FADDERPOSTEN - Venner av Life

L
I
F E
FADDERPOSTEN
Venner av LIFE – August 2010
Reisebrev I Gambia 2009
En liten hilsen fra
”førstereisebestemora”
Spennende! For første gang skulle jeg få oppleve å treffe
fadderbarna våre, se skolen de går på og landet de bor i.
Tekst:
Grete
Aller først skulle jeg møte en haug
med andre faddere. Jeg kjente
bare Turid fra før, så her var det
mange nye mennesker. Det ble
helt uproblematisk (bortsett fra
det å lære seg alle navnene) for
makan til hyggelig og engasjert
gjeng skal du lete lenge etter.
Fly til Stockholm, overnatting på
Arlanda, litt sen kveld, en veldig
tidlig frokost og så flyturen ned til
Gambia. Og så var vi der, på en
flyplass som var noe av det mest
kaotiske jeg har sett. Det gjaldt
å henge seg på kjentfolk her!
Så var det buss til hotellet, en varm
bussreise. Vi bodde i annen etasje
med veranda langs det hele. Hele
rekka var vår, bortsett fra ett rom.
Ved oppgangen dukket det opp et
par oransje joggesko i størrelse 52.
Skoene passet på oss hele tiden
mens vi var der, ingen turte yppe
seg mot en på den størrelsen!
Skolen var en annen verden
Dagen etter var det skolen som sto
for tur. Jeg hadde vært i Afrika før
og visste at fattigdommen var stor,
men dette landet så fattigere ut enn
noe jeg hadde sett før. Veien ned til
skolen var som en uttørket elv med
sideelver, husene forfallene og
menneskene så fattige ut. Men så
fort vi svingte inn skoleporten så vi
en annen verden. Bygningene var
velholdte og fylt av smilende unger
i skoleuniformer. Det virket på
meg som om lærerne virkelig var
engasjerte i jobben sin. De hadde
i tillegg disiplin på barna, for selv
om vi tittet inn i klasserommene så
fortsatte de med sitt, samtidig som
de vinket og smilte til oss. En herlig
gjeng med unger. Våre ”barn” var
ikke på skolen denne dagen, så da
ble det omvisning, avslapping på
verandaen hos Venche og dans
med kokkene på kjøkkenet. Et lite
besøk hos Mandinkaklassen ble
det også. Flinke jenter, men
Foto:
Venner av LIFE, arkiv
de trenger mere bomullsgarn.
Neste besøk på skolen traff jeg det
ene av ”barna” våre. Jeg trodde
at det var to jenter vi hadde, men
der kom det jammen en gutt. Lang
og tynn og så sjenert. Men vi fikk
da til en form for samtale. Det ble
ikke så mye presanger på ham,
men litt ble det jo. Tegnesaker
funker for både jenter og gutter.
Fikk til og med fotografert ham,
selv om det ble veldig trangt rundt
oss så fort apparatet kom frem.
Skolefesten
Lørdag var det fest på skolen. Den
var nok forberedt lang tid i forveien.
Ungene sang av full hals og viste
oss hva de hadde lært. Slett ikke
dårlig, men noen operasang var
det ikke, selv om energien var der.
Mandinkaklassen hadde laget et
skuespill. Selv om jeg ikke skjønte
ett ord av hva de sa, så var det lett
å se at dette var viktig for dem som
satt rundt. Jeg trodde det var HIV de
snakket om, men det var malaria.
Etterpå fikk jeg hilst på vårt andre
”barn”, ei lita tynn jente. Hun var
ikke så lite sjenert, men heldigvis
hadde hun med seg pappa,
og han snakket godt engelsk.
Barnebarnet vårt, Oda, hadde gått
gjennom klesskapet sitt og sendt
med klær. I tillegg hadde jeg lovt
at ”barna våre” skulle få bilde av
henne og hun av dem. Det ble ikke
tid til hjemmebesøk denne gang,
men det får vi ta en annen gang.
Om kvelden var det fest for
oss hvor hele staben på skolen
deltok. Lokal mat – god mat.
Kjempestemning i en fløyelsmørk
natt, godt og varmt, stearinlys som
blafret, afrikansk musikk og dans.
Jeg hadde en prat med sykepleieren på skolen, det var
spennende å høre hva hun fortalte.
