Medlemsblad nr 6 - Norsk Landbruksrådgiving Agder

Rådgiving og
forsøksvirksomhet i landbruket
Medlemsblad nr 6
16.oktober 2013
Interessert i produksjon
av storfekjøtt? Se side 4 og 5
Foto: Bondevennen
Innhold:
Fagtur sau til Sirdal
Fagmøte sau
Fagdag, mek.økonomi
Møte grovfôrproduksjon
Fagtur, storfe
Fôrprøver
s
s
s
s
s
s
2
2
3
4
5
6
Mineralgjødsel
Info om gjødselplan
Erstatning for avlingssvikt
Økologisk rådgiving
Ansatte
1
Møtekalender
s
s
s
s
s
s
7
8
11
13
15
16
Fagtur sau til Sirdal
Lørdag den 2.november er alle interesserte velkomne til å bli med for å sjå
på sauehus. Dykk må ordna transport til dei ulike fjøsa.
Kl. 10.00. Sauefjøsen til Arnt Åge Skreå på Skreå. Har bygd sauehus i 2 etasjar der
sauemøkka frå andre etasje går ned i ei sjakt til gjødselkjellaren. I første etasje skal
han ha rullande fòrbrett. Skal ha plass til Ca 300 sauar. Arnt Åge har planlagt
sauehuset.
Kl. 12.00. Sauefjøsen til Martin Ådneram, Omlid. Dette er eit sauehus til over 200
sauar med rullande fòrbrett. Sauehuset er planlagt av Fjøssystemer som blir med hjå
Martin. Vi vil få servert mat av Fatland.
Kl.14.00. Sauefjøsen til Inger Johanne Ousdal på Ousdal. Ho har fått bygd om eit
hønsehus til sauehus. Grovfòret blir gitt i Islandske fòrhekker. Kraftfòrautomat til
sau. Innredninga er planlagt og levert av Reime . Reime blir med hjå Inger Johanne.
Sauehuset har plass til Ca 160 sauar.
Kl. 16.00. Ammekufjøsen til Sigurd Ribe på Tonstad. Her vil fleire firma vere
representert.
Arrangør: Sigurd Ribe og prosjekt « Ny giv i sauehaldet i Vest-Agder»
Fagmøte sau
Tid og sted: Tirsdag 22.oktober kl 1900 på KVS Lyngdal, og onsdag 23.
oktober kl 1900 hos Sigurd Ribe på Tonstad.
Program:
Sjukdomsforebygging gjennom hausten og vinteren- viktig for neste års resultater,
ved Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau, Animalia.
Sauekontrollen- nytten av medlemskap og nyheter i ny versjon i 2014, ved Grethe
Ringdal, Animalia .
Spørsmål, innspel og diskusjon.
Rådgivere frå dei enkelte slakteri blir med på møta.
Arrangør: Animalia - Helsetjenesten for sau og Sauekontrollen og prosjekt «Ny giv i
sauehaldet i Vest-Agder»
2
Fagdager i mekaniseringsøkonomi
Det inviteres til tre like fagdager i mekaniseringsøkonomi og
driftstilpasninger innen grovfôrbaserte produksjoner.
Tid og sted:
KVS Lyngdal, 28.10.13 kl 10-15
Nabostua, Øvrebø 29.10.13 kl 10-15
Landbrukets Hus, Stoa, 31.10.13 kl 10-15
Jan Karstein Henriksen i Norsk Landbruksrådgiving Agder og Cathinka Jerkø i
TINE har utviklet et regneverktøy som tar for seg hele mekaniseringslinjen i fra
jordet til fôrbrettet. Dette programmet skal snart tas i bruk som rådgivingsverktøy av
rådgivere i hele landet. De ønsker nå å gi bøndene i Agder muligheten til å bli kjent
med programmet og mulighetene i det før alle andre. Du kan lese mer detaljer om
det nye regneverktøyet i artikkel i Bondevennen nr 42 som kommer nå 18.okt.
