Forsøksmelding 2012 - Norsk Landbruksrådgiving Agder

Transcription

________________________________________________________________
Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012
1
________________________________________________________________
2
________________________________________________________________
3
Innhold
Årsmelding NLR Agder 2012 ............................................................................. 10
Generelt fagstoff .................................................................................................. 28
Været i vekstsesongen 2012 ............................................................................ 28
Kalking ............................................................................................................. 31
Husdyrgjødsel .................................................................................................. 33
Økologisk landbruk – status og utvikling ........................................................ 35
Byggteknisk planlegging ................................................................................. 36
Grovfôr ................................................................................................................ 37
Fakta om grovfôrdyrking ................................................................................. 37
Eng-gjødsling med storfegjødsel og ulike mineralgjødseltillegg .................... 40
N-gjødsling til rødkløvereng i intensiv drift .................................................... 42
Ulike mengder GrasAAT-Plus til gras i rundballer ......................................... 44
Spredemetoder og tidspunkt for husdyrgjødsel i eng ...................................... 48
Belgvekster på Bjåen ....................................................................................... 54
Kløver og kalium ............................................................................................. 56
Ugrassprøyting i eng ........................................................................................ 57
Bladfaks i blandinger med Hykor og Kora ...................................................... 65
Ulike tørke- og vendemetoder for høyensilasje ............................................... 67
Korn og engfrø .................................................................................................... 71
Fakta om kornsorter for Agder 2013 ............................................................... 71
Byggsorter, soppsprøyting og stråforkorting ................................................... 72
Havresorter, soppsprøyting og stråforkorting .................................................. 74
Vekstregulering og soppsprøyting i bygg ........................................................ 76
Skårlegging og direkte tresking av timoteifrøeng ........................................... 78
Potet ..................................................................................................................... 79
Fakta om potetsorter ........................................................................................ 79
Nye norske tidligsorter / kloner ....................................................................... 85
Nitrogengjødsling til Arielle ............................................................................ 86
Potetcystenematode i tidligpotet ...................................................................... 87
Sortsforsøk seine sorter .................................................................................... 89
Nye ugrasmidler i potet under plast ................................................................. 92
Sprøyteteknikk og sprøytekvalitet mot tørråte i potet ..................................... 95
Beising av settepoteter mot sølvskurv ............................................................. 99
Grønnsaker ........................................................................................................ 103
Plante/såtabell ................................................................................................ 103
Isbergsalatsorter ............................................................................................. 105
Soppbehandling i isbergsalat ......................................................................... 107
Markdekke i isbergsalat ................................................................................. 110
________________________________________________________________
4
Frukt og bær ...................................................................................................... 112
Faktastoff om frukt ........................................................................................ 112
Fakta om bær.................................................................................................. 114
Prøving av to nye norske jordbærsorter fra Graminor ................................... 117
Plantetider og høstdekking i remonterende jordbær ...................................... 118
Tidligdriving jordbærsorter, konvensjonelt ................................................... 119
Dyrkingsmåter og sorter i økologiske tunneljordbær .................................... 121
Gjødsling til økologiske jordbær i plasttunnel............................................... 125
Thiovit mot meldogg i økologiske jordbær i tunnel ...................................... 129
Tidligdriving av økologiske jordbær ............................................................. 131
Sprøytekvalitet ved bruk av tåkesprøyte i bringebær .................................... 135
Fiberduk til tidligdriving av bringebær i tunnel ............................................ 138
Ulik bestand og topping i bringebær i tunnel ................................................ 140
Ulik bestand og gjødsling i bringebær på friland .......................................... 143
Søgne videregående skole
- en grønn nisjeskole
 Naturbruk
 Hest og hovslager
 Teknikk og industriell produksjon
 Design og håndverk
 Anleggsgartner
 Blomsterdekoratør
www.sogne.vgs.no
________________________________________________________________
5
Annonsøroversikt
Aase Landbruk .................................................................................................. 118
ADDCON Nordic AS.......................................................................................... 68
Agder Traktor og Maskin AS ............................................................................ 143
Brødrene Freberg AS......................................................................................... 126
Eurofins Norsk Matanalyse AS ......................................................................... 109
Fatland AS ........................................................................................................... 59
Felleskjøpet Rogaland Agder .................................................................. 4. omslag
Fiskå Mølle .......................................................................................................... 99
Franzefoss miljøkalk ........................................................................................... 32
Husdyrsystemer AS ............................................................................................. 50
Innovasjon Norge, Agder ........................................................................ 2. omslag
Lillesand Sparebank .......................................................................................... 109
Naglestad Bruk AS .............................................................................................. 64
Norges Bondelag Agder ...................................................................................... 62
NORGRO AS .......................................................................................... 92 og 135
Nortura BA .......................................................................................................... 41
Slakter Jens Eide AS ........................................................................................... 45
Strand Unikorn .................................................................................................... 99
Stål og landbruksbygg AS ................................................................................. 128
Syngenta .............................................................................................................. 98
Søgne videregående skole ..................................................................................... 3
TINE Meieriet Sør ................................................................................... 3. omslag
Tvedestrand videregående skole ......................................................................... 89
Yara ..................................................................................................................... 57
________________________________________________________________
6
Årsmøte
_
________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _
Årsmøte
Norsk Landbruksrådgiving Agder
Onsdag 6. mars kl. 10.00, på KVS Lyngdal.
(Veibeskrivelse; ved rundkjøringa, ta rv 43 mot Farsund. Ved Kvavikfjorden; ta
til venstre mot KVS Lyngdal)
Velkommen til årsmøtet i Norsk Landbruksrådgiving Agder (NLR Agder), og
bruk din tale- og stemmerett.
Husk: Hvert bruk har 2 stemmer som kan nyttes ved personlig fremmøte.
A. Årsmøte - saksliste
1.
Valg av møteleder.
2. Godkjenning av innkalling og saksliste.
3. Valg av møteleder, referent og 2 til å underskrive årsmøteprotokollen
sammen med møteleder.
4. Årsmelding og regnskap for 2012, se vedlegg.
 Årsmelding og revidert regnskap for NLR Agder
 Styret foreslår at regnskapsunderskudd på kr 52.794,- tas av egenkapitalen.
Styret anbefaler årsmøtet å godkjenne årsmelding og regnskap.
5. Fastsetting av medlemskontingent 2013 (se vedlegg).
6. Budsjett (se vedlegg) og arbeidsplan 2013
7. Endring av vedtektene, 2. gangs behandling og godkjenning
 Det er behov for en revisjon av vedtektene.
Vedlagt er forslag til nye vedtekter for NLR Agder (gamle vedtekter finnes på http://agder.lr.no/organisasjon/vedtekter).
Bakgrunnen for denne endringen er at i de gamle vedtektene så kan
de som ikke betaler fortsatt stå som medlem i 6 måneder, selv om
de ikke gjør opp for seg. Dette er tungvint regnskapsmessig, og bør
derfor endres. Etter vårt årsmøte i 2010 har NLR sentralt utarbeidet
nye normalvedtekter. Vedlagte forslag til nye vedtekter for NLR
Agder bygger på disse. Styret har gjennomgått disse vedtektene, og
foretatt noen små tilpassinger, blant annet så har en tatt med ting
som nå står i vedtektene som styret ønsker å videreføre.
________________________________________________________________
7
Årsmøte
 Denne saken må behandles på to årsmøter, og ble første gang godkjent på årsmøtet i 2012. Ved godkjenning på årsmøtet nå i 2013 vil
de nye vedtektene være gyldige.
 Styret anbefaler årsmøtet å godkjenne forslag til nye vedtekter.
_
________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _
8. Valg - Følgende innstilling er mottatt fra valgkomiteen:
Følgende styremedlemmer er ikke på valg:
Odd Harald Reve, Lars Johan Midstue og Liv Vasland
a. Styreleder for 1 år.
Innstilling: Kåre Dybesland, gjenvalg
b. Styremedlemmer for 2 år:
Innstilling: Judith Kvelland Rogstad, gjenvalg
Jan Frode Studsrød, gjenvalg
Ansattes representant (valgt av personale): Astrid Gissinger
c. Valg av varamedlemmer i nummerrekkefølge; velges for 1 år,
innstilling;
1. vara: Søren Hodne, Evje
2. vara: Sven Haughom, Tonstad
3. vara: Tom Sigurd Dokkedal, Grimstad
Vara, ansattes repr: Josefa Andreassen (valgt av ansatte).
d. Valg av valgkomite med varamedlemmer;
innstilling 2014- 2017:
Jens Johan Arnevik, Sunde bru
Pers vara: William Henningsen, Nedenes
Disse er valgt tidligere:
(2011-2014): Søren Seland, Byremo
Personlig vara: Per Erik Jensen, Vanse
(2012-2015) Ole Didrik Steensohn, Grimstad
Personlig vara: Tor Helge Arnevik, Grimstad
(2013-2016): Birte Usland, Marnardal
Personlig vara: Trond Hennestad, Sør-Audnedal
Siste året i valgkomiteen er medlemmet leder av valgkomiteen.
9. Valg av revisor
Styret anbefaler årsmøtet å velge Revisorsenteret i Mandal som vår revisor for 2013.
________________________________________________________________
8
Årsmøte
_
________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _
10.Fastsette honorar og møtegodtgjørelser til tillitsvalgte - forslag fra
valgkomiteen.
Valgkomiteen foreslår ingen endringer i godtgjørelse og honorar til tillitsvalgte (styret, fagråd, valgkomite osv.) for 2013:
Dagens satser (vedtatt i 2012)
Styrets leder
17000/år
Dagsmøte
1800/dag
½-dagsmøte (mer enn 5 t borte)
1000/dag
Telefonmøte
450 kr/gang
Reise og kjøreutgifter dekkes etter statens regulativ.
11. Øystein Gilja fra Lista fikk årets «Mi har det greit pris» under sørlandssamlinga i januar. Han driver produksjon av melk, storfekjøtt og sau, og har investert i nye driftsbygninger. Han kommer på årsmøtet for å fortelle om sin
gårdsdrift.
B. Middag
Styret i Norsk Landbruksrådgiving i 2012 (Liv Vasland var ikke til stede
når bildet ble tatt).
________________________________________________________________
9
Årsmøte
_
________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _
Årsmelding NLR Agder 2012
Virksomheten i 2012 ................................................................................... 10
Regnskap NLR Agder 2012 ...................................................................... 19
Saldobalanse/status NLR-Agder 31.12.12 ............................................ 20
Budsjett NLR Agder 2013 ......................................................................... 21
Virksomheten i 2012
Hovedoversikt
Personell årsverk
Medlemmer 31/12
Støttemedlemmer
Personlig støttemedlem
Styremøter
Styrer og utvalg
Egne arrangement
Foredrag på andres møter
Deltakelse på andre sine
møter og kurs
Utviklingsprosjekter og registreringer
Forsøk
Antall
12,45
1024
5
19
7
7
71
51
36
Antall
Gjødselplaner
620
Jordprøver/ant. medl
1512/214
Grøfteplaner/dyrkingsplaner
9
Graskvalitetsprognoser
6
Medlemsblad
7
Varselskriv, alle kulturer
101
Pressekontakter
8
Driftsplaner
31
Åkersprøytetester
12
18
Oppdrag byggteknisk
48
68
Grovfôrprøver
85
Styret
Styret har etter årsmøtet 7/3 2012 bestått av følgende: Kåre Dybesland, styreleder, Judith Kvelland Rogstad, nestleder, Odd Harald Reve, Lars Johan
Midstue, Liv Vasland, Jan Frode Studsrød og Jon Marvik, ansattes representant.
Styret har behandlet 27 saker. Kåre, Lars Johan og Odd Harald var på årsmøte i NLR. Styret har opprettet fagråd i ulike kulturer. Fagråd er underlagt styret og skal bistå med faglige prioriteringer.
________________________________________________________________
10
Årsmøte
Fagråd
_
________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _
Grovfôr - Odd Harald Reve, Farsund, Tellef Hodnebrog, Grimstad, Arne
Kolnes, Vanse, Vidar Løvdal, Øvrebø. Ansatte: Tønnes Hamar. Torleiv Roland. Møter i fagrådet: 8/11, sammen med ansatte som jobber med grovfôr.
Korn og engfrø - Stanley Nilsen, Borhaug og Ole D. Steensohn, Grimstad,
vara: Per G. Try, Søgne. Ansatte: Jon Marvik. Møte i fagrådet: 28/2.
Potet - Medlemmer: Tor Helge Arnevik, Grimstad, Tom Sigurd Dokkedal,
Grimstad. Kåre Dybesland, Songdalen. Ansatte: Sigbjørn Leidal. Møter i fagrådet: 16/2.
Grønnsaker - Medlemmer: Geir Delin, Grimstad, Sigurd Haraldstad, Songdalen og Jan Frode Studsrød, Arendal. Ansatte: Astrid Gissinger. Møte: 28/9.
Frukt og bær - Lars Johan Midstue, Grimstad, Olav Kristensen, Spangereid
og Arild Berge, Søgne. Ansatte: Jan Karstein Henriksen, Wenche Rundsag
Høgetveit. Møte i fagrådet 6/2.
Økologisk - Brit Mjåland, Marnardal, Per Erik Jensen, Vanse og Kjell Magne Larsen, Lyngdal. Marit Jordal, Lyngdal er vara. Ansatte: Inger Birkeland
Slågedal. Møte i fagrådet 5/11.
Ansatte
Wenche Rundsag Høgetveit, Torleiv Roland, Nina Ryen, Astrid Gissinger,
Tønnes Hamar, Jan Karstein Henriksen, Sigbjørn Leidal, Inger Birkeland
Slågedal (80%), Jon Marvik, Tore Tønnessen (40% tom 1/6), Georg Smedsland (68%), Alf Gunnar Nøkland, Anne Vintland, Josefa Andreassen, Lars
Fossdal (80% fom 1/5), Ove Myklebust (50%)
Personalverv: Jon Marvik er de ansattes representant i styret, Nina Ryen er
verneombud, og Sigbjørn Leidal er tillitsvalgt.
Eksterne verv, styrer og utvalg de ansatte har vært med:
Tønnes Hamar: Sekretær for Næringspolitisk landbruksutvalg i Flekkefjord.
Faggruppe hos FKRA for frø til grovfôrdyrking på Sør- og Vestlandet.
Jon Marvik: Med i faggruppe for korn for Sør- og Vestlandet.
Sigbjørn Leidal: Fagutvalg potet i Norsk Landbruksrådgiving
Torleiv Roland: Fagutvalg økonomi i Norsk Landbruksrådgiving, medlem av
arrangementskomiteen for Sørlandssamlinga, medlem av Vest-Agder Landbruksforum
Astrid Gissinger: Fagutvalg grønnsaker i Norsk Landbruksrådgiving. Redaksjonskomiteen for samarbeidet Landbruksrådgiving og Bondevennen.
________________________________________________________________
11
Årsmøte
Inger Birkeland Slågedal: Medlem i Arbeidsgruppa for økologisk landbruk,
FMLA Agder, og i valgnemda for Landbrukets Dag
_
________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _
Sykefravær
Gjennomsnittlig sykefravær for de ansatte i 2012 var 3,4%. Én kronisk syk
gjør at sykefraværet blir høyere, for denne har vi hatt refusjon av sykepenger
fra første fraværsdag. De øvrige ansatte hadde et sykefravær på 2,3%.
Informasjon til medlemmene
Medlemsblad: Vi har gitt ut 7 medlemsblad som ble sendt i posten.
Vekstnytt: I vekstsesongen sendte vi ut vekstnytt innen de ulike kulturene.
Grovfor 3 stk, økologisk 3 stk, korn 9 stk, potet 9 stk, grønnsaker 24 stk, bær
17 stk, frukt 10 stk.
Forsøksmelding for 2011: Den ble sendt ut i februar 2012.
Nettside: Vi har egennettside som oppdateres kontinuerlig: http://agder.lr.no
Bondevennen: NLR i Agder og Rogaland har hatt et samarbeid med Bondevennen om å skrive fagartikler i 7 nummer.
SMS: Det ble sendt ut hastevarsel, påminnelse om møter samt graskvalitetsprognoser.
Fagbladet Økologisk Landbruk: Økologiske medlemmer får fagbladet
økologisk landbruk tilsendt gratis gjennom året.
Støttemedlemmer
Aust-Agder Frøavlerlag
Froland Bondelag
Kristiansand Bondelag
Strand Unikorn
Yara
Kommuner som har gitt tilskudd
Audnedal
Grimstad
Lillesand
Mandal
Søgne
Farsund
Hægebostad
Lindesnes
Sirdal
Åmli
Flekkefjord
Kvinesdal
Lyngdal
Songdalen
Åseral
Foredrag på andre sine arrangementer
De ansatte har holdt 51 foredrag om ulike tema på andres arrangementer.
________________________________________________________________
12
Årsmøte
_
________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _
Fagmøter, markdager, kurs og turer
Fagområde
Fagmøter
Markdager
Grovfôr
8
6
Korn
1
3
Engfrø
Potet
Kurs
1
1
3
Frukt og bær
8
6
Økomelk
3
Jord/Kompost
1
Grønnsaker
1
Miljøplan
7
Plantevern
3
Maskindemo
1
NUG
1
Byggteknisk
1
Sau
11
3
Sum
33
24
12
Det har også vært arrangert to fagturer innen ulike temaer, én samling for
Ung Bonde, et infomøte samt at NLR Agder er medarrangør av Sørlandssamlinga.
Forsøk
Faggruppe
Konvensjonelt
Økologisk
Grovfôr
25
3
Korn og engfrø
4
-
Potet
11
-
Grønnsaker
5
-
Frukt og bær
15
4
Skogbruk
1
-
Sum
61
7
Registreringer innen: Gulrotflue, kålflue, rognebærmøll, eplevikler, tørråte
og skurv på potet.
________________________________________________________________
13
Årsmøte
Pressekontakter
31/5
_
________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _
Pressekonferanse NRK Sørlandet og Fædrelandsvennen
JKH
om tidligjordbær
Juni
Div oppslag om frost i frukt NRK Sørlandet, Grimstad Ad-
WRH
ressetidende
2/7
Pressekontakt med bladet Kjøkkenskriveren økojordbær
JKH
3/7
Pressekonferanse med Norsk Landbruk om teknikkforsøk
JKH
,
18/7
NRK Sørlandet TV og radio, om produksjon av bringebær i
AV
tunnel,
27/8
NRK Sørlandet, om åretes kornsesong
JM
2/7
Norsk Landbruk, om tidligpotet
SL
30/10
NRK Sørlandet, om jordskokk
AV
De ansatte har deltatt på møter og kurs
De ansatte har vært med på til sammen 36 eksterne møter og kurs. På noen av
møtene/kursene har flere deltatt samtidig.
Prosjekter og andre større arbeidsoppgaver
Reduserte kostnader i grovforproduksjonen 2009-2012
Gjennom registreringer av mekanisering, timeforbruk og avlingsmengde på 8
melkeproduksjonsbruk i Vest-Agder er formålet å registrere de reelle grovforkostnader. Samtidig se på forskjeller og kostnadsreduksjoner. I samarbeid
med Tine, Nortura og regnskapskontor. Prosjektet er støttet av Fylkesmannen
i Vest-Agder, Vest-Agder Landbruksselskap og Norsk Landbruksrådgiving.
Bærekraftig grovfôrproduksjon 2010-2012
Samle og utvikle ny kunnskap, slik at vi kan få til billig og miljøvennlig kvalitetsproduksjon av grovfôr ved å utnytte organisk gjødsel og belgvekster optimalt i konvensjonell og økologisk grovfôrdyrking. Det er finansiert av Innovasjon Norge avd. Agder, Fylkesmannen i A-A og V-A, Tine MS og
Norsk Naturgjødsel AS.
________________________________________________________________
14
Årsmøte
Kløver i økologisk eng 2012-2015
To forsøk med ulike rødkløversorter i engfrøblanding, og ulike mengder tilført kalium for å teste ut avling, kvalitet og varighet av rødkløveren. Det er
også tatt ut prøver for å analysere om det er kløversjukdommer i jorda.
_
________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _
Programmering av nytt totalberegningsprogram for grovfòrdyrking.
Jan Karstein Henriksen har i oppdrag fra Norsk Landbruksrådgiving og Tine
sentralt et større oppdrag med å programmere nytt totalberegningsprogram
for økonomi og mekanisering for grovfòrdyrking. Dataprogrammet skal omfatte alt om dyrking, høstelinjer, lager og utfòring for å kunne lage totalkalkyler for ulike driftsopplegg, mekaniseringslinjer og tilpasninger. Programmet skal bli ferdig til bruk i rådgivingsenheter i hele landet i løpet av 2013.
Høyensilasje til hest 2012-2015
Hest krever godt grovfôr og det importeres store mengder fôr fra spesialiserte
produsenter i Sverige og på østlandet. Gjennom dette prosjektet vil vi øke lokal produksjon av kvalitetsfôr til hest, hovedsakling høyensilasje. Det blir fokusert på ulike frøblandinger og en god del teknikk for å undersøke ulike metoder for å hindre blant annet mugg, som er en svært stor årsak til ubrukelig
fôr til hest.Prosjektet går over tre år og er støttet av Fylkesmannen i både
Aust- Agder og Vest-Agder. Prosjektleder: Josefa Andreassen.
Potetcystenematode (PCN) 2010-2013
Prosjektets tittel er: Utredning av metoder for bekjemping av potetcystenematode og tilrettelegging for lønnsom potetproduksjon i Aust- og VestAgder. Prosjektets hovedmål er: Utvikle, tilrettelegge og formidle kunnskap
om bekjemping av PCN for å kunne videreføre og øke potetproduksjonen i
Agder-fylkene, til tross for at vi har stor utbredelse av PCN. I samarbeid med
Bioforsk Plantehelse og rådgivingsenheter i Rogaland, Vestfold, Østfold og
Trøndelag utføres forsøk med tidligpotet som bekjempingsmåte for potetcystenematode. I tillegg prøves det ut fjøresøtvier som fangstplante for PCN.
Det blir også arbeidet for å fremme Agder sine interesser i forbindelse med
endringer i forvaltningspraksis og bransjestandard for PCN, initiert av Mattilsynet. Det blir også tilbudt rådgiving til enkeltprodusenter i forbindelse med
prøvetaking i regi av Mattilsynets overvåkningsprogram. Prosjektet eies av
Landbruksrådgiving Agder og finansieres av Fylkesmannen i Aust-Agder og
Fylkesmannen i Vest- Agder.
________________________________________________________________
15
Årsmøte
Andre potetprosjekt/engasjement på potet
Sigbjørn Leidal har hatt oppdrag for Reddal Fellespakkeri i Grimstad, Ferdigmat i Arendal, og Graminor på Hamar, innenfor potet, Bioforsk Plantehelse og Grimstad potetpakkeri (småpotetprosjekt).
_
