST baserer seg på intensiv foreldreveiledning i en avgrenset periode. Ingen av disse to formene passer for alle familier. Bodø kommune ønsket derfor å prøve ut en form for nærmiljøtiltak som kunne passe bedre enn institusjonsplassering og MST for enkelte ungdommer og deres familier. Der Ungdom Er – DUE – er altså ment å gi et barnevernstilbud i nærmiljøet for å unngå plassering i institusjon eller redusere lengden på institusjonsoppholdet. Prosjektet ble gjennomført i perioden 2007–2009, og er nå et fast tiltak i barnevernets tiltakspakke i Bodø. for prosjektet utgiftene for barnevernet I BARNEVERNET BENYTTES Tekst: Carina Kaljord Foto: Kent R. Karoliussen Illustrasjonsfoto: iStock.com 22 SPOR 1 | 11 I løpet av prosjektperioden var 14 ungdommer innom DUE-prosjektet. Dette var ungdommer med ulik og sammensatte utfordringer, som enten var plassert i DUE på grunn av alvorlige atferdsvansker eller på grunn av alvorlige mangler i den daglige omsorgen. De fleste hadde hatt oppfølging fra barnevernet i lang tid og hadde vært i flere forskjellige barnevernstiltak. Halvparten av dem kom fra institusjon. – DUE er ikke en behandlingsplass, et boligtilbud, et omsorgstilbud eller et ferdig utviklet bistandstiltak, sier Thommesen i evalueringsrapporten. – Utgangspunktet for barnevernstiltaket er at det lages en plan for og et endringsprosjekt rundt hver enkelt ungdom og hans eller hennes nærmiljø – et ungdomsprosjekt. Ungdomsprosjektene består av ungdommen selv, koordinatoren og ungdommens ansvarsgruppe, kalt ungdomsmøte. HOVEDPRINSIPPENE I ARBEIDET som gjøres i DUE bygger på å utvikle gode relasjoner til ungdommen, for å gi ungdommen mestringsopplevelser og å myndiggjøre han eller henne. Felles for ungdommene i prosjektet er at de har droppet ut av videregående skole, og at de ikke er i arbeid ved oppstart i DUE. Intensjonen er at DUE skal hjelpe ungdommene med å holde fokus på at å delta i samfunnet er viktig, og at de selv har og må ta ansvaret for eget liv og egen fremtid. Dette krever modning fra ungdommens side, og veiledning fra en eller flere voksne ressurs- personer. Ungdommen følges derfor opp av en ungdomskoordinator som de kan ta kontakt med ved behov. Samarbeidet med ungdommen og koordinatoren er det viktigste utgangspunktet for den endringsprosessen ungdommen er forventet å gå gjennom i løpet av tiden i DUE-prosjektet. – Ungdommen skal gjennom en modningsog endringsprosess gå fra «uregjerlig ungdom til nyttig samfunnsborger». Dette er mulig på grunn av dyktige ungdomskoordinatorer som evner å se og anerkjenne den ungdommen som de jobber med. Koordinatorene er fremskaffet av en engasjert prosjektleder som kyndig veileder ungdomskoordinatorene ved hjelp av et kunnskapsverksted til å lytte til ungdommens stemme i all støyen fra ungdommens tøffe oppvekst og barske væremåte. Koordinatorene }} SPOR 1 | 11 23 møttes hver tredje uke, og er det andre av kommunens mål med prosjektet; «å utvikle nye arbeidsmetoder i det kommunale barnevernet» – Koordinatorene trenger både kollegaveiledning, å ha andre koordinatorer og spille på, oppleve å være en del av et fellesskap, ha individuell veiledning med en annen fagperson og å ha en tilgjengelig ledelse. Alt dette kan håndteres ved å samle koordinatorene til faste møter. Møtet ivaretar barnevernets behov for kunnskapsoppbygging og formidling, og har fungert som kvalitetssikringstiltak for ungdomsprosjektene og kommunen. Dette er helt unikt og et av prosjektets meget vellykkede grep for å utvikle nye arbeidsmetoder i barnevernet. Slike møter anbefales på det varmeste også for andre, for eksempel koordinatorer i individuelle planprosesser. HANNE THOMMESEN: – Etablering av kunnskapsverksted er helt unikt og et av prosjektets meget vellykkede grep for å utvikle nye arbeidsmetoder i barnevernet, sier forsker Hanne Thommesen. Fakta ⁄ Evalueringen ■ Er både en prosessevaluering (følge, beskrive og evaluere prosessen) og en effektevaluering( vurdering av produktivitet, effektivitet og måloppnåelse) ■ Datamaterialet består av intervju, svar på åpne spørreskjema, feltarbeid, temakafè og dokumenter. ■ Feltarbeid omfatter tilstedeværelse på ni koordinatormøter, seks prosjektgruppemøter, to arbeidsgruppemøter, tre oppstartsmøter for ungdommer, en fagdag og et evalueringsmøte. lytter uten forutinntatte meninger og ferdigdefinerte løsningsforslag. De er voksne ressurspersoner som oppdrar, følger opp og støtter ungdom i svevet mellom barndom og voksenliv. Dette står det respekt av, og oppskriften er genialt enkel og lykkes ofte, sier Thommesen. VED PROSJEKTPERIODENS UTLØP var det seks av 13 ungdommer som hadde nådd endringsmålet om å bo for seg selv, eller komme i arbeid eller utdanningsløp. – Det betyr at den første målsettingen «Gi ungdom mulighet til å mestre hverdagen med arbeid/skole, familie og fritid» er oppfylt for ca 46 prosent av ungdommene i tiltaket, noe som er en svært høy score for et barnevernsprosjekt. I tillegg tenker jeg at mange som ikke har «greid» barnevernets mål, likevel har modnet og utviklet seg mye, og kan komme tilbake til DUE om de får lov. viktigheten av påfyll for koordinatorene. Dette fikk de gjennom et kunnskapsverksted som I EVALUERINGEN PEKER THOMMESEN OGSÅ PÅ 24 SPOR 1 | 11 DET TREDJE MÅLE t var å redusere kommunens utgifter til barnevernet. Thommesen har mottatt budsjett for 12 ungdommer. Totalt har disse 12 ungdomsprosjektene kostet barnevernet (både kommunalt og statlig) drøyt 2,8 millioner kroner i perioden oktober 2007 til og med desember 2009. Hvert ungdomsprosjekt tilknyttet DUE koster 220.000 kroner i året å drive. Til sammenlikning koster det over 2,2 millioner kroner for en institusjonsplass i året. og de taler for seg. Det er imidlertid vanskelig for Bodø kommune og andre å se at dette er et billig prosjekt. Tallene tilsløres av at utgiftene faktureres på ulike budsjett i Velferdsstaten Norge. DUE er ikke billig for Bodø kommune, men samlet sett er denne måten å arbeide på økonomisk lønnsomt for velferdsstaten som helhet. Ser man kostnadene til en «barnevernsplassering» i et livsløpsperspektiv, er kanskje arbeids- og tenkemåten i DUE enda billigere. Dersom en kan bistå en ungdom på DUE-prosjektets måte i fire–fem år i stedet for bare ett til to år, kunne kanskje flere enn ca halvparten ha gått fra å være interessante case til interesserte, ressurssterke ungdommer. Fem år i DUE er mye billigere enn ett år i institusjon, sier forsker Hanne Thommesen. – TALLENE ER TYDELIGE, Nytt tilbud til Bodø-ungdom Der ungdommen er – DUE - er et nå et fast tiltak i tiltakspakken til barnevernet i Bodø. Tiltaket har fokus på de eldste ungdommene i alderen 16–23 år som har kontakt med barnevernet, og har plass til mellom åtte og ti ungdommer. DUE-tiltaket skiller seg ut fra andre tiltak ved å ha egen leder, arbeidsgruppe og egne ansatte, kalt ungdomskoordinatorer. Bodø kommune ved oppvekst- og kulturavdelingen har siden 2005 fokusert på flerfaglig samarbeid i egen organisasjon. Det har i disse årene vært lagt ned et betydelig arbeid for å utvikle gode samarbeidsrutiner og tiltak for å bidra til bedre oppvekstvilkår for barn, unge og deres familier generelt og utsatte barn, unge og deres familier spesielt. Som en del av dette arbeidet startet Bufetat Fagteam Bodø og Bodø kommune et treårig barnevernsprosjekt i 2007–2009, «Der ungdom er», DUE. I 2010 ble DUE et kommunalt prosjekt, mens det altså fra i januar i år nå er et fast tiltak. for eksempel med å få hjelp og støtte til å finne et sted å bo, komme i gang med jobb eller skole og andre helt basale ting. et av prosjektene i «Ungdom i svevet» som er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Nordland og Universitetet i Nordland. – Å være med i «Ungdom i svevet» var for meg som prosjektleder ualminnelig nyttig, sier Wenberg. }} DUE HAR I HELE PROSJEKTPERIODEN VÆRT GRETHE PERNILLE WENBERG: – De positive erfaringene som er gjort i prosjektperioden og evalueringen har bidratt til at Bodø kommune nå har DUE som et fast tiltak i barneverntjenesten, sier tiltaksleder Grethe Pernille Wenberg. – DA DUE STARTET, ØNSKET BUFETAT sammen med kommunen få i gang et tiltak for å skape et alternativ til institusjonsplassering, eller å korte ned tiden ungdommen var plassert på institusjon, forteller tiltaksleder Grethe Pernille Wenberg. – Kommunen hadde få alternativer å tilby ungdommene, og institusjonsplassering ble derfor ofte resultatet. Vi så at ungdommene som hadde vært i institusjon ofte falt ut av oppfølgingen etterpå. De som altså trengte mest støtte og hjelp til å få en god overgang til eget liv, endte opp med å bli den gruppa som fikk minst tilbud. Vi så helt klart at denne gruppa trengte et tettere og bedre tilbud i nærmiljøet, Tekst: Carina Kaljord Foto: Hanne Løkås Veigård Illustrasjonsfoto: iStock.com SPOR 1 | 11 25 – Prosjektet ga meg tilgang til et godt faglig nettverk i hele Nordland, der vi fikk muligheten til å lære av andres prosjekter. «Ungdom i svevet» var også gjennomsyret av en god ledelse. Jeg lærte mye av fokuset på prosjektarbeid. Det å lede et prosjekt med min bakgrunn som barnevernskonsulent og uten erfaring som leder eller ledelse var ikke bare enkelt. Men jeg fikk mange gode innspill, særlig i forhold til forankring av DUE på ledernivå i kommunen. Gjennom deltakelse i «Ungdom i svevet» fikk DUE en legitimitet i kommunen, fordi kommunen hadde forpliktelser gjennom samarbeidsavtalen. Ikke minst var det viktig for oss at DUE ble evaluert av en av forskerne knyttet til «Ungdom i svevet». – Hvor viktig var den positive evalueringen DUE fikk av forsker Hanne Thommesen fra Universitetet i Nordland? – De positive erfaringene som er gjort i prosjektperioden og evalueringen har bidratt til at Bodø kommune nå har DUE som et fast tiltak i barneverntjenesten, sier Wenberg. – På hvilken måte har DUE endret seg etter at Bufetat trakk seg ut da prosjektperioden var over ved utgangen av 2009? – Målgruppen vår er blitt bredere. I samarbeidsprosjektet med Bufetat var DUE et tiltak for ungdom med atferdsvansker. I det kommunale DUE har vi utvidet målgruppen både i forhold til alder og problematikk. Blant annet gjelder dette ungdom som sliter psykisk, som ikke har det bra hjemme eller som sliter på skolen. Vi har også gjort noen strukturelle og organisatoriske endringer i forhold til prosjektet, som gjør at DUE i dag er et mer effektivt og mer målrettet tiltak, sier Wenberg. MÅLGRUPPEN FOR DUE ER ALTSÅ ungdom mellom 16–23 år som tidligere kan ha vært plassert på barnevernsinstitusjon, eller er i ferd med å bli plassert i en slik institusjon. De kan ha behov for ettervern etter fosterhjem eller plassering i ungdomsfamilie. DUE kan i dag også være et tillegg til fosterhjem, eller et tiltak for ungdom som er uten bolig og skoleplass eller arbeid. En ungdom får plass i DUE-tiltaket etter søknad fra barneverntjenesten til arbeidsgruppen i DUE. Det opprettes et prosjekt for hver enkelt ungdom som ledes av ungdomskoordinator i tett samarbeid ungdommen og saksbehandler. Ungdomsprosjektene baserer seg på et systematisk arbeid ut fra ungdommens tiltaksplan/individuell plan og bruk av ansvarsgruppe. relevant erfaring fra arbeid med ungdom. Ungdomskoordinatorene rekrutteres fra kommunalt og statlig hjelpeapparat, og følger opp sin ungdom 8 timer i uka. Hvis en ungdom har særskilte hjelpbehov kan man utvide timeantallet for koordinator eller vurdere om det er mest hensiktsmessig å sette inn miljøarbeider i tillegg. Ungdomskoordinator har bakvakt for sin ungdom og kan kontaktes utover ordinær arbeidstid. – DUE er ikke noe «hokus pokus»; vi driver med sosialt arbeid, ikke behandling. Idégrunnlaget i DUE-tiltaket er å gi ungdom hjelp der de er i sitt eget nærmiljø i tilknytning til familie og nettverk. – Våre ungdommers livserfaring gjør at de har særegne behov i overgangen til voksenlivet. De har vanligvis mindre støtte rundt seg og ALLE UNGDOMSKOORDINATORENE HAR 26 SPOR 1 | 11 trenger noen som ser dem i det daglig og som kan gi dem nødvendig utviklingstøtte og veiledning. Dette er koordinatoren i DUE sin oppgave. Fakta ⁄ DUE – Der Ungdommen Er – Er det vanskelig å rekruttere koordinatorer? – DUE har ikke faste medarbeidere, noe som både er styrken og svakheten ved tiltaket. Vi engasjerer folk i 20 % stilling per ungdom. I perioder kan vi ha for få koordinatorer, noe som kan bli et hinder for å få starte opp jobbingen. Det er også en utfordring at koordinatoren er tilgjengelig 24 t i døgnet, selv om dette har gått mye bedre enn man tenkte på forhånd. Det er slett ikke slik at det er mange telefoner fra ungdommene på kvelds- og nattestid. Styrken er at man ved å rekruttere koordinator til hver enkelt ungdom kan gi tilbud til ei differensiert målgruppe og skreddersy tiltak til den enkelte. Organiseringen bidrar også til et spesielt engasjement i forholdet mellom koordinator og ungdom. Målgruppe ■ Fast tiltak innen barnevernet i Bodø Ungdom mellom 16–23 som: ■ Har behov for oppfølging etter institusjon, fosterhjem eller familiehjem. ■ Er i fare for å utvikle problematikk som vil kreve eller har krevd plassering i statlig barnevernstiltak ■ Har sammensatt problematikk og er uten bolig/utenfor skole og arbeidsliv ■ Hver ungdom får tildelt sin egen koordinator ■ Å gi ungdom i målgruppen muligheten til å mestre hverdagen med arbeid/skole/dagtilbud, familie og fritid. ■ Å bidra til at ungdommen får en stabil bosituasjon. Fokus – I evalueringen får dere mye ros for opprettelsen av «kunnskapsverksteder» for koordinatorene. Hvorfor er dette så viktig? – For å være koordinator må du være relativt stødig, og ha evne å lytte til ungdommen «din». Du må vurdere hva som er mulig å få til, ikke legge lista for høyt og være en støtte både følelsesmessig og praktisk. Koordinatoren er altså en ressursperson som lytter uten forutinntatte meninger og ferdige løsningsforslag. De ser, anerkjenner, oppdrar, følger opp og støtter «sin» ungdom i svevet mellom barndom og voksenliv. Det er krevende, utfordrende og spennende