VERDENS GANG AKTUELT - Frikjenn Roar Mikalsen!

Transcription

VERDENS GANG AKTUELT - Frikjenn Roar Mikalsen!
VERDENS GANG AKTUELT
TEKST: OLAV BREKKE MATHISEN
FOTO: JØRGEN BRAASTAD
RØYKEPAUSE: Midnatt på Gardermoen. Gjermund Tangvald tar et trekk medisinsk cannabis før han reiser videre mot Trondheim.
44
HELG
3. NOVEMBER 2012
VERDENS GANG AKTUELT
RØD SONE: Gjermund skal deklarere sin medisinske cannabis for
norske tollere.
å flyet fra Amsterdam til
Oslo sitter min barndomsvenn og skolekamerat og svetter på overleppen.
Han er blitt lang på
håret siden sist. I håndbagasjen har den tidligere
elitesoldaten fra Telemark Bataljon med seg et
assortert utvalg helsekostprodukter, et par
sandaler og 130 gram
cannabis.
Ryggsekken lukter som en blanding av nyslått gress og
herregarderobe. Om noen minutter skal Gjermund gå på
rødt i tollen og forklare at han ønsker å ta med en bærepose narkotika inn i landet.
Pen landing på Gardermoen fem minutter før midnatt. De andre reisende haster gjennom tollen og forsvinner.
– Ses på andre siden, sier Gjermund og går alene inn
på rød sone. Pass, kvitteringer og papirer vises frem til
tollbetjentene på nattskiftet.
– Nja… Du har altså med deg 130 gram cannabis i
sekken, spør tolleren.
– Har jeg forstått det riktig?
Blikk veksles bak glassveggen i tollen.
– Det ser greit ut dette, men hadde vi hatt narkobikkjer her nå ville det gått for seg…
Tollbetjentene ønsker god tur videre.
Lette steg gjennom ankomsthallen. Utenfor finner
Gjermund en benk ved taxiholdeplassen og tenner i en
liten pipe. Blåser en røyksky og smiler.
– Cannabis er min medisin. Dette gjør min hverdag
veldig mye enklere.
P
HISTORIEN OM MEDISINSK CANNABIS i Norge
starter med ideen om et grenseløst Europa. I 2001 blir
Norge en del av Schengen-samarbeidet.
3. NOVEMBER 2012
HELG 45
VERDENS GANG AKTUELT
For min del er plagene et resultat
av en reell frykt for miner
kombinert med å være lenge uten
søvn i stressende omgivelser.
GJERMUND TANGVALD OM SIN ANGSTLIDELSE
SARAJEVO: En ung soldat
poserer for fotografen. Bildet
av Gjermund er tatt på taket
av den norske SFOR-leiren
i Sarajevos gamle OLstadion, våren 1997.
Den gang er det frykt for arbeidsinnvandring som dominerer debatten.
Få ser for seg at Norges deltagelse i det europeiske
grensesamarbeidet også skal åpne for andre lands mer
liberale legemiddelpraksis.
Cannabis er det latinske navnet på hampplanten, og
brukes også om rusmidler laget av disse. Nest etter
alkohol er cannabis blant de mest brukte rusmidlene i
verden. Historiske referanser til cannabis finnes i alt fra
Homers «Iliaden» til Asbjørnsen & Moes eventyr, og
hamp var i mange år viktig for produksjon av tauverk til
sjøfartsindustrien. Hasj lages av hamp-plantens sekret,
mens navnet marihuana benyttes om tørkede blader av
hamp.
I Norge har cannabis vært forbudt siden 1965.
I 2003 startet nederlandske myndigheter salg av cannabis med farmasøytisk kvalitet, såkalt medisinsk cannabis. Åtte år senere fant norske legaliseringsforkjempere
frem til detaljene i Schengen-avtalen.
Med papirene i orden kunne narkotikaklassifiserte
legemidler transporteres i håndbagasjen mellom landene innenfor Schengen. Cannabis var i teorien blitt tilgjengelig også for norske pasienter – det gjensto bare å
gjennomføre i praksis.
– I utgangspunktet var det vel bare jeg som visste om
dette. Etter hvert ble vi rundt 11 stykker som skulle reise
til Nederland for å hente cannabis, forteller Svein Berg.
