selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer

informasjon om mulighetene for
selvorganisert
selvhjelp i møte med
rusproblemer
Redaksjon:
Selvhjelp Norge
Utgivelse:
November, 2010
Design:
Selvhjelp Norge
Foto:
Torpa foto/
Øystein Hvalsengen
Trykk:
07 Gruppen a.s
Opplag:
50.000
ISBN:
978-82-998545-0-4
Bestilling av heftet:
www.selvhjelp.no
post@selvhjelp.no
Tlf. 23 33 19 00
Selvhjelp Norge og Helsedirektoratet
takker alle omtalte organisasjoner og
instanser for godt samarbeid i forbindelse
med utarbeidelsen av heftet.
Alene? – Ikke mer!
Jim, Halden: ”Jeg har følt meg ensom og alene hele livet. Aldri har jeg passet inn noe sted.
Helst ønsket jeg å være en annen person, et
annet sted, som gjorde noe annet. Slik har jeg
hatt det fra før skolealder. Nå i ettertid kan
jeg ikke legge skylden på noen eller noe, slik
var det bare.
Mens jeg vokste opp, la jeg skylden på alt og
alle. Ikke noe var min feil. Jeg var et offer av
samfunnet. Ingen så verden slik jeg gjorde, ingen følte slik jeg gjorde og ingen forstod meg.
Med en slik tankegang og holdning ble veien
til rusmidler meget kort.
Etter 15 år fanget i rusen kom jeg til behandling på en institusjon, og der lærte jeg at 10
prosent av jobben ble gjort under institusjonsopphold – de resterende 90 prosentene
måtte gjøres når jeg kom hjem. Dette er en
umulig oppgave på egenhånd, tenkte jeg. Heldigvis ble vi introdusert for flere typer selvhjelpsgrupper, og en av dem traff meg midt
i hjertet.
Det å kunne sitte sammen med andre, høre at
flere enn meg har følt på samme måte, flyktet
på samme måte og vært fanget av rusmidler
på samme måte, gir meg en stor følelse av fellesskap. Når vi har møter, strekker vi oss langt
for å være løsningsorienterte.
Vi sitter ikke og prater kun om problemer,
graver oss ikke ned i elendigheten. Vi hjelper
hverandre til å finne håp, erfaring og styrke.
Vi deler for å løfte hverandre. Jeg ville aldri
klart å holde meg rusfri uten å gå jevnlig i en
selvhjelpsgruppe.
Noe av det beste er at jeg ikke føler meg
ensom mer, selv ikke når jeg er alene. Ved å
møte andre mennesker i en noenlunde tilsvarende livssituasjon har jeg lært å se etter
løsninger. Det har vært essensielt for meg å
komme i kontakt med noen som har gått veien før meg, noen som har erfaringer som de
deler når jeg spør.
Veien tilbake til samfunnet, det å bli en del av
samfunnet igjen, har vært lang og til tider veldig vanskelig. Ved å møte andre mennesker
som har følt på kroppen hva dette betyr, har
jeg lært hvordan man kommer tilbake til samfunnet og blir en del av det. I dag er jeg i fast
jobb, har god kontakt med familie og har en
meget god samboer. Og jeg elsker meg selv.
Dette er noe jeg aldri ville klart uten en selvhjelpsgruppe. Takk.”
innhold
Alene? – Ikke mer!
Innholdsfortegnelse
Forord
Kort om Selvhjelp Norge
Kort om selvorganisert selvhjelp
selvhjelpsmuligheter i møte med rusproblemer
3
5
6
8
9
11
ACA – Adult Children of Alcoholics
Al-Anon
AA – Anonyme Alkoholikere
NA – Anonyme Narkomane
CODA Norge – Co-Dependents Anonymous
De Norske Lenker
DAA – Drug Addicts Anonymous
Familieklubbene i Norge
LMS –Landsforbundet mot stoffmisbruk
Rusettervernet i Sogn og Fjordane
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
Bruker- og interesseorganisasjoner i rusfeltet
22
organisasjoner innen psykisk helse
29
informasjonSTILTAK
33
PRAKTISK INFORMASJON OM SELVHJELPSARBEID
40
A-LARM
LAR-Nett Norge
MARBORG
Narkomanes pårørende
proLAR – nasjonalt forbund for folk i LAR
RIO – Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon
Angstringen Norge
IKS – Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser
Mental Helse
AKAN
Mental Helses telefontjenester
RUStelefonen 08588
Stiftelsen Pårørende Senteret
Veiledningssentrene for pårørende
Behandling i spesialisthelsetjenesten
Kort om å starte selvhjelpsgrupper
Selvhjelp Norges distriktskontorer
Bestill materiell fra Selvhjelp Norge
23
24
25
26
27
28
30
31
32
34
35
36
37
38
39
41
42
43
SELVORGANISERT SELVHJELP – EN MULIGHET
FORORD
Selvorganisert selvhjelp kan alle benytte
seg av som har behov for å gjøre endringer
i eget liv, enten det handler om et rusproblem, en vanskelig pårørenderolle, eller det
er andre livsproblemer som forringer livskvaliteten. Selvorganiserte selvhjelpsgrupper representerer en mulighet til å ta tilbake
egne krefter og ressurser. Først og fremst
ved å våge å bli kjent med eget problem
og finne erfaringskunnskap og mot til å gå i
gang med endringsprosesser.
Heftet du nå sitter med gir en oversikt over
selvhjelpsarbeid i møte med rusproblemer.
Rusproblemer og en utfordrende psykisk
helse er for mange to sider av samme sak.
Derfor er informasjon om organisasjoner
som arbeider med psykisk helse også tatt
med.
Selvhjelp Norge gir ut heftet i samarbeid
med Helsedirektoratet. Kunnskapsformidling om selvorganisert selvhjelp er en del
av Helsedirektoratets arbeid med Opptrappingsplanen for rusfeltet.
Heftet gir en oversikt over de ulike organisasjonene på nasjonalt nivå. Siden grupper
oppstår, legges ned og startes opp på nytt
igjen, inneholder dette heftet ikke informasjon om hver enkelt gruppe. Ta derfor kontakt med den enkelte organisasjon hvis du
vil finne fram til en selvhjelpsgruppe der du
bor.
Selvhjelp Norges distriktskontorer kan også
være behjelpelige med å finne fram til personer og miljøer du kan ta kontakt med lokalt
eller regionalt. Se oversikt over distriktskontorene bak i heftet.