________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _
Forbedret kvalitet i isbergsalatproduksjon 2011-2012
Vi hatt fokus på å finne sorter som egner seg til sommerholdet, optimal bekjempelsesstrategi mot sopp og temperaturlogg under ulike dekkemateriell.
Prosjekteier er Sigurd Haraldstad. Finansiering; Innovasjon Norge 50%, resten er fordelt mellom NLR Agder og Sigurd Haraldstad.
Lønnsom kvalitetsproduksjon av økologiske jordbær 2007–2012
Vi har hatt omfattende prøvinger med alle dyrkingselementer på friland og i
tunnel og i sluttfasen har vi foretatt samlede analyser og økonomiberegninger. Vi har nådd målet, som er at vi kan klare å produsere økologiske kvalitetsjordbær sikkert og med lønnsomhet. Prosjektet ble avsluttet med 2 dagers seminar 22-23/11 2012 med 34 deltakere fra hele Norden. Prosjektet ble
støttet økonomisk av Innovasjon Norge avd. Agder, FMLA i Vest-Agder og
Statens Landbruksforvaltning via og i samarbeid med Bioforsk. Prosjektleder
Jan Karstein Henriksen.
Remonterende jordbær 2012 – 2014
Prøvedyrkingsprosjekt hos tre produsenter med remonterende jordbær i plasttunnel. To har konvensjonell produksjon og en har økologisk. Disse jordbærene produserer også avling utover høsten. I opplegget ligger også en del prøvinger. Prosjektet støttes økonomisk av Innovasjon Norge avd Agder. Prosjektleder Anne Vintland og Jan Karstein Henriksen.
Bringebærproduksjon - Økt kunnskap og produksjon 2012 - 2014
Utviklingsprosjekt hos fire produsenter for å øke kunnskap om og areal av
bringebær. Hovedvekt på produksjon utenom hovedsesongen der vi særlig
prøver å øke kunnskapen om tidlig dyrking i tunneler, men også prøvinger på
friland. Prøvinger med både klimastyring, produksjon, bestand, topping og
gjødsling. Prosjektet støttes økonomisk av Innovasjon Norge avd Agder. Prosjektleder Anne Vintland.
________________________________________________________________
16
Årsmøte
Sprøyteteknikk og sprøytekvalitet i bringebær
I 2010–2012 arbeidet vi i Agder som en av tre rådgivingsenheter på landsbasis med å utvikle og samle kunnskap for å få til god rådgiving omkring
sprøyteutstyr, sprøyteteknikk og sprøytekvalitet i bringebær. Arbeidet foregår
ute på de enkelte gårdsbruk med bondens eget utstyr. Det skal lages rådgivingsmateriell og presenteres på fagarrangement. Prosjektet finansieres av
sentrale BU-midler. Prosjektansvarlig lokalt: Jan Karstein Henriksen.
_
________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _
Levende jord – kompost og jordkvalitet
Vi fikk tilskudd fra Fylkesmannen i Vest-Agder til et kursopplegg på jord og
jordkvalitet. Vi har hatt tre kursdager, en på Ryen og to i Mandal. Øystein
Haugerud fra Fylkesmannen i Buskerud har holdt foredrag sammen med Berit Swensen fra Vital Analyse på Ås. Buskerud er foregangsfylke for jord og
jordkvalitet i Norge.
Utredning og veivalgprosjekter for bruk i omstilling og ved investeringer
Hjulpet til med søknader til Innovasjon Norge om flere utredningsprosjekter
for bruk. Det er gitt 50% tilskudd der søknadene er blitt innvilget. Vi har vært
innleid som rådgivere.
Driftsplaner til lånesøknader
Vi tilbyr bruk som står foran store investeringer å lage fullstendige driftsplaner som omfatter hele økonomien på bruket inkludert lønnsinntekt utenom
bruket. Driftsplaner bygger på regnskap og kalkyler for framtidig drift.
Driftsplaner er et krav ved søknad om lån og tilskudd. Det er i 2012 laget 30
ferdige driftsplaner. Det er laget slike planer for alle husdyrproduksjoner,
samt bærproduksjon i tunell, potetlager og enkelte tilleggsnæringer som treforedling og gårdsturisme. Vi tilbyr også hjelp til utfylling av elektroniske
søknader til Innovasjon Norge.
Prosjekt Bedre Bunnlinje (BBL)
I 2012 er det starta opp et nytt rådgivingsprodukt som har overordna målsetting om bedre økonomisk bunnlinje for produsenten. Det er et tilbud på
gardsnivå der det sammen med gardbruker og evt. ektefelle settes opp en
virksomhetsbeskrivelse og en overordna visjon for garden og brukerne. Ut
fra tilgjengelige ressurser og brukernes visjon formuleres et eller flere strategiske mål. Videre systematiseres det et sett av tiltak som brukeren vil arbeide
med for å nå sine mål. Konkrete handlingsplaner for et eller flere mål gjør det
________________________________________________________________
17
Årsmøte
lettere å få fremgang i prosessen og vurdere om måla blir oppnådd. Det er
starta opp BLP- arbeid på fem bruk på Agder i 2012. Tilbakemeldingene så
langt tilsier at dette er et rådgivingsprodukt som gardbrukeren har nytte av.
Arbeidet er organisert i et landsomfattende prosjekt som støttes sentral av
NLR i oppstartingsfasen.
_
________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _
Næringsutvikling på gården (NUG)
NLR sentralt har i samarbeid med Norges Vel utarbeidet et kursopplegg for
næringsutvikling på gården. Dette kurset ble starta på Agder for første gang
høsten 2012. Det innebærer 5 samlinger av to dager, det gjenstår tre samlinger i 2013. I forkant av kurset ble det arrangert to fagsamlinger med tema: Lokalmat og Biobrensel. Målet med kurset er at den enkelte deltaker skal komme fram til hva de vil satse på, og så lage sin egen forretningsplan. Det er 11
deltakerbedrifter på kurset.
Kulturlandskap
 Skjøtselsplan for artsrik slåttemark i Høvåg (Lillesand)
 Skjøtselsplan for verdifull lauveng og hagemark på Østebø ved Nes.
(Tvedestrand)
 Skjøtselsplan for kystlynghei på tre holmer ved Lyngør (Tvedestrand)
Lønnsom mekanisering og maskinbruk-”Teknikkprosjektet”
Prosjektet gikk 2010-2012 og målet var å opparbeide en etterspurt faglig
dyktig rådgiving innen maskinteknikk og mekaniseringsøkonomi for ulike
planteproduksjoner. Det ble arbeidet med forsøk, utvikling av programvare
for rådgiving, generell rådgiving og fagarrangement. Arbeidet ble støttet
økonomisk av Vest-Agder og Aust-Agder Fylkeskommuner og FMLA i
Aust-Agder. Prosjektansvarlig Jan Karstein Henriksen.
Byggteknisk planlegging
Fra 1. januar 2010 ble byggteknisk planlegging overført fra Fylkesmannens
Landbruksavdeling til Norsk Landbruksrådgiving over hele landet. Det har i
2012 vært totalt 48 byggesaker med stort og smått.
________________________________________________________________
18
Årsmøte
_
________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _
Regnskap NLR Agder 2012
Budsjett 2012
Inntekt
Salgsinntekter varer/tjenester
Utgift
Regnskap 2012
Inntekt
214 500
533 236
Offentlige tilskudd
6 978 419
7 480 247
Provisjonsinntekter
3 080 000
3 326 942
Andre driftsinntekter
1 170 197
1 054 910
256 432
383 129
Kapitalinntekter
Utgift
Forbruk av innkjøpte råvarer
621 419
815 589
Lønn, ferielønn og honorarer
6 529 768
6 743 071
931 579
988 259
1 534 632
2 236 254
105 000
131 229
1 955 510
2 022 364
51 640
18 186
Arb.g.avgift, pensjonskostnad etc
Andre personalkostnader
Ordinære avskrivinger
Andre innkjøp- tilvirkn. kostnad etc
Tap på fordringer
Sum drift
11 699 548 11 729 548 12 778 464 12 954 952
Finansinntekter
70 000
124 272
Finanskostnader
579
Budsjettresultat overskudd
40 000
Regnskapsresultat underskudd
Sum
52 795
11 769 548 11 769 548 12 955 531 12 955 531
Alle regnskapstall er avrundet til hele kroner
Styret i NLR Agder 04.02.2013
Revisorsenteret Mandal, februar 2013
________________________________________________________________
19
Årsmøte
_
________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _
Saldobalanse/status NLR-Agder 31.12.12
Eiendeler
Egenkapital og gjeld
31.12.2012 31.12.2011
31.12.2012 31.12.2011
Varebiler
437 000
351 629
Økologisk fond
53 814
135 234
Kontor, andre maAndre fondsavsetskiner
152 504
107 946
ninger
251 162
294 071
Pensjonspremiefond
134 904
125 972
Leverandørgjeld
121 170
82 712
Skyldige offentliVarelager
25 000
25 198
ge avgifter
820 397
702 616
Kundefordringer 2 096 628 1 395 368 Skyldig ferielønn 729 539
596 668
Andre kortsiktige
Skyldig verdi av
fordr
44 946
41 699
avspas
228 825
191 705
Cultura bank, øko 53 814
135 986
og overført ferie
Forskuddsbetalt
Skattetrekkskonto 298 870
290 950
inntekt
10 021
10 021
Andre bankkonForskuddsbetalt
toer
1 212 539 1 798 679 ikke
280 196
246 525
inntektsført
avrunding
-1
-1
Sum gjeld
2 495 123 2 259 551
Egenkapital
1 961 082 2 013 877
sum
Sum eiendeler
4 456 205 4 273 427 gjeld/egenkapital 4 456 205 4 273 428
* Merknad: Saldo på pensjonsforsikringskonto er tatt med i balansen fordi det er
verdier vi kan bruke til å betale neste års pensjonsforsikringspremie med og
fordi det ikke foreligger pensjonsforpliktelser for Landbruksrådgiving Agder utover den perioden folk er ansatt.
Resultatberegning
Egenkapital 31/12-2012
Egenkapital 1/1-2012
Resultat underskudd
Utvikling i egenkapital:
2003 - kr 740 814,2004 - kr 901 282,2005 - kr 1 041 689,2006 - kr 1 179 854,2007 - kr 1 230 484,-
1 961 082
2 013 877
-52 795
2008 - kr 1 260 349,2009 - kr1 334 311,2010 - kr 2 001 259,2011 - kr 2 013 876
2012 - kr1 961 082
________________________________________________________________
20
Årsmøte
_
________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _
Budsjett NLR Agder 2013
Regnskap 2012
Budsjett 2013
Driftsinntekter
Salgsinntekter varer/tjenester
533 236
260 000
Offentlige tilskudd
7 480 247
7 715 450
Provisjonsinntekter
3 326 942
3 757 000
Andre driftsinntekter
1 054 910
1 745 000
383 129
256 000
12 778 464
13 733 450
Forbruk av innkjøpte råvarer
815 589
667 353
Lønn, ferielønn og honorarer
6 743 071
7 253 306
988 259
1 100 800
2 236 254
2 247 028
131 229
130 000
2 022 364
2 398 458
18 186
26 560
12 954 952
13 823 505
Driftsresultat
-176 488
-90 055
Finansinntekter
124 272
90 055
Kapitalinntekter
Sum driftsinntekter
Driftskostnader
Arb.g.avgift, pensjonskostnad etc
Andre personalkostnader
Ordinære avskrivinger
Andre innkjøp- tilvirkn. kostnad etc
Tap på fordringer
Sum driftskostnader
Finanskostnader
Resultat
579
-52 795
0
Styret i Norsk Landbruksrådgiving Agder 04.02.2013
________________________________________________________________
21
Årsmøte
_
________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _
Priser 2013 (priser eksl. mva)
Kontingenten består av grunnkontingent + arealkontingent *
*For areal under en minstegrense er arealkontingenten frivillig, se tabellen under. Medlemmer
må selv gi beskjed om arealer de ikke ønsker å betale arealkontingent for.
Grunnkontingent: kr 1.150, Medlemsblad i posten/ e-post og fagstoff fra NLR i 8 nr. av Bondevennen
 Telefonrådgiving
 Møte- og stemmerett på årsmøter, møter og tjenester til medlemspris
Arealkontingent: (se priser under)
 Et besøk pr vekstgruppe (inntil 1 time). Besøket er tiltenkt vekstbesøk i sesongen, men
kan også benyttes til en enkel gjennomgang av drifta
 Vekstnytt i sesongen på e-post og annen faginformasjon som utsendes
 Tilgang til faginformasjon på NLR Agders nettside.
Arealkontingent 2013 (grunnlag er arealer fra søknad om produksjonstilskudd året før)
Vekstgruppe
Minstegrense,
Arealsats
Minimum arealMaksimum arealdaa
kr/daa
kontingent,
kontingent
Grovfôr
50
5
400
1.750
Korn, erter
50
5
400
1.750
Engfrø
50
5
400
1.750
Potet
10
30
600
2.250
Grønnsaker, urter
5
60
600
2.250
Frukt
5
70
600
2.250
Bær
5
70
600
2.250
Makskontingent totalt: kr 7.000,- Personlig støttemedlem: kr 600,-Tidligere medl. o.a.
som ikke driver landbruk. Får medlemsblad
Samdrifter:
Ett organisasjonsnr
(søknad om prod.tilsk)
Flere organisasjonsnr
(søknad om prod.tilsk)
Grunnkontingent
Arealkontingent
Maks arealkontingent
En grunnkontingent
(regnes som ett medlem)
Deltakere i samdrifta betaler
grunnkont, og er personlig medlem.
Betaler for
samdriftas areal
Betaler for
samdriftas areal
Dobbel pris av
enkeltmedlemmer
Deltakere betaler for areal
som ikke er med i samdrifta
Andre tilbud og tjenester
Vekstnytt i posten
Jordprøvetaking, tillegg til analysekostnad
Gjødselplan for 2013 (priser endret høsten 2012)
Plan for 2014 utarbeidet samtidig
Behandling prøver (eks; bladprøver, virustest potet)
Uttak surfôrprøver ; vurdering med surfôrtolken
(kun drøvtyggere), veiing rundballer.
Grovfôrprøver hest (høy og surfôr)
Driftsplaner (inntil 8 timer arbeid)
Pris medlemmer
kr per enhet
200 (gratis som e-post)
1-5 prøver: 150/prøve
> 5 prøver: 80/prøve
750 + 35/skifte
450 + 25/skifte
200/prøve
700/time + analysekostnad fra laboratoriet
Pris ikkemedl**
Timebetaling
2250+70/skifte
900 + 50/skifte
400/prøve
900/time +
analyse
7000/plan. 8500,- plan med elektronisk søknad IN
Andre tjenester*
700/time
900/time
Timepris byggteknisk tegning og planlegging
800/time
* Reiseutgifter og reisetid faktureres ikke. Registreringsnøyaktighet: 1 time (10 min ved faste oppdrag
som sjekk av limfeller.) **For tjenester til ikke-medlemmer faktureres også reiseutgifter og reisetid.
________________________________________________________________
22
Årsmøte
_
________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _
Vedtekter for NLR Agder
(vedtatt 1. gang 7. mars 2012. Til 2. gangs behandling på årsmøtet 6. mars 2013)
§1
Virksomhet
Norsk Landbruksrådgiving Agder er organisert som en forening med oppgaver rettet mot landbruket.
§2
Formål
Formålet til NLR Agder er å drive opplysning, rådgiving, forsøk og
utvikling innenfor de landbruksrelaterte fagfelt som medlemmene
etterspør.
NLR Agder skal bidra til å fremme det landbruksfaglige miljøet i
distriktet.
§3
Medlemskap
Alle enkeltpersoner eller næringsdrivende foretak med tilknytning til
landbruket kan bli medlemmer i NLR Agder. Det enkelte medlem, også
støttemedlemmer, plikter å betale kontingent som fastsettes for det enkelte
år. Utover dette kan det enkelte medlem ikke gjøres ansvarlig for NLR
Agder sine økonomiske plikter.
Medlemmer blir tatt opp ved innmelding til NLR Agder. Ved innmelding
blir det gitt skriftlig erklæring om at de er kjent med retter og plikter som
følger medlemskapet.
Medlemskapet følger kalenderåret. Utmelding må skje skriftlig innen
utgangen av året før for å ha virkning fra 1. januar det påfølgende år.
Unntatt er de tilfeller hvor eiendommen overdras til ny eier eller bruker.
NLR Agder kan ha støttemedlemmer. Disse kan møte på årsmøtet, men
har ikke stemmerett og kan ikke velges inn i styret. Støttemedlemmer kan
være privatpersoner, organisasjoner, kommuner, institusjoner eller andre.
Medlemmer som ikke oppfyller vilkårene for medlemskap eller unnlater å
betale kontingent, kan av styret strykes som medlem etter skriftlig varsel
og alle plikter og rettigheter opphører.
§4
Medlemmenes retter og plikter
Medlemmene har rett til å få råd og rettledning av ulike slag. Styret
fastsetter hvilke tjenester som inngår i grunnkontingenten, hva som inngår
i evt. tilleggskontingenter og hva som er betalingstjenester. Medlemmene
kan fremme ønske om oppgaver, aktiviteter og forsøk i NLR Agder.
________________________________________________________________
23
Årsmøte
Medlemmene plikter å betale kontingenten innen fastsatt tid.
Det skal til økologisk region alltid knyttes minst en rådgiver
_
________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _
§5
Arbeidsmåte
Arbeidet i NLR Agder blir utført ved hjelp av ansatt personell, leid hjelp
eller på annen måte. For å oppfylle formålet, er det nødvendig at NLR
Agder har et godt samarbeid med andre relevante organisasjoner og
institusjoner tilknyttet landbruket.
Styret skal holde minst ett samrådingsmøte i året for alle ansatte.
§6
Finansiering
Finansiering av drifta skjer ved medlemskontingent, tilskuddsordninger,
tilskudd fra kommuner og andre støttemedlemmer, prosjektinntekter og
inntekter fra salg av tjenester til medlemmer eller andre.
Medlemskontingenten består av grunnkontingent og eventuelle
tilleggskontingenter. Årsmøtet bestemmer størrelsen på og fastsetter
regler for beregning og innkreving av ulike former for kontingent.
Kontingenten kreves inn forskuddsvis.
§7
Styret
NLR Agder ledes av et styre på inntil 7 medlemmer, inkludert leder.
6 medlemmer velges på årsmøtet. Disse skal ha geografisk og produksjonsmessig spredning – deriblant skal 1 ha økologisk produksjon og
minst 1 ha produksjon av enten potet, grønnsaker, frukt eller bær, og
minst 1 skal ha produksjon av grovfor. De ansatte velger 1 representant til
styret. Daglig leder møter fast i styret med tale og forslagsrett.
Styremedlemmene velges for to år. Leder velges for ett år. Valg av leder
og styremedlemmer skal skje skriftlig. Årsmøtet velger hvert år 3
varamedlemmer i nummerert rekkefølge. Styret velger selv nestleder.
Styret holder styremøter så ofte styrelederen finner det nødvendig eller
når to styremedlemmer krever det. Sakene blir avgjort når det er flertall av
det valgte styret. Forhandlingene skal protokollføres.
NLR Agder er forpliktet ved underskrift av styreleder og daglig leder.
§8
Styrets oppgaver og plikter
Styret ansetter daglig leder og avtaler lønn og utarbeider instruks for
denne. Styret ansetter også øvrige fast ansatte. Avlønning av ansatte skjer
i samsvar med gjeldende avtale om lønns- og arbeidsvilkår. Styret er
daglig leders nærmeste overordnede. Daglig leder er de øvrige ansattes
nærmeste overordnede.
________________________________________________________________
24
Årsmøte
_
________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _
Styret leder virksomheten i NLR Agder i samråd med daglig leder. Styret
skal lede NLR Agder i samsvar med vedtekter og årsmøtevedtak, og
forvalte organisasjonens midler.
Styret skal hvert år legge fram årsmelding og revidert regnskap for siste
driftsår, og budsjett og arbeidsplan for inneværende år.
Styret skal utarbeide instruks for valgkomiteen, og denne skal godkjennes
av årsmøtet.
Styret i NLR Agder har rett til å avgjøre om medlemsoversikten kan frigis, og i så fall til hvem. Opplysninger som gjelder et enkelt medlem, kan
ikke frigis av rådgivingsorganisasjonen uten godkjenning fra medlemmet
selv.
§9
Årsmøte
Styret skal innkalle til ordinært årsmøte som avvikles før 1. april.
Innkalling med saksliste til årsmøte skal skje skriftlig såfremt ikke annen
tilfredsstillende innkalling nyttes og med minst 14 dagers varsel.
Årsmøtet skal:
1. Godkjenne innkalling og saksliste.
2. Velge møteleder, referent og to personer til å underskrive protokollen
sammen med møteleder
3. Behandle årsmelding og revidert regnskap.
4. Fastsette medlemskontingent for inneværende år.
5. Få framlagt styrets budsjett og arbeidsplan for inneværende år.
6. Behandle innkomne saker. Disse må være sendt styret senest 1. januar.
7. Gjennomføre valg:
a
Leder for ett år
b
Styremedlemmer for to år
c 3 varamedlemmer i nummerrekkefølge for ett år
Valg på leder og styremedlemmer skal være skriftlig.
d Velge valgkomite med personlige varamedlemmer til neste års
valg.
Valgkomiteen skal bestå av 4 medlemmer med geografisk spredning. Av
disse
fire i valgkomiteen skal én ha økologisk produksjon.
Medlemmet med lengst funksjonstid fungerer som leder av valgkomiteen.
e
Valg av revisor
8. Fastsette godtgjørelse til tillitsvalgte etter tilråding fra valgkomitéen.
________________________________________________________________
25
Årsmøte
Stemmerett på årsmøte forutsetter at siste års kontingent er betalt. Ved
avstemninger har hvert medlemsbruk inntil to stemmer, som kan nyttes
ved personlig frammøte.
_
________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _
Når ikke annet er bestemt, blir sakene avgjort med flertall av de godkjente
avgitte stemmene. Ved stemmelikhet ved valg avgjøres valget ved loddtrekning.
Ekstraordinært årsmøte skal holdes dersom styret mener det er nødvendig,
eller dersom minst 1/3 av medlemmene krever det.
§10
Tvister
Alle tvister mellom NLR Agder og medlemmer som ikke blir løst på minnelig vis, avgjøres ved voldgift i henhold til gjeldende lov om voldgift.
§11
Vedtektsendring
Forslag om endringer av vedtektene må være sendt styret innen 1. januar.
Gyldig vedtak på årsmøtet krever tilslutning fra minst 2/3 av de frammøttes stemmer.
Endring av vedtektenes § 13 krever 3/4 -flertall.
§12 Sammenslåing
Forslag om sammenslåing med en annen organisasjon fremmes av styret.
Saken blir tatt opp på første årsmøte og må gjøres kjent i innkallingen.
Gyldig vedtak om sammenslåing krever minst 2/3 flertall av de
frammøtte. Hvis det ikke oppnås tilstrekkelig flertall, anses beslutningen
om sammenslutning for avvist. *)
Årsmøtet avgjør i tilfelle sammenslutning hvordan organisasjonens
midler skal nyttes.
*) Dette er formulert i samsvar med juridiske bistand. Å få en sammenslutning med å innkalle til nytt årsmøte og da kreve absolutt flertall, frarådes. En
så viktig sak bør vedtas med 2/3 flertall. Hvis det ikke oppnås, bør en vente
til neste årsmøte til å ta opp saken igjen på nytt, og også da kreves 2/3 flertall.
§ 13 Oppløsning
Forslag om oppløsning kan fremmes av styret.
Vedtak om oppløsning kan bare gjøres av årsmøtet og krever 3 /4 flertall
*) av de avgitte stemmer i to påfølgende årsmøter.
________________________________________________________________
26
Årsmøte
Det siste årsmøtet som vedtar oppløsning, skal også velge et
avviklingsstyre.
_
________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _
Etter at alle økonomiske forpliktelser er dekket, skal eventuell resterende
formue etter beslutning av årsmøtet, henstå i inntil fem år for det tilfelle at
ny organisasjon av samme art og lignende formål blir dannet, og midlene
overdras denne.
Årsmøtet fatter vedtak om hvordan organisasjonens midler skal anvendes
hvis ny organisasjon ikke er dannet innen fem år.
Disponering av utstyr det er gitt mekaniseringstilskudd til, skal diskuteres
med Norsk Landbruksrådgiving
Vedtak om oppløsing skal meldes Norsk Landbruksrådgiving.
*) Det er en viktigere sak å løse opp en organisasjon enn sammenslutning.
Derfor kreves her ¾ flertall.
________________________________________________________________
27
Generelt fagstoff
Generelt fagstoff
Været i vekstsesongen 2012
NLR Agder/Tønnes Hamar
Temperaturen var omtrent som normalen. I juni var det kjøligere
enn normalt på alle målestasjonene. Det var en kjøligere vekstsesong enn det vi har vært vant med de siste årene. Det var betydelig mer nedbør enn normalt, særlig i april.
Temperatur og nedbør på Landvik i Grimstad, 6 m o.h.
Temperatur, ºC
Måned
Nedbør, mm
2012
Normal
2012
Normal
April
5,2
5,1
137
58
Mai
11,8
10,4
57
82
Juni
12,9
14,7
120
71
Juli
15,7
16,2
75
92
August
15,8
15,4
118
113
September
11,6
11,8
129
136
Oktober
6,8
7,9
199
162
April-oktober
11,4
11,6
835
714
________________________________________________________________
28
Generelt fagstoff
Temperatur og nedbør på Nelaug i Åmli, 142 m o.h.
Temperatur, ºC
Måned
Nedbør, mm
2012
Normal
2012
Normal
April
4,4
3,9
141
60
Mai
11,6
9,7
63
86
Juni
12,5
14,1
122
78
Juli
15,7
15,5
43
99
August
15,5
14,5
114
109
September
10,6
10,5
117
140
Oktober
5,2
6,7
104
163
April-oktober
10,8
10,7
804
735
Temperatur og nedbør på Rosfjord i Lyngdal, 5 m o.h.
Temperatur, ºC
Måned
Nedbør, mm
2012
Normal
2012
Normal
April
5,4
5,0
159
79
Mai
11,1
10,5
107
104
Juni
12,2
14,2
150
95
Juli
15,0
15,8
116
109
August
15,2
15,0
219
148
September
11,3
11,2
270
198
Oktober
7,0
8,0
262
219
April-oktober
11,0
11,4
1283
952
________________________________________________________________
29
Generelt fagstoff
Temperatur og nedbør på Lista fyr i Farsund, 14 m o.h.
Temperatur, ºC
Måned
Nedbør, mm
2012
Normal
2012
Normal
April
5,6
4,9
80
58
Mai
9,9
9,2
92
72
Juni
11,5
12,4
59
67
Juli
14,7
13,9
96
78
August
15,6
14,6
141
107
September
12,2
12,2
135
134
Oktober
8,4
9,4
131
151
April-oktober
11,1
10,9
734
667
Temperatur og nedbør på Konsmo (Høyland) i Audnedal, 263 m o.h.
Temperatur, ºC
Måned
Nedbør, mm
2012
Normal
2012
Normal
April
3,5
3,5
166
72
Mai
10,3
8,5
106
104
Juni
10,8
12,5
173
91
Juli
13,6
14,0
96
102
August
13,8
13,0
164
146
September
9,4
9,5
183
195
Oktober
5,2
6,5
248
217
April-oktober
9,5
9,6
1136
927
________________________________________________________________
30
Generelt fagstoff
Temperatur og nedbør på Sinnes i Sirdal, 560 m o.h.
Temperatur, ºC
Måned
Nedbør, mm
2012
