Årsplan 2014 – 2016 Endrestø barnehage SA
Transcription
Årsplan 2014 – 2016 Endrestø barnehage SA
Årsplan 2014 – 2016 Endrestø barnehage SA Kvernkallen 9, 4070 Randaberg Tlf: 51 41 87 44 Side 1 Epost: post@endresto.no En god start ! Kontakt informasjon ………………………………………………. Side 3 Glade ansatte ………………………………………………………. Side 4 Året som har gått…………………………………………………. Side 5 Vår visjon, En god start ………………………………………….... Side 6 Vårt verdi grunnlag……..………………………………………….. Side 7 Vi .…………………………………………………………………………………... Side 8 Samarbeid med hjemmet …………………………………………. Side 9 Personal samarbeid og sambarbeidsparter ………….. Side 10 Rammeverk til årsplanen …………………………………………. Side 11 Lov om barnehager, § 1 Formål ………………………… Side 12-14 Kvalitetsplan i Randaberg kommune, satsingsområder 2011 – 2015 Side 15 Pedagogisk grunnsyn …………………………………………… Side 16 Pedagogisk dokumentasjon og vurdering……………………… Side 16-17 Bilder fra pedagogisk dokumentasjon og vurdering …………. Side 18 - 19 Dokumentasjon og vurdering som vi har i barnehagen ……… Side 20 Barns medvirkning ………………………………………………. Side 21 - 22 Barns medvirkning i praksis …………………………………… Side 23 Den frie leken og læringsaspekter …………………………………. Side 24 Å være størst i Barnas Hage ……………………………………. Side 25-26 Årshjulet ………………………………………………………….. Side 27 Praktisk informasjon ……………………………………………. Side 28-31 Fagområder i Rammeplanen ………………………………….. Side 32-38 Eier styret og Samarbeidsutvalget ……………………………… Side 39 Side 2 Kontakt informasjon Endrestø barnehage SA Kvernkallen 9 4070 Randaberg Daglig leder Hilde Habbestad Telefon kontor – 51 41 87 55 Mobil – 47 25 78 78 Mette Bruland, styrers stedfortreder - 51 41 87 55 Telefon nummer inn til avdelingene: Småkrabbene – 926 62 868 – pedagogisk ledere: Mia Andersson og Mette Bruland Strandkrabbene – 926 64 583 – pedagogisk leder: Maren Finnestad Trollkrabbene – 926 56 173 – pedagogisk ledere: Epost til oss: Epost kontor - post@endresto.no Epost Småkrabbene – post@smaakrabbene.no Epost Strandkrabbene – post@strandkrabbene.no Epost Trollkrabbene – post@trollkrabbene.no Vår hjemmeside: Vår hjemmeside - www.endresto.no Side 3 Kristin Helen Vistnes og Solveig Askeland Glade ansatte i Endrestø barnehage Vi er en fin gjeng "hage arbeidere" som jobber i barnas hage. Vi bruker dagene våres til å gjødsle våre små spirer, slik at de får vokse og gro - i fred og ro til å bli sterke nok til å klare å ta vare på seg selv og andre. Vi gjødsler dem med ros og annerkjennelse. Vi ser dem og ønsker å forstå dem. Vi tar et skritt til siden - lærer av barna, sammen med barna og lærer barna - hvordan de selv kan sørge for å ha det fint og sørge for at andre har det fint - i hagen vår. De ansatte er: Hilde – daglig leder Mette – styrers stedfortreder og pedagogisk leder Kristin Helen – pedagogisk leder Janne – assistent Siv – assistent Fie – assistent Svanhild – assistent Eva – assistent Mia – pedagogisk leder Solveig – pedagogisk leder Maren – pedagogisk leder Anita – assistent Grace - assistent Linda – pedagog i permisjon Mailen – pedagog i permisjon Side 4 Året som har gått 2013 – 2014. Vi startet barnehageåret med å ha helt nye grupper – aldersinndelte avdelinger. Dette året har vi hatt inne flere barn under 3 år. Vi har hatt inne flere ansatte også for at vi kunne drifte med god kvalitet på gruppene, for å klare å se hvert enkelt barn sine behov og ivareta dem alle. Våre 4 og 5 åringer ble samlet inne på en avdeling – der har de hatt det storartet!! Hage arbeiderne har gjort en fantastisk jobb med gode planer og deling av gruppen. Det har vært en ny erfaring å ta med seg videre. Ungene har blitt sammensveiset, vennskap er skapt – de har fått med mange gode opplevelser å ta med seg videre i livet. Temaer som de har hatt gjennom året har vært vennskap og følelser – eventyr og dramatisering – språk og språklek. Våre 2 og 3 åringer ble samlet på en avdeling. Hage arbeiderene har skapt en solid og god gruppe hvor ungene har det godt sammen som venner og sammen med gode voksne. Prosjekter som de har hatt har vært Gul Lars og Indigo med alle regnbuens farger, Gullhår og de tre bjørnene og is og snø i +7 grader (det blei i fryseboksen det!!) Våre 1 og 2 åringer, våre minste – har bosatt seg og blomstret inne på Småkrabbene. Hage arbeiderene har etablert en trygg og god gruppe, hvor det har vært stort rom for små barns medvirkning og lek. Medvirkning i form av å få ha voksne rundt seg som ser de bitte små øyeblikkene. Leken har vært i fokus med deltakende voksne. De har vært med på kjekke prosjekter som fri luft og fysisk aktivitet med Mini Røris og Bukkene Bruse i 7 måneder!! Tenk at små barn viser interesse for Bukkene Bruse så lenge! Det er fordi de får ha fokustid når de selv vil. Storgjødsleren vår gjødsler store som små ved å møte oss med et smil og oppmuntrende ord. Døren inn til kontoret er alltid åpen for både hage arbeidere og småplanter. Vi finner titt og ofte små hender på tastaturet som vil hjelpe til med å styre butikken. Hun viser seg ofte på avdelingene og har alltid et fang og en klem til de små. Kos eller mos – da velger de fleste en kosemos! Brukerundersøkelsen gav oss en flott score i år. Vi er på 5,6 i snitt på spørsmålet om alt i alt – hvor fornøyde er foreldrene her. Vi er så glade for å kunne gi dere et tilbud som dere er så fornøyde med. Det betyr mye for oss å vite hvordan dere ser på barnehagen sitt tilbud totalt sett. Tusen takk til alle dere som var med på undersøkelsen! Side 5 Visjonen vår En god start! En god start på dagen – en god start på livet. Vi gir og vi får. En god start i livet kan være så mye, og veldig individuelt. Men også en del er grunnleggende for alle små. Foreldre står for det meste, men vi som jobber med barn vet at vi betyr noe for dem. Vi vet at hvordan vi er sammen med dem og ovenfor dem, betyr enormt mye. Vi tenker at barn som vokser opp i vår hage, har mulighet for å vokse opp med å: Føle seg trygge i barnas hage Ha gode venner og bli inkludert Være en god venn og inkludere Kjenne hagearbeiderne som omsorgsfulle mennesker, som er der fordi de bryr seg om hele det lille mennesket – akkurat slik som de er. Ha hagearbeidere som kjenner dem fra de starter som små spirer, til de slutter – da som rake og sterke barn som vet å ta vare på seg selv og andre. Naturen gir oss et gratis rom til å utfolde oss i og møte fysiske utfordringer uansett alder! Foreldre skal kjenne at barna deres har det trygt, at de er omgitt av voksne som vil dem vel og som er i stand til å ta seg av dem ved