Når egen forforståelse blir utfordret. Med metablikk på

FAGARTIKLER
nøkkelbegreper | forforståelse, forskningspraksis, intervjuundersøkelser, lesemåter, metodologi, transparens
Marit Pettersen
vernepleier og høgskolelektor
Institutt for vernepleie og sosialt arbeid,
Høgskolen i Bergen,
mpe@hib.no
Når egen forforståelse blir utfordret
Med metablikk på
egen forskningsprosess1)
Et kvalitetskriterium i kvalitativ forskning
sies å være at undersøkelsen gjøres transparent og at forskere stiller grunnleggende
metodologiske spørsmål til egen forskningspraksis. Siktemålet med denne artikkel er
nettopp å foreta en kritisk metodologisk
refleksjon over egen forskningsprosess, knyttet til en intervjuundersøkelse om vernepleierstudenters yrkesvalg og refleksjoner hentet
fra loggboken.
Artikkelen tar utgangspunkt i en intervjusituasjon der informanten hevdet at han valgte
å bli vernepleier for å få mer fritid. Utsagnet
utfordret meg. Hvordan kan en som forsker
nærme seg oppsiktsvekkende utsagn som
dette? Hvordan kan man bli oppmerksom
på egne forforståelser slik at de ikke begrenser fortolkningsmulighetene?
Artikkelen setter søkelys på metodiske valg i
forskningsprosessen og forsøker å «gå i rette
med» egen forutinntatthet, forforståelse og
konvensjonelle lesemåter, og vurderer egen
forskningspraksis opp mot metodologiske
spørsmål.
FONTENE Forskning 1/10, 29-40
M
etodebokforfattere peker på at vi
som kvalitative forskere i for liten
grad stiller de nødvendige metodologiske spørsmål til vår egen
forskningspraksis eller gir tilstrek-
kelig innsyn i egen forskningsprosess. De mener at vi
dermed kan komme til å overse grunnleggende vitenskapsteoretiske problemstillinger i forskning (se blant
annet Alversson og Sköldberg 1994, Olsen 2003, Kvale
2004, Thomassen 2006). Kanskje er det først når en
finner noe som synes oppsiktsvekkende at eksplisitte
refleksjoner omkring forskningsprosessen tvinger seg
fram, slik utgangspunktet er for denne artikkelen; en
intervjusituasjon der informanten hevdet at han valgte å
bli vernepleier for å få mer fritid. Utsagnet utfordret min
egen forforståelse av hva som var passende og legitime
begrunnelser for et slikt yrkesvalg.
I artikkelen setter jeg søkelys på hvordan jeg i intervjusituasjon og analyse på ulikt vis har gått fram
for å prøve å forstå et slikt utsagn og gå i rette med
egne umiddelbare fortolkninger. Artikkelen utfordrer
metodiske valg i ulike deler av forskningsprosessen
med fokus på forforståelse og diskuterer hvordan forforståelsen både kan innebære en forutsetning og
begrensning for vår forståelse.
29
Metodologisk refleksjon
ståelse av analyseresultaters beskaffenhet og dermed
I sin bok om intervjumetodikk etterlyser Kvale (2004)
virke kvalitetssikrende (Olsen 2003:12). Imidlertid har
redegjørelser om metodevalg i kvalitativ forskning
forskningsmessig gjennomsiktighet ifølge Gadamer
og sammenligner forskeres tendens til ikke konkret å
også sine menneskelige begrensninger som det vil
uttrykke sine metodologiske refleksjoner i forsknings-
være arrogant eller naivt å tro at en fullt ut kan over-
teksten med det å tilby leseren en «svart boks»:
komme; vi må tvert imot erkjenne at våre fordommer
Hvis leserne faktisk synes at intervjuresultatene er
er selve forutsetningen for vår forståelse, sier han
interessante, kan det hende at de ønsker å vite noe om
(Gadamer 1960/1985:245). Olsen ser de praktiske impli-
forskningsdesignet og metodene som har produsert
kasjonene av denne erkjennelsesteoretiske forståelsen
denne besnærende kunnskapen. Da vil de mest sann-
når han poengterer: «transparens har grænser, da ikke
synlig støte på en svart boks. Leserne må gjette seg til
enhver inskydelse uden videre kan verbaliseres» (Olsen
intervjuets sosiale kontekst, hvilke instruksjoner inter-
2003:12).
vjupersonene har fått, hvilke spørsmål som er blitt stilt
Olsen gir imidlertid i sin artikkel noen verktøy som
og hvilke prosedyrer som er blitt benyttet under trans-
forskere kan anvende for å utforske egen forskning og
kriberingen og analyseringen av intervjuene. For en
etterprøve analyseresultater i kvalitativ forskning: «Jo
leser som ønsker å evaluere funnenes troverdighet, og
mere forskere gør for at efterprøve analyseresultater,
tolke eller bruke resultatene, er det påkrevet med infor-
desto mer undgås troværdighetstruende intryk af, at
masjon om undersøkelsens metodiske trinn. I intervju-
’anything goes’» (Olsen 2003:10).
rapporter mangler dessverre ofte denne forbindelsen
Mange metodebøker vier mye oppmerksomhet mot
mellom de opprinnelige samtalene og den endelige
slike verktøy. Men når en søker å bruke prosedyrer for å
rapporten (Kvale 2004: 180).
etterprøve og kontrollere analyseresultater, og sågar
Ifølge Thomassen kan manglende metodologisk
betegner disse prosessene som «validering», slik Kvale
refleksjon også handle om tause sider ved forsknings-
(2004:170) og også Olsen (2003:10) gjør, må en minne
prosessen. Forskningsfellesskap tilegner seg gjerne
om faren for å ville etterligne kvantitative, empiristiske
bestemte konvensjoner, tenkemåter og forsknings-
perspektiver:
strategier. Dermed kan standarder for hva som er god
«Fokus på procedurer och tekniker innebär att man
vitenskap «internaliseres som en ’taus’ eller ikke tema-
härmar kvantitative metodböcker och leder uppmärk-
tisert bakgrunnskunnskap i den vitenskapelige virk-
samheten från grundläggande problem förknippade
somheten» (Thomassen 2006: 106).
med bl.a. språkets, tolkningens och selektivitetens roll
I en dansk studie av intervjuundersøkelsers kvalitet (Olsen 2003) gjennomgås flere hundre undersø-
i forskningsarbetet, och därmed underskattar behovet
av reflektion» (Alversson og Sköldberg 1994:9).
kelser i skandinavisk og engelskspråklig forskning med
Kvale gjør imidlertid grundige refleksjoner om
fokus på å studere omfanget og arten av metodologisk
bruken av begrepet «validitet», og faller ned på en
dokumentasjon. Olsen peker på at det hyppigst nevnte
bredere definisjon enn det snevre «målbare» i en posi-
kvalitetskriterium i metodelitteraturen er at undersø-
tivistisk tilnærming når han formulerer det slik at vali-
kelser bør være transparente og gi begrunnelser for
ditet i den kvalitative forskningen har å gjøre med «i
valg av metodologiske prosedyrer (Olsen 2003:2). Han
hvilken grad en metode undersøker det den er ment å
finner imidlertid i sin studie at mange av undersø-
undersøke» (Kvale 2004:165).
