VERDENS GANG AKTUELT - Frikjenn Roar Mikalsen!
Transcription
VERDENS GANG AKTUELT - Frikjenn Roar Mikalsen!
VERDENS GANG AKTUELT TEKST: OLAV BREKKE MATHISEN FOTO: JØRGEN BRAASTAD RØYKEPAUSE: Midnatt på Gardermoen. Gjermund Tangvald tar et trekk medisinsk cannabis før han reiser videre mot Trondheim. 44 HELG 3. NOVEMBER 2012 VERDENS GANG AKTUELT RØD SONE: Gjermund skal deklarere sin medisinske cannabis for norske tollere. å flyet fra Amsterdam til Oslo sitter min barndomsvenn og skolekamerat og svetter på overleppen. Han er blitt lang på håret siden sist. I håndbagasjen har den tidligere elitesoldaten fra Telemark Bataljon med seg et assortert utvalg helsekostprodukter, et par sandaler og 130 gram cannabis. Ryggsekken lukter som en blanding av nyslått gress og herregarderobe. Om noen minutter skal Gjermund gå på rødt i tollen og forklare at han ønsker å ta med en bærepose narkotika inn i landet. Pen landing på Gardermoen fem minutter før midnatt. De andre reisende haster gjennom tollen og forsvinner. – Ses på andre siden, sier Gjermund og går alene inn på rød sone. Pass, kvitteringer og papirer vises frem til tollbetjentene på nattskiftet. – Nja… Du har altså med deg 130 gram cannabis i sekken, spør tolleren. – Har jeg forstått det riktig? Blikk veksles bak glassveggen i tollen. – Det ser greit ut dette, men hadde vi hatt narkobikkjer her nå ville det gått for seg… Tollbetjentene ønsker god tur videre. Lette steg gjennom ankomsthallen. Utenfor finner Gjermund en benk ved taxiholdeplassen og tenner i en liten pipe. Blåser en røyksky og smiler. – Cannabis er min medisin. Dette gjør min hverdag veldig mye enklere. P HISTORIEN OM MEDISINSK CANNABIS i Norge starter med ideen om et grenseløst Europa. I 2001 blir Norge en del av Schengen-samarbeidet. 3. NOVEMBER 2012 HELG 45 VERDENS GANG AKTUELT For min del er plagene et resultat av en reell frykt for miner kombinert med å være lenge uten søvn i stressende omgivelser. GJERMUND TANGVALD OM SIN ANGSTLIDELSE SARAJEVO: En ung soldat poserer for fotografen. Bildet av Gjermund er tatt på taket av den norske SFOR-leiren i Sarajevos gamle OLstadion, våren 1997. Den gang er det frykt for arbeidsinnvandring som dominerer debatten. Få ser for seg at Norges deltagelse i det europeiske grensesamarbeidet også skal åpne for andre lands mer liberale legemiddelpraksis. Cannabis er det latinske navnet på hampplanten, og brukes også om rusmidler laget av disse. Nest etter alkohol er cannabis blant de mest brukte rusmidlene i verden. Historiske referanser til cannabis finnes i alt fra Homers «Iliaden» til Asbjørnsen & Moes eventyr, og hamp var i mange år viktig for produksjon av tauverk til sjøfartsindustrien. Hasj lages av hamp-plantens sekret, mens navnet marihuana benyttes om tørkede blader av hamp. I Norge har cannabis vært forbudt siden 1965. I 2003 startet nederlandske myndigheter salg av cannabis med farmasøytisk kvalitet, såkalt medisinsk cannabis. Åtte år senere fant norske legaliseringsforkjempere frem til detaljene i Schengen-avtalen. Med papirene i orden kunne narkotikaklassifiserte legemidler transporteres i håndbagasjen mellom landene innenfor Schengen. Cannabis var i teorien blitt tilgjengelig også for norske pasienter – det gjensto bare å gjennomføre i praksis. – I utgangspunktet var det vel bare jeg som visste om dette. Etter hvert ble vi rundt 11 stykker som skulle reise til Nederland for å hente cannabis, forteller Svein Berg. Han er