I august 2009 registrerte Selvhjelp Norge
dette antallet selvhjelpsgrupper i rusfeltet,
fordelt pr fylke:
FylkeAntall grupper
Oslo
85
Akershus
31
Buskerud23
Vestfold25
Østfold
32
Hedmark22
Oppland15
Telemark16
Aust-Agder12
Vest-Agder29
Møre og Romsdal22
Sør-Trøndelag22
Nord-Trøndelag17
Rogaland
44
Hordaland23
Sogn og Fjordane21
Nordland
30
Troms17
Finnmark10
Totalt
499
Rusmiddelpolitiske organisasjoner
Det er mange organisasjoner i rusfeltet,
noen er rene selvhjelpsorganisasjoner, slik
som Anonyme Alkoholikere, andre er rusmiddelpolitiske organisasjoner, som for eksempel ungdomsorganisasjonen Juvente
eller Det Norske Totalavholdsselskap. Dette
heftet omhandler selvorganiserte selvhjelpsgrupper i rusfeltet, ikke rusmiddelpolitiske
organisasjoner. Enkelte bruker- og interesseorganisasjoner er allikevel tatt med, da de
kan være aktuelle samarbeidspartnere ved
oppstart av selvhjelpsgrupper lokalt.
Den videre oversikten viser hvilke organisasjoner og instanser du kan ta kontakt med.
Oslo, november 2010
Selvhjelp Norge/Helsedirektoratet
www.selvhjelp.no
SELVHJELP
NORGE
post@selvhjelp.no
Tlf. 23 33 19 00
Besøksadresse:
Kirkeveien 61, 3. etg.,
0364 Oslo
Postadresse:
Postboks 15, Majorstuen,
0330 Oslo
KORT OM
SELVHJELP NORGE
Det nasjonale knutepunktet for selvorganisert selvhjelp, Selvhjelp Norge, drives av
Norsk selvhjelpsforum på oppdrag fra Helsedirektoratet. Selvhjelp Norge har følgende oppgaver:
• Å samle inn, systematisere og spre
kunnskap om selvorganisert selvhjelp.
• Å være koordinator og møtepunkt for
nettverksarbeid.
• Å drive informasjons- og kunnskaps formidling om selvorganisert selvhjelp.
Selvhjelp Norge er et av virkemidlene i Nasjonal plan for selvhjelp og er en ressurs for
alle som arbeider med selvorganisert selvhjelp.
Målsettingen i Nasjonal plan for selvhjelp
er ”å gjøre selvhjelp som metode tilgjengelig for flere, fremme systematisk kunnskap
og metodeutvikling om selvhjelp og bidra til
at selvhjelp som verktøy kan brukes innen
psykisk helsearbeid, både for brukere og
hjelpere.” (St.meld.nr. 16 2002-2003, Resept
for et sunnere Norge: Folkehelsepolitikken,
side 58).
KORT OM
SELVORGANISERT
SELVHJELP
”Selvhjelp er å ta tak i egne muligheter, finne fram til egne ressurser, ta ansvar for livet
sitt og selv styre det i den retning en ønsker.
Selvhjelp er å sette i gang en prosess, fra
passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv.”
Slik er selvhjelp beskrevet i Nasjonal plan for
selvhjelp (Rapport IS-1212, Sosial- og helsedirektoratet, 2004).
Selvhjelpsforståelse tar utgangspunkt i at
alle mennesker har iboende ressurser som
kan aktiveres, gjenerobres og mobiliseres
når livsproblemer oppstår. Selvhjelp er å ta
dem i bruk.
Å eie et livsproblem, betyr også å besitte erfaring og kunnskap som det er mulig å ta tilbake og gjøre bruk av i egne endringsprosesser. Deling av erfaring mennesker i mellom
bidrar også til ny kunnskap, både for en selv
og for dem en deler med. Erfaringskunnskap
om eget problem er utgangspunktet for alt
selvhjelpsarbeid.
Helsedirektoratet skriver følgende om selvorganisert selvhjelp på sine nettsider:
”Helsedirektoratet har satset på selvhjelp i
et folkehelseperspektiv, slik det er beskrevet i Nasjonal plan for selvhjelp (IS-1212).
Dette er selvorganisert selvhjelp.
Selvhjelp, slik det skal forstås i denne sammenhengen, er:
• Å ta aktivt ansvar for egen livssituasjon
• Drives på initiativ fra menneskene det
gjelder, og selvhjelpsgrupper drives av mennesker som har et problem”
Denne selvhjelpsforståelsen er grunnlaget
for knutepunktet Selvhjelp Norges arbeid
med selvorganisert selvhjelp, enten det
handler om rusproblemer eller andre av de
mange livsproblemer vi strever med i hverdagen.
Selvorganiserte selvhjelpsgrupper arbeider
på ulike måter, men baserer seg på en felles
forståelse av at det handler om å ta aktivt
ansvar i egen livssituasjon og at gruppene
drives av menneskene det gjelder.
Selvhjelp nytter
Mange menneskers erfaring viser at deltakelse i selvhjelpsgrupper er en verdifull
måte å jobbe med egne livsproblemer på.
Bak diagnoser eller ”merkelapper”, viser
det seg å være mange felles følelser: sorg,
ensomhet, opplevelse av tap, manglende
mestring, frustrasjon, maktesløshet, det vil
si de fleste allmennmenneskelige følelser
– følelser det arbeides med i selvorganiserte
selvhjelpsgrupper.
Utbredelsen av selvhjelpsgrupper i rusfeltet
er i seg selv en dokumentasjon på at mange
har nytte av slike arbeidsfellesskap for å
mestre hverdagen.
Selvhjelp er ikke behandling
Selvhjelp kan være et alternativ eller et supplement til behandling, men selvhjelp er ikke
i seg selv behandling. Den viktigste forskjellen mellom behandling og selvhjelp er at
behandling forutsetter at en ”ekspert” eller ”hjelper”, ut fra sin fagkunnskap, gir råd
og/eller annen faglig hjelp til en mottaker av
denne hjelpen. Selvorganisert selvhjelp tar
utgangspunkt i deling av erfaringer i et gjensidig deltakende fellesskap, og er en mulighet
den enkelte selv må velge å benytte seg av.
10
selvhjelpsmuligheter
i møte med
rusproblemer
11
ACA
www.acanorge.org
Adult Children
of Alcoholics
Adult Children of Alcoholics (ACA) er et fellesskap av menn og kvinner som har vokst
opp i et alkoholisert, eller på annen måte
dysfunksjonelt, hjem. Mange av oss fant ut
at vi hadde flere karaktertrekk til felles som
et resultat av dette.
Vi møtes i trygge omgivelser med gjensidig
respekt og bekrefter våre felles erfaringer.
Vi oppdager hvordan barndommen påvirket
oss i fortiden og innvirker på oss i dag (“Problemet”). Gjennom å praktisere De Tolv
Trinn, fokusere på løsningen og akseptere
en høyere makt, slik vi selv oppfatter den,
finner vi frihet fra fortiden og løsninger for
dagen i dag.
ACA er et selvstendig 12-trinnsfellesskap
som benytter arbeidsmetodikken til Anonyme Alkoholikere (AA). ACA jobber med
og etter «de tolv trinn og tolv tradisjoner»,
også dette etter mønster fra AA.
Kjernen i ACA er møtene. Under et møte
er det fritt for alle deltakere å ta ordet, og
ingen avbryter, kommenterer eller gir råd
til det som blir sagt. Alle snakker ut fra seg
selv, og deler på denne måten sine erfaringer, styrke og håp. Standard møtetid er en
og en halv time.
