kirkebakken - Elverum kirkelige fellesråd

Transcription

kirkebakken
Elverum menighetsblad nr. 4 | desember 2014 | 89. årgang
Himmelske toner
For første gang i Norge framføres Juleoratoriet av
Johann Sebastian Bach i en egen forestilling for
barn. Skuespiller, kor og orkester gleder
seg til å ta i mot publikum i Elverum kirke
14. desember.
Fortelling og evangelium
– Juleevangeliet er en grunnfortelling i vår kultur,
sier forfatteren Lars Mytting.
[L E D E R ]
HELLIG, UNYTTIG TID
TENK PÅ ALT VI GJØR som ikke er nyttig, men som likevel er godt i seg selv.
kirkebakken
Kirkebakken utgis av menighetsrådene
Elverumsing og filosof Einar Øverenget drøftet spørsmålet om «unyttig tid» i radio
programmet Kveldsåpent i november. Hva gjør det med oss som enkeltpersoner og
samfunn og hele tida være nyttige og instrumentelle? Hva gjør vi som bare er godt i
seg selv, og ikke nyttig for å oppnå et annet gode?
i Elverum.
Tenk på den spontane samtalen på butikken. Smilet og nikket i møtet med andre
langs veien. Middagsluren på sofaen. Et slag kortspill eller lesing av en god bok.
Strikketøyet foran TV’n? En formiddagskaffe på kafeen eller en tur på kino. Uten
mål og mening, uten noen annen grunn enn at det er godt i seg selv.
Redaksjonsansvarlig:
Ole Kristian Bonden
Anja Terjesen
Ordtak som «lediggangen er roten til alt ondt», og «djevelen bor i de uvirksomme
hender» sier noe om kulturens holdning til unyttig tid. Hvile i seg selv har blitt sett
på som unyttig og synd. Og når vi i vår tid skal kompensere en hektisk hverdag med
litt ro og avspenning, blir dette gjort til aktiviteter av instrumentelle avslapnings
øvelser. Øvelser som skal være effektive og formålstjenlige. Teknikker som skal være
nyttige, og som vi skal gjøre for å oppnå et annet gode.
Barn leker fordi det er gøy i seg selv. De gjør det spontant uten å stille spørsmål om
nytteverdien. Vi voksne vet at lek er nyttig, fordi barna utvikler seg og bearbeider
ting gjennom lek. Men barnet leker ikke av den grunn.
På terskelen inn i advent og julehøytid har vi kanskje noe å lære av barns lek. I ste
det for å snakke om unyttig tid, kan vi snakke om hellig tid. Tida som fylles av hvile
og aktiviteter som er godt i seg selv. Ikke som et middel for å oppnå en gevinst, men
som en gratis gave til oss selv og våre medmennesker.
Ole Kristian Bonden
Kirkebakken kommer ut med
4 nummer per år.
Redaksjonens adresse, regnskap og
annonser, distribusjon utenfor Elverum:
Kirkekontoret
Postboks 201, 2402 ELVERUM
Telefon 62 43 52 70
Bankgiro: 1820 30 63063
Grafisk produksjon og trykk:
www.idetrykk.no
Frist for stoff og bilder
til neste nummer: 1. februar 2015
Forsidefoto: Martin Grønvold Bøe
Nikolai Lindtveit (8), Synne Olsen (10), Therese
Wasa Hansen (10), Theodor Lindtveit (11) og Victoria Holten (10) gleder seg til Juleoratoriet for barn.
[ A N DA KT ]
«Bæssmorfanget»
Vi har ei vise i Hedmark som vi gjerne hører til jul. «Romjulsdrøm» av Prøysen. Han
som synger, er en voksen mann. Men han
drømmer om å kunne være 4 år. Han har
én tanke: om de kunne greie å gå helt til
bæssmorhuset, og der få komme helt opp
på bæssmor sitt fang. Det er det beste han
kan tenke seg. Det ville være himmerik på
jord. For «saligheta var et bæssmorfang.»
Det er en ting jeg lurer på: Hvorfor, i all
verden er dette ei julevise? For bestemor
har vi da hele året. Prøysen kunne ha skrevet litt annerledes og kalt visa ei «lørdagskveld-vise». Eller ei «etter skoletid-vise».
Og så kunne vi brukt den hele året.
Nei, sier Prøysen, dette er ei julevise.
For dette er ei vise om himmerik på jord.
Det beste han som var fire, kunne tenke
seg, var å komme til bæssmorhuset og
bæssmorfanget. Det var saligheta. Det var
himmel på jord. Og jul er fortellinga om
himmel på jord.
2
kirkebakken 4 | 2014
Julefortellinga og drømmen om bæssmorfanget de ligner på hverandre. Begge
er båret av den samme følelsen, følelsen av
å høre til. Følelsen av å høre til er vår første følelse. Først hører vi til hos mor, og så
fra fødselens øyeblikk skapes nye ringer av
tilhørighet til andre mennesker, til steder,
til kultur, og aller mest hører vi til i drømmen om og lengselen etter kjærlighet og
fred, bæssmorfanget. Det er den tilhørigheten som driver oss.
I julefortellinga er det et veldig pers
pektiv. Vi hører om «hele verden», «hele
folket, «fred på jorden», «stjerne» og
«himmelske hærskarer». Men egentlig er
det en fortelling om en ganske alminnelig
fødsel, en slik fødsel som er begynnelsen
på all vår tilhørighet. Men her er det Gud
som er mor.
Prøysen var en klok mann. Du husker
hvordan visa slutter? Det gikk bra. De
nådde fram. Han som var fire, kan krabbe
opp på bæssmorfanget. Men da er det bestemor som utbryter: «Så kom det julbokk
åt en stakkar lell!» Hvem var det egentlig
som søkte sin tilhørighet? Hvem var det
som bar lengselen etter kjærlighet og fred?
Den var gjensidig. Det var like viktig for
begge. Bestemor og gutten hadde sin tilhørighet i hverandre og kan ikke være
hverandre foruten.
På samme måte er det i julefortellinga.
Vi syntes å se Gud som mor. Barnet blir
født. Engelen jubler og de stakkars gjetere
kommer styrtende til. Da ser de det; barnet som er født har Guds ansikt. De kunne
som bestemor utbryte «Så kom det julbokk åt en stakkar lell». Det er Maria som
er mor. Hun fødte sin sønn, svøpte ham
og tok ham på fang. Jorden tok himlen i
famn. Bæssmorfanget. Himmel og jord
hører til hos hverandre.
Sevat Lappegard
SIV LEIRVIK-ENGEVIK:
Takk for meg !
– Det har vært en fantastisk reise, sier Siv Leirvik-Engevik.
Nå slutter hun etter 10 år som diakon i Elverum.
PÅ NYÅRET BEGYNNER hun som
diakon på Hamar, i det hun kaller
verdens beste yrke.
– Det handler om å hjelpe hverandre
til å leve et godt liv, sier Siv. I 10 år har
dette vært hennes motto i arbeidet.
Flotte møter
Siv begynte som nyutdannet diakon i
2004, men ikke uten jobberfaring. Hun
hadde jobbet som sykepleier i flere år,
men ønsket og arbeide enda mer med
det hun brant for: Omsorg for hele
menneske.
– Jeg ser tilbake på flotte møter
med enkeltmennesker som har tatt
meg inn i sine liv. Det har vært møter i
sorg, glede og undring. Det har vært
bearbeiding av vanskelige ting i livet,
der vi har snakket time etter time over
litervis med kaffe. Vi har gått turer og
vårt i butikker og på kafé, sier diako
nen.