initiativtager til NFCM, Norsk Forening for Cannabinoidmedisin, en interessegruppe med 162 betalende medlemmer som arbeider for at cannabis skal kunne brukes som medisin i Norge. – Jeg tror at mellom 20 og 40 personer driver med dette i dag. Vi mottar et stort antall henvendelser, sier Berg, som selv har brukt cannabis mot ADHD og posttraumatisk stresslidelse. I Norge finnes ingen tall eller statistikk over hvor mange som henter medisinsk cannabis fra utlandet. I 2010 gjorde Svein Berg sin første reiser til nederlandske leger, inspirert av pasienthistorier fra Frankrike, England og Sverige. – Jeg hadde kontakt med en del europeiske pasienter og tenkte at dette måtte prøves. Jeg var hele tiden en synlig aktør og tok selv kontakt med politiet for å informere om hva jeg ønsket å gjøre. Første gang reiser Berg med 140 gram cannabis. Stoppes i grensekontrollen. Varene blir konfiskert og destruert. – Tollbetjentene ventet på meg med en A4-kopi av passbildet mitt. Politiet fnøs av papirene mine, sa at det var ingenting som het medisinsk cannabis og satte meg på glattcelle. Jeg har en posttraumatisk stresslidelse og syntes opplevelsen var veldig ubehagelig. På neste tur er det tollerne som beslaglegger Bergs cannabis. Etter å ha fått bekreftelse fra Legemiddelverket, får Berg til slutt utlevert de beslaglagte varene. – Da sa tollbetjentene «dette er vel en engangsforeteelse». Men det var det ikke, sier Berg. I løpet av det siste året har forholdene endret seg. I dag går brukerne på grønt gjennom tollen. – I henhold til Schengen-avtalen er det ikke lov til å diskriminere mellom medikamenter. Norske borgere har de samme rettigheter som de i andre land. Dette har jeg sjekket opp juridisk, sier Berg. Dette bekreftes av norske tollmyndigheter. – Har man medisinsk cannabis forskrevet på lovlig måte, kan man gå på grønt gjennom tollen, bekrefter 46 HELG 3. NOVEMBER 2012 UTLEVERING: – Kvittering og legitimasjon, takk. Ekspeditøren på det kveldsåpne apoteket i sentrum av Amsterdam leverer ut reseptbelagt medisinsk cannabis. SEN AVTALE: Noen minutters venting før Gjermund slippes inn i et av Amsterdams kveldsåpne apotek. I BOKS: En måneds forbruk av medisinsk cannabis i bokser à 5 gram. 3. NOVEMBER 2012 HELG 47 © Inter IKEA Systems B.V. 2012. G KUNNGJØRIN ler knader og de tatt 10 138 sø nder: pe sti Vi har nå mot til ks te e de ut følgend derfor med gle rdende brud lestipendet), vo kken (Antikrang ba arlotte Mo in Ch Eir ren lvi Ba r Sø er i et), et), eks-deltak Nybakt samboe T (Hundestipend dremeterstipend un OT (H SP n y se sk Nil hu te de en rg er Henriet sø , mm et) sa nd ltid pe ful sy), en (Realitysti nen som kunne Faaberg-Johans Skarsem Aasen Solli (Man lli an So i sti Sir ba er Se n att svigerd gardindrømmere ndet), energisk ers stipend). (Ammestolstipe io (Alle forening lda studentrad Jannie Johnsen Vo og ) nd pe steromssti (Svigermors gje og mer enn en søke på disse Du kan hele tid kstilstipend /te .no EA IK på er 40 andre stipend Bli inspirert på livethjemme.IKEA.no VERDENS GANG AKTUELT underdirektør Geir Høiseth ved seksjon for grensekontroll i Toll- og avgiftsdirektoratet. Han legger til at tollmyndighetene likevel anbefaler alle å gå på rødt for å deklarere hva de har med seg, og at formålet med dette er å unngå misforståelser. – Innførsel av medisinsk cannabis er et forholdsvis nytt fenomen, vi vet ikke hvor mange som driver med dette. Det foretas ingen registrering, sier Høiseth