Notat om plantevernsituasjonen i småkulturer 2011

Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås
Tlf.: 902 03 317 * Faks: 64 94 22 99
Bankgiro 1080 17 49017
Org.nr.: 971 255 684 MVA
www.lr.no * lr@lr.no
Strategisk forum for plantehelse
v/ Mattilsynet
Notat om plantevernsituasjonen i småkulturer 2011
Norsk Landbruksrådgiving er blitt forespurt av Norges Bondelag ved Erik Almhjell om å
belyse noen eksempler innen småkulturene (“minor crops”) hvor plantevernsituasjonen er
vanskelig, fordi det ikke finnes plantevernmidler eller andre effektive metoder å kjempe
skadegjørere på.
Generelt
Bruk av plantevernmidler er en nødvendig del av integrert plantevern. Innen småkulturene
som grønnsaker på friland, frukt, bær og veksthusproduksjon har næringa opplevd utgang
av mange plantevernmidler. Dette vanskeliggjør og fordyrer produksjonen.
Plantevernmidlene forsvinner fra markedet av flere grunner. Tilgangen på nye mer miljø- og
helsevennlige plantevernmidler er ikke i takt med utgangen. Dette har flere årsaker:
 Småkulturene utgjør totalt sett et lite areal i Norge, det er lite interessant for et
plantevernfirma å søke om godkjenning kun i småkulturene, plantevernmidlet må ha
et større anvendelsesområde (som f. eks korn og andre større åkervekster) for å
være interessant for Norge.
 Det er generelt mindre tilgang på plantevernmidler som tilfredsstiller dagens miljø og
helsekrav.
 Norge har en restriktiv lovgiving på området.
Eksempler fra grønnsaker hvor plantevernsituasjonen er problematisk
Ugraskamp i grønnsaksvekster dyrket under plast
Norge har en begrenset vekstperiode, og å dyrke grønnsaker under plastdekke har lang
tradisjon for å komme tidlig på markedet med norske varer og for å forlenge den norske
leveringssesongen. Denne produksjonsmetoden er spesiell for land som ligger langt nord
(det er produksjon under plast i Finland, men ikke i Sverige og Danmark). Å dyrke
grønnsaker under plast medfører at kulturen plantes eller såes tidlig om våren, og dekkes
med tett plast som fjernes etter 1-2,5 måneder avhengig av kultur. I den tiden plastdekket
ligger på, er det i de fleste kulturer helt nødvendig å bruke kjemiske midler mot ugraset. Når
plastdekket fjernes, er det i flere grønnsakskulturer vanlig å bekjempe ugraset mekanisk,
men uten ugrasmidler brukt fra starten, er denne oppgaven svært vanskelig i mange
kulturer, fordi ugraset nå har kommet for langt.
I 2011 er grønnsaksnæringa helt uten ugrasmidler i flere kulturer som dyrkes under tett plast
(hodekål, blomkål, brokkoli, kålrot, nepe med flere), og strategien i andre (eks gulrot) er ikke
tilfredsstillende. Uten hjelpemidler mot ugraset, er en mulighet å fjerne den tette plasten tidlig
for å bekjempe ugraset på andre måter. Dette er mer arbeidskrevende, fordyrende og
avlingen blir seinere høsteferdig. Spesielt tidlig kålrot dyrket under tett plast er utsatt, her er
det foreløpig ingen av de nyere ugrasmidlene som virker mot ugraset uten å samtidig
skade/hemme kulturplanta. Kålrota kan heller ikke radrenses “hardt” – det går ut over
kvaliteten. Disse forhold fører til at enkeltprodusenter velger å slutte med denne
produksjonen. Tap av det tidligste norske markedet kan bli realiteten, og dyrkere mister deler
av produksjonsgrunnlaget.
Alternative produksjonsmetoder for planta kulturer kan være å gå fra å dyrke under tett plast
til å investere i to lags dekke med flatduker (eks en fiberduk og en hullfolie). Avhengig av
klima vil dette i snitt over år ikke gi like tidlig avling som bruk av tett plast. Disse dukene kan
da fjernes en til to ganger for radrensing og luking og eventuelt legges på igjen. Denne
produksjonsmåten vil være mer arbeidskrevende og fordyrende og medfører større
kostnader i forhold til bruk av tett plast og et kjemisk ugrasmiddel.