ACA krever ingen kontingent, alle ACA-grupper er selvhjulpne gjennom egne frivillige
bidrag.
Tlf. 90 16 29 80
(torsdager
19.30-21.00)
12
Møteoversikt finner du på ACAs nettsider.
Al-Anon er ikke tilsluttet noen sekt, trosretning, politisk parti, organisasjon eller institusjon. Al-Anon engasjerer seg ikke i noen
meningsstrid, og støtter ikke eller opponerer mot noen sak. I Al-Anon er det ingen
medlemskontingent. Al-Anon er selvforsørgende gjennom egne, frivillige bidrag.
Al-Anon har kun ett formål: å hjelpe alkoholikerens familie. Vi gjør dette ved å praktisere
de Tolv Trinn, ved å ønske alkoholikerens
familie velkommen, gi dem trøst, vise forståelse for og ved å gi oppmuntring til alkoholikeren.
Al-Anon
www.al-anon.no
Al-Anon Familiegrupper er et verdensomspennende fellesskap for familier og venner
av alkoholikere, som deler sine erfaringer,
styrke og håp for å løse sine felles problemer. Vi tror at alkoholisme er en familiesykdom, og at det å endre holdninger kan
hjelpe i helbredelsen.
post@al-anon.no
Tlf. 51 66 00 00
Postboks 186,
4302 Sandnes
AL-ANON
13
AA
www.anonymealkoholikere.no
Anonyme
Alkoholikere
servicekontoret@
anonymealkoholikere.no
Tlf. 22 46 89 65
Besøksadresse:
Youngs gt. 11, Oslo, inng.
B, Hammersborggata
Postadresse:
AAs Servicekontor
Youngs gate 11,
N–0181 OSLO
14
AA er den selvhjelpsorganisasjonen med
lengst tradisjoner både i Norge og internasjonalt.
Anonyme Alkoholikere er et fellesskap av
kvinner og menn som deler sin erfaring,
styrke og håp med hverandre for at de kan
løse sitt felles problem og hjelpe andre å
friskne til fra alkoholisme. Den eneste betingelse for medlemskap, er et ønske om å
slutte å drikke. Det er ingen avgifter eller
kontingenter for AA-medlemskap. Vi er selvhjulpne gjennom våre egne bidrag. AA er
ikke knyttet til noen sekt, trossamfunn, politisk parti, organisasjon eller institusjon. AA
ønsker ikke å ta stilling i noe stridsspørsmål,
hverken støtter eller motarbeider noen sak.
Vårt fremste formål er å holde oss edru og
hjelpe andre alkoholikere til edruskap.
AAs informasjonstelefon er åpen hver dag
fra 18.00-22.00 og mandag-fredag 11.0015.00. På nettsidene finner man oversikt
over alle AA-gruppenes møtetider og steder.
Om møter i AA:
Alle som har et ønske om å slutte å drikke
er velkommen til AA. De fleste grupper har
også åpne AA-møter der alle er velkomne!
Til AA kommer mennesker fra alle samfunnslag, unge, gamle, kvinner og menn med alle
slags yrker og sosial bakgrunn. Alkoholisme
er en sykdom som ser ut til å kunne ramme
hvem som helst. AA består kun av alkoholikere, AA har ingen ansatte leger eller terapeuter. Grunnstammen i AA er en alkoholiker som hjelper en annen.
Anonyme Narkomanes program er de tolv
trinn. Disse består blant annet av at vi innrømmer at vi har et problem, at vi ber om
hjelp og at vi sammen med andre mennesker som har blitt rusfri finner en ny meningsfull måte å leve på. Programmet innebærer
total avholdenhet fra alle rusmidler.
Det er kun en betingelse for medlemskap, et
ønske om å slutte å bruke rusmidler.
NA er ikke knyttet til noen organisasjoner
og vi har ingen inngangspenger eller avgifter. Hvem som helst kan slutte seg til oss
uansett alder, rase, seksuell legning, livssyn,
religion eller mangel på religion. Hvilke rusmidler, eller hvor mye du har brukt, har ingen betydning. Ved å følge vårt program har
vi erfart at hvem som helst med et rusproblem kan bli rusfri, miste lysten til å bruke
rusmidler og finne en ny måte å leve på. Vår
erfaring er at de som kommer regelmessig
på våre møter holder seg rusfri.
NA
Anonyme
Narkomane
www.nanorge.org
NA er et fellesskap av kvinner og menn hvor
rusmidler har blitt et hovedproblem. Vi møtes jevnlig for å hjelpe hverandre til å holde
oss rusfri ved å dele styrke, erfaring og håp.
Oversikt over møter finner du på nettsidene.
Tlf. 90 52 93 59
(hverdager fra kl 17.00-19.00)
Postboks 5801
Majorstuen
0308 Oslo
15
CODA
Norge
www.codanorge.com
Co-Dependents
Anonymous
Co-Dependents Anonymous (CODA) Norge
er et 12-trinnsbasert fellesskap for pårørende.
CODA er et fellesskap av menn og kvinner
som søker å utvikle sunne relasjoner. Den
eneste betingelsen for medlemskap, er et
ønske om sunne og tilfredsstillende relasjoner. Vi møtes for å støtte hverandre og dele
med hverandre på en reise i selverkjennelse
- det å lære å elske selvet. Ved å praktisere
dette programmet (12-trinnsprogram) blir
hver og en av oss mer og mer ærlige overfor oss selv i forhold til våre livshistorier og
medavhengige handlingsmønstre. CODA benytter seg av de Tolv Trinn og de Tolv tradisjoner for å finne kunnskap og visdom.
Kontakt søndagsgruppa som møtes kl.
18.00-19.30, i Link Oslo, senter for selvhjelp
og mestring (Kirkeveien 61, 6. etg.).
OV
RE
LF
SP
EC
T
RY
SC
VE
DI
CO
CoDA
SE
16
RE
ER
Y
Velkommen!
De norske Lenker er en frittstående organisasjon, uten politisk eller religiøs tilknytning.
De Norske Lenker har ingen sentralorganisasjon, men er å finne spredt rundt omkring i
landet – vesentlig i østlandsområdet
De Norske Lenker har som eneste formål å
hjelpe mennesker med alkoholproblemer til
et edru liv – hvis vedkommende selv vil, slik
vi selv er blitt hjulpet.
De
Norske
Lenker
Vi har erfart at det sjelden nytter å løse
problemet på egenhånd. Derfor har vi søkt
sammen i et felleskap som styrker oss i vår
hverdag.
De Norske Lenker har eksistert siden 1978
og drives på idealistisk grunnlag. I De Norske Lenker er det både kvinner og menn i
alle aldre.