å arbeide alene i relasjon med enkeltungdom. For koordinatorene blir det da viktig å ha et eget forum, både for å få drøftet «sin» ungdom, for å motta generell informasjon, dele erfaringer om hvordan det går med andre ungdommer og å få dybdeveiledning på «sin» ungdom. Et koordinatormøte – eller kunnskapsverksted- hver tredje uke ivaretar alle disse behovene, sier Wenberg. SPOR 1 | 11 27 Tiltaket har særlig fokus på å sikre overgangene mellom: ■ Statlig og kommunalt barnevern ■ Barnevern og NAV ■ Barnevern og kommunale helsetjenester ■ Barnevern og spesialisthelsetjeneste Forebygging som virker Alkoholskader hos nyfødte kan forebygges hundre prosent, sier prosjektleder Eva-Karin Envall ved Statens Folkhälsoinstitut i Sverige. Hun har utviklet et utdanningsprogram som hjelper jordmødre å stille spørsmål om alkoholbruk til alle gravide kvinner. – Opplæringen av jordmødre er en del av Riskbruksprosjektet som startet i 2004. Prosjektet, som er et Regjeringsoppdrag, gjennomfører utdanninger, sørger for at forskningsresultater er tilgjengelige, etablerer ulike nettverk og produserer utdanningsmateriell. Målet med Riskbruksprosjektet er at spørsmål om alkoholvaner skal få en selvsagt plass i helsevesenet og primærhelsetjenesten. – I Sverige har vi en handlingsplan for alkoholpolitikk som har vært en viktig støtte i prosjektet. Riskbruksprosjektet har fokus på hverdagssituasjoner, og på bruk av alkohol som er eller kan bli skadelig, men der avhengighet ennå ikke er etablert, forteller Envall. MULIGHETENES ARENA. I Sverige fødes ca 100.000 barn hvert år. Alle gravide har tilbud om svangerskapskontroll hos jordmor, til sammen 8–10 kontroller i løpet av svangerskapet. – Dette gir jordmødre en unik posisjon til å diskutere alkohol med barnets vordende foreldre. På denne måten når vi om lag 200.000 unge mennesker gjennom svangerskapskontrollene, og dette er jo unge mennesker som sjelden oppsøker lege ellers, sier Eva-Karin Envall. – I Sverige, som i Norge, ser vi at unge mennesker har et annet forbruksmønster enn for få år tilbake. Det er endrede holdninger til alko- 28 SPOR 1 | 11 holbruk, det er økt tilgjengelighet og unge kvinner drikker mer. MOTIVERENDE SAMTALE SOM VERKTØY – Hva kan jordmødre konkret bidra med for å nå målet om et alkoholfritt svangerskap? – Jordmødre kan identifisere risikofylt alkoholkonsum, de kan informere om risikoen ved bruk av alkohol under graviditet og de kan motivere til forandring. For å lykkes trengs faktakunnskap, samtalekompetanse og samarbeidskompetanse. Gjennom Riskbruksprosjektet har svenske myndigheter satset særlig på metoden Motiverende Samtale. Denne samtalemetoden har dokumentert effekt i forhold til endring av livsvaner, forteller Envall. I Sverige er det brukt mye ressurser på å spre metodikken til fagfolk både i rusomsorg, psykisk helsevern, legetjeneste og jordmortjeneste. Erfaringene er gode; samtalemetoden er nyttig i forhold til utforsking av ambivalens og ressurser hos den enkelte klient i forhold til endring, og den er nyttig i et tidlig intervensjonsperspektiv. – Det finnes enkle og sikre metoder for å identifisere de gravide kvinnene som har et risikofylt forbruk av alkohol. AUDIT-skjemaet som er utarbeidet av WHO, er velkjent, og brukes over hele verden. Denne kartleggingen }} SPOR 1 | 11 29 EVA-KARIN ENVALL: – Jordmødre kan identifisere risikofylt alkoholkonsum, de kan informere om risikoen ved bruk av alkohol under graviditet og de kan motivere til forandring, sier Eva-Karin Envall, prosjektleder ved Statens Folkhälsoinstitut i Sverige. Tekst og foto: Carina Kaljord Illustrasjonsfoto: iStock.com ⁄ Definisjoner Definisjon «riskbruk» i riskbruksprosjektet i Sverige: Et alkoholkonsum som overstiger 14 standardglass per uke for menn og 9 standardglass per uke for kvinner. WHO: Klart risikofylt alkoholbruk ved 14 standardglass per uke for kvinner og 21 for menn. Fakta ⁄ Norsk satsing gir et godt bilde av en persons alkoholmønster. «Time Line Follow Back», TLFB, er et utmerket hjelpemiddel som kan brukes dersom kvinnen er urolig fordi hun har drukket alkohol tidlig i graviditeten. Både svenske og norske myndigheter anbefaler totalavhold i svangerskapet. Forskning har vist at relativt beskjedne mengder alkohol kan få fatale konsekvenser for det ufødte barnet. – Ingen vet hvor den nedre grensen for hvor mye alkohol fosteret tåler, og derfor er det fokus på» føre-var»prinsippet, sier Envall. Det faktum at den gravide er eldre, at de sosiale mønstrene er endret og at alkoholforbruket har økt, innebærer at det ufødte barnet i større utstrekning enn tidligere står i fare for å utsettes for risiko. – Det er også velkjent at det kan være et følsomt tema å diskutere alkoholvaner. Samfunnets syn på kvinner og alkohol skiller seg fra synet på mannen. Alkoholen er mer tabubelagt når det gjelder kvinner. Jordmorens holdning til spørsmålene kan være avgjørende, derfor er det viktig at jordmoren har kunnskap om alkohol og graviditet og dessuten evne til å formidle denne kunnskapen. Iblant kan det være vanskelig å håndtere det faktum at en blivende mamma har en risikoatferd. Jordmoren trenger derfor informasjon og hjelp til å takle situasjonen på en profesjonell måte. Det overordnede prinsipp må være barnets helse, understreker Eva-Karin Envall. – Ingen vil skade sitt barn! Om kvinnen får kunnskap om alkoholens skadevirkninger og blir klar over at hun kan få hjelp med å håndtere et risikofylt forbruk, er forutsetningene for det ufødte barnet gode. Alkoholskader hos barn kan forebygges hundre prosent, mener Eva-Karin Envall. KUNNSKAP OG INFORMASJON. ■ ■ ■ ■ Minimal intervensjon som består av kartlegging med AUDIT-C og TWEAK etterfulgt av motiverende samtale. Holdningskampanjen «Den beste starten: Alkoholfritt svangerskap» i regi av Helsedirektoratet. Opplæringsprogram for tidlig identifisering og intervensjon hos gravide. Et samarbeid mellom Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging, BUF-etat og kompetansesentre rus. Bodø er pilotkommune for opplæringsprogrammet i Nord-Norge. Gjennomsnittsalder for førstegangsfødende i Norge er 28 år. Mange norske kvinner i denne alderen har etablerte drikkemønster med høyt forbruk av alkohol. Svangerskap kan dermed være en sårbar periode både for foster og mor. Derfor har norske myndigheter et sterkt fokus på forebygging i sin kampanje «Den beste starten: Alkoholfritt svangerskap». Kampanjen retter seg like mye SATSING I NORGE. 30 SPOR 1 | 11 til kvinner som planlegger å bli gravide, som til de som allerede venter barn. Norske myndigheter har hentet mye inspirasjon og kunnskap fra Sverige, særlig når det gjelder bruken av Motiverende Samtale (MI) som metode bl.a. for jordmødre, legetjeneste og andre. I Norge å benyttes screening med AUDIT-C og TWEAK, etterfulgt av motiverende samtale, til sammen kalles dette for minimal intervensjon. – Vi vet at samtalemetoden er nyttig i forhold til endring, og den er nyttig i et tidlig intervensjonsperspektiv, sier Solvår Bäcklund i Helsedirektoratet. Hun er ansvarlig for direktoratets satsing på tidlig intervensjon. I Norge er det for tiden et stort fokus på spredning og implementering av metoden. SELV ETTER KONSTATERT GRAVIDITET rapporterte 22–36 % av kvinnene i en undersøkelse av Astrid Alvik (2007) om alkoholbruk. Alkohol er det rusmiddelet som kan påføre fosteret mest omfattende skader. Dette inkluderer vekstreduksjon, misdannelser, og en rekke ulike skader i hjernen. Videre er det mange gravide som blir deprimerte i forbindelse med svangerskap, eller som blir utsatte for vold. (Se artikkel i Spor nr 1 2010.) Dette er bakgrunnen for en felles satsning fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet. Satsingen tar sikte på at alle gravide skal bli spurt om rusbruk, psykisk helse og vold i nære relasjoner, samt tilbys en umiddelbar oppfølging av dette. I hver region samarbeider nå Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging, BUF-etat og Regionalt kompetansesenter for rus om å tilby et opplæringsprogram for tidlig identifisering og intervensjon hos gravide. I Nord-Norge er Bodø kommune er en av de fem pilotkommunene. SIRUS følger utviklings- og implementeringsprosessen av programmet samt selve opplæringen i de fem pilotkommunene. Målet er at alle kommuner får denne opplæringen på litt sikt. Den viktigste målgruppen er de som jobber direkte med kontroller av gravide, som jordmødre og fastleger. Barn i barnevernet 7 av 10 barn som bor på institusjon har det bra og føler seg trygge, mens 34 prosent av barna er uenige i at de har det bra, og 29 prosent er uenige i at de føler seg trygge. En del av barna rapporterer også at de ikke går på skolen. Dette viser en rapport der over 800 barn i private eller statlige barnevernsinstitusjoner har svart. Rambøll har på oppdrag fra Barne-, ungdomsog familiedirektoratet, Bufdir, gjennomført den første brukerundersøkelsen blant barn og unge over ni år i statlige og private barneverntiltak. 815 barn og unge har besvart undersøkelsen, det vil si 42 % av barn og unge i barneverninstitusjonene og 44 % av barn og unge i statlige fosterhjem. Målgruppen for undersøkelsen var barn og unge i statlige og private barneverninstitusjoner, i statlige fosterhjem, barn og unge i MST, (Multisystemisk terapi, foreldrestøttende tiltak). RESULTATENE INDIKERER at mange barn og unge opplever at de voksne hjelper dem og ønsker at de skal ha det bra. Men 40 % opplever at de ansatte i institusjonene ikke har nok tid til dem. Over halvparten (53 %) svarer at de ikke får vite hva som står i rapporter om dem selv, og nesten 40 % avkrefter at de får være med å bestemme viktige ting som handler om dem selv. Undersøkelsens resultater for barn og unge som bor i statlige fosterhjem indikerer at 80 % av dem er svært tilfredse med det tilbudet de får, og at mye fungerer godt mellom dem og fosterforeldrene. Henholdsvis 10 og 6 % var litt uenige i at de hadde det bra og følte seg trygge, mens henholdsvis 3 og 4 %, som tilsvarer 11 og 12 barn eller unge, var helt uenige. 65 % AV BARN OG UNGE SOM BOR I INSTITUSJON uenige, og hele 14 og 15 %, det vil si over 70 barn og unge, var helt uenige i at de hadde det bra eller at de følte seg trygge. 53 % var enige i at de stolte på de voksne og 58 % mente at de voksne stolte på dem, var 45 % litt eller helt uenig i at de stolte på de voksne. som har besvart undersøkelsen, tilsvarende 12 % av de belagte plassene i MST i tidsrommet undersøkelsen var åpen. Resultatene egner seg derfor kun til å gi noen indikasjoner på hvordan noen av ungdommene i MST opplever tilbudet de får. 75 % av de som svarte sa seg enige i at de har det bra hjemme, at de føler seg trygge der, og at de stoler på foreldrene sine. På spørsmål om foreldrene stolte på dem så imidlertid resultatene annerledes ut; 37 % var helt uenige i at foreldrene stolte på dem. Det var også noen få ungdommer som var helt uenige i at de hadde det bra, og en ungdom følte seg ikke trygg. Fakta ⁄ Undersøkelsen Formålet med brukerundersøkelsen har vært å gi kunnskap om: ■ Hvordan barn og unge i ulike statlige og private barnevernstiltak opplever å bli møtt og kommunisert med ■ I hvilken grad de opplever å ha riktig innflytelse på egen behandling/ situasjon ■ Barn og unges opplevelse av kvalitet i behandlingen ■ Om den enkelte opplever en positiv utvikling i forhold til skole, familie og fritidsaktiviteter ■ Hvilke faktorer barn og unge selv anser har betydning for at det skal skje en positiv utvikling i deres liv DET ER KUN ET LITE ANTALL UNGDOM I MST RESULTATENE FRA UNDERSØKELSEN GIR IKKE grunnlag for å si at private institusjoner skårer bedre eller dårligere enn de statlige. Det er heller ikke mulig å si at en av regionene er bedre enn en annen. Forbedringsområdene er de samme i alle Bufetats fem regioner. – Resultatene er viktige for det videre arbeidet med å heve kvaliteten i barnevernet, sier Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Tora Aasland i en pressemelding. som benyttes av det statlige barnevernet var enige i at de hadde det bra og at de følte seg trygge der. Henholdsvis 20 og 14 % var litt SPOR 1 | 11 31 Tør å sette grenser Helsedirektoratet relanserer i disse dager kampanjen «Sette grenser» – der Fakta ⁄ målet er å gjøre foreldre bevisst på den betydningen de har som rollemodeller «Sette grenser» og grensesettere for ungdommers alkoholbruk. ■ Helsedirektoratet har siden 2004/2005 kjørt kampanjen «Sette grenser», rettet mot ungdom og deres foreldre. ■ Målet med kampanjen er å utsette debutalderen for alkohol og redusere alkoholforbruket hos ungdom under 18 år. ■ Kampanjen fokuserer på å få foresatte til å sette tydelige(re) grenser for sine barn gjennom å øke deres kunnskaper om sammenhengen mellom grensesetting og forbruk. ■ Foreldremøter er en viktig arena hvor foresatte kan komme sammen og utveksle erfaringer og diskutere felles grensesetting for de unge. ■ Helsedirektoratet sender ut informasjonsmateriell til alle ungdomsskoler i landet, og materiellet finner du også på nettstedet; www.settegrenser.no Den første «Sette grenser»-kampanjen ble igangsatt i 2004, og Helsedirektoratet har etter dette synliggjort kampanjen hvert år. Målet med kampanjen er å utsette debutalderen for alkohol og redusere alkoholforbruket hos ungdom under 18 år. Foreldre og grensesetting har vært hovedtema for kampanjen, men med litt ulike vinklinger fra år til år. ÅRETS KAMPANJE PÅPEKER BETYDNINGEN AV å gjennomføre foreldremøter om alkohol på skolen. De foresatte skal gjennom tilrettelagte foreldremøter få mulighet til å utveksle erfaringer og diskutere felles grensesetting. Materiell for å gjennomføre slike møter blir sendt ut til 1500 ungdomsskoler, i tillegg til at informasjonen er tilgjengelig på www.settegrenser.no. – Foreldremøter om alkohol er viktige arenaer hvor de foresatte kan utveksle erfaringer og diskutere felles grensesetting, sier divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet på egne nettsider. FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN (FUG) understreker også viktigheten av skolenes foreldremøter om alkohol. – Vi oppfordrer alle skoler til å jevnlig gjennomføre foreldremøter om alkohol fordi de foresatte får mulighet til å diskutere forventninger, bidra til et godt fellesskap og skape dialog med skolen, andre foresatte og elever, sier FUG-leder Loveleen Rihel Brenna på Helsedirektoratets nettsider. En undersøkelse Helsedirektoratet gjennomførte blant rektorer, lærere, FAU-representanter og andre i ungdomsskolenes administrative stillinger for et drøyt år siden, viste at om lag halvparten av landets ungdomsskoler 32 SPOR 1 | 11 gjennomførte foreldremøter om alkohol i 2008/2009. UNGDOM OG BRUK AV ALKOHOL. Synovate MMI gjennomførte på oppdrag fra Helsedirektoratet en ungdomsundersøkelse blant over 400 ungdom i alderen 15–17 år i 2006. Norstat gjennomførte på oppdrag fra Helsedirektoratet en lignende undersøkelse blant 750 ungdom mellom 15–17 år i 2010. Ifølge disse ungdomsundersøkelsene hadde 80 prosent av unge mellom 15–17 år drukket mer enn et par slurker alkohol i 2006 – i 2010 svarte 57 prosent det samme. For fem år siden var det mest vanlig at ungdommene drakk alkohol 2–3 ganger i måneden. I 2010 var det mest vanlig at de drakk alkohol 3–11 ganger i året. I 2006 forteller nær en av tre unge at de kjenner noen med alkoholproblemer, i 2010 svarer en av fem det samme. UNDERSØKELSEN VISER OGSÅ at det store flertallet av ungdommene, nærmere bestemt 85 prosent av de spurte, er helt eller delvis enige i påstanden om at «jeg synes det er bra at foreldrene mine setter grenser». Tekst: Kari Fauchald Illustrasjonsfoto: iStock.com SPOR 1 | 11 33 Regjeringen vil: ⁄ at Nasjonal helse- og omsorgsplan skal bli et mer operativt redskap for prioriteringer innenfor de samlede helse- og omsorgstjenester. ⁄ at Nasjonal helse- og omsorgsplan skal sikre god politisk styring gjennom å være et strategisk styringsdokument for helsetjenesten. Ved fristens utløp var det kommet hele 1.600 høringssvar til forslaget om ny helse- og omsorgsplan, mens det kom 450 innspill til forslaget om ny folkehelselov. I FORSLAGET TIL NY KOMMUNAL HELSE- OG OM - Ny ruspolitikk utmeisles Arbeidet med å meisle ut en ny ruspolitikk i Norge er i full gang. Gjennom ulike høringer og andre innspill, inviteres fagfeltet til å være med på å påvirke hvilken ruspolitikk vi skal ha de nærmeste årene. En Stortingsmelding om ruspolitikken er lovet i løpet av året. Målene med samhandlingsreformen er: ⁄ Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremmede og forebyggende arbeid ⁄ Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten – forutsatt like god eller bedre kvalitet samt kostnadseffektivitet ⁄ Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasi- Tekst: Carina Kaljord Illustrasjonsfoto: iStock.com Samhandlingsreformen, som kom i juni 2009 i form av Stortingsmelding nr. 47 (2008-2009), er grunnsteinen i arbeidet. Denne reformen har fokus på forebygging, sterkere kommunefokus og økt samhandling. En annen grunnstein i arbeidet er ny helse- og omsorgslov. Den nye loven vil sammen med ny folkehelselov erstatte kommunehelsetjenesteloven, sosialtjeneste- 34 SPOR 1 | 11 loven og lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. Samhandlingsreformen bygger blant annet på en overordnet målsetting om å redusere sosiale helseforskjeller, og at alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. enter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp Målene i reformen skal realiseres gjennom et sett av flere virkemidler: Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov, ny folkehelselov og ny Nasjonal helse- og omsorgsplan. Sistnevnte, altså Nasjonal helse- og omsorgsplan skal vise hvordan reformen skal gjennomføres. SORGS LOV tydeliggjøres kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester («sørge-for-ansvar»), uten at kommunene samtidig pålegges bestemte måter å organisere tjenestene på. Kommunens plikter skal i all hovedsak videreføres, men de foreslås utformet mer overordnet og profesjonsnøytralt. Dette vil gi kommunene et tydeligere og mer helhetlig ansvar og større frihet til å organisere og tilpasse tilbudet i samsvar med lokale behov. I forslaget oppheves skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester. I stedet foreslås en felles helse- og omsorgstjeneste med felles regelverk, herunder felles klage- og tilsynsinstans. Helsepersonelloven skal gjelde for alt personell som yter tjenester etter den nye loven. Forslaget innebærer også at pasient- og brukerrettigheter knyttet til kommunale helse- og omsorgstjenester videreføres, og at de samles i pasientrettighetsloven. Det vil medføre at rettighetene blir mer entydige og helhetlige for pasientene og brukerne, som ofte forholder seg til flere deltjenester i kommunen eller til tjenester både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. REFORMEN FREMHEVER KOMMUNENS ANSVAR for helsefremmende og forebyggende arbeid. Kommunene har allerede i dag et slikt ansvar, men det foreslås at dette tydeliggjøres i loven. Dette må ses i sammenheng med høringsnotatet om lov om folkehelsearbeid. Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen mener at lovforslaget vil sikre bedre samhandling innad i kommunen, men også mellom }} SPOR 1 | 11 35 Fakta ⁄ Samhandlingsreformen Regjeringen la i juni 2009 fram St. meld. nr. 47 (20082009) Samhandlingsreformen. En hovedutfordring er manglende helhet i tjenester til pasienter og brukere med behov for langvarig oppfølging, herunder personer med rusmiddelproblemer. Reformen følges opp gjennom et eget høringsnotat om Nasjonal helse- og omsorgsplan. Det tas sikte på å legge fram planen som en egen stortingsmelding våren 2011. spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det foreslås lovregulert at kommuner og spesialisthelsetjeneste skal legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester og med andre tjenesteytere. Det foreslås også å innføre et nytt avtalesystem mellom tjenestenivåene. Et lovfestet avtalesystem vil kunne bidra til mer likeverdig partsforhold i avtaler, og sikre en mer enhetlig praksis. I høringsnotatet redegjør departementet for endringer som det på sikt kan være aktuelt å ta inn i forskriften om fastlegeordningen. Fastlegene vil være sentrale i oppfølgingen av samhandlingsreformen. For blant annet å sikre helheten i allmennlegetjenesten, samt sørge for at det legges til rette for økt fokus på forebygging, er regjeringen opptatt av å sikre at kommunene får bedre styring med fastlegene. for å kunne nå samhandlingsreformens intensjon om å forebygge mer og bedre. Blant annet har Stortinget uttalt ved behandlingen av samhandlingsmeldingen at «kommunene gjennom lovverket må gis et tydelig ansvar som gjenspeiler folkehelseperspektivet, forebygging og tidlig intervensjon». Formålet med en ny folkehelselov er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og motvirker sosiale helseforskjeller. Loven skal tydeliggjøre ansvar og oppgaver, samt gi kommunene og fylkeskommunene et bedre verktøy i folkehelsearbeidet. Videre forpliktes staten til å understøtte kommunene og fylkeskommunene i dette arbeidet. En gevinst ved å samle bestemmelser om folkehelsearbeid på alle forvaltningsnivåer er at loven kan legge til rette for en mer samordnet innsats. NY FOLKEHELSELOV ER ET VIKTIG TILTAK Hovedtrekk i lovforslaget er at: ⁄ Ansvaret for folkehelsearbeid legges til kommunen som sådan. I dag ligger ansvaret i kommunen ved sin helsetjeneste. Forslaget innebærer at kommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren. ⁄ Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet egnet for å møte kommunens egne helseutfordringer. Mål og 36 SPOR 1 | 11 strategier skal forankres i planprosessene etter plan- og bygningsloven ⁄ Kommunens ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer blir konkretisert, slik at de får et tydelig bilde av hva som er de lokale helseutfordringer i den enkelte kommune. Statlige helsemyndigheter og fylkeskommunene skal gjøre opplysninger tilgjengelig og understøtte kommunene. ⁄ En drøfting av kommunens helseutfordringer skal blant annet danne grunnlag for lokal planstrategi. På samme måte skal en drøfting av fylkets helseutfordringer inngå i regional planstrategi. ⁄ Kommunene skal iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer Lovforslaget legger i større grad enn dagens regelverk opp til langsiktig og systematisk innsats og integrering av helsehensyn inn i kommunens øvrige aktiviteter. Kommunen skal prioritere folkehelsetiltak ut fra lokale utfordringer. Dette forutsetter at kommunene og fylkeskommunene har oversikt over helseutfordringene. Det foreslås at statlige helsemyndigheter får i oppgave å gjøre tilgjengelig opplysninger om helsetilstand og påvirkningsfaktorer fra nasjonale kilder, for eksempel fra sentrale helseregistre. Dette vil gjøre det enklere for kommunene å få oversikt over de spesielle helseutfordringene som er i den enkelte kommune, og som kommunene må forholde seg til. for rusfeltet de siste årene har vært Stortingsmeldingen om narkotikapolitikken fra 1996–97, og Regjeringens Opptrappingsplan for rusfeltet, som nå er forlenget til ut 2012. I Opptrappingsplanen ble rusmiddelpolitikken gitt et tydeligere folkehelseperspektiv, samt at målet var å sikre at tjenestene ble mer tilgjengelige for de som trenger dem – når de trenger dem. Kvalitet og kompetanse i forebygging, behandling og oppfølging skulle heves. DET VIKTIGSTE STYRINGSVERKTØYET med den nye stortingsmeldingen har Helse- og Omsorgsdepartementet gitt ulike oppdrag til forskjellige instanser: I FORBINDELSE MED ARBEIDET ⁄ Helsedirektoratet skal foreta en oppsummering av resultatene av Opptrappingsplanen, både når det gjelder bruk av virkemidler og gi en oversikt over hvordan pengene som fulgte med er brukt. ⁄ KORFOR ⁄ Statens til Stortingsmeldingen blir tre dialogkonferanser i løpet av våren, som HOD og Helsedirektoratat skal arrangere, blant annet i samarbeid med de regionale kompetansesentre rus. Temaene her er «Helhetlige tjenester», «Forebygging», «Brukere og pårørende». Blant de øvrige grunnlagsdokumentene som skal utmeisle den nye ruspolitikken, finner vi også Stoltenbergutvalgets «Rapport om narkotika» og innspillene som kom under høringskonferansen til denne (se egen sak side 38). institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har fått i oppdrag å levere en oppsummering og analyse av nasjonale og internasjonale utviklingstrekk på rusfeltet: historisk utvikling, utfordringsbildet (siden forrige melding), utvikling av rusmiddelbruk (alkohol, narkotika, legemidler) og holdninger, samt se på utviklingen i lys av internasjonal forskning. ⁄ Norges forskningsråd skal oppsummere rusmiddelforskningsprogrammet som utløper 2011 og gjennomføre konsensuskonferanse om heroinassistert behandling. – Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning, Helse Vest er bedt om å evaluere rusreformen – 7 år etter forrige evaluering. EN ANNEN ARENA FOR INNSPILL Stor respons på høringene Statssekretær Ragnhild Mathisen i Helseog omsorgsdepartementet er svært fornøyd med responsen på høringene. – Når det gjelder ny Folkehelselov har vi fått inn ca. 470 svar, mens vi i alt har mottatt 1.671 høringssvar for Ny helse- og omsorgsplan. – Disse høringssvarene kom fra 385 enkeltpersoner, 312 organisasjoner/institusjoner/offentlige organer, og flere har levert mer enn ett høringssvar. For å få mest mulig innspill til arbeidet med nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015 opprettet HOD en interaktiv nettside, «Fremtidens helsetjeneste», hvor både enkeltpersoner og tradisjonelle høringsinstanser var velkomne til å legge inn kommentarer på dokumentutkast og komme med innspill. Erfaringen med denne høringsformen er svært positiv, og man har fått langt flere høringssvar enn vanlig. Det kan synes om netthøring senker terskelen for å gi kommentarer, og at brukerne er svært tilfreds med denne høringsformen, sier Mathisen. – Hvor viktig blir Stoltenberg-utvalgets rapport og innspillene som kom under høringen i utarbeidelsen av Stortingsmeldingen om ruspolitikken? – Vi vil legge frem en stortingsmelding i løpet av året. Både forslagene i rapporten og høringsuttalelsene vil være viktige innspill i arbeidet med stortingsmeldingen. – Kan fagfeltet fortsatt påvirke – og i så fall hvordan? – Det blir lagt vekt på betydelig ekstern bistand og bidrag til meldingsarbeidet, blant annet i form av utredningsoppdrag gitt til SIRUS, KORFOR, FHI og Helsedirektoratet. Vi vil også legge opp til dialogkonferanser og samråd på utvalgte temaer. – Hvordan vil den nye stortingsmeldingen ta inn over seg folkehelseperspektivet? Vil dette bety konkrete endringer i kursen i ruspolitikken? – Folkehelseperspektivet vil være en av hovedpilarene og meldingen skal fange opp politiske føringer. Samhandlingsreformen legger også opp til en bedre samordnet forebygging, sier statssekretær Ragnhild Mathisen. SPOR 1 | 11 37 RAGNHILD MATHISEN: – Vi vil legge frem en stortingsmelding i løpet av året. Både forslagene i rapporten og høringsuttalelsene vil være viktige innspill i arbeidet med stortingsmeldingen, sier statssekretær Ragnhild Mathisen i Helse- og omsorgsdepartementet. (Foto: Finn Oluf Nyquist) BREDT SAMMENSATT PANEL: Panelet på høringskonferansen bestod av fra venstre leder for Fagrådet innen Rusfeltet, Erling Pedersen, Rita Nilsen fra lavterskeltilbudet Retretten, Heidi Hansen, Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO), Dag Hårstad, direktør Rusbehandling Midt-Norge HF og Christine Meyer, Byråd for helse og inkludering i Bergen kommune. Helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen lyttet til panelet. med å advare mot opprettelsen av MO-sentre og en ny statliggjøring av rusomsorgen. – Forslaget om opprettelsen av statlig finansierte MO-sentre går i motsatt retning av Samhandlingsreformen. Sentralt i denne reformen er at kommunene skal gis større ansvar for alle deler av helsesektoren, og det er økt fokus på samarbeid mellom stat og kommune. Men når blir en rusavhengig staten sitt ansvar? Og hvordan skal man skille mellom rus og psykiatri? Mange rusavhengige er også psykisk syke. Å opprette MO-sentre vil tillate kommunen å fraskrive seg ansvaret for noen av sine mest sårbare innbyggere. Hvem blir de neste innbyggerne som staten får ansvar for? DIREKTØR FOR RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF, Fagfeltet spriker Fra stående ovasjoner til dyp skepsis. Slik blir Stoltenberg-utvalget sitt forslag om å opprette Mottak- og Omsorgssenter i kommunene mottatt av fagfeltet. Tekst og foto: Carina Kaljord Helse- og omsorgsdepartementet inviterte til en stor høringskonferanse før jul. – Innspillene fra denne høringen vil være viktige signaler for oss når vi skal bygge en ny ruspolitikk gjennom Stortingsmeldingen som er planlagt til våren, sa helse- og omsorgsminister AnneGrethe Strøm-Erichsen da hun ønsket velkommen. 