Han er initiativtager til NFCM, Norsk Forening for
Cannabinoidmedisin, en interessegruppe med 162
betalende medlemmer som arbeider for at cannabis skal
kunne brukes som medisin i Norge.
– Jeg tror at mellom 20 og 40 personer driver med
dette i dag. Vi mottar et stort antall henvendelser, sier
Berg, som selv har brukt cannabis mot ADHD og posttraumatisk stresslidelse.
I Norge finnes ingen tall eller statistikk over hvor
mange som henter medisinsk cannabis fra utlandet.
I 2010 gjorde Svein Berg sin første reiser til nederlandske leger, inspirert av pasienthistorier fra Frankrike,
England og Sverige.
– Jeg hadde kontakt med en del europeiske pasienter
og tenkte at dette måtte prøves. Jeg var hele tiden en
synlig aktør og tok selv kontakt med politiet for å informere om hva jeg ønsket å gjøre.
Første gang reiser Berg med 140 gram cannabis.
Stoppes i grensekontrollen. Varene blir konfiskert og
destruert.
– Tollbetjentene ventet på meg med en A4-kopi av
passbildet mitt. Politiet fnøs av papirene mine, sa at det
var ingenting som het medisinsk cannabis og satte meg
på glattcelle. Jeg har en posttraumatisk stresslidelse og
syntes opplevelsen var veldig ubehagelig.
På neste tur er det tollerne som beslaglegger Bergs
cannabis. Etter å ha fått bekreftelse fra Legemiddelverket, får Berg til slutt utlevert de beslaglagte varene.
– Da sa tollbetjentene «dette er vel en engangsforeteelse». Men det var det ikke, sier Berg.
I løpet av det siste året har forholdene endret seg. I
dag går brukerne på grønt gjennom tollen.
– I henhold til Schengen-avtalen er det ikke lov til å
diskriminere mellom medikamenter. Norske borgere
har de samme rettigheter som de i andre land. Dette har
jeg sjekket opp juridisk, sier Berg.
Dette bekreftes av norske tollmyndigheter.
– Har man medisinsk cannabis forskrevet på lovlig
måte, kan man gå på grønt gjennom tollen, bekrefter
46
HELG
3. NOVEMBER 2012
UTLEVERING: – Kvittering og legitimasjon, takk. Ekspeditøren på det kveldsåpne apoteket i sentrum av Amsterdam leverer ut reseptbelagt medisinsk cannabis.
SEN AVTALE: Noen minutters venting før Gjermund slippes inn i et av Amsterdams kveldsåpne apotek.
I BOKS: En måneds forbruk av medisinsk cannabis i bokser à 5 gram.
3. NOVEMBER 2012
HELG 47
© Inter IKEA Systems B.V. 2012.
G
KUNNGJØRIN
ler
knader og de
tatt 10 138 sø
nder:
pe
sti
Vi har nå mot
til
ks
te
e
de ut følgend
derfor med gle
rdende brud
lestipendet), vo
kken (Antikrang
ba
arlotte
Mo
in
Ch
Eir
ren
lvi
Ba
r Sø
er i
et),
et), eks-deltak
Nybakt samboe
T (Hundestipend
dremeterstipend
un
OT
(H
SP
n
y
se
sk
Nil
hu
te
de
en
rg
er
Henriet
sø
,
mm
et)
sa
nd
ltid
pe
ful
sy),
en (Realitysti
nen som kunne
Faaberg-Johans
Skarsem
Aasen Solli (Man
lli
an
So
i
sti
Sir
ba
er
Se
n
att
svigerd
gardindrømmere
ndet), energisk
ers stipend).
(Ammestolstipe
io (Alle forening
lda studentrad
Jannie Johnsen
Vo
og
)
nd
pe
steromssti
(Svigermors gje
og mer enn
en søke på disse
Du kan hele tid
kstilstipend
/te
.no
EA
IK
på
er
40 andre stipend
Bli inspirert på livethjemme.IKEA.no
VERDENS GANG AKTUELT
underdirektør Geir Høiseth ved seksjon for grensekontroll i Toll- og avgiftsdirektoratet.