kelsene «i høyere grad [er] baseret på common sense
Slik jeg ser det, kan Olsen sin framgangsmåte gjerne
end på transparente metodologiske refleksjoner og dis-
kritiseres for å betone prosedyrers betydning for sterkt,
posisjoner» (Olsen 2003:1). Han er betenkt over dette
men hans vektlegging av refleksjon over denne proble-
resultatet idet han hevder at vitenskapsteoretiske
matikken gjør at jeg allikevel ser noen av hans verktøy
refleksjoner kan bidra til å presisere og fremme for-
som hensiktsmessige i egen «metaprosess». Alversson
30 FONTENE Forskning 1/10
FAGARTIKLER
Marit Pettersen
Med metablikk
på egen forskningsprosess
og Sköldberg finner det også nødvendig å presisere
trerer eksempelet at det løpende refleksjonsarbeidet
at ved å overbetone innvendingene mot empirisk forsk-
er like viktig i de store som i de mange små valg av pro-
ning, risikerer man på den andre siden at vanskene får
sedyrer og framgangsmåter som en forsker foretar.
for stort fokus og slik kan gi «den defaitistiska före-
Eksempelet er hentet fra en kvalitativ forløpsstudie
stellningen att empirisk samhällsvetenskap kanske
(Pettersen 2005), der data også er innhentet gjennom
inte har någon vettig funktion att fylla» (Alversson og
survey-undersøkelsen StudData.2) I min undersøkelse
Sköldberg 1994:9). Jeg vil i denne artikkelen ikke dis-
følges studenter først gjennom survey-undersøkelsen,
kutere de vitenskapsfilosofiske implikasjonene ved
og deretter intervjues et utvalg av disse studentene,
denne refleksjonen, men slutte meg til Olsen når han
først i studiet, deretter som ferdige yrkesutøvere.
bemerker at han «finder det filosofisk problematisk
Intervjuene har fokus på studentenes og senere ver-
og desuden pragmatisk uhensigtsmæssigt, hvis intet
nepleiernes yrkesvalg; deres forståelse av seg selv som
blot noenlunde sikkert kan utsiges om nogenting»
studenter og senere vernepleiere, arbeidet med egen
(Olsen 2003:13). Men jeg vil tilføye: Hvordan jeg posisjo-
yrkesidentitet og hvordan de opplever at mening og
nerer meg vitenskapsteoretisk, blant annet om episte-
sammenheng i studiet og yrkeslivet utvikles.
mologiske spørsmål som hvordan vi som mennesker
får erkjennelse og kunnskap, vil kunne virke inn på
Når forsker møter noe uforståelig
spørsmålet om hvordan jeg forstår et utsagn, slik som
I kvalitativ forskning ligger det, noen ganger ure-
«jeg har valgt å bli vernepleier for å få mer fritid». Og min
flektert, en norm om å ta informantens perspektiv,
posisjon er den at hvilken mening som tillegges et slikt
få fram informantens «stemme» og la dennes beskri-
utsagn vil være både perspektiv- og kontekstavhengig,
velse og tolkning av situasjonen eller handlingen være
og selvsagt bli fortolket innenfor mitt språk som
omdreiningspunktet for forskers forståelse av feno-
forsker, som også er kulturelt betinget. Det betyr at jeg
menet det forskes på. Gustavsson kaller dette kva-
i mitt tolkningsarbeid må bestrebe meg på å se teksten
litative prinsippet for «erfarenhetsnär tolkning», der
i sin kontekst, eller i ulike kontekster, og kunne gjøre
en fokuserer på «vad författaren menat» (Gustavsson
meg i stand til å lese den med ulike blikk. Heidegger
2000b:10).
framholder at det å fortolke en tekst for å forstå men-
Dersom en som forsker skal kunne ha ambisjoner
neskets væren er å se de muligheter som avsløres eller
om å avdekke mening ut fra et innenfraperspektiv,
åpnes, når andre aspekter tildekkes eller skjules (Hei-
må en ha tillit til at en forstår informantens meninger,
degger 1982/1998). Hans synspunkt her er en holdning
oppfatninger og holdninger (Gustavsson 2000a). For
jeg har utviklet gjennom arbeidet med denne teksten,
å oppnå dette må vi ifølge filosofen Husserl «sette vår
en holdning som jeg mener åpner for en mer åpen og
forståelse i parentes» med det siktemål «å gripe feno-
ydmyk forskningspraksis der en kan finne mange for-
menets umiddelbare og sentrale mening i en intuitiv
tolkninger av mening, som på hver sin måte kan gi ny
forståelsesakt (…) slik fenomenet er gitt i seg selv» (Tho-
kunnskap og forståelse, avhengig av de perspektiver
massen 2006:86). I Husserls forstand blir forforståelsen
man inntar.
en subjektiv feilkilde eller hindring for forståelse, og som
må søkes eliminert. Gadamer på sin side hevder at våre
Med utgangspunkt i egen forskningsprosess
fordommer og vår forforståelse er en forutsetning for
Forskningsmaterialet som er bakgrunnen for denne
all forståelse og erfaring (Gadamer 1960/85:245). Med
artikkelen, er hentet fra en informants fortelling knyttet
fordommer menes selvsagt ikke snevre eller feilaktige
til yrkesvalg, og kommentarer fra egen loggbok som ble
subjektive forestillinger, sier Guneriussen (1996), men:
skrevet under intervju- og fortolkningsprosessen. Det
«… gitte overindividuelle, kulturelle ideer og per-
empiriske eksempelet kan framstå som ganske banalt
spektiver. Fordommer bestemmer våre oppfatninger
og alminnelig. Men nettopp på dette grunnlag illus-
og preger våre erfaringer (oftest) uten at vi er klar
31
over det. Vi kan ikke oppfatte kulturelle fenomener
ståelseshorisonten for å kunne åpne teksten og gjøre
uavhengig av alle slike fordommer, samtidig som for-
den til sin. Da innebærer det å forstå det å tilegne seg
dommene også kan modifiseres gjennom vår erfaring
de fordommene som åpner en tekst eller en hendelse
av den fremmede» (Guneriussen 1996:97).
for oss, det som Gadamer (1960/1985) kaller horisont-
Fra datamaterialet knyttet til den initierende survey-
sammensmelting. Thomassen beskriver prosessen på
undersøkelsen fant jeg ved første gjennomgang av
denne måten: «Når jeg tilegner meg det nye jeg prøver
resultatene enkelte utsagn som ikke umiddelbart ga
å forstå, så ser jeg samtidig min egen situasjon i nytt
mening, sammenlignet med det øvrige materialet som
lys» (Thomassen 2006:111).
forelå. Et av disse var et utsagn fra Per, en vernepleier-
I møte med Pers utsagn om å utdanne seg for å få
student i begynnelsen av studiet som på spørsmål om
«muligheter for mye fritid» gjorde jeg et forsøk på å
hva som var viktigst for yrkesvalget og for valg av fram-
komme bakenfor egen umiddelbare fortolkning (som
tidig jobb, svarte følgende: «Jeg ønsker muligheter til mye
gikk i retning av «en individualistisk og nytteorientert
fritid». Jeg undret meg over hvordan det kunne ha seg
holdning til utdanning») og å sette min lit til metodisk
at en student som har begynt på en helse- og sosialfag-
bearbeiding som hjelp til «å sette til side» egen forfor-
utdanning ser muligheten for mye fritid i jobben som
ståelse.
