docØL nr 1_2015
download 
Report Transcription
ØL nr 1_2015
– dyrker kunnskap og inspirasjon Nr 1, mars 2015 Årgang 34 6-28 Tema: jord Molybden Side 30 Nr. 1 2015 Planlegg kjøkkenhagen Side 40 Noen av våre beste kunder! Bak våre produkter står det et våkent, engasjert og kunnskapsrikt team som er raske til å ta tilbakemeldinger fra markedet. Vi har eget fôrutviklingsselskap og kan raskt omsette nye erfaringer, ny forskning og ny teknologi til fôrblandinger med topp kvalitet. Satser du på fôr fra Felleskjøpet kan du være trygg på at økonomi og dyrehelse er ivaretatt. Felleskjøpet er størst på fôr i Norge! Vi kan fôr! Felleskjøpet har et bredt økologisk kraftfôrsortiment! www.felleskjopet.no Innhold Leder............................................................. 5 Tema jord Levende opptatt av matjord......................... 6 God jordvelferd for miljø og avling..................8 Innkalling til årsmøte og seminar.................. 11 Frodig uten pløying �������������������������������������12 Livet er i rotsonen.............................................. 14 Jordløsning...................................................16 Usikker effekt av mekansik løsning ............. 18 Jordkarbon for klima og matsikkerhet.......... 21 24 . .......................................... Lusern kan løsne sålen 26.......................... Flere meitemark dør av blautgjødsel Andre artikler 29......................................................... Prøv rug til beite 30................................................... Molybden er et must 32......................... Mjødurt er ei særs nyttig ugrasplante 34.................................. Lyngbrenning er viktig skjødsel 36.............................Vil utvikle lokale plantesorter lokalt Rapport fra økomelkseminaret.....................38 Lag plan for kjøkkenhagen...........................40 Mindre nitrogentap fra fangvekster og eng 42 Spiselig oppdagelsesreise............................44 SJH har ridd stormen av...............................45 Nytt fra OIKOS og NLR................................46 Nytt frå Kompetansesenteret på Tingvoll..... 48 Ansvarlig redaktør: Hege Sundet Redaksjon: Rådgivere i medeiende lokale enheter i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Medlemsblad: Lokale enheter i Norsk Landbruksrådgiving med økologisk rådgivingstilbud. Utgiveradresse: Økologisk Landbruk SA, Århusveien 191, 3721 Skien Tlf: 952 08 633 hege.sundet@nlr.no Nr. 1 2015 Utgivelser og pris: Bladet kommer ut med 4 nummer i året. Medlemmer i medeiende enheter i NLR kan abonnere gjennom lokal enhet. Andre kan abonnere direkte via redaksjonen for 390 kr/år. Layout: Rønnaug Mona Trykkeri: Synkron Media AS , miljøfyrtårn. Stoffrist nr 2-2015: 23. mars 2015. Opplag: 2.100 Annonsepriser (kr): 1/1 side: 1/2 side: 1/4 side: 1/8 side: Adresseside kr/år Farge 6000 4080 2400 1500 1500 Framsideillustrasjon: Marit Miskov Larsen http://okologisklandbruk.nlr.no Bli abonnent Takk til Debio, Foregangsfylket for levende matjord og til Norsk Landbruksrådgiving for økonomisk støtte til trykking av større opplag. I anledning FN´s jordår har vi trykt opp denne utgaven i større opplag enn ellers. Vi vil gjerne gi bort dette bladet til alle dere som er med i DEBIO sin kontrollordning, men som ikke abonnerer. Bladet blir også blant annet gitt i gave til elever på naturbruksskolene rundt i landet og til studenter på NUMB. bruk k Land n s i g o l o et Øk irasjo Fagblad nskap og insp un dyrkar k Ja, takk! Eg vil abonnere på Økologisk Landbruk til 290 kroner for tre blad i 2015. Eg er student eller medlem i Norsk Landbruksrådgiving eller i Oikos Økologisk Norge og vil abonnere på Økologisk Landbruk til 220 kroner for tre blad i 2015. Abonner på Fagbladet Økologisk Landbruk inneheld fagartiklar om praktisk økologisk jord- og hagebruk frå inn- og utland. Rådgivarar i Norsk Landbruksrådgiving frå heile landet skriv artiklane. I tillegg publiserer fleire forskarar artiklar i bladet. Dette gjer at du får ta del i den nyaste kunnskapen innan økologisk landbruk. Bladet kjem ut med 4 nummer i året. kunn skap – dyrke r rasjo n og inspi 6-3 0 a Tem a: klim om e artikle r Les meir om oss på økologisklandbruk.no smart e Et knipp r og klima utford ringe løsnin ger. – dyrker kunnskap og inspirasjon – dyrker kunnskap og inspirasjon Nr 3, september 204 Årgang 33 Nr 2, mai 204 Årgang 33 r 204 Nr , februa Årgang 33 Tema: beite er F1-H ybrid man gfold hind rer side 36 Namn: – dyrke r kunns kap og inspir asjon Nr 4, desemb er 204 Årgang 33 6-19 6-19 Eg vil gje eit gåveabonnement til: Adresse: 6-23 Tema: rekrutte ring Tem a: fored ling Plant evern Foredling av kumøkk Side 28 Hva inneholder kraftfôret? Side 20 Sendast til: Økologisk Landbruk SA Århusveien 191, 3721 Skien Side 24 Gårdsreportas je fra Søre Skogen. Side 30 ogiDans k økol kong ress side 40 Smak ebiter Nr. 1 2014 Nr. 2 2014 InsektshoNr.tell 3 Side 46 2014 Gjøds el til Nr. korn 4 Side 30 2014 E-post: hege.sundet@nlr.no SMS: 952 08 633 Nr. 1 2015 leder Mer jordstoff i FN`s jordår Målet med det internasjonale jordåret 2015 er å øke bevisstheten og forståelsen for hvor viktig jord er for matsikkerhet og for grunnleggende økosystemfunksjoner. For å lære, må vi ha kunnskap om dynamikken i økosystemet og mellom planter og jordliv. Derfor kjører vi på med artikler som omhandler biologi denne gangen. Økologisk landbruk dreier seg om å få jorda til å fungere, slik at plantene trives og vi kan høste gode avlinger. Ei sunn jord gir sunne planter som igjen gir næringsrik mat for dyr og mennesker. Vi trenger ikke å være et skadedyr. I framtidslandbruket kommer hensynet til jorda først, og vi utvikler maskiner og utstyr tilpasset jorda. Hvis vi bruker mer hjerne og mindre jern, så går alt så meget bedre. Det er fantastisk bra at FN fokusere på jord i år. For selv om jorda selv er taus, er det ingen tvil om at jorda prøver å få vår oppmerksomhet. Jordåret gir oss anledning til å dele kunnskap og erfaring over landegrenser, og å komme videre med å utvikle framtidas landbruk. Seminar og årsmøte Sammen med Oikos Økologisk Norge, Høgskolen i Hedmark og Hedmark Landbruksrådgiving er vi med og arrangerer seminaret Den levende jorda. Der håper vi å se så mange som mulig av dere for kunnskapsutveksling og inspirasjon. Husk også å sett av tid til å delta på årsmøtet vårt 12. mars. Velkommen! Fagbladet Økologisk Landbruk er med på feiringen og har derfor jord som tema for årets første blad. Vi forsøker også å ha ekstra fokus på jorda i alle bladene i år. Når det overalt i verden foregår jordaktiviteter, gir det muligheter for å større dybde og fokus. For i et framtidsrettet landbruk, må jordvelferd være en integrert del av bondens praksis. Et landbruk som reduserer moldinnholdet og ikke tar hensyn til det økologiske systemet vi er en del av, undergraver sin egen eksistens. Det første jeg lærte om økologisk landbruk, var at i økologisk dyrking gjødsler vi ikke først og fremst plantene, men jorda. Stellet av jorda kommer først, så kommer plantene og avlinga. Denne måten å tenke på jord og gjødsling er nok hovedforskjellen på økologisk og konvensjonelt landbruk. Selv om øko-landbruket på ingen måte har funnet de optimale og endelige metodene, er det viktig at denne erkjennelsen ligger i bunn for det vi gjør. For å utvikle dyrkingsmetodene, må vi fokusere på de grunnleggende prinsippene i naturen. Vi må utvikle metoder der vi kan dyrke mat, og samtidig ikke sliter ut mor humus. Naturen vet best. Hege Sundet redaktør Det internasjonale jordåret På FNs nettsider for jordåret har de oppsummert de viktigste temaene for jordåret slik: ► Sunn jord er basis for sunn matproduksjon. ► Sunn jord er grunnlaget for all plantekultur til fôr, fiber, drivstoff og medisinske produkter. ► Jord er grunnlaget for planetens biodiversitet, og 1/3 av planetens organismer befinner seg i jorda. ► Jorda lagrer og filtrerer vann, sunn jord gjør oss mer robuste mot oversvømmelse og tørke. Nr. 1 2015 ► Jorda har en nøkkelrolle i karbonsyklusen. ► Jord er en ikke-fornybar ressurs, at vi tar godt vare på matjorda er essensielt for matsikkerheten og for en bærekraftig fremtid. ► Hvis vi klarer å ta vare på jorda vår, er det håp for å løse utfordringene vi står overfor i vår tid. Det er mye spennende jordstoff på FAO sine nettsider http://www.fao.org/soils-2015/en/ tema Levende opptatt av matjord Han er stadig å se med spade i hendene, ivrig opptatt av å grave jordprofiler og undersøke jordstrukturen. Vi fikk en prat med Øystein Haugerud, prosjektleder og jordentusiast i Foregangsfylket for Levende matjord. Eirik Kolsrud | Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Hva fikk deg til å bli opptatt av jord og jordkvalitet? – Vanskelig spørsmål, men det var interessen for økologisk landbruk som førte meg «ned i jorden». I 1982, da jeg arbeidet i Dalane forsøksring i Rogaland, kom et medlem innom og snakket om økologisk landbruk og lånte meg en bok. Endret jordarbeiding som ble innført mot slutten av 80-tallet ble en god anledning til å utvikle denne interessen videre. Nå pensjonert fylkesagronom Bjørg Leret Grøstad var en sterk støttespiller som oppmuntret og støttet meg i denne interessen og Buskerud var det eneste fylket som fokuserte på dette allerede den gangen. Du er svært opptatt av det du kaller «levende matjord». Hva legger du i dette begrepet? – At matjorda er en levende, dynamisk enhet som vi kan kalle en «jordorganisme». En uhyre komplisert og vakker organisme som er en ubrytelig del av oss alle sammen. Av jord er vi kommet og til jord skal vi bli! Hva er kjepphesten din når det gjelder levende matjord? – At matjorda oftest blir redusert til et «ståsted» for planter og et slags næringslager uten tanke på at den er en svært komplisert og levende organisme som har sin egen dynamikk og krever det beste stell på lik linje med en husdyrbesetning - bare enda mer kompleks og sammensatt! Hvorfor holder det ikke å fokusere på jorda sine fysiske egenskaper? Hvorfor skal vi bry oss med jordlivet? – Uten et stort biologisk mangfold i matjorda vil den bli redusert til en geologisk masse. Det er biologien, inkludert planterøtter, som skaper grynstruktur, lagrer karbon, lagrer og frigjør næringsstoffer både fra mineralmateriale og fra luft, lagrer vann, renser vann, etc, etc.. Uten dette mangfoldige nærings-nettverket vil vi ikke kunne leve rett og slett… Hva har gledet deg mest i arbeidet med prosjektet «levende matjord»? – At det har utviklet seg en så stor interesse for det biologiske mangfoldet i jord blant bønder, rådgivere og vanlige mennesker, og at forståelsen av viktigheten av dette for vår felles framtid er sterkt økende! Det er mye som kunne nevnes, men det er uhyre inspirerende når en gruppe unge studenter ved NMBU som studerer agroøkologi på egen hånd tar initiativ til et eget kurs innenfor dette emnet, og hvor deler av inspirasjonen til dette har kommet fra vårt lille prosjekt de unge er framtida! Hva har overrasket deg mest når du har jobbet med disse problemstillingene? – Hvor lite vi egentlig vet og forstår og at det er satset så lite på å øke forståelsen og kunnskapen på dette området i Norge. Landbruksmeldingen «Velkommen til bords» fokuserer på økt matproduksjon og selvforsyningsgraden i Norge. Hvilke grep må gjøres for å lykkes med dette? – Et av de viktigste grepene vil etter mitt syn være å utvikle en helhetlig forståelse, forskning og dyrkingspraksis hvor naturens egne prinsipper blir lagt til grunn med en ydmykhet og understøttelse av matjorda som en levende, dynamisk organisme. Har du noen ideer om hva som skal til for å få fart på endringene? – Vel, jeg har dessverre liten tro på at det vil skje en vesentlig endring før den tvinger seg fram av seg selv. Det betyr ikke at vi skal gi opp, men fortsette med å samle og formidle kunnskap og holdninger om matjorda til alle som ønsker å høre på – det gir et godt grunnlag for å ta riktige valg når en endring tvinger seg fram. Du har i mange år vært en inspirasjon og ressursperson. Hvor henter du selv din inspirasjon fra? – Fra alle de flotte, positive menneskene jeg har fått lov til å treffe og samarbeide med opp gjennom årene, men også min tro på Gud og det forvalteransvaret Han har gitt oss som enkeltmennesker og samfunn. Hvordan tror du norsk landbruk ser ut om 20 år? – Et landbruk som driver så nært opp til naturen som mulig basert på resirkulering av både organiske og mineralske resurser i et bærekraftig kretsløp i vid forstand hvor by og distrikter samarbeider som en ubrytelig helhet. Nr. 1 2015 ►Navn: Øystein Haugerud ►Alder: 59 år (NB. Øystein fyller 60 år 5. november) ►Bosted: Skotselv, Øvre Eiker kommune i Buskerud ►Familie: Gift med min kjære Anne Berit og vi har fire voksne barn i alderen 22 – 29 år ►Jobb: Fylkesagronom i Buskerud og glad i livet! ►Interesser: Jord, menighet, ungdomsarbeid, «mekking», hagestell, tur i skog og hei, utviklingsarbeid eirik.kolsrud@nlr.no Nr. 1 2015 tema God jordvelferd for miljø og avling Fylkesagronom Øystein Haugerud har i flere år jobba med prosjektet Levende matjord i regi av foregangsfylket Buskerud. Prosjektet har innført spademaskin til jordløsning, hatt forsøk med ulike former for biologiske jordløsnere, prøvd ut aerob kompostuttrekk, og holdt kurs og markdager i eget fylke og rundt om i landet. På Agder har vi hatt god hjelp av foregangsfylket til å få mer kunnskap om dette viktige temaet, og blant bøndene er interessen stor for å lære om hva de kan gjøre i praksis for å redusere jordpakkinga. Her har Kjell Holberg tatt ut ei jordblokk fra matjordlaget og for å sjekke den for meitemark, rotutvikling, plogsjikt, harvesjikt, smuldring og klumping. Du må kjenne jorda din for å kunne sette inn riktige tiltak. Alle foto: Inger Birkeland Slågedal Jordvelferd er et nytt begrep som omfatter ei jord med god struktur og god hevd, ei levende jord med god plantevekst. Det er viktig å redusere jordpakkinga, for klima og miljø, og for avling og lønnsomhet. Inger Birkeland Slågedal | Norsk Landbruksrådgiving Agder Som grunnlag for alt jordbruk, er det viktig at mikrolivet i dyrkingsjorda fungerer, og for klima og miljø er det viktig at utslippene av klimagasser og næringsstoffer er minst mulig. Hva er god jordvelferd? God jordvelferd er å stelle godt med jorda som er et viktig utgangspunkt for å lykkes med plantedyrking. Ei jordbruksjord med karbonholdig, organisk materiale som er rik på organismer som sopp, protozoer, amøber og andre deler av mikrolivet, bygger opp en robust jordstruktur og styrker plantenes næringsopptak. Meitemarken er et synlig tegn på god jordvelferd der den fordøyer organisk materiale, perforerer jorda og gjør den luftig og fin. Ei pakka jord med lite mikroliv gir dårlige avlinger og er vanskelig å få skikk på. I tillegg vil ei slik jord ha et stort potensiale for å tape næringsstoffer til miljøet og å slippe ut klimagasser. Særlig er dette et problem på jord der det ikke har blitt tilført organisk gjødsel på mange år, eller der det generelt er vanskelige jordforhold. Mange spørsmål Ofte er det slik at den beste jordvelferden, der man vender minst mulig på matjordlaget og kjører minst mulig på jorda, er vanskelig å gjennomføre i et maskinbasert jordbruk. Bøndene opplever at jordpakking er uheldig, men de vet ikke hvordan de skal unngå det, og de stiller mange spørsmål: Hva er viktig å passe på ved pløying og jordarbeiding? Når tåler ulike jordtyper bearbeiding og hva skjer viss jorda er blaut? Hvordan må jordstruktur og såbed være for at plantene Nr. 1 2015 Pionérblandinga består av: 2,0 kg vintervikke (lodnevikke) 0,5 kg blodkløver 0,5 kg honningurt 1,0 kg ettårig raigras Pìonerblandinga er en god biologisk jordløsner som du kan blande sjøl, eller kjøpe ferdigblanda hos Norgesfôr. skal vokse best mulig? Hvordan vil ulike former for organisk gjødsel virker på jorda og avlinga? Og hvordan kan vi i praksis redusere og reparere jordpakking? Praktisk tilnærming På to markdager i regi av NLR Agder i høst, tok vi for oss mulige tiltak utfra hva som er praktisk gjennomførbart på en vanlig gård, både på konvensjonell og økologisk jord. For å bedre jordkvaliteten trengs både mekaniske og biologiske tiltak. Mekaniske tiltak for å reparere og legge til rette, og biologiske for å bygge en varig jordstruktur. Det viktigste er å ta utgangspunkt i den jordarten og det klimaet man har, og tilpasse produksjonen og maskinbruken etter det. Maskintyngde - valg av maskiner, dekkutrustning og ikke minst lufttrykk betyr mye for hvor mye jorda pakkes. Lagelig jord og rett lufttrykk Jan Karstein Henriksen er rådgiver i teknikk og har jobba mye med maskiner og riktig hjulutrustning. Han påpeker viktigheten av å unngå å kjøre på blaut jord, spesielt når underjorda er blaut. Det gamle uttrykket «lagelig jord» er høyst aktuelt fortsatt! I ramma kan du Nr. 1 2015 se Henriksens råd mot jordpakking, i prioritert rekkefølge. Løsne på tørr jord Det er mye verre å kjøre på for blaut jord enn å kjøre med tyngre utstyr på lagelig jord. Og aller verst er det å kjøre på blaut jord med høyt lufttrykk, smale dekk og med høy belastning per hjul. Pakking i underjorda er vanskelig, eller umulig å reparere mekanisk. Dypløsning ved hjelp av grubb kan hjelpe på, men det må i tilfelle gjøres midt på sommeren når jorda er maksimalt tørr. En fårbunnsløsner kan være mer aktuell. Biologiske jordløsnere Varigheten av mekanisk jordløsning vil være kortvarig om ikke tiltaket følges opp av biologiske tiltak som tilførsel av organisk gjødsel, gjerne i form av kompost, og ulike typer fangvekster. Dette er gjerne ei blanding av belgvekster som produserer nitrogen og andre vekster som har evnen til å ta opp mye nitrogen, og planter med ulike røtter. Pionérblanding er ei allsidig grønngjødslingsblanding som har sitt utspring i Østerrike, men som er forenkla og tilpassa norske forhold av prosjektet i Buskerud. Dette er en god biologisk Råd mot jordpakking, i prioritert rekkefølge 1. Kjøring på fuktig jord er verst 2. Få kjøringer - riktig ploginnstilling 3. Totalvekt - maks fire tonn akselvekt 4. Lufttrykk i dekk - maks 11-12 pund 5. Dekkdimensjon, tvilling/breie dekk 6. Gode jordarbeidingsredskap 7. Dypløsning er sjelden aktuelt, fårbunnsløsner jordløsner som man kan blande sjøl, eller kjøpe ferdigblanda hos Norgesfôr. Kompost, løsning og fangvekster I foregangsfylket Buskerud tilrår de vårbrakking av arealet mot flerårig ugras og frøsetting av ettårig ugras. Tilførsel av kompost utføres før løsning av jorda med egna jordarbeidingsredskap ned til 510 cm under hovedsålen i matjordlaget, og da er det viktig at jorda er varm og tema Plantene bidrar med å bygge varig jordstruktur. lagelig. Grubbing bør gjøres på tvers av sugegrøftene. Deretter opparbeides såbedet på vanlig måte, og man kan så pionéblanding eller andre vekster som luserne, oljereddik, steinkløver eller ettårig lupin. Når blandinga har vokst i omkring to måneder, kan den høstes som grovfôr eller slås med halmsnitter som grønngjødsling. Testing av jordas tilstand En rask og enkel måte å sjekke ut pakkegraden i jorda på er ved å bruke et penetrometer, et enkelt trykkbor som måler jordas trykkmotstand i ulike dybder. Med et slikt redskap kan man sammenlikne vendeteiger og kjørespor med områder midt på jordet og i kantsonene der det ikke er kjørt i det hele tatt. Man kan ta en spadeprøve, det vil si spa opp ei jordblokk fra matjordlaget og sjekke den for meitemark, rotutvikling, plogsjikt, harvesjikt, smuldring og klumping. Vanlige infiltrasjonstester er også en god indikasjon på hvor pakka jorda er. Svenskene bruker en metode som kalles markstrukturindeks som er delt i tre bolker. Første bolk går på langsiktige tiltak for å forbedre jordstrukturen, som drenering, strukturkalking og tilførsel av organisk materiale. Andre bolk går på dyrkingssystemet, blant anna rotvekst, opptørking/frysing/tining, og antall overkjøringer fra maskinparken. 