Nr 3 25.august - Norsk Landbruksrådgiving Viken

Medlemsskriv
Nr 3. 25. august - 2011
INNHOLD:
ARRANGEMENT ................................................................................................. 2 INFO FRA DAGLIG LEDER.................................................................................... 4 ANSATTE I NLR VIKEN...................................................................................... 5 AVLINGSERSTATNING 2011? .............................................................................. 6 JORDBRUKSVEKSTER ......................................................................................... 8 GRØNNSAKER ................................................................................................. 16 FRUKT OG BÆR ............................................................................................... 19 VEKSTHUS ...................................................................................................... 22 DITT MOBILNUMMER, E-POSTADRESSE OG POSTADRESSE.................................... 23 Tid for innhøsting
Foto: Siri Abrahamsen
1
ARRANGEMENT
Se kalender på http://viken.lr.no
Jordbruksvekster
Økologisk produksjon: 31. september kl 14.00 Markvandring hos Tore
Jardar og Michelle Wirgenes, Lågendalsveien 2600 i Kvelde. De driver med
frilandsgris, korn, potet og gras. Gårdsbutikk. Forsøksfelt med potetsorter til
skrelling og minipotetproduksjon. Samarbeid NLR Østafjells og NLR Viken.
3. oktober kl 14.00 Markvandring med tema hydrotekniske tiltak.
Utgangspunket for markvandringen blir Løvalddalen i Holmestrand på
grensen mellom Hof og Holmestrand. Hovedtema blir problemer rundt åpne
og lukkede bekker m.m. Teknisk planlegger i NLR SørØst Knut Berg blir med
på markvandringen sammen med representanter fra kommunen og
fylket.Oppmøtested : Fredly bedehus på Gullhaug.
21. sept. kl 11.00 Markvandring i fôrmais med oppmøte hos Andreas Botne
Sandefjord. Vi ser på sortsforsøk og ugrasbekjemping.
Økologisk frøavl, september: Etableringsstrategi av økologisk
engsvingelfrøeng. Besøk i to forskjellig forsøksfelter i Re.
Åkerbønner, oktober: Hva og hvor mye er det ønskelig å dyrke med
økologiske og konvensjonelle åkerbønner. Hvilke sorter og dyrkingsstrategi
bør vi velge.
Økologisk frøavl, oktober/november: Hvordan kan en best oppnå å dekke
behovet for økologisk frø. Dyrkingsstrategier for å lykkes best mulig i
økofrøavlen.
Oppsummeringsmøte om hønsehirsebekjempelse, oktober/november.
Erfaringer fra årets forsøk og praksis.
Kurs: Bonden og god driftsledelse. 4 kurskvelder som kan tas enkeltvis.
Samarbeid mellom NLR Viken, MidtVestfold Regnskap og Romerike
Landbruksrådgiving.
Frukt- og bærdyrkere
30. august kl 18.00 Markvandring i feltet hos Harald Buttedahl på Tranby i
Lier.
8. september kl 18.00 Markvandring hos Alf Gunnar og Britt Bergflødt, Lier.
2
Grønnsaksdyrkere
6. september kl 11-13.30 Markdag i knollselleri, oppfølging av rotvekstkurs i
Gartnerhallskolen i vår. Alle knollselleridyrkere i distriktet er velkomne,
uavhengig av grossisttilknytning. Temaer er sorter, plantevern, dyrkingsteknikk,
innlagring. Norske frøleverandører og representant for Nunhems er til stede.
Oppmøte på Fellespakkeriet, mulighet for omvisning til slutt. Påmelding innen
1. september.
15. september Markdag innen Foregangsfylkeprosjektet i grønnsaker
(Vestfold og omegn) og Foregangsfylkeprosjektet innen jord ”Levende Matjord”
(Buskerud) i Lier. Se mer info under delen Grønnsaker.
3
INFO FRA DAGLIG LEDER
Vi har nå lagt bak oss en meget aktiv sommer med stor aktivitet på
forsøksfeltene og oppfølging av prosjekter. Enkelte forsøk er allerede
avsluttet, mens det gjenstår innhøsting på andre felt. Vi kommer tilbake til
resultatene av denne virksomheten på et senere tidspunkt.
Innen jordbruk og hagebruk er vi alle svært avhengig av været. I løpet av
vekstperioden har vi opplevd svært variable mengder med nedbør i våre to
fylker. Rikelig med nedbør har gitt gode vekstforhold, mens det stedvis har
dette gitt vanskeligheter – både for vekst, sprøyting og innhøsting. Et fuktig
og varmt vær har gitt gode etableringsforhold for sopp. Behovet for
forebyggende- og behandlende tiltak mot sopp har derfor vært stort i de ulike
kulturene.
