docHaraldsplass diakonale høgskole / Høgskolen Betanien
download 
Report Transcription
Haraldsplass diakonale høgskole / Høgskolen Betanien
SYKEPLEIER // SYKEPLEIEHØGSKOLER I BERGEN haraldsplass.no | betanien.no videregående til elever som har allerede vært i arbeidslivet i over 20 år. Det er også en fin balanse mellom undervisning og studiedager, gruppearbeid og selvstudie. Hva betyr det for deg at høgskolen bygger på kristne verdier og har en diakonal profil? LEILA: Den diakonale profilen liker jeg veldig godt, synes det er mange gode verdier der, så det er bare positivt. PREBEN: Selv om høgskolen bygger på kristne verdier og har en diakonal profil, så er ikke dette noe som tar opp skolehverdagen eller studiesituasjonen. Det er greit å vite at det er dette som ligger i grunn, men også at det ikke er hovedfokuset i studiet. ISABELL: Jeg har egentlig ikke merket så mye til det. Da jeg valgte skole var det ikke det jeg valgte ut i fra. Jeg valgte ut ifra hva skolen tilbyr, hvilke ordninger de har og gode tilbake meldinger fra tidligere studenter. Studentintervjuer JANNE: Det er en skole som bygger på et ristent verdigrunnlag, men det stilles ingen k krav til religion eller livssyn. Det foregår heller ingen undervisning i kristendom. Mitt inntrykk av det diakonale er at personlige verdier som respekt for menneskeverd, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet står sentralt i noen for mer for undervisningen. Dette er jo også verdier som vil være viktig for en sykepleier i yrket sitt, så dette er bare positivt. LEILA REZZOUK ROSSOW | Haraldsplass Diakonale høgskole PREBEN TANGENES | Høgskolen Betanien ISABELL HENRIKSEN LYSSAND | Haraldsplass Diakonale høgskole JANNE OLSEN | Høgskolen Betanien Studentene går alle første år på Bachelor i sykepleier (2012). Hvor i arbeidslivet ser du deg selv om 10 år? JANNE: Førsteinntrykket mitt var at det er et ISABELL: Nei, egentlig ikke. Som sagt så har jeg variert og allsidig studie. Det er vel ikke så mye som har forandret seg fra førsteinntrykket eller mine tanker om studiet underveis. Men blitt tiltrukket av. Jeg liker å hjelpe mennesker Hvordan var førsteinntrykket av studiet og hvordan er det nå? jeg kan jo legge at det er ikke et lett studium og å kunne ha nær kontakt med dem. LEILA: Positivt inntrykk av skolen, skolen for som mange kanskje tror. Man må jobbe jevnt og PREBEN: Jeg valgte å utdanne meg til syke venter mye av oss føler jeg. Jeg føler at de øn trutt underveis, ellers faller man lett fra. pleier fordi det er et yrke hvor man får jobbe sker at vi skal bli de beste sykepleierne i Norge med mennesker, og det er mange veier du kan eller i verden. Noe ved høgskolen eller utdanningen gå innenfor yrket. som har overrasket deg eller vært PREBEN: Det er mye å lese og lære, spesielt helt annerledes enn du forventet? ISABELL: Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med med tanke på at jeg ikke hadde noen erfaring mennesker, og spesielt med barn. Jeg følte fra tidligere. Jeg har nå funnet meg til rette med LEILA: Pensum overrasket meg, det er omfat tende. derfor at sykepleieryrket var det rette valget «studentlivet» og studiet går lettere. for meg. ISABELL: Jeg fikk et veldig godt førsteinntrykk PREBEN: Det som overrasket meg mest var hvor JANNE: Jeg har alltid ønsket å jobbe i et praktisk av både studiet og høyskolen. Nå er det lett samarbeid med medstudenter og lærere yrke og liker og jobbe med mennesker, spesielt ganske mye øving og lesing frem mot de siste var. Jeg hadde tenkt at nå var alt opp til meg og med barn og unge. Det er et «trygt yrke» der eksamener før jul, men jeg trives veldig godt. at medstudenter og kanskje spesielt lærere/ forelesere ville ha et mye mer distansert forhold. man alltid er etterspurt og man kan