Lokal kontaktinformasjon:
De Norske Lenker Oslo 79
Dælengate 16B, 0567 Oslo, tlf. 22 37 57 28
De Norske Lenker Oslo 89
Kristiansandsgt. 11c, 0463 Oslo, tlf. 22 23 44 60
tojo3a@online.no
Les mer om De Norske Lenker på:
www.frivillighetsportalen.no/web/
de-norske-lenker-oslo-89
De Norske Lenker Oslo Nord
Garver Ytterborgs vei 91, 0977 Oslo, tlf. 22 21 54 12
De Norske Lenker Drammen
Rådhusgata 18, 3015 Drammen, tlf. 32 89 08 06
De Norske Lenker Ullensaker
post@denorskelenker.no
Tlf. 63 97 31 23
Besøksadresse: Trondheimsvegen 138, 2040 Kløfta
Postadresse: Postboks 269, 2051 Jessheim
www.denorskelenker.no
De Norske Lenker Gjøvik 86
Jutulstien 12, 2815 Gjøvik, tlf. 61 13 29 60
17
DAA
www.daa.nu
Drug Addicts
Anonymous
”DAA, Drug Addicts Anonymous, är en gemenskap av män och kvinnor, som delar
sina erfarenheter, förhoppningar och sin
styrka med varandra för att söka lösa sitt
gemensamma problem och hjälpa andra att
tillfriskna från narkomani.
Det enda kravet för medlemskap är en önskan att sluta använda narkotika och alla andra sinnesförändrande substanser.
DAA kräver inga inträdes eller medlemsavgifter. Vi är självförsörjande genom egna frivilliga bidrag.
DAA har ingen anknytning till någon religion, politisk organisation eller institution, ej
heller till annan rörelse av något slag.
Vi deltar inte i offentliga debatter och framträder varken som förespråkare för eller
motståndare till något annat.
Vårt främsta syfte är hålla oss drogfria och
hjälpa andra narkomaner att uppnå samma
frihet.”
(Informasjonen er hentet fra www.daa.nu).
DAA har lokale grupper i Hamar og Oslo.
Benytt kontakttilgangen på
www.daa.nu
18
En Familieklubb er en gruppe mennesker
som samles til fast tid og sted hver uke, og
her møtes både de som selv har et rusproblem, og de som har opplevd problemer
med misbruk blant sine nærmeste. Klubben er et tilbud til dem alle om å bearbeide
sine problemer, og om hjelp til å løse dem,
og er et sted for å lære mer om årsakene til
problemene og hvordan man får det sosiale
samspillet til å fungere.
Navnet Familieklubb viser til at medlemmene kommer i ”familie-grupper” – f.eks.
”kjernefamilien” med samboere og barn.
Men ordet familie brukes i et veldig vidt begrep, og det kan like gjerne være en far som
kommer med sine barn fordi mor drikker,
unge eller voksne barn av misbrukere, eller
det kan være den som drikker, som sammen
med en venn som utgjør en ”familie” i klubben. Klubben skal ha en klubbassistent som
deltar på alle møtene. Denne skal være utdannet i modellen, og har som oppgave å
assistere, stimulere samtalen og hjelpe klubben til å holde fokus.
Familieklubbene i Norge driver også et chatforum som baserer seg på erfaringsdeling.
Denne tjenesten er tredelt: Man kan enten
sende en henvendelse hvor både spørsmål
og svar blir lagt ut på nettsiden, eller man
kan sende en personlig mail. Da får man også
personlig svar på tilbake på mail, og verken
spørsmål eller svar blir lagt ut. I tillegg finnes
en chat, hvor man har muligheten til å kommunisere direkte med en utdannet klubbassistent, i et lukket forum. Alle som svarer på
henvendelsene til disse siden, er utdannet
gjennom Familieklubbene i Norge.
Familieklubbene
i Norge
www.familieklubb.no
www.alkoholchat.no
Familieklubbene er et tilbud til familier med
rusrelaterte problemer, rettet både mot de
pårørende og de som har rusproblemet.
Hovedfokus er på alkohol.
postmaster@
familieklubb.no
Tlf. 41 68 71 71
Torggata 1,
0181 Oslo
19
LMS
www.motstoff.no
Landsforbundet
Mot
Stoffmisbruk
post@motstoff.no
Tlf. 23 08 05 50
Grønland 12,
0188 Oslo
20
Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS)
er en partipolitisk og ideologisk uavhengig
organisasjon. Vi organiserer familie og pårørende til rusavhengige; foreldre, besteforeldre, samboere/ektefeller, søsken og venner.
LMS er Norges største organisasjon for pårørende av rusavhengige, og har lokalforeninger over hele landet.
Det er utdannet selvhjelpsledere i mange av
våre lokallag. For å få en oversikt over hvor
man kan henvende seg, ta kontakt med sekretariatet i LMS.
LMS har utarbeidet en egen brosjyre om
selvhjelpsgrupper.
Rusettervernet i Sogn og Fjordane er en organisasjon til hjelp for mennesker med alle
typer rusproblem, og for pårørende som
har levd med rusproblematikk. Ettervernsgruppene er for mennesker som har hatt
rusproblemer selv, og som har valgt å gjøre
noe med det. Målet er å leve resten av livet
i totalt avhold fra alle typer rus. Pårørendegruppene er for de som har hatt problemer
på grunn av andres rusbruk.
Rusettervernet
i Sogn og Fjordane
www.rusettervernet.no
Rusettervernet i Sogn og Fjordane er en
frivillig selvhjelpsorganisasjon som er unik
i nasjonal sammenheng. Den er organisert
som et nettverk med en ansatt fylkessekretær. Fylkessekretærens oppgaver er å holde
kontakt med gruppene, hjelpe til med oppstart av nye grupper og å holde kontakt med
hjelpeapparatet.
post@rusettervernet.no
Tlf. 94 83 54 93
6964 Korssund
21
Bruker- og
interesseorganisasjoner
i rusfeltet
22
Foruten selvhjelpsideologien som grunnstamme tilbyr vi samtaler og telefonkontakt, temakvelder, kurs m.m. Vi engasjer
oss som brukermedvirkere og har en aktiv
og koordinert likemannstjeneste som flere
kommuner benytter seg av i møte med blant
annet unge rusavhengige. Vi har utviklet
ressurspakken ”Learaning by doing – LBD”,
to brukeropplæringsmoduler, hver på totalt
80 timer med et 12 timers oppfølgingsseminar. Medlemmer/brukere fra andre organisasjoner er velkommen til å delta. A-LARM
er en rusfri organisasjon og arbeider blant
annet for å fremme en ikke-medikamentell
behandling av rusmiddelavhengige etter 12trinnsbasert behandling og andre alternative behandlingsmetoder.