Etter fusjonen mellom de ulike rådgivingsenhetene har vi hatt fokus på ”vifølelse” og å skape en ny enhetlig kultur. Vi har nå hatt vår første
fellessamling. Samarbeidet og stemningen er meget god. Alle har et stort
engasjement og yter flott innsats for å gjøre sitt beste både for medlemmene
og internt i ”NLR Viken”. For at vi skal være litt mer synlig på bl.a.
markvandringer – og som et ledd i sosialiseringen internt - har vi anskaffet ny
bekledning. Fargen er rød!
Myndighetene har i forskrift nedfelt at alle som søker og mottar
produksjonstilskudd i jordbruket må ha på plass miljøplan trinn 1. Et av
tilbudene vi i NLR Viken har er å utarbeide denne. Ta kontakt med oss og
gjør en avtale.
Vi vet at mange av våre medlemmer er aktive i ulike sammenhenger. Vi
ønsker oss nye støttemedlemmer og flere annonsører. Dersom noen kunne
bidra med verving i denne sammenheng håper vi på en tilbakemelding.
Med ønske om en god høst – og gode innhøstingsforhold!
Kjetil Gran Bergsholm
4
ANSATTE I NLR VIKEN
Bakre rekke fra venstre: John Ingar Øverland, Lars-Arne Høgetveit, Jon Holmsen, Jon
Herman Wold-Hansen, Siri Abrahamsen, Dan Christensen, Andy Leese, Anders Sand,
Kjetil Gran Bergsholm, Eli Ronglan, Torgeir Tajet og Gaute Myren.
Fremste rekke fra venstre: Marianne Strøm, Mona Auli, Anne Lene Malmer og Sigrid
Mogan.
NLR Vikens hjemmeside finner du på http://viken.lr.no
5
AVLINGSERSTATNING 2011?
For flere vil det være svært viktig å lese informasjonen på
http://viken.lr.no/fagartikler/9883
Dette gjelder også produsenter med bønner- og erter til konserves!
Ved all slik erstatning skal kommunen og evnt. privat forsikring kontaktes når
skade oppstår! Er du i tvil om skaden, GI DEM ALLIKEVEL BESKJED – da
får de mulighet til å inspisere mulig skade! Saker der det offentlige ikke har
hatt mulighet til å inspisere skade skal i prinsippet avvises.
(Danmark: Har i år hatt store nedbørsmengder slik som i Norge og kun
halvparten av kornet er i hus.
For mer info se her: http://www.landbrugsavisen.dk )
Leiejord – kan gi økt risiko i produksjonen?
Det er all grunn til å bruke mer tid på å vurdere kvaliteten på aktuell leiejord
både mht frøbank av ugras, dreneringsforhold og lignende. Ønsker du mer
informasjon om hvordan du tenker i tilfeller der leiejord skal vurderes klikker
du deg inn på dette innlegget av Torgeir Tajet i NLR Viken:
Best mulig kontroll på leiejorda
Eller tar en telefon til oss så sender vi innlegget til deg elektronisk!
6
7
JORDBRUKSVEKSTER
Høstkorn høsten 2011
Fordelen med høstkorn er at det kan jevne ut avlingene over år, spesielt de
årene vi har forsommertørke og problemer med etablering av vårkorn.
Hva gjør de som lykkes godt med høstkorn?
Erter, oljevekster og havre er gode forgrøder. Så i rett tid så plantene blir
godt etablert om høsten, helst med buskingsskudd: Fra sist i aug til 10-15.
sept er tidsrommet. Ved tidlig såing bør såmengden reduseres et par kg /daa
i forhold til normal anbefaling. Hvis frodig åker bør en vurdere
soppbekjemping i midten av okt. Sikrest etablering etter pløying. Er det de
tatt ut stor kornavlinger eller på næringsfattig jord: Bruk 2-3 kg N ved såing.
Såmengder
I høsthvete sår en 400 - 450 spiredyktige frø pr kvm. Med en tusenkornvekt
(TKV) på 40 gram og spire% på 90 tilsvarer det 18-20 kg/daa. I hybridrug sår
en fra 250 – 350 spiredyktige frø pr kvm avhengig av såtid. I praksis mellom
9-13 kg pr daa.
Aktuelle sorter i høsthvete
Mjølner ( kl 5) er på vei ut fordi falltallet er for dårlig.
Magnifik ( kl 4) er sorten med best vinterherdighet, men svakt falltall som
Mjølner.