det viktigste ved yrkesvalget. Jeg vurderte ulike fortolkningsmuligheter, blant annet om Pers prioriteringer
Mellom nærhet og naivitet
kunne bekrefte den delen av dagens trendforskning
Å sette ens forforståelse i parentes er ingen lettvint
som viser at livsholdningen hos de unge i økende grad
metodisk prosedyre, slik Alvesson og Sköldberg også
er individualistisk og nytteorientert, hvor yrkesvalg
påpeker lakonisk: «När forskare talar om förförståelse
i første rekke er praktisk begrunnet og hvor enga-
är det i regelen endast begränsade delar av alt man
sjement, idealer og drømmer kan synes sekundære.
bär med sig in i forskningsprosjektet som uppmärk-
Jeg valgte imidlertid å gå i dialog med teksten i
dens «annerledeshet», eller det Dahlager og Fredslund
omtaler slik:
32
sammas» (Alvesson og Sköldberg 1994:221).
I ettertid, ved for eksempel å bla i loggboken, kan
jeg med et mer distansert blikk lettere avsløre nor-
«Når vi læser en tekst, som vi ikke kan forstå – eller
mative sider ved egen forforståelse, i retning av for
ikke vil forstå, fordi vi er uenige – så gælder det om at
eksempel å foretrekke å se på yrkesvalg som et eksis-
være åben overfor at forstå, hvorfor den anden kan
tensielt og moralsk valg. Å velge utdanning for å kunne
tænke annerledes end os selv. Dette er et første og
hjelpe andre eller være til nytte, kunne slik framstå som
meget viktig skridt i en forståelse af det [som er] anner-
en mer «verdig» motivasjon ut fra egen forforståelse
ledes» (Dahlager og Fredslund 2007:170).
og kanskje i tråd med personlige holdninger om eget
I et forsøk på å se bort fra trendforskning valgte jeg
yrkesvalg som vernepleier. Og kanskje var det ut fra
i stedet å gå noe dypere inn i datamaterialet. Jeg så å
egen forståelseshorisont «mindreverdig» å se yrkes-
si valgte å gå inn i Gadamers forståelse av det dialo-
valget som et pragmatisk og instrumentelt valg; et
giske møtet med et materiale som først begynner når
yrkesvalg som fungerer som middel til noe annet, for
vi møter noe som ikke er forstått umiddelbart og som
eksempel å få mer fritid.
må undersøkes nærmere. Gadamer (1960/1985) fram-
En kan si at egen forforståelse slo inn som en ikke-
stiller forskningsprosessen som et møte mellom tekst
reflektert tolkning eller forutinntatthet, som en hind-
og leser. Det egentlige fortolkningsarbeid setter inn
ring for ny erkjennelse av hva som kan begrunne
når en hendelse eller tekst ikke er umiddelbart tilgjen-
yrkesvalg for vernepleierstudenter. Forforståelsen
gelig for oss fordi vår forståelseshorisont er alt for ulik det
plasserte seg i veien for alternative forståelser av
som skal fortolkes. Thomassen (2006) tolker Gadamer
yrkesvalg; som et fenomen som ikke bare er altruistisk
slik at man må tilegne seg denne underforståtte for-
og dedikert, men også kan være nytteorientert eller ha
FONTENE Forskning 1/10
FAGARTIKLER
Marit Pettersen
Med metablikk
på egen forskningsprosess
selvrealiserende mål. Jeg måtte erkjenne at begrun-
dyre solbriller og sånt. Men det er liksom ikke min greie
nelser for yrkesvalg kan være like mangslungne, kom-
(…) jeg vil ha fritid, jeg altså (…) jeg skal ikke gå i den
plekse og kanskje også preget av tilfeldigheter som
fellen en gang til, aldri i livet, altså (…)
hvilke som helst andre valg, og trenger ikke være
motivert av et enten/eller. I mitt datamateriale totalt
så det heller ikke ut til å være noen motsetning mellom
å ha verdien å være «til nytte» og det å ha «selvrea-
F: Kan du tenke deg at en slik framtidig jobb [som
vernepleier] sånn sett vil bli mer regulert?
Per: (…) muligheten til å jobbe mindre enn 100 %
tror jeg absolutt er til stede.
lisering» og «interesse» som verdi. Tilsvarende funn
Når Per skal utdype sitt utsagn om at muligheten
gjøres i Jensen (2002:372) og Tveit (2001:111). Andre for-
for økt fritid er den viktigste begrunnelse for yrkes-
skere konstruerer en dikotomi mellom det «altruistiske»
valget, gjør han det i en narrativ sjanger der erfaringene
og det «egoistiske» valget (Gullestad 1989, Dæhlen
blir organisert i tidsperspektiv og gitt meningssam-
2001). Dette analyseperspektivet kommer jeg tilbake
menheng kronologisk (Ricoeur 1999). Fortolkning av
til. Men jeg kan foreløpig erkjenne at jeg i en diko-
intervju-utdraget over ble formidlet i et loggboknotat
tomisk forståelse av grunner til yrkesvalg plasserer Per «i
som senere ble delt med informanten:
grøfta» på den ene siden av dikotomien og meg selv i
den andre.
Informanten beskriver sin dyrekjøpte erfaring med
manglende fritid i mange språklige varianter og i tids-
Da Per i et etterfølgende intervju ble bedt om å
perspektivet før og nå; «det har jeg prøvd» gjentar
utdype sitt utsagn, gikk samtalen mellom han og
han to ganger og tidsadverbet «aldri» [igjen] som kan
forsker (F) som følger:
betegne vendingen i denne fortellingen, gjentar han
F: Du har svart hva du definerer som viktig ved en
hele fire ganger, og «[ikke] igjen» og «[ikke] en gang
jobb (…) Det som har fått toppkarakter fra deg, nær
til» gjentas også fire ganger, og han avslutter kraftfullt
sagt, det er fritid?
med «aldri i livet!» Med gjentagelser og intensitet for-
Per: Em. Ja, det er viktig, for jeg har hatt en jobb der
midles altså denne skjellsettende opplevelsen fra et
jeg ikke har hatt fritid, så det gjør jeg ikke om igjen,
arbeid uten grenser, der jobben for han bare var en inn-
altså, aldri i livet! Kunne jobbe 60 timer uken, hver uke,
tekstsvei, mens den for sjefen var selve livsverket. Per
vekke fra hjemmet. Hjemme bare lørdags ettermiddag,
opplevde å slite seg ut på jobben, fikk liten tid til seg
søndags formiddag. Så det har jeg prøvd.
selv og var lite hjemme. Hadde han egen familie? At
F: Var det å bygge opp noe nytt det da, eller?
jobben skal bli «hele livet» vil han ikke skal skje igjen,
Per: Det var et veldig lite firma, han dreiv det, det
og utdannelsen kan hindre dette. Han kunne jo valgt
var hans baby, så han hadde ingen hemninger på det
helt annerledes, kanskje noe annet enn helsevesenet,
der. Han levde og åndet for det der (…) selv i helgene
og blitt både rik og moderne, men det er ikke viktig for
(…) Det var livet hans. Det var ikke livet mitt, for meg
han. Fritid derimot, er så viktig at det er overordnet
var det bare en jobb, så ble det plutselig bare mye mer,
«alt» annet.
liksom.