38 SPOR 1 | 11 var Stoltenberg-utvalgets forslag om å opprette kommunale mottaks- og omsorgssentre, i tillegg til forslaget om å tilby heroinassistert behandling. Når det gjelder MO-sentre foreslår Stoltenberg-utvalget å samle økonomisk og faglig ansvar for mottak, behandling og langsiktig beHOVEDTEMA FOR HØRINGSKONFERANSEN handling på ett forvaltningsnivå, og at ansvaret skal ligge på statlig nivå. Regjeringen har i Samhandlingsreformen anbefalt at kommunene bør gis større ansvar, og Stortinget har ved første behandling av reformen støttet dette. Et par hundre mennesker deltok på høringskonferansen, i tillegg til et bredt sammensatt panel. Panelet bestod av leder for Fagrådet innen Rusfeltet, Erling Pedersen, Christine Meyer – Byråd for helse og inkludering i Bergen kommune, Dag Hårstad, Direktør Rusbehandling Midt-Norge HF, Heidi Hansen, Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) og Rita Nilsen, fra lavterskeltilbudet Retretten. som her representerte Kommunenes Sentralforbund, åpnet paneldebatten CHRISTINE MEYER, Dag Hårstad, var på sin side opptatt av om MO-sentrene er svaret på behovet for tilgjengelighet og helhetstenkning. – Hvordan skal vi bygge opp mest mulig robuste tjenester til mennesker med sammensatte behov? Vi må bare erkjenne at vi som samfunn ikke gir et godt nok tilbud til denne gruppa. Narkotikaavhengige har behov for tilgjengelighet både til somatikk, psykiatri, rusbehandling, i tillegg til betydelig innsats fra kommune, pårørende og samfunn for øvrig. Men det er også andre grupper som har behov for godt koordinerte, lett tilgjengelige tjenester; blant annet alkoholikere, psykisk syke og eldre. De har alle et behov for tydelige pasientforløp, individuell plan og myndiggjorte koordinatorer. – Det er viktig at vi spør oss om vi får best effekt for de rusmiddelavhengige med å bygge opp en ny særomsorg? RUSMISBRUKERNES INTERESSEORGANISASJON, RIO, ved Heidi Hansen er kritisk. – Gjennom Stoltenbergutvalgets rapport får vi presentert et ønske om en særomsorg for narkomane i }} SPOR 1 | 11 39 ⁄ Bakgrunn Regjeringen oppnevnte 6. mars 2009 et utvalg som fikk som mandat å gi forslag til hvordan de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige kan få bedre hjelp, samt vurdere om heroinstøttet behandling kan være en del av tilbudet. Utvalget besto av Thorvald Stoltenberg, Roger Andresen, Ellen Katrine Hætta, Sigurd Osberg, Åslaug Haga, Erling Lae, Inger Lise Skog Hansen, Carl Ivar Hagen og Marit Myklebust. Rapportens anbefalinger Utvalget foreslår 22 tiltak innen forebygging, behandling og oppfølging. Et samlet utvalg er enig om 21 av forslagene. Utvalget er delt i synet på et prøveprosjekt som åpner for at heroin inkluderes i LAR. For å sikre en grundig gjennomgang av Stoltenbergutvalgets rapport og Opptrappingsplanen for rusfeltet har regjeringen besluttet å framlegge en egen stortingsmelding om rusmiddelpolitikken i løpet av 2011. Oppfølgingen av høringen vil inngå som en del av forberedelsene til stortingsmeldingen. Regjeringens Opptrappingsplan for rusfeltet er utvidet til å gjelde ut 2012. hele rusfeltet fra tiltak knyttet til behandling, forebygging, forskning, omsorg og rehabilitering. Leder Erling Pedersen var uten tvil panelets mest positive deltaker. – Fagrådet innen Rusfeltet i Norge ønsker å berømme utvalgets arbeid. Rapporten og dens forslag til tiltak går rett til kjernen av dagens narkotikapolitiske utfordringer. Rapporten makter å få frem viktigheten av en sammenhengende tiltakskjede som kan gi gode muligheter for endring av narkotikapolitikken gjennom holdninger, tiltak og resultater. Mye av innholdet i rapporten har Fagrådet allerede presentert i sin Straksplan for rusfeltet i 2001. Stoltenbergutvalgets rapport og forslag til tiltak er av en slik karakter og med et slikt omfang at den kan, slik Fagrådet ser det, være hovedgrunnlaget for en ny narkotikapolitikk med troverdighet for å kunne møte dagens og morgendagens ruspolitiske utfordringer og virkelighet. Fagrådet vil derfor anbefale at rapporten i sin helhet inngår i regjeringens Stortingsmelding om ruspolitikk som utarbeides i 2011. som er en brukerorganisasjon for tidligere rusmiddelmisbrukere er kritisk til at brukerorganisasjonene ikke har vært representert i utvalget: – Det kan se ut til at rapporten fokuserer på de narkomane på Plata i Oslo, altså de heroinavhengige og dermed mest utslåtte. Men dette er ikke hovedgruppen narkomane. De fleste narkotikamisbrukere er i arbeid og lever tilsynelatende helt vanlige liv. At den største gruppen ikke er nevnt i rapporten, er kanskje fordi brukerorganisasjonene som til daglig jobber med misbrukere ikke er representert i utvalget. Hvorfor kan vi ikke styrke det vi har? Den ene reformen slår den andre i hjel, før reformene har fått tid nok til å virke slik at man kan gjøre seg noen erfaringer. RITA NILSEN ER LEDER I RETRETTEN, HOVEDTEMA: Hovedtema for høringskonferansen var Stoltenberg-utvalgets forslag om å opprette kommunale mottaks- og omsorgssentre, i tillegg til forslaget om å tilby heroinassistert behandling. Norge. Utvalget vil etablere egne statlige MOsentre som ikke inkluderer alkoholavhengige og psykisk syke. Ønsker staten virkelig å skille mellom avhengighet til alkohol, medikamenter og narkotika nå på et tidspunk der fagfeltene innen rus, psykisk helse og somatisk helse er i ferd med å nærme seg hverandre. Trenger vi en særomsorg for å komme i mål, eller vil MOsentre oppdra enda flere tapere? Skal man klare å samordne de tjenestene den enkelte rusavhengige trenger må det en stor maktforskyvning til i hjelpeapparatet. De fagfolk som er nærmest brukeren må myndiggjøres i mye større grad. Vi må heller styrke allerede eksisterende tiltak, i stedet for å bygge opp nytt. I DEBATTEN SOM FULGTE, var det mange av deltakerne som tok til ordet for at det i dag finnes mange gode tiltak, og at disse heller må styrkes i stedet for å bygge opp noe nytt. Rusmidler og spiseforstyrrelser viser tydelige samvariasjoner mellom den store samlekategorien spiseproblemer og bruk av alle rusmidler. Det er ikke gjort tilsvarende studier i Norge, men resultatene er – ifølge forsker Heid Nøkleby – relevante også hos oss. Ifølge Nøklebys rapport: Ungdom, rus og spiseproblemer – en kunnskapsoppsummering, handler samvariasjon om hvorvidt rusproblemer og spiseproblemer forekommer – samtidig eller etter hverandre i et utvalg ungdom. Årsaker handler om hva som kan være grunnen til en eventuell samvariasjon. Ser det ene ut til å føre til det andre, eller er det noe annet utenfor som fører til begge deler? Materialet i studiene omfatter ungdom i alderen 12–18 år og måler både bruk og misbruk av ulike typer rusmidler. Spiseproblematikken inkluderer hele spekteret fra slanking og kroppsmisnøye til fullt utviklede spiseforstyrrelser. – Å sammenligne disse studiene er til en viss grad å sammenligne ulike ting, fordi både rusmiddelbruk og spiseproblemer er målt på ulike måter, og fordi studiene for eksempel i liten grad skiller mellom ulike narkotiske stoffer. Hver for seg har både rusproblemer og spiseforstyrrelser svært sammensatte årsaksforklaringer. Det er også viktig å huske på i denne sammenheng, sier forsker Heid Nøkleby. AMERIKANSKE STUDIER. at for jenter samvarierer slankeatferd med alle typer rusatferd; tobakk, alkohol og narkotika. FUNNENE I DE INKLUDERTE STUDIENE VISER har 150 medlemsvirksomheter med oppgaver innen FAGRÅDET INNEN RUSFELTET I NORGE 40 SPOR 1 | 11 HEID NØKLEBY: – Det synes å være klare samvariasjoner mellom bruk av alle typer rusmidler og spiseproblemer for jenter, mens for gutter er dette mest synlig når det gjelder mer alvorlige spiseproblemer, sier forsker Heid Nøkleby. Nordamerikanske studier blant ungdom – Det synes å være klare samvariasjoner mellom bruk av alle typer rusmidler og spiseproblemer for jenter, både lettere og mer sammensatte spiseproblemer, mens for gutter er dette mest synlig når det gjelder mer alvorlige spiseproblemer. Blant jenter i behandling har gruppen med bulimi en tydelig mer omfattende rusmiddelbruk enn gruppen med anoreksi – og trolig mer omfattende enn blant ungdom flest, sier Heid Nøkleby. FELLES FUNKSJONER – Hvorfor er det sammenheng mellom spiseforstyrrelser og bruk av rusmidler? – Trolig fordi begge typer atferd fyller noe av de samme funksjonene, som å regulere følelser, håndtere depresjon og relasjonelle vansker. Noe av det som ser ut til å være felles for rusmiddelproblemer og spiseproblemer er vansker med å gjenkjenne og gi uttrykk for følelser på hensiktsmessige måter. Til en viss grad kan også det ene føre til det andre: SPOR 1 | 11 41 Tekst: Gunnar Lund Foto: Carina Kaljord Illustrasjonsfoto: iStock.com Fakta ⁄ Studien ■ Heid Nøkleby er forsker ved Tyrili Forskning og Utvikling, og doktorgradsstudent, ved Høgskolen i Lillehammer – Forskningssenter for barns og unges kompetanseutvikling (BUK). ■ Nøkleby har gjort en litteraturstudie basert på 39 empiriske studier av ungdom fra Nord-Amerika, og forfattet rapporten: Ungdom, rus og spiseproblemer – en kunnskapsoppsummering. ■ Artikkelen kan i sin helhet leses på forebygging.no ⁄ Spiseproblemer kan føre til økt forekomst av rusmiddelbruk, enten med bruk av rus som direkte kroppsendrende middel, eller som en måte å glemme vanskeligheter knyttet til spiseproblemer, misnøye, skam og skyld. Bruk av rusmidler som erstatning for mat/ matglede kan heller ikke utelukkes. ⁄ Omvendt kan for eksempel vekttap som rus- misbruker og vektøkning under behandling i institusjon medføre spiseproblematikk. ULIKE RUSMIDLER – Er det mulig å se forskjeller mellom ulike spiseforstyrrelser og bruk av rusmidler? – Personer med anoreksi har ofte lavt forbruk av rusmidler, i motsetning til personer med bulimi. – Hvordan påvirker ulike typer rusmidler ungdoms spisevaner? – Hasj gir for mange økt matlyst, mens amfetamin gir dårligere matlyst og mye energi, og gjør det dermed lettere å gå ned i vekt. Alkohol gir metthetsfølelse og rus, og kan være en del av en bulimisk atferd. – Kan slanking være et motiv for å ruse seg med amfetamin? – Av dem jeg har snakket med har ikke slanking vært et motiv for å begynne med amfetamin, men fokus på slanking kan føre til at det blir vanskeligere å slutte og lettere å sprekke. ÅPEN HOLDNING VIKTIG – Hva bør man være spesielt oppmerksom på når en underernært rusmisbruker skal behandles? – De aller fleste legger på seg under opphold på institusjon, og det er som oftest positivt. Men for enkelte kan dette utløse større problemer. For eksempel forvirring om hvem man er med denne nye kroppen. Noen jenter blir engstelige for å legge på seg, og faren for å ruse seg igjen er av den grunn til stede. Enkelte gutter reagerer på samme måte. Andre er svært fornøyde med vektøkningen, og ønsker av og til å bidra til denne ved bruk av for eksempel anabole steroider, sier Heid Nøkleby, og legger til: – Det er generelt viktig å ha en åpen og spørrende holding til ungdom eller voksne som kommer inn i rusbehandling. Vi vet at de fleste 42 SPOR 1 | 11 har tilleggsproblemer, enten fra før de begynte å ruse seg eller som en konsekvens av rusen. Gode kartleggingsverktøy, observasjon og veiledning om kosthold og trening er derfor nødvendig. I tillegg må det jobbes med de underliggende problemene. MANGE TYPER SPISEFORSTYRRELSER – Hvordan skal man som fagperson reagere når mennesker med tydelige spiseforstyrrelser og stort forbruk av rusmidler søker hjelp? – Det er viktig å spørre, kartlegge og få fram mest mulig informasjon. Da er det også lettere å planlegge behandling og få til en god dialog. Men vær oppmerksom på at mange behandlingsutfordringer kan ligne. For eksempel hemmeligholdelse, benektning, isolasjon, håpløshet og depresjon. Mange med spiseforstyrrelser føler også stor grad av skam. – I praktisk behandling er det viktig å tenke på at det finnes mange varianter av spiseproblemer der ikke alle er like alvorlige, og at også gutter rammes av anorektisk atferd, bulimisk atferd, overspising og «megareksi» gjennom kroppsbygging, spesielt proteinrikt kosthold og dopingmidler. Dette kan blant annet ses i sammenheng med kroppsfokuset i vår kultur. TA SPISEFORSTYRRELSER PÅ ALVOR – Forutsetter en vellykket rusbehandling at man tar spiseforstyrrelser på alvor, dersom dette er en relevant problemstilling? – Ja, det mener jeg. Men det er viktig å skille mellom lette og alvorlige spiseproblemer. I sistnevnte tilfelle er det helt nødvendig å tenke integrert behandling, fordi det vil være et samspill med dette problemet og rusproblemet som må tas alvorlig. Ved mindre spiseproblemer er det mer snakk om å være oppmerksom, bringe inn dette i samtaler, og fokusere på gode kroppsopplevelser og generell styrking av selvfølelsen, sier Heid Nøkleby. SPOR 1 | 11 43 – Ikke moraliser over benzodiazepin-brukere! – Mange som benytter benzodiazepiner mot angst og søvnløshet blir stigmatiserte, sier forskningsdirektør Jørgen Bramness. – De trenger informasjon om skadevirkninger av langvarig bruk og informasjon om alternativer, ikke moralisme! mange