jobbe innen Jeg føler at jeg har valgt riktig vei. fått et veldig godt inntrykk av høyskolen, og det var noe jeg hadde regnet med i og med at jeg hadde hørt mye positivt om den. Hvorfor valgte du å utdanne deg til nettopp sykepleier? LEILA: Fordi det er et yrke som jeg alltid har 2 mange områder etter utdanning. Det er også et bredt tilbud om videreutdanninger. PREBEN: Veldig bra. Det er en følelse av sam hold og læringsvilje blant studentene, og alle er villig til å hjelpe hvis det er noe du ikke forstår. Studiehverdagen er tøff i starten, men det tar ikke lang tid før man finner seg til rette. Det er JANNE: Høgskolen var litt mindre enn forventet, mye stoff man må igjennom og det kan føles noe som for min del bare har vært topp. Det tungt i starten, men det går fort mye lettere. er kortere vei fra student til lærer og det er lettere å knytte nettverk da vi ikke er så mange ISABELL: Jeg syns det er et veldig godt studie elever totalt på skolen. Det finnes nesten alltid miljø på denne skolen. Det er mange greie et ledig grupperom å studere på og hjelpen er medstudenter som gjør studiehverdagen mye lettere. aldri langt unna. Hvordan vi du beskrive studiemiljøet og studiehverdagen? JANNE: Vi bruker en del tid på å jobbe med ruppearbeid, og selv når det ikke er gruppe g arbeid så møtes vi ofte en gjeng og jobber LEILA: Veldig godt miljø, lærerne er tilgjenge og leser sammen, både på studiedager og lige for oss og jeg har blitt kjent med mange på kveldstid i de periodene det trengs. Jeg gode medstudenter. var litt urolig for aldersnivået i klassen, men der finnes alt fra elever som kommer rett fra LEILA: Jeg vet ikke enda, det er så mange mulig heter innen sykepleier yrket. Jeg ønsker først og fremst å få sykehus erfaring. PREBEN: Om 10 år håper jeg at jeg har gjen nomført noe spesialutdanning, selv om jeg for øyeblikket ikke vet sikkert hva det skulle være innenfor. Jeg håper jeg har en jobb på en avdeling jeg syns er spennende og utfordrende og at jeg trives godt. ISABELL: Jeg ser meg selv jobbe på et sykehus, enten som jordmor eller innen barnesykepleie. JANNE: Da har jeg nok tatt videreutdanning og jobber med barn og unge enten som jord mor, helsesøster eller barnesykepleier. Men jeg s ynes også å jobbe som intensivsykepleier virker veldig spennende, så hvem vet. Jeg håper disse årene på sykepleiestudiet vil vise hvilken vei jeg skal følge. 3 HVEM KAN BLI sykepleier? Sykepleierutdanningen passer for deg som er glad i mennesker, og som liker utfordringer og teamarbeid. Som sykepleier må du være selvstendig og kunne ta ansvar, og også ha gode sam arbeidsegenskaper. Du må være omgjengelig, kunne vise omsorg og du må like å arbeide med m ennesker. En sykepleier må også være innstilt på å lære å bruke datateknologi og teknisk utstyr. Sykepleie er et utfordrende fagfelt i kontinuerlig utvikling og det vil alltid være noe nytt å lære! HVOR JOBBER sykepleiere? Sykepleiere jobber i alle deler av helsevesenet – med barn, unge, voksne eller gamle. Du kan jobbe med å gi omsorg i et langtids erspektiv, eller med uforutsigbarhet og p dramatikk i mer akutte situasjoner. For eksempel kan du jobbe på forskjellige avdelinger i sykehus, på sykehjem, bo- og rehabiliteringssentre eller i hjemmesykepleien. Du kan også jobbe med forebyggende helsearbeid som for eksempel helseopplysning, bedriftshelsetjenester, rådgivningstjenester, på helsestasjon, humanitære organisasjoner eller sanitetsarbeid i Forsvaret. Som sykepleier kan du også reise ut i verden til ulike katastrofeområder eller jobbe som bistandsarbeider i hjelpeorganisasjoner for kortere eller lenger perioder. 