Nr 3 - kornhåndtering - Hedmark Landbruksrådgiving

Transcription

nytt fra
Landbruksrådgivinga
nummer 3
oktober 2014, årgang 1
Tema:
kornhåndtering
Leder
Ta vare på verdiene
Vekstsesongen 2014 er i stor grad bak
oss og mange vil betegne det som et
godt år.
Allerede fra våren av var det
svært gode forhold for plantevekst.
Ved rett jordarbeiding og god oppfølging av åkeren, har mange klart
å bevare de gode forholdene helt til
innhøsting. At det i løpet av midtsommeren ble tidvis tørt, er forhold
utenfor det vi klarer å styre.
Nedbør i perioden før og i starten
av innhøstingen har allikevel satt
sine spor i noe redusert mathveteandel. Norske Felleskjøp sine avlingsprognoser, som er utarbeidet i
samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving, anslår per september 62
prosent matandel av årets hvete.
Avlingsprognosen for bygg er noe
lavere enn både fjoråret og snittet
for de siste fem år. Havre har nær de
samme avlingene som i fjor, og anslagsvis litt høyere enn snittet for de
siste fem år. Årets store - i ordets rette forstand - og positive overraskelse
er rugavlingene. Likeså er det med
kvaliteten på de store rugavlingene.
Det er anslått at 94 prosent holder
matkvalitet.
Prøvegravinger gjort i potet anslår
avlinger som ligger 22 prosent over
fjoråret, og ti prosent over snittet
for de siste ti år. Kvalitetsmessig er
årets resultat på det jevne eller kanskje noe bedre enn i fjor. Med stadig
innskjerping av kvalitetskrav i markedet, gjør det potetdyrkingen like
spennende i år som tidligere.
De produktene som i år er blitt skapt
på jordet, må lagres og håndteres på
en slik måte at hverken kvalitet eller
verdi forringes. Vi berører dermed
lagring av potet som tema i en av
artiklene i dette bladet. Videre tar vi
for oss håndtering av korn. De fleste
er kjent med at dette utsetter kornbonden for store mengder støv. NLR
HMS bidrar med sin kunnskap om
hvordan man kan redusere faren i
den perioden man eksponeres.
Vi håper at du finner fagartiklene
som er samlet i dette bladet interessante. Vi ønsker alle lesere en god
høst.
Redaksjonen
Hanne Homb (NLR Oppland)
Unni Røed (NLR SørØst)
Morten Berntsen (Hedmark LR)
Husk å kalke!
Visste du at riktig pH kan gi opptil kr. 50/daa i meravkastning?
Les vår fagrapport om verdien av riktig pH:
www. kalk.no/Kunnskapsbiblioteket/Kalkingsmål for korn og gras
Kontaktoversikt:
www.kalk.no/Produkt og bruksomårder/
Landbruk/Spredeentreprenører
2
Følg oss på Facebook
nytt fra LandbruksrådgivingA
Innhold
Kornhåndtering
Tørking og lagring
Flere vurderinger må gjøres,
før en kan si noe om økonomien i egen kornlagring.
Side 7
Ugrasbekjempelse
Ta rotugraset!
Mekanisk ugrasbekjempelse
koster mye, men er nødvendig. Sett inn de korrekte
tiltakene!
Side 19
Landbruksdekk
Dette betyr tegna
Vi gir deg en utførlig forklaring på hva tegna på dekksiden betyr.
Side 28
Forsidefoto: Morten Berntsen
oktober 2014, årgang 1
Potetlagring
Side 4
Beising av potet
Side 5
Retningslinjer for potetlagring reduserer
risikoen for lagersvinn og kvalitetstap.
Det finnes ulike metoder, utstyr og tidspunkt
for beising.
Bygging av tørkeanlegg
Side 10
HMS i kornhåndtering
Side 12
Stoff fra lokal rådgivingsenhet
Side 18
Tepperør
Side 22
Gårdsreportasje
Side 24
Husdyrgjødsel
Side 26
Kjøp av grovfôr
Side 31
Å søke rådgiving tidlig i prosessen, kan hjelpe
deg til å få et velfungerende korntørkeanlegg.
Ved håndtering av korn, eksponeres bonden
for store mengder støv – noe man absolutt
skal ta på alvor.
Her finner du nyheter og stoff fra din lokale
rådgivingsenhet.
En ny type dreneringsrør med vevd filtermateriale har nå kommet til Norge.
To bønder fra Roa i Lunner har funnet en
samarbeidsform som fungerer.
Hvor stort næringstap må en regne ved sen
spredning av husdyrgjødsel?
Ved kjøp og salg av grovfôr bør det alltid foreligge en fôranalyse for å sikre et rett oppgjør.
Nytt fra Landbruksrådgivnga er et samarbeid mellom rådgivingsenheter på Østlandet
Norsk Landbruksrådgiving Oppland
Norsk Landbruksrådgiving SørØst
Solør-Odal Landbruksrådgiving
Romerike Landbruksrådgiving
nummer 3
Norsk Landbruksrådgiving Viken
Norsk Landbruksrådgiving Østafjells
Hedmark Landbruksrådgiving
3/2014-6500. Trykk: Printex Trykkeri – 62 52 14 92
Potetlagring
Riktig lagring bevarer kvaliteten på potetene. Akrivfoto: Solør-Odal LR
Bevar kvaliteten med god lagring
Ved å følge visse retningslinjer for lagring av potet, reduseres risikoen for utvikling av
sjukdommer og vektsvinn. Slik sitter man igjen med et produkt av ensartet kvalitet og
ønskede egenskaper, når produktet tas ut av lageret.
Etter opptak er det viktig å behandle
potetene på rett måte og få de best
mulig klare til vinterlagring.
Hovedårsaken til lagringen er å
beholde den kvaliteten potetene har
ved opptak og å hindre smitte av lagersjukdommer, råter og vektsvinn
ved fordamping.
For lave temperaturer over en
lengre periode vil føre til at stivelsen
i knollene omdannes til sukker, og
man sitter igjen med søte poteter og
lagringstap.
Viser antall måneder på lageret, relativ luftfuktighet og lagertap i vektprosent ved en temperatur på 7,2
grader. Resultater av forsøk fra Idaho, USA.
4
Sårheling
Det første man må gjøre etter opptak, er opptørking av potetene for å
fjerne fritt vann fra knollene
Derfor starter man med forlagring/
sårheling, som er lagring i mørkt lager ved ca. 12 grader i de første 3-4
Beising av settepotet
ukene etter opptak, før man senker
temperaturen gradvis ned til 4 grader
for resten av lagringsperioden.
Ved 12 grader vil sårhelingen gå
raskt og er viktig for å etablere et nytt
skall, ettersom mange av lagersjukdommene smitter gjennom skader i
skallet. Dette bør gjøres innen 24 timer etter opptak.
Etter sårhelingsperioden må lagertemperaturen senkes sakte og gradvis
i takt med utetemperaturen til ønsket
lagertemperatur er oppnådd, noe som
bør være nådd før jul.
Men for å unngå kondens på knollene, bør lagertemperaturen være lik
eller lavere enn temperaturen på knollene.
Lagringstemperatur
Det er viktig å sjekke hva slags krav
som stilles hos de aktørene som
potetene skal leveres til, ettersom
lagringstemperaturer for potetene til
forskjellige formål varierer.
Settepoteter lagrer seg best ved
3-4 grader, pommes frites-sorter lagres på over 6 grader og chipssorter
lagres best over 8 grader (10 grader).
Ved temperaturer lavere enn 4
grader vil stivelsen i knollene omdannes til sukker og man sitter igjen
med søte poteter.
Husk god luftgjennomstrømning
og en relativ luftfuktighet over 95 %.
Tilførsel av fuktighet kan gjøres
gjennom dyser i lageret og i ventilasjonskanalene, gjennom filter i
kanalene eller med fuktig duk langs
veggene.
Stine Lysen
Solør-Odal LR
401 60 330
stine.lysen@nlr.no
nummer 3, 2014, årgang 23
Beis ved behov
En viktig forutsetning for en vellykket potetproduksjon
er at settepotetene er av høy kvalitet. Derfor kan det være
en fordel å beise knollene, mot blant annet svartskurv.
Dette kan gjøres på ulike måter, tider og med ulike typer
midler.
Forutsetninger for godt beiseresultat:
1. Minst mulig jord på knollene.
Effekten svekkes jo mer jord som
dekker knollene. Dette gjelder
ved beising både vår og høst.
2. God dekning av beisemiddel på
knollene.
3. Rask opptørking etter beising.
4. Riktig dosering.
Beisemetoder
Beising på rullebord er den metoden
som oftest gir et godt beiseresultat.
Grunnen til det er hvordan knollene beveger seg i forhold til der
hvor beisemidlet avsettes. I danske
undersøkelser anslås det at 10-20 %
av beisemidlet avsettes på knollene
ved beising på potetsetter. Beises det
derimot med rullebordsteknikk, anslår man at 90-95 % av beisemidlet
avsettes på knollene.
Beising på rullebord
Hovedprinsippet med rullebordsbeising er at det ved hjelp av ei dyse
dannes en sprøytetåke som avsettes
på knollene mens de ruller rundt
og transporteres over et rullebord.
Dysetypen som er mest brukt kalles
«spinning disc», eller rotasjonsskive.
Beising på rullebord kan gjøres rett
etter opptak, i forbindelse med sortering eller ved klargjøring før setting
om våren. Skal potetene lysgros er
det viktig å beise før de legges til
groing. Det viktig med rask opptørking etter behandling.
Beising på setteren
På potetsetteren er det vanlig med
et såkalt Hardi-system. Settepotetene sprøytes med to motsatt stilte
dyser (per rad) i det de faller fra
potetsetteren og ned i fåra. Best
resultat oppnås ved at mest mulig
av beisemidlet treffer settepotetene.
Det er derfor svært viktig at dysene
er riktig innstilt.
Beising senere på høsten eller ved
setting om våren vil også ha samme
hemmende effekt på smitteoverføring fra settepotetene, men skjer
beisingen før infeksjon ved innlagring oppnår man friskere settepoteter som kan sikre en optimal avling.
Beising med pulver
Metode 1A: Mest vanlige pulverbeisemetode er å strø beisepulver i potetsetteren lagvis med settepoteter. Dette er en metode hvor det er vanskelig
å oppnå jevn fordeling av beisemiddelet. Metoden medfører stor eksponeringsrisiko for brukeren. Husk
verneutstyr!
Metode 1B: Beisemiddel fordeles ved
hjelp av et pulverapparat som monteres på maskinen. Monteringen kan
være vanskelig. Denne metoden gir
bedre fordeling av beisemiddel enn
metode 1A.
Fordeler og ulemper med flytende og
pulver beising:
• Pulverbeising gjør det vanskeligere å få enn jevn fordeling av
preparat.
• Pulver gir lettere tap av preparat
og en større eksponeringsrisiko
for bruker, motsatt for flytende.
• Pulver gir større variasjon i effekt,
billigere utstyr, men har en økt
risiko for overdosering som kan
gi skader på groer ved beising på
forbehandlede settepoteter.
• Flytende har en sikrere effekt,
lavere doser som gir billigere
beising, men har dyrere utstyr.
5
God agronomi gir resultater
i planteproduksjonen
Et sortiment tilpasset norsk jordsmonn: Les mer på www.yara.no
• YaraMila ™ Fullgjødsel® 12-4-18 mikro
• YaraMila ™ Fullgjødsel® 18-3-15
• YaraLiva ™ Kalksalpeter™
• YaraBela ™ OPTI-NS™ 27-0-0 (4S)
• YaraBela ™ OPTI-KAS™ 27-0-0
• OPTI-NK™ 22-0-12 + Se
Knowledge grows
Norgesfôr er totalleverandør av mineralgjødsel, såvarer, plantevern, ensilering og fôr til alle dyreslag
Kontakt din nærmeste Norgesfôr forhandler!
Se oversikt i Håndbok plantekultur 2014 eller
www.plantekultur.no
www .nor gesfôr.no
Tørking og lagring av korn
Likviditeten er med på å avgjøre når det er lønnsomt å levere korn, og når det er lønnsomt å lagre. Illustrasjon: Morten Berntsen
Likviditeten avgjør lagringa
Ved å vurdere ulike alternativer kan vi si noe om lønnsomheten i tørking og lagring av korn
på eget anlegg. Noen arter er lønnsomt å lagre, mens andre bør leveres så tidlig som mulig
etter innhøsting. I tillegg kommer skattemessige hensyn, som er med på å komplisere bildet.
Korntørking
Skuronna er over for de fleste av dere,
og kornet som skal lagres er tørket
ned – forhåpentligvis til lagerfast
vare. Det kan være utfordrende å
tørke kornet ned til det intervallet
der du unngår trekk. Handlingsrommet er mellom 14 % og 15,2 %.
