Veggedyr - Nasjonalt folkehelseinstitutt

VEGGEDYR (Cimex lectularius)
Veggedyr suger blod og er tett knyttet til mennesker. Denne parasitten var tidligere en stor plage i
Norge, men ved hjelp av nye insektmidler ble veggedyr nesten utryddet på 50-tallet. På grunn av
resistens mot insektmidlene og økt reiseaktivitet har forekomsten av veggedyr økt kraftig over store
deler av verden de siste 15 årene.
Utbredelse
Veggedyr (Cimex lectularius) finnes innendørs over
hele verden og har i de senere år blitt mye mer
vanlig i Norge. I tropene finnes veggedyrartene C.
hemipterus og Leptocimex boueti, som også har
mennesker som hovedvert. Den sistnevnte arten
finnes bare i Afrika. I Norge kan også
flaggermustege (C. dissimilis) og svaletege (Oeciacus
hirundinis) i spesielle situasjoner komme innendørs
og stikke mennesker.
Kjennetegn
Veggedyret er rødbrunt og har en oval og sterkt
flattrykt kroppsform (Figur 1). Voksne er 5-6 mm
lange og 3 mm brede. Nymfene ligner de voksne,
men de er mindre og lysere i fargen. Eggene er 1
mm lange og hvite (Figur 2). Når veggedyr suger
blod, svulmer de opp og får en mørkere farge
(Figur 3). De mangler vinger, og munndelene
danner en lang, leddelt sugesnabel som i hvile
ligger rettet bakover under hodet og forkroppen.
Sugesnabelen rettes forover når den brukes.
Veggedyr utskiller en karakteristisk lukt.
Figur 1. Voksne veggedyr er 5-6 mm lange, rødbrune,
sterkt flattrykte og har to ikke fullt utviklede vinger på
ryggen (Ill.: Hallvard Elven).
Livssyklus
Veggedyr er blodsugere, og formering og utvikling
er sterkt avhengig av temperatur og næringstilgang.
De legger normalt 1-2 egg per dag og kan
produsere 200-500 egg i løpet av sitt voksne liv.
Eggene limes fast til underlaget på veggedyrenes
gjemmesteder (Figur 2). Det tar 4-21 døgn før det
klekker en nymfe fra egget. Nymfene har fem
utviklingsstadier, og de må suge blod minst en gang
mellom hvert stadium. Ved optimal temperatur
(28-30 ̊C) og fuktighet (75-80 % RH) varer hele
livssyklusen fire til fem uker. Ved lav temperatur
kan utviklingstiden være ett år. Aktiviteten stopper
opp når temperaturen synker til under 10 ̊C.
Veggedyr kan leve uten mat i lang tid. Ved 10 ̊C
kan voksne klare seg uten blod i over ett år, mens
de minste nymfene kan klare seg i opptil ni
måneder. Selv om veggedyr er nært knyttet til
mennesker kan de også suge blod av andre
pattedyr (flaggermus, katt, og hund m.m.) og
fugler.
Avdeling for skadedyrkontroll
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Figur 2. Egg av veggedyr lagt i sprekker i en sofa (Foto:
Heidi Heggen Lindstedt).
Figur 3. Nymfe og voksent veggedyr som suger blod
(Foto: Reidar Mehl).
Tlf. 21 07 70 00
Faks 21 07 65 31
E-post: skadedyr@fhi.no
Veggedyr
Side 1 av 4
Sist oppdatert: November 2015
Veggedyr suger blod
Veggedyr stikker vanligvis mennesker om natten
og suger fortrinnsvis blod på steder som ikke er
dekket av tøy. Et voksent veggedyr suger blod i 510 minutter. Etter måltidet kravler det raskt tilbake
til gjemmestedet hvor fordøyelse, hudskifte og
egglegging foregår. Her avlegger det også de
karakteristiske brunsvarte ekskrementene (Figur 4).
Ved jevnlig tilgang på mat suger veggedyrene blod
ukentlig ved romtemperatur.