10 Litt om spademaskinen Spademaskinen snur ikke jorda og å løsne opp såler før isåing av jordlivet på hodet slik som plogen pionèrblandingen. Ved riktig bruk skal gjør. Den løsner jorda, og jord flyttes ikke maskinen lage ny såle, men den derfor i mye mindre grad. Maskina har har et realtivt stort trekkraftbehov og flere «spadeliknende» arbeidsorganer krever sin traktor - alt avhengig av som er sveiset fast til en aksel. arbeidsbredde. Akselen roterer svært sakte - omlag 80 til 90 ganger per minutt. Den vanligste modellen som er brukt i Norge har en maksimal arbeidsdybde på omlag 45 cm. Det skal også være mindre fare for såledanning enn andre maskiner, men her har nok hastighet på kraftuttaket stor betydning. I prosjektet blir spademaskinen brukt som en av Spademaskina løsner jorda, men snur ikke jord og flere muligheter for jordlivet på hodet slik som plogen gjør. Tredje bolk er en markstrukturtest som består av flere felttester som til sammen gir et inntrykk av jordas tilstand; et jordprofil ned til en meters dybde som viser matjordlaget, plogsjiktet og undergrunnsjorda. – 2015 er FN´s internasjonale jordår, og det er en fin mulighet til å spre kunnskap og kompetanse om levende jord slik at dette blir tatt hensyn til i praktisk, økologisk landbruk. – Matjorda er et levende mysterium, som Øystein Haugerud pleier å si. inger.slagedal@nlr.no Nr. 1 2015 Velkommen på årsmøte i Fagbladet Økologisk Landbruk Årsmøtet avholdes på Høsbjør hotell i Brumunddal 12. mars Program 11.00 12.30 -15.30 16.00 - 18.00 19.00 Lunsj og sosialt samvær Årsmøte Idè- og strategidugnad for fagbladet Økologisk Landbruk Festmiddag saman med Oikos Økologisk Norge Priser og praktiske opplysninger legges ut på hjemmesiden vår økologisklandbruk.no Påmelding til årsmøte, og reservering av rom på Høsbjør hotell til: hege.sundet@nlr.no eller på mobil 952 08 633 Fagseminaret Den levende jorda Seminaret arrangeres av Oikos og avholdes på Blæstad 13. mars 09:30 - 10.00: Registrering og kaffe 10.00 - 10.20: Åpning og velkomst. v/ Fred Håkon Johnsen, Leder institutt for jordbruksfag, Blæstad/Høgskolen i Hedmark og Regine Andersen, daglig leder i Oikos – Økologisk Norge 10.20 - 10.35: FNs jordår 2015, de store sammenhengene, utfordringer og matsikkerhet. v/Regine Andersen, Oikos – Økologisk Norge 10.35 - 11.05 Omfang av våre arealressurser og hvordan de kan bidra til en forbedret jordbruksproduksjon. v/Arnold Arnoldussen, leder for seksjon for jordsmonn, Norsk institutt for Skog og Landskap Pause med økologiske forfriskninger, 20 min 11.25 - 12.00 Klimaendringer, avlinger, matsikkerhet og hvordan dette er knyttet til jord. Ved Thomas Cottis, høgskolelektor v/Institutt for jordbruksfag, Blæstad/Høgskolen i Hedmark og gårdbruker 12.00 - 12.30 Sammenhengen mellom jord, bruk av tallegjødsel og bærekraftig kjøttproduksjon. v/ Halvor Midtsundstad, Økologisk ammekuprodusent fra Våler. Leder i fagseksjon økologisk hos Hedmark Landbruksrådgiving 12.30 - 13.30 Økologisk lunsj i festsalen Nr. 1 2015 13:30 - 14:00 Hvordan få mer liv i jorda og bedre plantevekst? v/Reidun Pommeresche, Bioforsk Økologisk. 14.00 - 14.30 Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk – spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU (Aerob KompostKUltur). v/Berit Swensen, Vital Analyse Pause med økologiske forfriskninger, 20 min 14.50 - 15.30 Samtale med innlederne og Øystein Haugerud fra foregangsfylket levende jord, ledet av Regine Andersen, Oikos - Økologisk Norge 15.30 - 15.50 Utdeling av hedersprisen Årets meitemark 16.00 Avslutning Deltakeravgift: Medlemmer i Oikos - Økologisk Norge deltar gratis på seminaret. Bli medlem på www.oikos.no/blimedlem på forhånd og ta med deg e-posten du får som bekreftelse på at du er medlem.Andre betaler en seminaravgift på 300 kr (student 150 kr). Påmelding og betaling skjer innen den 2. mars på https://www.deltager.no/fagseminar_om_den_levende_jorda_ 13032015. Seminaret arrangeres av Oikos – Økologisk Norge, i samarbeid med fagbladet Økologisk Landbruk, Høgskolen i Hedmark og Hedmark Landbruksrådgiving. 11 tema Frodig uten pløying Magnus dyrker også grønnsaker i veksskifte med eng og grønnfôr. Foto: Maud Grøtta Magnus opplever at han får gode avlinger, selv med lite gjødsel. Her ser vi 3.års eng som ble etablert Foto: Maud Grøtta Magnus Jonsson på Vikebukt fornyer enga uten å pløye og uten å gjødsle og er godt fornøyd med resultatet. Han har gjort sine erfaringer gjennom 33 år som økobonde, og stoler på sine egne metoder selv om de ofte strider mot vanlig praksis. har hentet inspirasjon bl.a. fra organiskbiologisk landbruk og bio-dynamisk landbruk. Maud Grøtta | Landbruk Nordvest SA – Det er sikkert minst ti år siden jeg sist pløyde, sier han. – Jeg vil ikke pløye fordi det snur opp ned på de forskjellige sjiktene i jorda, der det lever forskjellige organismer etter hvor langt fra overflaten det er. Jeg ønsker heller ikke å få torva så langt ned, har noen ganger opplevd at den ikke blir til jord og at den kommer opp igjen ved neste pløying. Og så ønsker jeg ikke å forstyrre sopphyfene, de gjør en viktig jobb for oss i jorda. Magnus 12 Bruker spaknivhorv I stedet for plog bruker han spaknivhorv og kjører vanligvis tre ganger med den. Kanskje to ganger samme dag i to forskjellige retninger og venter så noen dager eller kanskje et par uker før tredje kjøring. Noen ganger må det fire kjøringer til for å få til et bra nok såbedd. Jordarbeidinga avsluttes med bruk av Stind fjærharv. Magnus bruker grønnfôr som vekstskifte til eng, ofte et år grønnfôr og deretter gjenlegg med grønnfôr som dekkvekst. Potet og gulrot Magnus dyrker også potet og gulrot, til eget bruk og litt for salg. Heller ikke her har det blitt pløyd de siste årene. – Potet direkte etter eng går bra, men det er bedre å ha et år grønnfôr først, sier han. Til gulrota har han ikke helt funnet metoden ennå, men vil dette året prøve havre som forgrøde for gulrot. – Det har blitt for mye gras som kommer opp i gulrotåkeren, må han tilstå, men gulrot blir det også mye av. Krypsoleia er plagsom Høymola synes ikke Magnus er så stort et problem. Han plukker bort de som kommer opp. Krypsoleia er mer plagsom, den tar mye plass uten å gi høstbar avling. – Må jeg finne fram plogen igjen så er det nok på grunn av krypsoleia, men jeg skal holde meg hard i mange år enda, ler Magnus. – Jeg prøver heller å skygge den ut med en frodig grønnfôråker. Gjødsler ikke – Før, da jeg hadde melkeproduksjon så ble det hatt på husdyrgjødsel på det meste av enga, forteller Magnus. – Nå har jeg ammekyr og de går ute mye av året. Det blir derfor lite husdyrgjødsel å spre på markene. Det lille som er av gjødsel blir prioritert til eldre eng. Verken Nr. 1 2015 Jeg vil ikke forstyrre sopphyfene, de gjør en viktig jobb for oss i jorda. etter potet- og gulrot-åker uten å bli gjødslet. potet, gulrot, grønnfôr eller gjenlegg får husdyrgjødsel. Heller ikke 1. eller 2.års eng får husdyrgjødsel. Kanskje burde 2.års eng fått husdyrgjødsel for å styrke grasets konkurranseevne mot kløveren, for det blir gjerne i meste laget med kløver. Steinmjøl og tangmjøl – Jeg opplever at jorda er fruktbar og gir gode avlinger, sier Magnus. Han mener at noe av forklaringen til det er den reduserte jordarbeidinga. I tillegg bruker han steinmjøl til potet og gulrot, og også noen ganger til grønnfôret. Og gulrota får et dryss av tangmjøl for å jage bort gulrotflua. – Dette burde det vært gjort forsøk med slik at vi fikk dokumentert at det virker, sier Magnus, litt irritert over at rådgivingstjenesten er så treig til å følge opp ideene hans. Såkalender Maria Thuns såkalender viser når det er gunstig å så og plante forskjellige slags planter. Denne følger Magnus så godt han Nr. 1 2015 Det blir dyrket grønnfôr i vekstskifte med eng, og alltid før potet og gulrot. Her er det sådd bygg og perserkløver, det er også tatt med ettårig raigras for å gi godt beite til dyrene etter at grønnfôret er høstet og det ble tatt med honningurt for å lage litt liv og røre i åkeren. Foto: Maud Grøtta kan, så sant det passer med været. Han har også gjort sine egne forsøk for å teste ut dette. Det som har vært sådd på riktig dag har blitt mest frodig, synes han. Sist år fikk han sådd gulrota på en dag der det sto at det var ”spesielt gunstig” og maken til gulrotavling har han aldri sett før. Nå skal den gode sommeren i 2014 også få noe av æren for det. maud.grotta@nlr.no Bra gulrotavling i 2014, uten pløying og uten gjødsling. Det blir brukt tangmjøl for å holde gulrotflua borte. Foto: Magnus Jonsson Om gården ► Siltig mellomsand, moldinnhold omkring 10 prosent, høyt innhold av fosfor og middels innhold av kalium. ► 110 daa fulldyrka mark til slått og beite. ► 2-3 daa potet og gulrot. ► Beiting på fulldyrka jord, innmarksbeite og utmark. ► 10 -12 ammekyr med fullt påsett, rase: sidet trønder (STN) ► Kastrater beiter to sesonger. ► Dyrene får ikke kraftfôr. ► Kalving febr-mars. ► Kjøttet slaktes på lokalt slakteri og markedsføres gjennom «Urfe». ► Får merpris for økologisk kjøtt og for gammel norsk rase. 13 tema Livet er i rotsonen Rhizosfæren også kalt rotsonen, er området helt nært planterøttene. Særlig nær rotspissene er det intens biologisk og kjemisk aktivitet fordi rota skiller ut ulike stoffer. Bakterier, sopp og encella dyr lever godt her. Reidun Pommeresche | Bioforsk Økologisk Her er biologien og kjemien i jorda påvirket av rota og omvendt. Rotsonen er noen millimeter bred, men har ingen helt skarp avgrensning og er mer en gradient. Gjennom røttene skiller plantene ut energirike, karbonholdige stoffer som gir næring til mikroorganismene og som fungerer som signalstoffer i den mørke jorda. Det at stoffer laget under fotosyntesen «pumpes» ut i jorda er helt avgjørende for at det skal være annet jordliv. Ingen av de organismene som lever i mørket produserer sin egen energi slik plantene kan, men lever av allerede produsert organisk materiale. Dette medvirker til en mye høyere mikrobielle 14 aktivitet i rhizosfæren enn i jord lenger fra planterøttene. Noen mener at rhizosfæren er det mest «levende» stedene i jorda. Viktige økosystemer Kompleksiteten og de raske endringene i disse økosystemene har gjort det vanskelig å beskrive og forstå det som skjer. Det som skjer er likevel veldig viktig for sirkulering av næringsstoffer, for vannlagring, vannrensing og planteproduksjon. I denne artikkelen får du vite litt generelt om økologien i rotsonen (Figur 1). Rhizosfære og rotsone brukes som synonym her, selv om rotsonene i andre sammenhenger brukes om hele sonen hvor røttene vokser. Populært levested Rundt røttene finner vi bakterier, sopp, protozoer og nematoder. Globalt er det oppdaget flere titusener av ulike mikrober, hvorav de fleste ikke en gang har fått noe navn. Hvor mange som er knyttet til rotsonen vet vi heller ikke. Eksempelvis kan man se store og små sopper på overflaten, men storparten av soppene finnes under jordoverflaten, som hyfer, mycel og encellede små sopper. Flere sopper lever i direkte samliv med planter og trær gjennom rotsystemet. Er det gode ◄ Figur 1. Roten til en reddikspire som har ligge på fuktig papir. Tre dager gammel spire med mange tynne «rothår» som stikker ut fra hovedrota. Rothårene dannes litt innenfor spissen (rotkappen) på roten. Det er rotspissen som lager vegen til rota gjennom jorda og så dannes hårrøttene etter hvert. Foto: R. Pommeresche, Bioforsk Økologisk. forhold kan en bakteriecelle i rotsonene blir til to millioner celler i løpet av seks timer, fordi de formerer seg ved deling hvert 20 minutt. Encella små dyr Protozoer er encella små dyr, som er de minste «beitedyra» og «rovdyra» vi har i jorda. Amøber, med og uten skall, cilliater og flagellater lever i rotsonen. Størstedelen av de litt større nematodene lever fritt i jord og vann. De lever av død organisk material selv om vi vet mest om de som gjør skader på planter. Alle de minste organismene er avhengig av næring og vann og fuktighet som det er fin tilgang på i rotsonen. Spretthaler og andre litt større jorddyr er også innom rotsonene og beiter. Meitemarken er en kjempe i dette økosystemet og næringsnettet i jorda, men egentlig henger alt over og under bakken sammen. Mer om spretthaler, sopp, bakterier, encella dyr og meitemark kan du finne i egne temaark som er gjengitt til slutt. Vil du vite mer om kompostering fins et temaark om det også. Samspill planter og jordliv En god del mikroorganismer samvirker mer direkte med bestemte planter. Nr. 1 2015 Bioforsk TEMA om livet i jorda - 2011 nr. 15. Spretthaler – jordas små kaniner - 2011 nr. 16. Nematoder – sirkulering av næringsstoffer - 2011 nr. 17. Jordlevende bakterier - 2001 nr. 18. Jordlevende sopp - 2011 nr. 19. Protozoer – de minste «dyra» i jorda - 2011 nr. 20. Kompostering - 2007 nr. 2. Meitemark gir god jord - 2007 nr. 3. Studer meitemark ved å grave jordprofil - 2007 nr. 4. Artsbestemmelse av meitemark Figur 2. Rot som vokser i jord inntil en glassplate. Her ser vi de tynne hårrøttene og rotkappen i spissen. Disse tynneste delene av røttene ligger oftest igjen i jorda når vi drar opp en plante, derfor er det sjelden vi ser dem så tydelig som her. Foto: R. Pommeresche, Bioforsk Økologisk. Disse samspillene kan være fordelaktige for planten, til skade eller nøytrale. Samspill som er fordelaktige for bedre plantehelse og plantevekst inkluderer sopprot (mykorrhiza), knolldanning av nitrogenfikserende bakterier, produksjon av antimikrobielle stoffer og stabilisering av jordaggregater. Fremmer plantevekst Mikroorganismer omdanner organiske former av næring til uorganiske stoffer som planterøttene tar opp. Forskning viser imidlertid også at planter kan ta opp ulike typer større organiske molekyler (Schimel and Bennett 2004). I erteplanter, vil knollbakterier omdanne nitrogen fra lufta til brukbare former, slik at planten får nitrogen til proteindannelsen sin (Figur 3). Organismer i rhizosfæren produserer også vitaminer, antibiotika og plantehormoner som fremmer plantenes vekst. Større rotnett Planten bruker energi på å samarbeide med jordlivet. Gjennom eksudater flyttes 20 prosent eller mer av alt det fotosynte fiksert karbonet til rhizosfæren. Eksudatene bidrar eksempelvis til at det kan dannes mykorrhiza (sopprot). Soppen gjennomvever jorda med mycelet sitt og øker planterøttenes sitt opptaksnett betraktelig. Det er bra for planten, men det har også sin pris i form av energibruk. Stabiliserer jordaggregater Jordlivet og eksudater fra røtter, limer og kitter sammen små jordpartikler til større, mer stabile aggregater rundt røttene og i jorda. Dette er med å gi jorda den kjente grynete strukturen. Jorda drenerer bedre og noen porer er fylt med luft og noen med vann. Både røttene og livet i rotsonen trenger oksygen (Figur 2). Tiltrekker og frastøter Høyt innhold av næring i rotsonen sammen med fuktighet tiltrekker mange flere mikroorganismer enn man finner ellers i jorda. Typen roteksudater påvirker antall og arter mikroorganismer og derigjennom også hvor mange og hvilke andre organismer som lever i jorda. Røttene beskytter seg ved å skille ut ulike proteiner og andre stoffer med antimikrobielle egenskaper. Mikroorganismene er en veldig viktig del av næringsnettverket i jorda, kanskje vi kan se på dem som jordas plankton. Jord og røtter Eksudater som skilles ut gjennom røttene om natten, bidrar til at røttene sveller og strekker seg utover i jorda. Når transpirasjonen i planten og vannstrømmen fra røtter og oppover starter ved daggry, begynner roteksudatene å tørke og klebrer seg til jordpartiklene i rotsonen. Dette ser vi ved at jord «henger» på røttene når vi tar dem opp og rister dem forsiktig. Kommuniserer Planterøtter er i kontinuerlig kommunikasjon med andre rotsystemer i jorda. Ved hjelp av signalstoffer kan en planterot gjenkjenne andre røtter som nærmer seg. Den kan prøve å frastøte seg de andre. Dette kalles allelopati. Erteplanter kan sende signaler (flavonoider) ned i røttene for å aktivere gener i biologisk nitrogenfikserende bakterier (Rhizobium meliloti), men gjør det først når planten trenger det. reidun.pommeresche@bioforsk.no Litteratur - NSW – faktaark om «The rhizosphere». http://www.dpi.nsw.gov.au/agriculture/ resources/soils/biology/soil-biology-basics - Schimel, J.P. and J. Bennett. 2004. Nitrogen mineralization: Challenges of a changing paradigm. Ecology 85 (3), 591-602. - Travis, S. Walker et. al. 2003. Root exudation and rhizosphere biology. Plant Physiology, 132, 44-51. Figur 3. ► Knoller på hvitkløverrøtter med nitrogenfiksendes bakterier inni. I en knoll finnes millioner av bakterier. Når bakteriene er aktive er knollene rødlige i fargen. Nr. 1 2015 15 tema Jordløsning - erfaringer fra ett enkelt forsøk Jordløsnere er redskap som markert løfter jordprofilet, uten å blande halm og jord sammen. Begge foto: Anders Eggen. Av forskjellige grunner får vi enkelte steder veldig tett og pakka jord. Høsten 2013 forsøkte vi å løsne jorda på en vendetegn med jordløsner. Effekten året etter var lovende. Vi vil fortsette å registrere avlingene på sikt. Atle Haugnes og Anders Eggen | Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Vendeteiger og andre steder med mye trafikk på jordene, er typiske plasser hvor vi får problemer med pakkeskader. 