docForskning og utvikling innen økologisk mat og landbruk i Bioforsk
download 
Report Transcription
Forskning og utvikling innen økologisk mat og landbruk i Bioforsk
FoU innen økologisk mat og landbruk i Bioforsk Atle Wibe Forskningssjef, Bioforsk Økologisk Prinsippene for økologisk landbruk Helseprinsippet Økologiprinsippet Økologisk landbruk skal opprettholde og fremme helsa til jord, planter, dyr, mennesker og jordkloden som en udelelig helhet. Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Rettferdighetsprinsippet Varsomhetsprinsippet Økologisk landbruk skal bygge på Økologisk landbruk skal drives på en relasjoner som sikrer rettferdighet når ansvarlig og varsom måte for å ta det gjelder vårt felles miljø og vare på miljøet og beskytte helse og mulighet for livsutfoldelse. velvære for nåværende og framtidige generasjoner. International Federation of Organic Agriculture Movements (IFOAM), 2005 2 Økologiske landbruksarealer 2010 3 FiBL & IFOAM Survey 2012 Utvikling av økologisk landbruk 2007-2010 FiBL & IFOAM Survey 2012 4 Andel økologisk landbruksareal 2010 Sverige: Finland: Danmark: Norge: 14,07% 7,38% 6,21% 5,53% FiBL & IFOAM Survey 2012 Felles Europeisk forskningsstrategi 6 Bioforsk Økologisk forskningssamarbeid i Europa 7 7 avdelinger 13 ulike steder 500 ansatte Bioforsk Økologisk 8 Organisert under Landbruks- og matdepartementet (LMD) som eit forvaltningsinstitutt med særskilde fullmakter Bioforsk Økologisk i Bioforsk Lede og koordinere FoU-aktivitet innen fagområdet økologisk mat og landbruk 9 Bioforsk Økologisk 40 ansatte; rådgivere, forskere, teknikere, administrasjon Finansiering: LMD Nasjonale prosjekt Regionale prosjekt Internasjonale prosjekt Årlig omsetning ca. 40 mill. kr 10 Finansiering av forskning • Matprogrammet Bionær • Natur og Næring • Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (FFL/JA) • Regionale forskningsfond, Midt-Norge • Brukermedvirkning fra næringslivet • Fylkesmannen i M&R og andre fylker • M&R Fylkeskommune • ERA net – CORE Organic • FP7 11 Så hva forskes det fortiden på innen økologisk landbruk i Bioforsk? • • • • • • • • • • • 12 Dyrevelferd Beitebruk/engkvalitet Biodiversitet Næringsforsyning Biogass/biorest Plantevern Bærekraftighet Utmarksressurser Lystgass/klimautslipp Ugrasskontroll Langvarige dyrkingssystemforsøket Hanne Iren Dahlen • • • • • • • • • • • • • • 13 Tickless Tickdeer Nofence Byggro* Forut* NatVit Softpest Multitrap* Soileffects* Miljømelk* Forest ungulates Hjortmerk Biogass Lystgass m.fl. Forskningsprosjekter Bioforsk Økologisk Øvrig kompetanse innen økologisk produksjon i Bioforsk • • • • • • • Fruktdyrking Grønnsaksdyrking Urter- og bærdyrking Husdyrhold Plantehelse og –vern Systemanalyser +++ Ullensvang Landvik Apelsvoll Tjøtta Ås Kvithamar, Apelsvoll Randis Seljåsen med jordskokk 14 • 2012 Steffen Adler Mette G. Thomsen • 2011 Lise Grøva Unni Lande Emma Brunberg • 2010 Alem Kidane Hilde Karine Wam 15 Avlagte PhD-grader Fettsyresammensetning og innhold av fettløselige vitaminer i økologisk produsert kumelk Bekjempelse av flerårig ugras i økologisk jordbruk med vekt på åkertistel Sjodogg hos sau - produksjonstap og forebyggende tiltak Forholdet mellom ryper og skogsfugl og deres leveområder, overvåkning, skala og forvaltning Tail biting and feather pecking: using genomics and ethology to explore motivational backgrounds Strategic combinations of nutritional approaches for