4 HVA GJØR EN sykepleier? Som sykepleier utfører du arbeidsoppgaver som praktisk medisinsk arbeid og fysisk stell av pasienter. Du håndterer også de psykiske og emosjonelle aspektene som ofte følger pasienter i vanskelige situasjoner. Arbeidsoppgavene dine kan variere ut fra hvor du jobber – pasienter ved akuttmottaket krever en annen pleie enn beboere på et sykehjem eller ved en psykiatrisk institusjon. I den fore byggende helsetjenesten foretar sykepleiere helsekontroller og gir råd og veiledning, særlig i forhold til barn og unge. Med en utdanning som sykepleier vil det alltid være bruk for deg! Sykepleie er et internasjonalt yrke og du kan få jobb i alle deler av verden. 5 Videreutdanning eller mastergrad? Etter ett til to års yrkeserfaring som sykepleier er det mange muligheter for å ta både videre utdanning eller mastergrad. Mulighetene er mange og vi nevner her kun noen av dem: Videreutdanning Akuttsykepleie Anestesisykepleie Barnesykepleie Intensivsykepleie Kreftsykepleie Legevaktsykepleie Operasjonssykepleie OM BACHELOR I SYKEPLEIE Bachelorutdanning i sykepleie går over 3 år og gir autorisasjon som sykepleier. STUDIEÅR 1.ÅR 2.ÅR 3.ÅR 6 Studiet gir deg innblikk i flere fagfelt og legger grunnlag for å jobbe innenfor alle deler av helse vesenet, både i Norge og utlandet. Sykepleier utdanningen har en unik kombinasjon av teori og praksis, hvor ca. halvparten av studiet foregår ute i praksisfeltet på sykehus, sykehjem, helse stasjon osv. Alle landets sykepleierutdanninger følger en rammeplan bestemt av Kunnskapsdepartementet, og høgskolene lager sine fagplaner ut fra denne. I våre fagplaner har vi delt de forskjellige tema man skal igjennom i løpet av utdanningen inn i emner, hvor man følger ett emne om gangen. Til hvert emne har studentene arbeids-/studiekrav (både individuelle krav og gruppeoppgaver) som skal leveres inn, og noen emner avsluttes med skole- eller hjemme-eksamen. Tabellen under gir en oversikt over hvilket hoved fokus og hvilke praksisstudier man har hvert studieår. TEMA PRAKSISSTUDIER Innføring i sykepleie og sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag, blant annet med fagene grunnleggende sykepleie, anatomi, fysiologi, legemiddelregning og sykdomslære. Praksis i sykehjem. Sykepleierens kunnskap og funksjon i somatiske sykehus, sykepleiens samfunns messige grunnlag og fortsettelse fra 1. året ifm sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag. Praksis i medisinsk og kirurgisk avdeling på sykehus. Samfunnsfokusert tilnærming til sykepleierens funksjon ovenfor pasienter med sammensatte sykdomsbilder i et helsefremmende perspektiv gjennom livsløpet. Praksis i hjemmesykepleien, psykisk helsevern/rusomsorg, føde-/barselavdeling og helsestasjon. FLERE TAR DELER AV STUDIENE I UTLANDET Internasjonalisering er et satsningsområde både for Høgskolen Betanien og Haralds plass diakonale høgskole. Høgskolene er med i det nordiske nettverket NORPLUS og det europeiske nettverket ERASMUS og har gjennom disse faste sam arbeidsavtaler for utveksling i flere forskjellige land. (Se høgskolenes nettsider for nærmere spesifisering). Psykiatrisk sykepleie I tillegg til våre faste utvekslingsavtaler kan du som student reise som såkalt «Free Mover» til alle deler av verden. Da ordner du selv praksis sted og utarbeider plan for oppholdet. Både Betanien og Haraldsplass har lang tradisjon for å ha studenter ved Haydom Lutheran Hospital og KCMC hospital i Tanzania, og studentene våre har også reist til India, Bolivia, Colombia og Litauen for å nevne noen eksempel. Helsesøster Master Jordmor Klinisk helsearbeid Klinisk sykepleie Geriatrisk sykepleie Rehabilitering Sykepleiervitenskap Utveksling foregår i praksisperioder i 2. og/ eller 3. studieår og har en varighet på 1, 2 eller 3 måneder. Utvekslingsoppholdet erstatter en tilsvarende periode ved høgskolen. Mulighet for praksis i utlandet. Mulighet for praksis i utlandet. 