– Den beste bibel4 skolen i landet

årgang 108
Nr 9 – Oktober 2012
de frie Evangeliske
Forsamlinger
i Norge
Kraftskolen SBI med nytt elevkull
– Den beste bibelskolen i landet
Barmhjertig og nådig er Herren,
sen til vrede og rik på miskunn.
Sal 103,8
Vekkelsesmøter
tre dager til ende
Historie En bok om de frie venner, skrevet av Frank
Søgaard, ble utgitt til menigheten M40s 125 årsjubileum.
Aktuell Emmanuel Minos har bedt Gud
om forlenget oppholdstillatelse fordi han
opplever at han lever i en svært spennende
tid og vil fremdeles være med.
Boken har allerede vakt interesse
rundt om i Kristen-Norge. At det er
lite som er nedskrevet om DFEFs
historie har gjort at mange nå
skaffer seg den.
M40 feiret 125 års-jubileet
med vekkelsesmøter, jubileumsfest og bokutgivelse.
Tekst: Rose Høiland
Foto: Privat
Mange fikk med seg feiringen i M40.
125 år menig­hetshistorie er tilbakelagt
fra den gang menigheten ble stiftet,
og etter hvert ble plattform for den
2
oktober 2012
­vekkelsen som førte til at De frie
evangeliske forsamlinger og Pinsebevegelsen ble dannet.
Bokutgivelse får o
­ ppmerksomhet
I forbindelse med feiringen ble også
Frank Søgaards bok lansert og utdelt
til de som var spesielt innbudt. «125 år
med De frie venner i Oslo 1887 -2012»
handler ikke bare om menigheten i
M40, men også om det som dannet
grunnlaget for to bevegelser i Norge.
Her står det blant annet om tiden
Nordquelle og Barratt stod sammen.
Kjenn tidens tegn
Emmanuel Minos prekte på
avslutningsmøtet. Han talte om
å kjenne sin tid. Teksten var hentet fra
Forkynneren 9,11-12 hvor mennesket
sammenlignes med både en fugl og
en fisk. De ser veldig godt. Fisken ser
skyggen din på land. Hauken kan se et
såkorn på 800 meters avstand. Allikevel
går de i snaren. Slik er det med oss når
vi ikke kjenner tiden vi lever i.
Fisken og fuglen så alt, men gikk i
fellen. Gud vil redde, og det er frelse i
navnet Jesus.
M40 125 år
Ingen mimring i M40s
125 årsjubileum
Pakket Seks ganger på tre dager var M40
fullsatt, ifølge forstander Frank Søgaard.
Det var med brask og
bram at M40 feiret sitt 125
årsjubileum med seks møter
på tre dager – uten tid til
mimring.
Tekst: Oddwin Solvoll
– Her skal vi ikke ha noe mimring.
Ordførere eller andre som vil bli frelst
er hjertelig velkomne, men festtaler og
tilbakeblikk har vi ikke tid til. Ingen
skal sole seg i vårt jubileum, uttaler
forstander Frank Søgaard til Det gode
budskap. – Det var vekkelse som preget
bevegelsens første tid. Slik vil vi også
fortsette, slår han fast.
Det var i 1887 at De frie venner så
dagens lys i Torggata 7, så i Grønland 7
og senere i Møllergata 38 til 1979. Da ble
nytt lokale innviet i Møllergata 40, eller
M40 som menigheten kalles. Forstander
for forsamlingen var Erik Andersen
Nordquelle fra 1899 til 1936. Han regnes
og som grunnlegger av bevegelsen De
frie evangeliske forsamlinger.
Fra minus
til pluss
M40 har i
flere år hatt
Forenet
tilbakegang. For Det var De frie evangeliske
tre år siden stod forsamlinger som var oppstarten til Pinsebevegelsen. Her er forstander i M40,
Frank Søgaard flankert av Sigmund T. Kristoffersen, leder i Pinsebevegelsens
forsamlingen i
M40 i fare for å Lederråd og Haldor Aasebø, leder av Misjons- og hjemmeutvalget i DFEF.
bli lagt ned. Da
var det at flere gikk sammen med Frank latter, forteller Frank Søgaard. – Minos
Søgaard i spissen, brettet opp ermene
kjente Nordquelle da hans adoptivfar,
og snudde minus til pluss. Innsatsen
Gunnerius Tollefsen og Erik Nordquelle
har gitt resultater med en livskraftig
var personlige venner. For Emmanuel
virksomhet med møter, søndagsskole og Minos har denne menigheten vært
et ekspansivt ungdomsarbeid.
spesiell. Det var her han fant sin
– Fredag, lørdag og søndag, 7. til 9.
tilkommende, Åse.
september hadde vi seks møter. Det var
I vekkelsens tegn
fullt hus hver kveld i en sal med nesten
I vekkelsesmøtene talte Yngvar
300 sitteplasser, beskriver Søgaard. –
Pettersen, David Østby, Frank Søgaard,
Lørdag var det festsamvær for spesielt
Raymann Karlsen og Emmanuel
innbudte med servering. 11 menigheter
Minos.
fra De frie venner var representert og
– I hvert kveldsmøte var mange framme
forkynneren Bjarne Staalstrøm holdt
til forbønn. I et møte talte vi over 40.
festtalen.
I avslutningsmøtet med Minos må
– Emmanuel Minos var blant
det ha vært over 100. Veien fram til
de innbudte. På sparket tok han
utfordringen med å imitere Nordquelle. plattformen var helt stengt, sier Frank
Søgaard som er glad for at jubileet stod i
Han levendegjorde Nordquelle på en
vekkelsens tegn.
utrolig måte mens tilhørerne brølte av
NR 9 2012
3
Her presenterer
rektor, Reidar Gamst,
årets elevkull på
Kraftskolen SBI.
Foto: Oddwin Solvoll
ÅRGANG
108
Nr 9 – Oktober
2012
DE FRIE EVANGEL
ISKE
FORSAMLINGER
I NORGE
Kraftskolen
SBI med
– Den best nytt elevkull
e bi
skolen i la belndet
Barmhjertig
og nådig er Herr
sen til vrede
en,
og rik på misk
unn.
Sal 103,8
Nr9
o to ber 2012
Det var fullsatt
sal seks ganger på rad
da M40 feiret sitt 125. årsjubileum.
3
Kraftskolen SBI er
i gang. Rektor Reidar
Gamst røper noe av sin
tenkning rundt skolen.
10
Noen ber langt
og noen ber kort. Oppgavene forandres etter som
Nyvalgt styre i BURs årsmøte
Idet Det gode budskap går i trykken avholder De frie
evangeliske forsamlingers Barne- og ungdomsråd, BUR, sitt
årsmøte med valg av styre. Det stilte både nye kandidater
og noen tok gjenvalg. Etter valget består styret i BUR av:
Hanne Martinsen (Åmli) – styremedlem, gjenvalgt. Bjørn
Rino Jacobsen (Mosterhamn) – styremedlem, gjenvalgt.
Kjersti Davidsen (Harestua) – styremedlem, ny. Christina
Huru (Stavanger) – vara, gjenvalgt. Anne Karin Gamst (Re)
– vara, gjenvalgt.
Det øvrige styre består av:
Stian Lauvås, Lars Barkve og Elin Myra.
Svein Kåre Dahl stilte ikke til gjenvalg og takket dermed for
seg etter flere år i BUR.
livet skrider frem, mener forkynner Leif Erik Andersen i
Vi kommer med fyldig dekning av BUAK-konferansen i
neste nummer av DGB.
Frie profiler.
På Solstrand: Henrik Govertsen
Innholdsfortegnelseside
21-23
Ikke alle har ryggrad til å være kjærester
– og vente
på hverandre.
18 - 23
29
Det har vært trangt for
turister som vil i kirken på
Gran Canaria. Kanskje
blir en nattklubb den
nye turistkirken?
4
oktober 2012
M40s 125 årsjubileum uten mimring
2
Med Gud i hverdagen
6
DGB for 25 og 50 år siden
7
Olje fra Sareptas krukke
7
Bibelundervisning8
Menighetsliv: Nådegaver
9
Kraftskolen SBI og Åpningskonferansen
10 – 15
Fokus på DFEF
16 – 19
Intervju med David Flanders
20
Frie profiler: Leif Erik Andersen
21 - 23
Ung og fri: Venter på hverandre
24
Håp på Sjånes leirsted
26
Svend Svendsen åpenhjertig
28
Nattklubb blir turistkirke
30
Månedens preken: Daniel Elvelyck
32
Samarbeidspartner: Blå kors
34
Leserbrev35
Skråblikk på Ordet
35
Nytt fra DFEF
37
Thorleifs hjørne
39
Gode fellesmøter i Eiken
40
Leder
Det lønner seg
å være kristen
Etter tusen år med kristendommen i Norge nyter vi i
dag velsignelsene av å innrette seg etter Bibelens bud.
Vi har fred, frihet og en velstand som er uten sidestykke i verdenshistorien. Det har lønt seg å være et
kristent land.
Visst har det lønt seg, men skal det være motiva­
sjonen? I blant hører man et frelsesbudskap som
nesten ligger på det planet. Det lønner seg å bli frelst.
Har du Jesus med deg på veien kan han hjelpe deg til
gode karakterer på skolen, du kan bli valgt til en jobb
foran andre mer kvalifiserte, du kan bli helbredet og
som en bonus kommer du til himlen til slutt.
I mange misjonsland er dette et dilemma. Det kan
lønne seg å bekjenne seg som kristen. Da får du
nærhet til misjonærenes arbeid og kanskje kontakt
med Vesten. I Asia hvor jeg delvis vokste opp, brukes
ut­trykket «ris-kristen». Det er enkelt å bekjenne
seg som kristen hvis det gir ris i bollen og klær på
­kroppen. Over alt hvor Vestens misjonærer arbeider
vil faren for å høste «ris-kristne» være til stede.
Da Kulturrevolusjonen feide over Kina ble det raskt
åpenbart hvem som var kristen på innsiden. I stedet
for at det lønnet seg, kostet det nå å tro. Det kostet
hån, spott, tvangsarbeid, fengsel og død. Det ble
tydelige skiller mellom kristne og ikke-kristne. Ingen
var «halv-kristne».
Da utlendingene ble kastet ut
av det enorme landet, gjenstod en håndfull omvendte
som var villige til å betale
prisen. Gjennom disse
fortsatte en stille vekkelse.
Da landet igjen ble åpnet for
utlendinger kunne vi se
at tallet på kristne var mer enn tre-doblet. Og dette
var prøvede kristne.
Vi kan i blant falle i fristelse for å gjøre korsets budskap attraktivt og innbydende. Vi kan ha lett for å
lokke mennesker inn i våre lokaler i håp om at de skal
bli der.
Jeg er på ingen måte motstander av lavterskel-­
arrangement. Jeg synes det er flott å høre om menig­
heter som engasjerer seg i lokalsamfunnet. Men hvis
det «snille» budskapet blir det eneste budskapet, blir
skipet lastet skjevt.
Korsets budskap er ikke snilt, det er grusomt. Å heise
rent flagg når du står alene i flokken, kan koste, også
i Norge.
Jeg regner meg som en karismatiker. Men jeg tror at
den karismatiske bølgen som skyllet over KristenNorge i 70-årene ikke bare var av det gode. Den
var med på å skape en ny kurs som gjorde oss mer
selvopptatte. Mange er stadig på jakt etter å oppleve
mer av Gud – for seg selv. Forkynnelse og vitnesbyrd
bærer preg av «kule» handlinger. Alt er selvfølgelig i
beste hensikt for å ære Gud og plyndre helvete. Men
når alt er over blir inntrykket som står igjen, predikantens egen heroiske innsats og kanskje heltemodige
fremstøt – ikke Jesus.
Da folk på Jesu tid så helbredelser og fikk spise av
brød-underet, fulgte massene ham. Men da Jesus talte
om å spise hans kjøtt og drikke hans blod, ble det for
sterk kost for mange. De forlot ham.
Det kristne budskap er godt å leve etter. Det kan
sette ting på plass som gjør at man får orden på liv,
­rusmidler og økonomi. Men vi må aldri slå av på sannheten om synd, helvete og dom.
NR 9 2012
5
Med Gud i hverdagen
Av Bjarne Staalstrøm
Ro
«Gud løftet Abraham opp på sin skapelses vidunderlige
farkost. Abraham får den ene åren. Skal han ro alene?
For ingen kan se annet enn at Abraham sitter «alene». Ro
med én åre? Går ikke båten i ring da? Er det ikke hjelp
å få? Han hører røsten: Ro, Abraham! Tro! Og for hvert
åretak han tar, merker han til sin lykke at Den usynlige
sitter ved siden av ham og ror med den andre åren – den
usynlige. Slik beveger båten seg framover med umerkelig
synkronisering i tid og rom med hendelser som er like
meget Guds som hans egne. De ror sammen, de tror
sammen, i det er de like hverandre. Abraham blir kalt Guds
venn og Guds like – livspartner.»
(Gunnar Edman)
Ol je f ra
ep t a s k r u k
Ekte eller imitert tro
For en stund siden skulle jeg legge et
gulvbelegg på et rom med hard slitasje.
Fagmannen anbefalte et belegg som
så ut som treverk, men var laget av et
dødt plastmateriale, fordi: «ekte treverk
trenger mye vedlikehold», sa han. Det
falske så nesten likt ut, men var mye
sterkere.
I bunn og grunn er det vel derfor man
lager imitasjoner – for å etterlikne det
ekte, men slippe ulempene det ekte gir.
Tankene penser over til troen på
Gud. Den er ikke like slitesterk i
alle situasjoner. Svært mange har en
brytningstid i ungdommen hvor de blir
stilt på valg. I andre livssituasjoner kan
man også bli stilt på avgjørende valg. Er
det da tillatt å være ærlig i sin eventuelle
vaklende tro?
6
Noen er svært flegmatiske av natur og
har enkle krav til livet. Andre er stadig
urolig skapende og har mye ugjort
helt opp i høy alderdom. I så måte er
menneskene forskjellige – og godt er
det. Søren Kierkegaard forstod at angst
og kreativitet hører sammen. Det har
noe med våre nerver å gjøre, men det
må ikke oppfattes negativt.