å tilrettelegge for allsidig lek og sosial læring. Side 6 Vårt verdi grunnlag Vi gir barna en god start på dagen og på livet. TRYGGHET må ligge til grunn for all trivsel og læring. Barnet må ha stabile voksne som over tid lærer barnet å kjenne og gir barnet støtte i hverdagen. OMSORG ha et fang, en armkrok, noen å snakke sammen med. Vite at det alltid er noen som ser deg som den du er, og er glad i deg. TID ta oss tid til å se og lytte. Gode samtaler og fine stunder sammen. Hva kan barn lære oss? LEK en egenverdi og grunnlag for all læring og utvikling. Sosialt og kunnskapsmessig. RESPEKT Møte et barn for den det er og for dets bakgrunn. RETTLEDE barnet i hva som er rett og galt. MOTIVERE undre oss sammen med barn, oppmuntre dem til og utforske med sin nysgjerrighet. Være gode ROLLEMODELLER for barna. Hvordan vi oppfører oss, hvordan vi snakker om, til og med andre. En ring av gull, en riktig stor en Med plass til alle hender Der ingen er størst, der ingen er minst Der ingen er først, der ingen er sist Vi holder fast så alle kjenner At ringen er smidd av gode venner Side 7 VI hagearbeidere, har vært tilstede og hørt på hva barna har å fortelle. Vi har støttet dem i deres hverdag med å fortelle dem hvor fantastiske de er i alt de gjør. Vi har tørt å ta imot og vært åpne for hva de har å si. Vi vet – at vi som er sammen med barn - setter spor. Vi har kjent etter hvor viktige vi er. Vi har gitt dem røtter …… og vinger…… sommerfugl vinger….. I vår hage – barnas hage, får de lov til å være hos oss og spire og gro. Vi – sammen med foreldrene, danner grunnmuren i livet deres. Hva det skal bestå av, det er det foreldrene som velger- vi som velger. Det er viktig å huske at vi lever i ulike tidsaspekt - voksne og barn. Det er ikke alltid det trenger å haste slik – det er viktig å ta seg tid. Å se barnet – lytte og lære. Barns læring skjer veldig ulikt og til ulike tider. Læring for barnet er følelser, stemning og lukter. Når vi blir gamle er det barndommen som sitter igjen som det aller siste. Hva husker du selv fra din egen barndom? Hva er det som sitter igjen som gode minner? Vi vet at å gi våre barn gode minner, er det aller mest dyrebare vi kan gi dem i livet – i barndommen. Stemningsbilder sitter igjen i et menneske, ikke målbar kunnskap. Tillit må til for at et menneskebarn skal vokse. Pedagogisk dokumentasjon brukes for å synliggjøre de små betydningsfulle læringssituasjonene som vi har overalt, rundt ungene. Hva lærer et barn, men og – hva lærte vi av det som barnet lærte… ? Vi vektlegger mer bilder enn tekst, da vi ser det er stort rom for tolking i hvordan man opplever dokumentasjon, hva man lærer, hva man ser. Vi fungerer godt sammen og har det veldig fint sammen. Dette er enormt viktig og vi verdsetter det vi har sammen, høyt! Skal vi gjødsle våre små spirer i hagen vår, må vi gi av oss sjøl på alle måter. Derfor er det også så viktig at vi tar vare på hverandre, og det er vi gode på! Side 8 Samarbeid med hjemmet. Ved oppstart i barnehagen. Vi trenger å hente inn informasjon om og rundt deres barn. Da har vi en» bli kjent» samtale med dere før / rett etter dere har begynt hos oss. Den daglige kontakten med dere, er viktig for oss. Vi må vite om det er noe spesielt som skjer rundt barnet slik at vi i samarbeid med dere, kan ivareta barnet når det er hos oss. Vi ønsker en dialog som er basert på gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver rundt barnet. Foreldresamtaler. Det har vi for de nye familiene når de starter opp hos oss. For barn som vi har i barnehagen fra tidligere år, vil dere få en samtale i løpet av året. Når dette skjer, vil avhenge fra avdeling til avdeling, det er ut fra når pedagogisk leder har kapasitet, når det er behov. Dersom dere ønsker å ha samtale med pedagogisk leder før denne tid, tar dere kontakt og avtaler. Informasjons kanaler. De uformelle samtalene i garderoben, eller de formelle i form av et møte. Generell informasjon gis via dagrapporter i garderoben, e-post og hjemmeside. Invitasjon til foreldre. FN kafé`, Luciafrokost, påskefrokost, teater og grillfest og avslutting med skolegruppa, med rose seremoni. Vi har samarbeidsutvalg og foreldremøter hvor foreldre gis anledning til medinnflytelse. Henting og levering. Vi ønsker hvert enkelt barn og foreldre velkommen hver dag og viser at vi er glade for å se dem. Vi tar imot praktisk informasjon fra foreldre. Det er viktig for oss at vi får sagt takk for i dag til dere og fått gitt dere nødvendig informasjon rundt barnet før dere forlater barnehagen hver dag. Vi har fokustid på dere og barnet i disse situasjonene. Barnet skal oppleve at det er det som er i fokus ved levering og henting. Derfor ber vi foreldre legge vekk viktige mobilsamtaler til etter barnet er hentet. Tras skjema. Det er tidlig registrering av språkutvikling. Kartleggingsskjemaet gir oss en bedre bevissthet på hvilke områder barnet trenger mer stimulans innen språkutvikling, forståelse, oppmerksomhet og samspill. Kartleggingsskjemaet brukes på alle foreldresamtaler, hvor vi ønsker innspill fra dere for å kunne få et mest mulig reelt bilde av barnet. Vi begynner registreringen fra 3 år og opp til skolestart. Videreføring av Tidlig Innsats Administrasjonen vil legge inn sak til politisk behandling om de erfaringer som over de siste 4 årene er gjort gjennom prosjekt «Tidlig Innsats». Vi håper på et vedtak, hvor Tidlig innsats vil bli en del av barnehagenes driftsform. Randaberg kommune jobber frem mot et samarbeid i løpet av 2015, med Pål Roland fra Senter for adferdsforskning, med fokus på tema «Være sammen». Side 9 Brukerundersøkelse. Det skjer nå annen hvert barnehageår, på våren. Neste brukerundersøkelse kommer våren 2016. For barnets beste. Barnehage og foreldre skal gi hverandre nødvendig informasjon om barnet. Vi har opplysningsplikt i forhold til å orientere foreldre om alle sider ved deres barn. Vi har meldeplikt til barnevern, ved bekymring for barnet. I de tilfeller hvor vi ser at vi kan informere dere om vår bekymring på forhånd, gjør vi dette. I tilfeller hvor bekymring rundt alvorlig omsorgssvikt foreligger, informeres dere ikke før innmelding skjer. Personal samarbeid og samarbeidsparter: Et godt personalsamarbeid gir gode rammer for de familier som er knyttet til Endrestø barnehage. Utfordringer og faglig utvikling gir inspirasjon og gleder i arbeidet. Vi jobber for å ha en åpen dialog og godt samarbeid mellom avdelingene og kontor, slik at vi kan dra nytte av hverandres kompetanse