1/2013 - DIS-Oslo/Akershus - DIS

DISputten
Utgave 1-2013, årgang 20
Medlemsblad for DIS Oslo og Akershus ISSN 0808-9647
Nybegynnertips
Slekt i Oslo?
Englemakerskene
Lokal aktivitet i DIS-O/A
Leder
Foto: Kari Thingvold
Carl Birger van der Hagen
Leder DIS-Oslo/Akershus
leder@oa.disnorge.no
Et nytt medlemstilbud,
et møterom for medlemmene!
For første gang kan DIS-Oslo/Akershus stille et eget
rom i Kulturvernets hus i Øvre Slottsgate 2B til bruk
for medlemmene. Fra 1. april disponerer vi et slikt rom
i 4. etasje, og et ønske i mine snart tre år som leder blir
oppfylt.
Hvordan kan vi utnytte de nye mulighetene?
Her er noen tanker:
1.
DIS-O/A har kjøpt inn eller fått databaser som vil være tilgjengelige på våre pc’er. Vi abonnerer dessuten
på viktige kildetilganger. Her kan medlemmer komme i kontortiden, bli sluppet inn i møteromet
og sitte i fred og ro med sine søk etter slektsopplysninger. Den foreløpige listen over databaser rommer
Trondheimsdatabasen, Skifter i Salten, Svensk Slägtkalender og Svenska Âttartal samt Svenska
Släktkalenderns register 1885-2010. Vi abonnerer på ArkivDigital, Ancestry.com og Aftenpostens Arkiv.
På våre hjemmesider vil vi etter hvert få til en oppdatert liste over det som tilbys.
Vi tar svært gjerne imot tips om databaser som vi kan vurdere innkjøp av!
2.
Arbeidsgrupper som driver med kilderegistrering kan bruke dette rommet til sine virksomheter.
3.
Tidsskrifter og andre skrifter som DIS-Norge, Slekt og Data får fra søsterorganisasjoner, kan leses her.
4.
Vi kan ha sentrale bøker om slektsforskning tilgjengelige i bokhyllen.
5.
Enkeltpersoner som digitaliserer kilder kan bruke rommet etter avtale.
6.
Tillitsvalgte og andre kan ha «faddermøter» for nye medlemmer.
Det er sikkert noen som kan komme med fler idéer om bruk av vårt nye lille møterom på syv kvadratmeter.
Noen har kanskje pent brukte stoler som vi kan ha rundt arbeidsbordet?
Vi trenger litt tid for innredning av rommet.
Til sist; hva kan ikke tilbys?
Det er helt klart at ansatte i administrasjonen i DIS-Norge, Slekt og Data ikke kan hjelpe brukere av møterommet
med å logge seg inn på pc’ene, finne frem til programmer eller databaser og hjelpe til med søk!
Styret vil prøve å lage gode veiledninger for bruken.
På slektskaféene kan man få ytterligere informasjon og hjelp.
Velkommen til det nye møterommet!
2 DISputten 1/2013
Innhold
Redaktør
Øvre Romerike
Hurdal
Eidsvoll
Nannestad
64
Ullensaker
Nittedal
Nes
Gjerdrum
Sørum
Bærum
Vestområdet
Asker
Skedsmo
Fet
Oslo
Rælingen
Lørenskog
Nesodden
Oppegård
Aurskog-Høland
Nedre Romerike
Enebakk
Ski
Frogn
Ås
Follo
Vestby
710
10
17
DISputten , nr. 1/2013
Kontaktadresse:
Redaktør: Liv Ofsdal
Konsulent: Laila N. Christiansen
DIS-Oslo/Akershus
Øvre Slottsgate 2B,
0157 Oslo
Epost: red@oa.disnorge.no
Nettside: http://oa.disnorge.no
Forsidebilde:
Udatert foto fra Åkebergveien
barnehjem. Eier: Oslo Byarkiv
2
3
4
6
10
17
18
20
21
22
23
24
Foto: Sissel Beate Eriksen Skar
Leder/Redaktør ..............................................................
Innhold ...........................................................................
Nybegynnertips ..............................................................
Har du slekt i Oslo? ........................................................
Englemakerskene ...........................................................
Slektskafé .......................................................................
DIS-Asker .......................................................................
De nye i styret.................................................................
Møtereferater..................................................................
Fakta-side.......................................................................
Møtekalender..................................................................
Baksidebildet..................................................................
Liv Ofsdal
Redaktør DISputten
red@oa.disnorge.no
I dette første nummeret av
DISputten for 2013 har vi fått med
artikler om kilder, en stor artikkel
om en barnedrapssak i Oslo pluss
endel lokalstoff for distriktslaget.
Slektsforsking er i vinden som
aldri før, noe vi merker både på
økt medlemsmasse og økning i
antall henvendelser. Derfor har vi
tatt med både tips for nybegynnere
samt endel om de aktivitetene
som foregår lokalt og sentralt i
DIS-Oslo/Akershus i dette
nummeret.
En aktivitet som ikke er omtalt
i dette nummeret men som har
ekspandert veldig den siste tiden er
kurstilbudet! Dette ser du nok på
alle kursinvitasjonene som kommer
for tiden, og jeg håper at du finner
noe som kunne passe for deg.
Dette vil vi komme tilbake til i
neste nummer. Enkelte kurs er så
populære at de blir fulle på få timer
så her er det bare å hive seg på så
raskt som mulig!
Så håper jeg at vinteren nå er på
hell selv om den i vårt distrikt
prøver å holde våren på avstand så
godt den kan. Men - vi får vel håpe
på varmere tider om ikke lenge og
at våren snart melder sin ankomst.
Ha en riktig god påske!
DISputten 1/2013 3
Nybegynnertips
1. Snakk med slekt og kjente for å samle mest mulig opplysninger fra eldre slektninger før
du begynner å lete andre steder.
1.1. Sørg for å notere ned alt de gamle vet av opplysninger om navn, fødested - dato og alt av generell interesse.
1.2. Få de gamle til å sette navn i bildealbumene. Ofte er dette gamle klenodier som voktes med omhu, men uten navn og andre opplysninger.
2. Skaff deg et slektsprogram. Undersøk på denne siden
http://www.disnorge.no/cms/slektsprogram.html
Delta på brukergruppemøter hvis det fins slike i lokallaget.
3. Planlegg forskningen din
3.1. Tenk igjennom hvordan du vil registrere dataene dine.
3.2. Registrer kilder for alle opplysninger og vurder kildene
4. Start leting etter mer informasjon om din slekt
4.1. Bruk Digitalarkivet http://arkivverket.no/Digitalarkivet folketellinger og skanna kirkebøker, for å forankre slektsgrenene f.eks i Folketellingen 1900. Alternativt kan du finne informasjon på Registreringssentralen for historiske data: www.rhd.uit.no
4.2. Gravminner i Norge har oversikt over gravlagte på mange kirkegårder i Norge med opplysninger om fødsels- og dødsdato; www.disnorge.no/gravminner
4.3. Gå til det aktuelle geografiske området på DIS-Norges nettsted med
genealogiske ressurser: www.disnorge.no/genress og skaff deg en oversikt over hva som er tilgjengelig på nettet, biblioteket eller andre steder.
4.4. Sjekk om det finnes en bygdebok for området på:
www.lokalhistorie.no/bygdebok.html
4.5. Søk på Family Search: https://familysearch.org/search
4 DISputten 1/2013
5. Be om hjelp og hjelp andre
5.1. Legg inn en etterlysning i Slektsforum på: www.disnorge.no/slektsforum
5.2. Ta en tur innom DISchat på: www.disnorge.no/cms/dischat.html
som er forumet hvor du kanskje får svar på ditt slektsforskerspørsmål med en gang
5.3. Så snart du har data fra 1920 tallet eller eldre bør du sende dette som en
GEDCOM fil til DIS-Norges DIStreff database og søke i den på:
www.disnorge.no/distreff
Når du får resultatene av ditt DIStreff bidrag kontakter du de slektsforskerne som har levert bidrag på de samme slektningene du jobber med for å utveksle mer informasjon.
5.4. Ta kontakt med andre slektsforskere som er interessert i samme geografiske område som dine aner hører til. En oversikt finner du på DIS-Norges
Slektforskerbasen på: www.disnorge.no/sfbasen
6. Utvid arbeidet og lær mer om slektsforskning
6.1. Delta på møter i lokallaget ditt; oversikt over møtene og temaene på disse finner du her: http://www.disnorge.no/cms/distriktslag
6.2. Sjekk om det er skrevet noe i Slekt og Data som kan gi deg tips eller opplysninger: http://www.disnorge.no/cms/slekt-og-data.html
6.3. Ta en kikk i ”Våre Røtter” og vurder om det fins andre kilder du kan bruke for å finne ut mer om slekta.
6.4. En oversikt over slektslitteratur finnes på:
home.online.no/~cfscheel/sl-index.htm
Dersom det er et enkelt oppslag, kan du prøve å finne noen som kan hjelpe på: http://www.disnorge.no/genress/index.php?todo=visKategori&kid=99999
eller: www.rootsweb.com/%7Ebwo/norway.html
7. En slektsforsker trenger tilgang til kart med mulighet for å søke på stedsnavn og
adresser både i moderne og historiske kart, og det finnes på:
http://www.kartverket.no/nor/Land/Fagomrader/Historiske_kart_og_arkiv/
Moderne kart finnes også på:
www.hvor.no
8. Hold informasjonen om deg som DIS-medlem oppdatert på Min medlemsside
http://www.disnorge.no/cms/minside.html
9. Del opplysninger med slekta, lag rapporter og oversikter på papir eller CD, vurder
utlegging av informasjon på nett; kanskje har du nok til å skrive bok om litt tid.
10. Husk alltid å sjekke opplysningene du finner på Internett med de originale kildene og
hold ditt DIStreff bidrag oppdatert.
DISputten 1/2013 5
Har du slekt i Oslo?
- da er Byarkivet stedet for deg!
Redigert av Liv Ofsdal
Om Oslo Byarkiv:
Oslo byarkiv er Oslo bys egen
arkivinstitusjon - byens hukommelse.
Her bevares arkivmateriale
fra virksomheter i Oslo og
tidligere Aker kommune og
fra ulike private organisasjoner, institusjoner og bedrifter.