Han legger til at tollmyndighetene likevel anbefaler
alle å gå på rødt for å deklarere hva de har med seg, og at
formålet med dette er å unngå misforståelser.
– Innførsel av medisinsk cannabis er et forholdsvis
nytt fenomen, vi vet ikke hvor mange som driver med
dette. Det foretas ingen registrering, sier Høiseth og
legger til at tollerne vil kontrollere den legitime bruken
så enkelt og effektiv som mulig.
– Generelt når det gjelder legemidler med innhold av
narkotika, er det forholdsvis strengt. Det skal være
forskrevet en resept, riktig navn på etikett og legeerklæring, sier Høiseth.
GJERMUND HAR FLYDD fra Gardermoen til Amsterdam
for å gå på apoteket.
– Jeg får vondt i hodet av den lukten, sier damen bak
skranken og presser en liten bærepose medisinsk cannabis gjennom spalten under sikkerhetsglasset.
Gjermund har fire resepter på til sammen 520 gram –
over en halv kilo cannabis.
Varene er bestilt og betalt på forhånd ettersom medisinsk cannabis er ferskvare og har noen dagers leveringstid.
Til én måneds forbruk henter han ut 120 gram
Bedrobinol (cannabis sativa) og 10 gram Bedrocan
(cannabis bedica). Prisen er 1172 euro – 8831 norske
kroner.
– Det siste halve året har jeg brukt cirka 60 000
kroner på cannabis. Det håper jeg helsevesenet vil betale
meg tilbake, sier Gjermund og tenner i en stenpipe.
Ett drag, det er alt. Det nærmer seg midnatt i Amsterdam. Skuldrene senkes.
VINTEREN 1996. Borgerkrigen nærmer seg slutten.
Norge sender sin første profesjonelle hærstyrke, Telemark Bataljon, til NATOs fredsbevarende operasjoner i
Sarajevo.
Nestlagfører er 20 år gamle Gjermund Tangvald.
– Det var kort varsel. Vi var topptrente og godt motiverte, men leiren var svært underbemannet, forteller
Gjermund.
Etter krigen i Bosnia 1993–1996 har området et av
verdens største landmineproblemer. Gjermund forteller
at han sammen med en gruppe norske soldater dro til en
av nabobyene for å hente post, men at de kjørte seg vill
og endte opp i uklarerte minefelt.
– Jeg vet ikke hvordan det skjedde. Vi fikk beskjed om
å sitte på hjelmene våre for å beskytte oss fra eventuelle
eksplosjoner under bilen.
Gjermund forteller at han «blacker ut» for første
gang, og at han ikke husker stort fra resten av turen.
Senere i tjenesten opplever han stadig mer stress og
fysiske plager.
– Jeg var ikke med på drap og skyting, slik sivilister
ser for seg at krigstraumer oppstår. For min del er plagene et resultat av en reell frykt for miner kombinert med å
være lenge uten søvn i stressende omgivelser. Vi gikk
48-timers vakter og fikk lite søvn. Skarpladde våpen og
minefelt overalt.
Gjermund forteller at han under tiden i Sarajevo
hadde ekstremt høyt stressnivå, og at han skammet seg
veldig over sin egen nervøsitet.
– Da jeg kom tilbake til Norge, fikk jeg fysiske
reaksjoner hvis jeg gikk utenfor asfalterte områder. Var
veldig skvetten og oppfarende. Men jeg holdt masken og
brukte mye energi på å fremstå som vellykket.
Grunnen til at jeg bruker
masse penger på apotekvarer
i Nederland, er at jeg vil unngå
å kjøpe stoff på gaten i Norge.
GJERMUND TANGVALD
PTSD: – De siste årene har jeg brukt mye energi på å overleve, sier eks-soldaten Gjermund.
STREKK: Gjermund utfører yogaøvelser på venterommet til Dr. Frederik Polak.
TURTØY: Sokker fra suvenirbutikken er fottøy.
3. NOVEMBER 2012
HELG 49
VERDENS GANG AKTUELT
BOOM: – PTSD er en grusom lidelse, sier den nederlandske
psykiateren Simon Boerboom.
Folk dør
av dette. Det
er min jobb å
holde disse
pasientene
i live.