Normal
2012
Normal
April
1,1
0,8
67
58
Mai
7,1
6,0
88
82
Juni
9,0
10,8
82
85
Juli
11,9
12,0
128
91
August
12,1
11,3
136
113
September
7,4
7,9
203
175
Oktober
2,8
4,6
163
204
April-oktober
7,3
7,6
867
808
Til hjelp for vurdering av vekststart og –avslutning (omtrentlige datoer).
Måle-
H o.h.
Snøbart i
stasjon
m
2012 fra
Landvik
6
Nelaug
Middeltemperatur
over 6 ºC
Middeltemperatur
under 6 ºC
2012
Normal
2012
Normal
Måles ikke
20.april
22.april
20.okt.
27.okt.
142
28.febr.
23.april
26.april
12.okt.
22.okt.
Lista
14
8.mars
20.april
25.april
19.nov.
10.nov
Konsmo
263
18.april
25.april
30.april
13.okt.
20.okt.
Sinnes
560
Måles ikke
13.mai
15.mai
24.sept.
4.okt.
________________________________________________________________
31
Generelt fagstoff
Kalking
NLR Agder v/Tønnes Hamar
Mengde CaO i kg pr. dekar for å øke pH med 0,1.
Jordart
Innhold av organisk materiale
0-3% 4-6% 7-12% 13-20%
Sand, siltig sand (<5% leire)
25
30
35
40
Silt (<5% leire)
30
35
40
45
Sand, siltig sand, silt (5-9% leire)
35
40
45
50
Lettleire (10-25% leire)
40
45
50
60
Mellomleire, stiv leire (25% leire)
40
50
55
65
Mineralbl. moldjord (21-40% org. mat.)
60
Organisk jord (41-75% org. mat.)
75
Organisk jord (>75% org. mat.)
90
Torvjord, lite omdannet (>75% org. mat.)
40
Kilde: Skøien og Krogstad, Norsk Landbruk 5/97.
Regneeksempel: Heving av pH fra 5,5 til 6,1 på skarp sandjord, kalk med kalkverdi 50%:
(25*6)/ 0,5 = 300 kg kalk per dekar
Ikke overdriv kalkingen der myrsvinn er et problem (jorda mye brukt til åpenåker).
Vær varsom med for store kalkmengder om gangen kombinert med kalking til
høg pH.
Dersom Mg-AL er under 5 bør det kalkes med dolomitt eller annen Mg-holdig
kalk.
Det bør kalkes så ofte at en ikke behøver overstige følgende mengder ved vedlikeholdskalking (kg/daa).
Jordart
CaO
Kalksteinsmel Grovdolomitt Skjellsand
kalkverdi 54* kalkverdi 38* kalkverdi 32*
Skarp sandjord
200
370
525
625
Annen jord
400
740
1050
1250
Overflate eng
200
370
525
625
*Kalkverdi 1. år
________________________________________________________________
32
Passe pH for ulike vekster.
Sand- og siltjord
Eng og beite – generelt
Bladfaks, kløver, luserne
Timotei, rapp, frøblandinger
Havre
Hvete, bygg
Potet
Gulrot
Purre
Kålvekster, beter
Leirjord
Organisk jord
Generelt fagstoff
pH
5,7-6,2
6,3-6,6
6,0-6,3
5,7-6,1
6,1-6,5
5,4-5,8
5,8-6,0
6,1-6,7
6,2-6,9
Merknader
Ingen kalking samme året.
Ingen kalking samme året.
Ved klumprot, kalk til >7 med rasktvirkende kalk.
Kalking til rundt høyeste pH-verdi
Ligg i underkant. Kalsiuminnhold: 130210.
Husdyrgjødsel
Næringsinnhold og gjødselvirkning
Gjødselvirkning av ett tonn husdyrgjødsel. Middels spredeforhold, nedmolding
innen 12 timer i åker. NB! Det er stor variasjon i tørrstoffinnhold, og det betyr
mye for virkningen.
Type husdyrgjødsel
Tørrstoff
På åker
På eng
%
N
P
K
N
Storfe Blautgjødsel
7,1
1,7
0,7
3,7
1,5
Gylle 1:1
3,5
0,9
0,35
1,9
1,0
Land
2
3,1
0
6
4,2
Halmtalle
30
1,2
0,9
4
0,9
Gris
Blautgjødsel
8,5
3,3
1,7
2,7
2,6
Sau
Spaltegolv
18
3,1
1,8
6,9
2,1
Talle
35
2,6
2,0
7,5
1,7
Fjørfe Høns, tørr
68
12,0
15
11
10,4
Kylling, m/flis
75
15,9
11
11
14,2
Pelsdyr Blårev
20
5,8
10
3,6
5,6
Silopressaft
4
0,9
0,5
4
1,0
Kilde: Gjødslingsplanleggingprogrammet Skifteplan, versjon 2.65.
________________________________________________________________
33
Generelt fagstoff
Ammoniakktap fra husdyrgjødsel
Tap av ammoniakk fra storfeblautgjødsel ved ulike spredeforhold, og ulik tid før
nedmolding i åker og på overflate eng.
Sprede- Umiddel- Innen Innen Innen Innen Over Overflate
forhold
bart
Gode
0%
Middels
0%
Dårlige
0%
2t
6t
10,5% 17,5%
15%
25%
19,5% 32,5%
12 t
18 t
18 t
eng
28%
35%
45,5%
40%
40%
50%
65%
53,7%
52%
65%
84,5%
66,7%
Gjødselmengder
Maksimale tilrådde husdyrgjødselmengder til ulike kulturer, tonn gjødsel per
dekar og år.
Vekst
Storfe
Gris
Sau
Fjørfe
Pelsdyr
Vårgjenlegg
6
5
5
Høstgjenlegg
2
2
2
3+2
2,5+1,5
2,5+1,5
1+0,5
1+1
Beite
2
1,5
1,5
1,5
2
Raigras
7
6
6
3
3
Rotvekster
7
6
6
3
3
Korn
3
2
1,5
Potet
2
Ny eng
Eldre eng
3
3
2
(2+1,5)
1,5
________________________________________________________________
34
Generelt fagstoff
Økologisk landbruk – status og utvikling
NLR Agder v/Inger Birkeland Slågedal
Det er i dag omkring 2800 økologiske gårdsbruk i Norge og ca.
100 av disse er på Agder. Det betyr at omkring 6% av jordbruksarealet både i landet og i sør drives økologisk.
Debio er kontrollorgan for økologisk landbruk i Norge, og de gir hvert år ut en
oversikt over planteproduksjon og husdyrhold som drives økologisk. Det er tall
for hele landet og for fylker og helt ned på kommune- og gårdsnivå. Det nasjonale målet om 15% økologisk jordbruksareal innen 2020 står fast. Norge og Agder har ca. 6% økologisk areal, noe som er halvdelen av Sveriges og en tredjedel
av Østerrikes økologiske areal. Omsetningen av økologiske produkter øker igjen
etter et par år med nedgang.
Debio sin statistikk 2011:
Områder
Antall gårder
Areal øko og karens
Aust-Agder
38
6.500
5,8
Vest-Agder
57
11.300
6,0
2734
563.500
5,6
Norge
Grovfor Korn
Frø
Potet
% av jordbruks-areal
Gr.saker Urter
Frukt
Bær
A-A
5300
10
18
60
13
2
6
5
V-A
10100
33
0
10
16
0,5
16
20
Økologisk landbruk er et produksjonssystem som bygger på økologiske prosesser, biologisk mangfold og kretsløp tilpasset lokale forhold. Begrepet økologisk
er lovbeskytta, og alle som produserer økologiske matvarer må forholde seg til
det offentlige regelverket som finnes på området (økologiforskriften, veileder
B). I dag er mesteparten av Debios virksomhet konsentrert rundt det å føre tilsyn
med økologisk produksjon etter forskriften. Tilsynet er basert på en avtale med
Mattilsynet, og kontrollen omfatter både gårdsbruk, foredlingsbedrifter, pakkerier, omsetningsledd og importører.
NLR Agder kan tilby Økologisk Førsteråd (ØF, tidl. GFR), det vil si gratis rådgiving med gårdsbesøk og agronomisk/økonomisk vurdering av omlegging til
økologisk drift.
________________________________________________________________
35
Generelt fagstoff
Byggteknisk planlegging
NLR Agder v/Alf Gunnar Nøkland
Samarbeidet med blant annet Tine, Nortura og kommunenes
landbrukskontor har ført til en stor mengde oppdrag hos byggeteknisk planlegger. Oppdragsmengden er i skrivende stund økende.
I løpet av året som har gått, har NLR Agder totalt hatt 48 oppdrag. De har variert
fra store melkefjøs til dimensjonering av enkle stålbjelker. Bygg til sau og bygg
til ammekyr er det planlagt mest av. I ett av 48 tilfeller ble det valgt fast pris på
arbeidet som skulle utføres. Resten gikk på timebasis. Årsaken er at fast pris på
oppdrag, som oftest er det dyrest alternativet.
Antall oppdrag hos byggeteknisk planlegger på Agder
Dimensjonering/
annet arbeid; 5
Nybygg; 20
Ombygg/tilbygg;
23
Det er også verdt å nevne at Landbruks- og matdepartementet har sørget for at
bruk av tre i driftsbygninger har fått en plass i landbruksmeldingen. Det betyr i
praksis at regjeringa ønsker at det skal brukes mer tre i landbruksbygg, som et
ledd i å redusere CO2 - utslippene. For å komme med gode løsning på fjøs i tre
har Norsk Landbruksrådgiving vært med i prosjektet «Landbruksbygg i tre»,
sammen med Tine, Nortura, Innovajon Norge, NHO Innlandet og Tretorget.
Samtidig har fokuset også ligget på å lage billige løsninger, noe prosjektet har
vist er fullt mulig. Dette prosjektet er nå avsluttet og har resultert i ett konseptbygg, flere bygde piloter og økende antall repetisjoner av pilotene.
________________________________________________________________
36
Grovfôr
Grovfôr
Fakta om grovfôrdyrking
Såtabell
Dess bedre spireforholdene er (såbed, fuktighet, frøugras), dess mindre frø kan
en bruke. Ved blanding av flere arter bruker en prosentvis såmengde i reinbestand etter det blandingsforholdet en ønsker. For de viktigste artene er det også
økologisk frø på markedet – merket Ø.
Arter, Sorter
Kg såfrø pr. dekar Kostn./daa (FK-12)
Blandinger
Radsåing Breisåing Radsåing Breisåing
Arter sådd i reinbestand:
Timotei Ø, Grindstad, Vega, Noreng...
1,9
2,4
84
106
Engsvingel, Norild, Fure, Stella…........
3,0
3,8
157
198
Raisvingel, Hykor, Lofa, Perun, Perseus
3,0
3,8
93
118
Flerår.raigras Ø, Calibra, Storm, Birger
2,8
3,6
84
108
Toårig raigras Ø, Mondora, Barpluto...
3,2
4,0
87
108
Ettårig raigras Ø, Bartigra,Labelle,Swale
3,2
4,0
87
108
Hundegras, Frisk……………………..
3,2
4,0
177
221
Bladfaks, Leif…………….…………..
4,0
5,0
249
311
Strandrør, Lara……………………….
3,2
4,1
?
?
Engrapp, Knut, Oxford, Monopoly.….
2,0
2,5
118
148
Rødsvingel, Leik, Pernille, Gondolin....
2,5
3,1
?
?
Kløver til blanding med gras Ø ………
+ 0,3
+ 0,4
29
38
Allsidige engfrøblandinger Ø ………...
3,2
4,0
157
197
Beitefrøblandinger Ø …………………
3,6
4,5
192
239
Høyblanding …………………………
2,0
2,6
102
133
Strandrør, Lara………………………
1,7
2,0
+ timotei, Grindstad……………….
+ 0,9
+ 1,2
?
?
Bladfaks, Leif………………………..
2,7
3,4
+ timotei, Grindstad……………….
+ 0,8
+ 1,0
+ rødkløver, Lea, Bjursele…………
+ 0,3
+ 0,4
232
294
Lusern, Daisy, Lesina, Live………….
1,5
2,0
+ bladfaks, Leif……………………
+ 2,0
+ 2,5
+ rødkløver, Lea, Bjursele…………
+ 0,2
+ 0,3
?
?
Dekkvekst til grønnfór:
Bygg Ø, 6-rads: Heder, Edel, ……….
11
13
58
68
Havre Ø, Belinda, Ringsaker………..
12
15
61
76
Fórert Ø, Javlo, Pinocchio………….
15
166
________________________________________________________________
37
Grovfôr
Frøblandinger
Grasarter i blanding gir som oftest større avling enn om en dyrker de i
reinbestand.
Spire og Natura = Varemerker hos Felleskjøpet. (2012-pris).
FM = Fiskå Mølle A/S (2012-pris). Samarbeider med Strand Unikorn.
Økologike blandinger er merket Ø
Frøblandinger til ulike formål
For områder helt ute ved kysten:
Til surfôr og beite:
Spire Surfôr Pluss 10 (10% flerårig raigras, ikke kløver)
Spire Surfôr Pluss 20 (20% flerårig raigras + 5% kvitkløver)
Spire Surfôr Pluss 90 (90% flerårig raigras/-svingel + 10% kvitkløver)
Spire Surfôr Pluss 100 (100% flerårig raigras)
FM: Frøblanding nr. 23 Flerårig raigras/raisvingel
FM: Frøblanding nr. 19 Raigras/kløver
FM: Frøblanding nr. 20 Raigras og hundegras
Til beite:
Spire Surfôr/Beite Pluss 10 (10% flerårig raigras + 10% kvitkløver)
Spire Beite Pluss 60 Sau/Ku (60% flerårig raigras + 10% kvitkløver)
FM: Frøblanding nr.16 Silo-/beitefrøblanding med raigras og kløver
For områdene ute ved kysten og opp til ca. 150 m over havet på
godt drenert jord:
Til surfôr og beite:
Spire Surfôr Pluss 10
FM: Frøblanding nr.15 Silofrøblanding med raigras og kløver
FM: Frøblanding nr. 25 (20% raigras/-svingel, uten kløver)
Natura Surfôr Pluss 10 (10% flerårig raigras) – Ø
FM: Frøblanding nr. 32 (10% flerårig raigras) - Ø
Til beite:
Spire Surfôr/beite Pluss 10
FM: Frøblanding nr.16 Silo-/beitefrøblanding med raigras og kløver
Natura Surfôr/Beite Pluss 10 (10% flerårig raigras) – Ø
For områdene fra kysten og opp til ca. 300 m over havet på godt
drenert jord:
Til surfôr, høy og beite:
Spire Surfôr Normal (ikke kløver)
FM: Frøblanding nr.14 Silofrøblanding uten raigras (10% rødkløver)
FM: Frøblanding nr.12 Silo-/høyblanding uten raigras og kløver
Natura Surfôr FKRA Normal – Ø
FM: Frøblanding nr.30 - Ø
Kostnad
pr. daa
radsådd
157
?
123
112
109
118
144
192
148
176
157
157
144
273
224
192
176
307
164
163
157
238
________________________________________________________________
38
Grovfôr
Til beite:
Spire Surfôr/Beite Normal (10% kvitkløver)
FM: Frøblanding nr.13 Beite-/silofrø-blanding (10% kløver)
FM: Frøblanding nr.16 Silo-/beitefrøblanding (10% kvitkløver)
Natura Surfôr/Beite Pluss 10 (10% raigras) - Ø
Natura Surfôr/Beite Vintersterk - Ø
For de indre og høgereliggende områdene (over ca. 300 m) på godt
drenert jord:
Til surfôr, høy og beite:
Spire Surfôr Normal (ikke kløver)
Spire Surfôr/beite Vintersterk
FM: Frøblanding nr.14 Silofrøblanding uten raigras
FM: Frøblanding nr.13 Beite-/silofrøblanding
Natura Surfôr FKRA Normal – Ø
Til beite:
Spire Surfôr/beite Vintersterk
Høyblanding
Spire Høy (timotei, engsvingel og engrapp)
FM: Frøblanding nr.17 Høyblanding med 3 timoteisorter
For områder med dreneringsproblemer i hele distriktet
For blanding med strandrør: Se såtabell foran.
Aktuelle frøblandinger med engrapp:
Spire Surfôr/Beite Normal
Spire Surfôr/Beite Vintersterk
For tørkesvak jord uten vanningsmuligheter
Bladfaks med noe timotei og kløver. Se såtabell foran.
FM: 21 Silofrøblanding - tørkesterk (bland godt før såing)
199
194
176
307
307
164
180
163
173
238
273
202
194
307
102
100
177
180
173
232
209
________________________________________________________________
39
Grovfôr
Eng-gjødsling med storfegjødsel og ulike mineralgjødseltillegg
Yara, NLR og NLR Agder v/Tønnes Hamar
Det er avlingsgevinst for tilførsel av svovel, og i flere felt også for
kalium i tillegg til husdyrgjødsla. Uten tilleggsgjødsling ble proteininnholdet lavere. Svovelgjødsling reduserte N/S-forholdet i
gunstig retning. Kaliumgjødsling reduserte innholdet av kalsium
og magnesium noe.
Avling
Flekkefjord
Gjødselslag
Sammendrag
2011, kg
ts./daa.
2012, kg
ts./daa.
3 felt A/R*,
kg ts./daa.
9 felt Landet**,
kg ts./daa.
Kun storfegj.
735
870
790
828
+ Opti-KAS
804
991
927
958
+ Opti-NS
832
1019
945
982
+ F.gj. 25-2-6
866
1006
994
1016
+ F.gj. 22-2-12
856
999
995
1013
999
+ NK 23-0-10
888
989
*Agder/Rogaland (Flekkefjord, Haugaland, Jæren), 6 årsavlinger.
**Landet (Agder, Rogaland, Oppland, Nordland), 19 årsavlinger.
1005
Det er avlingsøkning for tilleggsgjødsling, og den er like stor i begge slåtter.
Selv om forskjellene er små, er det også sikker forskjell mellom ulike typer tilleggsgjødsel. Det er gevinst for tilførsel av svovel. I felt med lav kaliumstatus på
jordanalyser var det også avlingsøkning for tilførsel av kalium i tillegg til husdyrgjødsla.
Uten tilleggsgjødsling ble proteininnholdet lavere. I 1.slått var også energiverdien lavere. Dette kan skyldes at enga har blitt stresset på grunn av liten nitrogentilgang og gått i skyting tidligere. Selv om svovelgjødsling ga relativt lite avlingsutslag, er det tydelig utslag på N/S-forholdet, særlig i 1.slått. Dette forholdet bør være under 12 i fôrrasjonen. Kaliumgjødsling har redusert innholdet av
kalsium og magnesium noe.
________________________________________________________________
40
Grovfôr
Fôrkvalitet, 9 felt landet, 19 årsavlinger.
1. slått
Gjødselslag
2. slått
FEm/ Prot- NDF iNDF
kg ts. ein,%
*
**
FEm/
kg ts.
Prot- NDF iNDF
ein,%
*
**
Kun storfegj.
0,83
11,8
547
185
0,88
14,8
491
191
+ Opti-KAS
0,87
15,3
545
175
0,89
16,6
512
176
+ Opti-NS
0,86
15,0
552
172
0,89
16,6
517
165
+ F.gj. 25-2-6
0,85
14,9
555
174
0,88
16,2
516
167
+ F.gj. 22-2-12
0,86
15,1
549
170
0,88
16,1
521
164
15,2
+ NK 23-0-10
0,86
552 173
0,88
16,4
*Gram NDF per kg tørrstoff. **Gram iNDF per kg NDF.
523
168
Mineralinnhold, gram per kg tørrstoff, 9 felt landet, 19 årsavlinger.
1. slått
Gjødselslag
K
Mg
Ca
2. slått
S
N/S
K
Mg Ca
S
N/S
Kun storfegj.
2,08 0,16 0,30 0,13 11,8 2,47 0,23 0,46 0,18
11,2
+ Opti-KAS
2,08 0,18 0,31 0,15 14,0 2,39 0,24 0,40 0,18
12,9
+ Opti-NS
2,11 0,18 0,31 0,19 11,1 2,38 0,23 0,40 0,22
10,2
+ F.gj. 25-2-6
2,29 0,17 0,28 0,19 10,6 2,58 0,22 0,35 0,20
10,9
+ F.gj. 22-2-12 2,43 0,17 0,29 0,18 11,2 2,92 0,21 0,36 0,20
11,1
+ NK 23-0-10
2,48 0,16 0,28 0,19 10,8 2,76 0,21 0,36 0,20
11,2
Forsøksdata
Feltvert
Jordart
Høstet
20/6
9/8
Åge Gyland,
Flekkefjord
Gjødsling blautMineralgjødsel
gjødsel storfe
Moldrik
17/4-3,0 tonn 8,0% ts 21/5-10 kg N
mellomsand 30/6-3,0 tonn 7,5% ts 28/6-7 kg N
________________________________________________________________
41
Grovfôr
N-gjødsling til rødkløvereng i intensiv drift
Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar / NLR Agder v/Tønnes Hamar
Dobla såmengde har ikke økt andelen kløver tilsvarende. På Sira
har kløverandelen blitt mye redusert i 2. engår på grunn av vanskelige overvintringsforhold. Økt N-gjødsling reduserer kløverandelen i enga. Økt kløverandel har økt avlingen opp til gjødsling
med 16 kg N. Det er avlingsøkning opp til sterkeste N-gjødsling.
Resultater felt Sira, Flekkefjord
3. engår
Behandling
Sum 3 år
Kløver 1.sl.,%
Kg ts./daa.
Kg ts./daa.
0
10
760
2104
3+3+2=8
3
992
2716
6+6+4=16
1
1143
3064
9+9+6=24
2
1119
3114
3
1009
2749
Kg N/daa *
I frøblanding
10% rødkløver
20% rødløver
4
998
2751
*Det er brukt Opti NS 27-0-0 (4S). Ved økende N-gjødsling blir det også tilført
tilsvarende mer svovel.
Forsøksdata.
Feltvert
Jordart
For- Gjødsling 2012
grøde
Kjell Sigurd Sand,
Eng/ 11/5 Opti-PK 0-5-17, 15 kg/daa
Sira
moldrik beite
+ K-klorid 49%, 15 kg/daa
6/6 K-klorid 49%, 16 kg/daa
11/5, 6/6 og 27/7 Forsøksgj.med
Opti-NS 27-0-0 (4S)
Sådd Høstet
2012
14/5 5/6,
2009 26/7,
21/9
________________________________________________________________
42
Grovfôr
Resultater 11 felt hele landet
3. engår
Behandling
Sum 3 år
Kløver 1.sl.,%
Kg ts./daa.
Kg ts./daa.
0
28
736
2325
3+3+2=8
20
913
2834
6+6+4=16
13
1067
3255
9+9+6=24
11
1159
3436
10% rødkløver
16
961
2936
20% rødløver
20
977
2990
Kg N/daa *
I frøblanding
________________________________________________________________
43
Grovfôr
Ulike mengder GrasAAT-Plus til gras i rundballer
NLR Agder v/Jan Karstein Henriksen og Jon Marvik
Tilsetning av ensileringsmiddelet GrasAAt-Plus ga svakere gjæring, økt opptaksindeks og sukkerinnhold i fôret. Tilsetning var
lønnsom ved 30% tørrstoff, men ikke ved 35-40%. Ved moderat
fortørking til 30% tørrstoff ga tilsetning sterk reduksjon av smørsyregjæring.
I to forsøk i 1.slåtten 2012 prøvde vi tilsetning av 0, 50, 100 og 150% av normal
dose GrasAAt-Plus til fortørket gras. I begge forsøk ble tilsetningen gjort med
Serigstad syreutstyr med to dyser som ga kalibrert mengde ut på strengen rett
foran/på pick-upen ved pressinga. I hvert forsøk ble det presset tre baller med
hver av de fire doseringer. Den 30. august ble det tatt ut leddvis fôrprøve av ballene og prøvene ble analysert for stofflig innhold og gjæringskvalitet ved Eurofins i Moss. Ballene ble også veid. I begge felt var det brukt husdyrgjødsel om
våren og begge felt ble slått på tidlig grasutvikling før skyting med ca. 8 cm
stubbehøgde.
I forsøket hos Henning Kolnes ble graset fortørket i streng og hadde 35-39%
tørrstoff ved pressing. Tørrstoffinnhold og FEm/kg tørrstoff var lavest på ballene med 150% dose og de hadde derfor også lavere innhold av FEm/balle. Korrigert for dette, er det ganske god sammenheng både for stofflig innhold og gjæring for de ulike behandlinger. Høgt FEm/kg tørrstoff og tunge baller ga hele
270-280 FEm/balle. Opptaksindeks syrer er et samlemål på gjæringsprosessen
og indeks på 100 eller høyere tilsvarer god gjæring. I dette forsøket har opptaksindeks syrer vært 106 – 108. Dette viser at gjæringen har vært meget bra med
lite syrer og ammoniakk-N på alle ledd, også på ledd uten tilsetning. Tilsetning
av GrasAAT-Plus ga svakere gjæring, 1-2% enheter økning i opptaksindeks og
økt sukkerinnhold i fôret sammenlignet med uten tilsetning. Det var lite forskjell
mellom 50, 100 og 150% dosering. Det var svak smørsyregjæring, men for mye
smørsyresporer i alle ledd. Ved 35-39% tørrstoff må opptaksindeksen øke med
minst 2,5-3%- enheter for at ensileringsmiddeltilsetning skal være lønnsomt.
Økningen på 2%-enheter i dette forsøket med 35-39% tørrstoff tilsier at ensileringsmiddeltilsetning ikke har vært lønnsomt. Verdiøkningen på fôret har dekket
inn 70-80% av kostnadene. Netto merkostnader med tilsetning av normaldose er
i dette forsøket beregnet til ca. 3øre/FEm.
________________________________________________________________
44
Grovfôr
Taarup Biopresse hos Terje Kleveland.
I forsøket hos Terje Kleveland fortørket graset kort tid som bredspredd gras og
ved pressing var tørrstoffinnholdet 29-30% med svært høg Fem/kg tørrstoff på
alle ledd. Moderat tørrstoff ga ca. 210 FEm/balle. Det var generelt bra gjæring
med høg opptaksindeks syrer på alle ledd. Uten tilsetning ble det for mye smørsyregjæring. Alle ledd med GrasAAT-Plus ga ca. 4%- enheter økt opptaksindeks
syrer, svakere gjæring, lite smørsyregjæring, lite ammoniakk-N og høyere sukkerinnhold. Det var lite forskjell mellom 50, 100 og 150% dose. Ved ca. 30% ts
må opptaksindeks syrer øke ca. 4% for at ensileringsmiddeltilsetning skal gi
lønnsomhet. Normal dose GrasAAT-Plus har vært lønnsomt i dette forsøket med
29-30% ts. Materialet er for lite til å konkludere om ulike doseringer.
________________________________________________________________
45
Grovfôr
Stofflig innhold og gjæringskvalitet i to forsøk med stigende mengder GrasAAtPlus til rundballer.
% av
normal
dose
Optimalt
Li% FEm Kg FEm
ter Tørr pr kg pr
pr
pr stoff
ts
balle balle
ton
n
Råprotein
Mel- Suk- Smør Smør Opp- Graske
ker syre syre- taks- AATsyre
spoinPlus
rer deks kr/
syrer FEm
130170
10- >100
30
35
3540
0,880,92
<4
<2
>100
Uten
0
38
0,91
796
275
159
37
69
2
3,4
106
0
50
1,8
39
0,91
789
279
141
28
105
1
<1
107
0,06
100
3,7
37
0,93
790
274
155
26
99
2
4,4
108
0,12
150
5,5
35
0,88
831
257
146
24
88
1
2,5
108
0,20
Kolnes
Kleveland
Uten
0
29
0,96
746
207
152
26
76
5
<1
104
0
50
1,7
29
0,99
742
209
157
29
86
1
2
107
0,07
100
3,6
30
0,99
726
215
137
19
120
1
<1
108
0,14
150
5,3
30
1,00
716
216
134
18
136
1
<1
109
0,20
Forsøksdata Henning Kolnes, Farsund: 3.års eng sådd med Spire Pluss 10, 0%
kløver. 3 tonn husdyrgjødsel/daa om våren. Slått 11/6, strengelagt gras, presset
12/6 med Mc Hale Fusion 2 kombipresse, 8 lag plast. Serigstad syreutstyr, 2 dyser.
Forsøksdata Terje Kleveland, Songdalen: 2-3 års eng sådd med Fiskå nr 13 uten
raigras, 5 – 10% kløver. 3 tonn husdyrgjødsel/daa våren. Slått 6/6, bredspredd,
raking, presset 7/6 med Taarup Biopresse 8 lag plast. Serigstad syreutstyr, to dyser.
________________________________________________________________
46
Grovfôr
Mc Hale Fusion 2 kombipresse hos Henning Kolnes.
________________________________________________________________
47
Grovfôr
Spredemetoder og tidspunkt for husdyrgjødsel i eng
NLR Agder v/Jan Karstein Henriksen
Tidlig husdyrgjødselspredning ga best avling, fôrkvalitet og økonomi for alle metoder. Stripespreder eller nedlegger er best ved
tidlig spredning, men var også brukbar ved sen spredning. Stripespreder/nedlegger gir 0,2-0,4 kg redusert N-tap/tonn til luft, men
netto merkostnader er så store at tidlig fanespredning er mest
lønnsomt uten tilskudd.
Det ble undersøkt to ulike tidspunkt for vårspredning av husdyrgjødsel i eng,
tidlig og sen, henholdsvis 29. mars og 2. mai 2012. Det ble også undersøkt tre
ulike spredemetoder, fanespreder, stripespreder og nedlegger. Det ble brukt 3,6
tonn husdyrgjødsel/daa med 5,8% tørrstoff ved begge spredetider med alle tre
metoder. Dette gir samme P og K- gjødsling som 3 tonn husdyrgjødsel/daa med
7% tørrstoff i gjødsla. Det er utført full registrering på avling og gjæringskvalitet, beregninger av næringsopptak og N-utnyttelse. Kalkyleverktøyet MEKØK –
husdyrgjødsel er brukt til økonomiske beregninger for spredningskostnad og
økonomi med de ulike spredemetoder ut fra de oppnådde resultater. Det er utarbeidet detaljert rapport, men av plasshensyn presenteres her bare konklusjoner
og de viktigste resultater.
Husdyrgjødsel alene på eng om våren kan gi tilfredsstillende næringsdekning av
fosfor og kalium, men for lite svovel og nitrogen. Dette samsvarer godt med
gjødselanbefalinger og gjødslingspraksis. Stripespreder og nedlegger ga betydelige meravlinger i forhold til fanespreder når det ikke ble brukt mineralgjødsel i
tillegg. Supplert med riktig mengde og type mineralgjødsel vil avlingsforskjeller
nevnt nedenfor viskes ut en del. Stripespreder og nedlegger ga identiske utslag
for tørrstoffprosent i graset, forenhetskonsentrasjon, tørrstoff- og forenhetsavling. Tidlig husdyrgjødselspredning (29. mars) med stripespreder eller nedlegger
ga begge ca. 440 FEm/daa i 1.slåtten. Dette var 50 FEm eller 13% høgere enn
tidlig spredning med fanespreder. Seneste spredetid (2.mai) med stripespreder/nedlegger ga 390-400 FEm/daa som er identisk avling til tidlig fanespredning. Lavest avling med 356 FEm/daa ga fanespreder ved sein spredetid. I