og ressurser. Humor og glede viser igjen på huset når vi alle har det bra. Vi ser muligheter og ikke begrensninger, i et fellesskap, hvor miljøet er fint. Vi har et tett samarbeid mellom de ulike samarbeidsinstanser i kommunen som PPT, fysio/ergoterapeut, helsestasjon og barnevern. Vi har et tett og godt samarbeid med PBL (Private barnehagers Landsforbund). Vi har et godt og lærerikt samarbeid med administrasjonen i kommunen. Side 10 Rammeverk til Årsplanen: Lov om barnehager Rammeplan for barnehager Kvalitetsplan til Randaberg kommune 2011 – 2015. “Barnehagen skal I samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier I kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk I ulike religioner og livssyn og som er forankret I menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal få utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede I lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. ” ( Barnehageloven § 1 Formål) Årsplanen har flere funksjoner - Et verktøy for personalet til å styre virksomheten I en bevisst og uttalt retning. - Utgangspunkt for foreldre til å påvirke innholdet I barnehagen. - Grunnlag for kommunalt tilsyn med barnehagen. Informasjon om det pedagogiske arbeidet som barnehagen driver til eier, foreldre, politikere, kommune, barnehagen sine samarbeidspartnere og andre interesserte. Årsplanen sin pedagogiske orientering Videre er nå Årsplanen sin pedagogiske orientering, hvor vi går nærmere inn på mål og metoder for arbeidet ut fra Lov om Barnehager, Rammeplanen og Kvalitetsplanen. Side 11 Lov om barnehager § 1, Formål - sikre gode vilkår. «Barnehagen skal I samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» I omsorg ligger det å ha trygge voksne som er tydelige og tilstede i alle situasjoner for barna. I dette ligger det og et ønske fra oss om et godt foreldresamarbeid. Samarbeidet med hjemmet ønsker vi skal preges av åpenhet, god kommunikasjon, gjensidig respekt og forståelse. Den daglige samtalen ved levering og henting, foreldresamtaler og andre felles arrangement er viktige øyeblikk for å utveksle erfaringer og råd. Gjennom Samarbeidsutvalget, general forsamling og gjennom brukerundersøkelsen har barnehagen og foreldre rom for samarbeid, slik at vi kan være sammen om omsorgen for barnet. Leken har sin egenverdi. Personalet skal hjelpe til i leken, være i leken, støtte opp under leken og legge til rette for ulike uttrykksformer i lek. Personalet skal være tilgjengelige for barna, ved å inspirere barna i leken deres. Leken er alltid lystbetont for et barn. Den gir orden og spenning og er en forberedelse til voksen alder. Lek gir glede. Leken gir barnet ferdigheter som å opprette og holde på vennskap, løse konflikter, samarbeide og være i samspill. Gjennom leken knyttes vennskap. Lek og læring foregår ute og inne, i samlingsstunder og i tilrettelagte aktiviteter og prosjekter. Fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barna møtes av voksne som jobber ut fra vårt verdigrunnlag. Anerkjennelse av barndommens egenverdi skal ikke undervurderes. Hverdagen i barnehagen består av voksne og barn – barn og barn, som samspiller gjennom omsorg, lek og gjensidig kommunikasjon. DANNING - Barn blir anerkjent for den de er og får hjelp til å gjøre valg som er omsorgsfulle og etisk rette. Det viktigste er å lære å ta vare på seg selv og andre. Det betyr å være inkluderende, vente på tur, hjelpe hverandre, lytte til hverandre, prøve å forstå hverandre, lære sammen og av hverandre. Hva gjorde jeg nå og hvordan ble det tatt imot av andre rundt meg. Kunne jeg lære noe av hva som skjedde. Kan jeg lære andre. Jeg må lære å være meg selv på min måte og kunne være i stand til å rette på noe for å lære og utvikle meg. ”Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter.” “Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. (Rammeplanen s. 15) Side 12 «Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier I kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk I ulike religioner og livssyn og som er forankret I menneskerettighetene.» Vi lever i et flerkulturelt samfunn, der mangfoldet er rikt. Barnehagen skal støtte barn ut fra deres kulturelle og individuelle forutsetninger. Personalet skal møte alle barn med respekt for sin religion. Vi skal ha markeringer rundt annen kultur og religion gjennom samarbeid med hjemmet. Vi bruker tid på norsk språk og bilde kort, flagg, sanger, matopplevelser og fortellinger. Vi legger vekt på tette foreldresamtaler og på at barnet får med seg mye av det som den forbinder med sin identitet. «Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang» Barndom er blant annet samspill i lek, fantasi, nysgjerrighet og engasjement. Personalet skal svare på undrende spørsmål eller hjelpe med å finne frem et svar. Barn og voksne kan sitte sammen og filosofere og bruke nettsider aktivt for å komme frem til svar. Barnas læringsarenaer er over alt hvor de søker opplevelser og gjør egne erfaringer. Gjennom prosjekter gir vi rom for mange ulike opplevelser, hvor det i stor grad er barna selv som får velge hvor aktive de ønsker å være på ulike arenaer. Barn lærer veldig ulikt og til ulike tider. «De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen» Dette er det viktigste i hele Rammeplanen. Vi lærer barn å ta vare på seg selv og på andre ved å vise omsorg og gi dem anerkjennelse i det miljøet som de lever i. Hva er det som må til for at et barn skal stå sterkt i livet? Det er å ha blitt sett…. Er du blitt sett, tar du hensyn til andre, inkluderer andre, tar vare på deg selv og andre, hjelper deg selv og andre. Vi lærer barn å ta vare på naturen gjennom kildesortering, turer i nærmiljøet og miljø prosjekter. Men vi lærer også at vi selv er en del av naturen, som vi må ta vare på og gjødsle. «Barna skal få utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter.» Grunnleggende kunnskaper og ferdigheter kommer til uttrykk i vårt progresjons arbeid i forhold til Rammeplanens fagområder, side 30-36. Side 13 «De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.» Det må ligge til grunn tid for gode samtaler og det må være bygget opp gode relasjoner mellom barnet og den voksne. Barn skal ha innflytelse på sin egen hverdag. Barn skal oppleve at de blir sett og hørt og at det de mener har en betydning i deres hverdag. Barns medvirkning er avhengig av de voksnes syn på barnet. Medvirkning krever tilstedeværelse, kunnskap, balansegang mellom å være ansvarlig voksen og å tørre å