Finans ( kl 5). Bra avling og falltall, men noe lav hl-vekt. Melutbytte har nedre
grense 73 mot 76 kg for andre. Kort strå og relativt stråstiv.
Kuban (kl 4). Svært god proteinkvalitet. Relativt kort strå og god stråstyrke.
Falltall dårligere enn Finans, men bedre enn Magnifik.
Ellvis er i kl 4 er avlingsmessig bra sort med god resistens mot sykdommer.
Overvintrer greit, har høyt falltall
Skagen (dansk) har svært god proteinkvalitet og god sykdomsresistens. Litt
stråsvak.
Aktuelle sorter i høstrug
Palazzo vil være hovedsort. Yterik og god overvintring.
Caspian er lik Palazzo i avling og falltall, men litt svakt, langt strå.
Mer om høstkorn på vår hjemmeside: Vekstnytt 15 august (under fanen
Vekstnytt og korn). Husk pålogging.
8
GROVFÔR
Prioriter åkre med gjenlegg
Gjenlegget har kommet godt i løpet av en fuktig sommer og den utgangen vi
ser er nesten utelukkende som følge av legde. Nå er treskinga i gang og med
stor høsteredskap er det svært viktig ikke å påføre den nye enga store
kjøreskader. Kjøreskader vil øke faren for utvintring, ugraset får muligheter til
å etablere seg og det er dumt å lage ei ujevn overflate som en må slite med i
alle høsteåra. Har du mulighet så bruk en lett tresker og prioriter uansett de
dagene da jorda har best bæreevne til tresking av dekkvekst. Er utsiktene til
halmtørk dårlige bør det vurderes å kutte halmen om det ikke er for mye av
den.
Grovfôranalyser
En del har begynt eller skal begynne å bruke av årets avling. Vi forventer at
kvaliteten er svært varierende, ta en analyse tidlig å få justert fôringa tidlig. Vi
har poser og konvolutter for innsending av analyser.
Tidspunkt for siste slått
Gjelder fortsatt regelen om fredningstid for enga i siste halvdelen av
september? Eller har klimaendringer forskjøvet gamle sannheter? Vi har
anlagt et nytt forsøk i år i regi av Bioforsk som forhåpentligvis vil gi oss gode
svar på dette i årene som kommer. I 2010 kjørte vi imidlertid to demoforsøk
der vi tok sisteslåtten til ulik tid for så å måle avlingsutslag ved
1.slåttetidspunkt i 2011. Tendensen i disse demoforsøkene er at
avlingsstørrelse og kvalitet ved sisteslåtten varierte svært lite om det ble
høstet midt i september eller slutten av oktober. Utsatt høstetidspunkt ga
imidlertid mindre 1.slått i 2011. Avlingsreduksjonen på 1.slåtten var økende
med utsatt høsting. Det ser altså ut som om vi har svært lite å hente på å
utsette 3.slåtten til etter midten av september, og at det heller gir negative
avlingsutslag påfølgende år.
FRØ – HØSTBEHANDLING
Høstbehandling er vesentlig for å oppnå god avling i de fleste artene vi
frøavler. Behandlingen er litt forskjellig i gjenleggsåret og i frøåret Under er
det tatt med de mest dyrka artene, du finner en mer fyldig artikkel om
høstbehandling i frø på nettsiden vår: Vekstnytt 19 aug.pdf
9
Timotei
Gjenlegg: 3 kg N/daa straks etter tresking. Dekkveksten kuttes om ikke
gjenlegget er svakt eller det er mye halm, høg stubb pusses ned.
Frøåret: Normalt ikke behov for høstbehandling, men høg stubb kuttes med
halmsnitter eller beitepusser.
Engsvingel
Gjenlegg: Dekkveksten kan kuttes om det ikke er mye halm eller gjenlegg er
svakt. Puss ned lang stubb. Gi 3 kg N/daa etter høsting.
Frøåret: Frøhalmen kan gjerne kuttes ved tresking, men en må ikke ha lang
stubb, puss den i så fall ned. Gi 5 kg N straks etter tresking om gjenveksten
høstes, ellers 3 kg N/daa.
Rødsvingel
Gjenlegg uten dekkvekst: Mot tunrapp Select + Renol når plantene er 5 cm
høge, ikke seinere enn 15. september. Siste gjødslingen i slutten av
august, er det ikke gjødslet tidligere gi 4 kg, ellers 2-3 kg N/daa.
Frøår: Frøhalm fjernes. Pussing gjøres så snart som mulig, og helst før
september. Gjødsle 3-5 kg N/daa etter pussing, seinest i første del av
september.