16 Da melder behovet seg for å løse opp i jordprofilet, for å få bedre vanntransport nedover i profilet og mere luft i jorda. Det gir bedre levevikår for jordfaunaen, og dermed også bedre vekstvilkår for plantene. Løsne ikke grubbe Jordløsning forveksles ofte med jordgrubbing. Ved jordgrubbing løsner vi noe jord, og veldig ofte får vi ei blanding av halm fra overflata og jord nedover i profilet. Jordgrubbere arbeider sjelden djupere enn 40 cm. Jordløsnere er redskap som markert løfter jordprofilet, uten å blande halm og jord sammen. Disse redskapene kan arbeide djupere, ofte på rundt 60 cm dybde, uten at vi ser noe anna enn ei knivfure i overflata, og en markert rygg der skjæret har gått og løfta jordprofilet. Jordløfterne lager sprekker og ganger i jorda, for å få en bedre naturlig drenering i jorda, og for å få inn mer luft og bedre mulighetene for plantenes røtter i jorda. Forsøket Høsten 2013 kjørte NLR Sør-Trøndelag et enkelt forsøk hos en bonde i Melhus. Utstyret som ble brukt var en jordløsner av merke Dalbo Ratoon. Jorda det ble kjørt på er en typisk vendeteig, der det dyrkes korn etter korn. Hvert år blir det kjørt og snudd her med en relativ tung Nr. 1 2015 Kort om grubb og jordløsner traktor og vendeplog. Jordarten er siltig lettleire, med moldinnhold klasse 3 og det er ellers gode jordanalyser. Arealet ble pløyd til vanlig tid våren 2014. Forsøksområdet ble jordarbeidet, sådd og gjødsla som resten av åkeren, til normal tid samme vår. Mer avling Utover sommeren kunne en se bedre vekst i arealet som ble jordløsna, i forhold til resten av vendeteigen. Ved avlingsregistering ved trøsking kunne vi notere oss ei betydelig meravling. Det er interessant å se om denne meravlinga også kommer i åra framover, og vi vil derfor fortsette med avlingsregistreringer på dette feltet i åra som kommer. Forebygging er viktigst Jordløsning med slik redskap kan se ut til å være en interessant måte for å få bedre struktur, drenering, lufttilgang, og ► Grubben har store grove tinder, ofte som gåsefotskjær som åpner jorda i kjøreretningen, og kan blande sammen jord fra overflata med undergrunnsjord. Massen i grunne jordlag får bevegelse oppover og løftes opp og øker jordvolumet, mens i dypere jordlag litt avhengig av fuktigheten kan vi risikere at jorda som var der tindene går forskyves sidevegs og at den der derfor blir mer kompakt. Derfor er det svært viktig at jorda er tørr nok når en grubber. bedre forhold for jordfauna og rotsystem for plantene på enkelte pakka arealer, noe som igjen kan gi bedre avlinger av kulturvekstene. Det er imidlertid fremdeles viktig å tenke forebyggende arbeid mot jordpakking, ved at en begrenser vekta på maskinene, og kun er ute på jordet når forholda er egna for kjøring. Jorda må være tørr En jordløsner bør ikke bli et redskap som går naturlig inn i arbeidsoperasjonene ► Jordløsnere har også dyptgående redskap som løsner i dybden, uten å blande jorda der med jorda i overflata. Skjæret har ofte form som en torpedo, som lager kanaler og sikrer at jorda i hele bearbeidingsdybden løftes oppover og får økt jord- og luftvolum. En god jordløsner skal løfte jorda og legge den akkurat der den lå. Derfor er det viktig at det er tørt nok. hvert år, og må slett ikke bli en sovepute for å kunne godta skadelig jordpakking. Det er dessuten veldig viktig at jordprofilet er svært tørt før en bruker slik redskap, for ikke å gjøre vondt verre ved denne arbeidsoperasjonen, noe som slett ikke er tilfelle hvert år. God agronomi på lagelig jord vil alltid gi de beste resultatene for både jordliv, planter og økonomi for bonden. anders.eggen@nlr.no atle.haugenes@nlr.no Jordløfterne lager sprekker og ganger i jorda, for å få en bedre naturlig drenering og bedre mulighetene for plantenes røtter i jorda. Nr. 1 2015 17 tema Usikker effekt av mekanisk løsning Jordpakking har blitt et verdensomspennende problem. Det er vanskelig å dokumentere avlingsnedgang på gardsnivå og landsbasis, da det stadig har skjedd forbedringer innen sortsutvikling, gjødsling og plantevern. Forsøk viser imidlertid at avlingene reduseres sterkt med jordpakking. Kari Bysveen | Norsk Landbruksrådgiving Viken I Guren sin hovedoppgave fra NLH 1984 ble det vist at ved to og fire gangers overkjøringer med traktor før jordarbeiding om våren, ble potetavlinga redusert med 8 og 13 prosent sammenligna med ingen kjøring. Samme kjøring før gulrot resulterte i 13 og 30 prosent avlingsreduksjon. Sissel Hansen viste i sin doktoravhandling på 90tallet at kjøring med tung traktor gav 30 prosent redusert grasavling sammenligna med lettere utstyr. Nyere forsøk bekrefter dette. Ulik jordoppførsel Jordpakking oppstår som oftest på grunn av trafikk under våte forhold, fordi jordaggregatene presses sammen. Antall store porer (> 0,03 mm) reduseres. All jord kan pakkes ved kjøring under fuktige forhold, men jord med lågt moldinnhold, og jord med stor andel av silt og leire er mer utsatt. Jord med mye sand er også utsatt, da sandjord danner svake aggregater. Når ei sandjord først er pakka, vil den i liten grad restituere seg sjøl, sammenligne med leirholdige jordarter som ved vekslene fuktighetsforhold har evne til å svelle og krympe. Moldfattig jord er også mer utsatt for pakking. Mold gjør jorda sterkere 18 Nr. 1 2015 mot deformering, ved at det organiske materialet er som en svamp, som spretter ut igjen etter en ytre påvirkning. Denne «svampen» suger også til seg betydelige mengder vatn. Laber dreneringsevne Pakking i djupet påvirker i stor grad jorda sin kapillære vannledningsevne, og har stor betydning for plantenes vannhusholdning. Er jorda for tett, sliter planterøttene. Tette lag reduserer jorda sin evne til å slippe overskuddsvatn ned til dreneringssystemet. Noen kulturer er mer såbare for stående vatn enn andre. Potet råtner om de blir stående i vatn. At vannet renner vekk for sakte er svært problematisk. Sein infiltrasjon fører til sein opptørking. For en åker med potet, gras eller korn, så vil det bli ytterligere kjøreskader om det ikke får tørka opp før høsting. Kjøring på våt jord er det som er mest skadelig for jordstrukturen. Rådet i teksten under bildet på neste, side viser hvordan du kan teste jorda sin infiltrasjonsevne. Redusert næringsutbytte Dårlig luftutveksling i rotsonen fører til redusert næringsomsetting. Anaerobe organismer tar over, og det blir ufullstendig nedbryting av planterester og gjødsel. Hydrogesulfid, etanol, smørsyre, og lystgass er ressurstap for gardbruker, og veksthemmende for plantene. Pass på moldprosenten Moldinnholdet gjør jorda mer robust mot ytre påvirking som slagregn og mekanisk handtering. I systemavrenningsforsøkene på Bioforsk Apelsvoll der vekstskifter sammenlignes, har vekstskiftet med korn og potet og årlig høstpløying, en vesentlig dårligere aggregatdanning enn der det er eng med i omløpet. Forsøk på NMBU som starta i 1953 viser også at skifter med eng i omløpet har mye høgere moldinnhold, hvilket gir mer stabile avlinger enn ensidig kornvekstskifte. Kritisk verdi for karbon i jorda blir regnet for å være to prosent. Dette tilsvarer en moldprosent på 3,4. Mye ◄ Her er undergrunnsjord med svært høgt leirinnhold. Ruststripene tyder på vekslende nivå på grunnvannet. Legg merke til at meitemarken likevel har vært på jobb. Alle foto: Kari Bysveen Nr. 1 2015 Plogen er fortsatt den mest aktuelle jordløsneren. norsk jord har naturlig lågt moldinnhold, da viktige jordbruksområder ligger langs elver. Denne kritiske verdien er nok ikke et absolutt krav, men en nyttig pekepinn. Har du lavt moldinnhold bør du være ekstra oppmerksom på valg av vekstskifte, og redusere på hard jordarbeiding der man kan. Høgere moldinnhold betyr ikke at jordstrukturen blir bra av seg sjøl. Det er handteringa som har betydning. brukes en del såmaskiner som er tilpassa redusert jordarbeiding på stive jordarter. Disse kan være i tøffeste laget når jorda er pløyd, slådda og harva. Ingen jordarbeiding fremmer jordstruktur. Flere bearbeidinger gir jorda en trøkk for hver gang. Vekstskifte og organisk gjødsel På grunn av hard jordarbeiding og relativt lite planterester er potet og noen grønnsaker verstingene til å tære på jordas moldinnhold. Med eng inn i vekstskiftet er man i gang med oppbygginga. Vekstskiftet står dessverre for fall i det stadige jaget etter å bli mer spesialiserte, større og mer effektive. Vi oppfordrer på det sterkeste at vekstskifte blir så allsidig som mulig. Det er gull verdt at halm tilbakeføres til jorda, at man bruker fangvekster og sier ja takk til husdyrgjødsel og kompost. Takler jordfasthet ulikt Plantearter har ulik evne til å vokse i tett jord, og det nok forskjeller på stadium planta er i. I utenlandsk litteratur nevnes at en jordfasthet på 1,5-2 MPa, (300 Psi=2,068 MPa) setter begrensinger for plantevekst. Artikkelen til Johansen med flere, skriver at ved gode jordforhold har potet en rotvekst på 20 mm per dag. Ved en jordmotstand på 1,5 MPa, reduseres røttenes veksthastighet, og ved 3 MPa er veksthastigeheten redusert til 2 mm per dag. Noen plantearter har kraftig rotvekst, og kan nyttes som biologiske jordløsnere. Luserne, steinkløver og fôrreddik er noen eksempler på det. Velg redskap med omhu Det er betydelig mer nedbør i Norge enn i de aller fleste land, så derfor kan vi ikke adoptere alle ideer og praksis fra verden der ute. Driftsenhetene blir stadig større, og automatisk øker også maskinstørrelsen. Skal slik redskap ut på jordet bør jorda være lagelig i øvre og djupere lag. Jordarbeidningsredskap må være tilpassa jordart og driftsmåten den enkelte gardbruker har. For eksempel Hensyn før mekanisk løsning Sissel Hansen ved Bioforsk økologisk sa en gang at dersom mekanisk jordløsning skal ha effekt, forutsetter dette at de løsna porene i jorda så raskt som overhodet mulig vokser til med planterøtter. Slik sett kan jordløsning på høsten ha minimal til ingen effekt. Trond Børresen ved NMBU mener at jordløsning på våren er en risiko, da det sjeldent er tørt nok lenger ned i jorda. 19 tema dag mest på jordløsnere med djuptgående skjær. Vi må imidertid ikke glømme at plogen fortsatt er en av de viktigste jordløsneredskapene, og siden jordpakking har størst avlingsreduksjon i de øvre jordsjikt, er plogen fortsatt den mest aktuelle jordløsneren. Den har jo i tillegg svært god ugraseffekt, og sørger for minst tap av nitrogen fra husdyrgjødsel. Løsning kan også utføres med spadevendemaskin. Jordpakking fører til for sein infiltrasjon av vatn i jorda. Dette er en enkel måte og vise dette på. Husk at jorda må være godt oppfukta før du tar testen.testen. Vannet bør infiltrere 1 cm/time. Velger man å løsne om høsten forutsetter dette at det utføres før høstregnet har begynt å gjøre seg gjeldende. Jorda skal bølge Det er viktig å kjenne undergrunnsjorda. Er det i et leirjordsområde kan man risikere at jorda i djupere lag er meget våt, og ei våt leirjord blir lett deformert. Om jordløsing skal utføres, bør det løsnes rett under den eventuelle såla. Et det ei pløyesåle er denne normalt fra ca 24 cm og noen cm nedover. Djupere løsning enn det øker bare dieselkostnadene. Undergrunnsjord skal ikke dras opp. Ved kjøring skal du sjå at jorda bølger seg under redskapet. Jorda skal løftes opp, og legges på plass igjen. Ser du ikke denne bølgende bevegelsen må kjøringa stoppes umiddelbart. Er det vått der både traktordekk og skjær går blir det elting av jord under traktorhjula, og klining umiddelbart der skjæret har gått. Dette er svært uheldig. Itte gløm plogen Med mekanisk jordløsning, tenker vi i 20 Lite overbevisende forsøk Løsning av undergrunnsjorda kan øke rotvekst og avling, samt sørge for raskere infiltrasjon av vatn ned til grøftesystem. Mindre tap av overskuddsnitrogen som lystgass er også en viktig faktor. I artikkelen til Johansen m.fl skrives det at i 28 av 83 prøvinger med løsning av undergrunnsjord i potet fikk de mer avling. I kornforsøk fra 80-tallet var det positive avlingsutslag i kun tre av ti forsøk med jordløsning. Når det er positiv effekt såpass sjeldent – bør vi være litt skeptiske til jordløsning. Vi må først saumfare forsøksfeltene, og finne ut hvorfor det gikk bra noen steder, og hvorfor det gikk dårlig andre steder. Kan man gjette på at jordas lagelighet spiller en avgjørende betydning? Man svir av mye diesel med en jordløsning, så man må gjøre alt man kan for å finne det mest optimale tidspunktet. Kortvarig effekt Effekten av mekanisk jordløsning er som oftest kortvarig. Om man ikke endrer på praksisen, viser eldre og nyere prøvinger at jorda veldig raskt er like tett igjen. Nyere forsøk i Danmark har vist at jorda er like tett igjen etter tre år. Andre forsøk på 80-tallet viser det samme allerede året etter. Hvor raskt det pakkes tilbake avhenger av flere faktorer, bl.a hvor mye trafikk jorda utsettes for etter løsning. Mekanisk løsna porer er veldig sårbare før røtter og jordorganismer har etablert seg. Kjøres det rett etter løsning vil nok løsninga ha lite effekt. Tyngdekraften virker også. Jord søkker i sammen uansett, samt at regn og vatningsvatn bringer med seg små og løse jordpartikler nedover, som igjen fører til tetting av porer. Hver bidige kvadratmeter dyrkajord kjøres over minst en gang per år, og i gjennomsnitt mer. Ved eng-, potetog grønnsakdyrking, flere ganger. Gjennomtenkt kjøremønster kan redusere noe på dette. Mye nytt på gang Det har blitt anlagt flere forsøksfelt i regi av Bioforsk og NMBU i det siste. Siden tidligere prøvinger har såpass varierende og kortsiktig effekt, syns undertegnede det er grunn til å vente i spenning på nye resultat. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. kari.bysveen@nlr.no Kilder - Artikkelen bygger på mange nyttige foredrag om jord, jordpakking og jordløsning av Trond Børresen, Hugh Riely m.fl. - Johansen TJ, Thomsen MG, Løes AK & Riley H (2014). Root development in potato and carrot crops – influences of soil compaction. Acta Agriculturae Scandinavica, Section B –Soil and Plant Science Sett spaden i jorda og grav litt. Man vet ikke hvordan jordstrukturen er før man han sett etter. Nr. 1 2015 Når plantene fanger karbon fra lufta og bygger det inn i matjordlaget som organisk karbon, er det starten på å bygge humus. Foto: H. Sundet. Christine Jones Humus kan redde klimaet Christine Jones er jordøkolog og har doktorgrad fra Univeristy of New England. Hun bor og jobber i Australia. Hennes budskap er enkelt; vi må bruke plantene og jordas evne til å lagre karbon for å løse klima- og miljøproblemene vi står overfor. Det handler om å snu karbontap og klimaendringer om til karbonbinding i humus. I samarbeid med bønder forsøker hun å utvikle ny landbrukspraksis der det å binde karbon i jord og å bygge humus er et mål. Bøndene får betalt for å drive praksis som binder karbon. Jones formidler noe de i Australia kaller Yearlong Green farming (YGF). Prinsippet er å bruke flerårige planter som plantedekke, også når det dyrkes ettårige kulturer som korn. Da sår de inn åkerplanter i eng og beite. En annen teknikk er å så inn beiteplanter inn i levende plantedekke, før eventuell høsting. Jones er grunnlegger av nettstedet Amazing carbon. www. amazingcarbon.com Nr. 1 2015 Drivhuseffekten skyldes for mye karbon i lufta. På samme tid øker utfordringene med dårligere matjord grunnet tæring på jordkarbonet. I denne artikkelen forklarer jordøkologen hvorfor plantenes fotosyntese og jordas evne til å lagre karbon er en stor del av løsningen. Christine Jones | Carbon for life Landbruksjord i god drift har enorm kapasiteten til å lagre karbon. Jorda inneholder tre ganger så mye karbon som det totalt finnes i atmosfæren, og fire ganger så mye som det som er bundet i vegetasjonen. Jord representerer det største karbonsluket som vi mennesker har innflytelse over. Når karbon fra lufta fanges og bygges inn i matjordlaget som organisk karbon, fører det med seg et vell av positive effekter for miljø, jordfruktbarhet og for livet i sin helhet. Å forstå karbonsyklusen sin rolle er grunnleggende for å forstå livet på jorda. Grønne aktive planter og jordorganismer i rhizosfæren må til for å bygge opp matjordlaget. I fire trinn gjør de luft om til jord. 1. Fotosyntese 2. Oppbygging av mer komplekse karbonforbindelser 3. Utskillelse av karbon gjennom roteksudater 4. Humusdanning Fotosyntesen Fotosyntesen foregår i plantenes kloroplaster. Sollyset og energien fra sola fanges og lagres som biokjemisk energi i form av enkle sukkerforbindelser som glykose. Grunnkomponentene i fotosyntesen er karbondioksyd fra lufta og vann fra jorda. Oksygen frigjøres i prosessen. Oksygen til atmosfæren. Fotosyntese trenger 15 MJ solenergi for hvert kilogram glukose som skal produseres. Hvis de samme 15 MJ av innstråling treffer en naken jordoverflate, blir den reflektert, absorbert eller strålt ut som varme, og vanligvis i selskap med fuktighet. Hvis denne jordoverflaten ikke er bar jord, men dekket av en voksende plantekultur, så utgjør dette en betydelig effekt for det globale klima. 