Likevel finnes det noe misjonæren og
forfatteren Asbjørn Aavik kaller en
«sentrums-ro», et sentrum hvor alt
er i ro og balanse midt inne i de mest
kaotiske virvelvinder. Fullkommen
stillhet.
Det var fader Abrahams store aktivum.
«Abraham trodde Gud og det ble regnet
ham til rettferdighet.» Han trodde Gud
og ventet tålmodig på at Gud skulle
ke
r
Sa
I det norske språket har ordet «ro»
en dobbelt betydning. Vi tenker på
«fred og ro» og å ro en båt. Uro kan
selvfølgelig være så mange ting, fra høyt
lydnivå til stress eller en ubehagelig
følelse av rastløshet i sjel og sinn. Det
finnes en kreativ uro som vi kanskje
ikke burde frabe oss. Vi greier helt
enkelt ikke å slå oss til ro med velgjort
gjerning eller hvile på våre laurbær.
oktober 2012
I blant hører vi forkynnere som bruker
eksempler fra sine liv der de møtte
motstand, men holdt urokkelig fast ved
Guds ord og troen. Det kunne kanskje
være mer trosstyrkende å høre om de
ganger man vaklet og falt. Ingen tro kan
være så sterk at den aldri rommer tvil.
Hvis man møter situasjoner hvor man
vakler, er da troen man har ikke er helt
ekte? Eller er det kanskje motsatt? Er
det et kjennetegn på ekte tro at den
kan romme tvil? Er det imitert tro som
alltid er fast og urokkelig?
Abraham omtales som troshelt i
hebreerbrevet. Gud kalte mannen, lovet
ham rikdom og velsignelse, landområde
og en stor ætt, så stor at den ikke
kunne telles. Abraham hadde så stor
tro på Gud at han brøt opp fra alt som
betydde noe for ham, familie, nærmiljø
og venner. Gud velsignet Abraham
rikelig, men den store ætten han var
lovet, uteble. Abraham konstaterte at
skulle han få etterkommere måtte han i
det minste ha én egen sønn. I høy alder
så helten på Saras utdødde morsliv og
utbrøt: «Jeg går barnløs bort».
Abrahams klippefaste tro vaklet.
Det virker ofte som om motsetninger
følger hverandre. Tenner du lys, faller
det skygger; er noe høyt, vil også
noe være lavt; er du noe varmt, må
nødvendigvis noe annet være kaldt og
tvil er en naturlig følge av ekte tro.
Mange vil kanskje sette opp en fasade
og gi inntrykk av at troen fortsatt er
fast. Det blir en imitasjon, en falsk tro
som ikke kan avhjelpes.
Les 1 Kor 14,33 og Rom 4,16-25
Abraham beklaget seg ikke for
tilfeldige mennesker. Det var til
Gud han gikk med sin ærlige
tvil. I møte med Gud fikk troen
ny gnist og den barnløse ble far
til et stort folk.
Det er ikke den som kan holde
på fasaden som er ekte, men den
som er ærlig overfor seg selv og
Gud.
OS
Å , Herre, Herre,
hva vil du gi
meg? Jeg går jo
barnløs bort
(1 Mos 15,2).
Det gode budskap – 25 og 50 år siden
innfri sine forpliktelser. Det
var åren Abraham rodde sin
livsbåt med. Og Gud holdt
sine løfter selv om det ble
en lang reise med kraftige
stormer. Offerturen til fjellet
Moria var den verste. Da så
det ut som om Abrahams båt
skulle forsvinne i dypet. Men
Gud rodde med sin åre og
patriarken Abrahams livsbåt
beveget seg alltid framover.
Han trodde Gud og viste det
med lydighet. Derfor kom
han til sist velberget i havn og
oppnådde rettferdigheten og
velsignelsen.
Gud og Abraham rodde i
takt. Det er «ro» i dobbelt
forstand.
Ettersom det fremdeles er
Den allmektiges tilbud til
menneskene, burde det være
noe å tenke på også i vår tid.
I takt med Gud – sentrums
– ro.
«Gud er ikke uordens Gud,
men freds Gud!»
25 år siden
50 år siden
Brenn deg ikke ut – men
bevar ditt lys brennende
Hva er misjonærer godt for?
Av Margareta Melin
Å ikke orke mer, å ikke rekke – ikke
strekke til. Å ville mye og vel, å slite
og anstrenge seg og allikevel gå med
dårlig samvittighet for alt som blir
halvgjort eller ugjort.
Utbrentheten er et nytt begrep
for en ny foreteelse i vår tid – en
følge av for høyt tempo og for høye
ambisjoner. Her er et sitat om hva som
kjennetegner utbrenthet: En redusert
psykologisk tilstand som en følge
av stadig stress som kjennetegnes
av uttømte energiressurser, lavere
motstandskraft mot sykdom,
økt misnøye og pessimisme og
ineffektivitet i arbeidet.
Jeg har inntrykk av at kristne spesielt
løper en risiko for å bli utbrent. Faren
er at vi tolker andre menneskers
krav og våre egne ambisjoner
som Guds vilje. Mange lever i den
vrangforestilling at det å stille seg
til Guds disposisjon er det samme
som å stille seg til alle menneskers
disposisjon. Man føler seg forpliktet til
å stille opp hvor noe skal gjøres, uten å
tenke på sine egne grenser.
Men den som ikke tar seg tid til å lytte til
sine egne menneskelige og åndelige behov,
tar livet av seg: tapper ut sin livsglede, sin
helse, sin tro, sin frimodighet,- og blir til
sist ubrukelig i den tjeneste man skulle
gjøre for sin Frelser og andre mennesker.
Kongo-besøk
Av Olav Fjalestad
Misjonssekretær Olav Fjalestad besøkte
på forsommeren Kongo, i anledning 25
års jubeleet for oppstartingen av De Frie
Evangeliske Forsamlingers arbeid i Kelle
distrikt.
Som mangeårig Swaziland-misjonær, var
det på mange måter
et annerledes
Afrika
Fjalestad
møtte i Kongo.
Ennå er veier og
broer i NordKongo svært
dårlige.
En lovende ung amerikaner gjorde dette
spørsmål og fortsatte: «Hva er det de
gjør?»
Det er jo temmelig alminnelig forstått,
at de i særdeleshet har hengitt seg for
å utbrede Guds rike på jorden. – Men
det er ikke fullt så klart for alle, hva de i
virkeligheten gjør, især blant primitive
folkeslag under Ekvator i Afrika.
Ikke alltid etter fritt valg, men av
nødvendighet, hugger misjonærene sten,
de brenner og legger teglsten, bygger hus,
skolebygninger, kirker, demninger, de
kalker vegger, legger gulv, sager og høvler
materialer, bygger veier … underhandler
med regjeringer, prediker evangeliet,
ordner menigheter søndagsskoler,
fotograferer og fører større eller mindre
korrespondanse for å holde folket hjemme
interessert.
Dette er bare litt av det som fyller
misjonærenes travle liv. Men den virkelige
tunge byrde, som hviler på den åndelige
misjonær, er byrden for alle dem som er
skapt i Guds bilde, men hvis liv er blitt så
fryktelig ødelagt av den onde.
Afrikabrev fra Misj. Borgny Wiblemo
Kjære misjonsvenner!
Jeg reiste fra Kristiansand den 23. august
med fly og var fremme i Johannesburg den
27. aug. Jeg hadde en god reise, men det er
litt slitsomt å sitte i fly så lenge.
Det var kjært å se igjen både unge og eldre.
Om lørdag var jeg og en av våre unge
bibelkvinner, Marie, ute på krålbesøk.
Det er godt å komme ut til folket, og de er
takknemlige for besøk. Det var så kaldt
den dagen så vi traff mange hjemme. Vi
fikk lov til å lese Guds ord og tale med
dem, og jeg kjenner hvordan det blir nød i
mitt hjerte.
Hvordan få innblikk i
Guds tanker og vilje?
Guds vilje finner vi i Bibelen. Vi har enormt mange
løfter her som kan brukes i så å si alle situasjoner.
Av Tore Johannessen
Sett at du frykter for noe, for eksempel
at du vil få en dødelig sykdom. Hva
sier Bibelen om frykt? Jo den sier at vi
ikke trenger å frykter for noe, for Gud
er mektig til å løse oss fra frykten (Jes
41,10). Det er 364 løfter om å ikke frykte
i Bibelen, så det er nok løfter å ta av på
dette område, faktisk en for hver dag.
Jeg har hatt og kan til tider kjempe med
frykt fremdeles, men jeg har lært meg
å bruke et våpen, nemlig Guds ord.
Finn et løfte for den frykten og den
vanskeligheten du opplever.
8
oktober 2012
Ord endrer
Ordet vil forandre ditt sinn slik at du
begynner å tenke Guds tanker, og når
vårt sinn fornyes vil vi mer og mer
kunne dømme om hva som er Guds
vilje.
Rom 12,2: … så dere kan dømme om hva
som er Guds vilje: det gode, det som han
har behag i, det fullkomne.
Et spørsmål du trenger å stille deg er:
Hva er det du mediterer, tenker mest
på? Er det hva som vil skje i neste
episode av Hotell Cæsar eller en annen
serie du følger, eller en film du har sett,
eller er det Guds ord? Hvis dine tanker
er mer opptatt av denne verden enn
Gud, er det ikke merkelig om du ikke
finner Guds vilje. Dette sier jeg ikke for
å fordømme deg, det er et faktum. Husk
også om du bruker mye tid foran TV-en
eller PC-en, kanskje mye mer enn du
burde, så er Gud like glad i deg. Det jeg
ønsker å vise er at det du fyller ditt sinn
med, vil påvirke deg. Hvis du fyller deg
med det som er sant, godt, rent også
videre vil dette gi deg kraft til å vinne
over negative ting i livet ditt. Du vil
klare å holde djevelens løgner og planer
borte fra deg.
Vi kan forstå Gud
Tenk at vi faktisk kan forstå Gud. Gud
er ingen gjerrig og hemmelighetsfull
Gud, han ønsker å dele ting med oss
etter hvert som vi kan bære det og vokse
i vårt liv med ham.
Bibelundervisning ved Tore Johannessen
Dette er den andre av Tore Johannessens tre bibelundervisninger
om å forstå Guds vilje. Tore Johannessen er misjonær og jobber
I Thailand med hjelp til det fattige og unådde folkeslaget Shan.
Shanfolket er fra Burma/Myanmar. Mange av dem er flyktninger I
Thailand.
Vi vil nok aldri fullt ut forstå
alle Guds tanker, men vi kan
få innsikt i mange av dem og
spesielt de han har får våre liv.
La oss derfor søke ham og lære
ham bedre å kjenne, slik at vi kan
forstå mer av hans vilje.
Hvis tanken på at Gud er
vanskelig å forstå påvirker deg, vil
du heller ikke ha motivasjon til å
lære Gud å kjenne. Hvorfor skal
man lære noen å kjenne når man
ikke forstår personen likevel?
Hvis jeg aldri kunne forstå meg
på noen av mine venner, da
ville jeg heller ikke ønske å være
sammen med dem, ville jeg vel?
Det er viktig å ha et rett bilde av
hvem Gud er, ellers vil vi stagnere
og ikke motta de velsignelser Gud
har for oss.
En annen ting: Hvis alt som skjer
er Guds vilje, hvorfor skulle jeg
med iver prøve å finne ut av den?
Hva med følgende
skriftsted. Står det ikke at
vi ikke kan kjenne Guds
sinn? Rom 11,33f: Å dyp
av rikdom og visdom og
kunnskap hos Gud! Hvor
uransakelige hans dommer
er, og hvor usporlige hans
veier. For hvem kjente vel
Herrens sinn? Eller hvem
var hans rådgiver?
Det viktig å se Skriften i
sin sammenheng. Hvis vi
leser sammenhengen her
ser vi at Paulus snakker
om at jødene forkastet budskapet
om Jesus, derfor er det nå gitt
til hedningene. Det vil si oss.
Men det finnes fremdeles håp
for jødene. Legg merke til at det
står: «For hvem kjente vel Herrens
sinn.» Kjente står i fortid. Det
var nemlig en hemmelighet ved
evangeliet som jødene i GT ikke
forstod, men for oss ble denne
hemmeligheten åpenbart; dette
at frelsen ikke bare var for Israels
hus, det vil si jødene, men ble
også gitt til hedningene, det vil si
oss (Ef 3,1-9).
Les også Apg 10 om Peter i
Kornelius´ hus. Så når Paulus
sier: «For hvem kjente vel
Herrens sinn» tror jeg denne
lovprisningen sikter til
«hemmeligheten» som nå er blitt
åpenbart.
Guds karakter
Hva når jeg ikke har et skriftsted
å gå til? Jeg tror at hvis vi kjenner
Guds ord godt nok behøver vi
ikke å spørre Gud hele tiden
hva som er hans vilje. Vi vil
automatisk vite det. Men det
er tilfeller der vi ikke har et
skriftsted å gå til, og hva gjør vi
da?
En ting vi kan gjøre er å spørre
oss selv om dette er noe i henhold
til Guds karakter. Hvis du føler at
du skal gi penger til fattige, kan
du jo spørre: Hva ville Jesus ha
gjort?
Kanskje Gud har gitt deg et
misjonskall, og du lurer på om det
er Guds vilje for deg å dra til et
bestemt land. Da kan du kanskje
først dra på et korttidsteam dit,
og hvis du kjenner at dette landet
fikk jeg hjerte for, da er det Guds
vilje.
Menighetsliv
Nådegaver,
er det egentlig
noen vits?
Å få mennesker til å komme
til våre møter har lenge vært
et tema og noe mange sliter
med. Dagens nye trend går
ut på å ha så lav terskel som
mulig slik at de som kommer
skal slippe urovekkende ting.
Rose Høiland
Alt som kan virke støtende ryddes bort. Alt
som ikke passer inn i den moderne tiden
fjernes og alt som mangler profesjonalitet
er uønsket.
I denne gruppen med uønskede ting
ser jeg at også nådegavene har havnet.
Spesielt gjelder det nok tunger og tydning.
I det øyeblikket det dukker opp, ser man
mennesker som vrir seg i stolen. Det er
fremmed. Noen kikker usikkert rundt seg
for å se om andre reagerer.
Den hellige ånd i virksomhet iblant oss
er jo selve livsgrunnlaget for menigheten.
