Frode Sundhordvik ble sammen med kona Marit og barna Maja og
Transcription
Frode Sundhordvik ble sammen med kona Marit og barna Maja og
De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Nr. 10 • november 2010 • Årgang 106 Forkynner- og lederkonferansen blir arrangert i Betania Kristiansand 17. – 19. februar 2011. LES MER SIDE 11 - 13 Ungdommer ble frelst og åndsdøpt under en ungdomskonferanse i Sion Mosterhamn SE MER SIDE 23 -25 Frode Sundhordvik ble sammen med kona Marit og barna Maja og Rode ønsket velkommen til Ebeneser Fredheim Stord. En liten jente i slummen i Brasil skaffet mamma arbeid – og håp for framtiden. LES MER SIDE 26 -27 “For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.” Romerne 5, 21 IVRIG: Frode Sundhordvik kom med flott hilsen til menigheten. Frode – en altmuligmann FESTSTEMT: Mange hadde tatt turen til velkomstmøtet – og kunne glede seg over flott borddekning og feststemning. Ny menighetarbeider i Ebeneser Fredheim Stord Tekst og foto: Leif Frode Svendsen Frode Sundhordvik er ansatt som menighetsarbeider på Ebeneser Fredheim Stord. Det er ikke mange forkynnere som kan kalles en «altmuligmann», men denne beskrivelsen passer bra til predikant Frode Sundhordvik. Han har nemlig evne til å forkynne til alle generasjoner. Som menighetsarbeider i femti prosent stilling på Ebeneser Fredheim vil han være en ressursperson i forhold til de fleste virkegrener. I et høytidsmøte 17. oktober ble Frode, kona Marit og deres to døtre, Maja og Rode ønsket varmt velkommen til forsamlingen. Eldstebror Ørjan Johannesen ønsket velkommen, og mente Frode ville bli en rik velsignelse for menigheten. Velsignet for å velsigne «Frode og Marit vil tilføre forsamlingen mye positivt – og vil være til stor velsignelse for arbeidet som allerede OM DU ER LITEN ELLER...: Jonas (Johannesen) i talerstolens buk – mens Inge Hamre innledet til forbønnstund. drives i menigheten.» Johannesen gikk videre inn på menighetens motto: «Velsignet for å være til velsignelse». Med utgangspunkt i 1. Peter 3;8-12 fortalte han at storheten i en menighet ikke handler om dens størrelse, men heller om den er i Guds vilje. Jesu tjeneste handlet om akkurat dette: «Jeg er kommet for å gjøre Faderens vilje». Og det er derfor vi er her: For å gjøre Guds vilje. I alt menighetsarbeid må dette være grunnlaget for tjenesten, hvis ikke kan det bli et ork og slit. Tenk: Vi får gjøre Guds vilje – og bli brukt av Ham. Hvorfor gjør du det du gjør i menigheten? På grunn av tradisjon? Du har arvet en tjeneste? Noen krever det av deg? Jeg håper du gjør det du gjør fordi du vet at Gud vil du skal gjøre det. Hvorfor gjør jeg dette? For min egen del? For andres del? Eller gjør jeg det for Gud? Det som gir livet vårt mening – er å gjøre det Gud vil vi skal 2 gjøre med vårt liv. Hva er min oppgave? Det står om Jesus at han gikk rundt og gjorde vel, salvet av Den Hellige Ånd helbredet han dem som var underkuet av djevelen. Vet du ikke hva du skal gjøre? Dette er Guds vilje (Apg. 10;38) – gå rundt og gjør godt, vis godhet mot mennesker, dine nærmeste. Si et godt ord til kona, spre Guds kjærlighet gjennom ord og handling. Ja: Vi må «rusle» rundt og gjøre godt. Ebeneser Fredheim har flere ivrige tenåringer, som hadde flere sanginnslag i møtet. Det ungdommelige preget på møtet gir virkelig håp om en positiv framtid. Frode Sundhordvik slapp deretter til med en hilsen til forsamlingen. Han kunne fortelle at Stord ikke var noe nytt sted for ham. Allerede i ungdommen var han en gang med Finn Arne Lauvås på en prekentur til Stord. «Jeg husker stor gjestfrihet, Herrens nærvær og har mange gode minner.» Han gledet seg over å tjene i menigheten og oppleve fellesskapet. Ikke trykke ned, men løfte opp Han talte ut fra Esaias 42;1-4 Hvem er den største i Guds rike? Menneskesønnen kom for å tjene, gi sitt liv som en løsepenge. Det å være stor i Guds rike handler om å være en tjener. Vi ser det når Herrens ånd kom over Jesus – en bekreftelse – Jesus kom for å tjene oss. Det står om Jesus, at han ikke skal la sin røst høre på gaten. Men vi kan jo lese at Jesus ropte ut: «Den som tørster, komme til meg å drikke». For mange år siden traff jeg Ingulf Diesen som nevnte noe i forbindelse med dette. Han kunne fortelle at når noen var dømt til døden, på vei til retterstedet ville alt som vedkommende hadde gjort galt bli ropt ut. En fordømmelsens tjeneste. Men Jesus tier, Han tok vår synd, vår straff og gikk til Golgata. Jesus vil ikke avsløre deg for alle mennesker, men bærer du på ting vil han hjelpe deg. «Kom til meg, alle som bærer byrder, og jeg vil gi dere hvile.» Videre: Jesus vil ikke bryte et knekket rør. Den tjenesten Jesus bringer, gjennom Guds ord, ved Ånden – det han virker i våre liv, handler ikke om å trykke mennesker ned. Vi skal bringe liv og forløsning! Fjerne kyster venter på hans lære (v. 4). Guds ånd går i forveien for oss. Tenk på Samuel, som i en tid hvor Guds lampe nesten var slukket. Gud tok vare på sitt folk og åpenbarte seg gjennom Samuel. Jeg ble også minnet om Timoteus, som 3 nr. 10 • november 2010 På kryss og tvers igjen måtte opptenne den Guds nådegave som er i deg ved håndpåleggelse (2. Tim. 1;6-7). Vi leste tidligere: Han skal ikke slukke en rykende veke. Han vil på ny tenne deg i brann for Jesus. Når vi er i brann, lyser vi – og dette lyset kan åpenbare synd, Guds herlighet – gir oss muligheter og kraft til å gjennomføre det Herren ønsker for denne forsamlingen. Gud ønsker at det livet du har på innsiden skal pulsere, skal berøre mennesker. Han er mektig til å sende vekkelse over Leirvik, hvor mange blir frelst, men også i det stille, hvor en og en blir vunnet. LINDESNES: Menighetene Betel Svennevik og Betania Spangereid har fått egne hjemmesider. Se på: www.betaniaspangereid.no / www. betelsvennevik.no. På Betania arrangeres det konsert med Jarle Waldemar 21. november kl. 17.00. Det finnes også en felles hjemmeside for menighetenes eget ungdomsarbeid: www.onefokus.no. Misjonshuset Moss har fått ny hjemmeside: www.misjonshuset.moss.no. I møter søndag 21. og 28. november kl. 17.00 taler Geirr Standal Guds ord. . I etterkant av budskapet kom det et budskap i tunger som ble tydet: «Se – jeg er den samme, full av nåde og kraft. Du har lest historiene om hvordan jeg handlet, vet hva som er skjedd i ditt nærmiljø. Men se fram, for jeg vil fremdeles åpenbare min kraft til frelse, helbredelse og legedom – til fornyelse. Du har grunn til å glede deg, og gleden i meg er din styrke. Ting vil forstyrre denne gleden, men se på meg, hva jeg har gjort for deg – vit at jeg aldri vil svikte deg. Gled og fryd deg i min frelse, og du vil stå etter å ha overvunnet alt. Du skal vite at det verk jeg har begynt, det vil jeg fullføre» – halleluja. Ungdommene sang så velsignelsen over familien Sundhordvik og hele forsamlingen! I et høststevne 29. – 31. oktober talte Finn Arne Lauvås Guds ord i fire møter. 31. oktober ble det arrangert Bededagsstevne i M40, hvor tidligere misjonær Per Andresen og Magnus Bjerkeng deltok, sammen med menighetens forstanderpar, Margunn og Frank Søgaard. I møtene klokken 11.00 og 14.00 var det foruten forkynnelse også mye sang. MOSS: Herren vil åpenbare sin kraft Inge Hamre, eldste ledet deretter forbønnhandlingen for Frode og familien. Han informerte litt om alle menighetens virkegrener (mangler bare babysvømming!) og misjonsengasjement. Han så Guds ledelse i at Marit og Frode var kommet, og hadde tro for at de ville oppleve en rik tjeneste. Han leste også fra Kolosserne 1;9-14. VERDALEN: OSLO: ÅSERAL: Betania driver et bra arbeid og spesielt ungdomsarbeidet vokser, hvor kjernen av unge blir stadig større. 19. – 21. november arrangeres en spesiell helg med Pål Pedersen. Tema for helgen er disippelskap! FREDRIKSTAD: Kristi Menighet arrangerte 31. oktober sitt 125 års jubileum. Det blir mer om dette i neste nummer av Det Gode Budskap. KRISTIANSAND: HALDEN: På Betania arrangeres det babysang hver onsdag fram til 8. desember kl. 11.00. Her er barn fra 0-1 år velkommen med mamma eller pappa. Foruten sang og lek med barna, er det ”babykafé”. I møte 21. november kl. 19.00 taler Ole Kristian Iglebæk, mens Heim synger. Søndag 31. oktober deltok Betel Halden i et fellesarrangement kalt Hallo Venn. Dette er et alternativ til Haloween feiringen som har gjort sitt inntog i Norge de siste årene – og som spiller på negative krefter. Motto for arrangementet i Remmehallen var ”Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem.” . KOPERVIK: Betania satte i gang et nytt ekteskapskurs 26. oktober. I uke 48 (torsdag 2. desember og søndag 5. desember) taler pastor Birger Wroldsen (bildet)Guds ord. Uken etter taler Reidar Gamst i møtene. ASKIM: FORBØNN: Her ser vi lederteamet i menigheten i forbønn for Marit og Frode og deres to døtre Maja og Rode. Fra venstre: Ørjan Johannesen, Thor Mikal Larsen, Lars Helge Andersland og Inge Hamre. LOVSANG: Ørjan og et team av tenåringer ledet allsangen. Ingen velkomstfest uten mat! Og for en herlig servering, gode karbonader med godt tilbehør og et stort dessertbord. Det blir spennende å følge arbeidet på Stord framover. Husk på vår bror og familien hans i dine bønner – at de kan lykkes i Herrens tjeneste på Stord. Askim Frie Misjonsmenighet har drevet barnehage i 30 år og jubilerte 31. oktober. Her deltok Viggo Klausen med flere. Dagen før var det mange som fikk gratis dekkskift på bilen utenfor menighetslokalet. Snakk om god service! Flott er det også at menigheten kan tilby åndelig frelse og helse til de som selv er ”på felgen”. SKUDENESHAVN: HARESTUA: 20. og 21. november kl. 19.00 taler Terje Rygh i møtene på Ebeneser. Lørdag 18. desember kl. 19.00 taler Finn Arne Lauvås. Søndag 7. november deltok vennene i Betel på et felles Israelsmøte på Moen Bedehus. Her talte Dag Øivind Juliussen. I møte 21. november klokken 18.00 taler menighetens egen – Ingar Wold Guds ord. 12. desember arrangeres det julekonsert klokken 18.00. Her deltar Elisabeth Widmer med sangere fra Oslo Gospel Choir. Akkurat det skulle være en god grunn til å ta turen til Harestua denne søndagen! VIGELAND: Menigheten Betania har fått ny hjemmeside: www.betania-vigeland.no. I et møte 21. november klokken 18.00 taler Geir Myra, mens Elise Fauske med team synger. Du kan også finne info om planene for nybygg på hjemmesiden. STAVANGER: I de to siste ukene i oktober har pastor Vidar Jenssen (bildet) og Wiggo Vilhelmsen (bildet under) talt Guds ord. Fra 18. november og fram til 5. desember synger og taler Anne og Torbjørn Arnesen i møtene (torsdag kl. 19.30 og søndag kl. 11.00 og 19.00). 4 5 nr. 10 • november 2010 Historiske glimt Hvorfor støtter jeg Israel? Leder ved redaktør Leif Frode Svendsen Det har den siste tiden vært debatt blant forkynnerne i DFEF om synet på Israel i Skriften. Denne debatten har skjedd i fredlige former, med stor respekt for hverandres ståsted. Det er et sunnhetstegn at vi kan være åpne med hverandre – og tørre å være uenige i ulike spørsmål. På samme tid må vi forstå at det ligger noen rike løfter i forhold til det å velsigne og støtte Israel. Vi lever i en tid hvor mange kristne ikke tar på alvor Guds ord, og blir mer påvirket av massemedia / menneskers meninger. Jeg kan ikke støtte alt Israel foretar seg, men har egentlig enda større problemer med å svelge alt som kommer fra de muslimske nabolandene... • • I en tid med forvirring i forhold til Israels rolle – ønsker jeg å være klar på at jeg vil VELSIGNE Israel og støtte Guds folk – jødene. På samme tid ser jeg faren for at Israel for mange blir viktigere enn Jesus Kristus, og det å forkynne evangeliet. Velsignelse, fred og Hvorfor støtter jeg Israel? • frelse er stikkord i mine bønner for Israel og jødefolket. • • • Israel er den eneste jødiske staten i verden, og ikke minst troner landet øverst på alle rangeringer over demokrati og pressefrihet i Midtøsten. Israel kjennetegnes av frie valg, fri fagbevegelse og et sosialt sikkerhetsnett. - Antisemittisme (jødehat) er ikke et nytt begrep. Sannheten er at jødene har vært hatet de fleste steder i verden. De har blitt forfulgt, trakassert i de fleste land, ikke minst i Europa (Norge!), Polen – ikke minst i Russland. Se hvordan Norges landslagstrener «Drillo» ber folk boikotte varer fra Israel. - Jødene blir betraktet som «dhimmi» (annenrangs borgere) i muslimske land. - Koranen kan tolkes dit hen at jøder skal bekjempes, noe vi har sett flere 6 • • sentrale, muslimske ledere fronte i media. Vi er naive hvis vi ikke ser den religiøse siden av konflikten i Midtøsten. - Jeg har tro på Guds ord som en evig sannhet. Guds ord er klart på at vi skal velsigne Israel, jødefolket (1. Mosebok 12;3; Esaias 40;1-2; Salme 122;6-9). I mine bønner er det naturlig å be om velsignelse, beskyttelse og frelse for jødefolket. Som menigheter har vi også et ansvar i å støtte og velsigne Israel. - Ut fra Jesu egne ord (Joh. 4;22) sier Jesus at frelsen kommer fra jødene. Dette er et utrolig sterkt utsagn, og uansett om jødene forkastet Jesus, skylder vi dem vår frelse. Vi har grunn til å være takknemlige! Tenk over den enorme forfølgelsen jødene opplever over hele verden, og det trykket som er over Israel. Det lille landet er sentralt i mediebildet. Satan må virkelig hate Israel, jødene – for deres rolle i å bringe Frelseren til denne verden. Og ikke minst, den rollen landet har i profetordet. - Gud utvalgte jødene som sitt eget eiendomsfolk; ja – de valgte bort Kristus. Men vi vet: Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall – og Paulus sier rett ut (Rom. 11;1-2): «Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke»! - Jeg er blant de som tror at jødene, som hedningene, må ta imot Jesus for å bli frelst (Joh. 1;12, Rom. 10;12). Paulus peker på hele Israel en dag SKAL bli frelst (ved Jesu komme), men han sier også: «Mitt hjertes ønske og min bønn til Gud er at de må bli frelst». (Rom. 10;1). Derfor ber jeg i mine bønner også om at Gud må styrke de messianske jødene, menighetene i landet, og ikke minst at flere jøder må bli frelst. Det blir mer stoff om og fra Israel i Det Gode Budskap framover. Bildet Bildet denne gangen er hentet fra Moss, fra Gerd Johnsrud - og trykket i Evangeliekirkens menighetsblad. På bildet ser vi fra venstre: Jenny Hauptman, Anna Nilsen, Hulda Bentzen, Juul O. Lind, Randi Martinsen (f. Bentzen), Liv Aas (f. Bentzen), Gerd Johnsrud (f. Hauptman), Aase Frosterød (f. Bentzen), Sand brødre fra Son, Karen Lind og noen ukjente. 