Samlingen utgjør 20 000 hyllemeter med papirarkiver, en
mengde byggetegninger, kart,
ca 600 000 fotografier og oslofilmene og en omfattende boksamling med Oslo-litteratur.
Materialet er hovedsakelig fra
1837 og fram til i dag. Det eldste skriver seg fra siste halvdel
av 1600-tallet. Materialet gir
mange innganger til byens utvikling, økonomisk og politisk
historie, sosialhistorie og personalhistorie.
Oslo byarkiv stiller kildemateriale til disposisjon for ulike
typer brukere og formidler
kunnskap om Oslos historie.
Adresse: Maridalsveien 3, Oslo
Telefon: Resepsjon: 23 46 03 50
E-post:postmottak.byarkivet@
kul.oslo.kommune.no
Hjemmeside: http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/
6 DISputten 1/2013
Det første du bør hive deg over er adressebøker og
kommunale folketellinger. Ved å kombinere disse to
kildetypene kan du finne mye nyttig.
Informasjon om kildene i denne artikkelen er hentet fra
Byarkivets og Digitalarkivets nettsider:
http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/
http://www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet
Adressebøker Kristiania/Oslo
Den første adresseboka fra
Kristiania vi kjenner er
”Christiania Veiviser” fra 1838.
Dette er en liten liste med hovedpersonene i byens familier sortert
på forbokstav. Den lille boka gir
etternavn, initialene til fornavnet,
yrke og adresse.
Adressebøker med omtrent samme
oppsettet ble utgitt også i 1857,
1861, 1863, 1866, 1871, 1873, 1874
og 1877.
Fra og med 1879 til begynnelsen
av 1990-tallet ble Kristiania adressebok utgitt hvert år. Boka har flere
avsnitt, men de to viktigste er det
alfabetiske navneregistret og gateregistret.
I navneregistret står hovedpersonene i alle husstander samt enkelte
losjerende, hjemmeværende sønner
og døtre - dersom disse er studenter
eller i ”voksent” arbeid. Husmødre,
lærlinger og skolebarn er ikke
oppført.
Under ser du oppslag i personregisteret i en adressebok
Her ser du litt av forsidene på adressebøker for Kristiania fra 1888 og 1891
Innførslene er gjort alfabetisk og
inneholder: Etternavn, fornavn
(som regel bare det første), yrke
(ofte med arbeidsgiver i parentes)
og adresse. Små romertall bak
nummeret angir etasjen. ”Bb” betyr
bakbygning, ”Sb” sidebygning.
Etter 1979 står alle personer over
20 år.
I gateregistret står alle gatene
alfabetisk. For hvert hus kommer
det en oversikt med gards- og
bruksnummer (fra og med 1960),
eiendommens eier og en liste over
beboere.
Det er kun de som står i navneregistret som er innført her. Listene
inneholder kun personenes navn,
ikke yrke. Gateregistrene inneholder i nyere tid også en del takst- og
grunnprisopplysninger. Etter 1979
er matrikkel- og takstopplysningene skilt ut i en egen avdeling.
Adressebøkene er i disse dager
i ferd med å bli digitaliserte
og indekserte. Du finner de på
Digitalarkivet her:
http://www.arkivverket.no/arkivverket/
content/view/full/9191
Adressebøkene for Kristiania/Oslo
og Aker er flittig i bruk av gjester
hos både Oslo byarkiv, Statsarkivet
i Oslo, Riksarkivet og Deichmanske
bibliotek. Adressebøkene utsettes
for stor slitasje gjennom bruk.
På initiativ fra Oslo byarkiv har
derfor de nevnte institusjonene gått
sammen om å få adressebøkene
skanna og lagt ut i Digitalarkivet.
Pr. 24. april 2012 har 26 årganger
blitt skanna og indeksert.
Det opprinnelige målet var å bli
ferdige i løpet av 2012. Vi innser
nå at det ikke vil la seg gjøre, men
arbeidet vil fortsette.
Oslo byarkiv får en del henvendelser om oppslag i de kommunale
folketellingene. De presiserer at
adressebøkene er basert på opplysningene fra de kommunale folketellingene foregående år. Personer
funnet på en gitt adresse i for
eksempel 1933, bør man derfor
søke flere opplysninger om i den
kommunale folketellinga for 1932.
Aker
Adressebøker for Aker er gitt ut
i 1916/17, 1922, 1924/25, 1929,
1934/35 og 1937/38. Bøkene har
kun et alfabetisk navneregister, og
adressene kan ofte være vanskelige å stedfeste, f. eks. ”Villa
Solli, V. Aker lpb” (landpostbud).
Byarkivets personale kan imidlertid
hjelpe med å finne nåværende
gateadresse i slike tilfeller
Når du har funnet de du leter etter
i adresseboken kan du finne fram
til den aktuelle gaten året før i
kommunal telling.
Endel av disse er mikrofilmet og
befinner seg på film på Byarkivet.
Både adressebøker og disse
kommunale tellingene kan du
selv lete i på egne leseapparater på
Byarkivet.
De kommunale tellingene som ikke
er filmet kan du spørre om å få opp
originaler av, disse er sortert på
gatenavn så du må kjenne til dette.
Informasjon om de kommunale
tellingene står det mer om fra neste
side - så bla om!
DISputten 1/2013 7
Kommunale
folketellinger i
Oslo og Aker
Tellingsår og -datoer i
Kristiania/Oslo
Den første kommunale folke- og
boligtellingen i Kristiania fant sted
i 1863, og fra 1867 av ble det holdt
nærmest årvisse tellinger fram til
1954. Før 1899 synes det imidlertid
å ha vært en alminnelig praksis at
eldre tellingslister ble kassert når ny
telling var avholdt og man hadde
fått jamført dataene. Med unntak
av 1883 - som er for det meste er
bevart - er de andre tellingene før
1899 gått tapt. De årene det var
statlig telling, ble det normalt ikke
holdt kommunal telling.
Tellingsdato var 31. desember fram
til og med 1905, mens den fra 1907
til 1920 var 1. februar. I 1911 ble
det ikke holdt telling på grunn av
den statlige tellingen 1. desember
1910. Ny statlig telling ble holdt 1.
desember 1920, og fra 1921 av gikk
også kommunen over til å bruke
1. desember som tellingsdato. På
grunn av statlig telling 7. oktober
1939 ble det ikke holdt kommunal
telling det året.
Ny kommunal telling skjedde
15. september 1940, og deretter
ble det holdt telling 1. desember i
1941, 1942 og 1943. På grunn av
papirmangelen kom neste telling
først 10. april 1946. Ny telling kom
3. november 1947, og fra 1948 av ble
1. oktober fast tellingsdato.
Ordningssystem i
Kristiania-/Oslo-tellingene
De kommunale tellingene i
Kristiania er alltid ordnet ved
at man tok opp en liste for hver
eiendom. Fra 1827 av har byens
8 DISputten 1/2013
Byarkivet har nærmere åtte hundre hyllemeter med
kommunale folketellinger fra Kristiania og Aker,
hovedsaklig fra perioden 1899 til 1954. Men også enkelte
eldre tellinger finnes, fra Aker fra 1832 til 1843 og fra
Kristiania fra 1883. Materiale eldre enn 60 år er tilgjengelig
for alminnelig bruk.
matrikkel (eiendomsregister) vært
ordnet ved at alle eiendommer har
vært henført til ei gate og fått et
nummer. Laveste nummer er i den
ene enden av gata - normalt den
som ligger nærmest sentrum - og
slik at like numre er fortløpende på
den ene siden av gata og ulike på
den andre. Det er i de eldre delene
av byen ikke noe fast system for
hvilken side som har like vs. ulike
numre.
Dette systemet erstattet de gamle
matrikkelnumrene ”inden” og
”uden byen” som vi blant annet
finner i den statlige 1801-tellingen
og i ligningsprotokollene fram til
1843. I tellingene ligger gatene alfabetisk og den enkelte eiendom etter
stigende nummer.
Før 1905 - dvs. 1883, 1899, 1901,
1902, 1903, 1904 - består telligene
bare av disse hovedlistene, og kortfattede personopplysninger er ført
på baksiden av skjemaene. I de
senere tellingene inneholder hovedlistene tallopplysninger om antall
leiligheter og rom samt samlet
antall beboere i hver leilighet. I
tillegg kommer personlistene - ett
skjema for hver leilighet.
Innhold i Kristiania-/Oslotellingene
1883-tellingen har følgende rubrik-
ker: Etasje i huset, personenes navn,
borgerlig stilling - som kan være alt
fra ”pensioneret artillerieleutenant”
til ”søn” og fødselsår. Listene er her,
som alltid siden, fylt ut av beboerne
selv, som regel av én person fra hver
husstand.
Tellingene i 1899 og 1901 spør
etter etasje i huset, navn, fødselsår,
”Fødested (Der opgives det
Præstegjæld eller den By eller,
forsaavidt Vedkommende er født
udenfor Norge, det Land, hvor han
(hun) er født)”, ”Næringsvei og
borgerlig stilling” og ekteskapelig
status.
Boligtellingsdelen går på hvor
mange etasjer huset har, om det
er kvistleiligheter og hvor mange
”beboede familiebekvemmeligheder” det er. Størrelsen på leilighetene oppgis her, men dette er ikke
knyttet til personlisten, slik at det
ikke er mulig å finne ut hvor mange
rom den enkelte familien hadde.
Tellingene fra 1902 og 1903 spør
som før om etasje, navn, fødselsår,
stilling og ekteskapelig status. De
spør derimot ikke om fødested,
men om man er eller har vært
arbeidsløs det siste året. Tellingen
fra 1904 følger oppsettet fra 1899 og
1901, men i tillegg spørres det etter
når man er innflyttet til byen.
hjemstavnsberettiget og om de
har hatt bidrag av fattigvesenet.
Personene står stort sett med fullt
navn og alder samt i mange tilfeller
også fødselsdato.
De fleste manntallslistene er skannet og publisert. Akermanntallene:
Med 1905-tellingen kommer
personlistene - en for hver
husstand. De har en del flere
rubrikker. Nå spør man ikke bare
om fødselsår, men også om dato,
man spør om man er fast bosatt
på adressen, og i fall ikke; hvor
man har ”sedvanligt bosted”.
