Kristensamfunnet utenfor alle

Transcription

Kristensamfunnet utenfor alle
Korte armar
■■ Olaug■Nilssen har gjort stor suksess med framsyningane Få meg på, for faen og Skyfri himmel. No er ho tilbake
med eit nytt, humoristisk stykke, med dramatiseringa av sin
eigen roman Vi har så korte armar. Med seg har ho også denne gongen regissør Marit■Moum■Aune. Urpremieren er 4.
mars på Det Norske teatret. Vi følgjer Liv og Ølgjer som har
reist frå Skoddeheimen til byen for å nyte fridom og studentlivet. Overgangen frå ungdomstida på bygda til det vaklande,
usikre møtet med storbyen og studentkulturen blir bretta ut
på scenen. På scenen står eit ungt lag: Silje■Storstein spelar
Liv og Audun■Sandem spelar Ølgjer. Dei andre på scenen Olaug Nilssen er aktuell
er Marianne■Krogh■og■Niklas■Gundersen.
VårtLand med Vi har så korte armar.
• reportasjeleder Une Bratberg
• kulturredaktør: Olav Egil Aune
• kultur@vl.no
• tips til avdelingen: 22 310 389
• flere nyheter på vl.no/kultur
kultur
Kristensamfunnet
Tom Sandberg: Uten tittel,
2004 – 2010. Foto: Tom Sandberg
Se verden
■ På Oslo S skal Tom■Sandbergs svarthvitt-fotografier
presenteres i store formater
fra 3. mars. Utstillingen viser
verk av Sandberg fra 2004
til 2010, og publikum kan se
hans verk på fasader, inne i
ankomsthallen og på stasjonen. Sandberg regnes som en
av Norges ledende kunstnere.
– Utstillingen handler om å
se verden, og dermed om å
være i den. Slik fotografiet
fanger øyeblikket og dermed
paradoksalt nok gjør det til
fortid, er det også en påminnelse om at vi er i livet bare
på gjennomreise. I bildenes
lysende mørke frigjøres en
metafysikk som berører det
vi ellers ikke kan skimte, sier
utstillingsansvarlig. VårtLand
Arne Guttormsen
arne.guttormsen@vl.no
22 310 392
150 år etter Rudolf
Steiners fødsel er
Kristensamfunnet
i vekst, en kirke
han selv ikke ville
starte.
Det er Steiner-uke på Litteraturhuset i Oslo. Der skal sporene
etter ham gås opp. Steiner-pedagogikken, biodynamisk jordbruk,
helsekostforretninger, hus uten
rektangler og hjørner og Vidaråsen-landsbyer – de synlige sporene er mange.
Ikke fullt så synlig, og utenfor
oppmerksomheten i forbindelse
med jubileet, opplever Kristen-
VM
2011
VMKirken2011
22. feb - 6. mars
22. feb - 6. mars
DAG
II DAG
21.00 Musikkhøgskolens
Kammerkor og Kåre Nord21.00
Nordstoga,
Knut Buen,
stoga.Åsmund
Dir Terje
Kvam.
Domkirkens ungdomskor og
14.15 Minikonsert Astrid Nordstad, vokal og
Petter Amundsen, orgel. Holmenkollen kapell. Gratis
Bach,Nordstoga.
Brahms, BrittDir
en, Kjetil
Kverno.
Kåre
Grøtting.
Oslo Domkirke.
Bill: 180,-/150,Folketonekonsert
med musikalsk
overskudd og mye spilleglede. Oslo Domkirke. Bill: 180,-/150,-
MORGEN
II MORGEN
Terje
Åsmund
Kvam
Nordstoga
12.45 Minikonsert Katharina Klaveness, vokal og
20:30
VM-fest - KRIK-messe.
Petter
Amundsen,
orgel, Holmenkollen
kapell. Gratis
1000
ungdommer
og studenter
fra ulike kirkesamfunn
i Oslo
lager VM-fest! Filadelfia. Gratis
21.00 Norwich Cathedral
21:00 Tine Thing Helseth, Domkirkens
Choir.og Kåre Nordstoga.
guttekor
Engelsk
katedralklang
med guttekor fra
Dir
Ole Andreas
Fevang.