Uten Den hellige ånd kan vi like gjerne
stenge oss inne på øvresalen igjen, for ingen har nytte av det vi kommer med. Og vi
blir så svake at vi ikke kan overleve der ute.
Viktigheten av nådegavene kan ikke
ignoreres, og en ting har jeg merket meg;
De som går og bærer på et kall blir ikke
forløst ut i det kallet, når nådegavene
ikke fungerer. Da blir det ofte bare med
drømmen og tanken. Eller man reiser i
kraft av seg selv og opplever det tungt og
vanskelig.
Misjonærer og andre som har gått ut i
fulltidstjeneste kan fortelle om nådegaver
i funksjon som ga bekreftelse på det de
hadde fått i hjertet. Budskapet, ordet de
fikk, ble en Guds stadfestelse til dem. Det
gav kallet autoritet og bærekraft til å kunne
stå gjennom et liv i tjeneste.
Om vi ikke ønsker Den hellige ånd
velkommen inn i menigheten, vil vi alltid
mangle salvede tjenester og funksjoner, for
det er ingen til å forløse dem.
NR 9 2012
9
Rektor Reidar Gamst:
Kraftskolen SBI er til
Kraftskolen SBI er i gang
med nytt årskull på 22
elever, markert i Åpningskonferansen i Våle. Bibelskolen er til for å velsigne,
sier rektor Reidar Gamst,
som er bedrøvet over at
færre enn halvparten av
elevene kommer fra egen
bevegelse.
10
oktober 2012
Tekst og foto: Oddwin Solvoll
– Vi startet den 27. august med 22
elever ved Kraftskolen SBI. I starten
på skoleåret kan antallet variere noe.
Vi har nylig fått to nye elever, forteller
rektor ved Kraftskolen, Reidar Gamst.
Han beretter om elevgruppen at de i år
har en høyere gjennomsnittsalder enn
ved foregående år. Den yngste er 16,
den eldste er over 60, men hovedvekten
ligger på 20 til 30 år.
– En pensjonist følger årets kull. Herlig
å se at generasjonene kan stå sammen.
Alle er brennende og klare for å brenne
mer, sier Gamst.
Et år som forvandler
Rektor Reidar Gamst er, sammen med
et personal på rundt 15 personer, klare
til å lede bibelskoleelevene gjennom et
skoleår som han forventer vil forandre
elevene. Målet er å få visshet om, og
komme inn i, det Gud vil med deres liv,
uttaler rektoren.
– Fortell om Kraftskolens innhold.
– Kraftskolen på Smyrna Bibelinstitutt
(SBI) har to linjevalg. På Bibellinjen
Kraftskolen SBI
Rekruttskole Vi er til for å tjene og
rekruttere i bevegelsen, sier rektor ved
Kraftskolen SBI, Reidar Gamst. Han er altså
bedrøvet over at mindre enn halve elevmassen
kommer fra de frie.
med jevnlige sendinger. Lærer er Kevin
Fagerland.
– Hva er skolens høydepunkt for elevene?
– Mange elever ser fram til å reise på
team. I løpet av skoleåret har vi flere
teamturer til ulike steder i Norge og
Skandinavia. Hovedturen kommer siste
halvår da elevene kan velge mellom
Asia, Afrika og Sør-Amerika i tillegg
til steder i Norge. Disse teamturene
er fantastiske muligheter til å møte
misjonen, vekkelsen og se Guds kraft i
funksjon, forteller rektor Gamst.
for å velsigne
legger man vekt på grundig
bibelundervisning kombinert med
disippeltrening. Elevene vil få erfare
Guds kraft i liv og tjeneste og man
vil søke å lede hver enkelt inn i det
som er Guds vilje. På det andre
linjevalget, Tjenestelinjen, er målet å
bli istandsatt til tjeneste i menighetsog misjonsarbeid. En vil også lede
elevene inn i arbeid med tanke på
lokalsamfunnets behov. Dette tenker
man vil virke samfunnsforvandlende.
I utdanningen legger Kraftskolen SBI
vekt på grundig bibelundervisning
og lede elevene inn i det Jesus førte
disiplene sine inn i. For elever som
går andre året er altså undervisningen
mer praktisk rettet mot den enkeltes
tjeneste.
Valgfag sang og media
Skolen har to valgfag: I faget Sang,
lovsang og musikk, underviser Jan
Honningdal i å lede lovsang og tilbe
med musikk og sang. Valgfaget TV/
media, retter seg spesielt inn mot TV i
kristen sammenheng. Skolen har egen
TV-buss og er knyttet opp mot Kanal 10
Få fra de frie
– Kraftskolen SBI er drevet av De frie
evangeliske forsamlinger i Norge. Likevel
kommer mindre enn halvparten av
elevene fra de fries menigheter. Har du
gjort noen refleksjoner rundt dette?
– Det er ikke fritt for at jeg har lagt
merke til det. Det gjør meg bedrøvet.
Vi er ikke minst til for bevegelsen og
vil gjerne tjene den ut fra behovet. Om
det er noen konkret årsak vet jeg ikke,
for ingen snakker direkte med meg om
dette. Jeg vil utfordre folk i bevegelsen
ut fra kjærligheten i mitt hjerte: Du
kjenner ikke stedet før du har vært
her. Jeg vil ikke kritisere, men jeg tror
mange ikke er klar over hva som finnes
her på bibelskolen, og hva det kan gjøre
med den enkelte.
– Er Kraftskolen i utakt med bevegelsen?
– Det er jo en interessant tanke. Men
jeg føler vi må gjøre det vi er til for.
Folk trenger ikke bare å bli frelst.
De må disippelgjøres, slik Jesus sa i
Misjonsbefalingen – bli kristne som
vinner andre og gjør dem til disipler.
– Vi ønsker å være et kraftsenter som
er til for å velsigne bevegelsen og utover
det. Men kanskje vi har vært for dårlige
til å markedsføre oss, undrer rektor
Reidar Gamst.
Nå bretter han opp ermene, klar til å
ta fatt på et nytt skoleår med 22 elever
i hele spekteret fra tidlig ungdom til
pensjonist.
NR 9 2012
11
Tidligere elev om SBI:
Den beste bibelskolen i landet
Tre elever, Narzish Samuel, (31) fra Pakistan,
Kim Robert Andreassen (22) fra Grimstad
og Sindre Adolfsen (22) fra Tromsø, har
hver sine grunner for et år på Kraftskolen
SBI. – Den beste bibelskolen i landet, har
de fått høre.
Tekst og foto: Oddwin Solvoll
– Hvorfor vil dere bruke et år til å gå på bibelskole?
Kim Robert: – Jeg ønsker å bli mer grunnfestet i hva Bibelen
sier. I forhold til økonomi er det et trosskritt å ta dette året.
Før bodde jeg sammen med en kar som har gått her tidligere.
Han mente dette var den beste bibelskolen i landet. Dette vil
jeg ha tak i, tenkte jeg.
Sindre: – Jeg har gått her et år før og begynner nå på andre
året, på Tjenestelinja. Så jeg vet hva skolen har å tilby. Eller
kanskje ikke? Dette blir et nytt år og kanskje helt nye ting
dukker opp. Jeg har sett at når Gud gjør noe i livet blir alt
nytt. Livet blomstrer. Jeg digget året i fjor. Er spent på hva jeg
skal oppleve i år.
Narzish: – Jeg gikk sammen med mannen min i Ungarn
på bibelskole et år. I den forbindelse kom han hit og ble en
måned. Da han kom tilbake sa han at han følte seg ett i ånden
med denne skolen. Vi har bedt sammen i flere år om å finne
et sted hvor vi kan bli utrustet til tjeneste. Det tror jeg vi har
funnet her og vi går begge her nå.
– Hva har gjort inntrykk på dere så langt?
Sindre: – Utvilsomt pangstarten med Terje Rygh om
Romerbrevet. De som er lærere her ser ut til å ha gått
gjennom det de underviser. Jeg får lyst til å ta utfordringen
og prøve meg fram. For eksempel står det i Matteus; be og du
skal få. Det er fint at det står. Men jeg vil gjerne prøve det.
Kim Robert: – Det var en opplevelse å høre Terje Rygh
undervise om Romerbrevet. Han la det veldig bra fram at Gud
ventet med straffen til Jesus kom. Så la han alt på ham. Nå er
det ingen anklage mot oss mer – og slik skal det fortsette et
år? Amen!
Guttene blir ivrige og snakker i munnen på hverandre.
Narzish har begynt å forstå litt norsk, men når det går fort
henger hun ikke med. I skolesammenheng får hun alt tolket
til engelsk.
– Hva gleder dere dere mest til?
Sindre: – Siste året var teamturen til Båtsfjord det sterkeste jeg
var med på. Vi i teamet ble en sammensveiset gjeng. Turen
forandret troen min og åpnet øynene for at Gud kan gjøre
alt mulig. Vi fikk være med og blåse nytt liv i Nord. Det var
Kraftskolen SBI
Spente Sindre Adolfsen (22) fra Tromsø, Narzish Samuel (31) fra
Pakistan og Kim Robert Andreassen (22) fra Grimstad har store
forventninger til et år på Kraftskolen SBI.
fantastisk for meg å se at Gud er pappa for dem også.
Nå ser jeg fram til kommende team.
Narzish: – Jeg ser fram til å komme mer inn i
Kristuslivet og bli sterkere i troen. Jeg tror at når jeg er
ferdig med dette året har jeg en større åndelig kraft.
Kim Robert: – Det skaper en forventning til Gud å gå
her. Når vi blir satt på utfordringer utvikler vi oss og
kommer lenger.
– Hva ser dere for dere i framtiden?
Kim Robert: – Jeg har fått en framtidsvisjon for mitt
liv. Det er for tidlig å gå ut med den ennå, men det
er noe jeg strekker meg etter og ber om. Så får det
modnes.
Narzish: – Skoleåret har nettopp begynt. Hva som
skal skje etter det, vet jeg ikke nå. Vi ønsker oss
ikke tilbake til Pakistan. Der har vi ikke frihet til
å praktisere kristenlivet. Vi må regne med å bli
forfulgt. Min tante ble drept i en kirkebombing.
Hva som skal skje etter dette året er spennende. Vi
får vente og se hva som er Guds vilje.
Fellesskap I Åpningskonferansen ble alle elevene
presentert og bedt for.
Rektor Reidar Gamst:
Åpningskonferansen
var knallsterk start på skoleåret
– Det ble en knallsterk start på
Åpningskonferansen, forteller rektor
Reidar Gamst om konferansen som
åpnet nytt skoleår på Kraftskolen SBI.
Det hele startet med friluftskonsert i
Revetal sentrum med sangeren Edward
John. Konferansen fortsatte med
åpningsmøte i menigheten Oasens
lokale, som befinner seg på skolens
område. Der deltok også Edward John
med sang og vitnesbyrd. Kveldens taler
var bibelskolens lærer Joseph Akinyele.
Hovedtaler i konferansen var Daniel
Elvelyck fra Sverige. Han er en
inspirerende taler med et budskap som
favner både unge og eldre. Hans tale
i avslutningsmøtet kan du lese i dette
bladet som månedens preken.
I konferansen talte forøvrig Cliff
Msioki som tidligere har vært lærer
Friluftskonsert
i Revetal
I starten av Åpningskonferansen holdt SBI
friluftskonsert i tettstedet Revetal hvor
Edward John var invitert. John er fra USA,
men kjent i Norge som TV-vert på Kanal
10. Han sang flere av sine sanger og holdt en
appell.
Edward John fortalte om da han som
fotballspiller under en kamp hørte Guds
stemme si at han skulle løpe etter Jesus på
samme måten som han nå løp etter fotballen.
Det førte til at han i 1993 ble frelst. Etter det
har han reist verden over som sangartist.
Konserten ble holdt midt i mellom
forretningsbyggene i Revetal sentrum fredag
rett etter arbeidstid. Folk kom og gikk.
Mellom 20 og 30 personer stanset opp og lyttet
til konserten.
Foto: Oddwin Solvoll
14
oktober 2012
på bibelskolen, i tillegg til Reidar
Gamst.
Kraftskolen SBI er drevet av De
frie evangeliske forsamlinger. Fra
høsten 2008 startet skolen opp med
et nytt konsept og forandret da navn
fra Smyrna bibelinstitutt (SBI) til
Kraftskolen SBI. Skolen ble startet på
midten av 1970-tallet og ligger på Solvoll
i Re kommune i Vestfold.
Kraftskolen SBI
Åpnet skolen
med klipp
Begeistret Rektor
Reidar Gamst presenterer årets elver i Åpningskonferansens
avslutningsmøte. 22 elever startet, men antallet kan variere noe i
starten, informerte rektoren.
Snorklippet I avslutningsmøtet på Åpningskonferansen ble to elever bedt om
å komme fram frivillig. Kim Robert Andreassen fra Grimstad og Ingvald Andre
Holm fra Kvelde kom fram sammen med skolestyrets leder, Torbjørn Lohne fra
Mandal. Elvene skulle bare være stativ for et banner som styrelederen skulle klippe
over.
Sakte og med høytidelige
ord erklærte Torbjørn Lohne
Kraftskolen SBI for åpnet
og klippet seg gjennom
banneret.
Et nytt skoleår kan ta fatt
med spente elever.
Foto: OS.
Administrerer Misjons- og hjemmesekretær Bjørn
S. Olsen søker å legge forholdene best mulig til rette for
forkynnere og bevegelsens selvstendige forsamlinger.
t
e
p
a
k
s
s
e
l
l
e
f
r
e
n
a
d
Hvor
e
k
s
i
l
e
g
n
a
v
e
e
i
r
f
e
hos D
r
e
g
n
i
l
m
forsa
Fokus på DFEF
Er det symptomatisk for
DFEF at to tillyste felles‑
samlinger blir avlyst?
Hvordan er egentlig fellesskapstanken i bevegelsen?
– Dette er ikke spesielt
for de frie venner, røper
misjons- og hjemmesekretær Bjørn S. Olsen
og deler noen av sine
tanker rundt fellesskapet.
Tekst og foto: Oddwin Solvoll
Dagene 17. til 19. september var satt av
til Forkynnerdager som denne gangen
skulle arrangeres på leirstedet Oven i
Østfold. På grunn av få påmeldte ble
Forkynnerdagene avlyst. Den årlige
Misjonskonferansen som var bebudet
i Grimstad i oktober ble også avlyst.