Men da hun sa at hun trodde på
at presidenten kunne kurere HIV
og AIDS satte jeg, som gammel
sykepleier, nesten maten i halsen.
Helt til slutt vil jeg sende en hilsen
til alle andre som var med. Ha en
god sommer.
Klem til alle fra meg, Grete.
Neste uke var det Tobaski. Hva
den feiringen går ut på må noen
mer kyndige enn meg forklare.
De slakter i alle fall en sau og
spiser den. Vi fikk overvære flere
slaktinger uten at det gjorde det
noe hyggeligere. Sauen ble god
den da den var blitt tilberedt,
etter
alle
kunstens
regler.
Det ble en flott ferie med morgenbad, late dager på stranden, god
mat og drikke både ute på byen
og på verandaen vår, spennende
utflukter, handling og pruting. Siste
dagen fant jammen Lill en fyr med
store føtter, så nå har de oransje
joggeskoene fått bein å gå på.
Jeg sender en hilsen til Turid og
Eva og takker for godt samboerskap i disse to ukene. I tillegg må
jeg sende en takk til Lill fordi hun
stilte opp med gode råd og passet
på at jeg ikke ble altfor lurt av de
lokale selgerne. Et godt råd på
tampen til andre noviser: Spill ikke
Ligretto med henne, hun er rå og
du bare taper!
Har du et reisebrev
du ønsker å dele?
Send inn dine ord og gjerne
bilder per e-post:
post@venneravlife.no
Du kan også sende inn via
brev til:
Venner av LIFE
Postboks 1
1805 Tomter
Reisebrev I Gambia 2009
Heidis første møte med Gambia
Tekst:
Heidi
Da Lill spurte meg om jeg ville
være med til Gambia, var min
første tanke: Nei, er du gæærn
eller? Jeg som knapt tør å ta fly til
Køben… Å fly til Afrika var sikkert
kjeeempelangt, det kom jeg nok
aldri til å tørre!!! Men jeg gjorde
det! Og, ja, det var veldig langt og
lenge med fly, men jeg angrer ikke.
Jeg hadde en kjempeopplevelse
som jeg aldri har hatt før, men
som jeg helt klart skal ha igjen.
Det avgjørende med turen var at
jeg skulle få et fadderbarn som jeg
skulle møte.
Det var i november og kaldt i
Norge! Dagen var kommet da jeg
skulle til Afrika. Som reisefølge
hadde jeg min kjære mamma. Hun
og min far hadde vært i Gambia
året før, så jeg hadde sett bilder og
hørt hva de hadde å fortelle etter
sin tur.
Etter mange timers flytur, med to
festlige svenske damer ved min
side, som bidro til at flyturen gikk
ganske fort, landet vi i Banjul.
Det første jeg merket da jeg
kom ut av flyet var den litt søte
krydderlukten, lukten av Gambia.
Inne i ankomsthallen ble de store
forskjellene straks åpenbare for
meg. Det bugnet av mørke menn
overalt, som mer enn gjerne
ville hjelpe oss med bagasje.
Heldigvis at Lill var i nærheten
da, hun er jo kjempevant til disse
gode hjelperne og fikk raskt fatt i
en grei liten kar som trillet alt helt
ut til bussen. På veien hadde jeg
allerede fått minst ti spørsmål om
”Is this your first visit in Gambia?”
Høflig som jeg er svarte jeg alle, at
ja, det var det! Dette lærte jeg meg
raskt at ikke var lurt. Alle ville da
veldig gjerne vise meg landet sitt.
Turen gjennom tollen var trang
og det var ”førstemann til mølla”
prinsippet. Jeg hadde hørt at de
var veldig strenge disse tollerne,
så da det var min tur, og den
veldig strenge mannen i grønn
militæruniform lurte på "what
that symbol means?" (jeg hadde
et hjerte på kjolen). Jeg svarte
gravalvorlig og lettere skremt: "Its a
heart!" Yes it is smilte den strenge
kølsvarte mannen med kritthvite
tenner og sa ”Welcome to Gambia
My Lady”.
Etter en humpete busstur kom vi
frem til hotellet. Bussen med oss
skandinaviere ble godt mottatt.
Det ble vinket og jublet fra alle
på veien. Inne på hotellet ventet
Venche og Oddvar, to av ildsjelene
som jobber og bor hele vinteren
i Gambia, noe jeg synes er helt
fantastisk. Kanksje det er noe jeg
selv kan gjøre en gang?