21 tema Mykorrhizasoppene produserer «superlimet» glomalin. Glomalin kan bidra med en tredjedel av det stabile karbonet som er lagret i jordbruksjord. Foto: Hege Sundet Komplekse karbonstoffer Gjennom en rekke kjemiske prosesser blir glukosen fra fotosyntesen bygd om til andre karbonforbindelser, som karbohydrater, proteiner, organiske syrer, voks, og oljer. Karbonatomene kan bindes sammen til lange kjeder, greinede kjeder og ringer, hvor andre grunnstoffer som hydrogen og oksygen blir en del av molekylene. vekstforholdene. Det er så enkelt som at jo mer grønne blader som er aktive, dess mer røtter utvikler seg og desto mer karbon føres ned i jorda. Nedbrytinga av døde planterøtter er også en viktig karbonkilde for jorda. Humusdanning Tilførsel av organisk karbon til jorda er en ting. Det som er mer utfordrende er å beholde det der. Det organiske karbonet skifter stadig form i jorda, noen tilstander er kortvarige mens andre kan holde seg i tusenvis av år. Tilførselen av karbon må kombineres med en dyrkingspraksis som sørger for at de lett nedbrytbare formene for karbon går over i mer stabile og komplekse former i jorda. I de humusdannende prosessene bygger jordorganismene flyktige og enkle karbonforbindelsene som skilles ut fra røttene om til komplekse humusmolekyler. De blir en integrert, stabil, og varig organisk del av jordmassen, kjent som humus. Humusbygging kan ikke foregå med mindre det er en kontinuerlig tilførsel av drivstoff til jordorganismene. Hvis humusoppbygging ikke finner sted, vil karbonet som tilføres via roteksudater eller som tilført organisk materiale og husdyrgjødsel, ganske enkelt oksideres og resirkuleres tilbake til atmosfæren som karbondioksid. Humus har betydning for mer enn å fange karbon fra atmosfæren. Humus gir jorda større buffer for pH-endringer, inaktiverer sprøytemiddel og miljøgifter, øker plantenes tilgang på næringsstoffer og bedre jorda sin vannhusholdning. Humus danner kelater som binder salter og kan forhindre saltutfellinger. Økt humusinnhold i jord påvirker fruktbarheten til jorda positivt. Viktigheten av sopp Gras og kløver er vertskap Energi Energien som bindes av plantene i fotosyntesen fungerer som «drivstoff» for livet på planeten. Karbohydrater som cellulose er energi til beitende dyr, stivelsen i kornet er energi til folk og husdyr. Karbon lagret i fossile brensler som kull, olje og gass er energi til kjøretøy, maskiner og industri. Eksudater Omtrent 30-40 prosent av karbon som er fiksert av grasplanter skilles ut fra røttene og ut i jorda og danner en mikrobiell bro mellom plantene og jorda. På denne måten tilfører en voksende grøde drivstoff til jordlivet. Karbonforbindelsene er grunnlaget for dannelsen av matjordlaget fra den struktur- og livløse mineraljorda. Tilførselen av organisk karbon fra plantene henger sammen med volumet av planterøtter per enhet jord og 22 I samarbeid med bønder utvikler de ny landbrukspraksis. Periodevis beiting er ett viktig prinsipp. Foto: Hege Sundet. Nr. 1 2015 for mykorrhizasopper. Dette er sopper som lever på plantenes røtter og som kan danne hundrevis av meter med mikroskopiske sopphyfer per gram jord i ei sunn eng. Sopphyfene fungerer som en forlengelse av plantenes røtter. Mykorrhizasoppene produserer «superlimet» glomalin, som består av både glykose og protein. Glomalin er så robust at det kan holde formen i flere tiår, og kan bidra med en tredjedel av det stabile karbonet som er lagret i jordbruksjord. Mykorrhiza og produksjonen av glomalin hemmes av naken jord, intensiv jordarbeiding og tilførsel av fosforgjødsel, og plantekulturer som ikke danner mykorrhiza, som for eksempel korsblomstfamilien. Å vedlikholde jordstrukturen Oppbygging av jordaggregater er en del av humusdanningen og innlemmingen av jordkarbonet. Dette er essensielt for å opprettholde jorda sin struktur. Lim og slim fra sopphyfene i rhizosfæren bidrar til å lage disse gryna vi ser henger fast i røttene. Tilstedeværelsen av slike gryn og makroporer, luftfylte rom mellom aggregatene, øker jorda sin evne til å infiltrere vann. Etter nedbør vil vann ledes gjennom jorda og vi unngår vannmettet jord. Etter hvert som jordstrukturen forbedres, vil mindre og mindre aggregater dannes. Mellom aggregatene oppstår mindre hulrom, som igjen bedrer jorda sine kvaliteter, ventilasjon og biologisk aktivitet og robusthet. Jordstruktur er ingen permanent tilstand. Jordaggregatene er i kontinuerlig forandring, mikrolivet bygger dem opp og så brytes de ned. Tilførsel av energi i form av jordkarbon fra planterøttene opprettholder strukturen. Når jorda ligger bar uten jorddekke blir den lettere utsatt for pakking, eller vann- og vinderosjon. Humusvennlig praksis Under tradisjonell dyrking av ettårige kulturer, blir den positive effekten av tilførselen av karbon fra røttene motvirket av at jorda ligger åpen og bar, uten plantedekke, i perioder av året. Dette resulterer i reduksjon av jordkarbon, dårligere jordstruktur og vi får generelt redusert jordkvalitet. Å bygge jord forutsetter at jorda er dekt så mye av året som mulig. I områder med mye nedbør vil plantedekke kunne ta imot vannet. For beiteområder er det viktig med skiftebeiting, så plantene Nr. 1 2015 Kokeregler for å bygge humus Reglene gjelder for all jord være seg beiter, åkervekster, hagebruk eller skog. ►Aldri naken jord. Jord må dekkes med planter eller planterester. ►Produser organisk materiale. Dyrk eng, beiter eller grønngjødsling med minimalt med jordarbeiding. ►Periodevis beiting med stor tetthet av dyr i korte perioder, for å øke organisk materiale både på jorda og nedi jorda. Sett ny praksis i “ovnen” ► Legg forholdene til rette slik at jordorganismene trives, så de formerer seg. ► Høy biologisk aktivitet er påkrevd. ► Koketid Desto høyere biomasse og omsetting, jo raskere vil matjordlaget vokse. Målbare resultater ► Lukt Kompostlignenede lukt indikerer høy biologisk aktivitet, spesielt fra sopp. ► Jordaggregater ► Heving Som for andre gode kaker, bør jorda reise seg og være lett og svampaktig. ► Farge Lys, medium eller sjokoladebrun Kompostlignenede lukt indikerer høy biologisk aktivitet, spesielt fra sopp. Foto: Hege Sundet får hvile. I åkerbruket vil dekke- og underkulturer sørge for å opprettholde de jordoppbyggende prosessene. Hvis vi ikke passer på, reduseres jordkarbonet. Å starte med en med en livløs, pakket og energiløs jord er utfordrende. Dess lenger vi nøler med å endre praksis, dess tyngre blir det å produsere mat og å bremse drivhuseffekten. Ved dyrkingspraksis som tar vare på jordkarbonet og som bygger inn mer karbon i jorda, kan vi oppnå et arsenal av fordeler. Vi får sirkulasjonen av næringsstoffer, jordas vannlagringsevne og infiltrasjon øker, og jordstrukturen bedres. Vi vet at jord har et stor potensiale med hensyn til å lagre mer karbon. Med grønne jorder kan vi samle jordkarbon, og bremse klimaendringene. Bonden kan gjøre en stor forskjell. Artikkelen “Building soil carbon with Yearlong Green farming” er oversatt av Hege Sundet 23 tema Lusern kan løsne sålen Som rådgiver i Foregangsfylket for økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold, vet Thomas Holz hvor avgjørende god jord er. Han sier vi må tenke helhetlig strategi for å ta vare på jorda, og trekker frem lusern som en art som kan gjøre underverker når jorda er skada. Hege Sundet | Norsk Landbruksrådgiving Østafjells God jord kjennetegnes av stabil jordstruktur. Da holder strukturen seg i våte perioder, tørker raskt opp, har god bæreevne, er lett å bearbeide, og har stabil humusbalanse. God jord er næringsrik og frodig. En slik jord gir friske planter og høy avling. Holz forteller at jordkvaliteten varierer mye rundt omkring. Det finnes det eksempler på kjempegod jordkvalitet både økologisk og konvensjonelt, men det finnes mange arealer, også økologiske som har dårlig jordstruktur. Dette inntrykket er ikke kun fra Norge, men også fra gårdsbesøk i andre land. Nøkkelen er vekstskifte Hovedutfordringen hos mange er at de har for ensidig vekstskifte. Dette påvirker jordkvaliteten direkte, sier Thomas. En annen gjenganger er dårlig drenering på grunn av plogsåler og pakkeskader. I Figur 1. Første år: Du sår en blanding av gras, kløver og lusern. For å få effekt av lusernens arbeid trenger du fem lusernplanter per kvadratmeter. Hver plante lager en pålerot som gror gjennom plogsålen. Illustrasjon: Marit Miskov Larsen 24 økologisk grønnsaksproduksjon, med mye radrensing og intensiv jordbearbeiding, er det svært viktig å ha god jordstruktur for å unngå spireproblemer og skorpedannelse. Letter ugraskampen Mekanisk ugrasbekjempelse blir vesentlig mer effektiv med en fin jordstruktur. Når ugrasrøtter sitter fast i jordklumper, krever det mer tid å tørke de ut. Perioder med tørke er som regel for kort til å knekke ugraset. Dette utgjør en stor forskjell for ugrasbekjempelsen i vekstsesongen med hensyn til arbeid og avling. Stor rot gir mye plante Alle vekster vil ha best mulig jordstruktur. Men, særlig viktig er det for kulturer Figur 2. Andre år: Hovedkulturens røtter kan gro gjennom rotgangene fra lusernen fra forkulturen. Det samme gjelder meitemarken. Men hovedeffekten er at vann som står på plogsålen blir drenert igjennom og dette påvirker i stor grad jordlivet over plogsålen. Den påfølgende biologiske prosessen tar etter hvert knekken på plogsålen og forbedre aggregatstrukturen. Luserne har fungert som en døråpner. Illustrasjon: Marit Miskov Larsen Nr. 1 2015 Justeringer i driftsopplegget med fokus på effektivitet gir ofte negative følger for jordkvaliteten. Kortvarige besparelser kan gi langvarige høye kostnader. som blir sådd. For radkulturer er jordstrukturen viktig for virkningsgraden av ugrasbekjempelsen. Vekster med høyt nitrogenbehov, som for eksempel kål, har evne til å danne et stort rotsystem. På arealer med plogsåler og pakkeskader klarer ikke plantene å utvikle dypt nok rotsystem og går derfor glipp av vann og næringsstoffer. Dette har direkte konsekvenser for kvalitet og avlingsnivå. Helhetlig tilnærming Det finnes ikke en universell oppskrift på hvordan vi kan dyrke grønnsaker og samtidig ivareta jordkulturen. Vi må ta hensyn til jordart, klima, nedbør, hovedkultur, tilgang på husdyrgjødsel og kompost. Dominerende ugrasarter og hvilke skadegjørere som er utfordrende, påvirker i stor grad strategien. Det viktigste er vel fornuftig bruk av tunge maskiner, og en bevisst strategi for jordbearbeiding. Intensiv jordbearbeiding under ulagelige forhold kan ødelegge mange års arbeid med å forbedre aggregatstrukturen. Økologisk grønnsaksproduksjon er kunsten å inngå gode kompromisser. I praksis lar det seg ikke alltid gjøre å kjøre kun under optimale forhold. Her er det særs viktig å bruke de riktige tiltakene for å reparere strukturskadene i jorden i etterkant. Grønngjødsling Mangfoldet av egnede grønngjødslingsplanter er større enn vi ofte tenker. I økologisk produksjon velger vi arter stort sett etter grovfòrbehov. Enkelt sagt er det husdyras mage som bestemmer hvilke kulturer som blir dyrket. I grønnsaksproduksjon skal vi ikke fôre husdyr, men vi skal mette jorden og jordlivet. Vi må spørre oss selv hva som er målet med det vi gjør. Er det for eksempel å løse plogsålen. Da skal vi velge en vekst som er i stand til å danne lange røtter og samtidig har evnen til å vokse igjennom «betong». Anbefaler lusern De fleste artene klarer ikke å vokse gjennom en hard plogsåle. Her gjelder det Nr. 1 2015 å ta et bevisst valg. En god mulighet er luserne. Men i det nordiske klima er det vanskelig å dyrke luserne som reinkultur. Selv i strøk der luserne klarer seg fint, er etablering og konkurransekraft mot ugras en utfordring. Løsningen kan være å dyrke en vanlig kløver- og grasblanding, og tilsette to til tre kilo lusern per dekar. I praksis holder det med fem lusernplanter per kvadratmeter som lykkes å etablere seg i blandingen for å perforere plogsålen. Selvsagt vil det ha større effekt med mer enn fem planter per kvadratmeter, men i praksis er det ofte vanskelig å få større tilslag. Å få noe lusern til å etablere seg kan ha veldig god effekt. Det mest optimale er å la lusernblandingen gro i to år. Men hvis du ikke har tid nok i vekstskifte, eller det blir for kostbart, er ett år mye bedre enn ingenting. Thoma Holz er prosjektleder for «Foregangsfylke økologisk grønnsakproduksjon». Varierende bevissthet Mange bønder er bevisste og vet konsekvensene av å få dårlig jordkvalitet. Men, det finnes også bønder som ikke er klar over jordens tilstand på sin gård. Når avlingen ikke står i forhold til nitrogengjødselmengden, er det et sikkert tegn på at jorden er syk. Dette forholdet må avdekkes. Ikke håpløst Å ta vare på jorda krever en helhetlig tilnærming. Alt du gjør, fra hovedkultur, husdyrbesetning, maskinparken, jordbearbeidingsstrategien, jordart, planteverntiltak påvirker direkte jordkvaliteten. Justeringer i driftsopplegget med fokus på effektivitet gir ofte negative følger for jordkvaliteten. Kortvarige besparelser kan gi langvarige høye kostnader. I praksis har jeg ofte opplevd «håpløs» jordtilstand, men som ved alle sykdommer lar også jordsykdommer seg hele. Jeg har opplevd at jord som har vært helt død, nesten uten struktur med alvorlige plogsåler, bli frisk igjen etter toårig lusernkultur som hovedkultur. hege.sundet@nlr.no Tips ► Varm jord når du sår ► Jordbearbeiding når jorda er laglig ► Fint såbedd ► Smitt frøa med bakteriesmitte ► Nok fuktighet i etableringsfasen. ► I grønnsaksvekstskifte kan det være lurt å vanne under etablering. Foto: Hege Sundet ► Jordstrukturen er størrelsen på og stabiliteten av aggregatene i jorda. ► Målet er å ha en lett smuldrende, passende blanding av aggregater som lar vann og luft bevege seg fritt i jorda. 25 tema Flere meitemark døde etter fire tonn blautgjødsel Vi har sett på effektene av gjødsling med ulike mengder utråtnet eller vanlig blautgjødsel på avling og på meitemark. Engavlingene på Tingvoll økte like mye med råtnerest, og gjødsling økte også mengden meitemark over tid. Men ved kraftig gjødsling ser det ut til at vanlig blautgjødsel er mer skadelig enn råtnerest. Reidun Pommeresche og Anne-Kristin Løes | Bioforsk Økologisk I biogassanlegget på Tingvoll gard gjennomgår husdyrgjødsla en anaerob gjæring. Dette påvirker gjødslas egenskaper. Organisk nitrogen omdannes til ammonium og blir lettere tilgjengelig for plantene. Lettløselig karbon i gjødsla omdannes til metan. Dermed blir det antakelig mindre «mat» fra lett omsettelige karbonholdige stoffer for jordboende dyr og mikroorganismer i råtneresten, som spres på åker og eng enn det ville vært i vanlig blautgjødsel. Hvordan dette påvirker fruktbarheten i jorda undersøker Bioforsk og Aarhus universitet i prosjektet «SoilEffects». Her presenterer vi resultater som viser hvordan meitemarken i enga ble påvirket av gjødsling, og hvorvidt blautgjødsla var utråtnet eller ikke. Feltforsøket ligger på Tingvoll gard på Nordmøre, og undersøkelsene startet i 2011. Gjødselmengder I forsøket sammenlikner vi fem behandlinger. Vi har to gjødslingsnivå, høy og lav tilførsel av råtnerest (= blautgjødsel behandlet i biogassanlegg) eller vanlig blautgjødsel, og en kontrollbehandling uten gjødsling. Det er fire gjentak av hver behandling, tilfeldig fordelt innen fire blokker. Jorda på feltforsøket er siltig mellomsand med lavt næringsinnhold (P-AL verdi 2,6 mg per 100 g jord). Gjødselmengdene til eng var omlag tre og seks tonn gjødsel per dekar og år. Det tilsvarer 11 og 22 kg total-N. Dette ble fordelt med 2/3 tidlig vår, altså to eller fire tonn, og 1/3 etter første slått, ett eller to tonn. Høy gjødselmengde tilsvarer det som vanligvis er tilgjengelig i konvensjonell melkeproduksjon på Nordmøre, mens lav mengde tilsvarer praksis på Tingvoll gard, med økologisk melkeproduksjon. Gjødsla måles opp og tilføres fra tiliters kanner påmontert spredeplater, se bilde. Volumet som tilføres hver forsøksrute tilpasses nitrogeninnholdet som er målt med kjemisk analyse av totalN, og tilsettes vann slik at væskevolumet blir likt. Ved oppstart, før gjødsling og seinere er jorda undersøkt og analysert for jordfysikk, næringsinnhold, moldinnhold, meitemark, spretthaler og mikrobiologi. Gjødslas egenskaper Råtneresten lukter mindre skarpt og mer jordaktig enn blautgjødsel. Råtneresten flyter og skummer lettere ved pumping og omrøring. Den synker raskere ned i jorda og det ligger igjen færre plantefibre på overflata når den spres på jorda Spredning av gjødsel på forsøksfeltet våren 2011. Ved kraftig gjødsling ser det ut til at vanlig blautgjødsel er mer skadelig på meitemark enn råtnerest. Foto Sissel Hansen. 26 Nr. 1 2015 Slik så det ut etter tilførsel av vann, blautgjødsel og råtnerest i potter med sikta jord. Gjødselmengde tilsvarende høyt nivå i feltforsøket, 4 tonn per daa. Foto Reidun Pommeresche. Antall død mark på bakken /m2 Blautgjødsel (14,6kg N/da) Råtnerest (14,6kg N/da) a 20 Blautgjødsel (7,3 kg N/da) 18 N/da) Råtnerest (7,3kg Ugjødsla 16 14 12 ab 10 8 6 4 b 2 0 Figur 1. Antall døde meitemark på overflata kort tid etter tilførsel av husdyrgjødsel om våren. Overflatelevende mark, og mark med permanente ganger (Lumbricus spp) er vist med rød farge, og jordlevende meitemark (Aporrectodea spp) med grå. Bokstavene a, b over søylene viser om det er sikker forskjell på fem prosent nivå mellom de ulike behandlingene. b b Blautgjødsel 4t Råtnerest 4t Blautgjødsel 2t Råtnerest 2t Ugjødsla sammenliknet med blautgjødsla, se bilde av potter. Fargen er grågrønn, mens vanlig blautgjødsel er mer gulbrun. Tørrstoffinnholdet avtar ved utråtning, mens pH og andel ammonium-N øker. L. rubellus og enkelte blåmeitemark O. cyaneum. Blåmeitemarken ble funnet i fuktige områder av feltet. Det ble funnet både voksne og juvenile meitemark på alle innsamlingstidspunktene. Like bra med råtnerest I enga fikk vi en betydelig avlingsøkning ved gjødsling. Avlingene økte like mye med råtnerest som med blautgjødsel. Uten gjødsling ble avlingene redusert fra ca 0,7 til 0,5 tonn tørrstoff per dekar fra 2011 til 2013 (sum for to slåtter). Med lav gjødsling har sumavlingene ligget på 0,8-0,9 tonn, og med høy gjødsling 0,8 til 1,2 tonn. Avlingsnivået ved gjødsling økte betydelig fra 2011 til 2012, og flatet ut i 2013. Dør ved kraftig gjødsling Det er vanlig å se fugler på enga etter tilførsel av husdyrgjødsel. Antakelig leter de etter meitemark, som kommer opp til overflaten når gangene fylles med gjødsel. Når vi gjødslet feltet vårt fant vi flere døde og døende mark på overflata. Etter innledende observasjoner i 2012, undersøkte vi dette nærmere ved å telle meitemark på overflaten i ruter på 1 m x 1 m rett etter vårgjødslingen i 2013. Tellingen viste flest død mark i ruter gjødslet med høy mengde blautgjødsel, fulgt av ruter med høy mengde råtnerest, vist i figur 1. Blautgjødsel virket altså minst like negativt på meitemarken som råtnerest på kort sikt. Det var imidlertid ikke statistisk sikre forskjeller mellom råtnerest og blautgjødsel, men det Fem arter meitemark Vi fant fem arter meitemark i forsøksfeltet. Gråmeitemark A. caliginosa er den mest vanlig, men vi fant også en del stormeitemark L. terrestris, rosameitemark A. rosea, skogsmeitemark Nr. 1 2015 var sikker forskjell mellom høy og lav gjødselmengde. Både de overflatelevende artene Lumbricus spp og jordlevende meitemark som Aporrectodea spp døde i forbindelse med gjødslingen. Det var tydelig færre døde meitemark der det ble tilført lavere mengde gjødsel. Meitemarken tåler ammonium veldig dårlig, så forklaringen på døde mark er antakelig kontakten med mineralsk N i gjødsla, som øker med økende gjødselmengde uansett utråtning. I 2013 var det i gjennomsnitt 61 prosent ammonium-N i forhold til total-N i blautgjødsla, og 67 prosent i råtneresten. En mulig forklaring på at det var flere mark som døde med høy gjødsling, er at det kunne være flere mark på de sterkest gjødslede rutene før gjødsling, som et resultat av sterkere gjødsling og bedre mattilgang året før. Som vi ser av figur 2, var det imidlertid noe færre meitemark ved høy gjødselmengde, spesielt med tilførsel av høy mengde blautgjødsel, men forskjellen var ikke statistisk sikker. Korttidseffekt av gjødsling Før vi gjorde opptellinga av døde meitemark, undersøkte vi hvor raskt etter gjødsling meitemarken kom opp til overflata. Vi observerte antall mark jevnlig i ni timer etter tilførsel av gjødsel i små ruter på 0.5 x 0.5 meter der vi tilførte råtnerest eller blautgjødsel i høy mengde, eller like mye vann. For å unngå at det kom fugler og spiste døde mark la vi netting over rutene. Inntil fire timer etter gjødsling kom det nye meitemark opp til overflaten. Hvert individ ble markert med en fyrstikk festet i bakken. Nesten 100 prosent av meitemarkene døde, og lot seg finne igjen etter ni timer. 27 tema Prosjektet Soileffekts er kortversjonen av prosjektnavnet Effects of anaerobically digested manure on soil fertility. SoilEffects-forsøket videreføres i begrenset omfang som en del av gardsstudiet på Tingvoll gard. Meitemark som kommer i nærkontakt med blautgjødsel eller råtnerest utvikler hissige, røde flekker på kroppen, slutter å bevege seg og blir raskt deformert. Foto Reidun Pommeresche. 