7 29 ÅR SOM SYKEPLEIER Hvorfor valgte du å bli sykepleier? Jeg hadde en mor som var sykepleier og jeg syntes alltid det var spennende da hun fortalte fra sykehuset. Noen ganger var jeg med og hen tet henne etter vakt og da hadde jeg veldig lyst til å se inn på pasient rommene, men dørene var alltid lukket. Jeg ble veldig nysgjerrig og hadde lyst til å se hva som var under bandasjer og gips, og ville gjerne vite hvorfor noen gråt. Hva er det mest givende i yrket? Jeg kan bety en forskjell for mennesker som gjerne er i dype kriser. Det er tap, sorg og det kan bli mestring. Noen ganger har jeg tenkt på om jeg klarer mer smerte, sorg og kriser hos an dre, men svaret blir alltid at disse m enneskene har sine sykdommer uavhengig av meg. Det er ikke min skyld at de er syke. Da blir det verre å tenke at de skal være syke uten at jeg kan gjøre noe for dem. Mange bli også friske igjen. Hva er de største utfordringene i yrket? Samtidighetskonfliktene. Pasienten som trenger å snakke, mens jeg har mange viktige gjøremål som må prioriteres. For eksempel å sette smertestillende sprøyte, henge opp penicillin behandlingen intravenøst, finne pussbekken til en som kaster opp eller levere røntgen rekvisisjonen til han som har falt. Kan du fortelle litt om din arbeidserfaring? Jeg har jobbet 5 år som sykepleier på kirur gisk avdeling, 10 år i akutt mottak, 10 år som avdelingssykepleier ved kirurgisk avdeling og nå snart 4 år som avdelingssykepleier på et sykehjem. Arbeidsdagene på disse stedene er veldig forskjellig. Som nyutdannet sykepleier hadde jeg gruppe ansvar for ca. 10 pasienter ved kirurgisk avde ling. Jeg skulle hjelpe dem med alt fra personlig stell til å gi dem medisiner, sørge for å unngå komplikasjoner etter operasjoner og hjelpe dem i gang etter inngrep. Andre arbeids oppgaver kunne være å legge inn kateter, 8 Hilde Hagenes Christensen har jobbet som sykepleier i 29 år og har erfaring både fra både kirurgisk avdeling og akuttmottak. Hun jobber nå som avdelingssykepleier i sykehjem. «Her er mange flere utfordringer enn jeg hadde tenkt på forhånd. Jeg får brukt alt jeg har lært i mitt yrke og jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag!» måle drikkemengde, urinmengde, bytte på sår, hjelpe til med hosteøvelser for å forebygge komplikasjoner, administrere legemidler, samt gi opplæring til pasienter, pårørende og kol leger. Jeg gikk også legevisitt, formidlet mine observasjoner til lege og skrev journaler. I akutt mottak tok jeg imot 10–12 pasienter på en vakt. Eksempler kunne være gamle ,med blodmangel, skadde fra ulykker, personer med hjerteinfarkt eller hjerneslag. Mange spør meg om det ikke var mye blod og vonde ting å se, men det var ikke blodet som var vondt. Det var menneskene med følelsene som krevde mest. Det var moren som lurte på om barnet over levde operasjonen etter en ulykke, eller den gamle fruen som håpet på at mannen ikke ble lam for alltid. Det var også mange spennende timer i sentralen hvor vi svarte på nødtelefoner. Der skulle jeg bestemme hvilken hjelp innringer skulle få og evt. veilede innringer i første hjelp mens de ventet på ambulanse eller helikopter. I sentralen hadde vi radiosamband med distriktsleger, lensmann og ambulansefolk. Som avdelingsleder har jeg lært hvor viktig en sjef er i de ansattes liv. Hvor viktig det er å ta tak og ha gode rutiner og systemer. Hvor avgjørende det er med ett åpent, inkluderende miljø. Hvor viktig det er å ansatte de rette folkene og følge dem opp. På sykehjem er ofte hverdagen at det er få sykepleiere og flere ufaglærte. Da er det vik tig med erfaren kompetanse for at pasientene skal være trygge og få en god avslutning på livet. Jeg får brukt alt jeg har lært i mitt yrke og jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag! få