Mange frivillige
I Generalgården har diakonen invitert
til tirsdagsmiddager. Til å begynne
med var tilbudet for skoleelever som
bodde på hybel. Siden ble tilbudet
utvidet til de som var alene med barn,
eldre og nyinnflyttede. I dag samler
tilbudet mennesker i alle slags ulike
kategorier for å spise sammen.
– Jeg har jobbet sammen med
mange frivillige. Mange har brukt utal
lige timer på å være et medmenneske
i møte med andre. Andre har bidratt
med praktiske oppgaver. Elever fra
ELVIS og folkehøgskolen har gjort en
fantastisk innsats med sine besøk hos
eldre år etter år, sier Siv. Vi har vært
på besøk i omsorgsboligene nesten
hver uke med vafler, frokost og felles
skap i 10 år.
– Jeg har også blitt kjent med man
ge innvandrere gjennom disse årene.
Det gjør det ekstra hyggelig å gå gjen
nom Storgata i dag og treffe mange
kjente, sier hun.
Gjort Elverum til et bedre sted
Siv har samarbeidet med mange frivil
lige organisasjoner og kommunen.
– Alle har tatt i mot meg med en
åpen og samarbeidsvillig holdning.
Diakon Siv
Leirvik-Engevik
har hatt mange
gode møter med
folk i Elverum.
Søndag 11. januar
blir det avskjedsgudstjeneste i
Elverum kirke med
kirkekaffe etterpå.
Sammen har vi nådd ut til mange
mennesker, og gjort Elverum til et
bedre sted å være, smiler hun.
– Mine kollegaer har lært meg hva
folkekirka er, og mange gode samtaler
har gjort meg til en bedre og tryggere
diakon. Mine kollegaer er alle de løn
nede, de ulønnede og alle samarbeids
partnerne. Alt dette tar jeg meg med
videre i min gjerning som diakon på
Hamar, avslutter Siv Leirvik-Engevik.
Tekst: Ole Kristian Bonden
Julesalme
Solbarn, jordbarn, bak din tynne hud
stråler mot oss kjærlighet fra Gud.
Hør oss, se oss, Stjernebarn stig ned,
så jordens barn i alle land finner julens fred.
Håpsbarn, fredsbarn, Barn fra evighet,
vis hvert jordbarn himlens herlighet.
Flyktning, krigsbarn, hjemløs og forlatt,
misbrukt, skadet i den dype natt.
T: Shirley Erena Murray 1994
O: Eyvind Skeie 2004
M: Carlton R. Young 1994
Glemt barn, skremt barn, med sitt såre sinn,
ingen merker tåren på dets kinn.
Bortskjemt, ensomt barn som vil ha mer,
trosbarn, Guds barn, håper, venter, ber.
3
Elverums juleklassiker:
Hematt tel jul
Cantate Domino gleder seg til å synge deg «Hematt tel jul». Den
tradisjonsrike julekonserten finner sted 22. desember kl 2100.
I ÅR ser dirigent Ole Andreas Fevang
spesielt fram til å samarbeide med
bandet Katthult. Bandet har høstet
internasjonal anerkjennelse for sine
sjangeroverskridende plateutgivelser,
og medlemmene Aud Ingebjørg
Barstad, Bjørn Barstad og Kjetil Sæter
er alle oppvokst i distriktet. Publikum
vil også få høre «O helga natt» og
andre juleklassikere med solisten Guro
Evensen Hjemli.
– Selv om mye av julemusikken er
kjent, tror jeg vi i år skal klare å pre
sentere den på litt nye måter, sier
dirigenten.
– Midt i konserten vil kor, solister
og instrumentalister gå til alle kirkas
hjørner. Vi skal gi folk en skikkelig
«surround-opplevelse» ! Dessuten blir
det god anledning til å synge med på
fellessanger, og fjorårets suksessversjon av julekveldsvisa tar vi også
med. Jeg gleder meg virkelig, og
håper på full kirke i år igjen, smiler
den svært så entusiastiske og kreative
dirigenten Ole Andreas Fevang.
Billetter kr. 200,- kan kjøpes ved inn
gang eller på kirkekontoret i General
gården. (Festspillenes venner og
studenter kr. 150,-). Barn under 16 år
gratis.
Velkommen «Hematt tel jul»
Tekst: Anja Terjesen
Foto: Ann Kristin Stenshjemmet
Luciamorgen med barnekor,
solister og lussekatter
Tradisjonen tro inviterer
Minore og Majore til konsert
i Elverum kirke på Lucia
dagen, lørdag 13. desember
kl 0900.
DET BLIR EN ROLIG og god advents
stund med vakker sang og musikk,
samt lussekatter og kaffe. De to barne
korene Minore og Majore akkompag
neres av kantor Nils Tore Enget og
dirigeres av Guro Evensen Hjemli. I år
kan vi også by på innslag fra to spen
nende musikalske gjester, nemlig den
kjente folkemusikksangeren Bjørn
Sigurd Glorvigen og fiolinist Ingrid
Økland. Varighet på arrangementet
blir på rundt tre kvarter.
Gratis inngang, kollekt ved utgangen.
Luciamorgen i Elverum kirke 2013.
4
Julekonserter i Heradsbygd kirke
Heradsbygd menighetsråd og J/H musikkforening inviterer
også i år til julekonserter.
JUL ER DEN HØYTIDEN det er knyt
tet flest tradisjoner til, og vi skaper
gjerne nye – dette er tredje år på rad i
Heradsbygd. Vi ønsker å gi en trivelig
førjulsopplevelse med innslag fra
Prøysens jul.
Å samles i kirka i bygda like før jul skal
være en god musikalsk opplevelse og
løfte julebudskapet frem i bevissthe
ten. Bibelens tekster om julen og mu
sikkens tolkning av dem vil bli flettet
sammen i et variert program.
J/H musikkforening har med Annar By
som vokalist, og sine egne instrumen
talsolister.
Velkommen til Heradsbygd kirke
søndag 21. desember kl 1700 og 1900.
Billetter selges ved inngangen.
Julestemmer i Hernes kirke
Hernes korforening er
vertskap når Julestemmer
gjester Hernes kirke.
DE FLESTE AV OSS har vel et litt nos
talgisk forhold til jula. Noe av det som
setter oss i den rette julestemningen,
er julesangene. Sammen med folke
musikerne Annar By, Solbjørg Tveiten,
Margrethe Nordmoen og Camilla
Granlien vil Hernes korforening for
midle julestemning forankret i våre lo
kale juletradisjoner. På konserten vil
du få servert både, eldre og kanskje
mindre kjente julesanger, men det vil
også bli lokale varianter av velbrukte
julesanger fra i dag. Det blir anledning
for publikum å synge med på noen av
sangene.
Velkommen til Hernes kirke
torsdag 11. desember kl 1900.
Billetter kr. 150,- selges ved
inngangen
5
Mytting om fortellingens nødvendighet
Noen fortellinger er livsviktige, sier forfatteren Lars Mytting.
De gir oss utrustning for å overleve i verden.
LARS MYTTING er juleaktuell med ro
manen Svøm med dem som drukner.
Den har høsta strålende kritikker. Boka
handler om 23 år gamle Edvard som
er på leting etter sin egen historie.
Glimt av lengsel
– Det som har gledet og overrasket
meg mest ved tilbakemeldingene på
boka, er at så mange gir uttrykk for
gjenkjennelse i følelser og temaer den
tar opp. Gode fortellinger er som et
speil holdt opp mot folks egne erfarin
ger. Det er ikke alt i en bok forfatteren
selv forstår. Noen sannheter kan bare
åpenbares i leseren.