Videre spør man etter statsborgerskap og bopel ved forrige telling.
Bakgrunnen for det siste er at man
nå opprettet Kristiania kommunale folkeregister, og listene skulle
brukes systematisk for å oppdatere
personkortene der. Ved senere
tellinger sjekket man også alltid
mot forrige telling, og vi ser på
listene at de fleste personene derfor
er huket av med blå blyant etter
som denne ”revisjonen” ble gjort.
Men dessverre: Svært mange utlendinger skrev bare ”Værmland” eller
”Sverige” her.
Fra og med 1907 skjer det minimale
forskjeller på tellingsskjemaet. Det
folkeregistret vil ha oppgave om
er: fullt navn, fødselsår og -dato,
fødested, ”erhverv og livsstilling”,
ekteskapelig status, hvor man
bodde ved forrige telling, og - hvis
man hadde flyttet siden den gang når man flyttet sist og hvorfra.
I de fleste tilfellene inneholder disse
bostedets navn og innbyggernes
navn og alder, i noen roder også
yrke. Det forekommer korte opplysninger om boligens tilstand eller
familiens økonomiske kår, f.eks.
”Arbeidsmand og yderst fattig”.
I forhold til de opplysningene man
kan få i den statlige tellingen i 1900,
er det lite nytt her. Bortsett fra en
liten detalj: Fødestedet skal oppgis
med byens eller herredets navn. Det
er ikke noe forbehold om at man
bare skal skrive landet, om man
kommer utenlands fra.
Gipsmaker Giuseppe Pietro
Antonio Alberti skrev derfor ikke
”Italia” som sitt fødested, men
”Varallo”. For slektsgranskere kan
derfor disse tellingene i en del tilfeller gi svært viktige opplysninger.
Aker-tellinger på 1800-tallet
Fra Aker er det bevart en del enkle
manntallslister fra 1832 til 1836 og
fra 1840 og 1842. Disse er nærmest
komplett bevart for hele Aker
hovedsokn. Det er ett lite hefte
for hver rode - ofte kalt ”fjerding”
- hvert år. Tellingene ble tatt opp
av rodemestre og skolelærere, og
bakgrunnen var behovet for en
beboeroversikt til utlikning av
fattig- og skoleskatt, men de tjente
vel også som en nyttig befolkningsoversikt til administrasjonen
av skolen og fattigvesenet i rikets
største landsokn.
I en del tilfeller nevnes bare voksne
personer med navn. Barn angis
ikke eller bare med antall. Stort sett
er opplysningene dårligst når det
gjelder den delen av kommunen vi
i dag kaller Nordstrand, men også
for Ullern er det betydelige utelatelser i tellingene. For noen roder
finnes egne lister for tjenere.
Fra 1843 finnes tellingslister
bevart for Sørkedalen, Nedre
Gjelleråsfjerdingen, Nordre
Vestbygden og Ekebergfjerdingen.
Det er også bevart en telling fra
1860 for Sørkedalen. Her står det
oppgitt hvor alle innbyggerne er
http://www.byarkivet.oslo.kommune.
no/slektshistorie/akermanntall/
Aker-tellinger på 1900-tallet
Moderne tellinger etter mønster
fra Kristiania ble tatt opp første
gang i Aker i 1917. Nye tellinger
ble avholdt i 1918, 1921, 1923, 1926,
1935 og 1939. Tellingsdato var 1.
desember. De to eldste tellingene er
ordnet rodevis, mens de senere er
ordnet på prestegjeld, og innenfor
disse ligger veiene alfabetisk. Hus
som ligger i regulert strøk og har
fått nummer, ligger etter stigende
nummer. Hus utenfor regulert
strøk ligger alfabetisk etter eiendommens navn. Hvis deler av en
vei er regulert, og andre deler ikke,
vil hus med nummer ligge først. En
del uregelmessigheter forekommer.
Blant annet forekommer Ullevål
hageby samlet sist i Vestre Aker i
noen av tellingene.
Mikrofilming
På grunn av omfattende bruk, har
Byarkivet mikrofilmet de eldste
Kristiania-tellingene. Disse er
kun tilgjengelige på film. Akertellingene og nyere Kristiania/Oslotellinger kan bestilles i original på
lesesalen. På grunn av materialets
store omfang foreligger det ingen
planer om å gjøre det tilgjengelig på
elektroniske media.
Klausulering
Av hensyn til det alminnelige
personvernet er alle kommunale
folketellinger klauslert - dvs. sperret for innsyn uten etter særskilt
søknad - i seksti år. Statlige tellinger rammes derimot av bestemmelsene i Statistikkloven av 1907 om
ett hundre års klausul.
DISputten 1/2013 9
Englemakerskene
Tekst: Aina Basso
Aina Basso
Historiker ved Oslo byarkiv
og skjønnlitterær forfatter
Sommeren 1900 leverte en
mann inn en anmeldelse til
Kristiania-politiet. Han hadde
satt den lille sønnen sin bort til
pleie hos en «Madam Clausen»
fra Strømsgodset ved Drammen,
men kunne senere ikke finne
igjen verken gutten eller «Madam
Clausen» noe sted. Politiet begynte
sine undersøkelser og fant etter
hvert barnet hos Anna Mathea
Johansen, som leide to rom,
kjøkken og en alkove i et hus på
Nordstrand. Hun erkjente at hun
hadde faret med løgn og oppgitt
falsk navn, hvorpå hun leverte
barnet tilbake til sin far.
Ved undersøkelsene hadde det
imidlertid fremkommet opplysninger som kunne tyde på at Anna
Johansen hadde hatt befatning
med flere barn, og etterforskningen
fortsatte i all stillhet. Dette ledet til
at Anna Mathea Johansen, Martha
Kristine Andresen og Pauline
10 DISputten 1/2013
I 1901 kom den alvorligste barnedrapssaken i norsk
historie opp for retten i Kristiania. Seks kvinner var tiltalt
for å ha medvirket til at over tjue småbarn, de fleste av
dem spedbarn, mistet livet. Dette skjedde mens de fattige
barna var bortsatt til pleie hos tre av de tiltalte kvinnene.
Kvinnene fikk tilnavnet «englemakerskene», fordi de
gjorde småbarn om til engler. Saken vakte stor offentlig
forargelse og førte til en større lovendring, der bortsetting
av barn til privat pleie ble underlagt langt strengere
kontroll og kvalitetssikring enn tidligere.
Olsen i november samme år ble
arrestert for bedragerske forhold
og falsknerier. Tiltalen ble raskt
utvidet til å gjelde vanrøkt og
mishandling og endte til sist med
tiltale for mord. Da kvinnenes hjem
ble ransaket ble det funnet barnelik
både i hjemmet til Pauline Olsen
og i leiligheten der Anna Mathea
Johansen og Martha Kristine
Andresen bodde sammen.
De utsatte barna
Bortsetting av fattige barn til
pleiefamilier ble i Kristiania
satt i system allerede ved
Tukthusforordningen av 1741,
som gjaldt som fattiglov fram til
Fattigloven av 1845 kom. Fra 1845
og frem til 1900 var det Kontoret
for utsatte i Fattigvesenet som
hadde det offentlige ansvaret for
bortsettingen av de barna som
enten var foreldreløse eller måtte
fjernes fra fattige og dårlige hjem.
Etter at Lov om forsømte barn
(Vergerådsloven) av 1896 ble iverksatt ved århundreskiftet var det
Vergerådet som fikk ansvaret for de
barna som ble fratatt familien med
tvang. Barna som var underlagt
Fattigvesenets myndighet, skulle
forsørges på billigste måte og helst
settes bort til familier på landet.
Det mest vanlige var bortakkordering av barn etter direkte avtale
mellom Fattigvesenet og forpleier,
men barna ble også i mange tilfeller
auksjonert bort – «bortlisitert» –
til lavestbydende. Bortlisiteringen
gjaldt også for andre grupper som
skulle forsørges av Fattigvesenet,
som sinnssyke og i noen tilfeller
også arbeidsføre fattige. Denne
praksisen tok slutt i 1900, sammen
med legdsordningen, da det ble
forbudt ved lov.
Det var ofte småkårsfolk på landet
som ble pleieforeldre. I tillegg til
betalingen fra Fattigvesenet fikk
de billig arbeidskraft på gården.
Dødeligheten blant de bortsatte barna var høy; særlig blant
de privat utsatte og dobbelt så høy
blant uektefødte som blant ektefødte barn. Den hyppigste dødsårsaken
for barn var tarmsykdommer.
Pleiebarna ble i større grad ofre
for dette enn andre barn, grunnet
dårlig ernæring, ofte mat av dårligste sort, kombinert med mangelfull
kunnskap om barnestell, urenslighet og overfylte, usunne boliger.
Det fantes også en mer uoffisiell
barnebortsetting. Privat bortsetting var en mulighet for unge,
ugifte mødre som ville unngå den
avklaringen av hjemstavnsrett som
utsetting gjennom Fattigvesenet
ville medføre: Om moren bodde
i Kristiania og barnet ble utsatt
gjennom Kristiania Fattigvesen,
skulle regningen betales av fattigvesenet i det amtet moren sognet
til, og slik ble det uvegerlig kjent
i hjembygda at den unge kvinnen
hadde fått et barn, og det uten å
være gift. Mange ønsket dessuten
å sette barna bort privat, fordi det
da syntes enklere å ha kontroll med
pleiefamilien og å få barnet tilbake
på et senere tidspunkt, noe man
ikke kunne gjennom Fattigvesenet.
Det var altså etterspørsel etter
private utsettelser av barn og det
var slik Anna Mathea Johansen og
hennes medhjelpere kunne iverksette sin groteske virksomhet.
Udatert foto fra Åkerbergveien barnehjem. Eier: Oslo Byarkiv
«Madam Clausen» og
kompanjong
Morgenbladet hadde 30. september 1901 et utførlig referat fra
rettssaken, som pågikk mellom
23. september og 1. oktober den
høsten. Det var gjennom avisannonser at hovedpersonen i saken,
tiltalte «No. 2», Anna Mathea
Johansen, fikk tak i de fleste av
barna. Hun møtte mødrene, «spillede komedie», oppga falskt navn og
avtalte betaling, enten 14-20 kroner
månedlig, eller en engangssum på
150-200 kroner, noe som tilsvarte
en årslønn for en løsarbeider. Det
var imidlertid bare i starten hun
gikk med på å få månedlig betaling
kontra en større engangssum for
barna, for «da hun saa, hvor daarligt det gik med Børnene, forstod
hun, at hun vilde tjene bedre paa
disse sidste Betalingsvilkaar.»