bedre tid til barna en annen periode. Det kan være deilig å ha en seinvakt innimellom alle tidligvaktene. Det kan være nyttig med fri en ukedag, hvor kontorer osv. holder åpent. Mange av oss liker ikke A4 v arianten, vi setter pris på fleksibilitet. Hvor kan en sykepleier jobbe etter utdanningen? Her er det mange muligheter! I spesialist helsetjenestene er det veldig mange ulike sykehus med sengeavdelinger fra psykiatri til intensiv, poliklinikker, mottaksposter og akutt mottak. Man kan jobbe som sykepleier i redningstjenesten på båt, helikopter, fly. Akutt kommunikasjonssentral, operasjonsstuer eller ulike undersøkelsesavdelinger. I kommunen finner man mange forskjellig jobber. Alt fra hjemmebaserte tjenester, rus omsorg, bofelleskap, rehabiliteringsavdelinger og lindrende poster hvor fokus er å gi en symp tomfri dødsprosess, eller korttids og langtids plasser på sykehjem. Det er også mange spennende sykepleier oppgaver med barn, for eksempel på nyfødt avdeling, eller på føde eller barselavdeling. Man kan også bli bedriftssykepleier eller velge private sykepleierjobber i legemiddel, bandagist firma eller private klinikker. Sykepleiere kan også jobbe med undervisning eller forskning. Man kan gå i privattøy eller uni form, være i hjemmet til pasientene eller på høyteknologisk sykehus. Hva er dine erfaringer med turnusarbeid? Hvilke råd ville du gi en nyutdannet sykepleier i dag? Livet består av ulike faser. I noen perioder asser nattevakter, i andre perioder er det van p skelig med helgevakter. Det som alltid er posi tivt er at du har mange muligheter til å tilpasse arbeidstiden til hvordan ditt private liv er. Man kan jobbe motsatt av ektefelle en periode, eller tjene mer i en periode, ta færre vakter for å Bli god på noe. Vær på samme sted over en god stund. Man forstår ikke hvor viktig det er med det kliniske blikk, forståelse for helheten og sammenhenger før man har erfart noen år på samme arbeidsplass. Da blir man eksper ten og det vil jeg anbefale alle sykepleiere å oppleve. 9 HØGSKOLEN BETANIEN Høgskolen Betanien er en liten høgskole med rundt 350 studenter, hvor ca 210 av disse er sykepleierstudenter, og de resterende tar videreutdanninger innen aldring og eldreomsorg, kreftsykepleie eller for ambulansepersonell. Studiemiljøet ved høgskolen er lite og over siktlig og det er nær kontakt mellom ansatte og studenter. Årlig gjennomfører høgskolen en kvalitets- og læringsmiljøundersøkelse og resul tatene fra denne viser at vi har fornøyde studen ter som trives godt ved høgskolen. Høgskolen Betanien har drevet sykepleierutdanning siden 1923 og eies av Stiftelsen Betanien som også eier Hospitalet Betanien og Betanien barnehage som ligger på samme område som høgskolen. Stiftelsen driver også et sykehjem i Spania. Beliggenhet Høgskolen Betanien ligger i landlige om givelser i Fyllingsdalen, ca. 5 minutter med buss fra B ergen sentrum. Her er gode buss forbindelser og gode parkeringsmuligheter. 10 Praksis Omtrent halvparten av sykepleierstudiet er praksisstudier. Sykehjemspraksisen i første studieår har studentene våre på forskjellige sykehjem i Bergen og omegn, blant annet ved sykehjemsavdelingen på Hospitalet Betanien. Andre studieår har studentene sin medisinske og kirurgiske praksis på Haukeland Universitetssykehus. Siste året er det praksis både i føde/barsel (Haukeland Universitets sykehus), psykiatri (bl.a. ved Hospitalet Betanien), hjemmesykepleie og helsestasjon (Bergen og omegn). Sykepleierstudentene bruker også mye tid på ferdighetssenteret / øvelsesposten for å øve på praktiske ferdigheter. I 2008 fikk Betanien ferdig nytt ferdighetssenter. Her har vi eget isolat med sluse, kjøkken, medisinrom, resepsjon, sykesal med 8 senger, skyllerom (urent, og ren side). Her har vi alt vi