Helseeffekter
Det er stor individuell forskjell på menneskers
følsomhet for veggedyrstikk. Noen får kraftige,
kløende merker, mens andre får mindre (Figur 5)
eller ingen reaksjon. Reaksjonen på stikk kan
komme umiddelbart eller etter noe tid. Ved
gjentatte stikkepisoder vil reaksjonen kunne
komme raskere og bli sterkere. Hvis man klør mye
på bittstedene, kan dette føre til sekundære
infeksjoner.
For mange er det en stor psykisk belastning å få
veggedyr i boligen sin. Mange får søvnproblemer,
og noen kan også bli deprimert og få angst.
Veggedyr vil normalt ikke overføre sykdommer til
mennesker. En rekke patogene mikroorganismer er
funnet i veggedyr etter blodinntak fra smittede
mennesker, men bare Trypanosoma cruzi, som gir
Chagas sykdom, er nylig vist å overleve lenge i
veggedyr. Dette medfører en mulig, liten risiko for
smitte av denne parasitten fra veggedyrenes
avføring til sår i menneskehuden.
Spredningsveier
Veggedyr spres med reisebagasje, transport av
brukte møbler, annet innbo og brukt sengetøy.
Arten forekommer gjerne på steder hvor det er
stor gjennomtrekk av mennesker, som hotell,
campinghytter, ungdomsherberger og studenthjem.
Herfra transporteres veggedyrene gjerne med til
nye overnattingsteder eller private hjem. Når
veggedyret først har etablert seg i et rom, kan det
på egenhånd spre seg til flere rom eller andre
leiligheter i samme bygning.
Inspeksjon
Når man skal oppdage eller bekjempe veggedyr,
må man kjenne til oppholdsstedene. De oppholder
seg først og fremst der man sover (i seng eller sofa)
og gjemmer seg i sprekker og små hulrom (Figur 2
og 4). Veggedyrene kan imidlertid også ha tilhold
ganske langt fra sengen. Eksempler på slike
gjemmesteder er baksiden av skap og bilder, i
sprekker i panel, bak lister ved gulv, tak, dører eller
vinduer, bak løsnet tapet, i stikkontakter og
elektriske apparater, bak ledninger eller ved
rørgjennomføringer.
Avdeling for skadedyrkontroll
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Figur 4. Sorte ekskrementer på en rammemadrass er et
sikkert tegn på at det her holder til veggedyr (Foto: Håvard
Øyrehagen).
Figur 5. Eksempel på reaksjon på veggedyrbitt (Foto:
Therese Visted)
På tilholdsstedene kan man finne tomme huder,
egg og ekskrementer i tillegg til levende og døde
individer. De sorte ekskrementene er ofte enklest å
finne, og det er derfor lurt å se etter disse (Figur 4).
Hvis veggedyr oppdages i ett rom, er det veldig
viktig å sjekke tilstøtende rom og gjerne også andre
steder i huset for å se om flere rom må behandles.
Forebygging
Ved reise: Den vanligste måten å få veggedyr inn i
boligen på er via bagasjen hvis man har overnattet
på steder med veggedyr. Man bør derfor ta visse
forhåndsregler når man er ute og reiser:
1. Undersøk undersiden av senga på
overnattingstedet for å se etter ekskrementflekker
og dyr. Se også etter i sprekker og løft på
tekstilkanter i senga der det er mulig. Sørg for godt
lys f.eks. med lommelykt-appen på mobiltelefonen.
Finner man veggedyr eller det man mistenker er
spor etter disse, skal man ikke flytte inn på
rommet. Oppsøk resepsjonen umiddelbart og be
om at disse undersøker rommet nøye. Be om et
Tlf. 21 07 70 00
Faks 21 07 65 31
E-post: skadedyr@fhi.no
Veggedyr
Side 2 av 4
Sist oppdatert: November 2015
nytt rom eller skift overnattingsted dersom
mistanken om veggedyr ikke blir avklart.