105 år siden 15. november 1905 Det herlige evangelium der har gjort oss til evighetsmennesker. Dette er blevet Guds kraft til salighet i oss, så vi kjenner det har overflødig tilfredstilt vårt hjerte og vår ånd. Halleluja! Da Det Norske Misjonsforbund første gang sendte meg til Bergen for å predikere på et kvartalsmøte for 14 år siden, reiste jeg med bankende hjerte ved tanken på, at jeg manglede Ord, det jeg hadde mer enn overflod av! Men Gud holdt den gang på at vise meg, at Guds rike ikke var ord, men kraft (1. Kor 4, 20)... Der gjennomstrømmede mitt liv en kraft så vidunderlig, at det var som hele mitt legeme holdt på å oppløftes og tilintetgjøres. Ja, halleluja! (utdrag fra artikkel av Erik N. Andersen). 52 år siden 1. november 1958 Har du framgang? Lever du for ham i dag, eller er ditt liv delt? Da blir det ingen framgang. Lever du for Jesus, preges ditt liv av det. Vil du ha et seiersrikt gudsliv, må du leve i det og tenke på det. Du som leser dette hvordan er det med din nådegave, eller de nådegaver Gud har skjenket deg? Får hans Ånd bruke dem? Er din ånd like varm nå som før? Det er vel de som leser dette som ser tilbake på tider da de var velsignet av Gud og var til velsignelse. Er du det nå? Kanskje du med sorg må si det er ikke slik i dag? Og årsaken til dette er at du lever ikke lenger i sentrum. Men husk at det farlig å leve i ytterkanten, det bære lengre og lengre ut. Vil du tilbake igjen, hva må du gjøre da? Da må du bekjenne din synd, for det er synd å leve så mye for den nærværende verden at det skader gudslivet. «Demas forlot meg, han fikk den nåværende verden kjær. – Derfor minner jeg deg om å opptenne den Guds nådegave som er i deg.» 2. Tim. 1, 6 Jakob Karlsen (utdrag av lengre hilsen) 7 37 år siden 1. november 1973 I Romerne 9-11 gjev apostelen Paulus ein klar definisjon om at jødene ikke har æresnamnet Israel bare for sin fysiske avstamning frå fedrene, men at Gud har utvalgt seg eit folk – Israel – som Han sjølv kallar: Lovnadens born! Med denne bakgrunn kan Israel stå fram til en lukkelig utgang av denne trengselstida. Det vil for stor plass her – i denne samanheng – å kome nærare inn på alle de trengsler som Israel lyt gjennomgå for atter å gje seg heilt over i den Allmektige Guds hender. (utdrag av artikkel av Oddvar Hjelmeland) nr. 10 • november 2010 Jordmor med stort hjerte og masse mot HEDERSBEVISNING: Den tiden Lilly virket for Jesus betydde mye for mange mennesker - noe denne hedersbevisningen beviser. Lilly Engseth (86) virket i Swaziland i periodene 1958-65 og 66-72. Hun var utdannet jordmor og drev fortrinnsvis med sosialt arbeid, men arbeidet hadde også en sterk evangelisk profil. Etterkrigstid Etter dette jobbet Lilly i Røde Kors i Volda som leder for en barnehage, samtidig som kallet begynte å ta form. Hun leste mye om Kongo og ønsket å bli jordmor. Det ble sett på som noe vågalt i familien og hun vågde ikke fortelle at hun egentlig ønsket å reise til Afrika. Men kallet ble klarere og klarere. Etter jordmorskolen fikk hun jobb, men sa i fra at hun skulle til Afrika. På denne tiden var det flere misjonskandidater, men veien til mange av landene var stengt og mange ventet på å få reise. Portrettet/Lilly Engseth Et glimt av barn i Swaziland. Tekst og foto: Rose Høiland PORTRETTET: Å snakke med Lilly om hennes liv og tjeneste er som å åpne en spennende bok med biografiske beretninger. Alle historier er verdt å lytte til og man blir grepet av begeistringen over det å kunne få være med å bety en forandring for andre mennesker. I Lillys tilfelle var det ofte dramatisk, det kunne stå om liv eller død. Hun virket som jordmor i et land med knappe ressurser og dårlig fremkommelighet. Spedbarnsdødeligheten var høy. Lilly vokste opp i Volda, i en menighet med et sterkt misjonsengasjement. 8 Onkel og tante hadde reist til Kina og på misjonsgruppen Lilja som Misjonssambandet arrangerte, sang de en sang om barna som ikke kjente Frelseren eller kunne synge glade jul. Dette var ting som gjorde sterkt inntrykk, men Lilly var ganske beskjeden. Hun følte seg minst av alle og lite flink på skolen. På realskolen kjente hun på at til tross for dette, var det noe hun skulle. Det våget hun ikke fortelle til noen. Under krigen gikk hun på barnepleien i Ålesund og jobbet på fødehjemmet etterpå. 9 Ruth Kaupang og Lilly fikk kontakt med Afrika Innlandsmisjon og dro til England for å lære engelsk og de ble etter en tid intervjuet i forhold til misjonstjenesten. Der ble de spurt om særlig læremessige spørsmål og to uker senere fikk de avslag på grunn av sitt syn på tungetalen. Etter å ha reist rundt og holdt møter på Sørlandet kjørte Gustav Svennevik søstrene til Østlandet hvor de hadde møte med Misjonsutvalget. I samme periode kom misjonærer fra Swaziland hjem og ønsket nye medarbeidere velkommen. Lilly forteller: «Jeg hadde tenkt meg Kongo, og ville ikke til Swaziland. Derfor sa jeg at jeg måtte tenke på det. Jeg hørte klart og tydelig – følg meg! Etter det gikk alt veldig fort og vi reiste til Swaziland, selve reisen tok en måned.» Det var høsten 1958. nr. 10 • november 2010 Her blir hun operert for struma og de fant stoffskifteproblemer. Savner Swaziland hver dag. Benedict Xaba (bildet) ble i sin født inn i armene til jordmoren Lilly Engseth. Han er i dag helseminister i Swaziland. Uteperiode Lilly måtte ha fem registrerte hjemmefødsler for å bli registrert som jordmor i Swaziland. Hun hadde mange svangerskapskontroller og oppfølging, men det skulle ta tid å få de fem hun trengte. De fleste fødte før hun kom frem. Til slutt beordret Lilly en kvinne at hun måtte bli på misjonsstasjonen frem til fødselen, og hun fødte på kjøkkengulvet. Etter dette åpnet Lilly en klinikk, men manglet mye av det nødvendige utstyret. Det ble risikabelt å stå med alt ansvaret og ikke ha noen med kunnskap rundt seg. Derfor stengte hun etter en tid klinikken og satset heller på hjemmebesøk. «Jeg forsøkte helst å kjøre folk til sykehuset, og hadde en del utstyr i bilen om vi ikke skulle rekke frem. Hele to fødsler skjedde i baksetet på folkevogna, men som regel fikk vi den fødende ut, tok imot barnet, snudde og dro hjem.» Mistet ingen mødre, men mistet noen barn Lilly forteller om en spesiell episode: «En gang kom en kvinne gående hjem til oss på julaften. Vi skulle feire jul alle misjonærene. Jeg la henne inn på klinikken og sa hun kunne gå til barnehjemmet for å få mat. Jeg trodde ikke hun var i fødsel siden hun ikke hadde rier. Plutselig fikk vi beskjed om at hun var blitt syk og vi måtte komme med en gang. Fødselen gikk greit, men hun begynte å blø. Jeg gav henne sprøyte for blødningen. Så sier hun, «jeg ser bare stjernene». Jeg tenkte at hun ville gå inn i koma. Så vi samlet oss rundt senga og ba. Etter en liten stund satt hun i senga.» Det er bare ved Guds hjelp at Lilly kan vitne om at hun aldri har mistet en eneste mor. Det er hun takknemlig for, men dessverre er det noen barn hun mistet. Andre oppgaver I denne perioden startet de og et barnehjem for å hjelpe underernærte og syke barn. På søndagskolen var det over 400 barn, men da telte ikke de som satt på ryggen til noen av de andre barna. Det var så mange oppgaver og hvis en ville kunne man jobbe hele tiden. Tiden strakk ikke til. I den andre uteperioden var Lilly mye syk og de kan ikke finne ut av det. I 72 må hun avslutte tjenesten og komme hjem. 10 Lilly har reist på kortere besøk som hun har kostet selv. Da har hun kunne fortelle folk at det eneste hun nå kan gjøre er å be. Det kan hun gjøre i Norge. Og det går ikke en dag uten at tankene går til Swaziland. Barna hun tok imot er nå voksne og flere har ledende stillinger i samfunnet. En av de fem første barna hun tok imot da hun skulle registreres, endte opp som helseminister i Swaziland. «Jeg ville ikke bytta bort noe til tross for at vi levde sparsommelig og ikke kunne bruke så mye på oss selv. Det at jeg lærte engelsk har hjulpet meg mye i arbeidslivet hjemme i Norge, men jeg synes det har vært litt rart at jeg skulle bruke så mange år på å få reise ut i misjonen og så skulle det bare bli fjorten år», sier Lilly litt tankefullt. «Det var jo først etter så lang tid at jeg virkelig kjente jeg kunne bidra fordi jeg forstod språket og kulturen og hadde fått mer erfaring.» Igjennom livet forteller Lilly at hun bare har opplevd Guds omsorg både ute og hjemme. Hun har ikke mangla noen ting. Gud har sørget for arbeid hver gang det har vært behov for det. Aldri har hun søkt på en jobb. I 1988, midt i vanskelige tider i Norge, gjorde Gud det mulig for henne å kjøpe seg en leilighet og alle ting ble lagt til rette. «Jeg kunne selvfølgelig ha jobbet mer her hjemme og tjent mer penger, men hva i alle dager skulle jeg gjort med de pengene?» sier Lilly og ler. Står i bønnens og ordets tjeneste Forkynner- og lederkonferansen 2011 Møte med Morten Østevik Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Olga Geniva Hemnes Morten Østevik ønsker at eldstetjenesten skal være preget av bønnens og ordets tjeneste. KARMØY: Morten Østevik (38 år) har tatt over lederansvaret i Forkynnerog ledergruppen (FLG) etter Morten Helland. Foruten Østevik og Helland er Roy Wareberg (MHUs representant), Ole Kristian Iglebæk (forkynner) og Reidar Gamst (rektor og pastor) med i gruppen. Morten Østevik har vært en del av menigheten Saron på Karmøy helt siden tenårene. - Jeg var i et kristent ungdomsmiljø på Åkra, i kirken og det kristne skolelaget. En dag i 1987 ”dumpet” jeg innom på 11 Saron, uten helt å vite hva jeg gikk til. Men jeg fikk veldig godt inntrykk av folkene her og bestemte meg for å bli en del av menigheten. I møtene ble jeg mye mer bevisstgjort i forhold til troen, ble utfordret og elsket den sterke åndsatmosfæren. Her var det mer å få, og stadig i møtene gikk budskapet rett i hjertet på meg, sier Morten. Han ble siden gift med en Saronjente, Randi – og de har fått tre gutter sammen og bor i et større byggefelt på Åkrehamn. Tidlig fikk Morten ansvar, og ble allerede som 18-19 åring spurt om bli menighetstjener. nr. 10 • november 2010 - Siden opplevde jeg at Gud ville ha meg videre og gikk med en uro: Hva vil du Gud? ”Ut av intet” kom en av brødrene på Saron ”på døren” med spørsmål om jeg ville gå inn i en eldstetjenete. Dette sanksjonerte med det jeg kjente i hjertet mitt og det var enkelt å svare ja på henvendelsen. På denne tiden var det fellesmøter på Åkrehamn med pinsepredikanten Jan Martin Øverby. I et ettermøte profeterte han over livet mitt – noe som ble en stor oppmuntring og mektig stadfestelse for meg – du er på rett vei, sier Morten. Det er en bevisst og brennende eldstebror vi treffer, som er trygg på eget ståsted. - For meg er det utrolig viktig å fungere i bønnens og ordets tjeneste. Derfor har jeg ansvaret for bønnemøtene på tirsdags kveldene, og deltar i forkynnelsen i menigheten. Det