A-LARM
www.a-larm.no
A-LARM er en bruker- og pårørendeorganisasjon innen rusfeltet og “psykisk” helse,
og er en støtte og et supplerende ettervernstilbud for rusavhengige i rehabilitering og
for pårørende. Vi arbeider forebyggende
gjennom samtaler, og driver oppfølgende
likemannstjeneste blant annet i påvente av
et behandlingsforløp. Hos oss er både barn,
unge og voksne velkommen. Alle som er tilknyttet A-LARM har selv ruserfaring eller er
pårørende og besitter en unik fag- og brukerkompetanse.
post@a-larm.no
Tlf. 38 07 97 60
St. Olavs vei 45,
4631 Kristiansand
23
LAR-Nett
Norge
LAR-Nett Norge (LNN) er en landsdekkende
brukerorganisasjon for oss som er i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Bakgrunnen for etableringen av LAR-Nett Norge
var blant annet det negative bildet vi følte
mange har av oss LAR-brukere. Vi ønsker å
gi LAR-brukere et ansikt, vise at vi er ressurssterke, og at vi er noe mer enn bare tidligere
rusmisbrukere. Vi kan og vi vil!
www.larnettnorge.no
LAR-Nett Norge er en selvstendig, frivillig
organisasjon som ikke er underlagt de forskjellige LAR-sentrene rundt om i Norge. Vi
ønsker selvfølgelig et best mulig samarbeid
med disse sentrene da det er disse som i
realiteten står med vår skjebne i sine hender
gjennom retningslinjer og regelverk, og de
står for inntak og utskrivning.
post@larnett.no
Tlf. 33 36 95 50/
99 12 41 90
Besøksadresse:
Stensarmen 1,
Tønsberg
Postadresse:
Postboks 1206 Trudvang,
3105 Tønsberg
24
LAR-Nett Norge driver ikke selvhjelpsgruppevirksomhet, men kan være en aktuell samarbeidspartner for å få i gang selvhjelpsgrupper
lokalt. LAR-Nett Norge er en viktig kanal for informasjons- og kunnskapsformidling til mennesker i legemiddelassistert rehabilitering
(ca 5.000 på landsbasis).
MARBORG jobber tosidig, opp mot systemet gjennom en rekke råd, utvalg og lignende, både lokalt, regionalt og sentralt, samt
med undervisning på høyskole/universitets
nivå. I tillegg kommer tiltak direkte rettet
mot brukermassen, som i hovedsak består
av rusfrie møteplasser, arbeidstrening og
rusfrie botilbud. Organisasjonen har som
mål å være en støtte og hjelp i den enkelte
brukerens rehabilitering, samt synliggjøre
brukernes synspunkter og problemstillinger
overfor bevilgende myndigheter, oppfølgingstjenester og samfunnet som helhet.
MARBORGs hovedfokus er å gjøre det enklest mulig for rusavhengige å forlate rusmisbruket og skape seg et rusfritt liv.
MARBORG driver ikke selvhjelpsgruppevirksomhet, men kan være en samarbeidspartner i etablering av nye selvhjelpsgrupper i
Tromsø- og Bodøområdet, og MARBORG
kan være en viktig kanal for informasjonsog kunnskapsformidling til mennesker i legemiddelassistert rehabilitering gjennom
LAR i NORD, og til andre med rusproblemer
generelt, samt fagfolk og pårørende innen
rusfeltet.
MARBORG
www.marborg.no
MARBORG ble stiftet 1. juni 2004 og er
primært en brukerorganisasjon for opiatavhengige som mottar legemiddelassistert
rehabilitering – (LAR). Organisasjonen har
også medlemmer med avhengighetsproblemer i forhold til andre rusmidler enn opiater,
og alle tilbud MARBORG driver er tilgjengelige for mennesker med alle typer rusproblemer. Organisasjonen har hovedkontor i
Tromsø og lokalavdeling i Bodø/Fauske området.
Tromsø:
post@marborg.no
Tlf. 93 40 89 12
Besøksadresse:
Vestregata 66, Tromsø
Postadresse:
Boks 1106,
9261 Tromsø
Bodø:
Tlf. 41 56 93 23
Jordbruksveien 47
8008 Bodø
25
www.narkoman.no
Narkomanes
Pårørende
post@narkoman.no
Tlf. 41 21 40 00
Engtunet 4,
2162 Brårud
26
Narkomanes Pårørende er en liten frivillig organisasjon for pårørende til narkomane. Pr i
dag er det ingen selvhjelpsgrupper i organisasjonen, men Narkomanes pårørende møter
pårørende personlig så langt det er mulig.
Ellers hjelper organisasjonen pr telefon, sms
og e-post og informerer om steder der innringerne kan være med i selvhjelpsgrupper dersom dette er hva de ønsker. Organisasjonen
har også et forum hvor man kan få hjelp av
andre pårørende i samme situasjon. Om avstanden ikke er for stor, stiller organisasjonen
også opp på ansvarsgruppemøter dersom pårørende og den rusavhengige ønsker det.
Ivaretakelse av pasientgruppen sine rettigheter, og ikke minst større fokus på de mulighetene som ligger i rehabilitering med LAR, er en
av proLAR sine fanesaker. proLAR sitt arbeid
med kvinnehelse og arbeid overfor gravide og
barn står også sentralt.
Brukerkompetanse er ett viktig supplement
på fagfeltet, slik at brukernes stemme også
tas i betraktning. proLAR jobber med brukermedvirkning på systemnivå, og er opptatt av
brukeransvar.
proLAR
Nasjonalt
forbund for
folk i LAR
www.prolar.no
Organisasjonen proLAR er av og for pasienter i
Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Som
konsekvens av rusreformen som trådde i kraft
1.januar 2004, har rusavhengige fått status
som pasienter, og gis dermed de samme rettighetene som andre pasientgrupper.
proLAR driver ikke selvhjelpsgruppevirksomhet, men proLAR kan være en viktig kanal for
informasjons- og kunnskapsformidling til mennesker i legemiddelassistert rehabilitering, og
proLAR kan være en samarbeidspartner ved
etablering av nye selvhjelpsgrupper lokalt.
post@prolar.no
Tlf. 47 26 38 39
Besøksadresse:
BARM-senteret,
Strandgt. 65 (bakgården)
2317 Hamar
Postadresse:
Post boks 81,
2301 Hamar
27
RIO
www.riorg.no
Rusmisbrukernes
Interesseorganisasjon
RIO – Rusmisbrukernes Interessorganisasjon
arbeider for:
• Å ivareta rusmisbrukernes interesser med bakgrunn i egne erfaringer som
tidligere rusmisbrukere.
• Å synliggjøre mennesket bak rusmis brukerfasaden og de ressursene som
ligger der.
• At den enkelte rusmisbruker får tilrette lagt veien tilbake til samfunnet gjennom et mangfoldig behandlingstilbud og en
individuell tilrettelagt integrerings prosess, der tverrfaglig samhandling i tett samarbeid med den det gjelder er verktøyet for at den enkelte kan ta del i fellesskapet med bakgrunn i egne res
surser og interesser.
• Å synliggjøre at sosiale nettverk er
nøkkelen til et godt liv ikke bare for rus
misbrukere, men for folk flest.
• RIO vil også jobbe mot all form for
legalisering.