Måleinstrumentene som brukes på
gårdene er ikke nøyaktige nok til å
unngå bomtørking. Det er ofte avvik
mellom det som måles på gården og
vannprosenten på kornmottaket.
Tabellen for tørketrekk er om lag
den samme som i fjor. Dersom kornet leveres på 15,4 % trekkes det 3,5
øre i avregningen. Hvis du har tørke/lager hjemme så er dette det mest
lønnsomme intervallet å tørke i, ikke
noe sted i trekktabellen finner du
tilsvarende sprang i tørketrekk på
en halv prosent fuktforskjell. Imidlertid kan du oppnå tillegg for tørt
korn på inntil 2 øre pr kg ved å tørke ned til 14 %. Disse ørene tilsvarer
tørketrekket i intervallet 15-17 %
fukt. Fra 17,5 % er trekket stigende pr
prosents økning i fukt.
Altså; skal en først tørke kornet så
lønner det seg best å tørke det helt ned.
For korn som skal lagres til etter
1. oktober eller til etter nyttår er det
spesielt viktig at det er tørr vare.
Allerede fra 16,5 % vanninnhold økes
tørketrekket fra 5,7 øre ved levering
om høsten til 13,8 øre ved levering
etter nyttår. Da blir det virkelig kostbart å ikke ha tørr vare. I enkelte år
virker det som vannprosenten øker
ved lagring, således bør det tilstrebes
nedtørking til ca. 14 % for korn som
skal lagres – da har man noe å gå på.
Husk tilsyn med kornlageret utover
høsten og vinteren. Lufting på tørre
og kjølige dager utover i oktober og
november bidrar til å sikre kvaliteten.
Tørketeknisk er det ikke lett å gi
generelle råd da det finnes en rekke
korntørkeløsninger. Men har man
muligheten til å legge nytresket korn
på lufting i en silo noen dager, for
deretter å rullere det før tørking så
får man en mye jevnere vannprosent, mindre arbeid med tørking og
det er lettere å få jevnt vanninnhold
på ferdig tørket vare.
Allerede
under tresking kan man forsøke å
jevne vannprosenten – vendeteiger
og skogkanter kan blandes gradvis
inn i en tørrere vare inne på skiftet. Alternativt kan den råeste varen
skilles ut og tørkes for seg.
Beregninger utført av maskin-
7
teknisk rådgiver Gunnar Schmidt
ved HLR viser at variable tørkekostnader eks. arbeid på låvetørke/planlager på størrelse 100-300
tonn ligger på ca 11-13 øre pr kilo.
Med stipulert arbeidsforbruk (innlegging, ettersyn, rullering, uttak,
rengjøring og vedlikehold) til 200 kr/
time til nevnte faktorer kommer det
opp i 18-20 øre pr kilo.
Levere eller lagre?
Begge deler er faktisk mulig med
det samme kornet – dog er det et
spørsmål om både lønnsomhet og
likviditet.
For korn generelt gjelder at målprisen i jordbruksavtalen er økt med
19 øre for matkorn og 18 øre (havre 17
øre) for fòrkorn for inneværende år.
Prognosen opptrer vidt forskjellig
for de ulike kornslaga. Vi kan se på
forskjellen mellom levering midt
i september 2014 og midt i januar
2015. Her er prisøkningen for bygg
18 øre, havre 17 øre, matkveite 19
øre, for matrug minus ett øre, for
oljefrø minus 2 øre, for erter minus
102 øre og for åkerbønner pluss 9
øre. Rug, oljefrø/proteinvekster er
altså ikke lønnsomt å lagre utover
vinteren, mens de andre slaga betaler i utgangspunktet inntil 18 øre pr
kilo i lagerleie ved å utsette levering.
For bygg utgjør dette 7,3 % av vareverdien i september. I tillegg får du
fordelene ved utsatt moms og skatt.
Om du vil levere/avregne på inneværende år er dette også mulig.
Du oppnår samme pristillegg ved
å levere mot slutten av året. Da blir
avregning på 2014 med tilhørende
moms og skattlegging for full salgsverdi.
Lagerhotell/leielagring
Har du ikke eget lager, eller ikke
ønsker å bruke ditt eget, tilbyr kornkjøperne lagerhotell for 7 øre pr kg,
f.eks med avregning og oppgjør på
nyåret. Dette er aktuelt for de kornslaga som øker i pris utover vinteren.
Prisøkningen får du også med deg i
denne ordningen, netto prisøkning
etter lagerleie blir da 18-7=11 øre pr
kg, som utgjør 4,5 % av vareverdien
(bygg) på bare 4 måneder, dvs 13,5 %
pr år. Med andre ord svært god av-
8
kastning på ventetiden. Om likviditet blir en utfordring på grunn av
utsatt levering kan det være lønnsomt å ta en prat med banken om
utvidet driftskreditt eller annen tilleggsfinansiering for å få til dette.
Lagerhotell er ingen ubegrenset
mulighet. Regnskapsreglene pålegger kornkjøperne å ha kontraktert
lagerkvantum på lager rent fysisk pr.
31.12, de må derfor ha full kontroll
på hvor mye de tar inn til leielagring
utover høsten. Kontrakt om leielagring bør du derfor skrive i god tid før
innhøsting starter.
Økonomiske effekter ved kornlagring
Ved å lagre kornet over nyttår, har en
noen skattemessige fordeler. De fleste i landbruket har 12 mnd. momstermin. Ved lagring over nyttår vil
en beholde momspengene rentefritt i
ca. 7 mnd. lengre enn ved høstlevering. Ved høstlevering vil en få
kornoppgjøret ca. 5 mnd. tidligere –
verdien av tidlig levering utgjør 1,5 –
2 % rente eller 4 – 5 øre pr. kilo korn.
Ved å levere kornet rett på nyåret
får man en skatte- og momskreditt
da inntekten kommer ett år senere.
For kornprodusenter som betaler
formuesskatt, har korn på lager en
skattemessig minimumsverdiverdi
på ca. 40 % av salgsverdi. Dette vil
gi noe lavere formueskatt sammenliknet med at pengene står på konto
ved nyttår.
Det kan være lønnsomt å avvike fra vanlig leveringsmønster for
å jevne ut inntekt mellom år. Dette
er aktuelt for å unngå toppskatt, eller motsatt; for å få opp inntekta for
å komme i posisjon for jordbruksfradrag. Dersom en har store vedlikeholdskostnader eller av andre
årsaker vil få en lav inntekt i ett år,
kan det være aktuelt å levere kornet
om høsten eller innunder nyttår i
stedet for å lagre det. Eventuelt kan
en øke bokført lagerverdi inntil full
salgsverdi, det er også en mulighet.
I dette bildet må det tas hensyn til
likviditet, utnyttelse av jordbruksfradraget samt muligheten til avskrivninger på bygninger med lang
avskrivningstid. Avskrivninger på
aktiva med kort avskrivningstid kan
reduseres/utsettes. For å få til en god
økonomistyring i slike tilfeller bør
det foretas prøveavslutning av regnskapet før nyttår.
Investering i gårdsanlegg
Lønnsomheten i å bygge gårdstørke
og lageranlegg er avhengig av hvordan forholdene for direktelevering er
lokalt. Forventninger til prispolitikk
og ordninger rundt kornhandelen
spiller også inn. Et nytt tørke- og lageranlegg har lang levetid. Men ordningen med lagerhotell for korn, der
en kan levere kornet på kornmottak
om høsten og få oppgjøret til høyeste noteringspris på vinteren, begrenser lønnsomheten i eget lageranlegg
mye. Det er derfor spennende om
dette er en ordning som vil bestå.
Lars Kjus i NLR Romerike har
gjort beregninger rundt dette, og
konkluderer slik:
«Det er dårlig lønnsomhet i å bygge
små anlegg på gårdsnivå. For å få
lønnsomhet må anlegget være relativt stort (500 tonn) og beregninger viser at det selv ved dette volumet ikke er rom for å bygge for
mer enn ca. 2 mill kr. Det er mange
ulike løsninger og tilpasninger for
logistikken i kornhåndteringen. Det
kan være alt fra direktelevering om
høsten til kornmottak, til komplette gårdsanlegg. Direktelevering til
kornmottak på høsten vil for mange
være en god løsning. Lønnsomheten i de ulike løsninger bør vurderes individuelt i forhold til regionale
forskjeller og driftsopplegg på den
enkelte gård.»
Stort volum i anlegget samt forventninger om tresking av mye
rått korn gir bedre lønnsomhet i
kalkylene. Høy vannprosent ved
høsting gjør at en sparer tørketrekk
som vil kunne være med å dekke
de faste kostnadene. Med dagens
oljepris går 40 til 50 prosent av
tørketrekket til variable kostnader
i et oljefyrt tørkeanlegg, direkte fyring med gass gir noe lavere energikostnad. Har gården totalt sett et
stort fyringsbehov er et biobrenselsanlegg aktuelt. Det er naturlig nok
stor forskjeller på energiforbruket
ved tørking, dette varierer også med
utetemperatur og luftfuktighet.
Med en prisvariasjon i noteringspris
på 16-20 øre i sesongen (gjelder ikke
rug, erter, oljefrø og åkerbønner) vil
det være lønnsomt å lagre korn på
eksisterende gårdsanlegg. Når leielagring er alternativet er det begrenset hva en kan bygge lager for. Utsatt
oppgjør i forhold til direktelevering
om høsten har også en finanskostnad.
Strukturutviklingen
i
kornproduksjonen med stadig større enheter, gjør god logistikk ved
høsting viktigere. Mange større
kornprodusenter velger å bygge en
eller annen form for buffermottak,
tørkeanlegg og/eller lageranlegg
på egen gård for å sikre kontroll på
kornhåndteringen i en travel innhøstingstid.
I vurderingene rundt investeringer i eget anlegg er det mange faktorer som ikke er lette å regne på;
Nattesøvn, logistikk ved innhøsting,
frihet til dyrking av senere sorter,
uavhengighet av innleid hjelp, bedre
tid til høstsåing, alternativ verdi av
frigjort tid mv.
I noen regioner gis det tilskudd
til bygging av korntørke og lager (se
faktaboks til høyre). Det er politikk i
spørsmålet om det skal gis tilskudd
til bygging av anlegg for tørking og
lagring av korn. De største anleggene
vil helt klart være mest lønnsomme. Å bygge små lageranlegg er lite
lønnsomt både bedriftsøkonomisk
og samfunnsøkonomisk. For bonden derimot, kan gårdsanlegg være
viktig for å sikre god logistikk i innhøstingen under vanskelige forhold.
Ole Henrik Lauritzen
Arne Ingvar Dobloug
NLR SørØst, Hedmark LR
ole.henrik.lauritzen@nlr.no
arne.ingvar.dobloug@nlr.no
Støtte til bygging av tørkeanlegg
Innovasjon Norge kan i noen regioner
gi tilskudd til bygging av gårdsanlegg
for tørking og lagring av korn, herunder
Hedmark. I Akershus gis det ikke tilskudd
med begrunnelse i at det er god dekning i
eksisterende mottaksanlegg.
Kriteriene er om anlegget er lønnsomt for
bruket. Lønnsomhet skal dokumenteres
ved økonomisk driftsplan. Om nytt anlegg
ikke gir lønnsomhet på eget bruk, kan en
budsjettere med mer korn gjennom anlegget ved at en samarbeider med naboer.
Det er da en fordel å gjøre avtaler slik at
en kan dokumentere hvor stort areal/
antall tonn anlegget er ment å dekke. Ved
søknad til samarbeidsanlegg er det eier av
bruket der anlegget bygges som skal søke.
Søknad skrives på nettsidene til Innovasjon Norge, www.invanor.no. Der kan du
opprette egen brukerprofil. Søknaden er
relativt omfattende (ikke alle punkter er
like aktuelle for landbruk), men du kan
jobbe med søknaden i flere omganger. Den
lagres midlertidig til den sendes inn på
samme måte som ved elektronisk søknad
om produksjonstillegg.
Ta vare på avlingen din!
Mobiltørker
Rundsiloer med flate eller kone bunner
Industriveien 16, 2050 Jessheim, telefon 63 94 85 80, www.akershustraktor.no
Kontaktperson: Einar Linde, telefon 992 51 981
9
Ny tørke og lageranlegg til korn
Det kreves gode kunnskaper for å planlegge og bygge ei god korntørke. Å søke hjelp kan raskt betale seg. FOTO: Knut Berg
Krever nøyaktighet og kunnskap
Skal korntørka og lageret bli optimalt, krevers imidlertid gode kunnskaper om blant annet tørkeprosessen, logistikk, hms (helse, miljø og sikkerhet), byggeteknikk og regelverk.
Mange vil ha stor nytte av å søke hjelp allerede tidlig i planleggingsprosessen.