Vår
internasjonale
trompetstjerne
i samspill
et av landets
Norwich.
Oslo
Domkirke.
Bill: med
180,-/150,beste guttekor. Oslo Domkirke. Bill: 180,-/150,-
Norwich
Tine
Cathedral
Thing
Choir
Helseth
Oslo Domkirke:
Domkirke: Konserter
Konserter hver
hver dag
dag kl
kl 21
21
Oslo
Holmenkollen
kapell:
Åpen
kirke
og
Minikonserter
Holmenkollen kapell: Åpen kirke og Minikonserter
Tord
Gustavsen, Bjørn Dæhlie, Tine Thing Helseth, Oslo Gospel Choir,

Gjermund
Eggen, Espen Bredesen, Åsmund Nordstoga, Knut Reiersrud,


 Iver
Kleive, Oslo Domkor, Berit Opheim Versto, Knut Buen, Kåre Nord­€
‚
stoga,
Barokkorkester,
Gospelkoret
HIM, Norwich
Cathedral
Choir,
­
Oslo
ƒ„…
† ‡
‚


Marita
K.Sølberg, Petter Amundsen, Consortium vocale, Domkirkens

ˆ

ƒ
ungdomskor, Domkirkens guttekor, Trefoldighetskirkens jentekor.
For hele programmet og billetter:
For hele programmet og billetter:
www.vmkirken2011.no
www.vmkirken2011.no
%LOOELOOHWWVHUYLFHQRWHOHOOHUSn3RVWHQ1DUYHVHQHOHYHQRJYHGLQQJ
Bill: billettservice.no, tel: 815 33 133, eller på Posten, Narvesen, 7-eleven og ved inng.
side
14 – VÅRT LAND – mandag 28. februar 2011
samfunnet en stille vekst. Fra
rundt 2000 medlemmer på tidlig 90-tallet til rundt 2500 i dag,
anslår prest i Kristensamfunnet
i Hamar, Sven-Åke Lorentsson.
Rudolf Steiner ville ikke selv
engasjere seg i en religiøs bevegelse. Selv om sammenhengen
kan være tett mellom antroposofer og Kristensamfunnet, har
kirken ingen planer om å markere jubileet. Det ville ifølge presten være å blande antroposofi
og kirke på en måte som ville
være galt i forhold til medlemmer som ikke har noe forhold
til Steiner.
– Hva betyr han for deg?
– Han betyr mye for meg personlig. Jeg har ham å takke for
veldig mye, men jeg har ikke
noe behov for noen markering.
Det er mitt personlige ståsted,
sier Lorentsson.
Slik er det for både lek og lærd
i Kristensamfunnet. Det er frihet for både tro og tanke, ingen dogmer, bare et ønske om
religiøs fornyelse. Selv om Lorentsson har utdanning fra et av
samfunnets to seminarer i Tyskland og har vært prest gjennom
30 år, kan han bare uttale seg for
egen regning.
Konflikter. Når Kristensamfunnet ikke er tatt inn i det økumeniske fellesskap, er det fordi
deres lære er blitt vurdert til å
skille seg for mye fra kristendommen. Lorentsson deltar selv
i dialogsammenhenger, men ser
ikke noe behov for å bli tatt inn
i for eksempel Norges Kristne
Råd.
– Et hvert menneske har sitt
forhold til kristendommen eller det som lever i kristendommen. Ingen kan komme utenfra
å bestemme at du er ikke kristen
fordi du tilhører Kristensamfunnet. Det må hvert enkelt menneske definere, sier han.
I menneskers liv kan det oppstå leie konflikter når barn som
er døpt i Kristensamfunnet ønsker å konfirmere seg i Den norske kirke.
– Det er alltid et trist og vondt
kapittel, ikke minst for konfirmantene selv og foreldrene.