Gustavsson (2000b:5) kaller som nevnt dette per-
F: Var det IT-bransjen, eller?
spektivet en erfaringsnær orientering som fokuserer på
Per: Nei! (han ler) Det var på fiskeoppdrett! Så det
det informanten har ment, som han sier, og stiller det i
gjør jeg aldri om igjen, altså. Jeg ble helt utkjørt, helt
motsetning til en erfaringsoverskridende orientering som
nedkjørt. Jeg skal aldri jobbe så mye igjen. Det er nok
fokuserer på hvilke andre meninger som kan leses ut av
derfor jeg tror at det med fritid…
teksten. Gustavsen omtaler disse to perspektivene
F: … står i en særklasse?
som ulike tolkningsinteresser.
Per: Ja, det står høyt. Jeg har bevisst valgt, jeg kunne
I intervjuundersøkelsen legges et tekstnært per-
jo valgt masse nå, skulle jeg være som dagens folk, så
spektiv til grunn, spesielt på det som oppfattes som
skulle jeg jobbet med IT og tjent mye penger og hatt
vanskelig forståelig i datamaterialet, slik som i sam-
33
34
talen over. Jeg forsøker i fortolkningen å være tro mot
spektiv kan føre til trivialisering av forskningsresul-
Pers perspektiv, en kan kanskje hevde at jeg gir ham
tatene, ved at de framstår mer «rette» enn om de
«det siste ord» slik Olsen beskriver det: «Ifølge megen
tolkes av forsker. Forfatterne spissformulerer det slik
kvalitativ metodelitteratur tildeles informanter det
at: «det inte är möjligt att separera kunskap från kun-
sidste ord (…) forskere kan bringes til tavshed og lade
skaparen» (Alversson og Sköldberg 1994:7). For å ta et
informanter tale» (Olsen 2003:11).
sidesprang og se på et annet moment ved hva av vår
En kan gjerne innvende at jeg som intervjuer ble
forforståelse som «uppmärksammas», kan man stille
brakt til taushet. Kanskje blir man litt overrumplet
spørsmål om hva jeg i loggen over egentlig har ansett
av en informants synspunkter som kolliderer såpass
som «nødvendig datareduksjon ved transkribering».
med ens egne, når man i stedet skulle gitt mer kritiske
Selv om jeg i intervjuteksten har vist til at reduksjoner
oppfølgingsspørsmål. Det er slik som Alversson og
er gjort, kan det ved nærmere gjennomhøring av inter-
Sköldberg bemerker at det er bare begrensede deler av
vjuopptaket kanskje innvendes at datareduksjonen
forskerens forforståelse som «uppmärksammas».
bidrar til å dra innholdet i en bestemt retning og styrke
I loggboken «uppmärksammas» imidlertid andre
den temporære og kausale setningsbindingen, noe jeg
aspekter knyttet til tolkningsarbeidet i følgende reflek-
har utforsket gjennom bruk av strukturell tekstanalyse
sjoner:
(Halliday 1994, Vagle m.fl. 1993) og som nettopp karak-
«Jeg ser at i mitt arbeid er fortolkning av mening noe
teriserer den narrative sjanger; «der erfaringene
som skjer hele veien på ulikt vis i ulike faser, også før
blir organisert i tidsperspektiv og gitt meningssam-
selve analysen. Underveis i intervjuet tolker jeg blant
menheng kronologisk». Jeg skal senere i artikkelen se
annet der jeg gjennom oppfølgingsspørsmål gir nøk-
kritisk på bruk av blant annet sjangerkonvensjoner.
kelord eller parafraser [gjengir innhold med andre ord]
For å vende tilbake til fokus på empirinær tolkning:
tilbake til informanten. I min vurdering av hva som er
Om forskeren reduseres til et naivt «mikrofonstativ» er
nødvendig datareduksjon ved transkribering av inter-
det en fare for at man mister deler av tolkningsproble-
vjuet tolker jeg også, og gjør for eksempel understrek-
matikken og de lag på lag av tolkning og fortolkning
ninger i teksten som indikerer at informanten legger
som er innvevd i prosessen med å forstå andres opple-
vekt på ordet. I arbeidet med språklige analyser har
velse og fortolkning av mening. I en slik situasjon forblir
jeg også gjort valg som kan ha betydning for fortolk-
også forskerens autoritet og språkets og tekstens
ningen ved å gi svært detaljerte transkripsjoner, blant
tvetydighet uutforsket, sier Alvesson og Sköldberg
annet av pauser, gjentagelser og påbegynte eller ufull-
(1994:113).
stendige setninger, som kan bidra til å karakterisere
Det er ikke et poeng å velge bort empirinære til fordel
teksten, avdekke uklare, motsetningsfylte eller skjulte
for empirioverskridende tolkninger. De er begge rele-
meningssammenhenger» (Christensen m.fl. 2007).
vante og nødvendige i kvalitativ forskning. Poenget er
Olsen sier at framgangsmåten ved at «informanter
at informantens stemme bør tillegges autoritet, men
uden videre kan tale for sig selv (…) risikerer at føre til
vurderes inn i den aktuelle tolkningssammenhengen
naiv common sense-empirisme, fordi alle ytringer ten-
som både informant og forsker er en del av gjennom sin
densielt bliver lige viktige» (Olsen 2003:11). Alversson
kultur og sitt språk, og de metodiske grep som forsker
og Sköldberg (1994) kommenterer også kritikken mot
gjør. Og som vi så av diskusjonen over, er for eksempel
empirisme og presiserer at såkalt data eller fakta ikke
et «grep» som datareduksjon ikke bare en praktisk og
ligger der «rene» og «utolkede», men, som de sier, er
nøytral prosedyre.
«konstruktioner eller tolkningsresultat. Man måste
Kvalitet i kvalitativ forskning er knyttet til en
göra nogot med sina sinnesintryck för att dessa skall bli
anerkjennelse av det paradokset som ligger i feno-
begripliga och meningsfulla» (Alversson og Sköldberg
menet forforståelse. Selv om tesen om at forskeren
1994:7). Innsnevring av analysen til et tekstnært per-
skal sette sin forforståelse i parentes ifølge Gadamer
FONTENE Forskning 1/10
FAGARTIKLER
Marit Pettersen
Med metablikk
på egen forskningsprosess
(1960/1985) verken er mulig eller ønskverdig i herme-
logiske spørsmål uklare og la implisitte sider kanskje
neutisk tolkning, gir dette allikevel en tilbakeholdenhet
forbli usynlige. En kommentar i loggboken kan illus-
hos forsker som jeg anser som en nødvendig holdning i
trere nærhetsproblematikken som kan oppstå når en
møtet med informant og datamateriale.
forsker på eget felt:
Tekstlesing og lesemåter
og kan selvfølgelig være fristet til å skjønnmale situa-
I arbeidet med å etterstrebe en redelig og transparent
sjonen eller også være ute av stand til å se de selvfølge-
forskningspraksis, er det av betydning at forsker
ligheter som ligger i materialet, og som jeg nettopp er
redegjør for sin måte å lese teksten på. Men hvordan
ute etter å avdekke.»