Når det skal bygges nytt korntørkeanlegg, vil bygget i byggesakssammenheng gjerne bli ansett som
et enkelt landbruksbygg (definisjon
mindre enn 1000 m2 bruksareal).
Bygg under 1000 m2 krever ikke at
byggesøknad, prosjektering og utføring gjøres av firmaer med ansvarsrett. Allikevel kan det være mye
å hente mye på å søke hjelp tidlig i
planleggingsprosessen.
Velg tørke etter behov
Det er viktig at rett type tørke velges.
Du må ha oversikt over hvor mye og
hvor mange kornsorter som skal tørkes og lagres. Kapasiteten på tørka må
være tilpasset skurtreskeren. Kapasiteten til tørka er spesielt viktig når
skurtresker skal leies. Et bufferlager
kan være avgjørende for å klare å ta
10
hand om alt kornet som kommer inn i
timene leietreskeren er på garden.
Når du har oversikt over behovet, må tørketype velges. Her kan
leverandører av tørkeutstyr gi
mange gode innspill. Men husk at
leverandørene lever av å selge utstyr
så det kan være fornuftig også å søke
hjelp hos en uavhengig konsulent,
f.eks. Norsk Landbruksrådgiving.
Tunge laster
Med grunnlag i tørketype og spesifikasjoner, tegninger m.m. av tørkeanlegget kan bygningen prosjekteres.
Det er viktig at gruber og forsenkinger kommer med på tegninga
så en slipper pigging av betong når
tørke og transportutstyr skal monteres. Videre må fundamenter og golv
dimensjoneres for de lastene de blir
utsatt. Det kan bli store punktlaster.
Skal det nye tørkeanlegget monteres i
en gammel driftsbygning vil det som
regel være behov både for ombygging
og forsterking av bærekonstruksjoner.
Skal dette bli forsvarlig, bør en bygningsingeniør inn i bildet. NLR har
mange aktuelle bygningsingeniører.
Tenk på egen helse
Helse, miljø og sikkerhet må tas inn i
prosjekteringa på et tidlig tidspunkt.
Det er viktig at det blir nok plass
til trapper og gangbaner slik at alle
deler av tørka kan nås på en sikker
måte. Husk at anlegget ikke er ferdig
før alle rekkverk er montert. Det må
også velges løsninger slik at personell ikke blir utsatt for store mengder
støv, høy støy eller må gjøre unødig
tungt fysisk arbeid.
Ny tørke og lageranlegg til korn
Nok strøm
Alle tørketyper trenger elektrisk
kraft. Store vifter er energikrevende
og strøminntaket må ha skikkelig
kapasitet. I enkelte områder kan det
være begrensinger i strømnettet så
nettleverandøren må kontaktes på
et tidlig stadium. Alt elektrisk utstyr trenger jording og jordingsanlegg må prosjekteres før og monteres
samtidig med betongarbeidene.
Universaltørke
Universaltørke kan vær interessant
for mindre kornarealer eller der det
også skal tørkes andre produkter
som f.eks. høy og sagflis. Universaltørke som bufferlager til eksisterende
tørke kan også være en løsning når
skurtreskeren er blitt større og varmlufstørka ikke klarer å ta unna. Har
du planer om å bygge ei universaltørke inn i et nytt lagerbygg er det
viktig at tørka prosjekteres fra starten. Der tørka skal plasseres bør golvet senkes og betongen må armeres
og utformes slik at det blir forsvarlig
innfesting av veggene i tørka. Solfanger til forvarming av tørkelufte
er interessant, og det er forholdsvis
enkelt og rimelig å bygge samtidig
med taket på bygget. Etterpå kan det
bli mye ekstra arbeid og kostnader.
Om det skal tørkes korn i større høyde
enn 1 m på ei universaltørke, må en
ha mulighet til å kjøre vifta hele døgnet. Da trengs en fyrkjele slik at lufta
kan forvarmes så den får tørkeegenskaper. En fyrkjele enten det er til ei
varmluftstørke eller til forvarming
av luft i ei universal-/bingetørke må
plasseres i et fyrrom eller i brannsikker avstand fra bygningen.
Arkitektur
En må huske at landbruksbygningene blir sett av mange, og at der er
et viktig element i kulturlandskapet.
Utseende med form og farge er
derfor viktig. Lag flere tegninger
av fasadene, slik at dere får et godt
grunnlag til å få et pent bygg.
Knut Berg
NLR SørØst
481 63 079
knut.berg@nlr.no
Bygg framtidsrettet
Landbruket er i rask endring. Relativt nye bygg kan
allerede ha sprengt kapasitet. Kanskje er det bygd ut både
den ene og andre retningen før, så hva nå?
Dette
kan
være
et
typisk
utgangspunkt for en bygningsplanlegger som kommer til gårds. En har
rett og slett bygget seg fast og trenger
hjelp for å se en løsning. På et tidspunkt kan det være riktig å bestemme at den gamle driftsbygningen
skal fases ut over noen år og produksjonen gradvis flyttes til ny tomt. For
det er ikke sikkert at alt må bygges
nytt med en gang selv om en starter
på ny tomt. Ofte kan den gamle bygningen brukes til en del av produksjonen enda mange år.
For å illustrere en slik trinnvis flytting tar vi utgangspunkt i et mjølkeproduksjonsbruk som et eksempel,
men parallellene vil være der i de
fleste andre produksjoner også.
Kapasiteten er sprengt. Ekstra kvote
er skaffet til veie og produksjonen er
langt over det fjøset opprinnelig var
bygget for. Bygningen begynner å bli
i dårlig forfatning og i løpet av noen
år må denne rehabiliteres betydelig.
En ser da gjerne to muligheter: ombygging med nytt tilbygg eller helt
nytt fjøs. Eller kan et tredje alternativ
med en gradvis utbygging være mer
aktuelt? En slik utbygging vil fordele
kostnader over tid og gjøre gjeldsbelastningen mindre.
Et viktig poeng her er å prøve
å tenke hvordan gården skal se ut
om 10, 20 og 30 år. Dette er vanskelig, men heller ikke verre en at en
må se tilsvarende tid tilbake. Det er
vel liten grunn til å tro at den raske
utviklingen mot større enheter vil
stoppe opp. Ofte er det slik at når
kvoten øker fra 150 til 200 tonn så
planlegges det en ombygging som
rommer akkurat denne økningen eller litt mer. Bør en ikke tenke at hvis
det skal være mjølkeproduksjon her
om 20 år, så er kanskje produksjonen
600 tonn?
For å komme tilbake til dette eksempelet. Hva kan være rett framgangsmåte? Det kan være å se seg
om etter en romslig, egnet tomt,
noe som ofte kan være utfordrende.
Noen stikkord er terreng, transport,
lukt, innsyn og bebyggelse rundt.
Når denne ”ideelle” tomta er funnet setter en så opp et bygg for enn
del av buskapen, mens resten holder
hus i nå litt romsligere omgivelser i
gamlebygningen inntil videre. Nybygget kan være for ungdyra og
bygget kan gjerne være enkelt, eksempelvis en uisolert tallehall. Likevel bør en ta høyde for at en om
noen år vil isolere fjøset og sette inn
liggebåser. Dette er mye enklere hvis
en alt under planlegging er bevisst
på slike ting som byggebredde og
byggemåte. Hele poenget er at dette ungdyrfjøset må være en del av
en helhetlig plan, der det senere
kan bygges videre for mjølkekua,
og enda senere kanskje en avdeling
for ammeku eller enda mer mjølkeku osv. Dette kan gjøres innenfor
et bygg, eller som flere enheter i en
hensiktsmessig sammenheng.
Stikkordet her er god planlegging.
Dette kan bli et evig byggeprosjekt
som en ikke vet hvor ender, men de
valgene en gjør i starten er viktig.
Det er da en legger et grunnlag for
viktige faktorer som logistikk og
ikke minst estetikk. Vi har mange
flotte gårdsanlegg her i landet og det
er viktig å ta vare på denne tradisjonen. Det kan en gjøre med bevisste
valg i forhold til materialer, takvinkler og generell utforming.
Øyvind Schiager
Hedmark LR
416 71 138
oyvind.schiager@nlr.no
11
HMS i kornhåndteringa
Mange opplever influensalignende sykdom etter kornhåndtering. Dette er en vanlig akutt reaksjon på støvet som pustes inn. Illustrasjon: Morten Berntsen
Fokus på kornbondens arbeidsmiljø
I kornproduksjonen blir bonden utsatt for mange typer støv. Mange opplever fysisk
ubehag i forbindelse med kornhåndteringa. Korrekt verneutstyr og riktig bruk, beskytter
gårdens viktigste ressurs – kornbonden.
Har du noen gang tenkt over hvilken verdi det har for deg at du kan
puste uanstrengt? At du kan gå til
og fra arbeidsoppgaver uten at du
må stoppe opp for å få igjen pusten? De fleste av oss tar det å kunne
puste uanstrengt som en selvfølge
og det kan man når man er frisk.
De som derimot ikke er det kan fortelle en annen historie. Kan du tenke
deg hvordan det er å måtte hvile på
trappa fordi du ikke får luft etter å ha
gått hundre meter for å hente posten?
Organisk støv er ikke uskyldig
Det er ikke bare røykere som kan få
problemer med luftveiene. Arbeidsmiljøet kan også forårsake ulike
luftveislidelser og i landbruket er
det veldig mye støv. Dette er for det
meste organisk støv som slett ikke er
12
så uskyldig som det høres ut som. I
kornproduksjonen så finner du blant
annet biter av insekter, midd og
mikroorganismer i støvet du puster
inn. Du har kanskje selv fått feber og
influensalignende symptomer kort
tid etter du har jobbet i mye støv?
Det er en vanlig akutt reaksjon på
støvet du puster inn. Det finnes en
rekke luftveislidelser som kan oppstå når man jobber i kornstøv som
ODTS (kornfeber), allergisk alveolitt, astma, allergi, bronkitt og Kols
(kronisk obstruktiv lungesydom).
KOLS rammer mange
I landbruket er det faktisk så mange
som 14 prosent av husdyrbøndene
som får KOLS. Du kjenner kanskje
noen som har det og vet hvilke plager
det medfører? Kols er en samlebe-
tegnelse på en gruppe kroniske
lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene.
Det er en alvorlig lungesykdom med
varig nedsatt lungefunksjon. Typiske symptomer er tung pust, hoste og
oppspytt av slim. Ved fysisk aktivitet blir personer med kols tungpustet. Ved mer alvorlige tilstander vil
det være tungt å puste også i hvile.
Husdyrprodusenter har 30 prosent
høyere forekomst av denne sykdommen enn de som driver med
planteproduksjon. Dette har mye
med tiden en husdyrbonde totalt
sett oppholder seg i et støvete miljø i
forhold til en som driver med planteproduksjon.
En rapport gir konkrete råd
Det er mulig å måle både mengde og
HMS i kornhåndteringa
sammensetning av støv i et arbeidsmiljø, men for å få et godt bilde av
bondens totale eksponering av støv
kan det bli både omfattende og kostbart. En yrkeshygieniker i en bedriftshelsetjeneste kan bistå med dette dersom noen ønsker dette utført.
For de fleste vil det være mer hensiktsmessig å følge rådene i Statens
arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) sin
forskningsrapport om kornbønders
arbeidsmiljø. Denne rapporten kan
du lese på STAMI sin hjemmeside
www.stami.no.
De fleste har hørt om støvmaske
Nå er det heldigvis sånn at man kan
gjøre endel tiltak for å unngå at man
blir plaget av luftveislidelser som
følge av arbeidsmiljøet sitt. En grei
regel er at om du ikke kan fjerne
støvkilden så må du bruke verneutstyr. Alle har hørt om støvmaske
og heldigvis er det etter hvert mange
som bruker det. Det er viktig å ha litt
kunnskap om verneutstyr så du er
trygg på at du har kjøpt noe som er
godt nok til ditt bruk. Støvfilter beskytter mot faste og væskeformede
partikler. Det finnes mange støvmasker på markedet og det er viktig
at du sjekker hva slags filter det er
på den du har kjøpt. En støvmaske
beskytter kun mot støv og ikke mot
gasser. Se figur nederst på siden.
Det er viktig å vite hva slags
verneutstyr man skal bruke hvor.
Feil bruk av verneutstyr kan gi falsk