slippe kontroll. Det krever ydmykhet fra den voksne. Personalet må fange opp barns uttrykksformer. Barna er delaktige i mange gjøremål i hverdagen. Barn må få en forklaring dersom de har ønsker på ting de vil gjøre som vi må si nei til. «Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede I lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. ” Barnehage skal være et trygt sted for alle, hvor de føler samhold, glede og humor og hvor de opplever at de mestrer og får nye utfordringer. Uavhengig av kulturelle forskjeller og bakgrunn, ønsker vi at barnehagen skal være et sted for barn og foreldre hvor de føler de blir anerkjent og respektert via åpenhet, god kommunikasjon og godt samarbeid. Vi skal tilrettelegge for at lek og læring skjer slik at barn i alle aldrer kan delta på sin måte, ut fra egen interesse. Vi møter barnet der det er og ser på barnet som et unikt lite menneske som vi er der for, å støtte på veien, i barndommen. Side 14 Kvalitetsplan Randaberg kommune – Satsingsområder 2011 - 2015. Randaberg kommune sin kvalitetsplan er for årene 2011 – 2015. Denne er vedtatt i hovedutvalg for oppvekst og levekår. Alle barnehagene har tilsluttet seg fokusområdene og gjort dem til sine satsingsområder. Planen bygger på sentrale og lokale føringer og forhold. Med bakgrunn i sentrale føringer i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver og St.meld.nr. 41 (2008 – 2009); «Kvalitet i barnehagen». Kvalitetsplanen sine fokusområder er : Språk og språk stimulering Kropp, bevegelse og helse Antall, rom og form Pedagogisk dokumentasjon og vurdering Sosial kompetanse Satsingsområder 2014 – 2015 ut fra Kvalitetsplanen. Pedagogisk dokumentasjon av barns lærings prosesser– vi viderefører den dokumentasjon og tekst skapning som er igangsatt ved å bruke digitale verktøy, til å synliggjøre små læreprosesser hos barn. Det handler ikke om å dokumentere mye om gangen, men heller å få belyst de få sekundene hvor et lite barn opplever at det mestrer å klatre over noe som har vært et hinder. Barns læreprosesser gir oss som personal innsikt i hvordan vi bør tenke rundt disse læreprosessene. Vi ser at gjennom å dokumentere dette, får vi en mulighet til å reflektere over hva som foregår. Vi setter ord på barnets opplevelse i læringen og lærer selv noe nytt av barnet eller om barnet ved å gå inn å dokumentere og tolke videre den opplevelsen vi har hatt. Det er spennende. Ting blir satt i nytt lys og vi utvikler oss som pedagoger. Pedagogisk dokumentasjon gir stort rom for ulik tolking og læring, alt etter hvem man er, hvilke erfaringer og kunnskap man innehar. Prosjekter – vi kommer til å videreføre de gode erfaringer vi har fått med å ikke tids avgrense våre prosjekter. Det vil være rom for at tiden skal kunne bringe inn nye element og ideer til våre prosjekt. Barna er her en stor bidragsyter – vi vet ikke i hvilken retning prosjektet går når vi starter. Derfor blir det så viktig å se hva barna kommer med – reflektere og snakke om det i personalgruppa og videre gå tilbake til barna og spørre dem om de ønsker at prosjektet skal gå videre med ulike innspill som kommer fra oss, etter vi har vurdert hva barna har kommet med. Vurdering – dokumentasjon ved hjelp av digitale verktøy, observasjoner og gjenfortellinger bidrar til at vi får et godt utgangspunkt for diskusjon og refleksjon rundt hvordan barnehagen fremstår som læringsmiljø og hvordan vi fremstår som voksenmodeller utfra vårt verdigrunnlag. Dette er viktige arbeidsmetoder for vår egen læring og utvikling som vi viderefører inn i dette barnehageåret. Side 15 Pedagogisk grunnsyn. Vårt syn på læring og utvikling: LEK Vi ser på barnet som en ressurs. Barn er kompetente og forskende. Sanser Se og lytte Utforskende barn trenger medforskende voksne Fantasi Observasjon i prosjekter Tid til gode samtaler Det er ikke vi som lever i barneverden. Vi kan ikke alt. Vi må sammen gjøre nye erfaringer og finne nye veier. Mange uttrykks muligheter Humor Barns medvirkning Gode holdninger og en bevissthet om hvorfor vi jobber her Pedagogisk dokumentasjon og vurdering Pedagogisk dokumentasjon brukes som et verktøy hele tiden for å fange opp hva barn er opptatt av. Hva de lærer og hvordan de lærer- videre også, hva lærer vi som voksne. Dokumentasjon er til for barna, for de voksne og for foreldre eller andre til videre læring, utveksling av erfaringer med å bruke pedagogisk dokumentasjon. Vårt mål med å dokumentere er bedre å forstå og lære barna å kjenne. Vi ønsker å vise frem prosessen i et arbeid, i barns læring – i vår læring om barnet, og ikke bare et ferdig resultat. Resultatet sier ingenting om hvilke spørsmål barnet har stilt seg, hvordan det har tenkt og hvordan det vil løse utfordringer underveis. Heller ikke om vår undring og læring underveis Side 16 Pedagogisk dokumentasjon består av: 1- OBSERVASJON – se barnet. Hva gjør det? 2- DOKUMENTASJON – velg ut arbeidsmateriell 3- REFLEKSJON – tolke og analysere arbeidsmateriellet. HVA gjør barnet – ikke hva det ikke kan. Observere og dokumentere. Barn vokser når de ser at deres arbeid blir hengt opp, de blir stolte av det som blir synliggjort. De anerkjennes. Hva gjør vi når vi jobber med pedagogisk dokumentasjon og vurdering? Vi løfter arbeidet frem Vi gir barna en røst Kunnskap og kultur skapes Side 17 Bilder fra pedagogisk dokumentasjon og vurdering: Det er 7.30 om morgningen og dukkene har fått bleier på dagen før. Pedagogen sier « vi må skifte bleier på babyene». Da vil Peder at Lise skal finne vann og klut, og det gjør de. Peder og Sarah steller dukkene. De sitter på hver sin side, opptatt av hva de skal gjøre oppi stampen. Vann og klut… Vann og klut… De sier ingen ting til hverandre, men Sarah er dypt konsentrert og Peder mumler litt inni seg. Fokus er babyene, vann og klut. Sånn sitter de i 5 minutter, så er de ferdige. Hva skjedde her? Vi ser at vi har en fin stund, et felles skap og en lærings arena. De er sammen, selv om de ikke snakker sammen – det er vannet og kluten som er det viktigste. Sansene brukes – det er tid og rom. Lise sitter og observerer litt på avstand. Peder og Sarah tar inn øyeblikket! Kan det være de tre bukkene bruse som sitter oppå brua, så blide og fornøyde? Og kan det være trollet som ligger under brua, så smilende og blid…..? Side 18 En dag nede på stranden – skolegruppa er sammen på tur. Med seg har de studenter fra Universitetet. De lager krabbeteiner med flasker og tau – nå skal det fanges krabber! De finner skjell i fjæra – albueskjell