Engrapp
Gjenlegg: Er det mye stort ugras kan gjenlegget pusses. Tunrapp som
blomstrer nå overvintrer ikke, ingen grunn til å bruke ressurser på å fjerne
den. Gi 3 kg N/daa i august, ny gjødsling i september/oktober om det kun er
gjødslet en gang.
Frøår: Fjern frøhalm straks etter tresking. Enga pusses i slutten av
august/første del av september, det avpussa materialet fjernes. Gjødsling i
slutten av september med 4-5 kg N/daa.
Engkvein
Gjenlegg: Fjern dekkveksthalm, stubb lavt eller puss ned halmstubb. Gi 2-3
kg N til Nor, 3-4 kg N til Leirin og 4-6 kg N/daa til Leikvin.
Frøår: Fjern frøhalm, det er ikke behov for pussing. Gjødsle i overgangen
august/september samme som for gjenlegg.
Rødkløver
Gjenleggsår: Ved kraftig kløverplanter og uten legde i dekkveksten kan
dekkveksten kuttes. Er gjenlegget svakt fjernes halmen. Stubb lavt eller puss
etter tresking.
10
11
INNHØSTING AV POTET
Tørråte og risdreping
Med det smittepresset vi har av tørråte i år skal alle poteter til lagring
risdrepes før opptak. Dette kan gjøres på flere måter, men felles er at det bør
gå minst 14 dager (gjerne 3 uker) fra risdreping til opptak for at potetene skal
bli skallfaste. Er det frodig ris kan en med fordel sprøyte 2gg med Reglone
med 2-4 dg mellomrom (150 + 200 ml/ daa). Hvis riset er mindre frodig eller
en har knust riset før sprøyting benyttes 2-300 ml Reglone/ daa. Sprøyt på
tørre blader i klart vær på formiddagen for å redusere faren for karstrengnekrose (størst fare under tørre forhold). Reglone har 8 dg beh.frist. Er det
tørråtevær ved risdreping eller de nærmeste dagene og det har gått mer enn
3-4 dg etter siste tørråtebekjemp, bør en blande inn Ranman + Renol/
Shirlan i åkre hvor med tørråte. Unngå høsting under våte forhold og vent
med høsting til lenticellene (hvite prikker på knollene) har trukket seg tilbake.
Druknede arealer og sprøytespor
Slike områder vil ha større forekomst av bløtråte. Slim (bakterier) fra råtne
poteter vil kunne smitte friske poteter under opptaking og kan medføre store
råteproblemer på lager. Sprøytespor bør tas opp separat og til slutt hvis de
skal høstes og helst leveres direkte.
Opptørking
Effektiv opptørking allerede de første timer etter høsting er viktig for å sikre
god lagring. Ved høsting blir det mekaniske skader som er innfallsport til
ulike organismer (eks tørråte, bløtråte). Rask uttørking i yttersjiktet av
potetskallet hemmer og hindrer etablering.
MASKINTEKNISK RÅDGIVNING
I Norsk Landbruksrådgivning er det på prosjekt nå ansatt en maskinteknisk
rådgiver innen ”åker-kulturer”, Gunnar Schmidt. Han har fortid som både
maskin- og bygningsteknisk rådgiver innen Dansk landbruksrådgivning
(DLR). De siste årene har han vært den ledende rådgiver innefor fornybar
energi innen DLR. I første omgang skal han jobbe opp mot rådgiverne i NLR,
men også være tilgjengelig for rådgivningen direkte mot bonden. Formelt er
han ansatt i Hedmark Landbruksrådgivning. Han har tidligere annonsert at
han ønsker å besøke noen potet- og korndyrkere i Vestfold for å få bedre
innblikk i hvordan dere jobber. Vi planlegger også å arrangere et møte om
mekanisering i løpet av høsten/ vinteren.
Gunnar Schmidt, tlf: 469 42 600, gunnar.schmidt@lr.no
12
JORDANALYSER OG KALKBEHOV
Forskrift om gjødslingsplanlegging krever at jordprøver maksimalt skal være
8 år gamle, men for egen del anbefaler vi uttak for pH-analyse ca hvert 5 år.
Optimal pH i jord er avhengig av vekst og jordart og optimal pH til bygg
brukes som et generelt uttrykk for optimal pH. For siltig lettleire er den på 6,2.
På sandjord på 6.0. På organisk jord tåles lav pH, men pH er et dårlig mål for
kalkbehov der og en bør i stedet ta analyser for kalsiuminnhold, Ca-AL. På
organisk jord bør Ca-AL være over 200. Optimal pH øker med økende
leirinnhold. Bygg er svært følsom for lav pH mens poteter, rug, havre og gras
er langt mer tolerante. Middels følsomme vekster er høsthvete, kløver, raps
og erter. Det er særlig viktig å sjekke pH på leide arealer. Her kan en fort få
overraskelser.