Skadedyr i skjermplantede kulturer (gulrot, knollselleri, stangselleri, rotpersille, pastinakk)
I gulrot og andre skjermplanter er følgende skadegjørere årvisse (avhengig av
dyrkingsdistrikt): Gulrotsuger (kun gulrot), gulrotflue (alle kulturer), tege (sådde
skjermplanter), lus (knoll- og stangselleri). År om annet er også minerflue og nattfly problem i
stang- og knollselleri.
Mulige metoder å bekjempe disse skadegjørerne på er flg:
 Flytte produksjonen (gulrotsuger)
 Fysisk sperre (insektsnett)
 Kjemisk bekjempelse (blir utført etter lokal varsling, for flue og i økende grad for
suger: funn på gule limfeller)
Fravær av mulig kostnadseffektive tiltak mot insekter i gulrotproduksjonen har i områder med
størst press på skadegjørere ført til at flere gulrotprodusenter har sluttet, og andre flytter
produksjonen ut av fylket til steder med mindre press (spesielt gulrotsuger). Å flytte
produksjonen over lange avstander er kun mulig for et fåtall produsenter.
Bruk av insektsnett er mulig mot disse skadegjørerne, men fører til vanskeligheter i
ugraskampen. Dekke kan også skape problem pga høyere temperatur under dekket og kan
føre til økte problemer med soppsjukdommer (spesielt i selleri – selleribladflekk) ved siden
av å fordyre produksjonen med ekstra arbeid og investeringer.
Mulighet for kjemisk bekjempelse av disse skadegjørerne er sterkt redusert, det er totalt
mulig med 2 behandlinger i løpet av sesongen i nevnte kulturer (mulig en tredje
behandling mot tege, gulrotsuger og bladlus i gulrot). Dette er for lite i forhold til problemer
som kan oppstå.
I distriktene med størst aktivitet av gulrotflua, kan denne være tilstede på limfellene
(fangstfeller som settes i åkeren for å varsle tilstedeværelsen og dermed bekjempelse av
gulrotflue og gulrotsuger) i store deler av vekstsesongen. I følge varslingskriteriene (VIPS)
skal det behandles fra funn av 1 flue pr. felle. I distriktene med størst aktivitet med gulrotflue,
kan det være aktuelt å behandle flere ganger i løpet av sesongen mot denne ene
skadegjøreren.
I gulrot kan gulrotsuger og tege volde problemer i tillegg til gulrotflua. Ifølge
Plantevernleksikonet (nettbasert tjeneste fra Bioforsk) bør det ved bruk av kjemisk
bekjempelse mot gulrotsuger sprøytes 3-5 ganger fra først i juni. Tiltak mot suger er ofte
sammenfallende med tiltak mot gulrotflue, men antall mulige behandlinger totalt er for få.
Tege er derimot et problem rundt spiring spesielt i Mjøsområdet, og de mulige kjemiske
behandlingene kan “brukes opp” mot denne skadegjøreren, slik at produsentene ikke har
noen tiltak å sette inn mot eventuelle seinere angrep av gulrotsuger.
I knoll- og stangselleri er antall mulige behandlinger også for få for bekjempelse av 2
generasjoner med gulrotflue. I de distrikter lus, nattfly og minerflue er problem, er ikke
behandlingstidspunkt nødvendigvis sammenfallende med behandling mot gulrotflue.
Fenix – i dag bærende ugrasmiddel i svært mange kulturer
Etter at næringa har mistet mange bredtvirkende ugrasmidler over 5 år, har Fenix i dag blitt
det bærende, og i flere grønnsakskulturer det eneste ugrasmiddel. Fenix brukes i dag i
gulrot, rotpersille, pastinakk, dill, krus- og bladpersille, knoll- og stangselleri, sådd og satt løk,
purre, sukkerert og bønne (enten på ordinær godkjenning eller på off-label). Det er derfor
svært viktig for norsk grønnsaksproduksjon at godkjennelsen av Fenix opprettholdes.
Oppsummering grønnsaker
Her er det kun løftet fram 2-3 eksempler med utfordringer norsk grønnsaksproduksjon står
overfor i dag. Andre problemområder er kålflue, ugrasbekjempelse i knoll- og stangselleri,
selleribladflekk, bekjempelse av insekter (jordloppe, kålmøll) i kålrot og nepe, purrerust i
purre, snegle i mange vekster, ugrasmidler i sukkermais og vårløk, bladlus under oppal av
grønnsaker, bekjempelse av skadedyr i ruccola, erstatning for Finale (svimiddel til bruk ved
falskt såbed, skjerma sprøyting og mellom såing og oppspiring), tilpasning av strategier med
nye ugrasmidler (Boxer og Centium) på vei inn i mange kulturer, begrensing i antall
plantevernmidler og resistensproblematikk mm. Det er også vanskelig å få inn bruk av
alternative midler som f. eks Bacillus Thuringiensis i Norge.