trygghet. Kontakt din HMS rådgiver
for å spørre hva du bør bruke om du
er i tvil. Du finner kontaktinformasjonen til din lokale rådgiver på
www.lhms.no
Oversikt over filterinndeling og bruksområde.
Filterbetegnelse
Bruksområde
P1
Ikke aktuelt i landbruket
P2
Benytt alltid minst P2 i landbruket
P3
Gir best beskyttelse, brukes
dersom støvet/væsken inneholder giftige stoffer, der det er
veldig mye støv eller dersom du
reagerer allergisk (kornstøv, støv
fra flis, halm og høy som kan
inneholde midd og soppsporer).
Tiltak for støvreduksjon
Det finnes også fysiske tiltak man kan
gjøre for å redusere støvmengden
ved håndtering av korn. Skal man
investere i nytt anlegg så finnes det
korntørkeanlegg som markedsføres
som støvfrie. På eksisterende anlegg
kan man også gjøre noen tiltak for
å redusere støvmengden der man
oppholder seg. Noen korntørkeanlegg frigjør svært mye støv, særlig i
siloanlegg som har transportplater
eller sidekanaler blåses det mye støv
uti rommet. Selv om du har denne
type anlegg kan du redusere støvmengden ved å bygge det tettere slik
at støvet holdes innenfor tørke, lager
og transportsystem. Norges landbrukshøyskole utviklet for en del år
siden et membransystem for støvbegrensning som gir en støvreduksjon
på 93 % under fylling av lager og
96 % under tømming. Hvis det i tillegg installeres et avsugsystem, kan
støvreduksjonen reduseres med 96
% under fylling og 99 % under tømming.
Universaltørka er «støvsnill»
Den kjørbare universaltørka hvor
man tømmer kornhengeren på
tørkegulvet og fordeler det med
traktorskuffa er det relativt lite støvproblemer sammenlignet med en
del andre løsninger. Ved tømming
brukes traktorskuffa for å tømme
kornet i en henger som står på utsiden av bygget. På denne måten fortynnes støvkonsentrasjonen raskt
og føreren som sitter i en traktor
med hytte er godt beskyttet. Man må
selvsagt rengjøre støvfiltrene i traktoren jevnlig for at de skal fungere
optimalt.
Flere tiltak
Andre tiltak som kan gjøres for å
redusere spredning av kornstøv i
et rom kan være å avgrense område
støvet spres på ved for eksempel å ha
tak på korntørka, dele av store rom
på låven med vegg eller presenning.
Støvmengden økes med fallhøyden og ved fylling av lager eller kornhengere kan man redusere
støvmengden betydelig ved å montere teleskopiske fallrør som trekkes
sammen etter hvert som lageret fylles.
Bruk aldri filter i lavere filterklasse enn P2 i landbruket. P3 er aktuelt for de som sliter med allergi. Foto: Linn Thorud
På mange kornlåver ligger det flere
cm med støv som virvles opp ved
arbeid på låven. En sentralstøvsuger
med avsugspunkter ved tippesjakt
eller elevatorgrop vil gjøre det lettere
å holde anlegget rent.
NLR kan hjelpe deg
Dette er et lite knippe med forslag til
løsninger da det finnes veldig mange
systemer for kornhåndtering. For å
finne en løsning som passer for ditt
kornhåndteringsanlegg kan du ta
kontakt med bygningsrådgiver hos
din lokale NLR enhet eller en HMS
rådgiver i NLR HMS.
Ha fokus på din arbeidshelse, den
er avgjørende for at du skal kunne
ha den livskvaliteten du ønsker.
Gårdens viktigste ressurs er tross alt
deg!
Linn Thorud
NLR HMS
977 45 586
linn.thorud@nlr.no
13
LANDBRUK
INDUSTRI
SAMEIER
BORETTSLAG
PRIVATHUS
Du kan beholde
oljebrenneren din!
Oljebrenner + biofyringsolje = fornybar energi.
Biofyringsolje gir reduserte kostnader og fornybar energi.
Vi leverer biofyringsolje – ring oss!
Eco-1: 21 42 02 46
www.eco-1.no
Avgiftsøkning på 81 øre er kun på fossil fyringsolje og fossil anleggsdiesel. Biodiesel og biofyringsolje erstatter fossile produkter og har lavere pris.
Telefon: 62 55 02 50
E-post: hedmark@nlr.no
Nyheter fra din lokale rådgivingsenhet
HEDMARK LANDBRUKSRÅDGIVING
Bredt rådgivingstilbud
Hedmark Landbruksrådgiving har i år ansatt to nye medarbeidere. Vårt tilbud er dermed
av de bredeste innenfor Norsk Landbruksrådgiving. Derfor: Trenger du råd – spør oss
først!
Med rådgivningstilbud innen
•
Plantedyrking
•
Bygningsplanlegging
•
Maskinteknikk
•
Økonomi
har du god kompetanse å hente hos
oss.
Kanskje er det også tilbud du ikke
har vært klar over til nå. Her følger
derfor en kort oppsummering av
hva som er mest aktuelt nå i høst og
gjennom vinteren.
Nye medarbeidere
De sist ansatte hos oss er:
Gjermund Ruud-Skjeseth, maskinteknisk rådgiver.
Gjermund gikk ut fra Blæstad våren
2013. Før han ble ansatt hos oss jobbet han i utviklingsavdelingen hos
Kverneland. Gjermund skal jobbe
med mekanisering innen åkerjordbruk, samt at han er vår spydspiss
innen posisjonsbestemt jordbruk,
altså GPS-baserte arbeidsoppgaver.
Går du med tanker om investeringer,
ta kontakt med Gjermund (eller Kjell
Børresen for grasutstyr) først, og få
god, nøytral rådgiving om de typer
maskiner du velger.
Åsmund Langeland, prosjekt- og
kornmedarbeider.
Åsmund startet hos oss i august, og
har 7 års erfaring som rådgiver i Romerike Landbruksrådgiving. Han skal
i hovedsak jobbe med større prosjekter
vi er tilknyttet. Men vi ønsker også å
benytte oss av hans kompetanse innen
korndyrking. Han vil derfor også få ansvar innen dette feltet. Nå har han gjort
seg kjent med området ved å ta GPSregistrerte jordprøver hos medlemmer.
Vi ønsker begge velkommen inn i
staben hos oss.
nummer 3, oktober 2014, årgang 1
Plantedyrking
For mange er dette inngangsporten
til medlemskap. Nå, på slutten av
sesongen, er det jordprøvetaking
som flest medlemmer benytter seg
av. Sjekk alderen på jordprøvene på
ALLE skifter, og ta bestill nå hvis du
ser at du har vesentlige arealer med
prøver eldre enn 8 år.
Nå har vi også økt vår kapasitet, så vi
kan tilby er grøfteplanlegging.
Økologisk
Innenfor alle kulturer vi dekker kan
vi også tilby rådgiving for økologisk
produksjon, både det agronomiske
og når det gjelder forskrifter og Debio-krav. Malin Teigen har hovedansvaret, men har med seg flere
spesialister på enkeltkulturer.
Økonomirådgiving
Ønsker du å gå dypere i materien
for å finne ut hva du tjener penger
på, og ikke: Ta kontakt med Arne
Ingvar Dobloug, som kan tilby alt fra
dekningsbidragskalkyler til tyngre
gjennomganger av hele driften.
Harald Solberg
Hedmark Landbruksrådgiving
Se bilde av de ansatte på side 18
MARKDAG JORDLØSNING
Hedmark Landbruksrådgiving arrangerer
markdag med tema jordløsning på Blæstad
den 16. oktober.
Kjøring på ulaglig jord, mye kjøring på
noen områder, og tungt utstyr er noen
utfordringer vi har. Hva kan vi gjøre for å
begrense skader på jorda, og hvilke muligheter har vi for å rette skader.
Hva er jordløsning og hvilken nytte har
vi av dette arbeidet? Hva kan vi gjøre
med hjelp av biologi og redskaper? Hvilke
redskaper er aktuelle, og hvordan brukes
disse?
Dette er temaer vi tar opp. Dagen deles i
to, med litt teori i starten og så kjører vi
ulike jordløsningsredskaper på jordet.
Har du spørsmål om dagen? Disse rettes til
Kjell Børresen (992 31 778).
Velkommen til en aktuell fagdag.
Bygningsplanlegging
I en byggeprosess kan Øyvind Schiager og Einar Dobloug kan tilby alt fra
skisser med kostnadsoverslag, til å
prosjektere hele bygget, legge nybygget inn i terrenget på 3-dimensjonale
tegninger, og til å tilby byggeledelse
Maskinteknisk rådgiving
Maskinrådgiverne våre tilbyr, i tillegg til det som stod over, også ulike
kurs, både praktiske og teoretiske. Vi
vil spesielt anbefale både nybegynnere og erfarne pløyere å melde seg
på pløyekurs hos oss.
15
Blæstaddagen 2014
Trond Børresen fra NMBU holdt foredrag om jordpakking og grøfting på årets Blæstaddag. Foto: Åsmund Langeland
Besøksrekord på Blæstaddagen
Faglige foredrag med temaer om jordstruktur og gjødsel, samt en engasjerende paneldebatt om jordvern, skapte sammen med 26 utstillere av landbruksutstyr og landbruksrelaterte tjenester en unik stemning på Blæstaddagen 2014.
Med sol fra skyfri himmel og kvikksølvet langt opp på gradestokken, var
det mange som tok turen til Blæstad
den 21. august i år. Med anslagsvis
600 oppføringer i besøksprotokollen, kan arrangørene notere seg
publikumsrekord i Blæstaddagens
treårige historie.
– Det er ca. 200 flere besøkende i år
sammenlignet med fjoråret, sier Kjell
Børresen, som representerer Hedmark Landbruksrådgiving i arbeidskomiteen.
Samarbeid
Blæstaddagen er en faglig dag for
landbruket i området, med utstillinger, demonstrasjoner og foredrag.
Det er fagmiljøet på Blæstad som
står sammen om arrangementet.
– Blæstaddagen er en markering fra
16
fagmiljøet og skolen på Blæstad, og
vi retter oss mot bønder i området og
næringer i tilknytning til landbruket, forklarer Børresen.
Arbeidskomiteen, bestående av
én representant fra hver bedrift,
startet tidlig med planleggingen av
årets Blæstaddag. Allerede tidlig på
etterjulsvinteren var arbeidet godt
i gang, et arbeid som har engasjert
hele fagmiljøet på Blæstad.
– Studentene fortjener også skryt. De
var med hele dagen, fra start til mål,
supplerer Børresen.
Foredrag og utstilling
26 utstillere av landbruksutstyr og
landbruksrelaterte tjenester skapte et mangfoldig tilbud til de besøkende. I tillegg ble det gjennomført interessante fagforedrag med
påfølgende demonstrasjon. Trond
Børresen, fra NMBU, kunne ivrig
berette om jordstruktur og grøfting.
Etter endt foredrag tok han med hele
tilhørerskaren til «Blæstad-gropen»,
et hull i bakken, hvor jordstruktur og
pakkegrad ble vist.
Tilbakemeldingene fra utstillere
og foredragsholdere har vært utelukkende positive. Særlig er fagforedragene, med en teoretisk sesjon
innendørs og en påfølgende demonstrasjon ute, vellykkete.
– Her har vi funnet en form som
virker. Foredragsholdere er svært
fornøyd med oppslutningen og det
positive engasjementet fra tilhørerne, sier Kjell Børresen.
Engasjerende debatt
Allikevel var det paneldebatten om
nytt fra HEDMARK Landbruksrådgiving
Blæstaddagen 2014
jordvern; «hvordan beskytte vårt
felles matfat?», som skapte mest
engasjement blant publikum. To
fulle forelesningssaler i låven, med
direktestreaming mellom salene, og
et lydhørt publikum kunne få med
seg Nina Schefte, leder for bærekraft i IKEA Norge, som innledet
om IKEAs holdninger til bevaring av
matjord ved bygging av nye butikkanlegg.
– Det er ikke tvil om at det skaper
debatt når IKEA ønsker å bygge nye
varehus. Men vi ønsker ikke å bygge
varehus dersom vi ikke kan bidra til
å holde matproduksjonen oppe. Derfor har vi ikke satt i gang byggingen i
Vestby, selv om vi har fått klarsignal,
forteller Schefte.
Paneldebatten om jordvern var
preget av store politiske sprik. Selv
med et bredt spekter av debattanter,
ble det ekstra fokus på lokale forhold
i Ringsaker og Hamar. Særlig fokus
fikk omdisponeringa av dyrkamark
til boligformål i Nydalsenga i Ringsaker.
Stand med smell
Hedmark Landbruksrådgiving presenterte seg med egen stand. Med
utstilling av ulike jordtyper, samt
tippekonkurranse på potetsorter, ble
den røde tråden fra matjorddebatten
tatt igjen. Allikevel var det «potetmoser’n» som skapte mest oppmerksomhet.
– Mos én eller flere poteter, og få
premie, lød oppfordringen fra Kjetil
Mostue.
Landbrukets HMS-tjeneste, som