ligger sterkt i hjertet mitt å legge til rette for at andre mennesker skal komme inn i det kallet Gud har for dem, i menigheten og ut fra menigheten. På spørsmål om han har et konkret eksempel på dette, nevner han Arvid Alsaker, som for en tid tilbake ble satt inn som menighetskoordinator. - Jeg gjorde noen av hans oppgaver tidligere, men når Arvid gikk inn i denne oppgaven, tok han dette arbeidet til et nivå som jeg ikke hadde mulighet til. For meg er det en befrielse å se at andre kan gjøre ting bedre enn meg, og jeg tror dette er viktig å se for alle ledere. Og det handler jo om å være trygg på eget ståsted og tjeneste. Gjennom flere år har Morten vært engasjert i fellesarbeid i DFEF. - I 2 år var jeg med i Misjons- og hjemmeutvalget som varamedlem, men kjente på at dette egentlig ikke passet meg. Når forespørselen om å gå inn i FLG kom, kjente jeg at det var noe som sanksjonerte med det som lå i hjertet mitt. I dag er han leder for ledergruppen, noe som tilsier at han er kontaktperson i forhold til Misjons- og hjemmeutvalget, menighetene og det praktiske ved styremøtene. Husk på Morten og FLG i dine bønner! Konferanse i Kristiansand Forkynner- og lederkonferansen 2011 Tekst og foto: Leif Frode Svendsen ARKIVFOTO: Dette bildet er fra en konferanse på Klippen for noen år siden. - Bønnedagen er hjertet i FLK Morten Østevik tror Forkynner- og lederkonferansen er en arena hvor Gud åpenbarer sin vilje for våre ledere, menigheter og DFEF som bevegelse. Forkynner- og lederkonferansen 2011 Tekst og foto: Leif Frode Svendsen KARMØY: Forkynner- og lederkonferansen (FLK) blir arrangert i Betania Kristiansand 17. – 19. februar 2011. Hjertet i konferansen ligger helt klart i bønnedagen, hvor du sammen med andre ledere får muligheten til å innvie deg i bønn – og ikke minst bli bedt for. For min egen del har denne dagen i konferansen hatt stor betydning. - En konferanse som nok er viktigere enn mange er klar over! For her møter du ledere og forkynnere med en felles lengsel om å oppleve mer av Gud. Denne samstemtheten i lengsler og drømmer skaper et mektig Guds nærvær. Og det igjen gjør konferansen avgjørende for enkeltmennesker og menigheter, sier Morten Østevik, leder av Forkynner- og ledergruppen (FLG). Nå er det slik at mange av deltakerne hopper over ”bønnedagen”... DFEF består av cirka 60 frittstående menigheter, hvor landsmøtet, Forkynnerog lederkonferansen og Det Gode Budskap blir utrolig viktige. Dere har igjen valgt å invitere Egil Svartdal som taler. Hvorfor? Opplever du at konferansen er en arena hvor Gud taler sin vilje/plan for DFEFs enkeltmenigheter og DFEF som bevegelse? - Siden sommerstevnet har en landsmøtedel med forskjellige saker og møtene går på oppmuntring og inspirasjon, kan jeg vel si meg enige i det. I FLK, som begynner med en hel bønnedag, er fokuset på Guds visdom og åpenbaring om veien videre for oss som ledere, menigheter og bevegelse. 12 17. – 19. februar 2011 blir Forkynner- og lederkonferansen arrangert i Betania Kristiansand. - Du får meg ikke til å spille på folks dårlige samvittighet. Tenk på Moses, som måtte opp på fjellet for å få åpenbart Guds vilje for sitt folk og tjeneste. På samme tid må vi også være på fjellet med Gud, søke inn i Hans nærvær og la Han få tale inn i livene våre. For det trenger vi mer av! - Vi opplever at han har aktuelle budskap inn i våre menigheter. I fjor satte han fokus på at vi som menigheter må forstå tiden vi lever i og at menneskene rundt oss søker åndelige opplevelser og er vid åpne for evangeliet. Egil nevnte at han også hadde ønsket å si litt om 4 generasjonsmenigheten, men tiden strakk ikke til. Vi har ikke gitt Egil et bestemt tema, men vi har tillit til at Gud legger viktige budskap til menighetene våre på Egils hjerte. KRISTIANSAND: Som i fjor blir Forkynner- og lederkonferansen (FLK) arrangert i Betania. I forhold til talerlisten er det klart at Egil Svartdahl vil delta sammen med flere av DFEFs egne forkynnere. Fullt program og oversikt over møtene og talerne vil bli presentert i neste nummer av Det Gode Budskap. Det samme gjelder påmelding. Sjekk for øvrig www.dfef.no for program, påmelding og overnattingsmuligheter så snart som mulig. Sett allerede nå av datoene i almanakken din! Dette er en reise i Emanuel Minos’ livsvisdom og erfaringer. Med profetisk klarsyn tar han dessuten temperaturen på dagens åndelige situasjon i Norge og norden. Et viktig budskap til land og folk. NÅ 15.000 Kr. 249,- Innbundet Et ypperlig tips som en meningsfull julegave! Sten Sørensen har skrevet et viktig dokument over et spennende liv, krydret med hovedpersonens egne gjengivelser. ”Endelig en bok som bringer oss tettere på mannen og myten Emanuel Minos. Han er en av norsk kristenhets mest fargerike personligheter.” - Egil Svartdahl NYHET! Kr. 249,- Innbundet Kjøp bøkene hos din lokale bokhandler! eller på www.hermon.no - tlf 63 80 30 99 HERMON FORLAG 13 nr. 10 • november 2010 Aktuelt Synspunkt: Liv Kjersti Skjeggestad Generalsekretær Menneskeverd Ettervirkninger av abort Vern om Livet. Uante konsekvenser. I Menneskeverds medlemsblad Vern om Livet, som kommer med ny utgave nå i oktober, har vi intervjuet Rikke Martinsen (38) som valgte abort på sitt ufødte barn i desember 1992. I dag, 18 år etter, kommer fortsatt tårene når hun leser sine egne dagboknotater fra det som for henne var en tøff påkjenning. Hun sier i dag at hun angrer på det valget hun tok en desemberdag i 1992, men at situasjonen var slik at abort virket som den beste løsningen den gangen. I dag mener hun noe annet. Med dette som utgangspunkt kan vi lett forstå Rikke Martinsen som fortsatt blir berørt av å fortelle sin historie omkring aborten som fant sted på Ullevål sykehus for 18 år siden. Abort setter spor, mange kvinner sliter i etterkant. Mange går tøffe runder med seg selv før man velger abort, og jeg tror ingen tar lett på et slikt valg. Det er viktig at kvinner får vite at flere får utfordringer etter en abort. Det å velge barnet kan på sikt gi mindre utfordringer enn det å leve med å ha tatt abort. Psykiater Anne Nordal Broen har tatt doktorgrad på psykiske ettervirkninger etter abort. Hennes avhandling har vekket internasjonal oppsikt. Og hun er ikke alene. Kvinner i alle aldersgrupper opplever i større eller mindre grad psykiske ettervirkninger av utført abort. Hvorfor det egentlig, når man bare fjerner en «celleklump». Det er jo hvert fall ikke liv? Eller er det nettopp det det er? Det er fortsatt tabu: Abort. Veldig få snakker om det, men mange kvinner sliter psykisk i årevis etter utført inngrep. Hvorfor det? Livets startpunkt er befruktningen. En av Norges fremste barneleger, Ola Didrik Saugstad, professor ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, skriver i en kronikk i VG 26. august i år: «Det er ingen tvil om at menneskelivet genetisk sett starter ved befruktningen, ved sammensmeltingen av en egg og sædcelle». Han skriver samtidig at medisinsk forskning på området «mer og mer støtter argumentet om at fosterets utvikling er kontinuerlig og at det ikke er mulig å sette noe skarpt skille i den biologiske utviklingen, bortsett fra befruktningen». Menneskeverd er en livsvernorganisasjon som arbeider for å verne om livet fra nettopp befruktningen og til en naturlig død. Vi mener, i likhet med Saugstad at det blir subjektivt å si at livet starter etter x-antall uker i mors liv eller ved fødsel, som også enkelte hevder. Utviklingen er kontinuerlig fra det tidspunktet man har en sædog eggcelle som har smeltet sammen til ett. Her starter livet. Menneskelivet har også en verdi fra befruktningen av. Problemer 5 år etter. – Minst 20 prosent av kvinnene hadde fortsatt problemer etter fem år, de orket ikke snakke om inngrepet og forsøkte å skyve det unna. De unngikk det som kunne minne om aborten, og prøvde å bli kvitt minnene. Men det klarer de ikke. I stedet blir de sittende fast i et psykisk traume, med en svekket evne til å glede seg over livet, sa Nordal Broen til Aftenposten for over tre år siden etter at resultatene ble kjent. I Norge ble det utført 16.073 aborter i 2008. Det er 2 i timen; 44 hver dag. 44 menneskeliv som hver dag blir nektet å vokse opp. Samtidig er det verdt å merke seg at omtrent hver tredje kvinne i Norge i dag har fått utført en abort. Dette berører oss alle. Derfor er Rikke Martinsens historie verdt å lytte til. Hun har i ettertid fått tre barn, men sier hun ser på seg selv som fire-barnsmor. En slik uttalelse rører ved noe i oss. Som et generelt råd til kvinner som står i en vanskelig livssituasjon hvor abort er et av alternativene som er oppe til vurdering har hun følgende å komme med: «Man vil aldri angre på at man beholder et barn». Rikke Martinsen vet hva hun snakker om. Har du din egen teologi? Jeg tror mange kristne har laget sin egen kristendom, egen teologi! I forhold til mange spørsmål av bibelsk karakter er vi kanskje usikre på hva Bibelen sier? Eller vi har hatt noen negative erfaringer som gjør at vi bortskriver en del av evangeliet? For noen år siden bestemte lederskapet i menigheten, som jeg var en del av, at vi måtte ha noen retningslinjer i forhold til det å tjene i menigheten. Det var enkelt å sette ned en del bibelske regler – helt til jeg satt foran et såret enkeltmenneske og skulle fortelle – du må ta en lengre pause fra tjenesten din. Da kunne det vært enkelt å forandre på våre bibelske retningslinjer. Noen ganger tror jeg faktisk at Guds kjærlighet står over alt, og vi må vise nåde til mennesker som har gått feil. Men: Det må ikke bli slik at vi lar mennesker overstyre det som er Guds vilje gjennom Guds ord. Selv om en kamerat og slektning av meg er homofil, vil det ikke få meg til å endre syn, da Bibelen taler så klart imot synden homofili. Det er utrolig viktig at vi lærer den unge den vei han skal gå. At vi selv fyller oss med Guds ord, og blir trygg på og godt kjent med Guds vilje. Ikke minst at vi tør å ta opp en del stridsemner med ungdommene våre, og tørre å holde fram Guds ord. Selv om det strider mot menneskelig fornuft, klokskap og det som de fleste mener. Jeg håper du tar Guds ord på alvor i kristenlivet ditt. At du prioriterer å bli kjent med Guds vilje i de utfordringene du står oppe i. Guds velsignelse over liv og tjeneste! Vidar Jenssen LIv Kjersti Skjeggestad 14 Vidar Aronsen Visdomsord av Bjarne Staalstrøm Min elskede er min «På hvilken måte behøver kjærligheten seksuallivet? Jo, som uttrykksmiddel. Man kan tilføye: Det menneskelige kjærlighetsliv begynner å bli menneskelig, dvs. menneskeverdig, når det er noe mer enn blott og bart kjønnsliv, når det er kjærlighetsliv.» (Viktor E. Frankl). Det finnes neppe noe tema som har fått så mange tolkninger som seksuallivets betydning i menneskelivet. Psykoanalytikeren Sigmund Freud hevdet at seksualdriftens trivsel, spilte en hovedrolle for kreativitet, psykisk helse, sosial tilpasning; stort sett all menneskelig livsutfoldelse. Freud var som de fleste vet ingen religiøs forsker, men han mente også at driftene måtte underlegges en etisk/moralsk kontroll, spesielt av sosiale årsaker. Selv om senere forskning har kommet til andre resultater, så har ettertiden mye å takke ham for. Mange av de fordommer og den mystikk som kirken hadde skapt omkring drifts-livet, gjorde Freud mye for å avmytologisere. Jeg må bare konstantere at de fleste av mine konfidenter i sjelesorgens hverdag, har strevet med skyldfølelse og bekymring i forhold til sin seksualitet. Det som skulle være «lyst og glede», har i stedet blitt en byrde... Spesielt ut fra et kristent skapelsessyn, burde erotikken betraktes som en Guds gave. Å hevde at seksuallivet bare skal være et middel i forplantningens tjeneste, for slektens bevarelse, betyr å frarøve forholdet mellom kvinne og mann en viktig dimensjon for samliv. For et slikt syn på sex, ville også være en blodig urett mot ektefeller som av en eller annen grunn ikke kan få barn. 15 Seksuallivet har sin verdi i seg selv, som uttrykk for ekte kjærlighet mellom mennesker. Når jeg bruker uttrykket «ekte kjærlighet», er det fordi seksuell aktivitet skal være mer enn lyst. Det er også menneskeforakt å utnytte et medmenneske som en bruksgjenstand etter «bruk og kast»-metoden. Fremdeles finnes det tusener av unge mennesker som forspiller den unike opplevelse; å være elsket som den eneste, fordi de går fra den ene til den andre uten forpliktelser. Ekte kjærlighet er ikke et biprodukt av seksuallivet, men en forutsetning for et fullverdig seksuelt samliv. Salomos Høysang i Bibelen bruker et uttrykk som burde beskrive ekte kjærlighet, når det sies: «Min elskede er min, han som vokter sin hjord blant