Eksempler fra frukt og bær hvor plantevernsituasjonen er problematisk
Rognebærmøll
Det har vært stort fokus på denne skadegjøreren etter at Gusathion ble borte for noen år
siden. Rognebærmøll har vært en stor trussel og usikkerhet for epleproduksjonen i Norge de
siste årene. I 2010 ble det gitt dispensasjon for bruk av Coragen. Dispensasjon er også
innvilget for 2011. Det er foreløpig uvisst om Coragen kommer på EUs positivliste. Dersom
EU sier nei, er vi igjen uten tiltak.
Det forskes på bruk av planteluktstoff som bekjempingstiltak mot rognebærmøll.
Forsøksresultater er lovende, men om dette blir en framtidig måte å bekjempe rognebærmøll
på i praksis, er foreløpig uvisst. I så fall må vi ha godkjenningsordning som tillater slike tiltak.
I dag kan det være vanskelig å få godkjent alternative midler og metoder (feromonforvirring
mot eplevikler, bruk av B. thuringiensis, import av rovmidden Typhlodromus pyri etc). Enn så
lenge har vi et lite pusterom i forhold til tiltak mot rognebærmøll. Vi trenger imidlertid sikrere
varsling for angrep av rognebærmøll. Tradisjonelt har rogna hatt vekselbæring og det er
bare i år med lite rognebær at det har vært angrep i eplene. Det siste tiåret har rogna ikke
hatt den typiske vekselbæringen, og angrepet i eple har ikke vært så massivt og forutsigbart
som tidligere. Det har derfor blitt sprøytet unødvendig i noen hager, noe som har vært
vanskelig å vite på forhånd.
Jordbærsnutebille
Jordbærsnutebille er mer akutt enn rognebærmøll så lenge Coragen er tilgjengelig. Den øker
på i stadig flere distrikter, og er virkelig en trussel mot jordbærdyrkingen i enkelte områder.
Jordbærsnutebille biter av blomsterknoppene i forbindelse med egglegging. Den gjør mest
økonomisk skade når den ødelegger de første knoppene og dermed de største og tidligste
bærene. Kjemisk bekjempelse med pyretroider er den eneste effektive bekjempningsmåten i
dag, men i viktige jordbærdistrikter på Østlandet og i Trøndelag har kjemiske
plantevernmidler sluttet å virke tilfredsstillende, og jordbærsnutebille kan der gjøre svært
store innhogg i avlingen. Pyretroidresistens er påvist. Det pågår forsøk med luktfeller og
disse fellene skal videreutvikles i et EU-prosjekt som trolig blir innvilget. Bioforsk er involvert
i dette prosjektet.
Forebyggende tiltak som kortere omløp og ikke plante nye felt rett ved gamle felt, er viktig.
En nøkkel til bedre kjemisk bekjempelse når vi ikke har noen 100 % effektive midler på det
tidspunkt skaden blir gjort om våren, kan være å drive supplerende bekjempelse etter
høsting. Men da med andre preparater enn de som blir brukt om våren.
Middelprøvingsprosjekt på høstbehandlinger mot jordbærsnutebille kan være aktuelt,
kanskje også utprøving av Fence i nye felt.
Coragen skal ha effekt mot snutebiller, så det kan også være aktuelt å prøve Coragen mot
jordbærsnutebille, men som tidligere nevnt er det uavklart om Coragen kommer på EUs
positivliste.
Soppmidler - epleskurv
Det er bra dekning av soppmidler i steinfrukt og bær, men for lite å velge mellom mot
epleskurv (og pæreskurv). Nå har vi snart bare Topas igjen av de sterolhemmende
preparatene. Det mest effektive sterolhemmende preparatet er Score (difenoconazol) – det
minst effektive er Topas! Score har vært brukt i mange andre land i Europa i mange år. Det
er Syngenta som lager dette preparatet. Bioforsk mener at Score bør søkes inn for
godkjenningsprøving i Norge.