nå er en del av Norsk Landbruksrådgiving, utgjorde med sin utstilling
av egnet verneutstyr, en stor del av
HLRs stand.
Blæstaddag 2015?
Arbeidskomiteen er av den klare
oppfatning om at det bør arrangeres
Blæstaddag i 2015, og har allerede
startet planlegginga. De tar gjerne
imot tilbakemeldinger fra publikum
og utstillere, alt for å gjøre neste års
arrangement enda bedre.
– I oktober skal vi ha et evalueringsmøte med maskinbransjen, og
deres tilbakemeldinger vil være med
på å forme neste års arrangement. Vi
nummer 3, oktober 2014, årgang 1
Flere var innom standen til HLR for å prøve «potetmoser’n». Det vanket søte premier i form av sjokolade til den som moste én eller flere poteter.
Foto: Åsmund Langeland
Michelin demonstrerte hvordan ulikt lufttrykk i dekkene påvirket dieselforbruket. Foto: Å. Langeland
har funnet formen på Blæstaddagen,
det gjelder bare å tilpasse innholdet. Dersom noen har innspill, tar
vi gladelig imot disse, avslutter Kjell
Børresen.
Faglig forum på Blæstad vil ta
den endelige avgjørelsen om det skal
arrangeres en Blæstaddag i 2015.
Morten Berntsen
Hedmark LR
970 07 880
morten.berntsen@nlr.no
Kjell Børresen (t.v.), her i samtale med Kjell
Mangerud og Trond Børresen, er fornøyd med
oppslutningen om årets Blæstaddag.
17
De ansatte
Fra venstre: Åsmund Langeland, Harald Solberg, Arne Ingvar Dobloug, Ole Morten Nyberg, Knut Erling Røhnebæk, Stein Jørgensen, Kjell Børresen, Malin
Teigen, Kjetil Mostue, Morten Berntsen, Øyvind Schiager og Gjermund Ruud Skjeseth. Einar Dobloug var ikke tilstede da bildet ble tatt.
Ja, takk!
andbruk
Fagbladet Økologisk L
spirasjon
dyrker kunnskap og in
Abonner på
Fagbladet Økologisk Landbruk inneholder fagartikler om praktisk
økologisk jord- og hagebruk fra inn- og utland. Rådgivere i Norsk
Landbruksrådgiving fra hele landet skriver artikler. I tillegg
publiserer forskere artikler i bladet. Bladet kommer ut med fire
utgaver i året.
Les mer om oss på
økologisklandbruk.no
Nr 2, april 203
Årgang 32
– dyrk er
kun nsk
ap
og insp
iras jon
kap
– dyrker kunns
og inspira sjon
q
Jeg vil abonnere på Økologisk Landbruk for 390 kroner
for fire blader i 2015. Jeg får de siste utgavene av 2014 på
kjøpet hvis jeg svarer før utsendelsen av bladene.
q
Jeg er medlem i Norsk Landbruksrådgiving eller
i Oikos Økologisk Norge og vil abonnere på Økologisk
Landbruk for 290 kroner for fire blader i 2015. Jeg får
de siste utgavene av 2014 på kjøpet hvis jeg svarer før
utsendelse av bladene.
q
Jeg vil gi et gaveabonnement til
Navn:
Nr 4,
Årga desemb
ng 3
er 20
2
Nr 3, septe
mber 203
Årgang
32
er 203
Nr 4, novemb
Årgang 32
Adresse:
6-20
Tema:
jordstruktur
6-19
Tema :
bygn ingsløsni nger
20
30
Ugra sregu lerin g
22
34
Okser
Kobolt
6-2 3
6 -2
Tem a:
sam arb
eid
32
Sin k
34
Dyr k frø
P ro
Nr. 3
2013
bl em
28
U tm
Spre tthal er
Nr. 2
2013
1
Te m
såva a:
re
22
Nr. 4
2012
ar ks
jo rd
be it
Sendes til:
e
Økologisk Landbruk SA
Århusveien 191, 3721 Skien
E-post: hege.sundet@lr.no
SMS: 952 08 633
Nr. 4
2013
18
nytt fra HEDMARK Landbruksrådgiving
For å bekjempe rotugras, må en ta i bruk tilgjengelige metoder og utstyr - samt bruke utstyret korrekt. Foto: Kari Bysveen
Rot det til for rotugraset
Den tidlige skuronna i år har gitt gode muligheter for stubbharving, eller rettere sagt
høstbrakking for å tyne rotugras som kveke og åkertistel. Prosessen er et dieselsluk uten
like, men foreløpig et nødvendig onde for de som driver økologisk.
Denne artikkelen fokuserer mest på
problemugras i korn, som kan bekjempes effektivt om høsten.
Vekstskifteproblem
Rotugras er helt klart et vekstskifteproblem. Tistel, kveke og dylle er
faktisk alle svake for konkurranse fra
andre vekster. Produsenter med mye
eng har lite problem med åkertistel
og åkerdylle, nettopp fordi enga gir
plantene så stor konkurranse. Ei
frodig eng som ligger i 2-3 år, og som
slås 2-3 ganger i sesongen, er fri for
tistel og dylle. Kveka kan også holdes i sjakk så lenge enga ikke blir for
gammal. Man må imidlertid velge
arter og sorter som er tilpassa klima,
og som tåler hyppige slåtter. En tidligere Svensk undersøkelser viste
faktisk at kontroll på åkertistel får
man først ved 40-50 % eng i vekstskiftet i økologisk landbruk. Så
mye eng er dessverre lite realistisk i
dagens spesialiserte jordbruk. Man
må lell strekke seg mot å ha noe eng,
og utføre andre effektive tiltak mot
rotugras på best mulig måte.
Kjenn dine fiender
Åkertistel har et rotsystem som
burde skremme vettet av de fleste!
Tiltak bør utføres så fort man ser
antydning til planter i åkerkanter og
inne på jordet. Røttene vokser sjiktvis på 15-30 cm, og går godt og vel
meteren djupt. Med dette rotsystemet
er det urealistisk å basere seg bare på
mekanisk jordarbeiding. Forskning
på tistelplanta har vist at nye skudd
fra tistel hovedsakelig kommer fra
eksisterende og intakt rotsystem, og
i liten grad fra rotbiter som har blitt
revet av med jordarbeiding.
Kveka er ei lyselskende plante,
hvilket betyr at den hemmes dersom kulturplantene er i god vekst og
slipper lite lys ned til bakken. Slik må
vi tenke hele tida. Hva hjelper det da
at man velger arter og sorter etter hva
som er best betalt, når du må legge
inn en voldsom jordarbeidingsstrategi i mellom.
På grunn av kveka sitt relativt
grunne rotsystem, er kveka tørkesvak. Man må ikke ledes til å tro at
det har blitt noe mindre kveke i år
for det. En del kornåkrer sleit nok
også litt i tørken. Åkertistelen med
sitt djupe rotsystem er nok mindre
påvirket av tørken, og det er nok en
fare for at denne har oppformert seg
i år om kornåkeren var glissen.
19
Åkerdylle går i dvale tidlig i sesongen, og bekjempelsen blir derfor mest effektiv om våren.
Åkertistel har et stort rotsystem, og tiltak må
iverksettes straks.
Kveke er lyselskende, og hemmes av en konkurransesterk kulturvekst. Alle foto: K. Bysveen
20
Utsultingsstrategi
Utsultingsstrategi betyr at man forstyrrer ugraset når de har brukt
opp mer opplagsnæring i forhold
til innlagring. Tidspunktet for
når planta har tæra på næringsreservene, og før den begynner ny
innlagring, kaller man for kompensasjonspunktet. Utsultinga er mest
effektiv når man forstyrrer ugraset
på kompensasjonspunktet. Forstyrringa er i praksis jordarbeiding, men
det foregår i dag flere forsøk med
mindre energikrevende metoder.
Mer om dette senere i artikkelen.
Kompensasjsonspunktet for tistel er
5-7 blad på enkeltplanter. Tistelen
forekommer som oftest i kolonier,
og da vil en forstyrring, være mest
effektivt når 25 % av plantene i bestanden har satt knopper. I en eng
eller grønngjødslingseng vil en slått
eller pussing anbefales på dette tidspunktet. Kveka har sitt kompensasjonspunkt ved 3 blad. Allerede
ved 4 blad, har innlagring av opplagsnæring starta. En svensk undersøkelse fra 1995, hvor stubbharving
og oppkutting av underjordiske
kvekeutløpere ble utført når kveka hadde utviklet ulik antall blad.
Resultatene viste tydelig at tyning
av kveke er mest effektiv når man
stubbharver ved kveka sitt kompensasjonspunkt. Drøyde oppkuttinga
til kveka har mer enn 5-6 blad, har
man i realiteten ingen utsultingseffekt. Følg med på værmeldinga og
kjør når det er mulig før 3-4 blad!
Åkerdylla har brukt opp det
meste av opplagsnæringa si i rotsystemet ved 5-7 blad. Imidlertid
har jordarbeiding om høsten minimal effekt på åkerdylle, fordi denne
går i dvale om høsten. Det er da
lite næringstransport i planta, hvilket betyr at det heller ikke er noen
utsultingseffekt. Kuttes de krypende formeringsrøttene nå, og pløyes
djupt, har det jo en effekt, om ikke
så god som for kveke og tistel.
Djup pløying er spesielt viktig mht.
åkerdylla. Åkerdylle har evne til å
vokse opp fra djupere lag enn tistel
og kveke, og krever derfor djupere
nedmolding. I nyere forsøk viste det
seg at bekjempelse av dylle gir best
resultat om våren. Årsaken til dette
er nok fordelene med utsulting og
reduksjon av opplagsnæring i de
underjordisk formeringsrøttene. Så
konklusjonen er – har du mye dylle
– er jordarbeiding om våren det sikreste.
Repetisjon og kombinasjoner
Man vinner ikke kampen mot ugraset ved å satse alt på en hest. Intet
redskap fungerer 100 % alene, så derfor må man bruke alle andre tiltak
som hemmer ugras i å ta overhand.
Vekstskiftet må være så allsidig som
mulig, og vi må variere tidspunkt
for jordarbeiding og ugrasregulering. Som nevnt er et vekstskifte
hvor eng med 2-3 slåtter inngår, et
effektivt tiltak. Videre jordarbeiding
utført riktig og til rett tid. Tiltaka må
gjentas, slik som utsultingseffekten
tilsier.
Jordarbeiding
Ser man tistel og kveke, start stubbharving så fort som mulig etter
tresking. Ikke drøy for lenge, da blir
kampen enda tøffere. Tistel og kveke vokser helt ned til 5 grader. Det er
liten grunn til å stubbharve noe djupere enn 8-10 cm. Er stubbharvinga
djupere, vil det være vanskelig å få
gode velter. Husk at stubbharvinga
må avsluttes med en god pløying.
Jo mer utløperne kuttes opp, desto
bedre blir utsultingseffekten. I nye
og gamle forsøk med tistel, kveke og
dylle, viser økt grad av oppdeling, og
djupere pløying bedre bekjempelseseffekt. Dersom kvekeutløperne ble
kutta mindre enn 8 cm, kom det ikke
opp planter når utløperne ble lagt på
20 cm djup. Var kvekeutløperen 16
cm lange, kom 10 % av plantene opp.
Mye bra redskap
Det finnes i dag mye god redskap
som egner seg for bekjempelse av
rotugras. Rulleskjær bruker mindre
energi enn kraftige harvetinder, forutsatt at de kjøres på samme djup. Er
det kveke og dylle som er det største
problemet, og man i tillegg har mye
stein, vil nok skålharv være et naturlig valg. Disse ugrasa bekjempes
mest effektivt om man kutter rotutløperne mest mulig, la de vokse for
så å gjenta behandlingen. Er tistel
Utnytt ugrasa sine svake sider – gi det konkurranse!
•
God vekst i kulturplantene er den beste ugrasreguleringa man har. Velg arter og
sorter som slipper minst mulig lys ned til bakken.
•
Ha et så allsidig vekstskifte som mulig – variasjon i planter og jordarbeiding – i tid
og rom (ulike djup) reduserer faren for at enkelte ugras tar overhånd.
•
Pass på jordstrukturen – kulturplantene sliter ved dårlig jordstruktur – det gjør
neppe ugrasa.
•
Stubbharv 8-10 cm djupt straks etter tresking.
•
Gjenta når de flese kvekeplantene har 3 blad, og tistelen 5-7 blad. Temperaturen
bestemmer, sannsynligvis ca. 2 uker mellom behandlingene (følg med på været).
•
Avslutt med god pløying (tips: Pløyeheftet «Veien til bedre pløying» ligger på nettet. Last ned eller kjøp fra Høgskolen i Hedmark).
hovedproblemet, er gåseføtter som
kutter lysskuddet fra rotsystemet
et bedre valg. Valget er ikke lett, da
man som kornprodusent sannsynligvis sliter med alle disse tre artene.
Men det er sånn verden er – man får
ikke alt i pose og sekk.
Fare for erosjon
Men akk og ve – det er fordeler og ulemper med alt. Kraftig
jordarbeiding om høsten på erosjonsutsatt jord er uheldig. Dette fører
til avrenning av jord og næring, og
forurensing av vassdrag. Ved hver
jordarbeiding, vil man pumpe luft