Boka har rørt ved følelser mange
har kjent seg igjen i. Her handler det
om både sorg og kjærlighet. Mytting
har skrevet på romanen i fire år, men
idéen fikk han for mange år siden.
– Det er to glimt jeg har båret med
meg fra jeg var tenåring, og som jeg
visste jeg en gang ville skrive om. Det
ene handler om en ensom person, en
som er utstøtt og nærmest lever som
en eremitt. Dernest en slektning med
et maktpåliggende behov om å opp
søke denne eremitten. Han har en ut
ferdstrang etter å finne en sannhet
som finnes et sted bortenfor, og må ut
på en reise. Glimtet av denne lengse
len var nok til å starte fortellingen.
Jeg prøvde å skrive den allerede da
jeg var i 20-åra, men fikk den ikke
fram. Materialet har blitt bearbeidet
mange år i underbevisstheten, fortel
ler Mytting.
6
Det er fortellinger i møbler
Underveis i arbeidet med romanen ga
Lars Mytting også ut en annen bok,
Hel ved. Den fikk en eventyrlig motta
kelse og solgte til gull. Årets bok er i
en ganske annen sjanger, men beskri
velsene av tre og godt håndverk har
de felles.
– Mine seks første barndomsår
bodde jeg på Fåvang, i 2. etasje over
snekkerverkstedet til bestefaren min.
Han var møbelsnekker, men døde da
jeg var tre år. Jeg kan ikke huske be
stefar. Det var rart å gå i snekkerverk
stedet som barn og se alle gjenstan
dene som sto igjen etter ham.
Konkrete gjenstander etterlatt av ar
beidet hans. Men de ga også uttrykk
for tanker og evner og hvem han var.
Slikt lever videre i tingene som står
igjen etter oss, og for meg oppsto en
trang til å fylle ettermælet hans. Det
er nok ikke tilfeldig at det handler om
en snekker i boka mi. Flammebjørk var
bestefars spesialitet, og i romanen be
skrives flammebjørka inngående. Den
blir et bilde både på treets sår og
menneskets innvendige sår.
«Det du ser, er arr,» sa han. «Treet
må kapsle inn skaden og vokse videre.
Årringene finner seg omveier. Strekker
seg over såret. Mønsteret er uberegnelig. Først når du sager materialer av
treet, kan du se hvordan det blir.» (s. 38)
Romanpersonen ser i flammebjørka
både en vakker blomst, men også ild
skjæret i helvetet. Siste gang hoved
personen ser inn i treverket ser han
lysskjæret fra dødsriket.
Slik ga mønsteret tilbake alt hva
treet hadde sett gjennom fire hundre
år. Men det ga også sikt til noe uendelig dypt innenfor, fargetoner så omskiftelige at de ikke var av denne verden.
Det jeg så, var lysskinnet fra dødsriket de alle hadde trådt inn i. (s. 461)
– Dette gir Edvard et glimt av det
guddommelige. Da nærmer vi oss slut
ten av fortellingen og han har gått en
lang vei. Underveis har Edvard nøstet
opp i hendelser som skjedde for man
ge år siden. Reisen og oppdagelsene
gjør noe med ham. Han følger ikke
bare et skjebnespor. Det er noe større,
noe som former den han er, her og nå.
Tittelen Svøm med dem som drukner uttrykker et imperativ, en pålagt
tvang. Edvard gir seg egentlig ikke noe
valg, tror Mytting. Med fare for sitt
eget mentale helbred søker han sann
heten om dem det har gått under med.
Lidelse og forsoning
Snekkeren i historien heter Einar.
Hans livsprosjekt uttrykkes gjennom
en hendelse fra aprildagene 1940. Da
tyskerne marsjerer forbi bygdas kirke,
faller altertavla og storkrusifikset i
gulvet og knuses. Det er både en visu
ell og dramatisk situasjon. Einar får i
oppgave av presten å reparere krusi
fikset, og å gjenoppbygge håpet flis
for flis, som forfatteren sier. Eller som
det står i boka: Samlet Jesus og ga
ham tilbake ansiktet. Myttings roman
er full av bilder. De sterkeste kobler
det konkrete og materielle med det
religiøse. For Einar skal livsoppgaven
bli et tungt kors å bære. Eller som ro
manfiguren Einar selv uttrykker det:
Jeg skal hjelpe Frelseren opp på korset
igjen. For unge Edvard skal det som er
knust bygges opp igjen, selv om sann
heten kan vise seg å være grusom.
– Han oppsøker den likevel, for det
han frykter aller mest er å være kald
og følelsesløs. At han aldri skal kjenne
noe eller sørge over noe, sier Mytting.
Juleevangeliet
Lars Myttings fortelling er på 467
sider. Den blir gave under mange jule
trær i år. Julaften er det likevel en
annen fortelling som speiler mennes
kers følelser og erfaringer.
– De gangene vi samles hos min
svigerfamilie julaften, leser vi alltid
juleevangeliet før middagen. Det tror
jeg er ganske vanlig mange steder.
Det har en sammenbindende kraft,
sier Mytting, og utdyper:
– Jeg kan ikke svare fullt og helt på
hva som rører seg i oss da. Det er
både fortelling og ritual. Vi gir oss et
mysterium, et vi kan velge å tro på el
ler ikke. For meg er dette selve nøk
kelen til troen. Uten noe mysterium
gis vi heller ikke valget om å tro.
– Juleevangeliet er en grunnfortel
ling i vår kultur, mener forfatteren.
Fakta | Lars Mytting (46):
∞Forfatter med bosted i Elverum
∞Aktuell med romanen Svøm med dem som
drukner
∞Tidligere gitt ut bøkene Hestekrefter
(2006), Vårofferet (2010), Hel ved (2011)
– Noen historier er så viktige at de
vekker en egen resonans i oss. Fortel
linger som er gjenfortalt muntlig først,
blir gjerne korte og poengterte. Jule
evangeliet rører ved helt allmenne
ting, og inneholder tett i tett med
grunnleggende menneskelige verdier,
egentlig nok til å lage en hel sam
funnsorden. Den handler om kjærlig
heten mellom to og en fødsel. Vi mø
ter mangel på husrom. At de fattige
løftes opp. At noe stort kan skje de
som fødes i små kår. At ting ikke alltid
er som de ser ut til. De bibelske grunn
fortellingene bærer i seg mye livsvis
dom. Når denne livsvisdommen viser
seg holdbar gjennom hundreårene, er
det nærliggende å tolke den som Guds
vilje med menneskene.
Fortellingens nødvendighet
– Noen fortellinger er livsviktige, sier
Mytting. – De åpner et stort gjenskinn
av forstand. Jeg har tenkt på hvordan
de første muntlige historiene oppsto.
La oss tenke oss mennesker som bor i
ei hule. De blir sultne. Noen må gå ut
av hula etter mat. Ut i det ukjente. Der
møter de farer og utfordringer, støter
på lurendreiere, gjør sine egne feil og
blir ofre for andres. Og når de vender
tilbake til hula, kommer de ikke bare
hjem med mat. De har også fortellin
ger om hva de har opplevd. Hvordan
de skaffet maten. Slike fortellinger ble
gitt videre, gjenfortalt og gjenkjent.
De ble livsviktige, for det var disse
beretningene de trengte for å kunne
overleve utenfor hula. Det handlet om
både åndelig og praktisk utrustning.
Det er dette jeg kaller for fortellingens
nødvendighet. Vi greier oss ikke uten
disse ur-fortellingene, for innerst inne
er de vår utrustning for å overleve i
verden.
Tekst: Ole Kristian Bonden
- Gode fortellinger er som et speil holdt
opp mot folks egne erfaringer, sier
forfatter Lars Mytting, foran julekrybba til
Elverum kirke. Mytting er opptatt av godt
håndverk og gode fortellinger. En
mestersnekker er sentral i hans siste roman.