astrointestinal parasite control in sheep Bio-økonomiske aspekter ved elg: Beiteinteraksjoner – fordeler og ulemper ved tverrfaglig forskning BYGGRO Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhandtering Sissel Hansen og Randi Berland Frøseth 16 BYGGRO - Lave økologisk byggavlinger uten tilgang til husdyrgjødsel - Dårlig utnytting av N i grønngjødsel - Hva skal man gjøre? Foto: Oddvar Bjerke BYGGRO Feltforsøk med grønngjødsel, 4 ulike steder med ulikt klima og jordsmonn 2008 18 2009 2010 BYGGRO Pløying og såing Behandling 2009 2010 Grønngjødseleng etablering Kornproduksjon 80kg NPK-N Referanse (bygg) C-(K) Referanse (havre) Grønngjødseleng All grønngjødsel fra 3 slåtter fjernet Referanse (bygg) C-(B) Biogass fermentering Bygg G-0M(B) Bygg G-0M 19 Bare sisteslått blir liggende igjen Bygg G-1M All grønngjødsel i feltet liggende (mulchet) Bygg G-3M BYGGRO Byggavlinger (g per m2) All grønngjødsel i feltet (mulchet) Bare sisteslått blir liggende igjen All grønngjødsel fjernet 500 Biogass fermentering Referanse 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 G-3M 20 G-1M G-0M G-0M (B) C(B) C(K) C(M) FORUT 2011-2014 Næringsforsyning og produktivitet i økologisk grovfôr- og mjølkeproduksjon – bedre fôrproduksjon og fôrutnytting basert på lokale ressurser Håvard Steinshamn Anne Kjersti Bakken Alem Kidane 21 FORUT Bakgrunn • Økologisk melkeproduksjon har blitt mer intensiv • Førsteslåtten blir tatt tidligere • Mye større del av totalavlinga (> 50%) kommer fra ettervekst (2.+3. slått) • Førsteslått: lavt proteininnhold men høy energiverdi • Ettervekst: høyt proteininnhold (mye kløver) • Fiskemjøl kan ikke lenger brukest som proteinkjelde • Lite kunnskap om avling og kvalitet av kløverrik ettervekst 22 FORUT Målsetning • Hovedmål Bedre grunnlaget for taktiske og strategiske valg i dyrking, bruk og utnytting av grovfôr i økologisk mjølkeproduksjon 23 FORUT Arbeidspakker 1. Evaluere potensialet for belgvekstbasert øke av engavlinga 2. Utvikling i avling og fôrkvalitet i etterveksten 3. Fôrrasjon til høytytende mjølkekyr – balansering av surfôr fra førsteslått og ettervekst 4. Blandinger av førsteslått- og ettervekstsurfôr til mjølkekyr og N utnytting og enterisk metantap og Nog metanutslepp fra gjødsellager 5. Økonomi og ressursbruk i fôrproduksjon med tidlig førsteslått 6. Miljøeffekter av fôrproduksjon med tidlig førsteslått 24 FORUT Samarbeidspartnere • Bioforsk – – – – • • • • • • Bioforsk Økologisk Bioforsk Midt-Norge Bioforsk Vest Bioforsk Jord og Miljø UMB, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) – Umeå Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) TINE rådgivning* Norsk landbruksrådgivning* Landbruksforvaltninga i Nord- og Sør Trøndelag* Grønn forskning Midt-Norge Forskningsmidler over jordbruksavtalen* 25 Softpest Multitrap Kontroll av jordbærsnutebillen og håret engtege i økologisk jordbærog bringebærprodusjon ved bruk av duftfeller ERA-net, CORE Organic II 26 Softpest Mulltitrap Jordbærsnutebille 27 Håret engtege Bringebærbille Softpest Mulltitrap Målsetning • Utvikle en insektfelle som målrettet kan bidra til kontroll av spesifikke skadeinsekter i jordbær- og bringebæreprodusjon 28 Softpest Mulltitrap Fra tidligere forsøk: 400 Control 350 PV1 PV2 Number traped A. rubi 300 Ph 250 PV1+PV2 PV1+Ph 200 PV2+Ph 150 PV1+PV2+Ph 100 50 0 13th May 29 26th May 10th June 20th June 1st July 11th July 28th July 12th Aug. 29th