«Som vernepleier og lærer har jeg nærhet til stoffet
leser man en tekst?
Jeg har vært opptatt av at denne faren er til stede
Postmodernisten Lather (1995) hevder at vi leser
i egen forskning, og har underveis blitt oppmerksom
innenfor konvensjonsrammer, konvensjoner som vi
på at bruk av narrasjon (Ricoeur 1988), kanskje kom-
ofte ikke er oss bevisst, men som er virksomme i en
binert med det min forforståelse om vernepleierstu-
såkalt interrelasjonell meningskonstruksjon ved lesning av
denter leder meg til, kan overbetone de lineære og har-
tekster, altså mellom leser og tekst. Slik en kan forstå
moniske sidene ved yrkesvalget vernepleie, og «med
henne, kan det å bli oppmerksom på hva som til enhver
største letthet» få meg til å oppdage utsagn, så som
tid er vår lesemåte – og dermed hvordan mening kon-
«helt siden jeg var liten jente har jeg ønsket å kunne hjelpe
strueres – gjøre analysemåten vi velger mer trans-
andre» og lignende utsagn. Jeg noterte meg kritiske
parent. Vi kan bli bevisst konvensjoner vi «tilhører» ved
refleksjoner om den narrative sjangeren i loggboken:
å lære «å lese» våre ulike lesemåter og dermed opplyse
«Å formidle noe som en fortelling er (også) å se noe
nye sider ved vår forståelseshorisont. Lather er inspirert
som noe. Hva er det jeg ser (etter) når jeg som forsker
av de ulike narrative konvensjoner som etnografien
har sett noe som noe, det som kan gi meningen i en for-
anvender i presentasjon av kulturers sosiale virkelighet
telling?»
(Lather 1998) og hun omdanner «konvensjonstypene»
Ligger det i fortellingen et syn på menneskets selv-
til ulike lesemåter for å fange inn ulike måter å fortolke
forståelse i den temporære, kausale sjangeren, som
og gi en tekst mening. Ved å stille ulike spørsmål til
ordner og forklarer liv og handling – kanskje mer enn
teksten får man ulike svar om meningen med teksten;
en har belegg for? Har forskningsformidling som nar-
«making a multilayered text» (Lather 1995:233). Lather
rasjon i seg et syn på menneskets selvforståelse som
har utarbeidet en analysemåte på bakgrunn av disse
må redegjøres for?
teoriene om etnografisk skriving, som gir grunnlag for
Jeg har sett stor verdi ved å anvende narrasjon i mitt
å presentere ulike måter å lese en og samme tekst på;
forskningsarbeid fordi narrativer innebærer en spesielt
en realistisk, en kritisk og en dekonstruktiv lesemåte
gunstig formidling av selvfortolkningen: «Er ikke men-
(Lather 1995:233). En realistisk lesemåte har fokus på å
neskeliv mer leselige når de blir fortolket ut fra de his-
finne den «innfødtes» synspunkter og tekstens essens
torier man forteller om dem? Og blir ikke disse livshis-
på en observerende og deskriptiv måte. Om en leser
toriene i sin tur mer forståelige når narrative modeller
Pers fortelling realistisk, med en «naiv common sense-
(…) blir brukt på dem», spør Ricoeur retorisk (1999:247).
empirisme», slik Olsen noe nedlatende beskriver det,
Men jeg ser behovet for å ta i bruk ulike tilnærmings-
tar en ikke høyde for at det kan ligge «lag på lag» av
måter for å klare å se på forskningsmaterialet fra nye
fortolkning og tvetydighet i teksten. Dersom inter-
og mer kritiske synsvinkler, og strukturell tekstanalyse er,
vjuets sosiale kontekst, slik Kvale uttrykker det, er at
som tidligere nevnt, en av metodene jeg har anvendt
en forsker på eget fagfelt, noe mange forskere gjør, vil
på deler av datamaterialet. Jeg ser imidlertid bare på
en realistisk lesemåte der kun informantens mening
begrensede lingvistiske sider ved teksten og under-
og tekstens iboende essens er i fokus, gjøre metodo-
søker blant annet om teksten har sammenheng og
35
hvordan informanten anvender ulike former for gjenta-
essant; kan avdekke en manglende sammenheng. En
geler av ord og uttrykk (Halliday 1994, Vagle m.fl. 1993),
aktuell mekanisme er de såkalte kontekstualiseringssig-
slik som framkommer i den tekstnære tolkningen over.
naler som for eksempel intonasjon, taletempo og vokale
Metoden kan avsløre noe av dynamikken i det infor-
lyder, eksemplifisert her i informantens latter, «som
mantene forteller, ved at det innebærer en mer syste-
kan signalisere forventninger om situasjonen og gi
matisk gjennomlesning utover vanemessig lesning og
mottaker den nødvendige tolkningsbakgrunn» (Vagle
innforstått kunnskap. Kanskje kan en slik tilnærming
m.fl. 1993:32). Var det noe uventet ved spørsmålet som
ha parallell til Lathers andre lesemåte, som hun kaller
utløste latter? Ble sammenstillingen mellom bransjene
en kritisk lesemåte, «a site of doubt» (Lather 1995:254).
IT og fiskeoppdrett så fremmed at det nærmest ble litt
Bruk av kritisk lesemåte kan ha en distanserende effekt
komisk for informanten?
på prosesser som både forsker og informant kan være
innhyllet i, og dermed fanget av.
Per tar seg inn igjen og forteller videre (med samme
intensitet) om sin dyrekjøpte arbeidserfaring og
Jeg ønsket i eksempelet med Per å fortsette å lete
gjentar to ganger «aldri igjen». Så kommer et utsagn
etter måter å forstå hans utsagn på, og valgte altså en
som er overraskende og bryter med sammenhengen:
mer kritisk lesemåte. Det er mange sider ved tilvirking
«Skulle jeg være som dagens folk så skulle jeg jobbe med IT».
av empiri som kan kvalitetsvurderes, for «[k]valitative
Jeg stilte meg her en rekke spørsmål: Er det tilfeldig
interview er komplekse sproglige og sociale interak-
at Per velger å plukke opp «IT»-temaet fra forskerens
tioner, som ikke alle forskere er lige egnede til at gen-
spørsmål og nå kontrasterer «å jobbe med IT» opp mot
nemføre», sier Olsen (2003:6). Jeg skal her begrense
eget yrkesvalg og identitetsarbeid? Og er det nærlig-
meg til å se på noen sider av kommunikasjonen eller
gende at han går inn i problematikken og argumen-
interaksjonen i intervjusituasjonen. Postmoderne for-
terer på en såpass inngående måte mot en IT-jobb («Jeg
skere ser på intervjuet som en interrelasjonell menings-
har bevisst valgt, jeg kunne jo valgt masse nå»)? Hva er hans
konstruksjon (Kvale 2004). Kvale beskriver erkjen-
argumentasjon uttrykk for? Jeg så igjen på det tekstlige
nelsesprosessen i intervjuforskning på en ganske
i språkbruken. En argumentativ sjanger, som denne
radikal måte: «Intervjuet (…) er en sosial produksjon av
teksttypen kalles i språkvitenskapen, inntreffer når det
meninger gjennom språklig interaksjon. Intervjueren
skjer brudd fra det normale, legitime eller ordinære, og
er en medprodusent og medforfatter av den endelige
formidleren skal overbevise om et bestemt standpunkt
intervjuteksten» (Kvale 2004:155). Ifølge Lather (1998)
(Vagle m.fl. 1993:98). Hva er det «uvanlige» og hva er
tydeliggjør tenkningen om «interrelasjonell menings-
det Per vil overbevise meg om? Informanten kan ønske
danning» det sosiale forholdet og deriblant maktfor-
å få meg til å akseptere sin forståelse av virkeligheten.