Anna Mathea Johansen
var i 1900 35 år gammel og må ha
klart å både inngi tillit og virke
troverdig i rollen som omsorgsfull pleiemor. Hun kalte seg ofte
«Madam Clausen», påstod hun var
fra enten Drammen eller Ski, men
nevnte aldri Nordstrand, der hun
egentlig losjerte. Hun var noen
ganger enke, andre ganger gift, men
barnløs kvinne; velstående, med
en mann som var håndverker. Hun
ønsket seg barna for sin egen del og
ikke for fortjenesten, fortalte hun
mødrene, for hun var så glad i barn
og hadde ikke kunnet få noen selv.
Barna skulle attpåtil arve henne.
Alt var selvsagt løgn fra ende til
annen. Anna Mathea Johansen
var verken gift eller velstående,
og knapt noen av barna overlevde
en måned i hennes pleie. I tillegg
hadde hun allerede selv to barn,
begge født utenfor ekteskap.
Anna Johansen tok til sammen
til seg nitten pleiebarn i perioden
fra oktober 1899 til arrestasjonen
et drøyt år senere. Av disse døde
seksten hjemme hos henne, under
svært mistenkelige omstendigheter,
mens et ble drept hos Pauline Olsen
og puttet i en vadsekk. Barnet lå
fremdeles i vadsekken i Pauline
Olsens leilighet da hun ble arrestert
tre måneder senere. Av de nitten
barna var det to overlevende. Det
ene av disse to, et fire år gammelt
barn som hadde vært hos Anna i
2 – 4 måneder, var så avmagret at
moren vitnet at hun aldri hadde
sett noe lignende.
Saken ble i avisene omtalt som
«Pleiemødre-Sagen» og allerede
fra de tre hovedtiltalte ble arrestert
i november 1900, gikk det ville
rykter i byen, ifølge Aftenposten
6. desember. Tiltalt «No. 1» var
Pauline Olsen, som i likhet med
Anna Johansen fylte 35 år i 1900.
Hun bistod med å skaffe barn gjennom forskjellige bedragerier, og
sørget for å skaffe dødsattest og få
begravd barna etter de var døde,
noe hun fikk en spesiell godtgjørelse for.
«Efterat Aftale var truffet med
Barnemoderen, tog No. 2 Børnene
ud til Nordstrand. Her døde de
efter kortere eller længere Tid.
Hun pakkede saa Liget ind, lagde
det ned i en Vadsæk og drog
ind til Christiania til Pauline
Olsen. Denne henvendte sig saa
til Læger, for hvem Barneliget
blev synet, og paastod, at det var
død i Christiania, og kom med
andre urigtige Opgivender om
Sygdom og Dødsaarsag. De benyttede flere Læger, da naturligvis
ellers de hyppige Dødsfald vilde
vække Mistanke og fik da af disse
Dødsattest. Et Barnelig - der
saa godt ud - blev forevist under
forskjellige Navne for 3 forskjellige Læger, og de fik herved 3
Dødsattester, hvoraf de 2 kunde
benyttes til andre Børnelig.»
Pauline tilstod å ha drept Asta
Landbergs barn Astrid, fordi hun
etter å ha vært i pleie hos Anna
Mathea og hennes ti år yngre
medhjelper Martha Kristine
Andresen, kom tilbake til Pauline
«yderst vanstelt». Hun forklarte i
retten hvordan hun hadde tatt livet
av jenta:
«Hun tog en Morgen og hældte i
Barnet en Spiseske Nafta, og da
dette ikke strax virkede, puttede
hun det ned i en med Vand fyldt
DISputten 1/2013 11
Balje og holdt det der, til det var
dødt. Oprindelig paastod hun, at
No. 2 Anna Johansen havde været
med derpaa, men har senere fragaaet dette og erklæret at have udført
Gjerningen alene. Liget puttede
hun i en Vadsæk, som blev staaende
i Leiligheden til hendes Arrestation
i November 1900.»
Pauline Olsen vitnet om at flere
av barnelikene hun hadde mottatt
fra Anna Johansen til begravelse,
luktet nafta eller konjakk. Anna
Johansen ga også barna kaffe og
bayersk øl og oppfordret Pauline
til å gjøre det samme, da dette ville
fremskynde døden. Anna ga barna
skummet melk, fordi de skulle få
magesyke og dø. Hun pleide også
å dekke barna med tunge puter og
dyner dersom de skrek, angivelig
for å få dem til å tie stille. Pauline
Olsen forklarte at de døde barna
var utmagrede da de kom til henne
fra Anna Mathea, og ofte såre og
hudløse på kroppen, fordi Anna
Mathea bare skiftet på dem to
ganger for dag, morgen og kveld.
Liket i Gaustadbekken
Martha Kristine Andresen, 25 år
gammel i 1900, var Anna Matheas
medhjelper og medsammensvorne.
Dommen fra lagmannsretten
forteller at Martha Kristine
Andresen og Helga Mathilde Røed,
som fylte 24 år det samme året,
bodde hos henne i den lille leiligheten på Nordstrand. Anna Mathea
Johansen blir i rettssaken framstilt
som «den intellektuelt overlegne»
av disse tre kvinnene og Martha
Kristine Andresen omtales som
«et redskab» for Johansens hånd,
som fikk langt mindre økonomisk
kompensasjon for ugjerningene
enn Anna Mathea selv.
Selv om også Martha Kristine
Andresen bodde på Nordstrand og
hjalp Anna Mathea Johansen med
å ta seg av barna, hadde hun selv
tatt til seg ni barn i løpet av året
12 DISputten 1/2013
Avsløringen av de groteske barnedrapene i 1900 førte til lovendring og økt tilsyn
av forholdenepleiebarnalevde under.
Udatert foto fra Åkerbergveien barnehjem. Eier: Oslo Byarkiv
1900 som hun hadde i pleie på tre
forskjellige adresser: Urtegata 18,
Borggata 16 og Normannsgata 14.
Seks av disse mistet livet.
Også «no. 6», Helga Mathilde
Røed, tok til seg fem barn mens
hun bodde hos Anna Mathea
på Nordstrand, men dommen
beskriver at hun kom mer tilfeldig
og uskyldig inn i virksomheten,
som i lengre tid var blitt drevet
av de to andre kvinnene. Helga
Mathilde hadde ikke noen direkte
økonomisk interesse av forbrytelsen
og hennes behandling av barna
ble «foretaget efter instrux fra no.
2.» Helga Mathilde Røed var gift
med Anna Matheas bror, og ga
ifølge Morgenbladet et sympatisk
inntrykk i retten, i motsetning til
Anna og Martha, som forklarte seg
ytterst kaldblodig om sine ugjerninger. Hun forklarte at hun hadde
kommet i huset til svigerinnen i
mai 1900, dels for å hjelpe henne
med barna, dels fordi hun ikke
hadde noe annet sted å bo. Hun
hadde etter instruks fra Anna lagt
puter over barna når de skrek, men
alltid passet på at der var tilstrekkelig med luft til dem.
Anna ville ikke at noen skulle vite
at hun hadde pleiebarn, «fordi
hun altid havde syntes, det var
saadan Skam at drive den Slags
Forretning», som hun selv forklarte. En av grunnene til at husvertene
ikke oppdaget virksomheten, kan
ha vært at både Anna, Martha og
Helga hadde egne barn, som laget
nok lyd til å dempe de skrikene fra
pleiebarna som ikke ble kvalt av
puter, «Gamascher» eller filler stappet i munnen på dem.
I tillegg til disse, var det enda to
kvinner som i noe mindre grad
var involvert i virksomheten.
Marthas søster, Karoline Mathilde
Vennerskoug, 39 år gammel i 1900,
ble innblandet i saken ved at hun
assisterte Anna Johansen i å kvitte
seg med et av barnelikene. Karoline
var mye hos søsteren og visste at
fem barn hadde dødd i Marthas
pleie. En dag kom Anna til henne
med liket av et nyfødt barn innpakket i papir:
«Det gjaldt at faa dette Barn bragt
tilside, og Anna bad om Bistand
hertil. Det var Tale om at ro ud paa
Havnen og sænke det ned, men
efter Forslag af Tiltalte blev liget af
Anna og hende bragt og i Vestre
Aker og der lagt i Gaustadbækken
- en Dæl, hvis Vand det var Tiltalte
bekjendt at ikke benyttes til
Drikke.»
Karoline forklarte ellers at hun
visste lite om hvordan barnestellet
var hos Anna. Ifølge lagrettsdommen var hun tidligere straffet to
ganger omtrent tjue år tidligere,
begge gangene for tyveri.
Den siste som stod tiltalt denne
høsten var den da 71 år gamle jordmoren Severine Pettersen Hochst,
som hadde egen fødselsklinikk
i Wessels gate. Hun forklarte at
hun hadde trodd at Anna Mathea
Johansen var en ganske velstående
enke, og hadde ifølge rettsreferatet
forsynt henne med sju barn. Hun
påstod hun trodde Anna skulle
fungere som et mellomledd mellom
henne selv og pleieforeldrene, som
skulle være bondefolk. Hun nektet
for å ha visst noe som helst om
at Anna beholdt barna eller om
barnas videre skjebne. Ifølge rettssaken spedde hun på levebrødet
sitt ved å putte en anselig del av
summen de ugifte mødrene betalte
for å få barna sine bortsatt til
private pleieforeldre, i egen lomme.
Dette nektet hun for.