gjennomsnitt for alle metoder ga tidlig spredd husdyrgjødsel 40 FEm eller 10%
høgere tørrstoff- og forenhetsavling enn sen spredning. Stripespreder og nedlegger ga i gjennomsnitt for begge spredetider 12-13% avlingsøkning sammenlignet med fanespredning.
________________________________________________________________
48
Grovfôr
Avling, næringsopptak og gjæringskvalitet i forsøk med ulike metoder og spredetidspunkt for husdyrgjødsel i eng 2012.
Spre- Metode % ts i FEm
Kg
% ts FEm FEm Rå- Aske Opp Amdetid
graset /daa N/tonn
i
/kg /balle pro- g/kg taks- monived
gjødsel balts
tein
ts
in- akk-N
slått
i
lene
g/kg
deks g/kg N
grasavts
linga
Optimalt
Tidlig
0,90
130- < 80 >
170
100
< 80
Fane
21,2
391
1,3
43
0,96 285
110
35
113
16
Stripe
20,0
441
1,5
43
1,00 299
113
41
116
16
Nedlegger
20,1
442
1,7
43
0,98 286
113
44
116
15
Fane
20,5
356
1,2
43
0,98 285
124
48
114
22
Stripe
19,1
399
1,7
40
0,98 286
135
51
112
37
Nedlegger
19,1
391
1,4
42
0,96 300
125
46
111
30
Tidlig Gj.snitt 20,4
424
1,5
43
0,98 290
112
40
115
16
Sent Gj.snitt 19,6
382
1,5
42
0,97 290
128
48
113
30
Gj.sn
Fane
20,9
373
1,3
43
0,97 285
117
42
114
19
Gj.sn
Stripe
19,6
420
1,6
42
0,99 292
124
46
114
27
Gj.sn
Nedlegger
19,6
417
1,5
42
0,97 293
119
45
114
23
Sent
Statistikk: Tørrstoff i gras: spredetid ***, metode **, samspill n.s, LSD 5% = 1,15%.
Gras FEM/daa: spredetid ***, metode ***, samspill n.s, LSD 5% = 27 FEm/daa. FEm/
balle: spredetid n.s, metode n.s, samspill ***, LSD 5% = 12 FEm/balle. Lav CV%.
Ved bruk av fanespreder gulner og stagnerer enga midlertidig en tid etter spredning, men enga tar seg opp igjen nærmere slåtten. Ammonium - nitrogenet i
husdyrgjødsla utnyttes ca. 20% bedre med stripespreder og ca. 30% bedre med
nedlegger sammenlignet med fanespreder. Forbedringseffekten er 0,2 – 0,4 kg
N/tonn og utgjør bare 2-4 kroner/tonn med dagens gjødselpriser.
________________________________________________________________
49
Grovfôr
Ved tidlig spredning av husdyrgjødsel og god jobb i innhøstingsprosessen ble
fôr- og gjæringskvalitet bra med alle spredemetoder. Det er klar tendens til at
tidlig spredd husdyrgjødsel har gitt høgere opptaksindeks og bedre gjæringsresultat enn ved sen spredning. Dette vises ved svakere melkesyre- og eddiksyregjæring og mindre ammoniakk-N. Sen spredning generelt og særlig sen spredning med stripespreder ga noe mer usikker gjærings- og hygienisk kvalitet. Fanespreder ga mere smørsyregjæring i fôret enn andre metoder og stripespreder
ga mere smørsyresporer i fôret enn andre metoder. Stripespreder og nedlegger
har 20-40% økte totale kostnader sammenlignet med fanespreder. Besparelser i
mineralgjødsel, mulig bedret avling og bedret gjæring med høgere opptaksindeks vil skrive ned merkostnadene av stripespreder og nedlegger til 5-10% i situasjoner uten ekstra tilskudd. Tilskudd på ca. 15- 20 kr/tonn husdyrgjødsel eller
60,-/daa vil dekke bondens merkostnader med disse metodene dersom maskinene utnyttes til minst 1800 m 3 gjødsel/år.
Trepunktsmontert slåmaskin med stengelknekker og bredspredning hos Johan
Dag Drange.
________________________________________________________________
50
Grovfôr
Forsøksdata
 Forsøket er utført på siltjord hos Johan Dag Drange i Marnardal. Feltet var
med 6 storruter på ca. 2 daa hver. Det ble utført fra tidlig vår til og med
1.slåtten i en 1.års eng sådd med engfrøblanding med 10% raigras. Ved slåtten var det ca. 60% timotei, 30% engsvingel, 8% andre gras og 2% kløver.
 N-min analyse 0-25 cm rett før 1.husdyrgjødselspredning viste 2,4 kg plantetilgjengelig N/daa. Jordanalyse pH 6.2, P-AL 9, K-Al 13, Mg-Al 21.
 Gjødsling: Ved begge spredetidspunkt ble det brukt noe vannfortynnet storfegjødsel fra samme kjeller: 5,8% tørrstoff, 2.7 kg total-N/tonn, 1,7 kg ammonium-N/tonn, 0,36 kg P/tonn og 3,4 kg K/tonn. Med alle metoder ble det
kalibrert/testet utspredd mengde 3,6 tonn husdyrgjødsel/daa. 1.spredetid 29/3
kl. 18-20 ved 12°C og 58% RH på 6-8 cm gras, gode tørre optimale kjøreforhold, sol, noe vind og tørt uka etter spredning. 2.spredetid 2/5 kl. 19.21 ved
14°C og 76% RH på 16 cm gras, gode tørre optimale kjøreforhold, før spredning og 2 dager etter spredning tørt, sol og middels varmt, deretter mye nedbør 1 uke. Ingen mineralgjødsel ble tilført i feltet.
 Slått før begynnende skyting: Forsøkshøsting 4 steder på hver storrute den
1/6, prøverutene tok med hele husdyrgjødselspredebredden inkl. kjørespor.
Hele feltet ble slått 2/6 kl. 11-11.30. Tørking 24 timer ved dagtemp 17-19°C
og 50% RH, nattetemperatur 10°C. Raking og pressing 3/6 kl. 11-12 med 3
baller/ledd. Alle baller på lager innen 2 timer etter pressing.
 Maskiner i forsøket:
 Husdyrgjødselutstyr med angitt spredebredde: Joskin fanespreder 9
meter, Joskin stripespreder 12m, Joskin skjærnedlegger 6,2m.
 Slått: Trepunktmonterte med stengelknekker og bredspredning:
Claas Disco 3100 CI foran og Claas Disco 3100 C bak. Tørkinga
foregikk på 89% av arealet og stubbehøgda var 8 cm.
 Raking ble gjort med Pøttinger Eurotop 771A rive på 7,5m bredde.
 Pressing: Kombipresse Claas 455. 8 lag plast. Ikke ensileringsmiddel.
 Balleveiing og fôrprøver tatt ut 30/8. Prøvene er analysert hos Eurofins. Alle
resultater er statistikkbehandlet.
________________________________________________________________
51
Grovfôr
________________________________________________________________
52
Grovfôr
Vekstavslutning om høsten
Bioforsk Midt- Norge og NLR Agder v/Josefa Andreassen
Det var ingen statistisk sikker produksjonsøkning for tredjeslåtten etter 12. september og fram til 26. oktober. Høydemåling av graset viste
heller ingen indikasjon på at det var «futt» i graset og/eller kløveren
på denne tida.
Spire surfôr normal og Spire pluss 90 ble slått på tre ulike tidspunkt for tredjeslått, tidlig (12.september), middels (5. oktober) og sen (26. oktober). Man ville
forvente en lang vekstsesong her sør og mer avling ved utsatt tredjeslått, samt
mer avling med raigrasblanding enn timoteiblanding. Alle tredjeslåttene ga god
avling, men ingen statistisk sikker produksjonsøkning i denne perioden. Det var
heller ingen forskjell i frøblanding. Høydemålinger av graset viste heller ingen
indikasjon på at det var mye vekst i graset og/eller kløveren på denne tida. Dette
er litt overraskende da det var høye døgntemperaturer siste del av september.
Andre steder i landet hvor samme forsøk ble utført var det på samtlige felt en
produksjonsøkning mellom første og siste tidspunkt for tredjeslåtten.
Avling(kg/daa) av to ulike frøblandinger, slått på tre ulike tidspunkt for 3. slått.
Frøblanding
Spire surfôr normal
Spire pluss 90
Forsøksdata
Feltvert
Tellef
Hodnebrog,
Grimstad
Slåttetid
Avling 3.slått kg/daa
Tidlig
363
Middels
461
Sen
338
Tidlig
433
Middels
409
Sen
415
Jordart
Siltig finsand
Gjødsling
80 kg 18-3-15
45 kg 22-2-12
22 kg 22-2-12
Sådd
12.05.11
Høstet
1. 04.06.12
2. 25.07.12
3. 12.09.12,
05.10.12,
26.10.12
________________________________________________________________
53
Belgvekster på Bjåen
Grovfôr
Luserne overvintra svært dårlig, mens de andre frøblandingene
med 10-20% kløver har gitt jevn og god avling i to engår. Kløverandelen har gått betydelig ned i andre engår.
Feltet ble sådd med grønnfôrert som dekkvekst i 2010. Ertene utvikla seg fint og
ga god avling og godt, direktehøsta fôr. Det ble bare tatt ei avling siden dette feltet ligger på 850 m.o.h.. Avlingstalla for begge engåra viser ei ganske jevn avling for fire av frøblandingene, ca 850 kg tørrstoff per dekar. Leddvise analyser
fra begge høsteåra viser en veldig lik kvalitet for ledd 2-5, med en fôrenhetskonsentrasjon på ca. 0,78 Fem/kg ts, og proteinbalanse på ca -55 g PBV/Fem. Lusernen gikk nesten helt ut i 2011, og disse rutene har under halv avling med
ugras og forvilla kulturgras. Feltet skal følges i flere år for å se hvordan kløveren
klarer seg så høyt over havet i et barskt klima.
Tørrstoffavling og belgvekstandel for fem engfrøblandinger med belgvekster.
2011
Frøblanding
2012
Snitt for to engår
Kg ts
/daa
Belgvekst%
Kg ts
/daa
Belgvekst%
Kg ts
/daa
Belgvekst%
Ledd 1
348
0
446
0
397
0
Ledd 2
847
30
815
16
831
23
Ledd 3
815
41
917
16
866
29
Ledd 4
857
44
878
16
868
30
Ledd 5
913
26
792
12,5
853
19
Ledd 1 – Luserne Live (smitta med Rhizobium for nitrogenfiksering)
Ledd 2 – Natura surfôr beite Vintersterk (30% timotei Vega, 15% timotei
Grindstad, 10% engsvingel Norild, 10% engsvingel Fure, 15% engrapp Knut,
10% rødkløver Bjursele, 10% kvitkløver Sonja)
Ledd 3 – Frøblanding nr 31 Strand Unikorn (55% timotei Vega, 20% engsvingel Kasper, 10% rødkløver Reipo, 10% engrapp Monopoly, 5% kvitkløver Norstar)
Ledd 4 – Frøblanding nr. 1 Strand Unikorn (70% timotei Noreng, 30% engsvingel Norild + tilsatt 9% rødkløver Reipo + 3% kvitkløver Norstar
________________________________________________________________
54
Grovfôr
Ledd 5 – Frøblanding nr. 5 Strand Unikorn (25% timotei Noreng, 25% timotei
Vega, 15% engsvingel Norild, 15% engrapp Monopoly, 5% rødsvingel Maxima,
5% engkvein Polana, 5% rødkløver Reipo, 5% kvitkløver Norstar),
Forsøksdata
Feltvert
Ragnhild Bjåen
(850 m.o.h.)
Jordart
Siltig
finsand
Forgrøde
Ompløyd
eng
Gjødsling
4 tonn blaut
storfegjødsel
Sådd
28/6-10
Høsta
2/8-11
10/8-12
Aud og Sigbjørn Leidal veier opp gras på forsøksfelt på Bjåen.
________________________________________________________________
55
Grovfôr
Kløver og kalium
Det er ingen utslag i avling for kaliumgjødsling i gjenleggsåret, og
heller ikke forskjell når det gjelder rødkløversorter.
Dette feltforsøket ble sådd på kaliumfattig jord fire steder på Agder i 2012:
Kvås, Øyslebø, Valle og Bygland. Det var kun feltet i Kvås som ble høsta siden
de andre feltene ble sådd på ettersommeren. Resultatene for dette feltet viser ei
jevn avling omkring 300 kg tørrstoff/daa. Det er ikke utslag for kaliumgjødsling
i gjenleggsåret, og heller ikke for kløversort. De fire feltene skal følges i flere år
for å se hvordan kalium virker inn på avling, kvalitet og varigheten av rødkløver
i eng. Det er tatt jordprøver for å finne ut mer om kløversjukdommer. Dette er
del av et større prosjekt i regi av Bioforsk avd. Tingvoll.
Tørrstoffavling og belgvekstandel for feltet i Kvås.
Frøblanding
Ts%
Kg
ts/daa
Belgvekst%
Gras
%
Ugras
%
Lea rødkløver (15%) og Grindstad timotei (85%)
30,9
293
18
73
9
Nordi rødkløver (15%) og
Grindstad timotei (85%)
28,3
329
20
73
7
Repo rødkløver (15%) og Grindstad timotei (85%)
24,8
280
28
64
8
Ingen kaliumgjødsling
28,8
310
24
69
7
3 kg kalium vår + 2 kg kalium
etter slått (K 49%)
28,2
289
23
70
7
6 kg kalium vår +4 kg kalium
etter slått (K 49%)
27,0
303
18
71
11
Forsøksdata
Feltverter
Knut Stuestøl
Kvås
Jordart
Siltig
mellomsand
Forgrøde
Ompløyd
eng
Gjødsling
2 tonn blaut
storfegjødsel
Sådd
2/5-12
Høsta
1/8-12
________________________________________________________________
56
Ugrassprøyting i eng
Grovfôr
Bioforsk Plantehelse/ NLR Agder v Sigbjørn Leidal
Ingen av de prøvde midlene gir fullgod bekjemping av store forekomster av hundekjeks, men mekoprop gir mest reduksjon. Alle
midlene gir en kraftig reduksjon av tørrstoffavlingen i sprøyteåret. Dette skyldes at grasartene ikke har greid å fylle den ledige
plassen når ugraset dør.
I det lokale feltet i Kristiansand var det hundekjeks som dominerte før sprøyting,
men det var også litt krypsoleie, løvetann, mjødurt, småsyre, stornesle og høymole. Det var først og fremst kveke som utgjorde grasartene på feltet. Både før
1. og 2. slått var det omtent ikke virkning av mekoprop på høymole og det var
moderat-dårlig effekt også av GF2257. Mot hundekjeks virket ingen preparater
bra - kun mekoprop ga en halvering av biomassen. Mekoprop har i andre forsøk
hatt svært bra effekt på hundekjeks, men her var tydeligvis bestanden for kraftig.
Starane XL har noen ganger har hatt en kortvarig effekt. Det var kaldt ved sprøyting - kanskje kan det forklare den dårlige effekten på dette feltet. Ved 1. slåtten virket alle behandlingene bra på mjødurt, småsyre og stornesle. Ved 2. slåtten var det ikke effekt av Starane 180 på mjødurt. Starane XL/GF2257 hadde ikke effekt på stornesle, mens Starane 180/Tomahawk 200 hadde noe effekt. Alle
behandlinger virket på småsyre. Ingen skade ble observert ved 1. og 2. slåtten.
Behandlingene reduserte avlinga, spesielt ved 1. slåtten. Leddene med mekoprop
og Starane 180 førte til sikker avlingreduksjon ved 1. slåtten og for sum høyavling.
Rute behandlet med Mekoprop til venstre i bildet – eneste middel som gir brukbar bekjempelse av hundekjeks i dette forsøket.
________________________________________________________________
57
Grovfôr
Resultater
Middel
Virks
stoff
Dose
Avling
1.slått.
Avling
2.slått
Usprøyta
-
-
480
325
805
76%
mekop- 450 ml
rop-p
294
275
569
34%
Starane 180
fluroksypyr
200 ml
317
280
597
60%
Tomahawk
200
fluroksypyr
180 ml
401
311
712
62%
Starane XL
fluroksypyr +
florasulam
180 ml
367
294
661
60%
fluroksypyr+
florasulam
75 ml
388
316
704
64%
fluroksypyr+
florasulam
150 ml
394
301
695
63%
117
61
149
Duplosan
Meko
GF 2257
GF 2257
LSD 5%
Sum av- Ugras e.
ling
sprøyting
Hundekjeks utgjorde 90% av ugrasbestanden i dette forsøket. Sprøyting ble utført når hundekjeksplantene var ca 25 cm høye. Avling er oppgitt i kilo tørrstoff
per dekar. Avlingsforskjeller må være høyere enn verdi for LSD 5% for å være
sikre.
Forsøksdata.
Feltvert
Torstein Drange
Jordart
Silt
Forgrøde
Eng
Gjødsling
F 22-2-12
Sprøyta
20/5
Høstet
6/7 + 7/9
________________________________________________________________
58
Grovfôr
________________________________________________________________
59
Grovfôr
Direktesåing i gjenlegg og etablert eng
NLR Agder v/Georg Smedsland
Første års utprøvinger med Einböch såfrøharv viser at såfrøharva
fungerer godt som direktesåmaskin om våren direkte i stubben etter høstbrakking. Isåing med såfrøharva i etablert gammel eng ga
ingen avlings eller kvalitetforbedring. En fikk heller ingen utslag
på avling- eller kvalitet ved isåing i første års eng.
Direktesåing om våren
Feltet ble brakka med glyfosat høsten 2011. Feltet ble etablert 2.mai 2012. Såmengde 3,8-4,1 kg Spire surfor pluss 10. Feltet ble tromla 3. mai. Første slåtten
ble tatt den 25.juli og andre slåtten 18.september.
Resultater fra felt på Hesså i Marnardal, feltvert Ivar Eikeland
Behandling
Kjøring
totalt,
den siste
med såing
Tørrstoffavling kg/daa
% tørrstoff i graset
1.slått
2.slått
Sum 2
slåtter
1.slått
2.slått
1
346
291
637
14,8
12,3
2
304
303
607
17,2
12,0
1
367
320
687
18,4
12,5
2
293
297
591
17,3
13,0
Horisontalfres
Gj.snitt
325
297
591
16,0
12,1
Såfrøharv
Gj.snitt
330
309
639
17,8
12,7
Gj.snitt
1
357
306
662
16,6
12,4
Gj.snitt
2
298
300
599
17,3
12,5
n.s.
n.s.
n.s.
n.s.
n.s.
Horisontalfres
Såfrøharv
Statistikk
I dette feltet prøvde en foruten Einböck såfrøharv også ut Ferraboli rotorharv
med påmontert såfrøapparat. Begge maskiner ble prøvd ut med én og to gangers
harving/fresing av feltet, såinga ble utført ved siste kjøring. Alle såmetodene ga
________________________________________________________________
60
Grovfôr
god etablering av enga. Det var ingen statistisk sikre forskjeller i tørrstoffavling
mellom de ulike såmetodene. Når det gjaldt tørrstoffprosenten i graset ved slått
var det heller ingen statistisk sikre forskjeller mellom såmetodene. Dette er en
indikasjon på at det ikke var forskjeller mellom såmetodene med tanke på innslag av ugras.
Isåing i etablert eng
I 2012 har en prøvd ut isåing i første års eng og i gammel eng med Einbøck
såfrøharv. Feltene skal følges i to sesonger med ny isåing og dertil avlingsregistreringer.
Forsøksleddene som er med i forsøkene:
1: Ubehandla
2: 1 harving uten isåing
3: Isåing med raigras
4: Isåing med timotei/rødkløver
5: Isåing med raigras, 2 harvinger. Isåing ved andre gangs harving
6: Isåing med timotei/rødkløver. Isåing ved andre gangs harving.
Det ble brukt en blanding av flere sorter flerårig raigras (Spire surfôr pluss 100)
i leddene med raigras og en blanding av 80% Grinstad timotei og 20% Lea rødkløver timotei/rødkløver leddene.
Isåing i 1 års eng
Feltet ble etablert i ei veletablert 1 års eng den 7. mai 2012. Såmengde raigras
var 1 kg/daa og timotei/rødkløver 0,75 kg/daa. Det kom 25 mm regn dagen etter
etablering slik at tromling ikke var nødvendig. Første slåtten ble tatt 13. juni og
andre slåtten 7. august.
________________________________________________________________
61
Grovfôr
Resultater fra felt på Mjåland i Åseral, feltvert Sven Homme
Antall
harvinger,
den siste
med såing
Såfrø
1.slått
2.slått
Sum 2
slåtter
1.slått
2.slått
0
0
664
488
1152
20,5
16,4
1
0
541
467
1009
16,3
16,2
1
Raigras
634
536
1170
19,5
16,9
1
Timotei
699
505
1203
18,8
15,1
2
Raigras
632
502
1134
19,2
15,3
2
Timotei
520
493
1013
14,5
15,9
1
Gj.snitt
666
520
1187
19,2
16,0
2
Gj.snitt
330
309
639
17,8
12,7
Gj.snitt
Raigras
633
519
1152
19,3
16,1
Gj.snitt
Timotei
609
499
1108
16,7
15,5
n.s.
n.s.
n.s.
*
n.s.
Statistikk
Isåing i første års eng har ikke gitt statistisk sikker endring i tørrstoffavling verken for første slått, andre slått eller som sum for to slåtter. Det er en tendens til
at bare harving uten såing, samt leddene med to harvinger fører til redusert avling, tendensen er størst på første slåtten.
Det er statistisk sikre forskjeller mellom leddene når det gjelder tørrstoffprosenten i graset ved første slåtten. Leddet med kun harving og leddet med to harvinger og isåing med timotei/rødkløver ga lavere tørrstoffprosent. Dette kan indikere mere ugras eller større innslag av rødkløver.
Isåing i gammel eng
Feltet ble etablert 2.mai 2012 og tromla 3. mai. Såmengde 0,95 kg/daa og timotei/rødkløver 0,66 kg/daa. Første slåtten ble tatt den 14.juni og andre slåtten
13.august.
________________________________________________________________
62
Grovfôr
Resultater fra felt på Koland i Marnardal, feltvert Ivar Eikeland
Antall
harvinger,
den siste
med såing
Såfrø
1.slått
2.slått
Sum 2
slåtter
1.slått
2.slått
0
0
500
271
771
21,8
20,0
1
0
400
264
664
23,5
20,0
1
Raigras
462
268
730
21,4
20,0
1
Timotei/rødklp
ver
465
272
737
19,7
20,0
2
Raigras
416
278
695
21.6
20,0
2
Timotei/rødklv
er
501
274
775
18,5
20,0
1
Gj.snitt
464
270
733
20,6
20,0
2
Gj.snitt
458
276
735
20,0
20,0
Gj.snitt
Raigras
439
273
756
19,1
20,0
Gj.snitt
Timotei
483
273
756
19,1
20,0
n.s.
n.s.
n.s.
n.s.
n.s.
Statistikk
Det er ingen statistisk sikre forskjeller i avlingsnivået mellom noen av leddene i
noen av slåttene. Når det gjelder tørrstoff prosenten i graset var det heller ingen
statistisk sikre forskjeller.
________________________________________________________________
63
Grovfôr
Isåing i gammel eng på Koland i Marnardal.
________________________________________________________________
64
Grovfôr
Bladfaks i blandinger med Hykor og Kora
NLR Agder i samarbeid med FKRA v/Jon Marvik
I første slått dominerte bladfaks på alle ledd der den var sådd med minst
50% andel, og den ga større avling enn ledd med mindre andel bladfaks.
Utover i sesongen endret dette seg, og i tredje slått dominerte de to svingelartene, og ga også mye større avling enn bladfaks. I sumavling var det tendens til størst avling for ledd med mindre enn 50% såmengde av bladfaks.
Det var ingen sikre forskjeller mellom Hykor og Kora i noen av slåttene.
Hensikten med forsøket var å undersøke hvordan blandinger med bladfaks og
raisvingel/strandsvingel ville fungere på kort og lang sikt. Artene var prøvd i
renbestand og i blandingsforhold 25, 50 og 75% mellom bladfaks Leif og raisvingel Hykor eller strandsvingel Kora. Såmengde var 4 kg per dekar for alle
ledd.
Avling i kg tørrstoff per dekar og% andel bladfaks av avlinga i 2012.
Ledd
Tørrstoffavling, kg per dekar
Bladfaks,%
1.slått
2.slått
3.slått
Sum
1.sl.
3.sl.
1. Bladfaks (Bf) 100%
472
463
53
988
100
100
2. Hykor (Hy) 100%
398
567
284
1249
0
0
3. Kora (Ko) 100%
397
581
238
1216
0
0
4. Bf 75% + Hy 25%
488
478
107
1072
98
60
5. Bf 75% + Ko 25%
501
467
90
1059
98
70
6. Bf 50% + Hy 50%
495
523
183
1200
95
30
7. Bf 50% + Ko 50%
499
513
159
1171
90
35
8. Bf 25% + Hy 75%
422
498
219
1139
78
10
9. Bf 25% + Ko 75%
407
518
205
1130
80
10
LSD 5%
54
i.s.
66
i.s.
7
14
Diskusjon
Selv om det er kjent at både Hykor og Kora etablerer seg seint, var det litt overraskende at bladfaks skulle dominere slik fra våren av i første engår. Selv på ruter sådd med kun 25% bladfaks besto avlinga i første slått overveiende av blad________________________________________________________________
65
Grovfôr
faks. Noe av forklaringen kan være at bladfaks er mer tørkesterk enn de to andre
og derfor hadde et fortrinn i den tørre perioden i mai. Jorda på feltet er moldfattig sandjord og svært tørkesvak. I første slått ga alle ledd sådd med minst 50%
bladfaks sikkert større avling enn leddene med mindre enn 50% bladfaks. Men
bladfaks hadde dårligere gjenvekst etter første slått, og i andre slått var det tendens til at avlinga økte med stigende såmengder av Hykor eller Kora. Dette bildet forsterket seg i gjenveksten etter andre slått, og i tredje slått var det sikker
avlingsøkning med stigende såmengde av Hykor eller Kora. Bladfaks i renbestand ga svært liten avling i tredje slått, noe som ikke er uventet siden bladfaks
er et strågras med mye dårligere gjenvekstevne enn de to svingelartene. I sumavling var det også tendens til avlingsøkning med stigende såmengder av Hykor
eller Kora, men forskjellene var ikke statistisk sikre. Det er heller ingen sikre
forskjeller mellom Hykor og Kora i noen av slåttene.
Det blir spennende å følge utviklingen av dette feltet utover i engåra. Tanken
bak forsøket er at en blanding av bladfaks og raisvingel/strandsvingel kanskje
kan fungere bedre enn bladfaks i renbestand på tørkesvak sandjord. I 2013 vil
det bli tatt kvalitetsanalyser av alle ledd i hver slått.
Vi takker FKRA for økonomisk støtte og såfrø til dette forsøket.
Forsøksdata.
Feltvert
Kviljo Samdrift
Jordart
Sand
Gjødsling
Som enga rundt
Sådd
2011
Høstet i 2012
12/6, 3/8, 5/10
________________________________________________________________
66
Grovfôr
Ulike tørke- og vendemetoder for høyensilasje
NLR Agder v/Josefa Andreassen og Jan Karstein Henriksen
Bredspredning ved slått og to vendinger av graset ga høyest tørrstoffprosent. Strengelagt gras med vending tørket senest. Tørrstoffinnholdet hadde innvirkning på ballevekten, der høyest tørrstoff ga de letteste ballene og lavest tørrstoff ga de tyngste. Det var
ingen forskjell i kilo tørrstoff og fôrenheter hest pr ball.
Høyensilasje skal ha en tørrstoffprosent på 60-80% og derfor må det fortørkes
godt. Det er da ønskelig å finne den beste og billigste måten som gir akseptabel
fortørking på kortest mulig tid, da vi blant annet har værmessige utfordringer.
Det ble testet ut seks ulike tørke- og vendemetoder for produksjon av høyensilasje beregnet til hestefôr:
B = Strengelagt ved slått, to ganger strengevending
C = Strengelagt ved slått, bredspredd når stubb var tørr, én vending
D = Strengelagt ved slått, bredspredd når stubb var tørr, to vendinger
E = Bredspredd ved slått, ingen vendinger
F = Bredspredd ved slått, én vending
G = Bredspredd ved slått, to vendinger
Vi hadde også et ledd A, der graset ble tørket i streng og vendt kun én gang,
men ved en feiltagelse ble det vendt to ganger, derfor blir ikke det leddet omtalt
her, da det ble identisk med ledd B.
Bredspredd gras med to vendinger ga høyest tørrstoffinnhold (84,4%), mens tørking i streng med to vendinger ga det våteste fôret (67,6%). Bredspredd uten
vending eller med én vending ga høyere tørrstoff enn strenglagt med to vendinger, men lavere tørrstoff enn bredspredd med to vendinger. Bredspredning av
streng når stubben mellom rankene var tørr ga ubetydelig forbedring i tørking
sammenlignet med der det var spredning direkte etter slått. Tørrstoffinnholdet
hadde stor innvirkning på ballevekten, der høyest tørrstoff ga de letteste ballene