Når skal det kalkes?
En kan kalke hele året ettersom kalken ikke skader voksende kulturer.
Likevel er det best å tilføre kalken på høsten, da får du full virkning året etter.
Flere og flere kalker om våren, men innblanding og virkning i vekstsesongen
kan bli redusert. Unngå å spre kalk 1 -2 år før du har poteter. Er pH svært lav
må kalken innarbeides i jorda for å få så raskest mulig effekt. En bør kalke
ofte (ca hvert 4-6. år) med mindre mengder for ikke å slippe pH for langt ned.
Presisjonskalking
Er det stor variasjon i pH på jordet kan det være riktig å benytte seg av
presisjonskalking. Det forutsetter GPS uttatte jordprøver for hver 80 meter
eller 5-7 daa pr prøve. Kalken blir da fordelt etter behov noe som gjør at en
sparer kalk og at en kan unngå overkalking. Presisjonskalking gjøres med et
tillegg i pris, for Franzefoss kr 65/ t
Kalkens negative og positive egenskaper:
Generelt er det positivt og helt avgjørende at det er kalket for å få god vekst.
Det er imidlertid en sammenheng mellom pH i mineraljord og
næringsstoffenes tilgjengelighet. Høy pH reduserer tilgjengligheten av
mangan, sink og bor samtidig som tilgjengeligheten av fosfor og magnesium
øker. Kalking vil øke nitrogenomsetningen og gi en bedre nitrogentilgang på
kort sikt. På leirjord vil kalking føre til en bedre jordstruktur samtidig som
infiltrasjonen av vann øker. Skader på mineraljord ved lav pH skyldes
aluminiums- og jernforgiftning på røtter (korte, fortykkede) samt høyt
manganinnhold som kan gi brune flekker på de nederste bladene. På myrjord
er aluminiumsinnholdet i jorda lavt noe som gir mindre fare for forgiftning. Det
muliggjør å dyrke vekster ved en lavere pH. Høy pH fører til et større angrep
13
av flatskurv på poteter men reduserer faren for angrep av klumprot i
korsblomstra vekster.
Kalktyper
Agri halvbrent fra Franzefoss Bruk er den dominerende kalktypen på
kornarealene i Vestfold med et innhold på 63% CaO som inkluderer 11,5%
Mg. Dette er en rimelig måte å vedlikeholde eller øke innholdet av
magnesium i jorda.
De siste årene har det vært tilbud om skjellsand, Skjellsand Fin som kommer
fra Ryfylke i Rogaland. Kalkverdien er 30/34 over 1år/5år, dvs ca halvparten
så konsentrert som Agri halvbrent. Til vedlikeholdskalking vil den fungere
greit.
Jordprøvetaking
Å ta ut jordprøver selv er enkelt og gir deg i tillegg god oversikt over hvordan
ugrassituasjonen er på de ulike skiftene. Du kan låne jordprøvebor og få
prøveesker hos oss. Vi kan også i mindre omfang (mot betaling) tilby uttak av
jordprøver for deg. Disse vil bli koordinatfestet med GPS.
”Mat med sjel”
Er du hjemmehørende i Lier, Drammen, Røyken eller Hurum og har tanker om
å starte med produksjon av mat med sjel?
Hold av 18. oktober 2011
Landbrukskontoret tilbyr fagseminar om lokal mat. Velkommen til en
inspirerende og sosial dag med dyktige og engasjerende foredragsholdere.
Sted: Haugestad, Lier
Pris: kr 450,- inkluderer lunsj med kaffe i pauser.
Informasjon og påmelding til Rebecca Ehrlenbruch på telefon 32 22 04 93 eller
på mail rebecca.ehrlenbruch@lier.kommune.no
Se også linken på www.landbrukskontor.no
14
15
GRØNNSAKER
Snegler
I enkelte åkre (selleri, hodekål, rosenkål m.fl.) er det ekstreme mengder
snegl, som en ikke klarer å håndtere med de midler vi har tilgjengelig.
Har du relevant info om snegleproblematikken som kan være ukjent for flere
- gi tilbakemelding til rådgiverne som spiller dette inn i ulike fagforà
fremover.
I september/ oktober er det planlagt et møte på Ås i regi av fagpersoner på
snegler hvor en tar opp den vanskelige situasjonen som nå er på snegler –
hvor en ikke klarer å håndtere angrepene.