trenger for å realistisk etterligne sykehjem/sykehus. Utenlandsopphold Internasjonalisering er et satsningsområde for Betanien. Vi har samarbeidsavtaler med universi teter og høgskoler i England, Portugal, Danmark, Sverige, Finland og Spania, og vi jobber stadig med å opprette nye kontakter. Vil du reise uten om våre faste samarbeidsavtaler reiser du som Freemover. Som Freemover kan du reise hvor som helst i verden, men må selv ordne praksis sted og utarbeide plan for oppholdet. Vi har lang tradisjon for å ha studenter ved Haydom Luth eran Hospital og KCMC sykehus i Tanzania, og studentene våre har blant annet også reist til India, Bolivia, Colombia og øst Europa. Betanien er med i nettverkene NORPLUS (Norden og Baltikum) og ERASMUS (Europa) som fremmer samarbeid mellom utdannings institusjoner i de forskjellige landene, og gir økonomisk støtte til de som skal på utvekslingsopphold. Utenlandsopphold kan gjennomføres i 2. eller 3. studieår og har en varighet på 1 til 3 mnd. Barnehageplass og hybler Betanien barnehage ligger på samme område som høgskolen og her er barn av studenter ved høgskolen i prioritert søkergruppe. Det finnes noen få hybler på høgskolens mråde, disse leies ut av Stiftelsen Betanien. o Våre studietilbud • Bachelorutdanning i sykepleie • Videreutdanning i kreftsykepleie • Tverrfaglig videreutdanning i aldring og eldreomsorg, • Nasjonal Paramedic utdanning for ambulansepersonell KONTAKT INFORMASJON Høgskolen Betanien Vestlundveien 19, 5145 Fyllingsdalen hbb@betanien.no www.betanien.no facebook.com/HogskolenBetanien Telefon: 55 50 73 00 Vår visjon: I tjeneste for mennesker 11 HARALDSPLASS DIAKONALE HØGSKOLE Haraldsplass Diakonale Høgskole har ca. 250 sykepleierstudenter og ca. 250 studenter tilknyttet våre videreutdanninger. Høgskolen har gangavstand til sentrum og ligger like ved Haukeland Universitetssykehus og Haraldsplass diakonale sykehus. Høgskolens mål er å utdanne og utruste men nesker til kompetent, omsorgsfull og modig tjeneste for andre. Høgskolen eies av Stiftelsen Bergen Diako nissehjem, som har historie tilbake til 1918 da sykepleierutdanningen startet. Stiftelsen eier og driver også blant annet Haraldsplass Diakonale Sykehus hvor sykepleierstudentene i hovedsak gjennomfører praksis i spesialist helsetjenesten. Akkreditert høgskole Haraldsplass Diakonale Høgskole ble i 2011 godkjent som akkreditert høgskole. En akkre ditert høgskole kan selv opprette studietilbud innenfor rammen av fullmakten, uten å m åtte 12 søke NOKUT (Norsk Organ for Kvalitet i Utdanningen). Dette er en tillitserklæring til skolens kvalitet og faglige nivå. Beliggenhet Haraldsplass Diakonale Høgskole ligger sen tralt i Bergen. Omgivelsene til høgskolen er preget av et flott parkanlegg som er felles med Haraldsplass diakonale sykehus. Rett bak skolen reiser det kjente fjellet Ulriken seg. Det er det høyeste av de syv fjellene rundt Bergen og er et folkekjært og vakkert turområde. Lokaliteter Høgskolen holder til i et relativt nytt bygg med store vindusflater og rikelig med lys som bidrar til å gi en trivelig atmosfære. Høg skolens auditorium har plass til 180 personer. I tillegg har høgskolen flere klasserom, møteog grupperom, datarom, lesesal, øvelsespost, bibliotek og kantine. Studentene ved skolen har også tilgang til dusj og vaskemaskin. Bachelor i sykepleie Sykepleierutdanningen har ca. 250 studie plasser – fordelt på 3 års avsnitt. Cirka 50 prosent av utdanningen er praksis og deler av denne kan tas i utlandet. Fullført studium gir bachelor i sykepleie med autorisasjon som sykepleier. Etter ett års yrkespraksis kan du søke en av våre videreutdanninger. Se www.haraldsplass.no for mer informasjon. Praksis Første studieår har studentene våre praksis på sykehjem i Bergen og omegn. Andre studieår