liljene.» Det å si til sin kjære: «Du er min!» betyr ikke en frarøvet frihet, men en erklæring for det dypeste vennskap og den mest inderlige tillit. Den store kjærligheten finnes fremdeles blant menneskene, og de som finner den, burde være meget, meget takknemlige. Les gjerne hele Salomos Høysang i Bibelen, verdens vakreste kjærlighetsdikt. nr. 10 • november 2010 Glupende ulver i blant oss Prekenen / Leif Frode Svendsen Illustrasjon: Artisk ulv (Crossdaily) «Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden; ja – blant dere selv skal det fremstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene etter seg.» Apg. 20;29 PREKENEN: Paulus visste at han var ved avslutningen av sitt liv. Vi kan lese at han kalte til seg de eldste i Efesus, og ba dem gi akt på seg selv, og på hele den hjord som Den Hellige Ånd satte dem til tilsynsmenn for, for å vokte Guds menighet, som Han vant seg ved sitt eget blod (Apg. 20;17 og 27). Apostelen visste at det ville komme glupende ulver blant oss, som ikke skåner flokken. Kanskje det verste av alt, fra vår egen menighet, sammenheng vil det fremstå menn og kvinner som ved falsk lære vil lokke disipler bort fra menigheten og Jesu nærhet. Hva kjennetegner disse ulvene? De som oppstår midt i blant oss er kristne som på et eller tidspunkt har valgt ikke å lyde Guds stemme i livet sitt. Ofte vil de ha en hemmelig synd i livet sitt, som de ikke vil omvende seg fra. Andre igjen har kanskje regnet ut kostnaden ved å følge Jesus, og nekter å betale prisen. «Den lovløses komme er etter satans virksomhet med all kraft, tegn og løgnens under og med all urettferdighetens forførelse blant de som går fortapt, for de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kan bli frelst. Og av denne grunn skal Gud sende dem villfarelsens makt, så de kan tro løgnen, for at alle de som ikke trodde sannheten, men hadde glede i urettferdigheten, skal bli dømt” 2. Tess. 2;9-12 Vi ser hva som skjer når vi ikke har kjærlighet til sannheten, til Jesus – og gjør etter det som han taler inn i våre liv. Hva skaper et slikt opprør? Det skaper villfarelse og løgn hos dem som er ulydige. Kanskje uten at du aner det, er du i ferd med å bli en ulv? En som sliter med en hemmelig, alvorlig synd? Du er en blind som leder en blind? Gud har talt til deg flere ganger om å gå videre med ham, men du har nektet? Heldigvis er det mulighet til å omvende seg. Men la oss gå videre, og se på et skriftord i Matteus 7;15 og 2. Kor. 11;14-15: 16 «Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueskinn, men innvendig er de glupske ulver.» «Og det er ikke noe å undre seg over, for satan selv omskaper seg til en lystes engel. Derfor er det ikke noe stort om tjenerne hans også omskaper seg til rettferdighetens tjenere. Men dets ende skal bli samsvar med deres gjerninger.» I naturen blir ulven ofte kalt «skogens renovatør», ved at den primært tar svake og syke dyr. Ulvene som Jesus og Paulus beskriver er glupske ulver, som ikke først og fremst vil prøve seg på lederskapet. De vil heller konsentrere seg om eldre, nyfrelste, barn og unge – og syke. Jeg hørte for en tid tilbake om en eldre dame, som tidligere hadde vært en kristen, men nå hadde blitt lokket bort fra den sanne lære om Jesus av en mann som besøker henne jevnlig. Til familiens store fortvilelse. I Norge går ulven mest etter elgkalver (70 prosent av kostholdet) – noe som vi bør legge oss på hjertet: Vi trenger virkelig flere erfarne, åndelige fedre og mødre i blant våre barn og ungdommer. Hyrder! Disse ulvene vil i første omgang ikke være enkle å oppdage. De vil være med i lovsangen, de vil rose predikantens tale – de vil tilsynelatende være positive og aktivt med. De vil sondere terrenget og finne sine offer. Og er ikke hyrden da oppmerksom kan han miste verdifulle sjeler i flokken sin. Husk at ulver er veldig tilpasningsdyktige, de finnes faktisk i de flest miljøer, som de finns i de fleste verdensdeler. Ulver jakter helst om natten – virker i mørket. I hemmelighet. Og den «uler», ikke, avslører seg selv når den jakter. Derfor: Vi må be om at våre møter er preget av Herrens lys, rettferdighet – hellige nærvær, for det vil ikke en ulv tåle. Han vil sakte og sikkert bli drevet bort fra flokken. Et «ulveangrep» kan begynne med følgende setninger: – Dette må bare bli mellom deg og meg (ofte vil det være en klage, en finurlig kritikk av menighetens ledelse). Ulven vil lokke deg inn i mørket. «Baktalerens ord er som lekre retter, og de synker ned i menneskenes indre.» Ordspråkene 26;22 – Jeg har et ord til deg! Du får lov til å stole på din egen dømmekraft, Gud har gitt deg sunn fornuft. Er du usikker på en person som sier han har noen ord fra Gud til deg, skal du ikke høre på det. Ja, du skal ta avstand fra slike personer. Ut fra Guds ord ser vi at Saul profeterte en hel dag – påvirket av en djevelsk ånd. Paulus opplevde også hvordan en kvinne, en profetinne gikk bak han og ropte ut: «Dette er tjenere for den høyeste Gud». En profeti over livet vårt, skal være noe som sanksjonerer med hjertet vårt, vil være en stadfestelse på noe som Gud allerede har vist oss, er i samsvar med Guds ord. Du må ikke la deg lure av at noe i en profeti fra en ulv kan være sant, for noe vil allikevel være en løgn. I ungdommen hadde jeg en venninne som reiste over hele verden etter profetier fra forskjellige «Guds menn». Ingen fred, men kun forvirring rådet i livet hennes. Uansett: Hensikten med å dele hemmeligheter med deg er helt klart å vinne din tillit – og slik kommer en ny, ond autoritet over livet ditt. I naturen vil en ulv ofte skade byttet sitt – for deretter å leke og «torturere» offeret før det blir drept. Over tid vil en ulv prøve å vinne din tillit, før du blir ført bort og ødelagt. – Ulver vil invitere deg til «hemmelige» bønnemøter og samlinger. Igjen er mørke et stikkord. Uten at du aner det blir du dratt bort fra flokken du er en del av – og bort fra hyrdenes beskyttelse. Jeg er veldig glad i et skriftsted i 1. Johannes 1, 7: «Men hvis vi vandrer i lyset, slik Han selv er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu Kristi, Hans Sønns blod renser oss fra all synd». La alt du gjør, kunne overleve et møte i lyset. Hvis en ulv kommer til deg med beskyldninger om en person (som er ment kun mellom deg og vedkommende) må du tenke nøye gjennom anklagene. Følgende spørsmål er på sin plass: 1. Hvorfor forteller du meg dette? 2. Hvor har du denne informasjonen fra? Har du sjekket fakta? 3. Har du pratet med denne personen som du baktaler om disse tingene? 4. Tåler det du sier til meg å leve i lyset? Jeg vil leve i lyset, og vil fortelle den du baktaler om hva du sier om han/ henne. 5. Vil du gå sammen med meg til denne personen og prate om det som du har fortalt meg? I forhold til kritikk av lederskapet i menigheten, er Bibelen helt klar! «Godta ikke anklager mot en eldste uten to eller tre vitner.» 1. Tim 5;19 Dette handler om at du respekterer og ærer det lederskapet Gud har satt over deg. Du må under enhver omstendighet ikke la mennesker i menigheten, eller utenfra, som ikke er innsatt i noen tjeneste, gi deg råd og bli din autoritet i åndelige 17 spørsmål. Da vil du lett bli offer for en ulv, som har som mål å ødelegge deg. I Romerne 16, 17-18 leser vi: «Når formaner jeg dere, brødre: Legg merke til dem som skaper splittelse og er årsak til frafall fra den lære som dere er blitt undervist i. Ta avstand fra dem! For de som er slik, tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sine egen mage. Og med glatte ord og smigrende tale forfører de hjertene til de godtroende». «Du skal kjenne dem på fruktene!» Ulver i blant oss vil i vår nærhet virke som åndelige personer. Men de vil mangle glede i liv og tjeneste, og de vil ha et hemmelig liv – et liv preget av råtten frukt. Ved en anledning var det en ulv innom en menighet – og han virket veldig tent på evangelisering. Men vi traff aldri kona hans, hørte aldri noe om familien hans. Men noe skurret – og til slutt avslørte han seg totalt og forsvant like raskt som han kom. En ulv vil ikke ha orden på familien sin, vil være hengitt til alvorlige synder – han slår kona? Bryr seg ikke om barna sine? Taler Gud til hjertet ditt gjennom denne prekenen – må du søke Jesus og be om hans hjelp! Det er heldigvis alltid en mulighet hos Jesus til å omvende seg og bli satt fri. nr. 10 • november 2010 Ledere praktiserer fotvask Lederskolen / Reidar Gamst Del 12 Temaet ut fra equip denne gang er: Å modne frem egenskapene til en tjenende leder. Et tjenende lederskap er den desidert største forskjellen mellom åndelig og sekulært lederskap. Gjennom sin tre og et halvt år lange tjeneste i tiden på jorda, lærte Jesus disiplene sine at lederskap innebærer å tjene – i kontrast med ovenfra-og-ned-holdningen som var også på den tiden. «Men Jesus kalte dem til seg og sa: Dere vet at fyrstene hersker over folkene sine, og stormennene deres har makt over dem. Slik skal det ikke være blant dere. Men den som vil være stor blant dere, han skal være de andres tjener…» Matt 20;25-26 I sin bok In the name of Jesus nevner Henri Nouwen tre veldig reelle, men likevel snikende fristelser som enhver Kristi tjener kommer ut for. De ble også Jesus selv utsatt for. (Matteus 4) Første fristelse: Å være seg selv nok Utfordrende spørsmål: Er du så sulten på nærhet til Jesus at du vil gjøre hva som helst for å få det? Satan sa til Jesus at hvis Han var Guds sønn, kunne han gjøre steinene om til brød. Han burde altså ta over å gjøre det han kunne. Denne holdningen står i sterk kontrast til alt vi vet om Guds rike. Som ledere må vi leve på avhengigheten av Herren. I stedet for å være selvsikre, trenger vi å være sårbare og åpne. Andre fristelse: Å være viktig (kjendismentalitet) Så prøvde satan å friste Jesus til å kaste seg utfor og la Gud beskytte Han med englene sine. Han ville at Han skulle vise seg frem. Paulus sier vi skal avvise dette, slik Jesus gjorde det. Målet for en leder er ikke å bli kjendis eller opprettholde et image, men å lyde Gud. Tredje fristelse: Å være mektig (bestemme) Satans siste fristelse var at Jesus skulle bøye seg for han og tilbe han. Hvis Han gjorde det, skulle altså Satan gi han alle jordens kongeriker. Fristelsen var altså å få makt umiddelbart. Paulus sa: For vi forkynner ikke oss selv, men Kristus Jesus som Herre, oss selv derimot som tjenere for dere for Jesu skyld. 2. Kor. 4;5. Paulus kom til korinterne i svakhet, ikke styrke, for at troen deres ikke skulle støtte seg til menneskelig kraft, men Guds kraft. En skal ikke presse, manipulere og kontrollere mennesker for å få makt. Det handler om å tjene Jesus i tro, og bygge på Hans styrke og kraft. Jesus ledet disiplene sine vekk fra horisontal tenkning og mot vertikal tenkning. Alt for ofte så de på hverandre og sammenlignet det de selv hadde gjort med det andre hadde 18 gjort. De bekymret seg ofte for at de ikke fikk tilstrekkelig ære og prestisje. Kristus-like tjenende ledere…. 1. Motiveres av kjærlighet til å tjene andre (Joh. 13;1-2) Jesu kjærlighet var: • Beskyttende (Han elsket sine egne) • Varig (Han elsket dem til det siste) • Ubetinget (Han vasket til og med Judas´ føtter) • Uegennyttig (Han tjente dem selv i sin vanskeligste stund) Utfordrende spørsmål: Driver kjærligheten til mennesker deg til å lede? Hva er det fremste motivet ditt? Er i besittelse av en trygghet som gjør dem i stand til å tjene andre (Johannes 13;3) Jesus var klar over: • Sin posisjon og var villig til å la være å vifte med den • Sitt kall og var villig til å være trofast mot det • Sin fremtid og var villig til å overgi seg til den Jesus viste at Han kunne tjene andre fordi Han var trygg og sikker på hvem Han var, uavhengig av titler. Han var opptatt av mennesker, ikke posisjoner. Han var der for å gi, ikke for å vinne noe for egen del. Trygghet er forutsetningen for å gå inn i store utfordringer. Bare den som er trygg, vil strekke seg. Trygghet er forutsetningen for å gi seg i kast med mindre utfordringer. Bare den som er trygg, vil bøye seg Utfordrende spørsmål: Er du trygg nok til å tjene mennesker uten tanke på din egen posisjon. 