og legger til at tollerne vil kontrollere den legitime bruken så enkelt og effektiv som mulig. – Generelt når det gjelder legemidler med innhold av narkotika, er det forholdsvis strengt. Det skal være forskrevet en resept, riktig navn på etikett og legeerklæring, sier Høiseth. GJERMUND HAR FLYDD fra Gardermoen til Amsterdam for å gå på apoteket. – Jeg får vondt i hodet av den lukten, sier damen bak skranken og presser en liten bærepose medisinsk cannabis gjennom spalten under sikkerhetsglasset. Gjermund har fire resepter på til sammen 520 gram – over en halv kilo cannabis. Varene er bestilt og betalt på forhånd ettersom medisinsk cannabis er ferskvare og har noen dagers leveringstid. Til én måneds forbruk henter han ut 120 gram Bedrobinol (cannabis sativa) og 10 gram Bedrocan (cannabis bedica). Prisen er 1172 euro – 8831 norske kroner. – Det siste halve året har jeg brukt cirka 60 000 kroner på cannabis. Det håper jeg helsevesenet vil betale meg tilbake, sier Gjermund og tenner i en stenpipe. Ett drag, det er alt. Det nærmer seg midnatt i Amsterdam. Skuldrene senkes. VINTEREN 1996. Borgerkrigen nærmer seg slutten. Norge sender sin første profesjonelle hærstyrke, Telemark Bataljon, til NATOs fredsbevarende operasjoner i Sarajevo. Nestlagfører er 20 år gamle Gjermund Tangvald. – Det var kort varsel. Vi var topptrente og godt motiverte, men leiren var svært underbemannet, forteller Gjermund. Etter krigen i Bosnia 1993–1996 har området et av verdens største landmineproblemer. Gjermund forteller at han sammen med en gruppe norske soldater dro til en av nabobyene for å hente post, men at de kjørte seg vill og endte opp i uklarerte minefelt. – Jeg vet ikke hvordan det skjedde. Vi fikk beskjed om å sitte på hjelmene våre for å beskytte oss fra eventuelle eksplosjoner under bilen. Gjermund forteller at han «blacker ut» for første gang, og at han ikke husker stort fra resten av turen. Senere i tjenesten opplever han stadig mer stress og fysiske plager. – Jeg var ikke med på drap og skyting, slik sivilister ser for seg at krigstraumer oppstår. For min del er plagene et resultat av en reell frykt for miner kombinert med å være lenge uten søvn i stressende omgivelser. Vi gikk 48-timers vakter og fikk lite søvn. Skarpladde våpen og minefelt overalt. Gjermund forteller at han under tiden i Sarajevo hadde ekstremt høyt stressnivå, og at han skammet seg veldig over sin egen nervøsitet. – Da jeg kom tilbake til Norge, fikk jeg fysiske reaksjoner hvis jeg gikk utenfor asfalterte områder. Var veldig skvetten og oppfarende. Men jeg holdt masken og brukte mye energi på å fremstå som vellykket. Grunnen til at jeg bruker masse penger på apotekvarer i Nederland, er at jeg vil unngå å kjøpe stoff på gaten i Norge. GJERMUND TANGVALD PTSD: – De siste årene har jeg brukt mye energi på å overleve, sier eks-soldaten Gjermund. STREKK: Gjermund utfører yogaøvelser på venterommet til Dr. Frederik Polak. TURTØY: Sokker fra suvenirbutikken er fottøy. 