Aug. 10th Sep. 26th Sep 13th oct. Softpest Mulltitrap Arbeidspakker WP WP WP WP 30 1 2 3 4 Kjemiske analyser av duftstoffer Skadeinsekter i jordbær Skadeinsekter i bringebær Felledesign og dispenserutvikling Softpest Mulltitrap Samarbeidspartnere: 31 MILJØMELK Miljømessig- og økonomisk bærekraft på gårder med økologisk melkeproduksjon Sissel Hansen og Matthias Koesling 32 MILJØMELK Oppgaver og målsetninger: • Analysere og evaluere miljømessig og økonomisk bærekraft på økologiske melkeproduksjonsgårder (10 øko. og 10 konv.) i Møre og Romsdal • Foreslå strategier for å forbedre miljømessig og økonomisk bærekraft på gårdsnivå. 33 MILJØMELK Bruk av indikatorer for bærekraft: • • • • • 34 Næringsbalansen (N, P, K) på gårds- og skiftenivå Næringsstoff-effektivitet per jordbruksareal og per produsert enhet av melk eller kjøtt Energibalanse på gårdsnivå Utslipp av klimagasser på gårdsnivå (estimere N2O og CH4 avgivelser) Dekningsbidrag beregninger MILJØMELK Videre arbeid: A. Tilpasning og bruk av eksisterende modeller B. Evaluering av gårdsstørrelsen ihht bærekraft C. Evaluering av produksjonsintensitet ihht bærekraft 35 Tingvoll gard Nytt • fjøs • biogassanlegg • Sol- og bioenergisenter Nye arenaer for FoU 36 Soileffects 2010-2014 Hva skjer med jorda hvis bonden putter gjødsla inn i en biogass-reaktor? Anne-Kristin Løes og Reidun Pommeresche 37 SOILEFFECT Feltforsøk for å undersøke effekter i jorda når husdyrgjødsla brukes til biogass -To plantesystem: Eng og åkervekster -To gjødselsystem: Vanlig blautgjødsel og biorest av blautgjødsel -To gjødselmengder: Høy og lav -Registreringer: TS avling, jordfauna inkl. mikrobiologi, jordfysiske målinger, næringsstoff, humus. 38 SOILEFFECT Stor forskjell i lukt, farge og fiberinnhold 39 SOILEFFECT 1. Gjødselanalyser 40 SOILEFFECT 2. Effekt på avlingsnivå Åkervekster: 2011: Havre 2012: Raigras 2013: Bygg Borghild H. Gjørsvik Til venstre: Gjødslet rute 41 Til høyre: Kontrollrute uten gjødsel. August 2011. SOILEFFECT 3. Effekt på jordbiologi • Meitemark • Spretthaler Peggy Haugnes og Marius Bless 42 SOILEFFECT SoilEffects: • NFR, RENERGIprogrammet • Forskningsmidler over jordbruksavtalen • NORSØK • Sparebanken Møre Fra venstre:Artur Granstedt, Hugh Riley, Sissel Hansen, Anders Johansen og Reidun Pommeresche. Foran: Anne-Kristin Løes. 43 Lystgassmålinger i SoilEffects: • NFR, Klimaprogrammet • SLF (1/3) Nye prosjektsamarbeid fra 2013 CORE Organic II: COBRA Coordinating Organic plant BReeding Activities for Diversity Koordinator: IMPROVE-P* The Organic Research Centre, UK 16 partnere Sustainable and efficient management of phosphorus and use of secondary fertilizers within organic agriculture Koordinator: Institute of Crop Science, Universität Hohenheim, Germany 8 partnere 44 (2/3) Nye prosjektsamarbeid fra 2013 Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (FFL/JA) Optimal beitestrategi for melkeku Koordinator: Bioforsk Økologisk Effekt av dreneringsgrad på jordfysiske forhold, arealproduktivitet, lystgassutslepp og økonomi i grovfordyrking på Vestlandet Koordinator: Bioforsk Vest - Fureneset 45 (3/3) Nye prosjektsamarbeid fra 2013 Norges forskningsråd, NFR BIONÆR CYCLE Total utilization of raw materials in the supply chain for food with a bio-economical perspective Prosjekteier: SINTEF Fiskeri og havbruk AS Totalt 7 partnere “AGRONOMI” Samordnet prosjekt mellom Bioforsk og UMB 46 • Takk for oppmerksomheten 47