7
På leting etter gudstjenestens røtter
Armenia er verdens eldste kristne land.
Prestene i Sør-Østerdal reiste på studietur dit.
DET ER SØNDAG formiddag, og den
nye kirken i Vanadzor, Armenias tredje
største by, begynner å fylles opp.
Lysene brenner i lyskassene som er
plassert etter hverandre på hver side
inne i kirkebygget. På veggene henger
store bilder med kjente bibelske moti
ver. Ganske moderne i uttrykket. Den
gamle kirken i byen var blitt for liten.
Etter jordskjelvet som rammet byen så
sterkt i 1988 og løsrivelsen fra Sovjet
like etter, kom alle donasjonene fra
velstående armenere i utlandet. Og
kirken ble reist.
Maria og barnet
Alteret er plassert oppe på en scene,
slik det er vanlig i de fleste kirkene
her. Et sceneteppe henger fratrukket
på siden. Og over alteret, motivet som
finnes sentralt i alle armenske kirker:
Maria og Jesusbarnet. Maria ser ut
som en armensk kvinne. På alteret er
det elektrisk lys. Store lyspærer. Men i
lyskassene nede i kirkerommet bren
ner levende stearinlys. Folk kjøper
dem ved inngangen til kirken. De fleste
korser seg når de kommer inn i rom
met, og når de går ut igjen. De eldste
kvinnene dekker hodet med et sjal.
Men for tre generasjoner har tida som
sovjetstat også satt sine spor. Mange
er fremmedgjort for de gamle skikke
ne, og for kirken. Moderne armenske
kvinner dekker ikke til hodet. Men
mange har vendt tilbake til kirkene.
Verdens eldste
93 % av alle innbyggerne sies å tilhøre
Den armenske kirke. Ytterligere 2 %
tilhører andre kristne kirker. Armenia
regnes å være verdens første land
som innførte kristendommen som
statsreligion, allerede i år 301 e.Kr.
Den gangen var Armenia et mektig
land, selv om storhetstiden allerede da
var på hell. De har en stolt og lang his
torie. Faktisk regnes Armenia å være
verdens eldste land, og historien går
trolig tilbake til 10 000 f. Kr. Fjellet
Ararat ligger bare noen mil fra hoved
staden Jerevan, og er godt synlig fra
byen når ikke disen dekker det. Etter
tradisjonen strandet Noas ark på dette
fjellet, som troner over 5100 meter
over havet og er dekket av snø på top
pen. I dag ligger det i Tyrkia, noe ar
menerne til sin ergrelse blir minnet
om hver dag det er klarvær. Også
elvene Eufrat og Tigris hadde sitt ut
spring i Det gamle armenske imperiet,
som en gang strakte seg helt til da
gens Israel, og dekket deler av dagens
Tyrkia, Syria, Aserbajdsjan og Iran.
Etter hvert ble det innlemmet som en
utkant av Romerriket. Apostlenes Tad
deus og Bartolomeus hadde kort vei
på sin misjonsreise, og skal ha grunn
lagt de første menighetene i landet al
lerede i år 40 – 60.
Truet på alle kanter
Noen eldre kvinner deltar på
morgenbønn i en armensk kirke.
En kort morgenbønn og aftensang
ble sunget av prestene hver dag. Søn
dagens gudstjeneste varte mye lenger, og
samlet mange flere.
8
Men landet har alltid befunnet seg
mellom ulike imperier, det persiske,
bysantiske og osmanske. Den armen
ske kultur og kirke har i perioder over
levd i eksil. Historien er full av krig,
invasjon, erobringer, folkemord og ut
renskninger. I 1915 fant folkemordet
på armenerne sted. Det antas at tre fi
redeler av alle armenere i Tyrkia,
eller 1,5 millioner døde. En som enga
sjerte seg for armenernes sak etter
første verdenskrig var Fridtjof Nansen.
Han fikk Nobels fredspris for sin inn
sats. Og statuer av Nansen finnes flere
steder i landet. Historien preger arme
nernes selvforståelse. Den demokra
tiske republikken Armenia ble oppret
tet i 1918, men bare to år senere ble
landet inntatt av Den røde armé.
I 1936 ble landet gjort til en sovjetre
publikk fram til Sovjets oppløsning i
1991. Etter trusselen fra mektige islam
ske stater og imperier i århundrer,
skulle Armenia gjøres til en ateistisk
stat.
Liturgiens skjønnhet
Vanadzor ligger nord i landet. Sovjet
bygde opp byen til en betydelig indus
triby. I dag er det meste nedlagt. Men
kirken er ny, selv om den er bygd nes
ten helt lik den gamle. Og prestene går
i sine svarte side drakter. De er menn,
og de fleste ganske unge. Det ble ikke
utdannet så mange prester i Armenia
under Sovjet-tida.
Når gudstjenesten tar til, eller Den
hellige liturgi som de kaller den, kles
presten som skal lede gudstjenesten
om i kappe av gull og med krone på
hodet. Sceneteppet er trukket for, og
røkelsen ligger tungt i rommet. Noen
mennesker kommer bare innom for å
tenne lys. Men de fleste blir. Et par ti
mer tar gudstjenesten. Flere prester
og medhjelpere deltar oppe ved alte
ret. Alle menn. Den yngste er bare 10
år. Sceneteppet går opp. Det meste
blir sunget, både lesninger og bønner.
Det er bare en veldig kort preken, før
nattverden. To vifter med små bjeller
på, lager rytmer og lyder som minner
oss om at vi er i orienten. To av de
yngste guttene svinger på viftene så
det kommer lyd. Det tar langt tid før
måltidet deles ut. Presten ligger på
kne på scenekanten med medhjelpere
på begge sider og putter en liten bit
av brødet i munnen på folket som går
forbi. Et kor bak på galleriet stemmer
i som vakker respons fra både kvinner
og menn. Mens folket i kirkebenkene
og langs veggene ikke synger. De del
Gruppen med ansatte fra Sør-Østerdal prosti sammen
med biskopen i
Vanadzor. F.v. prostesekretær Ann
Kristin S. Myrer,
Åge Hval (StorElvdal), Sjur Atle
Furali (Trysil),
Synnøve Heggem
(Åmot), Ole Kristian
Bonden (Elverum),
Sevat Lappegard
(Elverum), Svein
Olav Hovde (Engerdal), Vidar Brekke
(Åmot).
tar ved å korse seg. Det skjer mange
ganger.
Uforandelig og aktuell?
Det sies at for en ortodoks kristen,
handler gudstjenesten om å ære Gud
på den rette måten. For en lutheraner
kommer vi for å få noe, lære noe, opp
leve noe. Slik kan gudstjenester som i
Den armenske kirke i Vanadzor være
en opplevelse for mange av oss euro
peere, men mest som en eksotisk og
stemningsfull opplevelse. Den armen
ske kirke selv står overfor store utfor
dringer. De møter et folk som ikke bare
er sultent på alt som er ekte armensk
– men som søker tro og tilhørighet for
sine moderne liv. Kirken utfordres av
verden omkring og av sosiale og øko
nomiske problemer. Liturgien synges
på gammelarmensk, et språk folk ikke
lenger forstår. Og symbolene og este
tikken vil alltid nytolkes av dem som
kommer, selv om det er gammelt. Men
Fakta | Armenia:
∞ Republikk i Sør-Kaukasus med ca. 3 millioner innbyggere.
∞ På størrelse med Hedmark fylke. Grenser til Tyrkia, Georgia, Aserbajdsjan og Iran.