SIMON BOERBOOM, NEDERLANDSK LEGE
SÅ FØLGER ET DRØYT TIÅR uten krig hjemme i Bærum.
Likevel er resultatet en personlig slagmark fylt med
mislykkede prosjekter. Gjermund brenner broer til
venner og kolleger. Tolv år i nedoverbakke passerer før
han begynner å innrømme sine egne problemer.
– Jeg trodde virkelig at jeg var businessmann, men jeg
har vel egentlig aldri gått av vakt.
I 2010 får Gjermund diagnosen posttraumatisk
stresslidelse – PTSD. En angstlidelse han mener å ha
pådratt seg under militæroppdrag på Balkan.
PTSD er en alvorlig angstlidelse som kan utvikle seg
etter psykiske traumer. Symptomer omfatter mareritt,
isolasjon, unngåelse av stimuli knyttet til traumet, økt
spenningsnivå, søvnproblemer, sinne, skam, skvettenhet og hyperårvåkenhet.
– Av våre pasienter med PTSD, er det rundt
20 prosent som har militær bakgrunn, opplyser Gro
Nore, leder for avdeling for angstlidelser ved Modum
Bad.
– Mange av dem som sliter med PTSD, ender opp
med å selvmedisinere seg med alkohol eller andre rusmidler. De kan føle sterk skam, forteller Nore.
I Norge behandles lidelsen først og fremst med kognitiv terapi og med medikamentell behandling. Nore
kjenner ikke til at PTSD-pasienter behandles med
cannabis.
EN SPESIALISTERKLÆRING som oppsummerer Gjermunds helsehistorikk forteller om sterke plager med
angst, depresjon, selvmordstanker og en mengde stressrelaterte plager.
I 2010 alene noteres 38 legebesøk.
– Jeg har fått en god del forskjellige medisiner, men
bivirkningene av disse kunne være ekstremt ubehagelige. Cannabis er en av få ting som roer meg uten noen
særlige bivirkninger, forteller Gjermund i dag.
Uten medisinering blir han lett stresset og kan oppleve ubehag.
– Og så får jeg ikke sove. Det er det verste.
– Forventer du å bli «frisk» av å røyke cannabis
daglig?
– Vel, jeg har det i alle fall mindre vondt, og det er
hele poenget. Grunnen til at jeg bruker masse penger på
apotekvarer i Nederland, er at jeg vil unngå å kjøpe stoff
på gaten i Norge, sier han.
Gjermund finner frem en suvenir fra Amsterdam. Et
par hamp-sokker med bilde av marihuanablader. Forteller at han ønsker å fremstå som en redelig fyr.
– Hvor går grensen mellom rus og medisin?
– Det er uklare grenser, slik er det for alle legemidler.
Mitt fokus er å få ned stressnivået mitt. Hvis det kun var
rus jeg var ute etter hadde det vært mye enklere – og
billigere – å skaffe dette i Norge.
FØR HJEMREISE besøker Gjermund sin nederlandske
lege, psykiateren Dr. Frederik Polak, på hans kontor i
sentrum av Amsterdam.
– Jeg testet jo ut slike ting på egen hånd da jeg var ung
på 60-tallet. Senere, da jeg ble lege, fantes det ingen
tanker om at cannabis skulle brukes medisinsk. Det var
noe som tilhørte kulturlivet, sier Polak og siger ned i
sofaen.
Han forteller om nye tanker som oppsto blant nederlandske medisinere på 80-tallet, og at de hørte stadig
historier om pasienter som brukte cannabis.
– Det ble startet et forskningsprogram, og rapporten
«Cannabis in medicine» ble førende for både medisinsk
bruk og legaliseringsdebatten her i Nederland, sier
50
HELG
3. NOVEMBER 2012
Polak og forteller at mange av hans pasienter har selvmedisinert seg i årevis.
– Med gode resultater, hevder Polak.
Polak overtok Gjermund som pasient fra sin kollega,
Dr. Simon Boerboom – en kontroversiell figur, selv i
Nederland.
Boerboom oppgir å ha ti norske pasienter. Alle med
PTSD.
– Vi kaller PTSD for «24-timerssykdommen», ettersom pasientene aldri får ro. Mange av dem føler også
dyp skam for sine problemer og selvmordsfaren er høy.
