Årsplan 2015-2016

MOLKEHOLEN BARNEHAGE
Postadr.: Postboks 355, Forus
Besøksadr.: Madlamarkveien 4
Telefon: 51508870
E-post: molkeholen.barnehage@stavanger.kommune.no
www.stavanger.kommune.no
ÅRSPLAN
2015/2016
«Me e her når kverdagen våkne.
Glade dager, gråe dager og store dager.
Me ser personligheter voksa fram.
Me utvikler vennskap og me skape forståelse og tillit.
Kver dag gjør me nye oppdagelser, me bygge kunnskap, me lere om verden og
om kverandre.
For sjøl de lengste reiser begynne med det aller fysta steget.»
(Stavanger barnehagen)
1
Molkeholen Barnehage – en god start i livet
Årsplanen er et supplement til den nasjonale rammeplanen og Stavanger kommune sin
kvalitetsplan. Den skal gi en oversikt over mål, innhold og arbeidsmåte som vi jobber etter.
Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet og skal være informativ for foreldrene.
Vi er en ordinær barnehage med fire avdelinger. Vi har tilsammen 70 barn fordelt på to
småbarnsavdelinger og to store avdelinger. Vi er lærlingsbedrift for barne- og
ungdomsarbeiderfaget. Vi samarbeider også med NAV, der vi tar imot kandidater som ønsker
arbeidspraksis på kjøkken og avdeling for kortere perioder.
VERDIGRUNNLAGET VÅRT:
Visjonen vår er: «En god start i livet» med sosial kompetanse som satsningsområde. Vi mener
at det å tilby en god start i livet er å ha nære og omsorgsfulle voksne som ser barna ut fra sitt
ståsted og som tilrettelegger for god utvikling og læring i hverdagen. Hverdagen vår skal bære
preg av trygghet, respekt, omsorg og glede i lag med barna.
Vi har som hovedmål å være en lærende organisasjon, en organisasjon som kontinuerlig forbedrer
sin evne til å skape sin fremtid. Gjennom god organisasjonslæring kan vi oppnå kollektiv læring
som vil gi bedre kvalitet. Vi må alltid utfordre kulturen som sitter i veggene hos oss og være åpne
for forbedringer. Målet er at barna skal møte voksne med høyere bevissthet og ansatte som er i
stand til å gjøre barnehagen til et bedre sted å være for alle.
Stavanger barnehagen, en felles kvalitetsplattform. Målet her er at alle ansatte skal tilegne seg
de fire kompetanseområdene i kvalitetsplattformen.
 Relasjonskompetanse
 Språkkompetanse
 Inter kulturellkompetanse
 Tidlig innsatskompetanse
Vi vil i en fireårsperiode jobbe systematisk med implementeringen av Stavangerbarnehagen slik at
vår kultur skal bære preg av basiskompetansen som ligger i kvalitetsplattformen. Vår
implementeringsmetode er at alle ansatte skriver praksisfortellinger en gang i måneden, som vi
nytter til refleksjon på ledermøter og avdelingsmøter. Målet her er å trene på
kompetanseområdene samt å reflektere over det vi gjør, samtidig som vi sikrer at alle barn blir
hørt og sett.
2
Relasjonskompetanse
Trygghet og forutsigbarhet ligger til grunn for et godt og utviklende leke- og læringsmiljø i
barnehagen. Faste rammer er viktige for at barn skal finne trygghet til læring. Vi har derfor en
fast dagsrytme som tilrettelegger slik at barna får en oversikt og en felles ramme for lek og
læring.
7.30
Barnehagen åpner
Velkommen til oss  På morgen er vi alle sammen inne.
8.15
Frokost
Vi legger stor vekt på måltidene- spesielt frokosten. Matsituasjonen skal
være en hyggelig stund sammen – noe vi gleder oss til.
9.30
Aktiviteter i to grupper
I den tiden skal vi ha fokus på de 7 fagområder, barns lek, turer, musikkog lesestunder, baking, utelek. En gruppe inne, en gruppe ute.