Mitt inntrykk er at det er en
større toleranse for vår dåp nå.
Prester håndterer dette på ulike
måter, og det er også forskjell fra
bispedømme til bispedømme.
– Det er mitt ønske å ta det
opp på biskopsnivå, slik at barna unngår å komme inn i noe
de ikke skjønner. Jeg håper på
et felles ståsted der det ikke er
bokstaven som er avgjørende,
men at man kan løfte blikket litt.
Mer nyansert. I 1995 skrev
høyskolelektor Alf Rolin boken
Antroposofi og kristendom der han
presenterte og vurderte Steiners
lære ut fra et kristent ståsted. I
dag sier han at boken ville blitt
annerledes.
– Den ville blitt mer nyansert
også i fremstillingen av Kristensamfunnet. Jeg ville pekt på flere
eksempler på at man ikke står
så langt fra hverandre at det er
sammenfallende interesser. Jeg
ville framhevet utbyttet man kan
ha av å være dialogpartnere fra
vidt forskjellig ståsteder og vært
mindre opptatt av hvor grensene
går i detaljene. Ulike forståelser
kan berike en samtale.
I spørsmålet om dåp viser Rolin til de læresamtaler som har
funnet sted i Tyskland og som
både på 1940-tallet og igjen på
90-tallet, ikke har resultert i
enighet.
– Det er blant annet i synet på
hvordan den treenige Gud skal
oppfattes og omtales i dåpsliturgien at avstanden har vært stor,
sier Rolin.
Rolin er forsknings- og utviklingsleder ved avdeling for lærerutdanning ved Høyskolen i
Østfold. Der forsker han videre på Kristensamfunnet og antroposofien med tanke på deres
menneskesyn.
Gnostiske trekk. Dominikanerpater Arnfinn Haram finner både kontroverser og møtepunkter
i møte med antroposofi og Kristensamfunn. Han finner gnostiske trekk som leder til ulikt syn
på skaperverket, inkarnasjonen
og sakramentene.
– De har et opphøyet syn på
Kristus der de skiller mellom
den menneskelige Jesus og kosmiske Kristus. For kirken blir
det vanskelig fordi vi i Jesus ser
begge deler. Derfor er dette et
Kristensamfunnet
Et dogmefritt kirkesamfunn
som kaller seg en bevegelse
for religiøs fornyelse.
Ble stiftet i Sveits i 1922 av
unge teologer som søkte råd
hos Rudolf Steiner.
Steiner understreket at han
ikke hadde til hensikt å starte
en religiøs bevegelse.
Kirkesamfunn forutsetter ikke
noe forhold til antroposofien,
men til det de oppfatter som
kristendommens kjerneinnhold.
Prestene har lærefrihet, og
alle som søker til Kristensamfunnet, har trosfrihet.
Omtrent 2500 medlemmer og
seks prester i Norge fordelt
på samfunn i Oslo, Stavanger, Trøndelag og Hamar.
Er ifølge Wikipedia
representert i 32 land, med
omkring 32.000 medlemmer
hovedsaklig i Tyskland, USA
og Skandinavia.
Kristensamfunnet er ikke med
i Norges Kristne Råd, men i
STL samarbeidsrådet for trosog livssynssamfunn.
Rudolf Steiner
I 2011 er det 150 år siden
Rudolf Steiner (1861-1925) ble
født.
I løpet av fem kvelder på
Litteraturhuset i Oslo 28.
februar til 4. mars handler det
om Steiner og antroposofien
– som Steiner selv betegnet
som «bevissthet om det
menneskelige i meg».
I morgen holder Trond Berg
Eriksen foredraget Rudolf
Steiner i idéhistorisk lys.
punkt der vi både møtes og kolliderer. Mange kristne har forsømt den kosmiske Kristus, men
han er den samme som hang på
korset og gikk på veiene, sier
Haram.
Han ser gode muligheter for
dialog med alle som er opptatt
av en åndsmenneskelig helhet.
I synet på det estetiske og symbolske mener han å se en felles
holdning.