Folk dør av dette. Det er min jobb å holde disse pasientene i live, sier Boerboom.
DEN MEDISINSKE BRUKEN av cannabis er kontroversiell og er blitt brukt som brekkstang i legaliseringsdebatten i USA og flere europeiske land.
– Uttrykket «medisinsk cannabis» er en sekkebetegnelse som er litt lite spesifikk, sier seniorrådgiver
Anne Sagabråten i Statens Legemiddelverk, og forklarer
at norske myndigheter i utgangspunktet forholder seg til
legemidler som har markedsføringstillatelse.
– En lege som finner det nødvendig, kan søke om
godkjenningsfritak, forklarer Sagabråten.
Statens Legemiddelverk har hittil i år behandlet 36
søknader om godkjenningsfritak for legemidler med
virkestoff fra cannabis.
Legemiddelet Sativex, en cannabis-basert munnspray
beregnet på pasienter med multippel sklerose, ble nylig
godkjent for bruk i Norge og lanseres antagelig på det
norske markedet denne måneden.
Schengen-avtalen åpner for at narkotikaholdige
legemidler forskrevet av lege og kjøpt på apotek, kan tas
med til Norge. Slik kan norske pasienter reise til lege i
utlandet, motta resept på cannabis, handle på apoteket
og ta varene med seg tilbake på lovlig vis.
Myndighetene anbefaler alle som reiser med legemidler som inneholder narkotika å bringe med seg en såkalt
«Schengen-attest», som fås apoteket.
Østerrike, Tyskland, Sveits, Nederland, Tsjekkia,
Spania, Italia, Finland og Portugal opererer med forskjellige regler for bruk av medisinsk cannabis. Nederland har den mest liberale lovgivningen og er den største
produsenten. 53 000 leger, inkludert veterinærer, kan
skrive ut medisinsk cannabis.
ET LITE STYKKE UTENFOR byen Groningen øst i Nederland ligger fabrikken Bedrocan. I direktørstolen sitter
en mann ved navn Tjalling Erkelens og styrer produksjonen av en åker cannabis.
– Det blir rundt 200 kilo i året. Mengden vi produserer har femdoblet seg siden 2004, forteller Tjalling.
Bedrocan produserer fire forskjellige cannabis-varianter, basert på plantenes innhold av forskjellige virkestoffer.
Produsenten hevder at medisinsk cannabis kan hjelpe
mot smerter og muskelkramper relatert til MS, kvalme i
forbindelse med cellegiftbehandling, migrene, nerveskader, epilepsi, Tourettes og ADHD.
– Nå jobber vi med å standardisere våre egne cannabisvarianter og å utvikle håndholdte inhalatorer, forteller direktør Tjalling.
I Norge bor det mellom 7000 og 8000 MS-pasienter.
I underkant av 30 000 mennesker får kreft hvert år.
Norges Migreneforbund regner at 400 000 nordmenn
lider av migrene.
Professor ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på UiO, Willy Pedersen regnes som en av
HJEMTUR: Ombordstigning på Schiphol. Nederlandsk militærpoliti har nettopp kontrollert – og godkjent – Gjermunds bagasje.
VISITT: – Jeg ønsker mer forskning på bruk av medisinsk cannabis, sier Dr. Polak og ønsker Gjermund god tur tilbake til Norge.
3. NOVEMBER 2012
HELG 51
SKOGENS RO: – Å være i naturen har alltid vært viktig for meg, sier Gjermund foran en av hyttene han har bodd i.
Norges fremste eksperter på rusforskning. Sammen med
Sveinung Sandberg har han skrevet boken «Cannabiskultur».
– Vi fikk en slags moralsk panikk for 50 år siden, da
hasjen kom til Norge. Det klimaet har nå endret seg, og
«krigen mot narkotika» ebber ut. Situasjonen i USA har
drevet fram utviklingen, og det er nå 18 delstater som
tillater bruk av medisinsk cannabis. Dette er positivt.
Problemet er at en også kan komme til å se en økning av
cannabis brukt som rusmiddel, men innhyllet i medisinsk sjargong, sier Pedersen.
GJERMUND ER NERVØS før avreisen hjem til Norge.