På dette møtet tar de for seg to melkeproduksjonsbruk som har hatt en fullstendig
gjennomgang av hele driftsopplegget og mekaniseringslinjen sin. Det blir også tatt
opp andre relevante og aktuelle problemstillinger. Temaer på fagdagen blir
økonomiske utslag av blant annet:








Tidsbruk i grovfôrproduksjonen
Ekstensiv/intensiv drift
Nytt/brukt, eneeie/sameie, innleie/utleie.
Dyrkings- og gjødslingsstrategier
Høstelinje og fôrlager
Valg av utfôringslinje og utfôringslager
Grad av mekanisering innendørs i forhold til manuelt arbeid
Hvor mye man kan investere i bygninger og maskiner i nye og gamle fjøs?
Det vil bli servert varm lunsj. Alle vel møtt
Arrangør: TINE og Norsk Landbruksrådgiving Agder for Melkeprosjektet i Agder.
3
Er du interessert i produksjon av storfekjøtt?
Nortura, Bondelaget og Landbruksrådgiving Agder er nå i gang med
prosjektet «Økt grovfôrbasert storfekjøttproduksjon i Aust-Agder». Dette er ei
oppfølging av mobiliseringsmøtene i vinter. Prosjektet innledes med et
temamøte på Brokelandsheia og deretter en fagtur til interessante gårder rundt
på Agder.
Bakgrunnen for prosjektet er at det produseres for lite storfekjøtt i Norge, og at det er store
grovfôrressurser i Aust-Agder som på en lønnsom måte kan omsettes til kjøtt. Det er
mange forhold som påvirker økonomien i storfeproduksjonen, men de kostnadene som
drar mest er investeringer i driftsbygning og grovfôrmekanisering. Her kan det være mye å
hente på smarte løsninger tilpassa det enkelte bruk. Hovedtema for møtet er
mekaniseringsøkonomi der tanken er å belyse hvordan ulike faktorer, endringer og valg
påvirker grovfôrkostnadene på gården.
Temamøte - lønnsom
grovfôrproduksjon
Tid: Onsdag 23. oktober kl 19-22
Sted: Lyngrillen på Brokelandsheia i
Gjerstad
Kilde: Nortura
Program kl 19.00:
 Velkommen! - informasjon om
storfekjøttprosjektet v/prosjektleder Sigbjørn Leidal
 Hvilke forventninger og ønsker har vi som produsenter til det nye
storfekjøttprosjektet? v/ Erik Fløystad, Bondelaget
 Konkrete råd for å oppnå best mulig resultat i kjøttproduksjonen – valg av rase,
fôring og økonomi v/Arild Grødum, Nortura
 Matbete
 Mekaniseringsøkonomi og økonomiske vurderinger av andre driftstilpassinger i
grovfôrproduksjonen v/Jan Karstein Henriksen, Landbruksrådgivinga
Dette prosjektet skal gi et løft til produksjonen av storfekjøtt i Aust-Agder, og her vil en samla
rådgivingstjeneste bistå de som ønsker å starte opp med faglige råd og oppfølging på aktuelle
områder. Det gjelder grovfôrdyrking og beiteopplegg, mekaniseringsøkonomi, fôringsstrategi,
optimal fôring av kalv, grovfôrprøver og tolking av disse, tilvekstberegninger ved utefôring
kontra innefôring, oppfølging i produksjonen med hjelp til å vurdere hold, inseminering kontra
naturlig paring, kalvingstidspunkt i forhold til ressursene på garden, bygningsplanlegging og
økonomi i forhold til bygningsløsning, kontakt ved innkjøp og salg av dyr, slaktetidspunkt i
forhold til økonomi, samt orientering om storfekjøttillegget og slaktefiseringsklasser og fettrekk.