13.apr.11 04.mai.12 08.mai.13 25.sep.13 300 Antall meitemark/m2 250 200 a 150 0 ab ab 100 50 a b (*) Ugjødsla * (*) Blautgjødsel 22kgN/daa Råtnerest 22kgN/daa Blautgjødsel 11kgN/daa Råtnerest 11kgN/daa Figur 2. Antall levende meitemark per m2 i øvre jordlag (0-20 cm) i ulike behandlinger ved ulike tidspunkt, før vårgjødsling i 2011 og 2013, rett etter vårgjødsling i 2012, og ved avslutning av vekstsesongen i 2013. Vårgjødsling ble tilført 3. mai 2011, 30. april 2012 og 14.mai 2013. Sikre forskjeller mellom behandlinger fant vi bare våren 2013, vist som a,b. Sikre endringer innen hver behandling over tid, fra våren 2011 til våren 2012, fra våren 2011 til våren 2013 (brun søyle), og fra våren 2013 til høsten 2013 (rosa søyler), er vist som (*) for 0.1>p>0.05 , og * for 0.05>p>0.01. Langtidseffekt i jordblokker I jordblokker som ble tatt ut i feltet ned til 20 cm dyp målte vi antall mark i 2011, 2012 og 2013 i ledd med ingen eller høy gjødselmengde, i 2013 også i ledd med lav mengde gjødsel (Figur 2). Med unntak av våren 2013 holdt antall mark seg ganske stabilt i kontroll-leddet, på ca 150 individ per kvadratmeter. Gjennomsnittsverdiene var noe lavere om våren etter to år med høy gjødsling, enn etter to år med lav gjødsling. 28 Les mer fra prosjektet: - Løes, A.-K. et al. 2014. Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord? Bioforsk FOKUS 9 (1), 174-180. - Løes, A.-K. et al. 2013. SoilEffects – start characterization of the experimental soil. Bioforsk Report vol 8 (96). - Serikstad, G.L. et al 2013. Råtnerest er under test. Økologisk landbruk 3, s 30-32 - Pommeresche, R. et al 2013. Spretthaler i kløveren gjødslet med blautgjødsel og råtnerest. Agropub 23. oktober 2013, tilgjengelig på http://www.agropub.no/id/11423.0. - Pommeresche, R. et al 2009. Relations between agronomic practice and earthworms in Norwegian arable soils. Dynamic Soil, Dynamic Plant 3 (Special Issue 2), 129-142. Selv om det ikke var sikre forskjeller mellom blautgjødsel og råtnerest, var gjennomsnittsverdien lavere med høy tilførsel av blautgjødsel. Overflatetellingen viste at blautgjødsel skadet meitemarken minst like mye som råtnerest, og dette kan kanskje være en forklaring på at meitemarkmengden gjennomgående ble lavere med mye bløtgjødsel. En forklaring på at meitemarkmengden avtar med sterk gjødsling kan også være at kløverandelen og ugrasandelen avtar med sterkere gjødsling. Tidligere undersøkelser har vist at kløver er viktig mat for meitemarken. Moderat gjødsling positivt Lave mengder av begge gjødseltyper ga minst like mange meitemark som store mengder, og nivåene var her påfallende like for blautgjødsel og råtnerest. Dette indikerer også at gjødsel er bra for meitemarken på lang sikt, men i begrensa mengde ved hver tilførsel. Lave mengder av begge gjødseltypene gav også færre døde meitemark. Gode, gamle råd om at gjødsling bør skje i duskregn, vannblandes og spres i moderate mengder, kan trygt anbefales med hensyn til meitemarken. Oppsummert viser resultatene våre at råtnerest ikke virker mer negativt på meitemarken enn vanlig blautgjødsel, og dette er interessant siden vi hadde forventet et motsatt resultat på grunn av noe høyere ammoniuminnhold. reidun.pommeresche@bioforsk.no anne-kristin.loes@bioforsk.no Nr. 1 2015 grovfôr Prøv rug til beite I Danmark blir rug, med eller uten raigras, brukt som ettårig beitevekst til melkekuer. Det blir i hovedsak ikke brukt kløver, da noe av hensikten er å ha et kløverfritt år i vekstskiftet. busker seg så kraftig, at raigraset ikke får utviklet seg. Bra fôr Danske fôranalyser viser at vårsådd rug til første avbeiting, 21. mai, holdt et proteininnhold på ca. 31 prosent og FEm på 0,92. Det er bladene som beites, da bladene ikke inneholder så mye fiber. Du bør passe på at kua også får i seg fiber, så møkka ikke blir for løs, Danske forsøk viser at kua liker rugen svært godt. Alternativt kan rugen sås om høsten og brukes som beite påfølgende vår og sommer. Ved høstsåing vil rugen kunne beites tidligere enn om den såes om våren. Maren Holthe | Romerike Landbruksrådgiving I tillegg til å være en god beiteplante har rugen mange fordeler. Den utvikler et kraftig og langt rotsystem som henter opp næring og vann fra dypere jordlag. Den store rotmassen bearbeider jorda og kan gi bedre jordstruktur. Rugen er nøysom og tåler det meste av pH og jordtyper. I tillegg vil den fungere som fangvekst og hindre erosjon utover høsten og vinteren om den ikke er snaubeita utover høsten. Nematodepause I flere land er kløvertretthet et problem. Da går kløveren ut på grunn av nematoder og råtesopp, og gir sykdom og misvekst hos kløveren. Et kløverfritt år blir brukt som saneringsår før etablering av eng med kløver. Rugen sås om våren og beites gjennom sesongen. Passe såmengde er fem til syv kilo, og med sådybde på to til tre centimeter. Om du ønsker at rugen skal overvintre, bør den ikke beites hardt utover høsten. Begynn første avbeiting når rugen er 12-15 centimeter høy. Rugen må beites en kort periode, så må Vi har testet rug som beite til sauen hjemme. Det er positivt at rug dekker godt mot ugras. Foto: Maren Holthe arealet hvile før neste beiterunde. Midt på sommeren, er det god vekst i plantene og det må beites bortimot kontinuerlig, for å unngå at den setter strå og aks, og dermed slutte den vegetative veksten. Perserkløver og raigras Hvis du vil å ha med kløver, passer Persekløver bra inn med sin raske gjenvekst. Det er også mulig å blande inn Italiensk raigras ved såing om våren. Italiensk raigras har god vekst utover høsten. Utfordringen kan være at rugen Har testa rugbeite på sau og ammeku Vi har testet rug som beite til sauen hjemme. En av våre medlemmer har prøvd rug som beite til ammeku. Rugen dekker veldig bra, slik at det blir veldig lite ugras. Etter beiting er det rask gjenvekst. Dette er absolutt interessant og noe som flere bør prøve. maren.holthe@nlr.no Les mer - http://www.jlbr.dk - Søk på ”Alternative afgræsningsafgrøder tæt på stalddøren.” - ”Optimer den Økologiske foderforsyning- Alternative afgreæsningsafgrøder tæt på stalddøren.” KVIK-UP HARVEN - Den økologiske kvekefjerneren! Vi stiller gjerne opp med demonstrasjon på fagdager o.l.! Se også demovideo på våre hjemmesider www.myhresmaskin.no Spør oss om finansiering! 3158 Andebu - Tlf. 33 44 00 76 - Mobil: 957 24 006 Nr. 1 2015 29 næringsstoff Molybden er et must Mangelsymptom kan være blekning av blader med påfølgende nekrose. Foto: Jan Eivind Kvam Andersen Små mengder til tross; dette mikronæringsstoffet er uunnværlig for planter. Blant annet er biologisk nitrogenfiksering helt avhengig av det. Det beste tiltaket for å sikre plantene tilgang, er å holde jevn pH i dyrkingsjorda. Malin Teigen | Hedmark Landbruksrådgiving Molybden ble påvist som et essensielt næringsstoff så sent som i 1939. Opphavet er forvitring av mineraler, og dyrkajorda i Norge inneholder vanligvis tilstrekkelige mengder molybden til å dekke plantenes behov. Det er imidlertid forskjeller mellom regioner, og Østlandet har et høyere molybdeninnhold enn landet for øvrig. Dette skyldes i hovedsak forekomst av molybdenrike skiferbergarter. Normalinnholdet i jord er 0,2-10 mg/kg. I tillegg finnes også molybden bundet i organisk materiale. Dette må mineraliseres før det blir plantetilgjengelig, og har størst betydning på jord med lav pH. Tilgang styres av pH Plantenes molybdentilgang er avhengig 30 av jordas pH, innholdet av jern- og aluminiumoksider, dreneringsgrad, og innholdet av organisk materiale. I motsetning til andre mikronæringsstoffer, øker mengden molybden løst i jordvæska med stigende pH. Ved pH over 5-6, foreligger molybden på den plantetilgjengelige formen molybdat (MoO42-). Ved pH under 5 bindes molybden hardt til jern- og aluminiumoksider, på samme måte som fosfor. Mangel kan derfor oppstå på sur, humusfattig sand- og torvjord som inneholder mye jern og aluminium. Opptak Molybden er, sammen med kobber, det mikronæringsstoffet som plantene trenger lavest mengder av. Enfrøblada vekster klarer seg med 0,1 mg/kg tørrstoff. Tofrøblada vekster, og belgvekster og korsblomstra vekster spesielt, har et noe høyere behov med 0,2 mg/kg tørrstoff som nedre grense. Selv om behovet er lavt, kan plantene ta opp store mengder molybden, dersom tilgangen er god. Planterøttene tar som nevnt opp molybden som molybdat (MoO42-). Det er vist at opptaket hemmes av høy sulfatkonsentrasjon, og fremmes av fosfat. Molybden er ikke mobilt i planta, men en viss fordeling er mulig. Mangelsymptomer vil likevel opptre først på de yngste bladene. Mangelsymptomer Molybdenmangel er et forholdsvis sjeldent syn. Siden mangelen oppstår på sur jord, og fordi molybden er involvert i mange forskjellige prosesser i planta, vil symptomene ofte være diffuse og lite entydige. Molybdenmangel kan således vises som nedsatt vekst, dårlig blomstring, marmorering, blekning av blader med påfølgende nekrose, dårlig rotvekst eller manganforgiftning. Symptomer kan også være kamuflert som nitrogenmangel, siden molybden er så viktig for nitrogenomsetninga i plantene. Likevel kan molybdenmangel også gi karakteristiske symptomer, som grå bladspisser i korn eller skjeforma blad i korsblomstra vekster. Den sikreste måten å fastslå molybdenmangel på, vil være med en bladprøve. Viktig for nitrogenfiksering Mange prosesser i planta er avhengig av molybden, fordi stoffet opptrer som elektronoverfører i viktige enzymer, som for eksempel nitratreduktase. Nitratreduktase sørger for at Nr. 1 2015 Molybden er ► Et mikronæringsstoff, og plantene trenger små mengder. ► Plantetilgjengelig ved pH 6-7. ► Er ikke mobilt i planta, mangel vises på yngre blader. ► Er en bestanddel av enzymet nitrogenase. Enzymet er sentralt for nitrogenfikserende bakterier. ► Del av plantehormonene indol-3-eddiksyre (IAA) og abscisinsyre (ABA). ► Ikke bra i store mengder, det kan føre til binding av kobber, og kobbermangel i dyret. nitrat omdannes til nitritt i planta. Molybdenmangel vil dermed føre til nitratopphopning i planta, og fare for nitratforgiftning. For økologer er molybden sin rolle i biologisk nitrogenfiksering av særlig interesse, da det er en viktig bestanddel av enzymet nitrogenase. Dette enzymet gjør at nitrogenfikserende bakterier kan omdanne nitrogen fra lufta (N2) til ammoniakk (NH3). Molybden er også viktig for transport av fiksert nitrogen ut av nodulene og videre ut i planta. Molybdenmangel vil dermed redusere nitrogenfikseringa i belgvekster. Analyserte jord Bakken et al. (2004) undersøkte om økologisk dyrkingsjord i Norge inneholdt tilstrekkelig molybden til å opprettholde nitrogenfiksering i rødkløver. Flere ulike jordtyper fra kyst- og innlandsstrøk ble analysert, det samme ble plantematerialet som vokste på disse jordene. Det ble konkludert med at jorda klarte å forsyne plantene, da kløver fra alle lokalitetene inneholdt mer molybden enn minstekravet på 0,2 mg/kg tørrstoff (0,2 ppm). Også Govasmark et al. (2005) undersøkte hvorvidt norsk, økologisk dyrkingsjord inneholder nok molybden for å sikre plantevekst. I denne undersøkelsen varierte det om jorda inneholdt minstekravet til molybden, men alle grovfôrprøvene hadde likevel høy nok molybdenkonsentrasjon. Den Nr. 1 2015 botaniske sammensetningen av enga hadde betydning, og ikke overraskende var molybdeninnholdet høyest i grovfôr med mye belgvekster. Effekt på plantehormoner Molybden har betydning for produksjonen av plantehormonene indol-3-eddiksyre (IAA) og abscisinsyre (ABA). Sistnevnte er plantas stresshormon, og er blant annet viktig for kontroll av plantas spalteåpninger og dermed plantas vannhusholdning, samt utvikling av frøhvile. Lite molybden vil derfor kunne føre til visne planter, eller frø med svekket frøhvile. Betydning for drøvtyggere Molybden er også essensielt for dyr og mennesker. Hos drøvtyggere, og storfe spesielt, er molybden- og kobberomsetningen sterkt knyttet sammen. Høyt molybdeninnhold i vomma, gjør at kobber og molybden, sammen med svovel, danner lite nedbrytbare molekyler i vomma, kalt kobbertiomolybdater. For mye molybden fører altså til binding av kobber, og dermed kobbermangel i dyret. Motsatt gir for lite molybden kobberforgiftning. Et optimalt forholdstall mellom disse to mineralene er derfor viktig, og det anbefales et Cu/ Mo-forhold på 10:1. Tilførselen av molybden og kobber til dyr som fôres med økologisk grovfôr er undersøkt av Govasmark et al. (2005). Resultatene viste lave forholdstall, på grunn av høyt molybdeninnhold. Dette tilskrives et høyt innhold av kløver i økologisk grovfôr. Det er derfor viktig å være på vakt mot kobbermangel hos dyra. Forebygging og tilførsel Det er nok molybden tilgjengelig i dyrkingsjorda. For at næringsstoffet skal være i en plantetilgjengelig form, må gårdbruker sørge for riktig pH gjennom kalking. Det økologiske regelverket åpner i tillegg for bruk av bladgjødslingspreparater, så fremt det er laget av tillatte stoffer. Bruken forutsetter av man kan dokumentere at det er en mangel, og dette gjøres fortrinnsvis ved en bladprøve. Før måtte denne dokumentasjonen sendes inn til Debio sammen med en søknad. Nå er det nok at bonden oppbevarer dokumentasjonen på gården, og viser den fram ved den årlige revisjonen. Kilder - Aasen, I. (1997). Mangelsjukdomar og andre ernæringsforstyrringar hos kulturplanter. (2. utg). Oslo: Landbruksforlaget. - Bakken, A. K. et al. (2004). Nitrogen Fixation by Red Clover as Related to the Supply of Cobalt and Molybdenum from Some Norwegian Soils. Acta Agriculturae Scandinavica, Section B, Soil and Plant Science, 54: 97-101. - Frøslie, A. (2003). Mangelsjukdommer og forgiftninger. I: Grønstøl, H. & Ødegaard, S. A. (2003). Storfesjukdommer. (2. utg.). Oslo: Landbruksforlaget, s. 107. - Govasmark, E. et al. (2005). Copper, molybdenum and cobalt in herbage and ruminants from organic farms in Norway. Acta Agriculturae Scandinavica, Section A, 55: 21-30 - Kaiser, B. N. et al. (2005). The Role of Molybdenum in Agricultural Plant Production. Annals of Botany, 96, 745754 - Mengel, K. & Kirkby, E. A. (2001). Principles of plant nutrition. (5.utg.). Dordrecht: Kluwer Academic Publishers. malin.teigen@nlr.no Skjeforma blader i korsblomstra vekster, som hodekål, er et karakteristisk symptom på molybdenmangel. Foto: Hilde Såstad 31 ugras Mjødurt er ei særs nyttig ugrasplante Mjødurt trivst på fuktige stader i eng og beite og langs bekkekantar. Når planta blir eit ugras, vil drenering av jorda og aktiv bruk av areala med slått og beiting hemme ho. Mjødurt kan nyttast til mellom anna medisin, krydder i øl, plantefarging og for å roe iltre bier i birøkt. Gunnlaug Røthe | Norsk Landbruksrådgiving Hordaland Ein finn planta i heile landet og elles i Europa, unnateke kystnære område ved Middelhavet, og dessutan i nordlege Asia. Mjødurt er innført til Amerika. Mjødurt vart tidlegare elles brukt på ulike måtar m.a. ved brygging av øl eller mjød. I dag er mjødurt meir brukt som grunnlag for saft, syltetøy, gelear og te. Fleirårig og vandrande Mjødurt er fleirårig vandrande ugras som spreier seg med frø og jordstenglar. Den opptil fingertjukke jordstengelen er gruntliggande og sterkt greina og har tett med siderøter. Det vert danna lysskot frå greinspissane på jordstenglane. Dette gir ein tett plantesetnad som dekker marka slik at det er få andre plantar som slepp til. Stengelen, som vert frå ein halv meter og opp til halvanna meter, er opprett, kantete og greina. Mjødurt kan i gjennomsnitt produsere 34 500 frø per plante. Det er noko ujamn frøspiring og maksimal spiredjupn er fire centimeter. Luftfylt smånøtt Mjødurt har store grunnblad og stengelblad med parvise småblad og med tre eller fem flika endesmåblad. Arten har mange små blomstrar samla i ein sterkt greina kvastliknande topp. Blomstrane luktar sterkt og er tvekjønna. Frukta er ein samling av spiralvridde smånøtter fylt med luft som gjer at frøet kan spreiast effektivt flytande i vatn. 32 Mjødurt har mange små gulkvite blomstrar samla i ein kvastliknande topp. Alle foto: Gunnlaug Røthe. Likar fuktige forhold Mjødurt trivst i fuktig eng og beite, i sumpskog og vasskantar. Arten likar fuktig myrjord og mineraljord rik på organiske materiale, men trivst dårleg på sur myr. Unge mjødurtblad vert beita til ein viss grad , men den grove stengelen vert vraka. Mjødurt er som regel teikn på at attgroing har starta. Når slått og beite tar slutt kan mjødurt overta og rå grunnen inntil vier og lauvkratt tek over og dannar skog. Folketradisjon – mangslungen bruk I den tida det var vanleg å bryggje mjød vart mjødurt brukt til å gni inn trefat og kar som det skulle bryggast mjød i. Mjødurt skulle gje god smak til mjøden. Dessutan vart mjødurt brukt direkte som øl- og brennevinskrydder. Tidlegare var det vanleg å strø hakka mjødurt på golva fordi den lukta godt og kunne døyva dårleg lukt. Avkok av mjødurt vart tidlegare brukt til å gni seg inn med mot uttøy. I England vart mjødurt også kalla brudeurt fordi den vart strødd i kyrkja ved høgtider og bryllaup. Dessutan vart den brukt til å lage brudekransar av. Mjødurt har også vore brukt til å gni inn bikubane for å lokka biene til å flyga in i kubane. Dersom ein gnei hender og klede inn med mjødurt skulle det gjera biene rolegare vart det sagt. Mjødurt har også vore brukt som kalender dvs. at når mjødurt blomstra var det tid for å slå naturenga. Ulike delar av mjødurt kan brukast til plantefarging der blomstrane gjev gulgrøn farge, blada gjev blå og rota gjev svart farge. Det er brukt mange namn på mjødurt Nr. 1 2015 Mjødurt kan brukast i form av urtete mot influensa. Ugras med mandelsmak I seinare år er det vorte populært og bruke ville vekstar til ulike matrettar. Blomstrane gjev ein mandelliknande smak og kan brukast i syltetøy, gelear kompottar og som grunnlag for saft, te og likør. Det er berre å bruka fantasien. Plukkar ein blomstrane vert frøproduksjonen redusert. Mjødurt er som regel teikn på at attgroing har starta. som mellom anna jonsokgras, maigras, benkegras, sjåkonngras, kalvørt og mjølgras. Gamal medisinplante Mjødurt har lang tradisjon som medisinplante. Blomstrane og blada inneheld salisylsyra. Salisylsyra vart første gong isolert frå blomstrane i 1839. Seinare vart stoffet syntetisert og la grunnlaget for medisinen acetylsalisylsyre kalla aspirin. Mjødurtplanten skal ha vore brukt som eit tradisjonelt middel mot for mykje magesyre. Elles skal mjødurt verka smertestillande og betennelsehemmande ved leddsmerter Mjødurt kan brukast til ulike matprodukt. Saft av blomstrane får ein mandelliknande smak. og revmatiske plager. Planten skal også ha antiseptisk verknad og vera eit godt middel mot mellom anna blærekatarr. Høgt innhald av antioksidantar Bioforsk har utført analysar av antioksidantinnhald i blomst av mjødurt og det er funne høgt innhald. I gjennomsnitt for prøvar frå ulike stader i landet vart det målt 154 mmol/100 g tørrvekt i blomst. I same undersøking vart også blåbær som er kjend for å vera rik på antioksidantar analysert, og det vart funne berre 47 mmol/100 g tørrvekt. Det var tendens til høgare innhald av anitoksidantar i mjødurtblomst frå nordleg del av landet. Blada skal etter svenske undersøkingar vera rike på Cvitamin, som også er ein antioksidant. Tiltak mot mjødurt Grøfting av fuktige parti vil redusera problem med mjødurt. Andre tiltak kan vera å pussa beite. Slått og beiting eller med andre ord aktiv bruk av eit areal vil hemma mjødurt og hindra attgroing. gunnlaug.rothe@nlr.no Mjødurt kan ta over der det ikkje lengre vert slått eller beita og er eit teikn på attgroing. Nr. 1 2015 Les meir - Dragland, S. og Blomhoff, R. 2006. Variasjoner i konsentrasjonen av antioksidanter i fem viltvoksende plantearter høstet i fem distrikt fra sør til nord i Norge i 2005. Bioforsk Tema Vol. 1 nr. 46. 