Vi undrer om dette gir et signal utover
det at to planlagte arrangementer blir
avlyst. Misjons- og hjemmesekretær
Bjørn S. Olsen deler her sine tanker om
fellesskapet i bevegelsen:
– Det med Forkynnerdager i DFEF tok
vi opp igjen for tre, fire år siden etter at
det har ligget brakk noen år. Tidligere
ble Forkynnerdagene arrangert på
Hovden i regi av Egil og Arne. I
denne samlingen kan forkynnere
pleie kollegiale relasjoner uten noen
spesiell agenda. Det har vært gode
møtepunkter hvor man har snakket
om felles interesser og utfordringer.
Oppholdet har vært gratis for de rundt
25 forkynnerne som har pleid å møtes.
Denne gangen var bare 12 påmeldt.
Derfor ble samlingen avlyst.
– Med så få påmeldte, betyr det at
samlingen ikke er viktig?
– Jeg vil ikke umiddelbart trekke den
konklusjonen. Det handler kanskje like
snart om valg av treffsted, om antall
aktive heltidsforkynnere og at de har
vært opptatt på dette tidspunktet.
Mange av våre forkynnere får nok sine
relasjons-behov dekket i sin lokale
menighet. Kanskje reisepredikantene,
som det har blitt færre av, er de som har
hatt mest behov for å pleie relasjoner
blant forkynnerkolleger.
– Misjonskonferansen ble også tatt av
kartet?
– Vi opplevde at slik misjonsdagen
på Sommerstevnet ble arrangert,
var en stor suksess. Til den årlige
Misjonskonferansen pleier det å komme
ca. 30 tilreisende i tillegg til de som
hører til stedet. Dette tallet har vært
stabilt i flere år. Ved å satse sterkere
på misjonsdagen i Sommerstevnet
når vi langt flere med informasjon om
DFEFs misjonsarbeid enn i en egen
misjonskonferanse annen tid på året.
– Så de to avlysningene er ikke
symptomatiske?
– Jeg tror nok at mange er opptatt av å
bygge sin lokale menighet. Vi ser ting
som tyder på at fellesskapstanken ikke
er så sterk i bevegelsen som vi skulle
ønske. Det kommer også til uttrykk når
vi skal velge nye medlemmer i Misjonsog hjemmeutvalget, MHU. Vi må spørre
mange før noen svarer ja til å stille. Det
har i blant vært utfordrende å finne nye
medlemmer til MHU.
Olsen poengterer at dette kan ha
en naturlig forklaring på grunn av
strukturen i De frie evangeliske
forsamlinger. Den lokale menigheten
står sterkt. Da er det naturlig at fokuset
blir rettet mot egne utfordringer.
Fellesskapet er ikke opprettet for at det
skal stå på egne ben. Det er til for å tjene
de lokale menighetene. Da er det ikke
alltid en selvfølge å kunne ta ressurser
fra den lokale menighet for å yte i
fellesskapet.
– Også den nye MHU-lederen, Haldor
Aasebø, nevnte i tiltredelsesintervjuet
at DFEF er en bevegelse med «tynt lim»
og at det er lite som knytter bevegelsen
sammen. Er dette et problem?
– Vi kan tenke to ting om dette.
For det første at De frie evangeliske
forsamlinger skal bestå av sterke,
funksjonelle, lokale menigheter og en
liten felles administrasjon som hjelper
den lokale menigheten i sin tjeneste.
Det er slik vi har det nå. Det andre
alternativet er at fellesskapet får et
sterkere mandat. Da må menighetene
tilslutte seg dette. Det er nok mange
menighetsledere som ser positive sider
ved denne modellen – hvis det ikke går
ut over den lokale selvråderetten. Og det
er ikke mulig!
MHU-sekretæren viser til reisepredikantene som i nesten 100 år har
reist for knapper og glansbilder. Ingen
har hatt arbeidsgiveransvar eller ansvar
for familiens økonomi. Familiene har
selv tatt belastningen. Slik kan det ikke
være, påpeker han.
– Hvordan kan man holde bevegelsen
samlet?
– Vi forsøker å få til en holdningsendring. Vi som arbeider i fellesskapet
må prøve å legge forholdene mest
mulig til rette, for eksempel ved å
legge Forkynnerdagene i forkant
av Forkynner og lederkonferansen,
slik at det blir færre reisedøgn for
forkynnerne.
Bjørn S. Olsen mener at økt egoisme
er et symptom i samfunnet som
helhet. I etterkrigstiden i Norge rådet
det sosialistiske Arbeiderpartiet.
De bygde landet med borettslag og
fellesskapstanken. Slik er det ikke lenger
– heller ikke i Arbeiderpartiet. Alle er
mer selvstendige og spør seg selv: Hva
kan jeg få ut av dette?
– Denne holdningen trenger også inn i
menigheten. Mange pastorer sliter med
å samle til menighetsfellesskapet. For
mange er holdningen: Hva får jeg ut av
dette?
Men Olsen ser også positive trekk i
utviklingen.
– Det er også tydelige signaler på økt
enhet i bevegelsen. Det synes jeg kom
tydelig til uttrykk i årets Sommerstevne.
Der rådet fred og fordragelighet og alle
dro i samme retning. Dette er noe vi må
fremelske og bygge videre på, avslutter
misjons- og hjemmesekretær Bjørn S.
Olsen.
NR 9 2012
17
Visjon for Norge
Ledere i DFEF samlet for
å snakke om bevegelsens
fremtid i Norge.
Tekst: Rose Høiland
Foto: Bjørn Olsen
I august innkalte Misjons- og
hjemmeutvalget representanter fra ulike
råd og utvalg i bevegelsen for å sammen
se på fremtiden og veien videre. Det
er første gang MHU inviterer til en
slik samling. Tidligere har de hatt
Visjon for misjon-dag for MHUs egne
representanter. Det har hatt positiv
virkning. Gitt situasjonen for mange av
menighetene i Norge, var dette på høy
tid.
18
oktober 2012
På mange måter ble dette en tankesmie.
Foruten MHU var representanter
fra Forkynner- og ledergruppa der.
Tilstede var også representanter fra
BUR, Omsorgsrådet, Stiftelsen Smyrna
Bibelinstitutt og Sammen for Norge.
Flere nedlagte menigheter
Alle delte litt om hvordan de opplever
situasjonen for menighetene. Det kom
frem mange ulike innspill. Det er et
faktum at mange av våre menigheter
sliter, og ofte sitter vi litt på hver vår
haug og ser problemene uten at en får
gjort noe med det. Hvordan kan vi
sammen tilrettelegge for forandring,
vekst og vekkelse?
Flere menigheter sliter også i den grad
at de trues med nedleggelse om ikke
noe skjer. Misjons- og hjemmesekretær
Bjørn Olsen viste en oversikt han hadde
satt opp i 2006 hvor menigheter han
da anså i faresonen, i dag faktisk ikke
eksisterer. Han påpekte at enda flere
menigheter nå lå der disse den gang lå.
Kun et par menigheter hadde klart
å snu trenden. Det fantes dessuten
menigheter som hadde ligget blant de
mest aktive menighetene som plutselig
og uforutsett nå lå helt på bunn.
Hva gjør vi for å hjelpe? Hva gjør vi for
å nå nye og starte nye menigheter? Det
er ikke det at ingenting gjøres. Flere
ting skjer allerede.
Omsorgsrådet bistår menigheter som
trenger hjelp til å komme seg opp.
Fokus på DFEF
Visjonære Visjon for Norge-deltagere samlet
på Gardermoen for å sette søkelys på situasjonen
for menighetene i bevegelsen.
og ungdomsarbeidet i menighetene
rundt om levde sitt eget liv og at
menighetsledelsen ikke engasjerer seg.
Det kjente de frustrerende.
Sammen for Norge med Hans Martin
Skagestad i spiss, er godt i gang med å
starte opp flere nye ungdomsgrupper
og kan fortelle om gode resultater som
burde oppmuntre og inspirere mange.
-- Ressursene har vi, men vi må gjøre
noe for å bedre ressursutnyttelsen
uttalte Morten Østevik, leder for
Forkynner- og ledergruppa. Da må vi
kanskje se litt på den strukturen vi har.
Hvordan kan vi stå tettere sammen og
samarbeide om DFEFs fremtid slik at
vi ikke spriker i hver vår retning og
kjemper mot hverandre?
Ressursteamet på SBI er i gang flere
steder. De bistår med veiledning,
undervisning og hjelp til å revitalisere
menigheter. Også her ser vi at mye bra
skjer. En bønnetjeneste har begynt å
forme seg. Folk kjenner nød for å be
om et nytt gjennombrudd i Norge.
BUR har mange flotte tilbud og
hjelp til de som driver barne- og
ungdomsarbeid. De har nå flere midler
til rådighet og det kan også søkes om
midler til oppstart av nytt barne- og
ungdomsarbeid.
Bedre ressursutnyttelse
I den forbindelse kom det frem en
samstemmig tanke om at vi trenger
å stå sterkere sammen. Blant annet
nevnte BUR at de hadde utviklet et
ledertreningskurs og jobbet mye med
dette, men at når de gikk ut med
tilbudet var det få menigheter som
tok imot. De opplevde litt at barne-
Mindre prat og mer handling
Det kom til uttrykk at alle hadde et
felles ønske om en ny tid for bevegelsen.
Nå er det mye som står på spill. Alle
kjente på et behov om enda mer å søke
Gud sammen for fremtiden. Det er
virkelig tid for dette. Det må bli mer
enn ord. Vi trenger handling. Mange
er lei av å prate. Det kjennes som
bortkastet tid.
Sterkere enhet
Det ble en positiv dag fordi man fikk
høre hva som lå på folks hjerte. Det er
ikke ofte man tar seg tid til å samles på
denne måten, og det var godt å se at det
var flere som lengter etter fornyelse og
forandring. Visjon for Norge-dagen var
i så måte et resultat av ønske om å stå
sammen i et sterkere fellesskap.
For alt det som blir gjort vil ha
mye sterkere effekt om man
arbeider sammen og ikke bare
står for seg selv.
En gruppe sammensatt av
representanter for de ulike
utvalgene, vil jobbe frem
konkrete tiltak som kan
igangsettes rundt om i
menighetene.
Deltakende Engasjementet
var stort og det kom frem mye
som bør tas tak i.
NR 9 2012
19
Historieforteller David
Flanders har reist i mange land i
evangeliets tjeneste, og forkynnelsen
er ofte krydret med spennende og
humoristiske historier fra ting han selv
har opplevd.
101 misjonsreiser
til Norge
David Flanders (England) har
et hjerte som brenner for
unge mennesker i Norge.
Tekst og foto: Rose Høiland
I september besøkte David Flanders
Norge. Besøket i Knoffen var besøk nr
101. Da han talte på ungdomsleiren på
Oven i sommer, ble 100 norgesbesøk
feiret med kake. Kongen fikk invitasjon
til å komme. Han meldte avbud, men
sendte brev og takket for innsatsen
David hadde gjort gjennom årene for
norsk ungdom.
Kongen vet om deg
– Jeg fikk beskjed om det og de sa:
Kongen vet om deg og hva du gjør.
Det kjentes så godt å høre det. Det er
lærdom i det. Jeg tjener ikke kongen,
men kongenes konge. Han er ikke
bare klar over meg. Han er personlig
involvert.
Det hele startet på 80-tallet da David
reiste til Liechtenstein for å holde en
møtekampanje. Der møtte han norske
ungdommer som ville han skulle
komme.
20
oktober 2012
– Jeg trodde ikke det ble noe,
men de ordnet reise og reiserute med
program blant både pinsevenner og de
frie. Det ble noe av det mest fantastiske
jeg har opplevd.
Etter det gikk det slag i slag. Mange
menigheter inviterte ham igjen, og slik
har det fortsatt. Kalenderen for neste år
fylles allerede opp.
– Godt å se de ikke er lei av meg ennå,
smiler David som og er kjent for sin
gode humoristiske sans.
Åndelig forbindelse til Norge
– Jeg elsker Norge. Det er mitt andre
hjem. Skulle jeg bodd noe annet sted
måtte det bli her. For meg er Norge best,
og de fleste vennene mine er her.
– Er det andre grunner til at Norge har
blitt det landet du har virket mest i?
– Jeg tror det er en åndelig forbindelse
mellom Norge og England om vi ser
på historien. Og jeg tror det er en
åndelig forbindelse mellom steder.
Jeg bor i Cornwall. Det er stedet Olav
Tryggvason ble frelst, og der Thomas B
Barratt kom fra. Hvem vet? Kanskje det
har noe med saken å gjøre?
Ny hunger etter Gud blant unge
Det er å forkynne for unge mennesker
som ligger Davids hjerte nærmest. Fra
86 til i dag, har det blitt mange unge
han har fått preke til.
– Det er spennende å
se unge jeg har hatt
innflytelse på, vokse opp
og bli ledere.
Slik det er nå har han ikke
opplevd det før. Det har
skjedd en stor forandring.
– Blant unge ser jeg en
virkelig hunger etter Gud
og etter undervisning.
De lytter ikke bare, men
drar det ut av deg. Det er
fantastisk.
– Menigheter endrer seg og blir mer
relevante. Jeg er evangelist, og
vil at ting skal være enkelt nok så
folk forstår. Llikevel ønsker jeg
ikke kompromiss. Vi kan ikke bare
bli søkervennlige slik at vi mister
substansen.
Vi må være moderne og samtidig
virkelig holde på hvem vi er i Kristus.
Da må vi fortelle sannheten og ikke
bare danse rundt.
I flere år har David vært med på Ovenleiren.
– Jeg kommenterte til noen. Kanskje
jeg er for gammel til dette nå? Men
de svarte: Dette er det de trenger.
Det er mer enn underholdning. Det
er innhold. Sterk undervisning er
fremdeles rett.
– Det er farlig når ungdom bare blir
overlatt til seg selv. Vi er familie.
Menigheten kan bare fungere når alle
er til stede. Involver de unge i alt det
menigheten gjør. I min menighet i
Cornwall er hele menigheten fokusert
på ungdommen. Hvis noen skulle
gi opp rettigheter må det være de
eldre, for det er de unge som trenger
oppmuntringen. Når menigheten
gjør det, blir alle velsignet. Da blir det
fremtidig og konstant utvikling.