holdet mellom intervjuer og informant. Det kan være et
Kanskje føler han behov for å forsvare at han bryter den
interessant perspektiv i min refleksjon.
moderne tidsånd («jobbe med IT») og gjør et yrkesvalg
som ikke er helt «kult» eller gir status for unge i dag. At
36
Selvkritisk refleksjon
han føler at han må stå til rette for dette valget, og at
La oss se på teksten igjen i lys av kritisk lesemåte, her
argumentasjonen dermed også blir et forsvar av eget
ved hjelp av tekstanalyse.
selvbilde. Kanskje han vil overbevise meg og seg selv
«Var det IT-bransjen, eller?» spør jeg i intervjuet. I en
om at han i alle fall er moderne på den måten at han
ellers alvorlig fortellermåte utløser spørsmålet latter
er tro mot seg selv, at han har gjort et «bevisst valg» og
hos informanten. Hvorfor denne latteren? Ved hjelp
valgt noe vekk, selv om det var noe så «hipt» som «mye
av strukturell tekstanalyse studerte jeg hvordan ulike
penger og dyre solbriller».
mekanismer i teksten og sider ved kommunikasjonen
En annen måte å innta en kritisk lesemåte på, er å
kan synliggjøre en indre sammenheng mellom teksten
anlegge en teori på materialet for å øke forståelsen av
og den aktuelle konteksten, eller det som er mer inter-
et utsagn. Gustavsson (2000b) viser til to erfaringsover-
FONTENE Forskning 1/10
FAGARTIKLER
Marit Pettersen
Med metablikk
på egen forskningsprosess
skridende perspektiv i sin drøfting av tolkning og tolk-
not so much as experts saying what things mean in
ningsteori som fokuserer, som tidligere nevnt, på hvilke
terms of ‘data’, but rather as witnesses giving tes-
andre meninger som kan leses ut av teksten enn infor-
timony to the lives of others» (Lather 1995:252).
mantens eget perspektiv. Denne tolkningen foregår
Lather taler varmt om en situert tolkningspraksis.
utenfor informantens egen erfaring, og vil kunne bidra
Hun avviser den vanlige forståelsen av «validitet» som
ytterligere til forskerens forståelse og informantens
rester av positivistisk tenkning og forsøker på sin side
selvforståelse. Det ene overskridende perspektivet er å
å nytolke validitetsbegrepet ved å oppfordre til diskurs
formidle en mer «teoretisk begrunnet forståelse», som
om tolkningsmulighetene og viser kompleksiteten i
her, og som datamaterialet kan vurderes i forhold til
tolkningsprosessen til sine lesere. I en av bøkene gjør
og som kan «gripe fatt i meg» ved at de oppfattes som
hun et eksperiment ved praktisk å dele sidene i boken i
vesentlige for meg.
to og plassere teksten øverst, og nederst plassere for-
Bruner (1997) hevder i sin teori at når noe står på spill
og vi opplever at eget selvbilde er truet, lager vi det han
kaller «a narrative model of self-construction» (Bruner
1997:145). Den narrative sjanger kan sies å være spesi-
tolkninger, «a multivoiced work», fra de tre ulike lesemåtene (Lather 1998).
I loggboken reflekterer jeg over motforestillinger
mot sider ved kritisk tolkningspraksis:
alisert for å håndtere problemer som skapes ved at vi
Jeg ser at en ved å bevege seg for mye på detaljnivå
møter avvik fra det vanlige eller legitime på helt grunn-
i lingvistikk kan komme til å «atomisere» eller «gjøre
leggende områder i livet; den viser hvordan selvet kan
vold på personen», eller det Ricoeur (1999) kaller trus-
betraktes som «narrativt konstruert» (Bruner 1997:145).
selen mot subjektfilosofien. Også en sterk «psyko-
En kan se på Pers fortelling som en narrativ konstruksjon
logisering» kan ved sin «objektivisering» av individet
han skaper av seg selv. Konstruksjonen er rettet mot en
innebære en slik trussel mot subjektet. Ricoeur ser for
side av hans liv, hans yrkesvalg, og ifølge Bruner er
eksempel psykoanalysen som «subjektundergravende
det rimelig å gi unnskyldninger eller rasjonalisere bort
disiplin» (Ricoeur 1988:59). Psykoanalysen viser oss at
skuffelser som berører vårt selvbilde. Det er en mulig
vi aldri egentlig «er oss selv», i hvert fall at vi aldri kan få
tolkning ut fra tenkningen om narrativ konstruksjon av
fullstendig grep om oss selv.
selvet at Per, bevisst eller ubevisst, har måttet «dra en
Jeg anvender imidlertid slik kritisk lesemåte bare
fortelling» for å beskytte sitt eget selvbilde og forsøke
som en etappe på veien, og prøver på den måten
å beherske hvordan han fremstår.
Ricoeur anviser (Ricoeur 1988) å begrense effekten av
de trusler den representerer. Men jeg ser at det er en
Situert tolkningspraksis
fare for at språklige konstruksjoner og (alt)omfattende
Lather formidler sterke motforestillinger mot inter-
teorier kan innhylle forskningsmaterialet i bestemte
vjuforskningen når forskeren nærmest eksproprierer
forforståelser og virke som analytisk «tvangstrøye»,
meningene fra intervjupersonens livsverden og plas-
noe flere metodebokforfattere advarer mot.
serer dem inn i sine egne kategorier (Lather 1998), slik
som kanskje er tilfelle her ved at jeg tillegger infor-
Å dekonstruere det vante
manten å «forsøke å beherske hvordan han fremstår».
De foregående betraktningene kan en se i sammenheng
At menneskers fortellinger om sitt liv, mennesker med
med Lather sin tredje lesemåte, en dekonstruktiv
HIV/AIDS som er Lather sine informanter, slik objekti-
lesemåte (Lather 1995:235). Denne lesemåten fokuserer
viseres gjennom å reduseres til analytiske kategorier
på språkets rolle i «den sosiale konstruksjon av verden»,
advarer Lather mot: «[T]he ethics of reducing the fear,
og inntar en kritisk innstilling overfor selvfølgelig viten,
pain, joy, and urgency of people’s lives to analytic cate-
vante forestillinger og tatt-for-gitt-kunnskap som for
gories» og hun forsøker heller å utforske «the textual
eksempel konstruksjonen av begreper og dikotomier
possibilities for telling stories that situate researchers
i språket som skaper virkelighetsforståelser (Lather
37
1995:235). Tidligere i artikkelen har jeg allerede nevnt
Olsen omtaler dette «grepet» som at «analyseresul-
dikotomier i diskursen om motivasjon for yrkesvalg,
tater kan kvalitetssikres ved feedback fra informanter»,
som konstruerer en motsigelse mellom det «å være til
da spesielt «ved kontrol af udskrifter og beskrivelser
nytte» og det å ha «selvrealisering» som verdi, men som
angående informantens livsværden» (Olsen 2003:12). Jeg
jeg viste til: Verdiene trenger på ingen måte å utelukke
reflekterte over avgjørelsen i loggboken. Jeg skrev:
hverandre. Motiver kan være sammensatte og motsetningsfulle.