God mat tar tid
I Gambia må man være tålmodig
når man skal bestille mat, vi fant
ut at det var lurt å bestille mat en
god stund før vi var sultne. Maten
var som regel god, og all fisk var
nydelig. Vi spiste mat på mange
forskjellige steder som Lill tok oss
med til. Et sted var langt, langt av
gårde. Til slutt kom vi til et nydelig
sted ved havet. Palmeparasoller
og kritthvit sand så langt øye kunne
se. Dette stedet ble drevet av et av
de første barna som gikk på skolen
til Venner av Life. Vi badet, spiste
og koste oss, og jeg gikk over fra
rød til rosa i huden.
Krokodilleparken ble også besøkt
av oss nordmenn. Jeg var livredd
for disse kjempebeistene som lå
der, uten noe form for lenking. Dette
synes guiden var hylende morsomt
og hjalp meg begeistret å ta bilder.
Jeg visste ikke at krokodillen var
et hellig dyr i Gambia. Det var mye
som var annerledes og rart i dette
landet!
Det som gjorde mest inntrykk på
meg var fattigdommen i Gambia.
Jeg visste jo det på forhånd, men
det ble en helt annen opplevelse
å gå i slummen og se alle barna
som flokket seg rundt oss der vi
gikk. Hvor fattigslig alt var, husene,
klærne. Det føltes bra å kunne
dele litt med disse utrolig blide
menneskene!
Jeg er veldig imponert over alt
arbeidet Lill, Venche, Oddvar og
mange flere gjør i dette bitte lille
landet!
Fadderbarnbesøket
Dagen kom da jeg skulle få treffe
mitt lille fadderbarn. Vi hadde
vært på besøk på skolen tidligere
og truffet alle de nydelige barna
som går der. Alle kledd i samme
knallgule skjorte!
Helt fantastisk hvordan lærerne
fikk alle disse små til å stå pent
i kø når maten skulle serveres.
Det var ikke like lett når det kom
besøk fra Norge, jeg fikk mange
søte små håndtrykk og store brede
smil. Etter en stund kom Venche
leiende med en liten, sjenert jente,
i en altfor stor gul skjorte. Mitt
fadderbarn! Hun bor i et hus ikke
så langt unna skolen med mamma
og pappa og søsken. Vi besøkte
de hjemme og hadde med en
stor pakke som ble mottatt med
begeistring. Helt utrolig å tenke
på hvor annerledes det er å leve
i Gambia. Ting man tar for gitt her
hjemme er noe stort der nede.
Vi besøkte to andre familier også,
som mine foreldre har fadderbarn
i. Begge fikk ris, olje, Fanta og
masse kjærlighet på pinne. Barna
fikk hver sin store pakke.
Da vi kom hjem til hotellet etter
disse besøkene, sloknet vi og sov
til dagen etter, helt utmattet av
inntrykk og opplevelser!
Et flott land
Det lille jeg har fått oppleve av
Gambia har gjort inntrykk på meg
og jeg vil helt klart komme igjen. Jeg
kunne skrevet masse mer om hva
vi opplevde på vår lille uke, men da
hadde dette blitt et veldig langt brev.
Gambia er i hvert fall et flott land!
Blide glade mennesker og mye flott
kultur vi kan lære av her hjemme.
Takk til Lill og alle dere andre som
jobber med Venner av Life! Dere
gir mye av dere selv og jeg er
imponert over alt dere gjør. Og til
slutt, takk til mammaen min som
ble med meg!!!
Heidi
Skolenytt I Faddergave
Fantastisk presang fra en
trofast fadder!
Aktive barn er lykkelige barn. Fysisk aktivitet er en nødvendighet for unge barn. I tilegg bidrar pulsøking til bedre læring.
Venner av LIFE inspirerer til fysisk
aktivitet ved å sponse et guttelag
og et jentelag i håndball.
Pensjonspresang
Nå har lagene nylig blitt tildelt et
førstehjelpsskrin hver. Skrinene
ble gitt ut av vår trofaste fadder
og tidligere styremedlem Jørunn
Kristoffersen.