Har ingen kystlinje.
∞ Hovedstad: Jerevan (ca. 1. mill. innbyggere).
∞ Både landet og hovedstaden regnes blant verdens eldste stater og byer.
∞ Første land i verden som innførte kristendommen som statsreligion i 301 e. Kr. (12 år før
Roma). Den armenske kirke er et eget kirkesamfunn som 93% av innbyggerne tilhører.
∞ Det finnes i dag ca. 8 millioner armenere spredt over hele verden, med en sterk kultu
rell identitet.
gudstjenesten og kirkerommet gir fol
ket tilhørighet. For armenere er det
helt avgjørende for identitet og nasjo
nal stolthet.
Vi nordmenn er vokst opp med
Jesus på korset. Armenerne står i en
tradisjon hvor Maria troner med
Jesusbarnet på armen. Vi tilhører en
kristen tradisjon med vekt på synd og
forsoning ved Jesu lidelse og død. De
feirer gudstjeneste med vekt på Jesu
oppstandelse som en nåtidig hendelse.
Det er et drama om liv og død som ut
spiller seg i liturgien. I Armenia kom
mer vi i kontakt med kristendommens
eldste røtter. En kirke som har eksis
tert før kirken ble romersk-katolsk og
senere luthersk. En kirke som bygger
på de eldste tradisjonene. I form er de
kanskje litt gammeldagse og tilbake
skuende. Men deres tilbedelse i liv og
lære er ikke tilbakeskuende. De feirer
Jesu oppstandelse og livets seier hver
søndag.
Etter at Armenia ble
frigjort fra Sovjet
unionen, har kirka
opplevd et oppsving.
Mange velger å gifte
seg i kirka, og mange
udøpte må døpes før
bryllupet. Tradisjonelle, folkelige skikker og mer kommersielle trender blandes
med den armenske
kirkes eldgamle
ritualer.
Korpartiet i en armensk kirke er preget av
en opphøyet scene med alteret på, og med
et sceneteppe som trekkes opp og igjen.
Alterbildet er Maria med Jesusbarnet.
I hovedkirken i Vanadzor står lyskassene
plassert langs begge veggene. Mange folk
er innom for å tenne lys.
Tekst og foto: Ole Kristian Bonden
9
Bli med på kongelig fest!
Tirsdag 6. januar markerer vi at jula er over.
Da blir det Helligtrekongersfest for hele Elverums befolkning.
ARRANGEMENTET starter ved jule
treet foran Rådhuset – her synger vi
de
siste julesangene før vi slukker jule
trelysene for denne gang.
De hellige tre kongene Kaspar,
Melchior og Baltazar kommer også til
Rådhusplassen for å få hjelp til å finne
stallen med Jesusbarnet.
Da er det bra at det er mange
småkonger til stede. De som går i
første klasse har forberedt seg og står
klare med kroner og fakler for å følge
kongene i fakkeltog gjennom Leiret til
Elverum kirke. Det er bare å håpe at
de ikke støter på den sinte kong
Herodes…
Helligtrekongersfesten avsluttes i
Elverum kirke. Barnekorene Minore
og Majore vil også være med på hele
feiringen.
Møt opp foran Rådhuset tirsdag
6. januar kl 1800.
Førsteklassingene vil i dagene før selve festen bli invitert til sin kirke for å forberede
Helligtrekongersfest. Der skal de blant annet gå på stjernejakt i kirka - og lage sine egne
kongekroner til festen. Invitasjon kommer i posten. Foto: Ann Kristin Stenshjemmet
12’ern i Heradsbygd kirke
6.-8. februar blir det helgeleir i Heradsbygd kirke, og
for femte gang fylles kirka
med liv og latter fra fredag
til søndag.
Hvem er jeg – og hvordan kan jeg
være med og utgjøre en forskjell i
verden?
Dette er temaet for helga, og ung
domsledere vil sammen med barna,
lære om fastetiden, lage fastelavnsris,
fastebøsser, karnevalsmasker, synge,
leke og nyte god mat.
Helga avsluttes med gudstjeneste
søndag 8. februar, og 12-åringene er
med og lager hele gudstjenesten. Det
vil bli servert rykende ferskt natt
verdsbrød bakt av barna og til kirke
kaffen tjuvstarter vi med fastelavns
bollene.
All aktivitet skjer i kirka, mens bar
na skal overnatte på Lillemoen skole.
10
Dette er en helg åpen for alle som går
i sjette klasse, og barna vil få invita
sjon i posten.
[ TA N K E R
O M TRO EN OG L IVET ]
Søken etter tilhørighet
«To be or not to be»
«To be or not to be, that is the ques
tion.» Ifølge Hamlet. Det er trolig det
mest kjente Shakespeare-sitatet på
norsk. Å være eller ikke være, det er
spørsmålet. Få husker hvorfor Hamlet
stilte det, og det er kanskje ikke så
mange som husker hva som var sva
ret heller.
Er det fordi spørsmålet ikke er ak
tuelt lenger? Shakespeare, hvis vi leg
ger til grunn at Shakespeare var Sha
kespeare, ble døpt i Stratford upon
Aven 16. april i 1564. Det er mange
mennesker som i løpet av disse hun
dreårene har fundert på utsagnet. «Å
være eller ikke være, det er spørsmå
let.» Og de har vært enige. Å være el
ler ikke være, det er det mest grunn
leggende i livet.
Er det ikke det lenger, siden vi ikke
husker hvorfor Hamlet sa det eller
hvordan han eller noen andre svarte
på det?
«To belong or not to belong»
Det er ikke mindre aktuelt. Men Marcel
Proust, en av 1900-tallets største for
fattere, har tatt Hamlet med inn en ny
tid og formulerer det på en annen
måte: «To belong or not to belong,
that is the question.» Å høre til eller å
ikke høre til, det er dét det handler
om. Tilhørighet, det er det grunnleg
gende for menneskets eksistens.
De fleste mennesker søker tilhørig
het, og de som ikke gjør det, er som
oftest skadet i relasjoner. Når doktor
Stockmann i skuespillet En Folkefiende
sier at: «Sagen er den, ser I, at den
stærkeste mand i verden, det er han,
som står mest alene», så er det mulig
at han tror det selv, men han tar feil.
Tilhørighet og fellesskap er et grunn
leggende behov hos mennesker, det
hører med til vår gudbilledlighet, dette
at vi er skapt i Guds bilde. Og den tre
enige Gud er i seg selv tilhørighet og
fellesskap, i Faderen, Sønnen og Den
hellige ånd. Det ligger i sakens natur,
for ikke å si menneskets natur og Guds
natur, å søke tilhørighet.
Skape sitt eget bilde?
Kanskje har dette med tilhørighet blitt
mer komplisert i vår tid. Det er noen
grunnleggende endringer som har
skjedd siden Shakespeare levde på
1500-tallet.
Det første er at vi flytter mer. Det
andre er at familiestrukturer foran
drer seg, begrepet storfamilie har en
dret innhold, den er satt sammen på
helt nye måter. Arbeidslivet er anner
ledes. Økonomien er annerledes. Alt
dette har gjort at individets frihet er
større, men med det er også individets
ansvar blitt større. Hver enkelt har i
mye større grad fått oppgaven å reali
sere seg selv og skape sitt eget image
– og det er en krevende oppgave.
Identiteten skal fungere både i tilvæ
relsen som tilstedeværende kropp og
tilstedeværende pålogget profil på
nett.
Å passe inn er noe annet enn
tilhørighet
Resultatet er at vi investerer mye tid,
energi og følelser i prosjektet å passe
inn. Det er ganske så forskjellig i hvil
ken grad vi føler at vi lykkes og at vi
faktisk passer inn der vi ønsker å
være. Å passe inn er noe ganske
annet enn tilhørighet. Men de to for
veksles ofte.