med mat inni! Kuskjell som knuses med stein. Æsj! …. Men alle er med og knuser og legger krabbematen oppi teinene sine Når krabbeteinene legges ned i vannet, så flyter de opp – og oppe i vannskorpen er ikke der hvor krabbene holder til… Hva gjør vi da? Jo – vi finner steiner som passer å legge oppå teinene for å holde dem nede på bunnen. Krabbefangst? Det ble det ikke, men ungene lærte hvordan lage teiner og finne mat. Bedre lykke neste gang Vi hadde utforskende og nysgjerrige barn og alle var med. Barna fikk den tiden som de trengte, mens maten ble laget. Hjemmelaget tomatsuppe på stubbe og wok panne med nye smaker. Vi lærte at barna hadde en fantastisk dag sammen på strand, hvor det var vanvittige gledes ansikter å se – de sa mer enn ord Side 19 Dokumentasjon og vurdering som vi har i barnehagen er: Mattemeisen, Mattekisten og Mattepermene – materiell som stimulerer til lek med matematikk. Snakkepakken og Snakkekisten – en basispakke med språkstimulerende materiell som kan styrke barns språk, begrep og forståelse. Mini Røris – danseprogram for barn. Kartleggings skjema – Tras Evalueringsskjema – Bruker undersøkelse Billedalbumer – alle barn får dette laget i løpet av sine år i barnehagen. Daglige lister - for beskjeder til og fra hjemmet Månedsposter – hver avdeling lager plan for den enkelte måned. Denne henges opp i garderoben og på hjemmesiden vår. Plan for skolegruppa – vi lager ½ års plan for skolegruppa som foreldre får i posthyllen sin og ellers ligger disse ½ års planene på hjemmesiden. Bilder – brukes daglig i garderobene – dagen i dag. Praksis fortellinger og observasjoner – danner grunnlag for veiledning, for samtaler mellom voksne som handler om hverdagen. Disse gir oss utgangspunkt for refleksjon over egen praksis. Vurderingsarbeidet foregår kontinuerlig i form av faste skjema, på den formelle og uformelle læringen. Side 20 Personal møter, veiledningstid, medarbeider samtaler, planleggingsdager og avdelingsmøter brukes til kontinuerlig evaluering og refleksjon over gjennomført arbeid, over innsats og over holdninger, over vekst og utvikling. Samarbeidsutvalget er med og godkjenner årsplanen. Brukerundersøkelsen vurderes i Samarbeidsutvalg og eierstyre. Barns medvirkning Medvirkning er eget bidrag som byr på en endring. Trivsel og medvirkning gjør at barn føler de har en mulighet for innflytelse på egen hverdag. Barn har rett på å få egne erfaringer, meninger og opplevelser. Fantasi er å se muligheter vi ennå ikke har prøvd. Hva er viktig for barn å bli hørt på? Det, vil avhenge av det enkelte barn det. Vi som jobber med barn, skal møte hvert enkelt barn på dette – hva er viktig for barnet å bli hørt på? En del av et fellesskap er å bli tatt hensyn til – bli sett – bli forstått. Kunne ta hensyn til andre – kunne se andre og forstå andre. Dette er grunnleggende for vår utvikling og bygges i tidlig barndom. Den gode barndom. Hva er trivsel for barn? Trivsel er en indre tilstand hvor du kjenner glede, du er fornøyd, det er harmoni inni deg. Hva påvirker trivselen hos barn? Det psykososiale miljøet som de er en del av. Relasjoner mellom barn, mellom barn og voksne. Vennskap og lek. Trivselen bygger på en trygghet i omgivelsene, at omgivelsene gir deg utordringer og at du opplever å mestre. Det fysiske miljøet påvirker din trivsel. Er det trygt? Er det utfordrende? Er det fleksibelt og variert? Side 21 Trivsel påvirkes av tid – rytme – strukturer og organisering. «Frøet lå i jorda svart, trengte lys og varme. Jeg vil opp i dagen snart, strekke mine arme. Sola hørte frøets ord, sendte varme under jord. Spiren uti hagen, fikk se lyse dagen.» Vi skal velge å prioritere hva vi mener er viktig i en hektisk hverdag fylt med krav, mål og forventinger. Men hvem velger vi for? Og på bakgrunn av hva er det vi velger? Hva er det viktigste for hvem? Hva velger vi å prioritere? Kvalitet er når barn opplever at de blir sett og hørt og at det de mener og vil, har en betydning i deres hverdag. Barns medvirkning er avhengig av de voksnes syn på barnet. Vi har tro på at det er rett å ta utgangspunkt i det som barna ønsker. Hva velger barna å prioritere……. Side 22 Barns medvirkning i praksis: Delaktige barn i mange gjøremål i hverdagen. Borddekking, samlinger, barnemøter, samtaler, uteaktiviteter og inne aktiviteter. Ikke minst i lekens verden, hvor barn gjennom lek medvirker i aller høysete grad. Barn som ikke medvirker i lek må vi hjelpe til å klare å forstå lekens sosiale koder – gleder og utfordringer. Mestre – gjøre nye ting på sin egen måte og i sitt eget tempo. I lek og andre aktiviteter. Hage arbeidere som har fokus. Hvordan voksnes tilstedeværelse i barndommen er, oppfattes hos barn og har mye å si for hvordan barn skaper relasjoner med oss. Voksnes holdninger har også mye å si for hvordan barn skaper relasjoner til andre barn. Peder storkoser seg på kjøkkenet sammen med Lise. Få lov til å hjelpe med matlagingen… vann, salt og pasta i gryten, steke kjøttdeig og vips så er maten klar Side 23 Den frie leken og læringsaspektet: I rammeplan for barnehagen står det om leken: I et leke felleskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er en grunnleggende livs -og læringsform som barn kan uttrykke seg igjennom. Hvordan legger vi til rette for leken og for læringen gjennom lek: Voksen rollen er sentral – fokus på respekt for leken og interesse fra voksne inn i leken Bevisstheten blant de voksne på å observere hvordan læring skjer gjennom leken Lekene er tilgjengelige for barna og lekemateriell tilføres som nye momenter Fokustid på lek – sette av tid, sted og rom for leken Aktive og deltakende voksne Det er de voksnes ansvar å hjelpe barn som ikke kommer inn i leken Hva bør voksne kunne om leken og læringsaspektet: Hva er viktigst – å lage en vaffelrøre eller å være sammen med barna i leken…. Leken er en sentral del av barns liv – av den gode barndommen. Hvor ofte er det nødvendig å ha ryddetid? Hvordan er best å avslutte en lek når det er praktiske gjøremål eller rutiner som skal gjennomføres i hverdagen? Barnehagens kultur for hvordan tenke og se på leken er avgjørende for om barn får opplevelsen av og minnene etter en god barndom. Side 24 Å være størst i Barnas Hage Det siste året i barnehagen er spesielt og viktig for barna. Det er en del ting som er tradisjon og som de har sett at kull før dem får være med på… nå er det deres tur! Skolegruppa har onsdag som sin faste dag. Fokusområder det siste året i barnehagen er: Fellesskapet i skolegruppa. Glede