3. Tar initiativ til tjenende lederskap for andre (Johannes 13;4-5) «Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg klærne, og tar et linklede og binder det om seg. 5 Deretter slår han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde bundet om seg.» Joh. 13;4-5 kvelden, og ingen andre enn Jesus meldte seg frivillig til det! Jesus tok initiativet til tjenende lederskap, for ingen andre ville gjøre det. Denne kvelden tok Jesus frem et vaskefat og tjente disiplene. Da lærte han dem en stor lekse også å gå i front som tjener. Legg merke til Jesu innstilling: • • • Han hadde ikke noe å bevise. (Jesus trengte ikke å gjøre seg til, fremheve seg selv eller bevise noe for andre) Han hadde ikke noe å tape. (Jesus trengte ikke å passe på omdømmet sitt eller frykte at han kunne tape popularitet) Han hadde ikke noe å skjule. (Han holdt ikke på en fasade eller et image overfor andre. Han var gjennomsiktig) 4. Vil ikke at noen skal forstyrre deres relasjon med Jesus (Joh. 13;8-9) «Peter sier til ham: Aldri i evighet skal du vaske mine føtter! Jesus svarte ham: Dersom jeg ikke vasker deg, har du ingen del med meg! Simon Peter sier til ham: Herre, ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet!» Joh. 13;8-9 Utfordrende spørsmål: Er du så sulten på nærhet til Jesus at du vil gjøre hva som helst for å få det? 5. Lever livet i kontrast med verdens filosofi (Johannes 13;18) «Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære, men akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv. Ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye.» Fil. 3-4 MÅ je………… Miste det Ydmyke meg Være den minste Være sist Drepe kjødet Være svak Være fattig i ånden Dø En ny dag er kommet En gave i fra Gud Vil du nyte denne dagen Leve uten krav og bud I dag hjelper Herren I dag lever vi I Kristus er vi velsignet Et overflodsliv han vil gi Utfordrende spørsmål: Tar du initiativ til tjenende handlinger overfor dem som du er leder for eller har rundt deg? HVIS jeg vil …… Berge livet Opphøyes Være den største Være først Leve Være sterk Arve Guds rike Reprodusere Morgendikt Bibelvers Luk. 9;24-26 Jak. 4;7 Matt. 20;20-22 Matt. 19;30 Rom. 8;23 2. Kor. 11;30 Matt. 5;3 Joh. 12;24 6. Lever et velsignet og salig liv «Sannelig, sannelig, sier jeg dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Heller ikke er en utsending større enn den som har sendt ham. Om dere vet dette, da er dere salige, så sant dere gjør det.» Joh. 13;16-17 • Saligprisningene er i form av personlige øvelser: • Innrøm åpent ditt behov for Gud (Matt. 5;3) • Vær sønderknust foran Herren (Matt. 5;4) • Gi opp din jakt på personlige rettigheter (Matt. 5;5) • Vær alltid hungrende og tørstende etter Gud (Matt. 5;6) • Tren på å identifisere deg med trengende mennesker (Matt. 5;7) • Ha alltid et rent hjerte (Matt. 5;8) • Dyrk fred i alle relasjoner (Matt. 5;9) • Ha en positiv innstilling til kritikk (Matt. 5;10) I Kristus kan vi blomstre I Kristus er vi fri All fordømmelse er borte Guds kjærlighet vil bare gi Du kan nyte denne dagen La all bekymring gå Guds fred vil være med deg Fred og hvile du kan så Som du sår skal du høste Det er livets enkle sti Hvilken tråd du vil nøste Er ditt valg i denne tid Velg å stole helt på Herren Ikke stol på din forstand Da du lykke får på ferden Både kvinne og du mann Gunn Synnøve Hammersland Noen hadde glemt å kalle inn tjeneren til den 19 nr. 10 • november 2010 Herlige Schibboleth Bakgrunn: Jeg skal i noen korte avsnitt vise sangene i Schibboleths teologiske innhold. Disse sangene er DFEFs identitet og det som gjorde oss til en bevegelse i Norge. Schibboleth var den viktigste sangbok under vekkelsen i 1907. Man kan kanskje spørre om det har noe å si å kjenne våre fedres tanker? Har det noen betydning å vite hva friheten i Kristus betød for de som viste oss veien? Du får dømme selv. Jeg skal ta for meg sangene til noen av de mest kjente innen DFEF i de første årene. Schibboleths teologiske innhold Tekst: Asbjørn Froholt Vi renses fra pletter og rynker... Jeg skal gjengi en sang som ikke var med i de første utgavene av Schibboleth. Den er skrevet av Daniel Nilsen – en av de yngre evangelistene fra de første år – man kan kanskje si 2. generasjon innen DFEF. Den kom inn i sangboken i 1935. Han har fremdeles tre sanger i Schibboleth; «Dagen fra Gud er kommen» og «Å, rop nå ut». Også denne sangen kom i en krisetid i bevegelsen. Både splittelsen mellom Barratt og Nordquelle og at det var kommet to nye blader innen DFEF og en ny sangbok – Evangelietoner, og mange forlot Nordquelle og det var også uro innen DFEF på grunn av organiseringen. Det var Nordquelles linje om å stå fritt som var vanskelig for noen. Ad 1: Jesu gjenkomst stod sterkt i forkynnelsen. Når Daniel ble salvet under forkynnelsen, da kom sangene hans vers for vers. Man ventet ikke Jesus som i panikk. Selv om Europa var på vei inn i åndelig mørke, finanskrisen i 1929–30, i arbeidsledigheten som fulgte og nazismens fremgang. De som arbeidet i Herrens tjeneste, skulle være tålmodige. Jesu gjenkomst var forsamlingenes og de troendes trøst, og ikke noe som skulle skape frykt selv i vanskelige tider. Ad kor: Det er vekkelsesforkynneren. Han vil vekke den troende til å innta sin plass – i menighetene – i De Helliges Forsamling. Det var en Guds trøst å vente på gjenkomsten – en trøst for menighetens lemmer. Ad 2: Relatert til denne tiden ser vi at også den troende stod i fare for å bli smittet av tidsånden og måtte derfor leve i renselse og fornyelse. Sangen er scannet fra den nye Schibboleth, nr. 434. 20 Hele Guds ord er sant? Det sies i møte etter møte: Hele Guds ord er sannhet! Hvis det virkelig er sannhet, må vi begynne å handle på ALLE Guds løfter. Fokus på helbredelse Undervisning: Leif Frode Svendsen Del 3/12 HELBREDELSE: Det å tro handler ikke om noe mystisk. Det er ingen øvelse, hvor du bruker tankene på en underlig og anstrengt måte. Andre igjen gjennomgår kanskje bestemte ritualer før de klarer å tro. Kanskje er du blant dem som ikke kan tro før du ser forandring? Min herlige frelse, det handler ikke om noen prestasjon. Tro er en vidunderlig gave fra Herren (Efeserne 2;8-9), vi har alle fått tildelt et mål av tro (Romerne 12;3) og denne troen vokser ved forkynnelsen av Guds ord (Romerne 10;17). Det er så frigjørende, for Jesus sier at om dere har tro som et lite sennepsfrø (det er mindre enn alle andre korn), har dere tro som kan kaste en stor hindring, et fjell i havet. Troen bygger ikke på meg og deg: Den bygger på det Jesus har gjort og Guds ord. Ad 3: Også i denne tiden tenkte man at tidsånden er den verdslige ånden, men Daniel var klar på at tidsånden er en såkalt kristelig åndsmakt som vil styre livet i en annen retning enn DHÅ og Ordet. Når Jesus eier hjertet, så vil vi følge hans ord og hans ord står i Bibelen. Å vandre på Herrens veier kan også være en smal sti og man går ofte alene der. Men den går i riktig retning. Det er to forskjellige plattformer vi kan stå på, den ene er tro – den andre vantro. Enten så er Guds ord sant, eller så er det ikke sant. Hvis du tror at Guds ord er sant, trenger du ikke å nøle med å adlyde det og handle på Hans løfter, uansett om du kan se noen utvei eller ikke. Det kan hende at det står et fjell av vanskeligheter som stenger veien for bønnesvaret. Men du ber troens bønn, påkaller Gud for det du trenger og overlater resten til Ham, fullt viss på at i henhold til Bibelen, skal det skje. Ta deg tid til å lese de gamle sangene. De har evige sannheter med seg. Guds ord sier: «Disse tegn skal følge dem som tror...» (Markus 16;17) Jeg håper du ikke er blant dem som må ha et bevis, eller tegn før du tror du er helbredet. David sa: «Jeg er viss på at jeg skal få se...» (Salme 27;13). I Hebreerne 11;1 leser vi: «…visshet om ting som en ikke ser». Har du ikke lært at du skal tro HELE Guds ord. Jeg leste en gang om en herlig frelst ungdom som lå på det siste, alvorlig syk i tuberkulose. Hun leste i Guds ord og fant masse trøst og glede. En dag kom hun til 1. Peter 2; 24a: «Han bar våre synder på sitt legeme opp på korstreet.» Gud åpenbarte ordet for henne, hun opplevde at «sannheten satte henne fri». Hun gledet seg over frelsen og forstod hun var klar den dagen hun ville dø av sykdommen. Men så leste hun videre: «Ved hans sår er jeg legt». Kunne det være sant? Ja, det måtte jo være sant; det var Guds ord. Med svak stemme ropte hun etter sin mor: «Vet du at Gud har sagt i sitt ord at jeg har fått legedom». Hun viste moren bibelverset, mens gledestårer rant nedover ansiktet hennes. «Dette verset gjelder meg, det er vidunderlig, og jeg har aldri sett det før. Ved hans sår har jeg fått legedom. Mor, dette gjelder meg. Jeg er helbredet! Jeg er helbredet! Å, det er vidunderlig!» Det hører med til historien at hun selv måtte stå opp for å ta på seg klærne. Gledestrålende løp hun rundt i huset og takket Jesus. Etter tre uker var hun helt frisk og tilbake i normal vekt. Hva skjedde? Troen kom av budskapet; Kristi ord. Guds ord var ikke lenger bare teori – det ble en guddommelig åpenbaring. Sann tro handler om å ta Gud på ordet og gå ut på Hans løfter. 21 nr. 10 • november 2010 Er det rett det vi gjør? «Men så sa de til hverandre: Det er ikke rett det vi gjør. Dette er dagen da vi kan bringe et godt budskap. Tier vi stille og venter til morgenen gryr, så faller det skyld på oss. Så kom nå og la oss gå inn og melde det i kongens hus.» 2. Kong. 7;9 Av Jan Veiby Israel er i krig med Syria. Hovedstaden Samaria er omringet av den syriske hær. Planen er å beleire og utsulte folket, og få kong Joram til å overgi seg. I denne situasjonen kom Elisa med en utrolig profeti. «Så sier Herren: I morgen på denne tid skal et mål fint mel være å få for en sekel og to mål byggmel for en sekel i Samarias port» (2. Kong. 7;1). Israels Gud grep inn til redning for sitt folk. Han skaper forvirring og uro i syrernes leir. De hørte lyden av vogner og hester, og trodde det var kongen i Egypt som var på vei. Og de flyktet i stor panikk. Leiren lå dermed åpen med alt utstyr og mat til en hel by i nød. Foran byporten satt det fire spedalske menn. De bestemmer seg for å oppsøke syrernes leir. Da de kom dit var det som verdens fattigste mennesker. En liten stund senere var de verdens rikeste. De forsyner seg av mat og klær, sølv og gull. Men så kommer ettertanken. Samvittigheten grep dem. De satt med nøkkelen til Samarias frelse, og våget ikke annet enn å bruke den. De hadde en nyhet å fortelle. Et godt budskap. Denne fortellingen kan stå som et bilde på hvordan Gud har løst syndeproblemet i verden. Slekten er på grunn av synden havnet i den ondes vold. Vi er blitt syndere og urene for Gud. Omringet av Satans hærer. Men Gud gav sin Sønn til soning for verdens synd. Den Herre Jesus kom og vant en fullkommen seier over djevelen på korset. «Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset» (Kol. 2;15). Spedalskhet er et bilde på synden. Den skiller oss fra Gud. Gjør oss urene og frastøtende. Den er meget smittsom. Og enden er døden. Men Jesus kom for å søke og frelse det som var fortapt. De fire spedalske er et bilde på frelste syndere. Mennesker som er kommet inn i samfunnet med Gud. Som sitter ved hans bord og nyter av hans kostelige mat. Det er nåde over nåde. Men det innebærer også et ansvar. Vi kan ikke beholde de gode nyhetene for oss selv. Det er ikke rett. Vi må bringe det ut så flest mulig får høre det. «Jeg står i gjeld både til grekere og barbarer, både til vise og uvise. Derfor er jeg for min del rede til å forkynne evangeliet også for dere i Rom. For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker» (Rom. 1;14-16). Ingen må unndra seg dette oppdraget. Han som kunne bruke de fire spedalske menn, kan bruke hvem som helst. La oss be med sangeren: «Gjør meg villig, varm og våken. Kjære Jesus, led meg fram. Gjør meg til et lys i tåken, som kan lede andre hjem». “Den som tar imot og stoler på Sønnen får alt” For noen dager siden leste jeg dette i andaktsboken min. Det gikk rett til mitt hjerte, og jeg håper det er til velsignelse for deg. ”Den som tar imot og stoler på Sønnen får alt!” (Joh. 3,36) (oversatt fra engelsk Bibel) Det er fortalt at den rike engelske baron, Fitsgerald, hadde et barn, en sønn. Da gutten var tenåring døde moren hans, og noen år etterpå døden gutten i en tragisk ulykke. Fitsgeralds økonomiske tilstand vokste veldig på grunn av maleriene han kjøpte. Mange var malt av berømte europeiske kunstnere og var verd millioner av pund. Før han selv døde, ga Fitsgerald instruks om hva som skulle skje med maleriene hans - det skulle holdes en auksjon og alle maleriene skulle selges. Da auksjonens dag kom, var det mange til stede. Noen representerte private samlere, mens andre kom fra berømte gallerier. Maleriene var fremstilt slik at folk kunne se dem før salget begynte. Blant disse bildene var det ett som ingen viste interesse for. Det var ikke et mesterverk, heller tvert imot. Det var malt av en hobbykunstner som bodde i nærheten av Fitsgeralds hjem. Det var et bilde av Fitsgeralds eneste sønn. Før auksjonen begynte, leste advokaten fra Fitsgeralds testamente. Det stod klart at det