– I dag står fronten mot den
rene materialisme der mennesket er redusert til rasjonell funksjonalitet. I antroposofien finner
du et syn der mennesket også er
Godbiter
i morgen kan du ...
slyngler heter■en■av■historiene■fra■den■spretne■
pennen■til■danske■Ole
Lund Kirkegaard.■
Den■og■flere■av■hans■
øvrige■historier■er■nå■
oversatt■ til■ norsk■ av■
Henning Hagerup■
og■ utgitt■ i■ to■ bøker■
på■ Gyldendal■ forlag.■
... sette deg ned med kalenderen din, puste
til drømmen om sommeren som kommer,
og planlegge et besøk på årets Moldejazz.
Artistene som kommer dit, er mange: Dave
Holland er «Artist in Residence». Tre store
sangere, Angelique Kidjo (bildet), Dianne
Reeves og Lizz Wright har slått seg sammen
i prosjektet Sing the truth! Så er det Supersilent, Stian Westerhus, Jon Balke, Trondheim
Voices, Batagraf og Lillian Boutte med Magnolia Jazzband, for å nevne noen. Snart er
det sommer!
MARiAnne LySTRup
■■ Klubben for pill råtne
VårtLand
AvslAG frA Norsk kulturråd
■ Anne Holts■(bildet)■(52)■nye■bok,■en■barnebok■
i■en■serie■på■fem,■blir■ikke■innkjøpt■
til■landets■biblioteker■av■Norsk■kulturråd,■melder■Dagens■Næringsliv.■
Holt■er■en■av■Norges■mestselgende■krimforfattere.■Avslaget■tar■hun■
med■et■smil,■forteller■hun■til■DN.■
Sidsel Mørck (73)■opplevde■også■å■
bli■avvist■av■Norsk■kulturråds■innkjøpsordning■for■første■gang■i■sin■
karriere.■■Mørck■er■forbauset■og■Aschehoug■har■
anket■avgjørelsen.
■utenfor■alle
Begavede
Peter
Høeg er i
ferd med
å spenne
ben på
seg selv.
Foto: Arne
Guttormsen
Elefantpasserens■bok
■ Anmeldt av Rolf Berg
kultur@vl.no
Denne uken handler det om Rudolf Steiner og antroposofien på Litteraturhuset i Oslo.
emosjonelt■og■tar■inn■virkeligheten■også■gjennom■skjønnhet.■
Når■vi■ser■Steiner-pedagogikken■
utenfra,■er■det■lett■å■gjenkjenne■
synet■på■det■kunstneriske■som■
en■del■av■menneskets■erkjennelse■av■virkeligheten.■Det■er■
noe■vi■deler.
Deres■syn■på■reinkarnasjonen■
stemmer■derimot■ikke■med■teo-
logien,■mener■han.■
–■Livet■har■en■fortsettelse■i■
det■evige■perspektivet.■Det■har■
med■menneskets■åndsdimensjon■å■gjøre,■men■den■kristne■
kirke■svarer■annerledes■på■det.■
Vi■snakker■om■det■ene■livet■her■
og■den■legemlige■oppstandelse■
som■en■kontinuitet■i■personligheten.■Du■gjenoppstår■som■den■
Foto: Scanpix
samme■person■med■kropp■og■sjel■
og■kan■ikke■stikke■av■fra■regnskapet,■sier■Haram.
Han■synes■også■at■antroposofene■bør■omformulere■seg■når■
de■sier■at■de■bedriver■åndsvitenskap.■
–■Religionen■kan■stå■på■egne■
ben■og■legitimere■seg■selv,■■sier■
han.