Vi deler oss i to eller fire grupper.
Språksamlingene i små grupper er basert på prosjekter og er bygget ut av
eventyr, sang, rim og regler, nøkkelord, språkleker og konkreter.
Språksamling
11.00
Lunsj
Smøremåltid/Varmmat (inne, ute) - i grupper
13.00
Aktiviteter i to
grupper/soving
I den tiden skal vi ha fokus på de 7 fagområder, barns lek, turer, musikkog lese stunder, baker, utelek. (En gruppe inne, en gruppe ute)
De minste barna sover.
14.00
Frukt
Frukt /Ettermiddagsmat inne/ute med hele/halve barnegruppe.
14.45
Aktivitet
Formingsaktiviteter, Minirôris- danselek, formingsaktiviteter, sangleker, barn
lek inne og ute.
16.30
Barnehagen stenger
Takk for i dag!
Voksen – barn-relasjonen er den aller viktigste faktoren for at barn skal ha det bra i barnehagen.
Vi nytter derfor trygghetssirkelen i vårt møte med barn i hverdagen her hos oss. Sirkelen skal
være en trygghet for foresatte og oss. Det er viktig at vi forstår hvorfor barna handler som de
gjør, og hvordan vi best mulig kan møte barna på en måte som støtter opp om deres utvikling. Ved
å nytte trygghetsirkelen som metoden, ønsker vi å hjelpe barna til å blir tryggere til å utvikle en
god sosial kompetanse og selvregulering.
«En omsorgsfull
relasjon er
preget av
lydhørhet,
nærhet,
innlevelse og
evne og vilje til
samspill.»
(Rammeplanen)
3
Sosial kompetanse handler nettopp om «kunsten å kunne omgås
hverandre» og er grunnlag for all videre læring i livet.
Barna må lære å mestre å balansere egne behov for tilfredstillelse,
selvhevdelse og oppmerksomhet med andre barns behov, samt hele
gruppens behov for samspill. En kompleks kompetanse.
«Det beste i verden
det er rett og slett
å se på en annen
og selv være sett»
I barnas sosiale samspill tilegner og uttrykker barn sosial kompetanse. Vårt mål er å
tilrettelegge for et positivt sosialt samspill i hverdagen ute som inne. Vi vil at barna skal oppleve
anerkjennende og speilende voksne som er tilstede i barnas verden og opplevelser.
Det sosiale samspillet gjennomsyrer hele barnehagehverdagen, og det er gjennom de små
øyeblikkene, leken, rutinesituasjoner, måltidene, uteleken, turer og organiserte aktiviteter at den
sosiale kompetansen tilegnes og uttrykkes. Vi vil her ha fokus på å dele, trøste og ta kontakt med
barn og voksen på en positiv måte. Vi ønsker å formidle overfor barna hva vi kan gjøre fremfor
hva vi ikke kan gjøre. Målet er at barna skal danne et grunnlag for godt samspill med andre.
«Omsorg i barnehagen handler både
om relasjonen mellom personalet og
barna og om barnas omsorg for
hverandre. Å gi barn mulighet til å
gi hverandre og ta imot omsorg er
grunnlaget for utvikling av sosial
kompetanse, og er et viktig bidrag i
et livslangt læringsperspektiv.»
(Rammeplanen)
Selvregulering er grunnmuren for lærling i tidlige barneår. Grunnmuren etableres sterkes når
barnet er mellom tre og fem år. Selvregulering er helt avgjørende for læring og sosial tilpassing.
Selvregulering er evnen til viljestyrt atferd, eller at vi «tenker før vi handler». Selvregulering
innebærer at vi kan styre våre følelser, atferd og tanker på en hensiktsmessig måte for oss selv
og omgivelsene.
Barna skal øve opp kompetansen på å mestre å stoppe seg selv i å følge en impuls eller gjøre noe
som virker fristende eller selvfølgelig akkurat der og da. Samtidig så er det vel så viktig å
komme i gang med noe, som lek, spill eller andre aktiviteter. For å begynne noe nytt må en klare å
avslutte, slik at en kan begynne noe nytt.
