HEUCHEVERVEN - Kragerø Fjordbåtselskap

Den høytidelige åpningen av
fergekaia på Heucheverven
i 1964 da den nye bilfergen
Kraakerø av Fredrikstad
ble satt inn i ruten mellom
Kragerø og Strømstad.
Fergeforbindelsen til
Strømstad ble kortvarig.
1756 – 1825
Kragerømannen
P. A. Heuch:
• Peter Andeas Heuch.
18.4 1756 – 5.12 1825.
• Drev omfattende virksomhet med
trelasteksport, skiprederi og skipsverft.
TAKK TIL SAMARBEIDSPARTNERE:
Tekstforfatter (norsk/engelsk):
Sverre Okkenhaug
Kommentarer til fotografiene:
Mads Olsen og Carl Fredrik Monsen
Fotografiene er hentet fra fotografen
Jan Hasseleids historiske fotoarkiv
HEUCHEVERVEN
• Han sørget for forsyninger av mat og
annen nødvendig hjelp til folk som led
nød under Napoleonskrigene 1807-14.
Fra sundet som nå er Blindtarmen.
I bakgrunnen ser vi kjølhaling på Heucheverven.
www.fjordbat.no
Layout/Produksjon: Macrell Reklamebyrå –Trykk PR Prosjektrelasjoner – Kragerø 2010
• Han var nest største bidragsyter da
Norges første universitetet ble etablert
i Christiania i 1811.
Kragerø og Skåtøy Historielag
Peter Andreas Heuch
med familie.
Silhuett klippet i
Kragerø i 1814.
Historiske tilbakeblikk:
P. A. Heuch og
Heucheverven
Heucheverven
I seilskipstiden var Kragerø en av landets viktigste sjøfartsbyer. Det var
eksporten av trelast som la grunnlaget for den livlige virksomheten i Kragerøs
havn. Det var også mange anløp av utenlandske skip, særlig fra England og
Holland. De fleste skipene som hørte hjemme i Kragerø var bygget her.
B
ygging og vedlikehold av
seilskip preget Heucheverven
i over 200 år. Den andre
For more than 200 years the main
activity at Heucheverven was building and
maintenance of wooden sailing ships. Kragerø had long
traditions in managing ocean-going sailing ships. In 1870,
123 ships were based here, most of them built at one of
the 36 shipyards in the area. There were many skilled ship
builders and sailors in Kragerø. The shipping boom was
founded on export of timber to Europe, most of which went
to England and Holland.
Siste stabelavløping
på Heucheverven, fant
sted 9. mai 1917. En
200 tonns lekter ble
bygget for skipsreder
Larsen i Porsgrunn og
solgt videre til Sverige.
The last ships built at Heucheverven were the schooners
Lincoln and Jylland in 1890-92. Maintenance of wooden
ships continued until World War I. After that, a forge and
a motor workshop were sitated here until 1964, when a
new pier was built for ferry traffic to Strømstad in Sweden.
Heucheverven ca 1900. J. Andersen hadde vognfabrikk
i murbygningen som senere inneholdt A. Pedersen og
sønners motorverksted.
Fjordbåtselskapet
hadde sitt anløpssted
på innsiden av
Dampskipsbrygga ved
sundet som ble til
Blindtarmen da jernbanen
ble bygget i 1920-årene.
I bakgrunnen ser
vi verkstedene på
Heucheverven.
halvdelen av 1800-tallet ble Kragerøs
siste storhetstid som sjøfartsby.
I 1870 hørte 123 skip hjemme her,
de fleste av dem bygget ved de 36
skipsverftene i Kragerødistriktet.
Kragerøfolk hadde kompetanse
i bygging og drift av havgående
Ut av svaberget som vender mot taxibrygga kan
periode var det også et verksted for biloppretting
det ennå tyte bek i sommervarmen, et siste synlige
der. Slik ble Heucheverven et senter for reparasjoner
minne om Heuchevervens storhetstid som verft for
av motorer og andre mekaniske tjenester.
seilskip av tre.
I 1964 måtte smia og motorverkstedet på
Verkstedområdet på Heucheverven med Øya i
bakgrunnen.