22 310 310
Bok roman
Peter Høeg
Elefantpasserens barn
(Oversatt av Knut Johansen)
Aschehoug forlag
Langvarig■taushet■resulterer■
ofte■i■hemningsløs■pratsomhet.■Også■innen■litteraturen.■
Tanken■rant■meg■i■hu,■og■vokste■seg■stadig■sterkere■under■ synode■i■hovedstaden.■
lesningen■av■Peter■Høegs■nye■
Peter■Høeg■skriver■godt■–■
bok■Elefantpassernes barn.
og■lett.■Litt■for■lett.■Det■hele■
blir■en■ikke■helt■vellykket■blanTause år.■Peter■Høeg■–■■nyere■ ding■av■John■Irving■(med■burdansk■litteraturs■vidunderbarn■ lesk■sans■for■merkverdige■deog■trolig■fremste■eksportar- taljer)■og■Pelle■Parafins■Bøltikkel;■internasjonalt■lest■og■ jeband■(med■navn■som■Kalle■
hedret■■først■og■fremst■gjenom■ Kloakk,■Bent■Betjent■og■AleFrøken Smillas fornemmelse for xander■Finkelblod).■Til■tider■
sne.
ustyrtelig■morsomt■–■til■tider■
I■1996■forsvant■han■inn■i■ti■ grenseløst■slitsomt■og■andpusårs■taushet■–■deretter■nye■■tause■ tent.■Det■er■fort■gjort■å■gå■seg■
år.■Ikke■alle■likte■Den stille pike, vill■i■Peter■Høegs■siste■bok.
trolig■vil■enda■færre■falle■for■
Og■kanskje■er■det■hva■forhans■siste■roman■–■et■tøyles- fatteren■selv■har■gjort.■Gått■
løs■ fantasiprodukt■ med■ fle- seg■vill■i■egne■skriveferdighere■skjønnhetsfeil■enn■høyde- ter■og■litterære■ambisjoner.■Jeg■
punkter.
tror■han■prøver■å■si■noe■betydeningsfullt■om■religionens■veBarn på jakt.■En■elefantpas- sen;■men■jeg■er■ikke■helt■sikser■er■en■person■som■bærer■på■ ker■på■om■han■mener■den■er■til■
større■ideer■enn■man■har■plass■ forbannelse■eller■til■velsignelse.
til.■Det■går■lett■feil.■Elefantpasserne■er■presteektepar■på■den■
Trofaste lesere.■Kanskje■er■
imaginære■øya,■Finø■–■barna■ Peter■Høeg■selv■en■elefanter■Hans■og■Peter,■deres■søs- passer■–■en■som■ikke■rommer■
ter■ Tilte■ og■ hunden■ Basker■ stor■nok■plass■til■egne■litterære■
III.■Presten■og■hans■organist- og■ideologiske■ambisjoner?■Og■
frue■påkaller■seg■nasjonal■opp- kanskje■trenger■han■–■som■den■
merksomhet■og■høye■inntek- litterære■høvding■han■tidligere■
ter■gjennom■teknisk■veldreide■ er■blitt■utropt■til■–■et■lite■barn■
mirakler■i■hjemkirken;■etter■ som■kan■fortelle■ham■hva■slags■
hvert■ser■de■seg■eslet■til■større■ litterære■gevanter■han■er■i■ferd■
oppgaver,■forlater■barn,■hund■ med■å■iføre■seg.
og■menighet■for■på■suspekt■vis■
Forrige■bok■minner■på■manå■skaffe■seg■tilgang■på■milli- ge■måter■om■etterfølgeren.■En■
onverdier■fra■utstillingen■som■ begavet■forfatter■synes■å■væfølger■det■store■religionssym- re■i■ferd■med■å■spenne■ben■på■
posium■som■skal■finne■sted■i■ seg■selv.
København.
Men■med■Peter■Høeg■har■
Romanen■er■fortellingen■om■ det■seg■likevel■alltid■slik■at■lebarnas■jakt■for■å■finne■sine■for- seren■aldri■slutter■å■håpe■på■
eldre.■Fra■Finø■over■Kattegat■ neste■bok.■En■dikter■som■har■
(som■for■anledningen■omdøpes■ skapt■Frøken■Smilla,■må■da■ha■
til■Mulighetenes■hav)■og■inn■ mer■på■lager.
til■verdensreligionenes■store■
VÅRT LAND – mandag 28. februar 2011 – side
15