RIO er en pådriver i etablering av selvhjelpsgrupper rundt om i landet og er samarbeidspartner i mange ulike prosjekter i rusfeltet.
jonstoraas@riorg.no
Tlf. 22 33 55 39
Besøksadresse:
Kongens g 2, 0153 Oslo
Postadresse:
Postboks 6609,
St. Olavs Plass, 0129 Oslo
28
organisasjoner
innen psykisk helse
29
www.angstringen.no
Angstringen
Norge
post@angstringen.no
Tlf. 22 22 35 30
Angstringen Norge
Nygaardsgate 3
1606 Fredrikstad
30
Angstringen Norge er en stiftelse som har
som mål å spre erfaringsbasert kunnskap om
angst og selvhjelp basert på et helhetlig menneskesyn: “Det finnes iboende krefter i alle til
å selv ta tak i og endre på egen livssituasjon,
til å aktivere egne ressurser.“
Stiftelsens idealistiske arbeid drives av mennesker som bruker sin egen opplevelse og
erfaring med angst. Angstringen Norge driver
landsdekkende opplysningsarbeid og kunnskapsformidling om angst og selvhjelp i et
folkehelseperspektiv. Plattformen for dette
arbeidet er de erfaringer som landets Angstringer har gjort siden 1986.
Angstringen fokus ligger på helse og sunnhet
fremfor sykdom og diagnose. Angstringen er
opptatt av å vise til erfaringer om at angsten
kan brukes som en drivkraft i den enkeltes liv.
•
•
Angstringen Norge betjener en
opplysningstelefon
Angstringen Norge utgir “NerVen” – Angst-
ringen Norges deltakeravis – forum for
erfaringsutveksling om angst og selvhjelp
•
•
Angstringen Norge arrangerer og bidrar til seminarer og informasjonsmøter
Angstringen Norge bistår ved oppstart av angstringer og formidler kontakt til
eksisterende Angstringer
En Angstring er en selvhjelpsgruppe som består av mennesker som har bestemt seg for å
bearbeide sin egen angst i samspill med andre. Disse gruppene drives av mennesker som
selv opplever angst. Gruppene har en felles
“arbeidsmetodikk” basert på retningslinjer
som har vokst seg fram gjennom mange års
selvhjelpsarbeid. Angstringen Norge driver
ikke selvhjelpsgrupper, men samarbeider med
lokale Angstringer med hensyn til erfaringsutveksling og kunnskapsformidling.
IKS
Interessegruppa
for Kvinner med
Spiseforstyrrelser
www.iks.no
Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS) er en medlemsorganisasjon
for kvinner som har, eller har hatt, spiseforstyrrelser. IKS er ikke behandlere, men medmennesker som har ekspertkompetanse på
det å leve med og arbeide seg ut av en spiseforstyrrelse. Derfor synes mange det er
lettest å begynne med å oppsøke IKS. Alle
som arbeider i IKS har taushetsplikt. Formålet med IKS er delt i en innadrettet del
som tar sikte på å hjelpe dem som selv har
problemer med mat og deres pårørende, og
en utadrettet del som legger vekt på å informere om spiseforstyrrelser og arbeide for et
bedre behandlingstilbud.
Selvhjelp innebærer at personer med felles
problemer kommer sammen, deler erfaringer og støtter hverandre på veien til bedre
livskvalitet.
IKS driver selvhjelpsgrupper flere steder i
landet. Dersom det er tilstrekkelig interesse
for det, setter IKS i gang selvhjelpsgrupper
også på steder der det ikke er lokallag. Så
langt har IKS satt i gang over 150 grupper på
landsbasis.
Gruppene er en organisert måte å komme
sammen på for å oppnå personlig og sosial
forandring og et mindre problematisk forhold til mat. Hva som passer for den enkelte
er individuelt. For mange er deltakelse i en
gruppe tilstrekkelig. Flere har nytte av å
kombinere gruppen med samtaleterapi hos
en psykolog/psykiater. Deltakelse i en gruppe er ikke riktig for alle på ethvert tidspunkt.
Dette vil være avhengig av hvor den enkelte
er i sin utviklingsprosess.
Tlf. 22 94 00 10
Postadresse:
Pb. 8877 Youngstorget,
0028 Oslo
Besøksadresse:
Dronningens gate 25
(etter avtale)
IKS har valgt å satse på selvhjelpsgrupper
fordi deltakelse i en gruppe gir noe kvalitativt
annet enn profesjonell behandling – møte
med likestilte.
31
Mental
Helse
Mental Helse er en medlemsbasert interesseorganisasjon som arbeider for økt åpenhet, forebygging av psykiske helseplager og
et bedre helsetilbud.
www.mentalhelse.no
Organisasjonen vil at folk som bruker psykiske helsetjenester skal være med på å utforme dem, både som pasient eller pårørende,
og som oppnevnt i styrer, råd og utvalg.
post@mentalhelse.no
Tlf. 35 58 77 00
Postadresse:
Pb 298 Sentrum
3701 Skien,
Besøksadresse:
Frogner Hovedgård
Frogner Ring 8
3715 Skien
Alle har en psykisk helse, og psykiske helseproblemer kan ramme alle. Det betyr at alle
kan bli medlem i Mental Helse, enten de er
direkte berørt, eller bare opptatt av et samfunn som ivaretar innbyggernes psykiske
helse. Mental Helse har nesten 10.000 medlemmer, lokallag som dekker over 300 kommuner og fylkeslag i alle fylker.
Viktige saker for Mental Helse er menneskerettigheter, menneskeverd, arbeid og
aktivitet, brukermedvirkning og kvalitet i
behandlingen, økonomisk trygghet, boforhold, valgfrihet og frivillighet i behandlingen
av psykiske plager.
Mental Helse utgir medlemsmagasinet Sinn
& Samfunn. Organisasjonen driver likemannsarbeid, blant annet har Mental Helse
har en egen mentorordning. Opplæring i
regi av Mental Helse gis i form av studie- og
kurstilbud gjennom fylkes- og lokallag.
I tillegg til Arbeidslivstelefonen, Hjelpetelefonen og sidetmedord.no, driver Mental Helse også www.kameratstøtte.no og
Venn1 – et undervisningsprogram tilknyttet
psykisk helse i skolen.
Mental Helse er også koordinator for Verdensdagen for psykisk helse, www.verdensdagen.no, og er en søkeorganisasjon om
midler fra Helse og Rehabilitering.
32
informasjonSTILTAK
33
www.akan.no
AKAN
kompetansesenter
AKAN – Arbeidslivets kompetansesenter for
rus- og avhengighetsproblematikk – er en
forening med tre medlemmer, NHO, LO og
staten.
AKAN er en ide­ell organisasjon som har som
formål å fore­bygge rus‐ og avhengighetsproblemer i norsk arbeidsliv.
AKAN kompetansesenter står for den daglige driften av AKAN og har sine kontorer i
Oslo.
Kompetansesenteret gir råd og veiledning
per telefon og gjennom bedriftsbesøk, arrangerer kurs og seminarer, samt produserer informasjons- og opplæringsmateriell.