og lavest tørrstoff ga de tyngste ballene. Likevel var det ingen signifikat forskjell verken i innhold av antall kilo tørrstoff og forenheter hest (Feh) i rundballene. Det var ingen forskjell i andre kvalitetsparametere.
Siden alle behandlinger ga likt innhold av tørrstoff og fôrenheter hest i ballene,
er opplegg med rask tørking med minst antall kjøringer billigst. Da kommer ledd
E og F - bredspredning ved slått og ingen eller én vending best ut.
________________________________________________________________
67
Grovfôr
Tørrstoffprosent ved de ulike behandlingene.
90
80
70
60
50
Tørrstoff %
40
30
20
10
0
B
C
D
E
F
G
Ballevekt (kg/ball), kg tørrstoff/ball og Feh/ball ved de ulike behandlingene.
450
400
350
300
250
Ballevekt kg/ball
200
Kg tørrstoff/ball
150
Feh/ball
100
50
0
B
C
D
E
F
G
Forsøket ble gjennomført hos Nils Magne Ottersland i Lillesand på første slåtten
(19. juni – 21. juni) i en andre års eng med Hykor raisvingel. Enga ble slått med
en JF CX 2400 SM Top Dry med knekker og stubbehøyden var ca. 10 cm. I leddet der graset tørket i streng ble strengen vendt med Fransgård SV 250 strengevender og i leddene der strengen ble bredspredd ble den spredd og vendt med
Claas Volto 52 sprede- og venderive. Sammenraking av graset ble gjort med
Claas Liner 350 S enrotors rive. Ved bredspredning, vending og sammenraking
ble det brukt en Valtra A93 traktor. Traktor og sprede- og venderive ble lånt fra
Agder Traktor & Maskin. Ballene ble presset i en New Holland 548 fastkammer
rundballepresse, og pakket med en Auto Wrap 1300, med 14 lag plast og uten
ensileringsmiddel.
________________________________________________________________
68
Grovfôr
Nils Magne Ottersland foran Fransgård SV250 strengevender.
Claas Volto 52 sprede- og venderive lånt av Agder Traktor og Maskin.
________________________________________________________________
69
Grovfôr
.
________________________________________________________________
70
Korn og engfrø
Korn og engfrø
Fakta om kornsorter for Agder 2013
NLR Agder v/Jon Marvik
BYGG
Sort
/type
Brage
6r
Heder
6r
Marigold
2r
Helium
2r
Varberg
2r
Quench
2r
Sort
Ringsaker
Belinda
Gunhild
Vekst- Strå- Strå- Mjøl- Bygg- Grå Hl- Tresktid 1 lengde styrke dogg 2 br.fl. øyefl. vekt 2 barhet 2
2
2
2
2
0
3
7
7
7
8
5
7
0
4
8
9
7
4
5
7
+5
7
6
10
6
8
5
4
+8
9
8
9
6
6
6
6
+11
7
7
7
6
6
7
5
(+13)
8
9
10
6
7
7
Tidlig. Svakere enn Heder mot mjøldogg, men sterk mot grå øyeflekk.
Tidlig. Stabil. Kortere strå og bedre stråkvalitet enn Edel..
Tidlig 2-radssort. Yterik og sterk mot sykdommer. Noe stråsvak.
Har vært hovedsort på Agder, men ustabil siste to år. Bør soppsprøytes.
Sein, yterik og svært storkorna. Aktuell i strøk med lengst veksttid.
Enda seinere enn Varberg. På topp i forsøk i 2011, men skuffet i 2012.
HAVRE
Vekst- Strå- Strå- 1000- Skall- SpireHl1
2
tid
lengde styrke kornv %
treghet vekt 2
2
2
2
2
0
7
7
4
7
8
7
5
+6
7
8
8
4
4
5
7
+7
(7)
(8)
8
(6)
(5)
(5)
(6)
Mjøl- Sept- Protdogg oria 2 ein% 2
Falltall 2
Tidlig. Yterik og god stråstyrke. Aktuell til gjenlegg og i indre strøk.
Sein, yterik og stabil. Hovedsort der veksttida er lang nok.
Mye lik Belinda, men resistent mot alle raser korncystenematoder.
Spesialsort for områder med mye korncystenematoder.
VÅRHVETE
Sort
Bjarne
1
2
Fett%2
Vekst- Strå- Strå- Hldøgn lengde styrke vekt 2
2
120
2
8
7
6
2
Halvsein, svært yterik og god kvalitet.
7
5
6
8
Antall dager tidligere eller seinere enn Heder (bygg) eller Ringsaker (havre).
Verditall 1-10 for ulike egenskaper, 1 = dårligst og 10 er beste karakter.
________________________________________________________________
71
Korn og engfrø
Byggsorter, soppsprøyting og stråforkorting
Bioforsk Øst Apelsvoll / NLR Agder v/Jon Marvik
Fuktig sommer ga store avlingsutslag for soppsprøyting, spesielt
for 6-radssortene. Uten sprøyting ga Fairytale, Anakin, Varberg
og Gustav størst avling både i Vest-Agder og i middel av alle tre
felt. Edel skuffet på Agder, men var blant de beste sortene på Jæren.
Resultater fra felt hos Anne og Geir Arild Nilsen, Lista og middel av tre felt
2012.
Anne og Geir Arild Nilsen
Middel 3 felt Jæren og Agder
Ubehandla Sopp + stråforkort Ubehandla Sopp + stråforkort
Kg
Rel.
Kg
Rel. +/- kg
Kg
Rel.
Kg
korn
av-
korn
av-
korn
av-
korn
av-
/daa
ling
/daa
ling
/daa
ling
/daa
ling
Edel 6r
464
100
685
100 +221
614
100
771
100 +157
Heder 6r
563
121
708
103 +145
587
96
711
92
+124
Brage 6r
455
98
684
100 +229
580
94
736
95
+156
Helium
543
117
659
96
+116
574
93
673
87
+99
Gustav
596
128
690
101
+94
645
105
699
91
+54
Marigold
596
128
625
91
+29
588
96
640
83
+52
Varberg
606
131
708
103 +102
648
106
718
93
+70
Anakin
620
133
687
100
+68
643
105
725
94
+82
Fairytale
634
136
714
104
+80
655
107
739
96
+84
Simba
426
92
664
97
+238
528
86
654
85
+ 26
Quench
576
124
559
82
-17
624
102
657
85
+33
Tamtam
577
124
651
95
+74
622
101
718
93
+96
Gj.snitt
555
670
+ 115
609
-
703
-
+ 94
LSD 5%
49
82
/daa
i.s.
Rel. +/- kg
/daa
i.s.
Leddet med soppsprøyting og stråforkorting besto av:
75 ml Stereo ved beg. strekning og 40 ml Proline + 40 ml Cerone før skyting.
________________________________________________________________
72
Korn og engfrø
Lokalt felt
Feltet på Lista stod fint hele sesongen og hadde høyt avlingsnivå. Uten soppsprøyting og stråforkorting ga Fairytale, Anakin, Varberg, Marigold og Gustav
størst avling med omkring 600 kg per dekar. Helium skuffet noe også i 2012 og
ga 50-80 kg lavere avling enn de beste. Av 6-raderne ga Heder klart størst avling
med ca. 100 kg mer enn Edel og Brage. Det var store utslag for soppsprøyting
og stråforkorting på 6-radssortene (145-229 kg) og de konkurrerte bra med de
beste 2-radssortene. Blant 2-radssortene hadde Simba, Helium,Varberg og Gustav størst utslag for behandling, mens Quench og Marigold hadde minst.
Middel av 3 felt Jæren og Agder
Også i sammendraget ga de samme sortene som på Lista størst avling på usprøyta ledd, med unntak av Marigold som gjorde det dårligere på Jæren. Her ga også
Edel og de andre 6-radssortene nesten like stor avling som de beste 2radssortene. Helium skuffet også her. Behandlingen med sopp- og stråforkortingsmidler ga stor avlingsøkning også i sammendraget, men ikke like store som
på Lista. Avlingsøkningen for 6-radssortene Edel, Heder og Brage var henholdsvis 157, 124 og 156 kg per dekar. Helium og Tamtam hadde meravlinger
på rundt 100 kg, Varberg, Anakin og Fairytale på over 80 kg og Gustav og Marigold noe over 50 kg per dekar. Lønnsomheten for behandling ligger på ca. 50
kg korn per dekar.
Soppsprøyting og stråforkorting har hatt god virkning mot sykdommer, og det er
sikkert hovedårsaken til de store meravlingene. Men også bedring av stråkvaliteten, særlig med mindre stråknekk og aksknekk, har hatt betydning. Behandlingen med sopp- og stråforkortingsmidler har gitt seinere modning og forkortet
strålengden med 11 cm. Det var lite legde, men i sortene med legde var det en
tydelig effekt også på denne egenskapen. Det var også tydelig virkning på kornstørrelse og hektorlitervekt.
Forsøksopplegget har ikke vært helt optimalt for 2-radssortene fordi disse har
blitt sprøytet med stråforkortingsmiddelet Cerone på et litt for tidlig stadium,
noe som har ført til en del grønnskudd. Under praktiske forhold hadde 2radssorter i stedet blitt sprøytet med middelet Moddus. De fleste 2-radssorter på
markedet er også så stråstive at de normalt ikke trenger stråforkorting, slik at en
eller to behandlinger med soppmiddel alene er mest aktuelt.
Forsøksdata.
Feltvert
Anne & Geir A.
Nilsen, Lista
Jordart
Sand
Forgrøde
Eng
Gjødsling
2,5 t storfegj.
+ 38 kg 25-2-6
Sådd
4/5
Høstet
27/8
________________________________________________________________
73
Korn og engfrø
Havresorter, soppsprøyting og stråforkorting
Det var store avlingsutslag for soppsprøyting i de fleste sortene
dette året, men ingen effekt av stråforkorting avlingsmessig. Det
var relativt liten forskjell på sortene i avling, men Belinda og Odal
har gjennomgående hatt størst avlinger.
Behandling mot sopp med Acanto Prima har gitt stor avlingsøkning både i feltet
på Lista og på Jæren. Den positive effekten skyldes sikkert god virkning mot
mjøldogg og havrebrunflekk, og i tillegg god virkning på stråkvalitet og mindre
stråknekk. Soppsprøytinga ser ikke ut til å ha påvirket modninga i særlig grad,
men har gitt friskere og noe lengre planter, større avling og litt høyere proteinprosent. Sprøyting med stråforkortingsmiddelet Moddus har redusert både strålengde, legde og stråknekk betydelig, men det ser ikke ut til at dette har påvirket
avlingsnivået i 2012.
Det var relativt liten forskjell på sortene dette året, men Belinda og Odal har
gjennomgående hatt de høyeste avlingene. I middel for 2011 og 2012 har Odal
vært den mest yterike sorten både ubehandlet og med soppbekjemping og vekstregulering. Odal har vært like tidlig som Hurdal og Ringsaker. Den er stråstiv og
har god stråstyrke og stråkvalitet. Odal er også sterk mot Fusarium.
Resultater fra lokalt felt hos Stanley Nilsen, Lista 2012.
Ubehandla
Soppsprøyting
Soppspr. + stråforkort.
Sort
Kg
korn
/daa.
Relativ avling
Kg
korn
/daa.
Hurdal
474
100
533
100
+ 59
546
100
+ 72
Ringsaker
474
100
548
103
+ 74
524
96
+ 50
Belinda
496
105
571
107
+ 75
553
101
+ 57
Odal
480
101
590
111
+ 110
573
105
+ 93
Haga
482
102
530
99
+ 48
502
92
+ 20
Gj.snitt
481
-
554
-
+ 73
540
-
+ 59
Rela- Utslag,
tiv av- kg korn
ling
/daa.
Kg
korn
/daa.
Rela- Utslag,
tiv av- kg korn
ling
/daa.
________________________________________________________________
74
Korn og engfrø
Resultater fra 1 felt i Vest-Agder og 1 felt på Jæren 2012.
Ubehandla
Soppsprøyting
Soppspr. + stråforkort.
Sort
Kg
korn
/daa.
Relativ avling
Kg
korn
/daa.
Hurdal
537
100
615
100
+ 78
626
100
+ 89
Ringsaker
542
101
625
102
+ 83
601
96
+ 59
Belinda
573
107
652
106
+ 79
636
102
+ 63
Odal
560
104
661
107
+ 101
644
103
+ 84
Haga
540
101
595
97
+ 55
603
96
+ 63
Gj.snitt
551
-
630
-
+ 79
622
-
+ 71
Rela- Utslag,
tiv av- kg korn
ling
/daa.
Kg
korn
/daa.
Rela- Utslag,
tiv av- kg korn
ling
/daa.
Forsøksplan:
1. Ubehandla
2. Soppsprøyting med 70 g Acanto Prima i strekningsveksten (BBCH 37)
3. Som 2 + stråforkorting med 15 ml Moddus (BBCH 37)
Forsøksdata.
Feltvert
Stanley Nilsen, Lista
Jordart
Sand
Forgrøde
Bygg
Gjødsling
60 kg18-3-15
Sådd
1/5
Høstet
6/9
Jon Marvik etablerer forsøksfelt.
________________________________________________________________
75
Korn og engfrø
Vekstregulering og soppsprøyting i bygg
Selv med bare moderate sykdomsangrep har avlingsøkningen for
mange av behandlingene vært relativt store. Den seineste behandlingen har gitt størst meravling, best virkning mot sykdommer og
noe mindre stråknekk.
Resultater fra lokalt felt på Lista og middel av 3 felt Jæren og Agder 2012.
Arnt I. Kongevold
Ledd
Preparat og sprøytedato
Middel 3 felt
Kg korn Relativ Kg korn Relativ
/daa.
avling
/daa.
avling
Strålengde,
cm
1
Ubehandla
396
100
452
100
82
2
Moddus 13/6
462
117
477
106
72
3
Acanto Prima 13/6
416
105
493
109
82
4
Stereo 13/6
401
101
476
105
84
5
Moddus
+ Acanto Prima 13/6
424
107
496
110
72
6
Cerone 21/6
391
99
468
104
78
7
Acanto Prima 21/6
414
105
504
112
81
8
Comet Pro 21/6
377
95
536
119
80
9
Proline 21/6
452
114
541
120
82
10 Cerone
+ Proline 21/6
429
108
535
118
74
11 Stereo 13/6
Cerone + Proline 21/6
440
111
548
121
75
Alle feltene er lagt ut i etablert åker med 6-radsbygg. Forsøket på Lista hadde
ikke registrerte sykdomsangrep og de to andre hadde bare moderate angrep av
grå øyeflekk og byggbrunflekk. Det var ikke legde i forsøkene, men ledd 2 og 6
med bare stråforkorting har likevel gitt en liten, men usikker avlingsøkning. Selv
om det bare var moderate sykdomsangrep, er avlingsøkningen for soppsprøyting
________________________________________________________________
76
Korn og engfrø
relativt store i mange av leddene. Sprøyting ved begynnende strekningsvekst
(BBCH 31-32) synes å være for tidlig i 2012 eller i åkre med lite sykdomspress.
Den tidlige soppsprøytinga har gitt avlingsøkning på 5-10%, mens sprøyting like
før skyting (BBCH 45-49) ga meravlinger på nesten 20%. Virkningen mot sykdommene ser også ut til å være bedre ved seineste sprøytetid, men forskjellene
er ikke store.
Sprøyting ved skyting har ført til bedre mating og større korn, og det forklarer
en del av avlingsøkningen. Den seine sprøytinga ser også ut til å ha gitt noe
mindre stråknekk, friskere planter og noe utsatt modning. To gangers sprøyting
ser ikke ut til å ha gitt noen ekstra avlingsøkning i 2012.
Forsøksdata.
Feltvert
Arnt Ivar Kongevold, Lista
Vekst
Bygg, Heder
Forgrøde
Bygg
Sådd
3/5
Høstet
27/8
Anne Vintland høster forsøksfelt.
________________________________________________________________
77
Korn og engfrø
Skårlegging og direkte tresking av timoteifrøeng
Bioforsk Landvik v/Lars Havstad og NLR Agder/Sigbjørn Leidal
Sammenliknet med to gangers direkte tresking gir skårlegging økt
treskekapasitet, mindre tørkekostnader og større tørkekapasitet.
Til tross for lavere avling er derfor skårlegging en aktuell høstemetode i den praktiske timoteifrøavlen. Optimalt tidspunkt for
skårlegging er når vanninnholdet i timoteifrøet er 40-42%.
I Aust-Agder er det fortsatt mange frødyrkere som bare tresker timotei-frøenga
en gang. Sammenlignet med to gangers tresking vil dette normalt gi ca. 20 kg
lavere frøavling, men i årets lokal forsøk var forskjellen bare ca. 5 kg /daa.
Skårlegging før tresking, enten tidlig (40-45% vann i frøet) eller seint (30-35%
vann i frøet) reduserte avlingsnivået med henholdsvis 6 og 13% i forhold til to
gangers tresking i gjennomsnitt for sju forsøk. Om skårlegginga utføres med
knivbjelke eller rotorslåmaskin har ikke noen betydning for avlinga.Frøeng som
er skårlagt ved litt over 40% vann bør ligge på skår i om lag ei uke. Litt nedbør
på skåren er ingen ulempe fra starten. Frøet slipper faktisk lettere når nedtørkingen ikke er for rask. Kraftig nedbør på eng som har ligget i over ei uke kan
gi store dryssetap. Som ved direkte tresking må også slagerhastigheten ved tresking av skårlagt frøeng justeres etter frøets fuktighetsinnhold for å oppnå god
spireevne.
Resultat fra lokalt forsøk i Froland i 2012 og gj.snitt for 7 forsøk i 2009-2012.
Lokalt felt
Heile landet
Tresking
Kg frø Spire% Kg frø
Spire%
Tusen/daa
/daa
frøvekt
Skårlegging tidlig
Skårlegging seint
To gangers tresking
En gangs tresking
Skårlegging tidlig,
med rotorslåmaskin
Forsøksdata.
Feltvert
Torleiv Messel,
Froland
87
75
106
100
84
Jordart
Silt
89
94
95/97
98
93
Forgrøde
Korn
m/gj.legg
88
81
94
74
Gjødsling
40 kg F .gj.
22-2-12
93
94
90/91
91
539
583
594/562
594
Eng
1.års timotei
Høstet
Se plan
________________________________________________________________
78
Potet
Potet
Fakta om potetsorter
Bioforsk Apelsvoll v/Per Møllerhagen
Potetsortenes resistensegenskaper
For potetkreft betyr R resistent mot rase 1, LM litt mottakelig og M mottakelig. For potetcystenematode (PCN) står Ro og Pa for resistens mot henholdsvis gul (rostochiensis) og hvit
(pallida) PCN. Tallet bak Ro og Pa står for aktuell patotype(rase). For de andre sykdommene
er 9 best resistens og 1 dårligst. For alle betyr – ingen test funnet
Aksel
Arielle4
Aslak
Berber
Juno
Ostara
Rutt
Solist4
Potet- Cyste- TørråteTørråte FlatFusa-Potetvirus Rust pga.
kreft nematode ris knoller skurvFoma rium
Y
TRV1PMTV2
R
Ro1,5
3
6
6
8
6
7
8
5
R(wa2) Ro1,4
3
5
4
7
R
Ro1,3,5
4
6
5
7
6
6
9
8
R
Ro1
2
3
4
4
6
4
8
R
Ro1
3
4
4
7
5
8
6
R
M
3
6
5
7
2
7
7
8
R
Ro1
3
5
4
2
1
4
6
3
R
Ro1,4
4
7
4
4
Berle
Brage
Grom
Hamlet
Laila
Liva
R
R
R
R
R
R
Ro1,3
Ro1
M
Ro1
M
Ro1
5
3
4
3
4
3
5
7
8
6
4
5
3
1
5
8
4
4
8
6
7
6
6
6
6
6
2
5
5
5
7
4
4
-
9
5
3
4
5
8
8
6
6
6
6
8
Asterix
Beate
Bruse
Fakse³
Folva
R
R
R
R
R
Ro1
M
LM
Ro1,4
Ro1,5
3
5
3
3
3
7
7
5
4
5
6
8
6
5
6
6
2
5
4
6
6
3
4
6
5
6
6
7
6
6
6
2
3
9
4
6
5
7
8
4
Gulløye
Innovator
Kerrs Pink
Lady Claire
M
R
R
R
M
Pa2,3
M
Ro1
2
6
4
5
1
6
3
5
1
5
3
6
5
4
7
7
1
7
3
8
2
5
5
74
3
7
2
5
7
7
6
________________________________________________________________
79
Lady Jo
3
Potet
5
6
7
7
6
54
5
6
R
Ro1
Mandel
Mozart3
Odinia
Oleva
Ottar
Peik
Pimpernel
Ringerikspotet
Redstar³
Rustique
Saturna
Sava
M
R
R
R
R
R
R
M
R
R
R
R
M
Ro1,4
Ro1
Ro1,3,4
M
Ro1,5
M
M
Ro1
M
Ro1
M
3
4
7
5
5
4
4
1
3
6
3
4
2
5
7
5
6
7
7
1
3
6
6
6
6
8
4
4
1
3
4
3
6
8
6
5
6
8
7
3
6
7
7
4
6
8
7
5
1
6
4
4
3
4
5
2
4
7
5
5
2
64
8
2
6
6
7
2
74
6
-
3
9
9
8
6
4
6
9
9
7
8
7
6
8
7
7
8
7
2
6
Secura
Tivoli
Troll
Van Gogh
R
R
R
M
Ro1
Ro1,4
M
Ro1,4,5
3
7
4
3
4
8
8
4
4
7
3
6
6
7
8
6
7
4
6
5
8
6
44
6
7
7
7
6
7
7
5
Ro1
Ro1,4
Ro1
Ro1
Ro1
M
33
73
33
3
5
3
43
53
43
4
6
6
53
53
8
5
6
7
53
6
53
6
4
4
53
4
43
6
7
5
6³
7³
8³
-
63
64
83
6
-
63
64
43
6
6
7
Ikke godkj.sorter
Fontane
M
Royal
R
Senna
R
P02-18-66³
R
P03-35-13³
R
P04-62-41³
R
-
-
1Tobakk rattel virus
2Potet mop-top virus
3Få tester – usikre tall
4Utenlandske opplysninger
________________________________________________________________
80
Potet
Bruksegenskaper, knollbeskrivelse og tidlighet
Aktuelle bruksområder for potetsortene, samt knollbeskrivelse. Sortsnavn som er
uthevet, er sorter som er godkjente og i praktisk dyrking
Bruksområde1)
Egenskaper
PomSkrel- Knoll Gro- Farge4,5)
Tidlig- Tidligmes
ling
hullhetshet
2
6
Kon- frites Chi ferd.pot form dyb- Kjøtt Skall gruppe
1-9
)
3)
sum
ps
et
de
x
R
4
Lg
R
T
8
Aksel
x
O
8
Lg
G
T
8,5
Arielle
X
R
6
Hv
R
T
8
Aslak
x
O
7
Lg
G
T
8
Berber
Juno
x
R
3
Lg
R
MT
9
x
(x)
O
7
Lg
G
T
8
Ostara
Rutt
x
(x)
O
6
Lg
R
T
7,5
X
Ro
8
Lg
G
MT
9
Solist
Berle
Brage
Grom
Hamlet
Laila
Liva
Ottar
Asterix
Beate
Bruse
Fakse
Folva
Gulløye
Innovator
Kerrs
Pink
Lady
Claire
Lady Jo
x
x
X
x
x
O
Ro
Ro
Ro
Lo
O
Ro
8
7
8
8
7
8
7
Lg
Hv
Hv
Lg
Lg
Hv
G
R
R
R
G
R
H
R
HT
HT
HT
T/HT
HT
HT
HT
6,5
7
7
7,5
6,5
7
6
L
Lo
R
O
Ro
Ro
L
8
7
5
8
8
4
8
Lg
Hv
Lg
Lg
Lg
Lg
Hv
R
R
R
G
G
G
G
HS
HS
HT/HS
HT/HS
HT/HS
HS
4
4
5,5
6
6
4,5
5,5
TvO
3
Hv
R
x
Ro
5
Lg
G
x
R
5
G
G
(x)
x
x
x
X
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
HS
HS/S
HS
HS
3,5
5,5
5
________________________________________________________________
81
Mandel
Mozart
Odinia
x
x
x
Oleva
Peik
Pimpernel
Redstar
Ringeriksp.
Rustique
x
x
x
Satu
Saturna
Sava
Secura
Tivoli
Troll
Van
Gogh
Fontane
Royal
Senna
P02-1866
P03-3513
P04-6241
(x)
(x)
x
x
x
X
X
x
X
x
X
x
x
x
x
x
x
x
x
(x)
x
X
X
X
X
X
X
Potet
Ml
O
Ro
7
6
8
G
G
Hv
G
R
R
S
HS
HS
3
4
4,5
O
Lo
Lo
5
8
6
Lg
Lg
G
R
R
R
HT/HS
HS/S
5,5
3,5
2
O
TvO
7
3
Lg
G
R
R
HS
Lo
8
Lg
R
HS
4
O
Ro
Lo
O
R
Ro
O
8
5
9
9
5
6
6
Lg
Lg
G
G
Lg
G
Lg
G
G
G
G
G
R
G
HS
HS
HS
HT/HS
HS
HS
7
4,5
5,5
6
5
5,5
5
Lo
Ov
Lo
R
8
6
8
5
G
Lg
G
Lg
G
G
R
G
HS
HS/S
HS
Lo
7
Lg
G
L
8
G
R
S
HS
HS
HS
HS
HS
4
3
4,5
3,5
4
4
5
4
1) X = viktig bruksområde for sorten (x) = noe aktuelt eller brukt bruksområde for sorten
2) Ml = meget lang, L=lang, Lo=lang oval, O=oval, Ro=rundoval, R=rund, TvO=tverroval
3) 1 er dypest grohull, 9 er grunnest
4) Hv=hvit, Lg=lysegul, G=gul
5) R=rød, G=gul, H=hvit
6) MT=Meget tidlig T=Tidlig HT=Halvtidlig HS=Halvsein S=Sein
________________________________________________________________
82
Potet
Kvalitetsegenskaper
Kvalitetsegenskaper ved ulike anvendelser.
NasjonaKonsum
litet
Sort
vasket koketype
Tidlige
Aksel
N
6
B
Aslak
N
B
Berber
NL
8
A
Hamlet
DK
7
A
Juno
N
6
B
Ostara
NL
7
A
Rutt
N
7
B
Solist
DK
8
A
Pommes
frites
Chips
-
Skrelling
ferdigpotet
rå
8
-
7
-
7
-
Halvtidlige
Berle
Brage
Grom
Laila
Liva
Ottar
N
N
N
N
DK
N
7
5
7
7
6
C
BC
C
B
C
C
6
-
8
7
-
-
7
7
-
Halvseine, konsum
Asterix
Beate
Fakse
Folva
Gulløye
NL
N
DK
DK
N
7
6
8
8
6
AB
B
A
A
C
6
6
-
-
7
6
7
7
-
7
6
8
-
Kerrs Pink
Mandel
Mozart
Odinia
Oleva
GB
X
NL
N
DK
5
6
7
7
5
C
C
A
BC
C
6
-
7
-
8
7
-
N
6
BC
7
-
-
7
Peik
________________________________________________________________
83
Pimpernel
Redstar
Ringerikspotet
Sava
NL
NL
x
DK
Potet
6
7
5
8
Secura
Senna
Troll
Van Gogh
P04-62-41
D
DK
N
NL
N
C
BC
C
A
-
-
8
7
8
7
6
7
8
A
A
C
B
A
-
-
8
7
6
-
7
7
-
Chips og pommes frites
Bruse
N
Lady Claire
NL
Lady Jo
NL
Rustique
N
Saturna
NL
Tivoli
DK
P02-18-66
N
5
-
C
C
C
C
C
C
C
6
-
7
8
8
7
6
6
7
-
-
Fontane
Innovator
Royal
P03-35-13
6
-
B
B
BC
B
8
7
8
7,5
5
-
-
-
NL
NL
DK
N
Verditallene gir uttrykk for kvaliteten ved de ulike bruksområdene. 9 er best kvalitet. 6 er nedre grense for akseptabel kvalitet. - = ikke aktuell/ikke testet. Koketype: A=fastkokende, B=middels melen, C=melen
________________________________________________________________
84
Potet
Nye norske tidligsorter / kloner
Graminor AS og NLR Agder v/Sigbjørn Leidal
Den nye sorten G05-0045 gir også i år størst avling av de prøvde
sortene. Selv om tørrstoffinnholdet er lavt virker sorten så lovende at den nå blir satt inn i sertifisert settepotetoppformering.
Av de nye norske sortene fra Graminor er det flere som ligger over Arielle i avling ved høsting etter ca. 70 vekstdøgn. Ulempen er at de fleste av disse enten
har så lavt tørrstoffinnhold at det går på bekostning av smaksegenskapene eller
at de har et utseende som gir et lavt generelt inntrykk.
G05- 0045 ble valgt ut i Reddal i 2006. Denne er interessant å gå videre med,
siden den kombinerer god tidligavling med et akseptabelt tørrstoff og et bra utseende. Sorten har hvitt skall og gulhvitt kjøtt. Spirefarten er helt suveren.
Resultat fra forsøk hos Lars Johan Midstue i Grimstad i 2012.
Sort/
klon
Under
40 mm
kg/daa
Over
40mm
kg/daa
TotalGenerelt Spirefart,
avling
inntrykk, 9 er raskg/daa Tørrstoff% 9 er best
kest
Arielle
349
2707
3056
18,3
7,0
8,5
Rutt
545
2261
2806
19,6
6,5
8,0
G05-0045
627
3364
3991
18,1
6,8
9,0
G05-0040
569
3102
3671
16,2
5,8
9,0
G06-9011
1016
2578
3594
15,7
5,3
7,7
G05-9027
613
2420
3033
18,3
7,3
7,0
G06-1042
1350
1215
2564
18,8
6,3
6,7
På grunn av frostskade har forsøket en relativt høy feilmargin.
Forsøksdata.
Feltvert
Lars Johan Midstue
Jordart Forgrøde
Sand
Potet
Gjødsling
120 kg F 12-4-18
Setting
24/4
Høstet
3/7
________________________________________________________________
85
Potet
Nitrogengjødsling til Arielle
Bioforsk Landvik og NLR Agder v/Sigbjørn Leidal
Tidligsorten Arielle gir i årets forsøk økt salgbar avling helt opp
til 18 kg N/daa. Tørrstoffet ser ikke ut til å bli nevneverdig redusert med økende nitrogengjødsling. Tidligere høsting drar i retning av litt lavere optimal N-mengde.
Første års gjødslingsforsøk med Arielle viser at avlingsmengden øker med stigende nitrogen. Både totalavling og salgbar avling øker helt opp til høyeste nivå
på 18 kg N/daa. Dette må sees i sammenheng med de høye avlingene som er
oppnådd. Dersom forsøkene hadde vært høstet på en lavere avling er det grunn
til å tro at optimal nitrogengjødsling hadde vært noe lavere.
Avlingsresultat fra lokalt felt i Reddal og i gj.snitt for 4 felt i 2012.
Lokalt felt
Heile landet
Nitrogen- Total av- Salgbar Total av- Salgbar
gjødsling
ling
avling
ling
avling
Tørrstoff,%
Knollvekt, g
9 kg N
4023
3601
2628
2605
17,3
69
12 kg N
+ 47
+ 134
+ 241
+ 231
17,0
72
15 kg N
+ 269
+ 330
+ 434
+ 444
16,9
73
18 kg N
+ 490
+ 572
+ 561
+ 580
17,1
74
LSD
163
340
281
257
-
2,7
Avling er oppgitt som kg poteter per dekar for første ledd, 9 kg N. For de andre
leddene er avling oppgitt som meravling i forhold til 9 kg N. Salgbar avling er
poteter over 35 mm. LSD betyr den minste sikre forskjellen mellom to gjødslingsnivå. Der LSD ikke er oppgitt er forskjellen ikke statistisk sikker.
Feltet hos Knut Jarle Repstad hadde svært god forsøkskvalitet. Det ble kjørt
drillformer før håndsetting. Plasten lå på fra setting 28.mars til 2. mai. Etter fjerning av plast ble 3 kg N/daa tilført i form av kalksalpeter på hele feltet, dette er
inkludert i de oppgitte N-mengder i tabellen. Fiberduken ble lagt på 2.mai og
fjernet 22.mai. Feltet er sprøytet mot ugras og tørråte etter vanlig prosedyre.
Forsøksdata.
Feltvert
Knut J. Repstad
Jordart
Sand
Forgrøde
Potet
Gjødsling
Se plan
Setting
30/3
Høstet
18/6
________________________________________________________________
86
Potet
Potetcystenematode i tidligpotet
Bioforsk Plantehelse og NLR Agder v/Sigbjørn Leidal
Rutt og Ostara gir i årets forsøk omtrent like stor avling både ved