inn i jorda, og jordorganismene får
en oppblomstring, dør, og næringsstoffer frigjøres. På erosjonsutsatt
jord, bør man vurdere jordarbeiding
til våren. Det fungerer ofte bedre,
men forsinka såing er igjen uheldig
for avlingspotensialet. Grønnfor eller grønngjødsling bør da vurderes
som alternativ.
Dieselsluk
To stubbharvinger og en djup pløying, sluker diesel! For hver cm djupere man bearbeider jorda, øker dieselforbruket betraktelig. Flytting av
jord er rett og slett tungt. En svensk
undersøkelse viste et økt effektbehov
på 37 % ved å øke pløyedjup fra 17 til
21 cm. Derfor er det så enormt viktig
at man stiller inn redskap riktig. Du
får mer igjen for innsats og penger.
En feil innstilt plog søker feil, og
traktor og redskap sliter mer enn
nødvendig.
Det er derfor med stor interesse
vi bør følge et ugrasprosjekt som
gjennomføres av Bioforsk og NMBU,
samt et par maskinfirma. Her prøves kjente og nye maskiner på ulike måter, alene eller i kombinasjon
med andre. Av de kjente maskinene
er Kvick-Up harva, og en vanlig
beitepusser. Jordstengelskjæreren er
satt sammen av mange skiveristeler
til plog. Man trodde dette var en
prototyp, men så viste det seg at
det var søkt patent på en tilsvarende hesteredskap seint på 1800-tallet.
Dagens maskin måtte belastes med
mye lodd for å få den tilstrekkelig
tung til å skjære djupt nok. Halmen
må også være fjerna for at den skal
skjære godt nok ned i jorda. Denne
kjøres 1-2 ganger før man avslutter
med en god pløying. En «Åkertistelskjærer» er en prototyp, har noen
enorme gåseføtter, satt på vanlige
åser av Kvernland-plog. Gåseføttene
er breie, men helt flate, og skjærer av
tistelplantene under jordoverflata,
uten at mye jord flyttes på. Man prøver nå å finne ut hvilket djup som gir
de beste resultata. Det er også mulig
at dette redskapet kan kjøres etter
såing, muligens ved kornplantas 3-4
blad stadium. Vi følger spent med på
resultatene av disse utprøvingene.
Kari Bysveen
NLR Viken
413 73 808
kari.bysveen@nlr.no
Kjemisk
bekjempelse
Rotugras kan med fordel bekjempes
etter tresking. Det er flere hensyn å
ta for å få et godt resultat.
Rotugraset må være i god vekst,
og ha oppnådd en viss størrelse før
behandling. Dette fordi glyfosat
fordeles rundt i planta med saftstrømmen. Transport ned til rotsystemet starter først når planta skal
lagre ny næring i røttene. Dette skjer
når kveke har 3-4 blader og åkertistel
har 5-7 blader. Sprøytes det på et tidligere tidspunkt påvirkes kun den
overjordiske delen av planta, mens
rotsystemet lever videre. Åkerdylle
har redusert næringstransport om
høsten, og kjemisk bekjempelse har
ikke fullgod effekt før til våren.
Plantevekst, og således også
transport av glyfosat rundt i planta,
er avhengig av lufttemperaturen.
Typisk høstvær med kjølige netter
er ingen hindring, så lenge dagtemperaturene er gode. For best
mulig resultat bør det sprøytes på
formiddagen, gjerne ved en temperatur over 15 °C. Lengre kuldeperioder stanser planteveksten, og
gir redusert eller ingen effekt av en
behandling.
Halm og andre planterester hindrer gjenvekst av ugraset
etter tresking, og god avsetting av
sprøytevæska. Det bør heller ikke
være spredd husdyrgjødsel eller
kalk rett i forkant av glyfosatbehandlinga. Våte planter eller vannmettet
jord kan også gi redusert effekt.
Oppholdsvær i timene etter
sprøyting sikrer effekten. Det er også
viktig å vente med jordarbeiding til
ugraset er tydelig misfarget. Dette tar vanligvis om lag to uker fra
sprøytetidspunktet.
Det finnes flere handelspreparater med glyfosat som virksomt stoff.
For midler med glyfosat i 360 gramsformulering, trenger kveke en dose
på 3-400 ml/daa, og åkertistel 700 ml/
daa. Les alltid etiketten, for korrekt
bruk av middelet.
21
Drenering
Tepperør med indre diameter på 60 mm. Nålefilten er vevd rundt røret og holdes på plass av en nettingstrømpe. Foto: Arne Nøkland
Tepperør virker også
Tidligere har rådene fra Landbruksrådgivingen om valg av filtermateriale vært klare:
Bruk sagnugg og godt gradert grus – det virker! Nå kommer tepperørene for fullt, og
erfaringene fra kontinentet er gode.
Noen rørforhandlere og grøfteentreprenører har begynt å tilby såkalte
tepperør. Dette er vanlige korrugerte
plastrør omgitt av et centimetertykt
nålefiltlag holdt på plass av en vevd
strømpe. Dette er altså et 100 % plastprodukt. Så vidt jeg er kjent med er
det polypropylen rør som har vært
importert i Norge, men fra kontinentet er det kjent at også andre plastprodukter har vært brukt. Karakteristisk for rørene er at de er slisset
rundt hele røret (og ikke bare på en
side slik de tradisjonelle korrugerte
plastrørene ellers er.) Det centimetertykke fiberlaget omgir hele røret – og
da tar røret inn vann like godt fra alle
kanter. Det er en klar fordel sammenlignet med tradisjonell grøfting med
plastrør som dekkes av sagnugg eller
godt gradert grus.
22
En annen fordel er at rørene er
teppelagt i hele lengden – en slipper
«helligdager» i filterleggingen på
grunn av at flistrakta går tett eller at
en ikke kommer til slik en skulle.
Lite egna filtermateriale
Mange erfarer også at det ikke er så
lett å få tak i sagnugg av den rette
kvaliteten. Enda vanskeligere er det
gjerne å få tak i godt gradert grus. Så
tepperørene er interessante på flere
måter. Det landbruksrådgivingen har
vært redd for, er hvordan effekten er
etter 20 , 30 og 40 år. For det koster
mye å grøfte – og vi må se denne
kostnaden i et langt perspektiv for å
kunne forsvare investeringen.
Først brukt i Nederland
Mens grøfting og dreneringsarbeid
i Norge har ligget på et minimumsnivå siden midten av 80-åra, har våre
yrkesbrødre i andre land fortsatt dette viktige arbeidet. Og tepperørene
ble først brukt i Nord-Tyskland og
Nederland på slutten av 1980-åra.
De har også vært brukt i Danmark
så lenge at de har høstet negative
erfaringer. Disse erfaringene og utviklingsarbeidet som er gjort, kan vi
nå nyte godt av.
Fiberstørrelse
Nålefilten rundt rørene finnes i
kvaliteter fra svært tynne fiber med
diameter 300 µm til 1200 µm (leses
mikrometer = milliondels meter =
0,001 mm). Da har erfaringene fra
Danmark vist at på jord med mye
leire og fin silt går filtrene med de
fineste fibrene tett. På samme måte
Drenering
Anbefalte filterstørrelser og jordtype.
Dominerende jordtype
Fibertykkelse (µm)
Leir- og siltjord
600 - 800
Torv-myrjord
1000 - 1200
slippes for mange partikler gjennom
med de groveste filtrene og rørene
fylles opp og tettes.
På myrjord kan en godt bruke de
groveste nålekvalitetene for slik jord
vil ikke på samme måte trenge inn i
rørene.
For
annen
mineraljord
(morenejord, sandjord o.l) er det
sparsomt med opplysninger fra kontinentet, så på slik jord må vi nok
gjøre våre egne erfaringer. Det er likevel god grunn til å tro at noe av
det samme kan skje på slike jordarter
som på mer finpartiklet jord.
Grøftekostnader
Det er litt vanskelig å sammenligne
priser og kostnader direkte fordi
dimensjonene som tilbys i Norge ikke er like dem som finnes i
standardisert korrugerte plastrør (50
mm, 83 mm, 100 mm , 110 mm). Sist år
ble det brukt tepperør på Østlandet
med innerdimensjon på 60 mm og 80
mm. Ytterdimensjonen blir da medregnet filteret ca 30 mm større. Hvis
en sammenligner med ren løpemeterpris (levert gjennom entreprenør
) synes kostnadene for tepperørene å
ligge 8 – 10 kroner høyere. Men da
slipper en kostnadene til sagnugg eller godt gradert grus (fra 1 – 5 kr per
lm) – og ikke minst arbeidet med å
legge filteret. Faktisk kan en person
alene forestå hele grøftearbeidet med
denne metoden – og da skjønner vi
at tepperørene også er økonomisk interessante. Konklusjonen er derfor at
tepperørene er kommet for å bli.
Arne Nøkland
NLR Østafjells
948 08 749
arne.nokland@nlr.no
Sjekkliste før grøfting
God økonomi i jordbruksdrifta avhenger blant annet av å ha
dreneringene i orden. Det hjelper ikke å pøse på med kalk og
gjødsel så lenge grunnvannet står og trykker like under grassvola.
Økonomi
Sett i sammenheng med kornprisen
er det forholdsvis dyrt å grøfte, feltdrenering havner gjerne på en pris
mellom 4000 og 7000 kr pr daa alt
etter grøftemetode, steinforhold,
og behov for pumpestasjoner. Likevel vil det lønne seg å grøfte i de
aller fleste tilfeller. Hvis for eksempel kornmengden øker med 110 kg
etter drenering og det koster 4000
kr pr daa, vil en ligge i grenseland i
forhold til lønnsomhet. Men i mange
tilfeller vil avlingsmengden øke mye
mer enn det. Tilskuddet på 1000 kr
pr daa vil i tillegg gjøre regnestykket
enda mer gunstig.
Finn ut hvor problemet ligger
Før du ringer grøfteentreprenøren er
det en del ting du må sjekke ut.
Her er det satt opp en sjekkliste over
andre tiltak som kan være er aktuelle å se nærmere på:
• Er utløp i orden – er det tilstrekkelig dimensjon i utløpsrør til
vassdrag eller fra kum? Og er det
fritt utløp? Vannlåser i rørendene
er ett utbredt problem ved legging
av rørkveil. Husk at det bør legges
rette rør de siste tre meterne før
utløp i grøft, tre gjerne dette røret
utenpå rørkveilen
• Er det dype nok avskjæringsgrøfter mot skogen eller tar vannet løp under grøfta? Husk av
avskjæringsgrøfta ikke bare skal
ta overflatevannet fra skogen,
men også grunnvannsårene. Det
hjelper ingen ting å klore litt i
mosen hvis en skal ha en velfungerende avskjæringsrøft. Husk
at en grunnvannsåre fra skogen
gjerne kan dukke opp igjen langt
nede på jordet.
• Alle punkter hvor grøftesystemet
er åpent må sjekkes. Kummer
er ett opplagt sjekkpunkt. Etter
langvarig regn kan en se etter om
det renner fra alle utløp eller om
noen er tørre. Om det renner mye
eller lite kan gi en indikator på om
noen av sugeledningene er tette
eller om selve samleledningen er
tett.
• Fra utløp eller fra kummer er
det mulig å komme til med spyleslange. Hvis du har mistanke
om at samleledninger er tette kan
det være en god ide å prøve det ut.
• Finn ut om det er for tette masser i jordlaget over rørene. En
grøfteplog (torpedo som etterlater ett hulrom) kan være aktuell
å prøve hvis jordtypen er lettleire
eller stivere, men bruk den når
jorda er passe fuktig og kjør på
tvers av grøftene. Går ikke dette må det legges nye rør med ett
pukklag i grøfta gjerne helt opp
til plogdybde, men husk filtermateriale(spon) mellom røret og
pukken
• Det nye grøftetilskuddet er ment
for å bedre jordstrukturen og få
høynet avlingspotensialet. Har
du andre problemer med ditt
grøfteanlegg, så gir mange kommuner smil-midler til rør over 150
mm, til nye kummer, og til åpne
grøfter, mm. Det i vil lønne seg
å søke smil-midler til dette og å
søke dreneringstilskudd på selve
feltgrøftinga
Les om mange tips om tekniske løsninger og søknadsprosedyrer på
www.hydroteknikk.no
Steinar Velten
Solør-Odal LR
913 97 400
steinar.velten@nlr.no
23
Gårdsreportasje
Trond Holt (t.v.) og Torkil Johannesen har funnet en samarbeidsform som fungerer. De deler jobb, eiendeler og utbytte 50/50. Foto: Erik Aaberg
Vellykket samarbeid i TT-Landbruk
TT-Landbruk driver i dag 2650 dekar jord fordelt på 25 eiendommer i fire kommuner i to