Avstanden mellom velmenende psykiatere og strenge
grensekontrollører virker stor.
På tidligere turer har Gjermund gått på grønt gjennom tollen. Denne gang skal han gå på rødt for å deklarere.
– Første gang gikk jeg bak en afrikaner. Han ble
selvfølgelig luket ut av tollerne. Andre gang huket de tak
i en streit fyr som gikk rett ved siden av meg, sier Gjermund og ler gjennom krøllene på vei mot sikkerhetskontrollen.
Militærpolitiet på Schiphol kikker raskt gjennom sekk
og papirer. Noen hevede øyenbryn senere ønsker de god
tur til Norge.
På Gardermoen bruker Gjermund tre-fire minutter
på å deklarere 130 gram cannabis i tollen.
Vi skiller lag i ankomsthallen, min barndomsvenn og
jeg, sier at det var hyggelig å treffe hverandre igjen og
gjør en avtale om å møtes i Trondheim noen uker senere.
52
HELG
3. NOVEMBER 2012
GJERMUND STÅR I TURTØY og ser ut over åsene i NordTrøndelag. Her har et økologisk interessesamfunn
etablert seg, og Gjermund flyttet hit fra Bærum for to år
siden.
– Jeg ville ha ro og være i naturen, forteller han og
kikker inn i den laftede hytta hvor han bodde spartansk,
sommer og vinter.
Området bugner av friske grønnsaker, urter og forskjellige nytteplater. Beboerne på stedet forsøker seg
også på forskjellige teknikker for alternativ byggeskikk,
matproduksjon og avfallshåndtering.
En av stedets beboere kommer forbi og tilbyr overnatting på stedet. Gjermund takker for sist, og forteller
at han har det bedre enn på lenge.
– Det var en stor lettelse for meg å endelig få en diagnose. For å si det med Kirkegaard, så er jeg også litt
glad for å ha opplevd «galskapen» og er takknemlig for å
ha overlevd. Det har lært meg utrolig mye. Jeg er et
annerledes menneske i dag.
FORELØPIG HAR Gjermund fått refundert penger for
legebesøk i utlandet, men ikke for sine utlegg hos nederlandske apotek. Her har han lagt igjen nærmere 60 000
kroner.
– Jeg ønsker at de pengene skal refunderes, og det er
en kamp jeg vil kjempe. Jevn medisinering gjør livet
mindre surt. Selv om jeg ikke fungerer hundre prosent,
er det en stor forskjell, både psykisk og fysisk, sier han og
inviterer på besøk til leiligheten i Trondheim.
En vaporizer, et apparat som lar brukeren inhalere
virkestoffene fra cannabis uten røyk, romsteres frem fra
kjøkkenskapet. Gjermund setter seg i solveggen og suger
belgen tom.
Han forteller om fremtidsplaner, fisketurer, kosthold
og trening. Drømmen er å være selvdreven på de fleste
områder. Kanskje kjøpe et stykke skog, bygge egen bolig
og dyrke egne matvarer.
Et røntgenbilde av Gjermunds hodeskalle fungerer
som nips i stuevinduet.
– Jeg prøvde alt mulig for å finne ut hva som feilte
meg, og trodde selvfølgelig at det måtte være noe galt
med selve hodet.
I LEILIGHETEN HENGER BILDER og gjenstander fra
barndomshjemmet. I bokhyllen står et album med
gamle klassebilder fra tiden vi gikk på ungdomsskole
sammen. Rad på rad med bærumsgutter. Null bekymringer og fremtiden foran seg.
Gjermund viser rundt i leiligheten som han selv har
pusset opp og satt i stand.
Han gjentar flere ganger at han er takknemlig for det
norske helsesystemet og føler selv at han har blitt svært
godt tatt vare på etter at han fikk diagnosen. Saksbehandlingen hos NAV har også gått bra.
– Jeg er veldig takknemlig for alle som har hjulpet
meg. Det er først nå, etter å ha vært gjennom så mye, at
jeg kan si med sikkerhet at jeg ikke vil eksplodere. Jeg
har sterke bremser, sier Gjermund Tangvald.
– Men jeg tror nok det finnes noen tikkende bomber
der ute. ●
olav.brekke.mathisen@vg.no