Leif Erik Andersen:
Tjener Herren
fra godstolen i stua
Humoren glimter til, selv om livet går saktere og aksjonsradien er kortere
nå, for den 80-årige forkynneren. Nå tjener Leif Erik Andersen Herren fra
godstolen i stua.
Tekst og foto: Oddwin Solvoll
– Å fylle 80 år var noe som lå langt borte. Plutselig
er du der, sier Leif Erik Andersen stille mens han
sitter i godstolen sin midt i stua. Sammen med sin
Gudrun bor han i første etasje i en blokk på fem
etasjer uten heis. De bodde i tredje før, men flyttet
ned da det ble ledig i første. Det går ikke så fort for
Leif Erik nå lenger.
– De siste to årene har jeg vært en del syk. Av og
til har jeg mistet motet. Det skal ikke skje, men
plutselig hender det likevel. ´Mist ikke motet´,
oppfordrer Paulus i kolosserbrevet. Men jeg må
innrømme at det var en tid da jeg ba Herren ta meg
hjem. Det hørte han ikke på. I stedet grep han inn og
snudde situasjonen. Nå har jeg fått livsmotet tilbake.
Ny tjeneste
Bibelen og menighet er en fast del av livet til
skipsbyggeren, evangelisten, reisepredikanten og
pastoren. Sammen med Gudrun leser han Bibelen, en
andaktsbok, og de har en bønnestund sammen før de
spiser.
–Jeg ber kort og hun ber langt, smiler Leif Erik. De ber
for menigheten, byen og sine fem barn, 17 barnebarn og
ti, snart 11, oldebarn. Det er ikke rart Gudrun ber lenge.
– Noen ganger blir jeg sulten mens hun ber. Så tar
jeg meg en halv skive imens, humrer Andersen. I sine
velmaktsdager var han kjent for sin humor og lune
kommentarer.
– Det står om pottemakeren at han kunne lage et nytt kar
når det han holdt på med gikk i stykker. Nå er jeg dårlig
til bens, men Herren har funnet nye oppgaver for meg
som jeg kan gjøre her i stua, forklarer Leif Erik og sikter til
bønnetjenesten.
Durte rundt på moped
Leif Erik Andersen vokste opp blant metodistene. Han
utdannet seg til å bli sveiser og arbeidet med store båter på
Moss Værft. Etter hvert var han mest å finne i «kjølingen»
der han var med og bygde store maskiner som skulle kjøle
lasterommene. 20 år gammel fant han Gudrun hos De frie
venner i Logen, Moss. Der begynte han selv å gå.
Det var i 1958 at Leif Erik begynte å preke på småsteder rundt
Moss, som Hobøl, Saltnes og i Horten.
– I begynnelsen tok jeg buss. Det var tungvint. Møtene var
sent og det var ikke alltid jeg kom hjem samme dag. En gang
jeg skulle til Hurum tok jeg tog til Ås. Derfra gikk jeg to mil
med koffert til Drøbak. Der tok jeg ferge over Oslofjorden.
Livet ble enklere da Andersen kjøpte moped. I all slags
vær durte han rundt på mopeden med bibelvesken over
skulderen. En gang tok han den med på toget til Sira ved
Flekkefjord. Der skulle han være i fire uker. Derfra kjørte han
20 mil til Stavanger hvor han skulle være i nye fire uker.
Stramt budsjett
– Vi som reiste kunne være lenge borte om gangen. Jeg skrev
brev hjem til kona og barna. Det var den kontakten vi hadde.
Til barna kunne jeg tegne en båt eller et tog og fortelle at jeg
hadde reist med det.
22
oktober 2012
Økonomisk kastet dette lite av seg. Familien Andersen slet
med økonomien. Gudrun levde på et stramt budsjett med
barna. Systematisk som hun er brukte hun flere konvolutter
og la til side til større utgifter hun visste kom årlig.
– Det var han som hadde kallet, men jeg og barna måtte leve
under samme vilkår, sier hun stille, uten bebreidelse.
– Det var ikke faste møtehonorar. Man fikk det som kom inn
i ofringen. Iblant kunne det være så vidt nok til reisen videre.
– Drivkraften, forteller Andersen, – var Den hellige ånd og
kallet. Mange ganger hadde jeg lyst til å gi opp. Da kom Han
med kraft og styrke til å gå videre. Av og til var det noen som
stakk til meg en seddel. Det var kjærkommet. Vi hadde det
aldri romslig på den måten.
Krabbet kilometervis
Etter hvert fikk han også bil og Gudrun vaskejobb.
– Jeg har krabbet kilometervis for å holde Leif Erik med bil,
smiler hun.
Leif Erik Andersen forteller om reiser og møter. I vel et år
var han forstander i Klippen, Vedavågen. To år på Saron,
Åkrahamn og fem år i Kristi menighet, Fredrikstad.
– Men noe av det største var å være leirprest på Oven og
Friluft Med mindre aksjonsradius er det godt
å nyte friluft på verandaen. Derfra har Gudrun og
Leif Erik Andersen god utsikt over Moss.
Hermon forlag. Nestemann, Yngvar er
tvilling med Ingunn. Han har i flere
år vært misjonær på Grønland. Ennå
besøker han menigheter der fra tid til annen. Han er aktiv
i forhold til Israel og selger produkter fra Det hellige land.
Yngste sønn, John Erik, er også forkynner og aktiv i forhold
til Israel og Russland. Han hjelper jøder hjem til sitt lovede
land. Et av barnebarna er ungdomspastor i Oslo Kristne
Senter.
Livet går saktere og aksjonsradien er kortere nå enn før,
innrømmer 80-åringen. På spørsmål om hva han ønsker for
framtiden kommer svaret kontant:
– At det må bli vekkelsestider så folk blir frelst. Ellers har jeg
målet i sikte. Veien til himmelen er kort for meg nå. Men,
mens jeg fortsatt er i Moss er menigheten livet. Jeg går på
møter så ofte jeg kan. Jeg gleder meg til å treffe vennene og
høre Guds ord forkynt, medgir Leif Erik Andersen, som
fortsatt tjener Herren fra godstolen i stua.
Solstrand. Atmosfæren på leir er ekstraordinær. Unge
mennesker får nød og ber om at mamma og pappa må bli
frelst. Slike ting gjør noe med meg også.
Den gamle kroppen livner til når han forteller.
– Jeg likte å tale for barna. Da kunne jeg illustrere, tegne
på tavle og bruke fantasien på en annen måte enn i taler for
voksne. En gang, på familiemøte i Landsmøte, talte jeg om
Naaman. Jeg hadde et stort plaster på tåa. Jeg var syk og
måtte til doktoren – profeten. Da jeg ble frisk jublet barna.
Nå hender det av og til at noen kommer bort til ham, hilser
og forteller at han ba for dem på en leir.
– Slike tilbakemeldinger er det stort å oppleve. Mange unge
tar avgjørelser for livet i leir-sammenheng, sier Andersen.
Mye å glede seg over
Menighetslivet er ikke fjernt for veteranen, selv om han nå
er dårlig til bens. Det er så mye å glede seg over og takke for,
sier han og forteller om barna. Den eldste, Svein Andersen,
har vært misjonær i Hong Kong. I mange år har han drevet
Glimt 80-åringen livner til når han forteller om leirlivet i gamle
dager. Selv om han var leirprest måtte han også være nattevakt,
forsikrer han.
x
e
s
d
e
m
e
t
A ven
t
k
e
p
s
er re
Elisabeth og Ingvald er kjærester, men
sex vil de vente med til de gifter seg.
Tekst og foto: Rose Høiland
I kafeen på Smyrna bibelinstitutt (SBI)
sitter et forelsket kjærestepar, Elisabeth
Huru 20 år og Ingvald Andre Holm 21
år. De fant tonen i løpet av første klasse
på Kraftskolen, men måtte vente med
å bli kjærester til skoleåret var slutt
for å følge reglene på skolen. Dermed
fokuserte de på å bli kjent slik at de
kunne få et solid vennskap å bygge
videre på. Nå går de andre året på
tjenestelinja og opplever at Kraftskolen
SBI har gitt trygge rammer rundt det å
være sammen som kjærester på en god
måte.
På tjenestelinja hvor de nå går, ligger
fokuset på å finne sin tjeneste, sitt kall
og sin vei gjennom livet. For Elisabeth
og Ingvald handler det også om å søke
Gud i fellesskap for veien videre.
24
oktober 2012
– Å være kjærester er ikke
noe vi gjør fordi det er kult eller bare
for moro skyld, sier Ingvald. Elisabeth
legger til:
– Vi tenker seriøst på det at vi er
sammen. Det betyr at vi ser fremover
og på fremtiden, hva Gud ønsker med
våre liv.
Ingvald legger til at man kanskje ikke
vet alt med en gang, men målet er at en
kan ende opp sammen. – Vi er sammen,
men Gud må ha fokuset. Gud må stå
over.
– Hva tenker dere om grenser og sex?
– Sex er noe vi velger å vente med
til vi gifter oss. For det første fordi
Bibelen sier det. Dessuten setter man et
eksempel for andre.
– Hva er bra med det?
– Når man venter blir man mer fokusert
på hvorfor man er sammen. De som
spør hvorfor vi velger det, synes stort
sett at det er positivt at noen har en
verdi man står for. Å vente med sex er å
respektere seg selv og den andre.
– Hvordan tenker dere å få dette til?
– Dette er noe vi er enige om. Ellers
ville det blitt veldig vanskelig. Men det
er viktig å ikke være overfokusert på det
eller tenke for mye på det. Og man bør
ha tydelige grenser som stopper en før
det går galt.
– Vi passer på at vi er med i fellesskapet
og er sosiale slik at folk føler de kan
være sammen med oss selv om vi er
kjærester.
– Hvilke råd vil dere gi til andre unge
som ønsker å leve rent?
1. Ikke sett deg selv i situasjoner som
gjør det vanskelig.
2. Vær åpne om det med hverandre.
3. Ha Gud med. Det handler ikke bare
om å være to. Søk Gud sammen.
Bonderomantikk En
odelsgutt fra Kvelde og en
byjente fra Stavanger finner
kjærligheten. Det høres
ut som oppskriften på en
TV-suksess, men det var
ikke jakten på kjærligheten
som gjorde at de endte på
bibelskole. Gud skulle komme
først, og da kom alt det
andre i tillegg for Ingvald
Andre Holm og Elisabeth
Huru.
Fordeler a vente med sex
Avholdenhet fra sex har
ingen bivirkninger, bare
fordeler.
Det er til og med gratis.
Er du redd for uønsket
graviditet? Avholdenhet
fra sex er det sikreste
prevensjonsmiddel. Det
virker med 100 prosent
sikkerhet, hver gang.
Frykter du seksuelt
Paret innrømmer imidlertid at det
er vanskelig sortere de rådene og
veiledningene som finnes. Det er mange
forskjellige meninger og oppfatninger,
også blant kristne.
– For oss ble det viktig å spørre noen
vi hadde tillit til, om veiledning. Det
å være på bibelskole igjennom denne
prosessen har vært trygt og sunt. Vi har
fått god undervisning og gode råd.
– Flere bør snakke til unge om sex. Blir
det bare tabu, blir det lett bare strenge
regler, og man vet ikke hvorfor det er
bra å holde de.
overførbare sykdommer?
Da er seksuell avholdenhet
den eneste måten du kan
garantere å ikke bli smittet.
Avholdenhet sparer deg for
unødvendige smerter og sår.
Innenfor rammen av
ekteskapet, er sex det limet
Gud har gitt for å binde to
mennesker sammen. Der er
det trygt og godt.
Det er verdifullt
å vente på sex.
Ekte kjærlighet
venter!
Seksuell avholdenhet? Fordi
du fortjener det beste.
Enkelt og greit!
Å vinne en make
Hver av dere skal vite å vinne
seg sin egen kone i hellighet
og ære, ikke i sanselig begjær
som hedningene. De kjenner jo
ikke Gud.
1 Tess 4,4-5
NR 9 2012
25
Håp
på Sjånes leirsted i Finnmark
Håp, «Ja, takk» var motto
på leiren i år. Jesus vil gi oss
framtid og håp.
20 barn kom på leiren. Selv om været
ikke viste seg fra sin beste side var
det ingen sure miner av den grunn.
Alle koste seg både ute og inne.
Det var hobby, lagkonkurranser,
sjånesmesterskap i fotball, fotballspill
og orienteringsløp.
Men det viktigste på leiren er å
høre om Jesus. Hanne og Håkon
Martinsen og sønnene Henrik og Elias
var med på leiren og Hanne hadde
bibelundervisning.
Vi fikk også høre en spennende
misjonsfortelling fra India om Ringu
som tok imot Jesus.
En kveld hadde vi møte på kafeen
i bygda. Da holdt Håkon andakt
om Naaman som ble renset fra sin
spedalskhet. Flere foreldre og søsken
kom på kafeen. Henrik på 17, var
hjelpeleder og hadde ansvaret for Vent
og se om kvelden. Da var det forskjellige
opptredener av barna. Henrik hadde
også ansvar for uteaktivitetene.
26
oktober 2012
leir
Davy fra Irland var også dette året
kokk. Vi er veldig glade for at han
kommer hvert år. Han hadde god hjelp
av Inger. Valerie og Jean fra Irland og
Herborg fra Oslo gjorde en fantastisk
jobb i spisesalen.
Lørdag var det leirkveld. Da dro vi ned
til stranda og hadde leirbål.
Mange kommer igjen på leir år etter år.
Denne gangen var det fire gutter som
fikk diplom for at de hadde vært på leir
fire ganger. En av mødrene sa at guttene
hennes begynte å glede seg til leiren
mange måneder i forveien. Leiren var
noe av sommerens høydepunkt. Vi er
glade for å få slike tilbakemeldinger.
Guds ord er det viktigste barna og de
unge kan få med seg i livet og vi vet at
Ordet gjør sin gjerning. En av guttene
sa at han ville følge Jesus. Be for ham og
de andre som før har tatt et standpunkt
for Jesus, at de må bli bevart.
Kvinneweekend
22. – 24. juni hadde vi en fin
kvinneweekend på Sjånes. 14
damer var på hele stevnet. På
lørdag kom noen på dagstur og
med de fra bygda var det rundt
20 jenter. Randi Buflaten fra
Indremisjonen talte Guds ord
til stor velsignelse. Damene
på kjøkkenet lagde god mat, så vi fikk
mye godt både til ånd, sjel og legeme.