3. NOVEMBER 2012 HELG 49 VERDENS GANG AKTUELT BOOM: – PTSD er en grusom lidelse, sier den nederlandske psykiateren Simon Boerboom. Folk dør av dette. Det er min jobb å holde disse pasientene i live. SIMON BOERBOOM, NEDERLANDSK LEGE SÅ FØLGER ET DRØYT TIÅR uten krig hjemme i Bærum. Likevel er resultatet en personlig slagmark fylt med mislykkede prosjekter. Gjermund brenner broer til venner og kolleger. Tolv år i nedoverbakke passerer før han begynner å innrømme sine egne problemer. – Jeg trodde virkelig at jeg var businessmann, men jeg har vel egentlig aldri gått av vakt. I 2010 får Gjermund diagnosen posttraumatisk stresslidelse – PTSD. En angstlidelse han mener å ha pådratt seg under militæroppdrag på Balkan. PTSD er en alvorlig angstlidelse som kan utvikle seg etter psykiske traumer. Symptomer omfatter mareritt, isolasjon, unngåelse av stimuli knyttet til traumet, økt spenningsnivå, søvnproblemer, sinne, skam, skvettenhet og hyperårvåkenhet. – Av våre pasienter med PTSD, er det rundt 20 prosent som har militær bakgrunn, opplyser Gro Nore, leder for avdeling for angstlidelser ved Modum Bad. – Mange av dem som sliter med PTSD, ender opp med å selvmedisinere seg med alkohol eller andre rusmidler. De kan føle sterk skam, forteller Nore. I Norge behandles lidelsen først og fremst med kognitiv terapi og med medikamentell behandling. Nore kjenner ikke til at PTSD-pasienter behandles med cannabis. EN SPESIALISTERKLÆRING som oppsummerer Gjermunds helsehistorikk forteller om sterke plager med angst, depresjon, selvmordstanker og en mengde stressrelaterte plager. I 2010 alene noteres 38 legebesøk. – Jeg har fått en god del forskjellige medisiner, men bivirkningene av disse kunne være ekstremt ubehagelige. Cannabis er en av få ting som roer meg uten noen særlige bivirkninger, forteller Gjermund i dag. Uten medisinering blir han lett stresset og kan oppleve ubehag. – Og så får jeg ikke sove. Det er det verste. – Forventer du å bli «frisk» av å røyke cannabis daglig? – Vel, jeg har det i alle fall mindre vondt, og det er hele poenget. Grunnen til at jeg bruker masse penger på apotekvarer i Nederland, er at jeg vil unngå å kjøpe stoff på gaten i Norge, sier han. Gjermund finner frem en suvenir fra Amsterdam. Et par hamp-sokker med bilde av marihuanablader. Forteller at han ønsker å fremstå som en redelig fyr. – Hvor går grensen mellom rus og medisin? – Det er uklare grenser, slik er det for alle legemidler. Mitt fokus er å få ned stressnivået mitt. Hvis det kun var rus jeg var ute etter hadde det vært mye enklere – og billigere – å skaffe dette i Norge. FØR HJEMREISE besøker Gjermund sin nederlandske lege, psykiateren Dr. Frederik Polak, på hans kontor i sentrum av Amsterdam. – Jeg testet jo ut slike ting på egen hånd da jeg var ung på 60-tallet. Senere, da jeg ble lege, fantes det ingen tanker om at cannabis skulle brukes medisinsk. Det var noe som tilhørte kulturlivet, sier Polak og siger ned i sofaen. Han forteller om nye tanker som oppsto blant nederlandske medisinere på 80-tallet, og at de hørte stadig historier om pasienter som brukte cannabis. – Det ble startet et forskningsprogram, og rapporten «Cannabis in medicine» ble førende for både medisinsk bruk og legaliseringsdebatten her i Nederland, sier 50 HELG 3. NOVEMBER 2012 Polak og forteller at mange av hans pasienter har selvmedisinert seg i årevis. – Med gode resultater, hevder Polak. Polak overtok Gjermund som pasient fra sin kollega, Dr. Simon Boerboom – en kontroversiell figur, selv i Nederland. Boerboom oppgir å ha ti norske pasienter. Alle med PTSD. – Vi kaller PTSD for «24-timerssykdommen», ettersom pasientene aldri får ro. Mange av dem føler også dyp skam for sine problemer og selvmordsfaren er høy. Folk dør av dette. Det er min jobb å holde disse pasientene i live, sier Boerboom. DEN MEDISINSKE BRUKEN av cannabis er kontroversiell og er blitt brukt som brekkstang i legaliseringsdebatten