tidlig og sein høsting. Innvirkning på PCN-populasjonen ser i
større grad ut til å være et resultat av sort/resistensegenskaper og
i mindre grad av høstetidspunkt.
Forsøket ble gjennomført i en åker med høy populasjon av gul PCN. Målet var å
undersøke avlings- og populasjonsutvikling av PCN ved dyrking av tidligpotet.
Forsøket var ett av fem forsøk i Norge som inngikk i et større PCN prosjekt i regi av Bioforsk Plantehelse. Forsøksplanen innebærer at den mottakelige sorten
Ostara dyrkes på halve arealet, og de resistente sortene Rutt og Juni på den
andre halvparten. Forsøket ble startet i 2010. I 2011 ble det byttet om på sortene,
slik at Rutt/Juno ble dyrket på arealet der Ostara hadde vært året i forveien. I
forkant av årets sesong ble det bestemt å gjøre om på forsøksplanen, slik at
Rutt/Juno i 2012 ble dyrket på samme plass som i 2011.
Alle sorter prøves ved to høstetider. Det er den samme delen av forsøket som
har blitt høstet tidlig hvert av forsøksårene. De to siste årene har det vært henholdsvis ca. 60 og ca. 75 vekstdøgn fra setting til først høsting og andre høsting.
Det første året var tilsvarende tall 70 og 90 vekstdøgn.
I 2012 er avlingene av Rutt og Ostara omtrent jevnstore både ved tidlig og sein
høsting. I 2011 ga Ostara vesentlig høyere avling enn Rutt, trolig fordi Ostara
dro fordel av at Rutt/Juno hadde redusert populasjonen av PCN i 2010. I 2012
ble Ostara dyrket på samme sted som i 2011, og har dermed ingen fordel av
vekstskiftet. Avlingen som Rutt oppnår ved tidlig høsting i 2012 er omtrent på
samme nivå som i 2011.Ved sein høsting ser det ut som Rutt har tatt seg noe opp
igjen avlingsmessig i forhold til i 2011, noe som kan forklares med at populasjonen ble noe redusert som følge av Rutt i 2011.
Trolig kan vi forklare mer av årsakene til dette når resultatene av jordprøvene er
klare.
Sammenligning mellom tidlig og sein høsting er for øvrig vanskelig i dette forsøket, fordi smittenivået uheldigvis var så ulikt mellom de to delene av åkeren.
Antall vekstdøgn frem til tidlig og sein høsting var lenger i 2010 enn i 2011 og
2012. Juno utgikk fra forsøket i 2011 på grunn av dårlige settepoteter.
________________________________________________________________
87
Potet
Resultat fra forsøk på Timenes i Kristiansand
Tidlig høsting
Sort
2010
2011
2012
2010
2011
2012
Juno
2750
-
1886
5972
-
3436
Rutt
2024
1454
1383
5611
2100
3035
Ostara
2642
2125
1584
5788
3640
3014
Setting
9/5
Høstet
5/7
25/7
Forsøksdata.
Feltvert
Jan Timenes,
Kristiansand
.
Sein høsting
Jordart
Leire
Forgrøde
Potet
Gjødsling
100 kg/daa
F.gj 12-4-18
Sigbjørn Leidal fjerner potetris i forsøksfelt.
________________________________________________________________
88
Potet
Sortsforsøk seine sorter
Bioforsk Apelsvoll, NLR Agder v/ Sigbjørn Leidal
Senna, Fontane og Royal er ferdig utprøvd, og kan nå søkes godkjent. Den nye norske sorten P04-62-41 er aktuell til konsum, men
har noe lavt tørrstoff. P02-18-66 er en chipspotet med veldig høyt
tørrstoff.
Halvseine Senna er en konsumsort med en fast koketype. Knollene er mørkerøde, langovale med grunne grohull. Innvendig farge er gul. Senna har høg avling, hele 25-30% over Beate, men meget lavt tørrstoff, nesten 5% enheter under
Beate. Dessverre er sorten mer utsatt for avskalling før den er skallfast. Grønne
poteter, rust og vekstsprekk er andre svakheter med sorten, men til gjengjeld har
den meget gode lageregenskaper.
Fontane er en halvsein pommes frites sort. Koketypen er middels melen. Knollene er langovale med gult skall, lysegul innvendig farge og grunne grohull. Friterfargen har vært gyllen og lys med jevn kvalitet. Avlingen er ca. 10% over
Beate, men tørrstoffet ca. 1,5% -enhet lavere. Sorten er utsatt for grønne knoller,
vekstsprekk, flatskurv og kolv. Lagringsegenskaper er litt bedre enn Beate.
Royal er en halvsein/sein pommes frites sort. Tester til chips viste at kvaliteten
ble for svak og ujevn. Koketypen er middels melen til melen, knollene er gule,
ovale og med middels dype grohull. Innvendig farge er lysegul, og pommes fritesfargen er meget bra. Avlinga er minst 30% høyere enn Beate, og tørrstoffinnholdet bare 0,5%-enheter lavere. Sorten har høyeste knollvekt av alle prøvde
sorter i 2012.
Dessverre er
det en god del
grønne knoller
og vekstsprekk, samt
noe misform
og rust. Lagringsegenskapene er gode.
________________________________________________________________
89
Potet
P02-18-66 er en halvsein chipssort. Resultater så langt tilsier at den er litt seinere enn Saturna. Tester til chips viste at kvaliteten var god og noe bedre enn Saturna. Koketypen er meget melen, knollene er gule, runde og med dype grohull.
Innvendig farge er lysegul, og chipskvaliteten er noe bedre enn hos Saturna.
P04-62-41 er halvsein konsum sort. Resultater så langt tilsier at den er like sein
som Beate. Koketypen er fast, knollene er mørkerøde, lange og med grunne grohull. Innvendig farge er gul, og knollene presenterer seg meget pent etter vask
og opptørking.
Resultat fra forsøk på Landvik og gj.snitt for 11 felt i Østlands-serien i 2012.
Lokalt felt
Østlandet
Sort
Totalavling
Salgbar
avling
Totalavling
Salgbar
avling
Tørrstoff%
Feil%
Beate
4771
3230
5106
3977
23,9
27
Saturna
4476
3246
4889
3698
25,5
42
Asterix
5005
4217
4976
4219
22,9
17
Folva
5979
5089
6357
5655
21,9
25
Senna
5190
4435
5319
4727
19,4
22
Fontane
3875
3166
4103
3639
22,7
32
Royal
6270
5797
6444
6180
24,0
23
18-66
4724
3663
4836
4092
27,2
19
35-13
3871
3576
4730
4383
22,5
26
62-41
3929
3332
4101
3528
19,3
22
Sådd
Høstet
Forsøksdata.
Feltvert
NLR Agder
Jordart
Sand
Forgrøde
Korn
Gjødsling
110 kg
F.gj.12-4-18
________________________________________________________________
90
Potet
Resultat fra forsøk i Øyslebø og gj.snitt for 4 felt i Sør-Vestlandserien i 2012.
Lokalt felt
Sør-Vestlandet
Sort
Totalavling
Salgbar
avling
Totalavling
Salgbar
avling
Tørrstoff%
Feil%
Beate
5985
4396
5208
3922
23,6
15
Asterix
6315
5757
5424
4676
22,3
12
Folva
6922
6233
6574
5864
20,9
11
Kerrs Pink
5703
5207
5083
4471
23,0
5
Mozart
4871
4515
4586
4294
19,0
3
Senna
5012
4501
5694
5321
17,6
19
Fontane
4069
3611
4381
3969
21,7
15
P04-62-41
4156
3854
4000
3662
17,4
22
Forsøksdata.
Feltvert
Tore Dahl
Jordart
Silt
Forgrøde
Potet
Gjødsling
110 kg F.gj. 12-4-18
________________________________________________________________
91
Potet
Nye ugrasmidler i potet under plast
Bioforsk Plantehelse / NLR Agder v/ Sigbjørn Leidal
De nye ugrasmidlene Metric og Proman var fullt på høyde med
standardblanding Fenix +Sencor i årets forsøk. Svært gode sprøyteforhold gjorde at ugrasvirkningen var fullgod selv ved lav dosering. Meravlingen ved sprøyting i forhold til usprøyta var på over
ett tonn per dekar. Begge midlene søkes godkjent.
I det lokale feltet var det etter plastavtak en god del balderbrå, linbendel, meldestokk, åkergråurt, åkerstemorsblom og åkersvineblom på usprøyta ruter. Vurdert
som dekning var det svært bra effekt av alle behandlinger. Antall planter av
åkersvineblom ble dårlig bekjempet av Sencor+Fenix og laveste dose av både
Metric og Proman, mens de høyeste dosene ga svært bra effekt. Dette feltet hadde ingen skade av behandlingene 3-4 uker etter sprøyting. Før høsting var det
notert en del linbendel, meldestokk, kveke og vindeslirekne. Laveste dose av
Metric virket noe dårlig på vindeslirekne, ellers virket behandlingen svært bra på
dekning av de registrerte frøugrasartene. Kveke ble også noe redusert av behandlingene og mest av Proman med de høyeste dosene. Avlinga økte signifikant på dette feltet som følge av behandlingene, men det var ingen sikre forskjeller mellom behandlingene.
Mye ugras på usprøyta rute i forgrunnen. Alle andre midler har gitt god effekt.
________________________________________________________________
92
Potet
Resultater
Middel
Virksomt stoff
-
Dose- Frøugras
ring pr
tidlig
daa
Dekn.%
Usprøyta
Frøugras
seint
Dekn.%
Avling
22
55
3258
1
5
+ 1432
brutto
Sencor +
metribuzin +
14 g +
Fenix
aklonifen
100 ml
Metric
klomazon +
metribuzin
40 ml
Metric
klomazon +
metribuzin
75 ml
Proman
metobromuron
150 ml
1
2
+ 1053
Proman
metobromuron
300 ml
0
1
+ 1370
Proman
metobromuron
600 ml
0
0
+ 936
1
0
4
+ 1168
3
+ 1367
LSD 5%
746
Avling er oppgitt som kg/daa for usprøyta ledd, og som meravling i forhold til
dette for de andre behandlingene. Forskjeller under verdi for LSD 5% er ikke
statistisk sikker. Frøugras er bedømt på to tidspunkt, første gang ved plastavtak
og andre gang like før høsting. Forsøket ble sprøyta under meget gunstige forhold. Virkningen har derfor blitt helt optimal.
Forsøksdata.
Feltvert
Jordart
Tom Sigurd Dok- Sand
kedal
Forgrøde
Potet
Gjødsling
120 kg
F.gj. 12-4-18
Setting
5/5
Høstet
26/7
________________________________________________________________
93
Potet
________________________________________________________________
94
Potet
Sprøyteteknikk og sprøytekvalitet mot tørråte i potet
Utprøvinger i tre år viser at dysevalg, trykk, dysehøyde og sen
nok kjørefart er meget avgjørende for godt sprøyteresultat. Mest
optimale valg gir akseptabel sprøytekvalitet med lavest væskeforbruk. Foreløpig beste anbefaling er 025 Lilla ISO-dyse med 7,5-8
bar trykk og 4-4,9 km/time.
Prøvingene er gjort med standard åkerbommer med 50 cm dyseavstand i etablerte potetåkre i kraftige tidligpotetbestand hos Lars Johan Midstue og Tom Sigurd
Dokkedal i Reddal i Grimstad og hos Per Try i Søgne. Vi blandet inn UVfluoriserende væske i vannet i sprøytetanken, sprøytet så med ulike dyser, dysehøyder, trykk og kjørefart og lyste deretter med UV-lampe for å vurdere sprøyteresultatet. Da fant vi sprøytedekning på ulike plantedeler med de ulike kjøringer. Dekningsgrad på bladoverside, bladunderside og stengel ble registrert for
øverste 1/3, midterste 1/3 og nederste 1/3 av plantemassen.
I løpet av de tre årene er det prøvd ut og kartlagt dekningsgrader og sammenhenger for mange ulike dysetyper, dysestørrelser, trykk, dysehøyder og kjørehastigheter. Per nå mangler utprøvinger for den dekningsgrad som gir akseptabel
biologisk virkning av de ulike soppmidler mot tørråte. Dette bør undersøkes
nærmere, men råd om soppsprøyting i andre kulturer viser god virkning dersom
det oppnås sprøytedekning på minst 7,0 på en skala 0-10 der 10 er full dekning.
Ved gjentatt sprøyting mot tørråte er det nok med dekning på øverste 25-30 cm.
Ved sprøytinga må væska trenge inn i den delen av bestanden som trenger dekning, bladene må kunne vibrere i væskestrømmen og det må være såpass tilbakeslag og rotasjon på væska, at den gir akseptabel dekning særlig på ulike stengeldeler og blad. Samtidig må vi ha fokus på minst mulig avdrift. For små dyser,
for lite trykk, for stor dysehøyde eller for rask kjørefart er faktorer som bidrar til
for liten inntrenging/ rotasjonseffekt. Da blir dekningen god på bladoversidene,
men for dårlig dekning på stengler, bladstilker og bladundersider. For små dyser,
for høy dysehøyde og for mye trykk gir dessuten større fare for avdrift.
Forsøksmeldinga for 2011 viser en del sammenhenger ved ulike kjøringer. I
2012 er det testet meget systematisk der de ulike dyser er prøvd med mange aktuelle trykk og ulik kjørefart. Kjøringene viser at vi kan oppnå brukbar dekning
på bladoversidene med lave trykk og kjørefart over 5 km/time. Å få til akseptabel stengeldekning er derimot mere krevende, også øverst i plantemassen. Ingen
kjøringer uansett dyse, innstilling eller kjørefart har gitt god nok dekning på
stengler og bladundersider nede i bestandet. Det beste vi har oppnådd er 4,5 – 5 i
stengeldekning nede i plantemassen med 03 blå-isodyse eller 025 lilla-isodyse
med høyt trykk og lav fart. Ved gjentatt sprøyting er det nok å få god sprøyte________________________________________________________________
95
Potet
dekning på alt plantevev som har vokst til siden sist sprøyting. Siden god stengeldekning er vanskeligst å oppnå, er stengeldekning på 7 eller mere på øverste
1/3 av plantene et bra referansemål på sprøytekvaliteten du må ha. Resultater fra
testkjøringene om dette er derfor satt inn i tabellen.
Resultatene viser at gul 02-dyse gir for dårlig sprøytekvalitet uansett dysetype
og kjørefart. Kjørefart over 5,0 km/time var for raskt og ga for dårlig sprøytekvalitet for alle dyser og trykk. Ved 4,8 km/time og 25 cm dysehøyde ble det
god sprøytekvalitet ved Iso-og Lowdriftsdyser både ved 7,5 - 8 bar trykk med
lilla 025 dyse og 7 bar trykk med blå 03 dyse. Dette er å tilrå som den normale
tørråtesprøyting ved normale korte sprøyteintervall. Hvis dysetrykket senkes
under 7 – 7,5 bar og/eller farten økes utover 5,0 km/time, så synker sprøytedekningen og blir for dårlig. Lilla 025-Turbodrop/Injektordyse kan også brukes,
men da må trykket økes til ca. 10 bar. Mest økonomiske dyse er den som bruker
minst væskemengde for å oppnå akseptabel dekning og da er vinneren 025 lillaIso eller Lowdriftsdyse.
Potetris sprøytet med væske tilsatt UV fluoriserende middel.
________________________________________________________________
96
Potet
Dersom en ved dårlig vær ikke har fått sprøytet så ofte som ønskelig, eller bestandet er over 30 cm ved første sprøyting, trenger en best mulig sprøytevirkning også lengre ned i bestanden. Da må en senke farten til 4,0 km/time og
sprøyte med 8 bar trykk med 025 lilla-Iso dyse eller 03 blå-Isodyse. Uansett
trykk og kjørefart ga 025 lilla Turbo-Dropdyser for dårlig dekning nedover i potetbestandet og er ikke tilrådelig. Det samme gjaldt Lowdrift. Vinneren med akseptabel sprøytedekning med minst væskeforbruk er da 025 lilla-Iso dyse.
Resultat sprøyteteknikk/sprøytekvalitet mot tørråte i potet 2010 - 2012. Stengeldekning på øverste tredjedel av potetplanter ved ulike dyser, trykk og kjørefart
ved 25 cm dysehøyde.
Dekningsgradering 1 - 9 der 9 = best og 7 eller høyere er antatt akseptabelt.
Kjørefart Dysekode Dysetype 5 bar 6 bar 7 bar 8 bar 9 bar 10 bar 11 bar
km/t
og farge
4,0
02 Gul
Iso
-
-
-
6,5
-
-
-
4,0
025 Lilla
Iso
6
6,5
7,5
8,5
-
-
-
4,0
03 Blå
Iso
7
7,5
8
9
-
-
-
4,0
TD 02
Gul
TurboDrop
-
-
-
5,3
5,6
5,8
6
4,0
TD 025
Lilla
Turbodrop
-
-
-
6,7
6,8
7,5
7,8
4,8
02 Gul
Iso
3,2
-
-
6
-
-
-
4,8
025 Lilla
Iso
3,5
4
6,5
8
-
-
-
4,8
03 Blå
Iso
4
5
7
8
-
-
-
4,8
TD 02
Gul
TurboDrop
-
-
-
4
4,1
4,3
4,5
4,8
TD 025
Lilla
Turbodrop
-
-
-
6,2
6,4
7
7,5
5,3
025 Lilla
Iso
2
3,5
5
5,5
-
-
-
-
-
5,3
03 Blå
Iso
2
4
5
5,5
- betyr at den dysa ikke er prøvd med den farten og trykket.
________________________________________________________________
97
Potet
Foreløpige praktiske anbefalinger:
 Vedlikeholdsprøyting av øverste 25 – 30 cm med normale korte sprøyteintervall. Må brukes 25 cm dysehøyde og ca. 4,9 km/time:
1. 025 Lilla Iso/Lowdrift 7, 5 – 8 bar trykk
39 - 40 liter/daa
2. 03 Blå Iso/Lowdrift
7 bar trykk
44 liter/daa
10 – 11 bar trykk
45 - 47 li3. 025 Lilla TurboDrop
ter/daa
 Første sprøyting på over 30 cm høye planter og ved for langt sprøyteintervall: «Hele bestanden» med 25 cm dysehøyde, 8 bar trykk og 4,0
km/time.
1. 025 Lilla Iso:
49 liter/daa
2. 03 Blå Iso: 58 liter/daa
Lowdriftsdyse og særlig Turbodrop/Injektordyse gir for dårlig stengeldekning nede og tilrås ikke.
________________________________________________________________
98
Potet
Beising av settepoteter mot sølvskurv
Norgro/Overhalla klonavlssenter/NLR Agder v/Sigbjørn Leidal
Beising av settepotetene mot sølvskurv har gitt ca. 10% høyere
salgbar avling av Solist og Berber. I Rutt medførte beisinga mer
stengelråte, slik av avlinga ble redusert med over 20%.
Sølvskurv har de
siste årene blitt et
stort problem i settepoteter som skal
lysgros. Selv om
mengden sølvskurv
er under tillatt grense i følge forskriften
har mange dyrkere
erfart at sølvskurven
utvikler seg dramatisk i løpet av lysgroingstida og angriper groene på settepoteten. Skallet blir også ødelagt slik at settepotetene mister
mye vann og får redusert sin vitalitet betydelig. Dette medfører færre groer som
utvikler seg, forsinket oppspiring og redusert antall nye knoller. I dette forsøket
undersøkte vi beisemiddelet Fungazil sin effekt i tre tidligsorter når det påføres
knollene like etter høsting av settepotetene.
Resultater fra forsøk i Reddal, 2012.
Sort/
Total avling,
kg/daa
Salgbar avling, kg/daa
Beisa Berber
4111
2732
15,7
0
Ubeisa Berber
3837
2460
15,9
0
Beisa Rutt
2902
2064
16,8
19,2
Ubeisa Rutt
3729
2613
16,6
2,5
Beisa Solist
4244
3854
14,4
0
Ubeisa Solist
4207
3622
14,7
0
beising
Tørrstoff,% Stengelråte,%
________________________________________________________________
99
Potet
Settepotetene var sertifiserte og kom fra samme parti ved Overhalla klonavlssenter i Namdalen. Beising var utført med Fungazil like etter opptak høsten 2011.
Selv ubeisa settepoteter hadde relativt lite sølvskurv i dette forsøket. Det kan
forklare de nokså moderate avlingsutslaga. Økt forekomst av stengelråte etter
beising av Rutt må forklares med at opptørkinga etter beising har vært for dårlig,
slik at stengelråtebakteriene som tydeligvis har vært i partiet har fått anledning
til å spre seg og infisere flere knoller.
Forsøksdata.
Feltvert
Jordart
Sveinung Einertrø Sand
Forgrøde
Potet
Gjødsling
120 kg 12-4-18
Setting
31/3
Høstet
21/6
________________________________________________________________
100
Potet
________________________________________________________________
101
Potet
________________________________________________________________
102
Grønnsaker
Grønnsaker
Plante/såtabell
NLR Agder v/Astrid Gissinger
Antall planter/frø pr. dekar.
2 rader mellom traktorhjula    
Sporvidde i meter (+ evt. tillegg)
1,35
1,40
1,45
1,50
1,55
1,60
Av- Antall
stand i pr m
1,25
1,30
1,70
1,80
cm
1,00 100,0 160.000 153.846 148.148 142.857 137.931 133.333 129.032 125.000 117.647 111.111
1,11
90,0
144.000 138.462 133.333 128.571 124.138 120.000 116.129 112.500 105.882 100.000
1,18
85,0
136.000 130.769 125.926 121.429 117.241 113.333 109.677 106.250 100.000 94.444
1,25
80,0
128.000 123.077 118.519 114.286 110.345 106.667 103.226 100.000 94.118 88.889
1,33
75,0
120.000 115.385 111.111 107.143 103.448 100.000 96.774 93.750 88.235 83.333
1,43
70,0
112.000 107.692 103.704 100.000 96.552 93.333 90.323 87.500 82.353 77.778
1,54
65,0
104.000 100.000 96.296 92.857 89.655 86.667 83.871 81.250 76.471 72.222
1,67
60,0
96.000 92.308 88.889 85.714 82.759 80.000 77.419 75.000 70.588 66.667
1,82
55,0
88.000 84.615 81.481 78.571 75.862 73.333 70.968 68.750 64.706 61.111
2,00
50,0
80.000 76.923 74.074 71.429 68.966 66.667 64.516 62.500 58.824 55.556
2,22
45,0
72.000 69.231 66.667 64.286 62.069 60.000 58.065 56.250 52.941 50.000
2,50
40,0
64.000 61.538 59.259 57.143 55.172 53.333 51.613 50.000 47.059 44.444
2,86
35,0
56.000 53.846 51.852 50.000 48.276 46.667 45.161 43.750 41.176 38.889
3,33
30,0
48.000 46.154 44.444 42.857 41.379 40.000 38.710 37.500 35.294 33.333
4,00
25,0
40.000 38.462 37.037 35.714 34.483 33.333 32.258 31.250 29.412 27.778
5,00
20,0
32.000 30.769 29.630 28.571 27.586 26.667 25.806 25.000 23.529 22.222
6,67
15,0
24.000 23.077 22.222 21.429 20.690 20.000 19.355 18.750 17.647 16.667
8
12,5
20.000 19.231 18.519 17.857 17.241 16.667 16.129 15.625 14.706 13.889
10
10,0
16.000 15.385 14.815 14.286 13.793 13.333 12.903 12.500 11.765 11.111
15
6,7
10.667 10.256
20
5,0
8.000
25
4,0
30
9.877
9.524
9.195
8.889
8.602
8.333
7.843
7.407
7.692
7.407
7.143
6.897
6.667
6.452
6.250
5.882
5.556
6.400
6.154
5.926
5.714
5.517
5.333
5.161
5.000
4.706
4.444
3,3
5.333
5.128
4.938
4.762
4.598
4.444
4.301
4.167
3.922
3.704
35
2,9
4.571
4.396
4.233
4.082
3.941
3.810
3.687
3.571
3.361
3.175
40
2,5
4.000
3.846
3.704
3.571
3.448
3.333
3.226
3.125
2.941
2.778
45
2,2
3.556
3.419
3.292
3.175
3.065
2.963
2.867
2.778
2.614
2.469
50
2,0
3.200
3.077
2.963
2.857
2.759
2.667
2.581
2.500
2.353
2.222
55
1,8
2.909
2.797
2.694
2.597
2.508
2.424
2.346
2.273
2.139
2.020
60
1,7
2.667
2.564
2.469
2.381
2.299
2.222
2.151
2.083
1.961
1.852
Antall planter/frø per dekar.
________________________________________________________________
103
Grønnsaker
3 rader mellom traktorhjula   
Av- Antall
stand i
pr m
cm
Sporvidde i meter (+ evt. tillegg)
1,25
1,30
1,35
1,40
1,45
1,50
1,55
1,60
1,70
1,80
1,00
100,0 240.000 230.769 222.222 214.286 206.897 200.000 193.548 187.500 176.471 166.667
1,11
90,0
216.000 207.692 200.000 192.857 186.207 180.000 174.194 168.750 158.824 150.000
1,18
85,0
204.000 196.154 188.889 182.143 175.862 170.000 164.516 159.375 150.000 141.667
1,25
80,0
192.000 184.615 177.778 171.429 165.517 160.000 154.839 150.000 141.176 133.333
1,33
75,0
180.000 173.077 166.667 160.714 155.172 150.000 145.161 140.625 132.353 125.000
1,43
70,0
168.000 161.538 155.556 150.000 144.828 140.000 135.484 131.250 123.529 116.667
1,54
65,0
156.000 150.000 144.444 139.286 134.483 130.000 125.806 121.875 114.706 108.333
1,67
60,0
144.000 138.462 133.333 128.571 124.138 120.000 116.129 112.500 105.882 100.000
1,82
55,0
132.000 126.923 122.222 117.857 113.793 110.000 106.452 103.125 97.059 91.667
2,00
50,0
120.000 115.385 111.111 107.143 103.448 100.000 96.774 93.750 88.235 83.333
2,22
45,0
108.000 103.846 100.000 96.429 93.103 90.000 87.097 84.375 79.412 75.000
2,50
40,0
96.000 92.308 88.889 85.714 82.759 80.000 77.419 75.000 70.588 66.667
2,86
35,0
84.000 80.769 77.778 75.000 72.414 70.000 67.742 65.625 61.765 58.333
3,33
30,0
72.000 69.231 66.667 64.286 62.069 60.000 58.065 56.250 52.941 50.000
4,00
25,0
60.000 57.692 55.556 53.571 51.724 50.000 48.387 46.875 44.118 41.667
5,00
20,0
48.000 46.154 44.444 42.857 41.379 40.000 38.710 37.500 35.294 33.333
8
12,5
30.000 28.846 27.778 26.786 25.862 25.000 24.194 23.438 22.059 20.833
10
10,0
24.000 23.077 22.222 21.429 20.690 20.000 19.355 18.750 17.647 16.667
15
6,7
16.000 15.385 14.815 14.286 13.793 13.333 12.903 12.500 11.765 11.111
20
5,0
12.000 11.538 11.111 10.714 10.345 10.000
25
4,0
9.600
9.231
8.889
8.571
8.276
30
3,3
8.000
7.692
7.407
7.143
35
2,9
6.857
6.593
6.349
40
2,5
6.000
5.769
45
2,2
5.333
50
2,0
55
1,8
9.677
9.375
8.824
8.333
8.000
7.742
7.500
7.059
6.667
6.897
6.667
6.452
6.250
5.882
5.556
6.122
5.911
5.714
5.530
5.357
5.042
4.762
5.556
5.357
5.172
5.000
4.839
4.688
4.412
4.167
5.128
4.938
4.762
4.598
4.444
4.301
4.167
3.922
3.704
4.800
4.615
4.444
4.286
4.138
4.000
3.871
3.750
3.529
3.333
4.364
4.196
4.040
3.896
3.762
3.636
3.519
3.409
3.209
3.030
________________________________________________________________
104
Isbergsalatsorter
Grønnsaker
Cellist, Gustinas og Tempelin var de fineste sortene i feltet. Sophist var også fin, men nasjonalt ble konklusjonen at Cellist var
den beste av disse to Enzasortene. I første hold var Dimantinas
med og den var fin.
Sort
Frø- Resistens
firma
Sophist
Enza
BL 1-28
+ NR0
Ensemble
Enza
BL1-27
Morinas, RZ
45-75
RZ
BL 1-26
+ NR0
Cellist
Enza
BL 1-28
+ NR0
Expression
Gustinas
Tempelin,
NUN124
Rijk
BL 1-28
Zwaan + NR0
NUN BL 1-28
+ NR0
NUN BL 1-26
+ NR0
Nun 123
NUN
BL 1-26
+ NR0
Diamantinas
RZ 45-92
RZ
BL 1-27
+ NR0
NUN 00136
Hold 1
Hold 2
Tidlig, frodig
plante, god
skjæreprosent.
Litt flat. Søt
smak
Stor, fin plante,
god skjæreprosent, frisk
og tidlig. Litt
dårlig dekking.
Tidlig, men
Tidlig, men
ujevn.
ujevn
Litt sein, ikke så Fin og frodig,
bra skjærepromen litt ujevn
sent
Tidlig, fast,
jevn, frisk, fin
og stor
Sein og ujevn.
Bitter smak.
Jevn, frisk, fin
og stor
Sein, dårlig
dekking og liten
Ujevn, men høy
skjæreprosent
Ujevn, sein,
dårlig dekking
og ikke så fast.
Tidlig og stor
skjæreprosent
Fin og frodig
Liten og litt
sein
Stor skjæreprosent og tidlig
For sein og liten
Tidlig, høyskjæreprosent,
høyrund, frisk
Liten, frisk og
sein
Konklusjon
Flott sort.
Prøves ikke
videre
Overbeviste ikke her,
men fin eller i landet
Prøves videre
Ikke aktuell
Prøves videre
Ikke aktuell
Kan prøves
videre
Ikke aktuell
Fin i hold 1
BL Bremia lactucae, NR salat-bladlus, Pb Salat-rotlus
________________________________________________________________
105
Grønnsaker
Sophist
Ensamble
Morinas