Sankthansaften gikk noen ned til
stranda og lagde bål. Denne kvelden
var det en fantastisk fin midnattssol,
så det var vanskelig å gå og legge
seg.
Vi mintes også fire av våre kjære
søstre som har gått hjem til Gud
i løpet av det siste året. Det er
Borgny Persen, Elna Wikstrøm,
Agnes Løset og Klara Feldt.
Vi minnes dem med stor
takknemlighet.
Vi takker Gud for en fin helg.
Flinke Noen av jentene i full aktivitet rundt
hobbybordet. Foto: K. Veiby
Trives Barna er samlet
ved husveggen på Sjånes leirsted. Foto: K. Veiby
På stevne 13. til 15. juli var Frøys
Hindar hovedtaler. Han talte fra
Åpenbaringsboken om sendebrevene til
de sju menigheter i Lille-Asia. Det var
et veldig interessant og aktuelt tema.
Gud brukte vår bror til stor velsignelse.
Henry Eriksen fra Kjøllefjord ble
spesielt minnet på dette stevnet. Han
gikk hjem til Herren 7. juli og ble
begravet den dagen stevnet begynte.
Henry var med fra starten da Sjånes ble
kjøpt og tatt i bruk som leirsted. Han og
kona, Astrid, har vært til stor hjelp og
velsignelse på Sjånes gjennom mange
år. Sønnen, Yngve, var med på stevnet.
Han er en av dem som har blitt frelst
etter å ha vært på mange leirer.
Ellers var det venner både fra syd og
nord. I alt var det over 30 denne gang.
Takk til alle som var med og gjorde det
hele til en festreise.
Kirsti Veiby
Fest Rundt leirbålet blir det en egen stemning.Illustrasjonsfoto: sxc
NR 9 2012
27
Svend Svendsen i Sri Lanka:
Gode Gud ,
du spøker rått
med meg!
– Gode Gud, du spøker
rått med meg, sa Svend
Svendsen til seg selv da
kallet kom. Dette og mer,
forteller han i et åpenhjertig
intervju om arbeidet og sine
personlige utfordringer.
Tekst og foto: Oddwin Solvoll
– Det er en kjempetilfredsstillelse å gå
forbi trykkpressen, se at papir raser av
gårde og vite at det blir til bibler. Biblene
har levende ord som gir folk liv.
Det er misjonær Svend Svendsen som
røper denne tilfredsstillelsen. Til daglig
28
oktober 2012
har han sitt arbeid ved trykkeriet New
Life Literature i Sri Lanka.
Svend Svendsen vokste opp i Volda og
tilhører menigheten Betel der. I 1999
gikk Svendsen på Smyrna bibelinstitutt.
Da skolen gikk mot slutten lurte
unggutten på hva han skulle ta seg til
til høsten. Da dukket muligheten opp
for et halvårs arbeid på trykkeriet i Sri
Lanka. Det hørtes spennende ut og
Svend Svendsen takket ja til jobben.
– I løpet av den tiden jeg arbeidet på
trykkeriet klarnet tankene om mitt
fremtidige engasjement for meg. Jeg tok
meg stadig i å si: «Gode Gud, du spøker
rått med meg!»
Men Gud spøkte ikke. Han kalte unge
Svendsen til å arbeide for seg.
Ikke handikappet
Svend Svendsen er født med Möbius´
Syndrom. Det er et handikap som gjør
at personer med diagnosen mangler
ansiktsmimikk. Ofte har de problemer
med evnen til å lukke øyne og munn.
Svend har heller ikke noe videre
sidesyn. Han mangler også håndledd og
flere fingre.
– Helt fra jeg var barn har jeg ikke
villet se på meg som handikappet.
Jeg ville bli behandlet som vanlige
barn. Denne innstillingen har fulgt
meg. Fortsatt vil jeg bli behandlet som
vanlige mennesker. Mange stopper
opp når de møter et problem. Da er
de handikappede i hodet. Jeg prøver
å løse mine utfordringer ved bruk av
misjon
Levende bøker Vi har nettopp produsert
35.000 nyetestamenter på tamil og
singalesisk, sier Svend Svendsen og holder
fram et eksemplar. Den andre boken er
også et nyetestamente, men uten tekst på
omslaget.
God spøk Unggutten Svendsen var redd Gud
spilte en dårlig spøk på ham da han kalte ham til
oppgaver i Sri Lanka. Tross sitt handikap fyller han
sin oppgave godt, misjonær Svend Svendsen.
hodet. Da lar det meste seg løse.
Men det er klart at jeg iblant møter
utfordringer, for eksempel det å knyte
sko. Å bruke skrujern og skru fra
hverandre en datamaskin er også en
utfordring, medgir han.
Tre sjefer i en
Skulle han gå inn som bestyrer for
trykkeriet? Dette måtte Svend tenke
på. Han trengte i hvert fall noe mer
utdannelse. Da han kom hjem til Norge
etter et halvt år på Sri Lanka la det seg
til rette så han kunne gå rett inn på ITAkademiet i Ålesund.
– I 2003 stod jeg igjen på trappene
til å reise. Denne gang var det «på
ordentlig». Data-utdannelsen på ITAkademiet kom godt med da en av de
store utfordringene på trykkeriet var
IT-delen, forklarer Svend.
– Mitt arbeid på New Life Literature
går i tre retninger: For det første har
jeg ansvar for det data-messige. Vi
er 13 data-brukere på bedriften og
maskinparken trenger sårt en fornyelse.
Videre holder jeg oversikt over
varelageret og innkjøpene. Jeg må følge
med på hva vi bruker av blekk, papir
og lim med mer, i trykkeprosessen.
Jeg legger også planer for bedriften 12
måneder fram i tid så vi kan ha en viss
forutsigbarhet. Jeg er praktisk anlagt,
så dette ligger for meg, forteller Svend
Svendsen.
Hjelper barn
I tillegg til trykkearbeidet driver han
også sosialt arbeid blant barn i området.
Allerede fra trykkeriet ble etablert
i 1984 så man behovet for å hjelpe
barna i landsbyen Malberrywatte.
Der er det stor fattigdom og utbredt
alkoholisme. Barn fra syv til 16 år får
hjelp til å fullføre utdannelsen og ett
måltid mat per dag. Dette arbeidet har
pågått i snart 30 år. Mange av barna
er nå voksne og gått inn i menigheten
i nabobyen. Flere har blitt pastorer og
lærere. Dette arbeidet overtok Svend da
han gikk inn i trykkeriet. Men han har
også begynt et hjelpearbeid selv.
– Jeg har startet en fadderordning
med hjelp og støtte til barn av fattige
familier. Hensikten er å hjelpe dem
økonomisk til å klare utdannelse. Flere
av disse er barn av pastorer som tjener
dårlig. Uten hjelpen kunne de ikke fått
seg en skikkelig utdannelse, forklarer
misjonær Svendsen.
Dette har hjelpearbeidet har bare
vart i to år. 15 barn har så langt fått
fadderhjelp.
Fikk livspartner
Når Svend Svendsen er i Sri Lanka går
han i en pinsemenighet i nabobyen
Negombo. Der har han fått god
kontakt med pastor Ranjith. En dag
dro Svend til pastor Ranjith og hadde
en alvorlig prat med ham om det å ha
en fast partner. Hadde pastor Ranjith
en aktuell kandidat for Svend? Etter en
stund foreslo pastoren en gudfryktig
kvinne som driver et veveri. I 2005 ble
Svend invitert hjem til pastoren for å
hilse på kvinnen.
– Det var ikke kjærlighet ved første
blikk, røper Svend. – Roshini var enke
og hadde to barn fra før. Det gikk en tid
hvor vi ble kjent med hverandre. Men
da vi først bestemte oss, gikk det fort.
Vi ble forlovet i oktober og giftet oss i
desember. Da kom også foreldrene og
søknene mine hit, beretter Svendsen.
I 2008 fødte Roshini en datter, helt lys
og med blå øyne. Svend Svendsen har i
dag en familie med tre jenter: Nethmi
(13), Sithma (11) og Elizabeth (3).
Roshini driver fortsatt sitt veveri med
åtte ansatte.
Kjempetilfredsstillelse
– I øyeblikket trykker vi 170.000
markusevangelier på tre ulike språk.
Disse er det lettere å få inn i land som
ikke er så begeistret for evangeliet.
170.000 kan virke stort etter norske
forhold, men det er bare en dråpe i
havet i for eksempel India, forklarer
Svendsen.
De er akkurat ferdige med å trykke
100.000 kinesiske bibler. 60.000 av
dem er allerede sendt til Hong Kong for
videre transport inn i Kina. I Kina er
det et enormt behov, forsikrer litteraturmisjonæren.
Før det trykket de 35.000
nyetestamenter på tamil og 35.000 på
singalesisk. Dette ble trykket for Gideon
til bruk i Sri Lanka.
– Det er en kjempetilfredsstillelse å gå
forbi trykkpressen, se at papir raser
av gårde og vite at det blir til bibler.
Biblene har levende ord som gir folk
liv, avslutter misjonær Svend Svendsen
– ivrig med gestikulasjon, men uten
mimikk.
NR 9 2012
29
Nattklubb blir
turistkirke
Går alt i orden kan Den
skandinaviske turistkirken i
Puerto Rico, Gran Canaria,
kjøpe en tidligere nattklubb
og utvide fra 120 til 550
kvadratmeter, forteller
medarbeiderne, Evy og
Terje Martinsen fra DFEF
Misjonshuset, Moss.
Misjonsarbeidet i Den skandinaviske
turistkirke (SKTK) ble startet i Las
Palmas av en nordmann for 48 år
siden. Nå er det turistkirker på fem
forskjellige plasser: Puerto de la Cruz
og Las Americas på øya Tenerife, i Playa
del Ingles, Puerto Rico og Las Palmas
på Gran Canaria.
Problemer følger med
Oasen, kirken i Puerto Rico, driver et
fantastisk arbeid hvor mennesker blir
frelst og helbredet. Vi, Evy og Terje
Martinsen fra Misjonshuset, Moss,
reiser nå ut for fjerde gang for å være
en del av teamet som arbeider på denne
misjonsmarken for turister. Det er
mange slags mennesker som tar turen
til varmen og tror at alle problemer
blir liggende igjen hjemme. Slik er det
dessverre ikke.
Teamledere på femte året er Frøydis
og Magne Aker fra Råde. Sammen
med seg har de Torun og Arthur
Helland, frie venner fra Fitjar på Stord
som husfolk. Vi fra Moss er med som
vinterassistenter, foreløpig bare for
halve sesongen.
Kafé Oasen holder åpent alle dager
unntatt tirsdager. Formiddager fra
klokken 11 til 14 er det åpen kafé med
nystekte vafler og flotte smørbrød. Da
kommer ofte de som vil ha en prat, og
det blir verdifulle samtaler. Lørdag er
den store grøtdagen.
Feriekirke Mange Syden-turister ønsker å søke til
gudshus mens de er på ferie. Det har de anledning til gjennom turistkirken.
Alltid fulle samlinger
I tillegg er det møtene og den åndelige
maten vi får der som er det viktigste.
Onsdag har vi hele kirken synger med
ønskesanger, veldig populært og med
overfylte lokaler.
Fredager har vi et lavterskeltilbud som
vi kaller det, hvor vi alltid har et tema,
god mat og utlodning. Alltid fulle
samlinger.
I tillegg til bibeltimer på noen onsdager,
har vi gudstjeneste hver søndag.
Oasen er til velsignelse for veldig
misjon
Varmesøkende Evy og Terje Martinsen
trives i varmen. Nå gleder de seg til å kunne ta
i bruk nye lokaliteter for turistkirken i Puerto
Rico. Begge foto: Privat
mange mennesker, og Oasen er også
velsignet med mange aktive personer
som deltar i våre samlinger.
Det er også mulig å være med på turer
som turistkirken arrangerer tre dager
i uken. Tirsdag og torsdag er det turer
med minibuss med egen guide fra
turistkirken. Fredag arrangeres fotturer
i fjellet.
Nattklubb blir kirke
I møtene har vi ofte overfylt lokale.
Til nå har vi disponert et lokale på 120
kvadratmeter som til tider har vært
veldig trangt. Lokalet er registrert
for 140 personer. I blant har 200 vært
innenfor og flere har snudd i døra. Vi
vet at mange ikke kommer på grunn av
plassmangel.
I disse dager er vi i sluttforhandlinger
om kjøp av lokaler på tilsammen 550
kvadratmeter. Det er det lokalet vi til nå
har leid samt nabolokalet, en tidligere
nattklubb. Går dette i orden betyr der at
vi fra denne sesongen kan ta imot 400
personer på våre samlinger.
Dette blir et stort løft for SKTK,
ikke minst økonomisk. SKTK er en
organisasjon som drives uten noen form
for støtte fra det offentlige, kun ved
frivillige gaver og innsamlede midler.
Ønsker du å bli medlem, eller støtte
oss på andre måter, er du hjertelig
velkommen til det.
Vil du vite mere om oss, gå inn på vår
hjemmeside: www.turistkyrkan.org.
Evy og Terje Martinsen
NR 9 2012
31
Denne prekenen holdt Daniel Elvelyck
i avslutningsmøtet i Åpningskonferansen
på Kraftskolen SBI.
d
u
G
d
e
m
t
k
a
p
s
d
o
l
b
En
Når du har tatt imot Jesus som
din frelser har du inngått en
blodspakt med Gud.
I denne prekenen forklarer Daniel Elvelyck hvordan man
inngår en blodspakt og hva det innebærer.
I det jeg nå skal si, vil jeg fremholde at Gud er god. Det
kan være en overskrift, men det kan like gjerne være vår
innstilling når vi henvender oss til Gud. Han er god, han
holder ingenting tilbake, men gir oss alt som er godt.
Det var en kjent sak i samfunnet Abraham og Abimelek kom
fra, hvordan man inngikk en pakt, eller en kontrakt, som vi
kanskje vil si. Det hebraiske ord for pakt betyr å skjære til
blodet flyter. Å inngå en pakt var en klissen og blodig affære.