Heucheverven vike plassen for anlegg av en
betongkai for fergetrafikk til Strømstad. Denne
fergetrafikken ble kortvarig. Et forsøk på å legge
bekostet P. A. Heuch en skanse på Galeiodden og
skonnertene Lincoln og Jylland. Siden ble det mindre
fergeruten til Skagen istedenfor Strømstad varte
velstand for folk i byen og distriktet
bestilte to kanoner til utrustning. Kanonene, som
byggeoppdrag, blant annet byggingen av en lekter
bare i en måned.
ble levert i 1809 er nå plassert på Gundersholmen
(foto). I 1894 etablerte J. Andersen vognfabrikk
kystfort. Monogrammet PAH i støpegodset gjør
på verftsområdet. Forøvrig preget kjølhaling og
I 1972 ble Kragerø Fjordbåtselskaps fergebase
dem lett gjenkjennelige.
annet vedlikehold av seilskip Heucheverven fram
flyttet fra Barthebrygga til Heucheverven. I 1998
til 1. verdenskrig.
ble taxibåtene flyttet hit fra bryggene i Blindtarmen.
trelast fra skogene i Sannnidal og
Drangedal som ble eksportert til
England og Holland. Etterhvert ga
Heucheverven was named after the ship owner Peter
Andreas Heuch (1756-1825) who established one of his
shipyards here. He became one of Norway’s wealthiest
men, and is remembered for his civic commitments.
The blockade of Norway during the Napoleonic wars led
to famine, and Mr Heuch provided food and other
essentials for the needy. He also purchased two large
cannons for the defence of Kragerø’s harbour. He fought
for the founding of Norway’s first university, and was the
second largest contributor when it was established in
Oslo, then Christiania, in 1811.
tilkytning til verkstedene ble det anlagt en slipp. En
frakteskip og dette ga arbeid og
omkring. Frakten var for det meste
This was a short lived venture, and the local ferry terminal
was established here in 1972, The taxi boat terminal
moved here from Blindtarmen in 1998.
«I 1870 hørte 123 seilskip hjemme i Kragerø,
de fleste av dem bygget ved de 36
skipsverftene i Kragerødistriktet.»
også eksporten av is fra innsjøene
storhetstid for norsk skipsfart, og P. A. Heuch
P. A. Heuch kjempet for opprettelsen av et norsk
og mineraler fra gruvene i distriktet gode tider
var i sin tid Kragerøs største reder, kjøpmann og
univeristet, og som nest største bidragsyter bidro han
Virksomheten ved verftets smie fortsatte etter at
for skipsfarten.
eiendomsbestitter. Han ble en av Norges rikeste
med en kapital på 15 000 riksdaler da universitetet
skipsbyggingen opphørte. Smia lå den gangen under
menn, men han blir best husket på grunn av sitt
ble etablert i Christiania (Oslo) i 1811. Gjennom
fjellet ved Jøransberg. I 1920-årene ble området fylt
samfunnsengasjement.
eget forskningsarbeide fikk han dessuten innflytelse
ut for å gi plass til jernbaneststasjonen. Da ble smia
på utviklingen av norsk samfunnsøkonomi.
flyttet lenger ut på Heucheverven og lagt inntil en liten
Heucheverven fikk navnet etter Peter Andreas
Heuch som eide både dette verftet og et verft
på Stabbestad. Perioden 1780 til 1812 var en
I nødsårene under Napoleonskrigene (1807-14)
murbygning på utsiden av jernbaneområdet, mellom
sørget han for forsyninger av mat og annen
I 1860 solgte P. A. Heuchs etterkommere
det som i dag er ferjekai og brygge for taxibåtene.
nødvendig hjelp til folk som led nød på grunn av den
Heucheverven til Peder Olsen som fortsatte
Carl Trosby hadde smie her, den siste smed på
engelske blokaden av Norge. Som et resultat av
byggingen av seilskip her frem til 1892. De to siste
Heucheverven var Th. Kristoffersen. I murbygningen
det engelske raidet i Kragerøfjorden 19. juni 1808
fartøyene som ble bygget ved Heucheverven var
hadde firma A. Pedersen og sønner motorverksted. I
Vedlikehold av seilskip
på Heucheverven til
høyre i bildet. Ytterst
blir et skip kjølhalt.
www.fjordbat.no