3 s - Hjelmstad , R 2009. Viltvoksende medisinplanter i Norge. Urtekilden. 103 s. http://www.rolv.no/ - Källman, S. og Sepp, H. 2001. Overleve på naturens vilkår. N.W.DAMM & SØN A.S. ISBN 82-517-8160-4. - McVicar, J. 1997. Urter for kropp og sjel. Gode råd om økologisk dyrking og bruk av urter til mat, medisin og kosmetikk. Hilt & Hansteen 2. opplag 1997. - www.bioforsk.no/plantevernleksikonet - http://www.skogoglandskap.no/ Artsbeskrivelser/mjodurt_er_vanlig_i_ hele_landet/default_view 33 kultur landskap Lyngbrenning er viktig skjøtsel I tillegg til beiting er lyngbrenning den viktigste skjøtselen av kystlynghei. Dette er en 5000 år gammel tradisjon som nesten var glemt og som nå tas opp igjen mange steder i Norge. Brenningen må foregå trygt samtidig som den skal gi et godt resultat med god fornying av beitene. Maud Grøtta | Landbruk Nordvest Kystlynghei er en av de mest truede naturtypene vi har. Den kan bare tas vare på gjennom tradisjonell bruk, det vil si ved beiting og brenning. Uten denne skjøtselen gror lyngheiene til med einer og skog. Lyngheiene er en viktig del av vår kulturarv og er grunnlag for produksjon av kjøtt og honning. Forebyggende brannvern Lyngheia skal brennes for å gi godt beite, eller for å ta vare på kystlynghei som naturtype. En tredje grunn til å brenne lyng og einer er at dette er godt brannvern. Regelmessig kontrollert brenning reduserer faren for store ukontrollerte lyngbranner. Ei lynghei i god hevd har mye mindre mengde brennbart materiale enn ei hei som har fått vokse vilt i lang tid. Gammel lyng er utsatt for tørke, frost og insektangrep og kan gi store områder med død og lett brennbar lyng. Ung lyng tåler mer påkjenninger og gir mindre brannfare. Røsslyng Røsslyngen er en dominerende art i lyngheilandskapet og er svært viktig som vintermat for beitedyrene. Det er ung lyng som gir god mat for dyrene, men noe gammel og høy lyng bør man også ha slik at det er noe å finne når det kommer snø. Beitene fornyes ved å brenne gammel lyng. Etter brenning vil røsslyngen komme opp igjen som rotskudd eller fra frø. De første årene etter brenning vil vegetasjonen være dominert av gras og urter som er godt sommerbeite. Etter hvert vil lyngen overta og etter 5-7 år etter brannen vil den gi godt vinterbeite. Det må brennes stort nok Ei kystlynghei i god hevd skal ha felter Når strølaget er brent bort er det fine forhold for frøspiring. Her ser vi god reetablering av røsslyng. Foto: Inge Mikkelhaug, gardbruker på Tarva. 34 med ung lyng og felter med eldre lyng i en mosaikk. Sauene vil finne felter med godt sommerbeite og felter med godt vinterbeite mange steder i det arealet de har til rådighet og vil være i bevegelse over hele arealet for å finne mat. Slik holder de beitekvaliteten oppe i hele arealet. Sauene trekkes til nybrente arealer og spiser de små, næringsrike spirene som kommer opp fra asken. For at beitetrykket ikke skal bli for stort på de brente feltene må det samlede arealet av disse være stort nok, og det må være andre felter med gode beiteplanter som sauene trekkes til. For å få til dette har det vært tradisjon å fornye beitene ved å brenne ca. en 15.del av arealet hvert år. Hvis røsslyngen etablerer seg sakte etter brenning, enten på grunn av dårlige spireforhold eller høyt beitetrykk, kan det være riktig å ha en lengre syklus på f.eks. 20-25 år. Det er viktigere å vurdere utviklingsstadiet til lyngen og beitekvaliteten enn å tenke på alderen på lyngen når en skal velge ut områder som skal brennes. Tradisjonen med å brenne lyng er ikke opprettholdt særlig mange steder i Norge, så for de fleste som skal til med dette er det snakk om ei restaurering av kystlyngheia. Det er viktig at det blir brent store arealer de første årene for å redusere beitetrykket på de brente arealene og for raskere å få til større områder med lyng i produktiv fase. Kanskje kan det være riktig å brenne halve arealet i løpet av noen få år i starten, og deretter fortsette med en 15.-del hvert år. Ikke brenn for stort Hver brannflate bør ikke være større enn 10-30 dekar, og spesielt er det viktig ikke å brenne en hel holme eller ei hel øy på en gang. Det skal helst lages flere brannflater godt fordelt over arealet hvert år, slik lages en mosaikk av mindre flater med vegetasjon i ulik alder. Kystlyngheia huser ikke bare planter, men også insekter, dyr og fugler. Disse vil få svært Nr. 1 2015 En dott mose og ei bøtte vann rekker til mye etterslokking. Her er det Øystein Folden fra Naturvernforbundet som stopper ulming i kanten av brannfeltet. Foto: Maud Grøtta. Brannsmekke i metall er anbefalt redskap ved lyngbrenning. Her er det Ingbjørn Bredeli fra Forum for natur og friluftsliv som passer ilden på Småge i Møre og Romsdal. Foto: Maud Grøtta. endrede livsvilkår etter at lyngen er brent ned. Noen er raske nok til å flykte fra brannen og noen kan gjemme seg nede i jorda, men mange av dem vil rett og slett bli brent i hjel. Når brannflatene er små er det flere som kan rømme unna, og det tar ikke så lang tid å komme tilbake. En undersøkelse av løpebiller i kystlynghei viste at de store og raske billene var på plass kort tid etter brenning, mens andre arter var fraværende i mange år. Hvis man brenner ei hel øy på en gang kan det ta svært lang tid før alle arter er tilbake, om de finner veien dit i det hele tatt. Brenn passe hardt En kan brenne både med og mot vinden. Med vinden går brannen fort fram og er skånsom. Med en brannfront som beveger seg hurtig framover i lav vegetasjon kan man brenne forbi et gjerde uten å ødelegge det. Mot vinden får man en grundigere brann, men det krever at vegetasjonen er tørr nok til det. Brenner det ikke hardt nok vil det være igjen et tykt lag med strø og mose som gir dårlige forhold for frøspiring og det vil stå igjen mer harde greiner av røsslyng og einer enn nødvendig. Det skal heller ikke brennes for hardt, da kan selve jorda og alle frøene som er i den brenne opp. Ideelle forhold er det når vegetasjonen er tørr samtidig som jorda er svært fuktig. Det kan også brennes på frossen jord, men det er da en fare for at mye av strølaget blir liggende igjen. Mellom 15.oktober og 15.april skal Nr. 1 2015 man kunne brenne lyng uten å søke brannvesenet om det, men det er mars måned som gjerne gir de beste forholdene. Er det mye einer bør det brennes om vinteren når eineren er på sitt tørreste slik at man kan redusere arbeidet med å rydde bort de ubehagelige «einerlikene». Om våren kan vi heller ikke brenne på grunn av fuglene som kommer og vil hekke i lyngheia, siste frist for brenning må også vurderes ut fra det. En brann vil ta livet av gammel lyng, gras, urter, einer og bartrær. Lauvtrær kan overleve en brann som går raskt forbi og det vil lønne seg å sage de ned før brenning hvis man vil ha de bort. Brenn sikkert Den som skal begynne med brenning av lyng bør gjøre dette sammen med noen som har erfaring de første gangene. Det er mange ting som skal læres. Man skal vurdere forholdene i jorda og vegetasjonen, vindstyrke, vindretning og landskapsformene. Brannen må planlegges godt og alle som er med må vite hva de skal gjøre. Det må brennes mot noe som gjør at ilden slokker av seg selv. Hvis man ikke har sjø eller andre sikre avgrensninger, skal man lage branngater. Dette gjør man ved å brenne mot vinden i små felt om gangen inntil man har fått ei sammenhengende og brei nok branngate. Det skal tennes på i ei linje og sidene av brannfronten må passes godt så ikke brannen sprer seg i bredden. Store skråninger bør brennes fra En sti kan være ei grense der en motvindsbrann kan stoppes, helst i kombinasjon med ei branngate. I dette tilfellet ble brannen startet langs stien. Foto: Maud Grøtta. toppen og nedover. Det bør ikke brennes på skrå av vindretningen, da kan man bli omringet av flammene. Best kontroll har man ved å brenne mot vindretningen. Brann i høy vegetasjon kan spre brannen med glør, derfor bør trær og høyt kratt kappes ned før brenning. Godt utstyr er viktig, brannlaget må helst være utstyrt med brannsmekker av metall. Klær og sko må tåle varme og glør. Torvmose og ei bøtte med vann kan fungere godt til etterslokking. Ryggsprøyte med vann er kanskje enda bedre. Man skal avslutte brannen flere timer før det blir mørkt slik at man har god tid til etterslokking. I mørke vil man ikke se røyken som kommer opp der det fortsatt ulmer. Brannvesenet skal alltid varsles før lyngbrenning. Se også artikkelen «Skøtsel av kystlynghei» som sto i Økologisk landbruk nr 4 i 2014. maud.grotta@nlr.no 35 planteforedling Vil utvikle lokale plantesorter lokalt I deltakende planteforedling testes og foredles lokale plantesorter lokalt, med bonden som aktiv partner. I Norge er all planteforedling sentralisert i Graminor AS. Nå undersøkes det om det er interesse for å etablere et nettverk av deltakende planteforedlere i Norge. Anette Tjomsland | Bioforsk Planteforedling handler om å forbedre planteegenskaper og utvikle nye sorter som for eksempel kan gi økt avling, være mer motstandsdyktige mot sykdom, eller som blir tidligere modne. Mat- og fôrvekster foredles hovedsakelig for å gi sikre avlinger som er enkle å høste. Genbank i bondens åker – I konvensjonell planteforedling testes plantesortene vanligvis et annet sted enn der de opprinnelig hører hjemme. I deltakende planteforedling er det annerledes. Lokale plantesorter testes lokalt, sa Salvatore Ceccarelli på et seminar om deltakende planteforedling i Oslo i forrige uke. Ceccarelli er tidligere professor i genetikk og har lang erfaring med deltakende planteforedling fra en rekke land. Han var i Oslo for å dele sine erfaringer og gi råd om hvordan denne metoden kan etableres i Norge. Deltakende planteforedling tar utgangspunkt i bøndenes egen Om seminaret Seminaret ble arrangert av Oikos - Økologisk Norge, i samarbeid med Bioforsk Økologisk og Norsk Genressurssenter. Seminaret er gjort mulig gjennom finansiering fra CORE Organic-prosjektet COBRA, og Norsk Genressurssenter. 36 Seminaret om deltakende planteforedling ble arrangert av Oikos Økologisk Norge i samarbeid med Bioforsk Økologisk og Norsk Genressurssenter. Fra venstre AnnKristin Løes, Salvatore Ceccarelli, Bernd Horneburg og Regine Andersen bak. Foto: Hege Sundet kompetanse og utvikler plantesorter som er tilpasset lokale miljøforhold, eller har spesielle egenskaper. Metoden kombinerer desentralisering og bøndenes deltakelse og er særlig populært i utviklingsland. – Ideen er at mens plantene utvikler seg så kan bøndene gå i åkeren og velge seg ut sorter. Det blir som å gi dem en slags levende genbank, sa Ceccarelli. Tilpasning av nye sorter til et aktuelt miljø starter dermed samtidig som foredlingsprosessen pågår, ikke etter lansering av en ny frøsort. Formålet er blant annet å ta vare på det biologiske mangfoldet og utvikle lokalt tilpassede sorter som er mer robuste og tilpasningsdyktige i et endret klima. Nettverk for plantemangfold Seminaret ble arrangert av Oikos Økologisk Norge, i samarbeid med Bioforsk Økologisk og Norsk Genressurssenter. Formålet var å undersøke om det er interesse for å sette i gang aktiviteter for deltakende planteforedling i Norge, både innen korn og grønnsaker. Blant deltakerne var bønder, foredlere, frøprodusenter, rådgivere- og forskere, samt representanter fra genbank, genressurssenter- og myndighetene. Hovedutfordringene innen deltakende foredling av korn og grønnsaker ble diskutert og konkrete skritt skissert. – Nå vil vi utarbeide prosjektskisser som vi vil arbeide for å finne finansiering til. Så håper vi å være i gang til neste vekstsesong, sier initiativtaker og daglig leder i Oikos – Økologisk Norge, Regine Andersen. Interessen var stor og det ble dannet et nytt nettverk for plantemangfold som vil være åpent for bønder, rådgivere og andre som er engasjert i genressursarbeidet. Nettverket vil inntil videre bli koordinert av Oikos. Positive reaksjoner fra næringen Sentrale aktører i norsk landbruksnæring er positive til initiativet og ønsker et samarbeid velkommen. – Det er særlig aktuelt i økologisk landbruk. Situasjonen i dag er at Graminor ikke har kapasitet til å foredle for det økologiske markedet fordi vi da vil trenge en ekstra forsøksgård å gjøre dette på, sa Lars Reitan i Graminor. Norsk Landbruksrådgiving kan være en aktuell partner og ressurs i et nettverk av deltakende planteforedlere. – Det er landbruksrådgivningen som tester nye grønnsakssorter og som foreslår hvilke sorter som bør selges til frøselskapene. Vi kan derfor levere hjelp til å utføre slike tester, det er mer et spørsmål om hvem som skal betale for det, sa Hans Gaffke fra NLR. Dersom deltakende planteforedling blir en realitet i Norge har bøndene også tilbud om trygg lagring av frøene. Morten Rasmussen fra NorGen er spent på utkommet av seminaret, og ønsker et samarbeid velkommen. Nr. 1 2015 – Jeg håper virkelig at det vil komme noe ut av dette møtet. Vi har godt samarbeid med nordiske frøsamlere. Hvis dere får til dette vil dere trenge et sted å lagre frøene. Bruk genbankene. Vi lagrer gårsdagens frø. Vær så snill å bruk oss, sa Rasmussen. Regine Andresen i Oikos ser frem til det videre samarbeidet – Det var gledelig at alle parter viste så stort engasjement for å komme i gang med deltakende planteforedling her i landet. Initiativet svarer tydeligvis på et sentralt behov for å bygge opp igjen et plantemangfold som er tilpasset våre forhold og som kan være bedre tilpasset økologisk produksjon under endrede klimaforhold. Les om potensiale for nordlige plantesorter her: http://www.bioforsk. no/ikbViewer/page/forside/nyhet?p_ document_id=115755 anette.tjomsland@bioforsk.no Eksempel fra Guatemala Bønder har siden innføringene av eksportorienterte reformer på 1980- og 90-tallet strevd med å produsere nok mat hele året. Matmangel og sult har vært et stort problem i perioder. Lokale maissorter hadde flere fordelaktige egenskaper. De var motstandsdyktige mot sykdommer og tilpasset områdets kalde klima. På den annen side ga de svært lav avling. Utviklingsfondets partner ASOCUCH utviklet et deltakende planteforedlingsprogram for å møte utfordringene. Bønder og forskere var likeverdige partnere i prosjektet. Etter ti år med forsøk ble ti nye lokalt tilpassede maissorter utviklet der ytelsen per hektar var doblet sammenlignet med tradisjonelle sorter. Dette bidro til å redusere matusikre perioder i området fra fire til null måneder i løpet av fem år. Arbeidet gjøres nå av bøndene selv, i kooperativer som driver seks frøbanker i området. Deltakende plantefordeling er populært i utviklingsland. Bildet er fra et av Utviklingsfondets prosjekter i Altiplano i Guatemala. Juan Lopez utfører kontrollert pollinering av mais ved hjelp av papirposer. Foto: Siv Helén Strømland i Utviklingsfondet. AbeZXfYeIXfgYb_W`§__XaX - økologisk kraftfôr til alle husdyrgrupper AbeZXfYeIXfgYb_W`§__XaX - kjedens produsent av økologisk kraftfôr 7E I >B 9eg\_We§iglZZXeX AbeZXfYeIXfgYb_W`§__XaX - mottak av økologisk korn hele året AbeZXfYeIXfgYb_W`§__XaX sine kontaktpersoner på - økologisk fôr er Steinar Solum 905 64 211 og Hilde Faaland Schøyen 913 71 736 ;4E@BA< >B 9eg\_iXecX[§afbZf_T^gX^l__\aZ >bagT^gAbeZXfYeIXfgYb_W`§__XaX eller din nærmeste Norgesfôr-bedrift for informasjon om vår økologiske produksjon, produkter og levering Se www.vestfold.norgesfor.no - eller ring 03158 vedrørende produkter, priser og betingelser <784? >B 9eg\_f`~Ze\ff_T^gXZe\fbZche^Xe Norgesfôr Vestfoldmøllene Vestfoldmøllene AS, 3158 ANDEBU - Telefon 03158 - post@vestfold.norgesfor.no www.vestfold.norgesfor.no Nr. 1 2015 37 inspirasjon Kort rapport fra økomelkseminaret I januar arrangerte Foregangsfylke økologisk melk sammen med FORUT - prosjektet, Nasjonalt økomelkseminar på Stjørdal. Det blei en suksess, med 159 deltagere og god stemning. Første dagen ble viet til grovfôrdyrking, mens dag to fokuserte på dyrevelferd, grovfôrdyrking og økonomi. Elin Thorbjørnsen | Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag I økologisk melkeproduksjon er det krav om høy andel grovfôr i fôrseddelen, samtidig som det er klare retningslinjer for hvilke fôr og gjødselmidler en kan bruke. Det er derfor viktig å ha fokus på eng og utnyttelsen av næringsstoffene både på jordet og i fôret ettersom grovfôret er den viktigste kilden til energi og protein for kua. Det var flere forskningsresultater som blei lagt fram, med mer eller mindre klare konklusjoner. Julie Johnsen la frem resultater fra ku-kalv prosjektet. 38 Eva Pauline Hedegart holdt innlegg om betydning av svovel i fôrdyrkinga. Alle foto: Anita Land FEm koster avling og varighet En sammenstilling av økologiske engforsøk i Midt-Norge som er analysert for avlingskvalitet de siste 20 årene viser at en tar størst TS avling med to-slåttesystem, men en får best fôrenhetskonsentrasjon med treslåttsystem. Dette er dessverre ingen gratis lunsj ifølge både Håvard Steinshamn i Bioforsk og Ola Flaten ved NILF. Tre slåtter fører til økte kostnader og lavere TS avling. Arealbehovet øker, og det er en løsning som ikke nødvendigvis passer for de som sliter med å fylle fjøs og kvote. Men også i et to slått system bør en ta en forholdsvis tidlig første slått for å få tilfredsstillende grovfôrkvalitet. derimot en klar sammenheng mellom god grovfôrkvalitet, høyt grovfôropptak og god økonomi. Høyt grovfôropptak lønner seg Avdråtten i økologisk melkeproduksjon har økt de siste årene. Det har også kraftfôrbruket. FORUT har kommet fram til at det er en sammenheng mellom kraftfôrbruk og avdrått og mellom avdrått og økonomi, men ikke mellom kraftfôrbruk og økonomi. Det er Maursyre sikrer AAT Når det gjelder konservering av fôret var forskerne enstemmige. En restriktiv gjæring sikres av rett dosert syre, og fører til godt opptak av grovfôr og dermed en god økonomi. Dette er også den sikreste måten å bevare mest mulig protein i fôret. Best å blande slåttene Sondre Stokke Naadland, ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, la fram resultater som viser at det er klare gevinster på avdrått hos kua ved å blande første og andreslått i en daglig rasjon. Dette er derfor noe en bør etterstrebe. Det er et forholdsvis enkelt råd å følge der en har rundballer, men ofte vanskelig der en har tårnsilo eller store plansiloer. Noe å ha i bakhodet ved ny investeringer er det i hvert fall. Nr. 1 2015 Alle plansjene som blei brukt under seminaret ligger ute på nlr.no under nasjonalt økomelkseminar i Stjørdal. Bruk av maursyre gir et høyt innhold av AAT, og god utnyttelse av proteinet som finnes i fôret. Dette er viktige faktorer i økologisk melkeproduksjon hvor det er begrensninger på bruk av kraftfôr, ettersom grovfôret er den viktigste og billigste proteinkilden for melkekyr. Tankevekker om ku og kalv På dag to var det flere viktige momenter innen dyrevelferd. De fleste fikk minst en vekker da veterinær Julie Johnsen la frem sitt arbeid. 