tilfeller mer oppfølging enn en allmennlege kan klare, sa Bramness og fikk støtte av allmennlege og forsker Trine Bjørner: – Om det skal gjøres av en allmennpraktiker bør nedtrappingen skje gradvis og pasienten gis oppfølging hver gang dosen reduseres, en kan etablere henteordninger på apoteket eller inngå samarbeid med pårørende og i tillegg trenger pasientene psykoterapeutisk oppfølging: – Det handler ikke om misbruk, men om en ny og annerledes måte for dem å håndtere problemer på. Trine Bjørner skrev i 2004 en doktoravhandling om legers forskrivning av vanedannende legemidler og underviser nå om temaet for legestudenter. Hennes medisinskfaglige bekymring er at eldres bruk bør gis mye mer oppmerksomhet. – Forskrivingene til eldre er oftest i utakt med anbefalingene. Svein Zander Bratland fra Helsetilsynet peker på at legene etter hvert får bedre råd om hvordan pasient og lege kan komme i dialog om problemfylt bruk, uten at det fører til at tillitsforholdet sprekker og pasienten oppsøker mer «slepphendte» leger. I opptrappingsplanen for rusfeltet ses bruken av reseptbelagte vanedannende medikamenter som et bekymringsfullt rusmiddelproblem og Helsedirektoratet har på trappene å utarbeide nye kliniske retningslinjer blant annet for hvilke tilstander som bør behandles med benzodiazepiner. – Dette kan bidra til å begrense skjønn og moralisme, sier avdelingsdirektør Arne Johannesen i Helsedirektoratets avdeling for psykisk helsevern og rus. – Vi må ikke la en allmenn skepsis hindre at de som har nytte av medisinen får den, sier han. MER BALANSE! – At vi bekjemper problemet med at vi som befolkning bruker for mye, skal ikke gå ut over pasienter som trenger det, avsluttet Bramness. Han mener benzomoralismen går sterkest ut over personer som får behandling for rusmiddelavhengighet og som i tillegg sliter med angst. – Både i LAR og i medikamentfri behandling behandles de mye strengere enn andre angstpasienter. Jeg skulle ønske rusfeltet hadde mer balanserte holdninger. Å bekjempe benzobruken må ikke gå på bekostning av at de som trenger det får god behandling mot angst. HVA GJØRES? JØRGEN BRAMNESS: Benzomoralismen går sterkest ut over personer som får behandling for rusmiddelavhengighet og som i tillegg sliter med angst, sier direktør Jørgen Bramness i SERAF. (Foto: Tone Øiern) Benzodiazepiner eller valiumstoffer hjelper mot angst og psykisk smerte, men har også misbrukspotensiale og kan være vanedannende. Men er dette et bekymringsfullt rusmiddelproblem? Under et møte tidligere i år stilte forskningsinstituttet SIRUS spørsmålet til fire sentrale fagfolk. Foruten direktør Jørgen Bramness fra Senter for rusmiddelforskning (SERAF), innledet Arne Johannesen fra Helsedirektoratet, Svein Zander Bratland fra Helsetilsynet og Trine Bjørner fra Universitetet i Oslo. Problemer som benzodiazepinbruk forårsaker er fallulykker og nedsatt funksjonsnivå hos eldre, trafikkulykker og at mange får angst og søvnproblemer når de trapper ned bruken av medisinene. I trafikken er «propillekjøring» et nesten like stort problem som alkohol. I en av fire trafikkulykker har føreren valiumstoffer i blodet. Undersøkelser viser at leger er stadig mer tilbakeholdne med å forskrive slike medisiner for mer enn de anbefalte tre til fire månedene. Likevel viser apotekenes oversikt over sin rekvirering av disse legemidlene at fire av fem får slike medisiner i år etter år. Om lag 250.000 nordmenn fikk ifølge dette reseptregisteret forskrevet benzodiazepiner i 2009. Bare 50.000 av dem var nye brukere. LANGVARIG BRUK. Jørgen Bramness har forsket på bruk av vanedannende medikamenter i mange år. Både hans og andres BRUK OG SKADER HENGER SAMMEN. Tekst: Tone Øiern 44 SPOR 1 | 11 undersøkelser viser at statistisk henger bruk og skader av benzodiazepiner sammen på samme måte som bruk og skader av alkohol: Økt bruk gir økte skader. Det er ikke bare storkonsumenter som rammes av skader. Også lavdosebrukere blir nedsløvet og havner i ulykker eller får angst når de trapper ned. Forskere, behandlere, tilsynsmyndigheter og allmennleger er enige om at vi som befolkning har mye å hente på å begrense totalforbruket av benzostoffene. På samme måte som med alkohol, er benzodiazepiner derfor en strengt kontrollert vare: Ved hjelp av rapporteringssystemer fra apotek overvåker for eksempel tilsynsmyndigheten leger som forskriver mye, og Helsetilsynet gir årlig 10 til 15 leger råd og veiledning i en mer forsvarlig praksis. – Dette er både et folkehelseproblem som vi må forebygge og et problem for de som sliter med et for høyt forbruk, sier Bramness. – Den gode nyheten er at vi ser ut til å lykkes litt bedre enn før når det gjelder forebygging. Det er fem prosent nedgang i nyrekrutteringen, noe som tyder på at leger får bedre undervisning i bruk av de vanedannende legemidlene og advarer pasientene mer. Når det gjelder hjelp til de som sliter med problemfylt bruk eller legemiddelavhengighet, er vi kommet kort. Behovet for oppfølging og behandling i institusjon er langt større enn tilbudet. – Nedtrapping på benzodiazepiner kan ta fra to til flere måneder og pasienten trenger i BÅDE – OG. SPOR 1 | 11 45 Fakta ⁄ Bruk av benzodiazepin ■ 250.000 nordmenn får forskrevet benzodiazepiner. ■ Bruken har holdt seg stabil over mange år. ■ Åtte av ti resepter på benzodiazepiner er skrevet av allmennleger. ■ Kvinner bruker mest, og eldre mer enn yngre. ■ Eldre leger forskriver mer enn yngre og mannlige leger mer enn kvinnelige. ■ Det forskrives minst i Sogn og Fjordane og Finnmark og mest i Østfold, Agderfylkene og Telemark. ENIGE om å begrense uten å moralisere: Fra venstre Trine Bjørner, Jørgen Bramness, Svein Zander Bratland og Arne Johannesen. (Foto Linda Solheim) SAMHANDLINGSPRISEN 2010: Alta kommune fikk Helsedirektoratets Samhandlingspris 2010 på kr 100.000 for sitt arbeid med å utvikle støttekontakttjenesten. Sammen med Anja Birkeland (t.v.) overrakte Gry Bogetun (t.h.) prisen til koordinator og prosjektleder Jorunn Nordholm. Samhandlingsprisen til Alta kommune – Det arbeidet Alta kommune har gjort på dette området har kommet hele Finnmark til gode, sier Gry Bogetun, rådgiver på Fylkesmannens helse- og sosialavdeling. Fakta ⁄ Samhandlingsprisen Det er Helsedirektoratet som deler ut Samhandlingsprisen. En viktig forutsetning for Samhandlingsreformen er at forebyggende tjenester i kommunene styrkes. Samhandlingsprisen 2010 går derfor til forebyggende arbeid i kommunene. Fylkesmennene har foreslått gode prosjekter fra eget fylke, og etter Helsedirektoratets vurdering mottar én kommune i hvert fylke prisen på 100.000 kroner. I desember kunne Fylkesmannen i Finnmark overraske Alta kommune med Helsedirektoratets samhandlingspris på kr 100.000 for deres arbeid med å utvikle støttekontakttjenesten. Altas prosjekt Fritid og aktivitet – kommunalt og interkommunalt utviklingsarbeid har som målsetning å skape en aktiv og meningsfylt hverdag og fritid for alle grupper, og dette mener både Fylkesmannen og Helsedirektoratet at Alta kommune har klart. «Alta kommune har i perioden 2008–2010 fungert som en spydspiss i arbeidet med å utvikle og kvalitetssikre tjenester for fritid og aktivitet for mennesker med nedsatt funksjonsevne», skriver Fylkesmannen om Alta i sin anbefaling til årets samhandlingspris. Utgangspunktet var fritid for alle – med mangfold i støttekontakttjenestene, et arbeid finansiert av Helsedirektoratet. Alta har hatt rollen som koordinator for nettverkssamarbeid der kommuner i Nordland, Troms og Finnmark har deltatt. Resultatet er at Alta kommune, i tillegg til å medvirke til utviklingen av nettverket, har gjort et betydelig arbeid i egen kommune og eget fylke i forhold til fritid og aktivitet. SIKKERT OG STABILT TILBUD. Tekst og foto: Anna Solvoll Rognmo 46 SPOR 1 | 11 Tilbudene blir kvalitetssikret gjennom gode interne kontrollrutiner. Støttekontaktene har fått en egen opplæringsplan, temakvelder for diskusjon, faglig input og jevnlig oppfølging. Informasjon om støttekontakttilbudet blir tilrettelagt og kommunisert systematisk, og kommunen har tatt initiativ til samarbeid med Fylkesmannen i Finnmark, Finnmark idrettskrets, Kultursenteret SISA og Alta idrettsforening. – Alta kommune ved støttekontakttjenesten får prisen for helsefremmende tiltak og for at dere ønsker å være en ressurskommune også for andre kommuner. I tillegg har dere vist engasjement og stor kreativitet med små midler til rådighet. Den kompetanseutviklingen dere har stått for er viktig, og det er derfor hyggelig at dere er valgt ut til å få prisen for å fortsette dette arbeidet, sa Bogetun da hun sammen med Fylkesmannens folkehelserådgiver Anja Birkeland overrakte Samhandlingsprisen for 2010 til koordinator og prosjektleder Jorunn Nordholm. Sammen med Anita Romsdal, som for tiden er i permisjon, har hun vært primus motor i realiseringen av en tredelt støttekontakttjeneste; RESSURSKOMMUNE. ⁄ Individuell støttekontakt – en til en ⁄ Gruppetiltak og andre tilrettelagte fritids- tilbud ⁄ Inkludering i frivillig organisasjon Poenget er å tilrettelegge tjenesten best mulig for den enkelte, og det er ikke sikkert at en «tradisjonell» støttekontakt er den beste løsningen. En mulighet er å skaffe en kontaktperson i for eksempel klatreklubben som kan ta seg av brukeren den første tiden, istedenfor at hun eller han følges av en støttekontakt. En viktig suksessfaktor for at tiltaket skal lykkes er å bruke tid på å finne ut hvilket tilbud som er best egnet, og hva søkeren har lyst til selv. – Når noen søker om støttekontakt er det viktig å snakke om hvilke behov og ønsker hun eller han har for sin egen fritid. Vi bruker tid på å definere behovene, før vi finner fram til en aktivitet søkeren selv har lyst til å delta i. Vi spør rett og slett: hva er drømmen din? sa Jorunn Nordholm da hun sammen med prosjektleder for knutepunktet Fritid for alle, Anders Midtsund, hadde et innlegg om Fritid med bistand og Aktiv fritid under Rusforum Finnmark. HVA ER DRØMMEN DIN? ALTA KOMMUNE HAR INTENSJONER OM Å INNFØRE arbeidsmetoden Fritid med bistand som en ordinær metode innenfor støttekontakttjenesten. Dette gir mangfold i tjenesten, og er utviklingsarbeid som har stor forebyggende effekt fordi det stimulerer til trivsel, sosialt samvær og fysisk aktivitet uavhengig av aldre, etnisk og kulturell bakgrunn og funksjonsnivå. Lenvik vant i Troms, Vefsn i Nordland som mottok Samhandlingsprisen for 2010. – Prisen tildeles for godt forebyggende og helsefremmende arbeid rettet mot barn og unge. Særlig vektlegger Helsedirektoratet at Lenvik kommune gjennom Sjumilssteget har utviklet ny metodikk for tverrfaglig samarbeid til barn og unges beste. Fra og med høsten 2010 tar kommunen i bruk «Det tverrfaglige møtet», et samarbeidsforum hvor representanter for ulike tjenester for barn og unge deltar. I TROMS FYLKE VAR DET LENVIK KOMMUNE som stakk av med seieren. Kommunen mottar prisen for sitt tverrfaglige samarbeid på en rekke områder innen helsefremmende og forebyggende arbeid, både internt i kommunen og i samarbeid med nabokommuner og Helgelandssykehuset. I NORDLAND VAR DET VEFSN KOMMUNE SPOR 1 | 11 47 Motiverte beboere, brukerstyring, tett oppfølging og mindre tilrettelegging, er formelen for BrukerBasen i Tromsø. For rusavhengige som kommer rett fra fengsel eller institusjon, og som ønsker å være rusfrie, er de en kjærkommen mellomstasjon. BrukerBasen i Tromsø – følge på veien BrukerBasen er et 6 måneders rusfritt bo- og oppfølgingstilbud som skal gjøre overgangen fra fengsel eller institusjon til egen bolig lettere. I løpet av tiden ved BrukerBasen er hovedmålsetningen å gi botrening, skape rutiner, bygge nye nettverk, komme i gang med planlagt aktivitet og finne egen bolig. Tilbudet er et samarbeid mellom RIO (Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon), MARBORG, en brukerstyrt organisasjon av og for tidligere rusmisbrukere i legemiddelassistert rehabilitering i LARiNord og Tromsø kommune med støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet. Bo- og oppfølgingstilbudet på BrukerBasen er et rent brukerstyrt prosjekt, og dermed et unikt supplement til rusomsorgen. – Alle ansatte hos oss har tilbakelagt ruserfaring, og det er det vi etterspør når vi lyser ut stillinger. Men det holder ikke å være tidligere rusavhengig, du må også være personlig egnet og gjerne ha fagkompetanse som du kan gjøre bruk av. Alle vet hvordan det er å være rusavhengig, men man må også vite hvordan man klarer å være en eksmisbruker, sier Wibecke Årst, daglig leder ved BrukerBasen. Per i dag er det Årst og to veivisere i halve stillinger som får BrukerBasen til å gå rundt. Tromsø kommune sponser den ene halve stillingen, men til våren vil denne sannsynligvis bli STYRT AV BRUKERNE. Tekst: Anna Solvoll Rognmo Foto: Brukerbasen, Tromsø 48 SPOR 1 | 11 til en hel. Kommunen og Helsedirektoratet er tilskuddsytere, mens MARBORG står for helse- og rehabiliteringsopplegget. BrukerBasen tar imot rusmiddelavhengige som er i legemiddelassistert rehabilitering; som bruker Metadon eller Subutex. Utover det har de en klart definert målgruppe: Botilbudet er for rusmiddelmisbrukere som har ruset seg en stund. De skal komme rett fra fengsel eller behandling ved institusjon, og være motiverte for å holde seg rusfrie. Da Årst utviklet prosjektskissen til BrukerBasen sammen med Vidar Hårvik, daglig leder i MARBORG, og Stein Feragen, teamleder i Tromsø kommune, orientere de seg først om de oppfølgingstilbudene som fantes. Det de så var at brukerne etterlyste et tilbud som fokuserte på å ivareta de som virkelig ville være rusfrie istedenfor å ta hensyn til de som fortsatte å ruse seg. – Vi bestemte oss derfor tidlig for å være konsekvente med å ta vare på de som virkelig vil. Huset vårt skal være rusfritt, og det kan vi gjøre mye for å klare, sier Årst. Derfor tar BrukerBasen ikke inn rusavhengige med stor ambivalens i forhold til om de ønsker å bli rusfrie. De ser også gjerne at søkeren har gjennomført rusbehandling, og dermed har tilegna seg