Påmelding til fagtur og faggrupper videre i prosjektet
Medarrangører: Gjerstad Bondelag, Søndeled Bondelag, Aust-Agder Bondelag og Nortura
4
Fagtur – driftsbygninger storfekjøtt, Agder
Tid: Torsdag 14. november kl 08.00-20.00
Sted: Rundtur på Agder med avgang fra Gaupemyr i Lillesand kl 08.00.
Program:
1. Jenny Marie Tønnesøl, Grefstad i Grimstad
Melkeproduksjonsfjøs som ble ombygd i 2011. Plass til 19 ammekyr. Oppfôring av
egne ungdyr og innkjøpte oksekalver til slakt. Noe salg av drektive kviger til liv også.
2. Olav Riisland, Åmli
Nybygg fra 2011 for 60 ammekyr med påsett. Kaldtfjøs med stålbuer og trekledning.
Liggebåser og gjødselskrape. Gjødseltrykker til utvendig kum.
Ca kl 13: Lunsj/ middag Pernille Kafé på Evje
3. Sven Reiersen, Tveit i Evje og Hornnes
Kaldtfjøs til 40 ammekyr og påsett av kviger i en utradisjonell driftsbygning. Bygger
også nå nytt fjøs til 200 vinterfôra sau i bygning av tre.
4. Are Mygland, Knaben i Kvinesdal
Nytt fjøs i betongelement til 27 ammekyr, 21 kviger og 76 okser i opplegg med
eteliggebås og skrapeareal. Isolert bygg.
5. Tor Arvid Blørstad, Holum i Mandal.
Isolert nybygg. Oppforing av 200 innkjøpte ungdyr fra melkebesetninger.
Fullfôrblander.
Felles transport i buss fra og til Gaupemyr i Lillesand. Privatbiler ved behov.
Pris: Deltakerne dekker egne utgifter til mat og transport. Kostnad til buss deles på
antall deltakere.
Påmelding innen 8. nov til
Sigbjørn Leidal på mob.
905 73 641 eller mail:
sigbjorn.leidal@lr.no
Foto: Bondevennen
5
Viktig med fôrprøver
Den viktigste innsatsfaktoren i husdyrproduksjonen er grovfôret. Fôrprøver gir et godt
bilde av kvaliteten på fôret og gjør det lettere å tilpasse fôringa med rett type og mengde
kraftfôr.
Vi i NLR har programmet Surfôrtolken. På bakgrunn av fôrprøver kan vi gjennom surfôrtolken gi
tilbakemeldinger om dyrkingsstrategi, gjødsling og ensileringsarbeid med eventuelle forslag til
endringer og forbedringer for neste sesong.
Vi kan sende prøver til Eurofins eller til Felleskjøpet, som bruker laboratoriet Blgg i Nederland.
Nedenfor er det satt opp analysepakker og priser hos begge laboratoriene. For å få full utnyttelse
av surfôrtolken anbefaler vi at en velger analysepakkene standard drøv, Ekstra (NorFôr og
gjæringskvalitet) og mineraler hos Felleskjøpet. NIR NorFôrpakke + gjæringskvalitet og
mineralstandard hos Eurofins. Skal du ta prøver av surfôret med gjæringskvalitet må du vente 6-8
uker etter at graset er lagt i silo/rundballer. Da er gjæringsprosessen ferdig og grasmassen
lagringsstabil.
Priser for analysepakker hos Blgg/FKRA og Eurofins
Laboratoriet sender regning direkte til kunden. Alle priser er eks. mva.