«Et Glædens Budskab»
Pauline Olsen tilstod å ha drept ett
barn, men døde før domfellelsen
og fikk således ingen annen straff
for det hun hadde gjort enn et ni
måneders opphold i kretsfengselet i Møllergata 19. Den statlige
folketellingen, som ble foretatt 3.
desember 1900, forteller at Pauline
Olsen var en ugift vaskepike fra
Romedal, født i 1865 og med
sedvanlig adresse Breigata 25 på
Grønland. Ifølge Helserådets dødsfallsprotokoll døde hun 26. august
1901 av «Hæmaturia», altså blod
i urinen. Nærmere dødsårsak er
ikke spesifisert, men hematuri kan
skyldes kreft i nyrer, urinblære eller
urinledere, men også infeksjoner,
nevrologiske sykdommer, nyrestein
eller forgiftning.
Verken Anna Mathea Johansen
eller Martha Kristine Andresen
tilstod å ha drept noen av barna
med overlegg. Martha Kristine
Andresen forklarte seg i retten om
hvert enkelt av de fjorten barna
hun hadde vært med på å pleie, om
forpleiningsmåten og om dødsmåten. Hun tilstod at hun skjønte det
kunne være galt å gi barna skummet melk, men at «hun maatte
gjøre det saa billigt som muligt for
at leve.» Seks av hennes ni pleiebarn
døde og dødsårsaken ble angitt til
krampe eller diaré. Hun forklarte
i likhet med Anna at engangsbetalingen lønte seg fordi barna ofte
døde fort, noe hun hadde erfart i
huset til Anna:
Pauline Olsens vitneforklaring lot
et av barna ligge under tunge puter
oppimot to og en halv time, så det
ble helt blått og «det dampede af
det. »
Pauline forklarte videre at «[e]n
Gang, en af Børnene var død, kom
No. 2 til Pauline og sagde, at idag
havde hun et Glædens Budskab til
hende, for nu var en af Børnene
død, og hun tillagde, at det ikke var
nogen Sag, om det vilde gaa ligesaa
fort med de andre. »
Anna påstod på sin side at Pauline
flere ganger hadde «opfordret
hende til ligefrem at ’pille Livet’
ud af Børn, som No. 2 for deres
fælles Regning havde i Pleie, og
havde kaldt hende en ”Jaale”, fordi
Børnene ikke hurtig nok blev expederede over i en anden Verden.»
Anna nektet for å ha drept barna
og syntes det var besynderlig at så
mange barn skulle dø så fort. Både
Anna og Martha påstod at en del
av barna led av venerisk sykdom
da de kom til dem i pleie. Til tross
for dette lot de andre barn ligge
sammen med disse og benytte de
samme klesplaggene.
Anna sa i sin vitneforklaring at
hun alltid ga barna kokt og nysilt
melk, som var utblandet med vann.
Hun sørget alltid for rene flasker og
kokte smokkene. Barna fikk ikke
mat til bestemte tider, men når de
«Hun havde forøvrig liden
våknet og skrek, og hun vasket
Erindring om, hvad der passerede,
vanligvis barna hver morgen over
idet ’hun ikke syntes, hun havde
hele kroppen. Barna lå i en kasse,
noget med det at gjøre, og derfor
som innvendig og utvendig var
fæstede sig mindre ved det.’ Hun
foret med grønn duk. Nyankomne
havde faaet Ordre af Tiltalte No. 2
barn ble lagt i kassen, men uten at
til at lægge Puder over Børnene, og
denne ble rengjort etter de som var
gjorde ogsaa dette.»
døde. Hun hadde ikke meldt noen
barn til Sunnhetskommisjonen,
Hun erkjente altså at hun hadde
selv om hun visste at dette var
lagt puter over barna når de skrek,
påbudt. Hun innrømte at hun
«og det ikke blot Fjærpuder, men
hadde lagt puter på de fleste barna,
endog en tung Stampelopude»,
men som oftest bare i fem minutter
noe hun hadde lært av Foto:
«No. Lars
2», Rogstad
av gangen og alltid med nok luft,
Anna Mathea Johansen, som ifølge
for at de skulle være stille og sove.
DISputten 1/2013 13
35 år gamle Pauline Olsen tilsto å ha drept et barn, men døde før domfellelsen og fikk ingen annen straff for det hun hadde
gjort enn et nå måneders opphold i kretsfengselet i Møllergata 19. Her et foto av fengselets bakgård ca. 1920.
Fotograf ukjent, Eier: Oslo Byarkiv.
Hun brukte for det meste lette
puter, men også av og til stampelputer, forklarte hun.
Årsaken til at hun startet forretningen var at hun hadde hatt smått
med penger, så hun bestemte seg
for å ta til seg pleiebarn. Dette var
en periode i norsk historie med høy
fattigdom og massearbeidsledighet
etter krakket i 1899. Folk gjorde seg
til forbrytere for et brød og det var
vanskelig å få fattigstøtte dersom
du var arbeidsfør – selv om det
ikke var arbeid å finne eller særlig å
tjene som arbeider. Om man tjente
150 kroner per pleiebarn og tok til
seg 20 barn, beløp inntekten seg til
3000 kr – en svært anselig sum i
1900. Når bare ett eneste pleiebarn
ga en vanlig årslønn for en løsarbeider, var det gode penger å tjene på
onde handlinger.
Anna Mathea Johansen var født
i Skoger og står registrert i den
statlige folketellingen for 1900 som
14 DISputten 1/2013
ugift tjenestepike. Hun satt på dette
tidspunktet fengslet i Møllergata
19, sammen med Pauline Olsen og
Martha Kristine Andresen. Hennes
«sedvanlige adresse» var Tøyengata
12, der vi i folketellingen finner
hennes nære slektninger, familien
Røed.
Anna Mathea Johansen og Martha
Kristine Andresen ble begge dømt
for mord til straffarbeid på livstid,
samt å betale erstatning til statskassen på 50 kroner hver. Hvor de
biologiske barna deres ble av sier
kildene ingenting om, men de ble
kanskje bortsatt til pleie. Man kan
alltids håpe de fikk et bedre liv enn
deres mødre ga sine pleiebarn.
I folketellingens merknadsfelt for
Tøyengata 12, står det at familien
Røed på tidspunktet for tellingen
var flyttet. Hadde de rømt? Helga
Røed var fra Nordby i Ski og gift
med Johannes Røed, født i 1872,
som var fabrikkarbeider ved Hjula
veveri og altså den yngre broren til
Anna Mathea Johansen. De hadde
tre døtre, Hjørdis på fem år, Eva på
ett og en nyfødt og fremdeles udøpt
jente. I tillegg bodde en yngre, ugift
svigerinne sammen med dem, som
var «Linjererske v. Papirforr.», men
også hun var forsvunnet på tellingens tidspunkt.
Helga Mathilde Røed var ikke
tidligere straffet. Hun ble dømt til
fengsel i tjuefem dager på vann og
brød og til å betale erstatning til
statskassen for saksomkostninger
på ti kroner. Severine Pettersen
Hochst ble siktet etter straffelovens
kapittel 21 § 1, «for i hensigt at
forskaffe seg eller andre en uberettiget vinding at have voldt en anden
formuestab derved, at hun gjennem
falske foregivender eller ved at
lægge skjul paa sandheden eller ved
anden skuffende adfærd hos nogen
har fremkaldt eller styrket en vildfarelse, – ved i juli 1900 at opgive
for Sofie Nilsen og Alma Flem, at
deres børn Johan og Ragna blev bortsat til pleie med en
betaling af 200 kroner til henholdsvis snedker Kristian
Andersen i Skaugær og en rig bondekone, medens
børnene i virkeligheden bortsattes til no. 2. for 150
kroner, idet no. 4. selv beholdt 50 kroner af betalingen.»
Hun ble dømt til fengsel på vann og brød i åtte dager.
Karoline Mathilde Vennerskoug ble idømt samme
straff, men ble fritatt for å betale omkostninger fordi
hun hadde tilstått forbrytelsen.
Aftenposten brakte følgende referat fra domsavsigelsen
den 1. oktober 1901:
«De Tiltalte No. 2 og 3 fortrak ikke en Mine under
Domsafsigelsen, men No. 2 gjentog paa Lagmandens
Forespørgsel, om de Tiltalte ønskede at udtale noget i
Anledning af Dommen, sin Udtalelse fra igaar, at hun
ikke kunde vedtage, da hun ikke var skyldig i Mord.»
«Magre, som udsatte Børn pleier at være»
Lagrettsdommen lister opp alle barna ved navn,
samt navnet på deres mødre, men mødrenes navn
ble ikke offentliggjort i avisene, etter at lagmannen
under domsavsigelsen henstilte referentene til «at vise
Hensynsfuldhed mod de ulykkelige Barnemødre.»
Ifølge Morgenbladet 30. september, forklarte flere av
mødrene at Anna Mathea Johansen hadde henvendt
seg til dem etter at barna deres var døde, for å heve
den månedlige summen. Hun påstod da at barna deres
hadde det godt og var sterke og raske. Ifølge mødrenes
vitnemål var de fleste barna absolutt friske og sterke da
Anna fikk dem i forpleining. Men innen 14 dager var
omme var de fleste av dem avgått ved døden.
En eldre kone, Wilhelmine Johansen, hadde hatt et
av barna til forpleining før Anna tok over. Hildora
Hansens barn Arthur William avgikk ved døden
samme kveld som Anna mottok ham. Wilhelmine
Johansen vitnet om at gutten var absolutt kjekk, frisk
og kraftig da hun ga ham fra seg og ble ganske rystet da
statsadvokaten fortalte henne om guttens skjebne.
Det var stor barnedødelighet i Kristiania rundt 1900,
og tuberkolosen herjet. Professor Ellen Schrumpf
skriver at barnedød i arbeidermiljøene på Kristianias
østkant trolig ble erfart i tråd med gamle forestillinger om at mennesket ikke hadde noen innflytelse
over døden: det var nedfelt en forventning om at man
ikke kunne hente barnedødsfall ut av skjebnens klør.
Legebesøk kostet svært mye og det hørte trolig til sjeldenhetene at lege ble tilkalt.
utstedt dødsattestene ikke ble mistenksomme for å
ikke ha blitt forevist barna mens de var i live. Legene,
som heller ikke blir navngitt i Morgenbladet, forklarte
for retten at de ikke hadde sett merker som kunne
tyde på ytre vold på de døde barna og stolte derfor
på pleiemødrenes påstander om at barna var døde av
naturlige årsaker, som kramper, magesyke eller diaré.