og vennskap. Lære å kjenne hverandre godt frem mot skolestart. Det skaper en trygghet og et samhold blant barna. Vi øver på å bli selvstendige med tanke på hva som møter oss på skolen. Pakker egen sekk, øver på toalettbesøk inne og ute i skogen. Øver på knytting av sko. Å gå på turer med andre enn bestevennen. Lære seg selv og andre og kjenne. Tørre å prøve nye ting som og kan være litt vanskelige i begynnelsen. Besøke skolens uteområde som vi skal begynne på. Vi snakker mye om skolen. Vi får oppholde oss på uteområdet og treffe elever i friminuttet. Overnatting i barnehagen i mai når vi er rosarusser. Avsluttings seremoni før overnattingen Tradisjonen tro, så overnatter vi i barnehagen med rose seremoni før overnattingen begynner og utdeling av rosa luer. Voksne er våkenvakter hele natten. Vi baker rundstykker til de som kommer neste dag. Å leke skole er gøy og det gir barna en liten forsmak på at de må sitte i ro og høre etter når det blir gitt beskjeder. Dette leker vi mest på siste ½ del av året. Skoleforberedende oppgaver; øve på bokstaver og tall/ mengde, skrive navnet vårt, lytte til boklesing, gjenfortelle, øve på korte beskjeder, ha oppgaveark. Tekst skapning. Trafikkopplæring og trafikksikkerhet. Foreldremøte i januar Foreldresamtaler i mars Side 25 Vi går gjennom informasjon fra skolen og hva skolestarteren bør øve på. Vi fyller ut et skjema som med foreldres samtykke, sendes til skolen. Skolen bruker opplysningene til å bli litt kjent med det enkelte barnet før de kommer til skolen. Turer Tur til Dalsnuten i april / mai. Skøyting i Ishallen Det utarbeides 1/2 års planer som leveres ut til foreldrene og legges ut på hjemmesiden. Skolestarterne og foreldrene får komme med egne ønsker for sin skolegruppe og dens innhold. Hvert barn skal forberedes ut fra hvem de er. Side 26 Juli August Ferie måned. Egen plan Juni Nytt Bli kjent med nye Barn. Tilvenning. Idrettsdag September Kampanje mot mobbing Avslutningsfest for de som slutter FNs barnekonvensjon Mai Oktober 24.oktoberFN kafé, vårt fadderbarn og Til Solsikkeaksjonen Prosjekt: Teater VENNSKAP Frist for ferie lapper 1. april April Påskeaktiviteter Påskefrokost 27. mars Besøk av presten Mars Juleforberedelser: Kakebaking Julegaver Samenes - Luciafrokost 12.desember November dag 06.02 - Nissefest 17.desember 6. februar - Fritidsgården - juletur Tema - Julegudstjeneste Som blir til - Lysfest prosjekt Brannvern uke- 8 Desember Karneval 13.februar Februar Side 27 Januar Praktisk informasjon. Åpningstider 07.15 – 16.30, hele året. Åpningstider 3 uker om sommeren er fra 08.00 – 16.00. Dette kommer det informasjon om tidlig ut til dere. Stengt nyttårs aften, julaften og onsdag før skjærtorsdag. Mat Barna har med matpakke til frokost. En matpakke som barnet starter dagen sin på skal ikke inneholde søte frokost alternativer som kjekt, pannekaker, sjoko kuler. Vi ønsker at dere er med og gir barna en god start på dagen med en matpakke som inneholder grovest mulig brød, godt pålegg som leverpostei, ost, fisk. Det er fint å starte dagen med frukt og grønnsaker. Matpakken skal gi barna et måltid basert på rike og vedvarende næringsstoffer frem til lunsj, kl. 11.30. Vi ønsker ikke medbrakt saft på flasker eller juice. Vi serverer melk eller vann til frokosten her kl. 08.30. Barnehagen serverer lunsj hver dag, 2 ganger i uken serveres varmmat. De varme måltidene som er sammensatt av gode råvarer og meny utarbeides. Måltider serveres: Frokost 08.30 Lunsj 11.15 og 11.30 Ettermiddagsmåltid 14.15 Bursdagsfeiring: Barna får velge et lunsj måltid og får være med og lage maten og dekke bordet. Bursdagsbarnet får egen samling og får velge seg krone og kappe på dagen sin. Utstyr og klær Vær nøye med å følge opp hva barnet måtte trenge av utstyr i kurven sin. En god regel er at det som dere tar med hjem av vått og skittent tøy, må dere erstatte dagen etter med tilsvarende tøy. SJEKK OM REGNTØY OG DRESSER ER TØRT! Dere får beskjed om når dere må fylle på med bleier. Hver fredag må dere ta yttertøy med hjem, da blir garderobene vasket på vegger, lister og i hyller. MERK ALT TØY OG ANDRE EIENDELER! Side 28 Uken vår Dag / Avdeling Småkrabbene Trollkrabbene Strandkrabbene MANDAG Tur Tur Tur TIRSDAG Møtedag for personalet Møtedag for personalet Møtedag for personalet Lekedag Lekedag Lekedag ONSDAG Lek og prosjekter Skolegruppen Lek og prosjekter Skolegruppen Lek og prosjekter TORSDAG Felles middag Lek og prosjekter Felles middag Tur Felles middag Tur Tur Felles middag Lek og prosjekter Lek Felles middag Sykkeldag Lek og prosjekter Lek Felles middag Sykkeldag FREDAG Bruk av egen sykkel og sparkesykkel i barnehagen Det har vi hver fredag. Vi har som barnehage bestemt at barn bruker hjelm når de bruker sykkel og sparkesykkel og dette må de ha med selv. Sykkelen må være i god stand. Vi tillater kun sykkel og sparkesykkel i barnehagen, ikke skateboard og Roller Blades eller lignende. Lekedag Det er hver tirsdag. Da kan barnet ta med egen leke. Det er på eget ansvar, vi erstatter ikke leker som blir ødelagte eller forsvinner. Utelek Foregår hver dag. Voksen rollen i leken er å respektere barns lek. Stell og soving Soving er en viktig del av dagen hos de minste. Under stell foregår samspill mellom voksne og barn med øyen kontakt, synge, kose og snakke sammen. Hvert barn har sine egne behov i forhold til soving. De blir fulgt til sine faste senger, får av seg litt klær, finner koseklut og bamse – tutt for de som har det. Det er en voksen tilgjengelig i sovetiden. Side 29 Syke barn Syke barn skal ikke i barnehagen. Vi ønsker å få beskjed samme dag om sykdom og gjerne også hva det gjelder i tilfelle smittefare. Husk at når vi ringer deg fordi barnet ditt er sykt eller ikke i form, så har vi vurdert dette ut fra hvordan barnets allmenntilstand er i forhold til å håndtere det å være i en stor gruppe med andre barn. Er barnet ikke i form vil det beste for barnet være å få komme hjem til fred og ro. Det er dette vi vektlegger. Om vi er usikre, drøfter vi dette med dere på telefon. Vi ønsker beskjed fra hjemmet innen kl. 09.30 ved sykdom. Ved uhell Barnet trenger kanskje lege/tannlege tilsyn. Vi frakter barnet forsvarlig i bil til fastlege eller nærmeste lege/ tannlege. Vi kontakter dere og møter dere hos lege/tannlege. Dugnader og vedtekter Det ligger 10 timer med dugnadsinnsats i løpet av hele barnehageåret (15.08 – 14.08 året etter) pr. Familie. Dette fordeles som regel på 5 timer vår og 5 timer høst. Barnehagens vedtekter Får