DRØVTYGGERE
Standard Drøv / NIR- NorFôrpakke
Ekstra (Norfôr og gjæringskvalitet) / Gjæringskvalitet
+ Etanol, gjæringskvalitet og NorFôr
+ Mineraler standard
Na, K, Mg, Ca, P, Zn, Fe, S
+ Mineraler utvidet
standard + Co, Cu, Mo, I, Se
+ Hygienepakke for høy
Mugg, bakterier, Aspergillus fumigatus, vannaktivitet
+ Hygienepakke for surfôr
Mugg, gjær, coliforme bakt., enterobakt., smørsyresporer,
bacillussporer
FKRA/Blgg
650,135,-
Eurofins
520,385,485,200,330,(+ Cu, Mn, Cl)
250,-
HEST
Standard Hest
+ Gjæringskvalitet
+ Mineraler standard (se drøvtyggere)
+ Mineraler utvidet (se drøvtyggere)
+ Hygienepakke for høy og surfôr (se drøvtyggere)
FKRA/Blgg
600,70,200,450,-
615,665,-
Eurofins
485,330,615 / 665,-
Priser for prøveuttak og oppfølging av NLR Agder
Vårt arbeid med uttak, innsending og eventuell vurdering med Surfôrtolken faktureres etter vanlig
timepris (700 kr/time). Arbeid med uttak, innsending og vurdering av en prøve blir ca. 1 time. For
flere prøver samtidig blir det et tillegg på ca. ½ time per ekstra prøve.
Prøver kan bestilles hos Josefa Andreassen (481 57 426) eller Svein Lysestøl (918 69 976).
Skrevet av georg.smedsland@lr.no
6
Mineralgjødsel oktober 2013
Prisene nå er omtrent som på samme tid i fjor, for noen slag litt høyere og
andre lavere.
Prisene i tabellen gjelder FKRA fra 01.10. 2013. Frakt fra lager i Sirevåg kommer i tillegg
(2-4 %). Alle priser er eks mva. Det blir en gjødselkampanje medio oktober.
Kvantumsrabatt på 1% ved minst 6 tonn, 2% ved minst 12 tonn og 3% ved minst 28 tonn.
Type
Fullgjødsel 12-4-18
Fullgjødsel 18-3-15
Fullgjødsel 21-3-8 +Se/Na *
Fullgjødsel 22-3-10 ***
Fullgjødsel 22-2-12
Fullgjødsel 25-2-6
NPK 22-3-10 (2S) Russisk, Uralchem
Opti-NK 22-0-12, med selen (Se)
Kalksalpeter 15,5 % N (Tropicote)
Opti-NS 27-0-0 (4S)
Opi-KAS 27-0-0
Urea 46-0-0 (kun småsekk)
Marihøne Pluss 8-4-5
Helgjødsel 18-1-10
Helgjødsel 18-1-10 m/kobolt
Opti-P 0-20-0
Opti-PK 0-5-17 ( kun småsekk) *
Kaliumgjødsel 49 %
Kaliumsulfat 41 %
Kalimagnesia 24/25 (kun småsekk)
Kr/tonn
4600
3900
3900
3900
3800
3400
3550
3600
2800
2790
2690
5300
3000
3700
4200
8550
5600
5100
5600
6120
Kr/kg N
38,98
21,67
18,57
17,73
17,27
13,82
16,14
16,36
18,06
10,33
9,96
11,52
37,50
20,56
22,50
*Sluttselges. ***Bestillingsvare fra Rogaland.
GranoCop TM er nå ute av sortimentet. Enkelte av forhandlerne kan ha restlager av
GranoCop. Til erstatning kommer YaraVita ® COPTRAC som kan benyttes ved
bladgjødsling i stående åker og som forrådsgjødsling i jord ved lave kobberverdier. For
eksempel i sammenheng med nydyrking av skogsmark kan det være behov for
oppgjødsling med kobber. En trenger også vedlikeholde kobbernivåene i gammel
kulturjord. Et granulert/prillet produkt blir forsøkt utviklet foran neste sesong.
Skrevet av: svein.lysestol@lr.no
7
Viktig info om gjødslingsplan
Viktig informasjon til alle som ønsker gjødslingsplan for 2014 (+ eventuelt 2015).