fylker. Samarbeidet mellom Trond Holt og Torkil Johannesen startet formelt i 2004 og har
etter hvert utviklet seg til å bli en av de større kornsamdriftene på Østlandet
Trond og Torkil kommer begge fra
Roa i Lunner kommune, men kjente ikke hverandre særlig godt før i
år 2000. Da ble de arbeidskollegaer
på Vinterlandbruksskolen, nå Natur vgs, i Oslo. Trond hadde tatt
over hjemgården i 1999, mens Torkil,
som er 8 år yngre, eide egen gård.
Samarbeidet startet som et uformelt
maskinsamarbeid i 2001.
Startet med et prosjekt
Selve «kickoffet» til å inngå et mer
formelt samarbeid fikk de i 2003
gjennom prosjektet «Samarbeid i
Landbruket», som landbrukskontorene på Hadeland kjørte. Prosjektet
var egentlig myntet på melkesamdrifter, og dette provoserte Trond
da han mente at samdrifter innenfor
planteproduksjon var like aktuelt.
24
Med hjelp av Hadeland Regnskap
BA, som fortsatt er deres regnskapsfører, ble TT-Landbruk DA en realitet
i 2004. Formålet var «Å drive planteproduksjon på egen og leid jord med
felles maskinpark. I tillegg kan det
drives med leiekjøring for andre for
å utnytte maskinparken bedre.»
En halvpart hver
De startet opp med ca. 700 dekar poteter, korn og gras. Potetdyrking er både
arbeidskrevende og utstyrskrevende,
så denne produksjonen ble avviklet
i løpet av de fire første åra. Samtidig
ble kornproduksjonen stadig utvidet.
Samarbeidet foregår på den måten
at samdrifta eier alt av maskiner og
leier all jord. Fordelinga mellom de
to er enkel og grei; alt deles på to. De
jobber 50/50, eier 50/50 og har 50/50 i
utbytte. De mener dette er den greieste og mest riktige fordelinga, selv om
Trond sin gård i utgangspunktet er en
god del større enn Torkil sin. I tillegg
er det også noe samarbeid på tvers av
dette, blant annet med en stor jordbærdyrker i nærheten der TT-Landbruk kommer inn med korn i vekstskiftet til jordbærprodusenten.
Har stadig utvidet
Fra den spede begynnelse i 2004 med
ca. 700 dekar i Lunner kommune, drives i dag 2650 dekar jord fordelt på 25
eiendommer i 4 kommuner i to fylker.
TT-Landbruk driver også mye med
leiekjøring som såing, tresking og
mye sprøyting. En del jordarbeiding
blir det også, og på noen gårder er
hele drifta TT-Landbruk sitt ansvar.
I det tradisjonelle korn-vekst-
Gårdsreportasje
skiftet dyrkes nå følgende vekster;
6 radsbygg, 2 radsbygg, vårhvete,
høsthvete, høstrug og våroljevekter.
Rekkefølgen mellom disse i et omløp kan variere noe blant annet fordi
ikke alle vekstene egner seg like godt
på alle eiendommene. For enkelhets
skyld dyrkes samme vekst på en
eiendom hvert år. Dette er av logistikkmessige og planleggingsmessige
hensyn. Det legges vekt på god planlegging, og gutta mener de er bedre
enn mange andre på logistikk og løser mye problemer ved å være i forkant og ha god kommunikasjon.
Riksvegen tar tørka
For å rekke med alt dette kjøres det
med relativt store maskiner. Det er
nylig blitt byttet fra 3 meter til 6 meter
brei såmaskin, og de har kjørt med
trailersprøyte i mange år. Seneste utfordring som har dukket opp for gutta i TT-Landbruk, er at utbygginga
av riksveg 4 gjennom Hadeland
kommer til å gå tvers gjennom et
tørkeanlegg de leier. Også her satses
det i forkant og byggteknisk rådgiver
i landbruksrådgivinga er trukket inn
i planlegginga av nytt tørkeanlegg.
Økologisk drift
I 2010 kontaktet Kveldsrud Gård AS
på Jevnaker TT-Landbruk for i første omgang å bistå med avvikling av
økologisk melkeproduksjon, deriblant salg av maskiner. Kveldsrud
Gård var så fornøyd med samarbeidet at ny forespørsel kom; denne
gangen om TT-Landbruk kunne
tenke seg å drive hele gården økologisk. Dette innebar at de skulle ta seg
av alt – også Debio-inspeksjonene.
I økoplanen som ble utarbeidet
av landbruksrådgivinga ble det
planlagt et fireårig vekstskifte med
grønngjødsling, tidlig bygg, høstrug og havre. Dette er blitt forenklet
noe, da kontrakten med gården bare
er for et år av gangen. Det er derfor
uaktuelt med høstsådde vekster.
Vekstskiftet er derfor noe forenklet
og det veksles pr i dag mellom havre
og grønngjødsling.
Næringsforsyninga i tillegg til
grønngjødsling ordnes ved at det
blir tilkjørt blaut storfegjødsel fra ei
melkesamdrift i nærheten. De nær-
Torkil Johannesen (t.v.) og Trond Holt i TT-Landbruk forteller at kapasiteten til denne 6 meters breie
såmaskinen kommer godt med når i overkant 2600 dekar skal sås. Foto: Erik Aaberg
meste årene vil det også vil det også
være mulig å bruke biorest fra det
lokale avfallsselskapet, siden bioresten nylig er blitt godkjent for bruk i
økologisk drift.
Rotugraset har vært ei stor utfordring. Kveka var mest brysom og
måtte bekjempes først. Det ble prøvd
med gjentatte harvinger med tung
skålharv for å kutte opp røttene, og
deretter kjøring med såbedsharv for
å legge røttene oppå jorda for å tørke
de ut. Takket være en tørr periode
i fjor høst mener Torkil å ha lykkes
med dette og ha funnet rett strategi
for kveka. Nå er det tistelen og dylla
som står for tur. Her er strategien å
kutte og begrave røttene nå i høst og
deretter vårpløye.
Selv om den økologiske drifta på
Kveldsrud har vært ei interessant
utfordring for gutta, er det lite aktuelt med noe økologisk drift ellers i
TT-Landbruk. Dette både fordi det er
for arbeidskrevende og fordi reglene
om parallellproduksjon vil gjøre det
vanskelig.
Erik Aaberg
NLR Oppland
975 19 486
erik.aaberg@nlr.no
25
Vekstavslutning og husdyrgjødsel
Hvor mye må vi høste etter siste spredning av husdyrgjødsel for at spredningen skal være miljømessig forsvarlig? Arkivfoto: Hedmark LR
Siste spredning av husdyrgjødsel
Forskrift om organiske gjødselvarer m.m. setter 1. september som absolutt frist for spredning av husdyrgjødsel på eng uten nedmolding. Hvor stort tap av næringsstoffer må du
regne med om du blir nødt til spre husdyrgjødselen tett opp under tidsfristen?
Planteforsk laget i 2005 en kortfattet rapport om vekstavslutning hos
gras, og hvilken evne graset har til å
ta opp næring på slutten av vekstsesongen. Den gangen bad også Departementet om en anbefaling på antall
dager med vekst etter siste dato for
spredning av husdyrgjødsel. Altså
tiden plantene trenger for å sikre
opptak av de lettløselige næringssaltene i husdyrgjødsla.
Om høsten avtar veksten hos
gras i hovedsak fordi det blir lågere
temperatur og mindre lys. Absolutt
vekstavslutning («dvaleinduksjon»)
kan en ikke snakke om hos denne
gruppa av planter, for produksjonen
vil hele høsten være proporsjonal
med temperatur og energitilgang
(lys).
Vekstraten om høsten varierer
26
mellom grasarter. Raigras har høyere vekstrate enn f.eks timotei.
Nitrogeninnholdet
I bløtgjødsel med om lag 8 % tørrstoff fra storfe er det ca 4 kg total nitrogen. Av dette er ca 60 % plantetilgjengelig som ammoniumnitrogen
(NH4+). Resten er bundet opp i organisk materiale. For at ammonium
skal tas opp og bygges inn i planten,
må denne ha en positiv karbonba-
lanse, det vil si være i vekst.
Ett tonn husdyrgjødsel gir omlag 2 kg lettløselig nitrogen. Skal du
sikre opptak av næringstoffa bør alt
amoniumnitrogenet tas opp i planta.
I praksis vil planta ta opp noe mer
nitrogen enn bare nitrogenet fra husdyrgjødsla. Det medfører at du må
kunne høste om lag en halv rundball pr daa etter spredning av 3 tonn
husdyrgjødsel. Da kan spredningen
også forsvares miljømessig.
Ønske om mengde gjenvekst etter møkkaspredning for å sikre opptak av næringsstoff.
Mengde
(tonn)
bløtgjødsel Mengde tilført NH4+ N-opptak i planta
(kg)
(kg)
Mengde gjenvekst
(kg TS/daa)
1
2
3-4
20-30
2
4
5-6
40-60
3
6
8-9
70-100
Vekstavslutning og husdyrgjødsel
Beregna vekstavslutning hos timotei
Vekstsesongen er lenger og produksjonspotensialet er høgere ved kysten enn i innlandet og tilsvarende sør
i landet i forhold til i nordlige strøk.
Det er stor geografisk variasjon både
i vekststart og vekstslutt. Bioforsk
gjennomførte i 2005 en studie for å
estimere vekstavslutning hos timotei
ulike steder i landet.
Spredefrist i forhold til nitrogen
Dersom vi ikke skal tape mye av nitrogenet ved sensommerspredning
av
husdyrgjødsel, må vi
altså kunne ta
en slått etter
spred n i ng.
Og den slåtten må da tas
etter at vekstsesongen er avsluttet og plantene har
innvintret. En tommelfingerregel for
«agronomisk frist» for spredning
av husdyrgjødsel er fire uker før
gjennomsnittlig vekstavslutning.
Fosfor som kriterium for spredefrist
Det er også mulig å bruke engvekstenes opptak av fosfor (P) til å beregne
«agronomisk frist» for spredning av
husdyrgjødsel på sensommeren. I
bløtgjødsel fra storfe (8 % tørrstoff)
er det i underkant av 1 kg P per tonn
gjødsel. Det meste av dette kan en
regne for å være tilgjengelig for
plantene (Tveitnes 1993). For hvert
kg TS ei litt eldre graseng legger på
seg, tas det opp ca 3 g P. Ei avling
som inneholder 4-5 kg N, vil ta opp
omtrent 0,5 kg P som utgjør halvparten av det en har spredd med 1 tonn
gjødsel. Dersom en legger vekt på at
alt P i spredd gjødsel bør være tatt
opp før vekstavslutning, blir fristen
mye tidligere enn tommelfingeregelen for nitrogenopptaket.
Andre forhold
Vær og årstid påvirker planteveksten
og påvirke faren for tap av næringsstoffer fra husdyrgjødselen. Tapet av
N i gassform er trolig langt lågere
om høsten enn om våren og framfor
alt etter slått om sommeren. Motsatt
er faren for overflateavrenning og
tap via grøftevann vesentlig større
Beregna vekstavslutning hos timotei for fem steder og fem år.
Sted
2000
2001
2002
2003
2004
Gjennomsnitt
Holt (Troms)
21.sep
20. sep
15. sep
15. sep
8. sep
16. sep
Kvithamar (Trondheimsfjorden)
12. okt
28. sep
18. sep
19. sep
2. okt
28. sep
Storsteigen (Østerdalen)
10. okt
10. okt
1. sep
24. sep
27. sep
26. sep
Tomb (Vestfold)
24. okt
23. okt
5. okt
8. okt
12. okt
14. okt
Øksnevad (Jæren)
26. okt
28. okt
10. okt
18. okt
27. okt
22. okt
ettersom nedbøren oftest øker utover
høsten.
Konklusjon
Hovedregelen om å spre mest mulig
av husdyrgjødsla i første halvdel av
vekstsesongen står fortsatt ved lag.
Det er lurt både agronomisk, miljømessig og til sist også økonomisk.
Rådet er derfor å arbeide målbevisst
med å legge til rette for tidlig spredning av husdyrgjødsla. Ofte medfører det tunge investeringer for
den enkelte bonden. Økt samarbeid
bønder imellom kan redusere investeringskostnadene kraftig.
Kilder:
Grønn kunnskap vol.9 nr.110-2005
Aslak Botten
NLR Østafjells
906 52 629
aslak.botten@nlr.no
Faktorer som påverkar overvintring i eng
Bruk tilpassa artar og sortar for ditt klimaområde. Hardføre sortar avsluttar veksten tidelegare
enn lite hardføre sortar.
Stubb på minst 8 cm (teoretisk kuttelengde). Mange grasartar lagrar opplagsnæring nederst i
stilken. Høgare stubbehøgde på siste slått gjev grunnlag for meir opplagsnæring. Låg stubbhøgde
gir lite opplagsnæring.
La plantene kvile to-tre veker før vekststopp. Hausting eller beiting i innvintringsprosessen hindrar planta å bygge opp opplagsnæring. Samstundes kan planta bli lurt til å setje nye skot og bruke
av den oppsparte opplagsnæringa.