De sakkyndige, Professor Harbitz og cand. med. Fin
Holmsen, obduserte fire barnelik, men tre av disse var
kommet for langt i forråtnelsesprosessen til å fortelle
noe sikkert. Det siste barneliket, som ble funnet hos
Anna Mathea ved hennes arrestasjon, viste derimot
tegn på kvelningsdød og hadde lungeødem og blodutredelser på lungen. Heller ikke de sakkyndige fant tegn
til ytre vold på barna.
Det som gjorde forholdet med de tiltaltes virksomhet
så eiendommelig, forklarte de, var at nesten alle barna
døde, at de døde ganske straks etter at de var kommet
til dem og at de døde hele året rundt, slik at tanken på
epidemi var utelukket. Professor Harbitz meddelte til
sammenligning at den offisielle statistikken på mortaliteten blant utsatte, uekte pleiebarn de siste årene viste
at det gjennomsnittlig var 1/3 barn av barna som døde.
De sakkyndige uttalte videre at å fôre barn med skummet melk var å betrakte som vanrøkt.
Det var Sunnhetskommisjonen som skulle føre tilsyn
med pleiebarn som ble utsatt utenom fattigvesenet,
men dette pleiehjemstilsynet var ifølge Anne-Lise Seip
illusorisk. Det vakte offentlig forargelse at englemakerskene så enkelt hadde klart å unndra seg tilsyn.
I Morgenbladet, to dager etter domfellelsen, skrev
«Medicus» inn et leserbrev der han
foreslo at likene av utsatte pleiebarn alltid skulle bli
obdusert, slik at «[b]ehandlingen af disse Ulykkelige
[vilde] blive bedre, og Forbrydelser, som de i disse Dage
afslørede, blive sjeldnere.»
Ille var det ellers at distriktslegen i Aker, Hennum,
faktisk hadde vært på inspeksjon hos Anna Mathea
Johansen ved et tilfelle, uten å finne noe å bemerke:
«Distriktslægen fandt Forholdene der hverken verre
eller bedre, end det pleier at være i den Slags Anstalter.
Børnene hos hende var magre, som udsatte Børn pleier
at være.»
Denne opplysningen, sammenstilt med den høye dødeligheten hos utsatte barn, sier mye om forholdene disse
stakkars ulykkelige måtte leve og dø under – også når
de ikke var i forpleining hos kaldblodige mordere.
Dette kan kanskje forklare hvorfor legene som hadde
DISputten 1/2013 15
KILDER:
–– Helserådet, Administrasjonen, hovedarkivet. Ic, Protokoll over anmeldte døde 1901-1905.
–– Folkeregisteret, Gbb, Folketelling 1901, Møllergata 19.
–– Statsarkivet i Oslo, Oslo lagdømme. Domsprotokoll nr. 8. 22.01.1901-20.12.1901
–– Litteratur og trykte kilder
–– Aftenposten, morgen. 23.09.1901:1: «Pleiemødre-Sagen.»
–– Aftenposten, morgen. 28.09.1901:1: «Pleiemødre-Sagen.»
–– Aftenposten, morgen. 01.10.1901:1: «Pleiemødre-Sagen.»
–– Morgenbladet, morgen. 23.09.1901:1: «Pleiemødrene for Lagmandsretten.»
–– Morgenbladet, morgen. 25.09.1901:1: «Pleiemødresagen.»
–– Morgenbladet, morgen. 30.09.1901:1: «Pleiemødre-Sagen.»
–– Morgenbladet, aften. 30.09.1901:1: «Pleiemødrene for Lagmandsret.»
–– Morgenbladet, morgen. 01.10.1901:1: «Pleiemødre-Sagen.»
–– Morgenbladet, aften. 01.10.1901:1: «Dommen i Pleiemødresagen.»
–– Barne- og familiedepartementet (2004): NOU 2004: 23. Barnehjem og spesialskoler under lupen Nasjonal kartlegging
av omsorgssvikt og overgrep i barnevernsinstitusjoner 1945–1980. Oslo: Statens forvaltningstjeneste/Informasjonsforvaltning.
–– Bergkvist, Johanne (2009): «Pleiebarnas historie.» I: Tobias. Tidsskrift for oslohistorie. Tema: Fattigdom. Bård Alsvik
(red.). Oslo byarkiv, nr. 2/ 2009.
–– Hagen, Gerd (2006): Barnevernets historie.
http://www.forskningsradet.no/prognett-vfo/Artikkel/Barnevernets_historie/1224698373540 [Lesedato 21.08.2012]
–– Melvold, Erik Oluf (1998). «Pleiebarna.» Hefte 27 i serien «temahefter om byen vår» Oslo: Oslo kommune, Skoleetaten,
Skoleadministrasjonen.
–– Odelstinget (1903). Ot. Prp 18 1902-1903 Ang. forslag til lov om tilsyn med pleiebørn m.v. Kristiania.
–– Schrumpf, Ellen (2012): «En tredje vending i barndomshistorien?» I: Historisk tidsskrift. Ida Bull (red.).
Universitetsforlaget, nr. 2/ 2012
–– Seip, Anne Lise (1994): Sosialhjelpstaten blir til. Norsk sosialpolitikk 1740-1920. Oslo, Gyldendal norsk forlag.
Nettsiden til DIS-OA
Medlemstilbud
Har du vært inne på nettsiden vår? Hvis ikke så er den
verd et besøk. Der ligger det mye informasjon!
http://oa.disnorge.no/
DIS-Norge har en rekke medlemstilbud som tilbys
medlemmene til redusert pris.
Disse finner du i DIS-butikken her:
På førstesiden blir det lagt ut nyheter, du finner aktiviteter, alle utgaver av DISputten (krever innlogging),
informasjon om prosjekter og mye annet.
Ta deg en tur innom!
Noen av disse tilbudene (bøker) kan du få kjøpt på
medlemsmøtene så benytt anledningen til å få tak i
boken du ønsker deg portofritt!
16 DISputten 1/2013
http://www.disnorge.no/cms/disbutikk.html
Aktiviteter i DIS-Oslo/Akershus
Slektskafé i Øvre Slottsgt 2b
Den siste lørdagen i hver måned arrangerer DIS-Oslo/Akershus Slektskafé i samarbeid
Norsk Slektshistorisk Forening. Disse kaféene holder til i våre lokaler i Øvre Slottsgate
2b, og det er aktiviteter i flere etasjer. I kursrommet i 1. etasje sitter folk klare til å hjelpe
til med slektsprogram og andre spørsmål, i 4. etasje befinner NSF sitt lokalhistoriske
bibiotek seg og i etasje 4B er det kaffe og vafler og mulighet for søkehjelp til din
slektsforsking. Det er trådløst nett i lokalene så ta gjerne med deg en bærbar PC, det er
også mulig å søke i databaser som det abonnereres på. Så her er mulighetene mange!
Godt besøkt
De siste slektskaféene har vært rikelig besøkt av likesinnede slektsforskere på jakt etter røtter, med håp om
å få hjelp med søk i kilder i Norge, Sverige og USA.
•
•
•
•
Det har vært hektisk i alle rom fra kursrommet i 1.
etasje, i 4. etasje i biblioteket til Norsk Slektshistorisk
Forening og opp i etasje 4B der kaffekoking, vafler og
søkehjelp på Sverige og USA har rådet.
Kilder som kommer:
• Skifter i Lofoten og Vesterålen.
• Skifter på Helgeland.
• Sjøinnrullerings-journaler fra DIS-Vestfold.
Trondheimsdatabasen.
Skifter i Salten.
Svensk Slägtkalender og Svenska Âttartal.
Svenska Släktkalenderns Register 1885-2010.
Vi ønsker innspill fra våre medlemmer på databaser og
litteratur vi kan gå til innkjøp av, gjerne materiale flest
mulig vil få nytte og glede av.
Full aktivitet i kursrommet i 1. etasje
Vi kan tilby:
• Hjelp til søk på åpne databaser; Digitalarkivet,
Registreringssentralen for Historiske Data,
Familysearch, Gravminner, med mere.
• Hjelp til bruk av slektsprogrammer, for eksempel
Brothers Keeper, TMG, Legacy og Reunion. (Dette er
avhengig av hvem som er til stede).
• Tilgang til Norsk Slektshistorisk Forenings bibliotek
og bibliotekvaktenes kompetanse.
• Aftenpostens Arkiv.
• Ancestry.com, som blant annet inkluderer: «Fødte i
Sverige 1880-1920» samt folketellinger og andre databaser fra USA og Canada.
• ArkivDigital med svenske kirkebøker innscannet i
farger.
Andre tilbud?
DIS-Oslo/Akershus vil i løpet av våren 2013 få eget
møterom i 4. etasje i Øvre Slottsgate 2B. Der vil våre
PCer stå med databasene tilgjengelig også på dagtid, så
lenge personalet på DIS-Norges kontor er til stede. Det
vil kun være selvbetjening, personalet har dessverre
ikke tid til å drive veiledning. Mer informasjon om
dette vil komme ut til medlemmene, straks kontoret er
etablert med PCer.
Se for øvrig Leder i dette nummeret.
Her får 2 kafébesøkende hjelp av leder Carl Birger
DISputten 1/2013 17
Lokalgruppe
DIS-Asker
Harald Sørgaard Djupvik
Leder i DIS-Asker
Vi er lokallaget – vest for byen.
DIS-Asker ble stiftet i mai 2011, og
begynte med regulære aktiviteter
samme høst. Nedslagsfeltet vårt
er primært Asker, selv om det av
og til også kommer medlemmer
fra både Bærum og Røyken. Pr i
dag er det ca. 150 medlemmer som
har poststed i Asker, og vi forsøker
selvsagt å bli flere hele tiden. I den
forbindelse drar vi også nytte av
publisiteten rundt «Hvem tror du
at du er?» og «Tore på sporet» på
NRK.
Møtene våre er i prinsippet åpne
for alle, for derigjennom å gi oss
muligheten til å verve nye medlemmer. Fra starten ble det valgt et
styre på fire personer – som i praksis har driftet DIS-Asker siden.