Vi oppfordrer alle som ønsker gjødselplan, sender inn vedlagte noteringsskjema til oss. Vi
trenger en del opplysninger om vekster, husdyrgjødsel m.m. for neste år før vi kan lage ny
plan. Det er også viktig at vi får registrert endringer du har gjort i forrige plan, f.eks. om
kalking og vekster.
Du kan ta kontakt og gi oss opplysninger slik:
 Fylle ut og send inn skjema i post.
 Vent til du mottar epost med mulighet til elektronisk utfylling og innsending.
 Bli oppringt, eller ring oss og gi oss opplysninger pr telefon.
NB! Husk eget skjema for 2015 hvis du ønsker plan for 2015 samtidig (det vi kaller 2-årig
plan).
Det er tilbud om gratis besøk på gården samme år som en har tatt nye jordprøver (hvert 4.
år). Dette er særlig nyttig hvis du ikke har hatt plan før, eller det er mange endringer i
forhold til forrige plan. Ellers vil besøk i forbindelse med gjødslingsplanlegging bli
fakturer pr time.
Dersom du lurer på noe, ta bare kontakt med en av rådgiverne under. Vi kan også svare på
om du trenger ny plan, hvis du er i tvil om det.
Svein Lysestøl
Josefa Andreassen
Anne Vintland
Georg Smedsland
Sigbjørn Leidal
Astrid Gissinger
Inger Slågedal
Nina Ryen
Jan K Henriksen
918 69976
481 57426
404 35557
920 98651
905 73641
917 63115
918 70893
996 95180
905 90032
Svein.lysestol@lr.no
Josefa.andreassen@lr.no
Anne.vintland@lr.no
Georg.smedsland@lr.no
Sigbjorn.leidal@lr.no
Astrid.gissinger@lr.no
Inger.slagedal@lr.no
Nina.ryen@lr.no
Jan.karstein.henriksen@lr.no
Priser 2014/2015:
Gjødslingsplan for 2014:
750 kr + 35 kr pr. skifte
Plan for 2015 utarbeidet samtidig: 450 kr + 25 kr pr. skifte
Du får en rabatt på kr 200,- ved innsending av noteringsskjema før 1/12-2013 eller
en rabatt pr kr 100,- ved innsending av noteringsskjema innen 1/2-2014.
Utarbeidet gjødselplan sendes til epostadresse. Ved utsending av gjødselplan i posten
påløper et gebyr på kr 100,-.
8
9
10
Erstatning for avlingssvikt
Du kan få erstatning for avlingssvikt som skuldast klima. Eigenrisikoen er 30
%.
Du får altså inga erstatning før avlingsnivået i vekstgruppa er under 70 % av
gjennomsnittsavlinga. Vekstgruppene er: grovfôr, korn/frø, frukt, bær, potet,
grønsaker. Minsteutbetalinga er 5000 kr. Føretak med liten produksjon av grovfôr
eller korn må difor i praksis noko under 70 % for å få erstatning. Ordninga er ikkje
ein nøyaktig inntektsgaranti, men skal hjelpa føretaka over verste kneika etter
sesongar med problematisk klima. Det er mengdetap som vert erstatta, ikkje
kvalitetstap (med unnatak av direkte skadar på frukt og bær som følgje av frost, hagl
eller kraftig regn).
Erstatningsutrekninga
Gjennomsnittsavlinga vert rekna ut frå føretaket sine eigne avlingstal (med mindre
produksjonen er ny for føretaket). Du kan velja dei fem beste av dei siste seks åra
som grunnlag i planteproduksjon og dei tre beste av dei siste fire åra i
grovfôrproduksjon med husdyr.
Verdien på avlinga vert rekna ut frå ein felles pristabell for heile landet. Nokre
vekstar er inndelt i industri og konsum. Dette gjeld vekstar som er vanlege til
industriproduksjon og har stor prisskilnad mellom industri og konsum. Sjeldne
vekstar er ikkje med i pristabellen. I slike tilfelle må Fylkesmannen i
saksbehandlinga velja ein annan pris frå same vekstgruppa.