Tideleg 1. slått og hyppige haustingar tærar på opplagsnæringa i plantene og reduserar overvintringsevna.
Skal enga gjødslast med nitrogen om hausten, bør dette skje tidleg og med små mengder.
Gjødsling om hausten med husdyrgjødsel eller handelsgjødsel fører til at plantene veks lengere
utover hausten, utan å samle opplagsnæring. Tida planta brukar på å samle opplagsnæring kan
då bli for kort, og planta kan då bli utsvelta i løpet av vinteren. Det same gjeld dersom ein brukar
artar og sortar som ikkje er tilpassa området, og som ikkje er vintersterke nok.
Lågt innhald av makro- og mikronæringsstoff kan svekke planta sin overvintringsevne. Om
hausten er det viktig med nok kalium og kopar. Det kan løne seg å gjødsle med Fullgjødsel 25-2-6
på siste overgjødsling i staden for kalksalpeter, eller moderate mengder med husdyrgjødsel før
sisteslåtten.
God kalktilstand er viktig for at næringsstoffa skal vere lett tilgjengelege.
Enga må få tid på seg til å lagre opplagsnæring for veksten stoppar opp. Foto: Arne Nøkland
27
Dekkutrustning på landbruksutstyr
Gjermund Ruud Skjeseth, maskinteknisk rådgiver, hjelper deg å tyde de vanskelige, men dog viktige tegnene på dekksidene. Foto: Morten Berntsen
Bli kjent med ditt dekk
Dekkprodusentene kaller dekkene sine hva de vil. Når vi kommer til tallene som preger dekksidene, skal alle følge den samme standarden. Vi går her igjennom hva slags
informasjon du kan finne på ditt dekk.
Det blir stadig rettet fokus mot lavere lufttrykk og hvor viktig dette er
med tanke på jordpakking. Det kan
være at du ikke trenger å investere i
nytt dekksett for å kunne kjøre med
lavere lufttrykk. Kanskje er det nok
å forstå de egenskaper dekkene du
allerede kjører med har.
Bokstavene foran tallene
Har du et dekk med bokstavene IF
foran dekkdimensjonen betyr dette at dekket har klassifiseringen
Improved Flexion. Denne beskrivelsen
tilsier at dekket kan laste 20 prosent
mer, eller kjøres med 20 prosent lavere lufttrykk ved samme belastning,
sammenlignet med tradisjonell
dekkteknologi.
Har du et dekk med VF, som betyr
Very improved flexion, foran dimensjo-
28
nen, tåler dette hele 40 prosent mer
enn tradisjonelle dekk. Med mindre
lufttrykk, øker man dekkavtrykkets
størrelse. Dette bedrer bæreevnen,
reduserer jordpakkingen og øker
trekkraften. Disse dekkene er konstruert på en slik måte at de tåler å
gå med lavt lufttrykk – så la dekkene
bule!
Dersom dekkene dine ikke er preget med bokstaver foran dimensjonen, har ikke det disse egenskapene.
Størrelsen på dekket
650/60 kan være en benevnelse på
dekket – da skal dekket være 650
millimeter bredt og høyden på dekksida er 60 prosent av bredden. Tidligere har denne benevnelsen vært oppgitt
i tommer. Ved omregning fra tommer
til millimeter, ganges det med 25,4.
R for radial
Med dagens relativt store og tunge
maskiner er radialdekkets egenskaper å foretrekke, og stort sett alle
dekk er derfor av typen radial. Den
innvendige oppbyggingen, hvor
stammekorden ligger rettvinklet på
dekkomkretsen, gir radialdekket
egenskaper som blant annet større markkontaktflate. I tillegg vil et
radialdekk ha mindre rullemotstand
og større maksimal trekkraft, både
på veg og ved de fleste forhold på
jordet, sammenlignet med diagonaldekk.
Eldre dekk kan gjerne være av
typen diagonal, som på dekksidene
er angitt med ei strek -.
Størrelsen på felgen
De siste store tallene i rekken, plas-
Dekkutrustning på landbruksutstyr
sert etter radial-tegnet, er en indikasjon på hvor stor felgen til dette dekket må være. Dette målet er
oppgitt i tommer (som tilsvarer 25,4
millimeter).
Vekt og hastighetskode
Det er særlig hos tilhengerdekk
en møter på hastighetskoder på
dekksidene. Et tilhengerdekk med
betegnelsen 114/A8 tåler 2800 kg ved
en hastighet på 40 km/t. Dette er da
maks av hva dekket er konstruert
for å tåle. Dersom du kjører med en
gammel henger på en nyere traktor
som gjerne har høy hastighet etter
veg, kan det være greit å ta en sjekk
om dekkene på tilhengeren tåler
samme hastighet. Det er kjedelig
å punktere bare på grunn av at du
ikke har sjekket om dekket ditt tåler
vekten i den hastigheten du holder.
ide å anskaffe seg en digital trykktester. Disse koster ikke all verden, men
gjør det lettere for deg å kontrollere
at trykket i dekket faktisk er riktig.
La den gjerne henge i nærheten av
kompressoren, så vet du alltid hvor
den befinner seg.
Det finnes også mange hjelpemidler for å kunne regne ut hvilket trykk
dekket ditt tåler ved bruk av de forskjellige redskapene som du benytter. Dekkprodusentene har en slik
kalkulator på nettsidene sine. For
den som har smarttelefon, finnes det
også apper til hjelp med dette.
Ta i bruk vinteren
Bruk vinteren til å finne ut av akselvektene på traktorene dine, samt
vektene på redskapen din. Først da
kan du regnet ut hvilket trykk som
trengs ved de forskjellige arbeidsoppgavene. Lag en oversikt som du
legger i traktoren, så slipper du å
huske all informasjonen.
Gjermund Ruud Skjeseth
Hedmark LR
992 68 901
gjermund.ruud.skjeseth@nlr.no
Tubeless
Dette markerer at det ikke er slange
innvendig i dekket.
Rulleomkrets
Dersom du vurderer tvillinghjul, må
det velges dekk som har lik rulleomkrets som det originale dekket. Hvis
ikke, vil dekkene ha ulik høyde
som kan medføre skade på felg og
aksling. Det helt enkle, er å velge
tvillinghjul som har lik størrelse
som det originale dekket på traktoren. Ønsker en allikevel å bruke et
smalere tvillinghjul, kan en søke opp
i dekkatalogene hvilken rulleomkrets det er på de originale dekkene
og dermed finne et tvillingdekk som
samsvarer. Det kan i tillegg være
smart å forhøre seg med noen som
selger dekk, om det faktisk passer
sammen.
Hjelpemidler for dekk og trykk
Ved måling av dekktrykk, er det
mest bruket verktøyet en trykkluftpåfyller med et manometer. Det er
ikke alltid disse manometrene er
like nøyaktige. Utfør en liten test:
Mål trykket i dekket tre ganger hvor
du hverken har i mer eller slipper ut
luft, men ta påfylleren av ventilen
for hver måling. Får du det samme
svaret alle tre gangene? Dersom du
ikke gjør det, kan det være en god
29
Gjødsel
Har du bestilt gjødsel?
Felleskjøpet har det du trenger!
Kontakt Kundetjenesten tlf.: 03520
eller kontakt en av våre fagkonsulenter,
evnt. logg inn på Min Side på www.felleskjopet.no
Kjøp og salg av grovfôr
Kvaliteten må avgjøre prisen på fôret
Å sette prisen på en rundball kun basert på ballens vekt er et sjansespill både for selger og kjøper.
Kvaliteten på graset bør være det som avgjør prisen. Fôranalyser som viser kvaliteten og tørrstoff i
tillegg til god dialog mellom kjøper og selger vil gjøre grovfôrhandelen gunstig for begge parter.
Fôranalyse
Ved kjøp og salg er det alfa og omega å vite hva rundballen faktisk
inneholder. Prisen på en rundball
bør settes ut ifra energiinnholdet pr.
kg tørrstoff. Som kjøper ønsker du
ikke å kjøpe og transportere unødvendig mye vann. Det er derfor viktig
å kjenne tørrstoffinnholdet og vekta
på ballen. Energi- og proteininnholdet i fôret varier med artssammensetningen i enga, slåttetidspunkt og
gjødselpraksis. Det holder ikke å si
at graset er slått tidlig og dermed er
av god kvalitet. Transportkostnaden
av hver rundball er en fast pris,
uavhengig av kvaliteten på fôret.
God kvalitet på fôret i hver rundball
gjør at en kan kjøpe færre rundballer
og dermed redusere kostanden til
transport.
Fôrprøven bør være representativ
for det partiet med fôr som skal selges. Ta prøver av flere rundballer og
samle dette til en fôrprøve. Er partiet av rundballer stort bør det tas ut
flere fôrprøver. Be alltid om å få se
fôranalyse av det fôret du skal kjøpe.
Dialog og klare avtaler
Dialog og klare avtaler er viktig og
gjør handelen pålitelig og trivelig for
begge parter. Som selger er det viktig
å være ryddig i forhold til avtaler,
pris og kvalitet. Det er viktig å ikke
få et dårlig rykte. Ta alltid fôrprøve
av fôret du skal selge og send med en
kopi av analysesvaret til kjøper. Har
du faste kunder eller kunder som
kjøper store partier, er det lurt å ha
skrevet en avtale hvor punkter som
pris og kvalitet er avklart. Gjør også
avtale før salg om framgangsmåten
hvis rundballene ikke svarer til forventingen, ved for eksempel funn av
mugg på ballen eller rask varmgang.
Refusjon på pris, tilbakebetaling el-
ler bytting i ny rundball kan være
ulike løsninger.
Undersøk hva fôret du selger skal
brukes til. Gi gjerne råd om riktig
bruk av fôret. Er kjøperen uerfaren
innen bruken av grovfôr kan det
være hensiktsmessig å informer om
faren for varmgang og mugg om ballen ligger åpen lenge.
Sveinung Holt på Kløfta, Akershus, produserer og selger grovfôr til
løp- og avlshester. Hans råd for å få
til grovfôrhandel er å kjenne kunden
godt. Har du få og gode kunder er det
lett til å få til dialog og klare avtaler.
Ha avklart på forhånd hva fôret skal
brukes til slik at du som fôrprodusent får lagd det fôret kunden ønsker. Det er også viktig at fôret holder
den kvaliteten fôrprodusenten har
sagt det skal gjøre.
På nettsiden til Norsk Landbruksrådgiving, under fanen Grovfôrformidling, ligger det et regneark
utviklet av Landbruk Nordvest. Det
kan brukes som støtte når en skal
regne ut prisen på en rundball. Ta
kontakt med din lokale rådgivingsenhet for rådgiving om grovfôrkvalitet.
Det er ikke lett å bestemme kvaliteten på grovfôret uten en fôranalyse. Maren Holthe
Romerike LR
986 45 734
maren.holthe@nlr.no
Foto: Maren Holthe
31
B
Returadresse: Hedmark Landbruksrådgiving, Høyvangvegen 40, 2322 RIDABU
Sats på bioenergi
Fyrer du med bioenergi?
Hvorfor ikke gjøre som over 1300 gardsbruk, som har lagt om til vannbåren varme.
De dekker sitt behov for varme og varmt vann med egen kortreist bioenergi.
Vi fortsetter satsingen på varmeanlegg til gardsbruk og varmesalg, og har i 2014 økt
investeringsstøtten.
Gå inn og les mer om våre ordninger på våre hjemmesider:
http://www.innovasjonnorge.no/Bioenergi/
Vi gir lokale ideer globale muligheter

Nr 3 - kornhåndtering - Hedmark Landbruksrådgiving

Transcription

Similar documents

Seminar for produsenter om dyrking og lagring av gulrot, rotpersille

Nr 1 - 11. januar - Norsk Landbruksrådgiving Agder

Årsmelding for 2013 - Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane

TILSETTE I NLR GudBRaNdSdaLEN HER FINN du OSS!

Nr 3 25.august - Norsk Landbruksrådgiving Viken

Frønytt nr 10 -15

Sprek dame på bygda

GJØDSEPLANLEGGING - Hedmark Landbruksrådgiving

Kompetanseløft Trøndersk landbruk

Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen

Bjørn Tor Svoldal

media/ring/1232/Ringavisa høsten 2012 NLR Namdal.pdf

Grovfôrsesongen 2010 - Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen

Dyrkingsveileder Solist (D)

Forsøksmelding 2012 - Norsk Landbruksrådgiving Agder

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

Husdyrgjødsel på eng

Metoder for tørking av nyhøstet potet. Gunnar Schmidt, Hedmark

Våronnskriv 2011 - Maskinringen.no

Del 1, næringsforsyning, vekstkifte, ugrasregulering, jordstruktur