Vi ønsker at barna skal få en viljestyrt atferd og ikke en impulsstyrt eller refleks styrt adferd.
Metoder vi nytter på å øve opp selvregulering er å snakke om følelser gjennom samtaler, spill,
rollespill og leker. Rutinene våre - fast rytme på dagen, regler ute og inne, regler for samling
(vente, rekke opp hånden) og vaske hender før mat osv. - er med på å styrke barnas evne til
selvregulering.
Vi vet også at selvregulering henger nøye sammen med hvor nære relasjoner barnet har til de
voksne og jobber derfor aktivt i forhold til å være autoritative voksne i møte med barna.
(Trygghetssirkelen)
4
Vennskap – fra ekskludering til inkludering i lek
Vi ser at barna tidlig har glede av hverandre og danner vennskapsbånd allerede på liten avdeling.
Gjennom smil, mimikk og kroppsspråk - verbalt og nonverbalt samspill kommuniserer barna med
hverandre. Barna møter ofte hverandre i garderoben om morgenen, følelsen av at noen venter på
at akkurat du skal komme i barnehagen, er en god følelse. Barna viser empati gjennom å trøste
hverandre med klapp og kos, eller gode ord. Ved speiling av hverandre med blikk og lek opplever
barna glede – felleskap. Og her er fundamentet for at barna kan videreutvikle sin sosiale
kompetanse. Vi er også opptatt av å gi barna god tid til selv å få velge aktivitet og
lekekamerater. Voksenrollen er her viktig, vi må være tilgjengelige ved å støtte, inspirere og
oppmuntre i barnas lek på en positiv og støttende måte.
Vennskapsmål: I Molkeholen skal barna få oppleve vennskap og lek med andre barn
«Vennskap er som
en kopp varm
sjokolade, den
varmer deg fra
innsiden og ut.»
Lek og sosialt samspill er noe vi har stort fokus på gjennom hele dagen. Leken har en egenverdi
for barna og leken skal ha en sentral plass i hverdagen. Vi legger til rette for at det fysiske rommet
innbyr til kreativ lek, slik at barna får tid og rom til felles lek inne og ute. Leken er en viktig del
av barnekulturen. Barna opplever både formell og uformell lek og læring i barnehagen. I de formelle
lek- og læringssituasjonene er det ofte en voksen som har planlagt og leder aktivitetene. Vi tar
ofte her utgangspunkt i de syv fagområdene i rammeplanen.
Den uformelle leken oppstår i spontanleken og
barna leker ofte ut sine innerste tanker og
tidligere erfaringer. Barn leker på tvers av kjønn,
alder og kulturelt opphav. De utvikler sin sosiale
kompetanse via leken, bland annet respekt og
toleranse for andre barn, voksen og kulturer.
(Interkulturell kompetanse)
Naturen gir rom for et stort mangfold av
opplevelser som er med på å gi barna en motorisk
utvikling som kan øke barnas motoriske
selvfølelse. Sammen med barna vil vi undre oss,
utforske, og barna skal få utfordringer etter
deres ferdigheter og behov – mestringsfølelse er
5
godt å kjenne på. Naturen gir oss mange muligheter til å skape gode opplevelser. (Bål, lunsj-piknik,
klatring i skogen, sage/spikre) I tillegg oppdager vi vårt nærmiljø hvor vi besøker Madla bydelshus,
butikker, bibliotek, skøytehall og museum. Vi trives med å være ute i barnehagen og vi ønsker at
barna skal oppleve gleden ved å være ute i naturen i allslags vær. En regnværsdag har like mye
spennende å by på som når sola skinner. Bare tenk på sølepytter, regn på tunga og sølekaker;
kjempegøy!