dere ved oppstart i barnehagen. Ligger også ute på barnehagens hjemmeside. Ferie Dere legger inn 3 uker sammenhengende ferie. Barnet skal ha 4 uker ferie beregnet fra januar – desember. Som 4. Ferieuke kan 5 planleggingsdager benyttes. Barn som skal begynne på skolen, oppfordrer vi til å starte på SFO fra 01.08. All ferie skal meldes fra om på tidligst mulig stadier, også enkeltdager hvor det kan være mulig. En tidlig avklaring har mye å bety for bruk av vikar eller ikke, ferieavvikling for personalet eller ikke – med tanke på hva vi da har av vikar midler til høsten og vinteren. Et godt samarbeid rundt dette, vil igjen komme barna til gode i form av stabilitet i personalet. Parkering og porter Vår parkeringsplass er liten, men og vanskelig å få utvidet. Vi ser hvor viktig det er at vi rygger inn og har fronten rett vei når vi kjører ut. Utrolig hvor mer oversikt du har. Portene skal lukkes til enhver tid for barnas sikkerhet. Side 30 Trafikk sikkerhet Trygg trafikk har kriterier som et verktøy for barnehager for å sikre et godt og helhetlig trafikksikkerhetsarbeid. Vi har rutiner for å sikre barna ved parkeringsplassen – inn og ut av porten. Det stilles krav til foreldre om å sikre barn på vei til og fra barnehagen. Vi har trafikkopplæring, med enkle regler og enkle trafikk skilt. Levering av barn Vi har frokost i tiden 08.30 – 08.50. Barn som leveres midt i frokosten, får ikke den oppmerksomheten og den velkomsten som de fortjener når de kommer inn i barnas hage. For mange er det viktig å få tid med sine venner, komme litt i gang med egen dag før frokosten startet. Tenk på det, er du snill… Planleggingsdagene 2014 - 2015: 15. august 2014 14. november 2014 12.mars 2015 13. mars 2015 30. april 2015 Dere finner våre planleggingsdager på hjemmesiden også. Tanken vår er at på lik linje med Mini Røris, et program med dans og bevegelse for barn, skal vi introdusere yoga for alle som ønsker å prøve dette. Vi håper og tror at vi skal kunne få Mei Mei til å komme innom til oss noen ganger i løpet av året. Barn som vi har i Barnas Hage – fra andre land: Vi samarbeider med alle foreldre som har ønske om at deres barns kultur og identitet skal markeres. Vi ønsker foreldrenes initiativ om hvordan vi skal markere. Hjemmesiden Hjemmesiden oppdateres jevnlig med bilder og informasjon. Månedsposten og informasjon fra kontoret legges ut her. www.endresto.no Du kan abonnere på hele eller deler av hjemmesiden, da mottar du epost når oppdateringer skjer. Side 31 Fagområdene I Rammeplanen – progresjon I arbeidet etter barnas alder og utvikling. Kommunikasjon, språk og tekst 1-2 åringene Krav fra Rammeplanen: *Bli kjent med sanger, bøker, rim og regler og eventyr. *Lære nye ord 2-3 åringene *Bruke språket aktivt for å uttrykke seg. 4-5 åringene * Kunne gjenkjenne bokstaver. 5-6 åringene * Bli presentert for tallsiffer og bokstaver * Få et positivt forhold til tekst, fabulering og tekst skaping Side 32 Vårt mål: Tiltak og aktiviteter: * Bablespråket, sanger, sette ord på ting, begreper og pekebøker. Ha små samlinger. Lese mye for barna. *Snakkepakken * Rim og regler, sanger, lese stund, lytte og samtale, lytte til lyder i språket og stimulere til gjenfortelling. * Snakkepakken, bevisstgjøre barnet på språket, snakke engelsk. *Fortellinger og høytlesning * Fortellinger og samtaler, bokstaver og tall, leke, lytte og samspille. Presentasjon av andre språk som finnes i barnehagen. Lære å skrive navnet sitt De voksne skal: * Vær bevisst på barns kropps språk og vær gode språk modeller. * Kunne snakke sammen med barn på deres premisser for å kunne ta vare på barns medvirkning. * Se enkelt barnet og gi det oppmerksomh et hver dag. *Fabulere sammen med barna *Skape et miljø hvor barn og voksne opplever spenning ved høytlesning, fortellinger, sang og samtale. Evaluering Kropp, bevegelse og helse Vårt mål: Krav fra Rammeplanen: 1-2 åringene *Trygge og stimulerende rammer ute og inne. *Gode rutiner for hygiene og kosthold. *God kroppslig utvikling 2-3 åringene *Etablere god selvoppfatning *Godt kosthold for å sikre normal vekst og utvikling. Side 33 4-5 åringene *Få gode mestringsopplevelser. *Kunne benevne ulike kroppsdeler. 5-6 åringene *Innblikk I sikkerhet. *Kunnskap om kroppen *Kroppsbeherskelse og god motorikk. *Klare seg selv på toalettet. Tiltak og aktiviteter: *Håndvask *Faste måltider som er varierte og sunne. *Gode rutinesituasjoner. *Allsidig kroppslig aktivitet ute og inne. *Finne egne klær og sko. *Minirøris *Få anledning til å prøve selv ved måltider og påkledning. *Gode mestringsopplevel ser. *Faste måltider som er allsidige. *Frukt og grønnsaker hver dag. *MiniRøris *Kroppsbevissthet *Allsidighet i leken og i aktivitene. *Mini Røris, bøker, sangleker. *Lang turer, selvstendighets trening ved måltider, påkledning. De voksne skal: *Grunnleggende førstehjelp, brannvern. *Langturer, ballspill, hinderløyper, lagspill. *Selvstendighet I rutinesituasjoner. *MiniRøris *Tilrettelegg for varierte sanseinntrykk og bevegelser. *Ta vare på barns lek både ute og inne. *Tilrettelegge for fysisk aktivitet ute og inne. *La hvert barn oppleve omsorg ved at du tar ansvar for å skape en relasjon til hvert enkelt barn, der barnet kjenner at du setter pris på det og du viser interesse for det. *Inspirer barnet til å søke fysiske utfordringer og gi barnet utfordringer I forhold til alder og modning. Evaluering Kunst, kultur og kreativitet Vårt mål: Krav fra Rammeplanen: Side 34 Tiltak og aktiviteter: * Fingermaling, kitt, svamper, trolldeig, sangleker og eventyr, parallell lek og symbol lek. De voksne skal: 1-2 åringene * Gi barn mange gode inntrykk og erfaringer. *Sørge for at barna daglig har tilgang til bøker, bilder. 2-3 åringene * Ta i bruk fantasi, kreativitet og skaperglede. * Male med pensel, klippe og lime, perle, trolldeig. Eventyr, lek og drama, begynnende rollelek, * La barna delta og medvirke i en aktiv og kreativ hverdag. 