i USA og flere europeiske land. – Uttrykket «medisinsk cannabis» er en sekkebetegnelse som er litt lite spesifikk, sier seniorrådgiver Anne Sagabråten i Statens Legemiddelverk, og forklarer at norske myndigheter i utgangspunktet forholder seg til legemidler som har markedsføringstillatelse. – En lege som finner det nødvendig, kan søke om godkjenningsfritak, forklarer Sagabråten. Statens Legemiddelverk har hittil i år behandlet 36 søknader om godkjenningsfritak for legemidler med virkestoff fra cannabis. Legemiddelet Sativex, en cannabis-basert munnspray beregnet på pasienter med multippel sklerose, ble nylig godkjent for bruk i Norge og lanseres antagelig på det norske markedet denne måneden. Schengen-avtalen åpner for at narkotikaholdige legemidler forskrevet av lege og kjøpt på apotek, kan tas med til Norge. Slik kan norske pasienter reise til lege i utlandet, motta resept på cannabis, handle på apoteket og ta varene med seg tilbake på lovlig vis. Myndighetene anbefaler alle som reiser med legemidler som inneholder narkotika å bringe med seg en såkalt «Schengen-attest», som fås apoteket. Østerrike, Tyskland, Sveits, Nederland, Tsjekkia, Spania, Italia, Finland og Portugal opererer med forskjellige regler for bruk av medisinsk cannabis. Nederland har den mest liberale lovgivningen og er den største produsenten. 53 000 leger, inkludert veterinærer, kan skrive ut medisinsk cannabis. ET LITE STYKKE UTENFOR byen Groningen øst i Nederland ligger fabrikken Bedrocan. I direktørstolen sitter en mann ved navn Tjalling Erkelens og styrer produksjonen av en åker cannabis. – Det blir rundt 200 kilo i året. Mengden vi produserer har femdoblet seg siden 2004, forteller Tjalling. Bedrocan produserer fire forskjellige cannabis-varianter, basert på plantenes innhold av forskjellige virkestoffer. Produsenten hevder at medisinsk cannabis kan hjelpe mot smerter og muskelkramper relatert til MS, kvalme i forbindelse med cellegiftbehandling, migrene, nerveskader, epilepsi, Tourettes og ADHD. – Nå jobber vi med å standardisere våre egne cannabisvarianter og å utvikle håndholdte inhalatorer, forteller direktør Tjalling. I Norge bor det mellom 7000 og 8000 MS-pasienter. I underkant av 30 000 mennesker får kreft hvert år. Norges Migreneforbund regner at 400 000 nordmenn lider av migrene. Professor ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på UiO, Willy Pedersen regnes som en av HJEMTUR: Ombordstigning på Schiphol. Nederlandsk militærpoliti har nettopp kontrollert – og godkjent – Gjermunds bagasje. VISITT: – Jeg ønsker mer forskning på bruk av medisinsk cannabis, sier Dr. Polak og ønsker Gjermund god tur tilbake til Norge. 3. NOVEMBER 2012 HELG 51 SKOGENS RO: – Å være i naturen har alltid vært viktig for meg, sier Gjermund foran en av hyttene han har bodd i. Norges fremste eksperter på rusforskning. Sammen med Sveinung Sandberg har han skrevet boken «Cannabiskultur». – Vi fikk en slags moralsk panikk for 50 år siden, da hasjen kom til Norge. Det klimaet har nå endret seg, og «krigen mot narkotika» ebber ut. Situasjonen i USA har drevet fram utviklingen, og det er nå 18 delstater som tillater bruk av medisinsk cannabis. Dette er positivt. Problemet er at en også kan komme til å se en økning av cannabis brukt som rusmiddel, men innhyllet i medisinsk sjargong, sier Pedersen. GJERMUND ER NERVØS før avreisen hjem til Norge. Avstanden mellom velmenende psykiatere og strenge grensekontrollører