noen verktøy for selvutvikling på forhånd. MOTIVASJON ER AVGJØRENDE. – Å ta inn folk her som egentlig trenger behandling er ikke det vi gjør, vi driver oppfølging, sier Årst, og forteller at flere av de som søker egentlig er ute etter bolig, ikke oppfølging. – Vi er i en dialog med kommunen om hvordan vi kan synliggjøre målgruppa for BrukerBasen bedre, og dermed få gitt tidligere tilbakemelding til de som vurderer å søke om de er i målgruppa eller ikke. Å oppfordre noen til å søke som likevel vil få avslag, skaper falske forventninger og genererer merarbeid, sier hun. I dag er det to beboere ved BrukerBasen i Tromsø, men det er plass til en til. – Vi har flere aktuelle søknader inne nå, så vi blir nok snart fulltallige, sier Årst, som mener at taket på tre beboere skaper balanse i tilbudet. – Beboerne oppholder seg nesten bare på fellesområdene som stua og kjøkkenet, og det fungerer fordi de likevel får alenetid. Med tre TILRETTELEGGING FOR HVERDAG. beboere som jobber enten dag eller kveld, og med kontorer som vi ansatte kan trekke oss tilbake til, lærer de også å håndtere det å være alene. På den måten blir ikke overgangen til egen bolig så stor, og dette er et av de viktigste aspektene ved BrukerBasens tilrettelegging; den skal ikke gå utover det man kan forvente av tilrettelegging i dagliglivet. BrukerBasen fyller ikke beboernes dager med masse sosiale aktiviteter og tiltak, de må også ta initiativ selv. De blir ikke kjørt rundt til skole, jobb eller trening, men reiser kollektivt. På søndagene har de ansvar for søndagsmiddagen, som også tidligere beboer vil bli invitert til. Alt dette er hjelp på veien til et rusfritt liv med hverdagsrutiner. URINPRØVE ER UNØDVENDIG. I motsetning til andre tilbud innenfor rusomsorgen kontrolleres ikke beboerne med for eksempel urinprøve for å se om de holder seg rusfrie. – BrukerBasen er et rusfritt brukerstyrt tilbud, og rett og slett ikke et sted folk som }} SPOR 1 | 11 49 BRUKERBASEN: Bo- og oppfølgingstilbudet på BrukerBasen er et rent brukerstyrt prosjekt, og dermed et unikt supplement til rusomsorgen. ⁄ Mer informasjon ■ Mer informasjon om BrukerBasen finner du på www.marborg.no ruser seg vil være. Dette har å gjøre med atmosfæren i huset, og den respekten vi har for hverandre. Vi følger opp beboerne så tett at urinprøve er unødvendig, sier Årst. BrukerBasen benytter seg av andre metoder og verktøy enn andre tilbud, og befinner seg litt på siden – som et supplement. Wibecke Årst understreker imidlertid at dette ikke betyr at de ikke tar sikte på å opprettholde samme kvalitet og grad av forpliktelse i BrukerBasen som i andre tilbud. GODT SAMARBEID GIR GODE OVERGANGER. Hittil har samarbeidet med de institusjonene beboerne har kommet fra vært veldig bra. BrukerBasen har hatt kontakt med den kommende beboeren før flytting, blitt invitert på avslutningsfest ved behandlingstjenesten og kunnet følge beboeren hjem til den nye boligen. Når de 6 månedene ved BrukerBasen er over, får beboerne hjelp til å skaffe ny bolig. Også her er BrukerBasen med, og holder kontakten i enda 6 måneder. – Det er viktig å følge opp beboerne i disse fasene, så overgangene ikke blir så store, sier Årst. I de fleste tilfeller kan NAV få til et godt tilrettelagt tilbud, og de som har en litt lenger vei å gå før de er klare for ordinært arbeid får tilbud om å jobbe på KaféX, Tromsøs rusfrie møteplass. BrukerBasen stiller krav, tilrettelegger ikke for mye, stimulerer til aktivitet og tar del i de viktige overgangene fra fengsel eller institusjon via botilbudet og til egen bolig. – Når det gjelder tilbakefall er vi strengere enn de vil være i et behandlingsløp. Begynner man å ruse seg på BrukerBasen er det et valg man tar, og da risikerer man å miste plassen, sier Årst. Tilbudet favner om den gruppen rusavhengige som er motiverte til å være rusfrie, og Wibecke Årst ser at det er behov for et slikt tilbud i mange av landets kommuner. OGSÅ SAMARBEIDET MED NAV HAR FUNGERT. 50 SPOR 1 | 11 Ansvarlig vertskap i ny drakt Ansvarlig vertskap er et program for ansvarsfull alkoholservering. Målet er å gjøre det trygt og trivelig for alle å være ute i byen og ute på byen. Tiltaket har eksistert i flere år i enkelte kommuner, men nå ønsker Helsedirektoratet ytterligere satsing på programmet. Det er nylig stiftet ei nasjonal arbeidsgruppe som består av representanter for de regionale kompetansesentrene og direktoratet. Ansvarlig vertskap blir av mange assosiert med kursing av styrere og ansatte i alkoholloven, konflikthåndtering og alkoholbruk. Slike kurs har vært drevet i lang tid i mange kommuner, ofte i samarbeid med et regionalt kompetansesenter. En ganske omfattende forskning viser at kurset er et godt tiltak, men ikke tilstrekkelig for å gjøre utelivet tryggere og bedre. Det er fortsatt problemer med skjenking til mindreårige, skjenking til åpenbart berusede personer og ikke minst vold. selvstyret har stort handlingsrom i sin forvaltning av alkoholloven, særlig med tanke på bruken av sanksjoner mot utesteder som bryter loven. Her er forskjellene store i kommune-Norge. Dette ble i fjor avdekket i Kontrollprosjektet, som hadde som mål å redusere skjenking og salg av alkoholholdige drikker til personer under 18 år og redusere overskjenking. Ni kommuner deltok i prosjektet, og resultatene viser at noen kommuner utfører grundige og hyppige kontroller, mens andre ikke gjør det. Noen sanksjonerer også både oftere og kraftigere enn andre. Forskjellen kan være stor mellom nabokommuner. En forseelse kan føre til inndragning av bevillingen ett sted, og knapt noen reaksjon på et annet sted. Dette oppfatter ikke næringen som rettferdig praksis. på Ansvarlig vertskap vil derfor Helsedirektoratet utarbeide en håndbok for kontrollvirksomhet. Den skal bidra både til å heve kvaliteten på kontrollene og standardisere virksomheten nasjonalt. Håndboka vil trolig foreligge i 2012. De fleste regionale kompetansesentrene i landet har allerede mye erfaring med Ansvarlig vertskap. KoRus-Nord har gjennom de siste fem årene tatt initiativ og bistått mange nordnorske kommuner på kursfronten, og står nå klar til å legge ressurser i det nye og mer utvidete programmet. I SAMMENHENG MED DEN NYE SATSINGEN Fakta ⁄ Ansvarlig vertskap Ansvarlig vertskap er et program minske overskjenking, fyll og bråk på utesteder. Målet er at alkoholservering ikke skal forekomme til ungdommer under aldersgrensen (18 og 20 år) eller til åpenbart påvirkede gjester. I programmet inngår informasjons-, opplærings-, samarbeids- og kontrolltiltak. Tiltakene er samarbeid mellom kommunen, serveringssteder/bransjen og politiet. ⁄ Mer informasjon Du finner mer informasjon om Ansvarlig Vertskap på: ■ www.helsedirektoratet.no/ ansvarligvertskap gjort svært positive erfaringer med at politiet holder en løpende dialog med utebransjen og viser et tydelig nærvær i gatene. Bransjen rapporterte om bedre miljø på utestedene og politianmeldte voldstilfeller gikk ned med 30 %. Norske myndigheter ønsker å kopiere slike resultater, og Politidirektoratet stiller seg positive til å samarbeide med Helsedirektoratet om å få det til gjennom satsingen på Ansvarlig vertskap. I STOCKHOLM ER DET GJENNOM FLERE ÅR slik det vil bli seende ut framover, består i resultatorientert samarbeid mellom skjenkebransjen, kommunen og politiet. Som bevillingsgiver og kontrollmyndighet er kommunes rolle viktig. Det kommunale KJERNEN I PROGRAMMET Tekst: Terje Myller Illustrasjonsfoto: iStock.com SPOR 1 | 11 51 1. april åpner den nye rusavdelingen ved Helgelandssykehuset, avdeling Rana. Den har åtte sengeplasser og er primært et tilbud for ruspasienter på Helgeland. Hovedfokus er avrusning, motivering, utredning og behandling. Ny rusavdeling i Mo i Rana Rusavdelingen er et nytt tilbud innen området Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelbruk. Den er lokalisert i tilknytning til psykiatrisk senter på Mo. – Administrativt er vi underlagt psykiatrisk senter. Faglig er vi en egen enhet, men samtidig avhengig av et tett samarbeid med sykehusets somatiske avdelinger og med Distriktspsykiatriske sentre (DPS) på Helgeland, sier avdelingsoverlege Jan Normann Svendsen. Etableringen er et resultat av et styrevedtak på Helgelandssykehuset, med påfølgende godkjenning i Helse Nord. Etter at handlingsplanen var klar, ble det satt ned en arbeidsgruppe for byggeprosjektet. I fagmiljøet var det full enighet at den nye institusjonen skulle ligge på Mo. – Innen Helse Nord har det ikke vært institusjonsplasser for rusmisbrukere sør for Narvik, men problematikken har vært til stede hele tiden. Avdelingen gir oss mulighet til å etablere et mer likeverdig tilbud for rusmisbrukere på Helgeland, sier avdelingsleder Elisabeth Fagernes. I samarbeid med avdelingsoverlege Jan Normann Svendsen har hun presentert det nye tilbudet både i Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund. LIKEVERDIG TILBUD. Tekst: Gunnar Lund Foto: Rusavdelingen Mo i Rana 52 SPOR 1 | 11 – Under denne møterunden understreket vi at tilbudet er like viktig som for dem som for Rana, selv om institusjonen geografisk er lokalisert på Mo. Tilbakemeldingene på opplegget var gode. Bygget skal etter planen stå ferdig 1.april. Stabs- og miljøpersonale vil være på plass fra denne dato. – Vi begynner å ta inn pasienter i slutten av april. Institusjonen skal være åpen 365 dager i året, 24 timer i døgnet. Men på grunn av innkjøringsfasen for personale og vikarer fra påske og utover sommeren, ser vi det som hensiktsmessig å stenge i ferietiden. Men fra høsten blir det kontinuerlig drift, sier Fagernes. Rusavdelingen er godt bemannet, nesten på høyde med akuttavdelinger i psykiatrien. – 23 ansatte (20 årsverk) er klare til å starte opp etter påske. Utredningsstaben består av avdelingsleder, psykolog, lege, psykologspesialist og sosialfaglig ansatt. Avdelingspersonellet omfatter ni sykepleiere, fire miljøterapeuter og fem miljøarbeidere, sier Fagernes. ÅPENT FRA 1. APRIL. Den nye avdelingen har åtte sengeplasser, hvorav to er øremerket en avrusningsenhet med egne rom, kjøkken, stue og uteplass. Øvrige seks plasser gir tilbud om ÅTTE SENGEPLASSER. avrusning, motivering, utredning og behandling, spesielt for pasienter med kombinasjon av rusproblematikk og psykisk sykdom. – Vi tilbyr opphold med varighet på inntil 8–10 uker. Aldersgruppen 18–23 år prioriteres, men også andre kan søkes inn. Det legges opp til en fleksibel behandling. Grundig utredning gir oss mulighet til å gjøre videre tiltak mer treffsikre. Noen kan klare seg med kortere opphold, andre har kanskje behov for to–tre uker ekstra, sier Jan Normann Svendsen. OPPLEGG ETTER UTSKRIVING – Erfaringsmessig kan det være vel så effektivt å behandle i kortere perioder med fokus på konkrete problemstillinger, kombinert med nært samarbeid med hjemkommunene. Mange pasienter fungerer godt under de rammer som institusjoner tilbyr, men møter utfordringer når de skal tilbake til hverdagen hjemme. Avdelingen vil derfor under oppholdet jobbe aktivt med opplegg etter utskriving. Det betyr i praksis nært samarbeid med hjemkommuner, DPS-er og relevant døgnbehandling. Vi vil også tilby ny innleggelse dersom den kliniske situasjonen tilsier dette, sier Svendsen – Er 8–10 uker normal behandlingstid for denne type institusjon? – Det finnes ikke så mange enheter av denne modellen. Tradisjonelt har det vært vanlig med forholdsvis lang behandlingstid på institusjoner for rusmisbrukere i Norge, gjerne fra 6 til 12 måneder – og lengre. De siste årene har det skjedd en forskyving på rusfeltet, der man er i ferd med å gå bort fra slike lange opphold. Rusavdelingen har ingen akuttfunksjon, bare frivillige innleggelser. – Det skal være et formål med oppholdet, derfor er dette i utgangspunktet ingen avlastningsenhet. Men utgangspunket vårt er at vi ikke skal lage rammer som det er umulig å forholde seg til. Det betyr at vi vil ta stilling til alle problemstillinger som måtte dukke opp, sier Svendsen. UNDER BYGGING: Avdelingsleder Elisabeth Fagernes og avdelingsoverlege Jan Normann Svendsen foran rusavdeling som skal stå ferdig 1. april. Fakta ⁄ Rusavdelingen Den nye rusavdelingen ved Helgelandssykehuset, avdeling Rana, åpner 1. april. Den tilbyr utredninger om: ■ Rus og bipolare lidelser ■ Rus og personlighetsforstyrrelser ■ Rus og andre alvorlige sinnslidelser ■ Rus og angstlidelser ■ Rus og depressive lidelser ■ Til en viss grad også problemer relatert til rus og ADHD, men her vil det vanligvis kreves kompletterende utredning/vurdering av annen instans HELGELAND. SPOR 1 | 11 53 Rusforum Finnmark STORT UTBYTTE: Fagfolk fra både barnehage, førskole, barnevern, sosialsektoren, helsestasjon, skole, politi og rusomsorg hadde stort utbytte av årets konferanse. – Vi satser på dette området, og legger vekt på å nå så mange som mulig. Rusforum Finnmark er derfor uten kostnad for de hardt pressede kommunene, og dette bidrar selvfølgelig til at mange flere har muligheten til å delta, sier Mannsverk og håper det også i 2011 er penger på budsjettet til Rusforum Finnmark. Med temaet tidlig intervensjon samlet Rusforum Finnmark 250 deltakere, en fordobling fra fjoråret. –Vi ville nå flere enn de som jobber direkte med rus og rusmiddelavhengige. Tidlig intervensjon handler om å se og gripe inn på et tidlig stadium, og derfor ville vi i år også nå fagfolkene på helsestasjoner, i barnehager og på skoler, sier Tyra Mannsverk, rådgiver hos Fylkesmannen i Finnmark. Tekst og foto: Anna Solvoll Rognmo I 2009 ble Rusforum slått sammen med rehabiliteringskonferansen «…e du med?», og det var første gang Fylkesmannen gikk så bredt ut. Det er ikke tvil om at rus og psykiatri hører sammen med rehabiliteringsfeltet og at tidlig intervensjon kan utgjøre den store forskjellen. Derfor var det et ønske at årets Rusforum skulle favne bredt – fra barnehage til politistasjon. – Dette er nok en del av årsaken til at det var så stor interesse for årets Rusforum i Finnmark. Vi håper jo selvfølgelig også at dette er et signal om at