Jørunn har nylig gått av med
pensjon fra sin arbeidsgiver
Alliance Healthcare Norge. Som
avskjedsgave ønsket hun seg et
førstehjelpsskrin. Gaven endte
opp til å bli to fantastiske skrin
som hun ga bort til noen veldig
fornøyde håndballspillere. Vi vil
gjerne takke Jørunn for den fine
gaven!
Aktuelt I Lions Hearts
Rapport fra Lions Hearts i Gambia
Ketil Moen, styremedlem og tidligere A-lagsmålvakt har hatt
mange turer til Gambia over de siste årene. Håndballfeberen
hans lever videre, og han tar med seg utstyr til Afrika.
I Gambia har Ketil kommet i
kontakt med håndballaget Lions
Hearts. Siden Ketil har vært håndballspiller nesten hele sitt liv, var
dette noe han ville engasjere seg
ekstra i. Lions Hearts består av 18
til 20 spillere på hhv. ett damelag
og ett herrelag. De er i alderen 17
til 27 år. Da Ketil så de trene første
gang, oppdaget han at de spilte i
sandaler og flip-flopper. Han forstod fort at det måtte være bedre
for de å få noen slitte og avlagte
joggesko fra Norge.
Dermed satte han i gang en aksjon
for å samle inn sko og annet håndballrelatert utstyr hjemme i Norge.
g
Ketil (t.h.) har sammen med fadder Jan Rakkestad, stått for utdelingen av utstyret.
Han brukte blant annet fjorårets
Scandinavian Cup som kanal for å
få samlet inn dette.
Asfalten tærer på
Spillerne er ivrige, og de møter til
trening fem dager i uken, og de
trener omtrent to timer hver gang.
Underlaget er grov asfalt. Asfalten sliter på skoene, noe som får
mange til å ønske å spare dem ved
å stille i sandaler.
Fremdeles behov
Som dere forstår, så er det fortsatt behov for mer utstyr. Årlig
sendes det en container til skolen, hvor det også vil bli gjort
plass til håndballutstyr. Om du
har noe utstyr du ikke trenger er
det bare å ta kontakt med oss.
Da Ketil var i Gambia i november,
hadde de ikke spilt kamp på fire
måneder. Håndballaget var invitert til en turnering i Senegal hvor
kost og losji var dekket. Men de
manglet 9000 dalasi, ca. 3000
norske kroner, til transport. De
hadde hatt dugnad på en farm,
hvor alle måtte stille opp, men de
visste ikke om de fikk betalt. På
den annen side ville de i hvert fall
ikke få betalt om de ikke stilte.
Ketil syntes det var for ille at de
ikke skulle få dra, så han punget
ut av egen lomme for å få dem ut
på tur. 30-40 personer på håndballtur i fem dager for kr 3000,-,
det mente han det var verdt. Ikke
minst da han så alle gledestårene
det utløste.
Som dere skjønner, håndball
spilles over hele verden. Selv om
forutsetningene er forskjellige, er
idrettsgleden den samme.
Skolenytt I Bokprosjektet
Lærerne i Gambia går sammen
for bedre utdanning
Gambia er ikke det landet hvor det bugner av skolebøker. Mye
skolemateriell er dessverre utdatert og det tar tid å vente på
forandringer. Dette har lærerne tatt tak i!
Et engasjert lærerteam har lagt
sine hoder i bløt for å finne en løsning på mangelen av lærerbøker
av god kvalitet.
Løsningen var opplagt! Det er
uaktuelt for lærerne å vente på
at noen skal ta et godt tak i problemet, og gjør dette selv, på eget
initiativ. Lærerteamet har bestemt
seg for å selv komponere en
lærerbok som opprettholder et
godt
utdanningsgrunnlag
for
elevene.
Et slikt prosjekt vil selvsagt ta litt
tid, og styret følger den spennende
utviklingen.
Vi synes det er svært spennede
med det brennende engasjementet lærerne viser. De er oppriktig interessert i barnas læring
og ønsker nå å heve kunnskapsnivået.
Reisebrev I Gambia 2009
Gambia
– Livsgledens land
Endelig tok jeg motet til meg og dro til Gambia i november
2009. Landet jeg har hørt så mye om.
Tekst:
Guri
Inntrykkene var mange og
kontrastene store. Livsgleden til
disse menneskene er helt utrolig,
selv om de har lite eller så godt
som ingenting. Danseglade og
smilende. Ja, vi har mye å lære av
dem. Var også så heldig å få være
med på den årlige skolefesten.