18 DISputten 1/2013
Skrevet av Harald Sørgaard Djupvik
Det har vært:
• Harald Sørgaard Djupvik, leder
• Terje Nordenstam, sekretær
• Mona Kristiansen, kasserer og
• Johan Frantsvaag, webansvarlig
I følge vår foreløpige vedtekter,
velges styremedlemmene for ett
år av gangen, men fordi vi trengte
tid til å kjøre oss inn og komme
ordentlig i gang, ble det bestemt at
alle skulle sitte hvert fall 2 år. Vi
har vårt første årsmøte nå i mars,
og da blir sikkert noen av styremedlemmene byttet ut.
I begynnelsen hadde vi møtene våre
i Foredragssalen på Biblioteket,
men i fjor høst flyttet vi opp i 4.
etasje i Kulturhuset – i møterom 1.
Det er lokaler som er midt i blinken
for oss, moderne med internettilkobling og lett å komme til, midt i
Asker sentrum. Vi har slektskaféer
den midterste onsdagen i hver
måned fra kl. 18-20. DIS-O/A støtter DIS-Asker med et bestemt beløp
hvert år, siden vi i liten grad har
egne inntekter.
Lokallagene har jo som oppgave å
være et tilbud til DIS-medlemmene
lokalt. Det litt spesielle med
DIS-Asker, er at det er svært få
av medlemmene som har slektstilhørigheten sin her fra Asker.
Tvert imot, de aller fleste er, enten
selv eller gjennom sine foreldre,
kommet flyttende hit i løpet av de
siste 20-60 årene. I følge gårdsinndelingen fra 1826, var det 95 gårder
i Asker på den tiden, men det var
altså først etter 1960 at folketallet
tok seg betydelig opp. DIS-Asker
er derfor ikke nødvendigvis
spesialister på Asker-slektene, selv
om vi selvsagt forsøker å følge opp
lokale slekter så godt vi kan. Blant
annet ved å koble oss til Asker og
Bærum Historielag, og vi har også i
mange tilfeller bedt inn foredragsholdere som har fordratt om «sin
Askerslekt». På julemøte fikk vi
endog tak i Jon Mamen, sønnen til
Hans Chr. Mamen, som i sin tid
var med å starte Asker og Bærum
Historielag i 1952. Han holdt et
minnerikt foredrag om faren sin og
sin oppvekst som sønn av sykehuspresten på Dikemark.
Nå er det slik at det selvsagt er en
nær sammenheng mellom lokalhistorie og lokal slektshistorie, og jeg
støtter fullt ut alle de som mener
at vi er med på å ‘skrive historien
nedenfra’. Vi kan kanskje være litt
smalere i vår tilnærming, men i den
grad slektshistorikere fyller på de
biografiske dataene med å fortelle
hvordan en gitt person levde ‘med
og i’ sin samtid, blir jo overlappingen stor.
For å parafrasere H. Chr. Mamens
begrunnelse for å starte Asker
og Bærum historielag (se Asker
og Bærum Historielag, skrift nr.
I, 1956): «I et kultursamfunn
er slektshistorisk granskning en
nødvendighet. Det er nødvendig
av hensyn til den lokale slektshistorien og av hensyn til oss selv.
Slektshistorie har krav på å bli tatt
vare på. Arbeidet er nødvendig for
oss fordi kjennskapet til levekår
og innsats i svunnen tid vil gi oss
perspektiv og inspirasjon. Dessuten
er arbeidet med slektshistorie
den festligste hobby. Det er en
fritidsbeskjeftigelse som vil tiltale
ungdommen og gi oss et pedagogisk
hjelpemiddel i den etisk-sosiale og
intellektuelle oppdragelse. For å
stimulere interessen, koordinere
granskningen, undervise i teknikken
og publisere det samlede materiale, er en slektshistorisk forening
nødvendig».
Kanskje litt høytidsstemt, men ikke
mindre riktig av den grunn – etter
min mening.
Som et trekkplaster til våre
slektskaféer har vi valgt en form
hvor vi forsøker å få ulike foredragsholdere til å starte kaféene
med et slekts- eller lokalhistorisk
foredrag, for deretter å ha vanlig
slektskafé den siste timen. Det ser
ut til å være en form som fungerer,
selv om det har variert hvor mange
som har kommet hver gang. Er
vi heldige kommer det opp mot
20 stykker, ‘faller vi igjennom’
kommer det under 10. Noe av det
mest vellykkede vi har gjort – var
gravminnevandringen på Asker
kirkegård grundig guidet av Rosita
Einarsen i fjor vår. Vi forsøkte oss
også med et nybegynnerkurs, men
der ser nedslagsfeltet ut til å være
for lite, da kun 4 stykker melde seg
på.
La meg også nevnte at DIS-Asker
tok på seg fadderskapet til to
av Eidsvollsmennene; Frederik
Motzfeldt og Jens Schow Fabricius.
Det var kanskje litt krevende, men
flere av medlemmene gjorde en
betydelig innsats. Vi kom ikke helt
i mål med Frederik Motzfeldt, men
hovedgrunnen til det var nok at vi
fikk det fadderskapet veldig sent i
prosessen. At det var lærerikt, tror
jeg nok de fleste medlemmene er
enig i.
Som sagt er vi lokallaget vest
for byen, og fungerer på mange
måter som et supplement til det
tilbudet medlemmene har gjennom
DIS-O/A. Reiseveien er jo ikke
lengre enn at mange medlemmer
godt kan benytte de tilbudene som
er i Oslo. For å få til en god synergi
mellom DIS-O/A og DIS-Asker tror
jeg det er viktig at noen setter seg
ned og ser på helheten i tilbudene
til medlemmene, slik at tilbudene
i størst mulig grad utfyller og ikke
konkurrerer med hverandre.
Dette blir ytterligere aktualisert
fordi flere medlemmene fra
Bærum har begynt å ‘trekke’ mot
Asker. Kanskje ikke så rart, siden
historielaget alltid har dekket
begge kommunene. Det har vi jo
ingenting i mot, men noen burde
tenke gjennom en plan for hvordan
lagsstrukturen etter hvert skal
utvikles. Bør det etableres et eget
DIS-Bærum eller er DIS-Norge
(les: DIS-O/A ) best tjent med å slå
lagene sammen til DIS-Asker og
Bærum? Det får kanskje fremtiden
vise.
På toppen ser du to bilder fra møte i
DIS-Asker med leder Harald.
Bildene er fra høsten/vinteren
20111.
Til venstre DIS-Askers egen
bannerup.
DISputten 1/2013 19
Presentasjon av de nyvalgte til styret
Anne-Grethe Paulseth,
født i 1951 i Oslo. Arbeider til
daglig som sekretær på Oslo
Universitetssykehus, hvor jeg har
vært siden 1980. Jeg er gift i mitt
andre ekteskap, har 2 voksne
sønner fra første ekteskap.
Min interesse for slektesforskning begynte i 1995 da
yngste sønn var på vei ut av barndomhjemmet.
Mine forfedre kommer henholdsvis fra Hedmark,
Oppland, Østfold, Bohuslän, Vestfold og Østre Aker.
Har gått 2 slektsforskningskurs på Folkeuniversitetet,
og henne som jeg visste minst om, min farfars mor,
fikk jeg endelig mer informasjon om. Det sies at man
skal spørre de eldste i slekta, men når de ikke har
noe å fortelle får man hjelpe seg selv. Via kirkebøker,
folketellinger og litt bygdebøker har jeg smått om senn
fått inn 66 navn og 25 familier i min Brothers Keeperbase. Det siste er at jeg venter på brev fra Landsarkivet
i Gøteborg angående forfedre i Hunnebostrand. Da jeg
blir AFP-pensjonist fra høsten 2013 syntes jeg det var
hyggelig å bli spurt om å være med i styret. Jeg har vært
medlem av DIS-Norge siden slutten av 1990.
Sissel Marit Bue
Født i Oslo i 1949. Bosatt i
Bærum kommune i 9 år, Oslo
kommune i 29 år, Vefsn kommune
i 6 år og Hattfjelldal kommune i 19
år. Bor nå i Nittedal kommune.
Jewg er utdannet sykepleier og
kommunalkandidat. Arbeidet som klinisk sykepleier
i Oslo kommune i ca 8 år. Fagforeningsarbeid i Norsk
Sykepleierforbund på heltid i 8 år. Deretter ulike lederstillinger innenfor pleie og omsorg, helse-, barnevernog sosiale tjenester i Vefsn og Hattfjelldal kommuner i
25 år. Ble i 2012 AFP-pensjonist.
Har i fritiden vært opptatt med den organisatoriske
delen av revy-, idrettslag- og ungdomslagsarbeid i
tillegg til filateli og slektsgransking. Har i perioder
sittet i styre for ulike aksjeselskap innenfor hotell- og
næringsmiddelfag samt tiltaks- og vekstbedrift.
Har mye slekt fra Østlandet; Akershus og Nittedal,
Østfold og Rakkestad videre Buskerud og Modum.
Startet så smått med slektsgransking rundt 1985.
Medlem av DIS-Norge siden +/- år 2000. Er fra 2013
leder av Arbeiderbevegelsens Historielag i Akershus.
Else Edvinsen Granum
Jeg ble født i Oslo i 1941 og tilbragte
min barndom i nærheten av
Kiellands Plass og på St.Hanshaugen.
I 1975 flyttet jeg til Vestby og siden
har jeg blitt her.
Jeg er gift på 44 året – det sies å være
kretsrekord for Vestby - og jeg har to
Dag Anders Kjærnes
Født 1961 i Østfold. Jeg har min
oppvekst fra Rygge og har aner på
hele Østlandet, den ene siden fra
Hedmark. Den andre siden er fra
Østfold og med utgangspunkt på
Onsøy. Slekter i Sverige og USA
inngår og i min forskning. Har drevet med slektsforskning i noen år, men først de siste årene har det tatt
av og gitt noe mer en å jobbe med via andres materiale.
Jeg har mitt hovedvirke i posten hvor jeg har vært siden
jeg var 18. Av andre interesser så har jeg vært speider
i alle år og hatt diverse roller i speidingen. I dag er det
redusert til utleie av et speidersenter vi har i Nittedal.
voksne sønner.
Inntil jeg ble pensjonist i 2006 arbeidet jeg i bank.
Slektsforskning begynte jeg med for ca. 15-20 år siden,
og er blitt helt «hekta».