Vi legger stor vekt på å ta vare på hvert enkelt barn gjennom hele hverdagen og gi dem rom og
mulighet til å få være seg selv og få bidra til fellesskapet på sin måte. Barna lærer også mye av
hverandre og verdien i vennskapsrelasjonene er derfor sentralt hos oss. I lek med andre barn gjør
de seg nyttige erfaringer når det gjelder læring og mestring. Når barna leker sammen, brukes
språket aktivt både verbalt og kroppslig for å gjøre avtaler, dele roller, og inngå kompromisser.
De lærer også å omgås hverandre med respekt.
I leken utvikler og styrker barnet sin identitet og selvfølelse. Gjennom lek, eksperimentering og
hverdagsaktiviteter får barna kjennskap til matematikk; begreper som antall, rom og form. Vi
legger derfor til rette for at barnas lek skal få så gode vilkår som mulig. Vi må heller ikke glemme
den viktigste grunnen til at barn leker; fordi det er gøy. «Lek er som boblende latter, et uttrykk
for frydefull livsglede».
Gjennom barns lek vil vi utvikle empati og lære å ta gode beslutninger, og bygge en god selvfølelse.
Her er det viktig at barna utvikler evne til å reflektere over egne handlinger og væremåte danning. For å forstå egen væremåte bruker vi begreper som «røde og grønne tanke», hvor rød er
alle de sinte tankene mens grønn symboliserer de glade tankene.
Kaninen og pinnsvinet er to dyr
som bor inne på avdelingene. Vi
undrer oss sammen med dem om
hvordan vi er gode venner.
Tema er: Samarbeide, vente på
tur, bli enige, si stopp, dele, si
unnskyld,roe seg ned, snakke om
det, spre glede og vise følelser.
Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser,
tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. (Rammeplan)
Medbestemmelse er et sentralt tema i voksen – barn relasjonen. Ved å stadig være opptatt av å
forstå hvorfor barn oppfører seg som de gjør, og hvordan vi best kan møte barna på en måte som
støtter opp om deres utvikling vil vi også enklere klarer å følge barnas spor og være opptatt av
så se hva barna interesserer seg for. Vi vil da ha bedre mulighet til å tilrettelegge leken og
tilrettelegge for medbestemmelse i hverdagen.
Barna skal ha muligheten til å være delaktige i sin egen utvikling og læring ut fra sine egne
forutsetninger. Det vil igjen være med på å styrke barnas selvbilde i samspill med andre, noe som
er utrolig viktig læring for barn. Vi ønsker at våre tema skal ta utgangpunkt i barns
medbestemmelse og at vi tar utgangpunkt i hva de er opptatt av i forhold til de planer og
prosjekter vi igangsetter. Det er viktig for oss at alle barn bidrar i aktivitetene og lærer
gjennom lek, samtidig som de opplever fellesskap og mestring.
6
Vi har planlagte prosjekter i løpet av året, men vi legger stor vekt på barns uttrykk. Gjennom barns
kroppslige og verbale ønsker (medbestemmelse) vil vi legge til rette for barnas synspunkter. Dette
gjelder både i prosjektarbeid, så vel som i lek og hverdagsaktiviteter. Noe som innebærer at planer
ikke må følges slavisk.
For å få en rød tråd gjennom hverdagen så arbeider vi med et prosjekt over en lengre periode. Vi
ønsker å gi barna trivsel, kunnskap, felleskap og glede. Prosjektet vil gjennomsyre flere aktiviteter
som forming, samling, lek, eventyr og turer. De 7 fagområdene fra rammeplanen vil komme til syne
gjennom hele prosjektarbeid. Vi planlegger, men det er like viktig å ta utgangspunkt i barns egen
interesse og innspill. Ved å ta utgangspunkt i barna selv, gir vi dem bekreftelse på at de blir sett
og at deres ønsker og tanker er verdifulle og dermed motiverer vi dem til å søke mer kunnskap, og
på den måten får barna medbestemmelse til egen læring.