Avtak av duk og nett i kålrot
Ut i fra egne registreringer av egglegging (1 lokalitet i Våle og 2 i Lier) ser det
ut til at kålfluesverminga er over i år. Det vil da være tid for å fjerne både duk
og nett og ytterligere tiltak mot flua bør da være unødvendig. For å sikre seg
helt mht avsluttet egglegging kan det være fornuftig å ta av en flik av dekke
og legge ut sandfeller.
For å få fin farge på kålrota er det en fordel å ha udekket rot de siste 4-6
ukene avhengig klima.
Undersøk også i egen åker hvordan rotsystemet er utviklet. Dette kan få
innvirkning på hvordan en tenker mht vanning og gjødsling fremover. Tenker
en overgjødsling kan det være aktuelt å bruke 1-2 ganger med Croplift eller
Flex N-18.
Alternaria/Cercospora i gulrot
Det er flere åkre med angrep av Alternaria/Cercospora og noen steder har
angrepet økt også etter behandling med Signum – hvilket vel bare betyr at
klimaet for sopp har vært og er veldig godt.
Signum er et godt middel, men det må sprøytes forebyggende mot disse
bladflekksjukdommene.
(For mer info: Se forslag sprøyteplan for gulrot på vår hjemmeside.)
Gjødsling til gulrot
Både sein- og industrigulrot har flere steder mange vekstdøgn igjen til
opptak. Noen steder ser en gulning av riset – som normalt er en indikasjon
på at en trenger næring.
Det har også vært betydelige nedbørsmenger flere steder, siste gang for
ca 10 dager siden, men med ny høy nedbørsprognose de neste dagene.
Det kan være av interesse for noen at det ble gjort en måling av NO3innholdet i jord 17.08.11 i sjiktet 0-20 cm og 0-40 cm på raet i Vestfold som
da viste 2,0 kg NO3-/daa i 0-20 cm og 2,5 kg NO3-/daa i 20-40 cm. På bildet
under ser du gulrot fra dette jordet, med lyst bladverk til venstre på bildet.
16
En regner i en del andre kulturer 2,5 kg å være der en ligger når en kultur er
høsteklar.
Men, om en skal velge den ene eller den andre næringskilden (type granulat
og bladgjødsel el kombinasjoner), kan være et noe komplisert valg som
egentlig bør diskuteres i hvert enkelt tilfelle!
Gult bladverk til venstre,
grønn del av åker til høyre
ant. på jord med noe
mer organisk materiale.
Løkhøsting
Strenglegging – bred legging
Det kommer noen spørsmål om hvordan man
unngår å kjøre 2 ganger ved innhøsting om løken
strenglegges bredt 80-90 cm – bredt for å få en
betydelig raskere opptørking med påfølgende
redusert risiko for jordslag og ikke minst rask
tørking for å redusere mulig råte på vei ned
løkbladene. Det er for noe utstyr mulig å sveise
på en vinge på hver side av opptakeren og
dermed øke bredden for opptak på senga.
Vurder tidlig nok hvilke løkfraksjoner du har på jordet så en
finner riktig nok høstetidspunkt.
Råte i løk
Det er hos enkelte, dessverre, en del råte i år. Vi du ha en diskusjon med en
rådgiver mht ”forholdsregler ved innhøsting/tørking av løk for å unngå videre
problemer med råte”, ta kontakt.
Nitrat i bladgrønnsaker – nye grenseverdier i EU
Det er vedtatt nye grenseverdier for innhold av nitrat i salat, spinat og ruccola
i EU og de trer i kraft fra 1. april 2012. Dette er bekreftet fra Mattilsynet. Det
er ikke klart når disse blir implementert i det norske regelverket, men vi må
17
vel regne med at det kommer. Hittil har ikke grenseverdiene vært håndhevet
nettopp fordi EU-landene ikke har vært enige seg i mellom om hvor grensene
skulle settes for innhold av nitrat. Grenseverdiene er, med unntak av
isbergsalat fra frilandsproduksjon, blitt hevet. Det nye er at ruccola har fått
grenseverdier. Det er gjennomført overvåkingsprogram innen Mattilsynet og
tidligere Lier og omegn forsøksring har både på egen hånd og i samarbeid
med Bioforsk Landvik (04-05) gjort undersøkelser av nitratinnhold etter ulike
gjødselmengder. Tidligere års resultater viser at det ikke skal bli for vanskelig
å følge de nye grenseverdiene, bare man har et gjennomtenkt forhold til valg
av felt, forkultur og N-gjødsling. Klimaet, og lystilgangen spesielt, avgjør
sammen med nitrogentilgangen hvor høyt innholdet blir av nitrat. Det er av
helsemessige årsaker ønskelig med nitratinnhold under grenseverdiene.