Mange flinke elever og en stor
opplevelse.
Til alle som sier at det ikke nytter
å hjelpe barn i Afrika eller andre
fattige land, så gjør det faktisk det.
Nå har jeg sett det med mine egne
øyne.
Jeg vil rette en stor takk til alle som
er med og bidrar til at Rex Nursery
School fungerer så godt. Jeg er
virkelig glad for å få være med på
dette. Jeg vil også takke alle som
var med i mitt reisefølge. Dere
bidro alle til at oppholdet i Gambia
ble til noe helt spesielt.
Fotoboksen I August 2010
Siste nytt til våre VENNER
Vi fornyer oss!
Venner av LIFE varmer opp til 25-årsjubileet som skal feires i
2011.
Vi ønsker å være mere tilgjengelig
for deg som Venn, og oppdatere deg
hyppigere. Nytt design på fadderposten er en del av vår fornyelse,
nye
nettsider
som
skal
være
brukervennlige og oppdaterte samt
vår
nyopprettede
Facebookog
Twitterprofil hvor du kan se siste nytt.
Nyhetene
Fadderposten
kommer
nå,
som
du sikkert har merket i et helt nytt
design. Her vil vanlige spalter som
reisebrev og foreningsnytt presenteres.
Nettsiden har skiftet hem for å henge
med i teknologien som løper raskt
av sted. I tillegg til nytt design vil
reisebrevene bli lagt ut på våre nett
sider fremover. Vi ønsker å gjøre nettopplevelsen så fin som mulig for deg, så
innspill blir tatt i mot med åpne armer.
Facebook og Twitter er to nye plattformer vi nå har blitt en del av. Om du blir
tilhenger og følger av disse sidene vil du
lettere se våre oppdateringer. Her vil vi
legge ut alle våre nyheter og mye, mye
mer.
Siste nytt til våre VENNER
Gambiafesten inntar Spydeberg
Er det en dato det er viktig å holde av i år er det
fredag 22. oktober 2010.
Hold av datoen for årets Gambiatreff i Spydeberg! Det vil bli en
heidundrandes fest med god
kyllinggryte og gambisk, rytmisk
musikk.
Kleskoden
Det er selvsagt en kleskode i år
som i fjor, du må kle deg gambisk!
Om du ikke har slike klær hengende i klesskapet vil det bli solgt
gambiske klær, smykker
og
diverse
annet
på
festen.
kun kr 270,-. Festen starter klokken 18.30.
Bli med på moroa!
Hvordan melder du deg på?
Du kan send inn en e-post til:
post@venneravlife.no
Eller plukke opp telefonen og ringe
Lill Vedal: 90 59 62 66, eller
Venche R. Lindmo: 90 77 78 99.
Påmeldingsfristen er 1. oktober
2010. Påmeldingen er bindende
og prisen for en fortreffelig aften er
e
d
l
e
m
å
m
e
l
g
!
å
e
p
g
Ikk
e
d
Styret i Venner av LIFE
Er det noe du lurer på?
Kontakt oss!
Formann: Lill Vedal, Tomter
E-post: lill@venneravlife.no
Mob: 90 59 62 66
Nestformann: Venche Lindmo, Spydeberg
E-post: venche.lindmo@live.no
Mob: 90 77 78 99
Styremedlem: Turid Gullichsen, Y. Enebakk
E-post: turid@venneravlife.no
Mob: 91 75 89 38
Styremedlem: Ketil Moen, Rælingen
E-post: k-spe@online.no
Mob: 92 86 33 08
Styremedlem: Camilla Henriksen, Oslo
E-post: camilla.henriksen@yahoo.no
Mob: 47 80 14 14
Styremedlem: Solbjørg Ileby, Y. Enebakk
E-post: solbjorg@bns.no
Mob: 41 30 34 60
Giro i Norge: 0531 23 60170
E-post: post@venneravlife.no
PostGirot i Sverige: 17 43 28-5
Web: www.venneravlife.no
Adressen til barna: REX Nursery School, barnets navn og nummer.
P.O.Box 3377, Serekunda, The Gambia, West Africa
Venner av LIFE
Postboks 1 - 1805 Tomter