Fagområdene i rammeplanen er: kommunikasjon, språk og
tekst; kropp, bevegelse og helse; kunst, kultur og kreativitet;
natur, miljø og teknikk; etikk, religion og filosofi; nærmiljø
og samfunn; antall, rom og form. Vi har laget et
progresjonsskjema for hvert av de sju fagområdene. Dette
for å gi barna noe å strekke seg etter og sikre dem varierte
erfaringer gjennom barnehagetida.
Progresjonsskjemaet er et arbeidsredskap for personalet,
ikke en mal vi følger slavisk. Aldersinndelingen i skjemaet er
dermed ikke absolutt.
Progresjonsskjema
Fag
områder
Kommunikasjon
Språk
Tekst
Kropp
Bevegelse
Helse
Kunst
Kultur
Kreativitet
Natur
Miljø
Teknikk
Etikk
Religion
Filosofi
Nærmiljø
Samfunn
1-3 år
3-4 år
4-5 år
5-6 år
Sang og musikk
Jakte på ord i naturen Tursang
Dramatisering av eventyr
Hinderløype
Dyregjetten
Speilbilde
Skøyting
Felles
maleri
Skattejakt
Lage kunst av ting
fra naturen
Besøke Kunst galleriet
Vannlek
Samle innsekter
Eksperiment
Ullandhaug økologiske
butikk og gård
Vennskap
Vennskap
Vennskap
Vennskap
Besøke miljø
stasjonen
Store Stokkavannet
Jernaldergården
Skolebesøk
Antall
Rom
Form
Eventyr
Telling i skogen
Former
Mengder
7
Interkulturellkompetanse
«Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne
til å reflektere over egne handlinger og væremåter.» (Rammeplanen)
Danning er et sentralt begrep i rammeplanen. Relasjonen mellom barn og voksne skal gi barna
forutsetninger for barnas danning. Barna skal få lov til å undre, reflektere og søke nysgjerrig
kunnskap i seg selv, samtidig som de skal forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverden.
Verdien av at de skal få lov å våge å gjøre egne valg ut fra hva de selv mener er best ser vi som
en verdifull prosess. Det blir også viktig å ta vare på det unike i seg selv og andre, samtidig som
en akseptere og godtar ulikheter så vel som likheter.
«Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdagelse
og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette.» (Rammeplanen)
Vi skal støtte og undre oss med barna og tilrettelegge for utfordringer, muligheter til å kunne
utvikle kunnskaper og ferdigheter, og støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede
valg. Her nytter vi ulike metoder for å fremme dette; lek, vennskapstema, sosiale og etiske spill
og ikke minst med å være en undrende voksen i turtaking til barnet. Det å ligge i gresset å kikke
opp på himmelen og ha undrende, åpne og gode samtaler, skaper danning hos barn.
Interkulturellkompetanse handler om å utvikle og vedlikeholde et bærekraftig demokarisk
samfunn. At vi sammen skal skape en bedre forståelse av mangfoldet vi er en del av utfra våre
holdninger, ferdigheter og kunnskap. Her blir danningen viktig metode for å nå dette.
Ved å tilby barna et kulturelt mangfold gir vi mulighet til å erfare forskjellighet og sosiale
utfordringer. Målet med inkludering er ikke likhet, men variasjon, respekt og toleranse for
ulikhet. Barn med ulike forutsetninger gir både barn og voksne en mulighet til økt kunnskap og
forståelse og glede av hverandre. Interkulturellkompetanse innebærer en gjensidig utveksling
mellom kulturer, og vi ønsker å tilrettelegge for å gi barna et berikende felleskap. Vår visjon
bygger nettopp på dette.
Språkkompetanse
Språk er en viktig nøkkel til læring og «kunsten å kunne omgås hverandre». Vi ser derfor
viktigheten av å jobbe systematisk med språkarbeid slik at vi bruker språket bevisst i hverdagen
hos barna og fremmer god språkkunnskap for alle barn, ut fra sine forutsetninger. De voksne er
bevisste på å sette barna sammen i grupper der barnas mestring blir ivaretatt og tilrettelegges.
Vi ønsker også sterkt å nytte utemiljøets muligheter til språk og gode språkstunder.