første bilde som skulle selges var det av sønnen. På grunn av dets dårlige kvalitet, fikk maleriet bare ett bud. Det var fra en gammel tjener som hadde kjent gutten, og som hadde vært glad i ham. For 22 mindre enn ett engelsk pund kjøpte han maleriet av Fitsgeralds sønn. Ved dette tidspunkt stanset auksjonariusen salget og ba Fitsgeralds advokat å komme fram og lese igjen fra testamentet. Ikke en lyd kunne høres når han leste følgende: ”Den som kjøper maleriet av min sønn, får alle maleriene mine i tillegg.” Salget var slutt. Den som hadde fått sønnen, fikk alt. Den som tar imot og stoler på Sønnen får alt. Med Jesus, får vi alt vi trenger til, i denne verden og i den neste. Gud gir oss alle ting ved Ham. Hvilken nådes rikdom. Denne artikkelen er skrevet Yvonne Brown, som arbeider som menighetsarbeider i Evangeliehuset Moss og Betania Arendal. Dette stykket er hentet fra Evangeliehusets flotte menighetsblad. FRISKHET: David Flanders talte et friskt og godt budskap til ungdommene i Sion. Han ble tolket av Håkon Tolås. Ungdomskonferanse på Sion, Mosterhamn Tekst og foto: Leif Frode Svendsen David Flanders oppfordret ungdommene til å ta imot dåpen i Den Hellige Ånd og ild. 35 ungdommer søkte forbønn og fikk oppleve åndelige gjennombrudd i livene sine. Døpt i Ånd og ild MOSTERHAMN: David Flanders har i mange år har hatt et tett forhold til DFEF – og har et nært forhold til vennene på Sion. Han var taler under en spesiell ungdomskonferanse på Mosterhamn 15.17. oktober. I lørdagsmøtet satte han fokus på dåpen i Den Hellige Ånd. Han begynte med å fortelle hvordan dåpen i Ånden forvandlet hans liv som 14 år gammel gutt. «Du kan gjerne si at dåpen i Ånden totalt forvandlet mitt liv og gjorde meg til en predikant. Som 14-åring tok jeg ordet i avslutningen av et møte – og talte i EN time. Forsamlingen frydet seg over at Gud hadde rørt ved meg, men var selv veldig overrasket.» 23 Han brukte fire bilder fra Bibelen på Den Hellige Ånd. Duen – Vi kan lese at da Jesus ble døpt, kom Den Hellige Ånd over Jesus som en due. En due er et bilde på mange ting, blant annet: Duen er en av de få fuglene som er trofaste mot sin makker hele livet. Det er et bilde på fred, trofasthet, ømhet og kjærlighet. I et møte fikk jeg låne med meg en due av en venn. Og i møtet tok jeg den fram og ba en person i salen ta opp armen sin. Her landet duen! Hos den som tok imot... Ild – Vi kan lese i det gamle testamentet at ilden var i tempelet – og foran Israels- nr. 10 • november 2010 Ungdommer frelst og åndsdøpt Ungdomskonferanse på Sion, Mosterhamn Tekst og foto: Leif Frode Svendsen LOVSANGSTEAM: Sangere, lydteknikere og musikanter i Sions nye lovsangsteam. folket i ørkenen. Men ved pinsefestens dag kan vi lese at Den Hellige Ånd kom over disiplene som ildtunger. Nå er vi fylt av Gud, ilden! Gud vil at mennesker skal oppleve hans livgivende vann, og vil at de skal oppleve dette gjennom ditt liv. Du kan være et sted hvor folk kan smake Gud. Storm – I Apostlenes gjerninger kan vi lese at Den Hellige Ånd kom som en stormvind over disiplene. Du kan ikke se Ånden, men kjenne den, merke hans nærvær. Du kan gjerne si at Ånden fyller seilene våre og leder oss på den rette veien. Det som er i deg vil bringe liv til andre mennesker. Ellers vet vi at vann holder oss friske. Nå har jeg talt på ungdomsmøter i 35 år, og fortsatt føler jeg meg like frisk som i begynnelsen. Hvorfor? Den Hellige Ånd holder meg frisk! Gjør meg ikke kjedelig! Levende vann – I Johannes 7;38 snakker Jesus om Den Hellige Ånd som levende vann. Som vi kan lese, vil komme ut av ditt liv. Det blir som du har en brønn, kilde inni deg med vann som folk kan drikke. I avslutningen inviterte han fram de ungdommene som ville bli døpt i Den Hellige Ånd. Du trenger alt som personen Den Hellige Ånd vil gi deg og virke i livet ditt. Det var helt fullt av unge framme ved 24 plattformen, og under forbønn opplevde de fleste å bli døpt i Ånden. Flere begynte å tale i nye tunger! All ære til Jesus! Mange unge har i DFEF blitt totalt forvandlet etter å ha bli døpt i Den Hellige Ånd. Spennende blir det derfor å se fruktene av det som skjedde denne kvelden i Sion. David Flanders, har i Guds nåde og kraft, fått forkynne evangeliet til ”pip åpne” ungdommer i Sion Mosterhamn. MOSTERHAMN: Det har i alle år vært et levende og stort ungdomsarbeid i Sion. Sion, og det ble et skikkelig gjennomslag for evangeliet. - Denne høsten reiste flere eldre ungdommer enn normalt bort for å gå på skole, og vi satt igjen med en kjerne av 8. – 10. klassinger. Du kan gjerne si at vi nærmest måtte begynne helt på ny, sier ungdomsleder Jarle Lidal (bildet) til Det Gode Budskap. - Ungdommen hos oss har alltid satt stor pris på David Flanders – og han når fram med budskapet sitt. På fredagen opplevde vi at 14 unge bekjente at de ville bli frelst, og noen som har vært frafalne kom tilbake. Fantastisk var det også å se 35 unge ta imot åndsdåpen på lørdagen. Det blir spennende å følge ettervirkningene av dette, og jeg håper inderlig at de unge tar i bruk det de har fått. For å tilpasse arbeidet til en ny tid, har de lagt litt om på programmet for fredagskvelden. - Tidligere har vi startet med møte for deretter å forflytte oss ned i kjelleren for sosial moro og kiosksalg. Nå har vi snudd opplegget, og har kafé før møtet. Jeg ringte 25 av foreldrene med spørsmål om å stille opp og lage mat til ungdommene. Alle svarte ja! På den måten kan jeg og styret konsentrere oss om den åndelige og sosiale biten. Nå har vi nemlig ungdomsmøte klokken 22.00, sier Lidal. Og erfaringene er positive så langt! - Målet vårt var jo å dra flere til møtedelen, som mange skulket unna tidligere. Og så langt er vi veldig fornøyd med oppslutningen – veldig få går før møtet. Den yngste gjengen er ivrige og sitter alltid på første benk. 17. – 19. oktober var det ungdomshelg i 25 Foruten møtene på kvelden, var det to seminarer på lørdagen. David Flanders talte om Gud som vår guide, rettleder og hvordan du kan høre hans stemme. Jarle Lidal på sin side hadde et seminar kalt ”tabu”. - Denne gangen snakket jeg litt om hva Bibelen sier om samboerskap og deretter litt om pornografi. Underveis er det mulig å sende sms til meg med spørsmål om emnet, eller andre vanskelige spørsmål. Dette har vært et positivt tiltak som har ført til flere ærlige samtaler med ungdommene. Annenhver mandag arrangeres det også bibelgrupper med utgangspunkt i Alphakurset. På onsdagene har det ferske lovsangsteamet sine samlinger. Med mange ivrige tenåringer ser det uansett positivt ut for ungdomsarbeidet på Sion. nr. 10 • november 2010 Misjon: side 26: • Misjonskalender side 26: • Fokus på Brasil side 28: • Fokus på Mexico side 29: • Misjonsglimt side 30: • Nytt fra MHU Misjonskalenderen 500.000 400.000 300.000 225.750 200.000 100.000 0 I september måned kom det inn 25.100,i gaver gitt via misjonskalenderen. Dette er 7.650,- mindre enn i tilsvarende måned i fjor hvor det kom inn 32.750,- Det medfører at vi totalt hittil i år har samlet inn 225.750,-. Tilsvarende beløp i fjor var 240.450,- Altså en nedgang på 14.700,-. Når vi i tillegg vet at vi i fjor hadde en samlet nedgang på 20.000,- i tilsvarende periode i forhold til 2008, viser dette en negativ trend, som vi vel ikke ønsker å være bekjent av? La oss alle dra sammen for å snu denne trenden. Takk skal dere ha for at dere står med oss i vårt felles ansvar. RYDDIG: Til tross for at bostandarden ikke er den beste, holder Vanda sin ære i å holde hjemmet rent og ryddig. Her på soverommet, og den minste av døtrene er Bruna. Overlevde dag for dag Vanda sammen med Turid og to av sine barn ved inngangen til sitt hjem i slummen. Vanda – en kokke forvandlet av Guds kjærlighet Fokus på prosjektet Livets Tre Møte med ivrig ansatt Tekst og foto: Leif Frode Svendsen Kokka Vanda Aparacida Paixao setter sin ære i å lage god og sunn mat til barna ved prosjektet Livets Tre. Ja, hun ønsker å gjøre sin gjerning i kjærlighet til Gud og barna. 26 BRASIL: Vanda Aparacida Paixao (42 år) er kokk på prosjektet Livets Tre, og stortrives i jobben. – Jeg liker veldig godt arbeidet mitt, og prøver å gjøre min gjerning i kjærlighet til barna. Ja, jeg setter min ære i å lage så god og sunn mat som mulig, sier hun ivrig. Vi besøker hennes hjem i slummen. Her bor hun med sine tre døtre. Huset hennes består av to litt større rom og et mindre toalettrom. Standarden er veldig forskjellig fra skur til skur i slummen, men Vanda holder huset sitt ryddig og flott. Hun og de tre jentene har hver sin seng, noe som ikke er vanlig. Hun har stor kjærlighet til barna ved prosjektet, noe helt klart kan skyldes hennes egen barndom. – Jeg ble født et annet sted i Mogi, hadde syv søsken og hadde en veldig vanskelig barndom. Min mor døde da jeg var fem år gammel, og jeg måtte bo hos bestemoren min, siden hos en tante. Vi overlevde dag for dag og møtte utfordringene en etter en, sier Vanda til Det Gode Budskap. Det er ikke enkelt for henne å prate om denne tiden, og hun gjorde mange ting hun angrer på i dag. Men i 1997 vitnet en nabo for henne om Jesus og fikk henne med seg på et evangelisk møte. – I det møtet talte Herren direkte til meg, om veldig personlige ting, og jeg forstod at Jesus lever. En måned etter tok jeg imot Jesus, og livet mitt ble øyeblikkelig forvandlet. Herren satte meg fri fra mange ting, blant annet alkoholen. Livet, som hadde vært tøft og vanskelig, fikk plutselig ny mening. – Selvsagt har det vært mange prøvelser i livet, men allikevel har livet mitt med Jesus blitt veldig mye bedre. Menigheten betyr mye for meg, det er godt å kjenne Guds fred i møtene, mellom vennene – ja, fellesskapet gir meg veldig mye. Gjennom sin nydelige datter Bruna, som fikk plass på prosjektet, fikk hun jobben som kokke. – Min datter spurte personlig Turid om hun hadde en jobb til meg. Jeg hadde tidligere hatt arbeid i en barnehage, hvor jeg også laget mat, men ble oppsagt der. På prosjektet stilte Vanda likt med andre søkere til jobb ved prosjektet, men hadde rett bakgrunn og praksis og fikk jobben som kokke. Vil ut av slummen Som mange andre har hun drømmer for framtiden. – Jeg drømmer om å flytte ut av slummen, til et bedre sted. Jeg ønsker også at de tre jentene mine skal få en god framtid, finne seg gode menn som elsker Jesus, leve under Guds velsignelse. Og ikke minst få seg god utdannelse, sier Vanda. Gjennom sin gjerning er hun en viktig støttespiller ved Livets Tre, og gjør en flott innsats. Og hun kan røpe yndlingsretten til barna: – Det er utvilsomt lasagne! (noe som forteller oss at barn ikke er så ulike fra land til land...) – Jeg stortrives i arbeidet mitt, det er viktig, men for meg og jentene mine betyr det mye at jeg har en inntekt. Uten denne jobben hadde jeg måtte ta sporadiske jobber som hushjelp, noe som gir en veldig usikker inntekt. 