Jeg har nok all min slekt syd for Dovre, min mors
slekt kommer fra Østerdalen og min fars familie fra
Hønefoss via Sverige og Halden.
I 2005 oppdaget jeg at flere i slekten hadde utvandret til
Amerika og dette har resultert i flere turer «over there».
20 DISputten 1/2013
Møtereferater fra medlemsmøter
Januar
Tekst og foto: Sigbjørn Elvebakken
Halvveis på tvers
Februar
Kilder fra arkivenes mørke gjemmer
Ved Sigbjørn Elvebakken
Ved Per Øivind Sandberg
For undertegnede som skulle stå med blikket mot
salen for en gangs skyld, var det en overraskelse og
glede at nærmere 70 åndsfrender innen slektsforskinga
møtte opp i Wergelandssalen for å høre foredraget om
DIS-Norge, Slekt og Datas tur til USA høsten 2012;
"Halvveis på tvers".
Mellom 120 og 130 medlemmer fylte
Wergelandssalen slik at vi kjente varmen steig i
godt selskap.
Carl Birger innledet med litt nyheter fra DIS-Oslo/
Akershus::
——
Neste medlemsmøte 6. februar ligger nå annonsert i møtekalenderen.
——
Arbeid med revisjon av vedtekter for
DIS-Oslo/Akershus i henhold til årsmøtevedtak i
DIS-Norge, Slekt og Data, er i gang
——
Forslag til nytt motto for DIS-Oslo/Akershus
lanseres: "Slektsforsking, historie sett nedenfra"
——
Slektskafé lørdag 26. januar 2013
——
Presentasjon av et familieprosjekt "Morslinjer
til 1912 og 1814". Dette vil bli publisert på hjemmesidene når Carl Birger har fått redigert filen noe.
Sigbjørn fortalte om inntrykkene fra Amerikaturen
i september 2012, der 32 medlemmer fra DIS-Norge
dro i buss fra Minneapolis i Minnesota til Seattle i
Washington.
På turen var vi innom museer, arkiv, bibliotek og andre
turistattraksjoner, gjerne med tilknytning til norsk
immigrasjon til USA. Det ble formidlet informasjon
om mulige kontakter for oss som ønsker å forske videre
på amerikanske kilder. Presentasjonen av foredraget
ligger som en PowerPoint på våre nettsider:
Leder i DIS-Oslo/Akershus, Carl Birger van der
Hagen innledet med nyheter fra distriktslaget før
Jan Solberg fra Norges Kulturvernforbund fikk
si noen ord om Kulturvernkonferansen 16. mars
2013.
Dagens foredrag var «Kilder fra arkivenes mørke
gjemmer» ved tidligere statsarkivar Per Øivind
Sandberg (se biografi i Lokalhistoriewiki).
Det ble mest om forflytning innen Norge, men
også litt om innvandring. Foredragsholderen
trakk også frem endel lite brukt kildemateriale.
Det ble et fyldig foredrag fra manuskript uten
bruk av lysbilder, det er alderens privilegium i
følge Sandberg. Referenten derimot hadde mer
enn nok med å følge med i svingene i det store
materialet Sandberg tok for seg av fra arkivenes
mørke gjemmer.
(Se nettsiden for opplisting av kilder)
Tidligere statsarkivar Per Øivind Sandberg
http://oa.disnorge.no/
Leder Carl
Birger
snakker
om familieprosjektet
«morslinjer»
DISputten 1/2013 21
DIS Oslo/Akershus
Styret 2013—2014
Carl Birger van der Hagen
Leder
Anne-Grethe Paulseth
Styremedlem
Svein L. Rasch Nestleder
Else Edvinsen Granum
Styremedlem
Sigbjørn Elvebakken Styremedlem Sissel Marit Bue
Varamedlem
Lars Lund
lar-lun2@online.no
Styremedlem
Harald Sørgaard Djupvik
Varamedlem
Dag Anders Kjærnes
Styremedlem
leder@oa.disnorge.no
slrasch@online.no
turtua@gmail.com
dagak@online.no
Info fra laget
Medlemstilbud
Er du klar over at en rekke av medlemstilbudene som
du finner i DISbutikken er til salgs på våre medlemsmøter? Benytt anledningen til å ta en titt på utvalget,
og kjøp ”rett over disk”.
DISreg
Lurer du på hva som er på gang av kilderegistrering i
DIS-Norge, Slekt og Datas regi? Nå kan du søke i en
egen database over kilderegistreringsprosjekter på
DIS-weben http://www.disnorge.no/DISreg/
Oppslag
For hjelp til oppslag er Slektsforskerbasen
http://www.disnorge.no/sfbasen/ et nyttig hjelpemiddel.
Ny slektsforskerbase er på plass med samme innlogging som til andre DIS-Norgesider.
Slektsforum (etterlysnings-forumet)
http://www.disnorge.no/slektsforum/
er også veldig nyttig. Der er det mange som kan
hjelpe med oppslag i bygdebøker og annen slektslitteratur.
DISchat er også verd et besøk - kanskje det er noen
inne fra ditt distrikt der? http://www.disnorge.no/irc/
22 DISputten 1/2013
anpigpa@online.no
egranum@getmail.no
sissel.marit.bue@gmail.com
harald@sorgaard-djupvik.no
Interessert i kurs?
Følg med på DIS-Oslo/Akershus sin kurskalender,
http://oa.disnorge.no/kurskalender og les epostmeldinger
fra lokallaget! Kursene kommer ofte raskt i gang, og
blir fort fulltegna. Det lønner seg derfor å melde seg
raskt på. Ta kontakt med styret hvis det er kurs du
ønsker deg - og ikke minst, hvis du kan bidra til at det
blir arrangert kurs i nærheten av der du bor!
Kursadministrator: kurs@oa.disnorge.no
Adresse-endring?
Får du ikke Slekt og Data selv om medlemsskapet er i
orden? Kanskje du har flyttet? For å endre postadresse
logger du deg på med brukernavn og passord på forsiden til DIS-Norge, Slekt og Data og klikk så på ”Min
Medlemsside” og gjør de endringer som trengs.
Hvor finner jeg brukernavn og passord?
Brukernavn finner du sammen med navnet og
adressen på ditt eget eksemplar av Slekt og Data.
Har du glemt passordet ditt kan du spørre etter det
her: http://www.disnorge.no/cms/glemt-passord.html
E-postmelding
Vi sender epostmelding med varsel om møter og andre
aktivitetstilbud til medlemmene. Til dette trenger vi
epostadressen din . Har du ny epost-adresse eller om
denne er endret så gå til ”Min Medlemsside” som
beskrevet over. All fakturering blir også sendt via epost
så det er viktig å ha din riktige epostadresse!
Brukergrupper
Møtekalender
Faste aktiviteter i DIS-Oslo/Akershus
DIS-O/A har brukergrupper for flere
slektsprogram. Har du spørsmål om noen
av disse så ta en tur på et brukermøte.
Lær mer om de tekniske tingene med
selve programmet, få tips om hvordan du
registrerer eller om hvordan programmet
best kan utnyttes.
Ta gjerne med bærbar PC hvis du har.
DIS-O/A holder medlemsmøter den første
onsdagen i hver måned. Møtene består
av foredrag med interessante temaer og
avsluttes med kaffe og noe å bite i. Så her er
det både faglig og sosialt innhold. Møtene
holdes i Riksarkivet på Sognsvann med
foredrag i Wergelandsalen og den sosiale
biten i Kantina.
Brukergrupper og kurs holdes i våre
lokaler i Øvre Slottsgt 2B
Møtedatoer
Brother’s Keeper
Møtes den 2. tirsdagen hver måned kl
18:00-21:00
Kontaktperson: Otto Jørgensen
Reunion
Møtes den 2. torsdagen hver måned
kl 18:00-21:00
Kontaktperson: Heidi S. Fjeldvig
Legacy
Møtes den 3. onsdagen hver måned
kl 18:00-21:00
Kontaktperson: Jens Kaasbøll
Medlemsmøte m. Årsmøte onsdag 6. mars
Tema: bokhylla.no v Stig Bang
Stig Bang er ansvarlig for nettstedet på
Nasjonalbiblioteket. Her kan vi finne mangt og mye
interessant for slektsforskere.
Etter foredraget er det årsmøte i DIS-Oslo/Akershus
Sted: Wergelandsalen i Riksarkivet
Tid: kl. 18.00
Medlemsmøte onsdag 3. april
Sted: Wergelandsalen i Riksarkivet
Tid: kl. 18.00
Sommertur i samarbeid med DIS-Asker
lørdag 1. juni
Husk at det kan bli endringer i de
The Master Genealogist
Møtes den siste torsdagen hver måned
kl 18:00-21:00
unntatt juni, juli og desember og når
torsdag faller på en helligdag eller er
torsdag før helligdag
Kontaktperson:
Carl Birger van der Hagen
oppsatte møtedatoene og -stedene
så sjekk alltid møtekalenderen på
nettsiden! http://oa.disnorge.no
Velkommen til slektskafé i Øvre Slottsgt 2b,
etg 4b i Oslo, den siste lørdagen hver måned
kl 10-14.
(Følg med på møtekalender på nettsiden!)
Møt opp med eller uten PC og slå av en
slektsprat!
DISputten 1/2013 23
Returadresse:
DIS-Oslo/Akershus
Øvre Slottsgt 2b
0157 Oslo
B
Her er et bilde innsendt av Elisabeth Høvås og hennes far Reidar Høvås.
Reidar skriver:
Anledningen er onkel Hans sin 60 årsdag i mars 1953.
Bildet er tatt hjemme hos tante og onkel i en «sveitservilla» i Trondhjemsveien der Sofienberggaten
møter Trondhjemsveien. Bygningen er forlengst revet.
Foran fra venstre: meg (Reidar Høvås), far Johan Emanuel Høvås, Agnes (gift med min fetter Bjarne
som er fotografen og derfor ikke med på bildet), Helge Grytnes, hans kone Hanne (Reidars kusine), Brit
Myhre datter av kusine Karin.
Bak fra venstre: onkel Hans (fars bror) tante Karen, tante Elisabeth (fars søster), kusine Ragnhild, min
bror Per, Fetter Einar, min søster Inger, Eivind Myhre (Karins mann)