Våre mål for språkarbeidet er:
 Alle barn skal få støtte i sin egen språkutvikling
 Barn med flerspråklig bakgrunn og barn med forsinket språkutvikling skal oppleve
språklig mestring og utvikle språket
Barna skal få støtte i sin egen språkutvikling gjennom gode samtaler, lesing, samling, sang, musikk,
rim og regler. Vi ønsker å være bevisste voksne som kan bidra til at barna får satt ord på
hverdagens opplevelser og som systematisk jobber med språkarbeid.
Språk læres både i uformelle situasjoner som måltid, påkledning og lek, så vel som i formelle
situasjoner som samling. Det er viktig å ta vare på de små øyeblikk og være til stede «her og nå».
8
Daglig har vi språksamling i små grupper hvor vi bruker
samtaler, rim og regler, sanger og drama, men også gode
sanseopplevelser som musikk og lytteleker.
På avdelingene har vi prosjektvegg i barnas høyde. Her
henger bilder, konkreter, nøkkelord, rim, regler og sanger. Vi
vet at gjentakelse er viktig for barn da dette er med på å gi
trygghet og kjennskap som de også kan videreføre inn i lek.
Vi ønsker også at barna skal videreutvikle begrepsforståelse
og få et større ordforråd.
Tidlig innsattskompetanse
«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek
og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» (Barnehageloven)
Dere er eksperter på deres barn og vi er eksperter på barn i gruppe og i dette spenn ligger mye
læring av hverandre som danner grunnlag for barnehagens hverdag. Bare gjennom et åpent og
ærlig samarbeid kan vi nå felles mål; barnets trivsel og positive utvikling. Vi vil derfor være
imøtekommende, positive, spørrende og bekreftende til dere som foresatte. Vi ønsker å etablere
en god dialog med dere som baserer seg på gjensidig åpenhet, respekt og tillit. Vi er bevisst på
at vi til en hver tid møter familier med ulik bakgrunn og med ulike behov som krever lydhørhet,
innsikt og respekt.
Samarbeid til det beste for barnet og det å lære barnet å kjenne samt barnets utvikling er
viktig for oss. Barna har derfor en tilknytningsperson i barnehagen, som skal følge opp barnet i
løpet av hverdagen. Vi mener da at vi sikrer at alle barn får den oppfølging de trenger. I
tilvenningstiden er det spesielt viktig at tilknytningspersonen er med barnet og følger barnet
opp i de daglige rutinene på avdelingen.
I løpet av barnehageåret vil det være to obligatoriske foreldresamtaler, en i september/oktober
og en i mars/april. Tema for samtalen er barnets trivsel og utvikling. Dere kan naturligvis til enhver
tid ta kontakt med personalet hvis det er noe dere lurer på.
På utgangsdøren i garderoben vil det henge informasjon om ulike ting som er viktig å få med seg,
husk å stoppe opp av og til for å lese. I tillegg til den daglige informasjonen om ditt barn vil vi
skrive på oppslagstavlen og dokumentere med tekst og bilder rundt på avdelingen. Vi oppfordrer
dere også til å bli abonnement på vår hjemmeside da vi legger ut informasjonen om de ulike
prosjektperiodene samt hverdagsinformasjon.
Alle barn i Stavanger kommunes barnehager har sin egen barnemappe. Denne mappen inneholder
alt som berører barnet, som referat fra foreldresamtaler og kontaktinformasjon. Barnets
foreldre har innsynsrett i denne mappen til enhver tid, men kan ikke ta med mappen utenfor
barnehagens lokaler eller ta kopi av mappens innhold. Barnemappen er underlagt taushetsplikt.
9
Vi observerer også barna systematisk ved bruk av observasjonsskjema; Alle med, Tras og
MioMio. Erfarer vi at barn strever i hverdagen vil vi observere over tid, både på avdelingen og i
hente- og bringesituasjonen, samtidig som vi har en åpen og nær dialog med foresatte. Vi har da
samtaler utover de to foreldresamtalene vi har i løpet av et barnehage år. Vi lager her gode
tiltaksplaner for å fremme læring for det enkelte barn.