Gi opp kor stor del av skaden som skuldast klima direkte
Berre direkte klimaskadar vert dekka av erstatningsordninga. Plantevernproblem
som følgje av klima vert ikkje dekka. Og tap som følgje av dårleg agronomi skal ut
av erstatningsutrekninga.
Reduserte avlingar eit år kan ha samansette årsaker. Søknaden skal innehalda eit
overslag over kor stor del av avlingsreduksjonen som direkte skuldast klima. Eit
døme kan vera at 50 % av tapet skuldast store nedbørsmengder og 50 % skuldast
dårleg drenering. Eit anna døme kan vera at 40 % skuldast fuktig ver og 60 %
skuldast soppsjukdom. Sjølvsagt kan eit slikt anslag aldri bli heilt nøyaktig, men
søkjar og kommunen lyt prøva å koma så nær sanninga som mogeleg.
Avgrens tapet
For å få erstatning må du altså følgja prinsipp for god agronomi, til dømes:
11
 Art og sort skal vera tilpassa normale klimatiske forhold.
 Arealet skal vera godt drenert.
 Hovudregelen er at arealet må haustast.
Landbruksforvaltninga kan gi unnatak frå hausteplikta. Kommunen må i tilfelle
gjennomføra kontroll på staden. Unnatak frå hausteplikta kan vera aktuelt ved
ekstraordinært vanskelege hausteforhold eller når verdien av avlinga er lågare enn
haustekostnaden. Kommunen estimerer mengde uhausta avling, eventuelt i samråd
med andre fagfolk. Anslaget skal inn i erstatningsutrekninga som ein del av avlinga i
skadeåret.
Meld skaden til kommunen
Så snart du ser at det kan bli avlingssvikt, må du melda frå til kommunen.
Kommunen skal kontrollera ein del av areala. Du må rekna med at Fylkesmannen
avviser søknaden om du ikkje har meldt skaden «utan ugrunna opphald».
Søknadsfristen er 31. oktober som før. Kommunen tek imot søknaden og sender den
til behandling hjå Fylkesmannen. Det er ein føremon å søkja via Altinn. Alle arealtal
og dyretal skal stemma med søknadane om produksjonstilskot. Søkjer du via Altinn,
får du opp tala frå produksjonstilskotssøknadene i grunnlagsåra. Dette gir mindre
feil og mindre arbeid for søkjar og saksbehandlar.
Hugs å senda inn rekneskapsutskrifter over seld mengde i den aktuelle vekstgruppa
(unntatt korn der leveransane blir innrapportert frå mottak). Få med alle åra som er
med i søknaden, både fem grunnlagsår og skadeåret, ev. lageroppgåver for
skadeåret. Har du grovfôr med husdyr, sender du rekneskapsutskrifter over
kraftfôrinnkjøp og mjølkeleveranse
i dei tre grunnlagsåra og ev. kjøpt
og seld grovfôr til og med i Aktuelle tilbud til deg som
skadeåret. Kommunen måler opp
grovfôrlager
ved
innsett. medlem
Rekneskapsutskriftene må vera Jordprøvetaking
stadfesta
av
rekneskapsførar, Hjelp til søknader Innovasjon Norge
eventuelt kommunen om du fører Grøfteplan – nydyrkingsplan - gjødselplan
Kulturlandskapsplan -Miljøplan trinn I og II
sjølv.
Av Kjellfrid Straume,
Fylkesmannen i Aust-Agder
Uttak av fôrprøve for grovfôranalyse
Test av åkersprøyte
Teknikkrådgiving - Økonomirådgiving
Bygningsteknisk planlegging
Økologisk rådgiving
12
Gratis økologisk rådgiving
Norsk Landbruksrådgiving tilbyr Økologisk Førsteråd, og det er gratis. I
tillegg tilbys rådgivingstimer, grupperådgiving og foredrag med tema økologisk
landbruk.