rusforebyggende arbeid ligger 54 SPOR 1 | 11 enda høyere på prioriteringslista til de som jobber med barn og unge, og at denne konferansen var et bidrag i dette arbeidet, sier Mannsverk. Tidlig intervensjon er et viktig satsningsområde for Helsedirektoratet og Fylkesmannens helse- og sosialavdeling. Veilederen «Fra bekymring til handling», som nettopp handler om tidlig intervensjon, skal gjøres kjent i kommunene, og dette er en sentral arbeidsoppgave for Fylkesmannen. VIKTIG SATSING. SOLIDE INNLEGG OG GODE EKSEMPLER. Rusforum planlegges og organiseres av et arbeidsutvalg satt sammen av fagfolk fra flere sektorer. I år deltok for første gang politiet i utvalget og det ga nye perspektiver. Over to dager fikk konferansedeltakerne med seg innlegg fra blant annet Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO), «Hva gikk galt?», psykologspesialist Didrik Hægeland, «Å se barnet – hva gjør jeg med det jeg ser» og forebyggingskoordinator ved Oslo politidistrikt Bjørn Øvrum, «Bekymringssamtalen». Fylkesmannen har tidligere fått tilbakemeldinger om at det er viktig å fokusere på det praksisnære. Fem av årets seks gode eksempler var nordnorske, og viste stor bredde i det arbeidet som gjøres innen forebygging i skole og helsetjeneste og innen rehabilitering av rusmiddelavhengige. Etter tilbakemeldingene fra konferansedeltakerne å dømme, var høydepunktet Didrik Hægelands innlegg om å se barnet – og reagere på det man ser. Selv beskrev han foredraget som et innlegg om dysfunksjonelle familier. Hægeland har lenge jobbet i Alternativ til vold, et behandlings- og kompetansesenter med særlig vekt på vold i nære relasjoner, og brukte det voldsutøverne selv har sagt i terapirommet aktivt i sitt innlegg. Hans hovedpoeng er at alt henger sammen: et barn utsatt for vold av foreldre som ruser har større sannsynlighet for å vokse opp til å bli en voldelig ungdom som ruser seg. – De fleste som kommer til Alternativ til vold har vokst opp med vold i sin egen familie, KONFERANSENS HØYDEPUNKT. og vold og rus er nesten som tvillinger å regne. Å være vitne til vold i sin egen familie er en stor belastning for et barn. Når barn lever med vold, rus og psykisk lidelse påvirkes adferd, fysiologi, emosjoner og kognitive evner. Omsorgssvikt skaper alvorlig psykopatologi, gjerne sammen med rusmiddelmisbruk, sa Hægeland, og oppfordret alle som jobber med barn om å senke terskelen for å formidle sin bekymring til barnevernet. Fakta ⁄ Rusforum Fylkesmannen i Finnmark har arrangert Rusforum siden 1999. Intensjonen er å skape en møteplass for fagfolk på rusefeltet med kompetanseheving og erfaringsutveksling som hovedmålsetning. Årets Rusforum Finnmark fant sted på Rica hotell Alta 23.–24. november, og samlet 250 deltakere fra mange fagfelt. FRA BEKYMRING TIL HANDLING. Av alle bekymringsmeldingene til barnevernet i Oslo i fjor, kom bare 3 % fra byens barnehager. – Dette er til å gråte over, og antallet burde tidobles, sa Hægeland. – Dere må tørre å spørre, tørre å ta tak og tørre å gjøre noe. Barn som får hjelp, som blir sett, kan det gå veldig bra med. Han understreket også at han mener at barnevernet må tåle å tape noen saker. – Hvis barnevernet vinner for mange saker, betyr det at for få saker prøves for retten i utgangspunktet. DELTAKERNE VAR RAUSE MED ROS i sine tilbake- meldinger: – Flott at forumet var tverrfaglig. Vi i feltet er avhengige av hverandre for å kunne gjøre en best mulig jobb. Viktig å ha fokuset allerede fra tidlig alder samt se hele familien/nettverket som en helhet, noe Rusforumet ga oss god påminnelse om. – Det har vært en kjempeflott konferanse. Har skapt motivasjon og inspirasjon til å jobbe videre i kommunen. Opplever at spesielt barnevernet som samarbeidspart er blitt «løftet» opp og frem, det er bra, var noen av kommentarene som kom. TYRA MANNSVERK OG RESTEN AV ARBEIDSUTVALGET setter stor pris på de gode tilbakemeldingene. – Vi er kjempeglade for alle de positive tilbakemeldingene. Det viser at vi har gjort noe riktig når vi har valgt å gå så bredt ut. Deltakerne har sagt at de har hatt utbytte av konferansen. Det er viktig å fange opp de som trenger det før det går galt, avslutter Mannsverk. SPOR 1 | 11 55 DIDRIK HÆGELAND: Didrik Hægelands innlegg om å se barnet – og reagere på det man ser, fikk gode tilbakemeldinger fra konferansedeltakerne. Selv beskrev han foredraget som et innlegg om dysfunksjonelle familier. UNN jubilerer ⁄ Jubileet 2011 er året da jubileene står i kø for Har du innspill, forslag eller ønsker å kommer i kontakt med prosjektledelsen for jubileet? Ta kontakt med prosjektleder Tor Øydvin på epost tor.oydvin@unn.no eller på telefon 91 16 81 00. Universitetssykehuset Nord-Norge. Les mer om jubileet på: www.unn.no JUBILEUMSKOMITEEN I UNN , 7. mars 2011. Bak fra venstre: Tor Øydvin, Tore Renland og Stein Fredriksen. Foran fra venstre: Råger Ellingsen, Reidun Karlsen, Alma Johansen, Cecilie Sonstad, Gunn Fyhn. (Foto: Jan Fredrik Frantzen, UNN) Nordlandsklinikken i Narvik er 50 år i år, det samme er Åsgård i Tromsø mens UNN Longyearbyen 20 år. I tillegg til disse skal det markeres at UNN Breivika er 20 år, Samarbeid Arkhangelsk/ Nord-vest Russland 20 år, Voksenhabiliteringa (HVPU-reformen) 20 år og Åsgårdrevyen 15 år. – De ulike jubileene gir oss et unikt utgangspunkt til å gjennomføre et jubileumsår, der vi under fellesnevneren «UNN jubilerer 2011» gjennom året kan gjennomføre ulike kulturelle og faglige markeringer, som samlet kan styrke UNNs omdømme og skape positivt fokus Fra 1. oktober avvikles Koordineringsenheten ved KoRus-Nord. Dette innebærer at fra da av må helseforetakene selv ivareta det som har vært oppgavene til enheten siden opprettelsen i 2004. både internt og eksternt, sier prosjektleder Tor Øydvin. en tung omstillingsog omorganisingsprosess. Framover handler det om å konsolidere det vi har oppnådd, bygge videre på kvalitet og kapasitet. For å oppnå godt omdømme, tillit, fornøyde brukere og samarbeidspartnere, må vi ha fornøyde medarbeidere som trives på jobb. Jubileumsåret og det som investeres i dette må ha som formål å understøtte disse viktige mål for organisasjonen. – UNN ER I SLUTTFASEN AV MARKERINGENE. 50-års markeringen for Åsgård og 20-årsmarkering for UNN Breivika blir i oktober 2011. – Vi foreslår at begge disse arrangementene markeres i uka fra 10. til 16.oktober. På samme måte som for ti år siden, legges det opp til gjennomføring av jubileumsutstilling, faglige foredrag, konserter og en rekke andre arrangementer både på Åsgård og i Breivika, og det skal selvsagt inviteres en rekke gjester som har hatt spesiell tilknytning til eller betydning for UNN gjennom disse årene. Kongehuset vil bli forespurt om deltakelse i løpet av denne jubileumsuka, forteller Øydvin. Voksenhabiliteringen (HVPU-reformen) er 20 år og dette markeres i forbindelse med egen nasjonal jubileumskonferanse for habilitering den 21.–23. september 2011. Når det gjelder 20-årsmarkering i forhold til Barents-samarbeidet foreslås det at markering i Arkhangelsk legges til styrets besøk der fra 18.–21.juni, og at markeringen i Tromsø skjer i forbindelse med Barentskonferansen som Helse Nord arrangerer i september 2011. Nordlandsklinikkens 50–årsjubileum markeres samtidig med konferansen «Te ka slags nøtte?» i Narvik i oktober, mens Longyearbyen sykehus 20 år markeres på Kulturhuset i Longyearbyen 21. september. Oppdrag utført – Koordineringsenheten avvikles POSITIV ENDRING: – Mye er endret i positiv retning siden 2004 når det gjelder kompetanse både i kommunene og innen spesialisthelsetjenesten. Derfor har Helse Nord besluttet at det nå er hensiktsmessig at helseforetakene overtar ansvaret, sier koordinator Kari Hjertholm Danielsen. Koordineringsenheten ble etablert i forbindelse med Rusreformen i 2004. Bakgrunn for opprettelsen var at rus ble et nytt fagområde i spesialisthelsetjenesten, og Helse Nord besluttet at de gjennom Koordineringsenheten skulle bistå Helseforetakene i en overgangsfase. å koordinere pasientstrømmen til tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Nord, dette gjennom å ha løpende oversikt over ledig kapasitet ved egnet behandlingstilbud, samt ha ansvar for at den enkelte pasient kommer inn i riktig tiltak. I tillegg har Koordineringsenheten hatt følgende oppgaver: Dokumentere pasientstrømmen i Helse Nord, fakturabehandling for gjestepasientplasser rus i Helse Nord, kvalitetssikring av henvisningsrutiner og vurderinger, kvalitetssikring av private avtaleinstitusjoner samt ajourført intern venteliste i Helse Nord. HOVEDOPPGAVENE HAR VÆRT av Koordineringsenheten har hele tiden vært at helseforetakene selv skulle overta ansvaret for både pasientstrøm og økonomi, inkludert gjestepasienter, sier koordinator for enheten, Kari Hjertholm Danielsen. – Mye er endret i positiv retning siden 2004 når det gjelder kompetanse både i kommunene og innen spesialisthelsetjenesten. Derfor har Helse Nord besluttet at det nå er hensiktsmessig at helseforetakene overtar ansvaret. – DET LANGSIKTIGE MÅLET VED ETABLERINGEN å bistå helseforetakene i arbeidet med funksjonsoverføring. UNN HF og Helse Finnmark har allerede overtatt ansvaret for hele pasientstrømmen for sine pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling. I løpet av våren vil det bli utarbeidet en fremdriftsplan for overføring av ansvaret når det gjelder Helgelandssykehuset og Nordlandssykehuset, opplyser Danielsen. TIDEN FREM TIL 1. OKTOBER SKAL BRUKES PÅ Tekst og foto: Carina Kaljord 56 SPOR 1 | 11 SPOR 1 | 11 57 Nytt om nett Folkehelse i fokus Fakta ⁄ Kommunetorget.no – Kommuntorget.no kommer i år til å Kommunetorget.no er initiert av Helsedirektoratet, og driftes og videreutvikles av Kompetansesenter Rus – NordNorge (KoRus-Nord). vil øke brukervennligheten ytterligere, Mål: ■ ■ ■ ■ Styrke styringsredskapene for kommunene slik at rusrelaterte problemstillinger blir ivaretatt på en faglig og hensiktsmessig måte. Bidra til at ansatte i kommunene og lokalpolitikere får mer kunnskap om rusforebyggende og behandlingsrelaterte problemstillinger. Bidra til at ansatte i kommunene får prosesshjelp til å gjennomføre ulike rusrelaterte planer. Bidra til at helheten mellom de ulike rusrelaterte planer blir ivaretatt (tverrsektorielt, politisk, administrativt og faglig). Tekst: Kari Fauchald inkludere folkehelsearbeid som tema og forteller redaktør Øystein Gravrok. Også i 2010 var det en økning i antall brukere, en utvikling redaktøren er svært fornøyd med. Kommunetorget.no er en praksisrettet veiledningstjeneste og læringsbase for planarbeid knyttet til rusforebyggende og behandlingsrelatert arbeid i kommunene spesielt, og kommunalt planarbeid generelt. Nettjenesten ble åpnet i 2007, og har i sine fire virke-år fått stadig flere brukere. – De siste tre årene har vi sett en relativt stabil, men høy bruksfrekvens for kommunetorget.no, og ut fra brukertallene fremgår det også at vi har stadig flere unike brukere. Vi er godt fornøyd med utviklingen, og vil arbeide videre for å øke brukervennligheten. I løpet av våren vil brukerne møte en ny startside, og nye og justerte menyvalg på nettstedet, sier Gravrok. FOLKEHELSEARBEID. I tråd med samhandlingsreformen og økt fokus på folkehelseperspektiver i planleggingen ønsker redaksjonen fremover å tydeliggjøre at nettstedet foruten planlegging og iverksetting av rusarbeid i kommunene, som rusmiddelpolitisk handlingsplan og individuell plan for rusavhengige, også vil kunne være et prosessverktøy for kommunenes folkehelsesatsning. – Vi vil utvide menyvalgene noe ved blant annet å få inn et eget valg om folkehelse. Vi vil se dette i sammenheng med kommunenes overordnede planlegging og kommuneplanens 58 SPOR 1 | 11 Forskningsbasert kunnskap samfunnsdel, der folkehelse gjennom ny plan og bygningslov har fått økt fokus. Spørsmål omkring hvordan samordne kommunalt rusarbeid og folkehelsesatsning i kommunenes planlegging er et viktig tema vi vil belyse. Andre forhold vil være generell plan og prosesshjelp i arbeidet med rus- og folkehelsespørsmål, og da i særdeleshet spørsmål og avklaringer omkring kartlegging av folkehelsen i kommunene, sier Gravrok. MØTE MELLOM PLANLEGGING OG POLITIKK – Videre ønsker vi å løfte frem ulike dilemmaer og logikker i forholdet mellom politikk og (rus) planlegging. Tilbakemeldinger viser at planleggere og koordinatorer for rusplaner finner dette forholdet utfordrende. Vi ønsker å få frem både forskning på dette «møtepunktet», og hva ulike nasjonale politikere og partier mener om hvilke utfordringer kommunene står overfor i planleggingen av lokal rus- og alkoholpolitikk, forteller Gravrok. – I tillegg til dette vil vi ha et enda større fokus på kommunenes bruk og oppfølging av alkoholloven, samt inkludere ulike faglige bidrag omkring systematisk og planmessige oppfølgingen av rusavhengige i kommunene, avslutter Gravrok. JUSTERINGER: – I løpet av våren vil brukerne møte en ny startside, og nye og justerte menyvalg på nettstedet, sier redaktør Øystein Gravrok. Også i 2010 har det vært flere brukere av forebygging.no enn foregående år. Vi er svært fornøyd med utviklingen, og vi vil i året som kommer arbeide ytterligere for å gjøre tjenesten enda mer brukervennlig, forteller redaktør Kari Fauchald. Forebygging.no er en nasjonal nettjeneste for rusforebyggende og helsefremmende arbeid. Tjenesten har vært i drift i 11 år, og kan i løpet av disse årene vise til en formidabel økning i bruk – målt i antall sidehenvisninger. – I 2010 var det om lag 3,5 millioner sidehenvisninger, i tillegg til dette kommer antall sidehenvisninger til underdomene; forebygging.no/ skole og tiltaksbasen. Samlet sett utgjør bruken om lag 3,9 millioner sidehenvisninger, forteller Fauchald. er i første rekke fagfolk som skal iverksette helsefremmende og forebyggende arbeid, det vil si lærere, helse- og sosialarbeidere, frivillige organisasjoner, kultur- og fritidsansatte. – Når vi ser på bruken av forebygging.no fordelt på tema, ser vi at metode og teori utgjør så mye som 55 prosent av all