Barn som har individuelle og spesielle behov vil ofte ha en plan utover den felles plan vi har for
alle barn. Vi har da ofte tilknyttet ekstra personell fra Ressurssenteret som tilrettelegger for
individuelle planer.
Vi bruker ressursgrupper/lekegrupper for å bygge positive relasjoner rundt og sammen med barn
som har behov for tilrettelegging. Da er det grupper som dannes ut fra barnets behov. Det tas
utgangspunkt i andre barns positive egenskaper som kan virke støttende og positivt for barn
trenger litt hjelp og veiledning.
I Molkeholen barnehage har vi fokus på tidlig innsats. Vi har ledermøter 4 ganger i måneden og
en gang i måneden er satt av til tidlig innsats, her drøftes situasjoner og mulige tiltak som vi vil
jobbe mer med for å fremme læring og utvikling for barna på avdelingen.
Våre samarbeidspartnere i ulike saker er TEFT (drøftingsforum), pedagogisk, psykologisk
tjeneste (PPT), helsestasjonen og barnevernet.
Vi vil i inneværende barnehageår være tilknyttet til Kvello prosjektet. Kvello-prosjektet har som
mål at barn i aldersgruppen 0-6 år med vansker eller som lever under vanskelige kår, skal få rett
hjelp. Vi vil her ha «korpset», våre samarbeidsinstanser, som vil observere systemet på
avdelingen, organiseringen av hverdagen, barna og faget. Kvello prosjektet er en politisk
satsningsmetode for tidlig innsats. Vårt mål er her å få bygge opp en god kompetanse for tidlig
innsats blant vårt personal, slik at alle barn skal få rett hjelp.
Andre fokusområder
Grønt Flagg ved inngangen symboliserer at
vi er en sertifisert grønn barnehage som
har fokus på å lære barna å ta vare på
miljøet. Vi ønsker at alle barn skal bli gode
«miljøagenter» og vi er derfor bevisste
våre væremåter og er gode modeller for
hvordan vi kan ivareta miljøet. Vi benytter
oss av naturmateriale som vi finner på
turer til formingsaktiviteter. Vi har
MILJØDAGER der vi fordyper oss i ulike
tema som resirkulering, kompost, rydding i
skogen, og rundt der vi ferdes. Det blir
plukket søppel og det snakkes om hva det vi
kaster blir senere. I kjøkkenhagen vår er
barna med å luke ugress og gjør klart til
planting av tomater, agurker, poteter,
purreløk, krydder og jordbær. Barna er
ivrige i jobben med å høste inn det vi har
sådd, og det aller kjekkeste, det er når vi
smaker.
10
Kosthold har vi også fokus på her i barnehagen
vår. Vi tilbyr et sunt kosthold til frokost, lunsj
og ettermiddagsmat. En gang i uka har vi varm
mat og da er barna med og lager den i lag med
oss voksne. De lærer hvor maten kommer fra,
hva den inneholder og er med og måler opp
mengder samt rører og tilbereder i grytene. Vi
samarbeider her på tvers av avdelingene.
Når barna feirer bursdagen sin her hos oss, er de
med ned i vår lokale butikk og handler den frukt
de ønsker seg og er selv med på å lage sitt eget
flotte fruktfat/smoothie. Her er det mye læring
i forhold til rammeplanens fagområde; antall, rom
og form.
Trafikk- Det er viktig å legge grunnlag for barnas trafikkforståelse
tidlig. Å bli en trygg og selvstendig trafikant tar mange år og krever
kontinuerlig trening. Den viktigste læringen skjer ute i trafikken sammen
med voksne. Vi har fått en ny venn som heter Tarkus som er et beltedyr.
Når vi går på tur er det viktig for oss å gi barna mulighet til å reflektere
over egne erfaringer i trafikken og fremme læring i forhold til
nøkkelordene, fortau, skilt, biler og trafikk. Når vi ferdes på tur har
både små og store refleksvester på.