har de sin medisinske og kirurgiske praksis ved ulike avdelinger på Haraldsplass diakonale sykehus. Tredje studieår har studentene sin praksis bl.a. i psykiatri og hjemmesykepleie i Bergen og omegn. Praksis i utlandet Høgskolen er med i det nordiske nettverket Nordplus, det europeiske nettverket Erasmus og har samarbeidsavtale med institusjoner i Tanzania, Bangladesh, Cuba og USA. Det er mulig å søke om praksisstudier i utlandet for deler av perioden. Studieoppholdet erstatter en tilsvarende periode ved høgskole. Ca. halv parten av våre studenter velger utenlands praksis. KONTAKT INFORMASJON Vår visjon: Haraldsplass Diakonale Høgskole Ulriksdal 10, 5009 Bergen Kompetanse med hjertevarme hdh@haraldsplass.no www.haraldsplass.no facebook.com/ haraldsplassdiakonalehogskole Telefon: 55 97 96 30 13 HVORFOR VELGE BETANIEN ELLER HARALDS PLASS? Høgskolene har lang og bred erfaring, og har drevet sykepleierutdanning siden tidlig på 1900-tallet. Små høgskoler, med ca. 300–400 studenter, gjør at du blir godt synlig blant medstudenter og lærere. Dette bidrar til å sikre en tett læreroppfølging gjennom studietiden. Høy trivsel blant studentene våre. Høgskolene bygger på kristne grunnverdier. Alle våre utdanningstilbud er innen sykepleie og helsefag – dette er vårt fagområde. Høgskolene satser på internasjonalisering og du har mange muligheter for praksisstudier i utlandet. Høgskolene ligger i kort avstand fra Bergen sentrum. Populære høgskoler – mer enn 11 søkere til hver studieplass. Søknad og opptak De fleste av studentene våre fullfører studiet på Både Høgskolen Betanien og Haraldsplass diakonale høgskole har opptak gjennom Samordna opptak. Søknadsfristen er 15. april. For de som søker om tidlig opptak, realkompetansesøkere og søkere med utenlandsk utdanning samt søkere som ønsker spesiell vurdering er søknadsfristen 1. mars. Søknadsskjema og nødvendig informasjon finner du på: www.samordnaopptak.no normert tid. Opptakskravet til bachelorutdanning i sykepleie er generell studiekompetanse. Finansiering Studentvelferd Undervisningen er gratis. Både Betanien og Haraldsplass er private høgskoler, men har finansiering fra staten og studiene har derfor ingen studieavgift. Begge høgskolene har en semesteravgift på i overkant av kr. 2 000 pr. semester. I tillegg kommer utgifter til pensumlitteratur og studentkort. Høgskolene er med i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) som har velferds tilbud som treningssentre, student barnehager, psykolog tjeneste med mer. www.sib.no Studentene kan søke lån i Statens Lånekasse. 14 Både Betanien og Haraldsplass er også med i Utdanning i Bergen som arrangerer en rekke arrangementer for byens studenter i løpet av studieåret. www.utdanningibergen.no Hva betyr det at høgskolene er diakonale? Både Betanien og Haraldsplass er diakonale høgskoler som bygger på et kristent verdigrunnlag. Diakoni er å møte medmennesker i den livssituasjonen de er i. Diakoni er ikke misjon. Diakoni vil si aktiv handling overfor medmennesker. Et helhetlig menneskesyn, nestekjærlighet, barmhjertighet, solidaritet, respekt og verdighet er sentrale verdier i diakonien. Du må ha en åpen holdning og aksept for høgskolens verdigrunnlag. Det er ikke krav om at du bekjenner deg som kristen. Begge høgskolene har studenter med ulike livssyn og alle er velkommen. 15 Kontakt oss i dag! Haraldsplass Diakonale Høgskole Ulriksdal 10, 5009 Bergen hdh@haraldsplass.no www.haraldsplass.no facebook.com/HaraldsplassDiakonaleHogskole Telefon: 55 97 96 30 Høgskolen Betanien Vestlundveien 19, 5145 Fyllingsdalen hbb@betanien.no www.betanien.no facebook.com/HogskolenBetanien Telefon: 55 50 73 00 24 1 Ø M E R KE T ILJ 9 Trykksak 6 9 M DESIGN OG GRAFISK PRODUKSJON: BODONI FOTO: VEER Små høgskoler i en stor by