Ved kompetansesenteret jobber det fagfolk
med bred kompetanse innen feltet arbeidsliv og rus- og avhengighetsproblematikk.
Kompetansesenteret har for tiden 17 ansatte som samlet utgjør 16 fulltidsstillinger
hvorav 3 er midlertidige prosjektstillinger.
akan@akan.no
Tlf. 22 40 28 00
Besøksadresse:
Møllergt. 8
(Inng. Skråninga),
0179 Oslo
Postadresse:
PB 8822 Youngstorget
0028 Oslo
34
Man trenger ikke være medlem av AKAN for
å benytte seg av kompetansesenterets tjenester. Kompetansesenteret tilbyr sine tjenester til hele Norges arbeidsliv, i offentlig
og privat sektor, i store og små bedrifter.
Arbeidslivstelefonen informerer og veileder om alle typer spørsmål, generelle arbeidsmiljøspørsmål og lover og regler om
arbeidslivet. Målgruppen er arbeidstakere,
ledere, pårørende og andre, for eksempel
tillitsvalgte og verneombud.
Tjenesten koster 39 øre pr. minutt.
www.mentalhelse.no/Arbeidslivstelefonen
Hjelpetelefonen er en lavterskel telefonog nettjeneste for alle som trenger noen å
snakke med eller skrive til:
www.mentalhelse.no/no/Hjelpetelefonen
Nettjenesten Sidetmedord.no drives av
Hjelpetelefonen 116 123 som tilbud til mennesker som ønsker å kommunisere skriftlig i
stedet for på telefonen.
Arbeidslivstelefonen,
Hjelpetelefonen og
Sidetmedord.no er
drevet av
Mental Helse
35
www.rustelefonen.no
RUStelefonen
08588
Du kan også kontakte RUStelefonen på SMS: Send <ditt
spørsmål> til 08588, for
personlig svar i åpningstiden,
eller <navn på rusmiddel>
til 08588, for automatisk svar
hele døgnet (tjenesten koster
kr. 1,- pr. svar).
Du finner dessuten mye informasjon på www.rustelefonen.
no. Der har du også anledning
til å stille spørsmål via en anonym spørretjeneste.
RUStelefonen 08588 er en landsdekkende
opplysningstjeneste om rusmiddelproblematikk. Tjenesten er åpen man-søn kl. 11 - 19.
Profesjonelle veiledere svarer på spørsmål
relatert til både alkohol og narkotika. Både
rusbrukere selv, pårørende og profesjonelle
er velkomne til å ta kontakt, og man er
garanterer full anonymitet.
RUStelefonen kan være det første stedet
man kontakter når man har oppdaget et
begynnende rusproblem. Tjenesten skal gi
informasjon, støtte og veiledning i en vanskelig situasjon, og er ment å være et supplement til det øvrige hjelpeapparatet.
RUStelefonen tilbyr
• Informasjon om rusmidler basert på
fakta og forskning.
• Oversikt over behandlingsapparatet og andre hjelpetiltak i hele Norge.
• Råd og veiledning gjennom den
profesjonelle samtalen.
Målgruppe
• Ungdom i en eksperimenterende fase med utprøving av rusmidler.
• Pårørende og andre som er bekymret
vedrørende rusbruk.
• Profesjonelle (skole, helsevesen osv.).
RUStelefonen har som mål å være i forkant
av utviklingen av nye rustrender, og innehar
unik spisskompetanse innen rusfeltet. Som
et ledd i dette er RUStelefonen medlem av
FESAT, et nettverk av rusrelaterte hjelpetelefoner i Europa, og Prevnet, et europeisk
nettverk av tjenester med fokus på IKTløsninger innenfor rusforebyggende arbeid.
RUStelefonen 08588 driftes av Rusmiddeletaten i Oslo kommune og finansieres av
Helsedirektoratet.
36
Tilbud til pårørende:
• Telefonrådgivning
• Individualsamtaler
• Familie/parsamtaler
• Kurs og temakvelder
• Gruppetilbud
• Tilbud til barn
Pårørende Senteret har driftsavtaler med
Stavanger Kommune og Helse Stavanger. Vi
får også økonomisk støtte fra Sandnes kommune og Sola kommune.
Pårørende Senteret er:
• Et lavterskeltilbud, du trenger ingen henvisning,
• Et tilbud bemannet med
fagpersoner med taushetsplikt, lett tilgjengelig uten ventetid,
• Et nøytralt sted for pårørende,
• Et gratis tilbud.
Stiftelsen
Pårørende
Senteret
www.parorendesenteret.no
Stiftelsen Pårørende Senteret i Stavanger
har vært i virksomhet siden 1998. De ansatte har helse- og sosialfagutdanning og bred
erfaring innen arbeid med rus og psykiatrisk
behandling.
parorende@
parorendesenteret.no
Tlf. 51 53 11 11
Vaisenhusgt. 39
4012 Stavanger
37
Veiledningssenteret for
pårørende
Veiledningssentrene for pårørende er gratis lavterskeltilbud for pårørende til personer med rusproblemer.
Det er fem veiledningssentre rundt om i landet.
Disse eies og drives av Norske Kvinners Sanitetsforening. Tilbudet er landsdekkende og livssynsnøytralt.
Veiledningssentrene for pårørende gir faglig veiledning, råd og informasjon til pårørende av
rusmiddelavhengige, med alkohol, narkotika og
medikamentrelatert misbruk.
Veiledningssenteret i Sandnes gir i tillegg tilbud
til pårørende til innsatte i fengsel.
Pårørende som tar kontakt gis anonymitet ved at
det ikke føres journal, og senterets ansatte har
taushetsplikt.
Oslo
VEILEDNINGSSENTERET FOR PÅRØRENDE
Akersveien 24, 0177 Oslo,
Tlf. 22 99 34 90,
post@veiledningssenteret.no
www.veiledningssenteret.no
Sandnes og Haugesund
VEILEDNINGSSENTERET FOR PÅRØRENDE
Flintergt. 4, 4307 Sandnes,
Tlf. 51 66 42 02 - signe.nijkamp@veilednings-senteret.no
Distrikt Sør
N.K.S. VEILEDNINGSSENTER
FOR PÅRØRENDE DISTRIKT SØR
Humanitetens Hus, Kverndalsgt. 7, 3717 Skien,
Tlf. 32 52 77 05 - parorendeveiledning.sor@gmail.com
Midt-Norge
N.K.S. VEILEDNINGSSENTER
FOR PÅRØRENDE I MIDT-NORGE
Breidablikkveien 1, 7500 Stjørdal,
Tlf. 74 80 43 45 - ranveig.nielsen@veiledningssenter.no
Nord-Norge
N.K.S. VEILEDNINGSSENTER
FOR PÅRØRENDE I NORD-NORGE
Løkkeveien 43, 9510 Alta,
Tlf. 78 44 08 10 - anellijo@online.no
38
Dersom du mener at en selvhjelpsgruppe
ikke kan ivareta dine behov, kan du bli henvist til tverrfaglig spesialisert behandling (TSB
i spesialisthelsetjenesten). Henvisning til TSB
kan komme fra sosialtjenesten, fastleger/
allmennpraktiserende leger, privatpraktiserende legespesialister, leger i fengselshelsetjenesten eller annet helsepersonell som har
rett til å henvise til spesialisthelsetjenesten.