Overgangen fra barnehage til skole er en spennende tid for både barn og foresatte. Vi har
skolegruppe på tvers av avdelingene for de barna som har siste året her hos oss. I skolegruppen
vektlegger vi høyest den sosiale kompetansen; kunsten og omgås andre, der inkludering,
samarbeid, vente på tur, lytte, ta i mot beskjeder og respekt for egne og andres grenser er
viktig. Selvstendighet sees på som viktig, en del av skoleforberedende aktivitet i forhold til
påkledning og toalettbesøk. Vi har også aktiviteter der vi klapper rytmen til navnet, øver på
bokstavene i navnet, fokus på matematikk som telling, former og mengde. Vi leser også fra en bok
med flere kapitler for å øve på lytting og hukommelse. På våren besøker vi alle skolene der barna
skal begynne.
Dokumentasjon er et viktig arbeidsredskap til å informere og synliggjøre vårt arbeid med barna
for dere foresatte og samfunnet for øvrig. Praksisfortellinger, dagrapporter, hjemmesiden,
utstillinger og bilder er de mest sentrale dokumentasjonsformer vi bruker. Vi nytter også våre
plandokumenter til å evaluere vårt tilbud, slik at vi til enhver tid skal se muligheter å utøve
læring til det beste for barna. Vårt mål er å være en lærende organisasjon.
Praktisk informasjon
HMS
Barnehagen er underlagt lov om Miljøretta helsevern som skal sikre barnas helse, trivsel, gode
sosiale og miljømessige forhold i hverdagen sin hos oss.
På hver avdeling/kontor står vår HMS perm der våre prosedyrer for HMS er beskrevet. Disse
utøves i situasjoner som krever det og vi har gjennomgang/caser/øvelser, årlig med personalet.
Ansatte har også hvert andre år førstehjelpskurs og brannkurs.
11
I Synergi registreres og behandles avvik, som f.eks. klemskader. Hensikten med synergi er å
avdekke forbedringsområder og sikre at tiltak blir igangsatt og fulgt opp. Dette gjøres ved at vi
synliggjør hendelsene for Stavanger kommune samt at vi tar opp hendelsene i vår HMS gruppe,
der vi sammen diskuterer løsninger for hvordan vi kan jobbe for at hendelsen skal unngås i
fremtiden.
Sykdom
HMS-avdelingen i Stavanger kommune har etter retningslinjer fra Folkehelseinstituttet laget et
sykdom skriv som sier noe om de vanlige sykdommer blant barn og hvordan dere forholder dere
til barnehagen i disse perioder. Det er viktig at vi samarbeider godt slik at vi unngår epidemier.
(Ligger på vår hjemmeside.)
Åpningstider
Vi har åpent fra 7.30-16.30
Plandager 2015/2016
Personalet bruker plandagene på å evaluerer og planlegge videre arbeid. Barnehagen er da stengt
 fredag 21. august
 torsdag 12. november
 fredag 13. november
 mandag 4. januar
 tirsdag 29. mars
Barnas ferie
Vedtekter for barnehagene i Stavanger kommune:
Barn i barnehagen skal ta ut 4 uker ferie hvert år. Minst 3 uker skal tas ut sammenhengende i
skolens sommerferie (Uke 26-33). Barnehagen må ha melding innen 1. mai om når barnet skal ha
ferie. Endringer etter denne tid må avtales med barnehagen.
Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene om ferie når særlige grunner taler for det. Søknad
om unntak sendes barnehagen.
Vil du vite mer om oss gå inn på www.minbarnehage.no/molkeholen og finn vår hjemmeside.
EN RING AV GULL
EN RIKTIG STOR
MED PLASS TIL ALLE HENDER
DER INGEN ER STØRST
DER INGEN ER MINST
DER INGEN ER FØRST
DER INGEN ER SIST
VI HOLDER FAST SÅ ALLE KJENNER
AT RINGEN ER SMIDD AV GODE
VENNER
12