27 nr. 10 • november 2010 Misjonsglimt / Torleif Sørlie Torleif Sørlie står i en spennende tjeneste i Operasjon Mobilisering. Gjennom sin tjeneste som personalsjef ved hovedkontoret til misjonsorganisasjonen legger han til rette for at 4 500 misjonærer fra 80 nasjoner effektivt kan tjene Jesus. I en fast spalte vil han framover gi glimt fra arbeidet han er med om. Skredderen i Bangladesh DÅP: Her ser vi Luis (til høyre) lede dåpshandlingen til en kvinne. Dåp i Mexico Tekst: Rose Høiland Foto: Israel Nava Hernandez Det er ikke bare bare og arrangere dåp når det ikke finnes vann hvor man kan få døpt i landsbyen og nesten ingen har bil. Og alle vil jo også være med. Hvor er det vann så vi kan få døpt? Luis og Marcian en av brødrene der jobbet lenge med å få organisert nok biler og endelig ble det dåp og utflukt med møte ved elvebredden i en landsby et lite stykke unna. Folk ble frelst og døpt Flere fikk overvære dåp for aller første gang. Til sammen var det rundt 60 voksne til stede og over 20 barn. Selv om bare to gikk dåpens vei denne gangen vet vi at det vil komme flere etter hvert for det er stadig vekk mennesker som blir frelst. En av kvinnene som lot seg døpe hadde lenge ønsket å gå denne veien, men ventet fordi ektemannen var imot. Prekenen bestod av to deler. Først ble frelsen forklart og siden dåpen og flere var med å ba frelsesbønn til slutt. Nytt arbeide i Higueral I april reiste vi for første gang til en ny landsby fordi familiemedlemmer til folk i menigheten bodde der og de inviterte oss. Siden har det vært samlinger i ulike hjem og husbesøk der. Et ektepar fra Higueras 28 reiser ut en gang i uka og Luis hjelper dem. Det vi har plantet i Higueras er i ferd med å spre seg. Vi ønsker ikke bare å nå ut i en landsby men vi ønsker en sterk menighet som vil spre Guds ord utover til andre steder. Halvparten av de som var til stede under dåpen kom fra denne nye landsbyen. Så arbeidet strekker seg i dag over tre landsbyer, og det er noe kontakt med andre landsbyer. Rino var med i vår da de dro for første gang til dette stedet og der dro de på husbesøk og kom til en dame som slett ikke ville ha besøk. Hun var sint og bitter, og de måtte bare gå derfra. Men Gud arbeidet med hjertet og nå et halvt år etterpå var hun en av de som var villig til å reise i en time for å kunne være med på møte og dåp. Gud er virksom. Støtte til arbeidet Støtt arbeidet i Mexico. Hver måned sender vi penger som finansierer teamet, underhold NYTT ARBEID: Arbeidet utvides stadig til nye landsbyer - her et glimt fra et friluftsmøte. og bil. De månedlige inntektene ligger under det vi har budsjettert. Kollekten som samles inn i menigheten strekker kun til for å dekke utgiftene til lokalet og bensinpenger til ekteparet som nå reiser ut til landsbyen hvor vi har startet opp. Å leie lokale var et skritt i riktig retning fordi det nå samles flere på møtene. Vi får stadig positive rapporter fra ting som skjer. Nå ber vi om å få leie et rom til ved siden av hvor vi kan samle barna til egne møter. KONTONUMMER: 2840 04 28250 eller 2840 04 28234 I Zambia er funksjonshemmede ofte tilsidesatt og utstøtt. Les her om hvordan OM Zambia prøver å tilby disse sårede menneskene litt kjærlighet, håp og glede. Dagen startet med stor forventning, med masse planer og alle var klare for noe stort. Det hadde bare vært én liknende tilstelning i Kabwe tidligere. Denne dagen skulle det arrangeres Funksjonshemmedes Dag i Kabwe, Zambia. Første gangen hadde de ventet 55, og over 200 kom. Hvor mange ville det komme denne gangen? Små grupper av menn, kvinner og barn ventet i nærheten. Medlemmer av staben kom for å forberede dagen og for å be sammen. Arrangementet skulle ikke begynne før om en time, men de funksjonshemmede var så ivrige at de ble invitert inn på bønnemøtet. Flere begynte å komme. Noen brukte krykker, noen var blinde og måtte ledsages, andre satt i rullestol. Mange av dem hadde gått i to timer (8 km) for å komme dit. En kvinne hadde kommet fram til inngangen av bygningen i en rullestol. Det var tre trappetrinn inn til rommet hvor de andre satt. Hun klatret ut av rollestolen, krabbet over gulvet, heiste seg opp i en stol og satte seg godt til rette med bena under seg. Hun hadde tatt på seg finkjolen sin, og satt der med et bredt smil. Mange døve hadde også kommet, selv om det ikke var noen der som kunne oversette for dem. De hadde kommet likevel, bare for å være sammen med andre som også slet med store utfordringer i hverdagen. Følelsen av solidaritet var ganske sterk. De fleste funksjonshemmede i Kabwe har få muligheter og lite støtte er tilgjengelig. 29 Både de og familiene deres er ofte sett ned på av samfunnet. Det er noen få fysioterapeuter på sykehuset, men tid, penger og transport gjør det vanskelig å komme dit for de fleste. Det er lite håp, og ingen virkelig framtid for disse menneskene. Mange får ikke noe annet enn fordømmelse og kritikk fra andre. Feiringen begynte. Det var sang og dans, vitnesbyrd om det nye livet i Kristus, og masse oppmuntring. Christopher Kasale, som hadde jobbet hardt for å gjøre livet litt lettere for andre, minte dem om Guds uendelige kjærlighet for dem. «Vi er glade i dere, og enda mye mer enn vi er glad i dere, så elsker Gud dere veldig høyt. Dere betyr noe helt spesielt for ham». Forsamlingen brøt ut i jubel. Hver funksjonshemmet fikk så en fotball. Denne sjeldne skatten var ment å være et redskap for den enkelte for å oppmuntre barn i nabolaget til å hjelpe dem med hagearbeid og husarbeid. Som takk for hjelpen får så barna låne ballen for en stund. Dette var en uvanlig måte å gjøre det, men en veldig praktisk måte å hjelpe andre på. Alle smilte fra øre til øre. Så samlet alle seg utendørs – med krykker, rullestoler og det hele – for å ha leker og sport. De delte fellesskap og utfordringer. Da gratis lunsj ble delt ut til hver deltaker, ble det flere smil – og til og med tårer. Denne dagen ville ikke gå i glemmeboken så lett. Folk som vanligvis er tilsidesatt og sett ned på, kunne nå være sammen for å høre sannheten, bli hjulpet og kunne komme hjem bedre utrustet til å takle de mange utfordringene i dagliglivet. Moren til et av de funksjonshemmede barna sa: «Jeg har aldri, aldri sett noe lignende før. Tusen hjertelig takk, dette var enestående!». nr. 10 • november 2010 Nytt fra misjons- og hjemmekontoret Nye nettsider Det har gått en del år siden Steinar Slotten jobbet frem nye nettsider for DFEF. Disse nettsidene har helt siden den gang fungert utmerket, og vært DFEF sitt ansikt ut mot den virtuelle verden. Mange tusen har gjennom alle disse årene besøkt DFEF og innhentet informasjon om bevegelsen. I likhet med andre sider av samfunnet er det slik at trender og system forandrer seg. Så også i den virtuelle verden. MHU har derfor sett behov for en fornyelse av den måten DFEF blir presentert på weben. Det er derfor opprettet kontakt med forskjellige potensielle firma som kan være aktuelle samarbeidspartnere for å utforme nye nettsider. Dette arbeidet vil også innebære en total gjennomgang av bevegelsens grafiske profil. Dette vil blant annet inneholde forsøk på å utforme en ny logo. Da misjonsutstillingen ble nedlagt ble midlene etter misjonsutstillingen avsatt til nye nettsider hvor misjonsutstillingens informasjonsarbeid kunne videreføres. I tillegg vil MHU bevilge ekstra midler slik at den økonomiske rammen for prosjektet blir slik at vårt nye ansikt på nettet vil være noe vi kan være bekjent av, og noe som kan vare i en uoverskuelig fremtid. Vi håper å kunne presentere de nye nettsidene til sommerstevnet i 2011. Julehilsen til våre misjonærer og misjonsmedarbeidere Julen er i anmarsj, og med det følger også den gode norske tradisjonen med å sende hverandre julekort og julehilsener. Det er spesielt hyggelig å få julehilsener når man er bosatt i et fremmed land, slik våre misjonærer er. Her følger en liste med hvilke misjonærer og misjonsmedarbeidere som for tiden er bosatt i utlandet, med deres adresse. Send dem gjerne en julehilsen, det betyr mye. Bakke Borghild Elise og Eddie Solås Olaug og Berner Green Hills, C/Sereviano Ballesteros no. 8 Blocke 3 Esc 1-2d Riviera del Sol 29647 Mijas Costa (MA) ESPAÑIA E-post: bedd@start.no Casilla de Correo 274 S.M., De Tucuman 4000. Rep. ARGENTINA E-post: b_ol_sol@arnet.ar Bjerkeng Lisbeth og Harald Kotesashi Heights G-508 Kotesashi Cho 3-4, Tokorozawa Shi, Saitama Ken 359-1141, JAPAN. E-post: hbjerken@gol.com Dahl Tordis og Daniel Buzon 21,Colonia e Scandynavya 03580 Alfas del Pi, Espania Dysjaland Tone Cami de la monja 43, 03530 La Nucia, SPANIA E-post: tonedysjaland528@hotmail.com www.apostoliccf.es Saker til Forkynner- og lederkonferansen (FLK) 2011 Saker som ønskes behandlet under forhandlingsdelen på FLK 2011 må meldes inn til MHU kontoret innen 1. januar 2011. Saker sendes til: DFEF, MHU Skinneneveien 236 3178 Våle Eller pr. epost til: olsen@dfef.no Grøthe Anna-Marie Norwegian Evang.Mission Karwi, Distr. Chitrakoot U.P.210205, INDIA Lidal Inga og Roald Matsukazedai 14-3, A806, Higashi Matsuyama Shi, Saitama Ken, 355-0055 JAPAN E-post: lidal@gol.com 30 Stokland Turid Dahl Av. das Americas 201, Cond. Arua 08771-910 Mogi das Cruzes SP. BRASIL E-post: turbras@yahoo.no Sørlie Santa og Torleif 7 Saint Aidans Road, Carlisle CA1 1LT ENGLAND E-post: torleif@ict.om.org Johannessen Tore 297 M.17T.Measun A.Fang 50110 Chiang Mai, THAILAND E-post: tore@btww.net Svendsen Svend Trygve New Life Literature (pvt) Ltd. Spur Road 4, E.P.Z.Katunayake, SRI LANKA. E-post: nllsvend@sltnet.lk Samboerskap, frukten av manglende tydelighet Vi trenger å være en motpol til det vrangbilde som den sekulære verden formidler om menneskesyn, seksualitet og samlivsformer mellom mennesker. Bjørn S. Olsen, misjons- og hjemmesekretær i DFEF og pastor i Kristi menighet, Halden I de siste to numrene av DGB har det vært skrevet og debattert rundt temaet samboerskap. I nummer 8 skriver en anonym artikkelforfatter at samboere ikke kan arve Guds rike, og at det ikke ligger noe velsignelse i samboerskap. Jeg syntes det er leit at personer ikke opplever at det er såpass takhøyde innenfor DFEF som bevegelse at man kan skrive under med fullt navn. I nummer 9 følger Patrick Klöppel opp med et engasjert innlegg med sine tanker og opplevelser rundt det samme tema. Jeg har i lang tid hatt tanke på at vi i DFEF må sette dette tema på sakskartet. Dette har jeg også tatt opp med forskjellige personer innen bevegelsen. Men slik jeg ser det må dette drøftes i en videre utstrekning enn om samboerforhold isolert sett er synd. Samboerforhold er bare en konsekvens av manglende tydelighet rundt temaet seksualitet og ekteskap. Den vise kong Salomo sier i ordspråkene 29;18: «Uten åpenbaring blir folket tøylesløst. Men lykkelig er den som holder loven». Han sier videre i Ord 22;6: «Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den når han blir gammel». I dag er det mange ulike røster som unisont roper ut hva den sekulære verden mener er sannhet rundt seksualitet og parforhold. I aviser og ukeblad, kinofilmer og realityserier på TV, radioprogram og TV-dokumentarer formidles det holdninger til de som lytter til budskapet. Ideologien som formidles er at seksualitet er noe vi skal utforske, utfolde oss i og utvikle. Det handler om å prøve alt, bryte grenser, nyte og gjerne ha flere partnere. Det siste nå er en ny serie som NRK lanserer med navnet «Trekant». Her er det tre ungdommer som sammen skal utforske sex. I utlysingen til realityserien står det at programlederne må være forberedt på «drøye utfordringer», og at de må lære å «ufarliggjøre og finne sine egne grenser». Målet er å gi TV-seerne en ærlig opplevelse av det som eksisterer «der ute». Et av prinsippene vi er underlagt som mennesker er at «det vi sår skal vi også høste». Samfunnet sår ut såkorn som oppfordrer til hor, løsaktighet og manglende forpliktelse. Den forteller at homofili, samboerforhold og løse seksuelle forbindelser er normalt. Som en konsekvens av dette høster samfunnet i dag frukten i form av depresjon, skilsmisse, abort og til syvende og sist mennesker med ødelagt følelsesliv og problem med å ta i mot nærhet og kjærlighet. Så kommer utfordringen til oss som troende, til oss som forkynnere og til oss som bevegelse. Hva gjør vi for å demme opp mot dette? Stiller vi oss i skyttergravene og skyter med harde skyts mot de som lever sine liv slik de blir fortalt at det er normalt å leve. Slik innlegget til den første artikkelforfatteren kan oppleves, eller forsvarer vi utviklingen fordi vi opplever at mennesker i vår umiddelbare nærhet lever i det som de blir fortalt er normalt? Slik innlegget til Patrick Klöppel kan oppleves. Jeg har mange ganger blitt forundret over hvordan vi som troende endrer vår subjektive tolkning av Bibelens sannheter fordi omgivelsene våre endrer seg. Tilbake til kong Salomo og hans visdomsord. «Lær den unge den vei han skal gå.» Her ligger vår utfordring i dag. Som foreldre, forkynnere og som bevegelse trenger vi å undervise de unge, men også de voksne, i hva Bibelen sier om 31 dette tema. Vi trenger å være en motpol til det vrangbilde som den sekulære verden formidler om menneskesyn, seksualitet og samlivsformer mellom mennesker. Vi trenger å rope ut fra våre talerstoler, i våre samtaler med hjemmets tenåringer og i undervisningen i junior, ungdomsflokk og ten-bibelskoler hva Bibelen lærer om dette. «Uten åpenbaring blir folket tøylesløse.» Det er for sent å komme med en dømmende holdning når de unge har hatt sex som resulterer i graviditet utenfor ekteskapet. Det er for sent å utestenge mennesker fra våre felleskap når de gifter seg på ny etter en skilsmisse, dersom vi ikke har forkynt og gitt dem åpenbaring ut fra skriften hva Guds vilje og tanke er. Den løgnens ånd som råder i samfunnet i dag må ikke få lov til å stå uimotsagt, nei vi må løfte fram sannheten, slik at vi kan oppleve det Jesus selv sier: «Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere». Derfor har jeg utfordret BUR til å sette dette på agendaen i deres arbeid blant barn og unge innenfor DFEF. Jeg har tatt det opp med forkynnere jeg har hatt samtaler med i det private og jeg lar utfordringen gå ut gjennom dette innlegget. Jeg tok det også opp med lederne for menigheten i Maniitsoq på Grønland under mitt siste besøk der. Det er ikke for sent å snu en negativ utvikling innenfor våre fellesskap, men dette må gjøres med kjærlighet og ikke med fordømmelse. Det er nok av våre