40 prosent av kalvene får ikke tilstrekkelig med råmelk av god nok kvalitet, uavhengig av om de dier mor eller ikke, ettersom kvaliteten på råmelk varierer fra ku til ku. Dette fører både til nedsatt tilvekst, men også økt dødelighet blant disse kalvene. Et enkelt apparat som måler kvaliteten på råmelka koster 100 kroner, og en får svar på om en bør støttefôre kalven med nedfryst råmelk. Det er enn billig investering! Diing og bedre tilvekst Diekravet i økologisk melkeproduksjon er omdiskutert. Det er påvist klare fordeler av diing både for ku og kalv, og kanskje størst fordeler for kalven. Nærvær av mor øker oppsuging av immunstoffene fra råmelka uavhengig om denne råmelka blir gitt på flaske eller om kalver dier. Videre stimulerer kuas slikking åndedrett og blodsirkulasjon. Diekalver drikker også oftere, men mindre mengder hver gang, og den totale mengden blir ofte større enn ved flaskefôring, uten at dette går utover fordøyelsen til kalven. Dette resulterer i økt tilvekst. Forsøk viser at kalver som får die i 14. dager har tre ganger så høy tilvekst som kalver som blir fraskilt første levedøgn, og at kalver som går i lag med mor raskere fatter interesse for kraftfôr og grovfôr og spiser større mengder av dette. Også for kua har diing klare fordeler, ettersom diing reduserer forekomsten av mastitt og tilbakeholdt etterbyrd. Ku og kalv danner tette bånd, og mange opplever at det er vanskelig og etisk problematisk å skille de. Johnsen la fram gode metoder for å skille kalv og ku uten store traumer hverken for ku, kalv eller bonde. Stikkord her er å sørge for myke overganger med muligheter for kontakt også etter adskillelse. Lønnsomt klaustell Dyrevelferd påvirker også økonomien til gårdbrukeren. Dette viste Kolbjørn Nybø, veterinær i TINE, tydelig gjennom regneeksempler. En gård med 30 kyr, hvorav syv dyr er tydelig halte vil tape nesten 90 000 kroner på dette - og da er ikke ekstraarbeidet med syke dyr tatt med. Ønsket hans for 2015 er derfor at alle dyr skal bli klauvskåret minst to ganger i året. elin.thorbjørnsen@nlr.no Nasjonalt Økomelkseminar var et samarbeid mellom Foregangsfylke for økologisk melk og bioforsk prosjektet FORUT. Fra venstre Håvard Steinshamn, Anders Mona, Birgit Tverås og Eva Pauline Hedgart. Nr. 1 2015 39 hagebr uk Snart vår i kjøkkenhagen – lag en plan Ønsker du deg en frodig kjøkkenhage, er det lurt å samarbeide med plantene og jorda. Lær deg litt om plantefamilier og lag en plan nå. hatt kålvekster året før. Sopproten vil bedre kunne overleve dyrking av ikke-vertsplanter dersom du dyrker timian, lavendel, oregano og andre flerårige vekster i leppeblomstfamilien i enden av grønnsaksengen. Ulike også under jordoverflaten Vekstenes rekkefølge er viktig for å utnytte næringen optimalt og for å skape et godt utgangspunkt for den etterfølgende veksten. Plantene har ulike næringskrav og evne til å la røttene vokse dit de finner næring. Plantene er like forskjellige nedi jorda som de er oppå jorda. Rosenkål og andre kålvekster som har lang vekstsesong, kan lete etter næring og vann ned til over to meters dybde, mens løkrøttene stopper ca 25 centimeter nedi jorda. Hans Gaffke | Ren mat Dyrker du samme vekst på samme sted år etter år, kan resultatet bli både utarming av næringsstoffer og en opphoping av skadelige organismer. Planter skiller også ut ulike stoffer i jorda. Over tid kan slike stoffer virke spesifikt veksthemmende. Dette kalles jordtrøtthet. Gjennom vekstskiftet prøver vi å legge til rette for at naturens selvregulerende mekanismer i størst mulig grad løser de utfordringene vi skaper gjennom dyrking av kortvarige grønnsakskulturer. Samarbeid med jorda di Å dyrke ettårige vekster der store deler av plantemassen fjernes og jorda ligger bar, strider egentlig mot naturen. I naturen er jorda alltid dekket av vegetasjon, og også av flerårige vekster. Da hoper planterester seg opp både i og oppå jorden, og det bygges opp humus. Sørg derfor for tilførsel av organisk materiale gjennom dyrking av grønngjødsling, bruk av kompost eller dekking av jorda mellom plantene med lett nedbrytbare planterester. I naturen pleier tilgangen på næringsstoffet nitrogen å være det som begrenser planteveksten. Ved å dyrke nitrogenfikserende vekster i hagen, lar vi naturen selv sørge for tilførsel av stoffet. Ta vare på livet i jorda Plantene dekker sitt behov for næringsstoffer i samarbeid med organismer i jorda, som sopprot og bakterier. De fleste grønnsaksslag trives best med begge disse organismene i jorda. Spesielt planter i løkfamilien som løk, purre og hvitløk, har dårlig rotsystem. De 40 Grønngjødsling gir bedre jordstruktur og næring til livet i jorda. Her er det brukt honningurt, vikke og blodkløver. Alle foto: Marit Grinaker Wright er derfor veldig avhengige av at sopprot er til stede i jorda. Jordlivet trives best uten spavending. Løsne heller jorda med greip. Unngå å tråkke ut i grønnsakssengen, spesielt når jorda er fuktig. Alle de små hulrommene og sprekkene i jorda må bevares for at jordlivet og planterøttene skal få nok luft for å kunne puste og jobbe. Uheldige plantekombinasjoner Både kålvekster og planter i meldefamilien som rødbete og mangold samarbeider derimot ikke med sopprot. Slike planter reduserer forekomsten av sopprot i jorda. Derfor bør vi unngå å plante vekster som er helt avhengige av sopprot, der vi har Lag en plan Ved å dele opp hagearealet i flere faste deler, skifter, og la vekster fra ulike familier flytte systematisk hvert år, lager vi et vekstskifte. Da kan vi motvirke jordtrøtthet, og vi jobber for å bevare og bygge opp jordas naturlige fruktbarhet. Strategien vil redusere behovet for eventuell innkjøp av organisk gjødsel på hagesentret. For å holde styr på hva du skal dyrke hvor og når, må du tegne opp kjøkkenhagen din og ta vare på planen i flere år. Det er veldig fort gjort å glemme hva som var hvor året før. Den amerikanske ”økogrønnsaksguruen” Eliot Coleman hevder at et godt vekstskifte svarer for mer enn 75 prosent av suksessen for vellykket grønsaksdyrking. Din egen vekstskifteplan På småbruket Nordre Braathu i Østfold, har vi delt inn hagen i fire like store skifter, bestående av to senger hver. Hvert år forflyttes de ulike plantetypene ett ”trinn” oppover på planen, og det som Nr. 1 2015 Vår vekstskifteplan År 1 Skifte 1 Grønngjødsling År 3 Skifte 1 Grønngjødsling Belgvekster Skjermplanter, meldeplanter Skifte 2 Kålvekster Løkvekster Skifte 2 Poteter Gresskar, mais Skifte 3 Belgvekster Skjermplanter, meldeplanter Skifte 3 Grønngjødsling Grønngjødsling Skifte 4 Poteter Gresskar, mais Skifte 4 Kålvekster Løkvekster Poteter Gresskar, mais År 2 Skifte 1 Kålvekster Løkvekster År 4 Skifte 1 Skifte 2 Belgvekster Skjermplanter Skifte 2 Grønngjødsling Grønngjødsling Skifte 3 Poteter Gresskar, mais Skifte 3 Kålvekster Løkvekster Skifte 4 Grønngjødsling Grønngjødsling Skifte 4 Belgvekster Skjermplanter Huskeliste for vekstskifte ►Del opp kjøkkenhagen i minimum fire noenlunde like store skifter. Det gjør det lettere å overholde dyrkingspausen på minst tre år for vekstene i de ulike plantefamiliene. Dersom jordboende sykdommer og skadedyr først får etablert seg må dyrkingspausen økes betraktelig. ►Tilgodese jordlivet med nok mat – dyrk grønngjødsling, alternativt tilfør nok organisk masse gjennom kompost eller jorddekke. ►Kombiner planter med ulik rotvekst i omløpet for optimal utnyttelse av næringsstoffene. La deg inspirere av vårt eksempel. ►Unngå å dyrke purre eller andre løkvekster rett etter kål og meldeplantefamilien. ►Finn plass til noen flerårige urteplanter i leppeblomstfamilien om mulig Noen kjøkkenhagevekster i ulike plantefamilier ► Erteblomstfamilien: erter, bønner, vikker (bondebønne) ►Gresskarfamilien: agurk, gresskar, squash, melon, ► Korsblomstfamilien: alle slags kål, brokkoli, nepe, reddik ► Kurvblomstfamilien: salat, skorsonerrot, jordskokk, ringblomst ► Leppeblomstfamilien: timian, oregano, sar, lavendel, salvie ► Liljefamilien: alle slags løk, hvitløk, purre ► Meldefamilien: rødbete, mangold, spinat ► Skjermplantefamilien: gulrot, selleri, pastinakk, dill, persille ► Søtvierfamilien: potet, tomat, paprika, chili Det er stas med gresskar i kjøkkenhagen, bare husk at de tar mye plass. Kålvekster, som brokkoli, er næringskrevende og dyrkes etterr grønngjødsling. var øverst det ene året, kommer nederst det neste, omtrent som i barneleken gjør vi vår egen vri - Lang, lang rekke, rødbeta Nr. 1 2015 ut av rekka går. Etter fire år fortsetter rotasjonen, bare at alle planteslagene bytter side seg imellom, innen samme skifte. Vil du dyrke andre vekster, er det lurt å sjekke hvilken familie de tilhører så du får dem inn på rett plass i vekstskiftet ditt. Grønngjødsling Et skifte er dedikert til grønngjødsling – vår tributt til jordas fruktbarhet. Her dyrkes Bønner klarer seg bra etter kålvekster. De samarbeider med jordbakterier som skaffer nitrogen. det bl.a. perserkløver eller blodkløver, gjerne også i blanding med ikkebelgvekster som for eksempel honningurt. Kløverplantene lever i symbiose med knollbakteriene ved røttene sine. Disse bakteriene er i stand til å omvandle nitrogen fra luften til plantetilgjengelig nitrogen. Kløverplantene slåes med ljå ca 10 cm over bakken når de begynner å blomstre. Den avslåtte plantemassen får bli liggende på hagesengen. Plantene og 41 hagebr uk jorda oppmagasiner nitrogen i biologisk bundet form. Nitrogenet frigjøres når det organiske materialet blir brutt ned. Mindre nitrogentap Sterkt næringskrevende planter Etter ett år med grønngjødsling kan vi dyrke vekster som enten krever mye næring, spesielt nitrogen, eller som har dårlig utviklet rotsystem og trenger høyere næringsstoffkonsentrasjoner i det øvre jordlaget. Vi dyrker kålvekster med både velutviklet rotsystem og stort nitrogenbehov på den ene grønnsakssengen og løk, hvitløk og purre med dårlig og grunn rotvekst på den andre. Når vi kommer tilake til det samme skiftet etter fire år, bytter kålvekstene og løkvekstene seng for å forlenge tiden før samme vekst dyrkes på samme plass. I masteroppgaven min undersøkte vi faktorer som påvirket nitrogentap fra jordbruksarealer. Jordtype, bruk av husdyrgjødsel, og vekstskifte var de viktigste faktorene som forklarte nitrogennivået i drenerinsvann. Fjorårets vekster og vekstene i den inneværende sesongen, høst og påfølgende vinter, påvirket nitrogenkonsentrasjonene. I all plantedyrking er mineralisering av organisk materiale en essensiell prosess. Mineralisering av organisk næring er avgjørende for næringstilgangen til plantene. Næringsstoffene i organisk gjødsel skal utnyttes, og mikroorganismer er aktive i omdanningsprosessen. Bonden kan bidra til at forholdene ligger til rette for dette. God drenering er spesielt viktig. Jordlivet er avhengig av tilstrekkelig mengde oksygen for å sikre god rotvekst og å omdanne næringen i gjødsla slik at den blir tilgjengelig for plantene. Ingvild Lauvland Høie | Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Målte dreneringsvann Masteroppgaven gjorde jeg ved Københavns Universitet i samarbeid Mindre næringskrevende vekster Kålplantene har etterlatt seg lite nitrogen. Vi dyrker derfor belgvekster som erter og diverse slags bønner, der kålvekstene var året før. Også erter og bønner lever i symbiose med nitrogenfikserende bakterier og framskaffer nitrogen selv. Vekster fra skjermplantefamilien som gulrot, pastinakk og persille og fra meldefamilien, som spinat, rødbete og mangold (bladbete), følger etter løkvekstene på den andre halvdelen. Disse har dypere rotvekst og klarer å bruke nitrogenet lenger nede i jorda, som løkvekstene ikke fikk tak i. Gjødslet skifte Dette er det fjerde dyrkingsåret, det tredje etter grønngjødslingen. Vi regner ikke med noen særlig ettervirking etter grønngjødslingen, så her sprer vi kompost som gjødselkilde. Vi velger å anvende komposten målrettet – i potetraden og i plantehull til de øvrige vekstene. Poteter dyrkes på det tidligere erter/bønnerarealet. Gresskar, squash, frilandsagurk, mais får komme der skjermplantene stod året før. Samplanting Salat, spinat og reddiker har kort veksttid. Derfor dyrker vi disse sammen med andre planter som vokser saktere og ikke trenger hele plassen fra starten av. Urter i leppeblomstfamilien kan bidra til å ta vare på sopprota når de dyrkes i nærheten av kålvekstene. Artikkelen ble trykket i Ren mat i 2011. hans.gaffke@nlr.no 42 Prøvetaking fra dreneringsutløp i Nord-Jylland, desember 2013. De høyeste nitrogenkonsentrasjonene ses i januar. Under norske forhold er det sannsynlig at utvaskingstoppen skjer senere på vinteren/våren. Nr. 1 2015 næringsstoff fra fangvekster og eng med rådgivingsenheten LandboNord i Nord-Jylland. Hensikten med studiet var å undersøke hvilke faktorer som påvirker nitrogentap fra dreneringsutløp på landbruksarealer. Data fra tre års vannmålinger (2011-2014) ble gjort tilgjengelig fra Videncentret for Landbrug i Danmark. Både nitrogen og fosforkonsentrasjoner fra dreneringsvannet ble målt i perioden, men ettersom nitrogenbruk i dansk landbruk er under lupen, lå fokuset i min oppgave på N-målingene. Ytterligere data om landbrukspraksis, jordtype og områdekarakteristika ble samlet inn fra NordJylland, til bruk i oppgaven min. Jordarbeiding og fangvekster Det kom fram av målingene, sammenlignet med innsamlet gårdsdata, at jordtype, bruk av husdyrgjødsel Figur. Gjennomsnittlige konsentrasjoner av nitrat og total nitrogen for alle prøvesteder i løpet av de siste fem årene før i Nord- Jylland i november, januar og mars 2011-2014. Tallene i parentes er antall prøvetidspunktene og vekstskifte i stor prøvesteder. Det store spriket i målte verdier skyldes store ulikeheter mellom prøvestedene. grad forklarte måleresultatene av nitrat og total-N. Dette er på linje med det som er funnet i de landsdekkende resultatene for Danmark (Piil & Knudsen, 2013). I kan være spesielt omfattende i varme grønngjødsel og tilførsel av husdyrgjødsel husdyrgjødsel med mye nitrogenholdig sensomre, hvor mikroorganismene har gir ofte mikroorganismene i jorda organisk materiale vil det på en gode levevilkår. Prosessen kan riktignok mye organisk materiale å jobbe med. naturlig måte starte en prosess med å også foregå ved temperaturer ned til Mineralisering er fordelaktig hvis det omdanne ammonium til nitrat. skjer til riktig tid – i motsatt tilfelle Fjorårets vekster og vekstene i kan nitrogen tapes unødvendig. den inneværende sesongen, høst Mineralisering er fordelaktig hvis det skjer Nedpløying av grønngjødsel bør og påfølgende vinter, påvirket til riktig tid – i motsatt tilfelle kan nitrogen derfor fortrinnsvis skje om våren, også nitrogenkonsentrasjonene. tapes unødvendig. for å beholde næringa som blir Dette kan skyldes både ulik grad tilgjengelig ved mineralisering i av nitrogenopptak i planten og jorda i vekstsesongen. Ved valg av at nedpløying av nitrogenrikt tidspunkt kan bonden påvirke slik plantemateriale forårsaker mineralisering. omkring +5˚C. Dette kom også fram i at det nitrogenet som er henta opp fra Resultatene viste at en del nitrogen ble resultatene fra de danske målingene. jorda og atmosfæren og som ligger i røtter tapt i løpet av vinteren etter nedpløying Ei vassjuk jord er også ei kald og resten av planten etter høsting blir av f.eks. dårlig høsthvete, hestebønner jord, derfor er det her lurt å vurdere bedre utnyttet. Andre løsninger kan være (etter høsting) eller kløver (som muligheten for drenering for å gjøre drenering og bruk av fangvekster. fangvekst i fôrmais). Generelt forekom jorda mer luftig. Ei jord i god stand; det mindre nitrogentap fra kornarealer drenert, luftig og uten for mye kjøring med fangvekster og fra engarealer. slik at pakkeskader minimeres, vil være ingvild.lauvland.hoie@nlr.no fordelaktig for mineralisering, uansett Jordtilstand og temperatur driftsform. Selv om jorda er grøfta vil Mineralisering skjer ved tilstrekkelig pakkeskader skape ei våt jord som så kan mengder oksygen, mikrobiell aktivitet forsinke mineraliseringsprosessen. og passende temperatur. I jord med Les mer organisk materiale og nok luftfylte Vårpløye grønngjødsel - Piil. K. & Knudsen, L. 2013. porer vil mineraliseringa i stor grad Mineralisering er primus motor i økologisk Drævandsundersøgelsen 2012/13. være temperaturstyrt. Mineralisering av landbruk, siden organisk gjødsel er en Resultater. Videncentret for Landbrug. organisk bundet nitrogen i dyrka jord så viktig næringskilde. Nedpløying av 91 pp. Nr. 1 2015 43 bokanmeldelse Bli med på en spiselig oppdagelsesreise I boka «Around the world in 80 plants» tar Stephen Barstow leseren med på en reise som starter i London og fører oss gjennom alle verdensdeler før den ender opp i Skandinavia. Maud Grøtta | Landbruk Nordvest SA Stephen Barstow har vokst opp i England, men bor nå i Malvik i Trøndelag der han har etablert en kjøkkenhage med mange flerårige planter. Til denne boka har han valgt ut vel 80 spiselige favoritter som han beskriver i ord og bilder på grunnlag av litteratur, samtaler og reiser, samt 30 års erfaring i egen hage og eget kjøkken. Målet med boka er å dele sine erfaringer med dyrking og bruk av flerårige grønnsaker og inspirere til mer bruk av helsebringende grønn mat. Barstow, S. 2014. Around the world in 80 plants. An Edible Perennial Vegetable Adventure in Temperate Climates. Permanent Publications. ISBN 978 1 85623 1411. Se også: www.edimentals.com 44 Mye informasjon Boka er svært detaljrik og inneholder mye dokumentert informasjon om plantene, dette gjelder både botaniske opplysninger og om hvordan plantene brukes til mat i forskjellige land. Vi finner både historiske opplysninger og historier, så vel som råd om dyrking og oppskrifter på tradisjonelle retter. Vanlige arter De 80 utvalgte er planter som forfatteren årlig bruker i egen matlaging og som trives i hans egen hage. Mange av plantene er vanlige i norske hager uten at eieren vet at de kan spises. Det er valgt ut planter der det er overjordiske plantedeler som spises, typiske rotgrønnsaker er utelatt. De aller fleste er botanisk sett urter, dvs. de visner ned om vinteren. Her er forfatteren, Stephen Barstow, i sin spiselige hage i Malvik. Fikk Plantearvenprisen Stephen er vegetarianer og startet sin kjøkkenhagedrift av nødvendighet, men det hele må vel nå sies å bære preg av samlermani siden hagen på sitt meste ga rom for 3000 forskjellige arter og varieteter av spiselige planter. Han innehar også en uoffisiell verdensrekord, nemlig i salat med flest planter; 537 forskjellige. Stephen Barstow ble i 2012 tildelt Plantearvenprisen for sin innsats for å få folk til å bruke et større mangfold av planter til matlaging. Fin for plantenerder