Vi burde slutte med de stadige for
søkene på å passe inn. Det er bedre å
ha som mål å høre til. Tankene kom
mer fra nyere psykologi. Den som skal
passe inn, må forandre seg og være
noe annet enn det en er, og det er
ikke slik vi vil at mennesker skal for
mes, ved å bli lik de andre eller et
ideal noen har valgt for oss.
Tilhørighet er noe annet. Den som
hører til aksepteres slik han eller hun
er og får utfolde seg og blomstre fra
egen rot.
Det er derfor vi snakker om til
hørighet i kirka. Det handler ikke om å
passe inn eller å bli tilpasset, men å få
aksept for å være den en er. Det er da
man blomstrer.
I vår kirke er følelsen av tilhørighet
sterk blant folk. Kirka står midt i
bygda, midt i byen og omgis av kirke
gården. Her har vi vår tilhørighet til
det hellige i livet, og tilhørighet er det
vi trenger.
Tekst: Edle Fremstad
11
[ ST Ø T T
V Å R E ANNO NS ØR ER – DE STØTTER OSS! ]
ADVOKATER:
Advokat Jostein Løken
Postboks 1, Gamle Trysilveg 6
jostein@advokatloken.no
Advokat Jonny Holen
Postboks 100, St. Olavs gt. 2
Tlf.: 62 41 91 10
advokat.jonny.holen@c2i.net
Advokat Andrew Sims
Postboks 1, Gamle Trysilveg 6
Mobil: 48 99 97 01
andrew@sims.no
BLIKK- OG
KOBBERSLAGER:
Elverum
Blikkenslagerverksted
Svartbekkvn. 61
Tlf.: 62 43 57 00
post@elverum-blikk.no
Øvre Sætrevei 2, 2412 Sørskogbygda
Tlf.: 95 84 21 65
BANK:
BYGGEVARER:
Maxbo Elverum
Grindalsvegen 7
Tlf.: 62 41 98 00
www.maxbo.no
Storgt 21
Tlf.: 62 42 51 00
elverum@nordea.no
Rema 1000
Prestmyrbakken
Tlf.: 62 41 08 53
Kremmertorget,
Kirkevn. 4, 2406 Elverum
Tlf.: 62 43 55 70 - Faks 62 43 55 71
Kiwi Fjeldset
Kirkevegen
Tlf.: 62 41 31 22
DnB
Storgt. 17
Tlf.: 62 51 67 00
www.dnb.no
FOTOGRAF:
Kirkevegen 58
Tlf.: 62 41 17 00
studio@westjordet.no
www.studiowest.no
Fotograf Martin Grønvold Bøe
Tlf.: 93 05 14 73
www.fotografboe.no
GRAVMONUMENTER:
Mjøsa Natursten ANS
Brugt. 26, 2321 Hamar
Tlf.: 62 51 00 33
post@mjosanaturstein.no
Møre Gravmonumenter AS
6490 Eide
Tlf.: 71 29 63 80
www.gravmonumenter.no
GRAVEMASKIN:
Sparebanken Hedmark
Storgt. 26
Tlf.: 02999
elverum@sparebanken-hedmark.no
BEGRAVELSESBYRÅ:
Elverum Begravelsesbyrå
St. Olavsgt. 8, Elsmo Dahl
Tlf.: 62 41 08 08
BENSIN & REKVISITA:
Statoil Service Elverum
Bakketungt. 2
Tlf.: 62 41 17 11
roger.haugen@statoilfuelretail.com
BILSALG/VERKSTEDER:
Elverum Sport Bilsalg AS
Svartbekkvn. 31 Tlf.: 62 41 77 00
post@esb.no
Sulland Elverum AS
Svartbekkvn. 51
Tlf.: 62 43 26 00
post@oddvarolsen.no
DAME- HERRE- OG
BARNEKONFEKSJON:
Kvisgaard Kremmertorget
Kremmertorget, Kirkevn. 4
Tlf.: 62 41 56 10
EIENDOMSMEGLER:
Meglerhuset Bjerke AS
Tlf. 62 41 44 50
St. Olavs gate 1, 2406 Elverum
www.monabjerke.no
EIENDOM:
YC Eiendom AS
Dammenvn. 2
Tlf.: 62 43 11 00
www.yc.no
Lunkegården
Storgata 7
Tlf. 62 43 22 70
lunke@me.com
ELEKTRISKE INSTALLASJONER/ARTIKLER:
Svensgaard Installasjon AS
BLOMSTERFORRETNINGER:
Elverum Blomster Vikan
Storgt. 16
Tlf.: 62 41 07 67
Svartbekkvn. 20
Tlf.: 62 41 75 00
firmapost@svensgaard.no
El-montasje Elverum AS
Elvarheimgt. 14
Tlf.: 62 43 52 30
firmapost@el-montasje.no
www.el-montasje.no
Marihøna
Kremmertorget - Kirkevn. 4
Tlf.: 62 41 11 03
Blomsterhjørnet
Gml. Trysilvn. 3
Tlf.: 62 41 12 06
Stil Blomster Floriss
Mart’n Senteret
Tlf.: 62 40 03 50
12
Vestsivn. 67
Tlf.: 62 41 05 70
DAGLIGVARE:
Meny Elverum
Nordea
Tor Løkken AS
Studio Westjordet
AGENTUR:
Siw’s agentur
ENGROS – BYGGVARER:
ELEKTROMARKED:
Elkjøp Stormarked
Elverum AS
Lundgaardv. 17
Tlf.: 62 41 70 90
elverum@elkjop.no
SKOGBRUK:
Statskog Glomma AS
BFredensvoldvn. 2, 2401 Elverum
Tlf. 62 41 96 50
www.glomma.statskog.no
post.glomma@statskog.no
SPISESTED/CATERING/
OVERNATTING:
Elgstua
Trondheimsvn. 9
Tlf.: 62 43 10 10
www.elgstua.no
Norsk Skogmuseum
Tlf.:62 41 69 10
www.forstmann.no
SPORTSBUTIKKER:
Intersport Kremmertorget AS
Kremmertorget
Tlf.: 62 40 00 50
Rune Oppberget
Sykkel & Service
2415 Heradsbygd
Tlf.: 90 10 01 06
opber@online.no
www.rosykkel-service.no
Danielsen Gravemaskindrift
2415 Heradsbygd
911 27 584 Geir – 951 76 170 Espen
HUD-FOTTERAPI:
Solveigs hud- og fotklinikk
Helsetorget – Mart’nsenteret
Tlf.: 62 41 29 04
Fordypning innen diabetes
LEGEMIDDEL:
Nycomed Pharma AS
Solbærvn.5
Tlf.: 62 42 83 00
www.nycomed.no
LÅS OG SIKRING:
Lås & Sikring AS
Svartbekkvegen 85 A
2411 Elverum
Tlf. 62 41 96 40 / Fax. 62 41 96 49
OPTIKERE:
Synsam Silkebækken
Storgata 23
Tlf: 62 41 11 82
silkebaekken@synsam.com
REVISJON OG
RÅDGIVNING:
ERGO revisjon & rådgivning as
Gml. Trysilvn. 4
Tlf.: 62 43 20 30
firmapost@ergo.no
RØRLEGGERE:
Hagen rørlegger og
varmeservice AS
2415 Heradsbygd
Tlf. 900 25 702
post@hrv.no
SPORT/HAGE/FRITID/
HYTTEUTSTYR:
Sykkel og Motor Elverum AS
Vestsivn. 67
Tlf. 62 41 26 97
sykkelogmotor@gmail.com
SVEISING:
Skjærbekk Sveis og Montasje
Julusdalsvegen 463
2410 Hernes
Tlf. 95 05 86 62
TANNLEGER:
Tannlege Trond Sjølien
Spesialist i kjeveortopedi
Grindalsvn. 3
Tlf.: 62 41 19 19
TRYKKERI:
Ide Trykk AS
Øvermarka 16, 2320 Furnes
Tlf.: 91 70 25 92
www.idetrykk.no
VERKSTEDER:
Jømna Caranvanverksted
og deler AS
2416 JØMNA
Tlf: 62 42 52 00
Bli med på julebord for eldre
MAT, DRIKKE OG MUSIKK er gjerne rammen for et godt felles
skap. Det har blitt tradisjon for diakonen i kirka i Elverum å arran
gere julebord i samarbeid med andre. Det største julebordet har vi i
år i samarbeid med Møteplassen Elverum den 10. desember. Her
har vi med oss frivillige som er ledsagere denne kvelden. Slik kan vi
gi nettopp deg som trenger en arm å støtte deg på, en mulighet for
å være med på julebord. Meld deg på til diakonen om du vil være
med, - det er en fin mulighet til å delta ved et sosialt fellesskap med
god mat og hyggelig felleskap nå i førjulstiden.