menighetsbarn som har tatt avstand fra vår tro og lære fordi de ikke opplevde formaning gjort i kjærlighet. Men det er dessverre også mange av våre menighetsbarn, og voksne, som lever sine liv i utakt med Guds bud og veiledning og det får konsekvenser. Jeg vil avslutte dette innlegg med et Pauli ord: Rom 10;14: «Og hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner?» I en senere artikkel vil jeg skrive noe om mine tanker rundt ekteskapet, seksualitet og den nye ekteskapsloven. nr. 10 • november 2010 Om synd, samboerskap og Guds kjærlighet Leserinnlegg: Thomas Næss Eriksen Jeg har i de to siste utgavene av DGB lest artikkelen «Ingen velsignelse i samboerskap» og den påfølgende kritikken av denne artikkelen. Både artikkelen og innlegget «Min mening om artikkel…» rører ved et betent og særdeles utfordrende tema, ikke bare i DFEF, men i norsk og vestlig kristenhet generelt. Innleggene peker på to forskjellige utfordringer vi som kristne står overfor i møtet med samboerskap i dagens samfunn, og selv om innleggene fremstår som motsetninger, tror jeg for så vidt begge delvis har rett. Jeg har likevel funnet det nødvendig å skrive fordi jeg finner P.M. Klöppels innlegg diffust på noen vesentlige punkter, og fordi jeg ønsker å bringe klarhet i de to utfordringene disse innleggene har kommet med. For de som ikke vet hvem jeg er, er jeg en singel mann fra Rogaland på 25 år, som for tiden studerer i Oslo. Jeg er pinsevenn og medarbeider i Filadelfia Oslo og har foreldre med tilknytning til DFEF. Selv ble jeg åndsdøpt på DFEFs tenåringsleir på Solstrand, og har alltid hatt nær tilknytning til DFEF. LESERINNLEGG: Bakgrunnen for artikkelen, slik jeg ser det, var å sette samboerskap i et bibelsk lys, noe som ble gjort på en direkte og utilslørt måte. Samboerskap er hor (1. Kor. 7;2), hor er synd (1. Mos. 2;24), syndens lønn er døden (Rom. 6;23), og den som ikke omvender seg, men fortsetter å leve i hor skal ikke arve Guds rike (1. Kor. 6;9). Hvis vi anerkjenner Bibelen som sann, må vi akseptere at dette er sannheten om seksuelt samliv utenfor ekteskapet, og verken Jesus, Paulus eller noen andre i Bibelen har sagt noe annet. Artikkelen er nødvendig fordi den forteller sannheten om samboerskap, i en tid der kristnes seksualmoral er sprikende og sannheten omkring seksualitet synes uklar for mange. Nettopp denne uklarheten i hva som er sannheten omkring seksuelt samliv finner jeg i Klöppels innlegg. For meg står det ikke klart om Klöppel mener at seksuelt samliv utelukkende hører til i ekteskapet eller ikke. På en side uttrykker han i sin beskrivelse av forholdet mellom hans mor og hennes samboer, et ønske om at noen ledet dem inn i ekteskapets rammer, underforstått at det er dette som er Guds vilje for dem. På den annen side oppfatter jeg (jeg kan ta feil) at han forsvarer morens samboerforhold med at sorgen over farens død, frykten for å miste en elsket og sår som ikke har blitt leget, har gjort det vanskelig for moren og hennes samboer å binde seg til hverandre. Er dette en gyldig grunn for samboerskap? Gjør sorg, frykt og sår samboerskap mindre syndig? Mange vil nok hevde det i dagens samfunn. Sannheten er imidlertid at hvis man på grunn av sorg, frykt eller uhelbredede sår ikke er klar for å binde seg i et ekteskap, så er man heller ikke klar for et seksuelt samliv. Å innlede et samboerskap er da et alvorlig feilvalg, som ikke fører til fred og helbredelse, men til mer frykt og flere sår. Det er også et alvorlig feilvalg fordi alle synder man ikke er villig til å omvende seg fra, i sin ytterste konsekvens fører til død og fortapelse, som artikkelen påpeker. 32 Klöppel kritiserer setningen; «Samboere arver ikke Guds rike,» men han klargjør aldri om han mener setningen er sann eller ikke. Han sier at vi ikke skal akseptere alt blant kristne, men han presiserer ikke hva vi kan, eller bør akseptere. Mener han at samboerskap kan aksepteres? Hvis han mener at samboerskap er greit, og at artikkelen i så måte formidler vranglære, så har vi her en debatt som handler om vår forståelse av Guds ord som fundamentet for vår tro. Hvis han derimot er enig i at utsagnet er sant, så er Klöppels kritikk av artikkelen egentlig grunnløs. Det Klöppel likevel setter fingeren på, og som både jeg og etter all sannsynlighet også artikkelforfatteren er enig i, er at vi kristne må ha det samme sinnelaget som Jesus overfor kristne som lever i synd. Og her har Klöppel selv gitt nøkkelen til hva som kjennetegner dette sinnelaget; nåde og sannhet (Joh. 1;17). For å korrigere Klöppel står det ikke at Jesus kom med nåde først, så sannhet. Det står at han kom med nåden og sannheten, og Jesus møtte mennesker med nåde og sannhet samtidig. Han talte sannheten om menneskers synd og situasjon, og så viste han nåde ved å tilgi dem, og talte dermed en dypere sannhet om deres verdi og Guds kjærlighet til dem. Men, som Jesus, må vi komme med både nåde og sannhet i vårt møte mennesker. Hvis vi påpeker menneskers synd, men unnlater å møte mennesker med kjærlighet og nåde er vi steinkastere på lik linje med fariseere. Hvis vi kommer mennesker i møte med aksept, men unnlater å fortelle sannheten om deres synd, er vi feige løgnere som ved våre handlinger godkjenner det de gjør. Jesus gjorde ingen av delene. Til kvinnen som var grepet i hor sa han: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer». (Joh. 8;11) Til kvinnen ved Sykars brønn sa han: «Du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Der talte du sant». (Joh. 4;18). Til den rike unge mannen sa han: «Selg alt du eier, og del ut til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg»! (Luk. 18;22) Vi ser at Jesus ikke er redd for å påpeke sannheten om deres synd, verken seksuell synd, eller pengekjærhet. Han aksepterer heller ikke synd, men han tilgir dem deres synd. I vårt møte med mennesker må vi ha det samme sinnelaget. Vi må fortelle sannheten om hva som er synd. Og, som Klöppel forteller, må vi være villig til å hjelpe dem og vandre med dem for at de skal bli fri fra synden som binder dem. Dette gjelder både for samboerskap, homofili, og all annen synd mennesker gjør. Dessverre har det blitt slik med denne debatten i Norge, at vi tolker nåde og sannhet som motsetninger, som Klöppels innlegg til en viss grad illustrerer. Resultatet av dette har blitt at kristne i møtet med seksuell synd i egne rekker Redaktør: Leif Frode Svendsen Kvartnesveien 20 4276 Vedavågen Mobil: 480 03 520 E-post: dgb@dfef.no lfs68@mac.com DGB på nett: www.detgodebudskap.no ikke sier noe som helst. Ingen våger å fortelle sannheten, av frykt for å virke fordømmende og bli stemplet som mørkemenn. Og ingen våger å vise nåde og kjærlighet, av frykt for dermed å godkjenne synden som blir gjort. Og mens vi kaster stein på hverandres meninger blir samboere, homofile og alle andre som lever i synlig synd isolert og vist en kald skulder av oss kristne, fordi ingen våger å konfrontere dem med sannheten i nåde og kjærlighet slik Jesus gjorde. Dette er utfordrende og vanskelig, det er jeg den første til å innrømme, for jeg er også blant dem som gruer for å gå inn i slike situasjoner, og altfor lenge har stått feigt tilbake og bidratt til denne skammelige isoleringen. For meg finnes det imidlertid Ekspedisjon: Det Gode Budskap Skinneneveien 236 3178 Våle Kontakt: Tina Celand Tlf. 33 06 54 54 Fax: 33 06 54 55 E-post: tina.celand@dfef.no ikke lenger en unnskyldning. Derfor vil jeg si sannheten er at samboerskap er synd, og et liv i synd fører til fortapelse. Men du som befinner deg i denne situasjonen skal vite at du er Guds høyeste skatt, og elsket av både Gud, av meg, av Klöppel og etter all sannsynlighet av artikkelforfatteren. Er du villig til å overgi ditt samboerskap til Gud, så vil Gud hjelpe deg til å vandre på hans veier, og jeg vil støtte og hjelpe deg så godt jeg kan. Er du ikke villig til det, så er både Guds og min kjærlighet uforandret, men du må likevel ta den alvorlige konsekvensen av ditt valg. Kontonr: 3000 15 47522 Trykk: Hegland Trykk Layoutmedarbeider: Johannes Ådnanes Det gode budskap kommer ut 11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr. 550,- pr. år. 33 Portotillegg kr. 50,- til utland. Alle henvendelser vedrørende abonnement, betaling og adresseforandring skal rettes til ekspedisjonen. Innsendt stoff til bladet må innkomme den 20. i måneden før utgivelse (ca. den 15. i hver måned) nr. 10 • november 2010 Betesda Eiken Onsdag annenhver Torsdag Fredag Lørdag kl. 17.30 one80 junior kl. 19.00 one80 tennplugg kl. 19.00 – 21.00 Bønn kl. 19.30 Møte kl. 20.00 one80 (en gang i måneden) Hobby • Natursteinsmuring • Komplette løsninger • Grøfter 7EPXZIVOIX1ERHEP 8PJ*E\ • Tomter • Byggefelt Velkommen Hollundsdalen, 5430 Bremnes Tlf. 53 42 85 40 E-mail: post@innvar.no www.innvartrapp.no Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge Søndag kl. 18.00 (kl. 19.00 juni-august) Møte Fredag kl. 19.00 Møte Tirsdag kl. 12.00 Søstermisjon / kl. 19.00 Musikkøvelse Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog Tlf: 69 26 07 96 • Mobil: 911 76 984 Epost: wilsko@c2i.net Vil du ha en bank som kjenner deg? Betania Åseral Onsdag kl.17.00Junior (annenhver) Fredag kl 20.00 Ungdomsmøte (annenhver) Søndag kl.11.00/19.00 Møte Solstrand Camping Postboks 102, 4523 Sør-Audnedal Tlf: 38 25 64 37 • Faks: 38 25 92 21 Mobil: 916 18 14 • E-post: solstrand@dfef.no Janne Larsen kunderådgiver Tlf. 38 17 35 96 www.betaniaaseral.no w w w. s o l s t r a n d - c a m p i n g . n o Velkommen Mange kjenner oss som banken for kristne organisasjoner i Norge. Det du kanskje ikke vet, er at vi også kan være din bank. Vi har lang erfaring med oppfølging av personkunder over hele landet. DFEF i Norge Velkommen til Betania, Kristiansand! Misjons- og Hjemmeutvalget Skinneneveien 236 3178 Våle Tlf. 33 06 54 54 Fax: 33 06 54 55 E-post: mhu@dfef.no Konto: 8220.02.84050 Misjonskalenderen: Konto: 8220.02.84123 Drammensveien 269 3420 Lierskogen Tlf. 932 11 402 • 32 84 00 10 Ta kontakt på telefon 38 17 35 00 eller www.sparebankenpluss.no for mer informasjon. Det er alltid hyggelig å prate med kjentfolk. Hørmann garasjeporter og portautomatic Torsdag 19:30: Bønnemøte Fredag 18:30: Junior • 20:30: U-møte Søndag 11:00: Søndagskule • 18:00: Møte For oppdatert program: Søndagkl 11 Høytidsmøte Kl 19 Sang og musikkmøte Torsdag kl 19.30 Bibelkveld Velkommen til DFEF i Stavanger www.evangeliehuset.net Tirsdag kl. 18.30: Bønn Fredag kl. 20.00: Ungdomsmøte Søndag kl. 11.00 og 19:00: Møte 5440 Mosterhamn Mobil 901 72 549 Fax 53 42 66 78, tlf priv: 53 42 65 33 Støtt med din sannonse her! Kontakt redaktøren eller annonsemedarbeider tlf. 468 98 135! www.sionmoster.no Velkommen til SION ÅKREHAMN Den Frie Evangeliske Forsamling Møter hver fredag og søndag kl. 19.00 Kveldsåpen kafé en fredag i måneden Velkommen til møtene www.saronakra.no Kontorsekretær: Tina Celand Heianveien 83, 3175 Ramnes Mobil: 938 22 579 E-post: tina.celand@dfef.no Misjons- og Hjemmesekretær: Bjørn Olsen Grimsrødhøgda 72 1791 Tistedal Telefon: 55591002 Mobil: 99594764 E-post: olsen@dfef.no 34 Den Frie Evangeliske Forsamling Fløenbakken 57, Bergen Gudstjeneste søndager kl. 11.00. Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram og nedlasting av møteopptak. Velkommen til DFEF i Bergen! Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIK Terminal address: Husøyveien 253 - N-4262 AVALDSNES www.floenkirken.no Misjons- og Hjemmeutvalgets leder: Werner Lidal 5440 Mosterhamn Telefon: 53 42 64 42 Mobil: 994 05 887 E-post: werner.lidal@gmail.com Manager/operator for Carten Shipping as Støtt med din sannonse her! Kontakt redaktøren eller annonsemedarbeider tlf. 468 98 135! gunnar@andaas.com - 70 07 85 11 - www.andaas.com 35 nr. 10 • november 2010 B-BLAD Returadresse: DET GODE BUDSKAP Skinneneveien 236, 3178 Våle Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse Det Gode Budskaps julehefte er nå under produksjon. De Frie E vangelisk e Forsam linger i N orge Pris. kr. 50 ,- Julen 20 10 • Årga ng 106 Det blir et flott julehefte med mye godt og tradisjonelt julestoff, noveller, andakter, julenøtter, kryssord, juledikt mm. Det blir noe for enhver smak og for små og store! Vil du gi julehefte i gave til venner og kjente, kontakt ekspedisjonen for bestilling, kr. 50,- pr blad + porto/ekspedisjons-gebyr. Med ønske en velsigne r om t julehøytid «I dag er det født dere en frelser i D avids by ; Luk. 2:11 han er K ristus, H erren. » Vil du selge juleheftet, kontakt ekspedisjonen senest 20. november: Det Gode Budskap Skinneneveien 236, 3178 Våle Kontakt: Tina Celand Tlf. 33 06 54 54 • Fax: 33 06 54 55 E-post: tina.celand@dfef.no