De slaktet småfe og storfe ved å klyve dem på midten langs
ryggen. Dette ble gjort akkurat på det stedet hvor pakten
skulle inngås. Tarmer, innvoller og blod fløt rundt. De
to halvdelene av dyrene ble lagt mot hverandre. De som
skulle inngå pakten tok av seg sin kappe og hengte den på
motparten. Det representerte at alt mitt er ditt og motsatt.
Siden tok de av seg belte og spente det på motparten. Belte
var det man hang våpen og pengepungen i. Det representerte
makt i form av økonomisk styrke og beskyttelse. Begge parter
gikk så motsatt vei i et åtte-tall mellom de halve dyrene til de
La oss ta utgangspunkt i 1 Mos 15,1-8. Gud kalte Abraham og
ba han reise ut fra Ur i Kaldea. Han lovet Abraham at hans
ætt skulle bli et stort folk. Abraham trodde Gud og gikk ut
på hans ord. Abraham og Sara ble gamle, men løftet om å få
en sønn drøyde. Da planla Abraham sin framtid i forhold til
den situasjonen han så for seg – barnløshet. Elieser, en slave
født i hans hus, skulle arve ham.
I 1 Mos 15 gjentar Gud sine løfter til Abraham. I vers 4 gjentar
han sitt første løfte: … en som skal utgå av ditt eget liv, han
skal arve deg. I vers 7 gjentar han det andre løftet: … jeg vil
gi deg dette landet til eiendom. Hvordan kan jeg vite at dette
skal skje, spurte Abraham. Han syntes kanskje han hadde
ventet lenge. Da ba Gud Abraham gå bort og hente noen
dyr. Det var ikke for å snakke bort og vri seg unna løftet.
For å forstå det som nå skjer, skal vi hoppe til 1 Mos 21. Der
stiftet Abraham et nært vennskap med høvdingen Abimelek.
De gjorde en pakt og det står nøye beskrevet hvordan dette
foregikk. Det skal vi ta en titt på.
32
oktober 2012
Daniel Elvelyck var hovedtaler i Åpningskonferansen på Kraftskolen SBI.
Månedens preken
møttes på midten. Dette var et sølete foretak. Når de møttes
skar de et snitt i sin egen håndflate til blodet rant. Så holdt de
hendene sammen og blandet blod. De smurte aske og skitt i
såret så det ble et kraftig arr. Arret var tegnet på blodsbåndet
mellom de to.
tre i kraft. Det betyr at alt Gud har tilhører oss. Derfor skal
du aldri tvile på at Gud er god. I pakten sier Gud: Alt som er
mitt gir jeg deg (Rom 8,31-32). På grunn av pakten behøver vi
ikke tigge og be: Vær så snill frels meg, helbred meg. Vi har
fått det alt.
Å inngå en slik pakt var forpliktende på den måten at de
skulle bruke alt hva de eide for å redde den andre fra ulike
farer: Alt mitt er ditt. Den som går mot deg, går mot meg. De
to hadde en paktsrelasjon.
I 2 Kor 1,18-20 står det at så mange som Guds løfter er, i ham
har de fått sitt ja.
Tilbake til 1 Mos 15,9 ba Gud Abraham hente en kvige, en
geit, en due og en dueunge. med disse dyrene inngikk de to
en pakt. Guds løfte til Abraham ble forseglet med den sterkest
mulige relasjon. Abraham inngikk en blodspakt med Gud
(v.18). Etter det spurte aldri Abraham Gud mer: hvordan kan
jeg vite at dine løfter vil gå i oppfyllelse? En pakt forseglet
deres løfte.
Jesus har sluttet en pakt med oss. Det var også en blodspakt
hvor han selv var lammet som måtte dø for at pakten kunne
Derfor kan vi komme til Gud med rak rygg og vise til et løfte
som er aktuelt i en situasjon. Hold det fram og minn ham
på løftet og pakten. Da sier ikke Herren: Vel, men … Nei, de
løftene har fått sitt ja!
Du behøver ikke få noen spesielle til å be for deg. Er du med
i pakten og har mottatt frelsen, har du myndighet. Takk bare
for Herrens løfter til deg.
På grunn av sine løfter vil Herren frelse, helbrede og forsørge
deg.
NR 9 2012
33
DGB presenterer Blå kors
Utbrer rusfri livsstil
Som en av 28 landsomfattende kristne organisasjoner står De frie evangeliske
forsamlinger i Norge under paraplyorganisasjonen Blå Kors som utbrer
rusfri livsstil.
Leilighet
i Spania
til salgs
Blå Kors er en felleskristen, diakonal
organisasjon som fremmer rusfrihet
i samfunnet. Organisasjonen forener
frivillig innsats på rusfeltet med
profesjonelt behandlingsarbeid.
Ved siden av et forebyggende og
holdningsskapende arbeid driver Blå
Kors også 40 diakonale virksomheter i
15 fylker.
Blå Kors ble etablert i Norge i 1906. Helt
siden starten har organisasjonen drevet
sitt arbeid ut fra tre hovedmålsettinger:
Hjelpe rusavhengige, utbre den rusfrie
livsstilen og formidle det kristne
budskapet gjennom ord og handling.
Det var sokneprest Ole Theodor
Moe som tok initiativet til å stifte Blå
Kors i Norge. Moe arbeidet i 1906
som prest i Kristiania Indremission
(i dag Kirkens Bymisjon i Oslo).
Inspirert av blåkorsarbeidet som
Trenger du eller noen
du er glad i hjelp?
Da kan du ringe
RUStelefonen på nummer
08588. RUStelefonen kan du
ringe når du lurer på noe om
rusbruk og rusmidler, enten
det gjelder deg selv eller
andre. Telefonen er åpen
hver dag fra klokken 11.00
til 19.00. Fra hjemmesiden
www.rustelefonen.no kan
du sende anonym e-post
med dine spørsmål.
allerede var etablert i Tyskland og
Danmark, innkalte han 2. mars 1906
til et møte hvor han sammen med 10
andre interesserte stiftet den første
blåkorsforeningen i Norge.
Over 1000 mennesker har nå sitt daglige
arbeid i Blå Kors. Organisasjonen søker
å etablere og videreutvikle en rekke
forskjellige tiltak for mennesker med
rusrelaterte problemer, blant annet
rehabiliteringstiltak, oppfølgingstiltak,
bo- og omsorgstiltak, trenings- og
attføringstiltak, avrusningstiltak,
krisesentre og videregående skoler.
Blå Kors har tilpasset sitt fagmiljø
til den aktuelle målgruppen ved de
forskjellige virksomhetene. De ulike
behov hos brukerne søkes dekket i nært
samarbeid med relevante private og
offentlige instanser. Ved alle Blå Kors’
virksomheter markeres den kristne
verdiforankringen.
Leilighet i Spania
til salgs
I Alfas del Pi, Costa Blanca,
Spania selges stor, pen
5-roms rekke-leilighet, bygge-år 2003.
Stor stue, kjøkken, 5 sover.,
3 bad, hage, ute-kjøkken
m/grill, lekehytte, felles
svømme-basseng, i meget rolig
strøk, nær norsk skole,
45 min til Alicante-flyplass.
Pris: Nå 385 000 Euro
(Før 480.000 Euro)
Tlf. 00 34 636 495 127 eller
e-mail:tonedysjaland528@hotmail.com
Kun seriøse henvendelser.
34
oktober 2012
Alfas et
dellandsomfattende
Pi, Costa Blanca,
Blå KorsI utgjør
Spania
stor, pen
nettverk som
bidrarselges
til å hjelpe
5-roms
rekke-leilighet,
bygge-år
2003.
rusbrukere og deres pårørende
til
et bedre liv. Behovet for ulike typer
stue, kjøkken,
5 sover.,
støtte ogStor
oppfølging
er stort hos
mange
3
bad,
hage,
ute-kjøkken
etter at et behandlingsopplegg er
m/grill,
lekehytte,
fellesfra
gjennomført,
og tilbudene
varierer
meget til
rolig
sosiale svømme-basseng,
treffpunkt i rusfrie imiljøer
nær
norsk skole,
ulike typer strøk,
praktisk
drahjelp.
min
For tiden45
kan
dettilseAlicante-flyplass.
ut som om Blå
Pris:
Nå
Kors går i motvind da385
det000
har Euro
blitt mer
(Før
480.000
Euro)å nyte
akseptert, også i kristne miljøer,
alkohol. Bare tre av ti aktivt kristne
00år
34mener
636 495
127 eller
mellom 16Tlf.
og 19
kristne
bør
væree-mail:tonedysjaland528@hotmail.com
avholds. Nesten halvparten av
Kunungdommer
seriøse henvendelser.
aktive kristne
synes det er
greit å drikke alkohol etter et kristent
arrangement. Ungdomslederne er enige,
fastslår rapporten «Fra vann til vin –
bruk av rusmidler blant aktive i kristne
ungdomsmiljøer», bestilt av Blå Kors.
OS
Pen familiebolig i Spania
til salgs
I Alfas del Pi, Costa Blanca,
Spania selges stor, pen familiebolig,
med meget god standard fra
2004 med 4 soverom, 3 bad,
fullt utstyrt kjøkken og romslig
stue på 34 m2 med utgang til
overbygd terrasse.
Kjelleretasjen kan bli brukt
som en separat leilighet
eller kontor. Lettstelt hage
med svømmebasseng, i meget
rolig strøk, nær norsk skole,
45 min til Alicante-flyplass.
Pris: 375.000 Euro
Tlf. 00 34 636 495 127 eller
e-mail:tonedysjaland528@hotmail.com
Kun seriøse henvendelser.
Leserbrev
Vinunderet,
golgataverket og
den store nattverden
Videre står det om vannkar som var til
renselse. Vi kan lese i Heb 9,10-12 om
alle slags tvettninger. Så steinkarene er
et bilde på loven, vannet på Ånden og
vinen er bilde på Jesu blod. I 1 Joh 5,6-8
står det at Ånden og vannet og blodet,
disse tre går ut på ett, Jesus Kristus.
Vi leser videre i Johannes de sier at
du har gjemt den beste vinen til slutt.
Det er et bilde på den nye pakt i Jesu
blod. Vi kan lese i Luk 5,39, der taler
Jesus i liknelse og sier at ingen som
har drukket gammel vin (god vin) har
lyst på ny. Den nye vin er bilde på den
gamle pakt. Den kom først, var umoden
og kunne ikke frelse. Den gamle vin er
bilde på den nye pakt. Den kom sist,
Kjenner salvelsen
og gleden
Jeg synes Det gode budskap er et fremragende tidsskrift. Jeg leser det
fra perm til perm hver gang. Jeg kjenner igjen salvelsen og gleden i
forkynnelsen og åndelig oppbyggende artikler.
Det som faller mest i smak hos meg er artikler som omhandler
kristenlivet og inkluderer det åndelige. Vi må ikke distansere oss fra
verden, men alltid la det åndelige og timelige gå hånd i hånd.
En og annen gang kunne jeg tenke meg at dere trykker taler av store,
internasjonalt kjente navn. Talene bør være aktuelle og samfunnsrelaterte.
Kjell Busch
Moss
Aslaug Degermann
Grimstad
Skråblikk på Ordet
Bra bla´
var moden og er bilde på Jesu blod
som frelser fra den gamle pakt. I Luk
5,6 leser vi at det nye ikke passer til det
gamle.
Så det Jesus ville, var at de skulle
komme ut fra festen og tro på ham og
drikke Jesu vin, for troen kommer av
forkynnelsen.
På den siste store dag i høytiden ropte
Jesus: Om noen tørster han komme
til meg å drikke (Joh 7,37). Det er helt
tydelig at vinunderet i Joh 2 handler om
korset og forløsningen fra den gamle
pakt i Jesu blod og den store nattverden.
Ta vare på
Tegning av Cathrine Hemnes
Jeg vil gjerne dele med dere en
åpenbaring jeg har fått under bønn
fra Joh 2,1-13. Maria var der, antakelig
for å varte opp. Jesus og disiplene kom
ikke før det var slutt på den giftige,
alkoholholdige vinen. I Ordsp 23,31-32
står det om vinen at den bruser så fint,
men biter til slutt som en orm. Det er
alkoholen som biter og slangen er Satan.
I vers 3 spør Maria om mer vin til
gjestene, men Jesus svarer henne: Du
vet ikke hva jeg vil gjøre. Min time
er ennå ikke kommet. Han tenker da
på golgataverket, at han skal løse oss
fra loven med sitt blod. Da får Maria
opplatte øyne og sier til tjenerne at de
må gjøre som Jesus sier.
På leserbrevsiden kan leserne skrive
innlegg med sine egne meninger. Send
gjerne dine meninger på dgb@dfef.
no. Det gode budskap eller DFEF, går
ikke nødvendigvis god for innholdet i
leserbrevene. Redaksjonen forbeholder
seg retten til å forkaste og forkorte
innlegg. Alle innlegg skal undertegnes
med fullt navn.
Led du meg frem
NR 9 2012
35
Bestill et abonnement
på telefon 33 06 54 54
Postal Address: P.O Box 23 – N-4299 Avaldnes
Terminal address: Husøyveien 260 – N-4262 Avaldnes
Vil du bli Det gode budskaps
Ambassadør
Vi trenger ambassadører over hele Norge for å
representere Det gode budskap og melde fra om små
og store hendelser som skjer blant de frie venner.
• Du må kunne følge med i hva som skjer på ditt lokale plan
• Du bør kunne uttrykke deg godt skriftlig
• Du bør ha et digitalt kamera og håndtere dette greit
Send meil til dgb@dfef.no Fortell om deg selv. Eller ring
970 26 449 for mer info. Hører fra deg!
Oddwin Solvoll
Redaktør
Velkommen til
Gavelstad
Gårds- og turisthotell i
Vestfold
Din annonse her!
Ring 33 06 54 54
36
oktober 2012
– Hotellet med en
familiær tone, et interiør
som skaper trivsel og
natur som tilfredstiller
alle behov
Tlf: 33 15 59 99
www.gavelstad.no
Redaktør
Oddwin Solvoll
Fjordveien 26
1532 Moss
Tlf: 970 26 449
E-post: dgb@dfef.no
DGB på nett
www.detgodebudskap.no
Ekspedisjon
Det gode budskap
Skinneneveien 236
3178 Våle
Kontakt Tina Celand
Tlf. 33 06 54 54
Fax: 33 06 54 55
E-post: tina.celand@dfef.no
Konto 3000 15 47522
Trykk 07-gruppen
Grafisk design
Reklamehuset Wera
www.wera.no
Det gode budskap
kommer ut 11 ganger i året. Abonnementsprisen
er kr 600,– pr/år. Portotillegg kr 50,– til utland.