Fersk spinat
3500 mg NO3/kg
Konservert, dypfryst eller
frossen spinat
2000
Fersk salat
Isbergsalat
Ruccola
Høstet 1.okt-31.mars
Veksthus
Friland
Høstet 1. april- 30.
september
Veksthus
Friland
Veksthus
Friland
Høstet 1. okt31.mars
Høstet 1. april30.september
5000
4000
4000
3000
2500
2000
7000
6000
Markdag innen Foregangsfylkeprosjektet i grønnsaker (Vestfold) og
Foregangsfylkeprosjektet innen jord, ”Levende Matjord” (Buskerud).
15. september kl 12.30-15.00 med oppmøte på Huseby Gård i ytre Lier.
Ettermiddagen vies temaer som jordstruktur og jordbiologi, humusinnhold og
vekstskifte; relevante temaer for grønnsaksdyrkerne etter en våt sommer.
Men dette er like interessant for andre dyrkere. Vi besøker økologisk drevet
grønngjødslingseng og grønnsaker på Huseby Gård, Lier, tar en enkel
18
jordstrukturtest og ser på komposter med utgangspunkt i hestemøkk og
grønnsaksavfall hos NLR Viken på Foss Gård.
Prosjektlederne Øystein Haugerud og Thomas Holz fra de to prosjektene
deltar med innlegg. Lindum ressurs vil fortelle om sine aktiviteter innen
kompost til jordbruks- og veksthusformål.
Ansvarlig for dagen er Norsk Landbruksrådgiving Viken. Kontaktperson er
anne.lene.malmer@lr.no , mobil 90724620.
FRUKT OG BÆR
Finn rett haustetid for eple
Eit viktig kriterium for rett haustetid er å sjå på storleik og farge på epla ute i
feltet. I tillegg vil måling av fastleik og innhald av stivelse og sukker kunne
gje optimalt haustetidspunkt for eple.
Målingane brukas for å lage haustetidsprognosar for de ulike eplesortane i
forskjellige områder. Det kan være
forskjellar sjølv innanfor korte avstandar,
avhengig av lokalklima. I alle sortar vil det
være nødvendig med fleire plukkingar for å
kunne få best mogeleg kvalitet på epla.
Haustetidsprognosar er eit nyttig verktøy
for dyrkarar og grossistar for å få plukka
epla på eit tidspunkt som gir ein
modningsgrad butikkane og forbrukarane
er nøgde med.
Eplene heng i eit åpent tre med godt med
lys. Eplene som heng inne i treet får ikkje
så mykje lys som er nødvendig for at dei
er modne samtidig. Difor er det nødvendig
å hauste treet i minst to til tre omgangar.
For å finne storleiken på eple kan eit
skyvelær eller eit holmal være greitt å ha
med i feltet for å unngå å hauste for små
eple. Dei fleste som dyrkar eple har også skaffa seg utstyr for måling av
sukker, refraktometer.
Dei som vil ha fleire kriterium for haustetidspunkt vil også ha stor nytte av eit
penetrometer og å gjere jodtesten.
forts. side 21
19
20
For at testen skal gje god indikasjon på at haustetidspunktet nærmar seg,
bør ein ta ut prøvar på 10 epler. Ved utvalget på treet skal ein ta dei eplene
som blir først modne. Normalt finn ein dei i toppen og ute på greinene i treet.
Eple som har nødmodna pga sjukdom eller anna skal ikkje brukast i testen.
Medlemmer av NLR Viken kan følgje med på heimesida for utviklinga av
Discovery, Summerred, Raud Gravenstein, Åkerø og Aroma. Link til
heimeside.
Eplesortprosjektet-markvandring
NLR Viken (tidl FBØ) er prosjekteigar for
den nasjonale dugnaden for å få testa
nye eplesortar. Våren 2010 vart det
planta eit eplesortfelt i Lier og tre andre
stader i Norge. Det er 10 nye sortar som
det skal gjerast dyrkingsmessige
erfaringar med for å sjå om dei er egna
for produksjon hos oss.
Bildet viser den førebels namnlause sorten Na 42-51. Det er ein tidleg sort
kring tida til Julyred. Bildet er teke ved hausting.
Se info om markvandring under ”Arrangement”.