«Jeg ønsket å dele mine tolkningsforslag, eller fortolkninger av tekstene, med informantene og har allerede
Slike innarbeidede lingvistiske konvensjoner som
i forskningsprosessen gjort det i stor utstrekning. Det
vist ved dikotomiene, er det nødvendig å prøve å få et
har først og fremst en moralsk begrunnelse, nemlig at
analytisk blikk på fordi de kan være «tause» og virke
det å representere andres livshistorie i tekst innebærer
hemmende for ny forståelse av fenomener i moderne
en etisk fordring om å beskytte den andres integritet.
tid, mener Lather (1998), og i vår sammenheng: Hem-
Dernest har det en metodisk begrunnelse, jeg vil på en
mende for ny forståelse av yrkesvalg. En dekonstruktiv
bedre måte formidle studentens «stemme».»
analyse kunne ta for seg språklige konstruksjoner av
Forskningsprosessen beveger seg nå fra overgripende
virkeligheten og «oppløse» dem ved å analysere for
analyseprinsipper med teoretiske perspektiver, kritiske
eksempel hva konstruksjonen består av, hva den fram-
og dekonstruktive lesemåter og i retning tilbake til infor-
hever eller utelater (Thomassen 2006:182). Slik kunne
mantens «stemme». Informanten fikk i denne under-
en også lest utsagnet «Han levde og åndet for det der (…)
søkelsen framlagt den empirinære fortolkningen som
Det var livet hans. Det var ikke livet mitt, for meg var det
beskrevet over, hvorpå han kommenterte: «Dette var bare
bare en jobb» på en dekonstruktiv måte og satt søkelys
morsomt å lese. Jeg kjenner meg godt igjen, du har truffet bra,
på en type forforståelse, for eksempel om innarbeidede
ganske midt i blinken!» Han utdyper betydningen av fritid
forestillinger om hvilken status det gir i dag å jobbe mye
ytterligere, og forteller at han var nedkjørt, var syke-
og hva slags mennesker som jobber veldig mye versus
meldt i en periode, og var «skikkelig syk». Situasjonen
de som har mye fritid. Kanskje ville ytterligere oppføl-
omtaler han som et «to be or not to be». Dette gir mening
gingsspørsmål fra meg som intervjuer også kunne ha
til det sterke uttrykket han brukte: «aldri i livet [vil jeg ha
avdekket tvetydigheter, som for eksempel om verdi-
en sånn altoppslukende jobb igjen]». Per hadde ikke egen
konflikter i hans liv.
familie i tradisjonell forstand, men hadde et omsorgsansvar for en nær person i lange perioder, et behov som
Kan man samtale seg fram til felles mening?
kunne melde seg på kort varsel, og han måtte innstille
Fremdeles hadde jeg problem med å forstå Pers utsagn
seg på at omsorgsansvaret ville øke med tiden.
i starten av en 3-årig utdanning som vanligvis leder til
Frihet og fritid ga Per mulighet til å være tilgjengelig
arbeid med funksjonshemmede, om at han velger dette
for en som trengte ham, noe som var viktig for ham og
yrket fordi han ønsker at det skal gi ham mer fritid. La
som hadde en avgjørende betydning for hans yrkesvalg.
oss gå tilbake til situasjonen og se litt nærmere på hva
Han synliggjorde dermed verdien av å ta vare på seg selv
jeg faktisk gjorde. I denne situasjonen valgte jeg å be
og sin fritid for å kunne ivareta andre, en forståelse som
om en ettersamtale der mine tolkninger ble grunnlag
må sies å ligge langt unna min umiddelbare fortolkning.
for en samtale med informanten. Kvale (2004) kaller
Slik som Gustavsson (2000b:5) peker på, kan «den eksis-
dette for «kommunikativ validitet», som han hevder
tensielle orienteringen», som er den andre av de to erfa-
innebærer «å overprøve kunnskapskrav i dialog» (Kvale
ringsoverskridende perspektivene, vise at oppmerksomhet
2004:170) og som innbefatter «en slags utdannings-
mot eksistensielle aspekter i møtet med informanten
aktivitet» i en prosess der «både forskeren og intervju-
kan gi oss økt innsikt i spørsmål om hvordan det kan
personene lærer og forandrer seg i løpet av dialogen»
være å leve under andre vilkår enn de egenopplevde.
(Kvale 2004:172).
38
FONTENE Forskning 1/10
Er det da slik at når informanten er enig eller man
FAGARTIKLER
Marit Pettersen
Med metablikk
på egen forskningsprosess
har forhandlet seg fram til felles mening, så er «den
forsøkt å «gå i rette med» egen forutinntatthet, den
rette» tolkningen funnet? Det er ikke nødvendigvis slik.
delen av min forforståelse som jeg har evnet å «gjen-
Olsen påpeker at det ikke er relevant i alle typer under-
nomlyse» og det jeg har oppdaget av egne konvensjo-
søkelser å anvende feedback, eller det Kvale kaller
nelle lesemåter, hjulpet av aktuell litteratur om meto-
«kommunikativ validitet» (Kvale 2004:170) for «når
diske og metodologiske spørsmål.
interviewforskning har generaliserende eller teoriud-
Hvis det er slik at det å fortolke en tekst er å se de
viklende sigte, er det problematisk at lade informanter
muligheter som avsløres eller åpnes, når andre aspekter
virke som analytiske dommere» (Olsen 2003:12).
tildekkes eller skjules, kan det være nødvendig å åpne
Kvale roper også et varsku om en viss populistisk
opp for et flerfasettert analyseperspektiv. Ulike prose-
trend i dagens kvalitative forskning der intersubjektiv
dyrer, perspektiver, lesemåter og teoretiske lyskastere,
aktivitet som kvalitetssikring vektlegges så sterkt at
også utover det som har vært aktuelt å vise i denne
det kan medføre at forskeren nedtoner annen kva-
artikkelen, vil kunne gi større mulighet til å sikre kvali-
litetssikring og at «forskeren ikke tror på sine egne
teten i hermeneutisk forskning. Det viktigste er kanskje
tolkninger og er uvillig til å ta ansvar for dem» (Kvale
en holdning hos forsker til å ville gjøre seg metodolo-
2004:172).
giske refleksjoner gjennom hele forskningsprosessen.