For de som ikke ønsker å reise ut, så arrangeres det julelunsj ved
omsorgsboligene med musikk og alt som hører til allikevel.
Organist Lindberget slutter
ELVERUMSINGEN KIM ANDRÉ LINDBERGET slutter som organist
i Elverum. Lindberget har jobbet som fast vikar siden 2011, og med
fast stilling fra 2013. Lindberget har spilt ved gravferder og guds
tjenester i alle kirkene, samt spilt ved andakter, med Ten Sing og
ved konfirmantprosjekter.
1. januar 2015 begynner han som organist i Grue og Grue
Finnskog kirker. Vi takker Lindberget for fire fine år hos oss, og vi
ønsker han lykke til videre !
Vi synger og spiller jula inn
Lokale kor og korps i Elverum møtes
for sammen å gå inn i julehøytiden
– på musikalsk vis.
Ole Kristian Bonden leder oss
gjennom programmet og Ole Andreas
Fevang sitter ved orgel og flygel.
Gratis inngang – kollekt ved utgang.
Velkommen til Elverum kirke
søndag 21. desember kl 1900.
Her er årets julebord/julelunsjer:
8/12 kl 1700: Julebord på Nordtun
10/12 kl 1700: Julebord på Møteplassen Elverum
11/12 kl 1030: Julelunsj på Søndre Nyborg
17/12 kl 1030: Julelunch på Jotunhaugen
Med hilsen diakon Siv Leirvik-Engevik, mobil 930 47 243
MISJONSMØTER:
Leirets misjonsforening (NMS)
6. desember kl 1100 – 1400 Minijulesalg i Generalgården. Her blir det salg av varer
fra misjonsmarken, utlodning og kaffe. Klokken 1200 er det andakt. Velkommen!
Sykepleiernes misjonsring (SMR)
2. februar kl 1900 hos Randi Huse i Furuvegen 2
2. mars kl 1900 hos Brita Pettersen i Syrinvegen 11
13. april kl 1900 hos Edel Lappegard i Prestegårdsvegen 9
4. mai kl 1900 hos Milda Stenbrenden i Grøndalsbakken 35
1. juni kl 1900 hos Maria Holtet i Våler
Normisjonen
10. desember Felleskirkelig bønnemøte i Normisjonen i Generalgården
Kirka i Elverum ønsker å bidra med å styrke omsorgsarbeidet i kommunen vår. Derfor satser vi på diakoniarbeid
inn mot ulike aldersgrupper, fra middagstilbud til skoleelvertil besøkstjeneste for eldre. Mange frivillige deltar
i arbeidet, men vi er helt avhengig av den økonomiske støtten utenfra. Flere virksomheter i lokalsamfunnet støtter
opp om arbeidet. Takk for hjelpen – slik at vi kan hjelpe.
DISSE STØTTER DIAKONIARBEIDET I ELVERUM:
Ønsker dere å støtte diakoniarbeidet økonomisk – ta kontakt med kirkevergen, tlf. 901 33 674
13
[ S L E KTE R S
GANG ]
Døde i Elverum, Heradsbygd,
Hernes, Sørskogbygda og
Nordskogbygda
Astrid Margrete Storbæk f. 1936
Torbjørg Vindfallet f. 1924
Tor Nordstad f. 1932
Ole Jørgen Gustavsen f. 1935
Thorkild Trønnes f. 1941
John Amundsen f. 1925
Marit Anita Akslen f. 1963
Betzy Pauline Uthushagen f. 1931
Trygve Finstad f. 1931
Hans Jansrud f. 1940
Villy Lien f. 1952
Aase Leidland f. 1931
Wenche Midtlie f. 1952
Astri Norma Olsen f. 1924
Finn Arne Schrøder f. 1926
Olle Johnny Dellerud f. 1950
Johanne Holter f. 1939
Kåre Rostad f. 1931
Per Arve Løndalen f. 1932
Ole Morønning f. 1932
Kari Nymoen f. 1914
Liv Fjeldstad f. 1923
Doris Birgitta Margretha Aase f. 1922
Svein-Erik Nygård f. 1948
Odd Mikal Eggen f. 1939
Døpte i Elverum
Døpte i Heradsbygd
Adelen Langtind Tronsgård
Johannes Kure Gåsvik
Leon Risvold-Helliesen
Mia Oliva Paaske Hansen
Magny Nygård
Helene Mellem Støle
Thor-Erik Bryhn Vold
Sverre Melhus Enger
Linnea Enger Larsen
Even Odden
Olander Pareli Slettjord Tømte
Julian Hellan
Ylva Fatland Øvrebø
Kaja Gjørlihagen
Herman Brodahl Berget
Milla Ruud-Lersveen
Daniel Sætre
Lilly Skybak Brolin
Døpte i Hernes
Lukas Toverud Kalsveen
Iver Morken Ødegaarden
Ludvik Olaussen Dique
Snorre Juliussen Harviken
Døpte i Sørskogbygda kirke
Nora Margrethe Bjørnstad Furuli
Vigde i Elverum kirke
Karoline Johnsen Madsbu og Fredric
Johnsen Madsbu
Babygudstjeneste
Tenn lys-gudstjenester
De aller minste er invitert til babygudstjeneste i Elverum kirke.
5-åringer forbereder gudstjenester til tredje
søndag i advent.
DE BARNA SOM HAR DELTATT i høstens babysang er spesi
elt inviterte, men alle andre er også hjertelig velkommen hit.
I denne gudstjenesten legges det spesielt til rette for de
minste barna, det blir mye sang og det legges også inn en
vandring i kirkerommet. I denne vandringen gis det mulighet
til å tenne lys, leke i Noahs ark, kjenne på dåpsvannet eller
rett og slett bare studere bildet: «Det fineste Gud har skapt…»
Etter gudstjenesten er alle velkomne til Generalgården til
gløgg og kaker.
VI ER INNE I ADVENTSTIDEN og mange er i gang med forbe
redelsene til jul. Også i kirka brukes ventetida til forberedel
ser, men òg til å lage gode pusterom for store og små. Mange
femåringer har vært med på adventsforberedelser i sin kirke
de siste ukene, og tredje søndag i advent feirer vi Tenn lysgudstjeneste i både Hernes og Elverum kirke. Dette blir guds
tjenester som gir oss tid og rom til å synge de gode advents
sangene, dele ventetiden og spenningen og være sammen,
store og små, midt i travelheten.