2. Hold mest mulig av bagasjen i kofferten til
enhver tid. Ta kun ut det som man til en hver tid
trenger.
3. Plasser kofferten vekk fra senga, gjerne oppe på
koffertstativ om et slikt finnes.
4. Har man overnattet på et sted der man
mistenker at det kan ha vært veggedyr, bør man
kulde- eller varmebehandle bagasjen (se mer under
Bekjempelse under) før denne tas med inn ved
hjemkomst.
Folkehelseinstituttet har i samarbeid med NHO
Reiseliv utarbeidet rutinebeskrivelse for håndtering
av veggedyrproblematikk i overnattingsbedrifter.
Der er mer informasjon om håndtering av
veggedyr beskrevet.
Brukte gjenstander: Man bør være oppmerksom
på at brukte møbler (senger, madrasser, sofaer,
stoler mm) kan inneholde veggedyr. Undersøk
derfor grundig slike gjenstander før de tas med
hjem. Man kan også vurdere kulde- eller
varmebehandling av disse.
Besøk: Det er lite sannsynlig at man får med seg
veggedyr i klær eller andre gjenstander hvis man
bare er på dagsbesøk på angrepne steder. Er det
imidlertid mange dyr til stede bør man være klar
over at det er en viss risiko for at veggedyr kan
krype inn i gjenstander man har med seg (vesker,
sko mm). Ha i slike tilfeller minimalt med inn i
boligen, og plasser eventuelle gjenstander vekk fra
senger og møbler.
Bekjempelse
Effektiv veggedyrbekjempelse er vanskelig å
gjennomføre, og det er fordelaktig å søke
profesjonell hjelp. Man bør kombinere flere ulike
bekjempningsmetoder ved en bekjempelse fordi
dette øker sjansene for et vellykket resultat. Når
veggedyr opptrer på hoteller, studentbyer,
boligblokker og andre større eiendommer bør
bekjempelsen foregå koordinert i aktuelle
boenheter for at resultatet skal bli vellykket.
Ved bekjempelse bør man minimere bruken av
kjemiske
insektmidler.
Senga,
som
er
hovedtilholdsstedet for veggedyrene, samt klær og
andre løse gjenstander skal heller kulde- eller
varmebehandles. Infiserte gjenstander som fraktes
til kulde-/varmebehandling eller søppelplass for
kassering, bør pakkes inn slik at dyr ikke får
mulighet til å spre seg under transporten. En
effektiv kuldebehandling som dreper egg, nymfer
og voksne veggedyr gjøres ved å fryse gjenstander
ved -18 ̊C i 3 døgn. Fryseperioden må være så lang
at gjenstandene oppnår denne temperaturen tvers
igjennom i 3 døgn. Fryserom eller fryseboks kan
benyttes. Varmebehandling kan utføres i badstue,
tørkeskap, tørketrommel eller spesialtelt laget for
veggedyrbehandling. Temperaturen må være over
50 ̊C i et par timer. Også her må gjenstander
behandles så lenge at de oppnår ønsket temperatur
tvers igjennom over lang nok tid. Vasking i
vaskemaskin på minimum 60 ̊C er også et
behandlingsalternativ.
Når alle løse gjenstander som kan kulde- eller
varmebehandles er tatt hånd om, kan listverk, små
hulrom og sprekker i vegger også varme- eller
kuldebehandles. Det finnes lite dokumentasjon på
hvor effektiv behandlingen er, men eksponeres
dyrene for høy eller lav nok temperatur vil de dø
raskt. Det kreves grundighet for å klare å drepe alle
dyr som er godt gjemt i små åpninger. Det er
utviklet spesielle apparater som produserer
vanndamp med egnet trykk og temperatur.
Materialene som dampen påføres må tåle 100 ̊C og
noe fuktighet. Punktbehandling med tørris (CO2
ved -80 ̊C) vil på tilsvarende måte som vanndamp
kunne gi kuldebehandling lokalt og er i tillegg egnet
til behandling av elektriske apparater.