Candit som var et strobilurin-preparat hadde siste bruksår i 2010. Det er trolig resistens mot
Candit i noen frukthager. Dersom en får en erstatter innen strobiluringruppa, vil ikke det
hjelpe for de som allerede har Candit-resistent skurv. I følge Bioforsk bør det likevel bli
godkjent et nytt strobilurin-preparat. Nesten alle plantevernmiddel-produsenter har slike
preparater i sin portefølje.
Delan er det bærende preparatet i skurvbekjempelsen i dag. Preparatet brukes
forebyggende og i kurativ sprøyting sammen med kurativt middel. Dyrkerne føler det
risikabelt med så få preparater i skurvbekjempelsen. Mange preparater har mistet
godkjenningen de siste 10 årene. Dyrkerne er svært urolige for at det også skal skje noe
med Delan, resistens eller annet som fører til at godkjenningen opphører.
Oppsummering frukt og bær
Flere problemområder i frukt og bær kunne vært nevnt, ugrasmiddelsituasjonen etter tap av
Finale, eplebladgallmygg, kommaskjoldlus, frukttremidd og spinnmidd i kirsebær,
bringebærflue, osv. Når vi skal peke på de aller største utfordringene, viser vi til de tre
nevnte skadegjørerne.
Generelt er det vanskelig for dyrkerne å miste bærende plantevernmidler slik det skjedde
med Finale.
Dyrkerne er ellers opptatt av at nye preparater må sjekkes for virkning på rovmidd og
nytteorganismer. Det hjelper lite å få et nytt preparat hvis det fører til større problem med
andre skadegjørere.
Det burde være lettere å få godkjent alternative tiltak og biologisk bekjempelse slik som
nevnt under rognebærmøll.
Etter noen års erfaring med egen godkjenning for dyrking i plasttunnel kan det virke
unødvendig å ha plasttunnel som eget bruksområde. Dyrking i plasttunnel er en
produksjonsmetode som er tatt i bruk for å forlenge den norske produksjonssesongen og for
å heve kvaliteten på norske produkter. I dette lys er det leit at det har blitt mer krevende med
planteverntiltak for denne produksjonen. Det er kostbart både i tid og penger å gjennomføre
restanalyseforsøk. Oss bekjent har ingen off-labelsøknader for frukt og bær i plasttunnel blitt
avslått der restanalyser har vært innlevert.
Det er også krevende med krav om separat godkjenning for nærslekta vekster. Det kan
synes rimelig at et preparat som er godkjent i bringebær også bør være godkjent i
bjørnebær, at et preparat som er godkjent i solbær og rips også bør være godkjent
stikkelsbær. Endret eller mer liberal praksis på dette området hadde vært ønskelig.
Veksthus
Det er et stort behov for plantevernmidler som kan brukes sammen med nyttedyr i
veksthuskulturer, og hovedutfordringene i veksthus er knyttet opp til
skadedyrproblematikken.
Skadedyr
Prydplanter: amerikansk blomstertrips, bomullsmellus og agurkbladlus. Amerikansk
blomstertrips gjør stor skade i mange blomsterkulturer. Ofte kommer det inn trips med import
av småplanter og disse tripsene er ofte resistente mot de plantevernmidlene vi har
tilgjengelig i Norge. Økte problemer med amerikansk blomstertrips har i sin tur ført til flere
angrep av karanteneskadegjøreren tospovirus som spres med trips. Det er derfor et stort
behov for å prøve ut nye midler mot amerikansk blomstertrips og at de aktuelle
plantevernmidlene kan brukes sammen med nyttedyr.
Tomat og agurk: veksthusmellus. Confidor er eneste plantevernmiddel som i dag er
godkjent mot mellus i tomat. Men dette middelet kan ikke brukes i tomat, fordi Confidor er
svært skadelig for humler. Det er derfor behov for et plantevernmiddel som kan brukes
sammen med nyttedyr ved store angrep av mellus.
Soppsjukdommer
Av sopp kan meldugg og gråskimmel være problematiske i både grønnsakskulturer og
potteplanter. I agurk kan også soppsykdommene phytium og agurksvartprikkråte være
problematiske.
Bakterier
Angrep av bakterier i potteplanter har vært et økende problem de senere årene, særlig på
grunn av sterkere grad av globalisering i forhold til handel med formeringsmateriale.
Ås, 7. juni 2011
Gerd Guren, Sigrid Mogan, Jon Mjærum