Boka er skrevet på engelsk og i stor grad er latinske plantenavn brukt i teksten. Plantenes navn oppgis på flere språk og som norsk leser synes jeg det er litt irriterende at ikke flere har fått sitt norske navn oppgitt. Teksten ville vært lettere tilgjengelig om det var brukt tekstbokser og overskrifter til avsnittene, men siden samme oppbygging er brukt for hver plante finner man ut av det etter hvert. Dette er en bok for de som ønsker å gå i dybden og lese som en student; lage markeringer og notater i margen. Det er ikke en bok for den som ønsker en rask og lettvint introduksjon til en kjøkkenhage med flerårige planter. Men det finnes Du har kanskje en Hosta montana i hagen din? Visste du at den kan spises tilberedt som pai, tempura, sushi, sursyltet, kokt og server med soyasaus eller i salat? en tabell bakerst for den som vil ha et overblikk. Etter å ha bladd og lest litt i denne boka er det godt mulig at jeg spiser noen av prydplantene mine til våren, og at jeg skaffer noen nye som kan nytes både med ganen og øynene. maud.grotta@nlr.no Nr. 1 2015 Sogn Jord- og Hagebruksskule har ridd stormen av Elevar og tilsette på Sogn Jord- og Hagebruksskule har teke sjansen på å feire sigeren på førehand. Foto: SJH Uvissa om vidare liv for skulen har vore knytt til finansiering av påkrevd utbygging. Etter stort lokalt og nasjonalt engasjement vedtok fylkestinget i Sogn og Fjordane Fylkeskommune i desember å løyve 20 millionar kroner til utbygging. Bjørg Fritsvold | Sogn Jord- og Hagebruksskule Men vedtaket var gjort med føresetnad om at dette saman med midlar frå andre er tilstrekkeleg til å ruste opp bygningane til å kunne ha forsvarleg drift i minst 10-12 år. Difor er det no sett i gang ei utgreiing som skal gje svar på om det let seg gjera med dei midlar som ein no har til rådvelde. Utgreiing med konklusjonar skal opp i fylkestinget i juni. Feiringa er i gong Elevar og tilsette på Sogn Jord- og Hagebruksskule har teke sjansen på å Nr. 1 2015 feire sigeren på førehand, fordi vi reknar det som nær sjølvssagt at det er mogleg å gjennomføra ei slik opprustning med dei godt 30 mill. som no ligg på bordet. I tillegg til dei 20 mill. kr som fylket vil løyve ligg det ann til at Aurland kommune står ved tidlegare vedtak om 5 mill. kr til utbygging på SJH. Vidare fekk Venstre gjennomslag for at Staten også skulle medverka i finansieringa. Difor vart 5 mill. kr øyremerka dette føremålet i statsbudsjettet for 2015. SJH venneforening har per i dag rundt 800.000 som er samla inn til utbygginga. Ein kraftdugnad Alle som les dette skal vita at utan det store, årelange engasjementet frå enkeltpersonar, organisasjonar og institusjonar for å hjelpe skulen over kneik etter kneik, så hadde ikkje skulen levd i dag. De som har vore med har fått politikarar og andre til å forstå at denne skulen har samfunnet bruk for. Engasjementet frå verda rundt oss nådde sin topp i den kritiske fasen i siste halvår 2014, og det førde til etablering av Sogn Jord- og Hagebruksskule Venneforening, som saman med dei superengasjerte elevane våre spelte ei heilt sentral rolle. Skulen hadde heller ikkje levd utan ein stab av engasjerte og uthaldande tilsette på SJH. Å takke med mange forsterkingar blir smått. Sjølvsagt skal vi takke kvarandre, men det viktigaste er nok å tenkje på og ta inn over seg at ein har delteke i ein stor dugnad som enda med siger i ei viktig sak. Kom på Aurlandsseminaret Vel møtt til SJH og Aurland til vidare feiring alle SJH-venner! Fyrste og beste høve er Aurlandsseminaret no i mars der vi set fokus på matjord, beitebruk og praktiske kurs, og ikkje minst Open dag med tid til opplevingar, orientering og møte mellom menneske som arbeider med ei livsviktig kursendring med tanke på komande generasjonar. Sogn Jord- og Hagebruksskule 5745 Aurland Tlf: 57 63 26 50 Fax: 57 63 26 50 sjh@sfj.no www.sjh.vgs.no 45 ra f t t y N Ny prisgruppe Oikos - Økologisk Norge har etablert en ny prisgruppe som skal videreføre arbeidet med å fastsette priser på økologiske grønnsaker. Målet er at prisene skal oppfattes som rettferdige både for bonden og forbrukeren. Gruppa representerer både bønder, forbrukere og distributører. Prismeldinga blir gitt ut annenhver uke. Produsenter som er medlemmer i Oikos kan få prislista tilsendt ved å henvende seg til heleneaustvoll@ gmail.com. God attest fra Vitenskapskomiteen Økologisk mat er ikke sunnere, var konklusjonen media trakk etter av Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) ga ut et studie som undersøkte forskjeller på økologisk og konvensjonell mat med hensyn til helse og dyrevelferd. Dette var ikke en riktig tolkning av funnene, påpekte forskningssjef på Folkehelseinstituttet, Helle Margrete Meltzer, på God morgen Norge på TV2 nylig. Oikos - Økologisk Norge har kjempet en ensom kamp for å vise hva som faktisk sto i rapporten fra VKM, og at mediene hadde tolket dette feil. Nå ble det bekreftet fra VKM selv. Se innslaget på http://www.oikos.no/aktuelt/ god-attest-fra-vitenskapskomiteen-formattrygghet.aspx. Nettverk for GMO-fri mat og fôr i møte med Klima- og miljøministeren En delegasjon fra Nettverk for GMO-fri mat og fôr, ledet av Oikos - Økologisk Norge, møtte klima- og miljøminister Tine Sundtoft fredag 23. januar. Maistypen T25 er avklart ikke tillatt i Norge, men fortsatt er maistypen NK603 sammen med flere andre GMOer tillatt etter den nye tolkningen av lovverket - inntil de eventuelt blir forbudt. Dette er ikke i tråd med føre-var-prinsippet i genteknologiloven, ifølge nettverket. Ministeren lovte at en avgjørelse om forbud mot GMO-sortene vil bli tatt snart. Romerike Landbruksrådgiving er ny andelseier Vi ønsker Romerike Landbruksrådgiving velkommen som ny andelseier i fagbladet Økologisk Landbruk. Romerike ligger i Akershus og har medlemmer fra Oslo i vest, Aurskog Høland i øst-sør og til Eidsvoll i nord. Hovedproduksjonen på Romerike er korn, men det er også en del potet og variert husdyrproduksjon. Økologene på Romerike speiler den konvensjonelle produksjonen. De driver med variert husdyrproduksjon som sau og lam, ammeku, melkeku og gris. På planteproduksjonssiden er det hovedsakelig produksjonen av korn i ulike varianter og grovfôr som dominerer, men flere har startet 46 opp små til mediumskala potet og grønnsaksproduksjon. Her skulle vi gjerne ha vært flere økologiske produsenter. Det er kort vei til markedet i Oslo og gode klimatiske produksjonsforhold, så mye ligger til rette for god økologisk produksjon. I Romerike Landbruksrådgiving er det Maren Holthe som jobber med økologisk rådgiving. Rådgivningstilbudene for økologiske produsenter er: - Økologisk Førsteråd - ØkoPlan - Rådgivingsavtale - Grupperåd Det er planlagt to økologiske arrangementer i år: - Markvandring med fokus på øko-enga, i samarbeid med Ingrid Strømstad fra TINE - Fagdag i august på Østlandet med 1-2 gårdsbesøk Hvis du ønsker økologisk rådgiving så ta kontakt med maren.holthe@nlr.no eller på telefon 98 64 57 34. Nr. 1 2015 NLR Økologisk Norsk Landbruksrådgiving (NLR) tilbyr rådgiving i økologisk produksjon NLR Økologisk Førsteråd Tilbud om gårdsbesøk med vurdering av muligheter for omlegging til økologisk drift • • Skriftlig tilbakemelding og tilbud om oppfølging Gratis og uforpliktende NLR Økologisk Økoplan Tilbud til deg som ønsker hjelp ved innmelding i Debios kontrollordning • • Utarbeiding av Økoplan Gratis NLR Økologisk Rådgivingsavtale Tilbud om skreddersydd og tett faglig oppfølging • • • Inntil ti timer rådgiving tilpasset dine behov Ulike fagtema: grovfôr, beitebruk, byggteknikk, maskinløsninger m.m. Pris: 150 kroner per time NLR Økologisk Grupperåd Tilbud om å delta i faglige samlinger, for eksempel markdager • • Rådgiving og erfaringsutveksling Faglig og sosialt fellesskap Les mer på nlr.no eller kontakt din rådgivingsenhet! Kompetanse for framtida Nr. 1 2015 47 Nytt fra Kompetansesenteret på Tingvoll Omorganisert før sammenslåing Bioforsk ble omorganisert fra 1. januar. I stedet for Bioforsk Økologisk er det nå etablert et Nasjonalt kompetansesenter for økologisk landbruk og matproduksjon. Dette kompetansesenteret blir lagt under en av de tre nyoppretta divisjonene i Bioforsk. Det nasjonale kompetansesenteret for økologisk landbruk og matproduksjon skal være en fast, seksjonsovergripende satsning under divisjon Landbruk. Kompetansesenteret ledes fra forskningsstasjonen på Tingvoll. «Kompetansesenterets roller og oppgaver er forskningsstrategi og satsinger, bidra med forskningsbasert kunnskap for å nå myndighetenes mål for økologisk produksjon til næringsutøvere, forvaltning og samfunn, være pådriver og initiativtaker, intern koordinering, supplere og støtte de respektive divisjoner/seksjoner, markedskontakt, regelverk for økologisk produksjon, profilering, demonstrasjonsgård og demonstrasjonshage, initiere samarbeid med andre FoU-miljø i inn- og utland for å fremme tverrfaglig samarbeid og verdikjedeperspektiv.», har Bioforsk sitt styre bestemt. Videre heter det: «Den økologiske forskningen organiseres som hovedprinsipp i de respektive fagseksjoner. Forskning på driftssystemnivå innen økologisk landbruk kan organiseres i det nasjonale kompetansesenteret.» 48 Glimt fra hagen ved det nasjonale kompetansesenteret. Foto: Anita Land. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) opprettes 1. juli 2015 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) blir Norges største tverrfaglige forskningsinstitutt innen landbruk og miljø, og blant de aller største forskningsinstituttene i landet. Kongen i Statsråd har vedtatt å opprette Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) fra 1. juli 2015. Da overtar det nye instituttet oppgaver og ansatte fra Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. NIBIO blir Norges største tverrfaglige forskningsinstitutt innen landbruk og miljø, og blant de aller største forskningsinstituttene i landet. – Norsk landbruks- og matsektor behøver effektive kompetanseog forskningsmiljøer for å utvikle konkurransedyktige produkter, tjenester og ivareta andre samfunnsbehov. Navnet understreker Regjeringens store ambisjoner for det nye instituttet og dets sentrale rolle i å videreutvikle bioøkonomien i grønn sektor, sier landbruksog matminister Sylvi Listhaug. Instituttet vil til daglig bruke Nr. 1 2015 Ansatte ved Bioforsk Økologisk samlet før jul i fjor. Foto: Bioforsk Økologisk. merkenavnet NIBIO, og har ved oppstart om lag 650 årsverk og en omsetning på ca. 680 millioner kroner. NIBIO skal være et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og eget styre. Hovedkontor blir på Ås, med avdelingskontor i Oslo og regionale enheter. – Jeg håper instituttnavnet gir et godt utgangspunkt for felles identitets- og kulturbygging på tvers av dagens institutter. Samtidig vil jeg berømme ansatte som legger ned en stor arbeidsinnsats for å realisere et styringsdyktig og fremragende institutt den 1. juli, sier Listhaug. Landbruks- og matdepartementet har vedtatt følgende samfunnsoppdrag for NIBIO: Norsk institutt for bioøkonomi skal være det nasjonalt ledende instituttet for utvikling av kunnskap om bioøkonomi. Instituttet skal bidra til matsikkerhet, bærekraftig ressursforvaltning, innovasjon og verdiskaping innenfor verdikjedene for mat, skog og andre biobaserte næringer. Instituttet skal levere forskning, forvaltningsstøtte, og kunnskap til anvendelse i nasjonal beredskap, forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig. Instituttets engelske navn er Norwegian Institute of Bioeconomy Research, og domenet blir www.nibio.no. Alvhild Hedstein blir direktør Alvhild Hedstein er tilsatt som administrerende direktør i NIBIO. Hedstein kommer fra stilling som ekspedisjonssjef i Samferdselsdepartementet, Kyst og miljøavdelingen. Hun har tidligere vært administrerende direktør i Miljømerking Norge (Svanemerket), og har hatt flere stillinger i miljøforvaltningen og i Bellona. Hedstein har også bred politisk erfaring, bl.a. fra Stortinget og som politisk rådgiver i Landbruks- og matdepartementet for Lars Sponheim. Hun har styreerfaring fra ulike organisasjoner som konsernstyret i Norgesgruppen og Regnskogsfondet og har sittet i to offentlige utvalg, hhv. Lavutslippsutvalget og Miljøgiftutvalget. Hedstein er utdannet ved Norges landbrukshøgskole (nå NMBU) på Ås, Studieretning Naturforvaltning, naturvern og ressursøkonomi. Nasjonalt kompetansesenter for økologisk landbruk og matproduksjon i Bioforsk Ta gjerne kontakt med informasjonsleder Anita Land. Tlf.: 404 80 421, e-post: anita.land@bioforsk.no Nettside: www.bioforsk.no. Tørst på økokunnskap? Besøk www.agropub.no Nr. 1 2015 49 Viktige adresser Tørrgjødselspreiar Frederik A Dahls vei 20, 1432 Ås, Telefon: +47 902 03 317, E-post: lr@lr.no Bioforsk Økologisk VESTFOLDMØLLENE Norgesfôr Vestfoldmøllene, avd. Sande, 3185 Skoppum - Tlf. 03158 e-post: produksjon.sande@vestfold.norgesfor.no Engebrets vei 3 6630 Tingvoll 0275 Oslo Tlf. 452 30 200 Tel. 24 12 41 00 www.bioforsk.no/okologisk www.oikos.no t Maksimal utnytting av sau, geit, fjørfegjødsel www.facebook/okologisk og talle! Direkte på eng - heile sesongen! t Kutter og spreier 3-20 meter! Også ut i terreng som Ikkje er kjørbart! t Sprei frå veg, opp og ned skråning og i terreng! t Galvanisert – sveitsisk kvalitet! Tlf. 51 42 00 22 - info@naturgjodsel.no www.naturgjodsel.no BESØK OSS PÅ NETT: www.felleskjopet.no www.fkra.no www.fknr.no ”Gjødsla frå dei fem hønsehusa på Rovde krev effektivitet og rett utnytting! Med Gafner har vi sikra nettopp det. Ei avwww.agropub.no våre beste investeringar!” Paul Sindre Vedeld – Rovde på Sunnmøre Gafnerimportør i Norge, 6856 Sogndal Tlf. 908 80 761 www.maskinsenteret.as Mat med mening® Sogn Jord- og Hagebruksskule / - landsline for okologisk landbruk - Økologiske Dagligvarer AS Ullandhaugveien 150 4021 STAVANGER telf. 51 87 29 50 Åpent: man-ons, fre: 11.00-17.00 tors: 11.00-19.00 lør: 10.00-15.00 Langgata 2 4013 STAVANGER telf. 51 87 29 51 Åpent: man-ons, fre: 10.00-17.00 tors: 10.00-19.00 lør: 10.00-15.00 Universitetet Spesialbutikkene for økologisk mat i Stavanger BIOLOGISK-DYNAMISK FORENING Telefon 917 32 877 biodynamisk@biodynamisk.no www.biodynamisk.no vidaregåande opplæring i økologisk landbruk økologisk/kortreist mat på internatet spennande kurs innan landbruk, mat & foredling gardsbarnehage på skulen økologisk gardsbutikk 5745 Aurland tlf 57632650 www.sjh.no http://www.debio.no/ Ønsker du å annonsere? Ta kontakt med Alexander Rügert-Raustein Tlf: 51 41 83 41 E-post: b-raust@online.no 50 Nr. 1 2015 Redaksjonen i Økologisk Landbruk SA - rådgivarar i dei medeigande rådgivingseiningane i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) NLR Agder - hovedkontoret Brandsvoll, 4646 Finsland Tlf: 920 98 651 E-post: georg.smedsland@nlr.no. Nettside: http://agder.nlr.no Leiar i fagråd: Brit Mjåland, Mjåland, 4534 Marnadal Tlf: 906 60 209 NLR Sør-Trøndelag avd. Leinstrand, 7083 Leinstrand Tlf: 72 84 51 10 / 906 03 562 E-post: anders.eggen@nlr.no elin.thorbjornsen@nlr.no haavar.hanger@nlr.no Leiar i fagråd: Eivind Bakk, 7224 Melhus. Tlf: 72 87 17 65. NLR Hordaland avd. økologisk landbruk 5637 Ølve Tlf: 53 48 93 66/982 45 839/ 982 45 833 E-post: lta.berge@nlr.no Rådgivar: Leif Trygve Berge Leiar i fagrådet: Vidar Rune Synnevåg, 5637 Ølve Tlf: 53 48 92 33/924 47 887 NLR SørØst Team Økologisk Landbruk Huggenes, Vestre Huggenesvei 11, 1580 Rygge Tlf: 481 63 093 E-post: hans.gaffke@nlr.no og einar. Leiar i styret: Tom Wetlesen, Sundbyødegården, Sundbyveien 149, 1407 Vinterbro, tlf. 414 76 969 Hedmark Landbruksrådgiving avd FØKO Høyvangvegen 40, 2322 Ridabu Tlf: 62 55 02 50 Nettside: http://hedmark.nlr.no E-post: malin.teigen@nlr.no, 482 11 011 stein.jorgensen@nlr.no, 99 16 05 03 Leiar i fagråd: Halvor Midtsundstad, 2436 Våler. Tlf: 62 42 11 13 NLR Rogaland Postvegen 211, 4353 Klepp St. E-post: ane.harestad@nlr.no, 941 64 528 Landbruk Nordvest Hovsveien 25, 6600 Sunndalsøra Tlf: 71 69 23 10/958 47 893 E-post: maud.grotta@nlr.no Leiar i fagrådet: Sigmund Moen Trønsdal, 6657 Rindal. Tlf: 71 66 64 24/900 46 093 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Kleiva, 8404 Sortland ragnhild.renna@nlr.no , 905 48 161 Boks 43, 7864 Overhalla http://namdal.nlr.no trond.petter.ristad@nlr.no, 977 04 500 NLR Gudbrandsdalen Skjåkvegen 8, 2690 Skjåk http://gudbrandsdalen.nlr.no jan.erik.maehlum@nlr.no, 975 51 501 NLR Østafjells NLR Helgeland NLR Nord-Trøndelag Økoprof Nord Buskerudveien, 3340 Åmot Silja Valand, korn Tlf: 900 89 399, silja.valand@nlr.no Thomas Holz, grønnsaker Tlf: 918 50 399, thomas.holz@nlr.no Leiar i styret: Hans Ellef Wettre, 907 35 771, hewettre@online.no Strandv. 22 B, 7713 Steinkjer Tlf: 74 16 07 90 Rådgivarar: toril.skogaker.holm@nlr.no, 905 36 018 eva.hedegart@nlr.no 417 89 890 Leiar i styret: Jon Rannem, Rannem, 7711 Steinkjer. Mobil. 480 05 594 NLR Nord-Østerdal avd. økologisk landbruk Landbrukets Hus, 2500 Tynset Tlf: 62 47 14 00/911 74 127 E-post: rune.granas@nlr.no Leiar i fagråd: Embret Rønning, 2542 Vingelen. Tlf: 62 49 46 31 NLR Viken Gjennestadtunet 83, 3160 Stokke Tlf: 958 80 143 john.ingar.overland@nlr.no Fagutval for økologisk landbruk Anders Eggen, NLR Sør-Trøndelag (leder) Silja Valand, NLR Østafjells Inger Birkeland Slågedal, NLR Agder Sekretær: Kjersti Berge, Norsk Landbruksrådgiving NLR Økologisk Prosjektleiing Norsk Landbruksrådgiving: Kjersti Berge, kjersti.berge@nlr.no, tlf 982 45 841 Mette Feten Graneng, mette.feten.graneng@nlr.no, tlf 95 75 22 36 Nr. 1 2015 NLR Namdal Trælnes, 8920 Sømna Rådgivarar: kjell.arne.augustsen@nlr.no, 975 98 466 wolfgang.dohrn@nlr.no, 941 63 601 Leiar i styret: Reidun Sletten, Tlf: 750 25 887. Nord-Norge nord for Saltfjellet Storeidøya 87, 8370 Leiknes Rådgivar: Are Johansen, are. johansen@nlr.no, 76 06 42 08 Leiar i styret: Eivind Kristoffersen, Kjerstad, 9444 Hol i Tjeldsund E-post: asnvika@online.no Økoringen Vest Sogn og Fjordane Pb. 477, 6853 Sogndal. Tlf: 57 67 26 41/975 21 402. E-post: okoringen.vest@nlr.no Rådgivar: Christian Zurbuchen Leiar i styret: Olav Arnar Bø, 6893 Vik i Sogn. Tlf: 47 65 74 65 E-post: olav.bo@online.no Romerike Landbruksrådgiving Hvamsvegen 696, 2165 Hvam maren.holte@nlr.no, Tlf: 986 45 734 Styret i Økologisk Landbruk Leder: Alexander Rügert-Raustein, Raustein 15, 4070 Randaberg, 51 41 83 41, b-raust@online.no Styremedlemmer: Benedicte Aschjem, Holstadveien 101, 1430 Ås, 950 80 115, post@aschjemgard.no Rita Backer Natvig, Nordvikvegen 85, 7650 Verdal, 994 10 987, rita.natvig@ntfk.no Vara: Anders Braanaas, Florø og Harald Lie, Våle. 51 LT GE PO EN NOR P OR TA . P. P B ST E TO B Returadresse: Økologisk Landbruk SA, Århusveien 191, 3721 Skien Norsk og naturlig .JMKWFOOMJHHKETFMUJM økologisk landbruk - Marihøne og Marihøne pluss - Registrert i Debio sitt register for driftsmidler til økologisk produksjon t.BSJIOFFSSFOQFMMFUFSUIOTFHKETFM/1, t.BSJIOFQMVTTFSUJMTBUUCFONFMPHڀWJOBTTF/1, t-FWFSFTJTUPSTFLLLH www.naturgjodsel.no 'PSIBOEMFTCMBOUBOOFUBW 52 Nr. 1 2015