Varmebehandling av hele rom eller bygninger er
også en mye brukt metode. Bekjempingen er
arbeids- og energikrevende, men oppnår man høy
nok temperatur og sikrer at alle dyr og egg
eksponeres over tilstrekkelig lang tid, vil man slå ut
veggedyrene.
Veggedyrenes biologi er med på å vanskeliggjøre
bekjempelsen. De kan overleve lenge uten mat, ha
mange gjemmesteder, og kan vandre mellom rom
og leiligheter. Tetting av sprekker og andre små
åpninger vil redusere antallet skjulesteder og øke
sannsynligheten for en vellykket bekjemping.
Silica-pulver og diatomejord (kiselgur) kan også
brukes i veggedyrbekjempelse. Disse pulverne
dreper ved at de skader insektenes hud (kutikulaen)
og tørker dem ut.
Støvsuging kan være et nyttig hjelpemiddel for å
fjerne så mange dyr som mulig, men dette alene gir
ingen fullgod bekjempelse. Støvsugerposen må
destrueres etter bruk for å hindre spredning av dyr
fra denne.
Veggedyr har utviklet motstandsdyktighet
(resistens) mot insektmidler. Dette gjør kjemisk
behandling vanskeligere, og sprøytemidler skal bare
benyttes i kombinasjon med andre metoder. Av
helsemessige årsaker bør man dessuten minimere
bruken av dem. Når kjemiske midler likevel
benyttes, er det viktig å sprøyte direkte på
Avdeling for skadedyrkontroll
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Tlf. 21 07 70 00
Faks 21 07 65 31
E-post: skadedyr@fhi.no
Veggedyr
Side 3 av 4
Sist oppdatert: November 2015
tilholdsstedene. Senger skal ikke behandles med
insektmidler. Alle mulige tilholdssteder som
veggpynt, bilder, knagger, lister, løsnet tapet eller
løst gulvbelegg bør fjernes før sprøyting. Det er
viktig å bruke egnet verneutstyr under påføringen.
Det er dessuten vesentlig at sprøytemidlet er av en
type som blir liggende på overflaten av sprøytede
objekter (f.eks. suspensjonskonsentrat eller mikroinnkapslinger). Da vil mest mulig av stoffet komme
i kontakt med veggedyrene. Før rom tas i bruk må
de luftes godt ut, og døde dyr og uønskede
sprøytemiddelrester fjernes ved hjelp av støvsuging
og vask. Giften kan være festet til støv og små
partikler, og innånding av midlene bør derfor
reduseres ved bruk av egnet åndedrettsvern under
rengjøringen.
Etter at det er gjennomført en bekjempelse er det
viktig å være oppmerksom på eventuelt tilbakefall
av veggedyr. Regelmessige inspeksjoner bør derfor
foretas over noe tid. Se etter levende veggedyr og
følg med på om problemer med stikk er borte.
Håndtering av veggedyr – informasjon til
andre grupper
Informasjon om veggedyr på reise
• Les mer i Veggedyr - reiseråd
Informasjon om veggedyr til overnattingssteder:
• Les mer i elektronisk veileder for
overnattingsnæringen
Informasjon om veggedyr til asylsøkere og
personal ved asylmottak:
• Les mer i informasjonsmateriell om
asylsøkeres helse
• Informasjon om veggedyr for asylsøkere
(norsk) (pdf)
• Informasjon om veggedyr til personal
asylmottak (pdf)
Generell informasjon og råd ved kjøp av
skadedyrbekjempelse
•
•
Les mer i veiledere om skadedyrkontroll
Veileder om kjøp av skadedyrbekjempelse
(pdf)
Avdeling for skadedyrkontroll
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Tlf. 21 07 70 00
Faks 21 07 65 31
E-post: skadedyr@fhi.no
Veggedyr
Side 4 av 4
Sist oppdatert: November 2015