Cellist
Expression
Gustinas
NUN 00136
Tempelin
NUN123
Forsøksdata.
Feltvert
Sigurd Haraldstad
Jordart
Sandjord
Plantet hold 1
25/5
Plantet hold 2
8/6
________________________________________________________________
106
Grønnsaker
Soppbehandling i isbergsalat
Ved fuktige forhold har man effekt av å sprøyte med Signum mot
gråskimmel og ulike bunnråter. En tidlig sprøyting gir best effekt.
Storskalaforsøket ble gjennomført i 2011 og 2012. 2011 var en svært fuktig høst,
der vi fikk positive resultater ved å sprøyte med Signum. 2012 var ikke så fuktig, derfor ble det lite soppskade og derfor heller ikke store utslag på forsøket.
Resultat fra hold 1, 2011. Figuren viser hvor stor prosent skade de to ulike behandlingene har gitt.
80
70
prosent
60
50
40
30
20
10
0
Uskadd
Litt skade
En del skade
Ikke salgbar
Elendig
ubehandlet
3
63
29
5
0
1 gang tidlig
14
67
14
5
0
Resultater fra hold 2, 2012. Figuren viser hvor stor skade i prosent, de ulike behandlingene har gitt.
80
70
Prosent
60
50
40
30
20
10
0
Uskadd
Litt skade
En del skade
Ikke salgbar
Elendig
ubehandlet
0
37
1 gang tidlig
39
44
57
7
0
6
11
0
1. gang seint
26
74
0
0
0
2 sprøytinger
32
42
15
10
0
________________________________________________________________
107
Grønnsaker
Resultater fra hold 1, 2012 Figuren sider hvor stor prosent skade de to ulike behandlingene har gitt.
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Uskadd
En del skade
Ikke salgbar
ubehandlet
70
8
22
1 gang tidlig
83
3
14
Resultater fra hold 2, 2012. Figuren viser hvor stor prosent skade de ulike behandlingene har gitt.
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Uskadd
En del skade
Ikke salgbar
Ubehandlet
93
6
1
1 gang tidlig
94
3
3
2 behandlinger
95
2
3
Skader på isberg ved høsting.
________________________________________________________________
108
Grønnsaker
Forsøksdata.
Feltvert
Sigurd Haraldstad
Plantet
Hold 1,
2011
17/7
Behandlet med
100 g Signum/65 liter
vann/daa.
Tidlig:
6/8
Høstet
Antall gjentak
7/9
4
Hold2,
2011
2/7
Hold1,
2012
13/7
Tidlig: 1/ 8, Tidlig:
Seint: 30/8 27/7
2 sprøytinger: 18/8
og 30/ 8
14/9
10/9
2
2
Hold 2,
2012
28/07
Tidlig: 1/8
2 ganger
10/8 og 25/8
1/9
2
Sigurd Haraldstad i nyplanta isbergfelt.
________________________________________________________________
109
Grønnsaker
Markdekke i isbergsalat
Midt på dagen i august og starten av september er temperaturen
under vanlig plast høyere enn under maisplasten. På høsten er
nattetemperaturen under maisplasten lavere enn under vanlig
plast.
Tradisjonelt har det vært brukt vanlig svart plast i isbergsalat, men vi prøvde
også ut maisplast. Maiplast er nedbrytbar, slik at den kan pløyes ned etter bruk.
Vi la ut temperatur logg under de ulike dekkene for å se hvordan temperaturen
ble påvirket.
Resultat fra temperaturlogg under vanlig plast og maisplast i tidsrommet 25.
august til 20. september 2011
45
40
Vanlig plast
35
Maisplast
30
°C
25
20
15
10
5
0
Fra 25. august til 20. september
Georg Smedsland og
Jon Marvik planter
isbergsalat.
________________________________________________________________
110
Frukt og bær
Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012
111
Frukt og bær
Frukt og bær
Faktastoff om frukt
NLR Agder v/Wenche Rundsag Høgetveit
Antall trær per dekar med ulike planteavstander.
Avstand mellom trær i raden (m)
Radavstand i meter
2,5
3
3,5
4
4,5
1,5
266
222
190
167
148
1,75
228
190
163
127
127
2,0
200
167
143
125
111
2,25
177
148
127
111
99
2,5
160
133
114
100
89
Behov for bier og pollentrær. Fra Gustav Redalen.
Steinfrukt Kjernefrukt
Antall daa per bikube
2
7
Avstand til pollentrær som står i hele rader
12-15 m
25-30 m
Avstand til pollentrær som står enkeltvis
8-10 m
12-15 m
Prosentandel av pollentrær ved bruk av enkeltvis pollentrær
15-20%
10-12%
Dersom pollensorter plantes i hele rader, bør det i steinfrukt være maksimalt tre
rader av hver enkelt sort. Det kan være en fordel med flere bikuber enn det som
angis i tabellen, for eksempel én kube/daa i steinfrukt. Ved dårlige værforhold
under blomstring, vil en med oppholdsdager få ”dobbel effekt” av pollineringen,
med flere bier ute i feltet, og dermed bedre ansetning.
Ved dyrking i tunnel må det være pollentrær inne i samme tunnel, og erfaringene viser at det bør være én bikube/tunnel. Bikuben bør plasseres i midten av
tunnelen.
112
Frukt og bær
Anbefalt sortsvalg til søtkirsebær- moreller.
Rangert
Mod- Avling Frukt Frukt- Sjøl- Pollen- Smak Anbefalt
e. mod- ningstid
-vekt
nings(g) fasthet fer- sort
til
tidspunkt +/- Van
Ulster
-3
Middels
7,7
Fast
Nei
Van,
Regina
Techlovan
-3/+1
Høy
10,1
Fast
Nei Lapins God!
Van
0
Svært
høy
8,1
Fast
Nei Ulster,
Lapins
God
Ja
Lapins
+9
Svært
høy
8,1
Fast
Ja
God
Hovedsort
Regina
+16
Høy
8,9
God
Prøvesort
SF
Sv. fast Nei Ulster,
Karina
God
(?)
Bør prøves
Swe+22
Høy
8,6 Sv. fast Ja
SF
God Prøvesort
etheart
Lapins er mest årviss, og gir mest stabile avlinger. I områder med fare for frostskade, bør en hovedsakelig plante Lapins. Planting av prøvesorter bør gjøres i
begrenset omfang. Aktuelle tidligsorter: Merchant, Moreau og Burlat.
Grunnstammeanbefaling: Gisela 5 eller Gisela 6.
Værvern: Søtkirsebær skal dyrkes under værvern/plasttunnel. Plasten skal stå
oppe hele vekstsesongen fra før blomstring til medio september.
113
Frukt og bær
Fakta om bær
Erfaringer med den nye jordbærsorten Sonata
Krysning Elsanta x Polka. Bra resultater og egenskaper på Sørlandet i 2010 –
2012 med jevnt over stor avling med store bær. Velformede, faste og jevntmodnende bær med bra lagringsevne. Lyse bær som Korona. Brukbar smak som
Polka, noe mer syrlig enn Korona. Kan bli bløte bær i varme, fuktige forhold.
Åpen liten plante som er rask å plukke. Tidlighet omtrent som Korona. Avling
middels pluss. Tåler tidligdriving svært godt og får dermed meget bra og flott
tidligavling. Noe svak mot meldogg og øyeflekk. Middels mot gråskimmel.
Svært svak mot rotstokkråte og anbefales sprøytet/dyppet i Aliette/Resistim før
utplanting, noe svak mot lærråte. Overvintringsevne i Norge er sannsynligvis
svak, men kronene sitter lavere så i flere vintre har den klart seg bra, men må
vinterdekkes. Vanskelig å etablere ved nyplanting og stiklinger – må passes meget godt på i etableringsfasen. Svak for mangel av jern-, mangan- og magnesium
og trenger derfor systematisk bladgjødsling hvert år. Ikke lov å oppformere
planter selv.
Gjødselnormer
Gjødslingsnorm til jordbær i bærårene
Normbehov kg N/daa/år
Sorter
Lett
Middels Tyngmoldmoldre
fattig
holdig moldjord og jord og
rik
sand
silt
jord
og leir
% av årets nitrogenbehov
Etter Våren
I
Rett
høsblomst
før
ting
ring høsting
Honeoye, Glima
9
8
7
33
20
13
33
Korona,Polka,
Sonata
7
6
5
40
20
0
40
Florence, Frida
6
5
4
50
0
0
50
Pluss 1- 2 kg N/daa/år hvis dårlig vekst og dårlig vekstskifte. Minus 1-2 kg
N/daa/år hvis jordbær etter eng eller det brukes husdyrgjødsel i omløpet. Minus
25-30% hvis radgjødsling i dryppvanningsanlegg. Hovedstrategi om våren er
utstrødd gjødsel: 6-5-20 til middels og vekstkraftige sorter, og 12-4-18 til vekstsvake sorter.
114
Frukt og bær
Gjødslingsnorm til bringebær i bærårene
Gjødsling i kg næringsstoff/daa/år
Gjødsling
N
P
K
+ 1 – 2 kg N
- 1-2 kg N
Tørrgjødsling
9,5 2
13
Ved dårlig vekst,
mye vanning/regn
eller moldfattig lett
jord
De 3-4 første år etter
eng/ husdyrgjødsel før
planting. Generelt på
moldrik jord
Tørrgjødsling vår + 8
2 13
dryppvanning senere
Praktisk hovedstrategi: Vårgjødsling til alle felt kan gjøres med 35 kg 12- 4 –
18/daa som gis i 1,5 meter bredde over radene, dvs 13-14 kg/100 m rad. Ved
tørrgjødsling gis resten av gjødselbehovet senere som borkalksalpeter i blomstring og 6-5-20 rett før høsting. I dryppvanningsanlegg brukes for eksempel Kristalon Brown 3-5-32 + Calcinit fra midt i mai – begynnelsen av august.
Kritiske dyrkingsfaktorer og tiltak i jordbær
 Vekstskifte: Jordbær er meget ømtålig for trangt vekstskifte og rotnematoder
i jorda. Best vitalitet i planten får vi første gang vi har jordbær på stedet. Det
bør være minst to vekstsesonger mellom ulike jordbæromløp. Husk rotnematodetest av jorda før planting.
 Ugras: Jordbær er meget ømtålig for ugraskonkurranse. Flerårige bredbladede ugras kan bare bekjempes mekanisk og ved luking. Jorda må være mest
mulig fri for slike før planting. God ugrasbekjempelse før planting og i planteåret gir god vekst, tett planterad og godt avlingspotensiale. Fingerhjul og
rekkefres er effektive mekanisk metoder. Hovedtiltak kjemisk i nyplanting er
Boxer og i bærårene Gallery på fuktig jord før ugraset spirer om våren.
Matrigon etter høsting. Focus Ultra god mot kveke og Select god mot tunrapp.
 Friske planter: Plantene må være fri for jordbærmidd og farlige sykdommer
før planting. Bruk kun sertifiserte planter eller ta egne planter fra nye felt.
Sonata er ikke lov å oppformere selv, men Florence kan oppformeres mot å
innmelde og betale sortsavgift.
 Vanning: Må ha vanning. Jordbær krever opptil 45-50mm vann/uke i varmt,
tørt vær. Best er overvanningsmuligheter med mikrospredere/frostspredere.
Dette kjøler ned plantene i varmt vær, beskytter mot frost i blomstring og er
effektivt for å unngå meldogg.
 Jordbærmidd: 50-60% har midd, avling kan fort bli redusert med 30-40%.
Tiltak er: minst to års vekstskifte, rene middfrie planter ved utplanting, korte
omløp, utsett av rovmidd og én til to sprøytinger med Vertimec i august etter
at utløpere mellom radene er døde.
115
Frukt og bær
 Gråskimmel: Åpen luftig bestand, smale rader, forsiktig gjødsling og ofte
sprøyting i blomstring med lave doser og radsprøyteutstyr. Rask nedkjøling
av bær til 2 – 4°C.
 Rotsnutebiller: De voksne billene kryper inn i feltene - larvene er grådige på
røttene. Tiltak er godt vekstskifte og bruk av det biologiske bekjempelse med
nematodepreparat.
Kritiske dyrkingsfaktorer og tiltak i bringebær
 Beliggenhet: Bringebær er best på lettere, litt hellende og godt drenert jord.
Det mest kritiske i bringebærdyrking er lengre varmeperioder i februar-mars
etterfulgt av frost i mars/april. Da starter knoppene veksten og kan fryse slik
at avlingen blir liten. Best beliggenhet er derfor hellinger mot nordvest, nord
eller øst.
 Ugras: Bringebær er meget ømtålig for ugras i plantehull og langs radene.
Ugraset stopper luftsirkulasjon i radene så det blir store stengelsykdomsproblemer. Flerårige bredbladede ugras kan bare bekjempes ved luking i radene.
Det er viktig at jorda er ren før planting.
 Friske planter: Bruk bare sertifiserte planter ved etablering av nye felt.
 Vanning: Bringebærdyrking krever vanningsmuligheter. Bringebær vannes
helst med dryppvanning og krever opptil 50 mm vann/uke i varmt, tørt vær,
det vil si ca. 10–12 liter/m rad/døgn.
 Bringebærbladmidd og spinnmidd: Bladmidd lever bak hårene på undersiden av bladene og spinnmidd på undersidene av bladene. Derfor kreves svært
god sprøytedekning på undersida av alt bladverk ved sprøyting. Bekjempelse
med Ortus/Danitron, Envidor, rovmidd og inntil to sprøytinger med olje og
såpe ved bladfall om høsten.
 Stengelsykdommer: Gråskimmel og skuddsjuke kan angripe stenglene.
Angrep på stenglene ødelegger vann- og næringstransporten til skuddene,
knoppene fryser lett ut om vinteren og avlingen ødelegges/tørker inn. Avgjørende tiltak er åpen luftig bestand ved å holde smal rad, ugrasfritt i plantehull, vegetasjonsfritt langs radene, tynne i nye skudd og passe antall
skudd/meter rad. Luftig, åpen, smal rad sikrer også nok skuddvekst fra rota.
 Gråskimmel: Kan angripe både stengler, blomster og bær. Meget ødeleggende for avling og holdbarhet på bæra. Åpen, luftig bestand, smale rader,
rett gjødsling, flere sprøytinger i blomstring med god sprøytekvalitet og rask
kjøling av bæra til 1-2 grader er viktig.
116
Frukt og bær
Prøving av to nye norske jordbærsorter fra Graminor
Sortene GN 1196.15 og GN 1189.3 er lite aktuelle. I 1.bærår var
1196.15 tidligst, hadde liten avling med veldig små, men faste og
holdbare bær. De smakte brukbart når de var mørkmodne.
1189.3 hadde bra avling, middels store bær, middels smak og noe
myke bærskuldre.
Feltene ble plantet i Grimstad og Sirdal i august 2011. I feltet med tidligdriving
hos Torp i Grimstad ble det ikke foretatt fullstendige avlingsregistreringer på,
men bærstørrelse og bærkvalitet ble kontrollert én gang/uke i høstesesongen. 12.
juni hadde kontrollsorten Sonata, bærstørrelse på 42 gram, mens 1189.3 og
1196.15 hadde henholdsvis 21 og 12 gram bærstørrelse. 1196.15 utpreget seg
med svært små bær også resten av sesongen.
I feltet i Sirdal ble det tatt fullstendige avlingsregistreringer hele sesongen. Der
ga 1196.15 totalt 656 kg salgsvare/daa med relativt små bær og 1189.3 ga 1042
kg salgsvare/daa med middels bærstørrelse.
1196.15 (Korona x Diamante) hadde middels plantestørrelse. Selv om den startet
blomstringen noe senere enn 1189.3, ble bærene tidligere modne. Sorten ga lav
salgsavling og hadde små bær. Bærene var faste, holdbare og tålte bra regn. Bærene var lette å hamse, men smakte brukbart bare når de var mørkmodne. Plantene hadde lite meldogg. Sorten er lite aktuell å gå videre med.
1189.3 (Korona x Kimberly) hadde litt større, åpne planter og var senere modne
enn 1196.15. Til å være plantet så sent som 12. august høsten før, ga den bra
salgsavling. Bærene hadde middels størrelse, farge, fasthet og smak. Bærene var
lette å hamse, men tålte lite før skallet falt sammen på bærskulderen. Plantene
hadde lite meldogg. Sorten utpreger seg ikke positivt sammenlignet med etablerte sorter.
Forsøksdata.
Feltvert
Jordart
Div opplysn.
Tidligdriving
JD Torp Grimstad Leirholdig silt Dobbeltrad plast Ja
S.Haughom Sirdal Moldhold.sand Dobbeltrad plast Nei
Høsting
2012
7/6-12/7
25/6 – 1/8
117
Frukt og bær
Plantetider og høstdekking i remonterende jordbær
NLR Agder v/Anne Vintland og Jan Karstein Henriksen
Registreringer senhøstes viser at planting i juni og juli har gitt tilfredsstillende kronetall, mens planting i august uansett dekking
har gitt for få kroner. Dekking med duk utover høsten har likevel
vært positivt ved plantinger sist i juli og august.
I den remonterende sorten Rondo prøves fire ulike plantetidspunkt, blomsterfjerning og dekking med fiberduk om høsten i planteåret. Kronetall og kronestørrelse er avgjørende for jordbærplantenes avlingspotensiale. På hver krone
dannes et visst antall blomsterstilker og bæranlegg om høsten og disse overvintrer og gir avling neste år. Ved planting har små jordbærplanter én krone/plante.
Utover i planteåret vil denne krona dele seg og avhengig av plantetidspunkt og
vekstforhold blir det flere kroner. Vanlige vårbære jordbær trenger ca. fire kroner/plante senhøstes i planteåret for å gi full avling året etter. Plantetidspunkt og
nødvendig kronetall er lite undersøkt for remonterende jordbær under norske
forhold.
Plantetider og dekking med fiberduk høsten i planteåret 2012 til remonterende
jordbær. Antall kroner/plante 24/10 – 2012.
Plantedato
Blomsterfjerning
utover høsten
Uten fiberduk om
høsten
Med fiberduk om
høsten
28/6
Ja Nei
5,2 5,0
5,2 5,4
19/7
Ja
4,0
4,5
9/8
Ja
2,4
3,0
30/8
Ja
1,0
1,4
Forsøksdata.
Feltvert
Alf Torbjørn Norum, Lindesnes
Jordart Plantesystem
Moldhol- 1,5 rad på plast
dig sand
Plantetid
28/6, 19/7,
9/8 og 30/8
1 fiberduk
Halve feltet
dekket fra 20/8.
118
Frukt og bær
Tidligdriving jordbærsorter, konvensjonelt
Sortene Sonata og Frida ble tidligdrevet med ett lag fiberduk i
3.bærår på et mattekulturfelt med små, smale, åpne rader. Både
Sonata og Frida ga svært god salgsavling med over 3000 kg/daa.
Sonata ga høyere tidligavling. I gjennomsnitt for tre bærår har
begge sortene gitt 2300 – 2500 kg salgsvare/daa med store bær.
I dette feltet var det også i 3.bærår, i 2012, svært små, åpne rader med radtverrsnitt 1370 – 1760 cm2 der Sonata hadde minst bestand og Frida størst. Disse små
radene bar også i 3.bærår fram ca. 3000 kg salgsvare/daa med flotte, store, jevne
bær i både Sonata og Frida.
Resultater konvensjonell jordbærdyrking-3. bærår 2012. Tidligdriving av
Sonata og Frida.
Sort
År
Sonata
Frida
Radtverrsnitt cm2
2012
1370
1760
Tidlig salgsavling t.o.m. 30/6 kg/daa >28mm
2012
426
108
Total salgsavling 3.bærår kg/daa >28mm
2012
3 296
3 035
Tidlighet = dato når 50% årsavling er høstet
2012
7/7
8/7
% salgsavling av totalavling
2012
83
80
% små og frasorterte av totalavling
2012
10
9
% råte av totalavling
2012
7
11
Bærstørrelse gram gj.snitt
2012
16,3
15,9
Salgsavling kg/daa gjennomsnitt/år for alle 3
bærår
20102012
2 370
2 534
Honeoye var med i prøvingene i 1. – 2.bærår i 2010 og 2011, men var ikke med
3.bærår. Honeoye var tidligere og hadde betydelig lavere salgsavling og mindre
bær enn Sonata og Frida. Sonata og Frida ga ganske identiske resultater sett over
alle 3 bærår. Begge sortene hadde svært store salgsavlinger og store bær gjennom hele bæromløpet. Frida hadde ca. 80% salgsvare av totalavlingen i 2. og 3.
bærår mens Sonata hadde 90% salgsvare i 2. bærår og 83% salgsvare i 3. bærår.
Frida fikk en del lærråte på slutten av begge de to siste bærsesongene. Salgsvaren av både Sonata og Frida hadde jevne, flotte, smakfulle bær av god kvalitet.
119
Frukt og bær
Det var lite meldogg og bladsykdommer for øvrig. Det ble ikke tatt lagringstest,
men bærene var faste og hadde bra skall.
Forsøksdata.
Feltvert
Jordart
Forgrø- Div opplysn. Plantet
de
Alf Torbjørn
Moldhol- Havre
Dobbeltrad
Frida juni 09.
Norum Lindesnes dig sand
mattekultur Sonata 8/8-09
Høstet
2012
26/629/7
120
Frukt og bær
Dyrkingsmåter og sorter i økologiske tunneljordbær
Bare tunnelproduksjon av økologiske jordbær gir god nok salgsavling, kvalitet, dyrkingssikkerhet og økonomi. Dyrking på plast
var best for alle sorter. Sonata var best, deretter Polka, Korona og
Florence. Sonata på plast i tunnel er førstevalg med best økonomi,
god og høy andel salgsavling og store, lagringsdyktige bær.
I 2010 ble sortene Polka, Korona, Sonata og Florence plantet på svart plast, vevd
duk og på mattekultur både på friland og i tunnel. Det ble foretatt fulle registreringer på arbeid, dyrkingstiltak, bærhøsting og lagringstester for de ulike dyrkingkombinasjoner. I 2011 ble det lave salgsavlinger og mye råte på friland. I
2012 jobbet vi videre bare med den delen av feltet som var i plasttunnel.
Arbeidsbehov og kostnader til arbeid og maskiner er beregnet for alle system.
Totalt sett for tre års-perioden hadde alle dyrkingssystemer arbeids- og maskinkostnader utenom plukking på ca. 55 timer og 14–15 000 kr/daa/år. Plast- og
vevd duk har en større del av arbeidet ved etablering av feltet og ved avslutningen i omløpet. Mattekultur hadde lite arbeid siste bærår med lite ugras og
ryddearbeid, men ugrasarbeid utgjorde 50% av totalarbeidet i omløpet.
Avlinger og avlingsfordeling: I tunnel i 1.bærår 2011 ga Polka og Sonata gode
salgsavlinger på alle dyrkingssystemer med 1500-1900 kg salgsvare/daa og 6580% salgsvare av totalavlingen. I 2.bærår 2012 var det store avlingsforskjeller. I
gjennomsnitt for alle sorter var plast best, så vevd duk og så mattekultur. Sonata
ga god avlinger både på plast og vevd duk. Polka trivdes dårlig på vevd duk og
ga lav salgsavling og små bær. Sonata ga best avling i 2.bærår med 2400-2900
kg salgsvare/daa og med hele 80 – 82% salgsavling av totalavlinga. Andre sorter
var også gode på plast med gode salgsavlinger og med 73-84% andel salgsavling. På vevd duk og mattekultur hadde Polka, Korona og Florence lavere salgsavling og bare 56-72% salgsvare. Det var en tendens til minst råte på plast, mere
på matte og mest på vevd duk.
Bærstørrelse: Sonata hadde størst bær med bærstørrelse på 15-16 gram i gjennomsnitt og Polka minst med 11-12 gram. Sortene reagerte forskjellig på ulike
dyrkingssystem. Alle sorter hadde bra bærstørrelse på plast. Polka og Korona
kom brukbart ut på mattekultur, men hadde spesielt små bær på vevd duk.
121
Frukt og bær
Resultater for ulike dyrkingssystem og sorter i tunneljordbær.
System
Sort
50%
Total
%
Salgs- salgs- Salgsavl.
avling avling
høstet kg/ daa
dato
%
Frasort.
og
små
% BærRåte størr
Akk.
Ombrutto setning
omsetn i gj.sn.
Gram 1000kr/ kr/kg
daa
bær
Plast
Polka
8/7
1808
73
25
2
11,9
89
49
Korona
6/7
2156
84
14
2
16,1
118
55
Sonata
6/7
2850
81
11
8
15,7
150
53
Florence 14/7
1997
76
13
11
14,8
96
48
Vevd
Polka
7/7
1348
56
33
11
11,3
70
52
Duk
Korona
1/7
1849
61
30
9
13,0
103
56
Sonata
6/7
2923
80
8
12
16,0
154
53
Florence 14/7
1795
67
16
17
14,4
85
48
Matte
Polka
7/7
1390
69
22
9
11,7
67
48
Korona
1/7
1945
72
21
7
14,2
116
60
Sonata
8/7
2426
82
11
7
14,6
122
50
Florence 13/7
1586
66
16
18
13,5
73
46
Plast
Gj.sn
8/7
2203
79
15
6
14,6
113
51
Vevd
Gj.sn
7/7
1979
67
21
12
13,7
103
52
Matte
Gj.sn
7/7
1837
73
17
10
13,5
95
51
Gj.sn
Polka
7/7
1515
66
27
7
11,6
75
50
Gj.sn
Korona
3/7
1983
71
22
7
14,4
113
57
Gj.sn
Sonata
7/7
2733
81
10
9
15,4
142
52
Gj.sn Florence 14/7
1793
70
15
15
14,2
85
47
Statistikk: Total salgsavling: Dyrkingssystem **, sorter ***, samspill n.s, med LSD 5% = 407
kg/daa. Små og frasorterte: Dyrkingssystem n.s, sorter **, samspill n.s. Råte: Dyrkingssystem
n.s, sorter ***, samspill n.s. Bærstørrelse: dyrkingssystem n.s, sorter ***, samspill * med
LSD5% = 0,98 g/bær. Akk. Omsetn dyrkingssystem ***, sorter ***, samspill n.s medLSD5%
=20000,-/daa. Oppgjørspris:dyrkingssystem n.s, sorter***, samspill ** med LSD5% = 2 kr/kg
122
Frukt og bær
Lagringsevne ble testet ved at en korg med nyplukkede bær fra hver rute ble satt
på kjølelager. De ble vurdert og gradert etter ett døgn, to døgn, tre døgn og så
videre på kjøl og det ble registrert hvor lenge de var salgsvare. I 2.bærår ble lagringstesten avsluttet etter seks døgn og da var fremdeles alle bær med Sonata
grei salgsvare. Korona var salgsvare i fire døgn, Polka og Florence i fem døgn.
Det var ikke forskjell i lagringsevne mellom de ulike dyrkingssystemer.
Omsetning og økonomi: Hver dags salgsavling over 28mm ble multiplisert
med dagens GPS-pris + 25% og så akkumulert over hele høsteperioden. Da får
en frem årets omsetning der det både blir tatt hensyn til både tidlighet og avling.
Sonata på plast eller vevd duk kom desidert best ut i omsetning, med årsomsetning bare for 2012 på hele 150 000,-/daa. Deretter kom Korona siden den hadde
gode avlinger og var så tidlig, så Florence og Polka med minst. Høyest gjennomsnitts oppgjørspris/kg hadde Korona, deretter Sonata, Polka og Florence.
Sorts- og dyrkingssystemforsøk i tunell.
Totalvurdering: Alle kombinasjoner på friland har gitt for dårlig dyrkingssikkerhet, ustabil og for lav salgsavling og for lav andel salgsvare. Bare tunnelproduksjon av økologiske jordbær har gitt god nok salgsavling, kvalitet, dyrkingssikkerhet og økonomi. Meravlingene for rette sorter og tunnel er så store at tunNorsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012
123
Frukt og bær
nelkostnadene har blitt dekket inn når merprisen for økologiske bær er ca. 25%.
Sonata på plast i tunnel er et klart førstevalg i økologisk jordbærdyrking. Det gir
best totaløkonomi, gode salgsavlinger, høyest andel salgsvare, store, lagringsdyktige, flotte bær, lite råte, lite problemer med meldogg og sikkert opplegg i
forhold til ugras. Polka på plast i tunnel er et sikkert og klart andrevalg. Seks års
prøvinger har gitt god dyrkingssikkerhet, god bærkvalitet og brukbar lagringsevne. Polka gir god avling og høy andel salgsvare i første bærår. I andre bærår er
derimot bærstørrelsen betydelig mindre slik at det blir dårligere salgsavling, lavere andel salgsvare av totalavlingen og dårligere totaløkonomi enn for Sonata
for hele omløpet. Polka er ikke tilrådelig mer enn i to plukkeår. Korona på plast
i tunnel er tredjevalg med noe variabelt avlingsnivå, middels store, smakfulle
bær. Den er lite holdbar og krever nøye tåkevanning og ofte sprøyting med
Thiovit mot meldogg. For spesielt sein produksjon er Florence på plast i tunnel
førstevalget, men økonomien er betydelig dårligere enn med Sonata.
Forsøksdata.
Feltvert
Søgnejordbær