virker stor. På tidligere turer har Gjermund gått på grønt gjennom tollen. Denne gang skal han gå på rødt for å deklarere. – Første gang gikk jeg bak en afrikaner. Han ble selvfølgelig luket ut av tollerne. Andre gang huket de tak i en streit fyr som gikk rett ved siden av meg, sier Gjermund og ler gjennom krøllene på vei mot sikkerhetskontrollen. Militærpolitiet på Schiphol kikker raskt gjennom sekk og papirer. Noen hevede øyenbryn senere ønsker de god tur til Norge. På Gardermoen bruker Gjermund tre-fire minutter på å deklarere 130 gram cannabis i tollen. Vi skiller lag i ankomsthallen, min barndomsvenn og jeg, sier at det var hyggelig å treffe hverandre igjen og gjør en avtale om å møtes i Trondheim noen uker senere. 52 HELG 3. NOVEMBER 2012 GJERMUND STÅR I TURTØY og ser ut over åsene i NordTrøndelag. Her har et økologisk interessesamfunn etablert seg, og Gjermund flyttet hit fra Bærum for to år siden. – Jeg ville ha ro og være i naturen, forteller han og kikker inn i den laftede hytta hvor han bodde spartansk, sommer og vinter. Området bugner av friske grønnsaker, urter og forskjellige nytteplater. Beboerne på stedet forsøker seg også på forskjellige teknikker for alternativ byggeskikk, matproduksjon og avfallshåndtering. En av stedets beboere kommer forbi og tilbyr overnatting på stedet. Gjermund takker for sist, og forteller at han har det bedre enn på lenge. – Det var en stor lettelse for meg å endelig få en diagnose. For å si det med Kirkegaard, så er jeg også litt glad for å ha opplevd «galskapen» og er takknemlig for å ha overlevd. Det har lært meg utrolig mye. Jeg er et annerledes menneske i dag. FORELØPIG HAR Gjermund fått refundert penger for legebesøk i utlandet, men ikke for sine utlegg hos nederlandske apotek. Her har han lagt igjen nærmere 60 000 kroner. – Jeg ønsker at de pengene skal refunderes, og det er en kamp jeg vil kjempe. Jevn medisinering gjør livet mindre surt. Selv om jeg ikke fungerer hundre prosent, er det en stor forskjell, både psykisk og fysisk, sier han og inviterer på besøk til leiligheten i Trondheim. En vaporizer, et apparat som lar brukeren inhalere virkestoffene fra cannabis uten røyk, romsteres frem fra kjøkkenskapet. Gjermund setter seg i solveggen og suger belgen tom. Han forteller om fremtidsplaner, fisketurer, kosthold og trening. Drømmen er å være selvdreven på de fleste områder. Kanskje kjøpe et stykke skog, bygge egen bolig og dyrke egne matvarer. Et røntgenbilde av Gjermunds hodeskalle fungerer som nips i stuevinduet. – Jeg prøvde alt mulig for å finne ut hva som feilte meg, og trodde selvfølgelig at det måtte være noe galt med selve hodet. I LEILIGHETEN HENGER BILDER og gjenstander fra barndomshjemmet. I bokhyllen står et album med gamle klassebilder fra tiden vi gikk på ungdomsskole sammen. Rad på rad med bærumsgutter. Null bekymringer og fremtiden foran seg. Gjermund viser rundt i leiligheten som han selv har pusset opp og satt i stand. Han gjentar flere ganger at han er takknemlig for det norske helsesystemet og føler selv at han har blitt svært godt tatt vare på etter at han fikk diagnosen. Saksbehandlingen hos NAV har også gått bra. – Jeg er veldig takknemlig for alle som har hjulpet meg. Det er først nå, etter å ha vært gjennom så mye, at jeg kan si med sikkerhet at jeg ikke vil eksplodere. Jeg har sterke bremser, sier Gjermund Tangvald. – Men jeg tror nok det finnes noen tikkende bomber der ute. ● olav.brekke.mathisen@vg.no