Velkommen i Elverum kirke torsdag 4. desember kl 1100.
Velkommen til en hyggelig adventsstund i kirkene våre!
14
[ G UDSTJ E N ESTER
| KO NS ERTER ]
GUDSTJENESTER:
7. desember
1. februar
Elverum kirke kl 1100 Solist fra Toneheim Folkehøgskole
Elverum kirke kl 1700 Lysmesse Mjølner speidergruppe
Heradsbygd kirke kl 1900 Lysmesse med speiderne
Elverum kirke kl 1100 Økumenisk
Hernes kirke kl 1100
Sørskogbygda kirke kl 1100
13. desember Lucia
8. februar
Elverum kirke kl 0900 Luciamorgen med Minore og Majore
Elverum kirke kl 1100
Heradsbygd kirke kl 1100
Elverum kirke kl 1900 Allsangkveld
14. desember
Elverum kirke kl 1100 Tenn lys
Hernes kirke kl 1100 Tenn lys
Nordskogbygda kirke kl 1800 Vi synger julen inn
21. desember
Elverum kirke kl 1800 Vi synger julen inn
24. desember Julaften
Elverum kirke kl 1300 Bonden. Fevang. Enget
Elverum kirke kl 1400 Bonden. Fevang. Enget. Hjemli. Minore
Elverum kirke kl 1500 Bonden. Fevang. Enget. Hjemli. Majore
Elverum kirke kl 1600 Lappegard. Fevang. Enget. Solist
Nordskogbygda kirke kl 1330 Fremstad. Smith
Hernes kirke kl 1400 Lappegard. Lindberget. Hernes korforening
Sørskogbygda kirke kl 1500 Wiegmann. Smith
Heradsbygd kirke kl 1600 Fremstad. Lindberget
25. desember 1. juledag
Elverum kirke kl 1100 Bonden. Lappegard. Fevang. Enget. Korgruppe
Heradsbygd kirke kl 1100 Fremstad. Lindberget
Nordskogbygda kirke kl 1100 Wiknes. Smith
Hernes kirke kl 1300 Wiknes. Lindberget
Sørskogbygda kirke kl 1300 Jul i bygda. Wiegmann. Cato Berggren er i kirken og
spiller Prøysenviser for 10. året på rad. Bjørn Øvergård leser dikt og fortellinger fra
Prøysen
26. desember 2. juledag
28. desember
31. desember Nyttårsnatt
1. januar
15. februar
Elverum kirke kl 1100 Eldremesse
Nordskogbygda kirke kl 1100
22. februar
KONSERTER:
10. desember
Elverum kirke kl 2130 «Julenatt»
11. desember
Hernes kirke kl 1900 «Julestemmer» med Hernes korforening.
13. desember
Elverum kirke kl 0900 Luciamorgen med Minore og Majore. Ole Kristian Bonden,
Nils Tore Enget, Guro Evensen Hjemli, Bjørn Sigurd Glorvigen og Ingrid Økland.
14. desember
Elverum kirke kl 1730 Bachs Juleoratorium for barn
Elverum kirke kl 1930 Bachs Juleoratorium Kantate I-III 21. desember
Elverum kirke kl 1900 Vi synger og spiller jula inn. Lokal kor og korps.
Gratis inngang.
Heradsbygd kirke kl 1700 og 1900 Julekonsert med J/H Musikkforening og
Annar By. Billetter ved inngangen
22. desember
Elverum kirke kl 2100 Hematt tel jul. Koret Cantate Domino og dirigent
Ole Andreas Fevang med gjestende artister. Katthult, Guro E. Hjemli og Nils Tore
Enget.
4. januar
6. januar
Elverum kirke kl 1800 Helligtrekongersfest
11. januar
18. januar
Nordskogbygda kirke kl 1100
25. januar
15
kirkebakken
Elverum menighetsblad nr. 4 | desember 2014
Bachs Juleoratorium i Elverum kirke
SØNDAG 14. DESEMBER fylles Elverum
kirke av lyden fra fire anerkjente solister,
21 profesjonelle orkestermusikere og
kirkas eget kor, Cantate Domino.
Sammen vil de formidle julens budskap i
Bachs tonedrakt til både barn og voksne.
Kom og hør den mest sungne versjonen
av julefortellingen!
Bachs Juleoratorium Kantate I-III
Kl 1930. Voksne kr. 250, -.
Festspillenes venner kr. 200,Studenter kr. 150,-. Barn u. 16 år gratis.
... og Bach for barna
NORGESPREMIERE!
For første gang i Norge kan du ta barna
med på en forestilling der de får oppleve
Bachs Juleoratorium i en versjon tilpas
set dem. Forestillingen er lagt opp som
en fortelling med innbakte utdrag av
musikken.
Bachs Juleoratorium for barn
En fortelling med musikkutdrag
Kl 1730. Barn kr 75,- Voksne kr 100,Skuespilleren Knut Erik Engemoen
fra Heradsbygd er fortelleren i
barneforestillingen som tar oss med
inn i julas og musikkens mysterier.
[M E D
S P R ETTERT FRA KIRKETÅRNET ]
Kultur som mat eller garnityr
16
Mat er kultur. Det var det
også før butikkhylla med
soyaolje ble utvidet med
solsikkeolje, rapsolje, peanøttolje, maisolje, bomullsfrøolje, kopraolje og ikke minst olivenoljer i alle slags
varianter. Mat var kultur også før vi lærte at ekstra virgine olivenolje av ypperste
merke var for å sette en spiss på maten,
men slett ikke nødvendig til brøddeigen.
Det holdt med en billigere variant. En
som ikke egnet seg som garnityr.
I dag får en inntrykk av at kulturarbeid er et overskuddsfenomen. Det er et
luksusgode, når alle andre behov er tilfredsstilt. «Kultur er livets krydder», hører jeg framtredende kulturpolitikere si.
Topping kalles det i matfaget. De forstår
ikke at de forvalter verdier som er grunnleggende i ethvert menneskes liv. Det er
som salt. Nødvendig, konserverende og
forsterkende. Kulturarbeid forvalter verdier som ikke handler om kroner og øre,
men om hva det vil si å være menneske.
I høstens budsjettforslag ble den kulturelle spaserstokken lagt ned. Kulturtilbudet for eldre og på institusjoner nådde
ikke opp i de økonomiske prioriteringene. Men eldreomsorg handler ikke bare
om sobril og kosttilskudd. Det bør handle like mye om sang. Og mat. Kultur.
Jeg hører heller ingen skolepolitikere
snakke om viktigheten av musikk-faget.
Kunst- og håndverk blir prioritert vekk.
Det er ikke historie, samfunnsfag og religion det satses på nå. Eller mat og helse
for den saks skyld. Det som måles er
matte, norsk og engelsk. Men skole bør
handle om mer enn å kunne lese og
regne og score høyt på PISA-tester.
Det kan nesten synes som om kulturen paradoksalt nok får trangere kår i
takt med velstandsøkningen. Det snevres
inn til det vi kan pynte med på asjetten.
En hvilerett vi kan stå over. Eller en
dessert vi likeså godt kan kutte ut når vi
skal ned i vekt. Kulturarbeid er så mye
mer enn pynt og det lille ekstra. Det er
større enn det som faller inn under
kulturdepartementets budsjetter. Kultur
er mat – for kropp og sjel.
Hadde forventet mer når vi fikk en tidligere oljeminister til å ta ansvar for kulturen! Olje er mer enn kaldpresset jomfru.
Periscopus

kirkebakken - Elverum kirkelige fellesråd

Transcription

Similar documents