DA, Søgne
Jordart Plantesystem Plantet Annet
Moldhol- 1,5 rad på
9/8 2010 Tunnelplast på hele feltet
dig sand plast
fra 11/5 og til avsl. høsting.
Økojordbær med flott størrelse og kvalitet fra Søgnejordbær DA i privat salgsbod.
124
Frukt og bær
Gjødsling til økologiske jordbær i plasttunnel
Pelletert organisk gjødsel kan vannes ned vår og høst med godt
resultat. Polka og andre normaltvoksende sorter bør få 3-4 kg
N/totaldaa som vårgjødsling i bærårene og 0-2 kg N/totaldaa som
høstgjødsling sist i august. Florence og andre vekstkraftige sorter
trenger 2 kg N/totaldaa som vårgjødsling og ingen høstgjødsling.
I løpet av det seksårige prosjektet har vi prøvd mange ulike opplegg og gjødselmengder. Gjødsling med pelletert tørket gjødsel oppå plasten, mellom planteradene og lenge nedvanning etter spredning har fungert best. Organisk gjødsel virker senere og det har ikke vært avlingsutslag for gjødsling under blomstring, bare avlingsutslag av vår- og høstgjødsling. Dersom en skal gi 2 kg N/totaldaa så
skal det gis 25 kg Marihøne Pluss 8-4-5/totaldaa du har med jordbær og denne
gjødselmengden skal fordeles rett på radene, ikke breigjødsles over hele arealet.
I 2012 hadde vi forsøk i tunnel med sortene Polka og Florence. Høsteperioden
var 22. juni til 16. juli i Polka og 2.juli til 27. juli i Florence. Det var ubetydelig
med meldogg og øyeflekk i begge sorter. Det var lite råte i Polka og middels
med råte i Florence.
Høstgjødsling: I Polka har høstgjødsling alene ikke gitt økt salgsavling verken i
planteåret eller i 1. bærår. Derimot har 2 kg N/totaldaa som høstgjødsling i
1.bærår kombinert med 4 kg N/totaldaa på våren i 2. bærår gitt tendens til høyere andel salgsvare, økt avling og større bær i 2.bærår. I Florence hadde 2 kg
N/totaldaa om høsten ingen positive utslag enten det ble gjort i planteåret eller
om høsten i 1.bærår.
Vårgjødsling: Sterk tendens til at vårgjødsling med 4 kg N/totaldaa er best i
Polka både i 1. og 2. bærår. I Florence er mest aktuelle vårgjødsling 2 kg
N/totaldaa. Mer vårnæring til Florence eller der det i tillegg er gjødslet på høsten
har gitt klar tendens til mindre andel salgsvare, redusert bærstørrelse, for kraftige planter og mer råte.
Ulik gjødsling har påvirket tidligheten ubetydelig. Sterkere gjødsling har gitt
større grønnere planter og noe økt N-innhold i bladverket. Det ble ikke foretatt
lagringstest av bærene.
125
Frukt og bær
Resultater økologisk jordbærdyrking i plasttunnel 2012. Gjødsling til sortene
Polka og Florence.
Sort
Polka
Florence
Kg
Kg
Salgs%
% Fra- %
Tot.N Tot.N/ avling Salgs- sort. og Råte
/daa
daa Kg/daa avling
små
Høstgj. Vårgj.
Bærstørr.
Gram
%Ni
ts. Beg.
Høsting
0
2
1376
72
27
1
10,7
2,30
2
2
1325
70
29
1
10,7
2,44
0
4
1432
74
25
1
11,3
2,47
2
4
1496
80
20
0
11,6
2,38
Gj.sn
2
1350
71
28
1
10,7
2,37
Gj.sn
4
1464
77
23
0
11,5
2,43
0
Gj.sn
1404
73
26
1
11,0
2,39
2
Gj.sn
1410
75
25
0
11,1
2,41
0
2
1639
73
18
9
13,8
1,91
2
2
1502
68
19
13
14,0
1,91
0
4
1502
72
19
9
12,7
1,97
2
4
1594
68
19
13
12,8
2,07
Gj.sn
2
1571
71
18
11
13,9
1,91
Gj.sn
4
1548
70
19
11
12,7
2,02
0
Gj.sn
1571
72
19
9
13,2
1,94
2
Gj.sn
1548
68
19
13
13,4
1,99
Statistikk: Alle analyser i tabellen for begge sorter n.s.
Forsøksdata.
Feltvert
Søgnejordbær
DA, Søgne
Jordart Div. opplysnger Plantet Gjødslinger siste året
Moldhol- 1,5 rad plast i tun- 12/5
Marihøne Pluss (8-4-5)
dig sand nel
2010
24/8-2011 og 9/4-2012
126
Frukt og bær
127
Frukt og bær
128
Frukt og bær
Thiovit mot meldogg i økologiske jordbær i tunnel
Usprøyta planter fikk noe meldoggangrep på bærene. Alle Thiovitsprøyta ledd var fri for meldogg uten forskjell mellom de ulike
Thiovitledd. Mest aktuelt er 375 g Thiovit/100 liter vann hver åttende dag fra tidlig vår og frem til en uke før høstestart.
Svovelmiddelet Thiovit ble prøvd i ulike doseringer og avstand mellom sprøytingene fra tidlig vår til rett før høsting i sortene Polka og Florence. Første meldoggbekjempelse med Thiovit var 31. mars på snaut knyttenevestore planter og
siste var minst syv dager før plukkestart. I alle sprøytinger utført i mars og april
ble det brukt fire bar trykk og 60 liter væske/1000 meter rad. I alle sprøytinger i
mai og juni ble det brukt syv bars trykk og 100 liter væske/1000 meter rad. I tillegg til Thiovit virker også tåkedysevanning til å redusere meldoggpresset. Hele
feltet fikk identisk behandling med intervallstyrt tåkedysevanning på alle varme,
tørre dager. Ved tåkedysevanning var det to minutter vanning, 18 minutter pause, to minutter vanning og så videre fra kl 11.30 – kl 17.00.
Resultater fra meldoggbekjempelse med Thiovit i Polka og Florence.
Sort
Polka
Florence
Thio- Beh. Fiber Salgsvit
int. -duk avling
g/100 L dg
Kg/daa
%
Salgsavling
% Frasort. og
små
%
Råte
Bærstørr.
Gram
0
Uspr*
0
1388
64
35
1
10,5
375
8
0
1394
70
28
1
10,4
375
8
1
1185
53
40
7
9,9
375
16
0
1159
67
32
1
10,3
750
16
0
1146
57
42
0
10,5
0
Uspr*
0
1557
72
21
7
13,3
375
8
0
1601
72
15
13
14,1
375
8
1
1506
65
14
21
12,5
375
16
0
1403
74
18
8
12,9
750
16
0
1455
72
15
13
15,0
Uspr*: Ble sprøytet med rent vann hver gang noen ledd ble sprøytet med Thiovit
Statistikk: Sprøytinger: Salgsavling, små+ frasorterte og bærstørrelse – alle n.s., Råte:
*** med LSD5%= 163 kg/daa.
129
Frukt og bær
Usprøytet kontrolledd (sprøytet hver gang bare med rent vann) ga klart mer
meldogg på bladene og en del bær med meldoggangrep utover i bærsesongen i
begge sorter. Alle ledd med Thiovit uansett dose og behandlingsintervall hadde
lite meldoggangrep på bladene og alle bær var fri for meldogg. Det var ikke statistisk sikre forskjeller mellom de ulike Thiovitsprøytinger, men tendens til
størst salgsavling med 375 g Thiovit/100 liter vann hver åttende dag. Denne behandlingen gikk også greit under fiberduk. 750 g Thiovit/100 liter vann ga forbigående tendens til avfarging/sviskade på bladverket.
Forsøksdata.
Feltvert
Søgnejordbær
DA, Søgne
Jordart Div opplysn. Plantet Behandlinger 2012
Moldhol- 1,5 rad plast i 12/5
3 første ledd 10X 31/3-14/6
dig sand tunnel
2010
2 siste ledd 5X 31/3 – 7/6
130
Frukt og bær
Tidligdriving av økologiske jordbær
Sonata tåler tidligdriving bedre enn Polka. Polka var best med enten dobbel fiberduk tidlig og videre enkel duk frem til begynnende
blomstring eller enkel duk fra tidlig vår til midt i blomstring. Sonata var i tillegg bra med enkel duk fra tidlig vår til begynnende
blomstring.
Ulik tidligdriving på våren ble prøvd i forsøk fra 2010-2012. I 2012 lå feltet med
ulik tidligdriving på friland frem til 11. mai. Fra da og frem til avsluttet høsting
var det tunnelplast uten sideskjørt og uten tunnelender på hele feltet.
Tidlighet
Tidligste ledd i begge sorter var et lag fiberduk helt fra tidlig vår til midt i
blomstring og 50% av årets avling var høstet ni dager tidligere enn uten dekking.
Andre tidligdrivingsledd var fire til fem dager tidligere enn uten dekking.
Avling
I 2.bærår var det svært høye salgsavlinger med 2-3 tonn salgsavling/daa på alle
ledd i begge sorter. Ulik tidligdriving ga statistisk sikre utslag og høyere tidlig
salgsavling begge år, men ikke sikre utslag i total salgsavling. Sonata tåler bedre
enn Polka dobbeldekking med duk helt frem til begynnende blomstring. Polka
hadde hele 20-25% andel av totalavlinga som små og frasorterte i begge bærår.
Med så store avlinger i 2.bærår, er mengden frasorterte hele 600-900 kg/daa.
Sonata hadde til sammenligning bare 5-10% frasorterte i begge bærår. Det var
lite råte begge årene siden dyrkinga var under tak i blomstring og høsting. I
1.bærår var det bare 0-1% råtne bær på alle ledd på begge sorter. I 2.bærår var
råteandelen fremdeles lav, bare 1-6% av totalavlinga og det var ikke systematisk
forskjell mellom sorter eller dekkinger. I 1.bærår hadde Sonata i tidligdriving
over 90% og Polka 74-79% salgsavling av totalavlinga. I 2.bærår hadde Sonata i
tidligdriving hele 88-89% og Polka 71-73% salgsavling av totalavlinga. For
udekket ledd lå andel salgsavling enda høyere.
Bærstørrelse
Sonata hadde store bær i begge bærår mens Polka hadde middels bærstørrelse
1.året og relativt liten bærstørrelse 2.bærår. I 2.bærår var det sterk tendens til
nedgang i bærstørrelse ved mye og lenge dekking, men forskjellen var ikke sikker. Tallmessig ga dekkinger 7-12% nedgang i bærstørrelse for Sonata og 2-7%
nedgang i bærstørrelse i Polka sammenlignet med udekket ledd.
131
Frukt og bær
Sykdom
I 1.bærår ble det ikke sprøytet mot meldogg og da var det en del meldoggangrep
på Polka, men lite i Sonata. I 2.bærår sprøytet vi flere ganger med Thiovit og
hadde optimal tåkedysevanning på varme, tørre dager. Da ble angrepene på bladene ubetydelige og bærene var helt fri for meldogg i begge sorter.
Økonomi
I begge årene er det beregnet bruttoomsetning i kr/daa for alle ledd. God avling
tidlig når prisen er god gir bedre omsetning, enn om samme avlingen kommer
senere når oppgjørsprisen er lavere. For hver høstedag er det beregnet dagsomsetning ved at dagens salgsavling multipliseres med dagsprisen i GPS + 25% for
økologiske jordbær. Summert over hele bærsesongen blir det et godt totalmål for
kombinasjonen salgsavling og tidlighet. I beregningene er det bare tatt med verdi av salgsvare større enn 28mm, det er ikke tatt med noe verdi på frasorterte og
små. I 1.bærår ga enkel eller dobbel fiberduk fra tidlig vår til begynnende
blomstring best omsetning i begge sorter. I 2.bærår var omsetningen eventyrlig
høy på alle tidligdrivingsledd på grunn av høy avling tidlig i sesongen til god
pris. Salgsomsetningen var i 2012 hele 100 000-157 000 kr/daa med tidligdrivingsleddene i Sonata som suverent best. Gjennomsnittprisen i 2012 var 47-48
kr/kg for udekkede ledd, 51-53 kr/kg for begge sorter med alle fiberdukkombinasjoner der det ble dekket fra tidlig vår til begynnende blomstring. Høyest pris
på ca. 57,-/kg, for begge sorter, der enkel fiberduk lå på helt fra tidlig vår til
midt i blomstring.
Sorten Polka
Polka er den sorten som i tidligere forsøk har tålt best tidligdriving. I dette forsøket viser totalresultatet at Polka kom best ut med enten dobbel duk en kort periode tidlig og videre enkel duk frem til begynnende blomstring eller enkel
fiberduk helt fra tidlig vår til midt i blomstring. «Tøffere» dekking enn dette ga
mindre bærstørrelse, men er likevel totaløkonomisk lønnsomt. Polka tåler dårlig
dobbel duk helt til begynnende blomstring. Polka er bra, men likevel et dårligere
valg til tidligdriving sammenlignet med Sonata.
Sorten Sonata
Sonata tåler meget godt tidligdriving og enda bedre enn Polka. Tidligproduksjon
med Sonata, har gitt svært god salgsavling med store bær, høy andel salgsvare
og svært høy omsetning og anses som førstevalg i tidligproduksjon. Tidligere er
det kjent at begge foreldrene Elsanta og Polka tåler tidligdriving godt. Selv med
varm, tørr vår under hele tidligdrivingsperioden i 1.bærår, så har sorten tålt dobbel fiberduk godt. I 2.bærår var det liten forskjell mellom ulike tidligdrivinger
og sorten klarte seg meget godt ved alle drivingskombinasjoner. Best totaløkonomisk over to år var enkel duk fra tidlig vår til midt i blomstring, men både enkel eller dobbel fiberduk fra tidlig vår til begynne
blomstring var også meget bra.
132
Frukt og bær
Resultater økologisk jordbærdyrking 2012. Ulik tidligdriving av sortene Polka
og Sonata.
Dekking: 0= Ingen dekke, 1= Enkel fiberduk, 1+1=Dobbel fiberduk
Sort
Le
dd
Tidl Før
I
50% Salgs Total %
vår blom blom Salg- av- salgs Salgs
str str. savl. ling
avavhøskg/
ling ling
14/3- 8/4- 1/5 – tet
daa
kg/
8/4
1/5 18/5 dato tom daa
29/6
Pol-
A
0
0
0
0507
2128
77
20
3
12,5
100
ka
B
1
1
0
2806 1160 2136
72
22
6
12,3
114
C
1+1
1
0
3006 1264 2558
72
24
4
11,9
133
D
1+1 1+1
0
0107
2145
71
23
6
11,7
109
365
868
%
Frasort.
og
små
% Bær- BrutRåte størr
to
omGr- setn i
am 1000
kr/
daa
E
1
1
1
2506 1498 2351
73
25
2
12,2
135
Son-
A
0
0
0
0507
2469
93
6
1
18,7
119
ata
B
1
1
0
0207 1190 2928
88
7
5
17,4
149
C
1+1
1
0
0107 1192 2642
89
9
3
17,1
139
D
1+1 1+1
0
0207 1102 2879
89
7
4
16,6
147
1
2606 1663 2734
89
9
2
16,4
157
E
1
1
560
Statistikk: Tidlig salgsavling tom 30/6: tidligdrivinger**, sorter og samspill n.s. med LSD5%
= 743 kg/daa. Total salgsavling: tidligdrivinger n.s, sorter ***, samspill n.s. med LSD5% =
705 kg/daa, Frasorterte og små; tidligdrivinger n.s, sorter ***, samspill n.s. med LSD5% =
247 kg/daa. Råte: Alle n.s. Bærstørrelse: Tidligdrivinger: n.s, sorter ***, samspill n.s. med
LSD 5% = 1,95 g/bær.
Forsøksdata.
Feltvert
Søgnejordbær
DA, Søgne
Jordart Plantesystem Plantet Annet 2012
Moldhol- 1,5 rad på
9/8 2010 Tunnelplast på fra 11/5.
dig sand plast
Høsteperiode 7/6 – 27/7
133
Frukt og bær
Sortering av jordbær i feltforsøk.
134
Frukt og bær
Sprøytekvalitet ved bruk av tåkesprøyte i bringebær
Ved rett bruk og innstilling er tåkesprøyter best mot midd, en kan
redusere væskeforbruket med 20% og kjøre raskere enn med
andre sprøyter. Nedenfor beskrives optimalisering av lufthastighet, kjørefart, væskemengder og andre innstillinger ved tåkesprøyting.
NLR Agder, Viken og Sogn samarbeider om utvikling av sprøyteteknikk og
sprøytekvalitet i bringebær 2010 - 2013. Prøvingene har foregått med forskjellig
utstyr i etablerte bringebærfelt. Vi blandet inn UV-fluoriserende væske i vannet i
sprøytetanken, sprøytet med ulike planlagte innstillinger og lyste etterpå med
UV-lampe i bestandet for å sjekke resultatet. Målet er å finne innstillinger og
kjøreteknikk som gir godt sprøyteresultat med så lite væskeforbruk som mulig.
Her beskrives optimalisering av tåkesprøyte, for råd om annet utstyr enn tåkesprøyte vises til artikkel i vår forsøksmelding 2011.
Anne og Karl Petter Vintland med sin nye tåkesprøyte.
135
Frukt og bær
Tre års prøvinger med ulike tåkesprøyter viser følgende sammenhenger: Lufthastighet fra åtte til 15– 16 meter/sekund i kanten av hekken er optimalt og gir
god bladvibrasjon og god sprøytedekning i hele bestandet. Lufthastighet mindre
enn 8 m/sekund er for lite luft, da blir det for liten inntrengingsevne og for dårlig
sprøytedekning. Lufthastighet over 15 -16 m/sekund gir for kraftig luftstrøm, så
bladene bare ”klistrer” seg mot hverandre og vi får også da for dårlig sprøytedekning. Ved over 21 m/sekund blåser bladene av og mye væske blåser vekk.
Kjørehastigheten må være på maksimalt 3,5 km/time, ved større fart blir det for
dårlig sprøytekvalitet. Det er optimalt med 10 – 15 bar væsketrykk på dysene
som mater væska ut i luftstrømmen. Dyser som blåser opp i lufta må stenges og
spjeld stilles så hele bestandet får væske. Alle prøvde tåkesprøyter ga altfor mye
luft når kraftuttakshastigheten var 540 PTO. For å oppnå optimal lufthastighet,
må sprøyta stilles på lav viftehastighet og kraftuttakshastigheten må være 310 –
400 omdreininger/minutt. Eksempel: En traktor som har 540 PTO ved 2000 motoromdreininger/minutt må kjøres under tåkesprøyting med 1150 – 1450 motoromdreininger/minutt.
Sprøyting mot sopp: Optimalt med dysetype R10, 4 x 2 dyser, 12 bar trykk,
kjørefart 3,1 km/time, kraftuttak 310 – 400 PTO = 30 liter/100 meter rad.
Sprøyting mot midd: Optimal med dysetype R10, 4 x 2 dyser, 15 bar trykk,
kjørefart 2,1 km/time, kraftuttak 310 – 400 PTO = 50 liter/100 meter rad.
Ved behov for 5x2 dyser øker væskeforbruk 25% ved ovennevnte innstillinger.
Anne Birkeland og Kaia Slågedal høster bringebær forsøk.
136
Frukt og bær
137
Frukt og bær
Fiberduk til tidligdriving av bringebær i tunnel
NLR Agder v/ Anne Vintland og Jan Karstein Henriksen
Resultatene etter ett års prøving viser at dekking med fiberduk ga
tre dager tidligere høsting og 6% høyere omsetningsverdi, men
ingen endring i salgsavling eller bærstørrelse.
I dette feltet prøvde vi med og uten dekking med fiberduk over bringebærradene
om våren mens tunnelplasten lå på. Dekkingen ble gjort en kort periode fra sist i
april til midt i mai. Neste år skal vi prøve flere dekketidspunkt. Dekking med
duk ga 0,7°C høyere gjennomsnittstemperatur som gjør at plantene utvikles raskere, åpner blomsten tidligere og kan høstes tidligere. Dekking med fiberduk
gjør at vi fikk tre dager tidligere høsting og bedre oppgjørspris for varen. Total
tidlig salgsavling høstet til og med 25. juli ble 722 kg/daa der det ikke har vært
dekket, og 858 kg bær/daa der det har vært dekket med fiberduk. Dette ga seg
utslag i at dekking med duk ga høyest omsetning, på 106000 kroner/daa, og
høyest gjennomsnittspris for bæra på grunn av tidlighet. Dekkingen ga ingen
endring i bærstørrelse eller total salgsavling. Salgsavlingene var på 1480 kg/daa.
Resultater fra forsøk med og uten dekking med fiberduk i bringebær 2012.
Uten duk
Med duk
Dato for 50% av årsavling høstet
26/7
23/7
Tidlig salgsavling kg/daa tom 25/7
722
858
Total salgsavling kg/daa
1488
1480
% salgsavling
97
95
Bærstørrelse g/bær
5,6
5,5
Omsetning kr/daa
100 000
106 000
67
72
Pris gjennomsnitt kr/kg
Forsøksdata.
Feltvert
John Gaute Lunden
Jordart
Dekking
Periode med duk
Moldholdig Med fiberduk 25.april – 16.mai
siltig sandjord Uten fiberduk
138
Frukt og bær
Bringebær dekket med fibeduk i tunnel.
Lars Fossdal registrerer i bringebærhøstinga.
139
Frukt og bær
Ulik bestand og topping i bringebær i tunnel
Tettest bestand med nedbøyd topp gir størst salgsavling, men
minst bærstørrelse. Nettoøkonomisk kommer tett bestand og vanlig topping best ut.
Tunnel over bringebær gir økte kostnader og krever gode avlinger. Vi har prøvd
ut fire ulike bestandstettheter og to forskjellige toppinger.
Tettest bestand med 13 skudd per meter rad og nedbøyd topp ga noe større
salgsavling totalt. I dette feltet oppnådde vi en avling på ca. 1700 kg/daa som det
beste. En stor utfordring med tett bestand var spinnmiddangrep på bladene som
gir tidlig bladfall og dårlig avmodning av knoppene før innvintring. Tett bestand
vil også øke faren for sykdomsangrep. Det var en klar statistisk forskjell på tetthet og topping i feltet. Nedbøyd topp ga tidligere høsting enn vanlig topping, 3-4
knopper over tråden. Nedbøyd topp ga mindre bærstørrelse, som igjen ga ca. 6%
mindre høstekapasitet. Det er statistisk sikker forskjell på bærstørrelse i feltet.
Vanlig topping hadde gjennomsnittlig bærstørrelse på 5,4 g/bær og nedbøyd
topp hadde gjennomsnittlig bærstørrelse på 5,1 g/bær. Forskjellen i bærstørrelse
var størst tidlig i sesongen og jevnet seg ut senere i sesongen. Oppnådd 50%
salgsavling var 23.juli for nedbøyd topp og 25. juli for normal topping. Det gir
høsting to dager tidligere med nedbøyd topping.
Bringebær med nedbøyd topp.
140
Frukt og bær
Det ble også utført en lagringstest av salgsbæra. Nyplukkede førsteklasses bær
ble satt på kjølelager ved 1- 3°C, og ble vurdert én gang i døgnet. Den viste at
alle bæra fra alle ledd holdt kravet til salgsvare i ca. 11 døgn.
Salgsavlingsprosenten var høy, 96 – 97%, og like bra i de forskjellige behandlingene. Det var nesten ikke frasorterte og små, 2-4%, og bare 0-1% råte.
Omsetning kr/daa ble beregnet ved at dagens salgsavling ble multiplisert med
dagens GPS- pris og akkumulert over hele bærsesongen. Tettest bestand og vanlig topping gir best nettoøkonomi, dersom en også tar hensyn til høstekostnader.
Den gir 116000 kroner per dekar det vil si en gjennomsnittlig pris på 72 kroner
per kilo. Feltet følges videre for å se effekten over tid.
Resultater fra forsøk med ulik bestand og topping i bringebær i tunnel2012.
Behandling
Total
salgsavling,
kg/daa
SalgsFraavling,% sorterte
og
små,%
Dato
50%
salgsavling
Bærstørrelse,
g/bær
Omsetning,
kr/daa
Skudd/ m:
7
1453
96
4
24/7
5,3
102000
9
1616
97
3
25/7
5,2
112000
11
1464
96
4
23/7
5,2
103000
13
1723
96
4
24/7
5,3
121000
3-4 knopp.
1504
96
4
25/7
5,4
102000
Nedbøyd
1624
96
4
23/7
5,1
116000
Topping:
Forsøksdata.
Feltvert
Jordart
John Gaute Lunden, Moldholdig leirholGrimstad
dig siltig sandjord
Skudd pr
meter rad
7, 9,
11, 13
Topping
3 – 4 knopper over
tråden
Nedbundet topp
141
Frukt og bær
Forsøkshøsting av bringebær i tunnel.
Bringebærfelt på friland.
142
Frukt og bær
Ulik bestand og gjødsling i bringebær på friland
Tettest bestand og høyest nitrogen gjødsling ga størst salgsavling
og best økonomi. Det var ikke forskjell i tidlighet, andel salgsvare
av totalavlinga, bærstørrelse eller lagringsevne.
I bringebærsorten Glen Ample prøves tre ulike bestandstettheter, tre ulike nitrogengjødslingsnivå og to ulike Kaliumgjødslings nivå. Forsøksfeltet ble anlagt i
2012 i et veletablert bringebærfelt som ble plantet i 2006. Forsøkene ble gjennomført med to gjentak. Plantebestand og gjødsling med nitrogen gjennomførtes
på småruter, mens gjødsling med kalium gjennomførtes på storruter. Skuddkvaliteten i feltet var ikke helt optimal da vi startet forsøket. Dette skyldes i hovedsak en våt og fuktig høst 2011, som ga sopp på skuddene. Dette ga små salgsavlinger i feltet i 2012.
Kombinasjonen med 12 skudd per meter rad og 12,5 kg nitrogengjødsel per dekar ga salgsavling på ca. 1000 kg per dekar som det beste i feltet. Med åtte
skudd per meter rad var salgsavlinga ca. 200 kg mindre per dekar, og ga en betydelig reduksjon i omsetning. Forskjellene på nitrogengjødselnivå var små, det
ble best salgsavling med største nitrogenmengde på 12,5 kg nitrogen per dekar
som ga ca. 900 kg/daa. Det var ikke forskjeller på tidlighet mellom de forskjellige behandlingene. Alle behandlingene resulterte i 50% årsavlinga høstet innen
31. juli. Feltet hadde en salgsavling på 94-97%. Det var lite råte i feltet, kun
mellom 0-1%, på tross av mye nedbør i plukkeperioden. Det var kun 3-6% frasorterte og små bær i feltet.
Det var ikke forskjell i bærstørrelse mellom de ulike behandlingene. Bærstørrelsen var bare 4,6-5,1 g/bær. Sorten Glen Ample vil normalt gi større bær og viser
at feltet ikke hadde det optimalt denne sesongen.
Gjødsling med forskjellig mengde kalium ga ingen statistiske forskjeller når det
gjelder salgsavling, tidlighet, bærstørrelse, frasorterte og små og andel råtne bær.
Men det var tendens til at størst kaliummengde ga økning i mengde bær og dermed i omsetning.
Det ble også utført en lagringstest av salgsbær. Nyplukkede førsteklasses bær
stod på kjølelager ved 1-4°C, og ble vurdert én gang i døgnet. Den viste at bæra
var fullverdig salgsvare i opptil ni døgn ved alle behandlinger.
Omsetning ble beregnet ved at dagens salgsavling ble multiplisert med dagens
GPS-pris og akkumulert over hele bærsesongen. Best omsetning med
60 000kr/daa var ved tettest bestand og høyest nitrogen gjødsling. Måling av
143
Frukt og bær
skuddhøyde i feltet høsten 2012 viser statistisk sikker økning i høyde med økende nitrogen gjødsling, men ikke endret høyde ved ulike kaliumgjødsling.
Resultater fra forsøk med ulik bestand og gjødsling i bringebær på friland2012.
Behandling
Total
salgsavling,
kg/daa
SalgsFraBærav- sorterte størrelse,
ling,%
og
g/bær
små,%
Omsetning,
kr/daa
Skuddhøyde,
cm, høst
Skudd/ m:
8
781
95
5
4,9
49000
221
10
877
96
4
4,8
55000
227
12
960
96
4
4,9
60000
226
8,5
885
97
3
4,8
55000
215
10,5
821
95
4
4,8
51000
224
12,5
912
96
4
5,0
57000
235
11
825
96
4
4,8
52000
224
19
920
96
4
4,9
57000
225
N-gj kg/daa:
K-gj kg/daa:
Forsøksdata.
Feltvert
Jordart
Karl Petter Vintland, Moldholdig
Lyngdal
siltig sandjord
Skudd pr
meter rad
8
10
12
N- mengde
Kg/total daa
8,5
10,5
12,5
K-mengde
Kg/total daa
11
19
144
Frukt og bær
145
Frukt og bær
Mine notater:
146
Frukt og bær
147
Frukt og bær
148

Forsøksmelding 2012 - Norsk Landbruksrådgiving Agder

Transcription

Similar documents

Augunsrud gnr 24-2 – i Veggli til salgs

Nr 3 25.august - Norsk Landbruksrådgiving Viken

Nr 3 - kornhåndtering - Hedmark Landbruksrådgiving

Les meir. - Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen

GJØDSEPLANLEGGING - Hedmark Landbruksrådgiving

Nr 1 - 11. januar - Norsk Landbruksrådgiving Agder

TILSETTE I NLR GudBRaNdSdaLEN HER FINN du OSS!

Jon Pettersen - Skogbrukets Kursinstitutt

Årsmelding for 2013 - Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane

Husdyrgjødsel på eng