Haglnett i frukt-markvandring
Haglnett mot ekstremvær. Med
støtte frå FMLA Buskerud og
Innovasjon Norge har Myhrene AS
sett opp eit prøvefelt med haglnett i
Lier. NLR Viken vil være med for å
sjå på målbare effektar ved
haglskade, haustetidspunkt og
fruktkvalitet ved eit slikt tiltak.
Se info om markvandring under
”Arrangement”
21
VEKSTHUS
Gråskimmel
Av Eli Ronglan, NLR Viken
Gråskimmel er en alvorlig soppsykdom i både grønnsaker og prydplanter.
Sykdommen forårsakes av soppen Botrytis cinerea. Gråskimmel finnes over
alt der det er planter. Mer enn 200 planteslekter er verter for gråskimmel.
Ved angrep gir gråskimmel en brun til rødbrun råte og etter hvert et gråaktig
belegg av sporer og sporebærere.
Gråskimmel med sporebelegg og soppsporebærere i
rothalsen på julestjerne. Foto: Eli Ronglan
Gråskimmel liker best kjølige forhold (<18 °C), men spiring kan skje i
området 8 til 26 °C. Vekst av hyfer foregår mellom -3 og 30 °C. Gunstige
forhold for soppen er når relativ fuktighet er >90 % i mer enn 12 timer.
Gråskimmel spres vanligvis med konidiesporer i luftstrøm, vannsprut eller
ved arbeid i kulturene, men soppen kan også overleve og spres fra dødt
plantemateriale og jord med spesielle hvileknoller (sklerotier) og mycel.
For å spire må sporene komme i kontakt med vann! Risikoen for
gråskimmelinfeksjon øker derfor ved økende luftfuktighet, ved fritt vann og
22
ved lave temperaturer. Etter at sporene har trengt inn i planten kan de ligge i
dvale for så å utvikle seg og svekke eller drepe vertsplanten på et senere
tidspunkt. Infeksjon kan skje i sår i planten for eksempel etter topping, i
stiklinger, etter insektgnag, osv. Infeksjon kan også skje i blomster, ofte etter
fuktighetsnedslag eller vannsøl.
Gråskimmel kan gå inn i sår, for eksempel der et blad er knekt
eller etter topping. Foto: Eli Ronglan
Når soppen går inn i rothals og stengel kan den hindre transport av vann og
næring i planten og føre til visning. Soppen kan også gå inn fra toppen av
planten og gi visning nedover. På blomster og frukter kan infeksjon vises
som brune flekker på kronbladene eller fruktene.
Foreløpig er det sterke planter, klimastyring, god hygiene og kjemisk
bekjempelse som er virkemidlene mot gråskimmel. Vær oppmerksom på at
det finnes raser av soppen som har utviklet resistens mot noen kjemiske
midler. Vær derfor på vakt mot eventuell smitte ved innkjøp av stiklinger og
planter slik at tiltak kan settes inn raskt. Bytt mellom midler med ulik
virkemekanisme for å motvirke resistens og vær bevisst i styringen av klima
(veksthus)! Husk også at planter i ”god form” og med høyt tørrstoffinnhold er
sterkere mot angrep av skadelige sopper.
Kilde: Bioforsk ’Plantevernleksikonet`
23
DITT MOBILNUMMER, E-POSTADRESSE OG POSTADRESSE
Det er viktig for oss med en godt oppdatert medlemsdatabase. Er det feil adresse
på medlemsskrivet, får du ikke e-post eller SMS fra oss?
Gi oss oppdatert informasjon.
Send info til: viken@lr.no eller ring en av oss.
Utgiver:
Norsk Landbruksrådgiving Viken, Gjennestadtunet 83, 3160 STOKKE
Hjemmeside: http://viken.lr.no
E-post: viken@lr.no
Ansatte
Stilling/ fagområde
Telefon:
Kjetil Gran Bergsholm
Jon Holmsen
John Ingar Øverland
Siri Abrahamsen
Jon Herman Wold-Hansen
Lars-Arne Høgetveit
Torgeir Tajet
Mona Auli
Anne Lene Malmer
Andy Leese
Sigrid Mogan
Gaute Myren
Dan Christensen
Marianne Strøm
Eli Ronglan
Anders Sand
Daglig leder
Korn, jordkultur
Frø, proteinvekster
Potet
Grovfôr
Grønnsaker
Grønnsaker
Grønnsaker
Grønnsaker
Assistent
Bær
Frukt
Bær
Veksthus
Veksthus
24
Veksthus
951 23 637
915 57 958
958 80143
948 40 250
915 69 740
900 43 386
911 61 874
911 83 176
907 24 620
474 42 713
952 30 530
905 07 087
916 10 852
959 46 622
905 22 102
915 99 683