 Økologisk Førsteråd: Tilbud om gratis rådgiving for de som vil vite mer om
økologisk landbruk. Inkludert gårdsbesøk med gjennomgang av dagens drift
sammenliknet med økologisk drift, og skriftlig vurdering av agronomi og økonomi.
 Rådgivingstimer: Tilbud om ei pakke på 6-10 rådgivingstimer til de som driver
økologisk, og som trenger ekstra rådgiving når det gjelder tilpassing til økologiske
regler og drift. Skriftlig avtale. Egenandel.
 Grupperådgiving: Tilbud til alle som driver landbruk om å være med i
dyrkingsgrupper etter produksjon (grovfôr/melk, sau, høns, grønnsaker osv), eller å
delta på enkelte fagmøter med tema økologisk landbruk.
 Foredrag: Tilbud om foredrag med tema økologisk landbruk på fagmøter arrangert
av andre (landbruksskoler, faglag o.l).
Gå inn på vår nettside for mer informasjon om Økologisk Veiledningsprosjekt: http://lr.no
Kontakt: inger.slagedal@lr.no, 91870893
Informasjon på e-post
Vi sender ut mye info på e-post. Dersom du ikke mottar info fra oss,
så er det fordi vi ikke har registrert din e-post adresse.
Send din e-postadresse til oss på agder@lr.no
13
Funksjonstesting av åkersprøyte
Stemmer det at det er over 5 år siden du sjekka sprøyta
di sist? Da er det i så fall på tide med en ny test.
Funksjonstesting av traktormonterte åkersprøyter er
obligatorisk, og det er krav om at spredeutstyret må
testes minst hvert femte år. Det er eier/bruker av
spredeutstyret som er ansvarlig for at det er
funksjonstestet og har registreringsmerke.
Ved funksjonstestingen skal sentrale og viktige
egenskaper ved spredeutstyret testes, og bruker/eier få opplæring i egenkontroll,
innstilling og bruk av sitt spredeutstyr. Eier/bruker av sprøyta må være tilstede under
testen. Funksjonstesten varer 1-3 timer.
Astrid Gissinger i Norsk Landbruksrådgiving Agder er godkjent funksjonstester, og
hun gjennomfører testen heime hos deg. Ta kontakt med Astrid for å avtale test.
Hun utfører tester ut oktober.
Areal og kontingent
Husk å melde fra til oss om endringer i arealet ditt. Det er arealet som
danner grunnlaget for din kontingent. Store endringer bør derfor
meldes inn til oss før 31/12.
Ring 38 18 39 00 eller sende epost til : agder@lr.no
14
Oversikt over ansatte – ring 38 18 39 00 og bli satt over
eller ring direkte til mobil
15
Retur/kontoradresse:
Norsk Landbruksrådgiving Agder
Brandsvoll, 4646 Finsland
Trykkested: Finsland
Ansvarlig redaktør: Nina Ryen
Kontortelefon: 38 18 39 00, Bankgiro: 9365.11.75524
E-post: agder@lr.no , Internett hjemmeside: http://agder.lr. no/
Møtekalender 2013
Oktober
22/10
23/10
28/10
29/10
31/10
Fagmøte Sau, Tonstad
Temamøte Grovforproduksjon, Gjerstad
Dagmøte Mekaniseringsøkonomi, Lyngdal
Dagmøte Mekaniseringsøkonomi, Øvrebø
Dagmøte Mekaniseringsøkonomi, Stoa
November
2/11
14/11
Fagtur sau, Sirdal
Fagtur driftsbygninger Storfe
Brit Mjåland på Mjåland i Marnardal
høster i disse dager åretes siste jordbær
etter en lang og god sesong.
Det er den remonterende sorten Rondo
som bærer fra st.hans til midt i oktober
som i år blir prøvedyrka flere steder på
Agder. Den er en norsk og spesielt
velsmakende sort som gir svært god
avling. Bærene hos Brit er i tillegg
økologiske. Nam nam…..
16