Forsker vil alltid ha det endelige ansvaret for sine
Ved å dvele mer ved analysematerialet kan det vise seg
tolkninger, og må gå de runder fram og tilbake mellom
at situasjonen ikke alltid er slik den umiddelbart kan
erfaringsnære og overskridende perspektiver og ulike
fremstå i lys av egen forforståelse.
lesemåter som er nødvendig for å søke å overskride
I utforskningen av egen forskning har jeg anvendt
egen forforståelse og åpne opp for ny forståelse av
utvalgte «verktøy», perspektiver og «lesemåter» for
tekst og utsagn.
kvalitetssikring av forskningsresultater kombinert med
en forståelse av refleksivitet i forskningsprosessen som
Avslutning
«konstanta värderingar av relationen mellan ’kunskap’
Artikkelen har tatt utgangspunkt i en intervjusituasjon
och ’sätt att göra kunskap på’» (Alversson og Sköldberg
der informanten hevdet at han valgte å bli vernepleier for
1994:12).
å få mer fritid. Problemet med å forstå dette utsagnet
Enhver lesemåte eller metodiske tilnærming har
som et meningsfullt utgangspunkt for å søke seg til ver-
sin analytiske lyskaster som opplyser noe og skygge-
nepleien, brakte meg inn i metodologiske refleksjoner
legger noe annet. Erkjennelsen av denne relativismen
og selvrefleksjoner over hvordan en kan arbeide med
kan slik jeg ser det gi forskere en mer ydmyk holdning
kvaliteten i kvalitativ forskning, og som jeg gjennom
til kunnskap; vår viten er ikke uttømmende og vi må
artikkelen har invitert leserne inn i. I artikkelen har jeg
ha en uavlatelig åpenhet mot andre og mulig utelatte
utfordret metodiske valg i egen forskningsprosess og
perspektiver.
NOTER
1) Jeg takker min veileder Tone Sævi for god veiledning og hjelp i arbeidet med artikkelen.
2) StudData-undersøkelsen «Rekruttering og kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse» er ledet av Senter for Profesjonsstudier
(SPS) ved Høgskolen i Oslo. SPS er imidlertid ikke ansvarlig for de analyser og tolkninger som presenteres her.
39
SUMMARY
A criterion of quality in a qualitative research project is related to the researcher’s ability to make transparent the inquiry
process as well as how she attends to basic methodological questions of the research practice. The paper addresses these
questions by presenting a critical reflection on some of the significant methodological issues that emerged from a face-toface survey with student social educators focusing on their choice of profession as well as notes from the researcher’s log.
The fulcrum of the paper is the passage of an interview where one of the student social educators responds that he
wants to be a social educator to achieve more leisure time.
The response intrigued me as a researcher, and I asked myself how one might interpret such an extraordinary statement.
How can the researcher pay attention to the preunderstandings, in ways that do not limit the interpretation of the material? The paper discusses methodological alternatives by highlighting the researcher’s own biases, prejudices and conventional ways of reading the empirical material and by this the very research practice undergoes a thorough evaluation.
Keyterms:
face-to-face survey, methodology, prejudice, researching practice, transparency of research, ways of reading a text.
LITTERATUR
Alversson, Mats og Sköldberg,
Kaj (1994) Tolkning och reflection.
Vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod.
Lund: Studentlitteratur.
Bruner, Jerome S. (1997) «A Narrative
Model of Self-construction». In:
Snodgras, Joan Guy og Thompson,
Robert L. (red.). The Self across
Psychology. Self-recognition, selfawareness and the self-concept. NY:
The New York Academy of Sciences:
145-161.
Christensen, Ulla m.fl. (2007) «Det
kvalitative forskningsinterview».
I: Vallgårda, Signhild og Koch,
Lene (red.). Forskningsmetoder i
folkesundhedsvidenskap. København:
Munksgaard, 3. utgave.
Dahlager, Lisa og Fredslund, Hanne
(2007) «Hermeneutisk analyse
– forståelse og forforståelse».
I: Vallgårda, Signhild og Koch,
Lene (red.). Forskningsmetoder i
folkesundhedsvidenskap. København:
Munksgaard, 3. utgave.
Dæhlen, Marianne (2001) «Usikre,
dedikerte, engasjerte og distanserte.
Om forventninger og motivasjon
blant de nye studentene ved
profesjonsstudiene». HiO-rapport,
2001, nr. 12. Oslo: Høgskolen i Oslo,
Senter for Profesjonsstudier.
Gadamer, Hans-Georg (1960/1985)
Truth and Method. New York:
Crossroad.
Gullestad, Marianne (1989) Kultur og
hverdagslig. På sporet av det moderne
40 FONTENE Forskning 1/10
Norge. Oslo: Universitetsforlaget.
Guneriussen, Willy (1996) Aktør,
handling og struktur. Grunnlagsproblemer
i samfunnsvitenskapene. Aurskog: Tano.
Gustavsson, Anders (2000a) Tolkning
och tolkningsteori 1. Introduktion.
Stockholm: Stockholms Universitet,
Pedagogiska Institusjonen.
Gustavsson, Anders (2000b) Tolkning
och tolkningsteori 2. Stockholm:
Stockholms Universitet: Pedagogiska
Institutionen.
Halliday, Michael Alexander Kirkwood
(1994): Introduction to Functional
Grammar, 2nd edition. London: Edvard
Arnold.
Heidegger, Martin (1982/1998) Being
and Time. New York: Harper og Row.
Jensen, Karen (2002) «Moral
motivation and the battle for
students: the case of studies in
nursing and sosial work in Norway».
I: Higher Education 44: 361-378. The
Netherlands: Kluwer Academic
Publishers.
Kvale, Steinar (2004) Det kvalitative
forskningsintervju. Oslo: Ad Notam
Gyldendal 6. utgave.
Lather, Patricia (1995) «Creating a
multilayered text: Woman, aids and
angels». I: Tierney, William G. og
Lincoln, Yvonna S. (red.) Representation
and the text. Re-Framing the narrative
Voice. NY: State University of New York
Press.
Lather, Patricia og Smithies, Chris
(1998) Troubling the Angels. Woman living
with HIV/AIDS. Boulder, CO: Westview/
Harper, Collins.
Olsen, Henning (2003) «Veje til
kvalitativ kvalitet. Om kvalitetssikring
av kvalitativ interviewforskning». I:
Nordisk Pedagogikk, Vol. 23:1-20.
Pettersen, Marit (2005)
Samfunnsansvar eller personlig prosjekt?
Vernepleierstudenters yrkesvalg utforsket
gjennom narrativer. Rapport nr. 6/2005,
Høgskolen i Bergens Skriftserie.
Bergen: Høgskolen i Bergen.
Repstad, Pål (1991) Mellom nærhet og
distanse. Oslo: Universitetsforlaget.
Ricoeur, Paul (1988) Från text till
handling. En antologi om hermeneutikk,
redigert av Peter Kemp och Bengt
Kristiansen. Stockholm: Symposion
Bokförlag.
Ricoeur, Paul (1999) Eksistens og
hermeneutikk. Oslo: Aschehoug.
Thomassen, Magdalene (2006)
Vitenskap, kunnskap og praksis. Innføring
i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag.
Oslo: Gyldendal Akademisk.
Tveit, Bodil (2001) Yrkesmotivasjon
i sykepleie. En studie av sykepleieres
motivasjon, identitet og
legitimeringsforsøk i det senmoderne
samfunnet. HiO-rapport 2001 nr.
11, Senter for Profesjonsstudier,
Høgskolen i Oslo.
Vagle, Wenche m.fl. (1993) Tekst og
kontekst. En innføring i tekstlingvistikk
og pragmatikk. Landslaget for
norskundervisning, Cappelen.