bruk. I og med temaområdene; teori og metode utgjør de faglige «grunnsteinene» for forebyggende arbeid, anser redaksjonen det som gledelig at nettopp disse to emneområdene utgjør så stor andel av bruken, mener Fauchald. MÅLGRUPPEN FOR FOREBYGGING.NO satsingen ligger i veilederen «Fra bekymring til handling». I forbindelse med dette har forebygging.no fått i oppdrag å lage et nytt underdomene, der både kunnskapsgrunnlag, lovgrunnlag og – kanskje det aller viktigste – handlingsrettet hjelp til både identifisering og intervensjon skal danne grunnlag for nettjenesten; tidligintervesjon.no. – Denne tjenesten utvikles i nært samarbeid med de regionale kompetansesentrene og Helsedirektoratet. Utfordringen er å skape en tjeneste som gir handlingsrettet hjelp slik at både barn, ungdom, gravide, voksne og eldre med ulike utfordringer får hjelp så tidlig som mulig. Denne tjenesten vil åpnes i løpet av våren, forteller Fauchald. – Vi har gjennomført en større teknisk oppgradering av forebygging.no i 2010. Endringen brukerne først og fremst vil se er at informasjonen er tilrettelagt på en litt annen måte enn før. Vi både håper og tror at vi har klart å utvikle tjenesten i en enda mer brukervennlig retning. Vi setter stor pris på tilbakemeldinger fra brukere – dette gir oss hjelp til å jobbe videre for en ytterligere forbedring, avslutter Fauchald. MER BRUKERVENNLIG. Fakta ⁄ Forebygging.no Forebygging.no ble åpnet i 2000. Fra 2010 har Helsedirektoratet oppdragsgiver ansvaret for tjenesten, mens Kompetansesenter Rus, NordNorge (KoRus-Nord) har driftsog redaksjonsansvar. Mål: ■ Utvikle og kvalitetssikre et nasjonalt referanseområde for rusforebyggende og helsefremmende arbeid ■ Være «lim» mellom forskning og praksis ■ Gi brukere teoretisk og forskningsbasert kunnskap og praktiske ferdigheter ■ Inspirere og dyktiggjøre forebyggere ved å gi mulighet til alternativ nettverksdannelse og erfaringsutveksling ■ Synliggjøre gode eksempler og virksomme strategier TILBAKEMELDING: – Vi setter stor pris på tilbakemeldinger fra brukere – dette gir oss hjelp til å jobbe videre for en ytterligere forbedring, sier redaktør Kari Fauchald. TIDLIG INTERVENSJON. Helsedirektoratet er i gang med en stor satsing rettet mot tidlig intervensjon på rusområdet. Grunnlaget for denne Tekst og foto: Carina Kaljord SPOR 1 | 11 59 Kort om nytt Kompetansehevingstiltak i nord Bodø: Bruk av tvangstiltak etter LOST §§ 6-2 og 6-2a Tvungent tilbakehold i institusjon av rusmiddelavhengige og gravide rusmiddelavhengige etter sosialtjenestelovens §§ 6-2 og 6-2a er et utfordrende tiltak Sortland: Motiverende intervju (MI) Nye medarbeidere i KoRus-Nord Vi minner om at KoRus-Nord og Fylkesmannen i de tre nordligste fylkene arrangerer todagers seminar i den endringsfremmende metoden Motiverende intervju (MI) på tre ulike steder i vår, nemlig Kirkenes 13. og 14. april, Tromsø 27. og 28. april og Sortland 7. og 8. juni. Turi E. Antonsen (42) er ansatt som seniorrådgiver ved KoRus-Nord. Hennes arbeidsoppgaver vil i hovedsak være knyttet til spisskompetanseområdet «Rusforebyggende arbeid med skolen som basisarena». å ta i bruk. Turi E. Antonsen er utdannet cand.polit i rådgivning og sosialpedagogisk arbeid. Hun kommer fra en stilling som 1. lektor i pedagogikk ved Høgskolen i Narvik hvor hun har bidratt i utvikling, undervisning og vært leder for lærerutdanningene ved HiN i 11 år. Turi har erfaring med undervisning innen pedagogikk, som rådgiver i Pedagogisk psykologisk tjeneste, hun har arbeidet som lærer i grunnskolen og som veileder innen prosjektarbeid i flere skoler. Hun har publisert en rekke artikler og rapporter knyttet til bl.a. undervisning og læring innen lærerutdanning og om læring gjennom refleksjon. Påmeldingsfrist for Sortland 8. mai. KoRus-Nord inviterer i samarbeid med Fylkesmannen i Nordland til et etterlengtet todagers seminar om tvangstiltak i Bodø 5. og 6. mai. Noen av landets fremste fagfolk setter lys på ulike problemstillinger knyttet til tiltaket. Deltakerne blir også introdusert for en svært nyttig arbeidsmanual for bruk av disse paragrafene. Påmeldingsfrist 10. april. Bodø: Fra bekymring til handling – gjør noe med det! Konferansen omhandler tidlig identifisering av, og tidlig intervensjon i forhold til barn som har forhøyet risiko for å utvikle psykiske lidelser og/eller rusmiddelavhengighet. Tidlig identifisering og tidlig intervensjon i forhold til barn er for alvor satt på dagsorden de siste par årene på politisk og faglig hold. Denne todagers konferansen følger opp tilsvarende konferanser i region nord som har vært arrangert de siste to årene med stor oppslutning og engasjement. Målgruppe er ledere og ansatte innen helse, oppvekst, barnevern, NAV, politiske ledere i sektoren, klinikkledelse og ansatte som jobber med risikoutsatte barn, unge og deres familier. Konferansen arrangeres av KoRus-Nord med samarbeidspartnere i Bodø 6.–7. september, fra lunsj til lunsj. Påmeldingsfrist: 1. august I oktober inviterer KoRus-Nord for 11. gang til konferansen «Te ka slags nøtte?» Også i år vil noen av landets dyktigste foredragsholdere innen rusfeltet ta veien til Narvik for å presentere ny kunnskap innen forebygging og behandling av rusmiddelproblemer. Den populære todagerskonferansen samler hvert år omlag 300 fagfolk fra hele Nord-Norge. «Te ka slags nøtte?» har i årevis vært avholdt i Narvik. I tråd med vår overordnede målsetting om å bidra til mer kunnskapsbasert virksomhet innenfor både forebygging og behandling av rusmiddelproblemer, er formålet med konferansen kort sagt å vise hva som nytter og hvordan man går fram. Rus er naturlig nok hovedtema, men vi ønsker også å presentere tilgrensende problematikk. Program vil bli publisert så snart det er klart. Målgruppe er ansatte og ledere i kommunale sektorer og i spesialisthelsetjenesten som jobber med forebyggende-/helsefremmenede arbeid, rusbehandling eller oppfølging av rusmisbrukere. KoRus-Nord dekker hotellovernatting, lunsj og stor konferansemiddag. Du kan velge om du vil delta på begge eller en av dagene – 12. og 13. oktober. Beate Steinkjer (42) er ansatt som seniorrådgiver ved KoRus-Nord fra 1. april. Hennes arbeidsoppgaver vil i hovedsak være « Rusforebyggende arbeid med skolen som basisarena». Har du spørsmål eller innspill til Kompetanseheving.no? Beate Steinkjer arbeidet ved KoRusNord i perioden 2006–2010, men har det siste året vært spesialpedagog ved den Norske skolen på Gran Canaria. Hun har hovedfag i spesialpedagogikk fra HIST, hvor forebyggende arbeid i forhold til sorgproblematikk var tema for hovedoppgaven. Steinkjer har erfaring fra grunnskole og videregående skole, både som spesialpedagog, kontaktlærer og avdelingsleder. Gjennom sine 4 år som seniorrådgiver ved KoRus-Nord arbeidet hun med nettstedene ungeogrus.no og forebygging.no/skole. Hun har bidratt med implementering og evaluering av Unge&Rus i grunnskole og videregående skole. Ta kontakt på telefon 76 96 65 00 eller post@kompetanseheving.no Påmeldingsfrist 2. september. 60 SPOR 1 | 11 SPOR 1 | 11 61 Kort om nytt Stabil bruk av sprøyter Rusbehandling og psykisk helsevern Skader og bruk av rusmidler Abonner på magasinet SPOR Det rekrutteres ca 3.000 personer per år siden 2003 En tredjedel av pasientene som fikk behandling for og frem til idag til sprøytebruk – dette omfatter både rusmiddelmisbruk i 2009 fikk også behandling innen nye brukere og tilbakefall. Alt i alt beregner man at psykisk helsevern. De fleste av dem var unge menn. Unge menn har oftere enn andre skadde personer alkohol eller andre stoffer i blodet, mens en stor andel av eldre kvinner som skades i hjemmeulykker, har brukt sovemidler eller beroligende midler. I undersøkelsen som er gjennomført av forskere fra Folkehelseinstituttet, Oslo universitetssykehus og Statens institutt for rusmiddelforskning, har rundt 2.000 personer som ble innlagt ved akuttmottaket på Ullevål sykehus med ulykkeskader i 2008 deltatt. SPOR vil være velkjent for mange. Det kvartalsvise magasinet utgis av KoRus-Nord og lages for alle med tilknytning til rus- og forebyggingsfeltet. Det er nyhetsorientert og gir et bredt bilde av hva som skjer i feltet og hvilke debatter som pågår. det er ca 10.000 sprøytebrukere i Norge. Dette kommer frem i en artikkel publisert i European addiction research gjennomført av Ellen Amundsen, Anne Line Bretteville-Jensen og Ludwig Kraus fra SIRUS. total rekruttering til bruk av tunge stoffer. Inntak av narkotiske stoffer ved bruk av sprøyter foregår i stor grad i det skjulte og det er ikke lett å gi gode og presise tall for omfang av og rekruttering til gruppen av sprøytebrukere. Omfang av sprøytebruk i Norge beregnes ut fra tall for overdoser og dødelighet av overdoser blant sprøytebrukere. Den totale rekrutteringen av sprøytebrukere på landsbasis steg jevnt fra midten av 1980-tallet til 2001, før den falt fram til 2003, og så flatet ut. FORSKERNE HAR UTVIKLET EN METODE FOR Å BEREGNE som for omfang av bruken: når mange rekrutteres stiger omfanget, og når få rekrutteres faller omfanget. Men slike trekk vil også være avhengig av opphør av og tilbakefall til sprøytebruk. Total rekruttering til sprøytebruk – nye og tilbakefall – har holdt seg på mellom 1.900 og 4.400 personer per år de siste årene i en gruppe på mellom 8.800 og 12.500 sprøytebrukere. Primærforebygging, behandling eller andre tiltak har ikke bidratt til en ytterligere reduksjon etter perioden 2001 til 2003. Opphør av sprøytebruk i behandling, i fengsel og perioder der brukerne selv slutter er dermed ganske vanlig, men tilbakefall forekommer hyppig. Bruken kan opphøre ved at sprøytebrukerne selv slutter, gjennom behandling, under fengselsopphold eller ved dødsfall. UTVIKLINGSTREKKENE ER DE SAMME Helsedirektoratet har publisert rapporten «Behandlingstilbud til pasienter i TSB» (tverrfaglig spesialisert rusbehandling). Rapporten beskriver hvilket behandlingstilbud ruspasienter mottar i dag. IFØLGE TALLMATERIALET VISTE DET SEG AT 30 prosent av alle pasienter som fikk behandling for rusproblemer også fikk behandling innenfor psykisk helsevern for voksne. Blant døgnpasientene fikk mer enn 40 prosent behandlingstilbud fra begge sektorene. Hele 45 prosent av pasientene mellom 18–22 år fikk behandling begge steder, mens for de eldste pasientene var andelen under 20 prosent. som også fikk behandling innen psykisk helsevern, er at de fleste er menn, sammenlignet med andre pasienter innenfor psykisk helsevern. Over 40 prosent av ruspasientene som fikk behandling i psykisk helsevern ble innlagt på sykehus, men de hadde kortere opphold enn øvrige innlagte pasienter innen psykisk helsevern. 60 prosent av alle ruspasientene i 2009 mottok poliklinisk behandling. Blant disse var det flere kvinner enn menn uten døgnbehandling. DET SOM KJENNETEGNET RUSPASIENTENE i behandlingstilbudene, både når det gjelder samarbeid mellom sektorene, og samlet kapasitet i behandlingstilbudene. Dersom du ikke allerede er fast leser av SPOR, kan du få gratis abonnement og få det tilsendt i posten ved å sende en mail til: post@korusnord.no over 18 år som kom til sykehuset senest 12 timer etter skader i trafikken, voldsepisoder eller hjemmeulykker er nå publisert. Undersøkelsen viser at to av tre menn under 35 år hadde brukt alkohol eller andre psykoaktive stoffer. Alkohol var særlig hyppig ved voldsskader. Kvinner over 65 år var den gruppen som hadde oftest beroligende legemidler eller sovemidler i kroppen – 31 prosent hadde brukt slike midler. De var først og fremst skadd i fallulykker hjemme, med blant annet lårhalsbrudd som følge. Blant de som hadde vært sjåfører i ulykkesbiler, hadde 25 prosent alkohol eller andre stoffer i blodet. Sammenlagt for begge kjønn, alle aldersgrupper og skadetyper viser resultatene at 44 prosent hadde brukt alkohol, sløvende legemidler eller narkotiske stoffer. Undersøkelsen presenteres i en artikkel tidsskriftet Drug and Alcohol Dependence. RESULTATENE FRA OMLAG 1.300 PASIENTER RAPPORTEN VISER AT DET ER REGIONALE FORSKJELLER ■ Du finner rapporten på www.helsedirektoratet.no Mange studenter har et bekymringsfullt drikkemønster Studentenes helse- og trivselsundersøkelse for 2010 viser at fire av ti studenter har et farlig drikkemønster. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse for 2010 har som formål å kartlegge helse og trivsel blant norske studenter, og er utarbeidet av TNS Gallup i samarbeid med flere store samskipnader i Norge. progresjon. Flere kvinner enn menn har et alkoholmønster som havner i den høye eller alvorlige risikosonen 50 prosent av kvinner har høy eller alvorlig «risikoatferd» knyttet til alkohol, mot 33 prosent av menn. Likevel drikker menn oftere enn kvinner. har dårligere livskvalitet enn andre studenter. Blant studentene med et risikabelt drikkemønster, er det flere som ikke fullfører studiene på normert tid enn andre studenter. Særlig menn kommer dårlig ut, med 26 prosent uten normal studieprogresjon. STUDENTENE SOM ER INNENFOR DEN ALVORLIGE RISIKOSONEN 43 PROSENT AV LANDETS STUDENTER har høy eller alvorlig risikoatferd knyttet til alkohol. Av disse har 17 prosent et drikkemønster som innebærer alvorlig risiko hvis det vedvarer. Av studentene innen den høye risikosonen følger 26 prosent av menn og 20 prosent av kvinner ikke normert studie- 62 SPOR 3 | 10 SPOR 3 | 10 63 RETURADRESSE: Kompetansesenter rus, Nord-Norge Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk UNN Postboks 385, N-8505 Narvik Fakta KoRus-Nord Kompetansesenter rus, Nord-Norge (KoRus-Nord) er ett av sju regionale kompetansesentra innen rusfeltet i Norge. Oppdragsgivere: ■ Helsedirektoratet ■ Helse Nord RHF Arbeidsområder: 1. Råd, veiledning og informasjon 2. Kompetanseutvikling og undervisning 3. Fagutvikling/FOU 4. Nasjonalt spissområde: Rusforebyggende arbeid med skole som basisarena 5. Nasjonale nettjenester – drift og utvikling av forebygging.no og kommunetorget.no 6. Styrke samhandling og kvaliteten på tjenestene – bistå Helse Nord RHF innen rusbehandling