4-5 åringene * Få kunnskaper om teknikker og virkemidler for å kunne uttrykke seg. * Begynnende opplevelse av kunst og kultur utenfor barnehagen. * Stimuler til ulike typer lek. 5-6 åringene *Å Oppleve kunst *Erfare ulike *Få ulike erfaringer med å formingsmateriell uttrykke seg gjennom å , lage egne skape noe. fortellinger, skuespill, rollelek. *Besøke ulike kultur steder og kultur minner. *Tilgang til instrumenter, musikk og bevegelse. * Tilrettelegg slik at barn har tilgang til ulike formingsmateriel l. Evaluering Natur, miljø og teknikk Vårt mål: Krav fra Rammeplanen: Side 35 1-2 åringene *Oppleve naturen, bli kjent med årstidene. *Bli kjent med dyr Tiltak og aktiviteter: *Ute hver dag *Bruke begrep om været. *Husdyrene våres. Lære, se, kjenne og erfare. De voksne skal: 2-3 åringene *Oppleve glede ved å være ute i vær og vind. *Bli kjent med insekt, planter og fugler. *De ulike årstidene. *Lære å ha respekt for naturen. *Turer utenfor barnehagen. *Ute hver dag *Søppelsortering *Bruke PC sammen med en voksen *Våre holdninger til vær og vind overføres til barna. Ha respekt for alt liv 4-5 åringene * Lære om samspillet i naturen. *La naturen være et rom for mangfold av opplevelser til alle årstider og i all slags vær. 5-6 åringene * Tidsbegrep og eksperimentering i naturen. *Næringssirkelen *Miljøvern *Friluftsliv *Lek og spill på PC *Bruke og erfare hvordan man bruker digitale verktøy. *Erfare elementene jord ild – luft - vann. *Miljøvern og forurensing *Bruke PC som hjelpemiddel til informasjons innhenting *Få innsikt i produksjon av matvarer. *Ta utgangspunkt i nysgjerrigheten til barna, og stimulere til å oppleve med alle sanser. *Nytte nærmiljøets muligheter for at barna skal se og lære om dyr, fisker, fugler og planter. Evaluering Etikk, religion og filosofi Vårt mål: Krav fra Rammeplanen: Side 36 Tiltak og aktiviteter: *Synge bordvers *Samlingsstunder *Bilde og pekebøker *Kardemommelov *Hva er rett og galt De voksne skal: 1-2 åringene *Utvikle toleranse og interesse for hverandre *Vise anerkjennelse for alle barn 2-3 åringene *Få kjennskap til kristne høytider og tradisjoner (jul/påske) * Jule og *Være bevisst på påskebudskap med at barn kommer tilhørende sanger i barnehagen med ulik religion og etnisk bakgrunn 4-5 åringene *Få innsikt i kristne grunnverdier og deres plass i kulturen *Få innsikt i andre kulturer og religioner. 5-6 åringene *Tilegne seg samfunnets grunnleggende normer og verdier *Ha respekt for hverandres bakgrunn *Danning *Presentere vår kulturarv gjennom samlinger, bøker, flanellograf og sanger *Lese bøker fra andre land, legge til rette for at barn fra andre land får presentere hvem de er – deres kulturarv. *Jobbe for at barn skal lære seg forståelse for hverandre, vise toleranse og respekt. Tilgivelse, likeverd og solidaritet *Barnemøter, samtaler om hvordan vi har det. Hvordan skal vi være mot hverandre. * Være trygge og tydelige rollemodeller *Være bevisst vår rolle som forbilde, og opptre slik at barna kan få støtte for sin identitet og respekt for hverandre. Evaluering Nærmiljø og samfunn Vårt mål: Krav fra Rammeplanen: Side 37 Tiltak og aktiviteter: *Hvem er jeg, hvor bor jeg og hvem er i familien min. *Bli trygg inne og deretter ute *Besøke lekeplasser, skogen, nærmiljøet De voksne skal: *Sørge for at alle blir sett *Gode opplevelser inne og ute 1-2 åringene *Begynnende trygg identitet *Barnet skal få gode opplevelser i nærmiljøet 2-3 åringene *Delta utenfor barnehagen *Barna er med og bestemmer turmålet *Arbeide for at alle barn får erfare at de er verdifulle og viktige for fellesskapet 4-5 åringene *Kunnskap om samene * Aktive i nærmiljøet *Kunnskap om hva som er av natur, kunst og kultur, levesett i Randaberg i dag og før i tiden. *Sosiale aktiviteter *Kulturformidling *Få besteforeldre til å komme og fortelle fra når de var små. *Barna bestemmer turmål *Sørge for at barna tilegner seg kunnskap om lokalhistorien. *Bruke ordensbarn 5-6 åringene *Kjenne til menneskerettighetene * Være klare til skolestart *Mediekunnskap *Bli kjent med barnekonvensjonen. * Sørge for at barna blir kjent med fadderbarnet vårt, og landet det bor i. Evaluering Antall, rom og form Vårt mål: Krav fra Rammeplanen: Side 38 Tiltak og aktiviteter: *Erfare forskjellige farger og former. *Telling 1-2-3 *Sette sammen former i mønster. *Rydde etter farger og former. 1-2 åringene *Barn er tidlig opptatt av tall og telling. 2-3 åringene *Barn utforsker rom og form, *Utforske og leke med tall og former. *Mattemeisen *Spill *Rombegrep, bak – oppi - inni – underplasseringsord. *Dans og klapp *Rydding – leker som hører til i bestemte kasser. 4-5 åringene *Barn er på jakt etter sammenhenger 5-6 åringene *Gjennom eksperimentering utvikler barna sin matematiske kompetanse. *Mattemeisen *Mattepermene *Terningspill *Lego og duplo, klosser *Mosaikk *Logisk tenking og rekkefølge. *Dekke på bordet *Tallrekke 1-10 *Kunne terningsbilde *Uker og måneder *Mattemeisen *Mattepermene *Lego, duplo og klosser *Telle systemer *Måle – sammenligne. Vekt og volum. * Plasserings og størrelsesord. *Tellefanten De voksne skal: *Sørge for at barna har tilgang til forskjellige leker og materiell som kan knyttes opp mot matematiske begrep. *De voksne må være lyttende og oppmerksomme i forhold til den matematikken barn uttrykker. *Være bevisst egen begrepsbruk *Undre seg sammen med barn om likheter, ulikheter, størrelse og mengde. *Legge til rette for at de får erfaringer med måleenheter, vekt, volum og avstander. Evaluering: Eierstyret – Medlemmer perioden april 2014 til april 2016: Styreleder Elisabeth Femsteinevik – 414 70 827 efemsteinevik@faroe-petroleum.com Styremedlem Kari Marie Kolnes – 990 16 791 karimarie@lyse.net Styremedlem Gunvald Gundersen – 905 57 883 gg@sffgroup.com Varamedlem - Wenche Haaverstein Personalrepresentanter: Janne Thorsheim og Mette Bruland Styret Økonomisk ansvarlig og barnehagens øverste administrative myndighet. Vedtak av budsjett, vedtekter, ansettelser. Kontrollorgan for barnehagen – HMS, har ansvar for at barnehagen drives i samsvar med gjeldende lovverk og regelverk. Fungerer som øverste organ mellom årsmøtene. Eierstyret skal sørge for at saker av viktighet skal forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget. Samarbeidsutvalget medlemmer perioden april 2014 – april 2016 Epost Samarbeidsutvalget – SU@endresto.no Leder av SU - Geir Hegelstad – 951 32 372 – epost: geir.hegelstad@IKM.no Foreldrerepresentant – June Larssen Nylænden– 922 27 787 – epost: junelarssen@hotmail.com Styrets representant – Kari Marie Kolnes – 990 16 791 – Epost: karimarie@lyse.net Personalrepresentanter i samarbeidsutvalget: Siv Skjæveland – 478 07 616 – Epost: sivnerheim.skjeveland@gmail.com Ellen Sofie Rasmussen – 993 15 887 – Epost: fie.rasmussen@lyse.net Side 39 Samarbeids utvalgets oppgaver – Fastsetter årsplan, ansvar for 17.mai toget og sosiale arrangement. Organiserer dugnad. Kontakt skapende, rådgivende og samordnende organ mellom de ulike parter som har ansvar for drift og innhold i barnehagen. Side 40