Dersom du er mellom 18 og 23 år har du rett
til å få vurdert din henvisning innen 10 dager.
Er du over 23 år kan det ta inntil 30 dager før
du får henvisningen din vurdert.
En henvisning til TSB medfører at du får vurdert om du som pasient har rett til nødvendig helsehjelp. Blir det vurdert at du har rett
til dette, får du helsehjelpen innen en fastsatt frist. Noen ganger blir det vurdert at
du ikke har behov for nødvendig helsehjelp,
men bare er i behov for helsehjelp. Dette tilsier at du har et behov for helsehjelp, men
ikke innen en fastsatt frist. Det vil si at du
ofte må vente lengre på å få behandling. I
andre tilfeller vurderes det at du faktisk ikke
har behov for den helsehjelpen som TSB gir.
Dette innebærer ikke at du ikke kan ha behov for annen type hjelp.
www.helsedirektoratet.no
behandling
i spesialisthelsetjenesten
Fastlege, sosialtjeneste eller lignende kan
hjelpe deg med å finne tiltak innenfor primærhelsetjenesten som eventuelt kan tilby
deg tjenester som kan bidra til at du får
hjelp.
39
PRAKTISK INFORMASJON OM
SELVHJELPSARBEID
40
KORT OM Å STARTE
SELVHJELPSGRUPPER
Det er ikke alle steder i landet det finnes
selvorganiserte selvhjelpsgrupper å melde
interesse og behov til. Der grupper ikke finnes fra før, må noen begynne. Da kan man
for eksempel samarbeide med en av organisasjonene som er omtalt i dette heftet, eller
ta kontakt med Selvhjelp Norge.
Både organisasjonene og Selvhjelp Norge
har materiell som kan benyttes som støtte
i en oppstartfase. Etablering av selvhjelpsgrupper der det allmennmenneskelige – og
ikke nødvendigvis rusproblemet eller pårørenderollen – er det sentrale, er også en vei
å gå. Selvhjelp Norge har betydelig erfaring
med etablering av grupper på tvers av problemområder. Etablering av slike grupper
øker også sjansene for å komme i gang på
nye steder.
Det skal ikke koste noe å delta i en selvhjelpsgruppe. Erfaringsmessig finnes også
gratis lokaler, og deltakerne deler på kostnadene til kaffe, kjeks eller lignende. Lokale
samarbeidspartnere kan bidra til å gjøre muligheten kjent ved for eksempel å gjennomføre informasjonsmøter.
41
Selvhjelp Norges
distriktskontorer
Selvhjelp Norges distriktskontorer
har følgende oppgaver:
•
•
•
•
•
•
Å være et informasjonspunkt for selvhjelp i sitt
dekningsområde.
Å være en pådriver for utvikling av selvhjelpsarbeidet i samarbeid med lokale aktører og gjennom dette bygge nettverk.
Å være en faglig ressurs i sitt dekningsområde, blant annet ved å holde foredrag, informasjonsmøter og fagdager.
Å drive lokal igangsettertrening og etablere nettverk for igangsettere.
Å samarbeide med lokale møteplasser for selvhjelp etter hvert som disse etableres.
Å sette i gang grupper i samarbeid med lokale aktører i det området/
lokalsamfunnet kontoret er etablert.
Pr. september 2010 er følgende kontorer i virksomhet:
•Distriktskontor for fylkene Oslo, Akershus og Østfold.
Kontakt Selvhjelp Norge, tlf. 23 33 19 00 – post@selvhjelp.no
Besøksadresse: Kirkeveien 61, 0362 Oslo (samlokalisert med
Knutepunktet sentralt).
•Distriktskontor for fylkene Nord Trøndelag, Sør Trøndelag og Møre
og Romsdal
Daglig leder Kari Strøm, tlf. 97 78 86 07 – kari@selvhjelp.no
Besøksadresse: Hauggt. 4, 6509 Kristiansund
•Distriktskontor for fylkene Nordland, Troms
og Finnmark
Kontakt: Selvhjelp Norge, tlf. 23 33 19 00 –
post@selvhjelp.no. Besøksadresse: Tromsø
•Distriktskontor for fylkene Hedmark
og Oppland
Daglig leder Knut Laasbye, tlf. 95 20 00 53 –
knut@selvhjelp.no
Besøksadresse: Storgt. 9,
(Lillehammer Rehabiliteringssenter),
2609 Lillehammer
Det vil etter hvert opprettes distriktskontor også
for de øvrige av landets fylker. Følg med på
www.selvhjelp.no.
42
Bestill materiell fra
Selvhjelp Norge:
•”Selvhjelp - en innføring” (32 s. A4)
•”Kort om selvhjelp og selvhjelpsgruppearbeid” (12 s. A5)
•”Selvhjelp er bra for helsa” - om nasjonalt knutepunkt for selvhjelp.(4 s. A5)
•”Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen” – selvhjelpshistorier (64 s. A5)
•”Informasjon om mulighetene for selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer” (44 s. A5)
Materiellet er gratis (mottaker belastes portoutgifter).
Materiellet kan også lastes ned fra www.selvhjelp.no.
både
Selvhjelp er å ta i
bruk alle dine gode
og smertefulle
erfaringer, all din
kunnskap - og gjøre
dine egne valg
www.s
elvhjelp
in f
orm
s e l asjon om
s e l v o r g a mulighet
r u s v h j e l p n i s e r ene for
t
pro
i
ble møte
mer
med
.no
Selvhjelp er
Selvhje
l p e r for
alle
bra for hels
a
roblem de har behov for å gjøre noe med
so m har et p
Nasjonalt kn
utepunkt for
se
lvhjelp
Selvhjelp No
rge
selvhjelpsfo
rståelse - sel
vhjelpsgrupp
er -
selvhjelpsm
uligheter
43
”Veien tilbake til samfunnet, det å bli en del av
samfunnet igjen, har vært lang og til tider veldig
vanskelig. Ved å møte andre mennesker som
har følt på kroppen hva dette betyr, har jeg lært
hvordan man kommer tilbake til samfunnet og
blir en del av det. I dag er jeg i fast jobb, har god
kontakt med familie og har en meget god samboer. Og jeg elsker meg selv. Dette er noe jeg
aldri ville klart uten en selvhjelpsgruppe. Takk.”
Jim, Halden
Selvhjelp Norge er drevet av Norsk selvhjelpsforum
på oppdrag fra av Helsedirektoratet.
Besøksadresse: Kirkeveien 61, 3. etg., 0364 Oslo
Postadresse: Postboks 15, Majorstuen, 0330 Oslo
Telefon: 23 33 19 00 - post@selvhjelp.no
www.selvhjelp.no
44