Abonnementet er bindende og løper til skriftlig
oppsigelse er mottatt. Alle henvendelser vedrørende
abonnement, betaling og adresse-forandring skal
rettes til ekspedisjonen. Innsendt stoff til bladet må
innkomme den 20. i måneden før utgivelse (bladet
kommer ut rundt den 15. i hver måned).
Momskompensasjonsordningen
Misjonskalenderen
august 2012
Etter en oppgang i
inntekter i forrige måned kan vi denne måneden
rapportere om en nedgang i innkomne midler gitt via
misjonskalenderen. I august måned kom det inn 19.975,mens det i tilsvarende måned i fjor kom inn 23.780,- Hittil i år
har det kommet inn 178.640,- mens det i samme periode i fjor
var kommet inn 170.667,- Dette betyr at vi fortsatt ligger et
lite hestehode foran fjoråret. Vi takker for gavene.
Nytt fra Misjons- og hjemmeutvalget
FLK 2013
Vi vil bare informere om at neste års Forkynner- og
lederkonferanse går av stabelen 14. til 16. februar på Oven leir
og konferansesenter i Østfold. Vi vil allerede nå oppfordre
alle ledergrupper i menighetene til å planlegge deltakelse på
denne konferansen. Vi ser det som viktig at hele gruppen
kommer samlet, slik at man som ledergruppe kan få
de samme input. Deltakelse på FLK passer like godt for
eldstebrødre som for ungdomsledere og forkynnere. Nærmere
informasjon om FLK 2013 vil bli sendt ut til menighetene,
samt komme i senere utgaver av Det gode budskap.
Saker som ønskes behandlet under forhandlingsdelen av
konferansen bør være misjons- og hjemmekontoret i hende
innen 1. januar.
I forrige måned kontaktet misjons- og hjemmekontoret
alle våre menigheter med epostadresse med forespørsel
om å få tilsendt tallmateriell som vi kunne legge til grunn
for å søke tilskudd fra momskompensasjonsordningen.
Dette er en ordning myndighetene har opprettet for at
frivillige lag og organisasjoner som ikke er momspliktige,
kan søke å få refundert deler av sine utlegg i forbindelse
med moms. Tidligere år har vi som fellesskap bare lagt
tallmaterialet fra sentralt hold til grunn og fått refundert ca.
70.000 kroner. I år ble vi gjort oppmerksom på at vi også
kan legge tall fra lokalavdelinger inn i vår sentrale søknad.
Vi vil rette en takk til de av våre menigheter som responderte
på denne henvendelsen og håper at dette vil bidra med noen
hundretusen ekstra i refundert mva. til fellesskapet.
Vi vil samtidig informere om at det er mulig for alle våre
menigheter selv å registrere seg i frivillighetsregisteret, for
på den måten å søke refusjon fra denne ordningen lokalt. Les
mer på www.momskompensasjon.no.
Økonomisk bidrag til felleskapet
I disse dager går det et brev med bankgiro ut til alle DFEFs
menigheter med oppfordring om å følge sommerens
landsmøtevedtak. Vedtaket henstiller alle menigheter
om å gi et bidrag på kroner 400,- pr menighetstilhørig til
fellesarbeidet. Vi håper alle menigheter responderer positivt
på denne henstillingen. Disse midler utgjør brorparten av de
inntekter som fellesadministrasjonen har i sitt budsjett.
Misjonskalenderens konto 8220.02.84069
Misjons- og
Hjemmeutvalget
Skinneneveien 236
3178 Våle
Tlf. 33 06 54 54
Fax: 33 06 54 55
E-post: mhu@dfef.no
Konto: 8220.02.84050
Misjons- og
Hjemmesekretær
Bjørn Olsen
Grimsrødhøgda 72
1791 Tistedal
Telefon: 55591002
Mobil: 99594764
E-post: olsen@dfef.no
Kontorsekretær
Tina Celand
Heianveien 83,
3175 Ramnes
Mobil: 938 22 579
E-post: tina.celand@dfef.no
Misjons- og Hjemmeutvalgets leder
Haldor Aasebø
Høgevegen 12
6260 Skodje
Mobil: 928 80 077
E-post: haldor.aasebo@
skodje.kommune.no
NR 9 2012
37
Betesda Eiken
Onsdag
annenhver
Torsdag
Fredag Lørdag kl. 17.30 one80 junior
kl. 19.00 one80 tennplugg
kl. 19.00 – 21.00 Bønn
kl. 19.30 Møte
kl. 20.00 one80 (en gang i måneden)
Velkommen
Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge
Søndag kl 18.00 Møte
Fredag kl 19.00 Møte
Tirsdag kl 12.00 Søstermisjon / kl 19.00 Musikkøvelse
Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog
Tlf: 69 26 07 96 • Mobil: 911 76 984
Epost: wilsko@c2i.net
Betania Åseral
Onsdag kl.17.00 Junior (annenhver)
Solstrand Camping
Postboks 102, 4523 Sør-Audnedal
Tlf: 38 25 64 37 • Faks: 38 25 92 21
Mobil: 916 18 14 • E-post: solstrand@dfef.no
w w w. s o l s t r a n d - c a m p i n g . n o
Fredag kl 20.00 Ungdomsmøte (annenhver)
Søndag kl.11.00/19.00 Møte
www.betaniaaseral.no
Velkommen
Torsdag Fredag
Søndag
Søndag kl 11.00 Høytidsmøte
kl 19.00 Sang og musikkmøte
Torsdag kl 19.30 Bibelkveld
Velkommen til
Betania, Kristiansand!
19:30: Bønnemøte
18:30: Junior
20.30: Ungdomsmøte
11:00: Søndagskule • 18:00: Møte
For oppdatert program:
www.sionmoster.no
Velkommen til DFEF i Stavanger
www.evangeliehuset.net
Tirsdag kl. 18.30 Bønn
Fredag kl. 20.00 Ungdomsmøte
Søndag kl. 17.00 Møte
Velkommen til SION
ÅKREHAMN
Den Frie Evangeliske Forsamling
Den Frie Evangeliske Forsamling
Fløenbakken 57, Bergen
Møter hver fredag og søndag kl. 19.00
Kveldsåpen kafé en fredag
i måneden
Gudstjeneste søndager kl. 11.00.
Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram og nedlasting av møteopptak.
Velkommen til møtene
www.saronakra.no
Velkommen til DFEF i Bergen!
Klippen
Nordre Sætrevei 48, 3475 SÆTRE
Søndager Møte kl 18
Formiddagstreff
(kl 11 fra St.Hans til skolestart) Første onsdag i mnd kl 11 fra
feb–juni og sept–des
Torsdager kl 19
Varierer med møte, bønn og
samtale (og sangkafe kl 18)
Velkommen til Klippen
Annenhver torsdag kl 1730–1900
Mottak av klær til Øst Europa
(ikke januar og sommerferie)
E-post konilsen@online.no
Tlf 90621552
www.floenkirken.no
Gåtefullt
Skal det alltid være en mening med det
som skjer? Kanskje man kan gjøre det beste
ut av situasjonen slik den ble. Det gjorde
foreldrene til Mike.
– Kan du gi beskjed om at Mike Knight er død? Den
sjokkerende telefonbeskjeden fikk jeg en lørdag formiddag
for tre år siden. Våre venner hadde funnet sin 18 år gamle
sønn livløs i senga den samme morgenen. Når slikt skjer
kommer spørsmålene i fleng. Spesielt når man ikke finner
en dødsårsak. Tiden som fulgte var tung for foreldrene som
ikke kunne forstå hvorfor Gud kunne rive gutten vekk,
tilsynelatende uten noen grunn.
Bibelverset om såkornet som måtte falle til jorden og dø for
at det skulle bli frukt, dukket opp flere ganger. Kanskje for å
finne en slags mening med det hele, startet de et minnefond
for Mike. Pengene skulle gå til unge mennesker som var
interesserte i å utvikle sine gaver i forbindelse med lovsang.
Mike hadde hatt planer om å gå på en lovsangsskole, men kan
kom aldri så langt. Så hvorfor ikke hjelpe noen som ville gjøre
det?
Prosjektet gikk veldig tregt til å begynne med, foreldrene
prøvde fortsatt å finne mening med det som hadde skjedd.
Så kom Mikes mor med ideen om å arrangere en konsert
som kunne nå ut til mennesker som aldri setter fot i kristne
menigheter. Hva med å leie byens konsertlokale? Faren var
til å begynne med skeptisk, men gikk etterhvert med på det.
Etter mange år i OM hadde de truffet mennesker over hele
verden, blant dem også en del kjendiser. På en grillfest i USA
for en tid siden traff de Hollywoodstjernen Stephen Baldwin,
som lyttet med interesse på historien om Mike. Stephen, som
ble frelst for noen år siden, sa seg straks villig til å komme til
Carlisle for å støtte opp om prosjektet.
Etterhvert var det mange som ville være med, til og med
gruppe fra Kristiansand. I forbindelse med konserten, var
det planlagt en dag med evangelisering først. Utstyrt med
T-skjorte med ordene One Wish (ett ønske), gikk folk ut på
gata for å stille det enkle spørsmålet: Hvis du kunne spørre
Gud om å få oppfyllt ett ønske, hva ville du velge? Etter svaret
ville de så spørre om de kunne få be for vedkommende.
Responsen var overveldende og mange ble bedt for. Samtidig
ble folk også invitert til kveldens konsert.
Billettsalget gikk tregt til å begynne med, men spesielt etter at
Stephen Baldwin dukket opp i byen og massemedia fikk tak i
den uventede kjendisen, ble det fart på salget. Det varte ikke
lenge før de tusen sitteplassene var fyllt. Kristne fra de fleste
menighetene i byen stilte opp, men det er ting som tyder på
Plakaten som inviterte til konsert.
at omkring halvparten av publikum ikke hadde noen form
for kristen tilknytning. Det ble en kjempeanledning for både
lokale kristne og tilreisende stjerner å kunne fortelle litt om
hva Jesus betyr for dem.
Konserten hadde fått tittelen «Mysterious? Expect the
Unexpected» (Gåtefullt? Forvent det uventede). Ingen hadde
vel forventet det som skjedde den dagen. Seks mennesker ble
bedt for til frelse, mange andre ville vite mer om hva det betyr
å være kristen. I tillegg er det alle de andre ukjente frøene
som ble sådd og som kanskje vil spire etterhvert.
Nå har Mikes foreldre fått mer fred for det som har skjedd.
De ser at det har kommet noe positivt ut av sønnens død.
Ordet har blitt sådd, og lovsangsfondet har det blitt mer
interesse for. Velsignelsen kommer fortsatt til å spres
ut over verden, til mange uventede mennesker og
steder.
Thorleif Sørlie
Misjonær og personalleder i
Operasjon Mobilisering
NR 7 2012
Returadresse:
Det gode budskap Skinneneveien 236, 3178 Våle
Fellesmøtene har vært en festreise, konkluderer
Ole Kristian Iglebæk (til venstre). Her står han sammen
med hovedtaler Finn Arne Lauvås, sogneprest Bernt
Rune Sandstrip og fra sognerådet Anstein Hobbesland.
Sogneprest i fellesmøter i Eiken:
Dette har gjort noe med meg
Med sang og sterk
forkynnelse av Finn Arne
Lauvås, med kaffe og
kaker etter hvert møte
var fellesmøtene i Eiken
en fulltreffer. – Dette har
gjort noe med meg, utbrøt
sognepresten.
Fellesmøtene i Eiken i Hægebostad
kommune, ble arrangert fra onsdag
12. til søndag 16. september med
Finn Arne Lauvås som taler. For flere
var Finn Arne et nytt bekjentskap
som forkynner. Det var gledelig å
merke at forsamlingen tok imot hans
forkynnelse.
Soknerådet, Eiken bedehus med alle
sine organisasjoner og Betesda Eiken
var arrangør for møtene. Dette året var
det Betesda som inviterte. Mange fant
veien også fra nærliggende bygder. Etter
hvert møte var det kaffe og kaker og
samtalen var engasjerende med mange
fornøyde og glade mennesker. Det er
når slike møter arrangeres at vi ser hvor
flott lokale menigheten har. Vi hørte
mange positive kommentarer, og det er
hyggelig.
Vi opplevde et godt fellesskap i
fellesmøtene, og etter oppmøtet å
dømme satt folk pris på denne typen
møter. Folk i Hægebostad er kjent for
å gå på møter. Antallet som besøker
møter og gudstjenester er noe av det
høyeste i landet vårt.
Finn Arnes forkynnelse imponerte
mange og det nye livet er i høyeste
grad aktuell forkynnelse. Her er
sitater fra Finn Arnes forkynnelse:
«Korset er det sentrale i vårt liv;
Hvem er jeg i Kristus; Flyter en
strøm av guddommelig liv; Hver
den som tror på ham blir ikke
stilt til ansvar; Evangeliet forkynt
utløser guddommelige krefter;
Ingen behøver gå ut fordømt».
Sogneprest Bernt Rune Sandrip åpnet
møtet søndag kveld med å si:
– Dette har gjort noe med meg, og det
kommer til å merkes i den menighet
jeg tilhører». Videre leste han: Så sa de
til hverandre: Dette er dagen med gode
nyheter (2 Kong 7,9).
Vil spesielt nevne at på fredag kveld
var det et team av ungdommer som
sang. Det er fantastisk å oppleve
hvordan ungdommene løftet møtet på
en spesiell måte. I tillegg var det mange
ungdommer på møte denne kvelden,
noe som lover godt for framtiden.
Hver kveld var det faste musikere som
deltok, og i tillegg sang Finn Arne.
Det hele toppet seg på søndagskveld
da han tok gitaren og sang flere Aage
Samuelsen-sanger. Da begynte det å
røre seg i forsamlingen.
Vi er takknemlige for Finn Arne
Lauvås´ tjeneste og ikke minst
forkynnelse. Denne uken har vært en
festreise!
Ole Kristian Iglebæk
Med sang og tale grep
Finn Arne Lauvås forsamlingen.